Siri Søftestad
Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn
Siri Søftestad, sosionom og ph.d., har lang erfaring fra det tverretatlige miljøet med arbeid med seksuelle overgrep og vold mot barn i Agder. Hun har skrevet flere fagbøker og arbeidet som foredragsholder, forsker og forfatter. Søftestad er en av initiativtakerne til reddesmå.no, et nettverk som gir sin støtte til arbeidet for å bekjempe vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn.
Foto: Irene Svozilik
Siri Søftestad
Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn
2. UTGAVE
UNIVERSITETSFORLAGET
© Aschehoug AS ved Universitetsforlaget 2026 1. utgave 2018
ISBN 9788215073323 Papirbok
ISBN 9788215075037 EPUB
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også trening av og annen bruk av materialet i kunstig intelligens og innebærer et uttrykkelig forbehold mot tekst- og datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet artikkel 4.
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:
Universitetsforlaget
Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo
www.universitetsforlaget.no
Omslag og illustrasjoner: Ingunn Trosby, figuru.no
Sats: ottaBOK
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS
Boken er satt med: Plantin MT Pro Light 10,5/13,5
Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
Elektronisk tilrettelegging i EPUB-format: PHi Business Solutions Ltd.
SVANEMERKET
I have looked closely at who is guilty of child abuse and I have discovered It is I
Edvard Tigler
Til Amanda
Hva skal til for at seksuelle overgrep blir et tema i offentlige og faglige sammenhenger?
Mangel på forståelse og språklige begreper
Hvordan oppstår skadene?
Den tredelte hjernen: en pedagogisk modell
Når farealarmen går
Reguleringsvansker
Skadeomfanget varierer
Er skadene uopprettelige?
Traumebevisst omsorg
En oppdatert helseforståelse
Om informasjon til foreldrene
Om bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten
Om melding til politiet
Om å legge bort mistanker om overgrep
KAPITTEL 7 Avdekking
Om begrepet avdekking
Hva bidrar til at seksuelle overgrep blir avdekket?
Ulike typer avdekkingsforløp
Alle
Offentlig gyldiggjøring
Barnevernets ansvar
Kommunikasjon mellom voksen og barn
Hvorfor skal vi kommunisere med barn om mistanker og overgrep? . .
Beskyttelse mot overgrep
Hjelp til forståelse, meningsdannelse og følelsesmessig bearbeiding
Har barn noe å bidra med?
Utfordringen: Et barn har hundre språk
Hvem er barna du skal kommunisere med?
Hvem kan kommunisere med barn om mistanker og overgrep?
Hvordan kommunisere om mistanker og overgrep
Formelle avdekkingssamtaler
Mulige samtalesituasjoner
Å utvikle språk for det «ikke-virkelige»
Trakt-prinsippet: fra det åpne til det spesifikke
Følg meg-prinsippet: utforskning av det konkrete
respons
Anerkjennelse: kommunikasjonens grunnvoll
KAPITTEL 9 Arbeid med overgrepssaker: Du er ditt beste redskap
Omsorgstretthet
Forståelse for følelsesmessige reaksjoner
til å tåle kompleksitet
Samarbeidsevne
Til refleksjon
III Tverretatlig samarbeid
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
helsetjenester
Den kommunale barnevernstjenesten
Forankring i lov om barnevern
av opplysninger
Politiet
Statens barnehus
helsevern for barn og unge (BUP)
Hva styrker kvaliteten på tverretatlig samarbeid?
Forpliktende samarbeidsavtaler
KAPITTEL 12 Tverretatlig samarbeid kommer ikke av seg selv!
Hva skal til?
Organisatoriske forutsetninger
Hvem kan ta initiativet?
samarbeidsformer
konsultasjonsteam
Tverretatlig utredningsteam
Behov og hensikt
Henvisning og ansvarsavklaringer
og oppstartsmøter
og livsformsintervju
Forholdet til foresatte
Barnesamtalen
Medisinsk undersøkelse
Konklusjoner, rapport og tilbakemelding
KAPITTEL 13 Forebygging: Hva kan vi gjøre?
målsettinger
hvor barn oppholder
påbud og forpliktelser
Behandlingstilbud til utsatte barn
Behandlingstilbud til barn med skadelig seksuell atferd
Tiltak for voksne som har forgrepet seg på barn
Refleksjoner
Referanser
Stikkord
Takk til 1. utgave!
Denne boka hadde ikke blitt til uten hjelp fra en lang rekke kolleger Jeg kunne ikke på egen hånd hatt de innsikter som kreves for å sikre grundigheten i den informasjonen og kunnskapen som presenteres . Bokas innhold og tekstens kvalitet er også preget av dere som har lest, kommentert og kommet med innspill til forbedringer . Noen har gitt små bidrag til skriveprosessen, andre har bidratt med mye Jeg vil takke dere alle sammen:
Hilde Albert, Øivind Aschjem, Tone Austrud, Inger Lise Andersen, Bård Bertelsen, Agnes-Margrethe Bjorvand, Margareth Bjørtvedt, Rita Buarø, Siv Anne Dimmen, Anne-Lise Farstad, Sandra E . Furset, Jorunn HellesøyGabrielsen, Camilla Herlofsen, Lise Håvemoen, Eva Marit Gaukstad, Anne Hagen, Lene Chatrin Hansen, Sissel Høyvik Hauso, Lene Hvistendahl, Tove Lise Høigilt, Ella Kopperud, Unni Mette Stamnes Köpp, Rebekka Svardal Lund, Maja Mendoza, Maja Michelsen, Sigrid Nordstoga, Kristin Mosfjell Rosen, Kirsten Schibstad, Elin Synnøve Tungvåg Stavenes, Heine Steinkopf, Kristin Slaaen Svendsen, Inga Marte Thorkildsen, Liv Torsvik, Ruth Toverud, Irene Trysnes, Guro Wendelbo, Tiril Willumsen og Margrethe Østerhus .
Ekstra stas er det jo at min gode venn, Ingunn Trosby, har designet boka Tusen takk for samarbeidet om presentasjonen av et manus jeg håper både skal nå lesernes hjerner og hjerter .
Takk også til Kari Killén, som har skrevet forordet . Du er mitt forbilde som sosionom og en bauta i arbeidet mot barnemishandling .
En spesiell takk går til forlagsredaktør Wenche Bjørnebekk, for at du alltid har tro på meg, for at du åpner muligheten for publisering på Universitetsforlaget, for oppmuntringer, nyttige råd og faglige innspill underveis i skriveprosessen, og for våre livgivende samtaler .
Når dette er sagt, så er det selvsagt jeg som er ansvarlig for eventuelle feil og mangler, for valg av temaer i boka, og for hvordan det faglige stoffet er presentert .
Kristiansand, juni 2018
Siri Søftestad
Velkommen til 2. utgave!
Kunnskap utvikles kontinuerlig . Nye erfaringer og nye studier legges til det eksisterende . Vi forstår fenomener dypere, mer nyansert . I tillegg kommer det jevnlig endringer i lovverk, metoder og tiltak . Det sier seg selv at faglitteraturen må fornyes og oppdateres Derfor kommer det en ny utgave av Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn Innholdet og framstillingen i 2018-utgaven står seg i all hovedsak ganske godt . Samtidig ble jeg overrasket over hvor mye arbeid revideringen krevde .
