Issuu

KULTUR

KUN DIGITAL UTGAVE

Leder

Storsatsing i Arendal Kulturhus

Ny vri på lærerutdanningen Et av de kanskje viktigste endringsforslagene fra regjeringen Støre i budsjettarven etter Solberg, kommer fra kunnskapsdepartementet.

Søndag 21. november er det duket for sang- og musikkglede i Kulturhuset. Da arrangerer Arendal Trekkspillklubb og Arendal Mannskor til stor og variert konsert.

Side 24-25

Side 11

vi ønsker å være best på kultur, tips oss gjerne! - Send e-post til: post@arendalstidene.no

Arendals Tidende Uke 46 2021 | Nr. - 45. årgang | Pris kr 20,-

«Johanna» kan gi byen særpreg:

Ønsker å hente seilskute fra 1892 hjem til Arendal

KULTUR

Kunsthistoriens glemte kvinner

DRØM: Dagfinn Tollefsen Riseplass har en drøm om å føre en gammel kystens sliter til Arendal for å videreutvikle det maritime preget på den gamle sjøfartsbyen Arendal. Samtidig

ser han et håp om å kunne redde Hardangerjakta «Johanna» bygd i 1892 fra opphugging, og gjerne tilbakefør den som galeas, en tidsriktig skute på Arendals-kanten.

Side 6-7

Frida Forsgren holde forrige torsdag foredrag om Kvinner i kunsthistorien ved No9 Cafe i Arendal. Foredraget er inspirert av utstillingen Modernismens Pionerer, et utvalg fra Tangen-samlingen.

Side 22-23

Vi trenger DEG som abonnent! Full tilgang på nett Kun 98,mnd!

Arendals Tidende

AKTUELT Notiser:

Kjettingkontroll ga 24 000 kr i gebyrer Av 150 tunge kjøretøyer over kontrollplassen på Stoa ble 24 kontrollert. Dette resulterte i 24 000 kroner i gebyrer for manglende kjettinger på fire av kjøretøyene. Alle biler over 3,5 tonn skal

etter 1. november ha med seg kjettinger. Under kontrollen måtte også to sjåfører sikre lasten før de fikk kjøre videre. Også en sjåfør måtte ordne sikten sin bedre fra frontruta før han fikk fortsette kjøringen.

KOTBARE FORGLEMMELSER: Fra 1. november er det dyrt for tunge kjøretøyer ikke å bringe med seg kjettinger.

Klimatoppmøtet På fredag ble FNs 26. klimatoppmøte avsluttet i Glasgow etter to uker med diplomatisk aktivitet og møter med representanter fra verdens land. De nye avtalene som utarbeides skal bidra til å oppfylle løftene fra klimaforhandlingene fra 2015, da 191 land skrev under Parisavtalen. Parisavtalen fra 2015 inkluderte blant annet en enighet om at de involverte statene skulle bidra til å stoppe den globale gjennomsnittstemperaturen fra å overstige en økning på mer enn to grader, og at ressursfulle land skulle hjelpe mindre utviklede land med å håndtere klimaendringene. Ifølge The Lancet Countdown, et internasjonalt samarbeid som overvåker helsekonsekvensene av klimaendringer, skal over 550 millioner mennesker nå bo under 5 meter over havnivået og

være særdeles utsatt for flom og andre farer relatert til klimaforandringer; 4 millioner dødsfall skal skyldes luftforurensning i 2019; og 2 milliarder mennesker har ikke konstant tilgang til proviant, blant annet på grunn av kortere vekstsesonger i landbruket og reduserte avlinger. Utkastet til den nye avtalen oppfordrer land til å styrke klimaplanene sine innen utgangen av neste og krever for første gang en utfasing av subsidier til kull og fossilt brensel. Den legger også stor vekt på nødvendigheten av at utviklede land oppskalerer sin økonomiske støtte til utviklingsland. På FNs to-ukers klimatoppmøte er representanter fra verdens regjeringer, selskaper, religiøse grupper, forskere, urfolksgrupper, og mennesker fra sivilsamfunnet til stedet for å diskutere klimautfordringene verden står ovenfor.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

arendalstidende

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

Agder fylkeskommune:

Overtar v Sørlande

Arendals Tidende

virksomheten i ets Europakontor AS Fylkestinget vedtok i desember 2020 at Sørlandets Europakontor AS avvikles og at kontorets oppgaver overtas av Agder fylkeskommune. På general forsamlingen i Sørlandets Europakontor i juni 2021 vedtok eierne enstemmig oppløsning av selskapet. Selskapets eiere er Agder fylkeskommune (72,2%), Kristiansand kommune (18,9) og Arendal kommune (8,9) (eierandel vist i prosent). Pressemeding post@arendalstidende.no

– Utviklingen i europeisk politikk spiller en svært viktig rolle for å nå målene i Agder 2030. Levekårene i Agder skal opp, og klimautslippene skal ned. Europeisk tilstedeværelse er i den sammenheng svært viktig. Målet med overtakelsen er å finne en bedre rollefordeling og samordning mellom aktørene i det regionale virkemid delapparatet for internasjonalisering, sier Strickert.

Styrker samarbeidet

Agder fylkeskommune vil styrke samarbeidet med tidligere eiere i Europakontoret om regionens internasjonale satsing. Kristiansand kommune vedtok nylig en inter nasjonal strategi der særlig forskning og innovasjon frem heves. Styrket samarbeid vil være viktig for mobiliseringsarbeidet i det regionale EU-nettverket Horizon South Norway og det nye internasjonale nettverket i regionens samhandlingsstruktur. – Agders interesser i både offentlig og privat sektor skal fortsatt ivaretas gjennom aktiv deltakelse og fast tilstedeværelse ved kontoret vårt i

Brussel. Vår oppgave er å sørge for at regionen drar nytte av dette, sier Strickert.

Godt grunnlag

Sørlandets Europakontor har siden kontoret ble opprettet i 2008 spilt en sentral rolle for Agders til stedeværelse i Europa. Flere tusen personer har deltatt på arrangementer og møter i regi av Europakontoret. Kontoret har også understøttet en rekke studieturer og formidlet artikler om temaer av relevans for aktører i regionen. Utover kompetansebyggingen har kontoret arbeidet aktivt med å representere Agders interesser på europeisk nivå i aktuelle nettverk og fora. Dette inkluderer de kanaler som den norske regjering har etablert i Brussel. Periscope-prosjektet har satt Agder på det europeiske kartet som en proaktiv region for bærekraftig Blå Vekst. Prosjektet er tatt inn i den norske havstrategien som god praksis. Kontoret har også arbeidet for mobili sering og støtte til deltakelse på EUs store innovasjonsarena i tråd med Agder-regionens plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping, VINN Agder 2015-2030. Her har kontoret også bistått til partnersøk. De siste årene har over 200 organisasjoner fått rådgivning og støtte til prosjektut vikling med gode resultater. – Sørlandets Europakontor har en stolt arv vi skal ivareta. Kontoret har vært viktig for regionen, og lagt til rette for at Agder i større grad skal utnytte mulighetene i Europa. Vi skal følge opp dette arbeidet med å støtte opp om regional deltakelse i EU-programmer og internasjonale nettverk for smart og bærekraftig utvikling på Agder, avslutter Strickert.

HELHETLIG: – Med overtakelsen legger vi til rette for en mer helhetlig og strategisk styring av regionens internasjonale arbeid. Det gir oss enda bedre forutsetninger for å nå målene i Agder 2030, sier Sissel Strickert, avdelingsleder for samskaping og internasjonalisering.

Arendals Tidende

a k t u e lt Klar for Arendal:

Vidar Villa på ny sommerturné For tredje året på rad legger Vidar Villa ut på sin faste sommerturné langs Sørlandskysten, der 24 byer fra Oslo til Egersund får besøk. To år på rad har samtlige konserter på turnéen vært utsolgt. Pressemelding post@arendalstidende.no

besøker sommerbyene under turnéen.

-Arendal har allerede blitt fast tradisjon på sommerturnéen vår, og der er det alltid god stemning» sier Vidar Villa.

Det er totalt 25 personer som reiser rundt for å avvikle sommerturnéen, inkludert mannskap på ferja, bar crew, artister og egen turnébuss som følger samme rute.

Sammen med sin manager Chris Collings og gitarist Jonas Thomassen kjøpte de i Vidar Villa er en av landets fjor sin egen ferje, den vernede største artister, med over 110 Kulturbåten MS «Bjørvika», som millioner streams på Spotify og har huset flere av landets største hele 14 platina- og gulltroféer. artister. Til vanlig ligger den til kai rett ved Operaen i Oslo, og er i seg selv en attraksjon i hoved- SOMMERBESØK: Neste sommer staden. På samme måte blir MS får Arendal besøk av MS Bjørvika Bjørvika en attraksjon når den og Vidar Villa 16. og 17. juli.

Ikke som planlagt:

Dødsstøtet for trygg og verdig eldreomsorg? FrP raser etter at det ble gjort tydelig at forsøket med statlig finansierte omsorgstjenester ikke videreføres som planlagt ut 2022. PRESSEMELDING post@arendalstidende.no

– Regjeringen svikter de eldre! Både den avgåtte og den nye regjeringen viser med all tydelighet at de svikter de eldre som trenger pleieog omsorgstjenester. Vi ser og hører ofte om mennesker som ikke får det tilbudet de trenger, dette har de andre partiene ingen vilje til å gjøre noe med, sier Bård Hoksrud, helsepolitisk talsperson i FrP. – Høyre-regjeringens siste kilevink til FrP var å avslutte forsøket med finans iering av omsorgstjenestene. Jeg hadde et håp om at Ap og Sp skulle redde prosjektet og de eldres hverdag i siste liten, men det var dessverre å håpe på for mye, sier Hoksrud. Fremskrittspartiet fikk i 2016 etablert et forsøksprosjekt for statlig finansiert

eldreomsorg. Formålet med prosjektet er å gi innbyggerne like gode og trygge pleieog omsorgstjenester uavhengig av hvor de bor i landet. I dag er det 12 kommuner som er med i forsøksprosjektet, og seks av kommunene ble med i forsøket i år (2021). – Jeg er først og fremst skuffet på vegne av de eldre i 12 forsøkskommunene som nå vil få dårligere tjenester, men jeg er også skuffet over at den nye regjeringen ikke er opptatt av at staten skal være en seriøs avtalepartner. 12 kommuner har fått garantier om å få statlige midler til og med 2022, dette kan de dessverre nå ser langt etter, sier Hoksrud. – FrP er opptatt av at våre eldre skal ha rett på en trygg og verdig alderdom. I en rekke kommuner underfinansieres eldreomsorgen, og statlig finansiering bidrar til at de andre politikerne i kommunen ikke kan bruke omsorg som salderingspost. Gjennom statlig finansiering sikrer vi en lik og høy kvalitet på eldreomsorgen over hele landet, legger han til.

Fakta om forsøket:

• Forsøket ble utvidet med seks nye kommuner i år, og 12 kommuner deltar i forsøket. • De seks kommunene Os, Stjørdal,

Lillesand, Hobøl, Spydberg og Selbu har siden 1. mai 2016 deltatt i ordningen om statlig finansiering av omsorgstjenester. • Forsøksprosjektet er utvidet til å vare ut 2022 og er fra 2020 utvidet med seks nye kommuner: Lødingen, Enebakk, Lyngdal, Froland, Arendal og Askøy. • Formålet med forsøket er å se om statlig

finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Midlene i forsøket er øremerket omsorgstjenester. Evalueringene av forsøket viser at kommunene som deltar i forsøket i dag mener ordningen gir bedre brukermedvirkning og raskere og bedre vedtak om tjenester for den enkelte.

