Issuu

Innledningsvis gir denne boken en grunnintroduksjon til hva folkerett er. Avslutningsvis gir vi en oversikt over hva som skjer når folkerettslige regler brytes. Sammen kan del I og IV leses som en innføring i folkerett, dens kilder og metode, samt håndhevelse ved brudd på folkeretten.

Folkerettens to hovedrettskilder – traktater og inter nasjonal sedvanerett – presenteres i detalj, med særlig vekt på tolkningsreglene i Wienkonvensjonen om traktatretten. Vi går også gjennom alminnelige retts grunnsetninger, samt de subsidiære hjelpemidlene domstolpraksis og juridisk teori.

ISBN 978-82-15-04534-4

Gro Nystuen og Cecilie Hellestveit

Avtaler mellom stater (traktater/konvensjoner) er folkerettens hovedredskap. Boken gir oppskriften på hvordan stater arbeider diplomatisk for å forme og påvirke innholdet i reglene som til enhver tid utgjør folkeretten.

FOLKERETTSNØKKELEN

Folkerett er i hovedsak regler av, med og for stater, og består av de rettsreglene som til enhver tid gjel der mellom stater. Innholdet i folkerettens regler er foranderlig. Hvordan folkerettslige regler dannes, og hvordan de tolkes, anvendes, endres og håndheves, er mer stabile størrelser. Det er dette folkerettslige reisverket som er temaet i Folkerettsnøkkelen – reglene om reglene.

FOLKERETTSNØKKELEN Reglene om reglene

Foto: Nora Nystuen

Gro Nystuen er jurist med doktor grad i folkerett fra UiO. Nystuen er blant annet tidligere diplomat og førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet i Oslo, og er i dag assisterende direktør ved Norges institusjon for menneske rettigheter, NIM.

Foto: Nora Nystuen

GRO NYSTUEN CECILIE HELLESTVEIT

Cecilie Hellestveit er jurist og konfliktforsker med doktorgrad i folkerett fra UiO. Hun har vært tilknyttet en rekke forsknings institusjoner i utlandet og i Norge. Hun er førsteamanuensis ved NTNU og spesialrådgiver ved NIM. Hellestveit er også tilknyttet Folkerettsinstituttet.

ISBN 978-82-15-04534-4

Gro Nystuen og Cecilie Hellestveit

FOLKERETTSNØKKELEN

FOLKERETTSNØKKELEN Reglene om reglene

Foto: Nora Nystuen

GRO NYSTUEN CECILIE HELLESTVEIT

Gro Nystuen og Cecilie Hellestveit

FOLKERETTSNØKKELEN Reglene om reglene

JURIDIKA

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 3

27.08.2026 09:09

© Aschehoug AS ved Juridika 2026 ISBN 9788215045344 Papirbok ISBN 9788215067568 EPUB ISBN 9788215067575 Juridika Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også trening av og annen bruk av materialet i kunstig intelligens og innebærer et uttrykkelig forbehold mot tekst- og datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet artikkel 4. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Aschehoug ved Juridika Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo www.juridika.no Omslag: Ellen Lorentzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia Boken er satt med: Stempel Garamond LT Std 10,5/14 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25 Elektronisk tilrettelegging i EPUB-format: PHi Business Solutions Ltd.

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 4

27.08.2026 09:09

Forord

Dette er en bok om folkerett. Den handler ikke om innholdet i folkerettsreglene, men overordnet om hva folkerett er. Boken tar for seg hvordan folkerett dannes, og hvordan folkerett derfor tolkes, anvendes, håndheves og endres. Det er en bok om folkerettslige kilder og folkerettslig metode, som gir innblikk i hvordan stater og domstoler og vi andre kommer frem til hvilke regler som på et gitt tidspunkt er folkerettslig bindende. Folkerettsnøkkelen tar for seg reglene om hvilke regler som til enhver tid gjelder mellom stater. Boken er delt i fire deler. Del I og IV er oversiktskapitler, mens del II om traktater og del III om uskreven folkerett går i dybden. Del II og III utgjør hovedtyngden i boken. Her gjennomgår vi hva traktater er, hvordan de tolkes, og hvordan de fremforhandles, og vi presenterer sedvane og alminnelige rettsgrunnsetninger samt de subsidiære hjelpemidlene domstolspraksis og juridisk teori. Del I gir en innføring i hva folkerett er, og et oversiktlig sammendrag av den detaljerte gjennomgangen i del II og III. Del IV gir en kort oversikt over håndhevelsesredskaper ved brudd på folkeretten. Del I og IV kan leses sammen som en innføring i folkerett, dens kilder og metode samt håndhevelse ved brudd på folkeretten. Mange av hovedkildene til del II og III finnes i sin autoritative versjon kun på engelsk. For eksempel er Norge ikke part i Wienkonvensjonen om traktatretten, og det foreligger ingen norsk oversettelse av denne konvensjonen. Kun de autoritative språkene til en traktat er rettslig gjeldende, og artikkel 85 i Wienkonvensjonen fastsetter at kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk er de autoritative språkene for denne konvensjonen. For å bevare presisjonsnivået har vi derfor latt alle sitater fra Wienkonvensjonen stå på engelsk. Traktaten er også gjengitt i sin helhet på engelsk bak i boken med en egen innholdsfortegnelse på s. 295. For traktater og rettskilder som finnes i norsk oversettelse i Lovdata, benytter vi stort sett norsk. Øvrige sitater er gjengitt på engelsk.

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 5

27.08.2026 09:09

Forord

Deler av boken er ment å tjene også som oppslagsbok, noe som forklarer stilistiske valg, gjentakelser og bruk av forkortelser. Vi vil gjerne takke Universitetsforlaget for at de bad oss om å skrive denne boken. Vi er også meget takknemlige for støtte og oppfølging derfra underveis, ikke minst fra Julie Elnæs, som har bistått i innspurten. Vi vil rette en særlig stor takk til folkerettsjurist og diplomat Torfinn Rislaa Arntsen for grundige og kritiske gjennomganger og innspill til hele manuset. Vi takker også Magnus Løvold, Petter Wille, Steffen Kongstad og Torbjørn Graff Hugo for å ha kommet med nyttige innspill til kapittel 4. Forfatterne alene er ansvarlige for innholdet i boken. Veierland og Oslo 25. august 2026 Gro Nystuen

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 6

Cecilie Hellestveit

27.08.2026 09:09

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

DEL I Folkeretten i et nøtteskall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1 Folkerett, kilder og metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2 Hvordan folkerett skapes og endres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.3 Statssuverenitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4 Statssuverenitetens betydning for folkerettens kilder og metode . . . 1.5 Reglene om reglene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.6 Folkerettslig metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.7 Folkerettens kilder – en oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.7.1 Traktater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.7.2 Sedvane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.7.3 Alminnelige rettsgrunnsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.7.4 Rettspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.7.5 Folkerettsteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.8 Betraktninger om folkerett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17 17 18 20 26 27 28 31 32 33 34 34 36 38

DEL II Traktater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 2 Rettskilden traktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Avtaler skal holdes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Definisjon av traktater i Wienkonvensjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3.1 «international agreement concluded between states» . . . . .

