Skip to main content

Arendals Tidende - Uke 13 - Nr 13

Page 1

KULTUR:

Leder

Mio, min Mio til Store Torungen

Merkelig manipulering av tall

Nå kan du oppleve Astrid Lindgrens eventyrlige klassiker på nært hold.

Da Steinerskolen i Arendal søkte om å få utvide elevtallet fra 150 til 200, sa bystyre nei etter anbefaling fra kommunedirektøren.

Side 2

Side 18 vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 13 2022 | Nr. - 13. årgang | Pris kr 20,-

Bystyre sa ja til 30 flere elever:

Stor glede på Steinerskolen

Aktuelt:

Arendal har oppjustert antall f­ lyktninger fra Ukraina som kan bosettes i kommunen fra 100 til 190. Side 8-9

MÅNEDSPROGRAM APRIL

Rektor Anne Marit Sveen og kollegiet ved Steinerskolen i Arendal kan slippe jubelen løs. Da undervisnings­ departementet tidligere i vinter vedtok a skolen kunne økes fra 150 til 200. Men så fremmet kommunedirektøren ankesak, dermed spøkte det for nye elver fra høsten av. Torsdag gikk et politisk flertall inn for et kompromiss, som gjør at Steinerskolen kan øke elevtallet med 30. - Nå kan vi ta inn elver på venteliste allerede for kommende skilepr, sier en svært glad og fornøyd rektor.

Side 4

Det er mye å glede seg til i april! Les programmet på nett.

ARENDALKULTURHUS.NO

www.arendalmusikkteater.no

Billetter kjøper du på www.arendalk ulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

31.mars 1.april 2.april


Arendals Tidende

2

Leder

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Merkelig manipulering av tall

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendals­tidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51 tbj@tvende.no

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Da Steinerskolen i Arendal søkte om å få utvide elevtallet fra 150 til 200, sa bystyre nei etter anbefaling fra kommunedirektøren. Dette var ikke Undervisningsdirektoratet enige i, og etter som kommunen kun er høringsinstans, valgte direktoratet å godkjenne Steinerskolens søknad. Nå fremmet kommuneadministrasjonen saken igjen for bystyret sist torsdag, fordi man «glemte» å fremme den umiddelbart etter direktoratets godkjenning. Meningen er at skolen skal oppta de 50 elevene til høsten. Dette var i seg selv lovlig sent å komme med en klage på direktoratets godkjenning. Det merkelige er imidlertid kommunedirektørens argumentasjon og bruk av tallmateriale for å klage på avgjørelsen. Han skriver blant annet: «Fødselstallene i Arendal kommune er for tiden svært lave noe som også preger kommunens økonomi og debatt rundt kommunens skolestruktur. Demografiutfordringene generelt påvirker oss stort og kommunen må drive sine skoler mer effektivt. Bare for de neste tre årene er elevtallet ved de 4 sentrumsskolene som er nevnt her synke med 96 elever. Dette utgjør en nedgang på 6 % på tre år ved disse skolene. Utvidelsen vil påvirke dette ytterligere, og det er grunn til å tro at nedgangen da vil kunne øke til 8,2 % for de samme skolene.» Det virker som om kommunedirektøren også har glemt det han har lagt frem tidligere om utviklingen i folketallet i Arendal som følge av den pågående byggingen av batterifabrikken. Og at den etableringen i seg selv vil kunne øke folketallet i Arendal med over 20 prosent. Samt at denne betydelige veksten vil være utfordrende for infrastrukturen i

kommunen, blant annet med hensyn til skole. Men den farten, økonomien og ressursbruken som kommunen bruker i batterifabrikk-etableringen, vil hjulene der komme i gang før den nedgangen i antall skolebarn som kommunedirektøren viser til. Tror ikke kommunen selv på de pågående etableringsplanene for batterifabrikken, eller bruker de bare historiske data bevisst for å hindre Steinerskolens utvikling i konkurranse om statlige skole-kroner? Eller allergi mot privatskoler? Det hører med til historien at Steinerskolen har et godkjent pedagogisk undervisningsopplegg har vært etablert i Arendal gjennom mange år og nyter stor popularitet, noe også lange ventelister vitner om. Under bystyrets behandling ble det inngått et kompromiss, slik at kommunen anbefaler en økning på 30 elever, til i alt 180. Det var Rødt, SV og Senterpartiet som gikk inn for kommunedirektørens anbefaling, mens en samlet borgerlig fløy ville avvise kommunediretørens anbefaling og ikke påklage vedtaket i Undervisningsdirektoratet. Kompromisset ble inngått med støtte fra Arbeiderpartiet. Men et så splittet lokalt syn vil trolig direkto­ ratet opprettholde sitt vedtak om å øke med 50 plasser. Det er ellers rart at et lokalsamfunn som taler så høyt om mangfold ikke har politikere som ser betydningen av at også skolen og dens pedagogiske opplegg kan ha behov for et mangfold og et korrektiv i samfunns­ utviklingen. Så er det å håpe at direktoratet opprettholder sitt vedtak om 200 elever ved Steinerskolen i Arendal.

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no


Arendals Tidende

3


Arendals Tidende

4

a k t u e lt Får utvide fra 150 til 180 elever:

Hard tautrekking om utvidelse av Steinerskolen i bystyre

EN GLAD REKTOR: Rektor Anne Marit Sveen og hele kollegiet på Steinerskolen i Arendal er glade for støtte fra det politiske flertallet i kommunen som sikrer 30 nye elever ved at skolen får utvidet ramme fra 150 til 180 elver.

Et flertall i bystyre sa torsdag ja til at steinerskolen får utvide med 30 elever, fra dagens 150 elever til 180. Men Undervisningsdirektoratet har tidligere vedtatt en økning på 50 elver, og de har siste ord i saken. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Da bystyre i vinter behandlet Steinerskolens søknad som høringsinstans fra Undervisningsdirektoratet, sa flertallet nei. Direktoratet ga likevel Steinerskolen tillatelse til 200 elever, et vedtak som Arendal bystyre hadde til behandling med spørsmål om å anke avgjørelsen. Kommunedirektøren innstilte på anke, og begrunnet dette blant annet med økonomiske konsekvenser for

kommunen ved tap av statlige pengeoverføringer som følger elevene. Dette, mente kommunedirektøren, ville ramme det offentlige skoletilbudet.

øke antallet elever med 30. - Ellers hadde vi hatt en dårlig sak over for direktoratet, sier hun til Arendals Tidende.

Politiske fløyer

Rektor understreker at de aldri har vært meningen å ta inn 50 nye elever allerede fra høsten av.

Under behandlingen i bystyret torsdag delte de politiske fløyene seg, der Rødt, SV og Senterpartiet sto hardt på å følge kommunaldirektørens innstilling om å anke direktoratets vedtak. Under behandlingen ble det fremsatt forsag om et kompromiss fra Høyre og Venstre, om å øke med 30 elever, til i alt 180.

Fornøyd rektor

Nå er rektor Anne Marit Sveen ved Steinerskolen glad for det politiske håndverket som førte til anbefalingen å

Venteliste

- Vi har derimot noen elever på venteliste, som nå blir tatt inn til kommende skoleår. Meningen vår er å kunne øke rammene, slik at vi kan tilrettelegge for flere elever på sikt. Dette vil gå gradvis i årene som kommer, så jeg tror ikke dette er noe som vil merkes på kommunens økonomi, sier Sveen i sin kommentar til avisen. - Var du overrasket over at kommunen

reiste klagesak over for direktoratet? - I utgangspunktet var vi overrasket over t kommunen valgte å påklage det positive vedtaket i direktoratet. Men når ført saken kom på dagsorden i bystyret, er vi veldig glade for at forslaget om kompromiss på 30 elever ble vedtatt, og at Arbeiderpartiet snudde, sier hun.

Etterlyser forutsigbarhet

Sveen synes også at klagen ble fremmet vel sent før skolestart. Hun mener kommunen burde ha fulgt vanlig praksis. - For oss som i andre sammenhenger er det viktig med forutsigbarhet. Det er mye som må tilrettelegges for oss i skolen, ikke mint samtaler med foreldre og elver og deres behov for forutsigbarhet, sier hun.


Arendals Tidende

5


Arendals Tidende

6

a k t u e lt Samfunnsproblem:

Dobling i antall henvendelser om vold i nære relasjoner Ferske tall fra Vold- og overgrepslinjen (VO-linjen) viser at det var mer enn dobbelt så mange henvendelser om vold i nære relasjoner i 2021 sammenlignet med året før. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

I 2020 var totalt 1431 personer i kontakt med VO-linjen om vold i nære relasjoner. I 2021 tok 2925 personer kontakt, hvilket er en økning på 104 prosent. Julie Haatuft, prosjektleder i VO-linjen, sier det er en drastisk, men ikke overraskende økning. – Mange har lenge levd isolert i eget hjem, og for noen er hjemmet et utrygt og farlig sted å være. Vår store bekymring var at isolering og omfattende usikkerheter ville lede til en økning av vold i nære relasjoner. Vi kan ikke si at følgene av pandemien alene er årsaken til økningen, likevel peker studier fra både Norge og utlandet på lignende tendenser. Desember var måneden med flest henvendelser til VO-linjen. Da tok 416 personer kontakt, mot 124 i samme måned året før. Med andre ord en økning på 235 prosent. – Det er vondt å se disse tallene, for det er

mennesker bak hvert eneste tall, sier Haatuft. En undersøkelse utført på vegne av VO-linjen viser at hele 38 prosent ikke vet hvor de skal henvende seg om de, eller noen de kjenner, utsettes for vold. Dette er urovekkende mange, derfor er det også betryggende å se at flere som har behov for hjelp og støtte tar kontakt. 25 prosent av henvendelsene i 2021 var fra personer som var i kontakt med hjelpeapparatet for første gang. Haatuft understreker at dette er en viktig målgruppe å treffe.

Økning i pågående vold

Fra utgangen av 2021 og hittil i 2022 har VO-linjen registrert en økende tendens i henvendelser fra personer som lever med pågående vold. – For disse personene er ulike former for vold en del av hverdagen. Da er vår viktigste oppgave å bidra med støtte og DRAMAT(ISK ØKNING: Julie Haatuft, prosjektleder i Vold- og overgrepslinjen, forteller om handlingsalternativer, spesielt med fokus en dramatisk økning i vold i nære relasjoner. på å kontakte nærmeste krisesenter, sier Haatuft. – Hvor mange flere henvendelser og alle henvendelsene til VO-linjen. undersøkelser må til for at vold i nære Undersøkelsen det henvises til, ble Etterlyser handlingskraft fra relasjoner blir prioritert på dagsordenen? gjennomført blant 1007 respondenter av myndighetene Spør Haatuft. YouGov på vegne av Vold- og overgrepsVi vet at vold i nære relasjoner er et stort linjen i tidsrommet 8. til 13. desember samfunnsproblem, også i Norge. Vold- og Om tallene og undersøkelsen 2021. overgrepsutsatte er særlig sårbare for ring- Tallene er hentet fra Telenor mobil virkningene av pandemien. Pågangen hos sitt bedriftsnett, og chattestatis- Blir du, eller mistenker du at noen du VO-linjen føyer seg i rekken av andre tilbud tikken er hentet fra Edialog24. kjenner, blir utsatt for vold i nære relastil vold- og overgrepsutsatte som har regis- Begge leverandørene fører anony- joner? Ring VO-linjen på 116 006 eller trert en lignende økning i året som har gått. misert og automatisert statistikk over chat på volinjen.no.

