Arendals Tidende - Uke 25 - Nr 24

KRONIKK

Leder

Ting jeg har lært av å starte for meg selv

Vei, pengebruk og sikkerhet

–Et par ting du bør tenke på og hvorfor du bare burde kaste deg ut i det.

Som en del av regionreformen og oppgavefordeling mellom stat og fylkeskommuner, fikk fylkene ansvaret for veinettet med unntak av Europaveiene og enkelte ander hoved gjennomfartsårer om Riksvei 9 gjennom Setesdal. Spørsmålet er: Burde fylkeskommunen takket nei til å bli eie av vei?

Side 18

Side 13

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 25 2021 | Nr. 24 - 16. årgang | Pris kr 20,-

Kirkens bymisjon i nye lokaler:

–Ingen er bare det du ser

SPORT

6.4 kilos laks tatt fredag Side 24-25

Torsdag forrige uke åpnet Kirkens bymisjons ENTER FRI og FRI barn og familie sine nye lokaler på Teaterplassen 5.

Etter de overtok lokalene av T5 i februar, har de rundt 26 deltakerne lagt ned en imponerende innsats og stedet fremstår nå som totalrenovert.

På bildet Lene Gunnarson til venstre, Anne Lone og i midten Jack Fredriksen under åpningstalen. Helt til høyre Åse Heia.

Side 06-07

Konkurranse

Sannheten om Trollemor Side 22-23

Arendals Tidende

2

AKTUELT Aktuelt:

1 av 6 egder har vokst opp med alkoholproblemer hos foreldre En ny undersøkelse viste at 1 av 6 av de voksne hadde vokst opp med alkohol­ problemer hos en eller begge foreldre. Forskere ved UiA har benyttet data fra undersøkelsen til å se på forekomsten av barndomsopplevelser knyttet til foreldres alkoholbruk og betydningen dette kan ha for voksenlivet.

Redaksjonen post@arendalstidende.no

– De som vokste opp med alkoholproblemer i familien opplevde flere andre belas­ tende livserfaringer i barndommen, som å mangle voksenstøtte og vokse opp i et dysfunksjonelt familie­ miljø. I tillegg har flere av dem negative konsekvenser i voksenalder, som det å plages med minner om vanskelige hendelser i barndommen som omsorgssvikt, overgrep o.l., forklarer Siri Håvås Haugland, leder av institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder. Funnene som fremkommer vil være svært viktige for regionens arbeid med blant annet å redusere psykiske helseutfordringer samt redusere andelen som står utenfor arbeidslivet. Folkehelseundersøkelsen i Agder ble gjennomført av Folkehelseinstituttet høsten 2019 på oppdrag fra fylkes­ kommunene i Aust-Agder og Vest-Agder. Et tilfeldig utvalg voksne egder over 18 år ble invitert til å delta, av disse svarte 28 047 personer, det vil si 45,5% av de inviterte.

Målet med folkehelseun­ dersøkelsene er å skaffe frem informasjon som kan være til nytte for folke­ helsearbeidet i fylker og kommuner. Viktige tema som inngår er subjektivt rapportert helse, livskvalitet, helserelatert atferd, barn­ domsopplevelser og lokale forhold som har betydning for folkehelsen. En viktig side ved folkehelseun­ dersøkelsene er at de skal produsere nye data, slik at folkehelsearbeidet kan baseres på et ferskest mulig evidensgrunnlag. Forskere fra Universitetet i Agder, Sørlandet Sykehus, NTNU og Karolinska Institutet har undersøkt hvor vanlig det er å vokse opp med foreldres alkohol problemer på Agder. Data fra folkehelseundersøkelsen i Agder (2019) viste at 15,6 % av de voksne sier de har vokst opp med alkohol­ problemer. Forekomsten var høyere blant dem med lavere utdanning, de uten arbeid, og de som er syke­ meldt. Aller flest med slike erfaringer var blant dem som mottar sosialstønad, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. I denne

gruppen rapporterte hver fjerde deltaker å ha vokst opp med foreldres alkoholbruk. – Dette er viktig kunnskap for Agder med tanke på at det er en høyere andel uføre­ trygdede her sammenlignet med landsgjennomsnittet, forklarer Vegard Nilsen, fylkes­direktør for folkehelse i Agder fylkeskommune. Han fortsetter; – Vanskelige barndoms­ opplevelser har store helsekonsekvenser og det er viktig i folkehelse­ arbeidet å sette inn innsats for å forebygge alkohol­ problemer blant foreldre og gi støtte til barna og deres foreldre. Forskerne under­ streker likevel at vanskelige barndomsopplevelser ikke nødvendigvis gir nedsatt livskvalitet som voksen. Mange som har hatt en van­ skelig i barndom kan klare seg godt når de blir voksne. Den negative påvirkningen synes å skje gjennom sekundære mekanismer som f.eks. mentale vansker og ensomhet. Det er faktorer som kan utvikles etter van­ skelige barndomsopplevelser og som da påvirker livs­ kvaliteten i voksen alder.

Under halvpar befolkning får Stortinget har satt fokus på sivilt beredskap og tilfluktsrom. I den forbindelsen har Arendal Eiendom KF har gjennomført en grundig kartlegging av de kommunale tilfluktsrommene. Den viser at under halvparten av kommunens befolkning får plass – det er under landsgjennomsnittet. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

I forslaget til bystyrets vedtak heter det at Arendal kommune forholder seg til statlige myndigheters vurdering og avventer endelig beslutning om tilfluktsrommenes framtid, samt hva som er tenkt å komme i stedet for tilfluktsrom. Derfor vil videre arbeid med tilfluktsrom avventes til det kommer ny forskrift om sivile beskyttelsestiltak inkludert til­ fluktsrom, heter det til slutt i vedtaksforslaget. Arendal Eiendom KF har gjennomført en grundig kartlegging av de kommu­ nale tilfluktsrommene, med oppdaterte tegninger og tilstandsvurderinger. Totalt har kommunen teoretisk 19 000 plasser i tilfluktsrom i Arendal, en dekning på 42 prosent av befolkningen.

Når det skriver «teoretisk» så er det fordi man ikke vet noe om tilstanden til de 62 private tilfluktsrommene som eksis­ terte for 30 år siden. Tilsyn med de private tilfluktsrommene er Sivilforsvarets ansvar. De kommunale tilfluktsrommene har etter eiendomsforetakets gjennomgang gitt kommunen full oversikt over. Det er 35 tilfluktsrom i kommunalt eie. Av disse er 23 tilfluktsrom knyttet til skoler og barnehager, enten til skolene direkte eller i idrettsbygg knyttet til en skole. Ett av disse tilfluktsrommene er ved Løddesøl skole som ikke lenger er i bruk. En gjennomgang i 2020 viser at de fleste av disse tilflukts­ rommene er i forbausende god stand, og kan tas i bruk med enkle grep. Sentrale

Agder oppre Agder fylkesting vedtok 15. juni å opprette et eget NAV-ombud.

Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

(Fv) Siri Håvås Haugland, leder av institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder & Vegard Nilsen, fylkesdirektør for folkehelse i Agder fylkeskommune.

Tilsvarende for landet som helhet er en dekning på 45 prosent.

Som første sted i landet etableres det i Agder fylkeskommune et eget NAV-ombud. NAVombudet vil både kunne gi veiledning til enkeltpersoner, og via dette arbeidet også få oversikt over aktuelle sakstyper og problem­stillinger som brukerne møter i NAV. Det legges derfor i starten vekt på at dette er en ny ordning, hvor ombudet først må få erfaring og oversikt over ulike problemstillinger som brukere

opplever. Ordningen må eval­ ueres etter ett år og mandat og arbeidsoppgaver justeres evt. ut fra erfaringene ombudet gjør seg. Fylkestinget vedtok allerede i 2019 at «Fylkestinget ønsker å etablere et NAV-ombud. Fylkesrådmannen utarbeider en sak med organisering og mandat.» Bakgrunnen for vedtaket var en interpellasjon fra Vidar Kleppe, fylkestingsrepresentant for Demokratene.

Arendals Tidende

3

rten av Arendals plass i tilfluktsrom Siste nytt:

God korona-kontroll 498 personer er eller har fortsetter, og nærkontakter vil vært smittet i Arendal. bli kontaktet av smittesporOg det er nå så god kontroll på situasjonen at kommunen fra og med 14. juni har gått over til å oppdatere smittetallene en gang per uke, i hovedsak på mandager. Arbeidet med smittesporing

ingsteamet. Forrige uke var det registret 9 nye smittede, 8 av de smittede var allerede i karantene og alle nærkontakter var kontaktet. Kommunen har nå startet vaksi­nering av gruppen 45-64 år.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

føringer om tilfluktsrom Regjeringen har i «Samfunnssikkerhetsmeldingen», Stortingsmelding fem er det foreslått at dagens

ordning med tilfluktsrom skal avvikles, da «Etter regjeringens vurdering er dagens tilfluktsromløsning utdatert.»

etter NAV-ombud

KORONA-AVSTAND: Fra fylkestingets møte sist tirsdag, med god korona-avstand, som opprettet landets første NAV-ombud.

Store handelsforsinkelser Den globale skipsfartsindus­ trien, som allerede er utmattet av pandemien som øker både inflasjonstrykket og lever­ ingsforsinkelser, står overfor den største utholdenhetst­ esten på lang tid. For tre uker siden kunngjorde en av Kinas travleste havner at den ikke ville akseptere nye eksport­ containere på grunn av et utbrudd av COVID-19. Da den kinesiske havnen Yantian Port kunngjorde det nye forbudet mot eksportcontainere i slutten av mai skulle de aksepteres igjen så fort utbruddet var under kontroll, tidligere estimert til noen få dager. Yantian Port sier nå at det vil være tilbake til det normale innen utgangen av juni, men akkurat som det tok flere uker for skipstabeller og forsyningskjeder å komme seg fra fartøyet som sperret Suezkanalen i mars, er det forventet

å ta flere måneder før flaskehalsen av lasteskip i sørlige Kina er løst opp. Andre skip flykter imidlertid til havner over hele verden etter omdirigeringer da de ikke ble akseptert ved Yantian Port, som vil bidra til å øke overbelastningen og forsinkelsene i nærliggende havner. For tiden er det ankret hele 139 containerskip utenfor kysten av Kina, omtrent 50% mer enn gjennomsnittet fra måneden før. Selv uten Suez-blokkeringen, eller andre handelsforsinkelser, ville det globale transport­ systemet trolig fortsatt slitt med maksimal kapasitet. Eksporten fra Kina og asiatiske nasjoner er rekordhøyd ettersom både amerikanske og europeiske økonomier stadig åpner opp igjen, samtidig som markeder som India importerer medi­ sinske varer til de pågående utbruddene.

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Strømsbusletta:

Arendal har fått en ny bydel

Torsdag åpnet de nye butikkene i senteret på Strømsbusletta. De siste årene har flere forretninger og virksomheter etablert seg i dette nærområdet til sentrum – som nå fremstår som en ny, levende og spennende bydel. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

De store nye bygningene er reist på den gamle lagertomta til Arendal kommunes tekniske etat. I ettertid har tomteområdet vært under opparbeidelse gjennom flere år, men for et drøyt år siden ble det fart i utbyggingen. Nå fremstår bygningskomplekset som et flott og aktuelt tilbud i en ny bydel. Under gårsdagens åpning var det dagligvarebutikken Coop Mega, dyrebutikken Musti og pizzakjeden Dominos Pizza som tok anlegget i bruk. Dermed har området Strømbusletta et stort mangfold av butikker der bransjene spenner over det meste fra hvitevarer og elektronikk, vann og sanitær og møbler fra tidligere etableringer til de nye tilbudene som åpnet sist uke.

HØYTIDELIG ÅPNING: Pizza-kjeden Dominos Pizza fikk en verdig åpning med ordfører Robert Cornels Nordli iført kjede. Her sammen med administrerende direktør for kjeden i Norge, Kjetil Grave MUNTRE DYREVENNER: Musti dyrebutikk er har tatt senteret i bruk med hele 400 kvadratmeter stort lokale. Her en blid stab på åpningen, f.v., Christina Andersen, Cecilie Lomeland, Sander Søvli, Emilie MunchOlsen og Sol Wiblemo.

SVART AV FOLK: Hundrevis fant veien til åpningen av det nye senteret på Strømbusletta forrige torsdag.

Fastlegeordningen sliter:

MASSE BLØTKAKE: Anne og Johanne hadde svare strev med å servere bløtkake til kundene som besøkte Coop Mega. – Hittil er det gått med 8 digre kaker, sa de klokken 15.00. Og ennå var det lenge igjen til kvelden.…

Arendal vil vurdere kommunalt legekontor og leger på fastlønn Situasjonen knyttet til fastlege ordningen i Arendal er arbeide med å se på forskjel­ så bekymringsfull at kommunen vil vurdere å opprette lige virkemidler på områdene et eget kommunalt legekontor med fastlønnet leger. som rekruttering, stabilisering, REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Stadig færre leger ønsker å delta i fastlegeordningen slik den er i dag der de må drive som selv­ stendig næringsrivende. Yngre leger ønsker fastlønn, derfor svikter rekrutteringen. I kommende bystyremøte torsdag legges det derfor legges fram forslag om å be rådmannen sette i gang et arbeid med en egen kommunal plan, der opprettelse av et kommunalt legekontor med fastlønnede leger er en mulighet. I stautrapporten om fastlege­ ordningen i Arendal som politikerne får på bordet, heter det at kommune befinner seg

i en svært krevende situasjon med rekrutteringssvikt til fastlegetjenesten.   – Dette er ikke kommunes ansvar alene, men også noe staten må ta sin del av ansvaret for, heter det videre. Selv om vi klarer å løse den akutte situasjonen, er det en stor utfordring å sikre tilstrekkelig antall fastleger fremover. For å klare dette, må vi både sørge for ordninger som gjør at de etablerte legene velger å forbli i sine avtaler, og samtidig etablere faglig gode og økonomisk trygge stillinger som rekrutterer nye leger til kommunen, heter det videre i saksutredningen.

