Arendals Tidende - Uke 16 - Nr 15

KRONIKK

Leder

Telefonkø hos NAV

Noen ganger er det bedre å tie

I forbindelse med dette så hadde jeg noen spørsmål og ringer derfor det eneste telefonnummeret jeg kan utenat. 55 55 33 33. Nav.

Da evalueringsrapporten kom sist uke om regjeringens håndtering av koronapandemien, inneholdt den både ris og ros. Mest ros, faktisk.

Side 16-17

Side 11

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 16 2021 | Nr. 15 - 16. årgang | Pris kr 20,-

Ny vei kan gi industrieventyr

Med det kommunale vedtaket om ny vei fra Neskilen til Arendal Havn åpnes det for flere hundre mål med attraktive, sjønære tomter for næringsetablering på Eydehavn. Til kommende bystyremøte legger Arendal Havnestyre frem en såkalt «Masterplan» for å få en samlet og helhetlig

planlegging av hele det potensielle området. Masterplanen er omfattende, og skal legge premissene for senere reguleringsplaner. Masterplanen er svært omfattende kan fører blant annet til at flere bolighus blir berørt.

Side 10-11

Lærepenge etter glassheis-sprekken Etter den betydelige pris-sprekken på glassheisen mellom Torvet og Fløyheia, skjerper kommunen rutiner og dokumentasjon ved større prosjekter og investeringer.

Side 04

Suksess med historisk fakta-roman

Arendals Tidende

2

AKTUELT Fire nye geparder i Dyreparken! Tirsdag kveld ankom fire geparder Dyreparken. Dette er stas, sier dyrepasser Olav Åsland.

Arendal forb i helse- og om Rådmannen anbefaler at det vedtas en budsjettramme på 680 millioner kroner for etablering av nytt helsehus på Saltrød. Saken kommer opp i bystyret torsdag 29. april. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

I samme anbefaling til bystyret heter det at dagsenteret som er knyttet til Saltrød bo- og omsorgs­ senter beholdes som nå, men at det arbeides videre med hvor nytt dagsenter optimalt kan plasseres ut ifra behov. Planlegging og tilretteleg­ gingen av nytt dagsenter forutsettes å skje parallelt med utbyggingen av helsehuset på Saltrød.

120 nye rom

BEVARINGSPROGRAM: Dyreparken i Kristiansand fikk tirdag fire nye geparder, som en del av et internasjonalt bevaringsprogram i europeiske dyreparker. Foto: Kristiansand dyrepark

Geparden er truet av utryddelse, og derfor jobber verdens dyreparker med å bevare arten. Målet for slike bevaringspro­ gram er å ha en sunn bestand i verdens dyreparker som en reserve for fremtiden. Dersom det er nødvendig for artens over­ levelse kan dyr fra dyreparker settes ut i naturen. For noen dyr kan dyreparker være siste redning. Det er to søskenpar som har ankommet. To søstre fra safa­ riparken Peaugres i Frankrike, og to brødre fra Borås Dyrepark i Sverige. Transporten gikk

fint, og gepardene ankom Dyreparken samlet sent i går kveld, forteller dyrepasser Olav Åsland. De to hannene fant seg veldig godt til rette og da jeg kom til dem i morges lå de tett inntil hverandre og slappet av i halmen. De hadde spist godt også. Så det er gøy å se. De to hunnene er litt mer forsiktig, men det ser ut som de også trives godt. De virker nys­ gjerrige, men samtidig ganske rolige. Dette er stas altså, sier Olav.

Håper på unger

Gepardene er en del av et

internasjonalt bevaringspro­ gram i europeiske dyreparker. Det er etter anbefaling fra pro­ grammet at Dyreparken har fått disse nye gepardene. Det er veldig gøy og en til­ litserklæring at vi nå får inn fire nye geparder som er en del av bevarings­ programmet. Vi håper at dette kan føre til fremtidige gepardunger i Dyreparken. I første omgang skal vi ­konsentrere oss om at deres første møte med Dyreparken blir så bra som mulig, sier biolog Helene Axelsen.

Sosiale kanaler:

arendalstidende

Arendalstidende

Det er siden sommeren 2020 arbeidet med å få kartlagt bygg-økonomien knyttet til det nye helsehuset på Saltrød. Flere løsninger har vært vurdert, der man har sett på det totale behovet

for sykehjemsplasser som ifølge beregningene vil øke betydelig i årene som kommer. Opprinnelig var det planlagt 205 nye rom på Saltrød. Men rådmannen vurderer det slik at ved å gjøre noen grep i forhold til opprinnelig plan i

Økt smitte i Arendal:

Stuenes skole Sist fredag var tallet på personer som er eller har vært smittet i Arendal totalt 363 personer. Sist uke ble det registrert i alt 24 nye smittetilfeller, det høyeste uketallet på lenge. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Sist torsdag var det ti nye smittede. Alle tilfellene har kjent smittevei og smittesporingsteamet jobber med å få oversikt over nærkontakter.

Elever

post@arendalstidene.no

NYTT HELSEHUS TIL SALTRØ: Bystyret skal

En elev ved Arendal videregående skole, avdeling Barbu er smittet. En ansatt ved Stuenes skole er smittet. 2. trinn ved Stuenes skole er satt i karantene til og med fredag 23. april. Familiene til ansatte og

elever ved trinnet settes i ventekar­ antene. Som følge av smitten ved skolen skal Stuenes skole driftes på rødt nivå så raskt det er praktisk mulig og til og med fredag 23. april. Smittesporingsteamet jobber med å kartlegge nærkontakter til de åtte andre som er meldt smittet. Onsdag var det registrert seks nye smittetilfeller i Arendal. 1 smittet er elev ved Stuenes skole. Det er derfor bestemt at alle elever ved 10. trinn ved Stuenes skole må forlenge karantenen til og med torsdag 22. april. Familiemedlemmer som er i ventekarantene utvides tilsvarende med tre dager. Ett barn og en foresatt ved Læringsverkstedet Naturbarnehage, Eydehavn avdeling Vetle er smittet. Alle

Arendals Tidende

3

bereder stort løft msorgsektoren Siste nytt:

Traner på Arendals-besøk Traner har sjeldent vist seg på Sørlandet, men de siste årene har den stadig hyppigere dukket opp i Arendal. I disse dager har et tranepar spankulert rundt om på jorder i Austre Moland, særlig liker

l torsdag ta stilling til bygging av nytt helsehus på Saltrød.

konsept­ valgrapporten, vil man kunne få en netto tilvekst av omsorgsboliger og syke­hjemsrom, som langt på vei vil dekke behovet de nærmeste årene. På den måten kan det bygges helsehus på Saltrød med 120 rom.

Kjøkken og vaskeri

Rådmannen anbefaler også at bystyret vedtar å utrede plassering av nytt kjøkken og vaskeri sammen med bygg for samlokalisering av hjemmebaserte tjenester inkludert

avdeling for transport, hjelpemidler og trygghetsteknologi. Samt at Arendal eiendom KF bes starte utarbeidelse av forprosjekt for dette med utgangspunkt i kommunal tomt i Myra/Bråstad-området.

på rødt barn og ansatte ved avdelingen er i satt i karantene tom. mandag 19. april. Familiemedlemmer er i ventekarantene. I tillegg er det 3 personer som er smittet. Alle var i karantene. Tirsdag var det registrert fem nye smittede. Alle var i karantene og har kjent smittevei. Seks nye nærkontakter er satt i smittekarantene. Husstandsmedlemmer er satt i ventekarantene. Og forrige mandag begynte uken med tre nye smittetilfeller. Alle var allerede i karantene og alle har tilknytning til smitteutbruddet ved Tvedestrand videregående skole.

Vaksinering

I Arendal er det de som er født i 1953 og tidligere som får tilbud om

1953: Fra denne uken av begynner vaksinasjonen i Arendal av personer født i 1953.

vaksine fra og med denne uken. Det er kun denne aldersgruppen som kan bestille time, ellers vil alle som er prioritert få varsel på mobiltelefonen. I meldingen gis det beskjed om å bestille time og informasjon om vaksinetelefon. All vaksinasjon vil skje på Sør Amfi eller hos din fastlege. Det er gratis å ta vaksinen og du vil aldri få krav om noen form for betaling for å få vaksinen. Arendal kommune vil motta 1300 vaksinedoser av

Comirnaty-vaksinen fra Pfizer/ BioNTech. Det er foreløpig kun Comirnaty-vaksinen fra Pfizer/ BioNTech som gis til innbyggere i Arendal. Vaksinen gis i to doser. I meldingen gis det beskjed om å bestille time og informasjon om vaksinetelefon. All vaksinasjon vil skje på Sør Amfi eller hos din fastlege. Det er gratis å ta vaksinen og du vil aldri få krav om noen form for betaling for å få vaksinen.

de seg på nypløyd mark. Trana er en av de største fuglene som hekker i Norge, med et vingespenn på mellom 1,8 og 2,4 meter. Hekkingen foregår stort sett i våre nordligste områder.

Iran og Saudi-Arabias konflikt Noen mener det er en kamp om regional politisk og økonomisk dominans. Andre mener de kjemper for å bli ansett som lederen for den muslimske verden. Det er uansett motsetningene i religiøse holdninger som er grobunnen til det kompliserte forholdet mellom landene som representerer hver sin retning innen Islam; Sunni i Saudi-Arabia og Sjia i Iran. Konflikten mellom Iran og SaudiArabia, ofte omtalt som Midtøstens kalde krig, har nå pågått i over 40 år. Det post-revolusjonelle regimet i Iran har fremmet sjia-religionen og utfordrer stadig Saudi-Arabias religiøse autoritet, noe som kan gjøre at det ser ut til at konflikten er rettet mot, blant annet, en konkurranse om mest religiøs innflytelse. Konflikten anses som en stedsfortrederkrig, hvor partene kjemper om makt i regionen gjennom militære allianser i andre stater. Her kan Iran se ut til å ha overtaket, med politisk-militære fløyer i Libanon, Irans Revolusjonsgardes støtte til den paramilitære og politiske organisasjonen Hamas

på Gazastripen, samt lignende styrker i både Syria og Irak. Landenes involvering i Jemens flersidige konflikt eskalerer også rivaliseringen mellom de to landene betraktelig. Saudi-Arabia kjemper mot Houthi-opprørerne i Jemen, en bevegelse som nylig ble oppført på USAs terrorliste og støttes av Iran. Saudi-Arabias allierte inkluderer flere gulfstater, samt Sudan, Egypt og deres største handelspartner USA. Den sistnevnte har et komplisert forhold til Iran, men slik har det ikke alltid vært. På 1950tallet bidro et kupp som avviklet Irans statsminister til å styrke både Irans monarki og relasjonen mellom Iran og USA. Den samme hendelsen sies også å være øyeblikket Saudi-Arabia begynte å anse Iran som en konkurrent. Til tross for at det kan være lenge til et eventuelt samarbeid, har SaudiArabia og Iran flere likheter som kan virke forenende. De er begge store oljeeksportører, de er forkjempere for et fritt Palestina, og begge ønsker å modernisere økonomiene sine.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Arendals Tidende

