Issuu

Arendals Tidende magasin

HELG

Flere hundre lokale statister i filmsatsing:

GjenoppÂ levde Afrikas slavehistorie Pris: 20 kr

Uke 50 2019 | Nr. 93 | 14. ĂĽrgang

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 50 2019

Bak lukkede dører med

Granerevyen

ekte Den per f

en julegagv lede

som vil har alt den som

Fredag 17. januar Lørdag 18. januar Fredag 24. januar Lørdag 25. januar

Billetter kjøper du på Arendal Kulturhus www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60 3

Vi lager AT-Helg til deg:

Innhold

Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Grete Helgebø | Mob: 466 97 805 gah@arendalstidende.no

Kulturredaktør (Permisjon) Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no

Journalist Helene Walle | Mob: 916 06 201

Har brukt et halv år på å forberede seg til jule markedet

18-23

hwa@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Frilansjournalister Journalist | Olav Svaland | post@arendalstidende.no

Moderne vri på klassikerne

Produksjon

24-25

Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Annonser |

annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737

Forsidefoto: Grete Helgebø

Faste spalter

Omsorg i jula

wme@tvende.no

Heljeprat Side 6-7

Trykk: Amedia Trykk Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 50 2019

Abonnement:

40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Leder

Fra arkivet Fem år siden

Verdenshistorie fra Arendal Slaveri handler om å redusere mennesker med egenverdi, personlighet, historie og tilknytning til familie og hjemsted, til en vare. Det handler om å slutte å se et menneske som nettopp et menneske, men heller som en eiendel. Også i Norge, som på den tida lå under Danmark, foregikk dette, og i 1768 inntraff en historisk hendelse som illustrerer Danmark-Norges innblanding i slavehandelen. Skipet Fredensborg forliste utenfor Hastensund på Tromøy, og det skulle gå 206 år før lokale dykkere hentet fant frem til vrakrestene og dermed også en gjemt og glemt del av historien. Skipet var bygget for å frakte slaver som en del av triangelhandelen, og hadde rommet 265 slaver. Da det forliste i Arendal var to av dem ombord. I helgas utgave av Arendals Tidende kan du stifte bekjentskap med kongolesiske Musobwa som har bodd i Arendal siden 2006. Han har fått mulighet til å spille slaven Roland i filmen, og dermed fått et unikt historisk tilbakeblikk på afrikaneres slavehistorie. Få også med deg vår heljeprat om materielle og immaterielle verdier i jula, vår tur bak fasaden på Sam Eyde skoles tradisjonelle julemarked, vår faste førjulsspalte med inspirasjon til juletida og vår lokale kviss og lokale kryssord. God helg, og god lesning!

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

19. desember skal et budsjett vedtas som Arendal kommune skal styre etter neste år. Fordi SV er ute av posisjonen kan det imidlertid bli en vanskelig affære for posisjonen å få banket gjennom sin politikk. For fem år siden hadde vi en lignende situasjon i Arendal. Da var det Høyre som satt ved roret og hadde ordføreren, og Frp var gått ut av posisjonen. 12. desember 2014 kunne du likevel lese i Arendals Tidende at Høyre, Kristelig folkeparti, Venstre og to uavhengige representanter hadde sikret knappest mulig flertall.

Ti år siden

Tittel Heljemat Side 26-27

Lokalt kryssord og kviss Side 28-29

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Heisen opp til Fløyheia og den massive budsjett sprekken er blitt en flau affære for Arendal. Allerede for ti år siden kunne du i Arendals Tidende lese at prestisjebygget fra 1974 hvor fylkeskommunen og fylkesmannen holdt til ikke lenger var nok for fylkesmannen. Daværende fylkesmann Øystein Djupedal håpte å få mer representative lokaler å holde til i allerede fra 2011.

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Aina Ludvigsen

Det handler om å bry seg Ikke om prisen på julegavene under treet.

Så er vi nok en gang kommet til den tiden av året hvor «nettene blir lange og kulda setter inn». Jeg har nettopp pakket inn de siste julegavene så fint jeg bare kan – og jeg skal love dere at selv om jeg prøver etter beste evne så blir det ikke særlig fint. Det er tanken som teller sier de, men det håper jeg egentlig ikke at stemmer. Etter utseende på gavene mine ser det nemlig ut som om jeg hater mottakeren.

Mye penger

I slutten av november kunne vi lese i Finansavisen at nordmenn bruker i snitt 13.320 kroner på julefeiringen. Avisen viser til tall fra Ipsos som på vegne av DNB har gjennomført en undersøkelse om nordmenns forbruk i høytiden. Om disse tallene stemmer vil det si at nordmenn over 18 år planlegger å gjennomsnittlig bruke hele 1032 kroner mer enn i 2018. 13 320 kroner. Smak litt på den dere. Det er veldig mye penger for en helt vanlig familie. For en familie som lever på minsteinntekt er det en liten formue. Samtidig som Ola Nordmann fråtser i nye iPader og innpakkede moteklær flyter det over av artikler, facebookinnlegg og spleiser til familier som ikke eier nåla i veggen. Som ikke engang har råd til en eneste julegave til yngstemann.

Smil om munnen

At verden er urettferdig er ikke noe nytt. Jeg mener heller ikke at den på død og liv skal være rettferdig hele tiden, det tror jeg er et veldig urealistisk ønske. Derimot så ønsker jeg at vi kanskje kan komme tilbake til det jula egentlig handler om. Å gi – ikke få. Om å ha det

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 50 2019

hyggelig med våre nærmeste. Om medmenneskelighet og omsorg. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg elsker jul. Jeg elsker duften av pepperkaker og gløgg selv om jeg egentlig ikke er så glad i noen av delene. Jeg elsker å samles rundt julemiddagen, se bordet litt ekstra pent pyntet og nyte den litt ekstra forseggjorte maten. Jeg elsker følelsen man får rett før julaften når alle går rundt med et smil om munnen og ønsker hverandre en trivelig julefeiring.

Julebrus

Julen handler for meg om gode verdier. Om å være et godt medmenneske. Gjøre mot andre slik du ønsker at andre skal være mot det selv. Derimot ønsker jeg ikke bare at vi skal være dette i julen, men også resten av året. Julen varer helt til påske sier de. Hva med å la julen vare året rundt? Uten julepynt vel og merke, den er forbeholdt desember. La oss senke skuldrene alle sammen. Jula kommer uansett om huset er nyvasket eller om julegavene ikke kan nå opp prismessig til undersøkelsen nevnt over. La julen handle om å ha det hyggelig sammen med familie, venner eller kjæledyr. Ikke om prisen på julegavene og pynten på treet. Nå skal iallefall jeg sprette en julebrus, fyre i peisen og bare nyte dagene som kommer. Julebrus kunne derimot godt være i salg hele året. Ferdig snakket. God jul alle sammen!

Illustrasjonsfoto: colourbox

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 50 2019

Når mennesker blir handelsvarer Å bli gjort til slave på grunn av fargen på huden og hvor han kommer fra er heldigvis langt fra livet til arendalitten Musobwa Mudeye Mechake, som opprinnelig kommer fra Kongo. I en dokumentarfilm som snart skal vises om slaveskipet Fredensborg får han imidlertid kjenne på hvordan det er å bli redusert til noe som kan kjøpes, selges og byttes bort. GRETE HELGEBØ | gah@arendalstidende.no

Det lokale produksjonsselskapet Media Service produserer i disse dager en dokumentarfilm om slavehandelen Sørlandet på 1700-tallet, og forliset av slaveskipet Fredensborg utenfor Tromøy. I løpet av 2020 skal filmen vises på NRK. Flere hundre frivillige lokale statister har vært involvert i produksjonen, og en av dem er Musobwa Mudeye Mechake som spiller slaven Roland. Han er selv flyktning fra Kongo, og kom til Norge i 2003. Han forteller at det var litt av en opplevelse å spille en slave fra Afrika som endte opp i Arendal. – Jeg tenkte i mitt hjerte at stakkars de som opplevde den situasjonen, det må ha vært kjempetøft, sier han idet han møter Arendals Tidende på Aust-Agder museum og arkiv Kuben.

