Issuu

KRONIKK

Jobbintervju, hvordan fungerte egentlig det igjen? Side 12 vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 18 2022 | Nr. - 18. årgang | Pris kr 20,-

Filmregissør Ingrid Liavaag:

Fikk kunstverk stjålet i posten på vei til Sørlandets Kunstmuseum Leder

–Hvorfor er det så vanskelig? Av og til må en lure på om det er politikerne som styrer samfunnet, eller om det er samfunnet som styrer politikerne?

Side 2

Batterifabrikkforsker har intervjuet over 100 deltakere Side 8-9

AKTUELT Ingrid Liavaag (33) er film- og scenekunster nylig utdannet med en master ved Kunsthøgskolen i Oslo. Masterprosjektet hennes resulterte i et lengre filmopphold i Paris hvor videoinstallasjonen KNUTER ble til og senere innkjøpt av Sørlandets Kunstmuseum. På vei til museet ble kunstverket stjålet i posten.

Arendal leier «Teknobad -bygget» til helsetjenester Side 6-7

MÅNEDSPROGRAM MAI

ARENDALKULTURHUS.NO

Foto: Mona Hauglid Foto

Side 16-17

GROWN

ANITA I SEKSTI

SJEF I EGET LIV

SUPPORT: STARKERS

DRIVER DUGG – FALLER REGN

INGVARD WILHELMSEN

6. MAI KL.20.00

13. MAI KL.20.00

23. MAI KL.19.00

Arendals Tidende

Leder

Hvorfor er det så vanskelig?

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51 tbj@tvende.no

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Av og til må en lure på om det er politikerne som styrer samfunnet, eller om det er samfunnet som styrer politikerne? Etter det vi nå opplever med strømpriser som ikke lar seg kontrollere, drivstoffpriser som kommer ut av kontroll, renteøkninger som skal motvirke inflasjon som likevel fører til en dyrtid som spinner videre og igjen ender i en lønnsspiral som ytterligere presser pris- og kostnadsnivået opp og dytter mange bransjer mot stupet, bøndene går med kjempetap og klarer ikke å opprettholde matproduksjonen, fiskere må ligger ved kai - ja, vi kan fortsette oppramsingen, men det er unødvendig. For vi alle ser, merker og føler hvordan det går. Hvordan mange sliter og strever for å få enden til å møtes, hvordan forskjellene øker mellom den som har mye og de som har lite. For å begynne med elektrisk kraft. Norge er mer enn selvforsynt med vannkraft. De aller fleste kraftverkene bygd av kommuner for over 100 åre siden for å gi befolkningen tilgangen på nok og rimelig kraft. Linjenettet ble bygget ut på samme måte og med samme ideologi. Så kom staten mer og mer på banene ette som det 20 århundre skred fram, før det politiske Norge kløddet det helt til fram til dagens situasjon. Der den politiske ledelsen nå sitter med hendene i fanget og lar småkongeveldet av kraftprodusenter nærmes tørrtappe kraftmagasinene som i enkelte området er nede i under åtte prosent fyllingsgrad. Vannet har i realiteten rent ut av landet i strømkabler mens vi her hemme betaler regningen. Der overskuddet i stor grad forsvinner inn i kommune- og statskasser som skjult skatter, før de betaler litt avlat tilbake for å dempe opprøret. Av det overskuddet som da ikke går til millionbonuser til ansatte i kraftselskapene og private aktører knyttet til energimarkedet. Konklusjonen er ikke så vanskelig: Politikerne har opp gjennom årene, og særlig de siste 25 – 30 årene rotet seg bort i så mye avtaler

og regelverk i inn og utland at kraftproduksjonen er havnet i en slags grå autonomi som man ikke får nøstet opp i. Men løsninger er der om dagens politikere hadde vilje. Vi har fortsatt vann, vi har kraftverk – og like viktig, staten har kontroll gjennom konsesjonslovgivningen. Staten kan ta hele rukkelet tilbake og sikre norske forbruker, næringsliv, bønder - ja, hele landet en forutsigbar pris på elektrisk kraft som alle kan leve med. Regjeringen får selv svare på hvorfor de ikke gjør det. Vi har også olje og gass. Men her – som for vannkraft – har myndighetene kun sett penger. Avkastninger. Mer penger. Og enda mer penger. De har ikke hatt øye for at vi som land har behov for energi til eget forbruk i befolkningen, til næringslivet, til matproduksjonen. Det har vært så mye mer spennende å boltre seg med internasjonalisering og delta i verdenssamfunnet på mange vis som å kjøpe oss plass i FNs sikkerhetsråd og ellers sitte i førersetet for å redde verden ut av klimakrisa og i samme slengen bygd ned forsvaret. Nå kan vi sitte her da, med vårt grønne skifte og spekulere på hva som gikk galt. Ikke har vi fått ned utslippene, ikke ha vi fått skikk på verdens nød og elendighet, ennå ligger teknologien og gjennomføringen i det reelle grønne skifte noen år frem – og det vi altså opplever nå, vi klarer ikke å dekke vårt eget behov for elektrisk grønn vannkraft fra norsk regnvann og heller ikke energibehovet med norsk olje fra norske oljebrønner. Det som skulle gitt oss konkurransefortrinn i utenrikshandelen og sikret stabilitet og utvikling i landet er gamblet bort. Nå skal det bli spennende å se hvordan regjeringen vil håndtere kravet på 11 milliarder kroner bare fra bøndene for å sikre Norge en viss grad av selvforsyningsgrad av mat her i landet.

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

a k t u e lt Norsk mediebarometer:

21 prosent av befolkningen følger ikk

Insektarter:

Selv superhelter trenger hjelp Når fire av ti insektarter står i fare for å dø ut, bør alarmklokkene ringe. Men det finnes håp. Med enkle grep kan du hjelpe naturens superhelter til å gjøre en livsviktig jobb. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Du har sikkert hørt at verden står midt i en global naturkrise. Dette gjelder ikke bare store ikoniske dyr som elefanter og tigre, eller kjente økosystemer som Amazonas, men også arter som mange kanskje tenker på som litt irriterende – insekter. Hvem

bryr seg om det blir mindre av dem, tenker du? Da bør du tenke om igjen. Insektene utgjør nemlig selve bærebjelken i alle økosystemer. Forsvinner de, forsvinner vi. Hvorfor er insektene viktige? Insekter har utallige funksjoner i naturen. De spiser dødt materiale og er snadder for andre dyr. De produserer honning og lager silke. Men en av de viktigste jobbene de gjør er pollinering. Når de forsyner seg av nektar fra en plante, fester pollen seg til dem og blir tatt med videre til neste plante. Da skjer en befruktning, og et helt nytt frø kan starte opp. Hvis du liker norske plommer og epler må du lære å elske alt som summer og flyr, for det er nettopp

takket være våre insektvenner at vi kan nyte disse fruktene. Pollinatorer som villbier, sommerfugler og veps gjør rett og slett en livsviktig jobb. De sørger for at du og jeg har mat på bordet. Som følge av færre pollinerende insekter tyr man enkelte steder i Kina til håndpollinering utført av mennesker. Ikke alle frukttrær er egnet til det, og det er rimelig kostbart. Blomstene til kakaotreet er så små at de trenger en knøttliten mygg som pollinerer dem. Uten mygg, ingen sjokolade. Også morgenkaffen står i fare dersom insektene blir borte. Artene forsvinner i et alarmerende tempo Vi vet fremdeles lite om hvordan det står til med insektene globalt, men studier fra

flere land peker på en dramatisk nedgang i bestander. En studie fra Tyskland viste at insektbestandene er redusert med hele tre fjerdedeler i løpet av siste 27 årene. Omfattende tap av insekter er også dokumentert i Puerto Rico, Storbritannia og Nord-Amerika. Årsakene til at det blir færre insekter er flere: mer ustabilt klima, økende tap av natur, bruk av kjemikalier og mer intensivt jordbruk.

Hver kvadratmeter teller

Det er en dyster utvikling, men det finnes håp. Selv små grep kan hjelpe naturens superhelter. Derfor har WWF startet en kampanje for å få deg og meg til å gjøre

Arendals Tidende

Mars-rekord for nordmenn på hotell Etter at to år med varierande grad av reiserestriksjonar i Noreg var over, auka talet på både norske og utanlandske overnattingar til same nivå som før pandemien. På hotella blei det sett marsrekord for norske gjester. (SSB)

ke nyhetsbildet i tradisjonelle medier Norsk mediebarometer viser nordmenns mediebruk: Hvilke medier bruker vi og hvordan, forskjeller mellom generasjoner og hvordan dette har endret seg over tre tiår. Nå viser det seg at 21 prosent av befolkningen ikke bruker noen av de tradisjonelle redaktørstyrte mediene som avis, nettavis, radio eller TV for å oppdatere seg på nyheter REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Norsk mediebarometer er en rapportserie basert på Statistisk sentralbyrås årlige undersøkelser om mediebruk. I disse undersøkelsene svarer et representativt utvalg av befolkningen i alderen 9-79 år på spørsmål om bruk av ulike medier og tilgang til medier. Rapportene gir tall for mediebruk på alle ukedager og kvartaler. Den første undersøkelsen ble gjennomført i 1991. Med unntak av 1993 har undersøkelsen blitt gjennomført hvert eneste år i 30 år. I 2021 ble det gjort telefon¬intervjuer med 1 604 personer, som gir en svarprosent på 53,8. Samlede resultater fra Norsk mediebarometer viser at 21 prosent av befolkningen ikke bruker noen av de tradisjonelle redaktørstyrte mediene som avis, nettavis, radio eller TV for å oppdatere seg på nyheter en gjennomsnittsdag i 2021. Legger man til sosiale medier som plattform for kilder til nyheter, er det allikevel 14 prosent av befolkningen som ikke følger med på

hager, balkonger og fellesområder litt villere – og mer attraktive for insekter. Naturen trenger mer plass, og artene – flere leveområder. Her er fem tips til hvordan du kan bidra: • Klipp plenen sjeldnere og la blomstene vokse. «Ugress» er en viktig næringskilde for flere insekter. • Ha insektvennlige planter som gir masse nektar. Bruk helst stedegne blomsterplanter og unngå fremmede arter som kan bli “hagerømlinger”. • Skaff deg et insekthotell. Her kan insektene legge egg og overvintre. • Lag en dam eller sett ut en skål med vann slik at de små superheltene får drikke. • Ikke bruk plantevernmidler.

nyheter en gjennomsnittsdag. 79 prosent av befolkningen får med seg nyheter fra minst en kilde på tradisjonelle plattformer en gjennomsnittsdag i 2021.22 prosent av befolkningen leser papiravis en gjennom¬snittsdag i 2021, mot 24 prosent i 2020. Det har vært en nedgang over mange år i andelen av befolkningen som leser papiraviser, men inkluderer man andelen som leser nettaviser, har avislesingen totalt holdt seg nokså stabil fra 2020 og er 76 prosent i 2021. Det har vært en økning i andelen som har tilgang til ett eller flere abonnement på nettavis, fra 29 prosent i 2020 til 36 prosent i 2021. 47 prosent lytter til radio eller nettradio en gjennomsnittsdag i 2021 og dette holder seg stabilt fra året før. 10 prosent hører på nett-radio i 2021. Andel av befolkningen som hører på DAB-radio holder seg nokså stabil på 38 prosent av befolkningen, men andelen som har DAB-radio hjemme øker videre til 80 prosent i 2021. 46 prosent ser på TV, medregnet direktesendt nett-TV, og dette holder seg noenlunde stabilt fra 2020. Andelen TV-seere som så på nyheter økte med 9 prosentpoeng fra 2019 til 62 prosent i 2020 og har i 2021 gått ned til 60 prosent. 52 prosent ser video- og filmmedier en gjennomsnittsdag i 2021 og dette holder seg stabilt med året før. Både DVD/Blu-ray, harddiskopptak, nedlastet og strømmet innhold er inkludert i disse tallene. 48 prosent av befolkningen ser på strømmede videomedier en gjennomsnittsdag i 2021 og 74 prosent av befolkningen har tilgang

til ett eller flere abonnement på strømmetjenester. Andelen som ser videomedier på DVD/Blu-ray har holdt seg stabilt lavt, mens 7 prosent ser nedlastet innhold. I 2021 lytter 58 prosent av befolkningen til lydmedier en gjennomsnittsdag og andelen har holdt seg ganske stabil de siste to årene. Lydmedier omfatter vinylplater, CD-er, MP3-filer, nedlastet musikk og strømmet musikk. Halvparten av befolkningen hører på lydmedier på smarttelefon. Musikk er fortsatt mest populært å strømme, men andelen som hører på podkast har stabilisert seg. Ni av ti personer i alderen 9-79 år bruker internett en gjennomsnittsdag, men det er stor forskjell på de eldste og resten av befolkningen. Nesten alle i alderen 13 til 44 år er innom internett en gjennomsnittsdag, mens andelen blant de mellom 67-79 år er 68 prosent. Andelen eldre som er på internett en gjennomsnittsdag har ikke økt fra 2020. Gjennomsnittlig tid som befolkningen bruker på internett fortsetter å øke markant på alle ukedager. 98 prosent har tilgang til internett hjemme og dette har ligget på samme høye nivå de siste fire årene. Andelen som har smarttelefon holder seg stabil på 96 prosent, og totalt 99 prosent av befolkningen mellom 9-79 år har sin egen mobiltelefon, inkludert smarttelefon. 81 prosent av befolkningen ringer private samtaler en gjennomsnittsdag, og en større andel kvinner enn menn tekster. 73 prosent bruker mobiltelefonen til å sjekke sosiale medier og 61 prosent leser nettavis med telefonen. 33 prosent av befolkningen spiller digitale spill en

gjennomsnittsdag, og det spilles fortsatt i snitt omtrent en halvtime daglig. Barn i aldersgruppen 9-15 år bruker mest tid på digital spilling. Menn som spiller bruker i snitt dobbelt så lang tid på spilling som kvinner, med 124 mot 62 minutter. I 2021 er det 21 prosent av befolkningen som leser papirbøker, en liten nedgang fra året før. Andelen lesere av papirbøker i befolkningen har holdt seg stabil på mellom 23 og 25 prosent siden 2012. Spesielt blant gutter har det vært en nedgang i andelen som leser bøker fra 2020 til 2021. Andelen boklesere er fortsatt høyest blant de mellom 67- 79 år, og det er fortsatt en større andel kvinner enn menn som leser bøker. Ukeblad hadde en nedgang i leserandelen fra 1990-årene og fram til 2016. Etter 2016 har andelen lesere holdt seg på et stabilt lavt nivå på 5 prosent og er på 4 prosent av befolkningen i 2021. Kvinner leser ukeblad mer enn menn, og personer mellom 67 og 79 år er de som i størst grad leser ukeblad. 3 prosent av befolkningen leser tegneserier på papir en gjennomsnittsdag, og det er i hovedsak barn som leser disse. Lesing av tidsskrift gjøres av 5 prosent, og størst andel tidsskriftlesere finnes blant voksne og folk med høy utdanning. Andelen som gikk på kino i løpet av de siste 12 måneder falt markant i 2021 ved at 42 prosent hadde vært på kino mot 67 prosent i 2020. Gjennomsnittlig antall kinobesøk i befolkningen var 2,3 de siste 12 månedene i undersøkelsen for 2020, og kun 1 besøk i 2021.