Tårnagentene fylte Barbu kirke Forrige lørdag og helg slo Tårnagentene til i Barbu kirke, og søndag var det ikke en eneste sitteplass i kirken da agentene ­ avholdt konsert som en avslutning på det to dagers lange arrangementet. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Tårnagentene er et landsomfattende arrangement for tredjeklassinger som ønsker å lære med om kirkene, hva kirken rommer og om de forskjellige symboler og ritualer. – Under årets arrangement var også fjerde klasse invitert med, fordi

pandemien hindret arrangementet i fjor, sier ungdomsleder i Appell Ten Sing Sulia Vigerstøl Olsen til Arendals Tidende. Derfor var det mange tårnagenter fra skolene i distriktet som snuste rundt om i Barbu kirkes mange kroker og krinkler denne helgen både lørdag og søndag, 50 i tallet. Særlig spennende var besøket i tårner, der de også fikk slå et lite slag på selveste kirkeklokkene. Ellers var det mange forskjellige akti- GLADE «TÅRNSANGERE»: 50 glade Tårnagenter sang for menigheten i en fullsatt Barbu viteter, «agentene» fikk et besøk inn i kirke forrige søndag sammen med ungdomslederne i Appell Ten Sing. prestens sakristi, alterringen og flere etter Gudstjenesten fremførte de sanger et flott diplom, de fiket eget «ID-kort» mystiske steder i kirkerommet. sammen med ungdomslederne fra som Tårnagent, og et informasjonsblad Sang og musikk hørte også med, og Appell Ten Sing. Da fikk alle også utdelt om arrangementet.


Arendals Tidende

7


Arendals Tidende

8

a k t u e lt Flyktningekoordinator May Britt Lunde:

- Folk hjelper til på al

Program:

Fellesmøte om viltforvaltning i Agder 5. april 2022 inviterer Agder fylkeskommune og Statsforvalteren i Agder til fellesmøte om viltforvaltning på Dyreparken hotell. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Formålet med fellesmøtet er å legge til rette for en kunnskapsbasert viltforvaltning, skape en møteplass for ulike aktører innen viltforvaltningen, stimulere til samarbeid og formidle informasjon om regelverk, gode eksempler med videre.Målgruppen for møtet er saksbehandlere for viltsaker i kommunene, jaktvaldsledere, representanter for grunneierorganisasjoner, viltnemder, politikere, frivillige o­ rganisasjoner, jegere og andre interesserte.

Program

• 08.30-09.00 Ankomst med kaffe og frukt • 09.00-09.15 Velkommen v/ Mathias Bernander (H), leder av Hovedutvalg for næring, klima og miljø i Agder fylkeskommune

• 09.15-10.00 Status og trender for elg- og hjortebestanden i Agder – med utgangspunkt i Faunrapport Elg og Hjort 2021/22 og Elgbeitetakseringen 2021 v/ Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS • 10:00-10:45 Orientering fra Miljødirektoratet bl.a om ny viltforskrift fra 2020, arbeid med ny viltlov, vanlige spørsmål om skadefelling, åte, nattopptikk, villsvin mm. v/ Nils Kristian Grønvik, Miljødirektoratet • 10:45-11:00 Pause • 11:00-12:00 Helsetilstanden for hjortevilt i Agder; flått, hjortelus, CWD - Trender sett opp mot bestandsutvikling og klima v/ Bjørnar Ytrehus, Sveriges lantbruksuniversitet • 12:00-12:45 Lunsj • 12:45-13:15 Regler for salg av viltkjøtt – for jeger og for hhv. påkjørt og skadefelt vilt v/ Mattilsynet • 13:15-14:00 Avskytingsstrategier for elg og hjort – resultater fra et modellerings­ prosjekt v/Vebjørn Veiberg, Norsk institutt for naturforskning • 14:00-14:15 Pause •14.15-14:35 Rapport fra

KUNNSKAP: Formålet med fellesmøte er å legge til rette for en kunnskapsbasert ­forvaltning av viltet.

skadefellingslagene i Agder i hhv. region 1 og 2 v/ Kjell Magne Larsen, leder skadefellingslaget region 1 og Geir Håland Moe, leder skadefellingslaget i region 2. • 14:35-15:00 Aktuelt fra Statsforvalteren i Agder v/ Per Ketil Omholt, Statsforvalteren i Agder. o Status for rovvilt i Agder oNye vertskommuner for skadefellingslagene o Kvotejakt på gaupe

• 15:00-15:30 Aktuelt fra Agder fylkeskommune v/ Katrine S Gunnarsli, Agder fylkeskommune o Hjortebeiteskadeprosjektet og viltpassasjeprosjektet o Diverse statistikk for Agder (viltpåkjørsler mv) o Arbeidet med Strategi for viltforvaltning i Agder inkl. revisjon av regionale mål for hjortevilt


Arendals Tidende

9

Færre elg felt i fjor Antall felte hjor t når nye høyder, mens antall felte elg er det laveste som er registrer t siden jaktåret 1990/1991. I alt ble det skutt 52 800 hjor t og 29 300 elg i jaktåret 2021/2022.(SSB)

lle vis, ikke minst tid Arendal har oppjustert antall ­flyktninger fra Ukraina som kan bosettes i kommunen fra 100 til 190 etter oppmoding fra sentralt hold. – Dette skal vi klare, sier flykningekoordinator May Bitt Lunde t­il Arendals Tidende. Nils P- Vigerstøl post@arendalstidende.no

Fra i morgen, onsdag 30. mars, er Lunde på plass i kommunens servicesenter i Rådhuset. Da skal hun sammen med Gunn Haga Brekka håndtere den betydelige utfordringen kommen nå får som følge av krigen i Ukraina. Flykningekoordinator My Britt Lunde forteller om stor pågang fra folk som vil hjelpe flykninger med alt fra bolig til utstyr og ellers det som måtte trenges. – Ikke minst med tid, mange vil hjelpe til i frivillig arbeid, sier hun til Arendals Tidende.

Lunde kommer fra NAV der hun har arbeidet med bosetting, og er vel kjent med de oppgavene som nå må løses. – Det er et stort organisatorisk arbeid som skal gjøres, det er et omfattende samarbeid mellom offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og private som nå skal samkjøres, sier hun. Selve bosettingen er det NAV som har ansvaret for, og de her allerede fått en rekke henvendelser fra

folk som stiller hybler, deler av egen bolig og ledige hus til disposisjon. Og i tillegg kommer så alt som skal til, fra sengetøy til kjøkkenutstyr, enger og møbler, sier hun. Til dette arbeidet er det opprettet et eget mottak i Aktivitetshuset på Myrene, som drives av NAV. - Vi har fått en strøm av henvendelser fra folk som vil hjelpe til med ting og tang, og ikke minst mange som vil bruke tiden som til frivillig arbeid. I den situasjonen vi nå står i der alt er så nytt for oss alle, må det lages gode systemer og ordninger for å håndtere alt dette som er en utfordring i seg selv, sier hun. May Britt Lunde sier at det allerede er kommen en del ukrainere til Arendal som har tatt inn hos slekt og vener. Disse vil inngå i det totale antallet som INDI ber om. - Det er svært viktig at alle flyktninger nå registrerer seg. Dette kan nå gjøres i Kristiansand der politiet har åpnet et eget registreringskontor. En slik registrering er helt nødvendig for at flyktningene kan få bosetting, penger og mulighet for jobb og skole, forteller hun. Det er Arendal Bystyre

som bestemmer hvor mange flykninger vi skal ta imot hvert år. Flyktningtjenesten i Arendal er en del av NAV. De har også ansvar for Introduksjonsprogrammet som tilbys i samarbeid med Arendal Voksenopplæring. Kommunen har fem ressursskoler for grunnleggende norskopplæring hvor de fleste barn med innvandrerbakgrunn starter sin skolegang i Arendal, men de kan også velge å gå på sin nærskole. Voksne flyktninger og ungdommer over grunnskolealder får opplæring ved Arendal Voksenopplæring. Enslige mindreårige flyktninger følges opp av enhet Avlastning og bosetting. Det er ingen statlige asylmottak i Arendal.

Bosetting

Alle flyktninger som bosettes i Arendal kommune etter avtale med IMDi, får hjelp til å finnet et sted å bo. - Det er IMDI som bestemmer hvilken kommune du skal bli bosatt i, og kommunen følger avtalen med IMDi, sier ordfører Robert Cornels Nordli.


Arendals Tidende

10

Ukens bilde

“Ytre Møkkalasset fyr” Møkkalasset som det kun kalles på folkemunne er det tredje fyret i Raet nasjonalpark. Fyret ble første gang tent i 1888 og var bemannet frem til etter krigen, fra 1946 ble det automatisert. I 1986 ble det lagt ned og fredet etter Kulturminneloven.

Møkkalassets venner la ned mye arbeid i å ivareta fyret, og i 2021 - 2022 ble fyret restaurert av Kystverket og fungerer nå som sektorfyr. (Wikipeida og Norsk Fyrhistorisk Forening).


Arendals Tidende

Fotograf Jarle I. Kvam, også kalt Raets fotograf vil i en tid fremover ukentlig bidra i avisen med et av hans bilder fra Raet nasjonalpark. Jarle Kvam er i dag 64 år gammel og pensjonerte seg fra Arendal kommune for halvannet år siden. Han hadde da jobbet der i nesten 30 år. Foto har

11

vært en stor del av Jarle I. Kvams liv, men har etter at han ble p ­ ensjonist tatt helt av. Han bor på Tromøya og tar mange av sine bilder der, med Spornes og Hoveodden som yndlingssteder.

naturlig også mye bilder derfra. I denne spalten skal vi konsentrere oss om Raet nasjonalpark, og kanskje krydre litt med et blinkskudd fra andre steder i kommunen og landet og.

Men som pensjonist har han fått store deler av landet som jaktmarker. Med hytte i Valdres blir det ganske

Jarle I. Kvam er en trofast Pentaxfotograf. Ønsker du kontakt med fotografen, besøk Galleri Ohlsen i Torvgaten 5.


Arendals Tidende

12

a k t u e lt Svindel:

Forsikringsjuks i Agd

SVINDEL: Denne bilen ble funnet på shøbunnen med fastsurret ratt og åpne vinduer.

Norges boligbyggelags nasjonale kåring:

Arendal i landstoppen -og best på Agder Arendal er beste Agder-kommune på boligbygging. For første gang avdekker en landsomfattende NBBL-kåring om norske kommuner lykkes med å legge til rette for boligbygging. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Rangeringen av 119 kommuner avdekker store forskjeller mellom topp og bunn. Daglig leder i Arendal Boligbyggelag Per Selås delte ut «medalje» til Arendal kommune ved ordfører Robert Cornels Nordli for resultatet av «Årets mest boligvennlige kommune på Agder» Det er Norske Boligbyggelag (NBBL) og Samfunnsøkonomisk analyse som har rangert 119 kommuner i landet etter hvor boligvennlige de er i forhold til tilrettelegging for boligbygging og gjennomført boligbygging. Rangeringen er vurdert ut fra 16 indikatorer. Totalt kommer Arendal

kommune på 16. plass i landet. – Arendal kommune har vært aktive med å regulere tomter og hatt en aktiv boligpolitikk over flere år. Dette har gitt gode resultater, sier daglig leder i Arendal Boligbyggelag, Per Selås.

Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL, roser Arendal kommune og flere kommuner på Sørlandet for å bidra til god balanse mellom tilbud og etterspørsel etter boliger. – Dette har holdt boligprisene på et moderat nivå over flere år, og har gjort det lettere for yngre folk å etablere seg med bolig i landsdelen, sier Fredriksen.

kommuner på landsbasis. • Arendal havner høyt fordi de scorer jevnt godt på alle indikatorene som inngår i boligvennlighetsindeksen. • Arendal utmerker seg ved bla o få avviste private reguleringsforslag (A2) o rask behandling av private planforslag (A8) o lave gebyrer for behandling av planer og tilknytning til vann og avløp (A4, A5) o høyt antall igangsettingstillatelser delt på befolkningsvekst (B5) • Undersøkelsen viser dessuten at boligprisene i Arendal er på et lavere nivå enn man kan forvente i byer med samme sentralitet, befolkningsstørrelse og inntektsnivå (B4). • Hvis Arendal vil styrke sin posisjon ytterligere kan de sørge for å øke andel innvilgede byggesøknader (A3), og bli noe mer digitale på byggesak (A9). • Ved å tilrettelegge for noen få tusen flere innbyggere vil Arendal havne på lista for de 20 mest folkerike kommunene, og dermed utfordre Kristiansand som «storbyvinner».