43 43 45 45 45

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 7

27.08.2026 09:09

Innhold

2.3.2 2.3.3 2.3.4

2.4

2.5 2.6

2.7

2.8

2.9 2.10

2.11 2.12 2.13

2.14

«in written form» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «governed by international law» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «whether embodied in a single instrument or in two or more related instruments» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3.5 «whatever its particular designation» . . . . . . . . . . . . . . . . . . Definisjon av traktater i vedtektene til ICJ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4.1 ICJ-vedtektene artikkel 38 (1) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4.2 ICJ-vedtektenes artikkel 36 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ensidige forpliktelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rammene rundt traktatinngåelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.6.1 Traktatinngåelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.6.2 Hva er en stat? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.6.3 Hvem kan forplikte en stat gjennom traktatinngåelse? . . . . 2.6.4 Vedtagelse av traktater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilslutning til traktater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.7.1 Form på tilslutning til traktater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.7.2 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reservasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.8.1 Tillatte reservasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.8.2 Hvem godkjenner/avviser reservasjoner? . . . . . . . . . . . . . . . 2.8.3 Særlige regler for menneskerettighetskonvensjoner? . . . . . . Tolkningserklæringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ugyldighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.10.1 Kompetansemangler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.10.2 Innholdsmangler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.10.3 Innholdet strider mot jus cogens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.10.4 Tilblivelsesmangler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.10.5 Særlig om fredsavtaler etter folkerettsstridig maktbruk . . . 2.10.6 Konsekvenser av ugyldighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ikke-statsparter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Endringer av traktater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilbaketredelse, opphør eller midlertidig opphør av traktater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.13.1 Vesentlig mislighold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.13.2 Umulighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.13.3 Bristende forutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forhold som ikke påvirker traktatforpliktelser . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.14.1 Krigsutbrudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 8

47 48 50 51 51 51 52 53 55 55 55 58 59 59 60 61 62 63 65 66 69 70 70 71 71 73 75 78 78 78 79 80 81 81 82 82

27.08.2026 09:09

Innhold

2.14.2 Ingen diplomatiske forbindelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.15 Fremgangsmåte ved krav om opphør av traktatforpliktelser . . . . . .

83 83

Kapittel 3 Tolkning av traktater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Regler om tolkning av traktater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2.1 Gjelder reglene likt for alle traktater? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2.2 Oversikt over hovedreglene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Den generelle tolkningsregelen i artikkel 31 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 Ordlyd og formål, artikkel 31 (1) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.1 Traktat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.2 God tro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.3 Ordlyden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4.4 Gjenstand og formål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5 Kontekst, artikkel 31 (2) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5.1 Tittel og tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5.2 Fortalen og vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5.3 Avtaler inngått under forhandlingene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5.4 Reservasjoner og tolkningserklæringer . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6 Andre tolkningsmomenter, artikkel 31 (3) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6.1 Etterfølgende avtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6.2 Etterfølgende praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.7 Andre folkerettslige regler som gjelder mellom partene . . . . . . . . . . 3.7.1 Systemisk tilnærming til folkeretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.7.2 Forholdene mellom partene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.7.3 Vekting av andre regler som gjelder mellom partene . . . . . . 3.7.4 Dynamisk tolkning – den intertemporale regelen . . . . . . . . 3.8 Særskilt betydning, artikkel 31 (4) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.9 Supplerende tolkningsfaktorer, artikkel 32 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.10 Forarbeider («preparatory works» / «travaux préparatoires») . . . . . 3.10.1 I hvilke situasjoner anvendes forarbeider . . . . . . . . . . . . . . . 3.10.2 Bekrefte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.10.3 Avgjøre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.10.4 Høy terskel for å anvende forarbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.11 Riktig språkversjon, artikkel 33 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.11.1 Ulike betydninger på ulike språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.12 Tolkning av ensidige erklæringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

85 85 87 88 89 90 91 91 91 93 95 98 99 99 100 100 101 102 103 105 105 107 109 110 112 114 114 115 115 117 118 120 121 123

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 9

27.08.2026 09:09

Innhold

Kapittel 4 Traktater blir til – om forholdet mellom prosess og innhold . . . . . . . . . . . 4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 Formålet med traktatprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 Prosedyreregler for traktatforhandlingene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3.1 Prosedyreregler – innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3.2 Vedtagelse av prosedyrereglene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 Bærende elementer i internasjonale prosedyreregler . . . . . . . . . . . . . 4.5 Regler om deltagelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.5.1 Stater er deltagere i traktatforhandlinger og parter i traktatene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.5.2 Begrenset deltagelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.5.3 «Alle stater» eller «alle FN-medlemsstater» . . . . . . . . . . . . . 4.5.4 Deltagelse basert på terskel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.5.5 Observatørstater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.5.6 Ikke-statlige observatører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.6 Grunnutkastet («basic proposal») . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.6.1 Grunnutkast fra FNs folkerettskommisjon . . . . . . . . . . . . . 4.6.2 Grunnutkast i andre traktatprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.7 Beslutninger og avstemninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.7.1 Wienkonvensjonens hovedregel om vedtagelse av traktater – to tredels flertall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.7.2 Substansavgjørelser krever to tredels flertall og prosessuelle avgjørelser simpelt flertall . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.7.3 Enstemmighet versus konsensus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.7.4 Målsetting om konsensus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.7.5 Absolutt krav om konsensus («polsk riksdag») . . . . . . . . . . 4.8 Prosedyreregler for statspartskonferanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.9 Prosedyrereglene innvirker på sluttresultatet – dynamikk og eksempler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.9.1 Tilleggsprotokoll II til Genèvekonvensjonene (TP II) 1974–1977 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.9.2 Nedrustningskonferansen (CD) fra 1978 . . . . . . . . . . . . . . . CDs vedtagelse av kjemivåpenkonvensjonen – CWC . . . . . CDs manglende vedtagelse av prøvestansavtalen – CTBT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidet i CD i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.9.3 FNs rammekonvensjon om inhumane konvensjonelle våpen (CCW) fra 1980 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 10

125 125 126 128 129 131 132 133 133 133 134 135 136 137 139 139 140 141 142 143 144 145 147 148 149 150 154 154 155 155 156

27.08.2026 09:09

Innhold

Vedtagelse av CCW protokoll I, II, III, IV . . . . . . . . . . . . . . 4.9.4 Minekonvensjonen (MBC) 1997 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.9.5 Vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen (ICC) 1998 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.9.6 Klaseammunisjonskonvensjonen (CCM) 2008 . . . . . . . . . . 4.9.7 CCW Protokoll VI – konsensuskravet slår begge veier . . . 4.9.8 FNs våpenhandelstraktat (ATT) 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.9.9 Traktaten om atomvåpenforbud (2017) TPNW . . . . . . . . . . 4.9.10 FNs klimakonvensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.9.11 Plasttraktaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.10 Avsluttende bemerkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 158 159 162 165 166 168 171 173 177 178

DEL III Uskreven folkerett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Kapittel 5 Sedvanerettens opphav og karakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2 Sedvanerettens begrunnelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Effekter av å konstatere en sedvanerettsregel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4 Traktatregel eller sedvanerettslig regel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.5 Trinnhøyde og regelhierarki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.5.1 Jus cogens – høyere trinnhøyde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.5.2 Erga omnes – bindende overfor alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.5.3 Hvordan løse motstrid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

183 183 183 185 186 189 190 192 193

Kapittel 6 Rettskilden folkerettslig sedvane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 Folkerettslig sedvane er rettslig bindende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3 Definisjon av folkerettslig sedvane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.4 Konstatering av sedvane eller tolkning av sedvanerettslige regler . . 6.5 Det objektive elementet – statspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5.1 Alminnelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5.2 Utbredt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5.3 Enhetlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5.4 Varig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5.5 Avvikende praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

196 196 197 198 200 202 203 204 204 205 205

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 11

27.08.2026 09:09

Innhold

6.5.6 Fravær av statspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5.7 Spesielt berørte staters praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5.8 Hemmelig statspraksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.6 Det subjektive elementet – opinio juris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.6.1 Erklæringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.6.2 Posisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.6.3 Nasjonale lover og dommer mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.6.4 Handlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.6.5 Manglende reaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.6.6 Spesielt berørte staters syn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.7 Særlige temaer knyttet til folkerettslig sedvane . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.7.1 Statspraksis og opinio juris som ett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.7.2 Kun stater eller også internasjonale organisasjoner . . . . . . . 6.8 Sedvane uttrykt i andre folkerettskilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.8.1 Traktater som kodifiserer sedvane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.8.2 Resolusjoner vedtatt av mellomstatlige organisasjoner . . . . 6.8.3 Resolusjoner i FNs sikkerhetsråd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.8.4 Resolusjoner i FNs generalforsamling . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.9 Tolkning av sedvanerett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.9.1 Sedvanerett som også er reflektert i traktatrett . . . . . . . . . . . 6.9.2 Tolkning av uskreven sedvane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.10 Når uskreven folkerett ikke er lik for alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.10.1 Vedvarende motstander . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.10.2 Regional sedvanerett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.11 Opphør («desuetude») . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

