Arendals Tidende magasin
HELG Fra Mariåsen til Gibraltar:
Krysser Europa til fots Pris: 20 kr
Uke 17 2019 | Nr. 29 | 14. årgang
2 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
3
Vi lager AT-Helg til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Grete Helgebø | Mob: 466 97 805 gah@arendalstidende.no
Kulturredaktør Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no
Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no
Frilansjournalister Journalist | Helene Walle
| hwa@arendalstidende.no
Journalist | Olav Svaland | post@arendalstidende.no
Produksjon Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no
Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no
Annonser |
annonser@arendalstidende.no
Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no
4 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
Innhold
Sykdommen so er best kjent so
om rammer ham hver dag om selvmordshodepine 30-31 Kronikk USAs terror liste er en stor seier for Iran 60 ürs veldedig arbeid
26-29 Faste spalter Heljeprat
Side 8-9
Heljemat
Side 32-33
18-23 Forsidefoto: Olav Svaland
Kryssord og sudoku Side 34-35 Trykk: Synkron Media AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no
Abonnement:
40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no
5
Leder
Å gå med en drøm i magen Uttrykket i tittelen får nærmest en ny betydning av å lese hovedsaken i ukas magasin fra Arendals Tidende. 24 år gamle Vetle De Presno setter avgårde 3. juni. Da skal han gå fra Mariåsen i Arendal, på tvers av hele Europa og til slutt lande tilbake til barndomshjemmet på Mariåsen igjen. Å legge ut på en sånn tur er noe de aller fleste av oss knapt har fantasi til å drømme om og langt mindre våger. Les den spennende historien om hva som fikk Vetle til å planlegge den enorme gåturen og gjør som oss og følg ham på reisen.
Få også med deg den gripende historien om Tommy Bjørn Jensen som lider av klasehodepine. En hodepine som gir kraftige og smertefulle anfall, og som også går under navnet selvmordshodepine. Med å fortelle sin historie ønsker Tommy å sette fokus på hvordan man kan fortsette å leve, elske og jobbe, på tross av enorme smerter som hindrer deg i hverdagen. Ukas magasin byr også på historien om Arendal Lions som fyller 60 år, en heljeprat om solas magiske krefter, deilige oppskrifter på en sørlandsk
delikatesse og en kronikk om engasjementet en eksil-iraner har for sitt hjemland. God helg og god lesning!
Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
6 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
Noen ting er viktige å snakke om – og viktige å skrive ned. Karen Aardal har gjort det som stadig flere av oss gjør, skrevet testament. Et testament sikrer at dine eiendeler og midler fordeles slik du ønsker, og det er derfor mange gode grunner til å skrive testament. Å gi en gave til en veldedig organisasjon, kan være én av dem. Karen har valgt å gi en slik gave. Hun har også valgt å snakke åpent med sine nærmeste om arv, noe som har bidratt til å skape forståelse, og luket bort kilder til uenighet. Nå og i fremtiden. Les mer på detgodetestament.no
7
Heljeprat Faste ansatte og frilansere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.
Denne ukas skribent: Linda Dyrholm
Velkommen skal du være… Varme svaberg. Fuglekvitter. Lettkledde mennesker som spiser is. Våren er her, og vi nyter den.
Vi her på bjerget er opptatt av vær. Vi snakker om det, enten det regner, blåser, snør, sola skinner eller om tåka legger seg tungt over Galtesund. Det skrives om det i media. «Nå kommer sola». «Snøvær i vente». Både ekstremvær og normalvær blir snakka om og får spalteplass i landets aviser og TV-kanaler. Også denne Heljepraten handler om været. Været opptar oss alle. Vi snakker om det i møte med andre mennesker. «Fint vær i dag», «jøss å det regner», og vi spekulerer i været til uka, til sommeren, til vinteren og i påska. Særlig påska er viktig for mange, enten vi reiser på påskefjellet eller velger hjemmepåske, helst i solveggen. Vi sjekker Yr.no, og er vi ikke fornøyd så sjekker vi også Storm, vi måler de to mot hverandre, og velger å tro på det beste varslet, for sånn er mange av oss skapt. Vi velger å tro på det beste!
deretter å sette varmerekord i slutten av februar og inn i mars måned. Er dette en klimaendring som vil sette hele jordkloden i fare for våre etterkommere, eller er det et naturlig værfenomen? Den eldre generasjonen sier overbærende at sånn var det før også, mens forskere snakker om global oppvarming og advarer mot at ozonlaget krymper. Allerede på slutten av 1980-tallet kom det dramatiske nyheter om at ozonlaget krympa raskt på grunn av utslipp av ulike ozon-nedbrytende gasser. Ifølge en artikkel på værsiden yr.no står det at på 90-tallet var tykkelsen på ozonlaget på sitt tynneste, og på årtusenskiftet var hullet i ozonlaget over Antarktis på sitt største. Artikkelforfatteren påpeker også at siden krisen på 90-tallet har ozonlaget langsomt blitt tykkere, og hullet over Antarktis har minka. Forskere regner nå med at ozonlaget vil nå tilbake til sin «normale» tilstand rundt 2050, altså om 30 år, hvis vi fortsetter å redusere utslipp av skadelige stoffer.
Klimaendringer
Naturlig
Værsnakk
Og det har vært mye vær å snakke om det siste året. I fjor sommer hadde vi rekordsommer med regnfrie dager og sol som bidro til tørke og krise for bøndene. Senvinters hadde vi et par store snøfall som fikk den blide sørlending til nærmest gå av skaftet, for
8 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
Vi nyter vi sola når den skinner høyt på himmelen. Vi trenger de naturlige D-vitaminene den gir oss, vi smiler mer og vi nyter å se at kroppene våre endrer farge fra melkehvit vinterhud til solbrun sommerhud, og det er oss vel unt. I forrige uke var det påske. En tid
der veldig mange er særlig opptatt av været. I år skinte sola over det ganske land gjennom hele påska. Mange kom påskebrune tilbake på jobb om tirsdag etter flere dager med strålende solskinn. Ozonlaget er naturlig på det tynneste om våren, og da blir solstrålene veldig
Illustrasjonsfoto: colourbox
sterke. Særlig i påsketider på fjellet, når sola reflekterer i snøen. Derfor blir vi så brune når vi er i fjellet, og derfor er disse etterlengta solstrålene så farlige, og derfor er det viktig med en ekstra dæsj med solkrem for å unngå å brent.
Jeg ønsker våren velkommen, lyden av humla som har våkna til liv. Lyden av glad fuglekvitter som ivrig bygger sine reder. Solstråler som endelig varmer på kroppen og gjør oss blidere. Det er lov å nyte vårsola og la humla suse, fordi vi fortjener det. Samtidig må
vi fortsette å være bekymra og kjempe for å bevare kloden for våre etterkommere uten menneskeskapte klimaendringer. Det må være vår generasjons viktigste budskap til generasjonene etter oss.
9
ØVER: Han er blitt et kjent ansikt langs veien rundt Arendal. Vetle De Presno (24) går milevis hver uke, for å trene til sitt livs lengste gåtur. Turen går helt til Europas ende - og tilbake. Ved utgangsdøren til blokken på Mariåsen går startskuddet 3.juni. Foto: Olav Svaland
10 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
Vetle De Presno
Han skal gå til Europas ende – og tilbake! Han har satt utdannelsen på vent, flyttet hjem til mamma og jobber natt og dag for å spare til livets lengste reise – til fots! OLAV SVALAND | post@arendalstidende.no
3. juni legger Vetle De Presno (24) ut på en 6.470 kilometer lang gåtur fra Arendal til Europas sydligste punkt, Tarifa – i Spania. Han setter av 2,5 år til gåtur til Spania – og hjem igjen
Startpunkt
Vi møter arendalitten utenfor morens blokkleilighet på Mariåsen. Her skal startskuddet for den elleville gåturen snart løsnes. De Presno strutter av energi og ber oss med inn for en prat. Med lange og bestemte steg tråkker han på annethvert trinn opp til andre etasje. – Kom inn, sier han og smiler i det han åpner døra. I leiligheten står en stappfull storsekk på 120 liter lent mot stuebordet, fottøyet til gåturen står oppstilt i gangen og en smilende unggutt setter seg ved spent ned ved spisebordet. I hendene har han mobiltelefonen som inneholder detaljerte planer og alle etappene han skal gå. Han er tydeligvis godt forberedt.
Sparer opp 170.000 kroner
– Jeg har brukt ett og et halvt år på forberedelsene, og hverdagen er blitt snudd på hodet, men nå begynner jeg å føle meg klar, sier han.
Derfor må jeg jobbe inn alle midlene som trengs selv. For å få det til, trenger jeg 170.000 kroner på konto. Nå jobber jeg så mye jeg kan som assistent på Plankemyra Bo- og omsorgssenter. Det må en del timer til for å spare så mye penger. Assistentlønningene i kommunen er ganske lave, så derfor jobber jeg mange netter og helligdager, når det lar seg gjøre. Det er mer lønnsomt da det utbetales noen tillegg, sier han.
Liker å presse seg
Vi lurer selvsagt på hva som har fått han til å bruke flere år på å gå gatelangs for å komme seg til Spania. – Har du tapt et veddemål, eller noe sånt? – Nei, sier han og ler høyt. – Skal du finne deg selv da? – Nei, det er det mange som spør om. Da jeg var i militæret gikk jeg masse og jeg merket at jeg likte å presse meg hardt og lenge. I perioder var jeg så sliten at jeg holdt på å gråte. Det viktigste for meg var å gjennomføre, noe jeg alltid klarte. Jeg digget den følelsen, sier han.
24-åringens hverdag er preget av målet han har satt seg. Det er et mål han aldri kan fravike fra og det krever en beintøff innsats. – Det er som om jeg går på autopilot. Livet består av jobbing, trening og spising. For å være forberedt, løper jeg to ganger i uka, svømmer en gang og går to lange turer på opp mot fire timer to ganger i uka, forteller han.
Ett år etter at han dimitterte, forbedret han karakterene fra videregående skole – og planen var å utdanne seg til sykepleier. – Jeg merket at jeg ikke var motivert for mer skole og jeg kjente at det kriblet i kroppen etter å finne på noe gøy som ville gi meg minner for livet. Dessuten ante jeg ikke hva jeg skulle utdanne meg til, så derfor ble utdannelsen satt på vent. På samme tid kjente jeg mer og mer på savnet etter å presse meg selv, slik jeg gjorde i militæret, sier han.
De Presno forteller om budsjettet og hva som kreves for å nå målet. – Jeg har ikke fått noen sponsorer, slik jeg håpet på.
Da han fikk en gave av bestefaren sin, gikk det opp et lys for 24-åringen. – Jeg fikk en stor sekk, i tilfelle jeg skulle på tur.
11
INNHOLDSRIK: Vetle De Presno viser frem alt han har i sekken, som veier minst 25 kilo, men 30 kilo når den er fullrigget.
