Issuu

KRONIKK:

Sommerkroppen

2022!

Side 22 vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 26 2022 | Nr. - 26. årgang | Pris kr 20,-

80–talls skattejakten:

Henter frem musikkskatter Leder

Hoveodden – et historisk feilgrep Helt siden kommunen begynte å sysle med planer om å avvikle den kommersielle campingplassen på Hoveodden rundt 2017, har det stått strid om saken.

Side 2

Sport:

Arendalitter klare for U19-landslaget Lørdag 18. juni så Tobias Hellevik og Jamie Berntsen tatt ut til U19landslaget i Paintball.

Side 10-11

Aktuelt

Til NM i sjømathandel «Head Set Junta» På slutten av 1900-tallet var mange lokale låtskrivere og band i aksjon. Mye av denne produksjonen kom ut i et begrenset antall kassetter. Derfor ligger det mange musikalske skatter godt gjemt

fra en spennende tid og som få kjenner i dag. Blant dem «Head Set Junta» med Øyvind Bjørnsen, Geir Juveng og Tomas Robsham. I samarbeid med Norske Klassikere skal «Head Set Junta» ut av glemsel og inn på CD.

Side 20-21

Malin Lindal Olaussen (27) fra Arendal, som til daglig arbeider hos MENY Røa, fikk høyest poengsum i kvalifiseringen til NM i sjømathandel.

Side12-13

Arendals Tidende

Leder

Hoveodden – et historisk feilgrep

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51 tbj@tvende.no

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Annonseselger Jørn Dønnestad | Mob. 975 32 600 jorn.donnestad@outlook.com

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Helt siden kommunen begynte å sysle med planer om å avvikle den kommersielle campingplassen på Hoveodden rundt 2017, har det stått strid om saken. I ettertid er det nok slik at alt bråket – som stadig fortsetter – skyldes at kommunens admin istrasjon valset over disponeringen av området på et syltynt politisk grunnlag. Det synes å ha manglet en grundigere utred ning for anvendelse av et så viktig område for allmennheten, for at de politiske beslutning sprosessene var godt nok forankret. Etter hvert utarbeidet kommunen forslag til detaljreguleringsplan for det omstridte området på 73 daa, for det vesentligste området der den tidligere campingplassen lå. Bystyret fikk planen til behandling i mars 2020, der det ble bestemt at området skulle reguleres til naturcamp. Etter bystyrebehandlingen ble planen revidert og lagt fram på nytt i sep tember 2021. Som følge av innsigelser fra mange hold, også Agder fylkeskommune, måtte også denne planen revideres. Sist torsdag var denne planen til endelig behandling i bystyret, der den løsningen til revidert plan som både fylkeskommunen og statsforvalteren kunne godta ble nedstemt med én stemmes overvekt. Dermed må saken til mekling hos Statsforvalteren. Det vedtatte kompro missforslaget som fikk knepent flertallet ble fremsatt av Ap, innebærer 125 overnattings plasser , hvorav 75 skal være forbeholdt gjeter med medbragt telt. Planforslaget som det forelå til bystyret ga mulighet for etablering av inntil 70 overnat tingsenheter, inkludert maks 15 hytter, inntil 50 permanente telt eller såkalte yurter og maks fem enkeltrom i den eksisterende restaurant bygningen. Det er også avsatt et eget område til parkering for gjester til campingplassen for inntil 70 biler, dette var også noe av inn sigelsen fra fylkeskommunen som mente av parkeringsarealet ellers var for snaut. I den reviderte planen som nå var til behan dling lå det flere endring og justeringer i forhold til det opprinnelige planforslaget fra 2019. Mye av dette som et resultat av innspill, protestaksjoner og krangel mellom

ulike pater med forskjellig ståsted i debatten. Forvaltningen av Hove førte også til dannelse av protestpartiet Hovelista, som fikk repre sentasjon i bystyret. Dette viser samlet hvor kraftig opposisjonen mot utviklingen på Hove har vært, og er. Nå ligger det berørte området på Hoveodden omsluttet av areal som inngår i Raet nasjon alpark – noe som igjen har vært utfordrende. Interessekonflikter har skapt store utfordringer og uenighet. Også her synes det som om den politiske vurderingen av å opprette nasjon alparken slik den nå er vedtatt, har vært for lite gjennomtenkt. Det virket som om den hallelujastemningen som rådet blant poli tikerne på det tidspunktet, førte til at vesentlige spørsmål ikke ble stilt. Var det for eksempel godt nok utredening om at Hoveodden skulle innlemmes i nasjonalparken og dens regelverk, ut fra den historiske bruken av området, både som lokalt utfartsområde for både Arendal og nasjonale frilufts- og rekreasjonsinteresser? Området var allerede underlagt en rekke vernetiltak, og burde hele området, også det som i dag er nasjonalpark, vært underlagt lokal politisk styring og forvaltning innenfor rammene av statlige eksisterende vernetiltak? Det er verd merke seg debatten som nå pågår vest i fylket om planene om en nasjonalpark fra Ryvingen til Kristiansand, om man i det hele tatt bør opprette en nasjonalpark der. Kanskje var vi litt for tidlig ute her med Raet nasjonalpark - hva har vi egentlig fått igjen enn økt byråkrati og et strengere regelverk for ferdsel? Vel, ser man på historikken på Hove, har alle politiske vedtak vært fatter i tråd med demokratiske prosesser, lovlighetskontroller er foretatt og hver minste rullestein er bok stavelig talt snudd. Da bør de vedtakene som nå er fattet i respekt for nettopp demokratiet, skape ro og ikke nye omkamper. Det neste kapitlet i forvaltningen av Hove må komme nedfelt i de politiske partiprogram mene til kommende kommunevalg om et drøyt år – det er i så fall rett vei å gå for å få den forvaltningen av områdte som opposisjonen mener. Med folket i ryggen.

Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Nils P. Vigerstøl Redaktør

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

a k t u e lt

Færre kollektivreiser i 1. kvartal Kollektivtranspor ten hadde 5 millioner færre passasjerer i 1. kvar tal 2022 fra 4. kvar tal 2021, en nedgang på 3 prosent. Passasjer tallet er 23 prosent lavere sammenlignet med 1. kvar tal 2019. (SSB)

Kripos:

Innhenter opplysninger om krigsforbrytelser i Ukraina Statsforvalteren i Agder sender nå ut informasjon fra Kripos til kommunene. Kripos ber om bistand til å få opplysninger som kan være verdifulle i etterforskningen av krigsforbrytelser begått i Ukraina slik at flere saker kan føre til domfellelser. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Kripos mener at langt flere enn de som har meldt fra, er blitt utsatt for, eller har vært vitne til krigsforbrytelser. Hvordan kan de som arbeider med flyktninger fra Ukraina i kommunene bidra til at flere mulige brudd på krigens folkerett etter forskes av Kripos? De som arbeider med forskjellige oppgaver rundt flyktninger fra Ukraina kan sitte på opplysninger som bør tilflyte Kripos seksjon for internasjonale forbrytelser. Det kan være opplysninger knyttet til helseundersøkelsen, som bør gjennom føres innen tre måneder etter ankomst, som kan avdekke mulig voldtekt, sek sualisert vold eller torturskader, og som skal dokumenteres. Det skal brukes et skjema utarbeidet av Helsedirektoratet ved denne undersøkelsen. Det vises for øvrig til veileder for helsehjelp til flyktninger. Det er viktig at slike skader utredes for å avdekke om flyktninger kan ha blitt utsatt for skader som kan være knyttet til brudd

på krigens folkerett. Slike funn omfattes av helsepersonellets taushetsplikt og det kreves samtykke for å dele denne infor masjonen med politiet. Det er utarbeidet et digitalt verktøy for å forenkle registrering av opplysninger til Kripos av flyktningene selv.

av mulige vitner til krigsforbrytelser begått i Ukraina – en orientering til førstelinjetjenesten i relevante enheter hos Statsforvalterne og kommunene om Kripos sitt arbeid med identifisering av personer som er fornærmet eller poten sielle vitner til Krigsforbrytelser.

Her er informasjonskanalene til Kripos som bes distribuert til aktuelle instanser i kommunen:

Opplysninger om kontaktpunkt inn til Kripos nevnt i dette skrivet kan benyttes av førstelinjetjenesten samt personer som har opplysninger om potensiell forbry telser begått i den væpnede konflikten i

1. Anmodning om bistand til identifisering

Ukraina og hvor melder ikke er registrert som flyktning i utlendingsforvaltningens register og derfor ikke kan benytte seg av Flyer med QR kode (se pkt. 2). 2. Flyer- Krigsforbrytelser - en brosjyre med QR kode som kan deles ut til aktuelle personer fra Ukraina som ønsker å regis trere opplysninger om krigsforbrytelser de enten selv er utsatt for eller har vært vitne til. Brosjyren er på engelsk, ukrainsk og russisk og er utformet for dobbeltsidig utskrift. Det er frivillig å registrere seg.

Ingen oppstart av VGS på Vegårshei Uten elever hjelper det ikke med gode lærerkrefter og tjenlige lokaler i sentrum av Vegårshei. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Det har i flere år vært arbeidet for etablering av ny videregående skole for rusavhengige og andre grupper som trenger noe ekstra for å kunne ta aktivt og fullverdig del i livets og samfunnets aktiviteter.

Med kun én søker til høstens skole start, har skolens styre og eier måttet

konkludere med at grunnlaget for oppstart av skolen ikke er tilstede

til tross for at alle nødvendige god kjenninger for drift av skolen er på plass.

Arendals Tidende

ЀБЁŰŧŐ ŧИŧГЁДЁŧŦŐ

˛Ỳ—ț˝ˆЉỲЉ̄Њ˛ț

˙˛Ő̄ˇЫŐ

Ŕ̄śŒŒŎŏ

УБЁ̄Г̄БГЁРŧ̄БСŦ ˛Ỳ˜̄Њ˛ț̄ŕśŕ̄řŒŒŎŏŌ ŕŎŖŗ̄Ň̄Њț˜˝˛ЉЮ˝Љ̄ŕ̄Λ˛ŌŌ

ŕ̄œŒŒŎŏ

ГŏЀ̄БГЁРŧ ˛Ỳ˜̄Њ˛ț̄ŕřŚ̄ŗŒŒŎŏŌ œŎśŗ̄Ň̄Њț˜˝˛ЉЮ˝Љ̄ŕ̄Λ˛ŌŌ БЮЮЉ˝̄˝ỲˆẀ–Ы̄hЉ˛̄’’’’’’’’’’’’ ˛Ỳ—ț˝ˆЉỲЉ̄Њ˛ț

˛Ỳ—ț˝ˆЉỲЉ̄Њ˛ț

˙˛Ő̄ˇЫŐ

Ŗ̄ŚŒŒŎŏ

БРŖ̄ИПЕŏЁŰ̄ЀУВЁŦ̄БГЁРŧ ˛Ỳ˜̄Њ˛ț̄ŗŚŖ̄ŒŒŒŎŏŌ ŔŎŖŗ̄Ň̄Њț˜˝˛ЉЮ˝Љ̄ŕ̄Λ˛ŌŌ

ŗ̄ŔŒŒŎŏ

ВżŖТ̄БГЁРŧ̄БСŦ ˛Ỳ˜̄Њ˛ț̄ŖŖŘ̄ŗŒŒŎŏŌ ŔŎśŗ̄Ň̄Њț˜˝˛ЉЮ˝Љ̄ŕ̄Λ˛ŌŌ

ёҸẴằẲẻẹắẼẫчẬẸầằẺѓчẲẫẼѕẵậчẸẫậѕẵẳằчёёәẸắẼầẺẲẫắẫчźầẸắẹчҢẸẵẹẹчҜẩẺắẼẫѕґчẀẺầẸẺẲẫắẫіẫẺầẨẲѕậẫẨếẸчћќчќҐїѓєѕчẁẵẺầẲẺчљњљчўҐїѓєѕчњчλẸẹчẨắẴẪắẴậẹẺắẪѓчằẰⁿẸẫẲẫẴậẪẫчћќчїїїчằẳѕчүẵẸẨẸẻằчẨẲầẴẪẫẺчằẰⁿẸắẴậѓчẻẺẹẲắẶẶчҢӘљчẵậчůӘẾґчźầẸắẹчҢẸẵẹẹч ҜẄңчẬẸầчїѓћјчẲіẳắẲѓчẬẸầчјїѝчậіằẳѓчẬẸầчњѓњчẳậіằẳѕ ҢєҳөчҜẩẺắẼẫчẬẸầчїѓћѝчẲіẳắẲѓчẬẸầчјјїчậіằẳѓчẬẸầчјѓҐчẳậіằẳѕччөҜẃћчәẲẻậєắẴчҜẩẺắẼẫчẬẸầчїѓјїчẲіẳắẲѓчẬẸầчљљчậіằẳѓчẬẸầчћѓљчẳậіằẳѕччẨẠћẅчẬẸầчїчẲіẳắẲѓчẬẸầчїчậіằẳѓчẬẸầчїчẳậіằẳѕччч ҜẼẨắẲẪẫẺчẳẵẪẫẲẲчằầẴчẮầчẫằẹẺẸầẻẺẹẺếẸѕчẃắчẺầẸчẬẵẸẨẫẮẵẲẪчẵẳчẺẸếằằẬẫắẲѕ

Arendals Tidende

a k t u e lt

Gradvis økning av pensjonsalderen Det vil være gunstig å gradvis øke aldersgrensen for å gå av med pensjon i stedet for dagens ordning med fast grense. Det vil også bidra til å opprettholde kjøpekraften til pensjonister, viser nye beregninger. (SSB)

Redkordhøy inflasjonsvekst:

Sentralbanken med kraftig renteøkning

Sentralbanken satte sist torsdag opp renten med 0,5 prosentpoeng. Dette som et virkemiddel i å kjøle ned temperaturen i norsk økonomi og dempe inflasjonsveksten som har vært rekordhøy den siste tiden. Redaksjonen post@arendalstidende.no

Nå er det sterke meninger om dette var riktig måte å håndtere situasjonen på i en tid der svært mange allerede sliter økonomisk. Høyres 2. nestleder og finanspolitiske talsperson Tina Bru har denne kommentaren: – Det viktigste for Høyre er å bremse utgiftene til folk, og dempe risikoen for at renten øker mer og raskere enn varslet.

