Integrering som fungerer
En antologi fra nettverket
Goda grannar – godt naboskap
A.L. Svalastog (red.)
© Aschehoug AS ved Universitetsforlaget 2026
ISBN 9788215067452 Papirbok
ISBN 9788215075761 EPUB
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også trening av og annen bruk av materialet i kunstig intelligens og innebærer et uttrykkelig forbehold mot tekst- og datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet artikkel 4.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:
Universitetsforlaget
Postboks 508 Sentrum
0105 Oslo
www.universitetsforlaget.no
Omslags- og bokdesign: Tarjei Østrem Svalastog
Tegning på bokryggen: Jesper Bringstål Mårtensson
Samtlige illustrasjoner er av Tarjei Østrem Svalastog, med mindre noe annet oppgis
Trykk og innbinding: Mediehuset Andvord AS
Boken er satt med: Perpetua og Gotham
Papir: 100 g Arctic Matt 1,0
Elektronisk tilrettelegging i EPUB-format: PHi Business Solutions Ltd.
15
Anna Lydia Svalastog
Kapittel 1: Integrering og mangfold
Anna Lydia Svalastog & Ulf Carmesund
18 Brochmann-utvalget
20 Sammenhenger mellom oss
22 En bok om tillit i og til samfunnet
24 Litteratur
27
Kapittel 2: Sentrale begreper og perspektiver
Anna Lydia Svalastog & Ulf Carmesund
28 Integrering – en demokratisk fordring
29 Horisontal og vertikal klassereise
30 Integrasjon som demokratiarbeid
32 Det samiske folket, nasjonale minoriteter og migranter
33 Kultur
35 Mulighetsrom
37 Litteratur
41
Kapittel 3: Om bokens tilfang – Goda grannar – godt naboskap
Anna Lydia Svalastog
41 Nettverket Goda grannar – godt naboskap
43 Om bokens tilfang
44 Bakkebyråkrati
44 Helsefremmende og helhetlig tilnærming
45 Om betydningen av varianter
46 Sjanger og fortelling
47 Transdisiplinær kunnskap
49 Litteratur
Del 1
På flukt til nye fellesskap
53 Introduksjon til del I
55 Kapittel 4: Reisen til Vinje og det norske språket
Fardusa Habane Muhammed
59
65
Kapittel 5: Mitt liv som flyktning
GermianYarhussaini
Kapittel 6: Grensene var usynlige
Hassan Samaale
71 Kapittel 7: Omdreining
Hoger Amin Karadaki
Del 2
Erfaringer fra integreringsarbeid
77 Introduksjon til del II
79 Kapittel 8: Flyktningkonsulent i Vinje kommune
Tone Svalastog Garnes
80 Alle var på arbeid eller på skulen
81 Mål, prinsipp, rolle og funksjon som flyktningkonsulent
83 Å ta imot – Integrering i praksis
85 Kriteria for utforming av tiltak, strategiar og metodar
86 Organisering av tilbod og tenester
88 Særlege tiltak for likestilling og integrering av flyktningar i lokalsamfunnet
91 Likestilling og forvaltning av statleg integreringstilskot
93 Kulturarv og integrering – Song, leik og eventyr frå Somalia
94 Bøneteppe og åkle, er det same greia? Kunnskap og samtale
96 Milepælar
98 Litteratur
101 Kapittel 9: Nav sitt samfunnsansvar
Gro Lise Syversen
102 Nav – samfunnsmandat og oppdrag
103 Nav arbeidsrådgiving (ARK)
104 Inkluderingskompetanse – et paradigmeskifte
105 Perspektiver knyttet til krysskulturell kommunikasjon
106 «Sofia»
109 Litteratur
111 Kapittel 10: Catalysts
Lisa Cooper
112 Et nabolag er et system
114 Systemtankegang og 5R-modellen
115 Skolesystemet som endringsmål
117 Direct Service
118 Fremtidshåp for systemendring
119 Litteratur
121 Kapittel 11: Frivilligheten som døråpner
Eva-Lotta Sandberg
122 Flyktningmottak som parallelt samfunn
123 Når og hvorfor oppstår frivillighet?
124 Utfordringer ved spontan frivillighet
125 Fra eksistensielle behov til samfunnsdeltager
126 Fra frivillige møter til organisert virksomhet
129 Litteratur
131 Kapittel 12: Fra konferanse til samfunnsbygging –Dialogforum Østfold
Unni Anita Skauen
131 Et alvorlig bakteppe
133 Sentrale aktører i utviklingen av foreningen
134 Økonomi
135 Arbeidsgiveransvar
136 Frivillige og ansatte ildsjeler
136 Kommunale støttespillere og eierskap hos grasrota
137 Formål og identitet som tverreligiøs, ideell forening
138 Øvrige samarbeidspartnere
138 Arena for samarbeid og fellesskap
139 Å bygge fellesskap og å bygge samfunn – samlinger for ungdom på tvers av tro
140 Kvinnegrupper – jul, id og 8. mars
142 Felles minnemarkering etter en rystende hendelse
142 Mangfold åpner for individuell utvikling
143 Den viktige pågående samtalen mellom religiøse ledere
144 Skolesamarbeid: Lokalt mangfold og menneskemøter
147 Ressurs i en utfordrende situasjon
147 Kunnskap, kjennskap og vennskap
151 Kapittel 13: Politisk-religiøs dialog i Sverige Ulf Carmesund
152 Samtalene i Malmö – tradisjoner side om side
152 Eksterne konflikter som påvirket samtalene i Malmö
153 Før planleggingen av en eventuell dialog
155 Når dialogen starter – de første kontaktene
156 Samtalenes begynnelse
156 Samtalens gang – å lytte og ta ordene på alvor
157 Arrangørenes tolkning av svaret
158 Studier av jødiske og muslimske tradisjoner
161 Noen tolkninger av samtalene – majoritet vs. minoritet
164 Litteratur
167 Kapittel 14: Kryddgårdsskolan, Rosengård
Annika Trenneman
169 Hvordan måle suksess? Om «Salsavärde»
172 «Tillsammans kan vi göra skillnad» – om samarbeid med hjemmet
179 Kapittel 15: Dokumentarfilm. Intervju med Ketil Magnussen
Anna Lydia Svalastog
182 Samarbeidspartnere
183 Emosjonell nærhet og dypere kunnskap
184 Engasjement og menneskemøter
187 Offentlig investering i kultur – en visjon
Del 3
Forskning og undervisning som integreringsarbeid
191 Introduksjon til del III
193 Kapittel 16: Kulturformidlingsintervjuet som metode i å overvinne kulturelle barrierer i psykisk helsefeltet GermianYarhussaini
195 Forskning på immigranter i møte med psykiatrien?
197 Kulturformidlingsintervjuet i norsk psykiatri
198 Språkets betydning for kommunikasjon og samhandling
200 Tilgjengelighet på psykiatriske helsetjenester
202 Informantene
202 Informantperspektiver på psykiske helseplager
203 Informantperspektiver på god psykisk helse
204 Forståelsen av psykisk helse og uhelse i en kulturell kontekst
206 Målestokker for å måle helse og uhelse
208 Å overvinne kulturelle barrierer mellom pasient og helsepersonell
209 Litteratur
213 Kapittel 17: Pasient- og brukererfaringer blant innvandrere fra Afrikas horn i møte med de norske psykisk helse- og rustjenestene