206 207 208 209 210 210 211 213 213 214 215 215 216 216 217 218 219 220 221 223 224 226 227 230 232

Kapittel 7 Alminnelige rettsgrunnsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 Alminnelige rettsgrunnsetninger er folkerettslig bindende . . . . . . . . 7.3 Definisjon av alminnelige rettsgrunnsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3.1 Rettsgrunnsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3.2 Anerkjent av siviliserte stater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3.3 Alminnelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.4 Funksjonene til alminnelige rettsgrunnsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . 7.4.1 Fylle rettslige tomrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.4.2 Bidra til sammenheng i det internasjonale rettssystemet . . . 7.4.3 Tolke og utfylle andre folkerettslige regler . . . . . . . . . . . . . .

235 235 235 236 237 238 239 239 239 240 240

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 12

27.08.2026 09:09

Innhold

7.5

Grensedragning mellom rettsgrunnsetninger og sedvane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241

Kapittel 8 Subsidiære hjelpemidler – domstolspraksis og rettsteori . . . . . . . . . . . . . . 8.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2 Subsidiære hjelpemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3 Avgjørelser fra domstoler og tribunaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3.1 Internasjonale domstoler følger sine egne presedenser . . . . 8.3.2 Internasjonale domstoler identifiserer og tolker sedvanerett som binder alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3.3 Internasjonale domstoler med særlig spisskompetanse . . . . 8.4 Internasjonale domstolers vekt og relevans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.4.1 Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) . . . . . . . . . . . . . 8.4.2 Den internasjonale straffedomstolen ICC . . . . . . . . . . . . . . 8.4.3 Andre særdomstoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.4.4 Regionale domstoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.4.5 Nasjonale domstoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.5 Folkerettsteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.5.1 Folkerettslig ekspertise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.5.2 FNs folkerettskommisjon (ILC) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.5.3 Samlinger av spesiell folkerett, manualer, studier mv. . . . . . 8.6 Andre hjelpemidler (ekspertorganer, internasjonale organisasjoner) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

244 244 245 246 247 248 249 249 250 254 256 256 257 258 259 260 261 262

DEL IV Brudd på folkeretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 Kapittel 9 Håndhevelse og effekter av folkerettsbrudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.2 Staters ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.2.1 Statsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.2.2 Attribusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.2.3 Individer i folkeretten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.3 Multilaterale tvangsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.3.1 Multilaterale militære pressmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.3.2 Multilaterale ikke-militære pressmidler (sanksjoner) . . . . .

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 13

267 267 270 270 272 273 274 275 276

27.08.2026 09:09

9.4

9.5

Innhold

9.3.3 Domstoler og tvisteløsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Direkte pressmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.4.1 Direkte militære pressmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.4.2 Mottiltak gjennom ikke-militære pressmidler (sanksjoner) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.4.3 Politiske svar – retorsjoner (sanksjoner) . . . . . . . . . . . . . . . . Brudd på sedvane – eller en ny regel? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.5.1 Avvik kan være brudd eller ny praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.5.2 Når fører brudd til en ny regel? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.5.3 Retten slik den er (de lege lata), eller noe annet? . . . . . . . . .

278 281 283 285 287 288 288 290 291

Vedlegg Vienna Convention on the Law of Treaties . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 295 Forkortelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 339 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 341 Registre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 354 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 364

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 14

27.08.2026 09:09

DEL I

Folkeretten i et nøtteskall

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 15

27.08.2026 09:09

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 16

27.08.2026 09:09

Kapittel 1

Folkerett, kilder og metode 1.1

Innledning

Folkerett regulerer forholdet mellom stater. Folkeretten styrer også forholdet mellom stater og internasjonale organisasjoner samt mellom ulike internasjonale organisasjoner.1 Individer kan også unntaksvis ha rettigheter og plikter under folkeretten.2 På lik linje med rettsregler på nasjonalt plan består folkeretten av rettslig bindende forpliktelser. Likevel er det viktige forskjeller mellom nasjonale rettssystemer og folkerett. For å forklare folkerettens særpreg i forhold til nasjonale rettssystemer er det viktig å understreke at utgangspunktet for folkeretten er forholdet mellom stater. Begrepet folkerett stammer fra det tyske begrepet «Völkerrecht», som igjen stammer fra romerrettens begrep jus gentium (folkenes rett). Det engelske begrepet for folkerett, «international law», er mer intuitivt i våre dager: «inter» (mellom) og «national» (statlig) viser eksplisitt at folkerett er rettsregimet som gjelder mellom stater. På norsk benyttes gjerne folkerett, internasjonal rett og internasjonal lov som synonymer. Denne boken handler om folkerett. Vi håper den kan bli et supplement til andre norske folkerettsbøker.3 Her gjennomgår vi hva folkerett er, hvordan folkerett dannes, og som en konsekvens av dette hvordan folkeretten tolkes, anvendes og håndheves. Boken søker å gi redskapene til å forstå, tolke og anvende folkerettens kilder fra det perspektivet stater og internasjonale domstoler har, og som andre folkerettsaktører, internasjonale organisasjoner, akademikere, sivilsamfunn mv. må forholde seg til.

1 2 3

Se for eksempel Vienna Convention on the Law of Treaties between States and International Organizations or between International Organizations (1986) (ikke i kraft). For eksempel under menneskerettighetskonvensjoner, humanitærrett og internasjonal strafferett. Se blant annet Andreas Kravik, Stian Øby Johansen og Audun Lunnan Hjort, Folkerettslig metode, Universitetsforlaget (2023); Sondre Torp Helmersen, Folkerett, Gyldendal, (2025); Geir Ulfstein og Morten Ruud, Innføring i folkerett, 6. utgave, Universitetsforlaget (2023); Carl August Fleischer, Folkerett, 7. utgave, Universitetsforlaget (2000).

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 17

27.08.2026 09:09

Del I Folkeretten i et nøtteskall

Introduksjonskapittelet starter med en kort innføring i folkerettens grunnleggende trekk, folkerettens metode og folkerettens kilder. Temaene som gjennomgås kort her, blir gjenstand for nærmere drøftelser i bokens del II og III.

