Arendals Tidend - Uke 12 - Nr 12 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

KULTUR:

Leder

Masterstudent på dagtid, DJ på kveldstid.

Sykepleiermangelen

Den 25 år gamle DJ-en, Knut Andreas Aas, også kjent som KAAS startet sin karriere på den lokale ungdoms klubben Villheia, Vegårshei.

Over hele landet skriker helsesektoren etter sykepleiere. Særlig har kommunene problemer med rekrutteringen – og enda verre, å beholde de sykepleierne de har. Slik er det i Arendal også.

Side 2

Side 22-23

vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 12 2022 | Nr. - 12. årgang | Pris kr 20,-

Feirer diamantbryllup for å få penger til hjelpearbeid:

Diamanthjerte for Ukraina

Ekteparet Kari og Ragnar Kirkedam har vært gift i 60 år. Sånt blir det diamantbryllup av. 2. april går den store festen av stabelen. En feiring som de to dedikerer til Ukraina og hjelp til mennesker i nød. Helt siden 1993 har de drevet hjelpearbeid for Ukraina. Det begynte med å sende tusener av blyanter til barn, og endte med å bygge en tannklinikk. Nå ber da alle som tenker på å gi dem en oppmerksomhet i stedet å sende penger til «ukraina-konten deres i Arendal og omegn Sparekasse.

Side 12-13

Kultur:

Utstillingen som tørr og utfordrer normativiteten Side 18-19

Arendals Tidende

Leder

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no

Sykepleiermangelen

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51 tbj@tvende.no

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Over hele landet skriker helsesektoren etter sykepleiere. Særlig har kommunene problemer med rekrutteringen – og enda verre, å beholde de sykepleierne de har. Slik er det i Arendal også. Nasjonalt har vi hørt om sykepleiermangel gjennom mange år nå. Likevel synes det ikke å ha blitt fart i utdanningen, og i den nye nasjonale utredningen og strategiplanen, vises det da også til at det utdannes for få sykepleiere. At kommunen sliter i konkurranse med sykehusene om sykepleierne synes naturlig. I dag er det en langt og avansert studie som fører til tittelen sykepleier. Det er lett å se at de faglige utforingene som ligger til sykehustjeneste, virker mer forlokkende ut fra ambisjoner og utdannelse enn det som ofte møter en sykepleier i kommunene. I kommunene kan nok oppgavene være like utfordrende som innen spesialisthelsetjenesten, men på en annen måte. Etter at de hjemmebaserte tjenestene ble innført og redusert, fikk sykepleierne i kommunene en annen hverdag. Og det er vel særlig her, i hjemmesykepleien, at det knirker. Med høyt arbeidspress, stress, mange tunge løft, ubekvem arbeidstid og mye deltidsstillinger. Flere sykepleiere i denne tjenesten forteller også om dårlig samvittighet for ikke å ha tid nok til den enkelte pasient. En følelse det er vondt å gå med etter en hard arbeidsdag det hele tatt ganske mange faktorer som ikke virker forlokkende. Når en ser nærmere på hvilke oppgaver som for eksempel særlig hjemmesykepleierne har, går det mye i ordinært husarbeid, re opp senger, smøre mat og snakke med pasientene i tillegg til medisinering og den faglige oppfølgingen. Nå har vi jo fått også en annen gruppe

helsearbeidere, helsefagarbeidere som tidligere hadde tittelen hjelpepleier. Nå er det en viss form for samkjøring her mellom helsefagarbeidere og sykepleiere. Etter som det viser seg så vanskelig å utdanne og rekruttere sykepleiere, er det til å undres over at det ikke konstures andre ansvars- og arbeidsmodeller for de forskjellige yrkesgruppene inne helsefagene. En annerledes måte å tenke hvordan man løser de medisinske og mer dagligdagse ikke-medisinske utforingene på. Det virker som om man i de foreliggende strategidokumentene sitter fast i de tilvante oppgaveløsningene og prøver å flikke på utforingene med blant annet økt lønn, lokke med utfordrende oppgaver og mer bekvem arbeidstid. Så kan jo de som forstår seg på dette si at slike tanker er noe vås, det er kanskje riktig også, men når et system som det vi har ikke fungerer og sykepleiermangelen er prekær år etter år – ja, så er det ikke bra det heller! Her kan jo Arendal bidra til å tenke nytt, hvorfor ikke dra i gang en egen skole for videreutdanning av helsefagarbeidere, eller utdanning av noe opp mot sykepleier kvalifikasjoner? Som vil kunne overta er større ansvarsområde enn dagens regler tillater. Arendal hadde sykepleierhøgskole og har et godt sykehus for opplæring og for alt jeg vet står den gamle bygningen etter sykepleierhøgskolen der den dag i dag. Arendal mangler en opplæringsinstitusjon ut over videregående, om ikke nødvendigvis høyskole, så et lokalt tilbud til ungdom. Her ligger en sjanse til å slå et par fluer i ett smekk!

Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

a k t u e lt Bystyret:

Dramatisk svikt i rekrutteringen av sykepleiere I løpet den siste tiden har rekrutteringsutfordringen knyttet til sykepleiere for alvor blitt tydelig, både lokalt og nasjonalt. Pandemien har også bidratt til økt fokus på rekrutterings-utfordringene. Lokalt er erfaringene at det ofte er få eller ingen søkere på utlyste sykepleierstillinger. Nils p. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Arendal har arbeider for å sikre tilstrekkelig antall sykepleiere i kommunen. Saken er nå til politisk behandling, og formannskapet har sendt dette forslaget til behandling i bystyret. Administrasjonen har lagt fram en omfattende utredning om en ny nasjonal strategiplan, som både går på lønn, utdanningstilbud og oppgaver som stimulerer faglig kompetanse og utvikling. 1. Arendal bystyre vedtar å ta saken om utfordringer i rekruttering av sykepleiere til orientering. 2. Arendal bystyre vedtar å be kommunedirektøren følge opp og iverksette den framlagte strategi for å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiere 2022-2024, så raskt det er mulig. 3. Gode, konkurransedyktige lønnsvilkår for sykepleierne i Arendal kommune er svært viktig for å kunne både beholde og rekruttere sykepleiere. Lønn forhandles i hovedsak gjennom sentrale forhandlinger. Arendal bystyre ber administrasjonen om å spille inn til KS at denne yrkesgruppen løftes gjennom årets og kommende forhandlinger. 4. Sykepleiermangelen vil øke i kommende år og kan bli en betydelig utfordring.

Lite søkere: Fram mot 2050 vil Norge få en betydelig økning i antall eldre, mens andel yrkesaktive i samme periode vil synke.

Dagens utdanningsvolum i Norge er ikke tilstrekkelig for å dekke behovene i fremtiden. Arendal bystyre ber administrasjonen om å spille inn til KS at det må utdannes flere sykepleiere i Norge slik at våre fremtidige behov dekkes. 5. Det bes videre om at sykepleiere som har gått ut av yrket søkes rekruttert tilbake til yrket gjennom attraktive jobber i primærhelsetjenesten. Det var Nina Jentoft, Ap, som i administrasjonsutvalget 25. august i fjor fremmet forslag at det legges frem en sak om rekruttering av sykepleiere. I saksfremstillingen som nå er til behandling belyses bakgrunnen for utfordringene med rekruttering, og deretter hva Arendal kommune

har foretatt seg for å imøtekomme utfordringene. I løpet den siste tiden har rekrutteringsutfordringen knyttet til sykepleiere for alvor blitt tydelig, både lokalt og nasjonalt. Det er nå utarbeidet en helt ny strategi for å rekruttere og beholde sykepleiere i tett samarbeid mellom hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleier Forbund, Fagforbundet og Delta, samt helse og omsorgssjef, kommunalsjefer for personrettede tjenester og organisasjon, og HR-rådgiver. Hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjonen ble koblet på i sluttfasen. Arbeidet er gjort blant annet med inspirasjon fra Halden kommunes strategi for å rekruttere og beholde sykepleiere.

Strategien skal bidra til at det blir lettere å rekruttere og beholde sykepleiere i Arendal kommune. Fram mot 2050 vil Norge få en betydelig økning i antall eldre, mens andel yrkesaktive i samme periode vil synke. Kommunene har større ansvar for områder som forebyggende helsetjenester, rehabilitering, palliasjon (lindrende behandling) og kroniske lidelser enn tidligere. Dette krever økt fokus på kompetanse for å gi riktig og god behandling innenfor disse områdene. Sykepleierkompetansen spiller en viktig rolle i dette. Det utdannes færre sykepleiere enn det er behov for, og konkurransen om sykepleiere til kommunale tjenester er stor.

Økt konfliktnivå:

Regulerer vannscooterkjøring i Nidelva I møte 24. mars tar bystyret stilling om tidsbegrenset vannscooterforbud i til om et forbud mot vannskuter Nidelva og noen sårbare deler av Raet. kjøring i hele eller deler av Raet, skal sendes ut på høring. Kommunedirektør Harald Danielsens Heidi T. Vigerstøl post@arendalstidende.no

I sakspapirene trekkes det fram at etter vannscootere ble lovlig i 2017 har konfliktnivået rundt denne kjøringen økt, særlig i området rundt Nidelva. Bystyret vedtok i 2021 et ønske om utarbeidelse av et forslag til forskrift

forslag til vedtak er at forslag til forskrift sendes på høring. Det anmodes også at sentrale miljøvernmyndigheter vurderer regulering av vannscootere i hele eller deler av Raet nasjonalpark. Når det gjelder hvor et eventuelt forbud skal gjelde, vises det til tidligere vedtak fra 14. mars 2002 til grensen for elv / sjø for Nidelva. Oppstrøms i elva foreslås det en grense like vest for Helle båthavn.

Arendals Tidende

a k t u e lt Bystyret:

Ombygging av Færvik bo- og omsorgssenter I bystyremøtet 24. mars behandles saken som gjelder omfattende utbedringer ved Færvik bo- og omsorgssenter. En prosess som siden 2019 har vært i søkelyset for både ansatte, ledelsen, vernetjeneste og politikerne. Heidi T. Vigerstøl post@arendalstidende.no

I sakspapirene til bystyret står blant annet følgende: I ulike prosesser er det kommet fram flere forbedringspunkter som gjelder spesielt og som er spesielt knyttet til flere forhold.

Krevende hverdag

For de ansatte ved bo- og omsorgssenteret har bemanningsfaktoren vært lik, mens pasientgruppen har endret seg. Hverdagen er mer krevende med flere svake eldre med et sammensatt sykdomsbilde. Fra 2015 til 2020 var bemanningsfaktoren det samme. Da bystyret behandlet saken i 2020 ble det vedtatt å øke bemanningen ved alle kommunens somatiske pleieavdelinger. Ved Færvik bo- og omsorgssenter ble dette innført januar 2021. I tillegg ble det i 2020 gått til innkjøp av blant annet teknisk utstyr for rett under en million kroner. Dette for å bedre ivare personlig pleie og stell. Pengene kom fra prioriterte tildelte midler Enhet Institusjon 1.

Likevel:

«Det som skiller Færvik fra andre avdelinger er sykehjemmets

bygningsmasse som utfordrer med lite hensiktsmessige arealer til lager, medisin rom, personalrom (vaktrom, møterom og garderober mv.) og fellesrom for blant annet bespisning og fellesaktiviteter. Dermed har en måttet opprettholde en økt bemanning på sykehjemmet for å sikre trygg ivaretagelse av pasienter. Dette er løst ved bruk av lærlinger og ekstra innleie på bestemte tidspunkter gjennom uka. Derfor har man et merforbruk av personalressurser knyttet til byggets beskaffenhet ved dette omsorgssenteret.»

