Arendals Tidende - Uke 6 - Nr 6

KULTUR:

Leder

Klar for konsert!

Er Dagsturhytta egentlig tull?

Etter å ha fått de siste månedenes arrangementer ødelagt av koron­arestriksjoner ser Margrethe Svinøy og resten av teamet på Bankgården frem til å fylle lokalene med fest, moro og konserter.

Agder fylkeskommune har i samarbeid med Sparebankstiftelsen SR-bank satt i gang et prosjekt for å få satt opp 25 attraktive og like dagsturhytter innen 2025 – en i hver kommune som ønsker dette.

Side 20-21

Side 2

vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Hvem er Hen?:

Uke 06 2022 | Nr. - 06. årgang | Pris kr 20,-

Heier fram mangfoldet KULTUR:

7. – 25. februar vises en kjønnstematisert utstilling ved Arendal bibliotek. Fem kunstnere samt barn fra tre skoler i Arendal presenterer «Hvem er hen»? Side 18-19

Arendals kosovoalbanere på tur til Oslo Side 4-5

Arendals Tidende

2

Leder

Er Dagsturhytta egentlig tull?

Vi lager Arendals Tidende til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl | Mob: 478 13 047 post@arendals­tidende.no

Journalist - Freelance Aina Ludvigsen | Mob: 922 65 671

Journalist - Freelance Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399

Daglig Leder Tommy Bjørn Jensen | Mob: 40 40 42 51 tbj@tvende.no

Produksjon Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen | Mob: 900 22 399 rudolf.salvesen@tvende.no

Annonser | annonser@arendalstidende.no Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Abonnement | abonnement@arendalstidende.no

Agder fylkeskommune har i samarbeid med Sparebankstiftelsen SR-bank satt i gang et prosjekt for å få satt opp 25 attraktive og like dagsturhytter innen 2025 – en i hver kommune som ønsker dette. Hensikten med dagsturhyttene er å skape attraktive turmål som kan bidra til at flere kommer seg ut på tur i hverdagen der de bor. Målet er at dagsturhyttene skal gi mer friluftsliv, økt fysisk aktivitet og gode naturopplevelser for både fastboende og tilreisende i Agder.

for bybefolkningen har Granestua i alle år vært et populært dagturistmål både sommer og vinter, vi har Øygardsåsen i Flosta med et lite koselig krypinn for dagsturister og vi har Speiderhytta midt i Bymarka på Bjørnebo. Flere av disse og også åpne søndager for kaffe og vafler og den type, populære tilbud som alle ligger i tilknytning til tilrettelagte turløyper. Og som om ikke dette er nok, er det oppført flere spennende og flotte gapahuker i skogene rundt om i hele Arendal.

Politikerne i Arendal har gått inn for Dagsturhytte med brask og bram. En slik hytte koster brutto en million kroner som sponses av banken, fylkeskommunen, tippemidler – og en egenandel for vertskommunen på 300 000 kroner. I tillegg kommer tomtekostnader og ande utgifter for tilrettelegging. Samt et årlig vedlikehold for kommunen på rundt 20 000 kroner.

Felles for alle disse flotte tilbudene er at de eies og drives av ildsjeler i foreninger, lag og organisasjoner. De har også det til felles at de sliter økonomisk, med driften, med vedlikehold og nødvendig fornyelse og tilpasninger som følge av krav knyttet til lover og regler.

En egen arbeidsgruppe har sett på forskjellige tomtealternativer, foreløpig er Saltrødtjenna i Bymarka øst det mest aktuelle. Uberørt, naturskjønt og samtidig rimelig greit tilgjengelig til fots. Det spørsmålet ingen ser ut til å ha stilt, er om det egentlig er behov for en slik hytte? Ideen springer altså ut fra en sparebanks behov for å vise seg fram med «gode formål», et markedsføringsstunt på et vis, som så fylkeskommunen som også trenger oppmerksomhet, kaster seg over. Og lar spillemidler og kommuner ta mesteparten av regningen. Det får så være, men at bystyrepolitikere ikke har noen motforestillinger, synes rart. Det er helt flott at kommunen stiller seg positive til å bruke penger i folkehelsens navn, men flere hundre tusen kroner på en dagsturhytte? I Arendal? Det er vanskelig å se at noe skrikende behov for et slik tilbud i Arendal. Det har heller aldri vært et etterspurt tilbud. Derimot liggere det en rekke gode tilbud klar for å ta imot dagsturister i Arendal, vi har hytte ved Kjenna i Øyestad,

Midt i dette se altså bystyret for seg at de vil kunne bidra til et mer aktivt friluftsliv og mer fysisk aktivitet for befolkningen beste med å bygge en Dagsturhytte. Ja, la oss håpe de har rett, men hadde ikke pengene kommet bedre til nytte ved å hjelpe de eksisterende dagsturhyttene med en økonomisk håndstrekning? En stimulans til alle ildsjelene som holder dagens tilbud i orden og har gjort det gjennom mange år? Og når det først skal bygges noe nytt, en hytte til millionen pluss øvrige kostnader, kunne det kanskje ikke vært bedre å bruke pengene på mindre tiltak mer i dagsturismens ånd, men for eksempel flere flotte enkle gapahuker med bålplasser rundt om? Så et lite siste tankekors, er det riktig å bygge en millionhytte midt inne i et hittil urørt naturområde – som uansett bidrar til å redusere verdien den urørte naturen som samfunnet ellers er så opptatt av å verne? Hele Dagsturhytte-prosjektet virker for en kommune som Arendal som et tullete, tankeløst prosjekt. Og for å holde oss til friluftslivets sjargong, det er ikke for sent å snu.

Abonnementer Valentina Hoxhaj | Tlf. 94 10 58 75

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Abonnement: 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag Nettside: www.arendalstidende.no

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

3

SALGET

-25%

-30%

PÅ REGINA-SERIEN

PÅ VILA-SERIEN

SALG

går mot slutten...

-15%

OPPTIL

-25% PÅ TIMEOUT-SERIEN

TIMEOUT HVILESTOL

PÅ SIGNATURE COLLECTION BY HALVOR BAKKE

SPAR

13 499 4 500

SIGNATURE 1200 RUNDT SPISEBORD Ø140

SPAR

BRANDON HJØRNESOFA

SPAR

22 949 4 050

-25% PÅ VINCENT-SERIEN

VINCENT HJØRNESOFA

SPAR

29 899 10 001

-25% PÅ BRANDON-SERIEN

32 299 10 821

-25%

SALG

PAKKE PRIS

Slå til – nå!

Få 2xExact inkludert i prisen

PÅ ALLE WONDERLAND GAVLER

SCS LINDØY KONTINENTAL

29 999 10 000

fra

OPUS KONTINENTAL

SPAR

SPAR

29 999 10 000

fra

PRESTIGE KONTINENTAL

SPAR

35 295 16 598

fra

KJØP I DAG BETAL OM 4, 6 ELLER 9 MND.

UTSETTELSESGEBYR : 4 MND. KR 295,6 MND. KR 395,9 MND. KR 495,-

Hartvig Olsen Arendal Tlf. 37 02 80 00/ 37 00 59 10

Etter betalingsutsettelsen bestemmer du selv om du vil betale inn hele beløpet eller foreta månedlige innbetalinger. Ved opprettelse av en rammekreditt hos Express Bank får du tilsendt et ONEcard, som kan brukes overalt. Pris ONEcard: Nominell rente 21,0 %. Eff. rente 31,3 %, kr 20.000,- o/12 mnd. Send sms Kostnad kr 3.083,-. Totalt kr 23.083,EB BOHUS (forutsetter eFaktura). Priser og til 2140 og søk betingelser gjelder per 01.03.2020, på mobilen og kan bli endret.

OM FINANSIERING

Arendals Tidende

4

a k t u e lt

Investor gir 52 mill. kr

Arendals Tidende

5

Tømmerhogst var mer lønnsomt før Til tross for rekordhøye nominelle tømmer priser i 2021, var rotnettoen, so m er d e t sko g e i e r n e s i t t e r i g j e n m e d e t t e r a t d r i f t sko st n a d e n e e r tr ukket fra, st o r t s e t t l ave r e e n n i p e r i o d e n 1 9 8 0 - 2 0 0 8 n å r v i r e g n e r om tømmer p r i s e r o g d r i ft s ko s t n a d e r e t t e r d a g e n s k r o n ev e r d i . ( S S B )

r til ny redningsskøyte Fartøyene i Ulstein-klassen har vist seg å være svært vellykket med svært gode og balanserte rekkevidde-, slepe- og fartskapasiteter. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Donasjonen skal brukes til å bygge en ny topp moderne redningsskøyte i Ulstein-klassen. Redningsskøyta vil bli nummer 176 i selskapets historie og få navnet RS 176 «Leif-Erik Simonsen». – Dette er en utrolig raus donasjon som vil styrke flåten vår og ikke minst bidra til å realisere Redningsselskapets formål om å redde liv og berge verdier. Det er en topp moderne og avansert Redningsskøyte som raskt kan rykke ut under nær sagt alle forhold. Dette fartøyet vil være med på å trygge kysten for både de som har yrket sitt til sjøs og de som bruker fritidsbåt, sier fungerende generalsekretær i Redningsselskapet

Martin Fuhr-Bolstad. RS 176 «Leif-Erik Simonsen» blir en skøyte i Ulsteinklassen, og har en rekkevidde på hele 400 nautiske mil, samt slepekraft på 12 tonn. Den har en toppfart på 38 knop. Redningsskøyta skal bygges ved verftet Swede Ship Marine AB. Tilhørende som en del av donasjonen er bygging av et lett-fartøy, en såkalt «Rescue Runner» som brukes i redningsoperasjoner. Morten Simonsen overtok ledelsen av det familieeide selskapet Lys-Line AS etter sin far i 1995. Selskapet ble solgt til DFDS 10 år etterpå, og etter en kortere overgangsperiode flyttet Morten til USA hvor han driver sin investeringsvirksomhet fra vestkysten. – Min far og Egil Slang som gründere, startet Lys-Line AS i 1970 hvorpå Egil Slang senere solgte seg ut i 1994. Etter noen heldige år i USA har jeg nå anledning med glede kunnet donere midler til bygging av en skøyte i Ulstein-klassen til Redningsselskapet slik at de får det aller beste verktøyet til å utøve sine gode gjerninger. Det er også en glede for vår familie at fartøyet, oppkalt etter vår

far, skal seile langs kysten i mange år fremover, sier Morten Simonsen. Fartøyene i Ulstein-klassen har vist seg å være svært vellykket med svært gode og balanserte rekkevidde-, slepe- og fartskapasiteter. Siden denne fartøyklassen kom inn i tjeneste i 2015 har Ulstein-klassen assistert nesten 6000 personer og reddet 3 liv.

FAKTA

• Klasse: Ulstein • Slepekraft: 12 tonn • Toppfart: 38 knop • Skrog: Aluminium, vil tåle 6,5 G • Skroglengde: 22 meter • Største bredde: 6,26 meter • Dypgang: 1,2 meter • Framdrift: Rolls-Royce Vannjet • Motorer: To MTU hver på 1 660 hk • Brannkapasitet: 4000 liter vann i minuttet Andre fartøy i Ulstein-klassen: RS 158 «Idar Ulstein» (2015), RS 168 «Hans Herman Horn» (2018) RS 169 «Odd Fellow III» (2019) og RS 173 «Erling Skjalgsson (2021).

ULSTEIN-KLASSEN: Fartøyene i Ulstein-klassen har vist seg å være svært vellykket med svært gode og balanserte rekkevidde-, s ­ lepeog fartskapasiteter. Foto: Redningsselskapet

Arendals kosovoalbanere på tur til Oslo For første gang i Norges historie har blitt utsatt grunnet pandemien, men forrige Foreningen som representerer Xhevdet Ambassadøren kjemper for integreKosovo åpnet sin egen ambassade uke fikk man endelig sjansen til å markere. Kelmendi- styreleder, deretter fru ring, og vil at alle kosovoalbaneren skal Valentina Hoxhaj, Njomza Gashi, Besnik bli godt integrert i Norge. Emner som i Oslo. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

I den forbindelse dro Arendals Albanske forening inn for å takke sin ambassadør for arbeidet som er gjort til nå. Markeringen har

Denne gangen var vår forening, Fehmi Agani -Arendal, for å besøke de vakre lokalene til Kosovos ambassade i Oslo hvor vi nå i 2 år ser flagget vårt vaie i den norske stat. Ambassadør er Uliks Emra, som leverte sitt akkrediteringsbrev til kong Harald 12. desember 2019.

