Skip to main content

Arendals Tidende Magasin uke 38 - nr 69

Page 1

Arendals Tidende magasin

HELG To motstandere får plass i bystyresalen:

– Vi er spente på hva som skjer nå ØIF har gått fra gymsal til underholdningsindustri:

Pris: 20 kr Uke 38 2019 Nr. 69 | 14. årgang

– Det har vært en lang reise for hele den norske herrehåndballen


2 Arendals Tidende helgeutgave uke 38 2019


Tilgjengelig i vĂĽr webshop depend.no

@dependcosmeticno

@dependno

3


Vi lager AT-Helg til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Grete Helgebø | Mob: 466 97 805

Innhold

En teknologisk nostalgireise 22-25

gah@arendalstidende.no

Kulturredaktør (Permisjon) Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no

Journalist Helene Walle | Mob: 916 06 201 hwa@arendalstidende.no

Faste spalter Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Miljøvennlig klokkekamp

Heljeprat Side 6-7

Frilansjournalister Journalist | Olav Svaland | post@arendalstidende.no

Produksjon Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Vi-sjy-svass - en smakssymfoni Heljemat

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345

Side 26-27

tli@arendalstidende.no

Annonser |

annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

Lokalt kryssord og kviss

Side 28-29

Forsidefoto Hovedbilde: Helene Walle / Bilde undersak: Jan Espen Thorvildsen/ØIF Arendal

Trykk: Synkron Media AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 38 2019

Abonnement:

40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no


Leder

Fra arkivet Ti år siden

Må vi ønske ­utvikling velkommen? I helgas utgave av Arendals Tidende lar vi deg bli kjent med en helt ny spalte, vi innfører nyordet klimatidsklemma om forsøket på å ta buss i det hektiske småbarnslivet, du kan lære om ØIF Arendal Elites kamp på siden av håndballbanen for å øke publikums­tallet og lese om hva Canvas Hove tenker om at to av deres bitreste fiender får bystyreplass. Øif Arendal Elite er et forbilde for mange her lokalt, fordi de på et lite «sørlansk» vis alltid tenker nytt og kreativt for å involvere publikum og samarbeidspartnere i det som skjer på scenen. For å innfri de tøffe kravene til både arenautvikling, arrangement og ikke minst økonomi har de satt i verk tiltak som strutter av initiativ, kreativitet og pågangsmot. Mens befolkningen stort sett er ensidig positive til ØIFs arbeid, har Canvas Hove en tøffere oppgave med å vinne over den såkalte opinionen. En organisert motstand vi ikke har sett makan til i Arendal oppsto først på Facebook, før den tok skrittet over i ei liste til valget og nå ses fasiten: Hovelista får to faste plasser i bystyret. Disse to skal jobbe alt de kan for å få annulert avtalene som er inngått med Canvas Hove. Sånn det ser ut i dag har de ikke flertall, men alt kan skje når reguleringsprosesen går videre. Nettopp det er en stor utfordring for Canvas Hove å forholde seg i, og uavhengig av om man er positiv eller negativ til camping-tilbudet selskapet tilbyr kan vi fastslå at det er en uting av selskap som forsøker å skape arbeidsplasser og skatteinntekter i Arendal blir møtt med så stor motstand, blir nødt å håndtere så mange usannheter som vrimler rundt saken og som lider et så stort omdømmetap som vi må regne med at hovesaken har kostet selskapet.

Aust-Agders første 4h-gård ble åpnet i Austre Moland for fem år siden. Til Arendals Tidende fortalte Torunn Dalen, Terese Kjevik og Caroline Kjevik at de ga seg selv to år på å realisere drømmen, men etter bare fem måneder var de i mål. - Vi har drømt om dette siden vi fikk vite hva en 4h-gård er, sa Caroline og Terese Kjevik. 4h-gården skal lære byfolk om livet på en gård.

Fem år siden

I dette magasinet kan du også lese den første utgaven av vår nostalgispalte «Verden som en gang var». Her inviterer historiker Geir Åsen med på en reise tilbake i tid med gode minner om hvordan hverdagen var før i tida.

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

For ti år siden kunne du i Arendals Tidende lese at Rune Sævre i Sosialistisk venstreparti ønsket å fjerne by­­skjermen fordi den forurenset bybildet.   – Den store tv-skjermen er en visuell forurensning av bybilet og jeg er lei av å se store biler av alt fra Høyres Svein Harberg til reiselivsreklame, sa han til Arendals Tidende. Saken skulle siden opp til politisk behandling, men ti år senere står skjermen der fortsatt.

5


Heljeprat Faste ansatte og frilansere i ­Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Helene Walle

Klima-­ tidsklemma - er det verdt det? Jeg har blitt flinkere til å ta buss, kaste mindre mat og sortere søpla bedre. Men det er jammen ikke lett å kalle seg helt miljøvennlig! Jeg føler jeg gjør min bit. I en familie på fem er det ikke alltid like lett eller like lønnsomt å ta buss, og det er ikke alltid like lett å la være å kaste mat. Å ta buss til jobb, derimot, går helt strålende, foruten de gangene det virkelig ikke går greit.

Trøbbel

Jeg innrømmer det. Det ER for lett å ty til bilen, særlig hvis du har dårlig tid, eller hvis værgudene åpner himmelen. Den siste tiden har jeg prøvd å være enda flinkere til å ta buss, og jeg kan vel si at jeg er heldig. Jeg bor på Myra, og får buss servert hvert kvarter på dagtid i ukedagene. I helgene er det derimot ikke like luksus. Søndagene går første buss fra Myra klokken halv to, elangt utpå dagen. Jeg skal absolutt ikke klage, men den lille bagatellen gjør at jeg tyr til bilen på søndager. Det er ikke bare – bare å være miljøvennlig må vite. Miljøforkjemper Lan Marie Nguyen Berg fra MDG hadde et utspill om at hun elsket bomringer i valgvakens hete. Det har skapt massiv kritikk, og strikken gikk faktisk så langt at Berg har fått trusler og oppfordringer om at det bør lanseres en skuddpremie på henne. Her om dagen, i prat med en dame over fylte 70, ble jeg møtt med følgende utspill: «Det er jo ikke rart, hun bør passe på hva hun sier». HVA ER DET DU MENER? Mener du helt oppriktig at Berg selv får stå ansvarlig for truslene, fordi hun

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 38 2019

har meninger annerledes enn majoriteten? Hva hvis det var en lesbisk, bifil eller homofil person, som gikk ut og sa at de elsket det samme kjønn. Hadde det da vært greit med trusler? Samtalen irriterer meg enda. Er det faktisk slik at jeg, som iherdig prøver å ta i et ekstra tak for en bedre verden å leve i, har oppfordret til det selv hvis jeg får en skuddpremie på meg? Er det rart det er krig i verden …

Merkelig

Som du leser ut av dette innlegget er det nemlig ikke bare- bare å gå fra bil til buss. Bare i løpet av de siste tre ukene som ivrig busspassasjer har jeg opplevd de merkeligste ting. Jeg har sett glade bussjåfører, sinte bussjåfører, og noen bussjåfører som kjører unødig brått i svingene. Jeg har blitt med i busser hvor dørene ikke kan lukkes, busser med svære bulker og altfor mange busser uten ordentlig aircondition. Dårlig luft funker dårlig for en som blir bilsjuk.Jeg har måttet spasere nærmere en kilometer tilbake, fordi bussen ikke stoppet der den skulle, og fordi sjåføren såklart ikke kunne slippe meg av langs veien mellom to busstopp, selv om det ikke var andre biler i sikte. Med godt mot tenkte jeg at jeg hadde godt av gåturen likevel, heldigvis hadde jeg god tid og værgudene var på godt humør. Akkurat den tanken har slått meg flere ganger de

siste ukene: «Det er godt at jeg har god tid, og at værgudene er på min side».

Tidkrevende

For det tar faktisk ekstra tid å kjøre buss, selv om den kommer og går hvert kvarter. Særlig hvis du jobber sånn cirka normale tider på dagen og tar buss til og fra i takt med skoleelevene, ungdom som er på bysleng eller andre voksne som også har bestemt seg for å kjøre kollektivt. Du må belage deg på litt ekstra tid, særlig når det drives veiarbeid så køene blir enda lengre. Og du må belage deg på litt ekstra tid, i tilfelle det skulle komme noen vanskelige passasjerer, eller du blir bilsyk og må gå av et par stopp tidligere. En gang stoppet bussjåføren så brått i lyskrysset, at en gammel mann som satt i midtgangen og samtidig


Illustrasjon: Yvonne Vignes

holdt sykkelen sin på plass, fløy forover og landet med hode rett foran bena mine. Heldigvis gikk det bra, og han var raskt på bena igjen. Et par seter lengre fremme hørtes en barnestemme: «Han hadde ikke bilbelte på, men det hadde jeg, og derfor falt jeg ikke. Han burde ha bilbelte på».