Arendals Tidende

5 - 16 ÅRS ERFARING -

SAITS MEDISINSKE LASER - HUD - HELSE - HÅR

Pedro R. Sait

• • • •

Føflekksjekk Fjerning av vorter/ utvekster Ingrodde negler Helseattester offshore/ sjømann Kosmetikk/migrene Fillers/btx Muskel- og skjelettplager Rynkebehandlinger

• • • •

Åreknuter Sprengte blodkar Fettfjerning med laser Overdreven svette i armhulene (laserbehandling)

Få den første vurderingen GRATIS

• • • • • • • • • •

LEGE, spesialist urologi (urinveisplager)

Vannlatingsproblemer Potensproblemer Prostatasmerter Testikkelsmerter Penisskjevhet Forhudsproblemer Sterilisering Sædanalyse Blæresmerter Urinrørsmerter

FOR KVINNER OG MENN

• •

LEGE, spesialist allmenn kirurgi/karkirurgi

NYHET!

• •

Per Christensen

Eirik Øvensen

LEGE, spesialist allmennmedisin

www.christensenurologi.com

Fatemeh Najafi

Anne-Lise Steffensen

SYKEPLEIER OG LASERTERAPEUT

HUD- OG LASERTERAPEUT

• • • • • • •

Hårfjerning med laser PMU makeuptatovering Fjerning av tatovering Phi behandlinger Rynker Microblading Fraksjonell CO2 laser

• •

Hår og tatoveringsfjerning med laser Softlaser behandlinger

TILBUD: Få hver 5. behandling GRATIS ved hårfjerning med laser på samme område. (Gjelder fra september og ut året)

BESTILL TIME: 380 72 044 Vestre Strandgate 32 4612 Krisitansand www.saits.no

Vi samarbeider med: Zans Hud og Spa i Flekkefjord Ring: 38 62 53 38 Salongen på Langenes i Søgne Ring: 38 16 88 10 Gull hudpleie i Arendal Ring: 40 72 37 43

Arendals Tidende

a k t u e lt «Johanna» kan gi byen særpreg:

Vil ha gammel skute til

OPPRINNELIG: «Johanna» slik den egentlig så ut de første årene etter at den ble bygget i 1892 og gikk i fart i Nord-Norge.

Arendals Tidende

l «Skutebyen Arendal» Dagfinn Tollefsen Riseplass har en drøm om å føre en gammel kystens sliter til Arendal for å videreutvikle det maritime preget på den gamle sjøfartsbyen Arendal. Samtidig ser han et håp om å kunne redde Hardangerjakta «Johanna» bygd i 1892 fra opphugging, og gjerne tilbakefør den som galeas, en tidsriktig skute på Arendals-kanten. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Riseplass har tidligere sendt søknad til Arendal havnestyre om muligheten for fri kaiplass sentralt i byen, som et kystkulturelt innslag, og som samtidig kan brukes til flere forskjellige formål fra flytende scene til andre aktuelle anvendelser. Havnefogden er i sin innstilling til havnestyret i utgangspunktet positiv til et prosjekt som kan bidra til å løfte Arendals maritime kultur og historie. For å realisere prosjektet ønsker Dagfinn Tollefsen Riseplass, som selv er trebåtbygger, å opprette et kystlag eler forening, knyttet

til skuteprosjektet. Båten han har funnet er en kystskatt fra 1892 som i mange år seilte i Nord-Norge, men som endte sine foreløpige dager på sjøen da den grunnstøtte og sank som charterbåt for turister i Oslofjorden sommeren 2016. Siden den gangen har båten blitt påkostet millioner, likevel ligger den nå med uviss fremtid på et verft i Stathelle. Der går den til hugging dersom det ikke lykkes med en redningsaksjon. Da vil både en kulturskatt og verdier for flere millioner som er bruk på oppussing etter havariet gå tapt.

foreningsbåt, flytende scene/konsertsted og andre kulturformål hadde vært ideelt. – En tilbakeføring til galeas og tidstypisk dekksløsning hadde hjulpet mye på utseende. En oppretting av springet hadde også vært en fordel, legger han til.

Dette var en brukt 3 sylindret Callesen 427 på 260 Hk som kom fra lastebåten «Sjørøyk». Maskinen eksisterer fortsatt. Skuta gikk nå inn i sin siste fase som lastebåt da den blir satt inn i trelastfart i Nord-Norge.

Historikk

Til Arendal

Byggherre og reder i perioden 1892-1937 var Gjermund T. Øvrevik. Båten gikk da i såkalt slofart, salting rett i rommet, mellom Kristiansund og Lofoten og Finnmark. I løpet av denne tiden ble jakteriggen ble byttet ut med galeasrigg med to master. Etter 1937 ble Skuta ble solgt til brødrene Erling, Konrad & Håkon Taftø på Hitra. Hun ble nedrigget og forlenget ved Kirksæterørens skipsverft til 85 fot. Nå ble første maskinen montert, en 1 sylindret Laval 80 Hk semidiesel.

1992 kjøper Norway Yacht Charter «Johanna» og bygger om til charterdrift. Mellom 2004-2009 blir all hudplank over vann skiftet ut, sammen med alle rekkestøtter, endel spant og dekkene. Stor salong akter, og Brigantin rigg preger nå skuta. Den gikk i chartertrafikk på Oslofjorden fra 1993 frem til den havarerte i 9. juli 2016.

Dagfinn T. Riseplass ønsker å få Johanna til Arendal og Langbryggen for å sette preg på byen som engang var Norges største sjøfartsby! - Jeg synes det er utrolig leit dersom «Johanna» går til opphugging! Skuta er påkostet millionbeløp i nyere tid og kan fortsatt ha et langt liv foran seg. Men dette krever at noen mennesker ønsker å gå sammen for å jobbe med å ta vare på skuta, sier han til Arendals Tidende. Sertifisering for passasjertrafikk er uaktuelt, da dette koster en formue. – Jeg tenker meg en bruk som

«Johanna» er opprinnelig en Hardangerjakt bygd ved Tustna på Nordmøre i 1892. Skipsbygger Otte Ottesen fra Sagvåg med flere ble leid inn for å bygge skuta. Den var på 77,5 fot og med jakterigg, det vil si én mast.

Lasteskip

Skuta ble nå brukt som rent lasteskip. I 1947 ble maskin nummer to montert, en 2 sylindret Hjelset 2C 120 Hk semidiesel. I 1956 ble «Johanna» forlengelse igjen, denne gangen ved Hellandsjøen slip. Skuta ble nå 93 fot lang og 22 fot bred. 1980 blir Johanna solgt til Arne Thorhus i Molde. Han bytter maskin for tredje gang.

MÅ JOBBE SAMMEN: Jeg synes det er utrolig leit dersom «Johanna» går til opphugging! Skuta er påkostet millionbeløp i nyere tid og kan fortsatt ha et langt liv foran seg. Men dette krever at noen mennesker ønsker å gå sammen for å jobbe med å ta vare på skuta, sier Dagfinn Tollefsen Riseplass.

Havari

156 personer må gå i livflåtene da «Johanna» grunnstøtte og sank like ved Nesoddtangen. Skuta blir satt på land ved Sjursøya i Oslo og solgt til Fred Erik Thorhus. Han ønsker å sette skuta i drift som charterbåt i Tromsø og starter en istandsettelse som dessverre havarerer.

Store påkostninger

Først ble skrogskaden fra grunnstøtingen reparert ved Sjursøya, for deretter slept til Isegran ved Fredrikstad. Her skiftes det mye rekkestøtter/spant og hudplank akter styrbord. Senere blir skuta slept til Hansen & Arntzen ved Stathelle, hvor hun nå ligger. Her blir det skiftet mange rekkestøtter akter babord. Her ligger «Johanna» nå og blir hugd på nyåret hvis ingen tar ansvar for vår kystkultur. Riseplass ber alle som kan ha interesse av prosjektet ta kontakt med ham på dagfinn.riseplass67@gmail.com.

OPPRINNELIG: «Johanna» slik den egentlig så ut de første årene etter at den ble bygget i 1892 og gikk i fart i Nord-Norge.

Arendals Tidende

a k t u e lt Rendal likevel i minus:

Nær 120 millioner til kommunen på A Den nye regjeringen av Senterpartiet og Arbeiderpartiet la mandag frem sine endringer til budsjettet Solbergregjeringen la fram for 2022.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Slik fordeler økningen i de frie inntektene til kommunen i seg i Østre Agder seg i forhold til tidligere finansminister Sanners budsjettforslag: Arendal 13,1 millioner, Tvedestrand 3,7 mill, Risør 2,8 mill, Froland 2,7 mill, Grimstad 7,6 mill, Vegårshei 0,88 mill, Gjerstad 0,86 mill og Åmli 1,4 mill.

Likevel minus

– Det er viktig å presisere at dette er foreløpige tall. foreløpige tall. Vi skal også være klar over at kommunedirektøren allerede har lagt inn 30 millioner kroner i frie inntekter for neste år, der den forrige regjeringens forslag var 26 99073. Vi må se den forslåtte økningen fra finansminister Slagsvold Vedum mot av vi fikk to måneders oppsigelse av den statlig finansierte ordningen, som gir oss et inntektstap på 52 millioner kroner neste år, sier ordfører Robert Cornels Nordli til Arendals Tidende. Dermed er en eventuell påplussing av Sanners avskjedshilsen med 13,1 millioner ikke noe særlig å slippe jubelen løs for i seg selv. Kommunen kommer likevel dårligere ut med statlige overføringer enn forvantet. – Det gledelige er derimot at vi nå har fått en regjering som tydelig viser at de vil satse på kommune og det offentlige, sier Nordli.

Forutsigbare økonomi

Selv om den nye regjeringen bare har hatt noen uker til å justere på budsjettet la de fram et opplegg for kommuneøkonomien som styrker Agderkommunene med nær 120 millioner kroner. − Vi er opptatt av at kommunene og

BEDRE HVERDAG: Disse pengene i tilleggsproposisjonen vil gi folk en bedre hverdag, sier Gro Anita Mykjåland, Stortingsrepresentant for Senterpartiet.

fylkeskommunene skal ha gode rammer og en forutsigbar økonomi, slik at de kan lykkes med de krevende oppgavene de har ansvar for som barnehager, skoler og eldreomsorg. Disse midlene vil gi folk en bedre hverdag, sier Gro Anita Mykjåland, Stortingsrepresentant for Senterpartiet. Den nye regjeringen reverserer også

Solberg-regjeringens foreslåtte kutt på 300 millioner kroner i tilskuddet til ressurskrevende tjenester. Med den nye regjeringens tilleggspro posisjon vil kommunene få en total vekst på 4,5 milliarder kroner. Regjeringa øker kommunenes frie inntekter med 2,5

milliarder kroner sammenliknet med forrige regjerings budsjett. Veksten fordeles med 2 milliarder kroner til kommunene og 0,5 milliarder kroner til fylkeskommunene. Utgifter til demografi, pensjon og satsingene på pedagoger og barn og unges psykiske helse går utenom disse bevilgningene.

Arendals Tidende

mer Agder

Notiser:

Gjeninnfører unntak fra fraværsreglene ut skoleåret Skoleadministrasjonen i Agder fylkeskommune er godt fornøyd med regjeringens endring av fraværsreglene som tilpasses korona-situasjonen. – Jeg er godt fornøyd med endringen som gjøres med fraværsgrensen og at det gjelder hele skoleåret. Dette gjør det enklere for syke elever å være hjemme og vil bidra til redusert smitte. Det sier Arly Hauge, fylkesdirektør for utdanning, etter at regjeringen gjeninnfører unntak fra fraværsreglene ut skoleåret 2021/2022.