1.2

Hvordan folkerett skapes og endres

Gjeldende folkerett er innholdet i de reglene som til enhver tid gjelder mellom statene i verden. Når to eller flere stater ønsker å inngå en bindende avtale om toll på varer som krysser landegrenser, tillatelser til overflyvninger av territorium, bygging av reingjerder på Nordkalotten eller hvordan man skal sende post fra land til land, skjer dette gjennom folkerettslige avtaler. Folkerett har derfor ikke et statisk eller klart avgrenset innhold. På samme måte som i nasjonal rett vil innholdet i folkeretten endre seg over tid. Innholdet i avtalene mellom Norge og Sverige er for eksempel annerledes nå enn for 100 år siden. Nye regler kommer til og erstatter gamle regler, eller det innføres normer på områder som tidligere har vært uregulert. Forhandlinger om folkerettslige avtaler (traktater/konvensjoner mv.) er ikke et friksjonsfritt mellomstatlig samarbeid. Det er snarere en arena for maktkamp mellom tunge, ulike og ofte motstridende interesser. Riktignok vil traktatforhandlinger mellom to eller et svært begrenset antall stater ofte være preget av felles interesser og kan være relativt ukompliserte. I multilaterale forhandlinger hvor mange stater deltar, er det derimot ofte harde dragkamper som berører sentrale nasjonale interesser. Under traktatforhandlinger vil stater dels søke sammen for å samarbeide, men traktatforhandlinger er også en arena der stater rivaliserer med hverandre og i noen grad konfronterer hverandre. Det endelige forhandlingsresultatet vil gjerne lande eller «fryse» maktkonstellasjonene mellom partene på et gitt område. Mellomstatlige traktatforhandlinger kan sammenlignes med en moderne kamparena hvor de sterkeste, de slueste, de med flest støttespillere eller de som behersker spillereglene best, gjerne ender opp med å få gjennomslag for sine krav. Traktatforhandlinger styres av prosedyreregler. De er vedtatt av statene selv og søker å kanalisere forhandlingene inn i forutsigbare og ordnede former slik at de samme spillereglene gjelder for alle. Stater får sjelden en avtale som de er 100 % fornøyd med. Når traktater forhandles, vil de fleste stater forsøke å ivareta nasjonale interesser. Disse interessene varierer fra stat til stat og vil tidvis være i direkte motstrid med interessene til andre stater. Under traktatforhandlinger er det vanlig at stater med sammenfallende interesser («likesinnede stater») finner sammen for å forsøke å få igjennom sine løsninger på viktige områder. Det er frivillig å delta i traktatforhandlinger. Stater står også fritt til å slutte seg til traktaten etterpå. Hvorfor holder ikke stater seg bare unna traktatforhandlinger de ikke er komfortable med? I mange tilfeller gjør de nettopp det. I andre tilfeller

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 18

27.08.2026 09:09

Kapittel 1 Folkerett, kilder og metode

er statene likevel bekymret for at traktaten skal danne en form for internasjonal standard, eller til og med utvikle seg til internasjonal sedvanerett, som med tiden også vil binde dem. De ønsker derfor å være med å påvirke utformingen av reglene. Noen stater kan delta i forhandlinger i den hensikt å hindre vedtagelse av en bindende avtale eller å gjøre den bindende standarden så lav eller vag som mulig. Det er ikke uvanlig at en stat deltar i forhandlinger, men unnlater å slutte seg til traktaten etterpå. En internasjonal regel med høy oppslutning og tung moralsk eller politisk legitimitet kan nemlig påvirke staters handlefrihet selv om de ikke slutter seg til traktaten. Et eksempel er det internasjonale forbudet mot antipersonellminer fra 1997, hvor land som blant annet USA og Russland ikke sluttet seg til forbudet.4 Antipersonellminer ble etter denne prosessen likevel stigmatisert som våpen og ble møtt med så stor internasjonal fordømmelse at de aller fleste stater sluttet å produsere og eksportere dem, selv om de ikke var rettslig bundet til dette.5 Denne dynamikken er en av grunnene til at også stater som er skeptiske til en ny traktat, ofte ønsker å være med i svingene når traktatregler skal fremforhandles. Traktatforhandlinger kan foregå på mange ulike måter. Forløpet vil variere med hvor kontroversiell tematikken er, hvor mange stater som deltar, hvor ulike de er, hvilke regler som styrer forhandlingene, samt en rekke andre faktorer. I denne boken skal vi gi et innblikk i ulike former for traktatforhandlinger for å illustrere hvordan bindende folkerettslige regler blir til. Vi ser på hvilke kjøreregler (prosedyreregler) som gjelder i ulike sammenhenger, og hvordan kjørereglene bidrar til å påvirke det endelige utfallet av en traktatforhandling. En folkerettsregel undergraves ikke nødvendigvis av at den brytes. Her er folkeretten lik nasjonal rett. Forbudet mot å bryte fartsgrensen eller utøve vold er gode eksempler. Det at noen – eller mange – bryter forbudet, gjør ikke at forbudet blir svekket, eller at forbudet ikke tjener en hensikt. På samme måte vil en folkerettsregel som brytes, fortsatt være bindende. Dersom en stat bryter en regel, men anfører en begrunnelse for hvorfor regelbruddet var legitimt, anses det å bekrefte at regelen gjelder. Dersom en stat ignorerer en regel, og mange andre stater uttrykker at de anser dette for et brudd, vil det kunne tjene til å styrke forståelsen av at regelen faktisk er bindende. Men så skiller folkeretten seg fra nasjonal rett: Dersom et betydelig antall stater bryter en folkerettslig regel på en måte som tilfredsstiller kravene til dannelse av ny 4 5

Konvensjon om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner (minekonvensjonen) 1997. Høsten 2024 ble det for eksempel fremsatt sterk kritikk av USA og Ukraina fordi USA gav Ukraina antipersonellminer til bruk i krigen mot Russland. Hverken Russland eller USA har tilsluttet seg minekonvensjonen.

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 19

27.08.2026 09:09

Del I Folkeretten i et nøtteskall

sedvanerett, vil regelen ha endret seg gjennom avvikende praksis. Dersom praksis med å bryte regelen blir så utbredt og unison at stater (flest) anser at en ny regel i praksis har blitt gjeldende, vil effekten være at ny sedvanerett har fortrengt den gamle folkerettsregelen.6 Derfor er stater gjerne opptatt av å påpeke og gjenta at en gitt aktivitet fra en annen stat anses som folkerettsbrudd, for eksempel Israels folkerettsstridige annektering av de syriske Golan-høydene i 1981, Russlands folkerettsstridige annektering av Krim-halvøya i 2014 og russiskokkuperte ukrainske provinser i 2022 eller Israels forsøk på annektering av deler av den okkuperte Vestbredden i 2025. Slike utsagn uttrykker motstand mot handlingene, men bidrar samtidig til å bekrefte den folkerettslige regelen og hindre at den endres gjennom avvikende statspraksis. Staters påpekning av andre staters folkerettsbrudd er altså noe mer enn bare moralsk fordømmelse. Det er en måte å sikre at innholdet i regelen ikke endrer seg, altså statenes eget vedlikeholdsarbeid eller røkting av innholdet i en folkerettsregel. En uheldig og utilsiktet effekt er at det gjerne blir mye snakk om andre staters brudd på folkerettslige regler. Det kan skape et inntrykk av at «stater bryter jo folkeretten hele tiden». Men det er altså ikke tilfellet. Stater respekterer de fleste folkerettslig bindende reglene mesteparten av tiden. Søkelyset på staters folkerettsbrudd er del av røktingsarbeidet med innholdet i folkerettslige regler. Årsaken til at det er slik, finner vi i folkerettens utgangspunkt med statssuverenitet.

1.3

Statssuverenitet

Det bærende grunnprinsippet i folkeretten er at alle stater er suverene. Det finnes ingen global overordnet myndighet.7 Suverenitet er det mest grunnleggende kjennetegnet ved en stat og er det som skiller stater fra andre territorielle eller juridiske enheter. En stat i folkerettslig forstand forutsetter suveren og uavhengig myndighetsutøvelse, territorium og befolkning.8 Andre staters anerkjennelse har ikke avgjørende betydning, men to konkurrerende myndigheter kan ikke anerkjennes på samme tid, for eksempel hvem som er riktig autoritet på Taiwan. For å kunne påberope seg FN-pakten til vern av en stats suverenitet og territorielle integritet må staten være tatt opp som medlem i FN. Derfor blir FN-medlemskap gjerne assosiert med en fullverdig status som stat, selv om det ikke inngår som et folkerettslig vilkår. 6 7 8

Se nærmere om dette i punkt 9.5. Unntaket er FNs sikkerhetsråd, som kan treffe avgjørelser med direkte virkning for stater i den hensikt å «bevare eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet» etter FN-paktens kapittel VII, se punkt 9.3. Se definisjonen av stat i Montevideokonvensjonen artikkel 1 (d) samt standardverket av James Crawford, The Creation of States in International Law, 2. utgave, OUP (2007).