På hjemmebane

Jeg begynte som iherdig søppelsorterer på hjemmebane for tre år siden. Ikke egentlig på grunn av miljøet, selvom det var en liten bit av det, men mest fordi jeg hadde to bleiebarn, og kun en restavfallsdunk. Jeg så jo fort at ikke det gikk. Siden den gang er det stort sett bleier som ligger i restavfallet. Mat, plast og papp skilles og legges i hver sin dunk, men, som tidligere nevnt, i en familie på

fem er det ikke alltid like lett å følge opp. Titt og ofte tar jeg meg selv i å hente frem både plast og papp fra restavfallsposen og sortere det så godt jeg kan. Og det nytter! Nå er det stort sett ledig plass i restavfallet, og miljøet har kanskje blitt ørlite granne bedre. Vi har dessuten blitt flinkere på å lage reste-middager, som har skapt de merkeligste konstellasjoner innen mat og middags­ kategorien. Jeg meldte meg på et arrangement på Facebook, hvor jeg skulle love å ikke kaste mat i hele september. Det løftet er dessverre allerede brutt. Ikke fordi jeg ikke har prøvd, men for det å spare på barnas rester etter middag ikke er særlig god butikk, verken for miljøet eller oss, og fordi det raskt slo meg at ting som bananskall eller grønnsaksskrell, ikke brukes her i gården, og at det, uten en komposthaug i hagen, rett

og slett ikke lar seg gjøre å være helt kaste-mat-fri enda, selv om vi prøver å kaste minst mulig. Er det verdt det? Å jobbe et par timer ekstra på kvelden i uka, fordi jeg må ha god nok tid til å ta buss og være miljøvennlig? Er det verdt å måtte hanskes med sinte bussjåfører, høye hastigheter og bråe svinger? Absolutt! Det er verdt å stå i pøsende regnvær å vente på bussen, fordi den lille stoltheten over at man blir gjennomvåt for miljøet gjør meg glad. Det er ikke like farlig å ha hjemmekontor på kveldene, når jeg innerst inne vet at det er fordi jeg har brukt litt ekstra tid og litt mindre diesel, og kanskje jeg, gjennom mindre bilbruk, på en eller annen måte har påvirket noen andre til å tenke i samme baner. Dessuten har jeg en hel del unike og fantastiske nye middags­ konstellasjoner bak meg, og restavfallsdunken har alltid plass til litt til.

7


SKEPTISK: Vebjørn Haugerud i Canvas Hove er spent på hva politikerne sier om Canvas nå som valget er overstått. Foto: Helene Walle

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 38 2019


– Vi er ­ ngstelige e Vebjørn Haugerud i Canvas Hove tror flertallet i bystyret ønsker å annullere leieavtalen med selskapet hans, men han er han skeptisk til hva som kommer ut nå som valget er overstått. HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

Haugerud og hans medsammensvorne i Canvas har gått gjennom en hard start for å etablere en opplevelses­turisme på Hove. Tross hard motgang har Canvas Hove akkurat hatt den beste uka siden starten.

Skeptisk

Hovelistas Thore K. Karlsen og Kristina Stenlund Larsen får hver sin plass i bystyresalen etter valget, og har ett hovedmål for øye: Å annullere alle avtalene mellom Hove Drifts- og Utviklingsselskap AS og Canvas Hove, og tilbakeføre Hoveodden til et LNFområde. Karlsen har tidligere uttalt til Arendals Tidende at det kan la seg gjøre med riktige personer i bystyret. Hovelista har også kjørt en slengeraksjon for å legge mest mulig føringer på de andre i bystyret, og er fornøyd med at Venstres tidligere ordførerkandidat Pål Koren Pedersen, som har vært en stor støttespiller til Canvas, rykket ned til fordel for Cathrine Høyesen Hall, som har hatt en stor skepsis til både prosess og utviklinga videre.   – Vi er nok ikke mer engstelig fordi Hovelista kom inn med to representanter, men vi er jo litt engstelige i utgangspunktet. Hadde Hovelista kommet inn med tre representanter, slik det først så ut til, hadde vi nok være mer usikre. Det som var veldig synd, var at en av våre mest høylytte støttespillere, Pål Koren Pedersen, mistet plassen sin, sier Haugerud. Vi sitter inne i resepsjonen til Canvas Hove og nyter utsikten gjennom det lille vinduet. Haugerud er usikker på hvor politikerne stiller seg til Canvas og er spent på hva som kommer ut av politikerne nå, etter valget, og ikke minst etter alle lovord politikerne har gitt velgerne i valgkampens hete.   – Det har blitt et veldig destruktivt klima rundt saken. De fleste protestene har jo gått på prosessen, men vi er en avtalepart, vi er ikke HDU, sier han. Dessuten peker han på at deres næring tilfører kommunen både penger og attraksjoner det er verdt å ta vare på.

Nytt reiseliv

Haugerud peker på at reiselivsdestinasjonene på Sørlandet har vært prega av hytter og hytteservice, og at de tradisjonelle campingplassene blir litt utfordra av Canvas sine visjoner.

9


Foto: Aina Ludvigsen

ILLUSTRASJON: NHO Reiseliv

Dessuten tilfører de Arendal kommune både arbeids­ plasser, inntekter, turister og flere tilflyttere, mener han.   – Vi ansetter jo lokale folk. Cirka 20 millioner kroner kommer direkte fra personskatten i reiseliv i Arendal. Før i tiden flyttet man gjerne til et sted på grunn av arbeidsplasser, men i dag står også reiseliv og attraksjoner sentralt. Jeg vet om flere som har flyttet til Arendal ene og alene på grunn av Jan Fasting

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 38 2019

sitt arbeid med stisykling, forteller Haugerud stolt. Han er helt overbevist om at det å ha gode og attrak­ tive fritidstilbud gjør at det blir mer attraktivt å bo i Arendal.   – Jeg håper vi i Canvas kan bidra til et positivt omdømme for byen. Vi er kanskje ikke verdens­ kjente, men vi er kjente i hele Norge, og det skaper nye markeder. Vi har ikke lyst til å konkurrere ut etablerte lokale virksomheter, men heller å samarbeide

med dem. Blant annet bruker vi mange lokale under­ leverandører, sier han. Snart skal Canvas Hove ha et møte med flere aktører på Hove, for å snakke om hvordan de kan samarbeide for å løfte hverandre opp. Haugerud trekker fram Studio Spornes som eksempel.   – Dette blir fjerde gangen vi har Studio Spornes til å spille eksklusive intimkonserter her på Hove. Det skaper masse ringvirkninger allerede, smiler han.


at vi har åpent når andre har stengt. Dessuten har alle på en eller annen måte en relasjon til restaurantene i nærheten. Folk er raske til å anmelde maten og si ifra hvis noe er galt, fordi de føler at stedet er litt deres også. Vi trenger å bli heia på, sier Isaksen.

Opplevelsessenter

Vivil Strømme i NHO Reiseliv ser etter besøket et veldig stort potensiale i Canvas Hove, og må si seg imponert over hvor langt de har kommet den korte tiden siden de etablerte seg i Arendal. Dessuten synes hun det er flott at flere bedrifter på Hove ønsker å samarbeide om å gi et best mulig tilbud til innbyg­ gerne sine.   – De heier på hverandre, og tenker at de kan dra nytte av hverandres tjenester. De tenker nytt om turister. På Canvas lager gjestene mat selv blant annet, og det gir en mestringsfølelse. Den tradisjonelle cam­ pingen blir litt utfordret, og det er spennende, sier hun. Strømme understreker at også flere bedrifter kan dra nytte av samarbeidet på Hove.   – Det blir litt klyngetenkning, hvor alle blir sterkere sammen. Det er mye gode krefter her, sier hun. IMPONERENDE: Vivil Strømme og Jorunn Isaksen er imponert over hva Canvas Hove har fått til på så kort tid.

Canvas Hove hadde nylig besøk av NHO Reiseliv, som ønsket å se hvordan bransjen på Hove har klart seg, og hva de gjør som en tilbyder av opplevelses­ turisme. Jorunn Isaksen og Janne Pihl sitter som styremedlemmer i NHO Reiseliv Sør-Norge. Det første de ønsker å påpeke, er at deres bransje, enten det er restaurant, hotell eller opplevelser, blir alt for lite verdsatt.

Tøft

En av de nye utfordringene for næringen er at et ekspertutvalg, som er satt for å vurdere enklere merverdiavgift, har foreslått å øke momssatsen for kost og losji til 25 prosent.   – Momsen økte fra åtte til tolv prosent for noen år siden, og bare det er veldig merkbart i næringen. Hvis den øker enda mer nå, vil hotellprisene øke, og det vil svekke reiselivsnorge. Vi arbeider i et veldig sårbart marked, og det er allerede i dag vanskelig å få turistene til å legge igjen penger hos oss. Går forslaget gjennom blir det enda vanskeligere, sier Isaksen. Pihl forteller at spesielt distriktene vil merke en slik økning godt, fordi de allerede i dag er så konkurranse­ utsatt. Det er slett ikke sikkert de får til å øke prisene.   – Folk tenker ikke på at reiselivet faktisk er kom­ munens beste venn, sier hun. Selv om verken Isaksen eller Pihl tror at forslaget går gjennom, synes de det er viktig å gjøre det klart hvorfor en slik økning blir tøff for næringen. De peker på hvor mye de gir kommunen, og hvor lite avkastning de sitter igjen med.   – Her på Canvas Hove har de jo helt unike over­ nattingsmuligheter, så hvorfor reise til syden? Du sparer miljøet og skaper vekst i egen kommune ved å feriere her, sier Phil.

– Det er en inkluderingsbransje på høyt nivå, som har et sterkt fokus på likestilling og det å gi unge mennesker arbeid. Det ansettes mange unge, og en stor andel jenter. Dessuten ligger det mye god språkopplæring i næringen vår, sier Pihl. Hun synes det er synd at spesielt restaurantnæringen er utsatt for hyppige kontroller og besøk, både for å sjekke hygiene og personallister. Hun tror det setter et stempel på næringen som er ufortjent.   – Jeg føler ikke at vi er en like verdsatt bransje som andre. Vi skaper mye av det som skjer når lokalmiljøet samles. Hvis staten hele tiden gir oss nye pålegg og tilsyn, så gjør det at folk vegrer seg for å ta steget ut i den bransjen, sier Isaksen. Hun minner om at flere og flere butikker og bensinstasjoner ligner mer og mer på restauranter, med både sittegrupper og varmmat, og stiller seg undrende til hvor grensen går mellom en butikk og en restaurant.   – Det er en utfordring i vår bransje, for det forventes

Avventende

Tilbake til Haugerud i Canvas Hove. Han forteller han at de ikke har lagt noen nye planer for flere aktiviteter enda. De avventer frem til reguleringsarbeidet for Hoveodden starter, og til de får et litt større innblikk i hvor politikerne stiller seg, før de planlegger videre. De er også spente på å se om Høyre opptrer like støttende som de har gjort frem til nå. Haugerud forklarer at politikerne enten kan tilbakeføre området til et LNF-område, men da kan fortsatt Canvas Hove drive der slik de gjør i dag, med restaurant og det hele, de får bare ikke sette opp mer bygningsmasse. Eller de kan kreve at styret i HDU reforhandler avtalen med Canvas nok en gang. Da blir det i så fall opp til HDU å komme frem til en ny avtale som begge parter kan stå bak.   – Politikerne som ikke har hatt lyst til å stå for noe under valgkampen, kommer trolig med synspunkter nå. Jeg tror vi har bred støtte, men nå har det jo vært valgkampanjer og det hele så det blir spennende å se, sier han.

