Issuu

Arendals Tidende magasin

HELG

Nasjonalparkens vokter Pris: 20 kr

Uke 13 2019 | Nr. 24 | 14. ĂĽrgang

2 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

GODE TILBUD PÅ RESTLAGER AV VINTERDEKK!

Skilsø - 4818 Færvik

d u b l i t r o f s s o Kontakt ! Å N k k e d r e på somm Det

r kveldsåpent!

! Husk! Vi ha kan lønne seg

Ring for tilbud/avtale.

Ill. bilde

Vi fører toppdekk bl.a.

Tlf. 37 03 20 21

Vi lager AT-Helg til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Grete Helgebø | Mob: 466 97 805 gah@arendalstidende.no

Kulturredaktør Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Frilansjournalister Journalist | Helene Walle

| hwa@arendalstidende.no

Journalist | Olav Svaland | post@arendalstidende.no

Produksjon Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Annonser |

annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

Innhold

Bakterier som

m er bra for deg! 24-25 Kronikk: Lengsel etter blå sommerhimmel

30-31

Lars Monsen henter styrke fra en felt bjørn Faste spalter Heljeprat

Side 8-9

18-23 Kulturbokstaver Forsidefoto: Grete Helgebø

Heljemat

Side 39 Side 34-35

Kryssord og sudoku Side 36-37 Trykk: Synkron Media AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Abonnement:

40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

Leder

Bakteriene som forsvant Vi spiser kjøtt, og dermed spiser vi antibiotika. Til tross for at Norge har det laveste forbruket av antibiotika i verden er dette et forferdelig stort problem. Vi kan ende med å bli ute av stand til å kurere sykdommer fordi vi har spist oss resistente.Antibiotika tar livet av de mange millioner bakteriene vi har i tarmen, og ødelegger for tarmens mange oppgaver. Tarmen hjelper jo kroppen å få energi, å bedre immunforsvaret og la hjernen konsentrere seg. Samtidig kjøper vi probiotika i pulverformat for å kurere mage problemer. Et fullstendig og farlig matparadoks som vi mennesker har påført oss selv gjennom moderne matproduksjon. Før i tida hadde vi ikke dette problemet. Husdyr spiste naturlig for uten antibiotika i. Vi fløy ikke

fersk mat fra andre siden av kloden. Og ikke minst hadde vi ikke kjøleskap til å legge den ferske maten i. Vi måtte konservere det vi skulle spise utenfor vekstsesongen for ikke å få rotten mat. I helgas magasin kan du lese at konservering av mat, og mat som er proppfull av tarmbakterier er blitt så populært at det holdes flere kurs i for nysgjerrige arendalitter. Både god gammeldags norsk surkål og surdeigsbakst står på menyen, i tillegg kommer den kinesiske drikken kombucha som er et av østens svar på norsk kulturmelk. Dette har bredt om seg i Arendal og stadig flere lar seg overbevise om at bakterier er bra. Les også om nasjonalparkforvalteren Jenny Gulbrandsen og hva hun drømmer om for Raet nasjonalpark. Få med deg både Yvonne Vignes’

kronikk og kulturredaktørens heljeprat om ungdommens miljøopprør. Og ikke minst Lars Monsens åndelige beretning om hvordan han henter krefter fra en bjørn han en gang ble tvunget til å ta livet av.

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

Garda-sjøen & Lago Maggiore kun kr 15.880,- 13/4

Versilia-kysten & øya Elba kun kr 15.990,- 13/4

Roma, Vatikanet & Toscana kun kr 16.880,- 13/4

Kjevik-Verona Kun flybilletter 13/4 tur/retur kun kr 3.990,-

Charterturen har påstigningsruter med buss fra Hovden / Setesdal / Evje / Stavanger / Flekkefjord / Lista / Farsund / Vanse / Lyngdal / Nissedal / Åmli / Birkeland og fra Grenland / Kragerø til og fra

Kristiansand Lufthavn Kjevik! Vi gjør det enkelt for deg å reise!

Göteborg - med utflukt til Ullared

Påsketur til populære Stockholm

4 dager 13. - 16. april kun kr 3.550,-

6 dager 16. - 21. april kun kr 7.990,-

Stralsund & påskemarked i Rostock

Vårtur til Flensburg & Kolding

6 dager 16. - 21. april kun kr 7.880,-

4 dager 9. - 12. mai kun kr 3.990,-

Heljeprat Faste ansatte og frilansere i Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Linda Dyrholm

Hurra for ungdomsopprør Klimaskulkerne, barn og ungdom, ti-tusener av dem i Norge, markerte sin bekymring for planeten jorda ved å skulke skolen for å streike. Hos enkelte surpomper falt imidlertid ikke engasjementet i god jord.

Sjeldent har vi sett så mange barn og unge engasjere seg i klimasaken. Skolestreiken i forrige uke kan være starten på et større internasjonalt ungdomsopprør. Vi er inne i et kulturelt skifte, nå er det framtidas gener asjoner som taler og vil ta det ansvaret for klima som vår generasjon, og generasjoner før oss ikke har gjort.

Engasjementsdrap

Ungdommenes engasjement har imidlertid fått mye motstand. Nedlatende kommentarer fra voksne mennesker, som undergraver både de unge og saken, har florert på sosiale medier og i leserinnlegg. Hva er hensikten med å latterliggjøre engasjementet til framtidas klimaforskere, matematikere, miljø forkjempere, professorer, politikere, bankansatte, mediefolk, butikkmedarbeider og leger. Noen av disse ungdommene kommer til å fort sette å engasjere seg for en bedre jordklode, mens andre vil gi faen, sånn er det. Poenget er at voksnes harselering med unges meninger dreper framtidas engasjement. Engasjementsdrap er alvorlig, la oss heller gi et ekstra puff til de som virkelig brenner for en så samfunnsviktig mobilisering, og heller se på det som en utdanning til hvordan ta samfunns spørsmål på alvor.

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

Det er våre barn som skal styre landet vårt, og det er betryggende å se at de allerede nå engasjerer seg. Da jeg var barn og ungdom på 70- og 80-tallet tenkte vi ikke så mye på klimaet, jeg kan heller ikke huske at vi engasjerte oss i samfunnsmessige spørsmål ved å gå i demonstrasjonstog. Det vi har sett nå, er en positiv utvikling. Ære til de unge som tør, det gir grunnlag for håp for framtida, for våre etterkommere.

Politisk fravær

Elevene sender et mektig signal til politikerne når de – inspirert av Gretas mot og sivile ulydighet med å streike hver fredag – tørr å gå imot rektorer som truer med fraværsgrensa eller fravær. Hva er det egentlig med disse rektorene? Det er snakk om én dag, én fredag. Et av punktene som kan gi grunnlag for gyldig fravær på videregående skole, er faktisk politisk arbeid, og om ikke klimasaken er politisk arbeid, nei da vet ikke jeg. I en artikkel i Dagbladet i forrige uke skriver journalist Geir Ramnefjell at «Krangelen om «klimaskulkerne» i skolen er det beste som kunne ha skjedd klima kampen. Når streikende barn blir møtt av sure og sarkastiske voksne, da vet du at du har vunnet». Jeg kunne ikke vært mer enig. Det er motstanden

som gjør det til et opprør. Inspirert av svenske Greta Thunberg har barn og unge i hele verden satt fokus på noe viktig, de har bedt om å bli hørt og de ber om at vi voksne må gjøre noe. Når unge mennesker i så tydelig grad skriker etter at vi må ta mer ansvar, da må vi lytte! Lytter vi ikke på dem nå, så mister de kanskje motet og slutter å engasjere seg i viktige saker for samfunnet. Det kan vi ikke være bekjent av.

Surpomper

I toget i Arendal kunne vi se hundrevis av ung dommer som hadde brukt dager og timer på å planlegge aksjonen. De har organisert seg, skrevet

Ilustrasjonsbilde fra demon strasjonen på Torvet 22. mars.

taler og funnet sine egne slagord, malt på papplater og paroler. Da avisa delte bilder fra aksjonen på Facebook tok det ikke lang tid før surpompene meldte seg i kommentarfeltet, og det er alle de surpompene som jeg reagerer på. Som mor til tenåringsbarn selv opplever jeg at barn i dag faktisk er ganske bevisste på klimaendringene. Om de ikke klarer å leve etter alle kunstens klima regler, så har de likevel en bevissthet som vi og generasjoner før oss ikke har hatt. De har en unik kunnskap, nettopp fordi de er vokst opp i det samfunnet vi har i dag, de er også et produkt av hva

vi har gjort dem til, og vi skal prise oss lykkelige for at de er mer opplyste enn det vi var.

Fredskamp

Greta Thunberg er nominert til Nobels fredspris for den jobben hun har gjort i klimakampen, fordi kampen for klima også er en fredskamp. Hun har skulka hver eneste fredag over lang tid, og så er hun nominert til en fredspris. Det sier mer enn alt annet hvor viktig den bevisst gjøringen hun har drevet med har vært. Jeg heier på Greta og alle andre barn og unge som tar

klimakampen på alvor. Ikke gi dere, ikke hør på de voksne sure grinebiterne som mobber engasjementet deres, la det heller være en ekstra motivasjon til å fortsette kampen.Og dere surpomper, dere som ikke kan la være å kritisere ungdommens mot. La ungene våre kjempe kampen uten nedsettende nett-troll-kom mentarer fra voksne. Synes du at de er dumme, eller er du ikke enig, nei vel. La de likevel få ytre seg i vårt demokratiske land hvor ytringsfriheten har så stor verdi, uten å bli latterliggjort. Vis deg som en ordentlig voksen og gi heller ros i stedet for ris når ungdommen velger å kjempe kampen for at dine etterkommere skal ha det bra.

DEN HØYE BESKYTTER?: Nasjonalpark forvalter Jenny Marie Gulbrandsen skal passe på at barn, barnebarn, tippoldebarn og de neste i rekkene også kan nyte deilige dager på Hove. Foto: Grete Helgebø

10 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

Hun har ansvar for å verne raet:

Byråkrat i friluft Forvalteren av Raet nasjonalpark vil at alle skal føle eierskap til Raet, samtidig vil hun verne så eierskapet kan vare i mange generasjoner. GRETE HELGEBØ | gah@arendalstidende.no

Jenny Marie Gulbrandsen er nasjonalparkforvalter i Raet. Hun bryr seg ikke noe særlig om det er hytter på påler eller campingvogner med spikertelt på campingplassen, men hun drømmer om at parken skal bli bedre tilrettelagt for handicappede, at sjølivet skal vernes bedre og at turister skal få interaktiv informasjon på øret.