Kunnskapsministeren har fått klare råd fra skolesektoren om at fraværs reglene skaper store utfordringer både for elever og foresatte, og helsesektoren melder om at dette også er vanskelig for fastlegene. – Det er viktig at helsetjenesten brukes til å gi nødvendig helsehjelp til de som faktisk trenger det. Fraværsreglene har skapt unødvendig press på fastlegene, sier helse– og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Unntaket som nå gjeninnføres vil gjelde for alt fravær av helsegrunner dette skoleåret. Det betyr at det også

vil gjelde for det sykefraværet elevene har hatt fra 11. oktober og frem til i dag. For fravær av helsegrunner i denne perioden godtas derfor både legeerklæringer for de elevene som har skaffet det, men også egenmeldinger og foreldreerklæringer. – Vi legger bak oss en periode med stor belastning på skolene våre fordi pandemien har ført til merarbeid og raske skifter i regler. Jeg er opptatt av forutsigbarhet både for elevene og skolene, sier kunnskapsministeren.

Det var kunnskapsminister Tonje Brenna, som meldte det under en pressekonferanse torsdag ettermiddag. – Elever med milde symptomer skal ikke føle seg tvunget til å gå på skolen fordi de er redd for fravær. Dette vil si at elever med symptomer heller ikke behøver å dra til fastlegen for å dokumentere fraværet. Koronapandemien er ikke over og derfor må vi tilpasse fraværsreglene til den situasjonen vi nå står i, sier kunnskapsministeren.

Høyere antall jobber enn før pandemien

IKKE I PLUSS: Arendal hadde allerede lagt inn 30 millioner i frie inntekter fra statens overføringer før tilleggsforslaget fra den nye regjeringen kom, men samtidig sender staten en ekstrakostnad på 52 millioner til kommen ved oppsigelse av den statlig finansierte omsorgen, sier ordfører Robert Cornels Nordli.

I 3. kvartal 2021 var det i overkant av 2,98 millioner jobber her til lands i følge tall fra SSB.. Det var en økning på 129 000 jobber sammenlignet med samme tid året før.

arbeidsmarked og lønn. Sammenlignet med 3. kvartal 2020 er veksten på 4,5 prosent, mens den er på 0,7 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2019. Det tilsvarer 20.000 jobber.

Antall Jobber i 3.kvartal 2021 var det høyeste som noen gang er målt i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.

Tallene for jobber bekrefter den positive utviklingen vi har sett i de siste publiseringene av månedstall.

─ Jobbnedgangen vi så under koronautbruddet er hentet inn, da vi for første gang ser en vekst i antall jobber sammenlignet med kvartaler før korona, sier Tonje Køber, seksjonssjef for

De som pendler til Norge for å jobbe, ikke-bosatte, er ikke tilbake til det samme nivået som før korona. Fra 3. kvartal 2020 til samme kvartal i 2021 falt antall jobber med i underkant av 9

000 (-10,6 prosent). Dersom vi sammenligner med nivået før korona, i 3. kvartal 2019, er omtrent én av tre jobber borte. For næringen bygg- og anleggsvirksomhet, hvor den største andelen av de ikke-bosatte befinner seg, ser vi de samme tendensene. Det er en økning i antall jobber fra 3. kvartal 2020 til 3. kvartal 2021, men for de ikke-bosatte peker tallene i motsatt retning; en nedgang på 17,4 prosent. Fra å stå for mer enn én av ti jobber i 3. kvartal 2019 utgjør de ikke-bosatte nå drøye 7 prosent av jobbene i næringen.

Arendals Tidende

Kronikk Klimarealistene:

Å gjøre «sin mor» til en fiende KRONIKK: …eller som far min av og til sa til oss tre unga:«det e lov til å bruke hauet til anna enn å henge hua på» Ta meg gjerne tilbake til deler av middel alderen, i tidsrommet fra år 1000 og 300 år framover. Da var gjennomsnittstempera turen i det sentrale Europa ca. 1,4 grader over temperaturen i det tjuende århundre. Det var blomstringstid, store skoger ble ryddet, jordbruket produserte økende matmengder. I Norge ble mat dyrket opp mot 200 meter høyere i terrenget enn tid ligere, og det kunne høstes to fruktavlinger i året. Det ble dyrket vindruer i Sør-Norge og England. Trekkfuglene kunne få to ungekull om sommeren, befolkningen vokste og isbreene, også i Norge, ble mindre. «Hva en nå enn mener i klimaspørsmål, er CO2 et viktig næringsstoff, livets gass, som brukes av planter i fotosyntesen. Økende CO2 i atmosfæren gjør plantene grønnere og bidrar til å skaffe mat til en voksende befolkning på jorda» Å forstå den kom pleksitet som er gjeldende for vår klode, er krevende. Og det store samspillet på, og om kloden vår, krever stor innsikt. Men, i all enkelhet, er det vel, dersom det blir varmere i «stua», viktig og aller først ta en titt bort på «ovnen» og se hvor høyt den står på og ikke først se etter andre faktorer som heller kan få skylda, kona eller noe annet? At utslipp av CO2 fører til global oppvarming, er et politisk påfunn og en myte som ikke har grunnlag i vitenskapen. Det er i dag ingen uenighet om at jordens klima ikke er stabilt. Det er det ikke nå, og har heller aldri vært det.

er forskning. Og forskere må forholde seg til anerkjente, gjeldende kriterier for forskning, - til vitenskapelige metoder og grundig testing av sannsynlighet for at forskningsformålet er feil (falsifisering). «De siste 15 årene kan det se ut som om at miljøvernere, politikere, klimaalarm ister, journalister og andre, har satt flere naturlover ut av spill og lærer og styrer som om de ikke skulle eksistert» (sitat Per Engene & Göran Tullberg i boken «Klimaet, vitenskap og politikk») For å stoppe den åpne klimadebatten, benyttes ofte begrepet concensus (enighet), om at 95% av forskere er enige om at klimaendringer primært er men neskeskapt. Fagfeltet er derimot tydelig ift dette begrepet:» forskning handler aldri om konsensus, og hvis det er konsensus, - er det ikke forskning»! Albert Einstein sa endog: «Genius abhors concensus because when concensus is reached, thinking stops. Stop nodding your head». Slik klimadebatten har utviklet seg, trenger vi saktens også «Janteloven», dog noe omskrevet, eller som svenske Pia Hellerrtz

Miljødebatten i dag

Vi kan møtes i Glasgow, og hvor enn det måtte være, samle så mange politikere, miljøaktivister, og andre så ofte vi vil, men en kan ikke diskutere seg fram til endring av naturlovene, naturkreftene styrer og vil alltid gjøre det, hjelper lite med votering. Naturlovene kan bare prøves ut med eksperimenter, observasjoner og grunnleggende teori. Det er dette som

Utleie av: Gravere - Stillas - Minilager Minigraver fra 1350,- pr døgn Vi utfører gravearbeid! www.arendalutleie.no

Tlf. 94 84 81 14

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendalstidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

Abonnement

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Abonnementer Valentina Hoxhaj Tlf. 94 10 58 75

tli@tvende.no

wme@tvende.no

abonnement@arendalstidende.no – valentina.hoxhaj@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

e, er det klokt? i sin bok «At leka Gud», sier: «Hvem tror vi at vi er»?

Vold mot naturlovene

I Mellomalderen var det dødsstraff for å hevde at jorda var rund. Pavekirken mente at jorda var det senteret som hele verden dreide seg rundt, og var bestemt av Gud. Nicolaus Kopernikus hadde funnet fram til det heliosentriske verdensbilde da han satte sola i sentrum, dette i 1531. Giodano Bruno, en av de tre som gjorde vitenskapen til Kopernikus kjent, ble brent på bålet. Politikere og media har ansvaret for det uføret som vitenskapen om klimaet er kommet opp i etter at FNs klimapanel, IPCC ble etablert i 1988 og fikk i oppdrag å bevise at utslipp av CO2 fører til økende drivhuseffekt og global oppvarming. «Med propaganda kan en blinde folk bare ei kort tid» Vaclav Havel: «Ethvert menneske kan velge mellom å lukke øynene og late som om at det jeg forteller er fantasier, konspirasjons teorier og løgner. Eller så kan man velge å bli nysjerrig og selv begynne å undersøke. Problemet er å undersøke hva som er informasjon og hva som er desinformasjon. Maktens menn og kvinner har funnet infernalske strategier for å spre desinformasjon og likeledes forville sannhetssøkere.»(sitat fra boken «Att leka Gud» til svenske Pia Hellertz Biologen Morten Jødal nevner i sin bok at han tidvis utfordrer sine omgivelser på: «Kan du gi meg ett eneste eksempel på et virkelig alvorlig miljøproblem, som dramatisk påvirker våre liv her og nå-ikke et problem i en annen verdensdel, og ikke et modellert problem mange tiår fram i tid. Men et problem som rammer oss i vårt land i vår tid.» Dersom vi er oppriktig interessert i vår oppvoksende slekt, barna våre, barnas framtid, - er den beste gave vi kan gi dem å lære dem å være

nysgjerrige, søke kunnskap og oppøve kritisk tenking. Det forutsetter selvsagt en forbilledlighet, - de nålevende voksnes ansvar! Da heller ikke sette økonomisk vinning framfor alt! Når selv vår tidligere statsminister, Gro H. Brundtland med sin akademiske bakgrunn, uttalte at det i klimadebatten «er umoralsk å tvile», legger hun lokk på både gjeldende vitenskap og devaluerer den frie tenking. Vi ser dette veldig tydelig i den moralposering som daglig leves ut i pressen og media, ikke minst i NRK. «Den svenske statistikeren og professoren Hans Rosling (Karolinska sykehuset) har sagt at man ikke kan benytte seg av mediene når man skal forstå verden, og hevder at overblikket er de dårlige på»!

Kildemateriale:

Jeg har i dette innlegget, ubeskjedent, benyttet meg av noe av den eminente kunnskap vi har her i landet og i Norden, gjennom kapasiteter som har reell kompetanse på Klima og miljø. Med respekt å melde, har disse også viet hele sitt yrkesaktive liv til forskning, vitenskap og den kompleksitet som gjelder ift det å forstå det globale samspillet. Også etter et avsluttet yrkesliv er disse aktive på ulike måter for vitenskapen. Vi trenger altså ikke «å gå over bekken etter vann», Klimarealisten har eksempelvis i sitt Vitenskapelige råd på 30 personer, kvinner og menn fra hele Norden med de beste kvalifikasjoner på de mange fagområdene som er sentrale innen klimavitenskapen. Å velge å ikke nyttiggjøre seg denne kompetansen, må kun betegnes som det motsatte av klokskap! Bøker: «Klimaet, vitenskap og politikk»,Per Engene & Göran Gullberg, - Att leka Gud» ,Pia Hellertz, og «Miljømytene», Morten Jødal

LEDER

Ny vri på lærerutdanningen Et av de kanskje viktigste endrings■forslagene fra regjeringen Støre i budsjettarven etter Solberg, kommer fra kunnskapsdepartementet.