Statistikk

Tall fra NHO viser at 34 prosent av de ansatte i over­ nattings- og serveringsbransjen er mellom 15 og 25 år. På alle næringer er andelen 12 prosent. Tabellen viser at det er 43 prosent innvandrere i næringen, mot 16 prosent hvis man ser på alle de ulike næringene til sammen. Tallene fra NHO viser også at fire av ti av utgiftskroner i overnatting og servering går til lønn, og at mer enn ett av tre hoteller går med underskudd.

MOMS: Et av de største usikkerhetsmomentene for restaurant- og hotellbransjen, er om momssatsen økes. Da blir det tøft for næringen, og ikke minst blir Norge mindre attraktivt å feriere i, på grunn av høye priser, ifølge Janne Pihl. Foto: Helene Walle

11


12 Arendals Tidende helgeutgave uke 38 2019


13


En håndballrevolusjon i rødt og sort Fra gymsal til underholdningsindustri. TORE ABRAHAMSEN | tab@arendalstidende.no

Siden 2009/2010-sesongen har antall tilskuere i elite­ serien for menn økt med over tjue prosent. Denne sesongen forventes det ytterligere vekst over hele landet. I slutten av denne måneden blir det satt norsk rekord hva tilskuere angår med et norsk herrelag på banen.   – Jeg skulle så inderlig ønske at det var oss som om tre uker skal fylle opp Håkons Hall med nær 12000 tilskuere, men i norsk håndball gleder vi oss over hverandres fremgang, sier ØIF Arendals allestedsnærværende daglige leder Bjørn-Gunnar Bruun Hansen.

En drøm

Drømmen han sikter til er eliteseriekollega Elverums Champions League-eventyr, som startet med Aalborg hjemme i det mest celebre selskap en norsk herreklubb kan være deltager i. Når Sander Sagosen og hans Paris SG gjester det trauste innland neste helg, blir både Elverum og Terningen Arena for liten. Kampen ble derfor flyttet til Håkons Hall på Lillehammer. Interessen for de nær 12000 billettene er ikke lenger bare en interesse. Kampen er utsolgt og billettsystemet kollapset få minutter etter at salget startet. Det er hit og på dette nivået Bruun Hansen har en drøm om å være i fremtiden. Elverum har for øvrig den gjeldende publikumsrekorden i norsk herrehåndball, satt mot nettopp ØIF Arendal i 2012. 6062 tilskuere møtte frem i Hamar OL-Amfi i kampen som var en del av Rosa sløyfe-aksjonen da.   – Det har vært en lang reise for hele den norske herrehåndballen. Vi har tenkt å være en del av dette eventyret videre. Nå må vi sørge for at vi henger med i svingene. Hvis ikke, seiler Elverum fra oss. De er på mange måter blitt det Rosenborg var i fotball for 10-20 år siden, fastslår han. For å forstå mer må vi tilbake til 2009, året der tidligere landslagstrener Robert Hedin meislet ut «prosjekt Rio 2016». Formål: Å få norske herrehåndballspillere opp på et internasjonalt nivå hva fysikk angår. ØIF Arendals Sondre Paulsen (31) var lenge en del i ­prosjektet.

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 38 2019


PUBLIKUM: I 2009/2010-sesongen hadde ØIF Arendal 787 tilskuere i snitt i Nedeneshallen. Overgangen til Sparebanken Sør Amfi sørget i åpningssesongen for et snitt på 1661 tilskuere i snitt. Først forrige sesong ble rekorden slått, da med 1678 tilskuere i snitt. Sluttspillet er ikke medregnet i snitt-tallet. Foto: Mona Hauglid

15


PÅ VEI: ØIF Arendals daglig leder, Bjørn Gunnar Bruun Hansen, er fornøyd med utviklingen i norsk herrehåndball og i egen klubb. Han er likevel krystallklar på at nok for å styrke seg i europeisk sammenheng og ikke la Elverum stikke fra i toppen.

Stammen i det norske herrelandslaget – som fikk sitt internasjonale gjennombrudd i EM i Polen for tre år siden – er delvis et direkte resultat av satsingen som skulle profesjonalisere idretten i norsk sammenheng. I samme periode begynte arbeidet med å sette krav til arenautvikling, arrangement og økonomi. På herresiden er det kun Haldens hjemmebane, Remmenhallen – ofte karakterisert som et gufs av en gymsal fra 70-tallet, som ikke holder ny standard. I Drammen planlegges en ny multiarena med plass til mellom ti og tolv tusen tilskuere.   – Norsk herrehåndball har utviklet seg til å bli en av verdens ledende nasjoner. Norske klubber har jobbet veldig godt på mange områder, som markedsføring,

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 38 2019

en stadig mer profesjonell hverdag for utøverne og ikke minst har arena-biten blitt markant bedre. Klubbene har i fellesskap strammet opp, sier daglig leder i interesseorganisasjonen Norsk topphåndball, Hein Barthold.

I front

Ved nyttår fikk det ufravikelige kravet om positiv egenkapital sitt første offer; Larvik – selve definisjonen på flaggskip – ble degradert til 1.divisjon. Parallelt med alle tiltakene har antall tilskuere i eliteserien økt fra rundt 95.000 til 115.000 – en økning på over tjue prosent.   – Ingenting kommer gratis. Det er ikke slik at en

ny, flott hall automatisk betyr flere publikummere i hall. ØIF Arendal er en av klubbene som har gått i front gjennom å skape et underholdningsprodukt som ligger helt i toppen. Alle som har vært i Arendal trekker frem god stemning som et parameter, fortsetter Barthold.   – Hva er det ØIF Arendal gjør?   – Først og fremst jobbes det strukturert og hardt fra ansatte, styre, frivillige og alle som er involvert i klubbdriften. Den gode stemningen skapes ikke av seg selv. At håndball passer norske forhold godt, er det liten tvil om. ØIF Arendal jobber kontinuerlig med forbedring på alle områder, noe som er merkbart,


PLAN DA: Foran 2017/2018-sesongen lanserte arrangementssjef Per Carsten Michelsen og daglig leder Bjørn Gunnar Bruun Hansen en plan om å skape en rød og sort totalopplevelse i Sparebanken Sør Amfi. Arkivfoto: Tore Abrahamsen

det som har vært godt nok frem til, ikke er godt Foto: Jan Espen Thorvildsen/ØIF Arendal

sier Barthold videre og peker på idrettens egenart som passer godt inn som underholdning:   – Det er en kampsport med ball, hvor det er også er et betydelig element av gentlemen-preg. Store mannfolk på 100 kg som går i duell så det knaker, og like etter hjelper man hverandre opp. Det er heller ikke rom for skuespill på banen, mener han. Wow De siste sesongene har ØIF Arendal tegnet opp en helt ny arenaopplevelse. Forrige sesong ble Sparebanken Sør Amfi kledd opp i rødt og sort – helt fra spillflaten, til «kulissene» rundt om i arenaen.   – Denne sesongen kommer det led-skilt rundt banen. Vi må henge med og helst lede an utviklingen. Wow-faktoren blir kraftig, lover Bjørn Gunnar Bruun

JUBEL: Elverum er blitt flaggskipet i norsk håndball. Siden 2009/2010-sesongen har antall tilskuere økt med over 20% i norsk klubbhåndball.

Hansen om nyvinningen som kommer på plass i løpet av høsten.   – Det gir oss helt andre muligheter for å skape full fyr i teltet, samt bedre muligheter for sponsorene våre, sier han videre. Da ØIF Arendal spilte sine første minutter i eliteserien i 2009/2010, møtte 787 publikummere i snitt opp i ærverdige Nedeneshallen. Første sesongen i Sparebanken Sør Amfi i 2012/2013-sesongen ga et snitt på 1661. Først forrige sesong var klubben oppe og forbi egen rekord og havnet på 1678.   – Konkurransen fra sosiale medier, lek, moro og data er sterkere enn tidligere. Vi konkurrerer mot

strømmetjenester og all mulig annen underholdning. Vi mener selv at vi lykkes godt med å være synlige i sosiale medier. Vi kan styre vår egen historie og sørge for at publikum blir kjent med spillerne våre på en helt annen måte enn tidligere. Vi tror denne satsingen sørger for en større, mer trofast stamme av publikummere. Vi opplever at flere og flere blir stolte av å være en del av familien vår. Derfor er vi fornøyde med utviklingen i trofaste publikummere, mener ØIF Arendals daglige leder.   – Uten sportslige resultater kommer vi likevel ingen vei. Derfor er økonomi vår store utfordring, slik at spillerne kan være litt mindre snekker og rørlegger – og desto mer håndballspiller, fortsetter han.

