Issuu

KRONIKK

Er gentlemannens tid forbi? Side 14 vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 19 2022 | Nr. - 19. årgang | Pris kr 20,-

Arendal International School og Arendal kommune:

Tautrekking om skoleelever Leder

Skolenedleggelse og boligpolitikk i Flosta For n’te gang dukker spørsmålet om å legge ned Flosta skole opp.

Side 2

SPORT

APEKS: Europatoppen i gaming Side 22-23

Restaureringen påbegynt: Arendal International School søker om å øke elevtallet fra 220 til 310. Kommunedirektøren anbefaler kun en økning på 40 elever til 260. Kommunedirektørens argumentasjon er den store overkapasiteten Arendal har av skoleplasser som for tiden er 2 200 ledige elevplasser.

- En økning med kun 40 plasser vil gi en svært uheldig klassestørrelse, sier rektor Bent Pedersen ved Arendal Internatonale School, som for øvrig har stor elevpågang fra målgruppen

Side 8-9

«Pelle» fra drøm til virkelighet Sist torsdag ble et vendepunkt i det mangeårige arbeidet med å få gamle «Pelle» tilbake.

Side 6-7

Arendals Tidende

Leder

Skolenedleggelse og boligpolitikk i Flosta

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

For n’te gang dukker spørsmålet om å legge ned Flosta skole opp. Det er trist at kommunepolitikerne ikke makter å føre en forutsigbar og helhetlig forvaltning av kommunen. I år etter år har vi hatt utallige utredninger, kommuneplaner, kommunedelplaner, vi har hatt flere år med såkalt «samfunnsbyggeprosjekter», omdømmebygging og mer til. Likevel fører bystyret en forvirrende og selvmotsigende politikk.

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51 tbj@tvende.no

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

For å ta en kjapp liten historikk om Flosta, som var egen kommune fram til 1962, og sammenslått med nabokommuner til Moland i 1992 da Moland ble innlemmet i Arendal. Mye bra har skjedd i det gamle Flosta, ikke minst fremføring av vann og avløpsnettet, bygging av gang- og sykkelveier, idrettsanlegg med kunstgressbane og flere positive bidrag for et velfungerende og godt bomiljø. Dette medvirket også til at en av Arendals største produksjonsbedrifter, Kitron, valgte å reetablere seg i Flosta da de flyttet fra Tangen på Hisøy. Et kjerneelement for en bygd som ligger helt i ytterkanten av kommunen har vært og er skolen. Allerede da den gamle Flosta skole bygd på slutten av 1950-talelt ble for liten, ble det bygd en ny skole i midten av 1980årene. Allerede da var det snakk om å flytte elevene til Eydehavn, enkelte ville bygge en ny barneskole på Strengereid. Det ble harde stridigheter, men Moland fikk da bygd en ny og moderne skole med både spesialrom, auditorium og svømmebasseng. Dessverre bydde ikke den sammenslåtte Arendal kommune seg om den nye skolen på Flosta, bygd av solide og veletablerte entreprenør- og håndverks bedrifter i Arendal. Vedlikeholdet uteble, og den relativt nye skolen forfalt fra år til år.

Igjen var de mange politiske røster som ville ha elevene flyttet til Eydehavn, igjen vant kreftene som ønsket Flosta som et levende bygdesentrum og fikk bygd ny skole for noen få år siden. Den gamle «nyskolen» var da så forfallen etter kommunal forsømmelse at den måtte rives. Og angrepene mot skolen har fortsatt, blant annet flyttet bystyre i fjor elevene fra nabobygda Strengereid fra Flosta ti Eydehavn skole. Nå har elevtallet gått drastisk ned. Takket være den kommunale forvaltningen i boligsektoren. For to valgperioder siden fjernet de 0-konsesjonen for boliger, med det resultatet at bystyret sterkt bide til å avfolke fast bosetting, og fylte de gamle husene med feriegjester. I dag ligger gamle bolighus på et sted mellom 5 og 15 millioner kroner. Og enda verre, mens kommuneplanutvalget og bystyret har lagt lokk på det meste av privat boligbygging i området, har de omregulert hele bedriftsanlegget på Holmen til leiligheter for boligformål – til priser fra åtte millioner og oppover. Som er utenfor rekkevidden for de fleste fastboende. Bygging av en tilsynelatende overdimensjonert barneskole på Saltrød, var førte steg på veien mot en sentralisering av skolen i østregionen av Arendal. Det er en skam at slike gamle etablerte bomiljøer ikke får utvikle seg med sin egenart og kultur som kystbygd. Det er vel i seneste laget, men der er ennå mulig å snu utviklingen i en retning der skolen kan fortette som en kraft i lokalmiljøet, butikken holde vinteråpent og idrettsanlegget være arena for kommende generasjoner. Men da må politikerne se seg selv i speilet, og spørre seg selv hva de egentlig holder på med før da fra høsten av skal holde sine valgtaler.

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

a k t u e lt Cowi:

Reguleringsplanen for heldøgns om

kr. 5 000 pr. barn:

Kommunen tapte over for krav fra private barnehager De private barnehagene vant fram i kravet over for Arendal kommune, som nå må øke utbetalingen 7,86 millioner kroner til de private barnehagene. Nils P. VIgerstøl post@arendalstidende.no

I 2020 vedtok bystyre å redusere foreldre betalingen til alle de kommunale barnehagene med 500 kroner per måned, noe som også rammet det kommunale bidraget støtten til de private barnehagene. . Private barnehages Landsforbund påklaget vedtaket på vegne av medlemmene i Arendal, og ba om at satsene ble beregnet på nytt med utgangspunkt i fradrag av ny og redusert kommunal sats for foreldrebetaling. Arendal

opprettholdt sitt vedtak, som også ble opp rettholdt av Statsforvalteren. Dermed gikk klagen videre til Kunnskapsdepartementet, som igjen ba Utdanningsdirektoratet om en tolkningsuttalelse. Dette resulterte i at Statsforvalteren omgjorde sitt eget vedtak og opphevet bystyrets vedtak. Som følge av at Statsforvalteren opphevet sitt eget og kommunens vedtak om til skuddssats for 2021 har administrasjonen gjort nye beregninger og fattet nytt vedtak om tilskuddssats for 2021. Satsen økes med kr. 5 000 pr. barn per år. Endringen er lik for tilskudd til både små og store barn. Konsekvensene av økt sats medfører en økt utbetaling på kr. 7 860 825 fra kommunen til de private barnehagene i Arendal kommune.

Arendals Tidende

Foreldrebetaling i barehager 2022 Eit gjennomsnittleg norsk hushald betalte litt over 3 100 kroner i månaden for ein barnehageplass med kostpengar og andre tilleggsutgifter i 2022, ei auke på 3,8 prosent samanlikna med året før. (SSB)

msorgssenter på Saltrød påbegynt Arbeidet med reguleringsplan for nytt heldøgns omsorgssenter på Saltrød er igangsatt under ledelse kommunens planavdeling. Områdeplanen for Saltrød bydelssenter skal lages av konsulentfirmaet Cowi. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Områdeplanen utarbeides med direkte detaljreguleringsplan for omsorgssenteret. Planarbeidet bygger på det arbeidet som ble utført av tre tverrfaglige eksterne konsulentfirmaer, gjennom et parallelloppdrag, og den sluttrapporten som ble utarbeidet i etterkant. Det planlegges førstegangsbehandling av plan like etter sommeren, med ferdigbehandling rundt årsskiftet 2022-23. Noen av tomtene opp mot fylkesvei 410, som var i privat eie, er ervervet av kommunen. Ervervelse av de siste eiendommene er ennå ikke sluttført. Deler av dette arbeidet vurderes å skulle komme i mål uten at det vil forsinke den totale fremdriften i prosjektet, men det er noen av eiendommene det

er vanskeligere å komme til enighet om. I ytterste fall kan en forsinkelse i dette arbeidet ha en betydelig påvirkning på fremdriften i prosjektet, heter det i en redegjørelse fra administrasjonen.

Grunnundersøkelser

Grunnundersøkelser på er gjort tidligere og har ikke gitt resultater som vil gi utfordringer for fremdriften totalt sett. På bakgrunn av planarbeider og rekkefølgekrav som vil komme, gjøres det undersøkelser eiendommer som ikke har vært i kommunens eie. Dette er områder som ligger på eller tett ved tomten som faktisk skal bebygges og kan derfor ha noe større betydning for økonomi og fremdrift av prosjektet. Statsforvalteren har også bedt om at det tas ytterligere prøver av deponiområdet som ligger innenfor områdeplanen. Hva disse prøvene vil gi av svar, vites ikke. Dette vurderes dog ikke å ha stor betydning for fremdriften av prosjektet, men vil kunne medføre kostnader i forhold til forurensning.

Økonomi

Så langt i prosjektet er det gjort grundige vurderinger knyttet til den økonomiske realismen i prosjektet. Norges ledende firma på analyse av bygge økonomi,

Bygg Analyse (BA), har gjennomført analyser som, på daværende tidspunkt, konkluderte med at kalkylene for omsorgssenteret var gode og realistiske. Prisene innen bygge bransjen har i ettertid gått betydelig opp. Mye skyldes dette pandemien. Det var dog en forventning om at prisene skulle flate ut og gå tilbake, utover i prosjektperioden. Andre ytre påvirkninger, særlig krigen i Ukraina, påvirker nå prisstigningen ytterligere i negativ retning. Prisutviklingen i markedet vurderes å kunne ha en betydelig påvirkning på fremdrift i prosjektet. De samme forholdene som påvirker prisutviklingen, påvirker også tilgangen på materialer, som vil være en utfordring for fremdriften. I sak til bystyret oktober 2021, fremkommer det at erverv av tomter og omfattende plankrav, ikke er inkludert i opprinnelig kalkyle. Hva dette vil bety for økonomien i prosjektet, vil først kunne avklares ved ferdigstillelse av reguleringsarbeidet. Vilkårene for godkjenning av tilskudd fra Husbanken, er gjennom hele prosjektet fulgt godt opp. Det er også oppdrettet god dialog med Husbanken. Dette punktet vurderes derfor ikke å utgjøre noe fare for fremdriften.

FREMDRIFTSPLAN: Rådmannen Harald Danielsen legger frem fremdriftsplanen for det nye heldøgnsomsorgssenteret på Salterød.

Omdømmeutvikling:

Bra årsresultat og optimisme for Arendal kommune Regnskapet for Arendal kommune 2021 melder om gode resultater og ambisjoner Harald Danielsen i innledningen til viser et positivt resultat for kommunen. om vekst. Arendals omdømme regionalt årsrapporten. Arendal kommune har REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Netto driftsresultat er 159,7 mill. kroner og utgjør 3,9 prosent av samlede driftsinntekter. Dette er godt over kommunens finansielle måltall som er 1,75 prosent. Dersom man inkluderer foretakene viser det konsoliderte regnskapet et netto driftsresultat på 162,8 mill. kroner og dette utgjør også 3,9 prosent av inntektene. - Befolkningsveksten har økt markant som følge av både fødselsoverskudd og netto innflytting. Arbeidsledigheten har gått ned til nivået før pandemien. Bedriftene

og nasjonalt har knapt stått sterkere. I 2021 har det vært en ekstraordinær rekke av initiativ fra næringslivet for ytterligere å forbedre og forsterke byens posisjon, jfr. initiativet for å gjenskape badeanlegget Knubben, initiativet for å gjennomføre planlegging/bygging av kanal med private midler, initiativet til å bli arrangements-by for «Tall Ships Race» 2023 og tilbudet om å bygge innendørs folkebad med svømmelegg til utleie for kommunens svømmeundervisning. Arendal kommune har i 2021 bidradd til å understøtte optimismen og omdømme utviklingen, skriver kommunedirektør

disponert mindreforbruket på 119,7 mill. kroner ved avsetning til disposisjonsfond.

Arendal eiendom KF har avsatt udisponerte midler, 3,7 mill. kroner, til disposisjonsfond. Arendal havnevesen har avsatt udisponerte midler, 5,9 mill. kroner, til disposisjonsfond. Investeringsregnskapet for kommunen og foretakene viser samlede investeringer på i alt 1 105,8 mill. kroner, som er 453,2 mill. kroner lavere enn regulert budsjett. Det er i 2021 foretatt justering av budsjettrammene for investeringsprosjektene i henhold til prognose. Investeringsregnskapene for Arendal eiendom KF og Arendal havnevesen KF er avsluttet i balanse.

Arendals Tidende

a k t u e lt Restaureringen påbegynt:

«Pelle» fra drøm

«PELLE» I DAG: Slik ligger «Pelle» nå på Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter i Kristiansand klar for restaurering.

Bystyret:

Alle barn i alle barnehager er like mye verdt Bystyret i Arendal har fattet et vedtak som kan se ut som et forsøk på forskjellsbehandling av barn i kommunale og private barnehager. Vi håper imidlertid at vedtaket i stedet skal leses som en forlengelse av bystyrets støtte til Kvalitets- og mangfoldsmodellen fra høringen om Storberget-rapporten. For snart ett og et halvt år siden vedtok bystyret å redusere foreldrebetalingen i de kommunale barnehagene. Dette ble gjort i et forsøk på å gjøre de kommunale barnehagene mer attraktive i

konkurransen med de private barnehagene. Slik vedtaket ble gjort, var det en aktiv forskjellsbehandling av kommunale og private barnehager. Og det var i strid med regelverket, noe Kunnskapsdepartementet slo fast etter en klage fra PBL (Private Barnehagers Landsforbund).

utgangspunktet helt uproblematisk. All den tid kommunens kostnader til kommunale barnehager utløser rett til tilskudd til private barnehager, vil matsatsingen i kommunale barnehager sette private barnehager i stand til enten å gjøre det samme, eventuelt heve kvaliteten på andre måter.