I stedet for å sende stadig flere lærere på fordypningsfag i blant annet matematikk og norske vil Ap og Sp-regjeringen bruke disse pengene på videreutvikling innen praktiske fag. Hver eneste bidige regjering, uansett partifarge, fortalte om viktigheten av å oppjustere oppæringen innen de praktiske fagene. Men handling har ikke fulgt ordene. Hele tiden er undervisning ledet i stadig med akademisk retning. Aller verst under Solberg-regjeringen, som synes å ha hatt skylapper for annet enn den velsignelsen som ligger i akademisk retning. Resultatet ser vi blant annet i dagens samfunn, med skrikende etterspørsel etter arbeidskraft nettopp innen de praktiske fagene. Og de sperringene som er lagt ut for studenters muligheter med fagskole for videre universitetsstudier, er uforståelig for de fleste. Om det da ikke er rent snobberi fra universitets- og høyskolemiljøet. Dette systemet bidrar til å vanskeliggjøre en persons vandring fra de praktiske fagene til topps på den akademiske stigen og få en mastergrad. Og kanskje var det nettopp denne type akademiske eksperter landet hadde mest å vinne på? Så til den kursendringen Støre slår inn på med hensyn til fordypningsfag for lærere. Det er selvsagt flott at lærere får videreutvikle seg i sine fag, men det er ingen eller få som stille spørsmålet om de blir bedre

rudolf.salvesen@tvende.no

Har en gammel lærer kommet seg gjennom sine tre år på lærerhøyskolen, fire år for de litt yngre lærerne og nå fem år på lærerhøyskole for de yngste – så skulle en jo tro de var i stand til å lære opp vår kommende generasjon i gangetabellen og etter hvert løse en annengrads ligning og annet som ligger til pensum. Det som synes å være fraværende i den utvidede lærerutdanningen er pedagogikk. Det merkelige er at selv etter at lærerutdanningen økte til fem års studie, er pedagogikken med små justeringer den samme. Når vi før snakket om «gode og dårlige lærere», det er politisk feil å si i dag, men når vi kunne si det før uten å bli arrestert, mente vi kort og godt at noen lærere kunne lære fra seg, andre ikke, og det hadde ikke noe om hvor store kunnskaper den enkelte lærer hadde. Det er så mange sider knyttet til sekkeposten pedagogikk, og selv om store utfordringer som ligger nettopp i å motvirke mobbing, skape engasjement, bygge opp selvtillit og skape samhold og skoleglede og mer til – som vesentlige faktorer for den enkelte elv – så feies ofte dette under teppet. Med mantra «Lærerne må kunne mer norsk, mer matte.» Godt det blir en ny vri på et slikt syn. Få elevene i fokus. Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Werner J. Fredriksen medlem av Klimarealistene

Produksjon Grafisk Design Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

lærere om de trenger aldri så dypt inn i sine fag der de står foran klassen sin med 6 til 16-åringer.

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

Mening Uskyldige mennesker:

Kongsberg – tragedie etter tragedie KRONIKK: Drapene i Kongsberg 13.oktober kom som et sjokk på oss alle. Nyhetene var intense de første dagene, men nå er det lite nytt som kommer ut. Tidlig var det mye som tydet på at dette ikke var et ordinært terrorangrep. Den triste og vanskelig bakgrunnen til gjerningsmannen er kommet i forgrunnen for de 5 ofrene for hans ugjerninger. Hvordan kan det bli slik etter de fem forferdelige drapene på uskyldige mennesker på Kongsberg. Jeg blir ikke kvitt tanken på videoen fra 2017 der gjerningsmannen sier at han er muslim. Han kunne like gjerne sagt at han hadde sluttet seg til religionen Bø. Og dermed være en tilhenger av bø, en fryktens religion. Der trosbekjennelse begynner og slutter med å si bø. Hvis en person hadde kjørt 130 km i timen samtidig som vedkommende lette etter noe i hanskerommet, kunne det gått forferdelig galt. Mennesker kunne blitt trafikkdrept. Straffen til bilisten ville vært ingenting eller minimal. Trykker man derimot på terrorknappen er det andre logikker som gjelder.

Det gode mot det vonde

Terror er blitt symbolet på grensestasjonen mellom det gode og det onde. Vi oppfatter ofte vårt samfunn som godt. Terror har derimot alle egenskapene til det onde. Såpass hadde gjerningsmannen på Kongsberg også forstått, men de som kunne gjort noe, handlet ikke. Hvorfor ikke, kan man virkelig lure på. Gjerningsmannen gikk for lut og kaldt vann i velferdsstaten Norge. Psykisk syk og underbehandlet. Selv ikke videoen fra 2017 fikk tilstrekkelig mange innen politi og hjelpeapparat til å reagere.

Muslim?

Gjerningsmannen kalte seg muslim. Tiden vil vise om han så noe mer enn terror ved islam. Per nå virker det som han hadde et svært overfladisk forhold til islam. Dersom jeg hadde konvertert til en annen religion ville jeg forklart omverdenen hvorfor. De fleste hadde nok begrunnet skifte av livssyn. I videoen sa gjerningsmannen kun at han var muslim, som om det i seg selv ga mening. Et løsrevet utsagn virker påfallende, særlig i en video som kan oppfattes

som truende i formen.

Vårt svik mot sinnslidende

Sinnslidelsen til mannen på Kongsberg var kanskje litt som en bilist som kjører 200 km i timen uten hendene på rattet. Det er kritikkverdig at ingen tok ansvar før det gikk så langt. Vi har et samfunn som heller skriver ut sjekker enn å ta de vanskelige samtalene. At NAV ble en koloss, har bidratt i negativ retning. Et sosialkontor, i dag den kommunale delen av NAV, skal jo ha en funksjon i forhold til alle som faller gjennom i samfunnet. Det handler ikke bare om penger, men sosialt arbeid. Den delen av NAV fungerer ikke godt nok i dag. Det sosiale arbeidet er neppe godt nok. Det er forbausende at politikerne ikke griper fatt i dette viktige

område! Både NAV og psykiatrien kunne trengt en debatt. Som samfunn svikter vi altfor ofte. Dette rammer de mange gråsonetilfellene der rus og psykiatri er vanskeligst for hjelpeapparatet.

Tragedier i tragedien

Det er mye å reflektere over etter den grusomme hendelsen på Kongsberg. Fem umistelige liv gikk tapt. En syk person ble drapsmann. Det er tragedier i tragedien i denne saken. Virkelig årets tristeste rop om hjelp. Jeg tviler sterkt på at dette er terror i tradisjonell forstand. Det var derimot terrorens språk som handler om frykt og død. Ellers er det tragedie på tragedie. Bildet av mannen på videoen fra 2017 berører meg. Nå er han blitt vår kollektive skam. For om han er gjerningspersonen som har begått

grusomme drap, er det også et samfunn som sviktet før det gikk så langt som drap. Sårheten og det ustabile i videoen fra 2017 er vanskelig å glemme. Det er en mann som har det vondt. Det unnskylder ikke de grufulle drapene, men det viser hvor sykt og destruktivt et menneske kan bli. Vi kommer ingen vei med fordømmelse alene. Når vi som samfunn skal evaluere det som skjedde i Kongsberg, er det viktig med et kritisk søkelys på hjelpeapparatet, særlig årene før de grufulle drapene. Det er kun en som har begått drapene. Spørsmålene som allerede er stilt er om samfunnet kunne forhindret de totalt meningsløse drapene. Det er en stor mulighet for at svaret blir et ja.

Åse Thomassen

Arendals Tidende

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Komentar:

Elektrisk strøm - og pengestrøm “Hvis all utvikling var overlatt til nettleie vil gjøre det dyrere å leve det i eldre uisolerte hus uten varmepumpe ingeniørene, ville vi hatt perfekte livet vi er vant til. og moderne hjelpemidler med smart parafinlamper, men ingen elektrisitet.” teknologi for strømstyring, mange av disse Disse bevingede ord ble i sin tid uttalt av Albert Einstein, og når man i dag ser på strømregningen skulle man nesten ønske det var slik. Det er i disse dager at strømregningene kommer. De blir bare høyere og høyere, og avisene er fulle av nyheter om en svært så dyster fremtid for oss som er forbrukere av strøm. Selv den «gamle Tanta» i Akersgata, Aftenposten, er full av artikler om stigende strømpriser, og sex. Det er det som selger. Senest sist torsdag varslet Norges Vassdrags og Energidirektorat, NVE, at nettleien kommer til å gå kraftig opp neste år på grunn av høye strømpriser og investeringer i strømnettet. Nødvendige investeringer i fremtidens infrastruktur. En fremtid der alt skal bli elektrifisert, og i dag var nyheten om at familiemiddagen etter man kommer hjem fra jobb må forskyves til utpå kvelden fordi at den nye tariffen for

En av grunnene til at nettleien går opp er at strømprisene kommer til å stige uavhengig av den nye tariffen på nettleie. Uavhengig av årsak skal altså prisene opp. Fremtiden skal bli grønn, koste hva det koste vil, og samtidig fylles pengeskrinet til AS Norge opp av oljeinntektene, og Oljefondet når nye toppnivåer omtrent på ukentlig basis, noe som ble bekreftet av Sørlandets nye «wonderboy» Nicolai Tangen på TEDxArendal forrige fredag. Og som vanlig er det de ressurssvake som sitter igjen med den største regningen. De som ikke klarer å tilpasse seg det nye systemet. Barnefamilier der vaskemaskin, tørketrommel og varmtvannsbereder går i ett fra man kommer hjem fra jobb, skole og barnehage til man stuper i seng i ti-tiden, altså før energiselskaper og NVE ønsker man skal begynne å bruke strøm. Hva hjelper det da at man har el-bil som lader om natten.

er eldre, og sosialklienter i leiemarkedet. I dag kom nyheten om at enkelte som har fått ekstra bostøtte for å klare de høye strømregningene har fått beskjed fra NAV om at de kommer til å få tilsvarende mindre i sosialstønad i neste måned. Der staten gir tar kommunene det de kan for å etterfylle en slunken kommunekasse. Jammen føler vi det er vanlige folks tur. At elektrifisering er fremtiden er det ikke vanskelig å være enig om dersom man løfter blikket og tar inn over seg at oljen ikke varer evig. Klimakrise eller ei, så er det bare et begrenset antall fossile dinosaurer man kan pumpe opp av Nordsjøen og gjøre om til drivstoff. Hydrogen, som

egentlig er et vel så godt alternativ til batterier avhengig av sjeldne jordmetaller utvunnet av mennesker under slavelignende arbeidsforhold i åpne gruver med minimalt med sikkerhetstiltak i land som Kongo er elektrifiseringens egentlige bakside, selv om det er strømprisene vi får føle på lommeboka. Hydrogen er fremdeles ikke lønnsomt, men med den prisutviklingen vi har på strøm er det på den “positive” siden ikke lenge til. Og ikke la meg en gang begynne på debatten om vindturbiner og naturvern. Til det er det for sent. Klokka er nesten midnatt, og jeg skal gjøre mitt for å redde verden med å endelig skru på kaffe trakteren mens det er god kapasitet på strømnettet for å glede NVE.

Svein Mork Dahl er kjent som politisk aktiv, samfunnsengasjert og jurist. Han er blant annet leder for Sakkyndig Ankenemnd i Arendal og har jobbet mesteparten av livet i grenselandet mellom juss, kommunikasjon og politikk.

En annen utsatt gruppe er de som bor

Gi en julegave med mening – støtt vårt arbeid! Her kommer et julegavetips som kan redde liv – opptil flere ganger:

Gi et bidrag til nytt utstyr til våre livreddere.

Våre livreddere rykker ut ca. en gang i timen hele døgnet hele året. For å kunne opprettholde denne beredskapen trenger våre livreddere kontinuerlig opplæring og utstyr. Utstyret er viktig, og må oppgraderes og byttes ut jevnlig. Bare én arbeidsdrakt koster 12.000 kroner. Derfor spør vi deg om støtte. Har DU muligheten til å gi OSS en julegave? VIPPS TIL 2366. Det hadde vi vært evig takknemlig for! RS ønsker deg og dine en trygg og god jul!

Vipps oss en julegave 2366 Redningsseskapet

Arendals Tidende

LIVSSTIL Sin egen utebod:

Julian (37) har kastet – Under korona var badstua redningen for meg, sier Julian Nazario Vargas. Han har gjort om et lite, gulmalt uthus til en dampende badstue. Kjersti Busterud NTB

– Det har vært oppe i 90 grader her. Når man heller på vann da, føles det som å stå over en vannkoker, sier Julian Nazario Vargas (37). Han og kjæresten er såpass glad i badstue at de like godt har bygget om boden i uthuset til sauna. – Opprinnelig var det en malingsforretning her, og boden var full av maling og kjemikalier. Jeg ryddet ut alt, og kjøpte benker og badstuovn på Finn.no, forteller han. Ønsket om badstue kom etter å ha besøkt badstuene ved Oslofjorden gjentatte ganger. – Badstue føles rensende, man får svettet skikkelig ut. Men jeg er egentlig ikke så glad i badstue hvis det bare er varmt. Det beste er følelsen man får etter at man først har vært for varm, og så har kjølt seg ned. Det gir en behagelig prikking, og gjør en avslappet på en god måte, sier han. I mangel av en fjord å kaste seg ut i, har de plassert et boblebad i hagen, som stort sett brukes som kaldkulp.