4

a k t u e lt Lærepenge etter glassheis-sprekken Etter den betydelige pris-sprekken på glassheisen mellom Torvet og Fløyheia, skjerper kommunen rutiner og dokumentasjon ved større prosjekter og investeringer. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Da bystyret behandlet kostnadsoverskridelsene tidligere i vinter, var det med klar adresse til administrasjonen om å utarbeide et regelverk som kvalitetssirkler større investeringsprosjekter. Vedtaket i bystyret i februar hadde denne ordlyden: «Bystyret tar rapport fra undersøkelse Heis Fløyheia til etterretning, og slutter seg til revisjonens vurderinger og oppsummerende kommentarer. Bystyret legger til grunn at det for fremtiden må gjennomføres grundige forprosjekt med tilhørende kostnadskalkyler før investeringsbeslutning skjer, uavhengig om det er press på fremdrift. Videre forutsetter bystyret at allerede foretatte kalkyler for hvert større investeringsprosjekt må kvalitetssikres. Det forventes også at man i større grad klargjør økonomisk risiko ved stramme fremdriftsplaner og sammenhengen mellom stram fremdrift og økonomisak usikkerhet. Om nødvendig bes administrasjonen om å gå tilbake til bystyret med en tilleggssak. Bystyret ber rådmannen og Arendal Eiendom KF om å gi en skriftlig tilbakemelding til kontrollutvalget innen 30.04.21 for de tiltak som er satt i gang for å følge opp vedtaket.» Rådmannen har etter dette foreslått flere endringer knyttet til dagens regelverk knyttet til bestemmelsen om «Utredningsplikt og økonomisk risiko». For byggeprosjekter med en påregnelig kostnad på kr. 10 millioner eller mer (brutto) skal det foreligge tegninger og prosjektbeskrivelse som tydeliggjør prosjektet sett opp

DYR LÆREPENGE: Overskridelsene for bygging av glassheisen gir endring i rutiner og dokumentasjon for større investeringsprosjekter i kommunen.

imot bystyrets overordnede føringer og/ eller bestilling • For anlegg, vei, vann, avløp eller annet med påregnelige kostnader på 50 millioner eller over (brutto) skal det foreligge plankart og redegjørelse for hvordan prosjektet svarer ut bystyrets overordnede mål og bestillinger • For bygg og anleggsprosjekter til 10/50 millioner eller mer skal det foreligge et forprosjekt som grunnlag for foreslått bevilgning. Forprosjektet må inneholde beskrivelse av prosjektet praktiske og økonomiske risiko. Nivået på angitt uforutsettpost må være begrunnet konkret i de usikkerhetsfaktorer som foreligger for å unngå både at posten settes

for høyt, og dermed svekker behovet for løpende kostnadskontroll i prosjektet, og for å unngå at posten settes for lavt slik at bystyret gjør den økonomiske avveiningen på sviktende grunnlag. • For bygg og anleggsprosjekter til 10/50 millioner eller mer skal det følge med en vurdering av kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av selve bygget/anlegget. Herunder redegjørelse for levetidsbetraktning relatert til standardvalg • For investeringer av størrelse over 10/50 millioner som vil kreve bemanningsendringer av betydning for kommunens fremtidige driftsbudsjett skal disse være redegjort konkret for • Dersom prosjektet

vurderes å ha særskilt stor praktisk eller økonomisk risiko skal det legges fram en egen analyse av dette. • Utarbeidelsen av saksutredningen skal involvere alle berørte kommunale instanser • Saksbehandlingen fram til bystyret skal inkludere relevante brukerutvalg/-råd og relevante bystyreoppnevnte råd og utvalg Samt at bevilgning til enkeltprosjekter Byggeprosjekter med en påregnelig kostnadsramme på kr. 10 millioner eller mer skal i tillegg til å være inntatt i kommunens vedtatte Handlings- og økonomiplan alltid legges fram for bystyret til bevilgning som egen sak hvor de forhold som er omtalt

i pkt. 8.4.3 er belyst. Anleggsprosjekter med en påregnelig kostnadsramme på kr. 50 million kr. eller mer skal i tillegg til å være inntatt i kommunens vedtatte Handlings- og økonomiplan alltid legges fram for bystyret til bevilgning som egen sak hvor de forhold som er omtalt i pkt. 8.4.3 er belyst. Hvis det viser seg under arbeidets gang, etter bystyrebehandlingen, at prosjektet vil få kostnadssprekk som krever økt låneopptak, skal prosjektet stoppes inntil bystyret eventuelt har utvidet lånerammen. Med de foreslått endringene og presiseringene mener trådmannen å ha etterkommet bystyrets bestilling fra februar-møtet.

Arendals Tidende

5

Skipshistorie:

M/T «CHR. TH. BOE» AV jan tore knudsen

Arendals første motortankskip.

Bygd i 1930 ved Gøtaverken. Med dette skipet innledet Arendalsrederne overgangen fra damp til motor når det gjelder tankskipene. Med sine nesten 10000 tons, var «Chr. Th. Boe» for et stort skip å regne.

en konvoi over Atlanteren. Denne turen ble fulgt opp av en rekke artikler i bladet, og den samme reporteren var etter krigen i Arendal, og gjorde intervjuer med de av mannskapet han fant igjen. Dette gav også flere artikler i samme bladet” Sitat slutt.

Rederi med historisk sus Overlevde krigen Rederiet Boe var et lite, men veldrevet rederi med sus av historie, etablert allerede i 1836 av Boes svigerfar. Sitt første dampskip fikk rederiet i 1896, og siden som nevnt, Arendals første motortankskip, og da selvfølgelig også rederiets første motorskip i 1930. Skipet seilte world wide fram til krigsutbruddet, og kom da inn i Nortraships sin flåte.

Litt fra krigsseilasen

I den anledning vil jeg sitere fra en artikkel skrevet av Thoralf Nilsen i ”Skipet” Sitat: ”9. april 1940 befant “Chr. Th. Boe» seg i den Persiske Gulf, ca 2 døgn fra Abadan. Skipet ble etter kort tid “innrullert” i Nortraships flåte. Frem til 1942 seilte skipet i det Indiske Hav og i øst-afrikanske farvann med råolje. Selv om farvannet var utrygt, der var både tyske ubåter og hjelpekryssere, gikk seilasen uten spesielle hendelser. I 1942 ble fartsmønsteret radikalt endret, da Amerikanerne ”oppdaget” skipet. Skipet var nemlig utstyrt med et velutviklet heatinganlegg i tankene, og amerikanerne var bestyrtet over at et spesialskip som dette puslet rundt med råolje, mens resten av verden nærmest skrek etter tonnasje for frakt av smøreolje og andre raffinerte oljeprodukter. Resten av krigen seilte skipet i Atlanterhavsfart, og ble også viden kjent, da en stjernereporter fra ”The New Yorker” fulgte med skipet i

«Chr. Th. Boe» overlevde krigen og selv om freden etterhvert senket seg, fortsatte skipet sitt engasjement for Nortraship og Norske myndigheter en god stund til. Som et av de første tankskipene som kom til Norge etter krigen, ankom hun Harstad i august 1945 med 7000 tonn lett dieselolje. Hun losset deler av lasten her, før hun gikk til Ålesund og Bergen med resten av lasten. Deretter gikk hun i ballast videre mot Oslo.

Bilde a: Ukjent opphav fra egen samling

Besøk i hjembyen

Torsdag 9. august ankret hun opp utenfor Arendal, på sin første visitt i hjembyen. Det ble kun et kort stopp, før ferden gikk videre til Oslo og et lengere verkstedopphold før hun ble tilbakelevert rederiet. På det ene bildet som er tatt da skipet var i Arendal i 1945, ser vi tydelig at hun fortsatt hadde en del av krigsutrustningen montert.

Variert fart og flere svippturer innom Arendal

Nå ble det mye transatlantisk fart på skipet. I desember 1946 var igjen skipet innom Arendal, trolig for proviantering og skifte av mannskap. I april året etter var hun på en ny snarvisitt i hjembyen. I denne perioden hadde skipet flere turer til Sverige, og på returene herfra, benyttet man anledningen til noen snarvisitter i hjembyen. Sommeren 1949 fikk «Chr. Th. Boe» et lengre opphold på verksted i Gøteborg i forbindelse med klassifiseringsarbeider. Etter endt verkstedsopphold,

Bilde b: Til ankers i Arendal 1945. Ukjent opphav via sjohistorie.no

gikk nå ferden til østligere farvann, men selvfølgelig via Arendal. Nå kom skipet til å seile på Østen en lengre periode, før hun i mars 1950 var tilbake på hjemlige trakter.

Solgt

Skipet ble solgt til Otto Kihlström i Gøteborg i 1951 og fikk navnet «Ibis». Hun fikk 4 år under svensk flagg, før hun ble solgt til Italia i 1955. For rederiet Armatrice Italiana

Barbagelata fikk hun navnet «Palermitano» og ble registrert i Palermo. I desember 1962 ble

Detaljer: Levert juni 1930 fra Gøtaverken AB, Gøteborg med byggenummer 430 Brt: 6333, - net: 3670, tdw: - 9525

hun hogd i La Spezia. Kilder: Sjohistorie.no, Skipet, Veritasregisteret, egne notater.

Lengde 408’3, bredde 55’3, dypgående 28’ Hovedmaskin: 2 Burmeister & Wain 6 syl x 2125 bhk, lisensbygd ved Gøtaverken Speed ca 10,5 knop

Arendals Tidende

6

a k t u e lt Rådmannen vil ha omkamp:

Omkamp om skolekrets-grenser i Komité for oppvekst skal i møtet torsdag diskutere endret grense for skolekretsen mellom Flosta og Eydehavn skoler. For fem år siden vedtok bystyret at elever på Strengereid skulle gå på Flosta skole, stikk i strid med rådmannens sterke anbefaling. Nå fremmer han saken på nytt om å få Strengereid-elevene tilbake til Eydehavn skole. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Rådmannen mener at dagens kretsgrenser ikke gjenspeiler elevenes rettigheter og innbyggernes behov og ønsker. Med bakgrunn i dette ønsker rådmannen at bystyret tar en ny vurdering av kretsgrensene mellom Eydehavn og Flosta skole. Rådmannen foreslår at grensene justeres i tråd med hans forslag i bystyret i 2016. Arendal bystyre fastsatte kretsgrenser for kommunale skoler i Arendal kommune i mars 2016. Bystyret hadde satt ned et Ad hoc-utvalg som ga innspill til jobbingen med kretsgrensene. • Flosta skole – Utvalget ønsker å imøtekomme høringssvaret fra Flosta skole og vil utvide skoleområdet til Flosta ut over nærskoleprinsippet tilsvarende det høringsinnspillet foreslår. De mener Strengereid har historisk tilhørighet, beboerne ønsker det og det sikrer flere elever til Flosta skole. Rådmannen hadde følgende vurdering av det samme punktet: • Flosta skole – Rådmannen finner ikke å kunne imøtekomme høringsinnspillet fra Flosta SU, Elevråd og FAU, da dette vil være en stor justering i forhold til nærskoleprinsippet. Rådmannen finner ikke at argumentene i høringsinnspillet er relevante i forhold til hvordan loven om kretsgrenser og nærskoleprinsippet er utformet, og mener at ved å imøtekomme denne høringsuttalelsen, vil kretsgrensen trolig være i strid med nærskoleprinsippet i så stor grad at det ikke vil være lovlig. Fra Lindås på Strengereid er

det 2 414 meter til Eydehavn skole, og det er 7 672 meter til Flosta skole. Det vil altså være mer enn tre ganger så lang skolevei til Flosta skole. Rådmannen kan ikke se hvordan det kan være til elevenes beste å ha mer enn tre ganger så lang skolevei som nødvendig. Rådmannen finner ikke å kunne se på dette som verken en liten grensejustering eller en justering som gir mening i forhold til skoletilhørighet. Rådmannen stiller også spørsmål om hvordan dette kan forsvares i forhold til likebehandling av befolkningen i Arendal ellers. Rådmannen kan her ikke støtte ad hocutvalgets innstilling. Rådmannen bemerker også at inntaksområdet til Flosta skole allerede er justert i forhold til nærskoleprinsippet og utvidet med Arnevik som etter nærskoleprinsippet ville tilhørt Eydehavn. Men det ble funnet naturlig å utvide til brua som et mer naturlig skille. Så her er alt grensene strukket og justert i forhold til geografiske avgrensninger som er naturlige. Bystyret vedtok Ad hoc-utvalgets innstilling i møtet den 3.3.2016. Kretsgrensene har nå vært virksomme i 5 år. Status for elevene som bor i området som bystyret utvidet, er at av 15 elever, har 13 søkt om å få gå på Eydehavn skole og fått innvilget dette til tross for vedtaket om at Flosta er nærskolen. Rådmannen mener at dette viser tydelig at innbyggerne her ikke ønsker denne ordningen. Rådmannen påpekte at endringen oppleves som unaturlig i forhold til nærskoleprinsippet. Ekstra synlig blir det ved skolestart nå til høsten hvor det er 7 skolestartere som bor på og

FLOSTA: Skolen på Flosta (bildet) fikk i 2016 elevene fra Strengereid, som frem til da gikk på Eydehavn. Nå ønsker

rundt Strengereid-platået. Samtlige har søkt annen skole enn Flosta som er nærskolen gitt av forskriften i Arendal kommune. Dette medfører

ekstra byråkrati i form av søknader og søknadsbehandling for både foresatte, skolene, AKT og kommuneadministrasjonen. Det

påfører også kommunen og innbyggerne merutgifter til skoleskyss da elevene går på annen skole enn nærskolen. Foresatte må selv

Arendals Tidende

7

i Flosta og Eydehavn

rådmannen at Strengereid-elevene tilbakeføres Eydehavn.

dekke merkostnadene utover ordinærskyss de ville hatt til nærskolen. I dette tilfellet vil de foresatte få en unødvendig merkostnad til en skole som

ut fra korteste avstand ville vært den naturlige nærskolen til elevene. Rådmannen ønsker derfor å sende ut det opprinnelige forslaget

fra 2016 til kretsgrenser for Eydehavn og Flosta til ny høring dersom bystyret støtter rådmnnen i at dette er riktig.

