Issuu

Gjennom åtte kapitler belyses barnehagen som barnas sted, samfunnsinstitusjon, pedagogisk virksomhet og arbeidsplass. Teoretiske perspektiver kobles til praksis og hverdagen til barn og ansatte i barnehagen. Leseren får innsikt i styring av barnehagen, lovgivning og rammeplaner, profesjonsroller, foreldresamarbeid og diskusjoner om mangfold og kvalitet. Boken belyser hvorfor barnehagen er avgjørende for å fremme verdier som rettferdighet, frihet og fellesskap i samfunnet.

Barnehagen

Denne boken gir en kortfattet og innholdsrik innføring i barnehage kunnskap – et felt preget av faglige spenninger og politiske veivalg. Hva er barnehagens rolle i samfunnet? Og hvordan skaper vi barnehager av høy kvalitet for alle barn?

I boken skapes det sammenheng mellom ulike former for kunnskap om barnehagen. Boken gir et rammeverk for å forstå hvordan pedagogiske, politiske og samfunnsmessige perspektiver henger sammen og former barnehagehverdagen.

Gunnar Magnus Eidsvåg er professor ved Institutt for Barnehage lærerutdanning ved Universitetet i Stavanger.

ISBN 978-82-15-06440-6

Gunnar Magnus Eidsvåg

Boken er nyttig for alle som ønsker en innføring i barnehage kunnskap og som ønsker å forstå barnehagens betydning i dagens og morgendagens samfunn. Den gir innsikt i et sammensatt felt, og hjelper leseren til å navigere i viktige diskusjoner om barns oppvekst og utdanning.

Barnehagen Gunnar Magnus Eidsvåg

- en kort introduksjon

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 2

09.01.2026 09:28

Gunnar Magnus Eidsvåg

Barnehagen – en kort introduksjon

universitetsforlaget

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 3

09.01.2026 09:28

© Aschehoug AS ved Universitetsforlaget 2026 ISBN 9788215064406 Papirbok ISBN 9788215065229 EPUB Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også trening av og annen bruk av materialet i kunstig intelligens, og innebærer et uttrykkelig forbehold mot tekst- og datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet artikkel 4. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

N VA

E MER K

E T

Omslag: Ellen Lorenzen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Mediehuset Andvord AS Boken er satt med: Plantin MT Pro Light 11/14 Papir: 100 g Arctic Matt Elektronisk tilrettelegging i EPUB-format: PHi Business Solutions Ltd.

Trykksak 2041 0013

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 4

09.01.2026 09:28

Innhold

innledning Ulike former for barnehagekunnskap Barnehagens betydning Barnehage i utdanning og forskning Målet med boka Bokas kapitler Spørsmål som drøftes

13 14 15 16 17 17 19

kapittel 1

21 22 25 30 32

kapittel 2

37 38 41 52

kapittel 3

55 56 61 63 66 69 90

barnehagens framvekst og formål Hvorfor barnehage? Barnehagens framvekst Den moderne barnehagens utvikling Oppsummering barnehagen som samfunnsinstitusjon Barnehagen i samfunnet Styring av barnehagen Oppsummering barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagepedagogikkens juridiske grunnlag Pedagogikk Barnehagepedagogikk Norsk barnehagepedagogikk i et internasjonalt perspektiv Sentrale begreper i barnehagepedagogikken Oppsummering

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 5

09.01.2026 09:28

Innhold kapittel 4

93 94 94 95 98 99 102 112 114 115 118

kapittel 5

121 122 123 125 128 131 133 143

kapittel 6

147 148 149 152 154 154 157 160 162

barnehagen som arbeidsplass Yrkesgrupper i barnehagen Utdanning til arbeid i barnehagen Hverdagen i barnehagen Målsetting Pedagogikk i hverdagen Barnehagens organisering Barnehagens ledelse Arbeidsmiljø Barnehagelæreryrket som profesjon Oppsummering barnehage og familie Barnehage møter familie Offentlig og privat sfære i barnehagen Barnehagen som offentlig sfære Møter mellom barnehager og familier Foreldresamarbeid Barnehage og barnevern Oppsummering

barnehagen som barnas sted Barnehage til barns beste Barnehagen som mer enn en pedagogisk institusjon I barnehagen lærer barna mer enn fag Kritiske faser i barns barnehageliv Barnesyn Medvirkning Barn og barnehagen som et fysisk sted Oppsummering

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 6

09.01.2026 09:28

Innhold kapittel 7

165 165 170 172 173 175 178 181

kapittel 8

185 185 190 194 200 208 213

litteratur Bøker, avhandlinger, rapporter, artikler og bokkapitler Offentlige dokument og lover Nasjonale og offentlige nettsteder Statistisk sentralbyrå (SSB) Andre faglige og politiske nettsteder

217 217 233 234 235 236

stikkordregister

237

mangfoldet av barnehager Bakgrunn Barnehageprofiler Barnehagestørrelse Barnehagebygg Eierformer Tendenser i barnehagefeltet Oppsummering hvordan skapes gode barnehager? God for hvem og for hvilket formål? Å forske på kvalitet Ulike former for kvalitet Ulike perspektiv på kvalitet Arbeid med kvalitet på ulike nivå Oppsummering

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 7

09.01.2026 09:28

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 8

09.01.2026 09:28

Forord

Denne boka har vokst fram gjennom mange år med undervisning og forskning i barnehagesektoren. Boka gir en oversikt over barnehagefeltet og en innføring i hvordan feltet henger sammen. Ideen fikk jeg en gang vi reviderte masterprogammet vårt og flere fagpersoner kom sammen for å skape nye og spennende, tverrfaglige emner. Det var musikk og estetikk, multimodale tekster, etikk og religion, sekularisme og verdipedagogikk og mange flere tema, alle sammen med fine perspektiv og nyttige begreper som måtte med. Så kom den ene etter den andre og hadde spesialistkunnskap om alle disse viktige temaene. Det var pedagoger, musikere, nordister, historikere, teologer, fysikere, biologer, religionsvitere, etikere, antropologer, billedkunstnere og skuespillere, for å nevne noen. Herlig, tenkte jeg, dette kommer til å bli bra. Men så slo det meg, er det noen som tar ansvar for helheten? Dette er bare et kort innblikk fra en prosess som endte med et resultat vi var fornøyde med, men jeg erfarer at det å se tema i sammenheng er en tilbakevendende utfordring. Utdanningen er satt sammen av folk som spesialiserer seg på ett eller noen få felt, slik jeg selv også har gjort. Det fine med det er at vi da blir gode på hver våre emner, og at det er dybde i undervisningen, men jeg har flere ganger tenkt på om våre egne faglige perspektiv kan overskygge viktigheten av å sette egen undervisning inn i en helhetlig ramme. Utfordringen er vanskelig å gjøre noe med. Når vi foreleser, må vi forholde oss til læringsutbytteformuleringer og pensum, og vi vil gjerne være eksamensrelevante. Når vi forsker, må vi

