Arendals Tidende Magasin uke 18 - nr 31 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Arendals Tidende magasin

HELG Han skal padle hele norskeÂ kysten

Pris: 20 kr

Uke 18 2019 | Nr. 31 | 14. ĂĽrgang

Vi lager AT-Helg til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Grete Helgebø | Mob: 466 97 805 gah@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Frilansjournalister Journalist | Helene Walle

| hwa@arendalstidende.no

Journalist | Olav Svaland | post@arendalstidende.no

Produksjon Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Annonser |

annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 18 2019

Innhold

Handelsgartne

eriet inviterte inn Båthistorien

16-19

Helle båtbyggeri

14-15 Mening: Tynt grunnlag for kanal Faste spalter Heljeprat

Side 6-7

Heljemat

Side 26-27

22-25 Forsidefoto: Grete Helgebø / privat

Kryssord og sudoku Side 28-29 Trykk: Synkron Media AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Abonnement:

40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Leder

Er det dette skattepenga mine går til? I forrige helgs utgave av Arendals Tidende fortalte Tommy Bjørn Jensen om hverdagen for ham som er rammet av klasehodepine. Sykdommen har til navnet selvmordshodepine, og du skal være nokså hard for ikke å bli berørt av det Jensen forteller om da smertene toppet seg, han var på sitt laveste punkt og holdt på å bli en av dem som legitimerte sykdommens tilnavn. Jensen ringte 113 og ba om hjelp, han ville legges inn, men fikk beskjed om å gå til legevakta. Han turte ikke å kjøre bil, så han tok en stor dose medisiner og brukte 40 minutter på å gå dit. Der fikk han beskjed om å gå til fast legen. At han ikke er fornøyd med behandlinga han fikk er knapt nok nødvendig å si. Arendals Tidende har også tidligere skrevet om personer som har vært på nippet til å ta sitt eget

liv, og som føler seg dårlig behandla. Victoria Fjærestrand er en av dem vi har omtalt på spalte plass, og langt flere har kontaktet oss med lignende historier. Når mennesker på sitt aller mest sårbare opplever å bli ivaretatt så dårlig er det fristende å sitere Karpe Diems «Er det dette skattepenga mine går til». Den norske velferdsmodellen har som grunnlag at vi alle skal arbeide og bidra gjennom beskatning. Byttehandelen er at vi skal ivaretas fra vugge til grav. At vi ivaretas når vi er på bunn er det minste man må kunne kreve. Menneskene som blir avvist av helsevesenet når de ikke lenger føler at de klarer å ivareta seg selv har full rett til å føle seg urettferdig behandla. Avvisningen begrunnes gjerne med at det er tomme trusler, og at de ikke kommer til å

gjennomføre. Arendals Tidende mener dette er feil måte å se på problemet. Når man er så langt nede at tanken om å ta sitt eget liv melder seg, da har man det så tøft at man fortjener en varm hånd, pleie og omsorg uavhengig av om du er troende til å gjennomføre eller ikke.

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 18 2019

Noen ting er viktige å snakke om – og viktige å skrive ned. Karen Aardal har gjort det som stadig flere av oss gjør, skrevet testament. Et testament sikrer at dine eiendeler og midler fordeles slik du ønsker, og det er derfor mange gode grunner til å skrive testament. Å gi en gave til en veldedig organisasjon, kan være én av dem. Karen har valgt å gi en slik gave. Hun har også valgt å snakke åpent med sine nærmeste om arv, noe som har bidratt til å skape forståelse, og luket bort kilder til uenighet. Nå og i fremtiden. Les mer på detgodetestament.no

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Grete Helgebø

Kua mi… …Ja, stakkars deg?

Det er faktisk litt flaut å innrømme, men jeg gjør det gjerne for å understreke et poeng. Jeg var ganske gammel da jeg skjønte at kuer ikke er laga for å lage melk hele livet. Det var i forfjor faktisk. – Jeg er ikke veganer, men jeg synes det er litt fælt å tenke på at vi driver kuene så hardt og holder produksjonen i gang hele livet, sa ei venninne sånn helt tilfeldig mens vi satt og spiste middag.

Harde kår

Da jeg selv fikk en sønn og opplevde hvor tøft det kan være å være melkeprodusent tenkte jeg enda mer på det. At de kun gjør det for oss menneskers skyld. Og at melkeproduksjonen holdes kunstig i gang med å stimulere jura. Det smalt litt inni huet mitt da det gikk opp for meg at jeg aldri i løpet av mitt snart 30 år lange liv hadde tenkt på hva som egentlig ligger bak melkekartongen. At de går drektige stort sett halve livet. Pusher ut kalver og melk. Og nå, nå syns jeg rauting høres så forferdelig stakkarslig ut.

Ro ned!

Kall meg gjerne en hykler, men jeg har ikke slutta å spise melkeprodukter av den grunn. Jeg later fortsatt som det ikke er kalorier i is, og ost på skiva er favoritten. Jeg spiser det bare med litt mer respekt. Kjøtt har jeg rett og slett aldri vært så veldig gla i store mengder av, men vegetarianer er jeg ikke heller. Så ta det med ro! Jeg er ikke en av de folka folk elsker å

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 18 2019

hate. Du kan trygt lese videre så jeg får understreket poenger mitt.

Oppvokst med dyr

Altså. Jeg er vokst opp på småbruk med høns, sauer, katter, hund, kanin, ender, gjess og til og med to mini griser som het Pinky og Sunniva. Jeg har snakket varmt om at barn må lære mer om hvor maten kommer fra, og tenkt at jeg sitter behagelig til oppe på min høye hest. Så vet jeg søren ikke hvordan melka blir til en gang! Vi nordmenn utøver ekstremsport i komfortable liv. Vi har tilgang til mat fra alle sesonger på butikken, og gidder vi ikke bevege oss til grønnsaksdisken og kassaapparatet kan vi få mat levert på døra. Vi har råd til fine biler som er ferdig oppvarma når vi setter oss inn i dem. Vi har rett og slett en enormt stor komfortsone å boltre oss fritt i.

Åpne opp for lærdom

Når komforten vår blir angrepet blir vi hissige. Så når Gunnhild Stordalen sier vi må spise mer bønner og kun en liten skinkebit hver dag tennes lunter på alle kanter. Jeg vet bedre enn å tro at jeg kan over bevise klimaskeptikere om at «the struggle is real» eller få noen som gir beng i neste generasjon til å vise omtanke. Men hey? Visste du at kuer egentlig ikke er skapt for å gi oss melk? Det visste nemlig ikke jeg før jeg var blitt ganske stor, og når jeg er så uviten er det kanskje flere som har gått av å åpne opp ekkokammeret og ta imot ny lærdom?