Økolog i kontorlandskap

På film har vi sett såkalte «park rangers» som kjører rundt i Range Rover med hagle og uniform med brun hatt og en sheriffaktig skjorte. Sånn ser ikke Jenny ut. – Jeg har caravelle jeg da! Den er veldig grei hvis jeg skal ha med styret i nasjonalparken på tur, eller familien for den saks skyld, ler nasjonalparkforvalteren. Hun har på seg en fornuftig parkas, en strikka ullgenser med skinndetaljer i halsen og en fargerik veske. Mobilen har hun glemt hjemme, så det er umulig å nå henne for å spørre hvor det nå var hun ville møtes. På campingen eller ved leiren? Heldigvis står hun tålmodig og venter ved iskiosken helt til en stakkars journalist finner fram. – Jeg tenkte at jeg rakk jo ikke tilbake til kontoret på fylkeshuset for å ringe deg, så jeg fikk bare stå litt her og vente, smiler hun. For det er nettopp på fylkeshuset, og ikke i en slags lafta trehytte midt i Hoves skoger Jenny holder til. – U2, der sitter jeg. En kollega hang en lapp med «dødens dal» opp på veggen, men det fikk han pålegg av vaktmester om å ta ned igjen, kan hun meddele. Når et nasjonalparksenter etter hvert anlegges på Hove håper hun å få et kontor med større nærhet til området hun er så gla i, og skal verne. Raet nasjonalpark er 607 kvadratkilometer stort landog havområde som strekker seg fra Tvedestrand til Grimstad. Kun to prosent er på land, og resten er i sjøen. Nasjonalparken ble vedtatt i desember 2016.

Hva vil du ha?

Grunnen til at Jenny ville møtes ved campingområdet er at hun har en postkasseaktig trekasse stående der, den er fylt opp av skjema hvor folk har krysset ut hva

de ønsker at nasjonalparken skal inneholde. Hun har hatt en runde med skjemaene på sommeren, og vil se om svara er annerledes på vinteren. Idet hun tømmer kassa forteller hun om noe veldig spennende, med en veldig kjedelig tittel: Besøksstrategi. Det litt tunge forvaltningsordet er egentlig veldig enkelt. Det er en plan for hvordan Raet skal brukes. Her skal kommunene, næringsliv og andre med sterke interesser blir hørt, også privatpersoner. Med tanke på at de aller fleste ikke ringer nasjonalparkforvalteren og ber om et møte har hun satt i gang noe som kalles Mitt Raet. På nasjonalparkens nettside er et interaktivt kart og et skjema som alle kan benytte seg av for å melde inn stort og smått. Alt fra behov for en søppelkasse på en holme til et behov for å passe på rullesteina. Det sistnevnte er et forslag som allerede er lagt inn. Det er også lagt inn en bekymring om østersen. – Det trenges informasjon om hvilke verdifulle områder som finnes her, og hvilken trussel østersen når er for det biologiske mangfoldet. Kanskje vi kunne lage info om dette? Lag en binge for folk som vil rydde østers? har en bruker skrevet. Alle innspill er anonyme og Jenny oppfordrer folk til å melde inn om stort og smått. – Ikke la være å melde inn fordi noen allerede har gjort det, jo flere innspill jo viktigere ser vi at det er, sier hun.

Shit samma

Etter å ha tømt ut alle skjemaene fra kassa rusler hun videre på stien ved campingplassen, langs gjerdet som snart skal fjernes og campingvognene med samme skjebne. Noen meter unna driver campingturister og rydder ned vognene sine. De skal snart være helt borte fra plassen, og bookinga av teltene som skal erstatte campingvognene er allerede åpna. Selv om Jenny er 100 prosent administrativt og null prosent politisk ansatt i nasjonalparkstyret snakker hun villig om prosjektet som skal komme. – Det er klart at det er kjempetrist for de som har hatt sitt eget lille hoveparadis her i flere tiår. Når man ser dem gå rundt her og pakker ned så ser du jo at en epoke er over.

KASSETØMMING: Nasjonalparkforvalter Jenny Marie Gulbrandsen sjekker hva slags tilbakemeldinger som er kommet fra brukerne av parken. Foto: Grete Helgebø

Fra et natur- og miljøvernperspektiv vil jeg jo si at jo mindre nedbygging av natur og inngrep i natur jo bedre. Så lenge dette er et område som er avsatt til turisme, så skiller ikke jeg mellom om dette er en campingplass eller om det er hytteutleie. For meg vil det være en næringsaktør som driver utleie utenfor parken. Alle de tiltakene som er påtenkt i prosessen med å fjerne gjerder og fjerne veier, det tror jeg vil åpne området for allmennheten, sier hun og avslører med det at hun er positiv til tankene bak Canvas Hove-prosjektet. Nasjonalparkforvalteren har et nokså avslappa forhold til at campingvognene har spikertelt og plattinger spikra ned i bakken. Ingen av disse inngrepene er irreversible. At noen har planta tujahekker og andre småplanter er hun litt mer skeptisk til. Hun forklarer at det har vært nokså lite regulering av hvor stort vogneierne kan bygge og hva de kan gjøre. – Alle ting vi mennesker gjør er inngrep i naturen. Det er ikke noe særlig av dette som er varige inngrep. Hadde det vært i regulerte former ville spikertelt og plattinger vært helt legitimt å ha, men Hove har aldri vært regulert camping. Det begynte på 70-tallet med at man overnatta noen netter, så ble det noen uker, så ble det hele sommeren. Når folk allerede har funnet sin plass har det ikke vært så lett for driverne å komme med regulering i etterkant. Å plante trær og tujabusker og sånt er jo et slags varig inngrep, det kan spre seg rundt i tillegg til at det blir stående der det er plantet.

DRØM: Jenny Marie Gulbrandsen har en jobb hun knapt turte å drømme om å lande.

Inge Fredriksen i nasjonalparkstyret driver plante skole og har masse kunnskap om stedegne planter. Han er en veldig pådriver for at campingområdet skal tilbakeføres til friområde. – Rent naturvernmessig så vil det være en flott ting, og at det kanskje blir innlemmet i nasjonalparken, men det er ikke min avgjørelse. Når man får fjerna campingvogner og åpna opp her blir det uansett åpnere og mer tilgjengelig, tror jeg, sier hun.

Moderne arkitektur

Hun sammenligner området med Lomsesanden på Listastrendene. Der har tradisjonelle campinghytter blitt erstatta av trekanta indianerteltaktige hytter som med tiden vil dekkes mer og mer med sand. Hun forteller at det ikke er like sterkt engasjement på Lista som på Hove, men mener saken viser at det blir sterkt

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

EN EPOKE ER OVER: Campingvognene på Hove ryddes ned nå. Foto: Grete Helgebø

INNGREP: Knutene på trærne i Hoveskogen kommer fra dyr som har spist, mennesker som har tråkka på eller fysisk knytta knuter i trærne. Foto: Grete Helgebø

engasjement når man blander moderne arkitektur med folkekjære turområder. Hun snakker rolig og nøkternt om hovekonflikten på en måte som avslører at hun har en pragmatisk tilnærming til prosjektet, men en ting er på nippet til å opprøre henne. – Jeg synes det er litt synd at man snakker om nasjonalparken og rasering av friområdene. For du har 90 mål her som er campingplass. Her er det Hove drifts- og utviklingsselskap som bestemmer, og om de vil tillate bobiler eller campingvogner, om de bare skal være telting, eller om de gjør en avtale om at det bare skal være hytter. Det har jo veldig lite å si for nasjonalparken rundt. Om det står en bobil her eller en hytte på påler, det vil ikke ha så stor betydning for nasjonalparken, slår hun fast. Stranda, bryggene og to hytter er det eneste fra Canvas Hove som egentlig berører nasjonalparken. De to hyttene er Seilerhytta og «Såta» eller Fuglehytta. Dersom Canvas Hove ønsker å gjøre endringer i parken må de søke nasjonalparkstyret. – De kan bytte kledning, men de kan ikke endre noe fasade. Bruken kan de gjøre som de vil med, om de vil fortsette leiekontraktene eller si opp dem og gjøre noe annet er opp til dem. Foto: Grete Helgebø

Arendalsjente

Jenny er født og oppvokst på en liten gård som heter Skjævestad ved Granestua. Der bodde hun i 16 år før hun begynte å flytte på seg. Hun studerte til master i økologi og ble ansatt som miljøvernkonsulent i forsvaret på Rena. – Økologi er læren om hvordan naturen fungerer i samspill. Du har botanikere som studerer planter, så har du zoologer som studerer dyr og jeg har studert hvordan de fungerer sammen. I tillegg til hvordan vær, klima og alt det spiller inn, forklarer hun.

BESØKSSTRATEGI: Skjemaer som er fylt ut av besøkende på Hove. Foto: Grete Helgebø

På Rena sørga hun for at soldatene som benytta et 300 kvadratkilometer stort skytefelt ikke ødela viktige naturressurser, og under øvelser var det hennes ansvar å sørge for at verneområder ble holdt utenfor. – Gutter og jenter i bataljonen som er gla i å komme frem, de må velge seg en vei rundt viktige verneområder. Det prøvde vi å sørge for. Jeg vet at kollegaen min i Østerdalen hadde mye å gjøre under Joint venture i høst, ler hun. Da stillingen i nasjonalparken åpnet seg opp var ikke Jenny sen om å søke.

TROLLSK: Den trollske stemningen med sjøluft i nesa er elsket av de aller fleste arendalitter.

Hun hadde gjort en avtale med mannen fra Bærum om at de skulle flytte så snart en av dem fikk seg jobb her nede. Da telefonen ringte med jobbtilbud flytta hun med mann og fire barn hjem til småbruket. – Jeg fikk telefonen på Kristi himmelfartsdag tror jeg, så du kan si det ble litt av en himmelsprett! Dette er drømmejobben, det var 52 søkere og jeg fikk den foran veldig mange godt kvalifiserte søkere. Jeg tror min sterke side var dette med helhetstankegangen, landbruksbakgrunn og erfaring fra forsvaret med samarbeid mellom forsvaret, kommune, innbyggere, velforeninger og forsvarsbygg.