Da må vi bruke mindre oljepenger, og det er politikernes ansvar. Vi foreslo å bruke 5,4 oljemilliarder mindre enn regjeringen, det fikk vi dessverre ikke gjennomslag for. Fra regjeringen la frem revidert budsjett til nå har prisene økt mer enn vi trodde de ville gjøre, nå fikk vi dobbel renteheving og folk er bekymret for egen økonomi. Jeg hører Støre og Vedum si at de tar dette på alvor, men politikken deres bærer ikke nok preg av det. Det hviler et stort ansvar på regjeringen for å holde igjen pengebruken i årene fremover. Små økninger i renten gir store utslag på økonomien til folk, familier og bedrifter. Høyre prioriterer lavere oljepengebruk, og vil gi skattelette til de med lavest inntekt for å gi folk mer romslighet i hverdagen.

Fylket gir to millioner kr til Tall Ships Race Agder fylkeskommune gir tilskudd på to millioner kroner til Arendal kommune til gjennomføring av arrangementet Tall Ships Races i 2023. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Fylkeskommunedirektøren hadde i sin anbefaling forslått en støtte på 500 000 kroner, samme beløp som Kristiansand kommune fikk som vertskap for Tall Ships Races i 2015. Det var ikke posisjonen enig i. Gruppeleder i Høyre Torunn Onstad ga forut for møtet klart uttrykk for at posisjonspartiene H, Frp, KrF og V ville foreslå å innvilge søknaden fra Arendal på 2 millioner kroner fullt ut. – Dette er et viktig arrangement for hele regionen, og særlig viktig er det å støtte planene om å la 150 ungdommer være med på deler av seilasen. Dette vil gi spennende og lærerike opplevelser for mange, sa Ostad til Arendals Tidende. Tall Ships Race faller sammen med 300 års jubileet for Arendal som by, og arrangementet som sådan blir av fylkesutvalget sett på av stor betydning for hele regionen.

Arendals Tidende

a k t u e lt På treningssentre:

6 av 10 egder føler Hele 65 prosent egder skulle ønske de var mer fysisk aktive. Kroppsidealet på treningssentrene ser imidlertid ut til å være et stort hinder – hele 60 prosent føler seg ukomfortable og 13 prosent er redd de blir ledd av. – Sånn bør det ikke være, sier Åsa Lundstrøm, triatlet og nordisk ambassadør for Herbalife Nutrition i Norden. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Det viser en undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av Herbalife Nutrition. I tillegg til at en stor del av innbyggerne føler seg ukomfortable, er det mange som sier at de ikke har en plan, eller at de mangler en treningspartner. Hele 18 prosent oppgir også økonomi som en barriere for å komme i gang med fysisk aktivitet. – Det er synd at det fortsatt er mange som føler seg ekskludert, og da hjelper det nødvendigvis ikke med velmente råd fra treningsinfluencere om hvor enkelt det er å komme i gang. Sannsynligvis har det motsatt effekt, mener Lundstrøm.

Rråd om daglig aktivitet

Ifølge Helsedirektoratet bør vi bruke minst 30 minutter hver dag til fysisk aktivitet tilsvarende hurtig gange – noe de færreste av egder mestrer. Kun 14 prosent egder oppgir at de gjør det daglig, mens 23 prosent får det til 4-6 ganger i uken. 20 prosent egder får det til mindre enn én gang i uken eller aldri. Lundstrøm oppfordrer folk til å starte i det små, tenke mer på seg selv og ikke bry seg om hva andre mener. Ikke fordi rådene ikke er riktige, men fordi de blir uoverkommelige hvis du starter fra sofaen. – Du bør finne noe du selv liker å gjøre, enten det er hagearbeid eller å gå en tur med en venn. Start i det små og konkurrer heller med deg selv ved å for eksempel gå av bussen en holdeplass før, eller ta trappene fremfor heisen. Starter du med å kjøpe deg en tredemølle, vet vi alle at den fort blir en støvsamler under sengen, humrer Lundstrøm.

Dårlig selvtillit

Vanskelighetene med å få til fysisk aktivitet i hverdagen ser også ut til å påvirke egders selvbilde. Hver tredje egd oppgir at de anser seg selv som overvektige, mens 24 prosent ønsker å gå ned i vekt. – Vi sitter mer stille på jobb og får nok

BEGYNN I DET SMÅ: Åsa Lundstrøm oppfordrer folk til å starte i det små, tenke mer på seg selv og ikke bry seg om hva andre mener. Ikke fordi rå hvis du starter fra sofaen.

Arendals Tidende

Mindre omdisponering av dyrka jord I 2021 ble det vedtatt omdisponer t i alt 5 600 dekar jord til andre formål enn landbruk. Arealet fordelte seg på 3 000 dekar dyrka jord og 2 700 dekar dyrkbar jord. Sammenlignet med 2020 ble det omdisponer t 1 700 dekar mindre dyrka jord, mens det var en reduksjon på 4 700 dekar for dyrkbar jord. (SSB)

seg ukomfortable

ådene ikke er riktige, men fordi de blir uoverkommelige

DAGLIG: Ifølge Helsedirektoratet bør vi bruke minst 30 minutter hver dag til fysisk aktivitet tilsvarende hurtig gange – noe de færreste av egder mestrer. Kun 14 prosent egder oppgir at de gjør det daglig.

ikke brukt den energien vi tar inn i løpet av en dag. Vi ser også at 3 av 10 egder føler seg forvirret av helserådene fra både helsemyndighetene og media, som kan resultere i at man ikke vet hvor man skal begynne, sier Lundstrøm. Hele 45 prosent oppgir også at de blir usikre av motstridende informasjon knyttet til helse. – Jeg forstår godt at mange blir forvirret. Mest fordi det er så mye informasjon, både fra helsemyndigheter, matindustrien og fra

alskens kjendiser. Det handler vel også her, som med trening, å finne sin egen gylne middelvei, sier Lundstrøm og avslutter: – Ved å begrense anledningene du for eksempel spiser søtsaker, kan du unne deg med god samvittighet senere. Prøv også å tilsette mer grønt på tallerkenen enn vanlig. De fleste av oss trives best når vi har god samvittighet og det får vi jo av litt sunnere kosthold og litt aktivitet.

Om undersøkelsen

Den ferskeste undersøkelsen er gjennomført

i januar 2022 av YouGov for Herbalife Nutrition. Den er gjennomført på tvers av de nordiske landene, Sverige, Norge, Danmark og Finland, av et representativt utvalg mellom 18 og 74 år. Undersøkelsen har tatt sikte på å avdekke holdninger og vaner tilknyttet trening og kosthold. Den hadde 4 161 respondenter i Norden, og 1 017 respondenter i Norge. Den er derfor representativ i de fleste fylkene.

Arendals Tidende

SPorT Nelaug og Arendal Paintball:

Arendalitter klare

PUDDING: Tobias sin hovedside på banen er på «pudding-siden». Navnet kommer av at vernene ligner på puddinger man fikk kjøpt i butikken tidligere.

Lørdag 18. juni ble Tobias Hellevik og Jamie Berntsen tatt ut til U19landslaget i Paintball. Begge to tilhører den lokale klubben «Nelaug og Arendal Paintball». De har i dag ikke hjemmebane å trene på så det har blitt mye trening innendørs med reball (gummikuler) og reising for å komme seg opp på toppnivå.

Vi visste at Jamie er en bra spiller som har forstått og plukket opp spillet veldig fort, men jeg må innrømme at det var over all forventning at han skulle klare å lande denne plassen. Jeg er veldig stolt av begge spillerne våre, og gleder meg til å se de i aksjon under årets Europa-mesterskap i Frankrike, forteller trener og klubbleder Magne Helgeland.

Uttaket TORALD Berge Kateraas post@arendalstidende.no

Tobias Hellevik har spilt aktivt i 5 år og ble plukket ut som start-spiller for U19. Det vil si at han ble plukket ut som en av spillerne som blir å starte på banen av totalt fem plasser. Jamie Berntsen ble plukket ut som reserve, men med tanke på hans korte tid i sporten på kun ett år så er dette bemerkelsesverdig.

Uttaket ble gjennomført hos Rønholt Reball og Paintball Arena like ved Bamble. På uttaket ble begge to testet i en rekke ulike øvelser som kunne variere fra kommunikasjon, til teknikk og spill-forståelse. På selve uttaket stilte Nelaug og Arendal Paintball klubb med totalt sju spillere, der Tobias ble plukket ut som start-spiller, og Jamie som reserve.

Landslag

I Norge så har vi fire forskjellige

varianter av landslag innenfor Paintball. Disse er U19, herrelandslaget, dame landslaget og 40+. Norge har deltatt i Europa-mesterskapet med alle de ulike landslagsvariantene de siste 20 årene.

Nelaug og Arendal Paintball Klubb

Klubben ble stiftet av Magne Helgeland og Monica Brufoldt Helgeland i 2014. Siden den gangen har klubben utviklet seg fra å kun ha et lag og en lokal skogsbane på Nelaug til å bli en klubb som stiller med lag i alle divisjoner i den norske ligaen, NPL (Norges Paintball Liga). Klubben har flere medaljer og pokaler i alle divisjoner i både den nasjonale ligaen og NM. De er nå i gang med å bygge opp en ny bane like ved Kilsund, som opprettholder alle internasjonale og nasjonale krav for turneringsspill.

ANDRE PLASS: Laget til Tobias og Jamie sikret seg en andre plass i Semi Pro under årets første turnering.

FOTO: Willy Johnsen

Arendals Tidende

Sterk oppgang i helseutgiftene i 2021 Foreløpige tall viser at de samlede løpende helseutgiftene i Norge var 418 milliarder kroner i 2021, en kraftig økning fra fjoråret. Helseutgiftene utgjorde om lag 77 200 kroner per innbygger i 2021, 4 900 kroner mer enn i 2020. (SSB)

for U19-landslaget

LAG: I paintball består laget av fem spillere på banen med en maks grense på totalt 10 spillere på «rooster».

FOTO: Willy Johnsen

START GATE: For at poenget skal være gyldig så må laget komme seg over på motstanderslagets side og trykke på knappen bak «start gaten». FOTO: Willy Johnsen

Arendals Tidende

a k t u e lt Marinbiolog og fiskehandler:

Malin til finalen i NM Malin Lindal Olaussen (27) fra Arendal, som til daglig arbeider hos MENY Røa, fikk høyest poengsum i kvalifiseringen i kvalifiseringen til NM i sjømathandel. Finalisten kåres i Kristiansand under Yrkes-NM World Sills i dagene 27- - 29. september. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

–Det er skikkelig gøy å få lov til å fremme faget på denne måten! Jeg er lidenskapelig opptatt av norsk sjømatnæring og matlaging. Med en mastergrad i marinebiologi og jobb som fiskeansvarlig hos MENY Røa har jeg kunnskap om fiskens reise fra hav til tallerken, noe jeg håper kundene setter pris på, sier Malin Lindal Olaussen. MENY kapret hele 5 av 8 finaleplasser i årets NM i sjømathandel. Det ble klart etter kvalifiseringen i Oslo 15. - 16. juni. Norgesmesterskapet er en viktig del av MENYs satsing på matfaglig kompetanse, heter det i en pressemelding fra MENY.

TIL FINALEN: Malin Lindal Olaussen har mastergrad i marinbiologi, og arbeider som fiskehandler i MENY på Røa. I september skal Arendalsjenta kjempe om NM tittelen i sjømathandel under finalen i Kristiansand.

