Issuu

Kronikk

Leder

Menn med fisk på Tinder Er du en singel kvinne har du kanskje prøvd en eller flere datingapper. I min tid som singel har jeg også det. Spesielt Tinder. Jeg ble bombardert av fisk!

Bråket om Hove – og demokrati Uenigheten om bruken av Hove har pågått i over tre år nå, og det er vel ikke noe som tilsier at en løsning på konflikten er å spore.

Side 12-13

Side 2

vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 09 2022 | Nr. - 09. årgang | Pris kr 20,-

Bølgen dansestudio:

En fantastisk danseforestilling

Mening Bjørnen har våknet Side 18

Endelig var det igjen duket for en ny fantastisk danseforestilling i Arendal Kulturhus. Etter månedsvis med hard jobb og innsats kunne 650 dansere fra tre år og oppover hos Bølgen Dansestudio endelig vise hva de har jobbet med i årets store forestilling; Vaiana.

Side 18-19

Aktuelt: Dette sparer du på matsvinn Side 4-5

Arendals Tidende

Leder

Bråket om Hove – og demokrati

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendalstidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51 tbj@tvende.no

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Forrige lørdag deltok rundt 800 personer i demonstrasjonen mot utviklingsplanene på Hove. Uenigheten om bruken av Hove har pågått i over tre år nå, og det er vel ikke noe som tilsier at en løsning på konflikten er å spore. Så kan man jo mene hva man vil i Hove-saken, men et underliggende spørsmål i denne – som i andre saker der det fattes politiske vedtak – er hvor langt en opposisjons syn skal fremføres over for en posisjon? Altså når et nedstemt mindretall skal innordne seg et overordnet flertall før det ender i en parodi? Når Hove-saken er blitt så betent som tilfellet er, skyldes det nok i utgangspunktet en særdeles klønete administrativ behandling som begynte med nedleggelsen av den gamle campingleiren. Etterfulgt av en minst like merkverdig politisk behandling der også det kommunalt eide selskapet som forvalter Hoveområdet var dominerende aktør og et bystyre som tilsynelatende spilte annenfiolin. Så hører det også med til historien at et enstemmig bystyre ved flere anledninger hadde vært enige i å få en endring på måten Hove ble forvaltet på ved den daværende campingplassen, som ikke var i tråd med fellesskapets bruk av området. Nå som tiden er gått synes det å ha gått betydelig prestisje i utviklingen på Hove. Det er synd at det ikke på et langt tidligere tidspunkt har lyktes å komme frem til en løsning som kunne ha tjent både offentlighetens og spennende næringsutvikling bedre enn en ødeleggende og splittende strid om bruken av området. Slik argumentene nå føres fra demonstrantenes side, virker det mer som om man er ute for «å ta» de skyldige i at det er blitt som det har blitt på Hove, mens kommunens administrative og politiske ledelse bare lukker øyne og ører og lar kritikken prelle av. Nå er ikke Arendal kommune ukjent med pressgrupper. De fleste vil huske en opposisjon som aldri ga seg i saken om utbyggingen av Barbu, om vern av Bymarka Øst i forbindelse med E18-utbyggingen, byggingen av Glassheisen og de mange aksjonene

på Eydehavn mot den planlagte traseen for ny industrivei. Grovt sett kan en vel med historisk fakta slå fast at såkalte pressgruppedemokrati ikke har ført frem. Og da kan det vel være en del lærdom å hente fra både styrende og styrte i en kommune. Når det gjelder Hove-saken, så er den knyttet til et stort og flott område som bør kunne utvikles i flere retninger der både private aktører som Canvas Hove og nå med Dyreparken i Kristiansand på laget, og allmennheten bør kunne skape et flott miljø av natur og aktivitet for samfunnet til glede for alle brukere. Da nytter det ikke å sitte på hver sin tue og forsøke å slå hverandre i hjel med argumenter, det ene mer søkt og forunderlig enn det andre, spille vekselvis på følelses, makt og avmakt. Det er vel og bra at en opposisjon sier tydelig i fra at nå har flertallet gjort noe dumt, det har de gjort, nå er tiden inne til å gå inn i en ny fase. Det betyr også at de som sitter med makta må sette seg ned å lytte og bidra til en konstruktiv løsning.

Nå er vi lei av politiker -skandaler De siste par årene har vært rystet av den ene skandalen etter den andre av regjeringsmedlemmer og stortingspolitikere som er mer opptatt av å mele sin egen kake enn å arbeide for fellesskapet. Dersom det er slik at Arbeiderpartias kronprinsesse Hadia Tajik er skyldig i bevisst å ha løyet om sitt boligforhold i den hensikt å unndra seg skatt, bør hun i sin posisjon som en av landets øverste tillitsmenn, og av respekt for seg selv og sine velgere gå fra statsrådposten som arbeids- og inkluderingsminister. Hun bør også revurdere å trekke seg som en av to nestledere i Arbeiderpartiet. Nå er vi lei av utro politikere. Vi vil ha politikere som lever som de prediker. Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

a k t u e lt

Fylket i vekst:

2 291 nye egder i fjor Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) på 0,7%, som er litt høyere enn landsfor 2021 viser at Agder vokste med gjennomsnittet (0,6%) og på linje med Rogaland og Vestfold og Telemark. Bare 2 291 personer i 2021. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Folketallet per 1. januar 2022 var 311 134. I Arendal var innbyggertallet ved årsskiftet 45 065. – Fødselsoverskuddet i Agder var på 683 personer, mens nettoinnflyttingen landet på 1 610 personer (hhv. 30 og 70% av veksten). Folketilveksten var samlet

Viken fylke hadde høyere vekst (1,3%), sier leder i avdeling for analyse Gunnar Ogwyn Lindaas.

Veksten er fortsatt høyest i arendalsregionen og kristiansandsregionen, mens utviklingen generelt er svakere innover i fylket, i Setesdal ovenfor Evje og Hornnes og lengst øst og vest. Sirdal skiller seg ut ved å ha snudd nedgangen på -2,7 % i 2020 til en oppgang på 2,1 % (38 personer) i 2021.

I pandemiåret 2021 gikk fødselstallene opp i alle Norges fylker, og i Agder var det 3 050 fødsler i 2021. Det var 167 flere enn i 2020. Folketallet for hele Norge var

5 425 270 ved inngangen til 2022. For første gang siden 2014 var det flere fødte enn året før. Tallet på innvandringer var tilbake på nivået fra før pandemien.

Arendals Tidende

2millioner flypassasjerer i januar

NYBYGG - ANLEGG - SERVICE OG VEDLIKEHOLD - PROSJEKTERING

Anta ll p a ssa s j e r e r ve d n o r s ke fl yp l a s s e r g i k k o p p m e d 1 2 0 p r o se n t i j a n u a r 2022 sammenlignet med januar 2021. Totalt var det 2 m illioner flypassasjerer i januar 2022. Sa m m e n l i g n e t m e d j a n u a r 2 0 2 0 sa n k p a ssa sj e r t a l l e t m e d 5 0 pro sent. (S S B) www.heggland-bygg.no

Dette sparer du på matsvinn 4 av 10 husholdninger mener de kan spare 1000 kroner eller mer i måneden ved å planlegge matinnkjøp bedre og bruke opp restene. Det viser en undersøkelse som Norstat har gjort for matredder-appen Too Good To Go.

man har i kjøleskap, fryser, skuffer og skap før man handler, og kanskje gjøre innkjøp litt sjeldnere. Da unngår du å kjøpe for mye mat, du reduserer matsvinnet ditt, og du sparer penger. En del mat og drikke har også lenger holdbarhet enn man skulle tro, sier Kallum.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

– Ved å være kreativ med restene får man det også morsommere på kjøkkenet. «Alt» går i en suppe eller på et ostesmørbrød. Veldig mye kan også fryses ned til senere, blant annet middagsrester, sier hun.

Funnene er en del av rapporten «Matsvinn og Matredding», som Too Good To Go publiserer i dag. Rapporten oppsummerer utviklingen i appen i 2021. Undersøkelsen er gjennomført blant 1000 respondenter på landsbasis. – Matredding er et viktig miljøtiltak, men det er jo også fint for lommeboka, noe funnene viser. Mange mener at de har et sparepotensial på 12.000 kroner eller mer i året. Det er mye penger, sier Lene Kallum, kommunikasjonssjef i Too Good To Go. 40 prosent av de spurte mener at de kan spare minst 1 000 kroner i måneden ved å bli flinkere til å planlegge innkjøp og bruke opp maten de har, noe som også gjelder de yngste mellom 18 – 25 år. Blant personer i aldersgruppene 26 – 40 år og 41– 55 år gjelder det halvparten av de spurte.

– Mange kan spare mye

Videre sier 48 prosent av respondentene på landsbasis at de kan spare opp til 1000 kroner, mens 13 prosent ikke tror at de har mulighet til å spare noe.

Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea understreker at nordmenn har svært ulik privatøkonomi, men mener at mange kan spare mye ved å ha et bevisst forhold til matsvinn. – Det kan godt være snakk om tusen kroner i måneden eller mer, men det kommer så klart helt an på den økonomiske situasjonen til hver enkelt husholdning. Men en familie med god økonomi, som også opplever at de kaster for mye mat, er definitivt blant dem som har et sparepotensial, sier hun. – Jeg tenker det er lurt å få oversikt over eget forbruk og egne vaner. Lag ukesmeny, og gjør innkjøp basert på den – kanskje det holder med én eller to handleturer i uka. Sammenlign priser, for her er det store forskjeller, og hjelp butikkene ved å kjøpe rabatterte overskuddsvarer, sier hun.

Skaff oversikt

Flere blir matreddere

– Med enkle grep kan mange kutte matutgiftene betraktelig. Det gjelder å sjekke hva

Rapporten fra Too Good To Go viser at flere fikk øynene opp for matredding

i 2021. I Norge fikk appen 360.000 nye brukere i fjor. Samtidig viser tall fra Hovedrapporten om matsvinn at forbrukere fortsatt står for rundt halvparten av det totale, kartlagte matsvinnet på 453.650 tonn i året. Flere funn oppsummert her.