Trenger bare benk og ovn

Vargas’ første forsøk på å skaffe seg egen badstue var mislykket. – Jeg bodde i leilighet på Grünerløkka, og søkte styret i borettslaget om å få lage badstue i boden. Det ble raskt avvist, sier han. Heldigvis hadde kjæresten både hus og uthus sentralt beliggende i Fredensborgveien i Oslo. – Jeg så på noen instruksjonsvideoer på YouTube før jeg satte i gang. Det er egentlig ikke så komplisert å lage en badstue, det er noen benker og en ovn liksom, sier han. På gulvet har han lagt linoleum. – Jeg har ikke laget fullt våtromsgulv med sluk. Badstua brukes cirka en gang i uka, så den tørker fint opp mellom hver gang av seg selv. Jeg bare lar døra stå åpen litt, sier han. Badstubenker kjøpte han på Finn.no,

og kuttet dem i passe størrelse. Badstuovn ble også først kjøpt brukt, men ble byttet ut med en ny. På veggene la han vanlig furupanel. – Det er vanlig å bruke kvistfri panel av osp, fordi kvistene blir veldig varme. Men jeg har uansett satt opp ryggstøtter, så det spiller ikke så stor rolle, sier han. Han understreker at hans badstue ikke er noen fasit for hvordan badstuer bør bygges. – Jeg er tilhenger av at ikke alt skal være perfekt. Det er bare å gjøre det!

Fra hytte til badstue

En annen som er tilhenger av at en badstue skal være lavterskel, er Hallgrim Børhus Rogn. Sammen med Knut Lerhol har han skrevet boka «Badstufolk», der et eget kapittel handler om hvordan du kan realisere badstudrømmen. – Du kan selvfølgelig bygge en badstue fra bunnen av, eller kjøpe en av de mange ferdige badstuene som tilbys. Men jeg er egentlig tilhenger av å bruke det man har – å ta rommet der den gamle gressklipperen står, og gjøre noe ut av det. Det er billig og enkelt, og du får en badstue med sjel, sier han. Selv har han laget badstue av bestemorens gamle campinghytte. – Kona mi er fra Nord-Sverige. Der har de samme badstukultur som i Finland, så hun krevde at vi skaffet oss badstue. Bestemor drev campingplass, så jeg fikk mast meg til en av de gamle laftede campinghyttene hennes, forteller han. Selv om kravet om badstue kom fra kona, var Rogn allerede godt kjent med badstulivet. – Jeg hadde en kamerat her i Vang som bygde ei vedfyrt badstue nede ved vannet. Den ble et samlingspunkt for kompisgjengen, forteller han. Bestemors campinghytte ble plassert nede ved elva, et lite stykke fra Rogns hus, og ble gjort om til badstue med enkle midler. – Vi delte hytta i to rom: Omkledningsrom og selve badstua. Hvis du har mulighet, vil jeg anbefale å ha et omkledningsrom. Både for å ha et sted å henge fra seg klær, og fordi det skaper en mellomsone mellom badstua og kulda utendørs, sier han. Å dele arealet i to kan også ha en annen

fordel: At badstua blir liten nok. – Hvis badstua blir for stor, vil det ta lang tid å varme den opp. Til privat bruk er det bedre å ha en liten badstue, så får man heller sitte litt trangt de gangene man har besøk, mener han.

Må tåle vannsøl

Skal du bygge om et rom, en bod eller en hytte til badstue, må du sannsynligvis gjøre noe med gulvet. – Du må ha et gulv som tåler vann. Det billigste er nok linoleumsgulv og sluk. For å finne ut hvor sluket skulle være på badstua vår, la vi ganske enkelt plast over hele gulvet, og helte på en bøtte med vann. Der vannet samlet seg, lagde vi sluk, forteller Rogn. Et annet alternativ er å ha tregulv med gliper imellom, slik at vannet renner ned på bakken på samme måte som med et verandagulv. – Da kan du søle så mye med vann du vil. Og det er bare fint om det er litt luftig på gulvnivå, det blir varmt i høyden likevel. I en badstue må man uansett sørge for at det er god ventilasjon. Innluft i nærheten av ovnen og utluft langt unna den er en god regel, sier han. Når det gjelder vegger, tak og innredning er det bare å bruke fantasien, men ubehandlet treverk er det beste materialet. Velger du furu, bør du unngå kvister i materialet, fordi furu svetter kvae over en viss temperatur. – Badstubenker kan du bygge selv, vi lagde benker av treet som sto ved siden av hytta. Men du får også kjøpt ferdige badstubenker hos de fleste byggevarehandler, sier han. Det samme gjelder annet badstuutstyr som badstustein, ovn og termometer. Rogn anbefaler å bygge benker i flere høyder, slik at man kan velge om man vil sitte på gulvnivå i behagelig temperatur eller svette i høyden.

Velg riktig ovn

Å finne den rette ovnen er selvfølgelig viktig. Rogn anbefaler å spørre forhandleren om du er usikker. – Du må gjerne overdimensjonere ovnen litt, det er veldig irriterende med en badstue som ikke blir ordentlig varm, sier han. Men legger til at han også her er tilhenger av billige og hjemmelagde løsninger. – Mange varmer opp badstua med en

gammel vedovn, det fungerer helt fint, sier han. Skal du montere en vedovn, er det imidlertid viktig at du setter deg inn i reglene for installasjon av ildsted. Badstua trenger ikke bare varme, men også lys. – Lyset bør ikke være for sterkt. Ha gjerne lys under benkene i stedet for i taket, sier han. Selv har han gått for aller enkleste løsning: – Vi har ikke strøm i badstua vår, men

Arendals Tidende

seg på badstutrenden

ENKELT: Julian Nazario Vargas mener det er forholdsvis enkelt å innrede sin egen badstue.

nøyer oss med stearinlys. Det er trivelig og gir lite fokus på kropp, sier han. I en badstue er det ikke strålevarmen fra ovnen man er ute etter, men varmen fra steinene. Disse får du selvfølgelig kjøpt, men du kan også plukke dine egne. – Du får en fin lokal vri ved å plukke stein selv. Gå gjerne til et vassdrag for å finne steiner som er blitt avrundet. For å sjekke om de egner seg som badstusteiner, bør du ideelt sett fyre opp et bål

over dem, og så slå en bøtte vann på de varme steinene. De steinene som da får sprekker, bør lukes ut, sier han.

Typisk norsk panoramavindu

Rogn tipser også om det som er blitt typisk for de norske badstuene: Å sette inn et stort vindu. – Det er en naturopplevelse å ta badstue. Med et stort vindu kommer man mer i ett med naturen, forteller han.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Han og kona rusler ned til badstua ved elva hver søndag. – Det er utrolig fint å avslutte uka uten å tenke på mandag. Det er noe med hele ritualet: Legge vekk mobilen, fyre opp i ovnen og hente vann i elva. Vi kjører også full skrubb og kroppsvask. Jeg føler meg aldri så ren som etter badstue, sier han. Han legger til at det er noe eget med kvaliteten på samværet i en badstue, enten

det er hjemme eller i en stor fellesbadstue. Julian Vargas påpeker at man mister litt av det sosiale ved å ha sin egen badstue. – Jeg liker den sosiale opplevelsen ved å bruke fellesbadstuene, man kommer i kontakt med mange hyggelige folk. Men særlig etter at vi fikk barn er det enklere å få tatt badstue når den står rett utenfor. Og under korona var badstua redningen for meg!

Arendals Tidende

Gi en julegave med mening – støtt vårt arbeid! Her kommer et julegavetips som kan redde liv – opptil flere ganger: Gi et bidrag til nytt utstyr til våre livreddere.

Vipps en julegave

til 2366

Redningsselskapet

Arendals Tidende

Kronikk

Aldershets for grått hå –Er det ikke det som er må Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Denne uka har det vært sykdom i hus og jeg har vært litt pjusk. Dette har vært helt forferdelig, men ga meg derimot god tid til å lese forskjellige nyhetsartikler og sladder på nett. En av sakene jeg leste fanget min oppmerksomhet mer enn de andre. Det var saken om at Sarah Jessica Parker, som spilte i Sex og singelliv, går ut mot aldershets.

Tilbake på skjermen

Det er 17 år siden serien tok slutt og da fulgte den en vennegjeng i 30 åra. Nå skal historien fortelles videre om samme gjeng. Denne gangen i 50 åra. Sarah kommer tilbake i hovedrollen i serien, og har derfor fått mye oppmerksomhet i det siste. Oppmerksomheten har ikke vært utelukkende positiv. Hun har opplevd stygge kommentarer og hets fordi hun i sitt comeback ser anderledes ut.

hetsen aldri hadde skjedd en mann. Jeg må si meg veldig enig. Mens kvinner som er grå i håret ofte får høre at de burde farge det får menn høre at de har karakter og får tilnavnet “silverfox”. Det er akkurat som om det er mer overraskende når kvinner eldres. Men har du sett hvor mange vakre kvinner det er med grått hår? Google det, så kan du bare se selv. Kvinner er også silverfoxer!

Mangfold

Folk blir farget av det de ser daglig. Og daglig ser man glatte ansikter uten porer i magasiner og reklamer. Faktisk har jeg sett litt voksen hud i reklamer de siste åra. Etter Korona ble det faktisk trendy å gro ut det grå håret, men fortsatt er det en lang vei å gå.

Det forundrer meg at det for noen kan være overraskende at en dame på 56 år har grått hår og rynker. Det får jo alle når man blir godt voksne. Er det ikke det som er målet? At man skal bli eldre?

På lik linje med at man nå ser et mangfold av kroppsfasonger i magasiner og reklamer, bør kanskje samme tanke overføres når det kommer til å vise voksen hud og grått hår. For det er jo noe veldig vakkert og sjarmerende med et smilende ansikt med smile og latter-rynker som vitner om utallige latterkrampe gjennom et helt liv. Og enda mer vakkert er det å se at mennesker er komfortable med seg selv og slik de er.

Umulig å vinne

Penger

Hun har fått grått hår og rynker og det er det mange som ikke syns at hun burde ha. Hun opplever med andre ord aldershets.

Med holdninger som dette er det umulig for oss kvinner å vinne. Velger man å kjøre en naturlig look og si velkommen til grått hår og rynker så er man gammel. Tar man valget om å pynte litt på sannheten og farger håret og kanskje tar litt botox, ja da prøver man for hardt og da blir det også et problem. Uansett så kan man ikke vinne for det er alltid noen som skal ha en mening om hvordan andre ser ut.

Hadde aldri skjedd en mann

Sarah Jessica Parker sier at denne

Når man leser litt om hvor mye penger det ligger i skjønnhetsindustrien, så er det kanskje ikke så rart at fokuset er på produkter som skal holde kvinner evig ung. For det er nok ikke like mye penger å tjene på at kvinner ikke farger håret. Det er nok mange bransjer som ville gått konkurs om kvinner våknet opp en morgen å var fornøyd med seg selv. Jeg leste en plass at om kvinner sluttet å kjøpe disse produktene så ville verdens økonomi kollapse over natta. Det er en tankevekker.

Arendals Tidende

år og rynker ålet? At man skal bli eldre?