Heldigvis har jeg mange gode mennesker rundt meg som har bidratt med sin spisskompetanse og sine kommentarer i revideringsprosessen Noen har bidratt med flere gjennomlesninger og kommentarer, andre med viktig informasjon og justeringer . Uten dem hadde jeg slitt med å få en oversikt over hva som måtte gjøres av små og store endringer . Når det er sagt, så har jeg det hele og fulle ansvaret for sluttresultatet .
Tusen takk til dere: Inger Lise Andersen, Nadia Andersson, Helge AngellHansen, Tone Austrud, Anne Stine Mjelve Bakman, Kari Berg, Ingeborg Aase Bergstrøm, Inger Lise Brøste, Trine Smiseth Dale, Kjersti Draugedalen, AnneLise Farstad, Sandra Elizabeth Furset, Tove Lise Høigilt, Åse Kolstad, Unni Mette Köpp, Jørn Thomas Martinsen, Maja Michelsen, Kate Bie Paulsen, Sissel Ringstad, Nina Lindland Sletten, Live Sogn, Inger Lise Stølsvik, Inga Marte Thorkildsen, Marianne Aarhoug Thorsen, Cecilie Torvik, Kristin Iversen Wilkins og Margrethe Østerhus
Forordet er det samme som i førsteutgaven, men Kari Killén er ikke lenger blant oss . Det er heldigvis bøkene hennes, for ikke å snakke om podkastserien Barndommen varer i generasjoner .
En ekstra stor takk til min forlagsredaktør gjennom tjue år, Wenche Bjørnebekk, som satte meg i gang med revisjonen før hun sluttet i forlaget Og sannelig fulgte hun meg og manus helt fram til produksjon, sammen med den nye redaktøren Ola Mile Bruland .
En spesiell takk går til alle dere som har lest og brukt førsteutgaven i studier og i praksis Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at boka gir kunnskap, forståelse og praktisk hjelp i oppgaver som har utfordringer på så mange plan . Jeg håper at boka vil leve videre i oppdatert versjon, og styrke engasjementet og handlekraften til voksne som skal sørge for beskyttelse og hjelp til overgrepsutsatte barn
Kristiansand, januar 2026 Siri Søftestad
Forord
Siri Søftestad formidler noe som har opptatt meg i mange år, nemlig at det er stor avstand mellom det vi vet, og det vi gjør for å forhindre at barn utsettes for seksuelle overgrep, for å forebygge omfattende helseskader og nedsatt livskvalitet for overgrepsutsatte spesielt, og også for deres nærmeste og for fagfeltet Avstanden mellom den kunnskap som er tilgjengelig, og den som anvendes i praksis, er stor Når seksuelle overgrep kan holdes skjult i årtier, og for mange gjennom et helt liv, skyldes det overgriperes strategier, relasjonen overgriper–barn, barns overlevelsesstrategier . Overgriperes strategier, relasjonen overgriper–barn, barnets opplevelser og overlevelsesstrategier beskrives med stor innsikt I tillegg presenteres de mekanismer i samfunnet som støtter opp under prosesser som betegnes som usynliggjørings- og ugyldiggjøringsprosesser, det vil si de måter vi bagatelliserer, benekter, bortforklarer og distanserer oss på når vi blir bekymret for om et barn er utsatt for overgrep . Det dreier seg om mekanismer hvor vi på ulikt vis tar bedre vare på oss selv enn på barna . Dette er alvorlig, idet det dreier seg om barn som påføres psykiske og somatiske skader som kan vare livet ut Det er en stor og alvorlig utfordring for oss alle, og boka vil være en god ressurs
Denne boka kombinerer dyp innsikt med konkrete beskrivelser om hvordan å gå fram når barn ved sin atferd og uttrykksformer, bevisst eller ubevisst, formidler at de befinner seg i en overgrepssituasjon, og hvordan å gå fram i forhold til ulike bekymringer Dette gir praktikeren et godt kart over terrenget Forfatteren klargjør og behandler mange av de utfordringer praktikeren står overfor . Her bygger hun på solid forståelse fra både internasjonalt anerkjente forskere og egen praksis og forskning . Hun beskriver ulike avdekkingsforløp og måter å forholde seg på som hun selv har utviklet i forbindelse med eget arbeid og master- og doktorgradsstudier . Ulike avdekkingsformer konkretiseres og eksemplifiseres Denne forståelsen vil utvilsomt bidra til at barna vil få bedre hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig Avdekkingsforløpene viser veier ut av overgrepssituasjonene og fortielsen .
Hun beskriver innsiktsfullt at barn utsettes for dobbelt svik De blir seksuelt misbrukt, og de overgrep de utsettes for, blir usynliggjort og ugyldiggjort og blir derfor ikke oppdaget . Det er disse forhold vi må arbeide med hvis vi skal være i stand til å bidra til videreutvikling av dette arbeidet . I sin analyse av hvordan det har vært mulig for barnet og omgivelsene å holde overgrepene hemmelig så lenge, trekker hun på de to barnepsykiaterne, Tilman Fürniss og Roland Summit, ledende klinikere og forskere, som sannsynligvis har bidratt mer til innsikt i dette problemområdet enn noen andre . Det er ikke nye referanser, men de er fortsatt ferskvare . Det viser noe om at det tar tid å ta til seg og integrere klinisk forskning .
Når det gjelder forebygging, går forfatteren grundig til verks og drøfter både primær, sekundær og tertiær forebygging, eller som mange begrepsfester det i dag – universal, selektiv og indikert forebygging Hun viser ved eksemplifisering hvordan ulike faggrupper kan bidra til det . Barnehagelærere, lærere, helsestasjonspersonale kan alle ha viktige roller her . Meget matnyttig .
Forfatterens dype innsikt og konkrete beskrivelser gjør boka svært anvendbar både for studenter og erfarne praktikere Det handler om kunnskap som skal integreres og gi innsikt og informasjon, som gjør at boka også kan fungere som en oppslagsbok .
Vi berøres følelsesmessig av møtet med barn som utsettes for seksuelle overgrep . Som forfatteren selv sier, når vi arbeider i et fagfelt som vekker sterke følelser og vegringsmekanismer, og hvor motkreftene er sterke, blir faglig kunnskap viktig
Forfatteren anbefaler at det satses på tre hovedområder: 1) utvikling av en felles kunnskapsplattform og interne rutiner ved bekymring, 2) trening i kommunikasjon med barn om bekymringer og seksuelle overgrep og 3) forpliktende tverrfaglige samarbeidsrutiner . Ja, hvis vi skal komme videre og hjelpe flere barn, er dette helt nødvendig
Kari Killén (1934–2024) sosionom, dr .philos .