Det var da jeg kom på tanken om å gå til Spania og hjem igjen. Innen den tid vil jeg nok klare å klekke ut en plan på hva jeg ønsker å gjøre videre, sier han.
– Hva har du i den – og er den ferdig rigget for turen? – Ja, den er ferdig pakket. Den mangler bare noen boksershorts og litt mat, så er den klar, sier han.
denne fasen. Noe er utslitt også, siden jeg trener så mye, forteller han.
Inspirert av Børge Ausland
I sekken finner vi kun nødvendig utstyr, deriblant fiskestang, stormkjøkken, telt, sovepose, solcellepanel og to par sko. – Når den er fullt rigget, slik den er nå, vil den veie opp mot 30 kilo. Det er en tung sekk, men den er veldig god å ha på ryggen. Jeg kan bære mesteparten av vekta med hoftene, så det er veldig avlastende, sier han mens han viser frem funksjonene til sekken.
Han viser frem fottøyet. Gode sko kan være nøkkelen til suksess, eller i motsatt tilfelle, medføre et smertehelvete. – Jeg har kjøpt sju par sko som jeg har testet over en lengre periode. Nå har jeg kommet frem til at tre av dem holder kravene jeg stiller for å være med meg på turen, sier han. De Presno forteller videre at tre par sko er for lite til å gjennomføre turen, og at han må kjøpe nye på veien. – De blir garantert utslitte. Jeg skal gå mesteparten av turen på asfalt og det sliter mye på skoene. Planen er å bytte på alle skoene hver dag, slik at de blir slitt likt. Når de er utslitte, må jeg kjøpe nye, for fottøy er viktig. I sekken har han også et førstehjelpsskrin. Han tør ikke reise uten. – I militæret var jeg i saniteten. Der lærte jeg mye
I løpet av de siste 18 månedene har han trent hardt og gått langt for å være best mulig rustet til turen. – Det er jo en form for ekspedisjon, så da må jeg hente inspirasjon fra folk som har erfaring og som tilsvarer det jeg skal gjennomføre. Treningstipsene som jeg fikk gjennom boka til Børge Ausland var de beste og mest relevante jeg fant, så jeg har fulgt de, nesten slavisk, sier han. Forskjellen på Auslands ekspedisjoner, kontra den de Presno skal gjennomføre er relativ stor, men opplegget passer han meget godt, mener han.
Tung sekk på 30 kilo
Sekken som står inntil bordet, der vi har satt oss ned – i stuen, vekker nysgjerrighet.
12 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
I forberedelsesfasen har han testet massevis av utstyr. Alt er nøye vurdert og kun det beste får være med på turen gjennom Europa. – Jeg har gjort så godt jeg kan og mener jeg har funnet løsningene som vil fungere. Totalt har jeg nok kjøpt utstyr for 50.000 kroner som er vurdert i
Riktig utstyr er viktig
VIKTIG MED SKO: Når man skal gå til fots gjennom hele Europa – og tilbake, er skoene særdeles viktig. Vetle De Presno har kjøpt inn sju par. Kun tre er godkjent. Foto: Olav Svaland
og utstyr, som om han var begynt på ekspedisjonen. – Det fungerer fint. Jeg håper å kunne finne greie plasser å slå opp teltet. I noen etapper er det umulig å slå det opp, da det er tettbebygde strøk og byer. Da må jeg nok leie meg inn på billige overnattingssteder, da dagsbudsjettet kun er 360 kroner dagen, sier han. Den unge mannen vil dele opplevelsene sine daglig på Instagram og han håper noen vil be han hjem til seg, mens han går. – Jeg håper at profilen og turen vil gi meg oppmerk somhet. Å få overnatte i en god seng, hos noen som heier på meg vil være lettende, så jeg kan jo håpe, sier han.
Planen på mobiltelefonen
Foto: Olav Svaland
DEN STORE VERDEN: På innsiden av døren, i morens leilighet er det et klistremerke som skal vise Vetle De Presno (24) veien ut til den store verden. Den 3. juni tar han beina fatt. Foto: Olav Svaland
om sårskader og viktigheten av å behandle skader tidlig. Tar jeg ikke hensyn til det, kan det bli en smerte full tur, sier han.
uforutsett, får jeg pakke sekken etter forholdene og gjøre det bete ut av det, sier han.
Fire årstider
Fotgjengeren satte seg først et mål om å ikke benytte seg av transportmidler. Det viste seg å bli vanskelig etter litt research. – Jeg går herfra til Oslo og så til Sverige. I Sverige møter jeg noen hindringer for fotturen. Over Östersund og til og fra Skjelland, er det umulig å gå. Derfor må jeg ta ferge, sier han. Først var planen en helt annen. – Jeg spurte min far om han ville kjøre båt ved siden av meg om jeg svømte. Etter en prat fant vi ut at det ikke var så smart, selv om det smaleste punktet er på kun fire kilometer, sier han.
Skulle det oppstå skader som ikke leges raskt, er arendalitten klar for å hvile seg i form. – Jeg skal gjennomføre turen, om det så skal ta to år. Målet er satt og etter mine beregninger, skal jeg klare det på ett år. Å gjennomføre er det viktigste – og jeg er ikke ute etter å sette noen rekorder i kappgang, sier han og smiler. Skader er ikke den eneste utfordringen han vil ha. På veien til Spania vil han gå fra Mariåsen sommerstid. Hjem vil han gå over Alpene vinterstid. – Hjemturen er kortest, men den er også den desidert vanskeligste. Jeg begynner å gå mens det er sommer – og får oppleve ekstrem kulde og sikkert mye utfordringer med været underveis. Skjer det mye
Vurderte å svømme
Overnatter i telt
24-åringen har gått lange turer for å trene. En av turene gikk til Kristiansand. Da måtte han teste telt
Mobilen ligger på bordet. Med jevne mellomrom plinger det i den. De Presno gir den ikke oppmerk somhet. Fokuset er på turen og arbeidsoppgavene. – Du har en plan på alt på mobilen. Hvordan har du satt det opp, lurer jeg på. Først da jeg spør blir mobilen aktuell. Alle andre meldinger får vente. – Se her, sier han idet han løfter opp mobilen og viser frem en applikasjon der han har laget alle etappene. Her er de. Den første går til Gjerstad. Denne etappen skal jeg gå sammen med en kompis som vil være med, sier han og legger til: – Han snur der og går tilbake til Arendal, så går jeg videre mot svenskegrensa. Turen til den første landegrensen, som også er en milepæl, er beregnet å ta to uker. – Jeg skal gå i opp til seks timer hver dag, men da trenger jeg to hviledager i uka, sier han, mens han viser frem etappene han skal gå helt frem til Tarifa.
Venter en psykisk knekk
Å gå langs øde veier og gatelangs i dager, uker, måneder og år er det få av oss som har prøvd. Vetle er veldig godt forberedt på at noen dager kommer til å bli tøffere enn andre. – I boken til Børge Ausland blir jeg advart mot de tunge dagene. Jeg antar at det blir noen dager som oppleves som en psykisk knekk, men jeg skal takle det også, sier han.
13
TELT: Her skal det soves. Vetle De Presno skal sove i telt gjennom fire årstider. Da er det viktig å ha utstyret i orden. Foto: Privat
Han har fått tips om å ta med seg bilder og hilsener fra familie og venner som han åpner på de tyngste dagene når motivasjonen er laber. – I mange tilfeller vet jeg at det er nok. Å ha noen som heier på meg er viktig, spesielt når jeg går dagevis uten sosial kontakt, mener han.
oppdatert på hvor jeg er og hvordan jeg har det på Instagram. Profilen heter Vetleswalk, så det er bare å følge med der, sier han.
SLIK GÅR HAN TIL EUROPAS ENDE – OG TILBAKE TIL NORGE
I tillegg til brev og bilder har han mobiltelefonen og solcellepanelet med seg. – Jeg trenger en fulladet mobiltelefon hver dag for å finne veien, høre på musikk og ikke minst å ringe hjem, sier han. Hvorfor Tarifa? Tarifa er den sydligste byen i Spania. Her er det kun Gibraltarstredet som skiller Europa fra det afrikanske fastlandet. – Jeg valgte å gå hit, for herfra kan jeg ta cruisebåt til Genoa når jeg kommer frem. Hjemturen starter i den italienske byen, så jeg trenger en pause og litt luksus på denne båtturen, sier han. De Presno vurderte først å gå Pilgrimsruta, men den ble for kjedelig. – Den går jo bare rett ned. Jeg har valgt min egen rute som jeg mener er mer spennende. Dessuten er målet å gå innom flest mulig land på veien, forteller han.
14 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
PLAN: Alle etappene er nøye planlagt – og Vetle De Presno har full oversikt på mobilen. FOTO: Olav Svaland
Det er hjemturen han gruer seg mest til, mest fordi det er vinter i alpene og det er her han skal passere. – Jeg tar en dag av gangen. Kommer jeg ikke over på grunn av kulden, er det bare å vente til det er mulig. Jeg finner meg nok en bra plass. – Har du satt en dato for når du kommer hjem? – Nei, det får vi ta som det kommer. Alle vil bli
Start: 3. juni fra Mariåsen i Arendal • Turen tar den tiden den tar, men ett år er planlagt. • Vetle De Presno skal gå gjennom 13 land på veien • Veien til Tarifa er 4.740 kilometer lang og går slik: Norge – Sverige – Danmark – Tyskland – Nederland – Belgia – Luxembourg – Frankrike – Spania – Portugal og tilbake til Spania og Tarifa som er Europas sydligste fastlandspunkt, ved Gibraltarstredet. • Hjemturen er en del kortere, 1.730 kilometer – og går slik: Fra Genoa i Italia – Sveits – Lichtenstein – Østerrike – Tyskland – Danmark – Norge. Følg turen på Instagram. Søk han opp: Vetleswalk
INGEN BUSS: Vetle De Presno går lett forbi busstoppene, selv om det kan friste med transport på de lengste etappene mot målet. Foto: Olav Svaland
15
VÅREN ER HER - Tid for å tenke sommerdekk nå!
16 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
Hu sk
Fevikmessa 1. mai!
Visste du at...
Mange utstillere og gode messetilbud!
Tivoli
Stort frimarked
Mat fra Los Tacos, Herlighed og Sophits Thai Cuisine
Bli nettabonnent i dag!
Artister:
Priser:
Adelen Elly Ekko Innslag fra Feviks talenter Andre lokale artister DJ-sett fra DJarle, WouZ og KAAS
Barn: Kr. 50,Voksen: Kr. 100,Familie: Kr. 250,-
FEVIK STADION ONSDAG 1. MAI kl 11-18
annonse.indd 1
10.04.2019 16:18:59
Sånn blir du abonnent: 1. Gå inn på www.arendalstidende.no 2. Trykk på knappen «Bli abonnent -Klikk her!» 3. Velg abonnementstype 4. Fyll inn informasjon i skjema 5. Betal med kort eller Vipps
Abonner på Arendals Tidende for under 50 kroner i måneden!
