Arendals Tidende Uke 4 - Nr 5 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende

Sport

Arendal Fotball på jakt etter nye tilskudd

Side 19

Arendals Tidende Uke 4 2019 - Tirsdag 22. januar - Torsdag 24. januar - Nr. 5 - 14. årgang

Pris kr 20,-

Skolebarn presses ut av veien FARLIG: Arendal kommune mener denne veien er trygg nok som skolevei for barna som går fra Rævesand til Roligheden skole, på Tromøy. - Nå må det gjøres noe, mener Roligheden FAU og Rævesand Vel. Innfeldt bilde f.v: Leder av Roligheden FAU, Ellen Knudsen og leder av Rævesand Vel, Linda Pedersen Haugerud. Side 10-11

Tirsdag 22. januar 2019

Arendals Tidende

AKTUELT – Jeg har valgt Canvas Jack Dønnestad har gått imot aksjonistene og gitt sin fulle støtte til Canvas Hove i sosiale medier. Han har blitt kalt både dum og arrogant, men det bryr han seg ikke om. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Torsdag skal bystyret avgjøre om Canvas Hove får fortsette planprosessen, eller om de må vente til bystyret, som eier 34 prosent av Hove Drifts- og Utviklingsselskap, har bestemt seg for veien videre. Jack Dønnestad er en av dem som har bodd på Tromøy i en årrekke. Besteforeldrene hans er fra øya, og barna hans har gått hos dagmamma i en av camping vognene på Hoveodden. Han har tilbrakt flere somrer med familien på campingplassen. Likevel er han glad for at det skjer noe nytt og spennende på området, og han håper bystyret lar Canvas Hove fortsette planarbeidet.

Motstander

Dønnestad har fått mange kommentarer i sosiale medier etter at han tok til motmæle overfor motstanderne av Canvasprosjektet. Han er en av dem som har brukt sin stemme til fordel for de utskjelte planene på Hoveodden. Han sier han ble innmeldt av noen andre til Facebookgruppa «Bevar Hoveodden», og at han har valgt å bli værende i gruppa. Ikke for å støtte aksjonistene, men for å skape en god debatt fra begge sider av saken om Canvas Hove. – Det er en vedtatt forståelse av hva som bør menes i Facebookgruppa. Jeg har blitt kalt dum, idiot og arrogant, blant annet. Jeg er heldigvis hardhudet og tåler en støyt, men det er noen som har gått over streken, sier han. Dønnestad mener at han selv er pragmatisk i debattene, og at han aldri bruker skjellsord mot noen av de andre medlemmene. For

ham er det viktig å holde debattene på et saklig nivå, noe han mener han har jobbet for ved å etterspørre bevis for påstander som har dukket opp. Tromøymannen vet at det er mange der ute som ikke tør å ta del i diskusjoner eller ytre sin mening fordi de er redd for kritikk. – Det blir som å gå inn i løvens hule. Enten går du imot og blir angrepet, ellers så blir du med i et ekkokor. Det er det ekkokoret jeg har prøvd å dempe litt, sier han. Dønnestad har også blitt beskyldt for å henge ut privatfolk, og spesielt et innlegg fikk mye kritikk. Da postet han et bilde hentet i Agderposten, av en campingvogn med platting. – Poenget var å vise til estetikken som er der i dag. Et av argumentene som brukes mot Canvas Hove er at de er redd for store fotavtrykk i naturen, men det er det jo i dag også. Jeg tror at Canvas Hove sine planer vil gi mindre avtrykk, hvis vi tenker på alle de plattingene som er der i dag, som ikke kan flyttes på et halvt år. Hvorfor rydder de ikke opp på plassen? Hjelp hverandre, hvis dere har et så godt naboskap som dere påpeker, sier han.

Spennende

– Jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg er medlem av Facebookgruppa når jeg er motstander. Jeg er motstander av slik campingen er i dag, fordi det har dukket opp et bedre alternativ. Jeg mener at Hoveodden kan bevares på en annen måte enn det gjør i dag, og jeg ønsker å bli hørt for det syns punktet. Jeg synes Hoveodden er et fantastisk sted, ungene mine har vært her siden de var små, og jeg har vurdert å kjøpe meg campingvogn om jeg skulle flytte innenlands. Det har ikke noe med at jeg ikke liker området slik det nå, men de planene som Canvas Hove legger frem ser ut som et bedre alternativ enn det er i dag. Nå er det sånn at vi har fått to forslag på bordet, og jeg har valgt det ene. Sånn er det bare, sier han. Dønnestad er sikker på at Canvas

Hove vil gi et levende tilbud til lokalbefolkningen, og han tenker spesielt på aktiviteter for ungdom som ikke liker de tradisjonelle sportstilbudene som håndball og fotball. – Jeg ser for meg at tretopphytter blir kjempebra, selv om ingen riktig vet hvordan det kommer til å bli enda. Også gleder jeg meg enormt til å få en ordentlig restaurant her. Jeg går ofte turer på Hove, og jeg har aldri hatt noe problem med å gå forbi campingplassen. Likevel tror jeg at det vil føles mer velkomment å slå seg ned her med Canvas Hove, sier han.

Kritikk

Terje Stalleland, daglig leder i Hove Drifts- og Utviklingsselskap og styremedlem i Canvas Hove AS har også fått kritikk, gjennom avisoppslag og kommentarer på nett, noe han ikke ser på som helt unaturlig. – Det er mange skuffa campinggjester, og det er mye engasjement for Hove, noe som jo i utgangs punktet er veldig bra, sier han. Stalleland mener at politikerne har en vanskelig sak foran seg til torsdag, men han antar at det sammenfattede vedtaket som ble bestemt i planutvalget, kanskje med mindre endringer, også blir vedtatt i bystyret. For ham spiller det ikke så stor rolle om det er Canvas Hove eller kommunen som sitter i førersetet og kjører reguleringsprosessene. – Tilliten er kanskje større i kommunen, og det virker som om folk flest føler seg tryggere på at kommunen kjører det løpet forsvarlig. Det er utrolig viktig for oss at det som skjer på Hove har aksept i befolkningen, sier han.

Medlemsmasse

Flere av aksjonistene i «Bevar Hoveodden» har ifølge Dønnestad brukt deres 5.500 Facebookmedlemmer som argumentasjon for at mange er imot Canvas Hove. Den kjøper ikke Dønnestad. – De har rett under tusen underskrifter, etter det jeg har forstått, og det er det tallet jeg forholder meg

HARDHUDET: Jack Dønnestad lar seg ikke vippe av pinnen så lett, og hiver

til. Hvis det er flere som støtter «Bevar Hoveodden», så kom med det, men da må det bevises, sier han. Dønnestad synes det er problematisk at folk har blitt lagt til i gruppa uten samtykke, og at de aktivt må melde seg ut av gruppa hvis ikke de vil være der, noe som gir et urealistisk bilde av antall støttespillere. Aksjonsleder Liv Arneberg forteller til avisa at de i skrivende stund har mellom 1500 og 1600 underskrifter, men at hun skal gå gjennom lista og sjekke at ingen navn står to ganger. Arneberg så seg nødt til å lukke Facebook-siden etter flere stygge kommentarer og falske profiler. Hun jobber nå på spreng for å gå gjennom alle innlegg og kommentarer som er publisert for å

luke vekk eventuelle nettroll og personer som gjentakende driver med personangrep. – Jeg får heldigvis hjelp av to andre til å moderere, men jeg skulle ønske det var flere timer i døgnet, dette er jo en dugnad, ler Arneberg og legger til at alle medlemmer som har publisert stygge kommentarer får beskjed om at det ikke er akseptabelt. Følger de ikke pålegget, blir medlemmene utestengt. Arneberg har også høstet kritikk for at mange av medlemmene på siden motvillig er lagt til, og aksjonslederen sier at de har gjort en endring på det. Nå må nye medlemmer aktivt svare på spørsmål om de ønsker å bli medlem eller ikke, før de blir lagt til. – Når vi kommer til bunns

Arendals Tidende

Tirsdag 22. januar 2019

seg stadig inn i diskusjoner om Canvas Hove.

åpner vi siden opp for allmennheten igjen. Det har ikke vært kjempeille kommentarer, men det har vært noen enkelte individer som har kommet med tullete uttalelser, sier hun, og legger til at hun har snakket til flere som ikke har oppført seg. – Mitt motto er at vi får være enige om å være uenige, og ha en saklig dialog ut ifra det, sier hun og legger til: – Målet mitt er at vi skal ha en saklig debatt om dette. Jeg kan ikke moderere hva fem og et halvt tusen mennesker tenker og mener, men jeg kan moderere stygge kommentarer og personangrep.

– Det er bra at aksjonsgruppa ønsker å rydde opp i retorikken, men for meg blir det helt feil å lukke gruppa. Etter det jeg har hørt har noen blitt kastet ut fordi de er uenige med aksjonsgruppa, og hvis det er tilfelle blir det jo bare ett stort ekkokammer, sier Vanja Grut fra Arbeiderpartiet.

Ingen omkamp

Dønnestad er glad for at han fortsatt står som medlem og aktivt får delta i debatter i

Politikere har også reageret på nettdebatten om Canvas.

Hun tror også at utfallet i bystyret blir det samme som i planutvalget, noe hun stemte for, og som hun fortsatt synes er et godt vedtak. – Det blir uansett ingen omkamp for om campinggjestene får bli, understreker hun.

Valg

Foto: Helene Walle

Facebook-gruppa. Han har full forståelse for at campinggjestene er fortvilte, og han er enig i at prosessen i starten kunne ha vært gjort på en annen måte, selv om han mener at HDU aldri gjorde noe ulovlig. – Det forundrer meg at Fasting helt fram til i fjor ble sett på som et godt menneske som ble hyllet fordi han var så bra, og plutselig har han blitt til et troll. Fasting er kjent for å tilrettelegge for gode opplevelser, og det tenker jeg han kommer til å gjøre godt her også, sier han. Tromøymannen håper og tror at medlemsmassen til den nyoppstartede Facebooksiden «Canvas Hove – JA til utvikling og oppgradering av campingtomta» kan komme til å avgjøre litt i bystyret når de skal bestemme

om Canvas Hove får lov til å starte planarbeidet. – Det er jo valg til høsten, og det kan godt hende at dette bidrar til å farge veien videre. Politikerne hører nok litt på hva befolkningen sier, men hvis man setter aksjongruppas i underkant av tusen underskrifter opp mot de 2.200 personene som aktivt har trykket liker på Facebook-siden til Canvas Hove, får man et inntrykk av hva befolkningen ønsker, sier han.

For alle

Dønnestad tror at Canvas Hove vil bli et tilbud for alle, ikke bare de som kjører flotte og dyre biler. Han sier at en natt i telt skal koste rundt fire hundre kroner, og at det faktisk blir billigere enn å gå på kino for en familie på fire.

– Dessuten har det kommet inn argumenter om at tretopp hytter er diskriminerende mot rullestolbrukere. De har jo aldri klatra i trær før, og jeg tror ikke de har noen planer om det nå heller. For rullestolbrukerne er det nok av alternativer på bakkeplan, som yurk eller telt, sier han. Han er helt sikker på at Canvas Hove-prosjektet vil føre til at området kan brukes av flere. Han peker på at de alle færreste leier ut campingvogna si, og at det vil bli en kontinuerlig rotasjon i besøkende på Canvas. Når bystyret skal behandle saken torsdag, håper han at Canvas Hove får det de ønsker, tillatelse til å starte planarbeidet på Hoveodden.

Tirsdag 22. januar 2019

Arendals Tidende

a k t u e lt

Hva tenker folket om Canvas Hove?

FUNKY: Tina Sivertsen (33) håper ikke Canvas Hove blir alt for funky. Foto: Marita Dæhlin

TILSKUDD: Rolf Josephsen (52) mener Canvas Hove vil være et bra tilskudd i Arendal. Foto: Marita Dæhlin

MOTSTANDER: Høyrepolitiker Roar Gundersen (55) har engasjert seg mye i Canvas Hove- planene. Foto: Marita Dæhlin

Avisa har tatt turen ut på gata for å høre hva folk synes om planene til Canvas Hove. MARITA DÆHLIN mad@arendalstidende.no

De fleste som ble spurt ønsket ikke å uttale seg om saken av frykt for å få kommentarer fra den ene eller andre siden. Tina Sivertsen, som var på jobb på Bik Bok da vi møtte

henne, beskriver seg selv som litt gammeldags og liker at ting holder seg slik hun er vant med. Hun sier at hun ikke har tatt ordentlig stilling til saken ennå, først må hun vite mer om det planlagte prosjektet. – Jeg liker egentlig Hove sånn som det er, men det trengs jo en oppgradering. Det er nok helt sikkert bra med noe nytt, så lenge det ikke blir overpriset, veldig funky og at det går i ett med naturen. Jeg er litt 50/50, sa hun.

På Kanalplassen møtte vi Vegard Hals (58), og da vi spurte om han ville stille opp med sin mening om Canvas Hova var han ikke vanskelig å be, så lenge han kunne slippe å bli tatt bilde av. – Jeg er litt nøytral. Det trengs nok en finpuss der, men jeg tror ikke på ideen og heller ikke at det er levedyktig. Det blir nok for langt borte fra byen, og for lite sentralt. Man skal også være forsiktig med å bygge på vernet områder, sa han. Rolf Josephsen var veldig

Illsutrasjonsfoto: colourbox

engasjert da han snakket om hvorfor han er en forkjemper for planene på Hove. Han synes det er synd at ikke flere som er for tør å stille opp , siden det er en allmenn rett å ha sin egen mening, uansett. – Jeg er så absolutt for! Det har et stort potensialet til å bli noe bedre enn sånn det er nå. Jeg synes det er for privat nå, og jeg tror Canvas vil skape en allmenn interesse og nye arbeidsplasser. Det vil bli mer tilgjengelig for alle om det blir Canvas Hove, sa han.

Avisa støtte også på høyrepolitiker Roar Gundersen (55), inne på Norli på AMFI Arendal. Politikeren har vært svært synlig i media om hva han tenker om planene, og han understreker at han imot planene. – Jeg er imot fordi jeg synes det er et nisjeprodukt. Canvas Hove kan utfordre det vi kjenner igjen på Hove. I tillegg synes jeg de har holdt planene alt for skjult, og de har vært dårlig på å inkludere oss i prosessen, sa han.

Arendals Tidende

Tirsdag 22. januar 2019

Vi ønsker DEG som abonnent!

Arendals Tidende

- Vi bryr oss om Arendal

Nye priser fra januar Papiravis to ganger i uka, pluss full tilgang på nett 1 år:

Full tilgang på nett 1 år:

Full tilgang på nett 6 måneder:

Full tilgang på nett 1 måned:

kr. 998,-

kr. 598,-

kr. 398,-

kr. 98,-

Kontakt oss: Tlf. 40 69 22 22 |abonnement@arendalstidende.no

Tirsdag 22. januar 2019

Arendals Tidende

a k t u e lt

Ønsker engasjement Akkurat nå holder Arendal kommune på med å forme kommunens samfunnsplan, som skal legge grunnlaget for kommunens fremtidige mål og arbeid. De inviterer innbyggerne til å komme med innspill. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Det er Arendal kommune og Med hjerte for Arendal som har stått i spissen for å invitere innbyggere, lokale lag og foreninger, med i prosessen. Oddvar Godø Elgvin, produksjonsansvarlig i Batfish, har også vært en forkjemper for at flere skal ta aktivt del i plan leggingen, og var blant annet pådriver for at arrangementet «Vårt Arendal» fant sted i kultur huset forrige lørdag.