Ramadani, Nexhmedin Sadiku og Sherif Islami benyttet anledningen til å takke vår første ambassadør i Norge Uliks Emra for arbeidet som er gjort både i forhold til det albanske samfunnet og for den meget verdige representasjonen av Republikken Kosovo i Norge.

ambassadøren Uliks Emra diskuterte under besøket var ambassadens arbeid, aktiviteter, suksess, planer og utfordringer.

Vi som forening takker for alt og for oss Kosovoalbaneren er du en viktig ambassadør.

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Ungdata 2022:

Pandemiens påvirknin

Tilbake til året 2019:

Like mange langtidsledige som tiden før pandemien Arbeidsledigheten er tilbake på nivået den var sommeren 2019. I det siste kvartalet av 2021 var arbeidsledigheten på 3,5 prosent. Dette er betydelig lavere enn i samme kvartal året før, og om lag på nivå med gjennomsnittet av de siste tjuefem årene. Redaksjonen post@arendalstidende.no

Forskjellige økonomiske nedgangstider har påvirket arbeidsledigheten på forskjellig vis. Det er veldig markerte topper etter at IT-boblen sprakk og eksporten fra Norge falt på starten av 2000-tallet, etter fallet i oljeprisen høsten 2014, og koronakrisen fra mars 2020. Etterdønningene av den internasjonale finanskrisen i 2008 medførte

også betydelig økning i ledigheten, men økningen startet fra et mye lavere punkt og ledigheten nådde ikke de samme høydene som under de tre andre hendelsene. Vi ser at koronakrisen er den hendelsen som har gitt den største toppen av ledighetstallene de siste 25 årene, men i hvert fall så langt har den kortest varighet når det gjelder økt arbeidsledighet, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.

Arendals Tidende

7

Fem personer druknet i januar I alt omkom fem per soner ved dr ukning i januar ifølge redningsselskapets statistikk. F ire dr u knet fra b å t . F i r e av d e fe m s o m d r u k n e t i j a n u a r i å r v a r m e n n . Al l e f i r e omkom fra båt. I Agder omkom en kvinne i 40-årene, sannsynligvis etter fall fra land. Kvinne n ble funnet u n d e r e n b r yg g e i h avn e b a s s e ng e t i M a n d a l se n t r u m . D e t v a r forbipasserende som obser ver te henne i sjøen. I januar i fjor dr uknet tre per soner.

ng på ungdom i skolen I disse dager gjennomføres undersøkelsen Ungdata på alle videregående skoler i Agder. 18 000 ungdommer på videregående skoler og ungdomsskoler blir spurt om å svare på spørsmål om opplevelse av eget liv, helse og skole.

gi et oversiktsbilde av hvordan ungdom har det i Norge lokalt og nasjonalt. Resultat av undersøkelsen blir også brukt i en rekke forskningsprosjekter der målet er å få mer kunnskap om hvordan det er å vokse opp i Norge i dag.

I tillegg gjennomføres Ungdata junior hvor elever i 5-7 klasse også stilles en del spørsmål. Denne gjennomføres i 18 Agder-kommuner. Gjennomføringen starter i uke 4 og skal etter planen være fullført til påske.

Ungdata er et standardisert spørre­ skjema som sendes ut via skolen. På den måten blir svarprosenten svært høy og resultatet veldig pålitelig. Resultatet gjøres tilgjengelig for kommuner og fylkeskommune, universitet og forskere, media og publikum. Funn gir kunnskapsgrunnlag for forebyggende ungdomsarbeid og politikkutvikling lokalt, regionalt og nasjonalt.

Ungdata

Viktige

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Hvert år blir skoleelever over hele landet i alderen 10 til 19 år invitert til å være med i denne undersøkelsen. På Agder gjennomføres undersøkelsen hvert tredje år. Den er frivillig og handler om hvordan barn og unge har det på ulike områder, og hva de driver med i fritiden. Ungdata er en mulighet for skoleelever til å fortelle politikere, forskere og andre om hvordan det er å vokse opp der de bor. Undersøkelsen gjennomføres over hele landet, og blir brukt i kommunens arbeid med å gjøre situasjonen for barn og unge bedre der de bor. Ungdata skal

– Ungdommenes svar gir oss viktige bidrag på veien til bedre levekår, for eksempel viste resultatene fra undersøkelse i 2019 viktige «beskyttelsesfaktorer» som bidrar til god psykisk helse. Årets undersøkelse er av spesiell interesse for å finne ut hvordan to år med pandemi har påvirket ungdommenes hverdag, sier Vegard Nilsen, fylkesdirektør for folkehelse. Spørsmålene handler om en rekke tema: mestring, psykiske plager, søvn, foreldre/ familie, venner på nett, rusmiddel, skoletrivsel, fremtid

i kommunen, selvskading og hatefulle ytringer. I tillegg får 1 av 5 det åpne spørsmålet: Hva synes du er best med å være ungdom i dag? Er det noen ting du kunne tenke deg var annerledes? I tillegg er det mulig å legge inn regionale- spørsmål. I undersøkelsen på Agder stilles det for eksempel spørsmål knyttet til energidrikk. Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har det overordnede faglige og juridiske ansvaret for undersøkelsen, og for å sikre at datainnsamlingen foregår i tråd med lover, regler og etiske retningslinjer. Ungdatasekretariatet på NOVA koordinerer og administrerer alle undersøkelsene. KoRus har ansvar for å bistå kommunene og fylkeskommunene i sin region med planlegging og gjennomføringen av undersøkelsen, samt veiledning og analyse knyttet til tolkning av resultatene. Kommuner og fylkeskommuner er ansvarlige for den praktiske gjennomføringen i samarbeid med skolene. Helsedirektoratet finansierer Ungdata gjennom et årlig tilskudd via statsbudsjettet. Tilskuddet dekker gratistilbudet til kommuner og fylkeskommuner og sekretariatet ved Ungdatasenteret.

- Årets undersøkelse er av spesiell interesse for å finne ut hvordan to år med pandemi har påvirket ungdommenes hverdag, sier Vegard Nilsen, fylkesdirektør for folkehelse.

Arendal skal ikke ha egen turistsjef I sist bystyremøte 27. januar sa politikerne seg med kommunedirektøren ikke skal ha egen turistsjef. I kommunens reiselivsstrategi har kommunedirektøren lagt til grunn at reiselivsnæringen er en del av det ordinære næringslivet i Arendal. Kommunen har derfor i likhet med de fleste andre kommuner i regionen ikke lenger egen turistsjef som tidligere. Selve vertskapsrollen for

turister ligger nå på det kommunale servicesenteret. Dette betyr blant annet et ansvar for å bemanne opp servicesenteret med egne turistguider om sommeren, byvandringer, turistbrosjyrer, samarbeid med Arendal Havn om cruisebesøk og den type aktivitet. Den administrative og strategiske utviklingen av reiselivsnæringen ble allerede i begynnelsen av 2020 overført til næringsavdelingen.

I tillegg til arbeidet med batteri­ fabrikken har næringsavdelingen ifølge kommunedirektøren i 2020 og 2021 prioritert arbeidet med reiselivet høyt, blant annet gjennom et tett samarbeid med Arendal By AS og Arendal Næringsforening. I den sammenhengen er det utviklet et helt nytt booking-system som har fått navnet «Go to Arendal».

Foto: Arkivfoto

8

Arendals Tidende

Arendals Tidende

9

a k t u e lt Fjord Line tilbake i ordinær drift

Foto: Fjordline.com

Fra og med fredag 11. februar ruten Bergen – Stavanger – Langesund gjenopptar MS «Oslofjord» ordinær og Hirtshals fra 1. mars. rutetrafikk mellom Sandefjord og Vår nye og hypermoderne katamaran Strømstad. Deretter settes MS Bergensfjord og MS Stavangerfjord i ordinær rutetrafikk på

Fjord FSTR, starter som planlagt driften mellom Kristiansand og Hirtshals 1. april. – Nå kan vi endelig ønske alle våre

gjester velkommen ombord igjen. Det er fantastiske nyheter både for de reisende og for våre ansatte. De siste par dagene, etter at myndighe­ tene både i Norge, Sverige og Danmark har åpnet samfunnet, har vi merket en enorm respons både i søk etter reiser og i antallet bestillinger.

Folk er reiseklare, og vi deler den spen­ ningen mange av våre gjester føler på i forbindelse med lettelser i restriksjonene og muligheten til å endelig kunne reise igen. Nå ser vi fremover og gleder oss til å levere gode kundeoplevelser til våre gjester, sier Brian Thorsted Hansen, Konsernsjef i Fjord Line.

Æresmedlem i Kristne Arbeidere I om lag 40 år har Sørlandet Krets av Kristne Arbeidere hatt et godt sam­ arbeid med evangelist Tore Kristiansen med tanke på bedriftsandakter, og i de senere år med andakter på institusjoner og sykehjem.

Arbeidere, og kombinerte dette i mange år med tjeneste som forstander eller evange­ list for ulike pinsemenigheter i Telemark. Også som pensjonist besøker han jevnlig «gamle trakter» med sin gitar og sin bibel, og er en velsett gjest fremdeles.

Det var Jonn Reidar Kristensen som tok initiativet til dette samarbeidet mens Tore var engasjert som evangelist for pinsem­ enigheten på Eydehavn.

Torsdag 3. februar ble han utnevnt til æresmedlem i Kristne Arbeidere. Utnevnelsen skjedde under et møte i Frivillighetssentralens lokaler på Tyholmen i Arendal, og det var kretsleder Eldrup Hansen (til venstre) som overrakte diplomet til en rørt og glad evangelist.

Tore Kristiansen ble etter hvert ansatt distriktssekretær for Sørlandet i Kristne

Arendals Tidende

10

Ukens bilde “På fire bein på Folkestien” Det er ikke så ofte lenger, kanskje ikke hvert år en gang, at Raet ­nasjonalpark ligger vinterhvit. Men, det skjer med ujevne mellomrom, og vakrere sted enn verneskogen ute i havkanten skal en da lete lenge etter. Folkestien og den vakre trollskogen på Hove blir plutselig et vinter­eldorado for to- og firbeinte turgåere. PS! Det er båndtvang i hele nasjonalparken, hele året. På bildet er båndet til hunden redigert bort.

Arendals Tidende

Fotograf Jarle I. Kvam, også kalt Raets fotograf vil i en tid fremover ukentlig bidra i avisen med et av hans bilder fra Raet nasjonalpark. Jarle Kvam er i dag 64 år gammel og pensjonerte seg fra Arendal kommune for halvannet år siden. Han hadde da jobbet der i nesten 30 år. Foto har

11

vært en stor del av Jarle I. Kvams liv, men har etter at han ble p ­ ensjonist tatt helt av. Han bor på Tromøya og tar mange av sine bilder der, med Spornes og Hoveodden som yndlingssteder.

naturlig også mye bilder derfra. I denne spalten skal vi konsentrere oss om Raet nasjonalpark, og kanskje krydre litt med et blinkskudd fra andre steder i kommunen og landet og.

Men som pensjonist har han fått store deler av landet som jaktmarker. Med hytte i Valdres blir det ganske

Jarle I. Kvam er en trofast Pentaxfotograf. Ønsker du kontakt med fotografen, besøk Galleri Ohlsen i Torvgaten 5.

Arendals Tidende

12

a k t u e lt

Badstua på Buøya Vi har de siste ukene sett en bod på utsiden av Messa på Buøya, og lurt på hva dette var. Etter litt research fant vi ut at dette er en badstue, og Rune Langemyr er eier. Redaksjonen post@arendalstidende.no

«Hvorfor står denne bua her» – Jeg har hatt denne i mange år, men får ikke brukt den like mye som jeg vil. Så pratet jeg med Sørfjell, og fikk lov å sette den her på Messa i en periode. Tanken er da at hvem som helst kan leie

den. Du kan kjøre bil helt frem, og vannet er bare noen meter på nedsiden. «For et kaldt bad hører hjemme etter en time i badstua?» –Ja, det må til. Det blir godt og varmt i den, og da er det forfriskende å avkjøle seg etterpå «Hvor mange er det plass til her?» – Vi har vært 7 her, men nå er det jo korona og det greiene. De som bruker den avgjøre hvor mange de vil være. «Så dette er noe du kan anbefaler alle?» -Det gjør jeg, det er bare å ta kontakt på 47011673 så holder jeg den av til deg til avtalt tid. Da er badstua god og varm når du kommer.