Arendals Tidende

a k t u e lt Arendal leier «Teknobad-bygget» til helsetjenester:

Hoppet bukk ov

SAMLOKALISERING: Bystyret gikk sist torsdag inn for å leie det såkalte «Teknobad-bygget» på Krøgenes for samlokalisering av flere tjenester innen den hjemmebaserte helsetjenesten.

Filateli:

Norges dyreste frimerke Da et nyoppdaget, ubrukt eksemplar av Norges første frimerke dukket opp på en liten engelsk auksjon, fikk en kjøper det med seg og tok det videre til Skanfil. Der endte frimerket opp som det dyreste norske enkeltfrimerket solgt på auksjon noensinne. Kjøperen fikk tilslaget på 233 700 kroner! REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Forrige helg avholdt Skanfil Auksjoner sin vårauksjon og nok en gang

oppnådde selskapet vanvittige priser for objektene som var oppe til auksjon. Denne gangen ble auksjonen gjennomført online og det var nok ikke bare sommerværet som gjorde at enkelte ble ekstra våryre. Samlere satt benket foran skjermen for å by på de rundt 5 500 objektene som ble utbudt, deriblant mynter, sedler, frimerker, gull, sølv, kunst og våpen. En meget sjelden utgave av Norges aller første frimerke fra 1855 var ett av objektene det var stilt størst forventninger til. - Det dreier seg om et nyoppdaget,

ubrukt eksemplar med limet i stor grad intakt. Det dukket opp på en liten antikk-auksjon i England, der en nordmann fikk tilslaget og innleverte det for salg gjennom Skanfil, forklarer styreleder i Skanfil Auksjoner, Magne Hogneland. Det var mange om beinet, og en fornøyd kjøper måtte til slutt ut med hele 233 700 kroner inkludert omkostninger for dette helt spesielle frimerket, som altså er det dyreste norske enkeltmerket som er solgt på 1855: Prisen ble langt over forventet, og skal være auksjon noensinne.

det dyreste norske enkeltmerke solgt på auksjon. Frimerket er fra 1855.

Arendals Tidende

1 av 3 unge voksne følger ikke nyheter 35 prosent i aldersgruppen 16 til 24 år får ikke med seg nyheter på TV, radio, papireller nettavis. 17 prosent i samme aldersgruppe får utelukkende med seg nyheter på sosiale medier, mens 18 prosent er nyhetsunnvikere. (SSB)

ver tillitsvalgte Kommunedirektørens forslag til vedtak om å leie det såkalte «teknobad-bygget» på Krøgenes som base for hjemmebaserte tjenester i Arendal øst fikk tilslutning i torsdagens bystyremøte. Men administrasjonen fikk et rapp over fingrene for ikke å ha fulgt spillereglene om medvirkning fra tillitsvalgte. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

I det endelige vedtaket heter det nå i et eget punkt 3: «Bystyret beklager at det ikke har vært medvirkning fra tillitsvalgte. Bystyret forutsetter at kravene i lov- og avtaleverk om medvirkning ivaretas i den videre prosessen.» Dette forslaget var fremsatt av Inger Brokka de Ruiter, SV, som også pyntet litt på formannskapets innstilling i prosessen. Det ble nå presiserts i vedtaket at «Bystyret legger til grunn at Sentrum-Øst, Tromøy hjemmesykepleie og Nattpatruljen samlokalisere, ikke sammenslås. Hvilke avdelinger som skal samlokaliseres i Teknobad-bygget må vurderes i den videre prosessen.»

Frp-misnøye

Heller ikke Anders Kylland, Frp, var særlig bekvem med håndteringen av saken. Han fremsatte forsalg om blant annet å legge forespørsel om lokaler ut på offentlig anbud før en forpliktene leieavtale ble inngått. Han viste også til at saken var lagt fram for politisk behandling uten at det forelå leieavtale til gjennomsyn. Han fremsatte derfor forslag om at bystyret ikke kunne behandle en leieavtale uten at innholdet var gjort kjent for bystyret gjennom saken. Dette forslaget falt mot forsalget fra de Ruiter.

Samlokalisering

Bakgrunnen for saken er umiddelbart behov for nye lokaler for base til hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleien) for Tromøy, samt beredskapslager. Også andre tjenester og funksjoner, som hjemmesykepleiens nattpatrulje, arealer til oksygengenerator, kontorer til bemanningsenheten og visningsrom for hjelpemidler og velferdsteknologi, har behov for lokaler. Alle disse funksjonene og tjenestene har sin virksomhet i nærheten av Krøgenes eller dekker behov for hele kommunen. Krøgenes

ligger logistisk nært sentrum av Arendal og vurderes som en god lokasjon arealbehovene. Teknobad-bygget som er relativt nybygd er ledig etter at virksomheten har flyttet til Tvedestrand. Det heter videre i saksdokumentene at flere tjenester og funksjoner i Arendal kommune har vært under stort press når det gjelder lokaler. Base for hjemmebaserte tjenester Tromøy, Solhaug og Flosta Bystyret har vedtatt en ombygging/ rehabilitering av Færvik BOS, noe som medfører at basen for hjemmebaserte tjenester på Tromøy, må ut fra allerede for små og uhensiktsmessige lokaler. Basen som dekker hjemmebaserte tjenester i sentrum øst (Solhaug) har fått merknader fra arbeidstilsynet, om at arbeidsforholdene ikke er tilfredsstillende. Det må gjøres betydelige utbedringer i bygningsmassen for at denne basen skal ha en standard som imøtekommer de kravene som arbeidstilsynet legger til grunn. Solhaug vil om få år bli gjenstand for betydelige endringer i bruk når det nye heldøgns omsorgssenteret står ferdig på Saltrød. Å igangsette utbedringsarbeid i dette

bygget nå, vil kunne være en svært kortsiktig investering mener administrasjonen. Nattpatruljen, som er en samlet «base» for hjemmebaserte tjenester på nattestid, holder i dag til på Plankemyra. Det er behov for å finne nye lokaler til nattpatruljen. Samtidig mener administrasjonen at det er behov for å se organisering av baser for hjemmebaserte tjenester i hele kommunen, i et større perspektiv. Ut fra et faglig samhandlingsperspektiv, vil færre baser kunne bidra til en faglig mer effektiv og robust tjeneste, heter det. Arendal kommune har også et prekært behov for beredskapslag. Kommunen hadde ikke noe reelt beredskapslager før pandemien startet i 2020. Kravene til beredskapsutstyr og dermed til areal for beredskapslager, har nå kommet som et pålegg fra statlig hold. Det har vært etablert et midlertidig beredskapslager i et kommunalt bygg som ikke er hensiktsmessig hverken med tanke på beliggenhet eller beskaffenhet. I Teknobad-bygget skal det være romslig nok til også å romme denne tjenesten.

Interpellasjon om gratisparkering knyttet til frivilling innsats Ingrid Skårmo (FrP) tok i i nterpellerte om utfordringer knyttet til parkeringsplasser for personer i frivillig arbeid i bystyret sist uke. Hun sa: REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

–For frivillige I dagens samfunn er behovet for frivillige stort. Folket, både eldre og unge stiller opp på ulike arenaer. Dag ut

og dag inn jobbes det gratis for samfunnet vårt. Mange er avhengig av egen bil for å komme til oppgavene. Det synes derfor meget urimelig at man må betale høye parkeringsavgifter mens man jobber gratis for samfunnet, og hun fortsatte: - I Arendal sentrum burde en del parkeringsplasser som er fjernet bli gjenopprettet og øremerket til nettopp denne gruppen. Dette ble tatt opp på årsmøtet i Arendal og Omegn Pensjonistlag da mange av deres medlemmer legger ned mange timer i uka

nettopp til frivillig arbeid. Hvordan vil ordføreren løse dette? Ordfører Robert Cornels Nordli, Ap, svarte at han har stor forståelse for interpellantens anliggende: - Det er av stor verdi at frivillige engasjerer seg i ulike oppgaver for at Arendal skal bli et bedre sted og menneskene i byen får et bedre liv. Ordføreren kan likevel ikke se at det er mulig å finne en ordning som på praktisk, ubyråkratisk vis kan

imøtekomme ønsket om gratis parkering for dem som jobber med frivillighet i en eller annen sammenheng. Frivillig arbeid er i sitt vesen løst organisert, mange personer gjør mye over lang tid, andre gjør kortvarig innsats ved en eller flere enkeltanledninger. Ordføreren vil derfor av praktiske grunner ikke gå videre for å innfri interpellantens anliggende om gratis parkering for personer som driver frivillig arbeid.

Arendals Tidende

a k t u e lt Anna-Sophie Hobi:

Forsker på batteri

Besøk til Sverige: Anna-Sophie Hobi på besøk til Skellefteå i Sverige. Fabrikken heter Northvolt.

Foto Privat:

Bystyret:

Fortsatt matservering i de kommunale barnehagene Bystyret bestemt torsdag at det fortatt skal serveres mat i de kommunale barnehagene i Arendal. Dermed gikk politikerne mot innstillingen fra administrasjonen som ønsket å avslutte det pågående forsøket med matserveringen. Nils p. Vigestøl post@arendalstidende.no

Kommunedirektørens forslag til bystyre

var å avslutte forsøket med matservering i kommunens barnehager. Dette for å unngå at matserveringen går på bekostningen fra det pedagogiske tilbudet og fordi mattilbudet blir av utilfredsstillende kvalitet når matpenger på kr. 350 per måned definerer den økonomiske rammen for ordningen. Dermed mente han at det ikke skulle tilføres ekstra stillingsressurser og midler for øvrig ut over rammen matpengene definerer, ettersom dette blir for kostbart for kommunen når

de private barnehagene vil måtte tilføres tilsvarende midler.

2. I første tertial og i HØP vil bystyret drøfte forbedringer av modellen. Det er ønskelig å legge inn en ressurs på ca. 40 prosent i de kommunale barnehagene for å ivareta oppgaver rundt matservering. Kommunedirektøren skal utforme en stillingsbeskrivelse, der det bør framgå at den økte ressursen må kunne brukes fleksibelt i den enkelte barnehage. 3. Dagens kostpris på 350 kr i måneden

Bystyret ville det annerledes, og opprettholdes og skal gå i sin helhet til bestemte følgende: innkjøp av matvarer til tre måltider. 1. Dragens ordning videreføres til ny ordning er på plass, basert på gode tilbakemeldinger fra foreldre. Mat i barnehagen er viktig for læring og gode oppvekstkår. Helsedirektoratets anbefalinger for mat og måltider i barnehagen er gode og viktige, og skal følges for å oppfylle intensjonen med å ha mat i barnehagene.

4. Arendal kommune vil arbeide inn mot sentrale myndigheter for å endre finansieringsmodellen for private barnehager slik at kommunen kan sørge for god drift i egne barnehager uten å automatisk få større utgifter til private.

Arendals Tidende

Fortsatt nedgang i arbeidsledigheten Fra november i fjor til februar i år ble det 10 000 færre arbeidsledige. I samme periode var det en svær t marginal økning i antall jobber. Sesongjuster te tall fra arbeids kraftundersøkelsen viser at arbeidsledigheten gikk ned fra 3,5 prosent i november 2021 til 3,1 prosent i februar. (SSB)

ifabrikker i Norge Over et år har gått siden sveitseren Anna-Sophie kom til Norge for å forske på PhD-oppgaven sin i Arendal. Underveis har hun intervjuet over hundre deltakere i lokalområdet. Nå går turen videre til Mo i Rana for videre studier av konkurrerende fabrikker. Rudolf Aarli Salvesen post@arendalstidende.no

I løpet av året som har gått har AnnaSophie forsket og delt kollektiv ved Barbugårdsjordet i Arendal. Nå går omsider turen videre, og at hun har vært opptatt med arbeid er det ingen tvil om, etter som hun nesten ikke har vært å se når hun har vært på farten for å forske. Det har også vært et veldig hyggelig bekjentskap og Arendal har vært heldige. Nå var også tiden inne for å dele litt info med leserne og stille PhD kandidaten noen spørsmål:

GLAD I ARENDAL: I mer enn et år har Anna-Sophie bodd og forsket på batterifabrikken. Bildet er tatt i forbindelse med Pridemarkeringen i Arendal i fjor. Foto: Rudolf Aarli Salvesen

–Hva går doktorgradsprosjektet ditt ut på? heller inn i dokumenter eller avisartikler. Vi din som leserne kan få lov til å -Prosjektet mitt ser på industrialisering husker jo selv knapt hvor vi var eller jobbet vite allerede nå? som del av det grønne skiftet og verdiene og visjonene som ligger i bunn. Jeg følger med i etableringen av batterifabrikken for å forstå hvordan en sånn framtid blir realitet. Jeg ønsker å forstå hva slags betydninger og kanskje forventninger et sånt prosjekt har lokalt. Men minst like viktig er det å sette Gigafabrikk-prosjektene i et global sammenheng. Klimakrisen er jo heller ikke et lokalt problem.

–Hvordan har du jobbet med å innhente data?

-Over en periode av 8 måneder har jeg snakket med mange forskjellige mennesker som jobber direkte eller indirekte med batterietableringen, som for eksempel fra næringslivet og industrien, kommuneadministrasjonen eller politikken. Dessuten har det vært en del av forskningen å delta i et godt antall møter og arrangementer både fysisk og digitalt og følge systematisk med på nyhetene.

–Hvorfor gjør du intervjuer med så mange mennesker?

