Issuu

Forebyggende helsearbeid tar fortsatt utgangspunkt i retningslinjene for helsefagutdanningene (RETHOS). Boken er nå oppdatert med ny forskning, fersk statistikk og aktuelle samfunnsutfordringer. Denne utgaven omtaler blant annet • skjermbruk og psykisk helse • ultraprosessert mat • helsekommunikasjon i den digitale tidsalder • en mer nyansert drøfting av hva forebyggende tiltak faktisk kan oppnå, og hvordan vi vet at forebygging nytter. Boken gir et bredt og kritisk blikk på et fagfelt i stadig utvikling. Målgruppen er studenter og praktikere innen helse- og sosialfag, inkludert sykepleie, medisin, fysioterapi, psykologi, folkehelsearbeid og helsevitenskap. John Gunnar Mæland er tidligere professor i forebyggende helsearbeid og sosialmedisin ved Universitetet i Bergen. Han er forfatter og redaktør av flere fagbøker innenfor samfunnsmedisinske emner.

ISBN 978-82-15-07718-5

788215

077185

FOREBYGGENDE HELSEARBEID 6 . U T G AV E

Forebyggende helsearbeid handler både om å fremme helse og livskvalitet og om å redusere risiko for sykdom, skade og tidlig død. Boken viser hvordan dette arbeidet retter seg mot hele befolkningen, men også mot enkeltpersoner og grupper med økt sårbarhet, der helsetjenesten har et særlig ansvar.

JOHN GUNNAR MÆLAND

Klassikeren om forebyggende helsearbeid i 6. utgave!

JOHN GUNNAR MÆLAND

FOREBYGGENDE HELSEARBEID FOLKEHELSEARBEID I TEORI OG PRAKSIS

6 . U T G AV E

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 2

17.09.2026 07:24

John Gunnar Mæland

FOREBYGGENDE HELSEARBEID – folkehelsearbeid i teori og praksis 6. UTGAVE

universitetsforlaget

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 3

17.09.2026 07:24

© Aschehoug AS ved Universitetsforlaget 2026 1. utgave 1999 2. utgave 2005 3. utgave 2010 4. utgave 2016 5. utgave 2021 ISBN 9788215077185 Papirbok ISBN 9788215077192 EPUB Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighets haverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjel der også trening av og annen bruk av materialet i kunstig intelligens og innebærer et uttrykkelig forbehold mot tekst- og datautvinning etter digitalmarkedsdirektivet artikkel 4.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Nina Lykke Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Mediehuset Andvord AS Boken er satt med: Adobe Garamond 11/13,5 Papir: 90 g Amber Graphic 1,25

N VA

E MER K

E T

Elektronisk tilrettelegging i EPUB-format: PHi Business Solutions Ltd.

Trykksak 2041 0013

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 4

17.09.2026 07:24

Til minne om min far Ole Andreas Mæland (1909–1953)

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 5

17.09.2026 07:24

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 6

17.09.2026 07:24

Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1 Mange veier til helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sykdomsforebyggingens logikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helsefremmende arbeid – folkelig kontroll og medvirkning . . . . . . . . . . Fra sanitærbevegelsen til det nye folkehelsearbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . Det nye folkehelsearbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17 18 19 20 22 25 25

Kapittel 2 Individuell helse og folkehelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er helse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan måles helse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva påvirker helsen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arv og miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Livsstil eller miljø? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

26 26 28 31 33 34 35 36

Kapittel 3 Folkehelsen i Norge før og nå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Folkehelseutviklingen i Norge de siste 125 årene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Livsstilssykdommene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den «nye» sykeligheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sykdomsbyrden i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan er helsen sosialt fordelt i Norge? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

37 38 42 43 45 47 51 51

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 7

17.09.2026 07:24

Innhold

Kapittel 4 Globale helseutfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helseutviklingen i et globalt perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fundamentale forutsetninger for helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Befolkningsutvikling, klimaendringer og folkehelse . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

52 53 56 60 63 64

Kapittel 5 Sykdomsforebyggende arbeid: teori og strategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kausale modeller for sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om risiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Risikofaktorer og det preventive paradokset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høyrisikostrategien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Befolkningsstrategien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritikken mot det sykdomsforebyggende arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

65 66 67 71 74 75 77 78 78

Kapittel 6 Helsefremmende arbeid: ideologi og prinsipper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det ideologiske grunnlaget for helsefremmende arbeid . . . . . . . . . . . . . . Salutogenese – å styrke helsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Empowerment og befolkningsmedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helse i alt vi gjør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsmetodene i det helsefremmende arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kritikken mot det helsefremmende arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

79 80 81 82 83 83 85 86 86

Kapittel 7 Etiske vurderinger ved forebyggende helsearbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Retten til å få mulighet til et godt liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fellesskapets ansvar: solidaritet eller paternalisme? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forebygging eller behandling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Individets frihet og ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan forebygging skade? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overdiagnostikk og overbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

87 88 88 90 91 92 93 94 94

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 8

17.09.2026 07:24

Innhold

DEL 2 VIRKEMIDLER OG METODER I FOREBYGGENDE HELSEARBEID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 8 Individrettet og grupperettet medisinsk forebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helsekontroller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Screeningundersøkelser i befolkningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medikamentell sykdomsforebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Genetisk testing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

97 98 101 105 108 110 111

Kapittel 9 Hva former helserelatert atferd? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva former atferd og livsstil? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosialpsykologiske modeller for atferdspåvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et biologisk perspektiv på selvregulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stadier for atferdsendring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan forebygge tilbakefall? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ytre virkemidler for å påvirke helserelatert atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

112 113 115 121 121 123 124 124 125

Kapittel 10 Helsekommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har helseopplysning effekt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Befolkningsrettet helseopplysning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helsekommunikasjon i de digitale mediene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Risikosamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helsekommunikasjon i helsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

126 127 129 132 134 135 139 140

Kapittel 11 Miljørettet helsevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøfaktorer og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljørettet helsevern i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skadeforebyggende arbeid gir resultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

141 142 145 149 152 152

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 9

17.09.2026 07:24

Innhold

DEL 3 FOLKEHELSEARBEID I PRAKSIS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

153

Kapittel 12 Folkesykdommene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kreft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjerte- og karsykdommene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Muskel- og skjelettlidelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykiske lidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre viktige folkesykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

155 156 160 161 163 168 171 172

Kapittel 13 Helserelatert atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Matvaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tobakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alkohol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Illegale rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fysisk aktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Seksualatferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

173 173 178 182 187 189 191 193 193

Kapittel 14 Sosiale helsedeterminanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familien: helsens fundament . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det sosiale nettverket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bo- og nærmiljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolemiljøet – viktig i et livsperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsmiljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosiale helseulikheter – hvordan kan de bekjempes? . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

194 195 196 199 200 203 204 208 208

Kapittel 15 Nasjonalt og lokalt folkehelsearbeid: politikk og partnerskap . . . . . . . . . . . Politikk for helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samfunnsmessige virkemidler for folkehelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Folkehelsepolitikken i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ny lovgivning for folkehelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

209 210 210 213 213

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 10

17.09.2026 07:24

Innhold

Organisering av folkehelsearbeidet i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

214 220 220

Kapittel 16 Forebyggende helsearbeid i helsesektoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva betyr helsetjenestene for folkehelsen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forebyggende arbeid i kommunehelsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Smittevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bedriftshelsetjenesten – HMS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

221 222 223 230 233 234 234

Kapittel 17 Internasjonalt folkehelsearbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å investere i helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internasjonalt helsesamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norske bistandsorganisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det globale folkehelsearbeidet: et helhetlig perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

235 236 237 241 242 245 245

Kapittel 18 Forebygging nytter – til en grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan vet vi at forebygging nytter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forebyggingens grenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nye utfordringer for folkehelsearbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anbefalt lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

246 246 252 254 256 256

Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

257

Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

258

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 11

17.09.2026 07:24

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 12

17.09.2026 07:24

Forord

Forebyggende helsearbeid dreier seg både om å redusere risiko for sykdom og skade og om å fremme folks helse og livskvalitet. I økende grad brukes begrepet folkehelsearbeid om de samme målsettingene, særlig når det gjelder samfunnets innsats for befolkningen som helhet. Men forebyggende helsearbeid retter seg også mot enkeltpersoner og utsatte grupper, og her har helsetjenesten et særlig ansvar. Boken henvender seg til studenter og praktikere innen helsefag og andre faggrupper som ønsker en innføring i forebyggende helsearbeid/folkehelsearbeid. Jeg har særlig øn sket å få frem bredden og mangfoldet i dette arbeidet. Bare hvis alle samfunnssektorer bidrar og befolkningen aktivt medvirker, kan målene for folkehelsen nås. Samarbeid og felles forståelse på tvers av fag og ansvarsområde blir derfor viktig. Forebyggende helsearbeid drives på mange plan. I boken er det lagt særlig vekt på befolkningsaspektet, altså det som nå gjerne kalles folkehelsearbeid. Det betyr ikke at individuelt forebyggende arbeid er mindre viktig: Tvert imot skapes folkehelsen nettopp gjennom at tilstrekkelig mange innretter sitt liv på en måte som gagner egen og andres helse. Samtidig må samfunnet ta ansvaret for å legge forholdene til rette, slik at livsbe tingelsene støtter opp om helsen og gjør de sunne valgene enklere for folk flest. Det er også et samfunnsansvar å bidra til å minske sosiale ulikheter innen helse. I boken forsøker jeg å sammenstille de ulike målsettingene, strategiene og virkemid lene i det forebyggende helsearbeidet. Boken handler mest om norske forhold, men tar også opp globale helseutfordringer (kapittel 4) og internasjonalt folkehelsearbeid (kapit tel 17). Det blir stadig tydeligere at forebyggende helsearbeid må kobles sammen med arbeidet for å sikre en bærekraftig utvikling, lokalt så vel som globalt. I løpet av de 27 årene siden boken Forebyggende helsearbeid første gang kom ut, har det skjedd betydelige forbedringer i både norsk og global folkehelse. Samtidig er de sosiale helseulikhetene blitt enda større. Mens vi begynner å få kontroll over flere viktige syk domsgrupper, trer nye helseutfordringer frem. Psykiske plager, ruslidelser, fedme, dia betes og demens blir stadig vanligere. De globale klima- og miljøendringene får økende helsekonsekvenser. Koronapandemien viste at infeksjoner fortsatt kan true folkehelsen. Selv om vi bare er i starten av den digitale revolusjonen, har jeg i denne utgaven tatt med både utfordringer og muligheter som digital teknologi gir det forebyggende helsearbei det. For øvrig er boken grundig revidert og oppdatert. Bergen, september 2026 John Gunnar Mæland

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 13

17.09.2026 07:24

Hvordan denne boken kan bidra til å nå de nasjonale utdanningsmålene for sluttkompetanse i helse- og sosialfagutdanningene De nye nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) definerer sluttkompetansen for hver utdanning i form av såkalte læringsutbyttebe skrivelser (LUB). For sykepleieutdanningen er denne boken særlig aktuell for kompetanseområ det helse, sykdom og sykepleie (Forskrift om nasjonal retningslinje for sykeplei erutdanning, kapittel 2), hvor det blant annet heter at kandidaten skal ha bred kunnskap om «sykepleierens helsefremmende, forebyggende … funksjon» (§ 4 b) og om «smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak» (§ 4 e). Syke pleieren skal kunne anvende kunnskap «om helsefremmende, forebyggende … tiltak» (§ 5 d) og «for å iverksette tiltak som fremmer god psykisk helse» (§ 5 g). Endelig skal sykepleiekandidaten [ha] «innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår», og «anvende dette … for å bidra til god folkehelse» (§ 6 f ). Forskriften om nasjonal retningslinje for medisinutdanning sier at «Kandida ten skal ha kompetanse til å fremme god helse. Helse forstås som et resultat av interaksjon mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer på individ- og sys temnivå» (§ 2). I kapittel 6 om læringsutbytte for kompetanseområdet folkehelse og samfunnsmedisin heter det at kandidaten skal ha «inngående kunnskap om grunnleggende faktorer som fremmer god helse og forebygger sykdom på individ og samfunnsnivå» (§ 16 a), «bred kunnskap om sammenhengen mellom helse messige og sosiale problemer herunder betydningen av sosial ulikhet» (§ 16 b) og «kunnskap om utviklingen av sykdomsforekomst og sykdomsbyrde nasjonalt og globalt» (§ 16 c). Videre skal kandidaten kunne «analysere og iverksette ulike typer forebyggende og helsefremmende arbeid på individ-, gruppe- og samfunnsnivå» (§ 17 a) og «iverksette smitteverntiltak» (§ 17 c). Endelig skal medisinkandidaten kunne «identifisere og analysere sammenhengene mellom helse, funksjon, utdan ning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse» (§ 18 d).

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 14

17.09.2026 07:24

DEL 1

FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET

Folkehelsearbeid er et praktisk og resultatorientert arbeidsfelt som bygger på innsikt og erfaringer fra mange fagområder. Forskningen innen folkehelsearbeidet har også i utgangspunktet et anvendt siktemål. Det betyr at forskningen skal bidra til at sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid drives på en bedre måte. Men all fagutvikling bør skje så systematisk som mulig. Derfor blir teorier og begreper viktige for den praktiske gjennomføringen. En felles forståelse av relevante ideer og teorier gjør at fagfeltet får et fastere fundament. Et praktisk fagfelt bør samtidig stille seg kritisk til teori og etablerte tankesystemer. I møtet med virkeligheten innser man fort at kompleksiteten ikke kan angripes ut fra én enkelt innfallsvinkel. Erfaringer fra én situasjon kan ikke automatisk overføres til en ny. Likevel bør vi ikke bli historieløse, teoriløse eller verdiløse i det forebyggende helsearbeidet. Gjennom å systematisere, oppsummere og kritisk diskutere kan det beste av fortidens erfaringer tas med i det videre arbeidet. I denne innledende delen tar jeg for meg de grunnleggende prinsippene for henholdsvis det sykdomsforebyggende og det helsefremmende arbeidet og diskuterer forholdet mellom disse to formene for forebyggende ideologi og praksis. Jeg stiller også spørsmål om det etiske grunnlaget for forebygging. En kritisk vurdering av verdier og handlinger er nødvendig for en ansvarlig forebyggende praksis. Hva helse er og hva som påvirker helsen vår, diskuteres på et prinsipielt plan. Endelig beskriver jeg hovedtrekkene ved folkehelseutviklingen i Norge og de utfordringene det globale folkehelsearbeidet stilles overfor i det 21. århundret.

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 15

17.09.2026 07:24

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 16

17.09.2026 07:24

KAPITTEL 1

Mange veier til helse

Forebyggende helsearbeid dreier seg om mer enn å hindre sykdom, skade og tidlig død. Det handler også om å fremme folks helse og bidra til at helsen blir en positiv ressurs i hverdagslivet. I dette ligger blant annet: å legge omgivelsene til rette for best mulig helseutvikling å styrke befolkningens motstandskraft mot helsetruende forhold å stimulere folks evner til fleksibel fungering, mestring og kontroll å bidra til at folks livskvalitet blir best mulig Disse ambisiøse målsettingene ligger særlig til grunn for det helsefremmende arbeidet slik det er formulert av Verdens helseorganisasjon. Dette settes gjerne opp mot det sykdomsforebyggende arbeidet som tradisjonelt har vært hovedstrategien innen folkehelsearbeidet. Disse tilnærmingene representerer to forskjellige måter å tenke og praktisere forebygging på (tabell 1.1). De bygger på ulike tradisjoner og ulikt vitenskapsteoretisk grunnlag, men i stedet for å se sykdomsforebygging og helsefremmende arbeid som motsetninger bør de heller betraktes som komplementære tilnærminger i folkehelsearbeidet. Denne boken følger filosofien i det som internasjonalt kalles «det nye folkehelse arbeidet» og handler om både befolkningsrettet og individrettet forebyggende arbeid; om både sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid; og om forebygging både innenfor og utenfor helsetjenesten. Jeg har valgt «forebyggende helsearbeid» som den mest dekkende fellesbetegnelsen på dette mangslungne området, men «det nye folke helsearbeidet» kunne ha vært en alternativ tittel. Uansett handler boken om hvordan vi i fellesskap og som enkeltpersoner kan realisere det helsepotensialet som ligger i ethvert menneske for et produktivt og meningsfullt liv. Her har både samfunnet og den enkelte muligheter og ansvar. Dette innledningskapitlet starter med en sammenlikning mellom tenkemåte og prak sis innen sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid. Jeg drøfter begge tilnærmin gene mer inngående i kapittel 5 og 6. Deretter gis en kort fremstilling av utviklingen i folkehelsearbeidet de siste 150 årene og hva som kjennetegner dette i dag. Kapitlet slutter med en diskusjon av hva vi mener med «kunnskapsbasert folkehelsearbeid», og hvordan dette kunnskapsgrunnlaget kan styrkes. Denne tråden tar jeg opp igjen i bo kens avslutningskapittel.

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 17

17.09.2026 07:24

Kapittel 1 Mange veier til helse

Sykdomsforebyggingens logikk Med få unntak kan risikoen for sykdommer eller helseskader reduseres. Målet for syk domsforebyggende arbeid er å forhindre eller utsette sykdom hos friske individer (primær sykdomsforebygging), alternativt å hindre at en sykdom kommer tilbake eller utvikler seg videre (sekundær sykdomsforebygging). Vi snakker også om tertiær sykdomsforebygging når målet er å minske de følgene sykdommen får for funksjon og livskvalitet. Hjerteinfarkt er vanligvis et resultat av en årelang gradvis forsnevring av hjertets egne arterier (aterosklerose, se side 160). Primær forebygging av hjerteinfarkt tar derfor sikte på å hindre eller forsinke den aterosklerotiske prosessen gjennom å minske eller fjerne kjente årsaker til denne (kapittel 12). Etter et hjerteinfarkt kan risikoen for nye infarkter og død reduseres ved hjelp av medikamenter, operasjon og omlegging av livsstil (sekundær forebygging). Endelig kan god medisinsk oppfølgning og reha bilitering sikre at hjerteinfarktpasienter gjenvinner tidligere funksjonsevne (tertiær forebygging). Individuell sykdomsforebygging følger gjerne den kliniske arbeidsmåten, der en ekspert – vanligvis en lege – først stiller en diagnose (påvisning av et forstadium til sykdom eller at det foreligger høy risiko for sykdom) og deretter legger opp en intervensjon (behand ling) for å hindre sykdomsutviklingen eller redusere risikoen for sykdom. Diagnosen «høy risiko» kan noen ganger stilles ut fra kjent kunnskap, som at det foreligger en familiær risiko eller at man har vært utsatt for en potensielt skadelig påvirkning, men forutsetter som oftest en medisinsk undersøkelse. Denne kan finne sted på personens eget initiativ, i forbindelse med en annen kontakt med helsevesenet eller som ledd i en systematisk helsekontroll (se side 98). Vi kaller denne arbeidsformen for høyrisikostrategien fordi den tar sikte på å identifisere og å intervenere overfor de personene i befolk ningen som har høy risiko for fremtidig sykdom. Et annet begrep som brukes for dette er indikativ forebygging. Sykdomsforebygging kan også drives på gruppe- eller befolkningsnivå, gjennom helse opplysning eller forebyggende tiltak iverksatt av myndighetene, som f.eks. vaksinasjon, fjerning av kreftfremkallende stoffer i miljøet eller tilsetting av vitaminer i matvarer. Vi kaller denne tilnærmingen befolkningsstrategien fordi den retter seg mot hele befolknin gen (universell forebygging) eller mot definerte grupper i befolkningen (selektiv forebygging). Denne arbeidsmåten krever altså ikke noen individuell diagnose av risikonivå. Osteoporose (beinskjørhet) er en tilstand som rammer hver tredje kvinne i alder dommen, og som kan gi mye plager i form av brudd, smerter og redusert funk sjon (side 162). En høyrisikostrategi for å forebygge osteoporose kan være å fore ta beinmassemålinger av middelaldrende kvinner for å finne de som har størst tap

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 18

17.09.2026 07:24

Helsefremmende arbeid – folkelig kontroll og medvirkning

av beinsubstans. Disse kan så bli informert om risikoen og egne muligheter for å forebygge osteoporose, eventuelt kan de få forebyggende medikamentell behandling (indikativ forebygging). I en befolkningsstrategi vil alle kvinner være målgruppe for helseopplysning om tilstanden og mulighetene for forebygging gjennom livsstil (uni versell forebygging). Endelig kan man konsentrere innsatsen mot grupper av kvinner med særlig høy risiko for osteoporose, ut fra familiehistorie, livsstil, egne sykdommer eller bruk av visse medikamenter (selektiv forebygging). Sykdomsforebyggende arbeid baserer seg på vitenskapelig kunnskap om hva som forår saker sykdom, og hvordan slike faktorer kan motarbeides. Sykdomsforebyggingen blir derfor langt på vei ekspertstyrt og knyttet til medisinsk fagutøvelse. I kapittel 5 går jeg nærmere inn på begrepene og arbeidsmetodene i det sykdomsforebyggende arbeidet.

Helsefremmende arbeid – folkelig kontroll og medvirkning Det helsefremmende arbeidet tar ikke sitt utgangspunkt i sykdom og risikofaktorer, men heller de faktorene som kan styrke ressursene for god helse. Dette kan være sam funnsmessige, miljømessige, sosiale, kulturelle eller individuelle forutsetninger for en god helseutvikling. Det helsefremmende arbeidet bygger på en sosial modell for helse og helsepåvirkning. Helse betraktes ikke bare som et mål i seg selv, men like gjerne som et middel til å oppnå andre ønskverdige mål. Ved å styrke menneskers og befolkningers helse skapes et over skudd som gir muligheter for personlig, økonomisk og sosial utvikling og dermed økt livskvalitet. Sentralt i den helsefremmende tenkningen står ideen om at folk må få makt og kon troll over helsen (empowerment). Helsefremmende arbeid er nettopp blitt definert som prosessen som setter den enkelte så vel som fellesskapet i stand til økt kontroll over for hold som virker inn på helsen, og derigjennom bedre sin egen helse (se side 79). Tenkningen og arbeidsmetodene i det helsefremmende arbeidet skiller seg altså radi kalt fra det sykdomsforebyggende (tabell 1.1). Befolknings- og brukermedvirkning er helt avgjørende. Det blir lagt like stor vekt på prosessen underveis som på resultatene. Lokalsamfunnet er en viktig arena for det helsefremmende arbeidet, men politisk arbeid på alle plan betyr kanskje mest. I motsetning til sykdomsforebyggingens ekspertstyrte tilnærming bygger altså det helsefremmende arbeidet på en demokratisk medvirkning fra dem det angår.

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 19

17.09.2026 07:24

Kapittel 1 Mange veier til helse

Tabell 1.1 Sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid – prinsipielle forskjeller Sykdomsforebygging

Helsefremmende arbeid

Teoretisk modell

Biomedisinsk sykdomsmodell

Sosial helsemodell

Fokus på

Risikofaktorer for sykdom

Ressurser for helse

Vitenskapelig grunnlag

Naturvitenskapelig

Samfunnsvitenskapelig

Styringsmodell

Teknokratisk

Demokratisk

Hovedstrategi

Teoribasert påvirkning

Erfaringsbasert medvirkning

Det helsefremmende arbeidet krever andre ferdigheter og tilnærmingsmåter enn det sykdomsforebyggende og er ikke begrenset til medisinens og helsetjenestens domener. Tvert imot er det en tverrfaglig og sektorovergripende tilnærming til helse som bryter radikalt med medisinsk dominans og tradisjon. I kapittel 6 går jeg nærmere inn på idé grunnlaget og metodene i det helsefremmende arbeidet.

Fra sanitærbevegelsen til det nye folkehelsearbeidet Organisert arbeid for å forebygge sykdom og helsesvikt har sin moderne opprinnelse i opplysningstidens nye optimisme om menneskets mulighet til å forstå og endre naturen. På 1700-tallet endret synet på sykdom seg fra noe som skyldtes Guds vilje, til tilstander forårsaket av ytre omstendigheter som kunne endres. Fra midten av 1800-tallet skjøt folkehelsearbeidet virkelig fart, dels motivert ut fra de negative helsefølgene av den in dustrielle revolusjonen, dels ut fra de naturvitenskapelige gjennombruddene på denne tiden. Støttet av den økonomiske fremgangen førte dette til en avgjørende bedring av folkehelsen i Europa og senere i andre verdensdeler (kapittel 4). Det hygieniske arbeidets pionérer var ingeniører og samfunnsplanleggere som sikret vannforsyning, renovasjon og bedre boliger i de enormt overbefolkede byene. Bakte riologiens frembrudd i siste halvdel av 1800-tallet skapte en ny æra for medisinen og legene. Gjennom oppdagelsen av mikroorganismene og smittemåtene fikk man en ra sjonell basis for infeksjonsforebyggende arbeid. Senere kom de medisinske oppdagelsene av blant annet ernæringsrelaterte sykdommer (figur 1.1). Legene rykket dermed frem i forebyggingens fremste rekke, og det forebyggende arbeidet fikk glansen av de store naturvitenskapelige fremskrittene på denne tiden. Det er likevel verdt å merke seg at folkehelsearbeidet tidlig tok i bruk et bredt spekter av samfunnsmessige virkemidler som helseopplysning, reguleringer og lovforbud. Arbei det for en bedre folkehelse skjøt virkelig fart tidlig på 1900-tallet som en mektig allianse mellom medisinen, folkeopplysningsbevegelsen og de mange nye frivillige organisasjo nene som ble dannet på denne tiden.

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 20

17.09.2026 07:24

Fra sanitærbevegelsen til det nye folkehelsearbeidet

På slutten av 1800-tallet vokste en stadig sterkere avholdsbevegelse frem i Norge. Den la særlig vekt på folkeopplysning og lokal politisk kontroll med alkoholomset ningen. Avholdsbevegelsen var moralsk og religiøst motivert, men hadde tette bånd til den fremvoksende arbeiderbevegelsen og fikk etter hvert en betydelig politisk inn flytelse som kulminerte med et totalforbud mot omsetning av brennevin og hetvin i 1919 (se figur 13.4, side 186). Etter hvert ble mer av det sykdomsforebyggende arbeidet basert på systematiske under søkelser av befolkningsgrupper. Skolehelsetjenesten og de første helsestasjonene, som ble etablert tidlig på 1900-tallet, baserte seg på denne helsekontrollmodellen, men la samtidig vekt på å forbedre hygiene og ernæring blant barn og unge (kapittel 16). 1900 Hygiene Bakteriologi

1920

Ernæringsvitenskap 1940

Helseopplysning Pedagogikk

Miljømedisin Epidemiologi

Sosialpsykologi

1960

Forebyggende medisin

Atferdspåvirkning

Samfunnsvitenskapene

1980 Helsefremmende arbeid

Miljørettet helsevern 2000

Det nye folkehelsearbeidet

Figur 1.1 Utviklingen av forebyggende helsearbeid gjennom det 20. århundret.

Den forebyggende medisinen bygde videre på de etablerte prinsippene fra infeksjons æraen: oppsporing av de utsatte personene og intervensjon overfor disse. Samtidig ble kunnskapsgrunnlaget for det miljørettede helsevernet – hygienens arvtaker – styrket ved påvisning av sykdomsfremkallende stoffer i yrkeslivet og miljøet for øvrig. Gjennom lovgivning og oppbygging av et kontrollapparat ble etter hvert en rekke av disse helse truslene brakt under kontroll (kapittel 11 og 15).

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 21

17.09.2026 07:24

Kapittel 1 Mange veier til helse

På 1960-tallet ble det etter hvert stadig klarere at nøkkelen til de store sykdoms forebyggende gevinstene lå i å få folk til å endre atferd. Datidens dominerende folke sykdommer, som hjerte- og karsykdom og kreft, ble vitenskapelig knyttet til en rekke livsstilsfaktorer som tobakksrøyking, matvaner og fysisk aktivitet. Etter hvert så man at den enkle helseopplysningen ikke var tilstrekkelig til å få folk flest til å endre livsstil. Ny ere sosialpsykologiske prinsipper og samfunnsmessige virkemidler ble med større suksess tatt i bruk i dette arbeidet (kapittel 9). På 1980-tallet ble folkehelsearbeidet utfordret av en ny og radikal helsefremmende bevegelse. Inspirert av tidens antiautoritære strømninger ble det på kort tid utmeislet en helhetlig ideologi for helsefremmende arbeid som klart brøt med den etablerte tenk ningen og praksisen innen det sykdomsforebyggende arbeidet (kapittel 6). Forbløffende raskt tok folkehelsearbeidet opp disse nye tankene som også har satt sitt klare preg på folkehelsepolitikken i en rekke land, deriblant Norge.

Det nye folkehelsearbeidet Internasjonalt bruker man nå gjerne begrepet the new public health om dagens og frem tidens folkehelsearbeid (figur 1.1). Selv om det ikke er full enighet om hva det nye folkehelsearbeidet innebærer, er en sentral underliggende idé at befolkningens helse er samfunnets viktigste kapital. Investering i helse er derfor en viktig samfunnsoppgave. Folkehelsearbeidet skal løftes ut av profesjons- og sektortilhørigheten og gjøres til et fellesprosjekt. Det betyr at folk flest må involveres, og at alle samfunnssektorer skal ha det å fremme folkehelsen som én av sine prioriterte oppgaver (kapittel 15). Det nye folkehelsearbeidet bygger på det beste av tradisjonelt forebyggende helsear beid, men er betydelig utvidet både i målsettinger, bruk av virkemidler og grad av invol vering. Ved å fortsette arbeidet for å redusere kjente risikofaktorer for sykdom og skade, enten disse er knyttet til individers levevaner eller til omgivelser/miljø, kan mye av frem tidig sykdomsbyrde unngås. Samtidig må arbeidet for å fremme generelle helseressurser blant folk og i omgivelsene styrkes. Gode lokalsamfunn, meningsfylt arbeid, trygghet og velferd er noen av mange viktige forutsetninger for helse og trivsel (kapittel 2). Ikke minst må folkehelsearbeidet ses i sammenheng med arbeidet for å sikre en bærekraftig utvikling, lokalt så vel som globalt (kapittel 17). Norge fikk en egen lov om folkehelsearbeid så sent som i 2011 (kapittel 15). Her defineres folkehelsearbeid som … samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolk ningens helse og livskvalitet, fremmer gode sosiale og miljømessige forhold, utjevner sosiale helseforskjeller, beskytter befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha nega tiv innvirkning på helsen, og forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse. (§ 3).1 1

Endret ved lov 20 juni 2025 nr. 69, i kraft 1 jan 2026.

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 22

17.09.2026 07:24

Det nye folkehelsearbeidet

Loven legger altså til grunn at folkehelsearbeidet i Norge er et politisk ansvar der alle samfunnssektorene må delta, og at innsatsen både skal styrke de faktorene som bidrar til bedre helse og livskvalitet, og svekke faktorer som medfører helserisiko (figur 1.2). Ikke minst skal folkehelsearbeidet bidra til å minske ulikheter i helse mellom grupper i befolkningen. Disse ulikhetene skyldes mange samvirkende omstendigheter og kan bare reduseres gjennom en politikk som tar hensyn til fordelingen av ressurser blant folk. Dette er i samsvar med det som gjerne kalles helse i all politikk – en forståelse av at helse skapes og påvirkes av levekårene i vid forstand (kapittel 2). nde helsear bygge beid Fore

Fremme helse

Forebygge sykdom

Fo l k e h e l s e a r b e i d Figur 1.2 Folkehelsearbeidet omfatter både helsefremmende tiltak og tiltak for å redusere risiko for sykdom eller skade. Sykdomsforebygging og helsefremmende arbeid er komplementære tilnærminger som støtter opp om og påvirker hverandre.

Folkelig og faglig engasjement Det moderne folkehelsearbeidet bygger på en aktiv medvirkning fra folk selv, i mot setning til den tradisjonelt ekspertstyrte sykdomsforebyggingen. Myndighetene legger økende vekt på samarbeid med brukergrupper i utformingen av forebyggende tiltak. Det er også en klar målsetting i Norge at folkehelsearbeidet skal forankres lokalt med bred deltakelse gjennom såkalte partnerskap (kapittel 15). Også internasjonalt folkehel searbeid har erkjent at forandring krever lokal involvering og eierskap (kapittel 17). Vi er altså på vei mot en mer demokratisk modell for folkehelsearbeidet hvor særlig idealene i det helsefremmende arbeidet skal realiseres. Likevel er det klart at bekjempelsen av de store folkehelseproblemene også krever profesjonell kompetanse. Innen norsk medisin er det spesialiteten samfunnsmedisin som ligger nærmest folkehelsearbeidet. Denne legespesialiteten er definert som grupperettet legearbeid med bedring av folkehelsen som mål. Samfunnsmedisinere har spesiell kom petanse i epidemiologi, helsetjenesteledelse, miljø- og sosialmedisin samt sykdomsfore byggende og helsefremmende arbeid. Arbeidsmedisinerne har om lag samme profil, men konsentrerer arbeidet sitt om arbeidsplassen som arena. Blant sykepleiere er det særlig helsesykepleierne som driver forebyggende arbeid rettet mot barn og unge (kapittel 16). Men stadig flere med helsefaglig og annen bakgrunn tar nå høyere utdanning (bachelor-

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 23

17.09.2026 07:24

Kapittel 1 Mange veier til helse

og mastergrad) i folkehelsevitenskap eller tilsvarende emner. Dette vil styrke kompetanse nivået og bredden i folkehelsearbeidet i Norge. Er helsetjenestene en del av folkehelsearbeidet? Mens folkehelsearbeid i de fleste andre land både handler om tilbud av offentlige hel setjenester og tiltak innen andre samfunnssektorer – inkludert frivillige og humanitære organisasjoner og individrettet så vel som befolkningsrettet forebyggende helsearbeid – ønsker norske myndigheter å avgrense folkehelsearbeidet overfor både kurative tjenes ter i form av diagnostikk, behandling, pleie og omsorg og overfor habilitering/rehabi litering (Helsedirektoratet, 2010). Begrunnelsen er å synliggjøre bedre funksjons- og arbeidsdelingen mellom befolkningsrettet folkehelsearbeid og individrettede helse- og omsorgstjenester. Helsedirektoratet mener at individrettede sykdomsforebyggende/hel sefremmende tiltak er et ansvar for helsetjenesten, mens folkehelsearbeidet dreier seg om befolknings- og grupperettede tiltak utenfor helsetjenesten. En slik administrativ inndeling bør ikke oppfattes som at helsetjenestene ikke er vik tige for folkehelsen. Spesialisthelsetjenesteloven sier tvert imot at formålet med disse helsetjenestene er bedring av folkehelsen. Også primærhelsetjenesten har viktige syk domsforebyggende og helsefremmende oppgaver. De mange kontaktene folk har med helsetjenestene gir gode muligheter for forebyggende helsearbeid (kapittel 8 og 10). Folkehelsearbeid og helsearbeid hører derfor uløselig sammen (kapittel 16). Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Gjennom systematisk forskning og erfaring får vi etter hvert mer kunnskap om de for skjellige formene for folkehelsearbeid. I vurderingen av nytteverdien av forebyggende tiltak må en blant annet legge vekt på disse forholdene: Hva vi vet om sammenhengene mellom én eller flere påvirkningsfaktorer og fremti dig helse (etiologisk kunnskap). Hva vi vet om hvordan påvirkningsfaktorene kan påvirkes (intervensjonskunnskap). Hva vi vet om virkningene av å påvirke påvirkningsfaktorene (effektkunnskap). Hva vi vet om omkostningene av våre tiltak (økonomisk kunnskap, etiske overveiel ser). Hva vi vet om alternative påvirkningsmuligheter. Folkehelsearbeidet må være forsknings- og kunnskapsbasert og hente det beste fra ulike fagfelt. Helt grunnleggende er at vi avdekker årsaksfaktorer til sykdom og helsesvikt, men også hvilke forhold som bidrar til bedre helse og livskvalitet. Epidemiologisk forskning klarlegger sykdomsforekomst og årsaksforhold og har også metoder for syste matisk evaluering av konkrete forebyggende tiltak. Annen helsefaglig forskning skaffer oss ytterligere kunnskap om hvordan sykdom oppstår, og hva som må til for å gjøre sykdomsbyrden minst mulig.

9788215077185_Mæland_Forebyggende helsearbeid 6 utg.indd 24

17.09.2026 07:24

ISBN 978-82-15-07718-5

788215

077185

FOREBYGGENDE HELSEARBEID 6 . U T G AV E

JOHN GUNNAR MÆLAND

Klassikeren om forebyggende helsearbeid i 6. utgave!

JOHN GUNNAR MÆLAND

FOREBYGGENDE HELSEARBEID FOLKEHELSEARBEID I TEORI OG PRAKSIS

6 . U T G AV E