Plan

Arendal kommune jobber i disse dager med å ferdigstille kommuneplanen, som har to deler: en arealdel og en sam funnsdel. Arealdelen er i ferd med å bli vedtatt. Samfunnsdelen tar stilling til Arendals langsik tige utfordringer og målsettinger for utviklingen, og det er denne planen som legger grunnlaget for valg av mål og strategier på kommunale planer. Arendal bystyre bestemte i september at FNs bærekraftsmål skulle legges til grunn for samfunnsdelen. Styringsgruppa, bestående av en politisk gruppe, Med hjerte for Arendal, administrativ gruppe og en ressursgruppe, har valgt ut åtte mål som de mener er viktig for Arendal; God helse, god utdanning, anstendig arbeid og økonomisk vekst, mindre ulikhet, bærekraftige byer og samfunn, stoppe klimaendringene, liv under vann og samarbeid for å nå målene. Styringsgruppa har også konkretisert målene ved å velge ut noen delmål som er relevante (se egen faktaboks).

Høring

Fram til 18. januar har forslag til planprogram for samfunnsdelen lagt ute på høring, og kommunen, og Med hjerte for Arendal har jobbet aktivt for å inkludere

ENGASJEMENT: Oddvar Godø Elgvin, produksjonsansvarlig i Batfish og Lisbeth Iversen i Med hjerte for Arendal håper på et stort lokalt engasjement rundt

lokalbefolkningen i prosessen og komme med innspill. De har blant annet invitert elever fra Arendal voksenopplæring, og holdt workshops på lokale frivilligsentraler. Forrige lørdag holdt de også workshop i kultur huset, og rundt 60 personer møtte opp for å høre hva en samfunnsdel egentlig innebar, og for å diskutere og komme med innspill til planen. Et forslag til planprogram er en plan for hvordan det skal jobbes med den faktiske planen, og nå jobber styringsgruppa med å drøfte innspillene som har kommet inn og arbeider med forslag til samfunnsdel, som blir lagt ut på ny offentlig høring når den er klar. Da ønsker kommunen på ny og invitere til debatt og engasjement, og

MENINGER: Den nye samfunnsplanen ble godt diskutert forrige lørdag. Særlig hvilke bærekraftsmål kommunen skulle legge til grunn, var engasjerende.

Arendals Tidende

Tirsdag 22. januar 2019

rundt samfunnsplan Kommunens forslag til bærekraftsmål Arendal kommune foreslår at disse åtte av FNs bærekraftsmål legges til grunn i den nye samfunnsdelen. Oversikten viser hvilke delmål styringsgruppa har valgt som relevante for Arendal. Mål 3: God helse • Fremme livskvalitet, forebygging av narkotikamisbruk, redusere dødsfall i trafikkulykker og ved sykdom, tilgang til gode helsetjenester og forebygge tobakksskader

AKUSTISK: Det lokale bandet Underwing spilte to akustiske låter på arrangementet «Vårt Arendal» forrige lørdag.

som han oppfordrer alle til å ha i lomma eller veska, og ta fram i møte med andre mennesker, for å sette den nye samfunnsplanen på agendaen og skape et engasje ment rundt Arendals utvikling.

Start til slutt

t kommunens nye samfunnsdel. Foto: Helene Walle

innbyggere får nok en gang mulighet til å komme med innspill, før den endelige planen vedtas i august.

Engasjement

Alle som vil, kan sende inn sine meninger og synspunkter på kommunens hjemmesider, det er også her de finner plan forslaget. Selv om den første høringen er over, er det dermed ikke for sent å komme med forslag til forbedringer, det vil komme en ny høring på forslag til samfunnsdel når den er klar. Kommunens enhetsleder for innovasjon og kompetanse, Anne Cathrine Haugland, har tidligere uttalt at de har som mål å besøke skoler og nå ut til ungdom når forslaget er ferdig stilt. Søren Skov i Backscatter har formet en «diskusjonsmeny»

Arbeidet med en ny samfunnsdel startet allerede i 2006, da Arendal kommune tok initiativ til Samfunnsbyggingsprosjektet, et prosjekt som belyste at en kommune ikke kan skape god samfunnsutvikling alene. I 2011 bestemte politikerne at inn byggere skal inviteres til deltakelse i samfunnsdelen, gjennom stor åpenhet fra kommunen. I 2012 ble Med hjerte for Arendal etablert som en plattform for samarbeid med sivilsamfunnet, og i september 2018 vedtok bystyret strategien «Samskaping i Arendal», en strategi for sam handling med frivillighet og sivilsamfunn. Samme måned vedtok de også at Arendals nye kommuneplan skal baseres på FNs bærekraftsmål, og det ble opprettet en styringsgruppe for å jobbe med den nye kommune planen. Etter en workshop om bærekraftsmålene med Med hjerte for Arendal og bystyret, ble det bestemt at de åtte overnevnte målene var mest riktig for Arendal.

Vårt Arendal

På arrangementet «Vårt Arendal» forrige lørdag, kommenterte et par av deltakerne at de egentlig ikke

visste hva samfunnsdelen innebar, og at det var litt skuffende at den ikke allerede var mer opplyst om en plan som kan ha så mye og si for lokalbefolkningen. På møtet fikk deltakerne først høre innlegg fra aktuelle aktører, som kommunen, Med hjerte for Arendal, Backscatter og Gard. Rebekka Lundstrøm åpnet workshopen med å spille to egenskrevne låter som handlet om nettopp bærekraft, og bandet Underwing avsluttet med å spille to akustiske låter. På workshopen ble deltakerne bedt om å sette seg i grupper på fire personer. Diskusjonene gikk godt for seg, og den som hadde meldt seg som sekretær i gruppa, noterte med ivrig hånd. Ved et bord pekte de på at like stilling må bli mer prioritert, og at god utdanning er viktig for alle, også innvandrerkvinner. Ved et annet ble det diskuterte arbeid, og at det bør være enklere å være nyutdannet og gründer i Arendal. 27. februar er det planlagt en ny workshop om samfunnsdelen i regi av kommunes styringsgruppe, i Arendal kulturhus, denne gangen spesielt rettet mot kommunens unge innbyggere. Arendal kommune og Med hjerte for Arendal oppfordrer alle som kan og har mulighet, til å engasjere seg i planen som skal legge føringer for hvilke mål kommunen setter seg i årene som kommer, og hvordan de kommer til å jobbe for å oppnå målene.

Mål 4: God utdanning • At alle fullfører videregående skole, tidlig omsorg og førskole, god teknisk og yrkesfaglig opplæring, økning i kompetanse for sysselsetting og entreprenørskap, lik tilgang til utdanning, og at alle får kunnskap om bærekraftig utvikling og livsstil Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst • Øke økonomisk produktivitet, utviklingsrettet politikk, bedre utnyttelse av ressurser, anstendig arbeid for alle, få flere i jobb, trygt arbeidsmiljø og bærekraftig turistnæring Mål 10: Mindre ulikhet • Inntektsøkning for de fattigste, myndiggjøre alle, redusere forskjells behandling, politikk som oppnår gradvis utjevning av forskjeller Mål 11: Bærekraftige byer og samfunn • Tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer, inkluderende og bærekraftig urbanisering, verne om verdens kultur- og naturarv, sikre allmenn tilgang til grøntområder og offentlige rom og støtte positive forbindelser mellom byområder og omland. Mål 13: Stoppe klimaendringene • Stå imot og tilpasse seg klima relaterte farer, innarbeide tiltak mot klimaendringer og styrke enkelt personers evne til å redusere konsekvenser av klimaendringene Mål 14: Liv under vann • Redusere havforurensning, forvalte økosystemer på en bærekraftig måte, vern til minst ti prosent av kyst- og havområdene, mer forskningskapa sitet og mer ressurser til fiskere Mål 17: Samarbeid for å nå målene • Samstemt politikk for bærekraftig utvikling og stimulere til partnerskap mellom det offentlige, private og sivile samfunn

Tirsdag 22. januar 2019

Arendals Tidende

a k t u e lt

Politikerne besøker hjemmetjenestene

TRAVELT: Komite for helse, omsorg og levekår besøkte hjemmetjenesten i Flosta, ett besøk av ni før juni i år.

Helsekomiteen reiste til Flosta for å informeres om hvordan det er å jobbe i den langstrakte hjemmetjenesten. HELENE WALLE hwa@arendalstidende.no

Torsdag besøkte politikerne den første av kommunens ni hjemmet jenester, som komiteen er pålagt å besøke innen juni.

Varsling

I oktober bestemte administra sjonsutvalget at komite for helse, omsorg og levekår skal besøke alle enheter i Hjemmebaserte tjenester i Arendal innen juni 2019. Vedtaket kom som

følge av varslingssaken fra Margarethestiftelsen, der ansatte presenterte svært kritikkverdige arbeidsforhold. Etter varselet ble kjent, tok ordfører Robert Cornels Nordli en rundreise til alle kommunens hjemmetjenester, hvor han ba om et usminket møte med ansatte, men administrasjonsutvalget var enige i at det ikke var godt nok, og at komiteen som har med det å gjøre, burde komme mer på banen. – Vi startet turen på en plass vi vet har god ledelse, men vi savner ansatte eller tillitsvalgte til stede, sa komiteleder Atle Svendal, Arbeiderpartiet. Kommunalsjef for helse, omsorg og levekår, Torill Skår, var kjapp til å opplyse om at da hun og ordfører

besøkte omsorgstjenestene før jul, var rommet fullt av ansatte som fikk si akkurat det de mente.

Langt strekk

Hjemmetjenesten i Flosta strekker seg helt fra Tvedestrand til Austre Moland, Stokken kirke, Saltrød og Eydehavn, et stort område som krever god planlegging for å bruke ressursene på en mest effektiv måte, ifølge avdelingsleder for hjemmetjenesten, Silje Christine Dahl. – Vi har en målsetning om at de eldre skal bo lengst mulig hjemme, og det vil de aller fleste også. Da må vi så langt det lar seg gjøre, prøve å tilrettelegge for det, sa hun. Dahl forklarte at hjemme tjenestene er en spesiell arbeidsplass, fordi det ikke

finnes vegger eller tak som gjør at ledelsen kan si nei til flere fordi det er fullt. – Det gjør at vi må hive oss rundt litt mer enn i andre tjenester, sa hun.

Utfordring

Hjemmetjenesten har én natte vakt på bo- og omsorgsenteret. På spørsmål om det var nok å kun ha en vakt på nattestid, svarte Dahl at det er nok, foreløpig. – Nattevakta kan ringe de andre på huset ved behov, så fram til nå har det gått greit å kun ha en, sa hun. Dahl fortalte også om de mange samarbeidspartnerne hjemme tjenesten må forholde seg til, og som er til god hjelp, både

Foto: Helene Walle

når det kommer til rådgivning og tiltak. Tjenestekontoret er en av tjenestene de har kontakt med hver dag, gjerne flere ganger daglig. Ifølge Dahl får hjemme tjenesten ofte telefon fra tjenestekontoret fredag, med beskjed om at nye pasienter kommer før helgen. Da er det opp til fagkoordinator Teresa Bakke å tilrettelegge og omrokere på arbeidsplaner. – Det kan være ganske utfordrende, og det skjer, nesten uten unntak, hver fredag. Det går som regel greit, men når det kommer pasienter som er i sin siste fase i livet er det verre, sa Bakke. Hun forklarte at når de får beskjed om at en pasient ikke har lenge igjen, gjør de alt de kan for at

Arendals Tidende

den siste tiden skal være god for pasienten. Det krever ekstra tid, det må omrokeres på lister og den rette kompetansen må hentes fram. – Det gjør at de andre ansatte må trå til litt ekstra. Det er en utfordring, men de ansatte gir en vanvittig innsats for at det skal gå, sa Bakke, og la til at de prøver å legge hjemmebesøkene mest mulig geografisk, så langt det lar seg gjøre, for å slippe unødige kjøreturer og sikre en høyere effektivitet i tjenesten.

Fravær

Avdelingslederen forklarte at avdelingen hadde en rimelig lav fraværsprosent før jul, men at den etter jul har økt noe. Nøyaktige tall hadde hun ikke, men hun for klarte at årstiden er en påvirkende faktor for fraværet. – I motsetning til andre yrker er det ikke alltid våre ansatte kan ta

Tirsdag 22. januar 2019

en paracet og gå på jobb, på grunn av faren for smitte, sa hun. – De ansatte er veldig flinke til å gi beskjed om at de er litt pjuske, og ikke kan gå til den eller den pasienten, da rokerer vi og gjør så godt vi kan for at den ansatte fortsatt kan være på jobb. Av og til gjør vi omveltninger på hele dagen, la Bakke til. Benedikte Nilsen fra Høyre var interessert i å vite hva ledelsen gjør for at de ansatte ikke skal slite seg ut, og dermed senke antall sykemeldinger. – Jeg kjenner alle ganske godt nå, og jeg kan se det på de ansatte når de begynner å bli slitne. Da tar jeg gjerne en telefon til Silje og spør om ikke hun kan ta en prat med den det gjelder. Vi har en opplev else av at det har fungert godt, sa Bakke og la til: – Det er et puslespill alt sammen, men vi gjør det vi kan for at alt skal bli godt tilrettelagt, både for de ansatte og for brukerne.

OMROKERING: F.v.: Avdelingsleder for hjemmetjenesten, Silje Christine Dahl, og fagkoordinator Teresa Bakke, bruker mye tid på å planlegge arbeidslister.

Tirsdag 22. januar 2019

Arendals Tidende

a k t u e lt Foreldre reagerer på skolebussavslag:

– Er det dette kommunen mener ikke er en særlig farlig vei? Foreldre som bor på Rævesand tør ikke å la ungene gå eller sykle til skolen. Nå ber de kommunen og politikerne ta ansvar, og de krever gratis skoleskyss for barna som bor på strekningen. LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Rævesand Vel og Foreldreutvalget (FAU) på Roligheden skole vil ha på plass en gangog sykkelvei på den drøye to kilometer lange strekningen på Rævesandsveien mot Roligheten skole.

Særlig farlig vei

På strekningen mellom Rægevik og Lieng er det 39 skolebarn som i utgangspunktet kan gå eller sykle til skolen. Ingen av barna får imidlertid lov til å bruke denne skoleveien. Det er alt for farlig, mener foreldrene. Nå krever de at barna får gratis skoleskyss, inntil det kommer gangog sykkelvei på strekningen. – I opplæringsloven står det at elever som har særlig farlig eller vanskelig vei har rett til gratis skyss. Likevel har alle som har søkt om dette fått avslag, til tross for at kommunen selv har uttrykt i tidligere diskusjoner at dette er en trafikkfarlig vei, sier leder av Rævesand Vel, Linda Pedersen Haugerud til avisa. En gruppe foreldre som bor langs Rævesandsveien har samlet seg hjemme hos Haugerud, og idet

avisa kommer på besøk, går diskusjonen friskt rundt bordet. For å få kommunen, politikere, fylkeskommunen og Statens Vegvesen til å forstå hvor farlig denne veien er, har de over tid, i samarbeid med selskapet Cowi, jobba fram et skisseprosjekt som beskriver situasjonen nå, og som viser mulig gangog sykkelvei på strekningen. I påvente av arbeidet med å få gangog sykkelvei inn på kommunens, og deretter fylkeskommunens prioriteringsliste, har de igangsatt en søknadsaksjon for gratis skoleskyss, og har samla alle momenter i en felles søknad til kommunen. Torsdag ble skisseprosjektet sendt til kommunen, fylkeskommunen, politikere og Statens vegvesen, samme dag ble også søknaden om gratis skoleskyss sendt til kommunen. De la ved flere bilder av trafikkfarlige situasjoner når buss, bil og barn møter hverandre langs veien, som dokumentasjon. – Nå er det på tide at det blir gjort noe. Det er økt utbygging og tilflytting av barnefamilier i området, og det har vært et tydelig generasjonsskifte her. Det er bare noen uker siden en familie fikk avslag på gratis skoleskyss. Vi arrangerte derfor en bussaksjon sammen med foreldre og barn fra området der vi fordelte oss på ulike steder på strekningen. Her fikk vi tatt mange bilder som forteller mye om hvor farlig det faktisk er, sier foreldrene og viser fram noen av bildene som beskriver hvordan barna må ut i grøftekanten for å ikke bli påkjørt. – Er det dette kommunen

mener ikke er en særlig farlig vei? spør de.