Lisen Vennesland

Journalist & Illustratør post@sorlandsavisen.noTlf: 923 34 189

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen og Arendals Tidende, skriver hun både om aktuelle og sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også sin egen Instagram-konto @lisen_vennesland hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Arendals Tidende

KULTUR Kunsthistoriens glemte kvinner:

Spennende inspirasjo

Løfter frem: Mye av Frida Forsgrens tid har godt til å drive med dektektiv arbeid i arkiver på jakt etter kvinners fortidshistorie, tapt ifra kunsthistorien. Foto: Rudolf Aarli Salvesen

Frida Forsgren holde forrige torsdag foredrag om glemte kvinner i kunst historien ved No9 Cafe i Arendal. Under presentasjonen ble noen av de gjenoppdagede kvinnene presentert og løftet opp, mange vel så dyktige som kjente menn. Rudolf Aarli Salvesen post@arendalstidende.no

Frida Forsgren er førsteamanuensis i kunsthistorie på Universitet i Agder. I tillegg forsker hun på beatkultur, feminisme og modernisme. Forsgren er en aktiv kunstformidler, kritiker og kurator, med en PhD i renessansestudier. Nå for tiden arbeider hun hovedsakelig med

modernismen og samtidskunst.

Holdt foredag på NO9

Forsgren: «Dette foredraget er inspirert av utstillingen Modernismens Pionerer. Et utvalg fra Tangen-samlingen på Sørlandets Kunstmuseum våren 2021. – Der presenterte vi et utvalg nordiske kvinnelige kunstnere som

var sentrale i utviklingen av modernismen som prosjekt og som epoke, men som av ulike grunner har blitt utelatt og oversett i den kunsthistoriske fortellingen om modernismen, forteller Forsgren under kveldens presentasjon. – Foredraget setter søkelys på flere av disse norske kvinnelige kunstnerne, for å vise hvordan kunsthistorien er i ferd med å endes seg fra en mannsdominert historie til en fortelling preget av mer kjønnsbalanse.

Vanskelig å være kvinnelig maler

Under presentasjonen forteller Forsgren

videre at mange kvinner har blitt utelatte fra kunstverdenen også i nyere tid. – Dette gjelder både private og offentlige samlinger, og det er derfor viktig å formidle at når det kommer til fremtidig innkjøp av kunst, er kvinners verker fremdels underrepresentert i forhold til menns.

Arkivdetektiven

Mye av Forsgrens tid har også godt til å drive med “dektektiv arbeid” i arkiver. – Selv syns jeg kanskje at jeg er litt nerdete, likevel er researchen veldig viktig, forteller Forsgren. –Spørsmål jeg ofte stiller meg når jeg letter

Arendals Tidende

–Spørsmål jeg ofte stiller meg når jeg letter opp kvinners forhistorie er: Hvorfor forsvant denne damen eller disse navnene bort ifra kunsthistorien?

onskveld på No9 Cafe

Arrangører: Anna Helene Nordbø, styreleder og oppstarter av Folkeakademiet AKA, Anne Betzy Engestøl, styremedlem og kasserer, Reidun Eikeland, styremedlem, Solveig Fagereng, styremedlem. Jan Engervik, visesanger - kveldens artist. Foto: Rudolf Aarli Salvesen

Andre faktorer som økonomi og husmorsplikter sørget også for at mange kvinner ikke fikk nok tid til kunstnerskapt. –Norge var et “husmorvelde”. og det var vanskelig å være kvinnelig kunstner. Hjem og barn kunne skape for mye problemer, forteller Forsgren.

Avsluttet med intim konsert

Etter foredaget avsluttet også Jan Engevik med med intim konsert. Visene har vært hobbyen hans siden begynnelsen av 70 tallet. Samtidig har han også vært en aktiv amatørskuespiller i nesten 20 år.

– Hvorfor forsvant denne damen eller disse navnene bort ifra kunsthistorien? – Hvem var de, hva ble av deres skjebner og hvor ble det av allekunstverkene de laget?

For ydmyke

– Mange kvinner var heller ikke villige til

Siden 1996 har Jan vært visesanger på heltid. Repertoaret er mangfoldig - nordiske viser i bredt omfang. Det blir påstått av visekjennere at ingen nordmann synger danske viser - og for den saks skyld også svenske viser - mer overbevisende enn Jan!

Om Folkeakademiet:

å våge å stikke seg frem, selv om mange av dem vær serdeles høyt utdannet og holdet vel så seriøse utstillinger både i Norge og utland som menn.

Hovedoppgaver i store oppsettinger som for eksempel i Evert Taube kabareten “Så lenge skuta kan gå”, “Snart gryr ein morgon” med musikk av Mikis Theodorakis og som Tevje i “Spelemann på taket”, har lagt et solid grunnlag for i voksen alder å gjøre viseformidling til en levevei.

Folkeakademiet AKA – Agenda Kultur Arendal, er et lite Folkeakademi som arrangerer malekurser, konserter, foredrag og skrivegrupper. – Vi er en del av Folkeakademiet Agder. Folkeakademienes motto er: kultur til folk der dei bur. I forbindelse med våre inspirasjonskvelder har vi søkt og fått noen midler fra Studieforbundet kultur og tradisjon forteller styret til Arendals Tidende.

Diskriminerende faktorer og mangel på støtteordninger og kunstnerstipend var også noe av årsakene til at kvinner falt fra.

I skoleåret 95/96 var han elev ved “Visskolan” på Nordiska Folkhögskolan i Kungälv, Sverige. Her ble hans gode

Styret består av: Anne-Betzy Engestøl, Solveig Fagereng, Reidun Eikeland og Anna Helene Nordbø.

KOSELIG: Kveldens foredag ble holdt ved No 9 Cafe i Arendal. Foto: Arkivfoto

opp kvinners forhistorie er:

egenskaper som visesanger bekreftet og utviklet videre.

Arendals Tidende

KULTUR Storsatsing i Arendal Kulturhus kommende søndag:

Trekkespillklubb, m spelemannslag og u

Arendals Tidende

Hjelp oss å dekke kulturlivet! Tips oss: post@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 404 04 251

mannskor, slagverk ungt klavertalent Søndag 21. november er det duket for sang- og musikkglede i Kulturhuset. Da arrangerer Arendal Trekkspillklubb og Arendal Mannskor til stor og variert konsert. PRESSEMELDING post@arendalstidende.no

Arendal Trekkspillklubb blei stiftet 13. juni 1970 av lokale trekkspillere. Fra og med høsten 2015 har trekkspillklubben hatt årlige konserter med inviterte gjestesolister på sang, trompet, klavér og slagverk. Klubben har også samarbeidet med flere av distriktets kor. Arendal Trekkspillklubb fylte i 2020 50 år og består nå av 13 medlemmer inkl. el.bass og gitar. Klubben spiller et variert repertoar med gjennomarrangerte arrangementer med 3-5- stemmer og komp. Gjest på slagverk er Christian”Basse” Andersen

Hans

Arendal Mannskor er et tradisjonsrikt mannskor med mer enn 90 års virksomhet. De hadde 90-årsjubileum i 2018 og har gjennom årene gledet distriktet med sin gode mannskorsang. Koret har et bredt repertoar fra forskjellige epoker i musikklitteraturen. Denne gang får vi høre dem sammen med Arendal Trekkspillklubb og Sørlandet Spelemannslag. Sørlandet spelemannslag ble stifta

i Arendal i 1965 av personer med interesse for folkemusikk. I dag teller laget 18-20 aktive musikere med en god aldersspredning fra 25-80. Spelemannslaget spiller folkemusikk fra Agder, både slåttemusikk og runddansmusikk med spesiell vekt på den lokale folkemusikken fra Holt/ Tvedestrand. Hovedinstrumentene er hardingfele og vanlig fele. Men trekkspill, harpeleik, kontrabass, gitar og fløyte er også med og fyller ut lydbildet. Laget har vært med på flere landskappleiker og regionale tevlinger, både representert ved hele laget og ved enkeltmedlemmer, med gode resultater og gjeve priser. Kitty Theobald er en talentfull ungdom fra Eydehavn og spiller klassisk piano. Hun vant sin klasse i Ung klassisk 2020. Kitty er elev ved Arendal kulturskole og hennes lærer er Hui-Hsuan Wang. Hun fremfører klassisk pianomusikk i to avdelinger. Hans Christian”Basse” Andersen startet sin ”trommiskarriere” allerede som femåring da han begynte i Speidermusikken. Siden da har han holdt fast i trommestikkene og slått seg gjennom 50 år i bandet ”Fatal” og 49 år i Arendal ungdomsmusikkorps. Han stiller opp og spiller der det trengs, noe som har ført ham til mang en scene i forskjellige musikalske settinger rundt om i og utenfor distriktet.

SANG- OG MUSIKKFEST: Arendal Trekkspillklubb inviterer sammen med Arendal mannskor til stor og variert musikk- o sangfest i Arendal kulturhus kommende søndag.

Arendals Tidende

S p i lStortl bildekryssord og m oro 46 2021 BIB.KVINNE LÆRESTED

PREP.

FUGL

ENHVER

FLAU

HUNN DYR

AVTA

SYNSHEMMET

VEIEN MYLDRER

BABLER

BØNN

PART SKOLERTE FOLK VAKKERT

MINE

BIB.NAVN

BORDER

PLANTEDELEN

GOLFUTTR.

KLAPPET

UKJENT

KILDE GRESK BOKSTAV

VÆSKE

DYREUNGEN

ANGREP

OM EN STUND

ELV I NORGE

BRA

LIKELEDES

SOFTE

BLODSUGERNE

KJEMME

BIB. NAVN

HELLIG

HJØRNE

ØYBOER

KNIKSE

ENKELTE

NORDMANNEN TOPP

SKUREMIDDEL

ROMERTALL (50)

PRON.

KASTE

PUTRE

KVINNE

ALMINNELIG

BAND

LUFT SUMP

DEN ER ETTER 60 EN GANG

BERTER

PREP.

DAMP

3,14

DAMEBLAD

WOK

ANTAR

KAN TABLETT VÆRE

BÅT

MANNSNAVN

VASKE

REKKE

GATE

RADON

ANFALL

SURRE

FASE

= BELGIA

TITTEL GUD

SKADE

??? OG DER

TIDSVISEREN

ELV

PUGG

BY I NEDERLAND

DRIKKEN VERN

NOTABENE

PLANTE

HAST

INNPAKNING

FUGLEN

MUSIKKPROSJEKT

UKE 45 - 2021

DYR

ODDE

FLATEMÅL PÅ INNSIDEN AV

Mandag 8. november MANNSNAVN

MELDING

FENGSEL OG BYDEL

KAN SANG BLI

FUKTIG

LEVER

PUSSE

BYGE

DISNEYFIGUR

NASJONALPARK

KONJ.

KU-NAVN

VEIER

ÅPNE MUNNEN

DANS

PLAGE

TALLORD

VOKSE

BISTRO

AMORINENE

DRIKK

RYDDE

UKE 45 - 2021 Mandag 8. november DAGENS KRYSSORD

ARVEANLEGG

NORDMANN

VASSE EN SANDBERG

FRYSE AGN

ROEKRYSSORDFROST DAGENS

FRAMKOMSTMIDDEL

UTROP

PLANTE

ART.

???ÅRING

PRAMMEN

EN AV TI

INSTRUMENTET

SMÅTT OM ???

FORFATTER

TILSAGN

KVINNE PLATEPRATER

BRUKER HEST

PRON.