Slavegjort

Selv om han snakker om et utrolig trist kapittel av menneskehetens og Afrikas historie viser han et stort hvitt smil og armene går hyppig opp, ned og til siden som et supplement til ordene han bruker. Han forteller om hvordan Arendal var det aller første stedet han kom til i Norge, og hvordan han har blitt her og økt familien fra fire til seks i løpet av de 16 årene som er gått siden han kom fra Kongo. Mens han prater går vi opp trappene fra museumsresepsjonen til utstillingen Slavegjort. Denne utstillingen handler om hvordan mennesker gjennom tidene er blitt gjort til slaver, og hvordan det fortsatt skjer i dag gjennom menneske handel. Hovedfokuset i utstillingen er slaveskipet Fredensborg. – Det er ikke hyggelig, men det som har skjedd, det har skjedd, konkluderer Musobwa.

Ferden

Og hva er det egentlig som har skjedd? Historien om slaveskipet Fredensborg er en viktig lokal beretning om hvordan Norge var mer innblandet i slavehandelen enn vi har likt å tro om oss selv. 1. desember i år var det nøyaktig 251 år siden slaveskipet Fredensborg forliste ved Gitmertangen utenfor Tromøy. Skipet var rigget for å frakte slaver som ble lenket sammen to og to, og lagret tett i tett under dekk som hvilke som helst andre varer. Mennene hadde ikke tilgang til toalett under overfarten, men kvinner og barn som lå i etasjen over hadde toalett.

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 50 2019

FRA INNSPILLING: Bildene er hentet fra scener i filmen og viser alt fra gjenskapninger av slavenes forhold ombord på slaveskipet til hvordan de ble behandlet i de danske kolononiene i karibien. Bildet øverst til høyre viser en scene hvor filmskaperne har gjenskapt et marked hvor slavene ble solgt. Regissør Ole Bernt Tellefsen forteller at det var en strek scene å spille inn som gjorde inntrykk på mange av skuespillerne og dem i produksjonen. Foto: Media Service

PAUSE: Skuespillerne tar seg en liten pust i bakken mellom innspillingn av scenene. Til Høyre sitter Musobwa. Bildene under er hentet fra produksjonen av filmen.

De ble fraktet og solgt som en del av det man kaller triangelfarten hvor skip gikk en rute, som oftest mellom Europa, Afrika og karibien. Fra Europa var skipet losset med varer som ble solgt i Afrika, der ble lasten byttet ut med slaver, og deretter ble slavene levert i Karibia og byttet mot varer europeerne ville ha. Typiske varer var sukker, kaffe og rom. Ferden hvor slaveskipet Fredensborg forliste startet 24. juni 1767, da forlot skipet Helsingør i Danmark. Fredensborg var lastet med krutt, våpen og brenne vin. Våpnene ble både brukt til å bytte til seg slavene, men bidro også til konflikt mellom stammer og folke grupper som i sin tur la til rette for slavehandelen. Fordi det var dårlig tilgang på slaver ble skipet liggende lenge på den afrikanske gullkysten. I tillegg var mange av dem som jobbet på båten syke og de måtte bli kvitt sykdommen før de kunne reise videre. Først 23. april 1768 satte skipet kursen mot

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 50 2019

Alle foto: Media Service

St. Croix i Karibia. Det hadde 265 slaver ombord, som skulle byttes mot nye varer.

Forliset

Ingen mistet livet da Fredensborg forliste her i Arendal. De fleste av slavene var losset av og byttet mot sukker, kaffe, tobakk, bomull og trelast, og kun to slaver var om bord da ulykken skjedde. De het Oliver og Roland og skulle selges som slaver i Danmark. Slaver var nemlig verdifulle statussymbol også her i Norden, og en slave var verdt omtrent det samme som en liten gård. Ombord under forliset var også arendalitten Christian Runge. Han hadde steget i gradene helt fra matros, til tredjestyrmann og butler på skipet. Det er imidlertid en annen historie, som blir behørig fortalt i filmen Musobwa spiller i.

imidlertid ingen om skipet fortsatt lå på havets bunn, eller nøyaktig hvor det lå. De lokale amatørdykkerne Leif Svalesen, Tore Svalesen, Odd Keilon Osmundsen og kysthistoriker Hartvig W. Dannevig hadde lett etter skipet i flere år, og satte i gang et stort arbeid da de fant frem til skipsrestene. Både i forkant og etterkant av at skipet ble funnet har lokale historikere gjort en stor innsats for å grave frem informasjon om hvilken rolle Arendal, Sørlandet og Norge spilte i slavehandelen. Ole Bernt Tellefsen er ansvarlig for manus og regi på filmen som har involvert flere hundre statister, som Musobwa. Han har vært avhengig av å komme i kontakt med engasjerte og dedikerte frivillige skuespillere for å få prosjektet i havn, og han er imponert over jobben de har gjort.

Mye av lasten på Fredensborg ble reddet ut av skipet, og det ble også skipsjournalen. Derfor vet vi i dag mye om historien bak forliset. Frem til 70-tallet visste

– Det har krevd et grundig forarbeid for å få tak i statister til denne filmen som har en så mørk tematikk, men med gode samtaler og informasjon i forkant, spesielt for dem som skulle være slaver, har opptakene blitt både sterke og rørende. De frivillige statistene har gått inn i scenene med det største alvor og har vist seg å være imponerende troverdige foran kamera. Både vi som filmteam og alle deltakerne har fått nye sterke opplevelser av hva vår slaverihistorie innbærer på hvert sett og hver eneste opptaksdag. Jeg tror alle har følt at de har vært med på noe viktig, sier han.

Fredensborg i filmen. Han ser på replikaene av fotlenkene som lenket to og to slaver sammen i beina så de ikke kunne bevege seg fritt, og han ser på modellen av skipet som den lokale maleren Ants Lepson har stått for. Det er litt av en historie å ta innover seg om hvordan afrikanere ble behandlet bare et par hundre år før han ble født. – Jeg tenkte på slavehistorien da jeg spilte i filmen, men jeg måtte bare innstille meg på at det var skuespill. Jeg visste jo om alt dette og har lest om det før, men det kom veldig tett på, sier han.

Penger

Likevel gikk innspillingen av scenen inn på ham. Musobwa forteller særlig om en scene, hvor han spiller slaven Roland som kommer opp på dekk og får se dagslys etter å ha vært låst nede på skipet under en lang reise i all slags vær og vind. – Jeg tenkte bare stakkars de som opplevde det. På turen var de inni båten i 30 dager. De bodde bare inne i mørket, så det å plutselig få lov til å få lys og luft. De fikk puste. Stakkars de altså, sier han.

Dokumentren forteller om hvordan helt vanlige nordmenn og arendalitter deltok i slavehandelen og tjente penger på den. Tellefsen har tidligere sagt til Arendals Tidende at han opplever historien om skipet som et bevis på at Norge var et av de siste landene i verden som avskaffet slaveriet, på tross av at vi var blant de første til å forby det. Ifølge Tellefsen finnes det rundt tretti dokumenterte eksempler på slaver i Norge, men han tror tallet i realiteten nok er over hundre. Adam Jacobson var en av dem. Han var en såkalt «ufri plantasjearbeider». Som 13-åring ble han solgt til en skipsreder i Arendal, for 300 riksdaler. Til tross for at Danmark, som Norge lå under på den tida, forbød slavehandel på begynnelsen av 1800tallet, var det fortsatt tillatt innen danske områder, og Danmark hadde en koloni i Karibien som gjorde det mulig å fortsette handel med slaver. Et fullstendig forbud kom ikke i stand før 1848.