Mye å lære av Arendal

Fakta

Han sier videre at det blir spenningen og følg med fremover å se hvordan kommunen håndterer den store omstillingen som må til i forbindelse med etablering av flere tusen nye arbeidsplasser i regionen. - Økt befolkningsvekst vil kreve en helt ny fart i boligutviklingen, sier Selås.

Arendal havner på 16. plass blant 119

•«NBBL

Boligvennlighetskåringen»

avdekker hvordan kommunene bidrar til at det bygges nok og rett boliger til befolkningen. Kommunene er den viktigste offentlige myndigheten for boligbygging. • Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på vegne av NBBL rangert 119 kommuner etter deres evne til å fremme boligbygging. Kommunene blir rangert ut ifra 16 indi­ katorer som saksbehandlingstid, gebyrer, tomtereserver og boligpriser. NBBL er en partipolitisk uavhengig interes­ seorganisasjon for 41 boligbyggelag med totalt 1.186.000 medlemmer. NBBL påvirker myndighetene til å føre en aktiv og bærekraftig bolig– og bygningspolitikk som sikrer folk en god bolig og et godt bomiljø

MEDALJE: Daglig leder i Arendal Boligbyggelag Per Selås, deler ut «medalje» til Arendal kommune ved ordfører Robert Cornels Nordli for resultatet «Årets mest boligvennlige kommune på Agder»


Arendals Tidende

13

Krigen skaper usikkerhet i norsk økonomi Etter nok en gjenåpning er økonomien på vei tilbake til et normalt aktivitetsnivå. Krigen i Ukraina gir imidler tid betydelig svekkede vekstutsikter for våre handelspar tnere i Europa, som også legger en demper på norsk økonomi. (SSB)

der viser tydlige tegn 1 av 10 i Agder innrømmer å ha prosent) som innrømmer at de har jukset tilpasset sin forklaring til forsikrings- når de forteller hva som faktisk har skjedd. I følge Finans Norge ble det i fjor avdekkes selskapet når de har hatt en skade. Nils P- Vigerstøl post@arendalstidende.no

I undersøkelsen Ipsos har gjennomført for Gjensidige innrømmer 9 prosent i tidligere Agder at de har tilpasset for­ klaringen for å øke sannsynligheten for å få dekket skaden. - Dette er dessverre ikke overraskende, og blant annet derfor er det svært viktig å fortsette det holdningsskapende arbeidet for å begrense samfunnsproblemet forsikringssvindel mest mulig, sier utredersjef Vera Sønsthagen i Gjensidige. - Å tilpasse forklaringen for å øke sann­ synligheten for å få erstatning er noe annet enn å kjenne vilkårene og vite hvilke rettigheter man har. Jeg tror de fleste forstår at skademeldingen skal fortelle hva som har skjedd, og at eventuelle «tilpasninger» er juks, sier Sønsthagen. Det er flest unge i alderen 18-29 (25

forsikringssvindel for til sammen 392 mil­ lioner kroner. (Hele forsikringsbransjen) Rekordhøye gjennomsnittsbeløp.

De fleste svindelsakene gjelder skade­ forsikring, mens erstatningsbeløpene er høyest i liv- og uføreaker. Over halvparten av den totale svindelsummen gjelder svindel med liv- og uføreforsikringer, melder Finans Norge. Bil er på svin­ deltoppen, etterfulgt av svindel med innboforsikring og reiseforsikring.

Forsikringssvindel får konsekvenser

- Forsikringssvindel kan få store kon­ sekvenser. Svindel for selv lave summer kan gi ubetinget fengsel, forteller Sønsthagen. Hun er klar på at forsikrings­ svindlerne tar en stor risiko. - Vi jobber veldig aktivt med å avdekke forsikringssvindel og har som hovedregel at vi anmelder svindelen til politiet. Konsekvensene av å tilpasse en skade­ melding er altså noe svindlerne tar med seg resten av livet, og en god del av svin­ dlerne er nokså unge, sier utredersjefen.

JUKSER: Utredersjef Vera Sønsthagen i Gjensidige forteller at 1 av 10 egder innrømmer å ha jukset i forsikringssaker.

Hvordan utføres svindelen ?

1. Meldt inn forsikringstilfelle som ikke har skjedd 2. Overdreven skademelding 3. Endre hendelsesforløp 4. Uriktig (tilpasset) skadetidspunkt 5. Fysisk arrangert skade

Eksempel fra virkeligheten:

Kunde kjøper «ny» brukt bil med stor motor og mye utstyr. Etter kort tid blir det problemer med motor og girkasse.

Kostnadene ved reparasjon er store og overstiger bilens verdi. Kunden velger og kjøre bilen utfor en kai og lar den synke i havet. Bilen blir etter kort tid oppdaget ved fjære sjø og blir hevet av forsikringsselskapet. Undersøkelser viser at bil er kjørt med original nøkkel, selv om bilen er meldt stjålet og at bilen hadde store skader fra før. I et annet tilfelle var rattet bundet fast med åpne vinduer.


Arendals Tidende

14

Kronikk

Lisen Vennesland - Journalist Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Den norske dugnadsånden Våren står for anmarsj og det betyr at den norske dugnadsånden begynner å spre seg i samtlige borettslag, skolegårder, idrettslag og velforeninger. For er du egentlig norsk om du ikke får dugnadsånden over deg? Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Våren 2004 ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonalord. Alle skal med på dugnad. Liker du ikke dugnad, så er du ikke egentlig norsk. Er jeg den eneste som ikke er så veldig begeistret for dugnad? Ta 1. mai for eksempel. Dette er arbeiderens fridag. FRIDAG! Her har vi altså jobbet oss frem en fridag for å så bruke den på å fjerne ugress fra bed, legge ny bark i en skråning og på å male en bod. Hvem har bestemt at denne dagen er en god ide å ha dugnad på?

Hva er dugnad?

Definisjonen på dugnad er frivillig, ubetalt arbeid som blir gjort i et fellesskap. Jeg kan dessverre ikke si meg helt enig i denne definisjonen. Personlig syns jeg det er mer frivillig tvang. For vet du hva? Jeg har rett og slett ikke lyst. Tidspunktet er som regel ubeleilig og kommer på en ettermiddag, helg eller fridag. Når jeg er ferdig på jobb er jeg trøtt og vil slappe av. Det som frister aller minst i hele verden er å luke et blomsterbed eller å vaske 13 etager med trappeoppganger. Det er heller ikke sånn at jeg slutter å ha sosial angst i det dugnaden tar sted kl 09 på en lørdags morgen. Siden jeg personlig ikke er så meget begeistret for

dugnad har jeg valgt å ta et “dypdykk” (les google litt) i den norske dugnadsåndens historie. Kanskje endrer jeg mening etter å ha mer kunnskap. Det er jo en mulighet for det og det er jo lov å håpe på at jeg skal bli en skikkelig dugnadsentusiast.

for meg at mange familier ikke lengre får plass til å legge fra seg ting i bodene sine da den er fylt til randen av doruller som ikke blir solgt.

og alt i alt så ble dette faktisk en veldig flott opplevelse. Jeg hadde til og med en deilig følelse av å hjelpe etterpå. På grunn av stolene, ikke den gule tapen.

En dugnadshistorie

En mindre god dugnads-opplevelse jeg hadde var på en gammel arbeidsplass. Denne arbeidsplassen hadde ledere som tjente gode penger og som valgte å arrangerte dugnad en hel helg for å flytte lokale. Ingen lønn. Belønningen var brus og pizza. Nei takk.

Dugnad er ein gamal skikk i Noreg, og arbeidsforma har eksistert i dei fleste landbrukssamfunna i verda. I Noreg var dugnaden ei særs vanleg arbeidsform fram til langt utpå 1800-talet, spesielt ved taktekking, slått, transport av større ting (som tømmer), gjerding, husbygging og så bortetter. (Reff: Store Norske Leksikon)

Fins det noen måter å slippe unna dugnad på og er jeg et dårligere menneske om jeg gjør det?Jeg har aldri opplevd mer dugnad enn etter jeg fikk barn og for å være helt ærlig så syns jeg faktisk at jeg har nok å gjøre her hjemme. I coronatiden har det vært flere runder med hjemmeskole, sykdom og hjemmekontor. Jeg syns absolutt at jeg har deltatt på den nasjonale dugnaden for eksempel, som den flinke samfunnsborger jeg er.

Selve ordet har vi fra norrønt dugnaðr, som betyr ‘hjelp, støtte’. (Reff: Språkrådet) Det er ingen tvil om at dugnadsånden har sterke røtter og tradisjon i Norge. Vi skal faktisk helt tilbake til middelalderen da dugnad ble aktivt brukt og ble en slags norsk tradisjon. I den moderne tid har dugnaden forandret seg. Dugnaden har sperdd seg til sosiale medier. Jeg ser det til stadighet selges mengder med doruller og flere tusen forskjellige kaker til inntekt for klasseturer og idrettslag. Jeg er redd. For min datter skal snart opp i femte klasse og om ikke lenge skal sikkert de også begynne å samle inn penger til en Polentur. For hvor mange doruller og kaker må du egentlig selge for å komme deg til Polen? Jeg har ikke lappen og jeg kjører derfor ikke bil. Hvordan jeg skal klare å få levert en pall med 100 doruller er for meg et mysterium. Jeg ser

I fjor sommer hadde jeg en dugnadsopplevelse hvor jeg rett og slett ikke klarte å komme meg unna. Jeg måtte vise ansiktet mitt. Meg og faren til datteren min stilte opp i gule vester. (Han hadde gul vest, ikke jeg.) Vi skulle nemlig passe på at turgåere som kom ut fra bymarka og inn til Ravnedalen holdt seg bak en gul teip. Dattera går på korps og garden skulle spille. Det var derfor stadig marsjering på området og det var vårt ansvar at turgåere ikke kræsjet inn i kongens garde. Jeg blir nervøs av å ha et så stort ansvar. Av en eller annen uforståelig grunn var det likevel greit at turgåerne gikk forbi den gule teipen, fikk vi beskjed om.Vår jobb ble til slutt å sitte til pynt å nikke pent å si at den gule teipen kunne de bare late som at ikke fantes. Konserten var fin og det var god stemning. Etterpå la vi sammen circa 3000 stoler. Det var fint vær denne dagen

Dugnadens historie

Konklusjon

Til tross for at jeg nå vet litt mer om den norske dugnadsånden så har jeg ikke fått den over meg riktig enda. Jeg kommer derfor til å fortsette å stille opp på noen dugnader og jeg kommer til å fortsette å lure meg unna noen andre. I tradisjonen tro der altså. Ei heller kommer jeg til å miste nattesøvnen om dugnaden faller på de dagene hvor jeg er på en planlagt ferie. Konklusjonen er derfor den samme som i starten av teksten. Jeg er ingen dugnadsentusiast. Likevel ser jeg absolutt viktigheten av å hjelpe hverandre slik at man kan få det ekstra fint rundt seg. Jeg ønsker gjerne å bidra til fellesskapet rundt meg, men jeg skulle bare ønske at det var mulig å gjøre i mitt eget tempo og uten at jeg må ut av huset. Jeg blir nervøs når det kommer lapp i sekken til dattera om at noen må bake en kake for jeg er skikkelig dårlig på bakst. Er det da ok at jeg kjøper med boller? Regnes det som “dugnad” og har jeg gjort mitt for fellesskapet da? Jeg er jo faktisk et medmenneske jeg også og det er vel egentlig det dugnaden handler om.