Funn fra undersøkelsen

Hva er det månedlige matbudsjettet i din husstand? 0 – 1999 kr: 4 % 2000 – 3999 kr: 22 % 4000 – 5999 kr: 33 % 6000 – 7999 kr: 20 % 8000 – 9999 kr: 10 % 10000 – 11999 kr: 8 % 12000 – 13999 kr: 3 % 14000 kr eller mer: 2 %

Hva tror du at din husstand kan spare i måneden på å planlegge matinnkjøp bedre og bruke opp restene? 0 kr: 13 % 1 – 499 kr: 21 % 500 – 999 kr: 27 % 1000 – 1499 kr: 20 % 1500 – 1999 kr: 7 % 2000 – 2499 kr: 8 % 2500 – 2999 kr: 2 % 3000 – 3499 kr: 2 % 3500 – 3999 kr: 0 % 4000 – 4499 kr: 1 % 4500 – 4999 kr: 0 % 5000 kr eller mer: 1 %

PLANLEGGING: 40 prosent av de spurte mener at de kan spare minst 1 000 kroner i måneden ved å bli flinkere til å planlegge innkjøp og bruke opp maten de har, noe som også gjelder de yngste mellom 18 – 25 år. Blant personer i aldersgruppene 26 – 40 år og 41– 55 år gjelder det halvparten av de spurte.

Bli livredder - ta vårt digitale kurs gratis “I vinter kommer jeg til å gå ut på isen for å leke. Hva gjør du om jeg går igjennom?” På vinteren fryser mange vann og blir fristende lekeplasser og skøytebaner. Lærer deg hvordan du får en trygg og fin opplevelse på isen. Ta kurset på www.sjoliv.rs.no

Arendals Tidende

a k t u e lt Sykehusets Utviklingsplan 2040:

Arendal må tydeliggjøres som fremtidig akuttsykehus Bystyret skal torsdag behandle høring av Utviklingsplanen 2040 til Sørlandet sykehus HF. Kommunedirektør Harald Danielsens anbefaling til bystyret er at politikerne må slå fast at Arendal skal ha et stort akuttilbud. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

– En forutsetning for et trygt akuttilbud for innbyggerne i Arendal og hele østre Agder -området er at Sørlandet sykehus HF videreutvikler sykehuset i Arendal som et stort akuttsykehus med et bredt spekter av spesialist-helsetjenester innen diagnostikk og behandling. Det forventes at SSHF har en konkret plan for nødvendig oppgradering av bygningsmessige forhold og investeringer ved sykehuset i Arendal. Særlig investeringer til det høyspesialiserte og regionale tilbudet ved PCI – senteret må prioriteres høyt. Nytt bygg som rommer legevakt, kommunal øyeblikkelig hjelp – enhet og avklaringsavdeling for utskrivningsklare pasienter er ferdig i 2023. Arendal kommune ber om at SSHF som følge av dette sammen kommunen utvikler et forbedret helhetlig akuttmedisinsk tilbud til befolkningen, heter det blant annet i komunnedirektørens forslag

til høringsvedtak. Utviklingsplan 2040 er en plan for hvordan et helseforetak vil utvikle sin virksomhet for å møte framtidig behov for helsetjenester. Planen skal beskrive utfordringsbildet og peke på ønsket utviklingsretning og hvilke tiltak som er nødvendige. Formålet er å skape pasientens helsetjeneste gjennom riktig kompetanse, nye arbeidsformer og riktige bygg og utstyr. Her følger de øvrige forsalgene til merknader fra kommunedirektøren:

Utviklingsbildet

Planen beskriver et krevende utfordringsbilde fram mot 2040. Den demografiske utfordringen med sterk vekst i de eldre aldersgruppene vil kreve oppbygging av en mer robust og sammenhengende helsetjeneste enn det utviklingsplanen legger til grunn.

Må ha bedre samhandling

Strategien om å utvikle hjemmesykehus og andre ambulante modeller støttes, men oppgaveansvaret mellom spesialisthelsetjenester og kommunale tjenester må tydeliggjøres. Bærekraften i økt utadvendt og ambulant tjenesteproduksjon av spesialisthelsetjenester må planlegges sammen med kommunene hvor dimensjonering og aktivitetstall må inngå i planleggingen.

Kommunen bekymret

Planens formulering om en «vedvarende dreining fra døgn til dagtilbud og polikliniske tilbud» bekymrer kommunene. Kommunene og sykehuset må sammen være sikker på at en i den langsiktige planleggingen ikke risikerer å videreføre en underkapasitet på sentrale områder og dermed ikke være dimensjonert for den demografiske utviklingen. Kommunedirektøren mener det er viktig med felles planlegging mellom SSHF og kommunene for å sikre en bærekraftig dimensjonering av den totale sengekapasiteten på Agder.

Færre sengeplasser

SSHF har over tid redusert antall sengeplasser innen psykiatrien til målgrupper som trenger langvarig og samtidig tjenestetilbud fra spesialisthelsetjeneste og kommune. Det er vanskelig å se framskrivnings-grunnlaget og de faglige vurderingene for at SSHF planlegger for en ytterligere reduksjon av døgnbehandlingstilbudet innen TSB.

Psykriatri – ikke godt nok

Rus og psykisk helsefeltet er et område hvor kommunene ønsker et mer proaktivt samarbeid med sykehuset med tanke på framtidsrettet faglig utvikling av det totale tjenestetilbudet. I omtalen av

barne- og ungefeltet savner kommunene helheten i et komplekst utfordringsbilde. Kommunene opplever at SSHF`s kapasitet innenfor barne- og ungdomspsykiatrien ikke er tilstrekkelig til å understøtte kommunenes arbeid med bedre tverrfaglig og tidlig innsats.

Rekrutteringsproblemer

Den samlede helse – og omsorgstjenesten vil ha betydelige rekrutteringsutfordringer fremover. Kommunene og SSHF må samarbeide om rekrutteringstiltak mellom spesialist – og kommune-helsetjenesten for å unngå en uheldig konkurransesituasjon om kompetent arbeidskraft. Med tanke på visjonen om det grensesprengende samarbeidet mellom SSHF og kommunene har en forventninger om en særskilt felles satsing på forskning og forskningsdrevet innovasjon.

Etterlyser tidligere samarbeid

En tydeligere retning og ambisjonsnivå for samarbeidet opp mot kommunene er savnet. Samhandlingen mellom Sørlandet sykehus HF og kommunene gjennom koronapandemien har vært god. Erfaringene viser at den samlede helsetjenesten på Agder er sårbar. Videreutvikling og forbedring av omforente beredskapsplaner er sentralt for at vi skal være enda bedre rustet til å møte neste pandemi.

Ny mulighet for å søke idrettsstipend I 2022 skal det igjen deles ut 500 000 kroner til idrettsutøvere i alderen 18-25 år som driver individuell idrett i landsdelen. Det skal tildeles 10 stipender på kr 50 000 i gamle Telemark og Agder.

og gi dem mulighet til å nå toppnivå i sin idrett, sier Sidsel Christiansen banksjef i Sparebanken Sør. Nivået er høyt blant dem som har mottatt stipendet. Et eksempel på det er Solfrid Koanda fra Grimstad som ble verdensmester i vektløfting i fjor.

Pressemelding post@arendalstidende.no

• Det er utrolig gøy når utøverne som har fått midler fra denne ordningen lykkes, sier Stein Bø-Mørland og Gjermund Nesland fra Agder idrettskrets og Olympiatoppen Sør i kor.

Agder idrettskrets, Vestfold og Telemark idrettskrets, og Olympiatoppen Sør samarbeider med Sparebanken Sør om stipendet, og inviterer aktuelle utøvere til å søke. Fristen er 15. mars. Mange fantastiske utøvere har fått støtte Sparebanken Sør Idrettsstipend er blitt delt ut siden 2017, og utøvere innenfor mange ulike idretter har fått stipend. Formålet er å støtte unge utøvere innen individuelle idretter fra Agder og Telemark

Kriterier for å kunne søke:

• Må være født mellom 1.1.1997 og 31.12.2004 • Må bo i eller har lenge bodd i gamle Telemark eller Agder fylker • Dersom man ikke bor i området: Representere klubb i Agder/gamle Telemark • Prestere på et høyt nivå i sin idrett • Ha ambisjoner om å bli toppidrettsutøver

• Stipendet kan brukes til alt som kan føre til å nå målet om å bli en toppidrettsutøver

Kontakt for ytterligere informasjon eller intervju:

• NB! Stipendmottakere fra 2021 kan ikke søke i år

Sparebanken Sør Sidsel Christiansen, banksjef sidsel.christiansen@sor.no | Tlf: 982 81 578

Stipendvinnere fra 2021:

Solfrid Koanda, Grimstad, Vektløfting Amalie Sæten, Kristiansand, Friidrett Sindre Skjellanger Tveiten, Bykle, Snowboard, Even Meinseth, Grimstad, Friidrett, Aron Åkre Rysstad, Valle, Langrenn, Oscar Myrestøl Johansson, Grimstad, Sykkel, Malene Rypestøl, Kristiansand, Svømming, Mathias Berntsen, Åmli, Sandvolleyball, Ann Selda Deliler, Porsgrunn, Friidrett para Nikolai Otterdahl Møller, Skien Boksing Tidligere stipendvinnere fra Arendal 2017 -2020 Simen Spieler Nilsen, skøyter Amalie Anker Johansen, kickboxing

Stein Bø-Mørland Org.sjef Agder idrettskrets stein.bo-morland@idrettsforbundet.no Tlf: 911 23 295

Arendals Tidende

a k t u e lt Anbefaler ikke søskenmoderasjon for barn i både SFO og barnehager

I sitt forslag til bystyreanbefaler kommunedirektøren ikke å vedta å gå videre med tanken om en ordning hvor det å ha barn både i barnehage og SFO skal gi grunnlag for søskenmoderasjon. Saken kommer for bystyret til torsdag. Arendal bystyre viser til at regjeringen har signalisert en ordning med gratis kjernetid i SFO. En slik løsning vil etter bystyrets vurdering kunne være en minst like god ordning for foreldrene som søskenmoderasjon

for barnehage / SFO, og vil være vesentlig enklere å administrere, skriver kommunedirektøren.

gratis kjernetid eller redusert foreldrebetaling på grunnlag av lav inntekt i husholdningen.