Illustrasjonsfoto: colourbox

SHIBBYTRAVELER: Under aliaset Shibbytraveler skal Joachim Larssen padle hele norskekysten. Foto: Grete HelgebĂ¸

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 18 2019

Joachim Larssen:

Eventyreren skal padle fra svenske grensa til Russland

Og han skal sjekke hvor mange kilo søppel han klarer å plukke på sin vei. GRETE HELGEBØ | gah@arendalstidende.no

. ngs kysten en kajakk la t i t s e b s e Joachim triv nds kyst. Foto: Priva I KAJAKK: Thaila

Her langs

I KAJAKK: Joachim trives best i en kajakk langs kysten. Her langs Thailands kyst. Foto: Privat

Han kommer gående imot baren hvor vi har avtalt å møtes med hendene i lommene på dongeribuksa og en stor strikka jakke med norsk mønster og fuskepels. På sidene av hodet er håret barbert og et solid skjegg dekker hakepartiet. Joachim Larssen er litt fra Arendal og litt fra Oslo, og han er ikke som alle andre. Han jobba med å lede og kontrollere 14 matvarebutikker fram til han en natt drømte om en strand i et vakkert landskap. Neste dag gikk han på jobb, satte seg foran PCen og kjente at dette ville han ikke gjøre lenger. En måned senere var han på sin første reise, turen gikk til India hvor han reiste dit vinden tok ham frem til pengene tok slutt. – Jeg hadde ikke noe ordentlig erfaring med reiser. Jeg hadde egentlig tenkt å jobbe et år og spare opp penger, men jeg var litt for impulsiv, dro litt for raskt og hadde ikke rukket å spare noe særlig, forteller 32-åringen mens han setter seg ned i den svarte velur-sofaen med en kaffekopp i hånda.

Kajakk

Siden den gang har Joachim stort sett vært hjemme i Norge for å jobbe og spare penger, eller på reisefot. Nå skal han nok en gang ut på tur, men denne gangen forblir han i moderlandet. Et stort glis brer seg utover Larssens fjes når han blir spurt hvordan i alle dager han har funnet på at han skal padle hele norskekysten. Han skjønner egentlig ikke hvorfor han ikke skulle gjøre det. Å være på reise med kajakken er jo det han aller helst vil, og hvorfor skulle han egentlig ikke oppleve hele sitt hjemland fra sjøkanten da?

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 18 2019

Jeg har padla fra Burma, eller Myanmar som det heter nå, langs hele vestkysten av Thailand og over grensa til Malaysia. Det er nok ikke så mange som har gjort før. – Jeg har padla fra Burma, eller Myanmar som det heter nå, langs hele vestkysten av Thailand og over grensa til Malaysia. Det er nok ikke så mange som har gjort før. De fikk helt sjokk da jeg kom til landegrensa ved Malaysia. Stort sett er det kun thai-fiskere på den kontrollstasjonen. De var bare sånn: «Hæ? Hvor kom du fra?». Da jeg forklarte at jeg hadde padla hele Thalands kyst og skulle fortsette inn i Malaysia ble de veldig ivrige. De stempla passet og fortalte meg hvor jeg burde dra og hva jeg burde spise. Jeg tror de ble litt stolte og fikk litt nasjonalfølelse av at jeg kom padlene inn dit. Når jeg kom inn i landsbyer og fikk stotra fram hva jeg skulle var det også sånn, de var stolte og ville vise fram landet sitt, forteller han.

Lave krav

Den høyreiste tynne eventyreren starter det norske kysteventyret sitt ved svenskegrensa. Herfra skal han padle seg nedover østlandskysten, forbi Sørlandet, innom et par vakre fjorder på vestlandet, forbi

Trøndelag, rundt Lofoten, forbi Nordkapp og han gir seg ikke før han står på grensa til Russland. I utgangspunktet skal han bruke mellom tre og fem måneder på turen, men når Arendalsuka sparkes i gang 12. august må han være tilbake i baren hvor vi sitter og prater. Han er avhengig av å ha et godt forhold til de arbeidsgiverne han kontakter når han er hjemme, for om ikke han oppleves som en troverdig og hardtarbeidende fyr er det ikke lett å få lov å jobbe i korte strekk om gangen bare for å tjene nok penger til neste eventyr. Også er det heller ikke mer enn akkurat nok han tjener, for det er ingen luksus han legger opp til når han drar ut på tur. – Jeg har ordna meg et lite enmannstelt som ikke tar så mye plass, og hvis jeg får nok penger skal jeg kjøpe en liten sovepose som tar litt mindre plass enn den jeg har. Jeg har ikke det største budsjettet akkurat. Jeg jobber to måneder nå og jo mer jeg klarer å tjene meg opp jo mer kjøper jeg inn. Jeg får råd til det jeg får råd til, men det er klart at det hadde vært greit å ha en telefon med GPS for eksempel, sier han med et lurt smil. Kajakken han skal bruke har han fått sponset, og der sparer han en stor kostnad.

Hei verden

Hele turen deler Larssen på sin instagramkonto og på en blogg, noen av innleggene vil også publiseres her i AT Helg. Han regner med å være helt alene mesteparten av tiden, selv om han inviterer folk til å bli med en eller flere etapper.

– Jeg blir nok mye alene, jeg tror ikke jeg får med meg noen hele veien. Det er en del folk som har sagt at det høres kult ut og de vil være med på en etappe, men min erfaring er at folk som sier det sjelden dukker opp. Han trives imidlertid godt alene. Når han reiser er det ikke å feste eller se store turistattraksjoner som driver ham. Han vil stå opp sammen med sola, meditere, komme i kontakt med lokalbefolkninga og sette opp camp på vakre steder.

Søppel

Når de vakre stedene er fulle av søppel trives han imidlertid dårligere. Da han padlet i Thailand plukket han opp den søpla han kom over. Han lar seg irritere av at så mye søppel havner i naturen og klør i fingrene når vi beveger oss ut av baren og går langs bryggekanten på Tyholmen. Det er for langt fra bryggekanten og ned til sjøen hvor en tom colaflaske ligger og vipper i bølgene. Han får ikke tak i den. – Jeg liker ikke å bruke penger på transport, da går jeg eller padler heller. Og når jeg går plukker jeg plast. Jeg liker ikke at det er søppel liggende rundt der jeg er, så da plukker jeg det heller opp. Planen når jeg padler Norge er å plukke opp det jeg finner mens jeg padler og der jeg går inn for å campe. Jeg skal ha med reisevekt og lage et lite regnskap på det.

31 meter uten luft

Joachim har en stor lidenskap foruten reisingen: Nemlig fridykking. Det vil si at man dykker ned i dypet uten annet utstyr enn snorkel, maske og lunger. Han forteller lidenskapelig om hvordan han tvinger kroppen inn i en slags unntakstilstand gjennom innebygde dykkereflekser. Han har dykket så langt ned som 31 meter uten tank, og han trekker pusten dypt inn og holder den før han begynner å forklare. – Det er en helt utrolig sport. Hvordan kroppen reagerer. Pulsen senker seg. Når du har lav puls

DYKKER: Han føler seg som en fisk i vann. Foto: Privat

vil blodet gå saktere rundt. Blodårene trekker seg sammen så blodet ikke trenger så mye oksygen. Du har luftsekker som heter alveoler i lungene som gjør at

trykket i lungene ikke skader kroppen, fordi kroppen sender blod inn i alveolene. Milten slipper ut frie blodlegemer som er fulle av oksygen.

MED HAI: Han føler seg trygg under vann og lar seg ikke skremme av å treffe på en hai. Alle foto: Privat

Det handler egentlig ikke om hvor mye oksygen du har i lungene, men hvor mye du har i kroppen. Dykking begynte han med etter at han hadde padlet Thailand, han følte seg som en fisk i vann og opplevde virkelig at han var i sitt rette element. Han startet med å bruke dykkertank, men har senere blitt hekta på fridykking. I Norge er det særlig fridykking han har lyst til å drive med, samtidig som han padler. – Jeg liker trykket og følelsen av stillheten. Det spiller ikke så mye rolle hva man ser egentlig. Han skal også ha med seg en harpun, så han kan fange seg en middag mens han er under vann.