Arendals Tidende
- Vi bryr oss om Arendal - gjør du? Tlf. 40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no
17
18 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
TUNGT: Tommy Bjørn Jensen har hatt kronisk klasehodepine i tre år, og noen perioder har vært tunge. Under de verste anfallene slår han hodet i veggen så hardt han kan. Foto: Helene Walle
– Jeg kjemper hver dag for å leve med sykdommen Tommy blir sett på som en gladgutt og et arbeidsjern av venner og kolleger. Bak fasaden ligger en usynlig belastning få vet om. HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no
Tommy Bjørn Jensen har kronisk klasehodepine, en sjelden sykdom med anfallsvis ekstrem hodepine som også kalles «selvmordshodepine». Anfallene kommer flere ganger daglig og varer fra 30 minutter til tre timer, og i de verste periodene slår Tommy hodet i veggen for å prøve å få bukt med smertene. Likevel har han funnet en måte han og familien klarer å leve med sykdommen på.
Møteplass
Tommy møter meg like utenfor det lille sørlandshuset han og hans familie bor i. Han byr på en kopp kaffe før han hyggelig viser tegn til at sofaen har noen ledige sitteplasser. Mens Tommy står på kjøkkenet og gjør klar to kopper kaffe, forteller han at han lenge har lurt på om han skal fortelle sin historie, men at han har ventet fordi han ikke har hatt noen «happy ending» å vise til. Nå ønsker han å fortelle om hvordan det er å leve med klasehodepine. Ikke fordi han har blitt kvitt sykdommen, men fordi han ønsker å vise at det går an å leve et godt liv med den. Selv om han lever med ekstreme smerter hver dag, klarer han seg godt med medisiner, god planlegging og god hjelp av samboeren. Tommy snakker åpent om sin tilstand og om forholdet til venner og familie, men siden han fikk diagnosen har han likevel følt seg alene, og savner et organisert nettverk for de med klasehodepine. Facebook-grupper har vært til noe hjelp, men Tommy forteller at gruppen ofte over skygges av andres frustrasjon og pessimisme. Han savner en møteplass for likesinnede, som kan komme med oppløftende ord og råd. – Jeg har sagt til alle legene jeg har vært i kontakt med at de gjerne må dele ut mobilnummeret mitt til pasienter med samme problem. Det hadde jo ikke
blitt bedre enn at folk i samme situasjon kunne tatt kontakt med meg, sier han.
Første stikk
I november for tre år siden, helt uten forvarsel, opplevde han noe han ikke trodde var mulig. En intens smerte traff hodet hans som et lynnedslag på jobb, og Tommy kunne ikke annet enn å knekke sammen i tårer og skrike av smerte. Han satte seg ned med hodet i hendene på et bakrom og ventet på at smerten skulle gi seg. De neste dagene kom det flere anfall, så kraftige at Tommy var sikker på at han skulle dø. Siden har han ikke hatt en eneste dag uten anfall. – Det begynte som skallebank og en skjærende smerte i tinningen og bak øyet, kanskje det jeg vil kalle mine mildeste anfall i dag, men jeg hadde aldri kjent noe vondere den gangen, sier Tommy. Han tok kontakt med fastlege for å finne ut av hva det kunne være, Tommy var nemlig overbevist om at han hadde en svulst i hjernen som var i ferd med å eksplodere. Han ble sykemeldt ganske raskt, men det skulle ta en god stund før legene fant ut av hva som var galt. – Fastlegene vet lite om slike diagnoser, og det tok lang tid før jeg fikk time hos nevrolog. Selv da måtte jeg ta flere tester og evalueres over en lang periode før de kunne fastslå noe. I ren desperasjon booket jeg time hos en privatnevrolog. Hun var den første som så alvoret, sier han.
Slitsomt
I dag vet Tommy hva det er. Han har klasehodepine, også kalt «selvmordshodepine», men verken han eller legene vet hvorfor han har det, eller hvordan det skal behandles.
19
Han vet ikke om han noen gang kommer til å bli frisk. – Klasehodepine går ut på at du anfallsvis har ekstrem hodepine, flere ganger om dagen gjerne. De fleste har det i klaser på omtrent to måneder av gangen, også forsvinner det. Noen få har det kronisk, som meg, sier Tommy. I gode perioder fungerer Tommy i hverdagen. Han kan gå på jobb og fungere bra, så lenge han er forberedt på at han kan få anfall og har en fluktplan, medisiner og ørepropper i umiddelbar nærhet. Anfallene kommer på cirka samme tid hver dag, og selv om han har mellom tre og fire anfall daglig, er de mindre smerte fulle og ganske forutsigbare. Derfor kan Tommy i gode perioder utad virke nærmest upåvirket. – Det kommer som regel et anfall i ellevetiden på formiddagen. Er jeg på jobb tar jeg lunsjpausen i bilen eller på et stille bakrom. Det holder at jeg setter meg ned, tar medisin, kaldt vann i fjeset og slapper av. Det hjelper å vite at det går over snart, sier Tommy. I både de gode og de dårlige periodene er det lyder og støy som er verst. Å gå ute i trafikken eller på et kjøpesenter med mange mennesker er Tommys verst tenkelige scenario når han får ekstremanfall. Merker han at det kommer, må han komme seg vekk så fort som mulig.
Dårlige perioder
Tommy har akkurat vært gjennom en dårlig periode, som han beskriver det. Den siste måneden har han ikke klart å jobbe mer enn tre timer sammenlagt, og han har brukt store deler av tiden i sin egen seng. Når klasehodepinen slår til og gir han ekstreme anfall, går han på morfin for å komme seg gjennom det. Med smertene følger også angst og depresjon, som han kjemper en hard kamp mot i de verste periodene. – Ser du meg på jobb er det som regel greit. Da har jeg ikke de verste periodene og anfallene. Så har jeg periodene som er litt mer uforutsigbare, sånn som nå. Plutselig ut av det blå kan det komme et anfall som gjør at jeg knekker sammen og skriker i smerte, og i verste fall smeller hodet så hardt i veggen at jeg svimer av, forteller han. Og det skjer. Tommy forteller at han ved flere av sine verste anfall har slått hodet så hardt i veggen at det har svartnet. Han vet at å dunke hodet i veggen antakelig ikke gjør noe godt, men midt oppi et anfall vet han ikke sine arme råd og handler i refleks. Ved anfall begynner Tommy først å massere og presse hendene på hver side av hodet, der det smerter mest. Når anfallene tar seg opp må han konsentrere seg om å puste og begynner etterhvert å skrike i smerte og presse knyttnevene i tinningen på hver side. Han kan presse så hardt og lenge at han til slutt ikke klarer å bevege fingrene. Tommy viser hvor hardt han presser knyttenevene inn mot tinningen. Han tar dem ned igjen og gnir seg inni hendene, akkurat som om han kjenner på følelsen av never som har vært knyttet altfor lenge. Han ser på dem en stund, gnir litt til, kremter og ser opp igjen. – Det bikker over. Jeg får ikke konsentrert meg om noe annet enn smerten, og mister evnen til å se logisk på hva som kan være farlig for meg selv. Jeg ser ikke konsekvensen av at jeg skaller hodet så hardt jeg kan i veggen, det kan jo være livsfarlig. Det eneste jeg tenker er at jeg gjør hva som helst for å slippe den torturen jeg er midt oppi, sier han.
Går over
Mens han i de gode periodene har mellom tre og fire milde anfall om dagen, kan han ha opptil åtte ekstremanfall i de dårlige periodene, og noen ganger så lange at anfallene går i hverandre uten pauser.
20 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
LYSPUNKT: For Tommy er samboeren Angelika Blasiak og deres to barn de lyspunktene som gjør at han makter
Ã¥ kjempe mot sykdommen.
21
– Jeg skjønner hvorfor det kalles selvmords hodepine, for å si det sånn, sier han. Tommy har følt depresjon, angst og smerter så tett på kroppen, at han medgir at det til tider er en kamp å holde hodet over vann. Tommy priser seg lykkelig for sin samboer og de to barna deres. – Hadde det ikke vært for dem, hadde jeg ikke vært her i dag. De to- tre første månedene ble jeg så syk at jeg… Han blir helt stille. Det er som om tiden stopper. Tommy stivner til, sitter helt stille og sier ingenting. Tiden føles uendelig lang og stillheten så stille at den minste bevegelse i huset kan høres på lang avstand. Hendene hans begynner å skjelve, og han ser opp med tårer i øynene. – Jeg ringte 113 og ba om hjelp. Jeg ville legges inn, jeg måtte legges inn. Jeg fikk beskjed om å gå til legevakta. Jeg turte ikke å sette meg i bilen og tok en stor dose medisiner før jeg gikk til legevakten. Etter 40 minutters gange stilte jeg meg i disken og ventet møysommelig på tur. Jeg sa at jeg måtte ha hjelp nå, men fikk beskjed om å gå til fastlegen, sier han. Tommy sukker. Stillheten er fortsatt enerådende i rommet. Tommy reiste ikke til fastlegen den dagen. I full fortvilelse over at legevakta ikke tok affære, reiste han i stedet hjem til sin samboer og ba desperat om hjelp. Der fikk han den støtten han trengte. – Angelika hjalp meg der og da, og tok meg kjapt med til foreldrene mine så jeg fikk fortalt dem det. Jeg kom meg til legen noen dager etter, og ba om å bli henvist til en psykolog. Ni måneder senere fikk jeg min første psykologtime, forteller han oppgitt.
Bunnen
I mellomtiden fikk han ordnet med en privat psykolog, men fortsatt betviler han systemet som lot han, som stod klar til å ta livet av seg, vente i ni måneder på hjelp. – Jeg har vært på bunnen en gang, og det ble litt som en åpenbaring. Jeg bestemte meg for å gå inn i meg selv, tenke meg om og kjempe imot. Det har jeg tenkt siden, og sånne tanker har ikke engang vært et tema etter det. Du går med noe som du hele tiden lurer på om er verdt å kjempe mot eller ikke, og det å hele tiden jobbe for å holde motet oppe og motarbeide dette er tungt hver dag, sier han, og legger til: – Det slår meg også hvor annerledes en blir behandlet av legene nå fremfor den gangen da jeg virkelig trengte en rask vurdering. Det føltes som en evighet før en lege tok min beskrivelse av anfallene alvorlig, og enda lenger før jeg traff riktig nevrolog som tok alle tester og endelig tok seg tid til å forklare meg hva det var og som drøftet veien videre sammen med meg. Nå, når jeg har en diagnose og en lang historikk, behandles jeg mye bedre av både nye og gamle leger.