Planlegging

Etter gjennomført utredning av arkitekt, i samråd med Kvalitet og HMS-utvalget ved omsorgssenteret, er det framlagt kostnadsberegnet plantegning for begge etasjer samt utearealer. I følge disse planene ivaretas behovene for ansatte og beboere i årene som kommer. FORNYE: Bystyret behandler saken vedrørende ombygging av Færvik bo- og omsorgssenter Videre i sakspapirene står det at prospå Tromøy. Arbeidene omfatter alle arealene inne og ute. jektets gjennomføring vil få en plan som strekker seg over tre år. Dette vil da inkludere ombygging av sykehjemmets totalkostnad. Eller Alternativ C, som kr. 0.7 mil.kr. i 2021 til forprosjekt og inne- og utearealer. Vaskeriet flyttes til vil dekke institusjonens behov for både kr 11 mil. kr. i 2022 til ombygging av nytt omsorgsbygg på Saltrød innen tre år, ansatte og beboere i en lengre tidsperiode. omsorgssenteret. og flytting av Tromøy hjemmesykepleie. Kommunedirektørens forslag til vedtak: Arendal bystyre vedtar å be kommune Innstilling “Arendal bystyre vedtar ombygging av direktøren legge inn ytterligere 14 mill. Det er to alternativer i denne saken, Færvik bo- og omsorgssenter i henhold kr. i forslag til handlings- og økonomiplan for 2023-26 slik at samlet investeringsmener kommunedirektør Harald til framlagte planer. ramme for prosjektet blir 25 mill.kr. Danielsen. Alternativ D, som vil være et redusert ombyggingsprosjekt. Da Arendal bystyre viser til tidligere vedtatte Dette for å gjennomføre bygningsmessige må en belage seg på en ny ombygging investeringsramme for ombygging endringer i henhold til estimat omtalt innen kort tid, noe som også vil gi dyrere av Færvik bo- og omsorgssenter på som alternativ C vedlagt i denne saken.”

Fjord Line med drivstofftillegg Fergeselskapet Fjord Line innfører det i en pressemelding fra selskapet. Hvor midlertidig drivstofftillegg fra 18. lenge ordningen vil vare kan ikke selskapet mars. si noe om, men de håper ordningen blir kortvarig.

Pressemelding post@arendalstidende.no

- Vi har den seneste tiden opplevd en drastisk økning i drivstoff-prisene. Drivstoff er en betydelig kostnad for alle som driver med passasjer- og godstransport, inkludert Fjord Line. For delvis å kompensere for denne økningen innfører selskapet derfor et drivstofftillegg, heter

- Det avhenger av hvordan olje- og gassprisene utvikler seg fremover, sier Brian Thorsted Hansen, konsernsjef i Fjord Line. AVVENTER UTVIKLINGEN: Hvor lenge drivstofftillegget vil var, avhenger av hvordan olje- og gassprisen utvikler seg fremover, sier konsernsjef I Fjord Line, Brian Thorsted Hansen. Foto: Fjord Line.

Arendals Tidende

Nordkapp, Sting, River og Zodiac blir levert med Mercury.

Arendals Tidende

a k t u e lt

Slik rigger vi Norge for

Finans Norge:

Ny rekord i antall vann- og frostskader Aldri før har det vært registrert så mange vann- og frostskader i norske boliger og hytter som i fjor hos forsikringsselskapene, og kostnadene er rekordhøye. Ferske tall fra Finans Norge viser at forsikringsbransjen for 2021 registrerte hele 78.453 vannskader til en erstatningskostnad på 3,38 milliarder kroner. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

– Ikke siden ekstremåret 2010 har vi sett slike skadetall, bare at nå er de enda høyere. Det er spesielt den store økningen i antall frostskader som trekker opp, hvor økningen er på mange hundre prosent i forhold til året før. Den kalde vinteren førte til vel 9 000 skader etter frostsprengte rør i hus og hytter, og særlig i tett befolkede områder på Østlandet ble det mye slike frostskader etter flere lange kuldeperioder,

3,38 MILLIARDER: KRONER: Forsikringsbransjen har registrert frost- og vannskader for 3,38 millioner kroner i 2021.

sier Torbjørn Brandeggen, kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring. For Næringsliv ble det registrert 25.130

vann- og frostskader til en kostnad på vel 2 milliarder kroner. Heller ikke her har det noen gang tidligere vært registrert et

høyere antall eller kostnad, og økningen er på vel 20 prosent i forhold til året før.

Arendals Tidende

Modell for beregning av boligformue Formålet med publikasjonen er å gi en detaljer t dokumentasjon av modellen SSB har laget for å beregne markedsverdier for boliger i Norge. Modellen bygger på boligomsetninger de siste ti årene og beregner gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for boliger, avhengig av størrelse, alder og geografisk plassering. (SSB)

r ukrainske flyktninger Mer enn 2,8 millioner ukrainere har flyktet siden krigen startet 24. februar. Aldri før har så mange flyktet fra ett land på så kort tid, og tallet vil trolig fortsette å øke. Norge er rustet til å ta imot mange tusen ukrainere på flukt. Samtidig må vi være forberedt på at tiden som kommer kan bli krevende. Antall flyktninger som kan komme til Norge i tiden framover, kan bli høyere enn vi noen gang har sett her i landet. Selv om nabolandene håndterer situasjonen på nåværende tidspunkt, vil den videre utviklingen også avhenge av hva som skjer i Ukraina de neste dagene og ukene. Mye er usikkert. Regjeringen planlegger for ulike scenarier, og vurderer fortløpende hvordan vi kan bistå på best mulig måte. Norge har nå gitt to milliarder til humanitær bistand i Ukraina og naboland. Vi bistår også gjennom EUs ordning for sivil beredskap, og vurderer hvordan vi ellers kan bistå Ukraina og nabolandene. Like viktig er hvordan vi forbereder oss på å ta imot de flyktningene som kommer til

Norge. Vi vet at det kan bli veldig mange. Vi vet ikke når de kommer eller hvor lenge de blir. Regjeringen har gjort viktige grep for å kunne registrere mange ankomster i løpet av kort tid på en måte som både sikrer kontroll og som møter flyktningenes behov. Regjeringen har gitt midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske flyktninger. Det betyr at ukrainere som omfattes av ordningen vil kunne få oppholdstillatelse svært raskt, slik at de kan bosettes tidligere. Ordningen gjør også at man får arbeidstillatelse, og barn får rett og plikt til å gå på skole etter en tid i Norge. Videre må vi sørge for at det er nok mottaksplasser. Regjeringen har bedt UDI om å oppskalere mottakskapasiteten kraftig. Regjeringen ser også på hensiktsmessige løsninger for ukrainske borgere som får midlertidig kollektiv beskyttelse og som bor i privat regi frem til de bosettes i en kommune, inkludert mulige ordninger for ytelser. Politiet har fått på plass gode rutiner, bemanning, utstyr og fasiliteter på Nasjonalt ankomstsenter på Råde. Det gjøres nå ytterligere grep, med blant annet styrking av Politiets utlendingsenhet med om lag 100 stillinger.

Vi ønsker å gjøre det lettere for ukrainere å søke asyl der de er i Norge. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt politiet i oppdrag om å sørge for at ukrainere som allerede er i Norge, vil kunne registrere seg nærmere der de befinner seg. En desentralisering av registreringen vil redusere presset på Råde – og gjøre det lettere for de ukrainerne som allerede oppholder seg andre steder enn på Østlandet å få registrert seg. Fra og med 16.mars kan asylsøkere registrere seg på flere steder i Agder, Sør-Vest, Vest, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark politidistrikt. Regjeringen skal få på plass en midlertidig lov som gjør at de som kommer til Norge kan komme i gang med å lære seg norsk og lære om det norske samfunnet. Alle landets kommuner har vurdert sin kapasitet til å bosette flere flyktninger. Kommunene har meldt at de kan bosette 22 000 flyktninger innen kort tid. Dette er en god start. Integrerings- og mangfolddirektoratet vil sende ny anmodning til hver enkelt kommune hvor de blir bedt om å bosette et antall flyktninger.

Kommuner som bosetter flyktninger, mottar særskilte tilskudd fra staten. Det viktigste er integreringstilskudd som utbetales til kommunene i fem år for å dekke kommunenes utgifter til bosetting og integrering. Det er viktig at både barn og voksne får gjenoppta livene sine på en så god måte som mulig. Staten vil sammen med kommunene legge til rette for at barn får gå i barnehage og på skole, og at voksne kan gjenoppta studier eller begynne i jobb. Derfor er det viktig at flyktningene blir kartlagt før bosetting. Mange av flyktningene fra Ukraina vil få tilbud om et hurtigspor i introduksjons programmet, slik at de raskt kan komme i jobb og utdanning. Det norske samfunnet har vist en formidabel vilje til å stille opp for det ukrainske folk. Samtidig må vi huske på at dette ikke er en sprint. Det kan komme til å bli et maraton. Regjeringen rigger Norge for at vi skal klare dette sammen. Vi må vi ha kontroll, samtidig som vi skal møte flyktningene med varme og omsorg. Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp)

Arendals Tidende

Ukens bilde

“Blåveistid”

Mars er blåveistid her sør hos oss. Blåveisen kan finnes så tidlig som i januar nå, litt oftere i februar, men da skal du lete godt.

Det finnes helt hvite varianter og mange nyanser i blått. Fra lys, lys til helt mørk blå, til rosa og opp mot rødt og flerfargede hvite og blå.

De aller første knoppene kan være vanskelig å finne, men nå i mars popper de opp nesten “over alt” og i mange fargevarianter.For, til tross for navnet er det ikke blått alt som er blåveis.

I tillegg finnes det fylte blåveis der pollen blader er omdannet til kronblad. Det er ikke mye som gir sterkere vårfølelse enn den aller første blåveisen.

Arendals Tidende

Fotograf Jarle I. Kvam, også kalt Raets fotograf vil i en tid fremover ukentlig bidra i avisen med et av hans bilder fra Raet nasjonalpark. Jarle Kvam er i dag 64 år gammel og pensjonerte seg fra Arendal kommune for halvannet år siden. Han hadde da jobbet der i nesten 30 år. Foto har

vært en stor del av Jarle I. Kvams liv, men har etter at han ble p ensjonist tatt helt av. Han bor på Tromøya og tar mange av sine bilder der, med Spornes og Hoveodden som yndlingssteder.

naturlig også mye bilder derfra. I denne spalten skal vi konsentrere oss om Raet nasjonalpark, og kanskje krydre litt med et blinkskudd fra andre steder i kommunen og landet og.

Men som pensjonist har han fått store deler av landet som jaktmarker. Med hytte i Valdres blir det ganske

Jarle I. Kvam er en trofast Pentaxfotograf. Ønsker du kontakt med fotografen, besøk Galleri Ohlsen i Torvgaten 5.

Arendals Tidende

a k t u e lt

Diamantbrudepar

UKRAINA-HJELP: Gjennom mange år har ekteparet Kari og Ragnar Kirkedam gitt hjelp til folk i Ukraina. 2. april har de vært gift i 60 år, og feirer sitt diamantbryllup. De ønsker seg ikke personlige gaver, men bidrag til hjelpearbeidet til det folk i ytterste nød i det krigsherjede landet. Her blader de gjennom albumet med minner fra Ukraina før bombene begynte å falle.

MANGFOLDIG: Pensjonert tanntekniker Ragnar Kirkedam er blant annet ivrig musiker, han spiller piano, gitar og trekkspill – og nå lærer han seg klarinett. I tillegg er han en dyktig instrumentreparatør – og landskamaler.

HJELPESENDING: Her pakkes varer for små barn, babymat, bleier og nødvendig utstyr for 10 000 kroner som diamantbrudeparet har fått sent til kontakter i Polen.

Arendals Tidende

Prisoppgang på nye boliger Prisene på nye boliger økte med 9,0 prosent i 4. kvar tal 2021 sammenlignet med samme kvar tal året før. Størst var økningen for nye blokkleiligheter og småhus. (SSB)

r med stort hjerte 2. april har Kari og Ragnar Kirkedam på Hisøy vært gift i 60 år. Dagen feires til inntekt for hjelpearbeidet i Ukraina. Allerede forrige uke sendte ekteparet 10 000 kroner til som gikk til innkjøp av babymat, bleier og andre nødvendige artikler for små barn. NIls P. VIgerstøl post@arendalstidende.no

- Vi kan ikke leve alene, vi trenger hverandre. Vi trenger å være et samfunn. Da må vi hjelpe hverandre, og ikke isolere oss, sier diamantbrudeparet til Arendals Tidende.