Omstridte grenser

Konflikten man i dag ser på Hove kan ikke sammen lignes med prosessen før nasjonalparkgrensene ble

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

vedtatt, men også da var det protester. Bønder, folk som drev med vedhogst og folk som drev med turisme var bekymra for at de ikke skulle få utnytte eien dommen sin. Jenny føler at dette løses godt i dag. – Du merker at noen bærer med seg litt negativ bagasje, men jeg prøver å ikke ha noe bagasje i møte med dem. Grensa og verneforskriften er som den er. Så må vi prøve å ha et godt samarbeid utfra rammene vi har. Styret er også veldig villige til å finne gode løsninger og ivareta næringsdrivende. Vi vedtok nettopp en ganske solid og god brygge som en person hadde behov for ettersom han måtte frakte sauer opp og ned fra båt, og brygger er jo egentlig noe vi skal være restriktive på. Hadde det vært en privat hytteeiendom er det ikke sikkert styret ville vært like

villige. Vi vil prøve å støtte opp om fastboende og næringsdrivende, og det synes jeg styret gjør. Man må først og fremst ivareta de som bor her ute. Så får heller turisme reguleres litt strengere, sier hun. – Mener du at Hove er et trua naturområde i dag? – All natur er jo trua av ett eller annet. Det er sånn naturen utvikler seg, ikke sant, det sier økologen. Også er det sånn at mennesker har en veldig kraft til å påvirke naturen rundt seg. Det vi ser her er skapt av mennesker, sier hun mens hun peker ut mot de krokete trærne og fortsetter: – Verneskogen her er plantet. Så kan man si at hva slags bruk og hva er skadene? Jeg vil si at beitevirksomhet er veldig positivt for å ivareta arts mangfold, blomsterarter og insektarter som følger

Foto: Grete Helgebø

de artene. Gjengroing som kommer uten beitedyr er et kjempeproblem. Egentlig gror jo hele Norge igjen. Slitasje og bruk fra turgåere er ikke et problem så lenge man har god tilrettelegging. Hoves venner gjør en kjempejobb med å holde stier åpne og legge på flis og grus. Da har du et veldig godt grunnlag for at stien kan brukes av de 113.000 som går her hvert eneste år uten at det setter et for stort avtrykk. Hun stopper og smiler litt ved det høye tallet hun kan presentere. – Det er artig å slå i bordet med når man snakker om nasjonal turistvei på Kjerag og Besseggen. Det går dobbelt så mange mennesker på Hove hvert eneste år. På en vanlig hverdag er det 200-300 som går tur her, og på en ekstra fin dag er det flere tusen. Rusleturen har tatt oss et stykke unna campingvognene

og vi står midt i den trolske Hove-skogen. Når vi først har en økolog og nasjonalparkforvalter her blir det for dumt å ikke benytte anledningen til å spørre hvordan trærne har blitt så knutete og bøyde. Hun svarer gjerne og begynner umiddelbart å peke og forklare. – Du kan faktisk se, det treet der er et godt eksempel, det er ganske knotete. Et tre vokser jo ikke fra rota og ned, det vokser bare fra toppen. Så de skadene er noen som har knekt og tråkka på treet da det var et bitte lite ungtre. Det kan være et rådyr har spist toppen, vertfall så har det fått en skade. Og noen steder har noen knytta en knute på treet og da vokser det videre med en knute. Lengre opp ser du at den knotete strukturen er på grunn av vinden, men hadde vinden påvirka trærne til å vokse i knuter ville alle hatt knuter, sier hun.

Idet rusleturen i likhet med epoken med campingturisme på Hove nærmer seg slutten passer det å spørre om framtiden for området Jenny er satt til å verne. Hun skryter at nasjonalparkstyret som har sett på mulighetene for å skape vernesoner i sjøen sånn at man kan hindre overfiske av sårbare arter, og på land er hun mest opptatt av muligheten for å gjøre parken tilgjengelig for enda flere. – Vi kan ikke ha universell tilrettelegging i hele parken. Det er ikke sånn at alle holmer og skjær skal ha en baderampe, men kanskje på Hove, Hasseltangen og et par andre steder kan du gjøre de ekstra tiltakene som gjør at det er fremkommelig for alle, og ikke bare de som er raske og friske til beins. Det ønsker jeg meg fra nasjonalparken.

Bli livredder du også. Send LIV til 2366 og gi kr 200,til den livreddende dugnaden.

“Pappa puster ikke!”

Da faren plutselig fikk hjertestans visste Thomas akkurat hva han skulle gjøre. Han hadde lært hjerte-lungeredning i RS Ung. Kunnskapen reddet farens liv. Som giver til Redningsselskapet sørger du for at våre redningsmenn og kvinner er best mulig forberedt til det som måtte møte dem. Du sørger for at de kan reagere raskt og riktig når noen trenger dem. I 128 år har vi vært et spleiselag mellom givere, medlemmer og støttespillere. Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag. Les mer på www.rs.no

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

Trendy mat kultur fra eldgamle tradisjoner Fermentering av mat er en gammel konserveringsmetode som har funnet veien tilbake til kjøkkenbenken som en av de mest trendy metoder innen kosthold i dag. LINDA DYRHOLM | ldy@arendalstidende.no

Vi leser om det. Hører om det. Mating av surdeig sstarter. Avleggere fra te – «scoby». Vi ser bilder av glass fylt av fargerike grønnsaker og frukt som har stått på kjøkkenbenken i dagevis for å lagre bakterier som skal gjøre oss friske. Gode bakterier dreper de dårlige. Fermentering av mat er supertrendy, og vi har blitt med på kurs for å lære mer om metoden.

Populært

For tredje gang arrangerer Une Qvale kurs i den gamle konserveringsmetoden, på Prana Kafé i grunder kollektivet Torvgata 7, og for tredje gang er kurset helt fullt, med venteliste. – Fermentering blir mer og mer populært, og det er stor pågang. Jeg kommer tilbake i april for å holde enda et kurs, forteller sørlendingen fra Mandal til avisa. Hun står foran 20 dedikerte damer, som alle har kommet for å lære mer om metoden. Foran henne står en stor bolle fylt med finkutta grønnsaker. Noen av deltakerne har mye erfaring fra før, mens andre er helt ukjente med teknikken. I løpet av kvelden skal de få lære mer om mating og pleie av surdeigsstarter, baking av surdeigsbrød, fermentering av grønnsaker og hvordan lage kombucha, som er en fermentert te.

Konservering

Men hva betyr det egentlig å fermentere? Une forklarer at metoden handler i bunn og grunn om å konservere maten ved hjelp av naturlige bakterier. Før i tida, da vi ikke hadde verken kjøleskap eller fryser, ble denne metoden brukt for å bevare maten lengst mulig og beholde smak og næringsstoffer. – Konserveringsmetoden gjør at under gjærings prosessen senkes ph-verdien som hindrer vekst av andre mikroorganismer i maten, og danner et miljø hvor de skadelige bakterier ikke trives, men hvor de gode bakteriene kan blomstre, du kan si at de gode bakteriene dreper de dårlige. I en verden uten kjøleskap, frysebokser og tilsetningsstoffer brukte man disse gjæringsprosessene for å kunne

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

konservere og oppbevare maten over lengre tid, forklarer kursholderen. Metoden bryter ned komplekse karbohydrater, hjelp somme enzymer dannes i prosessen, vitaminer og mineraler bevares og at næringsopptaket blir bedre. – Gjæringsprosessen fører blant annet til at sukker og stivelse brytes ned, så jo lengre du fermenterer, jo mer syrlig blir det, der merkes særlig når du skal lage kombucha-te, hvis den står lenge før du heller den over og setter i kjøleskap, blir den sur, og kan smake litt eddik, men står den kortere, vil søtsmaken være fremtredende, forklarer hun.

Helsemessige fordeler

Hun er opptatt av helsefordelene denne metoden gir og trekker særlig fram de gode bakteriene, slik som probiotika, som balanserer tarmflora, styrker fordøyelse og immunforsvar. Hun har gode personlige erfaringer som hun gladelig deler med kursdeltakerne. Hun begynte hun å utforske dette for ti år siden i forbindelse med at sønnen var svært syk, og immun forsvaret var svært svekka. – Jeg fikk et tips fra spesialister på sykehuset om at han kunne bli bedre ved å endre kostholdet og styrke bakteriefloraen. Jeg gjorde egne undersøkelser og ble interessert i sammenhengen mellom fordøyelse og immunforsvar. Jeg begynte å utforske mulighetene, og endte blant annet opp med å lære meg fermen tering, i tillegg til at han slutta å drikke melk og spise hvetemel, forteller kursholderen til avisa. Sønnen ble mye bedre, og hun er overbevist om at det er på grunn av endringene hun og familien gjorde i kostholdet. – Han var så syk at en av oss måtte være hjemme på dagtid, men etter at vi ble mer oppmerksom på bakteriefloraen i kostholdet, tok det ikke lang tid før han friskna til, sier hun. Hun understreker at hun ikke kan garantere at dette vil hjelpe for alle, og at det handler om å prøve seg fram. – Jeg har opplevd bare positive virkninger. Det handler mest om hverdagslige grep og gjøre seg

HELT HEKTA: Une Qvale mener at både hun og sønnen

egne erfaringer. Jeg lover ikke gull, men jeg tror det fungerer. Både sønnen min og jeg er mindre syke og har fått bedre immunforsvar, sier hun.

Surkål

Til daglig har Une en helt vanlig jobb innen næringsliv og grundervirksomhet. Hun har jobba 15 år i mediebransjen som journalist og hun har drevet helsekostbutikk. Kosthold opptar henne stort, og på fritida holder hun kurs så ofte hun har tid, og

har blitt friskere etter at de begynte å spise fermentert mat. Nå holder hun kurs på hele Sørlandet.

pågangen er stor. Med stort engasjement forteller hun om fermentering, og kursdeltakerne følger nøye med samtidig som de noterer flittig. Finkutta kål, gulrøtter, ingefær, havsalt og litt karve skal bli til en frisk og sunn surkål. Ikke den surkålen vi bruker til ribba, men den surkålen vi bruker som salat, som snacks, til pålegg eller som tilbehør til middagen. De oppkutta grønnsakene legges over i et stort norgesglass, og presses hardt ned så vesken siver ut av grønnsakene. – Vesken skal dekke grønnsakene, og hvis kålen er

for tørr, så kan du tilføye litt saltlake, sier hun mens hun stamper kålen med en cocktail-moser og viser hvordan vesken pipler ut av kålen og fyller glasset. Før hun skrur lokket på, tar hun et kjøkkenglass og presser godt ned i blandingen, dette lar hun stå i glasset for å legge press på kålen. – Så er det bare å la glasset stå på kjøkkenbenken i fire-fem døgn, eller mer. Lukt og smak etter cirka fire dager, den skal smake syrlig og friskt, og jo lengre det står jo syrligere blir det. Når den er ferdig settes

den inn i kjøleskapet, da er den ferdig konservert og kan holde seg opp til ett år, forklarer hun, og legger til at det er viktig å bruke økologiske grønnsaker. – Sprøytemidler kan være negativt for fermenteringen, derfor bruker jeg økologiske produkter, forklarer hun. Hun har med seg et glass ferdig fermentert surkål med rosiner, og alle får en smaksprøve. Ida Rastad og Julie Leikvangen Hansen deltar på kurset, og det er første gang de smaker fermentert surkål.

HUSK SALT: Det er viktig å tilsette litt havsalt for å få ut vesken av grønnsakene.