Mari Vikse Gundersen
214 Hvorfor rette søkelys mot psykiske helseproblemer og rusmiddelbruk blant innvandrere fra Afrikas horn?
216 Afrikas horn
217 Konflikt og uro
219 Befolkning, religion og språk
219 Psykiske helseplager og rusmiddelbruk på Afrikas horn
221 Innvandring til Norge fra Afrikas horn
222 Informantenes historier
222 Å gi egne erfaringer mening
224 Et språklig fellesskap mellom den hjelpesøkende og hjelperen
225 Psykisk helse- og rustjenestenes tilgjengelighet
226 Kultur eller traumer? Eller begge deler?
230 Tillit eller mistillit til psykisk helse- og rustjenestene
232 Psykisk helse- og rustjenester som er tilpasset den enkelte
233 De viktige enkeltpersonene
235 Hjelp som hjelper
237 Litteratur
243 Kapittel 18: Profesjonsutdanning innen høyere utdanning i et flerkulturelt velferdssamfunn
Hoger Amin Karadaki & Camilla Buzzi
245 Rammeplaner som styringsdokumenter og deres betydning for utdanningenes innhold
248 Undervisning i flerkulturelt sosialt arbeid ved Høgskolen i Østfold
249 Organisering av undervisning i flerkulturelt sosialt arbeid
250 Tematisk progresjon i undervisningen
253 Hva har vært våre erfaringer? Å rette et kritisk blikk mot hva studentene bør lære seg
255 Betydningen av faglig ledelse og tydelige prioriteringer
256 Å trygge lærerne og se studentene som ressurser
258 Litteratur
263 Kapittel 19: Snøfallets natur, unge flyktninger og mulighet for integrering: Konfliktverksted som integreringsstrategi
Geir Dale & Espen Marius Foss
265 Metodisk tilnærming, datamateriale og etiske avveininger
266 Gjenopprettende praksis
268 Konfliktverksted som metode
271 Konfliktverksted i asylmottak
272 Homo ludens – det lekende menneske som pedagogisk utgangspunkt
274 Erfaringslæring – learning by doing
275 Mestring i eget liv
279 Å åpne for resonans og fungerende integrering
282 Litteratur
285 Kapittel 20: DRACON – drama, konflikthåndtering og mekling for barn og voksne i en global verden
Margret Lepp og Anita Grünbaum
286 Dramapedagogikk og læring
287 DRACON-programmet
287 Konflikthåndtering og mekling
287 ABC-teorien
288 Konfliktstiler
288 Mekling
289 Drama i sykepleierutdanningen
290 Rapporter om dramapedagogikk i utdanning innenfor helse og omsorg
291 Konflikthåndtering med drama
292 Litteratur
295 Kapittel 21: Å fremme gode oppvekstsvilkår for samisk ungdom
Ketil Lenert Hansen
296 Fornorskingen av samene
297 Mihá-studien: Unge samers opplevelser av etnisk diskriminering og hets
299 Historisk-kollektive traumer
299 Sosiale medier
300 Kumulativ diskriminering
300 Etnisk diskriminering og dårligere helse
301 Diskriminering og resiliens
302 Samisk fellesskap
303 Antidiskriminerende arbeid i skolen
304 Mot fellesskap og livskvalitet
305 Litteratur
309 Kapittel 22: Transfaglighet gjennom case-studien «Familiemøtemodellen»
Hedda Reiermark & Anna Lydia Svalastog
310 Vold som pluralistisk og sosialt fenomen
312 Multiutsatthet
312 Barnehuset – et flerfaglig praksisfellesskap
313 Vold mot barn i Norge – Aktører og lovgrunnlag
315 Familiemøtemodellen
317 Case-studie
318 Refleksivitet, relevans og validitet
318 Rolleavklaring og fellesskapsfølelse
320 Rom for forbedringer
321 Flere arenaer for dialog
322 Oppsummerende erfaringer
323 Praksisfellesskapenes muligheter
324 «Merviten» – Transdisiplinær kunnskap
325 Avslutning
326 Litteratur
333 Fungerende integrering Anna Lydia Svalastog
333 Relasjonelt kunnskapssyn
334 Helsefremmende arbeid og behov for kontinuitet
335 Tid og spesifikk kunnskap
335 Fornyelse og bevisste strategier
336 Levd liv og transdisiplinær kunnskap
336 Frimodighet med et kritisk blikk
337 Narrativ tilnærming
337 Fortellinger gir nye innfallsvinkler
337 Arbeid med fellesskap i samfunn med andre
338 De gjemte og glemte fortellingene
339 Den kognitive vendingen i akademia
340 Til slutt
342 Litteratur
345 Forfatterpresentasjoner
351 Register
Innledende tekster Innledende tekster
Forord
Anna Lydia Svalastog
Arbeidet med å samle og dokumentere arbeid med integrering som fungerer, har vært mulig takket være en rekke enkeltpersoner. Jeg vil takke studentene ved psykososialt arbeid ved høgskolen i Østfold som i etterkant av SVT Radio sitt program fra Bokmessan i Göteborg 2017, Rasismens inverkan på det politiska samtalet, ønsket at jeg skulle invitere inn Ulf Carmesund som gjesteforeleser høsten 2018. Jeg vil takke Ulf Carmesund som svarte ja da jeg spurte om han ville komme og forelese for studentene ved master i psykososialt arbeid høsten 2018, som tok seg tid til å høre på da jeg presenterte mine tanker om å skape et faglig nettverk basert på mennesker med egne erfaringer fra det å arbeide med integrering som fungerer.
Under Carmesund sin gjesteopptreden ved master i psykososialt arbeid presenterte jeg ønsket mitt om å etablere et faglig nettverk som samlet mennesker med egne erfaringer av å arbeide med integrering der også omgivelsene oppfatter at arbeidet lykkes. Jeg spurte også om han ville være med på å skape et slikt nettverk. Takk til Carmesund som sa ja til å være med å etablere et nettverk og også undervisning på temaet integreringasarbeid.
Så snart Carmesund viste interesse for å delta i arbeid med å etablere et nettverk, tok jeg kontakt med daværende dekan Terje Grøndahl og fortalte at her lå det en mulighet til å utvikle temaet integrering i samarbeid med partnere utenfor høgskolen. Grøndahl fant prosjektet relevant og engasjerte Carmesund for å bidra med dette arbeidet under et år, fra januar 2019. Takk til Grøndahl som gjorde det mulig for Carmesund å legge ned arbeid på å koordinere nettverket vi bygde opp, inkludert organisering av to konferanser med nettverket ved høgskolen i Østfold.
Knyttet til den første konferansen gjennomførte vi et heldagsseminar for deltagerne på konferansen. Det var en engasjerende dag der deltagerne uttrykte gjenkjennelse på tvers av virksomhet og fag, og glede over det å møte andre som hadde erfaringer som gjorde at de selv opplevde å bli forstått, samt et ønske om å få høre mer om hverandres
erfaringer og tanker. Seminaret gav meg mot til å foreslå at vi brukte konferansens foredrag som utgangpunkt for en antologi om erfaringer av integreringsarbeid som fungerer, og slik ble det. Takk til alle bidragsytere til denne antologien, for kunnskapene dere generøst deler, for å berike master i psykososialt arbeid, og for de mange og ulike samtalene som har foregått på kryss og tvers i nettverket gjennom årene.
Carmesund fikk i oppdrag å kontakte forlag og etablerte kontakt med Universitetsforlaget ved redaktør for barnevern, vernepleie og psykisk helse Ane Gjerde. Takk til Ane Gjerde som tok prosjektet inn hos Universitetsforlaget.