Hun fridde – han tok betenkningstid

Praten flyter lett i den koselige stua i huset i Åsveien med flotte fargerike orkideer på rekke og trad. Ragnar åpner intervjuet med å slå fast at det var hun, Kari, som fridde den gangen i 1962. - Ja, vi hadde dinglet sammen fra 1955, 14 og 15 år gamle. Så da syntes jeg det var på tide at vi giftet oss, smiler Kari fra sofakroken. - Og det gikk bra? - Joooda, men han svarte at han måtte ha betenkningstid! Dette var en lørdag, og da sa jeg klart i fra han fikk gå til presten på mandag. Det er nå eller aldri, sa jeg, forteller Kari. Dermed fikk Ragnar fart på seg og presten fikk besøk mandag.

60 års samhold

Siden har det vært Kari og Ragnar, både hjemme og på jobb. Ragnar gikk i lære hos en tanntekniker mester, et fag Kari nærmest var familiær født inni og hadde arbeidet med. Derfor begynte de som tannteknikere for seg selv, førest i kjelleren der de bodde i Sperreviga, senere flyttet de tanntekniker laboratoriet til Bendikskleiv i sentrum. - Og siden har vi da holdt sammen i alle disse årene, både i gode og dårlige dager som det heter, smiler de varmt til hverandre. - Hva har gledet dere mest? Kari er ikke i tvil, nettopp det at de har holdt sammen og taklet livet er hun både stolt og glad for. - Nettopp det har gledet meg mest sier hun, mens Ragnar nikker samtykkende og legger til: - Jeg må få nevne det som også har vært stort for meg, at jeg i 1973 fikk en Gudelig berikelse som gjorde at jeg fikk et endret syn på livet. På den tide var jeg nok litt ute å kjøre, alt var ikke like greit, men det perspektivet jeg da fikk endret livet helt, sier han.

Kunstner

Ragnar er for øvrig litt av en både kunstner og ikke minst tusenkunstner. Han spiller både trekkspill, gitar og piano, og nå er han i full gang med å bli en ren virtuos klarinett. Han gir en liten prøvelåt i kjellerstue. Der han også har et lite verksted. I mange

FRAMME: Og her er varene ankommet den krigsherjede byen Korosten.

år har han drevet og reparert musikkinstrumenter, særlig gitarer ot celloer. I tillegg svinger han malerpenselen både titt og ofte, flotte landskapsmalerier fra både fjern og nær pryder hjemmet deres. - Og hva gjør så fruen? - Jeg dilter bare med jeg, sier hun og ler. Men forteller at de de for mange år siden kjøpte et lite småbruk på Flaten i Åmli, og det ble det den store hobbyen hennes. - Men det solgte vi for en tid siden, nå koser vi oss har i Åsveien, et stille og godt sted med bare hyggelige naboer, sier hun.

Det begynte med blyanter til Ukraina

Ekteparet Kirkedam har gitt en hjelpende hånd til Ukraina helt siden 1993. Da møtte de Beint Hansen, mannen som etablerte stiftelsen Tro håp og Kjærlighet under et møte i Bjorbekk kirke. Hansen var da kommet tilbake fra Hviterussland, og fortalte om forholdene der og i Ukraina hvor han også arbeidet med humanitær bistand. Dette fikk vårt diamantbrudepar til å engasjere seg. Da de hørte hvor stor nøden var, særlig blant barn, funderte de på hva som kunne være litt hjelp og trøst i. - Da vi fikk høre at barna ikke engang hadde blyanter å tegne med, så vi en oppgave. Dermed begynte vi systematisk innsamlinger av blyanter her i distriktet, vi fikk inn flere tusen. Disse ble sendt til kontakter som Hansen hadde i byen Korosten i Ukraina. Og siden den tiden har vi hatt jevnlige hjelpesendinger dit,

forteller Ragnar. I hjelpearbeidet inngitt oppbygging av en tannklinikk i Korosten, som ble drevet av en bibelskole. Ved Ragnas hjelp kom det mye tannlegeutstyr til klinikken fra Arendals-området. - I 2010 var jeg blant annet i Korosten sammen med Beint Hansen og assisterende fylkestannlege for å levere en masse utstyr vi hadde fått da fylkestannlegens konto byttet til nye lokaler, og mye ble skiftet ut. Under det besøket ble det knyttet mange kontakter, ikke minst med tolken vår, Sergey, som nå er tolk for flykninger, sier Ragnar. Sergey har for øvrig en datter som arbeider i en bank i Warszawa, og gjennom henne lykkes det å kanalisere penger inn til ukrainere som nå er fanget som flykninger i eget land. Hvordan det ligger an med tannklinikken vet han ikke, Korosten ligger i krigssonen nord for Kiev. Vita, lederen for klinikken, har ved Ragnars hjelp blitt innkvartert hos en tannlege i Trøndelag.

Gave til Ukraina

Når ekteparet nå skal feire sitt diamantbryllup, vil de selv ikke ha gaver, men oppfordrer til hjelp til Ukraina. De har en egen «ukrainakonto» i Arendal og omegn sparekasse, kontonummer 2895 44 66169 som kan benyttes. - Dette er gaver som kommer frem til folk i den ytterste nød, sier diamantbrudeparet til Arendals Tidende.

TANNKLINIKK: Tre av de ansatte ved tannklinikken som ble opprettet med ekteparet Kirkedams hjelp i den ukrainske byen Korosten rundt tusenårsskiftet. Nå er blant annet lederen for klinikken, Vita til venstre foran, flykning hos en familie i Trøndelag.

Arendals Tidende

Kronikk Migrene- mer enn bare en hodepine

I et mørkt, kaldt rom, godt medisinert finner du meg x antall ganger i løpet av året. Spybøtta står klar for oppdrag ved sengekanten. Håret er i en stram høy hestehale. For av en eller annen grunn så hjelper det på smertene i hodet når håret er stramt. Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Har du prøvd å ta en Ibux? -Et spørsmål vi migrenepasienter forstår er vel ment, men som samtidig er fryktelig irriterende. For svaret er alltid det samme. Ja, jeg har prøvd å ta en Ibux. Nei, det hjalp ikke. Vi som har migrene har prøvd absolutt alt og når vi blir tilbudt en Ibux, er det nesten som om du ikke tror på at vi har vondt i det hele tatt. Jeg har også fått høre at jeg må opp å gå en tur, slik at jeg på denne måten skal kunne “gå av meg” migreneanfallet?! Det å legge ut på vandring med et migreneanfall er som å løpe 100-meteren med tegnestifter i skoa. Men hva vet vel jeg, frisk luft hjelper tydeligvis mot alt. Hvordan jeg i det hele tatt skal klare å legge ut på denne gåturen når jeg ikke en gang klarer å sette meg opp for å drikke vann, er for meg et mysterium.

fra 4-72 timer, ofte lengre om du er ekstra heldig. Faktisk er hodepinen bare er et av mange symptomer på Migrene. I tillegg til hodepinen er man også ofte kvalm og lyssky. Hvilken Ibux var det som hjalp mot det igjen? Hodepinen arter seg anderledes enn en vanlig hodepine. Smertene er altså ikke bare en hodepine. Ei heller er det kun smertene alene som er problemet. I tillegg til dunkende smerter i hodet, nakke, kjeve, bak øyne og i arm osv er for noen synet også påvirket. Taleevnen og gangen også. Du blir kvalm og mange må til og med kaste opp.

Aura og symptomer

Jeg skriver denne i teksten i håp om å aldri bli tilbudt en Ibux noensinne igjen.

I forkant av et migreneanfall kan man oppleve en rekke symptomer. Disse kan komme dager før det faktiske anfallet. Noen av symptomene kan være endringer i humør, matlyst eller energinivå. Mange har migrene med aura. Aura er en rekke nevrologiske symptomer som for eksempel synsforstyrrelser, vansker med å tale, svimmelhet og kraftløshet og lammelser. Dette kan vare i alt fra 5 til 60 minutter før migrenesmertene kommer. Med tanke på at mange migrenepasienter har migrene med aura betyr det at antall dager du er plaget med migrene ikke bare er de dagene du har faktiske smerter.

Hva er migrene?

Flere typer migrene

Migrene er en slags hodepine med anfall av pulserende smerter. Anfallene varer

Det finner en rekke forskjellige typer migrene. Noen av de er migrene med eller

uten aura, øye-migrene, mage-migrene, menstruell migrene, Hemiplegisk migrene, Vestibulær migrene osv. Felles for de alle er at det gjør vondt. Noen har til og med kronisk migrene, noe som betyr at du har hodepine i minst 15 dager per måned i over tre måneder.

Medisiner og bivirkninger

Som migrenepasient vet du at du må være forberedt. Du må alltid ha med med medisiner. Hvor enn du går. På reise, jobb, besøk, byturer og hjemme. Går du tom på verst tenkelige tidspunkt, som er midt under et migreneanfall så er det ikke så lett å komme seg til apoteket. Det er faktisk ikke bare å gå dit. Fysisk aktivitet og anstrengelser forverrer smertene. Faktisk kan bare det å snu seg rundt i sengen eller å svare på et spørsmål være smertefullt. Det er veldig bra at det finnes medisiner for migrene. I dag er vi så heldige at det finnes flere typer medisiner og behandlinger. Disse medisinene er dog ikke helt uten bivirkninger, noe som i seg selv er meget plagsomt.

Migrene og arbeidslivet

Jeg opplever selv å bli veldig godt tatt hånd om hos legen med min migrene og jeg blir tatt seriøst. Jeg håper det er slik for alle. Derimot så syns jeg ofte det har vært vanskelig å bli tatt seriøst i forhold til migrenen min i arbeidslivet. Migrenen er uforutsigbar og noen ganger lager den hindringer også på jobb.

Når jeg har søkt nye jobber har jeg ofte unngått å fortelle at jeg har migrene. Jeg har også blitt presset til å jobbe når jeg ikke har orket. For det er jo bare å ta medisinene sine å kjøre på igjen, eller hva? Som nevnt er det en rekke bivirkninger med disse medisinene. Det er ikke heller alltid sånn at de virker. Uansett om de virker eller ei blir du umenneskelig trøtt. Det fungerer ikke alltid slik at medisinen på magisk vis sletter alle migrenespor, selvom sjefen på jobb tror det. Heldigvis har enda ingen sjef bedt meg om å bare ta en Ibux, da hadde jeg slutta på flekken!

Lisen Vennesland

Journalist & Illustratør post@sorlandsavisen.no- Tlf: 923 34 189

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Arendals Tidende

Vil du bli en teknisk leder eller vil du bare bli enda bedre på det du gjør? Valget er ditt, men vi trenger folk som ønsker å lede andre og de som er ute etter å fremme sine egne personlige egenskaper. Vi beveger oss inn i fremtiden, og bil handler ikke bare om olje og stempelmotorer, men også moderne teknologi. Derfor trenger RSA BIL Arendal dyktige personer med kunnskap innen teknologi, data og software. Vi trenger en «technical car specialist». Du vil være med på å forme fremtiden til RSA BIL Arendal. Jobben vil gå ut på feilsøking og programmering av nye og brukte biler, samt å sørge for at kundene våre blir fornøyd og tilfredsstilt. Du må ikke nødvendigvis ha tenkt at du skulle bli bilmekaniker, la oss sammen skape framtiden i vårt fagfelt. Liker du å utforske og løse problemer innenfor digitale systemer, kan dette være noe for deg. RSA BIL i Arendal sikter på å bli en betydelig større aktør i bilbransjen og vi skal fremover vise vei til mange talenter som ønsker å bli utfordret. 2021 var et rekordår for RSA BIL Arendal. Vi ble Norges største Suzukiforhandler, selger elektriske -og hybridbiler som aldri før, og vi stopper ikke her. BYD og Maxus har kommet for å bli, og vi skal være blant dem beste. Da trenger vi deg! Deg som liker en utfordring, deg som liker å satse på det ukjente, deg som ser på et problem som en ny utfordring! Vi kan love deg en spennende hverdag.