Hvorfor badstue? Ved bruk av badstue og kjølige bad kan man faktisk holde seg i bedre form. Det kan styrke immun­forsvaret, er godt for huden, bedre psykisk velvære, gi deg mindre hodepine, være godt for hjertet, redusere risikoen for slag og faktisk også Alzheimers.

BADING: Yngve og Rune var to av de som badet badstue forrige uke. Gutta har vært ute en vinternatt før, så hverken varmen eller kulda biter på dem. Malene (9 år) har vært med onkel i badstue før, og også hun kastet seg i vannet etterpå.

Arendals Tidende

13

Laveste antall trafikkdrepte i januar To per soner omkom på vegene i januar i år, mot seks i samme måned i fjor. Ald ri h a r d e t væ r t fæ r r e s o m o m ko m i j a n u a r tra f i kke n . D e tte viser Sta te n s ve g ve s e n s fo r e lø p ig e u lyk kes ta l l . E t av tra f i kko f re n e døde på sp a r ke s yk ke l i m ø t e m e d b il. ( St a t e n s v e gv e s e n )

Koronatiltak:

Lånekassens kunder kan fortsatt utsette betalingen

Den midlertidige ordningen med ekstra betalingsutsettelser for alle som betaler ned studielån, utvides ut 2022. Én av tre har valgt å utsette Lånekasseregningen én eller flere ganger siden koronapandemien brøt ut. Alle som betaler på studielånet, kan i utgangspunktet utsette regningen 36 ganger (som tilsvarer tre år). Som ett av flere koronatiltak for Lånekassens kunder, har tilbakebetalerne siden 1. mars 2020 kunnet utsette betalingen uten å bruke av denne kvoten. Nå har Stortinget vedtatt at ordningen skal videreføres ut året. Også ordningen med unntak fra inntektsgrensen for studenter som jobber i helse- og omsorgssektoren,

“ NÅ

videreføres ut året. Ordningen er utvidet og omfatter nå også barnehage- og skolesektoren.

Lengre nedbetalingstid

– Ekstra betalingsutsettelser har vært et tiltak for å gi litt økonomisk handlingsrom, som mange av kundene våre benytter seg av. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at du må betale mer i renter totalt hvis du utsetter betalingen enn om du ikke gjør det, sier Morten Rosenkvist, administrerende direktør i Lånekassen. Når man utsetter betalingen, forlenges nedbetalingstiden like lenge som man har utsatt. Man må betale mer renter totalt og terminbeløpet for de resterende

”

trenger jeg HJELP tenkte Thore Guldahl. Utenfor raste stormen, mens han lå hardt skadet og alene nede i båten.

terminene blir litt høyere. Kundene kan endre nedbetalingsplanen eller betale ekstra senere slik at de henter inn de ekstra renteutgiftene, om de ønsker det.

Færre utsatte betalingen

Rekordmange av Lånekassens kunder har søkt om å utsette betalingen etter at koronapandemien brøt ut. Mens det var 126 000 kunder som utsatte én eller flere ganger i 2019, økte dette til 191 000 i 2020, og gikk ned til 173 000 i 2021. Rundt 750 000 kunder betaler i dag ned på studielånet sitt. Én av tre av tilbakebetalerne har valgt å utsette betalingen siden pandemiens utbrudd. I gjennomsnitt valgte de som utsatte betalingen i 2021, å utsette sju terminer (sju måneder). 24

500 kunder har utsatt samtlige terminer siden mars 2020 fram til nyttår, som tilsvarer hver tiende som har utsatt siden koronautbruddet.

SAMMEN REDDER VI LIV

Redningsskøyta kom akkurat i tide da Thore trengte hjelpen som mest. Den beredskapen er mulig takket være alle våre medlemmer og faste givere. Uten DEG hadde kanskje ikke Thore kommet hjem til sine kjære.

Bli Totalmedlem - send kodeord TOTAL til 2366 (kr. 1210,-) Bli Fast Giver - send kodeord REDD LIV til 2366 (kr. 200,-) Les mer på www.rs.no

Arendals Tidende

14

Kronikk

Ekte norsk vinterglede

Jeg er ingen ivrig vintersport-entusiast, men som «ekte» norsk, har man noen pappa-plikter å ivareta. Skiturer med mine mange små og håpefulle, hadde sine utfordringer. Jeg tenker meg tilbake et par og tjue år. Litt stress, kombinert med gode minner. Hytteturer i vinterfjellet, med ivrige og delvis motvillige barn på ski. Minnet om Malins ufrivillige tur på akebrett er en hendelse jeg husker svært godt. ODD BJØRN JENSEN post@arendalstidende.no

I strålende sol på Hovden er familien

tålmodig på skitur, med en svært klønete Tommy Bjørn som ganske fersk på langrenns-ski. Tommy går forrest i løypa. Malins mamma er nummer to i skisporet, for å ivareta Tommys mange behov for hjelp. I tålmodig avstand kommer jeg, med snille og alltid lydige Malin bakerst på akebrettet. Hun holder seg fast, synger og koser seg i sin rosa vinterdress med matchende cherrox, og topplue med tre dusker på. Malin er alltid blid og veldig forsiktig. Hun liker dårlig fart, spenning og høyder. Bare å sitte på skuldrene mine er for henne en skummel opplevelse. Hun føler seg uberettiget

veldig trygg på akebrettet der bakerst, mens mammaen hennes hjelper opp en grinende Tommy, etter enda et fall i den lille utforbakken foran oss. I bunnen av bakken går de tydelige skisporene slakt videre mot høyre. Til venstre er det en relativt bratt skråning. Nedover skråningen har flere familier og grupper av mennesker samlet seg, for å grille pølser, drikke kakao og kose seg i den strålende påskesola.

Fartsopplevelse Endelig er det vår tur, og jeg forsikrer meg om at Malin er klar for en liten fartsopplevelse. Hun er kjempe-blid og

klar, dette blir gøy! I bunnen av den lille bakken staker jeg et par tak, for at ikke akebrettet skal ta meg igjen. Snora som omhyggelig er festet i beltet mitt bak på rompa, er stram idet jeg fortsetter mot høyre i sporet. Jeg aner et lite «snapp» bak meg, og snur meg rundt for å se at alt står bra til med Malin. Jeg oppdager da til min forskrekkelse at akebrett-snora henger slapt bak meg, uten akebrett i andre enden. Mens jeg fortsatt sklir i motsatt retning, ser jeg bare topplua til Malin som forsvinner nedover den bratte skråningen mot de lykkelige, intet-anende familiene. Jeg bråsnur, og

Arendals Tidende

staker som en gal etter den lille jenta. Det er ikke mulig! Jeg var veldig grundig da jeg festet snora hennes i beltet mitt, men sjekket altså ikke hvordan det sto til med festet til akebrettet. Og nå forsvinner jenta nedover den lange bakken foran meg - helt på egenhånd!

Elegant mellom pølsegriller Malin huker seg lydløst ned i akebrettet sitt 20 meter foran meg, i full fart, med et konsentrert fjes vendt rett fremover, som om dette var den planlagte utfor-turen jeg hadde forberedt henne på. Akebrettet suser elegant

15

mellom pølsegriller, og måpende «normale» familier. Jeg brøler «SE OPP» og kommer ikke like elegant, i kraftig ubalanse nedover skråningen. Med fokus på den rosa dressen foran meg, og ikke på alle hindringene underveis, skremmer jeg de pølse-spisende menneskene på min ustødige ferd. Mødre holder på ungene sine og det hoies fra flere kanter. Jeg tryner skikkelig til alles fornøyelse på sletta i bunnen av bakken, bare noen meter unna Malin. Hun sitter fortsatt og holder seg godt fast i akebrettet som nå står stille. Uten en lyd stirrer det lille fjeset på meg som kommer krabbende bort til

henne. - Gikk det bra jenta mi? spør jeg andpustent. Hun nikker forsiktig, men dirrer i hele kroppen når jeg løfter henne opp. Jeg bærer Malin på den ene armen, med ski og akebrett under den andre, opp den lange skråningen, til mange lattermilde kommentarer. -Idag skal vi ha veldig god middag, og dessert. Jeg prøver å få Malin på andre tanker, enn den ufrivillige utfor-turen. Men det viser seg at resten av den planlagte skituren allerede er avlyst. Tommy har fått nok av vintersporten, Malin vil forståelig nok ikke lenger henge bak meg i en snor, og det blir hyttekos for

resten av dagen.

Vinterkos – i små porsjoner! Vinter-Norge med hytteturer og ski er alltid gøy i små porsjoner for meg. Min familie har forøvrig massevis av gode opplevelser sammen, selv om det kan fremstå som kaotisk det meste jeg erindrer og forteller om. Det går som regel bra til slutt, og morsomt har vi det nesten uansett. Malin fikk ikke skrekken av opplevelsen. Hun ble tvert imot helt rå i utforløypene få år senere. Ha en fin og forutsigbar søndag alle venner.

Arendals Tidende

16

Kronikk

Gratis bind og tampo Hvorfor er ikke bind og tamponger gratis på norske skoler? Hvorfor skal dette være en luksusvare? Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Hvert år får ca 30 000 norske jenter mensen for første gang. Skoledagen kan raskt bli veldig kjip om man brått og uventet får mensen. Tamponger har man kanskje glemt for man kan ikke alltid vite når man skal få mensen. Kanskje er dette første gang mensen kommer i det hele tatt. Skulle dette skje må man oppsøke nærmeste toalett. Tiden går og noe må gjøres, men uten bind eller tamponger med deg, hva gjør du egentlig da? Toalettet du befinner deg på har selvsagt toalettpapir, tørkepapir, såpe og mange ganger beskyttelses-papir til å dekke toalettskålen med. Alt dette får du gratis, noe annet ville vært uhørt. Men det du virkelig trenger, bind eller tamponger er ikke å se noe sted. Jeg er sikker på at om kvinner var de eneste som tørket seg i fua, så hadde det ikke vært toalettpapir på offentlige toaletter i det hele tatt. Burde det ikke vært gratis bind og tamponger på en skole hvertfall? Er man redd for at noen skal hamstre med seg alle bindene og tampongene, kanskje? Jeg har enda til gode å se noen stappe en hel dorull i veska for å ta med seg hjem. Men selvom jeg ikke har sett det, så betyr det jo ikke at det ikke har skjedd..

Men hva med mennene?

Selvfølgelig er det alltid noen som mener at kvinner ikke skal få gratis bind og ­tamponger. Hva med mennene? Hva skal de få? Jeg har enda ikke hørt en god forklaring på hvorfor noen mener at kvinner ikke burde få gratis mens-produkter. En sammenligning som går igjen er at gutter/menn ikke får utdelt gratis barberhøvler. Nei, det stemmer. Det får de ikke. Men nå er det ikke slik at menn plutselig får ukontrollerte mengder med skjegg som vokser uten forvarsel og som de snubler i rett før de skal ha naturfagtime for eksempel. Skulle det bli tilfelle, ja da kan vi vurdere gratis barberhøvler. Da kan vi til og med plassere barbermaskin-automater rundt forbi. Det er kanskje på tide å innse at mensen ikke er et valg? Kvinner kan ikke styre når mensen kommer og det går ihvertfall ikke an å holde igjen, for de som skulle tro noe slikt.

I dag deles det ut gratis kondomer på skoler, helsestasjoner og legesenter. I tillegg fins det nettsider hvor du kan bestille gratis kondomer til din hjemmeadresse. Som sagt så er det gratis dopapir på samtlige toaletter. Tenk om alle måtte hatt med seg en egen dorull hvor enn de ferdes.