8

Arendals Tidende

Arendals Tidende

9

Vårkampanje på leveringsklar Nissan LEAF 0.9% rente* | Kr 2.452,- / mnd uten innskudd.

Nissan LEAF 40 kWh Kr 249.900,- spar kr 56.000,-

Låneforslag kr 2.452,-/mnd

Kr 0,- kontant | 0.9% lånerente | 120 terminer

Trenger du lengre rekkevidde?

Nissan LEAF e+ 62kWh kr 299.900,- Spar kr 59.000,-

Fredrik Krabbe-Knudsen

Tore Olstad

Salgssjef Tlf: 901 63 380 Fredrik.krabbe-knudsen@moller.no

Salgskonsulent Tlf: 455 19 902 E-post: Tore.Olstad@moller.no

Gromstad Motor Stoa Stoaveien 39, 4848 Arendal Tlf 37 40 10 50 www.gromstad-motor-stoa.no Åpningstider Mandag - Fredag: 08.00 - 16.00 Torsdag 08.00 - 19.00 Lørdag 10.00 - 14.00 *Billån fra Nissan Finance: 0,9 % nom/2,71 % eff. 35 % egenkapital. Lånebeløp 163 970 kr 0/7 år. Pris/mnd: 2 100 kr, kostnad 15 695 kr, totalt 179 670 kr. Subsidiert flytende rente (0,9 %) i 36 mnd som deretter justeres til gjeldende markedsrente. Tilbudet gjelder til 31.03.2021.

Arendals Tidende

10

a k t u e lt Kan bli nytt industrieventyr:

Hovedplan for industri- og havneo Havnefogd Rune Hvass legger på vegne av Arendal Havnestyre en såkalt masterplanen frem for bystyret 29. april. Dette er en overordnet plan for å ivareta forventet og ønsket utvikling av hele havne og industriområdet i et 10-15 års perspektiv. Masterplanen skal ivareta de forpliktelser som kommune, og havna har gjennom intensjonsavtaler, forventet trafikkutvikling og politiske prioriteringer for økt bærekraft og redusert klimapåvirkning. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Havnen står foran en betydelig transformasjon og utbygging- som vil kreve mye, påvirke omgivelsene og som må være fundert på en politisk bestilling og valgt retning for utviklingen. Masterplanens intensjon er å gi en samlet oversikt over behov/muligheter/forpliktelser som må og kan tilfredsstilles kommende år.

Påvirker mange

I forslaget heter det at Masterplanen og påfølgende reguleringsplaner vil utfordre etablerte virksomheter, påvirke naboer både bolighus og næringer - og fremtidige områder. Og at dette må håndteres i dialog med berørte parter gjennom reguleringsplaner og i kommuneplanens arealdel. Masterplanen og senere reguleringsplaner er koordinert og samkjørt med andre pågående reguleringer og planer. Bærekraft er en viktig overordnet føring. Havnestyret ber Bystyret behandle og vedta Masterplanen, da denne har et betydelig omfang der primærformålet er å imøtekomme kommunale forpliktelser, nasjonale og internasjonale føringer for bærekraft og understøtte politiske vedtatte prioriteringer for regionens næringsutvikling.

Innløse hus

Det heter videre at Masterplanen: «Arendal Havn på Eydehavn er en offentlig havn, det legges opp til trinnvis utbygging og investeringer i tråd med trafikk­ utvikling og kundegrunnlag. Havnens investeringer og bruk forutsettes finansiert gjennom leie og tjenester til næringslivs­ kunder. Investeringsbehov for perioden 2022-2013 behandles som egen sak. Støy: Det er utarbeidet en rekke støysimuleringer ved utarbeidelse av Masterplanen. Disse rapportene/simuleringene har medført endringer i planen underveis for å redusere

støypåvirkningen. Ved endelig regulering av områdene vil det fremlegges støyrapporter som en del av forventet konsekvens utredning (KU). Det må forventes investeringer i støyreduserende tiltak både i og utenfor området. Det kan ikke utelukkes at enkelte hus må tilbys innløsning.» Med bakgrunn i Masterplanen ber Havnestyret Bystyret gjøre følgende vedtak: «Bystyret vedtar Masterplanen for Eydehavn i tråd med havnestyrets innstilling, og de føringer som ligger i saken.»

Fakta

Arendal havn KF er et heleiet kommunalt foretak. Bystyret tildeler havnen oppgaver, ansvar og myndighet gjennom vedtektene, strategi og virksomhetsplaner. Arendal havn flyttet trafikk­ havnen/godshavnen til Eydehavn i 2008. Havne og industriområdet har siden vært under kontinuerlig utbygging og utvidelse. Fra 2008 til 2020 har godsmengden i havna økt fra 148 000 tonn til 744 000 tonn. En økning på over 500%. Ifølge SSB har Arendal havn økt godsmengden med 25% hvert år siden 2013. (Snittet for Norske havner i perioden er 0,9% årlig vekst) Kilde SSB: CAGR Compound annual growt rate (2013 – 2019) Alle Norske havner. Havna er i dag viktig infrastruktur for verdiskapningen i kommunene og næringslivet i hele Agder, spesielt i øst. Verdiskapning, arbeidsplasser og aktivitet knyttet opp mot havnen er betydelig – og omfatter en rekke kommuner og virksomheter både som faste og sporadiske brukere av havna. Videreutvikling og utbygging av havne og industriområdet vil være avgjørende for inngåtte forpliktelser og ønsket utvikling i regionen. Slik utvikling må skje etter en overordnet plan Masterplanen.

OMFATTENDE PLAN: Med den kommende nye industriveien over Eydehavn åpnes det for betydelig utbygging både a hele området.

Arendals Tidende

området på Eydehavn

av havn og næringsarealer på den gamle industritomta. Nå legger havnestyret fram sin såkalte Masterplan for

11

Arendals Tidende

12

Male eller beise? Uansett hva du velger, våre produkter holder høy kvalitet. Vi forhandler både Nordsjø, Jotun, Tjæralin og Tyrilin, velkommen inn til oss!

Stormo

Strømsbusletta 11, Arendal – Telefon 37 00 56 56 Åpningstider: Mandag-fredag: 07.30-18.00 Lørdag: 09.00-15.00

Arendals Tidende

13

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

LEDER Velferdsbygging Noen ganger er det bedre å tie Noen mener at velferden i dette landet blir bedre ved å flytte deler av offentlig sektor over i privat sektor. Dette får vi til ved å redusere skatter og avgifter. Vekk med eiendomsskatten, er ett av disse tiltakene. Hvorfor Arendal trenger eiendoms­ skatten må du til Oslo for å finne årsaken til. Statsmakta har tappet Arendal for statlige arbeidsoppgaver som senker utdanningsnivået som igjen senker inntektsnivået og skatte­grunnlaget. Samtidig skrur dette noen av oppgavene opp. Debatt og meningsbryting omkring eiendomsskatten er med og skaper interesse omkring kommunen. Velstandsutviklingen kan være en av grunnene til at interessen for det som er felles går nedover. Medlemskap i fagforeninger, medlemskap i politiske partier, valgdeltakelsen går nedover. Den materielle velstanden legger beslag på tida vår. Skrape rust og male. Idrettslag og velforeninger holder stand. Eiendomsskatten vekker interessen for det som er felles. Og kommunens helsetilstand kommer på banen. Gjengangeren blant innlegg om

hvor gal eiendomsskatten er, knyttes opp til minstepensjonisten som får eiendomsskatt for eiendom som er taksert til 5 millioner. Den har brygge. Med brygge og kveldsol kommer taksten opp i 10 millioner. Alle forstår at denne skatten kan ikke minstepensjonisten klare.

Da evalueringsrapporten kom sist uke om regjeringens håndtering av koronapandemien, inneholdt den både ris og ros. Mest ros, faktisk. For uansett hvordan man i ettertid snur og vender på gjort og ugjort, så har Norge kommet bedre gjennom denne vanskelige tiden enn mange andre land.

Slektas tilhørighet og identitet er knyttet til denne eiendommen leser vi i avisa.

Vi har klart å holde dødstallene på et svært lavt nivå, og det har lyktes å slå ned smitteutbruddet på en måte som har motvirket en betydelig eskalering fram til vi nå begynner å få fart på vaksinasjonen. I slutten av forrige uke lå det såkalte R-tallet på 0,8.

Så slår det meg. Hvorfor skal denne minstepensjonisten leve som fattig når vedkommende er rik? Hvorfor ikke leve like godt som de andre i familien eller slekta? Hvorfor ikke begynne å låne på eiendommen eller selge?

Ikke uventet har opposisjonspartiene kastet seg over evalueringsrapporten for å skåre politiske poeng. Selvfølgelig vil den situasjonen vi har gjennomlevd i mer enn ett år nå bli gjenstand for politisk debatt, men slik de tre på venstresiden – Jonas Gahr Støre, Mari Arnstad og Audun Lysbakken - kommenterte rapporten, var det nesten flaut. Flaut fordi utfallet mot regjeringens håndtering av selve pandemien og ansvaret for beredskapen var så påfallende skudd fra hoften for å skaffe seg selv politisk makt. Aller verst var det å høre Lysbakkens kommentar at evalueringsrapporten «var total slakt» av regjeringens innsats.

Hvem er det som markedsfører denne galskapen, at eiendoms­ skatten kan tvinge eiendommen ut av slekta? Kan det være skole­ flinke søsken som har kommet seg bort og sitter i gode jobber i sentrale strøk østpå? Du skal leite lenge før du finner en eiendom i Arendal som er lagt ut for salg og har kveldsol og brygge. Hvorfor kommer ikke disse eiendommene ut på salg?

Uten å gå nærmere inn på de forskjellige sidene ved evalueringsrapporten, så er det verd å merke seg Ap-lederens knallharde kritikk av for dårlig beredskap for en pandemi. En nasjonal trussel som lenge har vært definert som en krise – dersom den skulle ramme oss. Ja, det er regjeringens ansvar, og kriseberedskapen og smittevernutstyret var ikke fullt ut på plass som det burde.