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 9

09.01.2026 09:28

Forord

spisse forskningsspørsmålene slik at drøftingen og funnene har dekning i empirien. Det er altså gode grunner til at vi spesialiserer oss. Likevel, fra et studentperspektiv er sammenfatninger og oversikter kjærkomne, særlig når en begynner på et studium som for eksempel bachelor – barnehagelærer. For barnehagefeltet er stort og mangfoldig. Det er sammensatt av mange grupper, det finnes hundrevis av eiere, titusener av ansatte og hundretusener barn og foreldre. Videre finnes det offentlige myndigheter på flere nivå og med ulike mandat. Alle disse gruppene har sine ønsker og sine interessegrupper. I utdanningen skal studentene tilegne seg en bred, flerfaglig kompetanse som de skal bruke med skjønn i stadig nye praksissituasjoner. Forskningen studentene skal forholde seg til, er rik på bidrag fra flere fagtradisjoner og metoder, og det mangler ikke på meninger og diskusjoner. En kan miste pusten av mindre. Jeg har derfor lenge savnet en oversikt over barnehagefeltet som kunne gi en kort og enkel innføring i hvordan feltet henger sammen. Fordi jeg ikke har funnet en slik innføring i barnehagekunnskap, har jeg forsøkt å skrive den boka jeg ofte kunne hatt bruk for selv. Som arbeidsmåte har jeg tatt utgangspunkt i en del spørsmål som jeg mener er grunnleggende for å forstå viktige deler av barnehagefeltet. Boka handler om det faktagrunnlaget disse spørsmålene krever, og de diskusjonene de legger til rette for. Meningen er å skape interesse og bedre forutsetninger for å sette seg inn i all den gode forskningen og faglitteraturen som feltet byr på. Å gi en oversikt over et så mangfoldig felt er ikke enkelt, og én bok kan ikke romme alt som er å skrive om det. Videre vil enhver framstilling være preget av blikket og forståelsen til den som legger saken fram. Det gjelder selvsagt også denne boka. Jeg vil likevel påpeke at dette ikke er noen debattbok, men en så ryddig, kortfattet og nøktern innføring som jeg har klart å få til, samtidig som jeg forsøker å formidle litt av entusiasmen og interessen jeg har for feltet.

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 10

09.01.2026 09:28

Forord

I arbeidet med boka har jeg fått støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og jeg har hatt gleden av å være en del av barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger, hvor mange møter med studenter og kollegaer har gitt innsikt og stimulert til refleksjon. Jeg vil takke Laila Brantenberg, som hadde tro på prosjektet i startfasen, og Heidi Norland, som holdt i trådene gjennom store deler av prosjektet. Ola Mile Bruland kom med nyttige og konstruktive tilbakemeldinger på utkast til de første kapitlene, og i sluttfasen av skrivingen har jeg fått verdifulle innspill fra gode kollegaer, Erlend Norheim, Tove Erna Belland, Carl Cato Wadel og Ove Bergersen, som har lest hele eller deler av manus. I siste del av prosjektet har jeg nytt godt av Kristin Beatrice Berg sin kyndige lesing av manus og kloke råd om stort og smått når manus skulle bli bok. Det har vært inspirerende. Jeg er takknemlig for all hjelp, men tar selvsagt selv ansvar for innholdet i boka. God lesing! Gunnar Magnus Eidsvåg

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 11

09.01.2026 09:28

Norge har mange ulike barnehager. Her er Tronvik Gårdsbarnehage på Jeløy en sommer morgen. Foto: Tronvik Gårdsbarnehage.

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 12

09.01.2026 09:28

Innledning

Boka du har i hendene nå, er en bok om barnehagekunnskap. Det er en bok som drøfter hva barnehagen er, hvor den kommer fra, og hva som påvirker hvilken retning barnehagen skal ta i framtiden. Kunnskap om barnehage er viktig fordi barnehage er, som vi skal se under, viktig. Videre har feltet betydelige faglige og politiske spenninger, og mange er interessert i barnehagen ut fra ulike ståsted. Spørsmålene som diskuteres, er blant annet hva hovedformålet med barnehagen skal være. Skal den legge størst vekt på barndommens egenverdi, på lek og vennskap slik det lenge har vært gjort i norsk barnehagetradisjon, eller bør barnehagen brukes til mer skoleforberedende læring slik at alle barn, også barn med migrantbakgrunn, skal få et best mulig utgangspunkt for å lykkes i skolen? Videre diskuteres det hvordan barnehagen skal kunne holde høy kvalitet. Men hva er kvalitet i barnehagen, og går det an å måle den? Og hvilke tiltak må til for å sikre jevn kvalitet i alle barnehager? Bør læringen følge planer og program som kan fungere uavhengig av hvem det er som utfører dem, eller bør en satse på å heve kompetansen hos personalet slik at de kan tilpasse læringen til det enkelte barn og til lokale forhold? Et annet spørsmål er hvem som skal eie og drive barnehager. Er det mest effektivt om private aktører driver barnehager, eller vil det føre til at noen gjør seg rike på barnehager, og redusere muligheten kommuner har til å styre barnehagefeltet? Og nå, når barnekullene stadig blir mindre, hvilke barne hager må da redusere driften – kommunale eller private?

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 13

09.01.2026 09:28

Innledning

Spørsmålene i feltet er mange og motsetningene til dels steile. For å forstå sammenhengen mange av diskusjonene foregår i, er det nyttig med en innføring i barnehagekunnskap.