Sviktende rekruttering

Rådmannen vil begynne å

samhandling, organisering og ressurser i Arendal kommune. Vurderingene av de forskjellige mulighetene skal om bystyret sier seg enige i fremgangsmåten, legges fram for politisk behand­ ling i andre halvår i år.

Arendal kommune har i dag 42 fastlegeavtaler. En av disse er en fastlønnet, allmennlege i spesialisering og en av avtalen er ubesatt Legene fordeler seg på ti legesentre, hvorav et er en solopraksis og de øvrige har fra tre til seks fastleger. Ved sykemelding blant fastlegene betjenes fraværet av øvrige leger ved berørt senter inntil eventuelt vikar er på plass. I dag er dette tilfelle ved ett legesenter. Fire

fastleger i Arendal har de siste to årene valgt å avslutte sine avtaler med kommunen, og valgt andre stillinger som lege.

Vil ha fastlønn

Tilbakemeldingen til kommunen fra unge leger er at man ønsker fastlønnsavtaler fremfor næringsdrift, og legene ønsker generelt å bruke mindre tid på administrasjon av egen praksis. Mange unge leger føler det ikke bare økonomisk usikkert å kjøpe seg inn i en fastlegeavtale,

men ønsker også flere år med erfaring før man påtar seg det store ansvaret en fastlegerolle innebærer. De søker seg derfor inn på sykehus, og det nye spesi­ aliseringssystemet gjør at legene i større grad enn før blir værende i spesialisthelsetjenesten. I flere år ha det vært vanskelig å rekruttere nye leger til fastleges­ tillinger i kommunen. I 2020 ble tre fastlegeavtaler utlyst i alt tre ganger uten at det kom inn kvali­ fiserte søkere.

Arendals Tidende

5

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Stor åpning:

Kirkens bymisjo

Erfaringskonsulent Linda Hornstuen i det nyoppussa inngangspartiet til Enter FRI

Over 30 personer tok turen til den nye åpningen av Kirkens Bymisjons Enter FRI og FRI barn og families nye lokaler på Tyholmen torsdag i forrige uke. Et trettitalls personer inkludert varaordfører Terje Eikin, rådmann Harald Danielsen og tidligere ordfører Sigurd Ledaal var med på åpningen av bymisjonens satsning. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

I februar i år overtok Kirkens

Bymisjons Enter FRI og FRI barn og familie lokalene til T5 da de flyttet til Vestregate. Etter fire måneder og utallige dugnadstimer senere fremstår nå lokalet i ny drakt. I løpet av denne tiden har de bortimot 26 deltakerne rukket å bli godt kjent med huset, som er fra 1781.   – Huset er som menneskene, litt skakke og skeive, men gode inni. Her er det respekt, rettferdighet og omsorg, ingen er bare det du ser, sa Lene Gunnarson som er leder for Enter FRI i sin tale under åpningen.

Mange bidragsytere

De har hatt god hjelp av lokale

krefter i arbeidet sitt med å gi det gamle huset ett kraftig løft. Olav Stormo har bidratt med maling, materialer, utstyr, tid og bistand. -De er blitt som venner som heier på oss sier Lene Gunnarson. Simon på Egon har stilt opp der han kan med dugnadsmat, gaver og gode opplevelser, Elektroentrepenøren, Arendal Eiendom, Jørgensen Bakeri, Byggmester 1 Tore Pettersen, Elon, Meny Krøgenes og ikke minst Bohus har vært fantastiske støttespillere i denne prosessen sier hun videre.

Ettervern og familie

Enter FRI er et ettervernstilbud for mennesker har erfaring fra

rus og kriminalitet og som ønsker å endre tilværelsen. Her hjelpes dem som kommer fra soning og rusbehandling tilbake til en bedre hverdag. I et tett samarbeid med NAV, kriminalomsorg og andre ulike miljøteam gir de deltakerne et bredt grunnlag for å komme videre. Enter FRI har i egen regi mange ulike aktivitetstilbud som villmarksgruppe, spinning og gatefotball. Motivasjonskvelder, samtalekafe og ulike kurstilbud. Det legges til rette for arbeids­relatert aktivitet og kulturopplevelser. – Vi ønsker å gi deltakerne et sted å høre til, et sted å finne tilbake til en god hverdag. Jack Fredriksen

i Arendal kommune er en svært sentral person i arbeidet vår. Han er trener og motivator i gatefotballen og har aktiviteter og oppfølging av deltagere hos oss. En svært engasjert mann, med hjerte på rett plass. tilføyer Lene.

FRI barn og familie

Dette er et nytt prosjekt under Enter FRI som startet opp i vår. Her ønsker Kirkens bymisjon å gi samtaler og aktivitetstilbud til barn og familier av innsatte og tidligere innsatte, samt barn av foreldre som har vært i rusbehandling. Her legger de fokus på foreldreveiledning og foreldrekurs i samarbeid med

Arendals Tidende

7

on i nye lokaler

Leder Lene Gunnarson (t.v) holdt åpningstalen for det nye senteret. Til venstre Anne Lone, Jack Fredriksen og Åse Heia.

Erfaringskonsulent Rachid Lachcaychi mener inkludering er et av de viktigste elementene i arbeidet.

Friomsorgen for Froland og Evje fengsel.

Erfaren erfaringskonsulent

Rachid er nyansatt erfarings­ konsulent og jobber med miljø og aktiviteter. – I Enter FRI må du ha tatt et oppgjør med deg selv og ha et ønske om å komme videre. Med min erfaring er jeg en rollemodell for deltakerne og jeg vet det finnes ressurser i alle mennesker. Det handler om tid, mestring og det

Et av rommene i de nyrenoverte lokalene.

viktigste av alt: inkludering, sier han til Arendals Tidende.   – Her skaper folk gode relas­ joner, det gir dem en fremtid.

Idretten skaper sjanser og nå med jobb hvor jeg kan bidra med egne erfaringen i arbeide med å hjelpe andre videre.

Engasjert deltaker

– Oppussingsarbeidet har vært svært detaljert og nitidig, og for­ vandlingen total, sier hun engasjert i en omvisning i de nye lokalene. I Kirkens Bymisjon står respekt og omsorg som grunnleggende verdier og gjør det mulig å komme tilbake i arbeid. Ingen er bare det du ser, sier hun med et stort smil.

Linda Hornstuen har vært aktiv i Kirkens bymisjon siden 2016, først som frivillig deltaker og nå som erfaringskonsulent.   – Kirkens bymisjon har betydd enormt mye for meg og mitt liv. Det ene førte det andre med seg, fra å delta i VM i gatefotball, videre til

Her klippes ikke noe av, her knytter Jack Fredriksen fra Arendal kommune opp åpningen av det nye senteret. Til venstre Linda Hornstuen og til høyre Rachid Lachcaychi.

Arendals Tidende

8

a k t u e lt Eldrup i Edens I en gammel skoghave ved kosthold har vært en medvirkende Holmesund på Staubø har faktor til den utmerkede formen han Eldrup Hansen (81) nedlagt et har i en såpass respektert alder. imponerende stykke arbeid. Tang og tare

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

I et område på rundt 80 kvm har han siden tidlig vår opparbeidet jorden og lagt til rette for økologisk dyrking av grønnsaker og frukt. Her er poteter, gulrøtter, gresskar, kål og salat, reddiker, neper, tomater, vannmelon, agurker, rødbeter, sukker­erter og blomstererter for å nevne noe. Her er sågar et nyplantet epletre han fikk i gave av kjæresten på sin 81 års dag. -Min far dyrket her i sin tid, han drenerte området og gjødslet det med tang, sier Eldrup

Mat og miljø

– Alle snakker om kortreist mat og miljøhensyn. Det skrives, debatteres og protesteres. Dette kan alle som har alt fra en liten balkong til dem som har tilgang på større arealer gjøre. Liv og lære, sier han med et stort smil.   – Ikke bare er det en stor helsegevinst ved å kunne plukke økologiske grønnsaker i egen hage, men tenk på all den fysiske aktiviteten og friske luften som medfølger! Han er glødende engasjert, og det er ingen tvil om at både bevegelse og

Skigarden rundt er bygd med egne hender, den holder rådyr og vilt unna fristelsene i hagen og vanntilførselen kommer av seg selv, fra et vann som ligger innforbi. Dette gjør at vanningsarbeidet fra naturens side er automatisert, og hindrer at tørre somre tørker ut avlingen. -Jeg gjødsler med tang som jeg plukker i sjøen utenfor huset mitt og frakter opp i store bakker. Tang og tare inneholder næringsstoffer og sporstoffer som plantene har godt av, den beskytter også plantene mot sopp og skadedyr. Tangen kultiverer jorden og inneholder stoffer fra både sjø og land.

Eldrup ved inngangen til grønnsaksenga. Enkle og funksjonelle løsninger.

Fredfult

Det er fredfullt i skogen rundt grønnsaksenga. Tett, grønn skog og et rikt dyreliv.

– Her i skoghaven får jeg all den bevegelse jeg trenger, her finner jeg fred og ro for sinn og sjel. Og utover sommeren kan jeg høste fruktene av mitt arbeid, forhåpentligvis, men jeg er klar over at det i stor grad er et forsøksprosjekt her inne i skogen.   – Det er en stor lykke i å forsøke, avslutter han.

Skigarden har han bygget med egne hender.

Her ligger grønnsakene på rekke og rad.

Turistsesongen i gang Selv om disse ikke kan sies å være ordinære sommerturister, de to vestlendingene som kom til Staubø kultursenter for å leie kajakk i forrige uke, var det likevel et tegn på at ferien nærmer seg. De to padlerne avsluttet et treårs lærerengasjement i Vesterålen i fjor og planen

var å reise rundt i verden. Det ble det av kjente årsaker en bråstopp for, og de to la i stedet ut på tur i eget land. Her har de tatt for seg alt fra hunde­ kjøring i Telemark, fottur i Rondane til gårdsdrift med melkekyr, ysteri og sider i på Sunnmøre. Nå utforsker de Sørlandet før de pakker ned friluftsutstyret for noen dager og oppsøker storbylivet i Oslo. Hilde Staurland og Einar Espedal Lundblad storfornøyde etter padletur i Staubøfjorden.

Arendals Tidende

9

Kronikk

Forseintkommernes hjemland En refleksjon om kulturforskjellen jeg opplever her på hensyn til norsk tidsregning. den vakre øya Madeira. Jeg har et noe frynsete rykte som Etter denne vinteren kan jeg se «litt seint ute» hjemme i Norge. langt etter slike forbedringer. I

totalt likegyldige tidsperspektiv er «kultur»!

Odd Bjørn Jensen (Fra Madeira) post@arendalstidende.no

Skolen starter 08.30, trafikkkaoset for levering er mellom 08.45 og 09.00. Så, om du bare er presis, slipper du lange køer, men det er jo slett ikke sikkert at læreren er på plass.

Her nede har jeg på et vis funnet en øy av likesinnede, et helt samfunn som er konstant forsinket. Jeg forventer ikke særlig medfølelse, snarere tvert i mot. I dag unner jeg mange å kunne le litt på min bekostning - litt skikkelig skadefro helgekos. I Norge er vi vant til å vente tålmodig på leger og håndverkere, det er ingen bombe at man til tider må smøre seg med tål­ modighet. Men i all hovedsak er vi presise og lydige mennesker, vi gjør som vi blir fortalt, til de tider som er avtalt. Her nede i dette idylliske paradiset, er det til motsetning absolutt ingen som følger klokka. Det gjenstår for meg å oppleve at noe har skjedd til avtalt tidspunkt i løpet av de 9 månedene vi har vært her nede. Det vil si, jeg har opplevd det i ett enkeltstående tilfelle. Mannen var tysk, så han er på en måte «unnskyldt». Han var svært forundret over at jeg bare kom 5 minutter for seint til møtet, og var takknemlig for ha med en nordmann å gjøre, mitt «naturlige» tidsperspektiv. Et kompliment jeg for øvrig aldri trodde jeg kom til å oppleve å motta.

