Elevmedvirkning i skolen

Bjørn Bolstad

Elevmedvirkning i skolen

Bjørn Bolstad

Elevmedvirkning i skolen

UNIVERSITETSFORLAGET

© Aschehoug AS ved Universitetsforlaget 2026

ISBN 9788215075143 Papirbok

ISBN 9788215075150 EPUB

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også trening av og annen bruk av materialet i kunstig intelligens, og innebærer et uttrykkelig forbehold mot tekstog datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet artikkel 4.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget

Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Ellen Lorenzen

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Mediehuset Andvord AS

Boken er satt med: Adobe Caslon Pro 11/14

Papir: 100 g Amber Graphic

Elektronisk tilrettelegging i EPUB-format: PHi Business Solutions Ltd.

«Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der hvor han er, og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst.

Enhver der ikke kan det, er selv i innbilning, når han mener å kunne hjelpe andre.

For i sannhet å kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn han, men dog vel først og fremst forstå det, han forstår.

Når jeg ikke gjør det, så hjelper min mer-forståelse ham slett ikke»

Søren Kierkegaard1

1 Kierkegaard, S. (1994).

Forord

skolen er til for elevene .

Da jeg begynte som lærer etter å ha studert ved universitetet, var jeg mest opptatt av fagene. Etter fem år som fagorientert lærer endret jeg perspektiv fordi jeg begynte på en annen skole. Jeg ble mer opptatt av elevene. Gjennom 30 år i skolen og 7 år som ansatt ved universitetet har jeg blitt stadig mer oppmerksom på at skolen er til for nettopp elevene, og jeg har arbeidet med hvordan elever kan involveres i opplæringen, gjerne kalt elevmedvirkning.

De siste årene har jeg samarbeidet med ulike skoler og lokale skolemyndigheter om elevmedvirkning. Noen skoler eller kommuner har valgt å arbeide med elevaktive arbeidsformer, altså undervisningsmetoder der elevene er aktive på ulike måter; noen skoler har innført dialogiske metoder, mens andre skoler har løftet frem samarbeidslæring eller elevdemokrati som utgangspunkt for å få elevene involvert i opplæringen.

Noen har sammenlignet skoler med en sentrifuge. På alle skoler skjer det mye hele tiden og i høyt tempo. De som jobber i skolen, har begrenset tid til å samle tankene sine og systematisere erfaringer de gjør. De er inne i den «sentrifugen» som skolen er. Eller sagt på en mer akademisk måte: De er preget av handlingstvang.

Da jeg jobbet i skolen, var også jeg prisgitt denne handlingstvangen. Men de siste årene har jeg fått mulighet til å systematisere tankene mine om skole og utdanning. Jeg har lest forskning og fagbøker, jeg har hørt enkeltlæreres og skolers erfaringer, og jeg har prøvd å koble sammen disse kunnskapsformene. Og ikke minst har jeg drøftet teori og erfaringer med mine kolleger ved Universitetet i Oslo.

Denne boka er et resultat av dette arbeidet. I denne boka setter jeg søkelyset nettopp på det å involvere elevene i opplæringen. Det norske lovverket forplikter skoler til å gjøre dette, og jeg tror det er meningsfullt å involvere elevene uavhengig av hva loven sier.

Men elevmedvirkning kan være så mangt, og det er et nokså omfattende og mangfoldig fenomen. Jeg håper at jeg med denne boka kan gi ansatte i skolen et visst teoretisk grunnlag og begrunnelse for å involvere elevene i opplæringen. Jeg håper også jeg kan hjelpe ansatte i skolen til å utvikle en forståelse av hva elevmedvirkning er. Og ikke minst håper jeg at jeg kan inspirere nåværende og fremtidige ansatte i skolen til selv å involvere elevene, blant annet gjennom de mange praktiske eksemplene i boka.

Denne boka har tre deler. Disse delene henger sammen, men de kan leses uavhengig av hverandre:

• Hvis du vil lese hva elevmedvirkning er, og begrunnelser for hvorfor, eller hvorfor ikke, elever bør få medvirke på skolen, kan du lese del 1.

• Hvis du vil ha praktiske eksempler og råd om arbeid med elevmedvirkning, kan du lese del 2.

• Hvis du vil lese om teori som belyser elevmedvirkning, kan du lese del 3.

• Hvis du er lærerstudent eller ny som lærer, vil du kanskje ha glede av spørsmålene som kommer etter noen av kapitlene.

• Hvis du har lang erfaring som lærer, vil du kanskje oppleve noe av innholdet som nokså grunnleggende og enkelt. Husk da at denne boka også er skrevet for lærerstudenter.

Takk for at du leser boka. Jeg håper du får utbytte av den.

Bærum, februar 2026

Bjørn Bolstad

Hva

er elevmedvirkning?

– bakgrunn, avklaringer og spenninger

Elevane har rett til medverknad i alt som gjeld dei sjølve etter denne lova, og har rett til å ytre meiningane sine fritt. Elevane skal bli høyrde, og det skal leggjast vekt på meiningane deira etter alder og modning.