Ikke vurdert som farlig

Gunn Brekka i Arendal kommune behandler søknader om skoleskyss i forbindelse med særlig farlig skolevei. Hun be krefter at det har kommet mange søknader fra dette området, og at alle fram til nå har fått avslag. – Det har vært søkt om skole skyss på denne strekningen mange ganger, og det har vært påklagd. Det har gått helt til kulturdepartementet, som har vurdert det dithen at de ikke har krav på skoleskyss. – Så kommunen mener altså at dette ikke er en farlig skolevei? – Ja, det er slik vi har vurdert det, svarer Brekka i en telefonsamtale med avisa, fredag ettermiddag. Hun sier at hun har sett bildene som foreldrene har tatt, og hun forstår at det er utfordrende. – Men det er alltid farlig å ferdes i trafikken, og det er ikke lett å vite hvor vi setter den grensa, sier hun. – Hadde du latt dine egne barn bruke denne skoleveien? – Det vet jeg ikke, svarer hun. Brekka lover at de skal se på saken på nytt, og etter å ha mottatt brev med felles søknad som omhandler 39 barn, ble det innkalt til et hastemøte fredag ettermiddag for å diskutere saken. Hun sier til avisa etter møtet at de tar denne saken på alvor. – Det har kommet veldig mange søknader fra området nå. Vi må sette oss ned å se på alvoret. Vi har bestemt oss for

SITUASJONER: Rævesand Vel og Roligheden FAU frykter at det vil skje alvorlige u

å invitere velforeninga og FAU til et møte her på rådhuset før vi behandler søknadene. I tillegg har det kommet en interpellasjon til bystyret, så vi kommer ikke til å behandle søknadene før etter bystyremøtet og møtet med foreldrene, sier hun til avisa.

Frykter ulykker

Foreldrene er bekymra for frem tiden hvis det ikke blir gjort noe snart, og de frykter at det kan skje ulykker med store følger. De opplever stadig større trafikk langs den smale veien, og de velger heller å kjøre barna til skolen, noe de beskriver som en ond sirkel. – Veien blir enda mer trafikk ert, og folk kjører ganske fort her. Det er ikke bare farlig for barna, men for alle som går eller sykler langs veien. Det er heller ikke gatebelysning på store deler av strekningen, og vi anser noen

steder som direkte livsfarlig, sier foreldregruppa. De trekker også fram den nye skolen på Roligheden som skal stå ferdig til høsten, og at det allerede er i planen at det skal bygges en ny parkeringsplass ved Færvik kirke, som er på samme strekning. – Men det er ikke tatt høyde for gangog sykkelvei i skissene til ny parkeringsplass langs veien. I vårt skisseprosjekt har vi gjort en grundig jobb, blant annet har vi estimert et netto underskudd av masser, og vi har tatt med planforslaget til ny parkerings plass ved Færvik kirke, og det er jo veldig dumt hvis det bygges en parkeringsplass der, uten å ta høyde for en fremtidig plan om gangog sykkelsti, understreker Haugerud, og legger til at denne veien har vært diskutert i veldig mange år. – Jeg er oppvokst på Rævesand,

Arendals Tidende

Tirsdag 22. januar 2019

fra Rævesand til Roligheden. Her belyses en vei som ikke er egnet som skolevei for barn, sier han i interpellasjonen og understreker at Høyre støtter foreldrene i denne saken. Lyngvi-Østerhus bor selv på Rævesand og har selv erfart hvor farlig denne veien er. – Det er ingen av mine barn som har fått lov til å bruke den som skolevei. Jeg anser den som farlig med dårlig oversikt og veldig trafikkert. Jeg er veldig glad for det arbeidet som Rævesand Vel har gjort med å kartlegge området, sier han til avisa, og legger til at han også har søkt om skoleskyss til sine barn. – Jeg fikk avslag med begrunnelse i at det ikke er en særlig farlig skolevei på grunn av veiskulder. Jeg kan imidlertid ikke se at det finnes veiskulder på denne strekning, sier han oppgitt. Politikeren trekker også fram et vedtak som ble gjort i 2017. – Da vedtok bystyret nye retningslinjer for vurdering av farlig skolevei, og da var det Østre Tromøyvei fra Omdalsøyra og utover som ble nevnt som eksempel som innfrir kravene til særlig farlig skolevei på barne trinnet slik de er beskrevet i Trygg Trafikks veileder. Høyre mener at tilsvarende veier også skal defineres som farlige. Dette har ikke skjedd, sier han.

ulykker langs den smale veien. Foto: Privat

og jeg vet at foreldre har jobba for en tryggere skolevei i vertfall 30 år. Det er ikke gjort noe på strekningen siden jeg var barn, og det er 40 år siden. Nå er det på tide at det skjer noe, sier hun bestemt med massiv støtte fra de andre foreldrene.

Politisk støtte

Høyrepolitiker og bystyrerepresentant Kristoffer A. Lyngvi-Østerhus har lest innspillet fra Rævesand Vel og FAU på Roligheden skole, og han mener det er på tide at politikerne tar dette på alvor. Fredag sendte han en interpellasjon til bystyret med spørsmål til ordføreren om han støtter Roligheden FAU og Rævesand Vel i at Rævesandsveien er en farlig skolevei. – Rævesand Vel og Roligheden FAU har tatt et flott initiativ for å belyse den farlig skoleveien

BEKYMRA: Foreldre på Rævesand tør ikke å la barna gå langs skoleveien alene. Nå ber de politikerne ta grep. Foran f.v: Ellen Knudsen og Linda Pedersen Haugerud. Bak f.v: Magnus Solsvik, Hanne Torkildsen, Kristian de Lange og Einar Lieng. Foto: Linda Dyrholm

Tirsdag 22. januar 2019

Arendals Tidende

Mening

Foto: privat

– Jeg skulle ønske vi planla å bygge en fornøyelsespark HOVEDEBATTEN:

bare kano med glassbunn – eller hele pakka. Og naturen MÅ tas vare på. Selvfølgelig må den det.

Jeg skulle ønske vi planla å bygge en fornøyelsespark. Da kunne vi sagt «sånn som Tusenfryd» og folk ville forstått hva det er vi diskuterer. Ordskiftet ville blitt mye mer saklig. Men hvordan forklarer man, slik at folk forstår det, et innovativt konsept som ingen har opplevd?

Denne nye formen for turisme ved kysten har så mange nye elementer at den har vist seg vanskelig å forklare. Særlig når mange av motstanderne bruker retorikk som likner mest på Trump sin Twitter-konto. “DETTE BLIR GRUSOMT!!!”: “KOM DERE VEKK”.

Vi i Canvas Hove ønsker å utvikle en helårs turistdestinasjon i Arendal der sjønære aktiviteter og opplevelser er hovedattrak sjonen. Et visuelt vakkert sted der alle barn og voksne inviteres inn til å leke og hygge seg, og der ingen har

Redaksjon post@arendalstidende.no

Tlf. 40 69 22 22

Foto: privat

enerett på grunnen under føttene. Formålet er å tiltrekke seg gjester (turister og fastboende) som ønsker å oppleve aktivitet, trim og mestring i naturen. Men for å få

Ansvarlig redaktør Grete A. Helgebø (Permisjon)

til en destinasjon må overnatting, mat, vertskap og nytelse gå hånd i hånd med aktivitetene. Man må ikke delta på alt. Man kan velge i «menyen». Bare restaurant, eller

gah@arendalstidende.no

Fungerende ansvarlig redaktør Linda Dyrholm Mob: 974 39 024

Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101

Journalist Helene Walle Mob: 916 06 201

tab@arendalstidende.no

ldy@arendalstidende.no

hwa@arendalstidende.no

Frilans journalister Journalist Aase J. Kvanneid

Man kan som sagt ikke peke på et annet sted og si “sånn skal det bli”. For den plassen finnes ikke, enda. Kanskje ikke rart folk lurer og er skeptiske. Dette er mer forvandling enn endring. En glimrende restaurant/kafé og en rekke aktiviteter og forskjellige typer

overnatting i alle prisklasser. Feriepakker, kurs og bryllup. De som har penger skal også få lov til å komme. Vi utvikler oss ikke som by bare ved at det bygges leiligheter og en stadig større kjøpesentre (jeg har ikke glemt et flott museum og et kjærkomment kulturhus). Men hva er det vi ønsker å være kjent for? Arendal har alltid levd av og for sjøen. Hvordan skal vi fortsette med det? Jeg har seilt rundt i den vakre skjærgården vår hele livet og kunne ikke drømme om å ødelegge det fineste vi har. Men tradisjonell camping med faste gjester på kommunal grunn er et av de mest privatiserende undervannsskjærene jeg kan se.

Produksjon

Annonseavdeling annonser@arendalstidende.no

Journalist Renate Andersen

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345

Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737

ran@arendalstidende.no

tli@tvende.no

wme@tvende.no

ajk@arendalstidende.no

Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Arendals Tidende

Tirsdag 22. januar 2019

Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Tirsdag og fredag - Tlf. 40 69 22 22

Ved å ta bort rundt 140 faste plasser som har beslaglagt nesten hele campingtomta og erstatter det med store åpne plasser pluss varme senger der alle kan leie seg inn, skulle jeg mene at campingtomta på Hove blir åpnet skikkelig opp. Potensialet for flere turister mangedobles, samtidig som lokalbefolkningen får tomta tilbake. Nøyaktig arealbruk på tomta vil bestemmes i en demokratisk reguleringsprosess, godkjent av våre folkevalgte. Prosessen får kritikk. Kanskje den skulle vært mer åpen. Men hvorfor hamrer motstanderens løs på Canvas Hove for det? Det er ikke vår prosess. Vi vant en bred utlysning om å drive campingtomta inn i fremtiden. At vi som privat aksjeselskap ikke har lyst til å dele fortrolig inngåtte forretningsavtaler er jo regelen, ikke unntaket. At vår daglige leder ble hentet inn i HDU-styret som Sørlandets antatt største ekspert på moderne camping trender, for så å melde seg inhabil da han skjønte det kunne bli aktuelt å delta, det burde være ferdig analysert og diskutert. Vi må pense debatten tilbake til det vi bør snakke om. Hva er det best å bruke campingtomta på Hove til? Hva er best for Arendal, innbyggerne og naturen? Hvert år drar titusenvis av folk til Trysil og Hovden. Det er fordi der tilbyr de fremragende aktiviteter som folk vil oppleve. De beste vinter-destinasjonene har lært seg å trekke overnattingsgjester også i lavsesong. Det er på tide at noen tenker liknende tanker på kysten. De som får dét til vil bygge samfunnet videre og skape mange arbeidsplasser. Ikke bare direkte, men på leverandørsiden, f.eks. lokale matprodusenter, fergeeiere og andre med spisetilbud i nærheten. Bonusen er at også lokalbefolkningen får mange nye, gode hverdagstilbud. Dette kan vi få til på campingtomta om vi får lov av de folkevalgte å prøve. Espen Bierud Markeds- og kommunikasjonssjef, Canvas Hove

Jeg blir så lei meg! HOVEDEBATTEN: Hvorfor jeg skal kastes ut? Jeg skjønner det ikke helt, men prøver meg på en forklaring. Vi har hatt campingvogn på Hove i ca 10 år, og det har barna våre satt veldig stor pris på. Selv om de ikke er små lenger (14 og 19 år) ble begge veldig lei seg når vi ikke lenger kunne være på Hove. Når Canvas Hove sier de skal åpne opp område ved å fjerne noen gjerder som er satt opp for å hindre at folk (mest unger) ikke løper rett ut på veier som benyttes til varetransport skjønner jeg ingenting. Det er gjerde på 1/4 av campingen kanskje, ellers helt uten stengsler. Så nær som en port for å registrere de som kommer for å bo på campingen. Hva er det med fjerning av disse gjerdene som åpner opp for allmenheten? Canvas Hove fjerner muligheten til å ligge på plassen med bobil og campingvogn, og de skal foreløpig kun beholde muligheten for kortidscamping med telt. Hvis det hadde stoppet der vil jeg være enig i at område hadde blitt mer tilgjengelig. Men det stopper ikke der, de skal finansiere dette prosjektet ved salg av hytter til private, dette blir hytter med innlagt strøm og vann og kloakk. Og det er jo da jeg mener at argumentet for å åpne opp for offentligheten faller bort, du åpner ikke opp ved å fjerne en vogn og bygge en hytte. Disse private hyttene beslaglegger område på samme måte som en campingvogn. I tillegg skal det i tretoppene bygges utleiehytter med vann og kloakk, for ikke å glemme yurtene som skal brukes til å tilby glamping. Når alt dette er ferdig bygd er det nok ikke så mye ledig areal igjen til allmenheten. Kanskje omtrent like mye ledig areal som det er i dag mellom vognene?

Abonnement abonnement@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22

Canvas Hove skal ta i bruk stranda kommersielt med tilbud og handel av aktiviteter, da blir det mindre plass på stranda til de som ikke ønsker/evner å kjøpe aktiviteter. Jeg er helt sikker på at det blir penere på Canvas Hove enn det er på Hove camping i dag, men det er ikke fordi en campingplass ikke kan være fin, det er fordi HDU har latt Hove Camping forfall og bli skikkelig lurvete. Det er selvfølgelig lettere å legge ned noe som er slitt og lurvete, enn noe som er pent og velfungerende. Campingplassen blir omtalt av Canvas Hove som om den er til hinder for oppgradering og aktivitet, det er den altså ikke. Det har vært misnøye med hvordan HDU har latt plassen forfalle, samtidig som de har økt prisene hvert år. Jeg og antagelig flere har kommet med konkrete forslag til HDU om oppgradering av plassen uten noen form for gehør. I februar 2018 var det et beboermøte på Hove hvor det ble valgt en talsperson, og vi har etter det forsøkt å få til en konstruktiv dialog med HDU ved daglig leder Terje Stalleland med tanke på å få bedre samsvar mellom pris og tilbud. Jeg skjønner jo nå hvorfor han etter flere brev frem og tilbake bare avviste all kritikk og skriver sitat «hvis dere ikke er fornøyd kan dere bare reise» Det er jo verdt og merke seg at han ikke sa et ord om at campingen skulle legges ned og at alle uansett skulle kastes ut. Jeg blir trist av at de bruker argumenter som falle på sin egen urimelighet, sannheten er at campingfolket ikke er velkomne på Hove lenger som følge av at de ikke passer inn i den nye «Instagram destinasjonen». Hvis det hadde vært vilje så er det mer enn god nok plass på Hove til alle.