Samfunn på etterskudd

Når et helt samfunn kontinuerlig

er på etterskudd, gir dette mange rare konsekvenser. I Norge kan det være meg som er for seint ute, men det er ikke mange som behøver å tilpasse seg dette. Verden går sin gang - Jensen kommer når han kommer. Her nede blir det kø og kaos mellom 15 minutter og en halv time etter avtalt tidspunkt er oversittet. Det er totalt bortkastet å være på tiden, og til og med litt frekt å anta at noe begynner å skje så tidlig som på avtalt klokkeslett. «Konserten stenger dørene klokken 20», ble det opplyst. Jeg stresset, og ringte for å forsikre meg om at jeg ville slippe inn 5 minutter over tiden. Da jeg ankom var det kø på utsiden av lokalene, ingen tegn til at noen var ørlite grann stresset.

Likegyldig tidsperspektiv

En behagelig personlig følge av dette livet, blir at stresset man føler i kroppen etter hvert blir helt borte. Jeg er vant til å vente på min kjæreste Soraias langvarige og unødvendige behov for å gjøre seg vakker, og «ferdig til å dra». Hun maser 20 ganger på meg om JEG er klar, som en del av sin rutine i innspurten. En måte å formilde sin egen forsinkelse på, er å bedra seg selv med å føle at det er noen andre som heller ikke er helt ferdige. Jeg har i årevis prøvd å «oppdra» henne til å ta

min verden er 5 minutter for­ sinket helt «innafor», mens her nede er det ingen som helst limit. Enhver norsk høflighet tilsier at du ikke møter mer enn en halv time for seint til et 40-års kalas, der vertskapet har invitert til middag. Jeg vedlegger et bilde fra den hyggelige feiringen vi var invitert til forrige helg. Jeg slapp familien ut av bilen foran restauranten, stresset med å finne parkering, og skyndet meg, vel vitende om at vi allerede var over 30 minutter for seint ute. Jeg selv var totalt uten skyld i dette. Det har seg slik at min kjæres behov for å stelle seg, bare overgås av min datters behov for å ha korrekt antrekk og frisyre. Tålmodigheten min til å tåle forsinkelser blir derav satt på prøve daglig. Om ikke sokkene sitter riktig på, eller matcher, så kan en hel ettermiddag gå fløyten. Vel fremme ved restauranten, ble jeg vist ned i en vakker kjeller, der jeg fant kun mine egne. Vi var mutters alene i lokalene i ytterligere 20 minutter før vertskapet ankom. De øvrige gjestene kom ennå seinere enn dem. Det var til og med noen som beklaget - fordi de visste jeg bare var norsk, og ikke kjente kulturen.. Altså jeg har levd med en portugisisk kjæreste i snart 9 år, men har ikke før nå forstått at hennes

Klokker bare til pynt

Det samme gjelder skoleslutt. Er du på tiden for å hente barna dine, så får du beskjed om å vente 10 minutter. Det plagsomme faktum er at 10 minutter bare er et begrep man bruker, det har ikke noe med klokka, eller sekundvisere å gjøre. «Ten minutes» er MYE mer enn «very soon», og mest sannsynlig minst en halv time for oss nordboere, med vår «iskalde» beregning av tiden vår, som min kjære så pent beskriver det. Klokker er bare til pynt, og fordi du er norsk, må du høre på de lange fortellingene hvermannsen her nede lirer av seg, om at de til vanlig aldri er for seine. Unntaket deres er altså akkurat nå, og kun i dag, aldri ellers.. bare bullshit!

leiligheten, og du helst ville vært i et svømmebasseng, så snur han bare i døra, og gir blanke i hele jobben. For han har ikke verken tenkt eller sett på klokka, og kanskje til og med aldri lært seg betydningen av viserne engang.

Min payback

Akkurat like lite som du kan regne med at «probably monday» betyr noe annet enn neste uke, må du altså tilpasse deg et annet tidsbegrep. For meg som er relativt vant til å være litt på overtid, har dette vært frustrerende, men dog fascinerende. «Karma is a bitch!» har vært sagt til meg noen ganger, og jeg må jo si jeg forstår hvorfor. Jeg har funnet et samfunn, der jeg selv opplever frustrasjonen, og der majoriteten av befolkningen gjør mot meg, det jeg selv, om enn ofte totalt uforskyldt, har forårsaket andre gjennom store deler av livet. Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle en god helg, og unnskylde til alle dem jeg har frustrert med min forseintkomming gjennom årene. Alle de tålmodige sjeler som har ventet på meg i tide og utide, kan nå trøste seg med at jeg endelig har fått min payback, smake min egen medisin, som fortjent -

Her nede i dette idylliske paradiset, er det til motsetning absolutt ingen som følger klokka.

Blir du bare litt opphisset fordi en totalt likegyldig gass-montør kommer to og en halv time forsinket, når det er 30 grader i

«Karma is a bitch»

Arendals Tidende

10

ER DU KLAR FOR SOMMEREN?

Dr. Eirik Øvensen, spesialist i allmenn og karkirurgi, kan hjelpe deg med

blant annet skånsom fettfjerning med laser og fjerning av åreknuter. GRATIS konsultasjon!

SAITS MEDISINSKE

Vestre Strandgt. 32, 2. etg 4612 Kristiansand

Timebestilling: 380 72 044 www.saits.no

Arendals Tidende

11

Skipshistorie:

M/S «ARENDAL» AV jan tore knudsen

ADS’ første motorskip. I 1954 kontraherte ”Dampen” sitt første motorskip. Kontrakten ble inngått med Sølvesborg Varv i Sverige om bygging av et lasteskip på vel 900 brutto tonn for levering i 1955. Skipet ble overlevert i februar 1955, og fikk navnet «Arendal». På jomfruturen måtte hun bakse seg gjennom is i Øresund, og fikk dermed testet sin isforsterkede baug.

Kom til kort i Kystpostruten

«Arendal» ble umiddelbart satt inn i Kystpostruten, hvor hun brakte berettiget oppsikt. Selv om hun ble betegnet som Norges mest moderne kystbåt, skulle det fort vise seg at i fartsområdet hun var beregnet for, kom hun til kort. I tillegg til mannskapsinnredningen, hadde hun bare 10 køyeplasser for passasjerer. For seilas i kystfart hadde hun sertifikat for 100 passasjerer. Hun var utrustet med 2 store luker og 2 hydrauliske kraner. Med kun 1 meters klaring mellom lukekarm og rekke, var det umulig å føre dekkslast, og de store lukene førte til at lasterommet ble hurtig avkjølt vinterstid. Dette fikk man smertelig erfare da man måtte erstatte en ladning på 20 tonn gulrøtter som frøs. Maskinkraften viste seg også å være i minste laget, 11,5 knop i maks vær ble fort lavere med vær og strøm imot.

Ble funnet ubrukelig og lagt ut for salg

Da hun igrunnen var totalt ubrukelig til det formålet hun var påtenkt, ble «Arendal» i mai 1955 utleid i 3 måneder til Svenska Lloyd for fart mellom Sverige og Middelhavet. ADS kontraherte umiddelbart et nytt skip til Kystpostruten. Omtrent samtidig fikk man henvendelse fra et meglerfirma i London som var på jakt etter passende tonnasje på vegne av myndighetene på Falklandssøyene,

og de hadde kastet sitt blikk på «Arendal». De la inn et bud og i et ekstraordinært representantskapsmøte den 17. mai 1955, ble det vedtatt å selge «Arendal» for tilbudt pris. Tilbudet var på 4 millioner norske kroner, noe som gav rederiet en pen fortjeneste. «Arendal» ble overlevert sine nye eiere, Government of Falkland Islands Dependencies i august, etter at utleieperioden til svenskene var ferdig. Hun ble omdøpt til «Shackleton», registrert i Port Stanley og gikk nå til Fredrikshavn for ombygning. Skipet fikk nå en helt ny profil. ”Toerluka” og den akterste krana ble fjernet, og overbygningen ble dradd fram til ”enerluka” og gitt nytt påbygg akterover. I tillegg ble det innredet nye lugarer på hoveddekk under det nye overbygget. «Arendal» på prøveturen

Mange år i forskningens tjeneste slept over elva til hoggeverHun kom nå til å seile som forskningsfartøy i Antarktis. I 1957 var hun i kontakt med et isfjell og fikk en stor flenge i skroget. Etter dette ble hun ytterligere isforsterket. Først på 80-tallet var hennes “arktiske eventyr” over. Nå ble hun benyttet på forskjellige forskningstokt både i Atlanteren, Middelhavet og i det Indiske hav. I 1983 ble hun solgt til Hydrosphere Ltd i London og fikk navnet «Geotek Beta». Hennes første oppgave nå var å legge merkebøyer i kanalen i forbindelse med legging av kabel mellom Storbritannia og Frankrike. I 1984 fikk hun ny eier igjen, da Gardline Shipping ltd i London overtok henne. Nå ble hun omdøpt til «Profiler». Skipets videre karriere ble geofysiske undersøkelser verden rundt for forskjellige oljeselskap. I 1992 ble hun omdøpt til «Sea Profiler» og registrert i Panama. Med dette navnet seilte hun til 2011 da alderen innhentet henne

Solgt til hogging.

Etter en kort opplagsperiode i Hull, ble hun den 19. april

Foto: Ukjent fotograf, fra egen samling

ftet i New Holland. Som bildet viser, er kloa godt igang med å rive istykker den gamle dame, som altså ble hele 56 år gammel. Så om «Arendal» ikke passet i kystfarta, så fikk hun virkelig ett langt liv på de store ocean. Det hører forresten med til historien at krana som ble fjernet, ble kjøpt tilbake av ”Dampen” og montert på den nye «Arendal», slik at hun kom til å seile med to ulike kraner på dekk.

«Shackleton» ankommer hjembyen Port Stanley for første gang i 1955. Foto: Ukjent fra egen samling

Detaljer:

Levert 1955 fra Sølvesborg Varv med byggenummer 41 Brt: 605 / 978 Ommålt i 1992 til brt: 1082 - net: 324 - tdw: 853 Lengde: 61,12m bredde: 11,03m dyptgående: 4,36m Hovedmaskin: M A N 6 syl, 784 bhk Speed ca 11 knop Kilder: “fra Damp til Diesel”, redaktør Øyvind Bjorvatn, “Skipet” sjohistorie.no, egne notater

«Sea Profiler» på slutten av karrieren Foto: Jörn Prestien via Shipspotting.com

Arendals Tidende

12

Mening Nei til privatisering av eldreomsorgen POLITIKK: Forrige tirsdag banket høyreregjeringen gjennom et hurtigspor for privati­ sering og oppsplitting av eldreomsorgen vår. Dette gjør det vanskeligere å samhandle og sikre hel­ hetlige tjenester til sårbare brukere. Arbeiderpartiet frykter at dette vil gå utover de skrøpeligste eldre. De viktigste ressursene i helseomsorgtjenesten er de ansatte som står på dag og natt. I dag vet vi at vi mangler flere tusen sykepleiere, spesialsykepleiere og helsefagarbeidere i helse- og omsorgtjenesten. Mangelen på helsepersonell er forventet å øke betydelig i årene framover. Framfor å løse denne utfordringen sørger høyreregjeringen heller for å gjøre vondt verre. Erfaringer fra Sverige viser at etableringen av såkalt «fritt brukervalg» er forbundet med svekkede lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Vi frykter at dette vil gjøre det mindre attraktivt og vanskeligere å jobbe i helse- og omsorgtjenesten. Norge er et land med store avstander og i mange distriktskommuner bor folk spredt. Mer oppsplitting og privatisering av eldreomsorgen gjør det vanskeligere å gi et godt tilbud til alle uavhengig av hvor de bor. Svenske erfaringer viser at de private tilbyderne etablerer seg der markedet er størst og mest lukrativt. «Fritt brukervalg»

kan bidra økt sentralisering. Arbeiderpartiet mener dette tar eldreomsorgen i feil retning, og er opptatte av å sikre like­ verdige tjenester i hele landet. Valgfrihet handler ikke om logoen på uniformen til dem som kommer inn i hjemmet ditt. Framtidens eldreomsorg må bygge på helhetlig bruk av kompetanse og ressurser, der kommunene og spesialist­ helsetjenestene jobber sammen for å ivareta de mest sårbare eldre. God eldreomsorg i hele landet avhenger av mer ressurser, større tillit til ansatte, faste stillinger og bedre arbeids­ hverdager. Valgfrihet handler om tjenester som ser hele mennesket, som legger til rette for meningsfylte aktiviteter og nok

folk til at man kan møte behovet til hver enkelt. En felles offentlig helsetjeneste, styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen, er det beste bolverket mot økte forskjeller. Vårt mål er en helse- og omsorgstjeneste i verdensklasse som er til­ gjengelig for alle uansett adresse og lommebok. Derfor sier vi et klart og tydelig nei til høyreregjeringens oppsplitting og privatisering av eldreomsorgen. Vi sier ja til flere ansatte med høy kompetanse og bedre tid.