Nedstengningen ledet til at arbeidet med å utvikle manus fikk fart først i 2023, og første workshop med halve manus juni 2024, og et ferdig manus våren 2025. På dette tidspunktet hadde Ola Mile Bruland tatt over etter Ane Gjerde hos Universitetsforlaget. Bruland gikk inn og gjorde det redaksjonelle arbeidet på vegne av Universitetsforlaget, sikret og fulgte opp fagfellevurdering av manus, og loset oss trygt over til produksjonsavdelingen. Brulands har vært til stor hjelp i det faglig og språklig bearbeidelse av manus. Hans handlekraft og lune humor har vært uvurderlig i prosessen fra manus til trykt bok. Takk til Bruland for engasjert og kvalifisert arbeid i en redaksjonelt krevende fase av prosessen. Bruland sitt valg av anonym fagfellegransker har også vist seg nyttig for boken, og i det store og hele har fagfelles råd og vurderinger blitt fulgt. Takk til deg som har vært fagfelle for solide og tydelige tilbakemeldinger. Universitetsforlaget sin produksjonsavdeling, ved Syver Holen og Maria Westervoll, har vært enestående i arbeidet med korrekturlesning av språk og formalia, og sammen med designer og illustratør Tarjei Svalastog sikret avvegninger knyttet til format og estetisk uttrykk. Stor takk for arbeidsinnsats, velvilje og at dere har vært aktive pådrivere i den avsluttende prosessen.
Til slutt vil jeg rette en samlet takk til alle som har engasjert seg i dette prosjektet, og til alle som har vært delaktige i nettverket Goda grannar – godt naboskap. Takk for at dere har bidratt til arbeidet med denne antologien.
Anna Lydia Svalastog, Fredrikstad 6. april 2026
Kapittel 1
Integrering og mangfold
Anna Lydia Svalastog & Ulf Carmesund
«Alle i offentlig sektor har et ansvar for å utvikle politikk og tiltak som gir innvandrere og deres barn like muligheter, rettigheter og plikter» (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2015, s. 3)
Alle vi som arbeider i offentlig sektor, er pliktige å bidra, sier Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i sitatet ovenfor. Vi skal aktivt gå inn og være med og sikre at innvandrere og deres barn har like muligheter, rettigheter og plikter. Dette handler om noe mere enn å sikre at fagene vi representerer, er tilgjengelige for innvandrere og deres barn. Det handler, slik vi forstår det, også om at innholdet i det vi lærer ut, og det som uteksaminerte studenter tar med seg av ferdigheter når de skal begynne å arbeide, er relevant. Men hvordan vite hva som er relevant? Begge vi som er forfattere til dette kapittelet, har våre doktorgrader fra Teologiska fakulteten ved Uppsala Universitet, med fokus på historisk og sammenliknende kulturforskning, samt bruk av intervjuer, deltagende observasjon og arkivstudier. Vi ble utdannet i en tid der individer og gruppers egne vitnesbyrd og fortellinger ble gjenoppdaget som kilde til det å forstå hendelser i fortid og i samtid. Kort fortalt handlet det om å sikre at de man ønsket å forstå, ble forstått som hele mennesker, å unngå å redusere, usynliggjøre og skade mennesker, og kontinuerlig også å reflektere over de egne antagelsene man har om dem og det man studerer. I dette kapittelet har vi et ønske om å avklare hvordan vi forstår integrering, og kritisk å belyse integreringsbegrepet i Brochmann-utvalgets rapport. I bokens øvrige kapitler er integrering et arbeid som gjøres, for å sikre noe overordnet, for eksempel utdannelse og medborgerskap for individer, eller lokalt og regionalt fellesskap på tvers av språklige, etniske
og religiøse grupper, i arbeid for å gjenopprette relasjoner og redusere konflikter i klasserom og på asylmottak, ved å skape arenaer som gir tilgang til et mangfold av erfaringer, samt ved å sikre at akademiske, praktiske og levde erfaringer integreres i ny transdisiplinær kunnskap. I denne boken nærmer vi oss integrering som en kompleks og gjensidig prosess som angår alle som bor i samfunnet, både de som har vært tvungne til å flykte fra sitt land, og de som bor i landet når flyktningene ankommer. De som har flyktet, kan være for eller mot det nye samfunnet de har kommet til, og de som bor i et land som tar imot flyktninger, kan være for eller mot at flyktninger ankommer. Hver person har sin egen forståelse av den nye virkeligheten og landet vi lever i. Et premiss i denne boken er at den mangfoldige samtiden er kommet for å bli. Dette mangfoldet av språklige, etniske, livssynsmessige og religiøse preferanser og praksiser inngår i denne nye normalen. Ifølge loven skal individer være likeverdige uavhengige av kjønn og seksuell orientering, tro og livssyn, fysisk og mental helse, språklig og kulturell bakgrunn og alder. Mot loven som bakgrunn kan vi si at i dagens demokratiske Skandinavia er likeverd og respekt for mangfold en verdimessig normal som borgere og virksomheter forventes å speile og inkludere. Det å være likeverdige borgere i et land handler om aktiv deltagelse i eget liv og i samfunnet der en er bosatt, og handler om samhandling over tid slik at våre liv integreres med hverandre og danner fellesskap. Et sentralt spørsmål blir derfor: Hvordan tilrettelegge for og sikre integrering?
Boken springer ut av et mangfoldsarbeid ved Høgskolen i Østfold, knyttet til masterprogrammet i psykososialt arbeid. Ved masterprogrammet er mangfold knyttet til språk og religion, noe vi forholder oss til på flere måter samtidig. Vi har et mangfold av studenter og lærere. Våre studenter arbeider allerede som profesjonsutøvere der de forholder seg til mangfold, og studieprogrammet har som mål å bidra til økte kunnskaper og ferdigheter i en mangfoldig arbeidshverdag, og på måter som støtter og bidrar til helse. Det å bidra til å fremme helse er et overgripende perspektiv som er forankret i arbeidet til Aron Antonovsky (Antonovsky, 2012), og på linje med en videre forståelse av hvordan sosiale, kulturelle og økonomiske forhold påvirker livene våre (KS, 2019). Et helsefremmende perspektiv er snarlikt, men samtidig en annen tilnærming enn et folkehelseperspektiv der søkelyset er rettet mot å forhindre sykdom og uhelse ved konkrete innsatser i form av arbeid og råd om kosthold, trening, rusmidler, prevensjon, reproduksjon og kjønnssykdommer. Et helsefremmende perspektiv tar ikke utgangpunkt i enkeltfaktorer man skal unngå, men i helheten i det enkelte individets behov, og undersøker hva det er som der kan støttes og slik bidra til økt helse (Svalastog et al., 2017; 2019; Skjærbæk & Nissen, 2014; WHO, u.å.). Perspektivet er bredt og speiler en forståelse av at det å være del av en videre sosial, kulturell og meningsfull sammenheng bringer helse. Vi kommer tilbake til hvordan dette også får konsekvenser for hvordan vi forstår integrering.
For å plassere bokens diskusjon om integrasjon i dagens offentlige samtale har vi lånt en klassisk definisjon av begrepet fra Brochmannutvalgets rapport:
Den klassiske sosiologiske definisjonen av integrasjon som prosess – der samfunnets deltakere blir gjort og gjør seg selv til deler av den sosiale helheten – er intuitivt meningsfullt når nykommere skal innlemmes i samfunnet. (NOU 2017:2, s.165)
Det å nærme seg integrasjon som en prosess «der samfunnets deltakere blir gjort og gjør seg selv til deler av den sosiale helheten» innebærer at både flyktninger, immigrerte og bofaste inkluderes i den prosessen som definisjonen beskriver. Definisjonen handler om hvordan vi alle tar en plass i den sosiale helheten. På samme måte som Brochmann-utvalgets rapport tar ikke denne boken stilling til det politiske spørsmålet om hvorvidt Norge, Sverige og andre land skal, eller bør, ta imot flere eller færre flyktninger og immigranter. Det spørsmålet krever en annen empiri og en annen analyse. Det denne boken derimot ønsker å bidra med, er kunnskap om de erfaringer som flyktninger, immigranter og de som arbeider i møte med flyktninger og immigranter, har av det å sammen skulle integreres slik at hverdag, skole og arbeid fungerer og oppleves som meningsfullt, håndterbart og begripelig.