Det er i dag ingen ordning mellom barnehage og SFO og du får ikke søskenmoderasjon dersom du har 1 barn i hver ordning. Du må altså ha to barn i enten barnehagen eller på SFO for å oppnå moderasjon i forhold til søsken.

For SFO er det tilsvarende ordning for redusert foreldrebetaling og det er samtidig ingen betaling for elever med særskiltebehov for SFO fra 5-7. trinn. Alle disse ordningene er søknadsbaserte og krever saksbehandling og vedtak. Det er i hovedsak kommunedirektørens stab oppvekst som saksbehandler søknadene og fatter vedtak.

Det er en rekke andre ordninger også for moderasjon både i barnehagen og SFO. I barnehagen kan du ha rett til

Barnehagen er sterkt statlig styrt, og det fastsettes nasjonale satser og betalingsordninger. Det er nasjonale ordninger både for søskenmoderasjon, redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid. Alle ordningene krever administrasjon fra kommunen, og brukere av både private og kommunale barnehager skal likebehandles i disse nasjonale ordningene. Kommunen kan til enhver tid fastsette ordninger som er til det bedre for innbyggerne i tillegg til de nasjonale ordningene.

Arendals Tidende

Nedgang i salg av drivstoff I j an u a r endte saml a s a l g av b i l b e n s i n o g a u t o d i e se l p å 2 8 7 millioner lite r, e n n e d g a n g p å 2,7 p r o s e n t s a m m e n lign et med sa mme m å n e d i 2021. (SSB)

Bystyre 3. mars:

Plandelen til kommuneplanen Torsdag legges kommuneplanens arealdel til behandling i bystyre. Forslag til planprogram og arealstrategier for kommuneplanens arealdel har vært på høring, og det har kommet inn en del innspill som kommunedirektøren har vurdert. Dette er hva kommunedirektørens legger fram for politikerne om planprogrammet etter høringene: • Tekst om prosess (flere steder) er oppdatert etter at planprogrammet har vært på høring. Små tekstlige endringer, f.eks oppdatering av prosess rundt boligstrategi og næringsarealstrategi, og i kapittel 3.2.4, Andre nasjonale føringer. • Bærekraftmål nr 15: Livet på land, er lagt til som kommunens prioriterte bærekraftmål, i tråd med høringsinnspill fra flere. Begrunnelse er lagt til. • Nasjonale mål for vann og helse, Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder og ROS Agder er lagt til på listen over Regionale føringer (kapittel 3.3.) • I kapittel 3.4.3 er det skrevet inn at

kommunedirektøren ønsker å starte på revisjonsprosess for kommuneplanens samfunnsdel allerede våren 2022. Hensikten er å vurdere de store samfunnsmessige konsekvensene av batterifabrikketablering (og ringvirkninger) for befolkning, demografi, behov for kommunale tjenester og sosial bærekraft. • I kapittel 4.1 er det skrevet inn at bærekraftmålene skal gi føringer for den faktiske arealprioriteringen og utformingen av bestemmelser som fremmer bærekraftige løsninger. Det skal være spesielt stor oppmerksomhet om perspektivene og målsettingene for sosial bærekraft. De forventede positive ringvirkningene fra batterifabrikken bør utnyttes (innspill fra Statsforvalter) • Teksten i kapittel 4.3 er endret til «Kommuneplanens arealdel skal brukes aktivt til å nå målene om å redusere klimagassutslipp» og setningen om bruk av tre er endret til «Krav om bruk av klima- og miljøvennlige materialer skal vurderes i bestemmelsene». • Det er presisert at kommunedirektøren pr nå ikke kan legge fram detaljert

informasjon om hvordan arealregnskapet (eller arealnøytralitet) skal utformes eller vurderes, fordi metodikk og innhold ikke er fastsatt ennå. • Kommunedirektøren har også presisert at det er krevende tidsmessig å få ferdigstilt de viktige mobilitets- og transportanalysene før planen skal på høring i juni. Muligens må andre kilder og annen metodikk brukes . • Det er presisert at nullvekstmålet for personbiltrafikken i Arendal ligger til grunn for areal- og transportplanleggingen i Arendal. • Det er ambisjon om å inkludere Agder renovasjons nye lokasjoner for mottak og deponi i planen, men det avhenger av framdriftsplanen til de involverte og egnetheten til arealene som spilles inn. • Båndleggingssonen til E18 vurderes i nær dialog med Nye Veier. • Det er presisert ambisjonen om å vurdere den totale arealbelastningen i et bærekraftig perspektiv. • I kapittel

4.11 er det lagt inn en null-visjon for omdisponering av dyrka mark. Det skal også vurderes om byggegrense for nye boliger skal økes fra 30 til 50 meter fra landbruksjord. • Kapittel 4.13, Spredt boligbygging: Lagt til at bystyret 25. november vedtok at spredt boligbygging skal være et %-tall av den totale veksten, men at det ikke er konkretisert ytterligere. Spredt boligbygging er ikke en arealstrategi, men det bør i kommuneplanen være tydelige retningslinjer for når det kan tillates. Det må gjøres ROSvurdering av spredt bosetting dersom det ikke stilles plankrav. • Framdriftsplanen er strammet opp i henhold til ønsker fra kommunedirektøren og behov for avklaringer for tilrettelegging for batterifabrikk og ringvirkninger. • Kommunedirektøren er opptatt av god dialog med regionale myndigheter og nabokommuner om areal- og transportplanleggingen, jfr innspill fra fylkeskommunen, Froland og Grimstad kommuner.

Arendals Tidende

Ukens bilde

“Nøddis”

Det er et rikt dyre og fugleliv ute i Raet nasjon- Den er ikke lett å se, den skjuler seg om dagen alpark.Fuglene er nok i flertall og de fleste som og er aktiv om natten. går tur der ute har sett ett eller flere av rådyra som holder til i Hoveskogen. Dette er Nøddis, et ekorn jeg har stiftet bekjentskap med ute på Hove. En furuskogens akrobat Haren har hus i busk og hopper rundt, helt ned som jeg pleier å ta med en pose nødder til når i fjæresteinene har jeg sett sporene etter den. jeg skal på de kanter.

Arendals Tidende

Fotograf Jarle I. Kvam, også kalt Raets fotograf vil i en tid fremover ukentlig bidra i avisen med et av hans bilder fra Raet nasjonalpark. Jarle Kvam er i dag 64 år gammel og pensjonerte seg fra Arendal kommune for halvannet år siden. Han hadde da jobbet der i nesten 30 år. Foto har

vært en stor del av Jarle I. Kvams liv, men har etter at han ble p ensjonist tatt helt av. Han bor på Tromøya og tar mange av sine bilder der, med Spornes og Hoveodden som yndlingssteder.

naturlig også mye bilder derfra. I denne spalten skal vi konsentrere oss om Raet nasjonalpark, og kanskje krydre litt med et blinkskudd fra andre steder i kommunen og landet og.

Men som pensjonist har han fått store deler av landet som jaktmarker. Med hytte i Valdres blir det ganske

Jarle I. Kvam er en trofast Pentaxfotograf. Ønsker du kontakt med fotografen, besøk Galleri Ohlsen i Torvgaten 5.

Arendals Tidende

Kronikk

Menn med fisk på T

Er du en singel kvinne har du kanskje prøvd en eller flere datingapper. I min tid som singel har jeg også det. Spesielt Tinder. En periode så jeg meg nødt til å slette hele appen.Hvorfor? Jeg ble bombardert av fisk! Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

En rekke menn på Tinder har bilde av seg selv hvor de holder opp en død fisk. Hvorfor så mange menn velger å gå for fiskebilder på Tinder har lenge vært et mysterium for meg. Det kan virke som at en del menn tror at veien til kvinnens hjerte er gjennom en torsk. Spørsmålet som går igjen er selvsagt hvorfor? Hvorfor har menn bilde av seg selv og en død fisk på Tinder?

Det eneste bilde de hadde av seg selv

En årsak til fiske-selfien kan rett å slett være så enkelt som at dette var det eneste bildet de hadde av seg selv og som noen andre har tatt av de. Kanskje er de veldig godt fornøyd med dette bildet og ikke minst godt fornøyd med fangsten. Menn tar kanskje ikke like mange bilder som

oss kvinner. Derfor har de også færre bilder å velge mellom når de skal velge bilde til sin datingprofil. Jeg må likevel påpeke at ettersom mannen er på tinder, så har han en mobiltelefon. Den mobiltelefonen har høyst sannsynlig et kamera. Ergo kan han fint ta et nytt bilde av seg selv uten fisk.

Fisking som hobby

Dette er faktisk gyldig grunn til å utelukkende ha fiskebilder på Tinder. Dessverre så forsvinner du i mengden av alle de andre mennene med fisk, noe som er en god grunn til å revurdere.

Maskulinitet

Er det et tegn på maskulinitet å få en fisk på kroken? Betyr dette at han også kan få en kvinne på kroken? Jeg kan faktisk godta dette som en slags ironisk greie. Det er veldig morsomt. Kanskje er det et tegn på maskulinitet og at han vil vise hvor godt vant han er med naturen og at han uten problemer kan overleve i den. Eller er det et signal om at det er flere fisker i havet om du skulle finne på å sveipe til venstre? For å vise at han kan skaffe mat Hadde vi levd i 18-pil og bue og ikke i

moderne nåtid, så hadde jeg skjønt det. Du kan fange en fisk og dermed holde oss mette. Det er vel og bra, men nå er det en gang slik at om jeg vil ha en fisk så kan jeg faktisk kjøpe denne selv. Jeg kan til og med fiske den.