Arendals Tidende

15

Vil du bli en teknisk leder eller vil du bare bli enda bedre på det du gjør? Valget er ditt, men vi trenger folk som ønsker å lede andre og de som er ute etter å fremme sine egne personlige egenskaper. Vi beveger oss inn i fremtiden, og bil handler ikke bare om olje og stempelmotorer, men også moderne teknologi. Derfor trenger RSA BIL Arendal dyktige personer med kunnskap innen teknologi, data og software. Vi trenger en «technical car specialist». Du vil være med på å forme fremtiden til RSA BIL Arendal. Jobben vil gå ut på feilsøking og programmering av nye og brukte biler, samt å sørge for at kundene våre blir fornøyd og tilfredsstilt. Du må ikke nødvendigvis ha tenkt at du skulle bli bilmekaniker, la oss sammen skape framtiden i vårt fagfelt. Liker du å utforske og løse problemer innenfor digitale systemer, kan dette være noe for deg. RSA BIL i Arendal sikter på å bli en betydelig større aktør i bilbransjen og vi skal fremover vise vei til mange talenter som ønsker å bli utfordret. 2021 var et rekordår for RSA BIL Arendal. Vi ble Norges største Suzukiforhandler, selger elektriske -og hybridbiler som aldri før, og vi stopper ikke her. BYD og Maxus har kommet for å bli, og vi skal være blant dem beste. Da trenger vi deg! Deg som liker en utfordring, deg som liker å satse på det ukjente, deg som ser på et problem som en ny utfordring!

Rune Jacobsen Daglig Leder Tlf: 370 05 100

Vi kan love deg en spennende hverdag.

RSABIL.NO Arendal Kystveien 244 Tlf. 37 00 51 00 Åpningstider man-fre 8-17 – torsdag 8-19 – lørdag 10-14 – www.rsabil.no/arendal

Søknad sendes til ettermaredsleder: Geir Gyberg geir.gyberg@rsabil.no

• Nye og brukte biler inne • Kundeparkering under tak • Delesalg også på lørdag • Verksted for alle biltyper • Bobil verksted • Delelager • Dekkhotell • Verksted leiebiler • Vaskehall

Vi tilbyr gunstig finansiering og svært gode forsikringsordninger


Arendals Tidende

16

KULTUR

Send inn dine kulturtips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

Fra Prøysen til Presley Rent fonetisk er det litt «smell» i setningen «Fra Prøysen til Presley». Begge navnene vekker gode minner hos meg. Begge ble en del av oppvekstens «lydspor». Nils-Petter Enstad post@arendalstidende.no

La oss ta Alf Prøysen først. Som gutt var jeg en ivrig lytter av Barnetimen for de minste; disse 20 minuttene med kulturformidling som betydde mye for mange: Torbjørn Egner og AnneCath. Vestly med egne fortellinger, Jens Bolling med folkeeventyrene, og Alf Prøysen, med både viser og fortellinger.

Lag på lag

I Alf Prøysens tekster kan man finne lag på lag med innsikt. Forholdsvis sent snublet jeg over det jeg senere har beskrevet som hans «religiøse landskap»; en liten hage som ligger for seg selv, og som umerkelig

glir over de andre landskapene hans; barnelandskapet og det politiske landskapet. I 2014 var det 100 år siden han ble født, og «Prøysen-året» ble markert på mange måter. Glemt ble han vel aldri, og nå huskes han kanskje mer enn noen gang, og for flere sider ved sin kunst enn noen gang. Han tidlige bortgang, bare 56 år, var et stort tap, samtidig som han etterlot seg et formidabelt livsverk.

Hektet på Elvis

Det andre lydsporet sto Elvis Presley for. Et tilfeldig kinobesøk, og så var det gjort. Jeg var hektet på Elvis. Det var ikke noe sjakktrekk i skolegården på Oslos vestkant midt på 60-tallet. Der sto det mellom Beatles og Stones. En av de tingene jeg etter hvert oppdaget ved Elvis, var hans forhold til gospelmusikk, og til den kristne tro. Oppvokst som man var i Frelsesarmeen, var dette en side ved Elvis man visste å sette pris på.

Mange amerikanske artister, ikke minst countryartister, hadde gospelsanger på repertoaret: Jim Reeves, Tammy Wynette, Johnny Cash. Båndene mellom country og gospel er tette «over there».

Rock’n’Gospel

Men Elvis var jo ikke regnet som noen countryartist den gang. Han var «The King of Rock’n’Roll». Og han var kanskje den med det sterkeste forholdet til gospel, sammen med en annen sørstatsgutt: Johnny Cash. Da Elvis skulle opptre på Ed Sullivan Show i 1957 måtte han mase seg til å få framføre «Peace in the Valley». I mange år var gospelalbums de eneste platene han laget som ikke var relatert til en av de mange dårlige filmene han måtte spille i. Han fikk i alt tre Grammy-priser; alle var for gospelinnspillinger. En av dem var for en konsertversjon av

«How Great Thou art», der et tusentallig publikum synger med: «Then sings my soul, my Saviour, God, to Thee: How great Thou art». Ingen vekkelsespredikant kan skape slik halleluja-stemning, og jeg tror jeg vet litt om halleluja-stemning. Som Alf Prøysen ble heller ikke Elvis Presley noen gammel mann. Han var 42 år da han døde en augustdag i 1977. Han burde kunne vært blant oss fremdeles; han ville vært i 80-årsalderen. Men lydsporene er der fremdeles.

Litteratur: Nils-Petter Enstad: I milla seg og himlen - en vandring i Alf Prøysens religiøse landskap (Hovde Forlag, 2010). Nils-Petter Enstad: Gospelsangeren Elvis Presley (Commentum Forlag, 2015).


Arendals Tidende

17

“A4” Farens retur fra fengsel Dette er en forestilling satt opp av improvisasjonsoppgave gruppa likte, som har blitt videreutviklet gjennom høsten, 3.klasse Drama på Dahlske VGS.

Stykket handler om familiekomplikasjoner, misforståelser, skilsmisse, kriminalitet i nærfamilie, mental helse, og konflikt innad i familier. stykket

startet

som

en

Pris: 100kr voksene, 50kr barn. Alder: 12 Forhåndsbestill til mail: a4dahlske@outlook.com

FÅ

INTO THE WOODS ARENDAL MUSIKKTEATER

MIO, MIN MIO RIKSTEATRET

MORTEN BRAGDØS HAGETIPS

31. MARS – 2. APRIL KL.19.30

5. & 6. APRIL

6. APRIL KL.19.00

HEDDA GABLER RIKSTEATRET

THE GREATEST LOVE OF ALL

26. APRIL KL.19.00

27. APRIL KL.19.00

RØDHETTE ARENDALS DRAMATISKE SELSKAB

FARTØY VALEN SEILER IGJEN!

NORSK PÅ NORSK ARENDAL BIG BAND

28. – 30. APRIL

KRISTIAN VALEN // 29. APRIL KL.20.00

30. APRIL KL.20.00

Foto: Erik Hannemann

MÅNEDSPROGRAM APRIL

ER

ETT

L BIL

BERTOLT BRECHT EN KYNISK MENNESKEVENN // 21. APRIL KL.19.00

ER

ETT

FÅ

L BIL

Tegning: Åshild Irgens

Dette

Skuespillere: Sol Sætrum, Silje Rasmussen, Even Myklebust og Emil Ivsett Rønningen Forestillingen vises 5.april klokka 18:00, og 7.april, og holdes i Dramatoriet på Dahlske.

Foto: Julie Pike

Forestillingen “A4.” handler om en søskenflokk som plutselig får vite at faren kommer hjem fra fengsel etter 14 år. Dette kommer som et sjokk for søsknene, og det kommer fort frem at ikke alle har særlig lyst til å møte faren. Iben og Johannes er hjemme i juleferien, og sammen med Louise og Lucas kommer den ene hemmeligheten opp etter den andre som svekker båndet de i mellom.

NOEN SMAKEBITER:

Pressemelding post@arendalstidende.no

vinteren og våren. Vi har improvisert hele stykket med rammer, og kommet med handling og bevegelser mens vi gikk. Enten har vi improvisert helt fra bunnen, eller så har vi fått et hjelpemiddel, et spesifikt ord, handling eller bevegelse vi skal improvisere rundt, som har ledet til enkelte scener vi enten har brukt eller valgt å ikke ta med. Det er mye koreografi, som kan representere de enkelte karakterers følelser. Stykket er regissert av: Lars Arstad og Benjamin Åteigen

ARENDALKULTURHUS.NO


Arendals Tidende

18

KULTUR Mio, min Mio til Store Torungen Nå kan du oppleve Astrid Lindgrens eventyrlige klassiker på nært hold. Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

Mio, min Mio er historien om den forel­ dreløse gutten som blir prins. Fortellingen er storslått og vakker og handler om savn og ensomhet, vennskap og ondskap og det sterke båndet mellom barn og foreldre. Tirsdag og onsdag neste uke kan du se forestillingen i Arendal Kulturhus.

Kongen venter

Det er Riksteatret som står bak forestil­ lingen om Bo Vilhelm Olsen som bor hos fosterforeldre som mener det var en ulykke å få ham i hus. En dag han sitter alene på en bent skjer det derimot noe merkelig. Han blir ført til i Landet i det Fjerne. Der venter hans far Kongen, som har lengtet etter ham siden han ble født. Denne vakre forestillingen i Hilde

TETT PÅ: Publikum kommer tett på scenen i denne forestillingen.

Brinchmanns regi ble kåret til «Årets beste barneforestilling», Heddaprisen 2019. Med Riksteatret får barn og voksne over hele landet oppleve teatereventyret der de selv bor.

Dramatisk fortelling

Arendal Kulturhus melder at forestillingen

Historien skrevet av Astrid Lindgren er full av flotte effekter.

har 6 års aldersgrense. På hjemme­siden sin advarer de om at forestillingen foregår inne i et lukket scenerom hvor publikum kommer veldig tett på scenen og skuespillerne. Det er heller ikke like lett å forlate eller å komme og gå til og fra dette scenerommet, som når man sitter i en vanlig kulturhussal.

Foto: Magnus Skrede

Videre skriver de at historien om Mio som kjemper mot det onde er en dramatisk fortelling. Sammen med sterke virkemidler som dramatiske kostymer og masker, scene­ røyk, lys og høy lyd kan forestillingen virke skremmende på de minste barna.

Foto: Signe Fuglesteg Luksengard


Arendals Tidende

19


20

Arendals Tidende


Arendals Tidende

21

KULTUR

Krim og forkynnelse Det er en kjent sak at mange prester og forkynnere er pasjonerte lesere av kriminallitteratur. Det er ikke like vanlig at representanter for denne yrkesgruppen skriver slike bøker selv. Den pensjonerte frelsesoffiseren Gunnar F. Gundersen (75) er et unntak. I disse dager gir han ut sin andre kriminalroman.

Nils-Petter Enstad post@arendalstidende.no

Gunnar F. Gundersen vokste opp i det daværende Øyestad, like ved grensen til Arendal. Som gutt ble han med i Frelsesarmeens musikkorps her, og allerede som 10-åring merket han første gang et kall til å bli frelsesoffiser. Glad i å skrive har han alltid vært, og som gutt laget han sin egen lille lokalavis som han solgte i nabolaget.

i Risør. Ekteparet bor på Nyli i Arendal. Gunnar Gundersen ga ut sin første kriminalroman, «Remis», i 2018. Årets roman har fått tittelen «Morgenstjerne». Mens debutromanen hadde lagt deler av handlingen til konas hjemland, foregår deler av årets roman i hans egen hjemby. – Men jeg har tatt meg enkelte friheter både når det gjelder geografien og historien i Arendal, sier han med et lite smil. Han har også lagt inn en liten bro mellom de to romanene, forteller han. Temaet i romanen er ellers dystert nok: Det handler om en ødelagt barndom og pedofili. - Dette er emner som jeg har opplevd på forholdsvis nært hold som pastor og sjelesørger, sier han, men legger til at fortellingen som sådan selvfølgelig er ren fiksjon.