Tirsdag 3. mai skriver Arendals Tidende at Arendal kommune har foretatt et nytt vedtak som omhandler tilbudene i de kommunale barnehagene. Det skjedde da bystyret besluttet fortsatt å bruke skattepenger på mattilbudet i de kommunale barnehagene. En slik satsing i

Utfordringen oppstår når politikerne i forlengelsen av vedtaket føyer inn en setning om at «Arendal kommune vil arbeide inn mot sentrale myndigheter for å endre finansieringsmodellen for private barnehager slik at kommunen kan sørge for god drift i egne barnehager

uten å automatisk få større utgifter til private.» PBL Arendal håper denne setningen ikke skal leses som at bystyret mener at kommunale barnehager skal ha høyere offentlig finansiering enn private barnehager. Vi er enig i at lokaldemokratiet er viktig for utviklingen av barnehagesektoren. Kommunene bør derfor kunne gjennomføre lokale kvalitetssatsinger ut over de nasjonale minstekravene. Samtidig er det helt grunnleggende at den økonomisk likeverdige behandlingen av barn i private og kommunale barnehager ikke svekkes.

Arendals Tidende

Nedgang i den skjulte arbeidsledigheten Fra 1. kvar tal 2021 til 1. kvar tal 2022 var det en nedgang i den skjulte arbeidsl edighet, særlig blant de unge. I samme periode økte sysselsettingen i befolkningen, til 69,9 prosent. (SSB)

m til virkelighet Sist torsdag ble et vendepunkt i det mangeårige arbeidet med å få gamle «Pelle» tilbake. Da ble den først av de nye skrogplatene naglet på plass. Den gamle dampferga ligger nå til restaurering på Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter i Kristiansand. Jan Tore Knudsen post@arendalstidende.no

Stiftelsen Pelle har siden 2007 arbeidet kontinuerlig med å få «Pelle» tilbake til Arendal etter båtens siste tur i Galtesund i 1961. En milepæl i arbeidet med «Pelle» var da skroget kom tilbake til Arendal i 2017. Da hadde den fartet litt rundt om, blant annet var det gjort et forsøk på å sette den i stand i Drøbak, etter hvert havnet den i forskjellig steder i Oslo-området, mer og mer forfallent. Pelle Venner har hele tiden drevet innsamling av gjenstander som i sin tid hørte til på «Pelle», gitt ut bok og på andre måter samlet inn penger.

Det store økonomiske løftet kom i fjor høst da Riksantikvaren bevilget i alt 2,3 millioner. For 2022/23 kommer det ytterligere 1,7 millioner. Det var denne støtten som gjorde at stiftelsen kunne engasjere Bredalsholmen med oppgaven. Da hadde dette verftet allerede foretatt en vurdering som konkluderte med at det var mulig å sette båten i stand. Bredalsholmen utarbeidet et prosjekt som da Riksantikvaren godtok. I tillegg til Riksantikvaren er det også kommet annen støtte, blant annet omkring 800 000 kroner til ny kjele fra Kulturminnefondet. Selv om mye nå er på plass og arbeidet godt i gang etter torsdagens «nagleslag», er det ennå langt fram til at den nyrestaurerte «Pelle» får vann under kjølen. Stiftelsen regner med at det kan dreie seg om et fem års perspektiv. Selv om det nå er kommet mange midler på plass, ønsker stiftelsen kontakt med både private, næringsliv og organisasjoner med tanke på videre finansiering.

STOR OPMERKSOMHET: Restaureringen av den gamle dampferja fra Arendal vekker stor oppmerksomhet og interesse.

Derfor håper vi at vedtaket ikke handler om å kunne forskjellsbehandle, men er en forlengelse av Arendal kommunes støtte til PBLs forslag til finansieringsmodell fra høringen om Storberget-rapporten i fjor høst. I denne modellen gis ikke kommunen fritak for plikten til å likebehandle barn. Derimot gir den kommunen verktøy til å stille ekstra krav som betingelse for ekstra tilskudd. Slik vil kommunene og de private barnehagene kunne spille på lag for et bedre barnehagetilbud – til beste for alle barn.

Mvh. PBL Arendals lokallag v/ nestleder Elin G. Skjulestad

Arendals Tidende

a k t u e lt Arendal International School:

Ønsker 110 nye el kommunedirektø

Arendal kommune:

Ikke interesse for parlamentarisme

Bystyret nedsatte i januar et politisk utvalg og arbeidsutvalg for å gjennomgå politisk organisering og reglement for folkevalgte organer for Arendal kommune for kommende. Nils p. Vigestøl post@arendalstidende.no

Utvalget har hatt to møter og av en delrapport går det frem at et enstemmig utvalg innstiller på at kommunen bør bygge videre på formannskapsprinsippet. Det er ikke

hensiktsmessig eller økonomisk forsvarlig å legge om til en parlamentarisk styringsmodell i Arendal kommune. Et flertall i utvalget, bestående av partiene Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Pensjonistpartiet og Venstre foreslår at komitemodellen videreføres. Mindretallet i utvalget, bestående av partiene Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti foreslår at komiteene erstattes med utvalg i den kommende periode.

Arendals Tidende

Sterk økning i lønn og honorarer i 2021 Tall fra den forhåndsutfylte skattemeldingen viser at summen av lønn og honorarer økte 6,2 prosent i koronapandemiens andre år. Samtidig for tsatte det omfattende mottaket av dagpenger. (SSB)

lever – men øren sier maks 40 Arendal International School søker om å øke elevtallet fra 220 til 310. Kommunedirektøren anbefaler bystyre avslå søknaden som den foreligger, men kan godta en økning på 40 elever til 260. Skolen selv mener de spiller en aktiv rolle i den utviklingen som skjer i regionen. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Kommunedirektørens argumentasjon er den store overkapasiteten Arendal har av skoleplasser for tiden. En situasjon som ifølge ham forverre seg i årene som kommer med fallende elevtall i kommunen. En utvidelse med 110 elever ved Arendal International School vil derfor etter hans mening føre til store konsekvenser for det kommunale skoletilbudet. Arendal skal i dag h 2 200 ledige skoleplasser i de kommunale skolene i 1-7 klassetrinn. Når kommunedirektøren kan anbefale en økning på 40 elever, er det for å fange opp behovet knyttet til den næringsutviklingen som er på gang blant annet med batterifabrikken, og behovet for utenlandsk arbeidskraft.

Undervisningsdirektoratet

Kommunen er kun høringsorgan, det er Undervisningsdepartementet som er beslutningstaker og som dermed hare siste ord i saken. Rektor ved AIS, Bente Pedersen, sier til Arendals Tidende at hun håper på at direktoratet godkjenner søknaden med 110 nye elevplasser: - En økning med 40 elever som kommunedirektøren anbefaler, gir oss en meget uheldig sammensetning av antall elever i hver klasse, sier hun. Arendal International School (AIS) ble etablert som et kommunalt prøveprosjekt i august 2006. I 2011 ble Stiftelsen Arendal International School opprettet. Stiftelsen søkte og fikk godkjennelse til å starte friskole med 140 elever fra august 2012. Den 31.juli 2012 opphørte AIS som kommunal skole og ble privatskole fra 1.august samme år og AIS søkte om utvidelse av elevtallet og ble godkjent for 220 elever.

REKTOR: Rektor ved Arendal International School på Hisøy, Bendte Pedersen, håper at Undervisningsdepartementet godkjenner skolen for 310 elever. – Det vi gi oss en riktig sammensetning av de enkelte klassetrinnene, sier hun.

Mangfold

Elevene på AIS er bosatt i Arendal og kommunene i regionen, fra Kristiansand i vest til Tvedestrand i øst. Noen av elevene er etnisk norske, andre er født i Norge med en eller begge foreldrene fra et annet land, noen kommer flyttende til landet fordi foreldrene skal starte i ny jobb, og andre igjen velger AIS fordi de skal forberede seg til å flytte ut av landet. Elever har søkt seg hit fra en norsk skole fordi de har eller trenger utfordringer. I en klasse på 22 finner en ofte 10-15 nasjoner representert. Mange av foreldrene til elevene jobber i internasjonale bedrifter med kontorer i Arendal, slik som Gard, NOV og andre. Eller de arbeider i større bedrifter som Sørlandet sykehus og/eller Universitetet i Agder som rekrutterer

bredt internasjonalt til sine stillinger.

det siste, hetere det fra skolen.

Økende behov

Utvidelsen det søkes om er ekstra klasser i 6-10 trinn. - Ungdomstrinnet på AIS starter i 7.klasse og går over fire år. Grunnen til at vi velger disse trinnene spesielt, er at vi de siste årene har opplevd en større tilsøkning av elever i denne aldersgruppen. Siden AIS har en annen undervisningsform enn andre skoler, velger vi å satse på siste året på barnetrinnet som en forberedelse til å gå de neste årene på ungdomstrinnet. Per i dag har skolen kun ekstra klasserom til eventuelt to nye klasser. Det er derfor startet planlegging av å bygge ny gymsal i tillegg til flere nye klasserom. Skolen har en ti mål stor tomt til disposisjon og relativt god økonomi, het det i søknaden.

I søknaden fra skolen vises det til etablering og oppstart av Morrow Batteries i Arendal, og at det har gitt fokus på internasjonal skole. Og behovet for undervisning på engelsk for barn som er medfølgende til nye ansatte på batterifabrikken. Rekrutteringen har så vidt begynt, og allerede har skolen et par elever hvis foreldre er tilknyttet fabrikken. –Når den bredere rekrutteringen kommer i gang, er vi informert om at det vil være behov for ytterligere skoleplasser ved AIS. Med etableringen av det nye flyselskapet Norse i Arendal, ser vi også at spørsmålet om internasjonal skole for ansattes medfølgende barn kommer opp. Her har vi også fått henvendelser fra i

Arendals Tidende

Ukens bilde

“SKUNK-KALLA” Lysichiton americanus

den ligner på kala (Zantedeschia). Vi har å gjøre med en kraftig sumpplante, kjennetegnet med Denne planten finnes et par steder i Arendal en kolbelignende blomsterstand omgitt av et kommune, på Tromøy og på Hisøy. gult hylsterblad. Kolbene sender ut en spesiell Dette skriver nettstedet Tusenårshagen om planten: lukt som tiltrekker visse insekter, dermed foregår “Det norske navnet på denne merkelige plant- bestøvningen.” en sier ikke så rent lite! Først at den lukter ille (am. skunk el. stinkdyr) og kalla som betyr at Gå etter lukta, så kanskje du finner den!

Arendals Tidende

Fotograf Jarle I. Kvam, også kalt Raets fotograf vil i en tid fremover ukentlig bidra i avisen med et av hans bilder fra Raet nasjonalpark. Jarle Kvam er i dag 64 år gammel og pensjonerte seg fra Arendal kommune for halvannet år siden. Han hadde da jobbet der i nesten 30 år. Foto har

vært en stor del av Jarle I. Kvams liv, men har etter at han ble p ensjonist tatt helt av. Han bor på Tromøya og tar mange av sine bilder der, med Spornes og Hoveodden som yndlingssteder.

naturlig også mye bilder derfra. I denne spalten skal vi konsentrere oss om Raet nasjonalpark, og kanskje krydre litt med et blinkskudd fra andre steder i kommunen og landet og.

Men som pensjonist har han fått store deler av landet som jaktmarker. Med hytte i Valdres blir det ganske

Jarle I. Kvam er en trofast Pentaxfotograf. Ønsker du kontakt med fotografen, besøk Galleri Ohlsen i Torvgaten 5.

Arendals Tidende

Tallet på konkurser øker

a k t u e lt

I første kvar tal i år var det åpnet 938 konkurser, som er en økning på 12 prosent sammenligna med første kvar tal i 2021. Sammenligna med fjerde kvar tal 2021 er økningen 6 prosent. (SSB)

Rapport:

Hjortejakta er like stor som Elgjakta på Agder

ØKENDE HJORTEBESTNAD: Det felles nå like mange hjort som elg i skogene på Agder. Og hjortebestanden er fortsatt økende.

Agder fylkeskommune har i flere år fått utarbeidet en rapport som sammenstiller fellingsdataene fra forrige jakt. Rapporten tar også for seg bestandsvurderinger og gir konkrete råd for forvaltningen av hjorteviltet i den enkelte kommune. Redaksjonen post@arendalstidende.no

Det ble felt til sammen nesten 2 800 elg og hjort i Agder sist høst. Halvparten av disse var hjort, 1 373. Rådgiver i Agder fylkeskommune, Katrine Gunnarsli forteller at rapportene gir viktige svar og status for bestanden. – Fellingsdataene kan si oss mer enn bare antallet dyr som felles. Vi kan blant annet se at kondisjonen for hjort fortsatt er akseptabel. For elg derimot er bestandskondisjonen dårlig. Elgkalvene i Agder har aldri hatt så lav vekt som nå og antallet elgkuer som får kalv er også veldig lavt, sier Gunnarsli.