Klimakriser

Joachim har allerede reist mye i Norge, men han gleder seg til å se landet fra sjøkanten og i sitt eget tempo. Han håper å få nok tid til å padle gjennom Geirangerfjorden og gå Trollstigen, til å ta hele runden rundt Lofoten, til å se midnattssola over Nordkapp og til å oppdage små byer og samfunn han ikke visste om. Underveis skal han sette fokus på utfordringene som finnes for klimaet langs norskekysten. – I Bergen for eksempel ligger det en kvikksølvubåt. Den har ligget der siden andre verdenskrig, og ble skutt ned av engelskmennene. Hvis ikke den tas opp vil det skade hele fylket, om ikke hele landet. Dumping fra gruvedrift der torsk og laks gyter for eksempel er også viktig, det er jo helt på trynet at vi driver og dreper det vi ikke ser. Lakseoppdretten vil jeg også skrive om, og laksegift som dumpes i Lofoten som

er en av de fineste fjordene vi har i Norge, sier han engasjert.

Evig eventyrer

Når Joachim er hjemme for å jobbe har han ikke nødvendigvis noe fast sted å bo. Sommeren på Sørlandet tilbringer han gjerne på en holme med et telt og en gh-jolle. Han trives best med å være fullstendig fri og ser ikke for seg å noen gang slå seg ned med hus, stasjonsvogn og et a4-liv. – Kanskje jeg får en ny drøm om en vakker plass en dag, da er det nok der jeg skal slå meg ned, sier han til slutt før det brede smilet nok en gang tar over ansiktet.

Drømmer du om å dra på eventyr, her er Joachims reisetips: • Tenk over hva du bruker penger på, drar du og drikker forsvinner et par dager av budsjettet ditt. • Turistattraksjoner som alle andre drar til sluker penger. Jeg liker å finne litt skjulte perler, snakke med de lokale og få tips om steder de lokale drar til. • Finn en strand uten turister hvor du kan ha hele stranda for deg seg. • Stå tidlig opp og få med deg soloppgangen • Ikke bruk penger på transport – gå dit du skal! • Plukk søppel på veien

Du kan følge Joachim her: Instagram: Shibbytraveler Blogg: Shibbytraveler.com Gjennom Arendals Tidende Helg

se, regel er Joachim på rei SELVPORTRETT: Som vat Pri o: Fot er. ng pe eller jobber for å tjene

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 18 2019

FASCINERT: Joachim lar seg fascinere av hva som skjer med kroppen når han går under vann. Foto: Privat

PÅ REISE: Joac him ønsker å reise så lenge ha ikke for seg å ku n or ker og ser nne slå seg ne d. Foto: Privat

MENING

Kanalselskapets eneste reelle begrunnelse for kanalen: den bidrar til trivsel Vi som er med i styret i Nei til kanal – ja til et levende sentrum er en gruppe samfunnsmessig engasjerte mennesker som arbeider for å bevare Kanalplassen/ Sam Eydes plass og beholde en fullverdig kollektiv trafikk til og fra sentrum. Dessuten er vi imot at Arendal kommune med sin anstrengte økonomi skal være med å betale på forskjellige måter for en kanal. Vi er altså ikke imot en kanal i og for seg, men vi er imot fordi den vil ødelegge det lille vi har av fritt areal i sentrum og for kollektivtrafikken. Endelig har Kanalselskapet styreleder Celine Thommesen kommet med sin personlige begrunnelse for hvorfor hun vil ha en kanal. La oss ta hennes begrunnelse i hennes rekkefølge: 1. Attraktivitet Her mener hun vel attraksjon, noe som virker tiltrekkende på publikum og samler tilskuere eller besøkende. Ja, kanskje kommer det noen flere turister to- tre sommermåneder og kanskje setter noen av byens innbyggere seg litt og ser på kanalen – hvis det er fint vær. 2. Revitalisering Det er uklart hva hun mener med dette begrepet. Kanskje det menes at kanalen vil skape liv og røre i sentrum? Det er en høyest tvilsom påstand. Det er et faktum at det sosiale liv i Arendal sentrum foregår rundt Pollen, og slik vil det fortsette. Det som skaper liv i sentrum er arrangementer, særlig på Kanalplassen, men også på Sam Eydes plass. Begge arealer som vi vil bevare. Det kan syne som om styrelederen for Kanal 2023 Cecilie Helberg mener at en kanal er viktig for å få nye tilflyttere og ikke minst, for å få folk til å bli boende i Arendal. Mon det? 3. Estetisk vakkert Estetisk betyr vel vakkert, harmonisk. Ja, det kan

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 18 2019

godt være at en kanal kan bli pen. Skal man bruke 100 +++ mill kr. så må den se skikkelig ut. Men er den verd en slik pris? Vi mener og mange mener nei. 4. Næringsfremmende Dette er en påstand uten begrunnelse og en høyest tvilsom sådan. Tror virkelig noen at en kanal vil få folk til å strømme til byen fra nær og fjern for å handle i sentrum? Dersom det skulle bli en bitte, bitte liten økning, så havner den nok i Arenabygget. Det er heller intet belegg for at nye, attraktive forretninger og næringsvirksomheter vil etablere seg i sentrum p.g.a. en kanal.

5. Drenering Helberg påstår at Arendal egentlig er en kanalby. Tja, det er vel litt spørsmål om hvor mange kanaler det har vært opprinnelig, men byen er i hvert fall bygd på 7 holmer. Det er mulig at en kanal, som en bivirkning, kan bidra litt til overvannsproblemet, men det er vel ikke grunn nok til å grave opp en kanal?

Bortsett fra en ubegrunnet påstand i punkt 4, så har hun hverken kommet inn på om kanalen vil bli samfunnsmessig eller kommersiell lønnsom/ forsvarlig. Det er åpenbart at Kanalselskapet har spilt og spiller på flotte animasjoner av kanalen og en argumentasjon som spiller på folks følelser. Så politikere og velgere, la dere ikke forføres!

6. Autentisk Autentisk, betegner i dagligtale noe som er ekte og opprinnelig. Hvis det siktes til de to – tre kanalstumpene som har vært her i det siste hundreåret eller lenger tilbake, så er det vel litt søkt å benytte det som et argument.

Bemerk at Celine Thommesen kaller sine 7 grunner til «å grave opp gull» for personlige. Det skyldes muligens at hennes styre ikke er helt enige med henne?

7. Langtlevende Det er vel et påfunn for å få frem begrepet Arendal i forbokstavene uten relevans til saken. Oppsummering: Av Celine Thommesens ovenstående personlige grunner for å grave en kanal fra Pollen til Kittelsbukt er det vel punkt 3 som egentlig teller. Man kan synes at en kanal er vakker og en berikelse for byens sentrum. Man må respektere at noen har det syn.

