Arendals Tidende uke 36 - nr 64

Sport

KULTUR

Sjekk tidendes tabelltips

Barna reiste tilbake i tid

Side 30-31

Side 34-35

DET ER VIKTIG Å ABONNERE PÅ LOKALAVISA SEND «JA» TIL 40404250

Arendals Tidende Uke 36 2019 - Tirsdag 3. september - Torsdag 5. september - Nr. 64 - 14. årgang

Pris kr 20,-

Ungdommen storkoste seg på sin egen gatefest Arendal Urban Ung ble for første gang ­arrangert i Arendal på lørdag. Nå håper Arrangør Rolf Josephsen å gjøre det til en årlig tradisjon. Side 36-37

TEMA

Bystyret preges av mennenes stemmer Kun tre listetopper er kvinner Ønsker flere flerkulturelle Temasider 12-15 Bildetekst

2

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

AKTUELT

– Vi kunne fjerna hele eiendo Arendal kommune fikk i fjor inn 113 millioner kroner i eiendomsskatt. Edward Terjesen og Ingrid Skårmo som har sittet flere år i bystyret mener det er penger kommunen kunne klart seg uten. GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

– Med overskuddet Arendal kommune har hatt, kunne vi latt hele eiendomsskatten være, sier Terjesen. Mens Skårmo er andrekandidat på Fremskrittspartiets liste til kommunevalget, står Terjesen på fjerdeplass. Tredjekandidat Andreas Arff er ny på valglista og hamrer løs på beslutningen om å bruke ni millioner kroner på et privat konsulentselskap som skal la ufaglærte vurdere hvilken takst som skal settes på arendalitters hus.   – Det jeg ikke begriper er at ni millioner av eiendoms­ skatten skal kastes ut vinduet. Det synes ikke jeg viser respekt for mine og dine penger. Med det ­overskuddet kommunen har hatt, kunne vi hatt råd til et nedtrekk på 25 millioner i eiendomsskatt, sier han.

Vil ned

De lokale politikerne har fått besøk av fylkesordførerkan­ didat til det nye Agder Steinar Bergstøl, og parlamentarisk leder i Fremskrittspartiet Hans Andreas Limi. De fem Frp-erne treffes i idylliske Barbu mens den varme sensommersola steiker. Sistnevnte forteller at selvom re­­ gjeringen har tvunget kommunene til å senke eiendoms­skattesatsene fra syv til fem promille, møter han positive kandidater rundt i kommunene nå før valgkampen.   – Våre kandidater er gjennom­ gående positive til å gjøre noe med eiendomsskatten. De vil ikke gjøre alt over natta, men få til en gradvis nedtrapping. Så blir det gjerne brukt imot oss at det er eiendomsskatt i tre av de ­kommunene hvor FrP har ord­ førere, men det er forskjellige

OVERSKUDD: Fylkesordførerkandidat Steinar Bergstøl, bystyrerepresentant i Arendal for FrP Edward Terjesen og Ingrid Skårmo, parlamentarisk leder i FrP

grunner til. Det er gjerne innført mot ordførernes vilje, sier han.

Dyrt

Skårmo har som mange andre i Arendal fått med seg dokumen­ taren fra NRK Brennpunkt som tar for seg den forestående omtak­ seringen i Arendal kommune.   – Jeg synes det er spesielt at de som gjør omtakseringen skal ha tre dagers kurs. Så høres det så fint ut

at man kan klage på vurderingen, men da jeg satt og behandlet klager forrige periode var det ikke mye tid som ble brukt på hver klage, sier hun. Det saken i bunn og grunn handler om er at flertallet av bystyrerep­ resentantene i Arendal kommune har bestemt at alle eiendommer i Arendal skal verdivurderes på ny. Den beslutningen kommer i kjølvannet av at regjeringen har

bestemt at eiendomsskattesatsen skal ned fra syv til fem promille, og flertallet i Arendal bystyre mener de er avhengige av en retaksering som vil jevne ut tapet nedgangen i eiendomsskatt gir. Et privat konsulentselskap skal ha omkring ni millioner kroner for jobben, men Arendal kommune kunne også hentet ut offentlige tall fra Skatteetaten. Det er en gratis løsning, men også en løsning som

ville gitt Arendal kommune lavere inntekter i eiendomsskatt. Da Limi gjestet Arendal mandag under­ streket han, som sin partileder Siv Jensen, at Arendal kommune ikke gjør noe ulovlig, men at de omgår Stortingets vedtak.

Flere “ja”

Arff på sin side peker bakover mot Barbu og klager på at det tok nærmere 20 år fra prosjektet var på

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

3

omsskatten

SPRENGE: FrP-politikerne mener det er mer miljøvennlig å sprenge Galtesund enn å ikke gjøre det. F.v.: Anders Kylland, Edward Terjesen og Andreas Arff. Foto: Privat

– Å sprenge i Galtesund er et miljøtiltak Fremskrittspartiet vil sprenge i Galtesund og etablere landstrøm for at flere, større og miljøvenn­ lige cruisebåter skal komme inn. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

P Hans Andreas Limi og leder i Arendal Frp Andreas Arff. Foto: Grete Helgebø

planleggingsstadiet til det var realisert. Han mener eiendoms­skatten gjør det mindre attraktivt for både bedrifter og privat­personer å etablere seg i Arendal. Skårmo stemmer i og er enig. Hun synes ikke Arendal er blitt gode nok, til tross for at hun selv har over ti år bak seg med makt i bystyresalen.   – Vi må bli en ja-kommune, slår hun fast.   – Men er vi ikke det da?

Rekordstore arealer er regulert til næring, og vi står like utenfor MacGregor-bygget som fikk ja til å etablere seg her i rekordfart da de truet med å flytte ut?   – Kan du få bare en person til å flytte hit representerer det enorme summer i mulige skatteinntekter, får du folk til å etablere næring her skaper du inntekter og en attraktiv kommune. Det er bedre enn eiendoms­skatt, svarer Arff.

FrP-kandidat Andreas Arff mener miljøpartiene ikke skjønner hva de sier nei til, når de ikke ønsker å sprenge på havbunnen i Galtesund. – Det er dette som er miljø, sier han.

Nei

For Arff høres det ut som blant annet Miljøpartiet de Grønne sier nei til vekst, nei til arbeid, og nei til mer penger i kassa, ikke bare for Arendal, men for omkommunene som Åmli, Tvedestrand og Risør.   – Det er store inntekter det er snakk om. Vi ønsker at det skal sprenges ut fra åtte til ti meter i sundet, så det blir bedre plass. Forutsetningen for å få realisert

landstrømsanlegget er at delen i Galtesund utvides, dette gir bedre miljø totalt og stor lokale verdiskapning. Det gir inntekter til både Agder Energi og Arendal havn, sier han. Selvom mange av cruisebåtene i dag ikke er kapable til å koble seg på landstrøm, tror FrPpolitikeren at cruiseindustrien har et mål om å redusere sine egne utslipp, blant annet ved å bygge nye cruisebåter så de kan kobles på landstrøm, og ved å konvertere eldre båter.   – Nå slipper vi inn f­ orurensede gamle båter, alternativet er å sprenge galten og slippe til større og nyere båter som har landstrømsanlegg. Det er også mulig å gi et insentiv til cruisebåter med landstrøm ved at de har en gunstig havneavgift, sier han.

Grønn strøm

Arff mener at etablering av landstrøm er grunn god nok til at de bør sette i gang sprenging.   – Ved å si nei til sprenging sier man ja til gamle skip med utslipp, sier han.

Han, Anders Kylland og Edward Terjesen reiste ut til Galtesund tirsdag forrige uke for å se hvor det eventuelt skal sprenges. Så fort valget er overstått og det nye bystyret settes inn, kommer partiet til å jobbe for at Galtesund må åpnes opp til fordel for cruisenæringen.   – Bystyret vedtok enstemmig i 2017 at Galtesund skal åpnes opp, men i dag ser det ut til at de er redde for å mene noe. Det bør være en enighet om dette blant de tre største partiene, sier han. Ifølge Arff blir det Arendal Havn som må ta regninga for både sprenging og etablering av landsstrøm, som det allerede er lagt opp til på Langbryggen. Den estimerte kostnaden ligger på 35 millioner kroner for sprenging, men det kan være de får støtte fra Enova til noe.   – Det handler om å ligge frempå. Cruiseanløpene må øke, og vi må ha nyere og større båter inn. Det må være en vilje og et engasjement rundt dette for å få det til, sier han.

4

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

a k t u e lt Oppfordrer utelivs­nær­ ingen til å prate sammen

STIGMATISERING: Vanja Grut og Jelena Høegh-Omdal føler at utelivsnæringen har laget seg noen fordommer mot ungdommene som ikke er reelle. Nå ber de driverne prate sammen, for å finne en løsning hvor åttenåringene også kan inkluderes i utelivet. Foto: Helene Walle

Vanja Grut og ­ Jelena Høegh- ­Omdal i Arbeider­partiet ønsker et utelivs­ tilbud, også til de under 20 år. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Da Café Lindveske Hus fikk nye eiere, forsvant det siste utestedet med atten års aldersgrense i byen. De to politikerne ber bransjen snakke sammen, og finne en løsning alle er komfortable med.

Bråk

Høegh- Omdal er 23 år, og mener at ungdommene får altfor mye kritikk og fordommer mot seg. Ifølge henne er mange av grunnene til at det ikke er noe utested med attenårsgrense i dag, at mange tror ungdommene ikke legger igjen penger, slåss, lager bråk og spyr.   – Da Fishermans Pub i Arendal la ned i 2016 var det snakk om at ungdommene ikke la igjen noen

penger, men jeg tror ikke det er det som er problemet. Og så snakker noen om at ungdommene lager så mye bråk. De få gangene jeg er på byen ser jeg også mye bråk, men ofte av folk som er mye eldre enn meg, sier hun. Hun får støtte av Grut, som har en sønn under 20 år.   – Jeg har forståelse for at det kan bli mye bråk med attenåringer, hvis de kun har ett sted å gå på. Hvis vi voksne ikke gir de tillitt, er det naturlig at de blir litt opprørske. Dessuten tror jeg ikke det står på penger heller, for ungdommene i dag har mye mer penger enn hva vi hadde. Og så er det jo mange som tar inngangs­ penger i tillegg, sier hun.

Utrygt

Grut vet hvordan det er å være forelder å uroe seg når barna er på fester, enten i nabobyen eller på hjemmefester.   – Det er mye tryggere å ha barna på byen enn på hjemmefester. De er jo atten og, og har

lov til å både drikke og kjøpe alkohol. Da er det bedre at de drikker under tryggere rammer på et utested, enn hjemme hos noen andre hvor det er mindre kontroll, sier hun. Høegh-Omdal trekker frem de store aldersforskjellene på hjemmefester. Kanskje er det noen under atten der, og noen over 25 år. Det er ikke greit, mener hun, og kan bety at yngre mennesker fortere blir introdusert for narkotiske stoffer. Begge de to bystyre­medlemmene ønsker at noe skal gjøres, og er skuffet over at det ikke har blitt gjort noe tidligere, men hva har de egentlig tenkt til å gjøre selv, som medlemmer i lokal­ politikkens øverste organ?   – Om noen føler at kommunen bør legge bedre til rette på noe vis så skal vi selvfølgelig se på det, men vi føler at det blir feil å bevilge noe tilskudd til de som velger å gi et tilbud til attenåringene i byen vår. Det kan nesten

virke litt diskriminerende, sier Grut.

Oppfordring

De ønsker heller å oppfordre utelivsnæringen i Arendal by til å prate sammen, og se om de kan finne noen gode løsninger hvor attenåringer også kan ha et sted å være, samtidig som driverne ikke er nervøse for verken bråk eller godt nok salg.   – Utestedet Skyline i Grimstad har lenge hatt en egen avdeling for de som er over tjue år, og en for de som er over atten. Det tror jeg har fungert veldig greit. I Arendal er det liksom ingen mellomting. De yngste, over 20 år, reiser på Castelle i Arendal, mens de under reiser til Grimstad eller hjem til noen andre, sier Høegh-Omdal. Politikerne har flere løsninger på hvordan problemet kan håndteres. Går det ikke å splitte utestedet i to og opprette en ny avdeling for den yngre garde, lar det seg kanskje gjøre å senke aldersgrensen en eller to ganger i måneden i en

prøveperiode for å se om det er noe som fungerer.   – Slik det er i dag, tror jeg ikke ungdommen føler seg verdsatt i Arendal, og det er leit, sier Grut.   – Vi politikere snakker hele tiden om at vi mister studenter, og at vi må begynne å gjøre Arendal mer attraktivt. Ungdommene er på jakt etter et studentmiljø, det har de i Grimstad, de har nærmest like gode shoppingmuligheter der, og de har utesteder ungdommene kan komme inn på. Nå har det akkurat startet opp en ny pub i byen, så det viser jo at det startes opp nye ting i Arendal. Hvorfor ikke noe for de yngste også? Jeg tror et prøveprosjekt, hvor utestedene begynner med en fredag eller to i måneden, hvor det ikke er like mye folk som på lørdagene uansett, kunne ha vært lurt, sier Høegh-Omdal. De to politikerne er enige om at det aller viktigste nå er at utelivsnæringen i Arendal snakker sammen, drøfter problemet og ulike løsninger, og bidrar til å skape et attraktivt byliv, også for de under tjue år.

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

VALGMAGASINET Under valget 9. september håper vi du vil følge den spennende utviklingen på

arendalstidende.no Vi dekker det lokale valget fortløpende, og fokuserer på å holde deg oppdatert på nett fremfor å gi ut papiravis 10. september. Husk å registrere deg med bruker på arendalstidende.no så du kan følge med på hvem som skal styre din kommune de neste fire årene.

Fredag 13. september: gir vi deg et ekstra fyldig magasin fylt av fakta om det nye bystyret, de nye politiske lederne og ambisjonene for de neste fire årene i Arendal.

Sånn blir du abonnent: 1. Gå inn på www.arendalstidende.no 2. Trykk på knappen «Bli abonnent -Klikk her!» 3. Velg abonnementstype 4. Fyll inn informasjon i skjema 5. Betal med kort eller Vipps

Godt valg, og god lesning. Hilsen alle oss i Arendals Tidende Arendals Tidende

- Vi bryr oss om Arendal - gjør du? | Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

5

6

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

a k t u e lt Fra retten:

Reddet av at ­politiet ikke ­sjekket kniv ­etter drapsforsøk Retten mener det er en «kvalifisert sannsynlig­ hets­overvekt» for at en kvinne skal ha kniv­ stukket en mann. Hun er frifunnet, men må betale erstatning og bot. OLAV SVALAND post@arendalstidende.no

En mann mann i 20-årene måtte sy etter et påstått knivstikk og kutt i fingrene, samt og draps­ trusler fra ei kvinne i 30-årene. Politiet fant det de mener er kniven i en hekk, da de kom til åstedet like etter, men sendte den ikke inn for grundigere undersøkelser. Det er en av grunnene til at den tiltalte kvinnen ble frifunnet, men må likevel betale 25.000 kroner i oppreisning selv om retten mener det er en «kvalifisert sannsynlighetsovervekt» for at hun gjorde det. Nå må hun betale bot og oppreisning til offeret. Aktor la ned påstand om seks måneders fengsel for gjerningene.

– Gikk imellom

Kvinnen fortalte i retten at hun hadde gått imellom to kamp­ haner, som sloss i en sofa, på et nachspiel. Hun klarte å skille dem, men fikk et slag i ansiktet av den ene. Hun ble, ifølge forklaringen, så

forbannet at hun grep tak i en lysestake for å angripe han som slo. Hun fortalte i retten at hun ble hindret i dette da s­ amboeren hennes, som også var på nachspielet, tok tak i lysestaken. Kvinnen nektet for å ha hatt en kniv i hånden da hun skulle skille slåsskjempene. Retten tviler ikke på at det var fornærmede som slo kvinnen i ansiktet, selv om han forteller en annen historie.

– Ubeskrivelig vondt

Offeret fortalte at han løp inn i stua da han hørte en høylytt ­krangling. Han fant to menn som sloss i en sofa. Han bøyde seg over dem for å skille dem og prøvde å dra dem fra hverandre. Det var da han mener han ble stukket med kniv i nedre del av ryggen og kjente blodet rant. Da han snudde seg sto den tiltalte kvinnen med en kniv. Han skal ifølge forklaringen ha fått panikk og gikk utenfor boligen sammen med ei annen kvinne, mens blodet pumpet ut. Han beskrev smertene som «ubeskrivelig vondt». Han ringte etter ambulanse. Idet samme kom kvinnen løpende ut med kniven og fulgte etter ham. Hun skal ha forsøkt å stikke ham i magen, men traff hånden, så han fikk et kutt over flere fingre. Livredd løp han av gårde og klarte å komme seg unna. Mens han løp, hørte han at hun skrek gjentatte ganger «Jeg skal drepe deg». Ifølge den f­ ornærmede skal legen ha fortalt at han mistet en liter med blod før han kom inn på

sykehuset. Mannen nektet for å ha slått noen som helst på festen.

Tvil om våpenet

Legen på sykehuset kunne ikke slå fast at såret kom som følge at et stikk med kniv, men at ­gjenstanden hadde vært skarp, betviles ikke. Politiet undersøkte stedet der kvinnen skal ha forsøkt å stikke fornærmede i magen. Der fant en politihund en kniv som fornærmede kjente igjen. Politiet sendte ikke kniven til undersøkelse, slik at de kunne finne kroppceller eller blod på den. Retten kan av den grunn ikke slå fast at dette var en kniv som var stukket inn i et menneske. Det skal heller ikke ha vært noen vitner til stede som kunne bekrefte at kniven var blitt brukt til å angripe mannen med.

Ble frifunnet

Tingretten var uenige om 30-åringen stakk den 24 år gamle mannen med kniv eller ei. De frifinner henne derfor for skyldspørsmålet, siden mannen kan ha fått skaden på en annen måte da han deltok i et basketak. Likevel skriver de, når det gjelder oppreisning: «I vår sak finner den samlede rett at det foreligger kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at XXX knivstakk XXX den 30. desember 2018, slik at han ble påført en skade i lovens forstand.» Hun er hun er nå dømt til å betale oppreisning til 25-åringen på 25.000 kroner og en erstatning på 2.821 kroner. Det er ikke kjent om saken vil bli anket.

Gjenganger dømt til 40 dager i fengsel Han bryr seg ikke – og kjører bil selv om han ikke har førerkort, og gjerne i ruset tilstand. OLAV SVALAND post@arendalstidende.no

Nå er han igjen dømt for å kjøre uten gyldig førerkort og i ruset tilstand. Arendalitten, som er i slutten av 30-årene, er domfelt

22 ganger tidligere; hvorav sju ganger for kjøring i påvirket tilstand og 14 ganger for kjøring uten gyldig førerkort. I Grimstad ble han, i desember i fjor stanset da han kjørte bil. Da var han ruset på klonazepam, fenazepam, kokain, tramadol, amfetamin og hasj. Alt dette uten at dette er lovlig foreskrevet av lege, heter det i dommen. Aktor la ned påstand om at

tiltalte dømmes til fengsel i seks måneder. Retten mener at det foreligger spesielle omstendigheter i denne saken, og tiltalte dermed ikke skal ilegges saksomkostninger i tråd med hovedregelen. Tiltalte er student og har erkjent straffeskyld. Det formilder straffen noe, som gir han 40 dager bak fengselsmurene og en 8.000 kroner fattigere bankkonto.

Ville beskytte seg selv mot andre. Truet med å drepe mange! En mann truet med å drepe en lege og en vakt på legevakten, samt 10-12 andre om han ikke ble lagt inn på glattcelle. Sonet ferdig i varetekt. OLAV SVALAND post@arendalstidende.no

Det var i en taxi, på vei fra Risør til legevakten i Arendal, at den ampre passasjeren i begynnelsen av 30-årene fortalte om sine tanker. Tidligere på kvelden hadde han vært ute på byen i Risør. Der følte han seg fristet til å drepe 10-12 mennesker på et utested. Han ønsket at han levde i vikingtiden, for da kunne han drepe og voldta akkurat som han ville, sa han til taxisjåføren.

Ville voldta

Han sa også at den mannlige sjåføren var heldig som var mann. Hvis han hadde vært ei kvinne, hadde han blitt voldtatt der og da. Samme kveld hadde mannen hatt en konflikt med en annen

person. Til taxisjåføren sa han at han gjerne skulle drept mannen med en øks og latt seg nyte synet av at han blødde ihjel. Han fortalte også at han sympatiserte med Anders Behring Breivik. Turen fra Risør til legevakten ble utløst av ­passasjerens frykt for å skade andre. Derfor oppsøkte han vakt­havende lege. Han krevde å bli innlagt på en glattcelle, fordi han fryktet at han kom til å skade seg selv, eller andre.

Sonet i varetekt

Legen sa at han ikke hadde så godt kjennskap til dette og ba pasienten om å være litt tålmodig. Det hadde han ikke tid til og løsnet draps­ trusler til legen og en vakt ved sykehuset. I tillegg truet han med å kaste en stol gjennom et vindu. Mannen ble sendt hodestups i varetekt, der han ble lenge nok til å sone dommen han nylig fikk av tingretten i Arendal. Tingretten mente at en passende straff var 28 dager i fengsel, noe som tilsvarte varetekts­fengslingen han allerede hadde sonet i varetekt.

Kvinne slo ned sparrings­partneren etter boksetrening Det gikk fullstendig over styr da to kvinner sparret under boksetrening. Nå er den ene dømt til sam­ funnsstraff i 120 dager. OLAV SVALAND post@arendalstidende.no

Under en treningsrunde der de to bokserne, som begge er medlem av en bokseklubb i byen, gikk de begge hardt ut. Slagene, som ble løsnet under sparringen, ble i det hardeste laget – og glosene flagret ut av munnen på de to kvinnelige bokserne.