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 20

27.08.2026 09:09

Kapittel 1 Folkerett, kilder og metode

Begrepet statssuverenitet har vært gjenstand for omfattende rettslige, politiske og filosofiske diskusjoner gjennom århundrene. Bare stater er suverene, og suverene enheter er stater. Dette sirkelresonnementet gir ingen egentlig definisjon av suverenitetsbegrepet. Den danske juristen og rettsfilosofen Alf Ross delte statssuvereniteten opp i intern suverenitet og ekstern suverenitet (ytre selvråderett).9 Intern suverenitet medfører at en stat selv bestemmer over nasjonale forhold – for eksempel gjennom lovgivning. Ekstern suverenitet betyr at staten kan inngå i samarbeid og avtaler med andre stater, altså at staten har folkerettslig handleevne. Ross definerte suverene stater som selvstyrende samfunn, som nettopp vektla den interne selvråderetten.10 Ytre selvråderett utgjør kjernen av statssuvereniteten. Fra et rettslig ståsted innebærer suverenitet folkerettslig handleevne, altså kompetanse til å inngå avtaler med andre stater. Den permanente folkerettsdomstolen (The Permanent Court of International Justice – PCIJ) som var forløperen til Den internasjonale domstolen i Haag (The International Court of Justice – ICJ) slo i 1923 fast: «[T]he right of entering into international engagements is an attribute of State sovereignty.»11 Å inngå traktater er et av de viktigste kjennetegnene på statssuverenitet. Det samme gjelder staters anledning til å trekke seg fra traktater.12 Statssuverenitet er et sedvanerettslig prinsipp i folkeretten som også er nedfelt i FN-pakten artikkel 2 (1).13 Statssuvereniteten vernes av maktforbudet i FN-paktens artikkel 2 (4) og av artikkel 2 (7) om forbudet mot å intervenere i staters interne forhold. I våre dager er det en utbredt forståelse at suverenitetsprinsippet har status som jus cogens etter Wienkonvensjonen artikkel 53. Statssuvereniteten medfører at stater som hovedregel må samtykke til å la seg forplikte av nye folkerettslige regler. Stater må også samtykke til å underlegge seg internasjonale organisasjoner eller domstoler fordi de da påtar seg å følge domstolens pålegg eller føringer. PCIJ formulerte dette (i den såkalte Lotus-saken) i 1927 slik: International law governs relations between independent States. The rules of law binding upon States therefore emanate from their own free will as expressed in conventions or by usages generally accepted as expressing principles of law and established in order to regulate the relations between these co-existing independent communities or with a view to the achievement of common aims. Restrictions upon the independence of States cannot therefore be presumed.14 9 10 11 12 13 14

Ole Spierman, Moderne folkeret, 3. utgave, Jurist- og økonomiforbundets forlag (2006), s. 4. Alf Ross, Lærebog i Folkeret. Almindelig Del, Munksgaard (1942), s. 16 ff. Se også Spierman, s. 2–4. PCIJ S.S. Wimbledon (U.K. v. Japan), PCIJ Series A nr. 1 (1923), s. 25. Om å trekke seg fra traktater, se punkt 2.13. Se også UN General Assembly Friendly Relations Declaration (A/RES/2625/1970). PCIJ S.S. Lotus (France v. Turkey), PCIJ Series A nr. 10 (1927), s. 18.

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 21

27.08.2026 09:09

Del I Folkeretten i et nøtteskall

Saken gjaldt en person som var ansvarlig for skade og dødsfall i en skipskollisjon, og hvorvidt vedkommende skulle straffeforfølges. Domstolen la til grunn at når ingen traktat mellom statene forbød slik straffeforfølgelse, var det ikke forbudt i folkeretten. Prinsippet om at det stater ikke eksplisitt forbyr, er tillatt (Lotus- tilnærmingen), utledes fra forutsetningen om at stater er suverene, og at folkerettslige bindinger er basert på samtykke. Denne forståelsen av folkeretten som fullt ut samtykkebasert for statene, enten gjennom tilslutning til traktater eller ved utvikling av sedvane, er imidlertid ikke helt dekkende. I en separat erklæring til ICJs rådgivende uttalelse om Kosovo15 kommenterte den tyske dommeren Bruno Simma «Lotus-tilnærmingen» slik: The underlying rationale of the Court’s approach reflects an old, tired view of international law, which takes the adage, famously expressed in the «Lotus» Judgment, according to which restrictions on the independence of States cannot be presumed because of the consensual nature of the international legal order.

Den mer moderne forståelsen av folkeretten tar nærmest det motsatte utgangspunktet sammenlignet med «Lotus-tilnærmingen». For å kunne utvikle felles regler som gjelder mellom suverene stater, er statene nødt til å inngå avtaler og forholde seg til ulike sett av felles forpliktelser og kjøreregler. Dermed innebærer statssuverenitet klare begrensninger på statenes suverenitetsutøvelse. Dette nødvendige paradokset gjør at forestillingen om suverene stater som fullt autonome enheter, som står fritt til å samtykke til å være bundet av folkerett, er lite dekkende. For det første er stater også bundet av enkelte regler uten at de eksplisitt har gitt sitt samtykke. Dette er regler som ikke er formulert i traktater, og som gjerne kalles uskreven folkerett, og omfatter internasjonal sedvanerett og alminnelige rettsgrunnsetninger. Folkerettslige regler som har status som internasjonal sedvanerett, er i utgangspunktet bindende for alle stater, uavhengig av om statene slutter seg til dem. Regler med en høyere trinnhøyde, omtalt som jus cogens, vil også gjelde stater som ikke samtykker.16 Slike regler har stater ikke anledning til å avtale seg bort fra. Sammen med alminnelige rettsgrunnsetninger utgjør disse reglene permanente stolper i folkeretten. De vil gjelde uavhengig av hvilke traktater og organisasjoner som til enhver tid finnes. For det andre endres ikke folkeretten av politiske skifter på nasjonalt nivå, for eksempel på grunn av valg eller militærkupp. Folkerettslige forpliktelser vil også 15 16

ICJ Accordance with International Law of the Unilateral Declaration of Independence in Res pect of Kosovo, Advisory Opinion, 22. juli 2010. Se Wienkonvensjonen om traktatretten, artikkel 53 og 64. Se nærmere om jus cogens i kapittel 2.10.3 og kapittel 5.4.1.

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 22

27.08.2026 09:09

Kapittel 1 Folkerett, kilder og metode

binde nye regjeringer og lovgivende forsamlinger i en stat selv om traktatene er inngått av tidligere regjeringer. For eksempel ble vedtektene til den internasjonale straffedomstolen (ICC) ratifisert av Bondevik-regjeringen i Norge i 2000, men alle senere regjeringer er bundet av denne avtalen. Dette gir nødvendig folkerettslig forutsigbarhet. I en traktat med 160 medlemsstater vil det foregå regjeringsskifter hele tiden. Det er derfor et vilkår at en stat eksplisitt må si opp en avtale, i tråd med traktatens regler om oppsigelse eller Wienkonvensjonens regler, for at en folkerettslig avtale ikke skal være bindende lenger. I 2025 valgte for eksempel Ungarn å tre ut av vedtektene for den internasjonale straffedomstolen, ICC.17 Samme år kunngjorde Polen, Litauen, Latvia og Estland at de trakk seg fra antipersonellminekonvensjonen av 1997.18 For det tredje vil nye stater som kan oppstå etter oppløsning av en stat med påfølgende statssuksesjon, kunne være bundet av eksisterende folkerettslige forpliktelser som overtas fra tidligere moderstat.19 Tilslutning til traktater kan for øvrig være en del av et statsbyggingsprosjekt – et ledd i prosessen med å bli anerkjent som stat.20 Alle nye stater vil være bundet av internasjonal sedvanerett og alminnelige rettsgrunnsetninger. For det fjerde vil traktatforpliktelser og medlemskap i internasjonale organisasjoner som stater velger å tilslutte seg, pålegge statene ytterligere begrensninger i deres frihet til å opptre som de ønsker. Det kan dreie seg om felles globale forpliktelser, som FN-systemet, Verdens handelsorganisasjon (WTO), Verdens helseorganisasjon (WHO) eller kjemivåpenkonvensjonen og OPCW, eller det kan dreie seg om regionale mellomstatlige traktater og organisasjoner, som gir regionale forskjeller i folkerettslige forpliktelser. Summen av disse forholdene gjør at postulatet om at statssuverenitet medfører full handlefrihet for stater, må sies å representere en grunnmur snarere enn hele reisverket. Prinsippet om statssuverenitet gir med andre ord ikke i seg selv en dekkende beskrivelse av folkerettens karakter, men er like fullt et grunnleggende premiss for å forstå hvordan folkeretten virker, og hvordan den skiller seg fra nasjonal rett. Folkeretten har de siste hundre årene i økende grad fått betydning også i nasjonal 17 18 19 20