17


KLUBBLEGENDE: Sondre Paulsen var en del av Norges Håndballforbunds og Olympiatoppens satsing, «Rio 2016», som skulle heve det fysiske nivået blant norske klubbspillere. Stammen i det norske herrelandslaget har alle vært en del av prosjektet, og en del av ­forklaringen til den økte interessen og nivået i norsk klubbhåndball. Arkivfoto: Tore Abrahamsen

De nevnte hall-planene til Drammen, samt Elverums forsprang, gjør at klubben må ta nye grep for å ikke havne bakpå i konkurransen. Om Drammen får ­realisert sine planer – med deres historie, vil de nesten automatisk bli en økonomisk stormakt, mener Bruun Hansen.   – Vi skal ikke undervurdere det faktum at lands­ lagets gjennombrudd, alle profilene som spiller for de største europeiske klubbene, spiller inn på interessen rundt norsk klubbhåndball. At klubbene er blitt markant bedre til å heie på oss selv, er også et moment, fortsetter han.

For dårlig

Foruten Elverums oppsiktsvekkende utvikling og resultater i Champions League, som i sommer ble belønnet med plass i en av de to gjeveste puljene, har de øvrige klubbene ikke levert varene i de europeiske cupene. ØIF Arendal røk ut for russiske Dynamo Victor i den lavest rangerte europacupen forrige sesong.   – Flere lag må melde seg på, bedre resultatene og kvalifisere seg for gruppespillet i EHF-cupen. Det må være det nasjonale perspektivet de neste årene. For oss i ØIF Arendal betyr det å ikke under-­prestere i Europa. Dette løftet må komme, både for oss og de andre klubbene, med ambisjoner, sier Bruun Hansen og eksemplifiserer hvordan Elverum drar fra de øvrige klubbene. ØIF Arendal konkurrerer mot andre eliteserielag og 1.divisjonslag i Skjærgårdslekene i sesongopp­ kjøringen, og Elverum blir invitert til å spille mot europeisk topplag.   – Om vi ikke makter å henge med, tar Elverum kvelertak på oss. Vi har så vidt begynt å skape en underholdningsdrøm. Den heter Champions League, fortsetter Bjørn Gunnar Bruun Hansen – vel vitende om at publikumskravet fra EHF er minimum en ­tilskuerkapasitet på 4000 mennesker.   – Vi jobber med saken, er alt han vil si om den saken, avslutter Bjørn Gunnar Bruun Hansen. Søndag venter Follo.

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 38 2019


TRIO: ØIF-trener Marinko Kurtovic (f.v), Bjørn Gunnar Bruun Hansen og trenerassistent Luka Panza har en plan om å bringe klubben ut i Champions League. Foto: Jan Espen Thorvildsen/ØIF Arendal

Utviklingen i ØIF Arendals publikumstall Sesong Totalt tilskuertall Gjennomsnitt hjemmekamper 2009/2010 8658 787 2010/2011 7655 695 2011/2012 7498 681 2012/2013 18280 1661 2013/2014 12840 1167 2014/2015 15224 1384 2015/2016 14995 1363 2016/2017 12451 1131 2017/2018 16181 1471 2018/2019 18458 1678

19


20 Arendals Tidende helgeutgave uke 38 2019


BYTT INNMAT I SIKRINGSSKAPET ELKONTROLL GIR ØKT TRYGGHET FOR FAMILIEN OG KAN BIDRA TIL REDUSERT BOLIG FORSIKRING. De fleste forsikringsselskapene gir rabatt ved utført elkontroll i bolig. Får du godkjent anlegget ditt kan dette belønnes med rabatt på bolig forsikringen. Vi tilbyr elkontroll utført av fagpersonell godkjent av det Norske Veritas.

Bytte av innmaten

KONTAKT OSS FOR PRIS!

NYTT SIKRINGSSKAP, ELLER BYTT UT INNMATEN Ny avdekking og merking/tavleskjema samt nødvendig dokumentasjon. Ta kontakt for gratis og uforpliktende pristilbud. Vi gir fast pris ferdig levert og montert.

EKSTRA GODE PRISER UT OKTOBER!

TILBUD! KOMBITILBUD: BYTT INNMATEN I

VI UTFØRER ELKONTROLL KONTAKT OSS FOR PRIS!

SIKRINGSKAPET - FÅ HALV PRIS PÅ ELKONTROLL

21


Verden som en gang var

TEKNOLOGI: Slik så man ungdommen overalt på b ­ egynnelsen av 80-tallet, med blikket festet på den lille skjermen i Game & Watch. Farsotten hadde sin topp på midten av 80-tallet. Foto: Håkon Åsen

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 38 2019


saker vi aldri glemmer Barn og ungdom på 70 og 80-tallet opplevde ei tid der konsumsamfunnet forandret seg drastisk. Med tiårenes optimisme og jappetid, handlet folk som aldri før og lot seg friste av en rekke teknologiske nyvinninger som kom i et tempo vi aldri før hadde sett. Tilbudene var mange, og i land og strand dumpet det ned postordrekataloger med fargesprakende tilbud. I ukeblader og tegneserier fikk vi helsides annonser som fenget vår oppmerksomhet. Dette var tiden før Google der forbruksnyheter var å se på trykk i papir. I vår nye artikkelserie Verden som en gang var, skal vi denne gangen la tankene vandre tilbake til 80-tallet med tre saker som dukket opp, og ble tidsikoner på den verden vi gang levde i.

På 80-tallet sank prisene drastisk på elektronikk, og åpnet et marked blant barn og ungdom som inntil da ikke hadde vært en stor målgruppe. Elektronikken var i tidene før rett og slett for dyr. GEIR ÅSEN | Historiker

En stor radio kostet rundt 2.200 kroner i 1966, noe som ville tilsvart omtrent 23.000 kroner i dagens penger. En av de rimeligste utgavene som var å oppdrive - eksempelvis reiseradioen Radionett Combi - ville kostet over 7. 800 kroner i dagens penger. Det var mye penger for ungdommer på 60-tallet, og kom bak i rekken av andre og mer nødvendige saker. En TV var ikke til å tenke på engang – eksempelvis kostet en sort/hvitt TV på 25 tommer over 29.000 kroner omregnet til dagens penger. Prisene sank noe gjennom 70-tallet, men elektronikk var likevel svært dyrt frem til 80-årene da prisen sank og markedsgruppen gikk fra kun voksne til også å innbefatte barn og ungdom. Derved kom ei ny tid der de fikk ta del i en e­ lektronisk verden som g­ enerasjonene før dem aldri opplevde, og tidsikoniske saker dukket opp. På

1980-tallet er det tre elektroniske saker som utmerker seg særdeles blant de unge, og trekker frem sterke nostalgiske minner.

Med Walkman og revet dongeribukse

Sony Walkman ble lansert i 1979, men dette året var den så dyr at kun de mest velbeslåtte ungdommer kunne unne seg noe slikt. Ville en kjøpe vidunderet - så kostet den omtrent 1.640 kroner - tilsvarende 6. 400 kroner i dagens penger. Når man skrev året 1987 var prisen falt til 695 kroner, eller det som ville vært 1. 400 kroner i dagens penger. Årsaken var en rekke ulike produsenter som hadde hevet seg inn i kampen med tilsvarende produkter, ofte med ungdommer som målgruppe. I takt med dette sank prisene på både platespillere og kassettspillere, og nå hadde omtrent enhver ungdom sin egen spiller der de fulgte programmer som «Ti i skuddet» med fingrene på «Rec & Play» knappene for å sette sammen sine egne kassetter med tidens mest fengende låter, eller kjøpte kassetter for sine ukepenger. Lekende lett kunne man nå bringe med seg sine kassetter overalt, og Walkman ble et tidsikon for 80-tallets ungdom. Reklamekampanjene snudde seg stadig mer i deres retning og spilleren ble synonymt med å være ung, sporty og trendy. Gikk man i Arendal på den tiden, så var det et vanlig syn med ungdommer i deres Ball gensere, luftige puddelrock sveiser, dongeri jakke og bukse – selvsagt med revne huller – og Walkman. Mer trendy kunne man bare ikke bli. Den lille enkle monospilleren som ble utviklet av japaneren Masaru Ibuka, og lansert sommeren 1979 skulle overleve over 30 år innen den ble tatt av markedet.

Elektronikkspillene som de ble kalt, ble svært populære og solgte i millionopplag verden over. Spillet som her sees het originalt «Octopus», men ble omdøpt til «Skattejakt» i de første norske annonsene. Foto: Geir Åsen.

23


Verden som en gang var

GÅMANN: Utover 80-tallet ble Walkmanen stadig mer fargesprakende og direkte myntet på ungdommer. Den gjeveste av dem alle var sportsmodellen som både tålte vannsprut og hadde radio. Foto: Geir Åsen

Da man la ned produksjonen av kassettversjonen i 2010, hadde mer en 200 millioner eksemplarer blitt solgt. Sjansen er således stor for at det ligger noen eksemplarer pakket ned i kasser på loft, og kjellere rundt omkring i Arendal. Her kan det nevnes at et eksemplar bevart i sin originale eske fra 1979, ble solgt for nær 4.500 kroner i juli nå i år. Så – har du enda en slik liggende pakket ned på loftet sammen med Ball genseren din - kan den være verdt en god liten sum.