-Man lærer best av andre mennesker og gjennom kontakt med mennesker. Jeg syns det er den fineste måten å forske på ... kanskje også den mest uforutsigbare siden man er helt avhengig av andre. Intervjuer kan være nyttige til å forstå hva som er felles verdier, visjoner, ønsker, hvilke historier er viktige og blir fortalt videre. Den type kvalitativ forskning passer jo best til meg som er interessert i mennesker og samfunn. Skal man ha nøyaktige tall og datoer går man

med i dag for 5 år siden.

Hvorfor reiser du til andre steder i Norge? -Ved siden av Morrow i Arendal er det tre andre store battericelleproduksjoner som er planlagt og i gang. Det er i Sandnes/ Haugaland, i Narvik og i Mo i Rana. De betyr mye for lokalsamfunnene disse stedene og i noen grad kan det sammenlignes med Arendal. Men Nord-Norge særlig er en litt annen kontekst som jeg vil gjerne forstå litt bedre også. Jeg har besøkt Skellefteå i Nord Sverige i februar, der har Northvolt etablert sin batterifabrikk og ligger noen år foran oss i Norge. Det har vært spennende å snakke med tilflyttere og innbyggere der og høre hvordan de opplever byen i forandring.

–Hva har du lært det siste året gjennom forskningen din?

Jeg har lært mye, både om industri og politikk. Og det har vært et år med valg og ny regjering, pandemi og vaksinering, høye strømpriser – som vi begge opplevde jo som utfordring i kollektivet og den siste tiden også med krigen i Ukraina. Noe jeg lærte eller kanskje opplevde i Arendal er en slags optimisme og framtidstro. Klimakrisen gjør at mange mister litt håpet, føler at det ikke finnes noe bedre framtid for alt går jo bare nedover. Jeg er selv av og til bekymret. Mange jeg har snakket med sprudler med ideer og visjoner for framtiden, og det har vært gøy å se.

–Kan du oppsummere kort hva du har lært gjennom forskningen

Nå har jeg ikke systematisk analysert mine data enda, Men jeg har lagt merke til flere aspekter som jeg tror kan være viktige. Noe som har fascinert meg er lokalhistorie. Sam Eyde har blitt en del av framtidsskapning i Arendal. Lokal industrihistorie har en stor betydning når en ny industri skal forankres lokalt også på de andre batteristedene. En annen aspekt er kanskje at flere av batteriprosjektene i Norden har funnet sin lokasjon gjennom en offentlig konkurranse. Skandinavene liker visst ikke bare å konkurrere i langrenn.

forsinkelser og usikkerhetene rundt reisen. Det får jeg ta med i mitt neste forhåpentligvis pandemifrie forskningsprosjekt. Det fine med det var at det ga meg mye mer tid til å utforske Arendal og få muligheten til besøke Nord-Norge og Sverige. De stedene har vært nyttige å sammenligne Arendal med, med hensyn til forventet befolkningsvekst og ny industri. Og samtidig er jo Arendal og Morrow et eksempel som er del av et Europeisk industriløft. Det går ikke an å se på Arendal som isolert case.

–Kan du si noe om hvordan andre medier skriver om Sånne ting spiller inn i hvordan jeg skriver batteriproduksjon? oppgaven min. Hvordan store industrietableringer som denne batterifabrikken blir forstått som en mulighet og skaper en optimisme. Men man må ikke glemme at det innebærer også noen lokale og globale utfordringer eller dilemmaer. For eksempel hvordan håndterer man nedbygging av natur, bevarer plante- og dyrelivet ... eller også turstier. Mer globalt tenker jeg det er viktig å spørre hvordan man får tak i ansvarlig produserte råvarer når samtidig 30-40 Gigafabrikker skal bygges i Europa. Det øker etterspørselen etter dem og rett og slett betyr mye mye mer gruvedrift ... som regel utenfor Norge.

–Hvorfor reiser du nå videre?

Egentlig skulle jeg vært i Zimbabwe nå for å se på litiumgruvedrift – litium er et viktig stoff som skal inn i batteriene. Det måtte jeg dessverre avlyse på grunn av korona,

Jeg opplever norske medier generelt som veldig positive til industri, både lokal media og nasjonal. Men det er alltid plass til kritiske stemmer og leserinnlegg. Dette er kjempe viktig. Jeg har sett at en del utenlandske medier kan kanskje noen ganger være et hakk mer kritiske når de tar opp batteriindustri og de dilemmaene som jeg nevnte istad.

–Hvordan opplever du den typiske sørlending?

Det er et morsomt spørsmål. Veldig rolige, optimistiske og harmoniske kanskje. Jeg antar det ikke er så lett å krangle med en sørlending. Og mange er glade i båt – det er jo helt fantastisk å kjøre båt i skjærgården her. Men jeg husker godt når jeg kom hit i fjor sommer og folk snakket mye om hva de opplevde på sjøen. Jeg skjønte hverken hva en sjekte eller Torungen var.

Arendals Tidende

Ukens bilde

“Lykta på Gitmertangen” Gitmertangen og Øyna er et fantastisk turområde og en del av Raet nasjonalpark. Området er fullt av spennende natur og ikke minst historie og med fine fiskeplasser. Stiene er merket og etterhvert som du går der ute, vil du nesten helt sikkert finne

minnesmerket om Slaveskipet SS Fredensborg som forliste her ute i 1768. Får du lyst å vite mer om SS Fredensborg, er Kuben stedet å besøke etterpå. God tur!

Arendals Tidende

Fotograf Jarle I. Kvam, også kalt Raets fotograf vil i en tid fremover ukentlig bidra i avisen med et av hans bilder fra Raet nasjonalpark. Jarle Kvam er i dag 64 år gammel og pensjonerte seg fra Arendal kommune for halvannet år siden. Han hadde da jobbet der i nesten 30 år. Foto har

vært en stor del av Jarle I. Kvams liv, men har etter at han ble p ensjonist tatt helt av. Han bor på Tromøya og tar mange av sine bilder der, med Spornes og Hoveodden som yndlingssteder.

naturlig også mye bilder derfra. I denne spalten skal vi konsentrere oss om Raet nasjonalpark, og kanskje krydre litt med et blinkskudd fra andre steder i kommunen og landet og.

Men som pensjonist har han fått store deler av landet som jaktmarker. Med hytte i Valdres blir det ganske

Jarle I. Kvam er en trofast Pentaxfotograf. Ønsker du kontakt med fotografen, besøk Galleri Ohlsen i Torvgaten 5.

Arendals Tidende

Kronikk

Lisen Vennesland - Journalist Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Jobbintervju, hvordan fungerte egentlig det igjen? Du skal på jobbintervju! Gratulerer! Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Etter over to år med jobbintervjuer og møter over Zoom er det nå på tide å ta verden tilbake til normalen. Som en av mange er du kanskje på utkikk etter jobb og er i prosessen med å sende søknader og går på jobbintervju. Tidligere kunne vi sitte hjemme i egen komfort på Zoom å utføre jobbintervjuet. Nå er vi tilbake til å måtte møte opp i full person. Man kan ikke lengre skylde på dårlig Internett for å redde inn litt ekstra tid når du må svare på et vanskelig spørsmål. Nedenfor følger noen råd og tips til deg som er jobbsøker, samt hva du kan svare på spørsmål som irriterer vettet av deg. Jobbintervju er litt som en første date. CV’en er vibbene du alt har sendt ut og som viser dine kvaliteter. Akkurat som på en første date er det viktig at du nå viser deg fra din beste side. Vil du ha jobben eller ikke? Samtidig er det viktig at du beholder en viss form for mystikk, vis at her er det flere talenter og at de kommer frem om du havner i rett miljø og på rett

arbeidsplass. Ofte blir du ikke kun ansatt på grunn av din CV, men fordi det er en kjemi mellom deg og den som intervjuer.

Gjør et godt førsteinntrykk

Du får bare en sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk. Pass derfor på at du møter opp i tide, har forberedt deg godt. Kler deg passende og er bevisst på din kroppsholdning. Smil og vær glad og vis interesse. Prøv å ikke se på jobbintervjuet som en konkurranse. Du er ikke her for å vinne noe, men for å se om deg, jobbstillingen og arbeidsplassen er en god match sammen.

Fortell om deg selv

Dette er det eldste spørsmålet i jobbintervjuets historie. Selvom du kanskje har aller mest lyst til å spørre om den som intervjuer har lest CV’en din i det hele tatt, vil jeg sterkt anbefale at du ikke gjør det. Med andre ord er det viktig at du forbereder deg på standard-spørsmålene. Disse dukker alltid opp og for å skille deg ut i mengder er det fint å ha tenkt litt over hva du ønsker å svare på forhånd. Typiske standard-spørsmål kan være: “Hva er dine styrker og svakheter?”, “Hvordan jobber du under press?”, “Hvordan fungerer du i team?” osv.

Sosiale medier

Vær bevisst på hvordan du presenterer deg i sosiale medier. Søker du en seriøs jobb som

ungdomsarbeider er det kanskje ikke så lurt å ha en åpen Instagram-konto som broderer ut om helgefyllen fra flere måneder tilbake. Jeg tror man kan være ganske sikker på at en potensiell arbeidsplass vil både google deg og se om du er å finne på sosiale medier. Derfor er det greit å ha dette i bakhodet.

Kleskode

Business casual pleier å være safe i de fleste tilfeller. Husk at klærne du bærer faktisk sier noe om deg som person.

Er det noe du lurer på?

Dette bør du ha tenkt på i forkant av intervjuet. For du bør absolutt lure på noe. Blir du ikke spurt om du lurer på noe så vil jeg anbefale at du lurer på noe likevel. Det kan være hva som helst. Kanskje lurer du på hva gjennomsnittsalderen på de ansatte er. Hvor lenge pleier folk å jobbe her? Er det muligheter for utvikling og for å stige i gradene? Dette viser både at du er interessert i arbeidsplassen og at du vil vite om dette er rett sted for deg å jobbe. Med andre ord, vis at du er interessert. La de vite at du har flere muligheter For å trekke referanser fra dating igjen, så er det viktig at du gir din potensielle nye arbeidsplass inntrykk av at du har flere muligheter. Selvom det ikke nødvendigvis er sant. Du trenger dog ikke å informere

om at du har sendt din CV rundt til hele byen, da det kan virke litt desperat. Det du heller bør gjøre er å fortelle hva som er viktig for deg på en potensiell arbeidsplass og at du er i kontakt med noen av de stedene du kunne tenke deg å jobbe på. Dette får deg til å virke som en attraktiv jobbsøkerkandidat og viser at det er fler som kunne tenke seg å tilby deg jobb.

Er dette jobben du vil ha og passer den for deg? Det er ikke bare arbeidsplassen som skal velge den perfekte kandidat for jobben, men det er også deg som skal finne den perfekte arbeidplass. Et sted du kan trives, vokse og et sted som du er stolt over å si at du jobber på. Dette kan du utrykke lett ved å spørre om selskapets verdier. Det er vel så viktig at dette matcher med deg og din person som det er at du skal være rett for dem.

Hva bør du ikke gjøre?

Avslutningsvis er det viktig å få med noen ting som du absolutt ikke burde gjøre på jobbintervju. -Komme for sent -Komme uforberedt -Glemme å gjøre research om arbeidsplassen -Snakke negativt om tidligere arbeidsplass

Arendals Tidende

KRIMBØKER FRA GAVECA VREDENS ENDE En litt annerledes kriminalkrøniker. En spennende og dramatisk fortelling om hvordan det går når myndighetenes overvåking er viktigere enn å ivareta menneskerettigheter og personvern. Forfatteren Jan Bjørnsen er advokat i Handelsbanken, Oslo og har tidligere skrevet fagbok om verdipapirloven, Universitetsforlaget. Paperback.

Kr. 260,-

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

AV DYR ER DU KOMMET En brutal og sterk kriminalroman som utspinner seg i Arendal med bakteppe i Norges svarte historie knyttet til slavehandel i Afrika. Forfatteren John Unsgård er biolog, og har tidligere skrevet en rekke fagbøker om dyr og natur. Han arbeider for fylkesadministrasjonen knyttet til vannforvaltning. Innbundet.

Kr. 339,-

Arendals Tidende

“

NÅ trenger jeg HJELP

”

tenkte Thore Guldahl. Utenfor raste stormen, mens han lå hardt skadet og alene nede i båten.

“Jeg er TOTALmedlem

Thore Guldahl (75) er en erfaren seiler.

- fordi jeg aldri vet når jeg eller andre trenger hjelp” Redningsskøyta kom akkurat i tide da Thore Guldahl trengte hjelpen som mest. Den beredskapen er mulig takket være alle våre medlemmer og faste givere. Uten DEG hadde kanskje ikke Thore kommet hjem igjen til sine kjære.

Bli Totalmedlem - send kodeord TOTAL til 2366 (kr. 1210,-) Bli Fast Giver - send kodeord REDD LIV til 2366 (kr. 200,-) Les mer på www.rs.no SAMMEN REDDER VI LIV.

Arendals Tidende

KULTUR

Send inn dine kulturtips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

Ingrid Liavaag:

Et stjålet kunstverk, kortfilm til Grim

Ingrid Liavaag (33) er film- og scenekunster nylig utdannet med en master ved Kunsthøgskolen i Oslo. Masterprosjektet hennes resulterte i et lengre filmopphold i Paris hvor videoinstallasjonen KNUTER ble til og senere innkjøpt av Sørlandets Kunstmuseum. På vei til museet ble kunstverket stjålet i posten. Rudolf Aarli Salvesen post@arendalstidende.no

Ingrid er oppvokst i Arendal på Terneholmen, med bakgrunn innen scenekunst og med en master fordypning i hvordan å kombinere scenekunst og film. I fjor startet den unge regissøren også sitt eget filmselskap ved navn Peggy Høy AS. Sammen med de to andre filmskaperne i selskapet, Siri Bråtveit og Silvia Rossi er de alle dedikert til å lage kunstfilmer som de produserer selv.

Kortfilmfestivalen

-Vi ønsket å utvikle uavhengige kunstfilmer på egne premisser. På denne måte kan vi fortelle de historiene vi brenne for gjennom de verdenene vi ønsker. Vi har allerede fått støtte til å utvikle to langfilmer og har nettopp ferdigstilt kortfilmen «Regissøren» som skal til kortfilmfestivalen i Grimstad, nominert til Gullstolen for beste kortfilm. Som produsenter for egne verk har vi mye frihet ettersom vi eier våre egne rettigheter. -Dette blir jo så klart mye arbeid, men friheten for å kunne bestemme over eget arbeid og tempo i hvordan man jobber gir oss mye. Spesielt med tanke på å produsere kortfilmer, dokumentarer og videoinstallasjoner.

