KRONIKK
Leder
Ammepress
Elderebølgen
Kan vi normalisere morsmelkerstatning?
Gjennom er par tiår har vi nå hørt om denne skremmende eldrebølgen. Da de store barnekullene i etterkrigstiden ville belaste samfunnet.
Side 16-17
Side 15
DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250
Arendals Tidende Uke 04 2021 | Nr. 03 - 16. årgang | Pris kr 20,-
Beste i byen på kaffe
No 9 på Teaterplassen er drifta og eid av Christian Ørum og Christine Frivoll.
De jobbet tidligere som kokker, men når de fikk muligheten til å drive noe eget tok de sjansen.
De har som mål om å være best i byen på kaffe og leverer til store og små lokale aktører. Side 18-19
Arendals Tidende
2
AKTUELT
Markerte FNs Jenter og kvinner utgjør halvparten av verdens befolkning. - Vi kan alle gjøre NOE ved å støtte en eller flere av de mange organisasjoner som satser på å gi jenter og kvinner mulighet for skolegang og utdannelse! Det sier Eva Wiksén Næser i Arendal og Grimstad Soroptimistklubb. Nå brukte de FNs dag for utdanning til å sette fokus på kvinners mulighet for utdanning. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no
Soroptimist International, verdens største organisasjon for yrkeskvinner, er 100 år i år. Soroptimistenes overordnede mål er å bedre livssituasjonen for kvinner og jenter både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. - De største hindringene for at barn, spesielt jenter, faller ut av skolen, eller ikke får utdanning er: fattigdom, diskriminering,
væpnet konflikt, katastrofer og klimaendringer. Fattige familier gjør ofte prioriteringer som går på bekostning av jenters skolegang. Det antas at ca. 33 000 jenter under 18 år giftes bort hver dag (Unicef) og mange utsettes for menneskehandel, blir barnearbeidere i fabrikker eller selges til sexindustrien. Utdanning gir økonomisk uavhengighet for jenter og kvinner. Detter er nøkkelen til å utrydde kjønnsbasert analfabetisme og en bærebjelke for å oppnå likestilling. Utdanning, generelt, og i særdeleshet utdannelse av jenter og kvinner, er det kraftigste verktøy for positiv og fredelig utvikling i verden i dag, et verktøy som vil gi et konglomerat av positive effekter, soroptimistene. Norgesunionen Norske soroptimister har i flere år hatt et særskilt engasjement for utdanning av jenter og kvinner og for bekjempelse av menneskehandel skriver Eva Wiksén Næser til Arendals Tidende.
KRAFTPRODUKSJON: Vannkraften dominerer i det norske kraftsystemet fortsatt.
Rekordhøy kraftproduksjon Produksjonen av kraft var på hele 154,2 TWh i 2020. Det er 15 prosent eller 19,6 TWh mer sammenlignet med 2019, og det høyeste nivået som er registrert i statistikken. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no
Den store vannkraftkraftproduksjonen kan ses i sammenheng med mye nedbør og store tilsig til norske vannmagasiner i 2020. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) var nyttbart tilsig til vannmagasinene på hele 160 TWh i 2020, som er rundt 27 TWh mer enn gjennomsnittet for perioden 2000-2019. Fyllingsgraden i vannmagasinene var også høyere enn medianen i store deler av året og i andre halvår lå den i perioder over historisk
maksimum for perioden 2000-2019. Investeringer i ny kraftproduksjon og oppgradering av eksisterende anlegg bidrar også til høyere kraftproduksjon over tid. Elsertifikatordningen mellom Norge og Sverige startet i januar 2012 og har stimulert til utbygging av fornybar kraft.
Vannkraft
fortsatt vannkraft dominerende i det norske kraftsystemet. Vannkraft utgjorde 91,8 prosent av den totale kraftproduksjonen på 154,2 TWh i 2020,
mens varme- og vindkraft utgjorde henholdsvis 1,7 og 6,4 prosent. Sammenlignet med 2019 økte andelen vindkraft i kraftproduksjonen med 2,3 prosentpoeng.
Vindkraft
Den rekordhøye vindkraftproduksjonen må helst ses i sammenheng med høye in vesteringer i vindkraft over flere år som har resultert i bygging av mange nye vindkraftanlegg. Vindkraftproduksjonen på 9,9 TWh i 2020 tilsvarte gjennomsnittsforbruket til rundt 620 000 husholdninger,
Ansatt ved Plankemyra smittet En ansatt ved Plankemyra stengt for besøkende til og bo- og omsorgssenter med i dag, 26. januar. Avdeling testet positiv sist torsdag. langtid 2 stenges til og med 29. Vedkommende var på jobb på den 17. og 19. januar ved avdeling langtid 2. Som følge av dette er 7 ansatte, 6 pasienter og 3 øvrige nærkontakter satt i karantene. De pårørende informeres fortløpende. Som følger av driftshensyn ved smitten ble hele Plankemyra
januar. Dagtilbudet går som normalt da det er adskilt fra sykehjemmet. Sist onsdag ble det påvist ett nytt smittetilfelle i Arendal, og tirsdag ble tre nye tilfeller registrert. Tre smittetilfeller ble også registrert mandag. Totalt antall som er eller har vært smittet i Arendal er 192.
Arendals Tidende
3
s dag for utdanning
Siste nytt:
Stadig færre gifter seg MENTORPROSJEKTET: Under avslutning av mentorprosjektet. Fra Arendal og Grimstsd soroptimistklubb deltok Trine Nilsen, Deepti More, Lisbeth Kismul, Sara Calvache, May Britt Lunde, Dorota Krogsrud, Lisanne Prinz Dovile Aleksiene og Wenche Norgaard og Patrycia Dambska.
- Norske soroptimisters utdanningsfond ble etablert i 1985. Det gis økonomisk støtte til utdanning av kvinner i utviklingsland. Fondet finansieres av norske soroptimister og tildeler ca. 100 stipend årlig hovedsakelig til kvinner fra Kenya, Rwanda, Madagaskar, Ghana, Benin og Mali, pluss Moldova. For å forebygge menneskehandel har Norgesunionen prosjekter sammen med klubber i Europas fattigste land, Moldova. Man har i mange år gitt støtte til ungdom mellom 13 og 16 år i «life skills» (livsmestring), og ungdom mellom 16 og 19 år har fått yrkesutdannelse, et sted å bo og støtte av en sosialarbeider. - Norgesunionen er også er med på å gjennomføre Soroptimist Nordic Leadership Academy (SNLA), en kort og intensiv opplæring med søkelys på lederskap og selvutvikling for unge kvinner. Opplæringen går over en uke og arrangeres på omgang mellom de nordiske landene. All undervisning foregår på engelsk. Kvinner mellom 20 og 30 år, som er interessert i lederskap og vil gi sitt bidrag til samfunnet, kan søke. Til sammen 25 deltakere får plass hvert år. Inntil 50 % av deltakerne har innvandrerbakgrunn. Arendal og Grimstad soroptimistklubb ble stiftet for 50 år siden i år. I
tillegg
til
å
støtte
Norgesunionens prosjekter, har vi i mange år jobbet med og støttet ulike utdanningsprosjekter. De senere årene har det vært Mentorprosjekt, der er å bidra til karriereutvikling for høyt utdannede kvinner i alderen 20-45, som allerede er i jobb og stimulere til jobbmuligheter for kvinner som står uten jobb. Prosjektet retter seg mot kvinner med en annen etnisk bakgrunn enn nordisk. Klubbmedlemmene, som var mentorer, gjennomgikk et rådgivningsprogram før start. Deltakerne søkte om å få delta. I prosjektet kobles en mentor (veileder) med en adept (den som veiledes). Soroptimistene er yrkeskvinner fra et bredt spekter av yrker og med lang og variert yrkeserfaring. Prosjektet strakte seg over et år hvor de utenlandske kvinnene hadde jevnlige møter med sin mentor i samtaler en til en. Deltakerne har fortalt at den erfarne mentoren har gitt en unik mulighet for mer kunnskap og motivasjon. Samtidig oppgir mentorene fra vår klubb at samarbeidet har vært lærerikt og utviklende også for dem. Vi har fått tilskudd fra IMDI (Integrering og mangfolds direktoratet). Klubben samarbeid i 2015/16 og i 2018/19 med Arendalsklubben og 2019/20 med Kristiansandsklubben. Stipend fra klubben til unge jenter i Sør-Afrika. Blant annet til
Tylo Jade er en ung, sør-afrikansk jente som ønsker å bli sosionom. Hun har en lang vei å gå, men med tilskudd fra soroptimistene i Arendal – Grimstad, har hun nesten fullført 1. året på universitetet i Wellington utenfor Cape Town. «Takk til hver og en av alle damene i Arendal – Grimstad soroptimistklubb for bidraget til min utdannelse. Det har vært mange utfordringer i år, men jeg har brukt hver mulighet for å gjennomføre studiene. Målet for meg er å gjøre det beste og skape et bedre liv for meg selv, min familie og samfunnet». Støtte Romania -Vi har i tillegg støttet div. prosjekter i samarbeid med soroptimistklubben i Slatina i Romania. Blant annet videreutdanning av lokale sykepleiere i en «moderne» form for gipsing av benbrudd, informasjon til mange skoleungdommer om behov for blodgiving og seksualundervisning ved en gynekolog og en psykolog ved div skoler. Jenter og gutter undervises hver for seg. Dette håper vi kan bidra til å få ned det høye antall mindreårige mødre og forlatte barn. På disse måter ønsker vi soroptimister å bidra til å hjelpe flere jenter og kvinner til et bedre liv med flere muligheter. Vi håper flere vil være med og markere FNs dag for utdanning. På sin måte, sier hun.
30 prosent av alle som lever i et samliv er samboere. Denne andelen har steget med rundt ti prosent de siste tiårene og har aldri vært høyere. Av de 65 prosentene som opplyser at de lever i samliv, sa 30 prosent at de var samboere, mens resten var gift. Fra perioden 1993-1995 til 2017-2019 har andelen samboere av de som lever i samliv, økt med omtrent ti prosent, fra i underkant av 19
prosent til nesten 30 prosent. Endringene for 2017-2019 følger i store trekk utviklingene fra tidligere år, med en stadig lavere andel gifte og en økning i andelen samboere. Når en ser på hele befolkningen mellom 16 til 79 år er andelen samboere på omtrent 19 prosent. Det er også en økning i andelen som ikke lever i samliv, viser nye tall fra statistikken.
Nasjonalt valg etter 15 år I midten av januar kunngjorde den palestinske presidenten Mahmud Abbas de offisielle datoene for det første palestinske valget på mer enn 15 år. Presidentens parti kontrollerer myndighetene på den okkuperte Vestbredden, og en meningsmåling i desember indikerer at den sittende presidenten kan miste makten i det kommende valget. Hamas regnes som en terrororganisasjon av både nabolandet Israel og flere vestlige nasjoner, og sitter på makten i Gaza. Organisasjonen har i årevis uttrykt interesse for å bringe palestinerne tilbake i valget. Til tross for en langvarig rivalisering mellom President
Abbas og Hamas, har de siste månedene ført til samtaler og en avtale om et nasjonalt valg. Parlamentsvalget avholdes i mai 2021 og presidentstemmene skal avlegges knappe to måneder etter, i juli. Det forrige parlamentsvalget var i 2007 og forsterket en intern politisk splittelse som endte i Hamas’ tvangsovertagelse av Gazastripen. Meningsmålingen fra desember, utført av det palestinske senteret for politikk og undersøkelsesforskning, avslørte også at 52 prosent av palestinerne ikke tror valget kan gjennomføres rettferdig under de nåværende politiske forholdene.
Guri Gabriella Hagen: Fra BI studerer for tiden internasjonal politikk og økonomi i Frankrike. Hun vil utover året kommer med små aktuelle innspill fra verdensarenaen med lokalt skråblikk.