TIDL. NAVN PÅ BLOGGER

VENE

??? DHABI

LEGGE I RØR

GREVE

DELSTAT

FISK

SPISE

BUNN

ALENE

Minikryssord:

HÅND

Vannrett

1. Elv i Asia 7. Stadig gråte 8. Destinasjon 9. Tysk by 10. Ildsted 12. Ru 13. Imidlertid 15. Forseelse i fotball 17. Forfatter 18. Ganetapp

SUVEREN

Vannrett: 1. Eufrat 7. Sigrine 8. Adresse 9. Essen 10. Esse 12. Hes 13. Dog 15. Offside 17. Lyriker 18. Drøvel Loddrett: 1. Eid 2. Ugressfrø 3. Frese 4. Riss 5. Anse 6. Teenager 7. Sauehold 11. Sefyr 13. Dike 14. Odel 16. Siv

LØSNING Dagens kryssord

Vannrett

1. Elv i Asia 7. Stadig gråte 8. Destinasjon 9. Tysk by

Loddrett

1. Tidligere kommune 2. Formeringsorgan 3. Brase 4. Utkast 5. Holde 6. Ungdom 7. Avl 11. Mild vestavind 13. Voll 14. Rett 16. Mor til Ull

1. Tidligere kommune Vannrett: 1. Elv i Asia 7. Stadig gråte 2. Formeringsorgan 8. Destinasjon 9. Tysk by 10. Ildsted 3. Brase 12. Ru 13. Imidlertid 15. Forseelse i 4. Utkast fotball 17. Forfatter 18. Ganetapp

Vannrett: 1. Elv i Asia 7. Stadig gråte 8. Destinasjon 9. Tysk by 10. Ildsted 12. Ru 13. Imidlertid 15. Forseelse i fotball 17. Forfatter 18. Ganetapp Loddrett: 1. Tidligere kommune 2. Formeringsorgan 3. Brase 4. Utkast 5. Holde 6. Ungdom 7. Avl 11. Mild vestavind 13. Voll 14. Rett 16. Mor til Ull

Arendals Tidende

Tabloid kryssord 28 2020 SOMMERFUGLEN

LIME

DANSELEDER

KJEMPE

ATOMER

STEIL

PRON.

DEN KAN FØRE VANN

KAN SIRKUSARTISTER VÆRE BETE

AVTREDE

TONE

FORANDRINGEN

SJARM

DRETTE

NEDBØR

TIDL. KOMMUNE

KV.NAVN

KAN JORD VÆRE

SMERTE

TENNER

HISLOPROMAN

UR DAME GLI

TRÅKKE

KAN SYNGES PÅ FEST

UKJENT

LINDELLROMAN

OMSLAG

AKTOR

INSEKT

SPESIELL

PATTE

UVEL

BEHOLDER EMBETSMANN IKKE GJENNOMFØRBART

LAGE OST MANNSNAVN

PÅ MOTEN

BRUKER HEST

HESTELYDENE

VALBJØRK

TOPP

FARGE INNTEKT

SPISE

ALDERDOM

TRYLLE

DÅRLIG ARBEID

DAMP

OFRE

PYNTEN SNÅL NEDRIG

OMRÅDE I BÆRUM

NOE FISKER HAR

KUN

ENGELEN

TEPPE FJERNER

PREMIE

3,14

MATTEN

POSTSKRIPTUM

LEIE

UNDER TAK

MAT

SKIP

KV.NAVN

ALDRI

TINE

KILDE

UTMERKET

MAT HILSEORD

LEVER

PØLLER

GUD

SLEM KVINNE

GUDSHUS

FRAMVISBAR

MANNSNAVN

MAT

PLASS I OSLO

BAKVERKET

MANNSNAVN

MAN REP

SAMSE

MEN

ØYSTAT

PÅLEGG

HODEPYNT

KJEMME

YRKESUTØVER

KONGE

SLIT

KONJ.

VEL SPRÅK

KLAGE

BY I NORGE

TELLE YRKESUT I LEK UTØVER

NYN. ART.

GRIPER

VASER

MATTELDUKKE

VEKST

SKROT

MENE

ORG.

SAKTE

KIOSK

SAK

JÅLEBUKK

AKE

UKOKT

BIB.NAVN SNIKER

Løsningene finner du på side 30

VINDU

SEIL

STOFF

TO LIKE GUBBENE SLAVEN

TALLORD

FUGENE

PERIODEN

EIERETT

FIOLIN

ARRANGØR

GRØSS OG ???

FUGLEN

PRON.

LAPSENE

DRIKK

TVINNE

ASIATISK

KLOKKE

RAGE

RINGØY

SKRIFTTEGN

Arendals Tidende

S pi l l o g mo ro SUDOKU

Side: 1/6

6 1 2 3 5 7 8 9 4

5 3 9 7 1 4 1 4 3 5 7 4

9 6 8 2 5 9 4

5 4 3 8 1 9 7 6 2

BARNESUDOKU 1 3 2 9 4 5 7 6 9 5 7 1 8 3 4 8 7 3 2 6 9 9 7 4 1 6 3 8 8 2 6 5 9 7 4 3 5 1 4 8 2 6 7 1 8 6 5 9 2 2 4 3 8 7 1 5 5 6 9 2 3 4 1

8 4 5 2 1 9 3 6 7

6 2 1 5 3 7 4 9 8

8 3 6 9 4 5 1 7 2

6 5 4 8 7 2 3 1 9

1 7 9 4 5 3 2 8 6

3 8 2 6 9 1 5 4 7

2 1 7 3 6 4 8 9 5

4 6 3 5 8 9 7 2 1

5 9 8 2 1 7 6 3 4

BARNESUDOKU

7 1 3 5 6

6 7 8 9 1 6 2 3 4

6 75 2 4 9

8 2

LØSNING

4 6 2 7 9 8 6 5 3 1 7 3 8

4 5 3 1 6 1 9 7 2 5 4 9 1 6 5

8 57 1

LØSNING

4 6 1 3 5

BARNESUDOKU 8 1 9 3 4 2 7 6 2 3 5 9 7 8 5 4 7 8 6 1 9 9 5 1 4 7 6 2 7 6 2 9 8 3 4 3 8 4 2 1 5 6 4 3 5 6 2 9 1 2 7 8 1 5 4 3 1 9 6 7 3 8 5

7 4 5 1 2 8 9 6 3

6 8 7

7 4 3 5 6 9 1 4 2 5 1 3 9

8 7 1 3 5 6 4 9 2

9 2 1 7 3 6 4 5 8

LØSNING

2 9 6 2 5 1 7 1 9 3 5 2 3 1 4 8 5 8 4 3 9 4 5 6 1 2 3 VANSKELIG 7 6 9 3 5 3 1 9 4 6 8 6 3 2 9 9 1 8 4 3 NÅDELØS 4 9 7

MIDDELS 4 7 6 3 2 7 8 4 3 9 7 1 7 9 5 5 4 2 9 VANSKELIG 2 5 6 4 8 7 6 7 4 9 6 3 1 8 NÅDELØS

MIDDELS BARNESUDOKU 4 5 61 46 7 1 3 2 4 8 6 5 1 3 49 31 2 7 4 3 1 6 5 9 7 8 4 36 6 1 7 91 1 85 9 7 9 7 8 9 4 2 3 7 8 7 8 1 85 29 5 1 6 2 5 3 4 8 7 7 9 5 1 6 4 2 3 4 9 7 6 5 4 2 3 9 2 9 4 6 5 VANSKELIG 2 5 3 5 6 9 7 1 4 8 7 6 1 9 7 4 6 4 3 5 9 6 7 4 5 3 1 9 4 8 NÅDELØS 3 7 2 2 3 1 6 8 9 3 8 4 9 7 7 5 6 3 9 4 4 9 5 8 1 2 3 7 6

9 7 8 6 1 2 5 3 7 9 5 2 3 8 1 4 3 2 5 8 5 3 9 4 3 5 8 7 6 5 8 9 8 3 2 6 7 5 4

MIDDELS

BARNESUDOKU 3 1 9 2 2 3 5 5 8 1 9 5 4 7 6 2 1 4 4 3 5 6 2 7 1 5 4 6 3

BARNESUDOKU 2 29 1 3 2 7 8 6 6 5 7 1 2 4 2 6 5 1 1 6 3 8 2 9 1 3 8 7 3 1 4 8 7 1 3 4 3 8 7 1 5 6 9 6 9 2 3

BARNESUDOKU 6 5 1 9 7 3 2 4 2 8 6 5 1 3 3 7 9 2 4 8 6 7 4 2 1 6 5 9 8 9 6 4 3 2 7 5 1 3 7 8 9 4 9 8 7 5 2 6 1 2 6 5 3 1 4 8 1 3 4 8 9 7 5

BARNESUDOKU 1

Vi trenger DEG som abonnent!

LØSN

3 7 2 5

6 9 8 7

8 2 3 4

4 6 5 1

9 3 1 8

5 4 6 9

7 8 9 6

1 5 4 2

2 1 7 3

8 6 4 3 9 5 2 1 7

5 Kun 798,mnd! 9 4

8 4 6

7 1 5 6 8 2 9 3 4

tilgang 9 på nett

9 2 3 1 4 7 6 5 8

3 Full 4

4 8 6 5 1 9 3 7 2

6 7

8 4 3 5 2

3 5 7 2 6 8 1 4 9

2 3 4 1 6 8

NÅDELØS 5 6 1 2 3 7 4 9 9 2 8 1 4 8 9 7 2 5 7 3 1 3 6 4 7 4 5 8 8 9 2 6 6 1 3 5

7 2 8 9

Arendals Tidende

BARNESUDOKU

TIPS oss OM KULHjelp oss å dekke mer kultur i lokalavisa! Alt fra pressemeldinger til bilder, skriv eller eventer på SoMe. Send oss en mail på: tbj@tvende.no

BARNESUDOKU 8 1 9 3 4 2 7 6 2 3 5 9 7 8 5 4 7 8 6 1 9 9 5 1 4 7 6 2 7 6 2 9 8 3 4 3 8 4 2 1 5 6 4 3 5 6 2 9 1 2 7 8 1 5 4 3 1 9 6 7 3 8 5

5 4 3 8 1 9 7 6 2

6 1 2 3 5 7 8 9 4

BARNESUDOKU 6 5 1 9 7 3 2 4 2 8 6 5 1 3 3 7 9 2 4 8 6 7 4 2 1 6 5 9 8 9 6 4 3 2 7 5 1 3 7 8 9 4 9 8 7 5 2 6 1 2 6 5 3 1 4 8 1 3 4 8 9 7 5

4 9 5 8 1 2 3 7 6

8 7 1 3 5 6 4 9 2

LØSNING

6 2 1 5 3 7 4 9 8

5 14 9 5 6

N E T E T H I Å T

A G A P E

B E T E

B Å T E N

3 9T 8E 1L E 6 7 5 2

6 8 5 9 2 3 4 1

1 2 4S 3 S 7 9G 6 8

8 4 5 6 1 2 7 3 9

7 3 2 9 4 5 1 8 6

MIDDELS 4 7 5 6 3 6 1 2 9 8 2 7 8 5 4 3 1 9 3 4 6 2 7 1 7 3 9 5 5 4 6 8 2 1 8 9

3 9 5 6 7 8 1 2 4

1 8 4 2 5 9 6 3 7

2 7 3 1 8 5 4 9 6

8 4 1 9 6 3 2 7 5

9 5 6 7 2 4 8 1 3

VANSKELIG 2 9 7 4 8 5 6 3 2 9 4 1 8 5 6 3 7 2 6 1 1 5 9 7 4 6 8 4 9 3 9 2 6 3 7 8 3 5 1 2 7 4 1 8 5

1 7 3 8 2 5 4 6 9

5 1 2 4 3 7 8 9 6

3 8 7 9 6 1 5 4 2

6 4 9 5 8 2 1 7 3

VANSKELIG 2 7 8 9 4 3 5 9 8 7 6 4 1 2 3 4 3 6 7 5 1 8 5 3 9 9 2 7 6 1 8 6 3 4 2 5 9 2 1 8 7 1 4 5 6

6 1 5 2 4 8 9 7 3

3 4 8 9 7 5 1 6 2

5 6 9 1 2 3 7 4 8

1 2 7 8 6 4 5 3 9

VANSKELIG 2 9 7 4 8 5 6 3 2 9 4 1 8 5 6 3 7 2 6 1 1 5 9 7 4 6 8 4 9 3 9 2 6 3 7 8 3 5 1 2 7 4 1 8 5

1 7 3 8 2 5 4 6 9

5 1 2 4 3 7 8 9 6

3 8 7 9 6 1 5 4 2

6 4 9 5 8 2 1 7 3

NÅDELØS 5 6 1 2 3 7 4 9 9 2 8 1 4 8 9 7 2 5 7 3 1 3 6 4 7 4 5 8 8 9 2 6 6 1 3 5

4 8 6 5 1 9 3 7 2

9 2 3 1 4 7 6 5 8

7 1 5 6 8 2 9 3 4

8 6 4 3 9 5 2 1 7

NÅDELØS 6 4 9 3 2 7 8 4 5 1 3 2 8 9 4 5 7 3 5 6 1 2 6 9 4 8 7 1 9 5 2 8 3 6 1 7

5 9 8 7 1 4 3 6 2

8 1 6 2 9 7 5 3 4

2 3 4 1 8 5 6 7 9

7 5 9 6 4 3 2 1 8

NÅDELØS 5 6 1 2 3 7 4 9 9 2 8 1 4 8 9 7 2 5 7 3 1 3 6 4 7 4 5 8 8 9 2 6 6 1 3 5

4 8 6 5 1 9 3 7 2

9 2 3 1 4 7 6 5 8

7 1 5 6 8 2 9 3 4

8 6 4 3 9 5 2 1 7

3 5 7 2 6 8 1 4 9

E D I L

I K K E

B R Y L L U P S S A N G

A D M I R A L E N I S S E K I R K E

E R L U L A R E N N S E T E R

G K R O B A O L A S T I L L T A L E S T E I K E T R O M S T E N Y S T E K J E K E O N S F I S E L G U R I N G R Y N E V E N E N N E G E E A U D R A B B E T S E R O R U T R T K A G O T R E T