–Hva er forskjellen mellom å produsere selv fremfor å gå gjennom en produsent? -Filmprodusenter i Norge er for det første en mangelvare. Vi startet filmkollektivet fordi vi så behovet for å hjelpe hverandre som filmskapere. Ved å gå sammen kunne vi fordele arbeidet som kreves med å produsere en film og på den måten hjelpe hverandre på veien til å lage film som forteller de historiene vi brenner for på den måten vi ønsket. Vi er alle opptatt av kunstnerisk frihet og egenart fremfor at filmene må falle inn under kommersielle behov. Ved å dyrke egenarten i filmkunsten kan man også skape nye bevegelser. –Står vi selv for produksjonen, beholder vi også rettighetene til vårt eget materiale og kan stå fritt til å bruke det i andre sammenhenger. For meg som multidisiplinær kunster er denne friheten nødvendig, da kan

Kunstner: Ingrid Liavaag driver filmselskapet Peggy Høy.

jeg for eksempel bruke materialet videre til videoinstallasjoner. - like vell har jeg veldig stor respekt for produsenter som er utdannet innen sitt fag og har dette som hovedyrke. Jeg har mange fine opplevelser gjennom å jobbe med andre produsenter som Stine Blichfeldt ved “Them Girls” med base i Kristiansand og Oslo og Barbosa film.

Sørnorsk Filmsenter

-Den aller største støttespilleren for mine arbeid så langt er regionen - gjennom Sørnorsk Filmsenter. De har tidligere finansier alle filmene jeg har skapt gjennom andre produsenter. Nå har vi også gjennom eget selskap, Peggy Høy, fått tildelt utviklingsstøtte til lang fiksjonsfilmen «Rachel Normann» hvor jeg er regissør og manusforfatter. Vi har også fått støtte til dokumentarfilmen «Mannen og fjellet» av regissør Siri Bråtveit.

Foto av Julie Hrncirová

KNUTER: Under seks måneder i Paris, filmet Ingrid hvor

–Har de tatt deg litt under vingen? bare gi støtte til kortfilmer, ikke spilleDe er lette å ringe og komme i kontakt med, og motiverer på mange måter mye til at vi som filmskaper i regionen skal vokse. Dette engasjementet vet jeg at ikke alltid er tilfelle ved andre filmsentre. - Engasjementet bidrar også til et svært godt miljø, for eksempel gjennom møtepunkter som film workshops eller fagseminarer. Her treffer man nye kollegaer og mulige samarbeidspartnere for fremtiden samtidig som man kan være med på å påvirke filmpolitikken.

Langfilmstøtte

-I vinter hadde vi en debatt ved Sørnorsk filmsenter hvor vi tok opp temaer rundt hvorfor det ikke er mulig å søke om langfilmstøtte fra regionene, per dags dato er det bare mulig å søke om utviklingsstøtte for langfilm ellers kan Regionale filmsentre

filmer eller tv-serier. Det gjør at mange søker støtte til kortfilmer når de egentlig vil lage spillefilmer, og om filmen blir for lang kan man risikere å måtte tilbakebetale det man har fått i støtte. Det er jo klart at dette er et stort problem. Diskusjonen og tas blant annet opp i en fersk artikkel i Morgenbladet hvor filmkunstneren Marte Vold og Mariken Halle snakker om saken.

Utvikling av langfilm, relasjoner gjentagende temaer

I mine arbeid er relasjoner et gjennomgående tema. Gjennom forviklinger og kompleksitetene i menneskelige relasjonene undersøker jeg feminisme og kjønn. I KNUTER fulgte jeg en famille i over 6 måneder og fiksjonaliserte deres virkelige situasjon. I Liavaags nye langfilm tar hun også for seg

Arendals Tidende

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist –Jeg brenner for kulturlivet og ønsker å fremme lokale ildsjeler og frivillige i kulturen som f ortjener all den skryt og støtte de kan få. Ta gjerne kontakt!

mstad kortfilmfestival og filmpolitikk

hun så på en familie gjennom barnets øyne og konfliktene til mor og far. I etterkant er KNUTER blitt solgt til Sørlandets Kunstmuseum.

teamtikker knyttet til relasjoner. Gjennom en kvinnes søken etter tilhørighet blir vi også kjent med andre kvinners historier i en verden på vei til kollaps. -Kort fortalt: i filmen møter vi en lege (Nor) som spesialiserer seg til å bli gynekolog. Hun bruker det meste av tiden sin på fødsler så vell som på å ta aborter. Hun lever i en nær fremtid hvor global oppvarming er en reell trussel. Oversvømmelser, ﬂom og rasfare er en del av hverdagen. I denne tilværelsen er hun usikker på om hun selv vil ha barn. Når Nor forelsker seg i Maya som har en tenårings datter, endrer perspektivet på hva hun tenker om å være mor seg. –At handlingen er satt i en nær fremtid med ekstermvær et selvfølgelig ikke tilfelle. Jeg mener at klimaendringene skjer fortere enn hva mange av oss tror. For eksempel er det kanskje ikke mer enn 30 år til barndomshjemmet mitt i Arendal, som ligger

ved vannet, vil risikere å stå under vann på grunn av at havnivået stiger.

Et inspirerende miljø

dansefestival i Kristiansand, alle kunstneren på Odderøya eller ved Munkehaugen Kultursenter i Arendal.

Arendal har for meg alltid hatt er inspirerende miljø, på godt og vondt er det er jo en interessant by. Jeg kan ikke stikke under en stol at jeg har en litt elsk hat forhold til byen flirer Ingrid. –Jeg gikk på Stinta barne- og ungdomsskole, og på den tiden observerte jeg mye av klasseskillene som var gjeldene og som kanskje fremdeles er det. I ungdomstidene er det så tydelig hvordan de økonomiske utgangspunktene er med på å forme skjebner og nyansere hva livet byr på. Det sagt, det har også alltid vært et stort kulturelt miljø i Arendal.

–Hva er det som gjør det lettere i en liten by, kontra Oslo?

-Scenekunst Sør, satt jeg også i styret i 2019, hvor Peder Horgen har vært en god støttespiller for mange scenekunstnere. Det er et miljø her, med Ravnedans

-Prosjektet KNUTER er en kortfilm, en video installasjon en filmforestilling, og er også på vei til å bli en novelle film. Prosjektet begynte gjennom en Master ved

-Det å lage film på småsteder kan faktisk på mange måter være lettere enn å lage film i Oslo. På småsteder har man tilgang til flere som hjelper til, ting er billigere, folk har lyst til å være med. At man jobber lokalt er jo også mer bærekraftig siden det er mindre reise og det meste er tilgjengelig på ett sted.

KNUTER solgt til Sørlandets Kunstmuseum

Kunsthøgskolen i Oslo. Etter som jeg har bakgrunn i scenekunst fra før, ønsket jeg å jobbe videre med måter å bruke scenekunsten inn i filmen og omvendt. -Produksjonen foregikk over seks måneder i Paris, hvor jeg filmet en familie, hvor jeg ser på familien gjennom barnets øyne og konfliktene mellom mor og far. -Videoinstallasjonen ble kjøpt opp av Sørlandets Kunstmuseum. De ville ha 1 av 5 kopier. Jeg sendte DCP-en altså filmmaterialet i posten. Noen dager etter jeg hadde sendt dem materialet fikk jeg en melding om pakken var kuttet opp og at minnepinnen med materielt var stjålet, selve pakken med et kort var kommet frem. Jeg hakke peiling på hvem som har stjålet verket og hva de kommer til å gjøre med det. Jeg har aldri fått frastjålet et Kunstverk før.

Arendals Tidende

REISE

Nordmenn nøler med å Den klassiske sydenferien er tilbake, men reiseforsker tror mange av oss fremdeles ønsker å unngå både trengsel og restriksjoner. Nils P. Vivestøl post@arendalstidende.no

– Det er sannsynlig at nordmenns reisevaner vil normaliseres, men full normalisering tilbake til 2019-nivå vil ta tid. Trolig flere år, mener førsteamanuensis i reiseliv ved Høyskolen Kristiania, Elin Bolann. Hun forteller at korona fortsatt styrer folks valg av reisemål, blant annet på grunn av innreiserestriksjoner, restriksjoner på selve destinasjonen, krav til dokumentasjon og karantenefrykt. – Internasjonal forskning viser til at korte reiser nær hjemmet vil ta seg opp igjen først, og internasjonale reiser sist, etter pandemien, opplyser hun. Atferden vår på reiser er kan imidlertid være endret for godt. – Sosial distansering og frivillig «trengsel-unnastyring» er en trend som forventes. Det tilsier at turistene også får mer bevisst atferd når det gjelder hygiene, sier Bolann.

Holder seg hjemme

En fersk undersøkelse fra Frende Forsikring viser at de fleste nordmenn vil feriere hjemlandet til sommeren. 6 av 10 sier de blir i Norge også i år. En undersøkelse fra Finn reise, gjennomført i andre halvdel av mars, viser samme tendens: Bare 30 prosent sier de skal reise utenlands i sommer. Av disse hadde halvparten allerede bestilt ferien. 33 prosent sier de ikke skal utenlands, mens 37 ikke hadde bestemt seg. Kommersiell direktør i Finn reise, Terje Berge, påpeker at vi ikke har nådd normalen. – Antall bestillinger nærmer seg volumet før pandemien, men det er enda ikke like mange som før pandemien, sier han. Ifølge Finns undersøkelse var 13 prosent usikre på om de skal reise utenlands i sommer på grunn av koronapandemien, mens 14 prosent var usikre på grunn av krigen i Ukraina. Berge påpeker at mange venter lenger med å bestille.

NYHET: Øya Limnos i Hellas er nykommer på Apollos reisemeny i år.

– Trenden under pandemien har vært at man bestiller nærmere avreise. Nå straffer det seg, fordi mange som bestiller nå, må bestille mer for sommerferien enn de som allerede har bestilt, sier han. Reisevalgene er tradisjonelle. – Nordmenn bestiller stort sett de samme destinasjonene som de alltid har gjort. På Finn reise er det Spania, Hellas og Tyrkia som er mest booket til sommeren, opplyser han.

Opplevelsturisme i Norge

Bolann ved Høyskolen Kristiania påpeker at faktorer som økte flypriser, krigen i Ukraina og internasjonale koronarestriksjoner forventes å styre valg av reisemål. – Middelhavsland som Hellas, Kreta,

Rhodos, Mallorca og Spania, og kanskje et nærliggende land som Danmark, vil trolig bli de mest valgte for nordmenns utenlandsferie i år, sier hun. Hun tror vi også i 2022 vil se flere nordmenn feriere Norge, kanskje omtrent på samme nivå som i fjor. – Mange har fått øynene opp for hvilket fantastisk ferieland Norge er. Det er dessuten en stor global trend å reise på såkalte opplevelsesreiser, adventure tourism , der man deltar på mer eller mindre risikofylte aktiviteter i vakre naturomgivelser. Her er Norge et foregangsland på verdensbasis med sine mange og gode tilbud. Nordmenn har definitivt hengt seg på denne populære trenden, påpeker hun.

Foto: Getty Images

I 2021 var 92 prosent av ferie- og fritidsreisene våre i eget land, ifølge tall fra Innovasjon Norge. Før pandemien lå andelen norgesreiser på mellom 60 og 70 prosent.

Bestillingsboom etter påske

Vanligvis er januar høysesong for sommerferiebestillinger. I år kom toppen etter påske. – Uka etter påske ble den beste salgsuka vi har hatt siden godt før pandemien, sier kommunikasjonssjef i Apollo, Beatriz Rivera. – De mest ettertraktede hotellene på de mest populære stedene begynner allerede å fylles opp i fellesferien. Prisene er som alltid lavere og valgmulighetene flere for dem som kan reise utenom skoleferien. Apollos reisetilbud

Arendals Tidende

å bestille utenlandsferie

KRETA: Når nordmenn nå gradvis trekker mot utlandet igjen, er det de klassiske turiststedene ved Middelhavet som er vinnerne, som her på Kreta.

er nedjustert litt i vår, men er i fellesferien omtrent på samme nivå som før pandemien, ifølge Rivera. – I år ser vi at særlig Hellas, Kroatia, Kypros, Spania og Albania er populære reisemål – i den rekkefølgen, sier hun. Albania var på vei opp før pandemien kom, og hadde sitt toppår i 2019. – Det er morsomt å se at Albania nå er tilbake, sier Rivera. Ellers er trenden at folk blir lenger og vil oppleve mer. – Det er flere enn tidligere som har bestilt opphold i to uker, særlig i fellesferien. En av de tydeligste trendene vi merker, er at folk vil se og oppleve mye i ferien: Øyhopping har for eksempel blitt veldig

populært, og mange vil ha en aktiv ferie med trening og gåturer. Samtidig er folk opptatt av tryggheten en pakkereise gir. Halvparten av dem som har bestilt en reise hos oss i år, har ikke gjort det tidligere, og sier årsaken er pakkereiseloven, forteller hun. Nytt på Apollos program i år er øya Limnos i Hellas. – Ingen andre skandinaviske reisebyråer har hittil tilbudt reiser dit, så der er det mindre masseturisme. Nyheten skulle vært lansert i fjor, men ble utsatt på grunn av pandemien, forteller Rivera.

Mange bestiller sent

Hos TUI gikk salget av sommerreiser opp 60 prosent i uka etter påske sammenlignet

Foto: Halvard Alvik / NTB

med uka før. – Salget går absolutt i riktig retning, selv om det fremdeles ikke er på samme nivå som i 2019, sier kommunikasjonssjef i TUI, Nora Aspengren.

– Vi har fremdeles mye ledig, men mange har vent seg til å bestille i siste liten. Det kan gjøre at reiser blir utsolgt tettere opp mot sommeren, sier hun.

– Særlig skoleferien er populær, barnefamiliene er tilbake, legger hun til.

Hun forteller at prisnivået er omtrent det samme som før pandemien, men at flere kjøper dyrere ferier enn før – etter lengre tid uten utenlandsreiser unner flere seg litt ekstra luksus. Det samme antyder undersøkelsen fra Finn reise: 34 prosent sier at de skal bruke mer penger på årets sommerferie sammenlignet med i fjor, mens bare 11 prosent sier de skal bruke mindre.