Introduksjon
Seksuelle overgrep utfordrer oss som fagfolk og privatpersoner på en særlig måte . Det dreier seg om mennesker som blir krenket seksuelt, fysisk og psykisk av en eller flere personer som besitter makt og mulighet til å skade en annen for å tilfredsstille egne behov Når den som blir krenket, i tillegg er et barn, vekker det følelser av sinne, avsky, fortvilelse og avmakt Når familiemedlemmer, lokalbefolkning, offentlige ansatte i politi- og hjelpeapparat må forholde seg til at den som har begått ugjerningen, selv er et barn eller en person de kjenner, tvinges vi til å ta inn flere perspektiver . Virkeligheten er ikke så «svart-hvit» som vi ønsker . Det blir vanskelig å skille mellom «de onde» og «de gode» Når vi arbeider i et fagfelt som vekker så sterke følelser og vegringsmekanismer, blir faglig kunnskap særlig viktig .
Seksuelle overgrep kan ikke ses isolert fra andre typer krenkelser barn utsettes for . Noen utsettes for fysisk vold som del av overgrepene, andre utsettes for vold også i andre situasjoner . Noen lever med omsorgssvikt, noen med psykisk vold Noen utsettes for alle typer misbruk Faglig forståelse og framgangsmåte i arbeidet er ganske lik uavhengig av krenkelser Likevel skriver jeg en bok om arbeid med barn utsatt for seksuelle overgrep . Valget er begrunnet i fem forhold:
• Omfangstallene er urovekkende høye . Mangelen på avdekking i barneårene er skremmende Skadene etter å ha levd med skjulte overgrepserfaringer i barne- og ungdomsårene er ofte smertefulle og livslange
• Usikkerheten, avmakten og vegringen er betydelig større når mistanker om seksuelle overgrep reises, enn ved andre typer krenkelser av barn . Med erfaring fra over tretti års undervisning av fagfolk som arbeider med barn i ulike virksomheter, er dette mitt klare inntrykk
• Fysisk vold oppleves og forstås som entydig negativt både av utsatte og av omgivelsene Barnets og voldsutøvers alder og relasjon har ingen betydning Vold er uakseptabelt og ulovlig . Holdningene til seksuelle overgrep mot barn er noe annerledes . Grenseoppgangen mellom hva som er akseptert og ikke av seksualitet mellom voksne og barn, vurderes ulikt av ulike fagog privatpersoner De fleste vil ta sterk avstand fra voksnes/unges seksuelle aktiviteter med barn under pubertetsalder, mens vurderingene varierer mer der barnet er tenåring . Videre vil seksuell aktivitet mellom barn og foreldre, besteforeldre, søsken og andre nære familiemedlemmer vurderes som uakseptabelt av de aller fleste, mens vurderingene kan sprike dersom den voksne eksempelvis er en trener og barnet er i tenårene .
• Fysisk vold skaper frykt og synlige skader på kroppen . Seksuelle overgrep kan lettere tilsløres, blant annet fordi det oftest ikke er synlige tegn på kroppen, eller fordi tegnene er tvetydige og kan misforstås av voksne som oppdager dem . Seksuelle overgrep kan skape forvirring hos den utsatte, eksempelvis fordi den som forgriper seg, manipulerer barnet til å tro at det som skjer, er normalt og vanlig, evner å få barnet til å føle seg delaktig eller preger kontakten med en miks av gode opplevelser og overgrep .
• Kulturelle holdninger til seksuelle overgrep er annerledes enn holdningene til fysisk vold Fysisk vold er etter min mening ikke tabuisert i vår kultur Denne typen vold kan det snakkes åpent om i personalgrupper og familier, fysisk vold både mot barn og voksne er entydig negativt og uakseptabelt . Fortrengingsmekanismene er sterke, mer subtile, sammensatte og vanskelige å identifisere når det vekkes mistanker om at barn er utsatt for seksuelle overgrep .
Grunnboka ble til fordi boka jeg skrev om arbeid med seksuelle overgrep i 2005, trengte en revidering . Planen var å oppdatere informasjonen og å tilføre ny kunnskap i et par kapitler . I samtaler med forlagsredaktør Wenche Bjørnebekk ble vi enige om at jeg skulle slå sammen det beste fra boka fra 2005 Seksuelle overgrep mot barn. Fra privat avmakt til tverretatlig handlekraft og boka fra 2009 Avdekking av seksuelle overgrep.Veier ut av fortielsen Da jeg startet skrivearbeidet, merket jeg snart at dette ikke var hensiktsmessig . Det hadde skjedd for mye i disse årene: Tiltaksapparatet hadde endret seg, blant annet hadde de statlige barnehusene blitt opprettet . Kunnskapen hadde utviklet seg . Innsiktene fra ulike forskningsdisipliner som supplerer hverandre og danner traumeforståelsen, altså den nye forståelsen av hvordan barndomskrenkelser kan skade utviklingen til barn, gjennomsyrte alt som ble formidlet om arbeid med barn utsatt for seksuelle overgrep . De nye innsiktene har selvsagt preget meg som foredragshol-
der, forsker og som forfatter Resultatet ble en ny bok i 2018, som nå foreligger i revidert utgave med oppdatert kunnskap, informasjon og referanser En del av stoffet fra 2005, 2009 og selvfølgelig 2018 er også med i denne utgaven av boka . Deler av den faglige forståelsen og den praktiske erfaringen er slitesterke, varige, og inngår i den faglige plattformen som danner basis for dette livsviktige arbeidet Dette gjelder ikke minst anbefalingene om å utvikle et forpliktende tverretatlig samarbeid som kan sikre at alle oppgaver på dette fagfeltet utføres på en kvalitetsmessig god måte: forebygging; kompetanseheving; avdekkingsarbeid; beskyttelse av utsatte barn; behandling, hjelp og støtte til barn og familier; rettsforfølging, straff og oppfølging av unge og voksne som forgriper seg på barn . Motkreftene mot arbeid på dette fagfeltet er like massive som de er subtile Fellesskap gir styrke, trygghet og handlekraft Boka preges med andre ord av to «røde tråder»: traumeforståelse og tverretatlig samarbeid
Motkreftene mot arbeid på dette fagfeltet er like massive som de er subtile. Fellesskap gir styrke, trygghet og handlekraft. Boka preges med andre ord av to «røde tråder»: traumeforståelse og tverretatlig samarbeid.
Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget er, med enkelte unntak, uten de store kontroverser Kunnskapsproduksjonen er også i grove trekk sammenfallende med den brede kulturelle og politiske oppfatningen: Seksuelle overgrep mot barn er uakseptabelt, og det er nødvendig at samfunnet, i alle ledd, arbeider for å motvirke overgrep og å hjelpe utsatte . Kunnskapen fortolkes imidlertid forskjellig, og derfor anvendes den på ulike måter . Ansikt til ansikt med en mistanke eller med et barn som signaliserer seksuelle overgrep, fører forskjeller i forståelse til ulike syn på om noe bør gjøres, hva som skal gjøres, hvem som skal gjøre det, og eventuelt når . Vekker seksåringens periodiske sengevæting og problemer med å kontrollere avføringen mistanker om seksuelle overgrep, eller ikke? Er det læreren eller barnevernsarbeideren som skal snakke med tiåringen om konsentrasjonsvanskene, vegringen mot dusjing etter gymtimene og det seksualiserte språket? Er det skadelig at brødrene på sju og tretten suger hverandre på tissen? Er det en overgrepsrelasjon som må politianmeldes, når håndballtreneren på tjueto har et kjæresteforhold til en jente på femten? Uenighetene utspiller seg i samspillet mellom familie og fagfolk, i interne drøftinger på ulike arbeidsplasser, i samarbeidsmøter mellom de involverte virksomhetene, i rettssalene og ikke minst i media Dette er begrunnelsen for å anbefale at det satses på tre hovedområder, både innad på hver enkelt arbeidsplass og i samarbeidet mellom virksomheter som blir involvert i overgrepssaker:
• utvikling av en felles faglig kunnskapsplattform, samt av interne rutiner ved bekymring
• trening i kommunikasjon med barn om mistanker og om seksuelle overgrep
• etablering av forpliktende tverretatlige samarbeidsrutiner
Valg av innhold og presentasjonsform er selvfølgelig preget av mine erfaringer Jeg var ny barnevernsarbeider på slutten av 1980-tallet, da statlige myndigheter første gang satset stort på kompetanseheving på dette fagfeltet . Før dette var kunnskap om seksuelle overgrep mot barn svært lite utbredt . Jeg husker at jeg som sosionomstudent jobbet i en familie som var preget av store problemer . De tre barna var vanskjøttet, fungerte dårlig på skolen og virket sosialt isolerte . Vi jobbet med det vi så Seksuelle overgrep var ikke del av vårt fortolkningsrepertoar . Når jeg ser tilbake, er jeg ikke i tvil: Signaler på seksuelt misbruk var overtydelige sett med dagens kunnskapsbriller . I 1993 fikk jeg stillingen som koordinator av den tverretatlige innsatsen på dette fagfeltet i Vest-Agder . I årene som fulgte, fikk jeg være med på en omfattende tverrfaglig kompetanseutvikling, så vel som videreutviklingen av tverretatlig konsultasjonsteam, revitalisering av det tverretatlige familiebehandlingstilbudet TVERS samt utforming og opprettelse av et tverretatlig utredningsteam . Derfra gikk veien videre til å skrive fagartikler og fagbøker, og til forskningsprosjekter, blant annet i forbindelse med mastergrad i sosialt arbeid på daværende Høgskolen i Bodø (nå Nord universitet) og ph .d . ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo . Alt har handlet om barn utsatt for seksuelle overgrep Et privilegium
Målet er at denne boka skal finnes på pensum på bachelornivå på alle studier hvor man utdannes til å jobbe med mennesker . Boka vil også egne seg som pensum på mastergradsstudier og etter- og videreutdanningskurs . I tillegg håper jeg at den vil bli nyttig for fagfolk som lærte lite eller ingenting om overgrepsutsatte barn i sin grunnutdanning, eller som har behov for en oppdatering på et fagfelt som stadig utfordrer oss
Formålet med boka er
• å gi studenter, fagfolk i praksis og privatpersoner innsikt i kunnskapssituasjonen per i dag
• å gi fagfolk tilstrekkelig kompetanse til å avdekke overgrep og derved beskytte barn fra en barndom preget av seksuelle overgrep
• å inspirere til å søke i den enorme mengden kunnskap som finnes på temaet, og til å gå aktivt inn i personlige prosesser for å dyktiggjøre seg til arbeid med overgrepssaker
• å motivere lesere til å bryte tausheten, tabuiseringen og usikkerheten som preger dette fagfeltet, eksempelvis ved å sette temaet på dagsordenen i personalgruppa, og å snakke åpent med barn og barns foresatte om seksuelle overgrep
Vi som fagpersoner må legge bort ideen om at en enkeltstående teknikk eller tilnærming skal løse de mangfoldige og sammensatte utfordringene vi møter i arbeid med barn utsatt for seksuelle overgrep . Vi trenger innsikt i et mangfold av temaer og framgangsmåter for å være beredt til å møte ulike barn med ulike erfaringer fra ulike situasjoner . Boka handler om å tilegne seg kunnskap som gir kompetanse til å sette seg i et barns sted, til å kunne skape rom for utsatte barn til å betro seg om overgrep Den handler om å forstå hva som kreves av oss i møte med overgrepsutsatte barn, og å bli kjent med de reaksjonene som kan vekkes når vi beveger oss inn i sensitive soner av den menneskelige tilværelsen . Den handler om å forberede oss på hvordan vi som fagpersoner må handle når mistanker vekkes eller overgrep oppdages .
Boka er inndelt i tre hovedbolker som er bygd opp på følgende måte:
DEL I: FAGLIG FORSTÅELSE
Kapittel 1 gir svar på en rekke spørsmål som stilles om fenomenet seksuelle overgrep mot barn: Hva er seksuelle overgrep mot barn? Hvor mange barn utsettes? Hvem er de utsatte barna? Hvem forgriper seg seksuelt på barn? Hvorfor misbruker noen mennesker barn seksuelt? Er seksuelle overgrep et nytt eller gammelt fenomen?
Kapittel 2 henger tett sammen med kapittel 3 og handler om prosesser som fører til at overgrep mot barn blir usynlige for omverdenen . Jeg viser hvordan overgrepsdynamikken – det vil si hvordan den som forgriper seg, manipulerer barnet og omgivelsene – bidrar til forvirring om og tilsløring av hva som foregår .
Kapittel 3 fortsetter med beskrivelser av mekanismer som hindrer avdekking av seksuelle overgrep mot barn . Kulturell tabuisering, måter samfunnet forholder seg til problematikken på, og fagfolks vegring og unngåelsesstrategier ses i sammenheng med usynliggjøringsprosessene jeg beskriver i kapittel 2 Jeg presenterer en modell som illustrerer hvordan seksuelle overgrep blir gjort til «det som ikke finnes», ved at disse forholdene spiller sammen .
Kapittel 4 handler om skader og konsekvenser av å bli utsatt for seksuelle overgrep i barneårene Her presenteres traumeforståelsen, hvordan gjentatte traumatiske erfaringer vil forstyrre barns utvikling, at seksuelle overgrep er vold mot sentrale funksjoner som et godt samspill er ment å fremme . Jeg beskriver også traumebevisst omsorg/tilnærming (TBO/TBT), hvordan fagfolk og privatpersoner kan bidra til helbredelse av skader og bygging av trygghet i barn ved å være bevisst på sin væremåte og kommunikasjon
Kapittel 5 bygger på kunnskapen i kapittel 4 og viser en rekke eksempler på hvordan utsatte barn gir mer eller mindre ubevisste signaler om at de har det vondt . Deres smerteuttrykk og overlevelsesstrategier er signaler og tegn voksne skal se etter, være oppmerksomme på og følge opp for å avklare den bakenforliggende årsaken til barnets reaksjoner og væremåter .
DEL II: FRAMGANGSMÅTER VED MISTANKE
Kapittel 6 gir anbefalinger om framgangsmåter når det vekkes generell bekymring eller konkret mistanke . Jeg foreslår at alle barnerelaterte virksomheter forbereder seg på at bekymringer og mistanker kan komme, blant annet ved å utforme en «Handlingsplan ved bekymring», dokumentasjonsskjema og kontaktliste over drøftingspartnere Kontakt og samhandling mellom den som er bekymret, og barnevernet, politiet og barnets foreldre beskrives Utøvelse av meldeplikt og avvergeplikt står sentralt .