Dette står i § 10 i opplæringsloven, som sier at elevene har en rett til å medvirke i opplæringen.2 Elevmedvirkning betyr at elever skal kunne påvirke det som skjer på skolen. En slik påvirkning kan skje på ulike områder, på ulike måter og i ulik grad. Denne boka handler om hva elevmedvirkning kan være, og hvordan lærere kan bidra til meningsfull elevmedvirkning.

2 Loven heter egentlig lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Bakgrunn

denne første delen av boka handler om hvordan vi kan forstå elevmedvirkning, hva det kan være, og hva det kanskje ikke er. I bokas andre del skal vi se på hva skoler og enkeltlærere kan gjøre for å utvikle meningsfull elevmedvirkning, mens vi i tredje del av boka skal løfte frem teoretiske begreper. Vi begynner med to eksempler på elevmedvirkning fra virkeligheten.

To eksempler fra skolehverdagen

I klasse 6B på Brønnerud skole skal elevene de neste ukene lære om Europa.3 Lærerne har bestemt at elevene skal fordype seg i et europeisk land, at de skal arbeide i par, og at de skal sammenligne det de finner ut om «sitt» land, med Norge. Mot slutten av arbeidet skal de ulike parene presentere sitt land for de andre elevene. Lærerne har planlagt at hele klassen til slutt skal oppsummere i fellesskap det de har lært om Europa.

Fredrik og Amrit, som skal jobbe sammen i denne perioden, ønsker å arbeide med Island. De spør en av lærerne om de kan få lov til det. De forteller samtidig læreren at de vil lære mer om vulkaner på

3 Alle de praktiske eksemplene i denne boka er ekte og fra virkeligheten. Ingen av dem er diktet opp av meg. Dette eksempelet fikk jeg høre av assisterende rektor ved Brønnerud skole i Ås kommune, Tone Grindal, som fortalte om et opplegg to lærere på skolen hadde gjennomført. Navnene på elevene og dialogen er fiktive.

Island: Hvorfor er det vulkaner der og ikke i Norge? Hva er en vulkan, og hvordan oppstår de? Og er vulkaner farlige for mennesker?

Før læreren har svart om de kan få arbeide med Island, fortsetter guttene. «Hjemme har vi to bøker om vulkaner», sier Amrit oppglødd. «Og moren til Amrit jobber i Norges Gyrotekniske Institutt», legger Fredrik til. «Det heter Norges Geotekniske Institutt», sier Amrit litt fornærmet, «de undersøker isbreer og jordskjelv og sånn.» «Å?» sier læreren, «er moren din glasiolog?». Amrit nikker. Guttene har allerede funnet noen nettsider om vulkaner også.

«Men hvordan skal dere vise hva dere lærer, da?» spør læreren, «kanskje dere kan …»

Mer får hun ikke sagt før begge guttene avbryter henne: «Vi kan lage en PowerPoint-presentasjon. Eller vi kan lage tegneserie. Eller en film. Eller vi kan holde foredrag for klassen.»

«Eller kanskje for alle lærerne på skolen», sier Fredrik, men rødmer litt når han innser hva han nettopp har foreslått.

Et annet eksempel, fra en ungdomsskole, viser en annen side ved elevmedvirkning:

På Bjørnegård ungdomsskole arrangerte i mange år elevrådet og ledelsen allmøter flere ganger hvert semester.4 Allmøtene ble arrangert i et utvidet «storefri», altså i forlengelsen av elevenes spisepause midt på dagen.

Elevrådslederen, eller andre i elevrådet, ledet allmøtene, og elevrådet planla programmet og innholdet i møtene sammen med rektor.

Elevrådet tok opp aktuelle saker som de arbeidet med, rektor pleide å si noe, og andre elever eller ansatte kunne også gi informasjon eller

4 Bjørnegård ungdomsskole ligger i Bærum kommune. Tidligere rektor på skolen, Ola Schiager, fortalte meg dette.

Økt forventning om elevmedvirkning

presentere saker som elevene måtte tenke over og ta stilling til. Det var også kulturelle innslag på allmøtene, vanligvis elever som spilte, danset, leste høyt eller annet.

Disse to eksemplene viser at forskjellige aktiviteter med helt ulike formål begge kan kalles elevmedvirkning. Eksempelet fra Brønnerud skole viser hvordan elever kan få medvirkning og innflytelse over egen opplæring, det vi kan kalle uformell elevmedvirkning. 5 I dette eksempelet påvirker elevene selv hva de skal arbeide med av innhold, hvilke kilder og ressurser de kan bruke, og hvordan de skal vise hva de har lært. Eksempelet fra Bjørnegård skole viser hvordan elever kan få medvirkning og innflytelse gjennom formelle organer og møter, og hvordan alle elevene på en skole kan bli involvert i elevrådsarbeidet. Dette kalles formell elevmedvirkning.6

Formell og uformell elevmedvirkning er altså to sider av elevmedvirkning. Disse to sidene har ulike begrunnelser og ulike formål. Begge sidene blir belyst og utdypet i boka, men hovedvekten ligger på uformell elevmedvirkning.