Sørlendingers økonomi vil få seg en real trøkk:

– Banken er ikke alltid den som kan hjelpe deg best Med flere varslede renteøkninger, og stadig høyere priser på drivstoff, strøm og dagligvarer, vil mange Sørlandet fremover få en vesentlig overraskelse. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Økonomirådgiver Knut Eirik Bartnes frykter nå at mange vil få utfordringer

med å betjene gjeld fremover. Norske husholdninger har svært høy gjeld, og i november i fjor var sentralbanken ute og advarte om rekordgjeld og økonomisk usikkerhet når rentene går opp. En undersøkelse, gjennomført av YouGov for Pengehjelpen, viser imidlertid at kun hver tredje nordmann føler de har nok kunnskap om egen økonomi. – Mange har nok en «det løser seg»-holdning til advarslene om en

trangere økonomi fremover. Sannheten er imidlertid at grepene vi gjør nå vil få svært store konsekvenser for folks privatøkonomi, sier økonomirådgiver Knut Eirik Bartnes i økonomirådgivingstjenesten Pengehjelpen.

Søker til banken for hjelp

Ifølge undersøkelsen svarer over halvparten av nordmenn at de får den økonomiske rådgivingen de trenger i

dag av banken, spesielt innen boliglån og sparing. Bartnes synes det er fint at mange søker rådgiving, men poengterer at banken ikke nødvendigvis alltid vil være den best egnede til å hjelpe. – I en travel hverdag for bankens rådgivere er det viktig å huske på at for banken er kundene nettopp det: kunder. Sånn sett må alltid rådgiverne veie opp bankenes interesser om å selge deg tjenester, mot rådene de objektivt bør gi, sier han.

Arendals Tidende

M for sjømathandel Etter ukevis med trening og terping har fem matarbeidere fra MENY kvalifisert seg til NM-finalen i sjømathandel. Finalen, som går av stabelen under Yrkes-NM World Skills i Kristiansand 27. til 29. september, er en fagkonkurranse for de som jobber med detaljsalg av sjømatprodukter. –Å delta krever enormt mye. Konkurransen stiller høye krav til praktisk og teoretisk kunnskap. Å gjøre det bra i NM er en viktig del av MENYs satsing på fagkompetanse. Matarbeiderne våre har gjort en fantastisk jobb. De er gode ambassadører for faget og fremmer det på en uvurderlig måte. Vi er stolte av at vi har tatt hele fem av åtte finaleplasser og at vi hadde hele 14 deltakere med, sier Sissel Myran, ansvarlig for lærling-oppfølging i MENY. Kvalifiseringen besto av fire deloppgaver, og deltakerne fikk en poengsum for hver deloppgave. Deltakerne med høyest totalsum kvalifiserte seg til NM-finalen. De fire delene var varemottak, håndskjæring, servere innovative fiskeretter for barn og eksponering av sjømat i disk. Etter noen spennende og hektiske timer kunne juryen avsløre finalistene blant de totalt 15 som konkurrerte.

Bartnes forklarer at Pengehjelpen ble startet nettopp for å tilby et alternativ til bankenes tilbud. – Vi jobber objektivt med å se helheten i den økonomiske situasjon til kundene. Vi tar oss god tid til å sette opp budsjetter som kundene kan følge, og gir tilgang på gode verktøy for å enklere holde styr på økonomien i hverdagen.

Få ber om hjelp med gjeld

Selv om mange nordmenn har vært flinke til å nedbetale gjeld gjennom pandemien viser tall fra Boliglånsundersøkelsen at en stor og økende del av nye boliglån tas opp av folk som allerede har en høy samlet gjeld sammenlignet med årsinntekt. Økonomirådgiveren frykter derfor at mange norske husholdninger nå, med de varslede renteøkningene, står på kanten av et økonomistup.

– Ifølge undersøkelsen er det kun 4 prosent som ber om rådgiving rundt gjeld. Det er oppsiktsvekkende og bekymringsfullt i tiden vi er i nå. Vi har forståelse for at mange kan synes det er flaut å snakke om egen gjeld, spesielt om det allerede har gått over styr, sier han, og legger til: – Det finnes dessverre ingen løsninger eller standardiserte råd som passer alle. Det er imidlertid på tide at nordmenn tar et skikkelig tak i egen økonomi. Ellers kan det fort bli dystert for mange i tiden fremover. Vi håper at det nå vil bli en lavere terskel for å spørre om hjelp, sier Økonomirådgiver Knut Eirik Bartnes

Arendals Tidende

a k t u e lt Åpnet 5 juni:

Laksefiske i Nidelva i gang Drømmer du om å stå med flue stanga etter laks i en elv mens resten av familien er på stranda? Da er Nidelva ypperlig. Sesongen er i gang, og flere laks er allerede tatt. heidi T. Vigerstøl post@arendalstidende.no

5. juni åpnet sesongen i Nidelva. Flere ivrige fiskere sto klare da klokka bikket midnatt. Tidlig ettermiddag samme dag ble det tatt en laks på rundt 3 kg.

Regler

Nedre Nidelv Elveeierlag administrerer informasjon og råd på sine nettsider, der står det spesifisert hvilke regler som gjelder for blant annet utstyr og desinfisering av utstyr, salg av fiskekort og kart med beskrivelser over de ulike sonene du kan ferdes i. Å gå tur langs elva eller en piknik, er også en fin opplevelse. Bruset fra strykene brytes av stillhet og fuglesang i mellompartiene, og dersom du ikke snur ryggen til elva så er sjansen stor for at du kan se en laks på vei opp elva.

Variasjon

Nidelva er det største vassdraget i tidligere Aust-Agder, og renner fra der Nisserelva og Fyresdalsråna renner sammen i Vestfold og Telemark fylke. Utløpet er ved Arendal, og de 22 siste

kilometerne er lakseførende. Og hva biter da laksen på? Kan du spørre om. Tja... da får du nesten like mange svar

som fiskere. Mange sverger til flue med gode oransje farger. Andre til helblanke sluker. Det viktigste er dog å ha det

utstyret en har i elva, på land får man ingenting.

Hove-planen til mekling hos Statsforvalteren Den omstridte reguleringsplanen for Hoveodden fikk ingen endelig avgjørelse i bystyret sist torsdag. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Administrasjonen hadde fremforhandlet et forslag som gjorde at fylkeskommunen trakk sin innsigelse – men bystyret ville det annerledes. Derfor går saken nå til mekling hos Statsforvalteren. Stridens kjerne i den ellers så kompliserte reguleringssaken, knytter seg til overnattingstilbudet og dermed allmennhetens adgang til området. Med én stemmes overvekt ble følgende kompromissforslag fra Arbeiderpartiet vedtatt: «Totalt antall overnattingsenheter innenfor alle arealformål i planområdet

kan ikke overstige 70, dog 125 i skolens sommerferie. Med en begrensning oppad på type enheter som fremgår

i tabellen. Minst 20 enheter skal settes av til midlertidige telt utenfor sesong og 75 i skolens sommerferie.

Type overnattingsenhet maksimalt antall Hytter: 15 Rom i KOMB 1: 5 Permanente telt: 50».

Arendals Tidende

4,6 millioner flypassasjerer i mai Antall passasjerer ved norske flyplasser gikk opp med 277 prosent i mai 2022 sammenlignet med mai 2021. Sammenlignet med mai 2020 økte passasjer tallet med 589 prosent. Antall passasjerer var 7 prosent lavere sammenlignet med mai 2019. (SSB)

Arendals Tidende

Landsfinalen i Levanger: Hard konkurranse og topputmerkelse En 21,5 timers reise hver vei satte ingen stopper for 1. Eydehavn speidergruppe. Her fikk laget konkurrere i alt fra matlaging, førstehjelp til konstruksjon av

sjakkbrett for å nevne noen. Ilmy Anine fikk også speidersjefens topputmerkelse utdelt, som er den høyeste utmerkelsen man kan få som speider. Vi gratulerer!

Arendals Tidende

KULTUR Det Norske Ibsenkompaniet:

Lover en unik opplevelse

PÅ SCENEN: F.v: Ina Marie Brekke, Kim Sørensen, ø.th: Helge Jordal, n.th: Ragnhild Guldbrandsen og Kåre Conradi blir å se på scenen i Fjæreheia i juli.

Når selveste Peer Gynt inntar amfiet i juli, lover arrangøren fart, spenning og Ibsen på en måte publikum aldri før har sett maken til.

Forestillingen vil først starte etter mørkets frembrudd for å sette den rette rammen og stemningen, forteller Conradi til Arendals Tidende.

Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

Det var Kilden teater og konserthus som spurte Det Norske Ibsenkompaniet om å gjøre Fjæreheia Amfi om til et mekka for Henrik Ibsen og hans verker. Conradi forteller om et godt samarbeid med både kommunen, Grimstad Kulturhus og Kilden teater og konserthus i Kristiansand. – Amfiet er en arena som jeg mener bør få blomstre i alle ledd. Jeg har vært til stede på flere forestillinger der tidligere, og man blir helt lamslått av den følelsen man får av å sitte der. Det å sitte der foran den store steinveggen, samtidig som man føler på kroppen

Det Norske Ibsenkompaniets tår bak årets store happening i amfiet med plass til hele 900 mennesker. Nå ønsker Det Norske Ibsenkompaniet med selveste Kåre Conradi i spissen å utvikle det som en gang var et gammelt steinbrudd til å bli et mekka for Henrik Ibsen og hans verk. – Vi har tatt utgangspunkt i Geir Moens tegneserieroman om Peer Gynt og dette gjenspeiler seg i alt fra historien, til kostymer, sminke og effekter.

Stykke om livet

hvordan Ibsen både levde og skapte i dette område, gjorde at jeg hadde lyst til å prøve å få til noe, forteller han. Han legger til at en av de mest suksessfulle forestillingene som så langt har vært spilt i Fjæreheia er nettopp Peer Gynt. – Vi tenkte det kunne være fint å begynne med noe som folk har bevist at de har lyst til å se. Mange har et ekstremt personlig forhold til dette stykket. Personlig mener jeg at det ikke finnes noe finere stykke om livet. Man kan kjenne seg så godt igjen og den treffer så mange selv om de er på forskjellige steder i livet, sier han videre.

Engasjerte medarbeidere

Det Norske Ibsenkompaniet ble stiftet av Conradi tilbake i 2012. Skuespilleren

forteller at formålet med kompaniet er å skape en teaterbro med resten av verden – forbundet med Ibsens hjemland Norge. Han legger til at Ibsen sies å være den mest spilte dramatikeren i verden, kun slått at William Shakespeare. – Jeg syntes det var merkelig at vi ikke hadde noe eget kompani her i Norge for å fremme Ibsen. I begynnelsen var det bare meg, men nå er vi tilknyttet en rekke kjente navn, forteller han. Kompaniet har etter hvert nådd målet om å vokse seg utover landegrensene og holder i dag alt fra gjesteforestillinger til seminarer, sist nå i London i samarbeid med Coronet Theatre i Notting Hill. – Det er så mange ting man enda ikke har fått vist av Ibsen og ute i verden viser folk en helt enorm entusiasme

Arendals Tidende

7 av 10 unge hadde jobb i fjor sommer Sommeren 2021 ble et godt år for ungdom og studenter på sommerjobbmar kedet. Mye tyder på at trenden for tsetter i år. (SSB)

e i Fjæreheia

Den lille røde boken for brukere av NAV forhold. Sosialkontoret skulle også være et det siste nettverket når personer ikke mottar lønn eller har opptjent tilstrekkelige rettigheter til trygd.

NAV reformens formål var: • Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad • Forenkle tjenestene til brukerne • Tilpasse tjenester til brukernes behov • En effektiv arbeids- og velferdsforvaltning

Anmeldt av Åse Thomasen Det har vært mange ordspill på Maos lille røde fra 1960. Det var en samling av sitater av den kinesiske kommunistlederen Mao Zedong (1893-1973). Tittelen Maos lille røde var egentlig et ordspill i vesten på at boken fantes i lommeformat. Når Roger Pihl og Kristina Vedel Nielsen har laget et ordspill på klassikeren fra 1960, er det et artig markedsføringsstunt av forfatterne. Roger Pihl har tross alt skrevet bestselger om fjell i Danmark. Er det så behov for «Den lille røde bok for deg som bruker NAV»?

Foto: Antero Hein, Dusan Reljin og Hans Fredrik Asbjørnsen.

og nysgjerrighet for både Ibsen og nordmenn.. Nå har vi fått med oss en rekke gode skuespillere og jeg prøver å alltid ansette folk som både er bedre, og like engasjerte som meg, smiler han.