SURKÅL: Et glass med fermentert surkål, gulrøtter og rosiner smaker friskt og godt både som tilbehør og snacks.

KURS: Tjue damer deltok på fermenteringskurs på

– Det smaker syrlig, litt surt, men veldig friskt og godt. Det var mye bedre enn jeg hadde trodd, og mindre surt. Dette kommer vi til å prøve hjemme, helt garantert, sier de to fornøyde kursdeltakerne.

Fermentert te

Kombucha er en tradisjonell kinesisk drikk som har blitt supertrendy i Norge. Den lages ved at man koker

SMAKSPRØVER: F.v: Ida Rastad og Julie Leikvangen Hansen smaker på surkålen, og er begge enige om at det var veldig godt.

20 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

AVLEGGER: Surdeigsstarteren mates og kan deles som en avlegger.

Prana kafé. – Vanligvis pleier det å være noen menn også, sier kursholderen.

opp vann, sukker og te, avkjøler den, og så tilsetter en startkultur, en blanding av naturlig gjæring og bakterier, også kalt for «scoby» eller «kombucha-mor». Den avkjølte teen siles over i et glass sammen med «scobyen» og cirka en tiendedel av det forrige brygget. Glasset dekkes med et rent klede som du fester med en gummistrikk, så skal brygget stå og gjære, eller

NYBAKT: Surdeigsbrød som har hevet opp til fjorten timer.

fermentere, i åtte til tolv dager, til du har fått en «baby», altså en ny «scoby», på toppen. Når teen fermenterer blir sukkeret spist opp av bakterier og gjær som er i scobyen, jo lengre den står og gjærer, jo surere blir den. – Jeg synes ofte at kombuchaen smaker best etter cirka ni-ti dager, da er den passe søt og ikke for sur, står den for lenge kan den få smak av eddik, f orklarer Une.

eller gir bort, noen lager også såkalte «scoby-hoteller». Une tar scobyen opp av glasset for å vise den fram til forsamlingen. Den er slimete og minner om en manet, eller en tykk seig lefse, og ser alt annet enn delikat ut. – Det går fint å brygge kombucha kontinuerlig, men dersom du ønsker en pause kan du legge scobyen i et glass i kjøleskap sammen med litt av brygget, forklarer hun.

Une anbefaler å bruke en pose sort te og en pose med valgfri frukt-te, og hun lar damene rundt bordet smake på en ferdig fermentert kombucha-te som hun har med seg. Den lukter litt eddik, men smaker friskt og søtt samtidig. Une advarer imidlertid om å drikke for mye av den. – Jeg anbefaler ett glass om dagen. Det dannes syre, blant annet glukoronsyre som skal virke avgiftende og rensende på nyre og lever, og min erfaring er at kombucha ikke skal inntas i store mengder av alle, sier hun.

Mating av surdeig

Den fermenterte teen kan holde seg frisk og god i kjøleskapet opp til en måned. Scobyen tar du vare på

Surdeigsbrød er in i tida. Brødet bakes uten gjær, det tilsettes i stedet surdeigsstarter, også kalt for surdeigskultur, som er fermentert mel. Starteren skal oppbevares i kjøleskap med løst lokk slik at den får litt luft, og den må mates cirka én gang i uka. Hvis den oppbevares i romtemperatur må den mates oftere. Starteren er en bit deig som inneholder en kultur av gjær og melkesyrebakterier. Har du først en starter, kan du få avleggere som du for eksempel kan gi bort, eller spare på. – Du mater starteren med en halv- til en desiliter mel og litt vann, så rører du godt om til den har konsistens som en tykk vaffelrøre.

POPULÆR TE: Une forteller om hvordan lage den kinesiske drikken, kumbucha-te.

BABY: Dette er en scoby. Den er slimete og ser ut som en lefse. Hver gang du lager ny te danner det seg en ny baby (scoby) på toppen.

KUMBUCHA: Den kinesiske teen er enkel å lage og smaker syrlig friskt.

La gjerne starteren stå noen timer på benken etter mating slik at den blir boblete og fin til du skal bake med den, forklarer Une og viser fram et glass fylt med surdeigsstarter. Kursdeltakerne har med seg små glass, og alle får med seg en avlegger av surdeigen. – Den er matet i dag, så dere kan bruke den nå, eller la den stå i kjøleskapet, sier Une smilende mot damene, som er strålende fornøyde over å ha fått avleggere til brødbakingen. Selve bakingen er ganske enkel, ifølge kurslederen.

Du blander sammen cirka tre spiseskjeer med surdeigsstareter med 1,2 liter lunkent vann og én teskje honning. Så tilsetter du mel og salt og blander godt sammen med en sleiv. Deigen skal stå mellom ti og fjorten timer, dekket med et kjøkkenhåndkle eller en plastpose før den helles over i to smurte former og etterheves. Så er det bare å steike brøda på 230 grader i cirka én time. – Jeg har selvsagt med meg et nybakt brød, sier Une og dekker på smaksprøver med ferske brødskiver,

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

syltetøy og smøreost. Mens hun kutter opp brødet forklarer hun at surdeig har to gode egenskaper, én som gjør brødet syrlig og én som får brødet til å heve, i tillegg til noen helsefremmende fordeler. – Surdeig gjør brødet lettere fordøyelig, den nøytraliserer såkalte antinæringsstoffer som finnes i korn, som blant annet fytinsyre som ellers hemmer opptaket av mineraler i kroppen. Syrningen bryter til dels ned gluten, som for mange er vanskelig å fordøye, og den bryter også ned stivelse i melet til organiske syrer, som betyr at brødet har lavere glykemisk indeks, altså at man unngår den raske blodsukkerstigningen med påfølgende trøtthet som man kan få ved å spise vanlig brød. Dessuten metter surdeigsbrød bedre, og det er mer holdbart, sier hun. Fordøyelig hverdag Kursdetakerne smaker på brødet og drikker kumbucha og er skjønt enige om at det har vært en lærerik og nyttig kurskveld. Alle har fått med seg en liten bit surdeigsstarter, og mange kjøper med seg økologisk mel fra Prana kafé for å gå hjem å teste ut hva de har lært. Une gjentar at hun kommer tilbake i april med nytt kurs, og hun ønsker alle interesserte velkommen til å ta kontakt for spørsmål. – Fermentert mat har blitt en viktig del av vårt kosthold, det er både sunt og godt, og jeg opplever at det gir meg og mine familie en bedre fordøyelig hverdag, sier hun før hun pakker sammen og setter nesa mot Mandal.

Illustrasjonsfoto: colourbox

MENING

Lengsel etter blå sommerhimmel Som barn av sekstiåtterforeldre, kjenner jeg at hjerte mitt gjør et ekstra hopp når jeg ser dagens ungdom streike for klimaet. En hel generasjon over hele verden protesterer for en bedre klimapolitikk. Selv i land som Sør-Korea hvor skolefravær har langt mer alvorlige konsekvenser enn her, er det noen elever som velger å streike for klimaet. Når jeg som ungdom besøkte hovedbyen Seoul en sommer for nesten 20 år siden, kunne en aldri få se en blå himmel over hovedstaden på grunn av smog. Selv engasjerte jeg meg for å redde regnskogen etter jeg leste Stings book «Jungle stories». Jeg husker jeg ble så veldig imponert når jeg så på TV en håndfull mennesker fra Greenpeace som med livet som innsats prøvde å stoppe tankskipet «Kronos» som dumpet giftig avfall i Nordsjøen. Tankskip gjorde dette på oppdrag av internasjonale kjemikonserner, noe som var helt lovlig denne gang. Og i 1.mai toget pleide barnefamilier fylle de gatene i min hjemby Hamburg for å demonstrere mot atomkraftverk. Det begynte med klistremerket «Atomkraft – Nein danke» på 80-tallet. I 2019 er fortsatt ikke alle kjernekraftverk stengt. Men én dag vil de nå målet sitt også. Ny frist er utsatt til 2038, da vil de som gikk i tog denne gang være rundt 80 år. Forandring tar sin tid.

SYTRÅD FRAMFOR PLAST-TAPE

Og det tar sin tid å oppdra et samfunn. Selvfølgelig støtter jeg skolestreikere! Men det gjør ikke alle: «Så dere skulker skolen! Hvor miljøvennlige er dere egentlig? Bruker dere virkelig bussen? For en dobbeltmoral!» Det er så lett å slenge ut ødeleggende ord. Ja sant, noen av disse barna er kanskje mer miljøbevisste enn andre. Og de har foreldrehus med forskjellig fokus på livet. Men disse barna som demonstrerer for et bedre klima, de er med på en historisk bevegelse, og dette vil de aldri glemme i hele sitt liv. De har penslet plakatene sine selv med mye tanker og kreativitet. Det er nå det begynner i hodene deres, nå stilles det dypere spørsmål. Sønnen min sydde papp plakaten for å unngå å bruke plast tape. En enkel ide som ikke tok mye lengre tid og ga stor tilfredshet. Og som han selv skrev på plakaten: Det er ikke vanskelig å være miljøvennlig. Kanskje han kan få med seg flere som sykler til trening. Før du rekker å snu deg, står akkurat disse skolebarna foran deg, plutselig litt høyere enn før, og denne gang velger de ikke å «skulke». Da velger de sin utdannelse, og kanskje de velger yrker som redder verden.

VÅG Å VÆRE FRI

Det er ungdom i hele verden som streiker. De streiker mot en poltikk som har gått i lås. Akkurat som i Hans Olav Mørks vakre dikt: «Våg å være fri, våg å si det

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

du vil si. Kanskje de som holder munn er reddere enn deg? Der hvor alt er gått i lås må noen åpne vei.» Ungdommer i Uganda, Frankrike eller Thailand har forskjellige motiver. De minner på Parisavtalen, vil redde isbjørner, vil ha rent vann, plastfrihet, mindre klimagassutslipp, dyrere flybilletter, stenging av kullkraftverker. I andre land ønsker de bare tilgang til miljøinformasjon. Eller de drøfter for første gang kvinnerettigheter, på fredager selvfølgelig. Ungdommene i Mocambique har helt andre problemer nå, de vil bare overleve. Syklonen Idai er ett grusomt eksempel på klimaendring. Men til slutt henger alt sammen. Den nye generasjonen kan skape en forandring. Det har alltid vært sånn at ungdommen har vært en drivende kraft. Det er derfor vi bør støtte skolestreikere, de gir ny vind i bevisstheten i samfunnene våre. Og de støtter hverandre over hele verden.

NÅR FØLGER DE VOKSNE ETTER?