Tøft

Musobwa rusler rundt inne på utstillingen på Kuben. Han ser på Elfenbenet som ble hentet opp fra skipsvraket. Nettopp den typen elfenben hans karakter, slaven Roland, blir satt til å bære om bord

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 50 2019

Stolt helsefagarbeider

Hverdagen til Musobwa er heldigvis langt fra slaveriet, og den er også langt fra et glamorøst skuespilleryrke. Etter at han kom til Norge jobbet han seks år i Atac med produksjon av materiell for markedsføring. Han sluttet der for å ta utdanning som helsefagarbeider, noe han var ferdig med i fjor. – Nå jobber jeg på Plankemyra bo- og omsorgsenter og jeg trives kjempegodt der. Det er en veldig fin jobb med morsomme og snille folk, sier han med nok et stort hvitt smil. – Så filminnspillingen har ikke gitt såpass mersmak at du slutter i jobben for å satse på skuespill? – Nei! Det var morsomt, men jeg tenker at helsefagarbeider er best. Jeg trives med det.

PÅ SETTET: F.v.: Svein Tallaksen, daglig leder i Media Service, partner og fotograf Tore Jonssen og regissør Ole Bernt Tellefsen går gjennom manuset før de skal ta de første opptakene. Arkivfoto

DET SOM HAR SKJEDD HAR SKJEDD: For Musobwa ble det en tøff oppgave å spille slave i filmen om Fredensborg, men han synes også det er viktig å fortelle historien om slavehandel. Foto: Grete Helgebø

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 50 2019

Juleproduksjon rett fra hjertet Ungdommene på Sam Eyde videregående skoles linje for alternativ opplæring forbereder seg til julemarked hele året. Tirsdag fikk de endelig vise frem arbeidet sitt. HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

Årets julemarked på Sam Eyde videregående skole starter på slaget klokken halv ti. Elevene har forberedt seg i mange dager, faktisk har de forberedt seg ved å lage ting til markedet hele skoleåret. Samira Echkentena har gledet seg veldig til akkurat denne dagen, for nå får hun endelig vist frem det hun har laget. Hun har vært med på å lage mye rart, og alt har vært veldig gøy. På markedet er det flust med mennesker i alle aldre, både familie, venner og elever ved andre skoler. Handelen går unna for harde livet, men for elevene er julemarkedet kun siste innspurt. Hver eneste dag i et helt år har de jobbet time på time, og lagt hjerte i hver eneste ting de har gjort for at produktene skal bli perfekt for nettopp denne dagen. Hvordan jobbes det egentlig på verkstedene til alternativ opplæring?

Vi bestemte oss for å besøke dem noen dager før julemarkedet.

Produksjon

La oss rykke noen dager tilbake i tid. Om et par dager skal elevene ved alternativ opplæring på Sam Eyde videregående skole vise frem det de har jobbet med det siste halvåret, men før det blir avisa med dem når de legger siste hånd på verket. I tredje etasje er det nesten helt stille. Inn døra til alternativ opplæring får vi se et par elever og noen voksne, alle i full konsentrasjon over akkurat det de holder på med. Små kommentarer veksles dem i mellom hvis det er noe som mangler, noe de kommer på eller noe som bør fikses på. Det store rommet, som egentlig har sitteplass til ganske mange elever, er i disse dager overfylt av ferdige og halvferdige ting som skal selges på markedet. På border og benker står det symaskiner, kurver med lapper, nåleputer fulle av nåler og trådsnellene ligger rundt omkring. Mye av gulvplassen har også måttet vike for årets juleproduksjon. – Vi produserer hele skoleåret. Alt vi lager går til enten vårmarkedet eller julemarkedet som vi arrangerer hvert år, smiler lærerinne Hege Spersøy Nygård mens hun peker rundt i klasserommet. Alternativ opplæring er nettopp et alternativ til vanlig skole. Her er det stor variasjon i hvor mange timer hver elev bruker i disse klasserommene, fordi det er så ulike behov og grunner til hvorfor de trenger et avbrekk fra vanlig skole. Lærerne baserer seg i stor grad på praktisk opplæring. Hun går bort til en liten haug med små stående nisser og løfter en av dem opp. – Se på disse da, er de ikke søte? Disse er veldig populære, år etter år, sier hun og legger til at nissene har nytt design hvert år. I år er det tekstillærer Ingrid Røysland som har stått for designet.

GØY: Samira forteller at hun har gjort mange gøye ting på alternativ opplæring dette året.

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 50 2019

STORT: Julemarkedet er stort for både elever og lærere.

– Åh, se på disse da! De har vært veldig gøye å lage. Kan du tenke deg at de er laget av dongeri? Smiler Hege, mens hun holder opp en julesokk med mange små detaljer.

Mose

I naborommet sitter Samira Echkentena. Bordet hun sitter ved er nærmest dekket i mose, og innimellom all mosen kan man skimte noen svibler som står pent og pyntelig i plastpotter. Hun lager «juletre-svibler», en visstnok ganske så populær julegave. Samira forteller at hun har gjort mye gøy det siste året. – Vi har laget juletrær med skjell, og julesokk var gøy. Det har vi brukt mye tid på. Så har vi sydd fisk, og laget stjerner. Det var alt, smiler hun før hun setter en ny svibel foran seg, og drar en hel del mose litt nærmere. Så begynner hun forsiktig å presse det rundt svibelen. Vi lar henne holde på og går tilbake til naborommet.

Lærdom

Elevene på alternativ opplæring bruker mesteparten av tiden sin på å produsere og lage ting. FARGET: Disse klutene var opprinnelig helt hvite. Elevene på alternativ opplæring har farget dem.

SE: Lærer Hege viser stolt frem julesokkene de har laget.

Alt fra sofabord til små biler, til hårbøyler og til sminkepunger. Gjennom å lage lærer de ikke bare å bruke kreativiteten sin, de lærer også mye annet. Blant annet å gange, plusse, dele og bruke minus. De lærer hvor langt en centimeter er eller hvor tungt en kilo kjennes ut. De lærer hvordan man syr, og de lærer hvordan en symaskin kan brukes. Lærerne er stolte over at elevene deres får med seg hele prosessen fra produksjon på lager, til prising, til å sette ut ting i butikken, og til å møte og selge direkte til kundene. – De lærer noe hele tiden, mer enn man tenker over, sier Evy Heien, lærer på trinnet. Ingrid smiler stort når hun forteller om alle de ulike produktene og teknikkene de bruker, og om hvordan lærerne planlegger og legger til rette slik at hver enkelt elev skal føle mestring i det de gjør. Samtidig som de

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 50 2019

selvsagt sniker inn litt ekstra lærdom her og der. Hun peker på en av de mange toalettveskene som ligger på arbeidsbenken, noen små og noen store, alle i forskjellige farger og mønstre. Toalettveskene er laget av gamle gardiner, og de aller fleste glidelåsene de har brukt, har tilhørt klær som egentlig skulle kastes. – Vi må selvsagt kjøpe materialer av og til, men vi prøver å lage av litt brukte ting også, smiler hun og legger til at lærerne hvert år prøver å gjøre noen små forandringer i det de produserer, så det blir litt variasjon for dem – og for stamgjestene på markedene deres. Om noen dager er det dags for det tradisjonsrike julemarkedet, som hvert år i en årrekke har funnet sted i desember. Elever fra andre skoler, arendalitter i alle aldre og nær og fjern familie til både elever og lærere legger turen sin til Sam Eyde videregående skole denne dagen. For det er ikke bare elevene som

er stolte, julemarkedet er noe lærerne også gleder seg til hvert eneste år, ifølge Evy.