Urinstinkt

Vi mennesker har sterke instinkter for overlevelse og kanskje er det nettopp dette mennene med fisk spiller på. Urinstinktet til kvinner og at vi “trenger” en mann som kan ta vare på oss. Med fisken sender han et slags signal om at han er klar for jobben.

Hva syns kvinner om fiskebilder på Tinder? De fleste av mine venninner syns det er et rart fenomen med fiskebilder på Tinder. Det virker ikke som at den moderne kvinne helt forstår hva årsaken til fenomenet er. Meg selv inkludert.

Jeg bare minner om at vi er på Tinder for å se på menn og ikke døde fisk.

Hvilken fisk er mest populær blant damene?

I følge en undersøkelse fra 2018 gjort av fishbrain.com er det faktisk av betydning hvilken fisk du velger å ha på bildet ditt på Tinder for om damene sweiper

høyre eller ikke.Et pro tips til deg er derfor å bytte ut fisken med en fisk av typen Tilefish. Den kan bli opp til en meter lang. Dette var den største fisken nevnt i undersøkelsen. Så med andre ord, jo større fisk, jo flere matcher på Tinder. Jeg vet ikke om denne fisken finnes i Norge. Det skal også nevnes at hele 46% av kvinnene i denne undersøkelsen sa at de syntes menn ble mer attraktive på Tinder når de holdt en død fisk. Denne undersøkelsen er gjort i USA og resultatene ville kanskje vært anderledes i Norge. Til tross for at 46% av kvinnene i denne undersøkelsen ser ut til å like fiskebilder veldig godt så forklarer det fortsatt ikke mysteriet om hvorfor. Hvorfor har menn fiskebilder på Tinder?

Til mennene med fiske-bilder

Til slutt vil jeg bare understreke at jeg overhodet ikke har noe som helst i mot deg og fisken din. Jeg syns fisking er en fin hobby og jeg liker godt å fiske selv. Jeg stiller bare spørsmål til hvorfor valget faller på nettopp fiskebildet når du skal finne deg en dame på Tinder. Behold ditt fiskebilde om det er viktig for deg og ikke fjern det for vår del. Likevel ønsker jeg å komme med en oppfordring på vegne av mine single

Arendals Tidende

Tinder

NYE BARNEBØKER En koselig og spennende barnebok der vi følger den heller egoistiske og late grisen Poppe, som etter hvert forstår at livet ikke bare dreier seg om ham og at ikke noe gjør seg selv. En eventyrfortelling som både barn og voksne vil kjenne seg igjen i.

Kr. 198,-

venninner; kan du please supplere med litt flere bilder enn kun det ene med deg og en laks? På forhånd takk. Om noen skulle ha fasiten på dette mysteriet, så hører jeg gjerne fra deg.

Lisen Vennesland

Det er en bok om annerledeshet, om hva som påvirker et ungt barnesinn og hvordan det er å leve litt på siden av flertallet. Handlingen, som både er spennende og til tider dramatisk, foregår i henholdsvis København og Eydehavn (Arendal)

Kr. 198,-

Journalist & Illustratør post@sorlandsavisen.no- Tlf: 923 34 189

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto: @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

KULTUR

Send inn dine kulturtips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

Bølgen dansestudio:

Nok en fantastisk

Hovedrollene imponerer stort både i forskjellige stilarter og samspill med små og store i alle grupper. Sømløst og med et smil om munnen, stor applaus!

Hovedrollene Vaiana og Maui trosser oddsene på en vågal reise hvor de møter monstre og pirater i helgens danseforestilling i Arendal Kulturhus.

Arendals Tidende

danseforestilling! Endelig var det igjen duket for en ny fantastisk danseforestilling i Arendal Kulturhus. Etter månedsvis med hard jobb og innsats kunne 650 dansere fra tre år og oppover hos Bølgen Dansestudio endelig vise hva de har jobbet med i årets store forestilling; Vaiana. Tommy Bjørn Jensen post@arendalstidende.no

Det er tidlig lørdag formiddag når vi ankommer kulturhuset for generalprøve på helgens forestilling. Lokalene har allerede i mange timer vært fylt med hundrevis av dansere i alle aldre, utkledd i flotte fargerike kjoler og kostymer, og alle med et ekstra stort glimt i øyet. For i dag er dagen de alle har ventet på. Månedsvis med øving og lidenskap har bygget opp til akkurat denne dagen da de skal få vise frem resultatet for familie og kjente. Vi løpes nærmest ned av spente barn og ungdom på vei inn dit generalprøvene foregår, og stemningen er til å ta og føle på. Vi passerer noen nervøse små som skal på scenen for første gang i sitt liv, og noen mer erfarne som pugger trinnene til flere innslag de er med på. «Jeg er sulten, vi har jo snart vært her i 4 timer» ropes utålmodig i garderobene. Fortsatt gjenstår en full arbeidsdag med høy aktivitet og intens logistikk før begge dagens forestillinger er unnagjort, og søndag er det på’n igjen.

Flotte kostymer og koreografi brukes til å skildre eventyrlige stemninger og omgivelser.

Episk reise

Forestillingen Vaiana er basert på Disneyfilmen med samme navn, og handler om en eventyrlysten høvdingdatter på øya Motonui som setter ut på et vågalt oppdrag over det åpne hav for å redde sitt folk. På reisen møter hun den legendariske halvguden Maui, og sammen legger de ut på en reise hvor de møter på monstre og pirater, og seiler mot umulige odds for å levere gudinnen Te Fiti sitt hjerte tilbake til henne. Underveis innfrir Vaiana sine forfedres søken og oppdager den tingen hun alltid har søkt; sin egen identitet. Er det en ting å umiddelbart reagere på så er det hvor mange som bidrar til å gjøre omgivelsene og effektene i denne fantastiske forestillingen. Vaiana-filmen finner sted på en sydhavsøy, på åpent hav og i det mystiske «monsternes rike». I forestillingen brukes hundretalls dansere til å utforme både sand, vann, grønt, gull og lava. Det er virkelig fascinerende hvordan vakker koreografi kan brukes for å fremkalle stemninger og fortelle en historie på denne måten.

Imponerende

I publikum sitter stjerneslåtte dansespirer og stolt familie og måper beundringsfullt over de magiske opplevelsene fra scenen. Utenom de utrolig sjarmerende innslagene med de minste, går de samme ansiktene igjen i flere innslag, og hovedrollene som spilles av barn helt nedi tiårsalderen kan

ikke annet enn å applauderes. Bare det å huske alle de forskjellige trinnene i alle de forskjellige stilartene er imponerende i seg selv, men å få det til så sømløst og med et smil om munnen attpåtil. WOW! Det er selvfølgelig altfor mange flinke dansere til å nevne ved navn, men et par av de som går igjen i denne forestillingen er Olea Goderstad og Elin Thorsdottir Berg som hovedrollen Vaiana, Charles Maramba som halvguden Maui, Hermine Huseby som «den gærne landsbydama» Bestemor Tala, Vilde Stubberud som hanen Heihei, og Mollie S. Andreassen som gudinnen Te Fiti og lavamonsteret Te Ka. Deres innsats og allsidighet innen alle dansestiler, både alene og sammen med store og små, er helt ufattelig imponerende. Søndag er det nye innehavere i alle hovedrollene, som utvilsomt har nøyaktig like stålkontroll som lørdagens besetning.

Tilbake til normalen

Etter varierende smittetiltak og en uunngåelig utsettelse var det virkelig forfriskende å se fullsatt publikum på hver stol i Arendal Kulturhus. Det oppleves nesten rart å kunne ferdes uten en meter avstand, helt til en tenker på at det er jo dette som er normalen. Og enda godt er det, for med foreldre, besteforeldre, venner og kjente til 650 barn og unge fyller denne fantastiske forestillingen storsalen i kulturhuset hele 4 ganger, og det med publikum på hver eneste stol. Halleluja det er godt å være tilbake til normalen igjen, og i alle fall på en forestilling som dette!

Man må jo bare elske de små skillpaddene i alderen 3 til 5 år.

Arendals Tidende

Send inn ditt innlegg

Mening

meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Hverdagsprat:

Vi gråter sammen med

Uttalelse fra LOs Regionkonferanse:

Søndagsåpne butikker god butikk eller trussel? Kronikk: Det er et stadig økende press på åpningstidene i butikk og det er på høy tid og spørre seg hvor stort dette behovet er? Og hvor lange åpningstider trenger vi for å få handlet? Som kunder liker vi selvfølgelig å kunne handle det vi ønsker til enhver tid. Mange vil nok også påstå at butikker som bare har åpent midt i ukene og frem til kl.18.00 på lørdager, er gammeldagse og avdanket, og at butikkansatte må rette sin arbeidstid etter kundenes behov og vise «fleksibilitet». Da er det lett å glemme at bak begrepet «fleksibilitet» er det sterke krefter i gang, for å begrense den friheten arbeidstakere har fått. Friheten til å ha tid sammen med barn/ familie og ta vare på hjemmet, friheten til å dyrke sine

egne interesser og friheten til å leve et godt liv. Dette er en frihet, som fagbevegelsen gjennom mange år har kjempet fram, og som har bidratt til at vi har et moderne arbeidsliv med trygge arbeidstakere. Vi har en arbeidsmiljølov i bunn som sier at arbeid på søn- og helgedager ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Betyr det at arbeidets art gjør det nødvendig bare fordi noen av oss synes det er greit å handle på en søndag? Hvis dette stemmer betyr det at beskyttelse av arbeidstakernes fritid kan bli fjernet i lovverket, og at viktige vernebestemmelser som gjelder arbeidstid i lov- og regelverk kan lide samme skjebne. Bare fordi vi absolutt må handle på en søndag. Kravet fra arbeidsgiver om «fleksibilitet» bidrar til løsninger som er gammeldagse og avdanket. Dette er Løsninger som åpner opp for

at begrepet «normalarbeidsdagen» mister sin betydning og at søndagen ikke lenger skal være annerledesdagen og en hviledag. Ønsker vi egentlig det? Og hvor er hensynet til arbeidstakerne i slike vurderinger? Har vi kommet i en situasjon der det kun er kundenes behov som står i fokus? Vi ser også at stadig flere kommuner søker om å bli definert som turiststed for hele eller deler av kommunen. Her er det viktig at vi har strenge kriterier slik at dette ikke blir en norm. Ordningen med unntak for søndagsstenging må forbeholdes steder der omsetning fra turister er hovedinntektskilde og avgjørende for at virksomhetene kan overleve i disse områdene. Mange vil nok ta til orde for at søndagsåpne butikker er bra fordi det gir ungdom og studenter som ønsker å jobbe på søndager en mulighet for å tjene seg litt ekstra penger, og det er

selvfølgelig lett og være ening i akkurat det. Men vi glemmer at de fleste fast ansatte i varehandelen har dette som sitt levebrød. Hvilke andre bedrifter kunne sånn uten videre utvidet arbeidstiden for de ansatte, og påpekt at dette var en fin måte å ordne litt ekstra inntekt til ungdom og studenter, uten at de faste ansatte arbeidstakerne hadde reagert? Samtidig vet vi at handlingen ikke stiger, men bare sprer seg over flere dager.Langåpne og søndagsåpne dagligvarebutikker fører også til økte driftskostnader som til slutt forbrukene betaler. Det er viktig å ta innover seg og være bevist på at kampen mot langåpne og søndagsåpne dagligvarebutikker er kampen om vern av ansatte når det gjelder arbeid på kveldstid, natt og i helger. Dette handler også om å ta vare på «normalarbeidsdagen» og søndagen som annerledesdagen og en hviledag.

Arendals Tidende

Aina Ludvigsen - Journalist Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

d dere, Ukraina MENING: Jeg er tom for ord. Torsdag morgen våknet verden opp til nyhetene om at Russlands president Vladimir Putin har invadert Ukraina. Invasjonen har ligget i kortene en god stund, likevel ble man på et vis tatt på sengen over at Russland faktisk gjennomførte angrepet. Etter å ha brukt store deler av dagen på å følge nyhetsbildet tett, innså jeg raskt at denne ukens «Hverdagsprat» ikke ville bli helt som den bruker å være. Vanligvis setter jeg meg godt til rette i sofaen med en kopp kaffe, og koser meg med en tekst jeg håper kan være både underholdende og kanskje litt morsom. Det er derimot ingenting morsomt med denne torsdags formiddagen sent i februar. Jeg skal ikke kaste meg ut og si noe om internasjonal politikk, eller om årsaken til krigen vi nå er vitne til i Europa. I vårt Europa. Det har jeg hverken kunnskap eller erfaring nok til å gjøre. Det jeg

derimot ønsker er å sende varme tanker ned til menneskene som er rammet av denne katastrofen, og jeg håper så mange som mulig gjør det sammen med meg. Etter to år med pandemi, nedstengninger og en verden i krise, var nok de aller fleste av oss veldig klare for å ta fatt på hverdagen igjen. Så kommer dette, en krig – her i Europa! Angrepet blir beskrevet som en «fullskala invasjon – den største siden andre verdenskrig» av TV2. Verdenssamfunnet truer Russland med alvorlige sanksjoner, Putin truer med «konsekvenser man aldri før har sett». Jeg er neppe den eneste som oppdaterer både norske og internasjonale nettaviser sånn cirka en gang hvert minutt. Hvilke konsekvenser vil dette få for Ukraina? For alle oss andre? Danske BT spår skyhøye bensin- og dieselpriser, selv om dette i det store bildet er en lav pris og betale. Det foregår opphetede møter i NATO, i FN og i alle andre instanser, og de fleste av oss venter litt bekymret på hva som er neste trekk. Verdensledere verden over fordømmer angrepet og kaller det uprovosert. I skrivende stund vet ingen hva Putins neste skritt er.

drikker kaffen min og rusler på jobb. Jeg følger sånn halvveis med på nyhetsbildet både i Norge og i verden, men jeg bryr meg kanskje mest om hva som skjer i min egen bakgård. Folk flest er nok som meg. Vi spiser taco på fredagene, irriterer oss over bompenger og den siste tiden har vi bekymret oss mer over strømprisene enn over hva Putin holder på med der i nabolandet vårt. Burde vi engasjert oss mer? Er det noe vi kan gjøre? Burde vi gjøre noe? Når du leser dette så har nok de fleste av disse spørsmålene allerede blitt besvart. Jeg krysser fingrene for at svarene som kommer slår ut i positiv retning og at dette har gått veien for hele det Ukrainske folk. Vi gråter sammen med dere, Ukraina.

Jeg er bare en vanlig person. Jeg står opp,

Krafta må brukes til folkets beste! Kronikk: LO regionkonferanse ser med stor bekymring på den utviklingen vi har hatt i strømprisene de siste månedene. Dette rammer vanlige folk og det er de som har minst som rammes hardest. I tillegg setter denne situasjonen flere arbeidsplasser i fare. På kort sikt må regjering og Storting gi folk og arbeidsplasser tilstrekkelig økonomisk støtte som trygger både privatøkonomi og arbeidsplasser. Her må regjeringen levere enda mer! Strømmen i Norge er utviklet og eid av folket. Derfor må også krafta tjene folks interesser enten det er snakk om husholdning eller arbeidsplasser. Etter at kraftsektoren ble fristilt fra politisk eller offentlig styring på 1990 tallet, ble det åpnet for et fritt marked for kjøp og

salg av elektrisk energi. Dette har ført til utbyggingen av kraft og prisen på strøm nå er markedsstyrt og operer helt uavhengig av prognoser og politiske vedtak. Vi behøver et stabilt og forutsigbart kraftmarked, som må reguleres slik at viktige samfunnsmessige forhold blir i varetatt, også i ett langsiktig perspektiv. En vesentlig driver for stabilitet vil være utbygging av ytterligere kraftproduksjon. LO Regionkonferanse i Agder krever at det blir en enda bedre støtte til de som rammes av høy pris på strøm.

På litt lengre sikt krever vi:

• At offentlig eierskap og innflytelse i kraftselskapene må styrkes. • At nye utenlandskabler for strøm ikke bygges. • At kraftbransjen benytter det ekstraordinære overskuddet fra denne vinteren til å gjøre investeringer i opprusting og modernisering av eksisterende vannkraftverk • At det sikres fortgang i utbyggingen av

havvind på norsk sokkel og at oppdragene går til norsk leverandørindustri • At kraftintensiv industri sikres langvarige og konkurransedyktige strømpriser • At det gis trygghet for at staten også senere vil stille opp med kompenserende tiltak når strømprisene er unormalt høye.

• At folks hjem har lavere strømpris enn fritidshus. Våre krav er et minimum av det som må innfris gjennom regjeringens arbeid med kraft.

Uttalelse fra LOs Regionkonferanse 16-17 februar

Arendals Tidende

FLYKTNINGHJELPENS JEMENBESKJED I oktober 2021 ble FNs spesialrapportører fjernet fra Jemen, og siden har sivile dødsfall doblet seg. Nå oppfordrer den norske humanitærorganisasjonen Flyktninghjelpen innstendig til at spesialrapportørene blir gjeninnsette i det krigsherjede landet hvor 22 millioner av landets 29 millioner innbyggere har behov for humanitær hjelp. Krisen som omtales som verdens største humanitære katastrofe påvirker stadig innbyggernes mattilførsel og sikkerhet som følge av en konflikt som bunner i fattigdom, arbeidsledighet, vannmangel og korrupsjon. Det startet i kjølvannet av den arabiske våren, og har siden handlet om kampene mellom myndighetene og

opprørere fra houthi-bevegelsen. En fersk rapport fra Flyktninghjelpen avslørte at 823 sivile ble drept eller skadet i løpet av de fire månedene før slutten av FNs tilstedeværelse, og hele 1535 i løpet av de fire månedene etter oktober da rapportørene forlot landet. De økende sivile tapene blir i hovedsak forårsaket av luftangrep, en taktikk godt likt av koalisjonen som kjemper mot houthi-gruppen. Spesialrapportører er grupper som overvåker menneskerettigheter på vegne av Menneskerettighetsrådet ved å følge opp klager, utfører feltstudier, bidrar med rådgivning til land, og promoterer menneskerettigheter generelt.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Bjørnen har våknet I 1939 invaderte Tyskland nabolandet Polen, angivelig som svar på påståtte grensekrenkelser. Dagens russiske angrep på Ukraina, under lignende påskudd, gjenspeiler på mange måter den forferdelige hendelsen for 83 år siden. For første gang siden andre verdenskrig har et autoritært diktatur startet en uprovosert, fullskala angrepskrig mot et europeisk land. Kreml har i flere år lagt ned en betydelig innsats i å skape en fortelling om konflikten i Ukraina gjennom å spre løgner og myter. Hensikten har vært å rettferdiggjøre sine ulovlige handlinger i 2014 og angrepet som nå har startet. Av de 13.500 tilfellene av desinformasjon EU har kartlagt siden 2015, er Ukraina nevnt i 5.200. Dette i følge EUvsDisinfo.eu Her er de syv største løgnene og mytene Russland forsøker å etablere som sannhet gjennom å gjenta og spre dem så mye og så ofte som mulig: 1. «Den spente situasjonen skyldes den aggressive oppførselen fra Ukraina og dets vestlige allierte. Russland gjør ikke annet enn å forsvare sine legitime interesser og er ikke ansvarlig for konflikten». 2. «Situasjonen i Ukraina utløste konflikten. Det er bevist at Ukraina har begått grusomme

forbrytelser mot den russisk-språklige befolkningen øst i landet. Russland må gripe inn, ikke minst fordi Ukraina og Russland er «én nasjon». Ukraina tilhører Russlands priviligerte interessesfære.» 3. «Ukraina bør vende seg mot Russland fordi EU og Vesten er ikke interessert og har forlatt landet» 4. «Krisen er Natos og Vestens skyld. Hvis de hadde holdt løftet om å ikke utvide alliansen, ville ikke Russland følt seg truet.» 5. «På grunn av Natos aggressive utvidelse er Russland nå omringet av fiender og må forsvare seg selv.» 6. «I alle tilfeller er Russland uansett ikke ansvarlig for spenningene i Ukraina. Ukraina har med overlegg brutt Minskavtalene og Vesten fortsetter med å forsyne Ukraina med våpen. Russland må reagere hurtig ved å beskytte sine grenser. Provokasjonen kommer fra Vesten.» 7. «EU er svak og irrelevant. Hvorfor skal vi bry oss med å snakke med EU?»