Hjort

Hjorten utgjør en stadig viktigere jaktressurs i fylket. Bestanden av hjort i Agder ser fremdeles ut til å øke, slik den har gjort siden den kom til Agder for 30-40 år siden. Selv om vi også i fjor satte ny fellingsrekord for uttak av hjort, viser altså bestanden fortsatt vekst. Og dette skjer til tross for at kolle/bukk- forholdet er relativt bra med tanke på bestandsregulering. Kjønnsforholdet kolle/bukk ligger på 1,5 koller per bukk. -Vi ser nå en svak negativ trend i snittvekter for kalv og ungdyr for siste treårsperiode. En nedgang i slaktevekt er trolig en effekt av tettheten av hjort og tilgangen på mat, og er et uttrykk for bestandskondisjonen. Ifølge Faun har noen av kommunene nå trolig oppnådd maksimal størrelse på hjortebestanden av hva som anbefales med hensyn til at bestanden skal være bærekraftig. Agder har fram til nå hatt gode slaktevekter på kalv sammenlignet med resten av landet. Slaktevektene er fortsatt akseptable, men havner nå litt ned på lista i nasjonal

sammenheng, sier Gunnarsli. For hjort anbefales for de fleste kommuner en høyere avskytning og flere hodyr i uttaket enn i dag. Dette for å få mer kontroll med bestandsveksten slik at en unngår at bestanden for raskt får en for høy tetthet med mulig dårligere kondisjon og økte beiteskader som konsekvens. I rapporten er det gitt mer konkrete råd om fellingstall for den enkelte kommune.

Elg

Bestanden av elg i Agder har stabilisert seg de siste fire årene, etter at Agder har hatt en bestandsreduksjon i flere år. Kjønnsforholdet ku/okse, som er på 1,8 kuer per okse, har også holdt seg relativt stabilt de siste årene. Stabiliseringen av bestanden betyr imidlertid ikke at bestanden er på et bærekraftig nivå. Stabiliseringen er trolig snarere en konsekvens av at jaktuttaket har gått ned. Dette er ikke å tilråde. Bestandskondisjonen er fortsatt for dårlig. Med dette menes at elgen veier for lite og får for få kalver. Det har ikke tidligere vært målt lavere gjennomsnittsvekter for kalv eller ungdyr av elg

i Agder, og Agder ligger også på et svært lavt nivå nasjonalt sett. Rapporten viser at Agder ikke har lykkes med å redusere elgstammen til et nivå som er bærekraftig med tanke på mattilgangen den har i Agder. Vi har heller ikke lykkes med å holde produksjonen oppe. Den lave bestandskondisjonen og produksjonen kan skyldes flere ting, men beitetaksten som ble gjort i fjor avdekker i alle fall at begrensninger i mattilgangen er en viktig årsak. Den regionale beitetaksten som ble gjennomført i Agder i 2021 viser at de viktigste beitetreslagene for elg i regionen er overbeitet. – Den viktigste bestandsregulerende faktoren vi kan styre er jaktuttak. Rådene i rapporten er klare; elgbestanden må fortsatt reduseres til et nivå slik at den er bærekraftig med tanke på mattilgangen. Det betyr at vi må skyte flere elg enn i fjor. Det anbefales også at man ikke feller de største produksjonsdyra da disse bidrar best til produksjon av nye kalver. Heldigvis er det ikke bare mørkt – det hugges mye trær i Agder om dagen, og dette vil gi gode elgbeiter om få år, avslutter Gunnarsli.

Arendals Tidende

E G FAR

! T S FE i

a m . 3 12-1

-25% på all maling fra Nordsjö

Tilbudene kan ikke kombineres med andre tilbud eller allerede nedsatte varer.

Stormo

Strømsbusletta 11, Arendal – Telefon 37 00 56 56 Åpningstider: Mandag-fredag: 07.30-18.00 Lørdag: 09.00-15.00

Arendals Tidende

Kronikk

Lisen Vennesland - Journalist Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Er gentlemannens tid forbi? Ser jeg bort i fra American Pie og Haisommer så vokste jeg opp med romantiske filmer som The Notebook, PS. I Love You og Titanic (hvis du ser bort i fra at skipet synker og Jake dør). Filmer hvor menn fortsatt åpnet bildøren for daten sin og ga henne roser. Ga disse filmene meg urealistiske forventninger til datingverden? Ja, kanskje litt. Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

“Kan du ikke åpne den bildøra selv?!” ,vil noen kanskje si? Klapp igjen og la meg nyte 5 sekunder som prinsesse. Trenger jeg en manns hjelp for å komme meg ut av bilen? Nei! Er jeg kapabel til å åpne dører selv? Ja, absolutt! Jeg kan forstå at ting er litt forvirrende. Som mann tenker du kanskje at kvinner tjener egne penger, de har samme rettigheter som menn og bla bla bla. Hvorfor skal menn da holde oppe dører og betale for middagen på første date? Hva er egentlig vitsen med noe av dette? Jeg føler kanskje at et slikt mindset gjør at du skyter deg selv litt i foten. Det fins sikkert mange kreative måter å imponere

en date på, men får du muligheten til å holde åpen en dør for daten din, gjør det. Du kommer til å skille deg ut fra “alle” andre dater hun har vært på. Uansett datens resultat kan jeg ihvertfall love deg at hun vil bli positivt overasket og fortelle alle sine venninner om hvilken gentleman du var . For å oppklare hvem som betaler for hva først, så tenker jeg at hvis du har invitert noen ut på date, ja da er det du som betaler. For det er vel litt rart å invitere noen ut på en 3-retters for å så sitte å regne ut hvem som skal vipse hverandre hva?! Det handler altså ikke kun om å åpne bildøra eller døren til en restaurant. Det handler ikke om at jeg trenger en mann som åpner dører og skyver stolen inn under rumpa mi når jeg skal sette meg til bords. Det handler om noe helt annet. Det handler om å vise modenhet, respekt og at du setter pris på daten din. Kanskje er denne enkle gesten også et tegn på at han også bryr seg om hva du tenker om han?! Kanskje er det et tegn på at han vil vise seg fra sin beste side.

Fun facts

Ryktet sier at svingdører ble funnet opp av en mann som ikke likte å holde døren oppe for kvinner. På 1800-tallet før svingdører ble

funnet opp var det normalt at menn åpnet døren, slik at kvinner kunne gå først. Men Theophilus Van Kannel hadde sett seg lei av dette og kom derfor på ideen om svingdører og startet et firma som lagde disse. I en intetnettstudie gjort av 9617 kvinner i 2010 fant man ut at 72% forventet at menn åpnet døren for dem. 23% forventet at han hjelper henne med stolen, 33% forventer at han hjelper henne med jakken, 42% forventet at han tar regningen og 10% forventer at han reiser seg når hun går fra bordet.

Bør en kvinne forvente at en mann holder oppe døren for henne?

Både ja og nei. Jeg forventer ingenting, men jeg kan love deg at du som mann får den største gullstjerna i boka mi ihvertfall om du gjør det. Det er kanskje lett å tenke at tradisjonell etikette ikke har en plass i den moderne datingverden, men det har det så absolutt. Det hele bunner vel ut i at det er hyggelig å kjenne at man blir satt pris på.

Så tilbake til overskriften; Er gentlemannens tid forbi?.

Jeg har ihvertfall fått bevist den siste uka at gamle tradisjoner ikke er døde og at

gentleman-manerer ikke bare tilhører en svunnen tid. Og en ting er helt sikkert; når du først har begynt å date noen som åpner bildøra for deg på første date, så kommer du aldri til å ville date noen som ikke gjør det. Standaren er satt og jeg skal aldri se meg tilbake. Det er tydelig at ikke alle syns dette er en etikette verdt å bevare. Noen kvinner sier de blir fornærmet, da de ikke vil bli sett på som det svake kjønn. Noen menn mener at det absolutt ikke er noe poeng i å åpne dører da kvinner og menn er likestilte i dag og derfor trenger ikke kvinner å bli behandlet på en spesiell måte. Personlig så tenker jeg at dette er en hyggelig gest. Skal vi bare slutte å behandle hverandre spesielt fordi vi alle er likestilte? Dette tenker jeg blir en veldig feil tilnærming om man har et håp om et romantisk forhold. Da kan vi bare slenge kroken på døra for romanse generelt, tenker jeg. Det er jo en slags rollefordeling når man innleder et forhold og det å bevare noen tradisjoner gjør ting litt mer spennende. Når det er sagt så mener jeg ikke at mannen skal kappløpe til enhver dør for å åpne den hver gang gjennom hele forholdet. Dette kan jo bli ganske så slitsomt for begge parter.

Arendals Tidende

KRIMBØKER FRA GAVECA VREDENS ENDE En litt annerledes kriminalkrøniker. En spennende og dramatisk fortelling om hvordan det går når myndighetenes overvåking er viktigere enn å ivareta menneskerettigheter og personvern. Forfatteren Jan Bjørnsen er advokat i Handelsbanken, Oslo og har tidligere skrevet fagbok om verdipapirloven, Universitetsforlaget. Paperback.

Kr. 260,-

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

AV DYR ER DU KOMMET En brutal og sterk kriminalroman som utspinner seg i Arendal med bakteppe i Norges svarte historie knyttet til slavehandel i Afrika. Forfatteren John Unsgård er biolog, og har tidligere skrevet en rekke fagbøker om dyr og natur. Han arbeider for fylkesadministrasjonen knyttet til vannforvaltning. Innbundet.

Kr. 339,-

Arendals Tidende

KULTUR

Send inn dine kulturtips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

FREDAG: Anita Pettersen kommer til Arendal Kulturhus fredag 13. mai.

Foto: Privat

Anita i seksti til Lille Torungen For fjerde år på rad kommer Anita Pettersen til Arendal Kulturhus. Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

Denne gangen er det Lille Torungen som får besøk da Anita ønsker en litt mer «intim scene» for showet «Anita i seksti». I en pressemelding skriver arrangøren

at forestillingen vil, som tidligere show ta for seg revy sjangeren og historiske hendelser fra 1962 og fremover – i ord og toner. Datoen er fredag 13. mai og

i år vil Anita stå alene på scenen. Med seg på scenen har hun med seg lokale musikere, og muligens vil det dukke opp en gjesteartist.

Arendals Tidende

Bokomtale:

Eit monumentalt verk om Andreas Faye Visste du at læraren og presten Andreas Faye på Holt var den som lærte Norge å rekke opp handa når vi skal seie noe? Eller at den same Faye var den einaste nordmannen som var i audiens hos den store tyske diktaren Goethe, var Norges leiande historikar i to periodar på 1800-talet, var den første folkeminneforskaren, tok initiativet til Arendal museum og bibliotek (i dag Kuben på Langsæ og biblioteket i Arendal sentrum) – og mykje meir? Bokomtale ved Jan Kløvstad post@arendalstidende.no

Ernst Håkon Jahr har gitt ut boka Nybrottsmannen Andreas Faye, eit verk på 1021 sider. I tillegg til fortellinga om livsverket, eller rettare sagt livsverka i fleirtal, til Andreas Faye, inneheld boka også 200 sider utarbeidd av Jan Faye Braadland. Faye Braadland, tippoldebarn av Andreas Faye, har registrert alt som er skrive av Faye i ein bibliografi, og alle foto, maleri og andre portrett av Faye i ein ikonografi. Dette er den fjerde (!) boka om menneske i det intellektuelle miljøet i Holt og Tvedestrand på 1800-talet. I tillegg har det kome jubileumsbøker om Holt kyrkje i 1953 og 2003, fleire grundige artiklar i Dengang på våre kantar (mange av dei skrivne av Øyvind Bjorvatn), hefte og artiklar både frå Næs jernverksmuseum og Øyvind Bjorvatn. Dei fire store biografiane er Egil Børre Johnsen om Knud Knudsen (Bokbyen Forlag, 2006), Arild Stubhaug om Jacob Aall (Aschehoug, 2014), Ernst Håkon Jahr om Andreas Feragen (Novus forlag, 2018) og nå den mest omfattande av dei alle: Nybrottsmannen Andreas Faye. Og ennå er det meir stoff å hente og formidle frå dette rike miljøet.

Født i Drammen

Andreas Faye blei født i Drammen i 1802. Som utdanna teolog, det var blant dei profesjonane ein kunne studere den gongen, søkte han seg til den høgare skolen (gymnaset, vidaregåande skole) i kunnskapsbyen Arendal. Arendal var eit kunnskapssentrum på den tida. Og like viktig: kort veg til miljøet på Næs Jernverk og den enorme boksamlinga til Jacob Aall. Boktittelen gir tonen i boka: Faye var ein nybrottsmann på mange felt. For å gi rettferd både til Faye sjølv og alle fagfelta han involverte seg i, er boka delvis kronologisk, nemleg fram til Andreas Faye blei sokneprest i Holt i 1833, og frå han flytta til Sande i Vestfold i 1860 til han døde der i 1869. Faye var eit menneske som alltid gjorde noe, alltid arbeidde, alltid leita etter område å sette seg inn i og gjere nytte for seg nå. I tida frå 1833 til1860 tar Jahr for seg også mange av områda Faye engasjerte seg i.

Studier i teologi og historie

På det nye universitetet i Oslo frå 1811 var det berre profesjonsstudium studentane kunne velje, ikkje enkeltfag som seinare. Universitetet var ein embetsmanns- og profesjonsskole som skulle utdanne folk til dei yrka det nye Norge hadde behov for. Dei som blei uteksaminerte som teologar, var klare for prestegjerninga. Men mange studentar var meir interesserte i andre fag, som historie, og den unge Faye ville bli historikar. Etter eksamen søkte han seg til den høgare skolen i Arendal. Berre 29 år gamal blei han valt inn som medlem i Vitenskapsselskapet i Trondheim, nemleg etter at han hadde gitt ut læreboka Norges historie i 1831. Denne historieboka var den første som førte norsk historie fram til 1814. Før hadde historikarane berre skrive om historia fram til Kalmarunionen, og dansketida starta i 1389. Jahr fortel om ei omfattande og allsidig lærebok for skolen, men med noter for å vise kjelder og stimulere til vidare forsking. Før grunnlovsjubileet i 1864, 50 år etter 1814, var det han som blei beden om å skrive historia om 1814 til 50-årsjubileet.