Ulike former for barnehagekunnskap Kunnskap om barnehage kan forstås på ulike måter. Barn som går i barnehage, har kunnskap om barnehagen ut ifra sitt perspektiv, foreldre har kunnskap basert på deres erfaringer, det samme har ansatte, forskere, politikere, offentlige forvaltere og eiere. Mange har, eller vil i løpet av livet få, erfaringer med barnehagen fra flere av disse rollene. Foreldre husker gjerne hvordan det var å gå i barnehage da de selv var små, politikere har kanskje selv barn som går i barnehage, og eiere av barnehager har ofte selv vært blant de ansatte tidligere i yrkeslivet. Alle disse formene for kunnskap om barnehagen er basert på erfaringer en har gjort i ulike roller knyttet til barnehagen. De utgjør personlige og, som sådan, viktige former for kunnskap. Vi kan si at det er en erfaringsbasert barnehagekunnskap. Denne boka tar for seg en annen form for kunnskap som dreier seg om barnehagen som en institusjon i samfunnet. Begrepet institusjon kan brukes på ulike måter, men i denne boka bruker jeg det om konkrete enheter i samfunnet (for eksempel skole, sykehus, barnehager, politi) som er regulert av lover og forskrifter. Dette blir gjerne omtalt som formelle institusjoner (Tjora, 2025). Boka handler om hvor ideene til barnehage kom fra, hvilken funksjon barnehagen har i samfunnet, hvordan barnehagen styres, hvilke pedagogikker barnehager har, hvordan forholdet mellom foreldre og barnehage fungerer, hva som er premissene for at barnehagen kan kalles barnas sted, hvilke typer av barnehager som finnes, og hva en kan kalle en «god barnehage». Denne typen barnehagekunnskap er ikke enkelt å få grep om fordi barnehage er et felt mange er interessert i. Det er mange som mener noe om hvordan barnehagen bør styres, hvilke pedagogikker barnehagen bør ha, om hvordan forholdet mellom barnehage og foreldre bør være, og så videre, og det gjør at

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 14

09.01.2026 09:28

Barnehagens betydning

barnehagefeltet er et sammensatt og til tider uoversiktlig landskap å bevege seg i. Denne boka er ment å være en hjelp på veien inn i dette landskapet.

Barnehagens betydning Barnehagen er en betydningsfull institusjon i samfunnet vårt. Som en universell ordning for barn og foreldre legger barnehagen til rette for at samfunnet kan leve opp til idealer om like muligheter for alle. Uten barnehagen hadde det vært vanskelig å hevde at samfunnet arbeider for å gi alle reell tilgang til posisjoner i samfunnet, og til å kunne skaffe seg økonomisk frihet i tråd med evner, interesser og innsats. Den er det første steget i utdanningsløpet, og den er en sentral familiepolitisk ordning (Hatland, 2018, s. 138). Med andre ord utgjør barnehagen en viktig del av den norske velferdsstaten.1 Barnehagen har de siste tiårene nærmet seg skolen i å omfatte hele barnekull. Fra 2007 og fremover har over 95 % av alle 3–5-åringer gått i barnehage. For 1–2-åringer er andelen noe lavere, men det nærmer seg 90 % (ssb.no, 2025a). I tall har d ette siden 2008 hvert år utgjort over 250 000 barn. Barna kommer fra hjem med varierende sammensetninger og størrelser. De har ulike språk, kulturer, religioner og livssyn. I barnehagen møtes alle disse menneskene. Barnehagen er med andre ord en viktig sammenbindende institusjon i samfunnet både på lokalt og nasjonalt plan. Barnehagen er også en stor arbeidssektor. I alt har barnehagen de siste årene omfattet i overkant av 96 000 arbeidstakere. Disse ansatte skal legge til rette for at barnehagen skal være en arena for lek, omsorg, læring og danning for barn. Barnehagens ansatte er organisert i ulike fagorganisasjoner, og barnehageeiere har sine organisasjoner. Barnehagen er en arbeidsplass som er preget av høy trivsel blant arbeidstakere og relativt flat ansvarsstruktur mellom ulike yrkesgrupper i samme arbeidsfellesskap. 1

Velferdsstat viser her til at offentlige myndigheter (statlige og kommunale) har ansvar for borgernes velferd, se side 38.

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 15

09.01.2026 09:28

Innledning

Ikke minst er barnehagen svært betydningsfull for barna. Her tilbringer barna sine mest formative år (Schore & Schore, 2008, s. 17). I barnehagen skal barna lære å kjenne seg selv og andre. Her får de mulighet til å få venner og til å utvikle sosial kompetanse (Eidsvåg, 2022a). Barna begynner å lære seg hva det vil si å være en borger, det vil si at de øver seg på å delta i samfunnet og får erfare at de er regnet med og inkludert i fellesskapet (Wolf, 2018a, s. 151). Barnehagen er dermed en arena hvor verdier formes, forhandles og justeres (Johansson et al., 2015). Om vi legger sammen antall barn, ansatte og foreldre (begrepet «foreldre» viser her til foresatte og foreldre) som daglig møtes i barnehagen, kommer vi fort opp i grovt regnet 700 000 mennesker (250 000 barn, 350 000 foreldre (anslagsvis), 96 000 ansatte). Det utgjør over 12 % av Norges befolkning. Barnehagen er med andre ord et viktig sted for sosial integrasjon. Her formes vennskap og kjennskap, her skapes erfaringer og kunnskap, her utvikles nettverk og lokalmiljø, her formes verdier, og her bygges demokrati. Både i et nåtidig og framtidig perspektiv kan barnehagen knapt overvurderes.

Barnehage i utdanning og forskning Barnehagefeltet omfatter også høyere utdanning og utdannings institusjoner. Det utdannes årlig omtrent 2000 barnehagelærere (Gunnes et al., 2023, s. 27; Dbh.hkdir.no, 2025) og rundt 3000 barne- og ungdomsarbeidere (Bråten & Tønder, 2020, s. 185). Disse er de to største yrkesgruppene i barnehagen. Videre tilbys masterstudier og etter- og videreutdanningskurs over hele landet. Ved utdanningene og flere andre institusjoner forskes det også på barnehagefeltet. Det finnes to senter for barnehageforskning, samt nasjonale og internasjonale ordninger som finansierer forskning på barnehagen. Årlig publiseres en rekke bøker og artikler av både fag- og populærvitenskapelig art. Det finnes også flere tilbydere av tilrettelagte program som barnehager kan bruke for å utvikle sin virksomhet (Barnehagefolk,

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 16

09.01.2026 09:28

Bokas kapitler

2022). Med andre ord er barnehage et omfattende felt. Her finnes det mange aktører med ulike perspektiv som er med på å forme barnehagen.

Målet med boka Målet med boka er å lage en forholdsvis kortfattet syntese av et omfattende og flerfaglig felt. Jeg vil peke på sammenhenger mellom ulike former for kunnskap om barnehagen samt forklare hvordan disse står i forhold til hverandre. Boka er ikke et forsøk på å si alt som er å si om barnehage, men heller ment å være et springbrett for videre studier og et kompass å navigere etter når en legger i vei på kunnskapsreisen.