LEDER Barnas sikkerhet i førersetet Hvordan defineres egentlig en farlig skolevei? Det er en problemstilling som blant annet kommunen må ta stilling til når de får søknader om gratis skoleskyss med begrunnelse i særlig farlig skolevei. I opplæringsloven § 7-1 står det følgende, direkte sitat: «Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda». I denne avisa kan du lese om en gruppe foreldre fra Tromøy som bor på Rævesandsveien, på strekningen mellom Rægevik og Lieng, mot Roligheden skole. De har i årevis jobba for å sikre skoleveien til barna, uten å lykkes. Rævesand Vel og Roligheden FAU har derfor utarbeida et skisseprosjekt med detaljerte tegninger og en plan for hvordan få til gangog sykkelvei på strekningen som går over 2,2 kilometer. I forrige uke sendte de skisseprosjektet til kommunen, fylkeskommunen og til Statens Vegvesen. Samtidig sendte de en felles søknad om skoleskyss til de 39 skolebarna som bor på strekningen. Bildene i artikkelen i denne avisa viser tydelig hvordan barna nesten må gjemme seg i grøfta for å ikke bili påkjørt av buss eller bil. Dette mener kommunen ikke er god nok grunn til å definere veien som særlig farlig. Det har fått foreldrene til å reagere, forståelig nok. Kommunen skal behandle søknader om skoleskyss grunnet farlig vei i henhold til Forvaltningsloven. Det er fylkesmannen som fatter det endelige vedtaket, men kommunen plikter å innhente opplysninger og foreta nødvendige undersøkelser. I opplæringsloven står det tydelig at elvene har rett på skyss dersom skoleveien er særlig farlig eller vanskelig. De fleste som har kjørt på Rævesandsveien forstår umiddelbart at det er en farlig vei for fotgjengere. Og når det i tillegg ikke er lys langs veien blir det ekstra farlig. D Det er enhver bilists verste mareritt og skulle kjøre på et annet menneske, særlig et barn. At det ikke har skjedd flere ulykker på denne strekningen er flaks. Vi har ikke råd til å miste noen i trafikkulykker, ikke barn, ikke voksne. Her bør kommunen og fylkeskommunen først og fremst gi barn som må gå til skolen med livet som innsats, en mulighet til å kunne benytte seg av Linda Dyrholm skolebuss, i det minste. Ansvarlig redaktør

Christin Ø. Haslestad, fast gjest fram til 31.03.19

Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

Tirsdag 22. januar 2019

Arendals Tidende

MENING Eldreombud INTERPELLASJON: Interpellasjon til ordfører i bystyret 24. januar. I regjeringserklæringen fra Jeløya fikk FrP gjennomslag for å etablere et nasjonalt eldre-, pasient og brukerombud. I Statsbudsjettet for 2019 følger

regjeringen opp dette med en bevilgning på kr. 4 mil. Dette er gledelig. De eldre fortjener det beste. Eldreministeren Åse Michaelsen FrP mener ombudet vil bidra til å sette helse – og omsorgstjenester til eldre på den politiske dagsorden. Hun sier videre at et nasjonalt eldreombud innebærer at kommunene også må sette større fokus på eldreomsorg. Dette

er kjernen i denne interpellasjonen. Kommunen må sterkere på banen for alle eldre, også til de som i dag ikke mottar kommunale tjenester. Mange eldre bor alene i sine boliger og langt fra alle har nære venner eller familie som kommer innom for en prat. De føler seg derfor ofte ensomme og kan oppleve en sviktende helse uten

at noen registrerer det. Slik vil vi ikke ha det i vår kommune. For en del år siden mener jeg at Arendal kommune hadde engasjert en person nettopp for å kartlegge dette. Det ble ringt til personer over en viss alder for å sjekke om de hadde det greit. Ofte ble det hjemmebesøk og flere av disse hadde tydelig behov for hjelp i hverdagen.

Denne tjenesten er for meg meget viktig. Vi kan ikke slå oss på brystet og skryte av en flott eldreomsorg når det ikke gjelder alle. Hva vil ordføreren gjøre for at også denne gruppen blir ivaretatt? Ingrid Skårmo bystyremedlem FrP

Forbedret E18 mellom Grimstad og Dørdal I klimalovens § 3 har Stortinget vedtatt at utslippene av klimagass i 2030 skal være redusert med minst 40%. Forbedret E18 mellom Dørdalen og Øygardsdalen slik Nye Veier ser for seg vegen, bidrar ikke til å nå dette målet.

Foto: privat

POLITIKK: Naturvernforbundet i Arendal har levert en høringsuttalelse til planprogrammet til E18 utbyggingen mellom Dørdalen (Bamble) og Øygardsdalen (Grimstad). Forbedret E18 bør følges dagens E18-trase både mellom Arendal og Grimstad og forbi Brokelandsheia. En nærmere vurdering av trasevalg og konsekvensene for naturen vil vi komme tilbake til når kommunedelplanene legges ut til offentlig ettersyn på forsommeren 2019. I denne uttalelsen ser vi på hvordan vegprosjektet står seg som et klimaprosjekt og om planprogrammet kan være en god plan for prosjektet. Fartsgrense 130 km/t akselerer klimagassutslippene Planprogrammet legger opp til at hastigheten skal økes til inntil 130 km/t. Utslipp av klimagasser fra kjøretøy øker eksponentielt med økende hastighet. En øking av hastigheten fra 100 km/t til 130 km/t gir en økning av utslippene med 50 %.

Det er kun personbiler og andre lette kjøretøyer som kan utnytte en så høg fartsgrense. Flere vil velge personbil framfor buss. Det er svært ugunstig ettersom utslippene fra en buss ikke er høyere enn for seks personbiler ved samme hastighet. Det blir heller ikke lettere å velge tog. Arealkrevende veg som gir økte klimagassutslipp Nye Veier ønsker å bygge 4 felts veg fra Dørdal til Grimstad på tross av at det på store deler av strekningen ikke er trafikkgrunnlag for en 4 felts veg. Denne vegen skal også dimensjoneres slik at det er mulig å kjøre 130 km/t på den. Disse valgene øker klimagassutslippene kraftig i anleggsperioden og kan føre til at vegen vil legge beslag på et 40 50% større areal enn nødvendig. Planprogrammet forutsetter at trafikken på E18 skal øke med 30 % fram til 2022. En økning som Nye Veier burde motarbeide. Busstransport krever mindre plass på vegen og i byene og gir mindre luftforurensning. Vegvesenet regner at en buss erstatter 40 personbiler. Nye Veiers prosjekt går mot klimaloven og bidrar ikke til å nå 1,50 målet.

El-biler kan ikke redde Nye Veiers prosjekt. Satsing på “utslippsfrie el-biler” er i global sammenheng en “klimabløff ”. Totalregnskapet, inkludert både produksjon og destruksjon av bilene, viser røde tall i miljøregnskapet for el-bilen. De globale klimaproblemene løses ikke med å fylle på med el-biler på norske veier! Selv om el-bilen kan få ned klimagassutslippene fra norsk transportsektor tar elbilen minst like stor plass som en fossilbil både på vegen og i byene. Nye Veiers prosjektet er en subsidiering av klimafiendtlig fossilteknologi. Tidsbesparelsen Vegvesenet og 1881.no har i dag en snitthastighet på 74 km/t på strekningen. I planprogrammet ønsker Nye Veiers at reisetiden skal reduseres med minst 20 min. Det krever en snitthastighet på minst 105 km/t. Planprogrammets mål kan bare nås for kjøretøyer som er lettere enn 3,5 tonn og kjører uten henger. Ny E18 og det øvrige vegnettet Det vil helt sikkert ikke bli kø på forbedret E18, men det kan det bli på det øvrige vegnettet når trafikken skal på og av E18. Særlig om det blir for få og dårlig plasserte kryss. Mye av trafikken på E18 er lokaltrafikk. En uønsket følge av forbedret E18 kan bli at verdifulle bynære grøntområder må brukes til nye lokalveger.

Konklusjon Planprogrammet har for dårlige mål for disse oppgavene: • Hvordan redusere forbruket av natur • Hvordan forbedret E18 skal bidra til at klimalovens § 3 kan følges • Tilrettelegging for overgang fra personbil til buss og ekspressbuss • Overgang til bane • Hvordan trasevalg og utforming

og plassering av kryss skal være for å gi bedre lokal trafikkavvikling Hele høringsuttalelsen kan leses på facebooksiden til Naturvernforbundet i Arendal Ole Peder Tverdal Jørgen Ubisch Naturvernforbundet i Arendal

Farlige skoleveier INTERPELLASJON: Revesand Vel og Roligheden FAU har tatt et flott initiativ for å belyse den farlig skoleveien fra Revesand til Roligheden. Her belyses en vei som ikke er egnet som skolevei for barn. 18.mai 2017 vedtok bystyret nye retningslinjer for vurdering av farlig skole vei. Der ble det blant annet vedtatt «Østre Tromøyvei fra Omdalsøyra og utover er et eksempel som innfrir kravene til særlig farlig skolevei på barne trinnet slik de er beskrevet i Trygg Trafikks veileder». Eksemplet med den farlige skolevei Østre Tromøyvei fra Omdalsøyra mente Høyre mente da og nå at tilsvarende

veier også skal defineres som farlige. Dette har ikke skjedd. Høyre støtter Revesand vel og Roligheden FAU i at Revesandsveien er en farlig skolevei. Tilsvarende gjelder også deler av Kirkeveien på Hisøy fra krysset Kirkeveien/Villa veien og opp til toppen av Kirkeveien ved Joker. Spørsmål til ordfører: Støtter ordfører Roligheden FAU og Revesand vel i at Revesandsveien er en farlig skolevei? Vil ordføreren støtte høyre i å gi Revesandsveien og Kirke veien en slik klassifisering? Støtter ordfører å prioritere gang og sykkelsti fra Rægevik til Roligheden Kristoffer A. Lyngvi-Østerhus Bystyret Høyre

Arendals Tidende

Tirsdag 22. januar 2019

Hove:

Kuppmakernes hemmeligheter HOVEDEBATTEN: Daglig leder i Hove Driftsog Utviklingsselskap, Terje Stalleland nekter fortsatt å gi offentligheten innsyn i avtalene som er inngått med samarbeids partner Lowcamp AS, og det i overenstemmelse med selskapets styre. Offentligheten, ja det er både kommunens innbyggere og politikere i Bystyret. Han er ikke forpliktet til å gi innsyn, sier han, for selskapet er et aksjeselskap og unntatt offentlighetsloven. Et aksjeselskap eid 100 % av kommunen. Hva er det han skjuler? Det er opplyst at man først hadde 32 potensielle investorer, før tre ble med i en høringsrunde der LowCamp vant. Ingen har sett noen utlysing og ingen vet hvem de andre 31 var. Merkelig at ingen av dem står frem og klager på prosessen. Folk tror ikke på dette lenger, folk tror det har skjedd et kupp, der det var bestemt på forhånd at LowCamp skulle bli valgt. Stalleland sier at HDU ikke mottar støtte eller tilskudd til driften fra det offentlige, men at man driver forretningsvirksomhet i konkurranse med andre private aktører. Det er visst en slags grunn for ikke å ville opplyse om avtalen. Ja, HDU mottar ikke driftstilskudd, men milde himmel som kommunen har pøst midler inn i eiendommen HDU driver. Kommunen har kjøpt hele området av staten, har kjøpt ut Borch-Olsen fra Campingplassen, har fremført kloakk og vann, har kjøpt asylmottaket og har betalt hele aksjekapitalen i selskapet. En rekke ganger er det gitt billige lån fra kommunen, sist i 2014 da det ifølge Geita 16.1.19 ble bevilget 1,8 millioner i avdragsfrie lån årlig i 5 år. HDU AS driver ikke på noen måte på like vilkår med andre forretningsdrivende, selskapet har jo store fordeler og puter under armene.

Har Stalleland glemt Hovefestivalene? Der kommunen tok enorme tap, mens HDU kunne ta inn leie. Har Arendal kommunes investeringer i Hove området noensinne ført en eneste krone tilbake til kommunen fra HDU? Mens all virksomhet på Hove sliter ned naturen år for år, så går bare HDUs virksomhet i null? Når nå HDU går inn i et aksjeselskap med LowCamp, er hensikten bare at HDU skal tjene penger til seg selv og gå i balanse? Eller skal man nå for første gang tjene penger til inntekt for kommunen? Styreleder Ingunn Kilen Thomassen sier HDU kun oppfyller det Arendal Bystyre vedtok i sin utviklingsplan i 2001. Dagens ordfører sier det samme og det gjør også morgendagens håpefulle høyrekandidat Sissener. «Nasjonalparken forplikter og danner en av rammene for at HDU satte i gang en utviklingsprosess for dagens camping på Hove», sier Sissener i Arendals Tidende 17.12.18. Så vet man det, at en nasjonalpark krever at naboeiendommen har gangbroer i glass og hytter med bad oppe i trærne. Dog har de rett i noe, utviklingsplanen fra mai 2001 sier at det skal dannes et HDU AS og at man skal søke å skape interesse blant private bedrifter og investorer. Men det gjaldt vel først og fremst for Hove leiren? Men med hensyn til campingplassen så sto jo planen på den plattform i 2001, at området var lagt inn i landskapsvernet. Det har man jo nå fått hevet og da er forutsetningene i planen ikke lenger de samme. Flere andre ting som planen nevner er også borte, som at Hove leir drives av Norsk Folkehjelp og at campingen drives av Borch-Olsen. En rekke ting i planen er aldri gjennomført, som at campingvognene skulle fjernes fra 1. juni til 1. september. Alle blabla-utsagn om tiltak for å «kombinere vern og utvikling på en måte som kan stå som

eksempel for andre» har kun resultert i utvikling, ikke i vern. I planen står det til og med at «ferdselen skal kanaliseres bort fra sårbar natur til egnede områder». Hvor har det blitt gjennomført? Et annet sitat, «Allmennhetens interesser skal sikres og videreutvikles» passer usedvanlig dårlig inn i konseptet man går inn for i Hove Canvas. Ærlighet etterlyses. Denne planen fra 2001 som alle dekker seg bak, trenger å revideres og Bystyret bør se på hvordan HDU drives og om driften har vært til det beste for Hoves natur og om det fortsatt bare skal tutes og kjøres. Det er blitt stitl spørsmål ved hvordan Jan Fasting kom inn i styret for HDU, for selskapet er jo heleid av kommunen og han har ingenting med kommunal virksomhet å gjøre. Han sier det selv i Agderposten 1.11.18, at han ble hentet inn til styret for å komme med idéer til utvikling av området. Han ble medlem av styret 10.9.2015 og Stalleland sier i samme avis at Fasting først meldte sin interesse for prosjektet en gang etter styremøtet 13.9.18. Så vi skal altså tro at Fasting satt i styret i to år før det sa «pling!»? Om det ikke var ham, hvem var det da som hadde ideen til å bygge broer og hytter i tretoppene på Hoveodden, og tiltrekke seg rikinger i stor stil fra det store utland? Jeg minner Arendal Bystyre om det nye uttrykket «Å bruke penger som fulle politikere». Sist dere lot dere begeistre og beruse på Hove var i Hove-festivalen. Hva festivalene totalt kostet skattebetalerne er det vel ingen som egentlig vil vite, man har lagt det bak seg, - men man vil ha ny festival! Festivalen gikk med 6,3 millioner i minus i 2007, like dårlig i 2008 og dundrende konkurs lille julaften 2009. Da skyldte festivalen kreditorene 15 millioner og hadde aktiva for beskjedne 175 000 kroner. Dette til tross for at leder i HDUs styre, den svært begeistrede Einar Halvorsen, hadde bakgrunn som bankskjef. Den sentrale