Samarbeid

I tillegg til alternativ opplæring bistår elevene på restaurant- og matfag med mat de selger for anledningen, medier og kommunikasjon har noen prosjekter under markedet, og ungdomsbedrifter på skolen benytter anledningen til å selge ting de også har laget eller for å fremme det bedriften deres driver med. Lærerne påpeker at de er glade for at flere er med på å gjøre julemarkedet så bra. – Årh, nå skrev jeg feil tall igjen, sier Amalie Østgaard Berthelsen og kaster en liten brun papirlapp bortover bordet i klasserommet med alt det rare i. Amalie holder på å sette prislapper på de ferdige toalettveskene, men det er fort gjort å gjøre feil.

PRIS: Det er mye som skal gjøres klart før julemarkedet, blant annet prising av alt de har laget.

PLAST: Her har elevene limt på plast-dyr og POPULÆRT: Disse nissene er like populære år sprayet dem. etter år, ifølge Hege.

FULLT: På julemarkedet var det som vanlig godt besøk.

MAT: Hanne og Anne går andre året på restaurant og matfag, og selger produkter de har laget.

STOLT: Samira er superstolt på julemarkedet. Endelig får hun vist frem alt hun har laget.

GØY: F.v.: Heidi, Dagfinn og Mathias har solgt masse på julemarkedet.

elever i tillegg til syv ansatte utgjør likevel en kraftig produksjonsstab. En i produksjonsstaben heter Anette Smeland Gundersen. Hun er elev og har vært med på å lage det meste av det de selger på julemarkedet. Hun smiler da hun blir spurt om hva som har vært aller morsomst å være med på. Det er mye som har vært artig å lage, blant annet hårbøylene som er dekorert med blomster. Det har også vært gøy å farge kluter til både blått, rosa og grått, som i utgangspunktet var helt hvite og enkle. Nå pusser hun stearinlysholderne de har sprayet i sølv og sort, slik at de er blanke og fine før markedet.

Snekkere

MESTRING: Lærer Anders Fjalsett mener det viktigste med opplæringen er at elevene føler mestring i det de gjør.

Å prise produktene er en viktig del av læringen, både det å vite hvor mye mer 17 kroner er enn fem kroner, men også det å sette en verdi på tingene de har laget. Sammen med lærerne prøver Amalie og de andre elevene å finne ut hva tingene skal koste. Det bør ikke være for dyrt, men heller ikke for billig.

pleier å reise en tur til Dyreparken om sommeren. Amalie smiler litt hun også. Det er litt flaut med avisa på besøk, men hun kan fortelle at hun gleder seg mye til markedet, selv om det er litt jobb nå på slutten. Hun ler, henter en ny prislapp og setter seg et mål om å ikke skrive feil pris flere ganger.

– Vi prøver å få inn igjen det vi har brukt på materialer og litt til, og det snakker vi en del om før vi bestemmer oss. Det vi får ekstra skal komme elevene våre til gode, smiler Evy og forteller at de

Hege forteller at de har 35 elever på alternativ opplæring. Fordi det er så stor variasjon i hvor mye hver elev tilbringer hos dem, er det også stor variasjon i hvilke arbeidsoppgaver og mengder som gis. 35

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 50 2019

Nede på verkstedet er det en gjeng som er i full sving. Ingen av dem ønsker å bli tatt bilde av eller prate med avisa, men lærer Anders Fjalsett stiller gladelig opp. – Nesten alle elevene på alternativ opplæring er innom verkstedet. Her handler det om å finne arbeidsoppgaver de kan gjennomføre. Det er veldig viktig, det skal ikke være vi lærere som lager ting, det er elevene som skal lage det og få et forhold til det, slik at de kan føle mestring. Og så prøver vi å lage ordentlige ting da, ting som folk faktisk vil kjøpe, og som de faktisk bruker, forteller han ivrig. Ifølge han er ikke et produkt, som for eksempel et stuebord, en lekebil eller tre på rad spill i tre laget av en person. Det er et samarbeid mellom flere. En elev er gjerne god på å skjære ut materialer, en annen er flink på detaljer og en tredje er flink til å male. – Vi prøver jo å utfordre dem litt også da, og få dem til å gå litt ut av komfortsonen sin. Det å se at folk kjøper produktene de har laget, og at folk ønsker å kjøpe deres ting, det er stort for dem, smiler han.

Hos oss får du flotte gavepakker til jul! Gode produkter fra MATIS i flotte gavepakninger. Fra kr. 459,-

Betal kun for Climatis - få Sensimelting Mask i gave!

Betal for serum, få krem på kjøpet

Langbryggen 9 Inngang Nesbakken Tlf. 37 02 00 50

www.arendalhudogkroppspleie.no

Juleutstilling

Frank Brunner, Lars Løken Bjørg Thorhallsdottir Nico Widerberg Utstillingen åpner 1. desember kl 13.00-16.00 og blir hengende til 19. desember.

Julius Smiths vei 1, 4817 His - Telefon 370 11 611 www.hisgalleri.no - info@hisgalleri.no Mandag-Fredag: 09.00-16.00 | Torsdag: 09.00-18.00 | Lørdag: 10.00-13.00 | Søndag: 13.00-16.00 Søndager etter 1. desember er stengt.

Frem mot jul gir vi deg forskjellige tips til juleforberedelsene her i Arendals Tidende, og denne uka står julekaker for tur.

Noen ting bør forbli på internett Lar du deg også friste av flotte videoer på internett som demonstrerer all slags kreative varianter av de tradisjonelle julegodtene? Vel, husk at virkeligheten sjelden er like glamorøs! GRETE HELGEBØ | gah@arendalstidende.no

Kakao er fantastisk godt i den mørke adventstida, både med krem og marsmallows på toppen. Vanligvis lager vi den nokså enkelt i en gryte, men for å få en ekstra kreativ vri på det hele kan man smelte sjokolade, fløte, melis og kakao sammen og pakke det rundt en skje. Kakaoskjeer kan være fine, små, spiselige julegaver, og mottakeren trenger kun å putte skjeene nedi en varm kopp med melk. Og hva er vel søtere enn å kunne feste et lite pepperkakehus på koppen ved servering? Ideen høres jo veldig god ut, og nettopp disse to kreative vridningene på det tradisjonelle pepperkakehuset og kakaokoppen har florert i små inspirasjonsvideoer på Facebook og andre sosiale medier før jul. Vi tok ingrediensene og kjøkkenbenken fatt og testet ut om en ettermiddags arbeid kunne gi et like glamorøst resultat som det inspirerende utgangspunktet. Svaret ble i dette tilfellet: Absolutt ikke. Koselig ble det imidlertid uansett, og julekosen trenger ikke alltid å se så perfekt ut. Om du anser deg selv som en person med nok tålmodighet til å røre i det uendelige for å få stivnet sjokolade til å løse seg opp i melk, eller stamina nok til å lime sammen et utall små pepperkakehus som helst ikke vil samarbeide. Da kan du slå deg løs her! En trøst om det underveis slår deg at montering av ett pepperkakehus er mye mindre arbeid og frustrasjon enn ti, kan det være at de fleste skjønnhetsfeil kan dekkes over så lenge du har nok melis, pynt og nonstop. Smaken blir tross alt bedre jo mer du pynter! Dessuten skal det mye til for at en kopp med rykende varm kakao, krem, marshmallows og et søtt lite pepperkakehus ikke skal falle i smak. God fornøyelse!

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 50 2019

DESSERT: Uansett hvor mange skjønnhetsfeil husene får underveis og hvor knotete det er å røre ut en hel klunk med sjokolade i varm melk før du kan drikke. Resultatet er en nokså koselig juledessert.