Litt billigere

Flere dagligvarekjeder begynner nå å ta ansvar. I fjor lanserte Coop Prix sin “Mens-Club”, hvor de fjernet momsen. Kiwi har siden 2012 hatt en bonusavtale til sine kunder hvor hvert fjerde mens-produkt (bind,

tamponger eller truseinnlegg) er gratis. Nå har de gjort avtalen enda bedre og gir hvert andre mens-produkt gratis til alle med avtalekort. Om du fortsatt er en av de som syns dette er unødvendig og ikke forstår hvorfor mensen er en ekstra kostnad, så forklarer Kiwi det veldig fint på sin hjemmeside: “I snitt har kvinner mensen fra de er 13 til 51 år, totalt 38 år. Det er vanlig å blø i tre til sju dager. Hvis vi regner med at en normalperiode er på fem dager, vil gjennomsnittskvinnen ha 456 menstruasjoner i løpet av livet. Totalt blir dette 2280 dager

– eller litt over 6 år hvis vi regner sammenhengende dager.” Kiwi ønsker altså at utgifter på helt essensielle hverdags-produkter blir litt billigere. Og ja, avtalen gjelder faktisk også inkontinens-bind!

Skolekravet

Noen må gjøre noe og endelig skjer det. Kiwi sin bind og tampong-avtale fyller i år 10 år. Fra 31 Januar i år lanserer Kiwi det de kaller “Skolekravet”. Dette er et krav til myndighetene om at bind og tamponger må bli gratis på offentlige skoler. Skottland var verdens første land til å tilby

Arendals Tidende

17

onger - nå!

mens-produkter ved alle skoler og offentlige bygg helt gratis. Videre har landene Frankrike, New Zealand, Canada og i California gjort mens-produkter gratis til sine elever og studenter. Det er jo lov å håpe at myndighetene her i Norge kjenner på presset og tar etter fornuft de også. Gode grunner til at bind og tamponger burde være gratis på skoler: • Det bidrar til mindre skam rundt menstruasjon • Bind og tamponger tilgjengelig for alle

• Tilgjengelig når uforutsette situasjoner oppstår • Normalisering • Kondomer er gratis, så hvorfor ikke bind og tamponger? Personlig så syns jeg at bind og tamponger burde vært like tilgjengelig som dopapir på norske skoler. Syns du også det eller vil lese mer om skolekravet, kan du gjøre det ved å klikke deg inn på www.skolekravet.no

Arendals Tidende

18

KULTUR

Send inn dine kulturtips rudolf.salvesen@tvende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 900 22 399

Hvem er Hen?:

Mennesker må få lov til å bestem

7.-25. februar holder fem kunstnere og opp for debatt forteller Tove-Mari engasjert. barn fra tre ulike skoler i Arendal en kjønnstematisert utstilling ved Arendal -Du tuller nå sant. Kirken? Bibliotek ved navn «Hvem er hen?». Rudolf AArli Salvesen post@arendalstidende.no

Utstillingen er et samarbeid ledet av Pride Art styremedlem, kurator, kunstner og aktivisten Tove-Mari Odderdal. Et prosjekt komponert for å øke forståelsen og bevisst­ heten rundt et voksende kjønnsmangfold i samfunnet vårt og som fremdeles møtes med for mange fordommer, misforståelse eller rett og slett ren og skjær uvitenhet.

Person før kjønn

«Hen» er et ord som opprinnelig kommer fra finsk og inneholder ingen informasjon om hvilket kjønn. Betegnelsen kan derfor brukes fritt uavhengig av hvilket kjønn personen du henviser til har. Dette har også hjulpet med å fylle et tomrom hos personer som føler seg utelatt, ekskludert eller tvunget inn i de to tradisjonelle kjønnsrollene referert til som kvinne eller mann. For Tove-Mari kommer hvilket kjønn du har også i andre rekke til fordel for hvem man er som person. Selv identifiserer hun seg som «pansexuell», en identifisering som legger mer vekt på en romantisk, mental eller emosjonell attraksjon, fremfor hvilket kjønn vedkommende måtte ha eller identifisere seg med. – Kjønn blir så sekundært og likegyldig syns jeg, noe jeg skulle ønske flere også kunne sette seg inn i og forstå. Hele temaet har vært veldig viktig for meg og denne utstillingen blir også mitt tredje år her på biblioteket, forteller kunstneren. – I uke seks holdes også den «seksual og mangfolds kompetanse hevings uka» Både kjønn og seksualitet er og blir et svært viktig tema, spesielt når det er så lite kunnskap rundt det hele i Norge og på Sørlandet. Jeg ønsker det kunne vært mer søkelys på kompetanseheving rundt dette temaet i distriktet.

Utstillere

Årets utstillere er hovedsakelig fra sør og øst Norge, og har blitt kontaktet av ToveMari med forespørsel om å bli med. Til felles har de alle et sterkt ønske om å bryte ned kjønnsstereotypiene, fordommer og samfunnets forventninger til kjønn. To av utstillerne er også transpersoner.

Kirken ønsker å forstå

Selv om Sørlandet er kjent som «bibelbeltet» er det faktisk deler av kirken som har vist mer interesse for kjønnsmangfold enn andre organisasjoner, og møter gjerne

–Nei for blant annet er utstiller Jane Victorious teologistudent, og når man snakker om kirken så har enkelte endelig begynt å både modernisere seg og tenke nytt. De sitter på mer kunnskap om temaet enn veldig mange andre som for eksempel skoler som skal utdanne våre barn. - Selv sitter jeg også som styreleder i Pride Art og er tett på Oslo miljøet hvor en annen styremedlem Nils Gøran Ridl jobber som sogneprest i Gildeskål i Nordland. – På Pride Arts utstillingen på Design og Arkitektur Norge i oktober hadde vi besøk av kirkerådsleder Kristin Gunnleiksrud Raaum, Kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen, fra Presteforeningen, general­ sekretær Anna Grønvik og leder Martin Enstad. som alle har hyllet det arbeidet vi jobbet med, så vel som ønsket flere møter for å lære og forstå. – Det å bygge broer, skaper jo også et felles mål, istedenfor å bryte ned. Mange miljøer ekskluderer nemlig religion, og man kan ikke skape et inkluderende arbeid ved bare å ekskludere. Man må også informere og bygge nye broer. – Derfor føler jeg det blir så viktig å sette fokus på identitet og integrering av ord som nettopp «Hen», hvilket ut­stillingen vår ønsker å rette et spesielt fokus på, også for barn som tidlig legger merke til utenforskap når de ikke passer inn med de tradisjonelle kjønnsrollene.

Kunstner - Miriam Storm

Tre skoler deltok

I et samarbeid med tre skoler i distriktet har elever på barneskolen bidratt til å lage egne tegninger montert på skulpturen av to møtende barn som heter «Ser du meg». Tove-Mari selv tenker at det er viktig å drive med integrering tidlig og derfor samarbeidet med barn fra både Nedenes, Strømmen -og Steinerskolen.

Dear Futa -Hild K

– Denne utstillingen er inspirert av og et uttrykk for skammen og annerledes følelsen jeg har sett i en liten gutt jeg er veldig glad i. En gutt som liker å pynte seg med øyenskygge og leppestift når ingen andre enn oss ser det. Alle vennene hans er jenter, men når de skal holde jentebursdag er han ikke invitert. Fordi han er gutt.

«Gjøre jenteting» som til sammen ­resulterte i mer enn 100 tegninger. I etterkant ble tegningene med å forme skulpturene.

mye bedre at en er ærlig og heller sier at man ikke helt forstår seg på temaet, men gjennom interesse ønsker å lære mer.

Hele poenget handler om det å kunne møtet et menneske først og fremst fordi det er en person og ikke hvilket kjønn det har forklarer Tove-Mari.

– Vis interesse, vis engasjement for det er jo ingen ting som er bedre enn det tenker jeg. Ellers er det jo helt normalt å spør om ting når man ikke er sikker.

Det er ikke farlig å spørre

Kom med et åpent sinn, det handler om personene og det å sette søkelys på det å leve i et samfunn som er inkluderende og mangfoldig. Det å kunne romme hverandre, for er det ikke det neste­ kjærlighet handler om?

Prosjektet

I samarbeid med kontaktlærerne til bestemte klasser sørget Tove-Mari for at barna fikk utlevert egne bakeark og et skriv som ­forklarer litt om temaet «kjønns kreativitet» Det ble også spilt flere sanger som ­inspirasjon som «Være den du er» og

Mange har kanskje utfordringer med å involvere seg i nettopp dette temaet i frykt for å si feil, misforstå eller fornærme. ToveMari er selv klar på at det viktigste er at man prøver. Selv gjør hun også litt feil fra tid til annen. – Jeg tror det er viktig å få frem at det er ikke farlig å si feil, for folk flest vil jo ikke krenke eller såre noen. Da er det heller

SAMSPILL: Kunstner og aktivist, Tove-Mari Odderda

«Hvem er hen?» kan du se på Arendal bibliotek fra 7. til 25. februar.

Arendals Tidende

19

Rudolf Aarli Salvesen - Journalist –Jeg brenner for kulturlivet og ønsker å fremme lokale ildsjeler og frivillige i kulturen som f­ ortjener all den skryt og støtte de kan få. Ta gjerne kontakt!

mme selv hvem de ønsker å være

The matriarch - Tove Mari Odderdal -Trine Midtlie Elmholt

al, foran installasjonen «Ser du meg».

Foto: Privat

Veneration - Jane-Victorius

Kunstner Elise de Ruiter

Deltakende kunstnere: Elise de Ruiter er en ung billedkunstner fra Arendal. Kunstneren har en bred politisk forståelse og har helt fra barndommen vært særlig opptatt av politikk og samfunnsspørsmål med mennesket i sentrum. Arbeidene hennes består hovedsakelig av uttrykk i akryl, kull og blyant på lerret. Det er spesielt det figurative portrettet og den menneskelige anatomien som dominerer lerretet.

Hild K er en ikke-binær transperson og kunstner som har bodd i Norge i fem år. Hen skaper hovedsakelig basert på fotografier og bilder som settes sammen til collager som reflekterer hens reise. – Jeg er definitivt ikke mann, men jeg kan heller ikke si at jeg er kvinne. Faktisk finner jeg ingen konstant følelse av kjønn i meg, og det hele er ganske flytende, sier Hild.

har Jane-Victorius uttrykt seg gjennom kunst siden hen var barn. Kunsten henger tett sammen med hens identiteten som skeiv og ikke-binær. Jane-Victorius har i mange år jobbet med unge skeive med fokus på kjønnsidentitet i møte med samfunnet. Hen jobber mest i fargerike akvareller, og akryl, men utforsker også uttrykk i broderi.

Mirjam Storm jobber med digitale illustrasjoner. Siste tiden har fokuset vært å arbeide med en serie som illustrerer kjønnsmangfold, der Storm ønsker å utfordre kjønnsstereotypiene som fremdeles er sterkt representert i samfunnet – spesielt på det blide Sørland. Hun mener vi må vende oss til å se andre kjønnsuttrykk enn det tradisjonelle binære, uten at det skal kreve noe mer forklaring.

Tove-Mari Odderdal er visuell kunstner og aktivist fra Norge. Som arrangør har hun engasjement i skeiv kunst og er pådriver for en kulturell arena for skeive kunstneriske stemmer. Odderdal har vært med å opprette organisasjonen Pride Art, hvor hun sitter i styret, og er engasjert de forskjellige prosjektene som munner ut fra Pride Art. Blant annet et skeivt kunst og kultursenter og kunstfestivalen «Wunderkammer» som for andre året på rad skal avholdes på Doga i Oslo i oktober. Stiller med tre bilder som er et samarbeid med billedkunstner Trine Midtlie Elmholdt.

Arendals Tidende

20

KULTUR Bleakwater:

–Dette her har vi s

ENDELIG: Etter et lenger opphold er det endelig tid for konsert igjen.

SCENEN: Bleakwater står på scenen på Bankgården til fredag.

Foto: Bjørg Fossli

Foto: Bjørg Fossli

GLEDER SEG: Morten W. Jørgensen og resten av Bleakwater ser frem til å gjeste scenen på Bankgården. Foto: Bjørg Fossli

Arendals Tidende

21

sett frem til lenge Etter å ha fått de siste månedenes arrangementer ødelagt av koron­ arestriksjoner ser Margrethe Svinøy og resten av teamet på Bankgården frem til å fylle lokalene med fest, moro og konserter hele helgen. AINA LUDVIGSEN post@arendalstidende.no

På bakgrunn av de siste lettelsene er det endelig mulig for musikk og festglade mennesker og innta lokalene i Strandgaten i Arendal. – Vi har gledet oss masse til å åpne igjen og dette kommer til å bli helt topp, smiler Margrethe.