De tre begrepene meningsfullhet, håndterbarhet og begripelighet er hentet fra Antonovsky (2012, s. 38ff.). Han bruker begrepene som betegnelse på tre dimensjoner som skaper det han kaller en opplevelse av sammenheng (OAS). Begripelighet handler om det å forstå en situasjon, mens håndterbarhet handler om å ha ressurser til å håndtere situasjonen, og meningsfullhet handler om involvering og motivasjon, det som setter en selv og situasjonen i en større sammenheng.1 Det Antonovsky påpeker, er hvordan en sterk opplevelse av sammenheng har betydning for god fysisk og mental helse, det vil si at opplevelse av sammenheng handler om noe mer og annet enn livskvalitet. Betydningen av meningsfullhet, håndterbarhet og begripelighet bekreftes gjennom kapitlene i denne boken, samtidig som kapitlene bidrar med kunnskap om hva det er som bidrar til meningsfullhet, håndterbarhet og begripelighet.
Boken tar ikke primært for seg analyser av hva det er som gjør at en person kommer inn på arbeidsmarkedet eller lærer seg språk, men er mer fokusert på hvordan ulike aktører i samfunnet beskriver fungerende integrasjon fra sitt eget perspektiv. Det handler om stemmer fra berørte, interesserte og engasjerte individer som alle også har vært medaktører i integreringsarbeid. Vi har bedt personer med erfaringer fra det sivile samfunnet (frivillig sektor), bedrifter, akademia og offentlig forvaltning (kommunenivå) om å beskrive eget arbeid med fungerende integrering.
1 Knyttet til meningsfullhet som viktig for helse og livskvalitet vil vi også vise til Viktor Frankel (2019) og til SSB sin statistikk over utenforskap og ressurser 2015–2020 (SSB, 2022).
Noen av forfatterne er selv tidligere flyktninger som har blitt immigranter. Andre tilhører familier som har bodd her i generasjoner. Ved å sammenføre disse ulike stemmene har vi ønsket å bidra med et komplekst bilde og ny kunnskap om fenomenet integrasjon.
Brochmann-utvalget
Etter flyktningbølgen fra Syria og Afghanistan i 2015 tok Norge imot drøyt 31 000 asylsøkere. I desember 2015 ble Brockmann-utvalget nedsatt, og i februar 2017 presenterte de rapporten Norges offentlige utredninger 2017:2 – Integrasjon og tillit – Langsiktige konsekvenser av høy innvandring. På regjeringens hjemmeside sammenfattes oppdraget slik: Utvalget har vurdert langsiktige konsekvenser av høy innvandring med særlig vekt på flyktninger. Utredningen belyser innvandringens samfunnsøkonomiske konsekvenser.Videre drøftes det i hvilken grad fortsatt høy innvandring kan komme til å påvirke samhold og tillit i Norge og betydningen av kulturell og verdimessig ulikhet i denne sammenhengen. (NOU 2017:2)
Brochmann-utvalget mener helt riktig at flyktningstrømmen utsetter Norge for både økonomiske og kulturelle utfordringer, og sier at det finnes muligheter og risikoer knyttet til dette. Selve fokuset på kulturelle og verdimessige ulikheter har gjenklang fra tidligere debatter, særlig knyttet til perioder av innstramninger (Puntervold Bø, 2019). Ved mislykket integrasjon, sier Brochmann-utvalget, risikerer man følgende:
Fattigdommen i samfunnet vil øke, og innvandrere – særlig flyktninger og deres familier – vil etter all sannsynlighet være overrepresenterte. Dersom fattigdom og segregering har konsekvenser for inkluderingen i neste generasjon, gir det risiko for negativ sosial arv. Økt ulikhet i arbeidsforhold, inntekter og forbruksmuligheter vil ha konsekvenser for bosettingsmønstre, sosiale relasjoner, tillit og samhold. (NOU 2017:2, s. 223)
Brochmann-utvalgets første problemstilling, hvordan innvandring kommer til å påvirke samholdet og tilliten i Norge, viser hvordan innvandring i hovedsak ses fra det mottagende landets perspektiv. Utvalgets første problemstilling diskuterer en mulig fremtidig polarisering og konflikter i sporet av høy innvandring:
1. Utvalget skal vurdere i hvilken grad fortsatt høy innvandring kan komme til å påvirke samhold og tillit i Norge.Viktige spørsmål er i hvilken utstrekning og hvordan innvandringen kan føre til større økonomisk, sosial, kulturell og verdimessig ulikhet, hvilken betydning dette vil kunne ha for samfunnsutviklingen på sikt og for forholdet mellom ulike befolkningsgrupper. Utvalget skal også drøfte hva som kan bidra til å redusere faren for polarisering og konflikt og styrke fellesskaps- og trygghetsfølelsen i befolkningen. (NOU 2017:2, s. 29)
Denne holdningen til innvandring er kun en av flere tenkbare holdninger. Brochmann-utvalget hadde også kunnet hatt som oppdrag å beskrive den nye heterogeniteten i Norge og i Sverige, og diskutere hvordan vi skal forholde oss til den nye virkeligheten. De hadde kunnet fått i oppdrag å ta frem et aktuelt bilde av Norge der etnisk, religiøs og økonomisk heterogenitet er det normale. Men i Integrasjon og tillit betrakter Brochmannutvalget det homogene Norge som det normale.
I denne boken ønsker vi å flytte søkelyset fra ulikhet ved å bidra med fortellinger og perspektiver der det som bidrar til at man føler tilhørighet, delaktighet og sammenheng, blir formulert og tilgjengelig for videre samtale. Det henger sammen med vår forståelse av at vi som individer blir til i møte med hverandre, og at disse møtene kan forsterke ulikhet og avstand, og samtidig fremme samhandling og fellesskap der vi er aktive og ansvarlige medskapere av samfunnet.
Det gjør at vi bestemt mener at det ikke er nok å fungere – gå i barnehage, på skole og på jobb – men at man også må bli delaktig i hverandre som et fellesskap for å oppnå gjensidig kjennskap, forståelse, integrering og følelse av fellesskap. I denne boken kommer leseren til å møte eksempel fra kulturskolen i Vinje i Telemark, der man i 2001 oversatte barnefortellinger fra Somalia til norsk. Hver og en kan sikkert huske den hygge og hjemmefølelse som spredde seg om en voksen eller et søsken leste en historie ved leggetid. Det å lese hverandres fortellinger er en måte å tre litt nærmere hverandre på. Barnehage, skole og arbeid er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for integrasjon. Dersom målet er samfunnsdeltagelse og at deltagerne skal føle at de er en del av helheten, behøver vi å bli kjent med deres fortellinger og historier, det vil si sikre en helhetlig tilnærming til individet.
I den svenske forfatteren Vilhelm Moberg sine bøker Utvandrarna og Invandrarna får vi følge mennesker som i ca. 1850 forlater sine hjem, og som forsøker å etablere seg i et nytt og ukjent land (Moberg, 2003). I boken spiller lukten av et astrakan-eple fra Sverige en viktig rolle for at Kristina, en av bokens hovedpersoner, skal kjenne seg hjemme på den andre siden av Atlanteren. Hjemmefølelsen og trivsel er følelser det kan være vanskelig å sette ord på. Som forskningsfelt er det både utfordrende og spennende. Vi har allerede pekt på Antonovsky sine begreper meningsfullhet, håndterbarhet og begripelighet, og hans teori om opplevelse av sammenheng (OAS), som har vist seg å fungere godt som analytisk inngang i tverrkulturelle og sammenliknende studier. Vilhelm Moberg sin bok Utvandrarna ble filmatisert på nytt i 2021 av den norske filmregissøren Nils Poppe. Avslutningsscenen i filmen fra 2021 vekker assosiasjoner til emigrasjon og immigrasjon i det 21 århundre. Med tiden har mange nye epletrær vokst i USA, i og med de frø som har vært fraktet dit fra ulike deler av verden.