Kapittel 7 omhandler avdekking av overgrep . Jeg innleder med begrepsavklaring, hva overgrepsutsatte formidler om muligheter for avdekking, samt beskrivelser av ulike måter seksuelle overgrep mot barn kan bli kjent for andre på Deretter beskriver jeg hvordan barnevernet, politiet, statens barnehus, leger, tannleger og psykologisk utdannede fagfolk kan bidra i utredninger av mistanker .
Kapittel 8 har kommunikasjon mellom barn og voksne som tema: Hvorfor snakke med barn om mistanker og overgrepserfaringer? Har barn noe å bidra med? Hvem er barnet du kommuniserer med? Hvem kan kommunisere med barn om mistanker og overgrep? Hvordan kommunisere om mistanker og overgrep? Det knyttes en lenke fra kunnskapen i kapittel 5 om barns smerteuttrykk til vår kommunikasjonsevne . Vi utfordres til å lære og til å verdsette barns ikke-verbale språk Om vi eier all kunnskap, om vi har de beste strukturer og rutiner, men ikke kan kommunisere med barn om våre bekymringer og mistanker, da reduseres mulighetene til å avdekke overgrep betraktelig .
Kapittel 9 vender søkelyset fra barnet og kunnskapen til oss som fagpersoner . Jeg beskriver hva arbeid i et kulturelt minefelt som overgrepssaker kan føre til Jeg oppfordrer til bevissthet på hva som kreves av oss når vi arbeider med familier hvor det er mistanker om seksuelt misbruk av barn . Jeg gir konkrete råd om hvordan fagfolk kan forberede seg, dyktiggjøre seg, ved å arbeide målrettet med seg selv for å bli det beste redskapet i arbeid med overgrepsutsatte barn .
DEL III: TVERRETATLIG SAMARBEID
Kapittel 10 gir en oversikt over virksomheter som kan bli involvert i avdekking av overgrep og oppfølging av utsatte barn, deres familier og av den som har forgrepet seg . De ulike instansenes muligheter og begrensninger understreker betydningen av tverretatlig samarbeid i de forskjellige fasene av arbeidet med overgrepsutsatte barn og deres familier
Kapittel 11 tar for seg tverretatlig samarbeid . Her drøfter jeg begrepet, viser til lover og statlige føringer og reflekterer over begrunnelsen for at ulike virksomheter må jobbe sammen i overgrepssaker . Deretter vises det til barrierer mot samarbeid, og til hva som styrker kvaliteten på tverretatlig samarbeid .
Kapittel 12 stadfester at tverretatlig samarbeid ikke kommer av seg selv, men krever initiativ og gjennomføringsvilje . Det vises til ulike former for samarbeid mellom virksomheter som arbeider med barn og unge . Hovedinnholdet i kapittelet er detaljerte beskrivelser av tverretatlige konsultasjonsteam, tverretatlige utredningsteam og TVERS – et tverretatlig familiebehandlingstilbud
Kapittel 13 er et kapittel om forebyggende virksomhet: Hva kan vi gjøre for å hindre seksuelle overgrep mot barn? Hva kan vi gjøre for å redusere skadene etter seksuelle overgrep? Jeg bruker inndelingen i primær-, sekundær- og tertiærforebygging for å konkretisere hvor omfattende innsats som er nødvendig for å nå målet om å forebygge barneovergrep
Etter hvert kapittel finnes refleksjonsspørsmål og oppgaver som kan egne seg til individuelt bruk, men spesielt til gruppesamtaler for studenter under utdanning og for personalgrupper i praksisfeltet .
Før skriveprosessen startet, reflekterte jeg, som beskrevet over, om boka skulle fokusere på seksuelle overgrep eller omfatte alle former for krenkelser av barn . Selv om valget falt på førstnevnte, er det verd å merke seg at store deler av bokas innhold kan være nyttig i arbeid med barn som er rammet av psykisk vold, fysisk vold, er vitne til vold, og av ulike former for vanskjøtsel og omsorgssvikt . Fagfolks arbeid med seksuelt misbrukte barn er ikke grunnleggende forskjellig fra arbeid med annen barnemishandling Arbeid med barn utsatt for seksuelle overgrep setter imidlertid utfordringene «på spissen», fordi seksuelle overgrep fra voksne mot barn er preget av kulturell tabuisering, fordi fagfolks møter med barn og deres familier oftest vekker sterke følelsesmessige reaksjoner, fordi temaet er seksualitet, og fordi overgrep også er kriminelle handlinger . Etter min oppfatning er fagpersoner som har utviklet kompetanse, vilje og ferdigheter til å jobbe med overgrepssaker, derfor godt kvalifisert til å jobbe med alle former for barndomskrenkelser .
DEL I Faglig forståelse
De fleste mennesker vet at barn utsettes for seksuelle overgrep. Aviser, TV, skjønnlitteratur og filmer tar jevnlig opp temaet på ulike måter. Forskere og fagfolk formidler erfaringer, forklaringer og holdninger via faglitteratur og foredrag. Når du står midt i en situasjon med mistanke om at barn blir seksuelt misbrukt, er det helt avgjørende hvordan du forstår fenomenet seksuelle overgrep mot barn. Hvilke handlinger er overgrep? Hvilke uttalelser og hvilken oppførsel vekker din bekymring? Hvor skadelig er det egentlig for barn å utsettes for voksnes seksualitet? Forståelsen din vil nemlig bestemme hvordan du handler. Det finnes ulike handlingsalternativer: a) Du oppfatter ikke at barnets signaler og væremåter er uttrykk for overgrepserfaring. b) Du merker du blir bekymret, men sier og gjør ingenting, verken til barnet eller til dine kolleger. c) Du reagerer på det du ser og hører, beskriver situasjonen som utløste mistanken for dine medarbeidere, for deretter i fellesskap med dem å velge den videre framgangsmåten. Handlingsvalget ditt får store konsekvenser for barnet og for barnets familie. Spesielt avgjørende er det for barna som faktisk utsettes for seksuelle overgrep. I dette kapittelet besvarer jeg noen sentrale spørsmål for å etablere grunnlaget for de fire neste kapitlene. Disse kapitlene har som mål å øke leserens forståelse av hva seksuelle overgrep mot barn er, hvordan dette kan forekomme i det omfang det gjør, og hvilke konsekvenser overgrep har for barn.
Hva er seksuelle overgrep mot barn?
Selv om seksuelle overgrep mot barn er et velkjent problem i vår tid, er det ikke entydig hvordan verken seksuelle overgrep eller barn skal defineres og forstås . Definisjonen på begrepet barn varierer Ifølge straffeloven er den seksuelle lavalder i Norge 16 år Det øvrige lovverket definerer individer som barn fra de er født og fram til myndighetsalderen 18 år . Denne boka setter først og fremst søkelyset på beskyttelse mot seksuelle overgrep, og barn defineres derfor som personer mellom 0 og 18 år . Begrunnelsen er at FNs barnekonvensjon, konvensjonen som den norske stat ratifiserte i 1991, definerer alle under 18 år som barn 1
1 Barnekonvensjonen, 1989, artikkel 1
Seksuelle overgrep mot barn brukes i denne boka som en fellesbetegnelse for alle former for fysiske og/eller psykiske krenkelser av barnets seksuelle integritet, som blir begått i alle typer relasjoner der barn misbrukes . For å forstå fenomenet seksuelle overgrep mot barn kreves det kunnskap fra flere fagfelt sett i sammenheng . Det dreier seg om barn som er sårbare og trenger beskyttelse og helbredelse, om familier som trenger flere former for hjelp, og om handlinger som samfunnet definerer som kriminelle og dermed straffbare Det finnes derfor ikke én definisjon som inneholder alle de forholdene som er avgjørende for å forstå kompleksiteten seksuelle overgrep mot barn representerer .