Arne Sauar Samfunnsøkonom

SI DIN MENING

meninger@arendalstidende.no

Beredskapen var sannelig ikke på plass 22. juli heller. Beredskap og oppfølging av terrorhandlingen på Utøya og Regjeringskvartalet var under enhver kritikk. Nettopp med Arbeiderpartiet ved roret, og noen forbedring i beredskapen ble det faktisk ikke de neste årene den rødgrønne regjeringen styrte. Det er nettopp denne mangelen på ydmykhet som det er trist å oppleve. Greit nok at de politiske partiene krangler så busta fyker om verdisyn og organisering av kongeriket på mange vis. Men det går en grense for hvor og når en bør holde kjeft og dra lasset sammen. I stedet for å slå politisk mynt på en sak. Her har vi i mer enn ett år levd nærmest i unntakstilstand, vi har trusselen om død og over­ fylte sykehus hengende over oss, økonomisk ruin for både enkeltperson og næringsliv, barn og ungdom har hatt og her det tøft. Det bidrar til å miste respekt for politikere når de så til de grader avslører at jakten på makt er viktigere enn hva makten skal brukes til. Makt for maktens skyld. Hadde landet som følge av regjeringens håndtering før og under pandemien kastet landet ut i kaos og en fortvilet situasjon, hadde det verst all grunn til en nådeløs kritikk. Men slik er det ikke. Norge er et land som har kommet greit ut av den vanskelige tiden.

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendals­tidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Produksjon

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med ­redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse­ organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse­ etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

14

MENING

Fortsatt nedgang i fastlan POLITIKK: BNP Fastlands-Norge falt 0,5 prosent i februar, justert for sesong- og virkedagseffekter. Smittetrykket økte på nyåret og både lokale og nasjonale tiltak innført i januar ble videre­ført i februar. Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at nedgangen i brutto­ nasjonalprodukt (BNP) i januar fortsatte inn i februar. I januar ble det strammet inn på lokale og nasjonale smittevern­ tiltak, noe som særlig rammet tjenestenæringene innenfor transport utenom utenriks sjøfart, overnattings- og server­ ingsvirksomhet, samt kultur, underholdning og annen tje­ nesteyting. Nedgangen fortsatte inn i februar, men ikke med

samme styrke som i januar. Aktiviteten i disse næringene har falt med økende smitte­ verntiltak gjennom vinteren og nærmer seg de nivåene man så i fjor vår. Samlet sett var nedgangen i tje­ nestenæringene på 0,3 prosent i februar etter en nedgang på 0,8 prosent måneden før. Fallet ble dempet av en oppgang i varehandelen, men dette må i imidlertid sees i sammenheng med det kraftige fallet måneden før. − Vi har siden smittetrykket tok seg opp i høst sett en forholdsvis flat utvikling i BNP for Fastlands-Norge. Sammen med lavere aktivitet i januar, tyder de siste tallene fra Nasjonalregnskapet på en svakere utvikling i norsk økonomi etter årsskiftet, sier

seniorrådgiver og ansvarlig for månedlig nasjonalregnskap, Achraf Bougroug.

Svakere vekst i begynnelsen av året

Nye beregninger av blant annet merverdiavgift har ført til en oppjustering av aktivtetsnivået i desember og en nedjustering i januar. Ved forrige publisering viste Nasjonalregnskapet en nedgang i BNP Fastlands-Norge på 0,2 prosent i januar, men har nå en nedgang på 0,8 prosent. − Nasjonalregnskapstallene bærer preg av større usikkerhet enn normalt under korona­ pandemien. Ny informasjon og endrede beregninger av merverdiavgift gjør at vi justerer anslaget for BNP Fastlands-Norge litt opp i desember, og ned i januar, sier Bougroug. Nedgangen i februar var videre bred og omfattet flere

næringer, både innenfor pro­ duksjon av varer og tjenester. Det var annen vareproduksjon som bidro mest til fallet med lavere aktivitet i blant annet bygg- og anleggsvirksomhet. Industrien hadde en nedgang på 1,7 prosent som i all hovedsak kommer fra lavere aktivitet i nærings-, drikke­ vare- og tobakksindustrien, samt oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. Nedgangen kommer etter sterk vekst måneden før. Industrien har tatt inn fjorårets fall gjennom høsten og vinteren og var i januar og februar på samme nivå som februar 2020, som er den siste måneden før utbruddet av koronapandemien. Bruttoproduktet i offentlig for­ valtning var om lag uendret fra januar til februar.

Utvinning av olje og gass falt med 1,6 prosent i februar. Samlet BNP, altså inkludert utvinning, rørtransport og utenriks sjøfart falt dermed 0,7 prosent.

Konsum

Konsumet faller normalt i januar og februar hvert år, men i 2021 har nedgangen vært sterkere enn tidligere år. Justert for sesongsvingninger, falt konsumet 0,1 prosent i februar etter et fall på 2,6 prosent i januar. Varekonsumet hadde en svak vekst på 0,2 prosent. I likhet med januar, var det kjøp av biler som bidro mest til å trekke ned veksten. Varekonsumet har holdt seg på et høyt nivå gjennom hele pandemien, og var om lag 8 prosent høyere i februar 2021 sammenlignet med samme periode året før. Det var en

Å løfte en syk kropp er mer utfordrende enn å løfte en stein POLITIKK: Arbeiderpartiet vil kjempe for større likestilling i alle sektorer. Helse, skole, tros­ samfunn er eksempler på områder der likestillings­ arbeidet må intensiveres. Og det handler ikke bare om å telle tall og prosenter. Det handler om holdninger og forståelse av at det er en grunnleggende kjønns­ ulikhet i alle sektorer. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet fikk reversert høyreregjeringens politikk om å ikke lenger kreve rapportering på likestilling i årsrapporter. For tallene gir oss innsikt i hva vi må gjøre noe med og den synliggjør de underliggende holdningene. Eksemplene er mange på at områder der kvinner arbeider ikke prioriteres. For eksempel når det gjelder teknisk utstyr. På mange sykehjem har det i årevis vært behov for løfteanretninger

som kan avlaste ansatte i løft av tunge personer, syke mennesker som plages av å bli løftet feil. I teknisk etat er maskinelle hjelpemidler helt nødvendig. Ingen forventer at stikksag eller spade skal være eneste til­ gjengelige hjelpemiddel, eller at tunge stein skal løftes med egen kropp. Standarden er motorsager og mekanisk grave- og løfteutstyr. Og når vi omtaler yrkene snakker vi om yrker som utfører tungt eller hardt kroppsarbeid. På sykehjem er det annerledes. Der har ansatte måtte avfinne seg med at de må bruke egen muskelkraft og egen kropp. Det er virkelig tungt kroppsarbeid. I den offentlige omtalen blir disse yrkene ofte omtalt som «trøste-og bære» yrker. Bare det er et godt eksempel på for­ skjellene i tenkingen om menn og kvinners kroppsarbeid. Å jobbe i pleien er både tungt og hardt arbeid. Og det er tungt og krevende omsorgsarbeid. Å løfte riktig samtidig som man gir riktig trøst, forebygger

komplikasjoner og ivaretar den enkeltes verdighet er et vikti­ gere og vanskeligere arbeid enn hvordan man løfter en stein. Sykefraværet hadde sannsyn­ ligvis vært noe jevnere dersom ansatte i teknisk etat hadde hatt like lav tilgang til mekaniske og tekniske hjelpemidler som de har i pleietjenesten. Derfor vil Arbeiderpartiet styrke kommuneøkonomien, satse på teknologisk utvikling av hjelpemidler i helsetjenesten og ha hele, fulle stillinger som en norm. Det gir den enkelte økon­ omisk trygghet og forutsigbarhet og det er bra. Men vel så viktig er det at det gir bedre kvalitet i tjenesten, for de menneskene som har behov for ryggsterke kvinner som tar tunge løft hver eneste dag. Som hver dag bruker kroppens muskler, hodets klokskap og hjertespråk for å hjelpe mennesker som virkelig trenger gode løft.

Kari Henriksen Arbeiderpartiet

Arendals Tidende

15

ndsøkonomien bred, men svak nedgang i tjenestekonsumet i februar, og samlet falt tjenestekonsumet 0,8 prosent. Tjenestekonsumet var i underkant av 17 prosent lavere enn samme periode året før. Konsum i offentlig forvaltning var om lag uendret fra januar til februar. Utviklingen i offentlig konsum bygger på ulike indikatorer, men vil revideres når regnskap for stats- og kommuneforvaltningen for 1. kvartal foreligger. De må derfor betraktes som foreløpige. Gitt de uvanlige forholdene, er usikkerheten stor.

Investeringer

Bruttoinvesteringene i fast realkapital økte 0,1 prosent i perioden desember-februar sammenlignet med den foregående

tremånedersperioden. Tremånedersveksten i hus­holdningenes bolig­ investeringer lå på 1,2 prosent i februar. For bruttoinvesteringer i fast realkapital ellers er det generelt svak tilgang på månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene, benyttet.

Eksport og import

Samlet eksport vokste 0,1 prosent i februar, trukket opp av eksporten av skip og båter. Eksport av tradisjonelle varer falt 0,7 prosent, der blant annet raffinerte olje­produkter og elektrisitet bidro til nedgangen.

Eksporten av tradisjonelle varer hentet seg inn gjennom sommeren og høsten, og nådde et foreløpig toppunkt i desember. Til tross for fall både i januar og februar er nivået fortsatt høyere enn i februar 2020. Blant varene som har trukket opp finner vi fisk og fiskeprodukter samt oppdrettsfisk. Dette henger trolig sammen med aktivitets­ oppgangen i akvakultur og fiskeindustrien for øvrig. Import av varer og tjenester var uendret målt mot januar. Råoljeimporten falt markert og var den enkeltvaren som trakk mest ned. Import av tradisjonelle varer økte 1,2 prosent, der drivstoff og metaller bidro til oppgangen.

Mats Kristoffersen og Erlend Nicelsen,

Si nei til alkohol på idrettsbanen! POLITIKK: I sitt utkast til nytt partiprogram foreslår Høyre å tillate alkoholservering ved internasjonale mesterskap og ved kamper i regi av eliteklubber. Vi mener det er feil vei å gå for å sikre en trygg og inkluderende idrett, og ber landsmøtet stemme ned forslaget. I programforslaget for 2021– 2025, som skal behandles på landsmøtet i mai, skriver Høyre at idretten er «viktig for medmenneskelig kontakt og inkludering, og må være tilgjengelig for alle». I den påfølgende punktlisten slås det videre fast at partiet vil «sikre idretten som en åpen, trygg og tilgjengelig arena for alle». Da er det paradoksalt at partiet samtidig foreslår

alkoholservering på idrettsarrangementer. Det vil bidra til at idretten blir mindre trygg og mindre tilgjengelig, særlig for de yngste av oss. Det er heldigvis grunn til å tro at vi i Norge vil slippe den utagerende tribunefylla andre land erfarer, men flere lett berusede voksne vil likevel gjøre flere barn utrygge når de er på kamp eller andre idrettsarrangement. Barn reagerer tidligere på voksnes endrede oppførsel enn hva de voksne selv tror, og da blir tribunene fort mindre familievennlige og trygge for de små. Idrett og rus hører ikke sammen, da kan vi heller ikke åpne opp for mer alkoholservering på idrettsbanen. Idretten leverer allerede gode opplevelser og god underholdning. 2 000 000 medlemmer gir den organiserte idretten både apparat, produkt og

pondus nok til å være motvekt til den kulturen som i økende grad forteller oss at alkohol må være en del av «totalopplevelsen». Høyre bør derfor heller foreslå økte bevilgninger til den organiserte idretten, slik at arrangement, klubber og lag kan driftes uten inntektene fra alkoholsalg. Dagens ungdom er mer opptatt av helse og gode prestasjoner enn tidligere generasjoner, og holder deres lave alkoholbruk stand kan vi kanskje se en holdningsendring blant fremtidens beslutningstakere hva gjelder alkohol i idretten. Høyre bør støtte opp om den nye, sunne trenden og legge til rette for flere alkoholfrie soner, heller enn å gjøre dem vanskeligere å finne.