ha hatt en viss effekt, ikke minst innenriks i Russland. Inntil i dag har enkelte eksperter og kommentatorer tatt til orde for at vi må forstå Russlands bekymringer og verdenssyn. Noen har gått langt i å mene at det vil være realpolitisk klokt å komme Putin i møte på noen punkter, og med det i praksis akseptere en verdensorden basert på makt over rett. Putin vil fortsette å hamre inn sin virkelighetsbeskrivelse for å legitimere sin krig i Europa. Det er helt klart at Russlands invasjon av Ukraina er ikke bare en trussel mot et naboland som på ingen måte truer Russland militært, men et angrep på demokratiet og vår nåværende verdensordning av en statsleder som ser på demokrati og utvikling som en trussel

Målgruppene er både den russiske befolkningen og det internasjonale samfunn. Stort sett har disse løgnene blitt avkledd utenfor Russland, men det er sannsynlig at vedvarende spredning over tid likevel kan

mot egen posisjon, og som fremdeles ikke har gitt opp drømmen om på nytt å kolonialisere Øst-Europa. Drømmen om Sovjetunionen er ikke død, men har våknet fra dvalen. Det er nå avgjørende at verden står mest mulig samlet. Vi må aldri kompromisse på de grunnleggende prinsippene i en verdensorden tuftet på staters suverenitet og rett over makt. Norge er et lite land som grenser til Russland, og når bjørnen nå har våknet fra dvalen er det kanskje fristende å tenke seg at vi bør sitte stille i båten og la Russland få det de krever. Men Russlands oppførsel er som bøllen i skolegården, om man ikke samler seg vil man bli plukket en etter en.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunnsengasjert og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig Ankenemnd i Arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Arendals Tidende

S p i lStort l bildekryssord o g m09o2022 ro HOVEDSTAD INSTRUMENT

DYRENE

VETO

FUGL

BY I AFRIKA KV.NAVN

KALD

BEVEGET

MYNT

PÅFUNN

OMRÅDE I OSLO

DUNSTE

MØBELET

SLOTT I DANMARK

MEDLEMSSKAP

SPURTE

BIB.DEL

TANKE

HINDRING

DROSJE

SAKEN FORNEMMET ADGANGSBEVIS

STED FOR LEDELSEN

AVTAR

PRON.

APPARAT DYR

KAN FANGE VÆRE FRA FØR

RELIGION

DILLE

INSTRUMENT

OM EN STUND

KROT

TRÅD

FUGL

TALER

MANNSNAVN

GRØSS OG ???

GUD

FUGL

??? BERTA NOE 17ÅRING VENTER PÅ

ROMMET

SMÅREGNE

OFRET

GREVEN

BÅL

SÅR

VIE

VALBJØRKEN

RYGGEN

FØDE

MAN

PROTEIN

DYRET

= TYSKLAND

ARVING BØNN

EN MIKKEL HVILTE

SMERTE

PERIODE SEKSJONENE

ETTER D

NYHETSSENDING

ESKE PLANTE

KAN KJØTT BLI

BLANDE

UKJENT

ROM

ENGSTELIGE

KV.NAVN

GENUIN

VERN

TITTEL

HUNNDYR

MANNSNAVN

SJØLETER LAND

NYN. ART. LIDELSE

= SPANIA

FUGL KAMPPLASS

DEN SISTE

RYDDE

LITT

MYNT

MYNT GALLAVOGN

ODELSTINGET

FISK

RADON

ØRNENE

STED I LOFOTEN FRUKT

GUD

EN GYNT

OFRE

BEDENE

VOKSE

GNÅL

FORFEDRE EN SOM KAN STEPPE INN

ARTER

STUDERE

MANNSNAVN

FUGL

MYNT

VAKRE

GRESK BOKSTAV KREMMERKE

KJELTRING

TONE

SATT FYR PÅ

OMSORG

??? ELLER DYRET

EN ANKA

DRIKK

PÅLEGGET

HUN SJEKKER INN

RUNDSTRØM

UTGANG

BEREGMATTE NET STOFFET

SKOLEBARN

FARGE

MANNSNAVN

EN BRUN

BEHERSKER

???ÅRING

I RO OG ???

KLOKKESLETT

FASE

HELLIG

FUGLEN

Vannrett: 1. Vanlig 7. Madeira 8. Udannet 9. Mikse 10. Nyse 12. Spe 13. ASA 15. Oppkrav 17. Pelikan 18. Preker Loddrett: 1. Vad 2. Adamseple 3. Nenie 4. Link 5. Ires 6. Gatenavn 7. Munnsopp 11. Ypper 13. Arke 14. Saar 16. Kik

LØSNING Dagens kryssord 15. Postforsendelse 17. Stor fugl 18. Snakker Loddrett: 1. Fiskesnøre 2. Del av strupehodet 3. Sørgedikt 4. Lenke 5. Nære uro 6. Karl Johan er et 7. Trøske 11. Egger 13. Encellet organisme 14. Bielv til Mosel 16. Konisk del

8 4 1

8 3 5 1 5 3 8 9 Side: 8 3/65 7 BARNESUDOKU 4 9 54

Side: 1/6

6 4

NÅDELØS VANSKELIGVANSKELIG 2 4 5 96 1 5 6 19 5 7 1 7 2 32 7 3 2 8 6 3 6 4 64 6 4 9 53 9 5 7 2 4 2 8 6 4 2 8 6 4 9 7 6 1 6 1 48 5 1 7 8 48 7 4 5 3 9 5 9 75 9 6 8 9 1 31 93 6 7 5 6 9 4 3 8 2 1

3 7 2 6 9 4 5 1 8

5 8 9 2 1 7 6 4 3

6 4 1 3 5 8 2 7 9

4 5 9 1 3 2 7 6 8

BARNESUDOKU

2 3 9 7 6 1 4 5 8

6 5 8 9 4 2 1 3 7

4 7 1 5 3 8 2 6 9

5 9 6 1 2 3 7 8 4

7 1 4 6 8 5 9 2 3

3 9 8 7 4 5 6 2 1

8 2 3 4 9 7 6 1 5

5 1 4 3 2 6 7 9 8

DAGENS UKE 8 KRYSSORD - 2022

6 2 7 9 1 8 5 3 4

6 9 7 5 4 1 2 8 3

4 8 1 6 7 2 9 5 3

VANSKELIG

Mandag 21. februar

NÅDELØS

8 4 1 2 6 3 9 5 7

5 3 2 8 9 7 1 4 6

9 7 5 6 1 4 8 3 2

3 1 4 9 2 8 6 7 5

2 8 6 3 7 5 4 1 9

3 5 6 8 1 7 9 2 4

BARNESUDOKU

Mandag 21. februar Minikryssord:

3 4 2 8 7 6 5 9 1

7 2 3 4 8 6 5 9 1

8 9 7 2 3 4 1 5 6

2 4 1 5 6 9 3 7 8

7 1 3 6 4 2 5 8 9

9 6 2 1 5 8 4 3 7

4 8 5 7 9 3 6 1 2

6 3 8 9 2 5 7 4 1

1 2 4 3 7 6 8 9 5

1 5 3 7 6 4 2 9 8

5 7 9 4 8 1 2 6 3

7 5 6 1 9 3 8 4 2

9 3 2 8 5 4 1 6 7

8 6 5 4 3 1 2 7 9

2 7 3 5 8 9 4 1 6

13 49 98 27 64 75 36 82 51

5 1 4 3 2 6 7 9 8

6 2 7 9 1 8 5 3 4

4 8 1 6 7 2 9 5 3

VANSKELIG

7 5 6 1 9 3 8 4 2

9 3 2 8 5 4 1 6 7

8 6 5 4 3 1 2 7 9

2 7 3 5 8 9 4 1 6

1 4 9 2 6 7 3 8 5

8 9 7 1 2 3 5 6 4

2 6 4 9 8 5 1 3 7

6 3 8 4 5 7 9 1 2

4 7 5 2 9 1 3 8 6

9 1 2 8 3 6 7 4 5

5 2 1 3 4 8 6 7 9

3 4 9 6 7 2 8 5 1

7 8 6 5 1 9 4 2 3

BARNESUDOKU

7 5 9 1 4 6 2 3 8

4 3 6 5 2 8 1 9 7

1 2 8 9 7 3 5 6 4

5 1 4 7 9 2 6 8 3

2 8 3 6 1 4 7 5 9

9 6 7 3 8 5 4 1 2

6 4 2 8 3 1 9 7 5

8 7 1 4 5 9 3 2 6

MIDDELS

TITLER

UKE 8 - 2022

1 8 7 2 5 9 3 4 6

1 6 8 7 5 9 3 2 4

37 95 59 21 64 76 82 43 18

4 3 6 5 2 8 1 9 7

1 2 8 9 7 3 5 6 4

5 1 4 7 9 2 6 8 3

2 8 3 6 1 4 7 5 9

9 6 7 3 8 5 4 1 2

6 4 2 8 3 1 9 7 5

8 7 1 4 5 9 3 2 6

3 9 5 2 6 7 8 4 1

MIDDELS

OVER 200 SPENNENDE NÅDELØS NÅDELØS 4 2 4 2 1 5 7 15 7 3 2 8 26 83 6 3 6 4 3 6 4 72 2 7 4 9 7 4 9 7 7 8 5 81 57 1 5 3 4 5 34 9 8 9 8