«investoren» i Hovefestivalen den gang, Morten Sandberg, hadde et firma ved navn Topptur AS. Denne gang har HDU valgt et firma som heter LowCamp AS, men det er altså veldig lett å registrere slike firma og «investor» er ikke en beskyttet tittel. Hvorfor har HDU valgt seg LowCamp blant hele 32 interessenter, kan det være av økonomiske grunner? I følge firmaets nettside så driver LowCamp Canvas Hotel, «a mountain bike hotel founded by Jan Fasting». Hotellet hadde et negativt driftsresultat i 2013, 2014, 2015, 2016 og fikk først i 2017 et lite overskudd, ifølge Proff. Det har sikkert vært mye gøy underveis, men det må ha vært et økonomisk slit å drive hotellet. Jan Fasting er eventyrer, har vært frilufts guide i over 30 år og har deltatt i en TV produksjon, men å tjene penger er han ikke så god til. Inntekten hans i 2017 var 530 000. I LowCamp og i Canvas Hotell har Fasting fått med seg en investor, Vebjørn Teigen Haugerud. Han har jobbet 10 år i Telenor, men har vært investor de tre siste år. Proff opplyser at han er daglig leder og styremedlem i LowCamp, der lønnsomheten i 2017 betegnes som «svak». Han er også styreleder i Canvas Hotell, der lønnsomheten i 2017 var «tilfredsstillende». Agderposten kunne 16.10.18 berette at Haugerud var investor og medeier i Canvas Hotell og oppført med en inntekt på hele 26,5 millioner og en formue på 56 millioner i 2016. Imponerende tall. I 2017, derimot, er formuen nede i 16, 5 millioner og inntekten kun 438 000. Har HDU blitt imponert av ordet «investor»? Etter resultatene å dømme er jo mannen enten spillegal, har arvet stort eller må ha gjort noen dårlige investeringer. Det kan altså ikke være Fasting og Haugeruds økonomiske dyktighet som gjør at LowCamp er valgt ut blant 32 selskaper. Kan det være lang erfaring med hotell drift og mange ansatte? Hove Canvas skal drive hotell for rikinger fra London, København og det store utland. De antyder 50 ansatte, de skal ha 600 varme senger pluss noen kalde telt. Kan de dette fra før? Nei! Canvas Hotell i Treungen har ikke mer enn 30 senger, kun 4 ansatte og er bare åpent i sesongen 1.mai- 31. oktober. Det er altså heller ikke hotellerfaring som har fått HDU

til å velge ut selskapet blant 32 angivelige søkere. Da gjenstår bare en ting å undersøke, kan det være «den spennende arkitekturen» de frister med. Til det er bare å si, at Haugerud har bygget et hus med «spennende arkitektur» allerede, i det gamle strandstedet Revesand. Dessverre er huset hans det eneste som ikke passer i området, idet det ikke gjenspeiler noe som helst av den bebyggelse Revesand har hatt i 400 år. Hvilket hus det er? Jo det er det huset, som alle stiller samme spørsmål om når de passerer på Revesandsfjorden i båt: «Åssen får di lov??». Ja hvordan får de lov? Det er nettopp dette som gjør at så mange har engasjert seg mot planene på Hoveodden, folk føler ikke at folkevalgte og kommunens administrasjon lenger gir oss beskyttelse mot overgrep i områder vi har sterke følelser for. Jeg ser da ikke flere muligheter for at LowCamp er valgt i hemmelighet av HDU. Andre har skrevet i avisene om at «dette lukter vondt», om «vennetjenester» og «kameraderi». Noen kan kanskje tro, at en liten vennegjeng av styremedlemmer i HDU, og eventyreren med investor kunne ha snakket sammen litt privat og kanskje til og med ha begeistret nasjonalparkforvalteren? Og at de så har arrangert et aldri så lite kupp mens campingen ikke har et landskapsvern? Det tror ikke jeg noe på. Hadde det vært i utlandet, ja så absolutt, men i Norge, på Hoveodden? Der har vi ikke slike forhold, helt umulig. Alf M Sandberg Bratteklev

Si DIN mening meninger@ arendalstidende.no

Tirsdag 22. januar 2019

Arendals Tidende

Tirsdag 22. januar 2019

Arendals Tidende

sport ØIF Arendal:

Leverer nytt overskudd

Etter å ha slitt med negativ egenkapital siden elite seriesatsingen startet i 2008, er ØIF Arendal i ferd med å bli en av de flinkeste guttene i klassen i hånd ball-Norge. Regnskapet viser blå tall. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

– Jeg kan bekrefte at vi kommer til å levere et overskudd for regnskapsåret 2018, men de eksakte tallene får du ikke av meg før revisor har gått grundig gjennom regnskapet, sier daglig leder Bjørn-Gunnar Bruun Hansen til Arendals Tidende. Han orienterte styret om overskuddet forrige mandag.

Omsetningsvekst

Det klubbens energiske daglige leder kan bekrefte er at omsetningen for 2018 vil ligge rundt 15 millioner kroner, mot 13,9 millioner for 2017. 2017 ble for øvrig året der klubben snudde en skakkjørt økonomisk situasjon. For regnskapsåret 2018 ville overskuddet vært enda høyere om det ikke hadde vært for investeringen av landslagsaktuelle Herman G. Vildalen. Han ble hentet med brask og bram like før julen ringte inn. Etter det Arendals Tidende erfarer måtte ØIF Arendal ut med overgangssum på rundt en kvart million for å frigjøre ham fra kontrakten med danske Ribe/ Esbjerg. Kun en drøy femtedel av summen vil være synlig i 2018 –regnskapet, grunnet regnskaps tekniske avskrivningsregler. Ifølge budsjettet for 2019, som vedtas formelt på årsmøtet i mars, skal Bruun Hansen og administrasjonen styre klubben etter en omsetning på rundt 16 millioner kroner. Til sammenligning opererer Bjarte Myrhols danske mesterligaklubb Skjern med en omsetning på rundt 25 millioner kroner. Elverum, som har gjort suksess i Champions League i tre sesonger, rundet 20 millioner kroner i omsetning for to år siden. – Vi har en god jobb å gjøre for å komme dit, men det er likevel

MER: Bedre økonomi skaper bedre rammer for ØIF Arendals satsing for å bli en Champions League-klubb. Daglig leder Bjørn-Gunnar Bruun Hansen er fornøyd med å levere overskudd på andre året.

ikke så veldig mange millionene som må til for å nå målet klubben har satt seg, sier Bruun Hansen om «prosjekt Champions League».

Marked

Selv om publikumstallene har økt jevnt og trutt de siste årene, viser 2018-regnskapet likevel en nedgang i billettinntekter. Årsaken er at færre hjemmekamper i 2018 enn i 2017. Med en forventet omsetningsvekst på rundt én million kroner for inneværende år, betyr det at både billettinntekter og sponsorinntekter forventes økt. Klubbens daglige leder sier potensialet i sponsormarkedet på langt nær er tatt ut. – Gjennom 2018 har vi fått på plass enda flere mindre s ponsorer, men målet er helt klart å få på plass flere, større aktører med høyere innsats. Næringslivet på Sørlandet legger igjen færre penger i idretten enn sammenlignbare landsdeler. Jeg tror ikke det er mindre penger i landsdelen, men at klubbene som satser friskt ikke er gode nok til å selge seg selv. Vi må skape et

produkt som gjør at flere vil være med og med høyere beløp. Det er en kontinuerlig prosess, men vi er fornøyd med at sponsorinntektene økte i 2018. Vi budsjetterer med enda høyere inntekter fra våre sponsorer i 2019, sier han. Vipers Kristiansand, Start, Arendal Fotball og FK Jerv grenser til og deler samme sponsormarked. Han mener at klubbene ikke spiser opp hverandres marked med sine respektive satsinger. Etter planen skal nysatsingen på herre siden i håndball i Kristiansand, Kristiansand Topphåndball, også inn å kjempe om næringslivets gunst de neste årene. – Nei, kaka er blitt større ettersom klubbene blir bedre på å tilknytte seg næringslivet. Vi skal selvsagt gjøre vårt for å få enda flere støttespillere på laget vårt, sier han videre og forteller at klubben i nærmeste fremtid tar grep for å få et enda bedre fotfeste i næringslivet i Vest-Agder.

Rammebetingelser

Vestfoldingen legger ikke skjul på

at omsetningsveksten skal frigjøre ytterligere midler til den sportslige satsingen. – Selvsagt, men det betyr ikke at vi kun skal satse på å kjøpe inn dyrere og bedre spillere. Vi må i første omgang være enda bedre til å levere bedre rammebetingelser for de spillerne som er her. Det er tungt å jobbe som snekker om dagen og samtidig legge ned innsatsen som kreves på etter middagen, eksemplifiserer han. Bedre rammer for hver enkelt spillere blir enda enklere å levere når lisensspøkelset formelt sett blir en saga blott på forsommeren. Da skal lisenskomiteen i Norges Håndballforbund levere sin innstilling over hvilke klubber som er sikret lisens til å spille på de to øverste nivåene fra og med sesongen 2019/2010. Klubber som ikke har levert positiv egen kapital innen nyttår som var, mister lisensen og blir degradert. ØIF Arendal rundet som kjent kneika til nyttår for ett år siden og kunne

på årsmøtet i mars 2018 legge frem en positiv egenkapital på i overkant av 100.000 kroner. Med et regnskapsmessig overskudd i 2018 vil egenkapital følgelig bli ytterligere styrket. – Selv om vi ikke har fått det svart på hvitt, er ikke lisensfrykten lenger tema hos oss. Lisensen er en formalitet, avslutter klubbens daglige leder – som med andre ord nok en gang kan glede seg til medlemmene samles til årsmøte. Ifølge Bruun Hansen kan klubber som har fått lisens, som følge av positiv egenkapital ved årsskiftet, levere negativ egenkapital ved årsskiftet 2019/2010 uten å frykte for degradering sesongen deretter. Klubber som er i en slik situasjon får flere år på seg til å komme på rett kjøl igjen. En rekke klubber har arbeidet hardt for å komme over kneika som i praksis er et være eller ikke-være for flere klubber. Byåsens kvinnelag i eliteserien har vært klubbene som har slitt kraftig med å levere blå tall innen fristen ved årsskiftet.

Arendals Tidende

Tirsdag 22. januar 2019

Kristiansen & Larsen Maling & interiør Roligheden, 4818 Færvik | Tlf. 980 35 023 post@klmaling.no

IKKE FERDIG: Arendaltrener Steinar Pedersen vil ha inn to til tre spillere til før seriestart.

– Vi leter etter spillere som har det lille ekstra Arendal-trener Steinar Pedersen er fornøyd med det han har sett på treningsfeltet i vinter. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no

Nå leter han etter de siste brikkene, som skal gi laget det lille ekstra i opprykksjakten.

Kvalitet

Selv om Pedersen og sportslig utvalg leter etter spillere som gir troppen en ekstra dimensjon, har ikke kristiansanderen lagt på latsiden hva spillerlogistikk angår gjennom vinteren. Mads Nørby Madsen, Stian Debess, Markus Håbestad, Ulrik R. Berglann, Øyvind Knutsen, Ilir Kukleci, Leopold Wahlstedt og Vital Curtis Kaba er blant spillerne som er hentet inn. Thompson Ekpe,

Hakeem Wilkinson, og Wilhem Pepa er blant spillerne som har forlatt klubben. – Nå bruker vi hver eneste dag til å forme den nye gruppa. Vi leter etter spillere med den men taliteten og karakteren vi ønsker. Å være konkurransedyktige handler også om å forme en gruppe som kan endre på ting underveis i en kamp. Slike kvaliteter må vi ha i troppen om vi skal kjempe helt i toppen. Derfor vil det komme inn flere spillere før seriestart, sier Pedersen som har sittet i trenerstolen på Norac stadion siden i fjor sommer. Han er klar på hvilke kjennetegn «hans nye» gruppe skal ha. – Felles retning, kvalitet i alt som gjøres og en kultur der tren ingskulturen er sterk, svarer han.

Skal måles

Klubbens klare ambisjon er å klatre i divisjonssystemet. Arendal

Fotball rykket som kjent ned til 2.divisjon i 2017. Klubbens plan var å rykke opp igjen på direkten i fjor. Den planen lyktes ikke. Pedersen erstattet Mathias Andersson. Den turbulente sesongen endte med 6.plass. – Det konkrete målet skal være godt forankret i hele gruppa. Det arbeidet skal vi først ta når spiller gruppa er helt på plass. Det skal ikke være tvil om hva vi skal måle oss på selv på, en annen ting er hva alle rundt oss mener. Man kan ikke bestille et opprykk, man må gjøre seg fortjent til det, sier han.

I gang

Stian Debess, Markus Håbestad og Vital Curtis Kaba er i skrivende stund de lokale ansiktene i troppen. Pedersen har fått med seg debatten om å gi lokale spillere sjansen, slik at publikum i sterkere grad kan identifisere seg med klubben. Han sier klubbens grep

om å styrke spillerutviklings arbeidet kan gi resultater på sikt. – Lokale spillere er tema som selvsagt opptar mange mennesker. Det er artig å ha lokale spillere som tar de riktige stegene i egen klubb, men det kortsiktige kravet om resultatet gjør at spillerne som skal være med må være gode nok. Det kryr ikke av spillere i AustAgder som skraper på døra vår, sier han og presiserer: – Så skal vi gjøre en jobb og å legge til rette for spillere som er dedikerte. Unge spillere må forstå kravene og kjenne referansene om hva det vil si å være god nok. De vil vi hjelpe med god oppfølging, sier han og peker på at klubbens trenerapparat er forsterket i vinter. – Er omgivelsene for kravstore med tanke på kravet om flere lokale spillere? – Det kan man sikkert si. Jeg har et realistisk syn på dette. På kort

sikt er det krevende, men vi må også tenke langsiktig. Der har vi som sagt gjort en del grep allerede. – Det handler om kvalitet, gjentar han. Da Arendal Fotball rykket opp til 1.divisjon bestod 2.divisjon av fire avdelinger. Før forrige sesong ble 2.divisjon spisset ned til to avdelinger. – Nåløyet er mye tøffere enn tid ligere. 2.divisjon er blitt en arena med ambisiøse klubber med klare mål. Vi er ikke alene. Vi må ha en maksimal sesong for å enten rykke opp direkte som avdelingsvinner eller ta en 2.plass som gir kvali fisering. Kvaliteten er stikkordet og så langt har troppen levert bra, avslutter Arendal-trener Steinar Pedersen. Arendal skal møte flere 1. divisjonslag i oppkjøringen, mens første kamp er mot divisjons kollega Fløy om halvannen uke.

Tirsdag 22. januar 2019

Arendals Tidende

I BUTIKK NÅ H&M | Cubus Sparkjøp | Lindex pluss andre utvalgte parfymeri og i vår webshop

depend.no

Følg oss på

@dependcosmeticno

@dependno

Arendals Tidende

Tirsdag 22. januar 2019

Arendals Tidende

kultur

Med fokus på flyktn Ungdomsbedriften «Refutees» vil vise folk at flyktninger er m ennesker som alle andre. Det skal de gjøre ved å selge t-skjorter og gi 20 prosent av inntekten til Flyktninghjelpen. MARITA DÆHLIN mad@arendalstidende.no

Syv elever ved Arendal videre gående skole har siden høsten 2018 utviklet et produkt for å støtte, vise forståelse og hjelpe flykt ninger som kommer til Norge.

Satse større

– Vi valgte å kalle oss «Refutees» fordi vi følte det var et beskrivende navn for ung domsbedriften vår. Vi vil gjerne fokusere på flyktningene og ta opp temaet igjen ettersom det ikke er så mye snakk det om lengre. Flyktninger er ikke bare flyktninger, de har erfaring og kunnskap som er viktig for Norge, forteller produkt- og salgsansvarlig, Hermine Marielle Nijzink. Arbeidet er en del av «markeds føring 1», et fag de har på skolen hvor de skal lage sin egen bedrift. Gjennom skoleåret skal de lære å drive og avvikle en bedrift. Bedriften består av seks gutter og en jente. Hermine Marielle Nijzink, Zander Slotta, Sartip Mokri, Elias Vereide, Tom Myrvang, Stian Kløvfjell og Anders Engebretsen er gjengen bak «Refutees.» Selv om bedriften ikke har vært oppe og gått så lenge, har gjengen fra Arendal videregående skole en klar plan for hvordan de skal markedsføre seg selv og hva planen er videre. – Vi legger ut en del på Facebooksiden vår «Refutees UB» og så tenker vi å lage noen flyers som vi kan henge opp rundt i byen. Vi tenker også å ta kontakt med folk direkte og drive salg på den måten, sier Hermine. Ettersom de er nyoppstartet og ikke så veldig store enda, er planen å fokusere på salg og markedsføring på Sørlandet.

