Issuu

KRONIKK

Leder

Mensen

Altfor treg vaksinering

Coop lanserte «Mens club» på selveste kvinnedagen. Mens, som i mensen.

Det er vanskelig ikke å beundre norske helseansvarlige, både politisk og administrativt, for å ha håndtert korona pandemien bra.

Side 25

Side 11

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Hvem er jegerne?:

Uke 15 2021 | Nr. 14 - 16. årgang | Pris kr 20,-

Kvinner vil jakte

Aust-Agder avdeling av Norges Jeger og Fiskerforbund øker antall medlemmer og hadde ved årsskifte kloss opptil 3 000 personer i sitt register. Kvinneandelen øker mest. Særlig er interessen for å ta jegerprøven stor blant kvinner. Men det er likevel færre kvinner som deltar i jakt etter avlagt prøve enn menn. Det er særlig småviltjakt, og da spesielt fuglejakt som kvinner deltar i, men det er også et økende antall kvinnelige storviltjegere. Bilde fra Bjåen i Setesdal. FOTO: Olav Schrøder, Aust-Agder JFF.

Side 10-11

Suksess med historisk fakta-roman

Arendals Tidende

AKTUELT Anmeldt for dårlig sikring En sjåfør ble anmeldt for dårlig sikring av stålenheter undre en kontroll av tunge kjøretøyer ved Arendal trafikkstasjon på Stoa onsdag.

Også tre av de kontrollerte bilene fikk gebyr for å kjøre med meget slitte dekk. Det ble gitt i alt tre kjøreforbud som følge av gjenstander plassert slik at det hindret utsikten for sjåføren. Hele 18 av kjøretøyene fikk skriftlige mangellapper.

DÅRLIG SIKRING: Føreren av denne bilen ble anmeldt for dårlig sikring av en last med stålenheter. FOTO: Statens Vegvesen.

Bystyret enige om forsterkede boliger Arendal bystyre gikk i sist møte inn for å byge to såkalt forsterkede boliger i år. Samt at det videre fremover skal innarbeides forsterkede boliger i kommunens boligstrategi som nå er under oppstart.

Bystyrets vedtak: «Planene for etablering av forsterkede boliger innarbeides i bolig strategi for Arendal kommune, som er under oppstart. For 2021 etableres det 2 forsterkede boliger med beliggenhet på tomt ved Vanntårnet på His, forutsatt godkjent regulering. De to boligene bør bygges som små hus, slik som på

brannstasjonstomta. Det skal etableres et skjermet uteområde til hver bolig. Fra 2022 legger Eiendom KF fram for bystyret planlagt beliggenhet for nye forsterkede boliger. Disse fastlegges i tett samarbeid med Tverrfaglig tildelingsutvalg. Fra 2022 skal boliger for mennesker med store og sammensatte behov utvikles i samarbeid med brukergruppen og deres interesseorganisasjoner. Videre utvikling og plassering av

boliger til mennesker med store og sammensatte behov skal funderes i “best practice”. Gjeldene forskningsbasert kunnskap skal være førende for boligbygging og plassering av boliger til mennesker med store og sammensatte behov i Arendal kommune. Arendal bystyre ønsker å føre en boligpolitikk som gir økt livskvalitet, som er bedringsrettet og ikke diskriminerende.»

Sosiale kanaler:

arendalstidende

Alle de fire som omkom i drukningsulykker i mars var menn i 60- eller 70-årene. Det var ingen drukningsulykker i Agder i forrige måned. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

I starten av mars døde en 70 år gammel mann etter å ha falt over bord fra en fisketråler utenfor Senja i Troms og Finnmark. En annen mann på 70 år er antatt omkommet etter at han dro ut for å trekke garn utenfor Blomvåg i Øygarden i Vestland fylke. Redningsaksjonen ble avsluttet uten funn.

Kontrollen ga ellers et variert resultat av i alt 23 tyngre kjøretøyer. Tre førere fikk gebyrer fra 4 500 til 13 000 kroner for overlast.

REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Fire persone

Arendalstidende

post@arendalstidene.no

I siste halvdel av mars ble en mann i slutten 60-årene funnet omkommet i sjøen i Vestfjorden i Nordland. En leteaksjon ble igangsatt etter at båtføreren sendte ut maydaymelding på grunn av vanninntrenging. Den fjerde drukningsulykken skjedde på Mågerø Marina i Tjøme i Vestfold og Telemark siste dag i mars. En mann i 70-årene omkom etter å ha sklidd eller falt i sjøen der båten hans lå fortøyd.

Båtulykker og fall gjennom is

I første kvartal i år har 12 personer omkommet i

STORE RESSURSER: Tre redningsskøyter og ved Blomvåg i Øygarden i mars. Det var vans

drukningsulykker i Norge. Fire menn har druknet etter å ha gått gjennom isen, og fire menn har druknet i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Alle de omkomne var i 60- eller 70-årene. De to mennene som har omkommet fra yrkesbåter var 34 og 70 år, mens de to som druknet under

25 prosent økni Mens 2020 hadde historisk lave dødstall på norske veier, økte antallet omkomne på MC med hele 25 prosent. Nå starter motorsykkelsesongen for fullt. REDAKSJONEN post@arendalstidende.no

Tall fra Statens Vegvesen viser en økning i antallet omkomne motorsyklister i 2020. I 2018 var det 14 omkomne på lett MC og MC. I 2019 var tallet 16. I 2020 endte det med 20. – Det er urovekkende at tallene ikke har sunket i takt med at det totale antallet dødsfall på norske veier går ned. I fjor var antallet trafikkdrepte

i Norge for første gang under 100. 95 mennesker mistet livet på norske veier i 2020. Ytre-Hauge mener også bilister må ta hensyn og huske at motorsyklistene er vesentlig dårligere beskyttet i trafikken. – Husk at MC-førerne dukker opp i disse dager, hold oppmerksomheten på veien og avpass farten din til veistandard, vær og føreforhold, sier fagsjef på motor i Frende Forsikring, Roger Ytre-Hauge.

Gjør deg synlig

Roger Ytre-Hauge har noen tanker om hvordan også motorsyklistene kan gjøre sitt for å prøve å snu trenden. – Du må gjøre deg selv synlig. En motorsykkel er mindre enn en bil, lettere å overse og kommer seg raskt

Arendals Tidende

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

er druknet i mars Siste nytt:

Nye smittetilfeller i Arendal

g en rekke andre ressurser deltok i søket etter en 70-åring som ble meldt savnet etter å ha dratt ut for å trekke garn skelige søkeforhold med mye vind og bølger. Foto: RS «Utvær»

dykking var henholdsvis 19 og 34 år.Ved utgangen av mars i fjor var det også registrert 12 drukningsulykker. Antallet drukningsulykker i februar er for øvrig oppdatert fra tre til fem. En mann i 30-årene ble funnet omkommet i sjøen etter at

han ble meldt savnet da han ikke kom tilbake fra teinefiske utenfor Godøy i Møre og Romsdal tidlig i februar. I midten av februar ble en mann i 60-årene ble funnet omkommet i sjøen nær en fortøyd båt på Vestresand i Vestvågøy kommune i Nordland.

Fordeling på fylker

I første kvartal var det to drukningsulykker i henholdsvis Troms og Finnmark, Nordland, Vestland og Innlandet. Trøndelag, Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark og Viken har alle én drukningsulykke så langt i år.

ing i MC-dødsfall i fjor fram i trafikken. Tenk på det hvis du legger deg mellom rekkene eller kjører litt raskere enn bilene i saktegående kø, sier han.Selv om iveren etter å kjøre fort på tørre veier har bygget seg opp i vinter må du ikke gå ut i hundre. – Det er krevende å kjøre MC, så her må du bruke litt tid på å finne de finspisse ferdighetene i starten. Ikke overvurder egne evner og ta gjerne refleksvest utenpå kjøredressen, sier Frende-eksperten.

Sjekk sykkelen

- Det er viktig at sykkelen er i god stand etter vinterdvalen og at du bruker tilstrekkelig beskyttelsesutstyr. En god hjelm, ryggskinne, kjøredress, støvler og hansker er det mest essensielle. Gå over utstyret når du tar det

PASS PÅ: Nå starter sesongen for MC-folket. Da er det viktig at både de på to og fire hjul passer ekstra på og vær obeervant.

frem igjen etter vinteren. Det er viktig å sjekke at utstyret er intakt og ikke har noen skader i sømmene eller har fått andre skader siden sist, sier Roger Ytre-Hauge.Tilpass etter kjøreforholdene

- Både bil- og MC-førere må huske at vei- og føreforholdene kan være skumle for motorsyklister nå i starten på våren. Det kan ligge igjen grus og rester etter vinteren som går utover veigrepet, sier Ytre-Hauge.

Onsdag ble det meldt om to nye smittede i Arendal. Til sammen ble 130 personer er satt i karantene og forebyggende karantene.

Dette gjelder 89 elever og 4 ansatte. Skolen har sendt ut informasjon. Et håndballag fra Sørfjell IL er også satt i forebyggende karantene.

En elev ved Stuenes skole er nærkontakt med en bekreftet smittet. Alle elever på 9. trinn ved skolen ble derfor satt i forebyggende karantene inntil prøvesvar er klart.

Totalt antall som er eller har vært smittet i Arendal 320 personer

Konflikten i Etiopia Etiopia, Afrikas eldste uavhengige land, har gjennomgått omfattende endringer etter at Abiy Ahmed inntok stillingen som statsminister i 2018. Som medlem av Oromo, Etiopias største etniske gruppe, frontet han politiske reformer for forsoning blant folket. Nå svever derimot ordet «borgerkrig» både blant landets innbyggere og det internasjonale samfunnet. Den interne konflikten i Etiopia stammer fra striden mellom Tigrayan Peoples’ Liberation Front, partiet som styrte landet i 27 år før Abiy kom til makten, og den etiopiske regjeringen. På 1970-tallet startet partiet kampen mot militærjuntaen som kontrollerte regjeringen, og da det lykkes ble partiet selv et ledende medlem av koalisjonsregjeringen. Til tross for at koalisjonen ga autonomi til Etiopias regioner, hadde det likevel tatt stor kontroll over sentralstyret, som ble kritisert for å undertrykke politisk opposisjon. Nå har partiet

mistet store deler av støtten etter anklager om høyt korrupsjonsnivå, undertrykkelse, og en rekke menneskerettighetsbrudd, som torturering av regjeringsmotstandere, og befinner seg i opposisjon etter at de nektet å delta i Abiys nye regjering. I september avholdt derfor partiet et eget valg i september. Siden valget, har ingen av regjeringene anerkjent hverandre som ekte. Uenigheter om territorielt eierskap langs grensen mellom Etiopia og Eritrea er årsaken til en krig mellom landene fra 1998 til 2000. Abiy er kjent for fredsavtalen han inngikk med Eritreas regjering, og mottok Nobels fredspris året etter avtalen. Nå kritiseres fredsprisvinneren for landets situasjon, med tusenvis av sivile fordrevet etter Abiys ordre om militærstyrker sitt inntog i Tigray, som har ført til at den etiopiske regjeringen har kunngjort en seks måneders unntakstilstand i Tigray.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Arendals Tidende

a k t u e lt –Vann er grunnlaget for alt – Vann er grunnlag for absolutt alt liv, og verdens vann ressurser er under et ekstremt press fra menneskelig aktivitet. Det er derfor livsviktig for vår egen overlev else å redde økosystemer knyttet til vann. Restaurering av økosystemer er viktig, men det er enda viktigere å ikke bygge ned naturområder, sier vannforvalter John Unsgård i Agder fylkeskommune. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Norge ratifiserte EUs vanndirektiv i 2014. Direktivet skal sikre at vi forvalter norske vannressurser bærekraftig. Vannforskriften er gjennomføringen av vanndirektivet i norsk regelverk. Vannressurser omfatter overflatevann, som er vannforekomster i form av elver, bekker og innsjøer. Vanndirektivet omfatter også saltvann langs kysten, og har fått betegnelsen kystvann.

Rulleres

Vannforvaltningsplanene rulleres hvert sjette år, og planen nå er for perioden 2021 – 2027. Norge er delt inn i vannregioner. Videre er regionene delt inn i vannområder etter nedslagsfeltene til hovedvassdragene. Grensene for nedslagsfeltene samsvarer ikke med fylkesgrensene. Agder vannregion omfatter derfor deler av både Telemark og Rogaland. Vannområdene i Agder er

Gjerstad-Vegår, Nidelva, Tovdal, Otra, Mandal-Audna, Lygna og Sira-Kvina. Hvert vannområde har fått sitt eget tiltaksprogram for kommende planperiode.

Menneskelig aktivitet

For hver vannforekomst er det påvirkninger, som er hvilke menneskelige aktiviteter som påvirker vannforekomsten. Det kan for eksempel være sur nedbør, invasjon av fremmede arter, kanalisering, forurensing fra landbruk, fiskeoppdrett, kloakkutslipp, skogbruk, kraft- og veiutbygging, utslipp fra industri og mye mer. Alle vannforekomster skal oppnå minst det som kalles «god økologisk tilstand» innen utgangen av tredje og siste planperiode, som strekker seg fra 2027–2033. Vannforekomsters tilstand skal altså ikke forringes, men likevel kan samfunnsnytte i noen tilfeller gjøre at det ikke er mulig å unngå forringelse. Tap av naturarealer og arter er

VANNFORVALTER: John Unsgård er vannområdekoordinator i Agder fylkeskommune, og kontaktperson for kommuner i fire av de sju vannområdene i Agder vannregion. Her fotografert ved Songeelva i Froland.

sammen med klimaendringer to av de viktigste utfordringene menneskeheten har. Det

er dette EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften omhandler, og det er denne

utfordringen vannforvaltningsplanen for 2022–2027 skal møte.

Plan for forvaltning av vann Agder fylkeskommune sender forslag til Regional vannforvaltningsplan for Agder vannregion med tiltaksprogram og handlingsprogram på høring med svarfrist 17. juni. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

I tråd med vannforskriften fastsetter den regionale vannforvaltningsplanen miljømål for alt vann, både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Miljømålene skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet og er beskrevet

som miljøtilstanden som skal oppnås i planperioden 2022 – 2027.

Status

Planen og de tilhørende dokumentene viser hvordan miljøtilstanden er i dag, og hvilke tiltak som trengs for å forebygge, forbedre eller gjenopprette tilstanden der det

er nødvendig.Fylkesutvalget i Agder fylkeskommune vedtok sist torsdag å legge forslag til vannforvaltningsplan med vedlegg og tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogram ut på høring og offentlig Plandokumentene har vært jobbet frem i samarbeid med både lokale, regionale og statlige myndigheter gjennom arbeidet i vannregionen og i Vannregionutvalget.

Vårt verdifulle vann

Forvaltningsplanen, som er gitt

tittelen «Vårt verdifulle vann», gir en overordnet beskrivelse av kunnskapen om dagens tilstand i vannmiljøet vårt. Med eskriveser hvordan vannmiljøet og vannressursene i vannregionen skal forvaltes i kommende planperiode 2022 – 2027. Planen redegjør for hovedutfordringene og hvordan det skal jobbes videre. Setter miljømål for alle vannforekomster i vannregionen. Målene er styrende for videre forvaltning og planlegging. Tiltaksprogrammet

synliggjør hvilke tiltak som må på plass for å tette gapet mellom dagens tilstand og vedtatte miljømål. Relevante myndigheter har selv foreslått tiltak innen sine ansvarsområder. Handlingsprogrammet inneholder prosjekter og aktiviteter av mer overordnet karakter, som må på plass for at miljømålene skal kunne nås. Aktivitetene følger opp planens prioriteringer i planperioden 2022 – 2027. De skal være konkrete og målbare.

Arendals Tidende

Skipshistorie:

D/S «RANDULF HANSEN» AV jan tore knudsen

Kjøpt halvferdig

Da dette skipet ble overtatt av C.H. Sørensen i 1906 ble hun rederiets første ståldampskip. Sørensen overtok et påbegynt byggeprosjekt ved Fevig Jernskibsbyggeri. Skipet ble gjort skrogferdig her, for deretter å bli slept til England hvor maskineri ble installert. Prisen ble på 330.000 kroner, hvor størstedelen ble lånefinansiert. Sørensen hadde hadde hatt to muligheter her, enten få med medinvestorer, eller låne så mye som overhodet mulig. Han valgte tydeligvis det siste. Skipet fikk navnet «Randulf Hansen», oppkalt etter konstruktøren og lederen ved verftet på Fevik.

«Randulf Hansen» med full tømmerlast ombord.

Foto: Ukjent fotograf via egen samling

Dårlig marked ved levering

Da «Randulf Hansen» ble levert, viste markedet et liten bedring, men det falt dramatisk de neste årene. Sørensen var maks uheldig, de tre første dampskipene ble alle levert mot slutten av gode perioder, men begynte å seile i nedgangstidene. Men det bedret seg igjen, heldigvis, og skipene seilte etter forholdene bra, økonomisk sett. Men mørke skyer truet igjen. Utover mot 1. verdenskrig falt markedet igjen, og inntektene ble deretter. Verdenskrigen presset fraktmarkedet oppover Fra sommeren 1915 kom man i den situasjon at skipsverdiene endret seg omtrent fra dag til dag, da i stigende kurve, og mange redere spekulerte i salg. Således ble «Randulf Hansen» solgt i juli 1915 til Arthur H. Mathiesens rederi i Kristiania for 425.000 kroner, en bra pris, selv om det skulle vise seg at tilsvarende skip på et senere tidspunkt ble omsatt for både 2 og 3 millioner kroner. Den nye rederen beholdt navnet på skipet, men han fikk ikke glede av skipet så lenge. Den 11. september 1915 var hun på reise fra

Endel av mannskapet på «Randulf Hansen», Joachim Jensen i midten bak livbøyen.

Fredrikstad til London med props, da ble hun oppbrakt av tyskerne utenfor Lindesnes og brakt til Hamburg, hvor hun ble erklært som «god prise» og konfiskert.

Omflakkende tilværelse

Hun fikk nå en noe omflakkende tilværelse. Jeg har funnet ut at hun fra august 1917 til oktober 1921 var beskjeftiget for Norddeutsche Seekabel Werke for legging av mindre kabler rundt i europeiske farvann. I 1921 ble hun overtatt av Emil Retzlaf i Stettin og satt i vanlig trampfart.

Året etter fikk skipet omsider nytt navn, «Gerhilde». I 1926 ble hun solgt til Franz Nimitz og omdøpt til «Hildegard». Skipet ble bombet i senk av russiske fly den 26. september 1943 utenfor Ventspils i Latvia.

Forfatterens bestefar var maskinassistent omborda Det er ikke ofte man kan illustrere en artikkel om et skip som seilte for langt over 100 år tilbake, med et mannskapsbilde, og samtidig

Foto: Ukjent opphav, tilhører familien

navngi noen på bildet. Nå hadde det seg slik at min bestefar, Joachim Jensen fra Hampemyr på Tromøy var maskinassistent ombord i «Randulf Hansen» fra desember 1911 til desember 1912.

Detaljer: Levert 1906 fra Fevig Jernskipsbyggeri med byggenummer 55 Brt: 1269 - net: 749 tdw: 2045

I familien har vi et gammelt bilde fra hans periode ombord, og her sitter han midt i første rekke, bak livbøyen. De andre på bildet er forståelig nok, ukjente.

Lengde: 246’2 bredde: 35’6 dybde: 17’8 Hovedmaskin: Richardson Westgarth 3 syl. Triple Exp. Dampmaskin 760 ihk Speed ca 10 knop

Arendals Tidende

a k t u e lt Stort sett bra karakterer fra Agder Revisjon:

Evaluering av tiltak i Formannskapet skal i møte 14. april behandle Agder revisjons rapport og evaluering av barnevernstjenesten i Arendal. I innstillingen som skal videre til bystyret, heter det at evaluering av tiltak i barneverntjenesten tas til etterretning, og rådmann bes om å følge opp revisjonens anbefalinger. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Bystyret ber videre rådmann om å gi en skriftlig tilbakemelding til kontrollutvalget innen 16. august i år for de tiltak som er satt i gang for å følge opp vedtaket og rapportens anbefalinger.

Revisjonens konklusjon

Barneverntjenesten sto i 2016 overfor en rekke omfattende anbefalinger hvor det lå til grunn en forventning om at det ble etablert tiltak for å oppnå synlige effekter i forbedringsarbeidet knyttet til anbefalingene. Det er i varierende grad synlig hvilke konkrete tiltak som er iverksatt basert på den forelagte dokumentasjon, men basert på intervjuer og spørreundersøkelse blant ansatte gis det en rekke bekreftelser omkring hvorvidt forrige og nåværende barnevernleder har lykkes med å skape positive effekter på de områder hvor det er gitt anbefalinger. Det er viktig å presisere at det følger av evalueringsformen at man søker å finne svar som kan bekrefte om anbefalingene er fulgt opp med tiltak og i hvilken grad iverksatte tiltak har gitt effekt. Av dette følger at man vil ha fokus på forhold som forventes å ha hatt fokus hvor det i det vesentligste kan oppleves som positive effekter, mens forhold som ikke er omtalt i anbefalingene i mindre grad vil gis fokus eller være gjenstand for undersøkelse.

Effektiv tjeneste

Samlet sett har man etter vår vurdering jobbet godt med tiltak knyttet til de gitte anbefalinger. Revisjonen ser at anbefalingene i stor grad griper i hverandre og man må derfor lykkes på en rekke av områdene for å sikre en effektiv tjeneste hvor kvalitet og kompetanse, samt rammer for arbeidsmiljø, er viktige faktorer for at man skal lykkes både med hensyn til lover og regler, 67 men

også og ikke minst, at ansatte har en arbeidsplass hvor man kan trives og gi sitt beste til barnets beste. Når det gjelder økonomi og ressurser konkluderer revisjonen med at barneverntjenesten i tiden etter evalueringen i 2016 har fått tilført flere ressurser og styrket sine økonomiske rammebetingelser, i henhold til anbefaling fra innleid konsulent. Allikevel er det, etter revisjonens vurdering, fortsatt en bemanningssituasjon i tjenesten som ikke anses som høyere enn den bør være, og man ser i den forbindelse en risiko med nedjustering av årsverk. Det fremstår for revisjonen som at barneverntjenesten, sett i lys av andre sammenlignbare kommuner, har en høy andel av sine utgifter til tiltak hos barn i barneverntjenesten.

Private leverandører

Til tross for nylig opprettelse av tiltaksteamet, har tjenesten fortsatt høye utgifter til private leverandører. Etter revisjonens vurdering knytter det seg en risiko omkring dette, både i forbindelse med etterlevelse av regelverket om offentlige anskaffelser og i forbindelse med kostnadseffektiv bruk av tjenestens midler. På tross av at man i rapporten fra 2016 anbefalte å ikke gjøre store organisatoriske grep, er det siden den gang gjennomført organisatoriske endringer som har hatt til hensikt å skape større nærhet mellom øverste administrative ledelse og tjenesten, samt strukturere tjenesten med et mellomledernivå. De grep som er gjort omkring tjenestens organisering synes å ha hatt en positiv effekt og i helhet støtter opp omkring flere av anbefalingene. Den argumentasjon som legges til grunn for ny organisering fra 1. januar 2021 anses å være

hensiktsmessig for innretningen av tjenesten, for å sikre tilfredsstillende interne arbeidsprosesser, intern samhandling, en jevnere arbeidsbelastning og ikke minst hensynet til brukermedvirkning. For de ansatte anses det som avgjørende at den organisatoriske endringen følges opp gjennom evaluering slik at man får konkrete opplevelser om man lykkes med de ønskede effekter.

Bedre samarbeid

Basert på de tilbakemeldinger vi ser fra øverste administrative ledelse, ledere og ansatte kan det synes som at samarbeid, tillit og anerkjennelse har bedret seg siden 2016. Dette er imidlertid forhold som man både fra politikere og administrasjon må være oppmerksom omkring, og det er viktigheten av at opplevelse av tillit fra ansatte og ledere i tjenesten handler om god dialog som et verktøy for å unngå forhold

som kan føre til tillitsbrudd. Når det gjelder organisasjonskultur og arbeidsmiljø ser vi at det er gode synlige effekter av det arbeidet som er blitt gjort på disse områdene. Det er helt avgjørende at man sikrer kontinuitet i dette arbeidet og basert på de tilbakemeldinger som er gitt fra ledere og ansatte har de iverksatte tiltak gitt synlige effekter. Dette forsterkes av at man gjennom undersøkelser knyttet direkte til bekymringer omkring sykefravær ultimo 2020 gjennomførte kartlegging og undersøkelser som konkluderte at man hadde et arbeidsmiljø i tråd med foreliggende krav i arbeidsmiljøloven. Det er etter revisjonens vurdering helt avgjørende at tjenesten opprettholder et fokus på å sikre et godt arbeidsmiljø og ser dette i sammenheng med faktorer som arbeidsbelastning, samhandling, tillit, anerkjennelse og

verdibasert ledelse. Et helhetlig perspektiv på disse forholdene vil kunne gi effekter i form av stabile bemanningsforhold, trivsel og kontinuitet. Det er indikasjoner på at man nå, i mindre grad enn før, har fokus på det verdibaserte lederskap i tjenesten. Dette vurderer vi å være en risiko for at man i større grad kan falle tilbake til deler av de utfordringer man opplevde ved evalueringen i 2016. Vår vurdering er at dette er forhold som må ses på i et langsiktig perspektiv, noe som også underbygges av at man opplever høy grad av turnover blant ansatte.

Internkontroll

Basert på forelagt dokumentasjon og intervjuer med ledere kan man konkludere med at barneverntjenesten har etablert internkontroll i tråd med anbefalingen som ble gitt i 2016. Isolert sett har tjenesten en dokumentasjon

Arendals Tidende

barnevernet som i det vesentligste ivaretar de krav som fremgikk av gjeldende forskrift. Det er imidlertid enkelte forhold vi opplever som svekkende for det helhetlige arbeidet med internkontroll. Dette begrunnes først og fremst med at kjennskapen til internkontrollen blant de ansatte, som for øvrig var et krav i forskriften, i mindre grad fremstår som tilfredsstillende. Dette satt i sammenheng med dokumentasjonens manglende mål for kvalitetsarbeidet og de svakheter som kommer til uttrykk knyttet til arbeidet med rapportering av avvik, gjør at vi opplever at det foreligger en risiko på dette området. Dette er elementer vi mener tjenesten bør fokusere på i det videre arbeidet samtidig som man kobler tjenestens eksisterende internkontroll med de nye kravene i kommunelovens § 25-1, noe som samlet sett antas å kunne ha en positiv effekt knyttet til kvalitetsarbeidet ved tjenesten. Vi merker oss at det fra flere ledere pekes på at man ser indikasjoner på en positiv kvalitetsmessig utvikling målt i færre klagesaker og færre tilsynssaker. De tiltak som er gjort knyttet til opplæring av nyansatte har etter vår vurdering vært vellykket sett i lys av de tilbakemeldinger som er gitt omkring ansattes opplevelse av dette. Opplæring står helt sentralt for at tjenesten skal lykkes med å sikre kontinuitet av kompetanse som gir ønsket kvalitet i saksbehandlingen. Og her er vi kanskje i kjernen på det vi ser som den største risikoen for barnevernet og det handler om at man må etablere tilstrekkelige tiltak for å sikre at ansatte gjøres i stand til, og gis tilstrekkelig oppfølging og støtte for å kunne stå i jobben. Her ser vi at tjenesten har etablert systemer for oppfølging av nyansatte som i stor grad kan bidra til å lykkes med dette arbeidet. Det er imidlertid viktig at man setter dette i lys av tilstrekkelig veiledning og tilpasset arbeidsmengde slik at de ansatte får en hverdag hvor man opplever at man gis nødvendig

støtte og ikke må stå alene i vanskelige situasjoner hvor beslutningene er av en svært inngripende karakter både for barn så vel som foreldre.

Kontinuitet

I en slik situasjon vil trygghet og oppfølging for ansatte, med nøye vurdering av organisering av saksbehandlingen, kunne bidra til at man sikrer større kontinuitet som ses på som en avgjørende faktor med hensyn til kvalitet, men også økonomi, arbeidsmiljø og ikke minst det å flytte kapasitet fra opplæring til saksbehandling hvis man kommer i en situasjon hvor man ser at færre ansatte slutter. Vi ser ikke noen umiddelbar risiko ved at tjenesten har prioritert å nytte juridisk støtte fra andre aktører enn kommunens eget juridiske miljø, utover de kostnader dette medfører. Det er imidlertid etter vår vurdering en ytterligere dimensjon ved å være koblet til dette miljøet utover kun barnevernfaglige spørsmål og det handler om at man kan gis verdifull støtte knyttet til forvaltningsmessige aspekter. Vi registrerer at barnevernleder peker på at dette i enkelte tilfeller gjøres, men det oppleves noe tilfeldig. Når det gjelder samhandling har BTI etter vår vurdering i stor grad ivaretatt flere av de anbefalinger som er gitt knyttet til det å prioritere og sette i system hvilke arenaer man skal være tilstede på da dette er en arena som samler en rekke instanser internt i kommunen.

Ikke tilstrekkelig

På tross av at man har BTI som en etablert arena er det revisjonens vurdering at dette ikke må anses som tilstrekkelig. Det er i de tilbakemeldinger som er gitt fra samarbeidende instanser i kommunen signaler på et det ligger et potensiale for bedre samhandling, men det er positivt at man prøver å etablere faste kontaktpersoner i tjenesten opp mot samarbeidende instanser. Vi ser positivt på at tjenesten fremstår som oppsøkende for ulike arenaer som skoler og barnehager, men har forståelse for at dette nøye

må vurderes opp mot kapasitet prioritert mot saksbehandling. Når det gjelder de eksterne samarbeidende tjenestene kan det synes som om det foreligger et tilfredsstillende samarbeid, men det fremkommer ulike bekymringer knyttet til rammene for samarbeidet hvor det blant annet pekes på forhold som kan oppleves utfordrende omkring tilgjengelighet og kontinuitet. Dette er forhold som etter vår vurdering bør tas til etterretning med hensyn til hvordan barneverntjenesten organiserer seg i møte med omgivelsene. Ser man de ulike anbefalingene opp mot hverandre fremstår barneverntjenesten i dag å være i en annen situasjon enn hva som var tilfelle ved undersøkelsestidspunktet i 2016. Dette kan i stor grad tillegges forrige barnevernleders arbeid med å sikre, fortrinnsvis et godt arbeidsmiljø og et sett med verdier som danner rammer tjenestens ansatte skal jobbe etter.

Godt fundament

Nåværende barnevernleder, som hun selv peker på i intervjuer, kommet til en organisasjon hvor det er dannet et godt fundament for å jobbe videre med de ulike anbefalingene. Det ligger i rammene for tjenesten at man i større grad skal gi et fokus på økonomi og sikre tilfredsstillende styring. Dette er faktorer som øyensynlig skaper noe usikkerhet hos både ansatte og til dels avdelingsledere. Det blir pekt på at man ikke må miste fokus på det verdibaserte arbeidet og vår vurdering er at organisasjonen i liten grad vil tåle større belastninger som igjen kan gi konsekvenser knyttet til både sykefravær og trivsel. Dette begrunner vi med de tilbakemeldinger ansatte har gitt omkring arbeidsbelastning kombinert med et høyt antall ansatte som vurderer å slutte i tjenesten. Vi ser at det på flere områder kan foreligge risikoer som knytter seg til omkring hvorvidt man opprettholder tiltak og fokus på en rekke av anbefalingene gitt i 2016.

Arendals Tidende

ARENDAL KOMMUNE

FROLAND KOMMUNE

GRIMSTAD KOMMUNE

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter grunnet Covid 19 På bakgrunn av vedtak i formannskapene i Arendal og Grimstad, og med forbehold om godkjenning av tilsvarende i Froland formannskap 13.04.21, utlyses følgende: Arendal formannskap har vedtatt fordeling av kommunens tildelte midler til kompensasjonsordning. Kr. 1.856.000 lyses med dette ut som frie midler til bedrifter som trenger særlig støtte, og som har fått lite eller ingen nasjonale kompensasjonsmidler. Midlene vil bli prioritert til bedrifter innenfor reiselivsnæringen innen segmentene; Servering, Aktiviteter og opplevelse, overnatting og transport. Froland formannskap skal 13.04.21 behandle forslag til disponering av tildelte midler. Med forbehold om politisk godkjenning lyses ut kr. 340.000,- som frie midler etter søknad. Det anbefales at prioriterte bedrifter er reiseliv, opplevelser og andre bedrifter som er særlig hardt rammet av pandemien, og har fått lite eller ingen nasjonale kompensasjonsmidler. Grimstad formannskap har vedtatt fordeling av tildelte midler. Midler som utlyses til bedrifter er kr. 1.287.000,-. Det vektlegges støtte som kompenserer lokale virksomheters kostnader eller tap som følge av smitteverntiltak og nedstenging, støtte til virksomheter innenfor reiselivs-, arrangements- og serveringsnæringene, og andre virksomheter som av ulike grunner helt eller for en stor del faller utenfor nasjonal kompensasjonsordninger. Kriterier for tildeling Virksomheten må ha foretaksadresse i henholdsvis Arendal kommune, Froland kommune eller Grimstad kommune. For selskap med foretaksadresse utenfor den respektive kommune kan det også søkes på vegne av den lokale enhet, hvis denne er registrert og driftes i Arendal, Froland eller Grimstad. Bedrifter som har hatt underskudd i 2020, vil bli prioritert. Søker må kunne dokumentere betydelige ekstra kostnader eller tap som følge av nedstenging eller smitteverntiltak. Det kreves at innsendt dokumentasjon bekreftes av regnskapsfører eller revisor. Det kan i helt spesielle tilfeller gis tilskudd til bedrifter som startet opp i 2020, og som kan dokumentere kravene ovenfor. Søknader, behandlingstid og utbetalinger Søknad sendes via www.regionalforvaltning.no gjennom Regionalt næringsfond for Arendal, Froland, Grimstad. Tilskuddene blir gitt innenfor regelverket for “Bagatellmessig støtte”. Ytterligere informasjon finnes på kommunenes hjemmesider, www.arendal.kommune.no, www.froland.kommune.no og www.grimstad.kommune.no. Spørsmål ut over dette kan rettes til saksbehandler Tor Arne Johnsen, tlf. 977 40 339, epost raadfoer@gmail.com. Søknadsfrist er 30. april 2021. Svar på søknad og ev utbetaling av innvilget beløp kan påregnes innen 20 mai 2021.

Arendals Tidende

Mening Hvem er jeger? POLITIKK: For mange nordmenn er høstjakta årets høydepunkt, og alt annet må vike når startskuddet smeller. Men hvem er egentlig de 145 000 som hvert år drar til fjells eller til skogs med rifle og hagle? Vi er en nasjon av jegere. Bortimot en halv million personer har lov til å utøve jakt og står oppført i det nasjonale Jegerregisteret. Sammenliknet med andre europeiske land er det stort sett bare Finland og Irland som har større jegertetthet, selv om tallene ikke er helt sammenliknbare (FACE 2010). Personer som ønsker å jakte, må bestå en egen prøve for å få adgang til å drive jakt. Ikke alle som står oppført i Jegerregisteret, er aktive jegere. I jaktåret 2014/2015 betalte i overkant av 200 000 personer jegeravgift. Av dem deltok 143 000 på jakt. I denne artikkelen vil vi å si noe om hva som kjennetegner jegerstanden, og særlig de aktive jegerne. Vi ser også på i hvilken grad jakt er for alle, eller om det er tradisjoner, økonomi og tilgang til jaktarealer som i størst grad avgjør hvem av oss som blir jegere.

Hva kjennetegner jegere i dag?

Det viser seg altså at jaktinteressen ofte går i arv, og at mange jegere fremdeles har tilknytning til landbrukseiendommene våre. Jegerne tjener litt mer enn gjennomsnittet i befolkningen; rypejegerne og de urbane storviltjegerne tjener mest. Det er flest jegere i mannsdominerte yrker. Likevel finner vi jegere i de fleste yrker og med både høy og lav inntekt. Kvinneandelen er økende, det samme er gjennomsnittsalderen. Og selv om det har blitt mindre rype og annet vilt de

senere årene, holder antall aktive jegere seg nokså stabilt.

Flere kvinner

Tradisjonelt har menn gått på jakt, og det blir ofte trukket linjer tilbake til steinalderen, da kvinner sanket og passet barn, mens mennene jaktet. Men er det fortsatt slik at jakt er mest for menn? For tretti år siden var det langt mellom kvinnene som jaktet. Kvinner utgjorde bare 2 prosent av de betalende jegerne Norges Jeger- og Fiskerforbund har i flere år lagt til rette for at flere kvinner skal bli jegere, ved å holde kurs og samlinger spesielt for dem. Og sakte, men sikkert har det blitt flere kvinner. Kvinneandelen er størst i aldersgruppa 20-29 år, der kvinner utgjorde 12 prosent av dem som gikk på jakt i 2014/2015. At andelen vil øke i framtida, ser vi tydelig på kjønnsfordelingen blant nye jegere. Det siste året var hver fjerde person som bestod jegerprøven, kvinne, og de siste femten årene har andelen variert mellom 20 og 25 prosent. Halvparten av de kvinnelige jegerne er sysselsatt innenfor helse, undervisning eller varehandel. Helsesektoren alene gir arbeid til nesten hver tredje kvinnelige jeger. Selv om det er en nokså liten andel som har sitt daglige virke innenfor tekniske næringer som bygg og anlegg, industri, forsvaret og primærnæringene, er andelen kvinnelige jegere større i disse næringene enn blant hele den kvinnelige arbeidsstokken. Det ser derfor ut til at kvinner som arbeider i mannsdominerte næringer, i større grad er jegere enn andre kvinner. Nesten bare menn forsøkte å overliste ett av de fire store rovdyrene våre i jaktåret 2015/2016. Bare knapt 4 prosent av jegerne som deltok på lisensfelling av bjørn, ulv eller jerv eller kvotejakt på gaupe, var en kvinne

Men flere får kalde føtter…

Det kan likevel virke som om det er flere kvinner som har planer om å gå på jakt, enn de som gjør det i praksis. Ved utgangen av jaktåret 2015/2016 var 13 prosent av dem som stod oppført i Jegerregisteret kvinner. Av jegerne som betalte jegeravgiftskort dette året, var andelen 8 prosent. Om vi ser på dem som faktisk jaktet, var kvinneandelen bare 6,5 prosent. Det er med andre ord en større andel kvinner enn menn som blir hjemme når det kommer til stykket. Det samme gjelder dem som tar jegerprøven. Bare halvparten av alle som består prøven, betaler jegeravgiften samme år.

Middelaldrende menn

Nesten to av tre jegere er menn over 40 år. Hver fjerde jeger er i aldersgruppa 40-49 år. Blant kvinnene var det også flest jegere i aldersgruppen 40-49 år, etterfulgt av gruppa 20-29 år.

Jegerne blir eldre

Gjennomsnittsalderen til norske jegere var i 2014/2015 henholdsvis 47 år for menn og 39 år for kvinner. For 15 år siden var gjennomsnittet 43 år for menn og 36 år for kvinner. Om vi ser på endringer i gjennomsnittsalder for hele befolkningen mellom 16 og 80 år i samme periode, har den økt fra 43 til 44 år for menn, mens gjennomsnittet blant kvinnene var 45 på begge tidspunktene. Mye kan derfor tyde på at det skjer en forgubbing blant jegerne.

Storviltjegeren

Det blir ofte hevdet at det kan være både dyrt og vanskelig å få tilgang til elg- og hjortejakt hvis du ikke har tilknytning til en landbrukseiendom. I mange bygdesamfunn står elgjakta sterkt, og det er grunneierne som eier jaktrettighetene. Vi har sett nærmere på i hvor stor grad jakt blir utøvd av eierne av landbrukseiendommer og deres nære familie, eller om andre også slipper til. Av dem som deltok på elgjakt i jaktåret 2014/2015, viste det seg at 66 prosent enten eier en

JENTER PÅ JAKT: Selv om det er menn som dominerer storviltjakta er det stadig fle jakt på Bjåen i Bykle. Til høyre et motiv fra fuglejakt, som stadig flere kvinner delta

landbrukseiendom eller er i nær familie med noen som gjør det. Av i alt 61 200 elgjegere utgjorde grunneierne selv 16 000, mens grunneiernes foreldre, ektefeller, barn og søsken til sammen talte 23 500. De resterende 21 700 elgjegerne eide ikke landbrukseiendom. De var heller ikke i nær familie med noen som eier landbrukseiendom. For hjortejegerne var tallene omtrent de samme; 68 prosent av jegerne var selv eier eller i nær familie med eier av landbrukseiendom. Det er ingen tvil om at grunneierne og deres familier er overrepresentert blant storviltjegerne. Derfor blir det heller ikke så lett å slippe til på slik jakt for dem som ikke er i slekt med eller kjenner grunneiere med jaktterreng.

Småvilt

For småviltjegere er det generelt enklere å få tilgang til jakt. Småviltjakta skjer i større grad i fjellområdene, og ofte på statsgrunn. Tre av fire småviltjegere som var på jakt i jaktåret 2014/2015, var både uten egne eierinteresser i en landbrukseiendom, og uten nær familie som eide landbrukseiendom. I alt

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendalstidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

er det 184 200 personer som eier en landbrukseiendom alene eller sammen med andre. Hver tredje av disse er registrert i Jegerregisteret. I jakt¬året 2014/2015 var 19 prosent av dem på jakt. Det er en langt større andel enn i befolkningen ellers.

I arv

Som vi har vært inne på, er mange av jegerne i slekt med eiere av landbrukseiendom, og mange av disse jegerne har blitt født inn i en tradisjon for jakt. Når vi ser nærmere på slektskap mellom jegere, viser det seg tydelig at jakt er en interesse som i stor grad blir overført fra foreldre til barn. Av de registrerte jegerne over 50 år som har barn, er det 53 prosent som har ett eller flere barn som også er jegere. For de som ikke selv er jegere, er det 24 prosent av befolkningen over 50 år som har minst ett barn som er registrert jeger. Det at en av foreldrene jakter, dobler sjansen for at avkommet også gjør det.

Ryper for rike

Skattestatistikk for personer (SSB 2014) bekrefter at rypejegere er den

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

LEDER Altfor treg vaksinering Det er vanskelig ikke å beundre norske helseansvarlige, både politisk og administrativt, for å ha håndtert korona pandemien bra. Tallene på smittede og døde er langt under hva vi kunne ha forventet, dersom vi ser til naboland som Sverige og Danmark, for ikke å glemme Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia og Spania. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved tempoet i vaksineringen. Sammenliknet med andre vestlige land synes det å gå uendelig tregt her på berget. Både når det å skaffe vaksine og selve gjennomføringen av vaksinasjonsprogrammet. Det har vært så mange forklaringer, bortforklaringer og unnskyldninger på denne tregheten, at det er vanskelig å forstå hvor utforingene egentlig ligger. Men det er noe som synes å gå igjen i hele vårt offentlige styre og stell, at så fort et ansvar og tiltak kan legges på folk, befolkningen, så skjer det umiddelbart. Virksomheter får beskjed om å stenge, alt fra frisører til restauranter og institusjoner og private sammenkomster. Og mer til. Med lynets hastighet skal det skje. Samtidig som de økonomiske hjelpeordningene kommer som et etterslep, om de kommer i det hele tatt for enkelte.

ere kvinnelige jegere med på både elg- og reinsjakt. Her et bilde fra austegder på reinsar på. Foto: Olav Schrøder, Aust-Agder jeger og fisk.

gruppa av jegere som hadde høyest gjennomsnittlig bruttoinntekt i 2014. Og av dem hadde jegerne med bopel i Oslo og Akershus de høyeste inntektene. Oslo-jegerne lå på topp med en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 1,3 millioner kroner, mens tilsvarende for jegerne fra Akershus var 943 000 kroner. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for alle som jaktet rype i 2014, var 720 000 kroner. Om vi i stedet for å se på gjennomsnittet ser på median bruttoinntekt, som er den bruttoinntekten der det er like mange som tjener mer og like mange som tjener mindre, ser vi at det er en del av dem med de største inntektene som drar gjennomsnittet nokså mye opp. Blant rypejegerne fra Oslo hadde halvparten en

bruttoinntekt på over 761 000 kroner i 2014 men også for allmuen Dette er en vesentlig lavere andel enn for annen jakt.et er heldigvis rikelig med muligheter til å gå på rypejakt for dem som ønsker det. Både privatpersoner og Staten selger jaktkort til noen hundrelapper dagen. Statistikken viser at en stor andel av jegerne har nokså gjennomsnittlige inntekter. Halvparten av norske rypejegere som jaktet i 2014/2015, hadde en bruttoinntekt på under 571 000 kroner. For et flertall av fylkene var gjennomsnittsinntekta til rypejegerne i størrelsesorden 500 000-600 000 kroner.

Terje Olav Rundtom og Trond Amund Steinset, SSB

Nå så det offentlige selv skal aksjonere – ja – da tar det som oftest tid. Det synes som om den tregheten som generelt ligger i det offentlige byråkratiet gjør seg gjeldene i vaksineringen av befolkningen også. En skulle jo tro at den alvorlige situasjonen som pandemien har bragt landet ut i, hadde gitt noe mer fart i baken på de ansvarlige og kanskje kuttet noe byråkratiske svinger her og der. Særlig med tanke på alle konsekvensene som nedstengingen gir for oss alle, enkeltpersoner og næringsliv. Folk står uten jobb, bedrifter uten inntekter. Hele elendighetspakka. Når jeg følger nyhetsbildet fra dag til dag så er det vanskelig ikke å undre seg over hvor mange ansvarlige, eksperter og forståsegpåere som dominerer pandemi-håndteringen. Og ikke minst mangfoldet av offentlige virksomheter som med direktører og underdirektører og andre ledere fra departementer til direktorater og forskjellige tilsyn og etater og universiteter og andre forskningsmiljøer i alle våre tre forvaltningsorganer, stat, fylkeskommuner og kommuner, som er med for å styre skuta Norge gjennom koronabølgen. Når andre land som er sammenliknbare med oss, både i og utenfor EU, klarer å skaffe nok vaksinene til befolkningen og samtidig måker unna millioner av koronasprøyter daglig, er det underlig og at vi med våre økonomiske ressurser og rundt fem millioner mennesker henger så inderlig etter. Her gjøres det tilsynelatende en altfor dårlig jobb og med altfor mange kokker fra våre mange myndigheter.

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

SI DIN MENING

meninger@arendalstidende.no

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

MENING En drosjenæring for hele Norge POLITIKK: Fortvilte drosjesjåfører innser at de må gi opp levebrødet. Landet over ser vi nå konsekvensene av Høyre og FrP sin liberalisering av drosjenæringa. Høyre-regjeringen ødelegger en hel næring midt under en pandemi. Disse lovendringene ble ført i pennen av FrP sine samferdselsministere, og senere velsignet og iverksatt av nåværende samferdselsminister Knut Arild Hareide fra KrF. Senterpartiet har hele tiden advart mot endringene i regelverket for drosje. Vi advarte fordi lovendringene fører til sosial dumping og et dårligere drosjetilbud for folk i hele landet. Høyre har opphevet sentraltilknytningsplikten for

drosjer. Med driveplikt og krav om sentraltilknytning hadde drosjesentralene ansvar for at det er drosjer tilgjengelig hele døgnet. Sentraltilknytningen gjorde det også mulig for det offentlige å forholde seg til en gruppe sjåfører som kan levere transport av både funksjonshemmede, pasienter og skoleelever når, og der, det er behov for det. Høyres rasering av drosjenæringa har nå satt dette i spill. Med mange nye sjåfører, blir det færre turer per drosje, og i et provisjonsbasert yrke som drosjenæringen betyr det bare en ting, at lønningene presses ned. Høyre-regjeringen har også opphevet kravet om hovederverv. Regjeringen legger opp til at det å være drosjesjåfør ikke lenger skal være et heltidsyrke. Senterpartiet vil sørge for at å kjøre drosje fortsatt

skal kunne være et levebrød, altså heltidsjobb. Senterpartiet vil fortsatt jobbe for en seriøs, bærekraftig drosjenæring. Drosjene skal fortsatt være en del av det samlede kollektivtransporttilbudet med geografisk dekning over hele landet. Taxitilbud over hele landet forutsetter rammevilkår som kan gi forutsigbarhet og stabilitet for taxinæringa. Vi mener offentlig regulering av løyver, strenge kvalitets-, sikkerhets- og miljøkrav samt regulering av takster gjør tjenesten transparent, trygg og profesjonell.

Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, stortingsrepresentanter for Senterpartiet

Flere barn over hele landet får sommerskoletilbud POLITIKK: Barn og unge har betalt en høy pris under koronakrisen. I sommer får flere barn mulighet til å ta igjen det tapte. Regjeringen har nemlig sørget for 500 millioner til kommunene, slik at de kan opprette ulike sommertilbud for elever i grunnskolen. Skoler og lærere over hele landet har lagt ned en kjempejobb og imponert stort under koronakrisen. Men barn og unge har likevel måtte betale en høy pris. Nedstenging og hjemmeskole har trolig ført til at mange elever har behov for å være mer sosiale, leke, få nye vennskap, samt ta igjen tapt faglig progresjon. Derfor er jeg kjempeglad for at Høyre i regjering har prioritert store midler til å hjelpe barn og unge i sommerferien, og at flere elever over hele landet nå kan glede seg til spennende kurs i sommer. Mange barn

har vært mye alene og trenger å få et sommertilbud som gir mestring, læring, utforsking og nye venner. Regjeringens siste krisepakke var særlig rettet mot barn, unge og studenter. Blant annet ble 500 millioner kroner foreslått til at kommunene kan opprette sommerskoletilbud for elever i grunnskolen. Det er nå en realitet. I påskeuken fikk mange kommuner tildelt betydelige summer for å hjelpe barn og unge.

Samtidig vet vi at kommunene har svært ulike forutsetninger. Derfor er det rom for at tilbudene kan være ulike i ulike kommuner. Kommunene må selv avgjøre hvordan midlene best kan benyttes lokalt til å skape gode sommertilbud for elevene. Kommunene kan eksempelvis inngå samarbeid med idrettslag, kulturskoler, foreninger og leirskoler, alt etter hva som passer dem lokalt.

Pengene fra regjeringen skal bidra til utvikling av nye tilbud eller til utvidede tilbud. Målet er at enda flere barn skal få en arena der de kan delta i faglige, sosiale og kulturelle aktiviteter i skolens sommerferie i år. Det vil også bidra til at elever kan ta igjen tapt læring som følge av strenge smitteverntiltak i skolen det siste året. Slike sommerskoletilbud kan også bidra til sommerjobbmuligheter for mange unge voksne og studenter ute i kommunene. På den måten løser man flere problemer på en gang.

Det aller viktigste er uansett at pengene fra regjeringen faktisk går til gode sommertilbud til barna rundt omkring i landet. Noe annet er uakseptabelt. Vi har ikke råd til enda en sommer med avlyste sommertilbud, slik mange barn opplevde i fjor. Dette året kan kommunene heller ikke skylde på lommeboken, ettersom de har fått tilbud om å søke midler til å opprette eller utvide sommerskoletilbud i sin kommune.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) Stortingsrepresentant

Arendals Tidende

Knausgård overrasker og imponerer POLITIKK: Jeg har lest Karl Ove Knausgårds nyeste roman: Morgenstjernen, og jeg er både overrasket og imponert. Jeg skal forsøke å forklare hvorfor. Etter å ha skrevet seks bind om sin egen kamp med omgivelser og forhold skriver han nå over 600 sider om andre menneskers daglige kamp og streben. Det gjør han på en innsiktsfull og overbevisende måte. Handlingen utfolder seg i løpet av to dager i Bergen. Vi møter er rekke ulike mennesker i arbeid og fritid, i offisiell utfoldelse og privat. Noen av disse menneskene møter vi begge dagene, noen bare en gang. Alle sammen opplever å se en supernova, en utbrent stjerne som kollapser

og lyser opp himmelen. Alle sammen møter på en eller annen måte sykdom og død, enten i familien, i jobb eller på annen nær måte. En annen grunn til min overraskelse er den innsikt og kunnskap Knausgård viser i teologi, i filosofi og menneskekunnskap. Flere av dem som skildres er fagpersoner med lang utdanning, og forfatteren presenterer den med troverdig i sitt faglige miljø med referanser til andre fagpersoner. Samtidig skildres modere familieliv og unge menneskers hverdagsproblemer, enten de sitter i kassa på supermarkedet, eller jobber i en barnehage. Som gammel norsklærer er jeg også imponert over språket i denne boka. Skildringene flyter lett og lettleste, selv om han har beholdt de detaljerte skildringene som vi kjenner fra

tidligere bøker. Det gjør boka til en skikkelig «page-turner» på over seks hundre sider. Nå kan det kanskje virke noe forvirrende å bli presentert for mange menneskeskjebner i flere avdelinger. Jeg valgte å lese ferdig alt om litteraturprofessoren først, og deretter alt om presten, så de andre i tur og orden. Det var vel ikke det som var Knausgårds mening, så jeg burde vel lese boka en gang til - sammenhengende. Det jeg kan si er at boka er høyst leseverdig og at Karl Ove Knausgård nå framstår som en moden og velorientert forfatter som har noe å si til moderne mennesker, både om trivielle spørsmål og basale problemer vi alle vil møte: sykdom og død. I alle fall en berikende leseropplevelse.

Arne Bergersen

Arendals Tidende

24.-26. juni Billetter kjøper du på www.arendalkulturhus.no

Billetter kjøper du på www.arendalkulturhus.no

eller tlf: 37 00 60 60

En ny musikal og

eller tlf: 37 00 60 60

rip-off av filmen

MONTY PYTHON Holy Grail and the

Arendals Tidende

HELSE De fem kjærlig

I alle familier er det ulike måter å vise sin kjærlighet på. Denne måten å få kjærlighet på, er veldig ofte, måten vi ønsker å motta kjærlighet på når vi blir voksne. INNSENDT AV Stine Odden Hagen

Vi har et kjærlighetsspråk som vi selv foretrekker. Ofte vil vi også anta at partneren vår foretrekker det samme kjærlighetsspråket som oss selv. Det betyr at vi kan oppleve å gi masse kjærlighetserklæringer, men likevel ikke føle oss sett. Det kan gi en opplevelse av å ikke være like høyt elsket som før. I et parforhold er det derfor viktig å bli oppmerksom på partnerens språk. For å kunne vise partneren

din kjærlighet, gjennom det språket som partneren snakker. Dette er kjærlighetserklæringer som fyller kjærlighetskrukken i hverdagen. Psykologen Gary Chapman har forsket på par, og kommet fram til at kjærligheten har fem språk. Dersom du og din partner snakker to forskjellige språk vil det være vanskelig å se partnerens måte å vise omsorg og kjærlighet, og dermed lett å ta for gitt de kjærlighetserklæringene som partneren gir. Det kan derfor være lurt å lære seg hvilket

språk partneren foretrekker, og kommunisere kjærligheten på denne måten.

1. Anerkjennende ord

Anerkjennelse, ros, takke for små og store ting, gode ord og kjærlighetserklæringer. Dette er et språk som uttrykker og oppmuntrer, men inneholder ulike dialekter i måten å gjøre det på. Dersom dette er ditt kjærlighetsspråk, har du et behov for å høre at du er ønsket og elsket.

2. Gaver

Du har et behov for symbolske ting på kjærligheten. Det kan være både dyre og billige gaver,

eller det kan være hjemmelagde gaver. Dersom dette er ditt kjærlighetsspråk vil du føle deg elsket av at partneren din kommer hjem med blomster, eller kommer med en ting som du har ønsket deg. Husk å takke partneren din.

3. Tid for hverandre

Tid sammen. I en travel hverdag kan det være lurt å sette av litt tid på kvelden for å høre hvordan dagen til partneren har vært, og fortelle litt om sin egen dag. Dette er mer enn bare å være i samme rom, så legg bort pc og telefoner, og vær sammen. Inviter på en date, der dere kan ha

fult fokus på hverandre. Dersom dette er ditt kjærlighetsspråk, er det viktig for deg å gjøre ting sammen med partneren din.

4. Tjenester

Små tjenester kan være hente i barnehagen, lage middag, rydde kjøkkenet, gå på butikken eller andre ting som må gjøres. Det er viktig å ikke ta små tjenester som en selvfølge. Dersom dette er ditt kjærlighetsspråk vil det være viktig for deg at partneren din gjør ting som å vaske bilen, klippe plenen, lage mat, vaske klær, bytte bleier osv. Husk å takke partneren din.

5. Fysisk nærhet

Arendals Tidende

ghetsspråkene Kjærtegn og kyss, holde rundt hverandre, ligge i armkroken, sex. Gi hverandre en klem når dere kommer og går, eller et lite stryk på skulderen når du går forbi. Klem og kyss over 20 sekunder skiller ut hormonet oxytocin, som er et velværehormon. Dette vil senke blodtrykket og minske stress, og det vil øke følelsen av nærhet til partneren din. Dette er viktig i alle parforhold, og spesielt viktig dersom du har fysisk nærhet som ditt kjærlighetsspråk. I forelskelsens rus vil de fleste, bevisst eller ubevisst, ta i bruk alle språkene for å tiltrekke seg partneren. Den indre kjærlighetskrukken vil ofte være veldig full i denne tiden. Etter hvert som forelskelsen roer seg ned, vil hovedspråket ta over. Dersom dette ikke er det samme språket som partneren din, vil du og dere, oppleve at den indre

“

kjærlighetskrukken ikke lenger fylles. Chapman sammenligner den indre kjærlighetskrukken med olje på en bil. Dersom kjærlighetskrukken er full er det lettere å være rause, omsorgsfulle og kjærlige med og mot hverandre. Dette er viktig i samlivets opp og nedturer. Med litt øvelse og bevissthet er det mulig å lære seg partnerens språk, selv om dere har to forskjellig hovedspråk.

Kjærlighetstips <3

Bruk litt tid på finne ut når du føler deg elsket. Hvilket av disse fem kjærlighetsspråkene er ditt språk? Snakk sammen med partneren din, og lær hverandres kjærlighetsspråk. Still hverandre spørsmål som: «Når føler du at jeg elsker deg mest?» «Hva er det jeg gjør da?» Lag en liste

som viser hvilken rekkefølge kjærlighetsspråkene er hos hver av dere. Ved å bli bevisst på partnerens foretrukne kjærlighetsspråk vil dere lette fylle opp kjærlighetskrukken.

Stine Odden Hagen Familieterapeut Telefon: 93489813 - E-post: stine@hagen-familieterapi.no

Stine Odden Hagen er en familieterapeut som er opptatt av mennesker og relasjoner, og hunbrenner for å hjelpe de som er i utfordrende livssituasjoner. Hun skriver også bloggen hagen-familieterapi.blogg.no.

Når sekundene teller kan en luftputebåt forflytte seg i stor fart over både sjø og is. Dermed kan vi komme raskt frem til mennesker som trenger hjelp og redde liv som ellers ville gått tapt i det iskalde vannet.

”

Arendals Tidende

REISE

Erlend (45) har gått alle Norges j

TERAPI: Erlend Garåsen har vært rammet av både kreft og en sjelden bindevevssykdom. Å vandre langs alle landets jernbanestrekninger har vært bra både for den fysiske og den mentale helsa. Her er han på Lommedalsbanen. Foto: Tommy Næss

Erlend Garåsen har gått 5000 kilometer langs norske jernbanespor – både nåværende og nedlagte. Her er hans beste tips til vandring i historiske spor. Morten Abrahamsen NTB

– Prosjektet mitt har også handlet om å ta livet tilbake. I mange år var det en utopi å skulle drive med friluftsliv, sier Erlend Garåsen.

– Årene fra jeg var 15 til 25 var en mørk periode. Jeg fikk Wegeners granulomatose, en sjelden bindevevssykdom som gjorde meg tungpustet og sliten. Friluftsliv kunne jeg bare glemme, forteller han.

I sommer skal han gå de aller siste etappene av et nærmere ti år langt prosjekt hvor han har vandret langs alle norske jernbanelinjer. Garåsen går både der togene fremdeles går i rute, og der togskinnene er erstattet av turveier.Livet hans har ikke alltid gått på skinner, bokstavelig talt.

Ti år senere gjorde flere laseroperasjoner pusten betraktelig bedre, men i 2011 fikk han et nytt tilbakeslag: Kreft. – Høsten 2012 spurte en venninne om jeg ville bli med å gå Rallarvegen fra Haugastøl til Finse. Jeg hadde vært gjennom kreftbehandling og operasjoner, og var usikker på om jeg ville

klare det. Men det ble en fantastisk tur! Jeg ble fascinert av det fine landskapet og hvor langt man kunne gå på kort tid på tilrettelagte turveier, forteller Garåsen.

Til fots fra Oslo til Bergen

Etter nok en tur langs Rallarvegen, som ble bygget som anleggsvei til Bergensbanen, bestemte Garåsen seg rett og slett for å gå hele Bergensbanen etappevis fra Oslo til Bergen. – Da det var fullført, tenkte jeg: «Hvorfor skal jeg gi meg nå?» Og fant ut at jeg skulle gå langs alle jernbanelinjene i hele Norge, forteller han. Han understreker at han ikke har gått langs skinnene. – Det er strengt forbudt. Jeg

har gått på turveier i nærheten, forteller han.Turene har han beskrevet på nettsiden Skinnelangs.no. Nå er han også aktuell med boka «Skinnelangs. Turer langs historiske jernbanelinjer fra nord til sør». Her skriver han som tittelen tilsier om de nærmere 40 jernbanelinjene hvor tog ikke lenger er et alternativ. – Flere kommuner har anlagt turveier langs nedlagte jernbanelinjer. Disse turveiene har blitt veldig populære. De aller fleste er lavterskelturer som er tilrettelagt for rullestolbrukere, noe jeg synes er viktig, forteller han.

Tur i tunnelen

Garåsen mener det er mange grunner til å legge gå- eller sykkelturen i historiske spor.

– Toglinjene har noen dimensjoner man ikke får på en vanlig turvei: Underveis møter man gjerne både på tunneler og flotte, verneverdige stasjonsbygninger. Toglinjene er dessuten en viktig del av vår kulturhistorie, forteller han. Han trekker fram noen av sine favorittstrekninger. – Aurabanen, som gikk mellom Sunndalsøra og Osbuvatnet, er den mest spektakulære. Den 10 km lange turveien går nærmest i en fjellhylle 800 moh., over stupbratte fjellsider, reklamerer han. Et annet tips er Arvedalslinja. – Arvedalslinja byr både på flott utsikt og en spennende kulturhistorie. Den er en sidebane til Rørosbanen, og går forbi

Arendals Tidende

LES SØRLANDSKRIM

jernbanestrekninger Programleder i På villspor, Frida Feseth, er på vei til hytta på Sørlandet. Hennes datter er turnuslege ved Sørlandet sykehus, og bor der for tiden. Barndomsvennen Silas Ormekjenn etterforsker drapssaken, og Frida involveres på grunn av en tidligere sak hun har jobbet med. Ble feil mann dømt den gangen? Samtidig brenner det under føttene til unge Magnus når et nytt likfunn ryster byen. Frida nøster tråder på utradisjonelt vis. En grusom overgrepssak i en religiøs sekt avdekkes. Til slutt har Frida løsningen, men er den korrekt?

Anmeldelse fra Henningbokhylle

Svanhild Fosback er fra Arendal. Hun har bachelorgrad i sykepleie, og har gått på Forfatterskolen. Hun har skrevet dikt og noveller som er publisert i flere antologier, samt vært redaktør og medforfatter i antologien «Drøm» (2018). «Forlist sjel» er hennes debut som krimforfatter.

FART: Langs fem av de historiske jernbanelinjene i Norge kan du sykle dresin.

FORLIST SJEL

Absolutt en lovende debut, en spennende røverhistorie fra det blide Sørlandet. Det skal bli spennende å følge henne videre. Ei bok jeg anbefaler sterkt videre, et spennende nytt møte med en mindre kjent forfatter.

SVANHILD FOSBACK

En forretningsmann blir funnet død på fyret Lille Torungen av den psykisk ustabile Linn.

SVANHILD

FOSBACK

FORLIST 320,-

SJEL

Følg Tvprofilens jakt på en morder i Sørlandets skjærgård.

Foto: Alexander Vestrum

269,Privat etterforsker Sam Eides første drapssak på Sørlandet.

VEIVALG: Erlend Garåsen har skrevet om alle de nærmere 40 jernbanelinjene som nå er nedlagt. Foto: Alexander Vestrum

både Johan Falkbergets fødested og gruva han begynte å jobbe i da han var bare 12 år gammel.

Dresin

På fem av Norges nedlagte jernbanestrekninger kan du sykle dresin, og Garåsen anbefaler både Flekkefjordbanen og Numedalsbanen. – På Flekkefjordbanen sykler du gjennom 18 tunneler, og passerer mange flotte stasjoner. I tillegg har du fin utsikt mot vann, forteller han. – Numedalsbanen har også mange tunneler. Underveis er det i tillegg fine stasjonsbygninger som er gjort om til rasteplasser. På Veggli vertshus kan du dessuten overnatte i en jernbanevogn. Selv skal han

VETERANTOG: Krøderbanen er et av stedene hvor du kan kjøre damplokomotiv. Foto: Wikimedia

gå de etappene han har igjen på Nordlandsbanen og Rørosbanen i sommer, i tillegg til at han skal guide langs Treungenbanen, Setesdalsbanen og Flaksvandbanen i samarbeid med lokale historielag.

Opplevelser om bord

Vil du oppleve noen av landets historiske jernbanelinjer uten å ta beina fatt, finnes det flere muligheter. Norsk Jernbaneklubb kjører veterantog på både Krøderbanen og Gamle Vossebanen hele sommeren. I tillegg kjører de museumstog på det vanlige jernbanenettet. – Vi har turer Nordmarka rundt i førsteklasses vogner med treretters middag i spisevognen. Vi kjører også tur/retur Oslo-Bergen med en dags opphold i Bergen. Underveis

formidler vi spennende jernbanehistorie, forteller Kai Hartmann. Han sitter i hovedstyret i Norsk Jernbaneklubb, og er ansvarlig for utfluktskjøringen. De historiske turene kan du lese mer om på Historisketogreiser.no. I år starter ikke turprogrammet før i august på grunn av koronoasituasjonen, men veterantogene på Krøderbanen og Gamle Vossebanen vil gå fra juni dersom reglene tillater det. Også på Setesdalsbanen, UrskogHølandsbanen og Rjukanbanen kan du kjøre veterantog. Hartmann anbefaler også dresin. – Det er kjempefint å sykle dresin, både Valdresbanen og Flekkefjordbanen byr på veldig flotte turer, sier han.

269,Konrad Ågesen løser nok en drapssak på Sørlandet.

I BOKHANDEL, FORLAGSUTSALGET HAVNEGATA 4 ELLER PÅ NETTBUTIKKEN WWW.GAVECA.NO

Arendals Tidende

Lokalavisa trenger DEG som abonnent! Papir& nettavis Kun

998,-

for 1. år

Få full tilgang på nett i 1 måned

arendalstidende.no

98,-

SLIK GJØR DU: 1. Gå inn på www.arendalstidende.no

Du kan også sende SMS «JA» TIL 40 40 42 50 Så tar vi kontakt for en hyggelig samtale!

2. Trykk på knappen «Bli abonnent -Klikk her!»

3. Velg abonnementstype 4. Fyll inn informasjon i skjema 5. Betal med kort eller Vipps

Hjertelig takk!

Arendals Tidende Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Arendals Tidende

MAT

Nydelig fransk løks

Stjernekokken Even Ramsvik (35) vil gjøre det enkle perfekt - med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn. FOTO: Cornelius Poppe / NTB

Du trenger ikke være frankofil for å sette pris på denne suppa. Even Ramsvik NTB

Av alle franske retter må løksuppe være den franskeste. Franskmenn flest lever nemlig ikke av luksuriøs caviar og gåselever, kalvetartarer og innbakte terriner. Selv om det iblant kan virke sånn, når landets kjøkken blir omtalt og fortolket. Løksuppen, på sin side, er langt fra luksuriøs. I bunn og grunn består den bare av løk, en kvist timian, en skvett med vann og noe gammelt brød. Dette er bondekost, rent ut sagt fattigmannskost. Og her ligger min fascinasjon for matkulturen i både Frankrike og andre land som utmerker seg med gode, lange mattradisjoner: Det er så mye stolthet i den enkle maten, med retter som verdsettes og dyrkes i generasjon etter generasjon. At ingrediensene er få og kostprisen lav, gjør ikke disse rettene noe mindre verdifulle enn den mest snobbete paté. Denne versjonen er mer en «purésuppe» enn en klassisk buljongaktig suppe, derfor egner den seg også spesielt godt som garnityr til større retter. Du kan enkelt gjøre den enda litt tykkere og mektigere, og servere den som

hovedrett sammen med en bit rosastekt viltkjøtt til. Ønsker du heller å gjennomføre måltidet i løksuppens enkle ånd, kan du droppe viltkjøttet og gå for en tykk skive rødløk i stedet. Denne langtidssteker du i en stekepanne med rause mengder smør tilsatt passende krydder – for eksempel einebær og laurbærblad. Øs løkskiven med stekesmøret til den er megamør, karamellisert på stekeflaten og nesten svart. «Rødløksbiffen» serveres til suppen, gjerne toppet med litt sprø løk for å få kontrast i tekstur – og for å bevise at det ikke er grenser for hvor langt løktemaet kan trekkes!

SUPPESKÅL: Det ytre av løken blir en fin skål for suppe som er laget av den møre innmaten.

Parmesan gir et umamikick til buljonger og supper. Et godt husholdningstips er å ta vare på parmesanskalker i en ziplock-pose i fryseren, for å ta dem fram på dager som denne. Skalkene vil gi fra seg masse god smak hvis de får trekke i kraften, og i god gammeldags stil får du utnyttet «alt på dyret» – eller på osten da, i dette tilfellet. Ved servering kan du gjerne toppe porsjonene litt ekstra nyrevet parmesan, dersom du har det.

KRUTONGER: Blir aller best av surdeigsbrød.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Arendals Tidende

suppe!

VIN: Rolet Côtes du Jura La dent de Charnet Chardonnay 2018, kr 252,90.

Foto: Produsenten

Dråper fra Jura Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Ukas rett vil harmonere vinmarkene til økologisk drift, samt godt med en smaksrik videreføre vinstilen som har gjort hvitvin med frisk syre, litt eiendommen berømt i vinverdenen. fedme og diskrete eiketoner. Knut-Espen Misje NTB

MØR: Innmaten i løken tas ut og brukes i buljongen etter baking. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Denne beskrivelsen passer godt på Chardonnay fra Jura. Regionen er Frankrikes minste med et plantet areal på 1600 hektar, fordelt på appellasjonene Arbois, Côtes du Jura, Etoile og Château-Chalon. Her er Chardonnay og den lokale druen Savagvin de viktigste hvitvinsdruene. Familien Rolet etablerte sin vingård på begynnelsen av 1940-tallet. Den er blant de største i regionen, med vel 80 hektar vinmarker. Rolet solgte nylig eiendommen til Devillard & Flamvert, som fra før eier tre eiendommer i Burgund. De nye eierne vil fortsette arbeidet med å konvertere

Rolet Côtes du Jura La dent de Charnet Chardonnay 2018 (varenr. 2221001, kr 252,90, basisutvalget) er gjæret i rustfrie ståltanker før den er overført til eikefat for modning. Vinen har områdets friske syre, kombinert med en tiltalende fedme som kler retten godt. En diskret, urtete kryddertone i vinen finner også godt sammen med brokkoli og pesto, og vinen evner å rense og løfte retten uten å dominere. Den diskrete eika og bunnfallslagringen fra modningen gir smør og krydder, som komplementerer kroppkaken på en ypperlig måte. Dette er et meget godt kjøp til prisen, og et flott alternativ til de stadig mer kostbare vinene fra den mer berømte naboen Burgund.

Knut-Espen Misje er vinkelner, kursholder og medforfatter på flere kokebøker. FOTO: Kent Skibstad / NTB

Arendals Tidende

Kronikk

Mensen Er du redd for mensen så Tabu bør du bla videre. Meningen her er altså å fjerne Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

Coop lanserte «Mens club» på selveste kvinnedagen. Mens, som i mensen. «Som medeier i Coop er du automatisk medlem i Mens Club. Det betyr at du får 25% rabatt på bind, truse-innlegg og tamponger når du handler hos Coop Prix. Mens Club er en klubb for alle - uansett om du handler til deg selv eller noen du er glad i.» (Reff: nettsidene til Coop) Det hele går ut på at de fjerner moms på mens-produkter. Du vet de pengene som staten tjener på at du med eggstokker nesten blør deg i hjel av hver måned. For å unngå at hvor enn du ferdes skal se ut som en mordscene, så må vi hver måned forberede oss på et lager av truse-innlegg, bind og tamponger i alle varianter og størrelser. Flott tiltak, jeg bruker gjerne 25% mindre på mens-produkter.

tabuet om mensen. Tabu? Er det tabu og ha mensen? Dette har jeg aldri følt. Ei heller tenkt på. Halvparten av verdens befolkning skal få eller har/har hatt mensen. Ja, vi er heldige som lever i en verden hvor tilgangen på slike produkter er lett tilgjengelig. Vi er heldige som slipper å sitte i en jordhytte til det er over, slik jeg leste at medlemmer av en stamme måtte i en gammel bok en gang. Om dette er sant, det vet jeg ikke. Men jeg er veldig glad jeg slipper. Det er ikke tabu å ha mensen her i huset ihvertfall. Her vet alle hva en tampong er, hvor den skal og hvorfor den skal der.

Negativ oppmerksomhet rundt Coop-artikkelen

“Problemet” med markedsføringen av Mens-Club var vel når innlegget “Dette må du vite når partneren din har mensen” kom. Som for øvrig nå er fjernet etter alt oppstyret. For de som ikke rakk å lese artikkelen, her er noen utdrag:

«En gang i måneden minner kanskje partneren din mer om en ildsprutende drage enn den sprudlende personen du forelska deg i?» (Check!) «En triviell samtale kan plutselig ende opp i heftig diskusjon der det brått føles ut som å prate fornuft med et sta esel.» (Check!)

Er det ikke bare bra at de rundt oss har en liten forståelse av hvorfor? Jeg går fra glad til sinna på 2 sekunder. Skulle noen tørre å nevne at jeg ikke er helt som jeg pleier så kan du banne på at jeg enten begynner å grine eller allerede har begynt å planlegge en passende hevn sammen med mine venninner.

Videre deles en rekke fakta og tips og råd for hvordan du som partner kan oppføre deg og hjelpe partneren din gjennom de neste dagene. (Ja takk... Hva er problemet med å formidle at mannen godt kan kjøpe en sjokolade, samt slutte å puste så sinnssykt høyt når jeg ligger å holder på å dø?)

Jeg rakk ikke lese hele artikkelen til Coop før den ble fjernet. Bare utdrag, . Men kanskje om man hadde byttet ut noen ord? Det er jo ikke alle som blir slik artikkelen beskriver når de har mensen. Det fins jo noen som har vunnet i lotto og lever det søte liv uten den månedlige lysten til å rive ut sine re-produktive organer.

At artikkelen skulle få så mye negativ oppmerksomhet, er litt rart syns jeg. Har ikke folk humor?! Folk har sagt at den kan dra tilbake til 50-tallet og at vi kvinner ikke vil bli kjent som ildsprutende drager med humørsvingninger. Det siste der er jeg for så vidt enig i, men fakta er jo at jeg (med fler) noen ganger blir en ildsprutende drage med 3 hoder.

Fakta og forskning

Mensen i seg selv er en ting, men ukene før kan være minst like ille. Personlig får jeg PMS big time og vil gjerne bli lagt i en 2 ukers koma en gang i måneden. Økte østrogennivåer under eggløsning gjør at man kan føle seg energisk og glad. Etter eggløsning får man en opphoping av progesteron

som kan føre til at man føler seg irritabel. Overgangen mellom disse to hormonene, når østrogennivået synker og progesteron-nivået stiger, kan gjøre at enkelte opplever PMS. Dette gir igjen humørsvingninger, at man føler seg irritert, den berømte hodepinen, verk og smerter for å nevne noe. Poenget mitt? Noen prøvde å skrive et morsomt men også on point innlegg om mensen og om hva vi kvinner må gjennom. Det må gå an å nevne ord som drage (med humor) og humørsvingninger uten at det betyr at vi er tilbake til 50-tallet. Humørsvingningene forsvinner ikke av den grunn. Faktumet at kvinner har hormoner i stadig ending forsvinner heller ikke. Dette er jo forsket på. Vi kan ikke late som at disse humørsvingningene ikke skjer. Det er ikke noen fasit på hvordan snakke om mensen, men å gi litt humoristisk info om hvordan partner kan stille opp er jo bra, så kan heller de som ikke kjenne seg igjen gå videre i livet. Takk det var alt.

Arendals Tidende

Barnas kreative side Innsendt av Læringsverkstedet Helsviga barnehage

Send oss gjerne ditt bidrag! Send gjerne din tegning på mail, til: rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

Stort bildekryssord 15 2021

S pi l l o g mo ro FASTEMÅNED

PLATE

AKSJONISTENE

PÅFUNN

UAVGJORT

TRESLAG

SKADE

KALK

TENNER

DØGENIKTEN ??? 1000 (butikk) EN HARALD

GENUIN

STORSINNET

DYRENE

KALLES OGSÅ "SIXPACK" PLAGG

STILER

TALLORD

PRON.

ROM INSEKT LIDELSE LIDELSE

FRANSK ELV

SYNGE

KAN TABLETT VÆRE

BIB.NAVN

AKE

UTTALE

STOFF

MAS

ASIATEN

GLOSE

LÆRE OM KROPPEN

HAUG

BLANDING ANTAR RENSLIG

FUGLEBOLIG

SLITER

EN SAND

BY OG ELV

KONGENAVN

TALEREN

UNDER TAK

FORAN KART

BRYGGE

?? OG OFF

NYN. PRON.

LAKKE

LITT

ROTFRUKT

PRON.

FLOKK

KV.NAVN MODERNE

VILTER

UDELT

SPISTE MANNSNAVN

SLEKTNINGEN

FÅR TIL

VRANG

FAREN SMERTE NYN. PRON.

UNDERHOLDNING

PINNE

VERTENE

NAUT

KV.NAVN

BRENNER

GJENTAKELSEN

DYREDELEN FUGLEN

HULENE AVDØD LADY

TITTER VEKSTENE

DYREUNGE

FISKESTENGER

VEKSTEN

ARVE

= SPANIA

ROSEN NEDBØR

GRØNNSAKENE

KVINNE

GJØN

OVER

BEREGNE LANDFORBINDELSE

INSEKT

STILNE

BRENSEL

ART.

BYGE

KNAPP

FORANDREDE

TRESLAG GLI!

BETEN

DEN BLE KALT SILISIUM FØR

TREKKET

FUGL LARVENE

BRA KV.NAVN

DAGS- KILDE AVIS FUGLEN

NR. 20 INSEKTER

HER OG ???

URO

SKIP

MÅLE ANFALL

NABOENE

ROMHUND

DYR

DUSJ

SAGN

KONSERN

HOBBY FOR MANGE

PILLE

UNORMAL

GENIER

SAMS

PLUSS

ANSTRENGENDE

BEHANDLEREN

STED MED FISK

PLAGGTILBEHØR

PERIODEN TID DA KORN SKJÆRES

Løsningen finner du på side 30

RØRE

FISK

AVSVIDD MARK DOKTOR

MAN

LØSNING LØSNING

LØSNING

Billetter kjøper du på www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

24.-26. juni

BARNESUDOKU 8 7 6 3 5 4 9 3 1 2 7 8 5 4 2 6 9 1 2 9 4 8 1 6 6 8 5 4 3 7 3 1 7 9 2 5 7 2 9 5 6 3 4 6 3 1 8 2 1 5 8 7 4 9

9 6 7 3 1 4 8 5 2

1 5 3 7 2 8 4 9 6

2 4 8 5 9 6 1 7 3

6 5 1 9 2 VANSKELIG 2 4 7 8 3 8 5 9 4 2 VANSKELIG 2 7 3 1 5 8 5 9 4 2 1 6 4 8 7 2 7 3 1 5 9 8 7 6 1 1 6 4 8 7 6 4 1 3 8 9 8 7 6 1 5 3 2 9 4 6 4 1 3 8 7 9 6 2 3 5 3 2 9 4 3 2 8 5 6 7 9 6 2 3 4 1 5 7 9 3 2 8 5 6 NÅDELØS 4 1 5 7 9 3 6 7 4 2 NÅDELØS 8 9 4 3 6 3 6 7 4 2 2 5 1 7 8 8 9 4 3 6 5 8 3 6 4 2 5 1 7 8 6 4 9 8 1 5 8 3 6 4 7 1 2 5 9 6 4 9 8 1 9 2 8 1 7 7 1 2 5 9 4 7 5 9 3 9 2 8 1 7 1 3 6 2 5 4 7 5 9 3 1 3 6 2 5