Frelsesoffiser

I år er det 50 år siden han, sammen med fire andre ungdommer fra Arendal, brøt opp og begynte ved Frelsesarmeens krigsskole. Tjenesten som frelsesoffiserer førte ham og hans første kone Reidun til mange kanter av landet, helt til hun døde i 2000, ennå ikke 50 år gammel. I 2002 giftet han seg med den ukrainske legen Natalia Gundersen, som i dag er fastlege

KRIMINALROMAN: Den pensjonerte frelsesoffiseren Gunnar F. Gundersen fra Arendal er ute med sin andre kriminalroman: «Morgenstjerne».

www.arendalmusikkteater.no

Billetter kjøper du på w w w. a r e n d a l k u l t u r h u s . n o eller tlf: 37 00 60 60

31.mars 1.april 2.april


Arendals Tidende

22

UTENRIKS Heimevernet:

Årlig militær utvekslin

Styrker fra Heimevernet reiser nå over til Minnesota for å trene med US National Guard. Hensikten er å styrke militærfaglige og sosiale bånd med en viktig NATO-alliert. Enheter fra US National Guard er samtidig på vei til Norge for å bedrive vintertrening med norske HV-instruktører.

NOREX er en årlig utveksling mellom det norske Heimevernet og amerikanske National Guard.

Pressemelding post@arendalstidende.no

Hensikten med utvekslingen er også å styrke det bilaterale militære samarbeidet og bygge

Norske HV soldater og HV ungdommer drar til Minnesota for å lære mer om hvordan amerikanske soldater opererer mens ameri­ kanske “HV-soldater” drar til Norge for å lære å overleve i norsk natur vinterstid.

gjensidig kulturforståelse mellom to nære NATO-allierte. Årets NOREX-utveksling er den 49. i rekken mellom det norske Heimevernet og National Guard i Camp Ripley, Minnesota og er dermed den lengst pågående militære utvek­ slingen USA har med noen annen nasjon. Den norske kontingenten består av 108 deltakere, fordelt mellom stab, innsatsstyrke­ soldater og HV-ungdom fra hele Norge. Buddyweekend hos amerikansk vertsfamilie


Arendals Tidende

23

ng i Minnesota

De norske soldatene blir værende i Minnesota i to uker. I helgen bor de hos en vertsfamilie og deltar på sosiale opplegg i regi av de amerikanske soldatene. Her er det stort fokus på inkludering av alle og aktiviteter som passer de fleste. Består av HV-soldater fra flere distrikter Sjef for den norske kontingenten er oberstløytnant Bernt Lockert, som til daglig er sjef for Finnmark Heimevernsdistrikt. Det er også dette distriktet som har ansvaret for årets

utveksling, som er satt sammen av soldater og befal fra flere deler av landet. Og Lockert mener utvekslingen har verdi på flere nivåer:

miljø i Minnesota, med mange kulturelle og historiske forbindelser til Norge.

-USA og Norge er nære allierte og vi har lange tradisjoner for å trene og øve sammen. En slik utveksling handler både om å styrke forsvarsviljen og evnen til NATO gjennom nære relasjoner militært, men også om å skape en sosial møteplass mellom to land som har mye til felles. Vi må heller ikke glemme at det er et stort norsk-amerikansk

Årlig militær utveksling mellom Heimevernet og US National Guard

Fakta om NOREX 22:

Norske HV-styrker reiser til Minnesota for å øve med amerikanske instruktører Amerikanske styrker reiser til Norge for å trene på operasjoner vinterstid

Utvekslingen skal styrke det bilaterale militære samarbeidet og være en faglig og sosial arena mellom to nære allierte


Arendals Tidende

24

Mening

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Hverdagsprat:

Har du funnet fr Denne diskusjonen har vi hatt før, medier. Hunder som glemte ørene sine men jeg føler det er på sin plass hjemme og tatt for seg av rådyr, sauer og og ta den igjen. andre dyr. Vi leser de triste historiene Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

Fra og med fredag kommer dagen hvor hundene våre ikke lenger får lov til å løpe løs. Båndtvangen i Arendal kommune gjelder frem til 20. august og formålet er å beskytte tamme og ville dyr, og unngå å skremme andre mennesker. Som lykkelig hundeeier for to «pelsbarn» er jeg ikke utelukkende glad for å frata dem muligheten til å bevege seg fritt og naturlig i de fineste månedene av året. Så kommer jeg på at båndtvangen ikke er laget for å gjøre livet til oss hunde­eiere surt, men for å først og fremst forhindre at kjæledeggene våre forstyrrer eller skader dyr ute i naturen. Vi har alle sett skrekkbildene i avisene og på sosiale

om dyrebarn som har måttet bøte med livet fordi at man som dyreeier «skulle bare» slippe litt løs. Dessverre.

Selv har jeg to hunder. 11 år gamle «Diva» og 5 år gamle «Herman». Deres desiderte favorittaktivitet er å løpe det forteste de kan på stranden rett nedenfor huset vårt. Vi har tilbragt mange kvelder der nede, etter at alle andre har reist hjem og de blir aldri lei av å utforske, lukte og bedrive hundetingene sine fri for en heseblesende journalist med litt for dårlig kondis på slep. Som den engasjerte hundeieren jeg er var jeg nysgjerrig på hva andre mente om at kobbelet snart skal festes på igjen og jeg tok meg en tur til det som så pent har blitt beskrevet som «internetts søppelbøtte», nemlig kom­ mentarfelt på Facebook. Som forventet

Ap sikrer norsk matproduksjon:

–Rødt kaster bort tida Mening Norge og Europa befinner seg i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Norge, Vesten, demokratiene, ja, NATO-landene i verden står overfor aggresjon fra det tidligere kommunistiske landet Russland i Ukraina. En del av det bildet er matsikkerheten. Vi har ingen tid å miste i å få på plass bedre beredskap og økt selvforsyning i Norge. Hvordan skal vi sikre norsk mat­ produksjon, etter at Høyre og Fremskrittspartiet i åtte år stoppet alle forsøk på å få på plass beredskaps­ lagring? Jo, mange grep må tas. Arbeiderpartiet og Senterpartiet jobber nå på spreng for å få på plass gode ord­ ninger for beredskapslagring av korn. Vi har allerede levert 50% mer til landbruket mellom oppgjørene, enn Høyreregjeringa klarte i siste oppgjør. Vi sikrer lønnsomhet for produksjon

av matkorn, vi har tett kontakt med både faglag og andre landbruksorgan­ isasjoner, og vi ser fram til å styrke landbruket videre. Og vi ser at alt fra banker trår til med gratis likviditetslån, mens Felleskjøpet firedobler protein­ prisen på forkorn.

Det som trengs praktisk samarbeid og konkrete løsninger. Hva vil Rødt? De vil starte nye tilleggsforhandlinger, og presset denne uka igjennom full storti­ ngs­­b ehandling av forslaget. Det er et par uker til grunnlagsmate­ rialet som danner grunnlaget for det ordinære jordbruksoppgjøret skal legges fram. Da er prosessen i gang, og byråkrater, fagfolk og organisasjoner skal bruke tusenvis av timer til å regne, avklare, forhandle og forhåpentligvis bli enige. Svaret til Rødt er å duplisere prosessen så dette skal gjøres to ganger, nesten samtidig. Sånn kan vi ikke drive et land. Vi er nødt til å møte denne alvorlige situasjonen

med en mer praktisk rettet politikk enn disse skrivebordsøvelsene. Rødt har ofte gått seg vill i egne teorier i sikker­ hetspolitikken. De tradisjonene bør ikke overføres til norsk landbruk.

Per Vidar Kjølmoen Næringspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet


Arendals Tidende

25

Aina Ludvigsen - Journalist Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

rem halsbåndet? var diskusjonene både mange og lange og det aller meste er skrevet av mennesker blottet for folkeskikk. Nøyaktig lik alle andre kommentarfelt med andre ord. Meningene var varierte. En del skulle overholde båndtvangen i respekt for andre mennesker og øvrige dyreliv. Noen skulle ikke overholde den, mest på trass tror jeg. Og sist, men ikke minst hadde du dem som ikke nødvendigvis hadde planer om å overholde båndtvangen, men som hadde litt bedre argumenter om hvorfor enn «fordi».

Når det bobler over av energi og begge pelsbarna ser på meg med bedende øyne, så skal jeg være den første til å innrømme at det er veldig fristende å slippe dem litt løs. Jeg har jo så god kontroll og de kommer jo alltid når jeg roper! Ikke minst, de er jo så forferdelig snille! Ingen er vel redde for dem? At så veldig mange kan være redde for «Herman» har jeg egentlig litt problemer med å tro på. At han skal klare å gjøre så veldig stor skade dersom han kommer seg løs tviler jeg også på.

Et av hovedargumentene for å slippe hundene løs kan spores tilbake til dyre­ velferdsloven. Ifølge denne er dyreholder er ansvarlig for å la dyret utøve naturlig atferd. For hundens del betyr dette blant annet at hunden skal få tid til å gjøre hundeting som å løpe fritt, utforske og strekke på pelsen i fri fart. Når hunden er dømt til å være i bånd, forsvarlig inne­ sperret eller innestengt i flere måneder så hindrer dette et ansvarlig hundehold.

«Herman» veier knappe to kilo og dersom han gjør noe han ikke får lov til er det som regel nok å klappe litt høyt i hendene og så løper han i motsatt retning. Den største faren ved å slippe «Herman» løs er nok at han skremmer seg selv. «Diva» derimot er en stor Border Collie med mye fart og kraft. Hun er snill som dagen er lang og har aldri vist noe som

helst tegn på å i det hele tatt tenke på å skade noen eller noe. Utenom ten­ nisballer, de har ikke livets rett mener hun. «Diva» er derimot en dame i sin beste alder, og ettersom årene har gått har hørselen blitt mer og mer selektiv. «Diva» elsker mennesker og er utrolig nysgjerrig av natur. Er man redd for hunder kan jeg se for meg at man ikke nødvendigvis setter så stor pris på å få en 25 kilo tung «Diva» i fanget som skal hilse.

spennende enn den kjipe og strenge eieren? Mine hunder styres som alle andre av instinkter. De vet ikke forskjellen på rett og galt og det som er logisk reaksjons­ mønster for dem, er ikke det samme som er logisk for oss. Hovedargumentet for å drite i båndtvangen er jo akkurat det at hundene skal få lov til å gjøre hun­ detingene sine, og for mange hunder består hundeting av nettopp jakt. Vel, I rest my case.

Med andre ord er jeg er akkurat like overbevis som alle andre hundeeiere der ute om at mine hunder er verdens snilleste og at alle syntes de er like søte som meg. Jeg er også overbevis om at jeg har god kontroll på dem. Det er derimot så utrolig lett å se seg blinde på sine egne. Jeg aner faktisk ikke hvordan mine hunder ville reagert om de plutselig traff på en nyfødt rådyrkalv i skogen. Vil de fremdeles komme på innkalling den dagen vi treffer på noe som er mye mer

Mine hunder blir derfor forsvarlig koblet fast til meg de neste månedene, til tross for at jeg forventer store protester fra de det gjelder. Jeg håper og tror at de fleste andre hundeeiere også gjør dette, så kanskje vi slipper litt færre avisoppslag om skadede lam og redde turgåere i år. Her i området er vi så heldige at vi har flere hundeparker tilgjengelig dersom behovet for å skulle løpe villmann blir for stort. Det vet jeg det kommer til å bli hos mine.

så snart de entret regjeringskontorene? De skrotet hele ordningen.

å spore utover “nei til alt nytt”. Det er synd både for Distrikts-Norge og næringslivet at Senterpartiet i regjering sabler ned ny, fremtidsrettet politikk som bidrar til at folk både kan bo og jobbe på bygda.