Jobb
For Tommy er det viktig å ha en jobb å gå til når han kan. Han jobber med å selge annonser, i Tvende media, Arendals Tidendes eierselskap. Han kan styre mye av dagene sine selv. Han tror den friheten gjør at han klarer å yte mer. – Uansett hvor dårlig jeg er prøver jeg å ta en tur bort til kontoret. Om jeg ikke får gjort noe mer enn å sende et par mail, er jeg fornøyd med det, da har jeg i hvert fall kommet meg ut og gjort noe, sier han. Tommy har prøvd alle mulige behandlinger for å bli kvitt sykdommen, uten hell. Nå venter han på time i Danmark for å operere inn en SPG-stimulator, en liten metalltråd som opereres inn rundt nervekanalene i kjeven. Etter operasjonen får Tommy en liten boks han kan trykke på når han får anfall, for å sende strøm
22 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
gjennom metalltråden. Håpet er at det kan dempe anfallene betraktelig. – Jeg har prøvd alle behandlinger for å bli kvitt det, så nå er det behandlinger for å prøve å dempe det, sier han og legger til: – Jeg har kommet dit at jeg skjønner at det ikke er borte i morgen. Før tenkte jeg at jeg håper ikke at det kommer i morgen, kanskje det er vekk neste uke eller etter neste behandling, også fikk jeg en psykisk smell hver gang det ikke funket. Nå har jeg lært meg å leve med at det ikke forsvinner med det første, jeg må bare gjøre best mulig ut av det. Forsvinner det en dag vil jeg bli sjeleglad, men kan jeg dempe det uten å ta medisiner er det også bra.
Tungt
Å ha klasehodepine har fått konsekvenser for fam ilielivet, på både godt og vondt. Tommy skryter av sin samboer Angelika som alltid stiller opp, og som til tider tar store deler av ansvaret i hjemmet alene. Selv om sykdommen fører med seg mange utfor dringer har de også lært seg å nyte de gode periodene, kanskje mer enn før, og sette ekstra stor pris på alle de gode stundene de har sammen som familie. Angelika kommer inn og setter seg i sofaen ved siden av Tommy. Hun medgir at det er tungt, men at det tross alt går fint. – Vi får hverdagen til å fungere. Det er ikke optimalt, men det går fint, sier hun. Angelika forklarer at når de skal reise på folksomme plasser, som for eksempel Dyreparken, planlegger de sammen. Angelika tenker ut hva hun skal lage til niste og pakke med til ungene, og så minner hun Tommy på at han må huske medisiner og ørepropper. Sammen tenker de ut den kjappeste fluktveien. De vet ikke når anfallene kommer, men de vet at det vil komme, og da gjelder det å komme seg vekk fra folk så fort som mulig. – Det påvirker selvfølgelig familielivet, men når han ikke har de ekstreme smertene gjør han veldig mye for å være med barna, og jeg tror ikke barna merker så mye til at pappa er syk. De vet han kan ha vondt, men har aldri sett et ordentlig anfall, sier hun. Angelika forteller at det er mange bekymringer hun har som pårørende, men at hun blir så stolt hver gang hun ser at Tommy, på tross av smerter, presser seg litt ekstra for å være sammen med barna når han kan. – Det hender jeg får sove litt ekstra på morgenen, og det er sånne småting som hjelper meg mye, ler hun og legger til: – Vi har lært oss å sette pris på de dagene som er veldig fine, og vi har fått en vekker i det at vi må tenke positivt og sette pris på det vi har, det tror jeg er viktig uansett, sier hun. Fakta:
Klasehodepine • En sjelden sykdom som rammer menn tre til seks ganger så hyppig som kvinner • Symptomer er kraftig, skjærende eller sprengende smerter i eller rundt ett øye • Smertene kommer som gjentatte anfall med opptil tre timers varighet og i perioder på to uker og opp til flere måneder • Omtrent en av seks som har klasehodepine får det kronisk, og har smerter enten helt uten pauser eller med mindre enn tre måneders anfallsfrie perioder • Som regel vil klasehodepine bli bedre med alderen
Kilde: Norsk Helseinformatikk
TIL Å LEVE MED: Selv om det er tungt i de verste periodene, setter Tommy ekstra stor pris på de gode periodene med mildere anfall. Han ønsker seg en organisert gruppe for de med klasehodepine, slik at folk kan komme med oppløftende ord og råd for å enklere leve med sykdommen.
23
Ny båt til sommeren? JEPRIS KAMPAN Nordkapp Enduro 605 Highline + m/Evinrude e-tec G2 150 HO
444 500,-
JEPRIS
KAMPAN Nordkapp Enduro 705 Highline+ m/Evinrude e-tec G2, 250 HO
747 100,-
Nordkapp Noblesse 605 Highline + 483 100,m/Evinrude G2 150 HO
Sting 530 S m/x-dørk og Evinrude e-tec 75
261 000,-
Sting 610 S m/x-dørk og Evinrude e-tec 115
KAMPANJE SPAR 342 500,-
25-60 HK
INNTIL
9500,-
pr. motor
Tlf. 37 16 10 00 – 916 17 771 Hantho, 4900 Tvedestrand post@strannamaritime.no www.strannamaritime.no 24 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
Følg oss på facebook
Vi har flyttet DEKKAVDELINGEN til Messelveien 312, Froland
Kom og se vårt store utvalg i
DEKK og FELGER
DEKK•FELGER•BATTERIER•OLJE/ SMØREMIDLER•DIESEL
Butikk: Frolandsveien 558, 4848 ARENDAL Dekkbutikk/Verksted Messelveien 312, 4820 FROLAND Tlf. 370 38 800 post@anders-langaas.no
25
JUBILANT: Arne Husebye har vært med i Lions i 50 år.
60-års jubilant satser på ungdommen Lions Club Arendal kan se tilbake på 60 år med lokalt, nasjonalt og internasjonalt humanitært engasjement. HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no
Jubilanten slår bokstavelig talt på stortromma og gir 60.000 hver til byens to skolekorps i forbindelse med jubileet. Det markeres til lørdag med konsert og drilloppvisning i sentrum. J
Lokalt engasjement
Arne Husebye, Torgeir Hermansen og Jens Koch fra klubben har tatt turen innom redaksjonen for å fortelle om arbeidet til den lokale klubben, om korpsfesten til lørdag og den årlige tulipanaksjonen samme dag. Hvert år arrangerer Lions den landsomfattende tulipanaksjonen til inntekt for forebyggende arbeid blant barn og unge med mottoet «Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne». Arbeidet med barn og unge er en av Lions store hjertesaker, og aksjonen gir cirka ti millioner kroner til barn og unge hvert år. – Vi håper mange vil velge å kjøpe tulipaner av oss til lørdag. De er ikke den billigste buketten, med det er god kvalitet, og pengene går til et godt formål, sier de tre herrene idet de tar plass rundt bordet og får servert hver sin kaffekopp.
26 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
De har et brennende engasjement for klubben sin, og de gleder seg til å dele ut pengegave til noen de mener fortjener det. De har derfor valgt å gi en gave til byens to skolekorps, Stinta Skolemusikkorps og Arendal Guttemusikkorps. – Korpsa betyr mye for Arendal og det er en viktig forebyggende jobb. Siden vi er 60 år så gir vi 60.000 kroner til hvert korps. Til gjengjeld skal de underholde med konsert og drilloppvisning på Sam Eydes plass. Det blir korpsfest i byen og vi håper det kommer mange mennesker for å se og høre på dem, og samtidig støtte tulipanaksjonen, sier klubbens president, Torgeir Hermansen.
Historisk
Lions Club Arendal ble stifta 19. juni 1959, det skal feires med storslagen jubileumsfest 15. juni. De første medlemmene besto av Sverre Benestad, Kåre Blakstad, Ørnulf G. Christensen, Carl W. Duus, Thorstein Funderud, Kristian Gundersen, Sverre Haugen, Arne Hiltveit, Gerhard M. Holthe, Thorleif Berg Larsen,
ENGASJERT: Torgeir Hermansen ble medlem i Lions Arendal i 2013, det har han ikke angra på. I dag er han klubbens president. Foto: Linda Dyrholm
Oddvar Næss, Arne Richardsen, Hans Magnus SmithGunvaldsen, Gunnar Tvedt og Marlow Wangen. Den nyoppretta klubben i Arendal fokuserte i oppstarten både på ungdomsarbeid og eldreomsorg, slik den også gjør i dag. Noen av de første tiltaka klubben bidro til var fritidstilbud for ungdom, og de oppretta blant annet en speiderbevegelse i Arendal. For å skaffe penger til prosjekter lodda de ut en folkevogn som ga 32.000 kroner til klubbens arbeid. I 1962 lufta klubben for første gang tanken om et julelotteri, og
ENGASJERT: Torgeir Hermansen ble medlem i Lions Arendal i 2013, det har han ikke angra på. I dag er han klubbens president. Foto: Linda Dyrholm
og de som har lyst til å engasjere seg må søke om medlemskap. – Vi er en ren gutteklubb, og vi er nok litt konserva tive. Den yngste er kanskje rundt 60 år, ellers så er vi fra 60 og oppover, så vi er ikke akkurat noen ung dommer. Selv om du må søke, så er det ikke vanskelig å bli medlem hos oss, de som ønsker å engasjere seg er velkommen, og vi kunne nok trengt noen yngre krefter inn i klubben, sier de og ler hjertelig.
i samarbeid med Agderposten ble det etter hvert så kjente Lions julelotteri satt i gang, og har siden vært en del av klubbens største inntektskilde. Klubben engasjerte seg tidlig i arbeidet for psykisk utviklings hemning, og i 1964 bestemte de seg for å engasjere seg i et daghjem for psykisk og utviklingshemmede barn. De bidro blant annet til reising og videre utbygging av Ellengård. I 1965 var innsamlingen til daghjemmet kommet så langt at arbeidet kunne settes i gang, og i 1966 ble Ellengård innviet. Lions Club Arendal har
engasjert seg i mange saker gjennom åra, som blant annet hjem for døvblinde, helsesportsenter, fritids senter, narkotikaarbeid, barn- og ungdomsarbeid og eldreomsorg, for å nevne noe.
Medlem i 50 år
I dag har klubben 29 medlemmer og er en av flere aktive lionsklubber i distriktet sammen med Hisøy, Moland, Tromøy, Froland og en ren dameklubb på Tyholmen. Lions Arendal består kun av menn,
For de er ikke noen ungdommer akkurat. Torgeir er 67 år, Jens er 76 og Arne er eldst med sine 78 år. Arne kom med i klubben i 1969 og har siden vært aktiv både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Han kan se tilbake på mange år med varierte oppgaver innen organisasjonen, og han har på ingen måte tenkt å gi seg ennå. – Jeg har vært aktiv i 50 år. Jeg begynte fordi jeg likte konseptet, og jeg synes det var morsomt og inter essant å få være med å utforme prosjekter. Det første jeg var med på var i Karasjok i 1969, i et prosjekt som vi kalte for «Finnmark i flammer for Biafra». Vi samla inn penger til landet Biafra og besøkte hvert hus i Finnmark for å få hjelp. Det var starten på mitt engasjement, og siden har jeg brent for den jobben Lions gjør for samfunnet, forteller Arne. I løpet av de åra han har vært med har han hatt mange verv og titler. Han har jobba med internas jonale prosjekter, vært distriktsguvernør, leder for nordisk arbeid, soneleder, president og visepresident for å nevne noe. Han vil helst ikke snakke så mye om titler og den slags, men det er likevel ikke til å legge skjul på at han har hatt en viktig rolle, ikke bare lokalt med også nasjonalt.