Dannelsesreisa

Faye var språkkyndig, og reiste på dannelsesreise i Europa 28 år gamal. Det var da han fekk møte Goethe, noe både Goethe og Faye har skrive om i dagbøkene sine. Goethe noterte (i Jahrs omsetjing) at «Herr A. Faye, adjunkt ved latinskolen i Arendal, gav meg gledelige meldinger om de norske bergverksmenn, venner av mineralogien og geognosien.» Jahr startar boka med skildringa av dette historiske møtet, og om det internasjonale nettverket Faye gjennom denne reisa kom med i. Faye kom etter kvart heim til Arendal: «Den vesle, men svært rike byen – Norges overlegent rikeste den gangen – så snart hvilken initiativtaker og kapasitet som nå var tilbake fra ei skjellsettende studie- og dannelsesreise i Europa. Denne reisa og seinere korrespondanse betydde at Faye tidlig hadde forbindelse med og inngikk i et internasjonalt nettverk av framstående europeiske forskere og åndsarbeidere, først og fremst i Tyskland og Danmark. Utenlandske venner og medlemmer i det internasjonale fagnettverket han hadde bygd seg, venta seg mye av den unge nordmannen, som var djerv nok til å banke på døra til de fremste, til og med dikterkongen Goethe i Weimar.» Faye møtte også H. C. Andersen og danske og tyske forskarar som var interesserte i folkeminne, han møtte malaren J.C. Dahl og mange fleire. Like etter han kom heim, starta han arbeidet med å utarbeide ei samling av dei sagna han tidlegare hadde samla inn på reiser rundt i Sør-Noreg, og han samla inn fleire frå skriftlege og munnlege kjelder. Norske Sagn (1833) er

den første folkeminnesamlinga i Norge, om lag eit tiår før Asbjørnsen og Moe tok til å gje ut eventyr. Det er også Faye som har valt ut dei Snorre-tekstane som i ettertid er blitt dei mest lesne, nemleg dei historiene frå Snorre han tok med i historieboka han lagde for allmueskolen (1834). Faye bygde undervisninga på Holt på erfaringar frå dei fremste internasjonale pionerane, og han skreiv sjølv ei grunnleggande bok om pedagogikk, Almuskolen (1853).

Initiativtakaren

I samarbeid med J.C. Dahl la Faye mykje av grunnlaget for Fortidsminneforeningen. Han var m.a. den første som skreiv fagleg om stavkyrkjene (1836), og den første som publiserte stev frå Setesdal (1840) – den tradisjonen som kom på UNESCOs verdsarvliste i 2017. Faye blei ein pioner i fråhaldsrørsla, som han såg heilt nødvendig utfrå drikkekulturen i Holt og området rundt. Han skreiv boka Alf Thorsen, den forstandige bonde (1838), ei jordbrukslære iblanda fråhaldspropaganda. Som stortingsmann i 1842 støtta han fleire forslag for å redusere drikkinga, som han såg gav alvorlege sosiale problem. Holt seminar fekk ry for å vere framtidsretta og ein mønsterskole. Samspelet mellom Faye og praksislærar Andreas M. Feragen gjorde Holt til ein foregangsskole heile landet såg opp til, og lærte frå. Jahr skreiv ein solid biografi også om Andreas M. Feragen for fire år sidan. Faye og Feragen dreiv det vi i dag kallar forskingsbasert undervisning. Dei heldt kontakt med fagmiljøa innanlands og utanlands, var med i nordiske møte (Faye var ein av leiarane i fleire skandinaviske

kyrkjemøte) og redigerte viktige fagtidsskrift for den tidlege lærarstanden.

Eit imponerande arbeid

Det er, som vi forstår, ei omfattande bok Jahr har laga om denne pioneren, Nybrottsmannen. Den er ryddig og lett å finne fram i, med namneregister, litteraturlister og detaljerte innhaldslister. Dei to tillegga Fayes tippoldebarn Jan Faye Braadland har laga, bidrar godt til det komplette bildet av ein av dei fremste samfunnsbyggarane i Norge på 1800-talet. Andreas Faye kunne blitt professor i historie ved universitetet i Oslo. Han kunne sikkert blitt både biskop og mykje anna. Men han valte å bruke først Arendal og så Holt som utgangspunkt for eit stort og viktig livsverk. Det har Jahr nå forska seg fram til, og formidlar så godt som berre dei aller dyktigaste forfattarane er i stand til. Jahr er ein av Nordens fremste språkforskarar, nå pensjonert professor ved Universitet i Agder, han var preses (leiar) for Agder Vitenskapsakademi i 18 år, og han har gitt ut meir enn 70 bøker. Mange hugsar han også som dommar i NRKs store dialektkonkurranse for mange år sidan. Nybrottsmannen Andreas Faye er eit verk like interessant for dei fremste fagfolka i inn- og utland som for oss vanlege samfunnsinteresserte lesarar. Takk, Ernst Håkon Jahr!

Ernst Håkon Jahr: Nybrottsmannen Andreas Faye. Med bibliografi og ikonografi ved Jan Faye Braadland. Novus forlag, 2022

Arendals Tidende

KULTUR

Heavyrock og salmesang Arendalitten Frode Moltemyr er heavyrocker med mange konserter på alders og sykehjem bak seg. Heavyrock er da byttet ut med sanger de eldre kjenner igjen. I år feirer han 25 års jubileum som artist. Den musikalske kontrasten er stor. AV RUDOLF AARLI SALVESEN

–Turneene mine rundt på alders og sykehjem er en stor del av mitt musikalske virke. Turene går rundt omkring i hele sør Norge og opp til Møre og Romsdal. I løpet av et år har jeg vanligvis over to hundre konserter, forteller Moltemyr. Stemningen var til å ta og føle på da Moltemyr holdt konsert i Lillesand bo og aktivitetssenter for nylig. Kjente og kjære sanger ble godt mottatt hos den eldre garde. En salig blanding av verdslig og kristen musikk ispedd låter med trøkk i fikk publikum til å storkose seg. –Det gir meg en lykkefølelse å glede de eldre med musikk. Når de eldre ikke kommer seg ut får vi komme til dem. Jeg har alltid lagt opp til en blanda dropskonsert med alvor og humor, og er ofte innom ulike sjangere. Folk er så forskjellige. Under forberedelsen til en av mine konserter, mens jeg stemte gitaren uten at den var plugget inn i lydanlegget kom en eldre herre bort til meg og ba meg skru ned lyden litt, forteller Frode med et smil.

Jobbing i studio

Det ble en brå slutt på konsertvirksomheten for sangeren, musikeren og produsenten Frode Moltemyr da Norge ble ned stengt i 2020. Mye studiojobbing ble løsningen på pandemiens utfordringer. – Jeg får mer og mer oppdrag i studio, både som musiker, korist, arrangør og produsent. Det synes jeg er veldig hyggelig. Under pandemien fikk jeg mulighet til å leke meg i studio og skrive nye låter. Jeg håper på å kunne trappe ned på turneringen for å jobbe mer i studio som produsent og bakmann for andre. Moltemyr påpeker at han har levd på coronastøtte under hele denne perioden og derfor fikk mer tid til å jobbe i studio.le den perioden og derfor hatt tid til å jobbe mer i studio, ikke minst med egne

Min Gudstro betyr mye

Frode Moltemyr er personlig kristen

og oppvokst i Baptistmenigheten i Arendal. I dag er han ikke medlem i noen menighet.

– Hva betyr den kristne tro for deg? –Den kristne tro er min trygghet og den har jeg holdt fast på gjennom hele livet. For meg er Gud kjærligheten og den er størst av alt. Uten kjærligheten dør vi. Kristen islam/homofobi/fremmedfrykt tar jeg sterk avstand fra. Vi trenger mer samarbeid på kryss av religion, etnisk bakgrunn og legning. Jeg ønsker også flere kvinnelige prester. Kvinnene er som oftest klokere enn oss menn.

Turnering med brørdrene i Samuelsons

Moltemyr har turnert med flere av brødrene i den kristne svenske gruppen Samuelsons som gjorde det stort i Skandinavia og USA på 1970 og 80

tallet. Musikkstilen var en blanding av , country, danseband, rock og ballader. – Hva har samarbeidet med Samuelsons betydd for deg? --Veldig mye. Som barn var jeg stor fan av Kiss, men så endret jeg kurs. Samuelsons ble mine idoler. Jeg turnerte rundt i hele Sverige med Jard Samuelson i noen år. Det var virkelig en skole. Jard og jeg er gode venner og samarbeider fortsatt musikalsk. Jeg har også turnert noen år i Norge med den eldste broren Kjell samuelson. Begge brødrene lært meg mye, både musikalsk og menneskelig. Fine folk på hver sin måte. Når det gjelder musikk er jeg altetende. Ulf Cristiansson fra gruppen Jerusalem og Bruce Dickinson fra Iron Maiden er to karer jeg alltid har beundret. Steve Wonder har også en plass i mitt hjerte.

Samarbeid med musiker fra Iran

– Har du nye prosjekter på gang? – Ja, mitt nye metalprosjekt, Mysterious Garden, opptar en del av min tid. Farzan Darabi Dalahooie ble jeg kjent med på Facebook. Jeg var i utgangspunktet ute etter hans fantastiske tanbourspill til et eget prosjekt. Vi fant fort tonen, slo oss sammen og startet hardrock/metalbandet Mysterious Garden. Vi skriver sammen og hver for oss. Tekstene står Arne Birketveit fra Iveland for. Mysterious Garden er i disse dager ute med deres tredje singel på Spotify. Erik Norheim fra Skien spiller elektrisk gitar, Farzan spiller tanbour og Moltemyr står for resten, inkludert trekkspill innimellom. Et spennende prosjekt på kryss av landegrenser og religion der heavy -metal blandes med norsk og persisk/kurdisk folkemusikk.

Arendals Tidende

REISE

Gunhild har reist ver x Oslo og Lisboa er verstinger, mens Barcelona er best i Europa. Gunhild Bottolfsen gir råd til reiselystne rullestolbrukere – og tipser om en fransk øyperle få nordmenn kjenner til. Kjersti Busterud NTB

I 2008 suste Gunhild Bottolfsen (46) nedover bakkene i Hafjell på sykkel. Et hopp endte rett i bakken, og Bottolfsen fikk en ryggmargsskade som gjorde henne lam fra brystet og ned. Ikke lenge etter dro hun på sin første utenlandstur i rullestol. – Jeg har alltid vært glad i å reise, og bestemte meg for at det skulle jeg i hvert fall fortsette med. Allerede da jeg fremdeles var pasient på Sunnaas, dro jeg på helgetur til Stockholm, forteller hun. Siden 2011 har hun drevet nettsiden Rullestolreiser.no, hvor hun både gir praktiske tips til dem som skal ut på tur med rullestol, og reisebeskrivelser fra steder hun og ulike gjesteskribenter har besøkt. – Jeg jobber som erfaringskonsulent på Sunnaas sykehus og får stadig spørsmål om det å reise med rullestol. Det fantes ikke noe nettsted som samlet denne informasjonen, så jeg bestemte meg for å lage den selv. Hvis mange bidrar, kan vi få dekket hele verden, sier hun.

Utilgjengelige Oslo

Bottolfsens tips er ikke bare nyttige for rullestolbrukere. Trapper, brostein og høye terskler kan være utfordrende enten man reiser med barnevogn, rullator eller drar på en altfor tung koffert. – Europas minst rullestolvennlige by må være Lisboa, med bratte bakker og brostein. Men Oslo er også ganske håpløs, med høye fortauskanter og trinn inn til butikker og kafeer. Tidligere bodde jeg på Grünerløkka, hvor mange av butikkene og barene er utilgjengelige for oss rullestolbrukere. Det samme gjelder Majorstuen, som har mange gamle bygninger hvor gårdeierne ikke har tatt seg bryet med å gjøre adgangen universelt utformet, påpeker hun. Og legger til at man ikke skal lenger enn til Göteborg før tilgjengeligheten er mye bedre. – Jeg har leilighet i Costa del Sol, og selv der er det mye enklere å komme rundt med rullestol enn hjemme i Oslo. Å komme seg rundt i andre land i Europa er sjelden

STORBY: Gunhild Bottolfsens storbyfavoritt er New York, selv om det finnes enda bedre tilrettelagte byer i USA.

verre enn i Norge. Men man bør selvfølgelig undersøke litt på forhånd, sier hun, og tipser om at Barcelona er kjent for å være Europas mest rullestolvennlige by. Satser i Nord-Norge At Norge er lite tilrettelagt for dem med funksjonsnedsettelser, trekkes også fram av daglig leder i Sunnaasstiftelsen, Marianne Holth Dybwad. – I flere land har «accessible tourism» blitt et begrep, mens Norge ikke engang er med på listene over de mest tilgjengelige reisemålene. Det er trist at vi ikke kan promotere Norge som et reisemål som er tilrettelagt for alle, sier hun. Sunnaasstiftelsen har nå satt i gang prosjektet «Adapt2Explore», som skal undersøke hvordan man kan gjøre turisttilbudet i Nord-Norge mer tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne. – I dag er det dessverre slik at en del velger

bort Nord-Norge og heller reiser til steder hvor tilretteleggingen er bedre, slik som i Spania, sier hun. I fjor hadde Sunnaasstiftelsen et pilotprosjekt i Lofoten, hvor deltakerne både fikk bo i rorbu, surfe, snorkle, padle kajakk og fiske – akkurat som alle andre turister. Verdifull kundegruppe Dybwad påpeker at det ofte ikke er så mange tilpasninger som skal til. – Mangel på kunnskap og en holdning om at tilrettelegging er krevende, er de største barrierene, sier hun. Hun påpeker at det å gjøre et reisemål tilgjengelig for alle, også kan være verdifullt for reisearrangørene. – Antallet med funksjonsnedsettelser er økende. Vi tror dette er en kundegruppe som kan legge igjen penger, slik at økt