STØRRELSE: Bruk koppen som mal for å se hvor stort huset skal være.

Pepperkakehus Ingredienser Pepperkakedeig Melis, knekk eller bakelim Nok pynt til å dekke over potensielle skjønnhetsfeil

Slik gjør du: Bruk koppen som skal brukes som utgangspunkt for å se hvor små husene må lages. Husk å lage et lite innhuk som du kan bruke til å henge huset på koppen. Stek husdelene dine som oppskriften på deigen tilsier, og start monteringen når det hele er avkjølt. Lad deg opp med en god dose tålmodighet før du begynner å montere huset.

STAMINA: Det krever litt tålmodighet å skjære ut tak og vegger til de små pepperkakehusene.

Kakaoskjeer Ingredienser 300 g smeltet kokesjokolade Et par spiseskjeer fløte Noen dryss med melis og kakao Engangskjeer(hvis det skal gis bort i gave) SPISELIGE GAVER: For dem som har alt er det alltid en fordel med gaver som kan spises opp.

Slik gjør du: Smelt sjokoladen i vannbad og rør inn fløte, melis og kakao. La blandingen kjøle seg litt ned og trykk den rundt skjeen. La det stivne helt i kjøleskap, og oppbevar i kjøleskap frem til servering.

HeljeMat

Bildetekst

Nå skal det bli andre boller Desember er en tid for tradisjoner. Så I våre tidsklemte dager er kroppkaker en luksusrett hvorfor ikke innlemme de gode svenske – fordi tillagingen er en ekte håndverksoperasjon som krever forberedelser og tid. Fyllet av bacon eller potetballene i repertoaret? Even Ramsvik / NTB

Det er bare så vidt jeg tør å innrømme det, men jeg synes faktisk den svenske varianten av potetball er enda bedre enn den norske. Kanskje jeg kan få unnskylde meg med at den norske og den svenske varianten er temmelig ulike retter? Den norske ballen, potetballen, raspeballen, kompen, komlen eller hva man liker å kalle den, er laget av revet, rå potet. Svenske kroppkaker, derimot, lages de fleste steder i Sverige av kokt potet. Slik sett ligner kroppkaker mer på italienske gnocchi – bortsett fra at svenskene ikke tilsetter ost i deigen.

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 50 2019

saltet flesk var ikke hverdagslig før i tiden, og burde kanskje ikke være det i dag heller.

I perioder da det skortet på konservert, speket flesk, var det vanlig å fylle kakene med ål, sild og fugl. Jeg kan medgi at sildefisk i form av søt, svensk ansjos kan egne seg her, som et hint til den andre kjente svenske potetretten, «Janssons fristelse». Vanlig sild og ål er litt mindre fristende. Da ville jeg heller forsøkt godt karamellisert løk. Trenger du noe tilbehør for øvrig? Servert som i ukas oppskrift – med hjemmelagde rørte tyttebær og brunet smør – er svaret nei. Føler du likevel at det blir litt uforløst, kan du legge til alt fra kålrotstappe og andre

LEKKERT: Tradisjonsmat kan være riktig lekkert. FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

grønnsaker til god pølse, pinnekjøtt og røkt svine knoke. Kroppkaker er jo strengt tatt bare potet, bacon og brunet smør, og det er jo godt til det aller meste.

Svenske kroppkaker med tyttebær og flesk Knut-Espen Misje underviser vinkelnere ved Kulinarisk Akademi, og holder også vinkurs for folk flest. Han er medforfatter på flere kokebøker. Viner importert gjennom Terroir Wines, som han er medeier i, vil ikke bli omtalt i denne spalten. FOTO: Kent Skibstad / NTB scanpix

Superkjøp fra Portugal Solid kvalitetsvin trenger ikke koste mange penger, spesielt ikke når vinen kommer fra Portugal. ANDRE BOLLER: Det er å banne i kjerka, men de svenske kroppkakene er faktisk minst like gode som de norske potetballene. FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Ingredienser (2 personer) 500 g mandelpoteter 2 eggeplommer 2 egg 150 g byggmel 100–300 g hvetemel 1 ss salt 100 g tørrsaltet bacon 2 dl tyttebær 4 ss sukker 100 g saltet meierismør 1 liten bunt bladpersille Fremgangsmåte Pisk tyttebærene godt sammen med sukker, og smak dem til så du får den sødmen du liker. Sett så de rørte tyttebærene i kjøleskapet mens du lager resten, så vil pektinet i bærene gradvis tykne massen litt. Skrell og kok mandelpotetene til de er helt møre, slå av vannet og la dem dampe godt av seg i 10 minutter, så all overflødig væske forsvinner. Press dem gjennom et potetjern eller en god gammeldags melsikt direkte ned i en blandebolle. Tilsett eggene, og rør deretter inn byggmelet. Det er alltid forskjell på vanninnholdet i både poteter, egg og mel, så det beste er å spe litt og litt med hvetemelet til du har en fast deig som slipper bollen, og som du kan forme med hendene uten at den er for klissete. Tilsett saltet helst til sist.

FYLL: Rå bacon, eller anet fyll, pakkes godt inn i bollene før koking. FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

en fordypning i med tommelen. Fyll i raust med bacon, og pakk bollene tette. Slipp dem deretter rett i det kokende vannet. La dem trekke i cirka 20 minutter, og løft dem forsiktig over på et fat med kjøkkenpapir som suger til seg kokevannet. Varm opp en stekepanne på medium varme. Ha i godt med smør, legg i kroppkakene, og la dem få brune seg godt på begge sider samtidig som smøret stekes gyllenbrunt. Server umiddelbart rett fra pannen. Øs over det brunede smøret, rørte tyttebær og et dryss grovhakket bladpersille.

Finkutt bacon. Kok opp en kjele med lettsaltet vann. Form deigen til runde boller som du lager Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn. Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Knut-Espen Misje / NTB

Kroppkakor med tyttebær og flesk er det ikke ofte jeg spiser, men siden retten ligner veldig på våre komler, blir drikkevalg også likt. Her kan både øl, hvitvin, musserende og rødvin passe. Rettens rustikke smaksbilde inviterer til en god, enkel og ikke for kostbar vin. Da er Portugal et bra FOTO: Produsenten sted å lete. Landet har en stolt vintradisjon og leverer ofte viner av god kvalitet uten at prisene er høye. Casa Ferreirinha Vinha Grande 2017 (varenr. 9928901, kr 159,90, testutvalget) er akkurat en slik vin. Den er laget på Douro-dalens mest berømte vingård, Casa Ferrerinha, som har en historie tilbake til 1700-tallet. Eiendommen ble kjøpt av Portugals største vinprodusent Sogrape på 1980-tallet, og det produseres nå over tre millioner flasker vin på eiendommen årlig. Sogrape har holdt kvaliteten på produksjonen oppe, og ukas vin smaker rett og slett nydelig. Den er laget av de fire druene Touriga Nacional (25 %), Tinta Roriz (25 %), Tinta Barroca (10 %) og Touriga Franca (40 %). Klimaet i Douro-dalen er varmt og tørt, og vinen har god fylde, masse smak av solmoden frukt og behagelige tanniner. Som følge til maten klarer den seg brukbart godt. Både kroppkakene og flesket fungerer greit med vinen. Gledelig nok takler vinen også innslaget tyttebær, som vanligvis er vanskelig sammen med vin. Vinen er isolert sett imponerende til prisen. Den gjæres i ståltanker og modnes omtrent ett år i franske eikefat. Den er drikkemoden nå, men kan lagres i inntil ti år. Jeg foretrekker å servere denne vinen lett avkjølt til 15 grader, fordi den da fremstår som saftigere og friskere enn ved høyere temperaturer.