Få pickupen ut av revers, Senterpartiet! Mening Er det én ting pandemien har lært oss, så er det at det er mulig å gjøre en god jobb uten å sitte på kontoret i storbyen. Med hjemmekontor som den nye normalen, søkte mange seg mot friheten og plassen som bygda kunne tilby. Her kunne man leve det gode liv i Distrikts-Norge – uten å måtte si opp jobben i storbyen. Nettopp derfor satt Høyre i regjering av penger til distriktshuber, som skulle gi ansatte i staten mulighet til å flytte jobben fra by til bygd med kontor i arbeidsfelles­ skap. Gjennom denne ordningen la vi opp til å gi penger til distriktskommuner slik at de kan “lokke til seg” statlige ansatte i

arbeidsfellesskap. Vi endret på regelverket slik at ansatte i staten med loven i hånd kan søke om fjernarbeid til sin arbeidsgiver. Dette var konkret politikk som svar på en konkret mulighet som åpnet seg under pandemien. Med utrullingen av høyhastighetsbredbånd i hele landet er det i mange yrker mulig å jobbe fra nær sagt hvor som helst. Det ville ikke bare gi arbeids­tagerne større frihet i valg av bosted, men også redusere behovet for pendling, og dermed også utslippene. Flere distriktskommuner jublet for ordningen. Mange i det fremoverlente Distrikts-Norge så frem til å søke om midler og gjøre sin kommune mer attraktiv for tilflyttere. Til og med Arbeiderpartiet hyllet forslaget. Hva gjorde Senterpartiet

Det er fortvilende for de distrikts­ kommunene som så muligheter til å skape ekstra liv og røre i kommunen, verdiskaping og vekst og i noen tilfeller snu en negativ befolkningstrend. Men Senterpartiets skroting av “distriktshuber” er egentlig ikke overraskende; det er typisk for Sps distriktspolitikk. For det fremstår nå som Senterpartiets distriktspolitikk i det store og det hele handler om å reversere Solbergregjeringens politikk, det er få nye ideer

Vedum snakker mye om alt han er mot og alt som var galt med forrige regjering, men konkrete, positive tiltak og reell handling er det foreløpig lite av. Det er på tide at Vedum får pickupen ut av revers, og begynner å arbeide for å få fart på Norge.

Lene Westgaard-Halle, stortingsrepresentant for Høyre


Arendals Tidende

26

Tigrays nye bistand Etiopias regjering erklærte torsdag «en ubestemt humanitær våpenhvile som trer i kraft umiddelbart», og sa at de håpet å bidra til å fremskynde levering av nødhjelp til Tigray regionen, hvor hundretusener står overfor sult. Tigray grenser til Eritrea og er en av Etiopias delstater. Siden krigen brøt ut i november 2020 har tusenvis omkommet i Nord-Etiopia, hvor Tigray befinner seg. Konflikten brøt ut da statsminister Abiy Ahmed sendte tropper inn i Tigray for å styrte regionens tidligere regjeringsparti, og sa at det var svar på partiets opprørsangrep på hærens militærleirer. Nå har kampene pågått i over ett år

og utløst en humanitær krise. Det blir stadig varslet om massevoldtekter og massakrer, med begge parter anklaget for brudd på menneske­ rettighetene. Ifølge statsminister Abiy Ahmed håper Etiopias regjering at våpenhvilen vil kunne forbedre den humanitære situasjonen og bane vei for en løsning av konflikten uten ytterligere blodsutgytelse. Nesten 40 prosent av befolkningen i Tigray, en region med seks millioner mennesker, står overfor en ekstrem mangel på mat, ifølge FN. Humanitære organisasjoner har blitt tvunget til å begrense sine aktiviteter på grunn av mangel på drivstoff og forsyninger.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

FROLAND KOMMUNE

FROLAND KOMMUNE

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter grunnet Covid 19

munal kompensasjonsordning til lokale virksomheter Covid 19 Kommunal kompensasjonsordning til grunnet lokale virksomheter grunnet Covid 19

mannskap, Froland formannskap og Grimstad formannskap har vedtatt fordeling av de tre kommunenes tildelte midler til kompensasjonsordning siste runde Arendal formannskap, Froland formannskap og Grimstad formannskap har vedtatt fordeling av de tre kommunenes tildelte midler til kompensasjonsordning siste runde

hv. Kr. 2.974.000,-, kr. 375.000 og kr. 3.159.000, og disse lyses med dette ut som frie midler til bedrifter som trenger særlig støtte og som har fått lite eller 2021 med hhv. Kr. 2.974.000,-, kr. 375.000 og kr. 3.159.000, og disse lyses med dette ut som frie midler til bedrifter som trenger særlig støtte og som har fått lite eller nale kompensasjonsmidler. ingen nasjonale kompensasjonsmidler.

Arendal formannskap og Grimstad formannskap har vedtatt fordeling av de to kommunenes tildelte midler til kompensasjonsordning syvende runde med hhv. kr. 1.174.000,- og RKSOMHETER INNEN FØLGENDEVIRKSOMHETER KAN SØKE: INNEN FØLGENDE SØKE: kr. 640.000, og disse lyses med dettetreningsstudio utKAN som frieogmidler til bedrifter som trenger særlig Reiselivs-, arrangementsog serveringsnæringene, turbil/taxinæring, kulturinstitusjoner som er • Reiselivs-, arrangements- og serveringsnæringene, turbil/taxinæring, treningsstudio og kulturinstitusjoner som er direkte berørt av støtte smitteverntiltak innført desember 2021. og som har fått lite eller ingen nasjonale kompensasjonsmidler. direkte berørt av smitteverntiltak innført desember 2021.

Andre som av ulike grunner faller utenfor generelle kompensasjonsordninger og som er direkte berørt av smitteverntiltak • Andre som av ulike grunner faller utenfor generelle kompensasjonsordninger og som er direkte berørt av smitteverntiltak VIRKSOMHETER FØLGENDE KAN SØKE: innført i desember 2021, kan også søke ved særligINNEN god begrunnelse. For eksempel vil virksomheter som har leveranser av produkter og innført i desember 2021, kan også søke ved særlig god begrunnelse. For eksempel vil virksomheter som har leveranser av produkter og tjenester til reiselivs-,•arrangementsog arrangements-, serveringsvirksomheterovernattingsvære relevante. og serveringsnæringene, Reiselivs-, tjenester til reiselivs-, arrangementsog serveringsvirksomheter være relevante.

turbil/taxinæring, sport- og fritid, samt kunst og underholdning som er direkte berørt

NDIG UTLYSNING FINNES PÅ DEsmitteverntiltak TRE KOMMUNENES HJEMMESIDER: av desember 2021. FULLSTENDIG UTLYSNINGinnført FINNES PÅ DE TRE KOMMUNENES HJEMMESIDER:

www.froland.kommune.no/kunngjoringer www.grimstad.kommune.no/kunngjoringer • www.arendal.kommune.no/kunngjoringer Andre som av ulike grunner faller utenfor generelle kompensasjonsordninger og www.froland.kommune.no/kunngjoringer www.grimstad.kommune.no/kunngjoringer som er direkte berørt av koronapandemien, kan også søke ved særlig god KRITERIER FOR TILDELING n må ha foretaksadresse i henholdsvis Arendal kommune, Froland kommune eller Grimstad kommune. For selskap med foretaksadresse utenfor den respektive Virksomheten mådenne ha foretaksadresse i henholdsvis Arendal kommune, Froland kommune Grimstad kommune. For selskap med foretaksadresse utenfor den respektive begrunnelse. n det også søkes på vegne av den lokale enhet, hvis er registrert og driftes i Arendal, Froland eller Grimstad og det kaneller dokumenteres regnskap for kommune kan det også søkes på vegne av den lokale enhet, hvis denne er registrert og driftes i Arendal, Froland eller Grimstad og det kan dokumenteres regnskap for

l.kommune.no/kunngjoringer

R FOR TILDELING

e tre aktuelle kommunene. drift i Tor en av de Johnsen, tre aktuelle ordningene kan rettes til saksbehandler Arne tlf. kommunene. 97 74 03 39, e-post raadfoer@gmail.com. Spørsmål om ordningene kan rettes til saksbehandler Tor Arne Johnsen, tlf. 97 74 03 39, e-post raadfoer@gmail.com.

FULLSTENDIG UTLYSNING FINNES PÅ DE TO KOMMUNENES

ER, BEHANDLINGSTID OGSØKNADER, UTBETALINGER HJEMMESIDER: www.arendal.kommune.no/kunngjoringer BEHANDLINGSTID OG UTBETALINGER

www.grimstad.kommune.no/nyheter

des via www.regionalforvaltning.no gjennom Regionalt næringsfond for Arendal, Froland, Grimstad under ordningene Søknad sendesFroland via www.regionalforvaltning.no Arendal, Froland, Grimstad under ordningene onsordning. Arendal, kompensasjonsordning og kompensasjonsordning gjennom Grimstad.Regionalt Spørsmålnæringsfond kan rettes tilfor saksbehandler kompensasjonsordning. Arendal, kompensasjonsordning Froland og kompensasjonsordning Grimstad. Spørsmål kan rettes til saksbehandler nsen, tlf. 977 40 339, epost raadfoer@gmail.com Tor Arne Johnsen, tlf. 977 40 339, epost raadfoer@gmail.com t er 2. februar 2022 kl. 23.59. Søknadsfrist er 2. februar 2022 kl. 23.59.

KRITERIER FOR TILDELING Virksomheten må ha foretaksadresse i henholdsvis Arendal kommune eller Grimstad nad og ev. utbetaling av innvilget beløp vil skje snarest mulig. Svar på søknad og ev. utbetaling av innvilget beløp vil skje snarest mulig. kommune. For selskap med foretaksadresse utenfor den respektive kommune kan det også søkes på vegne av den lokale enhet, hvis denne er registrert og driftes i Arendal eller Grimstad og det kan dokumenteres regnskap for drift i en av de to aktuelle kommunene.

SØKNADER, BEHANDLINGSTID OG UTBETALINGER Søknad sendes via www.regionalforvaltning.no gjennom Regionalt næringsfond for Arendal, Froland, Grimstad under ordningene kompensasjonsordning Arendal og kompensasjonsordning Grimstad. Spørsmål kan rettes til saksbehandler Tor Arne Johnsen, tlf. 977 40 339, epost raadfoer@gmail.com Søknadsfrist er 12. april 2022 kl. 23.59. Svar på søknad og ev. utbetaling av innvilget beløp vil skje snarest mulig.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no


Arendals Tidende

27


Arendals Tidende

28

S p i l Tabloid l okryssord g m47o r o 2020 VID UTSIKT

TØYBOLIG

NIVÅENE

UTEN JOBB

KV.NAVN

VASKER

TILSAGN

ARTISTEN

KAN VITSER VÆRE

PREP.

LUFTSPEILING

GUDINNE

LEVER

EPOKE TRYLLER DRIKK

ART.

TIRRER

PREP.

ELTE

BØNN

MANNSNAVN MESTERSKAP

BILLE

PLANTE

PLATE

BUTIKKEN

FLATEMÅL

UTGANG

OPPHØYER

SITTEPLASS SPØRRE

OMRÅDE

BYGD I VESTLAND

KNA

VASSE

DRETT

GREI

STYGG

PREP.

GOLFUTTR.

?? BAKER (sang)

PRON.

KLESPRODUSENT

KAMPPLASS

NOT

KV.NAVN

SØLER BESTANDIG

FUGL

LØP

ARISTOKRATI

BYGE

LEVE

REDSEL

TAS OPP I SEG

PLATEPRATER

MODELL

TA NED

PREP.

ANMODER

SINKE

INNGANG

SELVGODHET

BASENE

SENDE E-POST OVER

PLAGG VEKST

PLANTE

TOPPJOBB

FENGSEL OG BYDEL

DELTA GULV

ADV.

PRYDE

DOKTOR

UTROP

PRON.