Integrering er pågående i alle samfunn, i og med at ingen samfunn er bare homogene. I denne boken er vårt forslag at man benytter og
beskriver den heterogene virkeligheten vi lever i, og at man også løfter den frem som utgangpunkt for videre utrednings- og analysearbeid.
Sammenhenger mellom oss
I Skandinavia, som i mange demokratiske land, er politisk styresett et hovedfokus når vi sammenlikner oss selv med andre. Vi opererer med et sterkt skille mellom land som er demokratiske, og land som ikke er demokratiske. Hva som ikke alltid er like tydelig, er på hvilken måte vi forstår likheter og forskjeller mellom oss selv som mennesker og de menneskene som bor i eller kommer fra ikke-demokratiske land.
Ordskiftet i den offentlige debatten kan være hjerterå når den ikke klarer å holde fast ved at med eller uten et demokratisk styresett er mennesket først og fremst menneske.2
Et liv i demokrati påvirker hvordan mennesker ser på staten og hverandre. For den som vokser opp i en stat der politi og myndigheter er en trussel, skapes det mistro mot staten, og istedenfor staten er det familien som er det trygge punktet. For den som vokser opp i Norge eller Sverige, er staten og de offentlige velferdsordningene og forsikringene noe vi utgår fra og forventer at sikrer oss økonomisk og praktisk gjennom hele livet. Den som kommer til Norge fra et diktatur, eller et krigsherjet land der institusjoner ikke lenger fungerer, må først få kunnskap om ordningene, og tid til å få erfaringer som bygger opp tillit som bærer.
Vilkårene for menneskers liv er gjennom historien styrt av både lokale og internasjonale interesser, tilbake til de store rikenes tid, gjennom de koloniale prosjektene og inn i en global kapitalistisk og digitalisert integrert verdensøkonomi med sterke multinasjonale selskaper. Som mennesker er vi vevd inn i hverandres liv, men sammenhengene mellom mitt og ditt liv fremtrer på forskjellige måter for ulike individer, og på måter som speiler den enkeltes mulighet og vilje til å se bort fra de faktiske koblingene mellom oss. I denne boken ønsker vi å synliggjøre noen faktiske sammenhenger som har betydning for integrering, og å bidra til å bedre se hverandre i sammenheng. I offentlige og politiske diskusjoner gis det ofte uttrykk for indignasjon, negative vurderinger uttrykt gjennom følelser av avsky og sinne. I et integreringsperspektiv er målet å skape fellesskap. Det betyr at integrering også handler om å ta seg forbi følelsesmessig avstand, og å finne strategier til å håndtere og ideelt sett også evner å håndtere og ta de
2 Se weblenkene til FN-organet OHCHR om migrasjon og menneskerettigheter (United Nations u.å.). En av de store offentlige samtalene i senere år har handlet om endrede vilkår for demokratier, se f.eks. Herre, 2022 om global nedgang for demokratiske styresett, og statsviterne Levitsky og Ziblatt sin analyse av hvordan demokratier dør (Levitsky & Ziblatt, 2018). Det å opprettholde samtalen mellom mennesker, grupper og parter velges ofte som en demokratifremmende strategi, se f.eks. UR sitt program om rasismens påvirkning på den politiske samtalen. I Norge er det å samtale for demokrati gjerne knyttet til Habermas sin forståelse av at samtalen gjør forståelse mulig, og slik sikrer demokratiet (Eriksen & Eliassen, 1995).
involverte partene gjennom konflikter ved å etablere nye premisser for relasjoner og samhandling.
I denne boken går vi ut fra at arbeid med å lære å kjenne og forstå hverandre også er et arbeid for å lære å kjenne og å forstå seg selv. En slik inngang til fellesskap betyr at begge parter har perspektiver og forståelser med seg, som for dem selv fremstår som så selvfølgelig og naturlig gitt at en ikke tenker over at de kan inneholde normer og verdier vi ikke egentlig vedkjenner oss. Slike perspektiver og forståelser kan også være det vi kaller ‘norske verdier’, som i offentlig diskusjon blir forklart som demokrati og menneskerettigheter – og som noe ‘vi’ har og ‘de’ mangler. Her er innsiktene ofte mangelfulle når det gjelder både historie og samtid, også den norske. Ideen om en tidligere enhetskultur hva gjelder språk, religion og tradisjoner, fortelles på måter som gjør at mangfold og konfliktlinjer, også de som egentlig er kjente, blir oversett, som om fortiden var enhetlig i motsetning til en samtidig mangfoldighet. For eksempel er det fort gjort å glemme at de demokratiske nasjonalstatene oppstod for bare noen få generasjoner siden i Skandinavia og vestverdenen, og i det lengre historiske perspektivet er det relativt kort tid siden revolusjonene i Frankrike, USA og Russland, der konger og tsarer ble kastet. Det er enda kortere tid siden slutten av første verdenskrig, der resterende storriker som det habsburgske og det ottomanske riket gikk i oppløsning, og de blodige løsrivelsene fra kolonimakter på 1960-tallet, og de pågående konfliktene mellom urfolk og nasjonalstater.
Før de demokratiske nasjonalstatene var en leder fra det europeiske kontinentet først og fremst en leder over et geografisk område i kraft av autoritet og militær makt. Hvilke språk eller tradisjoner som fantes innenfor de geografiske grensene, var svært varierende. Den etniske og religiøst homogene nasjonalstaten oppstod som en idémessig konstruksjon i Europa og ble nedfelt i grunnlov og senere lovverk, men har aldri har vært en realitet (Svalastog, 2019; 2009).
I Skandinavia lever det samiske folket, et urfolk som kommer herfra, med eget språk, tradisjoner og levevis (Bull, 2021). Vi har det omreisende romanifolket som hører til hos oss. Vi har hatt og har også et mangfold av ulike kristne grupper, hvorav flere har vært forbudt i Skandinavia og derfor utvandret til Amerika. Vi har en jødisk minoritet som vekselvis har vært inkludert og forfulgt, samt kvener/norskfinner og skogfinner (Nyberg, 2015).
På tross av mangfold, og konflikter som har vært så alvorlige at de har ledet til forfølgelse og utvandring, snakker vi om fortiden som om den var opplevd som enhetlig og uten språklig og religiøst mangfold, og vi ser det som viktig å minne oss selv på hvordan enhetlighet først og fremst har vært et politisk prosjekt, mer enn en opplevd sosial og kulturell virkelighet. Den 30-årige krigen i Tyskland og uavhengighetskrigen til De forente Nederlandene fra Spania ble avsluttet gjennom fredsavtalen kalt freden i Westfalen 1648. I avtalen ble følgende formu-
lering benyttet: «cuius regio, eius religio», herskeren i det enkelte land avgjør landets religion (Cross & Livingstone, 2005). Det vil si, det er ikke folket, og heller ikke kirken, men herskeren som bestemmer hva folket skal praktisere. Å høre til et land ville også si å høre til en religion. Under flere århundrer i Sverige var det derfor påtvunget å være medlem av den svenske kirken:
Lutherdomen hade etablerat sig som formell, konservative, auktoritär och stark statsreligion. Om man avvek från «den rätta läran» var man inte bara allmänt suspekt, man var inte längre svensk. 1734 års lagstadgade t ex landsförvisning som yttersta straff för avfall från landets religion.