Liv og røre

Med seg på sommerens forestilling i Grimstad har Conradi fått med seg store navn som regissør Kim Sørensen og selveste Hans Mathisen har komponert helt ny musikk til stykket. – Jeg har jobbet med Kim blant annet på Riksteatret og han er en av de aller fineste regissørene jeg har jobbet med. Hans har en lang merittliste og har lagt en kjempejobb ned i den nye musikken. Det er noen modige kast vi har begitt oss ut på, men dette er fryktelig gøy, sier han. På skuespillersiden dukker Helge

Jordal opp som Dovregubben og Nils Goldberg Mulvik inntar rollen som Peer. Sistnevnte er kjent fra blant annet Nathionalteatret og NRK serien Valkyrien. I tillegg er det store navn som Espen Hana og Mareike Wang på rollelisten På scenen dukker også noen lokale fjes opp. Ina Marie Brekke og Anders Nordheim er begge fra Grimstad. – De er utrolig flinke, og det blir spennende å se hva vi kan få til. Man ligger litt etter på grunn av pandemien og vi må bare ha litt is i magen med tanke på billettsalg. Vi har skikkelig lyst til å skape liv og røre i Fjæreheia og håper at vi kan fortsette det fine samarbeidet vi har her på Sørlandet, avslutter han. Forestillingen har premiere 20. juli.

NAV – reformen ble vedtatt i 2005. Reformen hadde mange gode formål, men underveis ble det noe helt annet enn det politikerne planla før stortingsvedtaket i 2005. Ideen var at alle brukerne skulle gå inn en dør. Før reformen var NAV s tjenester fordelt på kommunale sosialkontor, statlige trygdekontor og statlige arbeidskontor. Ideen var ikke dårlig, men reformen ble dessverre et hastverksarbeid, noe som er ganske alvorlig med en av samfunnets viktigste organisasjoner. NAV utgjør om lag 1/3 av statsbudsjettet, og er på mange måter navet i velferdsstaten. Hvordan kan det ha seg da art man ikke sørget for at det ble like velfungerende som navet i en god sykkel? Selv var jeg sosialforsker i 1991-1994. Forskningen lærte meg mye NAV (Sosialkontoret i endring, 1995). Allerede i 1984 hadde man sett behovet for reformer ved sosialkontorene. Bankkrisen i 1988 gjorde utfordringene større siden helt nye brukergrupper kom til sosialkontorene i årene etter bankkrisen. Sosialkontorene var egentlig laget for dem som hadde pengeproblemer på grunn av ulike sosiale

Dagens NAV gjør mye bra, men det er også mange klager. Spøken om sosionomen for 30 år siden var: «Brukeren spør sosionomen: Hva er klokka. Sosionomen svarer til brukeren: Hva vil du at den skal være?» Det er ikke tilfeldig at en slik vits oppstod. Mange sosionomer var virkelig på brukernes side, både på godt og vondt. Mange strakk seg langt for å møte brukere av det kommunale NAV. Det var en klar brukerorientering i profesjonsforståelsen. NAV reformen ble aldri velferdsstatens flaggskip. Innbyggerne får stort sett utbetalinger de har krav på, men ideene rundt NAV- reformen er ikke det som preger dagens NAV. Jevnlig kommer derimot klager på NAV i avisene og på sosiale medier. Selv om bare 1 % var sant, forteller noe om et NAV som ikke har brukeren i sentrum. Derfor kan boken til Kristina Vedel Nielsen og Roger Pihl være et nyttig verktøy i møte med NAV. Vedel Nielsen har rik yrkeserfaring, men også erfaring som bruker av NAV i forbindelse med en omstridt diagnose. Roger Pihl er forfatter av et høyt antall bøker. De er med andre ord ikke fagfolk på feltet, men våkne innbyggere som har sette at dette er upløyd mark. Egentlig er det et nederlag at brukere trenger en brukerhåndbok, men slik har det faktisk blitt. Den lille røde boken for brukere av NAV er på 250 sider. Den gir viktige råd og tips for brukere av NAV. Den er samtidig et indirekte vitnesbyrd på NAV reformens falitt. NAV ble aldri den organisasjonen som politikerne planla for 20 år siden, og som ble vedtatt i 2005. Boken er nok aller viktigst for de som ikke har klare rettigheter i NAV, og som må kjempe mot systemet. Det er definitivt ikke sosionomer som spør hva du mener klokka skal være i dagens NAV. Mange brukere opplever ikke at NAV er der for dem. Noen kan ha urimelig krav, men det er nok også mange som har grunn til å møte NAV med kunnskap om hvordan man skal forholde seg som bruker av NAV. Derfor kan dessverre boken til Roger Pihl og Kristina Vedel Nielsen dessverre være et nyttig verktøy. Samtidig er den lille røde boken et symbol på en reform som aldri ble det den skulle blitt.

Arendals Tidende

KULTUR 80-talls skattejakten:

«Head Set Junta» gir ut albu Klassikere på CD På 80-tallet ga mange band kun ut et begrenset antall kassetter. Musikken ble gjerne byttet seg imellom, og har ført til at veldig mye gode musikere fra fortiden forble uoppdaget fra samfunnet. Helt frem til nå. Rudolf Aarli Salvesen post@arendalstidende.no

–Navnet «Head Set Junta» oppstod under øvingene på studioet til Cool Kat og Geir Juveng hjemme i Arendal, som også var kjelleren til foreldrene hans. For ikke å forstyrre naboene måtte de alltid øve med handsettet på. –Bandet vårt var et samarbeid mellom Neronastri og Shit Tapes (Sprø Musikk) og bestod av bandmedlemmene Øyvind Bjørnsen, Geir Juveng og Thomas Robsahm, forteller Øyvind, låtskriver og vokalist i arendalsbandet. –Bandet var likevel et kortlivet prosjekt fordi Tomas Robsahm, musikkprodusent for Nero Nastri og vår tangentspiller hadde sluttet i et annet band ved navn «Brød og Sirkus». Han hadde nå et par måneder fri til å prøve ut et annet prosjekt og det hele var avtalt å bare vare en kort stund.

80-TALLET: Navnet «Head Set Junta» oppstod unde foreldrene hans. For ikke å forstyrre naboene måtte

Likevel fikk vi gjort veldig mye på kort tid og spilte fem konserter, ga ut vår egen kassett innspilt i Shit Studios og holdt avslutningskonsert på Sprø musikkfestival våren 1983, sier han.

Head Set Junta: bestod av bandmedlemmene Øyvind Bjørnsen, Geir Juveng og Thomas Robsahm, forteller Øyvind, låtskriver og vokalist i arendalsbandet.

–Albumet valgte vi å kalle -Musikk for de intime salonger og var en blanding av new wave, synt pop og minimalistisk popmusikk. Det kan også kalles for depperock, men jeg syns det blir litt for negativt, musikken er jo så mye mer. Jeg liker også best å utrykke meg på norsk, fordi jeg føler jeg kan kommunisere best på den måten, forteller Øyvind videre.

del av 70-80 tallets kulturen. – På 80-tallet kunne hvem som helst gi ut musikk så lenge de hadde en to eller fire spors med opptak. Dette gjorde det også mulig for mange mindre aktører å bare gå i gang med musikkproduksjon og egen promotering. Vi har laget det meste selv, enten det er album cover, plakater eller annen markedsføring.

Alle kassettene har fått et eget unikt preg, men også blitt slipt ned, ler Øyvind.

Håndlagede kassetter

– Hver kassett har også fått dekorert coveret sitt med Zika støv og kom fra smelteverket på Eydehavn. Det hele var inspirert av hvor vi kom fra. Egentlig skulle støvet brukes som slipemiddel, men vi valgte å dekorere det som glitter.

Det siste året har selskapet Norske Klassikere i regi av Christer vært særdeles aktive med utgivelsene sine og har produsert over 300 plater det siste halvannet år. Blant annet med gjenoppdaget musikk fra gamle dager.

De originale kassettene er blitt designet og håndtegnet av Øyvind selv og bærer preg av både et godt design øye og «gjør det selv-bevegelsen» som var en viktig

Norske Klassikere på CD

Det var Christer Falck, kanskje mest kjent som programleder fra Robinson ekspedisjonen som selv tok kontakt med Øyvind og Thomas i «Head Set Junta» etter å ha oppdaget en av sangene over nettet.

– Jeg har veldig tillit til Thomas Robsahm som var produsent for bandet og alle prosjektene han har vært med i, så når navnet hans dukker opp vet jeg at prosjektet mest sannsynlig er av svært god kvalitet, sier Falck. – På 80-tallet var det også veldig mange band som gav ut et begrenset antall kassetter, ofte ble de bare byttet internt mellom interesserte og det var ikke meningen at så mange skulle kunne ha tilgang til materialet. – Selv er jeg også litt for ung til å være aktiv på den tiden, så det har resultert i at jeg har måttet oppdage mye av materialet til svært mange gode artister i etterkant, en av dem var Head Set Junta, sier Falck.

Lanserer ny CD i Juli

Bandet vil i samarbeid med Norske

Arendals Tidende

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist –Jeg brenner for kulturlivet og ønsker å fremme lokale ildsjeler og frivillige i kulturen som f ortjener all den skryt og støtte de kan få. Ta gjerne kontakt!

Tlf: 90022399 - rudolf.salvesen@tvende.no

um i samarbeid med Norske

er øvingene på studioet til Cool Kat/Geir Juveng hjemme i Arendal, som også var kjelleren til e de alltid øve med handsettet på, det slapp de heldigvis under konsertene.

Klassikere nå endelig gi ut musikken sin på nytt i form av en CD som finansieres gjennom bidrag fra støtteportalen bida. no, en nettside for Crowdfunding (folkefinansiering) og samarbeid rundt gode gjerninger og prosjekter. –Jeg er selv veldig glad i depperock og new synt, og når jeg oppdaget produsenten Shit Tapes og Nero Nastri som stod for utgivelsen av kassetten til «Head Set Junta» fant jeg bare så mye bra at jeg måtte undersøke det nærmere. – Det er også ønskelig å flytte mange av utgivelsene våre over til strømmetjenester på sikt ettersom 92% av markedet hører på musikk på denne måten til forskjell fra 4% CD og 4% vinyl, forklarer Falck.

Bidra.no

Allerede kan bandmedlemmene melde om

at 42 deltakere har bidratt til å sende inn støtte til den kommende relanseringen og at prosjektet kun mangler rundt 10 000,for å komme i havn. – Vi håper så mange som mulig blir med på eventyret og hjelper oss med gjenfortellingen av bandet. Det er så utrolig mange gode band der ute som kun har fått dele sin gode musikk med en liten del av befolkningen og som bidragsytere kan alle bli med spre god musikk ut til samfunnet.

Ønsker du bidra?

For å bidra kan du gå inn på bidra.no sine nettsider for å gi din støtte til det gode formålet her: Gå inn på www.bidra.no – Søk: Head Set Junta

KASSETT: I løpet av bandets korte liv, rakk de likevel å spille fem konserter og gi ut sin egen kassett.

Arendals Tidende

Kronikk

Lisen Vennesland - Journalist Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Sommerkroppen 2022

Er det bare meg som er lei av at -Et oppdiktet begrep som forteller noe om hvordan du ser ut. Litt press på de riktige • Cirka 33% av menn er ikke fornøyd med kroppene våre blir sett på som et hvordan en kropp skal se ut på sommeren. tingene er sikkert sunt. Det som er prob- sitt utseende. evigvarende oppussingsobjekt? Men hvem er det som bestemmer hvilke lemet er når det blir et altoppslukende • 52% føler at media presser dem til å endre Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Endelig går vi inn i de beste månedene av året, nemlig sommermånedene. Nå er det er på tide å børste støvet av badetøyet. Samtidig så kjenner nok en del på presset etter å ha den såkalte sommerkroppen 2022. Sommerkroppen 2022 er også ofte forkortet til SK22. “Spis deg til sommerkroppen.” “Få sommerkroppen på bare 4 uker.” “Veien til sommerkroppen.” Hvert år kan vi lese om diverse treningsprogrammer, slankekurer, samt piller og ideer som skal gjøre deg klar for sommerkroppen. Hva pokker er sommerkroppen og hvorfor er den aldri bra nok slik den er? Blueprintet til idealkroppen ser ut til å endre seg hele tiden og det er utrolig slitsomt. Vi er lei! Vi er lei av å være for tynn, for stor, for liten, for bred, for smal, for beinete, for formfull osv. Kan ikke kroppene vi har resten av året være like brukbare nå som det er sommer?

Sommerkroppen definisjon

kropper som er strandklare eller ikke? Er det redaktørene i et teit dameblad, er det de som sponser influensere med betakaroten, eller er det deg selv?

fokus. Ideen om at sommerkroppen skal være proppfull av betakaroten, slank, muskulær og formfull på de rette plassene ligger over oss som en tykk sky.

Her skal du få en kort sjekkliste med kun et punkt for å få sommerkroppen 2022, og hemmeligheten den er magisk enkel. -Har du en kropp? Ja, da har du også sommerkroppen 2022. Enkelt og greit.

Hvem er det som lager dette presset og fokuset hver sommer? Som jeg hintet til litt tidligere i innlegget så er det nok blant annet blader, magasiner, nettaviser og lignende. Det er de samme overskriftene i forskjellig form som går igjen hvert år. Til tross for at de samme bladene, magasinene og nettavisene har blitt mye flinkere til å vise det mangfoldet vi har av kropper, så er det fortsatt en vei å gå hva gjelder fokus på kropp om sommeren. Kanskje er litt av problemet at det faktisk ligger mye penger i at vi aldri blir helt fornøyde. For produsentene av betakaroten og diverse dietter må jo faktisk ha noen å selge produktene sine til.