Seksuelle overgrep skjer ut fra overgriperens behov, på bekostning av barnets behov.
Sosialpsykologiske definisjoner
De fleste sosialpsykologiske definisjoner beskriver på ulike måter at seksuelle overgrep skjer ut fra overgriperens behov, på bekostning av barnets behov På denne måten pålegges overgriperen ansvaret for handlingene, uavhengig av barnets oppførsel, handlinger og reaksjoner .
Andre elementer i denne typen definisjoner er at
• seksuelle overgrep krenker barnets integritet,
• barnet involveres i handlinger det ikke forstår hva er, ikke er moden for og ikke kan gi samtykke til,
• den voksne/unge som forgriper seg, utnytter barnets avhengighet eller sin egen maktposisjon,
• handlingene bryter med sosiale tabuer innenfor familien og samfunnet, og
• handlingene er ulovlige . 2
Som fersk barnevernsarbeider fulgte jeg en undervisning om seksuelle overgrep og glemmer ikke eksempelet fra foredragsholderen som satte dette poenget på spissen: Selv om tolvåringen danser naken på stuebordet, gir det ikke noen av dem som er til stede, en rett til å forgripe seg seksuelt på barnet. en klok voksen vil i en slik situasjon veilede barnet på en respektfull måte til å kle på seg og til å sette gode grenser for seg selv i sosiale sammenhenger.
2 Borgen et al , 2011
Straffelovens definisjon
For å få større hjelp til å forstå hva barn faktisk kan utsettes for, er kapittel 26 i straffeloven om seksuallovbrudd til stor nytte . Her finner vi den juridiske definisjonen, hvor de seksuelle handlingene konkretiseres og deles i tre kategorier: seksuell krenkende eller annen uanstendig atferd, seksuell handling og seksuell omgang:
Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd: Dette omfatter seksuelle handlinger i nærvær av noen, uten at det er noen form for fysisk kontakt, for eksempel blotting, slibrigheter eller annen uanstendig opptreden eller verbale krenkelser
Hun hadde vært på Rema 1000. Da hun bar varene til bilen, gikk hun forbi en bil der en mann satt og onanerte med barna krypende rundt seg. Da han var ferdig, tok han seg en røyk. Hun ble stående og vente for å se om mor til barna kom ut av butikken, men nei, han startet opp og kjørte. Hun noterte bilnummeret og ringte politiet.
Seksuell handling: Dette omfatter fysisk kontakt mellom den som forgriper seg, og den utsatte . Eksempler på dette er berøring eller beføling av kjønnsorganer eller bryster utenpå eller innenfor klærne . Etter denne bestemmelsen er det også straffbart å forlede barn under 16 år til å utvise slike handlinger
læreren er gift og har tre små barn, han er populær blant både elever og kolleger. Jenta går i sjuende klasse og ber om å få gå på WC i timen, og får tillatelse. etter få minutter kommer læreren etter henne ned i skolens underetasje. I garderoben utenfor toalettene presser han henne lett inn mot veggen, smiler, flørter og stikker hånda inn under bukselinningen og trusekanten og beføler henne i skrittet. Hun blir som lammet. Hun mister tiden, men snart er han på vei opp trappene til klassen.
Seksuell omgang: Dette omfatter alle typer inntrenging i kroppens hulrom, som vaginalt og analt samleie, samt innføring av penis i munn og innføring av gjenstand i skjede eller endetarmsåpning 3 Bestemmelsen omfatter også seksuelle handlinger av en viss intensitet som for eksempel beføling inne i en annens kjønnsorgan, masturbering eller samleieliknende bevegelser . Ved seksuell omgang med barn omfattes dessuten innføring av penis mellom de store og små kjønnslepper .
3 Ifølge lovgiver er ikke inntrenging med finger eller hånd regnet som innføring av «gjenstand» og derfor ikke definert som «samleie»
En liten rosa tunika forteller sin historie i utstillingen Hvis klær kunne fortelle: Faren hadde et blikk jeg ikke likte, da hun satte seg inn i bilen på vei til samvær Han klappet Mari på låret, og jeg tenkte: «Uff, det kommer til å skje noe nå .» Det gjorde det også … Den kvelden gjorde pappaen det vonde med henne . Han stakk fingeren i tissen og rumpa hennes mens hun satt og så på barne-tv . Mari satt helt stille, sa ingenting Etterpå gikk hun inn på rommet sitt og gråt Ingen trøstet henne Jeg kunne jo ikke gjøre noe Jeg er jo bare en tunika 4
I tillegg beskriver straffelovens kapittel 26 flere forhold som er sentrale for å avklare om handlingene vurderes som straffbare etter lovens definisjon:
• Relasjonen mellom den som krenker, og den som er krenket: Det er ulovlig å utøve seksuell aktivitet med familiemedlemmer i nedstigende linje . Incest er betegnelsen på seksuelle overgrep begått av medlemmer av barnets familie, som foreldre eller andre som er i en rolle som foresatt (ste-, foster- og adoptivforeldre), besteforeldre og søsken . Et annet eksempel på relasjonens betydning for hva som regnes som seksuelle overgrep, er når personer utnytter sin stilling, misbruker sitt overmaktsforhold, til å skaffe seg seksuell tilfredsstillelse, eksempelvis en lege, terapeut, trener, lærer, prest, ansatt i institusjon . Seksuelle forbindelser som nevnt i dette kulepunktet er ulovlig uavhengig av den utsattes alder .
• Den utsattes alder ved overgrepene: Strafferammen er ulik alt etter hvor gammelt barnet var da det ble misbrukt Skillene går i hovedsak ved barn under 14 år og barn under 16 år .
• Graden av voldsbruk, tvang og skader i forbindelse med overgrepene .
Digitale seksuelle overgrep
Den nye teknologien utfordrer oss til å være oppmerksom på at barn kan utsettes for seksuelle overgrep via internett . Omfanget av digitale overgrep har økt markant de siste to tiårene . 5 I mange tilfeller knyttes det kontakt mellom utøver og barn gjennom en bevisst manipulering . Begrepet «grooming» brukes ofte som betegnelse på tilfeller der voksne utøvere har kontakt med barn og unge med den hensikt å begå seksuelle overgrep 6
Digitale seksuelle overgrep omfatter ulike handlinger, fra uønsket deling og spredning av seksualiserte bilder til situasjoner som klassifiseres som voldtekt:
4 Les om utstillingen Hvis klær kunne fortelle på www .reddesmå .no .
5 Tidligere ble overgrepsmateriale (foto, film, tekst) kalt «barneporno» Dette unngås i dag, for å markere at barn og unge utnyttes og utsettes for kriminelle handlinger av andre som søker egen seksuell nytelse .