Arendals Tidende
4
a k t u e lt Ny vei fra Eyde energipark til Neskilen 5
F12
19/13
Amsterdamheia
F123
48/3 20/33
601/125
Blåfjell
Dypmyråsen
20/39
53/6
53/5 19/10 19/9
Ny veg Eyde energipark - Neskilen 14/1-2
Tveite vestre
Bjormyr
Feldtspattfjellet
48/1-2
15/1
Dypmyr
53/6 53/15
N6487200
48/3
n
F140
53/7-8,11 53/5
e
Otterslan
dveien
Tjønnåsen
Heimyr
en
Stormyr
ien
ale
Bjørkholt
Våjeve
53/6
Øy
ga
rd
sd
19/21
Fredheim
eiv Kl
Linhage
20/10
53/15 53/32
48/5
53/24
53/5
20/13
53/7
Planavgrensning yg iter
19/2
20/5
n ge
47/5
47/5
Blåfjell
Høykjerrene
Tveiterød
20/30
20/37
Ge
Nedre Hesthag
112.99
19/3
20/31
47/1
47/209
53/7-8,11
53/45
Åbelviga
Dåstemyra
Bjørnhimyr
53/27
Lillemyr
Øvre Øygardsmyr
53/3
53/4
Otterslandveie n
20/5
47/233
20/2
20/36
Tømmeråsen 19/1
24
Dal env
20/32
53/23
47/9
eien
47/1
gs
ttin
By
Nedre Øygardsmyr
53/14
len
da
Lille Blåfjell
F140
F1 20/44
N6486800
F12
Berulvsmyr
4
Paddekjerr
Sjurshei
47/289
53/45
Ubergvikknatten
om Gl ed
sk n
ale
Øvre Hesthag
Hesthagfjell
Monemyr
48/1-2
E39T0266
Ubergvika
Åb elv igfjo rde n
Otterslandve
ien
47/316
Nesodden
Gartastranda
Dalenveien
48/6
Tangen
Lykkreimyr 20/2-3
19/2
N6486400
Flaten
Stormyr
Baffeltjønn
47/2
63/1
Mont Blanc
ndv
eien
Grustak
Lyngmyråsen
Baffeltjønn
10
40
F124
F1
Hesthagfjell
Lyngfjellheia
Røydalen
Monmyra
F4
0 F14
4
Diplemyr
47/2
22/20
rsla
19/5
ien
Otte
22/12
nveie
Dale
Kystve
22/13
F4
F12
19/12
10
19/8
Sandtak 22/1
n
Mørlandsmoen
Grustak
47/19
22/7
63/57 63/52
22/8
Slettheia
51/1
22/27
22/21
22/26
Storebrot
47/9
Stormyr
21/5 21/1 22/1
22/27 22/24
Gjestknatten
63/1
51/2
Nasland
22/19 47/19
22/17
600/410
N6486000
63/50
Gunnarsbotjønn
22/4
Gunnarsbo
601/140
22/18
Kystv
Ulfsryggen 63/21
47/19
Grunnen
22/7
Langerød
eien
63/21
63/50
ien
dve
lan
63/7
ers
40
Dalenveien
Ott
63/7
F1
Røydalsbekken 21/1
F124
Dalenvei
en
22/7
47/304
47/18
47/228
22/25 21/1 63/9
47/7
47/18
63/70
63/47
F4
eien
10
63/54
F132
63/45
63/72
en
Solåsen
Gart aveie
n
51/1 47/10-11 47/260
Tonesodden
Gunnarsbov
F124
Mørland 21/3
Kystvei
22/4
F12
22/14
21/1
4
63/7
F132
Totjønn
21/10
63/8
F410
22/1/2
63/29
63/58 63/28
63/12
63/7 63/39
en
Gartavei
63/51
47/17
63/14
63/55 63/37
Eike
støv
eien
en
Dalenvei
52/798
52/798
63/68 63/60
52/438
47/285
52/478
Eikestø
47/258
47/99
topp
47/263
47/85
veien
47/79
ien øve
veie
Eik
est
47/305
Helle
51/25 47/84
47/62
støv
47/75
47/71
ien
47/255
ien
gve Lyn
52/446
47/4
44/732
52/5
44/733 47/169
47/250
47/44
rktu
44/208
45/18
Vestre Mørfjær F124
45/1
44/695
44/563
44/72
44/485
44/260
Jeg
44/483
Ber Ru gitt vei uds e
en
eien Mørfjærv
s
44/617
44/618
44/201
44/615
44/614
nnsbakk
52/465
52/200
52/72
52/450
52/277
52/256
Dr. Samue lsens vei
52/496
Øvre Lykka
52/303
52/194
52/273
52/427
52/46 52/444
peda
en Kloppe dalsvei eien
52/197
52/456
52/775
52/264
52/515
6
Husefjell
52/124
52/381
52/656
E39T0187
52/711
52/699
52/692
52/687
52/644
52/603
52/2
52/629
XXX
Dato
XXX
Revisjon
XXX
DATO
SIGN
Dato
XXX
Revisjon
XXX
TEGNNR. DATO
SIGN.
Offentlig ettersyn fra ....... til ...... 2. gangs behandling
52/739
52/630
52/770
1. gangs behandling
52/740
52/38
Kunngjøring av oppstart av planarbeid
52/739
52/732
52/617
52/39
52/628
Revisjon
Offentlig ettersyn fra ........ til .........
Husefjellveien
52/686
52/700
52/692
52/693
XXX
Ny 2. gang behandling
52/706 52/79
52/333
Kristen Staksnæ s vei
52/330
52/806
52/367
52/368
52/91
52/296
Dato
Kommunestyret sitt vedtak
52/631 52/74
52/80
52/319 52/310
52/299
52/300
52/332
52/279
eien
beliv
52/138
52/642
52/1
52/394 52/392
s
52/220 52/288
52/376
52/741
52/1
Kris 52/393 Stak ten vei snæ
52/336
52/431
llveien
52/345 52/338
Elly es Eyd vei
52/632
52/406
52/316
F12
52/380
52/356 52/710
Husefje 52/680
52/482
52/100
52/259
52/391
52/636
52/263
sgata
52/357
n
52/681
52/424
52/164
52/94
52/88
52/454
Nesskjæra 44/180
52/198
Formann
52/500
52/331
jellveie
52/682
Tingstua
52/254 52/305
52/256
44/206
F126
52/206
Husef
s ør ekt ond Dir mm Ha vei
44/613
44/643
44/187
52/327
Ø492400
44/616
44/612
44/644 44/199
52/545
52/254 44/610
44/597 44/599 44/600 44/601 44/602
44/196
Ø492000
44/596
44/598
n
s
44/595
44/723
oen
Ande Henr rs vei iksen
52/306 52/305 44/611
ordet
Lensmannsgården
44/594
Neskilveie
Ø491600
Kystveien
44/365
44/622
annsj
44/619 44/598 44/599 44/601
44/604
ien
44/363
Lensm
44/607
44/608
44/361
44/628
44/633 44/621
44/606 44/605
44/603
44/367 44/360
44/356 44/358 44/321
res And gm Hau vei
44/604 44/387
øve
44/317
44/620
44/359
44/386
44/384
Friis
44/315
44/319
Lensma
44/635
600/410
44/409
44/385 44/381
veien
44/352
44/353
44/451
52/451
veien
44/357
44/279
44/351
44/383
44/380
Hare
44/312 44/452
44/453
44/446
52/205
52/648
N6484400
52/497
52/285
52/225
Nes
52/271
Harsten
44/420
44/382 44/390
44/308
44/310
44/313 44/454
44/447
44/27
Ø491200
fjærv
Mør
Neb
eien
44/222
44/379
44/309
44/311 44/640
44/67
44/44
44/238
44/2
52/518
52/328
52/684 52/683
44/527
SAKSNR
52/580 52/499
52/199
F126
52/329
52/681
52/604
52/2 44/629
Arendal kommune
Med tilhørende reguleringsbestemmelser
SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
52/722
52/238
52/458
52/275
52/274 52/660
en
52/626
44/630
44/634 44/378
44/1
44/306
44/391
44/123 44/143 45/25
44/631
44/632
44/307
44/247
46/6
44/118
44/355
Ø490800
Bovelheia
Ø490400
Dyremyr
Ø490000
Ø489600
Ø489200
Øygarden
21/11
44/362
eien
44/574
Arendal kommune
52/108,240
Eydehavn skole
52/731
52/729
52/369
52/459
52/475
52/627
ehaug
44/364
Jegerv
44/389
4203_Forslag Forslagsstiller:
Else
Hage ns vei
52/721
52/541
52/401
52/226
52/765
52/625
Prest
44/366
44/388
veien
52/552
52/766
r Direktø ens Helges 52/779 vei
52/268
44/651
44/650
44/649
44/368
Friisø
52/519
52/521
52/768
52/260
52/627
44/648
44/370 44/369
44/470
44/471
52/801
52/767
52/261
52/255
nnsveien
44/375
44/371
ien
44/484
veie
dals
Hel 44/580
44/701
Ny veg Eyde energipark - Neskilen
52/133 52/750
52/218
Prestehaugen
Lensma 44/373 44/372
n
n
erve
eie
44/251
44/374
44/482
søv
44/656
44/655 44/115
44/127 44/99
Frii
44/472
46/3
52/248
200m
Arealplan-ID:
F134
52/134
Skoleveie
52/748
52/796
52/282
52/249
44/653 44/654
44/480
44/494
44/473
44/623
52/266
44/582 44/98
44/93 44/481
44/474
44/661
sveien
100
52/412
52/657 52/267
n
4
F13
Eydehavn
52/312/*/3
52/206
Try Næ gve vei ss
Østre Mørfjær 44/583
44/89
44/65944/660
Lensmann
44/94
44/493
44/475
44/6
44/638
44/2
52/1
0
Detaljregulering 52/749
52/211
Karl Han vei sens 52/641
52/312/*/4
52/312/*/2 52/312/*/1
52/524
Nesgata
44/194
44/97
44/652
n
lsveie
Helda
F126
44/135
44/658
44/96
44/183
44/26
44/214 44/479
52/373
52/252
Maris vei
52/1
52/307
44/490
44/489 44/508
44/476
52/502
52/447
52/312
Nesgata
52/251
44/657
Held
NN2000
52/73
52/696
52/312/*/4 52/312/*/2
52/281
ien 44/17 alsve
44/215
Mør
52/244
52/355
52/587
eien annsv
44/492
n
veie
fjær
44/460
F410
ien
heive
4 44/637 44/642 45/81
tåe
spla
44/232
52/1
52/131
52/346
52/466
52/525
44/251
ETRS89.UTM-32N
Høydegrunnlag:
52/208
52/324
52/803
52/1 44/85
dal
Hel
52/421
Maris vei
52/800
44/192
44/148
44/149
t
44/231 44/488
44/487
44/477
52/325
52/363
52/175
52/525
52/350
44/151
44/168
44/216
Børje
F12
44/284
44/217
44/746
44/158
Lensm
ien
44/491
44/177
Kystveien
ien
Dalenve
reidve Hauge
44/478
44/239
44/28
Heftingdalen
44/158
44/230
44/486
52/98
52/612
52/123
44/745
44/521
44/184
44/233
44/520
eien
45/55
52/523
52/139
52/410
52/141
Borgheia
44/566
44/496
44/495
fjærv
1:4000 m
Kartmålestokk:
Koordinatsystem:
52/73
F126
31 F1
44/586 44/587
44/712
Mør
52/389 52/347
52/317
52/130
44/465 44/694
44/559 44/558 44/609
44/585
44/592
ien lsve
44/721
44/561 44/560 44/557
44/584
44/2 45/4
45/4
45/118
eien
52/542 52/149
52/623
44/565
45/169
Søppelfyllplass
601/134 52/129
heiv
52/396
E39T0176 52/318
52/588
52/588
44/251
Friisø
44/498 45/119
Lille Bjormyr
52/337
52/343 52/168
52/154
52/679
44/693
veien
len
da
Bu
44/119
44/689
44/690
44/695
52/718 52/39
Kve
52/344
Kveheiveien
52/102
52/642
52/433
52/145
52/10
52/435
44/17
44/687
52/233
52/1
1m
Ekvidistanse:
Dato for basiskart:
Kveheia
52/364
52/362
44/686
44/692 44/688
44/562 44/697
31
45/1
44/691
44/556
F1
45/172 45/116
44/681/*/1 44/681
44/589
44/681/*/2
44/555 45/167
44/685
44/698
44/564 44/588
52/9,62 52/20
52/520 52/472
F1
44/554
52/474
52/382
52/372
Neskilen
44/153
Nesgata
44/547
44/133
Kilde for basiskart:
52/193
4
44/553
torm s Gut stad Fløi vei
45/16
Kartopplysninger
52/192
52/224
52/146
47/8
44/303
44/678
52/152
Karl Hansens vei 52/190
52/495
44/147
44/211
44/684
52/59
Helle
44/152
44/276
44/672
44/674
44/676
44/683
44/670
44/676/*/1 44/676/*/2
44/662
44/246
44/699
44/695
44/663
44/552
44/548
44/72
44/665
44/664
44/667
44/550
44/549
44/518
52/237
52/191
52/115 52/202
52/780
ien
44/641
45/119
52/388
52/189
52/269
52/3
Nesveien
44/551
44/237 45/19
52/533
52/532
er sen tian Kris vei
52/449 Syv
52/243 52/792 52/137 47/149 47/36
leve
44/237 44/83 45/1
45/26
52/384 52/546
52/7
s
52/172
47/22
Sko
45/17
45/170
52/395 52/342
52/425
52/17
47/30
F1
45/23
45/171
veien
ereid
Haug
E39T0269
52/387
52/540 52/339
52/221 47/270
47/4
47/64
47/302
47/55
47/274
Karl s Hansen vei
Helle 47/302
52/16
47/26
47/296
47/49
47/39
44/91
44/81
44/666 46/17
46/13
Helle
52/448
47/271 47/272
47/45
Helle
Ulleråsen
52/162
52/486
47/55
44/469
44/210
N6484800
52/535
sveien
47/21 44/78
44/668
46/17
52/488
47/270
44/570
44/695
Allensmyr
52/301
52/534
47/42
net
44/682
21/13
Klop
47/295
dve
44/680
44/679 44/677 44/675
52/615
52/437
52/386
52/536
n
47/43
Han 44/526
44/251
46/14
52/385
52/537
52/1
eien
44/236
45/27 45/17 601/131
52/538
52/203
52/539 52/278
Nesv
Nertjønn
45/117
21/9
45/164
sveien
Mortens vei
24 F1
ien
idve
gere
Hau
Fløyheia
Ullerå
52/75
52/468 52/470
Bruvika
Planens avgrensning
52/399 52/4
52/335
52/773
52/469
Kystveien
10
F4
52/785
52/602
52/788 52/653
et
Kjær
52/383
52/341
52/311
47/199
47/34
boveien
Tegnforklaring
52/620
52/772 52/507 52/508
52/11
52/783 52/12
Stemmetjønn 52/560
52/506
52/11
52/128
52/109
Gunnars
47/291
52/637
ivik veie
32
52/503
52/92
52/467
52/177
52/177
47/287
47/20
47/24
F1
44/525 44/569
52/504
Bre
601/132
44/645
52/516
34
32
en
vei
len
Buda 47/43
47/275
46/1
47/31
52/576
52/11 52/126
52/784 52/786
47/271
52/652
52/551
52/550
52/559 52/561
52/558
52/176
52/55
52/201
52/460
47/4
52/321
52/320
52/557
52/509
52/132
Syver nsens Kristia vei
F1
len
Da
44/528
44/541
44/529 601/124 44/528
45/1
Snekkenes
47/266
47/234 47/308
52/728 52/676
52/639
52/503
52/802
47/235 47/308
47/28
44/539
44/532 44/533
46/10
52/127,207
52/341
52/14
47/106 47/297
44/251
len
44/530
52/6
52/716
47/286 47/29
44/540
Buda
44/531
44/534
44/59
52/222
47/76 47/27
47/47 44/537
24
52/494
52/320
52/11
Solveig 52/143 s Ramnæ vei 52/11
52/142
52/717
47/272 47/23
44/538
44/536
44/532 44/251
F1
52/295
52/178
52/517
52/156
eien
47/60
44/161