Det er så viktig med støtte, noe som gir en enorm ny kraft. Akkurat som Jacinda Ardern, New Zealands president, som allerede er et ikon. Hennes «hijab for harmoni»-aksjon førte til at mange kvinner solidariserte seg ved å bære hijab under sørgeseremonien i Christchurch. «Mitt budskap er solidaritet og kjærlighet til alle muslimene» var Arderns svar på terrorisme i landets hennes. Et helt annerledes svar enn en amerikansk president ville ha sagt, det er sikkert. Kanskje vil vi se mer av slike solidariske uttrykk i verden? Mandela sa: «Det som teller i livet, er ikke bare det faktum at vi har levd. Det er hvilken forskjell vi har gjort i andres liv.» Hvorfor streiker egentlig bare ungdommene? Når kommer endelig de voksne og er med? De kommer! Litt etter litt. I ungdommens demonstrasjonstog finnes det allerede noen besteforeldre som er med. De roper entusiastisk at de vil være med å redde verden til barnebarna sine. Tirsdag den 12.mars ble de skolestreikende ungdommene i Berlin offisiell støttet av 23.000 vitenskapsfolk, blant annet to nobelprisvinnere og flere tusen professorer. Nå finnes det også en «Scientists for future”-bevegelse som vil presse politikerne til å handle. En perfekt vinn-vinn-situasjon hvor de uten stemmerett klarte å gi fagfolk en høyere stemme og oppmerksomhet.

VI MÅ BEGYNNE MED OSS SELV

Greta Thunberg sa så fint at løsningene er jo der ute allerede. Vi har viten om grønnere tiltak, og det handler om å fordele budsjettet. Det er derfor ungdommene ønsker at politikerne reagerer. Sønnen min skrev på plakaten «Hvis klimaet hadde vært en bank, hadde dere reddet den alt!» Synd at NRK klippet akkurat den delen av intervjuet vekk hvor han snakket seg varm om at politikerne bør bruke pengene annerledes mens han pekte opp mot plakaten hans. 33 globale storbanker har etter Parisavtalen i november 2015 faktisk investert mer i fossile energikilder enn før, med hele 1,9 billioner US Dollar. Dette er helt utrolig. Men som sagt, forandring tar tid. Som sekstenåring leste jeg et sitat av Mahatma Gandhi og ordene har så stor betydning: «Du må selv være den forandringen du ønsker å se i verden». Jeg håper at dagens ungdom skjønner bedre enn sine foreldre og besteforeldre hvor mye makt som ligger i pengene. Jeg håper at de skaper et samfunn som synes det er ok å kjøpe ny bukse fra Røde Kors, for samvittigheten ikke vil betale for kulheten når en vet om Bangladeshs barna. At man ikke trenger å reise til andre siden av kloden for å slappe av eller blir klokere. At dyr har følelser. Og at lykken er å smile til en fremmed i gata. Yvonne Vignes, tannlege og illustratør, jobber for tida med et barnebok-prosjekt, gift og mor til 3 barn, har bodd i Arendal siden 2002, opprinnelig fra Hamburg

MENING

Hovelista er på plass

Arkivfoto.

Kandidatene på Hovelista har nå stått på stand for å samle inn de 300 underskriftene som trengs for å stille liste til høstens kommunevalg. Vi trengte til sammen rundt 15 timer for å samle inn over 500 underskrifter. Dessuten ble vi oppringt av mange som klagde på at de ikke fikk anledning til å skrive under. Om man ønsker å få vite hvordan velgerne tenker, anbefales det sterkt å stå på stand. Det store flertallet av dem vi snakket med, ønsket å bevare Hove – ikke å «utvikle» området. Vi var heldige med været, og mange av dem som underskrev listen, kom direkte fra spasertur på nettopp Hove. Flertallet ønsket også å fjerne campingplassen, men mente at camperne var blitt brutalt behandlet. De burde ha fått frist til etter sesongen 2019. Eldre av begge kjønn og yngre kvinner skrev under på lista. Yngre menn var i mindre grad interessert – som et apropos til diskusjonen mellom Alf. M. Sandberg og de to unge mennene fra Unge Høyre. Med de underskriftene vi har fått, blir Hovelista en realitet. Den består av folk som enten har gjort, eller fortsatt gjør, en flott innsats i arbeidslivet. Lista er politisk nøytral i forhold til høyre-venstre aksen og saksorientert. Da trenger vi ikke bry oss om direktiver og symbolpolitikk fra partisentralene i Oslo. Vi er fri til å konsentrerer oss om å utvikle kommunen til det beste for dens innbyggere. Nettopp det ønsker vi å bidra til. Selvsagt er Hovesaken hovedsaken. Vi ønsker å annullere alle kontraktene med Canvas Hove AS og oppløse HDU. Saken viser at det har utviklet seg måter å gjøre «ting» på i kommunen som ikke er i overensstemmelse med demokratisk åpenhet. Derfor ønsker vi også å gå igjennom vedtekter og styringspraksis i kommunens aksjeselskap og kommunale foretak med hensyn til demokratisk kontroll. Vi ønsker å satse sterkere på barn og ungdom. Skolene i Arendal skaper for mange tapere. Det kan vi avlese både av den hyppige forekomsten av mobbing, av den vedvarende høye andelen elever med spesialundervisning og av den høye andelen personer under 30 år på uføretrygd. Siden det ikke finnes noen offentlig debatt om dette, vet vi ikke hva kommunen gjør for å forbedre situasjonen. Det man kan se i Kostra, er at andelen ufaglærte assistenter i skolene øker jevnt og trutt, mens andelen spesialpedagoger er vedvarende lav. Skolene synes å fungere som lukkede systemer. Vi ønsker for det første en offentlig debatt om skoleutvikling. Da må lærerne slippes løs fra

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

omdømmediktaturet fra skoleledelsen. Så ønsker vi å etablere et forum for skoleutvikling med deltakelse fra politikerne, administrasjonen, lærerne, rektorene og lekfolk. Forsøksvirksomhet og utprøving av mer praksisrettede pedagogikker skal utgjøre to viktige aktiviteter i forumets regi. Vi ønsker å forbedre eldreomsorgen. I dag er den preget av underbemanning i forhold til de øvrige kommunene i Kostragruppe 13, av et lappeteppe av deltidsstillinger og av en ledelse som ikke har ressurser til å bearbeide bekymringsmeldinger. Dette skaper dårlige tjenester, urolige pårørende og overarbeidde ansatte med konstant dårlig samvittighet. I tillegg kommer et høyt sykefravær. Sektoren bør oppbemannes til Kostranivå med flere heltidsstillinger for faglært personale. Videre vil vi forbedre brukerinnflytelsen med hensyn til organiseringen av tjenestene. Stemningen på et sykehjem bør ikke være slik den ble tolket av en eldre dame som ble innlagt: «Jeg lover dere å dø så fort jeg kan». Vi ønsker å etablere en bedre styring av boligbyggingen i kommunen. Det ene området etter det andre blir regulert til boligbygging og det er ikke mulig å se noen som helst systematikk i det. For det første blir det regulert til langt flere boliger enn det er behov for. Følgelig finnes det ingen behovsstyring. For det andre blir det regulert for boligbygging altfor langt unna kollektivakser. Det finner heller ikke sted noen

vesentlig fortetting av boligbyggingen. Verst er imidlertid at det ikke tas hensyn til miljø og artsrikdom. Mens arter både i Norge i hele verden blir utryddet i stadig raskere tempo, fortsetter Arendal å bygge som før. Marisberg og Alveberget utgjør to grelle eksempler på store utbygginger hvor hensynet til naturen ble overkjørt. Vi vil gjennomgå alle reguleringer til boligbygging i forhold til habitater, biotoper og nærhet til kollektivakser og omgjøre de som ikke oppfyller slike kriterier. For eksempel er vi for å bygge ut Bryggebyen og Pusnes verft, men vi vil stoppe videre utbygging av Marisberg. Til sist ønsker vi å utvide lokaldemokratiet. Arendal kommune er så stor at viktige avgjørelser som angår nærmiljøene, blir tatt altfor sentralt. Det innkalles til høringer, informasjonsmøter osv. og deretter gjør kommunen som den vil. Vi ønsker å etablere upolitiske bygderåd med rett til å avgi innstilling til kommunen i alle saker som angår det området rådet dekker. Hovelistas kandidater vil informere seg om hvordan slike råd fungerer i inn- og utland. Interessen for historielag og bygdebøker viser at lokal identitet blir stadig viktigere. Vi trenger flere møteplasser for å dyrke vår lokale identitet og forme våre lokalsamfunn. Da må vi også få større innflytelse lokalt. Thore K. Karlsen, Hovelista

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Illustrasjonsfoto: colourbox

Gjør det for biene! Det er snart vår og blomstringstid. En avgjørende tid i naturens kretsløp. Det ropes nå et stort varsko fra forskere og fagfolk om at verdens økosystemer er sterkt truet fordi insektene er i ferd med å bli utryddet. Hovedårsaken er at landbruket ødelegger den naturlige floraen, dernest kommer bruk av plantemidler og kunstgjødsel. Bebyggelse og utvidelse av bolig- og næringsområder, fremmede arter og klimaendringer er andre viktige årsaker. Klima- og miljøutfordringene kan oppleves overveldene. Det tror jeg vi alle er enige om. Mange av de store utfordringene er det et politisk ansvar å følge opp – lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Men vi som innbyggere og forbrukere kan også gi viktige bidrag.

Her en liste over noe du kan gjøre for å ivareta biomangfoldet: • Bygg insektshotell og humlekasser • La villbringebærplantene og markblomstene få litt ekstra plass i hagen • Slå en eng og veikanter. (Ta gjerne kontakt med en miljø- eller landskapsrådgiver i kommunen din for råd.) • Behold rotet i hagen. Døde greiner og strå danner naturlige levesteder for insektene. • Plant blomster med mye nektar og pollen som blomstrer hele sesongen i verandakasser, krukker og bed. En vinn-vinnsituasjon! En fryd for øyet for oss, og matfat for humler og bier. (Kattemynte er mitt tips.) Hva kan så jeg som lokalpolitiker i Arendal kommune bidra med for å snu den negative trenden? Jeg har grunnleggende tro på at hver enkelt kommune

kan bidra til å bremse tapet av biomangfold. Det første man kan gjøre er å innhente kunnskap om økologiske sammenhenger. En viss kompetanse blant lokalpolitikere om temaet, samt vilje til å gjøre en endring er en forutsetning for å lykkes. Et mål vi kan jobbe for politisk, er å bli bortimot arealnøytrale. Dvs. at vi gjenbruker og fortetter allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur. De fleste av oss er opptatt av å bidra med vårt i arbeidet for klima og miljø. Mange små bidrag kan i sum gi stor effekt. Lykke til – og gjør det for biene! Cathrine H. Hall, Bystyremedlem, Arendal Venstre

STERKT: Lars Monsen fortalte om en ĂĽndelig kraft og et meget spesielt og sterkt forhold han hadde til noen av hundene sine. Foto: Olav Svaland

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

Åndelig og vill stemning i kulturhuset Lars Monsen har cirka 5.000 overnattingsdøgn i villmarka. Noen ekspedisjoner har vært så elleville og med så ekstreme farer at han selv har lurt på om han var død. Mandag kveld trollbandt han 600 mennesker i et åndelig og vilt foredrag, i Arendal kulturhus. OLAV SVALAND | post@arendalstidende.no

SELFIE: Iris Olsen og Sara Strindhaug var raskest opp på scenen for å ta en selfie med Lars Monsen etter foredraget hans, mandag kveld.