(Sander, 1988, s. 34)
Fra Norges frigjøring fra Danmark i 1814 var det i den norske grunnloven en klausul om at jøder og jesuitter ikke var velkomne til riket. Henrik Wergelands (1808–1845) kamp for at jøder skulle gis adgang, er godt kjent. I 1851, etter Wergeland sin død, ble det tillatt for jøder å bosette seg i Norge, men jesuitter var fortsatt forbudt. Bakgrunnen for motstanden mot jesuittene, mener historiker Øystein Rian (Stortinget, 2022), ligger i reformasjonen og har røtter tilbake til den dansk-norske historien der jesuittene med sin overlegne utdannelse underminerte legitimiteten i reformasjonen, og dermed også legitimiteten i selve nasjonsdannelsen (overgangen fra katolsk overnasjonal kirke til protestantisk nasjonal kirke). Teologen Dag Thorkildsen mener at forbudet mot jesuitter bunner i en vilje om å slå vakt om kulturelt samhold i Norge: «forbudet mot munkeordener [var] et uttrykk for at Riksforsamlingen ønsket å bevare Norge som et protestantisk samfunn med en religiøs enhetskultur» (Stortinget, 2022).
Poenget er ikke å være uttømmende, men å vise hvordan tanken om en religiøs enhetskultur dukker opp flere steder under en bestemt politisk periode der argumentene for religiøs enhet er tett sammenvevd med avklaring og konsolidering av verdslig makt og statsdannelse. Den politisk-religiøse makten regulerte og tvang frem lovverk som var ment å skape en enhetskultur. Homogenitet har aldri vært et faktum, men et ideal knyttet til bestemte politiske ambisjoner, det vil si organisering og fordeling av makt i samfunnet. En politisk diskurs som i dag fremmer et ideal om enhet, kan slik sett leses ikke som en streben etter å gjenetablere en tidligere harmoni i samfunnet, men om å etablere en makt som på linje med tidligere tider strevde etter å fremtvinge enhetlighet.
En bok om tillit i og til samfunnet
Integrasjon handler også om tillit. Det handler om tillit både mellom nye og gamle borgere, om tillit til institusjoner i samfunnet, og om hvordan myndigheter behandler borgere. Den svenske statsviteren Bo Rothstein beskriver det slik:
Vi kan visa att i regioner där rättfärdigheten hos myndigheterna uppfattas vara hög, där har en stor etnisk mångfald ingen negativ effekt på den sociala tilliten (Rothstein, 2015; se også Holmberg & Rothstein, 2017).
Det finnes slik sett gode grunner til å vitenskapelig undersøke og i praksis sikre myndigheters rettferdighet. I samme artikkel viser Rothstein til resultater fra dansk forskning som skal forklare økt tillit i befolkningen. Han skriver:
Det mest intressanta i denna forskning är att den viktigaste faktorn bakom denna ökning av tilliten är i vilken utsträckning de som invandrat uppfattar att de blivit rättvist och opartiskt bemötta av de danska myndigheterna (Rothstein, 2015).
Det vil si at myndighetspersoner og de som arbeider med tjenester på vegne av staten, har et særlig ansvar, men også en særlig mulighet til å fremme tillit.
Kapitlene i denne boken bekrefter hvordan det å ta ansvar – enten man er lærer, arbeider på Nav, jobber i frivillige organisasjoner eller i en privat bedrift – gir resultater, og hvordan tillit, i motsetning til mistenkeliggjøring, gjør at misforståelser kan avklares, og bidra til livsmot, vilje og kraft som er nødvendig for å etablere et nytt liv i et nytt land. Kapitlene i boken peker på konkrete utfordringer og mulighetsrom som direkte berører integreringsarbeidet de selv arbeider med.
Et mål med boken er å synliggjøre ulike aktørers erfaringer og refleksjoner knyttet til integrering og hva deres kunnskaper forteller om hva det er som fungerer og ikke fungerer. Felles for bokens kapitler er en vilje til å samle erfaring og å bygge ny kunnskap om hvordan individer og ulike sammenhenger kan bidra til å forme vårt eget nærmiljø, og gjennom det bidra til å bygge samfunnet i stort.
Litteratur
Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium. Den salutogene modellen. Gyldendal. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2015). Regjeringens mål for integrering [brosjyre]. https://www.regjeringen.no/contentassets/a15355e81b7a44f38f981337fe9a44f1/ regjeringens-mal-for-integrering_13-3-15.pdf
Bull, K. S., 2021. §108. I O. Mestad & D. Michalsen (red.), Grunnloven Historisk kommentarutgave 1814–2020 (s. 1208–1220). Universitetsforlaget. https://www.idunn. no/doi/10.18261/9788215054179-2021-133
Cross, F. L. & Livingstone E. A. (red.). (2005). Cuius regio, eius religio. I The Oxford Dictionary of the Christian Church (3. utg.). https://www.oxfordreference.com/ view/10.1093/acref/9780192802903.001.0001/acref-9780192802903-e-1842
Eriksen, T. & Eliassen, K. O. (red.). (1995). Fornuftens former. Habermas og Lyotard. En antologi. Spartacus Forlag AS. Frankel, V. (2019). Livet er mening. Arneberg.
Herre, B. (2022, 6. september). The world has recently become less democratic. Our World in Data. https://ourworldindata.org/less-democratic
Holmberg, S. & Rothstein, Bo. (2017). Trusting other people. Journal of Public Affairs 17(1-2), https://doi.org/10.1002/pa.1645
KS (2019, 7. mai). Hvorfor har vi laget Utenfor-regnskapet? Utenfor-regnskapet. https:// www.ks.no/fagomrader/innovasjon/sosiale-investeringer/utenfor-regnskapet/hvorforhar-vi-laget-utenfor-regnskapet/
Levitsky, S. & Ziblatt, D. (2018). How Democracies Die. What History Reveals About Our Future. Penguin Books LTD.
Moberg, V. (2003). Utvandrarna ; Invandrarna : Romanen om utvandrarna. Albert Bonniers Förlag.
NOU 2017:2 (2017). Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Informasjonsforvaltning. https://www.regjeringen.no/contentassets/c072f7f37da747539d2a0b0fef22957f/no/ pdfs/nou201720170002000dddpdfs.pdf
Nyberg, E. (2015, 9. september). Religion bak utvandring til Amerika. Forskning.no https:// www.forskning.no/religionshistorie-historie-partner/religion-bak-utvandring-tilamerika/473505
Puntervold Bø, B. (2019). Den grenseløse innvandringskontrollen – Et rettssikkerhetsproblem?, Nytt Norsk Tidsskrift 36(3), s. 241-254. https://doi. org/10.18261/issn.1504-3053-2019-03Rothstein, B. (2015, 1. november). Ett tillitsfullt samhälle klarar att ha stor etnisk mångfald. Dagens Nyheter, DN Debatt https://www.dn.se/debatt/ett-tillitsfullt-samhalle-klararatt-ha-stor-etnisk-mangfald/ Sander, Å. (1988). Några reflektioner kring framställningen av och undervisningen om ickekristna religioner. I S. Strömqvist & G. Strömqvist. Kulturmöten, kommunikation, skola. En Antologi. Norstedts.
Skjærbæk, E. & Nissen, M. (red.) (2014). Psykososialt arbeid. Fortellinger, medvirkning og fellesskap. Gyldendal Akademisk. SSB (2022). Personer i utenforskap 2015–2020 (SSB rapport 2022/47). https://www.ssb.no/ arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/personer-i-utenforskap-20152020 Stortinget (2022, 17. januar). Parlamentariske debatter av historisk betydning for utsatte grupper. Stortinget. https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/ Historikk/stortingsreferatet-gjennom-160-ar/likestilling-i-referatet/ Svalastog, A. L., Kristoffersen, N. J. og Hadi, S. L. (red.). (2019). Psykososialt arbeid. Kunnskap, verdier og samfunn. Gyldendal Akademisk.