Bokas kapitler I første kapittel forklarer jeg kort hva barnehagen grunnleggende sett bidrar med i samfunnet. Her forklares hvorfor barnehage er viktig for å skape et bedre samfunn. Dette skrives fram gjennom en redegjørelse for barnehagens framvekst i Norge. Andre kapittel tar for seg hvordan barnehagen fungerer som en samfunnsinstitusjon. Jeg forklarer hvem som styrer hva i barnehagen, og hvordan utviklingen av framtidens barnehage foregår. I tredje kapittel går jeg nærmere inn på barnehagen som en pedagogisk virksomhet. Jeg drøfter hvilke pedagogiske mål barne hagen har, og hvilke arbeidsmåter som tas i bruk for å nå dem. I fjerde kapittel redegjør jeg for barnehagen som arbeidsplass. Her gir jeg en oversikt over hvilke yrkesgrupper som arbeider i barnehagen, og hvilke ansvarsområder de har. Dernest drøfter jeg kort om barnehagelærer kan kalles et yrke eller en profesjon. I dette kapittelet vil også utdanningsmulighetene for arbeid i barnehage bli redegjort for. I femte kapittel forklarer jeg kort forholdet mellom barnehagen som en offentlig institusjon og hjemmet som en del av samfunnets private sfære. Foreldre har ansvaret for barna sine og har rett til å oppdra barnet i sin tradisjon, men også plikt til

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 17

09.01.2026 09:28

Innledning

å gi barnet opplæring som skal sikre at det har mulighet til å lykkes og trives i samfunnet. Når barna leveres i barnehagen, overføres noe av dette ansvaret til barnehagen. I hverdagen skal barnehagen samarbeide med foreldre om læring, danning, lek og omsorg for barna. Dette kapittelet drøfter hva samarbeidet mellom foreldre og barnehage hviler på, og hvordan det kan fungere til barnets beste. Sjette kapittel handler om barnehagen som barnas arena. I barnehagen tar barna sine første steg på egen hånd i det offentlige rom. Når barn begynner i barnehagen, trer de ut av den private sfæren og inn på en offentlig arena. Dette kapittelet presenterer hvordan barnehagen ivaretar barna som medborgere i Norge. I syvende kapittel tar jeg for meg hvilke typer barnehager som finnes i Norge. Mangfoldet kommer fra ulike juridiske kategorier, ulike verdimessige- og pedagogiske profiler og fra ulike eierformer og eiere. Hvordan barnehagene er, påvirkes videre av hvor i landet de ligger både sosioøkonomisk og geografisk. Mangfoldet av barnehager vil også løftes fram gjennom hele boka i form av bilder. Disse bildene vil gi noen glimt av det rike barnehagetilbudet Norge har å by på. I åttende kapittel løfter jeg fram ulike sider ved diskusjonen om hva en «god barnehage» er, og hva som skal til for å skape gode barnehager. Både politikere, barn, foreldre og ansatte vil gjerne ha barnehager med høy kvalitet. Et slikt mål er det lett å enes om, men det er mye vanskeligere å sette ord på og bli e nige om hva en god barnehage er. Dette er krevende for forskere som skal produsere pålitelig kunnskap om barnehagen, det er utfordrende for pedagoger som skal avgjøre hva og hvordan barna skal lære, og det er mange usikre faktorer for beslutningstakere på ulike nivå som skal lage rammer og planer for barnehagevirksomheten.

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 18

09.01.2026 09:28

Spørsmål som drøftes

Spørsmål som drøftes Gjennom boka vil leseren dermed bli presentert for drøftinger av følgende spørsmål: • Hvorfor barnehage? (Kap. 1) • Hvordan styres barnehagen, og hvilke funksjoner har den i samfunnet? (Kap. 2) • Hva og hvordan skal barna lære i barnehagen? (Kap. 3) • Hvem arbeider i barnehagen, og hvordan er den organisert? (Kap. 4) • Hva er grunnlaget for samarbeid mellom barnehage og familie? (Kap. 5) • Hvordan er barnehagen barnas sted? (Kap. 6) • Hvilket mangfold av barnehager finnes i Norge? (Kap. 7) • Hvordan skapes gode barnehager? (Kap. 8) Flere av spørsmålene drøfter tema som er tett knyttet til hverandre. Når et kapittel drøfter et av disse, vil den vise til andre kapitler hvor temaet er relevant eller drøftet. På den måten skaper boka sammenhenger mellom ulike sider ved barnehagekunnskapen. Selv om boka ikke har som mål å gi en kunnskapsoppsummering av all relevant barnehageforskning, er den raus med henvisningene. Meningen er gi leseren innblikk i hva som finnes, og forhåpentligvis inspirere til videre lesing.

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 19

09.01.2026 09:28

Mange barnehager er bygget med én etasje og stor grunnflate slik som Ramnes private barnehage i Vestfold. Foto: Ramnes private barnehage.

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 20

09.01.2026 09:28

KAPITTEL 1

Barnehagens framvekst og formål Barnehagen er en av de store samfunnsinstitusjonene i Norge. På lik linje med skole, helsevesen, politi, rettsvesen og militære, for å nevne noen eksempler, bidrar barnehagen til å forme livene til folk i landet. I en tettpakket hverdag kan en lett ta barnehagens eksistens for gitt, men i et historisk perspektiv ser vi at det vi regner som selvsagt nå, ikke alltid har vært det. I dette kapittelet redegjør jeg for hvorfor vi trenger barnehage, ved å se på barnehagens formål og funksjon, og ved å gi et kort riss av barnehagens framvekst. Barnehageloven (2005) er et mulig første stoppested når vi forsøker å forstå hvorfor barnehage er viktig. Denne loven har en formålsparagraf (§ 1) som sier hva barnehagen skal gjøre: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» Deretter angir formålspara grafen i to korte avsnitt hvilke verdier som skal prege barnehagen, hva barna skal lære, og hvordan barnehagen skal arbeide. Denne paragrafen er imidlertid avgrenset til å definere hva barnehagen skal bidra med. Den forklarer hva barnehagen skal være, men ikke hvorfor barnehage er viktig i et samfunnsmessig perspektiv. Heller ikke den mest sentrale forskriften til barne hageloven, Rammeplan for barnehagen – innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017a), svarer på dette spørsmålet.

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 21

09.01.2026 09:28

Kapittel 1

Barnehagens framvekst og formål

Hvorfor barnehage? Spørsmålet «hvorfor barnehage?» er grunnleggende for å forstå barnehagesektoren i Norge. Kanskje kan spørsmålet virke enkelt. Barnehager trengs for å ta vare på barn mens foreldrene er på jobb. Eller: Barnehager trengs for at barn skal sikres god læring i de tidligste barneårene. Disse svarene er i og for seg riktige, men spørsmålet kan også settes inn i en større kontekst. Da kan svaret bli: Barnehage trengs for at samfunnet skal bli mer rettferdig, for å øke frihet for alle og styrke fellesskapet mellom medborgerne.