Klaffet for alle

På fredag er det selveste Bleakwater som skal underholde publikum med det multi-instumentalist og låtskriver Morten W. Jørgensen beskriver som classic rock

av beste sort. Etter å ha måttet avlyse hele tre ganger på rad på bakgrunn av koronarestriksjoner ser Arendalsbandet frem til å endelig få vise hva de er gode for på hjemmebane. – Det finnes også partier og stunder som viser at det ligger noe mer bak det hele. Dette er ikke coverlåter. Det er hundre prosent originalt materiale. Vi tar ikke hensyn til hva som er hipt, trendy eller in. Det er vår egen stil og vi står kompromissløst på den, forklarer Jørgensen.

Lun oppvarming

med Rita Engedalen og Margit Bakken i spissen inviterer til nok en kveld med musikk og moro. Duoen har spilt sammen i hele 17 år og har bygget seg opp en sterk posisjon i bluesmiljøet. Sammen har de stått på utallige scener i inn og utland og har spilt på festivaler i Sverige, Finland, Sveits, Italia, Tyskland og USA. Under Notodden Bluesfestival Rita en velfortjent stjerne lagt ned på Notoddens egen «Blues Walk Of Fame» i tillegg til en rekke andre priser gjennom årene.

Bandet består av Jørgensen selv som startet det hele tilbake i 2016. Siden den gang har gitaristen og låtskriveren jobbet jevnt og trutt med å finne den perfekte sammensetningen og nå forteller han at Bleakwater er i mål. – Siste skudd på stammen er gitarist Oddvar Ellingsen. Oddvar er meget dyktig. Stilmessig passer han oss perfekt. Vi har jaktet ham tidligere, men da var han opptatt med andre prosjekter. Nå klaffet det endelig for alle, sier Jørgensen.

Bleakwater har tidligere delt scene med store navn som Kristoffer Schau og The Dogs og Backstreet Girls. Denne gangen skal de selv dra det tyngste lasset, men selveste Starkers som består av Vidar Hushovd og Simen Svanevik Bendiksen skal sørge for en lun oppvarming før bandet går på scenen.

Selv om gjestene fremdeles må holde en meters avstand forteller Margrethe at konsertene nesten vil kunne gå som normalt.

I tillegg til Jørgensen og Ellingsen består Bleakwater av vokalist Thomas A. Bie, Torbjørn S. Myhren på bass og Stephan Smith Gunvaldsen på trommer. Jørgensen forteller at bandet stiller i en litt egen kategori i byens musikk-miljø og at inspirasjonen trekkes fra mange forskjellige artister og stilarter. – Det er ikke noe poeng og stå på scenen og spille noe man ikke syntes er gøy selv, det kan noen andre ta seg av, smiler han.

Nesten normalt

Men det stopper ikke der. På lørdag overtar Arendal Bluesband og «Damer i blues»

– Vi kan servere fra bar igjen noe vi er veldig glade for. Det gjør ting veldig mye enklere enn når vi må ha bordservering. Her på Bankgården har vi veldig god plass, så meteren vil ikke ha så veldig mye å si for konsertopplevelsen til gjestene. Nå kan vi drive nesten som normalt og vi gleder oss veldig mye, avslutter hun.

Bjørn Eidsvåg kommer til Hove Med store navn på plakaten er det endelig tid for at Canal Street gjør inntog på Hove Amfi. AINA LUDVIGSEN post@arendalstidende.no

–Vi har tenkt på dette så utrolig mange ganger. Vi har spurt oss selv – og fått spørsmålet fra folk en haug med ganger. Når skal Canal Street gjøre Hove, spør festivalleder Mats Aronsen i en pressemelding. Svaret på det spørsmålet er på festivalens åpningsdag onsdag 27. juli. – Da fyller vi Hove Amfi med to av Norges aller fineste artister med band, nemlig Bjørn Eidsvåg og Stein Torleif Bjella, forteller han.

Folkekjær artist

Den folkekjære artisten Bjørn Eidsvåg har i et halvt århundre i musikkbransjen stått som en bauta i norsk musikkhistorie. Han er en artist flere generasjoner av nordmenn har et sterkt forhold til. Utallige nordmenn har et nært forhold til folkekjære låter som

«Eg ser» og «Skyfri himmel». Bergens Tidende omtalte Eidsvåg nylig som «rikstrøsteren». – Bjørn har en unik evne til å komme tett på sitt publikum, og det er nettopp i møte med publikum at musikken og historiene får skinne mest og leve videre i nye former, skrives det videre. Siden oppstarten i 1971 har artisten gitt ut hele 28 album og spilt rundt 80 konserter årlig. I tillegg har han gitt ut bok, hatt eget TV-program, radioprogram og stått på scenen til Det Norske Teater med egenskrevet forestilling «Etterlyst: Jesus». Han vant også Spellemannprisen for Årets låt og har over ti millioner avspillinger på Spotify. – Bjørn er utvilsomt en av de artistene som har besøkt flest av landets kriker og kroker. Han har en unik evne til å fornye seg, men samtidig bevare det kjente og kjære, noe som har skapt en trofast publikumskare som kommer igjen år etter år på konsertene hans, legges det til.

Stor opplevelse

Senere samme kveld vil selveste

Stein Torleif Bjella innta Hove Amfi. Visekunstneren har i en årrekke levert melodier og historier med en formidlingsevne få er i nærheten av. – Han gjorde seg for alvor bemerket med solodebuten «Heidersmenn» i 2009. To år senere innkasserte han Spellemannprisen for oppfølgeren «Vonde Visu». «Heim for å døy» avsluttet triologien i 2013 med en førsteplass på

VG-lista, nevnes det.Artisten har også mottatt Edvardprisen, Prøysenprisen og Bendiksenprisen. I 2017 debuterte han som forfatter og teaterstykket «Kan nokon gripe inn» som er basert på Bjellas tekster er sett av hele 33.000 på Det Norske Teateret. – Det er bare å glede seg til et nytt dykk ned i Bjellas låtunivers. Bjella er alltid en stor opplevelse, avslutter de.

Arendals Tidende

22

Mening

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Hverdagsprat:

Jeg har fått

Vannkraften skal forvaltes for land og folk MENING: Strøm er en nødvendighetsartikkel for alle i dagliglivet – som drikkevannet! Strømprisene er nå historisk høye og dertil uforutsigbare. Kraftmagasiner, -produksjon og -eksport er ikke regulert av myndighetene. Vannkraften har vært uunnværlig for land og folk i mange hundre år. Elver og fossefall har gitt oss tømmerfløting, kverner, oppgangssager, tremasse, papir, små og store bedrifter, kraftkrevende industri – og lys og varme «i husan». Vannkraften er et vesentlig konkurransefortrinn for landet og industrien. Den gir oss velferd, verdiskapning og produksjon av varer.

Framsynte politikere – og Axel Aubert, senere generaldirektør i Norsk Hydro! – sikret landets vannkraft, skog, jord og andre naturressurser med konsesjonslovene i 1906–1917. «Panikklovene» ble de kalt. Nå er det igjen tid for handling. Embetsverket i departementene og forholdet til utlandet må styres. Debatten om dette preges av ideologi, desinformasjon og forvirring. Vi må sette oss godt inn i problemet og lete etter løsninger. Strømmen gir uforsvarlige utgifter for folk og næringsliv. Staten tar gevinsten. Nyordning av kraftbransjen må besluttes snarest og bør omfatte politisk fastsatte målsetninger og kanskje en uavhengig prisregulerende instans a la Norges Bank i fht. rentene. Maks.pris er ingen løsning. Tiden er inne for realpolitikk. Målet må være: Rimelige, forutsigbare

og konkurransedyktige kraftpriser. Eierskap med myndighet og ansvar må forankres i kommuner, fylker og stat. Utenlandskablene må under kontroll. Forsyningssikkerhet er et beskjedent problem.

bredt politisk forlik. EØS-avtalen er en hindring. Norge er i en sterk forhandlingsposisjon – EU trenger Norge mer enn Norge trenger EU. Vi minner om 1814 og 1905. Saken kan gi regjeringskrise.

Det må handles raskt, men utredes grundig. Naturvern og klimakrise må ikke glemmes. Strømprisen gir nå en nasjonal krise – for folk og hele næringslivet. Tiltakene må utformes i et

Senterpartiet må sikre forsvarlige og forutsigbare kraftpriser!

Olaf Bakke og Rune Wærstad Arendal Senterpartis årsmøte

Arendals Tidende

23

Aina Ludvigsen - Journalist Hverdagsprat er en spalte hvor vi i redaksjonen tar opp små og store hverdagsproblemer vi måtte støte på.

plantedilla MENING: Det er en ganske kjip ting å ha når man ikke eier grønne fingre. Jeg har alltid vært en sånn en som knapt har klart å holde liv i en kunstig plante. Etter to år med pandemi har derimot huset mitt blitt hjem for alt for mange blomster og grønne vekster i alle ­størrelser og fasonger. De fleste som kjenner meg, lurer nok fælt på hva i alle dager som hendte. Den som lurer mest på dette er nok egentlig meg selv. Det å være en plante hjemme hos meg har alltid vært det samme som å få en dødsdom tredd nedover stilken. At tidligere innkjøp knapt har overlevd turen hjem fra butikken er dessverre omtrent ingen overdrivelse. Jeg aner ikke hvor mange planter som har endt opp i søppel­ dunken her hos meg, men det er ikke få. Det måtte derimot en pandemi til for å få vekket interessen for å ikke drepe alt grønt

som kom i hus til. Da landet stengte ned fikk jeg som alt for mange andre plutselig veldig mye fritid. Når omtrent alt i hele verden var stengt og man ikke engang kunne rusle på besøk til noen så fikk døgnet overraskende mange timer. Det er faktisk begrenset hvor mange ganger man kan sortere sokkeskuffen (som by the way ikke er sortert lenger nå) eller hvor mange timer i strekk man klarer å se på Netflix. Tro det eller ei.

Jeg sto ikke alene i køen på Plantasjen, den dagen jeg mistet all vett og forstand og bestemte meg for å se om jeg kunne klare å få noe til å spire og gro. Samboeren min bare lo av meg der jeg kom drassende hjem med en sekk med jord og utallige poser med frø. Med min tidligere suksessrate på planter i bakhodet tenkte jeg at «less ikke is more» i dette tilfellet og sikret meg ved å så absolutt alle frøa jeg hadde kjøpt. Spent fulgte jeg med hver dag for å se om noe skjedde og etter en ukes tid var suksessen et faktum. Og for en suksess det var! Snart delte jeg, samboeren min og hundene hus med en plass mellom 80 og 100 små spirer av

tomat, chilli, paprika og agurk. Siden jeg var overbevist om at jeg snart kom til å drepe dem, så nektet jeg å kaste noen. Best å være på sikre siden. En stund senere innså jeg motvillig at vi ikke kunne fortsette å bo i en jungel og plantene måtte derfor flytte ut eller bytte hjem. Mot alle odds hadde de overlevd så langt og flittig leste jeg meg opp på både pottestørrelse og gjødsel. Hageland hadde blitt mitt andre hjem og ettersom stua igjen så ut som en stue og ikke et showrom for tomatplanter så føltes den plutselig veldig tom. Et par planter beregnet på å bo inne ble med hjem og vipps så var stua full igjen. Jeg som knapt så forskjellen på en orkidé og et grantre kunne plutselig ramse opp en rekke forskjellige Monstera-varianter. Jeg drømte om varigering og kjøkkenvinduet var fult av stiklinger. Et av mine største mareritt var en invasjon av trips, det var nemlig full katastrofe leste jeg på Facebook. Og det rareste av alt: Plantene så nesten ut til å trives! Nå har det gått to år og den verste plantedilla har nok lagt seg. Hverdagen har

kommet tilbake og jeg er ofte ikke ferdig på jobb før Hageland allerede har stengt. Stua mi er fremdeles full av grønne planter, noen få av dem stammer tilbake fra lockdownen for to år siden. Det er jo et ganske godt fremsteg til å være meg! Jeg var ikke alene om å få plantedilla samtidig som koronapandemien inntok landet vårt. Vi er ganske mange som plutselig har oppdaget at fingrene våre nok var bittelitt grønnere enn vi trodde. Jeg dreper fremdeles planter, men det går stadig litt lenger mellom hver gang. Om ikke annet så er vel dette neppe den mest usunne hobbyen man kan ha. Jeg har i alle fall aldri spist så mange tomater som jeg gjorde sommeren 2020. Nå går vi nok en gang våren i møte og jeg har allerede begynt å planlegge årets hagesesong. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal dele stue med hundre små spirer i år. Så får vi se om jeg klarer å overholde den avgjørelsen når årets frø skal handles inn. Jeg vet ikke helt om jeg har trua, det er alt for lett å la seg rive med.