SPILL OG MORO KRYSSORD Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no AVLYSTE 30 - ÅRS FEIRING

PLAGG

SELV FORNEKTINGEN

JEKSEL

JULING

SNEI

Knut Nilsen

STJELE

DANSK ØY NEVER

ADVERB

SANG

MERK ALTSÅ

FINNES ØY OG DIKT

EKSI STERER

LØGN

RETNING

ARTIK KEL UT AV

VENE

BILORG. DEN YNGRE

PLATE

PRE STERE BLOMST

HEST

TRØE

ARTIK KEL

HAST

TRAU

RASE

VISMUT DANSK NAVN

DRIKK

FISK HOVED STAD

HÅND LAG

FOR BUDT SERV.STEDER

MOR SOMME

LETT VINNERE

FOR TELLE

NES

FLYSEL SKAP

REKKE

EMBEDSMANN FLOTT

LAKRIS

TYNT STOFF

ISTEDEN FOR BLACK FRIDAY LIKE

PREPO SISJON

PIKE NAVN

DIKT VERK

SIDEN

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 50 2019

TEKKE FLOKK

KRYD DER

FUGLEN UTROP

FELE SPILLER

PARTI

ÅPNET ARTE

AVIS

EKSI STERER

SEL SKAP SVØP

HARD

TREV

ALDER DOM

SÅRE

BAKKE AFRI KANSK APE

SLEDE

PÅ VITENSENTE RET 30.NOV. TRAVELHET

FAR TING

HUMRE

NY NORSK PRO NOMEN

TITTEL

STILLHET

HØYDE FOTDEL

DYRET PYTT

PIKE NAVN

TALL ORD

MO RALEN

GRET TEN

TALL

TÅKE

BØNN

ROMS LIG

SIKT PLAGER

UFRED

UKE BLAD

DUK BØNN

BINDE ORD

PIKE NAVN

SPRÅK TOKT

VETO UTROP

HYLLE GODE

GLANS

KREM

GIFT

ORE

PIKE NAVN

SIKKERT

DANSE FORE STILLING

GASJE DYR

VULKAN

VEKK ISTEDEN FOR BLACK FRIDAY

GOLVET

VOLT SMERTEROP STIRRE VILT

UTROP

TALL

KÅR

BAK VERKET

BLANDE UT

VANER

ER SNART KLARE

FUGL

PIKE NAVN

RETNING

DANS

SPISTE SAMT LIGE

TOMT ENE

ØYNE

TOPP

ÅNDELIG LÆRER

UFRUKTBAR

KLOKKE SMERTE

7 5 3 4 9 9 6 1 8 6 8 5 1 5 1 2 9 7 9 1 3 1 3 3 2 8 6 Sudoku - PrintGenerator 4 2 6 8 7 8 7 9 Vanskelig VANSKELIG 7 4 2 2 6 3 9 5 2 2 1 8 8 9 2 9 6 8 4 7 1 7 5 5 9 6 1 8 6 8 2 2 1 5 1 2 9 3 8 4 1 4 1 7 1 3 1 2 5 6 6 3 8 6 7 9 7 9 2 8 7 9 6 1 1 5 8 NÅDELØS Hvor er dette? 2 6 3 3 1 8 9 6 2 4 2 4 1 8 7 1 7 1 6 5 5 2 1 3 2 4 4 1 7 6 1 6 3 4 1 7 7 9 2 2 1 5 8 Bildet er tatt et sted7i Arendal. 8 Ser du hvor det er?

2 5 8 1

Vannrett

Loddrett

1. Etterskrift 7. Halvmekanisk instrument 8. Husdyr 9. Frynse 10. Fangstredskap 12. Bale 13. Måte 15. Doven person 17. Pris 18. Bakte

1. Utrop 2. Stampe 3. Intern 4. Føre 5. Kongenavn 6. Tilhenger 7. Flertall 11. Kan vann være 13. Svakt 14. Ildsted 16. Ro

Vannrett: Vannrett 1. EtterskriftLoddrett 7.1.Halvmekanisk instrument Etterskrift 1. Utrop 8.7.Husdyr 9. Frynse 10. 2. Fangstredskap Halvmekanisk Stampe 3. Intern 12. instrument Bale 13. Måte 15. Doven person 8. Husdyr 4. Føre 17. Pris 18. Bakte 9. Frynse 1. Utrop 2. Stampe 5. Kongenavn Loddrett: 10.Intern Fangstredskap 6. Tilhenger 3. 4. Føre 5. Kongenavn 12. Bale 7. Flertall 6. Tilhenger 7. Flertall 11. Kan vann 13. Måte 11. Kan vann være være 13. Svakt 14. Ildsted 16. Ro 15. Doven person 13. Svakt

6 4 1 7

17. Pris 14. Ildsted Løsninger finner du på side 31 18. Bakte Ro LØSNING Dagens16. kryssord

4 6 9 8 2 1 3 5 7

MIDDELS 9 2 6 5 4 7 8 1 3 1 5 8 2 9 1 3 7 5 3 4 6 8 4 7 8 6 7 9 1 3 9 2 5 4 2 6

7 3 2 6 9 5 1 4 8

8 9 4 5 6 3 2 7 1

3 5 6 7 1 2 4 8 9

5 4 1 2 3 7 9 6 8 1 2 7 4 8 9 5 6 3

LØSNING

2 9 6 3 5 1 7 4 8

1 7 3 6 4 8 5 9 2

VANSKELIG 3 7 1 4 9 2 5 6 1 3 8 9 4 7 6 1 4 7 6 5 5 6 8 9 2 9 2 3 8 4 7 1 2 5 8 4 8 5 3 7 6 3 9 2 1

2 8 5 3 7 1 6 9 4

6 9 3 8 1 5 4 2 7

8 7 2 9 4 6 3 1 5

5 4 1 2 3 7 9 6 8

3 7 2 3 7 2 9 6 8 9 5 5 6 1 1 4 4 8

NÅDELØS MIDDELS 5 7 4 9 9 6 2 1 6 8 5 3 4 9 7 8 8 5 1 2 3 1 5 4 8 1 8 5 2 3 9 6 1 1 3 9 7 5 3 6 4 7 4 2 6 1 8 9 4 2 7 4 8 6 7 3 9 8 2 7 1 5 3 3 9 7 2 6 5 4 2 6

3 6 5 2 4 8 7 1

2 8 1 5 9 7 4 6

6 4 4 6 1 9 2 8 7 2 3 1 8 3 5 5 9 7

8 8 5 9 4 4 7 5 2 6 9 3 3 2 6 7 1 1

2 3 9 5 6 6 3 7 5 1 1 2 7 4 4 8 8 9

1 1 7 2 3 7 6 4 4 8 8 9 5 5 9 6 2 3

5 9 4 6 2 1 8 3

6 4 7 8 3 2 5 9

1 7 6 9 8 5 3 2

8 5 3 7 1 6 9 4

9 3 8 1 5 4 2 7

7 2 9 4 6 3 1 5

4 1 2 3 7 9 6 8

https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/ New/client/sudoku-printer/

8 7 2 9 4 6 3 1 5

8 5 4 7 2 9 3 6 1

For de minste 1. Hvilke barn får gave til jul av nissen? 2. Fullfør denne setningen fra julesangen: “Jeg så mamma kysse…” 3. Hvor mange vise menn kom ifølge den kristne fortellingen for å se på jesusbarnet? 4. Og hvor ble jesusbarnet født? 5. Hvor mange dager er det i adventskalenderen?