Barnehagen i et filosofisk perspektiv Rettferdighet, frihet og fellesskap er sentrale verdier i politisk filosofi og grunnleggende for diskusjoner om demokratier i dag. Begrepene kan være utfordrende å få tak på, og sammenhengen mellom dem kan være uklar. Når jeg tar dem med her, er det fordi spørsmålet «hvorfor barnehage?» er et spørsmål som kan besvares filosofisk. Da kan disse begrepene være nyttige å vise til. La meg begynne med rettferdighet, et begrep som ofte skaper, eller blir brukt i, diskusjoner. Hva som er rettferdig, kommer gjerne an på hvilket synspunkt en har, og hvilke sider av en sak en legger vekt på. De aller fleste vil likevel reagere dersom de føler seg urettferdig behandlet. Hvorfor får andre mer enn meg? Hvorfor må jeg gjøre dette når andre slipper? Hvorfor får ikke jeg det jeg fortjener? Slike spørsmål kan også stilles om rettferdighet på et samfunnsnivå. Hvorfor får ikke mitt barn plass i barnehagen når andre får? Hvorfor må jeg betale så mye i skatt når andre betaler mindre? Hvorfor skal andre tjene mer enn meg selv om jeg jobber hardere? Når slike spørsmål drøftes, snakker vi om rettferdighet på et samfunnsnivå. I politisk filosofi drøfter en spørsmålet om hva et rettferdig samfunn er. Om en kan kalle et samfunn rettferdig eller ikke, er blant annet avhengig av hvordan vi opplever at goder og byrder

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 22

09.01.2026 09:28

Hvorfor barnehage?

fordeles (se for eksempel Rawls, 2003, s. 103). Første steg i en slik drøfting blir da å definere hva som er goder og byrder. Noen av disse vil være konkrete og enkle å forstå, som skatt eller ferie. Andre vil være samlet i større og abstrakte kategorier, som utdanning og omsorg. Likevel, om kategoriene kan være abstrakte, erfares godene og byrdene de viser til, helt konkret av menneskene i samfunnet. Barnehage er en konkretisering av slike goder. Gjennom barnehagen får barn tilgang til utdanning og omsorg. Goder som utdanning og omsorg er nødvendige for at den enkelte skal ha mulighet til å skape seg et godt liv i det fellesskapet hen er en del av. Utdanning og omsorg er viktige forutsetninger for den enkeltes frihet til å følge sine mål og drømmer, og omsorg er en grunnleggende del av det å vise fellesskapsfølelse med andre. Innenfor politisk filosofi blir goder alle har bruk for, gjerne kalt primærgoder. Disse kan defineres som grunnleggende friheter og rettigheter (menneskerettigheter), bevegelsesfrihet og fritt yrkesvalg, makt og privilegier knyttet til stillinger som innebærer myndighet og ansvar, inntekt og formue, og det sosiale grunnlaget for selvrespekt (Rawls, 2003, s. 122). Like muligheter og lik tilgang til disse godene er grunnleggende for rettferdige samfunn. Barnehagen bidrar til å skape rettferdighet, frihet og fellesskap på flere viktige områder i samfunnet. Barnehagen er avgjørende for å arbeide for like yrkesutsikter til alle og for å gi alle muligheter til å oppnå posisjoner i samfunnet. Er en mor eller far, skal en likevel ha mulighet til å søke eller beholde den jobben eller det vervet en ønsker. Ansvar som forelder og foresatt skal ikke føre til at en må gi opp planer og drømmer for arbeidsliv og karriere. Videre er barnehagen første del av utdanningsløpet. Gjennom barnehagen gis alle barn danning og læring – både språklig og sosialt – som er viktig for å lykkes i skolen. Utdanning kan bidra til rettferdighet dersom den er åpen for alle og bidrar til at alle får best mulig forutsetninger for å lykkes i arbeidslivet. Barnehagen er altså viktig for å gi alle gode yrkesmuligheter og tilgang til posisjoner i samfunnet. Barnehagen er også viktig

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 23

09.01.2026 09:28

Kapittel 1

Barnehagens framvekst og formål

for å arbeide for å sikre alle personlige og politiske friheter gjennom å anerkjenne barn som medborgere.

Anerkjennelse av barn som medborgere Barnehagen bidrar til å utvide samfunnets syn på barn, fordi den allmenngjør forståelsen av barn som medborgere. I barne hagepedagogikken heter det «å anse barn som subjekt» (Bae, 2007; Østrem, 2012). Å anse barnet som subjekt innebærer å lytte til barnet, å ta dets perspektiv og å anerkjenne barnet som kompetent i saker som angår det. Dermed bidrar barnehagen som institusjon til at barns rettigheter som borgere i samfunnet anerkjennes. I barnehageloven er barns rett til medvirkning lovfestet, og Rammeplan for barnehagen – innhold og oppgaver legger føringer for hvordan dette skal ivaretas. Med andre ord skal barnehagen legge til rette for at barn tas på alvor som medborgere. Å være en medborger vil i denne sammenhengen si at barna skal få uttrykke sine meninger og erfare at de blir hørt, barna skal få erfare å være fullverdige medlemmer av barne hagefellesskapet (Sagberg, 2022, s. 39). En viktig del av barnehagens funksjon er også å legge til rette for barnas livsmuligheter gjennom å gi dem innsikt i hvilke rettigheter, plikter, friheter, ansvar og muligheter samfunnet gir dem. Barnehagens pedagogikk gjennom danning, lek, læring og omsorg er grunnleggende i så måte. Jeg kommer tilbake til dette i kapittel 3.

Barnehagen som danningsarena Barnehagen er, sammen med skolen, den viktigste dannings arenaen i samfunnet vårt. Her forhandles og formes verdier som vil prege enkeltindivider og samfunnet som helhet. Dette skjer blant annet når barn, ansatte og foreldre med ulike kulturer og syn på religion og livssyn skal avklare praktiske forhold rundt måltider, bruk av ute- og inneklær og bleieskift. Hva som skal spises, om barn kan leke ute i all slags vær, om gutter kan kle seg i kjoler, og om mannlige ansatte kan skifte bleie på små

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 24

09.01.2026 09:28

Barnehagens framvekst

jentebarn, er knyttet til verdier, og når barn, ansatte og foreldre avtaler hvordan de skal gjøre dette i hverdagen, forhandler og avklarer de verdibaserte spørsmål. I samtaler om verdispørsmål må barn, foreldre og ansatte forholde seg til at barnehagen har et verdigrunnlag. Dette er førende for hvilke løsninger som bør velges. Hvilke verdier som skal være førende for barnehagens pedagogikk, er et anliggende for offentlig debatt og blir vedtatt av folkevalgte politikere (Hovdelien, 2012, s. 6). Rammeplanen legger særlig vekt på verdier som ivaretar rettferdighetsperspektiv som likeverd og likestilling, gjensidig respekt og mangfold, samt motvirkning av alle former for diskriminering (Kunnskapsdepartementet, 2017a, s. 8–9).