Åsmund Kleivenes Prosjektleder for Idrett uten alkohol

Arendals Tidende

16

Kronikk

I telefonkø hos NAV-x antall minutter Det hele begynte som en vanlig dag. Jeg sto opp, drakk kaffe og satt meg ned for å jobbe. Jeg har nettopp startet for meg selv og har søkt om å få beholde dagpengene mine ved siden av etablering av egen bedrift. Dette har jeg fått innvilget. Hurra! Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

I forbindelse med dette så hadde jeg noen spørsmål og ringer derfor det eneste telefonnummeret jeg kan utenat. 55 55 33 33. Nav. Jeg var glad og hadde en brusende følelse i hele kroppen. Nå skal jeg jo bare få noen enkle svar fra Nav på det jeg lurer på før mitt bedrifts-eventyr kan begynne. Etter å ha brukt hele 5 minutter på å høre på Nav sin automatiske svarer og trykket meg gjennom hele labyrinten, begynner det endelig å ringe i andre enden. Nå skjer det snart, tenker jeg. Jeg skal snart få snakke med et ekte menneske. Gud som jeg gleder meg.

Kø

Det tar ikke lange tiden før jeg hører: “Det er mange som ringer oss. Forventet ventetid er nå 17 minutter. “ 17 minutter er lenge. Og det er 17 minutter i tillegg til de 5 jeg allerede har ventet. Den brusende gledesfølelsen går raskt ut av meg og jeg kjenner at dette er ganske demotiverende. Jeg blir ganske irritert på meg selv over at Nav klarer å styre følelsene mine. Jeg tenker at det er ganske imponerende egentlig at Nav er kilden til både glede og fortvilelse på samme tid. Mest irritert er jeg på meg selv da jeg enda ikke har kjøpt øretelefoner som fungerer. Da kunne jeg ha gjort noe fornuftig i huset samtidig som jeg har Nav ventende på tråden. Nå hører jeg den fine automatiske mannestemmen snakke igjen. Det er nok en grunn til at han fikk jobben med å spille inn disse automatiske meldingene. Han er jo ganske behagelig å høre på. Han informerer meg om at det nå er 15 minutter igjen av ventetiden. Jeg har hørt stemmen hans mange ganger før. Jeg lurer på hvordan han ser ut. Tenker han på at så mange mennesker hører stemmen hans? Jobber han fortsatt på Nav?

Er han også irritert når han må vente lenge i telefonkø? Liker han å høre på sin egen stemme?

Løgn

“Takk for din tålmodighet, nå er det ekstra lang ventetid. Nå er det 25 minutters ventetid i stedet for 17. Husk at du kan finne masse irrelevant informasjon i forhold til hvorfor du ringer på nav.no/ vielskeråirriteredeg” What? Det var jo nettopp 15 minutters ventetid og nå er det 25? Det er bra jeg jobber hjemmefra, for hvem har tid til å ringe Nav i lunhcen liksom!? Disse minuttene får jeg aldri tilbake igjen. På dette tidspunktet er jeg lei og frustrert av å vente. I løpet av ventetiden har jeg samlet opp alt av traumer og aggresjon gjennom et helt liv. Jeg er klar til å ta dette ut over den stakkars kundebehandleren på Nav, som forhåpentligvis snart skal ta telefonen. Jeg har samlet opp tidenes leksjon på hvor uhøflig det er å la folk vente så skinnsykt lenge i telefonen uten noen som helst tilbakering-mulighet overhodet. Det koker over og jeg er sikker på at man kan steke egg på panna mi så hissig er jeg nå. Jeg svetter. Akkurat i det jeg nesten bryter sammen så hører jeg et behagelig “Hallo” i andre enden. Jeg hadde håpet på mannen med den behagelige stemmen, men istedet er den en søt dame. Hun får meg til å glemme de siste x antall minuttene med en gang. Jeg fikk svar på alt jeg lurte på og litt til. Den fløyelsmyke stemmen har pusset øregangene mine og alt i livet gir mening. Chakraene mine er igjen på plass og jeg har ingen indre uro. Hvis det fins en kåring av årets kundebehandler på Nav, så håper jeg den går til deg. Men sånn helt seriøst. Kjære nav. Kan dere plis få en ring tilbake funksjon?

Arendals Tidende

r jeg aldri får tilbake

17

Arendals Tidende

18

REISE

Retrocamping tar av

TIPS: - I og med at bilene står i nærheten av området man skal campe i, er tanken at man også få gode råd om campingmuligheter og attraksjoner av utleier, sier Solveig Feidal. Foto: Glampervan

Flere unge gründere ønsker at vi skal dra på navnet «Sol», og har komfyr, på forholdsvis korte turer, og spredt rundt i landet, presiserer ferie i klassiske Volkswagen campingbiler. vanntank, vask, dobbeltseng utforske områdene i nærheten, Solveig. Solveig og Daniel sier og alt annet man trenger for sier Daniel. I forlengelsen av de tenker på prosjektet som Men de vil ikke at vi skal kjøre så langt. Morten Abrahamsen NTB

– Koronatiden framskyndet egentlig planene våre, sier ekteparet Solveig og Daniel Feidal. De to 29-åringene bodde og jobbet i Oslo da Solveig ble permittert fra sin jobb, mens Daniel, som lager fotoløsninger til eventbransjen, opplevde en bråstopp i oppdragene. Nå sitter de i en sokkelleilighet på Løten og driver Glampervan, der reiselystne kan leie seg en campingmodifisert Volkswagen Transporter som er langt fra ny.

– Nå må det sies at dette ikke er ment som en fulltidsgeskjeft, sier Solveig, som i dag er tilbake i full jobb.

Drømmebil fra 1986

Utgangspunktet for Glampervan er deres egen bil, som de kjøpte i 2018: en vann­ avkjølt Volkswagen T3 med høyt tak fra 1986. Det var en bil de hadde drømt om. – Den var rigga som bobil, og så gjorde vi noen ytterligere oppgraderinger, sier Daniel. Bilen har fått det oppmuntrende

en campingtur. I tillegg kan vertskapet utstyre bilen med ting som lokale blomster, hengekøye, et utvalg av te og kaffebønner. Solveig og Daniel har brukt bilen i flere ferier, og ideen om å gjøre noe mer ut campinglivet tok form i fjor vår. I starten av koronanedstengningen bygde de opp en nettside der de presenterer bilen og konseptet. Så ble det utleie i fjor sommer.

Korte turer

Målet er å skape en interesse for fricamping med ganske små og lette bobiler, som har mye retrosjarm, og at det hele kan gjøres kortreist. – Vi ønsker at folk skal dra

dette er planen å knytte til seg folk som har tilsvarende kjøretøy andre steder i landet. Ekteparet ønsker å tilby en mest mulig bærekraftig ferieform, der langturer ikke er målet.

et slags Airbnb for bobiler, en desentralisert løsning der verdiene holdes i Norge og lokalt i Norge. I fjor hadde de et samarbeid med en i Bergen.

– Det er fint at folk trapper ned på flyging, men det hjelper jo ikke hvis alle setter seg i biler og kjører overalt i stedet. I tillegg er bilene våre ikke helt nye, så ting kan gå galt. Da er det en fordel at bilen ikke er flere titalls mil unna utgangspunktet, sier Daniel.

– Han har dessverre solgt bilen nå, men det var stor interesse for en slik bil på vestkysten, sier Solveig, og legger til at det var langt mindre interesse for deres egen bil, som står på Østlandet.

– Vi har ikke som ambisjon å eie en masse biler selv, men håper å bli et portal der folk kan finne biler, slik som den vi har,

Nordnorsk glamping

Foreløpig i år kan de tilby, i tillegg til sin egen bil som nå er basert i Hamar, tre glamper­ vaner i Nord-Norge. Alle er varianter av Volkswagen Transporter bygd på 80-tallet.

Arendals Tidende

19

LES SØRLANDSKRIM

v Programleder i På villspor, Frida Feseth, er på vei til hytta på Sørlandet. Hennes datter er turnuslege ved Sørlandet sykehus, og bor der for tiden. Barndomsvennen Silas Ormekjenn etterforsker drapssaken, og Frida involveres på grunn av en tidligere sak hun har jobbet med. Ble feil mann dømt den gangen? Samtidig brenner det under føttene til unge Magnus når et nytt likfunn ryster byen. Frida nøster tråder på utradisjonelt vis. En grusom overgrepssak i en religiøs sekt avdekkes. Til slutt har Frida løsningen, men er den korrekt?

Anmeldelse fra Henningbokhylle

Svanhild Fosback er fra Arendal. Hun har bachelorgrad i sykepleie, og har gått på Forfatterskolen. Hun har skrevet dikt og noveller som er publisert i flere antologier, samt vært redaktør og medforfatter i antologien «Drøm» (2018). «Forlist sjel» er hennes debut som krimforfatter.

KLASSISK BOBIL: Daniel og Solveig Feidal håper de kan inspirere folk til å dra på kortreiste campingturer, gjerne i en halvgammel bobil fra Volkswagen. Foto: Simon Bræck Hanssen

FORLIST SJEL

Absolutt en lovende debut, en spennende røverhistorie fra det blide Sørlandet. Det skal bli spennende å følge henne videre. Ei bok jeg anbefaler sterkt videre, et spennende nytt møte med en mindre kjent forfatter.

SVANHILD FOSBACK

En forretningsmann blir funnet død på fyret Lille Torungen av den psykisk ustabile Linn.

SVANHILD

FOSBACK

FORLIST 320,-

SJEL

Følg Tvprofilens jakt på en morder i Sørlandets skjærgård.

269,Privat­ etterforsker Sam Eides første drapssak på Sørlandet.

SOVESAL: Med enkle grep gjøres sofaen om til en seng. Foto: Glampervan

HJEMMEKOS: Stilen innvendig viser at dette er biler som ble bygget for en del år siden. Foto: Glampervan

Prisen per natt er 1650 kroner for bilen på Østlandet og 1850 for dem nordpå. Bilene har soveplass for to til tre. En Poletta campingvogn er også på vei inn i sortimentet.

269,-

– De fleste som leier, er par i alderen 25 til 35, sier Solveig. Leieperiodens varighet er oftest mellom tre og fem dager.

Konrad Ågesen løser nok en drapssak på Sørlandet.

Solveig og Daniel sier det er en annen opplevelse å reise med en bobil av den gamle typen sammenlignet med en moderne en. – Det som særlig skiller seg ut, er den ekstra bevegelsesfriheten i en smidig og sjarmerende van. Den kommer seg fram flere steder og møter masse godvilje hos mennesker på grunn av sin folkekjære og nostalgiske form.

I BOKHANDEL, FORLAGSUTSALGET HAVNEGATA 4 ELLER PÅ NETTBUTIKKEN WWW.GAVECA.NO

NATUR: Med en liten bobil kan man campe på spektakulære plasser, for Foto: Glampervan eksempel på Kvaløya i Troms.