Økt forventning om elevmedvirkning

Idealet om at elever skal være involvert i skolearbeidet og i demokratisk arbeid på skolen, er ikke noe nytt. Men de siste tiårene er det lagt økende vekt på at barn og unge skal involveres i det som angår dem. Dette uttrykkes tydelig i FNs barnekonvensjon, som Norge har undertegnet og innlemmet i norske lover. I denne konvensjonen står det blant annet:

Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.7

5 Gaasdal, 2022; Harjo, 2019; Heiestad & Nordfjellmark, 2021.

6 Gaasdal, 2022; Harjo, 2019; Heiestad & Nordfjellmark, 2021.

7 Menneskerettsloven, Vedlegg 8, 1999.

Elevmedvirkning henger sammen med synet på barn, som har endret seg radikalt i den vestlige verden de siste hundre årene. Barn blir ikke lenger oppfattet som «uferdige», eller som vesener som voksne kan bestemme over og kontrollere gjennom fysisk avstraffelse. Barnearbeid er ikke akseptert i vår del av verden, og i våre dager er det ikke et ideal at barn må tåle ubehag og lidelse for å bli «foredlet». Både nasjonale lover og FNs barnekonvensjon bygger tydelig på dette relativt nye barnesynet. Det gjør også ideen om at elever skal få medvirke i opplæringen.

I Norge har barn og ungdom en lovbestemt rett til medvirkning. Fra 1.8.2024 gjelder ny opplæringslov og friskolelov for alle skoler i Norge, og i begge disse lovene står dette i § 10-2:

Elevane har rett til medverknad i alt som gjeld dei sjølve etter denne lova, og har rett til å ytre meiningane sine fritt. Elevane skal bli høyrde, og det skal leggjast vekt på meiningane deira etter alder og modning.

Allerede i 2017 ble det på nasjonalt nivå presisert at norske elever har rett til å bli hørt i saker som angår dem, på skolen. Overordnet del av læreplanen, som alle skoler er forpliktet til å etterleve, ble offentliggjort dette året, men den ble ikke gjeldende forskrift før 1.8.2020.8 I overordnet del av læreplanen, kapittel 1.6, står dette:

Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem.9

I det samme dokumentet påpekes det også:

Elevmedvirkning må prege skolens praksis. Elevene skal både medvirke og ta medansvar i læringsfellesskapet som de skaper sammen med lærerne hver dag. 10

8 Læreplanen inkludert overordnet del har status som forskrift.

9 Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 9.

10 Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 15.

Lover og forskrifter gir altså elever rett til medvirkning på skolen. Men hva mener vi med elevmedvirkning, og hva betyr dette i praksis? Hvor stor medvirkning skal elevene ha, og hvordan kan ansatte i skolen legge til rette for konstruktiv elevmedvirkning? Min intensjon med denne boka er å belyse disse spørsmålene.

Jeg ønsker med denne boka å presentere hva lærere og skoler gjør for å legge til rette for elevmedvirkning, forhåpentligvis som inspirasjon og tips til lærere og lærerstudenter. Jeg ønsker også å bidra til en avklaring av hva elevmedvirkning er, både ved å presentere aktuell teori og forskning og ved å presentere mulige avgrensninger av elevmedvirkning.

Om denne boka

Elevmedvirkning i skolen blir i boka belyst gjennom erfaringer, kunnskap og argumenter fra både forskning, politikk og læreres praksis. Dette er tre områder som alle påvirker skolen. Siden boka primært er skrevet for studenter, lærere og skoleledere, har jeg valgt å legge de mest teoretiske delene sist i boka. Jeg gjør dette for at læreres og andre praktikeres perspektiver skal bli løftet frem tidlig, og for at du som leser boka, nokså tidlig skal få konkrete eksempler på hvordan skoler og lærere arbeider med elevmedvirkning. Forskere og teoretikere prøver ofte å konseptualisere begreper. Å

konseptualisere betyr «å utvikle eller danne et abstrakt begrep eller idé, vanligvis gjennom systematisering og analyse av informasjon eller tanker».11 Teoretikere kan altså hjelpe oss til å forstå begreper og fenomener som helhetlige systemer, altså konsepter.

Elevmedvirkning er et mangfoldig begrep, og det kan være krevende både for teoretikere og praktikere å forsøke å forstå alle sider ved begrepet, altså utvikle en helhetlig og sammenhengende forståelse av fenomenet.12 I denne boka prøver jeg derfor ikke å gi en helhetlig konseptuell fremstilling av elevmedvirkning. Men jeg prøver å sortere ulike elementer knyttet til elevmedvirkning for at primært lærere, studenter og skoleledere skal forstå hva det er, hvorfor det er

11 https://hjemmehus.com/konseptualisere/. 12 Jones, 2022.

Kapittel 1 Bakgrunn

stor oppmerksomhet om dette, og hva de kan gjøre for å bidra til at elever får medvirke på skolen.