Blant nordmenn er Mallorca, Kreta, Rhodos, Kypros og Tyrkia de fem mest etterspurte reisemålene hos TUI – i den rekkefølgen. – Vi har det bredeste tilbudet vi har hatt på to år. Det er fint å se at reisemål vi ikke har tilbudt i det hele tatt under pandemien, slik som Tyrkia og Italia, har begynt å ta seg opp, sier hun. En pandemieffekt er at mange fremdeles bestiller sent.

Arendals Tidende

Bo lig Bolignotiser: Sjekk dreneringen!

Manglende drenering rundt huset gir mange vannskader i Norge, og det er særlig boliger eldre enn 30 år som er utsatt. – Jo før du oppdager og tar tak i manglende vedlikehold, desto lavere blir skadeomfanget og kostnadene. Sannsynligheten for at du sparer penger på sikt er stor, sier skadeforebygger Therese Hofstad-Nielsen i forsikringsselskapet Fremtind. Statistikk fra forsikringsbransjen viser at dårlig eller manglende drenering på private boliger har ført til over 35.000 vannskader siden 2008. Skadene har en samlet erstatningssum på 1,5 milliarder kroner, og klimaendringene øker risikoen. Kilde: Fremtind

Utbygging i strandsonen?

– Strandsonen er et av kommunens mest attraktive friluftslivsarealer, og betyr mye for folks trivsel og helse. Det er viktig at den er tilgjengelig for folk flest, ikke kun for noen få, sier Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv. Norsk Friluftsliv reagerer kraftig på at kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil myke opp reglene for bygging i strandsonen. Ifølge Gjelsvik gir dagens reguleringer for lite handlingsrom for kommunene. Generalsekretæren påpeker på sin side at skjerming av strandsonen for bygging er et uttalt nasjonalt mål, og at vi helt siden 1950-tallet har hatt et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet. Til tross for det generelle forbudet

mot utbygging i strandsonen bygges området stadig ned. I dag er over en tredel bygget ut.

Elbil-lader hjemme?

Det er et trettitalls ladebokser til salgs i Norge, men ifølge en sammenligningstest fra NAF er det ikke så enkelt å finne ut hvilken som er best for deg. – Vi anbefaler at du kontakter en elektriker før du kjøper hjemmelader. Da får du en god løsning som passer både strømanlegget, bilen og lommeboka di, sier Jan Tore Gjøby, rådgiver for lading i NAF. Flere av ladeboksene i NAFs test kan kjøpes billig uten montering, men om det blir det billigste alternativet etter at elektrikeren har gjort jobben, er mer usikkert. Det varierer nemlig mye hva som er innebygget av vern og sikkerhetstiltak

i laderen. Kilde: NAF

Sommerklar terrasse

Alle terrasser har godt av en grundig vask etter vinteren. Dette gjelder uansett om den skal beises, oljes eller stå uten behandling. Synes du overflaten ser grei ut, holder det å bruke husvask som du skrubber med en stiv kost og skyller bort etterpå. Vil du fjerne gammel beis, kan du enten leie en slipemaskin eller ty til kjemisk terrasserens før du eventuelt beiser på nytt. For et enklere terrassehold kan du droppe beis og olje helt. Du må da leve med at fargen blir gråere på grunn av solstråling. Teknisk sett er det ikke nødvendig å olje eller beise terrassebordene, siden overflatebehandling primært tilfredsstiller estetiske krav.

Arendals Tidende

Livvstil Advokat:

– Når det gjelder hytter, er det pote

Hele familien Stephansen har sterke følelser for familiehytta. For å unngå konflikter og beholde hytta i familien, bestemte foreldregenerasjonen seg for å ta grep før det var for sent. – Hytta i Nevlunghavn har vært et sommerparadis for hele familien. Den ble mye brukt av oss da barna var små. Nå brukes den stort sett av barn og barnebarn i sommerferien, og av meg utenom ferier, i forbindelse med oppdrag i området, sier Niels Christian Stephansen (72) fra Ålesund. Hyttehistorien hans er ganske typisk for mange familiehytter i Norge. På 1960-tallet gikk det å ha hytte – og tid til å bruke den – fra å være et overklassefenomen til å bli stadig mer vanlig i den voksende middelklassen. – Hytta på 40 kvadratmeter ble satt opp av min far i 1960. Senere er den utvidet i flere omganger til 100 kvadratmeter, i tillegg til et anneks på 35 kvadratmeter, bygd av min far og meg i samarbeid. Jeg arvet hytta da mine foreldre ikke lenger kunne bruke den, forteller Stephansen. En dag skal hytta videre til neste generasjon. Alle de tre barna – Synnøve (42), Øystein (40) og Solveig (37) – ønsker å beholde hytta. Men de er på ulike stadier i livet, med hver sine prioriteringer og behov.

Økt hyttebruk

Det opprinnelig ganske nøkterne hyttelivet i Norge har med tiden blitt oppgradert, og moderne hytter har ofte boligstandard med innlagt vann og strøm. Basert på standard, størrelse og beliggenhet kan hytter i dag ha steget enormt i verdi mens de har vært i familiens eie. I noen tilfeller er familiehytta verdt mer enn boligen foreldregenerasjonen etterlater seg. – Hytta i Larvik har fått høy verdi. Den utgjør nesten 50 prosent av våre eiendeler til sammen, sier Stephansen. Hyttebestanden i Norge nærmer seg ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) en halv million, men vi har ennå ikke fått nok. I fjor ble det gitt 8762 igangsettingstillatelser til fritidsbygg, inkludert både nybygg og utvidelser av eksisterende hytter. Dette er en økning på nesten 40 prosent fra 2020. Samtidig skjøt hyttesalget i været under pandemien, med 16.500 solgte fritidsboliger i 2021. Nordmenn tilbrakte også mer tid på hyttene sine: Ifølge Prognosesenteret var gjennomsnittshytta tidligere i bruk rundt 50 dager i året, noe som økte til nærmere 60 dager i 2020 og 2021.

Flere konflikter

Mye tyder på at Hytte-Norge er på vei inn i et generasjonsskifte, ettersom mer enn halvparten av hyttene i dag eies av

FAMILIERÅD: Familien Stephansen er med i NRK-serien “Arveoppgjøret” for å bli enige om hvordan hytta skal videreføres til neste generasjon når den tid kommer. Niels Christian og Berit Kalvø Stephansen (t.h.) i samtale med barna Synnøve, Solveig og Øystein. Foto: Martin Bechmann / NRK Arverettsadvokat Anne-Sofie Rolfsjord og programleder Siri Kristiansen med ryggen til.

personer over 60 år. Allerede for sju år siden anslo Norsk Hyttelag at over 100.000 hytter ville skifte eier de neste 10–20 årene. Arverettsadvokat Anne-Sofie Rolfsjord, partner i Bull & Co Advokatfirma AS, sier familien Stephansen i Ålesund har temmelig typiske arveutfordringer. – Dagens foreldregenerasjon har ofte én hytte, kanskje to, og slike hytter har økt i verdi. Mange har flere barn, og kanskje også barnebarn, med sterke minner fra hytta, sier Rolfsjord, som jobber med arv, skifte og familierettslige spørsmål. Fordi man har mye til felles, kan det være lett å tro at man også har en felles oppfatning om hytta, om hvordan tiden der skal fordeles mellom kos og arbeid,

om hvordan verdiene skal forvaltes i framtiden, og om eventuelt andre skal få tilgang til å leie hytta utenom familien. – Den bruken man har så lenge foreldrene lever, preges av at foreldrene ennå har styringen. Men det kan endre seg når foreldregenerasjonen forsvinner. Det kan bli mange meninger og sterke følelser. Selv om intensjonene er gode, er ikke sameie og å faktisk bruke hytta sammen den beste løsningen hvis det går på søskenforholdene løs, sier Rolfsjord. Hun anbefaler at foreldregenerasjonen tar tak i temaet. – Det gir en mulighet for at dagens eiere kan løse dette før de dør, gjøre sine ønsker kjent

og holde hytta i familien.

Komplisert sameie

I Norge er det tradisjonelt flere måter å fordele hyttearv på. Hver familie må finne ut hva som passer best for dem. Skal én arving kjøpe ut de andre, slik at de andre kan skaffe seg en egen hytte? Skal dagens hytte utvides så flere kan bruke den samtidig? Skal hytta moderniseres eller være slik som før? Skal det inngås kompromissløsninger for bruk, vedlikehold og investeringer som nedfelles i en skriftlig avtale? – Når det gjelder hytter, er det potensial for

Arendals Tidende

ensial for å krangle om nær sagt alt

å krangle om nær sagt alt, sier Rolfsjord. – Søsken kan ha personlige oppfatninger og smak når det kommer til oppussing. Så kommer elementer som den enkeltes økonomi inn, og hvor man er i livet. Søsknene har ofte fått egne familier og har egen praksis rundt hvordan ting organiseres. Det mest typiske er spørsmål knyttet til hvor mye tid og penger partene er villige til å investere i hytta. Noen vil ha flere dugnader i året, andre vil gjøre minst mulig.Rolfsjord påpeker at også mer banale ting kan skape gnisninger: – Som at noen ikke rydder godt nok etter seg, eller at man har ulik standard for hvordan man vil ha det. Så lenge foreldrene lever, har man en slags idé om hvordan slikt skal være, men dette kan endre seg den dagen foreldrene er borte. I tilfeller der arvinger ikke blir enige om

fordeling og bruk, og det ikke foreligger et testamente med retningslinjer for hvem som skal overta hytta, kan arvingene etter lovens hovedregel kreve hytta solgt. – Man kan risikere at hytta forsvinner ut av familien. Det kan typisk skje om foreldre ikke har regulert hvem som skal ha den. Blir man ikke enige, vil det ofte ende med salg, sier Rolfsjord.

Søkte hjelp

Ekteparet Stephansen tok tak i arvespørsmålet selv. – Vi så at vi har flere utfordringer: Kan tre barn samarbeide om dette? Det er også lang reisevei til hytta. Derfor blir den lite brukt utenom i skolens sommerferie. Ettersom hytta også er såpass verdifull, fant de ut at de trengte hjelp til gjøre

alt riktig i henhold til lovverket. De ønsket også å sette opp avtaler før alle spørsmålene hadde utviklet seg til problemer. For å få faglig bistand benyttet til muligheten til å melde seg på i NRK-serien «Arveoppgjøret». Anne-Sofie Rolfsjord bisto blant annet familien fra Ålesund og representerte da alle familiemedlemmene. Hun karakteriserer familien som et «typisk norsk tilfelle», uten å avsløre hvilke løsninger de falt ned på til slutt. – Vi snakket mye om hvordan vi kunne finne løsninger som både bevarte de gode relasjonene i familien og samtidig beholdt hytta i familien, forteller Niels Christian Stephansen og fortsetter: – Jeg tror i mange tilfeller dette er lettere å gjennomføre mens foreldre lever. Da kan

de selv forklare hvorfor de gjør ting på en bestemt måte. De fleste barn har veldig respekt for og aksepterer foreldres ønsker. Det er først når det er uklart hva foreldrene egentlig ville, at det blir problemer. Stephansen forteller at han ble positivt overrasket over åpenheten og viljen innad i familien til å finne løsninger på utfordringene. – Vi hadde signalisert for noen år siden at vi ønsket at barna skulle begynne å tenke på problemstillingen. Når vi nå fikk det gjort, var det ingen konflikter, selv om barnas livssituasjon er veldig forskjellig.

Arendals Tidende

Mening

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Hverdagsprat:

Når retningss Jeg skal innrømme at det veldig ofte er flaks at jeg havner der jeg skal. Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

Jeg kjører mye bil. Jeg liker å kjøre bil og jeg stortrives med å utforske nye steder og plasser. Noe av det beste jeg vet er å dra ut på nye eventyr i den gamle Mercedesen, med en kopp kaffe i koppholderen og god musikk på anlegget. Da passer det jo veldig fint at dette er noe jeg ofte får lov til å gjøre ganske ofte. Jobben min fører meg ofte ut på plasser hvor hverken jeg eller den gamle bilen har vært før. Selv er jeg opprinnelig Telemarking og traktoren er bruktimportert fra Tyskland, så ingen av oss er på hjemmebane langs øde landeveier i Agder. Dessverre er jeg ikke alltid like

Ren energi:

Norge mangler konkret grønn energipolitikk

I et normalår har vi et kraftoverskudd på 15 terrawattimer (TWh). Det er bred enighet om at dette vil endre seg dramatisk i årene som kommer, uten at man kan anslå helt nøyaktig hvor stort energibehovet i Norge vil bli.

200 TWh i 2040. Statnett forventer at forbruket øker med 19 TWh allerede de neste fem årene. Til sammenligning har vi brukt omtrent 140 år på å bygge ut de 150 TWh vi produserer i dag.   Med dagens sikkerhetsutfordringer og behovet for mer energi, bør en samlet energiplan stå høyt på agendaen for olje- og energiminister Terje Aasland. Energikommisjonen ser på dette, og vi har store forventninger til kraftselskapenes muligheter til å bygge ut lønnsom fornybar energi fremover. Aktørene i energimarkedet er klare for å jobbe sammen, men da må også retningslinjene og rammene fra myndighetene ligge på plass. Vi trenger mer enn vyer – vi trenger en tydelig anbefaling med klare krav og mål, som kan realiseres om kort tid.

