KRONIKK
Leder
Raskere, bedre og mer skogvern!
MPG er virkelig grønne
Vern er den viktigste metoden for å bevare artsmangfold. 60 prosent av Norges arter har skogen som levested.
I min oppvekst hadde begrepet «å være grønn» en ganske annen betydning enn det å tilhøre en politisk fagre.
Side 23
Side 11
DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250
Arendals Tidende Uke 14 2021 | Nr. 13 - 16. årgang | Pris kr 20,-
Glad over vei-vedtak
Arendal havn på Eydehavn har hatt en formidabel vekst. Det har ført til en betydelig trafikkøkning gjennom Eydehavn sentrum.
- I følge vegvesenets tall i fjor, gikk det daglig 253 nyttekjøretøyer over Neskilbrua, det er mer enn trafikkårene Vågslid og Filefjell, sier en glad havnefogd Rune Hvass.
I sist bystyremøte rett før påske sa et enstemmig bystyre ja til den foreliggende reguleringsplanen til ny industrivei i åpent terreng over Eydehavn.
Side 06-07
Suksess med historisk fakta-roman
Arendals Tidende
2
AKTUELT Kortfilmfestivalen – lokal og digital
Korona-reg Fra 25. mars til 29. april gjelder følgende lokale regler i Arendal kommune: REDAKSJONEN post@arendalstidende.no
Private sammenkomster • Det er ikke tillatt å ha flere enn 5 gjester i tillegg til egen husstand i privat bolig og fritidsb olig. Dette gjelder både innendørs og utendørs. Barn i samme barnehageeller grunnskolekohort er unntatt fra dette forbudet. • For private sammenkomster utenfor eget hjem er det tillatt med 10 personer innendørs eller 20 personer utendørs. Barn i samme kohort i barnehage eller barneskole kan møtes med et nødvendig antall voksne
personer som tilretteleggere. • Den som inviterer skal sørge for at alle som er til stede skal kunne holde minst en meters avstand til andre som ikke er i samme husstand eller kohort. Kommunen minner om de nasjonale anbefalingene som gjelder i tillegg til de lokale reglene for Arendal: • Ha maks to gjester på besøk • Ha få kontakter og de samme over tid, maks ti sosiale kontakter per uke.
Hjemmekontor
Arbeidsgivere skal sørge for at ansatte jobber hjemmefra når det etter arbeidsgivers vurdering er praktisk mulig. Arbeidsgivere skal kunne dokumentere at det er gitt beskjed til de ansatte om hvordan dette skal
Illustrasjonsfoto: Gruppebilde fra tidligere festivaltreff.
Etter en populær heldigital festival i 2020 utvider i år Kortfilmfestivalen tilbudet med både lokale visninger, digital festival for alle og nettverksbygging for filmskapere i Grimstad! PRESSEMELDING
Kortfilm til folket!
Den 44. utgaven av Kortfilmfestivalen går av stabelen 9. - 13. juni. Tross usikkerheten rundt smittesituasjonen planlegger Kortfilmfestivalen å gi publikum en ordentlig festivalfølelse og en etterlengtet mulighet til å samles i trygge rammer, sier festivalleder Anita Svingen.
1 - Kortfilmfestival lokal
Publikum over hele landet inviteres til lokale visningsarenaer for fellesfestivalopplevelser.
kan du strømme konkurranseprogram, spesialprogram, samt samtaler med filmskapere eller unike mesterklasser.
3 - Filmskapere samles i Grimstad
Kortfilmfestivalens norske konkurranseprogram
vises på utvalgte cinematek og kinoer; Kirkenes, Tromsø, Bergen, Sandnes, Kristiansand, Grimstad, Lillehammer, Vega og bakgården til Barbosa Film for å nevne noen. Full liste over steder du vil kunne se og diskutere kortfilm annonseres snart.
2 - Kortfilmfestivalen digital
Det populære tilbudet fra fjoråret videreføres, tilgjengelig for alle i Norge og akkrediterte gjester fra utlandet! Fra din egen sofa
Filmskaperne i Kortfilmfestivalens konkurranseprogram samles i Grimstad for workshops, regissørsamtaler og nettverksbygging. Igjen håper Kortfilmfestivalen å kunne dele ut årets gjeve Gullstolpriser i sørlandsbyen festivalen hører hjemme. – Vi i Kortfilmfestivalen gleder oss til å kunne vise det beste og ferskeste av kortfilm over hele landet både på fysiske visninger og som digital festival. Så håper vi selvsagt å kunne samle filmskaperne i Grimstad, hvor vi hører hjemme, sier festivalleder Anita Svingen.
Sosiale kanaler:
arendalstidende
Arendalstidende
post@arendalstidene.no
Tja og ha om v Da bystyret i sist møte 25. mares behandlet spørsmålet om kjøring med vannskuter, blant annet i Nidelva, var meningen svært delte. Resultatet av debattener foreløpig at det skal utarbeides et forlag til regelverk som skal ut på høring. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no
Arendal bystyre sender følgende forslag på høring: 1. Arendal bystyre er skeptisk til et totalforbud mot vannskuter, men ønsker å utarbeide et forslag til forskrift om et tidsbegrenset vannskuterforbud i Nidelva og sårbare deler av Raet nasjonalpark (Hovekilen, Jessøya, Alvekilen, Tromlingesund) om sommeren, f. eks i skoleferien eller fellesferien. Tilsvarende vurderes mens fugler hekker. 2. I samarbeid med Arendal Havn foretas bedre skilting av fartsgrenser, varsler og
holdningsskapende budskap, spesielt i de sarte områdene i kommunen, f. eks. Nidelva, Hovekilen, deler av Raet, indre lei til Tvedestrand. Det bør også ses på flere hinder som tau og blåser ved badeplasser flere steder i kommunen. 3. Arbeide for et påbud om automatisk fartsbegrensnings-tracker
Arendals Tidende
3
glene for Arendal Siste nytt:
Smitte ved landslinje i Arendal
gjennomføres i virksomheten.
Karantene og husstandskarantene
• Dersom medlem av en husstand har vært i nærkontakt med en person utenfor husstanden som er smittet
med covid-19, skal hele husstanden settes i karantene. Husstanden kan avslutte karantenen ved negativ test tatt på dag 7. Nærkontakten skal være i karantene i 10 dager. • Det frarådes at barn med
delt omsorg bytter hjem i karantenetiden. Men dersom barn bytter hjem i karantenetiden vil også den nye husstanden omfattes av husstandskarantenen fra det tidspunkt barnet kommer inn i husstanden.
vannskuterkjøring
på alle utleieskutere i Arendal kommune, på sikt samtlige vannskutere solgt i Norge. Vanja Grut,Ap, ble vedtatt med 21 (11 Ap, 3 SV, 2 KrF, 1 Rødt, 1 Hp, 1 Hovelista, 1 MDG, 1 Sp) mot 18 (8 H, 4 FrP, 3 Sp, 1 V, 1 Pp, 1 uavh.) stemmer. Einar Krafft Myhren (SV) fremmet rådmannens forslag,
med følgende ordlyd, men som falt: 1. Arendal bystyre gir sin tilslutning til at det blir utarbeidet forslag til forskrift om forbud mot vannscooterkjøring i Nidelva. Forskriften skal inneholde forslag til geografiske grenser for forbudet og eventuelle unntaksregler.
2. Arendal bystyre gir sin tilslutning til at det startes et arbeid med sikte på et forbud mot vannscooterbruk innenfor grensene for Raet Nasjonalpark i Arendal kommune enten gjennom en lokal forskrift eller gjennom å påvirke sentrale myndigheter til å innføre et forbud. Eventuelle unntak fra forbudet vil måtte bli vurdert i saken.
- Vi fikk 3. april melding om at en elev på utdanningstilbud «Yrkessjåfør» som har fått påvist smitte. Eleven er på påskeferie i hjemkommunen sin som er utenfor Agder, sier Liv Bjørnson, studierektor ved Sam Eyde videregående skole. Vedkommende hadde ikke symptomer, men testet seg for sikkerhets skyld, og fikk påvist Covid 19. Eleven er nå i karantene/isolasjon i hjemkommunen. Det er eleven
selv som har meldt i fra til oss, forklarer Liv Bjørnson, ved Sam Eyde videregående skole.
Elever fra hele landet
- Før påskeferien, anmodet vi alle elevene på Landslinjene om å teste seg før de returnerer til skolestart onsdag 7. april. I lys av dette nye smittetilfellet vil vi sende ut en ny anmodning om å teste seg før skolestart, avslutter Liv Bjørnstad.
Blokaden av Suezkanalen I nesten en uke blokkerte det 220.000 tonn store containerskipet «The Ever Given» en av verdens største handelsruter. Fartøyet sto grunnstøtt tvers over kanalen som forbinder Middelhavet med Rødehavet, og sperret dermed skipsfartspassasjen som forbinder Europa og Asia. Den fysiske, ufrivillige blokaden fikk demonstrert sårbarheten til verdens handelskanaler.
på last som skal fraktes videre, men også tomme containere som skal tas i bruk for å rekke nye leveranser. I tillegg fraktes det deler til varer som skal produseres. For de delene det allerede er mangel av, som microships til bil, kan dette føre til forsinkelser i hele produksjonsprosessen. Dette innebærer både skipet som kilte seg fast mellom passasjens vegger og de over 400 skipene som måtte vente på gjennomfart.
Kapteinen på det japansk-taiwansk-eide frakteskipet advarte om konsekvensene som vil kunne merkes i flere måneder fremover etter at skipsaktiviteten som sørger for rundt 12 prosent av all verdenshandel stoppet i nærmere seks dager. Lasteskipene som passerer gjennom Suezkanalen vil ikke bare få en forsinket leveringstid
Som et alternativ til silkeveien ble den nesten 200 kilometer lange kanalen åpnet i 1869 bidro betraktelig til å redusere den tidligere skipsruten som gikk rundt Afrikas kyst. For knappe to uker sider valgte flere lasteskip å ta den tidligere sjøruten da det ble estimert at verdier for 3,4 milliarder kroner ble stoppet hver time som følge av blokaden.
Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.
Arendals Tidende
4
a k t u e lt
UBETJENTE: Generalsekretær i Den Norske Turistforening, Dag Terje Klarp Solvang, glad for å se at folk har funnet veien til de selv- og ubetjente hyttene
Mange på nærtur i annerledespåsken Stor rift om de bynære hyttene og høy trafikk på turportalen UT.no vitner om at mange har funnet påskestemningen i nærmiljøet i år. Men også hyttene, både privat, utleiehytter og turistforeningshytter har vært mye brukt i år.
mest tilgjengelige som har vært populære blant påskefolket i år, forteller Henning Hoff Wikborg, daglig leder i DNT Oslo og Omegn.
generalsekretær i Den Norske Turistforening, Dag Terje Klarp Solvang, glad for å se at folk har funnet veien til de selv- og ubetjente hyttene. – Vi har 450 hytter over hele landet som familier eller faste kohorter har kunnet booke for seg selv denne påsken. Det er flott å se at folk har benyttet seg av det tilbudet, sier Klarp Solvang.
Hoff Wikborg sier også at flere har besøkt de selv- og ubetjente hyttene i fjellet, selv med krevende vær- og føreforhold i deler av påsken. – Rapportene vi har fått tyder på at folk har vært flinke til å opprettholde smittevernet, både innendørs og ute i skisporet, sier Hoff Wikborg. Fortsatt rekordtall på UT.no I 2020 opplevde DNT en massiv vekst i trafikken på turportalen UT.no. Trafikken vedvarer i 2021.
Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no
Selv om sterk vind preget myer av påskeværet var det likevel stor utfart de dagene der sola viste seg med sitt aller beste påskehumør. I områder som Gautefall, Vrådal og Birtedalen var det yrende liv i både bakker og løyper. I en påske hvor de fleste av DNTs betjente anlegg har måttet holde stengt er
Nærområder
Det er særlig hyttene som er
Totalt har 347 000 brukere besøkt UT.no i påsken. – Vi ser at det har vært spesiell høy interesse for de selv- og ubetjente hyttene. De spektakulære Flokehyttene, Skåpet og Fuglemyrhytta er topp tre på UT.no denne påsken. Rampestreken, topptur til Kolsåstoppene og Brufjell har vært de tre mest populære turforslagene på UT.no, sier Klarp Solvang
Eksklusiv fjellpåske på Haukeliseter
Haukeliseter fjellstue er ett av to betjente DNT-anlegg som har holdt åpent i påsken. Bestyrer Håkon Aarthun forteller
at de av smittevernhensyn har tatt imot om lag en fjerdedel av gjestene i et normalår, og at de heldige som fikk booket plass har hatt en eksklusiv påske på høyfjellet. – Gjestene våre har kost seg, og særlig i siste halvdel av påsken har været også spilt på lag. Generalsekretær Klarp Solvang sier DNT nå krysser alle fingre for en sommersesong som minner mer om normalen. – Bestyrerne våre er vant til å ha fulle hytter i påsken, og det er tungt for dem å stenge ned. Vi gleder oss enormt til vi kan åpne hele tilbudet vårt opp igjen, og ser fram til sommeråpning i slutten av juni, sier Klarp Solvang.
Arendals Tidende
5
Skipshistorie:
D/S «RANDULF HANSEN» AV jan tore knudsen
Kjøpt halvferdig
Da dette skipet ble overtatt av C.H. Sørensen i 1906 ble hun rederiets første ståldampskip. Sørensen overtok et påbegynt byggeprosjekt ved Fevig Jernskibsbyggeri. Skipet ble gjort skrogferdig her, for deretter å bli slept til England hvor maskineri ble installert. Prisen ble på 330.000 kroner, hvor størstedelen ble lånefinansiert. Sørensen hadde hadde hatt to muligheter her, enten få med medinvestorer, eller låne så mye som overhodet mulig. Han valgte tydeligvis det siste. Skipet fikk navnet «Randulf Hansen», oppkalt etter konstruktøren og lederen ved verftet på Fevik.
«Randulf Hansen» med full tømmerlast ombord.
Foto: Ukjent fotograf via egen samling
Dårlig marked ved levering
Da «Randulf Hansen» ble levert, viste markedet et liten bedring, men det falt dramatisk de neste årene. Sørensen var maks uheldig, de tre første dampskipene ble alle levert mot slutten av gode perioder, men begynte å seile i nedgangstidene. Men det bedret seg igjen, heldigvis, og skipene seilte etter forholdene bra, økonomisk sett. Men mørke skyer truet igjen. Utover mot 1. verdenskrig falt markedet igjen, og inntektene ble deretter. Verdenskrigen presset fraktmarkedet oppover Fra sommeren 1915 kom man i den situasjon at skipsverdiene endret seg omtrent fra dag til dag, da i stigende kurve, og mange redere spekulerte i salg. Således ble «Randulf Hansen» solgt i juli 1915 til Arthur H. Mathiesens rederi i Kristiania for 425.000 kroner, en bra pris, selv om det skulle vise seg at tilsvarende skip på et senere tidspunkt ble omsatt for både 2 og 3 millioner kroner. Den nye rederen beholdt navnet på skipet, men han fikk ikke glede av skipet så lenge. Den 11. september 1915 var hun på reise fra
Endel av mannskapet på «Randulf Hansen», Joachim Jensen i midten bak livbøyen.
Fredrikstad til London med props, da ble hun oppbrakt av tyskerne utenfor Lindesnes og brakt til Hamburg, hvor hun ble erklært som «god prise» og konfiskert.
Omflakkende tilværelse
Hun fikk nå en noe omflakkende tilværelse. Jeg har funnet ut at hun fra august 1917 til oktober 1921 var beskjeftiget for Norddeutsche Seekabel Werke for legging av mindre kabler rundt i europeiske farvann. I 1921 ble hun overtatt av Emil Retzlaf i Stettin og satt i vanlig trampfart.
Året etter fikk skipet omsider nytt navn, «Gerhilde». I 1926 ble hun solgt til Franz Nimitz og omdøpt til «Hildegard». Skipet ble bombet i senk av russiske fly den 26. september 1943 utenfor Ventspils i Latvia.
Forfatterens bestefar var maskinassistent omborda Det er ikke ofte man kan illustrere en artikkel om et skip som seilte for langt over 100 år tilbake, med et mannskapsbilde, og samtidig
Foto: Ukjent opphav, tilhører familien
navngi noen på bildet. Nå hadde det seg slik at min bestefar, Joachim Jensen fra Hampemyr på Tromøy var maskinassistent ombord i «Randulf Hansen» fra desember 1911 til desember 1912.
Detaljer: Levert 1906 fra Fevig Jernskipsbyggeri med byggenummer 55 Brt: 1269 - net: 749 tdw: 2045
I familien har vi et gammelt bilde fra hans periode ombord, og her sitter han midt i første rekke, bak livbøyen. De andre på bildet er forståelig nok, ukjente.
Lengde: 246’2 bredde: 35’6 dybde: 17’8 Hovedmaskin: Richardson Westgarth 3 syl. Triple Exp. Dampmaskin 760 ihk Speed ca 10 knop
Arendals Tidende
6
a k t u e lt
10x84
Garta
o_ Sk v2 .1
veien Gar
tave
ien
20x10
6485600
10x84
Kyst veien
Punktum for over 30 år g R=125 10x84 20 6.05
15 6x45
60 7.43
40 6.70
H
2.1
#2
6x45
Sp
10x9 0
f_
o_S kv1. 3
20x45
o_Sk v1
.2
15
37 0_ 1
Kystve ien
80 8.60
H220
100 9.80
120 11.00
2.5
#2
8
8
10
20x
20 22.80
_1 70 H3
20 25.00
0
40 19.20 300 21.66
30
R=125
2 4.5
2
15
A=72
f_Sp2.2
o_Skv1.3
o_Skv2.1
A=78
Droppsone
R=125
6485400
20x8 20x
R=4
280 20.60
Gt1
340 22.59
25
H570 _1
15
440 21.25
520 20.50
540 20.73
R=20 R=20 0 0
500 20.48
480 20.66
Gif1
460 20.95
30
140 21.07
120 21.37
R=oo
R=oo
360 22.45
eien Kystv
6485200
A=14 5
25
15
420 21.55
20
20
400 21.85
25
R=125 R=125
30
380 22.15
100 21.67
35
R=1 25
30
25
25
80 21.97
30
30
320 22.32
30
560 21.15
6
R=2 00
580 21.74
15
1.5 3.5 1.5
6
Tro nda lsby veie n
30 35
30
15
30
35
40
720 25.94
25
15
20
o_ Sv 3.3 b
6x20
H57 0_1
Klop peda
Kyst veien 6x45
30
40
10x7 8
700 25.34
20
25
6x4 5
v1.4 o_Sk
lsvei en
4x2 0
5
6
6
Kastet
25
A=11
6
n veie nes 6
kke Sne
00 R=2 00 R=2 680 24.74
f_Sv4.9c
.4
20x20
v3 f_S
n sveie kene Snek
6x20
660 24.14
Gt4
f_S v3.7
4x20
0 20x2
6x20
20
.1
640 23.54
o_ Sp3
F410
s vei
00
sen
0 R=4
tian
R=2
240 13.19
Kris
30
220 13.36
er
15
veien edals Klopp
Syv
25
25
25
v3.5 f_S
600 22.34
20
620 22.94
9
30
20
15
25
15
20
2.5
30
f_Sv4.8
F3518
Gt4
eien
1 H57 0_
Nesv
o_Sv3.1
15
20
Gt4
25
30
v1.4 o_Sk
40
35
n sveie Ullerå
20x20
9
40
Gt4
10
ivik Bre
0
30
veie
25
n
Gif3
3x20
20 20x
ien
3x20
20
35
280 13.75
40
.2 v6
30
Gt4
50
20
R=200
6
45
Støyvoll
6
45
3x20
6484800
f_Sp4. 3
290 13.35
25
30
A=110
6
3x20
o_S
6
300 12.95
30
25 40 35
30
50
230 14.35
45
F3518
25
30
30
210 13.86
35
25
ia He
G t3 10
6.4
320 9.35
280 4.35
270 3.10
290 5.60
300 6.85
260 3.40
240 4.00
Bf6.1
230 4.30 220 4.60
200 5.65
190 6.40
Brei
250 3.70
180 7.15
20
170 7.90
5
vikv eien
15
10
15
140 10.15
k+26
MH mak GH
310 8.10
120 11.65
f_S kv 130 10.90
BYmaks s k+23
R=o o
gge dal she
9 50
40 15.20
60 14.40
70 14.00
80 13.60
90 13.20
9
100 12.80
14.80 2 4.5 2
15
110 12.40
10x 84
30 15.60
20
4
s k+15
15
o_S kv1.
10x 45
35
30
10x84
A=11
0 20
15
20x8
R=200
Bgs
140 16.20
6 s k+1
6.3 % Bb A=35 mak
mak
20x1 0
210 4.90
0
3x2
n Nesveie
150 15.85
PH
20 15.95
20
30
1200 19.20
A=11
0
25
A=0%
Heg
geda
lveie
n
ivikv
Bf6 .1
Bre
32 21.60
24 20.00
Karl
4.75
R=6
Else
2
50 16.73
.3
o_Sk v7.1
vei
70 16.20
p f_S
Else
6x4 5
80 16.03
3x2
10x45
5.1
v5 f_S
3x2 0 6x4 5 Hage ns
60 16.70
R=15
en
18 F35
0
evei
R=3
Gif3
3x20
Skol
2 4.5
6
6x45 3x2 0
20
110 15.53
Elly
snø
130 15.20
1380 14.46
6x4
34
k+2
5
20
24
68
25
20 25
25
1420 13.24
10
1460 11.87
1500 10.38
o_ Sk v1 .6 k+2 5
30 o R=o
1540 8.78
MH PH /GH min ma k+7 ks
20
PH
min
k+7
1580 7.56
0 k+7 s k+3 min mak PH GH MH/
15
15
s vei
2 6.25
knæ
1600 7.25
Sta
idve ien
30
o
vei
MH PH /GH min mak k+7 s
es Eyd
k+2 5
F35 18
ten
0
1520 9.58
8
Elly
Kris
k+3
R=o
vei
ks
1480 11.14
es
ma
1560 8.07
Eyd
/GH MH
20
Elly
1440 12.57
.1
snø
190 17.61
25
180 17.70
v8 Sk o_
Nitr
20
15
F3502
6484400
24
A=1
Skoleveien
8
ks ma /GH k+7 MH min PH
20
8
00 R=2 1400 13.87
00 R=2 00 R=2
vei
5
15
140 15.70
150 16.20
ens Hag
5
7.2
s vei Eyde
21.5
o_Skv5.1
kv f_S
1360 15.03
20
3x20
f_S v4 .2
f_Sv4 .3
0 17.00
15
vei 3x20
8 18.00
20 16.83
15 R=
l Ha nse ns
16 19.00
10 17.04
4.1 Sv o_ Kar
v5.2 f_S
voll Støy
F3502
eien
R=200
9
Hanse
ns vei
F35 18
BY
15
10
6484600
Gt5
alsh eia
160 15.50
PH
8
35
Heg ged
eia
170 15.15
50 19.35
2
60 19.00
40 19.70
30 20.05
20 20.40
3.5
20x8 R=o o
1160 20.24
1180 19.72
40
10 16.25
15
3
70 18.65
4.5
10 20.70
40
80 18.30
10
1140 20.76
45
40
alsh
3
180 14.80
120 16.90
100 17.60
90 17.95
2.5
20x
vei
.1 kv6 110 17.25
30
10
ien
o_S
1120 21.28
40
Gt4
#2 130 16.55
25
35 25
ged
6
190 14.45
25
25
25
40
Ulleråsve
Hans ens
30
30
1100 21.80
Gt4
Karl
Heg
200 14.10
10
40
150 9.40
20
40
40
45
160 8.65
Uller 3x20 åsve ien
35
220 14.05
15
a_S p4 .2
40 35
10x45
3x2
0
Gif3
20
330 8.95
Nesve
45
9
2
45
c v4.4 f_S 3x2
20x
F350
n ikveie
3.5 2.5
6 6
6x20
o_Sp4.4
v4.9 a #2
o_Sv3. 3a
3x2 0
3x20
veie Nes 2 F350
Breiv
#2
30
f_S
25
20
30
20x
f_Sv3.3c
6485000
n
9
25
2.5
Nitri
dvei
en
3.5
15
20x8
R=1 1620 7.13
2
85 A=
9.2 kv f_S
125 R= 125 R=
R=1
25
7.5
20x8
MH PH /GH min mak k+7 s k+2
5
1640 7.04
15
5 k+7 s k+2 min mak PH GH MH/
15
16
4 6x5
5
6x5
8 R=
6x2
20
o_S
9.1 kv
idve Nitr
ien
10 6.90
20 6.80
30 6.70
40 6.60
50 6.50
60 6.40
10
5
10 70 6.30
80 6.20
R=
6x2
10.5
5 4.2 2.5 6.5 2.5 5 4.2
6484200
6x54 F35 02
2
90 6.10
20x 54
4
100 5.90
6x54
f_S kv 9.3
140 5.10
130 5.30
120 5.50
110 5.70
150 4.90
50 9.10
160 4.70
ten Kris
60 9.70
170 4.50
9.4 kv f_S s vei snæ
180 4.30
Stak
70 10.30
190 4.10
80 10.40
200 3.90
90 10.50
100 10.60
10
110 10.70
15 120 10.80
130 10.90
6484000 F19
3
6483800 6483600
NY VEI: Slik blir traseen for den nye tilførselsveien til Arendal havn på Eydehavn.
Arendal bystyre vedtok 25. mars enstemmig reguleringsplanen for ny industrivei til Eydehavn. Med dette er alle innspill om tunnel-løsninger parkert, den kommende veien vil gå i åpent terreng fra Neskilsletta på Fv 410, over Ulleråsen og frem til fabrikk- og havneområdet. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no
Bystyrevedtaket setter punktum for en mer enn 30 år lang strid om hvor den kommende industriveien skal gå. Vedtaket åpner samtidig for at store arealer i områdene som ligger til havna på de gamle fabrikktomtene, kan åpner
for næringsutbygging. Disse sjønære tomtene har vært stengt for etablering før ny tilførselsvei er på plass.
Videre til E18
Den kommende industriveien mellom Neskilen og havna er samtidig første etappe i en ny veiforbindelse videre til E18 på Longum og næringsarealene på
FORNØYD HAVNESJEF: Havnefogd Rune Hvass er svært fornøyd med vedtaket om ny vei til havna. – Veksten over havna har medført en svært belastende trafikk gjennom Eydehavn sentrum, sier han.
Heftingsdalen, der blant annet Morrow Batteries har planer om en batterifabrikk. Denne traseen som omfatter ny bru over Neskilen, og videre og frem til Longum er under planlegging, der målet er å legge fram en reguleringsplan i løpet av dette året.
Avstemmingen
Jonny Ingebrigtsen (Rødt) fremmet følgende alternative forslag til vedtak på vegne av Rødt og MDG: «Arendal Bystyre sender tilbake til rådmannen, forslaget til ny vei, Eydehavn havn med ønske om å få utredet en tunnelløsning på
den aktuelle strekningen.» Thore Karlsen (Hovelista) fremmet følgende utsettelsesforslag: «Saken utsettes. Bystyret ber administrasjonen oppnevne et utvalg som skal utrede muligheten til å legge veien fra Eyde energipark til havna i tunnel. Dette innebærer også å undersøke muligheten for å få til et spleiselag mellom relevante aktører og statlige midler for å utvikle en trase med selvkjørende biler.»
Votering, utsettelse:
Utsettelsesforslaget fikk 3 (1 Hovelista, 1 MDG, 1 Rødt) og
falt mot 36 (11 Ap, 8 H, 4 FrP, 4 Sp, 3 SV, 2 KrF, 1 V, 1 PP, 1 Hp, 1 uavh.) stemmer. Ved avstemmingen ble rådmannens forslag satt opp mot alternativt forslag fremmet av Jonny Ingebrigtsen (Rødt). Kommuneplanutvalgets innstilling ble vedtatt med 36 (11 Ap, 8 H, 4 FrP, 4 Sp, 3 SV, 2 KrF, 1 V, 1 PP, 1 Hp, 1 uavh.) mot 3 (1 Rødt, 1 MDG, 1 Hovelista) stemmer. Etter at begge forslagene var falt ble det fattet enstemmig vedtak i tråd med kommuneplanutvalgets og rådmannens innstilling.
Arendals Tidende
7
gammel veistrid
Havnefogd Rune Hvass:
- Det beste valget både for sikkerhet og økonomi Dette vedtaket er jeg veldig glade for, sier havnefogd Rune Hvass til Arendals tidende. Han viser til at trafikkbelastningen over Eydehavn er uakseptabel sto som følge av den betydelige veksten som har funnet sted på havna. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no
–
I
Statens
Vegvesens
trafikktelling or 2020 peker de på to steder som de viktigste transportkorridorene på land i Norge. Det er E 134 ved Vågslidtunnelen og E16 over Filefjell. På et 134 går de hver virkedag ca. 289 kjøretøyer, og over Fi9lefjell 198. Over Neskilbrua på Eydehavn, på Fv 410, fikk det i fjor hele 253 nyttekjøretøyer! Det viser hvilken belastning folk på Eydehavn og Saltrød har i forbindelse med den økningen som har skjedd over havne, sier Hvass.
Derfor sier havnefogden, fortjener oppsitterne en ny vei slik at den risikoen som nå ligger til Negata og resten av strekningen gjennom Eydehavn sentrum nå blir borte. – Jeg har samtidig betydelig forståelse for at vei og infrastruktur også ødelegger andre områder som kan være viktige, men her mener jeg vi har gjort det beste valget av både sikkerhetsmessige og økonomisk for innbyggerne, sier Rune Hvass.
8
Arendals Tidende
Arendals Tidende
9
Knut Even redder liv For å gjøre jobben sin trenger han DIN hjelp
For bare kr 6,50 per dag kan du også bli en livredder. Bli Fast giver i dag Send REDD LIV til 2366 (200 kr/mnd). Du kan også bli Fast giver ved å kontakte oss på post@rs.no eller telefon 987 06 757. Sammen redder vi liv. Bli en livredder i dag! Siden 1891 har vi vært et spleiselag mellom givere, medlemmer og støttespillere. Når det står om sekunder er din hjelp avgjørende. Redningsselskapet er en frivillig, humanitær organisasjon. Med din hjelp kan vi redde liv, berge verdier, og gjøre sjøvett til allemannseie. Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag, og les mer på www.rs.no.
VIPPS T IL 2366
Arendals Tidende
10
Mening Styrk helse- og behandlings tilbudet, ikke avkriminaliser! POLITIKK: Siden 2004 har rusproblemer vært definert som en oppgave for helsevesenet, og det er bygget ut et svært behandlingsapparat. Helseforetakene er sågar pliktige til å ha tilbud til personer med ruslidelser. Og alle med ruslidelser har krav på behandling, dersom de selv ønsker det. Noen ganger også selv om de ikke vil det. Derfor er helsetilbudet allerede på plass, men det mangler tydeligvis penger for at tilbudet skal fungere optimalt. Det trengs en styrking av det eksisterende behandlingstilbudet for personer med ruslidelser. Men skal det styrkes trengs det flere midler fra regjering og storting, noe som er fraværende i regjeringens forslag. Det har heller vært tendenser
til at behandlingstilbudet har blitt bygget ned, og da i sammenheng med dårligere kommuneøkonomi. Eks. vil ungdomsklubber og andre viktige tiltak være det første som ryker når kommuner behandler budsjetter. Behandlingsplasser, boforhold, oppfølging, forebygging og ettervern er noen av de viktige oppgavene som må styrkes. Det som er den store faren med regjeringens forslag til ny rusreform vil være hvordan rusbruken vil påvirke miljøet og rusmønsteret blant barn og unge. Spesielt når det ikke får konsekvenser om en blir tatt, men bestemmer selv om en skal takke ja til en samtale og oppfølging. Mønsteret i barne- og ungdomsgjenger vil bli negativt påvirket med regjeringens forslag.Vi må styrke det forebyggende arbeid blant barn og unge, men det oppnås ikke ved å
avkriminalisere en hel haug med diverse narkotiske stoffer. Fokuset må være på forbedringer av helsetilbud, forebygging, oppfølging og ettervern. Samtidig vil det være viktig å beholde noen bakenforliggende konsekvenser om tilbudet ikke følges opp dvs. at bruk og besittelse av narkotika ikke må avkriminaliseres. Personer som er sterkt rusavhengige trenger et helt annet opplegg, og det er viktig å skille. Barn og unge må ikke settes i samme kategori med dem som allerede er rusavhengige. Det mangler i regjeringens forslag. De aller fleste politiske partier og politikere er enige om at helse- og behandlingstilbudet må styrkes for de som er rusavhengige. Det er godt utgangspunkt. For en rusreform bør heller ha fokuset på hvordan helse- og behandlingstilbudet kan styrkes, og ikke fokusere på av at bruk og besittelse av narkotika skal
regjeringens forslag. Og dette har det vært lite fokus på i debatten om regjeringens forslag. Om det skal fungere må det også satses med å bevilge mye mer penger. Isteden har det gjennom de siste åra blitt kuttet og kuttet, slik at kommunen ikke klarer å følge opp dette og annet viktig arbeid.
avkriminaliseres. Spesielt bør fokuset være på bedring av kommuneøkonomien. Regjeringens forslag legger forholdene til rette for en legalisering av all narkotika. For barn/ungdom vil fort kunne oppfatte bruk og besittelse av narkotika som lovlig siden det ikke medfører noen konsekvenser om en blir tatt. Mange tilhengere av rusreformen argumenterer med at alkohol er farligere enn narkotika. Men trenger vi flere rusmidler? Og skal vi akseptere at samfunnet legaliserer all narkotika? Vil samfunnet i fremtiden tillate at narkotika selges på lik linje med alkohol? Hvis svaret er ja er vi inne på en meget farlig veg.Vi trenger en narkotikapolitikk som skiller mellom de som er rusavhengige og de som ikke er det. Vi trenger å verne om våre barn og unge. Men da trengs det satsing på oppfølging, helsetilbud, forebygging og ettervern. Det mangler med
En styrking av det forebyggende arbeid blant barn og unge oppnås ikke med kun å si at det er forbudt samtidig som det ikke får konsekvenser om en blir tatt med narkotiske stoffer. Si NEI til regjeringens forslag og start heller et arbeid med en reform som skiller mellom de rusavhengige og de som ikke er det. Fokuset må være en sterk forbedring av helse- og behandlingstilbudet.
Steinar Rasmussen Vara Arendal bystyre for Arbeiderpartiet
Trygg mat, trygge arbeidsplasser POLITIKK: «For tiden er da forholdet det, at den politiske himmel, verdenspolitisk, set, er skyfri i en grad, som ikke har været tilfældet paa mange aar.» Tidligere statsminister Gunnar Knudsen uttalte dette i februar 1914. Bare noen måneder senere falt skuddene i Sarajevo. Første verdenskrig var et faktum kort tid etter. Sitatet viser at det kan være vanskelig å forutsi både når og hvordan kriser oppstår. Skal folk i landet vårt være tryggere, må vi evne å møte det uforutsette.
Vi må være beredt. Tilgang til nok rent vann og trygg mat er det aller mest grunnleggende for oss mennesker, for at vi skal kunne leve. Men matberedskapen har høyreregjeringen likevel hoppet over i beredskapsmeldingen. Årets stortingsvalg vil blant annet handle om å rekruttere og utdanne nok arbeidsfolk innenlands som kan utføre det bokstavelig talt livsviktige arbeidet med planter og dyr. Slik kan vi bli tryggere på at du og jeg har tilgangen til den maten vi trenger. På samme måte må vi ha nok
helsepersonell til sykehusene våre og nok soldater i Forsvaret. Koronaen har avdekket at matberedskapen er for svak. Det er et paradoks at det blir hevdet at matproduksjonen kan stoppe opp fordi vi ikke har nok hender, samtidig som rekordmange i Norge er arbeidsledige. Derfor må vi sørge for bedre lønnsomhet i jordbruket. Vi trenger et variert familiejordbruk i hele landet. Jordbrukssentraliseringen må stoppes og snus. Yrkesfag og fagskoleutdanninger for grønn sektor må styrkes, og vi må naturligvis ha ryddige lønnsog arbeidsforhold for alle som utfører det viktige arbeidet på
vegne av oss alle. Det som gjør Norge ekstra sårbart for knapphet på mat, handler for det første om hvordan landet vårt er utformet fra naturens side. Norge består i stor grad av fjord, fjell og skoger, men vi har knapt med matjord. Og bare en del av matjorden er godt egnet for produksjon av korn. For det andre handler det om vår beliggenhet. Norge er sårbart fordi vi kan avskjæres ved sjøveien. Det var akkurat det som var tilfellet under første verdenskrig. Mange nordmenn mistet livet på sjøen selv om Norge var nøytralt. Etter hvert ble det mangel på korn og
Redaksjon
Annonseavdeling
post@arendalstidende.no
annonser@arendalstidende.no
Tlf. 40 69 22 22
Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047
mat på land da handelen delvis ble forhindret. Rasjonering ble innført for første gang fra januar 1917. Skyene over befolkningen var mørke selv om statsminister Knudsen hadde sagt det skulle være skyfritt. Folk fortjener nå et mer rettferdig Norge. Folk fortjener et nytt stortingsflertall som skaper reell trygghet for både mat og arbeid. Slik blir vi beredt på å møte det uforutsette.
Nils Kristen Sandtrøen, landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet
Produksjon
Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345
Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737
Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399
tli@tvende.no
wme@tvende.no
rudolf.salvesen@tvende.no
Arendals Tidende
11
Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22
LEDER
MPG er virkelig grønne I min oppvekst hadde begrepet «å være grønn» en ganske annen betydning enn det å tilhøre en politisk fagre. Kan tenke meg at ordet «grønnskolling» er utledet av den betydningen jeg er kjent med.
Ønsker Ropstad som partileder POLITIKK: KrFs valgkomité innstiller Kjell Ingolf Ropstad som partileder, og Olaug Bollestad og Ingelin Noresjø som nestledere KrF skal ha sitt landsmøte i månedsskiftet april-mai, fra torsdag 29. april til søndag 2. mai. På landsmøtet skal partiet vedta ny politikk og nytt program for stortingsperioden 20212025. I tillegg skal landsmøtet velge nytt sentralstyre. Rett før påske la en samlet valgkomite frem sin innstilling til partiledelse og sentralstyre i KrF. - Jeg er glad for at komiteen leverer et forslag til nytt sentralstyre
Like før påske gikk både Arbeiderpartiet og Senterpartiet høyt på banen og sa i klare ordlag at de ikke akter å regjere sammen med Miljøpartiet de grønne etter valget. Det er sjeldent partiledere vender et muligens allierte parti ryggen slik Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum gjorde det. Vel, Fremskrittspartiet opplevde vel noe av det samme utenforskapet fra både det ene og det andre partiet, men havnet nå i regjering sammen med dem likevel. Politikk er den muliges kunst og politisk løfter har lett for å fordampe når temperaturen blir høy nok. Skulle MPG bli sittende på vippen mellom de dominerende blokkene, så kan det nok tenkes at åt pipa får en annen låt fra både Ap og Sp.
med dyktige KrF-ere som utfyller hverandre og ønsker å legge ned en innsats for partiet. Vi er inne i et viktig valgår og komiteen er overbevist om at disse vil markere KrF tydelig i tiden framover, sier valgkomiteens leder Olav Moe
Vi får håpe det ikke går slik. Slike vippe-demokratier» fører gjerne til et slags «kompromiss-demokrati», med haltende og tvilsomme løsninger med tanke på samfunnets beste. Etter landsmøtet til MPG før påske hadde det nok vært til samfunnets beste om de grønne forble der de er, med en liten røst inni nasjonalforsamlingen. Det er fint for demokratiet med alle slags innspill og tanker, vi trenger det mangfoldet. Men når det frontes en politikk som er så urealistisk og rett ut sagt tullete som MPG, vil partiet bli umulig å ha med i en regjering – uansett hvilke blokker som måtte vinne valget.
Forslaget til sentralstyret ser slik ut: Karin Bjørkhaug (Trøndelag) Magne Supphellen (Vestland) Anders Tyvand (Vestfold og Telemark) Randi W. Frisvoll (Møre og Romsdal) Per Sverre Kvinlaug (Agder)
Her ligger også forskjellen på at Frp lyktes i å åle seg inn ved konges bord til tross for massive forhåndsprostester fra regjeringsallierte: Frp hadde og har tross alt en gjennomførbar politikk. Så kan en være så uenig man bare vil, men rent politisk er det ikke utopi å styre landet på Frp-vis. At vi ikke vil ha det samfunnet Frp ønsker, viser velgeren ved å holde partiet med god margin på under 20 prosent. MPG styrer derimot mot et utopisk mål. En politikk som ikke henger sammen verken politisk, økonomisk eller kulturelt. Verre enn kommunismens rosenrøde teori om likskap, som ikke noen nasjon har klart å skape, kryper MPG inn si sin ulne klimaverden der de prøver å finne seg selv i et politisk landskap som de ikke ser helheten av. Derfor ser vi da alle disse forunderlige forslagene som at det skal tillates tre juridiske foreldre for et barn, at vi skal styrke bosettingen i distriktene ved å subsidiere denne utviklingen samtidig som vi skal legge ned all oljeaktivitet som er den inntektskilden som kan gjøre en slik utvikling mulig. Og kvitte oss med de inntektskildene som gjør det mulig for oss å utvikle fornybar energi og renseteknologi. Et lite eksempel er den kraftige bompenge økningen som Oslo innførte for å få ned bilbruken. Så skulle bompengene brukes til å styrke kollektivtrafikken. De klarte å begrense biltrafikken, med den følge at det naturligvis ikke rant nok penger inn til å nå målene med kollektivtrafikken. For å si det veldig enkelt, når MPG sager over den grønne greinen de selv sitter på vil de fort seg at den visner.
SI DIN MENING
Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør
meninger@arendalstidende.no
Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
Arendals Tidende
12
MENING
Mine tre store bekymringer: Job POLITIKK:
fall ikke etter korona. Hvis noe, forsterkes de.
Arbeid
Høyre har som langsiktig prosjekt å sørge for at Norge består som et godt velferdssamfunn, også etter oljealderen. Vi vil gjennomføre en nødvendig omstilling og kutte utslippene, men ikke utviklingen. Vi mener at Norge trenger flere arbeidsplasser som bidrar til statsbudsjettet, og ikke lever av det. Løsningen vår er lavere skatter, færre reguleringer og å legge til rette for at næringslivet får tilgang på den kompetansen de trenger. Så kom koronaen og snudde alt på hodet. Skulle man jo tro. Men utfordringene vi hadde før korona, forsvinner i hvert
Frem til i mars i fjor ble fire av fem nye arbeidsplasser i Norge skapt i privat sektor. Store deler av næringslivet gikk svært godt, og arbeidsledigheten i hele landet var historisk lav. Nå har vi en ledighetskrise i privat sektor. Nær sagt alle de langt over 100.000 som er ledige eller permittert på grunn av koronapandemien, arbeidet i privat sektor. Det klassiske svaret fra venstresiden er å rope på staten. For å finansiere en større stat vil de kreve inn enda mer i skatter, særlig fra næringslivet. Du leste riktig: De vil kreve inn mer skatt fra noen av de som allerede ligger nede med brukket rygg. Fra før vet
vi at Norge har den høyeste andelen sysselsatte i offentlig sektor av alle land i OECD. Rundt hver tredje arbeidstaker arbeider i det offentlige.
også viktig for staten. For vi kan ikke alle leve av hverandres skattepenger, selv om det sikkert hadde vært hyggelig en stund.
Svaret fra Høyre og meg er at vi skal skape mer, ikke skatte mer. Problemet i et Norge på vei ut av pandemien, er virkelig ikke at bedriftene er for rike og staten for fattig. Tvert imot.
Både olje- og gassnæringen, og stolt norsk industri forøvrig, er en del av løsningen. Ikke problemet. Norge trenger flere, ikke færre arbeidsplasser med høy lønnsomhet og høy eksportverdi. Ambisjonen kan ikke være noe annet enn at vi skal tilbake dit vi var. Ingenting er viktigere enn at folk har et arbeid å gå til.
Derfor vil vi føre en politikk som bidrar til at de som har blitt ledige eller permittert i privat sektor skal komme tilbake i arbeid i nettopp privat sektor. De nye arbeidsplassene må skapes der de er blitt borte. Dette er viktig både for den enkelte og for lokalsamfunnene. Det er privat næringsliv som danner grunnlaget for all vekst og aktivitet rundt om i bygd og by. Det er
Skolen
Altfor mange av de unge blant oss står utenfor både skole og arbeid. Som samfunn har vi et ansvar for å inkludere flere. Det finnes neppe noen «quick fix», men noe av det aller viktigste vi kan gjøre er å lage
en skole med kvalitet og kunnskap, som gir alle elever like muligheter. At innsatsen settes inn tidlig, slik at flere opplever læringsglede, fullfører og består hele skoleløpet. Koronaen har ført til unntakstilstander også i skolen, med stengte skoler i korte perioder og mye hjemmeskole for mange – i lange perioder. Det er umulig å se for seg at dette ikke har ført til kunnskapshull hos elevene. Store hos noen, mindre hos andre. Hvordan skal vi tette de hullene? Uansett årsak er vi helt nødt til å sørge for at alle elever som trenger det får tilpasset undervisning, og på videregående skole må den bli mer relevant for arbeidslivet. Antallet elever som ikke fullfører, særlig på yrkesfag, er for høyt. Jeg tror ikke vi skal legge hele skylden på elevene selv.
Vil utrede svømmebasseng POLITIKK: Arendal bystyre gikk under møtet 25. mars inn for å utrede bygging av et svømmebasseng i Myra, parallelt med de pågående forhandlingene med Arendals Fossekompani. Fossekompaniet hare planer om at anlegg på Vindholmen.
Bystyrets vedtak:
• Arendal bystyre vedtar å jobbe videre med et basseng i størrelse 25x21 meter. • Arendal bystyre gir rådmannen mandat til å arbeide videre mot en intensjonsavtale med Arendal Fossekompani med tanke på en mulig leie og basert på en driftsmodell for anlegg som er under planlegging. • Arendal bystyre legger til grunn at fremforhandlet intensjonsavtale først er bindende for kommunen når den er godkjent av bystyret. side 2 av 2
• Parallelt med forhandlingene med Arendal fossekompani bes Arendal eiendom KF utrede hva årskostnadene vil være med et kommunalt alternativ i Myra. Herunder utsjekk knyttet til om bidrag fra fylkeskommunen er påregnelig. • Bystyret støtter planen, men vil ha med et krav om at de ansatte får tariff med lønns og arbeidsvilkår som er aktuelt innen det aktuelle tariffområdet. Jonny Ingebrigtsen (Rødt) fremmet følgende tilleggsforslag: «Bystyret støtter planen, men vil ha med et krav om at de ansatte får tariff med lønns og arbeidsvilkår som er aktuelt innen det aktuelle tariffområdet.» Tilleggsforslaget fra Ingebrigtsen ble vedtatt med 20 (11 Ap, 3 SV, 1 Rødt, 1 Hp, 1 Hovelista, 1 MDG, 1 H, 1 uavh.) mot 19 (7 H, 4 FrP, 4 Sp, 2 KrF, 1 V, 1 Pp) stemmer. Illustrasjonsfoto:
Arendals Tidende
13
bben, skolen og helsa Helsa
Både i 2013 og i 2017 gikk Høyre til valg på å gjøre helsekøene kortere, etter at de hadde økt gjennom åtte rødgrønne år. Gjennom å la pasienten komme foran systemet, spille på lag med private helseinstitusjoner og la flere velge mellom ulike tilbud klarte vi å kutte køene. En pasient stod i snitt to uker kortere i kø rett før pandemien brøt ut, enn da vi tok over. Men igjen: Før pandemien brøt ut. For den har unektelig gitt oss et etterslep. Mange har fått utsatt eller avlyst planlagte operasjoner eller annen behandling, og med det fått livene sine satt på vent. Jeg tror det er nødvendig at fokuset i helsetjenesten fremover forblir på at pasienten skal få den hjelpen du trenger til riktig tid, heller enn på hvem som tilbyr den. Fjerner man valgfriheten
og det gode samarbeidet mellom det offentlige og private helsevesenet, så forlenger man køene. Ingen som er syk har tid til venstresidens ideologiske kjepphester på dette feltet. Og ingen savner vel sykehusstridene fra sist Senterpartiet satt i regjering. En annen bivirkning av pandemien er økte psykiske plager. Vi kjenner ikke det totale omfanget enda, men lange perioder med endret hverdag, det være seg hjemmekontor eller tilnærmet sosial isolasjon, setter helt opplagt sine spor. Det trenger man ikke være lege for å se. Det er særlig grunn til å være bekymret for de som slet også før koronaen. Jeg er glad for at Høyre i regjering har sørget for at det er flere hundre flere psykologer i kommunene nå, men det er mer å gjøre. Som dere leser har jeg ikke alle svarene nå, og det tror
jeg ikke noen politikere har. Norge trenger mer enn noen gang nye år med Erna Solberg ved roret. Norge trenger ikke en Ap- eller Senterparti-ledet regjering, som med SV, Rødt og MDG på slep, bare er enige om at staten skal bli større og skattene høyere. Det løser garantert ingen av mine tre bekymringer.
Svein Harberg Stortingsrepresentant Aust-Agder Parlamentarisk nestleder Høyre 1. nestleder Kontroll- og konstitusjonskomiteen
De tre sykehusene POLITIKK: Vi har tre sykehus på Sørlandet. Arendal sykehus, Sørlandet sykehus og Flekkefjord sykehus. Særlig når det er noe som er kritikkverdig, dukker disse navnene opp. Saken som Sørlandet sykehus nå er anmeldt for, er det Flekkefjord sykehus som nevnes med navnet sitt. Kristiansand sykehus heter Sørlandet sykehus i denne saken. Sørlandet sykehus inkluderer de tre sykehusene. Når noe er faglig
kritikkverdig ved Kristiansand sykehus, blir de to andre sykehusene inkludert. Det irriterer at navnebruken drar Arendal med i noe negativt som sykehuset i Arendal ikke er berørt av. Vi har andre eksempler. Når coronasmitten kom til Sørlandet, var det lenge Kristiansand sykehus som først fikk inn denne sykdommen. Da het Kristiansand sykehus, Sørlandet sykehus. Selv ikke lokalavisene fikk kjennskap til hvilket sykehus. Husker operasjoner ved Arendal
sykehus som måtte sys på nytt. Da våknet fagmiljøet i Kristiansand. Adm. Olsen sa at hans barn ikke ville blitt sendt til Arendal sykehus. I Agderposten 26.03.2021 er styreformannen og nestformannen i Sørlandet sykehus HF ute med kritikk av Agderposten i nevnte politianmeldelse. Her nevnes Flekkefjord sykehus og Sørlandet sykehus, men ikke Kristiansand sykehus. De tre burde aldri vært slått sammen i en feller administrasjon.
Arne Sauar Debattant
POLITIKK:
Velferdsbygging
Noen mener at velferden i dette landet blir bedre ved å flytte deler av offentlig sektor over i privat sektor. Dette får vi til ved å redusere skatter og avgifter. Vekk med eiendomsskatten, er ett av disse tiltakene. Gjenngangeren blant innlegg om hvor gal eiendomsskatten er, knyttes opp til minstepensjonisten som får eiendomsskatt for eiendom som
er taksert til 10 millioner. Den har brygge. Alle forstår at dette kan ikke minstepensjonisten klare. Pensjonen er allerede for liten som den er. Dette har med slektas tilhørighet å gjøre. Noe av identiteten er knyttet til denne eiendommen leser vi i avisa. Så slår det meg. Hvorfor skal denne minstepensjonisten leve som fattig når vedkommende er rik? Hvorfor
ikke leve like godt som de andre i familien? Hvorfor ikke begynne å låne på eiendommen eller selge ? Hvem er det som markedsfører denne galskapen, at eiendomsskatten kan tvinge eiendommen ut av slekta? Kan det være skoleflinke søsken som har kommet seg bort og sitter i gode jobber i sentrale strøk? Du skal leite lenge før du finner en
Arendals Tidende
14
24.-26. juni Billetter kjøper du på www.arendalkulturhus.no
Billetter kjøper du på www.arendalkulturhus.no
eller tlf: 37 00 60 60
En ny musikal og
eller tlf: 37 00 60 60
rip-off av filmen
MONTY PYTHON Holy Grail and the
Arendals Tidende
15
Lokalavisa trenger DEG som abonnent! Papir& nettavis Kun
998,-
for 1. år
Få full tilgang på nett i 1 måned
arendalstidende.no
kr
98,-
SLIK GJØR DU: 1. Gå inn på www.arendalstidende.no
Du kan også sende SMS «JA» TIL 40 40 42 50 Så tar vi kontakt for en hyggelig samtale!
3. Velg abonnementstype
2. Trykk på knappen
4. Fyll inn informasjon i skjema
«Bli abonnent -Klikk her!»
5. Betal med kort eller Vipps
Hjertelig takk!
Arendals Tidende Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no
Arendals Tidende
16
REISE
Verden rundt med kro
FINN BALANSEN: Inger Karin og Mathilde Natlandsmyr reiser, selv om de har kroniske lidelser. De finner en balanse mellom hensynet til helsa og hensynet til å kunne oppleve det andre kan. Her fra vulkansk landskap på Galápagosøyene i Stillehavet i 2013. Foto: Familien Natlandsmyr
Inger Karin (50) har reist verden rundt med er med sosial kontakt og å komme kronisk lungesykdom. Datteren Mathilde (24) seg ut, ha hverdagsrutiner og legge har diabetes og er like reiseglad som henne. planer framover. Mette Estep NTB
Inger Karin Natlandsmyr fra Stavanger var allerede bereist da hun 22 år gammel endelig fikk en diagnose: Cystisk fibrose. Hun hadde vært svært plaget med lungebetennelser og hoste siden barndommen. Den sjeldne sykdommen fører blant annet til seigt slim i lungene som skaper grobunn for infeksjoner. Men Inger Karin fortsatte med reisingen. – For meg er det å kunne reise en berikelse og kilde til livsglede. Man kan fint reise med mange sykdommer, det krever bare mer forberedelser. Når man har en kronisk sykdom, er det spesielt viktig å se etter løsninger, ikke bare se på hindringene. Man skal
tross alt leve med dette resten av livet, sier hun. Hun erkjenner at det kan være krevende å ha med seg masse utstyr og medisiner, at egenbehandlingen av sykdommen ikke alltid blir optimal, og at hun gjerne skulle vært den foruten. – Men hvis man lager for mye begrensninger for seg selv, går man også bare og føler på at man er syk hele tiden, sier hun.
Viktig for hele mennesket Kroniske sykdommer og lidelser er for lengst definert som en av de største utfordringene for norsk folkehelse. Ifølge Folkehelsinstituttets rapport fra 2018 er muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser de to største sykdomsgruppene som gir helsetap. Rådet for psykisk helse påpeker at det etter pandemiåret er blitt tydelig for folk hvor viktig det
– Indre motivasjon og drivkraft utgjør grunnlaget for mestring og velfungering. Det er det vi vier tid og oppmerksomhet, som påvirker hvordan vi tenker. Det er identifisert fem hverdagsglederåd, sier generalsekretær Tove Gundersen. De fem rådene er at man bør knytte bånd, være aktiv, være oppmerksom, fortsette å lære nye ting og at man skal gi noe til andre. Særlig de fire første er nærmest uunngåelig på reise til nye steder. – Å planlegge en reise eller en tur, undersøke, legge planen og gjennomføre den, fremmer mestring og glede. Det å vise at man gjør noe grensesprengende og utprøvende, kan også smitte over på andre. Da har man gitt noe videre, og det gir dobbelt tilbake, sier Gundersen.
Bok om reisene
Inger Karin, mannen Jan Halvor og de fire barna har plottet sine
mange turopplevelser fra Norge og andre land inn på et verdenskart hjemme. Huset i Stavanger er fullt av minner fra reisene. – Jeg har opplevd kulturene i fjellene i Etiopia og Albania, og gått fotturer fra hytte til hytte gjennom Sverige og Finland, sier 50-åringen, som spesielt liker å gå turer og oppleve lokal kultur på stedene hun besøker. Turene i våre naboland er med i det som til slutt ble samlet mellom to permer i boka «Norgesturen – vakre turer til fots og på ski fra Lindesnes til Nordkapp», som kom i fjor.
Risikovurdering
Noe av det viktigste før en reise med sykdom er en risikovurdering. – Du må alltid være forberedt på at du kan bli syk. Andre kan bare pakke, du må tenke litt lenger. – Først må du undersøke litt om stedet du har lyst til å dra. Hvordan er helsevesenet, hvor er nærmeste sykehus, og – ikke minst – hva er nødnummeret i landet du besøker.
Finn også ut om det noen spesielle farer du må være oppmerksom på, ikke bare som turist, men knyttet til helsa og sykdommen din, sier Inger Karin. Det kan virke litt skremmende å tenke gjennom alt som kan skje på forhånd, men hele poenget er å være forberedt. – Da blir det kanskje mindre skummelt hvis man kommer ut for noe eller blir dårligere, fordi man har tenkt gjennom hva man skal gjøre på forhånd.
Foreldrefrykten
Mange foreldre kvier seg for å reise bort selv eller la barnet sitt reise på grunn av kronisk lidelse eller sykdom. Det fikk Inger Karin føle på. Datteren Mathilde har cystisk fibrose og fikk diabetes type 1 som seksåring. – Når man er forelder, er det helt naturlig å være litt ekstra forsiktig og beskyttende. Men en eller annen gang i livet er faktisk målet at de skal klare seg selv og leve videre
Arendals Tidende
17
LES SØRLANDSKRIM
onisk sykdom Programleder i På villspor, Frida Feseth, er på vei til hytta på Sørlandet. Hennes datter er turnuslege ved Sørlandet sykehus, og bor der for tiden. Barndomsvennen Silas Ormekjenn etterforsker drapssaken, og Frida involveres på grunn av en tidligere sak hun har jobbet med. Ble feil mann dømt den gangen? Samtidig brenner det under føttene til unge Magnus når et nytt likfunn ryster byen. Frida nøster tråder på utradisjonelt vis. En grusom overgrepssak i en religiøs sekt avdekkes. Til slutt har Frida løsningen, men er den korrekt?
Anmeldelse fra Henningbokhylle
Svanhild Fosback er fra Arendal. Hun har bachelorgrad i sykepleie, og har gått på Forfatterskolen. Hun har skrevet dikt og noveller som er publisert i flere antologier, samt vært redaktør og medforfatter i antologien «Drøm» (2018). «Forlist sjel» er hennes debut som krimforfatter.
FORLIST SJEL
Absolutt en lovende debut, en spennende røverhistorie fra det blide Sørlandet. Det skal bli spennende å følge henne videre. Ei bok jeg anbefaler sterkt videre, et spennende nytt møte med en mindre kjent forfatter.
SVANHILD FOSBACK
En forretningsmann blir funnet død på fyret Lille Torungen av den psykisk ustabile Linn.
SVANHILD
FOSBACK
FORLIST 320,-
SJEL
Følg Tvprofilens jakt på en morder i Sørlandets skjærgård.
REISESYK: Det kan være stressende å reise eller planlegge tur med sykdom, men man føler seg jo ikke noe mindre syk hvis man må avstå fra å reise fordi man har en sykdom eller kronisk lidelse, påpeker Inger Karin Natlandsmyr. Foto: Carina Johansen / NTB
269,Privat etterforsker Sam Eides første drapssak på Sørlandet.
ALENE PÅ TUR: Insulinpumpa til Mathilde synes så vidt på kanten av shortsen. Bildet er fra Belize sommeren 2019, da Mathilde reiste alene på en 40 dagers tur gjennom Mellom-Amerika. Foto: Privat
med sykdommen, sier hun. – Jeg har vært redd noen ganger når vi har latt henne gå på tur til steder uten mobildekning eller hun har vært på reise ute i verden. Samtidig har jeg vært veldig bevisst på å legge til rette for at hun skal kunne gjøre det samme som andre barn og unge. Det mener jeg er viktig for at hun skal få et greit forhold til sin egen sykdom. Kronisk sykdom skal du leve med hver dag, resten av livet. Inger Karin anbefaler å sette opp en liste over ting man ønsker å gjøre. – Så ser du på hvordan du kan få det til. Ikke ha som utgangspunkt at ingenting går, men at du må se hvordan ting kan tilrettelegges. Hun påpeker at reiser, turer og utflukter ikke behøver å være så lange for å skape mestringsfølelse og gode
ALT ER MULIG: Pappa Jan Halvor og mamma Inger Karin med barna Kristina, Mathilde, Viljar og Tord på reise i Zagrosfjellene i Iran i 2016. Foto: Familien Natlandsmyr
minner. Røsket i insulinpumpa Mathilde er blitt 24 år, studerer i Trondheim og leder i dag Ungdiabetes nasjonalt. På tur må hun ha med enda mer medisiner og utstyr enn mamma. – Det krever mye planlegging, men det gjør også hverdagen generelt. På reiser rundt omkring i Norge er det som oftest mulig å skaffe seg medisiner og utstyr man har glemt eller som blir ødelagt. I andre land kan det være mye vanskeligere å få tak i dette, selv om folk lever med diabetes og kroniske sykdommer overalt, sier Mathilde. Hun forteller at selv om det er kommet nyere hjelpemidler, så er de ikke kjent over alt. – Da vi var i Iran for noen år siden, gikk jeg med en slangeløs insulinpumpe, en liten, hvit boks som var
festet til kroppen min og som ga meg insulin hele tiden. Den kunne jeg selvsagt ikke koble fra, den var festet med teip, og med nål innunder huden og alt. I de fleste land kjenner folk til slike bokser, men i sikkerhetskontrollen på flyplassen sto de som spørsmålstegn, forteller Mathilde. – Til slutt sto tre damer og dro i insulinpumpen, selv om jeg prøvde å forklare hva den var til. Episoden endte heldigvis med at Mathilde fikk gå gjennom sikkerhetskontrollen med intakt insulinpumpe. Og en ting er sikkert: Verken hun eller moren Inger Karin lar seg skremme fra nye reiser, selv om de ofte opplever noen ekstra utfordringer underveis.
269,Konrad Ågesen løser nok en drapssak på Sørlandet.
I BOKHANDEL, FORLAGSUTSALGET HAVNEGATA 4 ELLER PÅ NETTBUTIKKEN WWW.GAVECA.NO
Arendals Tidende
18
Lokalavisa trenger DEG som abonnent! Papir& nettavis Kun
998,-
for 1. år
Få full tilgang på nett i 1 måned
arendalstidende.no
kr
98,-
SLIK GJØR DU: 1. Gå inn på www.arendalstidende.no
Du kan også sende SMS «JA» TIL 40 40 42 50 Så tar vi kontakt for en hyggelig samtale!
2. Trykk på knappen «Bli abonnent -Klikk her!»
3. Velg abonnementstype 4. Fyll inn informasjon i skjema 5. Betal med kort eller Vipps
Hjertelig takk!
Arendals Tidende Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no
Arendals Tidende
19
Arendals Tidende
20
Livsstil
Her finner du landets
ARBEIDSGLEDE: Boliglånet blir mindre når Pernille Lier Bjørnstad og ektemannen selger eneboligen i Elverum og flytter til småbruket i Heradsbygd. På kjøpet får de mye å henge fingrene i. Foto: Privat
Boligprisene er rekordhøye, men flere steder i landet koster gjennomsnittsboligen fremdeles under to millioner. Familien Bjørnstad kjøpte småbruk til 550.000. Kjersti Busterud NTB
– Det finnes dyre hus her også, men det er langt billigere å bo på bygda. Vi kommer til å sitte igjen med ganske mye mindre lån den dagen vi selger huset vi bor i nå, sier Pernille Lier Bjørnstad (32). Hun bor sammen med ektemannen Ivar Busterud Bjørnstad (35) og barna Per (3), Kåre (6) og Lina (8) i en enebolig i Elverum, men har sikret seg et småbruk i Heradsbygd sør for Elverum. – Det er skikkelig idyllisk, med 60 mål tomt, hus, låve, gode solforhold, ingen naboer i umiddelbar nærhet og likevel kort vei til skolen, forteller hun. Uten strøm og vann Prisen på småbruket endte på bare 550.000, men kom med store renoveringsbehov på kjøpet. – Huset har stått tomt siden 1998, og manglet både strøm og innlagt vann. Det billigste hadde vært å brenne det og
bygge nytt. Men mannen min er snekker, og har en drøm om å ta vare på huset, så planen er å bruke noen år på å pusse opp, og øke lånet litt etter litt, forteller Pernille. Hun deler glimt fra renoveringsprosessen på Instagram-kontoen @ rosenlundsmaabruk. At de skulle ha råd til å pusse opp et småbruk uten å selge huset først, var ikke gitt. – Vi har totalrenovert den boligen vi bor i nå, og hadde allerede lån oppunder ørene. For å kunne kjøpe småbruket, valgte vi å selge hytta. Så småbruket får bli både boligen og hytta vår, sier hun.
RÅTE: Da Pernille Lier Bjørnstad og familien overtok småbruket, var gulvet så ødelagt at man kunne se ned i kjelle
i boligmarkedet. Samtidig øker prisforskjellen mellom storbyene og mer usentrale områder.
– Vi har fanget opp ulv på viltkameraet vårt, det virker som det går et ulvetråkk forbi låven, forteller Pernille.
Ifølge tall fra Eiendom Norge er distriktene i Innlandet blant de billigste stedene å kjøpe bolig. I fjerde kvartal i fjor kostet medianboligen her bare 1.817.500 kroner. Også i Kristiansund, Notodden, distriktene i Vestfold og Telemark og distriktene i Agder kostet medianboligen under to millioner kroner.
Byene drar fra Det siste året har det blitt satt stadig nye prisrekorder
Riktignok må du ut for litt mer for en enebolig, men ikke mer enn at den gjennomsnittlige
Vill natur tett på får de i hvert fall.
eneboligen i distriktene i Innlandet kostet under 2,1 millioner kroner i fjor. (Red. anm.: Tallene i saken er hentet fra ulike statistikker, som bruker henholdsvis medianog gjennomsnittstall.)
distriktene, men det er også enkeltbyer i Norge med svært lave priser, slik som Notodden, Kristiansund og Porsgrunn, påpeker administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.
Til sammenligning kostet en enebolig i Nordre Aker i Oslo over 15 millioner i samme periode. Og prisforskjellene øker: Mens boligprisene i distriktene i Innlandet har økt med 55 prosent de siste ti årene, har Oslo-prisene økt rundt 100 prosent.
Notodden på bunn Ifølge Eiendom Norges siste regionrapport er det Notodden som har de aller laveste boligprisene i Norge, med en medianpris på 1.765.000. Enda rimeligere bostedskommuner kan imidlertid skjule seg i statistikken. Eiendom Norge deler nemlig statistikken inn i områder, fordi det i mange kommuner omsettes for få
– De laveste boligprisene finner vi i stor grad ute i
Arendals Tidende
21
s laveste boligpriser
NOTODDEN: Den aller billigste medianprisen på boliger finner man i Notodden i Telemark. Foto: Terje Bendiksby / NTB
eren.
Foto: Privat
boliger til å kunne gi et godt statistisk bilde. Boligprisene er naturlig nok høyest i de store byene, med Oslo på topp. Også områdene rundt Oslo stiger stadig i pris. – Jo nærmere Oslo, desto dyrere. Man ser et prisknekk ved rundt 45 minutters reisetid fra Oslo. Er reisetiden noe særlig mer enn 1,5 time, går prisene ganske kraftig ned, sier Lauridsen. Han viser til en analyse fra Swedbank som underbygger at sentralitet blir stadig mer verdifullt. Boliger med kort
reiseavstand til Oslo har på 2000-tallet steget mye mer enn boligene litt lenger unna. Ingen flukt fra byene Lauridsen tror ikke koronaperioden vil gi noen varige endringer i folks bostedspreferanser. – Jeg tror ikke vi vil få noen flukt fra byene, slik man for eksempel har sett i New York. Folk bor ikke like tett her. Men hvis folk får større mulighet for hjemmekontor, kan det nok føre til at de aksepterer å bo et sted med litt lenger reisevei, sier han.
At prisforskjellene mellom distriktene og de store byene er såpass store, kan skape problemer for mobiliteten. – Flytter man til et rimelig område, kan det bli vanskelig å flytte tilbake, påpeker Lauridsen. Men han vil likevel på ingen måte advare mot å kjøpe en rimelig bolig på landet. – Jeg er tilhenger av å kjøpe den boligen man har lyst på og råd til, og ikke bare tenke på boligen som en investering, DISTRIKTSPRISER: Boligprisene er generelt lavere ute i distriktene, enten det er i Innlandet, Agder, Vestfold og Telemark, Trøndelag eller sier han. Nordland.
Foto: Terje Pedersen / NTB
22
Arendals Tidende
Arendals Tidende
23
Kronikk
TELEMARK-SKOG: Unik gammel furuskog ved Follsjå i Telemark. Det pågår nå hogst i området, til tross for at skogen har internasjonale verneverdier og svært mange rødlistearter. Naturvernforbundet etterlyser sterkere, raskere og bedre skogvern for å sikre naturmangfoldet i skog. Foto: Tor Bjarne Christensen
Raskere, bedre og mer skogvern! Vern er den viktigste metoden for å bevare artsmangfold. 60 prosent av Norges arter har skogen som levested. Halvparten av de rødlista artene bor her. Vi har vernet altfor lite skog, langt fra nok til å bevare skogens fantastiske biologiske mangfold. Likevel blir verneverdige og biologisk unike skoger hogd nærmest daglig!
Det betyr at et biologisk verdifullt skogområde kan byttes vekk og hogges hvis et annet område vernes. Økonomi og skogeiernes egne interesser blir hovedpremisset for vern, ikke verneverdiene.
de beste økologiske kvalitetene vernes først. Hvorfor skjer ikke det? Fordi vernet styres av skognæringen og av skogeierne selv, som for ofte fremmer tilfeldige arealer. Skognæringen bommer på verneverdiene. De finner ikke rødlista arter eller de mest bevaringsverdige skogene. De vil ikke at biologer skal kartlegge, de krever enerådende kontroll med all kartlegging og vern. Hvis miljømyndighetene starter verneprosess varsles full konflikt. Miljømyndighetene er sjakk matt. Det biologiske mangfoldet og skognaturen er taperne. Glemmer skognæringen at et kunnskapsbasert og økologisk godt skogvern er en forutsetning for et mer bærekraftig skogbruk? Skognæringen og andre politiske krefter motarbeider en kunnskapsbasert og mer faglig tilnærming. Regjeringen har til og med satt i gang et arbeid for at «Vernet skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet.”
Dette strider med Stortingets intensjon om høy kvalitet på skogvernet. Det er i strid med bevaringsprinsippene i naturmangfoldloven, og det er i konflikt med internasjonale avtaler. Vi synes det er forstemmende at Regjeringen melder seg av verdensdugnaden for å stanse naturtapet. Vi hadde forventet mer av Venstre og KrF når det gjelder å bevare biologisk mangfold. Vi hadde forventet et Høyre som vektla kunnskap. Men Regjeringen lar økonomi overstyre naturbevaring.
Arnodd Håpnes
Biolog, Naturvernforbundet Skogbruk er den største trusselen på skognaturen. Skogbruk har gjort skogene til vårt sterkest forringede økosystemet. Vi er internasjonalt forpliktet til å sikre representativt vern på 17 prosent, og Stortinget har vedtatt at vi skal verne 10 prosent skog. Likevel er bare 3,5 prosent produktiv skog vernet. Skogvernet går sakte og styres av skognæringen selv. Utenforstående får ikke bidra. Metodikken som benyttes er ikke laget for å finne de biologisk beste skogområdene. I evalueringen av skogvernet påpeker forskerne mangler og svakheter. Mest fattige, lavproduktive og høyereliggende skoger er vernet. Biologisk rike og større områder på lavtliggende arealer er lite representert. Økologisk kunnskap og artsregistreringer er fraværende. Tilfeldigheter og skogeiers interesser styrer mens vern som er faglig mest etterspurt øker ikke. Det er viktig at de biologisk mest verdifulle områdene med
I Follsjå i Telemark hogges skoger med internasjonale verneverdier. På tross av at biologier har dokumentert svært store verneverdier. Men dette er registreringer som skognæringen ikke vil forholde seg til. Og de kan hogge her med skogloven i hånd fordi skogloven stoler på skogeiernes egne mangelfulle registreringer. Tømmeret blir miljøsertifisert, og du kan kjøpe miljømerkede produkter fra ødelagt verneverdig skog fordi sertifiseringssystemet er laget av
og styres av skognæringen selv. Skognæringen har fortalt politikerne og myndighetene at det de driver med er bra – og de blir trodd. Samtidig fornekter skognæringen registreringer og kunnskap som andre frambringer. Slik har de låst politikerne og myndighetene som godtar en altfor dårlig skogforvaltning. Skogloven og skogsertifiseringen er så svake at internasjonale verneverdier hogges. Det er alvorlig. Men dette bekymrer ikke Landbruks- og matminister Bollestad, heller ikke Klima- og miljøminister Rotevatn, som begge lukker både øyne, ører og munn. Naturvernforbundet hadde forventet at Regjeringen og skognæringen ville være kunnskapsbaserte medspillere for et godt skogvern, for å bidra til å bevare biologisk mangfold. Naturvernforbundet ønsker å hjelpe næringen til å unngå å ødelegge verdensarv, der vern av slike områder som i Follsjå er en forutsetning! Men skognæringen er fremdeles en arg motstander som innbitt kjemper mot all annen kunnskap enn det de selv frambringer. Skogvernet må styrkes og styres etter moderne bevaringsbiologiske kriterier og i tråd med forskernes
mangelanalyse. Ikke med skogbrukets næringspolitiske rammer. De beste skogene må vernes først og raskt. For å få til et biologisk godt og kunnskapsbasert skogvern må: • bevilgninger til skogvern økes betydelig slik at prosessene kan speedes opp. • skogen kartlegges av uavhengige biologer for å fange opp verneverdier. • ti prosent representativt vern av alle skogtyper gjennomføres snarest. Dette må gjøres i tråd med den faglige mangelanalysen, lokalt, regionalt og nasjonalt og områder med størst verdi vernes først. • prosessen må sikre medbestemmelse og bedre involvering av fagkompetanse, inkludert frivillige organisasjoner og deres kunnskaper om verdifulle områder. • både særegne, spesielle og særlig verdifulle skogtyper med mange rødlista arter og naturtyper bevares. Men samtidig må også den mer vanlige og trivielle skognaturen vernes for å sikre variasjon og representativitet. • det innføres søknadsplikt på inngrep for å sikre at verneverdige skogområder ikke hogges.
Arendals Tidende
24
Livsstil
POSTMANN: Svein Granerud løp orientering til han ble pappa. Da begynte familien med turorientering som hyggelig mosjon i tillegg. For to år siden til foreslo kona å kjent med hele næro
Turorientering har tatt av – Svein og kona I 2019 ga Svein 2020 turorienteringsposter i julegave til tre-fire timer, maks. I tur- og mosjonsorientering i prosent av postene er plassert i til kona. Da de hadde tatt dem, tok de 800 til. De var november var Svein og Marit Orienteringsforbundet. Antall skog og fjell, resten er i bystrøk på en ekstrem postjakt rundt besøk på nettsiden turorien- og tettsteder. langt fra alene. Mette Estep NTB
Svein Granerud og Marit Egner har lenge hatt turorientering som hobby og tar alle poster sammen. De to siste årene har de blitt skikkelig hekta.
– Turorienteringen ble et frikvarter fra korona, og kan bli det i år også, slår Svein fast. De over 2000 postene gikk unna, blant annet med en vestlandstur med soveposer og telt, og noen netter på hotell.
– Jeg ga kona de 2020 postene til jul, før vi visste om korona, sier han.
– Og så tok vi 800 ekstra. Det var et perfekt år å gjøre det. Vi fikk litt dilla, sier han.
Med karantene, hjemmekontor, reiserestriksjoner og smittevern ble det begrenset hva man kunne holde på med i fjor.
Noen ganger blir det mer mani enn tur, det innrømmer han. Normalt ligger det fem til 15 poster på én tur som er beregnet å ta fra en halv
Tønsberg. Da tok de 120 poster på åtte timer, og det krevde både hodelykter og høyt tempo.
tering.no har økt med 105 prosent på et år – fra 2,5 millioner i 2019 til 5,4 millioner i 2020.
Eksplosjonsartet
– 36.000 turkonvolutter ble distribuert, men disse brukes trolig av flere. Vi anslår at mer enn 100.000 personer går turorientering i Norge, med mer enn 20.000 nyregistrerte brukere, sier Jonsson.
Da pandemien traff Norge, var Folkehelseinstituttet (FHI) raskt ute med å si at folk burde komme seg ut i frisk luft, men samtidig holde trygg avstand – for å ivareta både psyke og kropp. – Turorientering eksploderte! Vi må helt tilbake til 1980tallet for å finne en tider da dette var svært populært. Nå er det populært igjen, og mer enn noen gang, sier Ninni Tornøe Jonsson, ansvarlig for
Skog, fjell, tettsted
by
og
De rundt 11.000 postene som var hengt ut rundt om i Norge, ble registrert funnet til sammen 1,3 millioner ganger i 2020. I 2019 var tilsvarende tall litt over 510.000. 80
Av de 1000 kartene som ligger i portalen, er 200 av dem gratis kart med såkalt grønne nybegynnerturer for alle, der det ikke trengs kompass. «Grønne turer for alle» heter konseptet, som støttes av Miljødepartementet og er et lavterskeltilbud for nye som vil prøve å bevege seg med kart. Det ble lastet ned over 100.000 kart i fjor fra nettet.
Gikk ned 25 kilo
En av dem som begynte med turorientering i 2020, var Hallgeir Bakken. Han hadde ikke løpt orientering på 40 år da datteren hans sa at han satt for mye i sofaen. Det var 6.
Arendals Tidende
25
ORIENTERT: Vi må helt tilbake til 1980-tallet for å finne tider da orientering var svært populært. Nå er det populært igjen, og mer enn noen gang. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
området, og så har det tatt helt av. BERØRINGSFRITT: På hver post er det en QR-kode som kan skannes Foto: Stian Lysberg Solum / NTB og/eller en bokstavkode, som man registrerer på nett når turen er over. Foto: Hallgeir Bakken
a tok over 2800 poster i fjor april i fjor. – Det var klar beskjed: «Du har blitt feit», sier Hallgeir. Han beskriver de første turene som ekstremt tunge. – Jeg innså jo at kondisjonen min var på lavmål. Men med flere turer ble den bedre, og vekta beveget seg rett vei. Det begynte rett og slett å bli gøy, og samtidig gjorde også covid-19 og hjemmekontor det mulig til å komme seg oftere ut i skogen, sier Bakken. Det ble hele 3900 poster totalt i hele 2020, mens han så langt i år leder norgesrankingen og nærmer seg 1000 poster. – Et visst konkurranseinstinkt
skal jeg innrømme at jeg har. Da jeg oppdaget rankinglistene på nettsidene, satte jeg meg stadig nye mål om hvor langt opp på listen jeg skulle nå. Han nådde fjorårets mål om å gå en strekning som tilsvarer Lindesnes til Kirkenes innen et år. – I tillegg har jeg blitt 25 kilo lettere, og ikke minst har jeg hatt ufattelig mange fine turer og sett hvor mange flotte steder som finnes, om det er på Sørlandet, i Østmarka, Sørmarka eller andre steder. Når noen sutrer litt for at treningsstudioene er stengt, ler jeg litt for meg selv. Det finnes ikke noe bedre treningsstudio enn skog og mark, og med turorientering trener du også hodet, sier han.
Treff i skogen Svein Granerud forteller at han og Marit en dag i skogen i fjor traff på en fyr de lurte på kunne være denne karen de hadde sett kom i et rasende tempo oppover rankinglistene. – I skogen er det litt sånn som på sjøen, man slår av en prat med folk som er ute i samme ærend. Det var noen med måten han snakket om dette på. Vi sirklet oss litt inn, og så gjettet vi hvem den andre var, sier Svein. Han sier de har truffet mange trivelige folk med kart. – Vi har tenkt at det er blitt som på det var på 1940- eller 1950tallet, da alle gikk på tur med matpakke, termos og ærbødig avstand. Det er utrolig mye
26
Arendals Tidende
Stort bildekryssord 14 2021
S pi l l o g mo ro SAL
SMERTE
STAD
UTØVDE TROLLDOM
ROM
ANGRER
VISSEN
DYR
HÆR
HUNNDYR
IKKE VIKTIGE VESKE
VOKSER
ØNSKE
VENDE SIDER FLITTIG PERSON
HAT
MÅNE
SPØRRE
ORG.
FISK
MØTET
KVIST
ENTUSIASME DYR
TALLORD
STILNE LJÅSKAFT
LITT
OPPLÆRINGEN
PLATESPILLEREN
LEDIG
LUFT
KJØRETØYET
GRANNE
ØVER INN
BLOMST TRÅDER VASKEMIDDEL
HER OG ???
INSTRUMENT
KOSS
HJØRNE
EIERETT
OVER
VAKKER
LITE GODT
PLAGG
DRAMA BIB.DEL
FORENER NAUT
NATRIUM
LAKKE SØLV
PELSEN
BESTIKKDELEN
MØBEL- REKKE ET
NÅDDE
ANFALL
HUSGUD
SVERMERI
AVGI LO
HYL
LEDELSE
PREP. MISTET GUDINNE FOTEN PÅ FESTET ENGELSK
BYGE
DRIKK
SLAPSEN
MODERNE
BYGGEKLOSSER
STAT
GRUBLE
GUDINNE
EN BASTHOLM
SPISE
BIL
KV.NAVN
RESPEKTEN
HVILTE
PÅ NORSKE FLY
PLUSS
ART. GARNBUNTENE
MASSIV
DYREUNGE
NEMNDA
AVDØD LADY
IVRIGE
BLONDETEKNIKK
PREP.
BOLIG
BØNN
= NORGE
UTROP
PERIODE UKJENT
FISK
SKOLER
GARN
FERIEØY
FASE
BILE MISVEKST
UNITED KINGDOM
KJENNER TIL
RIKTIGE
LARM
PURKE
TIDL. KOMM.
GASS
MELODI
ERROR
RETNING
ART. PASSENDE LÅST UTE
SUNN VÆSKE
VENE PÅ DØR
MUSIKKTEVLING DESIMETER
HAV
SJØ- KOPIERER MANN
TILTENKE
LIDELSE FISK
KLØE
GREIE
= PERU
LØPE
SKIP
EGEN INTERESSE
YRKESUTØVERE
SKOGNAG
HYLLE
PLASS
BORTOVER
VIFTER
FUGL EN
FORLANGE
ROLIG
REKKE
SPISE AVFALL
Løsningen finner du på side 30
LØSNING LØSNING
24.-26. juni
BARNESUDOKU 8 2 1 6 9 7 3 5 4 8 1 2 7 6 9 4 3 5 5 1 6 7 8 4 4 7 8 9 2 3 9 3 2 1 5 6 6 8 3 5 7 9 2 9 5 3 4 1 1 4 7 2 6 8
4 6 1 3 5 8 2 7 9
3 9 8 2 1 7 4 6 5
5 7 2 9 6 4 1 8 3
9 5 1 8 3 7 2 4 6
5 1 6 7 8 9 3 2 4
BARNESUDOKU 2 1 8 4 6 7 4 6 9 3 8 5 7 3 5 2 9 1 3 9 4 8 5 6 6 2 1 9 7 4 5 8 7 1 2 3 8 4 6 7 1 2 1 7 3 5 4 9 9 5 2 6 3 8
3 2 8 1 5 4 9 6 7
9 7 4 2 3 6 5 8 1
4 8 9 5 2 VANSKELIG 7 5 6 4 1 8 3 6 1 5 VANSKELIG 5 4 1 9 7 8 3 6 1 5 9 7 2 6 8 5 4 1 9 7 2 5 4 3 6 9 7 2 6 8 1 6 7 4 9 2 5 4 3 6 3 9 8 5 2 1 6 7 4 9 7 1 5 2 3 3 9 8 5 2 4 8 3 7 1 7 1 5 2 3 6 2 9 8 4 4 8 3 7 1 NÅDELØS 6 2 9 8 4 5 2 8 7 6 NÅDELØS 9 6 7 1 4 5 2 8 7 6 4 3 1 2 8 9 6 7 1 4 1 4 2 9 3 4 3 1 2 8 7 5 6 4 1 1 4 2 9 3 8 9 3 5 7 7 5 6 4 1 3 8 4 6 5 8 9 3 5 7 2 1 5 8 9 3 8 4 6 5 6 7 9 3 2 2 1 5 8 9 6 7 9 3 2
4 4
BARNESUDOKU 2 8 5 6 1 4 4 9 1 8 7 3 3 6 7 2 5 9 7 3 6 5 9 2 8 1 2 7 4 6 5 4 9 1 3 8 9 7 4 3 6 5 6 2 3 9 8 1 1 5 8 4 2 7
6 3 4 2 4 3 2 7 3 8 7 1 8 9 1 6 9 5 6 5 3 5 3 9 5 8 9 2 8 6 2 1 6 7 1 4 7 4
3 2 9 6 9 4 6 1 4 5 1 7 5 8 7 2 8 3 2 3 9 8 9 6 8 5 6 3 5 2 3 7 2 4 7 1 4 1
the Holy Grail MONTY PYTHON and
En ny musikal og
rip-off av filmen
7 7
BARNESUDOKU 3 6 7 4 3 7 5 2 9 3 5 6 2 1 9 2 3 5 6 7 1 1 7 3 9 5 2 3 8
BARNESUDOKU 4 9 7 4 4 8 1 2 4 1 6 8 4 3 9 3 2 1 5 6 8 6 8 3 5 9 9 3 7 1 4 7 6 9 9 8 5 4 6 2 7 1 3
6 8 4 7
3 9 1 2 7 8 7 1 2 8 3 4 6
7 6 8 4 9 2 1 5 3
3 2 4 1 5 6 8 7 9
3
4 6 3 8 1 7 9 2 5
7 7
8 3 8 3 4 4 5 5 6 1 6 1
1 7 2 3 5 9 4 8 6
2 7 2 7 8 8 5 5 8 8 3 3 4 4 6 6 9 9 7 7
BARNESUDOKU 2 5 3 2 2 4 9 5 1 1 8 6 7 9 1 2 7 4 3 9 7 8 1 5 4 3 5 1 2 8 6 8 2 9
4 6 8 5 3
BARNESUDOKU 7 5 6 3 8 2 3 2 4 9 5 1 1 8 9 6 4 7 5 9 1 2 7 6 2 7 8 4 3 9 4 6 3 8 1 5 6 3 5 1 2 8 9 4 7 5 6 3 8 1 2 7 9 4
7 8 7 3 7 5 3 8 5 2 8 6 2 4 6 9 4 1 9 1 1 2 1 7 2 6 7 8 6 4 8 9 4 3 9 5 3 5
3 3 9 8 9 8 6 6 3 3 2 2
5 5
BARNESUDOKU 1 2 8 5 1 7 3 9 2 6 2 5 9 8 7 6 5 9 2 4 7 4 6 3 1 3 6 5 9 7 4 3 5 1 2 3 8 1 5 5 8 4 2 7 6 9
LØSNING
1 9 2 8 2 1 8 9 1 3 9 4 3 6 4 5 6 7 5 7 4 3 4 5 3 7 5 9 7 1 9 2 1 6 2 8 6 8
2 2 9 9
LØSNING
Billetter kjøper du på www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60 LØSNING
3 2 4 3 2 4 5 5 2 2
3 4 3 4 6 7 6 7 9 9 5 5 6 6 3 3
8 8
5 5
7 7
9 9
1 1 6 6 9 9
6 5 6 5 1 1
LØSNING
7 7
5 5
2 2 6 6
1 1
6 8 6 NÅDELØS8 NÅDELØS 6 6 9 9 4 3 4 3 2 2 5 6 1 5 6 1 8 8 5 5
1 1 3 3
MIDDELS MIDDELS 2 7 2 7 9 9 6 3 2 6 3 2 3 4 8 3 4 8 9 2 1 9 2 1 1 7 8 6 1 7 8 6 3 1 3 1 8 9 5 8 9 5 7 5 7 5 VANSKELIG VANSKELIG 1 1 5 4 5 4 9 7 2 9 7 2
SUDOKU
5 9 7 8 2 9 6
5 1 9 2 9 1 6 5 4 7 2 3 29
27
Arendals Tidende
Arendals Tidende
28
DØDSFALL
Signy Aasbø, 14. februar 1935 – 29. mars 2021. Bisettelsen har funnet sted. Bente Elin Austad, 1. april 1950 – 24. mars 2021. Bisettelsen vil finne sted fra Elverhøy kirke fredag 9. april kl. 14:00. Halgerd Tomine (Tutta) Johnsen, 24. november 1934 – 29. mars 2021. Begravelsen vil finne sted fra Holt kirke tirsdag 13. april kl. 10:30. Camilla Moen, 14. desember 1977 – 19. mars 2021. Begravelsen har funnet sted i stillhet. Gunn Marit Bjerke, 4. oktober 1957 – 27. mars 2021. Bisettelsen vil finne sted fra Arendal kapell torsdag 8. april kl. 14:30. MIDDELS 2 4 7 9 8 9 5 3 6 1 3 2 5 3 4 8 9 6 2 1 1 7 8 6 3 2 1 7 4 8 9 5 7 5 6 4 1 6 9 7 8 5 4 3 2
8 4 7 6 3 2 5 1 9
3 2 5 1 4 9 6 7 8
VANSKELIG 8 3 6 1 5 5 4 1 9 7 9 7 2 6 8 2 5 4 3 6 1 6 7 4 9 3 9 8 5 2 7 1 5 2 3 N 4 8 G3 E7 O 1 6 2 9 N8 E4
4 2 3 7 8 1 9 6 G 5 R
9 6 4 1 5 7 8 O 2R 3V
2 8 1 9 3 4 6 5A 7E R
I
9P 8E 8 6 A 3 5F G 1 3 E K 7 2 N 5 7 9 7 4 I P 2 4 1Å H
4O 3 5S 7E 9T E 1 S 2 D 6 A 8L
1 2P 7I 6L 8E 4 E 9 I 3 R 5
LØSNING
5 1 8 2 7 4 9 6 3
1 6 9 7 8 5 4 3 2
8 4 7 6 3 2 5 1 9
3 2 5 1 4 9 6 7 8
VANSKELIG 8 3 6 1 5 5 4 1 9 7 9 7 2 6 8 2 5 4 3 6 1 6 7 4 9 3 9 8 5 2 7 1 5 2 3 4 8 3 7 1 6 2 9 8 4
4 2 3 7 8 1 9 6 5
9 6 4 1 5 7 8 2 3
2 8 1 9 3 4 6 5 7
7 3 5 8 2 6 4 9 1
S T E D S E T R E K K S D M O L S V I E F E E G N E T U T E S T E N
I N K N I P L I N G
I
A K G J Ø L K Å K E I N B K O R R E D T E A T
I O T E D A R E R L K R Ø R E O G O M I A N O S T I I N K U E K T
M G E R U R N N G E R E E N G E R N E N A Y L T E T E I S K S J Ø E R P S E O N
BARNESUDOKU 2 8 5 6 1 4 4 9 1 8 7 3 3 6 7 2 5 9 7 3 6 5 9 2 8 1 2 7 4 6 5 4 9 1 3 8 9 7 4 3 6 5 6 2 3 9 8 1 1 5 8 4 2 7
9 5 1 8 3 7 2 4 6
7 6 8 4 9 2 1 5 3
3 2 4 1 5 6 8 7 9
LØSNING
B
H D E L I Ø K E R D S M A E U S T R I E D A N A N I N G S D E K A R N N O N T L O E I A G O D L N T E E N E D Ø T S T U T T Å R E R R A N E N E
LØSNING
S B I E O L N L F E N R E L R A N T R A S K E N N U K I L L K O L N Å E T R
5 9 2
E
1B 2Y 7 6I 8 I 4 O 9 3 S 5I
LØSNING
K R E V E
1
B 7 E
V 4 3 9 E 3T 8 6 5R B 7E 5 A G 3 9 G E 2 1 R 7 2 4 6 V I 1 8 A
B 5 A 9 R 8 N 2 E 6 V 1 Æ 7 R 4 E L S E
1
A M 3 M 5 O 9 F 8 O 2 N 6 E 1 N
2 6
A 6 M 4
A6 U 4 L8 A3
5
NÅDELØS 5 2 8 7 7 9 6 7 1 3 4 3 1 B2 5 1 4 2 9 8 7 5 6 4 2 8 9 3 5 6 R 3 8 4 6 4 B 9F I 2 U1 N5 D8 1R 6 S7 A9 R3
LØSNING
Stort bildekryssord 14 2021
LØSNINGER SPILL OG MORO
NÅDELØS 5 2 S8 J7 9 6 7 O1 4 3 L1 G2 1 4 2 G9 7 5 L6 E4 T 8 9 3 5 U 3 8 4 6 Å R 2 1 5 8 6 7 9 3
Berit Amalie Jansen, 26. juni 1947 – 28. mars 2021. Begravelsen vil finne sted fra Landvik kirke fredag 9. april kl. 10:30.
3 2 4
BARNESUDOKU 7 5 6 3 8 2 3 2 4 9 5 1 1 8 9 6 4 7 5 9 1 2 7 6 2 7 8 4 3 9 4 6 3 8 1 5 6 3 5 1 2 8 9 4 7 5 6 3 8 1 2 7 9 4
1 7 2 3 5 9 4 8 6
4 6 3 8 1 7 9 2 5
9 8 5 4 6 2 7 1 3
BARNESUDOKU 2 1 8 4 6 7 4 6 9 3 8 5 7 3 5 2 9 1 3 9 4 8 5 6 6 2 1 9 7 4 5 8 7 1 2 3 8 4 6 7 1 2 1 7 3 5 4 9 9 5 2 6 3 8
5 1 6 7 8 9 3 2 4
3 2 8 1 5 4 9 6 7
9 7 4 2 3 6 5 8 1
BARNESUDOKU 8 2 1 6 9 7 3 5 4 8 1 2 7 6 9 4 3 5 5 1 6 7 8 4 4 7 8 9 2 3 9 3 2 1 5 6 6 8 3 5 7 9 2 9 5 3 4 1 1 4 7 2 6 8
4 6 1 3 5 8 2 7 9
3 9 8 2 1 7 4 6 5
5 7 2 9 6 4 1 8 3
4 9 4 3 2 5 6
9 1 5 3
8 34 3 2 9 5 2 1 96 2 5 56 8 64 7 1 9 1 77 36 8 6 9 59 25 3 3
6 7 1 2 78 43 3 43 4 86 1 3 5 1 2 6 8 6 88 4 27 9
7 9 15 55 9 8 7 2 56
9 49 3 85
6 5 9 1 7 4 2 3 3 1 8 4 2
5 1 1 5 7 6 2 4 6 3
7 1 2 9
3 2 4 5
7
3 8 5 5 4 8 5 2 9 7 2 3 4 5 6 7 8 6 6 8 1 9 3 NÅDELØS 3 8 5 4 6 5 2 9 8 6 9 9 4 63 96 8 2 7 NÅDELØS 5 6 1 6 3
1
2 6 4
2 9
7
3 7 4 9 8 6 6 9
LØSNING
6 7 4 9 5 3 8 2 1
5 1 8 2 7 4 9 6 3
7
MIDDELS 2 4 7 9 8 9 5 3 6 1 3 2 5 3 4 8 9 6 2 1 1 7 8 6 3 2 1 7 4 8 9 5 7 5 6 4
6 7 4 9 5 3 8 2 1
Arendals Tidende
29 EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER
-30%
TIL 07.03.
Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no
fasadeprodukter.no
SOLSKJERMING – GARASJEPORTER
MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER
- INTERIØRGARDINER
Tips oss! post@arendalstidende.no
Annonse? post@arendalstidende.no
DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!
Hestmanden - The Lucky Ship Hestmanden er et monument over norske krigsseilere. Skipet kom uskadd gjennom to verdenskriger. Filmen fikk 5 på terningen av Fædrelandsvennen. Produsert av FilmReflex.
TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.
GENERE
Bilredning Sør AS
Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22
37 03 39 00 Annonsehilsen: Neste tirsdag kommer Arendals Tidende ut igjen, til abonnenter og utsalgssteder! Til tross for «bråk i leiren» har vi ikke tenkt å gi opp Arendals eneste lokalavis. Vi ønsker å vise dette tydelig for hele Arendal ved å spandere denne utgaven ut til ALLE.
Booker du 3 innrykk i Arendals Tidende nå, betaler du kun for 2 – uansett størrelse! Eks. 3 Helsider, kun kr 9.900,- (spar 4950,-) 3 Halvsider kun kr 5.900,- (spar 2950,-) VIN: Rolet Côtes du Jura La dent de Charnet Chardonnay 2018, kr 252,90.
«PATRIOT Avtalen» • Fast profilannonse i ALLE utgaver, KUN kr 1.200,- pr mnd (12 mnd avtale). • Inkluderer nett-abonnement til bedriftens ansatte. • Inkluderer et redaksjonelt besøk fra en av våre journalister. • Patriot-avtalen gir deg 3 for 2 avtale hele året for all ytterligere annonsering.
–Vi håper du vil være med oss i det nye året, med en storsatsing på lokalt næringsliv og positivisme i Arendals eneste Lokalavis. –Kontakt oss gjerne for annonsering og positive nyheter, og velkommen et hyggelig samarbeid.
Dråper fra Jura Knut-Espen Misje NTB
Ukas rett vil harmonere godt med en smaksrik hvitvin med frisk syre, litt fedme og diskrete eiketoner. Denne beskrivelsen passer godt på Chardonnay fra Jura. Regionen er Frankrikes minste med et plantet areal på 1600 hektar, fordelt på appellasjonene Arbois, Côtes du Jura, Etoile og Château-Chalon. Her er Chardonnay og den lokale druen Savagvin de viktigste hvitvinsdruene. Familien Rolet etablerte sin vingård
på begynnelsen av 1940-tallet. Den er blant de største i regionen, med vel 80 hektar vinmarker. Rolet solgte nylig eiendommen til Devillard & Flamvert, som fra før eier tre eiendommer i Burgund. De nye eierne vil fortsette arbeidet med å konvertere vinmarkene til økologisk drift, samt videreføre vinstilen som har gjort eiendommen berømt i vinverdenen.
Rolet Côtes du Jura La dent de Charnet Chardonnay 2018 (varenr. 2221001, kr 252,90, basisutvalget) er gjæret i rustfrie ståltanker før den er overført til eikefat for modning.
Wenche Eriksen tlf 41 02 07 37
Dette er et meget godt kjøp til prisen, og et flott alternativ til de stadig mer kostbare vinene fra den mer berømte naboen Burgund.
Onsdag
6º
9º
Tommy Bjørn Jensen tlf 40 40 42 51
Anita Johnsen tlf 48 12 12 65
Vinen har områdets friske syre, kombinert med en tiltalende fedme som kler retten godt. En diskret, urtete kryddertone i vinen finner også godt sammen med brokkoli og pesto, og vinen evner å rense og løfte retten uten å dominere. Den diskrete eika og bunnfallslagringen fra modningen gir smør og krydder, som komplementerer kroppkaken på en ypperlig måte.
Været Tirsdag
Odd Bjørn Jensen tlf 40 40 42 50
Foto: Produsenten
7 m/s
4m/s 1,4 mm
0 mm
Fredag
Torsdag
7º
7º
6 m/s 2,4 mm
8 m/s 2,6 mm