Boka er strukturert i tre deler: Første del er en avgrensning, nyansering og drøfting av begrepet elevmedvirkning. Her klargjør jeg begrepet og omtaler motsetninger og spenninger knyttet til elevers medvirkning i skolen. Jeg ser også på aspekter ved elevmedvirkning i lys av læreplanen.

I andre del løfter jeg frem erfaringer fra arbeid med elevmedvirkning og gir noen forslag til hva lærere kan gjøre for å utvikle elevmedvirkning i sine klasser, både sammen med elever og gjennom egen planlegging.

I tredje del presenterer jeg aktuell teori og forskning som jeg også viser til i første og andre del.

Flere steder i boka presenterer jeg graderinger mellom motsetningspar eller ulike syn. Mange av disse motsetningene kan virke kunstige og overdrevne, og de fleste mennesker vil trolig befinne seg et sted mellom ytterpunktene. Jeg velger allikevel å presentere slike ytterpunkter for å klargjøre ulike posisjoner, oppfatninger, verdier eller mål.

Hva mener vi med elevmedvirkning?

Et mangfoldig begrep

Elevmedvirkning er ikke noe nytt som har kommet inn i skolen med læreplanen LK20. Alle norske læreplaner fra 1939 har lagt vekt på at elevene skal være aktive i læringsprosessene, men gjennom de siste hundre årene har man i utdanningssektoren forstått elevmedvirkning og elevaktivitet på ulike måter. 13

Det finnes ingen enhetlig forståelse av elevmedvirkning verken innen forskning eller i praksisfeltet, og blant både forskere og praktikere legger ulike personer og miljøer vekt på ulike sider ved elevmedvirkning. 14 Elevmedvirkning er i tillegg nokså overordnet og utydelig omtalt i læreplanen LK20. 15 Elevmedvirkning er altså et mangfoldig og litt uavklart begrep.16

En «masteride»

Ideen om elevmedvirkning har de siste årene fått stor utbredelse og er et sentralt element ved reformer i flere land, blant annet i det norske læreplanverket. Elevmedvirkning kan fremstå som det professor Kjell Arne Røvik kaller en masteride.17

13 Engelsen, 2023.

14 Werler, 2024; Jones & Dehlin, 2025.

15 Moe & Olavsen, 2020.

16 Jones, 2022.

17 «en idé som i en periode har fått særlig stor legitimitet og utbredelse, og som samtidig gir legitimitet og virker utløsende for lokale reformer i organisasjoner på tvers av sektorer og nasjoner». Røvik et al., 2014, s. 54.

Kapittel 2 Hva mener vi med elevmedvirkning?

Masterideer har fem kjennetegn: De har stor utbredelse, de har uklart opphav, de virker selvbegrunnende, de utløser reformer, og de er eklektiske. Det siste betyr at de kan «strekkes», at de har preg av å være filosofier mer enn standardiserte oppskrifter.18 Elevmedvirkning har mange av kjennetegnene ved en masteride, blant annet kan det for mange fremstå som innlysende, men det kan samtidig være vanskelig å definere og avgrense hva det egentlig er. Elevmedvirkning fremstår også mer som en ide og en filosofi enn som oppskrifter.

Noen «definisjoner»

Skole og utdanning påvirkes særlig av tre felt i samfunnet: politikk, forskning og praksis, altså skolen selv. Elevmedvirkning omtales litt ulikt innenfor disse tre områdene. Innenfor politikkfeltet er man gjerne opptatt av ideer, prinsipper og rettigheter, i forskningsfeltet er man opptatt av begreper og forståelse, mens praktikere kanskje tenker mest på hva man kan gjøre. Sterkt forenklet kan vi si at politikk kretser om spørsmålet hvorfor, at forskning drøfter spørsmålet hva er, mens praksis er mest opptatt av hvordan.

Hvis man ser det på denne måten, blir det ikke nødvendigvis lettere å etablere en helhetlig definisjon av elevmedvirkning, men det kan bli lettere å forstå hva begrepet kan bety innenfor det feltet man befinner seg i. Og selv om det ikke finnes en enhetlig forståelse av hva elevmedvirkning er, finnes det mange beskrivelser, eller definisjoner, av hva det kan være.

Utdanningsdirektoratet, som er nasjonal faginstans for skole og utdanning, gir ingen definisjon av elevmedvirkning i skolen. De gir gode beskrivelser og anbefalinger for arbeid med elevmedvirkning, men gir egentlig ingen definisjon av hva det er.19 Men andre har forsøkt å gi en definisjon av hva elevmedvirkning er. Kanskje kan disse hjelpe oss med å avgrense fenomenet:

KS, som er kommunesektorens organisasjon,20 har sammen med Oxford Research publisert en rapport om elevmedvirkning.21 Her