44/535
44/59
52/6
52/776
51/11
44/459 46/12
Haugereid
Syver Kristiansens vei
52/527
52/374
52/375
52/777
52/405
bov
46/1 46/3
46/23
52/6
52/501
52/579
51/19
52/727 52/485
Ullerå
51/20
nars Gun
46/11
51/29
51/32
47/25
47/61
Syver ns Kristianse vei
s
er sen Syv tian Kris vei
52/188
ien
Trondalsbyv eien
51/32 47/261
46/2
esve
kken
Sne
52/14
51/31
51/35
47/59
Ørnereiråsen
52/272
52/439
0
F41
52/493 47/33
47/72
44/19
Neskil bru
51/4
51/4
51/4
51/13
47/236
Vrålsmyrveien 44/4
52/462
52/6 52/492
F41
51/36 51/37
51/18 47/237
47/288
ped alsv
51/7
Kystveien
0
Kastet
51/26
47/41
47/37
47/58 47/104
Klop
51/8
51/6
51/14
47/311
47/4
47/224
47/220
Torvgata
47/223 47/222 47/221
52/155
Øvre Stemmekjennvei
47/251 47/35
47/298
47/105
47/240
47/142
F4 10
51/1,3,5
51/1,3,5 47/249
47/38
47/312
47/50
47/63
47/141
47/143
52/210
52/527
yveie n
kogen
Helles
47/51
47/159
Vroldsmyr
47/144
52/182
51/9,15 51/16 51/36
n
F124
51/12
en
dveien
47/145
44/170
Kloppedalsmyra
52/184
dalsb
skog
2 F13
Haugerei
n
47/125
47/155
47/114
47/248
47/15
47/238 47/232
47/229 47/230 47/231
Ringveie 47/123
44/271
52/489
52/490
52/374
Tron
Helle
47/127
Langemyrveien 44/725
46/21
52/179
52/187 52/183
47/301
47/77
46/21
N6485200 52/11
52/186
52/724
51/10
51/28
eien
n
veie
47/283
47/262
52/487
52/724
51/22 51/23
sbo
47/80
52/714
52/529
51/24
ien
nar
47/128
47/24647/245 47/244 47/243 47/242 47/241
52/544
52/787
Kastet
47/307
47/303
47/239
Tron dals byve
Gun
F124
F131
47/146
47/126
44/724
51/33
51/21
47/306
47/299
47/15
47/247
47/124
44/4
52/185
47/310
47/290
47/53
47/52
Kystv
ien
eien
47/154
46/1
47/309
Helleskogen
47/217
47/82
47/281
47/82
47/83
47/131
47/122
47/219
eien
åsv
Vind
47/107
47/93
47/132
Sikaveien
47/292
47/153
47/133
47/147
47/117
47/284
47/214
47/46
47/92
47/135
47/148
47/119
47/279
47/218
47/215
47/137
47/138
47/95
47/118 47/166
47/210
Torvgata
47/94
47/161
47/140
Ringve
Dalenv
33
52/526
Dire Ham ktør vei mon ds
47/116
47/120
47/167
47/267
F1
52/1
47/276
Helleheia Ringveien
47/164
47/165
47/179
47/178
44/305
47/121
46/7
47/227
47/96
47/173 47/204
47/175
47/176
47/177
47/82
26
47/202 47/201 47/203
52/528
51/34
47/300
47/278
47/81
F1
47/174
52/5
47/134
47/216
44/408
44/742 44/741
44/711
ien
øve
est
Eik
Tjønnimellom
47/136
Nesveien
47/256
44/728 44/743 44/729
44/740
44/4
46/26
46/20
47/115
Furuliveien
Kastet
44/730
44/1 44/204
46/4
Brunåsen
47/139
47/162 47/163
Kastet Kastet
Haugereidmyra
47/205
47/172 47/171
Helles kogen
47/170
Furuliveien 44/727
oge
47/168 44/739 46/4
46/15
Lyngveien
44/731
21/1 E39T0193
ien
47/66
46/9
46/25
Store Bjormyr
52/712
47/252
47/253
47/67
47/318
lesk
46/2
46/22
46/16
52/726
51/4
47/254
sbo
46/24
46/8
46/3
ien
Skoglive
47/62
n
veie
nar
Gun
47/273
47/294
åsve
F133
F132
ien
47/68
ien
eien
Vind
47/48
støv
47/110
Gunnarsbove
Eike
47/226
47/188
åsve
52/47 47/111
47/69
47/103
47/183
47/184
47/265
47/112
47/70 47/182
47/186
47/187
47/207 47/206
N
51/30
47/198 47/208
47/195
Lille
52/6
52/71 47/56
47/197
47/189
44/1
47/319
47/101 47/74
eien
47/194
46/1
52/655
52/621 47/113
47/78 47/98 47/181
47/180
Skogliv
47/185
52/438
47/97
47/212
47/211
47/196
52/698
52/621
topp
47/88
Eike
eien
47/193
47/190
Kloppekjerr
52/47 51/27
47/62
47/86
n
47/259
47/269 47/268 47/192 47/191 47/108
Kystve
47/100
Helle
47/40
46/19
0
47/65 47/12 47/6
47/264
21/1
52/655
F41
en
nvei
Dale
52/654
Hel
en
bekk
63/7
52/531
47/87
47/213 47/317
Gunnarsboveien
en
vei
len
63/71
F133
F13
Da
63/7
E39T0195
47/109
47/6
46/1
46/2
21/3
Ulfsryggtjønn
63/67 63/30
601/133
Engekjær E39T0252
34
F124
erød Lang
N6485600
63/24
Gartave 63/73 ien
21/3
21/1
52/619
F12
6 52/740
52/38
52/292
Oppstartsmøte... PLANEN ER UTARBEIDET AV:
PLANKONSULENT
601/126
Det bekreftes at planen er i samsvar med kommunestyrets vedtak av
BekreftDato Dato
PLANSJEFNAVN Plansjef
PLANOMRÅDET: Planområdet ligger innenfor den røde sirkelen. Veien skal gå fra området Longum til Neskilen, der den vil krysse Langangsvassdraget omtrent ved innkjørselen til Eydehavn skole.
Arendal kommune utarbeidet planprogram for detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for ny veg fra Eyde Energipark til Neskilen. Målet er nå et effektivt veinett mellom Arendal havn på Eydehavn og Longumkrysset på E18.
Nils p vigerstøl post@arendalstidende.no
Planprogrammet ble lagt ut til høring i seks uker, fra 15. januar til 26. februar. Samtidig er det varslet oppstart av detaljreguleringsplan for samme strekning. Målet er å få den nye veistrekningen politisk vedtatt i år, slik at utbyggingen av veien kan påbegynnes i 2022. Planområdet omfatter alt areal som kan komme til å bli tatt i bruk i forbindelse med bygging og drift av den nye vegen, slik
som selve vegtraseen, kryss, tiltak knyttet til vegen, massedeponier, nødvendige anleggsbelter og annet areal. Endelig planavgrensningen vil bli mindre omfattende enn det området som det varsles oppstart for. Planområdet overlapper ellers med planområdet for Eyde Energipark. Endelig avgrensning mellom de to separate planene avklares gjennom planprosessen, heter det i saksdokumentene.
Befaringer
Innenfor planområdet vil det kunne bli gjennomført
befaringer, oppmålingsarbeider, grunnundersøkelser, arkeologiske registreringer og lignende. Ved slike aktiviteter kan det bli aktuelt å gå inn med maskinelt utstyr. I slike tilfeller vil grunneiere bli varslet særskilt.
Longum - Eydehavn
Traseen som nå legges ut på høring mellom Neskilen og Eyde energipark ved Heftingsdalen, er en del av totale strekningen mellom Longum-krysset på E18 og Arendal havn på Eydehavn. Målet er å sikre en god forbindelse til Arendal havn, samt å legge til rette for næringsutvikling i området. Arbeidet for tilrettelegging av Morrow Batteries’ planlagte
batterifabrikk er en del av, men ikke hele, bakgrunnen for tiltaket. Noe av hensikten er også å sikre en sikker og effektiv veiforbindelse fra Arendal
Havn og industriarealene der til overordnet veinett. Målet er at reguleringsplanen blir vedtatt politisk i løpet av 2021.
Arendals Tidende
5
Fullt trykk på Arendalsuka NRK har bestemt at startskuddet for valgkampen til Stortingsvalget 13. september med direktesendt partilederdebatt skal foregå i Arendal under Arendalsuka mandag 16. august. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no
Det planlegges for Arendalsuka som normalt, ja kanskje litt ekstra også etter som fjorårets arrangement ble bortimot avlyst som følge av koronasituasjonen og at man nå tar igjen det forsømte ti-års jubileet som skulle vært i 2020. Ifølge ledelsen i Arendalsuka har interessen for å melde seg på med arrangementer vært stor nå etter nyttår og det meste var på plass da fristen for påmelding til hovedprogrammet gikk ut forrige fredag. Det var da kommet inn 90 forslag, mot 100 til det avlyste arrangementet i fjor.
VALGKAMP: Med startskudd for valgkamp og stor interesse for arranangementer ligger det godt an for Arendalsuka i år.
Bystyret gikk for Lassens Hus Arendal bystyre satt endelig punktum for den årelange striden om den bevaringsverdige bygningen ved siden av Arendal gamle rådhus. I møtet sist torsdag. De fattet følgende vedtak: Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no
«Arendal bystyre vedtar å inkludere opparbeidelse av hagen i prosjektet og øke brutto investering med 2 mill. til 25 mill. Dette finansieres ved 13,75 mill. i tilskudd fra husbanken, 5 mill. momsrefusjon og låneopptak 6,25 mill. Kommunens låneopptak reduseres da med 12,15 mill. til dette prosjektet.» Spørsmålet om Lassens Hus var i utgangspunktet lagt fram av styret i Arendal eiendom KF som melding, men bustyret valgte å omgjøre den til sak. Deretter ble saken enstemmig vedtatt.
ENSTEMMING VEDTATT: Øker investeringen til å ingludere opparbeidelse av hagen til Lassens hus. Foto: Tore Wagner
Arendals Tidende
6
a k t u e lt Store ødeleggelser:
Forsker vil ha større fok Det har vært en dramatisk forandring i sjøen. Spesielt merkes det på Sørlandskysten, der fiskeslag som torsk, flyndre og en del andre arter er gått dramatisk tilbake. Det samme med blåskjell og tare. En stor del av ødeleggelsene kan skyldes overfisk. Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no
forsvunnet fra Nordsjøen.
Forskere fra blant annet Norsk institutt for vannforskning, NIVA, har lagt fram en statusrapport over det biologiske mangfoldet langs Norskekysten. Ifølge rapporten står det stort sett relativt bra til med kystvannet vårt – men det er også betydelige utforinger. Det er undersøkt sju økosystemer, det alle er gitt en verdi fra 0 til 1. 0 betegnes som ødelagt natur og det nærmest uoppnåelige 1-tallet kjennetegnes av frisk og fin, intakt natur. Gjennomsnittet forskerne har kommet fram til er r 0,65 for hele Norskekysten. – Dette er jo ikke så verst, og når vi ser på kysten samlet over de siste 30 årene er det relativt god og stabil tilstand. Men, bak den samlede indeksen skjuler det seg en del nedadgående trender, skriver NIVA-forsker Hege Gundersen, som har vært ansvarlig for kystvann i Naturindeksen.
Kysttorsk
Trøbbel for taren
En sentral indikator er tare, som det ikke står så bra til med. Den frodige tareskogen er helt avgjørende for artsmangfoldet langs kysten og utgjør viktige økosystemer. Her dannes bokstavelig talt leve grunnlaget for et rikt næringsnett av smådyr og fisk. Tareskogene sikrer også oppvekstområder for kommersielle fiskeslag og skalldyr. Overfiske har også betydning for tareskogen i Sør-Norge. Fravær av rovfisk, som kysttorsken, fører til flere leppefisk. Disse beiter gjerne på mindre krepsdyr og snegl som har en viktig rolle i å holde tareplantene rene for trådalger. De opportunistiske algene blomstrer opp i store mengder som resultat av høye havtemperaturer og økt mengde næringssalter i kystsonen. – I Sør-Norge ser vi at tareskogen i økende grad blir overgrodd av fintrådige alger, som ofte kalles lurv. Dette legger seg som et kvelende teppe over tareplantene, sier Gundersen. Sukkertaren i sør er nå klassifisert som en sterkt truet naturtype. 80 prosent av sukkertareskogen er forsvunnet fra Skagerrak, mens 40 prosent er
Mangel på kysttorsk i sør, blant annet i Oslofjorden der situasjonen er prekær, har altså omfattende konsekvenser. Ifølge Gundersen kan samspillet mellom flere menneskeskapte faktorer gi katastrofale følger for tareskogene i Sør-Norge dersom ikke noe gjøres. I Nord-Norge har enorme områder tareskog blitt beitet ned av kråkeboller – Store, tette tareskoger er erstattet med en marin ørken der kråkebollene regjerer. Nyere forskning fra Havforskningsinstituttet viser at den omfattende taredøden sannsynligvis er forårsaket av overfiske av toppredatorer som steinbit og torsk tidlig på 1970-tallet, ifølge Gundersen..