Arendals Tidende

20

En ny musikal og

rip-off av filmen

the Holy Grail MONTY PYTHON and

24.-26. juni Billetter kjøper du på www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

Arendals Tidende

21

Arendals Tidende

22

MAT

Inspirasjon fra godte

Stjernekokken Even Ramsvik (35) vil gjøre det enkle perfekt - med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn. FOTO: Cornelius Poppe / NTB

Liker du «Bounty»? Da er dette din dessert. Even Ramsvik NTB

Dette er ikke første gang jeg lar meg inspirer av godterihylla på butikken. Gjennom årene har jeg laget troikakake, den etter hvert velkjente snickersdesserten og hjemmelaget stratossjokolade i vakuummaskin. En gang jeg var skikkelig godtesulten, ga jeg meg til og med i kast med en variant av Fox og Nox. Her laget jeg en slags pastadeig som ble kjevlet ut på pastamaskin, og fylte dessertra­ violiene med pasjonsfruktkrem. Godteridesserter er gøy – både å lage og spise! Og mat skal jo være moro. Det er når man er inspirert og motivert maten blir best. Mot til å prøve ut nye ting skader heller ikke. Det er fantastisk mye inspirasjon å finne i aviser, blader, kokebøker, brosjyrer og ikke minst på nettet. Men enda mer spennende enn å følge ingredienslista slavisk, er det å prøve å «forstå» retten. Hva er det som er bærebjelkene? Hvordan kan jeg gjøre denne retten litt til min egen, uten å ødelegge grunnmuren full­ stendig? Se på deg selv som en interiørarkitekt som jobber etter at selve huset er ferdigstilt. Slik kan du bruk egen kreativitet og subjek­ tive smakspreferanser til å endre retten til din egen kreasjon.La oss ta ukas dessert som eksempel. Den kan gjennomføres på ufat­ telig mange vis. Bærebjelkene er smaksbalansen vi kjenner igjen

fra sjokoladen i hylla: En majoritet av hvit kokosmasse som utgjør fyllet, balansert med et tynt trekk av bitter, mørk sjokolade. Når du har smaksbalansen klart for deg, kan du begynne å leke deg med konsistenser og temperaturer. Du kan for eksempel bruke kokos-is i stedet for romtemperert kokos­ masse, og slå på en rykende varm sjokoladesaus. Eller du kan lage en sukkerbrødbunn med sjokolade, toppet med gelé av kokosmelk, limeskall og sjokolade-is. Her finnes det ingen grenser, det er bare å utfolde seg!

Kokos- og sjokoladedessert med seig marengs og is Ingredienser (2 personer) 2 eggehviter 2,5 dl sukker 1 dl vann 1 ts zest av økologisk lime 1 lite beger kokosyoghurt 1 lime 1 boks god sjokolade-is 1 dl kokosmasse litt lønnesirup

Framgangsmåte

Visp eggehvitene i kjøkkenmaskin til et fast skum. Lag limezest ved å rive det ytterste fargede laget på lime. (Den hvite delet av skallet som ligger innenfor fargen, skal unngås.) Kok opp sukker, vann og limezest i en tykkbunnet kjele. Varm opp sukkerlaken til den når 120 grader. Fortsette å piske eggehvitene mens du heller sukkerlaken i en tynn stråle ned

SMAKEN AV BOUNTY: Kokos og sjokolade er de to nøkkelingrediensene.

i eggehviteskummet. Når all laken er spedd i, lar du maskinen gå til marengsen er avkjølt. Bruk pose og tyll for å sprøyte marengstopper ut på bakepapir, eller legg bare små rustikke marengshauger på bakepapiret. Dryss godt med kokos­ masse på marengsene, bak dem så i ovnen på 130 grader i 15–20 minutter. De skal «sette seg» og få litt lett farge på utsiden. På denne måten vil de være skumaktige og seige ved servering. Om du heller ønsker dem sprø og tørre, baker du dem i ovnen på 100 grader i cirka 40 minutter. Smak til kokosyoghurten med løn­ nesirup og limesaft.Server yoghurten med god, bitter sjokoladeis og de varme marengsene på toppen. Dryss over litt ekstra kokosmasse og litt revet limeskall helt til sist.

KONSISTENS: Marengsen er god når den har stivnet ytterst, men fortsatt er seig og myk innvendig. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Arendals Tidende

23

erihylla

VIN: Stephan Ehlen Erderner Treppchen Riesling Auslese 2019, kr 239.

Foto: Produsenten

Tropisk nektar Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Riesling Auslese er en vintype som kan brukes til det meste – og som er storslagen til bountydessert. Knut-Espen Misje NTB

En syrlig og passe søt Riesling Auslese fra Moseldalen er et veldig godt valg denne uka. Auslese lages av druer som er svært modne. Noen få produsenter lager tørre utgaver, men de aller fleste er søte. Vinloven spesifiserer minimumsnivået for modning, men produsentene står fritt til å la druene modne enda mer.

NAM: Elsker du marengs? Da har du kommet til rett oppskrift. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Til denne desserten vil jeg anbefale en vin laget av overmodne druer som ikke er angrepet av såkalt edelråte. Edelråte gjør gjerne vinene veldig søte og fyldige, men her trenger vi i stedet høy syre og

friskhet kombinert med moderat alkohol og akkurat passe med sødme. Vi er ute etter et fruktbilde som ligner syrlige tropiske frukter som pasjonsfrukt og ananas. Stephan Ehlen Erderner Treppchen Riesling Auslese 2019 (varenr. 12598101, kr 239, basisutvalget) har de rette egenskapene til å matche akkurat denne desserten. Den kommer fra en høyt rangert og stupbratt vinmark langs bredden av majestetiske Mosel i landsbyen Erden. Syren er utrolig høy og gir sammen med restsødmen et smaksbilde som smelter nydelig sammen med retten. Frisk lime og sitron, fersken, pasjonsfrukt og en diskret grønn kryddertone gjør kombinasjonen perfekt. Sukker/syre-balansen i vinen matcher også retten på de fleste punkter.

Denne vinen er supergod å drikke ung til desserter i samme gate som ukas bountydessert, men ikke la deg begrense. Med sitt flotte lagrigspotensiale kan vinen nemlig bli mer enn brukandes til andre typer retter også. Hvis du lagrer flasken i ti til femten år, kan du glede deg over en aristokratisk vin til soppsuppe en tidlig høstdag en gang langt inne i fremtiden.

Knut-Espen Misje er vinkelner, kurs­holder og medforfatter på flere kokebøker. FOTO: Kent Skibstad / NTB

24

Arendals Tidende

Arendals Tidende

25

Arendals Tidende

26

LIVSSTIL

– Vi har vunnet hyt

HYTTEDRØM: Lena Hoftvedt har alltid vært fascinert av gamle tømmerbygninger, men egen hytte hadde hun knapt drømt om før hun og kjæresten kapret drømmehytta. Foto: Privat

For under en million kroner kapret kjæresteparet drømme­ og Lena bruker stort sett bare Buskerud Fritid, forteller at skjøt fart allerede før pandehytta i fjor. Utedo, bøttedusj og vedbæring er en del av utedoen. Morgenstellet tar de hyttekjøperne er en veldig sam- mien. kosen. med bøttedusj. mensatt gruppe: Noen er veldig Oda TØMTE NTB

– Vi har vunnet hyttelotteriet! smiler Lena Hoftvedt (51). For ett år siden hadde verken hun eller kjæresten Tor-­Gunnar Skibakk (51) tenkt tanken på å bli hytteeiere – ikke før drømme­ hytta plutselig dukket opp på Finn i fjor høst. – Jeg ble blåst av banen, sier Lena. – Jeg kunne nesten ha kjøpt den usett! Paret fra ­Nannestad er langt fra de eneste som skaffet seg hytte i fjor: I 2020 satte nordmenn nye rekorder i hyttekjøp. Mens den største omsetningen foregikk i det dyrere hyttesegmentet, var det noe ganske annet Lena og Tor-Gunnar falt for: en enkel tømmerhytte midt i skogen, uten innlagt vann. Stadig

flere har fått øynene opp for de ­mindre hyttene.   – De små hyttene, og særlig innlandshyttene, fikk en ­renessanse i fjor, forteller Tone Cecilie Krange, segmentsjef for hytter i DNB Eiendom.

Enkel standard

I september overtok Lena og Tor-Gunnar den vesle ­hytta ved Sperillen i Ringerike. Standarden er enkel: hytta har innlagt strøm, men ikke vann. – Det er noe med roen og freden i å bære vann og hente ved. Det er en egen sjarm ved det, sier Lena.   – Alt jeg ikke kunne tenke meg å gjøre hjemme, er koselig på hytta! Hytta har et forbrenningstoalett, men Tor-Gunnar

– Til sommeren har vi badekulp i bekken rett ved siden av hytta, forteller Lena. – Der skal jeg lage spaanlegg! Før hyttekjøpet hadde paret tilbrakt mye tid sammen i friluft og bodd mange netter i telt.   – For oss er dette en opp­ gradering! ler Lena.

«Hyttehytte»

Tømmerhytta kostet dem i underkant av én million kroner. Paret hadde ifølge dem selv ikke hatt mulighet til å kjøpe seg noen dyr hytte – men så var det også det enkle og naturnære ved hytta som gjorde utslaget. – Jeg falt pladask for utseendet, sier Lena. – Jeg har alltid vært fascinert av gamle tømmerbygninger, de er utrolig sjarmerende. Gro Bredeveien Wergeland, daglig leder i DNB-avdelingen

opptatt av god standard og topp beliggenhet, andre er mer interessert i enklere, rimelige hytter.

– Mange synes det er spennende og litt godt å være på en «hyttehytte» som ikke har de samme fasilitetene man har hjemme – et sted hvor man kan senke skuldrene, ha tid til hverandre og nyte naturens stillhet og ro, sier Bredeveien Wergeland.Dette kjenner Lena og Tor-Gunnar seg igjen i.   – Mange nye hytter er bare en oppgradering av huset folk bor i. Å komme hit blir annerledes enn der vi bor, mener Tor-Gunnar. – Her savner vi ingenting! Vi opplever det ikke som primitivt selv om vi må bære vann. Og å fyre med ved er bare koselig.

Tilbake til naturen

Hyttesalget i rekordåret 2020

– Så tidlig som i januar 2020 var hytteomsetningen enorm sammenlignet med tidligere år, forteller Knut-Walther Baldersheim, daglig leder i Privatmegleren Valdres. – Allerede da så vi en økende tendens til at folk ville tilbake til naturen og feriere i Norge. Da pandemien kom, ble denne tendensen forsterket: Folk ville feriere til fjells eller ved sjøen. Ifølge Statistisk sentralbyrå ble det solgt hele 8951 hytter til under to millioner kroner i fjor. I år er det fortsatt en større interesse enn tidligere for de rimeligere hyttene.   – Hytter til under to millioner er det mange som har råd til, sier Gro Bredeveien Wergeland i Buskerud Fritid. – Kjøperne er ofte unge mennesker som tidligere har brukt mye penger på reise og opplevelser, som nå ønsker å ha et sted å reise til hvor

Arendals Tidende

27

Programleder i På villspor, Frida Feseth, er på vei til hytta på Sørlandet. Hennes datter er turnuslege ved Sørlandet sykehus, og bor der for tiden. Barndomsvennen Silas Ormekjenn etterforsker drapssaken, og Frida involveres på grunn av en tidligere sak hun har jobbet med. Ble feil mann dømt den gangen? Samtidig brenner det under føttene til unge Magnus når et nytt likfunn ryster byen. Frida nøster tråder på utradisjonelt vis. En grusom overgrepssak i en religiøs sekt avdekkes. Til slutt har Frida løsningen, men er den korrekt?

Anmeldelse fra Henningbokhylle

Svanhild Fosback er fra Arendal. Hun har bachelorgrad i sykepleie, og har gått på Forfatterskolen. Hun har skrevet dikt og noveller som er publisert i flere antologier, samt vært redaktør og medforfatter i antologien «Drøm» (2018). «Forlist sjel» er hennes debut som krimforfatter.

FORLIST SJEL

Absolutt en lovende debut, en spennende røverhistorie fra det blide Sørlandet. Det skal bli spennende å følge henne videre. Ei bok jeg anbefaler sterkt videre, et spennende nytt møte med en mindre kjent forfatter.

SVANHILD FOSBACK

ttelotteriet!

En forretningsmann blir funnet død på fyret Lille Torungen av den psykisk ustabile Linn.