Fra Pong til Wintergames

En annen sak som for satte sine spor var Commodore 64, lansert av det amerikanske selskapet Commodore International i januar 1982. Kapasiteten var på hele 64 Kb, og 8 bit, altså et kraftig monster av en hjemme­ computer i sin tid. Maskinen er tilknyttet så sterk nostalgi at det i april 2018 kom ut en miniversjon av den for salg, og nå planlegges relansering i full størrelse for et globalt marked. Maskinens store utsalg kom for alvor i gang i 1983 i Norge, og rundt omkring samlet barn og ungdommer seg i kjellerstuer, rom eller andre steder for å spille. Fra 70-tallet hadde man hatt ulike TV - eller videospill - som vi kalte det, men her var mulighetene svært begrenset. Ofte var det spillet «Pong» som gikk igjen i en rekke varianter fra ulike spillprodusenter. Alle brukte den samme chipen i ulike innpakninger. Her var det disse to strekene på hver side av skjermen som dunket en prikk frem og tilbake. Man kalte det tennis, ishockey, fotball eller noe annet, men det var egentlig den samme prikken som vandret frem og tilbake uansett fantasifulle navn. Revolusjonen ble et faktum da vi med ett fikk legendariske spill som Winter Games, Bruce Lee, Pitstop, Summer Games, Giana Sisters, Ghostbusters og hundrevis av andre i et mangfold og en grafikk man aldri før hadde sett ved inntoget av

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 38 2019

Commodore 64. Nå kunne neppe teknologien nå stort lengre, for dette var nær en science fiction opplevelse. Spillene ble kjøpt i originalversjoner hos forhandlere som PM Danielsen og andre, men ungdommene fant fort ut at å kopiere var en utmerket måte å erverve nye spill på. Det var mye penger å spare, ettersom et spill i den tid kostet over 700 kroner i dagens penger. Spillene kom på kassetter og de kunne lett kopieres på en dobbelt kassettspiller, eller via datamaskinen. Det var derfor ikke uvanlig å ha hundrevis av spill der de sirlig ble innført etter telleren på spilleren. Sammen med den såkalte ”turbo-tapen” – som var et lite program som tillot kopier å fungere – ble mengden av spill enorm. Å laste inn spill var en egen kunst, og ofte fikk man problemer. Meldingen Syntax Error var vanlig, eller så bare stanset alt opp og ingen spill ble funnet. Da måtte man stille inn lydhodet på kassettspilleren med et skrujern, spole tilbake å prøve på nytt med stor tålmodighet. Prisen på Commodore maskinen sank raskt etter lanseringen og fra 1982-83 da den kostet 5. 988 kroner – tilsvarende 16.500 kroner i dag for kun maskin og kassettspiller - så fikk man lett en brukt versjon for 1700 kroner i 1989, der både joystick, printer, kassettspiller, og 2-300 spill fulgte med. Dette ville tilsvart omtrent 3. 200 kroner i dagens penger. Derved var maskinen å finne i de fleste hjem. Eventyret tok slutt i 1992 da selskapet gikk konkurs, utspilt av nye aktører med rimeligere produksjon og nye løsninger. Da var en av de mest legendariske hjemmecomputere kommet til sin slutt, men for 80-talls

ungdommer lever nostalgien videre. På nye medier som facebook finner man både 40 og 50 åringer som har skapt nostalgiske grupper der de mimrer om spillene som en gang var. Pussig nok har disse fått bred oppslutning fra en rekke yngre mennesker som kaller slikt for retro gaming, og elsker å hengi seg til 80-tallets teknologi.

Elektronikkspill i lommeformat

Den siste duppedingsen kom også fra Japan, nemlig det legendariske Nintendo Game & Watch. Disse små pocket-versjonspillene hadde en ny måte å bruke flytende krystaller på, eller LCD som det heter. Ideen fikk visstnok Gunpei Yokoi i 1979 da han i ren kjedsommelighet satt å lekte seg med en lommekalkulator og fikk ideen om å gjøre om de flytende krystallene til et lommespill med klokke, og derav ble det hetende Game & Watch. I 1980 lanserte Nintendo det første spillet «Ball». De neste elleve årene kom i alt 60 ulike spill, og innledet en æra på 80-tallet da elektronspillbransjen eksploderte. En rekke selskaper kopierte ideen i sine egne versjoner, og endog datidens Sovjetunionen kopierte spillene uten å bry seg med noe copyrightlov, og spredte sin egen USSR versjoner over hele østblokken, men Nintendo ble det beste og mestselgende. På begynnelsen av 80-tallet dukket annonsene opp i tegneserier som Donald, Fantomet, Pink Panther og en rekke andre blader. NMI i Elverum var en av de første som importerte dem og i starten av 80-tallet tok de inn tre versjoner for postordresalg. «Skattejakt», «Mesterkokken» og


NY BASE: Kjellerstuer og små rom ble samlingspunkt for barn og ungdommer på 80-tallet. Her fordypet de seg inn i en ny og fascinerende spilleverden man aldri før hadde hatt. Foto: Geir Åsen.

POSTORDREASALG: Reklame fra tegneseriebladet «Pink Panther» i slutten av 1982 da Tanum importerte spillene og konkurrerte om postordresalget med NMI i Elverum. De hadde senket prisen for enkeltspill med 25 kroner for å komme i posisjon på markedet. Scanfoto: Geir Åsen

«Fallskjermhopping» ble de norske benevnelsene i det de beskrev som elektronikk i lommeformat. Prisen var totalt 245 kroner sendt hjem i postkassa, noe som ville tilsvart rett over 900 kroner i dagens penger. Responsen var enorm, og tusenvis av svarsendinger ble klippet ut og sendt inn av forventningsfulle kunder i det ganske land. Ventetiden kunne være inntil både

to og tre uker innen «high-techen» lå der i postkassa. Farsotten spredte seg fort, og innen kort tid var de å finne i både premieoppgaver og i bestillingskataloger som Hobex – eller i elektronikkbutikker i byen. Utgavene kom i dobbeltspill som kostet 249 kroner og hadde to skjermer - eller enkeltspill - med en skjerm. Prisen var lav for sin tid, for vanligvis kostet slike saker

RELANSERT: Commodore 64 var så populær at en moderne variant er utviklet for 2019-markedet. Foto: Geir Åsen

mye, og opplevelsen med å ha en liten mini TV skjerm der man selv styrte figurene, var fascinerende. De unge møttes og byttelånte spill, eller byttehandlet mellom seg når man var lei av sin egen versjon. Vandret man en tur i skolegården i de tider, så man alltid noen med nesa i et Game & Watch spill. Ikke så ulikt i dag, da ungdommene ofte står med blikket i en mobiltelefon. I den tiden tid stirret vi på Mr. Game & Watch - i hard kamp mot oljesøl i et bilverksted, eller i form av helten som prøvde å unngå tønnene til Donkey Kong for å redde prinsessen - fremfor instagram eller facebook slik man gjør i dag. Alt kommer til sin ende, og så også med elektronspillene. Nye produkter kom på markedet, og Nintendo ble selv sin egen store konkurrent da de lanserte Game Boy som tok over markedet fra Game & Watch. Salget sank gradvis, og da de avsluttet produksjonen i 1991 hadde salget stagnert. Over 43 millioner eksemplarer ble solgt i hele verden. Har du et godt bevart eksemplar med esken og bruksanvisningen i behold, så er en vanlig pris i samlermiljøer 1.500 – 4.000 kroner avhengig av stand. Enkelte sjeldne eksemplarer er blitt solgt for inntil 10.000 kroner, mens spill uten esker omsettes fra 500 – 1.000 kroner stykket. Så, oppfordringen er igjen - gå opp på loftet en gang til og let litt videre i pappeskene – mulig er det flere bevarte 80-talls skatter å finne. De tre produktene var noe som for den generasjonen alltid vil trekke tankene tilbake til 80-tallet. Både Commodore 64 og Game & Watch hadde sine glansdager i dette tiåret sammen med Sony Walkman. I dag koster elektronikk så å si ingenting satt mot hva folk tjener, og mulig er det akkurat derfor vi minnes disse små duppedingsene som tok oss med storm for noen tiår siden så sterkt. Å være ung og kunne eie noe slikt, gjorde et sterkt inntrykk og beriket livet. I dagens bruk og kast samfunn så er elektronikk ikke noe spesielt for de unge lengre, og det er hovedsakelig mobiltelefonene som betyr noe. Artig nok, så er alt vi hadde på de tre ulike duppedingsene på 80-tallet å finne på dagens mobiler, så som både spill og musikk. Mens vi kun hadde et spill av gangen, og en kassett av gangen, så kan man i dag velge mellom hundrevis på en enkelt liten duppedings. Vi nådde altså ikke toppen av hva teknologien kunne klare på 80-tallet likevel, og verden gikk raskt videre med oss på lasset med gode minner i behold.

25


HeljeMat FRANSK FAVORITT: Potet- og purreløksuppa blir ekstra spennende med hjemmelagde chips og sotet purrepulver. FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Vichyssoise passer alltid Vi-sjy-svass. Det er nesten så du kan høre på navnet at dette blir en harmonisk smakssymfoni. Even Ramsvik / NTB

Det kan være lyse sommernetter, forblåste og regntunge høstkvelder eller iskalde vinterdager med tele i bakken og frost på ruta. Vichyssoise smaker digg året rundt. Ikke minst kan den årstidstilpasses. Den kalde potet- og purreløksuppa er en klassiker fra det franske kjøkkenet, men alene er den jo som supper flest – noe monoton. Det er på grunn av variasjonsmulighetene denne suppa virkelig skinner, den

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 38 2019

er et utgangspunkt man kan spinne videre på i det uendelige. Som en liten forrett trenger den ikke så mye tilbehør, men vil du lage en mer mettende rett, kan du for eksempel toppe den med skogsopp nå om høsten, eller med luksuriøs russisk kaviar til nyttår­ saften. Mange typer kjøtt, fisk og skalldyr passer også. Suppa serveres gjerne kald, men kan er også god varm. Vichyssoise er en såkalt purésuppe. Puréteknikken innebærer som oftest at kraft og grønnsaker kokes til grønnsakene er møre. Deretter bruker man en stavmikser eller blender til å kjøre suppen helt glatt, slik at grønnsakene er med på å jevne suppen og gi den tykkelse og konsistens. Her er godt verktøy viktig, så du ikke står igjen med en suppe med mye tråder og biter, men får et fløyelsmykt resultat. Jeg bruker

denne teknikken for å få i barna masse grønnsaker. Er du like utspekulert som meg, lager du tomatsuppe med både søtpotet, løk, gulrot og sellerirot. Etter at tomatene har tatt overhånd smaksmessig, og suppa er kjørt til en glatt puré, kan ikke barna identifisere det minste spor av andre grønnsaker. Toppen av purreløken, den dypest grønne og mest trevlete delen, er som regel ikke spesielt god i matlaging, men har to bruksområder. Purreolje er ett av dem. Den flotte, grønne oljen får en rik løksmak og er perfekt som topping til ukas suppe, men også som del av en dressing til andre retter. Det andre bruksområdet er en smule spesielt, men litt av en smaksforsterker: sotet pulver. Jeg setter ovnen på 250 grader og steker purrebladene til de er fullstendig forkullet og svarte tvers igjennom. Når de har kjølt seg ned, kan du legge dem over i en morter og knuse dem til et svart pulver. På kjøkkenet kaller vi det grillolje når vi blander et sånt pulver med olje, som senere pensles over grillet kjøtt for å forsterke grillsmaken. Dette er ren umamimagi som du kan prøve til masse forskjellig, bare være litt obs på at store mengder kan fungere litt dårlig for magen.