Ungarn besluttet å trekke seg fra ICC på grunn av uenighet med ICC om arrestordren mot blant andre Netanyahu i 2024, men Ungarn reverserte denne beslutningen i mai 2026. Andrius Sytas og Barbara Erling, «Poland and Baltic nations plan to withdraw from landmine convention», Reuters, 18. mars 2025. For eksempel gikk Russland inn i Sovjetunionens traktatforpliktelser som suksessor da Sovjetunionen ble oppløst. Se om statssuksesjon: Vienna Convention on Succession of States in respect of Treaties (1978). Etter at Palestinas status ble endret fra ikke-statlig observatør til permanent observatørstat i FNs Generalforsamling i 2014, fikk Palestina i 2015 ratifisere 15 internasjonale traktatater om krigføring og menneskerettigheter.

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 23

27.08.2026 09:09

Del I Folkeretten i et nøtteskall

rett, og i enkelte tilfeller har folkerettslige regler direkte virkning for individene. Derfor kan skillet mellom nasjonal rett og folkerett være vanskelig å se ved første øyekast.21 Et annet grunnleggende prinsipp i folkeretten, som følger av suverenitetsprinsippet, er gjensidighetsprinsippet. Staters innbyrdes avhengighet av hverandre følger av avtalers karakter. To eller flere stater avtaler plikter og rettigheter, hvor plikt hos én part speiler rettigheter hos en annen, og motsatt. Folkerettslige avtaler forutsetter normalt at alle stater i avtalen påtar seg gjensidige forpliktelser. Gjensidighet mellom suverene stater er derfor «limet» i folkeretten. Tidlig i forrige århundre ble dette uttrykt slik: «Justice rules between individuals, reciprocity between States».22 Fremveksten av traktatbaserte internasjonale organisasjoner som griper inn i staters suverenitet, er basert på partenes frivillige suverenitetsavståelse, oftest på avgrensede områder. Statene selv lager reglene og håndhevelsesmekanismene, og statene beslutter selv om de vil gi internasjonale organisasjoner eller andre «overnasjonale» organer kompetanse til å binde medlemsstatene, og om de vil slutte seg til regler og håndhevelsesmekanismer, som internasjonale domstoler. Avtaler mellom stater har vært inngått siden før vår tidsregning, men moderne folkerett slik vi kjenner den i dag, er særlig utviklet etter andre verdenskrig. FN-pakten har siden 1945 vært den mest grunnleggende traktaten i folkeretten. Den søkte å sikre en fredelig verdensorden i ruinene etter andre verdenskrig – en ny verdensorden hvor krig mellom stater skulle unngås, og å gi verden et verktøy for å hindre tredje verdenskrig. Grunnregelen om at det er forbudt å benytte militærmakt mot andre stater, er nedfelt her.23 Gjennom FN-medlemskap velger stater å underlegge seg FNs sikkerhetsråds bindende pålegg under FN-paktens kapittel VII i spørsmål om internasjonal fred og sikkerhet i bytte mot den beskyttelsen dette gir for egen suverenitet, territoriell integritet og politisk uavhengighet. FN-pakten etablerer også FNs mellomstatlige domstol, Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ).24 På enkelte områder har statene inngått avtaler som etablerer egne organer som utvikler, tolker og håndhever folkerettslige regler. Slike organer er en viktig del av operasjonaliseringen av det vi kaller en «regelbasert verdensorden». FN-systemet kan for eksempel minne om nasjonalrettslige systemer, hvor FNs sikkerhetsråd, 21 22 23

Det er særlig EU/EØS-retten, menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett som gjelder for individer. Wyndham Bewes, «Reciprocity in the Enjoyment of Civil Rights», Problems of the War, vol. 3 (1917), s. 133. FN-pakten artikkel 2 (4): «Alle medlemmer skal i sine mellomfolkelige forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål» (norsk oversettelse i Lovdata). FN-pakten artikkel 92–96.

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 24

27.08.2026 09:09

Kapittel 1 Folkerett, kilder og metode

FNs generalforsamling og ICJ representerer utøvende, lovgivende og dømmende makt. Slike likhetstrekk er imidlertid overfladiske; det er grunnleggende forskjeller mellom de overnasjonale systemene som folkeretten etablerer, og det konstitusjonelle systemet i en stat som Norge. I tillegg til å sette begrensninger, gir folkeretten også muligheter. Folkerett kan fungere som en styrkemultiplikator. Store stater får anledning til å påvirke mange andre stater gjennom traktater, noe som kan være mer kostnadsbesparende, sikkert og virkningsfullt enn å utøve politisk press overfor enkeltstater. Små stater kan tidvis gå sammen for å påvirke de største statene og kan, hvis de lykkes, få bundet de store statene innenfor forutsigbare handlingsrammer. Folkeretten gir forutsigbarhet i forholdet mellom stater og virker derfor stabiliserende. Folkerett kan være regional. Stater innenfor en region deler gjerne sentrale trekk i politisk og rettslig kultur, historie, ressursforvaltning og styringssystemer. Det gjør det enklere å fremforhandle mer integrerte organisasjoner på regionalt plan. NATO-pakten etablerer for eksempel folkerettslig forpliktende alliansesamarbeid mellom utvalgte stater rundt Nord-Atlanteren.25 Den europeiske union (EU) er et eksempel på en fullt integrert regional organisasjon som fatter beslutninger med direkte juridisk bindende virkning for medlemsstatene og borgerne i EU. Stater kan velge å slutte seg til EU hvis vilkårene er oppfylt. Å bli medlem gjennom å ratifisere EU-pakten er en suveren handling og et fritt valg for hver enkelt stat som kvalifiserer for et slikt medlemskap. Når man er medlem, er man bundet av beslutningene til EUs ulike organer. Det er upraktisk å melde seg ut av EU når man først er medlem, men ikke umulig.26 EUs grunntraktater (EU-traktaten, EU-pakten om grunnleggende rettigheter mv.) gjenskaper en struktur som minner om nasjonale rettssystemer (utøvende, lov givende og dømmende myndighet) på det regionale planet. EU-retten er derfor et særlig regime i folkerettslig forstand. Stater kan velge å assosiere seg med EU, for eksempel gjennom avtaler som EØS-avtalen. Da vil staten være rettslig bundet av enkelte avgjørelser, men ikke av andre. Statssuvereniteten betyr at stater har indre selvråderett. Det gjør det mulig for stater å ha nasjonale konstitusjonelle systemer som ivaretar folkestyre og demokrati, men gjør også at stater kan velge å ha udemokratiske og undertrykkende regimer. Styreform internt i en stat er som utgangspunkt noe folkeretten ikke befatter seg med.27 Likevel legger en lang rekke traktater og enkelte regler i uskreven folkerett 25 26 27

Atlanterhavspakten (North Atlantic Treaty) (1949). Jf. Brexit, Agreement on the withdrawal of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland from the European Union and the European Atomic Energy Community, i kraft 1. februar 2020. Se FN-pakten artikkel 2 (7).