27
ILDSJELER: De tre ildsjelene i Lions Arendal legger mye tid og engasjement i organisasjonen. F.v: Jens Koch, Torgeir Hermansen og Arne Huseby.
– I en periode satt jeg i guvernørrådet som nestleder, det er det høyeste rådet i Norge, sier den engasjerte 78-åringen.
Mitt valg
Arne, Torgeir og Jens er stolte over den jobben som Lions gjør. De trekker særlig fram skoleprosjektet «Mitt valg», som er et læringsprogram for holdnings skapende arbeid i barnehager, skoler og idrettsmiljøer. – Vi gir midler til lokale skoler som ønsker å ta i bruk dette programmet, og det er flere skoler her i distriktet som har tatt det i bruk, forteller de. Gjennom sine 50 aktive år i Lions påpeker Arne at det har skjedd store forandringer i samfunnet, og at det er andre problemer i dag enn før, noe som også påvirker hva Lions engasjerer seg i. – Vi er her for å hjelpe der det trengs. Før jobba vi mye med tilbud til handicappede, nå tar det offentlige seg av det for det meste. I dag er det mye mer spesifikt arbeid mot ungdom og de utfordringene de møter på i dag, særlig når det gjelder narkotika, og hvordan ta de riktige valga. Forebyggende arbeid blant barn og unge er en av våre store hjertesaker, understreker han med kraft i stemmen. Klubben gir cirka 100.000 kroner hvert år til lokale formål. De har også et stort engasjement for den eldre
28 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
DRILLOPPVISNING: Arendal Guttemusikkorps skal ha drilloppvisning til lørdag i forbindelse med overrekkelse av gaven på 60.000 kroner fra Lions. Arkivfoto
KONSERT: Stinta skolemusikk f lørdag i forbindelse med tulipana
generasjonen, og de arrangerer jevnlige aktiviteter på bo- og omsorgssentre i Arendal, samt at de har en aktiv besøkstjeneste. – Lokalt bidrar vi inn til humanitære foreninger. Vi har for eksempel gitt penger til en lokal hundeklubb som har et prosjekt hvor de kjører handicappede til leirer, nevner Arne som et eksempel.
aksjonene vi har, som utelukkende går til ungdomsretta arbeid. Kom til byen og opplev korpsmusikk og støtt aksjonen!, oppfordrer de tre til slutt før de høflig takker for kaffen og forsvinner ut i vårsola i Arendals gater.
Lions jobber med store internasjonale prosjekter og klubben i Arendal har blant annet engasjert seg sterkt i brønnboring i Afrika. – Vi har alltid hatt et stort internasjonalt engasjement, og vi har arrangert konserter til inntekt for både brønnboring og skolebygging. Nå skal vi i gang med skolebygging i Sierra Leone. Det er et soneprosjekt sammen med ti andre klubber. Det er utrolig flott å få være med å bidra på denne måten, sier de tre mennene fornøyd. Til lørdag blir de tre å finne i sentrum, sammen med de andre medlemmene klubben. De skal rigge seg til med stand, og de skal selge tulipaner, mange tulipaner. – Forhåpentligvis får vi solgt mye, det er målet. Tulipanaksjonen er en av de største innsamlingsVELGJØRERE: Kjell Tore Andersen og Arne Husebye på et sykehus organisa sjonen har bidratt til. Foto: Privat
POLITIMESTEREN SOM SPISTE HATTEN SIN: I 1966 spiste politimesteren hatten sin etter å ha tapt et veddemål, i forbindelse med innsamlingen til Røde Fjær i 1966. Bildet er fra 25-års jubileumsheftet til Lions Club Arendal 1984
Fakta: Lions • Lions ble stiftet i USA i 1917 av forretnings mannen Melvin Jones (1879–1960), hovedsete i Chicago. • Lionsbevegelsen kom til Europa i 1948 med Lions Club Stockholm som den første klubben. Lions Club Oslo ble stiftet året etter, og Norge ble dermed det fjerde landet i Europa som kom med i bevegelsen. • Navnet Lions er dannet av forbokstavene i ordene Liberty, Intelligence, Our Nation’s Safety (fritt oversatt: frihet og kunnskap er vår nasjons sikkerhet). • Lions møter behov til lokalsamfunn i hele verden med 1,4 millioner medlemmer som utfører samfunnstjeneste i 210 land og geografiske områder. I Norge er det over 10.000 medlemmer. • Lions er et globalt nettverk av hjelpende hender, som med innsats i nærmiljøet er med på å styrke en verdensomspennende frivillighet.
• Visjon: Lions skal være Norges beste humanitære serviceorganisasjon • Oppgaver: Å skape forståelse for verdens behov for humanitær hjelp, å yte frivillig innsats med lokalt engasjement • Mål: Skape større forståelse mellom alle mennesker og nasjoner ved å arbeid for økt innsikt i mellomfolkelige problemer. • Fremme en god borgerånd. • Gjøre aktiv innsats for å bedre forhold i samfunnet, og hjelpe dem som er i nød. • Forene medlemmene i vennskap og gjensidig forståelse. • Være et forum for fri meningsutveksling om alle saker av allmenn interesse. • Bevegelsen er nøytral i politiske og religiøse spørsmål. • Arbeide for en høy allmenn standard innen alle yrker.
Kilde: lions.no
får 60.000 kroner fra Lions, som takk holder de konsert på aksjonen. Arkivfoto
29
kronikk
Kamal khoshnood, Iranske Poliske Fanger for Fritt Iran (IPFFI)
Et blikk av det iranske presteregimets åsted i det nåværende politiske verdens arena Det offisielle dødsfallet fra nylig massiv oversvømmelse i Iran ligger på rundt 77, men det er mer sannsynlig at godt over 250 mennesker har blitt drept av katastrofen. Dette er et resultat av utførelsen av en klosset eller inkompetent nødhjelp fra presteregimets side.
sannsynlige personen som skal ta å redde Iran fra å bli forverret når det gjelder miljøspørsmålet. Men blant de tidligere presteregimets sikkerhetstjeneste, MOIS, ble denne optimismen imøtegått på grunn av mistanker om hans forbindelser til Vesten.
Teheran-regjeringen har blitt anklaget for å nedjustere ulykkestallene relatert til denne flommen. I etterkant av rapporter, får vi opplysninger om at domstolene har truet flomofrene og deres familier med arrestasjon dersom de snakker offentlig, eller sender noen post på sosiale medier om deres erfaringer. Da blir det vanskelig å ikke ta disse anklagene alvorlige. Det har også blitt rapportert at iranske sikkerhetsstyrker, m ilitæret og revolusjonære vaktkorps (IRGC) er alle på plass i flomområdene, men de er generelt mer fokusert på å undertrykke protestene i møte med folk. De ser heller en hovedoppgave i å bevare det teokratiske regimet, enn å bidra til hjelpearbeid.
Madani sin tvunget oppsigelse kom umiddelbart etter at han ble arrestert og forhørt i 72 timer. På omtrent samme tid spottet IRGC arresteringen av ni miljøvernere som i siste instans ville bli anklaget for å bruke sitt profesjonelle arbeid som skjul for spionering. Den virkelige motivasjonen for disse arrestasjonene syntes å være relatert til at miljøpåvirkningsrapporter truet med å utfordre IRGCs valg av plassering for nye rakettsteder. Ingen bevis har blitt presentert for å foreslå at noen av disse personene begikk en forbrytelse, bortsett fra innrømmelser som ble gitt via tortur og umiddelbart tilbakekalt. Selv før myndighetene sikret dette grunnlaget for en juridisk sak mot miljøvernerne, drepte presteregimet en av dem. En iransk-kanadisk professor kalt Kavous Seyed-Emami, som satt i varetekt. I dette tilfellet, så vel som mange andre dissidenter som var tidligere blitt arrestert under folkets protester, fikk samme skjebne. Presteregimet brukte samme triks om hans iscenesatte dødsfall i fengsel. De påsto at professoren har også begått selvmord under sitt opphold i fengsel.
Alvorlighetsgraden av den nylige oversvømmelsen kan i stor grad skyldes den systematiske mangelen på forvaltning av naturressurser av regjeringen. Den voldsomme forsømmelsen av sikkerhetsprosedyrer og økologiske vurderinger av private selskaper som er under kontroll av IRGC, kan være en av de viktigste årsakene til denne katastrofen. Godt over halvparten av landets bruttonasjonalprodukt er kontrollert av IRGC (som ble plassert under USAs terroristiske svarteliste), enten direkte eller gjennom en rekke frontforetak ifølge av den iranske motstandsbevegelse, NCRI (National Council of Resistence of Iran). IRGC og dets tilknyttede selskaper er ikke underlagt myndighetsovervåkning, og har derfor gjennomført prosjekter som nå blir klandret for å forverre flomkrisen. Nå ser Iran baksiden av den samme mynten i form av noen av de verste flom-oversvømmelsene i den 40-årige historien til republikken. Regjeringens rolle i alt dette har ofte bestått av å velge å ikke ta noen rolle i det hele tatt. Dette ble gjort spesielt tydelig i fjor etter at Kaveh Madani, en vestlig utdannet økologekspert, hadde publisert et innlegg på Imperial College London for å ta rollen som nestleder for Irans miljødepartement. Madani ble ofte sett som den mest
30 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
Fire av de resterende åtte personene har siden blitt beskyldt for å “spre korrupsjon på jorden”, som kan føre til dødsstraff. Dersom de store byggeprosjektene blir vedtatt og utført, vil det demonstrere IRGCs vilje til aktivt å myrde iranske borgere, bare for å fortsette den type aktiviteter som i løpet av de siste to ukene bidro til dødsfall av mange flomofre. I mellomtiden indikerer rapporter at presteregimet for tiden søker å utnytte flomskaden og ytterligere stramme deres grep mot iransk handel og samfunn. Ifølge regimets eget Fars News Agency har IRGCs general kommandoen Mohammed Ali Jafari satt press på regjeringen for å finansiere en IRGC-ledet rekonstruksjonsinnsats, snarere enn for mer effektivt koordinert rednings- og utvinningsarbeid. Den eneste sannsynlige effekten av dette vil være den fortsatte kompensasjonen av midler fra en paramilitær
organisasjon som har kanalisert utallige millioner dollar til iransk støttede militser utenfor Irans grenser midt i økonomiske og økologiske kriser. Denne situasjonen har ført til at lederen av den iranske opposisjonen, Maryam Rajavi, har utstedt en uttalelse på Twitter som kaller “særlig ungdommene, for å danne deres populære råd og selvstendig handling for å hjelpe de berørte menneskene.’’ Mullahene gjør ingenting annet enn å bevare sin skamløse regjering og plyndre folket. Nasjonal solidaritet og samarbeid er den eneste måten å konfrontere flomkatastrofen, sier hun. Smerten som blir opplevd av den iranske offentligheten, vil sannsynligvis bli mye verre dersom det internasjonale samfunnet ikke følger USAs administrasjon sine
Send inn ditt innlegg eller kronikk meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22
Illustrasjonsfoto: Azadi Tower i Tehran/colourbox
sanksjoner mot IRGC og ikke isolerer deres aktiviteter i en slik grad at det blir umulig å sette mer iransk rikdom i hendene til de mullaene’’. Under skrivingen av dette innlegget kom en glad melding om at USA satt den iranske revolusjonskorps, IRGC, i sin såkalte FTO terroristiske svartelisten. Dette bekrefter og forsterker min konklusjon så langt om at Europa generelt og Norge spesielt må avklare sitt Iran- paradoks.
tiltagende terroraktiviteter og EUs nølende respons.