Helårskroppen

Livet er for kort til å jakte på sommerkroppen. La oss derfor begynne å snakke om helårskroppen. Det er jo ikke bare på sommeren at du har en kropp. Kroppen skal ta deg steder hele året rundt. Personlig syns jeg det er like viktig å være stolt og komfortabel med kroppen sin gjennom hele året. La oss derfor sløyfe kjipe begreper som sommerkroppen. Det er jo veldig trist om flere av oss skal sitte innpakket på land i masse klær midt i juli måned fordi vi ikke føler oss fine nok til å bade selvom det er 27 grader og sol. Slik orker vi faktisk ikke å ha det.

Press

Neida, det er ikke noe galt i å bry seg om

Det er kanskje lett å tenke at litt press og skriverier i media om sommerkroppen ikke er så farlig. For å illustrere problematikken litt bedre kan vi se på litt statistikk fra 2019. Kilde: Frisky.no • Cirka 80% av kvinner er ikke fornøyd med sitt utseende.

på sin kropp. • Cirka 50% av alle nordmenn er misfornøyd med sin kroppsvekt. • 70% av normalvektige kvinner har et ønske om å gå ned i vekt. • 51% sier at de bevisst har unnlatt å delta i aktiviteter på grunn av kroppspress.

Nyt sommeren med den kroppen du har Vi blir nok dessverre ikke kvitt sommerkroppen som begrep i det hele tatt. Men hvis sommerkroppen skal fortsette å være et begrep vi bruker, så burde meningen med ordet endres. Kanskje burde sommerkroppen heller være forenlig med en kropp som går barbeint på stranda på vei til en kiosk for å kjøpe en kald is som skal nytes i sola. I mitt hode er det hvertfall dette sommerkroppen er fra nå av. For vet du hva? Jeg har faktisk mye mer lyst til å lage sandslott til en haug av krabber med dattera mi enn å bruke tid på å analysere om rumpa mi ser flat ut i bikinitrusa mi fra året før. Med andre ord; god sommer og nyt sommeren med den kroppen du har, i akkurat et badetøyet du har lyst til å ha på deg!

Arendals Tidende

Mening

Aina Ludvigsen - Journalist Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

Hverdagsprat:

Kampen mot ugresset Jeg vet ikke engang hvor jeg skal skulle holde litt igjen i år, nok at gang brøyt grønne gjestene. Jeg valgte i stedet å lukke bedre som asfaltert parkeringsplass. Det er jeg dette løftet. Drivhus, pallekarmer, øynene og tenkte ute av syne, ute av sinn. en million ting jeg heller vil enn å sitte på starte. Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

Dere som har fulgt denne serien en stund kan neppe ha unngått å få med dere at jeg er litt over gjennomsnittet opptatt av ting som spirer og gror. I dag skal jeg komme med et skikkelig i-landsproblem, vel egentlig kan det vel nesten ikke kategoriseres som et problem i det hele tatt. I beste fall – et skikkelig luksusproblem for en som liker at ting vokser. Likevel anser jeg dette som et voldsomt irritasjonsmoment. Vi snakker ugress og hvordan bli kvitt det. Tidligere i vår gikk jeg nok en gang bananas på hagesentrene rundt omkring i området. Jeg hadde lovet meg selv at jeg

blomsterpotter og bedd ble fylt til randen av fargerike blomster og andre vekster, både med og uten spiselige tilbehør. Hagen strålte mot meg i alle regnbuens farger og jeg gledet meg stort til å etter hvert kunne nyte «fruktene» av vårens investeringer. Så gikk det noen uker. Jeg vannet, gjødslet og plukket rundt. Alt var fryd og gammen. Så en dag eksploderte det og bieffektene av en stor hage åpnet seg. Opp imellom blomsterkasser, langs muren i grusen og til og med i potten til oliventreet mitt kom de. Ugresset. De uønskede hagegjestene. At det kan komme SÅ mye ugress!

Selve plantedelen av hagen er jeg veldig glad i. Jeg er derimot dessverre ikke fult like glad i å vedlikeholde og er neppe alene om dette. Derfor ventet jeg nok akkurat litt for lenge med å begynne å fjerne de

Jobben føltes uoverkommelig og når jeg først tok meg sammen og begynte så er jeg ganske sikker på at den er akkurat dette.

Til nå har jeg testet de aller fleste triksene i boken. Jeg har luket, jeg har bannet, jeg har testet kjærringråd, men ugresset er kommet for å bli. Vi har også hunder og nabolaget er fult av katter, så jeg er ikke kjempegira på å begynne å tømme på masse kjemikalier. Jeg er ganske sikker på at jeg har lagt forholdene godt til rette for trivselen til ugresset og ikke fult så mye for plantene. I det minste trives biene godt her, så aldri så galt at det ikke er godt for noe. Her om dagen tok jeg meg selv i å seriøst vurdere om jeg egentlig trenger en hage, eller om hele skiten egentlig hadde fungert

knærne i et bedd og grave opp løvetann. Jeg vil ligge på stranden, jeg vil kjøre båt og jeg vil spise masse jordbær. Heldigvis vokser jordbærene også som bare det, så det ønsket får jeg i det minste oppfylt. Her om dagen tok jeg et skikkelig «raid» og fikk luket vekk masse. To dager senere var det kommet i retur. Jeg må jo ha brukt en slags form for supergjødsel eller noe, siden de ubudne gjestene trives så godt at de nekter å dra. Og ja, jeg dro opp så mye røtter jeg bare klarte å få med meg. Til neste år lurer jeg på om jeg skal plante løvetann i potter og ugress i beddene og late som om det var med vilje. Grønne planter er populære for tiden, er de ikke? Jeg vet i det minste hva jeg skal bruke ferien på. Ønsk meg lykke til!

Arendals Tidende

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Ren og rimelig kraft til folk og industri forsyningssikkerhet, miljøhensyn og sameksistens med fiskeri og andre havnæringer.

Kronikk Vi har akkurat lagt bak oss en vinter med skyhøye kraftpriser og stor uro. Situasjonen har blitt ytterligere forverret av Russlands militære invasjon av Ukraina. Dette understreker hvor viktig det er å føre en energipolitikk som bidrar til arbeid og industrivekst i hele landet, og trygghet i urolige tider. Derfor er det helt avgjørende at vi nå har klart å samle et bredt flertall på Stortinget om en forutsigbar, ansvarlig og offensiv energipolitikk som står seg for framtida. Det er viktig for de næringene som skal jobbe med å kutte utslipp og skape jobber. Og det er viktig for å sikre folk og bedrifter nok ren og rimelig fornybar kraft. Gjennom behandlingen av tilleggsmeldingen til energimeldingen samlet Stortinget seg rundt hele 58 forslag til vedtak. Med dette setter vi inn en kraftfull innsats for å oppfylle klimaforpliktelsene våre og skape nye grønne arbeidsplasser. Vi styrker kraftsituasjonen i Norge og sikrer mer ren og rimelig kraft til folk og industri. Dermed tar vi et langt skritt videre inn i fornybarsamfunnet. Jeg er særlig fornøyd med den brede enigheten om havvind, der partiene har samlet seg rundt en rekke forslag om tildeling av arealer, teknologiutvikling,

DIKT/Kampskrift

Målet om jevnlig tildeling av areal tilsvarende 30 GW innen 2040 slås med dette fast. Men like viktig som ambisjoner og målsetninger, er forslaget om at det mellom hver tildeling gjennomføres en evaluering for å belyse effekter på det norske kraftnettet, sameksistens, industriutvikling i Norge og miljøeffekter. Det er et klart mål om at havvindsatsingen skal ha betydelige industrielle ringvirkninger langs hele kysten. Jeg er også glad for at det er bred enighet om at Norge skal være et foregangsland når det gjelder helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene våre. Vi skal ta vare på naturmangfoldet som gir grunnlag for å utnytte ressursene bærekraftig. I Norge har vi lang erfaring med å legge til rette for sameksistens mellom næringsaktivitet i våre havområder, særlig mellom fiskeri, petroleumsvirksomhet og skipstrafikk. Derfor er kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for forvaltningsplanene både et verktøy for å tilrettelegge for verdiskaping, og for å opprettholde miljøverdiene i havområdene. Stortingsflertallet er også tydelig på at det er nødvendig med en bred gjennomgang

av kraftsituasjonen, slik at vi kan redusere sårbarheten for ekstraordinært høye priser til norske forbrukere fremover. Den kortsiktige løsningen på vinterens høye strømpriser er å forlenge strømstøtteordningen. På lengre sikt gjennomgår vi hele kraftsituasjonen og energifeltet, og legger til rette for en storstilt satsing på fornybar kraft. Energipolitikken skal støtte aktivt opp om et grønt skifte. I det ligger også at norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Og vi skal bygge ny industri på skuldrene til den eksisterende. Norsk petroleumsnæring har den senere tid fått en helt ny dimensjon. Russlands brutale krigføring i Ukraina har ført til en ny europeisk energirealitet. Krigen skal imidlertid ikke brukes til å fremme norsk petroleumspolitikk, og vi må være vårt ansvar bevisst. Norge kan og må spille en rolle. Vi må bistå Europa som står i en sårbar energisituasjon. Gjennom økt aktivitet på norsk sokkel, i Barentshavet, kan vi finne mer norsk naturgass som kan trygge Europas energisikkerhet i overgangen til det grønne skiftet. Både fordi naturgass i seg selv har fått en sentral plass i EUs energiambisjoner, men også fordi avkarbonisert naturgass i form av ren hydrogen kan overta som en langsiktig energibærer. Et stort antall prosjekter planlegger å produsere,

distribuere og bruke hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp. Over hele Norge, fra Farsund i sør til Berlevåg i nord. I meldingen legger vi til rette for kommersiell CO2-lagring på norsk sokkel og fortsetter arbeidet med å fremme CO2-håndtering som et viktig bidrag til 1,5 gradersmålet. To CO2-lisenser, i Nordsjøen og i Barentshavet, er allerede tildelt. Sistnevnte vil bidra til å realisere prosjektet Barents Blue, det første storskala-anlegget for lavutslipps ammoniakkproduksjon i Europa, lokalisert i Finnmark. I tillegg er et tredje område nylig lyst ut. Det er ingen tvil om at vi må bygge ut mye fornybar energi framover, for å beholde vårt kraftoverskudd, og for at billig strøm skal være et gode, både for folk og for industri. Tilleggsmeldinga legger til rette for akkurat dette. Dersom vi klarer å bygge ut nok fornybar energi de neste årene, vil Norge kunne være en ledende aktør internasjonalt i det grønne skiftet, og kunne bygge ny industri. Våre ambisjoner er klare. Vi skal kutte utslipp, skape jobber og sikre folk og bedrifter nok ren og rimelig kraft.

Marianne Sivertsen Næss (Ap) leder av Stortingets energiog miljøkomité

SV sviktet minstepensjonistene – igjen

Dikt av Helga Lid Ball Kjemp for henne du elsker, Ja, som du har kjær! Kle dem som fryser I ombruk- klær! Kjemp for stien, lufta og landet, kjemp, du som Er for skogen, jorda og vannet! … Det er kamp overalt det var normalt da det var livet det gjaldt …… Rådyret stivner i støyen: NOE ER GALT!

Hun ser skogen forsvinne, hører kalven skrike Men hun blir ikke hørt. Kan ikke vinne, ser død over alt. -2Kjemp for de bitte små lydene; Kneppene, frosken i sivet, de levende leppene, dråpen i bladet, det lille insekt-badet; Livet! Kjemp! Hold fast Det har hast! ……

MENING Minstepensjonen i Norge er langt under EU sin fattigdomsgrense, og Frp mener derfor denne skal økes. Det har vi gjentatte ganger foreslått på Stortinget, både i opposisjon og posisjon. I de 8 årene hvor Frp hadde en hånd på rattet brukte vi vår makt til å redusere avkortning av pensjon, underregulering ble fjernet, og enslige minstepensjonister har fått økt pensjonen med totalt 21 000 kroner. Da Ap/Sp forhandlet med SV om statsbudsjettet for 2022 ble ikke minstepensjonistene prioritert. Da nådde ikke minstepensjonistene opp. Nå har det dessverre skjedd igjen. Før sommeren forhandlet SV om

justeringer på statsbudsjettet. SV snakket varmt om å redusere forskjeller, samtidig som de skrøt av at de klarte å flytte på rekordbeløp i slike forhandlinger. Men til tross for at SV hadde et rekordbeløp disponibelt til å prioritere ting som var viktig for dem, så ble ikke minstepensjonister tilgodesett med ett eneste ord. Ikke en eneste krone. Minstepensjonistene ble sviktet av SV. Igjen. FrP og SV har i årevis stått sammen om å styrke pensjonistenes økonomi. Derfor er det ekstra skuffende at nettopp SV ikke prioriterer pensjonistene når det virkelig gjelder. Mens Frp var i posisjon var SV flinke til å kreve at Frp skulle få gjennomslag med de vi forhandlet med. Nå som SV selv kan ordne gjennomslag i forhandlinger, har de tydeligvis andre prioriteringer. Det var visst lettere å kreve mer til

pensjonistene når andre måtte gjøre jobben. Nå stiger prisene på strøm, drivstoff og mat stiger, samtidig som minstepensjonistene sakker akterut. FrP aksepterer det ikke, og vil fortsette å kjempe for at minstepensjonistene skal ha en pensjon å leve av. Vi skal være som en mygg på SV, og vil ikke gi oss før de begynner å levere resultater til pensjonistene. Vi vil ikke sitte i ro og se på at dette skal bli fire magre år for pensjonistene.