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 25

27.08.2026 09:09

Del I Folkeretten i et nøtteskall

sterke føringer for nettopp dette. For eksempel forutsetter flere menneskerettighetskonvensjoner politiske rettigheter som ytrings- og forsamlingsfrihet og deltagelse i valg. En av folkerettens store dragkamper i samtiden ligger nettopp her – i hvilken grad folkeretten er, bør eller skal være et redskap for å styre utviklingen internt i andre stater, i tillegg til folkerettens grunnfunksjon: å regulere forholdet mellom stater.

1.4

Statssuverenitetens betydning for folkerettens kilder og metode

Innholdet i folkerettens regler finner vi i folkerettens rettskilder. I all hovedsak dreier det seg om de to rettskildene internasjonale avtaler og internasjonal sed vane.28 I nasjonale rettssystemer er listene over rettskilder normalt mye lengre. I Norge er Torstein Eckhoffs rettskildeliste fra 1971 utgangspunktet for det som gjerne også omtales som rettskildefaktorer (lov, lovforarbeider, domstolspraksis, andre myndigheters praksis, privates praksis, juridisk teori og reelle hensyn). 29 I tillegg kommer internasjonale rettskilder. En slik liste over rettskilder kan variere fra land til land. Fordi «lovgiver» i folkeretten er så vesensforskjellig fra lovgiver i et nasjonalt rettssystem, blir også rettskildebildet og rettslig metode forskjellig i de to systemene. I et nasjonalt rettssystem bestemmer myndighetene hva lovene skal være. Det gjelder både i demokratier og diktaturer.30 Rettsregler skapes gjerne ved at et behov for lovregulering avdekkes eller oppstår, og at man utreder og analyserer hvordan behovet kan dekkes. I demokratiske stater vil et flertall gjerne vedta relevant lovgivning basert på et grundig forarbeid og høringsprosesser, ofte etter langvarige politiske diskusjoner, slik at loven som blir vedtatt, treffer det problemet den er ment å løse. Også folkerett blir vedtatt etter grundige politiske diskusjoner, men da i form av internasjonale forhandlinger hvor det oftest inngås politiske kompromisser, som til dels kan gi uklare traktattekster. I Norge snakker vi om «lovgivers vilje», altså: Hva har Stortinget ment med denne lovteksten? I folkeretten kan det være opp mot 200 «lovgivere», som kanskje mener helt forskjellige ting. Derfor kan man ikke uten videre overføre regler og prinsipper for juridisk tolkning fra nasjonal rett til folkeretten.31 28 29 30 31

ICJ-vedtektene artikkel 38, se punkt 2.4.1. Torstein Eckhoff: Rettskildelære, 5. utgave ved Jan E. Helgesen, Universitetsforlaget (2001). Vladimir Putins Russland omtales gjerne som et legislativt diktatur – et autoritært styre hvor lov og rettsvesen står sentralt som undertrykkende redskaper for utøvende myndighet. Andre autoritære regimer kan karakteriseres av mangel på lover. Reglene om traktattolkning er mer inngående behandlet i kapittel 3.

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 26

27.08.2026 09:09

Kapittel 1 Folkerett, kilder og metode

Statssuvereniteten innebærer at rettskilden traktater er avtalebasert, og må tolkes med utgangspunkt i det statene faktisk har ment seg forpliktet av. Selv om formålet med en traktat overordnet sett for eksempel er beskyttelse av menneskerettigheter, kan man ikke innfortolke nye rettigheter som ikke er nedfelt i traktaten.32 Uskreven folkerett må på samme måte tolkes basert på det stater faktisk praktiserer og anser som bindende. Man kan ikke uten videre legge til grunn at såkalt beste praksis er statspraksis som binder staten folkerettslig. I kapittel 3 om traktattolkning går vi nærmere inn på hvordan Wienkonvensjonen om traktatretten kodifiserer suverene staters praksis ved tolkning av traktater. Tolkning av uskreven folkerett gjennomgås i kapittel 6.

1.5

Reglene om reglene

Folkeretten er altså et eget rettssystem for statene. Det er regler av, med og for stater. Statene har derfor utviklet egne regler for hvordan man lager folkerettslige regler, regler for å fastslå når rettsregler binder dem, og regler for hvordan disse reglene skal tolkes, samt regler for hva som skjer når stater bryter folkerettslige regler. Disse reglene er selv en del av folkeretten og utledes av internasjonale avtaler og sedvane. Denne boken handler særlig om disse reglene om reglene: hvordan rettskildene i folkeretten dannes og tolkes, og dermed hvordan man kommer frem til innholdet i folkeretten. En tradisjonell måte å se folkerett på er at dette er regler som anvendes og håndheves på en nøytral måte av kompetente organer, for eksempel internasjonale domstoler. Folkerettsreglene er bindende fordi statene har samtykket til at de skal være det, slik suverenitetsprinsippet forutsetter. Domstoler og andre organer har fått i oppgave av statene å identifisere, tolke og anvende innholdet i de reglene statene har ment å være bundet av, og fordi domstolene er objektive, vil resultatet være mer eller mindre gitt. Rettskildene gir en «fasit». En annen og mer dekkende måte å se folkerett på er som et dynamisk normativt system, hvor rettshåndheverne ikke bare anvender nøytrale regler som gir et visst resultat (en gitt fasit), men hvor rettshåndhevere treffer aktive valg. Anvendelse av folkerettslig metode for å velge mellom ulike mulige tolkninger er selve kjernen i virksomheten. En av folkerettens store teoretikere i det 20. århundre, britiske Hersch Lauterpacht, uttalte at en dommer ikke bare finner den relevante regelen, 32

Men menneskerettigheter er gjerne gjenstand for dynamisk tolkning. Det innebærer at en regel kan tolkes utvidende i forhold til ordlyden, i tråd med retts- og samfunnsutviklingen. For eksempel kan innholdet i en gitt menneskerettighet tolkes som mer vidtgående enn det som fremgår eksplisitt av traktatens ordlyd, se punkt 3.2.1. Se for eksempel Erik Møse, Menneske rettigheter, Cappelen Damm 2002, s. 102 og 313.

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 27

27.08.2026 09:09

Del I Folkeretten i et nøtteskall

men foretar valg. Og slike valg står vanligvis ikke mellom «claims that are fully justified and claims that have no legal foundation at all but between claims which have varying degrees of legal merit» (vår uthevelse).33 Domstoler og andre rettshåndhevere av folkerett må altså foreta valg mellom ulike plausible tolkninger. Men valget er ikke fritt. Valget mellom ulike tolkninger – tolkningsprosessen – gjøres basert på folkerettslig metode, som også er en del av folkeretten.34 I tolkningsprosessen vil de mest autoritative rettskildene være utslagsgivende. En klar traktatbestemmelse eller etablert sedvanerettsregel vil trumfe en «soft law»-kilde som ville gitt et annet resultat.35 Folkerettslig metode er derfor selve nøkkelen til innholdet i folkeretten.

