Arendals Tidende Ungdom vil ha samlet kvinnedag
KULTUR
AKTUELT
Uke 8 2016 - Mandag 22. februar - Torsdag 25. februar - Nr. 14 - 11. årgang
Pris kr 20,-
Kan bli verdens beste band Side 18
Side 6
Bekymret for prestasjonspress i barneidretten
IDEALER TRUET: Idrettsfaglig rådgiver i Aust-Agder Idrettskrets, Stein Bø-Mørland.
Idrettsfaglig rådgiver i Aust-Agder idrettskrets Stein Bø-Mørland mener en ukultur brer om seg i barneidretten i Arendal.
Foto: Tore Abramsen
– Idretten har et stort ansvar for folkehelsa. Derfor kan vi ikke ta lett på denne problemstillingen, sier han. Side 12-15
BOLIG Aust-Agders største boligmarked - Hver uke i Arendals Tidende
2
Mandag 22. februar 2016
Arendals Tidende
PULSEN på Arendal Hver uke tar vi pulsen på det politiske liv og hvordan hverdagen som politiker i Arendal ser ut.
Faste deltakere: Robert Cornels Nordli Ordfører, Ap
Anders Kylland Opposi sjonsleder, Frp
Geir Fredrik Sissener Gruppe leder, Høyre
Jelena HøeghOmdal, Bystyre medlem Ap
Harald Danielsen Rådmann
Nina Jentoft Leder kommune planut valget, Ap
Rune Sævre SV
Redaksjon
post@arendalstidende.no Tlf. 40 69 22 22
Varaordfører Terje Eikin i Arendal har fylt opp garderoben som han ønsket, men striskjorta var ikke stor nok til å fortsette som daglig leder i Sørlandskirken. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no
Da Arendals Tidende møtte varaordføreren fra Kristelig Folkparti i slutten av november i fjor var det skjorter som sto høyt på ønskelista. Årsaken var at garderoben til en barne- og ungomdskonsulent i Arendal kommune ikke var spesielt tilpasset oppgaven som toppleder i det politiske Arendal. Eikin ble bønnhørt og ler godt når han bekrefter at det nå er flere skjorter å velge mellom enn før jul. Kanskje ønsket han seg også flere timer i døgnet, ettersom han ved nyttår fratrådte stillingen som daglig leder i Sørlandskirken etter ti år, fordi tiden ble for knapp. For kort tid tilbake ble han takket behørig av i kirkesamfunnet. –Døgnet mitt har 24 timer. Jeg er aktivt med i Sørlandskirken fortsatt og sitter i styret, men å være daglig leder var en jobb. Jeg trappet gradvis ned etter valget og avrundet ved jul og nå er det kommet på plass en ny, flink daglig leder, forklarer Eikin.
Kontraster
I starten av forrige uke boltret varaordføreren seg på ordførerkontoret, fordi ordfører Robert C. Nordli var i Kristiansand på ordfører konferanse. Både ordføreren og varaordføreren bruker mye tid på utsiden av kontorene i rådhuset i Arendal, og Eikin forteller om travle uker siden nyttår med mange besøk i flere av kommunens tilbud. Målet er å lære mer om arbeidet som skjer rundt om i kommunal regi. Kontrastene er store i jobben som varaordfører. Her går ytterpunktene mellom pleietrengende innbyggere og eiermøte Agder Energi, som er et av landets største kraftselskaper. –Det har vært spennende. Jeg har vært både i barnehage og med hjemmesykepleien. I tillegg har vi hatt mange forskjellige politiske møter og diskusjoner, sier han. Eikin løfter frem dagen han tilbrakte med hjemmesykepleien i Arendal som et høydepunkt de siste ukene. Da var vara ordføreren med hjem til brukere av en tjeneste han mener han ikke kunne nok om. Det var en lærerik opplevelse. De positive ordene mangler ikke. –Det gjorde utrolig stort inntrykk å se den
Ansvarlig redaktør Grete A. Husebø Mob: 46 69 78 05 gah@arendalstidende.no
Journalist Esben Holm Eskelund Mob: 982 68 194 ehe@arendalstidende.no
Kulturredaktør Linda Christensen Mob: 974 39 024 lch@arendalstidende.no
Sportjournalist Tore Abrahamsen Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no
fantastiske gode jobben som de gjør og hvor mye de betyr for dem som har behov for hjelp, sier Eikin.