Iris Olsen og Sara Strindhaug var de to første som besteg scenen for å ta en selfie, like etter at Monsen hadde avsluttet det han selv betegner som et litt annerledes foredrag. – Dette var kjempebra, men jeg var veldig overrasket over at han tror så sterkt på det åndelige. Jeg synes det er flott at han er så åpen om dette, sier Olsen. De to kvinnene legger til at de har latt seg inspirere av Monsen og brukt naturen mye, både med og uten barn. – Det var mer før, så har det vært en periode med barn, og da er det ikke så enkelt å være så mye ute. Nå ønsker vi å ta opp igjen denne interessen og bruke mer tid ute, sier de.

Kun for kommunalt ansatte

Monsen ble leid inn av Fagforbundet, som en gave til Arbeidsmiljøutvalget i Arendal kommune (AMU).

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

Derfor var ingen billetter tilgjengelige for allmenheten, kun for ansatte i Arendal kommune. – Det har vært en enorm interesse for arrangementet og alle billettene forsvant med en gang, forteller Karl Mork, kommunalsjef og leder for AMU. Hele 600 personer møtte opp og lot seg forføre av Lars Monsens fengende fortellerstemme og enorme kunnskap om en villmark de aller fleste av oss aldri får oppleve. Han tok oss med på reisen gjennom Canada, Nordkalotten, hundeløpet Iditarod og mye mer.

Åndelig vinkling

Det folket ventet minst var den åndelige vinklingen som Monsen valgte å presentere. – Det skjønner jeg veldig godt. Det er en litt ny og annerledes måte for meg å presentere dette på, sa han til Arendals Tidende.

Vi spør: – For deg som er en ivrig friluftsmann, hvordan er det å stå på en scene midt i en by og forholde deg til så mange mennesker? – Det oppleves fantastisk å se et fullt kulturhus og så mange flotte mennesker. Det er ikke ofte jeg gjør slikt. Her inne merket jeg at energien var god i publikum også, legger han til med et forsiktig smil.

– Dramatiske historier

Monsen fortalte om en spesiell reise der han er blitt så utmattet og sliten at han lurte på om han var død. Indianerkoner har skutt etter ham med skarpe skudd, også har han flere ganger gått gjennom isen i ekstrem kulde. I foredraget fortalte Monsen om en Inuitt som kom til ham på en reise, da han lå og ventet på at innsjøen skulle fryse til is. – Like før inuiten kom til meg, hadde jeg for aller første og den eneste gangen i mitt liv sett meg nødt

IKKE FARLIG: 99 av 100 bjørner er ikke farlige og kan jages bort med stemmen. I verste fall med varselskudd eller pepperspray, sa han. Foto: Olav Svaland

jeg ikke i tvil om at jeg har fått hjelp, hvis ikke hadde jeg nok vært død for lenge siden, sa han til avisen.

Lærte norsk av Monsen

Antje Behrendt flyttet til Norge fra Tyskland for elleve år siden. Mandag satt hun ringside og fulgte godt med da det store forbildet og inspiratoren hennes sto på scenen. – Monsen har vært min helt - helt siden jeg kom til Norge. Noe av det første jeg gjorde var å se filmene til Lars. Jeg så de mange ganger for å lære meg språket, forteller hun. Med seg i hånden hadde hun bøkene og coveret på dvd-ene som hun så utrettelig så. På scenen viste hun frem autografene og et stolt smil i det hun ble avbildet.

Ga ut bok med arendalitt

TV-programmene hans har blitt så populære og gode, at Monsen flere ganger har vunnet priser for sin vilje til å vise frem naturen og måter å klare seg på i naturen. I 2010 ble han belønnet for beste reality - og i 2014 for beste dokusåpe. Han har også vunnet «Folkets pris» i

Gullruten. Monsen har gitt ut hele 14 bøker. Den siste utgivelse, som kom i 2016, het «Hva villmarka har lært meg» - og ble laget sammen med arendalitten, Øivind Berg. Berg var medforfatter til denne boka. Monsen har gjennomført ekspedisjoner ingen andre har gjort, verken før eller etter. Han har overlevd, og han har ikke tenkt å pakke sammen riktig ennå!

FAKTA • Lars Thorbjørn Monsen er en norsk villmarks- og ekspedisjonsfarer, foredragsholder, programleder i NRK. • Monsen er utdannet lærer og har jobbet som journalist. • Han har siden 1991 skrevet 14 bøker om sine villmarkseventyr og langturer og driver eget bokforlag, Lars-forlaget – Lars Monsen Boksenteret AS.

Foto: Olav Svaland

til å avlive en bjørn. Jeg har nok møtt mer enn 400 bjørn og ingen av dem har vært farlige. Dette var den ene gangen. Jeg skjøt og drepte den. Det var meg eller den – og kun en sponplate skilte oss da jeg løsnet skuddet, fortalte han.

Kan be om styrke

Monsen beklaget på det sterkeste til inuiten, fordi han hadde sett seg nødt til å drepe bjørnen. – Han ville ikke ta imot beklagelsen. Han mente at bjørnen hadde kommet til meg for å ofre seg, slik at jeg skulle få hans styrke og kunne klare å gjennomføre ekspedisjonen, Canada på tvers, forteller han ivrig. Inuiten fortalte også at den eventyrlystne nordmannen skulle kunne be om styrke fra bjørnen i fremtiden. – Jeg vet jeg kan fremkalle disse kreftene. Du merker det når du er midt oppi situasjoner der jeg trenger hjelp. Mest bevisst blir jeg etter at alt er over. Da er

LÆRTE NORSK: Antje Behrendt fikk signert bøker og cover av Lars Monsen. – Monsen lærte meg norsk gjennom filmene og bøkene, sier hun. Foto: Olav Svaland

ARENDAL

MUSIKKTEATER

. 7 e n i t a ndagsm presenterer

Ă¸ s a r t s Ek

0 0 . 5 1 . april kl

Ulven

og geitekillingene

(Rockeulven)

Billetter: www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60 32 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

Tor 4. april - kl 19.30 Fre 5. april - kl 19.30 LĂ¸r 6. april - kl 18.00

Billetter: www.arendalkulturhus.no eller tlf: 37 00 60 60

#Throwback Tilgjengelig i vår webshop

depend.no

Vi blar bakover i fotoalbumet og minnes både det glade 50-tallet og det ungdommelige 90-tallet.En tidløs, enkel look med Winona Ryders guttejentestil som forbilde blandet med den mer lekne retrolooken med mønster og farge – Let’s play oldies!

Følg oss på

@dependcosmeticno

@dependno

HeljeMat

Andre boller

kjøtt. Eventuelt kan man bruke svinenakke som man skjærer i 1 cm tykke skiver og deretter banker til halv tykkelse med en kjøttbanker. Som saus anbefaler jeg en ordentlig hoisinsaus – altså ikke den litt tynne, snåle som selges i vanlige dagligvarebutikker, men den tykkere og noe grovere typen man får på asiatiske markeder.

Asiatisk mat har tatt Norge med storm. Myke steam buns med sprø fritert kylling er blant favorittene.

frysedisker, klare til å tines og varmes opp over vannbad, i dampovn eller i en bambusdamper. Liker du å lage maten selv fra grunnen, vil jeg likevel anbefale hjemmebakte steam buns.

Om du ikke har en egen frityrkoker hjemme, bruker du bare en kjele. Pass på ikke å fylle den mer enn halvt opp, og bruk et termometer for å følge med på varmen. Det er viktig at du har et lokk lett tilgjengelig om oljen skulle ta fyr.

Even Ramsvik / NTB

Fritert mat er ikke det sunneste, men det er nesten alltid veldig godt. I denne oppskriften bruker jeg kyllinglår som jeg har beinet ut og marinert. Låret vender jeg så i en tørr tempuramiks, før jeg friterer det i olje på 170 grader til det er gyllent, sprøtt og saftig. Jeg bruker alltid kyllinglår til sånt, fordi det tåler mer juling og forblir saftigere enn andre typer

Stadig flere tyr til fermentert mat for å bedre tarmhelsen. Men det finnes også rene kulinariske grunner til å spise fermenterte produkter. I ukas oppskrift bruker vi kimchi, en nydelig vietnamesisk variant av gjæret kål. Du kan lage kimchien selv, hvis du begynner en uke i forveien. Du kan også kjøpe en god ferdiglaget variant.

Med «pulled pork»-farsotten som har sveipet over landet, kom også «steam buns» – eller «bao» som de hvite, myke, dampede bollene kalles på kinesisk. Disse bollene er som skapt for å absorbere gode sauser og sjyer. I dag får vi kjøpt dem ferdig i norske

34 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

UTFORDRER: Steam buns er et spennende alternativ til hamburger. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

BAMBUSDAMPER: Nyttig når du lager steam buns, men ikke absolutt nødvendig. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

SALAT: Hjertesalat blandes med kimchi, som er asiatisk fermentert kål. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

«Bao-burger» med fritert kylling, kimchisalat, hoisinsaus og chilimajones Ingredienser (2 personer) 2 kyllinglår 4 ss soyasaus 1 ss revet ingefær 1 rød chili 2 hvitløksfedd 2 ss sake (kan sløyfes) 1 pose tempuramiks 4 ss hoisinsaus 1 hjertesalat 4 ss kimchi 2 ss majones 1 ss sriracha saften av en halv lime olje til fritering --Steam buns: 0,5 dl vann 0,5 pose tørrgjær 2–3 ss sukker 5 dl skummet melk ca. 11 dl hvetemel solsikkeolje til pensling Fremgangsmåte Start med steam buns. Rør sammen lunkent vann, gjær og 1/2 ts av sukkeret. La blandingen stå i 10 minutter til det skummer godt. Varm opp melken til 40–45 grader og ha den i vann-/gjærblandingen. Rør så inn melet og resten av sukkeret. La deigen gå i kjøkkenmaskin med eltekrok på medium hastighet i 10 minutter, til den er glatt og elastisk. Tilsett mer mel om deigen ikke slipper bollen av seg selv.

HOISINSAUS: Bruk den tjukke, gode varianten du får kjøpt i asiatiske butikker. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Smør innsiden av en bolle med olje. Legg i deigen, dekk den med rent kjøkkenhåndkle og sett den til heving i ca. en time. Når deigen er ferdig hevet, deles den opp i emner på 50 g som rulles til små boller på et brett penslet med olje. Dekk godt til med plastfolie, og la bollene etterheve i 30 minutter. Klipp til bakepapir i firkanter på 7 x 7 cm, og legg én bolle på hvert ark. Kjevle dem lett, så du får runde, flate deigemner – ca. 1 cm tykke. Damp de flate bollene i bambusdamper eller ovn med dampfunksjon i ca. 2–3 minutter. De kan fint fryses til en senere anledning. Bein ut kyllinglårene, og del dem i to. Legg dem over i en frysepose. Tilsett en blanding av revet ingefær, finhakket chili, hvitløk, soya og sake. Denne marinaden gnis godt inn i lårkjøttet, samtidig som du prøver å presse ut all luften av posen. La posen ligge i kjøleskapet i minimum tre timer. Rett før servering varmer du opp olje til 170 grader. Ta ut kyllingen, og rull den i tempuramiks til miksen dekker hele kyllingstykket. Legg deretter kyllingen rett i den varme oljen, og la den friteres i 5–7 minutter. Bland sammen majones og sriracha, som smakes til med limesaft og salt. Ved servering anrettes hver steam bun med chilimajones i bunnen. Oppå chilimajonesen legges en blanding av kimchi og finsnittet hjertesalat. Dette toppes det fritert kylling og en raus skje med hoisinsaus, før steam bun-lokket settes på toppen.

Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn. Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

SPILL Tabloid OG MORO kryssord 13 2019

KRYSSORD

TELT

ARTIST I NORGE

YNDLING

BEHOLDER

DYR

FORSKJELLIG

STERK

PØLSE

MAMMA FORLIS EMNE

RYGG

PLAGER

ENER

KLAR

ASIATER STOFF SKRED

DRAMA

MAN

FORESPØRSEL

NEVNE SKRIK

GRIS

ORIENTERINGSEVNE KV.NAVN FRANSK ELV OVERSIKT OVER FOLK

STATER

JUICEINGREDIENS

GRESK BOKSTAV

ORIGINAL

SNØRE

TINN

BIB.NAVN

RESPEKT

VOGN MED KALESJE

SPION

SJARM

SKRAP

INTERESSE

UNITED KINGDOM

PERIODE

ART.

RØRER

OVER

KARÉT DOVEN VIRKSOMME

FUGLEN

FYRSTE

OVERFALLSMENN ENEBOER

FLOKK

VOND

HÆR

FASE

BUTIKKPRODUKT

GATE

MATEN

INSTRUMENT

PLYNDRING

KLAGE

Å VÆRE ??? GLATTISEN VANSKELIG

SETEBADEKAR

KILDENE

PERIODE

SPESIELLE

VOKSE

SITTE- MUSIKKPROPLASS SJEKT

URNE

DUNST

FRAMDRIFT

JORDART

KOMFYR

= ØSTERRIKE

BAKERST

= SPANIA

DEPOT STØVKORN

RENNER

HESTEN

RARE

FYLDIG

TEGNESERIEJENTE

ANTAR

RYDDE EIER

ILDSJELEN

FEIL MÅNE

OMRÅDE

PARADIS

LEDEREN

GLATT

KLOKKESLETT

BESITTER

MINE

KONGE

GRUS

LIDELSE (fork.)

ASIAT

PÅ NORSKE FLY

GJØN

TANKE ÅT

FAKIR KV.NAVN

FARGE

BIB.DEL DEMNING

ELTER

KLOKKE

EN PÅ ENGELSK

STELLE

OMRÅDE I OSLO

ELV I NORGE

NYE

VONDT MANNSNAVN

SPESIELT

KOSS

LEDER F.EKS. FINNE

UJEVN MUNTLIG

PADLE

APPLEFUNKSJON

LANDLIG

FLATEMÅLET

GUDBRAND I ???

SVENSK SKUESPILLER

BARE BIB.DEL

INSEKT AVIS

BYGE

VIRKELIG

PLANTE PANNEFLEKKEN

REDSEL RYDDER

GRESK BOKSTAV

RAK

MENN

SLEKT

SPØRRE

MANNSNAVN

URO

TALLORD

GUDINNE INFORMASJON

36 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019

UNIKUM

Løsning Kryssord Se side xx

FIOLINEN

5 7 5 1 8 3

1 8 7 3 4 2 9 66 7 5 9 8 3 11

THE

NÅDELØS MIDDELS 3 7 1 2 94 32 55 11 18 29 86 73 66 45 78 34 87 94 22 49 31 73 19 95 42 51 64 27 55 68 93 86 79 16 37 58 2 8 4 6

8 69 95 27 11 56 83 32 44 7

VANSKELIG 5 9 2 8 6 1 7 3 5 9 6 8 4 1 7 2 6 8 7 4 9 1 7 6 3 3 4 5 2 1 7 5 1 3 8 8 3 9 4 2 4 2 6 9 5

4 6 3 1 2 7 9 5 8

1 2 9 5 8 6 4 7 3

4 8 1 9 6 2 5 7 3 7 8 5 3 4 9 2 6 1

6 87 44 52 73 68 39 11 25 9

5 43 67 91 38 24 16 79 82 5

9 26 52 13 65 87 78 44 91 3

3 4 2 9 5 8 6 1 7

4 6 3 1 2 7 9 5 8

1 2 9 5 8 6 4 7 3

4 78 31 89 56 42 95 27 63 1 7 8 5 3 4 9 2 6 1

w/client/sudoku-printer/ https://www.nyhetsgraﬁkk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

7 3 8 5 4 9 2 6 1

Stein Austrud

2 5 1 6 8 7 4 9 3

May-Linne H Danielsen

Vannrett

Loddrett

1. Sett at 7. Kalle 8. Svømmefugl 9. By i Tyskland 10. Møbeldel 12. Forsvinnende 15. Skrap 16. Slå leir 18. Deriverer 19. Måler

1. Slag 2. Bielv til Donau 3. Bestemmelse 4. Fuglebolig 5. Arbeid 6. Annonserer 7. Oppbevaringssted 11. Før 13. Kroppsdel 14. Kommune i Agder 17. 1/4 pott

Vannrett: 1. Sett at 7. Kalle 8. Svømmefugl 9. By i Tyskland 10. Møbeldel 12. Forsvinnende 15. Skrap 16. Slå leir 18. Deriverer 19. Måler Loddrett: 1. Slag 2. Bielv til Donau 3. Bestemmelse 4. Fuglebolig 5. Arbeid 6. Annonserer 7. Oppbevaringssted 11. Før 13. Kroppsdel Stort kommisjons lager av grafikk Utstillinger 14. Kommune i Agder 17. 1/4 pott og malerier

Sørlandets største utvalg i kunstmateriell

4 6 9 3 2 1 7 8 5

3 4 2 9 5 8 6 1 7

VANSKELIG 5 9 2 8 6 1 7 3 5 9 6 8 4 1 7 2 6 8 7 4 9 1 7 6 3 3 4 5 2 1 7 5 1 3 8 8 3 9 4 2 4 2 6 9 5

9 6 2 3 5 7 8 4 1

Jon Even Kile

Kr. 450,-

7 8 5 3 4 9 2 6 1

5 3 7 1 8 4 6 9 2

Martin Wikstøl

Q42

38 04 40 00 www.q42.no

1 2 9 5 8 6 4 7 3

6 7 4 2 3 8 9 1 5

8 9 5 7 1 6 3 2 4

Geirmund Hansen

NÅDELØS 3 7 1 2 4 2 5 1 8 9 6 3 6 5 8 4 7 4 2 9 1 3 9 5 2 1 4 7 5 8 3 6 9 6 7 8

Bjøro Hildebrandt

BILLETTER:

4 8 1 9 6 2 5 7 3

WIMA Event

KL.21.00

9 6 2 3 5 7 8 4 1

TRINE REIN

Q42 KRISTIANSAND

DAGENS KRYSSORD DAGENS KRYSSORD

6 8 3 1

PASSI N 29.-30.

Mandag 25. mars

2 8 4 1 8 7

9 5 NÅDELØS 3 2 1 7 4 7 6 4 3 1 8 5 9 Sudoku 8 2 Løsning og Dagens Kryssord 3 5 Se side xx 6 4 7 2

6 3 9 7 2 2 4 7 9 5 4 3 2 1 8 85 4 5 1 8 8 7 2 9 7 5 1 3 8 3 6 5 6 4 9 5 8 3 1 7 2 NÅDELØS 3 Konsertmusikalen 2 1 7 4 7 6 4 3 Påskens drama presentert i ny drakt! Musikk 1 8 fra5blant andre Céline Dion og Tina Turner. 9 8 2 3 5 6 4 MARS 2019 7 2

UKE 13 - 2019

2 9 5

8 4 5 7 6 3 1 2 9

6 3 9 2 4

6 9 2 1 5 8 3 4 7

2 9 6

7 3 85 5 44

2 7 9

MIDDELS 9 3 5 1 1 2 8 7 6 4 7 3 8 9 2 4 3 7 1 9 4 5 6 2 5 6 9 8 7 1 3 5 2 8 4 6

8 3 4 6 5 2 3 4 5 6 2

4 9 6 1

4 6 3 1 2 7 9 5 8

6 6 9 2

3 4 2 9 5 8 6 1 7

2 7 9

VANSKELIG 5 9 2 8 6 1 7 3 5 9 6 8 4 1 7 2 6 8 7 4 9 1 7 6 3 3 4 5 2 1 7 5 1 3 8 8 3 9 4 2 4 2 6 9 5

4 9 6 1

5 6

5 3 7 1 8 4 6 9 2

7 1 9 4 5 6 2 5 7 1 2 8 Sudoku - PrintGenerator Vanskelig VANSKELIG 2 8 1 6 4 7 2

6 7 4 2 3 8 9 1 5

8 9 5 7 1 6 3 2 4

5 6

NÅDELØS 3 7 1 2 4 2 5 1 8 9 6 3 6 5 8 4 7 4 2 9 1 3 9 5 2 1 4 7 5 8 3 6 9 6 7 8

7 1 9 4 5 6 2 5 7 1 SUDOKU 2 8 Middels MIDDELS VANSKELIG 9 3 5 2 1 8 1 2 6 6 4 4 3 4 2 9 7 7 1 9 4 5 6 5 2 5 7 5 1 7 8 1 3 2 8 9 VANSKELIG Nådløs NÅDELØS 2 8 3 1 2 1 6 4 2 7 6 4

og salg av samtidskunst

LØSNING Dagens Kryssord

Vannrett: 1. Dersom 7. Benevne 8. Ringand 9. Essen 10. Lene 12. Små 15. Ræl 16. Kampere 18. Avleder 19. Peiler Loddrett: 1. Deis 2. Enns 3. Regel 4. Svanerede 5. Onn 6. Meddeler 7. Brevskap 11. Nærer 13. Mave 14. Åmli 17. Pel

Eget profesjonelt rammeverksted

Kirkeveien 182, 4817 His - Telefon 370 11 611 www.hisgalleri.no info@hisgalleri.no 1/6

15. Skrap 16. Slå leir 18. Deriverer 8. Ringand 9. Essen 10. Lene 12. Små 19. Måler 15. Ræl 16. Kampere 18. Avleder Loddrett: 1. Slag 2. Bielv til Donau 19. Peiler 3. Bestemmelse 4. Fuglebolig Loddrett: 1. Deis 2. Enns 3. Regel 5. Arbeid 6. Annonserer 7. Oppbeva4. Svanerede 5. Onn 6. Meddeler ringssted 11. Før 13. Kroppsdel 7. Brevskap 11. Nærer 13. Mave 14. Kommune i Agder 17. 1/4 pott 14. Åmli 17. Pel

Tabloid kryssord 13 2019

BRUK GJENNOMSIKTIGE SEKKER 50% av avfall som leveres i sorte sekker til avfallsmottak, kan gjenvinnes.