Søknadsfrist 15. mars 2022 RSABIL.NO Arendal Kystveien 244 Tlf. 37 00 51 00 Åpningstider man-fre 8-17 – torsdag 8-19 – lørdag 10-14 – www.rsabil.no/arendal

Rune Jacobsen Daglig Leder Tlf: 370 05 100

Søknad sendes til ettermaredsleder: Geir Gyberg geir.gyberg@rsabil.no

• Nye og brukte biler inne • Kundeparkering under tak • Delesalg også på lørdag • Verksted for alle biltyper • Bobil verksted • Delelager • Dekkhotell • Verksted leiebiler • Vaskehall

Vi tilbyr gunstig finansiering og svært gode forsikringsordninger

Arendals Tidende

KULTUR

Send inn dine kulturtips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

Kommer til Munkehaugen sce

TURNE: Pål Moddi Knutsen flyttet hjem til Senja da koronapandemien startet. Det har resultert i et helt nytt album og norgesturne.

Foto: Jørgen Nordby

Arendals Tidende

ene med rykende ferskt album – Jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til Arendal, forteller Pål Moddi Knutsen til Arendals Tidende.

Sønderled og jeg tilbragte så godt som hver eneste sommer i barndommen på familiehytta på Hampholmen. Jeg er veldig glad i Sørlandet og ser frem til å komme tilbake, smiler han.

Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

Gleder seg

Den folkekjære artisten Pål Moddi Knutsen har gjestet Arendal en rekke ganger tidligere. Mange arendalitter har hatt gleden av å se artisten fra Senja på Hove- og Spornesfestivalen og under Arendalsuka. Siste gang Pål var i Arendal var under høstens TEDx hvor han holdt selve avslutningsforedraget. På torsdag kommer han nok en gang til Arendal, denne gangen på Munkehaugen scene med et rykende ferskt album. - En fjerdedel av familien min er fra

Konserten i Arendal er selve startskuddet for den nye norgesturneen som er den første Pål holder i Norge på veldig lenge. De siste seks-syv årene har han jobbet med det internasjonale prosjektet «Unsongs». Et prosjekt som har ført artisten til hele 27 land og som har blitt til både en bok og en TV-dokumentar. – Jeg har tolket og oversatt forbudte sanger fra hele verden. Prosjektet utviklet seg til å bli veldig stort og det har vært ekstremt spennende å jobbe med, forteller han.

Når koronapandemien kom over oss for to år siden bestemte han seg for å ta en pause. Pål flyttet hjem til Senja og resultatet av dette ble et nytt album. Denne gangen på nordnorsk. - Derfor blir det norgesturne denne gangen, forklarer han. - Det er så stilig å turnere her i Norge. Jeg får oppleve å stå på store scener i byer som Oslo, Trondheim og Bergen, men også mer intime scener som på Munkehaugen scene i Arendal. Jeg setter veldig stor pris på å få lov til å gjøre begge deler, smiler han.

Mange endringer

Albumet «Bråtebrann» ble sluppet på fredag og er oppfølgeren til spellemann prisvinnende «Kem va du?» fra 2013. Pål forteller at det hele ble til i en ganske rar tid.

– Vi var midt inne i en pandemi og nedstengning. Samtidig flyttet jeg hjem til en bygd som for meg hadde forandret seg til det ugjenkjennelige, forteller han. Mange kjente hadde flyttet fra bygda og mange nye hadde kommet til. Det meste av næringslivet var byttet ut. Pål forteller at han knapt kjente igjen språket på butikken. – Vi ser den samme utviklingen i veldig mange små samfunn langs kysten og endringene kommer veldig fort. Det var som om sangene jeg har pleid å synge, ikke lenger stemte overens med virkeligheten. Jeg sang om å ro i blåtimen, mens utenfor stuevinduet dundret laksetrailere forbi på hullete veier. Det nye albumet er et forsøk på å sette ord på en tid som beveger seg raskere og raskere i småsamfunnene på kysten av landet vårt, avslutter han.

Arendals Tidende

KULTUR

Send inn dine kulturtips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

Matrix of Gender:

Utstillingen som utfor

Første møte: Ved inngang til utstillingen finner vi verker av Chan-Hyo Bae, som flyttet til London i 2004. Møtet med den vestlige væremåte ble et kultursjokk, som videre dannet utgangspunktet for utforskning av identitet, utenforskap, minoritet, historie, maktforhold og diskriminering. De maskuline hendene er bevist plassert i kontrast til klesdrakten som vitner om den sosiale eliten.

Arendals Tidende

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist –Jeg brenner for kulturlivet og ønsker å fremme lokale ildsjeler og frivillige i kulturen som f ortjener all den skryt og støtte de kan få. Ta gjerne kontakt!

rdrer normativiteten I 2022 er det 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge. Dette skal markeres og feires over hele landet under Skeivt kulturår 2022. Rudolf AArli Salvesen post@arendalstidende.no

21. april 1972 ble paragraf 213, som forbød seksuelle handlinger mellom menn, fjernet fra straffeloven. For å markere dette har Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket og Skeivt arkiv gått sammen om initiativet til en nasjonal feiring for å formidle og diskutere skeiv kunst, kultur og historie.

Kun en start

Skeivt kulturår er ikke et år som begynner den 1. januar 2022 og slutter den 31. desember. Det er noe vi i redaksjonen også tror på og ser på markeringen kun som et springbrett for videre arbeid rundt opplysning, debatt og refleksjon rundt samfunnsaktuelle temaer, utstillinger og forskning i årene framover. Selv om vi er en liten avis mot et gigan tisk Monopol på Sørlandet, er vi verken

Photoshop: Mannlige helfigurer har blitt kledd opp i moderne detaljer og trer inn i vår samtid med et fornyet utrykk.

redde for motstand, konflikter eller andres meninger når det kommer til å diskutere omstridte temaer. Vi er vant til å stå for det vi tror på og i en tid med økende mulighetsrom for kjønnsidentifikasjon trenger samfunnet kontinuerlig å bli påmint om viktigheten av det og kun være seg selv, og få lov til å velge hvem man ønsker å være, fri fra hat, skam og risiko.

Matrix of Gender

En av flaggskipene i Arendal på denne tematikken er Bomuldsfabriken Kunsthall, som i disse dager markerer Skeivt kulturår med utstillingene Matrix of Gender, Break Free, Salams Salong og OUT. Gjennom samtaler, foredrag og paneldebatter, viser utstillingene ulike perspektiv rundt hvordan samtids kunsten speiler kjønnsmangfold og ulike sentrale LHBT+ temaer. Intensjonen med Matrix of Gender er å vise hvordan kunstfeltet problematiserer og frigjør begrepet kjønn fra den heteronormative matrisen som en åpen og flytende kategori, hvor verkene i

utstillingen viser samtidskunstens posisjon i en nyansert og mangfoldig visualisering av kjønn relatert til identitet, undertrykkelse, kolonialisme samt kunst- og kulturhistoriske temaer.

Risikerer livet

Store deler av utstillingen løfter også blikket utover Skandinavia og retter fokus på hvordan LHBT+ bevegelser og personer med Ikke-binær eller flytende kjønnsidentitet i store deler av verden opplever en økende diskri minering i form av hatretorikk og brudd på menneskerettigheter. Det globale perspektivet åpner opp kunnskap og innsikt i hvordan land som Brasil, Tanzania, Botswana, og Serbia opplever undertrykkelse, hat og fare for å miste sine liv når de beveger seg utenfor den heteronormative forventningen.

Mye gjenstår

I økende grad står vi fremdeles overfor en skremmende utvikling i mange land hvor kjønn dras inn i diskusjon rundt nasjonalisme, patriotisme og opp arbeidede menneskerettigheter. Det er

viktig å trekke frem hvordan forbudet mot homofili og transpersoner i land som eksempelvis Russland eller ØstEuropa ikke bare rammer individenes opplevelser av menneskerettigheter, men også deres mulighet for reell ytringsfrihet og samtidig risikerer arrestasjoner eller i verste tilfelle drap. De fundamentale rettighetene vi men nesker har sloss for gjennom århundrer har aldri kommet lengre de siste 50 årene. Det er verdt å markere, feire og forsvare. Norge må ikke bare sitte å se på den uro som ikke rammer en selv, bare fordi man tilfeldigvis passer så pent innenfor de heteronormative rammer.

Verdt et besøk

Det er en modig utstilling som nå vises frem og viser at kampen for likestilling og menneskerettigheter stadig bør belyses, forsvares og kjempes frem. Det er 50 år siden kriminaliseringen av homofili opphørte og som byens eneste lokalavis skal vi gjøre vårt beste for å løfte frem viktigheten av den fun damentale menneskerettigheten: Å få lov til å være den man selv ønsker og elske den man vil.

Dyster realitet: Bak de vakre draperiene skjuler det seg en dyster statistikk. Mellom 2015 og 2017 ble det registrert 24.564 volds hendelser mot Brasils LGBQT+ populasjon. Besøkene oppfordres selv til å oppsøke denne sannheten forsøkt skjult bak teppet. Administrator/ kurator Åse Kamilla Spjelkavik Aslaksen gir også guidede turer ved mulighet og en absolutt anbefalelse for maksimal forståelse av verkene.

Arendals Tidende

NÆRING Har landet storkontrakt med ALTI Arendal og ALTI Harebakken

Lite søkere: Fram mot 2050 vil Norge få en betydelig økning i antall eldre, mens andel yrkesaktive i samme periode vil synke.

Etter kort tid har selskapet TJ Renhold vokst fra null til 25 ansatte. Nå skal Arendalsselskapet ta seg av renholdet på kjøpesentrene sentralt i byen. Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

Etter å ha solgt garasjeporter i Kina valgte daglig leder av TJ Renhold Svein Tore Jacobsen å ta turen hjem til Arendal. De siste to årene har Svein Tore og kona Ann brukt tiden på å etablere seg lokalt og for kort tid siden ble storkontrakten med kjøpesenteret signert. – At vi ble valgt var veldig hyggelig. Vi har alle forutsetninger på plass for å kunne gjøre en god jobb. Vi argumenterte for at ALTI Arendal og Harebakken skulle velge oss på grunn av lokal tilhørighet og det ser det ut som om de valgte å støtte opp om, smiler han.

Vil se firmaet vokse

TJ Renhold starter opp avtalen med ALTI sentrene 1. februar og det er i utgangspunktet en kontrakt på to år, med opsjon på 2 nye år. – Vi skal ha alt renhold i alle fellesarealer og på senterkontoret og målet er å gjøre en så god jobb at vi får forlenget kontrakten. Vi har begynt å få etablert oss som en solid aktør i sentrum og målet er å bli den største lokale leverandøren av renhold og

SAMARBEID: F.v: Senterleder Knut Roar Svenningsen, driftsjef Marius Nilsen og Svein Tore Jacobsen ser frem til et godt samarbeid. Foto: Privat

FORNØYDE: Ann Tang og Svein Tore Jacobsen er storfornøyde med veksten på TJ Renhold. Foto: Gerrich Robinson

kantinetjenester i østre Agder, sier han. TJ Renhold som står for Tang og Jacobsen hadde i 2021 en omsetning på fem millioner kroner og Svein Tore regner med at firmaet vil lande på rundt åtte millioner i år. – Det første store målet er rundt ti millioner innen 2 år og det hårete målet på sikt er 40 millioner, smiler han.

dermed valgt og støtte ekstra opp rundt mennesker med utenlandsk bakgrunn.

vil det balle på seg med enda flere sentrumskunder.

– Disse menneskene sliter ofte med å få jobb, vi mener det er viktig å gi alle en sjans og har valgt og ansette de som kanskje ikke så lett blir ansatt en annen plass, forteller han.

Størst i byen

Kundemassen i sentrum vokser stadig og Svein Tore håper at ved å være synlige på ALTI Arendal og Harebakken så

– Da kan vi tilby de ansatte en enda høyere stillingsprosent, noe alle drar nytte av. ALTI sentrene i Arendal er signalbygg i vår fine by og vi er veldig glade for denne muligheten. Vi snakker ikke bare om at vi ønsker å bli størst i byen, vi jobber faktisk med det hver eneste dag. Etter hvert vil vi også starte opp med vaktmestertjenester, noe vi ser veldig frem til, avslutter han.