Stoppeklokken
I forrige utgave av Arendals Tidende etterlyste opposisjonsleder Anders Kylland status på temaet som var et hovedpunkt i valgkampen – Arbeiderpartiets løfte om å knuse stoppe klokka i helse- og omsorgstjenensten i Arendal. –Så du noe til stoppeklokka da du var ute? – Jeg må si at det jeg så var faglig flotte og flinke personer som bød på fagligheten sin i møte med utfordringene innbyggerne vi besøkte hadde. De hadde selvfølgelig estimert tid om hvor mye tid de skulle bruke på hver enkelt plass, men skal du komme i mål i løpet av en dag kan du trenge litt sekundering, mener Eikin. Han forteller at inntrykket han sitter igjen med etter hjemmebesøk er at hjemmesykepleien ønsker å gi best mulig tjenester og bruke kompetansen de har for å gjøre det best mulig for brukerne. Varaordføreren er likevel tilbakeholden med å friskmelde helse- og omsorgstjenestene kommunen leverer. – Jeg tror alle vet at hjemmesykepleien i Arendal lever masse gode tjenester. Nå var jeg, som du sa, én dag, i ett område, med én bil og det er ikke sikkert det er likt overalt, sier Eikin. I budsjettsammenheng har fempartiflertallet bestemt at det skal sees på hvordan tildeling av tjenestene blir. Etter besøket er han likevel mer trygg på at kommunen leverer gode tjenester for de som har behov for det.
Skap kontakt
Han mener en av utfordringene er å fylle livet til de som trenger hjelp og sosial kontakt utover den tilmålte tiden. –Hvis du har besøk av hjemmesykepleien i tjue minutter eller halvtime i løpet av dagen er det ikke vanskelig å skjønne at folk skulle ønske at de kunne være der lenger og få oftere besøk, sier han. Varaordføreren mener det er en utfordring til alle oss andre om å bry oss om de andre som bor i samme gaten. Han oppfordrer også det frivillige Arendal til å bidra gjennom å fortsette med ordninger som eksempelvis besøksvenner. Eikin kan på mange måter sies å være «Mr. Frivillighet» i Arendal og har klare tanker på hvordan frivillighetsarbeidet kan foregå for alle som trenger å bli sett blant oss. Han oppfordrer ikke minst de som har helse og mulighet selv til å være med i lokalsamfunnet.
– Nå er det mange forskjellige grupper som trenger å bli sett mer. Det er jo også flyktninger som kommer nå og folk som har bodd her noen år. Jeg tenker at de som har mulighet til å komme seg ut selv må finne noe de er engasjerte og interesserte i og bli med i et av alle de flotte lag og foreninger vi har i kommunen, sier Eikin. Han tror deltakelse vil gi folk veldig mye tilbake og at en kan være med å bidra til andre. De som ikke kan komme seg ut kan dra nytte av organisasjoner som han mener har gode besøksordninger. Eikin mener også innbyggerne i Arendal kan bli enda mer ut advendte når de ser noen som ikke har så mange rundt seg. –Og så er det jo sånn at vi deler postkasseeller søppelstativ med noen alle sammen. Kanskje vi skulle tørre å være litt mer unorske, si hei, banke på og ta en kopp kaffe? foreslår han. –Gjør du det selv? – Jeg prøver, men jeg kan jo ikke si at jeg er noen ekspert, sier varaordføreren. Han forteller at han opplever at de aller fleste er veldig glade for å få kontakt og at det å ta initiativ til at folk kan møtes, sjelden blir feil.
Frokost på skolen
Det er ikke bare de eldre og pleietrengende som har fått den politiske ledelsens o ppmerksomhet den senere tiden. For noen uker tilbake var ordførerduoen på frokostservering på Moltemyr skole. –Vi ble utfordret av de som driver frokosttilbudet på Moltemyr skole om å komme dit og være med på det og det var veldig bra. –Vil dere ta initiativ på egenhånd og ikke bare bli utfordret til å komme av skole, barnehage eller hva det måtte være? – Da jeg var med barnehage og hjemme sykepleien var det på vårt initiativ, sier Eikin. På agendaen fremover står både helsestasjonen i Arendal og kommunal øyeblikkelig hjelp og han understreker at politikerne ønsker å komme ut for å se.