HUSGRUNNEN

KIME

LEDEREN = SPANIA

EUROPEER

EVNERIKE

GLATT

TRIO

MYNT

OPPGJØRET

RYDDE

FLOKK

DIGER

KJEMPE HOVEDSTAD

REDSKAPENE

HARPIKS

OFRER

TERNINGKAST

ANFALL

TITTE

SPISE

GNOM

FUGLELYD

FINLAND

DRAMA

AMORIN

BÅT

SKUREMIDDEL

SPRAKK

EN JULIE

LAKKE MATPAKKE

TILBAKE

FERD

FLYET

ØVER

KV.NAVN ID EST

FUGLEN

BOLIGEN

HUSGUD

REKKER

DRIKK

BLØYTE

LINJER

STENGSEL

EDELSTEN UTMERKET

MINE

YRKE

LITT

LØP

SKIPSFENOMEN ARRANGEMENTET

GUSTEN

MANNSNAVN

BRÅK

KRAFTIGE TRESLAG

GRESK BOKSTAV

FLATORM

AVDØD LADY

ATOM UKJENT INSTRUMENT

AVFALL

KV.NAVN UNIKUM

Løsningene finner du på side 30

VANNKILDE

GRUVEGANGEN

Vannrett: 1. Vombat 7. Diverse 8. Inngang 9. Sekel 10. Tårn 12. Aka 13. Ste 15. Tekoker 17. Orebark 18. Rørorm Loddrett: 1. Vin 2. Ovnsraker 3. Megen 4. Brak 5. Asne 6. Teglverk 7. Diktator 11. Åkerø 13. Skar 14. Term 16. Obo

LØSNING Dagens kryssord 12. Også kjent som 13. Ambolt 15. Kjøkkenapparat 17. Lag på trestamme 18. Flerbørstemark Loddrett: 1. Drikk 2. Lite redskap 3. Mye 4. Høy lyd 5. Mase 6. Fabrikk 7. Despot 11. Eplesort 13. Kløft 14. Fagord 16. Instrument


2 5 7 3 4 6 6 5 7 9 7 8 9 4 2 3 4 4 9 Side: 3/6 6 3 6 BARNESUDOKU 5 8 4

5 1 3 6 4 8 9 7 2

8 1 7 5 9 3

BARNESUDOKU

2 9 4 7

UKE 11 - 2022 8 3 7 2 5 6 4 1 9

9 2 5 1 4 7 8 3 6

2 6 8 7 9 1 3 5 4

5 4 1 6 3 8 2 9 7

4 2 7 3 1 6 9 8 5

3 7 9 5 2 4 6 8 1

Minikryssord: Mandag 14. mars

5 6 8 9 2 7 4 3 1

UKE 11 - 2022 DAGENS KRYSSORD

1 3 9 5 8 4 7 6 2

7 8 1 2 6 9 3 5 4

VANSKELIG

Mandag 14. mars

NÅDELØS

2 7 1 5 8 9 4 3 6

1 9 6 7 5 4 8 2 3

7 4 8 1 2 3 6 5 9

3 5 2 8 9 6 7 4 1

2

4 1 6 3 8 9 5 7 2

9 3 4 2 6 7 5 1 8

BARNESUDOKU

8 3

7 8 2 9 6 3 1 4 5

8 6 5 4 3 1 2 9 7

6 8 7 1 4 9 5 3 2

5 1 2 6 3 7 8 9 4

9 4 3 2 5 8 1 7 6

1 7 8 9 2 4 3 6 5

2 3 9 5 8 6 4 1 7

BARNESUDOKU

4 6 5 3 7 1 2 8 9

7 5 1 8 6 2 9 4 3

3 9 4 7 1 5 6 2 8

8 2 6 4 9 3 7 5 1

1 5 4 8 2 7 6 3 9

2 9 4 8 5 3 6 1 7

6 5 3 4 7 1 2 9 8

8 4 5 6 9 2 1 7 3

3 7 6 1 4 5 8 2 9

94 12 27 73 31 86 59 48 65

5 6 8 9 2 7 4 3 1

1 3 9 5 8 4 7 6 2

7 8 1 2 6 9 3 5 4

VANSKELIG

2 9 4 8 5 3 6 1 7

6 5 3 4 7 1 2 9 8

8 4 5 6 9 2 1 7 3

3 7 6 1 4 5 8 2 9

9 1 2 7 3 8 5 4 6

2 3 8 1 6 9 7 5 4

6 7 9 5 4 3 2 1 8

5 1 7 3 9 6 8 4 2

9 8 2 4 1 5 3 6 7

4 6 3 2 7 8 5 9 1

3 2 5 9 8 4 1 7 6

8 9 6 7 5 1 4 2 3

7 4 1 6 3 2 9 8 5

BARNESUDOKU

7 4 9 37 4 9 3 9 9 8 14 3 13 2 4 5 2 45

5

6 9 3 4 1 5 7 2 8

4 8 9 3 7 2 1 6 5

1 6 2 3 8 7 1 4

1 5 4 8 7 2 9 6 3

6 2 7 9 1 5 3 8 4

2 8 4 6 18 4 6 1

1 2 9 7 6 5 8 3 4

6 9

79

9

5 7 3 1 4 8 6 2 9

8

29 8

96 7 9 1 7 6 23

4 8 6 2 3 9 1 7 5

2

96 8

6 8

7 6 5 9 8 3 2 4 1

3 2

3 9 1 4 2 6 5 8 7

6 93 5 2 8 7 7 3 64 7 95 7 48 2 9 4 2 3 4 9 9 6 5 8

NÅDELØS

2 4 8 5 7 1 3 9 6

VANSKELIGVANSKELIG

9 5 4 3 1 2 7 6 8

8 4

6 3 7 8 5 4 9 1 2

6 9 4 8

8 1 2 6 9 7 4 5 3

2

MIDDELS

9 2 4 6 8 7 7 1 1 2 3 4 2 1 2 5 9 3 8 Side: 1/6

3 2 1 6 9 5 7 8 4

1 6 5 9 8 7 2 4 3

8 7 3 2 4 1 9 5 6

4 9 2 5 6 3 8 1 7

6 5 4 7 1 8 3 2 9

9 1 8 3 2 6 4 7 5

2 3 7 4 5 9 1 6 8

5 8 9 1 7 4 6 3 2

7 4 6 8 3 2 5 9 1

MIDDELS

31 26 15 69 98 57 72 84 43

8 7 3 2 4 1 9 5 6

4 9 2 5 6 3 8 1 7

6 5 4 7 1 8 3 2 9

9 1 8 3 2 6 4 7 5

2 3 7 4 5 9 1 6 8

5 8 9 1 7 4 6 3 2

6 9 7 5 7 8 7 2 5 7 32 45 6 56 7 87 9 3 4 4 4 6 3 56 8 3 6

3 9

Side: 4/6

8 9 3 7 4 1 3 5 7 4 8 1 5 3 9 8 5 9 5 2 4 7 1 8 4 9 3 2 1 6 8 1 4 2 3 8 6 5 4

8 9 1 8 6 7 4 9 5 1 3 2 8 3 8 9 1 7 3 6 1 2 4 8 7 6 1 3 2 5 5 8 6

7 4 6 8 3 2 5 9 1

MIDDELS MIDDELS

Side: 1/6

7

5 8 9 1 7 4 6 3 2

5 4

6 5 8 1 2 8 1 2 9 2 7 8 5 1 3 9

2 3 7 4 5 9 1 6 8

6

BARNESUDOKU 3

9 1 8 3 2 6 4 7 5

4 8 1 2

BARNESUDOKU 2

6 5 4 7 1 8 3 2 9

3

5 9 8 8 6 9 2 5 1 5 4 7 9 7 8 3 4 1 2 2 5 9 1 4 7 2 7 1

Side: 2/6

4 9 2 5 6 3 8 1 7

BARNESUDOKU 1

Side: 1/6

8 7 3 2 4 1 9 5 6

SUDOKU

29

1 6 5 9 8 7 2 4 3

Arendals Tidende

DAGENS KRYSSORD

7 4 6 8 3 2 5 9 1

3 2 1 6 9 5 7 8 4

MIDDELS

NÅDELØS NÅDELØS 6 97 9 6 7 1 9 1 9 8 1 3 6 3 86 1 5 7 5 7 9 3 1 6 51 6 9 35 3 2 3 2 7 81 2 7 1 2 8 9 3 9 3 4 7 2 42 7

Vannrett

1. Pungdyr 7. Litt av hvert 8. Passasje Vannrett 9. 1. Århundre Pungdyr 10. 7. Sjakkbrikke Litt av hvert 12. kjent som 8. Også Passasje 13. Ambolt 9. Århundre 15. 10. Kjøkkenapparat Sjakkbrikke 17. trestamme 12. Lag Ogsåpåkjent som 18. Flerbørstemark 13. Ambolt 15. Kjøkkenapparat 17. Lag på trestamme 18. Flerbørstemark

Loddrett

1. Drikk 2. Lite redskap 3. Mye Loddrett Høy lyd 1.4.Drikk 5. Mase 2. Lite redskap 6. Fabrikk 3. Mye Despot 4.7.Høy lyd 11. Eplesort 5. Mase 13. Kløft 6. Fabrikk 14. Fagord 7. Despot 11. 16.Eplesort Instrument 13. Kløft 14. Fagord 16. Instrument

Vannrett: 1. Pungdyr 7. Litt av hvert 8. Passasje 9. Århundre 10. Sjakkbrikke 12. Også kjent som 13. Ambolt Vannrett: 1. Pungdyr 7. Litt av hvert 15. Kjøkkenapparat 17. LagSjakkbrikke på trestamme 8. Passasje 9. Århundre 10. 18. 12. Flerbørstemark Også kjent som 13. Ambolt Loddrett: 1. Drikk 2.17. Lite 15. Kjøkkenapparat Lagredskap på trestamme 3. 4. Høy lyd 5. Mase 6. Fabrikk 18.Mye Flerbørstemark

1 5 4 8 7 2 9 6 3

6 9 3 4 1 5 7 2 8

7 8 2 9 6 3 1 4 5

NÅDELØS

4 1 6 3 8 9 5 7 2

8 3 7 2 5 6 4 1 9

9 2 5 1 4 7 8 3 6

2 6 8 7 9 1 3 5 4

5 4 1 6 3 8 2 9 7

31 75 94 58 27 42 69 86 13

6 9 3 4 1 5 7 2 8

7 8 2 9 6 3 1 4 5

NÅDELØS

4 1 6 3 8 9 5 7 2

8 3 7 2 5 6 4 1 9

9 2 5 1 4 7 8 3 6

2 6 8 7 9 1 3 5 4

5 4 1 6 3 8 2 9 7

3 7 9 5 2 4 6 8 1


2 7 4 8 9 1 6 5 3

30

5 4 9 8 7 6 3 1 2

9 7 1 4 8 3 2 5 6

6 3 4 5 2 1 9 7 8

2 5 8 7 6 9 1 4 3

4 78 56 63 2 2 19 5 7 9 1 2 9 1 7 2 6 72 798 5 7 8 78 94 67 3 1 6 9 5 8 9 3 3 3 8 4 6 55 6 7 93 2 5 91 1/6 Side: 3 95 2 1 2 3 79 5 9 17 7 8 85 6 22 2 267 56 41 BARNESUDOKU BARNESUDOKU 2 6 2 4 8 23 4 6 2 9 18 2 4 8 7 9 58 2 5 6 9 7 5 88 6 72 9 8 9 7 4 241 63 3 92 3 1 7 7 5 86 8 8 424 9 947 2 5 51 4 7 6 5 7 4 8 2 6 9 5 9 5 2 1 7 3 6 88 16 5 4 5 3 2 4 2 3 7 66 8 2 9 5 9 1 4 25 6 36 9 8 9 5 1 6 1 2 4 8 92 79 6 4 1 92 3 19 3 1 5 1 55 71 94 3 2 34 9 81 3 7