Overfiske
NIVA-forskeren mener det er viktig med større fokus på overfiske. – Konsekvensene av overfiske har fått alt for lite fokus i de seneste årene. For stort uttak av fisk øverst i næringskjeden får store konsekvenser lenger ned i systemet, forklarer Gundersen. Kråkebolleoppblomstringen i nord og den store taredøden på 1970tallet har ført til et regimeskifte som har eksistert i 50 år – men som nå endelig ser ut til å ha snudd. – I tillegg til overfiske, er jordbruk, skogbruk, fiskeoppdrett og avløp også potensielle syndere. Omfattende tiltak i disse sektorene er helt nødvendig for å snu den negative trenden for tareskogen i sør, sier hun.
Færre blåskjell
I vurderingen av kystvann har NIVAs forskerteam også sett på andre indikatorer. Én av disse er blåskjell, som er en viktig indikator for bunnøkosystemet i kystvann. For disse havets delikatesser i SørNorge danner det seg et bilde av at menneskedrevne forskyvinger i næringskjedene kan ha hatt en negativ påvirkning de seneste årene. Selv om indeksverdien fremdeles er nokså høy, trengs det også for blåskjell et krafttak for å sikre en bedre
ØKOSYSTEMET: Den frodige tareskogen er helt avgjørende for artsmangfoldet langs norskekysten og utgjør viktige økosystemer. Foto: Eli Rinde/NIVA
fremtid. Igjen trekkes overfiske frem som en mulig syndebukk. – Årsaken til nedgangen er ennå ikke helt forstått, men mye tyder på at overfiske av stor rovfisk som torsk kan ha forårsaket en økning av leppefisk i Sør-Norge, som beiter vekk unge blåskjell. Altså en kaskadeeffekt nedover i systemet, hevder Gundersen. – Blåskjellnedgangen er én av mange tendenser som tyder på at vi over lang tid har hatt for stort uttak av enkelte fiskearter langs kysten, i hvert fall i Oslofjorden..
Fremtidens kystvann
På spørsmål om hva som venter når man tar en titt i krystallkula, tror Gundersen at varmere hav vil gjøre at arter flytter nordover, eller dypere ned i vannmassene. Trolig vil sukkertaren fortsatt slite i sør, mens tareskogen kommer tilbake i nord. Nykommeren stillehavsøsters, som de seneste årene har blitt en sann plage i enkelte områder, vil fortsette å spre seg – og også denne kan true blåskjellbestandene. Menneskelige inngrep som industri, oppdrett og nedbygging vil etter all sannsynlighet fortsatt påvirke norsk kystvann. – Norges kystvann er presset fra mange kanter. Påvirkningene inkluderer forurensing, høsting, fiskeoppdrett, båttrafikk og andre menneskelige inngrep, som i ulik grad påvirker forskjellige deler av kysten. Det er fremdeles mye vi ikke vet om samspillet mellom de ulike faktorene, men dette må ikke være en unnskyldning for å la være
å gjøre noe. Vi har nok kunnskap til å ta politiske beslutninger for å redde kystøkosystemene våre, skriver Gundersen. Fakta: • Naturindeksen gir en god pekepinn på tilstanden for biologisk mangfold i de store økosystemene fjell, skog, våtmark, åpent lavland, ferskvann, kystvann og hav. • Tilstanden til et økosystem er et veid gjennomsnitt av de indikatorene som representerer det biologiske mangfoldet i nettopp det økosystemet. • NIVA har hatt ansvaret for økosystemet «kystvann» i Naturindeksen, men også vært delaktige i havkapitlet og levert data på ferskvann. • Kystsonen strekker seg fra land ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. Norskekysten er hele 100.000 km lang! • Samlet over de siste 30 årene er kystvann vurdert til å ha relativt god og stabil tilstand. • I Naturindeksen for kystvann inngår data fra mange av de store overvåkingsprogrammene i Norge, som ØKOKYST og MILKYS. OVERGRODD: I Sør-Norge ser vi at tareskogen i økende grad blir overgrodd av fintrådige alger, som ofte kalles lurv. Dette legger seg som et kvelende teppe over tareplantene. Foto: Eli Rinde / NIVA
Arendals Tidende
7
kus på overfiske N
Y!
Biografi om Arne J. Myrdal. En politisk ekstrimist i sin samtid. Innvandringsmotstander og leder av Folkebevegelsen mot innvandring. Hvem var han og hva formet ham?
349, Til salgs hos bokhandlere, i Gaveca forlags utsalg i Havnegaten 4 i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no
Forlagsutsalg: Havnegaten 4, Arendal post@gaveca.no www.gaveca.no
!
NY
Viktige hverdagsbetrakninger fra Kjell Wedøs mangeårige liv som kosør og foredragsholder. Illustrert med vakre fotografier.
298, Til salgs hos bokhandlere, i Gaveca forlags utsalg i Havnegaten 4 i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no
Forlagsutsalg: Havnegaten 4, Arendal post@gaveca.no www.gaveca.no
8
Arendals Tidende
Arendals Tidende
9
Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Fredag 29. januar Lørdag 30. januar
Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60
Arendals Tidende
10
Mening En bedre sykkelplan? POLITIKK: Før Nye Veier slapp laus på naturen mellom Arendal og Tvedestrand kunne eg sykle frå Langsæ-krysset og inn i Tvedestrand kommune utan å krysse vegen. I dag har eg kryssa tri gonger når Stølen er passert. Ved krysset mellom nye E18 og tilførselsvegen (som merkeleg nok har fått namnet Longumkrysset) er det bussstopp, parkeringsplassar og sykkelparkering. Og viss eg no skal sykle frå Longum til E18-krysset for å ta bussen til Kristiansand? Då må eg først krysse E18 over til Krøgenessida via gang- og sykkelbrua, fortsette rundt 500 m, vende og sykle snaue 300 m tilbake over E18 mens eg kryssar bilveg fem gonger. Når eg kjem tilbake frå Kristiansand må eg gå dei snaue 300 metrane for å hente sykkelen, sykle tilbake det same strekket med fem kryssingar, vende, og sykle 500 m før E18 er kryssa. Ein bilist som gjør same turen, kan nøye seg med å gå strekket ein gong; bilvegen frå Longum er ført direkte fram til vestgåande buss-stopp, men altså ikkje gangog sykkelvegen.
Rett ved E18-krysset er det laga ny veg til renovasjonsanlegget i Heftingdalen. Den tar kaka. Ordføraren opna vegen hausten 2019, og var glad for å ha fått ein trygg veg inn. I Arendals Tidende 11. februar 2020 seier kommunalsjef Geir Skjæveland at kommunen var avhengig «veifaglig kompetanse» utanfrå for å bygge denne vegen. Frå tilførselsvegen og inn til porten til Heftingdalen er det rundt 700 m. Gang- og sykkelvegen startar på venstre side av vegen, rundt halvvegs kryssar han over på høgre side, og rett før porten tilbake til venstre side. Då eg var der i sommar, måtte eg tråkle meg gjennom bilkø i
begge felta. Framme ved porten dekker sjølve gjerdet brorparten av breidda på gang- og sykkelvegen, med motgåande bilar på andre sida. Og mens du i alle fall kan sjå tydeleg kor det er meint du skal sykle mellom tilførselsvegen og porten, er det ikkje slik på innsida. Kor henta kommunen kompetansen? Krøgenes som eit heile er ikkje blitt ei betre utgave av seg sjølv, men her er to ting gjort rett:
Gang- og sykkelvegen mot Saltrød/Eydehavn er lagt under vegen til Tromøya, med rimeleg god sikt. Og det er laga gang- og sykkelveg mellom Kystveien og parkeringsplassen framfor butikkane. Sykkelplanen vart vedtatt i 2011, og skulle slik eg forstod det vere overordna og retningsgivande på alle felt, for å legge til rette for sykling, for å få fleire til å
sykle. Planen var som kjent ikkje framme då «Norges mest moderne politistasjon» blei planlagt og bygd på Stoa, og heller ikkje då utbygginga på Myrenesletta erstatta ein (ikkje fullgod) sykkelsnarveg med ein mur. No er det komme ein viadukt her, med ein profil som eg er redd gjør gang- og sykkelvegen til ein flaskehals. Eg har ikkje oversikt over alt som har skjedd på sykkelområdet
Redaksjon
Annonseavdeling
post@arendalstidende.no
annonser@arendalstidende.no
Tlf. 40 69 22 22
Ansvarlig redaktør Nils P. Vigerstøl Mob: 478 13 047
i kommunen etter at sykkelplanen vart vedtatt. Det er sjølvsagt gjennomført gode tiltak, som gang- og sykkelstien på Østre Tromøyvei til Tybakken. Men med det som er nemnt her, er det vanskeleg å sjå ein overordna plan.
Gunnar Danielsen syklist, medlem av Rødt
Produksjon
Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345
Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737
Mediegrafiker Rudolf Aarli Salvesen Mob: 900 22 399
tli@tvende.no
wme@tvende.no
rudolf.salvesen@tvende.no
Arendals Tidende
11
Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Tlf. 40 69 22 22
Frp til kamp mot Agder Energis fusjonsplaner POLITIKK: Fremskrittspartiet i Agder varsler kamp mot de pågående fusjonsplanene til Agder Energi. Det utredes nå fra selskapet sin side et forslag til fusjonsplaner med Glitre Energi, et selskap som er eid av Drammen kommune sammen med andre kommuner i Buskerud. En fusjon vil innebære at kommunene i Agder mister styringen av selskapet, advarer partiets stortingsrepresentant Gisle M. Saudland. Han påpeker at Glitre Energi er et langt mindre selskap enn Agder
Energi, har lavere inntekt og langt mindre utbytte enn Agder Energi de senere årene har utbetalt til kommunene. Han frykter en fusjon vil medføre lavere utbytte til Agder kommunene, mindre styring av selskapet og mer makt til Østlandet. Han mener Agders innbyggere ikke er tjent med å flytte større makt til Drammen og et selskap i Viken fylke. Han reagerer på at styreleder og eiere i begge selskap bruker grønn vekst, som et av argumentene for fusjon. Agder energi har et mål om å bli en ledende utbygger av vindkraft i Norge, og mistenker
at en fusjon styrker dette målet, samtidig som at kommunene mister styring ved å sette foten ned. Glitre Energi AS er blant annet eid av selskaper med sterk tilknytting til vindkraft. Glitre er Agder Energis 3. valg av eventuelle fremtidige partnere. FrP i Agder vil nå jobbe frem et resolusjonsforslag til sitt fylkesårsmøte 6. mars der fylkespartiet vil be sine lokallag aktivt forsøke å stoppe videre fusjonsplaner, når de ulike kommunene skal ta stilling til Agder Energi sine planer i løpet av våren.
Christian Eikeland
LEDER Eldrebølgen Gjennom er par tiår har vi nå hørt om denne skremmende eldrebølgen. Da de store barnekullene i etterkrigstiden ville belaste samfunnet. I den forstand at vi blir flere som trenger hjelp og omsorgstjenester av mange slag og færre skattebetalere i den andre enden til å finansiere moroa. Utallige ganger har frasen i det politiske miljøet gått igjen, «vi må forberede oss på eldrebølgen». På den måten er det skapt et slags negativ ladet begrep. Nå står vi midt oppe i denne «bølgen». Uten at vi nødvendigvis ser så store negative virkninger i samfunnet av det. Selvfølgelig er det samfunnsmessig uheldig å ha en skjev aldersfordeling, og våre politiske myndigheter har vært flinke til å tå grep som det heter, ved å iverksette infrastruktur for å håndtere utfordringene. Det gjelder på mange plan fra universell utforming av boliger til hjemmebaserte omsorgstjenester av mange slag. Samtidig har det skjedd noe både mentalt og fysisk i den aldrende del av befolkningen. Sagt på en annen måte, dagens alderspensjonist er ikke som gårsdagens alderspensjonist. De yngste alderspensjonistene i eldrebølgen er spreke mennesker som bare juling. Kanskje takket være alle andre forbedringer gjennom yrkeslivet, folk er ikke utslitte som tilfellet ofte var før under langt hardere kår. Livet var noe ganske annet for foreldregenerasjonen til de som i dag utgjør eldrebølgen. Det er verd å tenke over hva denne utviklingen har hatt å bety for dagens samfunn. Derfor er det kanskje på tide å snu litt på de negative tendensiøse oppfatningene av alderspensjonister. Til å bli sett på som ressurs for fellesskapet, og ikke bare det – gi alderspensjonistene mer positiv oppmerksomhet for å vise respekt, og å styrke selvtilliten og livsgleden. I dag ser vi hvordan et land som USA gi all makt og myndighet til en 78 år gammel mann, for å nevne én av mange enkeltpersoner som hare futt og fart mange år etter grensen for å være alderspensjonist. I Norge får man ikke engang styre en liten bit av landet, blant annet må en fylkesmann gå fra borde ved lov etter fylte 70 år. Et annet eksempel fra det private næringslivet kan være Olav Thon. Og det er mange flere. I agens avis bringer vi et intervju med sosialøkonomen Arne Sauar, som 76 år gammel kjøpte seg elsykkel med tilhenger og sykler 1 300 kilometer fra Fevik til Snåsa, gjennom Setesdal, over til svingete og bratte veier på Vestlandet og gjennom Trøndelag. En sak er den respekten det står av å utfordre egen kropp og styrke, noe annet er det et godt bevis på hvor mye kraft og vitalitet som ligger i den skumle grå massen som politikerne og statsadministrasjonen har gitt betegnelsen «eldrebølgen». Nå vil det alltid være noen som er friskere og sunnere enn gjennomsnittet. Og her kommer Sauar med sin sykkeltur gjennom landet med et par gullkorn som er vedr å merke seg. «Nøkkelen til å få del i det gode pensjonistlivet i den friheten man da har, ligger i det livet man har levet.» Han man tatt godt vare på kroppen sin gjennom livet, og vært bevisst på å holde seg i form «… da blir også pensjonisttiden den beste delen av livet – noe som også gir stor samfunnsøkonomisk gevinst.»