LES SØRLANDSKRIM SVANHILD

FOSBACK

320,FORLIST

SJEL

Følg Tv-profilens jakt på en morder i Sørlandets skjærgård.

x

269,ENKEL IDYLL: Lena Hoftvedt (51) og Tor-Gunnar Skibakk (51) falt pladask for tømmerhytta ved Sperillen, som kostet dem i underkant av én million kroner i høst. ? Vi måtte bytte pipehatten og takrenner, det var det eneste som måtte gjøres, forteller paret. Foto: Privat

de kan lage egne opplevelser når alt annet er nedstengt.

Endring i markedet

Fra helårshytta til Lena og Tor-Gunnar er det kort vei til bade- og fiskemuligheter. Skiløypene ligger imidlertid et stykke lenger unna. – Etter at pandemien inntraff, ble det plutselig rift om de mindre hyttene som ligger grisgrendt til, sier Tone Cecilie Krange i DNB Eiendom. Hun forklarer at disse hyttene normalt har ligget lenge ute på markedet. Det at hytteomsetningen er stor i alle prisklasser, viser at det slett ikke er alle som ønsker seg varmekabler og steamdusj på hyttetur.   – Det ligger litt i den norske folkesjela at du ikke må ha boblebad og kaffemaskin på hytta – du klarer deg med noe mer spartansk, sier Knut-Walther Baldersheim og tilføyer:   – I tillegg er det ikke alle forunt å ha mulighet til å investere tre-fire million-

er i en fritidsbolig. For en førstegangs­kjøper er det en spennende måte å komme inn på boligmarkedet på til en overkommelig pris.

Hjemmekontor til skogs Lena og Tor-Gunnar trives med å bære vann, men er glade for å ha innlagt strøm.

– Det gjør hyttebruken enklere på vinterstid, sier Tor-Gunnar. Ifølge Knut-Walther Baldersheim i Privatmegleren Valdres har etterspørselen etter helårshytter med innlagt strøm økt enormt. Det har en logisk årsak:  – Hjemmekontoret er avhengig av strøm, forklarer han. Tor-Gunnar jobber som lærer, mens Lena Hoftvedt kaller seg «kontorrotte». Hun har fint kunnet flytte hjemmekontoret til skogs.   – Det fungerer akkurat

like godt å jobbe på hytta som hjemme, sier hun, – om ikke bedre! Hjemme blir jeg fort sittende litt pal uten å bevege meg noe særlig i løpet av dagen. Her på hytta får jeg avveksling og blir ikke like stillesittende. Som hytteeier har Lena dessuten fått en ny fritidssyssel: hyttestyling. Hun deler hyttebildene på instagram-kontoen @hyttestylista.   – Det har blitt en kjempehobby for meg! forteller hun. Først og fremst er hytta et sted for fritid og avkobling. Nå ser Tor-Gunnar og Lena fram til sin første vår og sommer ved Sperillen. Med sju sengeplasser gleder de seg til å få gjester på besøk. Ellers har de planer om å utforske turterrenget i området. – Jeg har jo Monsen 2 ved siden av meg her, sier Lena og nikker mot kjæresten, – han er stadig vekk på tur!

Privatetterforsker Sam Eides første drapssak på Sørlandet.

269,-

Konrad Ågesen løser nok en drapssak på Sørlandet.

I BOKHANDEL, FORLAGSUTSALGET HAVNEGATA 4 ELLER PÅ NETTBUTIKKEN WWW.GAVECA.NO

28

Arendals Tidende

Stort bildekryssord 16 2021

S pi l l o g mo ro ARISTOKRATEN

MATT

INNENFOR GRENSENE

VENDE SIDER

KAN MAN FÅ I SAK

KILDER

STAD

FUGL

TONE

FLIRTE

HYGGE I HJEMMET

I ORDEN

DISNEYFIGUR

TALLORD

UTROP

KAN NOEN BØNDER OPPLEVE

OFRES

BAKEINGREDIENS INSTRUMENT

SPEDBARNA

MAT

DEN FORETAS AV EN DOMMER

EIE STOFF

DYRELYD

BOSTED

PLANTE

FATTE

MAN ART.

FORFATTER MANNS- FUGLNAVN ER

KAN F.EKS. OLJESØL KALLES

REDSKAP VÅPEN

VULKAN

DYR

SVIMMEL

SJARM

UKJENT

YRKESUTØVERNE

SNØUHYRE

PLANTE

FARGESTOFF KV.NAVN

KV.NAVN

SYNKENDE

EN PÅ ENGELSK

TALLORD

YRKESUTØVEREN

GRØFTEN

KONJ. DISTRIKT I INDIA

GNÅLE

SLYNGPLANTE

TALLORD

UTROP

DALSIDEN

ROMHUND

PRON.

INNPLANTING

KUN

= PERU

1000

PLYNDRE

MÅLVAKTER KV.NAVN

STAT

NEVNER

LJÅSKAFT

LETE

LUFT

FORUTSEENDE

DELTA

PREST

MANNSNAVN

KV.NAVN

FORSKJELLSBEHANDLE

EN GORE

DRETTE

VOKSE

HANNDYR

DAMEBLAD

ELV

ALDRI

YRKESUTØVER

ART.

ID EST LUE

ENER

VERKSTEDET

PLAGGET

LÆRESTED

BAND

IKKE MYE

RESPEKT

GULLMAKEREN

FUGLEN

BIB.KVINNE

PRON. HELLIG

KJENT APE

PLANTENE

TAR AV

OVERNATTINGSSTED

AVIS FISK KONTINENT ARTIST

BEHOLDER I LOVE YOU (sms)

HIMMELLEGEMET

BOMULLSTØY

PÅ MOTEN

DYREUNGENE

ROTE PRESTERE

GAGN

MANNSNAVN

REGNET RYDDE

DYR

DYR

SNUTE

TALLORD KUNSTIGE

RENNE

VERN

DALSIDE

SØK!

KAN GEIT GJØRE

TRYLLEORD

DRIKK

ELV I NORGE SVØMMER

MODELLEN

ADV.

MYNT

KV.NAVN

DRIKKEN STIL

Løsningen finner du på side 30

MELKE

GUDINNE

OFRET

TYPE

SUKSESS

SATTE PÅ SPILL

ÅPNINGEN

LEVER

EN JULIE

LØSNING LØSNING

24.-26. juni

BARNESUDOKU 4 1 3 5 8 7 5 6 2 3 1 9 9 8 7 2 4 6 2 7 4 1 6 8 1 3 8 4 9 5 6 9 5 7 2 3 7 5 1 8 3 4 8 4 6 9 7 2 3 2 9 6 5 1

9 7 1 3 6 4 2 5 8

2 8 5 9 7 1 6 3 4

6 4 3 5 2 8 9 1 7

5 2 8 9 4 7 3 1 6

BARNESUDOKU 2 3 8 4 7 1 1 6 9 3 8 5 5 4 7 2 9 6 6 1 2 7 4 3 8 7 3 6 5 9 4 9 5 8 1 2 9 2 4 1 6 8 3 5 6 9 2 7 7 8 1 5 3 4

2 4 3 6 5 7 8 9 1

BARNESUDOKU 1 8 3 9 6 4 7 9 2 1 3 5 4 6 5 2 8 7 8 4 1 5 7 3 3 7 9 4 2 6 2 5 6 8 9 1 5 3 4 7 1 9 6 1 8 3 4 2 9 2 7 6 5 8

the Holy Grail MONTY PYTHON and

En ny musikal og

rip-off av filmen

BARNESUDOKU 4 4 1 3 7 3 1 9 7 7 2 6 1 6 4 9 5 3 6 9 5 7 2 7 5 8 2 4 9 5 3 6 5 1 8 5 8 1 2 6 3 4 7 9

4

9 6 3 7 4 8 2 5 1

2 7 4 6 3 9 6 1 8 7 3 8 2 5 4

7 8 9 2 1 4 6 5 3

9 4 3 5 1 6 7 8 2

5 6 1 9 8 3 2 7 4

6 7 1 8 2 3 5 4 9

3

1 6

2 4 7 1 5 9 3 8 6

7 3 9 1 5 VANSKELIG 8 4 5 7 3 2 6 5 3 1 VANSKELIG 9 1 3 5 7 2 6 5 3 1 4 7 8 6 9 9 1 3 5 7 3 2 6 9 5 4 7 8 6 9 1 9 4 8 6 3 2 6 9 5 8 5 7 2 4 1 9 4 8 6 5 3 9 7 2 8 5 7 2 4 6 4 2 1 8 5 3 9 7 2 7 8 1 4 3 6 4 2 1 8 NÅDELØS 7 8 1 4 3 1 4 7 9 2 NÅDELØS 3 6 2 7 5 1 4 7 9 2 9 5 8 6 4 3 6 2 7 5 4 2 3 5 1 9 5 8 6 4 7 1 9 8 6 4 2 3 5 1 5 8 6 3 7 7 1 9 8 6 2 7 5 4 8 5 8 6 3 7 8 3 1 2 9 2 7 5 4 8 6 9 4 1 3 8 3 1 2 9 6 9 4 1 3

5 5 3 3 4 4 6 6 2 2 7 7

8 6 9 3 1 7

BARNESUDOKU 6 8 7 3 4 1 1 3 5 7 9 2 9 2 4 6 8 5 3 5 8 4 6 9 7 9 2 8 1 3 4 1 6 5 2 7 5 6 1 9 7 8 2 4 9 1 3 6 8 7 3 2 5 4

6 2 8 4 8 2 4 1 2 7 1 3 7 6 3 9 6 5 9 5 8 1 8 3 1 9 3 4 9 2 4 6 2 5 6 7 5 7

8 9 7 2 7 1 2 8 1 5 8 9 5 4 9 3 4 6 3 6 5 4 5 2 4 6 2 3 6 9 3 1 9 7 1 8 7 8

7 7 3 3 6 6 5 5 2 2 1 1

9 9

4 3 4 3 9 9

5 9 6 2 7 1 9 5 1 2 7 6

BARNESUDOKU 2 6 3 1 1 5 7 4 8 3 5 8 7 2 4 1 6 5 2 7 5 6 1 9 2 3 7 2 5

LØSNING

4 4

2 1 9 8 9 5 8 4 5 3 4 6 3 1 6 7 1 2 7 2 3 8 3 1 8 7 1 2 7 4 2 9 4 6 9 5 6 5

4 6 4 6 4 3 6 7 3 2 7 1 2 8 1 5 8 9 5 9 6 9 6 7 9 8 7 5 8 1 5 3 1 4 3 2 4 2

4 4

5 5 8 6 8 6

BARNESUDOKU 3 1 6 3 4 6 5 2 7 8 4 1 5 6 7 9 4 6 3 4 1 9 6 1 8 3 9 2 7 6 8

1 1 8 8 5 5

4 4 2 2 1 1 7 7

5 5 6 6

5 5 4 4 1 1

7 7 1 1

LØSNING

Billetter kjøper du på www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60 LØSNING

3 3

5 5

3 3 9 8 9 8 6 6

2 8 3 2 8 3 1 4 9 1 4 9 3 3

9 9

3 3 8 8

7 9 7 9 2 2 5 5 4 4

9 9 6 6 2 2

2 2 7 7 8 8 5 5 9 9 6 6

LØSNING

8 8 5 5

2 2 1 1

6 4 1 6 4 1 7 4 7 4 NÅDELØS NÅDELØS 7 7 5 5 1 1 4 7 4 7 2 2

MIDDELS MIDDELS 2 5 1 2 5 1 3 7 5 3 7 5 9 6 9 6 2 6 2 6 7 6 7 6 9 1 1 9 6 6 3 1 3 1 8 5 8 5 VANSKELIG VANSKELIG

BARNESUDOKU 1 2 4 1 1 6 4 7 2 6 4 3 6 2 8 3 1 2 4 9 9 2 4 1 8 3 9 8 1 5 4

SUDOKU

8 6 1 4

7

5

2 8 4 9 6 3 7 4 8 2 5 1

29

7 6 1 5 29

Arendals Tidende

Arendals Tidende

30

DØDSFALL Per Gustav Bergan, 5. januar 1944 – 8. april 2021. Begravelsen har funnet sted. Harald Haugen, 27. juni 1955 – 5. april 2021. Begravelsen har funnet sted. Einar Topland, 6. september 1929 – 7. april 2021. Begravelsen har funnet sted. Gerd Arna (Bitten) Eriksen, 9. desember 1937 – 8. april 2021. Begravelsen har funnet sted. Erik Solheim Hansen, 20. februar 1946 – 6. april 2021. Begravelsen har funnet sted.