Tuva Moflag eldrepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol helsepolitisk talsperson, for Arbeiderpartiet

Utleie av: Gravere - Stillas - Minilager Minigraver fra 1350,- pr døgn Vi utfører gravearbeid! www.arendalutleie.no

Tlf. 94 84 81 14

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

13

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

Åtte gode år for Forsvaret Høyre i regjering har snudd Forsvaret fra nedbygging til oppbygging. Reaksjonsevnen, utholdenheten og kampkraften er betydelig bedre enn i 2013. Forsvarsbudsjettet er økt reelt med 30 prosent. Forsvaret fornyes på bred front, og skal mot 2028 vokse med flere tusen soldater og befal. Regjeringen Solberg har systematisk prioritert den militære og sivile beredskapen. Oppgaven har vært formidabel. Sikkerhet og beredskap var langt nede på den politiske dagsorden før regjerings­ skiftet i 2013. Forsvaret var den gang nedslitt. Regjeringen-Solberg la i 2016 frem sin første Langtidsplan for forsvarssektoren. Utfordringene var store. Det måtte prioriteres. Forsvaret måtte settes i kampklar stand. Grunnmuren måtte først repareres, deretter økt aktivitet, og anskaffelse av nytt materiell. Nå fornyes forsvaret på bred front, nye jagerfly, maritime overvåkingsfly, luftovervåkningsradarer, ubåter, artilleri, kampluftvern, stridsvogner, kystvaktskip, flere kampvogner, tunge ingeniørkjøretøy, feltvogner til HV, håndvåpen osv. Dessuten skal Forsvaret utvides med flere bataljoner og flere reservister. Det er fort gjort å bygge ned Forsvaret, men det tar tid å bygge opp igjen. Betydelig større forsvarsbudsjetter med regjeringen Solberg har gitt oss et forsvar som er i stand til reagere raskere. Norge investerer store beløp i nye våpensystemer og

materiell. Samtidig er grunnmuren reparert gjennom bedre vedlikehold og økte lagre av ammunisjon og drivstoff. Forsvarets grunnmur er satt i stand for å bære et større forsvar og høyere aktivitet. Siden 2013 er forsvarsbudsjettet økt fra 43 milliarder til 65 milliarder kroner. Om lag 30 prosent av forsvarsbudsjettet brukes på materiell­investeringer, mot NATOkravet på 20 prosent. Forsvaret har under Solbergregjeringen gått fra å være statsbudsjettets taper, til en av statsbudsjettets vinnere. Nylig signerte regjeringen kontrakt for anskaffelse av nye ubåter til 45 milliarder kroner. Forsvarsbudsjettet skal øke med over 17 milliarder innen 2028, og Forsvaret skal vokse med flere tusen soldater og befal. Høyre vil fortsette oppbyggingen av Forsvaret med uforminsket kraft og styrke samarbeidet med vår nærmeste allierte. Helt siden 2. verdenskrig har Norge hatt større sikkerhetsutfordringer enn vi kan takle på egen hånd. Vår sikkerhet hviler på vårt nasjonale forsvar og NATOs sikkerhetsgaranti. Derfor hilses økt alliert nærvær i våre nærområder, og flere allierte øvelser på norsk jord velkommen. Det er villet norsk politikk.

Hårek Elvenes, Høyres forsvarspolitiske talsperson

SI DIN MENING

meninger@arendals­tidende.no

LEDER Vei, pengebruk og sikkerhet Som en del av regionreformen og oppgavefordeling mellom stat og fylkeskommuner, fikk fylkene ansvaret for veinettet med unntak av Europaveiene og enkelte andre hoved gjennomfartsårer som Riksvei 9 gjennom Setesdal. Spørsmålet er: Burde fylkeskommunen takket nei til å bli eier av vei? Før staten overførte veinettet med et etterslep i milliardklassen på vedlikehold, burde nok fylkes­kommunene vært tøffere i forhandlingene. For gapet mellom vedlikehold og overføringer til veivedlikehold og nybygging er ikke på noen måte tettet, snarere tvert om - selv om ekstra korona-tildelinger har hjulpet noe det siste året. På den annen side var fylkeskommunen overlykkelige over å få noe å gjøre. Med unntak av videregående skoleverk og tannhelse­ tjeneste, har de hatt lite å stelle med. Så overflødige har de vært og fortsatt er, at flere politiske partier mener at fylkeskommunen som eget folkevalgt forvaltningsorgan burde nedlegges. Det mener flere partier ennå, både Høyre og Frp og sikkert flere til. Når fylkeskommunen nå engang sitter som eiere og forvalter veipengene fra staten, har de en vrien oppgave med prioritering. Nå har fylkestinget bestemt at flaskehalser skal utbedres. Det er bra, men er fremkommelighet viktigere enn generelt vedlikehold og trafikksikkerhetstiltak ellers? Flaskehalser kan avgjort være trafikkfarlige. Men har fylkespolitikerne god nok kompetanse og forståelse for å drifte veinettet? Ser man på dagens fylkesveinett i Agder, er det mye å undres over. Blant annet er mange av fylkesveiene i en dårlig forfatning. Som NAF uttrykte en gang, det er massevis av lover, regler og påbud knyttet til kjøretøy og sjåfør – og det er også et rikelig kontrollapparat som passer på at fører og kjøretøy følger regelverket og har alt i orden – men hvem sørger for at veiene det kjøres på kontrolleres på samme måte og tilfredsstiller kravene? Et tema som synes å være nedprioritert av dagens eiere av vei, er hvordan fylkesveinettet tilpasser seg stadige samfunnsmessige enderinger. Ut fra hensiktsmessighet og trafikksikkerhet generelt. La oss ta et eksempel. Den nå nedlagte E18 parsellen mellom Arendal og Tvedestrand er en bred god vei med gul midtstripe og hvite sidemarkeringer, og ikke minst – separat gang – og sykkelsti. Hele denne strekningen har 70 kilometer i timen som maksfart. Så kan vi ta ytre vei mellom Tvedestrand og Flosta og Eydehavn. Her er mesteparten en vei som er for smal til å ha midtstripe, det er heller ikke gang- og sykkelsti. Her er maks hastighet 80 kilometer i timen. Dette til tross for at trafikkbildet er økt vesentlig med årene, og denne «bygdeveien» får vi kalle det, er arbeidsvei til en stor bedrift, her er barn og voksne på farten med sykler, rulleski og barnevogner. Og det er mange slike eksempler rundt om. Det virker som om de stedene det har lyktes å få gjennomført trafikksikkerhetstiltak knyttet til redusert fart og andre tiltak, så har det vært nødvendig med sterke aksjoner og press fra lokalmiljøer. Så brukes det enorme summer på andre områder som fremstår som merkelig. Nå vet ikke jeg hvem det er som bygger, betaler og har bestemt ny rundkjøring på gamle E18 på Fiane i krysset mot Åmli og Vegårshei. Men at et anlegg til flere millioner kroner for et kryss som har betjent hele E18-trafikken er nødvendig, etter at krysset er pensjonert virker som en rar bruk av samfunnets midler. Men politikerne har vel en god forklaring – det har de som oftest – selv om det ofte er bortforklaringer. Feil gjøres aldri i nåtid, de gjøres alltid i fortid. Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

14

MENING

Ny barnevernslov øker r ­ ettssikkerheten for barn og foreldre Politikk: Nå skjer det mer i norsk barnevern enn det har gjort på lenge. I juni får Norge en helt ny barnevernlov, og med den sikrer vi at enda flere barn får en trygg og god oppvekst. Dagens barnevernlov er snart 30 år gammel. Målet med ny lov er å sikre bedre hjelp til sårbare barn og familier, og bedre rettssikkerhet for fam­ iliene som mottar hjelp fra barnevernet. Norge har lenge hatt behov for en lov som er mer tilpasset det samfunnet vi lever i. Det har kommet rapporter med sterk kritikk av barnevernet og

barns rettsikkerhet, og vi har fått dommer mot oss i Den europeiske menneskerettighets­ domstolen. Ankepunktet har vært at retten til familieliv ikke har vært oppfylt for barn som staten har hatt omsorgen for. Målet med den nye loven er at alle handlinger og avgjørelser som angår barn skal være til barnets beste. Rettsikkerheten til både barn og foreldre styrkes, og det lovfestes at barn har rett til omsorg, beskyttelse og familie­ ­liv. Barnet skal medvirke i alle avgjørelser om seg selv, og skal lyttes til og har rett til å uttale seg uten at foreldre er tilstede. Den viktigste ressursen i barne­ vernet er alle som jobber der. De har viktige og krevende jobber,

og de tar vare på noen av de mest sårbare i samfunnet. Vi i Høyre mener at økt kompetanse gir økt kvalitet i barnevernet. Vi mener derfor det er viktig å lovfeste krav til masterfag for ansatte i det kommunale barnevern og institusjonsbarnevernet for institusjonsledere. Derfor har vi gitt ekstra penger til kompetanse­heving i barnevernet i flere statsbudsjetter. Loven gir også kommunene større rolle i barnevernet. Kommunene skal jobbe forebyg­ gende i barneverns­tjenesten og bruke ressurser fra alle relevante etater i arbeidet. Det skal jobbes tverrfaglig, og barnas nettverk og familie skal involveres. Vi ser at det er for varierende kvalitet

i vurderingene og beslutnings­ grunnlaget i barnevernet i dag. Dette skaper usikkerhet om familier og om barn får rett hjelp til rett tid. Med lovforslaget styrker vi barns rettigheter, samtidig som retten til familieliv blir ivaretatt Det skjer veldig mye bra i barnevernet, men vi har fortsatt utfordringer vi må løse. Med denne loven skal vi både øke kvaliteten i barne­ vernstjenesten, og styrke rettssikkerheten til de barna og familiene som trenger det aller mest. Høyre har ivret for at kommunene blir pålagt å ha en årlig tilstandsrapport til politikerne om barneverns­ tjenesten. Det er nå vedtatt. Vi

mener politikerne må vite hva som skjer i barnevernet og pri­ oritere tiltak og ressurser. Alvorlighetsgraden og kompleksiteten i sakene til barnevernet innebærer at tjenesten regelmessig vil bli utsatt for kritikk. Selv om det utføres godt barnefaglig arbeid har flere rapporter pekt på at både kommuner og det statlige barnevernet har utfordringer. Den nye loven blir en viktig rettesnor i arbeidet fremover, ikke minst for å sikre at de mest sårbare blant oss får en trygg og god oppvekst.

Kristin Ørmen Johnsen (H), leder av Stortingets familie- og kulturkomité

Arendals Tidende

15

Når skal Høyre jobbe for næringslivet? POLITIKK: Sommerferien nærmer seg med stormskritt og vi går nok en sommer i møte hvor vi må belage oss på norgesferie. Å se og oppleve Norge er vel så fint som strandferie på Kanariøyene. Men vel så viktig er det for nærings­ livet at vi må feriere og bruke landet vårt. Det gir mulighet til gjenreisning etter nok et korona­ stengt år. I et innlegg i Nettavisen forrige uke tar en av Høyres stortings­ kandidater til orde for å tillate

søndagsåpne butikker, det er bra. Men Høyre har gang på gang skuffet forbrukerne og nærings­ livet, når Fremskrittspartiet blant annet har fremmet forslag i krisepakkene om å tillate søndagsåpne butikker og i eget representantforslag. Samtlige har blitt stemt ned. Høyre har dermed hatt mange muligheter til å hjelpe nærings­­­­­­­­­­­­­­­­ -livet gjennom pandemien, søndagsåpne butikker ville vært et godt tiltak for å løfte økon­ omien og skape arbeidsplasser. Man skulle tro at en pandemi hvor man ønsker minst mulig kontakt, at man ville fordelt

de besøkende over en hel uke, fremfor seks dager i uken. Det synes å være viktigere for Høyre å følge Krfs ideologiske skylapper enn å gjøre fornuftige vedtak. Fremskrittspartiet vil fortsette å kjempe for at man åpner opp for søndagsåpne butikker, dersom butikkene selv ønsker det. Vi har troen på at det vil løfte økonomien og skape arbeids­ plasser, som et tiltak for å få Norge på rett kjøl igjen etter koronapandemien.

Silje Hjemdal Stortingsrepresentant FrP

Studieleder i Arendal FRP Raimond Skorstad - Eldrup Hansen er redd

TERJE ØDEGÅRDS KRIMDEBUT Spenningsbok om væpnet revolusjon i Norge:

O P P R Ø R En smart og særdeles utspekulert fortelling med et mangfold av elementer i inn og utland, hvor edderkoppene i dramaet holder til i kjente omgivelser på Sørlandet.

POLITIKK: I Agderposten 8. juni skrev Raymond at jeg ikke behøvde å være redd for den utviklingen Norge nå er inne i med all pri­ vatisering. Jeg mener at mange privatiserings opplegg er sugerør inn i våre felles offentlige penger. Penger som er innbetalte av oss i form av skatter og avgifter og som i tillegg er årsaken til dannelsen av FrP som har sin hovedoppgave i å redusere skatter og avgifter. Vi vet alle at offentlige tjenester over hele

landet lider. Vi vet også at den sittende regjering ønsker dette. Det klages over at kommunene må redusere offentlige tjenester. Det går ut over både de ansatte og innbyggerne. Raymond som er studieleder, har sikkert studert Frp`s program hvor han har funnet sine fakta. Mer enn dette vil jeg ikke si. Jeg har vært fagorganisert i hele mitt yrkesaktive liv og det har jeg hatt stor glede av. Når det gjelder barnehager og lignende vil RAYMOND og andre finne dette i FAGBLADET og dette er en annen sannhet jeg

stoler på. Sannheten om barne­ hager finner dere i nummer 10. 2020. Dere kan også gå inn på Nettsiden til FAGBLADET. Det er viktig at vi har sikringskapital til å møte dagens og fremtidens problemer. Bare tenk: Hva ville dagens regjering kunne ha gjort om oljerettighetene hadde blitt privatisert. Private barnehager, skoler, sjukehus og lignende må være private uten offentlig tilskudd. Da er de private. For å få det til trengs det virkelig en dyktig studieleder.