Roy Steffensen, stortingsrepresentant Frp, finanskomiteen Dagfinn Olsen, stortingsrepresentant Frp, arbeids- og sosialkomiteen

Arendals Tidende

Mening

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Ukrainerne går i NAV-fellen

MENING Møtet med NAV kan være utfordrende nok for oss som er innfødte, og spesielt vedtakene som er så generelle, og skrevet på et språk som gjør dem lite tilgjengelige. Tenk deg da at du er en ukrainer som kommer til Norge for å få beskyttelse etter å ha vært utsatt for krigen i Ukraina og blir mødt med stillhet, og når du først får et vedtak er dette skrevet på norsk, og i et byråkraitisk NAV-språk som selv saksbehandlerne i NAV har vanskeligheter med å tolke. Møtet med norsk byråkrati må oppleves som ganske brutalt, da kravene fra NAV til tider nesten fremstår som absurde sett i lys av situasjonen flyktningene er i. Man blir bedt om å levere søknader online, men har ikke BankID så man har ikke tilgang på digitale tjenester eller nettbank, man får ikke tegnet et telefonabonnement fordi man ikke har et biometrisk pass, man får ikke tegnet et strømabonnement fordi man mangler et norsk ID-nummer. Dette er alle ting NAV i vedtaksform har bedt ukrainerne ordne. Vedtaket er på norsk, og sendt per post, og det er ingen fra NAV som har forklart mottakeren hva disse tingene faktisk betyr.

Det kan også fremstå som NAV til tider heller ikke er klar over hva de ankomne flyktningene har krav på. Dette går ikke på den enkelte saksbehandler på NAV, men kan være et resultat av at det har vært uklare retningslinjer, og ikke minst at prosessen er annerledes enn hva man er vant med. I denne situasjonen fremstår det som om veien har blitt til mens man går. Jeg tror det sviktet litt i starten, og man har ikke klart å lukke det avviket, slik at noen av de første som kom har ventet for lenge på å faktisk få kontakt med det offentlige. At mennesker som har søkt sikkerhet i Norge etter å ha kommet ut av en krigssone må vente i halvannen til to måneder før de blir kontaktet av det offentlige hjelpeapparatet er ikke godt nok i “verdens beste land”. Det er fremdeles noen ukrainere som kommer til venner og familie i Arendal utenfor det offentlige systemet, og jeg ser at det tar for lang tid å få dem inn i systemet, men lyspunktet er at ukrainerne selv har stort samhold, og at man faktisk har tatt opp å bruke noe av overskuddet fra Ukrainske kafeen på Arendal Bibliotek hver torsdag på å sikre livsopphold for de som fremdeles ikke er sikret av storsamfunnet. Siden en god del av flyktningene har fått innvilget såkalt alternativ

mottaksplass i forbindelse med at de kom til Arendal har de også hatt krav på en månedlig pengeytelse, men det ser ut til at mange ikke har fått denne ytelsen, og i stedet har vært avhengige av veldedighet eller lånte penger. Ikke bare oppleves det som uverdig, men det setter også sårbare mennesker i en sårbar posisjon. Jeg tror det kun dreier seg om byråkratisk treghet. Jeg forventer jo at NAV og kommunen rydder opp når de blir gjort oppmerksomme på disse tingene. Dette er jo midler som er overført kommunen, og er øremerket livsopphold for flyktningene. Det var en saksbehandler som forklarte det med at “flyktningene har jo ikke søkt om midlene”, men den kjøper jeg ikke. NAV har en veiledningsplikt, og man kan ikke forvente at flyktninger som kommer rett ut av en krigssone skal ha en oversikt over norske velferdsordninger, og når NAV og andre offentlige instanser ikke har vært i kontakt med dem selv 6 uker etter at

de ble registrert med adresse i Norge kan man ikke forvente at de det gjelder skal selv oppsøke en offentlig instans de ikke kjenner eller har noe forhold til. Et annet spørsmål jeg har forsøkt å få klarhet i er hvordan Arendal kommune kan bruke 3 uker på å vedta et at et menneske er bosatt i Arendal fra datoen bosettingsvedtaket fra IMDI har kommet frem til den det gjelder og kommunen. Ukrainerne selv oppfatter det som merkelig at det skal ta så lang tid å vedta at en person som har bodd i kommunen i halvannen måned faktisk bor her. Det kan godt tenkes det er et god forklaring på dette, men hittil har det vært umulig å få et svar fra Arendal kommune på hvorfor man ikke klarer å sørge for at personer som har bodd 2 måneder i Arendal faktisk er bosatt her selv flere uker etter at IMDI har åpnet for det.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunnsengasjert og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig Ankenemnd i Arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Arendals Tidende

Kobberstikk i Chile I den søramerikanske republikken plassert mellom Stillehavet i vest og Andesfjellene i øst, steiker for tiden arbeiderne for verdens største kobberprodusent. Streiken kommer som følge av regjeringens beslutning om å stenge et viktig støperi. Arbeidere ved Chiles statlige gruveselskap Codelco, den største produsenten av kobber i verden, har satt i gang en åpen streik i protest mot regjeringens nedleggelse av Ventanas-støperiet, som regjeringen kunngjorde at vil stenges ned etter en rekke rapporter om svoveldioksidforgiftninger på lokalbefolkningen. Arbeiderne samlet seg, blant annet, ved seks gruveanlegg i landet, blokkerte

inngangene og satte fyr på dekk. Minst 18 personer har blitt arrestert etter at streiken startet onsdag sist uke. Fagforeningsrepresentanter krever at regjeringen investerer 54 millioner dollar for å bringe anlegget opp til de høyeste miljøstandardene. Fagforeningsledere mener streiker har lammet driften til selskapet Codelco og dermed også satt den enorme kobberproduksjonen på vent, ettersom hele 50 000 arbeidere totalt er forventet å streike. De samme fagforeningslederne har uttalt at streiken vil koste Codelco, som produserer 8% av verdens kobber og utgjør 10-15% av Chiles bruttonasjonalprodukt, 20 millioner dollar om dagen. Landets finansminister har derimot sagt han ikke støtter disse estimatene.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Velkommen inn, Sverige og Finland! MENING Torsdag i forrige uke var en historisk dag på Stortinget. Da godkjente flertallet forslaget om å gi grønt lys til svensk og finsk NATO-medlemskap. Noen har argumentert for at våre naboers søknad vil gi økt spenningen i Norges nærområder. For oss i Arbeiderpartiet henger ikke dette argumentet på greip.

Et tankekors

Siden 1948 har vi ønsket oss et sterkt, nordisk forsvarssamarbeid, forankret i samarbeid over Atlanterhavet. Under den kalde krigen var det ulike vurderinger av Sovjetunionen her i nord som førte til at et slikt samarbeid lot vente på seg. Derfor er det et tankekors at det nå er Russland som fører oss i Norden tettere sammen. Det å trygge egen befolkning er en av våre kjerneoppgaver som folkevalgte. Våre svenske og finske kollegaer har gjort grundige vurderinger av hva et medlemskap vil bety for sikkerhetssituasjonen, og landa på en NATO-søknad.

NATO truer ingen

Ikke alle her hjemme har vært like positive. Politikere fra partiene til venstre for Ap har vært ute, blant annet i svensk presse, og advart mot medlemskap. I Stortinget stemte Rødts representanter mot å ønske våre naboer velkommen. Ikke bare er dette dypt usolidarisk. Det vitner også om en svak sikkerhetspolitisk analyse. Selv i en situasjon hvor Russland skulle velge å plassere ut flere styrker langs finskegrensa, vil ikke dette i seg selv være eskalerende. For spenning handler om politikk. Vi har tidligere hatt lavspenning i nord, selv med betydelige russiske kapasiteter tett på norskegrensa. Finsk og svensk NATO-medlemskap vil bety en avklaring av de store sikkerhetspolitiske rammene i regionen vår. Det vil på sikt føre til økt forutsigbarhet og stabilitet. Så må vi heller ikke glemme at NATO er en forsvarsallianse. NATO truer ingen. Norden truer ingen.

God forsvarspolitikk

Her hjemme vil et svensk og finsk medlemskap muliggjøre sterkere forsvarssamarbeid i Norden. Vi har trent

og øvd sammen i mange år, men hvis dette går gjennom kan vi også planlegge forsvaret av Norden sammen. Dessuten får vi nye, gode forhandlingspartnere internt i NATO. Sverige og Finland står oss nære i en rekke sikkerhetsspørsmål, som rustningskontroll og kvinner, fred og sikkerhet. På toppen av alt dette betyr et

sterkt Norden også et tryggere Baltikum. For oss i Arbeiderpartiet er dette solidaritet i praksis. Velkommen inn, Sverige og Finland!

Rigmor Aasrud, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet (Ap)

Arendals Tidende

S p i lStort l bildekryssord o g m26o2022 ro FRUKT

NEDBØR

TIDL. FYLKE

ROMAN

FUGLEN

DYR

LAVVANN

UTMERKET

TRYLLEFORMULAR FORFATTER

NUSSELIGE

DRAMA

IKKE GODTAGBART

NETTO SLEKTNING

???-NØTT

MYNT

FILLE

YTRE

ALV

FUGLENE

INSTRUMENT POSTSKRIPTUM

UTROP

FUGLER

TETTER VERANDA

KAN LØSES PÅ SKOLEN

LEDELSE

OVER

KORTFARGE

MANDIG

TILSAGN

GIR

FISKEYNGEL

RÅD

LUFT

MYNT

VEKK

BAK

FLYSELSKAP

BIB.NAVN

DRIKK

ØRNEN

FÅR TIL

FORNEMME

EKSOTISK UNDERHOLDER

SKJENKESTED

GUD

OVERFLATEN

LAND

FORSKEREN BYGE GAMMELKJÆRESTENE

ENERGILEVERANDØREN

FATTE

FORFEDRE

RETNING

= SPANIA

PREP. TILBAKE

VILLSTYRINGEN

SJØDYR

DAGSORDEN

DISNEYFIGUR

FØLSOM

LEKER

UNORMAL

EN SOM LEIER JORD

KV.NAVN

ATAL

SLANGE

TALLORD

SKISSERTE DRIVE IDRETT KONGENAVN

ART.

SUGE

DYR

DYRELYD

MANNSNAVN

SKIP

IRLAND

DESSERT

SKREMMEORD DAGSAVIS

I ORDEN HARPIKS

GJERRIGKNARKEN

SKIFTA VEKTGIR ENHET

OMTALE

HØYTID

HANNDYRENE

EN GYNT TØRT OMRÅDE

Å ?? NOEN EN BOT SPEDBARN

EN SLAGS SLUTTFØRING

FLYKTIG

RYDDE

FJÆRBUSK PASTILLMERKE STENGSEL

BELEGG

NØRE

ORG.

BRYGGE

KLOKKE

SJARM

HERMET

MUNTLIG

FORBUDT I NORGE

ANGET

TONE

PREP. ENKELT TRYKKERIAVDELINGEN

KEISER

KJENT KLOVNEFISK

PLUSS

FOLD

ENEBOER

LÆRSTROPPER

GRØNNSAKEN

FOTSÅLEN

ETSE

??? DHABI

VENER

OVERSVØMMELSE

SØLV

ØNSKE STERKT

UTROP

FYLKE

??? LANKA PLANTE

NEVNER

OPPDRETT

MUSIKKPROSJEKT

BRØD

TONE

Løsningene finner du på side 30

HAST

STAT

?? OG OFF

STAT

YRKESUTØVERNE

Vannrett: 1. Gdansk 7. Pianola 8. Eggstål 9. Slark 10. Skrå 12. Vie 13. Sel 15. Evigung 17. Resette 18. Kremte Loddrett: 1. Gig 2. Dagsreise 3. Anslå 4. Nota 5. Slår 6. Kalkalge 7. Pelsverk 11. Kiver 13. Sutt 14. Ente 16. Gem

LØSNING Dagens kryssord 9. Dødgang 10. Hellende 12. Ofre 13. Bygning 15. Ungdommelig tross høy alder 17. Nullstille 18. Klare stemmen Loddrett: 1. Spillejobb 2. Tur 3. Evaluere 4. Regning 5. Drar til 6. Marin organisme 7. Skinnutstyr 11. Krangler 13. Narresmokk 14. Ordenstall 16. Fair

7 2 6 9 1 8 3 2 7 4 6 9 5 2 5 4 7 3 3 6Side: 3/67 5 4 BARNESUDOKU 1 3 4

3 8 4 2 1 7 9 6 5

7 6 5 8 4 9 1 3 2

4 7 3 2 9 5 8 6 1

5 9 1 6 8 4 3 2 7

6 8 2 1 7 3 4 5 9

9 5 7 4 2 1 6 8 3

2 1 6 9 3 8 7 4 5

8 3 4 7 5 6 9 1 2

1 2 8 3 6 9 5 7 4

3 4 5 8 1 7 2 9 6

7 6 9 5 4 2 1 3 8

1 8 4 9 6 3 2 5 7

BARNESUDOKU

5 8 9 6 7 3 4 2 1

4 3 7 2 1 9 5 6 8

2 6 1 5 4 8 3 7 9

7 9 2 3 8 4 6 1 5

3 4 6 7 5 1 8 9 2

5 2 9 6 4 7 3 8 1

8 1 5 9 6 2 7 4 3

3 4 8 9 1 2 6 7 5

UKE 26 - 2022 DAGENS KRYSSORD

VANSKELIG

6 7 1 5 3 8 2 4 9

1 9 2 7 8 3 4 5 6

7 5 3 4 6 9 8 1 2

8 6 4 1 2 5 7 9 3

4 3 5 2 7 1 9 6 8

2 1 6 8 9 4 5 3 7

MIDDELS

95 82 79 36 54 67 13 28 41

3 4 8 9 1 2 6 7 5

6 7 1 5 3 8 2 4 9

DAGENS KRYSSORD

7 5 4 2 1 3 8 5

8 5

4 Vannrett

1. By i Polen 7. Musikkinstrument 8. Metall i redskap Vannrett 9. 1. Dødgang By i Polen 10. 7. Hellende Musikkinstrument 12. 8. Ofre Metall i redskap 13. 9. Bygning Dødgang 15. 10. Ungdommelig Hellende tross høy alder 12. Ofre 17. Nullstille 13. Bygning 15. Klare Ungdommelig 18. stemmen tross høy alder 17. Nullstille 18. Klare stemmen 9 7 3 1 2 8 6 5 4

2 1 4 6 5 3 9 8 7

NÅDELØS

6 5 8 7 9 2 4 1 3

1 3 2 8 4 6 5 7 9

7 4 9 5 3 1 2 6 8

5 8 6 3 1 4 7 9 2

4 2 1 9 6 7 8 3 5

6 1 7 3 5 9 4 8 2

3 9 8 6 4 2 5 7 1

4 2 5 8 1 7 6 9 3

9 4 1 2 8 6 7 3 5

8 3 2 7 9 5 1 6 4

4 9 5 6 7 3 2 1 8

5 7 6 4 3 1 8 2 9

7 5 3 4 6 9 8 1 2

8 6 4 1 2 5 7 9 3

4 3 5 2 7 1 9 6 8

2 1 6 8 9 4 5 3 7

2 7 6 8 1 9 5 4 3

6 4 2 9 3 5 8 7 1

7 5 1 4 8 2 3 9 6

9 3 8 1 6 7 4 2 5

5 1 7 3 4 6 9 8 2

8 2 4 5 9 1 6 3 7

3 6 9 7 2 8 1 5 4

BARNESUDOKU

4 8 9 5 1 6 2 3 7

9 8 7 3 5 6 1 2 4

1 8 3 2 5 4 7 6 9

6 2 1 7 8 3 5 9 4

5 3 7 2 9 4 1 6 8

2 9 5 6 3 7 4 8 1

3 4 6 8 2 1 9 7 5

1 7 8 4 5 9 6 2 3

8 5 3 1 6 2 7 4 9

9 6 4 3 7 5 8 1 2

74 18 29 95 41 86 32 53 67

6 2 1 7 8 3 5 9 4

5 3 7 2 9 4 1 6 8

2 9 5 6 3 7 4 8 1

3 4 6 8 2 1 9 7 5

1 7 8 4 5 9 6 2 3

8 5 3 1 6 2 7 4 9

9 6 4 3 7 5 8 1 2

7 1 2 9 4 8 3 5 6

LETT

38 96 75 24 87 59 13 42 61

9 7 3 1 2 8 6 5 4

LETT

Presentasjon av forfatteren, opplesing, intervju og musikk av Rune Hansen og Thea Lundberg

2 5

8 6 5 4 7 9 3 2 1

1 9 2 7 8 3 4 5 6

2 5 3 1 7 8 9 4 6

BARNESUDOKU

MIDDELS

Mandag 27. juni

6 5 3 1 9 7 2 8 4

Minikryssord: Mandag 27. juni

1 2 8 4 3 6 9 5 7

UKE 26 - 2022

9 7 4 8 2 5 1 3 6

BARNESUDOKU

7 6 9 5 2 4 3 1 8

2. juli Kast Loss

2 1 4 6 5 3 9 8 7

6 5 8 7 9 2 4 1 3

1 3 2 8 4 6 5 7 9

7 4 9 5 3 1 2 6 8

5 8 6 3 1 4 7 9 2

4 2 1 9 6 7 8 3 5

9 7 4 8 2 5 1 3 6

3 9 7 2 8 5 1 4 6

1 2 8 4 3 6 9 5 7

6 5 3 1 9 7 2 8 4

5 8 9 6 7 3 4 2 1

4 3 7 2 1 9 5 6 8

2 6 1 5 4 8 3 7 9

7 9 2 3 8 4 6 1 5

3 4 6 7 5 1 8 9 2

VANSKELIG

NÅDELØS

Gaveca Forlag

1 2 9 3 5 6 4 7 8

Roman av Knut Henning Thygesen

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

6 9 3 7 8 2 5 1 4

NÅDELØS NÅDELØS 9 72 5 9 2 6 56 4 52 1 48 4 3 8 7 7 6 3 6 3 kl.6 14.00 6 5 1 56 1 , 7Risør. 7 23 5 3

Alle er velkommen!

5 4 2 1 9 3 7 8 6

"ARR"

4 82 8 4 2 7 6 9 7 6 9 6 7 67 13 7 3 7 8 1 8 1 1 6 74 2 6 7 2 4 5 Lørdag 9 59 8 2 4 8 2 4 2. etg. 1 8 6 16 8

8 1 7 5 6 4 2 9 3

4 2 8 7 6 9 7 6 6 6 83 1 3 7 43 1 9 52 7 9 5 6 7 4 2 4 4 19 5 17 3 8 2 4 31 9 8 76 1 8 72 8 4 5 3

BOKLANSERING VANSKELIGVANSKELIG

4 7 1 6 2 8 3 5 9

1 82 9 1 8 9 41 1 4 2 4 2 2 6 9 9 3 72 4 7 4 5 9 5 9 3 74 3 7 6 75 5 3 3 1

VANSKELIG

2 5 8 9 3 1 6 4 7

MIDDELS MIDDELS 3 86 4 3 6 9 5 39 2 9 29 7 9 7 49 4 84 2 78 3 7 37 67 6 4 1 94 9 2 98

9 3 6 4 7 5 8 2 1

Side: 1/6

6 5 8

LETT

5 1 6 4

7 1 2 9 4 8 3 5 6

9 2 1 1 3 7 4

1 1 9 2 8 7 4 4 9 6 1 7 3 2 6 8 5 1 4 3 7 8 6 2 7 5 2 5 9 1 9 3 8

Side: 4/6

4 5 6 9 2 9 8 1 3 1 6 4 8 5 2 1 4 7 6 9 2 3 6 7 2 1 2 5 4 1 7 3 9 5 2 6 8

9 6 4 3 7 5 8 1 2

8 5 3 2 6 7

8 5 3 1 6 2 7 4 9

2 8 42 8 2 9 9 7 2 6 7 1 8 31 28 6 6 2 5 42 5 3 6 37 4 1 4

7 6 6 5 1 9 7 8 1 9 5 8 2 7 4 1 8 9 2 3 9 5 1 9 3 7 8 Side: 1/6 3

1 7 8 4 5 9 6 2 3

LETT

BARNESUDOKU 3

3 4 6 8 2 1 9 7 5

LETT

BARNESUDOKU 2

2 9 5 6 3 7 4 8 1

6 7 5 8 7 4 5 5 2 8 7 2 8 4 1 3 7 5 9 2 6 5 8 4 1 2 6 5 2

Side: 2/6

5 3 7 2 9 4 1 6 8

BARNESUDOKU 1

Side: 1/6

6 2 1 7 8 3 5 9 4

SUDOKU

4 8 9 5 1 6 2 3 7

Arendals Tidende

Loddrett

1. Spillejobb 2. Tur 3. Evaluere Loddrett Regning 1.4.Spillejobb 5. Drar til 2. Tur 6. Marin organisme 3. Evaluere 7. Skinnutstyr 4. Regning 11. Krangler 5. Drar til 13. Narresmokk 6. Marin organisme 14. Ordenstall 7. Skinnutstyr 11. 16.Krangler Fair 13. Narresmokk 14. Ordenstall 16. Fair

Vannrett: 1. By i Polen 7. Musikkinstrument 8. Metall i redskap 9. Dødgang 12. Ofre Vannrett: 1. 10. By iHellende Polen 13. Bygning 15. Ungdommelig høy 7. Musikkinstrument 8. Metall i tross redskap alder 17. Nullstille 18. Klare stemmen 9. Dødgang 10. Hellende 12. Ofre Loddrett: 1. Spillejobb 2. Tur Evaluere 13. Bygning 15. Ungdommelig 3. tross høy 4. Regning 5. Drar 18. til 6. Marin organisme alder 17. Nullstille Klare stemmen

89 17 54 98 62 25 71 43 36

1 2 8 4 3 6 9 5 7

6 5 3 1 9 7 2 8 4

5 8 9 6 7 3 4 2 1

VANSKELIG

4 3 7 2 1 9 5 6 8

2 6 1 5 4 8 3 7 9

7 9 2 3 8 4 6 1 5

3 4 6 7 5 1 8 9 2

8 1 5 9 6 2 7 4 3

Arendals Tidende

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

Dødsannonser Odd Andersen, f. 24. januar 1959 døde 10. juni 2022. Bisettelsen har funnet sted i stillhet.

Strannasenteret, f. 14. juli 1918 døde 18. juni 2022. Begravelse fra Dypvåg kirke tirsdag 28. juni kl. 10.30.

Anthony Charles Micallef, Arendal, f. 28. januar 1947 døde 15. juni 2022. Begraves fra Øyestad gamle kirke torsdag 23. juni kl. 10.30.

Johannes Steffensen, Solbergåsen/ Frivolltun, f. 11. mars 1937 døde 17. juni 2022. Begravelsen finner sted i stillhet.

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

fra Fjære kirke tirsdag 28. juni kl. 13.00.

- INTERIØRGARDINER

Gunnar Nyborg, Arendal, f. 15. oktober 1944 døde 21. juni 2022. Bisettelse fra Hisøy kirke fredag 1. juli kl. 10.30. Arnvid Hestås, Frydenborgsentert, f. 28. februar 1936 døde 22. juni 2022. Begraves fra Søndeled kirke fredag 1. juli kl. 13.00.

Karl Johnsen, Narestø, f. 17. september 1937 døde 16. juni 2022. Begravelse fra Flosta kirke fredag 24. juni kl. 12.30. Ellen Marie Johansen, Frivolltun, f. 16. mars 1931 døde 16. juni 2022. Begraves

NÅDELØS

2 1 4 6 5 3 9 8 7

6 5 8 7 9 2 4 1 3

1 3 2 8 4 6 5 7 9

7 4 9 5 3 1 2 6 8

5 8 6 3 1 4 7 9 2

4 2 1 9 6 7 8 3 5

8 6 5 4 7 9 3 2 1

3 9 7 2 8 5 1 4 6

9 7 3 1 2 8 6 5 4

2 1 4 6 5 3 9 8 7

VANSKELIG

6 5 8 7 9 2 4 1 3

1 3 2 8 4 6 5 7 9

7 4 9 5 3 1 2 6 8

5 8 6 3 1 4 7 9 2

4 2 1 9 6 7 8 3 5

3 9 7 2 8 5 1 4 6

9 7 4 8 2 5 1 3 6

1 2 8 4 3 6 9 5 7

2 5

9 7 3 1 2 8 6 5 4

6 5 3 1 9 7 2 8 4

5 8 9 6 7 3 4 2 1

4 3 7 2 1 9 5 6 8

2 6 1 5 4 8 3 7 9

7 9 2 3 8 4 6 1 5

3 4 6 7 5 1 8 9 2

9 7 4 8 2 5 1 3 6

8 1 5 9 6 2 7 4 3

4 29 2 7 6 6 9 5 7 6 8 1 3 7 4 17 6 7 43 9 5 6 8 2 5 1 1 8 7 3

8 6 5 4 7 9 3 2 1

NÅDELØS

9 2 7 5 6 5 4 2 1 4 8 3 7 8 3 6 5 6 5 1 6 4 7 3 2 5

INTROKURS AKT-tegning 6

(3 timers undervisning)

8 5

2 1

Besøk oss: 7 5 4

MUNKEHAUGEN 4.