6 Hellevik et al , 2023
• Bildebaserte overgrep innebærer at seksualiserte foto eller videoer spres uten at den som er avbildet, har samtykket
• Seksuell utpressing innebære trusler om spredning av bilder, tekst eller filmer av barnet for å presse barnet til å gå med på ulike krav, eksempelvis å dele mer seksualisert materiale, utføre grovere seksuelle handlinger eller å inkludere andre barn i overgrepshandlingene
• Digital blotting, eksempelvis såkalte dick-pics, som sendes til barnet uten at barnet har etterspurt eller ønsket det .
• Henvendelser fra voksne/ungdommer som ønsker kontakt for seksuell aktivitet med barn og unge . Han eller hun utgir seg i mange tilfeller for å være en jevnaldrende . Kontakten kan føre til fysiske møter der barnet misbrukes seksuelt, og/eller til at den voksne/ungdommen får barnet til å gjøre seksuelle handlinger via digitale medier .
• Bestillingsovergrep, der personer kjøper og regisserer direktesendte seksuelle overgrep mot barn . 7
Jeg vil gi et eksempel fra norske forhold: Da førsteutgaven av denne boka ble skrevet, oppdaterte media oss på arbeidet Vest politidistrikt utfører i en omfattende overgrepssak som ble kalt Dark Room . Dark Room betegnet den etterforskningen politiet drev for å avdekke overgrep, chatter eller bildedeling på «det mørke nettet» . Dette er steder på internett der aktører tilsynelatende har kunnet opptre anonymt og uten å kunne spores 30 mai 2017 opplyste etterforskningsledelsen at det så langt i etterforskningen var 84 menn fra ulike deler av landet involvert . Minst 300 barn, helt ned i spedbarnsalderen, hadde blitt seksuelt misbrukt og utsatt for seksualisert vold . En del av overgrepene grenset til tortur . 8 Når andreutgaven av boka skrives, rapporterte NRK om flere tilfeller av nettovergrep . Et eksempel handlet om en mann i 50-årene fra Nordland som i 2024 ble tiltalt for seksuelle overgrep mot 253 barn fra hele landet 9 Barna var mellom 6 og14 år, og overgrepene skjedde på en nå nedlagt videochattetjeneste . Et annet eksempel omhandlet en mann i 30-årene som sommeren 2025 ble siktet for grove seksuelle overgrep mot 35 jenter mellom 8 og 13 år . Barna er fra ulike steder i landet, og han har fått kontakt med dem på internett, blant annet videochattetjenester 10
Vi skal være oppmerksomme på at straffeloven ikke skiller mellom seksuelle overgrep begått i det fysiske rom og handlinger begått i digitale rom . Det vil si: Overgrepene anses som like alvorlige for barnet, og begge deler er straffbare handlinger .
7 Hellevik et al , 2023
8 Aarekol & Bjørke, 2018
9 Sørgård, 2024 . 10 Krumsvik, 2025
Kompleksiteten krever samarbeid
Overgrepssaker er komplekse, sammensatte saker hvor erfaringen og kunnskapen om fenomenet seksuelle overgrep mot barn til én fagperson eller én virksomhet varierer og kan være mangelfull . I tillegg til den enkelte fagpersons og den enkelte virksomhets ansvar for å øke kompetansen har vi et system som skal sikre at fagfolk med ulike profesjoner i ulike virksomheter involveres ved mistanker om seksuelle overgrep:11 Barnehagepersonell, for eksempel, har stor kunnskap om barns utvikling generelt, i tillegg til at de lever tett på barnet . De kan derfor fange opp og følge opp signaler, uttalelser og atferd som utløser bekymringer for barnet . Deres oppgave er å melde sine bekymringer, det de har sett og hørt, videre til barnevernstjenesten, som med sin fagkunnskap og sitt lovverk har muligheter til å undersøke barnet og foreldrene i en større omsorgssammenheng, samt til å innhente kunnskap om barnet og foreldrene fra fagpersoner i andre virksomheter (f .eks . ansatte i helsevesenet) . Når mistanken også meldes til politiet, bruker etterforskere og jurister sin profesjonelle kompetanse og lovverk til å utvide forståelsen av hva som kan ha skjedd med barnet, i lys av straffeloven Til sammen kan et velfungerende tverretatlig samarbeid øke forståelsen av barnets totalsituasjon og derved motvirke feilslutninger (se kap . 11 og 12) .
Hvor
mange utsettes for seksuelle overgrep som barn?
Som forsker og tidligere koordinator av det tverretatlige arbeidet med seksuelle overgrep mot barn i Agder (konsultasjon, veiledning, undervisning, fagog tiltaksutvikling) har jeg arbeidet innenfor et fagområde hvor det verken har manglet mistanker om overgrep eller tilfeller av avdekkede overgrep . Nærheten til overgrepsutsatte barn og voksne har derfor bestemt min grunnholdning: Ett overgrep er ett for mye . Forekomsttallene varierer fra studie til studie, men alle viser at situasjonen er urovekkende . Et eksempel: I en gjennomgang av internasjonale studier ser vi at forekomst av seksuelle overgrep mot barn under 18 år varierte mellom 8 og 31 % for jenter og mellom 3 % og 17 % for gutter 12 Et annet eksempel: Ifølge en Unicef-rapport fra 2024 er en av fem kvinner og en av sju menn på verdensbasis utsatt for seksuelle overgrep i barndommen . 13
Variasjonene skyldes ulikheter i hvordan seksuelle overgrep mot barn defineres, i hvem som velges ut som informanter, eller ved selve forskningsmetodik-
11 Les mer om bekymring og mistanke i kap 6, avdekking i kap 7 og samtaler med barn i kap 8
12 Barth et al ., 2013 .
13 Unicef, 2024
ken Forskjellene kan virke forstyrrende, men det er viktig å holde fast ved at forekomsten er høy
I norsk sammenheng er omfanget av seksuelle overgrep veldokumentert . Når 2 . utgave av denne boka skrives, viser den nyeste forekomststudien at omtrent en av fem kvinner og menn rapporterer om en eller annen form for seksuelle overgrep før fylte 18 år 14 UngVold-studiene som er presentert i NOVA-rapporter i 2007 og 2015, konkluderte med stabilitet i tallene i de to studiene 15 I den tredje rapporten fra 2023 vises det til en markant økning av ulike former for seksuelle krenkelser . 16 I 2023 var omfanget av nesten alle former for overgrep tilnærmet dobbelt så høyt som i 2015, omtrent en av fire rapporterte om minst ett tilfelle . Det presiseres at i ungdomstiden er det oftest jevnaldrende som utøver krenkelsene Disse undersøkelsene anvender en bred definisjon, det vil si slik straffeloven konkretiserer ulike former for seksuelle overgrep . Det samme gjorde den første store norske omfangsundersøkelsen fra 1986, hvor 19 % av jentene og 14 % av guttene svarte at de hadde opplevd seksuelle overgrep som barn . Totalt hadde 16 % av dem som deltok i undersøkelsen, vært utsatt for seksuelle overgrep 17 Det er med andre ord ingen store endringer i antall barn som misbrukes, de siste førti årene
Å uttrykke forekomsten av overgrep i prosent-tall kan tilsløre problemet og i verste fall føre til bagatellisering, blant annet fordi prosentfordelingen viser at størsteparten av befolkningen ikke utsettes for seksuelle overgrep som barn . Som et eksempel på hvor bevisstgjørende det kan være å presentere omfanget i antall barn, vil jeg løfte fram dypt urovekkende tall som gjelder de yngste I NKVTS-studien fra 2023 rapporterte 3 % av kvinner og menn at de hadde opplevd seksuell omgang, det vil si overgrep som innebærer inntrenging i kroppen, før fylte 13 år . 18 Når 3 % av barna utsettes for vaginale, orale og/eller anale overgrep (voldtekt) før de har blitt 13 år, betyr det statistisk sett 3 av 100 barn i Norge
På tross av at omfangstallene er oppsiktsvekkende høye, er det grunn til å tro at vi ikke kjenner det reelle omfanget av seksuelle overgrep mot barn . Å komme med såkalte sikre tall er vanskelig av flere grunner . For det første viser studier at de færreste overgrep blir meldt til offentlige myndigheter, at mange ikke forteller om overgrep før de blir spurt direkte i en forskningsundersøkelse, og at de fleste venter i mange år etter at overgrepene er avsluttet, før de forteller om dem til noen . 19 For det andre forhindrer tabuiseringskreftene, slik de blir beskrevet i de to neste kapitlene, både allmennheten og de profesjonelle i