6 9 3 8 1 5 4 2 7

6 4 1 2 7 3 8 5 9

Kan du dette? 1. Hvorfor heter julemåneden desember? 2. Hvilke to polfarere slet hele forrige uke med å få levert forsyninger under sin ekspedisjon over polhavet? 3. Hvilken farlig nervegift er funnet på blant annet mandariner i Europa? 4. Hvem vant Farmen-finalen som ble sendt på søndag? 5. Hvilke kaker er opprinnelig de syv slagene?

2 8 5 3 7 1 6 9 4

LØSNING

2. Hva trenger man for å lage en kakaoskje? 3. Hva heter den linja på Sam Eyde videregående skole som lager julemarked på skolen hvert år? 4. Hvilken celeber gjest var i Arendal forrige uke? 5. Hvilken populær artist blir hoveattraksjon på det nye konseptet Canal Street vorspiel?

VANSKELIG 3 7 1 4 9 2 5 6 1 3 8 9 4 7 6 1 4 7 6 5 5 6 8 9 2 9 2 3 8 4 7 1 2 5 8 4 8 5 3 7 6 3 9 2 1

3 2 7 9 8 5 6 1 4

4 1 2 Har du fulgt med i avisa? 1. Hva heter han som spiller slaven Roland i dokumentarfilmen som lages 7 8 om slaveskipet Fredensborg? Foto: Olav Svaland

189

LØSNING Dagens kryssord

LØSNING

NÅDELØS 5 7 4 9 3 6 1 8 2 9 8 5 1 8 5 4 9 3 6 1 7 4 2 6 4 1 9 2 8 2 7 3 6 5 3 7

1 7 Foto: Francesca Allen

1 7 3 6 4 8 5 9 2

2 9 6 3 5 1 7 4 8

6 2

Vannrett: 1. Epilog 7. Pianola 8. Landsau1.9.Etterskrift Trevl 10. Ruse 12. Ase Vannrett: 13. Vei 15. Latmeis 17. Iltakst 7. Halvmekanisk instrument 18. Stekte kr 8. Husdyr 9. Frynse 10. Fangstredskap Loddrett: 1. Eia 2. Pantsette 12. Bale 13. Måte 15. Doven person 3. Indre 4. Lose 5. Olav 6. Gaullist 17. Pris 18. Bakte Hver lørdag og søndag 7. Pluralis 11. Usalt 13. Vekt 14. Eise Loddrett: 1. Utrop 2. Stampe mellom kl. 13.00-18.00 16. Mak 3. Intern 4. Føre 5. Kongenavn 6. Tilhenger 7. Flertall 11. Kan vann være 13. Svakt 14. Ildsted 16. Ro 8 5 4 7 2 9 3 6 1

DAGENS KRYSSORD DAGENS KRYSSORD

6 9

6 4 1 2 7 3 8 5 9

8 5

8 6 9

3 2 7 9 8 5 6 1 4

2 4 7 1

Mandag 9. desember

JULEBUFFET

3 1 Arendals Tidendes heljekviss 6

UKE 50 - 2019

6 1 8 2 9

NÅDELØS 5 7 4 9 3 6 1 8 2 9 8 5 1 8 5 4 9 3 6 1 7 4 2 6 4 1 9 2 8 2 7 3 6 5 3 7

7 5 3 4 6 8 7 9 3 2 SUDOKU 4 2 6 Middels MIDDELS VANSKELIG 9 2 6 5 4 4 8 2 1 8 8 4 7 1 7 5 3 4 6 8 6 8 3 8 7 9 1 2 5 3 2 4 2 6 6 VANSKELIG Nådløs NÅDELØS 4 2 1 6 8 4 7 8 5 6 8 3 3 8 6 1 2 5 4 1 2 6 7 NÅDELØS

Vannrett: 1. Epilog 7. Pianola 8. Landsau 9. Trevl 10. Ruse 12. Ase 13. Vei 15. Latmeis 17. Iltakst 18. Stekte Loddrett: 1. Eia 2. Pantsette 3. Indre 4. Lose 5. Olav 6. Gaullist 7. Pluralis 11. Usalt 13. Vekt 14. Eise 16. Mak

Langbryggen 5, Arendal | Tlf. 4003 3388 Se vår Facebookside for meny og events

29 5/6

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 50 2019

MERK ALTSÅ

N B

TOMT ENE

S S E N E

BAK VERKET

K R

UTROP

U F F ISTEDEN FOR BLACK FRIDAY

E R

N E R

Å T

ER SNART KLARE

SMERTEROP STIRRE VILT

RETNING

BILORG. DEN YNGRE

VEKK

LØGN

M E N E D

U T

VENE

BINDE ORD

BØNN

O G ROMS LIG

DYRET PYTT

DUK BØNN

Å R E

UFRED

E N

ARTIK KEL UT AV

SLEDE

HØYDE FOTDEL

E L G E N L

Ø M M E PIKE NAVN

SEL SKAP SVØP

FISK HOVED STAD

HAST

RASE

K S

U E R FOR TELLE

S U R

FELE SPILLER

HUMRE

L E

ISTEDEN FOR BLACK FRIDAY

BAKKE AFRI KANSK APE

PIKE NAVN

B A V

FUGLEN UTROP

O S A

A N

T E R

UKE BLAD

Å S

LETT VINNERE

EKSI STERER

K K E N TRØE

Ø P E ÅPNET ARTE

FOR BUDT SERV.STEDER

VISMUT DANSK NAVN

NES

REKKE

E F O R

Løsning Hvor er dette? Rundkjøringen ved Longum

ARTIK KEL

PARTI

S V

MOR SOMME

TEKKE FLOKK

HÅND LAG

KLOKKE SMERTE

G U R U

S T E R

Loddrett

til salgs

1. Etterskrift 1. Utrop 7. Halvmekanisk 2. Stampe instrument 3. Intern 8. Husdyr Kjøp ved av våre 4. Føre 9. Kjøp Frynseved av våre 5. Kongenavn ditt 6. Tilhenger medlemmer 10.medlemmer Fangstredskap ii ditt nærområde. 12. Bale nærområde. 7. Flertall 13. Måte 11. Kan vann være Kvalitetsved leveres Kvalitetsved leveres 15.over Doven person landet.13. Svakt over hele landet. 17. Pris 14. Ildsted Vedportalen: Vedportalen: 16. Ro 18. Bakte

www.norskved.no www.norskved.no

Ny kontaktinformasjon i Agder fylkeskommune Agder fylkeskommune blir etablert 1. januar 2020. Samtidig opphører Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune.

Kontaktinformasjon fra 1. januar 2020: Sentralbord: 38 05 00 00 E-post: postmottak@agderfk.no Postadresse: Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Organisasjonsnummer: 921 707 134 EHF-faktura: Faktura sendes via EHF Oppgi Agder fylkeskommunes organisasjonsnummer 921 707 134 For mer informasjon om Agder fylkeskommune: www.agderfk.no

6 3 9 2 1 4 7 5 8

NÅDELØS 5 7 4 9 3 6 1 8 2 9 8 5 1 8 5 4 9 3 6 1 7 4 2 6 4 1 9 2 8 2 7 3 6 5 3 7

Ved

Vannrett

L O F T

T ÅNDELIG LÆRER

S E N E R E

HARD

T R E A K

TYNT STOFF

E D D A UFRUKTBAR

LAKRIS

K A R SIDEN

STILLHET

K A R V E

PREPO SISJON

DIKT VERK

E G

KRYD DER

K S E F R E D A G I

TALL ORD

R K E T

T A B U

E N K E L EMBEDSMANN FLOTT

TREV

T O

Y T E

HEST

T E R N A FLYSEL SKAP

PRE STERE BLOMST

TRAVELHET

V G

AVIS

PLATE

NY NORSK PRO NOMEN

S K A P E R

S A K E

DRIKK

H R

TALL

PÅ VITENSENTE RET 30.NOV.