TRE AV SYV: Bedriften består av syv elever fra Arendal videregående skole. Her er Zander Slotta, Sartip Mokri og Hermine Marielle Nijzink.

Hvis de klarer å selge bra og nå ut med produktet vil de gjerne fortsette og satse større, forteller Sartip Mokri.

Lite konkurranse

Så langt har det gått greit, selv om de ikke har fått solgt noe enda

fordi t-skjortene nettopp er pro dusert. De forteller at de har fått en del kontakter, noe som hjelper veldig. Så langt er de fornøyd med bedriften og egen innsats. – Mulighetene for å drive en slik bedrift en nok grei, forteller de.

De kjenner ikke til noen andre som driver noe lignende, så det er ett nytt konsept uten veldig stor konkurranse. – Det hjelper at det ikke er andre som gjør det samme som ville gitt oss konkurranse. Men det er jo nytt, og noe folk kan

være skeptiske til, og flyktninger og flyktningkrisen kan jo være et sensitivt tema for noen, sier Hermine. Ifølge Statistisk sentralbyrå, SSB, har det flyktet totalt 62.232 personer til Norge. I 2017 var

Arendals Tidende

Tirsdag 22. januar 2019

ninger og kunnskap

DESIGN: Designet på t-skjorten er utviklet sammen med en flyktning fra Åmli.

Foto: Marita Dæhlin

ikke en enkel sak, det var vanskelig å finne flyktninger som ville eller kunne være med, fordi flere var nervøse og usikker på hvor seriøs bedriften er. Elevene beskriver at mange var flaue og sjenerte, slik at det krevde tid og arbeid å få til et samarbeid. – Vi sendte e-post til mange og snakket med både Røde Kors Arendal, Flyktninghjelpen og Barnehjelpen, men de ville ikke la sine flyktninger gå gjennom prosessen hvor de må fortelle sin historie igjen, fordi det er fort tøft for dem, forteller Hermine.

Foto: Marita Dæhlin

det cirka 7.800 flyktninger som kom til landet, det er nesten en hal vering fra 2016 hvor det var hele 15.200 som søkte asyl i Norge. Grunnen til den store nedgangen skyldes strengere grensekontroller som ble innført for å begrense den store

flyktningstrømmen som kom til Europa i 2015.

Utvikle design

Ungdomsbedriften har samarbeidet med en flyktning fra Åmli om designet til t-skjortene som de skal selge. Det var imidlertid

Hun forklarer at flyktningen fra Åmli er en venninne av henne som gjerne ville hjelpe til. Selv om venninnen til Hermine Marielle vil forbli anonym, har samarbeidet gått greit, og alle ble fornøyd med resultatet. – Jeg tok kontakt med henne og lurte på om hun ville fortelle sin historie sammen med meg og lage et symbol som representerer hennes historie. Det tok litt tid før hun sa seg villig til å snakke med oss, det skjedde vel ikke før i slutten av november. Hun ville

HJERTESAK: For gjengen bak “Refutees” er dette en svært viktig sak. Foto: Marita Dæhlin

kun være med i oppstarten og ikke gjennom hele prosessen, sier hun.

Hjertesak

Mange er nok kanskje lei av å høre om flyktningkrisen og har ulike meninger om temaet. Men for Zander Slotta, som er daglig leder, og resten av gjengen er dette en svært viktig sak. – Flyktninger er jo mennesker de også. Det handler litt om hvor

mye du bryr deg om menneskene og folk som har det vondt og trenger hjelp, sier han. Grunnen til at de valgte å gi 20 prosent av salgsinntektene til Flyktninghjelpen var ingen annen enn at de føler det er de som gjør den beste jobben. Foreløpig er det ikke noe tett samarbeid mellom ungdoms bedriften og Flyktninghjelpen. – Men det er jo et håp i framtiden for det, avslutter Hermine.

Tirsdag 22. januar 2019

Arendals Tidende

K U LT U R

Inspirerer elever med sm

INSPIRASJON: Fylkesordfører Gro Bråten til høyre inspirerer elevene til å velge Restaurant- og matfag. Foto: Marita Dæhlin.

Nesten 200 niende- og tiendeklassinger fra AustAgder deltok på «Alle må ha mat» på Sam Eyde videregående skole, sist torsdag. MARITA DÆHLIN mad@arendalstidende.no

Målet med det årlige arrangementet er å vise ungdomsskoleelever hva skolen kan tilby i restaurant- og matfaget, og hvilke muligheter studiet gir. Kvart på ti torsdag fikk gjestene servert kyllingwok, før de ble invitert inn i skolens auditorie. Fylkesordfører Gro Bråten, som ble presentert som den viktigste gjesten og sjefen over alle sjefer, snakket om hvor viktig studielinjen er, fordi alle må ha mat. Hun ga elevene inspirasjon og motivasjon til valgene de snart skal ta. – Jeg håper at dere nå tenker at dette er noe dere vil være med på, sa Gro Bråten.

Stor interesse

Så kommer det et panel på scenen, bestående av to lærlinger, en elev fra Sam Eyde og to bedriftsledere, for å prate om restaurant- og matfaget. Når de prater merkes det fort at interessen for faget er stort. De snakker om hvor gøy og utfordrende det er og hvor kreativ man kan være. Hvorfor de valgte akkurat denne utdanningen var mest fordi de hadde en interesse for mat, men også fordi de var på dager som i dag. De trakk fram hvor viktig det er for ungdomsskoleelever å kunne reise på informasjonsdager om de forskjellige linjene de kan søke på.

Caroline Iglebæk, som er lærling ved «Bønder i byen» i Kristiansand, forteller at hun valgte å bli restaurantkokk fordi da er hun litt innom alle avdelingene innenfor faget, og hun føler hun skaper noe. – Det er alltid gøy og lærerikt. Jeg kan glede andre med maten jeg lager. Vi kan alltid bli bedre og lære mer, sier hun. Stian Tungland, som jobber på Bølgen & Moi i Kristiansand, forteller elevene at de er avhengig av lærling og kan nesten garantere jobb videre. De vil gjerne fortsette å utdanne folk som alt er i systemet. – Tenk at hver dag resten av livet skal du ha mat. Det er en stor fordel å kunne lage mat, du skaper noe godt for deg selv og andre. Ta steget videre hvis du føler en interesse for mat, sier han.

SØTSAKER: Elevene blir fortalt hvordan godsakene på kjøkkenet blir til.

Johnny Ulvseth, som jobber på Meny, sier at fellesnevneren de ser etter når de skal ha inn nye folk, er lyst. Det er det absolutt viktigste, at lærlingene som kommer har et driv for faget og lyst til å lære. De ser etter de som tør, de som kommer seg opp om morgningen og har lite fravær. Gode karakterer er bare en bonus, ikke et krav. – Vi er veldig glad i de som har et mål med det de vil. Meny har også et mål om å ha en lærling i hver butikk til enhver tid, f orteller han.

Smaksprøver

Elevene blir delt inn i tre grupper, en gruppe får omvisning på skolens kjøkken, en møter lærebedrifter og en gruppe får orientering i auditoriet om veien videre og muligheter i læretiden. Interessen virker stor idet de

SMAKSPRØVER: Det er både gøy og spennende for elevene å se hvordan det lages, og ikke minst smakes. Foto: Marita Dæhlin.

Arendals Tidende

Tirsdag 22. januar 2019

maksprøver og omvisning

NYTTIG: Caroline Moe (t.v) og Martyna Kolasa synes det er veldig viktig med dager som dette. Foto: Marita Dæhlin

seg i så er det smaksprøver å hente. Bedriftene er ivrige etter å fortelle hva de har å by på og hva som må til for å komme dit.

Foto: Marita Dæhlin

går inn på kjøkkenet, her skal de se noen av de ulike avdelingene som det jobbes på. Første stopp er restauranten skolen har. Her blir det forklart hvilket løp du kan ta for å bli blant annet servitør, bartender og barista. Det blir også fortalt at to elever fra Sam Eyde videregående skole tok sølv i mesterskap i kokk- og servitørfaget.

sykt god, roper en av elevene fra Stinta.

Videre går de inn til kjøtt avdelingen og blir møtt av to personer fra Meny. De forteller litt om hvordan det er å jobbe på Meny og hvordan de kom seg dit. Neste avdeling de kommer til er baking og konditor, noe som falt i god smak hos ungdoms skoleelevene, spesielt når de får se hvordan kaker lages og smake på sjokolade. – Smak på denne sjokoladen,

På post nummer to som elevene blir sendt til, står det flere forskjellige bedrifter klare for å ta de imot og informere de om hva de gjør. Og selvfølgelig med smaksprøver. Gjengen med 9.klassinger får tildelt flyers fra de ulike bedriftene, de stiller spørsmål om hvilket utdanningsløp de må ta for å kunne jobbe som det ene og det andre, og spiser enda litt til. Uansett hvilken retning man snur

PANELET: F.v Maria Hovdekleiv, Caroline Iglebæk, Alevve Berger, Johnny Ulvseth og Stian Tungland forteller om muligheter innenfor faget. Foto: Marita Dæhlin

At det var smaksprøver på mat i de ulike avdelingene de var innom, var for mange kanskje høydepunktet, mens andre følger intenst med når elever og lærere fra Sam Eyde forklarte hva de gjør her.

Caroline Moe og Martyna Kolasa som går i 9. klasse på Stinta skole er usikker på veien de vil ta videre, og de er glad for at de enda har litt mer tid på å bestemme seg. – Vi synes dager som dette er veldig viktig. Vi lærer så mye og får mye god informasjon som vi ikke visste om tidligere. Det kan gjøre valget litt lettere. Det skulle vært dager som dette for alle linjene man kan velge mellom, forteller jentene. Noen av bedriftene de kan ta kontakt med er blant annet Kjøkkentjenesten fra Grimstad kommune, Sørlandet Sykehus, Meny, Strand Hotel Fevik og Bølgen & Moi. Strand Hotel Fevik er en av to i Aust-Agder som har lærlinger innenfor både kokk-, servitør- og resepsjonfaget.

Videre jobb

Lærer mye

ENGASJERT: Caroline Iglebæk som representerer Bølgen & Moi er engasjert når hun snakker med elevene. Foto: Marita Dæhlin

Alette Berger, som er elev ved Sam Eyde vgs., og Maria Hovedkleiv, som er bakerlærling ved Bonzo i Tvedestrand, forteller i auditoriet at det er viktig å tenke på hva du vil gjøre med livet og hva du liker, men også at det kan være greit å tenke litt på hvor du velger å være lærling eller utplassert. – Har du vært utplassert en plass har du allerede en fot innafor. Det kan da være lettere å få sommerjobb og kanskje fast jobb videre, sier Maria.

Tirsdag 22. januar 2019

Arendals Tidende

K U LT U R Arrangerer vinter festival for åttende gang

FESTIVALSTYRET: F.v. Birgit Fostervold, Ola Eiksund, Susanne Ommundsen, Siri Mojlanen, Roger Einhaug, Marianne Kalleberg og styreleder Hans Birger Nilsen gleder seg til å gjennomføre årets vinterfestival i sentrum.

For åttende gang arranger Arendal Vinterfestival aktiviteter i sentrum med vinteraktiviteter i fokus. LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Styret i Arendal Vinterfestival skulle helst hatt litt snø for å skape den optimale vinterstemninga i byen, men de lar seg ikke stoppe av litt snømangel, tvert imot. – Vi kan ikke se at det er meldt noe snø, men det blir likevel mange morsomme vinter aktiviteter, forsikrer styremed lemmene idet avisa tar turen innom et av de siste planleggings møtene før festivalstart.

Pubstafett

Årets vinterfestival starter onsdag denne uka, men det er først til lørdag at festivalen virkelig blir synlig i sentrumsgatene. Da vil blant annet byen preges av kostymekledde mennesker som gjennom «Tour pub til pub» skal løse ulike oppgaver på byens ut esteder og restauranter gjennom en lysløype som går fra Lang brygga til T yholmen. – Hittil er det rundt 200

påmeldte fordelt på ulike lag, men av erfaring så vet vi at det kommer mange påmeldinger de siste dagene, så det blir nok mange flere. Lagene må gjen nom en skistafett og løse mange ulike oppgaver, og det blir pre mier for beste kostyme, beste kreative innslag og beste sang nummer for å nevne noe, for klarer styremedlem Marianne Kalleberg. Samme dag arrangeres det mini marked på Teaterplassen, rebus løpet «Karl Johans minneløp», instrumentverksted og familie dag på Torvet hvor det dekkes opp til vinterstemning der barna kan prøve seg i «Bringsverd bakken», utebowling og lage mat på bålpanner for å nevne noe. På Gjestebrygga r igger Arendal sjøbad seg til med vinter bading og badstue både lørdag og søndag. – Her blir det også vinter padling med Wannado, og på fergekaia på Tyholmen blir det vintertur med rib, forklarer arrangørene. – Folk som er i byen på lørdag vil merke at det er festival, det skjer veldig mye morsomt hele dagen. Blant annet skal dansere

fra Bølgen dansestudio danse seg gjennom byen, og det blir Farmen- aktiviteter på Poppes plass der alle kan prøve seg i øksekast, sier Kalleberg.

Barnevennlig

Fredag inntar kommunens barnehager Torvet hvor de skal montere egenprodusert naturkunst. Her severes det kakao, og det arrangeres ulike aktiviteter for barna utover hele dagen. På biblioteket kan du blant annet bli med å lage ditt eget in strument, både fredag og lørdag. Tidligere år har festivalen invitert til en større åpningsseremoni, det dropper de i år. – Det har vært ganske dårlig oppslutning, og ikke minst dårlig vær, på åpningsseremoniene vi har hatt de siste åra, i år valgte vi derfor å droppe dette og heller fokusere mer på andre aktiviteter som kan trekke folk til byen, for klarer styreleder, Hans Birger Nilsen. I tillegg til alle utendørs aktivitetene, foregår det også flere ting innendørs som en del av vinterfestivalen. På p rogrammet finner vi strikkekafé på bibliote ket, fermenteringskurs på Prana,

konserter, revy, Social Club, gre sk mat og tangodans for å nevne noe. – Arendal tangoklubb har vært med i alle år hvor de tilbyr kurs både for nybegynnere og videre komne, de legger opp sine kurs etter tid vi har vinterfestival, og det synes vi er flott, sier den engs jerte festivalgjengen.

Isbane

Årets vinterfestival er den åttende i rekken, og arrangørene ser fram mot ti-årsjubileum om to år. De har flere v isjoner og planer for festivalen fremover. Kalleberg har en drøm om å få til en kor-battle i sentrum, og Susanne Ommund sen, innehaver av T yholmen kolonial, har lyst til å få til en østers-åpnings-konkurranse blant kokker i byen. Festivalen håper også at den planlagte is banen er på plass til neste år. – Det skal jo lanseres isbane på Sam Eydes plass, det er vi kjem pefornøyd med. En av grunn tankene med vinterfestival da vi starta var å skape aktivitet i sen trum, og vi har blant annet laga skøytebane på Sam Eydes plass flere ganger, noe som har vist seg å være veldig populært. Vi føler at vi har litt av æren for planene

om å lage isbane i sentrum, sier Kalleberg fornøyd.