I «Langsiktig kraftmarkedsanalyse» anslår Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at kraftforbruket vil øke fra 138 TWh i 2021 til et sted mellom 174 og

Den grønne omstillingen er krevende og går raskt. EU er en sterk pådriver for grønn endring som også påvirker det norske energimarkedet. Derfor trenger

Kronikk Det er en krevende energisituasjon i Europa. Samtidig trenger vi ren energi til det grønne skiftet og etablering av ny industri. Vi savner klare mål for produksjon av elektrisitet, hydrogen og biogass.

vi en samlet energiplan med konkrete mål for hva man vil med de ulike grønne energiformene i Norge. Det har vært full stans i vindkraftutbygging på land, nye miljøkrav gir lavere kraftproduksjon fra eksisterende vannkraftverk, og vi har et skattesystem som bidrar til at ny vannkraft (småkraft) ikke bygges ut til det nivået vi burde. Regjeringen ønsker en storstilt satsing på havvind, men heller ikke her er det satt et mål. Norwea har utfordret regjeringen til å sette et mål om minst 15 GW i 2035, noe som kan gi rundt 70 TWh i kraftproduksjon.   Hydrogen er et vekstområde som skal levere både grønn og blå energi til transportsektor og industri i fremtiden, men hva er regjeringens ambisjoner på kort og lang sikt? Vi trenger et konkret mål for produksjon og bruk av minimum 400 000 tonn hydrogen innen 2030. Norge er

snart det eneste landet i Europa som ikke har satt seg produksjonsmål for hydrogen.   Innen biogass har vi løsninger som kan benyttes her og nå. Med biogass kan vi raskt skifte ut fossil energi både i landtransport, maritim sektor, landbruk og industri. Hvis vi satser på bærekraftig biogass er det fullt mulig å nå målet om 10 TWh, noe som samtidig vil kutte tre millioner tonn CO2-ekvivalenter. De ulike energiformene må sees i sammenheng. Vår oppfordring til statsråden er derfor å definere regjeringens mål for vindkraft, vannkraft, hydrogen og biogass, slik at bransjen kan holde tempoet oppe i det grønne skiftet.

Cecilie Bjelland, Samfunnsbedriftene Energi Pia Farstad von Hall, Biogass Norge Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, Norsk Hydrogenforum Robert Kippe, Norwea

Arendals Tidende

Aina Ludvigsen - Journalist Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

sansen svikter flink til å finne frem. Jeg har retningssans som et blåbær i motvind. Innimellom er jeg overrasket over at jeg i det hele tatt kjører på veien og ikke midt ute på et jorde. Kanskje ikke så galt, men dere ser tegningen.

minste fremsto det for oss i baksetet som om det var dette hun gjorde. Mamma hadde stålkontroll på retningen og for oss små var NAF-boken omtrent som en hellig skrift. Når den kom frem ventet det som regel noe gøy i den andre enden.

Jeg husker enda tilbake på hvor spennende det var, når vi hver sommer når jeg var liten dro på familieferie til Danmark. Pappa kjørte, mamma leste kart, mens jeg og broren min diskuterte musikkvalget i baksetet. Vi hadde en bærbar kassettspiller som gikk på batterier og fikk velge kassett annenhver gang. At ikke Pappa kjørte av veien etter ørten runder med Kaptein Sabeltann og Pelle Politibil sliter jeg den dag i dag med å forstå.

Ettersom jeg begynte å kjøre bil selv så innså jeg fort at alle burde hatt en Mamma som co-driver i passasjersetet til enhver tid. Å lese kart er ikke så enkelt som kartfantomet fikk det til å virke som. Spesielt ikke mens man kjører.

Mamma satt alltid med den store kartboken til NAF i fanget og guidet oss trygt frem til destinasjonen vi skulle til. I det

Heldigvis for meg har teknologien etter hvert gått fremover og appen «Google Maps» har i mange år vært min aller beste venn langs landeveien. Kanskje den er utkonkurrert av Spotify når jeg tenker meg om, men den kommer i alle fall ganske høyt opp på listen. Jeg har nemlig ikke bare dårlig retningssans, jeg er også alltid bittelitt kronisk

Dette er reinspikka resultat av gjennomført Høyre-politikk Mening Arendal kommune engasjerer et privat firma for å vurdere hvordan kommunen kan spare penger. Dette koster en million kommunale kroner og første forslag er å legge ned skoler. Kommunen kunne bare ha spurt Høyre. Da ville de ha kommet med forslaget gratis eller til halv pris. Det å legge ned Flosta skole er Høyes andre politiske mål. Første etappe var å ta bort O konsesjonen. Dette fører til at hus bygd til fast bosetting selges som sommerhus og benyttes bare om sommeren. Dette fører igjen til ingen nye barn til skolen, og de elevene som er igjen må kjøre buss 2 mil hver dag. Det blir ikke stor nok handel i den butikken vi nå har og bensinstasjonen får heller ikke nok omsetning. Flosta væringer må da kjøre 2 mil for å handle og fylle drivstoff. Denne omleggingen er reinspikka Høyre politikk. Flosta folk må nå stå skulder til skulder for å få O konsesjonen tilbake. Reglene for 0 konsesjonen må bli enkel og ikke

slik at den blir igjen ”ADVOKATMAT”, og kommunenes økonomi må styrkes. Jo, jeg vet at dette bare er ett forslag, men alle andre forslag vil også redusere kommunens tjenester. Det er igjen Høyres politikk. Jo dårligere kommunens tjenester er, jo flere private tjenester foreslår Høyre med offentlig støtte. Hvor mange millioner kroner må Arendal betale til private skoler i Arendal ? Vi i samfunnet må ha de beste skolene offentlige og vi må heller ikke gi private skoler offentlig støtte. De som ønsker private skoler må betale hva det koster. Det samme gjelder andre offentlige tjenester. Der hvor behovet oppstår må offentlige tilbud styrkes. Vi kan ikke gi millioner til private for å få råd om hvilke offentlige tjenester vi skal redusere. Tenk om vi i fellesskap kan finne ut hvordan vi kan styrke fellestjenestene. Hva med litt mer skatt, eller annen type skatt? Nå har VI regjering. Kan vi få større overføringer til kommunene? Kan høyresiden være med på å styrke fellesskapet og ikke bare på egen lommebok? osv.

Eldrup Andreas Hansen

forsinket. Ikke mye, men med akkurat så mange minutter at jeg bør treffe riktig destinasjon på første forsøk. Ikke mye slingringsmonn til feilkjøringer her i gården med andre ord. Stort sett er jeg veldig god venn med damen som bor inne i appen. Hun som roper «om 500 meter, ta til venstre». Uten henne hadde jeg vært fullstendig lost in space ,og jeg stoler derfor hundre prosent på henne. Dette har ført til at jeg ved et par anledninger har havnet skikkelig på villspor. Jeg har ved en anledning stått fast uten diesel langs en øde skogsvei i Hedemark uten mobildekning. Damen i telefonen skulle nemlig vise meg en snarvei. Jeg har kjørt langs krøtterstier i Danmark fordi dette skulle være korteste veien til ferjen hjem fra København. Vel, den er ikke kortest lenger når minuttene tikker

av gårde og man begynner å regne på hvor mange timer man vil bruke på å kjøre til Hirtshals for å se om man kan rekke siste ferje hjem derfra. Senest en dag for noen uker siden måtte jeg plukke opp telefonen for å ringe avtalen min for å fortelle at «GPSdamen» hadde ført meg på villspor. Svaret var som følger: «Hehe, jeg kjenner til det». Godt å vite at jeg ikke er alene. Konklusjonen min etter å nok en gang ha kjørt meg vill må være at jeg heretter skal bli flinkere til å lese skilt. På forhånd ha en viss formening om ruten jeg skal kjøre, slik at jeg slipper store overraskelser. På den måten vil det om jeg havner på riktig adresse kanskje ikke lenger bare dreie seg om flaks. Om jeg kommer til å følge det opp? Neppe. Damen inne i mobilen er nemlig min beste venn. Tror jeg.

Arendals Tidende

Forsvar:

NATO er best for Nordens sikkerhet Kronikk Finland, Sverige og Norge har store felles strategiske interesser. Kartet forklarer hvorfor. Landene utgjør den skandinaviske halvøy og er isolert fra kontinentet. Men et nordisk forsvarssamarbeid kan aldri erstatte NATO. Det nordiske forsvarssamarbeidet er i stadig utvikling. Sverige og Finland samordner og øver sammen med NATO i et omfang som vi aldri tidligere har sett. Samtidig blir det nordiske forsvarssamarbeidet stadig tettere. En mulig militær konflikt som involverer et av de nordiske landene kan raskt omfatte store deler av Norden. Denne strategiske erkjennelsen er blitt forsterket gjennom Russlands invasjon i Ukraina. USA er tvunget til å rette sitt strategiske fokus mer mot Kina. Kinas kraftige militære oppbygging og selvhevdende fremferd i Sør-Asia må følges nøye. Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet.

Finland, Norge og Sverige står i et sikkerhetspolitisk skjebnefellesskap. De nordiske landene tar nå et sterkere regionalt ansvar for egen sikkerhet, og forsvarssamarbeidet har en stabiliserende effekt i Nord-Europa. Skandinaviske land- og luftstyrker øver sammen og operative planer koordineres. Også innen forsyningssikkerhet og logistikk er samarbeidet mellom de nordiske landene i rask utvikling. Sverige vektlegger i sine forsvarsanalyser betydningen av Oslofjorden, Trøndelagsområdet og Ofoten for forsterkninger utenfra. Disse områdene er også våre viktigste områder for alliert mottak. Gøteborg er eksempelvis viktig for forsyning til Sverige og Finland, men også til Norge. Etterforsyning og alliert støtte er et felles nordisk anliggende. Sverige og Finland har inngått egne forsvarsavtaler med USA og Storbritannia, og vertslandsstøtteavtaler. Etter den russiske invasjonen av Krim i 2014 tok Sverige og Finland skritt stadig nærmere NATO, og etter invasjonen av Ukraina er nå fullt medlemskap i NATO

ikke lenger usannsynlig for Sverige og Finland. Et nordisk forsvarssamarbeid kan aldri erstatte NATO, men er et viktig

supplement for å styrke nordisk sikkerhet.

Hårek Elvenes, Høyres forsvarspolitiske talsperson

Sri Lanka Dynastiet På kort tid har et mektig familiedynasti tømt landets kontantreserver og satt Sri Lankas økonomi i en sårbar situasjon. En blanding av historiske store skattelettelser og en kontroversiell finanspolitikk har nå startet å gå utover innbyggerne. Sri Lanka befinner seg midt i sin verste finanskrise siden uavhengigheten etter et dramatisk fall i valutareservene utløste tosifret inflasjon og gjorde at regjeringen slet med å betale for import av essensielle varer som drivstoff, medisiner og mat. Dette har ført til lange køer for bensin, rasjonering av basisvarer og daglige strømbrudd med en varighet på 13 timer. Sri Lankas økonomiske krise kommer i hovedsak som resultat av en lite gjennomtenkt finanspolitikk. Etter et årlig handelsunderskudd på omtrent

åtte milliarder kroner, valgte president Rajapaksa å redusere landets skatter og avgifter i et forsøk på å stimulere økonomien. Lavere statsinntekter og svakere kredittverdighet førte til at landet mistet tilgang til utenlandske finansmarkeder. Med lån på 450 milliarder dollar til utenlandske kreditorer i forbindelse med infrastrukturprosjekter, benyttet Rajapaksa valutareservene. Nå står de på randen til en nasjonal konkurs. Rajapaksafamilien har startet arbeidet for å sikre grunnleggende varer for innbyggerne, samtidig som de søker om nødmidler fra Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og Kina. Verdensbanken har bestemt at de skal gi hele 600 amerikanske dollar i økonomisk bistand slik at Sri Lanka kan oppfylle betalingskravene for nødvendig import.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Arendals Tidende

Stortinget bør bruke krisa til å spare strøm som kan avhjelpe de som på sikt ønsker å redusere strømregningen.

Mening

Strøm å spare = penger å spare En krise er også en mulighet. Utover akutt støtte til å betale strømregningen i dag bør norske politikere bruke strømkrisen til å investere stort i å bytte norske husholdningers vinduer. I Norge trenger en halv million boliger bygget mellom 1945 og 1980 oppgradering. Årtier med lav strømpris har gjort Norge til en strømsløsenasjon. Det ser vi på vinduskvaliteten. Vinduer står for opp til 40 prosent av varmetapet i bygninger, men det har vært lett å lukke øyene for dette med de lave strømprisene. Dette må det bli slutt på. Vindusprodusentene som er organisert i bransjeforeningen Norske Trevarer er i kontakt med mange som ønsker å bytte vinduer, men som ikke har råd til å ta hele huset på en gang, slik de eksisterende støtteordningene i regi av Enova krever. For strømsparepotensialet ved å skifte ut eller restaurere vinduer i gamle bygg er vanvittig stort. Da er det synd at det ikke eksisterer offentlige støtteordninger

En gjennomsnittlig enebolig har ca. 15 til 20 vinduer, og et lavenergivindu koster knapt tusenlappen mer enn et ordinært tolagsvindu. Koster det 10.000 kroner for et nytt vindu inkludert montering, kan utskiftning av alle vinduer komme opp mot 200.000 kroner.

Energibesparelsen vil variere basert på bolig og sted, men skifter du et vindu produsert på 70-80-tallet med et lavenergivindu produsert i dag reduseres varmetapet gjennom vinduet med ca. 70 prosent. Legger vi til grunn en strømpris på to kroner per kWh, sparer du 8000 kroner i året med bolig sør i landet, eller hele 10.000 kroner nord i landet.

Løypa er oppgått

I Danmark har vindusbransjen og myndighetene gått sammen om å utvikle verdens strengeste energikrav til vinduer. Med en tilhørende støtteordning er resultatet en storstilt utskiftning av gamle vinduer. Vinduenes energi-yteevne skal opp 75 prosent, og danske myndigheter

bidrar med 25-30 prosent tilskudd til husholdningene for den massive utskiftningen. Her til lands må du bo i Bærum kommune for å få støtte til å bytte vinduer. Det er supert for bæringene, men det er for galt at det er bare de som nyter godt av dette. Nødløsning og krisepakke løser ikke problemet når alt tyder på at høye strømpriser har kommet for å bli, sommer som vinter. Vi kan ikke

fortsette å pisse i buksa for å holde varmen. Krisen bør brukes til å legge om støtteordningene for å få oss til å bli en vindusbyttende strømsparenasjon. Nå trenger vi engasjement fra Stortinget, som nå behandler Energimeldingen, slik at får sikret en langt bedre offentlig tilskuddsordning for hele landet.

Hilde Widerøe Wibe Daglig leder Norske Trevarer

Kr. 260,-

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Kr. 339,-

Arendals Tidende

S p i lStort l bildekryssord o g m18o2022 ro VERKF.EKS. TØY SUDANERNE (flert.)

FORLATT

PERIODEN

KV.NAVN

KORS

TEIT

PLAGGET

SVØMMETØYET

BRÅK PENGESKAP

SØK!

KLOKKE

BANE

TRESLAG

UNDERSØKELSER

STAT

VENDE HØY

PLAGG

SKRATT

EIER

FYR

ENVISE

RETTEN TIL LIV

GUDINNE

OFFENTLIG NOTERING AV HUS

APPARAT

FRYSER

BERTE

KNAPT

VAKKER

PREP.