ALDER DOM

TRAU

F O R B U D

DAGENS KRYSSORD V I A Å K J L

I G

TITTEL

A N D A K T

FAR TING

D A N S K

K R N

A R E N D A L

SÅRE

GRET TEN

SPRÅK TOKT

TÅKE

ORE

GIFT

MO RALEN

S E

E R

A N JMandag A R 9. E O L E T desember I

L Ø N N

HYLLE GODE

GLANS

SIKT PLAGER

L Ø V E N E S

S A L V E PIKE NAVN

EKSI STERER

GASJE DYR

VETO UTROP

VOLT

SIKKERT

DANSE FORE STILLING

VULKAN

N A F

KREM

TALL

A U

UKE 50 - 2019

GOLVET

F O R H O L D

N G L A

G R Ø N N PIKE NAVN

KÅR

R U T

SPISTE SAMT LIGE

LØSNING

FINNES ØY OG DIKT

DANS

LØSNING

S E

FUGL

VANER

ØYNE

BLANDE UT

LØSNING

K N U T

Knut Nilsen

3 2 7 9 8 5 6 1 4

6 4 1 2 7 3 8 5 9

8 5 4 7 2 9 3 6 1

2 9 6 3 5 1 7 4 8

1 7 3 6 4 8 5 9 2

Bilredning Sør AS

LØSNING ARENDALS TIDENDES HELJEKVISS

1 7 6

A N

A R

PIKE NAVN

37 03 39 00

5 VANSKELIG NÅDELØS 6 8 2 4 2 3 1 3 8 4 2 1 8 6 2 5 2 6 4 1 8 4 7 8 7 9 1 7 5 5 6 1 6 8 2 3 NÅDELØS 3 8 4 1 6 3 1 2 5 6 4 1 6 2 4 7 9 2 8 7 1 6 1 5 7 NÅDELØS 3 3 6 2 4 7 1

B A R K

SANG

6 4 1 8 2 5

T A

RETNING

STJELE

ADVERB

TOPP

DANSK ØY NEVER

SNEI

JULING

JEKSEL

1 7

A L S

SELV FORNEKTINGEN

4 1 2

PLAGG

://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no AVLYSTE 30 - ÅRS FEIRING

://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

LØSNING KRYSSORD

MIDDELS 9 2 6 5 7 4 8 3 1 4 7 8 1 3 6 9 5 2 3 1 5 8 2 9 4 6 7 2 9 1 3 6 8 5 7 4 7 5 3 4 9 2 6 1 8 6 8 4 7 5 1 3 2 9 8 6 7 9 1 3 2 4 5 1 3 9 2 4SUDOKU 5 7 8 6 LØSNING 5 4 2 6 8 7 1 9 3 MIDDELS VANSKELIG 9 2 6 5 7 4 8 3 1 3 7 1 4 9 2 6 8 5 4 7 8 1 3 6 9 5 2 2 5 6 1 3 8 9 7 4 3 1 5 8 2 9 4 6 7 8 9 4 7 6 5 3 2 1 2 9 1 3 6 8 5 7 4 1 4 7 6 5 3 8 9 2 7 5 3 4 9 2 6 1 8 5 6 8 9 2 7 1 4 3 6 8 4 7 5 1 3 2 9 9 2 3 8 4 1 5 6 7 8 6 7 9 1 3 2 4 5 7 1 2 5 8 6 4 3 9 1 3 9 2 4 5 7 8 6 4 8 5 3 7 9 2 1 6 5 4 2 6 8 7 1 9 3 6 3 9 2 1 4 7 5 8 VANSKELIG NÅDELØS 3 7 1 4 9 2 6 8 5 MIDDELS 5 7 4 9 3 6 8 2 1 2 2 5 6 6 5 1 7 3 4 8 8 9 3 7 1 4 9 3 6 1 8 2 4 5 9 7 8 9 4 7 6 5 3 2 1 4 9 7 8 8 5 1 7 3 1 6 4 9 6 5 3 2 2 1 4 7 6 5 3 8 9 2 3 8 1 5 5 4 8 9 2 2 9 7 4 3 6 6 7 1 5 6 8 9 2 7 1 4 3 2 3 9 6 1 1 3 8 6 7 8 2 5 5 7 4 4 9 9 5 2 3 3 4 8 9 4 2 1 6 5 1 6 8 7 7 7 4 2 6 5 3 9 1 8 7 8 1 4 2 7 5 5 8 1 6 3 4 2 3 9 9 6 4 1 9 2 6 8 3 7 5 4 8 5 3 7 9 2 1 6 8 2 6 7 7 3 9 1 1 5 3 6 2 4 4 9 5 8 6 3 9 2 1 4 7 5 8 1 5 3 3 9 7 2 4 4 9 5 1 7 8 8 2 6 6 5 4 2 6 8 7 1 9 3 NÅDELØS 5 7 4 9 3 6 8 2 1 VANSKELIG 3 7 6 1 1 4 8 9 2 2 4 6 5 8 9 5 7 3 2 9 8 5 7 1 4 6 3 2 5 6 1 3 8 9 7 4 1 8 5 4 9 2 7 3 6 8 9 4 7 6 5 3 2 1 9 3 6 1 8 7 2 5 4 1 4 7 6 5 3 8 9 2 7 6 4 8 2 9 6 2 5 7 3 1 9 4 1 3 8 5 4 2 1 3 9 8 2 4 6 1 8 5 3 6 7 7 5 9 8 2 7 3 1 5 6 4 9 7 1 2 5 8 6 4 3 9 6 5 3 7 4 9 1 8 2 4 8 5 3 7 9 2 1 6

Har du lest avisa? 1.Musobwa Mudeye Mechake 2. Kokesjokolade, fløte, melis og kakao 3. Alternativ opplæring. Vannrett: 1. Etterskrift 7. Halvmekanisk instrument 4. Kronprins Haakon 5. Sigrid Kan du dette? 1. Det kommer fra det latiske ordet decem som betyr ti, desember var tiende måned i den gamle romerske kalenderen. 2. Børge Ousland og Mike Horn 3. Klorpyrifos 4. Erik Rotihaug 8.Forum Husdyr vedprodusenter 9. Frynse 10. Fangstredskap 5. Sandkaker, pepperkaker, fattigmann, goro, berlinerkranser, krumkaker, serinakaker. For de minste 1. Snille Forum for vedprodusenter 12. Bale 13. Måte 15. Doven person barn. 2. Nissen jeg. 3. Tre vise menn. 4. Bethlehem. 5. 24 17. Pris 18. Bakte Loddrett: 1. Utrop 2. Stampe NVrubr rubrVedtilsalgs Vedtilsalgs 38x70 38x70 TAB TAB 10-07.indd 25-10-07 1 NV 10-07.indd 25-10-07 11:03:11 11:03:11 1 3. Intern 4. Føre 5. Kongenavn 6. Tilhenger 7. Flertall 11. Kan vann LØSNING være 13. Svakt DAGENS 14. Ildsted 16. Ro

4 1

Vi sender 24 timer i døgnet!

1 6 1 7 9 3 1 2 6 5 8 1 2 4 7 1 1 3 7

6 5 8 8

LØSNING Dagens kryssord

KRYSSORD

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Antikk Takk - 7/8

Ludafisk til Jul

Bli med Gordon og Tore på skattejakt i bruktbutikker, på loppemarked, hos antikvitetshandlere og ekstreme samlere. Denne gangen besøker de en ekstremt flyinteressert samler!

Slik laget de lutefisken i gamle dager. Lut med aske fra ovnen, vanning i bekken og lefse på takke.

Paul padler Oslofjorden - 13/13

Paul har padlet over hele verden og er kjent for sine friske og folkelige reportasjer. Nå avslutter han turen på Oscarsborg, et sted med krig og kultur.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. TV Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 19:00-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.