18 Røvik, Eilertsen & Furu, 2014.

19 Utdanningsdirektoratet, Elevmedvirkning i skolemiljøet (2014).

20 Tidligere het organisasjonen Kommunenes Sentralforbund.

21 FoU 214002 (2024).

25 To «spor» for elevmedvirkning: demokrati og læringsutbytte beskrives elevmedvirkning slik: «å få mulighet til, erfaring med og forståelse for hva det vil si å påvirke, og ta medansvar, for egne og fellesskapets læringsprosesser og demokratideltakelse. Kort sagt handler det om å få være hovedaktør både i eget liv og i egen læringsutvikling gjennom en aktiv elevrolle i samspill med andre.»22

Ifølge statsviterne og lærerutdannerne Kjetil Børhaug og Trond Solhaug er elevmedvirkning at elevene skal ha «… demokratisk innflytelse på både formelle og mer uformelle avgjørelser i skolehverdagen».23

Redd Barna skriver: «Elevmedvirkning betyr at elevene får uttrykke meningene sine, blir tatt på alvor og har innflytelse i alt som berører dem på skolen. Elevmedvirkning handler både om hvordan hver enkelt elev får påvirke sin skolehverdag, og hvordan elevene får påvirke i fellesskap det som angår dem alle, for eksempel gjennom representative organ som elevrådet.»24

Professor Erlend Dehlin og førsteamanuensis Mary-Ana Jones, som begge er lærerutdannere, sier at elevmedvirkning er «alle former for organisert dannings- og læringsaktivitet der eleven deltar».25

Disse beskrivelsene av elevmedvirkning peker mot både formelle demokratiske prosesser og mot daglige og mindre avgjørelser i ulike skolefag. Definisjonene begrunner elevmedvirkning i rettigheter vi har som mennesker, og med at vi skal utvikle oss som mennesker. Elevmedvirkning begrunnes også med elevenes læringsutbytte og at elever skal lære å ta ansvar.

To «spor» for elevmedvirkning: demokrati og læringsutbytte

Definisjonene ovenfor og flere studier peker på to hovedbegrunnelser for hvorfor elever skal ha medvirkning på skolen: a) demokratisk forståelse, sinnelag og praksis og b) elevenes læringsutbytte.26 Disse

22 FoU 214002 (2024), s. 4.

23 Solhaug & Børhaug, 2012, s. 126.

24 Redd barna (udatert a).

25 Dehlin og Jones, 2022, s. 7.

26 Gaasdal, 2022; Harjo, 2019; Heiestad & Nordfjellmark, 2021.

Kapittel 2 Hva mener vi med elevmedvirkning?

to begrunnelsene gir litt ulike tilnærminger til elevmedvirkning. Jeg kaller dette to spor.

Demokrati – formell elevmedvirkning

Det ene sporet tar utgangspunkt i vårt liberale demokrati. Et mål med opplæringen er å bevare og videreutvikle demokratiet. For at demokratiet skal bestå og videreutvikles, må de oppvoksende generasjonene både utvikle demokratisk sinnelag, de må forstå hvordan demokrati fungerer, og de må utvikle demokratiske ferdigheter. Demokrati er både en levemåte og en styreform, og elevene må enkelt sagt bli flinke til å «være demokratiske».27 Mange hevder at dette først og fremst skjer ved at elevene erfarer og opplever demokrati.28

Demokratiet er under press i verden i dag, og i mange land utfordres demokratiske rettigheter. Det kan se ut som om Norge er mindre preget av totalitære og udemokratiske strømninger enn mange andre land, men antidemokratiske strømninger finnes også her. På den internasjonale undersøkelsen ICCS, som gir et bilde av unge menneskers demokratiske beredskap, skåret norske elever litt svakere i 2022 enn de gjorde i 2016.29 Dette kan tyde på at demokratiske idealer utfordres også i Norge, og derfor er det viktig at skolen bidrar til å utvikle demokratiet.

Elevmedvirkning gjennom formelle demokratiske organer som elevråd og samarbeidsutvalg kalles formell elevmedvirkning,30 og kapittel 5 i denne boka gis praktiske råd og tilnærminger til dette sporet.

Formell elevmedvirkning kan skje på mange måter, og elever kan involveres i alle sider av en skoles drift, noe dette eksempelet fra en barneskole viser.

27 Børhaug, 2025.

28 Sætra, 2020.

29 Brandmo et al., 2025. Undersøkelsen heter International Civic and Citizen Education Study og er gjennomført i 2009, 2016 og 2022. Fra Norge deltar elever på 9. klassetrinn.

30 Gaasdal, 2022; Harjo, 2019; Heiestad & Nordfjellmark, 2021.

To «spor» for elevmedvirkning: demokrati og læringsutbytte

Da det i 2023 skulle ansettes ny rektor ved Heia skole i Lier kommune, ble elevene tatt med i prosessen. Skolen skulle gi innspill til skolesjefen om hva som var viktig for personalet når ny rektor skulle ansattes, og for avtroppende rektor Vibeke Haugen var det naturlig å spørre elevene også.31

Elevrådet tok opp dette i et elevrådsmøte. Elevene i alle klassene drøftet hva de synes var viktig ved en ny rektor, og meldte dette tilbake til elevrådet. Elevene var opptatt av at rektor skulle være snill, synlig, bli kjent med dem og høre på dem. Disse synspunktene fra elevene ble formidlet videre til skolesjefen som skulle ansette ny rektor.