Kald potet- og purre­ løksuppe med potetchips og sotet purreløk Knut-Espen Misje underviser vinkelnere ved Kulinarisk Akademi, og holder også vinkurs for folk flest. Han er medforfatter på flere kokebøker. Viner importert gjennom Terroir Wines, som han er medeier i, vil ikke bli omtalt i denne spalten. FOTO: Kent Skibstad / NTB scanpix

PURREOLJE: Den irrgrønne oljen er god til både suppe og ulike dressinger. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

SOTET PULVER: Lages av de grønne toppene på purre. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Super ­Sauvignon Gi Sancerre og Chablis en pause, og prøv en vellaget hvitvin fra Alto Adige! Knut-Espen Misje / NTB

PURÉSUPPE: Suppa lages med samme puréteknikk som mange andre gode grønnsakssupper. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Ingredienser (2 personer) 4 store mandelpoteter 1 purreløk 1 hvitløksfedd 1 ss meierismør 1 dl hvitvin 5 dl grønnsakskraft eller lys kyllingkraft 2 dl fløte 1 bunt timian 2 ss finhakket gressløk 2 dl solsikkeolje til purreolje 2 matpoteter, f.eks. asterix olje til fritering salt og pepper Framgangsmåte Kutt av toppen av purreløken, og skyll og tørk den godt. Kjør den helt glatt sammen med oljen til en irrgrønn purreolje. Sil oljen i en finmasket sil eller et kaffefilter. Oppbevares kjølig på glass. Skrell mandelpoteter og hvitløk, og rens og skyll

purreløken. Kutt alt i grove biter. Legg det over i en kjele, og fres det blankt med smør og timian. Slå på hvitvin og la det få koke helt inn. Tilsett grønnsakskraft og fløte, og kok til potetene er møre. Sil væsken over i en beholder, og legg resten i en blender. Kjør innholdet i blenderen sammen, og spe med væsken til suppa har ønsket tykkelse. Smak til med salt og pepper. Høvle tynne skiver av asterixpotet på en mandolin eller med en kniv. Legg dem i en bolle med isvann. Varm opp olje til 160 grader, og legg potetskivene over på et kjøkkenhåndkle eller kjøkkenpapir så de er helt tørre før du legger dem i den varme oljen. Friter til de er gylne og sprø over det hele, og dryss på litt salt og sotet purrepulver til sist. Server suppa kald eller varm med olje, gressløk og potetchips på toppen.

Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn. Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Området Alto Adige ligger flott til i åssidene helt oppe i nord, der Italia grenser til Østerrike. Her oppe i Alpene er det rikelig med solskinn til å modne druene, og takket være kjølige netter forlenges modningstiden uten at vinene mister friskhet.

FOTO: Produsenten

Peter Dipoli regnes som en av regionens ypperste vinprodusenter. Han beplantet vinmarken Vogler med Sauvignon Blanc-druer etter endte vinstudier, og første utgave av vinen ble tappet i 1990. Dipoli har fortalt at han valgte akkurat denne druen på grunn av kombinasjonen av kalkholdig jordsmonn og lang vekstsesong med god modning. Visjonen hans var fra starten å produsere en kvalitetsvin av fullstendig modnede druer, der det grønne og undermodne aspektet ved Sauvignon var byttet ut med eksotisk, gul, moden frukt. Vinen gjæres og modnes på gjærbunnfall i store fat laget av akasietre. Dipoli Voglar Sauvignon Alto Adige 2015 (varenr. 8155801, kr 251,00, bestillingsutvalg) er et veldig godt valg til en kald potet- og purreløksuppe. Vinens utmerkede friskhet løfter fram smakene av potet og purre, og renser ganen slik at du er klar for neste munnfull. Vinens aroma av moden frukt utfylles med kompleks aroma fra modningen i fat, og med fedme fra systematisk omrøring av bunnfallet. Slik får suppens fyldige tekstur og lett jordlige smak akkurat nok motvekt. Vinen har nok finesse, kompleksitet og konsentrasjon til å utvikle seg positivt i seks til åtte år i en god kjeller. Den tåler sammenligning med toppviner av samme drue fra både Frankrike, Østerrike og New Zealand.

27


SPILL OG MORO KRYSSORD Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no BLE ÅPNET NEDBØR 4.SEP TEMBER

ØYNE ENKELTHETER

BRUK BAR

Åsta Ledaal

NOBEL

PRO NOMEN

KONSERTSERIE I BARBU KIRKE

BLOMST SIKTER

BIL MERKE

DUOEN

SOLO

OM DØMME

TUTER

MUSIKKSTYK KENE

PLASS FUGLER

ØDE LAGT

TEKKE TALL

DRÅPE

FOR FEDRE

TROLL

GIFT

NEDRIG

DA TONE

LIKE

SNAK KES

LOVLIG

TILSAGN ODDE

FAGENE

TELE LUR

FRUKT

PRØVER

TOPP KORT

KRYR FISKEN

GUTTE NAVN

ARTIK KEL

STAKK AV TANKE

ADELS MANN

PRO NOMEN

TØRR

BREN SEL BØNN

REKKE FØLGE BENYT TET ITALI ENSK ØY MANGE SEG AV DYR FLAK KER

BEVE GES

TONEN SOL

GUDINNE

TONEN MI

PRO NOMEN MÅL SKIKKE LIG

SNUTER ALTSÅ

NEDBØR STAND

FIKK BE- BRONSESØK AV VINNERE HADIA BETRAKTER TAJIK

TOKT BLOMST

DRIVE

GUTTE NAVN

VISNE

TRANG

VANE

ENGEL

ANFALL

FOTTØY

SKUE

SMERTE

PREPO SISJON

RING

FERSKE SMERTEROP

GUTTE NAVN

DEILIGE TALL

SELGER ENDE

STRØM

KARAK TER

FØR

MO DERNE SMERTE

ØY OG DIKT FUGL

STREKE OPP MYNT ENHET FARTØY

USTYR LIG

KAMIN TEVLING

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 38 2019

TRE

SMYK KENE DEN ELDRE

ANNEN RANGS

NORGE

MÅL UTLØP

RE SPEKT TOSK

LIKE

SKREN SER ARBEID

VØRE

BUNN FALL

BAKKER

MÅL

EDEL GASS TRE

OSTEBY

SPE SIELT

VITAL

EKSI STERER

BEILE

BAKKE AVIS

TER TEVLING

LYD PINNER

NØYE

NATUR

REISE KREVDE

PULVER

TALL ER U ENDRET ETTER VALGET

SPISE

FLUKT PARAT

KIME

GRIPER

FUGLEN

HÅN

IKKE

PELS DYR


6 5 7 3 3

9 2 3 9 5 1 6 3 4 6 7 4 3 3 2 9

9 2

Arendals Tidendes heljekviss 8. Utsolgt 9. Eksos 10. Lurk 12. Eks 13. Pro 15. Kjertel 17. Lærerik 18. Orerot. Loddrett: 1. Hat 2. Eksersere 3. Stokk 4. Puls 5. Ergo 6. Latsvolk 7. Fugleklo 11. Ukjær 13. Ptro 14. Reit 16. Rer

9 3 2

Har du fulgt med i avisa? 1. Hvilket tydelig likestillingstiltak har den nye posisjonen i Arendal satt i gang når det kommer til ledere? 2. Hvilke seks parti er representert i denne nye posisjonen? 3. Hva går årets tv-aksjon til inntekt for? 4. Hvor mye har antall tilskuere til eliteserien i håndball for menn økt siden 2010? 5. Hva heter ØIFs daglige leder?

land om han vinner et gjenvalg? mannkjent 12. 11. Tidligere 13. Forhadde Fugleklo Ukjær 13. Ptro 14. 2. 7. Hvilken sørlandsk film 30 årsjubileum forrige helg? 15. Legemsorgan 17. Informativ Reit 16. Rer 3. Hvilken lokalt høyaktuelle person skal vi fram til 18. Plantedel i dette anagrammet? Loddrett: 1. Antipati 2. Øve 3. Stang BOSTON CORNER DRILLER 4. Hvor mange kommuner blir i nye fyr Agder fylke? 4. Livstegn 5. Derfor 6.det Doven 5. Hva heter stoffet som gjør bladene grønne og 7. Horndannelse Uvelkommen som forsvinner inn i11. treet om høsten?

13. Kommandoord 14. Fure 16. Rydder

For de minste 1. Hva heter det store og det lille fyrtårnet som står ved innseilingen til Arendal? LØSNING Dagens kryssord 2. Hvor kaldt skal det være ute for at regnet blirVannrett: til snø? 1. Hespel 7. Faktura 3. Er banan en frukt eller et bær? 8. Utsolgt 9. Eksos 10. Lurk 12. Eks 4. Hvor mange meter er det i en kilometer? 13. Pro 15. Kjertel 17. Lærerik 5. Struts er verdens høyeste nålevende fugl, hvor høye kan de bli? 18. Orerot.