Han legger vekt på at integrering er viktig for han. Etter mange år utenlands har han

Arendals Tidende

KULTUR

Send inn dine kulturtips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

KAAS:

Masterstudent på dagtid, Den 25 år gamle DJ-en, Knut Andreas Aas, også kjent som KAAS startet sin karriere på den lokale ungdomsklubben Villheia, Vegårshei. Siden den gang har han hatt en rekke spillejobber, og tatt en andreplass i Burn Energy & Landstreffet Stavanger sin DJ Battle. Han er i dag fulltids student på masterstudiet innenfor Cybersikkerhet, deltids salgsassistent og jobber aktivt med å produsere egne låter.

Torald Berge Kateraas post@arendalstidende.no

Knut Andreas har alltid vært interessert i musikk, og når han gikk i åttende klasse kunne han endelig komme inn på den lokale ungdomsklubben, Villheia. Det tok ikke lang tid før han oppdaget musikkutstyret som var der, og han fikk muligheten til å teste det ut første dag. Han fikk umiddelbar mersmak, og endte med å omtrent spille hver helg. Like etter fikk han sin aller første mikser, en Numark Mixtrack Pro, som han hadde hjemme på gutterommet frem til han skulle flytte for å begynne på videregående.

Fra ungdomsklubb til gutterommet

Når Knut Andreas skulle velge videregående så falt valget på Idrettslinja i nabokommunen, Åmli. Sammen med interessen for musikk flyttet han inn i en hybel der, og DJ-utstyret var selvsagt med. Musikkutstyret han hadde med seg var et nybegynnersett, “noe av det rimeligste som var på den tiden, det kostet rundt tusenlappen”. Ettersom han var såpass ung, var det begrenset med spillejobber han kunne ta på seg. Dette resulterte i utallige timer bak miksebordet hjemme med YouTube som hjelpemiddel til å tilegne seg kunnskap. Time etter time ble lagt inn for å få til de perfekte overgangene i settene.

Russetid og DJ Battle

I 2016 når Knut Andreas går siste året på videregående skole og skal starte feiringen med russetid, så annonserer Burn Energy i samarbeid med Landstreffet Stavanger en DJ battle. For å få muligheten til å opptre på festivalen, så måtte man sende inn en miks. De fire beste ville få 15 minutter hver på scenen, og en av de ville gå av med seieren. En dag når Knut Andreas og noen kompiser sitter bilen på vei hjem fra trening, så får han en telefon fra en representant fra Landstreff Stavanger som ville gratulere med finaleplass. Dette husker han som et stort og svært

TOGA PARTY: Knut Andreas spiller foran et publikum på godt over 1000 personer.

givende øyeblikk i sin DJ-karriere.

Mamma til unnsetning

Når det begynte å nærme seg tiden for å reise til Stavanger på landstreff og delta i Burn og Landstreffet sin DJ Battle, så fikk Knut Andreas påvist kyssesyken. Han ble såpass dårlig at det så mørkt ut for resten av russetiden og deltakelsen i finalen. Moren så hvor mye denne deltakelsen betydde. Hun foreslo å være med opp til Stavanger hele helgen så Knut Andreas skulle få mulighet til å delta. Bestekompisen ble også en viktig støttespiller, og hjalp til med bæring og rigging av utstyret. Knut Andreas spilte sine 15 minutter, og sikret seg en 2.plass i DJ Battle, og reiste umiddelbart tilbake til hotellet for å slappe av. Dette beskriver han som noe av det viktigste som har skjedd så langt i karrieren. “Jeg hadde aldri kunne deltatt i konkurransen om ikke mamma hadde hjulpet meg, noe jeg den dag i dag er uendelig takknemlig for”.

Heimover, forsvar og promotering

Sommeren 2016 etter endt russetid, så spiller Knut Andreas på Heimoverfestivalen i Åmli. Han er nå ferdig med videregående, og gjør seg klar for å gå inn i forsvaret.

PRIVAT FEST: Knut Andreas spiller på en privat midtsommerfest på Moen båtbyggeri. FOTO: Privat

Heimoverfestivalen blir en av de siste større spillejobbene, før han er tilbake på gutterommet, kun med muligheter for å spille i helger og i permisjon. Dette er også året han velger å promotere seg selv mer. Det starter med at han får en Facebook-side, og begynner å dele hva han gjør. Folk begynner å bli mer oppmerksomme på at hobbyen begynner å bli til noe mer enn kun en hobby.

Kroa i Bø blir et vendepunkt

Gjennom venners, venner og bekjente så fikk Knut Andreas mulighet til å spille på et russearrangement på Kroa i Bø. Dette ble et vendepunkt på flere måter. Han lagde et sinnsykt show som deltakerne elsket, og han møtte sin nåværende samboer. Hun var en av de som arrangerte arrangementet. Endt førstegangstjeneste, og veien videre. Mens han fremdeles var i førstegangstjenesten så begynte Knut Andreas å promotere

Arendals Tidende

, DJ på kveldstid

FOTO: Steffen Vidar Jenssen

seg stadig mer for tiden som gikk. Når han var ferdig så hadde han allerede sendt ut mail til flere aktuelle steder i Agder. Han sendte ut informasjon om seg selv, ulike arrangement han hadde spilt på, og om hva slags musikk og spillestil han hadde. «Hvis du måler suksess i antall svar jeg fikk per mail så var det ikke stort, men hvis du måler i at jeg faktisk fikk oppdrag, så var det vellykket».

Han har allerede klart å sikre seg jobb innenfor Cybersikkerhet i Oslo, og ser frem til å bli ferdig med studiene og komme seg i jobb. Han forteller også om hvor befriende og deilig det er at pandemien har sluppet tak, og han endelig kan begynne å spille foran publikum igjen. Han brukte riktig nok pandemien og den ekstra fritiden godt. Han tok endelige det neste steget i karrieren og begynte å produsere egne låter.

IT & Informasjonssystemer og Cybersikkert Knut Andreas har alltid vært svært interessert i data og teknologi. I 2017 så begynner han på en bachelorgrad innenfor IT og Informasjonssystemer ved Universitetet i Agder, Kristiansand. Han fullfører denne i 2020, og går rett på en mastergrad innenfor Cybersikkerhet. Han er ferdig med masteroppgaven til sommeren 2022, og har allerede sikret seg jobb innenfor feltet. Videre går veien fra Kristiansand mot Oslo.

Han har til nå laget rundt 300 utkast, men så langt er kun to av låtene som har blitt publisert. Han forteller at han uten tvil har tenkt til å fortsette å produsere låter, og gleder seg til å vise fram hva han jobber med til publikum. «Jeg ønsker å skape opplevelser som folk kan huske resten av livet. En kombinasjon av gode lysshow, dansing, musikk, og pyroteknikk danner grunnlaget for å kunne skape gode minner. Å spre glede og positiv energi gjennom musikken er en ubeskrivelig følelse.»

Master-student, produsent, DJ og deltids salgsassistent

Fem tips:

Knut Andreas er i dag fulltidsstudent på masterstudier innenfor Cybersikkerhet, begynt å produsere egne låter og jobbene som DJ tar seg opp etter to år preget av pandemi. Etter utelivsbransjen ble nedstengt som følge av pandemien, fikk han seg også deltidsjobb som salgsassistent hos Mobile Sørlandsparken.

1. Ikke gi deg! Du må aldri gi deg, uansett hvor mange nei du får. Gjør så godt du kan. 2. Alltid vær hyggelig med folk. Du vet aldri hvem du møter på. 3. Ta vare på deg selv. Musikkbransjen kan være ensom, særlig som DJ. Du er den første som

kommer, og siste som går. Ta vare på egen helse, spesielt hørselen. Invester i gode ørepropper, hørselen har du én gang. 4. Ikke bry deg for mye om hva andre syns, gjør din greie. 5. Ikke vær redd for å gjøre feil.

Favoritt quote:

Lag deg en fin dag! «Gøy og moro kommer ikke nødvendigvis av seg selv, dette må man som regel ordne selv.»

Noen av spillestedene som Knut Andreas har hatt tidligere: Arendal – Fryktlausfestivalen

Arendal – Idrettsleiren Hove Bø – Kroa i Bø Elverum – Fårs Gjerstad – Broklandsheia dagene Grimstad – Bluebox Grimstad – Café Galleri Grimstad – Nummer 4 Grimstad - Skral Kragerø – Galeien Kristiansand - DIS Kristiansand - Palmesus Kristiansand - Tollboden Kristiansand - Kick Nattklubb & Scene Kristiansand - San Sebastian Stavanger – Landstreff Stavanger Stavanger - Stavanger Konserthus Vegårshei – Vegarheim Kulturhus Åmli – Heimover Festivalen

Arendals Tidende

Mening

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Hverdagsprat:

Unødvendige ting j

Overkapasitet:

Opprydding i borgerlig taxi-kaos Mening Flere steder er det kaotiske tilstander i drosjenæringen etter at den gamle høyreregjeringen tvang igjennom et ukontrollert frislipp. Kun i løpet av siste året er det utstedt 4.600 nye drosjeløyver i Norge. Det har gitt overkapasitet i byene. Med så mange drosjeløyver blir det mindre inntjening for hver drosje, og man må ta mer for hver tur for at det skal lønne seg å drive. Mens mange i distriktene opplever derimot at det har blitt vanskeligere – for ikke å si umulig – å få drosjebil på kveldene, om nettene eller i helgene. Vi ser også en økt risiko for svart virksomhet. Hver fjerde drosje fikk bruksforbud etter en storkontroll i Oslo og på Romerike i begynnelsen av oktober sist høst. Derfor tar Ap/Sp-regjeringen nå nye grep:

* Den gamle høyreregjeringen fjernet mange av kravene, blant annet takskiltet. Drosjene blir da til forveksling lik vanlige personbiler. Takskiltet skal gjeninnføres. * Det stilles krav om kompetanse for løyvehavere. Den forrige regjeringen fjernet nesten alle krav, dermed kunne alle som ville søke om løyve og få det. Det er en dårlig politikk hvis man ønsker en seriøs drosjenæring. * Alle som får drosjeløyve må kunne stille med bankgaranti. * Alle drosjer skal ha taksameter. Det er viktig for å sikre mulighet for kontroll med inntjeningen, redusere den svarte økonomien, sikre at kundene får riktig pris og en ryddig drosjenæring. Ap ser på yrkessjåfører som en yrkesgruppe med selvsagt rett til å kunne leve av jobben sin og ha familie, hus og hjem. Men presset på arbeidsforhold og lønninger peker mot et nivå hvor sjåføryrket i fremtiden blir

umulig å leve av. Denne utviklingen vil vi bruke regjeringsmakten vår til å stanse. Bonus for kundene er at de får et bedre, billigere og et mer seriøst taxi-tilbud.

Nils Kristen Sandtrøen og Kirsti Leirtrø, stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet

Arendals Tidende

25 NYBYGG - ANLEGG - SERVICE OG VEDLIKEHOLD - PROSJEKTERING

Aina Ludvigsen - Journalist Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

www.heggland-bygg.no

jeg lærte på skolen Jeg lærte mye bra på skolen, men kanskje ikke alt i ettertid har vært like nyttig.

I dag har jeg hatt en sang på hjernen. Du vet, når sangen går på repeat inne i hodet ditt helt uten mål og mening. Uansett hva du gjør virker det som om sangen har kommet for å bli. Denne gangen var det selveste «Lisa gikk til skolen» som kom på besøk til meg.

musikkinstrument mellom hendene. Nemlig blokkfløyten. Jeg husker enda den skjærende lyden i hodet når rundt 20 barn samtidig skulle prøve å treffe noe som kunne minne om en rein tone. Lyden har brent seg inn i hodet mitt og jeg kjenner frysningene nedover ryggen bare jeg tenker på det. Jeg er sikker på at det er akkurat denne følelsen mamma og pappa satt med når jeg skulle øve hjemme mellom timene og tvang dem til å høre på det musikalske mesterverket vi hadde lært oss. Jeg sier unnskyld på etterskudd.