14 Dale et al , 2023, s 111
15 Mossige & Stefansen, 2016 .
16 Frøyland et al , 2023, s 9–10
17 Sætre et al , 1986
18 Dale et al ., 2023, s . 117 .
19 Eks Steine et al , 2016
å fange opp og handle på signaler om overgrep Disse kreftene fører også til at foreldre og fagfolk har en tendens til å bagatellisere eller bortforklare barns signaler og bekymringsfulle væremåter . For det tredje er tall som kan si noe om forekomsten av kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og æresrelatert vold, usikre . Dette er overgrep som også barn i Norge blir utsatt for . Vi kan imidlertid få et lite inntrykk ved å lese at «Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold», som yter veiledning og annen bistand, hadde en økning på 23 % antall henvendelser fra folk som var bekymret, fra 2023 til 2024 . 20 For det fjerde er tall på digitale seksuelle overgrep usikre, blant annet fordi forekomststudier inkluderer voksne som hadde sine barneår før den omfattende utbyggingen av og tilgangen på internett . En britisk studie fra 2024 viste imidlertid at forekomsten økte fra 19,8 % til 31, 6 % for jenter og fra 6,2 % til 10, 2 % for gutter når nettovergrep ble inkludert . 21 For det femte hevder enkelte at det råder en tendens til å tone ned omfangstallene i virksomhetenes årsrapporter . Sætre poengterte allerede i 1997 at det på de fleste andre fagområder er lett å overdimensjonere omfanget av de fenomenene man selv jobber med, mens det innenfor fagfeltet seksuelle overgrep mot barn synes å være en «konkurranse i nøkternhet» 22
Hvem er de utsatte barna?
Seksuelle overgrep rammer barn og unge fra alle samfunnslag, men litteraturen beskriver grupper av barn som anses som særlig sårbare for å bli ofre for personer som ønsker å utnytte barn seksuelt . Jeg vil nevne noen av risikofaktorene her: Det er atskillig større risiko å være jente enn gutt . Risikoen for at jenter og kvinner utsettes, er fire ganger så høy som blant menn og gutter . 23 Kjønnsforskjellen gjelder alle former for grov vold og seksuelle overgrep, med unntak av alvorlig vold utøvd i det offentlige rom . 24
Barn som lever med foreldre eller foresatte med rusmisbruk, psykisk sykdom eller kriminell atferd, kan være særlig sårbare fordi de voksne ikke evner å ivareta eller beskytte dem . 25 På grunn av egne problemer vil disse foreldrene ikke klare å se eller prioritere barnas behov Dette kan føre til at barna omgås og eksponeres for personer og risikofylte miljøer hvor barn kan krenkes på ulike måter . Disse barna går mye «på selvstyr» uten at foreldre har oversikt over hvilke mennesker barnet treffer, og hvilke steder barnet ferdes . Det er flere eksempler
20 Bufdir no, 2025
21 Finkelhor et al ., 2024 .
22 Sætre, 1997 Uttrykket «konkurranse i nøkternhet» er hentet fra Brantsæter, 2001, s 50
23 Frøyland et al , 2023
24 Vorland et al ., 2023 .
25 Mossige & Stefansen, 2016; Hafstad & Augusti, 2019
Overgrep mot barn er også en alvorlig utfordring for Norge som stat. Vi er menneskerettslig forpliktet til å forebygge, avverge og etterforske enhver form for vold og overgrep mot barn. For å oppfylle denne forpliktelsen trenger vi kunnskap. Vi må skjønne mer av hvem overgriperen er, hvordan barn kan advares på kloke, ikke-skremmende måter, og hvordan vi i samarbeid med barna kan avdekke og bearbeide overgrep. Denne boken gir slik kunnskap. Den bør leses av alle statlige myndigheter som er forpliktet til å beskytte barn, men også av andre som ønsker å gjøre en forskjell.
Anine Kierulf, fagdirektør, Norges nasjonale institutt for menneskerettigheter
Jeg har sjelden lest noe så grundig og innsiktsfullt om dette tidligere! Det er viktig å få dette mellom bokpermer, og derfor bejubler jeg Søftestads innsats på dette området.
Lena Benedicte Müller, Forebygging.no
Jeg har lest ulike bøker innenfor tematikken, men denne boken syns jeg tar for seg alle aspektene innenfor tematikken på en meget ryddig og lettfattelig måte. Denne boken egner seg både til studenter og fagfolk!
Jørn Thomas Martinsen, Statens Barnehus Bodø
Mange overgrepsutsatte barn lever store deler av livet uten at andre får vite om misbruket. Kompetanse og handlekraft i alle sektorer er nødvendig for å lykkes i arbeidet med å se og hjelpe disse barna.
Boka beskriver hvordan de ulike fasene i arbeidet – mistanke, avdekking, beskyttelse og tilfriskning av overgrepsutsatte barn – kan løses i et tverretatlig samarbeid. Den tverretatlige tilnærmingen er forankret i kunnskap om seksuelle overgrep, traumeforståelse og med de særlige utfordringene knyttet til ordløshet og fornektelse.
Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn er sentral for studenter i alle grunnutdanninger som retter seg mot arbeid med barn og unge. Den er like aktuell for fagfolk med behov for basiskunnskap om seksuelle overgrep og innsikt i fremgangsmåter som vil styrke beskyttelse og hjelp til utsatte barn.
Den nye utgaven har beholdt hovedinnholdet, men boka er betydelig oppdatert og justert på flere områder:
• ny kunnskap og statistikk
• sentrale endringer i lovverk og rundskriv
• nye referanser og litteraturhenvisninger
• beskrivelser av tilbud til barn og familier
• informasjon om virksomhetene som involveres i arbeidet
Siri Søftestad, sosionom, ph.d, har arbeidet i det tverretatlige fagmiljøet i Agder fra begynnelsen av 1990-tallet, som tiltaks- og metodeutvikler, veileder, forsker, foredragsholder og forfatter.