LØSNING

VANSKELIG 2 7 4 3 5 1 3 9 4 6 6 8 5 1 7 8 9 6 2 3 7 4 1 6 8 3 5 2 7 9 4 1 7 8 2 5 2 3 9 4 9 6 8 5 1

9 8 2 1 5 4 3 6 7

8 2 4 7 9 6 5 1 3

6 7 3 5 2 1 9 8 4

1 5 9 4 3 8 6 7 2

LØSNING

Loddrett: 1. Hat 2. Eksersere 3. Stokk 4. Puls 5. Ergo 6. Latsvolk 7. Fugleklo 11. Ukjær 13. Ptro 14. Reit 16. Rer

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Siste dans, Kaizers Orchestra sin historie - 5/6

TV Agder har fått en unik mulighet til å vise TV serien om Kaizers Orchestra sin historie. Denne episoden handler om en New York konsert og UNICEF engasjement.

MIDDELS 3 1 5 2 6 4 9 7 7 8 2 5 4 9 1 3 5 2 7 1 8 3 6 4 2 5 8 6 1 6 4 9 9 7 3 8

8 1 9 7 6 2 4 3 5

6 3 4 5 8 9 7 2 1

4 2 1 8 9 7 3 5 6

7 5 3 6 4 1 9 8 2

9 8 6 2 3 5 1 7 4

NÅDELØS 3 7 8 5 2 1 5 3 9 4 6 1 8 9 1 4 6 3 4 8 5 2 7 9 4 6 9 7 7 8 3 2 1 5 2 6

4 6 7 5 2 1 3 9 8

2 9 8 3 7 6 5 1 4

VANSKELIG 2 7 4 3 5 1 3 9 4 6 6 8 5 1 7 8 9 6 2 3 7 4 1 6 8 3 5 2 7 9 4 1 7 8 2 5 2 3 9 4 9 6 8 5 1 4 8 6 1 7 9 5 7 2 6 1 2 3 4 9 3 8 5

NÅDELØS MIDDELS 3 7 8 5 3 1 1 5 5 3 2 2 6 4 4 6 9 1 7 9 7 8 2 4 5 8 9 1 4 3 9 4 1 8 3 6 5 2 7 9 1 5 2 7 8 6 3 9 6 7 4 4 2 5 8 2 6 7 8 3 1 5 6 2 4 6 9 1 9 7 3 8

6 7 3 8 9 2 4 1

1 6 8 7 3 4 5 9

9 8 2 1 5 4 3 6 7

9 4 3 2 5 8 1 6 7 8 2 4 7 9 6 5 1 3

1 7 2 6 9 4 8 5 3 6 7 3 5 2 1 9 8 4

6 8 5 7 1 3 2 4 9 1 5 9 4 3 8 6 7 2

Bildet er tatt et sted i Arendal. Ser du hvor det er?

9

6 8 5 7 1 3 2 4 9

6

1 4 3

1 7 2 6 9 4 8 5 3

4 5 1 6 3 4

9 4 3 2 5 8 1 6 7

2

4 2 1 4 8

2 9 8 3 7 6 5 1 4

Paul padler Glomma og Oslofjorden - 4/13

Paul har padlet over hele verden og er kjent for sine friske og folkelige reportasjer. Denne gangen blir han med på regatta.

2 6 9 3 8 4 3 5 7 8 6 9 5 7 1 2 4 1

9 4 4 2 3 1 2 8 5 9 8 7 1 3 6 5 7 6

1 7 7 5 2 3 6 6 9 4 4 1 8 9 5 8 3 2

6 9 8 8 5 6 7 2 1 3 3 5 2 1 4 7 9 4

Løsninger finner du på side 31

3 8 9 4 5 1 2 6

9 5 6 1 2 7 3 8

4 1 2 6 7 8 9 5

1

9 8

6

4 6 7 5 2 1 3 9 8

4

3 9

NÅDELØS 3 7 8 5 2 1 5 3 9 4 6 1 8 9 1 4 6 3 4 8 5 2 7 9 4 6 9 7 7 8 3 2 1 5 2 6

7 1 8 3 6 4 2 9 2 5 8 6 4 1 6 9 2 SUDOKU 7 3 5 1 Middels MIDDELS VANSKELIG 5 8 6 2 5 4 1 9 7 8 5 4 6 5 1 3 1 7 1 1 6 5 8 3 6 4 2 9 3 2 4 2 5 8 6 4 4 1 2 3 1 6 9 2 2 9 6 7 3 5 1 6 5 VANSKELIG Nådløs NÅDELØS 2 5 7 8 9 3 9 6 5 1 8 1 9 5 1 6 5 3 2 4 4 1 2 3 4 2 9 6 9 6 5 1 2 8 NÅDELØS 7 8 Hvor er dette? 3 9 1 8 9 5

UKE 38 - 2019

7 1 8 3 6 4 2 9 5 Tirsdag 17. september 5 2 5 8 6 4 3 9 1 1 1 6 9 2 7 DAGENS KRYSSORD Loddrett Vannrett 7 DAGENS KRYSSORD 1. Trådbunt 1. Antipati Sudoku - PrintGenerator 7 3 5 1 6 4 4 Vanskelig 7. Nota 2. Øve VANSKELIG 8. Kan bok være 3. Stang 9. Gass 4. Livstegn 2 5 6 1 1 10. Svær mann 5. Derfor Loddrett Vannrett 9 7 12. Tidligere 6. Doven fyr 1. Trådbunt 1. Antipati 13. For 7. Horndannelse 6 42. Øve 3 7. 5 Nota 15. Legemsorgan 11. Uvelkommen 8. Kan bok være 1 3. Stang 17. Informativ 13. Kommandoord 9. Gass 4. Livstegn 18. Plantedel 14. Fure 5 95. Derfor 2 10. 1 Svær6 mann 16. Rydder Tidligere 5 4 6. Doven fyr 3 12. 2 13. For 7. Horndannelse 1 4 115. Legemsorgan 2 3 511. Uvelkommen 6 6 Informativ 13. KommandoordVannrett: 1. Trådbunt 7. Nota 7 217. 9 6 1 8. Kan bok være 9. Gass 10. Svær 18. Plantedel 14. Fure mann 12. Tidligere 13. For 4 6 5 316. Rydder 4 15. Legemsorgan 17. Informativ NÅDELØS 18.Vannrett Plantedel Loddrett 1 7Vannrett: 8 9 1. Trådbunt 7. Nota 1. Trådbunt 1. Antipati Loddrett: 1. Antipati 2. Øve 3. Stang 7. Nota 2. Øve 8. Kan bok 4. Livstegn 5. Derfor 6. Doven fyr 3 være 9.9 Gass 10. Svær 8. Kan bok være 3. Stang mann 12. Tidligere 13. For 7. Horndannelse 11. Uvelkommen 9. Gass 4. Livstegn 1 8 3 2 15. Legemsorgan 17. Informativ 13.10. Kommandoord 14. Fure 16. Rydder Svær mann 5. Derfor 918. Plantedel5 12. Tidligere 6. Doven fyr 13. For 7. Horndannelse Loddrett: 1. Antipati 2. Øve 3. Stang 1 LØSNING Dagens kryssord 15. Legemsorgan 11. Uvelkommen 1 4. Livstegn 5. Derfor 6. Doven fyr 17. Informativ 13. Kommandoord 4 3 Vannrett: 1. Hespel 7. Faktura 7. Horndannelse 11. Uvelkommen 3 18. Plantedel 14. Fure Lurk 12. Eks 6 4 13. Kommandoord 14. Fure 16. Rydder 8. Utsolgt 9. Eksos 10. 16. Rydder 13. Pro 15. Kjertel 17. Lærerik 9 6 18. Orerot. Kan du dette? LØSNING Dagens kryssord 1.1. Hat 2. Eksersere 1 2 8 9 1. Loddrett: Trådbunt 7. Notai Israel som HvaVannrett: heter den sittende presidenten 9 vil anektere samtlige bosettinger på palestinsk Vannrett: 1. Hespel 7. Faktura 8. Kan 4. bokPuls være Gass6.10. Svær 3. Stokk 5.9.Ergo Latsvolk

Sam på gården - 16

En serie om bonden og altmuligmannen fra Mandal som har en drøm om å være selvberget og selvhjulpen.

Julianne i Ny Hellesund

Bli med skipper Julianne på øyhopping i Ny Hellesund. Båten Høllen har vært en familiebedrift i 40 år.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

29

LØSNING

8 2 1 5 4 3 6 7

2 4 7 9 6 5 1 3

7 3 5 2 1 9 8 4

5 9 4 3 8 6 7 2

https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/ New/client/sudoku-printer/

1/6


Vi bidrar til en verdig og fin begravelse Tore Konnestad Begravelsesbyrå Tlf. 915 52 003

BLI FORFATTER Nett-/brevbasert kurs som lærer deg inntektsbringende skrivekunst.

Bilredning Sør AS

For info: www.forfatterutvikling.no eller tlf: 66 91 51 50 Norsk Forfatterutvikling

Vil du snakke med noen om demens?