Omsorg som et offentlig anliggende Barnehageloven gir barnehagen oppdraget med å ivareta barns behov for omsorg gjennom barnehagedagen (Kunnskapsdepartementet, 2005a, § 1). Med dette anerkjennes gleden og arbeidet ved omsorg for barn som et offentlig anliggende. En slik anerkjennelse er viktig i et rettferdighetsperspektiv fordi omsorg for barn lett kan bli skjøvet inn i den private sfæren og bli usynliggjort (Tronto, 2013, s. 61–62). Det vil si at det er foreldres ansvar å ta vare på barna enten ved selv å gjøre den jobben, eller ved å betale andre for å gjøre det. Historisk sett har da kvinner utført viktige funksjoner som samfunnet har nytt godt av, men ikke gitt tilstrekkelig anerkjennelse. Når omsorg for barn blir et offentlig anliggende, blir godene og arbeidet ved omsorgen tydeliggjort, og det gir foreldre mulighet til å delta i yrkeslivet på lik linje med andre.

Barnehagens framvekst Barnehagen er viktig for å sikre at samfunnet fungerer rettferdig, og den skaper frihet og fellesskap. Særlig i lys av historiske perspektiv blir disse dimensjonene ved barnehagen tydelige. Allerede i barnehagens forløpere kan vi se konturene av disse perspektivene.

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 25

09.01.2026 09:28

Kapittel 1

Barnehagens framvekst og formål

Barnehagens røtter Barnehagehistorikere peker gjerne på at den moderne, norske barnehagen har to røtter (Johansson, 2020; Greve, 2010; Korsvold, 1998). Begge røttene har sammenheng med to s tore samfunnsendringer som skjedde i Europa i det 18. og 19. århundret. Den ene er knyttet til opplysningstidens nye ideer om barn og barndom. Den andre er knyttet til endringer i arbeidsliv og bosettingsmønstre i kjølvannet av den industrielle revolusjon. Barnehagens forløpere i Norge er med andre ord en del av samfunnsendringer som preget hele Europa.

Opplysningstid og Kindergarten Ordet barnehage kommer fra det tyske Kindergarten. Ordet ble brukt av Friedrich Fröbel (1782–1852) da han i 1837 opprettet en pedagogisk institusjon for barn i Bad Blankenburg i Preussen. Fröbel var i hele sitt voksne liv opptatt av utdanning for barn og har hatt en helt avgjørende betydning for barnehagens utvikling. Navnet barnehage har sammenheng med Fröbels positive syn på barn og oppdragelse. Han argumenterte for at barn har iboende egenskaper som kan dyrkes fram. Oppdragelsen skulle støtte barnets naturlige utvikling slik at det kunne utvikle sine potensial (Greve, 2010, s. 69). Fröbel sammenlignet barn med små planter som ved gartnerens tilrettelegging kunne vokse. De ansatte i Fröbels barnehage ble derfor kalt gartner inner (Greve, 2010, s. 70). Barna skulle lære gjennom lek, og Fröbel utviklet derfor pedagogiske leker, såkalte lekegaver, som gjennom sine former (kule, terning, sylinder og så videre) skulle la barnet utforske naturlovene (Johansson, 2020, s. 68–72). Fröbels tanker var radikale i sin samtid. Da han døde (1852), var barnehagene hans forbudt i Preussen. Tankene og visjonene hans ble imidlertid tatt opp og videreutviklet av to av Fröbels medarbeidere, hans kusine Henriette Schrader-Breymann og baronesse Bertha von Marenholtz-Bülow. Sistnevnte kunne gjennom sin privilegerte posisjon reise og spre ideene i England, Frankrike, Belgia, Holland, Sveits og Italia.

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 26

09.01.2026 09:28

Barnehagens framvekst

Schrader-Breymann opprettet et barnehagetilbud som var tilnærmet gratis for foreldre. Disse barnehagene, kalt folkebarne hager, skulle få stor innvirkning på barnehageutviklingen i de nordiske landene. Schrader-Breymann etablerte også en utdanning for barnehagelærere kalt Pestalozzi-Fröbelhaus. Kvinner fra Norge og de andre nordiske landene fikk utdanning ved denne pionerinstitusjonen. Herfra brakte de med seg Schrader- Breymanns ideer om folkebarnehage hjem til sine respektive land (Greve, 2010, s. 71).

Industriell revolusjon og barneasyl I tillegg til nye ideer om barns utvikling og behov påvirket samfunnsendringer under den industrielle revolusjon framveksten av barnehagen. Overgangen fra jordbruks- til industrisamfunn førte til at mange flyttet til byer. Fattigdom og dårlige levekår som jordbruker gjorde lønnet arbeid nødvendig. I byene fantes det jobber for menn og kvinner, og barn kunne bli gående uten tilsyn mens foreldre var på jobb. Filantropiske stiftelser og velgjørere opprettet flere steder såkalte asyl, det vil si tilfluktssteder, og etter hvert barnekrybber for barn under to år (Korsvold, 1998, s. 51–63). Her kunne de være mens foreld rene var opptatt med arbeid. Det første asylet ble opprettet i Alsace i 1769, deretter spredte slike institusjoner seg til flere land i Europa og i Nord-Amerika. I 1828 ble det første asylet i Norden opprettet i København. I Norge fikk først Trondheim (1837) og deretter Bergen, Kristiania og flere andre større byer sine asyl. Den første barnekrybben i Norge ble etablert i Oslo i 1883. Asylene og barnekrybbene var med andre ord et byfenomen.

Trondhjems Asylselskap, som sto bak «Byens asyl» som ble etab lert i 1837, driver i dag flere barnehager i Trondheim. «Byens asyl» heter i dag Midtbyen barnehage og regnes som Norges eldste barnehage (Sletvold & Øverland, 2010).

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 27

09.01.2026 09:28

Kapittel 1

Barnehagens framvekst og formål

Selv om asylene og krybbene ble opprettet for å unngå at barna ble overlatt til seg selv, ble også disse fylt med læringsaktiviteter. På asylene i Norge skulle barna lære seg håndarbeid og håndverk, lesing og skriving samt salmer, bønn og bibelhistorie (Korsvold, 1998, s. 55–59; Röthle, 2015, s. 13). I tråd med en økt forståelse for hva asylene bidro med, ble betegnelsen i 1924 endret til daghjem.