Av. Aina Ludvigsen

Gode tjenester er viktigere enn «profittforbud» MENING: Det kjennes absurd å måtte argumentere for at markedskrefter og valgfrihet faktisk fungerer bedre enn offentlig drift og monopoler. Men når regjeringen nå skal utrede profittforbud, er det på sin plass. Det er fristende å komme med en historieleksjon om kommuniststatenes diktatur, Berlinmurens fall og så videre, men jeg skal nøye meg med noen helt praktiske og jordnære argumenter en pragmatisk velferdspolitikk. Norge har et velferdsnivå som de fleste land misunner oss. Vår rolle som politikere er å legge rammevilkår som sørger for at det blir tilbud om gode velferdstjenester til

alle. For Frp er det viktig at man ikke skal være avhengig av tykk lommebok for å ha barna i en god barnehage og en god skole.

vært en svært vellykket velferdsreform, som har bidratt til mangfold og valgfrihet og tilnærmet full barnehagedekning.

Vi skal alle ha tilgang til helsetjenester, eldreomsorg, barnevernstjenester og så videre. Den norske modellen er pragmatisk og praktisk i sin tilnærming. Derfor kom for eksempel Barnehageforliket i orden, der man med utstrakt bruk av private aktører fikk etablert gode og rimelige barnehagetilbud til alle. Også innen eldreomsorg, helsetilbud og skole-/utdanningstilbud har vi en rekke private tilbydere som er med å sørge for at velferdssamfunnet fungerer.

Dessverre føres det nå en krig mot private velferdstilbydere på flere fronter. Vi ser en skjerpet retorikk fra venstresiden, og «profitt» brukes som skjellsord. Viktige saker for brukerne av tjenestene, som kvalitet, valgfrihet og bærekraftige økonomiske løsninger nedtones, i stedet er det gammeldags, sosialistisk ideologi som settes i høysetet. Det bør bekymre oss alle. For Frp er det velferdstilbudenes tilgjengelighet og kvalitet, og effektiv bruk av skattebetalernes penger som veier tyngst, ikke tvangsinnføring av teoretiske, ideologiske modeller.

Frp er stolte over at vi fikk til barnehageforliket for 18 år siden. Samarbeidet mellom stat, kommune og private barnehager har

Civitas

Kristin

Clemet

utfordrer

regjeringen i et innlegg i Aftenposten 3. februar. Hun spør: «Hva koster egentlig en offentlig eid og drevet barnehage, barnevernsinstitusjon, asylmottak, sykehjem, omsorgsbolig eller BPA? Vet vi det? Hva vil driften av disse institusjonene koste dersom det offentlige overtar (nesten) alle institusjoner og ikke lenger har noen kommersielle tilbud å konkurrere med, sammenligne seg med og/eller lære av?» Dette er gode spørsmål, som angår folk flest. Frp vil følge opp dette videre, og arbeide mot regjeringens ensretting, og for et mangfoldig og godt tjenestetilbud.

Helge Andre Njåstad, kommunalpolitisk talsmann, FrP

Arendals Tidende

24

Nordkapp, Sting, River og Zodiac blir levert med Mercury.

Arendals Tidende

25

De olympiske leker 2022 Beijing vil offisielt bli den første byen som arrangerer både de olympiske sommer-og vinterlekene. Fra 4. til 20. februar skal håpefulle idrettsstjerner kjempe om bronse-, sølv- og gullmedaljer i ulike vintersporter. Vinterens OL preges derimot av COVIDrestriksjoner, diplomatiske boikotter og spørsmål om Kinas behandling av uigurer. Canada, Australia, Storbritannia og USA er i en diplomatisk boikott av de olympiske vinterlekene 2022 på grunn av Kinas menneskerettighetssituasjon knyttet til Uighur-minoriteten, hvorav et stort antall av de estimerte to millioner menneskene som befinner seg i de kinesiske arbeidsleirene skal være muslimer. Idrettsutøvere fra disse landene deltar fremdeles, men regjeringsrepresentanter er ikke til stedet i

Beijing. Nesten 3000 utøvere fra 90 land deltar i Beijing, og rundt 60 000 mennesker, inkludert idrettsutøvere, trenere, funksjonærer, forbundsdelegater, frivillige og mediepersonell, forventes til arrangementet. Lekene vil finne sted innenfor et lukket område som vil tillate deltakere å forflytte seg mellom overnattingssteder og arenaer for å beskyttes mot smitte, og har dermed ikke lov til å bevege seg fritt i offentligheten. Ingen internasjonale tilskuere er tillatt, men et begrenset antall billetter har blitt gitt av arrangørene til en målrettet gruppe mennesker. Man kan derimot håpe at det blir mulig å være tilskuer på de neste vinterlekene i 2026, som de italienske byene Milano og Cortina d’Ampezzo skal arrangere.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Året begynner det forrige sluttet:

Intet nytt undre solen Januar fortsetter som Desember. 2022 ser ut til å begynne som 2021 sluttet. Et kaos av høye strømpriser, koronarestriksjoner og annet snadder vi egentlig håpet vi hadde sett forsvinne like kjapt som nyttårsforsettene. Det er ikke ofte man tenker at man savner 2019. Det var en uskyldig tid på mange måter. Vi hadde akkurat hatt lokalvalg, og det var få overraskelser der egentlig. Selv om man hadde en viss schwung over både valgkampen og valgresultat. Hovelista 5,9 prosent og Hovesaken som en lokal valgvinner. Etterdønningene etter valget kjenner man på ennå i bystyret med stadig skiftende flertallskonstellasjoner i budsjettprosessen. At de to styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre fant sammen i et budsjettforlik med hovedfienden for å sikre et ansvarlig budsjett. Ansvarlighet er noe man gjerne skulle sett mer av i politikken. Nå er vi i 2022, og vi ser konturene

av neste valg i 2023. Den partiinterne nominasjonskampen ser allerede ut til å ha begynt. Innimellom oppslag om koronarestriksjoner og nye rekorder i antallet smittede har avisenes lesere blitt presentert med kandidatenes personlige ambisjoner om verv og posisjoner etter neste valg i 2023. Man behøver ikke nevne navn. Navnene kjenner vi fra før, gamle travere, kjente navn, og ikke minst trygge navn. Det er evolusjon, ingen revolusjon i vente. Etter de eviglange vaksinediskusjonene som går som en landeplage gjennom ethvert offentlig kommentarfelt ser det ut til at det er koronarestriksjoner som opptar folk flest nesten like mye som de høye strømprisene.

av økonomiske utfordringer enten det gjelder strømpriser eller en utsatt jobb på grunn av koronarestriksjoner. Et folk som har lyst til å si ifra at nok er nok. I den oppbygde frustrasjonen ligger nok også et element av lengsel etter enklere tider. 2019 fremstår som en uskyldens tid der vi nøt herrens glade dager, og ikke hadde noen ide om hva som skulle treffe oss bare noen måneder senere. Og tanken om at man to år senere fremdeles skulle leve livet mer eller mindre digitalt i perioder, og at man fremdeles skulle ha ganske strenge koronarestriksjoner over både restaurantnæringen og reiser, diskusjoner rundt innføringen av koronapass i Norge, hadde man neppe drømt om.

At over en halv million nordmenn har gått til det skritt å melde seg inn i en Facebook-gruppe mot de høye strømprisene sier noe om folks engasjement, ikke bare i forhold til strømprisene, men også om en generell oppgitthet over den nye normalen. Nordmenn fremstår som et lettere plaget folk, som er lei

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Valgkampsakene for 2023 er neppe klare enda, men at noe kommer til å være relatert til håndteringen av kororona-restriksjonene er nok rimelig sikkert, selv om man neppe får de helt store overskriftene da begge styringspartiene har sittet med hendene på rattet i denne perioden, og, om jeg ikke husker feil, har vel 7 av 9 stortingspartier sittet i regjering det siste tiåret. I praksis har man ingen opposisjon i denne saken. «Intet er nytt under solen» sang Åse Klevland i Melodi Grand prix i 1966, og mye tyder vel egentlig på at det fortsatt er sant mer enn 50 år senere.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunns­engasjert og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig Ankenemnd i Arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

26

Arendals Tidende

Arendals Tidende

27

Vil du bli en teknisk leder eller vil du bare bli enda bedre på det du gjør? Valget er ditt, men vi trenger folk som ønsker å lede andre og de som er ute etter å fremme sine egne personlige egenskaper. Vi beveger oss inn i fremtiden, og bil handler ikke bare om olje og stempelmotorer, men også moderne teknologi. Derfor trenger RSA BIL Arendal dyktige personer med kunnskap innen teknologi, data og software. Vi trenger en «technical car specialist». Du vil være med på å forme fremtiden til RSA BIL Arendal. Jobben vil gå ut på feilsøking og programmering av nye og brukte biler, samt å sørge for at kundene våre blir fornøyd og tilfredsstilt. Du må ikke nødvendigvis ha tenkt at du skulle bli bilmekaniker, la oss sammen skape framtiden i vårt fagfelt. Liker du å utforske og løse problemer innenfor digitale systemer, kan dette være noe for deg. RSA BIL i Arendal sikter på å bli en betydelig større aktør i bilbransjen og vi skal fremover vise vei til mange talenter som ønsker å bli utfordret. 2021 var et rekordår for RSA BIL Arendal. Vi ble Norges største Suzukiforhandler, selger elektriske -og hybridbiler som aldri før, og vi stopper ikke her. BYD og Maxus har kommet for å bli, og vi skal være blant dem beste. Da trenger vi deg! Deg som liker en utfordring, deg som liker å satse på det ukjente, deg som ser på et problem som en ny utfordring! Vi kan love deg en spennende hverdag.

Søknadsfrist 15. mars 2022 RSABIL.NO Arendal Kystveien 244 Tlf. 37 00 51 00

Rune Jacobsen Daglig Leder Tlf: 370 05 100

Søknad sendes til ettermaredsleder: Geir Gyberg geir.gyberg@rsabil.no

• Nye og brukte biler inne • Kundeparkering under tak • Delesalg også på lørdag • Verksted for alle biltyper • Bobil verksted • Delelager • Dekkhotell • Verksted leiebiler • Vaskehall

Vi tilbyr gunstig finansiering og svært gode forsikringsordninger

Åpningstider man-fre 8-17 – torsdag 8-19 – lørdag 10-14 – www.rsabil.no/arendal

NYE BØKER FRA NILS­PETTER ENSTAD DEN LILLE SELSKAPS­ QUIZBOKA

BEDRE MED BØNNER Her finner man quizer om i alt 34 temaer med ti spørsmål i hver kategori. Historie, politikk, geografi, kultur og religion. Det handler med andre ord om det ene og det andre.

Vi nærmer oss faste­ tiden og en måte å markere det på er gjennom bønn og bibellesing. Bønn er derfor et tema for betraktningene i denne boka. Til inspirasjon og oppbyggelse.

Kr. 98,-

Kr. 98,-

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

28

S p i lStort l bildekryssord o g m06o2022 ro APESTREKER

SVAK

SKUESPILLER

MØTES

DEN ER OM SOMMEREN

AVIS

GLATT

ÅPNER MUNNEN

FUGLEN

EN ANKA

HÅRFLETTE

LEVER

OST

DEN ER FOR FISK SKIP

TROLLDOM

ART.