Knyttneveslag

Etter treningen oppsøkte den ene bokseren den andre. Hun tok av seg boksehanskene og tann­ beskytteren og gikk bort til den andre bokseren som satt nede. Hun sto foran og brølte truende til den sittende kvinnen, som hun sparret med like før. I forsvar skal hun ha forsvart seg

med å dytte bort den aggressive bokseren med åpen håndflate, mot skulderen hennes. Svaret fra den stående bokseren var mer kontant. Med knyttet neve plantet hun et knyttneveslag i ansiktet på den sittende kvinnen. Da kom det to andre kvinner til og skilte kamp­ hønene. Begge to vitnet i retten og var samstemte.

Uenige om straffen

Retten var uenige om straffen, men kom til slutt frem til at en passende straff var 120 dager med samfunnsstraff, 2.000 kroner i saksomkostninger og en erstatning på 1.544 kroner. Det legges vekt på at den nå dømte kvinnen er tidligere ustraffet. Det legges også vekt på at den fornærmede måtte lappe sammen et kutt i leppa og at hun fikk en sprekk i en fortann. Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til fengsel i fem måneder. Den nå dømte bokseren mente hun burde frifinnes.

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

7

8

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

POLITIKK Het debatt om prioritering av skole og barnehage og rammene er for dårlige. I årevis har andre ting gått foran oppvekst, tallene viser dette, og det er det som er grunnlaget for debatten i dag, sa Odd- Helge Widding, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Ordførerkandidatene fikk kjørt seg på tirsdagens debatt om arendalsskolen og oppvekst. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Tidkrevende

13 av de 14 partiene som stiller til valg var representert da møteleder Ole Dag Kvamme utfordret politikerne, både med spørsmål og bruk av taletid.

Debatt

Pensjonistpartiets ordfører­ kandidat Ingebjørg Godskesen måtte melde avbud på ­arrangementet grunnet sykdom, og Jonny Ingebrigtsen i Rødt forlot møtet tidlig, etter å ha ytret hva Rødt mener er må gjøres i skolen. Dermed var det i realiteten tolv representanter som ble til slutten og svarte på spørsmål fra møteleder og folk i salen. Alle representantene hadde fått en liten gave som lå på bordet. Pakken inneholdt litt valg­ kamp-saker, en hodekløpinne og en pakke med LoveHearts, for å minne politikerne på å være snille med hverandre i valgkampen. Noen av representantene burde kanskje ha tatt en liten kikk på gave­ pakken etter hvert som debatten eskalerte.

Fritt

Alle ordførerkandidatene fikk et par minutter hver til å begynne med for å fortelle kort hva partiets mål er for skole og barnehager i kommunen. Einar Christensen i Partiet de Kristne vil ha mer heimkunnskap og kristendom inn i skolen, Daniel Fosseli i Liberalistene tror på selvstyrte

FRUSTRERT: Linda Øygarden fra Høyre tente på alle plugger da Inger Brokka de Ruiter, SV, uttalte at mange av de store barnehage­ kjedene tar ut overskudd til seg selv fremfor barna.

skoler og Jens Aldo Carrizo Nilsen i Miljøpartiet de Grønne vil ha karakterfrie perioder på ungdomstrinnet. Terje Eikin, Kristelig Folkeparti, ønsker å følge opp bemanningsnormen i barnehagen lokalt, og at hver barnehage skal ha en egen styrer. Inger Brokka de Ruiter i Sosialistisk Venstreparti vil ha mer fokus på antimobbe-arbeid og traumebevissthet i skole og barnehage, og Milly Grundesen i Senterpartiet vil fortsette å ønske private barnehager velkommen, fordi hvis ikke sier kommunen nei til kvinnelige gründere med en interesse for barn og omsorg. Thore K. Karlsen i Hovelista vil ha PP-tjenesten inn som rådgivere i skolen.   – Det gjøres mye bra. Jeg gir ros og takk for at vi har fått mobbe­ ombud, avvikssystem i skolen, og for at mobbetallene går ned. Det er viktig å anerkjenne at aren­ dalsskolen gjør det stadig bedre. Det overordnede spørsmålet her i dag er om oppvekst prioriteres godt nok. Utdanningsforbundet mener bestemt nei. Ressursene

Møtelederen gikk rett på sak, og sa at han hadde forstått at alle ville noe mer med skole enn slik det er i dag. Men hvor har poli­ tikerne tenkt å hente pengene fra? Geir Fredrik Sissener i Høyre fikk anledning til å svare først, men svarte egentlig ikke på hvor han ville hente pengene fra, heller hvor mye mer skolene faktisk skulle få. Svaret til Høyrekandidaten provoserte SV, som mente svaret hans var et hån mot alle oppmøtte i salen.   – Det er jo Høyre som trenger eiendomsskatten mest av alle, sa Brokka de Ruiter. Sissener fikk anledning til å svare på ny, og sa at vekst i kommunen ville gi høyere skatteinngang, og at det i tillegg må priorit­ eres hardere, som for eksempel Munkehaugen som kan selges, og Eydehavn skole som kan legges ned.   – Vi kan heller putte voksen­ opplæringa inn i Munkehaugen, i stedet for at de betaler 7 millioner kroner i leie på kunnskaps­ havna, sa Anders Kylland i Fremskrittspartiet. Både Senterpartiet og FrP pekte på at de vil ha flere valgfag inn i grunnskolen, for de elevene som er mer praktiske enn teoretiske. Debattlederen anslo at det ville koste mer penger, hvor han fikk til svar fra begge: «Ikke nødvendigvis».   – Det dyreste som finnes er

DISKUSJON: Det var kamp om å komme til ordet da skole og barnehage ble disk

barn som ikke finner seg til rette, sa Grundesen.

Privat eller kommunal

I dag er det 75 prosent private barne­hager i Arendal. Utdannings­forbundet pekte på at de private er offentlig finansiert, og at de klarer å ta ut overskudd av virksomheten. Hva tenkte politikerne om dette, og vil de at flere av barnehagene skal være kommunale? Spørsmålet utløste nok en høylytt debatt. SV, som vil reversere hele ordningen med private barnehager i Arendal bes­ kyldte mange av de store private barnehagekjedene for å ta ut store overskudd til seg selv, som heller burde blitt brukt på barn. Øvrige politikere pekte på at kommunen trengte flere barnehageplasser for å dekke behovet for noen år siden, og at de er glad for at det lot seg gjøre ved hjelp av private initiativ. Dessuten mente flere at kvalitet på barnehagen går foran spørsmålet om det er privat eller kommunalt eid.   – Nå har vi faktisk for mange barnehageplasser i forhold til barn, det bør også diskuteres, sa Sissener. Da det var på tide med spørsmål fra salen, reiste Linda Øygarden

fra Høyre seg raskt opp og gjorde det klart at hun ville ha mikro­ fonen. En rimelig frustrert kvinne stilte spørsmål til Brokka de Ruiter.   – Du definerer over en halv sektor som velferdsprofitører? Når du snakker om utbytte, snakker du om fire prosent som er det reelle tallet. Øygarden fikk ikke snakke så mye lenger før mikrofonen ble nappet ut av hendene hennes av møtelederen som mente engas­ jementet hennes måtte bremses ned. Øygarden synes det var greit nok, hun kom bare til å be om ordet på nytt siden. Da hun fikk nei på det også, prøvde hun iherdig å ta mikrofonen tilbake igjen for å fullføre det hun hadde begynt på.   – Det er snakk om de store barnehagekjedene. Jeg er veldig lei av dine «fake news», var Brokka de Ruiters svar til Øygarden.

Åpningstider

På spørsmål om åpningstider og bemanningsnorm i barne­ hagene, svarte Hovelista og MDG at kortere arbeidsuker ville ha løst problemet, både på at barna er for lenge i barnehagen,

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

Nå kan du se den nye skolen Og få med deg en spørsmål og saker til nå. Det er Tromøy-debatt på mest barn og unge som enga­ sjerer seg, noe som kanskje kjøpet. er litt overraskende med de GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

Torsdag 5. september invit­ erer Tromøy frivilligsentral til debatt på Roligheden skole. Fra klokka 18.00 blir det omvisning på skolen, og klokken 19.30 starter debatten. Arrangørene har bedt om innspill til debatten.   – Vi har fått inn 36 konkrete

temaene som har vært oppe til debatt det siste halve året. Det er allikevel kjempebra å se at vi har en samfunnsengasjert generasjon som vokser opp, sier Ellen Knudsen i Tromøy frivilligsentral. Frivilligsentralen står bak arrangementet sammen med Tromøy fritidsklubb, FAU på Roligheden og Sandnes skole og Bufdir.

619 helt arbeids­ledige

kutert tirsdag.

og på bemannings­spørsmålet. Arbeider­partiet gjorde det klart at de ønsket bemanningsnorm hele åpningstiden, men da måtte KrF på banen.   – Det er helt urealistisk uten statlig tilskudd. Dessverre, men slik er det. Liberalistene syntes det var greit at bemanningsnormen kun

Alle foto: Helene Walle

gjelder i kjernetiden, fordi det er da det er flest barn i barnehagen.   – Vi ser at enkelte barn har utfordringer som ikke lærere har eller skal ha kompetanse til å hjelpe med. Derfor må vi få inn andre faggrupper i skolen, ikke i stedet for, men i tillegg til lærerne. Utdanningsforbundet mener at politikerne ofte prater om at de vil at Arendal skal være

Norges beste kommune. Da er det ikke godt nok for dem at de ligger på et absolutt minstenivå når det kommer til pedagog- og bemanningsnorm i kommunens barnehager. Gå heller foran som et godt eksempel og gi barna et trygt og godt tilbud av god kvalitet. Sikre full bemanning i hele åpningstiden, avsluttet Widding.

Arbeidsledigheten i Lillesand og Arendal Arendal var i august kommuner har sammen den høyeste arbeidsledigheten i på 2,9 prosent. GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

Det er en nedgang fra juli hvor arbeidsledigheten var nøyaktig tre prosent, en stor nedgang fra samme måned i fjor da tilsvarende tall var 3,3 prosent.

Agderfylkene, mens Valle har aller lavest arbeidsledighet. Der er kun en halv prosent uten arbeid.

På landsbasis var arbeids­ ledigheten i august på 2,3 prosent. Arendal ligger altså fortsatt litt over snittet. I Agder generelt er 2,5 prosent arbeidsledige.

Blålysrapport Her er noen av sakene fra p ­ olitiets arbeid i uka som har gått.

Søndag 1. september

Etterlyst mann kom til rette Søndag gikk politiet ut med en etterlysning etter en mann i 50-åra, som hadde vært borte siden natt til fredag. STRENG: Møteleder Ole Dag Kvamme fra Vest-Agder var hard med pisken mot politikerne, både når det kom til utfordrende spørsmål og å kutte taletid.

Politiet delte bilder av mannens bil og beskrivelse av hvordan han

gikk kledd, i håp om at noen hadde sett han eller bilen, slik at folk kunne tipse inn til politiet. Rundt klokken 19 søndag kveld meldte politiet av mannen var gjort rede for, og takket samtidig for de tips som kom inn.

9

10

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

politikk

NY SAK: Kristoffer Lyngvi-Østerhus i Høyre vil at bystyret skal vurdere på ny om omtakering av alle eiendommene er det beste for å regne ut eiendomsskatten. Foto: Helene Walle

Foreslår at helsehus bygges i ­massiv tre, som plusshus

SALTRØD: Her havner det første helsehuset.

Eiendoms­ skatt- avtale legges frem for bystyret De unges klimakrav Politikerne i Arendal bystyre ønsker det nye helsehuset klimavennlig, med både solceller og norsk trevare.

Etter innspill fra Høyre og Fremskrittspartiet skal bystyret ta opp eiendomsskatt-­ debatten på ny i neste og siste bystyremøte før nytt bystyre tar over. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Det var Høyres Kristoffer Lyngvi-Østerhus som først gikk opp på talerstolen og ba om en redegjørelse for om annullering av avtalene mellom Arendal kommune og konsulentfirmaet som skal retaksere alle arendalseiendommene, lar seg gjøre.

Dyrt

Lyngvi- Østerhus fikk massiv støtte av Anders Kylland i Fremskrittspartiet, som samtidig påpekte for resten av bystyret at det var dumt at en full retaksering av alle eiendommene i Arendal ble vedtatt før valget.   – Vi fikk inn fem tilbud, og kontrakt er inngått med et av firmaene. Arbeidet starter i september. De får

opplæring, og skal drive utvendig besiktigelse og se på vedlikeholdsstandard. De skal også se om det er garasjer eller tilleggsbygg, og de skal se på beliggenhet. De som besiktiger setter ikke taksten, de vurderer standard. Denne måten å gjøre det på blir mye mer presis enn ligningssats. Muligheten for å bryte en kontrakt er der, men vi må ha inn juss til å se på det. Vi må nok regne med en erstatning. De har planlagt, ansatt og iverksatt arbeidet. Alle kontrakter lar seg antakelig bryte til en høy pris, sa rådmann Harald Danielsen.

Ny sak

Kylland gikk opp på talerstolen på ny, og spurte om ikke ordføreren kunne legge frem en sak i neste bystyremøte 26.september, så de nåværende bystyrerepresentanter kan se på takseringsavtalen som er inngått. Det nye bystyret som blir valg inn 9.september tiltrår ikke før i oktober. Ordfører Robert Cornels Nordli bekreftet at han vil legge frem en sak om eiendomsskatt og taksering til neste bystyremøte.

HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

anbefalinger før bystyret skulle se på saken.

Ad hoc-utvalget og Arendal Eiendom KF har diskutert hvilke avdelinger og bygg som skal i det

Bystyrepolitikerne hadde forståelse for at det er ønskelig å kjøre en ordentlig prosess, men

nye helsehuset, og hva det skal inneholde av plasser, men rakk ikke å komme med noen endelige

De tre unge representantene til Høyre har satt seg noen klimakrav de vil innføre om de blir valgt inn. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Ungdomskandidatene Erik Johan Tellefsen Lindøe, Amalie Kollstrand og Haagen Poppe har sammen skrevet en liste over det de mener er de viktigste klimaog miljøtiltakene for Arendal kommune, og som må komme på plass.

Vegetarmat

– Arendal må ta sin del av klimagasskuttene, sier Tellefsen Lindøe. Kommer de unge representantene inn i bystyret, vil de jobbe for at kommunen gjennomfører ti ulike tiltak. Et av dem er å styrke tilbudet av vegetarmat og redusere matsvinn.   – Matsvinnet i kommunens kantiner har vi ikke nok tall på i dag, nettopp derfor vil vi sette fokus på dette. Det er for eksempel mulig å legge dette inn i kommunens klimaregnskap, og når vi i tillegg vil innføre klimabudsjetter, vil vi kunne jobbe systematisk over tid med å få ned matsvinnet. I Kristiansand har de laget en handlingsplan mot matsvinn, dette vil vi også gjøre i

UNGE HØYRESTEMMER: F.v. Amalie Kollstrand, Haagen Poppe og Erik Johan Tellefsen Lindøe stiller strenge krav til klima. Arkivfoto

Arendal. Når det gjelder vegetarmat så gir det både en miljøeffekt og en helseeffekt da det spises mye kjøtt i dag. Karbonavtrykket til storfekjøtt er over 10 ganger så stort som til grønnsaker, og det finnes mange fullverdige alternativer som vi ønsker at kommunen skal tilby. Det blir et reelt valg for mange om de ønsker et kosthold som inneholder mindre kjøtt, sier Tellefsen Lindøe.

Strømsparing

Et annet tiltak er å benytte EPC-modellen, som er et energi­ besparende tiltak som kommunen kan sette inn sammen med Enova, og få tilskudd til. Oppgraderingen gir mindre kostnader til strøm og et bedre klima.

– Arendal kommune har ifølge Enova sine modeller mulighet til å spare strøm til en verdi av 6,5 millioner kroner i året, sier politikeren. Dessuten vil de jobbe for å innføre gratis energirådgivning i kommunen til alle boligeiere.   – Formålet er å bevisstgjøre innbyggerne om eget energibruk og gi boligeiere en nøytral rådgivning som grunnlag for å vurdere energitiltak på egen bolig. ENØK-rådgiverne fra kommunen kommer da på hjemmebesøk til innbyggerne og gir faglige råd om hvordan de kan energioptimalisere hjemmet sitt, hvilke muligheter de har for vannbåren varme, solceller og så videre. De kan også veilede

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

11

mente at det er utenfor politisk område å vurdere hvordan det nye helsehuset skal bygges, men sa seg samtidig enig i at det godt kunne legges ved som et lite forslag.   – Jeg er veldig positiv til massiv tre, men jeg synes dette blir veldig faglig. Det er ikke vi som skal eie dette, fagfolkene er de som skal ta stilling til både pluss-hus og massiv tre. Klima er ikke det overordnete målet her, målet er å få et omsorgsbygg som fungerer, sa han.

ville komme med et lite forslag videre i prosessen.   – Jeg ønske å komme med to tilleggsforslag. Det første er at det nye helsehuset bygges som et pluss-hus, det andre er

at det bygges i massiv tre. Jeg synes godt vi kan bruke litt tid på å se om vi kan buke norsk massiv tre i det nye bygget, sa Høyres Geir Fredrik Sissener. Atle Svendal, Arbeiderpartiet,

Sissener fikk mye ros for ­forslagene sine av de andre poli­ tikerne, og begge forslagene ble enstemmig vedtatt i bystyret. Det er ikke dermed bestemt at det nye helsehuset blir pluss-hus eller blir bygget i massiv tre, men det ligger som en oppfordring til Arendal Eiendom KF å tenke klimavennlig når det nye bygget planlegges. Bystyret ba om en rapport i november som viser endelige anbefalinger til hvilke avdelinger som flyttes inn i nytt helsehus, antall plasser og hvilke plasser det blir.

i hvordan man kan søke støtte fra Enova og andre for å iverksette disse tiltakene, sier han.

4. Opprette en informasjonsportal som informerer kommunens innbyggere om ulike støtteordninger for å installere sol celler, solfangere og varmevekslere for lokal energiproduksjon 5. Tilby gratis energirådgivning til kommunens innbyggere etter modell fra Bærum 6. Styrke tilbudet av vegetarmat og redusere matsvinn i kommunens

kantiner og storkjøkken 7. Benytte EPC-system for energieffektivisering 8. Bygge alle nye offentlige bygg som pluss-hus 9. Stille strenge krav til klimavennlige løsninger og minimering av miljøbelastningen ved offentlige anskaffelser 10. Stimulere til bygging av ladepunkter for borettslag og velforeninger

.

Illustrasjon: Arki-tek design

Disse tiltakene vil ungdoms­ kandidatene innføre: 1. Gjøre kommunens bilpark utslippsfri 2. Innføre miljøkrav i taxiløyvene 3. Innføre klimabudsjett og videreføre klimaregnskapet i kommunen

Kolbjørnsvik får ned­­ gravd avfalls­anlegg Brannfare og vernev­ anlegg for avfallshåndtering, er erdige bygg gjør at brannfare.   – Det er helt klare forhold området prioriteres. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Rådmannen i Arendal kommune har tidligere uttalt at det er ønskelig med nedgravd avfalls­ anlegg i tette områder, områder med verneverdig bebyggelse og trange gater. Torsdag vedtok bystyret at Kolbjørnsvik får et slikt anlegg.

Brannfare

En av hovedgrunnene til at rådmannen ønsker å fjerne plast­ dunkene og heller grave ned et

som at det reduserer brann­ fare, fjerner rotteplager, fjerner plastdunkene som igjen gjør at sikkerheten bedres og at det ser penere ut som gjør at vi er positive. For Agder renovasjon er det også en bedre løsning, sa Nina Jentoft, Arbeiderpartiet, da politikerne behandlet saken. Det nedgravde anlegget blir etter rådmannens forslag på parkerings­plassen ved Vikaveien, den eneste plasseringen som sees på som mulig område. I tillegg er det planlagt et nedgravd avfalls­ anlegg nord for Sperrevigveien 13, som beboere i Sukkerheia,

Sperreviga og Kulltangen skal tilhøre.

Nødvendig

Agder renovasjon sitt innspill i saken dreier seg om at Kolbjørnsvik allerede var et utfordrende område å tømme i, og at med de nye renovasjons­ løsningene så har enda flere plastdunker stått langs veiene. Forslaget til rådmannen ble enstemmig vedtatt, og i tillegg fikk Einar Krafft Myhren, Sosialistisk Venstreparti, enstemmig vedtatt sitt forslag om at det må være ­universelt utformet.   – Bekymringene ligger hos de som er dårlige til beins, uttrykte Jarl Steinar Odinsen, Ap, og fikk støtte fra Cathrine Høyesen Hall i Venstre, som skrøt over at rådet for mennesker med nedsatt funksjons­evne får delta i planleggingen.

TAKK: Enhetsleder ved Stinta skole, Reidun Pihlmann, takker for at de blir sett av politikerne. Her sammen med ordfører Robert Cornels Nordli. Foto: Helene Walle

Har snudd mobbe­ utvikling På Stinta skole ble nesten hver tiende elev mobbet. I dag er det under tre prosent som sier det samme. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

For det ble de hedret av bystyret torsdag, under utdeling av «Bystyrets heder­ lige omtale».

En reise

Bystyrets hederlige omtale deles ut hvert bystyremøte til noen som har utpekt seg særlig den siste tiden. I dag kunne enhetsleder på Stinta skole, Reidun Pihlmann, stolt ta imot applaus fra politikerne, sammen med et knippe av sine medarbeidere.   – I 2015 sa nesten hver tiende elev ved Stinta skole at de følte seg mobbet av andre elever. I 2019 var den utviklingen snudd, under tre prosent av elevene svarer i dag at de føler seg mobbet. Skolen har klart å snu en utvikling og skape et bedre skolemiljø, sa ordfører Robert Cornels Nordli. Skolen og enhetslederen fikk skryt fordi de bidrar til at barna i arendalsskolen opplever en trygg hverdag.   – Det er noe vi har fokus på, og vi håper flere skoler vil gjøre som dere og jobbe ­systematisk med dette hver

dag. Det tar tid å endre hold­ ninger, og anti-mobbearbeid må det jobbes med kontinu­ erlig, men dere viser at det nytter å jobbe aktivt med dette. Vi er veldig stolte av jobben dere har gjort og håper det gode arbeidet vil fortsette, sa ordføreren.