Daghjem Asylene, krybbene og deretter daghjemmene var altså tilbud til familier hvor foreldrene arbeidet for å klare seg økonomisk (Greve, 2010, s. 67–68). Institusjonene hadde et klart sosialt formål. Denne forståelsen ble videreført etter krigen, da barneomsorgen ble en del av tankegangen om velferdsstaten. Institusjonen ble administrert av Sosialdepartementet og ble oppfattet som et ledd i barnevernet (Korsvold, 1998, s. 86). I etterkrigsårene ble daginstitusjonene, som var betegnelsen da, regnet som et offentlig anliggende og viet større oppmerksomhet i lovverk. Daginstitusjonene fikk imidlertid ikke en egen lov på den tiden, men var en del av barnevernsloven (1954). Den første barnehagelærerutdanningen ble etablert i 1935 og het Barnevernsakademiet. Selv om navnet peker på en sosial forankring, var pedagogisk kunnskap, særlig hentet fra Fröbel, viktig i utdanningen (Greve et al., 2013, s. 80).

Grunnlaget for dagens barnehage Fröbel-barnehagene, asylene, krybbene og daghjemmene har på hver sine måter lagt grunnlaget for den moderne norske barnehagen. Disse institusjonene ble drevet av privatpersoner, foreninger eller stiftelser. Mens Fröbel-barnehagene tilbød 4–6 timers dag og rekrutterte barn fra økonomisk bedre stilte familier, tilbød asylene, krybbene og daghjemmene heldagstilbud til barn fra økonomisk mindre privilegerte familier (Korsvold, 1998, s. 67). Til tross for viktigheten av disse institusjonene skal det legges til at de berørte en liten del av samfunnet. Det fantes ikke

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 28

09.01.2026 09:28

Barnehagens framvekst

mange Fröbel-barnehager, og de omfattet få barn (Korsvold, 1998, s. 68). Asylene kunne ha mange barn, 150–190 i starten (1830–1840-tallet) og 30 per gruppe mot slutten (1910–1920-tallet). Likevel var barnehager, asyler, krybber og daghjem lenge et lite utbredt fenomen. I begge institusjonstypene har kvinner hatt ledende roller både som initiativtakere, pedagoger og arbeidstakere. På denne måten har disse kvinnene bidratt til å bevege samfunnet i retning av å gi barn og foreldre like muligheter. De har bidratt til rettferdighet, frihet og fellesskapsfølese i samfunnet.

Hilda Haagensen, kjent som «Mamma Haage», var en markant styrer for Bergens Børne asyl fra 1910 til 1952. Hun bodde i en leilighet i samme bygg og lot barna overnatte hos seg dersom de ikke ble hentet. Kom en far for full til å hente, ble han sendt på dør, og barnet fikk være hos Mamma Haage (Bolstad, 2021). Foto: Gustav Brosing, Universitets biblioteket i Bergen.

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 29

09.01.2026 09:28

Kapittel 1

Barnehagens framvekst og formål

Den moderne barnehagens utvikling Barnehagens forløpere la grunnlaget for utviklingen av dagens barnehage. Det finnes en sterk kontinuitet i idé og funksjon mellom Fröbel-barnehagene, asylene, krybbene, daghjemmene og den moderne barnehagen. Likevel, for å forstå dagens barnehage er det nødvendig å kjenne til det betydelige taktskiftet som skjedde i barnehagepolitikken på 1970-tallet. Dette skiftet kan ses på som en endret forståelse for barnehagens rolle i samfunnet med en påfølgende sterk vekst i antall barnehager og barnehagebarn. Denne veksten kan illustreres grafisk. Antall barn i barnehager 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000

2020

2018

2016

2014

2012

2010

2008

2006

2004

2002

2000

1998

1996

1994

1992

1990

1988

1986

1984

1982

1980

1978

1976

Figur 1 Kilde: ssb.no, 2025b.

Når denne veksten skal forklares, kan flere faktorer trekkes fram. Én forklaring finnes i det norske samfunnets overgang til en oljedrevet økonomi (Korsvold, 1998, s. 113). Store olje funn på norsk sokkel satte fart på norsk verdiskapning, og behovet for arbeidskraft økte. Dette skjedde omtrent samtidig med kvinnebevegelsens frammarsj. Husmoridealet som hadde

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 30

09.01.2026 09:28

Den moderne barnehagens utvikling

preget 1950- og 60-tallet, ble forlatt, og kvinner søkte seg inn i arbeidslivet på lik linje med menn (Telhaug, 2010, s. 41). På samme tid vokste nye pedagogiske ideer fram i skolen. Disse la vekt på trivsel og trygghet, barns selvfølelse og selvtillit (Telhaug, 2010, s. 45). I barnehagesammenheng knyttet disse ideene an til tanker som fantes i Fröbel-barnehagene og daghjemmene. Dermed ble ideene fra barnehagetradisjonen forsterket, og de dannet grunnlaget for formuleringen av barnehagens formål i den første barnehageloven fra 1975 med dens forskrifter. I forskriftene var en av formuleringene slik: «Barnehagen skal utvikle det enkelte barns personlighet, hjelpe barna i å utvikle evne til toleranse og til å ha omsorg for andre, og gi selvutfoldelse gjennom allsidige leke- og aktivitetsmuligheter» (Forbruker- og administrasjonsdepartementet, 1976, § 2). Både departement og storting valgte betegnelsen «barnehage» framfor «førskole» da loven ble behandlet. Dette skulle markere at småbarnsalderen hadde egenverdi, og at barnehagen skulle stå på egne bein (Telhaug, 2010, s. 49). Da behovet for barnehager økte utover på 1970-tallet, endret altså forståelsen av barnehagen seg. Ideen om at barnehagen er et velferdsgode ikke bare for foreldre, men også for barn, fikk stadig sterkere fotfeste (NOU 1972: 13, s. 42–49). Ideer som lenge hadde vært en del av barnehagetradisjonen, ble allment aksepterte, som at barnehagen bidro med viktig læring i barnas mest formative alder (Schore & Schore, 2008, s. 17). En viktig milepæl i denne utviklingen var da barnehagefeltet ble flyttet fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet i 2006. I dag står det i barnehageloven at «barne hagen skal være en pedagogisk virksomhet» (§ 2). Forståelsen av barnehagens rolle i velferdsstaten ble endret. Vi kan si at barnehagen beveget seg fra å bli forstått som en familie- og omsorgsordning til også å bli en utdanningsordning. De siste tiårene er altså den sistnevnte forståelsen sterkest vektlagt i offentlig forvaltning.