Men elevinvolveringen sluttet ikke med det. To elever fra elevrådet fikk være med på første del av andre gangs intervjuer, en representant fra 7. trinn og en fra 4. trinn. Opplæringsloven påpeker at elever ikke kan delta i behandling av saker som er taushetsbelagte, så elevene deltok bare i en del av intervjuene.32 Der fikk elevene stille kandidatene tre spørsmål. Elevene spurte hva kandidatene ville gjøre for å bli kjent med elevene, hva de tenkte rundt elevmedvirkning, og hva som var viktig for dem med tanke på å ta vare på og se elevene.

Etter at intervjurunden var ferdig, fikk elevene rangere kandidatene. Elevene var veldig fornøyd med å få være med i prosessen. De opplevde at de ble lyttet til og tatt på alvor, at deres stemme var viktig.

Det er uvisst om elevenes anbefaling påvirket innstillingen av søkere, men kandidaten som elevene hadde prioritert høyest, fikk jobben.

Involvering i opplæringen – uformell elevmedvirkning

Det andre sporet sikter mot elevenes utbytte av opplæringen i vid forstand.33 Dette handler om hvordan elever kan påvirke selve opp-

31 Vibeke Haugen, rektoren som sluttet, har selv gjengitt denne fortellingen fra virkeligheten.

32 Opplæringsloven (2023) § 10-4.

33 Elevene i norsk skole skal ha utbytte av opplæringen på mange områder. Elevers læringsutbytte omfatter at de skal kunne lese, skrive, regne og øke sin kunnskap, men toleranse, empati og evnen til å ta andres perspektiv er også eksempler på læringsutbytte for elevene.

27

Kapittel 2 Hva mener vi med elevmedvirkning?

læringen og undervisningen. Slik elevmedvirkning skjer ofte gjennom uformelle prosesser i den enkelte klasse og noen ganger spontant, og kalles uformell elevmedvirkning.34

Elevers motivasjon har betydning for deres prestasjoner på skolen.35 Det er enighet blant forskere om at motivasjon er en nøkkelfaktor for elevers engasjement, som igjen påvirker deres læring og prestasjoner.36 Elever som er motiverte, har større sannsynlighet for å nå sitt fulle potensial, både når det gjelder prestasjoner, atferd og sosiale relasjoner på skolen.37 Det er mange forhold som kan skape motivasjon, og en kilde til motivasjon er nettopp å bli involvert i det man skal gjøre. Det vi kan kalle uformell elevmedvirkning, begrunnes med at elevene får større utbytte av å gå på skolen, både faglig, sosialt og personlig, når de blir involvert i opplæringen.

Overordnet del av læreplanen påpeker at elever i dag må «lære å lære».38 Dette betyr at «elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis».39 Overordnet del sier videre: «Når elevene forstår sine egne læringsprosesser og sin faglige utvikling, bidrar det til selvstendighet og mestringsfølelse.» Her ligger det en politisk begrunnelse for å involvere elevene i selve opplæringen.

I kapittel 6, 7 og 8 i denne boka gir jeg praktiske råd og ulike tilnærminger til dette «sporet».

De to sporene glir over i hverandre

Disse to sporene er ikke klart atskilte, og de glir over i hverandre, både i begrunnelser og praksis. Elever kan utvide sin demokratiforståelse og sine demokratiske ferdigheter hvis de blir involvert i undervisningen og sitt eget læringsarbeid, altså i uformell elevmedvirkning. Og læreres metoder for å involvere elevene i planlegging av undervisning kan være gode modeller for formell medvirkning og

34 Gaasdal, 2022; Harjo, 2019; Heiestad & Nordfjellmark, 2021.

35 Singh et al., 2022; Walker et al., 2024.

36 Bl.a. Bandura, 1997; Skaalvik & Skaalvik, 2021.

37 Zajda, 2023.

38 Kunnskapsdepartementet, 2017.

39 Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 12.

Beslektede begreper og lignende fenomener demokratisk praksis. Elever kan også øke sine faglige kunnskaper og ferdigheter gjennom å være engasjert i demokratiske prosesser. Dette gjelder særlig for skolefag som samfunnsfag, norsk og krle/religion/ etikk.

Selv om de to sporene ikke er klart atskilt, tror jeg de kan hjelpe oss til å sortere ulike aktiviteter, begrunnelser og perspektiver innenfor det mangfoldige begrepet elevmedvirkning.

Beslektede

begreper og lignende fenomener

Som sagt er det er ikke tydelig avgrenset hva elevmedvirkning er og omfatter. Derfor tror jeg det kan være lurt å avgrense dette også mot andre begreper og fenomener, som noen ganger brukes tilnærmet synonymt med elevmedvirkning. Hvis vi skal vite hva vi snakker om når vi bruker ulike ord, må vi også ha en bevissthet om hva ordene ikke betyr. Nedenfor presenterer jeg noen slike avgrensninger mellom elevmedvirkning og aktiviteter og fenomener som ligner. Det er ikke tydelige skiller mellom disse ulike begrepene, og det er mulig å betrakte begrepsparene nedenfor som grader langs en skala og ikke som motsetninger.