GUDINNE

REKKEN

HVIS

ENKEL SPRÅK FATTER

VENDER

STØTESTOKK

DRIFT

HISSE ØKOMAMMA NOMISK OVERSIKT DESSERT TAU

OPPLÆRINGEN

DALSIDENE

KORT- KLAGESPILL SANG

ALENE

VEKSTEN

FOSTRE

MØBELET

KLAR

ÅRER

LAKKE

PERIODE

ADV.

PÅ INNSIDEN AV

MOT APPARAT

FYR

LANGSOM

DANNE BELEGG

MASSE

SUPPEMERKE

UNDERSØKTE

KNAR

MIDDELFENOMEN F.EKS. LEGE

??? 1000 (butikk)

FUGLEN

FISK

FISKENE SPEDBARN

GATE

UKOKT

MANNSNAVN

DUK EGEN

MODIGE

ASSISTERER

LITE GODT

ARRESTASJONEN

ØVE

PLATER

UKJENT FUGEN

FISK

ULOVLIG MIDDEL

EN SIMPSON

SPØKELSE

IKKE PÅ SVENSK

KV.NAVN

OFRE

DUMME

BEVEGER

TRINN KARAKTER

BRUKE HEST

MODERNE

HOBBY

MOMS

GIFT

MERKE

HOVEDSTAD

OKSYGEN

MAN

3,14

RAMPESTREKER

OPPLÆRINGEN

KLØE = ITALIA

FUGL FORSMASK FEDRENE

KV.NAVN

= TYSKLAND

FORANDRE

BRØD

RATTET

STAT

UTROP

TONE PRON.

FLOKK

KONJ.

SAK FOR MØDRE

RYDDE

BYRDE

GRIPE

HANNDYRENE

IDET

?? OG OFF

REGNE

UTKASTET

STING

DYR

SURRE

SLIT

OMTALE

HELDIG FETTER

VEMMELIGE

MELKE FORVENTNING

FORENE

URO

PREST

FUGL

ADV.

KEISERE VASKE

FUGLEN SENKE

VERN

BETENE

SJEFEN

Løsningene finner du på side 30

FASE

SKRIFTTYPEN GENIER

Vannrett: 1. Gudmor 7. Henrive 8. Aldeles 9. Event 10. Ekre 12. Pas 13. Sir 15. Enklave 17. Stoiker 18. Tegner Loddrett: 1. Gel 2. Underskog 3. Dreve 4. Mile 5. Oven 6. Resterer 7. Harepest 11. Kante 13. Sake 14. Iver 16. Lin

LØSNING Dagens kryssord 13. Tiltaleord 15. Adskilt del av stat 17. Sinnslikevektig person 18. Artist Loddrett: 1. Kosmetisk produkt 2. Vegetasjon 3. Tette 4. Lengdeenhet 5. Himmelen 6. Gjenstår 7. Dyresykdom 11. Omgi 13. Japansk risvin 14. Entusiasme 16. Tøy

4 8 6

2 4 1 5

Arendals Tidende

8 2 6 5 7 3 1 9 4

BARNESUDOKU

9 1 8 3 5 4 2 6 7

BARNESUDOKU

8 9 6 7 5 3 2 1 4

3 2 5 1 6 4 7 8 9

8 2 3 6 4 5 1 9 7

1 4 7 8 2 9 6 3 5

Mandag 7. februar Minikryssord:

5 4 7 9 3 1 6 2 8

DAGENS UKE 6 KRYSSORD - 2022

9 1 6 7 2 8 4 5 3

4 9 1 8 6 2 3 7 5

VANSKELIG

Mandag 7. februar

NÅDELØS

7 6 4 2 8 1 5 3 9

7 6 2 5 1 3 9 8 4

3 8 5 4 7 9 2 1 6

1 3 4 2 5 7 8 6 9

3 4 9 5 7 8 1 6 2

6 7 9 1 8 4 5 3 2

28 52 83 36 94 65 71 49 17

5 4 7 9 3 1 6 2 8

6 8 5 4 2 1 3 9 7

9 1 6 7 2 8 4 5 3

4 9 1 8 6 2 3 7 5

VANSKELIG

2 1 7 9 6 3 8 5 4

8 7 1 2 3 9 5 4 6

9 2 3 6 5 4 7 1 8

4 5 6 8 1 7 2 3 9

5 9 8 3 4 2 6 7 1

7 6 4 1 8 5 9 2 3

5 6 1 8 9 7 2 3 4

1 3 2 7 9 6 4 8 5

3 8 5 4 7 9 2 1 6

1 3 4 2 5 7 8 6 9

6 7 9 1 8 4 5 3 2

2 5 8 3 9 6 7 4 1

8 3 9 2 4 6 1 5 7

9 4 5 1 2 8 7 6 3

6 8 7 9 5 3 4 2 1

2 1 3 6 7 4 5 8 9

3 2 6 7 8 1 9 4 5

1 5 8 4 3 9 6 7 2

7 9 4 5 6 2 3 1 8

BARNESUDOKU

BARNESUDOKU

7 6 2 5 1 3 9 8 4

4 7 2 3 1 5 8 9 6

4 6 9 1 7 8 3 2 5

5 2 8 4 9 3 7 6 1

1 3 7 2 5 6 9 8 4

2 8 5 7 4 9 6 1 3

6 1 4 3 8 2 5 7 9

7 9 3 5 6 1 8 4 2

8 4 1 6 3 5 2 9 7

9 5 2 8 1 7 4 3 6

34 76 69 91 27 48 13 52 85

5 2 8 4 9 3 7 6 1

1 3 7 2 5 6 9 8 4

2 8 5 7 4 9 6 1 3

6 1 4 3 8 2 5 7 9

7 9 3 5 6 1 8 4 2

8 4 1 6 3 5 2 9 7

9 5 2 8 1 7 4 3 6

3 7 6 9 2 4 1 5 8

MIDDELS

MIDDELS

7 7 8 26 4 2 4 3 6 5 3 6 5 7 1 4 7 14 2 2 59 9 56 2 8 5 9 72 4 1 7 4 1 6 6

9 5 3 2 8 7 1 4 6

5 3 2 6 9 7 4 1 8

OVER 200 SPENNENDE TITLER

NÅDELØS NÅDELØS

2 6 1 4 9 5 3 7 8

2 8 9 1 4 6 3 7 5

MARITIME AVDELING

UKE 6 - 2022 7 8 4 6 3 1 9 5 2

3 7 5 8 2 9 6 4 1

1

6 7 8 3 4 2 5 9 1

6 4 1 7 3 5 9 8 2

1 93 79 6 2 4 5 8 5 9 6 6 2 7 4 1 1 6

4 3 9 5 1 6 8 2 7

4 5 3 9 1 8 7 2 6

1 3 97 4 9 59 2

2 4 3 6 5 4 7 1 2 5 9

5 1 2 9 7 8 4 6 3

1 9 7 4 6 2 8 5 3

NYE

1 6 2 5

9 6 7 8 3

VELKOMMEN TIL VÅR

2 9 7 5 1 3 4 8 6

9 7 8 3

7 7 8 6

6 2 5 2

5 8 3 4 9 6 2 7 1

9 2

NÅDELØS

1 6 4 8 7 2 5 3 9

VANSKELIGVANSKELIG 8 8 1 1 1 1 7 1 27 8 9 8 9 4 64 7 6 5 19 5 1

9 5 6 3 5 4 5 9 8 8 9 1

7 3 8 6 4 5 1 9 2

MIDDELS MIDDELS 7 1 2 71 2 3 6 3 6 1 2 9 59 4 15 24 1 1 2 7 47 8 6 4 8 26 4 4 5 18 1 9 5 89 5 9 5 9 3 9 2 73 9 2 7

8

6 4 1 3 2 9 7 5 8

Side: 1/6

1 4 2 3 6 8 7

3 2

8

9 2 5 1 8 7 6 4 3

9 6 3 7

9

4 1 9 2 5 8 3 6 7

8

6 7 1

MIDDELS

4 7 9 5 6 8 5 4 2 6 3 7 2 6 3 5 4 8 8 9 4 7 5 8 6 9 4 6 3 2 6 Side: 1/6 1

3 4 9 5 1 2 6 7 9 3 6 8 8 7 6 2 5 3

5 7 3 1 2 8

3 7 6 9 2 4 1 5 8

8 4 6 2 2 9 4 7 8 6 7 5 4 8 1 7 4 5 9 1 8 4 4 3 6 2 5

9 5 2 8 1 7 4 3 6

1 3 2

8 4 1 6 3 5 2 9 7

9

4

7 9 3 5 6 1 8 4 2

6 2

3 7 2 9 6 4 8 1 5

BARNESUDOKU 3

Side: 4/6

8 5 6 7 3 1 9 2 4

BARNESUDOKU 2

9 3 9 2 7 BARNESUDOKU 4 Side: 3/6

6 1 4 3 8 2 5 7 9

8 9 6 3 7 3 4 2 1 2 9 7 8 3 9 7 4 7 6 8 4 3 5 8 4 4 7 1 9 5

Side: 2/6

2 8 5 7 4 9 6 1 3

BARNESUDOKU 1

Side: 1/6

1 3 7 2 5 6 9 8 4

SUDOKU

5 8

5 2 8 4 9 3 7 6 1

9

29

4 6 9 1 7 8 3 2 5

1 7

DAGENS KRYSSORD

7 7 8 6

KRAFTIG NEDSATTE PRISER

Vannrett

Se våre bøker på www.gaveca.no. eller i vårt forlagsutsalg i Havnegata 4, Arendal. 6 7 8 3 4 2 5 9 1

NÅDELØS

7 8 4 6 3 1 9 5 2

2 6 1 4 9 5 3 7 8

9 5 3 2 8 7 1 4 6

8 9 6 7 5 3 2 1 4

3 2 5 1 6 4 7 8 9

15 41 72 89 27 98 64 36 53

4 3 9 5 1 6 8 2 7

6 7 8 3 4 2 5 9 1

NÅDELØS

7 8 4 6 3 1 9 5 2

2 6 1 4 9 5 3 7 8

9 5 3 2 8 7 1 4 6

8 9 6 7 5 3 2 1 4

3 2 5 1 6 4 7 8 9

1 4 7 8 2 9 6 3 5

6 2 8 5 9 6 6 2

PÅ EN MENGDE ANDRE BØKER I BUTIKKEN 4 3 9 5 1 6 8 2 7

9 7

5 1 2 9 7 8 4 6 3

9 7

Loddrett

1. Kvinnelig fadder 1. Kosmetisk produkt 7. Beta 2. Vegetasjon 8. Helt 3. Tette 9. Arrangement 4. Lengdeenhet Loddrett Vannrett 10. Himmelenprodukt 1. Engstykke Kvinnelig fadder 1.5.Kosmetisk 12. Gjenstår 7. Dansetrinn Beta 2.6.Vegetasjon 13. Dyresykdom 8. Tiltaleord Helt 3.7.Tette 15. del av stat 11. Omgi 9. Adskilt Arrangement 4. Lengdeenhet 10. Sinnslikevektig Engstykke 5. Himmelen 17. 13. Japansk risvin 12. Dansetrinn 6. Gjenstår person 14. Entusiasme 13. Artist Tiltaleord 7. Dyresykdom 18. 16. Tøy 15. Adskilt del av stat 11. Omgi 17. Sinnslikevektig 13. Japansk risvin person 14. Entusiasme Vannrett: 1. Kvinnelig16. fadder 18. Artist Tøy

7. Beta 8. Helt 9. Arrangement 10. Engstykke 12. Dansetrinn 13. Tiltaleord 15. Adskilt del av stat Vannrett: 1. Kvinnelig fadder 17. Sinnslikevektig person 18. Artist 7. Beta 8. Helt 9. Arrangement 10. Engstykke 12. Dansetrinn Loddrett: 1. Kosmetisk produkt

6 2 5 8 5 9

7 3 4 9 5 7 8 1 6 2

1 3 4 2 5 7 8 6 9

6 7 9 1 8 4 5 3 2

2 5 8 3 9 6 7 4 1

6 7 8 3 4 2 5 9 1

7 8 4 6 3 1 9 5 2

2 6 1 4 9 5 3 7 8

7 9 4 5 6 2 3 1 8

4 5 6 8 1 7 2 3 9

5 9 8 3 4 2 6 7 1

7 6 4 1 8 5 9 2 3

1 3 2 7 9 6 4 8 5

2 8 9 1 4 6 3 7 5

5 3 2 6 9 7 4 1 8

7 6 4 2 8 1 5 3 9

9 1 8 3 5 4 2 6 7

7 3 8 6 4 5 1 9 2

1 6 4 8 7 2 5 3 9

5 8 3 4 9 6 2 7 1

2 9 7 5 1 3 4 8 6

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

TIL 07.03.