Tydelig målsetting

Det ligger mye jobb bak festiva len, og styrelederen savner mer engasjement fra andre lag- og foreninger i distriktet. – Vi skulle gjerne hatt med oss flere som kan være med å skape aktiviteter i sentrum av ulike slag, og vi oppfordrer alle som har lyst til å bidra med noe, til å ta kontakt med oss, sier han. Festivalen har et budsjett på cirka 130.000 kroner. Tidligere år har de fått støtte fra Arendal kommune, det har de imidlertid ikke fått i år. – Det er gjort mange kutt i kul turmidlene, og vi får ingenting i år. Derfor er vi helt avhengig av spon sormidler fra lokalt næringsliv. Vi har vært heldige og fått med oss mange, i tillegg får vi inn tusen kroner fra hver restaurant som er med i Tour pub til pub, forteller Roger Einhaug, som har ansvar for sponsormidler. Selv om de ikke lenger har politisk økonomisk støtte, har de ikke tenkt å gi seg med det første. – Målet er å gjennomføre et ti-årsjubileum. Da må vi slå skikkelig på stortromma, så får vi se hva det blir etter det, sier de engasjerte festivalarrangørene.

Arendals Tidende

Tirsdag 22. januar 2019

Vårens klassiske meny AMERIKANSK: Den amerikanske pianisten, Norman Krieger, avslutter sesongen for Musikkens venner i juni.

Musikkens Venner i Arendal innleder vår sesongens kafékonserter med panfløyte og harpe, i Lille Torungen lørdag. Som alltid blir det servert napoleonskake i pausen.

uformell og humoristisk ramme. Blant utøverne kan vi nevne sopranen Hanne Korsbrekke Askeland som vant Ung klassisk for noen år siden. Den gangen var hun et ungt talent, nå er hun en etablert sanger, sier han.

LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

– Det blir en helt spesiell konsert, panfløyte og harpe er en spennende og uvanlig kombinasjon, og når musikken presenteres av Malgorzata M. Sundberg og Roar Engelberg, kan vi love en konsert som utvilsomt vil fenge, skriver foreningens leder, Vidar Kristensen i en pressemelding.

Samarbeid

Ifølge Musikkens Venner har de to musikerne tatt opp igjen et samarbeid som starta i 1983. Malgorzata M. Sundberg har i hovedsak vært frilanse orkestermusiker og solist med oppdrag i symfoniorkestre over hele Europa. – I tillegg har hun hatt en rekke soloprosjekter og deltatt i flere kammermusikalske ensembler, samt samarbeida med tallrik solister i både inn- og utland, sier Kristensen. Roald Engelberg har som frilanse panfløytist hatt et fast duosamarbeid med blant annet Stein-Erik Olsen, professor i klassisk gitar ved Griegakademiet. – Han har også samarbeidet med Iver Kleive og Nils Økland i forskjellige prosjekter, i tillegg har han hatt en rekke solistoppdrag med kor, korps og orkestre, beskriver styrelederen. Musikkforeningen ser fram til det

Pressefoto

FIOLINIST: Jan Bjøranger gjester Musikkens venner KOREANSK: Pianist Yejin Gil fra Korea medvirker på i april. Pressefoto familie- og kafékonsert i april. Pressefoto

de selv kaller for en særlig spesiell konsert med en sjelden besetning. – De to musikerne presenterer et variert repertoar med klassisk musikk som spenner fra drømmende impresjonisme til friske renessansestykker og nyskrevne komposisjoner, forteller foreningslederen.

Amerikanske toner

Lokale toner

Programmet til Musikkens Venner gjennom våren byr på et variert tilbud for publikum, ifølge konsertarrangøren. I februar byr de på tre musikere som de stolt kaller for «sine egne». – Fiolinist Olga Rakvåg, pianist Erik Haugan Aasland og cellist Randi K. Birkeland er blant annet kjent fra Agder Camerata som de siste åra har gledet publikum på Sør- og Østlandet med samtidsmusikk. Denne gangen byr de på en spennende blanding av kjent og ukjent musikk fra Ludwig

Lørdag 27. april byr konsert arrangøren på to musikalske tilbud, først familiekonsert, etterfulgt av kafékonsert. På familiekonserten, under ledelse av fiolinist Jan Bjøranger, står Camille Saint-Saëns festlige Dyrenes karneval for to klaverer på programmet. – Når pianistene Yejin Gil fra Korea og vår landsmann Christian Ihle Hadland står for fremføringen kan vi utvilsomt love at publikum har en stor opplevelse i vente, sier Kristensen. Musikkens Venner har innledet et samarbeid med musikere fra Klassisk i sentrum, under ledelse av Jan Bjøranger, og på kafékonserten blir det anledning til å høre disse i tillegg til de to pianistene. På programmet står verk av Schubert, Brahms og Mozart.

KAFÉKONSRET: Førstkommende lørdag presenterer Musikkens V enner konsert med harpe og panfløyte i førersetet, med Malgorzata M. Sundberg og Roar Engelberg. Pressefoto

van Beethoven og Dmitri Shostakovich, til arendalskomponistene Kjell Marcussen og undertegnede, opplyser konsertarrangøren.

Klassisk humor

I mars presenterer Musikkens Venner, i samarbeid med Aren-

dal kulturhus, konserten «Opera historien på 60 minutter, hvis vi rekker det». Kristensen forteller at det er en humoristisk forestilling som tar for seg hele operahistorien på 60 minutter med høydepunkter som mange vil kjenne igjen. – Forestillingen presenteres i en

Musikkens venner avslutter sesongen med pianokonsert i juni, med den amerikanske pianisten Norman Krieger. – Dette er en sjelden konsertbegivenhet. Amerikanske stjerne pianister er ikke hverdagskost i Arendal. Norman Krieger var i Arendal som ganske ung pianist i 1990 og den 4. juni kan vi ønske ham velkommen tilbake. Han er en av USAs mest fremragende pianister, kjent for sin store dybde, sensitivitet og virtuositet. Dette gleder vi oss veldig til, sier Kristensen.

Tirsdag 22. januar 2019

Arendals Tidende

kulturkalendeR Hva skjer i Arendal denne uka? Tirsdag 22.1 Motus Coaching inviterer til møte med andre mellomledere fra kl. 08.00-10.00. Helsesportlaget Arendal og Omegn møtes på Moltemyr skole for vedlikeholdstrening, svømming og boccia hver tirsdag kl. 18.00 fram til 30.april. Yogakurs på Hisøy Yoga studio hver tirsdag kl. 18.00 frem til 28.mai. Åpen skole med Arendal voksenopplæring hver tirsdag kl. 15.00 fram til 4.juni. Dametrim for de over 50 år med Hisøy Nye Frivilligsentral hver tirsdag kl. 10.00 fram til 11.juni. Trimmen holdes på menighetshuset Øyestad menighet. Tirsdagstrim med Tromøy Helselag hver tirsdag i Tromøy menighetshus kl. 11.00 fram til 18.juni. Seniordans på Hisøy Nye Frivilligsentral hver tirsdag kl. 17.30 fram til 18.juni. Evangeliesenteret har åpen kafe hver tirsdag og torsdag fra kl. 11.00-15.00 med gratis varmmåltid primært rettet mot rusavhengige. Kafeen har åpent frem til 20.juni. Hjertetrim nivå 3 med LHL Arendal på Myra Grendehus hver tirsdag kl. 16.30 fram til 21.juni. Elrobic for menn på Eydehavn Kuben Frivil ligsentral hver tirsdag kl. 10.30 fram til 24.juni. Hobbykveld på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl. 17.30 fram til 25.juni. Seniortreff på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl. 10.00 fram til 2.juli. Morgenkafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver ukedag kl. 09.00 fram til 5.juli.

Konsert med Knut Hem og Terje Kinn på Munkehaugen scene onsdag 23. januar. Foto: youtube

Onsdag 23.1

ved Hoveporten kl. 12.00 hver onsdag fram til 26.juni.

Konsert med Knut Hem og Terje Kinn på Munkehaugen scene kl. 21.00.

Middag på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver onsdag kl. 12.30 fram til 26.juni. Middag, kaffe og dessert koster 100 kroner.

Barselstrening med fokus på mammamage og bekkenbunn på NEMUS Arendal kl. 10.30. Arendal Tangoklubb arrangerer practilonga på Malmbrygga hver onsdag kl. 19.00 fram til 6. februar. Kilsund Linedance møtes på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver onsdag kl. 18.30 fram til 29.mai. Babysang på Øyestad menighetssenter hver onsdag kl. 12.00 fram til 29.mai. Bridge spilles på Hisøy Nye Frivilligsentral hver onsdag kl. 11.00 fram til 19.juni. Trimgruppa Sterk og stødig møtes på Hisøy Nye Frivilligsentral hver onsdag kl. 14.30 fram til 19.juni. Spasertur på Hove med LHL Arendal og Tyholmen frivilligsentral. Oppmøte

Morgenkafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver ukedag kl. 09.00 fram til 5.juli.

Torsdag 24.1 Påfyll i sjøkanten arrangeres av Eureka kompetanse og Sørlandsporten Næringshage. Michel Esnault gir

tips for vellykket prosjektgjennomføring på Eureka kompetanse kl. 08.00- 10.00. Retrospillkveld med Arendal Spillmuseum og Arendal Vinterfestival kl. 18.00-21.00 i Lilandgården. Kundekveld hos Hageland med tema dyrking i vann. Fra kl. 18.00. Hjemmekamp med Arendal Titans mot KB Pirates One i Sør Amfi kl. 20.15. Visegruppa Kråka møtes på Hisøy Nye Frivilligsentral annenhver torsdag kl. 18.00.

Trimgruppa Sterk og stødig på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver torsdag kl. 11.00 og kl.12.00 fram til 13.juni. Turgruppa i Hisøy Nye Frivilligsentral møtes utenfor Elim hver torsdag kl. 11.00 fram til 20.juni. Elrobic på Tyholmen Frivilligsentral hver torsdag kl. 10.30 fram til 20.juni. Evangeliesenteret holder åpent møte hver torsdag kl. 19.00 fram til 20.juni. Evangeliesenteret har åpen

kafe hver tirsdag og torsdag fra kl. 11.00-15.00 med gratis varmmåltid primært rettet mot rusavhengige. Kafeen har åpent frem til 20.juni. Språktreff for kvinner på Arendal bibliotek hver torsdag kl. 14.00 fram til 20.juni. Torsdagsgåtur med Tromøy Helselag hver torsdag fram til 27.juni. Oppmøte ved parkeringsplassen på Hove kl. 11.00. Åpen kafé på Tyholmen Frivilligsentral hver torsdag kl. 11.30 fram til 27.juni.

DENNE UKEN PÅ SØRLANDETS EGEN TV-KANAL: Vi sender 24 timer i døgnet!

Sam på gården – 3/15

Ny sesong med den populære bonden Sam utenfor Mandal som drømmer om å livnære familien på den lille gården.

Livets ensomme dans – 3/11

I denne programserien møter vi mennesker som snakker om alle livsaldre, fra barndom til alderdom.

Sørlandsk Jukebox – Big B 1/11

Vi presenterer sørlandske artister som byr på sin siste musikkvideo. Møt artisten Big-B fra Lillesand.

Intervju med artist Sordal Snakker om historien bak det nye albumet ”center of the storm”.

Snekkerverkstedet - 1/14

Her gir vi tips til enkle ting du kan snekre eller fikse opp selv.

TV Agder distrubueres til 170 000 seere i Aust og Vest-Agder. Sendingen går i loop hver time, hele døgnet*. Nye programmer hver mandag. Tv Agder sees på disse kanalnumrene: Kabel/fiber: Canal Digital #125, Get #32, Altibox #33/52, Telenor #149, Antenne: RiksTV #52. Gikk du glipp av noe? Programmer legges også ut på tvagder.no. Produsent Media Service AS, Tlf: 370 18 000. *RiksTV 17:30-24:00 og 09:00 - 12:00 i helgen.

Arendals Tidende

Tirsdag 22. januar 2019

Strikkekafé på Tyholmen Frivilligsentral hver torsdag kl. 12.00 fram til 27.juni. Håndarbeidstreff på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver torsdag kl. 10.00 fram til 4.juli. Morgenkafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver ukedag kl. 09.00 fram til 5.juli.

Fredag 25.1 Granerevyen, en lokal humorforestilling i regi av Kulturstua og Granerevyen, vises i Arendal kulturhus fredag og lørdag kl. 21.00. Barnehagedagen arrangeres av Vippa FUS barnehage som en del av Vinterfestivalen. Alle barnehager inviteres til å ta med bærekraftige kunstverk av naturmaterialer til Vippa FUS barnehage på His kl. 12.00. Arendal Tangoklubb inviterer til introkurs fredag kl. 17.30 – 19.00 og lørdag og søndag fra kl. 12.00-13.30. Passer for de som aldri har tatt kurs før eller som har vært borte en stund. Arendal Tangoklubb inviterer til kurs for videregående fredag kl. 19.3021.00, lørdag kl. 14.30-16.30 og søndag kl. 14.00-16.00. Aperitivo time på Castelle Bar & restaurant. Restauranten spanderes seks retter, mens kundene betaler for drikke. Første rett serveres kl. 17.00 og siste kl. 19.30.

Svømming på Flosta skole med Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 15.00 fram til 7.juni. Dametrim for de over 50 år med Hisøy Nye Frivillig sentral hver fredag kl. 10.00 fram til 14.juni. Trimmen holdes på menighetshuset Øyestad menighet. Skravlekafe og strikkekafe på Hisøy Nye Frivilligsentral hver fredag kl. 12.00 fram til 14.juni. Bassengtrim tilrettelagt for slagrammede med LHL Arendal på Bjorbekktunet hver fredag kl. 11.00 fram til 21.juni. Hjertetrim nivå 3 med LHL Arendal på Myra Grendehus hver fredag kl. 17.00 fram til 21.juni. Kurs i bildebehandling og digitalisering på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 10.00 fram til 28.juni. Grøtservering og servering av hjemmelagde karbonadesmørbrød, kaffe og kake på Tyholmen Frivilligsentral hver fredag kl. 11.30 fram til 5.juli. Fredagskafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver fredag kl. 11.00 fram til 5.juli. Morgenkafe på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver ukedag kl. 09.00 fram til 5.juli.

Utstillinger

Eydehavn Museet Eydehavn Museet, et industriog arbeidermuseum, holder til i Nesgata på Eydehavn. Museet ha åpent hver onsdag og torsdag fra kl. 10.00- 15.30.

Galleri Fløistad Utstilling med arbeider av bildekunstnere, glasskunstnere og skulptører på Galleri Fløistad mandag til torsdag kl. 11.00-19.00.

KUBEN KUBEN viser utstillingene Barndom, Krakket i Arendal 1886, Slavegjort, Arne Vinje Gunnerud Skulptur, Sjømannsminne, Avtrykk og fotoutstillingen «Reiser i gråtoner». KUBEN har åpent tirsdag -fredag kl. 09-15 og lørdag - søndag kl. 12-16.

14 unge talenter klare for finale i Ung Klassisk 32 unge musikk talenter k jempet om å komme gjennom nåløyet til juryen og videre til finalen, sist lørdag. Fire av de 14 som gikk videre til finalen er fra Arendal. LINDA DYRHOLM ldy@arendalstidende.no

Ung klassisk talent er en talentkonkurranse for unge musikkutøvere innen klassisk musikk, gjennom festivalen «Ung klassisk».

UNG KLASSISK: Den klassiske festivalen går av stabelen fra 13. til 16. mars. Arkivfoto

Finalekonsert

Festivalen går av stabelen fra 13. til 16. mars med ulike konserter og arrangementer med unge utøvende musikere fra Aust- og Vest-Agder, i alderen fra åtte til 25 år. Festivalen avsluttes med storslagen finalekonsert i Arendal kulturhus der finaledeltakerne skal kjempe om gjeve utmerkelser og premier. 14 unge musikere fikk plass i finalen som er inn delt i fire aldersklasser. Det vanker premier i alle fire klasser og dessuten solistpriser som gir spilleoppdrag med Kristiansand symfoniorkester i 2020. – Talentarbeidet i landsdelen er i god utvikling, noe publikum vil kunne glede seg over under Ung klassisk 2019, heter det i en pressemelding fra pro sjektleder i Ung Klassisk, Inger Haugan Aasland, daglig leder i Aust-Agder musikkråd.