Eldrup Andreas Hansen

298,Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

16

REISE Mål om å male hytta:

Går på kurs for å mestre h 1 av 10 vil i løpet av livet slite med høydeskrekk. Randi Jansen og John Farvik tok grep ved å melde seg på høydemestringskurs. Kjersti Busterud NTB

annet som turleder i Den Norske Turistforening.

– Nå er målet å få malt ferdig hytta i helgen. Vi har leid en lift, så det blir spennende – jeg blir skjelven bare jeg står på det øverste trinnet på gardintrappa, sier Randi Jansen.

Siden 1997 har han hatt kurs i høydemestring, og har fått flere hundre deltakere til å trene seg på å takle skrenter, broer og bratte stier.

Sammen med tre andre kursdeltakere har hun møtt opp en idyllisk sommerdag for å bli kvitt turfølget som har ødelagt mang en naturopplevelse, nemlig høydeskrekken.   – Målet er å få litt mer glede av å være ute, å ikke la frykten begrense meg, sier Jansen. De andre kursdeltakeren nikker.   – Jeg har lyst til å gå hvor jeg vil uten å bekymre meg for om det er bratt. Og gå fjellturer uten å krabbe, sier Tone Kristiansen.   – Det er veldig slitsomt å ha det sånn. Når vi kjører på Vestlandet, får ikke mannen min lov til å stoppe bilen en gang, sier Anne Margrethe Grimsvang. Randi Jansen er med på kurset med samboeren John Farvik. De er begge redde for høyder, men ikke nødvendigvis på samme tid.   – For to år siden var vi på fjellet Teide. Jeg syntes det gikk greit å gå opp, men visste at han ikke ville tørre å gå ned, så jeg ble med på å ta gondolbanen. Det endte med at jeg lå på gulvet i gondolen og gråt, å henge hundre meter over bakken i en tråd ble for mye for meg, sier hun.

Svært vanlig fobi

Mens mange valfarter til luftige turmål som Trolltunga, Preikestolen, Besseggen, Kjerag og Romsdalseggen, blir andre svimle bare ved tanken. Angst for høyder er en av de vanligste fobiene, nest etter slanger, ifølge kursleder Øyvind Haaseth.   – Internasjonale studier har vist at rundt 10–12 prosent vil slite med høydeskrekk i løpet av livet, forteller han. Han er psykolog og har i tillegg lang og allsidig turerfaring, blant

Metoden går ut på å eksponere seg for høyder som fremkaller angst, men uten å presse seg så mye at angsten tar overhånd.   – Målet er å oppleve mestring. Mange med høydeskrekk har presset seg gjennom ting selv om de har vært redde, og blitt sittende igjen med en dårlig opplevelse, påpeker han.

Kontroll over angsten

På kurset bruker han en skala for subjektivt ubehag som går fra 0 til 10. Her er 0 fravær av angst, mens 10 er panikkangst. Under veiledet støtte på kurs kan deltakere oppleve positiv mestring selv når de opplever panikkangst, ved at deltakerne erfarer at situasjonen ikke får de konsekvensene de frykter mest, som å falle ned eller å dø. SAMBOERPAR: Randi Jansen og John Farvik har begge høydeskrekk, selv om angsten slår ut i litt ulike situasFoto: Kjersti Busterud / NTB

Når man trener på å mestre joner. Nå håper de at høydeskrekken skal erstattes av turglede. høyder på egen hånd derimot, er kjøreregelen at angstnivået man har noen teknikker man til høyder. Målet er at frykten ikke skal overstige 6. kan hente fram når man blir skal stå i forhold til den risikoen man utsetter seg for, forklarer redd, sier han.   – Hvor på skalaen er dere nå? Haaseth. spør Haaseth. Sug i magen Kveldens første utfordring er å gå Sakte nærmer deltakerne seg Han og kursdeltakerne har over en liten trebro. Litt lenger klippekanten, med 20 meters stoppet på en liten høyde, i nedenfor venter høye stup, dype fritt fall ned til tjernet under. betryggende avstand fra livs- sprekker og svimlende utsikt   – Jeg har vært på toppen av farlige stup og skumle skrenter. over Hauktjern i Østmarka i Kilimanjaro, men dette er verre, Oslo. sier Jansen.   – Nå er jeg ikke på 0 lenger, Samtlige deltakere svarer 0. sier Grimsvang og holder en Også Kristiansen synes det er På trygg grunn øver de på å bekymret hånd over magen. ubehagelig kort vei til kanten. puste med magen, å kjenne etter   – Jeg jobber som tannom de er avslappet i kroppen og Høydeskrekk kan gi kropps- helsesekretær, og står hver dag lige reaksjoner som vondt i og sier til folk at de skal puste om de står støtt med beina. magen, kvalme, pustebesvær, med magen. Nå er det jeg som redd, selv om jeg egentlig vet at   – Når angsten kommer, hjerteklapp og svimmelhet. tar kroppen over. En vanlig   – Det er naturlig å være det ikke er farlig, sier hun. instinktiv reaksjon i møte med redd for høyder, det er en høydeskrekk er «frys». Derfor overlevelses­mekanisme. Man Hun har allerede overvunnet er det lurt å trene litt på pust har gjort undersøkelser som én fobi, nemlig frykten for og avspenning i forkant, slik at viser at selv babyer er skeptiske hoggorm.

– Til slutt bestemte jeg meg bare for at jeg ikke kunne la redselen hindre meg i å gå tur i skogen.

Ikke hast forbi

Deltakerne øver seg på å bli stående så nær kanten de tør, selv om det er ubehagelig.   – Husk å puste. Prøv å stå stødig med begge beina, det er fort gjort å begynne å lene seg mot trygg grunn, sier Haaseth. Han påpeker at det også er viktig å bevege seg rolig og ikke haste forbi skumle partier, da kan man fort miste kontrollen. Blir det for mye, kan man ta en pause, og prøve igjen litt senere.   – Ved å trene på denne måten, vil man etter hvert klare mer og mer, sier han. Å vente på at høydeskrekken skal

Arendals Tidende

17

høydeskrekken

USTØDIG: Anne Margrethe Grimsvang tør ikke helt å stole på at beina tar henne trygt over den lille broen. Foto: Kjersti Busterud / NTB

Gjermund Orrego Bjørndals fasinerende biografi om Arne J. Myrdal, initiativtaker til Folkebevegelsen mot innvandring, FMI. Forfatteren forsøker å tegne et bilde av nå avdøde Myrdal, og gi svar på hvem var han, hva formet ham og hvorfor ble kampen mot innvandring så viktig for ham.

349,FOKUS: Randi Jansen øver seg på å gå rolig forbi det skumle partiet, uten å holde seg fast eller lene seg inn mot fjellveggen. Foto: Kjersti Busterud / NTB

gå over er sjelden en løsning, den blir vanligvis verre med årene. Etter over tre timer på kanten av stupet kan deltakerne vende tilbake til trygge, brede grusveier. Praten går lett om

sommerens planer for fjellturer i høyden.   – Det er faktisk enklere å jobbe med grupper, fordi deltakerne inspirerer hverandre, sier Haaseth. Kristiansen har planer om

å gå opp Skåla, mens samboerparet Jansen og Farvik har lyst til å teste utsikten fra Rampestreken.   – Men først er jeg veldig spent på om jeg kommer meg opp i den liften, sier hun.

Gaveca Forlag

Bokutsalg: Havnegaten 4, Arendal Besøksadresse: Teknologiveien 1, Arendal post@gaveca.no | www.gaveca.no

Arendals Tidende

18

Kronikk

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Ting jeg har lært av å starte for meg selv –Et par ting du bør tenke på og hvorfor du bare burde kaste deg ut i det. Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Lenge gikk jeg med en drøm om å være min egen sjef og starte for meg selv. Det skulle gå mange år før jeg faktisk turte å gjøre det. For min del så fikk jeg et ekstra spark i baken da jeg mistet retten til dagpengene mine. Nøden lærer naken kvinne å spinne, heter det så fint. Og selv om jeg ikke var naken, så sto jeg likevel i en liten krise. Jeg hadde minimalt med inntekt og hadde kanskje ikke så mye valg annet enn å bare hoppe ut i det. For hva annet kunne gå galt nå? Man kan vel si det sånn at det var ren desperasjon som var inspirasjonen bak det hele. Desperasjon i tillegg til en stor drøm om å kunne leve av mine kreative evner uten å måtte ha noen som henger over meg.

Mye jobb

Når du jobber for deg selv så har

du ingen som henger over deg og du kan styre mye av dagen din selv. Jeg kan sove litt lengre om morgenen på en tirsdag om jeg føler for det. Det er ingen som forventer at jeg skal være på kontoret eller logget på systemer klokka 09 sharp. Men la ikke det lure deg. Det som henger over deg er ikke en sjef, men det er stadige deadliner. Deadliner for prosjekter som skal leveres, regnskap og mail som må besvares. Jeg jobber enda mer nå enn hva jeg gjorde da jeg var ansatt i et firma. Men jeg jobber for meg selv og jeg vet at alt arbeidet jeg legger inn går til videreutvikling av min egen bedrift. Personlig syns jeg at den største utfordringen med å starte for seg selv er å koble av. Jeg trenger ikke svare på en mail med en gang og jeg trenger min fritid på dagen som ikke dreier seg om jobb.

Alt må ikke være perfekt. Hva tror du at du lærer mest av? Det er det å feile. Da jeg

startet opp hadde jeg ingen forkunnskaper. Jeg hadde aldri før sendt en faktura og ikke kunne jeg noe som helst om regnskap heller. Jeg visste ikke en gang hvordan man skulle starte et enkeltmannsforetak. Jeg var med andre ord ganske fersk og i tiden fremover skulle jeg ha en bratt læring-skurve. Hver dag møter jeg på utfordringer og ting jeg overhodet ikke har peiling på, men det er jo litt av det som gjør at det er spennende å drive en liten bedrift. Da jeg skulle sende min første faktura skjønte jeg ingenting av hva jeg holdt på med. Jeg skulle i tillegg sende den til utlandet og hadde ikke peiling på hva den måtte inneholde. Jeg lærer fortsatt flere smarte måter å gjøre ting på hver eneste dag.

Ingen skam å ta snarveier

I tillegg til å lære av feil burde du ta flere snarveier. Men ta snarveier på de rette tingene. Skaff deg et regnskapsprogram for å gjøre ting lettere. Det er ikke slik at du skal kunne alt

selv. Det er nemlig en grunn til at det fins slike programmer for regnskap. De skal spare deg for tid, hjelpe deg når du trenger det og lære deg hvordan ting blir gjort skik­kelig. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har mailet med kunde-supporten til mitt regnskapsprogram. Jeg ville aldri vært det foruten.

ganger litt hjelp. Derfor må du legge egoet ditt til side og innse at du mange ganger kommer til å trenge hjelp. Lettest er det å spørre mennesker i samme situasjon som deg. De kan garantert lære deg noe lurt du ikke kan og du kan garantert lære dem noe tilbake. Det å skaffe seg venner i samme bransje er uunnværlig.

Jobb smartere

Si nei

I de månedene av oppstarten jobbet jeg nesten døgnet rundt. Jeg hadde hodet fult av ideer og alt skulle gjøres på en gang. Jeg prøver fortsatt finpusse måten jeg arbeider på slik at jeg kan få gjort mer på de timene jeg jobber. Jobb smartere, ikke mer.

Spør om hjelp

En av tingene jeg lærte tidlig var at jeg må bli flinkere til å spørre andre om hjelp. Dette kommer fra ei som hater å spørre om hjelp på butikken til eksempel. Finner jeg ikke asparges i grønnsaksdisken, så har de ikke asparges der. Men når du driver for deg selv så trenger du noen

Lær deg å si nei. Lær deg å si nei til kunder. Det høres kanskje rart ut, men det er ikke alle oppdrag det lønner seg å ta. Ikke jobb gratis. Ikke ta på deg mer arbeid enn hva du mestrer. Husk så ta deg pauser og husk at du skal ha fritid også. Selv om det å ha en egen bedrift kan være altoppslukende og du helst skulle ha gjort alle smarte ideer med en gang er det lurt å hvile og ta pauser også. Skulle du ta på deg for mye arbeid og ender opp med å bli utbrent så får du ihvertfall ikke gjort noen ting. Sist men ikke minst. Husk å ta bankavstemninger. Minst en gang i måneden. Takk meg senere.

Arendals Tidende

19

RSA BIL SATSER

100 % ELEKTRISKE VAREBILER Stort utvalg av varebiler og nyttekjøretøy

BYD T3 Enova-støtte 3,5 m3 varerom Lang rekkevidde 8-års batterigaranti Pris fra 324.000,–

MAXUS E-DELIVER 3

MAXUS EUNIQ Enova-støtte 2,2 m3 varerom Smarte lagringsløsniger gode garantier Pris fra 419.900,–

Enova-støtte 4,8-6,3 m3 varerom 8-års batterigaranti Pris fra 299.900,–

MAXUS

Maxus er et bilmerke som eies av kinesiske SAIC, som er den største bilprodusenten i Kina med 7 millioner produserte biler i året.