Foto: Privat

tilrettelegging vil gi en vinn-vinn-situasjon for begge parter, sier hun. Hun viser til en undersøkelse fra Universitetet i Surrey fra 2014, som beregnet at europeiske reisemål årlig tapte 142 milliarder euro på grunn av manglende tilrettelegging. – Tilrettelegging kan være et gode for mange grupper, enten man har med barnevogn, er dårlig til beins eller har andre utfordringer, legger hun til. Ifølge Bufdir har mellom 15 og 18 prosent av nordmenn en eller annen form for nedsatt funksjonsevne. Enkelt i USA Utenfor Europa er særlig USA godt tilrettelagt for rullestolbrukere, ifølge Bottolfsen. –

USA

troner

på

toppen

Arendals Tidende

rden rundt i rullestol

TERRENGSYKLING: Gunhild Bottolfsen var en aktiv terrengsyklist før hun skadet seg. Nå sykler hun på tre hjul.

tilgjengelighetsland, de har hatt en lov om at alle offentlige plasser skal være tilrettelagt helt siden 1990. Særlig er det bra på vestkysten, som har en nyere infrastruktur. Min favorittby er New York, hvor mye av infrastrukturen og mange av bygningene er gamle, men man kommer seg rundt likevel, forteller hun. Hun anbefaler også Hawaii. – Der får du stillehavsøy og amerikansk standard for tilgjengelighet i ett, sier hun. Bottolfsen har også gode erfaringer med Thailand. – Jeg bodde i Fisherman’s Village på øya Koh Samui, hvor det er forholdsvis flatt. I tillegg var thailenderne er utrolig serviceinnstilte og behjelpelige, sier hun. Hennes aller beste ferietips, enten man sitter i rullestol eller ikke, er øya Île de Ré

utenfor vestkysten av Frankrike. – Det er virkelig en skjult perle, jeg har aldri truffet på andre nordmenn der. Å komme dit er litt som å reise tilbake i tid, alle husene er hvite med grønne dører og vinduskarmer, du får skikkelig landsbyfølelse. Landskapet er veldig flott, og øya er helt flat, med sykkelveier over alt, så det er veldig lett å komme seg rundt, sier hun. Hjelp på flyet De som skal på ferie med rullestol, må gjerne planlegge litt grundigere enn dem som tar reisen til fots. Første steg er flyreisen. – Det har blitt veldig enkelt, man bare krysser av for at man trenger assistanse når man bestiller billetter. Man får VIPbehandling på flyturen. Mange gruer seg til toalettbesøk, men det finnes gode løsninger for slikt, sier hun. På Rullestolreiser.no har hun laget en grundig

guide til alle stegene ved en flyreise, fra billettbestilling til innsjekking og toalettbesøk om bord. Man bør også undersøke hvordan man kan komme seg rundt med offentlig transport på stedet man skal besøke. Å finne et passende hotell kan også kreve litt ekstra innsats. – Det er ingen felles standard for hva et handikaprom er, så du vet ikke hva du får. Og selv om rommet er tilrettelagt for rullestol, kan det fremdeles være trapper for å komme seg inn i bygget. Jeg pleier å se nøye på bildene på hotellets nettsider og undersøke inngangen på Google Earth. Jeg anbefaler også å kontakte hotellet direkte for å dobbeltsjekke om for eksempel døra inn til badet er bred nok for din rullestol, sier hun. Hun roser samtidig bestillingssystemet til Airbnb, der man kan krysse av

Foto: Privat

ganske detaljert hva man trenger av tilgjengelighet. Bottolfsen understreker at det er stor forskjell på hvor mye planlegging som kreves for en manuell rullestol, slik hun selv har, og en elektrisk rullestol. – Jeg kan lett vippes opp noen trappetrinn og inn i en kafé. Det går ikke med en elektrisk rullestol. Jo større funksjonsnedsettelse, desto mer planlegging, sier hun. Hun har hatt få dårlige opplevelser. – Min livsholdning er at det ordner seg. De dårligste opplevelsene har jeg faktisk hatt i Norge, hvor jeg et par ganger har opplevd at taxiene på flyplassen har nektet å ta meg med hvis jeg ikke betaler ekstra, enda jeg enkelt kan sette meg inn i forsetet og klappe sammen rullestolen i bagasjen.

Arendals Tidende

SPORT

Europatopp APEKS:

SEIERSREKKE: Bilde er tatt etter at Ole Kristian har vunnet sitt 7.ende NM på rad.

Ole Kristian Langan har levd som proffutøver av det kompetitive spillet Counter-Strike siden han sluttet på videregående i 2018. Han har vært på over 100 ulike LAN rundt om i landet og har flere NM-titler bak seg i Counter-Strike og en rekke andre spill. Han har også vært i europatoppen i flere av disse. AV TORALD Berge Kateraas

Ole Kristian fra Vegårshei i Agder har hatt en interesse for spill helt siden han var liten, og det er en interesse som har vært med han siden. Det har ført til at han har prestert å være blant Europas beste i en rekke kjente spill som Rocket League, Overwatch og Counter-Strike. Han startet sin proffkarriere i 2018 og har levd av dette helt frem til 2021, hvor han valgte å ta en liten pause på grunn av begrensingene

som kom med pandemien. Han og lagkameratene hadde flere planer om ulike deltagelser i konkurranser i utlandet, men ettersom dette ikke var mulig så trakk han seg tilbake fra Oslo til Vegårshei for å trene seg opp til sesong igjen.

Det som kreves for å være i toppen!

For å bli profesjonell utøver i hvilken som helst sport, idrett eller spill så krever det at man legger inn timene som må til. Ole og lagkameratene trener som regel sammen opp mot syv timer hver dag. Det må nemlig mye lagtrening til for å få de rette synergiene og lagspillet som skal til for å ligge i toppen. I tillegg til lagtreninger så satser Ole på å hvert fall få inn to/tre timer egentrening. Så total mengde per dag varier et sted mellom 7 og 10 timer. Ole Kristian forteller også at for

FOTO: Michael Ray Angels

å bli bedre i hvilken som helst sport eller spill så krever det mye mengde-trening. Man må trene mye for å kunne luke ut de feilene man gjør, og forstå mekanikken i spillet. Uansett om man spiller fotball eller pc-spill må man forstå systemet og flyten av spillet for å bli god.

sommeren, men kan ikke gå i detaljene rundt dette enda. (777-Esport er grunnlagt av den Norges kjente rapperen, Kjartan Lauritzen, som også har et produksjonsselskap som går under navnet 777)

Ny proffsatsing

Drømmen til Ole Kristian er å trene seg opp til å kunne være med på de største arrangementene, med de største scenene og publikummene i verden. Han har spesielt en turnering i tankene som han skal delta på før han ser seg fornøyd med karrieren som proffgamer, og det er Major League. På disse turneringene så møtes verdens beste lag og spiller om premier på rundt en million dollar. Han forteller også at når han har klart dette målet, så ønsker han å ta videre studier på universitet eller høyskole. Men først må han komme i

Ole Kristian har spilt på en rekke kjente lag innen E-sport som APEKS, Noreg og 777-Esports. Med disse lagene har han tatt flere NM-titler, og med Noreg deltok han og laget på den internasjonale konkurransen WESG i Barcelona. De kvalifiserte til videre deltagelse på turneringen sitt hovedarrangement i Kina, men grunnet ulike komplikasjoner som laget møtte så fikk de dessverre ikke stilt. Ole forteller at dette naturligvis var kjipt, men at det kommer nye muligheter. Han kan røpe at det kommer en ny stor proffsatsing etter

Drømmen om å være på de største scenene!

Arendals Tidende

Arendal fotball kvinner

Onsdagens kamp 4 Mai. Arendal mot Gimletroll fra Kristiansand i NM cup kvinner. Første omgang gikk rolig for seg. Begge lag kjempet fram og tilbake på banen. Den endte 0 - 0. I andre omgang økte tempo for begge lag. Midtbanespiller nr 22 Lisbeth F. Rothschild laget Arendals første mål etter 49 minutter. I første omgang lå

Arendals spiss alene oppe og løp og var flink til å kjempe. I andre omgang ble hun satt ut på høyre ving. Dermed bidro det til at Arendals angrep ble farligere. Nr 10 Rebekka Ausland roter te og ble en far lig spiss for Arendal. Hun satte mål nr 2 for Arendal. Etter 68 minutter. Publikum var fornøyd på Norac stadion. Gimletroll slet optimistisk, for å få sitt

første mål og komme inn i kampen. Så ble det midtbanespiller nr 6 for Arendal, Kaia Wilson som la på til 3-0. Og det ble kveldens resultatet. Nr 6 Kaia Wilson ble kåret til Arendals beste spiller i denne kampen. Dommer var Rune Byremo fra Birkenes IL som gjorde god dømming av mach en.. Arendals kV trener Lars lnge Holte. Gimletroll trener Isabella H. Sundby.

pen i gaming Foto og Innlegg: Terje Dahl.

APEKS: Ole Kristian under turnering sammen med laget APEKS.

NM: Bilde er tatt etter at APEKS vant NM i 2019 på Meet Ullevål.

FOTO: Fahil Anweri

mål, så han vet at han kunne få det til om han bare la inn timene som måtte til for å nå toppen.

5. Bruk mestringsfølelsen du får til noe positivt i livet generelt.

Fem tips:

Det som inspirer meg er mine egne prestasjoner. Når jeg ser tilbake på alle de ulike milepælene jeg har nådd og hvordan karrieren har utviklet seg, så blir jeg inspirert til å fortsette å nå nye mål.

1. Tålmodighet. 2. Være kritisk til deg selv. 3. Ha det gøy mens du spiller. 4. Legg inn timene som kreves for å bli god.

Inspirasjonskilde:

FOTO: Fahil Anweri

Arendals Tidende

Mening

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Hverdagsprat:

Nå kan sommeren

«Vente og se» holdning:

Stortinget sier nei til å endre avgifter på drivstoff Kronikk Samtidig som Ap/Sp-regjeringen i 2022 har gitt oss de største skatte- og avgiftsøkningene på over 20 år, så har vi denne vinteren fått en cocktail av økte priser på både strøm, matvarer og drivstoff. Nå ser vi også at renten stiger. Høye priser er ikke noe som kan detaljstyres av politikere, men det kan høye skatter og avgifter, og derfor har Frp foreslått å fjerne og redusere forskjellige avgifter i denne ekstraordinære situasjonen. Dessverre har ingen partier på Stortinget signalisert støtte til Fremskrittspartiet sitt forslag om å fjerne drivstoffavgiftene for å kompensere for en ekstraordinær prisutvikling. Det ble avgjort etter at finanskomiteen la frem sin innstilling 26.april, og skal endelig avgjøres med debatt i Stortinget tirsdag 3.mai. Dermed blir Frp stående alene om å ville

fjerne veibruksavgiften og CO2-avgift på drivstoff, samt vurdere reduksjon av merverdiavgift på drivstoff hvis dagens priser vedvarer. Dette ville gitt redusert pumpepris på vel 8 og 7 kroner per liter bensin og diesel, og vært et merkbart tiltak hver gang man fyller tanken. Vi er nå i en situasjon hvor pris- og kostnadsveksten er ekstraordinær, samtidig som staten henter inn store ekstraordinære inntekter. Dessverre virker de andre partiene å være mer opptatt av å sikre inntektene til statskassen, enn å redusere utgiftene til folk og bedrifter. De har inntatt en passiv «vente og se»-holdning, samtidig som de påpeker at de følger situasjonen tett. Mens de venter tømmes lommeboka for både familier og næringsliv.

Roy Steffensen Stortingsrepresentant, Rogaland Medlem av Finanskomiteen Fremskrittspartiet

Arendals Tidende

Aina Ludvigsen - Journalist Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

n (snart) komme Denne helgen har jeg rotet i jorden. Bokstavelig talt. Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

Tidligere i år skrev jeg en «Hverdagsprat» om at jeg i løpet av pandemien har fått plantedilla. For dere som kanskje husker den, så skrev jeg også at jeg ikke skulle gå på en «frø-smell» i år. Tidligere år på denne tiden har stua mi sett ut som et vaskekte drivhus. Sånn uten å overdrive. Jeg klarte kanskje å holde litt mer igjen i år, men det er fremdeles alt for mange små spirer som er stappet sammen i hver eneste ledige vinduskarm. Etter litt ettertanke kom jeg frem til at det egentlig bare var å få hagen klar til å overta de små håpefulle så fort temperaturen tilsier at det er greit.