MIDDELS

7 3 4 5 1 9 8 2 6

2 1 6 8 3 7 5 4 9

9 5 8 2 6 4 7 3 1

8 4 1 7 5 2 9 6 3

5 7 2 3 9 6 1 8 4

7 8 9 4 2 1 6 7

3 4 7

Side: 1/6

Side: 4/6 2 1 6 8 3 7 5 4 9

9 5 8 2 6 4 7 3 1

8 4 1 7 5 2 9 6 3

5 7 2 3 9 6 1 8 4

2 1 6 8 3 7 5 4 9

9 5 8 2 6 4 7 3 1

8 4 1 7 5 2 9 6 3

5 7 2 3 9 6 1 8 4

6 9 3 1 4 8 2 7 5

6 9 3 1 4 8 2 7 5

2

7 3 4 5 1 9 8 2 6

7 3 4 5 1 9 8 2 6

9 5 8

4 8 5 9 2 3 6 1 7

4 8 5 9 2 3 6 1 7

Side: 1/6

VANSKELIG 3 2 9 6 7 1 4 5 8

3 2 9 6 7 1 4 5 8

MIDDELS BARNESUDOKU BARNESUDOKU VANSKELIG NÅDELØS 5 3 8

2 9 6 8 4 Side: 2/65 5 4 7 8 6 2 9 8 7 9

MIDDELS

Side: 3/6

1 6 7 4 8 5 3 9 2

1 6 7 4 8 5 3 9 2

6 9 3 1 4 8 2 7 5

MIDDELS

4 8 5 9 2 3 6 1 7

5 7

3 2 9 6 7 1 4 5 8

5

1 6 7 4 8 5 3 9 2

3 4 7 8

3 9 6 5 1 8 4 7 2

7

8 4 1 2 6 7 9 5 3

3

7 2 5 4 9 3 1 6 8

2 6

1 3 4 7 5 6 2 8 9

6 9 5 8 3 7

MIDDELS

2 5 9 8 3 4 6 1 7

2

6 7 8 1 2 9 3 4 5

6 1 3 4

5 8 3 6 4 2 7 9 1

8

9 6 7 3 8 1 5 2 4

6 7 4 3 NÅDELØS 3 5 9

4 1 2 9 7 5 8 3 6

9 5 8

3 6 7 9 1 2 5 8 4

- INTERIØRGARDINER

NÅDELØS

8 1 2 3 5 4 6 9 7

2

7 8 3 2 9 5 4 6 1

1

1 2 5 6 4 7 8 3 9

1

3 9 6 5 1 8 4 7 2

4 9 6 1 3 8 7 2 5

fasadeprodukter.no

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

7

6 1 3 4

6 1 7 2 7 8 9 6 9 3 8 4 5 2 5 5 2 4 7 8 8 6 2 9 9 8 7 9

2 3

6 9 5 8 3 7

5 7 9

3 4 7 8

2 6

7 5

8 4 1 2 6 7 9 5 3

6 8 4 2 3 5 1 9 7

-30%

TIL 07.03.

4

7 2 5 4 9 3 1 6 8

9 3 1 8 6 7 5 2 4

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

1

1 3 4 7 5 6 2 8 9

2 7 5 4 9 1 6 3 8

6 4 5 8 1 7 3 9 2

2

2 5 9 8 3 4 6 1 7

3 9 8 5 4 2 1 7 6

BARNESUDOKU

8 4 6 1 7 3 2 5 9

6 8 9 4 1 5 7 3 2

Arendals Tidende

7

4 3 2 7 8 9 5 1 6

6 8 9 4 1 5 7 3 2

3 8 1

7 5 1 2 3 6 9 8 4

4 3 2 7 8 9 5 1 6

4

6 7 8 1 2 9 3 4 5

9 4 1

5 8 3 6 4 2 7 9 1

7 2 1 6 3 9 4 5 8

9

9 6 7 3 8 1 5 2 4

4 3 2 9 6 8 5 1 7

6 5

1 2 6 9 4 8 3 7 5

7 5 1 2 3 6 9 8 4

9

5 9 7 1 6 3 4 2 8

1 2 6 9 4 8 3 7 5

6 5

MIDDELS

VANSKELIG Side: 1/6

4 1 2 9 7 5 8 3 6

5 1 6 7 2 4 9 8 3

8 6

VANSKELIG

9 8 7 3 5 1 2 6 4

7

9 6 5 1 8 4 7 2

8 6 4 2 9 5 7 3 1

VANSKELIG

8 4 3 5 2 7 1 6 9

5 9 7 1 6 3 4 2 8

9 4 1

4 1 2 6 7 9 5 3

3 1 8 6 5 4 2 9 7

7 1 9 5 8 2 3 4 6

8 4 3 5 2 7 1 6 9

8 6

2 5 4 9 3 1 6 8

9 6 5 3 7 2 8 4 1

3 5 2 6 4 9 8 7 1

3 1 8 6 5 4 2 9 7

7

3 4 7 5 6 2 8 9

2 7 4 8 9 1 6 5 3

5 9 8 7 2 6 4 1 3

2 5 3 1 7 6 8 4 9

7

5 9 8 3 4 6 1 7

1 7 9 4 8 3 6 2 5

4

7 8 1 2 9 3 4 5

3 6 7 5 2 1 4 9 8

6

8 3 6 4 2 7 9 1

9 1 4 7 8 3 5 2 6

2

6 7 3 8 1 5 2 4

2 5 8 9 6 4 1 3 7

9 1 6

1 2 9 7 5 8 3 6

NÅDELØS

4 2 3 9 1 8 7 6 5

9 6 5 3 7 2 8 4 1

BARNESUDOKU

4 2 9 1 5 6 7 8 3

BARNESUDOKU

1 6 7 3 5 4 9 8 2

2 7 4 8 9 1 6 5 3

6 8 9 4 1 5 7 3 2

7

I S T I O O R M B E T O E S N U T O R R M A E I L N E R

T J B M O R G A N A E I R E R Æ R T O D D Y R A V E T A N E D O A Ø R N O R B E R E S T E G V A T N I N G E N E N R G M A I L E G V A R M E R A I R D E R A T O R E N N G I R B R A N N E A L I N G E N T E S E E K K E N O N R A I R F A N G S T A O A S E VANSKELIG I G4 9H 5 E6 2T 1 E7 8N 3

8 7 1 2 3 9 6 4 5

4 3 2 7 8 9 5 1 6

4

B E R R E A L E

A R B E I D S L E D I G

5 3 6 8 4 7 9 1 2

7 5 1 2 3 6 9 8 4

2

T E L T

7 4 3 6 9 2 8 5 1

1 2 6 9 4 8 3 7 5

9 1 6

S A B E D E T L E E R R B O I D R E I K T S K A L R K E E V N A T J E F E U T E L E L N S E

P A N O R A M A

1 8 2 4 7 5 3 6 9

5 9 7 1 6 3 4 2 8

8 5 4

K S K A R L P A R G R I S F O O R A L L T E I D I R E S T R E I S T E T R P I L L I N L I T I L S N A T G R E

F M A S E K N E M H A D E L A L J F O L T E A R E N Å D E S I L A A D M I N R A T E N E T T I N N A R M E R O T A E G E S T A R T I E A L N I N G E Å S I N R E N E

6 9 5 3 1 8 2 7 4

8 4 3 5 2 7 1 6 9

8 5 4

LØSNINGER SPILL OG MORO Side 28

BARNESUDOKU

3 1 8 6 5 4 2 9 7

6

Tabloid kryssord 47 2020

9 6 5 3 7 2 8 4 1

Tips oss!

Tegn abm.

Annonse?

post@ arendalstidende.no

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Tlf: 404 04 251

GENERE


Arendals Tidende

31

www.arendalkulturhus.no

www.arendalmusikkteater.no

31.mars-2.april

Billetter kjøper du på www.arendalk ulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet! Mini Chef - 4/5

Kulturminner i Åseral - Trøsjeskjol

Mini Chef er en konkurranse for barn og unge med fokus på gode matopplevelser der de tester fiskemiddager.

Fortsatt finnes det rester etter de gamle treske-skjulene i Åseral der man tresket kornet ved hjelp av hest.

Vel Monumentalt - 11/11

Vegårshei Bygdetun

Rundt oss i våre sørlandsbyer finnes det mange skulpturer og monumenter vi sjelden vet noe om eller legger merke til. I siste episode fortsetter vi turen i Grimstad og besøker Nina.

Bli med til det unike bygdetunet på Vegårshei og hør historien bak den fantastiske samlingen.

Hove-poteten

Sam på Gården - 9/10

Det var på Hove på Tromøya at poteten for 250 år siden ble systematisk dyrket for første gang i Norge. Her er historien.

Vi fortsetter å følge den sjarmerende bonden Sam som har en drøm om å bli selvberget på gården sin utenfor Lindesnes.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.


Bilredning Sør AS 37 03 39 00 Neste tirsdag kommer ­ny Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse! Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale). • Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte. • Du får også besøk av en av våre journalister. • Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

Nytt og VIKTIG

Når du ikke fram i media?

TIPS OSS: 40 69 22 22

Vurder vår avis som ­alternativ meningsportal.

post@arendalstidene.no

Idrettstipend i Marte Olsbu Røiseland navn for fremragende treningsarbeid Agder fylkeskommune sammen med Sirdal VGS oppretter et idrettstipend inspirert og til ære for skiskytterdronningen Marte Olsbu Røiseland fra Froland. – Det er kjempemorsomt at fylkeskommunen og Sirdal videregående skole har satt opp dette stipendet. Nå gleder jeg meg til å være med å støtte nye unge talenter, sier skiskytteren Marte Olsbu Røiseland. – Vi synes dette var en flott måte å feire Marte sine fantastiske bragder som skiskytter på, og setter stor pris på at fylkeskommunen bevilget penger til å feire Marte ved å opprette stipendet, sier Johan Vesteraas, rektor ved Sirdal videregående skole. Fylkesutvalget vedtok 15. februar å bevilge 200 000 kroner til opprettelsen av et idrettsstipend. Dette skal deles ut av Sirdal videregående skole og har en egen tildelingskomite som består av OL-vinner Marte Olsbu Røiseland, sportssjef i Sirdal

HJERNETRIM

Ski Roger Grubben og rektor ved skolen Johan Vesteraas.

50 000 kr og skal henge så høyt at det forventes ikke å deles ut hvert år.

– Vi hadde lyst til å markere den bragden Marte har gjort. Hun har gjennom hard trening og målretta arbeid nådd lenger enn vi kunne drømme om. Født og oppvokst i Froland og gått på videregående skole i Sirdal. En ekte Egd! Hele landsdelen gleder seg over hennes fantastiske innsats. Hun er et forbilde for mange unge! Da syntes vi dette var en passende måte å markere på, sier fylkesordfører Arne Thomassen. –For en ung utøver har et sånt stipend stor betydning. For de fleste er det en utfordring å få endene til å møtes på det økonomiske planet. Og dette er ofte en av de største bekymringene de har. For mange er dårlig økonomi faktisk en begrensende faktor, for å kunne satse på idretten i den graden de ønsker, forklarer Roger Grubben, sportssjef i Sirdal Ski og lærer ved Sirdal vgs.

Stipendet deles ut til en elev ved Sirdal vgs eller en elev som nylig gikk ut fra skolen og som fortsatt er en del av en av skolens treningsgrupper.

• stor sportslig utvikling der forbedringer er like viktig som toppresultater • treningsvilje og selvstendighet i treningsarbeidet • treningskvalitet Hjernetrim • utholdenhet i treningsarbeidet •positiv innstilling STØRRE ELLER MINDRE? til konkurranser • evne til 2 å komme tilbake etter 25 vanskelige perioder 22 • kommunikasjon med trenere, 4 6 lærere og medelever 6 • holdning å kombinere5idrett 1 til 4 14 og utdanning • som forbilde for medelever og 29 andre

Om stipendet

Selve stipendet kan være på inntil

Hjernetrim oppgave 28. mars

STØRRE ELLER MINDRE?

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO 20

2

5 3 3 5 6 2 4 3 7 3 7 6 1 7 5 5 8 7 4 6 2 1 8 8 1 3

6

14 25

4

5

21

22

4 1

Eleven som får stipendet, skal ha vist ekstraordinære kvaliteter på flere av følgende områder:

6

6

17

12 12

14

11 6 29

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis. –Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

5

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

3 1

Været

1 3

Onsdag

Tirsdag

0

4º

6º

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

3 1 2

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

7

5

3 m/s

0 mm 2

2

2

0

2

2

0

4

0

43 m/s

1

3

3

9 5 1 9 8

2 3 0 mm 8

Fredag

Torsdag

5º

4º 3 m/s

0 mm

3 m/s

0 mm

7 3 6

4 5 3 8 4 5

5

7

2

6

2

2

0


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook