Issuu

KRONIKK

Happy Valentines! 14. februar er det Valentinsdag. Igjen. Alle hjertes dag, som vi kaller det på norsk.

Side 27 DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 06 2021 | Nr. 05 - 16. årgang | Pris kr 20,-

Granerevyen:

Ekstra viktig å gjennomføre i år!

Foto: Granerevyen

Bare noen få dager før forestillingene skulle settes i gang var det stor usikkerhet om det faktisk var mulig å

gjennomføre på grunn av nye smittevernstiltak på nasjonalt og lokalt nivå. Men ledelsen bak Granerevyen og

kulturhuset har stått på med tilrettelegging og planlegging, og klarte likevel å gjennomføre årets revy.

Side 18-19

Arendals Tidende

AKTUELT

Ny barnehage på Spørsmålet om ny barnehage på Marisberg på Tromøy skal behandles i bystyret i morgen, onsdag 11. februar. Arendal eiendom har forberedt saksfremlegget, etter bystyrevedtaket i februar i 2019 om å planlegge en barnehage for 70 barn. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

Leder for Arendal eiendom presenterer dette forslaget til vedtak for bystyret: 1. Bystyret ber Arendal eiendom videreføre prosjektet ny barnehage på Marisberg. Arkivfoto.

Nedgang i lære plasser på Agder 27. januar kom Utdanningsdirektoratet med en nasjonal oversikt over søkere som fikk læreplass i 2020. PRESSSEMELDING

For Agder viser den en nedgang på 2 prosentpoeng og at Agder fylkeskommune nå kommer dårligst ut sammenlignet med øvrige fylkeskommuner. - Samtidig som det finnes gode forklaringer på tallene, er det helt avgjørende at flere søkere må formidles til læreplass, sier Ole Kristian Eivindson, avdelingsleder for fag- og yrkesopplæring i Agder fylkeskommune. Han trekker fram følgende punkter: • Oversikten inkluderer både ungdom og voksne som har søkt læreplass. Agder har i 2020 flere søkere sammenlignet med 2019, men like mange inngåtte kontrakter. • Søkere som har fått læreplass eller opplæringskontrakt i bedrift er 69,2 prosent. Dette er en nedgang på 2 prosentpoeng sammenlignet med 2019. Flere søkere planlegger ikke for fullt fagbrev. 3,1 prosent inngikk en opplæringskontrakt,

noe som gir en samlet formidling på 72,3 prosent • Andre årsaker er at fylkeskommunen innen helse- og oppvekstfag har dimensjonert med for mange elevplasser som igjen har ført til at det ikke er tilstrekkelig med læreplasser til alle søkere, og at enkelte bransjer i privat sektor opplever usikkerhet i forbindelse med Covid-19 pandemien.

Registrer også voksne søkere

- Agder kommer i målingen dårlig ut sammenlignet med andre fylker. Den viktigste årsaken til den lave andelen formidlet til læreplass er omfanget av voksne søkere. Agder har høyest andel voksne i landet som søker læreplass, over 30 prosent høyere enn nasjonalt snitt. Hadde Agder hatt et gjennomsnittlig antall voksne søkere, ville formidlingsgrafen vært nærmere 80 prosent. At så mange voksne ønsker å kvalifisere seg til arbeidslivet er svært gledelig i forhold til målene i Regionplan Agder 2030, og bidrar til å forbedre levekårene på Agder, sier Ole Kristian Eivindson.

Størst på fagopplæring i skole

- Flertallet av de voksne søker på helsearbeiderfaget og barneog ungdomsarbeiderfaget. Det er vanskelig for kommunene å tilby læreplass i så stort omfang som etterspørselen tilsier, samtidig som det også er en prioritering innenfor kommunal sektor. Fylkeskommunen tilbyr derfor Vg3 fagopplæring i skole. Agder er størst i landet på VG3 fagopplæring i skole. Selv om vi ønsker at søkerne får opplæring i bedrift, betyr dette at søkere får en opplæring som fører dem frem til fag- eller svennebrev i skolen. Det forklarer Ole Kristian Eivindson.

2. Bystyret ber om at barnehagen tilpasses 70 barn hvorav 5 plasser skal legges til rette for barn med autisme og multifunksjonshemming. 3. Bystyret ber om at barnehagen tilpasses en mulig utvidelse innenfor de forutsetninger, inklusiv reguleringsmessige forhold, som kommer frem av saken. 4. Barnehagen bygges som et «passiv»- hus. Bygget vurderes oppført som et «massivtrehus».

5. Arendal eiendom bes fremme ny grovkalkyle ifm 1.tertial 2020. Inventarbudsjett innarbeides i budsjettet. Arendal eiendom har utarbeidet et skisseprosjekt med romfunksjonsprogram og tegninger. Dette er gjennomført med stor grad av brukermedvirkning. Materialet har blitt utarbeidet utfra behov til en barnehage på 70 plasser, hvorav 28 små barn (0-3år) og 42 store barn (3-6år). Antall barnehageplasser er landet på 70 plasser, og det skyldes at da utnyttes pedagognormen godt sett i forhold til barnegruppene. Før prosjektet videreføres, er det behov for prinsipielle avklaringer. I tillegg er bevilgningen i bystyrets budsjettvedtak lagt inn i 2021. Det betyr at en realistisk åpningsdato for barnehagen er 01.01.2022.

Fokus på å skaffe flere læreplasser

- Flere læreplasser og økt gjennomføring i yrkesfag er en gjennomgående satsing i Agder fylkeskommune. Uansett hvor vi havner på statistikken, vil vi fremover måtte intensivere og strukturere vårt interne arbeid og styrke samarbeid med arbeidslivet, slik at ungdom og voksne som søker yrkesfag lykkes med fullføring av sin yrkesutdannelse ute i bedrift, det sier Ole Kristian Eivindson, avdelingsleder for fag- og yrkesopplæring i Agder fylkeskommune.

Solblom – Agders fylkesblomst? Fylkesutvalget anbefaler fylkestinget om å velge Solblom (Arnica montana) som fylkesblomst under møtet 20. april. Solblom er en svært vakker, stor gul og prestekrageliknende blomst i kurvblomstfamilien

som er avhengig av tradisjonell slåttemark. Det er en sårbar art på rødlisten som kommer tilbake ved gjenåpning av gammelt kulturlandskap. Den fins nå spredt over det meste av Agder.

Arendals Tidende

å Marisberg for bystyret

Siste nytt:

Arendal vant kampen om barnehagesatser

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Gir millioner til å ruste opp turstier Til sammen tre millioner kroner skal brukes på utbedring og etablering av lokale turstier de neste tre årene. «Sparebanken Sør turstimidler» er et samarbeid mellom banken og friluftsråd fra Bryne til Sandefjord. Til sammen tre millioner kroner skal brukes på utbedring og etablering av lokale turstier de

neste tre årene. «Sparebanken Sør turstmidler» er et samarbeid mellom banken og friluftsråd fra Bryne til Sandefjord. Midt-Agder Friluftsråd skal administrere det nye prosjektet. Frem til 1. mars kan lag og foreninger fra Bryne i vest til Sandefjord i øst søke om midler til turstier. 15. mars offentliggjøres turstiene som får tildelt midler i 2021.

Friluftsliv – en økende trend Tall fra SSB viser at 9 av 10 barn og unge går på tur, samt at fotturer, sykling og skiturer er økende, populære aktiviteter. Friluftsrådet merker pågangen og er glade for initiativet fra Sparebanken Sør. Å være ute i naturen styrker helsa og immunforsvaret, og gjør godt for humøret. På grunn av koronakrisen er lokale turområder mer aktuelt enn noensinne.

Da bystyre vedtok å gi en månedlig rabatt på foreldrebetaling med 500 kroner per barn i kommunale barnehager, ville dette også ha betydning for kommunens tilskudd til ordinære private barnehager. Derfor protesterte organisasjonen til private barnehager på vedtaket, som gikk til avgjørelse hos Statsforvalteren. Nå foreligger svaret som stadfester kommunens bystyrevedtak.

Militærkupp i Myanmar Første februar skulle den nylig valgte nasjonalforsamlingen tre sammen i Myanmar, landet tidligere kjent som Burma. I stedet meldte statlige fjernsyn om et pågående militærkupp. Nå har flere ledere i ulike regioner av landet blitt anholdt av soldater, samtidig som telefon- og internettforbindelsen er kuttet i hovedstaden. Hæren tok kontrollen etter at partiet National League for Democracy vant valget med betydelig margin. Nå skal partilederen, landets president og flere regjeringsmedlemmer være anholdt av militæret. FN, EU og

NÆRMILJØ: - Vi ønsker å bidra til at folk kommer seg ut i nærmiljøet, og får fine og friske opplevelser. Som lokalbank er vi opptatt av at landsdelen skal være et godt sted å bo og arbeide. I 2020 ble det totalt delt ut 60 millioner til aktiviteter som skaper engasjement, samhold og utvikling rundt oss, sier Sidsel Christiansen, regionbanksjef i Sparebanken Sør.

MYE GLEDE: - Vi omringes av flott natur. Turstimidlene vil løfte og tilgjengeliggjøre et mangfold av turstier de neste tre årene. Det vil garantert gi mye glede, sier daglig leder i Friluftsrådet Sør, Geir Henning Waagsnes.

Statsforvalteren skriver at det er barnehageeier som fastsetter sats for foreldrebetaling. «Det er derfor opp til kommunen som kommunal barnehageeier å fastsette sats for ordinær foreldrebetaling i egne barnehager. Det er etter dette ikke funnet grunn for å endre eller oppheve vedtaket, og bystyrevedtaket stadfestes», heter det i Statsforvalterens avgjørelse.

USA er blant de som sendte varsel om et mulig kuppforsøk en drøy uke i forveien, etter at Myanmars hærsjef ikke kunne utelukke muligheten for at hæren kunne ta tilbake makten. Overgangen til en demokratisk overtakelse er dermed kuttet mens landets innbyggere gjennomgår nok en kamp for demokratiet. Militæret erklærte at unntakstilstanden vil vare i ett år, kun 10 år etter landet innførte sivilt styre. Det som skulle være landets andre demokratiske valg etter 49 år med militærdiktatur har dermed endt med at makten har havnet tilbake i hærens hender i det Sørøst-Asiatiske landet.

Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.

Arendals Tidende

a k t u e lt 6,89 mill. kr for planlegging av vann til batterifabrikken Arendal kommune og Morrow Batteries AS skal signere endelig intensjonsavtale 20. april. Avtalen innebærer at Arendal kommune legger praktisk til rette byggeklar tomt med den infrastruktur som er nødvendig. Nils p vigerstøl post@arendalstidende.no

For å imøtekomme kravene i intensjonsavtalen må Arendal kommune ta opp lån på 6,89 millioner for å gjennomføre prosjektering av infrastruktur for kjølevann fram til Eyde energipark. Anskaffelsen av konsulent er påbegynt og gjennomføres under forutsetning av at finansiering kommer på plass. Bystyret

behandler saken i møtet til torsdag. I utkastet til intensjonsavtalen med MB heter det at Arendal kommune skal levere tilstrekkelig kjølevann ved tomtegrensa, og at MB betaler i henhold til avtale. Kommunen kan ikke benytte vann- og avløpsmidler til prosjektering og utbygging av infrastruktur for kjølevann, men må finansiere dette på lik linje med andre investeringer. Kommunen må derfor finansiere opp både prosjektering, utbygging og drift av infrastruktur for kjølevann for så i neste omgang å få kostnadene dekket inn gjennom bidrag fra MB.

for prosjektering vil ha avbruddsformuleringer for et slikt tilfelle. Det er flere usikkerheter knyttet til et kostnadsoverslag på et så tidlig punkt, ifølge saksfremlegget. Det er derfor fornuftig å avvente et låneopptak på utbyggingskostnaden til et sikrere grunnlag foreligger, mener rådmannen.

I forslaget til vedtak tar Arendal forbehold om at dersom det ikke blir inngått endelig avtale med MB som forutsatt, blir prosjekteringen av kjølevannsløsningen stoppet umiddelbart. Eventuelle kontrakter

VANN TIL EYDE ENERGIPARK: Arendal må ta opp et lån på 6,8 millioner kroner for å prosjektere fremføring av vann til den kommende batterifabrikken på Eyde energipark.

Det utarbeides en ny sak om finansiering av utbyggingskostnaden når forprosjekt og detaljprosjektering er ferdigstilt og før anskaffelse av entreprenør.

Arendal kan få arena for internasjonale mesterskap En utbygging som nå er planlagt ved Sør Amfi kan bidra til å gi Arendal et løft innen både næringsliv, idrett og annen kulturaktivitet. Med mer enn 4 000 tilskuerplasser vil det kunne arrangeres både landskamper i håndball, internasjonale stevner innen også andre idretter, større konserter og messer. Nils p vigerstøl post@arendalstidende.no

Sam Eyde VGS har langt flere elever enn den var planlagt for ved åpningen for snart ni år siden. Kroppsøvingslokaler leies av Arendal kommune i Sør Amfi, nå trengs det mere plass. Etter et møte mellom Arendal og fylkeskommunen, skoleledelsen og andre aktører innen kultur og idrett, er det enighet om å bygge en ny hall for turn. I forbindelse med nybyggingen er det enighet om et sammenhengende gulv med oppmerking for fire håndballbaner på tvers av hallen og med lydabsorberende skillevegger. Det vil samtidig bli

bygget tilstrekkelig antall garderober. I tillegg til at skolen ved den foreslåtte løsningen, som skal oppfor behandling i bystyret 18. februar, får skolen dekket sitt behov innenfor en og samme bygning, dagens hall, samtidig som turn får en bedre løsning, heter det i konklusjonen fra samarbeidsmøtet. Dette vil hindre flerbukskonflikt, og Sør Amfi får et helt annet potensial for store arrangementer. Tilskuerkapasiteten vil kunne økes til minst 4 000 med midlertidige tiltak. En slik utvikling av anlegget vil gjøre det mulig å

arrangere både landskamper og Champions League i håndball i Arendal og ellers stor nasjonale og internasjonale mesterskap i andre idretter, store konserter og

messearrangementer. Dermed vil utbyggingen ble et betydelig tilskudd både inne næring, idrett og annen kulturvirksomhet.

STORE MULIGHETER: Ny hall for turn ved Sør Amfi vil utløse mulighet for 4 000 tilskuere og anlegget totalt åpner for internasjonale mesterskap innen flere idrettsgrener, deriblant landskaper for håndball.

Arendals Tidende

D/S «SLAATØ»

Overraskelser kommer man ut for, enten det nå gjelder «Corona» eller andre ting. Denne gangen var det et gammelt dampskip som ga meg litt å tenke på. jan tore knudsen

Opplysningene om «Slaatø» har jeg hatt kjennskap til i lang tid. Jeg har også disponert et bilde av en liten hjuldamper, hvor jeg har lest navnet «Slaato». Men denne har jeg aldri funnet noen opplysninger om. At jeg har slått med til ro dette, og ikke sett sammenhengen mellom opplysningene og bildet, er egentlig en liten nedtur. Men vi får sette det på konto for tanken om at det eksisterte kun et hjuldampskip i Arendal, nemlig «Nedenæs» som jeg skrev om forrige uke. Som kjent, har jeg fått utgitt boka om «Dampskipene fra Arendal» og via en fornøyd kjøper fikk jeg en liten påminnelse om dette lille skipet. Han sendte noen opplysninger, samt en kopi av bildet jeg har visst om i mange år. Dermed var en artikkel om «Slaatø» det selvfølgelige resultat.

Kraftig slepebåt – eller passasjerbåt

«Slaatø» ble bygd i Geestemünde i Tyskland i 1892 av Joh. C. Tecklenborgs skipsverft. Hun var ca 40 m. lang og snaut 6 m. bred. Hun var utrustet med 2 stk. compound dampmaskiner som drev hvert sitt sett skovler. Maskinene hadde 2 sylindre hver og tilsammen ga de 92 nominelle hestekrefter. Disse maskinene var bygd og levert fra A.G. Weser i Bremen. Selv med skovler må dette ha gitt henne en ganske kraftig trekkkraft. Når man ser på bildet av henne, kan det tyde på at hun ble bygd som en kombinert slepe/passasjerbåt. Det virker iallefall som hun har godt med lugarer, og livbåtkapasiteten er det heller ikke noe å si på.

Omflakkende tilværelse

Gjennom hele sin eksistens hadde hun en omflakkende

«Slaatø» i Pibervigen i Kristiania.

tilværelse, med mange forskjellige eiere i Tyskland, Norge og Belgia. Ja, hun var for en stakket stund også registrert i London. Hun ble levert til Bugsier-Union Bremen og registrert i Bremen med navnet «Vredeborch». Her ble hun hovedsakelig brukt til buksering av skip inn og ut fra Bremen, og man må anta endel fergeoppdrag på elven. I 1908 ble hun solgt til Arnhem & Co i Bremen, og nå fikk hun navnet «Sassnitz». Bruksåmrådet ble nok det samme. Allerede året etter, fikk hun nytt navn og ny eier. Nå ble hun solgt til Hamburg, hvor den nye eieren Eugen Smith ga henne navnet «Rüstringen»

Solgt til Norge

I desember 1911 ble hun solgt til Ejnar Stensrud i Skien. Stensrud beholdt navnet «Rüstringen» og skipet ble nok nå hovedsakelig brukt i Skiensvassdraget, muligens helt til Kristiania. Så, i 1913 kom hun til Arendal. Nå fikk hun navnet «Slaatø». Pusnes mekaniske Verksted kjøpte henne, sannsynligvis for bruk i egen tjeneste med sleping av egne og andres lektere og buksering i havnebassenget i Arendal. I

forbindelse med skipsverftet ble det mye skrapjern som måtte formidles videre og Christiania Spigerverk var en stor kunde. Det medfølgende bildet skal være tatt i Pibervigen i Kristiania, så det tyder jo på at «Slaatø» har hatt noen turer til hovedstaden. Administrerende direktør og eier av Pusnes, Harald Berthelsen, var en aktiv herremann. I tillegg til driften av Pusnes Mekaniske, hadde han en kort stund et lite treskipsverft i Fjellvik, og han drev et lite skipsrederi. I 1914 ble skipet overført til Berthelsens selskap A/S Slaatø. Andre større endringer finner vi ikke, enn så lenge, vel å merke.

Ombygd til fraktebåt

Etter mange år var omsider hennes opprinnelige karriere over. I 1920 ble hun ombygd til fraktebåt. Bertelsen brukte selvfølgelig sine egne folk på Pusnes til denne jobben. Det var trange tider og Pusnes hadde lite å gjøre, så dette oppdraget passet som hånd i hanske. Nå ble alt over og under dekk revet bort, og det ble bygd lasterom i stedet. Hovedmaskineriet ble også byttet ut. Nå fikk hun en helt ny, enkel compound

Foto: Ukjent opphav fra egen samling

dampmaskin med 2 sylindre og 50 nominelle hestekrefter. Denne ble, ifølge Veritas, plassert akter. Maskinen var selvfølgelig bygd ved Pusnes. Som fraktebåt fikk hun en lasteevne på ca. 350 tonn. Så kommer jo 10tusenkroners spørsmålet. Ble hun nå bygd om til propelldrift?. I Veritasregisteret fra 1922 står det notert “Twin Screw”, så jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg sier hun ble bygd om til propelldrift. Fra rundt 1922/23 kom Pusnes og Berthelsen i økonomiske vanskeligheter, og for å berge stumpene ble mesteparten av virksomheten utenom det mekaniske verkstedet solgt. «Slåttø» ble derfor i 1923 solgt til Haugesund. Hilmar Wersland og Sigvald Risanger overtok henne. Skipet fikk nå navnet «Ulsnes». Hun ble nok brukt i forbindelse med sildefisket. Knapt et år gikk før hun ble solgt igjen.

Solgt tilbake til Tyskland I mars 1924 ble hun solgt til Adolf Müller i Hamburg. Hun fikk nå navnet «Fortuna» Så gikk et år, og skipet ble solgt til en annen reder i Hamburg, D.G. Wolfsberg. Han gav

skipet navnet «Arcona» Knapt et år gikk før hun ble solgt igjen. I 1926 ble hun solgt til Belgia. Registrert i Antwerpen, og drevet av Continental Lines i London fikk hun nå navnet «Continental Pioneer». I 1927 ble hun registrert i London, før hun året etter ble solgt en reder i Ghent, T. Nelson, som ga henne navnet «Scheldejol».

Forliste utenfor Zeebrügge

Etter hun kom til Belgia har hun nok gått mye i fart mellom Belgia og England. Hennes siste reise var iallefall bestemt for London. Skipet hadde lastet fullt med stein i Brügge, hvorfra hun avgikk for London den 10. juli 1929. Da hun passerte breakwateret i Zeebrügge, møtte hun dårlig vær og lasten forskjøv seg. Skipet gikk hurtig til bunns. Hvordan det gikk med mannskapet forteller historien intet om, ei heller om det noengang ble gjort forsøk på å berge henne. Kilder: Ole H. Fiske, Tom Bjørge Jensen, Norsk Veritas skipsregister for 1922, eget arkiv

Arendals Tidende

Nytt år, nye muligheter! Ønsker du nytt gulv, ny tapet, tips om maling eller er glad i hobby, alt finner du hos oss, velkommen!

Stormo

Strømsbusletta 11, Arendal – Telefon 37 00 56 56 Åpningstider: Mandag-fredag: 07.30-18.00 Lørdag: 09.00-15.00

Arendals Tidende

7 NYBYGG - ANLEGG - SERVICE OG VEDLIKEHOLD - PROSJEKTERING

a k t u e lt

www.heggland-bygg.no

Isbaderen:

Ungdommelig friskus

SMIL: Godt humør kjennetegner den friske baderen.

KULDE: Her fjernes is og snø før bading. -Gradestokken viser - 10 grader og det er spiggent.

Eldrup Hansen har badet siden han kom til verden for over 80 år siden, året rundt, uansett vær. Fra sitt hjem på Staubø, også kjent som Staubø kultursenter, ligger inngangsdøra bare et steinkast fra sjøkanten.

KAri Vigerstøl post@arendalstidende.no

Morgenrituale

Med litt disiplin og rutine er dagens bad blitt et friskt ritual, sier han mens han bruker en stake til å fjerne snø og is som har lagt seg over badeplassen og klatrer stigen ned i det friske sjøvannet. – Huden er vårt største organ og kalde bad gjør underverker for blodomløpet. De tynne

kapillærårene i huden reagerer lynraskt, og trekker seg sammen for at blodet ikke skal kjøles ned. Kroppen restitueres, testosteronet øker og det igjen hjelper til med å vedlikeholde muskelmassen. I tillegg gjør isbading at man tåler kulda bedre og kommer seg lettere gjennom en lang vinter. At det holder huden ung og frisk, syns godt på den flotte kroppen.

Hele mennesket

Som tidligere idrettsoffiser

og fylkes idrettskonsulent er Eldrup opptatt av å ta vare på hele kroppen. – Hvis mennesker forstår hvorfor det er så viktig å holde seg i form og bevege seg, hvilke enorme helsegevinster det ligger i spaserturer og riktige øvelser, tror jeg mange ville bli overrasket. En spasertur gjør underverker for ryggraden. Hver gang tærene, fra lilletå frem til storetå treffer underlaget, beveger hver skive i ryggraden seg, og du unngår fella med «klampegange» og stiv rygg. Rull på skuldrene, både fremover og bakover for å løse opp musklatur og unngå forkalkninger i nakke og skuldrer. Enkle øvelser alle

HELE KROPPEN: Bruk alle ledd, er Eldrups oppfordring.

kan gjøre hjemme, vil kunne unngå mange plager.

Fotsoneterpi

En spasertur på bare føtter fra badeplassen og opp til postkassen er dagens fotterapi. Ved å gå barbeint ute masseres musklene, det påvirker nervesystemet og forbedrer blodsirkulasjonen i beina. - I tillegg får man sterkere hud under beina, unngår sprekker og sår og det hjelper på balansen og en naturlig bevegelse, sier han mens han trør mellom is og småstein for å hente dagens avis.

Ny treningsbok

Eldrup ønsker å dele sin brede kompetanse for trening og

helse, og er i disse dager i gang med en ny bok om temaet. -En bok som forklarer hvorfor det er så viktig å trene de ulike kropps delene og hva de gjør, hva det har å si for helsa og plager de fleste av oss vil oppleve igjennom livet og kan unngå. Illustrasjoner for øvelser, treningstest og kostholdsråd er noe av det den nye boka vil inneholde.

Folkehelsa

Eldrup er leder for helsesportslaget og er trener for en gjeng aktivitesglade deltakere på frivillighetssentralen på både Eydehavn,Tyholmen. Han brenner for folkehelsa og at isbading er godt for kropp og sjel er han et levende bevis på.

Arendals Tidende

a k t u e lt

EN MENGDE SOLSKJERMING GRATIS BEFARING 911 50 200 OG GARASJEPORTER

-30%

fasadeprodukter.no

TIL 07.03.

SOLSKJERMING – GARASJEPORTER

MARKISE – SCREEN – GARASJEPORT MARKISER – SCREENS – INTERIØRGARDINER

Ny restaurant:

- INTERIØRGARDINER

Nytt tilbud i Arendal

Nylig åpnet Susanne Irgens Ommundsen og Morten Ommundsen Nye Steenhuset Restaurant 2021 på Tyholmen. Det ble en åpningshelg med fulle hus både fredag og lørdag.

Anita Johsen post@arendalstidende.no

Til tross for at de har måtte utsette åpningen to helger på grunn av sjenkestopp er de optimistiske for fremtiden. -Dette er et annerledes tilbud, og vi tror og håper at situvasjonen bedrer seg. Vi er optimister, sier Susanne

Tre tilbud under samme tak

På spørsmål om ikke dette var en risiko å ta, var svaret

vi fikk enkelt. – Vi er ikke redde for å prøve. Her stod et kjøkken klart og ikke behov for å gjøre store investeringer. Vi har malt og stylet lokalet, slik at dette skulle være et lunt og koselig sted å nyte god mat og drikke. Jeg må også få frem at vinbaren i andre etasje og scenen i tredje fortsetter som før. Her kan våre gjester nyte et godt måltid, besøke baren, bli underholdt fra scenen. Alt under et tak, sier Susanne.

God kunnskap og gode råvarer Vi satser i Arendal og mener vi blir et annerledes tilbud for folk som ønsker litt ekstra. Her kan en velge mellom en fem retters meny, som byttes hver 14. dag. Ønsker du å nyte en hovedrett så er dette fullt mulig. Vi satser på gode rådvarer med tilhørende drikke. Morten er kokk med 30 års erfaring fra kjente restauranter i Oslo. De siste årene har han vært kjøkkensjef på Madam Reiersen. Merete Hesthag er utdannet servitør med mange års erfaring.

Lokal kunstner

Det ga meg en god følelse da jeg gikk inn i lokalene. Det første jeg legger merke til er utsmykkingen på den ene

veggen. Magni Finnsdatter Nielsen er en lokal kunstner. Det er hun som har dekorert denne veggen med papirkunst. Flott å se på.

Godt smittevern

Det er viktig med god smittevern. – Vi har tatt våre forholdsregler og føler at det er trygt å besøke oss. Det er god plass mellom bordene og alle smittevernsregler følges. Vi holder åpent fra onsdag til lørdag. Vi tar imot bordbestillinger og drop inn besøk. Nå håper jeg at folk får lyst til å besøke oss, avslutter Susanne. KUNNSKAPSRIK: Morten Ommundsen er kokk med 30 års erfaring, og tilbyr 5-retters meny eller kun hovedrett hvis man ønsker det.

GENE

Arendals Tidende

Mening

Omstilling har skapt ny POLITIKK: Elektronikkbedriften Kitron har bygd et grunnlag for vekst gjennom en krevende omstillingsperiode. Nå ser fremtiden lys ut for de 330 ansatte som for fem år siden flyttet til Kilsund. – I en tid der det er ekstra tøft for mange andre, så er det hyggelig om vi kan være med på å bidra til vekst og fremtidsoptimisme, sier administrerende direktør Hans Petter Thomassen i Kitron. Konsernet, som ble børsnotert i 1997, har i dag virksomhet i Norge, Sverige, Tyskland, Polen, Litauen, Kina og USA. Rundt 350 av de 1700 ansatte i konsernet jobber på fabrikken i Kilsund. Det var her virksomheten hadde sitt opprinnelige utspring på 1960-tallet, og selv om hovedkontoret nå er på Billingstad – så er det fortsatt slik at en veldig viktig del av verdiskapingen i konsernet skjer i Arendal. Kitron er leverandør av avanserte elektronikkløsninger til bransjer som forsvar, energi og telekom, industri, medisinsk utstyr, samt offshore og maritim sektor. Hans Petter Thomassen mener fremtidsutsiktene er lyse. – Vi forventer betydelig vekst i nye markeder der vi kan ta en posisjon. Elektrifiseringen av samfunnet er en stor mulighet for oss som leverer komplekse styringssystemer. Når stadig mer skal driftes av batterier, så trengs det også løsninger som får batteriene og teknologien til å fungere i krevende miljøer. Og det er akkurat det vi kan best, sier Hans Petter Thomassen.

Har skapt ny vekst

For få år siden virket fremtiden mer krevende. Bedriften måtte blant annet gjennomføre en betydelig nedbemanning. Men nå har pilene snudd, og antallet medarbeidere er igjen på vei oppover. – I 2013 hadde vi rundt 900 millioner kroner i omsetning fra virksomheten i Arendal, men 500 ansatte. Omsetningen i 2020 er høyere enn 2013, men vi er nå 330 medarbeidere. Det betyr at vi har fått til en betydelig omstilling av driften og føler

MÅNEDENS BEDRIFT JANUAR: Kitron har vist vei når det gjelder å styrke konkurransekraften i norsk industri gjennom blant annet digitalisering bygd ny kompetanse. – Vi mener fremtiden ser svært lovende ut, sier Hans Petter Thomassen.

oss veldig godt rustet for fremtiden, sier Hans Petter Thomassen som har ansvaret for Kitrons virksomhet i Arendal, i tillegg til at han også holder tak i utviklingen av konsernets etablering i USA.

Felles mål

Den omstillingen bedriften har gjennomgått de siste årene har stilt store krav til både ledelse og medarbeidere. I denne sammenhengen har det også vært en grunnleggende endring av kompetansen som Kitron er avhengig av. Parallelt med nedbemanningsprosesser har det vært

nødvendig å sikre bedriften ny og fremtidsrettet kompetanse. – Å gjennomføre en slik prosess er noe av det mest krevende man kan gjøre i arbeidslivet. Men vi har fått det til fordi vi har klart å samle oss om felles målsettinger og en felles forståelse av hvilke endringer som er viktige og nødvendige for å bygge et solid fundament for fremtiden, sier Hans Petter Thomassen.

og utvikle også norsk produksjon, har det vært nødvendig å gjøre klare strategiske valg. – Vi må konsentrere oss om produksjon som er lønnsom å drive med i Norge. Det betyr blant annet at produksjonen må ha en viss kompleksitet. Norsk industri er ikke konkurransedyktig på områder hvor det ikke kreves høy kompetanse blant medarbeiderne, sier Thomassen.

Kompetente medarbeidere

– I tillegg må vi utnytte de fortrinnene vi har i norsk arbeidsliv. Det handler blant annet om at vi har mer selvstendige medarbeidere som tar flere avgjørelser. Det gjør

Mye av Kitrons produksjonsvirksomhet foregår nå i land med lavere kostnader enn det man har i Norge. For å lykkes med å bevare

Redaksjon

Annonseavdeling

post@arendalstidende.no

annonser@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047

Produksjon

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399

tli@tvende.no

wme@tvende.no

rudolf.salvesen@tvende.no

Arendals Tidende

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22

y optimisme forhold til de tillitsvalgte, og det har vært viktig gjennom omstillingsprosessen, slår han fast.

Bevisst rekruttering

Høy kompetanse og svært kvalifiserte fagfolk er en nøkkelfaktor for å videreutvikle norsk industri. Derfor jobber også Kitron målrettet for å tiltrekke seg den kompetansen de trenger. Det har de lyktes med. – Vi fikk blant annet hjelp av at oljeindustrien måtte nedbemanne og omstille etter oljeprisfallet i 2014. Det var vanskelig for oss å konkurrere med dem, spesielt når det gjaldt lønnsnivå. Samtidig er vi veldig aktive for å tiltrekke oss riktig kompetanse. De siste årene har vi blant annet hatt 5-10 studenter som har skrevet bachelor- eller masteroppgaver med utgangspunkt i problemstillinger vi er opptatt av. Vi har vært veldig opptatt av å være synlige og koblet mot studentmiljøene på UiA, forteller Hans Petter Thomassen. Bedriften er også opptatt av å tiltrekke seg talenter og fagfolk som ønsker å bli værende i virksomheten over tid. - Vi har vært opptatt av å finne de beste som ønsker å bli værende hos oss. Vi trenger medarbeidere som har den teoretiske kompetansen som er nødvendig, samtidig vi trenger medarbeidere som jobber her over tid og skaffer seg innsyn og forståelse for det vi jobber med av produkter, applikasjoner og kunder, sier Hans Petter Thomassen.

Norske fortrinn

g og robotisering, samtidig som bedriften målrettet har

at vi kan bruke mindre ressurser på ledelse i Norge enn det vi må gjøre i andre land. I sum gjøre det oss mer effektive og konkurransedyktige i de markedene vi jobber mot, legger han til og roser samtidig samarbeidet med fagforeningene. – Vi har et meget godt

Kitron-sjefen tror samtidig at pandemien kan bety endrede forutsetninger for norsk og europeisk industri på sikt. – Vi opplever at kundene er mer opptatt av nærhet og mindre uforutsigbarhet. Derfor tror jeg det kommer til å være et konkurransefortrinn for oss å produsere høyteknologi i Norge og Europa, sammenlignet med for eksempel Asia. Vi er svært konkurransedyktige når det gjelder avanserte produkter, og vi i Kitron kommer nok aldri til å produsere den billigere forbrukerelektronikken, konstaterer Hans Petter Thomassen.

Trond Madsen, NHO

LEDER Penger som forsvinner NRK har den siste tiden fortalt om et investeringsfond med røtter på Sørlandet, som tilsynelatende har lurt 40 – 50 millioner kroner fra småspekulanter og småsparere over hele landet. Bare i Arendals-området skal det vært innbetalt flere titalls millioner. Penger som tilsynelatende er forsvunnet i løse luften. En antatt hovedperson er pågrepet av politiet etter at investorer har politia nmeldt forholdet, og flere andre, blant annet en person fra Arendal, er mistenkt. Om det da er en gedigen svindelaffære, det vet vel ingen før det foreligger en eventuell dom. At investorer har betalt inn store summer til dette for de fleste ukjent fondet, skyldes først og fremst en grådighetskultur. Der utsiktene til saftige gevinster har gjort folk blinde. Men det ligger også et element av tvilsom moral bak. For når en setter inn for eksempel 100 000 kroner i et fond som ligger utenfor de vanlige kanalene, og forventer å få tilbake opp til 900 000 kroner, så smaker det av noe mystisk. For dette er en avkastning som ligger langt, langt over hva ordinær aksje- og fondsinvestering og andre finansielle instrumenter kan varte opp med. Dette likner mer på et slags pyramidespill, der mange må tape for at noen skal vinne. Dette moralaspektet har nok investorene valgt ikke å tenke særlig over før de sitter som tapere selv. At det ikke har ringt varselklokker før man putter inn hundretusener av kroner i et ukjent investeringsfond, er ufattelig. Her har personer gått ut og loppet folk for sparepenger til et fond som skal ha sin opprinnelse i en dunkel og uoversiktlig tid etter siste verdenskrig, med små verdier her og det som er samlet fra gud vet hvem og hvordan, til krefter i dagen Midtøsten og andre aktører på kloden. Heller ikke ordinære dokumenter og utførlige avtaler synes å ha vært særlig brukt, det hele syne så ha foregått i hemmelighet. Ekstra lett har det nok vært å lure penger fra folk i disse korna-tidene vi nå opplever, når renteavkastningen i bank er bortimot negativ sett mot prisstigning, og et svært nervøst aksjemarked. Det er ofte slik at noe er for godt til å være sant, ja – så er det ofte slik. Skulle dette fondet vise seg å være den bløffen det tilsynelatende er, er det mange som må slikke sine sår og ta selvkritikk for sine handlinger. Så er det den andre siden av saken. At det finnes mennesker blant oss som på utspekulert vis ikke har skrupler mot å ruinere ande for å bygge sin egen rikdom, er ikke bare kriminelt og naturlig vis bør straffes hardt, det er også trist og forkastelig. Både i- og utenfor forretningslivet har vi her i landet kultur som bygger mye på tillit. Nettopp tillit er lett å utnytte for utspekulerte svindlere. Når svindlerne agner kroken med saftig nok agn, i dette tilfellet et utbytte på opp til tregangeren, så vil det alltid være noen som biter på. Derfor er det svært viktig at påtalemyndigheten kommer til bunns i denne saken og får stilt de ansvarlige til doms. Om pengene til investorene noen gang kommer til rette er vel heller tvilsomt, men dette bør være en lærdom for både de som har investert og alle andre med noen kroner på kistebunnen, at en invester gjennom veldokumenterte og seriøse kanaler. Kort sagt – det gjelde rå holde tunge rett i munnen – også når det gjelder penger.

SI DIN MENING

meninger@arendalstidende.no

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no

Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Arendals Tidende

MENING

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

Nå må nettleien bli solidarisk! POLITIKK: Det er urettferdig at kunder i områder med krevende geografi og få innbyggere skal få en langt høyere nettleie enn resten av befolkningen. Regjeringen må nå slå et reelt slag for distriktene og sikre likere fordeling av nettkostnadene. Innbyggerne som har høy nettleie, bor ofte i områder der det produseres mye vannkraft. De må derfor også betale for mer av strømnettet som transporterer kraften til områder med større befolkning. Resultatet er at innbyggerne i mange kraftproduserende områder sitter igjen med en nettleie som er opptil dobbelt så høy som andre deler av landet. Liten sammenheng mellom effektivitet og nettleie Nettselskapene er monopoler,

og inntekten er regulert av myndighetene. Nivået på inntektene som selskapene kan kreve inn er avhengig av hvor effektivt de driver. Det er et prinsipp vi støtter. Men det viser seg at blant selskaper med høy nettleie er det mange som har effektiv drift. Det er dermed geografi som er mest avgjørende for nettleien, et forhold verken selskapet eller kundene kan styre. Samfunnsbedriftene Energi representerer energiselskaper over hele landet. Vi har jobbet lenge med å endre reglene for nettleie, slik at kostnadene blir likere for alle strømnettkunder i landet. I fjor ble det gjennomslag for en slik utjevningsordning, med en tildeling av 20 millioner kroner i årets statsbudsjett til kunder i områder med høy nettleie. Utjevning skal skje gjennom en årlig budsjettpost med midler

til direkte reduksjon i nettleien. Dette går til de kundene som er hardest rammet av at de bor i områder med krevende geografiske forutsetninger og derfor høye kostnader til overføring av strøm. Selv om hver krone teller, og dette er en god start, er det en lang vei å gå før vi får en tilstrekkelig god utjevningsordning.

Bruk en fast andel av elavgiften til utjevning

Etter flere år med en reell utfasing av utjevningsstøtten ba Stortinget i 2018 regjeringen fremme et forslag for å jevne ut nettleien. En utjevning over statsbudsjettet på 20 millioner kroner var regjeringens svar på dette. På det meste har denne utjevningsordningen vært på 120 millioner kroner, så behovet er langt større enn det som ble vedtatt. Samfunnsbedriftene

mener regjeringen burde svart på Stortingets anmodning med kraftigere lut. En utjevningsordning må være robust og stå seg over tid. Regjeringen bør derfor legge opp til en mer stabil, forutsigbar og brukerfinansiert ordning, i stedet for poster som justeres årlig over statsbudsjettet. Dette kan for eksempel innebære at en andel av elavgiften brukes til reduksjon av nettleien i relevante områder. Elavgiften er en avgift alle betaler, og som ikke er øremerket. Avgiften for 2021 er 16,69 øre per kWh forbruk, og en andel av dette kan brukes til å ta ned nettleien der den er høyest. Beløpet går rett til kunden, og ikke til nettselskapet. Selskapene får dermed de samme høye kravene til effektiv drift som i dag. Om man setter av 3 prosent av innkrevd avgift, vil det gi rundt

340 millioner kroner i året til utjevning. Dette vil være en effektiv, rettferdig og god ordning for hele landets befolkning.

Cecilie Bjelland Direktør Samfunnsbedriftene Energi

Heldigvis har vi brann-og redningsvesenet! POLITIKK: Brann- og redningsvesenet er en stadig viktigere del av beredskapen nær folk i hele Norge. Mange steder er de den eneste nødetaten i mils omkrets. Etter at regjeringa har gjennomført sentraliseringsreformer i stort sett alle mulige varianter, må lokale brann- og redningsfolk gjøre langt flere oppdrag enn det de egentlig har som hovedoppgave. Ifølge brannstatistikk.no er mannskap fra brann og redning stadig oftere første nødetat på stedet og de må utføre ordensoppdrag som er politiets hovedansvar. Vi skal være sjeleglade for at brannvesenet er kommunalt. Denne organiseringa har bidratt til å bevare viktig hverdagsberedskap når statlige tjenester blir fjernere enten vi bor i en stor eller liten kommune.Når politiet blir fjernere må kommunene ta større del av regninga gjennom sitt kommunale brannvesen. Som et eksempel: Salangen kommune i Troms mista lensmannskontoret sitt i nærpolitireforma, og dermed øka overtidsutgiftene til det lokale brannvesenet fra 20 000 i 2016 til over 400 000 i 2019. Det var ikke fordi det brant mye mer i 2019, men fordi lokale brannfolk nå må trå til når politiet har forsvunnet fra kommunen. Der lensmannen og politiansatte som jobba og bodde i bygd og tettsteder tidligere hadde lokalkunnskap - både om hvem, hva og hvor - er det i økende grad blitt de lokale brannfolka og brannsjefen som fyller denne rollen. Vi har fantastiske folk i brann- og redningstjenesten både i de minste og største kommunene, og det er en blanding av deltids- og heltidsansatte som utgjør det vi kjenner som brannvesenet. Tragedien på Gjerdrum viste at også profesjonelle heltidsbrannfolk behøver hjelp både fra andre lokale krefter

og utlandet når de største katastrofene skjer. At katastrofen skjedde på det sentrale Østlandet gjorde at store brann- og redningsressurser fra Oslo og Lillestrøm raskt kunne bistå Øvre Romerike brannvesen. Det at politihelikoptre, Forsvarets helikoptre og redningshelikoptre hadde base kun få minutters flytur fra området, gjorde at overlevende kunne heises ut fra skredet etter kort tid. Dersom en liknende katastrofe hadde skjedd lenger unna de store byene, ville situasjonen vært svært annerledes. I Norge er det bare politihelikoptre som har infrarødt og varmesøkende kamera som kan overføre bilder til operasjonssentralene med base på Østlandet. Dersom et politihelikopter skal til Nordland, Troms eller Finnmark vil det ta flere timer og mellomlandinger for å fylle drivstoff. Brannvesen med hundeekvipasjer som kan søke i skred fins bare i de største byene. Teknologi som roboter, droner og andre hjelpemidler, som er svært viktige for eksempel ved brann i industribygg, er svært ulikt fordelt - og det er kommunene som eventuelt må beslutte om de bygger opp denne kapasiteten. Senterpartiet mener det er på høy tid at staten tar et større ansvar for utgiftene til brannvesenet og for å stille med spesialiserte kapasiteter som behøves ved større hendelser og ulykker. Senterpartiet vil stanse den tappinga av lokale beredskapsressurser som har skjedd under denne regjeringa. Styrking av alle nødetatene, både brann, ambulanse og politi både i by, tettsted og bygd er svært viktig for folks trygghet. Det koker ned til at folk må få den hjelp de behøver.

Jenny Klinge og Jan Bøhler, stortingsrepresentanter Senterpartiet

Arendals Tidende

Økonomi

MOT VÅR: Dret bugner av egenproduserte primula i drivhuset til Øyvind Grunde i Olsens Handelsgartneri på Tromøy. Nå er det klart for vårplantene.

Vårens forberedelser i full gang i gartneriet I gartneriet på Tromøya jobbes det for fullt. Her er vårforberedelsene i full gang med produksjon av stemor og annen vårblomst.

det av disse søte små plantene i alle slags farger. Disse ble plantet i september, og er det som det selges mest av akkurat nå. Olsens Handelsgartneri forbereder seg også på godt rosesalg i forbindelse med morsdag og valentine som i år faller på samme søndag.

Wenche Eriksen post@arendalstidende.no

Fra julestjerne til Stemorsblomst

Akkurat nå er det høysesong for primula og i drivhuset bugner

I tillegg til primula har også stemoren begynt å spire i drivhuset. Det skjer altså mye

i perioden mellom julestjerner og påskeliljer, det skjønner vi fort. - Nei, det er en travel tid framover nå med mye som skjer. Fra 1. mars plantes det også stiklinger, forteller innehaver Øyvind Grunde som legger til at han håper kuldeperioden snart begynner å gi seg da det går mye strøm for å holde minimumstemperaturen på 10 varmegrader inne i gartneriet nå som det er nesten 10 minus ute.

Koronatider

Varmelampene varmer godt og gir god stråling som er helt nødvendig for utviklingen av plantene. Det meste leveres til grossist på Sørlandet og går videre ut til blomsterforretninger rundt om. I tillegg til eget utsalg. – Merker dere at det er roligere nå i koronatidene vi lever i? – Nei, absolutt ikke svarer Grunde, her har vi hatt mye

besøk hele tiden, og 2020 ble et veldig bra år for oss. Folk var ekstra opptatt av å stelle i hagene i fjor ettersom mange flere var mye mere hjemme enn vanlig. Kortreiste varer er populært for tiden, også når det gjelder blomster og planter. Og på Kongshavn er det veldig mye egenprodusert og kortreist å velge i.

Arendals Tidende

kultur Granerevyen:

Ekstra viktig å gjenn Lokale ildsjeler i Granerevyen og Kulturhuset har jobbet på spreng i stor usikkerhet for å få gjennomført årets revy. For når hele kultur-Norge ligger i dvale, er det kanskje ekstra viktig å få til noe gøy akkurat i år.

Torald B. Kateraas post@arendalstidende.no

Årets Granrevy starter med et fargerikt innslag om hvordan vi må prøve å gjøre situasjonen vi går igjennom til noe positivt. Som Granerevyen kjent skaper de latter blant publikum, og gir også et innblikk i nyhetsbildet både nasjonalt, og selvfølgelig lokalt. De dykker inn i lokal politikk og stereotyper satt på spissen og presentert på sitt beste av dyktige aktører.

Lokal og nasjonal satire

Skuespillerne leverer gode fremstillinger av lokal og nasjonal satire og stereotyper. Her blir alt fra spriting av hender, til glassheis som sprenger budsjett, lekt med i en humoristisk sans. Den «typiske» sørlending kommer seilende over scenen i sjekte, og parken i Barbu som endelig ikke lukter drit blir rost. Under hele forestillingen er det profesjonelle musikere som står for musikken til og før de ulike forestillingene og binder sketsjene sømløst sammen. Det er også et erfarent team med teknikere, scenearbeidere og regissører som passer på at forestillingen går greit for seg.

Smittevernstiltak

I disse dager tenker man fort på smittevernstiltak så snart en hører om større samlinger. Det skal mye planlegging og ansvar på spill for å få tillatelse til for å gjennomføre slike samlinger, og når en profesjonell aktør som Arendal Kulturhus setter opp noe for publikum på 200 så kan en være sikker på at dette er gjort på best mulig vis for alles sikkerhet. Vakter i døra passet på at 1-meters regelen ble overholdt, man ble ledet inn i salen i mindre grupper, samling i

ÅPNINGSSHOW: Årets show åpnet med et innslag med sang og musikk.

fellesområde var utelukket, og i baren måtte man sitte ved bord og bli servert. I salen er kun annethvert sete benyttet, og Skuespillere, musikere, teknikere og publikum er alle delt i flere kohorter, både i salen og «backstage».

Lokale ildsjeler

Bare noen få dager før forestillingene skulle settes i gang var det stor usikkerhet om det faktisk var

mulig å gjennomføre på grunn av nye smittevernstiltak på nasjonalt og lokalt nivå. Men ledelsen bak Granerevyen og kulturhuset har stått på med tilrettelegging og planlegging, og klarte derfor å gjennomføre årets revy. De mente det var ekstra viktig for lokal kultur å få til noe morsomt for innbyggerne i Arendal. Dette var tydeligvis mange enige i, da det måtte settes opp to ekstra

forestillinger, og noen forestillinger også ble streamet til folk langveisfra som meldte sin interesse. Vi har kanskje ikke vært borti en tid der lokal kultur, måtte det være revy, teater, konserter, og andre sosiale samlinger har vært vanskeligere å gjennomføre. Men for ildsjeler som lever av dette, og brenner for dette, og for publikum som opplever glede, humor,

FOTO: Torald B. Kateraas

mening og samhold med dette, har det kanskje aldri vært viktigere å få det til heller. Tusen takk til Granerevyen og Kulturhuset som strekker seg langt for å samle seg, øve, finne på, prøve og feile, idemyldre, pakke opp og ned, finpusse, kjøre lydtester og generalprøver, og gjennomføre når ingen andre gjør. Som «gutta på skauen» sier i revyen, Dere e et godt eksæmpel for oss alle!

Arendals Tidende

HEN N I N G

København 23. oktober 1945

nomføre i år! Henning Glad er født i 1967 på Eydehavn utenfor Arendal. Er utdannet sykepleier og pedagog. Har skrevet bok om seksuelle overgrep mot menn. (utgitt på eget forlag i 2019) og holder gjerne foredrag om dette. Han er visesanger og «hobbypoet». Gift med Karina og har til sammen fem barn.

SLUSK

Mads Viggo bosetter seg på Eydehavn utenfor Arendal. Eydehavn er et industrisamfunn i stadig utvikling og endring. Dagligliv og hendelser preger alle i det vesle samfunnet og for Mads Viggo blir det på ny en reise gjennom ukjent landskap. Han gifter seg og får en sønn de gir navnet Kim. Det er bare det at det allerede finnes en Kim Larsen. En ekte dansk. En Københavner. En som alltid er der. En som aldri forsvinner.

GL AD

GLAD

Eydehavn 1964

HENNING

Mads Viggo Larsen kommer til verden på en av Københavns fødeklinik ker. Tilfeldighetene vil det slik at også den folkekjære danske artisten Kim Larsen blir født der, på samme sted og på samme tid. Boken følger Mads Viggo i etterkrigstidens København. Det er tøffe tider, og det blir ikke lettere når man i tillegg har personlige utfordringer å stri med. I 1960 blir Mads Viggo tvunget til sjøs av sin far, for å endre seg til å bli skikkelig mann. I likhet med mange andre femtenåringer ble det et tøft møte med arbeids livet. Likevel skulle det gå fire år før han mønstret av. Og faren hans hadde hatt rett i en ting. Det var en forandret gutt som steg i land. Formet av verden, tiden og opplevelsene.

SLUSK

SLUSK_omslag.indd 1

Romanen tar opp spørsmål knyttet til de negativ ladede be grepene ”Slusk” og ”Annerledes”. Mads Viggo fødes i etterkrigsti dens København og bosetter seg i industrisamfunnet Eydehavn der dagligliv og hendelser preger det vesle samfunnet. 06.11.2020 09:41:52

395, Til salgs hos bokhandlere, i Gaveca forlags utsalg i Havnegaten 4 i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

HELSEMINISTEREN: Bent Høie er kanskje den mannen vi ser mest for tiden i media, og han var også til stede under årets revy. FOTO: Torald B. Kateraas

Forlagsutsalg: Havnegaten 4, Arendal post@gaveca.no www.gaveca.no

SØRLENDING: Magne Knutsen kom seilende over scenen i sjekte. FOTO: Torald B. Kateraas

Johs. G. Thorstveits fortelling om livet som poliorammet ung mann og tilværelsen på syke huset i 1950 og 60 årenen. Munter fortelling om alvorlige hendelser.Rikt illustrert av HC Rød.

298,

Til salgs hos bokhandlere, i Gaveca forlags utsalg i Havnegaten 4 i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no

SCENE: Under hele revyen var det et rikt lysshow.

FOTO: Torald B. Kateraas

Forlagsutsalg: Havnegaten 4, Arendal post@gaveca.no www.gaveca.no

Arendals Tidende

REISE

De gjør en helt vill innsats for at vi s

DNT: Rabothytta er drevet av Den Norske Turistforening. Hytta har plass til 30 gjester, men det er lurt å booke på forhånd. Foto: Torild Moland

Med Juvet landskapshotell startet trenden som har gjort norgesferie enda mer attraktivt. Axel Munthe-Kaas Hærland NTB

De siste årene har Norge fått mange nye, spennende overnattingssteder. Driftige eiere sørger for helt særegne opplevelser, langt fra kjedehotellenes anonyme rom. – De gjør en helt vill innsats for at vi skal få en fin ferie. Det er utrolig mange flotte steder der ute, med unik design og arkitektur. Utviklingen har gått fort de senere årene, sier Torild Moland. Hun er redaktør av boka «110 unike overnattinger i Norge» og magasinet Vagabond Reiselyst.Et av stedene, som har blitt feiret i medier over hele verden, er Juvet landskapshotell. – Vi var heldige med både timingen og tilfeldighetene, sier Knut Slinning som står bak hotellet i Valldal.

Flere små bygninger

Juvet Landskapshotellet sto ferdig i 2010, som det første av sitt slag i Norge: En samling små, hypermoderne bygninger omgitt av vill natur. Fem år før åpningen, i 2005, overtok Knut gården der hotellet i dag ligger. På samme tid var en opprusting av veien mellom Trollstigen og Geiranger satt i gang av Nasjonale turistveier. Der kom han i kontakt med arkitektene

Jensen & Skodvin, som fikk tegne hotellet hans. – Jeg hadde lyst til å gjøre noe litt utenom det vanlige. Samtidig var det stor velvillighet fra Nasjonale turistveier, Innovasjon Norge og ikke minst gode naboer, forteller Slinning. De separate bygningene står på stålkonstruksjoner som er boltet fast i fjellet. Naturen rundt er så å si uberørt av byggene. Gjennom formspråket sladrer Juvet landskapshotell om at noen har satset friskt i samtiden – framfor å lene seg på gamle tradisjoner. – I starten manglet det ikke på folk som sa at dette ikke kom til å gå, ettersom jeg var en kar helt uten hotellerfaring. Det tok jeg som en utfordring.

Fotogent

I begynnelsen satset han først og fremst på sommerdrift. I dag er det nesten helårsdrift på Juvet, fra litt uti februar til starten av desember. Overnatting koster fra 2700 til 3900 kroner for to personer, avhengig av hvilket rom man velger. – Vi kunne levd av å ha en sesong på fire måneder. Men med en lengre sesong, som har 90 prosent dekning hele veien, er vi i stand til å ha fem fast ansatte her langt ute i hutaheiti. Stedet ble fort en snakkis verden rundt. Knut

TI ÅR: Da Knut Slinning åpnet Juvet landskapshotell i 2010, var det helt unikt i norsk sammenheng. Ti år senere h flere valgt å bruke original arkitektur i samspill med naturen. F

Slinning har ikke lenger tall på hvor mange som har laget reportasjer om Juvet landskapshotell, men så å si alle store magasiner eller aviser verden rundt har gitt dem spalteplass. Og i 2014 kom sci-fi thrilleren «Ex Machina», der hotellet er en viktig kulisse. Det har gitt stedet en ekstra populærkulturell dimensjon, som trekker folk fra hele verden. – Det er jo et veldig fotogent sted, og opplevelsen blir

forsterket av alle lydene man hører når man er her, fra elva og resten av naturen rundt. Samtidig ligger de nye bygningene sammen med en gammel gård. Det er vesentlig å ta vare på det gamle også, sier Slinning.

Ny sjanger

– Da hotellet åpnet i 2010, representerte det på mange måter en ny sjanger innen overnattingssteder i Norge, med et internasjonalt snitt vi ikke hadde

sett før. Den dag i dag inspirerer Juvet andre vordende hotelleiere. Jeg er veldig imponert over både det inspirerende stedet og den forutseende eieren, sier Torild Moland i Vagabond Reiselyst. Hotellet er i stadig utvikling, og siste tilskudd er det Knut kaller «Skrivarstova»: Et litt større hus med alle fasiliteter, der gjestene kan være i fred midt i naturen, gjerne over lengre tid.

Arendals Tidende

skal få en fin ferie

I EN VINTØNNE: På Lerkekåsa overnatter man i gamle vintønner som tidFoto: Ronny Frimann ligere inneholdt polets rødvin.

har stadig Foto: Tibo

OPPE I ET TRE: I lia like ved Odda ligger Woodnest, to tretopphytter som er de eneste i Norge som støttes opp av bare ett tre. Hyttene ble bygget i 2017, og det er planlagt to til i 2022. Foto: Torild Moland

Arendals Tidende

Livsstil

Folk sitter hjemme, ser på den gamle sofa

TRADISJONSYRKE: Celinda Poldermann har drevet JC Møbeltapetserer i Stavanger i 16 år, og hunden Bella har vært med ved hennes side i ni av dem. Foto: Carina Johansen / NTB

Celinda og Tjerand restaurerer og trekker om møbler som aldri før. Har pandemien gjort oss mer interessert i å ta vare på gamle ting? Axel Munthe-Kaas Hærland NTB

Møbelsnekker Tjerand Gjerde og møbeltapetserer Celinda Polderman er blant dem som merker at stadig flere vil ta vare på familiens gamle møbler. – Restauranter og bedrifter har strammet inn en del, men det går så det suser privat. Folk sitter hjemme, ser på den gamle sofaen og tenker på alt som burde vært gjort. Vi har sjelden vært så travle som nå, sier Celina Polderman hos JC Møbeltapetserer. Mange oppdrag er basert på gjenbrukstrenden, bekrefter Tjerand Gjerde. I stua hos Tommy og Nine Andresen i Sandnes står et av Gjerdes prosjekter: En nennsomt restaurert lenestol. Stolen var egentlig klar for dynga, men nå stråler den i nytt, rødt stoff og med nypusset treverk. Tommy husker stolen fra mormors kjellerstue på 1970-tallet. – Det er kjekt å kunne ha noe man husker fra barndommen, inkorporere det i eget hus og tenke på dem som engang var, sier Tommy Andresen.

Kontrast

Det var i forbindelse med at Tommy og Nine pusset opp hjemme at tok de beslutningen om å restaurere stolen. – Det er neppe en fancy stol av fint merke. Jeg tipper den er fra sent 50-tall, kanskje tidlig 60-tall. Den er veldig stilren, men var ganske morken da vi overtok den. Nå utgjør arvegodset en velbalansert kontrast til det ellers moderne hjemmet med hvite vegger og mye treverk. – Det var ikke et poeng å få stolen

tilbake til originalen. Den opprinnelig oransjerød i fargen, det har vi fulgt opp, men det viktigste var å pusse den opp slik at den ville passe inn hjemme hos oss, sier Tommy. Ekteparet har valgt å legge inn rødt som gjennomgangstema i boligen, for å få inn litt varme og farge.

Unge vil ikke ha nytt

Celinda Polderman erfarer at yngre mennesker som har vokst opp i bruk-og- kast-samfunnet, er veldig bevisste på gjenbruk. – De ønsker å trekke om, og tingene de kommer med, er av skikkelig kvalitet. Når vi spretter opp stoffet på de gamle møblene, ser vi at dette vil holde én generasjon til – minst, sier hun. Polderman forteller at kundene jevnt over ønsker kvalitetstrekk på møblene. – Fåreskinn er veldig trendy. Ellers har ullstoffet bouclé aldri vært så in som det er nå. Disse to trendene, som nok er et uttrykk for nostalgi, klarer likevel ikke å utkonkurrere velur, som allerede har vært populært en god stund. Ifølge Polderman tenker folk ofte helhetlig, på hvordan det nyomtrukne møbelet skal prege rommet. – Det er ganske typisk at folk som kommer til oss, ønsker seg et gammelt møbel med et lunt, varmt uttrykk i farge, tekstur eller mønster i et ellers sterilt, kaldt rom, sier Polderman.

Pynteputer

Når jobben er gjort, kan det bli litt stoff til overs. Da kan man kanskje få nok til et par pynteputer, armbeskyttere eller kanter til duk eller gardin. – Når folk kommer til oss for

MØBELSNEKKERE: Tjerand Gjerde og Kacper Jakub Kornicki jobber med å sette eldre, nedslitte og tildels feilbeha

å gjøre en slik investering og endre såpass mye på uttrykket i hjemmet gjennom ett enkelt stoff, sier vi alltid: «Ta med stoffet hjem, legg det i rommet, og tenk på det. Vær 100 prosent sikker før du bestemmer deg, det er ikke gratis. Og ta vare på alle stoffrester, alt kan brukes til noe», sier Polderman.

Utsolgt for symaskiner

Trendforsker Lisbeth Larsen påpeker at langt fra alle tar møblene med seg til profesjonelle der det kan koste et fire- eller femsifret antall kroner å få jobben gjort. Larsen er også global fargesjef hos malingsprodusent Jotun, der kan de måle trenden på salget av énlitersbokser til møbler. – Går det mange slike, da skjønner du hva det er til. Det er ingen tvil om at mange pusser

opp tremøbler selv. Og trekker om og syr mye – det har jo vært utsolgt for symaskiner flere steder. Jeg har selv trukket om min 38 år gamle sofa til min datter. Hun ville ikke ha noen ny. Den gamle var av super kvalitet, så jeg sydde, jeg, ler Larsen, som er utdannet skredder. I tillegg til at gjenbrukstrenden preger oss, tror hun koronasituasjonen har gitt mange behov for å føle at de får noe gjort.

Arendals Tidende

aen og tenker på alt som burde vært gjort

GAMLE TEKNIKKER: Flere av møblene kundene kommer med, krever kunnskap om gammelt håndverk for korrekt restaurering. Foto: Carina Johansen / NTB

SYDILLE: Det er blitt så populært å sy selv at symaskiner i perioder har vært utsolgt både i Norge og i Sverige. Foto: Carina Johansen / NTB

andlede møbler tilbake til sin opprinnelige stand.

– Interessen er generelt stor for hva man kan få til med hendene sine, og for å få ros for det, sier hun. Hun understreker at det også selges mange nye møbler. – Så det er ikke slik at absolutt alle kjøper brukte møbler.

Kreativ periode

Larsen mener all tiden vi har hatt hjemme, har vært bra for mange av oss.

– Hjernen din blir mer kreativ når du har bedre tid og ikke bare må rase videre. Vi har hatt et vanvittig kjør i flere tiår, så midt i alt det dystre og negative koronapandemien fører til, har vi kanskje hatt godt av å stanse opp og tenke litt over hva som betyr noe, sier trendforskeren.Hun mener å se den nye kreativiteten i måten vi fornyer og frisker opp de hjemlige omgivelsene våre på.

Foto: Carina Johansen / NTB

– Jeg syns folk begynner å bruke litt gladere, varmere farger, uten å ta helt av. Nordmenn tar aldri helt av. Men nå bruker de mer gule og gylne toner, pluss en del rosanyanser, sier hun. Langt færre maler veggene grå enn før.– Folk har antakelig sett på de grå veggene lenge nok og tenkt «dette gir meg ingenting».

VELUR: Celinda Poldermann forteller at velur har vært trendy lenge, men at enda eldre stofftyper også begynner å bli svært populære. Foto: Carina Johansen / NTB

Arendals Tidende

Kronikk

Happy Valentines! 14. februar er det Valentinsdag. Igjen. Alle hjertes dag, som vi kaller det på norsk. Lisen Vennesland post@arendalstidende.no

En hel dag satt av for å feire kjærligheten. Du trodde kanskje jeg skulle skive om hvor fantastisk denne dagen er for forelskede par. Eller hva du som hemmelig beundrer kan overaske din store kjærlighet med? Men nei, Valentinsdagen er den minst populære «høytiden» for min del. Den kommer til og med lengre ned på lista enn Tannpinedagen, som er 9 februar og det sier sitt. Hvorfor trenger vi en egen dag til å feire kjærligheten? Burde ikke den feires hver dag? Er Valentinsdagen laget for folk som er dårlig til å planlegge? Nå tenker du sikkert at jeg er bitter og aldri får noen blomster, men det er ikke grunnen til min manglende begeistring over denne dagen. En av historiene om opphavet til Valentinsdagen kan dateres helt tilbake til år 270. Dette er en mørk historie og ikke noe særlig å feire. Legenden sier at i Roma var det en prest med navn St.Valentine. Han viet par i hemmelighet fordi menn på den tiden var forventet å være soldater og ikke ektemenn. Da hemmeligheten ble oppdaget måtte St. Valentine bøte med livet sitt. Et mord. Superromantisk. På Wikipedia står det: Valentinsdagen feires i engelsktalende kulturer og i Frankrike, men har i senere år også spredt seg til Skandinavia. I Norge ble det i 2015 omsatt valentinsdagsprodukter for anslagsvis 255 millioner kroner. Dagen markeres ved kjøp av gaver og sending av kjærlighetsbrev eller -kort, ofte anonymt,og har således fått et kommersielt preg.»

Kjøpepress

Kommersielt preg der altså. Køpepress. Ikke for å ødelegge planene

dine for Valentines, men hva er det som er så romantisk med det? Kjøper du roser til partneren ellers i året, eller kun når samtlige blomsterbutikker reklamerer for det? Det er vel heller ingen hemmelighet at prisen på røde roser øker på Valentinsdagen. Personlig vil jeg heller at du sparer de pengene og bruker de på en stor biff den 15.februar i stedet. Da snakker vi kjærlighet! Jeg vil altså mye heller ha en oppmerksomhet når det ikke har vært reklamert om på TV. Dette gjelder dog ikke når det reklameres for julegaver. De vil jeg nemlig ha uansett.

Klisje

Jeg ser par som kjøper hverandre

en rose for hvert minutt de har vært sammen (overdrivelse) og bamser på størrelse med en buss. Misforstå meg rett, en bamse er koselig det, men hva skal du egentlig med en teddybjørn som er større en deg selv når du er voksen? Og hva er egentlig poenget med alle rosebladene som folk strør rundt over alt? Hvem skal støvsuge de opp etterpå?

når du ikke vet det. Hvordan vet din hemmelige beundrer hvor du bor? Grensen mellom hemmelig beundrer og stalker er hårfin. Så, er jeg bitter? Nei. Jeg syns bare at valentinsdagen er litt pinlig ,egentlig. Mest for mannen kanskje, som tror at han må kjøpe noe. For det sier jo alle TV-reklamene, ikke sant? Det er nettopp dette forventningspresset

som irriterer meg. Jeg syns ikke det er nødvendig med en egen merkedag for å skulle vise sin kjærlighet til noen. Gaver og blomster er jo så mye gøyere å få når personen som gir selv har kommet på ideen. Så nei, Valentinsdagen er absolutt ikke min favorittdag. Men dagen etter Valentinsdagen derimot. Den er mye bedre. Da er nemlig alt det klissete «hjerte-godteriet» på salg.

Creepy

Det høres kanskje koselig ut å få tilsendt kort og blomster på døra fra din hemmelige beundrer, men er det egentlig det? For hvem denne hemmelige beundreren er, det vet du jo ikke. Har personen fulgt med på deg

Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen skriver hun både om aktuelle sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også en Instagram-konto @lisenven hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.

Arendals Tidende

06 2021 S p i lStortl bildekryssord og m oro DYRET KAN MELDES

MATT

TILSAGN

FLOKK

BAKOVER

3,14

FUGL

NØDSIGNAL

LURERIET STAKKAR

KAN SIRKUSARTISTER VÆRE

GLOSE

MÅPENDE FYR

DYR

KLØE BEHOLDERE LÆRSTROPP HILSEORD

TÅR

HUN WC BØR SI BRENNE JA DEN FALSKE FORKLARINGEN

SUMPEN VELSTÅENDE

LISTET

PRØVE

SUGE

SKOGSVEI

KJØRETØYET

OSE

MONSTER

GRUVEUTTR.

FUGE

LÆRESTED

KNAR

TALLORD

TÆRE

FUGLEN

PREP.

KAN EN FORELDER HA DEN KAN SENDES PÅ RADIO

FRAMKOMSTMIDDEL

IRLAND

KLOKKE

VETO EN TURNER SVIMMEL

TALE = SVERIGE

FORTELLINGEN

SLEKTEN

BØR JEGER VÆRE

HØRSELSHEMMEDE

SMERTE

SPØRRE

LITT

PRON.

FUGLEN

REDSKAP

KILDE ENKELTE

AVENYEN

TRANSPORT

DAMP

PREP.

UKJENT

SLAG

UKLAR TYPE

DEN GIR BRONSE

HVILTE

KAN BOK VÆRE

EDLE ASIATEN

VÆSKE

RYGG

FISK

NEST SIST

TØYSET

SLÅ

NOT

FUGL

ODELSTINGET

FLATEMÅL

DRETTE

HOS

EN SIMPSON

ALDRI

KONJ.

DAMEBLAD

TONE

ROM FORVANDLE SEG TIL

NEDBØR

BYGE

FALMET

STOKKER

GÅR OPP

ART.

POL. PARTI

TITTE

VEMMELIG

KV.NAVN

MØNSTER

KEISER

SANS

LEVER

KLOKKESLETT

EGEN

MØTES

OPPHØYE

BLANDE

SKUREMIDDEL

OFRET

KJEMME

PIKEKYSS

PRON.

LUFT FRUKTEN

Løsningen finner du på side 30

TIDL. KOMMUNE

SPISE

GUDINNE

VEI

KV.NAVN KV.NAVN

GUDINNE

SPISS

GUDINNE

VERDENSDEL

TILLIT

VANNVEIER

FJELLREKKE PLAGG

MØTE

YRKESUTØVER

KRATT

SPISTE

GUMMISKYVER

DELTAET

DRESSER

HELLIG

TALLORD

SELSKAP

VANLIGE

HAST

SKURE

TONE

TALLORD

PÅ NORSKE FLY

EVENTYRJENTE PERIODE

= ITALIA

AVTA

MALMEN

Arendals Tidende

BARNESUDOKU 2 5 3 4 7 6 9 9 8 7 1 5 3 4 6 4 1 2 9 8 7 4 7 6 9 3 2 5 5 1 9 6 8 7 3 8 3 2 5 4 1 6 7 9 4 8 2 5 1 1 2 5 3 6 4 8 3 6 8 7 1 9 2

1 6 5 8 2 7 3 9 4

8 2 3 1 4 9 6 7 5

9 2 1 8 4 7 6 3 5 1 7 6 9 5 3 4 2 8 VANSKELIG 3 5 8 1 6 2 7 4 9 29 45 38 82 67 14 91 53 76 5VANSKELIG 1 87 16 39 25 63 74 42 98 629 945 738 482 167 514 291 853 376 351 287 416 739 925 863 574 642 198 462 694 273 148 816 751 329 985 537 735 328 541 673 492 986 857 164 219 846 169 927 514 381 275 632 798 453 73 32 54 67 49 98 85 16 21 NÅDELØS 4 6 2 1 8 7 3 9 5 88 41 59 65 13 72 26 97 34 7 3 5 6 4 9 8 1 2 2 6 3 8 9 5 4 1 7 NÅDELØS 8 1 9 5 3 2 6 7 4 18 74 95 36 21 47 82 59 63 9NÅDELØS 2 26 43 18 79 85 64 31 57 618 374 195 536 421 247 782 859 963 792 526 843 918 379 685 164 231 457 361 937 619 453 842 124 578 785 296 579 852 784 291 637 968 316 423 145 436 193 261 745 584 312 957 678 829 57 85 78 29 63 96 31 42 14 43 19 26 74 58 31 95 67 82 5 8 7 2 6 9 3 4 1 4 1 2 7 5 3 9 6 8

Vannrett: 1. Småbil 7. Skosåle 8. Tisidet 9. Knert 10. Skog 12. Kav 13. Tvi 15. Omikron 17. Nitrist 18. Entoms Loddrett: 1. Ski 2. Moskovitt 3. Åsing 4. Både 5. Iler 6. Lettvint 7. Staskone 11. Kamin 13. Trim 14. Voss 16. Kro

LØSNING Dagens kryssord

18. Dimensjon Loddrett: 1. Sportsutstyr 2. Russer 3. Nordmann 4. .... og 5. Skynder seg 6. Enkel 7. Gjev hustru 11. Ildsted 13. Mosjon 14. Kommune i vest 16. Utested

1. Sportsutstyr 2. Russer

1 8 9 7 3 5 2 4 6

Loddrett

2 7 5 4 6 1 3 8 9

1. Mindre kjøretøy 7. Underlag

LØSNING LØSNING LØSNING

Vannrett

4 1

5 7 8

2 8 4 7 3 5 3 2 8 4 6

BARNESUDOKU 8 5 7 6 3 9 4 4 9 6 2 5 1 3 1 2 3 8 4 7 6 2 3 1 9 6 5 8 5 8 9 7 1 4 2 7 6 4 3 2 8 9 9 4 8 5 7 6 1 6 7 2 1 9 3 5 3 1 5 4 8 2 7

5 6 1 9 8 3 2 7 4

LØSNING Dagens kryssord

7 8 9 2 1 4 6 5 3

Vannrett: 1. Mindre kjøretøy 7. Underlag 8. Kan polygon være 9. Tettvokst gutt 10. Økosystem 12. Aldeles 13. Utrop 15. Gresk bokstav 17. Begredelig 18. Dimensjon Loddrett: 1. Sportsutstyr 2. Russer 3. Nordmann 4. .... og 5. Skynder seg 6. Enkel 7. Gjev hustru 11. Ildsted 13. Mosjon 14. Kommune i vest 16. Utested

BARNESUDOKU 1 8 3 9 6 4 2 7 9 2 1 3 5 4 4 6 5 2 8 7 3 8 4 1 5 7 3 6 3 7 9 4 2 6 5 2 5 6 8 9 1 7 5 3 4 7 1 9 8 6 1 8 3 4 2 9 9 2 7 6 5 8 1

13. Mosjon 14. Kommune i vest 16. Utested

1 8 4 9

LØSNING

17. Begredelig 18. Dimensjon

2 4 7 9 1 3 6 8 9 2 4

2 6 5 7 4 1 3 8 9

9 9 7 9 7 6 67 6 8 Tips oss! 28 Vannrett Loddrett post@arendalstidende.no 1. Mindre kjøretøy 1. Sportsutstyr 8 2 7. Underlag 2. Russer 8. Kan polygon være 3. Nordmann 2 1Tettvokst gutt 9. 4. .... og 10. Økosystem 5. Skynder seg 1 12. Aldeles 6. Enkel 13. Utrop 7. Gjev hustru 1 15. Gresk bokstav 11. Ildsted

9 1 8 4 2 7 5 3

9 7 3 2

BARNESUDOKU 4 8 5 3 9 4 6 1 1 2 7 2 3 9 6 5 1 5 9 7 6 4 9 8 6 1 2 9 3 5 3 1 5 4 8 1 8 4 9 6 3 5 7 2

6 6 6

BARNESUDOKU 3 5 4 7 9 8 7 4 9 8 UKE 6 - 2021 7 6 9 3 2 7 Mandag 8. februar 3 8 5 1 9 3 1 DAGENS KRYSSORD 1 2 5 3 1 5 1 25 1 5 3 6 4 25 1 9 2

LØSNING

DAGENS KRYSSORD KRYSSORD

2 2 2

BARNESUDOKU 2 4 8 7 3 9 2 5 1 7 6 9 1 3 8 2 9 8 7 4 9 6 5 2 1 5 3 6 5 1 7 8

LØSNING

UKE 6 - 2021

4 6 4 6 4 6 1 1 1 7 8 27 18 7 8 32 1 32 1 3

2 7 4 6 3 9 6 1 8 7 3 8 2 5 4

LØSNING

MIDDELS MIDDELS 2 7 5 1 MIDDELS 2 7 5 45 2 31 2 7 5 45 2 1 3 7 8 6 53 5 4 2 3 7 6 3 7 8 86 45 3 7 8 86 45 2 3 9 17 86 17 386 2 38 294 1 8 2 3 9 6 43 9 5 82 3 9 75 682 96 24 1 9 5 8 96 524 81 6 7 6 9 52 81 6 7 6 VANSKELIG VANSKELIG 55 88 76 VANSKELIG 5 8 7 4 5 8 7 3 8 6 1 4 3 38 26 1 74 3 8 6 1 7 6 9 7 3 2 6 29 7 73 2 8 57 6 9 7 7 8 35 4 62 7 8 5 4 62 9 83 4 6 3 1 5 29 8 1 5 29 8 NÅDELØS 2 2 NÅDELØS 8 1 5 5 NÅDELØS 5 2 28 8 5 2 12 3 4 12 4 4 13 1 3 4 3 4 1 3 4 1 3 8 8 7 3 8 7 3 4 5 7 3 4 5 4 Mandag 8. februar 5

BARNESUDOKU 1 1 6 3 4 6 5 2 7 8 4 1 5 6 7 9 4 6 3 4 1 9 6 1 8 3 9 2 7 6 8

BARNESUDOKU 4 5 8 6 3 7 9 3 9 2 4 5 1 7 1 7 6 8 2 9 3 5 6 1 3 8 4 2 9 8 3 7 1 2 5 7 2 4 9 6 5 8 8 4 7 2 9 6 1 2 1 9 5 4 3 6 6 3 5 1 7 8 4

SUDOKU

Arendals Tidende

Stort bildekryssord 06 2021

2 6 5 7 4 1 3 8 9

LØSNING LØSNING

33 22 55 44 88 66 99 11 77

66 88 77 99 33 11 55 22 44

NÅDELØS NÅDELØS 88 44 55 66 22 66 33 88 11 77 99 33 99 22 44 11 66 33 11 55 77 55 88 99 33 99 66 44 55 88 77 22 44 11 22 77

77 55 44 88 22 66 11 99 33

22 44 88 66 77 11 55 33 99

99 11 55 33 88 22 77 44 66

33 77 66 55 99 44 22 11 88

BARNESUDOKU 2 5 3 4 7 6 9 9 8 7 1 5 3 4 6 4 1 2 9 8 7 4 7 6 9 3 2 5 5 1 9 6 8 7 3 8 3 2 5 4 1 6 7 9 4 8 2 5 1 1 2 5 3 6 4 8 3 6 8 7 1 9 2

1 6 5 8 2 7 3 9 4

8 2 3 1 4 9 6 7 5

LØSNING

11 44 99 77 22 55 33 88 66

LØSNING

44 33 11 66 55 88 77 99 22

11 99 22 77 44 33 88 66 55

BARNESUDOKU 8 5 7 6 3 9 4 4 9 6 2 5 1 3 1 2 3 8 4 7 6 2 3 1 9 6 5 8 5 8 9 7 1 4 2 7 6 4 3 2 8 9 9 4 8 5 7 6 1 6 7 2 1 9 3 5 3 1 5 4 8 2 7

2 7 5 4 6 1 3 8 9

6 1 8 3

VANSKELIG VANSKELIG 99 55 88 22 77 11 77 66 99 55 22 44 33 88 66 55 88 11 33 22 66 99 77 44 11 33 22 44 77 99 44 66 22 11 88 77 33 55 66 44 88 11 99 55 33

1 8 9 7 3 5 2 4 6

555 3 6 4 2 8 99 9 2 7 76 1 9 2 4 7 44 66

1 8 4 9 6 3 5 7 2

44 77 22 33 66 88 11 55 99

188 22 11

BARNESUDOKU 4 5 8 6 3 7 9 3 9 2 4 5 1 7 1 7 6 8 2 9 3 5 6 1 3 8 4 2 9 8 3 7 1 2 5 7 2 4 9 6 5 8 8 4 7 2 9 6 1 2 1 9 5 4 3 6 6 3 5 1 7 8 4

5 6 1 9 8 3 2 7 4

88 66 99 11 55 77 22 33 44

33 44 1

7 8 9 2 1 4 6 5 3

11 33 55 44 99 22 88 66 77

BARNESUDOKU 1 8 3 9 6 4 2 7 9 2 1 13 5 4 4 6 5 2 8 7 3 8 4 1 5 7 3 6 3 7 9 4 2 6 5 2 5 6 8 9 1 7 5 3 4 7 1 9 8 6 1 8 3 4 2 9 9 2 7 6 5 8 1

99 11 66 88 33 44 55 77 22

88 22

S K O L A E N D R A I K S T S U E R N A D L I N E G T E E N

33 22 88 55 77 11 99 44 66

K R E K

4 5

I V R E N E G E A T T E R N E D O J T E P E L T A S G S R E E N

MIDDELS MIDDELS 22 77 66 55 88 99 55 44 44 11 33 77 77 66 22 99 11 88 44 22 55 33 99 66 66 44 77 33 99 22 11 88 33 55 88 11

B E D R A G E T

U N I V E R S I T E T S E K S A M E N

S B N D E R E I U K E D E V E T N I N O S K E P O L S E L S E R I E T B I I A A K N E T K E L E S S E V Y A R E N T E R A N A S

P I S O K S U S E T L I T E R K A I F F L E Å S L G A B B S E P R A T S

M M U H Y R E E R I N P R E K E N D Ø S B E R Æ T T E N Å R A T R E F F F R I S F A N T V A S K E L I T A K K B L S E K S E E T T B A R I S T D G A E L V E R E I R A

J A T R B O S T I S P B Å I L E E N N Å T T Å K Ø E F A Y R R S T E E R

LØSNINGER SPILL OG MORO

M R O B E A I K K O L M P E O N R A G N N S D N E N O N L N A L L E U M I U N K N N E Å L E L I G A P E

A S V B S U D

S K I L P A D D A

Arendals Tidende

DØDSFALL Annie Gudrun Sivertsen, 7. september 1934 – 26. januar. 2021. Begravelsen har funnet sted. Anders Peder Brinch, 12. april 1936 – 23. januar 2021. Begravelsen har funnet sted i stillhet. Kåre Kjell Gundersen, 18. oktober 1932 – 26. januar 2021. Bisettelsen har funnet sted. Daddi Aanonsen, 13. september 1939 – 15. januar 2021. Begravelsen har funnet sted i stillhet. Kim Preben Stampe, 13. desember 1959 – 27. januar 2021. Begravelsen har funnet sted. Einhildur Steinþóra Þórisdóttir, 6. mai 1969 – 27. januar 2021. Bisettes i Arendal kapell tirsdag 9. februar kl. 14:30. Vigdis Svantesen, 30. august 1946 – 29. januar 2021. Begravelsen har funnet sted. Steinar Kling, 4. oktober 1943 – 29. januar 2021. Bisettelsen har funnet sted. Astrid Synnøve Støylen, 5. oktober 1934 – 31. januar 2021. Helga Nordheim, 11. juni 1931 – 28. januar 2021. Begraves fra Stalsberghagen gravlund store kapell torsdag 11. februar kl. 12:00. Inger Lise Andersen, 13. september 1942 – 1. februar 2021. Begravelsen vil finne sted i stillhet.

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Kule Kurt (Sørnorsk Filmmagasin) Kurt er syk – han har Parkinson – men det forhindrer ham ikke i å forsøke å forfølge sine drømmer. Dels synger han karooke, dels vil han lage en spillefilm. Spørsmålet er selvfølgelig om han lykkes. Historien om Kurt er en historie om et menneske som ikke gir opp, men fortsetter med å forfølge sine drømmer, og som derfor fortsetter med å gi sitt liv mening. Han er morsom og underholdende og det er en film, hvor vi ler med Kurt. TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Ved

til salgs Norskprodusert Kjøp ved av våre medlemmer ditt kvalitet frai ditt nærområde. nærområde. Kvalitetsved leveres over hele landet.

FinnVedportalen: din leverandør på

www.norskved.no www.norskved.no

Forum for vedprodusenter vedprodusenter Forum

NVrubr rubrVedtilsalgs Vedtilsalgs 38x70 38x70 TAB TAB 10-07.indd 25-10-07 1 NV 10-07.indd 25-10-07 11:03:11 11:03:11 1

Tips oss! post@arendalstidende.no

Bilredning Sør AS

Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00

En annerledes bok – om annerledeshet

«SLUSK Henning Glad med sin nye bok «Slusk», som allerede få dager etter utgivelsen har vekket interesse og begeistring. En sjelden roman bygd over vår nære samtids historie der han har fanget opp hvordan samfunnsutviklingen har påvirket oss alle – på godt og vondt..

Molendingen Henning Glad er klar med sin andre bok to år etter at han debuterte med fortellingen «En glad gutt». Denne gangen leverer han en mesterlig historie om det å være litt annerledes. Og hvordan det enkelte menneske bidrar til å endre samfunnet til det bedre med å være ærlig i sin annerledeshet. Denne mursteinen av en bok med tittelen «Slusk» på nærmere 450 sider, er samtidig en spennende samtidsskildring fra 1950 og fram til våre dager. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no

– Akkurat nå ser jeg frem til lanseringen som det store lyspunktet i livet mitt, sier Henning som nettopp er kommet ut av sykehuset som følge av en alvorlig sykdom. Derfor håper han at koronarestriksjonene kan bli lempet litt på, så han kan samle alle interesserte i kulturhuset på Eydehavn.

Bakgrunn og tanker

Boken hans er nå tilgengelig på bokhandlere og nettbutikker, og så fort det blir anledning i disse

korona-tider, vil han fortelle om bakgrunnen og tankene bak boken under en lansering. Han har brukt år på å samle fakta for å bygge de historiske hendelsene som fundament for personene han forteller om. Og her er det mange sider ved et samfunn som har vært i stor endring gjennom de siste par generasjonene. Han skildreren gjenkjennbart vår nære historie alle vil nikke nostalgisk til. Henning, som er sykepleier av profesjon, er en meter i å kjenne det det menneskelige sinn. Han observerer og nøster opp

tanker og følelser som nok vi alle kjenner oss igjen i, eller deler av. Løfter på luggen og kikker nedi hva som røer seg i menneskets mystikk. – Når jeg har gitt boken tittelen «Slusk», er det nettopp for å signalisere et budskap. I korthet er det ikke er slik at den som kan se ut som en slusk er det, ofte er det stikk

motsatt, smiler han.

Historien

Boken hans begynner i et fattigkvarter i København, og med Kim Larsen som en bakgrunnsfigur livet ut, som hovedpersonen Mads Viggo på mange måter blir et skyggebilde av der vi følger han gjennom, det

livet han er blitt til del, med vanskelig skolegang, noen år til sjøs som pur ung gutt for å havne opp som fabrikkarbeider på industristedet Eydehavn. Og boken forteller om forventninger og drømmer – og til det han ble. Mads Viggo ble aldri noen Kim Larsen, han ble fabrikkarbeideren på Smelteverket.

Været Onsdag

Tirsdag

-6º

-5º 6 m/s

5 m/s

0 mm

Fredag

Torsdag

-5º

-6º 4 m/s

0 mm

3 m/s

0 mm