De siste dagene har derfor blitt brukt til raking, luking, rydding og alt annet som hører med etter en lang vinter. Jeg skjønner nå hvorfor det ikke er noe grus igjen i gården, alt har i løpet av vinteren havnet på plenen. Jeg har også funnet igjen alle de dypt savnede hundelekene og alle blomsterkasser og krukker som jeg ikke gadd å tømme i høst har blitt rensket ut av. Som sagt så har jeg en haug små planter innendørs i stuen som bare venter på å flytte ut. Været tilsier imidlertid at jeg må vente litt til med å la dem få oppleve norsk natur på sitt beste. Da passet det jo fint at min favorittleverandør av blomster og andre hagegodsaker hadde salg i helgen. Det ble veldig fint i krukkene, men jeg er litt usikker på hvor alle spirene inne nå skal bo. Jeg elsker denne tiden på året. Når solen

begynner å varme, dunjakken kan gjemmes bakerst i skapet og man kjenner våren i nesen. Vel, det siste kan jeg kanskje godt spare meg for, pollenallergiker som jeg er, men det at øynene klør er i det minste et sikkert tegn på at sommeren er på vei. Jeg elsker fargene som følger med våren. Den yrende stemningen i magen som forteller at det snart er sommer. Lange netter med latter og gode venner. Har dere lagt merke til at på vinteren er det omtrent midt på natten når klokken er åtte, mens på sommeren er det da eventyrene begynner? Jeg gleder meg skikkelig til sommeren og selv om sommerkroppen er milevis unna, så kan det være akkurat det samme. Hagen min begynner i det minste å ta form. Hvor jeg skal gjøre av alle stiklingene i stuen får jeg finne ut av senere. Jeg gleder meg.

Få vet at alkohol øker risiko for kreft Mening Hvert år kan 1000 nye krefttilfeller i Norge knyttes til alkohol. Likevel er det få som vet at alkohol øker faren for kreft. De fleste vet at å røyke og sole seg for mye øker faren for kreft. Slik er det ikke med alkohol. For selv om over 200 brystkrefttilfeller og over 400 tarmkrefttilfeller årlig kan knyttes til alkohol – er det knapt noen som kjenner sammenhengen. En fersk undersøkelse fra Ipsos viser at bare 1 av 10 av oss kjenner sammenhengen mellom alkohol og brystkreft. For tarmkreft er tallet 2 av 10. Det til tross for at alkohol har stått på Verdens helseorganisasjon (WHO) sin liste over kreftfremkallende stoffer siden 80-tallet.

Mangedoblet risiko

Tre prosent av alle krefttilfeller i Norge, eller 1000 krefttilfeller årlig, kan knyttes til alkohol. Jo mer du drikker, jo mer øker

risikoen. Vi vet samtidig at selv et moderat inntak øker risikoen. For ett av syv krefttilfeller knyttet til alkohol er knyttet til nettopp et moderat inntak. I tillegg til brystkreft og tarmkreft er det sammenheng mellom alkohol og spiserørskreft, leverkreft, og kreft i munn, svelg og strupe. Årsakene til hvordan kreft øker risikoen for kreft kan være flere, blant annet knyttet til et stoff som dannes i nedbrytningen av alkohol og påvirkning på kvinnelige kjønnshormoner. Vi vet også at alkohol forsterker en del andre kreftrisikoer, som for eksempel røyking. Hvis du i tillegg til å røyke også drikker alkohol, mangedobles kreftrisikoen knyttet til røyking.

Du fortjener å vite

Vi kan aldri helgardere oss mot kreft. Genetikk og uflaks er viktige ingredienser. Likevel kan du gjøre mye for å forebygge risikoen. 1 av 3 krefttilfeller er nemlig knyttet til levevaner. Mange forbinder alkohol med kos og hygge, og derfor kan det være tungt å

høre at alkohol øker risikoen for å utvikle kreft. Målet vårt er ikke at du skal slutte å drikke, men at du skal vite om risikoen, så du kan ta informerte valg. For hvert glass du kutter, reduserer du risikoen for kreft. Det fortjener du å vite!

Generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross og generalsekretær i Av-og-til Ragnhild Kaski

Arendals Tidende

Ap vil ikke avskilte erfarne lærere:

Barna trenger læreren sin MENING Problemet er ikke at lærerne i skolen er for dårlig. Problemet er at de ikke er mange nok, og at de ikke har tid nok til å gjøre jobben.

Tiden er overmoden for å rydde opp etter åtte år med Høyre i skolepolitikken. Og opprydningen er godt i gang, med kunnskapsminister Tonje Brenna i bresjen: - Vi gjennomgår nå prøver og krav til rapportering og dokumentasjon, slik at lærerne skal få mer tid til elevene og bruke mindre tid på byråkrati. - Vi sørger for at flere lærere kan ta etterog videreutdanning i flere av skolens fag. - Vi dobler antall plasser på praktiske og estetiske fag fordi det er viktige for elevenes læring og mestring. - Vi starter arbeidet med en ungdomsskolereform for å gjøre skolen mer praktisk. - Og ikke minst: Vi stanser vi Høyres politikk for å «avskilte» erfarne lærere - som er et viktig steg for unngå alvorlig lærermangel.

Høyres Margret Hagerup er nå høyt på banen og sier mange foreldre er bekymra for at lærerne ikke har fordypning i fagene sine. Men under Høyre har det blitt rekordmange ukvalifiserte som underviser i norske klasserom. Det har de uavhengige faktasjekkerne i Faktisk.no gått gjennom: I fjor konkluderte de med at det var klart flere ukvalifiserte lærere under Erna Solberg enn sist Arbeiderpartiet var i regjering, både når man ser på antall og når man ser på andel ukvalifiserte som underviser i klasserommene. Selv om det heldigvis har blitt flere lærere i skolen totalt sett, har det også blitt flere ukvalifiserte. Den utviklingen går i feil retning. Det er et problem for elevene. Problemet er ikke at lærerne som er i skolen er for dårlig, som Høyre ser ut til å mene. Problemet er at de ikke er mange nok. Og problemet er at de ikke har nok tid til å gjøre jobben. Det hjelper heller ikke på foreldrenes bekymring å la bakdøra i klasserommet stå åpen for vikarer uten lærerutdanning.

Tvert imot må vi beholde de dyktige, erfarne lærerne. Vi ønsker ikke å tvinge erfarne lærere ut av klasserommet og tilbake på skolebenken for å at de skal kunne fortsette å gjøre i jobben sin.Det står heller ikke veien for faglig påfyll og fordypning. Derfor sørger Støre-regjeringen at flere lærere skal få ta etterog videreutdanning for å oppdatere seg faglig, og vi bruker 1,7 milliarder på dette bare i 2022. For Arbeiderpartier det viktigste at læreren

har tid til å være i klasserommet og til å se eleven og skape læring, utfoldelse og motivasjon. Vi mener at erfaring er verdifullt – også når det gjelder lærere. Og vi vil ha en skole med mindre pålagt byråkrati, og mer praktisk og aktiv læring.

Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

Kommende oljesanksjoner Europakommisjonens president Urslula von der Leyen la fram forslag til en sjette og så langt den tøffeste sanksjonspakken mot Russland etter Moskvas invasjon av Ukraina. Nå venter kommisjonen på svar fra de 27 medlemslandene. Pakken består av en oljeembargo som vil innføres gradvis i faser. Den innebærer et importforbud av russisk råolje som skal realiseres innen det neste halvåret og importforbud av raffinert olje innen utgangen av 2022. Ungarn og Slovakia kan få en lengre periode til å tilpasse seg embargoen, frem til utgangen av 2023, hvis forslaget blir godkjent av medlemsandene til den Europeiske Unionen. Sanksjonene vil kunne kutte en av de største inntektsstrømmene for den russiske økonomien, men det vil også påvirke den Europeiske økonomien ettersom

Russland er Europas største oljeleverandør. Europakommusjonen undersøker aktivt alternative energiforsyninger i et forsøk på å redusere kostadene ved å forby russisk olje. Forslaget om de strenge sanksjonene utfordrer den allerede inflasjonsutsatte økonomien og kan bety en forverring av mange medlemslands situasjon. Europakommisjonens president forsikrer derimot medlemmene om at importforbudene vil bli implementert på en forsvarlig måte. Uten tilsttrekkelig med alternative energiforsyninger til moderate priser kan EU forvente økte strømregninger og mindre økonomiske aktivitet. Utfasingen av olje fra Russland, verdens største oljeeksportør etter Saudi Arabia, kan også bety økt etterspørsel etter norsk olje.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Arendals Tidende

Agder folkeakademi:

Halvor Tjønn til Arendals-distriktet Denne uken kommer journalist og forfatte Halvor Tjønn til Arendalsdistriktet. Han skal blant annet rate om makte i Russland der han i sin tid var korrespondent. Da vil han blant annet fortelle om 600 år med frihetskamp. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Daglig leder i Agder folkeakademi, Siw Johannessen, forteller at det er 14 akademier spredt rundt om i Ager, stort sett en i hver by og i flere av innlandskommunene. Akademiet har en variert virksomhet innen kulturformidling og kunnskap av enhver art, med kurs og gode foredragsholdere, de arbeider med tater, musikere og de har mye av virksomheten rettet mot mot institusjoner. Stikkordene er vel å mange måter kultur og kunnskap. - Målgruppen er godt voksent folk, som liker å følge med, men vi vil jo gjerne at flere yngre også kommer på

arrangementene våre, sier hun. Og legger til at selv i en digitalisert og virtuell verden er det mange som søker og ønsker

kontakt med muntlige kilder. - Dessuten må vi ikke glemme det verdifulle av at arrangementene er et viktig

sosialt møte plass i det offentlige ro. Og hvor man kommer ut litt klokere sier hun.

Kr. 260,-

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Kr. 339,-

Arendals Tidende

S p i lStort l bildekryssord o g m19o2022 ro FOTBALLSTADION

PLATE

SANGENE

IKKE DIALOG

KV.NAVN

LAV

HER OG ???

HESTEHÅR

KOMITEEN

ELDEN STIRRE NESTEN BLINK

SKOGNAG

REGNE

TREG

DANNE BELEGG

YRKESUTØVER

DYRET

BRØD

MERKENE

RYDDE TROLLE

MODELL AV JORDEN

LYDPINNE

TALLORD

VEL

FOLDEN

DYR

SYMBOL

LEVERER

PLAGG (flert.)

HYLLE

DRIKK

BÅT

ERATO

OVER

AULA

AVGIFT

HJULDEL

DONERTE

KONJ.

VANNKILDE

IDRETTSUTØVER

BYGGEPLASS

MANNSNAVN

ANFALLET

TINN

YNGEL

OBSERVERT

VENE

KLAR

MYNTER

MORENENE

LEGGER MERKE TIL

DYR

SØVNIG

UTROP

LUFT HIVING ETTER PUSTEN

SPISS

FUGE

NORDMANN

ORG. UTROP

DESSERT

= NORGE

BUSK

MONSTER

IDENTISK REGEL

BEDRIFT

FORVANDLET SEG TIL

HERMET

HUNNDYRET

EN SIMPSON

SEDVANE

ART.

NYN. ART. HYL

MANNSNAVN

SITTEPLASS FÅR MAN PÅ 18-

TITTEL ÅRSDAGEN PRON. KILDER

KVINNE

GUDINNE

HVIS

PÅ DØR

PENSLES

BILDE

RENNE

SPØRRE

ADV.

KLOKKENE

FUGL

OFRE

VIRKELIG

GUD

HAGEFLEKK

UFRED

FALT SAKTE

BEHANDLING

UKOKT

GJØRE REN BETEN

AERO

KAKE

SPISTE FUGLEN

ERTELYSTNE

SAMS

KOMMUNE

ILDSTED

TRESLAG

MYNT

HAV

SJARM

ARTE

ÅTE

REDSKAP

VEGGENE

KROPPSDEL

PREP.

FASE

BYGD I FINNMARK GARN

PREP. KAN GIS TIL NY SJEF

GRØFT

HARPIKS KV.NAVN

STJERNEFORSKEREN

BILLEDGÅTE

DYR (flert.)

MINEN YRKESUTØVER

STØRKNE

VASKEMIDDEL

RØRER

TING DU HAR BLOMSTEN

KLOK

SLOTT I DANMARK

AVDØD LADY

HANNBIE

DRIKKEN

KAN RAPPORTER VÆRE

Løsningene finner du på side 30

DAMP

FUGL KIKKE BUNN

Vannrett: 1. Stoisk 7. Storsal 8. Kalkere 9. Langs 10. Brun 12. Bon 13. Bye 15. Ruinert 17. Egoisme 18. Vendte Loddrett: 1. Sta 2. Tollunion 3. Orkan 4. Isen 5. Sarg 6. Klessete 7. Skabbrev 11. Rouge 13. Best 14. Yrme 16. Nid

LØSNING Dagens kryssord 10. Farge 12. God 13. Synge i søvn 15. Konkurs 17. Egenkjærlighet 18. Snudde Loddrett: 1. Steil 2. Overenskomst 3. Vind 4. Kald 5. Ramme 6. Bløt og klebrig 7. Sykt rovdyr 11. Sminke 13. Ledende 14. Hunnslange 16. Hån