37 03 39 00

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 38 2019


L E G A L

FAGENE

E

L

TILSAGN ODDE

T

J A

U

E T Y D E N E

NEDRIG

LIKE

I M E S S

TELE LUR

I

T

S

FRUKT

T

DA TONE

I D E T

I D

A

T O M A T

Y R K E N E

PRØVER

T E S T E R

KIME

Y R E R

GRIPER

R

PULVER

M E L

F E R D

T O

TER TEVLING

A R T E R

TOPP KORT

KRYR FISKEN

E S S SPISE

GUTTE NAVN

ARTIK KEL

NØYE

NATUR

FUGLEN

E T E I

ER U ENDRET ETTER VALGET

S A K

E T N

S

I

TONEN MI

PRO NOMEN

T SNUTER ALTSÅ

V

BENYT ITALI TET ENSK ØY MANGE SEG AV

LYD PINNER

A M E R

STAKK AV TANKE

R Ø M T E

I

I D

Y

TØRR

EKSI STERER

P

BEVE GES

ADELS MANN

NEDBØR STAND

T R E E R E

N E O N

A S K VØRE

SELGER ENDE

D Ø

E N S E

F R BEILE

VISNE

GUTTE NAVN

FERSKE SMERTEROP

I

STREKE OPP MYNT ENHET

L

N Y E

MÅL SKIKKE LIG

Y R MÅL

E

A R

A G E N T

F U

NORGE

N

I

E L A N BREN SEL BØNN

TRANG

T

E

SKREN SER ARBEID

VANE

RING

B

L

K

DYR FLAK KER

R E V GUDINNE

SPE SIELT

TOKT BLOMST

R

I

I

V E D TONEN SOL

OSTEBY

S

E G E T PRO NOMEN

D E

BUNN FALL

S L A M

ENGEL

A

I

E R

DRIVE

ANFALL

R

I

I

F T E L S E N

I

S K L

G O D E

BAKKE AVIS

L

K A L L E

ANNEN RANGS

E

HÅN

BAKKER

I N J E R E DEILIGE TALL

REKKE FØLGE

FLUKT PARAT

S Ø N D A G S

L E E S

M A R G A R E T H A S T EDEL GASS TRE

R

D E B A T T E N

VITAL

N E S E R

V E S E N FIKK BE- BRONSESØK AV VINNERE HADIA BETRAKTAJIK TER

TALL

REISE KREVDE

SNAK KES

FARTØY

SKUE

PREPO SISJON

S E LIKE

I R

FOTTØY

SMERTE

R

RE SPEKT TOSK

ØY OG DIKT FUGL

I

MÅL UTLØP

S K O R

I

KARAK TER

A G E

M M STRØM

I

L G FØR

F

MO DERNE SMERTE

KAMIN TEVLING

O V N

E

USTYR LIG

O D

R

SMYK KENE DEN ELDRE

R I N G E N E

T M O S R O M

B Y S T Y R E T

PELS DYR

IKKE

E

6 3 4 5 8 9 7 2 1

4 2 1 8 9 7 3 5 6

7 5 3 6 4 1 9 8 2

9 8 6 2 3 5 1 7 4

VANSKELIG 2 7 4 3 5 1 3 9 4 6 6 8 5 1 7 8 9 6 2 3 7 4 1 6 8 3 5 2 7 9 4 1 7 8 2 5 2 3 9 4 9 6 8 5 1

9 8 2 1 5 4 3 6 7

NÅDELØS VANSKELIG 3 7 8 5 2 7 4 3 5 9 8 6 1 2 1 5 3 1 3 9 4 6 8 2 7 5 9 4 6 1 6 8 5 1 7 2 4 3 9 8 9 1 4 Kan 8 9du 6 dette? 2 3 1 7 5 4 3 4 8 1.7 Benjamin 4 1 6 8 Netanyahu 5 9 2 3 2.6 Kamilla og 5 Norli 2 7 4. 9 3 Tyven 5 2 73. 9Robert 4 6 1Cornels 8 25 5. Klorofyll 4 6 9 7 4 1 7 8 2 3 5 9 6 7 8 3 2 5 2 3 9 4 6 1 8 7 Fra 1 5 2 6 9 6avisa: 8 5 1 7 3 4 2

NÅDELØS 3 7 8 5 4 2 9 8 6 1 2 1 5 3 6 9 4 2 7 5 9 4 6 1 7 8 3 4 3 9 4 5 3 2 8 9 1 Loddrett 7 5 4 Vannrett 1. Trådbunt 6 3 4 1. 8 Antipati 2 7 5 9 2 3 7. Nota 5 2 7 2. 9 Øve 1 6 8 6 1 8 4 6 9 3. 7 Stang 3 5 1 58. Kan 9 bok 6 være 9. Gass 4. Livstegn 7 8 3 2 9 1 6 1 8 7 10. Svær mann 5. Derfor 1 5 2 6. 6 Doven 8 4 fyr7 3 Tidligere 4 2 12.

1 7 2 6 9 4 8 5 3

6 8 5 7 1 3 2 4 9

13. For

4 6 7 5 2 1 3 9 8

7. Horndannelse

11. Uvelkommen 2 15. 9 Legemsorgan 1 6 13. Kommandoord 9 17. 4 Informativ 7 8 18. Plantedel 14. Fure 8 3 2 5 16. Rydder 3 2de6 minste: 7 For 7 Store 5 9 1og Lille Torungen. 2. Rundt 1. 06 grader 8 4 3 celcius. Vannrett: 1. Trådbunt3. 7. Det Nota kalles en frukt, læren om planter 5 8.1Kan 8men 2 bok være 9. Gass 10. Svær sier at det på grunn 1 mann 6er5et 4bær 12. Tidligere 13. For av frøene. 4. Tusen. bli 2,4 meter 4 15. 7 Legemsorgan 3 5.9 Hannen 17.kan Informativ

LØSNING A ­ RENDALS ­TIDENDES HELJEKVISS

1. Lederne av kommunaplanutvalget NÅDELØS og alle komiteene skal være kvinner. 3 7 8 5 4 2 9 1 6 2. Arbeiderpartiet, Sosialistisk 2 1 5 3 6 9 4 7 8 Venstreparti, Senterpartiet, Venstre, 9 4 6 1 7 8 3 2 5 Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet 8 9 1 4 5 3 2 6 7 de Grønne. 3. Cares arbeid med å 6 3 4 8 2 7 5 9 1 likestille kvinner. 4. 20 prosent. 5. 5 2 7 9 1 6 8 4 3 Bjørn-Gunnar Bruun Hansen 4 6 9 7 3 5 1 8 2 7 8 3 2 9 1 6 5 4 1 5 2 6 8 4 7 3 9

I N

GUTTE NAVN

8 1 9 7 6 2 4 3 5

LØSNING

LOVLIG

GIFT

U L E R

LØSNING

A N E R

TROLL

TUTER

MUSIKKSTYK KENE

Løsning Hvor er dette?

TRE

Rykene

I

M I N K

4

T U

S T E D FOR FEDRE

R Y

A

MIDDELS 3 1 5 2 6 4 9 7 7 8 2 5 4 9 1 3 5 2 7 1 8 3 6 4 2 5 8 6 1 6 4 9 9 7 3 8

1 6

I

OM DØMME

SOLO

P

6 1 7 4 3 1 5 9 2 4 3 5 6 6 1 3 4

ØDE LAGT

PLASS FUGLER

DUOEN

Å S T A

Åsta Ledaal

E

BIL MERKE

9 9 8 3 2

O S S

KONSERTSERIE I BARBU KIRKE

I

1 4 3

R O S E

TEKKE TALL

6

BLOMST SIKTER

T

9

E D E L

DRÅPE

høy18.og veie 150 kilo. Plantedel

Loddrett: 1. Antipati 2. Øve 3. Stang 4. Livstegn 5. Derfor 6. Doven fyr 7. Horndannelse 11. Uvelkommen 13. Kommandoord 14. Fure 16. Rydder

LØSNING DAGENS KRYSSORD

LØSNING Dagens kryssord Vannrett: 1. Hespel 7. Faktura 8. Utsolgt 9. Eksos 10. Lurk 12. Eks 13. Pro 15. Kjertel 17. Lærerik 18. Orerot. Loddrett: 1. Hat 2. Eksersere 3. Stokk 4. Puls 5. Ergo 6. Latsvolk 7. Fugleklo 11. Ukjær 13. Ptro 14. Reit 16. Rer

7 3 5 ELS 7 1 VANSKELIG 5 8 6 4 8 3 6 4 22 9 55 1 2 5 2 5 8 6 4 39 9 1 5 4 1 3 1 6 9 6 2 5 7 1 3 8 7 3 5 1 6 4 7 1 VANSKELIG 1 6 6 4 2 9 5 2 5 6 1 2 8 6 4 3 9 13 9 7 2 9 2 74 1 6 5 4 3 2 9 3 5 1 6 4 1 6 5 SKELIG 1 6 5 9 2 5 6 1 NÅDELØS 3 2 47 8 9 7 4 1 2 3 5 3 6 5 4 3 2 9 6 1 1 1 6 5 9 3 4 5 1 6 5 9 2 NÅDELØS 2 47 8 9 2 3 5 6 9 3 4 9 6 1 1 8 3 2 9 5 3 4 9 5 1 2 8 ELØS 1 8 9 4 3 3 9 4 1 8 3 2 9 6 5 1 2 8 9 1 4 3

NOBEL

PRO NOMEN

S

6

S N Ø

ØYNE ENKELTHETER

9 8 2 1 5 4 3 6 7

9

T

1 5 9 4 3 8 6 7 2

9 8 6 2 3 5 1 7 4

9 8

BRUK BAR

6 7 3 5 2 1 9 8 4

7 5 3 6 4 1 9 8 2

2

F

VANSKELIG 2 7 4 3 5 1 3 9 4 6 6 8 5 1 7 8 9 6 2 3 7 4 1 6 8 3 5 2 7 9 4 1 7 8 2 5 2 3 9 4 9 6 8 5 1

8 2 4 7 9 6 5 1 3

4 2 1 8 9 7 3 5 6

://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no BLE ÅPNET 4.SEP TEMBER

6 3 4 5 8 9 7 2 1

LØSNING SUDOKU

LØSNING KRYSSORD NEDBØR

8 1 9 7 6 2 4 3 5

LØSNING

MIDDELS 3 1 5 2 6 4 9 7 7 8 2 5 4 9 1 3 5 2 7 1 8 3 6 4 2 5 8 6 1 6 4 9 9 7 3 8

31


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Arendals Tidende Magasin uke 38 - nr 69 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende - Issuu