BYD

BYD er et teknologiselskap som utvikler teknologiske innovasjoner som skaper et bedre liv. BYD ble grunnlagt i februar 1995 og etter mer enn 20 år med sterk vekst, er de nå verdens største elbil-produsent.

• Nye og brukte•biler inne • Kundeparkering Åpningstider: Salg: Man - fre 08 - 17 (Torsunder tak • Delesalg også på lørdag • Verksted dag 08biltyper - 19) (Lør 10 verksted - 14) • Verksted: Man for alle • Bobil • Delelager • fre Dekkhotell • Verksted leiebiler • Vaskehall 08 - 17 • Delelager: Man - fre 08 - 17

Vi tilbyr gunstig finansiering og svært gode forsikringsordninger

Åpningstider: • Salg: Man - fre 08 - 17 (Torsdag 08 - 19) (Lør 10 - 14) • Verksted: Man - fre 08 - 17 • Delelager: Man - fre 08 - 17

Arendals Tidende

20

MAT

Sommerlig fiskelykke

Den prisbelønte kokken Tom Victor Gausdal (44) har gitt ut en rekke bestselgende kokebøker og vært programleder i flere tv-programmer. Han er medeier i Lava Oslo, som driver 14 spisesteder. FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB

Å fiske makrell er kjempegøy. Men hvordan tilberede fangsten slik at alle kan glede seg til å spise den også? Tom Victor Gausdal NTB

Det er nok mange tapre fiskere som står bryggelangs uten den store fangsten. Men treffer man på en makrellstim, da hopper middagen nærmest på land av seg selv. Sist jeg fikk makrell, hadde jeg knapt slengt ut snøret før det dro noe voldsomt. Tenk at så små fisk kan dra så hardt! Det er voldsomme muskler som er i sving. Det gjør makrellfiske til en sann fest. Barna var helt i ekstase da det lå sprellende fisk på rekke og rad på brygga. Men hva skal man gjøre med all denne fisken? Det er i hvert fall ikke noe vits å fange dyr man ikke spiser. Du kan gi bort til naboen, så klart. Men du kan også sørge for å ha et lite repertoar av makrellretter i bakhånd. Aller best er makrellen, som fisk generelt, aller best når den kan legges sylfersk rett i stekepanna. En annen knallgod, enkel tilberednings­metode er røyking: Kjøp en liten sportsrøykeovn som du setter på bålet eller plata. Krydre fisken, legg i litt røykespon, og vips har du en himmelsk varmrøykt makrell. Dette funker som et måltid i seg selv, det er bare å maule i seg rett fra bålet.En annen delikatesse jeg liker å lage, er postei. Makrellen bakes eller røykes, kjøttet plukkes

fritt for skinn og bein, krydres med pepperrot og annet k, og vispes i en kjøkkenmaskin med crème fraîche. Legg posteien på glass, dekk den med smeltet smør, og sett glasset kjølig. Herlig pålegg som holder seg lenge! En oppskrift jeg er litt stolt av, er en jeg kaller «vitello sgombro» – en vri på italienernes vitello tonato, kalveroastbeef med tunfisksaus. Jeg hadde lyst til å lage en norsk variant og ikke bruke rødlistet tunfisk, og kom på at makrellen i grunnen kan minne om en kraftfull og konsentrert minitunfisk. Makrellsausen lager jeg ved å bake et par makrellfileter, rense kjøttet fritt for skinn og bein, blande det med majones og litt rømme, og krydre med pepper, gressløk, sitron og kapers. Prøv denne oppå roastbiff, og topp herligheten med rucola og pinjekjerner. Den fete makrellen er veldig rik på omega 3-fettsyrer, noe som gjør den til den sunneste fisken vi kan spise. Tilbehøret bør være kraftig nok til å hamle opp med den heftige fiskesmaken. Etter min mening kan kokte poteter, smør og råkost blir for tamt, jeg foretrekker mer krutt og kontraster. Da havner jeg fort i den asiatiske gata, med ingefær, chili og soya. Nydelig! Ukas rett er en variant som har

NORDISKE SMAKER: Makrell med eple, dill og pepperrot er en populær restaurantrett.

vært i skuddet på en del restauranter – en nordisk og smakfull komposisjon med dill og fyrig pepperrot og dill. Pepperrot har jeg faktisk plantet i hagen, og den kommer opp igjen år etter år – så her kan både fiskeren, gartneren og kokken i deg delta.

Nordisk makrell

Ingredienser (4 personer) 4 små eller 2 store makrell 1 eple, i terninger 1 agurk 4 ss hakket dill 2 ss dillolje (dill og olje kjørt sammen lenge) 2 dl fløte 1 finhakket sjalottløk

4 ss revet fersk pepperot + ekstra til topping litt sitron salt og pepper

Framgangsmåte

Makrellen fileteres slik: Fjern all innmat, skyll vekk blod, følg ryggbeinet og lag fine fileter. Lag et snitt langs beinraden og skjær denne bort. Krydre filetene med salt og pepper, og stek dem i medium varm panne i solsikkeolje. Stek dem mest på skinnsiden, slik at de blir skik­ kelig sprø. Vend dem rundt i panna rett før servering. Fløten kokes opp med sjalottløk. Ha i pepperrot, og la deretter bland­ ingen trekke i 15 minutter. Sil og smak til med salt og noen

PRESS: Et lite press på filetene, mens de stekes på skinnsiden, skader ikke. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

dråper sitron. Agurken skrelles og deles opp i staver. Stek den raskt og hardt på to sider, og krydre den med salt og pepper. Anrett makrellen på tallerkener. Legg på stekt agurk, og hell sausen rundt. Topp med eple, dill og masse revet pepperrot. Hell litt dillolje rundt.

Arendals Tidende

21

e

VIN: Tom Dockner Ried Theyerner Berg Traisental Grüner Veltliner 2020, kr 189,90.

Foto: Produsenten

Makrellens kravliste Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Et fet makrell lar seg ikke avspise med hva som helst i glasset. Knut-Espen Misje NTB

Stekt makrell med pepperrot, eple og dill er en rett som kan passe bra til ulike typer drikke. Men skal du få kombinasjonen til å sitte, er det flere ting å tenke på. Først og fremst har makrell særegen smak og høyt fettinn­ hold. Det betyr at frisk syre som kan rense ganen, er essensielt. Passende drikker er dermed er eplemost eller eplesider av høy kvalitet, musserende viner som champagne og hvitviner med høy syre. Når fisken er ferdig tilberedt, tilføres smak fra stekingen som gjør eikelagrede viner aktuelle – for eksempel en hvit burgunder.

FLØTESAUS: Skal siles når den er ferdigkokt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Så må vi også ta hensyn til pepperrot, eple og dill. Disse sommerlige smakene kler en vin med ungdommelig smaksprofil – som i tillegg har et aromabilde av

eple og sitrus, samt kryddertoner som samspiller med garnityrene. Blant druene kan både Riesling, Sauvignon Blanc, Alvarinho og Chardonnay passe utmerket. Men min favoritt når det er pepperrot i miksen, er ofte østerrikernes beste drue, Grüner Veltliner. Tom Dockner Ried Theyerner Berg Traisental Grüner Veltliner 2020 (varenr. 13066101, bestil­ lingsutvalget, kr 189,90) kommer fra Østerrikes minst vindistrikt Traisental. Denne åssiden har perfekte forhold for Grüner Veltliner, og kvaliteten på de økologiske vinene til familien Dockner er upåklagelig. Her får du mye for pengene, rett og slett. Grüner Veltliner har ofte både pepper, eple og dill i aromabildet – perfekt til denne retten. Druen har også høy syre som renser opp etter fettet, og fedme som får kon­ sistensen i fisk og vin til å smelte harmonisk sammen. Dette blir en sommerlig fest for sansene!

Knut-Espen Misje er vinkelner, kurs­holder og medforfatter på flere kokebøker. FOTO: Kent Skibstad / NTB

Arendals Tidende

22

KONKURRANSE Historien du ikke har hørt før:

Vinn gøyale premier for barna! Fembarnspappa og hobbymusiker Odd Bjørn Jensen har latt seg fascinere av fryktinngytende eventyr og trollemødre med dyp omsorg og tålmodighet for sine kjære små. Nå lanserer han en konkurranse med gøyale og verdifulle premier til den eller de som lager den mest kreative og populære nyversjonen av Trollemors vuggevise. Følg trollefamilien på facebook “sannheten om trollemor”, instagram ­sannheten_om_trollemor og gå inn på nettadressen www.trollemor.com for å delta. og bli med i trekningen av gøyale premier for barna du også. De flotte illustrasjonene til «Sannheten om Trollemor» er laget av Lisen Vennesland.

Sannheten om Tr Troll er noe vi nordmenn har fryktet og fablet om i snart tusen år. Troll er slemme, drikker kristenmannsblod, kidnapper prinsesser, men de taper heldigvis alltid til slutt i kampen mot Espen Askeladd. De blir kappet opp, kappet hode(r) av, blir stanget i fossen, de sprekker, eller de blir til stein og støv. Til alles fryd! AV ODD BJØRN JENSEN

Historien du ikke har hørt før

Det er noen fryktinngytende eventyr vi har vokst opp med gjennom folke-eventyrene. Jeg har aldri benyttet dem stort, men jeg har alltid likt voggesangen til Trollemor. Mang en gang har jeg sittet musestille i håp om at barna endelig har sovnet, og tenkt på hvordan hun levde der oppe i fjellene, hun trollemora med de elleve små trollungene hengene i halen sin. Med min kunnskap om fem barn og diverse mødre, vurderte jeg helt klart at dette trollet

måtte være utstyrt med en dyp omsorg og tålmodighet. Hun er jo virkelig imponerende. Tenke seg til å leve der oppe i kulde og snø, møkkete og rotete, ingen tålmodig gubbe å kommandere rundt, og så har ho elleve små bokstavelig talt trollunger hengende slik rundt seg. Tenk deg alt maset, kranglingen, griningen, slossingen, matingen, alt snørret de produserer. Bare tenk på hygieneproblematikken da mann! Altså - hvordan i det hele tatt klarte hun å produsere alle disse ungene under slike forutsetninger? Fikk hun alle elleve i ett kull, eller har hun alt fra

spedbarn til tenåringer å slite med? Jeg regner med at den halen i utgangspunktet henger litt i veien når Dovregubben skal ha seg litt, og da er det naturlig å løfte opp halen eller? Så da kan vi se bort slikt etter ungene har sovnet i det minste.

gjør det værste en mor kan gjøre, mens hun synger sangen sin, i dyp kjærlighet til sine små, idet de forsvinner i sollyset. Jeg laget teksten for ganske nøyaktig 4 år siden, og har kun sunget denne til min datter og barnebarn.

Himmel for et liv..! Vi snakker ikke 9 måneders svangerskap med fødselspermisjon der i gården (fjellet). Er det flere enn meg som digger denne dama??

Selve konkurransen

Jeg ønsker å fortelle «Sannheten om Trollemor». En sannhet, som gjør troll ufarlige, fordi vi mennesker har sluttet å tro på dem. Likevel kan denne historien formidles på en slik måte at barn (og voksne) med følelsesregisteret i orden, kan føle sympati for disse i utgangs­ punktet skumle skapningene, som vi jo historisk har vært så redde for. Historien er ganske rørende trist, fordi Trollemor

premie til den musiker, band, kor, korps, orkester, artist som lager den mest populære musikalske tolkningen av min versjon av Trollemors Vuggevise. Følg «Sannheten om Trollemor» på Facebook, og Instagram og gå inn på www.trollemor.com for å delta.

Så - folkens! Jeg har bestemt meg for at jeg ønsker å gjøre denne sangen og historien kjent og sunget av så mange som mulig! Og jeg ønsker veldig gjerne at DU hjelper meg med akkurat det! Jeg vil at du deler sangen med alle du kjenner, og på så mange media du har tilgang til. Jeg vil svært gjerne at du lager din egen versjon, eller oppfordrer en musiker eller flere musikere til å lage deres versjon av sangen, og at disse versjonene også deles til så mange som mulig.

ALLE kan VINNE!

PREMIE

Lykke til - håper dere liker Trollemors Vuggevise!

Jeg utlover herved en verdifull

Utenom hovedpremien vil det bli trukket ut 5 vinnere blant alle dem som stemmer, liker de ulike versjonene av sangene som blir laget, deler, eller tagger. En egen «Kreativ-pris» loves til den eller de som kommer opp med den mest kreative visuelle «musikkvideoen» som skaper mest oppmerksomhet rundt Trollemors Vuggevise. Kreativitetsprisen vil være en stor overraskelse og til stor verdi for vinneren!

Arendals Tidende

23

Vinn gøyale premier for barna På Facebook-siden “Sannheten om Trollemor”, kan du poste tegninger, videoer, sanger eller bilder om Trollemor som du ønsker, og bli med i trekningen av gøyale premier for barna. Følg trollefamilien på facebook “sannheten om trollemor”, instagram sannheten_om_trollemor og gå inn på nettadressen www.trollemor.com for å delta.