2 1

4 6 2 8 3 5 9

Arendals Tidende

2 8 9 5 7 6 4 1 3

3 7 5 1 4 2 6 8 9

5 2 3 4 6 7 8 9 1

4 6 1 9 8 3 5 7 2

8 9 7 2 5 1 3 4 6

9 3 6 7 1 8 2 5 4

7 4 2 6 9 5 1 3 8

1 5 8 3 2 4 9 6 7

9 5 4 2 3 6 1 8 7

8 2 1 7 9 5 3 6 4

2 6 5 9 1 3 4 7 8

3 4 8 6 5 7 2 1 9

1 7 9 8 2 4 5 3 6

6 9 7 3 4 2 8 5 1

4 1 2 5 6 8 7 9 3

MIDDELS

59 85 34 12 73 96 61 48 27

8 2 1 7 9 5 3 6 4

7 3 6 4 8 1 9 2 5

2 6 5 9 1 3 4 7 8

3 4 1 8 9 7 2 5 6

7 6 2 3 4 5 8 1 9

2 3 8 4 1 6 7 5 9

5 9 8 1 2 6 3 4 7

3 4 8 6 5 7 2 1 9

1 7 9 8 2 4 5 3 6

6 9 7 3 4 2 8 5 1

4 1 2 5 6 8 7 9 3

5 8 3 1 7 9 6 4 2

7 4 1 5 9 8 3 2 6

5 6 9 2 3 7 1 4 8

3 1 7 8 5 2 9 6 4

5 4 3 9 1 7 6 8 2

7 8 9 2 1 3 6 5 4

4 5 1 9 6 8 3 2 7

2 3 6 5 7 4 8 9 1

9 6 4 7 2 5 1 3 8

3 1 2 4 8 9 7 6 5

5 7 8 6 3 1 9 4 2

8 4 7 3 9 2 5 1 6

1 2 3 8 5 6 4 7 9

LETT

MIDDELS

NÅDELØS

2 3 9 8 7 5 1 6 4

4 7 5 3 6 1 8 2 9

8 6 1 2 4 9 7 3 5

3 2 4 7 9 8 5 1 6

9 1 8 4 5 6 2 7 3

61 58 76 15 23 32 94 49 87

7 9 2 6 8 4 3 5 1

5 4 3 9 1 7 6 8 2

NÅDELØS

2 3 9 8 7 5 1 6 4

4 7 5 3 6 1 8 2 9

8 6 1 2 4 9 7 3 5

3 2 4 7 9 8 5 1 6

9 1 8 4 5 6 2 7 3

6 5 7 1 2 3 9 4 8

1 9 3 6 7 4 2 8 5

67 98 59 12 41 73 26 85 34

4 5 1 9 6 8 3 2 7

6 8 5 3 2 1 4 9 7

4 7 2 9 8 5 6 3 1

2 3 6 5 7 4 8 9 1

9 6 4 7 2 5 1 3 8

3 1 2 4 8 9 7 6 5

3 8 5 6 9 1 4 2 7

2 9 6 7 4 3 8 1 5

5 7 8 6 3 1 9 4 2

8 4 7 3 9 2 5 1 6

1 2 3 8 5 6 4 7 9

6 9 5 1 4 7 2 8 3

LETT

7 4 1 5 2 8 3 6 9

9 5 2 3 1 4 6 7 8

VANSKELIG

4 7 8 2 6 5 1 9 3

6 1 3 8 7 9 2 5 4

1 6 9 4 8 7 5 3 2

8 3 7 1 5 2 9 4 6

53 28 45 96 39 61 74 82 17

2 9 6 7 4 3 8 1 5

7 4 1 5 2 8 3 6 9

9 5 2 3 1 4 6 7 8

4 7 8 2 6 5 1 9 3

6 1 3 8 7 9 2 5 4

1 6 9 4 8 7 5 3 2

8 3 7 1 5 2 9 4 6

5 2 4 9 3 6 7 8 1

VANSKELIG

Besøk vårt utsalg i Havnegaten 4, Arendal eller www.gaveca.no.

7 9 2 6 8 4 3 5 1

8 2 4 7 6 9 5 1 3

Kr. 298,-

1. Uforstyrrelig 7. Værelse 8. Nøye etterligne Vannrett 9. 1. Bortover Uforstyrrelig 10. 7. Farge Værelse 12. 8. God Nøye etterligne 13. i søvn 9. Synge Bortover 15. Konkurs 10. Farge 17. 12. Egenkjærlighet God 18. 13. Snudde Synge i søvn 15. Konkurs 17. Egenkjærlighet 18. Snudde 1 8 6 5 3 2 4 9 7

9 5 6 1 4 3 8 7 2

BARNESUDOKU

DAGENS KRYSSORD

9 6 94 6 5 3 23 5 2 1 13 1 8 6 9 78 1 7 6 6 2 97 8 6 9 8 6 5 1 51 9 3 38 7 91 3 Vannrett 39

En roman der budskapet er hvem er jeg, egentlig? Hvem er vi egentlig? Forfatteren løfter på sløret på jakt etter de ærlige svarene på hvordan vårt indre egentlig liv er og hvordan vi tilsynelatende lever.

VANSKELIG

7 3 6 4 8 1 9 2 5

4 5 6 2 3 9 7 8 1

9 8 7 1

5 2 4 9 3 6 7 8 1

8 7 9 4 5 1 6 3 2

8 3 7 1 5 2 9 4 6

2 1 3 7 6 8 4 9 5

1 6 9 4 8 7 5 3 2

9 2 5 6 8 3 1 7 4

3 6 9

6 1 3 8 7 9 2 5 4

6 8 7 9 1 4 5 2 3

7 4 7 4 2 8 4 7 5 9 5 9 9 8 85 2 6 6

4 7 8 2 6 5 1 9 3

1 3 4 5 7 2 9 6 8

9 5 2 3 1 4 6 7 8

Mandag 9. mai

7 4 1 5 2 8 3 6 9

UKE 19 - 2022 DAGENS KRYSSORD

2 9 6 7 4 3 8 1 5

BARNESUDOKU

Minikryssord: Mandag 9. mai

NÅDELØS NÅDELØS 7 47

BARNESUDOKU

UKE 19 - 2022

3 8 5 6 9 1 4 2 7

6 1 4 8 3 9 7 2 5

HENNING GLAD

5 3 6 4 7 2 8 1 9

3 9 2 7 4

67 2 7 23 9 72 32 5 9 7 46

7 1 4 8 9 6 3 5 2

6 4 52 7 8 5 6 9 6 1 7 4 7 2 3 2 8 4 1 1 1 7 7 7 8 4 5 9 2 74 8 5 9 3 5 9 6 5 8 6 8 2 6

4 5 28 6

9 8 2 5 1 3 6 4 7

6 6 8 7 4 2 3 6 8 4 43 7 7 5 7 3 3 6

VANSKELIG

2 9 1 7 5 8 4 3 6

MIDDELS MIDDELS 2 8 2 8 2 3 6 2 3 96 1 6 81 6 7 4 6 4

4 5 3 2 6 1 7 9 8

Side: 1/6

6 7 8 9 3 4 1 2 5

1 2 7 6 4 5 9 8 3

VANSKELIGVANSKELIG 2 67 2 7 8 58 65 6 1 6 1 3 2 8 43 1 7 1 8 4 5 98 4 4 8 4 8 5 6 56 8 28

4 6 8 4

3 6 5 1 8 9 2 7 4

5 6 3 8 6 2 9 4 1 4

8 4 9 3 2 7 5 6 1

2 1

6 6 4 2 21

28 5 7 46 2 6 43 4 6 84 8 3 2 8 5 9 9 3 85 2 9 7 16

4 8

1 4 2 7 5 9 5 7 1 2 2 8 4 3 6 5 1 7 9 1 3 9 1 6 7 2 3 3 8 7

Side: 4/6

LETT

7 3 4 6 8 7 2 5 1 5 3 6 8

6 9 5 1 4 7 2 8 3

2 1 7 5 3 5 9 6 8 6 5 4 8 6 9 1 4 7 2 8 3 7 9 8 5 4 3 Side:2 1/6 1 9

5 4 7 2 9 7 9 4 8 5 2 3 6 8 3 8 9 9 2 6

1 2 3 8 5 6 4 7 9

3 5 4 1 2 3

8 4 7 3 9 2 5 1 6

LETT

5 7 8 6 3 1 9 4 2

3 1 2 4 8 9 7 6 5

2 8 3 6 8 7 2 3 1 5 9 6 4

LETT

BARNESUDOKU 3

9 6 4 7 2 5 1 3 8

6 4 5 7 3 5 1 3 9 4 7 3 5 2 4 7 1 9 3 2 5 1

BARNESUDOKU 2

2 3 6 5 7 4 8 9 1

2 7 4 1

Side: 2/6

6 3 8 5 2 9Side: 3/6 7 4 1 6 3 BARNESUDOKU 4 4 5 1 9 6 8 3 2 7

BARNESUDOKU 1

Side: 1/6

4 7

7 8 9 2 1 3 6 5 4

SUDOKU

Loddrett

1. Steil 2. Overenskomst 3. Vind Loddrett Kald 1.4.Steil 5. Ramme 2. Overenskomst 6. Bløt og klebrig 3. Vind 7. Sykt rovdyr 4. Kald 11. Sminke 5. Ramme 13. Ledende 6. Bløt og klebrig 14. Hunnslange 7. Sykt rovdyr 11. 16.Sminke Hån 13. Ledende 14. Hunnslange 16. Hån

Vannrett: 1. Uforstyrrelig 7. Værelse 8. Nøye etterligne 9. Bortover 10. Farge 12. God 13. Synge i søvn Vannrett: 1. Uforstyrrelig 7. Værelse 15. Konkurs 17. Egenkjærlighet 8. Nøye etterligne 9. Bortover 18. 10. Snudde Farge 12. God 13. Synge i søvn Loddrett: 1.17. Steil 2. Overenskomst 15. Konkurs Egenkjærlighet 3. 4. Kald 5. Ramme 18.Vind Snudde

Arendals Tidende

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

Dødsannonser

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER May Elm, Fevik, f. 24. oktober 1920 døde 26. april 2022. Begraves fra Fjære kirke torsdag 5. mai kl. 13.00 John Dahle, Hisøy, f. 6. mai 1932 døde 26. april 2022. Begraves fra Hisøy kirke fredag 6. mai kl. 12.30 Marta Torvildsen, Laget, f. 10. juli 1929 døde 21. april 2022. Begravelsen har funnet sted i stillhet Tobias Edvin Ueland, Kristiansand, f. 19. august 2008 døde 27. april 2022. Begraves fra Oddernes kapell torsdag 5. mai kl. 14.30 Trond Rudsli, Fevik, f. 17. mars 1957 døde 28. april 2022. Bisettes fra Hisøy

kirke fredag 6. mai kl. 10.30 Solfrid Ramsland, f. 30. juni 1954 døde 14. april 2022. Bisettes fra Fjære kirke fredag 6. mai kl. 13.00 John Olav Ramsland, f. 28. juli 1949 døde 30. april 2022. Bisettes fra Fjære kirke fredag 6. mai kl. 13.00 Anne Sæther, f. 26. mai 1964 døde 26. april 2022. Bisettes fra Arendal kapell fredag 6. mai kl. 12.30 Marit Osmundsen, Arendal, f. 21. januar 1933 døde 2. mai 2022. Bisettes i Arendal kapell fredag 13. mai kl. 12.30 Bjørn Arild Engelskjønn, Nesheim, f. 5.

- INTERIØRGARDINER

juli 1948 døde 27. april 2022. Begraves fra Austre Moland kirke onsdag 11. mai kl. 12.30 Ida Brokeland, Gjersdal, f. 25. januar 1942 døde 1. mai 2022. Begraves fra Gjerstad kirke onsdag 11. mai kl. 11.00 Anne Ljøstad Nilsen, Kilsund, f. 22. april 1945 døde 3. mai 2022. Bisettes fra Flosta kirke torsdag 12. mai kl. 12.30 Else Willumstad, Arendal, f. 14. august 1943 døde 3. mai 2022. Begraves fra Engene kirke fredag 13. mai kl. 12.30 Reidunn Ramsfjell, Asker, f. 15. mars 1934 døde 4. mai 2022. Bisettes fra Holmen kirke torsdag 12. mai kl. 12.00

Tips oss!

post@arendalstidende.no

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

Tips oss!

Tegn abm.

Annonse?

post@ arendalstidende.no

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Tlf: 404 04 251

GENER

Arendals Tidende

7 4 2 6 9 5 1 3 8

1 5 8 3 2 4 9 6 7

MARITIME AVDELING 1

9 8 6 5

OVER 200 SPENNENDE TITLER Side: 1/6 2 7

KRAFTIG NEDSATTE PRISER 7 4 3 3 1 6 9 8 6 NÅDELØS 2 7 3/6 7 Side: 4 9 1 3 9 8 3 3 1 7 1 6 9 8 9

7 3 1

PÅ EN MENGDE ANDRE BØKER I BUTIKKEN

Side: 4/6

8 6 9 6 5 2 5 7

Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i vårt forlagsutsalg i Havnegata 4, Arendal. 8 2 1 7 9 5 3 6 4

7 3 6 4 8 1 9 2 5

2 6 5 9 1 3 4 7 8

3 4 8 6 5 7 2 1 9

1 7 9 8 2 4 5 3 6

2 6 5 9 1 3 4 7 8

3 4 8 6 5 7 2 1 9

1 7 9 8 2 4 5 3 6

6 9 7 3 4 2 8 5 1

4 1 2 5 6 8 7 9 3

6 9 7 3 4 2 8 5 1

4 1 2 5 6 8 7 9 3

5 8 3 1 7 9 6 4 2

NÅDELØS

9 6 5

9 5 4 2 3 6 1 8 7

MIDDELS

7 3 6 4 8 1 9 2 5

3 8 5 6 9 1 4 2 7

5 3 6 4 7 2 8 1 9

VANSKELIG

3 8 5 6 9 1 4 2 7

2 9 6 7 4 3 8 1 5

7 4 1 5 2 8 3 6 9

9 5 2 3 1 4 6 7 8

4 7 8 2 6 5 1 9 3

6 1 3 8 7 9 2 5 4

1 6 9 4 8 7 5 3 2

8 3 7 1 5 2 9 4 6

5 2 4 9 3 6 7 8 1

2 6 5 9 1 3 4 7 8

3 4 8 6 5 7 2 1 9

1 7 9 8 2 4 5 3 6

6 9 7 3 4 2 8 5 1

4 1 2 5 6 8 7 9 3

5 8 3 1 7 9 6 4 2

MIDDELS

9 5 4 2 3 6 1 8 7

8 2 1 7 9 5 3 6 4

7 3 6 4 8 1 9 2 5

7 8 9 2 1 3 6 5 4

LETT

7 8 9 2 1 3 6 5 4

4 5 1 9 6 8 3 2 7

2 3 6 5 7 4 8 9 1

9 6 4 7 2 5 1 3 8

3 1 2 4 8 9 7 6 5

5 7 8 6 3 1 9 4 2

8 4 7 3 9 2 5 1 6

1 2 3 8 5 6 4 7 9

6 9 5 1 4 7 2 8 3

7 8 9 2 1 3 6 5 4

4 5 1 9 6 8 3 2 7

2 3 6 5 7 4 8 9 1

9 6 4 7 2 5 1 3 8

3 1 2 4 8 9 7 6 5

5 7 8 6 3 1 9 4 2

8 4 7 3 9 2 5 1 6

1 2 3 8 5 6 4 7 9

6 9 5 1 4 7 2 8 3

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

1 7

8 2 4 5 2 3 6 9 1 6 8 7 2 4 6 1 7 MIDDELS 2 4 5 2 7 9 3 6 2 9 7 2 6 8 3 5 7 9 2 4 6 6 6 8 3 2 1 7 4

Fortidens Kjendiser - 2/6 Mange kjente personer har bodd på eller besøkt Sørlandet gjennom historien, blant annet på Tromøya..