SI DIN MENING
meninger@arendalstidende.no
Her har Arendal vært flinke til å utfordre befolkningen til fysisk aktivitet, med idrettsanlegg av mange slag, gode tilrettelagte sykkelstier og gangveier i turterreng. Nå re det også opp til hver enkelt av oss, i alle aldre. Å benytte seg av tilbudene - og skape en god hverdag – på kort eller lang sikt. Og la oss slutte å se på eldrebølgen som noe negativt. Alle bilder: Colourbox.com
Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Nettside: www.arendalstidende.no
Nils P. Vigerstøl Konstituert redaktør
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presse organisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presse etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
Arendals Tidende
12
MENING Statlig finansiering av friskoler? POLITIKK: Friskoler – en demokratisk rettighet eller et tilbud for foreldre med tjukke lommebøker? Dag Mossige, gruppeleder i Stavanger AP, foreslår at Arbeiderpartiet skal gå bort fra statlig finansiering av religiøse friskoler mens støtten til skoler som representerer et pedagogisk alternativ skal bestå. Begrunnelsen er frykt for ensretting på religiøst grunnlag. For KrF er retten til å drive frittstående skoler med offentlig støtte en oppfyllelse av demokratiske mindretallsrettigheter slik de er nedfelt i
sentrale konvensjoner i FN og Europeiske Menneskerettigheter. Foreldreretten handler om å sikre de muligheter foreldre og et mindretall i vårt samfunn har til å velge oppdragelse for sine barn i samsvar med sin overbevisning. I et pluralistisk samfunn skal kvaliteten i demokratiet kjennes på hvordan storsamfunnet behandler minoritetene. For KrF handler derfor friskolers rammevilkår i vårt samfunn om viktige demokratiske prinsipper. Det er skuffende å registrere at et stort lokallag i Ap velger å fremme et forslag som bryter med prinsippene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og i tillegg legger opp til at de kristne friskolene kun skal være for de foreldre med
de tjukkeste lommebøkene. Forslaget om å frata alle friskoler med et religiøst grunnlag rett til statsstøtte er et uttrykk for en autoritær liberalisme, hvor statsstøtten blir en belønningsordning for holdninger som politikerne liker. Retten til å være annerledes og ikke mene det samme som flertallet, er en kvalitet ved vårt demokrati. Toleranse handler først og fremst om å respektere de meninger og holdninger en selv ikke er enig i. Forslaget fra Stavanger Ap er et uttrykk for intoleranse og mangel på respekt for mindretallets rettigheter i et demokrati. Fjerner man den offentlige støtten, bidrar man til å innføre et klasseskille som jeg trodde ingen Ap-politikere var for. Det
er trist å registrere at et stort lokallag i Ap velger å fremme et forslag som legger opp til at de kristne friskolene kun skal være for de foreldre med de tjukkeste lommebøkene. Hvis det å velge et alternativ til det offentlige skoletilbudet skal være avhengig av foreldrenes lommebøker, har man skapt et samfunn som bidrar til klasseskiller. Er det et slikt samfunn Ap ønsker å bidra til? Det er også helt feil når det påstås at kristne friskoler «treffer først og fremst kristne elever.» Undersøkelser viser tvert om at kristne friskoler generelt har en like mangfoldig og sammensatt gruppe elever, med et bredt spekter av trossamfunn og kulturelle bakgrunner representert som i den offentlige skolen. Det
er ingenting som tilsier at ikke disse skolene fungerer som gode integreringsarenaer. Når lov om private skoler for første gang kom på plass i 1970 med Kjell Bondevik (KrF) som statsråd, handlet ikke det om å svekke den offentlige skolen, men å avløse en politikk basert på skjønn og vilkårlighet med den rettmessige plass skoler basert på livssyn og pedagogiske alternativ hadde i et demokrati som vårt. Det er ikke et mål i seg selv at elever skal gå på friskole. Men det er viktig vi har et skoletilbud som sikrer grunnleggende demokratiske rettigheter for et mindretall.
Hans Fr. Grøvan, KrF Mod 35
For båtfolket. For fiskerne. For barn og unges sjøvettopplæring.
For alle. Fordi ingen skal drukne.
Av alle. For alle.
Redningsselskapet er en frivillig, humanitær organisasjon som redder liv, berger verdier, og gjør sjøvett til allemannseie. Organisasjonen utfører ca. 80% av alle sjøredningsoppdrag som kanaliseres gjennom landets to hovedredningssentraler.
Redningsselskapet er deg og meg.
Siden 1891 har vi vært et spleiselag mellom givere, medlemmer og støttespillere. Når det står om sekunder er din hjelp avgjørende. Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag, og les mer på www.rs.no
Arendals Tidende
13
Lokalavisa trenger DEG som abonnent! Papir& nettavis Kun
998,-
for 1. år
Få full tilgang på nett i 1 måned
arendalstidende.no
kr
98,-
SLIK GJØR DU: 1. Gå inn på www.arendalstidende.no
Du kan også sende SMS «JA» TIL 40 40 42 50 Så tar vi kontakt for en hyggelig samtale!
3. Velg abonnementstype
2. Trykk på knappen
4. Fyll inn informasjon i skjema
«Bli abonnent -Klikk her!»
5. Betal med kort eller Vipps
Hjertelig takk!
Arendals Tidende Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no
Arendals Tidende
14
BOLIG
STUE: Marie Olaussen har pusset opp to stuer i eneboligen hun kjøpte i fjor høst. Mange av møblene er arvet eller kjøpt brukt.
Foto: Privat
Kjøpte bolig for 1 krone. – Det er mye å spare på å gjøre ting selv! Boligen Marie Olaussen kjøpte for 1 krone, solgt hun igjen for 5,5 millioner. Her er hennes beste tips for å spare penger på oppussing. Kjersti Busterud NTB
– Det er mye å spare på å gjøre ting selv, sier Marie Olaussen. Hun har nylig flyttet inn i en eldre enebolig i Holmestrand, med en salig blanding av interiør fra 60-, 70- og 80-tallet, og mer enn nok å ta tak i. Olaussen er ikke alene om å pusse opp for egen hånd. – Gjør-det-selv-andelen har økt kraftig som en konsekvens av koronapandemien, påpeker
partner i Prognosesenteret, Bjørn-Erik Øye. Ifølge tall fra Prognosesenteret økte andelen som utførte innvendige arbeider selv, fra 48 prosent i 2019 til 55 prosent i 2020. –En del oppussingsoppgaver krever selvfølgelig at man hyrer inn fagfolk, sier Olaussen. – Men det er mye de aller fleste kan klare selv, som å rive. Og å rydde. Håndverkere er timebetalt, så det er unødvendig at de skal fakturere timer for å rydde etter seg, påpeker hun.
Instagram-konto @hvordan_ bli_rik. Inntil for to år siden hadde hun lite kontroll på økonomien, og pengene forsvant ut uten at hun helt hadde oversikt over hva de gikk til. Men etter å ha levert bilen på EU-kontroll uten å ha penger på konto til å betale regningen, bestemte hun seg for å ta grep. Nylig kom hun med boka «Hvordan bli rik på et år», der hun forteller om sine erfaringer med å endre dårlige økonomiske vaner.
Rik på et år
Mindre kjent er det at Olaussen også har mye erfaring med renovering og oppussing. Sin første bolig kjøpte hun for 1 krone for 15 år siden.
Olaussen har etter hvert blitt et kjent ansikt for mange som er opptatt av privatøkonomi, blant annet gjennom hennes
– Jeg fikk vite at det gamle fattighuset i Holmestrand var til salgs. Det var blitt fredet, noe som innebærer mange restriksjoner på hva som kan gjøres. Og det var fullt av råte, så kommunen så seg best tjent med å bli kvitt det. «1 krone har jeg jo», tenkte jeg optimistisk, forteller hun.
Lønn for strevet
Huskjøpet ble starten på mange år med til sammen over tusen timer med egeninnsats fra henne og hennes daværende samboer, i tillegg til all jobben som ble gjort av fagfolk. Huset var på nesten 400 kvadratmeter, og fikk foruten familiens egen bolig to
utleieleiligheter. Det ga en god ekstrainntekt. Da Olaussen og samboeren gikk fra hverandre, ble huset for mye å holde styr på for én. – Vi brukte rundt 4 millioner på å pusse det opp, og solgte for 5,5 millioner. Så jeg satt jo igjen med en god slump egenkapital. Og masse oppussingserfaring, forteller hun. Etter en periode som leieboer kjøpte hun egen leilighet. Den skulle romme både henne og hennes to barn. – Jeg trengte tre soverom, og fant en rimelig og smart løsning ved å lage et ekstra soverom i stua. Stua var formet som en L, så jeg delte av enden ved å sette opp en lettvegg med
Arendals Tidende
15
HJEMMEKOSELIG: Marie Olaussen hjemme i sin nyoppussede stue. Den har hun blant annet tapetsert selv. Foto: Åsmund Holien Mo
skyvedørsløsning. Jeg fikk en dør gratis på Finn.no, og kjøpte et billig skyvedørsoppheng, forteller hun.
Billig baderom
På badet ønsket hun seg marokkanske fliser, men hadde verken penger eller lyst til å rive et fullt brukbart bad. – Å male flisene er en enkel måte å gjøre et gammeldags bad mer moderne på. For å lage marokkanske fliser fant jeg en løsning der jeg malte mønster på flisene ved hjelp av sjablonger. Det ble faktisk veldig fint, forteller hun. For å få malingen til å sitte malte hun med murmaling på veggene og betongmaling på gulvet.Jeg malte først to strøk med grunnfargen, før jeg brukte sjablongen til å male
mønsteret. Til slutt la jeg tre strøk med gulvlakk, forteller hun.Kjøkkenet ble også pusset opp, og Olaussen prøvde seg på flislegging for første gang. – Det meste kan læres via instruksjonsvideoer på YouTube. I den forrige leiligheten flisla jeg sprutsonen mellom kjøkkenbenk og skap. I det nye huset har jeg nå flislagt hele kjøkkenet selv, forteller hun. Alle overflater ble malt eller tapetsert på nytt. – Det er lett å trylle med maling og tapet, bare pass på at du velger fra en prisklasse som passer din økonomi, råder hun. Et lite grep hun gjorde var å spraylakkere billige lamper fra Ikea i samme farge som tapetet. – Plutselig så de ut som skikkelige designlamper, sier hun. I
SELVGJORT: På sitt nye kjøkken har Olaussen blant annet flislagt veggen selv. Innredningen er fra Ikea. Foto. Privat
leiligheten byttet hun også ut en bratt og lite brukervennlig trapp.
Ga prisøkning
Alle grepene hun tok, bidro til at leiligheten fikk en god prisøkning i løpet av de fire årene hun bodde der. Det gjorde det mulig for henne å kjøpe en enebolig med gode solforhold og stor hage i fjor høst. – Jeg hadde ikke budsjett til noe som både var fiks ferdig og hadde tre soverom. Derfor valgte jeg å kjøpe et oppussingsobjekt og gjøre det om til 2021-standard etter hvert. Det nye huset ble tatt over 1. oktober, og Olaussen har siden da pusset opp to stuer og en gang, og er snart ferdig med kjøkkenet. – Badet har jeg ikke råd til å pusse opp enda. Det er
ETTER: Slik så gangen ut etter at det gulnede furupanelet var blitt malt. Foto: Privat
skikkelig gammeldags, men jeg lever greit med det inntil videre, sier hun, og anbefaler å sette opp en plan for oppussingen så man vet hva man har råd til. – Det er også lurt å bo seg litt inn, og se an hva man ønsker å endre på og hvilke løsninger man kan beholde som de er, sier hun. Hun anbefaler uansett å ta ett rom av gangen. – Både av hensyn til økonomien, parforholdet og psyken, sier hun.