7 5 6 9 6 3 9 2 3 5 2 7 5 1 7 4 1 8 4 8 1 5 1 9 5 2 9 7 2 3 7 6 3 8 6 4 8 4

4 9 3 4 3 2 4 5 2 9 5 1 9 8 1 7 8 6 7 6 8 1 8 3 1 9 3 2 9 4 2 5 4 6 5 7 6 7

BARNESUDOKU 7 9 4 2 3 6 3 2 1 5 8 9 6 8 5 7 1 4 5 4 3 1 9 7 1 6 2 3 4 8 8 7 9 6 5 2 9 5 8 4 7 3 4 3 6 8 2 1 2 1 7 9 6 5

the Holy Grail MONTY PYTHON and

En ny musikal og

rip-off av filmen 2 9 3 5 4 8 6 1 7

4 5 6 1 7 3 9 2 8

8 7 1 2 9 6 3 4 5

4 3 2 1 9 7 3 4

BARNESUDOKU 3 7 8 6 2 4 6 1 2 5 3 9 9 4 5 7 1 8 7 9 4 2 8 6 5 3 6 1 4 7 8 2 1 3 9 5 4 6 3 9 7 2 1 5 9 8 6 3 2 8 7 4 5 1

2 5

BARNESUDOKU 4 8 7 9 9 3 7 6 4 2 4 8 1 1 6 8 5 4 3 9 5 4 3 1 9 5 6 8 4 3 1 8 2 1 8 4 9

BARNESUDOKU 7 1 5 9 6 3 6 3 8 2 1 4 2 4 9 7 5 8 4 8 7 3 9 6 5 6 3 1 8 2 1 9 2 4 7 5 8 7 4 5 2 1 9 5 6 8 3 7 3 2 1 6 4 9

3 6 7 8 7 9 8 4 9 2 4 6 2 5 6 1 5 3 1 3 5 2 5 6 2 7 6 3 7 8 3 4 8 1 4 9 1 9

8 1 1 6 1 5 6 3 5 7 3 8 7 4 8 9 4 2 9 2 9 7 9 4 7 1 4 5 1 6 5 3 6 2 3 8 2 8

LØSNING

1 6 9 8 7 4 2 5 3

8 7 2 6 5 3 1 9 4

5 4 3 2 9 1 6 7 8

7 7

2 2 8 8

9 8 3 1 2 7 5 4 6

5 7 6 3 8 4 1 2 9

1 4 2 5 9 6 8 7 3

4 4 2 9 5 2 9 5 3 3

7 7 1 3 1 3 4 4

5 1 8 7 3 6 2 1 3 9 7 6 1 4 2 3

BARNESUDOKU 2 1 9 6 2 4 2 7 4 7 3 6 5 3 1 8 7 1 2 8 7 5 2 9 5 6 3 7 6 9

LØSNING

6 6

9 9

2 2

3 6 4 3 6 4

5 5

1 6 8 1 6 8 5 5 6 7 1 6 7 1 9 8 6 9 8 6 5 5

7 7 1 1

BARNESUDOKU 3 7 9 2 6 3 2 8 9 6 5 4 5 4 1 7 3 4 8 2 8 7 9 5 4 7 3 2 1 2 1 7 6 5

2 2 8 9 8 9 3 3 5 1 2 5 1 2 1 4 9 1 4 9 5 5 2 7 8 2 7 8 3 6 3 6 2 2 8 8 5 5

4 4

LØSNING

1 1

7 7

6 6 8 8

3 6 4 3 6 4 1 1 8 9 4 8 9 4 MIDDELS MIDDELS 3 8 5 1 3 8 5 1 6 5 6 5 1 7 1 7 5 1 2 5 1 2 7 9 3 7 9 3 7 8 8 7 9 3 9 3 1 1 4 8 4 8 VANSKELIG VANSKELIG 8 5 4 8 5 4 2 2 8 8 9 7 9 7 1 1 5 2 5 2 6 2 6 2 8 8 4 5 4 5 NÅDELØS NÅDELØS

BARNESUDOKU 1 3 2 4 2 5 3 9 9 4 1 8 9 4 2 4 7 5 5 1 3 3 9 2 9 6 3 2 7 5

SUDOKU

5 3 8 5 2 8 6 1

4 9 8 6 6 9 3 1 2 7 8 5 3 6 4 8 29

Arendals Tidende

DØDSFALL Olav Haugenes, 29. oktober 1945 – 6. april 2021. Begravelsen vil finne sted fra Austre Moland kirke fredag 16. april kl. 10:30. Halgerd Tomine (Tutta) Johnsen, 24. november 1934 – 29. mars 2021. Begravelsen vil finne sted fra Holt kirke tirsdag 13. april kl. 10:30. Willy Knutsen, 9. mars 1932 – 4. april 2021. Begravelsen vil finne sted fra Stokken kirke onsdag 14. april kl. 10:30.

LØSNING

Viggo Lundeberg, 17. oktober 1943 – 4. april 2021. Gravferden har funnet sted. John Seldal, 1. september 1936 – 5. april 2021. Begravelsen vil finne sted fra Bjorbekk kirke torsdag 15. april kl. 10:30.

1 6 9 8 7 4 2 5 3

8 7 2 6 5 3 1 9 4

5 4 3 2 9 1 6 7 8

BARNESUDOKU 8 7 6 3 5 4 9 3 1 2 7 8 5 4 2 6 9 1 2 9 4 8 1 6 6 8 5 4 3 7 3 1 7 9 2 5 7 2 9 5 6 3 4 6 3 1 8 2 1 5 8 7 4 9

9 6 7 3 1 4 8 5 2

1 5 3 7 2 8 4 9 6

2 4 8 5 9 6 1 7 3

4 1 5 7 NÅDELØS 3 6 7 4 NÅDELØS 8 3 9 6 4 7 3 4 2 8 5 9 1 4 7 3 5 8 3 6 2 5 1 7 6 4 9 8 5 8 3 6 7 6 1 4 2 9 5 8 9 7 2 1 8 2 1 5 4 9 7 2 5 8 9 1 1 4 3 7 6 5 2 9

8 1 5 1 9 5 2 9 7 2 3 7 6 3 8 6 4 8

6 8 1 8 3 1 9 3 2 9 4 2 5 4 6 5 7 6

3 5 2 5 6 2 7 6 3 7 8 3 4 8 1 4 9 1

2 9 7 9 4 7 1 4 5 1 6 5 3 6 2 3 8 2

K A B N F O R Å M

1 3 6 2 5 4 7 9 8

I S E R E E I E R N E R I R O E

B S E F E R T O R L I N I O E G P E T E N E D I T E N E R B A A P E D E R U T E T E L E N N E

9 9

6 6 8 8

3 6 4 3 6 4 1 1 8 9 4 8 9 4 1 5 2 5 2 6 2 6 2 8 8 4 5 4 5 NÅDELØS NÅDELØS

9 2 6 2 8 6 4 8 1 4 9 1 7 9 3 7 5 3

S P A R P I S V E R H K J U A L

K O R R E E N N R E E I S A M T F I Å D S A M P U S L I U K S K

S S T I R I O E N G J O Ø R N E N T N A U

Y N D I N

R U E K A N

Y S O M Ø E R G R E N Ø E V I E V A R G R A G A K L E E R O N N

K G V E R E N E I A Ø S K L E R T D E E R M E R E L A T O M I T R O R H E D D A Y R I N G Å G E I V T R E R F E N I G N I E L E S N I N G K D E R V E R A S E L E N S L Å N S V E I D E N D R E D E

LØSNING

1 1 6 1 5 6 3 5 7 3 8 7 4 8 9 4 2 9

C G D R I A E G E M U K I L T T S V U E E S A N E L S E N E G O H E L O R A T I V R N E O G M T L E E A N R E I N H K I A A N L E G E T E N E N

BARNESUDOKU 3 7 8 6 2 4 6 1 2 5 3 9 9 4 5 7 1 8 7 9 4 2 8 6 5 3 6 1 4 7 8 2 1 3 9 5 4 6 3 9 7 2 1 5 9 8 6 3 2 8 7 4 5 1

9 8 3 1 2 7 5 4 6

BARNESUDOKU 7 1 5 9 6 3 6 3 8 2 1 4 2 4 9 7 5 8 4 8 7 3 9 6 5 6 3 1 8 2 1 9 2 4 7 5 8 7 4 5 2 1 9 5 6 8 3 7 3 2 1 6 4 9

2 9 3 5 4 8 6 1 7

LØSNING

6 7 8 7 9 8 4 9 2 4 6 2 5 6 1 5 3 1

7 7 2 2

5 5

2 2 8 8

3 6 4 3 6 4

5 1 6 8 1 6 8 5 5 6 7 1 6 7 1 9 8 6 9 8 6

LØSNING LØSNING

9 3 4 3 2 4 5 2 9 5 1 9 8 1 7 8 6 7

R A M A D A N

5 6 9 6 3 9 2 3 5 2 7 5 1 7 4 1 8 4

D E M O N S T R A N T E N E

5 7 6 3 8 4 1 2 9

1 4 2 5 9 6 8 7 3

4 5 6 1 7 3 9 2 8

8 7 1 2 9 6 3 4 5

5 3 1 8 4 BARNESUDOKU 1 2 7 4 3 2 8 7 2 5 5 3 2 9 9 4 5 6 3 8 7 9 1 6 9 9 4 2

2 4 7 8 3 VANSKELIG 8 5 9 4 2 VANSKELIG 2 8 7 5 3 9 1 4 5 2 1 2 6 7 4 3 8 1 7 5 9 8 7 6 1 1 6 4 8 7 6 4 1 3 8 9 8 7 6 1 5 6 3 4 2 1 9 3 4 8 7 5 9 3 6 2 2 9 3 4 3 2 8 5 6 7 9 6 2 3 4 1 5 7 9 3 2 8 5 6

LØSNINGER SPILL OG MORO

7 7

9 3 9 6 3 7 6 4 7 5 4 2 5 8 2 1 8

6 6

7 1 7 4 1 8 4 2 8 9 2 5 9 3 5 6 3

1 1

2 8 2 5 8 6 5 1 6 3 1 7 3 4 7 9 4

8 5 1 6 6 7 9 3 8 1 6 2 2 3 7 3 8 5 1 9 7 6 9 1 6 5 4 2 3 8 3 5 1 2 14 8 56 8 1

6 2 6 9 2 3 9 8 3 4 8 1 4 7 1 5 7

4 7 4 8 7 9 8 5 9 1 5 6 1 2 6 3 2

6 9 4 3 2 1 9 7 3 4

Stort bildekryssord 15 2021 MIDDELS 3 8 5 1 MIDDELS 4 3 6 8 9 5 5 1 1 4 7 6 2 9 3 5 2 5 1 4 1 7 2 3 7 9 3 6 5 1 4 2 8 7 2 9 6 3 7 6 9 8 3 2 8 6 4 7 6 5 1 9 9 3 8 4 2 4 7 8 6 5 1 9

5 4 7 BARNESUDOKU 1 3 5 8 7 3 9 2 9 3 7 9 6 3 4 2 7 5 2 4 8 1 BARNESUDOKU 6 8 5 4 3 73 91 29 65 3 2 9 5 86 9 64 53 1 8 42 51 4 8 1 4 79 3 4 8 8 7 9 2 5 4 7 3 2 1 2 1 7 6 5

LØSNING

BARNESUDOKU 7 9 4 2 3 6 3 2 1 5 8 9 6 8 5 7 1 4 5 4 3 1 9 7 1 6 2 3 4 8 8 7 9 6 5 2 9 5 8 4 7 3 4 3 6 8 2 1 2 1 7 9 6 5

Arendals Tidende

31 EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

24.-26. juni Billetter kjøper du på www.arendalkulturhus.no

-30%

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

- INTERIØRGARDINER

Billetter kjøper du på www.arendalkulturhus.no

eller tlf: 37 00 60 60

En ny musikal og

rip-off av filmen

the Holy Grail MONTY PYTHON and

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Fortidens Kjendiser - 4/6

Æ ser deg på markens - 2/2

Vår i Kristiansand

Geocaching - hva er det?

Mange kjente personer har bodd på eller besøkt Sørlandet gjennom historien. I dette programmet skal vi få høre om en veldig kjent hotelgjest...

Vår fotograf Tobias Mikkelsen tok kamera med seg i Kristiansand en tidlig vårdag i mars.

Historiske filmklipp av blant annet næringslivet, kultur og kirkeliv i Kristiansand fra 1909 til 1991.

Skattejakt har blitt en stadig mer populær fritidsaktivitet. Men hvordan foregår det?

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

GENERE

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00 Annonsehilsen: Neste tirsdag kommer Arendals Tidende ut igjen, til abonnenter og utsalgssteder! Til tross for «bråk i leiren» har vi ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal ved å spandere denne utgaven ut til ALLE.

Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse! Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-)

«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale). • Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte. • Inkluderer et redaksjonelt besøk fra en av våre journalister. • Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.

–Vi håper du vil være med oss i det nye året, med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis. –Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.

Båtsesongen er på gang Båtsesongen nærmer seg med sine gleder – og sorger! For noen år siden kom Petrine Forlag ut med tidendes humoristiske postkort, med Øystein Bjørløws muntre tegning og tekst på arendalsmål av han og Jonas Line. Nils p. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Nå har Petrine Forlag og Gaveca Forlag gått sammen om en relansering av det populære postkortet som har vært utsolgt i lang tid.

Her en smakebit fra Bjørløw og Lines gode råd:

Så når sommergjestene – og fastboende for den saks skyld – vil ha en fordypning i den arendalske maritime fagterminologien - ligger det rikelig med studiemateriell i dette kortet.

3. Lytt til andres råd. De er alltid forskjellige!

Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37

4. Ta ikke med gjester. Det skjærer seg som regel. 5. Ta heller en tur i skogen!

Onsdag

8º

9º

Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51

Anita Johnsen tlf 48 12 12 65

2. Pass på at du har bensin på tanken.

Været Tirsdag

Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50

1.Forbered turen i god tid!

3 m/s

5 m/s

0 mm

Fredag

Torsdag

9º

8º 3 m/s

0 mm

3 m/s

0 mm