Svalastog, A. L., Donev, D., Kristoffersen, N. J. & Gajovic, S. (2017). Concepts and definition of health and health-related values in the knowledge landscape of the digital society. Croatian Medical Journal, 58(6), 431–435.
Svalastog, A. L. (2019). Om religion og flerkulturelt psykososialt arbeid. I A. L. Svalastog, N. J. Kristoffersen & S. L. Hadi. (red.). (2019). Psykososialt arbeid. Kunnskap, verdier og samfunn. Gyldendal Akademisk.
Svalastog, A. L. (2009). Att analysera och teoretisera kön och religion. Förslag till nytt religionsbegrepp. Marburg Journal of Religion, 14(1).
United Nations (u.å.). OHCHR and migration. Hentet 25. September 2025 fra https:// www.ohchr.org/en/migration?gclid=Cj0KCQiA1ZGcBhCoARIsAGQ0kkrBeOpuNFql9l_ f7Qo54zY0nYyWXvfqmFJ1wNvmDe3MT8tu1IJw_08aAuIuEALw_wcB
WHO (u.å.). The 1st International Conference on Health Promotion, Ottawa, 1986. Hentet 25. September 2025 fra https://www.who.int/teams/health-promotion/enhancedwellbeing/first-global-conference
Kapittel 2
Sentrale begreper og perspektiver
Anna Lydia Svalastog & Ulf Carmesund
Statistikk har gjort det til allmenn kunnskap at sosialt utenforskap gir dårlig helse, at sosialt utenforskap henger sammen med diskriminering og marginalisering og også leder til sosial uro (KS, 2019; SSB, 2022). Den sosiale uroen rammer alle som lever i samfunnet. Sosial uro kan ikke stenges ute eller stenges inne, samfunnet berører alle. Den globaliserte digitaliserte samtiden har skapt nye sosiale relasjoner og fellesskap, som igjen gjør at globale hendelser, politikk og tankestrømninger gjenspeiles i regionale og lokale aktører og grupperinger (Levitsky & Ziblatt, 2018).
Da vi i 2018 startet arbeidet med å sette sammen en faggruppe med mennesker som hadde erfaring med å arbeide med integrering, søkte vi etter erfaringer som også samfunnet rundt anerkjente og oppfattet som fungerende. Fra begynnelsen av kalte vi gruppen Goda grannar – godt naboskap. Vi forstod ganske tidlig at vi ønsket å samle erfaringene til de som deltok i faggruppen, til en antologi. På den ene siden hadde hver og en av de som deltok, erfaringer som var spesifikke, knyttet til lokale vilkår, samt til de ulike rammene som man opererer innenfor om man befinner seg i offentlig, privat eller frivillig sektor. Samtidig delte alle en uttalt forståelse av at det å arbeide med integrering er uløselig knyttet til det å arbeide med å bygge relasjoner, gjensidig tillit og forståelse. I korte drag kan man si at nettverket Goda grannar – godt naboskap utgår fra samfunnsfaglige og helsefaglige kunnskaper om helse og samfunn, der det å sikre inkludering og fellesskap forstås som nødvendig for å sikre helse, økonomi og demokrati.
Vi som bidrar til denne boken, ser på samtalen og møtet mellom individer som bærende for det demokratiske samfunnet. Vårt utgangspunkt er at mennesker ønsker å forstå hverandre. Samtidig finnes det mange faktorer som vanskeliggjør forståelse. Om man vil, kan man si at boken står i tradisjonen etter Jürgen Habermas og hans tanker om kommunikative
handlinger som en hverdagslig rasjonell aktivitet der deltagerne i samtalen strever etter å forstå hverandre.1 Ønsket om å forstå hverandre ser vi som noe gitt, som en konstitutiv dimensjon ved det å være menneske, og ikke noe som handler om hvilken etnisitet eller religion individet har, eller hvilket språk individet har som morsmål.
Integrering – en demokratisk fordring
Integrering er en demokratisk fordring fordi et velfungerende demokrati krever at alle innbyggeres politiske ideal kommer til uttrykk og representeres i kommuner, folketing og regjering. Behovet for sammenheng, integrering og synet på demokrati som en nødvendighet for å forhindre autoritære strømninger lå også bak etableringen av Institutt for samfunnsforskning. Den første valgundersøkelsen ble satt i gang i 1957. To problemstillinger var drivende for arbeidet: Den ene omhandlet «politiske virkninger av sosiale og økonomiske endringsprosesser», og den andre omhandlet «hvilke krefter som fremmer konsensus og nasjonal integrasjon og derved bidro til å dempe ideologiske spenninger» (Hvalen & Aardal, 2000, s. 106). Henry Valen og Bernt Aardal beskriver etableringen av norsk valgforskning på denne måten:
Motivasjonen til å sette i gang med en valgundersøkelse lå både i fagmiljøet og i den politiske situasjonen etter krigen. Generelt var det et sterkt ønske om å studere forutsetningene for demokratiske regimer, ikke minst for å kunne forhindre nye autoritære regimer i å vokse frem. Mer spesielt forventet man store politiske endringer, og valg var i den forbindelse både et nærliggende og oversiktlig felt for empiriske studer. Det var dessuten en underliggende antagelse at man gjennom studier av politiske og sosiale prosesser kunne klarlegge betingelsene for mer planmessig styring av samfunnet (Hvalen & Aardal 2000, s. 106).
Valgforskningen er med andre ord strategisk valgt for det overordnede målet, å studere vilkår og prosesser i samfunnet for å fremme integrering og demokrati og slik forhindre fragmentering og autoritære krefter i et samfunn i endring. Når det gjelder dagens internasjonaliserte og globaliserte samfunn, fremholder Hvalen og Aardal betydningen av å studere hvordan internasjonalisering og globalisering påvirker «samfunnsborgernes oppslutning om demokratiske institusjoner, aktører og prosesser» (Hvalen & Aardal, 2000, s. 115). Fokus på sosiale prosesser og hva som fremmer integrering i samfunnet, er med andre ord et klassisk spørsmål i norsk samfunnsforskning, og handler ikke om innvandring, men om at det å være samfunn innebærer å være i prosesser karakterisert
1 Det er mange veier inn i Habermas sin tenkning, også på norsk. En artikkel som løfter frem Habermas sin forståelse av samtalens funksjon, om samtalen som integrerer individer og institusjoner i samfunnet, er Gunnar C. Aakvaags «Frihet og orden. En kommunikasjonsteoretisk løsning» (2005).
av endring. På 1950-tallet har man andre verdenskrig i nært minne, og erfaringer av at autoritære regimer overtar eller okkuperer og setter til side etablerte demokratier. For forskerne det her refereres til, er det selvsagt at integrering forstås som det motsatte av fragmentering, at integrering handler om sammenheng og er et resultat av prosesser som skaper sammenheng.
Horisontal og vertikal klassereise
Både Norge og Sverige er land som for 150 år siden hadde mange fattige medborgere. I dag er begge land blant verdens rikeste. Økningen i den generelle levestandarden har innebåret at det ble vanlig å gjøre en klassereise, det vil si at også personer som ikke kom fra rike eller adelige familier, kunne arbeide seg økonomisk og sosialt oppover i samfunnet. Ifølge Tuomas Pekkarinen, Kjell G. Salvanes og Matti Sarvimäki, som jobber innen feltet inter-generasjons-mobilitet og sammenlikner far–sønn og brødre sin økonomi, er det særlig et utvidet skoletilbud på 1930-tallet som muliggjør klassereisene. Den store økningen i mobilitet hva gjelder yrke og økonomi, skjer mellom dem som er født på 1930-tallet, og dem født på 1950-tallet (Pekkarinen et al., 2016, s. 3).