4 2 8 1 6 5 3 9 7

MARITIME AVDELING

1 9 3 8 7 2 4 5 6

NYE

2 3 4 7 8 1 9 6 5

VELKOMMEN TIL VÅR

8 6 7 5 2 9 1 3 4

MIDDELS MIDDELS 6 8 1 2 1 6 82 7 8 6 78 6 9 6 2 1 9 6 2 1 8 4 7 87 4 1 1 8 53 5 8 3 1 5 3 8 1 5 3 8 8 5 9 8 59 5 7 4 97 4 5 9

9 6 5 3 1 4 8 7 2

6 8 2 9

3 6

9 1 5 4 3 6 7 8 2

1 5

5 3 2 5 7 8 8 6 9 6 3 8 6 9 1 9 1 2 5 4 6 2 3 5 1 7 4 5 1 3

MIDDELS

9 8 1 7 4 5 5 3 1 3 6 9 8 8 4 1 7

Side: 4/6

3 9 5 2 6 7 8 4 1

7 1 6 2 8 4 4 2 9 3

3 2 8 4

8 7 1 4 5 9 3 2 6

5 9 7 2 5 8 9 4 1 3 2

6 4 2 8 3 1 9 7 5

3 7 6 5 4 8 6 7 3 2 5 8 2 5 1 7 6 2 7 4 2 8 5 3 5 4 6 8 4 8Side: 1/6 2

9 6 7 3 8 5 4 1 2

BARNESUDOKU 3

2 8 3 6 1 4 7 5 9

1 2 2 1 3

BARNESUDOKU 2

5 1 4 7 9 2 6 8 3

1 2 6 4 5 3 3 7 5 4 6 9 4 5 2 1 9 3 9 1 8 4 7 6

Side: 2/6

1 2 8 9 7 3 5 6 4

BARNESUDOKU 1

Side: 1/6

4 3 6 5 2 8 1 9 7

SUDOKU

7 5 9 1 4 6 2 3 8

Arendals Tidende

DAGENS KRYSSORD

KRAFTIG NEDSATTE PRISER PÅ EN MENGDE ANDRE BØKER I BUTIKKEN

Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i vårt forlagsutsalg i Havnegata 4, Arendal.

Vannrett

1. Normal 7. Hetvin 8. Plump 9. Blande Vannrett 10. 1. Utstøte Normal lyd 12. 7. Hån Hetvin 13. 8. Selskapsform Plump 15. 9. Postforsendelse Blande 10. Stor Utstøte 17. fugllyd 12. Hån 18. Snakker 13. Selskapsform 15. Postforsendelse 17. Stor fugl 18. Snakker

Loddrett

1. Fiskesnøre 2. Del av strupehodet 3. Sørgedikt 4. Lenke Loddrett Nære uro 1.5.Fiskesnøre KarlavJohan er et 2.6.Del strupehodet Trøske 3.7.Sørgedikt 11. Egger 4. Lenke 5. Nære uro organisme 13. Encellet 6. Karl Johan er et 14. Bielv til Mosel 7. Trøske 16. Konisk del 11. Egger 13. Encellet organisme 14. Bielv til Mosel Vannrett: 1. Normal 7. Hetvin 16. Konisk del

8. Plump 9. Blande 10. Utstøte lyd 12. Hån 13. Selskapsform 15. Postforsendelse 17.Hetvin Stor fugl Vannrett: 1. Normal 7. 18. Snakker 8. Plump 9. Blande 10. Utstøte lyd 12. Hån 13. Loddrett: 1.Selskapsform Fiskesnøre

9 6 5 3 1 4 8 7 2

1 8 7 2 5 9 3 4 6

3 4 2 8 7 6 5 9 1

NÅDELØS

2 3 9 7 6 1 4 5 8

6 5 8 9 4 2 1 3 7

4 7 1 5 3 8 2 6 9

5 9 6 1 2 3 7 8 4

7 1 4 6 8 5 9 2 3

89 26 35 43 91 74 68 17 52

1 8 7 2 5 9 3 4 6

3 4 2 8 7 6 5 9 1

NÅDELØS

2 3 9 7 6 1 4 5 8

6 5 8 9 4 2 1 3 7

4 7 1 5 3 8 2 6 9

5 9 6 1 2 3 7 8 4

7 1 4 6 8 5 9 2 3

8 2 3 4 9 7 6 1 5

2 NÅDELØS

VANSKELIG

3 9 8 7 4 5 6 2 1

5 1 4 3 2 6 7 9 8

6 2 7 9 1 8 5 3 4

4 8 1 6 7 2 9 5 3

7 5 6 1 9 3 8 4 2

9 3 2 8 5 4 1 6 7

6 4 2 8 3 1 9 7 5

8 6 5 4 3 1 2 7 9

8 7 1 4 5 9 3 2 6

1 5 3 7 6 4 2 9 8

2 7 3 5 8 9 4 1 6

3 9 5 2 6 7 8 4 1

5 8 6 1 4 7 9 6

4 2 6

3 5 6 8 1 7 9 2 4

1 4 9 2 6 7 3 8 5

9 4

5 6 2

9 3

7 1

VANSKELIG Side: 1/6

2 3 9 7 6 1 4 5 8

6 5 8 9 4 2 1 3 7

4 7 1 5 3 8 2 6 9

5 9 6 1 2 3 7 8 4

7 1 4 6 8 5 9 2 3

8 2 3 4 9 7 6 1 5

4 7 1 Side: 6 3/63 6 4 2 7 7 2/61 9 Side: 3 7 9

”

trenger jeg HJELP tenkte Thore Guldahl. Utenfor raste stormen, mens han lå hardt skadet og alene nede i båten.

3 4 2 8 7 6 5 9 1

“Jeg er TOTALmedlem

6 3 8 4 5 7 9 1 2

4 7 5 2 9 1 3 8 6

9 1 2 8 3 6 7 4 5

5 2 1 3 4 8 6 7 9

3 4 9 6 7 2 8 5 1

7 8 6 5 1 9 4 2 3

8 9 7 2 3 4 1 5 6

2 4 1 5 6 9 3 7 8

7 1 3 6 4 2 5 8 9

9 6 2 1 5 8 4 3 7

4 8 5 7 9 3 6 1 2

6 3 8 9 2 5 7 4 1

1 2 4 3 7 6 8 9 5

5 7 9 4 8 1 2 6 3

5 3 2 8 9 7 1 4 6

9 7 5 6 1 4 8 3 2

3 1 4 9 2 8 6 7 5

2 8 6 3 7 5 4 1 9

7 5 6 9 4 3 8 2 1

3 7 2 6 9 4 5 1 8

5 8 9 2 1 7 6 4 3

6 4 1 3 5 8 2 7 9

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

TIL 07.03.

- fordi jeg aldri vet når jeg eller andre trenger hjelp”

4 5 9 1 3 2 7 6 8

1 6 8 7 5 9 3 2 4

7 2 3 4 8 6 5 9 1

8 4 1 2 6 3 9 5 7

6 9 7 5 4 1 2 8 3

8 6 7 5 2 9 1 3 4

2 3 4 7 8 1 9 6 5

1 9 3 8 7 2 4 5 6

4 2 8 1 6 5 3 9 7

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

- INTERIØRGARDINER

MIDDELS

7 5 9 1 4 6 2 3 8

4 3 6 5 2 8 1 9 7

1 2 8 9 7 3 5 6 4

5 1 4 7 9 2 6 8 3

BARNESUDOKU

9 1 5 4 3 6 7 8 2

fasadeprodukter.no

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

BARNESUDOKU

5 8 6 Side: 1/6 1 6 8 4 6 7 7 2 9 1 6 8 4

“ NÅ

1 8 7 2 5 9 3 4 6

2 6 4 9 8 5 1 3 7

BARNESUDOKU

NÅDELØS

9 6 5 3 1 4 8 7 2

8 9 7 1 2 3 5 6 4

2 8 3 6 1 4 7 5 9

9 6 7 3 8 5 4 1 2

6 4 2 8 3 1 9 7 5

8 7 1 4 5 9 3 2 6

3 9 5 2 6 7 8 4 1

MIDDELS

9 6 7 3 8 5 4 1 2

6 8 7 2 1 8 4

2 8 3 6 1 4 7 5 9

3 8

5 1 4 7 9 2 6 8 3

1 2 8 9 7 3 5 6 4

1 2 8 6 9 6 7 1 8 3 5 1 5 9 8 5 7 4 9

E L G L H U E T L E E N N E N I A N R A E N G E

4 3 6 5 2 8 1 9 7

O F R R F Ø E D E T V J E L E Y N I N G E Å R V A Ø R S E E S

M A T E T T E E N T E N E R N B L Å S K Å R V S P E A V D E L A N D M A G E S R E N P E N N Y N O T K A R E T

7 5 9 1 4 6 2 3 8

3 8

1LØSNINGER 4SPILL OG 9MORO Side 24 2 6 B U M 7 A D M I N I S T R A R E L E T R A N 3 Ø G L E R O B I 8 E R T A B Ø M 5

2 7 3 5 8 9 4 1 6

5 3

8 6 5 4 3 1 2 7 9

9 3 2 8 5 4 1 6 7

7 5 6 1 9 3 8 4 2

MIDDELS

8 1 52 1 3 2 5 7 8 5 8 5 8 6 2 3 BARNESUDOKU3 9 6 Side: 1/6 3 8 6 9 1 5 97 3 2 6 9 1 2 5 4 9 VANSKELIG 2 9 7 8 4 6 2 8 1 78 25 556 4 1 3 5 1 7 4 5 84 2 5 3 BARNESUDOKU 4 5 1 3 5 94 28 6 3 7 6 3 1 49 5 4 8 3 6 4 4 12 6 7 3 2 5 8 MIDDELS 6 9 8 63 2 5 1 7 3 BARNESUDOKU 8 4 1 7 21 2 8 6 2 1 2 6 4 8 7 4 2 8 9 5 65 5 3 9 16 2 8 3 5 41 6 83 2 3 7 5 2 1 8 4 97 4 3 1 8 2 6 9 8 37 1 4 5 61 5 2 2 1 9 3 9 88 4 5 9 1 4 29 7 4 8 4 7 6 9 3