Hvor denne sangen kom fra aner jeg ikke og det skal jeg heller ikke spekulere for mye i. Irriterende er det uansett og jeg blir ikke kvitt den samme hva jeg gjør virker det som. Det «Lisa» derimot har ført med seg er flashback til musikk timene på barneskolen. Timene hvor vi sto på rekke og rad med djevelens

Jeg husker også mattetimene hvor læreren min sto oppe ved den grønne tavlen med et hvitt kritt mellom hendene. En etter en ble vi spurt ut om hva fem ganger ni eller seks ganger åtte var. Om vi svarte feil hadde vi ikke gjort leksene våre og læreren opplyste litt oppgitt at det var viktig å kunne

Aina Ludvigsen post@arendalstidende.no

hele gangetabellen på rams i hodet. Vi kom tross alt aldri til å gå rundt med en kalkulator i lommen til enhver tid. Vel, så feil kan man ta. Jeg husker vel heller ikke at jeg noen gang i voksen alder har følt et behov for å putte bokstaver inn i mattestykkene mine når jeg står på butikken for å regne meg frem til cirka pris på handlekurven min. Jeg er derimot veldig god på å stå i kø, og jeg irriterer meg grenseløst over folk som tydeligvis ikke har lært å stå pent og vente. Mulig vi sto overdrevent mye i kø på skolen, men dette kan jeg! En annen ting vi brukte mye tid på var å analysere dikt. Gamle dikt skrevet av poeter som snakket et språk ingen av oss skjønte noe som helst av. Hadde det ikke vært mer nyttig om vi lærte oss å levere en korrekt skattemelding eller hvordan renter fungerer? Jeg sier ikke

at norskundervisning og gode matte kunnskaper er ubrukelig og bortkastet tid, på ingen som helst måte. Heller ikke å kunne alle reglene i kanonball. Å ha en god forståelse for basicen er både nyttig og viktig. Jeg kan bare ikke huske at jeg noen gang har hatt bruk for Pytagoras læresetning i jobben min som journalist. Hadde jeg derimot valgt å jobbe med tall er det mye mulig jeg nå hadde vært sterkt uenig i mitt eget utsagn. Nå skal det legges til at det etter hvert er en del år siden jeg gikk på skolen, så ting er vel gjerne annerledes i dag. Har man helt andre interesser og et helt annet yrke enn meg er man kanskje også dypt uenig i det jeg skriver. Det er helt ok, og det er godt at vi alle er forskjellige. Men blokkfløyta dere. Den kan vi vel være enige om at bør begraves for godt?

Trygghet i en utrygg tid Mening Plutselig står vi foran en humanitær krise på eget kontinent. Nå trenger vi trygg styring av landet, og at vi viser hvor sterke fellesskapene våre er. Jeg tilhører en generasjon som er vokst opp med at verden beveger seg i riktig retning, og et Europa som de siste 25 årene for det meste har vært preget av fred og utvikling. I løpet av drøye to uker er vi kastet inn i en helt ny virkelighet svært få av oss fullt ut kunne forestille seg: At et av våre naboland driver en angrepskrig mot et annet naboland, i vårt eget nærområde. De grusomme TV-bildene fra byer i vår egen verdensdel føles uvirkelige, og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen setter vår grunnleggende trygghetsfølelse på spill.

De langsiktige konsekvensene av denne krigen er det vanskelig å si noe sikkert om i dag. Men det vi allerede vet er at Europa står overfor den største humanitære katastrofen siden 2. verdenskrig. Over 2 millioner Ukrainere har allerede flyktet fra Ukraina, og et enormt antall er internt fordrevne. Bildene vi nå ser av ukrainske barn og voksne som oppholder seg i pro visoriske bomberom eller har lagt på flukt, familier som splittes, gjør sterkt inntrykk. Vi vet at antallet mennesker på flukt bare vil fortsette å øke i tida som kommer. Det vil heller ikke Norge vært uberørt av. Jeg er veldig glad for at regjeringen er så tydelige på at Norge nå skal stille opp og gi hjelp og beskyttelse til de som er på flukt. Det var en riktig avgjørelse å gi midlertidig kollektiv beskyttelse til alle ukrainske statsborgere. Det betyr at flykt ningene slipper tidkrevende individuell

behandling, og at de raskere kan få ro og stabilitet til å starte en ny hverdag her. Ingen vet hvor lenge krigen vil vare, eller hvor mange ukrainere som vil komme til Norge. Det vi vet sikkert er imidlertid at vi må forberede oss på å gjøre en innsats. Den oppgaven skal vi ta, med de verdiene som kjennetegner det norske samfunnet som utgangspunkt: Rettferdighet, trygghet og sterke fellesskap. Og vi skal sørge for trygg styring og kontroll i en uoversiktlig situasjon. Dette er ikke tiden for kvikke utspill for spisse overskrifter, eller enkle løsninger som gjør seg bedre på trykk enn i virkeligheten. Vi skylder både ukrainerne som nå trenger trygghet og beskyttelse, og lokalsamfunnene over hele landet som står klare til å stille opp, at dette skjer på en ryddig og ordentlig måte. Det krever tett dialog mellom kommunene og staten, og at vi på Stortinget og i regjering lytter

til og følger opp behovene kommunene melder om. Kommunene skal ikke skal sitte igjen med regningen når de nå bygger opp nødvendig mottakskapasitet. Og i ukene og månedene, i takt med at behovene endrer seg, vil denne dialogen bare bli enda viktigere. I en utrygg tid setter Arbeiderpartiet trygghet først. Nå skal vi stille opp og gjøre det som kreves av oss, samtidig som vi sørger for at sterke fellesskapene er rustet for oppgavene. Da må vi holde hodet kaldt, hjertet varmt og kombinere kontroll og styring med medmenneskelighet og sol idaritet. Det vil være til det beste både for flyktningene som nå ankommer Norge, og for folk og lokalsamfunn over hele landet.

Lene Vågslid (Ap) Leder av Stortingets kommunalkomité

Arendals Tidende

Perus miljøkatastrofe For to måneder siden ble Perus kystlinje truffet av den verste miljøkatastrofen i landets historie. Et oljeutslipp på hele 11 900 fat med olje, ifølge den peruanske regjeringen. Sølet skjedde da et tankskip utenfor kysten av Peru losset olje ved et olje raffineri som opereres av det spanske olje-og gasselskapet Repsol. 15. Januar ble tankskipet truffet av bølger knyttet til et undersjøisk vulkanutbrudd på

Tonga, en øystat i det sørlige Stillehavet. Oljen var utvunnet fra den brasilianske halvøyen Búzios, hjem til verdens største dypvannsoljefelt. Som følge av sammen støtet ble 6000 fat olje sølt og forurenser nå nærliggende områder.

opprensningen i slutten av mars, en startdato som er en måned senere enn det originale løftet. Ettersom et fat med råolje tilsvarer 159 liter er utslippet i Peru som sprer seg langs kystlinjen mot

Under Perus lov er selskapet autom atisk ansvarlig for utslippet, til tross for landets vanskeligheter med å holde storbedrifter ansvarlig for forurens ning. Repsol har uttalt at de skal starte

Stillehavet på nærmere 1,9 millioner liter olje. Det store utslippet gir enorme konsekvenser til kystens økosystem og småskalafiskere, som er blant de mest økonomisk sårbare i Peru.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Barnehjemsbarn fra Ukraina må få komme til Norge Norge opparbeidet seg masse kompetanse på arbeid med enslige mindreårige flyktninger i løpet av perioden flyktningkrisen i 2015 varte. Jeg skal, etter å ha vært involvert i dette arbeidet være den første til å si at dette arbeidet absolutt ikke gikk på skinner, men vi har erfaringsgrunnlaget til å kunne ivareta barnehjemsbarn fra Ukraina på en bedre måte enn de fleste land i Europa. Denne erfaringen og kompetansen synes jeg vi skal nyttiggjøre oss i den situasjonen Ukraina spesielt og Europa generelt står i nå. I korte trekk kan jeg si at jeg er i Polen, har vært inne i Ukraina og hentet ut folk personlig. Jeg har ingen planer om å reise noe sted før situasjonen har roet seg. Jeg har vært her i et par uker. Det koordineres alt fra busser til tog for å få folk ut. Vi har leid hotellrom ved grensen og i Warsawa for at de skal få seg en varm dusj, et måltid mat og noen timer søvn før de drar videre. Foreløpig har ikke mange enslige ung dommer kommet til Norge, men i følge eksperter på området, kommer disse senere. Estimater jeg har sett tilsier at det er omlag 100 000 barnehjemsbarn i Ukraina, og det er mange som ønsker å bidra til at disse kommer seg ut av krigs sonen, og i sikkerhet i andre land i Europa.

Ikke alle aktørene har heller like heder lige hensikter. Man må bruke mye tid på å bygge opp tillit. Redselen for sextrafficking er av og til større enn redselen for krigen. Dette gjelder både kvinner og barn. Nå utvikler vi også en “Uber” for fly ktninger, slik at vi kan tracke dem og sjåførene fra start til bestemmelsesstedet for å sikre kvinner og barn mot menneske handel. Det er blant annet norske frivillige med i utviklingen av løsningen som er tatt i bruk av mottakene på Polsk side av grensen. En annen løsning er under utvikling for ikke-statlige aktører, og en del av jobben blir da å få ut informasjon om å ikke reise med noen som ikke bruker slike løsninger. Vi er i kontakt med flere tusen, og de første ankom Sverige for en uke siden. Det er vanskelig å tenke seg at ikke alle ønsker barnas beste, men det er et faktum at det er aktører her nede som først og fremst tenker profitt og egen vinning i denne situasjonen. Man kan godt kalle dem krigsprofitører. Mye praktisk og juridisk er allerede ordnet fra sentrale myndigheter for ukrainere på flukt. Det følger økonomi, garantert skole plass (grunnskole/vgs) og universiteter og

høyskoler klargjør plasser for flyktningene som nå strømmer inn over grensene til nabolandene her nede. Ukraina har også løst opp i regelverket slik at det er blitt enklere for statlige aktører som Norge å overta ansvaret for disse barna uten en større byråkratisk prosess, og man har aktører på bakken her nede

som har lang erfaring med å jobbe med denne gruppen særdeles sårbare flyk tninger. Det er lett å trekke frem SOS Barnebyer som et godt eksempel på en organisasjon som jobber med denne gruppen, og som har et allerede godt utbygd nettverk i Ukraina til å ta imot og sørge for en sikker transport for dem fra Ukraina til Norge.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunnsengasjert og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig Ankenemnd i Arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Arendals Tidende

S p i lStort l bildekryssord o g m11o2022 ro ASIATISK

REAL HEVDE EN MENING

BILLEDKUNSTNER

MUSIKK- FISKENE PROEKSISJEKT STERE

PUSSER

FØLER

HVIS

FORNUFTSSTRIDIG

FYRSTER

AVTAR

ARTIST

BRØDMASSEN

MODERNE

VASSE

ART.

TALLORD

DIKT

PRON.

HØYERE

PLAGGDEL

3,14

BRØD

OVERVELDENDE

SPISESTEDER DONALD ER OFTE DET

OM EN STUND

REISE

FYLKE

ROGNEN

IDENTISK

MERKE

VASE

EMNE

TALLORD

UKJENT

FREKT

PÅ DØR

SPRÅK

DE FØLGER LÅNET VENEN

TRASKER

UNIKUM

LEVER YRKESUTØVEREN

KAMPPLASS

KV.NAVN

NOKSÅ GODT

MUNN- SJEFEN TAK

REPRE- NOTAEN SENTAHULL TIV

SVENSK SALG

FLOKK

REDUSERE GRADVIS

KONJ.

RENSET

AVIS

MATEN FORNEMMET

JORDBRUKER

TANKE

ID EST

PADLE

ODELSTINGET

TILGIVELSE

SVIMMEL

SPRÅK FUGLEN

VENDE HØY

HERME DEN ER OM SOMMEREN

BILDE

KV.NAVN

NOTABENE

GJØN

ASIATER

TILSAGN SKOMERKE

INTELLIGENSALDER RENSEDE

KJERNE

BEVEGE EN TJELTA

MAKTE

AVDØD LADY

PIANISSIMO

RYGG

MANNSNAVN PLANTE PLAGER

DELTA

FLOKK

HAR DESIGNER KELNERSYSSEL

DYR

MANNSNAVN

SLIT

AVSATS

DYR

I ORDEN

FØRE

SETTES OPP

GREP

FUGL

KOSS

FLØYTISTER KAN VÆRE DET

GRESK BOKSTAV OPERA

DOVEN

LÆRE

KV.NAVN

BUSK

= BELGIA

VANNKILDE

NI PÅ SVENSK KV.NAVN

SVØP

ROMERTALL (5)

NETT

YDMYKE

KJEMME

RESTEN

KV.NAVN

TITTE

AFRIKANER

VERN

LAKKE

FLIRER

KLAGER

FALLE SAKTE

SOBER

OPPLÆRINGEN PRON.