Mål

Stinta skole følger mobbe­ programmet PALS, og har som overordnet mål at alle elevene skal oppleve et trygt og godt skolemiljø fritt for mobbing, og at alle skal oppleve til­ hørighet sosialt og faglig i fellesskapet. På veien mot dette er skolen blant annet opptatt av årlige kurs og veiledning ved behov på klasseledelse. De har også iverksatt en ins­ peksjonsplan på alle trinn, hvor vaktene går i gule vester og har hver sine soner. De har også trivselsledere som er med på å organisere aktiviteter på barnetrinnene i friminuttene, og så har de frokost fra sjette til tiende trinn hver morgen. Den nyeste Ungdata-under­ søkelsen viser at 75 prosent av elevene er helt enig i at de trives på skolen. Tallene på andre skoler ligger på mellom 48 og 65 prosent, ifølge Nordli.   – Tusen takk for at vi blir sett. Vi har virkelig vært på en reise. Det handler om å inklu­ dere, skape en læringsarena og i tillegg får vi kompetanse i å drive PALS-arbeidet. Arbeidet er kontinuerlig, og det må aldri stoppe opp, sa Pihlmann.

12

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

T E M A : L I K E ST I L L I N G

Kun tre av 14 listetopper er kvinner Mens andelen kvinner som stiller til valg nærmer seg 50 %, kan det se ut som at kvinnene fortsatt ikke når helt til topps. GRETE HELGEBØ gha@arendalstidende.no

Hos begge de to største partiene i Arendal topper menn listene, mens kvinner står på andreplass. De kvinnene er Nina Jentoft i Arbeiderpartiet og Linda Dagestad Øygarden i Høyre. Både Jentoft og Øygarden er enige om at kvinner trenger et ekstra løft, og at velgere som vil ha flere kvinner i bystyret må fokusere på å krysse kvinner inn i valget 9. september. Altså gi en ekstra personstemme til kvinner.   – Vi vet at det har en effekt å få inn flere kvinner i bystyret. Det har noe å si for antall heltidsstillinger i kommunen, og lønnsnivået i typiske kvinneyrker. Derfor vil jeg si at det absolutt har noe for seg å krysse kvinner inn ved valget i år, sier Øygarden. I tillegg til å lede kommuneplanutvalget og være arbeiderpartiets andrekandidat, forsker Nina Jentoft på likestilling ved Agderforskning. Hun ser at kvinner fortsatt trenger et ekstra dytt inn i bystyresalen.   – Jeg tenker at det er viktig å fortsatt krysse kvinner inn fordi vi vet at menn krysser på menn. Det har vist seg over tid at menn er flinkere til å endre på listene enn kvinner. Det er fint om folk som ønsker en kvinnelig kandidat inn gir henne ett kryss. Flere personlige stemmer får kandidaten oppover på listen og kanskje i

posisjon til en sentral rolle, sier hun.

45 prosent

Arendals Tidende har tatt for seg de øverste 20 kandidatene på lange partilister, og hele lista for dem med under 20 kandidater totalt. Tallene viser at 45 prosent er kvinner.   – Det er ikke et tall vi kan være helt fornøyde med. Vi har en målsetting om likestilling og 50 prosent kvinner og menn, sier Jentoft. At kun tre av 14 ordførerkandidater er kvinner tror hun har med væremåte å gjøre.   – Det tror jeg skyldes at menn er flinkere til å fremme seg selv. Kvinner tenker mer over det og legger ofte et større ansvar for omsorgen for barn og andre familiemedlemmer på seg selv. Kvinner er alltid i beredskap for dem rundt seg. Det krever ressurser. Kvinner er derfor ofte redd for å få for mye og slite seg ut. Når kvinner først stiller som kandidat i sentrale posisjoner, vet de at de har de kvalifikasjoner som kreves og tid til det. Menn hiver seg lettere på, sier Jentoft. Øygarden mener det må jobbes mer med å få kvinner enda lenger fram på listene.   – Valgkomiteene og årsmøtene må gjøre noe med antall kvinner på topp. Vi har hatt kvinner i valg­komiteene i Høyre, og jeg har tillit til at de har gjort en grundig jobb, samtidig må kvinner også selv ville, sier hun.

Tidlig bystyrekvinne

Øygarden har selv fått kjenne på kroppen hvordan det er å kaste

Fotomontasje: Arendals Tidende

seg inn i politikken, samtidig som man er en omsorgsperson for små barn hjemme.   – I 2004 fikk jeg mitt tredje barn og den yngste sønnen min var bare fire uker gammel da han var med i formannskapet for første gang. Vi måtte også ha ammepauser i bystyret, sier hun. Høyres andrekandidat er tidligere eier av Soria Moria-barnehagene og har vært med i partiet siden før valget i 2003. Øygarden har to perioder bak seg som bystyrerepresentant, men hun har stått utenfor Arendals bystyre siden 2010.   – Det siste året av den siste perioden min hadde jeg ­permisjon for å være med i Private Barnehagers Landsforbund. Det er et politisk uavhengig forbund, så da ble det vanskelig å være med i bystyret for Høyre samtidig, forteller hun.

Kvinnegründere

Gode oppvekstmiljø, barnehage og skole er naturlig nok sakene som ligger barnehagegründerens hjerte nærmest. Hun er ikke et sekund i tvil før hun kaller barnehageforliket, hvor en rekke private barnehager ble opprettet for å dekke opp behovet for barnehageplasser, en suksess. Dessuten mener hun den samme suksess­ oppskriften kan benyttes på andre områder. Hun har klippefast tro på at utfordringene i møte med omsorgsutfordringene kan løses på samme vis, og det mener hun er god likestillingspolitikk.   – Å slippe ideelle og private aktører til løste problemet med for få barnehageplasser og ga full barnehagedekning langt fortere

IKKE FORNØYD: Nina Jentoft i Arbeiderpartiet mener vi ikke er helt i mål med likestillingen i bystyresalen. Foto: Helene Walle

enn kommunene selv ville ha klart. Nå står vi foran enorme utfordringer i helse-sektoren, og jeg tror vi best kan løse det med en velferdsmiks, sier hun. Øygarden tror dessuten det er et viktig likestillingsspørsmål å åpne opp i langt større grad for privat omsorg. Samtidig som hun mener det er viktig å satse på å få flere kvinner inn i næringslivet, styrer, lederstillinger og typiske mannsdominerte yrker, tror hun det må legges til rette for gründervirksomhet der kvinner er.   – Det er mange kvinnelige gründere i barnehagesektoren, samtidig vet vi at likestillings­ arbeidet går for sent. Vi skal legge til rette for gründervirksomhet, og en av måtene å gjøre det på er å legge til rette for dette der kvinner er. Vi fikk til barnehageforliket sammen og jeg mener vi også trenger et omsorgsforlik. Vi må tverrpolitisk bli enige om de

omsorgspolitiske mål og hvordan ideelle og private kan bidra til å nå disse, sier hun vel vitende om at mye av valgkampen har dreid seg om såkalte velferdsprofitører og at hun vil få motstand på det standpunktet i bystyresalen.   – Jeg er enig med venstresida i veldig mye når det gjelder hvordan vi vil ha det, vi er bare veldig uenige om hvordan vi skal komme dit, sier hun.

– Ikke et premiss

I Arendals Tidendes under­ søkelse er Pensjonistpartiet det partiet som kommer aller best ut når det gjelder å prioritere kvinner. De har både 58 prosent kvinner på lista og ei kvinne på topp. Sosialistisk Venstreparti og Høyre plasserer seg over Arbeiderpartiet. De har nemlig 55 prosent kvinner, mens Arbeiderpartiet har akkurat halvparten. Liberalistene og

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

13

I forkant av valget gir vi i Arendals Tidende deg temautgaver med bakgrunns­ informasjon om viktige arbeidsoppgaver og utfordringer for Arendal kommune. Denne uka er tema «Likestilling».

NESTKOMMANDERENDE: Linda Dagestad Øygarden har andreplass på Høyres liste til valget, men hun er ikke forhåndskulminert og kan bli avhengig av personstemmer for å beholde plassen. Foto: Grete Helgebø

Fremskrittspartiet er de to partiene med færrest kvinner på lista, kun 25 prosent. Andreas Arff er leder i Arendal Fremskrittsparti, og sier det har

en helt naturlig forklaring. – Vi er ikke så opptatte av kvotering hos oss, men vi jobber selvfølgelig for å få flere kvinner inn i politikken og på lista. Så

er det mye annet man også kan fokusere på. Minoriteter for eksempel. Eller folk som har handicap, der har alle partiene et stort potensiale. Vi har rett

og slett latt lista komme og bli som den blir. Det kan hende vi vil ha mer fokus på det ved neste valg. Vi vil veldig gjerne ha med flere kvinner, men vi setter ikke

et krav om at det for eksempel skal være 50 prosent kvinner på lista vår. Kjønn er ikke et premiss, det er hvem som vil stå der som er viktig, sier han.

Fakta Parti Antall kvinner Prosent Kjønn på ordførerkandidat Prosentandel kvinner i 2015 Prosentandel kvinner i 2011 Pensjonistpartiet 7 av 12 58 % Kvinne 46 % 30 % Sosialistisk Venstreparti 11 av 20 55 % Kvinne 50 % 50 % Høyre 11 av 20 55 % Mann 45 % 40 % Arbeiderpartiet 10 av 20 50 % Mann 40 % 45 % Venstre 10 av 20 50 % Mann 50 % 50 % Miljøpartiet de Grønne 7 av 14 50 % Mann 57 % Partiet de Kristne 5 av 10 50 % Mann 61 % Senterpartiet 9 av 20 45 % Kvinne 50 % 40 % Kristelig Folkeparti 9 av 20 45 % Mann 50 % 42 % Rødt 6 av 14 43 % Mann 36 % Helsepartiet 5 av 12 42 % Mann - Hovelista 8 av 20 40 % Mann - Fremskrittspartiet 5 av 20 25 % Mann 30 % 45 % Liberalistene 3 av 12 25 % Mann 45 % 46 %

14

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

T E M A : L I K E ST I L L I N G

Den mannsdominerte bystyresalen Talerstolen blir hyppig brukt i alle bystyremøter, men av hvem? Tallene viser at menn dominerer den politiske arenaen. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

I forrige bystyremøte førte Arendals Tidende s­ tatistikk over hvor mange ganger hver politiker brukte talerstolen, men det er det ikke bare avisa som har gjort. Arbeiderpartipolitiker Cathrine Krogstad Hansen har ført statis­ tikk over lang tid, og sendt oss

noen eksempler vi kan sammen­ ligne med.

En tredjedel

Tallene fra torsdagens bystyre­ møte viser at menn bruker mest tid på talerstolen. I ­statistikken er det ikke tatt med når saks­ fører i en sak går opp, og innlegg

under interpellasjonene er heller ikke tatt med. Totalt sett var det 103 innlegg denne dagen, 75 av dem fra mannlige poli­ tikere. Fire stykker stod for over halvparten av disse igjen, 43 innlegg fordelt på Anders Kylland, Fremskrittspartiet, Geir Fredrik Sissener, Høyre, Pål Koren Pedersen, Venstre og Knut Tveiten, Helsepartiet. Eksemplene vi har fått oversendt fra Krogstad Hansen viser samme tendenser. I et bysty­ remøte 28.februar holdt Kylland 21 innlegg og Sissener 25. Tveiten og Koren Pedersen hadde færre innlegg, henholdsvis ni og syv. Kylland og Sissener ligger stort sett i toppen når det kommer til antall innlegg, i desember 2018 var Sissener på talerstolen 30 ganger, og Kylland 20 ganger. Både Kylland og Sissener tilhører opposisjonen i bystyret, og Kylland har tidligere uttalt i

Arendals Tidende at da FrP og Høyre var i posisjon, så tallene annerledes ut, men at det nok ikke er like nødvendig alle gangene han bruker taletid. Grundesen i Senterpartiet har tidligere beskyldt ham for å bevisst tirre på seg replikker så han får nye tre minutter å svare på. «Det er litt sånn at når du har vært med i politikken en stund så er man inne i alle saker, og som gruppeleder forventes det at du sier noen ord i sakene. Dessuten handler det litt om hvordan debattene legges opp. Arbeiderpartiet, som sitter i posisjon, ordlegger seg ofte på en måte som gjør at vi er nødt til å gå opp og svare for oss», sa han i intervjuet.

Damer

Grundesen ønsker ikke å bruke velgernes tid på å gå opp på taler­ stolen, hvis hun egentlig ikke har noe nytt å komme med. Hun mener det er misbruk av tiden

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

TAR ORDET: Anders Kylland, Geir Fredrik Sissener, Pål Koren Pedersen og Knut Tveiten har to ting til felles: De tar alle ordet ofte i bystyresalen og de er alle menn. Arkivfoto / fotomontasje: Arendals Tidende

15

– Å farge listene med flerkulturelle er viktig Josef Hæier tror innvandrere kan bidra med noe helt eget i bystyret, og både utfordrer og oppfordrer flere partier til å invitere bredt. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Halvparten av de partiene og listene som stiller til valg har ikke en eneste kandidat med innvandrerbakgrunn på listene. Hæier, som selv er innvandrer, forteller at det er en unik ressurs for bystyret, og at politikerne må være mer aktive i å hanke inn folk med innvandrerbakgrunn.

Inkludering

til både tilskuere og de andre representantene i bystyresalen. I de siste lokaldebattene har hun i tillegg irritert seg like grønn som partilogoen over at de mannlige politikerne får flere spørsmål enn de kvinnelige.  – På næringslivsdebatten måtte jeg si ganske klart ifra, jeg kom jo ikke til orde. Det var bare de mannlige politikerne i de mest sentrale partiene som fikk snakke. Jeg var ordentlig sinna, og det skulle ikke være nødvendig å bli det, sier hun. Grundesen, som har irritert seg lenge over at bystyret er så mannsdominert, stiller seg undrende til hvorfor damene har en tendens til å melde seg ut av enkelte debatter. Hun tror det har litt å gjøre med at når menn tar så mange taleminutter på å referere til hverandre og gjenta ting som allerede er sagt, så føles det teit å gå opp bare for å gå opp.   – Jeg har fulgt en del med,

og hvis du legger merke til det referer menn kun til menn, aldri til damer, sier hun.

Parti

Tilbake til tallene. Posisjonen, bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senter­ partiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, hadde under forrige bystyremøte totalt 55 innlegg fordelt på 23 representanter, mens opposisjonen (Høyre, Fremskrittspartiet, Pensjonist­ partiet og Helsepartiet) hadde 48, fordelt på 16 representanter. I bystyret sitter det 23 mannlige representanter hvorav en er ordfører, en opposisjonsleder og en varaordfører, og 16 kvinner, som stod for 27 prosent av inn­ leggene torsdag. Den kvinnen med flest innlegg var Grundesen som var på talerstolen fem ganger i løpet av møtet, mens Kylland var oppe tretten ganger.

For Hæier handler det om inklud­ ering. Særlig i politikken burde inkludering stå høyt, mener han.   – Det betyr mye at folk med innvandrerbakgrunn også er en del av bystyret. Jeg har erfaringer de andre ikke har, sier han. Vi sitter i språkrommet på Moltemyr skole, og snakker litt om det mangfoldet som finnes på den tidligere mottaksskolen. Hæier er stolt over at han har vært med på å forme og videreutvikle skolen, og stolt over at han har kommet med i lokalpolitikken, som innvandrer.   – I hjemlandet blir politikken forbundet med noe vondt og forbudt, og vi får ikke ha våre egne meninger. De har valg der også, men vi blir tvunget til å velge mellom bestemte personer. Det er en stor kontrast til Norge, sier han og snakker om hvor lærerike årene i politikken har vært. Ifølge arbeiderpartipolitikeren er det mange som kommer til Norge, og som får stemme for første gang her. Slik var det med Hæier også, han fikk stemmerett i 1992.   – Jeg kjenner følelsen enda, da jeg fikk stemmeseddelen i posten og skjønte at jeg kunne være med på å forme lokalsamfunnet. Jeg tror nok mange opplever det samme i dag, sier han.

Skummelt og spennende

Hæier ble engasjert i lokal­ samfunnet på begynnelsen av år 1991. Han begynte å jobbe aktivt for at nordmenn og innvandrere skulle møtes og bli kjent, tørre å snakke sammen og spise hveran­ dres mat. Han jobbet iherdig med

LIKE: Å invitere innvandrere med i bystyret er viktig for å vise at alle er like, og fordi de med innvandrerbakgrunn kan dele erfaringer de andre ikke har. Josef Hæier, Arbeiderpartiet, håper flere norske politikere tar initiativ. Foto: Helene Walle

internasjonalt marked, og ble etter hvert kontaktet av flere lokal­ politikere som spurte om han ville stå på liste. Han sa nei hver gang, Hæier forstod ikke hva politikken innebar. Det gikk en god stund, så gikk det etter hvert opp for Hæier at han gjennom politikken kunne bidra til forandringer i kommunen. Forandringer for nordmenn, innvandrere og møtet dem imellom. I 2007 satt han i bystyret for alle første gang.   – Det var stort. Veldig, veldig stort. Det var skummelt, men spennende. Stoltheten er stor når du skjønner at du har kommet inn i bystyret og skal representere Arendals befolkning. I hjem­ landet tenker politikerne kun meg og mitt, mens her betjener du folket og kommunen. Du kan virkelig påvirke og komme med din mening, sier han og legger til:   – Det er bare berikende for samfunnet at vi har det flerkul­ turelle. Det normaliserer synet på at alle er like. Jeg håper at ungdom som er født her, men som har utenlandske foreldre, tar steget ut i politikken. De kan språket, og de kan samfunnet. Hæier gjør det klart at selv om innvandrere ikke blir valgt inn i bystyret, kan de fortsatt være med å påvirke gjennom lokale organi­ sasjoner, lag eller gjennom naboer.   – Heldigvis har bomspørsmålet tatt lokalvalget.   – Heldigvis?   – Ja, for hvis ikke hadde det vært innvandring som hadde vært diskusjonen. Vi har det moralske ansvaret og tar inn den biten vi må ta. Det er krise, og da må vi

stille opp. Det er det som er det verste med flyktningsituasjonen, at menneskers liv blir målt med tall og penger.

Stemmerett

For Hæier er det likegyldig om innvandrere stemmer på Arbeiderpartiet eller andre partier, det viktigste er at de tør å bruke stemmeretten sin, slik at de skjønner at demokratiet i Norge er noe helt annet enn i hjemlandet.   – Det er en åpen invitasjon fra samfunnet du er kommet til, og for å forstå hvordan demokratiet fungerer. Samfunnet i Norge ser ressurser, muligheter og kom­ petanse i deg. Jeg har en bredde i politikken min, og jeg kan bidra til mer forståelse i visse saker. Jeg er valgt inn av folk som Kristoffer, Kristine og Ole, og av innvan­ drere, smiler han. Hæier har vært tre perioder i bystyret, og håper han får oppleve en fjerde. Kanskje en femte også. Han tror det er klokt av norske politikere å åpne dørene, og oppfordrer og utfordrer alle partiene til å rekruttere flerkul­ turelle og unge, for å statuere et eksempel om at alle er like.   – Vi representerer alle norsk lov. Det at innvandrere blir valgt inn i bystyret vil jeg kalle et langsiktig inkluderings- og mangfoldprosjekt som gir håp. Det betyr mye å være folkevalgt. Å farge listene med flerkulturelle er viktig. Norske politikere må være oppsøkende å spørre, og på den andre siden må de flerkulturelle ha tro på samfunnet de er kommet til, sier han engasjert.

16

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

17

18

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

Mening Arendals rolle i regionen SENTRALISERING: Når dette året ebber ut blir Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune slått sammen til Agder fylkeskommune. Fylkeskommunens hovedsete blir i Kristiansand, mens Fylkesmannen i Agder skal videreutvikles i Arendal. Sentralisering er en sterk internasjonal trend som vi også ser i Agder. Det er mitt mål at Arendal kommune fortsatt skal være et forvaltningsmessig og næringsmessig tyngdepunkt i Agder. By og land er avhengige av hverandre. Arendal skal være en inviterende, raus og kreativ samspiller både ovenfor kommunene rundt oss og ovenfor Kristiansand. Samspillet skal gagne alle. Dette vil styrke regionens attraktivitet og sikre jobber og bosetting i hele regionen. Dette har jeg vært opptatt av de siste årene som ordfører. Jeg mener at en slik samarbeidende linje bør videreføreføres. Hav- og sjøressurser ser ut blir en

ny mulighet for norsk næringsliv. Flødevigen forskningsstasjon, som er koblet tett sammen med Havforskningsinstituttet i Bergen, er et viktig kompetansesenter på alt maritimt liv langs kysten. Forskningsstasjonen vil bli viktig for at kommuner og næringsliv i Agder skal lykkes med det nyetablerte Blått kompetansesenter Sør. Det blå kompetansesenteret vil ha sitt tyngdepunkt i etablert kompetansemiljø på Flødevigen og i Lister. Forskning, forvaltning og næringsutvikling knyttet til ressursene i sjø og hav blir viktig framover. Eydehavn var for over 100 år siden starten på et industrieventyr på Sørlandet. I de siste årene har Arendal havn skapt mange arbeids­ plasser på Eydehavn. Arealene på Eydehavn kan bli utgangspunktet for sjørettet næringsliv og et viktig knutepunkt for import og eksport av varer og tjenester for hele regionen. En ny stor bedrift i Åmli kan bli en viktig aktør for Arendal havn. Det haster med å få på plass en ny vei til havna. Arbeiderpartiet i Arendal bystyret og på fylkestinget har sørget for en avtale som sikrer vei fra Neskil og ned til havna, og nå gjenstår det å få på

plass en veiforbindelse fra Neskil og opp til E-18. Det skal vi også få på plass.