Forholdet mellom EU og Iran har vært anstrengt siden 2010, da partene gjennomgikk tøffe f orhandlinger i forbindelse med Irans atomvåpenprogram. Atomavtalen representerte kulminasjonen av 20 måneders tøffe forhandlingsrunder. Norge sluttet seg til Europas linje på dette området. Norske selskaper har siden 2015 prøvd å etablere seg i landet, men har møtt på en rekke utfordringer takket være Irans
I februar 2019 gikk EU til det skritt å innføre sanksjoner mot Iran. Et tiltak de har avstått fra siden atomavtalen ble signert i 2015. Sanksjonene kom som en reaksjon på det iranske regimets mislykkede terrorangrep mot mål i Danmark og Frankrike i 2018. Angrepet i Frankrike var rettet mot opposisjonsgruppen Folkets Mojahedin, Ikke nok med det, Nederlandske myndigheter er overbevist om at
I krysspresset råder kun forvirring. I januar 2019 prøvde regimet å skyte en rakett i verdensrommet. Et forsøk som mislyktes totalt. EU ba Iran om å avstå fra å utvikle raketter som er i strid med FNs 2232 resolusjon, samt å avstå fra utviklingen av raketter som kan bære atomstridshoder.
Iran står bak drap på to iranske opposisjonelle som oppholdt seg i Nederland i 2015 og i 2017. Det iranske regimet har gjort alle EUs gode intensjoner til skamme. I et forsøk på å omgå de amerikanske sanksjonene som ble gjeninnført når amerikanerne trakk seg fra atomavtalen, har EU opprettet en betalingskanal for pengeoverføring mellom Iran og EU kalt INSTEX. Men interne stridigheter i regimet har hindret aktivisering av denne muligheten. Landets åndelige leder brennmerket INSTEX som en «bitter spøk» så sent som 25. mars i år.Problemene står i kø. 19 mars kansellerte det iranske flyselskapet Mahan Airlines flyvningene til Paris grunnet tyske sanksjoner mot flyselskapet. Mahan Airlines blir svartlistet av Tyske myndigheter som et tiltak for å ivareta landets sikkerhet og utenrikspolitiske interesser. Mahan flyselskap ble i 2011 svartlistet av amerikanske myndigheter da Washington hevdet at selskapet var en viktig aktør i transport av teknologi og materiell støtte til eliteavdelingen Quds-brigaden i den iranske revolusjonsgarden. Quds-brigaden er en eliteenhet som bidrar med finasiell, materiell og bakkestyrker til mange terrorgrupper i regionen. Iran er engasjert i alle de store konfliktene i Midtøsten og finansierer egne militser til å utkjempe sine slag. Dette gjelder militsgrupper i Irak og Syria, samt broderorganisasjonen Hizbollah i Libanon. Iran er også tungt inne i Jemen og støtter Houti-opprørernes brutale fremferd. Det iranske presteregimet bruker religionen til å aktivt styrke sine bånd til ulike fraksjoner og minoriteter i regioner og til å egge disse opp mot hverandre. Det iranske etterretningstjenesten opererer svært sofistikert og har blitt en dreven aktør med hacker-angrep og misinformasjonskampanjer som et ledd i sin destabiliseringsforsøk. Nyhetsbyrået Reuters publiserte i november 2018 en lengre reportasje som avslørte hvordan iranske myndigheter har stått bak en lang rekke hacker – angrep og misinformasjonskampanjer utført mot diverse mål i Europa og iMidtøsten. Konklusjon: Det er på høy tid at europeiske land, inkluderer Norge, innfører sanksjoner mot enkeltindivider og enheter som har stått bak disse angrepene. Norske selskaper bør avstå fra handel med individer og institusjoner med en slik sikkerhetsrisiko. Mens problemene mellom Europeiske land og Iran tårner opp, er vi vitne til følgende: • De folkelige protestene i landet har vokst i styrke • Flere tusen lærere, fabrikkarbeidere og des illusjonerte ungdom har tatt til gatene • Daglig gir landets modige befolkning uttrykk for sin misnøye med det islamistiske presteregimet • Sist men ikke minst, ble IRGC svartlistet av USAs FTO (Foreign terrorist Organisasjon) liste i forrige uke. Dette kommer til å skalere sjansen for folket i Iran til å styrte presteregimet i sin helhet for godt. Det er på tide at EU og Norge lytter til det iranske folkets protester og staker ut et nytt kurs i sitt forhold til Iran. Det nye politiske kursets fremste kjennetegn bør være respekt for menneskerettighetene og etterrettelighet i alle relasjoner med landet.
31
HeljeMat
Luksus fra gatekjøkkenet Britenes nasjonalrett er som skapt for norske forhold, der fisk og pottit står sterkt. Even Ramsvik / NTB
32 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
Fish and chips har regjert som britenes foretrukne gatekjøkkenmat siden tidlig 1800-tall. Fisken var høyst sannsynlig inspirert av portugisernes deigdekkede, frityrstekte fisk «pescado frito» – og det kan tenkes at poteten opprinnelig kom med som en kostnadsbesparelse. Kombinasjonen sitter uansett
som et skudd. Bortsett fra i sørlandsområdet er det skuffende lav oppslutning om fish and chips i Norge. Det kan vi enkelt gjøre noe med, for vi har fisk nok, og jaggu har vi poteter også. Om du har barn som ikke spiser fisk, og ikke engang fiskepinner, kan dette være løsningen. Et varmt, sprøtt, gyllent fiskestykke med en myk kjerne av velsmakende torsk er en sikker vinner blant både store og små. Og om du fortsatt møter motstand, så sett fram en ketsjupen – helst en ekstra god en. Å lage pommes frites fra bunnen kan være vanskelig. Man får ofte ikke til den perfekte konsistensen, som holder seg sprø. Men heldigvis finnes det en særdeles god og pålitelig framgangsmåte, oppfunnet av den engelske stjernekokken Heston Blumenthal og døpt
Fritert lettsaltet torsk med pommes frites, pepperrot og remulade
BRITISK: I England får du det på alle gate hjørner, i Norge må du stort sett lage det selv. FOTO: Tore Meek / NTB scanpix
«triple fried fries». Teknikken er tidkrevende, det skal innrømmes, men verdt innsatsen. Jeg pleier alltid å bruke Asterix -poteter til pommes frites, de har et passelig innhold av tørrstoff og stivelse. Men det som virkelig gjør de engelske «chipsene» unike, er eddik – nærmere bestemt malteddik. Den er brun, smaker karamell og er fint balansert med sødme. Etter at potetene er fritert, sprayes de gjerne med et tynt lag av denne eddiken. En råvare jeg sjelden ser i norske dagligvarebutikker, er pepperrot. Det synes jeg er rart, ettersom pepperrot er veldig godt etablert i det nordiske smaksbildet. Pepperroten er krydret og sterk, litt som sennep, men har samtidig sin unike karakter. Fersk pepperrot er perfekt å rive over fish and chips, tartar, skagenrøre, schnitzel eller et bløtkokt egg.
Ingredienser (2 personer) 300 g torskefilet grovt salt 45 g hvetemel 30 g maisenna 1/2 egg 0,5 dl fløte 0,5 dl vann 1,5 ts bakepulver 2 ss malteddik eller balsamisk epleeddik 4 ss majones 1 ss kapers 1 ss rødløk 0,5 ss estragon 0,5 ss persille 1 kokt egg 4 store Asterix-poteter 5 dl solsikkeolje Sitron Salt Ekstra maisenna til fisken Fremgangsmåte Salt torskefileten med et tynt lag grov salt i ca. 15 minutter. Skyll den så i kaldt vann, og tørk den godt med et kjøkkenpapir.
og fin røre som oppbevares kaldt fram til den skal brukes. Kutt potetene i lange staver av jevn størrelse, og skyll dem i varmt vann i ca. 15 minutter. Tørk dem godt på kjøkkenpapir. Forvarm oljen til 180 grader. Legg potetene over i den varme oljen. La dem koke der til de er møre, men ikke så lenge at de tar farge, så legg gjerne i potetstaver i flere omganger. Legg potetstavene over på et brett der de kan ligge og kjøle seg ned, klare til å bli fritert sprø rett før servering. Bland sammen majones med løk, kuttet kokt egg, estragon, persille og kapers. Smak til med sitronsaft og salt. Rett før servering rulles fiskestykkene i tørr maisenna. Dypp dem så i frityrrøren, og legg dem forsiktig over i den varme oljen. La dem friteres til de er gylne og sprø på utsiden og ferdig kokt på innsiden. Løft fiskestykkene ut, og la dem få dryppe av seg overflødig olje på et kjøkkenpapir. Imens går potetene i oljen. De skal friteres til de er skikkelig gylne og sprø. Så tas de ut og legges på kjøkkenpapir. Avslutt med enten å spraye eller drysse på litt eddik, strø på flaksalt og rive raust med fersk pepperrot over.
Start med å lage frityrrøren. Pisk sammen mel, maisenna, fløte, vann, egg og bakepulver til en jevn Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn. Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix
33
SPILL OG MORO
Tabloid kryssord 16 2019
KRYSSORD
GROV FIL
KV.NAVN
MAT
KAN HUD VÆRE
MYNTE
BIL
KJEMME
DYRET
KRATT
BRONSEVINNERE
MAT FRANSK ELV
UNDER TAK
GRØNNSAK
LEVEN
GENI TITTE
RAK INGENTING
DRIKKEN
LIKESTE
BEHOLDER
LIVSKRAFTIG
LITE STILLAS
FORTELLING VONDT
OFRET BRETT EVENTYRJENTE
VASKER
BLANDER
VOKSE
LEIDER
KV.NAVN
EN KALVØ
ENSE
FEIL
EN SOLBERG
INSTRUMENTET
??? BERTA
INSEKTER
PÅ DØR
ELTE
FUGL
ØVE
KJEMPEN
BEDRIFT FILTER
TROLLET
ERATO
ILDSTED
TALENT
KUTTER
INSTRUMENT
BIB.NAVN
MANNSNAVN ØYEDRÅPER
SLAVE
DAGROS
KNIKSE
FÅR MANGE BARN
DYR
KLOSSET
PERIODE
REGNE
PLANTE
FISKENE
YRKES- FIOLIN UTØVER HYLLER
ANFALL
EN DYRE
ARTIST
ALVEN
STAT
HOGGET
OPPGJØR FORSTANDEREN
SLAPS VERANDA
EN HALLIWELL
FATTER
TOALETTET
FORTÆRE
SMERTE
SJØDYR (flert.)