S T I S R O E I N G E N R Ø Ø Y R V A E R U B M A G U R I L E I S G R A P A L A T I O L L F L O E D L L E E L L

R K E N E N V E Y S T S E P I E N N E E N T S Ø T E S K N O G J R Ø U K N E E N

Send dine meninger!

Send oss en mail på: tbj@tvende.no

Annonsering i Arendals Tidende avis? 9

4 7 5

Send oss en mail på: tbj@tvende.no

7 9 8

LØSNING

1 9 6 8 7 3 2 5 4

3 5 7 2 6 8 1 4 9

2 7 3T A 4 I 1 5R 8Å 9 4 7 6 5 3

6 1 8 4 2 7 5 9 3

1 6 7 3 2 8 9 4 5

P S E B Æ R R I R M E R G A E R U D T A L E E R R H E P P E R A R I 8 9 N E T 4 S5 T O 1 E6 I N A9 N7 A G T R A 6 2 A A 3 B B4 R U2 E8 N E 7 L1 I S

9 7 3 1 5 6 8 4 2

MIDDELS 4 5 3 2 6 2 8 5 7 1 9 4 5 7 2 3 9 3 6 8 8 4 1 9 3 9 4 6 2 6 7 1 1 8 5 7

LØSNING

E A

N A N G N K O M L D E A D D G A E L L R J P E A U 3 1 2 R T E 9 E8 D7 M 5 4 A3 B R Å 2 M 6 1 N K E 7 5 8 D E R 8S N9 O5 U 1 6 S4 R E 2 3 T9

LØSNING

R A D

LØSNINGER SPILL OG MORO Side 27

3 4

N Å A R

E L T T A A M M M Y T E K U T E T E B R R E R A S O L E L I N I N G K E L N A E D M S E E F

R V A N N E I E L D A N O P A N N E V E N N E S K A J H O B O E N B R S S A I K L L E D A G R E N I R K I N E R N N O M E

M N E N E R E R E D R T O E N T E N S L E I N G E T U A E A B U N E R E R I R G J O E E L E E N T D MIDDELS E R A 4 7 5 6T D E N O M

S M A G P I S S K

S E N E R E

A F L T B A L A L L E M I K N A U D E D N A L I T M G R S L E S T E R E N D R E N V I A A L N B O L U R E I L G J E N O L E I N G S G T E R E N E

LØSNINGER SPILL OG MORO Side 26

S A S F A K R Y R A K A D E E A P P L I L E A R E N D I T E I R E R S O R K E S S O S E K K T O E A R L J V O E E R S O N T Å Y T E R E R N A P P R O O A T O S G A E R O T G E E V E N A L

ESUDOKU 1 3 2 8 8 6 5 1 3 9 7 1

Tabloid kryssord 28 2020

Stort bildekryssord 46 2021

6 5 ESUDOKU 6 93 7 8 29 3 55 2 14 5 83 4 4 79 67

Herborg Anna Lofstad, Kongshavn, f. 17. mars 1928

8 4 5 2 1 9 3 6 7

9 7 1 74 2 1 98 7 86 4 1 76 1 3 85

Ellen Sofie (Fie) Beisland, Arendal, f. 19. juni 1929 døde 7. november 2021. Begraves fra Landvik kirke tirsdag 16. november kl. 10.30.

Brit Carina Larsen Kinn, Arendal, f. 31. desember 1951 døde 1. november 2021. Bisettelsen har funnet sted.

Side: 1/6

Thor Gunnar Sandell Jørgensen, Arendal, f. 23. september 1946 døde 4. november 2021. Begravelsen vil finne sted i stillhet.

BARNESUDOKU 1 3 2 9 4 5 7 6 9 5 7 1 8 3 4 8 7 3 2 6 9 9 7 4 1 6 3 8 8 2 6 5 9 7 4 3 5 1 4 8 2 6 7 1 8 6 5 9 2 2 4 3 8 7 1 5 5 6 9 2 3 4 1

2 ESUDOKU 1 24 55 76 12 1 25 64 6 1 63 3 9 1 4 8

Helena Kittelsen, Arendal, f. 22. februar 1934 døde 4. november 2021. Begraves fra Bjorbekk kirke fredag 12. november kl. 10.30.

5 9 8 2 1 7 6 3 4

89 67 28 56 1 22 1 3 7 3 4

Frank Helge Hansen, Kristiansand, f. 18. juni 1963 døde 7. november 2021. Begraves fra Arendal kapell onsdag 17. november kl. 10.30.

3 8 2 6 9 1 5 4 7

UDOKU

Ragnhild Charlotte Nyhus, Arendal, f. 10. april 1947 døde 6. november 2021. Bisettes fra Trefoldighetskirken fredag 19. november kl. 14.30.

Kari Meyer-Pedersen, Lillesand, f. 21. september 1949 døde 6. november 2021. Bisettes i Vestre Moland kirke fredag 12. november kl. 13.00. «Vesla» Hildur Enid Gundersen, Dyvika, f. 14. februar 1938 døde 9. november 2021. Begraves fra Stokken kirke fredag 19. november kl. 12.30.

1 7 9 4 5 3 2 8 6

36 9

Gerd Alice Hovatn, f. 27. februar 1938 døde 29. oktober 2021. Begravelsen har funnet sted i stillhet.

4 6 3 5 8 9 7 2 1

6 59 9 3 8

Solveig Pettersen, Dovreheimen, f. 18. september 1930 døde 2. november 2021. Begraves fra Vestre Moland kirke torsdag 11. november kl. 10.30.

Arnfinn Berge, Horten, f. 27. august 1943 døde 2. november 2021. Bisettes fra Horten kapell onsdag 17. november kl. 14.00.

2 1 7 3 6 4 8 9 5

9 7 6

Dagmar Gendem, f. 24. august 1927 døde 7. november 2021. Begraves fra Barbu kirke fredag 19 november kl. 12.30.

døde 9. november 2021. Begraves fra Tromøy kirke fredag 19. november kl. 10.30.

6 5 4 8 7 2 3 1 9

Mimmi Oddbjørg Opedal, Arendal, f. 23. oktober 1942 døde 5. november 2021. Bisettelse i Arendal kapell kl 14.30.

8 3 6 9 4 5 1 7 2

Kidsti Thegu Zeray, Arendal, f. 20. januar 1974 døde 31. oktober 2021. Bisettes fra Amanuel Eritreisk Koptiske kirke på Hånes i Kristiansand lørdag 13. november kl. 10.00.

7 4 5 1 2 8 9 6 3

81 7 1 2 5 27 3 2 4 3 5 3 5 8 8 9 6 7 5

Dødsannonser

9 2 1 7 3 6 4 5 8

GENERELL

Arendals Tidende

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

- INTERIØRGARDINER

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

”Kule Kurt 1 - Cowboyen fra Osterøy” Selv om Kurt lider av Parkinsons sykdom gir han aldri opp sine drømmer. Han ønsker å lage filmer spekket med action og lekre damer. Drømmen er selv å bli filmstjerne. Han er morsom og underholdene. Regissør Pål Winsents fra Grimstad tegner et varmt og sjarmerende portrett av Kurt Olav. Dette er en film hvor vi ler sammen med Kurt.

”Kule Kurt 2 - Cowboyen drar til Hollywood”

I Kule Kurt 2 lykkes det endelig for Kurt Olav å komme til Hollywood. Kurt Olav har klart å skaffe penger til reisen slik at han kan finansiere sin egen film ’’Over there’’. Eller kan han? Filmen tar en uventet dreining, da de møter en av Kurt Olavs gamle studiekameraeter.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Gi en julegave med mening – støtt vårt arbeid! VIPPS valgfritt beløp til 2366 Sammen redder vi liv

Redningsselskapet

Nytt og VIKTIG

Bilredning Sør AS

TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Neste tirsdag kommer ny Arendals Tidende E-avisen finner du på www.arendalstidende.no

Ny redningsskøyte skal sikre Skagerrak

Annonsehilsen: Vi har ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse! Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

Hjernetrim op STØRRE ELLER MINDRE? Feirer ny redningsskøyte: F.v. ordfører i Farsund Arnt Abrahamsen , gudmor og ordfører i Stavanger Kari Nessa Nordtun, 1 5 donator Knut Rafto, generalsekretær Rikke Lind i Redningsselskapet og president Jon Rysst i Redningsselskapet.

Nils P. Vigerstøl | post@arendalstidende.no

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale). • Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

I værharde Skagerrak kan det stå om minutter, og av og til sekunder. Nå får Farsund en topp moderne

HJERNETRIM

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

redningsskøyte til nærmere 50 millioner kroner som skal bidra til at ingen2skal drukne. I dag ble RS 173 «Erling Skjalgsson» døpt i Stavanger.

4 12

5 6

Fyll inn i feltene, slik at puslespillet blir logisk. Hver rad og hver kolonne skal inneholde tallene 1 RUNDKJØRING til 5. Større enn/mindre enn-tegnene (><) er hint. Eksempel 3>2 og 1<5.

5 2 6

Fyll inn brettet slik at tallene i hver rad og hver kolonne blir summen som står oppført. Du kan TELT bruke tallene fra 1 til 9, men det er ikke lov å bruke samme tallet flere ganger i en sum.

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

8 2

2 2

Onsdag

10º

11º

2 1

6 m/s 7,8 mm 2 2

9 1

7 9

3 8 1 2 4 m/s 0 mm 5 6 0

Fredag

Torsdag

10º

10º 4 m/s

0 mm

6 3 1 4

6 2

Været

Tegn en strek som uten å krysse seg selv ender opp der du startet. Streken må skifte retning i hver SUDOKU rundkjøring og mellom hver rundkjøring, og kan bare være innom en rundkjøring en gang.

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Tirsdag

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

1 6

1 5 5 3 5 7 7 7 3

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

RUNDKJØRING FILLOMINO

KAKURO

–Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Hjernetrim oppgave 15. november

–Vi håper du vil være med oss med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis.

STØRRE ELLER MINDRE?

• Du får også besøk av en av våre journalister.

12 17

4 m/s

0 mm

7 1

3 8 2 4 6 9

7 3

9 5

7 4