å skape et varmt og inkluderende samfunn med like muligheter for alle.

Arendal Arbeiderparti vil arbeide for å at Arendal skal bli en enda mer attraktiv for næringsetablering og vil arbeide aktivt med å skape jobber, ikke minst innen handel og opplevelse. Derfor har satser vi stort på å tilrettelegge flere store næringsarealer. Nytt næringsareal på Heftingedalen kan bli viktig for det som kalles sirkulær økonomi. Et stort nytt areal på Stoa er under klar­ gjøring. Aldri før har Arendal satset så mye på næringslivet som nå. Det kompakte sentrum med korte avstander har vist seg meget konkurransedyktig for aktiviteter og arrangement. Arendal kommune har et godt samarbeid med næringslivet i sentrum. Dette samarbeidet vil vi videreutvikle.

Å få til flere fulle stillinger har vært en viktig satsing for Arendal Arbeiderparti. Det handler om å ha en jobb å leve av, det handler om likestilling men også om kvalitet i tjenestene kommunen skal gi. Vi har kommet godt i gang, men har enda mye ugjort. I den kommunale helse og omsorgs­ tjenesten utgjør fulle stillinger nå hele 35% av alle medarbeiderne. Det kan høres lite ut, men har vi kommet godt i gang. Bare for noen år siden var tallet 25%. Kommunen har samtidig gjennomført en historisk satsing på lærlinger. Her har vi doblet antall lærlinger de siste årene. Vi har nå over 100 lærlinger i kommunen. Arendal kommune bør i neste periode ha 140 læringer per år. I tillegg kommer læringene i næringslivet, også her bør antall lærlingeplasser økes. Slik sikrer vi rekruttering framover og hindrer at ungdom faller utenfor.

Arendal skal være et utstilling­s­ vindu for et krafttak mot dårlige levekår, samhandling og solidarisk politikk. Arendal vil ta vare på de svakeste og skal være et godt sted å bo for alle. «Med Hjerte for Arendal» er et eksempel på hvordan Arendal vil gå i front i samarbeidet med frivilligheten og et hundretalls lag og foreninger for

Sykehuset i Arendal er en kompetansearbeidsplass som alle partiene slår ring rundt. Sykehuset er med på å skape trygghet til befolkningen i et

stort område. Arendal arbeiderparti vil også framover være på vakt for å bevare og videreutvikle sykehuset vårt. Hele sykehuset, ikke minst Fødeavdelingen, Barneavdelingen, PCI- senteret, Øyeavdelingen og et stort akutt­ mottak er det særdeles viktig å videreutvikle. Arendal Arbeiderparti har de siste fire årene satset på å få vekst i kommunen. Vi har nå en offensiv satsing på flere attraktive eneboliger, offensiv satsing på klima og miljø, intensjonsavtalen med Universitet i Agder, næringsarealer, hele stillinger osv. Dette har medført at Arendal har fått vekst i antall arbeidsplasser i kommunen. Dette er viktig, vi trenger flere arbeidsplasser. Arendal kommune har vekst både hos NHO sin kommune NM og SR-bank sin konjunkturbarometer. Arendal ble også i 2018 nominert som en av de tre beste vertskommunene for store byer i Norge av NHO. Nå skal vi ta denne offensive satsingen videre. Vi skal skape videre vekst i hele Arendal. Stem Arbeiderpartiet 08. og 09. september! Din hverdag- vår felles hverdag! Robert Cornels Nordli Ordfører Arendal Arbeiderparti

Kommunevalget gjør noe med hverdagen din VALG: Fagforbundet mener at kommunevalgkampen handler mest av alt om hvordan hverdagen vår skal være. På skolen, i barnehagen, sykehjemmet, på jobben og i fritida vår. Vi må velge de politikerne som vil prioritere de tingene som er viktigst for oss. Kanskje er det gratis skolemat som er viktig for deg? Ok. Da må du stemme på de partiene og politikerne som vil innføre det. Er du bekymra for folk i familien

Redaksjon post@arendals­tidende.no

Tlf. 40 69 22 22 Frilansjournalist Olav Svaland post@arendals­tidende.no

som ikke klarer seg uten hjelp fra kommunen, enten de er eldre og pleietrengende eller har en funksjonshemming som gjør hverdagen tyngre? Da må du sjølsagt bruke stemmeretten på de politikerne som er opptatt av våre felles velferdstjenester og vil legge til rette for at de du er glad i får et best mulig liv. Mange av medlemmene i Fagforbundet er ansatt i kommunen. De kan være ­renholdere på skolen og i andre kommunale bygninger. Mange er helsepersonell og jobber på

sykehjemmet og i hjemme­ tjenesten. Eller de er gartnere og vaktmestre, ansatt i kommunens administrasjon, i SFO eller kanskje i renovasjonstjenesten. I tillegg til å jobbe i kommunen, er mange av dem medlemmer i Fagforbundet, men de er kanskje også din gode nabo eller venninne. Fagforbundet jobber for gode kommunale tjenester for alle innbyggere, men også for medlemmenes lønns- og arbeids­vilkår. I de kommunene som satser på å drive velferden sjøl, har de ansatte ofte høyere lønn og bedre arbeidsvilkår, enn i de privatiserte

virksomhetene. Det er blant annet fordi lønningene er forhandlet fram gjennom nasjonale oppgjør med kommunale arbeidsgivere, mens de kommersielle selskapene, som også skal ha overskudd, betaler lavere lønn. Arbeiderne i private virksomheter gjør de samme oppgavene og er like dyktige, men får dessverre ikke like godt betalt for jobben de gjør. Synet på offentlig sektor og hvem som skal drive velferden er en av de viktigste skillelinjene mellom rød og blå politikk. Velferdstjenestene er finansiert med skattepengene våre, og

Annonseavdeling

Fagforbundet mener at det er det offentliges soleklare ansvar å sørge for at pengene brukes på velferd, og ikke går til å bygge privat rikdom. Vi vet at privat velferd verken er bedre eller billigere. Den gjør bare noen få veldig mye rikere. Det er ikke mange dagene igjen til valgdagen. Bruk stemmeretten på de partiene som støtter dine hjertesaker. Venke A. Nes Nestleder Fagforbundet Agder

Produksjon

Ansvarlig redaktør Grete A. Helgebø Mob: 466 97 805

Kulturredaktør Linda Dyrholm Mob: 974 39 024

gah@arendalstidende.no

ldy@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

Journalist Helene Walle Mob: 916 06 201

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

tab@arendalstidende.no

hwa@arendalstidende.no

tli@tvende.no

wme@tvende.no

annonser@arendalstidende.no Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

19

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Hva er visjonene for næringslivet i Arendal? NÆRINGSLIV: Og hva er de store politiske grepene som må tas for å understøtte et næringsliv som ønsker å ta steget inn i morgen­ dagens grønne økonomi. Det burde vært de store spørsmålene i NHO Agder og Arendal næringsforenings næringslivsdebatt, hvor alle partier og lister som stiller til valg, var til stede. Debatten viste, dessverre, et politisk flertall som har lite visjoner og overordnede tanker for næringspolitikken i Arendal. Næringslivsdebatten hadde tre hovedtemaer: samferdsel, næringsutvikling og Arendals rolle i det nye Agder. De aller fleste ordførerkandidatene var i samferdselsdebatten opptatt av å sette bilen i fokus. I sentrum har de fleste ordførerkandi­ datene klare formeninger om bilens plass – færre er opptatt av å sette menneskene i fokus for sentrumsutviklingen. Hvor kan vi kjøre og hvor kan vi parkere, syntes å være hovedfokus. For Venstre derimot, er det over­ ordnede spørsmålet hvordan vi utvikler et bysentrum til beste for menneskene som er der og hvordan kan vi stimulere til at flere bruker sentrum. Venstre tror at en avklaring av kanalspørsmålet (enten det nye bystyret lander på ja eller nei til kanaler) er viktig, at det raskt må komme på plass en helhetlig sentrumsplan og at vi i større grad kan ta byrommene i bruk. Det siste betyr konkret at vi kan gjøre Strandgaten og Peder Thomassensgate bilfri, samt fjerne parkeringsplassene på Jaktekaia og Rådhuskaia.

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Debattens hovedtema var næringsutvikling, igjen et tema som dessverre avdekker mangel på visjoner blant de fleste ord­ førerkandidatene i Arendal. Når opposisjonens fremste argument for en endring i styring av kommunen, i en næringsdebatt, er at de har hørt om noen som for sent får behandlet sin reguleringssak, ja da mangler visjonene. Ei heller diskusjonen mellom Høyres Sissener og Aps Nordli, om gesimshøyder, bidrar til å løfte nivået på næringsdebatten. Venstre har, med lederskapet i komite for kultur, miljø og næring, ledet en prosess mellom politikere og næringslivet, som har ført til at kommunen nå har en nærings­ politisk plan. Sammen med at vi nå regulerer næringseien­ dommer, gjør at næringslivet i dag har en helt annen forutsig­ barhet for å etablere og drive næring i Arendal, enn man hadde bare for få år siden. Men vi må videre! Derfor ønsker Venstre et forsterket fokus på hvordan kommunen kan ta en offensiv posisjon for å bli en grønn nær­ ingslivskommune. Vi har en fantastisk kompetanse knyttet til leverandørindus­ trien til offshore. Denne må vi sikre gode betingelser, slik at kompetansen som finnes i kommunen, forblir her og at de kan ta en viktig rolle i det grønne skiftet. Med ny E-18 har Heftingsdalen en unik mulighet til å kunne bli et senter for sirkulær økonomi. Men da må vi ha et politisk fokus på dette arbeidet. Videre har vi en offensiv havn, som alle partier jobber tverrpolitisk med å på plass en vei til. Områdene rundt Eydehavn har mulighet til å bli sentrum i en ny, grønn

kraftforedlende industri. Her er Sørlandet, ved Eyde-klyngen, i førersete med prosjektet BATMAN, et prosjekt for gjenvinning av batterier. La oss ha som ledetråd: «hva ville Sam Eyde ha gjort?». Venstre tror neppe at godeste Sam Eyde ville ment at krangel om gesimshøyder er det viktigste fokuset for å utvikle næring­ slivet i Arendal. Siste avdeling i næringsdebatten, omhandlet Arendals posisjon i det nye Agder. Igjen ble det fra de fleste ordførerkandidatene fremvist beskjedne visjoner. Vi er alle enige om at Arendal har og fortsatt skal ha den ledende rollen i et Østre Agder samarbeid. Venstre mener dog at dette ikke er nok. Mens de fleste partier er opptatt av å snakke ned Arendals forhold til Kristiansand, mener Venstre at Arendal OG Kristiansand må samarbeide, slik at Agder samlet som region, kan bli en vital aktør. Både i nasjonalt og globalt perspektiv er Arendal og Kristiansand relativt små aktører. Med et visjonært og tydelig politisk lederskap, kan vi sammen med Kristiansand utvikle en slagkraftig region. Å ha som politisk prosjekt å gjøre våre naboer til hovedfiende, er ingen tjent med – spesielt ikke Arendal. Venstre ønsker å løfte visjonene og de store spørsmålene i næringspolitikken. Det er med modige og kloke valg vi kan skape et enda sterkere nær­ ingsliv, et næringsliv som tar klimautfordringene på alvor, skaper nye arbeidsplasser og løfter levekårene i kommunen. Pål Koren Pedersen Ordførerkandidat, Arendal Venstre

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 ­Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

LEDER På tide å stemme Litt over halvparten av de 34.514 stemmeberettigede i Arendal kommune benyttet seg av stemmeretten sin i 2015. Nærmere bestemt 55,3 prosent. På landsbasis brukte omtrent 60 prosent stemmeretten sin i 2015. Til tross for at det tallet er litt høyere, er det fryktelig lavt. Valget av hvem som skal styre din hjemkommune eller ditt fylke er ufattelig viktig. Det handler om hvordan bestemor skal ha det på eldrehjem. Det handler om hva hverdagen til barna dine skal innebære i skole eller barnehage. Det betyr noe for hvor stor innsats som blir lagt i å skape og beholde lokale arbeidsplasser. Det kan være utslagsgivende for hvor sterk posisjon Arendal kommune får det nye Agderfylket. Summen som trekkes fra din lønn i skatter og avgifter bestemmes indirekte av antall stemmer som gis i valget. Det betyr noe for om du som bor i utkanten av Arendal skal ha feriegjester eller fastboende til nabo, hvor langt det skal være til bank eller postkontor og hvor ofte bussen skal gå forbi huset ditt. Hvordan du blir representert i bystyret som skal forvalte våre felles interesser fra 2019 til 2023 har heller ikke bare med hvilket parti som styrer å gjøre. I tillegg til å gi din stemme med det partiet du føler best representerer deg, kan du gi enkeltstemmer til dem du mener best kan representere dine særinteresser. Enten det er viktig for deg at et bestemt syns­ punkt på Hove-saken er representert i bystyresalen, om du vil ha flere som er kritisk til offentlig pengebruk eller om du mener det er viktig å få flere kvinner på plass. Arendal er en by å være stolt av. Vi har store arrangement som setter oss på kartet, vi har en natur få andre plasser kan måle seg med og vi har innbyggere som engasjerer seg i kultur og frivillighet. At kun halvparten av innbyggerne bruker retten til å forme kommunen sin ved lokalvalget er imidlertid ikke noe å være stolt av. Derfor oppfordrer Arendals Tidende deg til å lese, lære og bli klok frem mot valget. De siste månedene har vi gjort vårt beste for å gi deg den informasjonen du trenger med å intervjue alle ordførerkandidatene og sette store tema på dagsorden i forkant av valget. Nå er det på tide å benytte anledningen til å gå til valgurna med kryss og stemmeseddel for å være sikker på at Arendal kommune best mulig representerer deg de neste fire årene.

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av urett­messig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

20

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

mening Kommune­valget – og klima KLIMA: Mange eller ofte alle de politiske partiene ytrer at faren for endringer i klimaet er en av de viktigste sakene i valget. Dette er så viktig tror vi at vi må stå sammen om løsningene både i Stortinget som lokalt og regionalt. Programmene er fulle av prosenter for hvor mye som skal eller må kuttes – men lite om hvordan. Folk blir fortvilet om hva de skal stole på. Meldingene fra FN spår undergang og elendighet. Vi trenger en samlet politisk flertallskonstellasjon som legger frem en konkret tiltaksplan. Det skjer mye positivt og mulighetene er mange også lokalt. EU 6 motoren skrives det lite om, elektrifiseringen av skipsfarten likedan. Mest om hvor galt det er med vind­ møller. Norge som tjener fett på olja, skal si nei til vind. Vi må huske at alle oljepengene er tjent gjennom forurensing – som forurenser har plikt til å rette opp i. Egoismen får stort omslag i Norge. Mange tror vi er beste gutten i klassen – men fakta er at vi er på topp i utslipp målt pr innbygger. Kan vi ikke stase på vind i områder hvor vann­ kratsdammene er lokalisert og infrastrukturen ligger klar? MDG vedtok på sitt landsmøte å satse på blant annet lokal pro­ dusert energi. For å få dette til at kommuner, næringsliv og innbyggere med eiendommer

Hvor ble det av bussen? BUSSTILBUD:

vil satse på å produsere store deler av sin egen strøm selv med solceller og energibrønner.

I 19 år har jeg benyttet meg av bussen, da jeg ikke har bil eller annet fremkomstmiddel.

Nå gir ENOVA ut 2,3 milliarder kroner til Equinor til havvind, som har penger selv. Det er bra, men hvorfor ikke også stimulere lokal produsert energi som kan gi 1- 1,5 like mye strøm som dagens vannkraft og sette i gang det grønne skiftet over hele landet.

Roligheten skole har flyttet, og dermed forsvant stoppestedet. Før var det bare noen minutter, for meg, til holdeplassen, nå bruker jeg mer tid. 20 minutter med tung sekk på ryggen etter en handletur, Jeg er godt opp i årene, og min helse er ikke

Lokal strøm går rett til forbruk uten svinn fra husene våre, til elbilene og til forbruk uten av linjene belastes. Med satsing på batterikapasitet kan energien også bruke når sola ikke er oppe. Kommunene vil kunne bli nærmest selvforsynt med energi som både er økonomisk og bra for klimaet. For å få det til må det gjøres mer attraktivt å satse. Tilskuddssatsene til lokal pro­ dusert energi må økes – så kan vi produsere nærmest all vår strøm selv. Norge må være en ansvarlig og aktiv bidragsyter til det grønne skiftet gjennom å produsere så mye energi som mulig- slik at kullkraftverkene kan stenges ned i Europa. Mulighetene er der – ikke bare problemene. Vi trenger politisk vilje til å sette i gang! Vi kan også gi 16 åringene stem­ merett til neste Stortingsvalg. Det er de som skal overta Trond G. Hansen Medlem Arendal MDG og nr 8 på kommunevalslista Samfunnsviter og pensjonist

lenger perfekt. Jeg må nå gå 1 kilometer til nærmeste holde­ plass. Hvorfor kjører bussen via Revesand både fra og til sentrum? Hvor mange passas­ jerer benytter tilbudet – ferge / buss? Tidligere gikk siste buss fra sentrum kl 2315. Nå 2145. Farvel til kultur, forenings­liv o.l. Er det farlig for oss på Tromøy vest, uten privatbil, å være sent i byen? Det har ikke vært lange køer ved stopp­ stedet Roligheten, men vi som brukte det – trenger det. Er det muligheter for at traseen legges

om litt? Revesand/ Skilsø og Skilsø/Roligheten/sentrum. Jeg bare spør. Det er noen avganger som kjører om Roligheten. Bare de dagene det er undervisning Det er tidlig morgen og ettermiddag. Tidspunktene for avgang sentrum, har ikke tatt hensyn til når Sam Eyde skole slutter for dagen. Holdeplassen er der, den venter bare på en buss. Wenche Brinch, Tromøy

Velger du dommedag eller fremtidshåp? KLIMA OG MILJØ: Er du opptatt av miljø og klima bør du se til Høyre. Skillelinjene er faktisk ganske store innen miljøpolitikk. Men forskjellene ligger IKKE i om man vil ta kampen for klima. Forskjellene ligger i hva man vil gjøre, og ikke minst hvordan. Høyre bygger på generasjons­ perspektivet: “Vi skal overlate kloden til våre barn i minst like god stand som vi selv mottok den”. Vårt engasjement skal være like stort for kommende generasjoner, som for oss som er her nå. Det er dette som ligger i “et bærekraftig velferdssamfunn” som Erna snakker om. At også neste generasjon skal ha minst like gode tjenester og muligheter som oss. Og den neste etter den. Bærekraftig bruk av naturens res­ surser skaper velstand som ikke blir borte med oss. Og velstand skaper velferd. Klimaforandringer er en stor trussel for kommende

generasjoner, og vi er forpliktet til å ta den politiske kampen. Høyre erkjenner selvsagt mange på venstresiden sitt klimaengas­ jement. Ja, både Høyre og SV er opptatt av klima. Men vi har svært forskjellige løsninger og tilnærminger. Selv om intensjonen er god er det konsekvensene som er viktig. Høyre er opptatt av det som fungerer, det som gir størst kutt i utslipp for hver krone. Ikke bare å erklære klimakrise. Venstresiden har en tendens til melde om katastrofe. Det fungerer beviselig ikke, folk lukker ørene for dommedagsprofetier. Vi fokuserer heller på mulighetene. Vi tror ikke en omstilling til et lavutslippssamfunn må være vond og vanskelig. Tvert imot er vi teknologioptimister, fremtiden blir smartere og bedre. For å få grønn innovasjon, ny teknologi og bedre produksjons­ prosesser må vi ha grønn vekst. Høyre tror på markedet som en viktig del av løsningen, og her skiller vi oss fra venstresiden,

spesielt MDG. Vi tror ikke vi kan vinne miljøkampen om befolk­ ningen og verden må gi opp den livskvaliteten vi har i dag. Og vi kan ikke vinne den uten at det investeres i ny teknologi. Det skal lønne seg å velge grønt, både for innbyggere og næringsliv. Det krever at vi setter krav og støtter omstilling. Og da er vi inne på en annen skillelinje. Høyre mener gulrot virker bedre enn pisk. Arendal Høyres mål er tydelig og klart: Arendal skal være et lavut­ slippssamfunn og en av Norges ledende miljøbyer. Vi har utar­ beidet et program med tydelige krav, mål og tiltak for miljøpoli­ tikken vår, du finner det på våre hjemmesider og på Facebook. Vi er sikre på at vi har det beste programmet på klima og miljø. Derfor vil vi utfordre miljøbev­ egelsen og media i Arendal til å vurdere de ulike partienes klimaog miljøprogram. Test oss! Kristoffer Andreas Lyngvi-Østerhus, 5. kandidat for Arendal Høyre Kai Olav Fredriksen, 10. kandidat for Arendal Høyre

BPA er et viktig likestillingsverktøy LIKESTILLING: Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning som er ment å gi folk som har et assistansebehov de samme mulighetene til å bidra og til å delta på lik linje med alle andre.