4 8 1 6 7 2 9 5 3

E B U R G R Ø A B O R G E T N T M K A T O E X I T N I N G G A R L E N Y I N G E N E T A S T E N P T E L E N T E N O I S T L S E P S M A K E T T A N A S E A S E N T A N T

NÅDELØS

6 2 7 9 1 8 5 3 4

BARNESUDOKU

I N E S E E I E N I D E M E E O B Y G O R E A R N Å S R L E R O V A E K T N K A E G Æ R E

2 4 5 7 1 8 6 3 6 4

5 1 4 3 2 6 7 9 8

R S J O H A N M A R I A M A L M E A B O N N A N T E D S J O N S E R E T N G R U E L E V E R I L E N E R E D A M S N I N U I V A N T A A B A D E V E E I N D R N E R A N R E P R E V I E E N E T E R

Arendals Tidende

3 9 8 7 4 5 6 2 1

VANSKELIG

Stort bildekryssord 09 2022

2 3 7 4 9 8 5

Thore er en erfaren seiler og har vært ute for all slags vær.

Redningsskøyta kom akkurat i tide da Thore Guldahl trengte hjelpen som mest. Den beredskapen er mulig takket være alle våre medlemmer og faste givere. Uten DEG hadde kanskje ikke Thore kommet hjem igjen til sine kjære.

NÅDELØS BARNESUDOKU

Bli Totalmedlem i dag ved å sende kodeordet TOTAL til 2366 (kr. 1210,-) Bli Fast Giver i dag og send kodeordet REDD LIV til 2366 (kr. 200,- pr. mnd)

Side: 4/6

Les mer på www.rs.no - SAMMEN REDDER VI LIV.

VANSKELIG

5 1 4 3 2 6 7 9 8

6 2 7 9 1 8 5 3 4

4 8 1 6 7 2 9 5 3

MIDDELS

7 5 6 1 9 3 8 4 2

9 3 2 8 5 4 1 6 7

8 6 5 4 3 1 2 7 9

2 7 3 5 8 9 4 1 6

1 4 9 2 6 7 3 8 5

7 5 9 1 4 6 2 3 8

4 3 6 5 2 8 1 9 7

1 2 8 9 7 3 5 6 4

5 1 4 7 9 2 6 8 3

2 8 3 6 1 4 7 5 9

9 6 7 3 8 5 4 1 2

6 4 2 8 3 1 9 7 5

8 7 1 4 5 9 3 2 6

3 9 5 2 6 7 8 4 1

Friluftsrådet Sør er et kommunalt oppgavefellesskap innen friluftsliv.

Vi tilbyr sommerjobb til 16 studenter

DEADLINE

- En bok med lattergaranti

Friluftsrådet Sør er et kommunalt oppgavefellesskap innen friluftsliv.

Vi tilbyr sommerjobb til 16 studenter i uke27, 26, 31 27, og 31 og 32,som ledere på i ukeSør26, 32, Friluftsrådet er et kommunalt oppgavefellesskap innen friluftsliv. som ledere på friluftsskolene i våre medlemskommuner

friluftsskolene i våre medlemskommuner

1 2 8 6 9 6 7 1 8 3 5 1 5 9 8 5 7 4 9

5 3

5 8 6 1 4 7 9 6

Viertilbyr til år 16 studenter i uke 26, 27, 31 og 32, Våre friluftsskoler gratis sommerjobb for barn fra 10-13 Våre friluftsskoler erpågratis for barn fra 10-13 år. som på friluftsskolene i våre medlemskommuner Mer informasjon om friluftsskolen, stillingene og vårledere virksomhet finner du frilufsrådet.no

Mer informasjon om friluftsskolen, stillingene og Våre friluftsskoler er gratis for barn fra 10-13 år vår virksomhet fi nnerogdu på frilufsrådet.no Mer informasjon om friluftsskolen, stillingene vår virksomhet finner du på frilufsrådet.no Søknadsfrist 1. mars - søknad med CV sendes til geir@friluft-sor.no Søknadsfrist 1. mars. Søknad med CV sendes til geir@friluft-sor.no

Søknadsfrist 1. mars - søknad med CV sendes til geir@friluft-sor.no

3 8

4 2 6

6 8 7 2 1 8 4

4 5 6 2

Tips oss!

Tegn abm.

MIDDELS

9 Side: 1/6

VANSKELIG

6 9 3

7 1

3 9 8 7 4 5 6 2 1

post@ arendalstidende.no

Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Boka kan bestilles rett i postkassen på: obj@tvende.no eller SMS til 40 40 42 50 Eller den kan hentes på Arendals Tidendes kontor i Havnegaten 4

Noen få bøker igjen! Bestill nå for levering i postkassa før jul (Arendalsområdet)

Deadline er særlig brukt om frist for innrykk av artikler og annonser ved utgivelse av aviser eller andre publikasjoner. Etter 20 år i avisbransjen, har ordet stor betydning for meg og mine omgivelser. Den naturlige unnskyldning for å ikke kunne stille presis i enhver sammenheng, advarselen om at nå må man være effektiv og skjerpet. I overført betydning bruker jeg ordet flittig i flere situasjoner, der siste frist nærmer seg eller er oversittet, være seg arbeid eller private anliggender. Livet dreier seg for mange om kampen mot klokka, og ved valg av tittel på denne sammensatte boka, ble ordet foreslått fra flere som kjenner meg godt. Boka selges med “latter-garanti”. Får du ikke opptil flere gode humoristiske øyeblikk ved å lese den, så får du altså pengene tilbake.

Annonse?

Inntektene av dette relativt underlige prosjektet går til et godt formål – nemlig å gjøre Arendals eneste lokalavis enda bedre. Takk for tilliten! Odd Bjørn Jensen

Tlf: 404 04 251

GENERE

Arendals Tidende

VELKOMMEN TIL VÅR NYE

MARITIME AVDELING OVER 200 SPENNENDE TITLER

KRAFTIG NEDSATTE PRISER PÅ EN MENGDE ANDRE BØKER I BUTIKKEN Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i vårt forlagsutsalg i Havnegata 4, Arendal.

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Lage iskrem på gammelt vis Konditor Trond hos Hennig-Olsen Is tar turen til Margit i Setesdal for å lage iskrem med lokale råvarer.

Vel Monumentalt - 7/11 Rundt oss i våre sørlandsbyer finnes det mange skulpturer og monumenter vi sjelden vet noe om eller legger merke til. I denne episoden fortsetter vi turen i Lillesand og ser på minnesmerker.

Musikkvideo - Lisbeth Hauge Lisbeth begynte å spille gitar som 7 åring. Nå har hun sluppet en ny country-låt. Filmet på Lista av Tor Reidar Austrud fra Åseral.

Kulturminner i Åseral - Lyftesteiner Store stein i naturen har ofte fristet sterke karer til løft. Nå skal en ung jente fra Åseral prøve seg på en gammel tradisjon.

Sam på Gården - 5/10 Vi fortsetter å følge den sjarmerende bonden Sam som har en drøm om å bli selvberget på gården sin utenfor Lindesnes.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22 post@arendalstidene.no

37 03 39 00 Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse! Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale). • Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

Ellevill akrobatikk fra Australia Det blir utrolige krumspring og morsom, men underfundig historiefortelling når de australske ny-sirkuslegendene i Gravity and Other Myths inntar Store Torungen med showet Backbone. Hva er styrke, hvor kommer det fra og hvordan måles det er noen av spørsmålene Gravity and Other Myths prøver å besvare på onsdag i Arendal Kulturhus. Gravity and Other Myths er et sirkus- og fysisk teater-kompani som har tatt veien rundt halve jorden for å underholde arendalitter med den prisvinnende forestillingen som endelig er på turne i Norge og Arendal er et av få stoppesteder. Forestillingen har fått rosende kritikker i store medier som The Sydney Morning Herald, The Advertiser og InDaily hvor sistnevnte skriver: «Med Backbone, Gravity and Other Myths har produsert noe så intenst vakkert at det gjør deg stolt over å være menneske».

HJERNETRIM

STØRRE ELLER MINDRE?

4 4

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

1 20

9 24

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

Været Onsdag

8º

9º

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

9 6 7 3 1 1 4 2 1 2 2 4 2 8 0 9 2 6 5 2 3 1 2 3 m/s 0 mm 7 8 5 0 2

Tirsdag

7 m/s 2,6 mm 1 2

Fredag

Torsdag

4º

5º 2 m/s

0 mm

5 8

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

5 1 4 3 1 5 7 3 3 6 4 3 7 6 6 2 1 3

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

Hjernetrim oppgave 28. februar

AUSTRALIA: Gravity and Other Myths kommer til Arendal på onsdag. Foto: Carnival Cinema

4 4

18 15

STØRRE ELLER MINDRE?

• Du får også besøk av en av våre journalister. • Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

Hjernetrim o

3 m/s

0 mm

6 2 1 7