Ikke synonymt med elevaktive arbeidsformer

Elevmedvirkning er ikke det samme som elevaktivitet.

Jeg har møtt lærere og skoleledere som har valgt å arbeide med elevaktive arbeidsformer og elevaktivitet når de vil arbeide for økt elevmedvirkning. Jeg tror det er lurt å utvikle arbeids- og undervisningsformer der elevene er aktive, men jeg tror også det er lurt å betrakte elevaktivitet som noe annet enn elevmedvirkning.

Elevaktivitet og elevmedvirkning henger sammen i den forstand at elever kan få økt medvirkning når lærerne bruker elevaktive arbeidsformer og gjennomfører variert undervisning. Men det er også mulig å gjennomføre elevaktive arbeidsformer uten at elevene egentlig påvirker særlig mye. Lærere kan planlegge og gjennomføre undervisningsopplegg der elevene skal gjennomføre mange ulike aktiviteter

Kapittel 2 Hva mener vi med elevmedvirkning?

uten at elevene selv har valgt eller gitt innspill til disse aktivitetene. Stasjonsundervisning og storyline kan være eksempler på dette.40

Ikke synonymt med elevengasjement

Elever kan være engasjerte uten at de har medvirkning.

En av begrunnelsene for at elevene skal ha økt medvirkning i skolen, er at dette vil øke elevenes motivasjon for og engasjement i skolearbeidet. I dette resonnementet er elevmedvirkning en av flere mulige kilder til elevengasjement. Både elevmedvirkning og elevengasjement fremstår som omfangsrike og litt utydelige begreper, og for å få en klarhet i hva elevmedvirkning kan være, kan det være lurt å skille mellom de to, særlig fordi det trolig er en sammenheng mellom dem.

Professorene Emma Reschly og Sandra Christenson foreslår at elevengasjement kan defineres som: «… elevenes aktive deltakelse i akademiske og læreplanbaserte eller skolerelaterte aktiviteter og forpliktelse til utdanningsmål og læring».41 To viktige begreper i denne definisjonen er deltakelse og forpliktelse.

Både Reschly og Christenson og andre forskere har delt opp elevers engasjement i tre dimensjoner: følelser, kognitiv aktivitet og atferd: 42

Elever vil være følelsesmessig engasjert i undervisningen og skolearbeidet, positivt eller negativt. De kan like eller mislike det de gjør på skolen, og de kan oppleve begeistring, frykt, angst eller andre følelser knyttet til skolearbeidet.

Elever vil også være kognitivt, altså tankemessig, engasjert i skolearbeidet – i større eller mindre grad. De kan tenke hardt og konsentrert på det læreren ønsker at de skal tenke på, eller de kan tenke på noe helt annet. Elevers engasjement i mange skolefag er i stor grad et kognitivt engasjement.

Elevers engasjement er også knyttet til atferden deres. Hva elever gjør, viser til dels hva de er opptatt av. Men det elevene gjør, skaper

40 Du kan lese mer om storyline som metode i boka Storyline, engasjerende tverrfaglig læring (Bolstad, 2021) og på s. 121 i denne boka.

41 Reschly & Christenson, 2022, s. 4, forfatterens oversettelse.

42 Reschly & Christenson, 2022, s. 4. Forskerne Reve og Tseng (2011) foreslår et fjerde element ved elevengasjement, nemlig engasjement i selve opplæringen. De kaller det agentic engasjement fordi det dreier seg om at elevene er engasjert i å påvirke sin egen situasjon på skolen og i undervisningen.

Beslektede begreper og lignende fenomener også engasjement. Elever som vandrer rundt i klasserommet, som opponerer mot læreren eller sitter passive når de blir bedt om å skrive eller lese, viser et engasjement for noe annet enn skolearbeidet.43 Og det er grunn til å tro at atferden deres forsterker deres svake engasjement for nettopp skolearbeidet.

Det kan i noen situasjoner være mulig for lærere å observere alle disse dimensjonene, men vanligvis vil det være umulig for lærere å gjøre pålitelige observasjoner av elevers følelser og kognitive aktivitet. Det er ikke mulig for lærere å se hva elever faktisk tenker på. De kan bare observere hva elevene sier, skriver eller gjør, og ut fra det gjøre en tolkning av hva elevene tenker på. Det samme gjelder elevenes følelser: Lærere kan bare observere hvordan elevene uttrykker følelsene sine, hvis de gjør det, ikke følelsene i seg selv.

Det er grunn til å tro at medvirkning bidrar til økt engasjement hos elever, men det er mye som tyder på at også mye annet kan bidra til et høyt elevengasjement. Mange lærere har observert at elever kan være sterkt engasjert i skolearbeid uten at de har hatt innflytelse og medvirkning over hva de skal gjøre. Et høyt elevengasjement er dermed ikke avhengig av stor grad av elevmedvirkning.