Vi deler ut verdifulle premier!

Alle kan vinne! Alle kan dele konkurransen for å bli med i trekningen av flotte premier! En ekstra flott kreativ-pris vanker til den musiker, band kor, korps, artist eller orkester som lager den mest kreative musikalske og/eller visuelle tolkningen som skaper mest oppmerksomhet rundt Trollemors vuggevise!

1. Gå inn på www.trollemor.com

rollemor Sannheten om Trollemor Mel: Trollemors vuggevise. (hent bilde av noter og akkorder på www.trollemor.com.) Når Trollemor har lagt sine elleve små troll, og bundet de fast i halen sin Da synger hun sakte for elleve små troll, de vakreste ord hun kjenner her på jord Ai ai ai aia boff, ai ai ai aia boff, ai ai ai aia boff boff, ai ai ai aia boff Mens alle små sover og natten går over, forsiktig hun sleper dem ut av sin hule Hun legger dem stille og trist i sitt fang, og synger tålmodig for solen som står opp Ai ai ai aia boff, ai ai ai aia boff, ai ai ai aia boff boff, ai ai ai aia boff For alle skal vite hva skjer med et troll, når solens stråler blinker fra oven. For menneskenes tro på troll er forbi, og troll må forsvinne når troen svinner hen Ai ai ai aia boff, ai ai ai aia boff, ai ai ai aia boff boff, ai ai ai aia boff Men minnet om trollemor lever for evig, den vakre sangen vi alle kjenner. Et siste farvel var i dypeste moll, i kjærlighet til sine elleve små troll Ai ai ai aia boff, ai ai ai aia boff, ai ai ai aia boff boff, ai ai ai aia boff

Her finner du all informasjon om hvordan du kan delta, og du kan laste ned tekst, noter, akkorder, og min versjon av Trollemors vuggevisemed og uten vokal og instrumenter.

2. Del konkurransen med venner og kjente. Hjelp oss å dele konkurransen med alle du kjenner og på alle medier du har tilgang på, så er du allerede med i trekningen av flotte og verdifulle premier!

3. Lag din egen versjon. På www.trollemor.com kan du laste ned lydfiler etter eget ønske, legge på din stemme eller ditt instrument, og slik lage din egen trollemor-versjon. Last ned akkurat den biten av musikken du ønsker å benytte, endre på det du vil, nesten LEGO-musikk å regne. Oppfordre gjerne en musiker eller flere musikere til å lage deres versjon av sangen. Vi kårer beste bidrag, koseligste bidrag, det mest populære bidraget og det mest kreative. Alle kan vinne flotte premier ved å delta!

Følg «Sannheten om Trollemor» på Facebook, og Instagram og gå inn på www.trollemor.com for å delta.

Arendals Tidende

24

SPORT Heldig jente tok en seks kilos laks første dagen:

Så er laksefi

GRATISFISKE FOR KVINNER: Alle damer som ønsker å fiske laks i Nidelva slipper å betale lokalt fiskekort. De får fiske gratis, men må ha det statlige fiskekortet til et par hundre kroner for sesongen.

Natt til tirsdag 15. juni var årets lakseeventyr i Nidelva i gang. Utålmodige og forventningsfulle fiskere lot sluker og fluer suse ut i vannet presis da klokken passert 24.00. Allerede tirsdag kom den første laksen på land, en seks kilos sølvglinsende rugg. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

prøvde fiskelykken ved Helle. På det tredje kastet var det fast fisk, og den heldige laksefiskeren kunne dra hjem med dagens eneste fangst. For selv om flotte fisk sprang stadig vekk og etterlot seg digre plask, så var laksen ikke særlig bitevillig denne aller første dagen av årets sesong. Men som en pasjonert fisker sa det for å trøste seg selv og sikker andre, laksen er her, og får vi bare en krok ut i elva så har vi alle sjansen.

Mye folk Den heldige fisker var en ung dame fra Tvedestrand, som

Interessen for laksefiske er stor. – I år venter vi et veldig innrykk, etter at interessen nærmest

eksploderte i fjor, sier oppsyns­ mann Odd Neset til Arendals Tidende. Trolig var det koronapandemien og forbudet om å reise som skapte den enorme interessen for lakse­ fiske i 2020.   – Vi hadde faktisk en tre­ dobling av fiskere her i fjor i forhold til året før, sier oppsyns­ mann og ivrig fikser i Nidelva gjennom mange år, Odd Neset til Arendals Tidende. For riktig å gi årets sesong en knallstart, hadde grunneierlaget

bestemt at den første uken skulle alle få fiske fritt, kun med de obligatoriske statskortet for fiske etter anadrome fiskearter som alle må ha for også å kunne løse lokalt fiskekort.   – Dette har ført til intenst fiske denne første uken, og mange har fått blod på tann og vil kjøpe fiskekort senere. Nå som denne gratisuken er over i dag, selges døgnkort for de forskjellige sonene. Prisen er 200 kroner per sone. Årskortet som gjelder alle soner koster i år 1 800 kroner, sier Neset. I mål­ settingen om å tenne interessen

for laksefiske i damenes rekker, tilbys alle kvinner å fiske gratis i Nidelva i år. – Det eneste de trenger er å løse statskortet, da kan de fiske her så mye de orker, sier oppsynsmannen.

Utsatt sesong

I de fleste av lakseelvene i Norge begynner fisket 1. juni. Slik var det også i Nidelva før, men ettersom elva er betegnet som et såkalt «seint vassdrag» i lakse­ sammenheng, er fiskesesongen forskjøvet med 14 dager.  - Det betyr at vi får fiske 14

Arendals Tidende

25

fisket i gang PÅ PLASS I ELVA: Wenche Gundersen var sist uke på plass i elva, der hun i fjor tok en laks på 3,3 kg.

LAKSEKROKEN: Den lille gapahuken på baksiden av det tidligere tremasselageret på Helle, er selve hjertet i laksefiske i Nidelva. Her møtes og diskuteres det døgnet rundt gjennom sesongen.

OPPSYNSMANN: Odd Neset er mangeårig laksefisker i Nidelva, oppsynsmann og den som holder orden i rekkene

DRØMMEN: Drømmen for alle laksefiskere er å høre hvinet fra snella når laksen slår seg på og tar ut.

dager lenger på høsten, og det er bra. For da er det gjerne mer nedbør og mer vann i elva, det gjør at vi får laksen lenger opp i vassdraget, sier Neset.

krafttunnelen, sier han. Når det er stor vannføring i elva, bruker laksen bare noen få timer på å forflytte seg fra Helle og til Rykenefossen:

Lav vannføring

– Men når det er så lite vann som nå, bruker den omtrent en måned på disse to kilometerne. Fisken som kommer opp til Helle når det er lite vann blir stående foran utløpstunnelen, snur gjerne og vandrer nedover igjen før den prøver seg på nytt, sier han.

Det står fin laks i elva i år. Men lite vannføring gjør at fisken er treg til å komme seg videre oppover fra tunnelåpningen til kraftverket ved Helle.   – Det kjøres fem kubikkmeter vann nå, det er for lite til at laksen får fart på seg. Den står stort sett og stanger i el-gitteret i

Ny laksetrapp

27. juni skal den nye laksetrappa

i Rykenefossen stå ferdig. Et anlegg som har kostet over ti millioner kroner. Nå er både laksefiskere, utbygger og vannregulantene spente på hvordan den vil fungere. Det er lenge siden laks og sjøaure kom seg opp over fossen for egent kraft. Da ny demning ble anlagt kom en såkalte «lakseheis» på plass, noe som bare har fungert sånn passe. Som følge av vernetiltak er sjøauren fredet i Nidelva i år, den må settes pent ut igjen om den går på kroken. HELLE: I fiskesonen på Helle ble det sist uke tatt to laks, begge på over 6 kg!

26

Arendals Tidende

Arendals Tidende

27

Arendals Tidende

28

S p i lStortl bildekryssord og m oro 25 2021 HELE JORDA

EN ANNA

BIB.NAVN

DRAFTET

STOFFET

SKRUDDE NED

INNMAT

SKUESPILLET

DO GRUVEUTTR.

LITT TIL

MUSTASJEN

GOD

OFRER

FOLDER HENDENE MAT

FATTE

PORSJON

VARDE

Å ??? SEG OPP

PLATE PÅLEGGET TILBAKE

DRAMA FARLIG EKSPERIMENT

KONGE- ANSER NAVN

BREVMYNT- KOMPIS ER VAKKER

REISER

BEVEGELIG

PASSENDE

TOPPEN

GREVEN

LANGSOM

MEDISIN

EN AYLAR

MANNSNAVN AV (to ord) FUGLEN

ØRNEN

HYLE

OKSYGEN

NABOEN

LARVE

ODDE

ØYBOER

KORT

VERN

MAKTE

IDRETT

RISE

ANFALL

INTERESSE SKRED

GJØN

HYTTE FORRÆDERIET

DOBBELTHJUL

SØTE

PREP.

VINDEN ART.

IRLAND

AVTAR

GJØR REN

FLUKT

LESERE

LEIER KV.NAVN

ANMODE

OVERFALL

DYRET

TITTE

PLAGGENE

GARVE

= ØSTERRIKE

VEKK

DISNEYFIGUR

TALLORD

LITT

UKJENT

PRON. INSEKTET

BEGERSVINGEREN ORIGINALEN

KORT

VÆSKE

PLUSS

TO LIKE KLAR

TILBAKEBETALINGSKRAV

LØPE

UTEN TVANG

ATAL MORSOMME

TYPENE TALLORD

BLOMSTEN

FØDE

BEDØVELSEN

SØKE

PÅ MOTEN

FUGLEN

TANKER

OVER

DYRENE

KJEMME GRØFTENE

TRO ULOVLIG Å BEDRIVE HJEMME

HJELPELØS

FLATEMÅL

GJERRIG

I ORDEN

DAMEBLAD

DIGER

GATE NEST SIST

OMRÅDE

ADV. MANNSNAVN

EU FØR

EN CAPRINO

RADON

SNOP KONJ. SLEKT

MANNSNAVN

TRANGE

KVINNEN

BYGE

Løsningen finner du på side 30

GUD

FLIRER

RYDDE

EUROPEEREN

VONDT

PLAGGENE

FORFATTER

SKAPE DYR

STING

NEVNTE

BARNESUDOKU 8 7 4 9 1 6 3 5 2 1 8 3 7 9 6 9 3 4 2 5 7 9 4 8 7 5 2 6 2 3 5 1 6 8 4 7 1 6 3 9 4 2 4 5 7 6 8 9 1 1 8 9 2 4 3 5 3 6 2 5 7 1 8

5 6 1 3 9 8 2 7 4

2 4 8 1 7 5 3 6 9

BARNESUDOKU 1 7 9 3 6 5 8 3 4 8 9 1 2 5 2 5 6 4 7 8 1 4 8 3 6 5 7 2 7 9 2 8 4 1 3 5 6 1 2 9 3 7 8 3 4 1 2 9 6 9 1 5 7 3 6 4 6 2 7 5 8 4 9

the Holy Grail MONTY PYTHON and

En ny musikal og

rip-off av filmen

BARNESUDOKU 4 4 9 1 6 3 2 8 3 7 6 9 4 2 5 8 7 5 2 8 4 3 3 9 4 1 4 6 8 1 1 8 3 3 2 5 7 8 2 7 5 4 6 1 3 8 9

1 8 9 7 3 5 2 4 6

4 6 3 9 5 8 7 2 1

2 7 9 1 6 4 5 8 3

1 1

1 3

BARNESUDOKU 3 7 1 8 5 4 2 4 2 5 6 9 1 8 8 9 6 2 3 7 5 6 5 2 9 4 8 7 1 4 9 3 7 2 6 7 8 3 5 1 6 9 5 6 8 1 2 3 4 2 3 7 4 6 9 1 9 1 4 7 8 5 3

9 1 5 6 4 7 5 2

7 1 8 5 9 7 1 5 3 6 2 1 3

7 4

BARNESUDOKU 8 5 7 6 3 9 4 4 9 6 2 5 1 3 1 2 3 8 4 7 6 2 3 1 9 6 5 8 5 8 9 7 1 4 2 7 6 4 3 2 8 9 9 4 8 5 7 6 1 6 7 2 1 9 3 5 3 1 5 4 8 2 7

38 95 46 61 27 3 9 4 6 2 VANSKELIG 4 8 3 1 2 VANSKELIG 54 28 93 71 62 65 72 19 47 36 96 17 81 34 53 29 41 68 93 85 72 34 56 29 48 87 93 25 62 74 18 59 42 86 97 31 65 74 58 19 3 6 7 5 1 NÅDELØS 9 7 5 2 8 NÅDELØS 49 27 15 62 78 84 32 61 96 17 38 53 46 19 91 13 85 24 51 39 61 98 72 45 23 26 69 97 74 42 52 16 89 37 64 75 41 38 83 56 7 4 3 8 5