SKRIKENE

PERIODE

DRIKK

PERIODE

= PERU

HANNDYRET

NEVNE

ENER

BRØD PENGETRYKKER

BAKT

DYR

VERN

STOFF

SINT

GUD

AMPEL

LIKE BRA

BØNN

FALT SAKTE

HELSESTELL

PRON.

EN GYNT TALLORD

OKSYGEN

GRESSSLETTE

RØYKSTUE

FLATEMÅL

UNDERHOLDNING BIB.NAVN KLOKKESLETT

LANGSOM

REDE

NUSSELIGE

BYRDE LØFTE ORG. I USA

PRON.

SEIG

MANNSNAVN

= TYSKLAND

PÅ MOTEN

MAN

KOMMER SIST

HAST

PRON.

MANNSNAVN

NORM

GREP

IRRITERE

RIM

NYNNE

ER EN I JOBB

TALENT

VESEN

ERGRE

PRATA

ENGELSK-

MENN LÆRESTED FLØRTETE KVINNE

ORG.

AMBOLT

REKKE PÅ NORSKE FLY ØRKEN

POLITIKERNE

DYR

NAUT

KV.NAVN

ÅNDER BOKSEUTTR.

FUGL

VOKSTE

BEHANDLE

SNAR

FJERNE

BIB.KVINNE

SLEM

ENGELSK GRIS

KVINNE

LEVER

EIE

ORG.

KLOVN

SJARM

VARSLE

SPRÅK

ID EST ROBERT DE ???

UTROP

UTROP REKKE

FUGL FLOKKEN

FYLKE DRIKK

FUGLEN

DE HAR UFORTJENT DÅRLIG RYKTE

SNÅL MELODIEN

SKRAP

DANNE BELEGG

FYR

PLANTEGIFT

MANØVRERE

NATRIUM

ØRNEN BEGERSVINGEREN VEGG

FISKER

Løsningene finner du på side 30

VIFTE

Vannrett: 1. Løsbar 7. Biltype 8. Endelig 9. Ratsj 10. Glam 12. Rin 13. DDR 15. Avklare 17. Brenner 18. Bergen Loddrett: 1. Lin 2. Øldranker 3. Steam 4. Bylt 5. Apis 6. Regjerer 7. Bergrabb 11. Livre 13. Dane 14. Dren 16. LNG

LØSNING Dagens kryssord 10. Bulder 12. Hvin 13. Tidligere stat 15. Fjerne tvil fra 17. Pass i Alpene 18. Norsk by Loddrett: 1. Garn 2. Drikkfeldig person 3. Damp 4. Bunt 5. Hellig okse 6. Styrer 7. Terrengformasjon 11. Uniform 13. Skandinav 14. Avløp 16. Flytende gass

5 2 7 3 9 4 3 4 8 1 9 2 8 2 9 3 8 7 Side: 3/6 3 BARNESUDOKU 7 5 1 4 8 6

2 3 1 6 5 4 7 9 8

7 6 4 8 1 9 3 2 5

4 2 7 9 6 1 8 5 3

6 5 9 3 8 7 2 1 4

VANSKELIG

8 9 5 4 2 3 1 7 6

1 8 3 2 7 9 5 6 4

5 4 9 3 6 1 7 8 2

2 7 6 8 4 5 3 1 9

9 5 7 2 8 6 1 3 4

2 8 6 3 4 1 9 7 5

1 4 3 9 5 7 2 6 8

6 1 9 8 2 5 3 4 7

5 7 8 4 1 3 6 2 9

3 2 4 7 6 9 5 8 1

4 9 1 6 7 2 8 5 3

7 6 5 1 3 8 4 9 2

2 5 8 6 3 4 1 9 7

8 3 2 5 9 4 7 1 6

BARNESUDOKU

5 7 1 8 9 3 6 2 4

3 1 8 4 2 5 9 6 7

8 9 6 5 4 2 7 1 3

3 4 2 6 7 1 8 9 5

1 8 7 3 5 4 9 6 2

9 6 5 2 1 8 4 3 7

6 1 3 7 8 5 2 4 9

7 2 8 4 3 9 1 5 6

MIDDELS

45 57 91 18 29 63 36 72 84

8 9 6 5 4 2 7 1 3

3 4 2 6 7 1 8 9 5

1 8 7 3 5 4 9 6 2

2 3 4 9 6 7 5 8 1

9 6 5 2 1 8 4 3 7

2 4 7

1 16 5

1 5

Vannrett

3 8 1 9 2 5 6 4 7

1. Kan ligning være 7. Kupé er en 8. Omsider Vannrett 9. 1. Lydord Kan ligning være 10. 7. Bulder Kupé er en 12. 8. Hvin Omsider 13. 9. Tidligere Lydord stat 15. Fjerne 10. Bulder tvil fra 17. 12. Pass Hvin i Alpene 18. Norsk bystat 13. Tidligere 15. Fjerne tvil fra 17. Pass i Alpene 18. Norsk by

NÅDELØS

7 6 4 1 2 3 8 5 9

4 5 9 1 2 6 3 7 8

9 3 2 4 5 7 8 1 6

1 7 6 2 8 9 3 5 4

8 5 4 3 6 1 9 7 2

7 2 3 5 9 6 4 8 1

4 6 8 1 3 2 7 9 5

56 19 95 87 74 43 21 62 38

2 4 7 6 1 8 5 3 9

3 8 1 9 2 5 6 4 7

NÅDELØS

5 4 7 1 9 6 8 3 2

5 9 2 8 7 6 4 1 3

1 3 8 5 9 4 2 6 7

8 5 3 6 1 7 9 2 4

6 1 9 2 4 8 7 3 5

2 4 7 9 3 5 6 8 1

4 8 5 7 6 1 3 9 2

3 2 6 4 5 9 1 7 8

LETT

29 41 7

2 4 7 6 1 8 5 3 9

7 2 8 4 3 9 1 5 6

MIDDELS

3 8

6 9 5 7 4 3 1 2 8

6 1 3 7 8 5 2 4 9

7 3 4 5 1 9 6 2 8

9 3 2 4 5 7 8 1 6

1 7 6 2 8 9 3 5 4

8 5 4 3 6 1 9 7 2

7 2 3 5 9 6 4 8 1

4 6 8 1 3 2 7 9 5

5 1 9 8 7 4 2 6 3

6 9 2 3 7 8 4 5 1

8 1 3 4 5 2 9 7 6

9 7 5 2 8 1 3 6 4

BARNESUDOKU

2 3 4 9 6 7 5 8 1

1 6 9 8 2 7 5 4 3

4 2 1 9 6 3 7 8 5

3 8 6 7 4 5 2 1 9

97 76 14 31 82 23 58 45 69

5 9 2 8 7 6 4 1 3

1 3 8 5 9 4 2 6 7

8 5 3 6 1 7 9 2 4

6 1 9 2 4 8 7 3 5

2 4 7 9 3 5 6 8 1

4 8 5 7 6 1 3 9 2

3 2 6 4 5 9 1 7 8

9 7 1 3 8 2 5 4 6

LETT

9 4 2 7 3 6 5 8 1

1 8 3 5 4 2 6 7 9

5 7 6 1 9 8 4 3 2

8 9 5 2 7 3 1 4 6

VANSKELIG

2 3 1 6 5 4 7 9 8

7 6 4 8 1 9 3 2 5

4 2 7 9 6 1 8 5 3

6 5 9 3 8 7 2 1 4

39 14 82 47 23 56 95 68 71

1 8 3 5 4 2 6 7 9

5 7 6 1 9 8 4 3 2

8 9 5 2 7 3 1 4 6

2 3 1 6 5 4 7 9 8

7 6 4 8 1 9 3 2 5

4 2 7 9 6 1 8 5 3

6 5 9 3 8 7 2 1 4

3 1 8 4 2 5 9 6 7

VANSKELIG

Besøk vårt utsalg i Havnegaten 4, Arendal eller www.gaveca.no.

8 9 5 2 7 3 1 4 6

3 2 7 1 8 6 9 4 5

Kr. 298,-

UKE 18 - 2022 DAGENS KRYSSORD

5 7 6 1 9 8 4 3 2

6 1 4 5 9 7 8 2 3

En roman der budskapet er hvem er jeg, egentlig? Hvem er vi egentlig? Forfatteren løfter på sløret på jakt etter de ærlige svarene på hvordan vårt indre egentlig liv er og hvordan vi tilsynelatende lever.

Minikryssord: Mandag 2. mai

1 8 3 5 4 2 6 7 9

7 5 1 6 3 4 2 9 8

12 68

UKE 18 - 2022

9 4 2 7 3 6 5 8 1

4 3 8 9 1 2 6 5 7

2 8

5 1

3 8 4 2

9 1 5 6

5 6

2 5

Mandag 2. mai

58 15

5 7 47 26

3 1

DAGENS KRYSSORD

NÅDELØS NÅDELØS 2 83 2 3 7 7 6

5 1 4 7 9 8 9 3 8 7 5

BARNESUDOKU

9 6 2 7 5 8 4 3 1

VANSKELIGVANSKELIG 8 9 89 95 1 5 1 9 4 7 9 4 7 9 7 58 9 3 8 9 3 7 5 4 8 4 8 7 5 2 8 3 2 8 37 5 6 4 1 6 4 1 8 72 2 8 7 7 5 75

5 7 2 8 4 1 3 9 6

HENNING GLAD

1 8 6 3 9 2 7 4 5

7 8 6

9 3 4 6 7 5 2 1 8

73 8 85 61

1 9 2

8 9

3 1 9 4 6 8 5 2 7

8 17

7 94 72 4 1 3 1 3 1 6 2 71 6 2 7 8 47 5 8 4 78 24 9 7 9 2 8 2 62 8 2 6 4 2 1 34 2 1 3 6 4 8 8 7 9 8 9 4 13 6 4 3 61

4 3 4 8 1 17 5 3 3 7

4 5 8 7 2 9 1 6 3

36 1 9 2 4 98

VANSKELIG

2 6 7 1 5 3 4 8 9

4 4 85 7 5 57 9 41 2 9

MIDDELS MIDDELS 8 28

8 4 1 5 3 6 9 7 2

7 65 7 5 6 9 56 19 2 92 1 5 12 9 4 3 4 38 8 2 98 3 3 7 53

Side: 1/6

7 2 5 9 8 4 6 3 1

LETT

1 2 6

9 1 5 3 2 6 7 9 5 1 2 7 4 8

6 9 3 2 1 7 8 5 4

LETT

8 1 7 9 6 3 2 4 4 6 5

1 3 9

3 2 6 5 1 5 1 9 2 4 1 8 2 6 6 3 4 1 8 6 4 1 2 3

Side: 4/6

LETT

6 8 9 2 9 5 8 6 4 7 3 5 5 8 4 9 3 9 2 3 5 8 2 6 4 5

9 7 1 3 8 2 5 4 6

4 7

6 3 1 9 4 5 9 6 5 2 3 9 2 4 3 1 5 8 5 7 2 1 5

3 2 6 4 5 9 1 7 8

7 6

4 8 5 7 6 1 3 9 2

2 6 3 4 5 8 4 7 2 3 1 8 7 6 4 5 1 7 1 7 5 9 2 8 7 4 8 5 5 Side: 7 1 1/6

2 4 7 9 3 5 6 8 1

8 9 1 7

BARNESUDOKU 3

6 1 9 2 4 8 7 3 5

7 5

BARNESUDOKU 2

8 5 3 6 1 7 9 2 4

Side: 2/6

1 3 8 5 9 4 2 6 7

BARNESUDOKU 1

Side: 1/6

5 9 2 8 7 6 4 1 3

SUDOKU

7 6 4 1 2 3 8 5 9

Arendals Tidende

Loddrett

1. Garn 2. Drikkfeldig person 3. Damp Loddrett Bunt 1.4.Garn 5. Hellig okseperson 2. Drikkfeldig 6. Styrer 3. Damp 7. Terrengformasjon 4. Bunt 11. Uniform 5. Hellig okse 13. Skandinav 6. Styrer 14. Avløp 7. Terrengformasjon 11. 16.Uniform Flytende gass 13. Skandinav 14. Avløp 16. Flytende gass

Vannrett: 1. Kan ligning være 7. Kupé er en 8. Omsider 9. Lydord 10. Bulder1.12. Hvin 13. være Tidligere stat Vannrett: Kan ligning 15. Fjerne tvil fra 17. Pass Alpene 7. Kupé er en 8. Omsider 9.iLydord 18. 10. Norsk Bulderby 12. Hvin 13. Tidligere stat Loddrett: 2. Drikkfeldig person 15. Fjerne 1. tvilGarn fra 17. Pass i Alpene 3. 18.Damp Norsk4.byBunt 5. Hellig okse

Arendals Tidende

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

Dødsannonser

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER Doris Laila Bjelkåsen, Akland, f. 25. februar 1930, døde 19. april 2022. Bisettes i Søndeled kirke fredag 29. april kl. 13.00 Olga Olea Blankenberg Kallhovd, Froland, f. 11. januar 1920 døde 19. april 2022. Bisettes fra Froland kirke torsdag 28. april kl. 10.30 Ruth Marit Engeland Johansen, Hisøy,

f. 4. april 1965 døde 22. april 2022. Begravelse fra Arendal kapell tirsdag 3. mai kl. 10.30 Arnulf Olsen, Frivolltun, f. 28. april 1926 døde 14. april 2022. Begravelsen har funnet sted i stillhet

- INTERIØRGARDINER

tirsdag 3. mai kl. 13.00 Tore Boye, Arendal, f. 6. juli 1939 døde 24. april 2022. Bisettes fra Tromøy kirke onsdag 4. mai kl. 14.30 Henry Nyfløt, Bjorbekk, f. 6. oktober 1931 døde 21. april 2022. Begraves fra Bjorbekk kirke torsdag 5. mai kl 12.30

Unni Engesland Skuggevik, f. 25. november 1959 døde 24. april 2022. Begraves fra Vestre Moland kirke

Tips oss!

post@arendalstidende.no

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

Tips oss!

Tegn abm.