Sparer først
Selv om hun stort sett alltid har svingt malerkosten selv, har hun denne gangen kostet på seg en maler. – Jeg hyret en maler for å male gangen. Det er skikkelig luksus! Det er mye å spare på å gjøre ting selv, men har du råd til det,
er det ingenting i veien for å leie inn hjelp, sier hun.Som en del av den økonomiske snuoperasjonen sparer hun nå opp penger til oppussing i forkant. – Det er blitt viktig for meg å ikke bruke penger jeg ikke har. Før ville jeg kanskje trukket kredittkortet hvis det ikke var dekning på kontoen. For å få oversikt over kostnadene ved et oppussingsprosjekt, anbefaler hun å sette opp budsjett. Det trenger ikke være så detaljert, men gjør et overslag over om du har råd til prosjektet, råder hun. Olaussen er ingen supersparer som advarer mot å pusse opp såfremt du ikke må. – Bruk penger på det som gjør deg glad. For meg er oppussing en investering i bolyst. Jeg får ikke helt ro i sjelen før jeg har det fint rundt meg, sier hun.
Arendals Tidende
16
Kronikk
Kan vi normalisere mors De fleste med bryster og spebarn på armen har nok fått med seg den heftig opphetede ammedebatten som foregår for full pupp (pun intended) på samtlige forum og nettaviser. Nok en gang. Lisen Vennesland post@arendalstidende.no
Som mor og eier av bryster så føler jeg for å si noe. Jeg får sikkert kjeft av å si det, men jeg gjør det likevel. Kan vi normalisere morsmelkerstatning? Men før jeg fortsetter videre på det jeg “egentlig” skal si, vil jeg skyte inn at det er viktig å formidle Målet blant helsepersonell er jo å gi god veiledning og hjelp, slik at en som mor kan ta et godt og informert valg. Amming har flere fordeler for både mor og barn. Jeg er altså overhodet ikke i mot amming, om noen skulle velge å tolke dette dit hen! Men! Når en mor ender opp med å flaskemate barnet sitt, så er det nok en god grunn til det, tenker jeg. Jeg er langt i fra lege, men hvis en ser litt på andre land i europa så er morsmelkerstatning mye mer vanlig og det blir jo folk av de og?!
Ammepress
Vel, så er det en stund siden jeg følte ammepresset på kroppen. Bokstavelig talt. Hele 8 år siden faktisk. Men selvom det er lenge siden, så kan jeg enda kjenne blikkene fra ammepolitiet som et kaldt gufs nedover ryggen i det jeg tar opp NAN fra stellebaggen på en kafé i byen. På barsel hadde jeg også et meget anstrengt forhold til amming og tilslutt fikk jeg endelig hjelp i form av morsmelkerstatning. Det var nesten som om de ikke hadde hørt om det før og at de måtte grave det frem fra et nedstøvet lager. Det var hvertfall følelsen jeg fikk. Det var akkurat som om det egentlig ikke var lov med morselkerstattning i det hele tatt og at det måtte smugles inn på barselsavdelingen jeg lå på. Alt dette ammepresset gjør det lett å tro at hvis ikke du
fullammer barnet ditt de 6 første måndene, så har du totalt feilet som mor. Og det er det jo ingen som vil. Jeg vet om fler som har prøvd forgjeves å amme helt til brystvortene nesten detter av. Det går bare ikke. Når hele familiebudsjettet ryker fordi du må kjøpe mengder med pattesalve på Jernia, er det på tide å stikke fingeren i jorda å se etter en annen løsning. Og du skal ikke føle deg dårlig av den grunn. For selvom andre har melk nok til å kunne drive et eget meieri, så sitter det faktisk en veldig stor gjeng som pumper i to timer for å få ut stakkars 5 milliliter. Det blir du ikke mye mett av, selvom du er 2 uker gammel.
Konkurranse
Som sagt så er det en god stund siden jeg hadde en nyfødt, men jeg husker jeg fikk god info og hjelp på både helsestasjon og ved hjemmebesøk etter vi kom hjem fra sykehuset. Personlig så opplevde jeg ikke at det var her presset ligger. Min erfaring sier at det ved siden av på barsel også ligger hos mine “medmødre”. Det er nesten som en slags ammekonkurranse en ufrivillig må delta i. Hvem er den flinkeste til å mate barnet sitt? “Jeg ammet mine 3 barn til jeg var både gul og blå og den ene puppen datt nesten av.” Javel, så var det riktig for deg. Selv hadde jeg store problemer med amming og kjøpte mormelkerstatning på dagligvarebutikken asap. Det gikk helt greit og dattera klarer seg aldeles utmerket. Hvorfor jeg, eller andre flaskemammer ikke ammet/ammer, er totalt irrelevant for hele diskusjonen, mener jeg. Det har dere i mammapolitiet ingenting med. Og jeg syns det er trist at en som “flaskemamma” fortsatt må sitte å forsvare valget sitt. Men jeg kan nevne noen eksempler på
hva grunnene kan være, for det virker jo som om det nærmest må komme Cola ut av brystene for at melk på flaske skal være godkjent. Jeg nevner i fleng: har ikke nok melk, får det ikke til, har prøvd 1000 ganger men får det fortsatt ikke til, sykdom, forskjellige personlige årsaker , vil ikke. Ja, du leste riktig. Vil ikke. Det går faktisk an å ikke ønske å amme. Også her kan det være en million grunner til nettopp hvorfor en ikke ønsker det. Igjen, hvorfor har du ingenting med.
«Flaskeforbilde»
Som nybakt mor er en redd for å gjøre feil. En er høy som et fjell på hormoner. Hormonkjøret i kombinasjon med søvnmangel gjør at det skal ikke mye til før en tipper over i hysterisk gråt og føler seg som verdens verste mamma. Men nå er det “endelig” flere kjendiser som står frem å vil være et forbilde for morsmelkerstattning, Chrissy Teigen for eksempel. Også Live Nelvik har delt sin historie og mening om dette i bla VG, Sanna Sarromaa skrev nylig også en kronikk om det samme. Dette syns jeg er dritbra, for å si det på godt norsk. For tiden med baby i hus skal nytes og en skal ikke gå å føle på at en er noe mindre bra mor fordi en flaskemater barnet sitt. Jeg syns vi kan konsentrere oss om to ting. Gi barna nok mat, hvor enn det måtte komme fra og slutte å legge nesa si i andres bryster. Jeg mener saker.
Lisen er en kreativ dame fra Lillesand som elsker å utrykke seg gjennom skriving og illustrasjon. For Sørlandsavisen skriver hun både om aktuelle sosiale temaer, trend og livet som mor, ofte med humor og skråblikk. Lisen har også en Instagram-konto @lisenven hvor hun deler alle sine daglige kreative prosjekter.
Arendals Tidende
17
HEN N I N G
København 23. oktober 1945
smelkerstatning? Henning Glad er født i 1967 på Eydehavn utenfor Arendal. Er utdannet sykepleier og pedagog. Har skrevet bok om seksuelle overgrep mot menn. (utgitt på eget forlag i 2019) og holder gjerne foredrag om dette. Han er visesanger og «hobbypoet». Gift med Karina og har til sammen fem barn.
SLUSK
Mads Viggo bosetter seg på Eydehavn utenfor Arendal. Eydehavn er et industrisamfunn i stadig utvikling og endring. Dagligliv og hendelser preger alle i det vesle samfunnet og for Mads Viggo blir det på ny en reise gjennom ukjent landskap. Han gifter seg og får en sønn de gir navnet Kim. Det er bare det at det allerede finnes en Kim Larsen. En ekte dansk. En Københavner. En som alltid er der. En som aldri forsvinner.
GL AD
GLAD
Eydehavn 1964
HENNING
Mads Viggo Larsen kommer til verden på en av Københavns fødeklinik ker. Tilfeldighetene vil det slik at også den folkekjære danske artisten Kim Larsen blir født der, på samme sted og på samme tid. Boken følger Mads Viggo i etterkrigstidens København. Det er tøffe tider, og det blir ikke lettere når man i tillegg har personlige utfordringer å stri med. I 1960 blir Mads Viggo tvunget til sjøs av sin far, for å endre seg til å bli skikkelig mann. I likhet med mange andre femtenåringer ble det et tøft møte med arbeids livet. Likevel skulle det gå fire år før han mønstret av. Og faren hans hadde hatt rett i en ting. Det var en forandret gutt som steg i land. Formet av verden, tiden og opplevelsene.
SLUSK
SLUSK_omslag.indd 1
Romanen tar opp spørsmål knyttet til de negativ ladede be grepene ”Slusk” og ”Annerledes”. Mads Viggo fødes i etterkrigsti dens København og bosetter seg i industrisamfunnet Eydehavn der dagligliv og hendelser preger det vesle samfunnet. 06.11.2020 09:41:52
!
NY
395, Til salgs hos bokhandlere, i Gaveca forlags utsalg i Havnegaten 4 i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no
Forlagsutsalg: Havnegaten 4, Arendal post@gaveca.no www.gaveca.no
N
Y!
Johs. G. Thorstveits fortelling om livet som poliorammet ung mann og tilværelsen på syke huset i 1950 og 60 årenen. Munter fortelling om alvorlige hendelser.Rikt illustrert av HC Rød.
298,
Til salgs hos bokhandlere, i Gaveca forlags utsalg i Havnegaten 4 i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no
Forlagsutsalg: Havnegaten 4, Arendal post@gaveca.no www.gaveca.no
Arendals Tidende
18
kultur No 9:
En allsidig kafé med et sto No 9 på Teaterplassen er drifta og eid av Christian Ørum og Christine Frivoll. De jobbet tidligere som kokker, men når de fikk muligheten til å drive noe eget tok de sjansen. De har som mål om å være best i byen på kaffe og leverer til store og små lokale aktører. Torald B. Kateraas post@arendalstidende.no
Når Christian og Christine fikk nyss om at kaféen på Teaterplassen skulle opp til salg tok det ikke lang tid før de bestemte seg for at dette var muligheten de hadde venta på. For Christian har det lenge vært en lang drøm å eie og drive sin egen virksomhet. Kafé No 9 er ikke en stor plass i seg selv, men pådriverne bak ser ikke på dette som noe negativt. «Vi har bare 7 bord i kaféen, men dette gir oss muligheten til å kunne sette oss ned og ta enn kopp kaffe med gjestene våre og virkelig bli kjent med dem» forteller Christine til Arendals tidende. Det viktigste for Christian og Christine nemlig at alle skal føle seg hjemme og bli sett. Dette har resultert i en veldig lojal kundegruppe som har stilt opp for dem fra start og gjennom korona-krisen. Som alle andre har de merket korona-krisen godt, men de prøver å gjøre det beste ut av det.
IDYLL: Fra vinduene i kafén er det utsikt utover havet til Hisøy. FOTO: Torald B Kateraas
Kaffe
No 9 jobber hardt for å levere den beste kaffen i byen og har gjort seg bemerket for kvaliteten da de har blitt oppført på sider som kaffekartet. Kaffekartet er en nettside opprettet av to kaffeentusiaster som reiser rundt for å finne de beste kaffestedene landet har å by på. For øyeblikket er det kun No 9 og Kolonialen fra Arendal som har fått en plass her. De leverer også kaffe til andre lokale aktører som Den Lille Andevinge, Castelle og Blom for å nevne noen. No 9 får kaffen sin fra det Norske kaffebrenneriet Den Gyldne Bønne i Oslo. Mannen bak kaffebrenneriet, Jørgen Lindvik har 26 års erfaring, og er etter Christian sin mening den beste i faget.
Catering
Både Christian og Christine er utdannet kokker og har jobbet med dette hele sitt voksne liv, og er derfor godt kjent med matlaging og større selskaper. Selv om No 9 i seg selv
IINTERIØR: No9 er en liten og intim kafé med et fargerikt interiør. F OTO: Torald B Kateraas
ikke har det største lokalet tar de på seg både store og små oppdrag. Det største oppdraget de har tatt på seg så langt var ett catering selskap på 290 gjester, og det minste på 5. «Sushi og kebab finner de andre plasser i byen, men ellers lager vi det meste. Som med alt vi gjør er det viktigste at kunden er fornøyd. Så vi tilpasser oss mer enn gjerne etter våre kunders behov og ønsker», forteller Christian smilende til Arendals Tidende.
Konserter og foredrag
No 9 har ulike live-innslag i form av musikk og ulike
arrangementer som forelesninger og diskusjoner, de har ingen sjangerbegrensinger på musikken som spilles eller de ulike arrangementene som avholdes. Men de legger vekt på at de som presenteres holder en høy standard og kvalitet. På scenen ser man alt fra lokale til regionale, og av og til besøk fra utlandet. De har også et samarbeid med AKA – Agenda Kultur Arendal. EIERNE: Christine Frivoll og Christian Ørum har drifta og eid kafén på Teaterplassen siden 2018. FOTO: Torald B Kateraas
Arendals Tidende
19
ort hjerte for sine kunder
Arendals Tidende
20
REISE
LYST PÅ HYTTEFERIE? En sjekk med flere utleiere viser at du har mye å velge i denne vinteren.
(Illustrasjonsfoto: NTB)
Flust av ledige hytter i vinterfjellet I år kan du leie hytte på sparket. Selv om mange nordmenn vil til fjells, er vi langt fra mange nok til å kompensere for de utenlandske turistene. Tone Håfsås NTB
– Pandemien har skapt en trend der folk flest booker veldig tett på avgang eller innsjekk, sier Terje Berge, kommersiell direktør for FINN reise. Utlendinger som uteblir, skaper spillerom for nordmenn i eget land.