ADV.

GASS

NYTES

AVENY

BENGELEN

ANMODER

KVIST

STING

Løsningene finner du på side 30

KILDEN RIKTIG

BLØYTE

Vannrett: 1. Vombat 7. Diverse 8. Inngang 9. Sekel 10. Tårn 12. Aka 13. Ste 15. Tekoker 17. Orebark 18. Rørorm Loddrett: 1. Vin 2. Ovnsraker 3. Megen 4. Brak 5. Asne 6. Teglverk 7. Diktator 11. Åkerø 13. Skar 14. Term 16. Obo

LØSNING Dagens kryssord 12. Også kjent som 13. Ambolt 15. Kjøkkenapparat 17. Lag på trestamme 18. Flerbørstemark Loddrett: 1. Drikk 2. Lite redskap 3. Mye 4. Høy lyd 5. Mase 6. Fabrikk 7. Despot 11. Eplesort 13. Kløft 14. Fagord 16. Instrument

6 9 5 8 3 7

Arendals Tidende

3 2 6

29 2

9 4 1

BARNESUDOKU

2 5 8 7 6 9 1 4 3

8 6

7 8 5 4

5 9 8 7 2 6 4 1 3

UKE 11 - 2022 8 4 3 5 2 7 1 6 9

5 9 7 1 6 3 4 2 8

1 2 6 9 4 8 3 7 5

7 5 1 2 3 6 9 8 4

4 3 2 7 8 9 5 1 6

4 1 2 9 7 5 8 3 6

6 8 9 4 1 5 7 3 2

9 6 7 3 8 1 5 2 4

UKE 11 - 2022 DAGENS KRYSSORD

NÅDELØS

3 5 2 6 4 9 8 7 1

7 1 9 5 8 2 3 4 6

5 8 3 6 4 2 7 9 1

6 7 8 1 2 9 3 4 5

VANSKELIG

Mandag 14. mars

3 1 8 6 5 4 2 9 7

Minikryssord: Mandag 14. mars

9 6 5 3 7 2 8 4 1

4 2 3 9 1 8 7 6 5

8 4 6 1 7 3 2 5 9

2 7 5 4 9 1 6 3 8

9 3 1 8 6 7 5 2 4

6 8 4 2 3 5 1 9 7

6 9 5 3 1 8 2 7 4

BARNESUDOKU

2 7 4 8 9 1 6 5 3

1 6 7 3 5 4 9 8 2

2 5 9 8 3 4 6 1 7

1 3 4 7 5 6 2 8 9

7 2 5 4 9 3 1 6 8

8 4 1 2 6 7 9 5 3

34 91 62 59 17 85 48 73 26

9 6 7 3 8 1 5 2 4

5 8 3 6 4 2 7 9 1

6 7 8 1 2 9 3 4 5

VANSKELIG

1 8 2 4 7 5 3 6 9

7 4 3 6 9 2 8 5 1

5 3 6 8 4 7 9 1 2

8 7 1 2 3 9 6 4 5

4 2 9 1 5 6 7 8 3

2 5 8 9 6 4 1 3 7

9 1 4 7 8 3 5 2 6

3 6 7 5 2 1 4 9 8

1 7 9 4 8 3 6 2 5

2 5 9 8 3 4 6 1 7

1 3 4 7 5 6 2 8 9

7 2 5 4 9 3 1 6 8

8 4 1 2 6 7 9 5 3

3 9 6 5 1 8 4 7 2

2 5 3 1 7 6 8 4 9

8 6 4 2 9 5 7 3 1

9 8 7 3 5 1 2 6 4

5 1 6 7 2 4 9 8 3

4 3 2 9 6 8 5 1 7

7 2 1 6 3 9 4 5 8

3 9 8 5 4 2 1 7 6

6 4 5 8 1 7 3 9 2

BARNESUDOKU

6 3 4 5 2 1 9 7 8

6 1 3 4

7 2

9 7 1 4 8 3 2 5 6

5 4 9 8 7 6 3 1 2

6 5

3 6 7 9 1 2 5 8 4

8 1 2 3 5 4 6 9 7

46 96 85 4 5 9 5 7 18 74 8 96 96 2 7 78 9

9 4 3

7 8 3 2 9 5 4 6 1

6 3

5 2

1 5 2 6

NÅDELØS 3 8 1

1 2 5 6 4 7 8 3 9

5 7 9

4 9 6 1 3 8 7 2 5

VANSKELIGVANSKELIG 6 6 1 71 27 8 7 8 97 9 83 9 3 4 2 5 2 5 2 54 2 86 2 8 9 89

6 7 2 3 9 4 1 7 4 2 6 5 3 6 8 9 1 4

MIDDELS

5 2

Side: 4/6 6 2

6 9 3 1 4 8 2 7 5

2 1

6 1 3

7 8

5 7 2 3 9 6 1 8 4

2 9 3 8 5 1 1 2 7 3 1 7 2 6 5 3 2 9 8

8 4 1 7 5 2 9 6 3

1 6 7 4 8 5 3 9 2

3 2 9 6 7 1 4 5 8

4 8 5 9 2 3 6 1 7

7 3 4 5 1 9 8 2 6

2 1 6 8 3 7 5 4 9

9 5 8 2 6 4 7 3 1

8 4 1 7 5 2 9 6 3

5 7 2 3 9 6 1 8 4

MIDDELS

9 4 1

6 7 8 4

Vannrett

9 6 5 3 7 2 8 4 1

3 1 8 6 5 4 2 9 7

NÅDELØS

3 2 9 6 7 1 4 5 8

4 8 5 9 2 3 6 1 7

7 3 4 5 1 9 8 2 6

2 1 6 8 3 7 5 4 9

9 5 8 2 6 4 7 3 1

8 4 1 7 5 2 9 6 3

5 7 2 3 9 6 1 8 4

6 9 3 1 4 8 2 7 5

MIDDELS

DAGENS KRYSSORD

NÅDELØS NÅDELØS 3 8 3 8 2 1 21 47 4 1 79 6 5 96 5 49 9 9 1 8 1 71 8 67 47 6 2 64 2 6 86 5 5 4

2 7 4 8 9 1 6 5 3

61 96 37 14 48 85 23 79 52

29 5 62 81 3 4

5 3 2 9 5 3 2 9 7 6 4 8 4 2 7 4 8 8 6 5 6

Side: 1/6

2 9 5 8

9 1

9 5 8 2 6 4 7 3 1

7 5 8 2 8 4 7 2 5 5 2 9 6 8 2 9 1 2 9 6 4 2 3 9 1 5 1 4 3 4 9 1Side: 1/6 3 7

6 1 3 4 BARNESUDOKU 4 2 1 6 8 3 7 5 4 9

BARNESUDOKU 3

2 3/6 Side:

7 3 4 5 1 9 8 2 6

MIDDELS MIDDELS 3 4 7 3 4 75 8 58 7 95 7 7 6 9 5 86 9 5 38 3 3 2 7 2 67

BARNESUDOKU 2

9 5 8

4 8 5 9 2 3 6 1 7

8 5 7 5 6 8 2 9 4 9 1 5 4 2 3 7 6 9 5 6 1 4 8 9 7 6 7 9 1 3 4 3 1 5 7 9 5 9 3 8

Side: 2/6

3 2 9 6 7 1 4 5 8

BARNESUDOKU 1

Side: 1/6

1 6 7 4 8 5 3 9 2

SUDOKU

1. Pungdyr 7. Litt av hvert 8. Passasje Vannrett 9. 1. Århundre Pungdyr 10. 7. Sjakkbrikke Litt av hvert 12. kjent som 8. Også Passasje 13. Ambolt 9. Århundre 15. 10. Kjøkkenapparat Sjakkbrikke 17. trestamme 12. Lag Ogsåpåkjent som 18. Flerbørstemark 13. Ambolt 15. Kjøkkenapparat 17. Lag på trestamme 18. Flerbørstemark

Loddrett

1. Drikk 2. Lite redskap 3. Mye Loddrett Høy lyd 1.4.Drikk 5. Mase 2. Lite redskap 6. Fabrikk 3. Mye Despot 4.7.Høy lyd 11. Eplesort 5. Mase 13. Kløft 6. Fabrikk 14. Fagord 7. Despot 11. 16.Eplesort Instrument 13. Kløft 14. Fagord 16. Instrument

Vannrett: 1. Pungdyr 7. Litt av hvert 8. Passasje 9. Århundre 10. Sjakkbrikke 12. Også kjent som 13. Ambolt Vannrett: 1. Pungdyr 7. Litt av hvert 15. Kjøkkenapparat 17. LagSjakkbrikke på trestamme 8. Passasje 9. Århundre 10. 18. 12. Flerbørstemark Også kjent som 13. Ambolt Loddrett: 1. Drikk 2.17. Lite 15. Kjøkkenapparat Lagredskap på trestamme 3. 4. Høy lyd 5. Mase 6. Fabrikk 18.Mye Flerbørstemark

8 4 3 5 2 7 1 6 9

5 9 7 1 6 3 4 2 8

1 2 6 9 4 8 3 7 5

7 5 1 2 3 6 9 8 4

4 3 2 7 8 9 5 1 6

62 87 94 48 19 51 76 35 23

9 6 5 3 7 2 8 4 1

3 1 8 6 5 4 2 9 7

NÅDELØS

8 4 3 5 2 7 1 6 9

5 9 7 1 6 3 4 2 8

1 2 6 9 4 8 3 7 5

7 5 1 2 3 6 9 8 4

4 3 2 7 8 9 5 1 6

6 8 9 4 1 5 7 3 2

3 8 LOKALAVISA I SAMARBEID MED M24 OG LLA

VANSKELIG

Side: 1/6

”

trenger jeg HJELP tenkte Thore Guldahl. Utenfor raste stormen, mens han lå hardt skadet og alene nede i båten.

6 8 9 4 1 5 7 3 2

9 1 4 7 8 3 5 2 6

3 6 7 5 2 1 4 9 8

8 4 6 1 7 3 2 5 9

2 7 5 4 9 1 6 3 8

9 3 1 8 6 7 5 2 4

6 8 4 2 3 5 1 9 7

5 4 9 8 7 6 3 1 2

9 7 1 4 8 3 2 5 6

6 3 4 5 2 1 9 7 8

2 5 8 7 6 9 1 4 3

TIL 07.03.

6 9 5 3 1 8 2 7 4

1 8 2 4 7 5 3 6 9

7 4 3 6 9 2 8 5 1

5 3 6 8 4 7 9 1 2

8 7 1 2 3 9 6 4 5

BARNESUDOKU

1 6 7 3 5 4 9 8 2

4 2 3 9 1 8 7 6 5

5 9 8 7 2 6 4 1 3

3 5 2 6 4 9 8 7 1

7 1 9 5 8 2 3 4 6

1 2 5 6 4 7 8 3 9

7 8 3 2 9 5 4 6 1

8 1 2 3 5 4 6 9 7

3 6 7 9 1 2 5 8 4

- INTERIØRGARDINER

MIDDELS

1 6 7 4 8 5 3 9 2

3 2 9 6 7 1 4 5 8

BARNESUDOKU

4 9 6 1 3 8 7 2 5

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

BARNESUDOKU

4 8 5 9 2 3 6 1 7

7 3 4 5 1 9 8 2 6

2 1 6 8 3 7 5 4 9

9 5 8 2 6 4 7 3 1

8 4 1 7 5 2 9 6 3

5 7 2 3 9 6 1 8 4

6 9 3 1 4 8 2 7 5

Side: 4/6 VANSKELIG

MIDDELS

3 9 6 5 1 8 4 7 2

1 6 7 4 8 5 3 9 2

“Jeg er TOTALmedlem

3 2 9 6 7 1 4 5 8

4 8 5 9 2 3 6 1 7

7 3 4 5 1 9 8 2 6

2 1 6 8 3 7 5 4 9

9 5 8 2 6 4 7 3 1

8 4 1 7 5 2 9 6 3

5 7 2 3 9 6 1 8 4

6 9 3 1 4 8 2 7 5

Thore Guldahl (75) er en erfaren seiler.