6 8 5 4 2 1 3 9 7

2 1 7 9 6 3 8 5 4

8 7 1 2 3 9 5 4 6

9 2 3 6 5 4 7 1 8

9 5 3 2 8 7 1 4 6

8 9 6 7 5 3 2 1 4

3 2 5 1 6 4 7 8 9

1 4 7 8 2 9 6 3 5

8 2 6 5 7 3 1 9 4

1 9 7 4 6 2 8 5 3

4 5 3 9 1 8 7 2 6

6 4 1 7 3 5 9 8 2

3 7 5 8 2 9 6 4 1

3 7 2 9 6 4 8 1 5

4 1 9 2 5 8 3 6 7

9 2 5 1 8 7 6 4 3

6 4 1 3 2 9 7 5 8

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

- INTERIØRGARDINER

MIDDELS

4 6 9 1 7 8 3 2 5

5 2 8 4 9 3 7 6 1

BARNESUDOKU

8 5 6 7 3 1 9 2 4

fasadeprodukter.no

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

BARNESUDOKU

Side: 1 62/62 4 1 5 6

2 9

6

1 2 8 6 7 9 9 2

4 5 1 3 9

1

1 6 2 5

8 VANSKELIG Side: 1/6

”

trenger jeg HJELP tenkte Thore Guldahl. Utenfor raste stormen, mens han lå hardt skadet og alene nede i båten.

4 3 9 5 1 6 8 2 7

1 5 8 4 3 9 6 7 2

BARNESUDOKU

NÅDELØS

5 1 2 9 7 8 4 6 3

3 2 6 7 8 1 9 4 5

1 3 7 2 5 6 9 8 4

2 8 5 7 4 9 6 1 3

6 1 4 3 8 2 5 7 9

7 9 3 5 6 1 8 4 2

8 4 1 6 3 5 2 9 7

9 5 2 8 1 7 4 3 6

3 7 6 9 2 4 1 5 8

MIDDELS

3 8 5 4 7 9 2 1 6

2 1 3 6 7 4 5 8 9

7

7 6 2 5 1 3 9 8 4

6 8 7 9 5 3 4 2 1

NÅDELØS BARNESUDOKU 3 4 9 6 7 1 7 7 8 96 2 4 5 1 2 3 Side: 6 53/6 6 8 7 1 Side: 4/6 MIDDELS

2 5 8 3 9 6 7 4 1

4 6 9 1 7 8 3 2 5

“Jeg er TOTALmedlem

5 2 8 4 9 3 7 6 1

1 3 7 2 5 6 9 8 4

2 8 5 7 4 9 6 1 3

6 1 4 3 8 2 5 7 9

7 9 3 5 6 1 8 4 2

8 4 1 6 3 5 2 9 7

9 5 2 8 1 7 4 3 6

3 7 6 9 2 4 1 5 8

Det ble en sterk opplevelse for Thore (t.h) å møte redningsmannskapet igjen.

- fordi jeg aldri vet når jeg eller andre trenger hjelp”

Redningsskøyta kom akkurat i tide da Thore Guldahl trengte hjelpen som mest. Den beredskapen er mulig takket være alle våre medlemmer og faste givere. Uten DEG hadde kanskje ikke Thore kommet hjem igjen til sine kjære.

Bli Totalmedlem i dag ved å sende kodeordet TOTAL til 2366 (kr. 1210,-) Som Totalmedlem hos Redningsselskapet får du inntil tre timer fri assistanse, fire ganger i året - samtidig som du støtter beredskapen og vårt livsviktige arbeid på sjøen. Bli Fast Giver i dag og send kodeordet REDD LIV til 2366 (kr. 200,- pr. mnd)

Du kan også bli fast giver ved å kontakte oss på post@rs.no eller telefon 987 06 757

1 7 Side: 1/6

post@ arendalstidende.no

Tegn abm.

Annonse?

Tlf: 404 04 251

Tlf: 404 04 251

MIDDELS

8

Tips oss!

1 2 3

Sammen redder vi liv. Les mer på www.rs.no

1 2

VANSKELIG

6 7 9 1 8 4 5 3 2

5 4

1 3 4 2 5 7 8 6 9

4 8 6

3 8 5 4 7 9 2 1 6

6 9 1 7

7 6 2 5 1 3 9 8 4

7 9 4 5 1

4 9 1 8 6 2 3 7 5

1 2 8 6 7 9 9 2

9 1 6 7 2 8 4 5 3

2 4 1 5

5 4 7 9 3 1 6 2 8

9 7 8 3

1 6 4 5 1 3 9 1 6 2 5

8 2 3 6 4 5 1 9 7

9 5 8 9 3 9 2 7

VANSKELIG

1 2 3

4 9 1 8 6 2 3 7 5

9 4 5 1 2 8 7 6 3

1 2

9 1 6 7 2 8 4 5 3

8 3 9 2 4 6 1 5 7

5 4

5 4 7 9 3 1 6 2 8

4 7 2 3 1 5 8 9 6

4 8 6

5 6 1 8 9 7 2 3 4

3 7 6 9 2 4 1 5 8

6 9 1 7

8 2 3 6 4 5 1 9 7

9 5 2 8 1 7 4 3 6

7 9 7 2

1

“ NÅ

VANSKELIG

8 4 1 6 3 5 2 9 7

2 4 1 5

D I S K E T T E R

7 9 3 5 6 1 8 4 2

1 3 9 Side: 1/6 4 5 6 1 2 1

M O S

6 1 4 3 8 2 5 7 9

9 5 8 9 3 9 2 7

G

2 8 5 7 4 9 6 1 3

6

D

7 9 4 5 1

I S E L

L I U N E N E N O N E I B E I E N N O K R E S E N E M I A G J D E R A N F P E T R O E D E

1 3 7 2 5 6 9 8 4

7 9 39 8 4 BARNESUDOKU Side: 1/6 3 6 8 2 9 8 4 6 7 2 5 7 8 7 VANSKELIG 5 6 35 2 9 4 7 86 32 1 6 8 8 55 9 4 6 7 2 8 2 5 9 87 5 4 86 12 1 BARNESUDOKU 5 3 8 9 1 1 2 7 47 6 2 4 1 5 9 9 18 4 4 7 3 1 4 62 9 5 6 8 2 MIDDELS 8 4 3 6 5 1 5 4 2 6 3 BARNESUDOKU 4 3 6 2 5 81 2 7 9 7 2 6 3 5 4 8 8 9 66 33 8 9 49 7 5 7 3 4 9 94 7 8 23 9 5 4 8 6 1 2 9 71 8 6 3 8 3 9 7 4 8 2 6 7 1

L S D

F

5 2 8 4 9 3 7 6 1

4 6

V E N E R

N

4 6 9 1 7 8 3 2 5

7

A I D R E N S G J L I T I D E I N T P I M V A T S T E G I N N S O N U E T O S E A N T O N I R H A K K E L Å R E L P A R T I

B

2 4 1 5

2LØSNINGER 5SPILL OG 8MORO Side 24 3 9 M M 6 G E O G R A F T R E E T 7 L I B A 4 A M M E P U T 1

8

6 7 9 1 8 4 5 3 2

9 7 8 3

1 3 4 2 5 7 8 6 9

99 5 8 4 6 3 9 8 4 73 9 2 7 1 9 5

3 8 5 4 7 9 2 1 6

5 7

7 6 2 5 1 3 9 8 4

MIDDELS

3 4

4 9 1 8 6 2 3 7 5

A G E N A N P P A E I R S K K Ø E E G E N G N E D E R I S E T E D E R I L S T A S E N E R D K R E L E R E T E N E R E

NÅDELØS

9 1 6 7 2 8 4 5 3

BARNESUDOKU

I D S O N E R T R A E L N O M S S N I N U G A R N K K U R I R E S A L S E J D E L J G E T R E V I R E T I E N

7 7 8 6 2 4 3 6 5 7 1

5 4 7 9 3 1 6 2 8

4

8 2 3 6 4 5 1 9 7

V A D E S E B R I E L A K S E E M G A M M E Ø T A R Y G I E R V I S R E I A R K A I R O Y N N E R S E N E S N I T T E O E R Å A N H O L O J E R E G N L I E O P P K L E P S A R E R E N N E E N

Arendals Tidende

9 7

NÅDELØS Stort bildekryssord 06 2022

VANSKELIG

2 9

30

GENERE

Arendals Tidende

31

HENNING GLAD

En roman der budskapet er hvem er jeg, egentlig? Hvem er vi egentlig? Forfatteren løfter på sløret på jakt etter de ærlige svarene på hvordan vårt indre egentlig liv er og hvordan vi tilsynelatende lever.

Kr. 298,-

Besøk vårt utsalg i Havnegaten 4, Arendal eller www.gaveca.no.

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Vel Monumentalt – 4/11

Kulturminner i Åseral - Tobakks-pinnefabrikken

Rundt oss i våre sørlandsbyer finnes det mange skulpturer og monumenter vi sjelden vet noe om eller legger merke til. I denne episoden drar vi tilbake til Arendal og ser på historiske minner.

Tobakks-pinner er det få som har hørt om. I Åseral hadde de en egen fabrikk som laget tusenvis av disse pinnene som ble brukt i skråtobakken.

Tobakkspinning av skråtobakk

Sam på Gården - 2/10

På 1960-tallet var det en stor tobakkindustri i Kristiansand som b.l.a. laget skråtobakk. Der brukte de pinnene som ble laget i Åseral.

Vi fortsetter å følge den sjarmerende bonden Sam som har en drøm om å bli selvberget på gården sin utenfor Lindesnes.

Skoleklasse på glattisen

Trond på Merdø

Speilblank is lokker elevene ut av klasserommet. Risøy Folkehøyskole har sluttet med utelandsreiser for å spare klima. Nå reiser de i Norge.

Trond Helle syns han er heldig som bor alene på Merdø utenfor Arendal. Om sommeren driver han en kro på øya. Da blir det helt vilt...

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #21, Antenne: RiksTV #52.* Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22 post@arendalstidene.no

37 03 39 00 Neste tirsdag kommer ­ny Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse! Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale). • Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

Åndedrag Åndedrag, kunsten å puste en tanke til verden. For noen skaper ånder ut av pusten, hvor ut av hvert utpust blir de født. Mange av de vil sloss for deg, men blir holdt tilbake og river deg i stykker innvendig. For å skape et klart bilde på det: Kan man dedikere dem og sene dem til andre du føler trenger det. I grunnen kan man sende åndene sine til alt mellom himmel og jord, Gud eller Guder. Bare ikke glem deg selv og ditt liv. For vi er alt for flinke til å telle penger, gjenstander, år og dager. Når vi burde heller telle pusten vi har her og nå. Den som blåser liv i alt rundt oss. Midtpunktet mellom tanke og handling: Der finner du Åndedrag...

HJERNETRIM

Hjernetrim STØRRE ELLER MINDRE?

13

4

Tekst: Bjønnum, Gaut Åge M

16

5

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

9

17 6

8 15

2

9

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

4

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

1 3

Onsdag

1

6º

8º

3 1 2

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

7 m/s

0 mm 0

2

4

0

3

1

1

6

4

0

3 4

46 m/s

7 2

1 8 2 9 8 4 7 0 mm

4º

5º 6 m/s

0 mm

1 6

3 3 2 6 1 5 5 6

Fredag

Torsdag

15

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

2

Været

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

5 4 8 1

2

Tirsdag

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

7

11 10

4 –Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

3 7 2 3

24

12 11

8

RUNDKJØRING FILLOMINO

9

13

1

5

2

KAKURO 23

5

11

Bilde: 4 Julie Halvorsen

Hjernetrim oppgave 7. februar

• Du får også besøk av en av våre journalister. • Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

1 5

STØRRE ELLER MINDRE?

4

12

4 m/s

0 mm

2 6

4

8 3 1

9 5

3 9 6 3

5 3 1

2 6

0

4

0