– Utenlandsandelen på mine hytter er rundt 60 prosent i et normalår, sier Odd Holde, som driver utleie av 15 hytter ved alpinanlegget i Hemsedal. Selv om reiserestriksjonene gjør at nordmenn må legge skiferien til hjemlandet, er ikke det nok til å kompensere for fraværet av utenlandske turister. Odd Holde forteller at bookingene for inneværende sesong bare utgjør cirka 25 prosent av en normalsesong. – Nå kan du nærmest bestille når du vil. Det er mye ledig kapasitet. Særlig i midtuka, da vi normalt ville hatt mange utenlandske
turister, sier Holde. Han mener det fortsatt vil bli rift om overnattingsplassene i vinterferien og påsken, men at dette ikke vil hente inn sesongen som helhet. – I et normalår ville vi i dag være så å si fullbooket ut sesongen, nå er det gode muligheter for å ta det på sparket.
Ledig også i Setesdal
– Man kan booke spontant nå, sier Ann-Torill Briksdal, daglig leder Hovden Alpin Resort, som har ansvaret for Hovden Alpinsenter, flere
serveringssteder utleiesenger.
og
800
vennegruppe ikke kan dele én hytte.
Anlegget, som ligger øverst i Setesdal, har vanligvis rundt 15 prosent gjester fra utlandet, i hovedsak fra Danmark. De er ikke her i år, dermed kan nordmenn i større grad velge og vrake. Vil du leie hytte i vinter- eller påskeferien, bør du likevel ikke vente for lenge med bestillingen.
– Det vi ser mye av nå, er kjernefamiliene, sier Ann-Torill Briksdal på Hovden.
Alle skistedene må selvsagt følge de nasjonale smittevernreglene. Det betyr i dag at man ikke kan blande kohorter, slik at to familier eller en større
Hun forteller at det også har kommet en del nye gjester. – Det er mange som er nye i anlegget, særlig fra Østlandet. Det er folk som har lyst til å prøve noe nytt, når for eksempel Alpene ikke er tilgjengelig. Håndtering av smittevern er ikke lenger nytt og ukjent. Kunden står ansvarlig for å følge
Arendals Tidende
21
SNØ: Odd Holde har 15 utleiehytter i Hemsedal, og forteller at man må tilbake til 1950-tallet for finne en like snørik jul. Det betyr gode kjøreforhold i et år der alle de utenlandske turistene har uteblitt. Foto: Privat
rådene, mens eierne må passe på lovverket. – I fjor åpnet vi opp igjen fra april til juni, så vi er vant til dette, vi har gjort det før. I tillegg har stamgjestene også lært det, siden de var med på dette forrige vårsesong.
Lokker folk nordover
Lenger nord, på Narviksfjellet, har de noe nedsatt kapasitet på heis og bespisning grunnet pandemien. Området har per i dag ikke noen hytteanlegg, forteller Helle Holt, som er
markedsansvarlig for anlegget. Det er noe som ligger på planleggingsstadiet og ventes å være på plass innen tre år. Så gjestene må ta inn på ett av byens hoteller. – Vi har hatt en rolig høst og tidlig vinter, med lite aktivitet. Dette tar seg opp nå når større deler av anlegget åpner. Det kommer mange forespørsler, og vi forventer mange «i siste liten»-bestillinger grunnet covid-19, sier Holt. I tillegg jobber de med tiltak for
NYE GJESTER: Ann-Torill Briksdal, daglig leder ved STØRST: Trysilfjellet er Norges største skianlegg. Markedsmessig Hovden Alpin Resort, forteller at de i år har mange har de gjort framstøt for å få folk til å komme på weekendreiser, gjester som aldri har vært hos dem før. Foto: Privat kortuker og i skoleferiene. Foto: Erik Johansen / NTB
å lokke folk til bakkene. – Vi ser på covid-19 som en gyllen mulighet til å bearbeide det norske markedet, og deltar i flere tunge kampanjer for å rette fokus mot nord og Narvik. Vi spiller på det eksotiske, det unike, med stor plass og lite mennesker.
Stor vekst i søk
I FINN reise så man en stor vekst i norske søk i fjor, noe som har vedvart. – Når det gjelder feriehus, hadde vi jo en fantastisk sommerferie
med fire ganger så mye trafikk og bookinger som året før. Og i desember 2020 så vi en trafikkøkning på 115 prosent sammenlignet med desember 2019, forteller Terje Berge, kommersiell direktør for FINN reise. I desember hadde flere skidestinasjoner rundt tre ganger så mange søk som året før, forteller han. Men stadig flere av bookingene kommer altså i siste øyeblikk. Det er også klar økning av booking via mobiltelefonen,
sammenlignet med tidligere år, forteller Berge. Familien til Holde i Hemsedal har holdt på med hytteutleie i 35 år, og Odd Holde sier det er viktig å se framover etter det som ser ut til å bli to svært vanskelige sesonger. – Midt i galskapen er det likevel to positive ting å ta med seg i år: Vi har masse snø, og vi har allerede god booking fra utlandet for neste sesong, sier Holde.
22
Arendals Tidende
Arendals Tidende
23
Arendals Tidende
24
kryssord S p i lTabloid l o g 36m2019 oro STILIGE
PLASSER
STIGE TIL HODET PÅ
TO LIKE
PÅ SAMME MÅTE SOM (to ord)
KAN LÅN BRUKES TIL
TROLLDOMMEN
NAKEN
PRESSET
IDRETTSUTØVER
UMODEN FRUKT
ARVINGER SKRIK
REGNE DYR
AVHOLDENDE DONORER
FISK RESPEKT
NAUT
PAPIRSTYKKET
?? MI, JEG TAKKER DEG
APPARATET STAT
PARTNER
MEDTATT
FETT
SLIT
HELDIG FETTER HER OG ???
STAT
PLANTE
DIGERT
ASIATENE
MÅLVAKT GRUVEUTTR.
PENGELENS
HELLIG
KLOKKE
FRYSER
RATT
PREST
LYNNET
LEVE
FAT
LUFT
KRYPE
TRADISJON
IDET
VEKST
LØP
GLOSSARET
BIB.NAVN
ARTE
BAKSTEFAT
GASS
GUD
SKIP
SENATET
SPURTE
SMYKKE
MANNSNAVN HUNNDYR
DYR
POLITIKER
SKRU
FISKEKROK
RYKTE STEKER
= NORGE
TONE
FUGL PLAGGET
ENERGILØSE
ESKE
LIKEST NOTABENE
GOLV
TEMPEL
KV.NAVN
= SVERIGE
FAG
DISIPLINERTE
PREP.
KV.NAVN
VEGG
ILDSTEDET
PRON.
TILTALENDE
HAVØRN
ÅTE SØAMERI- PUSSY ??? KANEREN (band)
GUD TROFAST
MARSJERE
SJARM
RENNE
ILDSTED NR. 20
REDSEL
KONJ. AVFALL
SKREMMER
UKJENT
FUGLEMUNNENE
BIB.DEL
ATOM
SPISE
GODTA PREP.
FASE
MÅNE
EUROPEER- SANGER EN USLE
TØYREST
DRIKKEN
GLI!
MANNSNAVN
RUIN HJØRNE
URO DUMT
RIVALEN
Løsningen finner du på side 30
SNØ PÅ DIALEKT
TØRR VILL TALLORD
FISK
EIENDOM
SUGE
MERKE NEVNE
LIDELSE
DALSIDE
SAK ART.
KALKSTOFF
KUN
BYGE
FIENDTLIG
NATRIUM
AULA
PLATE
FORLATT
ELEVATOR
RESPONDERER
EN ABID
BRUTAL
LÅ PÅ EGG
FERSK
BARNESUDOKU 3 8 5 6 4 7 1 1 9 4 2 3 8 7 6 7 2 5 9 1 3 7 1 8 4 6 9 5 4 5 9 8 2 3 6 2 6 3 1 7 5 8 8 4 6 7 1 2 9 9 2 1 3 5 6 4 5 3 7 9 8 4 2
2 6 4 3 7 9 5 8 1
9 5 8 2 1 4 3 7 6
BARNESUDOKU 4 3 8 5 4 1 9 2 8 6 7 5 9 3 1 8 4 6 9 5 3 6 4 5 9 2 3 8 6 7 9 9 2 1 6 4 9 4 4 1 3 6 7 9 2 5 8
BARNESUDOKU 5 2 3 4 9 8 1 9 4 6 3 1 7 8 1 7 8 2 6 5 4 2 3 5 9 7 4 6 4 6 1 8 5 2 7 7 8 9 1 3 6 2 6 1 2 5 4 9 3 3 9 4 7 8 1 5 8 5 7 6 2 3 9
BARNESUDOKU 6 9 8 4 1 5 3 1 2 4 7 3 6 9 5 7 3 9 2 8 1 7 6 9 5 8 3 4 2 8 5 1 4 7 6 4 3 1 6 9 2 8 8 5 7 3 6 9 2 3 1 6 2 5 4 7 9 4 2 8 7 1 5
7 2 3 1 9 5 8 6 4
7 8 4 2 3 5 1 9 6
6 5 9 8 3 4 7 2 1
2 5 6 1 9 7 4 8 3
3
8 7 5 1 4 2 3 9 6
LØSNING
BARNESUDOKU 3 2 3 4 9 8 7 4 6 1 2 1 6 9 9 4 6 2 3 9 3 1 8 5 2 6 5 4 7 9 1 2 4 9 7 3 9 4 7 6 8 5 7 3 4 1
1 4 5 6 7 9 8 2 3 7 4 5 3 8 9 2 6 1 VANSKELIG 7 2 6 3 8 4 5 1 9 38 96 21 64 12 57 83 79 45 1VANSKELIG 7 24 45 83 68 39 92 56 71 938 796 821 264 512 457 183 379 645 617 524 345 983 768 139 492 256 871 493 879 682 526 951 245 718 137 364 261 352 734 198 476 613 549 825 987 549 187 968 752 395 824 671 413 236 26 35 73 19 47 61 54 82 98 NÅDELØS 4 8 6 5 9 2 7 1 3 25 31 59 97 63 18 86 44 72 2 3 7 1 4 6 5 8 9 1 7 6 3 8 4 9 5 2 NÅDELØS 5 1 9 7 3 8 6 4 2 42 83 95 79 56 21 68 14 37 7NÅDELØS 1 17 46 63 38 94 29 85 52 642 983 395 579 256 821 468 714 137 871 517 246 463 138 794 329 685 952 564 498 739 857 925 382 146 271 613 387 651 124 246 413 579 732 968 895 956 249 873 185 792 638 514 327 461 38 65 12 24 41 57 73 96 89 95 24 87 18 79 63 51 32 46 3 6 1 2 4 5 7 9 8 9 2 8 1 7 6 5 3 4
5 5 5 3 3 3
8 5 7 2 1 7 3
BARNESUDOKU 5 7 9 3 1 6 2 8 3 6 4 2 5 9 2 1 4 7 8 9 6 3 9 2 8 7 4 5 6 5 1 9 3 2 8 4 8 7 6 5 1 3 1 6 8 5 9 7 4 7 4 3 2 6 8 1 9 2 5 1 4 3 7
post@arendalstidende.no
Tips oss!