I Arendal defineres i dag BPA som en helsetjeneste, selv om intensjonen fra nasjonale myn­ digheter er at dette skal forstås som et likestillingsverktøy. Arendal Høyre mener at funks­ jonshemmede selv skal bestemme hvem som skal assistere seg. Personlig assistanse er noe som skjer tett innpå livet, og det er

viktig at man kan få velge selv. Vi mener også at det er den som har skoen på som vet hvor den trykker, og det er den som selv har assistansebehovet som best vet hva han eller hun trenger og ønsker assistanse til. Funksjonshemmedepolitikk er likestillingspolitikk da det

handler om mulighet for lik del­ tagelse i samfunn og arbeidsliv, ikke om helse og omsorg. Arendal Høyre ønsker et inkluderende og mangfoldig samfunn og vil kjempe for en god og verdig BPA ordning hvor behovet til brukeren settes først. Det er enkeltmenneskets

behov som skal veie tyngst, ikke kommuneadministrasjonen. Nina Roland Arendal Høyre 9. kandidat Geir Fredrik Sissener Ordførerkandidat Arendal Høyre Linda Dagestad Øygarden Arendal Høyre 2. kandidat

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

21

Vi trenger en innbygger­ Venstre om reform i Arendal! Hove-saken KOMMUNIKASJON: Mulig dette ikke er riktig begrep, men jeg jeg fant ikke noe bedre. Etter fire år i Bystyret, sitter jeg med en klar oppfatning av at det er et stort behov for å finne flere uformelle møteplasser mellom innbyggere, administrasjon og politikere. Ikke for at man skal skjelle ut hverandre, som dessverre oppleves i sosiale medier, eller at det blir saksbehandling rett over bordet. Målet må være å få til samlinger der vi snakker sammen, lytter til hverandre, informerer, stiller spørsmål, og med det skaper større forståelse for hvordan ting er som de er. Da kan vi alle lære av hverandre. Jeg opplever at innbyggere sitter med mange spørsmål om hvorfor ditt og hvorfor datt. Hvorfor valgte dere akkurat «den løsningen»? Hvorfor er rutinene

slik, hva er årsaken til at dette tar så lang tid?

Vi har gjort noen erfaringer om både gode og dårlige prosesser i denne perioden. Det må vi lære av. Vi må sammen bygge en sterkere kultur for åpenhet og trygghet for å snakke sammen om saker vi er uenige og enige om. Vi må gi hverandre rom til å forklare og informere, og kanskje få avklart noen forventninger. Hvis vi greier å få til dette, tror jeg vi kan forebygge både adskillig frustrasjon og oppgitthet. Det må være administrasjonens ansvar, sammen med politikere, å sørge for at slike samlinger blir en del av den strategien vi har for å møte innbyggere. Hvordan dette skal se ut, vet jeg ikke helt. Her må flere tenke sammen. Det er tradisjon for å invitere til folkemøter når det er helt spesielle saker, og folk har vært med i utarbeidelsen av kommuneplanens samfunnsdel. Det er bra. Jeg tenker nok mer at det lages til

samlinger innen ulike tema, for eksempel at bystyrets komiteer står for to samlinger pr år, eller at fagområder som klima & miljø, samferdsel, byggesaker, osv er overskrift. Det trenger ikke være noe kontroversielt, men vi bygger en åpenhets- og informasjons­ kultur som jeg tror innbyggerne vil være tjent med, og jeg tror vi blir bedre politikere også. Det er ikke alle som er bekvem med å ta kontakt med enkeltpolitikere eller kommunens administrasjon. Da kan det være enklere å delta på et møte, der det snakkes sammen på en uformell måte, likevel innenfor en tydelig ramme og med interessant innhold. KrF ønsker å bidra til at kommunen og politikere blir bedre på åpenhet, informasjon og relasjon. Vi tror det er på den måten vi best kan bygge tillit og medvirkning, og dermed sammen ta ansvar for at vi har en god kommune å bo i. Ingebjørg Berstad Torp 2. kandidat, Arendal KrF

Velg personer, ikke parti KOMMUNIKASJON: En gylden anledning står foran oss, velgerne. Gjennom trekvart år har vi nå gjennom lokal­ pressen og Facebook fått solid innføring i hvordan flertallet av våre folkevalgte i bystyret har misbrukt vår tillit. Det er blitt avdekket forhold i styringen av kommunen som får det til å grøsse hos de fleste som har satt seg inn i saken.

Etter som flertallet i bystyret konsekvent har unnlatt/nektet å rydde opp i kalamitetene, må de også ta følgene av hva valget vil bringe. Så langt har publisiteten omkring Hove-saken tydeliggjort hvilke politikere som fortsatt har troverdighet. Dette følger ikke nødvendigvis partigrensene. I en artikkel i Agderposten tirsdag 20.august har Alf M. Sandberg mange kloke ord om prosessen i Hove-saken. Han gir der en klar oversikt over hvilke listekandidater til kommunevalget som

SI DIN MENING

“fortjener” gjenvalg. Her får alle tvilere gode råd og bedre råd enn en valgomat kan gi. Så, velger, bruk anledningen til å sikre kommunen politikere vi kan stole på. I Hove-saken er Hove av mindre betydning enn prosessen omkring den, en prosess som ikke tåler dagens lys og som de impliserte politikere (bystyrets flertall) burde skamme seg over. Godt valg. Johnny Hermansen

meninger@arendalstidende.no

HOVE-DEBATTEN: Nok en vellykket Arendals­ uke er tilbakelagt, og ­ hverdagen er tilbake. Det har vært et folkeliv uten sidestykke, og på vår Venstrestand har vi hatt godt besøk hele uka og mange gode samtaler med både inn­ byggere og tilreisende. Den saken som jeg har fått flest henvendelser på, er uten tvil Hovesaken. Det er stort engasjement, og det er en viktig valgkampsak for mange. Det som har slått meg, er at ingen henvendelser som jeg har fått har vært fra innbyggere som er positive til de planene som Canvas Hove (CH) har presentert. De som har henvendt seg har vært innbyggere som er motstandere av planene. Dessverre er det alt for ofte slik at de som er tilhengere av planer hører man sjelden noe fra. Det er synd. Noen avisinnlegg har det vært, men det er stort sett fra politikere som er positive til CH sin planer eller CH-driverne selv. I fjor høst tok en journalist i Agderposten en tur ut til Hove for å intervjue turgåere om deres holdning til planene som var offentliggjort. Mange motstandere lot seg intervjue og avbilde, men det jeg husker best var et ektepar som likte planene til CH, men ikke ønsket å stå frem med navn og bilde. Det gjorde dypt inntrykk på meg. Vi kan ikke ha det slik at noen ikke tør å stå fram av frykt for represalier fra motstandere som til dels har brukt en retorikk, særlig på FB, som skremmer andre fra å ytre seg. Det er et stort demokratisk problem. Som medlem i kommuneplanutvalget er jeg glad for at den igangsatte reguleringsprosessen skal skje i offentlig regi. Det ble gjennomført et åpent møte på rådhuset i vår med godt oppmøte og gode

innspill. Et nytt møte vil bli avholdt i løpet av høsten, og der håper jeg det blir et like godt oppmøte, også fra tilhengere av planene. Politikerne trenger å få gode innspill fra alle parter for at dette skal bli en god reguleringsprosess. Under Arendalsuka ble jeg også spurt om mitt ståsted i saken. Jeg har tidligere vært svært tydelig på at jeg mener de administrative og politiske vurderingene i prosessen frem til inngåelse av avtale med Canvas Hove har vært under enhver kritikk. Politisk ledelse skulle ha forlangt en ekstraordinær generalforsamling for å forankre planene hos de folkevalgte før avtaler ble signert, både tilleggsavtalen mellom Arendal Eiendom KF og HDU som gav HDU tilgang til salg av bygningsmassen på Hovodden, samt leieavtale og andre avtaler som ble inngått mellom HDU og CH. Dette har også flere i politisk ledelse erkjent – om enn noe sent. Full åpenhet i slike saker skaper tillitt. Avgjørelser i lukkede fora skaper frustrasjon, sinne og avmakt hos innbyggerne. Det er naturlig at dårlig håndtering av våre felles verdier skaper stort folkelig engasjement hos de mange som føler et eierskap til Hovodden. Jeg mener at alle kortene må på bordet. Derfor er jeg glad for at en vurdering av spillereglene vedrørende anbud og konkurranse i denne saken nå ligger på ESAs bord. Så håper jeg at man i det videre reguleringsarbeidet for Hove camping kan skille mellom den problematiske prosessen som har vært og utforming av denne plassen som betyr så mye for så mange. Først når planen skal sluttbehandles, etter en grundig prosess, er jeg klar for å konkludere. Cathrine H. Hall 2.kandidat for Arendal Venstre

22

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

mening Det såkalte frie skole­valget er ikke fritt SKOLEPOLITIKK: Høyres såkalte frie skolevalg er ikke fritt. Det er en ordning hvor de med best karakter får velge fritt, mens resten må ta det som er igjen. Konsekvensen er at skolene sentraliseres og elevene med lavest karaktersnitt blir kasteballer. Derfor vil Arbeiderpartiet beholde nærskolene. Frihet er en av de viktigste grunnene til at jeg ble med i Arbeiderpartiet. Ikke den friheten som sier at den sterkestes rett skal gjelde, eller den friheten som sier at bare du har penger så kan du gjøre som du vil. Men den friheten vi skaper sammen. Den friheten vi skaper når alle får tilgang på nødvendige helsetjenester og en god utdannelse, uavhengig av egen eller foreldres økonomi eller hvor du bor. Elever med lavest snitt må ta det de får Høyres såkalte “Fritt skolevalg” handler om nettopp dette. For Høyresidens frie skolevalg, er ikke fritt. Det er et karakterbasert opptak. Der de med best

utgangspunkt kan velge først, og de som kommer til slutt må ta det de får. Det betyr at elever med dårligere karakterer kan ende opp med å måtte reise langt for å få et skoletilbud. Mange av disse elevene kan ende opp med å måtte flytte hjemmefra som 16-åringer, fordi Høyre vil at det er den sterkestes rett som gjelder. Du er heller ikke sikret plass på samme skole gjennom hele løpet, og kan risikere å bli dyttet ut av klassen mellom to skoleår og til en skole lenger borte om det kommer en søker med bedre karakter. Ikke gjør veien mer humpete På tvers av alle politiske partier har vi hatt et mål om at flere elever skal klare å gjennomføre videregående opplæring. Det er bra for den enkelte elev, og lønnsomt for samfunnet at flest mulig får en utdannelse, som gjør veien inn i arbeidslivet lettere. Når Høyre vil at karakterene dine alene skal avgjøre hva slags skole du får gå på, betyr det at vi gjør veien til en utdannelse vanskeligere for de som kanskje trenger det mest at veien til fagbrev eller studiekompetanse ikke blir mer humpete enn den allerede er.

Timevis på buss fremfor fritid Arbeiderpartiet vil gi flest mulig muligheten til å gå på nærskolen sin. Dette prinsippet er det nesten ingen som stiller spørsmål ved når elevene er 15 år, og går på ungdomsskolen. Så fort disse ungdommene blir 16, og skal begynne på videregående har det plutselig ingen verdi for Høyre at elevene kan bo hjemme eller ha en hverdag der de bruker minst mulig tid i buss til og fra skolen, slik at de heller kan bruke tiden til skolearbeid og fritidsaktiviteter sammen med venner og familie. Velger man karakterbasert opptak fremfor å gi elevene rett til å gå på nærskolen, er det rimelig å anta at flere elever må kjøre buss i flere timer daglig for å gå på skolen. I noen tilfeller vil kanskje hybeltilværelse være det eneste alternativet. Dette er sannsynligvis også de elevene som trenger størst oppfølging for å klare seg gjennom tre år på videregående skole. Konsekvensen er sentralisering av skolene Når Arbeiderpartiet ønsker at elevene skal få gå på sin nærskole, skyldes dette at vi mener det gir flere elever større mulighet for å gjennomføre den utdanningen de

Illustrasjonsfoto: colourbox

ønsker seg. Vi er også bekymret for hva som vil skje med distriktsskolene våre, dersom Høyres karakterbaserte opptak får styre. Vi kan like det eller ikke, men det er en tendens til at flere elever søker seg mot de store skolene i de største byene våre. I Aust-Agder blad har vi allerede kunne lese om folk som er urolige for hva som vil skje med den videregående skolen i Risør, dersom vi får karakterbasert opptak. Ingen skoler skal legges ned En videregående skole tilfører sitt lokalmiljø svært mye. Det handler om å beholde ungdommen, viktige arbeidsplasser, og de ringvirkninger et kunnskapsmiljø som videregående skole gir, i tillegg til mulighetene for et tett samarbeid med næringslivet, for eksempel gjennom tilgang på læreplasser. Derfor slår Arbeiderpartiet fast i vårt program at vi vil opprettholde en desentralisert skolestruktur i nye Agder, og at ingen skoler skal legges ned. Men det handler også om alle de elevene som ønsker å gå på sin nærskole i distriktet, men som er avhengig av at skolen har

Arendal Arbeiderparti: Garantist for Eydehavn Skole SKOLE: Hvorfor er Eydehavn skole viktig å beholde for Arendal Arbeiderparti? Selvfølgelig fordi Eydehavn skal fortsette å være et levende allsidig miljø med gode oppvekstsvilkår for barn og gode arbeidsmuligheter for voksne. For oss i Arbeiderpartiet er det avgjørende at vi kan tilby bomiljøer som har «alt», det

vil si tilgang til arbeidsplasser, f.eks. På Havneområdet, på «Nitridtomta», og på SaintGobain Ceramic Materials, og nye fremtidige næringsarealer i tilknytning til disse. Det vil si bomiljøer der det er kort tilgang til barnehager, og ikke minst kort vei til skole som også fungerer som et samlingssted for hele lokalmiljøet. Alt dette har Eydehavn! Dersom en river vekk barneskolen fra dette miljøet, vil en rive vekk en av grunnpilarene i dette lokalmiljøet og derved skade også fremtidig utvikling

av levende bomiljø, nærings­ etablering og opprettholdelse av barnehager. Det er med forferdelse vi registrerer at Arendal Høyre igjen går kraftig ut for å legge ned barneskolen på Eydehavn. De hevder det er fordi skolen på Stuenes har overkapasitet, og at det er meningsløst å bruke penger på å opprettholde Eydehavn skole når det er plass på skolen på Saltrød. Dette er et argument som blir ganske hult og særdeles

korttenkt! Dersom en fyller alle teoretiske muligheter for å utnytte alle elevplasser på Stuenes skole, vil en ganske raskt komme i samme situasjon som en har hatt ved andre nye skoler tidligere. Skolen ville bli «overbefolket» dersom det skulle komme nye elever til området ved økt boligbygging og tilflytting i Saltrød- Eydehavnsområdet. Dette ville være en effektiv stopper også for nærings­ utvikling i denne delen av kommunen, nettopp fordi tilgangen til boligområder med

et tilstrekkelig antall elever, for å kunne gi et bredt nok skoletilbud til at de kan gå der. Arbeiderpartiet ønsker ikke at det skal utvikle seg A- og B-skoler på Agder. For å låne et slagord som Høyre sikkert vil forstå: “Vi tror på de videregående skolene i hele Agder!” Nærskolen gir frihet til alle Arbeiderpartiets mål er at alle skal få de beste mulighetene til å lykkes i sin videregående opplæring. Gjennom å styrke elevenes rett til å gå på nærskolen sin, ønsker vi å skape frihet for alle elevene, uavhengig av om de fikk den femmeren eller sekseren de håpet på da de fikk vitnemålet sitt fra ungdomsskolen! Hva er Høyre og Arne Thommassens svar til disse elevene, og hvordan henger dette sammen med å ta hele Agder i bruk? Gro Bråten, Agder Arbeiderpartis fylkesordførerkandidat Even Tronstad Sagebakken, 2. kandidat ved fylkestingsvalget

god tilgang til skole og barnehage er et av de kriteriene vi vet kan være avgjørende for næringsetableringer. Arendal Arbeiderparti har programfestet at vi vil bevare Eydehavn skole og vi trenger din stemme for å sikre at det blir virkelighet i de neste fire årene. Vi som listekandidater for Eydehavn og Saltrød Arbeiderlag er stolte av å si at vi er glade for å kunne stemme for at Eydehavn fortsatt skal ha sin barneskole! Robert C. Nordli, Ordførerkandidat Arne Jenssen, Runo Nygård, Steinar Rasmussen, Åse Trondal, Liv Andersen

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

Styrk elevers ­sosiale evner, en ­sosiallærer pr skole HELSE I SKOLEN: Helsepartiet går inn for at det skal være 1 sosiallærer pr skole. Det er ikke alt vi lærer på skolen vi har bruk for hver eneste dag – BORTSETT fra sosial kompetanse. Vi trenger evnen til å omgås andre og håndtere omgivelsene på en god og riktig måte. Barna er fremtiden, og da må vi sørge for at de er best mulig rustet til å møte den verden vi sender dem ut i. En sosiallærer er ikke til kun for å snakke med de barna som ønsker en voksen å snakke med. De er der for å hjelpe barn (og voksne) til å lære en del ferdigheter som er helt grunnleggende for å klare seg i samfunnet i dag. Eksempler på dette er; – «Hvordan bli med på en lek som allerede er i gang», «Hvordan spørre om hjelp», «Hvordan vente på tur», «Hvordan å takle å være utenfor», «Hvordan gjenkjenne hvordan noen føler seg», «Takle å være sint», «Å løse et problem», «Godta konsekvensene av egne feil», «Takle å gjøre feil», «Å vite når man skal si ifra», «Å godta nei som et svar»

Min beste sosial læring har jeg fått ved å prøve og feile samt å lytte til de som har levd lenger enn meg, og som har erfaring. Det er hele tiden snakk om samspill. Med en sosiallærer på hver skole kan vi få til flere samspill mellom for eksempel barn og eldre. Hva med å sende elever fra frisørlinja bort på en omsorgsbolig. La elevene fikse håret på beboerne og samtale og lytte til våre eldre. La restaurantog matfagelever ha en dag i uka der de lager mat på omsorgsboligen. Fyll den med duften av mat, unge mennesker og gode samtaler. Ved å ha en sosiallærer ved hver skole mener Helsepartiet at vi styrker våre unge til å stå på egne ben – til å vise frem sin beste side og ikke minst samhandle og forstå andre mennesker. Den gode relasjonen og kommunikasjonen skjer i møte mellom mennesker ansikt til ansikt. Og skolene må styrkes slik at de har mulighet til å bli enda mer utadvendte. Helsepartiet vil at Arendal kommune skal bruke penger på skole, barnehager og omsorg, ikke prestisjeprosjekter. Lill Thommesen Listekandidat Helsepartiet

Kirkevalget i Agder: En advarsel KIRKEVALG: Nominasjonskomiteens liste er blitt en konservativ liste Det er nå blitt klart at den konservative gruppen Frimodig kirke har anbefalt tre kandidater på nominasjonskomiteens liste i Agder og Telemark. Anbefalingen sies å basere seg på personlig kontakt med kandidatene, ikke bare kandidatenes selvpresentasjon, som kan være lite informativ. Spesialprest i Arendal, Ravn Karsrud, gir i Arendals Tidende for 27. august inntrykk av at han har vurdert lista, og selv kommet til at nøyaktig de samme tre kandidatene bør kumuleres. Han nevner dem endog i prioritert rekkefølge, som tilfeldigvis er den samme som i kunngjøringen fra Frimodig kirke. Sammenfallet kan ha sammenheng med at Karsrud kan fortelle at han var med å stifte Frimodig kirke. Det er vel sannsynlig at Karsruds fremstøt er del av en organisert strategi fra Frimodig kirke. I lys av resultatene fra forrige valg er det dermed klart at disse vil bli kumulert av så vidt mange at de vil bli valgt, eller i hvert fall to av dem. Andre kandidater på nominasjonskomiteens liste, hva enten de er konservative eller liberale, har små sjanser.

KrF ønsker boliger for alle i hele kommunen! BOLIG: Arendal Krf ønsker gode nærmiljø med rom for alle i hele kommunen. Et varierende boligmarked som gjør Arendal til førstevalg for alle. Det å ha et sted å bo er et helt grunnleggende behov for oss mennesker, og det å investere i bolig er ett av de største valgene vi tar i løpet av livet. Det er derfor viktig at det blir det rette valget, og det valget kan hverken

kommune, fylkesmann eller andre ta for en. Derfor er det viktig å i størst mulig grad ha valgfrihet til å kunne velge å bo der man ønsker. I Norge har det vært bred enighet om at det er et gode at mange har muligheten til å eie sin egen bolig. Mange opplever at det er svært vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet med dagens høye priser. KrF mener politikerne har en viktig rolle i å legge til rette for at det blir bygd tilstrekkelig antall boliger.

23

Arendal KrF har i inneværende periode sagt ja til mange gode reguleringsplaner i hele kommunen, varierende og spennende planer som innbyr til gode bomiljøer og som legger til rette for folk i alle aldre og livssituasjoner. Krf har også sagt ja til dispensasjonssøknader som ikke kommer i konflikt med landbruk, kjente friluftsinteresser eller vassdrag/ sjø. Dette fordi vi mener folk må få lov til å velge å bo litt landlig dersom de ønsker det, og fordi vi ønsker å ta i bruk hele

Dermed er nominasjonskomiteens liste i realiteten blitt en liste for Frimodig kirke. I Agder og Telemark valgte man sist bare 4 ved direkte valg – det konservative flertallet i bispedømmerådet hadde bestemt at 3 skulle velges ved indirekte valg, slik at noen velgere kunne stemme to ganger, både som ordinær velger, og som medlem av menighetsråd. De to som ved det direkte valget ble valgt fra nominasjonskomiteens liste, var begge anbefalt av en tilsvarende gruppe som Frimodig kirke, den het Levende folkekirke. Disse to ble kumulert av i snitt 28 prosent av de velgerne som brukte nominasjonskomiteens liste. Til sammenlikning: De som ble valgt fra lista til Åpen folkekirke, hvor det ikke var noen kjente anbefalingsaksjoner, ble kumulert av langt færre, bare 12 prosent. Det er etter dette sannsynlig at anbefalingsaksjoner dobler antallet kumuleringer. I år er det også en tredje liste i Agder og Telemark, den konservative Bønnelista. De tre som nå er anbefalt av Frimodig kirke, kan derfor ikke vente seg at snaue 30 prosent av velgerne kumulerer dem – en god del av dem som kunne tenkes å kumulere dem, vil benytte Bønnelista. Men dersom halvparten så mange som sist, 14 prosent, kumulerer de tre, har de likevel svært gode sjanser – de får da flere kumuleringer enn

kommunen. Dette er en politikk KrF kommer til å føre videre også etter valget Arendal KrF ønsker å gjøre prosessen rundt fortetting i eksisterende boligområder enklere. Undertegnede fremmet forslag i kommuneplanutvalget om å få en sak på dette til bystyret, noe som fikk enstemmig tilslutning i både kommuneplanutvalget og bystyret. Vi har et relativt stort overskudd av eldre eneboliger i nærheten av en del av skolene våre. Mange sliter med å få solgt, fordi unge nyetablerere i stor grad ønsker en nøkkelferdig bolig. Byggefirmaer kan da kjøpe boligene som ligger til salgs, evt rive og fortette på disse tomtene. Slik kan man revitalisere eldre boligområder, få flere barnefamilier nærmere skolene

de som sist ble valgt fra en liste uten anbefalingsaksjoner. Og 14 prosent er langt høyere enn et formelt krav om at det må foreligge kumuleringer fra minst 5 prosent for at kumuleringene skal telle. Liberale velgere som måtte være fristet til å bruke nominasjonskomiteens liste og kumulere kandidater som de oppfatter som å dele et liberalt grunnsyn, vil, siden de ikke er organisert i en felles anbefalingsaksjon, ha svært små sjanser til å nå fram med sine kumuleringer. Det eneste de oppnår, er å øke mandatsjansene for de tre som er anbefalt, slik at alle tre, og ikke bare to av dem, blir valgt. Dette vil skje fordi de bruker lista – jo flere som bruker en liste, jo flere mandater får lista. Det de oppnår kan kalles et perverst resultat: resultatet av stemmegivingen blir det stikk motsatte av det velgeren tar sikte på å oppnå. For liberale velgere er dermed det tryggeste ikke å benytte nominasjonskomiteens liste. Avslutningsvis: Kirkemøtet, som det her velges til, er ikke et parlament, men en stenderforsamling. Prestestanden velger sine kandidater i et eget valg. Etter mitt skjønn er det da uheldig at prester blander seg så aktivt inn i valget av legfolk som Karsrud har gjort. Karl Øyvind Jordell

og kanskje redusere behovet for å bygge ned jomfruelig terreng. KrF vil også ha tiltak for enklere og raskere byggeprosesser slik at kommunens behandling og godkjenning av byggeklare tomter ikke virker unødvendig fordyrende eller tidkrevende. De som jobber med dette i kommunen er meget dyktige, men de er litt for få. Vi ønsker derfor å styrke byggsak og plan­avdelingen for å redusere behandlingstiden. KrF ønsker også å forsøke en ordning hvor det til enhver tid skal være en byggesaksbehandler tilgjengelig for innbyggerne, som kan besvare spørsmål folk måtte ha i forbindelse med saksbehandlingen. Ole Glenn Tvermyr, 3. Kandidat Arendal KrF

24

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

mening Vi trenger et godt ettervern i Arendal – for hele regionen ETTERVERN: For Høyre er det svært viktig at vi som samfunn evner å støtte og bistå sårbare mennesker. Vi skal hjelpe personer med rusproblemer, alvorlige syke barn, personer som har psykiske lidelser eller personer som av ulike årsaker står utenfor samfunnet. Dette innlegget handler om hvordan man forbereder menn, som skal løslates, etter endt fengselsopphold. Undertegnede, Karl Einar Hørte, jobber i Arendal fengsel og har lang erfaring med å hjelpe de som skal tilbake til samfunnet. I 2020 skal det toppmoderne fengselet i Froland åpnes med plass til 200 mannlige innsatte. Dette blir et toppsikret og moderne fengsel som vil gi hensiktsmessige lokaler tilpasset soning basert på rehabilitering

og tilbakevendelse til samfunnet. Det skal satses tungt på skole og utdannelse. Froland fengsel er et lukket fengsel. Det betyr at innsatte som soner her får en del begrensninger i sin hverdag sammenliknet med å sone ved en åpen avdeling. I et lukket fengsel skjer all aktivitet på innsiden av gjerdene. I et åpent fengsel skal hverdagen være så lik som hverdagen til folk flest, slik at overgangen til løslatelse blir best mulig. Dette skjer selvføl­ gelig under tett oppfølging av betjentene som jobber der. Menneskene som soner i fengsel har begått ulike forbry­ telser. Innsatte i norske fengsler er overrepresenterte når det gjelder rusproblemer og psykiske lidelser. Mange har også såkalte hull i CV`en. For mange er det å vende tilbake til samfunnet, etter endt soning, en meget stor utfordring. Det skjer altfor ofte at man etter endt soning ikke så enkelt kommer tilbake til sam­ funnet. Egen bolig, jobb eller

skole er viktige momenter for at innsatte skal få en god fremtid. Dette er en kritisk fase. Det er kommunen, hvor innsatte bor, som har ansvaret for at dette er på plass ved løslatelse. Ved Arendal fengsel, avd. Håvet, ble drevet gode forberedelser mot løslatelse/ ettervern. Her var det verksted, skole og aktiviteter som medførte at innsatte fikk “sosial” trening. Det var også mulig å få frigang til skole, arbeid eller kurs. Frigang gjør at de som soner straff, kan beholde jobben sin eller beholde sin skoleplass. Alt dette er med på å gjøre det lettere å vende tilbake til samfunnet etter endt soning. Etter flere nedleggelser i Kriminalomsorgen, så er dette tilbudet, etter noe frem og tilbake, nå nedlagt. Det er frem­ deles et tilbud med åpen soning i Arendal fengsel, men det ligger i Fyresdal, avdeling Kleivgrend. Her jobbes det også godt med innsatte, men den største utfor­ dringen er at det er lang reisevei, rundt 2,5 timer, og begrensning på ulike typer frigang. Det er

beklagelig, spesielt for de som skal inn å sone, men også for deres familier. Det gjør at det bli vanskeligere med frigang og familie/pårørende må reise mye lengre for å besøke den innsatte, samt nærheten til aktuelle samar­ beidspartnere innen skole, jobb, Nav, rusbehandling for å nevne noe. Dette er alle faktorer som gjør innsattes vei tilbake til sam­ funnet vanskeligere. Vi registrerer derfor nå at det lokale og regionale sonings- og etterverntilbudet er svekket. Fyresdal som ligger i Telemark fylke ellers så er Rogaland det nærmeste som har tilbud om åpen soning. Det skal også nevnes at det i Kr. Sand er Solholmen overgangsbolig, med 15 plasser, men dette er et tilbud som ikke passer for alle. Vi frykter at den kompetansen som er opparbeidet ved fengselet i Arendal over tid vil forvitre. De ansatte har vært klare på at et lokalt og regionalt ettervern betyr mye med hensyn til kontakt

med familie og venner. Alle kontaktene med de ulike samar­ beidspartnerne er også, stort sett, lokalisert på Agder. Det er ikke bare i Kriminalomsorgen region Sørvest det er viktig med godt ettervern. Det må også samar­ beides svært godt med de ulike kommunene for at det skal bli gode ettervernsløp. Dette til det beste for den enkelte innsatte, deres nærmeste og til det beste for samfunnet. Vi mener den kompetansen og det tilbudet som har vært ved fengselet i Arendal er så viktig at vi ber om at det her blir foretatt en ny vurdering. Mye tyder på at disse kostnadene vil være forholdsvis lave sett opp mot de investeringer som gjøres i godt ettervern for at innsatte kan komme tilbake til samfunnet på en god måte. Et alternativ kan være et samarbeid med kommunen, dette vil gi Arendal en mulighet til å beholde statlige arbeid­ splasser. Alle de som er der i dag forsvinner til Froland neste år. Ha ett riktig godt valg. Karl Einar Hørte, Arendal Høyre, 19.kandidat Geir Fredrik Sissener, Arendal Høyre, Ordførerkandidat

Hva vil Arendal Høyre og Arendal Frp ­erstatte eiendomsskatten med? EIENDOMSSKATT: Debatten om eiendomsskatt i Arendal kommune har versert i lengre tid, og spørsmålet er om den skal fjernes eller om den må beholdes for å finansiere velferdsgoder og andre viktige oppgaver som kommunen bør løse. For mange kommuner er denne skatten svært viktig for å kunne innfri innbyggernes ønsker og behov. Arendal Høyre og spesielt Arendal Frp vil fjerne denne skatten, men disse partiene «sklir» alltid unna når det blir spørsmål om å erstatte dette inntektstapet. For Arendal betyr dette tapet hele kr 115 MILLIONER! Hvor skal disse partiene konkret kutte? Sosiale tiltak, skole, fritidstilbud eller hva? For inntektene må erstattes, og da kan det fort bli

store budsjettkutt. Om en skal forstå Høyre riktig så vil de legge ned Eydehavn skole som ett alternativ til innsparing. Arendal kommune har behov for inntektene fra eiendomsskatt for å kunne utvikle gode tilbud til eldre, barn, unge og andre innbyggere med spesielle behov. Det omfatter sykehjem, helsehus, skoler, barnehager etc. I tillegg har kommunen behov for å tilrettelegge for aktiviteter for barn, unge og innbyggere flest. Det vil være behov for anlegg, bygg etc. for å kunne tilby forskjellige aktiviteter. Lista er lang, men alt vil avhenge av hvor mange inntekter kommunen klarer å skaffe tilveie. Staten overfører penger til kom­ munene iht. til visse kriterier. Med dagens regjering så sliter mange kommuner pga. man­ glende overføringer i forhold

til de oppgaver som skal løses. Arendal kommune vil uten eiendomsskatt måtte foreta store kutt alternativt få nye inntekter. Omsorg, skole og helse vil fort kunne bli skadelidende om inntektsgrunnlaget svekkes. Spørsmålet mange bør stille seg er om innbyggerne er villige til å fjerne inntekter som er helt sentrale for å utvikle velferds­ ordninger og sosiale tiltak? For det kommer ikke frem hvordan Arendal Høyre og Arendal Frp konkret skal skaffe tilveie de inntekter som faller bort ved kutt i eiendomsskatt dvs. 115 millioner. Alternativet til manglende inntekter vil være utgiftskutt. Det beste vil være om eien­ domsskatten blir erstattet av økte overføring fra regjeringa. På den måten kan kommunen få løst sine oppgaver uten eien­ domsskatt. Det blir for enkelt for regjeringa å legge byrden

over på kommunene og be dem ordne opp selv. Hvordan Høyre og Frp skal erstatte de tapte 115 millioner som eiendomsskatten bringer inn til Arendal kommune er uvisst? Hva er de nye inntek­ tene? Eller står innbyggere foran store budsjettkutt om Høyre og Frp kommer i posisjon? I så fall bør Høyre og Frp si klart hvilke tjenester/oppgaver som er tenkt fjernet, og at det settes konkrete tall på eventuelle innsparinger. Kommunens oppgaver og tje­ nestetilbud til innbyggerne er omfattende, noe som betyr at det må være et inntektsgrun­ nlag på plass. Eiendomsskatt har vært en kjærkommen inntekt for mange kommuner for å kunne løse alle oppgavene, så også i Arendal. Skal denne skatten erstattes må staten overføre flere midler. I tillegg til alle de oppgaver

Arendal kommune må løse pr. i dag så vil det også i frem­tiden komme nye uløste oppgaver. Behovet for velferdstjenester, fritidstilbud etc. vil øke. I tillegg kommer alle de miljø og kli­ matiltak som må settes i gang om kommunen skal innfri de mål som er satt. Det vil ikke være flertall for bomfinansiering, og da må pengene hentes andre steder fra. Hvordan Høyre og Frp vil løse dette vil være interessent når 115 millioner kroner fjernes fra kommunens inntektsgrunnlag. Regjeringen har senket eien­ domsskatten fra 7 til 5 promille. Mange kommuner har reagert pga. tapte inntekter, og finans­ minister Siv Jensens (Frp) svar er at kommuner kan retaksere for å sikre inntektsgrunnlaget. Det kan være greit å vite når en diskuterer denne saken. Steinar Rasmussen leder LO i Østre Agder

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

Flere må ­inkluderes i samfunnet og i ­arbeidslivet ARBEID: Til daglig jobber jeg i NAV, og snakker hver uke med masse mennesker som av en eller annen grunn er utenfor arbeidslivet. Det kan være at de ikke har helse nok til å jobbe fullt, det kan være at språk og kultur utfordringer holder dem ute, eller det kan være at det er rus problematikk. Det er mange og ofte sammensatte grunner for at mennesker ikke er i jobb. Utenforskap er noe vi som

samfunn må ta på alvor, og min erfaring er at man må starte helt i barnehage og grunnskole. Det er mange elever som kommer fra hjem der foreldrene av en eller annen grunn ikke stiller opp for sitt barn, ikke hjelper dem med lekser eller ikke deltar i sitt eget barns liv. Vi liker å tro at det er et lite mindretall dette gjelder, min erfaring er dessverre at det er flere enn man tror. Jeg mener at vi bør få på plass et solid system som fanger opp disse elevene tidlig, og følger dem ekstra opp. De trenger kanskje ekstra hjelp med å lære å lese,

eller økonomisk hjelp til å delta i idrett, foreninger eller lag. Min opplevelse når jeg snakker med mennesker som går på sosiale ytelser fra NAV, er at de ofte har mistet sitt nettverk, og de er ikke aktiv i hverken lag, foreninger eller i idrett. Deres nye venner er ofte andre som har samme eller tilsvarende ytelse fra NAV, eller de kommer fra et hjem der enten den ene eller begge foreldre av ulike årsaker ikke jobber. Når mange mennesker er havnet utenfor samfunnet og arbeidslivet, så driver NAV med skadelindring, og ikke forebyg­ ging. Forebyggingen må vi som

Deltidsjobbene er største likestillings­ utfordring i dagens samfunn ARBEID: De små deltidsjobbene er den viktigste likestillings- og rettferdighetsutfordringen vi har i vårt moderne samfunn. Det er 60 000 kvinner i kommunesektoren som har mindre enn 30 prosent stilling. Det kan ikke lengre Arbeiderpartiet bare sitte å se på. Dette er en utfordring som kan løses. Omfanget av deltids­ stillinger er mye mindre i de andre nordiske landene. Det forteller at det ikke behøver å være slik. Noen har valgt små deltidss­ tillinger frivillig. Det skal vi ha respekt for. Men mange må ta slike små deltidsjobber fordi det ikke fins tilbud om heltidsjobb. Det betyr dårlig lønn, usikkerhet for framtida, små muligheter til finansiering av bolig og dårlig eller ingen pensjon. Hvem kan leve et selvstendig og godt liv med en slik jobb? Ville du hatt det sånn, og ville vi funnet oss i det hvis det gjaldt menn?

Det er ikke bare de ansatte som blir rammet. Det store omfanget av deltidsstillinger går også ut over kvaliteten i tjenestetilbudet til gamle og syke. Det skaper ustabilitet og usikkerhet i for eksempel eldreomsorgen at stadig nye omsorgspersoner kommer inn. Ledelse, informasjons­ deling og kunnskapsoverføring vanskeliggjøres, for å nevne noe annet. For rekrutteringen til omsorgsyrkene i en tid der behovet for varme hender i helseog omsorgs­ sektoren kommer til å vokse kraftig på grunn av eldrebølgen, er flere heltids­ stillinger viktig. Dette er rett og slett en dårlig politikk både for de ansatte i kommunene, for de som trenger deres tjenester og for kommunene som trenger arbeidskraft. I rikspolitikken ser vi at Høyres folk forsøker å bagatellisere dette problemet og bortfork­ lare. Nasjonalt synes Høyre og høyreregjeringen å stå i spagaten. De ønsker at folk kommer i jobb, men tilbyr engasjement gjennom bemanningsbyråer, ikke noe som likner om faste,

fulltidsstillinger og en jobb å leve av. De tilbyr mye delte stillinger og korttidsengasjementer. Jeg vil gjerne utfordre Høyre med den løsningen, hvordan vil Høyre gi trygghet for arbeid og en lønn å leve av til folk? Og, ikke minst, hvordan vil Høyre sikre at flere menn skal finne omsorgsyrkene i kommunal sektor attraktive, når en ikke engang er sikret faste fulle stillinger og kan arbeide sammen med kollegaer som gjør det samme? Hvis folk får en 20 % stilling så jakter de gjerne etter flere vakter, for å dette til å går opp. Noen ganger blir resultatet av en ufo­ rutsigbar jakt etter ekstravakter at de ender med mer enn 100 %. Slitsomt og uforutsigbart, de kan ikke planlegge noen ting. Dette taler mot disse brøkene. Her i Arendal kommune har Arbeiderpartiet de siste fire årene vist at det kan gjøres noe med dette problemet. Andel heltidsan­ satte i helse- og omsorgssektoren er økt fra 25 til 35,4%. Da Høyre styrte Arendal skjedde det ikke noe på dette området og partiet

politikere ta større ansvar for, vi kan ikke overlate alt ansvaret til NAV. Min løsning er at man må satse mer, og med betydelige ressurser på idrett, lag og foreninger. Det mener jeg fordi det beste for å forebygge utenforskap er å skape rammer der det er lett å engasjere seg. Man trenger at innbyggerne fra en tidlig alder aktiviserer seg i en eller annen for organisert akti­ vitet. Deltar man i samfunnet og er aktiv, så får man nettverk og venner, og det er en god forebyg­ gende handling som vil gi økt arbeidsinkludering. En annen viktig sak man må få på plass er at skolene bruker mer resurser på elevene som de vet kommer fra et hjem som ikke følger opp sin datter eller sønn godt nok, disse elevene trenger leksehjelp eller annen oppfølgning. Så må vi sørge for at NAV får de res­ sursene de trenger for å gi tettere oppfølgning til brukerne, og vi må innføre aktivitetsplikt for alle

har vært en passiv tilskuer til de tiltakene Arbeiderpartiet har gjennomført. Skal vi virkelig greie å skape en kultur for hel­ tidsstillinger i kommunal sektor i Norge må vi ha en regjering som tar dette på alvor og bidrar med økonomiske rammer til kom­ munene slik at vi kan løfte denne utfordringen videre. Arbeiderpartiet vil de neste fire årene fortsette arbeidet med å skape heltidskultur (det vil si at det til enhver tid er 50 % eller flere som arbeider heltid) i helseog omsorg og skolesektoren. Det gjør vi med de ressurser vi har og den organisering som er i kommunene i dag. Joda, vi drømmer gjerne sammen med SV om seks timers arbeidsdag. I fremtiden vil større grad av arbeidsdeling være et solidarisk grep. Andelen heltidsstillinger vil nødvendigvis også måtte øke (folk med 84 % stilling og over vil da få full stilling automatisk) og helgefloken blir lettere å løse fordi en må ha flere folk inne. Selv om seks timers dagen ikke løser alle utfordringene som vi har med deltidsarbeidet i dag (flere pleiere å forholde seg til for brukerne, stort kontrollspenn, etc), er likevel den sterkeste inn­ vendingen at reformen vil koste svært mye. De fleste vil jo ha en lønn å leve av og vil neppe godta en lønnsnedgang når timeantallet går ned. Dernest synes sekstim­ ersdagen mindre realistisk i dag etter seks år med en borgerlig reg­ jering. Men tanken er spennende

25

sosialshjelpmottakere. Så må vi som får plass i det Nye Agder fylkesting sørge for at alle som er motiverte for å få læreplass får det. Enten innen det offentlige eller private. Jeg mener vi har alle muligheter til å lykkes med å inkludere flere i arbeidslivet, det handler om levekår, og det handler om å ta i bruk alle de menneskelige resursene vi har i Agder. Vi må få på plass et tettere samarbeid med NAV og vi utarbeide en handlingsplan innen samfunn og arbeidsinkludering, som sendes på høring. Vi trenger mange innspill på hvordan vi kan lykkes, og jeg har all tro på at vi vil finne løsninger som vil være de beste for Agder innen arbeid og samfunnsinkludering og bedre levekår i hele regionen. Steinar Bergstøl Andersen Fylkesordførerkandidat Agder FrP

og vi arbeider gjerne mot et forsøksprosjekt hvis det er fullt ut finansiert fra staten. Men inntil et slikt forsøk eventuelt kommer på plass, må vi arbeide sammen med de ansatte nede på avdelingsnivå for å finne gode løsninger som kan ta oss nærmere målet om flere i heltidsstillinger. Det regner jeg med SV vil støtte også de neste fire årene, som de har støttet denne reformen i inneværende periode. Det blir i debatten hevdet at sykepleiere rømmer Arendal kommune etter at vi startet arbeidet med heltidskultur. Det stemmer ikke! Kommunens egne tall viser ingen sykepleierflukt. Gjennomtrekken («Turnover») er lavere enn tidligere og syke­ fraværet er gått ned i helse- og omsorgssektoren. «Turnover» hittil i år for sykepleiere har vært 3,2 % (alle ansatte i hele kommunen er 4,5 %). Fagarbeiderne i helse- og omsorg har en lavere turnover enn sykepleierne. Hittil i år har 1,1 % sluttet. Disse tallene inne­ holder også ansatte som går av med pensjon. Sykehuset er en attraktiv arbeidsplass for enkelte sykepleiere. Men sykepleierflukt er det ikke. Og vi regner jo med at tilbudet om fulle stillinger spesielt til unge nyutdannede vil ses på som et stort gode. Nina Jentoft, Arbeiderpartiet 2. listekandidat lokalt og 5. plass på fylkeslista

26

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

27

28

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

sport Alt annet enn seriegull vil være fiasko Etter signeringen av strekkjempen Kristian ­Rammel vil alt annet enn seriegull være full fiasko for ØIF-­trener Marinko Kurtovic.

KOMMENTAR

TORE ABRAHAMSEN | tab@arendalstidende.no

Da Josip Vidovic ble skadet ­forrige sesong, ble det synlig hvor avhengig laget var av kroaten som i en årrekke har vært butikksjef både fremover og bakover på banen. Derfor hentet klubben inn klubb­nomaden Mario Matic (Fyl­ lingen) til Sparebanken Sør Amfi for å utfordre og å avlaste Vidovic. I tillegg den høyreiste høyre­ backen Richard M. L ­ indstrøm hentet fra ­Nøtterøy. Da Mar­ tin Lindell angret av­­gjørelsen om å flytte hjem til Sverige og bandt seg til klubben på ny, ble bakspillerrekka k­ omplett etter ­klubbens syn – både hva bredde og kvalitet angår. I oppkjøringen har Matic og Lindstrøm imponert. Svensken må lykkes om det skal bli nytt seriegull. Om man legger til at Herman Vildalen nå har fått en vårsesong og en oppkjøring sammen med laget, skal vel det hele se greit ut, er det mange som tenker en uke før det braker løs. For Vildalen må hente frem det han er god for. Det blir spesielt interessant å se ham være både tilrettelegger og avslutter i over­ tallsspill. Da Kristian Rammel ble klar for ØIF Arendal forrige helg, ligger det meste på plass for å forsvare seriegullet fra forrige sesong.

Flere årsaker

Hvorfor er det da ikke bare å innkassere et nytt seriemester­ skap? Svaret ligger både hos konkurrentene, ØIF Arendals skade­situasjon i oppkjøringen og ikke minst Elverums overlegen­

het i sluttspillfinalene. Hadde det ikke vært for nevnte Ram­ mels ­signering, ville ikke ØIF ­Arendal vært en gull­kandidat, men en medalje­ kandidat. ­Rammel er nesten prikken over i’en i en spillertropp som – i norsk målestokk – har en svakhet; mål­ vaktposisjon. Det andre svake punktet er nivået – foruten Ram­ mel – nivået de øvrige spillerne er hentet fra. For sluttspillmesterne har i mot­setning til ØIF Aren­ dal hentet inn spillere fra dansk eliteserie, sågar spesielt én som antakelig ville vært landslagsak­ tuell for de fleste landslag. Den danske serien er ranket som langt hvassere enn den norske, selv om norske klubber de senere årene gradvis har nærmet seg. Sebastian Henneberg blir en ­attraksjon i den ene sesongen han skal spille i Norge. Hans utfordring hva landslagsspill ­ angår, er at konkurrentene ­heter ­Mikkel Hansen og Mads M. Larsen. For de som følger herrehåndball tett, er det navn som ikke ­ behøver nærmere ­presentasjon. Ellers er keeper­ legenden Morten ­ Nergaard erstattet av Thorsten Fries. Han har levert varene i sesong­ oppkjøringen og vil antakelig passe Elverums forsvarsspill enda bedre enn hva Nergaards uortodokse målvaktstil gjorde. I forsvar skal Rasmus Boysen styre sine lagkompiser i tospann med Kristian K. Ørsted. Sistnevnte var skadet i hele fjorårssesongen og er således en forsterkning i praksis. Det blir også spennende å se om

Thomas Solstad (Halden) vil ta det nødvendige steget allerede i sin første sesong i Elverum. Landslags­komet Alexander Blonz startet karrieren i Elverum med skade og vil bruke høsten på å komme tilbake i slag. Ja, Elverum har nok engang skiftet ut halve stallen, men når man ser hvordan laget er komponert sammen de siste årene, er det lite som tyder på at det blir et problem i praksis.

He’s back

I Drammen handler det meste om én mann før sesongen: Espen Lie Hansen. Drammens store sønn vender hjem etter spill i dansk og fransk serie. Den hardtsky­ tende bakspilleren bringer med seg VM og EM-medaljer samt erfaring fra spill i Champions League til Drammen. Trener Kristian Kjelling har som vanlig – og målrettet - hentet inn spillere som passer hans håndballtanker. Om Drammen-troppen holder seg skadefri, bør få blir overrasket om Drammen utnytter ØIF Ar­ endals problemer i oppkjøringen og Elverums fokus på Champi­ ons League-spill og henter hjem seriegullet. Tilbake til ØIF Arendal. Slutt­ spillfinalene i vår viste at det er et stykke opp til Elverum når ting begynner å dra seg til. Selv om man heller ikke skal legge inn all verden av analyser i trenings­ kamper, er det et svakhetstegn – uansett hvordan man vrir og vender på det, at 1.divisjonsklub­ ben og nyvinningen Kristiansand Topphåndball (KTH) holdt ØIF

HARDT: Å forsvare seriemesterskapet blir ingen enkel affære for Kristjan første månedene av sesongen fra sidelinja.

til 25-25 for et par uker siden. På trenerbenken i KTH stod og står tidligere Nærbø-trener Robin Haugsgjerd, en mann det nesten er et mysterium at ØIF Arendal ikke har tilknyttet seg - for å ta seg av talentutviklingen s­ ammen med Luka Panza. For det er ikke mange lokale unggutter som i praksis er aktuelle for spill på øverste nivå, som er avlet frem i ØIF-systemet de siste årene. Derfor har øverste ansvarlige for hele sportsavdelingen i ­klubben, Marinko Kurtovic, et stort press på seg for å betale tilbake styrets tillitt med gullmedaljer i en eller flere turneringer samtidig som lokale unggutter blir løftet frem, ikke bare for å tilfredsstille

­ ypingen i sosiale medier, men h også behovet for lokal identitet når Sondre Paulsen og Eirik Heia Pedersen gir seg i klubben. Leif Gautestad hadde klubben, omgivelsene og spillergruppa i sin hule hånd i nesten fem og en halv sesong før det smalt. Marinko Kurtovic begynner å nærme seg samme fartstid, men med enda tydeligere krav til gullmedaljer. Å være topptrener i ett og samme prestasjonsmiljø har – om man legger bort Marit ­Breivik og Alex Fergusons merit­ ter som motargument – begren­ set levetid. Nesten uten unntak blir lederstilen for mye eller for veik når tiden går. Det er utfor­

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

29

Seriestart

– Åpningskamper lever ofte sitt eget liv Publikumsfavoritt og skadeplagede Laurits Rannekleiv mener åpningskamper lever sine egne liv. Lørdag kveld får ØIF Arendal en pekepinn på hvor laget står når Haslum gjester Sparebanken Sør Amfi. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Man vet lite om spillerne på de ulike lagene, åpningskamper lever ofte sine egne liv, det er en annen type spenning som trer inn og nervene er litt fryn­ sete og rustne, forklarer strek­ kjempe Laurits Rannekleiv om lørdagens sesongåpning.

På gulvet

Jurisic og ØIF Arendal. ØIF-målvakten er for øvrig skadet og må se de

dring ­Kurtovic må håndtere om det skal bli flyt, smil og ­harmoni på Myra denne sesongen. Hans store ­fordel er utvilsomt kamp­ oppsettet. Oppsettet er en gave­ pakke. Går alt etter planen vil ØIF Arendal stå med ni strake seire, før E ­ lverum og Drammen venter i løpet av en uke når adventssan­ gene spilles. Det eneste som er sikkert er at seriemesterskapet og sluttspillet blir vunnet av de tre overnevnte klubber. Om det blir cupgull på et av disse lagene er det heller ikke høy odds på. Når man ser hva Elverum foretar seg, hva K ­ ristian Kjelling bygger i Drammen og ikke minst hvilket gullpress

Marinko Kurtovic må håndtere fra omgivelsene, blir det ­uansett mye moro i Sparebanken Sør Amfi. Selv om nevnte Rammel vil gi både forsvars- og angrepsspillet en ny dimensjon, er likevel spørsmålene om hva Kurtovic får ut av mannskapet sitt – som på papiret ser bedre ut enn på mange år, bortsett fra målvaktposisjon, altfor mange. Men til lørdag blir det seier i første kamp. For Haslum, selv med den gamle kjenningen ­Binai Aziz på laget, bør bli en enkel match. Lykke til!

Selv sover han på madrass på gulvet for å klare hverdagen. Tretthetsbruddet i ryggen har satt ham fullstendig ut av spill, men lørdag blir han i det ­minste sittende på tribunen når bæringene blir første hinder i seriespillet.   – Mange snakker mye om favorittstempel og at Haslum på papiret er svakere enn oss. Åpningskamper er litt som en cupkamp, det er bingo og man vet aldri hva som skjer, sier 24-åringen som ikke legger mye imellom når han beskriver hvor trasig det er å ikke kunne bidra på banen.   – Jævlig. Det er det eneste ordet – om det er aldri er så stygt – som dekker hvor frus­ trerende det er, men jeg skal i alle fall gjøre mitt for å oppildne lagkompisene på forhånd, humrer han. ØIF Arendal har fått et «hyg­ gelig» serieoppsett. De andre gullfavorittene Drammen og Elverum venter ikke før i runde 11 og 12. Den loka­ le publikums­ favoritten går ikke med på at det er drøm­ meoppsett.   – Om vi begynner å tenke lenger enn neste kamp, kom­ mer vi på villspor. Jeg vet det

KLAR, MEN IKKE KLAR: Laurits Rannekleiv demper forventningene til eget lag før seriepremieren. Strekkjempen blir ikke å se på banen før nærmere jul.

høres kjipt ut, men det er en kamp av gangen. Haslum er forsterket og om de beholder troppen skadefri, vil de kjem­ pe om en plassering høyt oppe, tror Rannekleiv.

Gammel kjenning

Lørdag får hjemmepublikum stifte bekjentskap med Rich­ ard M. Lindtstrøm, Mario Matic og Kristian Rammel. ØIF Arendal får et gjensyn med svenske Binai Azis, som var en «pest og plage» for ØIF Arendal da han spilte for Bodø i flere år. Svensken vil etter alle solemerker sette ytterligere fart på Haslum-mannskapet.   – Med ham på plass har vi en komplett tropp, sier Haslum-trener Sten Stockflet til Arendals Tidende. Haslum, som i vår måtte ut i kvalifisering for fortsatt elite­ seriespill, har en skadefri tropp. Det var ikke tilfellet forrige se­ song. Haslum har vunnet syv av åtte treningskamper i opp­ kjøringen.  – Forrige sesong var skuffende og vi ønsker selvsagt å revansjere oss. Vi føler at vi har fått på plass et helt annet lag. ØIF Arendal blir en fin start for oss. Vi har alt å vinne, og

innser at vi ikke møter som fa­ voritter i serieåpningen, erkjen­ ner eliteseriens yngste trener.

Gullkandidat

Stockflet poengterer at ØIF Arendals gullmannskap er forsterket ytterligere fra for­ rige sesong.   – Skal vi slå ØIF borte må vi være på topp, treffe taktisk og helt avhengig av å løpe inn en­ kle mål. Vi kan ikke stange mot ØIF Arendals fysikk gjennom en hel kamp. Da taper vi, sier han med ettertrykk. Toppnivået vårt er høyt, men vi er for ustabile. Det er dette og bredden i stallen som er forsk­ jellen mellom gullkandidatene og oss, mener han.   – Vi må holde hodet kaldt, være tro mot eget konsept, ikke gå i Haslums felle og klaske til. Det er tross alt serieåpning, avslutter Laurits Rannekleiv. Foruten Rannekleiv må ØIF Arendal blant annet klare seg uten André Lindboe og Kris­ tijan Jurisic. ØIF Arendal vant 31-23 i borteoppgjøret forrige sesong. I tilsvarende hjemme­ kamp ble det ØIF-seier 30-28. Lørdagens kamp kastes i gang klokken 19.

30

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

S p o rt Tidendes tabelltips:

Alt handler om «de t Elverums deltakelse i Champions League og Drammens sult kommer foran ØIF Arendal. Det blir vanskeligere enn noen gang å vinne seriemesterskapet.

1. Drammen Espen Lie Hansen er utvilsomt årets signering i den norske elite­serien. Han gjenforenes med Gøran Sørheim og Joakim Hykkerud. Trioen blir avgjørende for hvor på tabellen drammenserne havner. Har noe svakere bredde enn ØIF Arendal på kantposisjonen, men antakelig et høyere toppnivå. Viste i fjor et toppnivå seriefavoritt Elverum verdig, men bunnivået var for svakt til å hamle opp med ØIF og Elverum over 22 kamper. Aksel Horgen og høyreback André Christiansen er begge tilbake etter skade. Rasmus Bech (Halden) skal danne målvaktsduo med Mathias Kolstad Holm – kanskje elite­seriens beste målvaktsduo. Kristian Kjellings lag er tittelkandidat i alle turneringer. Har ellers unge stortalenter i Ola Romsaas og Thomas H. Boilesen.

2. Elverum I fjor holdt ØIF avstanden ned mot Elverum og vant seriemesterskapet på målforskjell. Mindre jevnt blir det neppe denne sesongen, selv om Elverum har fått nye spillere med solid erfaring fra dansk toppserie. Sebastian Henneberg (Århus) blir en attraksjon, ny forsvarssjef blir Rasmus Boysen (Esbjerg) og Thorsten Fries får i oppgave at publikum skal glemme klubblegenden og målvakt Morten Nergaard. Landslagsspiller Alexander Blonz vil herje på venstrekant. Får også tilbake strekkjempen Kristian K. Ørsted på 2,14 meter. Vil slite med å holde konsentrasjonen i den norske serien når lag som Follo og St. Hallvard venter en kjedelig onsdagskveld, mellom slagene i Champions League. Det er her ØIF Arendal og Drammens mulighet ligger for å ta seriegull. Har enda sterkere bredde nå enn tidligere og laget er utvilsomt landets beste håndballag. Fokuset på Champions League-spill gjør at serien blir nedprioritert.

3. ØIF Arendal Har beholdt stallen fra i fjor med unntak av Kenny Ekmans exit (Runar), og fått inn playmaker Mario Matic (Fyllingen Bergen), høyreback Richard Lindstrøm og spilleren som kan bli en gamechanger i hele gullkampen: Kristian Rammel. Marinko Kurtovic’ usikre kort er målvaktposisjon. Antatt førstemålvakt Kristjan Jurisic starter sesongen i skadestua, mens straffespesialist André B. Kristensen fortsatt er for ustabil i prestasjonene. Signeringen av Rammel gjør at savnet etter Kenny Ekman vil bli begrenset. Har dobbel og trippel dekning på bakspillerposisjon, noe som gjør at de såkalte 2x30 minutter-spillerne bør være historie i Sparebanken Sør Amfi. Bredden i troppen er nesten på nivå med Elverum. Kurtovic har langt flere alternativer å velge mellom enn tidligere. Skademarerittet i begynnelsen av sesongen gir Drammen og Elverum et lite forsprang om seriegullet.

TABELLTIPS

TORE ABRAHAMSEN | tab@arendalstidende.no

4. Runar Tidligere ØIF Arendal-trener Leif Gautestad pusler lurt i bakgrunnen av de tre store i norske i herrehåndball om dagen. Har seriens beste – og omdiskuterte – målvakt i Joachim Christensen. Bredden bak de tre store er for svak til at det blir medalje. Den nye svensken Anders Hallberg, som erstatter storscorer Kennie Boysen, blir sentral sammen Tobias Rivesjø. Kenny Ekman vil gi det til tider vidåpne forsvaret foran en av eliteseriens beste målvakter Joachim Christensen et løft. Daniel Jacobsen (høyreback) fra Bodø kan bli en hit i en klubb med bedre spillere rundt seg. Vil ta en skalp eller to mot topplagene.

5. Kolstad Trønderne har rustet opp både klubb og lag sakte, men sikkert de siste fem årene. I fjor spilte de første sesong i ny hall og hadde høyest publikumsnitt på hjemmekampene. Har styrket seg med en solid høyreback i Gabriel Setterblom (Halden) og den danske biffen Martin J. Pedersen (Sønderjyske). Kan kjempe om 4.plassen om de får samme flyt som i fjor høst, men har ikke bredde nok til å bli en reell medaljekandidat. Har en solid matchvinner i Rosenborg-legenden Nils Arne Eggens barnebarn, målvakt Lars Eggen Rismark. Se også opp for William Aar og den danske playmakeren Rasmus H. Carlsen. Sistnevnte var en attraksjon i fjorårets serie.

6. Fyllingen Bergen Avskriv aldri Fyllingen, er det noe som heter. De tidligere ØIF-spillerne Sindre Aho og Kjetil Åndal skal fylle Mario Matic’ sko. Joakim Stenquist og Kasper Gudnitz er begge borte, ellers er stallen lik 2018/2019-utgaven. Bergenserne møter dermed til sesongen med en svakere tropp enn på mange år. Trener Andreas Gjeitrem sverger til 7 mot 6-spill, som laget må lykkes med for å kompensere den manglende bredde i troppen. Tidligere landslagsspiller Inge Aas Eriksen fikk en ny vår forrige sesong og blir helt avgjørende for om Fyllingen skal komme seg til sluttspillet.

7. Bækkelaget En bakspillerrekke bestående av Nicolay Hauge, storscorer Emil M. Sundal og nyververvelsen Lukas Karlsson bør alene være godt nok

til å komme seg til sluttspillet. Trener Tom Eirik Skarpsno kan lage gull av gråstein, men dette mannskapet er likevel ikke et topplag. Kan slå de aller fleste lagene på en god dag, men også tape stort mot antatte bunnlag.

8. Haslum Talentfabrikken slet lenge i fjor og måtte ut i kvalifisering mot Nøtterøy for å beholde plassen i eliteserien. Har fått inn ringreven Binai Aziz fra Malmø, en kjent herremann med mange år i Bodø HK bak seg. Bør ha nok kvalitet til å komme seg til sluttspillet om de viktigste spillerne holder seg skadefrie. Avhenger at veteraner som Anders Røe melder seg på.

9. Nærbø Jærbuene tok eliteserien med storm i fjor, knep en sluttspillplass og tråkket ØIF Arendal mykt på tærne i kvartfinalen i sluttspillet. Denne sesongen vet motstanderne mer hva som venter når Nærbø står klare. Klubben driver et mønsterbruk nedover i årsklassene, noe stammen i eliteserielaget gir en tydelig pekepinn på. Laget består nesten kun av lokale gutter, som for øvrig vant NM i G20 sist sesong. Skal

Arendals Tidende

Seriestart

tre store» Marc Uhds gutter gjøre det bedre enn forrige sesong, blir målvakt Vegard Bakken Øien og Mike W. Lønne sentrale. Høyreback Lars Sigve Hamre (ny, Sandnes) kan bli en nøkkelspiller som gir Uhd flere strenger å spille på.

10. Halden Halden har siden opprykket til eliteserien i 2014 klort seg fast og levert oppsiktsvek­ kende gode resultater. Resultatene har ikke vært mindre imponerende når man tar gamle Remmenhallen og en økonomi på nivå med et svakt 1.divisjonslag med i betraktningen. Trener Jan Thomas Lauritzen har mistet tre av de viktigste bære­ bjelkene til konkurrentene: Thomas Solstad (Elverum), Rasmus Bech (Drammen) og Gabriel Setterblom (Kolstad). Bedre blir det ikke av at Kristian Jacobsen Stranden har søkt lykken i Sverige. Fire spillere med ekstremkvaliteter er med andre ord blitt borte. Den unge dansken Toke Schrøder, Bertam Obling, Alexander Mitrovic (El­ verum) er alle nye og må levere fra første kast skal haldenserne unngå nedrykkstrid.

11. St. Hallvard En av de største norske håndballprofilene gjennom tidende, Glenn Solberg, er en tryllekunstner om hans nyopprykkede gutter holder seg unna nedrykksstriden. St. Hallvard hadde en snarvisitt i eliteserien for fire år siden, men gikk rett ned på første forsøk. Solberg har blant annet med seg arendalitten Geir Jomaas, den erfarne topptreneren Bent Dahl og ikke minst tidligere landslagstrener Robert Hedin i støtteapparatet. Klubben lever i skyggen av storebror Drammen HK, men har planer om å etablere seg i eliteserien. Hedins sønn, John Viktor og Fredrik Utengen er det nærmeste man kommer profiler i et lag bestående av lokale gutter fra Buskerud.

12. Follo Eliteseriens klareste dumpekandidat, selv om laget har hatt gode resultater i opp­ kjøringen. Klubben har solide tradisjoner på toppnivå i Norge, og en av forløperne er Fredensborg/Ski – en av storklubbene for to-tre tiår siden. Eks-Drammen-spiller og målvakt Andreas B. Myhr er klubbens største profil. Ellers en syltynn tropp, og det vil nesten være en sensasjon om laget plukker flere enn en håndfull poeng gjennom de 22 kampene i serien. Rykker rett ned.

Tirsdag 3. september 2019

31

32

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

33

34

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

kultur

– Det gøyeste til nå har

UNDERHOLDT: F.v: Gustav Holberg og Benny Bråten danner sammen med Runahild gruppen Folket bortafor Nordavinden som med musikk og gode historien underholdt elevene.

Klassekameratene heier når Lucas kaster øksen rett i blinken på første forsøk. 11-åringen fra Stuenes Skole er storfornøyd med å få prøve seg på ekte viking­ aktiviteter. AINA LUDVIGSEN post@arendalstidende.no

Sammen med omlag 300 andre sjetteklassinger har Lucas og hans klassekamerater tilbragt ukens siste skoledag på Hove Leirsenter på Færvik. Omgitt av både små og store vikinger, en rekke ­forskjellige leker og strålende augustvær er Hove Vikingleir i full gang.   – Jeg har vært her ute på Hove tidligere, men det er første g­ angen jeg besøker vikingleiren, forteller Lucas til Arendals Tidende.