- fordi jeg aldri vet når jeg eller andre trenger hjelp”

Bli Totalmedlem - send kodeord TOTAL til 2366 (kr. 1210,-) Bli Fast Giver - send kodeord REDD LIV til 2366 (kr. 200,-)

Les mer på www.rs.no SAMMEN REDDER VI LIV.

2 6

6 1 7 2 7 8 9 6 9 3 8 4 5 2 5 5 2 4 7 8 8 6 2 9 9 8 7 9

Redningsskøyta kom akkurat i tide da Thore Guldahl trengte hjelpen som mest. Den beredskapen er mulig takket være alle våre medlemmer og faste givere. Uten DEG hadde kanskje ikke Thore kommet hjem igjen til sine kjære.

7 5 7 9

Tips oss!

Tegn abm.

Annonse?

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Tlf: 404 04 251

MIDDELS

8 4 1 2 6 7 9 5 3

7 2 5 4 9 3 1 6 8

3 4 7 8

1 3 4 7 5 6 2 8 9

6 9 5 8 3 7

2 5 9 8 3 4 6 1 7

6 7 8 1 2 9 3 4 5

5 8 3 6 4 2 7 9 1

6 1 3 4

9 6 7 3 8 1 5 2 4

9 5 8

VANSKELIG

Side: 1/6

4 1 2 9 7 5 8 3 6

post@ arendalstidende.no

MIDDELS

4 3 2 7 8 9 5 1 6

2 5 8 9 6 4 1 3 7

-30%

fasadeprodukter.no

5 7 9

7 5 1 2 3 6 9 8 4

8 4 3 5 2 7 1 6 9

4 2 9 1 5 6 7 8 3

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

LOKALAVISA I SAMARBEID MED M24 OG LLA

3 1 8 6 5 4 2 9 7

6 4 5 8 1 7 3 9 2

3 4 7 8

→ Finn jobben på stilling.m24.no eller lla.no

9 6 5 3 7 2 8 4 1

2 1 3/69 Side: 9 4 1 8 6 Side: 2/67 8 2 5 4 6 4 5 5 Side: 1/6 7 8 5 9 7 9 7

→ Finn jobben på stilling.m24.no eller lla.no

2 7 4 8 9 1 6 5 3

3 9 8 5 4 2 1 7 6

1 2 6 9 4 8 3 7 5

NÅDELØS

7 2 1 6 3 9 4 5 8

5 9 7 1 6 3 4 2 8

3 9 6 5 1 8 4 7 2

4 3 2 9 6 8 5 1 7

2 6

8 4 1 2 6 7 9 5 3

5 1 6 7 2 4 9 8 3

6 9 5 8 3 7

7 2 5 4 9 3 1 6 8

9 8 7 3 5 1 2 6 4

1 3 4 7 5 6 2 8 9

8 6 4 2 9 5 7 3 1

2 5 9 8 3 4 6 1 7

2 5 8 9

Samningen søkjer journalist

Østhavet søker journalist i verdens minste metropol

“ NÅ

6 7 8 1 2 9 3 4 5

2 5 3 1 7 6 8 4 9

6 1 3 4

Ledig stilling i lokalavisene

5 8 3 6 4 2 7 9 1

1 7 9 4 8 3 6 2 5

9 5 8

Ledig stilling i lokalavisene

9 6 7 3 8 1 5 2 4

E T E S

4 1 2 9 7 5 8 3 6

2 6

D A L E

VANSKELIG

6 1 7 2 7 8 9 6 9 3 8 4 5 2 5 5 2 4 7 8 8 6 2 9 9 8 7 9 G

6 9 3 1 4 8 2 7 5

6 1 3 4

5 7 2 3 9 6 1 8 4

NÅDELØS BARNESUDOKU 3 68 2 4 7 8 6 71 7 6 74 9 6 55 1 2 3 9 BARNESUDOKU Side: 1/6 3 4 19 2 5 3 2 9 7 4 21 6 3 7 9 2 9 5 VANSKELIG 3 8 2 4 7 6 56 3 2 5 16 3 6 8 1 5 67 4 9 7 6 11 2 BARNESUDOKU 5 9 1 4 2 6 8 39 4 8 77 7 5 8 2 9 8 4 29 33 1 7 8 4 7 2 5 1 7 4 8 2 6 2 5 2 9 7 MIDDELS 8 6 5 5 32 2 4 6 8 2 9 BARNESUDOKU 5 68 93 84 7 6 1 2 8 5 8 2 9 6 49 1 7 5 6 8 7 2 9 4 2 3 9 1 5 9 1 5 5 1 4 6 39 2 5 8 4 2 3 7 6 3 4 9 1 3 7 9 5 6 17 4 8 9 7 99 5 12 3 1 5 7 9 8 8

L T E D V E

8 4 1 7 5 2 9 6 3

A I E D R A F A R R E

9 5 8 2 6 4 7 3 1

6 7 4 3 5 9

S E R V E R I N G

2 1 6 8 3 7 5 4 9

NÅDELØS

A N E T T

A R B E I D S G I V E R E N

7 3 4 5 1 9 8 2 6

B A N I K D E E R S E K O N A T P E T E R R E O G V I N E O E R

A R E Å R R S E D T N I O M K T Å B A S D T D E O A S N E R S U O I U N N G E K E N N

4 8 5 9 2 3 6 1 7

3 8 1

L D E R N A

E I G G E N B E T A G E R A E R

3 2 9 6 7 1 4 5 8

4 2 5 S 9 U 6H 1E 3 7 E 8N A R E 1 9 4 R 6 5 K 7E 8 J 3A 2

1 6 7 4 8 5 3 9 2

LØSNINGER 7 8 3 SPILL 2 4 9 OG 5 1 6 Side 28 MORO

1 3 4 7 5 6 2 8 9

MIDDELS

2 5 9 8 3 4 6 1 7

E L R I T S E N E

9 4 1

6 7 8 1 2 9 3 4 5

BARNESUDOKU

K G J O N E L E M I R E N R A V N I E E N D E R U R N U M A I F T E N I A G N I N G A T G A R N E A L E P I A P O D I P O S G Å S E K S N I O G R G E U D A N E N N A T N I N G E

GENERE

6 5

NÅDELØS

5 8 3 6 4 2 7 9 1

8 6

9 6 7 3 8 1 5 2 4

G R R A S E E R E I G E U V I M L A F E E N N E U T G N T E R R E P P E R O Ø E R E S E A E O P N R E T O K A K E R B E E R D I L E S I L E R V I S E T T

4 1 2 9 7 5 8 3 6

I N D P I S K E N T S E M R A E A N Å Å D S E

VANSKELIG

Stort bildekryssord 11 2022

Arendals Tidende

9 1 6

Arendals Tidende

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet! Mini Chef - 3/5

Dypdykk i Kubens Magasiner - 4/8

Mini Chef er en konkurranse for barn og unge med fokus på gode matopplevelser der de tester fiskemiddager.

I Kubens Magasiner i Arendal finnes mange tusen gjenstander og arkivstykker. Anne og Anne viser oss spennende eksemplarer fra samlingen.

Vel Monumentalt - 10/11

Sam på Gården - 8/10

Rundt oss i våre sørlandsbyer finnes det mange skulpturer og monumenter vi sjelden vet noe om eller legger merke til. I denne episoden tar vi turen til Grimstad.

Vi fortsetter å følge den sjarmerende bonden Sam som har en drøm om å bli selvberget på gården sin utenfor Lindesnes.

Snekkerverkstedet

Maskene på Tromøy Kirke

Snekker Ole, kjent fra Eventyrlig oppussing (TV-3) lærer oss å snerke skjørefjøl og bilde!

To hoder er murt inn i veggen på Tromøy Kirke. Hva er historien bak disse? Er de ekte...?

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Bilredning Sør AS 37 03 39 00 Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse! Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale). • Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

TIPS OSS: 40 69 22 22

Vurder vår avis som alternativ meningsportal.

post@arendalstidene.no

Årsak til arbeidsledigheten i Arendal All honnør til de som drar lasset. Det lysner i Arendal. Arendal bystyre be handlet: Reguleringsplanen for Eyde energipark 03.03.2022. Her skrives det om arbeidsmarkedet i Arendalsregionen. «I 30 år har Arendalsregionen vært en av arbeidsmarkedsregionene i landet med høyest arbeidsledighet». Begrunnelsen er reduksjon i de større industribedriftene og skipsfarten, kan vi lese. En slik virkelighetsbeskrivelse bør ikke få lov å feste seg. Viser til artikkelen: «En smule desinformasjon fra kommunen» i Arendals Tidende i uke 10. Bygger videre på denne artikkelen. Jeg kom til Arendal i 1983. Utviklingen i Bodø og Sør-Varanger satt i hjernebarken. Ble ganske oppgitt over hvordan Arendal tapte i kampen om statlige arbeidsplasser

HJERNETRIM

med Kristiansand. Arendal ble 3 ganger større i 1991 ved at fem kommuner slo seg samen. I stedet for at dette skulle bli en sterkere konkurrent om statlige arbeidsplasser, ble dette noe som satte byen kanskje 10 år tilbake. De som sa nei til kommunesammenslutningen tok makta og styrte noe de ikke ville ha.

Kristiansand. Politiadministrasjone flyttet til Kristiansand. Sykehusadministrasjonen flyttet til Kristiansand. AMK-sentralen flyttet til Lillesand. Skattekontoret nedlagt. Lista er ikke fullstendig. På vent står Nødmeldingssentralen på Stoa, kanskje noe av det mest velbygde Norge har. flyttes til Kristiansand når nytt politihus er ferdig. Det var ikke plass i politihuset, så her bygges nytt politihus.

–Vi må sitte stille så røttene kan ta tak og begynne å gro, fikk vi høre i Arendal rådhus.

Denne lista smitter over på næri ngslivet. Også her er lista lang. Se nevnte avis. Bedre ble det ikke for Arendal når økonomi og effektivitet, det vil si sentralisering har vært styrende for staten de siste 8Hjernetrim åra. Arbeidsledighet hører sammen med STØRRE ELLER MINDRE? dårlige skår på utdanning, inntekt og levealder.1Derfor er det5all honnør til 13 de som drar lasset i Arendal i disse 16 tider. Spennende å se hva 2 siste utgave av historieboka for Arendal har fått 19 16 med 5 seg når den kommer ut i 2023.

Må ta med at det tok mellom 20 og 25 år å gjennomføre sammenslutningen reelt sett og man kunne begynne å hente ut en gevinst. Her tas inn ei liste som sto i Arendals Tidende i uke 10: Sjømannsskolen nedlagt for 25 år siden med alle maritime fag, fortsatte i Kristiansand. Sykepleiehøgskolen nedlagt for 12 år siden og flyttet til Grimstad. Tollkontoret nedlagt. Postadministrasjonen og sorteringsanlegg flyttet til

RUNDKJØRING FILLOMINO

3 13

2 19

17 23

14 23

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

1 5

3 0

Onsdag

10º

7º

1 3 2

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

3 7 5

Tirsdag

2 m/s

0 mm 3

33 m/s

5 4

02 mm

Fredag

Torsdag

11º

11º 4 m/s

4,7 mm

5 3 1

3 1 3 5

6 1

2 3

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

Været

4 8

7 3

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

6 3

14 17

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

KAKURO 12

Arne Sauar

Hjernetrim oppgave 14. mars

STØRRE ELLER MINDRE?

• Du får også besøk av en av våre journalister. • Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

Nytt og VIKTIG

Når du ikke fram i media?

6 m/s

0 mm

3 9 4

8 6 3

7 2

8 3