2 1 2 7 41 2 1 9 7 4 9 7 64 9 4 86 6 4 38 4 8 93 93 6 9 6 6 2 32 32 3 7 87 7 58 58 5
LØSNING
8 1 1 78 8 1 37 37 7 9 3 6 7 9 6 7 9 6 5 2 5 2 5 2 6 6 6 5 5 5 4 4 4 3 3 3 5 5 5 2 2 2
3 53 3 65 5 86 86 8 4 4 4 1 1 1
8 8 8 2 2 2
7 2 8 6 4 2
LØSNING
LØSNING
LØSNING LØSNING LØSNING
KRYSSORD MIDDELS MIDDELS 3 5 MIDDELS 43 7 9 25 43 6 17 79 425 4 6 17 79 42 7 3 8 9 6 1 7 4 2 17 3 48 9 2 817 43 48 39 2 1 4 3 9 8 4 1 8 4 13 19 9 1 71 2 3 8 71 2 3 8 VANSKELIG VANSKELIG 87 62 1 3 28 VANSKELIG 8 46 51 2 8 6 1 2 3 4 5 6 4 5 13 2 4 6 3 6 91 2 4 91 52 4 9 4 5 6 4 5 76 1 4 6 97 1 3 97 1 3 NÅDELØS 9 9 3 NÅDELØS NÅDELØS 6 9 9 4 8 6 7 5 6 7 5 74 8 74 8 3 7 5 7 3 4 3 4 5 4 5 5 2 8 2 8 2 8
BARNESUDOKU 1 8 4 1 5 4 7 3 7 3 9 2 5 8 6 2 8 5 1 3 6 2 8 3 6 9 1 2 5 4 9 4 7
SUDOKU
5
3 2 7 1
2 9 5
BARNESUDOKU 2 29 9 8 3 6 4 2 7 1 4 7 8 3 4 5 1 3 9 2 2 8 4 7 6 6 5 1 9 1 6 8 5 2 7 4 3 2 8 1 9 2 5 4 3 6 8 25
Arendals Tidende
LØSNIN
Arendals Tidende 1 7 8 4 2 3 5 1 9 6
BARNESUDOKU 5 7 9 3 1 6 2 8 3 6 4 2 5 9 2 1 4 7 8 9 6 3 9 2 8 7 4 5 6 5 1 9 3 2 8 4 8 7 6 5 1 3 1 6 8 5 9 7 4 7 4 3 2 6 8 1 9 2 5 1 4 3 7
8 7 5 1 4 2 3 9 6
LØSNING
BARNESUDOKU 6 9 8 4 1 5 3 1 2 4 7 13 6 9 5 7 3 9 2 8 1 7 6 9 5 8 3 4 2 8 5 1 4 7 6 4 3 1 6 9 2 8 8 5 7 3 6 9 2 3 1 6 2 5 4 7 9 4 2 8 7 1 5
LØSNING
2
4 5 9 3 6 BARNESUDOKU 2 3 2 3 4 9 8 8 6 7 9 4 6 1 9 2 1 6 4 1 6 9 4 2 3 9 4 6 BARNESUDOKU 1 8 5 2 99 1 7 6 3 62 4 24 9 3 9 44 77 8 38 95 27 43 5 BARNESUDOKU 6 2 8 8 64 51 15 4 5 7 3 8 3 2 9 2 8 1 3 5 5 48 3 4 5 1 6 2 8 3 6 9 2 2 5 4 7 7
3
LØSNING
5 7 1
62 8
7 2 6 3 8 VANSKELIG VANSKELIG 8 VANSKELIG 8 66 11 44 22 77 8 44 6 55 1 33 4 88 2 33 7 99 4 22 5 66 3 11 8 11 3 22 9 44 2 88 6 66 1 99 1 77 2 88 4 22 8 55 6 66 9 55 7 33 8 99 2 77 5 44 6 88 5 66 3 55 9 99 7 22 4 33 8 77 6 11 5 44 9 55 2 11 3 99 7 77 1 33 4
4 77 99 7 55 9 33 5 44 3 11 4 22 1 66 2 88 6
5 33 22 3 88 2 99 8 11 9 44 1 77 4 55 7 66 5
1 99 66 9 77 6 55 7 33 5 22 3 11 2 88 1 44 8
9 55 11 5 44 1 77 4 66 7 88 6 33 8 99 3 22 9
5 1 9 7 NÅDELØS NÅDELØS 22 33 55 99 NÅDELØS 12 1 73 7 65 6 39 3 41 4 87 8 96 9 73 7 74 7 18 1 49 4 67 6 67 6 91 9 34 3 56 5 86 8 59 5 23 2 45 4 58 5 45 4 72 7 84 8 35 3 64 6 17 1 28 2 93 9 26 2 81 8 12 1
8 11 41 4 24 2 92 9 89 8 78 7 37 3 53 5 65 6
6 88 98 9 69 6 26 2 42 4 34 3 13 1 71 7 57 5
4 44 54 5 15 1 81 8 78 7 67 6 26 2 92 9 39 3
2 77 27 2 32 3 53 5 15 1 91 9 69 6 86 8 48 4
3 66 86 8 58 5 35 3 23 2 12 1 91 9 49 4 74 7
Forlagsutsalg: Havnegaten 4, Arendal post@gaveca.no www.gaveca.no
9 2 8 1 7 6 5 3 4
!
NY Annonse
Viktige hverdagsbetrakninger fra Kjell Wedøs mangeårige liv som kosør og foredragsholder. Illustrert med vakre fotografier.
298,
Til salgs hos bokhandlere, i Gaveca forlags utsalg i Havnegaten 4 i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no
4 8 44 88 7 77
3 33
Forlagsutsalg: Havnegaten 4, Arendal post@gaveca.no www.gaveca.no
6 66
post@arendalstidende.no
4 44 7 5 77 55 99
8 88 7 77 3 33
1 11 5 2 55 22
LØSNING LØSNING LØSNING
88 18 1 21 2 42 4 74 7 57 5 65 6 36 3 93 9
349,
5 55
O D T R A T E R E S E S A E I N R O G T S E N T
G R L I A L L K E R T I D N I G E
77 37 3 53 5 65 6 86 8 98 9 49 4 24 2 12 1
7 9 77 99
L P
I
44 64 6 96 9 29 2 32 3 13 1 71 7 87 8 58 5
6 66
S A L
A R V
66 86 8 38 3 13 1 51 5 75 7 27 2 92 9 49 4
Biografi om Arne J. Myrdal. En politisk ekstrimist i sin samtid. Innvandringsmotstander og leder av Folkebevegelsen mot innvandring. Hvem var han og hva formet ham?
Til salgs hos bokhandlere, i Gaveca forlags utsalg i Havnegaten 4 i Arendal og i vår nettbutikk www.gaveca.no
2 8 22 88
T E
E P L E K K A E R E T P E N R Y
55 25 2 42 4 94 9 69 6 36 3 13 1 71 7 87 8
Y!
BARNESUDOKU 3 8 5 4 1 2 9 9 2 8 5 6 7 5 9 3 1 8 4 6 9 5 3 2 7 1
R
S T E T O S K O P E T
R O E R
4
MIDDELS MIDDELS 33 99 22 11 MIDDELS 43 4 59 5 72 7 91 9 84 6 1 5 8 6 7 1 79 7 58 5 76 7 31 3 87 8 25 2 17 1 93 9 48 4 62 6 81 8 49 4 24 2 96 9 38 3 84 8 52 5 19 1 43 4 58 5 65 6 71 7 24 2 65 6 36 3
7 5 2
A A N D S T E O R A N D B A J A M U S L T I I T S S M T I N I N N L I S T S T T E I U R R
P M E R S V E T K I S N T E S T E R E N L E G O J D E I S N T E A R R R I
N
9 5 8 2 1 4 3 7 6
9
A
B K O M A L A L I G G I F E K O N U R A M E Å L D L I A H A V E N R I G I S E L M P A T E R I T T S I E N O N E D
6 5 9 8 3 4 7 2 1
2 6 4 3 7 9 5 8 1
9 3 85 4 7 17 6 3 14 4 7 8
M S T H A I L E K S I B R E T T E T M E R R R Å R D E M Ø D E E T U I L A T P L A A G N A R G E N I O N G O D S T E E N R E B A R E K O N K
E
S B T T E R E R D R U E E S R K E T A O R T M P E R A E R O N O R T S A R E R N A U H U N G E E N B T G E S Y M T R U N K R E T E B T B I T E R N E E N
7 2 3 1 9 5 8 6 4
BARNESUDOKU 3 8 5 6 4 7 1 1 9 4 2 3 8 7 6 7 2 5 9 1 3 7 1 8 4 6 9 5 4 5 9 8 2 3 6 2 6 3 1 7 5 8 8 4 6 7 1 2 9 9 2 1 3 5 6 4 5 3 7 9 8 4 2
1 7 92 2 6
LØSNINGER SPILL OG MORO
E L E G A N T E
4 1 3 6 7 9 2 5 8
3
BARNESUDOKU 5 2 3 4 9 8 1 9 4 6 3 1 7 8 1 7 8 2 6 5 4 2 3 5 9 7 4 6 4 6 1 8 5 2 7 7 8 9 1 3 6 2 6 1 2 5 4 9 3 3 9 4 7 8 1 5 8 5 7 6 2 3 9
Tabloid kryssord 36 2019
2 5 6 1 9 7 4 8 3
1 6 7 7 4 6 9 2 2 8 3 8 1 9 4
26
Arendals Tidende
27
DØDSFALL Solveig Therese Øvland, 4. april 1932 – 13. januar 2021. Begravelsen har funnet sted. Reidar Kristen Rasmussen, 23. mars 1930 – 11. januar 2021. Begravelsen har funnet sted. Solveig Lian, 16. april 1928 – 11. januar 2021. Begravelsen har funnet sted. Aagot Andersen, 21. april 1929 – 13. januar 2021. Begravelsen har funnet sted. Per Conradi Andersen, 10. mars 1925 – 10. januar 2021. Bisettes fra Ullern kirke torsdag 4. februar kl. 12:30. Kåre Knudsen, 6. august 1942 – 7. januar 2021. Begravelsen har funnet sted i stillhet. Ellen Kostøl, 26. juni 1951 – 14. januar 2021. Begravelsen har funnet sted. Arne Aastveit, 25. april 1929 – 15. januar 2021. Begravelsen har funnet sted. Glenn Halvorsen, 20. januar 1974 – 16. januar 2021. Begraves fra Færvik onsdag 27. januar kl. 12:30. Hans Magne Tysseland, 24. april 1962 – 17. januar 2021. Bisettes fra Arendal kapell tirsdag 26. januar kl. 12:30. Ragnhild Johanne Vangen, 21. mai 1939 – 19. januar 2021. Bisettes fra Trysil kirke onsdag 27. januar kl. 11:00
DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!
Lunsj i eventyrlige hjem – Kokkeplassen
Ved
til salgs Norskprodusert Kjøp ved av våre medlemmer ditt kvalitet frai ditt nærområde. nærområde. Kvalitetsved leveres
Øyvind Bakke tar oss med inn i fredede Kokkeplassen Gård ved Nidelva. Hovedhuset er fra 1700 tallet, og hageanlegget fra 1803.
over hele landet.
Sørlandets Modelljernbaneklubb
På et garasjeloft i Vennesla møtes modelljernbane-entusiaster for å bygge tro kopier av jernbanevogner i messing.
Spinnville følelser
TV Agder har laget denne serien i samarbeid med ABUP Sørlandet sykehus, en serie for voksne og barn om følelser! (2:7)
Husker du – streif i svunden tid
Unik lokalhistorisk film fra Kristiansand og omegn. Filmet før, under og etter 2. verdenskrig, helt frem til 1970 tallet. (3:3)
Lys og skygge
Terje Formoe har kommet med ny viseplate. Her er låten ”Lys og skygge” hentet fra CD´en «En fremmed banker på».
TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Telenor (Canal Digital) #125, Telia (Get) #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.
Fredag 22. januar Lørdag 23. januar Fredag 29. januar Lørdag 30. januar Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60
FinnVedportalen: din leverandør på
www.norskved.no www.norskved.no
Forum for vedprodusenter vedprodusenter Forum
NVrubr rubrVedtilsalgs Vedtilsalgs 38x70 38x70 TAB TAB 10-07.indd 25-10-07 1 NV 10-07.indd 25-10-07 11:03:11 11:03:11 1
Tips oss! post@arendalstidende.no
Bilredning Sør AS
Nytt og VIKTIG TIPS OSS: 40 69 22 22
37 03 39 00
ARNE PÅ LANGTUR: 76 år gammel dro Arne Sauar opp langtur med elsykkel, 1 300 kilometer ble det og tre sammenhengende uker på sykkelsetet. Nå deler han opplevelsen sine i boken Godt voksen, og forteller om viktigheten av å holde seg i form som alderspensjonist.
Godt voksen - på langtur med elsykkel Livet som alderspensjonist kan bli den fineste tiden i livet. Det mener Arne Sauar. 76 år gammel kjøpte han seg elsykkel og dro 1 300 kilometer fra Fevik til Snåsa i Trøndelag. Nå har han skrevet bok om turen – som også er en del av hans bidrag til god folkehelse og om elsykkelens fortreffelighet. Særlig for godt voksne.
blir så liten som mulig, sier han. Arne Sauar som er blitt rene helseprofeten etter turen sin, mener at noe av nøkkelen til bedre helse som alderspensjonist er et aktivt friluftsliv som begynner allerede i oppveksten.
Nils P. Vigerstøl post@arendalstidende.no
– Det er god medisin og som varer livet ut om det vedlikeholdes gjennom årene. God alderdom
- Jeg hadde vært pensjonist i 18 år og var i blitt alene. Formen var bra, og jeg tenkte: hva skal jeg gjøre og hva kan jeg klare? Han fant ut at en sykkeltur langsetter store deler av Norge måtte være tingen. Dermed kjøpte han seg elsykkel med tilhenger og rustet seg ut for langtur. Nå er opplevelsene fra de tre ukene på sykkelsetet blitt til boken «Godt voksen - på langtur med elsykkel». – Turen ga meg stor opplevelse, en blanding av nærhet til natur, nærhet til stillhet, nærhet til meg sjøl, en kropp som gledet seg og som styrket sin eier både
fysisk og mentalt, smiler han. Og legger litt filosofisk til: – Har du et fint pensjonistliv er det bra for deg og det er bra for de andre også. Du blir en hyggeligere fyr for familien din og for alle andre.
Eldrebølgen
Noe av det han lærte etter den lange sykkelturen som for det meste gikk langsetter de ytre Vestlands-veiene, over fjorder og fjell, var at den såkalte «eldrebølgen» kan snus til noe som er positivt. – Vi trenger et større fokus på å løfte helsetilstanden. For at vi samfunnsøkonomisk skal tåle denne bølgen, må den friske delen av alderdommen blir så stor som mulig. At omsorgs- og sykedelen av alderdommen
starter altså med en aktiv oppvekst. Men hvordan skal man klare å se fra oppveksten til alderdommen? Problemet er at i oppveksten har de fleste nok med å se fram til ferdig skolegang og deretter etablere seg i yrkesliv, familie og bosted. Klarer ikke å se fram til pensjonistlivet, 20 – 30 gode år som pensjonist. Noe av svaret må være at dagens pensjonister kan være forbilder ved at
de yngre ser hvordan eldre kan utnytte og bruke de mulighetene som friheten og pensjonistlivet gir. Det må bli forstått at inngangsbilletten til et godt pensjonistliv er det livet du har levd sier han. I boken forteller han ellers om alle de nødvendige forberedelsene til langturen, valg og innkjøp av utstyr, valg av turrute, gleder og utforinger underveis – det var mye av begge deler!
Været Onsdag
Tirsdag
-1º
0º 1 m/s
1 m/s
0 mm
0 mm
Fredag
Torsdag
-2º 2 m/s 0,9 mm
-2º 2 m/s
0 mm