6 5 3 1 9 7 2 8 4

5 8 9 6 7 3 4 2 1

4 3 7 2 1 9 5 6 8

2 6 1 5 4 8 3 7 9

7 9 2 3 8 4 6 1 5

3 4 6 7 5 1 8 9 2

8 1 5 9 6 2 7 4 3

VANSKELIG

500,-

Kun

1 2 8 4 3 6 9 5 7

4 2 8 7 6 9 7 6 8 1 3 7 1 6 7 4 2 9 5 8 2 4 1 8

Martha Marie (Mette) Ellingsen, Lyngør/

fasadeprodukter.no

Gunnar Evensen, Rise/SSA, f. 26. august 1942 døde 18. juni 2022. Begravelse fra Froland kirke fredag 24. juni kl. 10.30.

GENERE

VANSKELIG NÅDELØS

NÅDELØS

Eller ring oss FOR EN HYGGELIG PRAT

Tlf: 900 22 399 6 5 3 1 9 7 2 8 4

5 8 9 6 7 3 4 2 1

4 3 7 2 1 9 5 6 8

2 6 1 5 4 8 3 7 9

7 9 2 3 8 4 6 1 5

3 4 6 7 5 1 8 9 2

8 1 5 9 6 2 7 4 3

5 2 9 6 4 7 3 8 1

3 4 8 9 1 2 6 7 5

6 7 1 5 3 8 2 4 9

LETT

1 9 2 7 8 3 4 5 6

7 5 3 4 6 9 8 1 2

8 6 4 1 2 5 7 9 3

4 3 5 2 7 1 9 6 8

2 1 6 8 9 4 5 3 7

9 8 7 3 5 6 1 2 4

4 8 9 5 1 6 2 3 7

6 2 1 7 8 3 5 9 4

5 3 7 2 9 4 1 6 8

2 9 5 6 3 7 4 8 1

3 4 6 8 2 1 9 7 5

VANSKELIG

MIDDELS

8 4 9 2 7 5 5 3 6 5 4 2 6 1 4 34 8 3 2 7 9 57 8 4 3 6 5 7 1 6 1 9 3 5 1 6 4 2 8 7 7 3 2 5 NÅDELØS

Side: 1/6

8 5 3 1 6 2 7 4 9

9 6 4 3 7 5 8 1 2

4 8 9 5 1 6 2 3 7

7 1 2 9 4 8 3 5 6

6 2 1 7 8 3 5 9 4

5 3 7 2 9 4 1 6 8

2 9 5 6 3 7 4 8 1

3 4 6 8 2 1 9 7 5

1 7 8 4 5 9 6 2 3

8 5 3 1 6 2 7 4 9

9 6 4 3 7 5 8 1 2

LETT

2 1 6 8 9 4 5 3 7

9 8 7 3 5 6 1 2 4

Tips oss! post@ arendalstidende.no

4 3 5 2 7 1 9 6 8

4 7

8 6 4 1 2 5 7 9 3

7 5 3 4 6 9 8 1 2

4 8 9 5 1 6 2 3 7

6 2 1 7 8 3 5 9 4

5 3 7 2 9 4 1 6 8

2 9 5 6 3 7 4 8 1

3 4 6 8 2 1 9 7 5

1 7 8 4 5 9 6 2 3

8 5 3 1 6 2 7 4 9

9 6 4 3 7 5 8 1 2

7 1 2 9 4 8 3 5 6

Tegn abm.

Annonse?

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Tlf: 404 04 251

7 2 6 9 1 8 3 2 7 4 6 9 5 2 5 4 7 3 3 6 7 5

1 9 2 7 8 3 4 5 6

4 9

6 7 1 5 3 8 2 4 9

3 4 8 9 1 2 6 7 5

7 4 3 8 2 7 9 5 3 4 7 1 1 9 3 2 8 7

5 2 9 6 4 7 3 8 1

MIDDELS

1 7 8 4 5 9 6 2 3

Side: 1/6

1 2 8 4 3 6 9 5 7

MIDDELS

9 7 4 8 2 5 1 3 6

9 8 7 3 5 6 1 2 4

LETT

2 1 6 8 9 4 5 3 7

7 1 2 9 4 8 3 5 6

LETT

4 3 5 2 7 1 9 6 8

9 2 7 8 3

8 6 4 1 2 5 7 9 3

9 1 4 2 9 7 4 5

7 5 3 4 6 9 8 1 2

13 86 9 9 42 9 7 78 9 53 6 7

1 9 2 7 8 3 4 5 6

2 8 2 4 9 9 7 2 6 1 8 3 24 6 7 2 5 4 3 6 7

6 7 1 5 3 8 2 4 9

3 5

3 4 8 9 1 2 6 7 5

2 1 8 8 2 4 9 7 2 6 1 8 3 2 6 9 2 5 4 7 3 6 7

5 2 9 6 4 7 3 8 1

3 86 4 2 4 6 9 3 9 6 6 7 1 3 79 3 4 7 9 51 7 4 47 2 6 15 8 32 44 9 8 71 8

3 9 7 2 8 5 1 4 6

8 157 2 948 4 2 6 3 79 51 9 26

4 2 1 9 6 7 8 3 5

4 9

5 8 6 3 1 4 7 9 2

7 4 9 5 3 1 2 6 8

1 3 2 8 4 6 5 7 9

MIDDELS

VANSKELIG

MIDDELS

6 5 8 7 9 2 4 1 3

2 1 4 6 5 3 9 8 7

9 7 3 1 2 8 6 5 4

8 6 5 4 7 9 3 2 1

NÅDELØS

Arendals Tidende

S V P L I K A E R O R V I T E L E R A K E N D S R I E S Å N E R E E F O R O K R A V O P P G K A I S K A E T P N E M T E R I E

J A S E E N T A T T E R O L T E I M B Ø

J U S

A G E N D A

P J Ø R U R L K O E R N A T L

K A D A T U T A B R K S O L I R U T Y K T M A N A A G A S E G J D O A N N E S A E G R R E N I L E N E N I E K L

E P B R A B A R E L T E F O N E R R A K E R A N E N E N T Æ R E

E R E M I R T E T

N E R O

G I R A

E T S E R N E

G R A M

BARNESUDOKU

4 9 5 6 7 3 2 1 8

1 8 3 2 5 4 7 6 9

2 7 6 8 1 9 5 4 3

6 4 2 9 3 5 8 7 1

7 5 1 4 8 2 3 9 6

BARNESUDOKU

9 3 8 1 6 7 4 2 5

5 1 7 3 4 6 9 8 2

8 2 4 5 9 1 6 3 7

3 6 9 7 2 8 1 5 4

8 3 4 7 5 6 9 1 2

1 2 8 3 6 9 5 7 4

3 4 5 8 1 7 2 9 6

7 6 9 5 4 2 1 3 8

BARNESUDOKU

4 7 3 2 9 5 8 6 1

5 9 1 6 8 4 3 2 7

6 8 2 1 7 3 4 5 9

9 5 7 4 2 1 6 8 3

2 1 6 9 3 8 7 4 5

1 8 4 9 6 3 2 5 7

7 6 9 5 2 4 3 1 8

2 5 3 1 7 8 9 4 6

6 1 7 3 5 9 4 8 2

3 9 8 6 4 2 5 7 1

4 2 5 8 1 7 6 9 3

9 4 1 2 8 6 7 3 5

8 3 2 7 9 5 1 6 4

5 7 6 4 3 1 8 2 9

6 9 3 7 8 2 5 1 4

1 2 9 3 5 6 4 7 8

3 8 4 2 1 7 9 6 5

7 6 5 8 4 9 1 3 2

BARNESUDOKU

4 Side: 8 5 2/6

B R A T E T L P Å S

A L T I T E A T U N N A N R T A O O M L K E R S A K I F A E T T R V E E E R I U K T E E T T

Y B R A K O K K S E P Ø R E L T S A E H K U O N S S R O A K A P S E U R A B A V B A L A N I B O T U R I E M N G E G N I E E E R T E N G O H O L R A N A

6 5 9 2 6 2 1 8 7 1 7 3 1 3 2 6 8 9 2 6 1 4 1 2 3 5 2 7 4

M U U N I N V N Æ R F L I O G

A N U A N A P S

9 3 6 4 7 5 8 2 1

2 5 8 9 3 1 6 4 7

4 7 1 6 2 8 3 5 9

8 1 7 5 6 4 2 9 3

5 4 2 1 9 3 7 8 6

4 4 5 16 9 2 1 99 28 8 61 7 3 1 4 56 4 9 6 12 7 31 24 8 BARNESUDOKU BARNESUDOKU 6 8 7 6 86 57 4 3 7 9 1 8 7 34 5 2 7 53 6 7 7 85 1 22 6 9 12 5 4 82 28 7 4 3 89 5 47 15 9 2 9 5 2 5 5 18 1 9 3 6 3 4 6

LØSNINGER SPILL OG MORO Side 28

7 5 1 6 5 8 6 9 2 5 9 5 9 7 8 3 9 1 7 8

Stort bildekryssord 26 2022

Tips oss!

Side: 1/6

BARNESUDOKU BARNESUDOKU post@ arendalstidene.no

Side: 4/6

Side: 3/6

Arendalstidende

arendalstidende

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Sørnorsk Filmmagasin - Øyet i det Høye En kvinne vender tilbake til sitt barndomshjem på Sørlandet, vonde minner trenger seg på. En kortfilm av Lisa Enes fra Kristiansand.

Ront Elva 4/4 Bli med på en historisk rundreise opp Nidelva og rundt Hisøya, guidet av kjente lokalhistorikere fulle av gode historier.

Sjøfarten på Agder Et bildespill om sjøfartshistorien på Agder. Laget til det tidligere Aust-Agder kulturhistoriske senter.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Nytt og VIKTIG

Når du ikke fram i media?

TIPS OSS: 40 69 22 22

Vurder vår avis som alternativ meningsportal.

Neste tirsdag kommer n y Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse! Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale). • Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte. • Du får også besøk av en av våre journalister. • Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

Barn på fotballskole gir millioner til lokale klubber 68 000 barn og unge har deltatt på TINE Fotballskole i Agder fotballkrets siden oppstarten i 1998. Bare i Agder fotballkrets har fotballskolen bidratt med over 24 millioner kroner til lokale klubbkasser. I år fyller fotballskolen 25 år og Norges Fotballforbund (NFF) fastslår at arrangementet har betydd mye for lokale klubber og breddeidrett rundt om i hele Norge. – TINE Fotballskole har vært helt fantastisk for norsk fotball. Dette er et 25 år langt samarbeid som har gitt 1,5 millioner barn en viktig arena for god aktivitet og et sosialt fellesskap. Det er ingen tvil om at det har kommet både folkehelsa og idrettsgleden til gode, sier fotballpresident Lise Klaveness i Norges fotballforbund. Siden starten har TINE Fotballskole bidratt med over 1,3 milliarder kroner i inntekter til lokale idrettsklubber i hele Norge, viser nye tall fra Norges Fotballforbund. Hver eneste krone går tilbake til klubbene og sikrer at barn og unge får et godt

HJERNETRIM

24 MILL. KR TIL AGDER: - Bare i Agder fotballkrets har fotballskolen bidratt med over 24 millioner kroner til lokale klubbkasser, sier Gunnar HovlandHjernetrim og Lise Klaveness. STØRRE ELLER MINDRE?

idrettstilbud. Bare i Agder fotballkrets har fotballskolen bidratt med over 24 millioner kroner til lokale klubbkasser. – Vi er stolte av å tilrettelegge for at norske barn kommer tidlig i gang med gode vaner, både når det gjelder sunt kosthold og fysisk aktivitet. På samme måte som

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

TINE-bonden bidrar til levende 5 lokalsamfunn bidrar TINE Fotballskole til aktivitet i små og1store idrettsklubber over hele landet. Dette er viktige inntekter 1 et godt som gir barn og unge idrettstilbud uavhengig av hvor de bor, sier konsernsjef i 1 TINE, Gunnar Hovland.

STØRRE ELLER MINDRE?

13 27

19 10

6 19 22 13

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Været

3 0

Onsdag

Tirsdag

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

4 m/s

1 3

0 mm 2

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

3 5 4 6 1 9 3

8 1 5 3

Fredag

Torsdag

23º

23º 43 m/s

0,5 mm

4 1 2 8 1 3 1 8 3 4 1 3 4m/s 7 0 mm 2 7 9 3

22º

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

13 19

6 1 3 2

1 5 5 6 3 7 7 6 3 7 7 3 2 4 4 3 5 5 8 1

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO 7

27 19

Hjernetrim oppgave 27. juni

1 –Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

post@arendalstidene.no

4 m/s 0,5 mm