Cecilie Helberg kommer i AT-Helgs påskemagasin med et utsagn som kan mistolkes når hun uttaler at «Politikerne har allerede tatt et valg. De besluttet i juni i fjor at vi skulle få lov til å igangsette dette prosjektet, og at det skulle gjøres i samråd med kommunen. Det forutsetter at kommunen følger opp og stiller ressurser til disposisjon. De skal være med på å følge opp det prosjektet vi er i gang med, og det har de enstemmig vedtatt.» Det politikerne har sagt ja til er at de har akseptert Kanalselskapets/Kanal 2023 tilbud om å foreta en mulighetsstudie og betale for den. Det kommunen

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Dersom kanalen gjennom Kanalplassen blir noe i nærheten av det bildet som har vært presentert i Agderposten gjennom mange år, så kan man forstå hennes utsagn om «Flytende marked som eksempel og at det kan legges et dekke over kanalen ved behov». Skal kommunen betale for «flyteplatformer» og/eller massive transportable gulv ved behov? Man skal i hvert fall ikke beskylde Kanalselskapet for å mangle fantasi. Det er for tidlig å kommentere de mange utsagn fra Kanalselskapet/Kanal 2023 før mulighetsstudien og finansieringsplanen foreligger. Da først kan man ettergå realitetene. Det er imidlertid grunn til å frykte at Arendal kommune skal trekkes inn i finansieringen av kanalen og sannsynligvis også drift og vedlikehold som må ses i minst et 50 års perspektiv. Tidligere styreleder, nå styremedlem, i Kanalselskapet Odd Skaug Syvertsen, har uttalt at det er kommunens grunn og eiendom og at Kanalselskapet kun er idegiver og pådriver. Celine Thommesen har fulgt opp med å si at det ikke er deres hensikt at kommunen «skal bidra med noe vesentlig.» Vi frykter at det er nettopp det som vil skje, og at kommunen vil bli sittende med både ansvaret for eventuelle overskridelser som det ikke er dekning for samt ansvaret for driften og vedlikeholdet i ti-årene fremover.

Foto: privat/Johnny Foss

Sverre Fosse Peder J. Gjetmundsen Karl Erik Fredriksen Arne Husebye Tore Oland Andreas Raaum Jan Vatne Styret for Nei til kanal – ja til et levende sentrum

har forpliktet seg til er i det vesentlige å utlevere opplysninger om vann- og avløpsledninger. Samtidig har kommunen forlangt at kommuneplanutvalget skal holdes løpende orientert om fremdriften, og at kommunens kommunaltekniske enhet må være løpende involvert i de tekniske vurderingene som gjennomføres i regi av stiftelsen. I et møte mellom kommunalsjef Geir Skjæveland og styreleder Jan Vatne og styremedlem Sverre Fosse spurte vi om hva slags samarbeid kommunen hadde inngått med Kanal 2023. Skjæveland svarte da at de ikke hadde inngått noe samarbeid, men henviste til de oppgavene som fremgår av kommuneplanutvalgets vedtak. Styrelederen i stiftelsen «Kanal 2023» forsøker altså bevisst å tolke kommunens vedtak til å omfatte mer enn det er grunnlag for. Det er viktig at velgerne har en riktig forståelse av kommunens vedtak og at det ikke innebærer noe ja til en kanal. Stiftelsen Kanal 2023 søkte ifølge Agderposten 13. mars om en medfinansiering av mulighetsstudien på kr 100.000.-. Det avslo kommunen ut fra at den ikke skulle involveres økonomisk i saken. Det har merkverdig nok ikke Agderposten orientert sine lesere om.

KANALER: Slik kan det se ut med kanaler i sentrum.

Illustrasjon: Geir Olav Kuvaas, Axis.

Den moderne bĂĽthistorien

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 18 2019

NÅ: Helle Båtbyggeri

SISTE: Oddvar sitter på den siste båten han bygget, for tjue år siden.

Foto: Helene Walle

Båt-tradisjonen på Helle Flere av eierne til Helle Båtbyggeri på Rygene prøvde lykken i det store utland, men en av dem vendte nesa hjem igjen. Båtbyggeriet har siden blitt anerkjent for sitt arbeid. HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

Det ble bygget båter på Helle allerede fra tidlig attenhundretallet, og plassen har en lang tradisjon for å bygge båter.

Båtbyggertradisjoner på Helle

Vi besøker båtbygger Oddvar Rasmussen på Helle Båtbyggeri på Rygene. Store båthus, svære brygger og i det hele tatt et stort område står nærmest tomt, foruten et par båter. På brygga sitter Oddvar og prater med to fiskere som er innom denne dagen. På båtbyggeriet er det nemlig ikke mye som skjer, Oddvar så seg nødt til å legge ned alt sammen på grunn av for få oppdrag og dårlig økonomi i år 2000. – Det ble alt for lite vet du, når du får et oppdrag her og et oppdrag her så lønner det seg ikke, sier han. Nå har han skiftet beite og arbeider med å sette opp og bygge gjerder, men legger til at det mest er for å ha noe å gjøre om dagene. Historien bak Helle båtbyggeri derimot, er fortsatt i levende live, og har en lang tradisjon når det kommer til båtbyggervirksomheten. Byggeriet på Rykene fikk navnet Helle Båtbyggeri i 1912, da Lars Halvorsen kjøpte eiendommen.

lykken andre steder og bli enda større, så han tok med seg familien til Sør-Afrika. Der ble han derimot ikke så lenge, i 1925 flyttet familien igjen, og startet opp «Halvorsen Boats» i Sydney i Australia. Et raskt Google-søk viser at bedriften ble anerkjent som Sydneys beste båtbyggeri, både når det kom til hurtig het og dyktighet. Lars gjorde det godt i Australia, og ble der til han døde i 1936, 49 år gammel. Sønnene hans tok over arbeidet, og startet en ny bedrift kalt «Lars Halvorsen Sons Pty Ltd».

Norge

Hjemme i Norge hadde Helle Båtbyggeri stått tomt siden Lars reiste. Tomten ble etter hvert overtatt av en mann, som ifølge Oddvar ikke var særlig opptatt av båtbyggervirksomheten, og som etter hvert rev ned ett bygg etter ett annet. Bestefaren til Oddvar, Ole Rasmussen, var båtbygger. Han hadde bygget båter både på Nævisdal og Løddesøl, men også han ønsket å søke lykken i det store utland. Selv om han gjorde det godt, vendte han nesa hjem igjen til Sørlandet, og fikk kjøpt det som var igjen av Helle Båtbyggeri i 1931.

Amerika

Lars blir beskrevet som en rastløs type, full av ambisjoner. Etter noen år på Rygene ønsket han å søke

HISTORIE: Båtbygger Oddvar Rasmussen la ned driften i år 2000, men har tatt vare på en haug med bilder og historier om båtbyggeriet. Foto: Helene Walle

Da Ole overtok var det nærmest tomt på plassen, og han kom derfor ikke i ordentlig drift før i 1932, etter at han hadde fått satt opp en ny båtbu.

Ekspansjon

Sakte men sikkert økte både bestillinger og bygnings massen på Helle, og Ole solgte båter både i Norge og til andre land. Lokalt var det Helle Båtbyggeri som bygde sjøbussen «Morten» i 1948, en ferge som kjørte omvisningsturer fra Arendal til Kristiansand. Spesielt med sjøbusser var at de hadde seterader akkurat som på en buss, og de fraktet både post og gods i tillegg til mennesker. De kjørte innom de fleste havner på veien, så en tur fra Arendal til Kristiansand tok mellom seks og sju timer.

Trebåter

Etter hvert overtok sønnen Reinert Rasmussen og fortsatte produksjonen etter faren. Lenge arbeidet han bare med trebåter, men så seg til slutt nødt til å gå over til plast, han også. I 1989 tok Oddvar over stafettpinnen, men det var en tøff bransje i en van skelig tid han gikk inn i. Elleve år etter overtakelsen så han seg nødt til å gi opp.