LØSNING

Karen Elene Stiansen, 3. juli 1922 – 11. april 2021. Begravelsen vil finne sted fra Holt kirke onsdag 21. april kl. 10:30. Gerd Eva Nilsen, 10. mars 1934 – 6. april 2021. Begravelsen har funnet sted. Erling Omdal, 25. mars 1954 – 22. mars 2021. Begravelsen har funnet sted. Dagmar Viktoria Næss Antonsen, 28. januar 1932 – 12. april 2021. Begravelsen har vil finne sted i stillhet.

5 2 8 9 4 7 3 1 6

9 4 3 5 1 6 7 8 2

6 7 1 8 2 3 5 4 9

BARNESUDOKU 6 8 7 3 4 1 1 3 5 7 9 2 9 2 4 6 8 5 3 5 8 4 6 9 7 9 2 8 1 3 4 1 6 5 2 7 5 6 1 9 7 8 2 4 9 1 3 6 8 7 3 2 5 4

2 4 7 1 5 9 3 8 6

9 6 3 7 4 8 2 5 1

5 8 1 2 6 3 4 7 9

6 4 6 4 3 6 7 3 2 7 1 2 8 1 5 8 9 5

7 8 1 4 NÅDELØS 1 4 7 9 NÅDELØS 3 1 6 4 2 7 7 9 9 3 5 6 8 2 6 7 4 2 3 5 9 5 8 6 7 1 9 8 4 2 3 5 5 7 8 1 6 9 3 8 2 5 7 8 5 6 4 3 8 2 3 7 1 5 2 4 6 8 9 3 4 1 1 2

5 8 1 8 3 1 9 3 4 9 2 4 6 2 5 6 7 5

6 5 4 5 2 4 6 2 3 6 9 3 1 9 7 1 8 7

2 3 8 3 1 8 7 1 2 7 4 2 9 4 6 9 5 6

9 6 9 6 7 9 8 7 5 8 1 5 3 1 4 3 2 4

3 2 5 2 4 5 1 4 6 1 7 6 8 7 9 8 3 9

I

M A N G E

B A R D N I

A M A D S O N N L A

6 9 4 1 3 7 8 5 2

R H P L A N T A I G O A A T U R F O N U E T N O S I N E E T E R E N A L L D O N A I S I K E R E S S S L I K E R U E R E E R I K A N M A L E S I R S L E N K R E S E O A R I L D M M E N E

M S J T A R U A F Ø F R E U T E M I Å L I L N G L E N Y T G E

B L I A L E P R E A L I A D N I K I E N T E A I E A G E N E A T I

M E I D D O H O B L L A I D R E E N E G Å E N G E E P R I O S A R T D V O A L D J E M U R O L E T I E U R L S E L

B Y L O S E M K A S S E E N D D O E R R A

K I S S

G A T T E T

A L K E

E T S E R E N A T E

L E T L E T I G E E R

LØSNING

1 9 8 9 5 8 4 5 3 4 6 3 1 6 7 1 2 7

M I O N N V E I N E L S A N E D N S N S S Y Ø K K E E P L K E R I O E K R U N S E E N E

AGDER

8 8

5 5

2 4 3 6 5 7 8 9 1

BARNESUDOKU 4 1 3 5 8 7 5 6 2 3 1 9 9 8 7 2 4 6 2 7 4 1 6 8 1 3 8 4 9 5 6 9 5 7 2 3 7 5 1 8 3 4 8 4 6 9 7 2 3 2 9 6 5 1

9 7 1 3 6 4 2 5 8

SVENN ERIK

ESPEN

TOM

PIMBA

DAG

5 5

3 3 9 8 9 8 6 6

Nyhet! Nå med helelektrisk distribusjon! –Vi dekker postkassene fra Søgne i Vest til Risør i øst.

–Godt voksne og arbeidsvillige bud med stolthet i sitt arbeid.

4 4

7 7

5 5

2 8 3 2 8 3 1 4 9 1 4 9

8 6 7 5 5 9 4 9 4 6 4 1 6 4 1 7 4 3 7 4 3 NÅDELØS NÅDELØS 7 7

Vi kan også distribuere ditt budskap! Kontakt: Tommy Bjørn Jensen – Tlf: 40 40 42 51 – Mail: tbj@tvende.no

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

7 8 9 2 1 4 6 5 3

5 6 1 9 8 3 2 7 4

2 8 5 9 7 1 6 3 4

6 4 3 5 2 8 9 1 7

Rimelige priser

Tilpasset levering

TOMAS

3 4 9 5 7 BARNESUDOKU 1 2 7 6 9 5 7 6 2 4 7 5 8 3 2 6 4 6 7 3 4 5 2 9 5 9 3 6 8

2 2 1 1

– Vi distribuerer landets største gratisaviser til hele Agder.

1

4 4

DISTRIBUSJON

BARNESUDOKU 1 8 3 9 6 4 7 9 2 1 3 5 4 6 5 2 8 7 8 4 1 5 7 3 3 7 9 4 2 6 2 5 6 8 9 1 5 3 4 7 1 9 6 1 8 3 4 2 9 2 7 6 5 8

LØSNING

9 7 2 7 1 2 8 1 5 8 9 5 4 9 3 4 6 3

3 3

1 1 8 8 5 5

LØSNING LØSNING

2 8 4 8 2 4 1 2 7 1 3 7 6 3 9 6 5 9

F A D E U L S M A O N N R E N Y E M T I K K A L E K A Y M E I S O T T E E N R

8 6 9 1 7 8 3 5 2

8 4 5 7 3 VANSKELIG 2 6 5 3 1 VANSKELIG 9 2 1 6 3 5 5 3 7 1 4 9 7 1 8 3 6 5 9 7 3 2 6 9 5 4 7 8 6 9 1 9 4 8 6 3 2 6 9 5 8 1 5 9 7 4 2 8 4 6 5 8 3 5 9 7 7 2 2 4 6 4 2 1 8 5 3 9 7 2 7 8 1 4 3 6 4 2 1 8

LØSNINGER SPILL OG MORO

1 4

3 8 3 5 8 9 5 1 9 2 1 7 2 4 7 6 4

6 6 7 17

4 9 4 7 9 8 7 3 8 6 3 5 6 2 5 1 2

2

6 2 6 1 2 7 1 5 7 4 5 3 4 8 3 9 8

7 9 8 4 6 5 3 1 7 4 5 98 2 2 8 5 96 51 1 7 6

7 1 7 3 1 4 3 8 4 5 8 9 5 6 9 2 6

4

9 6 9 4 6 1 4 2 1 7 2 8 7 5 8 3 5

1 6

Stort bildekryssord 16 2021 MIDDELS 2 5 1 8 MIDDELS 3 2 7 5 4 1 5 8 9 3 6 7 8 4 2 5 3 5 2 6 9 6 8 2 4 9 7 6 5 2 6 3 1 4 8 9 3 7 9 6 6 1 1 8 2 3 4 9 7 3 9 1 6 1 2 4 8 4 5 7 7 3 9 1

8 3 4 1 5 6 5 1 7 9 4 6 BARNESUDOKU 6 6 3 1 3 4 1 9 1 5 7 6 1 8 3 4 8 9 2 7 6 8 3 5 8 BARNESUDOKU 7 2 24 1 6 45 2 17 15 66 1 9 2 4 7 2 3 6 6 7 2 2 45 3 8 3 4 9 1 2 9 2 4 1 8 3 9 8 1 5 4

LØSNING

BARNESUDOKU 2 3 8 4 7 1 1 6 9 3 8 5 5 4 7 2 9 6 6 1 2 7 4 3 8 7 3 6 5 9 4 9 5 8 1 2 9 2 4 1 6 8 3 5 6 9 2 7 7 8 1 5 3 4

100%

Elektrisk

Arendals Tidende

31 EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

- INTERIØRGARDINER

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Fortidens Kjendiser - 5/6

En historisk reise i postkort - 3/4

Vår i Grimstad

Sam på gården - 7/8

Mange kjente personer har bodd på eller besøkt Sørlandet. Denne episoden handler om en av våre mest talentfulle personligheter fra landsdelen som har satt store spor etter seg.

Vår fotograf Tobias Mikkelsen tok kamera med seg i Grimstad en tidlig vårdag i mars. Se hans lyriske bilder.

Hør historiene, se forandringene, opplev byen. Et utvalg av de fineste postkortene fra Kristiansand.

Vi følger den sjarmerende bonden Sam på gården sin utenfor Lindesnes. Han har en drøm om å være selvberget.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

GENERE

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Annonsehilsen: Neste tirsdag kommer ­Arendals Tidende ut igjen, til abonnenter og utsalgssteder! Til tross for «bråk i leiren» har vi ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal ved å spandere denne utgaven ut til ALLE.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse! Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

Instavennlig i Lofoten «PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale). • Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte. • Inkluderer et redaksjonelt besøk fra en av våre journalister. • Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss i det nye året, med en storsatsing på lokalt ­næringsliv og ­positivisme i Arendals eneste Lokalavis. –Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

For tre år siden kjøpte Ingrid Raadim Hennig (28) og Karsten Ellingsen (32) en Volkswagen T3 i Son og kjørte den opp til Lofoten. Den ble pusset opp og ble starten på bedriften Lofoten Vanlife.

– Bilene er den perfekte kombinasjonen for oss. De har forholdsvis trygg teknikk, og de er retro. Vi pusser dem opp og lakkerer dem opp i søte pastellfarger. For å si det sånn: Dette er instagramvennlige biler, ikke minst med Lofoten i bakgrunnen, sier Karsten.

Morten Abrahamsen NTB

Majoriteten av kundene deres er mellom 18 og 30 år gamle, og bilene leies vanligvis i tre til fem dager. Døgnprisen er 1850 kroner, og bilene har inntil fire sengeplasser.

– Jeg tenkte at vi kunne leie den ut når vi ikke brukte den, og opprettet en Airbnb-konto. Så kjøpte vi en bil til, og så ballet det på seg, sier Karsten. I dag har de 16 forskjellige Volkswagen T3, alle i gøyale farger og med bobilkvaliteter.

– Vi har gjort det slik at det kun er lov til å kjøre i Lofoten. Vi har to verksteder her som kan hjelpe til hvis noe skjer, det er blir vanskelig hvis bilene er langt unna. I tillegg

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

Planen er å ikke ekspandere videre i noen særlig grad, de ønsker heller å finpusse konseptet slik det er i dag. – Vi har nådd målet vi satt oss med antall biler, nå vil vi utvikle dem til et så bra produkt som mulig. Det neste blir å tilby sykler og surfebrett.

Onsdag

10º

11º

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

Ingrid og Karsten har bilutleien som heltidsjobb i sesongen, som varer fra 20. mai til 20. oktober. Juli er nesten fullbooket, mens det er mer ledig før og etter, ikke minst på grunn av fraværet av utenlandske turister.

Været Tirsdag

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

er noe av tanken at vi skal bruke nærmiljøet.

3 m/s

5 m/s

0 mm

0 mm

Fredag

Torsdag

9º

10º 3 m/s

0 mm

3 m/s

0 mm