Dypdykk i Kubens Magasiner - 7/8 I Kubens Magasiner i Arendal finnes mange tusen gjestander og arkivstykker. Anne og Anne viser oss spennende eksemplarer fra samlingen.

4 5 1 9 6 8 3 2 7

Side: 1/6

Bli med på byvandring med Risørs egen vekter John Thomas Axelsen. (Fra 2016)

7 2 8 6 5 6 7 4 2 6 4 3 2 4 6 8 1 2 8 3 4 LETT 9 7 8 6 7 5 4 2 7 3 4 6 6 8 3 8 3 4 9 7

Spøkefull vandring i Risør - 2/3

7 2 5 6 3 5 8 6 2 9 6 4 4 1 2 1 2 MIDDELS 5

3 9 2

Vi sender 24 timer i døgnet!

2 9 6 7 4 3 8 1 5

7 4 1 5 2 8 3 6 9

9 5 2 3 1 4 6 7 8

4 7 8 2 6 5 1 9 3

6 1 3 8 7 9 2 5 4

1 6 9 4 8 7 5 3 2

8 3 7 1 5 2 9 4 6

LETT

5 8 3 1 7 9 6 4 2

7 2 2 7 3 5 9 6

8 2 1 7 9 5 3 6 4

7 4

9 5 4 2 3 6 1 8 7

VANSKELIG

2 3 6 5 7 4 8 9 1

9 6 4 7 2 5 1 3 8

3 1 2 4 8 9 7 6 5

5 7 8 6 3 1 9 4 2

8 4 7 3 9 2 5 1 6

8 6 4 2 3 8

9 3 6 7 1 8 2 5 4

5 9 8 1 2 6 3 4 7

4 7

4 6 1 9 8 3 5 7 2

7 6 2 36 45 57 81 12 93 9 4 8 7 1 4 8 9 6 3 55 22 4 9 3 6 7 8 1

5 2 3 4 6 7 8 9 1

3 4 1 89 91 78 24 55 66 2 7 3 9 8 2 5 1 3 6 84 37 7 1 5 2 9 4 6

3 7 5 1 4 2 6 8 9

4 5 6 23 32 94 77 89 18 5 1 6 2 9 1 7 5 8 4 1 3 6 6 9 4 8 7 5 3 2

6 1 4 8 3 9 7 2 5

9 7

2 8 9 5 7 6 4 1 3

1 6 9 2 8 3 8 2 1 7 NÅDELØS 4 7 5 3 9 1 5 7 9 5 62 74 48 8 7 9 1 4 83 67 56 6 2 2 4 3 39 85 11 5 9 6 5 9 18 43 62 3 6 8 2 1 77 96 34 2 4 7 5 1 9 8 3 4 5 2 4 3 6 1 8 7 9 5 8 6 2 3 BARNESUDOKU 7 1 2 4 9 5 8 3 1 6 4 4 6 2 7 5 9 5 7 8 3 3 1 6 9 2 2 8 4 3 6 7 9 5 4 1 VANSKELIG 5 2 9 1 7 3 62 77 8 9 2 4 6 9 8 19 44 3 5 5 7 1 8 5 6 1 2 8 3 6 7 5 3 2 8 9 4 2 1 6 7 1 3 8 4 5 9 4 8 3 6 1 2 2 1 6 7 9 5 7 5 9 8 3 4

8 9 7 2 5 1 3 4 6

BARNESUDOKU

5 8

NYE

4 7 2 9 8 5 6 3 1

6 5 7 1 2 3 9 4 8

9 8 7 1

9 1 8 4 5 6 2 7 3

6 8 5 3 2 1 4 9 7

3 2 4 7 9 8 5 1 6

1 9 3 6 7 4 2 8 5

7 4

VELKOMMEN TIL VÅR

8 6 1 2 4 9 7 3 5

BARNESUDOKU

8 2 4 7 6 9 5 1 3

4 7 5 3 6 1 8 2 9

R E E L T

9 5 6 1 4 3 8 7 2

2 3 9 8 7 5 1 6 4

T E R T E

3 1 7 8 5 2 9 6 4

5 9

5 4 3 9 1 7 6 8 2

G E L E

V E I T

5 6 9 2 3 7 1 4 8

7 9 2 6 8 4 3 5 1

A M L E I G

E I R E

7 4 1 5 9 8 3 2 6

1 8 6 5 3 2 4 9 7

V E I N E S

2 3 8 4 1 6 7 5 9

2 6

NÅDELØS

T E L E D Ø L

L U E R

BARNESUDOKU

K N D O M M E E R A M R T I N N N D N D E L E A R R E N N O T E N R A S E N N M A S E N E I K O T K K T T A T E E S S R Å K U T R E T A A R T E N R R U D Y O V A K A L K O S T E M E R E T

7 3 4 6 8 Side: 2/6 7 2 6 4 5 7 1 3 5 5 3 6 3 9 8 7 5 2 4 9 3 1

H E N B O K I R S A S E N A A L A V N P Å G E R R L E E L P L E N 4S 8U 3 9 Å6 7S 6F 2 A 1 L5 5P 1T 4 8 7 3I 2 7M4 A1 6L 4L 9 E 5 N2 1L 9E 8 R 6 3 8E 7 I 5 R 2 9 2R 3F 1 A 7 G4 9 5 6 3 8

A R I E N E

G A M A L I O M O R E B U U T O A S E A G N B A R E N I B Ø F L E R A E N NÅDELØS E L G 5 2 K R1 I7 G 8 N9 4 A 3 9 S A6 G2 3 A 9 8 U5 S6 O 3 B8 J1 7 E M A2 R4 7 5I K4 E3 A6 1 6 T9 V5 E8 R 7 1 2 4

A G L F H E V I B M R G E I K T R O T A E G G N A U L T N E U R R O E I

C L D E O N L Y V A R E E I S S A R K R E O E M N O M M U S N T I E R K E A E N S N J S K O E I N R K B U L S T E E T E

6 3 8 5 8 2 4 5 2 9 7 2 3 6 9 4 1 6 3 1 6 8 7 2 4 6 1 7 6 7 2 VANSKELIG 3 9 2 7 2 7 6 2 3 5 9 8 5 6 7 4 6 6 1 7 4 3 2 8 4 1 7 VANSKELIG 2 8 7 4 5 9 6 4 5 8 8 5 6 9 BARNESUDOKU BARNESUDOKU 5 6 6 1 7 8 4 8 1 4 75 4 8 3 2 8 2 4 6 2 7 58 9 7 2 1 7 5 7 14 2 4 6 8 4 5 9 NÅDELØS 2 8 8 49 4 8 5 9 BARNESUDOKU BARNESUDOKU 6 8 7 4 3 674 5 14 9 8 6 8 6 82 75 32 31 5 7 9 32 3 3 2 18 541 42 16 5 93 1 7 66 38 7 5 3 1 1 7 6 9 28 1 3 87 9 1 5 9 6 2 2 38 1 3 86 5 79 2 87 6 5 9 38 6 4 2 4 81 6 8 75 2 63 99 18 4 733 21 8 3 7 1 7 9 59 8 5 3 47 29 16 94 2

LØSNINGER SPILL OG MORO Side 28

Stort bildekryssord 19 2022

The Affected - Kortfilm I Sørnorsk Filmmagasin viser vi en prisbelønnet kortfilm produsert av Kristiansandselskapet ’’Them Girls’’.

TV Agder Konkurranse - 6/10 Nå kan du vinne et Flaxlodd og TV Agders fine kaffekrus. Lette spørsmål, stor vinnersjanse! Bare send svaret til post@tvagder.no

Side: 1/6

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

1 2 3 8 5 6 4 7 9

LETT

MIDDELS

Nytt og VIKTIG

Når du ikke fram i media?

TIPS OSS: 40 69 22 22

Vurder vår avis som alternativ meningsportal.

Neste tirsdag kommer n y Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse! Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale). • Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte. • Du får også besøk av en av våre journalister. • Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

Korfor feirar me nynorskdagen 12.mai? Fordi det var på denne datoen Stortinget i 1885 vedtok å sidestille dansk med landsmål. Nynorsk er såleis det eldste av våre to norske språk. Det var først ved rettskrivingsreforma i 1907 at dansken i Norge blei så fornorska at me kan kalle han eit eige språk. Nemningane bokmål og nynorsk blei gjort gjeldande i 1929.Nynorsken er fullt og heilt tufta på norske dialektar, og er såleis ein fellesnemnar for talemålet i landet. Ivar Aasen var grunnleggjaren av språket, og er den internasjonalt mest kjende norske språkforskaren. Det å ha eit eige språk ulikt frå dansk, blei ein viktig del av nasjonsbyggjinga frå om lag 1870 til andre verdskrigen, med eit høgdepunkt ved frigjeringa frå Sverige i 1905. Som minoritetsspråk har nynorsken lidd under det å vere det minst brukte av dei norske språka. I dag er det om lag 76000 elevar i grunnskulen som har nynorsk, og ikring 650000 menneske som soknar til nynorskkommunar. Av dei om lag 6000 språka i verda, er nynorsken blant dei 100 største. Noregs Mållag er den desidert største språkorganisasjonen i Norge med sine 15500

HJERNETRIM

medlemer. Her er samla utruleg mykje verdfull språkkompetanse. Laget har ikkje stått så sterkt sidan 1985, og har dei siste 10 åra fått meir enn 5000 nye medlemer. Den største auken har vore i byane, der folk ser eit verdfullt kulturtilbod bli truga. Dessutan har valkamputspel frå FrpU : «Fuck nynorsk med bilde av Ivar Aasen, og undervisningsminister Kristin Halvorsen sitt vedtak om å gjere sidemålet til trekkfag, skaffa laget tusenvis av nye medlemer. Nynorsken støttar andre nasjonar sin kamp for språkleg rettferd. I dag er det særleg folk i Ukraina som er under press frå Russland, og der russisk alt er innført i fleire av dei okkuperte områda.

Når skal avisa innsjå at det er mange folk, også i bokmålsområda som brukar nynorsk? La oss feire nynorskdagen 12. mai, og arbeide Hjernetrim for at begge våre to gode norske språk skal trivast og bløme. Før STØRRE ELLER MINDRE? var kronargumentet på bokmålssida at landet vårt ikkje hadde råd 4 til to norske språk. I dag kan me snu 19 20 på flisa og spørje: Har kultur-Norge 1 råd 4 til å ha berre eitt språk ? 6 verkeleg

Det mangeårige målet om minst 25% nynorsk i NRK, blei oppnådd i år. Berre 5% av avisene som kjem ut i Norge, er på nynorsk, men det gledelege har skjedd at fleire av dei store riksdekkjande avisene har oppheva forbodet mot nynorsk. Dette gjeld t.d. Aftenposten og VG. I fleire store nasjonale aviser som Nationen, Vårt Land og Klassekampen har dei tilsett journalistar som berre skriv nynorsk, slik at desse og fleire aviser i dag

Målnemnda i Austegdelaget ved leiar 5 1 Helge Tveiten

21 10

2 3

7 6 15 14

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Været Onsdag

17º 2 1 3 1

6 m/s

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

5 3m/s

0 mm 3

3 7 1 2

4 0 mm 7 1 5

Fredag

Torsdag

17º

17º 5 m/s

0 mm

8 6

7 1 1

4 6 3

3 7 4 2 8 5 2 5 6 8

16º Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

Tirsdag

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

6 8

3 4 7 3 5 2 1

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO

Hjernetrim oppgave 9. mai

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

har ei grei fordeling mellom dei to målformene. Ein del aviser er dessverre framleis opphengde i gammalt tankegods. Mellom dei er Agderposten, som i utgangspunktet var ei målvennleg avis, men som i dei seinare åra har blitt meir og meir språkleg intolerant og diskriminerande. Dei har m.a. gitt seg til å omsetje tekstar dei får inn frå nynorsk til bokmål. Den siste tida har avisa berre tillate setesdølar å nytte nynorsk, sjølv i den lesarstyrte Sideblikk på siste side. På leiarplass skriv avisa om den viktige ytringsfridomen, men den gjeld visst ikkje for dei som skriv nynorsk?

Mediespråket

STØRRE ELLER MINDRE?

1 –Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

post@arendalstidene.no

4 m/s

0 mm

8 6

2 9