Annonse?

post@ arendalstidende.no

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Tlf: 404 04 251

GENER

Arendals Tidende

9 3 2 4 5 7 8 1 6

8 5 4 3 6 1 9 7 2

9 6 2 7 5 8 4 3 1

VELKOMMEN TIL VÅR 7 2 3 5 9 6 4 8 1

4 6 8 1 3 2 7 9 5

5 1 9 8 7 4 2 6 3

NYE

6 9 2 3 7 8 4 5 1

BARNESUDOKU

8 1 3 4 5 2 9 7 6

9 7 5 2 8 1 3 6 4

4 2 1 9 6 3 7 8 5

3 8 6 7 4 5 2 1 9

4 3 8 9 1 2 6 5 7

7 5 1 6 3 4 2 9 8

6 1 4 5 9 7 8 2 3

3 2 7 1 8 6 9 4 5

8 9 5 4 2 3 1 7 6

1 8 3 2 7 9 5 6 4

5 4 9 3 6 1 7 8 2

2 7 6 8 4 5 3 1 9

MARITIME AVDELING

2 4 7

OVER 200 SPENNENDE TITLER 9 1

KRAFTIG NEDSATTE PRISER NÅDELØS 9 1 2 4 Side:2 3/6 3 8 5 5 6 7 1 5 2 7 1 3 8 8 6 1 5 7 6 4 2

PÅ EN MENGDE ANDRE BØKER I BUTIKKEN

Side: 4/6

7 7 6

4 2

Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i vårt forlagsutsalg i Havnegata 4, Arendal. 1 8 7 3 5 4 9 6 2

2 3 4 9 6 7 5 8 1

9 6 5 2 1 8 4 3 7

6 1 3 7 8 5 2 4 9

7 2 8 4 3 9 1 5 6

4 5 9 1 2 6 3 7 8

1 8 7 3 5 4 9 6 2

2 3 4 9 6 7 5 8 1

9 6 5 2 1 8 4 3 7

6 1 3 7 8 5 2 4 9

7 2 8 4 3 9 1 5 6

4 5 9 1 2 6 3 7 8

NÅDELØS

3 4 2 6 7 1 8 9 5

2 3

5 1 8 9 6 5 4 2 7 1 3

8 5

5 7 1 8 9 3 6 2 4

3 8

MIDDELS

3 2 4 77 62 93 55 89 16 4 8 1 3 1 9 4 6 8 5 4 2 2 7 7 9 6 1 8 5 3

4 9 1 64 76 28 81 53 32 7 9 5 9 3 4 6 7 5 2 61 58 9 3 8 7 2 1 4

7 6 5 15 31 89 48 97 24 2 6 3 1 8 6 3 9 2 7 34 15 8 4 2 5 9 6 7

8 3 2 5 9 4 7 1 6

5 7 2 8 4 1 3 9 6

VANSKELIG

9 4 2 7 3 6 5 8 1

VANSKELIG

9 4 2 7 3 6 5 8 1

1 8 3 5 4 2 6 7 9

5 7 6 1 9 8 4 3 2

8 9 5 2 7 3 1 4 6

2 3 1 6 5 4 7 9 8

7 6 4 8 1 9 3 2 5

4 2 7 9 6 1 8 5 3

6 5 9 3 8 7 2 1 4

3 1 8 4 2 5 9 6 7

1 8 7 3 5 4 9 6 2

2 3 4 9 6 7 5 8 1

9 6 5 2 1 8 4 3 7

6 1 3 7 8 5 2 4 9

7 2 8 4 3 9 1 5 6

4 5 9 1 2 6 3 7 8

MIDDELS

5 7 1 8 9 3 6 2 4

8 9 6 5 4 2 7 1 3

3 4 2 6 7 1 8 9 5

7 6 4 1 2 3 8 5 9

LETT

7 6 4 1 2 3 8 5 9

5 9 2 8 7 6 4 1 3

1 3 8 5 9 4 2 6 7

8 5 3 6 1 7 9 2 4

6 1 9 2 4 8 7 3 5

2 4 7 9 3 5 6 8 1

4 8 5 7 6 1 3 9 2

3 2 6 4 5 9 1 7 8

9 7 1 3 8 2 5 4 6

7 6 4 1 2 3 8 5 9

5 9 2 8 7 6 4 1 3

1 3 8 5 9 4 2 6 7

8 5 3 6 1 7 9 2 4

6 1 9 2 4 8 7 3 5

2 4 7 9 3 5 6 8 1

4 8 5 7 6 1 3 9 2

3 2 6 4 5 9 1 7 8

9 7 1 3 8 2 5 4 6

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

Bli med på byvandring med Risørs egen vekter John Thomas Axelsen.

4 3 4 8 7 5 1 7 3

Spøkefull vandring i Risør - 1/3

Gode Gamle Tvedestrand - 1/2

1 4 9 3 2 4 8 8 7 5 7 1 1 7 8 6 3

En TV-Agder serie om livet i og rundt RAET Nasjonalpark. Tema i dette programmet er artsjakt.

5 9 2 8 7 6 4 1 3

Side: 1/6

1 9 2

RAET - Nasjonalpark

7 5 6 6 9 5 1 2 9 1 5 2 4 LETT 9 3 8 7 5 4 6 8 6 9 2 9 5 1 3 2 9 5 1 3 7 5 2 9 4 3 4 8 MIDDELS

8 2 7 4 3 1 1 6 2 7 8 4 9 7 8 2 MIDDELS 2 8 2 7 6 4 3 4 2 1 1 3 1 6 9 2 7 8 4 1 6 8 3 4 9 7 8 2 2 6 4 2 1 3

Vi sender 24 timer i døgnet!

1 8 3 5 4 2 6 7 9

5 7 6 1 9 8 4 3 2

8 9 5 2 7 3 1 4 6

2 3 1 6 5 4 7 9 8

7 6 4 8 1 9 3 2 5

4 2 7 9 6 1 8 5 3

6 5 9 3 8 7 2 1 4

LETT

3 4 2 6 7 1 8 9 5

8 1

8 9 6 5 4 2 7 1 3

4 3

5 7 1 8 9 3 6 2 4

9 2 1 6 5 5 8 4 1 7 NÅDELØS 7 6 3 9 8 6 2 2 3 3 99 81 48 9 8 4 4 8 53 27 15 5 6 7 1 1 72 56 34 7 1 6 9 9 24 32 63 4 3 1 7 2 65 48 26 3 8 5 7 9 1 4 5 8 7 9 1 5 6 8 3 9 2 3 4 1 5 7 BARNESUDOKU 8 9 7 6 4 2 6 7 8 2 4 9 2 4 6 5 3 5 1 7 8 2 9 5 1 7 1 8 3 5 2 7 4 6 3 9 VANSKELIG 8 6 9 4 1 9 51 35 7 8 8 2 7 6 4 48 17 2 9 9 3 6 3 2 3 6 5 1 4 7 5 1 2 6 8 3 4 9 7 5 1 6 2 8 3 4 9 5 6 4 1 7 3 8 7 3 4 9 2 1 9 2 6 8 5

1 3 8 5 9 4 2 6 7

8 5 3 6 1 7 9 2 4

6 1 9 2 4 8 7 3 5

2 4 7 9 3 5 6 8 1

4 8 5 7 6 1 3 9 2

4 3 8 5 1 7 3

3 8 1 9 2 5 6 4 7

5 4 7 1 9 6 8 3 2

1 9 2

2 4 7 6 1 8 5 3 9

1 5

6 9 5 7 4 3 1 2 8

7 3 4 5 1 9 6 2 8

7 8 6

1 7 6 2 8 9 3 5 4

NÅDELØS

1 6 9 8 2 7 5 4 3

BARNESUDOKU

Side: 1/6

Unike filmglimt fra Tvedestrand sett gjennom Oscar Hillgaars filmkamera 1924-1952.

TV Agder Konkurranse - 5/10 Det er tid for konkurranser igjen! Følg med, send inn svar og vinn priser!

Side: 1/6

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

LETT

5 6

R O I P L S E I N E E D P P E R A R E I R Æ R E R E I T E R G E U R A R T E N E O N D N Ø L E I V E N T E N

1 6

1S 7 6N 2 8N 9A 3R 5R 4

O D I N

P B E R R E S G A E N L I T E S T N A L K K K A U R M E U R R E

T O S K E T

2 8

M I E N S T E N A P E L P R L E D S E K T Å E L K Ø T L 8O 7 S 4 I5 5R 2 A 6 S1 4 3 H8 A9 3H 5 A 1 8 6 9 R3 7 1L 6 A 2 R4 9O 4 7 A2 7M 8 Ø9 D6 2 1 5 3

T U T E

K R Y S S

2 5 8 6 3 4 1 9 7

5 1 7 9 9 3 8 7 5

E S I S T E A N E D D O E A M G R S G R E E V Y N G E NÅDELØS R E I N K6 I2 S3 9 E9 S4 T8 3 E S5 E7 R1 2I 4 A7 6 E9 R K4 A1 R2 5 E T3 A8 I5 7 6 8I I1 5 N 4 1 V2 I3 G E 8 9 7 6

E K A N S Ø K J V E

BARNESUDOKU

A N O R A K K E N

P R A U A L A Å R V G E A R L T T E O N B F Ø B R I N R A A T E V F A

9 4 5 Side: 9 2/6 6 2 3 2 4 8 3 1 5 1 7 8 5 7 1 9 5 8 6 4 3 5 9 3 8 6 4 5

Ø B A D E D A F E A U R A N F I L S I K E K L A T T E E N T R E T T I R E I D E N D A S E S S Å P E T T S S E T E Ø R K E T A T E S K F K O D E M O K U L E E S P E T A I T A N G L E R E E R N E

8 2 9 8 2 7 4 3 8 7 3 1 3 7 5 1 8 6 1 6 2 7 8 4 9 7 8 2 2 6 VANSKELIG 4 2 1 3 9 8 9 8 9 5 1 4 3 1 6 4 7 9 7 5 8 9 3 4 8 VANSKELIG 7 5 9 2 8 3 8 6 4 1 9 5 1 BARNESUDOKU BARNESUDOKU 8 7 2 4 7 9 6 8 35 9 16 537 7 5 8 9 3 2 6 56 1 3 1 4 8 5 1 98 1 2 2 8 3 7 5 2NÅDELØS 7 49 66 5 6 4 1 BARNESUDOKU BARNESUDOKU 1 82 3 2 68 73 99 5 827 6 2 352 47 75 1 6 3 2 54 1 5 87 4 7 265 68 97 4 14 6 23 78 7 7 6 3 84 62 5 14 42 8 6 78 6 1 4 1 2 3 8 5 4 5 19 21 7 39 2 94 5 97 7 5 8 8 4 1 46 9 8 521 3 5 15 7 1 22 6

LØSNINGER SPILL OG MORO Side 28

15 76 2 2 87 5

Stort bildekryssord 18 2022

3 2 6 4 5 9 1 7 8

MIDDELS

Nytt og VIKTIG

Når du ikke fram i media?

TIPS OSS: 40 69 22 22

Vurder vår avis som alternativ meningsportal.

De første norske barne pressekort

Neste tirsdag kommer n y Arendals Tidende

Arendal - Fredag 29 april 2022 1600 Arendal Bibliotek gis det ut de første pressekort til barn, de overrekkes i en høytidelig seremoni fra Bibliotek direktør Ola Eiksund og forlegger Elise Sijthoff.

E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen:

Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

Og ifølge juryen skiller Arendals reporterne seg ut i deres usedvanlige motivasjon for å bli hørt, og hvordan de blir tatt på alvor. De dokumenterer sakene sine i forkant av intervjuene, og kommer til å følge opp hver enkelt sak til målet er nådd. .

«PATRIOT Avtalen» • Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte. • Du får også besøk av en av våre journalister. • Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

I et fantastisk samarbeid med biblioteket i Arendal ble ChildPress ChildPress pressekort gis ut til Media Akademiet startet. Med barn som har vist pågangsmot for et eget kontor i bygget har den å få hjertesakene de brenner for stor gruppen unge journalister publisert. Sammen med forlager fått en grundig opplæring. Hver Elise Sijthoff driver de unge et Arendalsuka siden 2017, har de tatt uavhengig nyhetsbyrå. De beste til gatene og intervjuet politikerne artiklene som beskriver de beste og tillitspersoner, for å finne ut hva eksempler på beslutningstakere de gjør for barn og unge i Norge. for barnas rettigheter blir årlig Hjernetri Med grundig faktasjekk og gode publisert i “the Childrens 500”.. spørsmål har de funnet frem til STØRRE ELLER MINDRE? personer som kan hjelpe de å få Barnas intervjuer bidrar virkelig til en barns stemme hørt. 1 bedre verden for barn gjennom 13 deres moralske kompass, ifølge 12 Derfor De har gjennom hele perioden Sijthoff. 3 1 er Arendals unge fulgt opp om de er til å stole på, og journalister, i tillegg til å være de 20 12 at de har holdt ord. Pressekortet første barna som får 2 pressekort, er et initiativ fra ChildPress.org. også vinnerne av den første Norske 4 Pressekortene skal gi de adgang ChildPress Press Pris. 27 til sammenkomster, begivenheter

De 3 barna i alderen 11 og 12 år har vært aktive som journalist siden 2019. Sammen med de andre reporterne i ChildPress stiller de kritiske spørsmål om hva gjør voksne for barn, på temaer som berører de slik som klima, utdanning, sikkerhet og barnas rettigheter.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse!

HJERNETRIM

og andre eventer hvor de kan få tak i informasjonen de trenger for de saker de jobber på. ChildPress inviterer barn og ungdom fra hele verden til å styre Childrens International Press Association, og for å jobbe sammen for å få til ytringsfrihet i praksis på skoler, i nabolaget og landet deres.

Flere politikere sier : «Etter et intervju med Amalie, Frida eller Hedda er det viktig å handle raskt på temaene de spør deg om. Spørsmålene deres er skarpe, grundige og følsomme. De oppmuntrer til tenkning og besluttsomhet.»

Pressemelding post@arendalstidende.no

Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

• Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale).

post@arendalstidene.no

Hjernetrim oppgave 2. mai

STØRRE ELLER MINDRE?

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO 22

3 5

17 13

1 2

12 24

12 13

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum. 3

Været

Onsdag

9º 3 1 0

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

3 m/s

0 mm 3

8 3

6 4

4 m/s 9 0 mm

Fredag

Torsdag

5º

4º 3 m/s

0 mm

4 m/s

9 8 5 7 3 4

6 9 2 1 2 6 5

10º

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

1 7

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare SUDOKU være innom en rundkjøring en gang.

Tirsdag

7 8 1 4 6 6 3 3 2 3 4 5 1 3 5 5 6

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

0 mm

4 1

6 2