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 31

09.01.2026 09:28

Kapittel 1

Barnehagens framvekst og formål

Barnehageforliket En annen sentral hendelse i moderne barnehageutvikling er det såkalte barnehageforliket i 2003. På 1980- og 90-tallet ble det bygget barnehager, men det fantes også en politisk erkjennelse av at utbyggingen gikk for sakte (Barne- og familiedepartementet, 1999, s. 2). Mange barn fikk ikke tilbud om barnehageplass, og foreldrene måtte dermed ty til ulike ordninger for barnepass. Ved starten på 2000-tallet var det stor politisk vilje til å gripe fatt i denne problematikken. Med utgangspunkt i regjeringens forslag til økt utbygging av barnehager forhandlet partiene på Stortinget fram et bredt flertall for hvordan dette skulle gjøres (Barne- og familiedepartementet, 2003). Forliket la til rette for en storstilt utbygging av barnehager, blant annet gjennom støtteordninger til private utbyggere. I løpet av en tiårsperiode ble det bygget ut ca. 82 000 nye barnehageplasser. Barnehage forliket la grunnlaget for at barns rett til barnehage kunne bli en del av barnehageloven i 2009 (Kunnskapsdepartementet, 2007–2008). Forliket har preget ulike sider ved barnehagesektoren og ligger til grunn for en del utviklingstrekk som vil bli omtalt i kapittel 7. Barnehagens betydning i samfunnet har altså endret seg radikalt siden starten av 1970-tallet. I dag går nesten alle barn som vokser opp i Norge, i barnehage. Foreldre har daglig kontakt med barnehagen, mange besteforeldre og søsken er innom, og sektoren har et høyt antall ansatte. Når så mange er berørt, blir barnehagen et viktig politisk område både nasjonalt og lokalt. Forståelsen av hvor viktig barns første leveår er for resten av livet, har blitt allmennkunnskap, og diskusjoner om innholdet i barnehagehverdagen engasjerer bredt. Mer om dette i kapitlene som følger.

Oppsummering Dette kapittelet har forsøkt å svare på spørsmålet «hvorfor barnehage?». Svaret som boka peker på, er at barnehagen bidrar til å skape et mer rettferdig samfunn preget av frihet og

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 32

09.01.2026 09:28

Oppsummering

fellesskap. Sett i et slikt lys er barnehagen i grunnleggende forstand et rettferdighets-, frihets- og fellesskapsprosjekt. Som utdanningsinstitusjon skal barnehagen bidra til å gi barn best mulige forutsetninger for framtiden deres. Her lærer barn helt grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger, og de dannes i møte med hverandre og med ansatte. Barnehagen bidrar også til å gi alle like yrkesmuligheter og tilgang til posisjoner i samfunnet. Retten til barnehageplass for alle gjør omsorgen for barn til et offentlig anliggende, det vil si et ansvar samfunnet tar i fellesskap. Å få barn skal ikke være et hinder for økonomisk og yrkesmessig frihet. Barnehagen skal videre bidra til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Den legger til rette for at barn og foresatte får muligheter til å utvikle sine ferdigheter og til å bidra i samfunnet på lik linje med andre. I tillegg skal barnehagen motvirke diskriminering. Barnehage og skole har et felles verdigrunnlag hvor nettopp motarbeiding av all form for diskriminering vektlegges. I kapittelet har jeg plassert spørsmålet om hva barnehagen bidrar med i samfunnet, inn i en historisk kontekst. Vi har sett at barnehagens idégrunnlag strekker seg tilbake til opplysningstiden. Da ble spirene til nye syn på barn sådd. For barnehagens del har særlig Friedrich Fröbels tanker vært viktige. Han tuftet sin pedagogikk på at barn skal utvikle sine iboende egenskaper. Fröbel startet en barnehagebevegelse som blant annet resulterte i flere såkalte Fröbel-barnehager i Norge. Likevel er nok barneasylene og barnekrybbene den moderne barnehagens tydeligste institusjonelle forløper. Asylenes og krybbenes formål var å vise omsorg og gi et pedagogisk tilbud til barn mens foreldrene var på jobb. Selv om Fröbel-barnehagene, asylene og krybbene er viktige røtter for barnehagen, var de beskjedne tallmessig. Den moderne barnehagens framvekst skjøt ikke fart før på 1970-tallet. Da startet utbyggingen av barnehager for alvor, selv om det enda skulle ta fire tiår før full barnehagedekning ble nådd. På 1970-tallet fikk også tenkningen om barnehagen som pedagogisk institusjon et gjennombrudd i den offentlige samtalen.

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 33

09.01.2026 09:28

Kapittel 1

Barnehagens framvekst og formål

Tanker barnehagepedagogikken hadde lagt vekt på helt siden Fröbels tid, fikk da innpass hos politikere, i mediene og offentlig forvaltning. Dette kan ses i den første barnehageloven som kom i 1975. Barnehagens framvekst har vært en langvarig og sammensatt prosess hvor samfunnets behov har blitt koblet med pedagogiske ideer og vilje fra politikere og ideelle organisasjoner. Neste kapittel skal gå nærmere inn på hvilke oppgaver barnehagen har i samfunnet i dag, og dernest handle om hvordan den styres.

Oppgaver til refleksjon Under følger noen forslag til mål for barnehagen i et filosofisk per spektiv. Hva tenker du om disse? Er du enig, eller bør målene formu leres på en annen måte? Forklar refleksjonene dine. Mål for barnehagen: • Barnehagen skal anerkjenne og respektere barn som selvstendige subjekt. • Barnehagen skal bidra til å gi alle barn like muligheter. • Barnehagen skal bidra til å gi alle foreldre like muligheter. Hva bør barnehagen gjøre? Drøft forslagene til arbeidsmåter for å nå målene for rettferdighet, frihet og fellesskap. Forslagene er basert på rammeplanen. En bør arbeide: • pedagogisk, ved å legge til rette for at alle får utvikle sine evner på best mulig måte. • holdningsmessig, ved å motarbeide alle former for diskriminering. • psykososialt, ved å legge til rette for at alle barn, uavhengig av bakgrunn, har mulighet til å utvikle et positivt selvbilde og forme meningsfulle relasjoner. Hvordan kan disse virkeliggjøres i hverdagen? Vis til eksempler på metoder, aktiviteter og samarbeidsformer i drøftingen.

9788215064406_Eidsvåg_Barnehagen – en kort introduksjon.indd 34

09.01.2026 09:28

Barnehagen

Gunnar Magnus Eidsvåg er professor ved Institutt for Barnehage lærerutdanning ved Universitetet i Stavanger.

ISBN 978-82-15-06440-6

Gunnar Magnus Eidsvåg

Barnehagen Gunnar Magnus Eidsvåg

- en kort introduksjon