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 18 2019

TOMT: Båtbyggeriet står tomt i dag, og Oddvar har for lengst lagt båtbyggervirksomheten bak seg. Foto: Helene Walle

MANNSKAPET VED HELLE BÅTBYGGERI RUNDT 1920: Bakre rad f.v: Knut Ånonsen, Halvor Buflaten, Hans Budding, Peder Lillemoen, Anders Andersen, Gjeruld Høgda, John Olsen, Arne Linga, Ole Anton Olsen, Kristian Berg, Borghild Pettersen og Guttorm Solli. Midtre rad: Lars Olsen, Jens Gjennestad, Martin Haugen, Jens Refsnes, Terje Røyseland, Torgrim Olsen, Ole Olsen, August Lyngmyr, Aksel Andersen, Lars Persen, Theodor Ingebretsen, Kristen Osuldsen, Peder Hansen. Første rekke: Andor Jørgensen, Tor Helleren, Lars Halvorsen, Magnus Norum, Ole Berntsen, Peder Eriksen, Viktor Krogmoen, Georg Persen, Ole Ånonsen og Ånon Fjellmannsplass.

KYSTBÅTENE: Sillius og Morten ble levert fra Helle Båtbyggeri i 1950-årene. Morten gikk i rute Kristiansand - Arendal, Sillius seilte på Oslofjorden. Foto: privat. BÅT: En av båtene som ble bygget på Helle. Bildet er fra 1936. Foto: Privat

– Det var rett og slett ikke økonomi i å bygge båter lenger, det sa helt stopp i båtmarkedet over hele landet, og da var det bare å kaste inn håndkledet. I 2000 bygget jeg den siste båten, sier han. Oddvar eier fortsatt eiendommen på Helle, og bor i et hus på tomten. Han har ingen planer om å selge, og trives i å slå av en prat med fiskerne nå og da. Båtbyggerbransjen har han for lengst lagt bak seg. – Før bygde jo bøndene i distriktet båt på hver eneste kant, men på slutten av 1980-tallet ble det dårligere tider. Jeg holdt ut noen år etter det, men nå er det faktisk 20 år siden jeg bygde min siste båt, sier han og peker ned på en plastbåt som fortsatt står og gynger langs bryggekanten. Den siste båten er båtbyggerens minne på det som har vært.

“Pappa puster ikke!”

Da faren plutselig fikk hjertestans visste Thomas akkurat hva han skulle gjøre. Han hadde lært hjertelungeredning i RS Ung. Kunnskapen reddet farens liv.

Bli livredder du også.

Send LIV til 2366 og gi kr 200,- til den livreddende dugnaden.

Som giver til Redningsselskapet sørger du for at våre redningsmenn og kvinner er best mulig forberedt til det som måtte møte dem når de går inn i høysesong. Støtten du gir blir til redningsmannskurs, til treningstimer og til nødvendig vedlikehold av redningsskøyter og utstyr. Du sørger for at de kan reagere raskt og riktig når noen trenger dem. Redningsselskapet er deg og meg. I 128 år har vi vært et spleiselag mellom givere, medlemmer og støttespillere. Når det står om sekunder er din hjelp avgjørende. Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag. Les mer på www.rs.no

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 18 2019

FORNØYD: Eier av Olsens Handelsgartneri, Øyvind Grunde, var godt fornøyd med antall mennesker som deltok i omvisningen søndag. Alle foto: Helene Walle

Åpen dag på handels gartneriet Det skortet verken på besøkende eller engasjement da Olsen Handelsgartneri på Tromøy arrangerte åpen dag sist søndag, for ellevte på rad. HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

På grunn av det kraftige regnværet hadde de ansatte tatt grep og rigget til innendørs kafé i det ene drivhuset med border og stoler.

Musikk

Tromøy Idrettslag stod for kaféutsalg av både kaker, vafler, kaffe og brus. Åpen dag-arrangmentet skulle gjennomføres uansett. Tromøy Veterankorps, som nærmest er stamgjest på gartneriets arrangementer, fikk tak over seg for anledningen. Under et partytelt satt et tjuetalls spillende musikanter og ønsket velkommen til alle som tok turen søndag. At Tromøy Veterankorps spiller på gartneriets åpne dag hvert år, har blitt en slags velkomst til våren for korpset, og kanskje for de besøkende også. Selv om det ikke akkurat var strålende solskinn denne dagen, snarere tvert imot, spredte den sprudlende musikken, om ikke vårstemning, i hvert fall godt humør.

Tradisjon

Innehaver Øyvind Grundes familie har drevet handelsgartneriet gjennom fire generasjoner, og i over hundre år. Gartneriet produserer blant annet tusenvis

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 18 2019

av planter som pryder Arendal sentrum om våren og sommeren, og de leverer planter og blomster til grossister i både Larvik, Kristiansand og Risør, i tillegg egen butikk på Tromøy. Søndag fikk alle som ønsket anledningen til å se hvordan de jobber på gartneriet, og til å stille spørsmål om ting de lurte på. Barna var også velkommen, og kunne plante sine helt egne planter hvis de hadde lyst. Allerede ganske tidlig i arrangementet svermet det av spente og ivrige barn rundt plantekassen for å fylle jord i pottene, og vannpyttene gjorde dagen litt ekstra spennende for de aller minste.

Pledd

I tillegg til gartneriets aktiviteter denne dagen, som blant annet planting for barna mens de voksne fikk en omvisning, var det også andre bedrifter til stede. Kari Bulien fra Kjenna kunst og håndverk har drevet siden 2017, og hun har laget sitt eget design på pledd og sitteunderlag som hun har fått produsert opp i lammeull. – Det var et veldig intuitivt design. Jeg begynte å veve og så at det måtte være et slags hav-mønster, og da gikk det opp for meg at dette stykke måtte være relatert til sjøen, fortalte Bulien ivrig.

MANGE: Det var mange besøkende på handelsgartneriets åpen dag

IKKE BEST: Tove Ladstein fra Opplysningskontoret for blomster og planter fortalte at det er bedre å ha mange ulike planter, enn å ha en plante som er bievennlig.

Hun fortalte til avisa at det går svært godt, og at det lokale pleddet allerede selges på flere utsalgssteder. En av de beste tingene hun vet, er å stå på plasser som handelsgartneriet og slå av en prat med andre mennesker med samme interesse som henne. Tivoli Design med sine populære og etter hvert kjente hagefigurer laget av muttere, skruer, spikere og det som ellers finnes i garasjen, var også å finne på gartneriet.

Jevnt

Det var flere som deltok på omvisningen, ledet av Grunde. Han snakket om forandringene gjennom tidende i gartnerbransjen, om strengere regler og om populære trender og blomster og planter om aldri går av moten. Han snakket også om hvilke temperaturer som var best for de aller fleste plantene, og hvordan de jobbet for at de skulle vokse jevnt, og ikke for fort. Tilhørerne stilte spørsmål om alt fra snegler til trender og fikk utfyllende svar av både Grunde og Tove Ladstein fra Opplysningskontoret for blomster og planter. – Jeg synes det er veldig gøy å bli invitert hit og se hvordan de jobber, sa hun, og la til at Olsens Handelsgartneri har en av de jevneste vekstene hun har sett.

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 18 2019

TRALL: Tromøy Veterankorps spilte opp til musikk tross pøsende regnvær.

EGET: Kari Bulien fortalte at hun allerede er godt i gang med salget av eget design på ullpledd.

HAGEFIGURER: Tivoli Design viste fram kunstneriske figurer laget av spikere, mutterer og skruer.

FULLT: Barna fikk plante sine helt egne blomster, mens foreldrene ble guidet gjennom drivhusene.

– Det er ikke bare-bare å få til så jevn vekst med så mange ulike planter og kulturer under samme hus, sa hun foran publikummerne, til Grundes store fornøyelse. Da det ble spurt om hva som var mest trendy å dekke terrasser og hager med i år, svarte Ladstein at det har blitt veldig populært med bievennlige planter, men at hun slett ikke ser det som nødvendig. – Slik jeg ser det er det bedre å ha hagen og terrassen dekket av blomster, enn å ha én sort som er bievennlig, smilte hun. Som et ekstra svar på spørsmålet la hun til at 85 prosent av de som handler blomster i vårsesongen, handler akkurat det samme som de gjorde i fjor, år etter år, fordi det er det folk flest føler at de klarer å holde fine. Hun oppfordret de besøkende til å tørre å prøve noe nytt. Etter omvisningen ble publikummerne oppfordret til å bevege seg rundt på området, innom de mange drivhusene, butikken, kaféutsalget og innom de eksterne bedriftene. Selv om det regnet var det lange køer, både inne i drivhusene for å se på de forskjellige vekstene, og i kassen når det skulle handles inn vårnytt.

BLOMSTRENDE: Drivhusene var spekket med fargerike blomster av mange slag.

HeljeMat

Kongen fra dypet Noen leser selvhjelpsbøker i jakten på økt livskvalitet. Andre tilbereder kongekrabbe. Even Ramsvik / NTB

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 18 2019

Norske skalldyr er i verdenstoppen. Våre kalde farvann bremser tiden, slik at dyrene bruker lengre tid på å vokse seg store. Og takket være de store dypene kan skalldyrene trekke nedover, til den friske kulda og renheten, når sommeren kommer. På denne tiden, etter vinterens gyting, er skalldyrene magre og skal bruke sommeren til å fete seg opp. Derfor er skalldyr

desidert best på høsten, når de igjen er proppfulle av mat. Men for oss som vil spise dem, handler det ikke bare om å følge optimal sesong. Forventninger og tradisjoner er minst like viktig. Og når våren er på gang og sola varmer, får mange av oss lyst på skalldyr. Vi vil spise dem ute, med solbrillene på og utsikt over havet, og kanskje med hvitvin eller frisk, lett pilsner i glasset. Kraften i dette bildet gjør at vi gjerne kompromisser litt med råvaresesongene. Dessuten kan vi velge å bruke en råvare som nesten alltid er frossen uansett, som kongekrabbe. Da venter en fantastisk matopp levelse og et bidrag til økt livskvalitet, året rundt! Du kan trekke kongekrabben i saltet vann med aromater, og konsumere den mens den fortsatt er varm, sammen med loff og majones. Du kan kløyve den i biter og grille den i skallet med estragon, hvitløk

SKJÆR TYNT: Tynne avocadoskiver er ekstra delikat. FOTO: Ole Berg-Rusten /

CHILIOLJE: Setter en spiss på måltdet. FOTO: Ole Berg-Rusten / NTB

Kongekrabbesalat med avokado og grønn chili Ingredienser (2 personer)

I DAG OG I MORGEN: Lag nok krabbesalat, så har du en smårett den første dagen og verdens beste pålegg den neste. FOTO: Tore Meek / NTB

og smør. Eller du kan følge ukas oppskrift og blande kongekrabben med majones og chili. Skalldyr er fryktelig dyrt, og da er det viktig å utnytte hele råvaren. Et triks kan være å spare skallene og trekke dem godt og lenge i en nøytral olje sammen med litt tomatpuré. Da får du en ganske smaksintensiv skalldyrolje som er fin i dressinger og majones. Skalldyroljen er ekstra god å ha der smaken av skalldyrkjøttet står i fare for å drukne blant andre ingredienser. Ukas rett fungerer utmerket både som forrett i en større meny og som en egen rett. Jeg vil uansett anbefale å lage en stor porsjon krabbesalat, så har du verdens beste pålegg på brødskiva til frokost. Man kan også enkelt bytte ut krabbe med reker. Har man vært så heldig å få tak i sjøkreps eller hummer, kan man lage en varm rett av halekjøttet og spare klørne til krepse- eller hummersalat.

200 g krabbekjøtt 4 ss majones 2 ss rømme 2 lime 1 hjertesalat 1 sjalottløk 1 grønn chili 1 avokado 1 hvitløksfedd 4 ss oliven olje av god kvalitet salt kajennepulver karse

Fremgangsmåte Bland sammen krabbekjøtt med majones, rømme og saften av en lime. Vask og skyll hjertesalat og del den i to på langs, legg så snittflaten ned mot skjærebrettet og snitt løvtynne skiver av salaten til fine strimler. Kutt halvparten av den grønne chilien i små terninger,

og vend alt sammen med krabben. Smak til med salt og kajennepulver. Kutte opp resten av chilien, og bland den sammen med olivenolje og saften av en lime. Smak til med salt. Legge krabberøren på tallerkener og dekk den med tynne, delikate skiver av avokado. Topp med fingersalt, chilidressing, litt ekstra kajenne og karse.

Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn. Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

SPILL OG MORO Tabloid kryssord 18 2019

KRYSSORD

MØBEL

???NUMMER

MANNSNAVN

NØKTERNT

ENDE

BY I ITALIA

METALLTRÅD

FUGL

STOFF

SKOLEBARNA

YRKESUTØVER KV.NAVN

BEHOLDER

ABER

F.EKS. GREVEN

SMERTE

KROPPSDELEN

KONGE

SINT

GJØN

ODELSTINGET

SØT

PLANTE

EUROPEER

MØTES PRON. SKRÅNE

BUTIKKPRODUKTER

LITT TIL

BROREN TIL TOPP

RESYMÉET

FASE

F.EKS. KARRI

KLOKKESLETT

STAT

SØL

YRKESUTØVER

HAVØRNER

= GJØR NORGE FORSØK

SIGNAL

HELLER

HOVEDSTAD

REDDHARE

OVERFØRE

KILDER

ROCK

RØRER

REKKE

ARTE

VRIMLE

ORG.

EN KALVØ

ALENE

GENIET

HVIS

KONGE

FLYKTIG

ELV

PLAGG

KRIGERSK KVINNE

LEDD

SKIP

OPPLÆRINGSTURER

LEDELSE

DYR

FLIRER

FUGL

FORNÆRMELSEN

VERN

PLAGGDELER

ENEBOER

SÅR

FISK

SOT

MAN

LEGGE SAMMEN PERIODE

GJENGIR YRKESUTØVER INNBO

VOKSE PÅLEGGET

BEGER

KORTE DYR BØNN

TREG TELESELSKAP

TREKK GOLFUTTR.

RYGG GIFTET SEG MED

BY I PORTUGAL

STENGSEL

SLITE

VENE

EKSPEDISJON

UTFØRER

GRUNNSTOFF

KNA

REISELIVSKONSERN

STOFF

DANSK ØY

OM EN STUND

KONJ.

I ORDEN

DYR RYDDE

MATTELDUKKE

SPESI- PÅLEGG ELT INTERJ.

LEVER

LAKKE PLEIE

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 18 2019

KV.NAVN

HØVELIG

HELE

MATTE

FUGL

PÅ MOTEN

ANMODE

NORDMANN

FROST

KOSS GENRE

VERN

ART.

ALVER

ØM

IDET

DILLE

DYRKES

SKIP

RETOR

SAGNKONGE

MANNSNAVN

FLYTTE PGA. FARE

TONE DRIKKE

FAKIR

EN SOM LIKER DET FEILFRITT

FORNEMME

UTSENDINGENE

AVTAR

KV.NAVN

KORTSPILL

GRUS

ART.

PÅFUNN

Løsning Kryssord Se side 30

BYGE DRETTE

2 7 7 9 4 8 4 6 2 5 1 5 3 4 7 3 4 1 4 8 6 2 5 4 5

7 9 4 2 5 8 2 5 3 4 5 1 4 3 7 6 7 6 1 4 1 4 8 3 5 4 3 9 6

5 3 4 1 8 5

7 4 3 9 6

Loddrett

1. Brygg 7. Verdifull 8. Brå 9. Hyrer 10. Sjødyr 12. Tone 15. Mas 16. Drikkes på byen 18. Ugg 19. Autentisitet

1. Dans 2. Er lite fremkommelig 3. Hviler 4. Øks 5. Tom 6. Lindring 7. Flerårig plante 11. Kan det blåse 13. Støy 14. Trossamfunn 17. Lydord

Sørlandets største utvalg i kunstmateriell og malerier

6 2 4 3 8 1 5 7 9

MIDDELS 8 4 5 1 3 1 9 7 7 6 2 9 5 8 6 4 1 9 4 5 2 3 7 6 4 7 1 2 9 5 8 3 6 2 3 8

3 5 8 7 2 9 6 4 1

7 2 1 8 5 9 4 3 6 2 8 3 1 7 5 9 6 4

9 8 5 4 3 6 1 7 2 9 4 5 2 6 8 3 1 7

4 6 3 7 2 1 8 5 9 7 6 1 9 3 4 8 2 5

LØSNING

8 4 2 1 7 3 6 9 5

7 3 9 5 2 8 4 1 6

NÅDELØS 9 5 3 8 2 4 7 6 6 1 8 2 1 2 6 4 3 8 5 7 7 9 4 5 8 7 1 9 5 6 9 3 4 3 2 1

4 9 7 3 6 1 5 2 8

1 5 3 8 9 2 6 4 7

8 4 2 1 7 3 6 9 5

VANSKELIG 2 6 5 3 1 9 1 3 5 7 4 7 8 6 9 3 2 6 9 5 1 9 4 8 6 8 5 7 2 4 5 3 9 7 2 6 4 2 1 8 7 8 1 4 3

4 6 9 2 7 4 3 3 6 8 1 1 5 5 2 7 8 9

NÅDELØS MIDDELS 9 5 3 8 8 2 4 4 5 7 1 6 3 6 1 1 9 8 7 2 7 1 6 2 2 6 9 4 5 3 8 8 6 5 4 7 1 7 9 9 4 4 5 5 2 8 3 7 7 1 6 9 4 5 7 6 1 9 2 3 9 4 5 3 8 2 3 1 6 2 3 8

9 6

Vannrett

Vannrett: 1. Brygg 7. Verdifull 8. Brå 9. Hyrer 10. Sjødyr 12. Tone 15. Mas 16. Drikkes på byen 18. Ugg 19. Autentisitet Loddrett: 1. Dans 2. Er lite fremkommelig 3. Hviler 4. Øks 5. Tom 6. Lindring 7. Flerårig plante 11. Kan det blåse 13. Støy Stort kommisjons 14. Trossamfunn 17. Lydord lager av grafikk

LØSNING

1 3 5 5 3 8 8 7 9 2 2 9 6 6 4 4 7 1

VANSKELIG 2 6 5 3 1 9 1 3 5 7 4 7 8 6 9 3 2 6 9 5 1 9 4 8 6 8 5 7 2 4 5 3 9 7 2 6 4 2 1 8 7 8 1 4 3

8 4 2 1 7 3 6 9 5

6 8 4 9 1 3 2 7 5 7 2 1 8 5 9 4 3 6

6 2 8 8 4 3 9 1 1 7 3 5 2 9 7 6 5 4 7 2 1 8 5 9 4 3 6

2 1 5 7 4 6 3 8 9 9 8 5 4 3 6 1 7 2

2 9 1 4 5 5 7 2 4 6 6 8 3 3 8 1 9 7 9 8 5 4 3 6 1 7 2

7 3 9 5 2 8 4 1 6 4 6 3 7 2 1 8 5 9 7 7 3 6 9 1 5 9 2 3 8 4 4 8 1 2 6 5 4 6 3 7 2 1 8 5 9

4 7 1 2 6 5 9 3 8 9 5 8 3 4 7 6 1 2 6 2 3 8 1 9 4 7 5

DAGENS KRYSSORD DAGENS KRYSSORD

9 4

LØSNING

3 7 6 1 4

Mandag 29. april

8 4

6 2 6 4 8 9

Se side 30

UKE 18 - 2019

2 5

Løsning Sudoku og Dagens Kryssord

2 1 5 7 4 6 3 8 9

3 4

VANSKELIG 2 6 5 3 1 9 1 3 5 7 4 7 8 6 9 3 2 6 9 5 1 9 4 8 6 8 5 7 2 4 5 3 9 7 2 6 4 2 1 8 7 8 1 4 3

6 8 4 9 1 3 2 7 5

2 1 7 1 5 7 9

5 2 6 9 6

2 5

4 9 7 3 6 1 5 2 8

1 9 4 5 2 7 3 9 1 4 7 1 6 5 9 5 7 6 6 2 3 8 9 4 Vanskelig VANSKELIG 7 1 3 5 2 4 7 8 6 2 5 1 2 8 6 7 5 9 4 6 4 1 7 4 3 NÅDELØS 9 3 5 8 6 4 2 6 4 3 8 6 1 9

3 4

1 5 3 8 9 2 6 4 7

2 7 9 1 6 5 7 6 9 4

NÅDELØS 9 5 3 8 2 4 7 6 6 1 8 2 1 2 6 4 3 8 5 7 7 9 4 5 8 7 1 9 5 6 9 3 4 3 2 1

1 9 4 5 3 4 7 1 9 5 6 2 3 8 Middels MIDDELS VANSKELIG 5 1 3 1 3 5 7 6 2 9 4 7 8 6 5 6 2 1 9 4 5 8 3 5 4 7 1 9 9 5 6 4 1 6 2 3 8 7 4 VANSKELIG Nådløs NÅDELØS 9 3 1 3 5 4 7 8 6 6 2 2 6 4 8 8 5 9 9 6 4 1 7 4 2 NÅDELØS 9 3

Utstillinger og salg av samtidskunst

LØSNING Dagens Kryssord Vannrett: 1. Juleøl 7. Givende 8. Uventet 9. Leier 10. Reke 12. Ass 15. Bal 16. Utepils 18. Råkulde 19. Ekthet Loddrett: 1. Jive 2. Uvei 3. Lener 4. Entrebile 5. Øde 6. Lettelse 7. Gulmaure 11. Kaldt 13. Ståk 14. Sekt 17. Puh

Eget profesjonelt rammeverksted

Kirkeveien 182, 4817 His - Telefon 370 11 611 www.hisgalleri.no info@hisgalleri.no