1.6

Folkerettslig metode

Folkerettslig metode gir oppskriften på hvordan man kommer frem til innholdet i den regelen statene har avtalt og bundet seg til. Fremgangsmåten for dette finner vi hovedsakelig i Wienkonvensjonen om traktatretten, som uttrykker reglene for hvordan traktater tolkes.36 Metoden for å fastslå og tolke sedvanerett er i hovedsak ulovfestet.37 Statssuvereniteten legger føringer for folkerettslig metode. En stat som har tilsluttet seg en traktat, kan ikke gjennom en utvidende tolkning av reglene tvinges til å være bundet til noe annet enn traktaten gir uttrykk for. Selv om både formålsbetraktninger og andre faktorer kan påvirke et tolkningsresultat, legger suvereniteten begrensninger. Suvereniteten legger også viktige begrensninger på konstatering og tolkning av sedvanerett. Det finnes mange ulike teoretiske tilnærminger til folkerettens karakter og derav til hvordan folkerettslige spørsmål løses og reglene tolkes.38 De kan være rettsfilosofiske eller samfunnsvitenskapelige og gi opplysende perspektiver. I denne 33 34 35

36 37 38

Hersch Lauterpacht, The Development of International Law by the International Court (1958), s. 399, som referert i Rosalyn Higgins, Problems and Process, International Law and How We Use it, Clarendon Press, Oxford (1994), s. 3. Se Wienkonvensjonen om traktatretten (Wienkonvensjonen), artikkel 31–33. Se også for eksempel Rosalyn Higgins, Problems and Process, International Law and How We Use it, Clarendon Press, Oxford (1994), s. 17 ff. Dette følger av ICJ-vedtektene artikkel 38 og langvarig internasjonal rettspraksis. Uttrykket «soft-law» henviser til regler som følger av andre kilder enn traktat, sedvanerett eller alminnelige rettsgrunnsetninger, og som gjerne gir uttrykk for aspirasjoner om bindende folkerett i fremtiden, se nærmere punkt 9.5. Tolkning av traktater behandles nærmere i kapittel 3. Reglene for etablering og tolkning av sedvane drøftes i kapittel 6. Se for eksempel American Journal of International Law, vol. 93, nr. 2 (1999), som tar for seg følgende tilnærminger til folkerettsteori: Legal positivism, New Haven (policy-orientert tilnærming), International legal process, Critical legal studies, International law and international relations, Feminist jurisprudence, Law and economics.

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 28

27.08.2026 09:09

Kapittel 1 Folkerett, kilder og metode

boken benytter vi en rettspositivistisk/rettsrealistisk tilnærming. Det er metoden som de fleste folkerettslige aktører – stater, internasjonale organisasjoner, internasjonale domstoler og folkerettsjurister generelt – anvender for å komme frem til det rettslig bindende innholdet i folkerettslige regler, eller folkerettsregler «slik de er» (de lege lata). Vi benytter en rettspositivistisk tilnærming som utgangspunkt for å beskrive hvordan bindende folkerettsregler blir til, og hvordan de tolkes og anvendes. Vi berører også hvordan innholdet i etablerte folkerettslige regler kan endres. Folke rettsjuristene Bruno Simma og Andreas Paulus omtaler rettspositivismen slik: Law is regarded as a unified system of rules that, according to most variants emanate from state will. This system of rules is an «objective» reality and needs to be distinguished from law «as it should be» […] For international law, this implies that all norms derive their pedigree from one of the traditional sources of law, custom and treaty.39

Rettspositivisme legger til grunn at selv om retten slik den burde bli (de lege ferenda), er en viktig drivkraft for utvikling av retten, er det viktig å skille mellom dette og retten slik den er (de lege lata) når man analyserer relevante rettskilder for eksempel for å gi juridiske råd. Statene som forpliktes av folkerettsreglene, er ulike og har ulike interesser. Hva en regel «burde være», kan se svært forskjellig ut i ulike hovedsteder. Rettspositivismen fokuserer på innholdet slik stater har fremforhandlet det og/eller oppfatter regelen. Rettspositivismen er et redskap til å enes om felles kjøreregler i en svært mangfoldig og motsetningsfylt verden. Ofte er det vanskelige grensedragninger mellom disse to utgangspunktene (de lege lata og de lege ferenda) fordi folkerettsjurister er uenige om hvor langt retten faktisk har utviklet seg. Skillet skjuler også temaer knyttet til endringsmekanismer i folkeretten samt forholdet mellom juss og politikk i folkeretten. I denne boken søker vi primært å gi leseren verktøy for å fastlegge innholdet i retten «slik den er», altså gjeldende folkerett. Grensedragningene blir behandlet avslutningsvis i bokens kapittel 9. Tolkning av folkerett kan påvirkes av hvorvidt man ser folkerett og nasjonal rett som adskilte rettssystemer eller som ett integrert rettssystem. Fremveksten av mange internasjonale og globale organisasjoner og styringsmekanismer og domstoler gjennom en vev av traktater og folkerettslige organer har ført til diskusjoner om 39

Bruno Simma og Andreas L. Paulus, «The Responsibility of Individuals for Human Rights Abuses in Internal Conflict: A Positivist View», American Journal of International Law, vol. 93, nr. 2 (1999), s. 303–316.

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 29

27.08.2026 09:09

Del I Folkeretten i et nøtteskall

internasjonal «konstitusjonalisme» – at verden er i ferd med å få styringsmekanis mer på internasjonalt plan som speiler styringsmekanismer i nasjonalstaten.40 Den rendyrkede formen av denne læren vil i utstrakt grad innebære tolkning av folkeretten som en forlengelse av nasjonal rett, det vil si som en del av ett integrert normativt system hvor ulike folkerettslige felt, som miljø, handel, finans, menneskerettigheter eller militær maktbruk, inngår. Under denne tilnærmingen blir gjerne maktfordelingsmekanismer som ligner de vi har på nasjonalt plan, gjenskapt eller innfortolket. Konturene av utøvende, lovgivende og dømmende funksjoner skimtes da i folkeretten. Motsatsen til denne forståelsen er å se folkeretten som et eget og separat rettssystem fra nasjonal rett. Til tross for forbindelsene til nasjonal rett vil folkeretten være å regne som et parallelt regelregime. I denne boken holder vi oss til denne siste forståelsen fordi den bedre anskueliggjør hvordan og hvorfor folkerettslig metode er vesensforskjellig fra nasjonalrettslig metode. Et annet spørsmål som stater og folkerettsjurister i flere tiår har diskutert, er om folkeretten selv egentlig kan ses som ett regelregime, eller om den i stadig økende grad er splittet opp i ulike gjensidig uavhengige folkerettsområder («self-contained regimes»).41 Spørsmålet er om det foregår en fragmentering av folkeretten i mange ulike, og i noen grad direkte motstridende, folkerettsregimer, for eksempel havrett, menneskerettigheter, handelsrett eller krigens folkerett. Hvert folkerettsområde har en avgrensning mot andre områder og en viss indre konsistens, men når ulike områder samvirker, oppstår det tidvis direkte kollisjon mellom motstridende regler fra ulike områder. FNs folkerettskommisjon (ILC) har behandlet spørsmålet om fragmentering av folkeretten.42 Konklusjonen var at til tross for at ulike regimer i noen grad kan foreskrive ulike løsninger på et problem, er det Wienkonvensjonen om traktatretten som er fellesnevneren for alle slike folkerettsregimer, og normkonflikter mellom regimer må løses på basis av reglene i denne konvensjonen.43 Svaret på utfordringene som fragmentering av folkeretten reiser, finnes i folkerettslig metode, som også gir en oppskrift på hvordan slike kollisjoner mellom regelregimer løses. Diskusjonene om fragmentering har i stor grad stilnet etter ILCs studie.44 Fragmenteringen av folkeretten er nå antatt å være både «politically inevitable 40 41 42 43 44

Se for eksempel Geir Ulfstein, «The Relationship between Constitutionalism and Pluralism», Göttingen Journal of International Law, vol. 4, nr. 2 (2012). ILC, Fragmentation of International law. Distr. LIMITED A/CN.4/L.702, 18 July 2006. Ibid., avsnitt 12. Ibid., avsnitt 12. Se også Andreas Kravik, Stian Øby Johansen, Audun Lunnan Hjort, Folkerettslig metode, Universitetsforlaget (2023), s. 177.

9788215045344_Nystuen og Hellestveit_Folkerettsnøkkelen.indd 30

27.08.2026 09:09

ISBN 978-82-15-04534-4

Gro Nystuen og Cecilie Hellestveit

FOLKERETTSNØKKELEN

FOLKERETTSNØKKELEN Reglene om reglene

Foto: Nora Nystuen

GRO NYSTUEN CECILIE HELLESTVEIT

ISBN 978-82-15-04534-4

Gro Nystuen og Cecilie Hellestveit

FOLKERETTSNØKKELEN

FOLKERETTSNØKKELEN Reglene om reglene

Foto: Nora Nystuen

GRO NYSTUEN CECILIE HELLESTVEIT