FLATE MÅL
BRUTALITETEN
BEDRIFT
TILBAKE
KLOKKET
LEDD
SMASK
BLEI
FATTE
AVTA DRIKK
TRIO
ORG.
FORSTAND
DRIKK
SEIL
SINT
HELLIG
INTERJ.
LUFT
PUSS
FUGL
KLAGENE
MANNSNAVN
JUNIOR BILDE
SPØRSMÅL TIL STATSRÅD
PRYDE
SJØDYRET FLUKT
MORENEN
KRAFTIG
SVENSK SALG
DYR GUDINNE
LØP
PERSONALET
GRISK
MANNSNAVN
BLOMST
KONGE
GJØN
SPØRRE
ROMAN
MØBELET
34 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
VELGE
ØRE PÅ ENGELSK
MAT
GJENKLANG
RART HERJER
TO MAT
FORFEDRE DYR
VEL
ORKE
UKJENT
ADV.
BRYGGE
= NORGE
KUDEL
KV.NAVN SPILLER
Æ
ELV HUSGUD
Løsning Kryssord Se side 36
GRUVEUTTR. OFRER
6
NÅDELØS 7 3 6 8 7
4 1 3
NÅDELØS 7 8 4 1 3 6 1 8 2 5 9 3 6 7 2 5 4 9 8 7 1 3 5 6 9 4 3 2 8 2 6 4 5 1 7 9
2 9 4 1 3 8 7 5 6
5 7 6 4 2 9 1 3 8
2 3 6 9 1 8 5 4 7
VANSKELIG 5 8 7 1 4 4 9 6 7 8 2 1 3 9 5 7 6 4 5 2 8 3 2 4 7 1 5 9 3 6 6 4 1 2 3 3 7 5 8 9 9 2 8 6 1
3 5 1 9 6 2 8 7 4 6 1 4 8 5 7 9 2 3
9 4 8 3 5 7 6 1 2 3 5 7 1 9 2 8 6 4
6 2 7 8 1 4 5 9 3 9 2 8 3 6 4 7 1 5
Fv. 420 Sprøkilen–Torsbudalen, gang- og sykkelveg
Oppstart bygging av ny gang og sykkelveg
MIDDELS 3 8 4 6 2 9 1 4 5 7 6 2 9 6 5 3 1 4 2 5 7 3 8 9 6 1 7 8 4 2 3 7 8 5 9 1
7 8 1 2 6 4 9 5 3
5 3 9 7 8 1 2 6 4
9 5 4 8 7 6 3 1 2
1 6 3 4 9 2 5 8 7
2 7 8 1 3 5 4 9 6
LØSNING
Det vil bli vegetasjonsrydding, sprenging, masseutskiftning og bygging av ny gang og sykkelveg langs fv. 420 mellom Sprøkilen og Nye Stenklevvei. Arbeidsområdet vil bli skiltet fra uke 17 5 7 6 4 2 9 1 3 8
NÅDELØS 7 8 4 1 3 6 1 8 2 5 9 3 6 7 2 5 4 9 8 7 1 3 5 6 9 4 3 2 8 2 6 4 5 1 7 9
5 2 7 6 3 9 1
2 7 8 1 6 3 9
2 9 4 1 3 8 7 5 6
3 5 1 9 6 2 8 7 4
9 4 8 3 5 7 6 1 2
6 2 7 8 1 4 5 9 3
For å unngå ulykker ved vegarbeid er det viktig at trafikantene opptrer aktsomt forbi anleggsområdet. Det må påregnes noe redusert fremkommelighet og til tider kan vegen stenges i korte perioder på inntil 15 minutter.
2 7 8 1 3 5 4 9 6
Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for fylkesvegene, avgjør hvilke prosjekter som skal gjennomføres hvert år og gir politiske føringer for utvikling av fylkesvegene. Det er Statens vegvesen som normalt planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen.
1 6 3 4 9 2 5 8 7
4
9 5 4 8 7 6 3 1 2
5
5 3 9 7 8 1 2 6 4
8
LØSNING
7
Loddrett
1. Regnet 2. Spiss 3. Musikkstykke 4. Kommando 5. Drøy 6. Hersker 7. Møbeldel 11. Minerallegeme 13. Metall 14. Tøffel 17. Sportsutsyr 7 8 1 2 6 4 9 5 3
3
Se side 36
1. Avkastning 7. Næringsstoff 8. Fjerne 9. Terreng 10. Derfor 12. Hellende 15. Løvtre 16. Trær 18. Foss 19. Skjenkestue
MIDDELS 3 8 4 6 2 9 1 4 5 7 6 2 9 6 5 3 1 4 2 5 7 3 8 9 6 1 7 8 4 2 3 7 8 5 9 1
Vannrett
9 2 8 3 6 4 7 1 5
Kjøp vår flotte kompostjord! Kr. 250,- for liten henger.
3 5 7 1 9 2 8 6 4
4
6 1 4 8 5 7 9 2 3
5
2 3 6 9 1 8 5 4 7
8
VANSKELIG 5 8 7 1 4 4 9 6 7 8 2 1 3 9 5 7 6 4 5 2 8 3 2 4 7 1 5 9 3 6 6 4 1 2 3 3 7 5 8 9 9 2 8 6 1
7
Husk langåpent til kl. 19.00 hver mandag og torsdag.
Løsning Sudoku og Dagens Kryssord 4 1
8 7 6 9 1 2 3
UKE 16 - 2019
9
Lørdagsåpent
9
8 7 6 9 7 1 8 5 2 3 Mandag 15. april 4 DAGENS KRYSSORD DAGENS KRYSSORD
4
9 9 2 6 1 7 3 5
4 8 7 9 6 Åpent i Heftingsdalen og 6 9 6 4 Østerhus avfallsmottak på følgende lørdager: 1 9 4. mai og 11. mai 3 9 2 6 9.00-14.00. 2 Gjelder også 1 7 3 5 Gjenbruksbutikken.
NÅDELØS 7 3 6 8 7
4
9 6 4
1 3
6 2 7 8 1 4 5 9 3
5 6 2
5 6 2
9 4 8 3 5 7 6 1 2
2 7 8
2 7 8
9
3 5 1 9 6 2 8 7 4
1
1
9 2 6 3 5
2 9 4 1 3 8 7 5 6
5 1 2 3 6 1 9 4 3 1 8 7 3 4 2 9 2 3 4 9 3 2 6
4 2 9 2 3 4 9 3 2 6
9 6 4
Demens i familien? Vannrett: 1. Avkastning 7. Næringsstoff 8. Fjerne 9. Terreng 10. Derfor 12. Hellende 15. Løvtre 16. Trær 18. Foss 19. Skjenkestue Snakk 1.med våre fagfolk Loddrett: Regnet 2. Spiss 3. Musikkstykke 4. Kommando 5. Drøy 6. Hersker 7. Møbeldel 11. Minerallegeme 13. Metall 14. TøffelChat 17. med Sportsutsyr oss på nasjonalforeningen.no/demens
LØSNING Dagens Kryssord 35 Vannrett: 1. Ytelse 7. Protein 8. Utrydde 9. Lende 10. Ergo 12. Lut 15. Sen 16. Oreskog 18. Kaskade 19. Kneipe Loddrett: 1. Yrte 2. Torn 3. Etyde 4. Lederskap 5. Sid 6. Enekonge
LØSNING
3 8 4 6 2 4 5 6 2 6 5 2 8 6 7 4 3 7 8 5 9 1 VANSKELIG 7 4 9 6 1 7 6 8 2 3 1 6 4 7
8 7
2 7 6 8 2 3 6 1 6 4 7 9 1 7 Nådløs NÅDELØS 7 3 6 8 7 4
5 7 6 4 2 9 1 3 8
Middels MIDDELS
1 3
NÅDELØS 7 8 4 1 3 6 1 8 2 5 9 3 6 7 2 5 4 9 8 7 1 3 5 6 9 4 3 2 8 2 6 4 5 1 7 9
SUDOKU
6 5 2 8 6 7 4 3 7 8 5 9 1 Vanskelig VANSKELIG 7 4 9 6 1 7 6 8 2 3 1 6 4 7
1 6 3 5 4 7 2
3 4 2 9 1 5 8
9 5 4 3 2 8 6
6 9 1 8 5 4 7
4 8 5 7 9 2 3
7 1 9 2 8 6 4
8 3 6 4 7 1 5
UKE 16 - 2019 LØSNING PÅSKEKRYSSORD UKE 15
Mandag 15. april LØSNING KRYSSORD
Tabloid kryssord 16 2019 DAGENS KRYSSORD
Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no
L
DOVEN
KIRKE
D
EN HISTORISK ARBEIDSPLASS
AMERI KANSK INNSJØ
TOPP KORTET
H Æ L
DIKTET
O D E N
R A
PIKE NAVN STRUTS
M A R Y
FOTDEL MORENE
L E T E SØKE
R
LØGN
OMME GUTTE NAVN
PÅLEGG
O S T SANG ERE MATE
TALL SPISE
N
U T E
K O R
F O R E
E V I
FÆLT
DYR MOTE NAVN
L E E D S
MERK
E
DALSIDE ROM
O B S
L INSTRU MENT ARTER
I
PASSE
K
FELLE
A
VARM
L
VASSE DRIKK
V A
A
I
DORMET
I
T
G
ENDE
S
HAR
E
I
POSTET
BØNN
KLIS SETE
TONEN MI
STORM LØP
N
SKORPE
R U E
A N E R ARBEI PERSO DES DET NALE MED
FOR FEDRE
G Å S A
INSEK TENE
B
I
T
KARAK TER
S G
TILLATE
L A
TALL INSTRU MENT
F E M
N E B B MUNN
S
FERD VERK
RATT BLÅSE
BLIR PÅ HOVE
I VÅPEN MÅLTID
U T E N FARTØY
S S
LIKE
O
N A S J O N
E N E NERVØ SITET
E T
ARTIK KEL BY
I
HÆR SKIKKE LIG
SMERTE
7 8 1 2 6 4 9 5 3
OMRÅDE
I
G
FINSK BY
VASEN
ETTER TONE
5 3 9 7 8 1 2 6 4
N
TAU
SANG SPØK
GUTTE NAVN
DYRISK MUSIKAL
PIKE NAVN
NIKKEL
1 6 3 4 9 2 5 8 7
2 7 8 1 3 5 4 9 6
GUTTE NAVN
BARE
SAGN KONGE
RED SKAP
R
PENGE STERK FINNES
I
K
UKJENT
N N
O R
SMERTEROP ARTIK KEL
A U
E
E R T
GRØNN SAK
I
N
KARAK TER
SIDE
S
BYGGE KLOS SER
L E
A S M G T Å OMIDDELS K 3 A8 4 6 V 7 2 9 1 4 8 S Å A N 5 7 6 2 1 R O 9 6 5 3 2 T V N 1 4 2 5 6 V E G7 E3 8 9 4 G N 6 1 7 8 9 I N N4 E2 3 7 5 Y8 5 9 1 3
K L U M P E N DYR
E L G A V
TONEN SOL
I ORDEN
A R E A L SIVBÅT
SØTE BIBEL NAVN ÅPENT PARTI
A R
KLÆR CAMP
ANNEN RANGS
50
A
MERKE
R E
P C
REKKE FØLGE
N R
PÅSKE TEVLING FIGUR