7 3 8 5 4 9 2 6 1

VANSKELIG 5 9 2 8 6 1 7 3 5 9 6 8 4 1 7 2 6 8 7 4 9 1 7 6 3 3 4 5 2 1 7 5 1 3 8 8 3 9 4 2 4 2 6 9 5

3 4 2 9 5 8 6 1 7

4 6 3 1 2 7 9 5 8

1 2 9 5 8 6 4 7 3

7 8 5 3 4 9 2 6 1

NÅDELØS 3 7 1 2 4 2 5 1 8 9 6 3 6 5 8 4 7 4 2 9 1 3 9 5 2 1 4 7 5 8 3 6 9 6 7 8

6 7 4 2 3 8 9 1 5

5 3 7 1 8 4 6 9 2

9 6 2 3 5 7 8 4 1

4 8 1 9 6 2 5 7 3

4 6 9 3 2 1 7 8 5

2 5 1 6 8 7 4 9 3

7 3 8 5 4 9 2 6 1

VANSKELIG 5 9 2 8 6 1 7 3 5 9 6 8 4 1 7 2 6 8 7 4 9 1 7 6 3 3 4 5 2 1 7 5 1 3 8 8 3 9 4 2 4 2 6 9 5

3 4 2 9 5 8 6 1 7

4 6 3 1 2 7 9 5 8

1 2 9 5 8 6 4 7 3

7 8 5 3 4 9 2 6 1

VANSKELIG 5 9 2 8 6 1 7 3 5 9 6 8 4 1 7 2 6 8 7 4 9 1 7 6 3 3 4 5 2 1 7 5 1 3 8 8 3 9 4 2 4 2 6 9 5

3 4 2 9 5 8 6 1 7

4 6 3 1 2 7 9 5 8

1 2 9 5 8 6 4 7 3

7 8 5 3 4 9 2 6 1

NÅDELØS 3 7 1 2 4 2 5 1 8 9 6 3 6 5 8 4 7 4 2 9 1 3 9 5 2 1 4 7 5 8 3 6 9 6 7 8

6 7 4 2 3 8 9 1 5

5 3 7 1 8 4 6 9 2

9 6 2 3 5 7 8 4 1

4 8 1 9 6 2 5 7 3

NÅDELØS 3 7 1 2 4 2 5 1 8 9 6 3 6 5 8 4 7 4 2 9 1 3 9 5 2 1 4 7 5 8 3 6 9 6 7 8

6 7 4 2 3 8 9 1 5

5 3 7 1 8 4 6 9 2

9 6 2 3 5 7 8 4 1

4 8 1 9 6 2 5 7 3

8 9 5 7 1 6 3 2 4

37 03 39 00 2

6 1

5 4

7 4 7 3 8 5

8 3 1

innoventi.no

Sekker selges i de fleste butikker!

38 Arendals Tidende helgeutgave uke 13 2019agderrenovasjon.no

8 9 5 7 1 6 3 2 4

Bilredning Sør AS

Hjelp oss å forvandle mer avfall til verdi. Sorter ut det som kan gjenbrukes og gjenvinnes, og lever resten i gjennomsiktige sekker til avfallsmottak. Tusen takk!

Se hva som er restavfall og les mer om ordningen her:

7 3 8 5 4 9 2 6 1

2 5 1 6 8 7 4 9 3

8 4 5 7 6 3 1 2 9

2 5 1 6 8 7 4 9 3

4 6 9 3 2 1 7 8 5

6 9 2 1 5 8 3 4 7

G T

MIDDELS 9 3 5 1 1 2 8 7 6 4 7 3 8 9 2 4 3 7 1 9 4 5 6 2 5 6 9 8 7 1 3 5 2 8 4 6

4 6 9 3 2 1 7 8 5

9 2 8 NÅDELØS 6 3 5 1 8 7 9 2 3 7 5 1 2 1 2 9 5 8 3 4 9 5 8 34 2 8 46 NÅDELØS 1 8 7 3 9 2 1 7 6 4 7 6 5 8 3 15 6 4 3 7 1 8 5 9 8 7 3 4 7 5 6 4 3 7 2 8 5

LØSNING SUDOKU

8 4 5 7 6 3 1 2 9

L N

6 9 2 1 5 8 3 4 7

S E T E

MIDDELS 9 3 5 1 1 2 8 7 6 4 7 3 8 9 2 4 3 7 1 9 4 5 6 2 5 6 9 8 7 1 3 5 2 8 4 6

6 9 2 1 5 8 3 4 7

E K S T R A O R D I N Æ R E

MIDDELS 9 3 5 1 1 2 8 7 6 4 7 3 8 9 2 4 3 7 1 9 4 5 6 2 5 6 9 8 7 1 3 5 2 8 4 6

I V E R

LØSNING Dagens Kryssord

L I N E

LØSNING DAGENS KRYSSORD

U B S S E A K T R A U V E I I R K A T I S E G N Å L P E E U I S I R L A E R E I E R R

Y A S M O R Å S T S E R E I E S A N S S N V M A I V O G N I D E A N K I L L V N A A G E R R I E R E N I D E S K E T P N T I S S J E F T E G E E T E L E T A

kk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

G A D R E E A U T P Å E R F U G R E R U S Ø K E E T T E E K N A R U R E U R O B R R O R U R A K A R A T L E E T T

L A R N M A A M E S N G S O A U K L L A E B E R R E I O L S L E I E I S T R T E A O P L N G S I A L B S E T

nt/sudoku-printer/

1/6

LØSNING KRYSSORD

T B F I R E B T A P T E V I E T N T O R A S R E T N I I N E N I T R A T S T E G A E I L E N R E A N K E M I T T I N E R V E D E R A I R A T S M I N R E V E I O M D R I G I E N U A V D E L I L E K L I R E E L S T B L E T B E E N E R N I N G

1/6

KULTURBOKSTAVER Arkivfoto

Hva skjer i Arendal? ocial Club

Det inviteres til vår, vin og fine toner når Social Club åpner dørene på Steenhuset vinbar, fredag kveld. I husets tredje etasje blir det lokale musikalske opplevelser fra den intime musikkscenen. Social Club er et konsept som lar lokale musikere opptre på scenen i uhøytidelige omgivelser hvor mennesker som er glad i musikk samles cirka én gang i måneden til en hyggelig sosial kveld. Arrangementet er åpent for alle.

L P latemesse

Lørdag er det platemesse på Munkehaugen kultursenter. Interessen for vinylplater er stor, og det er stor pågang på både gamle og nye vinylplater, til tross for at det meste av musikk i dag streames via nett. Arendal platemesse byr på et variert utvalg vinylplater på messa, og de ønsker alle interesserte velkommen inn.

Fredag kveld inviterer forfatter MiRee Abrahamsen til lanseringsfest for reiseboka «Sjamanen i stjernetegn», på Kitchen & Tables, Tyholmen hotell. Kultursjef Linda Sætra åpner lanseringsfesten. Det blir bokbad med MiRee Abramsen ved Hilde Elise Bie. – Abrahamsens reisebok tar leseren med på en reise til Asias sentrum gjennom en munter tekst med kunnskap du ikke visste du hadde glede av, står det i beskrivelsen av arrangementet. Det blir også opplesing fra forfatterne Bård Nannestad, Gaute Bie og Birger Emanuelsen. Det vil bli vist bilder, og det er mulig å kjøpe boka på stedet. Arrangementet er gratis og åpent for alle, opplyser arrangøren.

tstilling Brukerstyrt senter på Munkehaugen stiller ut malerier og tegninger på Arendal bibliotek fram til 23. april. Utstillingen heter «Fargerikt fellesskap» kan sees i andre etasje, Scenen.

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Lunsj i eventyrlige hjem - Arnardo 4/8

Livets ensomme dans - 7/11

Bli med hjem til sirkus dronningen, Bjørg Arnardo. Hun har mye spennende å vise frem etter alle årene med Cirkus Arnardo.

I denne programserien møter vi mennesker som snakker omalle livsaldre, fra barndom til alderdom.

Snekkerverkstedet - 6/14

Sørlandsk Jukebox - 7/12

Her gir vi tips til enkle ting du kan snekreog fikse selv. I denne episoden kan du lære å lage et spisebord.

Vi presenterer sørlandske artister som byr på en av sine musikkvideoer. I denne episoden møter vi soul artisten Vero Noah fra Froland.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Pressefoto.

anseringsfest

mund Maarud - solo

Studio Spornes, på Tromøy, byr på konsert med Amund Maarud, fredag kveld. Maarud er kjent som energisk gitarhelt, og han har blant annet vunnet Spellemannsprisen, Notodden Bluespris og Tono’s Edvardpris. Han har opparbeida seg et solid publikum gjennom sin snart 20 år lange karriere. Til fredag inntar han den intime konsert scenen på Studio Spornes.

“Det er ingen som skal være i tvil om at Jovann er et flott sted å bo” - Arne Aniksdal -

Husbankfinansierte boliger ved vannet

Arendals bynære boligfelt ENEBOLIG I REKKE BRA 164 3 SOV 2 BAD Carport

Nøkkelferdige boliger og ferdigstilt uteområde Godkjent for husbankfinansiering

Pris kr 3.290.000,-

Bynært Badeplass Bymark Barnevennlig

Gangavstand til: • Barnehage • Skole • Dagligvare

Visning etter avtale: Arne Aniksdal / 94 84 81 41 / arne@multibyggagder.no www.jovann.no / jovann