54 5 9 89 58 75 17 61 46 34 23 2 4 34 53 75 67 86 18 91 29 2

89 8 7 17 21 42 34 93 59 65 86 8 3 53 45 24 92 19 81 78 67 6

12 1 5 45 84 68 76 17 31 23 92 9 6 96 29 82 78 37 53 45 14 1

73 7 6 36 93 29 52 85 18 71 47 4 1 81 78 67 46 54 35 23 92 9

LØSNING

Billetter kjøper du på www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

24.-26. juni

LØSNING

2 e n i t a ndagsm

0 0 . 5 1 . l k i n u j . 7

9 9

3 3

9 3 4 1 8 2 7 5 6

6 7 1 3 5 4 9 8 2

9 9

6 6 7 7 1 8 1 8 3 3 2 2

8 5 1 2

3

2 3 2 3 2 2 3 8 3 8 9 9 4 4 8 4 8 4

2

LØSNING

LØSNING LØSNING

ø s a r t s Ek 8 8

4 4

1 1

4 4

3 5 3 5 4 4 2 2 9 9 5 5 6 6

5 5 8 1 8 1

2 2

8 8

BARNESUDOKU 3 7 6 5 3 9 2 4 7 4 8 3 6 4 1 2 9 5 6 3 4 2 9 1 5 7 3 6 2 5 8 4

5 5

9 9 6 6 3 3 8 8 4 4 5 5

3 3 1 1 8 8 5 5 9 9

3 3 5 5 1 1 6 6 7 7 2 2 4 4

2 2

6 6

LØSNING

5 5 7 7 1 8 1 8

MIDDELS MIDDELS 7 5 7 5 1 6 3 1 6 3 4 8 9 4 8 9 5 5 4 2 4 2 6 9 6 9 3 3 5 5 6 6 VANSKELIG VANSKELIG 4 3 1 4 3 1 2 9 7 2 9 7 6 4 6 4 9 3 9 3 6 6 7 7 8 2 8 2 1 1 7 5 7 5 NÅDELØS NÅDELØS 7 7 2 2 8 3 6 9 8 3 6 9

BARNESUDOKU 1 3 7 1 8 5 4 4 2 5 6 9 1 6 7 8 6 2 3 1 7 8 3 6 8 1 2 4 6 9 1 4

SUDOKU

BARNESUDOKU 2 8 5 3 9 6 1 1 2 7 2 3 9 6 5 1 5 7 6 4 9 8 6 2 9 3 3 1 5 4 8

7

5 2 6 4 1

4 7 3 9 5 1 3 2 5 8 4 6 8 4 2

29

29

Arendals Tidende

LØSNI

Arendals Tidende

9 3 4 1 8 2 7 5 6

6 7 1 3 5 4 9 8 2

BARNESUDOKU 8 5 7 6 3 9 4 4 9 6 2 5 1 3 1 2 3 8 4 7 6 2 3 1 9 6 5 8 5 8 9 7 1 4 2 7 6 4 3 2 8 9 9 4 8 5 7 6 1 6 7 2 1 9 3 5 3 1 5 4 8 2 7

2 7 5 4 6 1 3 8 9

1 8 9 7 3 5 2 4 6

5 6 1 3 9 8 2 7 4

2 4 8 1 7 5 3 6 9

4 6 3 9 5 8 7 2 1

2 7 9 1 6 4 5 8 3

LØSNING

92 1 33 5 8 7 1 8 9 7 1 5 3 6

2

LØSNING

BARNESUDOKU 8 7 4 9 1 6 3 5 2 1 8 3 7 9 6 9 3 4 2 5 7 9 4 8 7 5 2 6 2 3 5 1 6 8 4 7 1 6 3 9 4 2 4 5 7 6 8 9 1 1 8 9 2 4 3 5 3 6 2 5 7 1 8

4 2 1 8 7 8 44 7 3 5 2 41 6 5

BARNESUDOKU 1 7 9 3 6 5 8 3 4 8 9 1 2 5 2 5 6 4 7 8 1 4 8 3 6 5 7 2 7 9 2 8 4 1 3 5 6 1 2 9 3 7 8 3 4 1 2 9 6 9 1 5 7 3 6 4 6 2 7 5 8 4 9

Dødsannonser Stort bildekryssord 25 2021

R I N E I N S T Ø I N G E N

Mary Aas, 11. desember 1930 - 8. juni 2021. Begraves fra Oddernes kapell fredag 18. juni kl. 11.30. D S E M A P V E S T E R L I R E Y P S E N T N T N E G D E I N K E R N E E

T E A T E R E T

S T R I E N

Jan Olav Gundersen, 12. mars 1950 – 10. juni 2021. Begravelse fra Arendal kapell torsdag 17. juni kl. 12.30. Arvid Skutlaberg, 26. juli 1948 – 11. juni 2021. Begraves fra Froland kirke tirsdag 22. juni kl. 12.30.

N U T B E E N R E R D E E N S R E E R G R A E N S T S A

Gudrun Amalie Eriksen, 18. oktober 1930 – 9. juni 2021. Begraves fra Froland kirke fredag 18. juni kl. 10.30. Helga Vestervik, 17. septemeber 1938 – 12. juni 2021. Begraves fra Songe frikirke onsdag 23. juni kl. 10.30. Bjørn Fredrik Hanaas, 25. april 1936 – 13. juni 2021. Bisettelsen finner sted i stillhet.

Ruby Pernille Dahl Andersen, 26. juni 1936 – 14. juni 2021. Begraves fra Landvik kirke torsdag 24. juni kl. 13.00. Gro Lotsberg, 5. mars 1978 – 9. juni 2121. Bisettelsen har funnet sted.

Astri Irene Gulbrandsen, 29. mars 1966 – 14. juni 2021. Begraves fra Froland kirke torsdag 24. juni kl. 12.30. Gerd Gauslaa, 7. august 1934 – 14. juni 2120. Bisettes i Arendal kapell torsdag 24. juni kl. 12.30.

AGDER

DISTRIBUSJON

Rimelige priser SVENN ERIK

ESPEN

TOM

PIMBA

DAG

Nyhet! Nå med helelektrisk distribusjon! – Vi distribuerer landets største gratisaviser til hele Agder.

8 2 5 1 9 2 1 5 6 3 5 2 4 6 7 4 5 1

B R E S S T E M A Æ T

S

M L O R B R A R O T E A N G I L R E A N E L F A E N M I K N U E N N E R

1 3 7

A T U L I A P A S N E A R

D P O M P R Ø V E L E A R E N A N G R E N N V E R R E R A S S V V N E T T E O E N U N T E L L E N T E N E E R A L D R N I S A R E E N N E V I N A R K T O R K K A K K E N E F O I V A A R S I P A N T E V E N T N O N N E

S A A N N K R K A A B A R R T D A M E O A T S E N E G N I N E S L E A I T T K T R A B O N O L E N G L E O G R E I L E A L V I R E I T T A L I E E G K R E S E L

4

LØSNINGER SPILL OG MORO

V B E R C D E N A P R O T Å E M K E V A R A E F R T I V I L L L R I N G E

–Vi dekker postkassene fra Søgne i Vest til Risør i øst.

–Godt voksne og arbeidsvillige bud med stolthet i sitt arbeid.

Vi kan også distribuere ditt budskap! Kontakt: Tommy Bjørn Jensen – Tlf: 40 40 42 51 – Mail: tbj@tvende.no

TOMAS

Tilpasset levering

SUDOKU 6 5 9 4 3 6 7 2SUDOKU 4 1 9 19 6 4 8 32 7 5 47 23 56 75 58 24 SUDOKU8 3 39 94 6 8 1 73 95 67 5

LØSNING

BARNESUDOKU 3 7 1 8 5 4 2 4 2 5 6 9 1 8 8 9 6 2 3 7 5 6 5 2 9 4 8 7 1 4 9 3 7 2 6 7 8 3 5 1 6 9 5 6 8 1 2 3 4 2 3 7 4 6 9 1 9 1 4 7 8 5 3

1 SUDOKU 8 5 4 6 9 61 9 37 4 8 8 3 1 1 2 4 6

30

100%

Elektrisk

Arendals Tidende

31

GENERE

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

- INTERIØRGARDINER

MIDDELS 6 9 1 8 5 3 8 2 2 7 4 6 4 5 2 9 1 8 3 5 7 6 9 1 3 1 6 7 9 2 5 4 8 4 7 3

4 1 9 3 7 8 2 6 5

5 7 3 6 4 2 9 8 1

3 9 5 1 2 4 8 7 6

2 4 8 7 6 3 5 1 9

7 6 1 8 9 5 4 3 2

VANSKELIG 9 6 2 4 7 3 5 1 8 9 4 8 7 6 1 6 7 3 5 8 5 9 8 1 2 2 1 4 9 3 8 4 9 7 5 1 2 6 3 4 7 3 5 2 6

5 2 3 4 6 7 1 9 8

1 6 5 9 3 8 2 7 4

3 4 9 2 7 5 6 8 1

8 7 2 1 4 6 3 5 9

Vi sender 24 timer i døgnet!

Sørlandet på Beatles tid - 8/8 Hvordan var livet på Sørlandet på 60 og 70 tallet, på Beatles´tid?

LØSNING

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL:

LØSNING

MIDDELS 6 9 1 8 5 3 8 2 2 7 4 6 4 5 2 9 1 8 3 5 7 6 9 1 3 1 6 7 9 2 5 4 8 4 7 3

4 1 9 3 7 8 2 6 5

5 7 3 6 4 2 9 8 1

3 9 5 1 2 4 8 7 6

2 4 8 7 6 3 5 1 9

7 6 1 8 9 5 4 3 2

VANSKELIG 9 6 2 4 7 3 5 1 8 9 4 8 7 6 1 6 7 3 5 8 5 9 8 1 2 2 1 4 9 3 8 4 9 7 5 1 2 6 3 4 7 3 5 2 6

5 2 3 4 6 7 1 9 8

1 6 5 9 3 8 2 7 4

3 4 9 2 7 5 6 8 1

8 7 2 1 4 6 3 5 9

NÅDELØS 6 5 8 1 1 4 3 8 9 7 2 6 5 9 1 7 3 8 7 4 4 2 6 5 2 6 4 9 8 1 9 3 7 3 5 2

2 9 3 8 6 1 7 5 4

9 2 1 6 5 7 3 4 8

7 6 4 3 1 8 5 2 9

3 5 8 4 2 9 1 7 6

4 7 5 2 9 3 8 6 1

NÅDELØS 6 5 Sam 8 1 4 9 7 3 på2 gården - 13/15 Nes Jernverkmuseum har laget en ekte kullmile for å vise Vi3følger den sjarmerende bonden Sam på gården sin 1 4 8 7 9 2 6 5 hvordan man laget kull i gamle dager. 9 7 utenfor 2 6 5Lindesnes. 3 1 4 Han 8 har en drøm om å være selvberget. 5 9 1 7 2 8 6 3 4 3 8 7 4 9 6 5 1 2 RAET - nasjonalpark 6/8 Ants Lepson - med livet i seilene 4 2 Et6portrett 5 3 1av 7 8 9 marinemaler og seilskuteskipper En original TV Agder-serie om livet i og rundt 2 6 Ants 4 9Lepson. 8 7 Hør 3 5om1 den dramatiske flukten til Norge. Raet nasjonalpark. Tema er ’’artsjakt’’. 8 1 9 3 6 5 4 2 7 7 3 5 2 1 4 8 9 6 TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Kulturminne - kullmileåpning på Nes

4

8 7 3 4 6 1 5 LØS 1 4

3 6 1

4

1 2 8

4 8 7 3 4

9

9 7 8 1 9 5 1

6 5

1 2 1

8

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Annonsehilsen: Neste tirsdag kommer ­Arendals Tidende ut igjen, til abonnenter og utsalgssteder!

Grom lyd fra 1939

Til tross for «bråk i leiren» har vi ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse! Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale). • Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte.

MED MOTOR FRA 1939: Stein Reinholt Jensen med sin 1955 modell BSA, med motor fra 1939!

• Du får også besøk av en av våre journalister.

Vi traff på Stein Reinholt Jensen fra Vik på motorsykkelen sin her om dagen. Og sannelig ikke en hvilken som helst sykkel!

at motorsykkelfrelste får tårer i øyekroken. Bakpå er det montert en flott lakket trekasse med skinnkanter.

• Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

Motorsykkelen hans er historie på flere måter:

– joda, sykkelen er et skue også for øynene.

Dette er en sykkel jeg har byd opp selv, smiler han forteller at selve sykkelen er en 1955 modell BSA, 500 cc.

– Men se her, sier han, og bøyer seg ned over en liten plate på siden med registrering i Uganda, av alle plasser.   – Jeg hadde sykkelen med meg ra Uganda i 1988, forteller Reinholt Jensen videre. Da

–Vi håper du vil være med oss i det nye året, med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis. –Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

– Men motoren er fra 1939, sier han – og lyden – ja, den er så grom

Onsdag

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

18º

20º

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Stein Reinholt Jensen har også andre veterankjøretøyer på samvittigheten, mer interessert i motorer enn de fleste. Han her blant annet vørt medlem av Agder motorhistoriske klubb gjennom mange år.

Været Tirsdag

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

var han en periode engasjert i et hjelpe­prosjekt og sikret seg klenodiet som han nå farter rundt med i distriktet og nyter sommervarmen.

3 m/s

3 m/s

0 mm

0 mm

Fredag

Torsdag

20º 3 m/s 4,2 mm

20º 3 m/s

0 mm