Dette er ikke et argument for å avgrense elevers medvirkning, men først og fremst et argument for at elevmedvirkning og elevengasjement er to ulike begreper. Det kan være lurt for både studenter, lærere og skoleledere å være bevisst på denne forskjellen.

Nyanser mellom elevmedvirkning og samskaping

Elever kan få medvirke gjennom samskapingsprosesser. For å klargjøre om samskaping og elevmedvirkning er synonymer eller bare beslektede begreper, kan det være lurt å avklare hva vi mener med samskaping.

Samskaping er et relativt nytt begrep på norsk. Begrepet brukes særlig i offentlig sektor om prosesser der innbyggere blir involvert i

43 Jeg er ikke enig med lærere som sier at enkelte elever «ikke er interessert i noe som helst». Problemet sett fra skolens og lærerens synspunkt er vanligvis at eleven er interessert i noe helt annet enn det skolen og læreren synes han eller hun bør være interessert i. En elev på en skole der jeg arbeidet, viste bare interesse for karate. For lærerne virket det som om han «ikke var interessert i noe som helst».

Kapittel 2 Hva mener vi med elevmedvirkning?

utviklings- og beslutningsprosesser, og det beskriver en strategi for å takle økende krav og forventninger samtidig som offentlig finansiering ikke øker.44 En definisjon på samskaping er en prosess der «to eller flere aktører samarbeider for å løse en offentlig oppgave eller et samfunnsproblem gjennom en konstruktiv utveksling og anvendelse av deres forskjellige erfaringer, ressurser, kompetanser og ideer».45

Formålet med samskaping i offentlig sektor er å gjøre offentlige tjenester billigere og bedre ved at innbyggerne selv gjør deler av jobben. Men samskaping fører også til at innbyggerne blir involvert i beslutningsprosesser, og at de får innflytelse.46 En effekt av samskaping er altså involvering, medvirkning og myndiggjøring.

I skolesektoren brukes både begrepene samskaping og samskapt læring.47 De brukes blant annet i beskrivelser av profesjonell læring og kompetanseheving, altså læring mellom voksne som i teorien er likeverdige.48 Dehlin og Jones løfter frem samskapt læring som et ideal for skolen og beskriver samskapt læring som situasjoner der elever og voksne er likeverdige partnere.49 Werler påpeker imidlertid at elever og lærere står i en asymmetrisk relasjon i skolen, altså at de ikke er likeverdige.50

Samskaping, slik det foregår i offentlig virksomhet og slik professor Jacob Torfing og hans kolleger omtaler det, forutsetter ikke at partene i samarbeidet har samme myndighet, altså at de er likeverdige. Men det forutsetter at alle parter i samarbeidet får mulighet til å gi gode og konstruktive bidrag i den samskapingen som skjer. Og det forutsetter at alle parter forventer og ønsker innspill fra de andre. Samskapingsprosesser i skolen er prosesser der alle involverte får bruke sine forskjellige erfaringer, ressurser, kompetanser og ideer. Ut fra denne tenkningen er samskapingsprosesser mulig selv om elever og lærere står i en asymmetrisk relasjon.

Samskaping dreier seg om å skape noe, altså løse konkrete problemer og utfordringer ved å lage noe eller gjøre noe. I skoler oppstår

44 Hassan, 2023.

45 Torfing et al., 2020, s. 33.

46 Torfing et al., 2020.

47 Bl.a. Dehlin & Jones, 2022; Hassan, 2023.

48 Jokstad, 2023.

49 Dehlin & Jones, 2022, s. 3.

50 Werler, 2024.

Elevmedvirkning i skolen er både lovpålagt og meningsfullt. Målet med denne boken er å gi lærere og andre ansatte i skolen et teoretisk grunnlag for elevmedvirkning, hjelpe dem å forstå konseptet og inspirere til å utvikle elevmedvirkning i praksis.

Boken inneholder perspektiver fra både forskning, politikk og lærerpraksis.

Forfatteren forsøker ikke å gi en helhetlig konseptuell fremstilling av elevmedvirkning, men heller sortere ulike elementer for å øke forståelsen.

Intensjonen er å hjelpe leserne til å forstå hva elevmedvirkning er, hvorfor det er viktig, og hvordan man kan praktisere det i skolen.

Boken er strukturert i tre deler:

Del 1: Definisjon og begrunnelser for elevmedvirkning

Del 2: Praktiske eksempler og råd

Del 3: Relevant teori

Boken er skrevet for både nye og erfarne lærere, samt lærerstudenter.

Bjørn Bolstad har arbeidet i norsk skole i nesten 30 år som lærer, undervisningsinspektør og rektor, de fleste årene på ungdomstrinnet. Han har de siste årene arbeidet som seniorrådgiver i enheten FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) ved Universitetet i Oslo. Han kombinerer forskningsbasert og praksisbasert kunnskap innenfor ulike temaer, særlig rettet mot lærere og skoleledere.

ISBN 978-82-15-07514-3