TITTEL NEON
ADVERB MÅNED
E M N A
Y N D L
K A L
I A R MIDDELS 3 8 P4 6 S E L S A B E2 L9 1 4 6 Ø 2 L Æ R5 E7 B 9 6 5 3 N I K 1 4 2 5 A L P A R K S 7 3 8 9 6 1 7 8 4 2 3 7 8 5 9 1 DYRE LÅT
9 5 4 8 7 6 3 1 2
I TRE ETTER SKRIFT
B A K
U R O
R A
LØSNING SUDOKU MIDDELS 3 8 4 6 2 9 1 4 5 7 6 2 9 6 5 3 1 4 2 5 7 3 8 9 6 1 7 8 4 2 3 7 8 5 9 1
I
R O R
R E
N E P A L STAT I ASIA
KLOTEN DEN ELDRE
TELE
G E N S E R E
FUGLEN
E R
U T S T Å R
TÅLER KOM MUNE
K Y S T PLAGG FINLAND
T DATA MASKIN UTBYGG
L E D E R
A T T R Å V E R D FRYSE
LYD PINNE
S E S S
TILTREKKENDE
T
F
G H E T S M A S K
L L E
O B O
S E
L E
G E
EN GELSK BY
SKUE JORD ART
I HASTE
ALV FERD SELSÅRE
S V E R R E
Sverre Knutsen
M E N E D PERPE TUUM MOBILE DANS
E
I
I
A
GUTTE NAVN
L
I FASE MIKSER
E
B
E N D A L
7A 8 1K 2 U 6 E 4 9 5 3
UNDER TRYKKE
VANSKELIG 5 8 7 1 4 4 9 6 7 8 2 1 3 9 5 7 6 4 5 2 8 3 2 4 7 1 5 9 3 6 6 4 1 2 3 3 7 5 8 9 9 2 8 6 1
5G 3 9E 7 N 8 N 1 2 6 4
ILDSTED KON JUNK SJON
2 3 6 9 1 8 5 4 7
9G 5A 4R 8 7 T 6 3 1 2
1 6R 3 4 T 9 E 2 5 8 7
2A 7N 8D 1 E 3 R 5 4 9 6
6 1 4 8 5 7 9 2 3
3 5 7 1 9 2 8 6 4
9 2 8 3 6 4 7 1 5
FORSØK
DANSK ØY
GEN STOFF OPP FØRE
VÅP NENE
LIKE
AVIS
FERSK
LØSNING
GJØR EIRIN K. RANNE KLEIV
A VANSKELIG S I L5 S8 7 1 4 N 8 E4 9 6 7 A T 2 1 3 9 5 N A E 7 6 4 5 2 S T N N 8 3 2 4 7 E T S 1 5 9 3 6 6 4 1 2 3 3 7 5 8 9 9 2 8 6 1
TØMME
TILBAKE
NÅDELØS 7 8 4 1 3 6 1 8 2 5 9 3 6 7 2 5 4 9 8 7 1 3 5 6 9 4 3 2 8 2 6 4 5 1 7 9
5 7 6 4 2 9 1 3 8
S K U R E 5 R 3 9 Å 7 R 8 1 E 2 T 6 S 4 E R 2 3 E 6 9 1 K 8 5 4 7
S S E P O T T S E R I E R E G U K E 9 1 E D 2 K 6 S7 S S5 U 4 3 8 S K A P E 8 4 1 E K I L 7 9 3 F E L E 6 2 5 R I L 3 5 4 E R P E L 1 8 9 O M T I 2 7 6 L A N R E R E 6 3 9 R O S E 1 5 2 K L A R 4 7 8 P A I 8 1 3 A P B O 5 9 6 R 7 2I V 4 E B
2 9 4 1 3 8 7 5 6
3 5 1 9 6 2 8 7 4
9 8 7 2 6 1 3 4 5 9 4 8 3 5 7 6 1 2
6 2 7 8 1 4 5 9 3
R P V R A B A R B R A I S E R E I N A S P A R G E S E T E E N B I N T E T E V E G A E I R I N E R N A L T S Y K K E L F A B S E N T R E L L I L S E T U S L Ø N N A K E V I R E I N U R E T Loddrett Vannrett K E I T E T T A 1. Avkastning 1. Regnet N7. Næringsstoff E T E 2. Spiss A V T R E8. Fjerne E F3. Musikkstykke R A 9. Terreng 4. Kommando Ø R P E5. Drøy A B B 10. S Derfor 12. Hellende A K K P E6. Hersker K A E 15. Løvtre 7. Møbeldel L16. A S J O N11. Minerallegeme A K T Trær FossE R 13.A Metall T18. T K K A 19. Skjenkestue 14. Tøffel A E T U S E L 17. Sportsutsyr N N B E T J E N I E A R S U L N E R A S E R A G Vannrett: 1. Avkastning K A I Æ 7. Næringsstoff 8. Fjerne 9. Terreng K10. Derfor L 12. A Hellende R 15. Løvtre O16.RTrærD18.EFoss T 19. Skjenkestue Loddrett: 1. Regnet 2. Spiss 3. Musikkstykke 4. Kommando 5. Drøy 6. Hersker 7. Møbeldel 11. Minerallegeme 13. Metall 14. Tøffel 17. Sportsutsyr
LØSNING DAGENS KRYSSORD LØSNING Dagens Kryssord Vannrett: 1. Ytelse 7. Protein 8. Utrydde 9. Lende 10. Ergo 12. Lut 15. Sen 16. Oreskog 18. Kaskade 19. Kneipe Loddrett: 1. Yrte 2. Torn 3. Etyde 4. Lederskap 5. Sid 6. Enekonge 7. Pultlokk 11. Geode 13. Uran 14. Tese 17. Ski
LØSNING
VANSKELIG NÅDELØS 5 8 7 1 4 2 6 3 9 7 8 4 1 5 2 3 9 6 4Nytt 9 6Riggerkurs 7 8 3 1hos 5 StS 2 Fagstillas 3 6 1 www.sts-fagstillas.no 8 7 9 5 4 2 2 1 3 9 5 6 4 7 8 2 5 9 3 6 4 1 8 7 7 6 4 5 2 9 8 1 3 6 7 2 5 4 1 9 3 8 8 3 2 4 7 1 5 9 6 4 9 8 7 2 3 6 5 1 1 5 9 3 6 8 7 2 4 1 3 5 6 9 8 2 7 4 6Nytt 4 1 riggerkurs 2 3 5 9 8 7gjennomføres 9 4 3 2 1 7 8 6 5 3 7 5 8 9 4 2 6 1 8 2 6 4 3 5 7 1 9 i perioden 06.05. – 16.05. 9 2 8 6 1 7 3 4 5 5 1 7 9 8 6 4 2 3
STORT BEHOV FOR RIGGERE!
4 2 4
8 7 6 9 1 3
8
5 7 3
4
LØSNING
(forutsatt tilstrekkelig antall deltagere).
NÅDELØS 7Kontakt 8 4 1 Øistein 5 2 3på9 926 6 12 377 for evt. 3ytterligere 6 1 8 7informasjon 9 5 4 2 og påmelding. 2 5 9 3 6 4 1 8 7 6 7 2 5 4 1 9 3 8 3 våre 6 5 1 4 9 8 7Se 2 også hjemmesider: www.sts-fagstillas.no 1 3 5 6 9 8 2 7 4 4 3 2 Tidende 1 7 helgeutgave 8 6 5 uke 17 2019 369 Arendals 8 2 6 4 3 5 7 1 9 5 1 7 9 8 6 4 2 3
G G R Ø T N E R U S E E S T E N T Y R A R E U T R I K K E V N E T A A T T A T T R R I E D E T K I N A E D E N R O E A N R E N K A N G E N I N E E R E R
INDUSTRI- OG ARBEIDERMUSEUM telefon 37 03 08 00 | www.aaks.no/eydehavnmuseet www.kubenarendal.no/eydehavn-museet
Eydehavn Museet til Velkommen tilinviterer rusletur «Lørdagskafé på Eydehavn museet» rundt Stranda på Eydehavn
Lørdag 27. april kl. 11.00 - 13.00 Einar Bjørn Vigerstøl og Helle Lofstad er guider på De tidligere fagforeningslederne ved Arendal smelteverk denne historiske vandringen. Karl Per Olsen Andersen i samtale Turen er og ca.Jan 1,5Arild km på asfaltert vei. med Nils Petter Vigerstøl om fagforeningsarbeid,
Tid: Søndag 5. lokalhistorie juni kl. 14.00 samfunnsengasjement, og idrett.
Oppmøte: Nesgata Eydehavn Pause medEydehavn enkel lunsj, Museet, deretter spørsmål og 11, kommentarer. Arr: Stokken historielag og Eydehavn Museet Les mer på www.kubenarendal.no/eydehavn-museet Les mer på : http://www.kubenarendal.no/eydehavn-museet ARR. ER STØTTET AV: L LOKALAVDELING O K A L A V D E L I N G A V AV -AGDER KULTURHISTORISKE AUST SENTER AUST-AGDER MUSEUM- OG ARKIV
www.aaks.no
Bilredning Sør AS 37 03 39 00
37
“Pappa puster ikke!”
Da faren plutselig fikk hjertestans visste Thomas akkurat hva han skulle gjøre. Han hadde lært hjertelungeredning i RS Ung. Kunnskapen reddet farens liv.
Bli livredder du også.
Send LIV til 2366 og gi kr 200,- til den livreddende dugnaden.
Som giver til Redningsselskapet sørger du for at våre redningsmenn og kvinner er best mulig forberedt til det som måtte møte dem når de går inn i høysesong. Støtten du gir blir til redningsmannskurs, til treningstimer og til nødvendig vedlikehold av redningsskøyter og utstyr. Du sørger for at de kan reagere raskt og riktig når noen trenger dem. Redningsselskapet er deg og meg. I 128 år har vi vært et spleiselag mellom givere, medlemmer og støttespillere. Når det står om sekunder er din hjelp avgjørende. Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag. Les mer på www.rs.no
38 Arendals Tidende helgeutgave uke 17 2019
39