En klassereise innebar at en person fra den fattigste delen av landet, eller fra fattige familier, kunne få økonomisk frihet, mere makt og status. Fattigdommen og klassereiser som ligger få tiår bakover i tid, er godt kjent i litteraturen.2 For begge landene handler det om økte muligheter til sosial mobilitet for individet. Det finnes likheter og forskjeller mellom gårsdagens klassereise og dagens integrasjon av innvandrere. Mens klassereisen i høyere grad var en økonomisk reise nedenfra mot toppen, omtales integrasjon av innvandrere i større utstrekning som en kulturell reise knyttet til språkferdigheter og kjønnsarbeidsdeling, og den sosiale mobiliteten omtales mer i termer av en bevegelse fra periferi mot sentrum, enn som en bevegelse oppover i et sosialt hierarki.
Samfunnsutvikling og historie kan fortelles fra flere vinkler og vil som fagfelt alltid inneholde både overlappende og konkurrerende beskrivelser. Måten kontinuitet og endring beskrives på, er ett av flere slike felt der striden mellom tolkninger kan være stor. Når det gjelder sosial mobilitet før og nå, vil vi derfor legge inn en liten påminnelse om at verken Norge eller Sverige har vært homogene, og klasse kan også beskrives i termer av kultur. Slik sett kan vi tillate oss å reflektere over kultur som implikasjon i tidligere tiders klassereiser, og om hvorvidt betydningen av kultur for dagens klassereise er overdrevet. En ganske høylytt del av dagens
2 Det er noen vesentlige forskjeller mellom Norge og Sverige når det gjelder overgangen til en stor middelklasse med høy levestandard. En av forskjellene er at Norge ikke hadde en adelsstand på den måten Sverige fortsatt har. For poenget vi ønsker å gjøre her, er ikke disse forskjellene viktige, men for å forstå forskjeller mellom de to landene vil det i andre sammenhenger kunne ha betydning. Se f.eks. Francis Sejersted, 2005, s. 60.
offentlige debatt tilsier at kultur har betydning.3 Det er verd å notere at i denne offentlige diskusjonen er fokuset endret ved at det er praksiser i Norge og Sverige som diskuteres, det er norsk og svensk kultur som problematiseres. En kulturell klassereise for innvandrere gir likevel mening. Det vil si, i den delen av den offentlige debatten som handler om det å ikke komme inn på arbeidsmarkedet, er det majoritetssamfunnets kultur som avviser, og ikke innvandreres kultur som hindrer. Kulturell utestenging er en side av det norske og svenske samfunn som også er kjent fra tidligere tider. Både Norge og Sverige har og har hatt kulturelle barrierer, for de som ikke ble definert som etnisk norske og svenske, og for de som har tilhørt geografiske områder eller sosiale bakgrunner som har vært marginalisert. Fattigdom har blitt forklart som uttrykk for tvilsom moral og uttrykk for familiær belastning i form av arv (genetikk). Med dette sagt lar vi spørsmålet henge i luften. Hvilke hindringer møter innvandrere, og hvordan er disse hindringene knyttet til storsamfunnets forståelse og de sosiale mekanismer forståelsen er uttrykt gjennom?
Om vi legger historieskrivingen til side, er det grunn til å anse det som vanskeligere å gjøre den horisontale reisen fra periferi mot sentrum, enn den vertikale reisen nedenfra og opp mot toppen. En kan bli velstående og rik uten å oppfattes som del av en overklassekultur. Og om, eller når, disse to reisene – den økonomiske og den kulturelle – hindrer hverandre, blir utgangpunktet for integrering komplisert, som i tidligere tiders klassereise. Tenker vi at kulturelle hindringer også handler om storsamfunnet og normer og verdier vi er innlemmet i, enten vi er oppmerksomme på dem eller ikke, blir den kulturelle klassereisen en prosess der storsamfunnets aktører behøver å reflektere over og ta ansvar for egne antagelser og fordommer. Det er mye som tyder på at det er omtrent de samme slags velferdsgoder som gjorde klassereisen mulig før – utdannelse og helse-, velferds- og omsorgstjenester av god kvalitet – som er virksom og muliggjør integrasjon av innvandrere i dag. Dette støtter mistanken om at sosial ekskludering skaper hindringer for integrering. Samfunn er ikke bare noe vi er, det er noe vi gjør og som blir til gjennom våre handlinger. Slik sett er det å vie en bok til eksempler på hvordan dette arbeidet kan gjøres, en måte å skape mulighetsrom på der det å styrke fellesskap og demokrati er en målsetting.
Integrasjon som demokratiarbeid
En direkte årsak til etableringen av det faglige nettverket Goda grannar – godt naboskap var flyktningkrisen som oppstod ved Syrias fall 2015–2016, og den tydelige beskjeden som FN gjennom lang tid har gitt, at folk på flukt
3 Med jevne mellomrom kommer debattinnlegg og rapporter knyttet til hindringer som innvandrere møter på i arbeidsmarkedet. Vi har hentet frem noen eksempler: Siw Ellen Jakobsen (2022), «Mange innvandrere har jobber de er overkvalifiserte for»; Ringlund (2021) «Bedrifter stoler ikke på kompetansen til innvandrere med høy utdannelse»; Bækkelund Hauge & Åsegård (2015) «Høyt utdannede innvandrere får ikke jobb»; SSB (2018): Innvandrere utenfor arbeidsmarkedet.
Integrering er alles ansvar. I denne boken viser vi til konkrete måter å gjøre integreringsarbeid på, og til kunnskapsfelt og perspektiv som er til hjelp i dette arbeidet.
Du får
• konkrete verktøy og metoder som kan brukes direkte i praksis
• inspirasjon fra vellykkede tiltak – og historiene bak dem
• forskningsbasert innsikt som gjør det enklere å ta gode valg
• perspektiver på lokal tilpasning – hva fungerer hvor, og hvorfor?
Noen ganger dukker det opp et tiltak som fungerer usedvanlig godt. Et slikt tiltak er gjerne drevet av en sentral ildsjel, og når denne sentrale skikkelsen omsider forsvinner, forsvinner ofte både tiltaket og kunnskapen om hva som gjorde at det fungerte. Denne antologien ønsker å samle eksempler på godt integreringsarbeid slik at kunnskapen blir tatt vare på og gjort tilgjengelig, både for forskere og for neste ildsjel.
Kapitlene i boken er skrevet av personer med tilknytning til nettverket Gode grannar − godt naboskap. Dette er personer som over tid har arbeidet med integrering, og som på ulike måter har fått anerkjennelse for dette arbeidet.
Boken kombinerer praksiserfaringer med forskning og viser hvorfor integrering må forstås bredt. Den løfter fram betydningen av offentlige, private og frivillige arenaer og understreker behovet både for solid kunnskap og for lokal tilpasning. For å lykkes må man forstå de lokale forutsetningene – samfunn, natur og kultur – når man identifiserer ressurser og utvikler tiltak.
Integrering som fungerer er skrevet for studenter og fagpersoner innen helse- og sosialfag, migrasjon, integreringsforvaltning, utviklingsstudier og lærerutdanning. Den er også et verdifullt verktøy for frivillige organisasjoner, samt ledere og beslutningstakere i kommuner og fylker som ønsker å styrke integreringsarbeidet sitt.
ISBN 978-82-15-06745-2