37 29

8. Brå 9. Hyrer 10. Sjødyr 12. Tone Vannrett: 1. Juleøl 7. Givende 8. Uventet 9. Leier 10. Reke 12. Ass 15. Mas 16. Drikkes på byen 18. Ugg 15. Bal 16. Utepils 18. Råkulde 19. Autentisitet Loddrett: 1. Dans 2. Er lite 19. Ekthet fremkommelig 3. Hviler 4. Øks 5. Tom Loddrett: 1. Jive 2. Uvei 3. Lener MIDDELS 6. Lindring 7. Flerårig plante 4. Entrebile 5. 8Øde 4 6. 5 Lettelse 1 3 6 2 9 7 11. Kan det blåse 13. Støy 7. Gulmaure 11. Kaldt 3 1 9 13. 7 5Ståk 2 8 4 6 14. Trossamfunn 17. Lydord 7 6 2 9 8 4 3 5 1 14. Sekt 17. Puh

Tabloid kryssord 18 2019

V T

E L I N E

LØSNING

S Å R

1 2 4 9 6

9 3 7 5 2

4 7 1 8 3

5 6 2 3 8

LØSNING SUDOKU MIDDELS 8 4 5 1 3 1 9 7 7 6 2 9 5 8 6 4 1 9 4 5 2 3 7 6 4 7 1 2 9 5 8 3 6 2 3 8

2 9 6 4 1

8 1 5 7 9

2 8 3 1 7 5 9 6 4

8 4 2 1 7 3 6 9 5

7 2 1 8 5 9 4 3 6

9 3 7 5 2

4 7 1 8 3

5 6 2 3 8

2 9 6 4 1

8 1 5 7 9

7 5 9 6 4

2 6 8 3 1 7

9 3 4 8 2 5

9 4 5 2 6 8 3 1 7

7 6 1 9 3 4 8 2 5

VANSKELIG 2 6 5 3 1 9 1 3 5 7 4 7 8 6 9 3 2 6 9 5 1 9 4 8 6 8 5 7 2 4 5 3 9 7 2 6 4 2 1 8 7 8 1 4 3

8 4 2 1 7 3 6 9 5

7 2 1 8 5 9 4 3 6

9 8 5 4 3 6 1 7 2

4 6 3 7 2 1 8 5 9

9 8 5 4 3 6 1 7 2

4 6 3 7 2 1 8 5 9

NÅDELØS 9 5 3 8 2 4 7 6 6 1 8 2 1 2 6 4 3 8 5 7 7 9 4 5 8 7 1 9 5 6 9 3 4 3 2 1

4 9 7 3 6 1 5 2 8

6 8 4 9 1 3 2 7 5

2 1 5 7 4 6 3 8 9

7 3 9 5 2 8 4 1 6

3 5 8 7 2 9 6 4 1

6 2 4 3 8 1 5 7 9

2 8 3 1 7 5 9 6 4

9 4 5 2 6 8 3 1 7

7 6 1 9 3 4 8 2 5

VANSKELIG 2 6 5 3 1 9 1 3 5 7 4 7 8 6 9 3 2 6 9 5 1 9 4 8 6 8 5 7 2 4 5 3 9 7 2 6 4 2 1 8 7 8 1 4 3

8 4 2 1 7 3 6 9 5

7 2 1 8 5 9 4 3 6

9 8 5 4 3 6 1 7 2

4 6 3 7 2 1 8 5 9

NÅDELØS 9 5 3 8 1 4 6 2 7 2 4 7 6 5 9 8 1 3 6 1 8 2 3 7 4 5 9 1 2 6 4 annonser@arendalstidende.no 8 3 9 7 5 3 8 5 7 9 6 1 4 2 7 9 4 5 2 1 3 6 8 8 7 1 9 6 5 2 3 4 5 6 9 3 4 2 7 8 1 4 3 2 1 7 8 5 9 6

NÅDELØS 9 5 3 8 2 4 7 6 6 1 8 2 1 2 6 4 3 8 5 7 7 9 4 5 8 7 1 9 5 6 9 3 4 3 2 1

4 9 7 3 6 1 5 2 8

6 8 4 9 1 3 2 7 5

2 1 5 7 4 6 3 8 9

7 3 9 5 2 8 4 1 6

LØSNING

Vannrett: 1. Juleøl 7. Givende 8. Uventet 9. Leier 10. Reke 12. Ass 15. Bal 16. Utepils 18. Råkulde 19. Ekthet MIDDELS 8 43. 5 1 3 6 Loddrett: 1. Jive 2. Uvei Lener 1 9 7 5 2 4. Entrebile 5. Øde 6.3Lettelse 6 2 9 8 4 7. Gulmaure 11. Kaldt7 13. Ståk 5 8 6 4 7 3 14. Sekt 17. Puh

E T T Ø S E R

1 2 4 9 6

LØSNING Dagens Kryssord

LØSNING

LØSNING DAGENS KRYSSORD 5 8 6 4 7 3 1

1 5 3 8 9 2 6 4 7

annonse?

Bilredning Sør AS 1 5 3 8 9 2 6 4 7

9 1 4 7 9 5 6 5 1 3 5 2 9 4 77 68 6 2 2 5 1 9 4 56 4 2 5 1 4 7 4 8 6 7 7 9 4 NÅDELØS 5 9 3 2 9 4 2 5 3 6 4 1 6 5 1 4 7 4 3 2 6 4 6 7 NÅDELØS 8 1 9 3 4 85 9 8 5 6 4 3 2 6 4 3 7 2 8 6 1 4 9 5 8 3 4 4 3 7 2 9 6 1 4

N E N D R T A U T A N T L E E T A R E R M U S Y T A D D E R M A N I Y K B E E U D L Å S S S A E R S N S E

L L E A I L N N E V R G E A N A G E R E N E R K A S S U P L E L E R E I S M O T E I N E L T F E F A R E L E N E R

T N I K E P R P Y E D M E D O N E E R E R E S N A G V E L D I E T S P O O S Æ R T S T E J O N

S P E S M S E N

T R A N E

D V I L M E K A N E E R R G I R E R E E N E A R N E O B A M A S M S T S A S K E U I T E R E R U T E N D M E I D I T V E S T F O A R T E L K E A E K U I E R E S E L S R E T O E R F E K S

S K U K I S A D E A P N O T K L I S A M M E R E E S E N S E T I A E L L T E T M E R Å R A K I L E S E K A L I R Y N G E E Å R T E R T K E A T L L E I S T

M I L A N O

9 6

LØSNING KRYSSORD

V E T L E

37 03 39 00 6

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: 9 6

4 3

Vi sender 24 timer i døgnet!

Kinoguiden Sør

Natalie guider oss gjennom de største og mest spennende kinofilmene som går på kino i mai.

Livets ensomme dans - 9/11

I denne programserien møter vi mennesker som snakker om alle livsaldre, fra barndom til alderdom.

1 85 8 5 4 3 7 6 1 4

Lunsj i eventyrlige hjem - Longum 7/8

Vi blir med hjem til Bergljot Thorne Juel. Bygget er fra 1858 og selveste Kong Oscar II har overnattet der!

Sørlandsk Jukebox - 10/11

Vi presenterer sørlandske artister som byr på en av sine musikkvideoer. I denne episoden møter vi bandet ”Underwing” fra Arendal.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

3 3 4

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 18 2019

1 8 5