Gode tilbakemeldinger

Arrangementet er i regi av Ag­ der Vikinglag og til­sammen 600 sjetteklassinger har de to siste da­ gene fått oppleve en liten smake­ bit på vikingtiden. Skole­dagene er et samarbeid mellom Aren­ dal kommune og den kulturelle skolesekken. Målet er en mer praktisk og ­visuell ­tilnærming til tidsepoken enn det elevene får gjennom en lærebok.   – Vi har det skikkelig gøy her ute og vi har fått prøve mange morsomme ting, forteller Lucas før han løper videre til neste post på programmet.

I tillegg til øksekast får elev­ ene prøve seg på å skyte med pil og bue, høre gode historier og musikk fra Folket bortafor Nordavinden, se håndverkere lage smykker og ikke minst mye lek og moro.   – På denne måten kan e­ levene få lære om historien i praksis. Vi har fått veldig gode tilbake­ meldinger på at aktivitetene er flotte og lærerike, forteller Jan Søren Øydna som er høvding i Agder Vikinglag.

Åpen for publikum

En duft av mat siger utover plassen og Jan Søren forteller at alle elevene får servert en suppe basert på grønnsakene som var tilgjengelige i vikingtiden.   – Det går noen hundre liter disse dagene, ler han.   – Mange av ungene tror ikke de liker grønnsakssuppe, men de ­aller fleste syntes det er kjempe­ godt bare de tør å prøve, smiler han.

ØKS: Lucas konsentrerer seg om øksekastingen som ble en stor suksess for 11-åringen fra Stuenes Skole.

Høvdingen forteller videre at Hove Leirsenter er perfekt for et slikt arrangement.   – Vi er på historisk grunn og har både infrastrukturen og fasilitetene vi trenger for å gjøre dette til en god opplevelse for alle. Resten av helgen vil være åpen for publikum som kan vente seg mye av det samme som elevene har fått oppleve, men også mere attåt, sier han.

Internasjonalt besøk

Sidsel Yndestad som er markeds­ leder for Hove Vikingleir forteller at målet er å formidle et levende

KATT: Magda Blazejowska, Lukasz Glowacki og katten Szpulka har tatt turen helt fra Polen til Arendal.

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

35

r vært fekting og sverd

PIL: Siw Anita fra Nesheim skole fikk prøve seg på å skyte med pil og bue.

over begge Agder-fylkene og at fokuset er å formidle kunnskap om vikingtiden.   – Vi er et av de største laga i Norge både på antall medlemmer og på aktivitetsfronten. Vi arrangerer håndverkskvelder, temakvelder og hele tre leirer i året. Mange tar det som en ferie og vi er glade for at vi kan få inn elevene og samarbeider godt med Arendal kommune, forteller han.

Kunnskap i arv vikingmiljø og skape de gode opplevelsene.   – Miljøet er internasjonalt og vi har som regel gjester både fra inn og utland. Mange av oss er veldig interesserte i håndverk så her er det mye å lære. Jeg lager selv tøyet mitt for hånd og har lært meg både å veve og ­plante farge. Om man er interessert kan man få et godt innblikk i ­prosessene, eller så kan man rusle rundt og bare kose seg sammen med familien, smiler hun. I et av teltene på plassen ved ­amfiet treffer Arendals Tidende på en av de internasjonale deltagerne. Szpulka er rundt to år gammel og har litt mer pels enn de fleste andre som har besøkt Hove Leirsenter denne dagen.   – Vi adopterte katten da den var liten og siden har den blitt med oss overalt, forteller matmor Magda Blazejowska som sammen

med Lukasz Glowacki har tatt turen helt fra Polen.

Godt samarbeid

I salgsteltet til Magda og Lukasz bugner det med forskjellige vikinginspirerte varer. Szpulka sover fredelig inne i en hylle fullstendig uanfektet av alt bråket rundt.   – Det er dette som er livet vårt og vi er stort sett på reise fra mai og ut sesongen. Szpulka har vært med oss rundt til syv forskjellige land og vi har den aldri i bånd eller i bur. Hun går fritt rundt og tar seg gjerne en tur for å utforske området før hun kommer tilbake. Vi har vært på vikingmarked her i Arendal tidligere og vi er veldig glade for å være her, smiler Magda. Agder Vikinglag ble stiftet i 2004 og har en rekke arrangementer bak seg. Jan Søren forteller at medlemsmassen strekker seg

Laget har et utspring fra Bronseplassen på Høvåg og høvdingen forteller videre at alle medlemmene har forskjellige interesser og aktivitetsnivå.   – Bare her på Hove denne helgen er det rundt 40 av oss i sving for å få gjennomført arrangementet og programmet

VIKINGER: F.v: Tom Bjørn Regevik, Sidsel Yndestad og Jan Søren Øydna stortrives som vikinger for en helg.

som går fra morgen til kveld. Vi er veldig mange familier og det er morsomt at kunnskapen går i arv.

Vi stortrives i hverandres selskap og mange har skaffet seg venner for livet, avslutter han.

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Kinoguiden Sør

Natalie guider oss gjennom de største og mest spennende kinofilmene som går på kino i september.

Paul padler Glomma og Oslofjorden - 2/13 Paul har padlet over hele verden og er kjent for sine friske og folkelige reportasjer. Denne gangen padler han i Glomma.

Suste dans - Kaizers Orchestra sin historie - 3/6 TV Agder har fått en unik mulighet til å vise TV serien om Kaizers Orchestra sin historie frem til oppløsningen. Følg med! Bli med på turne i Europa.

Sam på gården - 14/15

En serie om bonden og altmuligmannen fra Mandal som har en drøm om å være selvberget og selvhjulpen.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

36

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

k u lt u r Arendal Urban Ung:

– Vi håper dette blir en tradisjon Sam Eydes Plass var fylt til randen av folk i alle aldre da ungdomsfestivalen Urban Ung gikk av stabelen lørdag. Andreas Vince og Knut Nomeland storkoste seg. AINA LUDVIGSEN post@arendalstidende.no

Til dundrende musikk og høye heiarop fikk både små og store opp­ leve en rekke forskjellige ­urbane aktiviteter under ­lørdagens ungdomsfestival på Sam Eydes plass. Gatefotball, street­basket, cheerleading og e-sport er bare noen av stikkordene som ­beskriver programmet som strakk seg over store deler av dagen.   – Vi har hatt det utrolig gøy og spennende. Vi har hoppet, vist frem triks og truffet mange hyggelige mennesker, fortalte ­arendalitten Andreas Vince.

Gode tilbakemeldinger

Sammen med kameraten Knut Nomeland som for anledningen hadde tatt turen fra Kristiansand spratt de mange meter over bakken til stor fornøyelse for publikum.

– Det har vært en flott dag og et supert arrangement hvor ung­dom kan møtes på tvers av interesser og alder. Vi er glade for at noen arrangerer noe slikt, sa Nomeland. Mange av aktivitetene ­ under d­ ­ agen var åpne for de av ­publikum som ønsket å prøve seg. I tillegg ble det avholdt en rekke show og konkurranser som ­«Arendal Ung bymester» i gatefotball, «Arendal DJ mester ung» og e-sport turneringer med kåring av «Arendals mestere» i flere av de mest populære spillene.   – Vi ønsket å lage et arrangement hvor ungdom på tvers av både interesse og kultur kunne møtes. Tilbakemeldingene fra de unge har vært at dette er noe de selv har ønsket seg, fortalte en av pådriverne bak Urban Ung Rolf Josephsen.

AINA LUDVIGSEN post@arendalstidende.no

Foran et stort publikum på Sam Eydes Plass mottok Fritz Hennum lørdag frivillighetsprisen.

HØYT: Publikum fulgte spent med på utøverne som spratt meterhøyt over trampo

Urbant

Arrangementet var rusfritt og i samarbeid med blant annet «Bry deg». Profilerte utøvere som proffbokser Kai Robin Havnaa var tilstede for å snakke med fansen.   – Målet er at dette skal kunne bli en tradisjon og at vi skal kunne

Har dømt mer enn 12.000 kamper Etter 50 år som fotballdommer ble Fritz Hennum hedret med ­ frivillighetsprisen.

TRADISJON: Rolf Josephsen ­ønsker å gjøre arrangementet til en årlig tradisjon.

Det var ordfører Robert Cornels Nordli som delte ut prisen som hvert år går til en person som gjør det lille ekstra for s­ amfunnet.   – Prisen ble innført av bystyret i 2005 for å hedre enkeltpersoner, lag eller foreninger som gjør en god innsats for nærmiljøet, forklarte Nordli.

Takket

Gjennom hele 50 år har Hen-

FOTBALL: «Arendal Ung bymester» i gatefotball ble kåret under arrangementet.

num vært fotballdommer og dømt mer enn 12.000 kamper på alle nivåer. Han har også løpt på ­linja for store navn som Chelsea, Bayer Leverkusen og Liverpool Old Stars.   – Om spillerne protesterer på dømmingen bruker han å si at han har vært dommer «før mora di ble født», smiler Nordli før han delte ut prisen. Tidligere har Hennum mottatt priser fra Grane, Arendal Idrettsråd og Norges Fotallforbund. Nordli forteller at prisvinneren hverken har latt seg stoppe av to hofteoperasjoner eller påkjørsel.

PRIS: Lørdag ble frivillighetsprisen delt ut på Sam Eydes plass. F.v: Ordfører Robert Cornels Nordli og Fritz Hennum.

– Jeg ønsker å takke Grane som alltid har støttet meg og alle som har nominert meg, smiler

vinneren før han løper rett over plassen for å dømme en kamp med gatefotball.

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

37

APPLAUS: Cheerleaderne underholdt til applaus fra publikum.

gjøre det både enda bedre og enda større til neste år. De aller fleste ungdom er snille og hyggelige, men tidene forandrer seg og

olinen.

FORNØYDE: Knut Nomeland og Andreas Vince var fornøyde med arrangementet.

BOKSING: Publikum fikk se boksekamper, streetbasket og mye mer.

vi må begynne å møte dem på deres egne arenaer innenfor deres egne interessefelt, avsluttet han.

Tirsdag 3. september 2019

Arendals Tidende

Endelig har vi fått lagt opp en flott tur som vi ønsker å dele med mange som har interesse for flott idrett generelt og skiskyting spesielt. Enkelt, praktisk og behagelig, vi reiser med buss til og fra. Hele 3 dager samt deler av søndagen får vi med oss det som skjer på arenaen. Vi bor på et godt hotell i Piding, Berchtesgadener Land som går for å være «Perle der Alpen», nær grensen til Østerrike. Vi gleder oss til å se våre gode norske atleter i sving både i sporet og på standplass, og håper selvfølgelig på norske medaljer og helst fra hjemlige trakter! Begrenset med plasser så meld deg på raskt for å sikre deg plass. Vi kjører fra Stavanger i vest og Telemarksporten i øst, samt fra Osedalen og Birkeland.

Foto : Kiem Loland

38

Booking tlf 37 93 15 15 eller post@touring.no Se alle våre turer på www.touring.no

Dette feltet er for headinger

Arendals Tidende

Tirsdag 3. september 2019

39

Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet Pris for arbeid mot er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette mobbing i 2019Dette feltet er for brødtekst feltet er for brødtekst Dette feltet erbrødtekst for headinger Dette feltet er for Dette feltet er for Ønsker å nominere en skole? brødtekstdu Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet brødtekst Dette feltetereralle for offentlige brødtekst Dette feltet er Målgruppe for prisen og private er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet grunnskoler ogbrødtekst videregående skoler i Aust-Agder. feltet er for Dette feltet er for brødtekst er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette Prisen uter tilfor en brødtekst skole som har vist særliger stor Detteerdeles feltet Dette for feltet for brødtekst Dette feltet er forfeltet brødtekst innsats for å forebygge og bekjempe mobbing og for brødtekst Dette feltet er Dette for brødtekst Dette feltet er Dette feltet er for brødtekst feltet er for å bidra til en god og trygg skolehverdag for elevene. for brødtekst feltet er for brødtekst Dette brødtekst Dette Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er feltet for Dette er for brødtekst Årets består av feltet et innrammet diplom Dette og feltet er brødtekst forpris brødtekst

er for brødtekst 50 000 kroner. Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Frist for å nominere en skole er 10. oktober 2019. Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst feltet er for brødtekst Dette feltet er Les mer på:Dette www.austagderfk.no/motmobbing Postboks 788 Stoa Telefon: 00 postmottak@austagderfk.no for brødtekst Dette feltet 37 er 01 for73brødtekst Dette feltet 4809 Telefaks: 37 01 www.austagderfk.no er forArendal brødtekst Dette feltet er 73 for03brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst Dette feltet er for brødtekst

Postboks 788 Stoa Telefon: 37 01 73 00 postmottak@austagderfk.no 4809 Arendal Telefaks: 37 01 73 03 www.austagderfk.no

Demens i familien?

Slaattene Begravelsesbyrå a.s Etablert 1927

Kystveien 151 - 4842 Arendal

Telefon 37 05 91 65 Døgnvakt

Verdighet og enkeltmennesket i sentrum.

Snakk med våre fagfolk

Chat med oss på nasjonalforeningen.no/demens

annonse?

annonser@arendalstidende.no

Mange bekymringer kan raskt bli færre. Snakk med våre fagfolk om hjerte- og karsykdommer.

Ring Hjertelinjen

23 12 00 50 Chat med oss på nasjonalforeningen.no/hjerte

Bilredning Sør AS

Cornys hjørne TIPS OSS: 40 69 22 22

37 03 39 00

Takker Arendal kommune for hjelp til å hjelpe

Bursdag

UKE 36 - 2019

UKE 36 - 2019

Mandag 2. september

Mandag 2. fyller september Hipp hurra for Johanna Åsheim som 7 år 8. ­september. Du er en kjempegod jente som vi er veldig glad i. God til å fiske erDAGENS du også.KRYSSORD Vi gleder oss til å feire deg. Klem fra farmor, farfar, tante og Mandag 2. september hele familien.

UKE 36 - 2019

DAGENS KRYSSORD

DAGENS KRYSSORD

TAKK: Albansk forening i Arendal har levert hjelpemidler til Kosovo. INNSENDT AV: VALENTINA HOXHAJ | Albansk forening Arendal

Loddrett

1. Rubladplante 7. Ensformig tilværelse 8. Gresshoppe 9. Asiat 10. Veive 12. Brøle 13. Våpen 15. Adgangsbevis 17. Passe 18. Kraft

1. Bil 2. Oppgave 3. Bli bedre 4. Larm 5. Seremoni 6. Vrien 7. Brensel 11. Romvesen 13. Fjell 14. Editere 16. Stabler

Vannrett: 1. Rubladplante 7. Ensformig tilværelse 8. Gresshoppe 9. Asiat 10. Veive 12. Brøle 13. Våpen 15. Adgangsbevis 17. Passe 18. Kraft Loddrett: 1. Bil 2. Oppgave 3. Bli bedre 4. Larm 5. Seremoni 6. Vrien 7. Brensel 11. Romvesen 13. Fjell 14. Editere 16.Løsning Stabler Dagens kryssord

Vannrett

1. Rubladplante 7. Ensformig tilværelse 8. Gresshoppe 9. Asiat LØSNING Dagens kryssord 10. Veive Vannrett: 1. Valurt 7. Vaneliv 12. Brøle 8. Engtyte 9. Inder 10. Kave 12. Ule 13. 13. Bue 15. Billett 17. Besørge Våpen 18. Energi 15. Adgangsbevis Loddrett: 1. Van 2. Angivelse 3. Letne Ulyd 5. Rite 6. Tverkete 17.4.Passe 7. Vedkubbe 11. Alien 13. Berg Kraft 14. 18. Utgi 16. Lør

Loddrett

1. Rubladplante 7. Ensformig tilværelse 8. Gresshoppe 9. Asiat 10. Veive 12. Brøle 13. Våpen 15. Adgangsbevis 17. Passe 18. Kraft

1. Bil 2. Oppgave 3. Bli bedre 4. Larm 5. Seremoni 6. Vrien 7. Brensel 11. Romvesen 13. Fjell 14. Editere 16. Stabler

Albansk forening i Arendal sendte nødhjelp til Kosovo for mennesker med nedsatt funksjonsevne. De har fått og er veldig glad og takknemlig. Tusen takk Norge!

Loddrett

1. Bil 2. Oppgave 3. Bli bedre LØSNING Dagens kryssord 4. Larm Vannrett: 1. Valurt 7. Vaneliv 8. Engtyte 9. Inder 10. Kave 12. Ule 5. Seremoni 13. Bue 15. Billett 17. Besørge 6. Vrien 18. Energi Loddrett: 1. Van 2. Angivelse 7. Brensel 3. Letne 4. Ulyd 5. Rite 6. Tverkete 7. 11. Vedkubbe 11. Alien 13. Berg Romvesen 14. Utgi 16. Lør 13. Fjell 14. Editere 16. Stabler

RULLESTOL: En av de heldige mottakerne av rullestol fra Arendal.

Yrende liv på ­Gulrotfestival

Vannrett: 1. Rubladplante 7. Ensformig tilværelse 8. Gresshoppe 9. Asiat 10. Veive 12. Brøle 13. Våpen 15. Adgangsbevis 17. Passe 18. Kraft Loddrett: 1. Bil 2. Oppgave 3. Bli bedre 4. Larm 5. Seremoni 6. Vrien 7. Brensel 11. Romvesen 13. Fjell 14. Editere 16. Stabler

Vannrett: 1. Valurt 7. Vaneliv 8. Engtyte 9. Inder 10. Kave 12. Ule 13. Bue 15. Billett 17. Besørge 18. Energi Loddrett: 1. Van 2. Angivelse 3. Letne 4. Ulyd 5. Rite 6. Tverkete 7. Vedkubbe 11. Alien 13. Berg 14. Utgi 16. Lør

Vannrett

Vannrett

Albansk forening i Arendal vil takke Arendal kommune kommunalt hjelpemiddellager og Nav hjelpemiddelsentral Aust-Agder for alt utstyret de har fått. De er brukt men de kan ikke brukes mer her i Norge fordi de er utrangerte. Det er rullatorer, rullestoler, elektriske senger og dusjstoler.

STAPPFULT: Glade besøkende skapte liv og lange køer på årets gulrotfestival. Foto: Grete Helgebø

Vannrett: 1. Valurt 7. Vaneliv 8. Engtyte 9. Inder 10. Kave 12. Ule 13. Bue 15. Billett 17. Besørge 18. Energi Loddrett: 1. Van 2. Angivelse 3. Letne 4. Ulyd 5. Rite 6. Tverkete 7. Vedkubbe 11. Alien 13. Berg 14. Utgi 16. Lør

LØSNING Dagens kryssord

Vannrett: 1. Rubladplante 17. Passe 14. Editere 7. Ensformig tilværelse 8. Gresshoppe 18. Kraft 16. Stabler 9. Asiat 10. Veive 12. Brøle 13. Våpen 15. Adgangsbevis 17. Passe 18. Kraft Loddrett: 1. Bil 2. Oppgave 3. Bli bedre Vannrett: 1. Rubladplante 4. Larm 5. Seremoni 6. Vrien 7. Brensel 7. Ensformig tilværelse 8. Gresshoppe 9. Asiat 10. Veive 12. Brøle 13. Våpen 11. Romvesen 13. Fjell 14. Editere 15. Adgangsbevis 17. Passe 18. Kraft 16. Stabler Loddrett: 1. Bil 2. Oppgave 3. Bli bedre 4. Larm 5. Seremoni 6. Vrien 7. Brensel 11. Romvesen 13. Fjell 14. Editere 16. Stabler

LØSNING Dagens kryssord

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

Hva kan vi hjelpe deg med? Sanering / forebyggende Vannrett: 1. Rubladplante • Husbukk • Biller • Stokkmaur 7. Ensformig • Duer • Veps • Maurtilværelse 8. Gresshoppe • Fluer • Mus • Borebiller 9. Asiat 10. Veive 12. Brøle 13. Våpen • Sopp og råte • Rotter • Kakerlakker 15. Adgangsbevis 17. Passe 18. Kraft Ellers alt innen skadedyrkontroll Loddrett: 1.Ring: Bil 2.Tor Oppgave 3. Bli- bedre Ole Dalen 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring 4. Larm 5. Seremoni 6. Vrien 7. Brensel 11. Romvesen 13. Fjell 14. Editere 16. Stabler

Været

Søndag ble Gulrotfestivalen for tredje gang avholdt på Bjellanstrand gård. Arrangørene ble belønnet med godt oppmøte, og de anslår at over 2000 mennesker tok turen. Publikum fikk mulighet til å smake på forskjellige gulrot­ retter, til å delta i gulrotkakekonkurranse og nytt av året var sjansen til å være med i uoffisielt NM i gulrotskrelling. Målet med festivalen er å sette fokus på hvor viktig gulrota og gårdsdrift er som næringsgrunnlag på Tromøy.

Onsdag

Tirsdag

17º

18º 4 m/s

7 m/s

0 mm

0 mm

Fredag

Torsdag

16º

17º 5 m/s

0 mm

6 m/s

0 mm

1. Bil 2. Oppgave 3. Bli bedre 4. Larm 5. Seremoni 6. Vrien 7. Brensel 11. Romvesen 13. Fjell 14. Editere 16. Stabler

1. Rubladplante 7. Ensformig tilværelse 8. Gresshoppe 9. Asiat 10. Veive 12. Brøle 13. Våpen 15. Adgangsbevis 17. Passe 18. Kraft

Loddrett

Vannrett

1. Bil 2. Oppgave 3. Bli bedre 4. Larm 5. Seremoni 6. Vrien 7. Brensel 11. Romvesen 13. Fjell

1. Rubladplante 7. Ensformig tilværelse 8. Gresshoppe 9. Asiat 10. Veive 12. Brøle 13. Våpen 15. Adgangsbevis

Loddrett

Vannrett