Høyt nivå

Hvert år plukker juryen ut finalistene gjennom en audition. Ifølge Aasland har årets deltakere vist et svært høyt nivå. – Alle de 32 utøverne imponerte med flotte prestasjoner som ga fagjuryen en utfordrende jobb

SAKSOFON: Edwin Michael Grosvold (13) skal spille saksofon i finalen. Pressefoto

KLAVER: Kitty Ayshiah Theobald (11) deltar i finalen 16. mars. Pressefoto

SAKSOFON: Maeve Vetvik kom gjennom nåløyet til juryen, og er dermed en av deltakerne i Ung klassisk finale i mars. Pressefoto

GITAR: Thomas Laukvik Nannestad deltar i Ung klassisk finale for tredje gang. I 2017 vant han førsteprisen i sin klasse. Pressefoto

med å ta ut de som får delta i den store finalen lørdag 16. mars, forteller hun. I tillegg til finaledeltakerne plukket også juryen ut kandidater som blir invitert til å delta på andre spilleoppdrag under festivalen. Den yngste av finalistene er bare åtte år, den eldste er 24. Fire av finalistene som skal opptre i kulturhuset er fra Arendal.

finalistene, for tredje gang. De tre andre finalistene fra Arendal er elleve år gamle Maeve Vetvik på saksofon, elleve år gamle Kitty Ayshiah Theobald på klaver og tretten år gamle Edwind Michael Grosvold på saksofon. – Det er veldig gøy at fire av finalistene er fra Arendal, vi har mange gode unge utøvere i vår region, skryter Aasland.

Gitarist Thomas Laukvik Nannestad (20) fra Arendal vant førsteprisen i finalen i 2017, i år stiller han igjen opp som en av

Visningsarena

Ung klassisk festival arrangeres for ellevte gang i år, og ifølge prosjekt lederen er festivalen en

viktig visningsarena for de unge som legger ned mange øvingstimer over flere år for å bli dyktige på sitt instrument. – Konkurransen er åpen for musikkutøvere innen klassisk musikk fra kulturskoler, musikklinjer, orkestre, korps og musikkstudenter som enten studerer ved Universitet i Ager eller er musikkstudenter fra Sørlandet som studerer andre steder. I år får vi høre strykere, blåsere, pianister, sangere og gitarist, sier Aasland. Årets fagjury er opp nevnt av festivalens samarbeidspartnere og av festivalstyret og består av fem medlemmer med høy fagkompetanse og erfaring i juryarbeid. Auditionjuryen var Dag Henrik Skatteboe, Maja Birkeland, Bodil K. Nørsett, Terje Mathisen og Bjørn Rannekleiv. – Det vil bli noen få endringer i juryen til finalen ettersom to av jurymedlemmene i finalen ikke kunne stille på audition. Vi er glade for å melde at festivalsjefen i Risør kammermusikkfestival, Eirik Raude, stiller i finalen. I tillegg vil Kristiansand Symfoniorkester stille med et jurymedlem, opplyser Aasland.

Tirsdag 22. januar 2019

Arendals Tidende

Tirsdag 22. januar 2019

NAF Senior Trafikkurs Er du fra 55 år og oppover? Trafikant, kjørende, syklende eller gående?

NAF avdeling Aust Agder

Hvor: NAF Senter Arendal, Stoa, Åsbieveien 14.

Når: Tirsdag 29. og torsdag 31. januar kl. 17.30 - 20.30 begge dager.

Kursavgift:

Påmeldingfrist: 25. januar 2019.

Gerd Lorentzen tlf. 993 03 775

Kr 300,– NAF medl. Kr 600,– ikke NAF medl.

Påmelding til:

The end of the day. #hove #tromøya

#mittarendal #vinter2018.

@annelangnes

@terjedahl732

NB! Det kommer også kurs i Grimstad 26/28. februar, og i Tvedestrand 19/21. mars.

Hilsen Trafikksikkerhetskomiteen NAF avd. Aust-Agder

NY BOK! Vi lanserer bok om forsuring, fiskedød og det nasjonale kalkingsprosjektet: Forlaget Gaveca inviterer til «Nytt liv i surt vann»

DAG MATZOW

BOKLANSERING

”To kvinner og deres menn” En dokumentar av etterslekten til en av aktørene bak En spennende historie om kjærlighet, Sted: Universitetet Arendals-krakket. i Grimstad krig og fred! (Aulaen) Boken presenteres av forfatter Nils R. Ringdal. Arendals Sjømandsforenings lokaler på Tyholmen, ONSDAG 23. JANUAR KL23.november 18.00: Kr 498 fredag kl 1800. Kake og kaffe, alle velkommen

Bevertning: Kaffe og kake.

Arendal i snø #mittarendal

@terjedahl732

Tagg ditt bilde med #mittarendal

Bilredning Sør AS UKE 3 - 2019

2 5 1 8 9 7 4 4 2 7 5 3 1 5 6 1 4 8 2 4 5 1 5 9 2 3 9 7 8 6 9 4 6 4 5 3 1 2 9 2 5 1 8 VANSKELIG 3 1 3 1 4 7 8 32 7 9 4 2 53 2 6 6 4 5 53 7 VANSKELIG Bildeglimt fra leserne 2 7 4 8 3 1 4 7 1 2 3 9 4 9 6 1 7 2 6 2 6 9 1 7 1 5 9 2 2 7 NÅDELØS 4 21 7 6 1 5 69 7 2 6 9 5 31 5 69 NÅDELØS 9 4 4 8 5 6 6 9 9 1 5 3 3 Trees by the sea, shaped 1 by the wind7#holiday2

3 7

8 5 1 3 9 7 4 5 6 4 5 9 7 1 2 9

UKE 3 - 2019 Cornys hjørne Tirsdag 15. januar Tirsdag 15. januar 37 03KRYSSORD 39 00 DAGENS DAGENS KRYSSORD

TIPS OSS: 40 69 22 22

Dagens kryssord

Vannrett Vannrett 1. Fjeske

Loddrett Loddrett 1. Ballade

@jennkask

3 7 5 2 5 4 8 2 3 7 2 9 1 2 2 7

7 5 9

1. 4 8 2. Ballade Byrde Sudoku - PrintGenerator 2. tenk om DU kan komme til oss 6 3. Byrde Søtlig for å prøve! MIDDELS 3. Søtlig 4. Sau eller geit Vi øver på tirsdag fra halv sju til ni,9 1 5 3 4 2 7 5 3 4. Sau eller geit og etter endt økt er dirigenten like blid. 5. Hygge I Flosta vi sitter en gjeng musikanter, 1 7 2 5. Hygge 1 7 vårt nå, men4 medlemstallet Vi spiller konserter noen ganger i året, 6. Mineralforekomst ja det skranter. og av og til bare 6. 1 5 9 8 7. Mineralforekomst Kraftig redskap «slår vi ut håret», Vårt korps står i fare for å bli lagt ned, 7. 8 6 9 4 5 1 3 11.Kraftig Trene redskap så derfor håper vi DU vil bli med! Vi har ikke dugnad og kakelotteri, 11. 13. Trene Stilløs 2 5 1 8 9 7 4 men likevel har vi en sunn økonomi. Du må kunne noter og like å spille, 13. 14. Stilløs Forbudt vanskelighetsgraden 3 1 5 6 er slettes ikke ille. Så hei DU der ute, Kontakt oss på mail: 14. 17. Forbudt Ikke hit hvor enn du hører hjemme, mekrist@hotmail.com 8 2 4 oss skal vi,5 Men strekke Flosta Janitsjar trenger eller tlf. 99632909. 17. Ikke hit så litt må du øve, din stemme! Mvh Mette Kristensen, leder. 2 3 9 7 Sudoku 6- PrintGenerator 4 5 3 1 2 9 MIDDELS VANSKELIG Vannrett: 1. Fjeske 7. Opphav 4 2 7 5 3 3 1 4 7 Vannrett: 1. Fjeske 7. Opphav 8. Lyktestolpe 1 49. Russisk 7 samvirke 9 4 3 7 Løsning Dagens kryssord Løsning Sudoku 8. Lyktestolpe 9. Russisk samvirke 10. Del av finger 12. Omsorg 1 5 9 8 6 5 2 10. Del av finger 12. Omsorg 15. 8 Bysse 6 9 i 4søvn 16. Høyere 5 1 3lærested7 5 15. Bysse i søvn 16. Høyere lærested 18. i malerkunst19. 8 9 7 4Ende 2 Retning 5 1 7 4 8 2 18. Retning i malerkunst19. Ende 1 5 2. Byrde 6 3 Loddrett: 1. Ballade 3. Søtlig 1 2 3 Loddrett: 1. Ballade 2. Byrde 3. Søtlig 8 2geit 5.4 Hygge 5 4. Sau eller 9 6 1 7 2 4. Sau eller geit 5. Hygge 2 3 9 7. Kraftig 7 redskap 6. Mineralforekomst 2 6 9 1 6.6 Mineralforekomst 7. Kraftig redskap 4 5 Stilløs 3 1 14. 2Forbudt 9 1 5 9 2 11. Trene 13. https://www.nyhetsgraﬁkk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/ 11. Trene 13. Stilløs 14. Forbudt VANSKELIG NÅDELØS 17. Ikke hit 17. 3 Ikke 1 4hit7 4 2 7 Onsdag LØSNING9 Dagens Kryssord Tirsdag 4 3 7 5 6 7 LØSNING Dagens Kryssord Vannrett: 6 1. Sleske 7.5 Stammor 2 -1º 9 0º Vannrett: 1. Sleske 7. Stammor 8. Lysmast 9. Artel 10.kan Neglvi Sut deg med? Hva hjelpe 7 512. 3 5 6 8. Lysmast 9. Artel Sanering 10. Negl 12. Sut https://www.nyhetsgraﬁkk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/ 15. Bye 216. Akademi 7 418. Kubisme 8 / forebyggende 9 5 m/s 0 mm 15. Bye •16. Akademi 18. Kubisme 4 m/s 0 mm • Husbukk • Biller Stokkmaur 19. Slutte 1 2 • Veps 3 4 8 • Duer • Maur 19. Slutte • Fluer • Borebiller Loddrett: 1.6 Styr Emmen 9 1 2. 7 Last 3.• Mus 2 6 Fredag Torsdag • Sopp og råte • Kakerlakker Loddrett: 1. Styr 2. Last 3.• Rotter Emmen 4.2 Smalebest 5. Kos 6. Ertsleie 6 9 innen 1 9 1 5 3 Ellers alt skadedyrkontroll -7º 4. Smalebest 5. Kos 6. Ertsleie -5º 7.1 Slagsaks 11.9Gymme Ukul 5 Ring: 2 Ole13. Tor Dalen - 37 1 02 47 907/ 906 57 2 906 7. Slagsaks 11. Gymme 13. Ukul NÅDELØS 14. Tabu 17. DitFor gratis og uforpliktende befaring 14. Tabu 17. 4 Dit 2 7 6 m/s 0 mm 6 m/s 0 mm 5 6 7 9 3 5 6

ETTERLYSNING

NÅDELØS 3 1 6 4 2 5 8 9 7 9 4 3 8 7 1 2 5 6 3 8 4 2 9 1 6 4 2 5 9 8 7 6 1 3 5 7

8 7 1 5 9 6 3 4 2

5 6 1 3 9 4 7 8 2

VANSKELIG 3 1 4 7 2 5 2 8 9 4 7 9 6 8 3 4 7 1 2 8 6 3 2 5 7 8 5 9 1 6 9 4 3 6 1 2 6 7 4 5 1 8 5 3 9

6 8 2 7 3 5 4 9 1

MIDDELS 4 8 2 7 3 9 6 1 1 7 5 3 8 6 9 4 2 5 1 6 7 3 4 9 9 1 8 2 5 2 3 8 6 4 7 5

5 4 9 2 8 1 7 6 3

9 1 6 4 2 3 7 5 8

6 1 5 9 4 2 8 3 7

3 7 4 5 9 2 6 1 8

2 4 5 9 7 8 1 3 6

8 3 2 6 1 7 5 9 4

9 5 8 1 7 6 3 4 2

7 3 8 6 1 5 9 2 4

9 7 4 5 8 3 2 1 6

1 2 6 3 4 8 5 7 9

5 6 1 3 9 4 7 8 2

VANSKELIG 3 1 4 7 2 5 2 8 9 4 7 9 6 8 3 4 7 1 2 8 6 3 2 5 7 8 5 9 1 6 9 4 3 6 1 2 6 7 4 5 1 8 5 3 9

6 8 2 7 3 5 4 9 1

MIDDELS 4 8 2 7 3 9 6 1 1 7 5 3 8 6 9 4 2 5 1 6 7 3 4 9 9 1 8 2 5 2 3 8 6 4 7 5

5 4 9 2 8 1 7 6 3

9 1 6 4 2 3 7 5 8 6 1 5 9 4 2 8 3 7

3 7 4 5 9 2 6 1 8

2 4 5 9 7 8 1 3 6 8 3 2 6 1 7 5 9 4

9 5 8 1 7 6 3 4 2

7 3 8 6 1 5 9 2 4 9 7 4 5 8 3 2 1 6

1 2 6 3 4 8 5 7 9

Vannrett: 1. Sleske 7. Stammor 8. Lysmast 9. Artel 10. Negl 12. Sut 15. Bye 16. Akademi 18. Kubisme 19. Slutte Loddrett: 1. Styr 2. Last 3. Emmen 4. Smalebest 5. Kos 6. Ertsleie 7. Slagsaks 11. Gymme 13. Ukul 14. Tabu 17. Dit

LØSNING Dagens Kryssord

Vannrett: 1. Fjeske 7. Opphav 8. Lyktestolpe 9. Russisk samvirke 10. Del av finger 12. Omsorg 15. Bysse i søvn 16. Høyere lærested 18. Retning i malerkunst19. Ende Loddrett: 1. Ballade 2. Byrde 3. Søtlig 4. Sau eller geit 5. Hygge 6. Mineralforekomst 7. Kraftig redskap 11. Trene 13. Stilløs 14. Forbudt 17. Ikke hit 1. Ballade 2. Byrde 3. Søtlig 4. Sau eller geit 5. Hygge 6. Mineralforekomst 7. Kraftig redskap 11. Trene 13. Stilløs 14. Forbudt 17. Ikke hit

1. Fjeske 7. Opphav 8. Lyktestolpe 9. Russisk samvirke 10. Del av finger 12. Omsorg 15. Bysse i søvn 16. Høyere lærested 18. Retning i malerkunst 19. Ende

Loddrett

Vannrett

Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse

5 6 2 3 4 7 8 1 9

8 7 1 5 9 6 3 4 2

Været

5 6 2 3 4 7 8 1 9

Sudoku

NÅDELØS 3 1 6 4 2 5 8 9 7 9 4 3 8 7 1 2 5 6 3 8 4 2 9 1 6 4 2 5 9 8 7 6 1 3 5 7

1. 7. Fjeske Opphav 10.12.2018 7. 8. Opphav Lyktestolpe 8. 9. Lyktestolpe Russisk samvirke 9. 10.Russisk Del av samvirke finger 10. Del av 12. Omsorgfinger 12. 15. Omsorg Bysse i søvn 15. Bysse i søvn 16. Høyere lærested 16. Høyere 18. Retninglærested i 18. Retning i malerkunst malerkunst 19. Ende 19. Ende