Strålende revy
Årets Granerevyen hadde naturligvis plass til politiske innslag og med ferske fjes i topp rollene i politikken var det nærmest selvsagt at Eikin ville bli harselert med. Det synes han var helt strålende. –Jeg lo godt, for å si det sånn. Jeg synes de hadde fått med seg mange gode poeng og jeg tenker at de var snille med oss. Jeg synes også det var et par innslag som var ekstra hyggelige, skryter Eikin. Da sikter han til
Annonseavdeling
Produksjon
annonser@arendalstidende.no Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø Mob: 920 47 345
Salgsleder Wenche Eriksen Mob. 410 20 737
torbjorn.lillebo@arendalstidende.no
wme@arendalstidende.no
Grafisk designer Maria Åsheim Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no
Arendals Tidende
Mandag 22. februar 2016
Denne uken:
Skal du komme i mål i løpet av en dag kan du trenge litt sekundering
3
LEDER
Kremtoppen
Terje Eikin Varaordfører, Krf
Tidlig spesialisering i barneidretten er tema i dagens utgave av Arendals Tidende. I dag skal det ikke være fokus på å trene frem talent i idrett før barna er tolv år. Likevel skjer det i stor skala. I dagens utgave av avisa kan du lese om hvordan lokale idrettslag ser seg nødt til å starte med spesialisert idrett stadig tidligere. Hvorvidt vi i Norge i dag bør begynne å fokusere på spesialisert idrett tidligere er oppe til debatt. Hvordan skal folkehelse og treningsglede vektes opp mot talentutvikling? Norges idrettsforbund har egne bestemmelser om idrettens retningslinjer for barneidrett. Disse ble vedtatt på idrettstinget i 2007 og revidert i 2015. Reglene skal gjelde for alle barn uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell orientering, funksjonshemming og fysisk utvikling. At alle barn med sine særheter, talenter og ulikheter skal tas hensyn til og behandles likt er et krevende mål, derfor er også reglene forholdsvis strenge. Fra det året barn fyller elleve kan resultatlister, tabeller og rangeringer benyttes, men barn kan ikke delta i mesterskap som NM, EM, VM og tilsvarende før det året de fyller tolv år. Dersom premiering skjer i et barneidrettsarrangement er det krav om at alle barn skal få. Idrettslag som organiserer barneidrett skal ha en egen person, tillitsvalgt eller ansatt som ser til at retningslinjene følges.
hyllesten den siste fylkesmannen i Aust-Agder, Øystein Djupedal, fikk og det han kaller en hyllest til tidligere ordfører Einar Halvorsen fra Høyre, hans partikollega Peder Syrdalen og Krf-kollega Tormod Vågsnes. –Den sangen de hadde laget om dem. Alle fire mennesker som har lagt ned utrolig mye energi for at byen vår skal være et bra sted å være og som jeg synes ble hedret på en god måte, sier Eikin.
Rom for uenighet
Varaordføreren og hans parti er en del av et fempartistyre i Arendal. Han opplever fortsatt samarbeidet som ble inngått med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre etter valget, som godt. – Det er klart det er krevende når fem partier skal samarbeide.
Derfor prøver vi å legge en del energi i at det samarbeidet skal gå bra og det opplever jeg at det gjør. Det er romslig og har takhøyde, samtidig som vi må jobbe for å enes om ting, sier han. Han trekker frem at samarbeids avtalen har rom for at det ikke er nødvendig med enstemmighet i samtlige saker. – Det handler først og fremst om de sakene som handler om økonomi. Nå er det selvfølgelig veldig mange som blir omfattet av det, men først og fremst er det der vi samarbeider, sier han. – Hvordan ser du på økonomien i Arendal nå? – 2016 blir et veldig stramt år. Nå ser det ut som vi i 2015 går med overskudd så vi kan få satt av de pengene vi hadde tenkt til pensjon, så vi skal slippe de store
svingningene fremover, sier Eikin. Han mener budsjettet for inneværende år ble strammet helt nødvendig opp og sier det er krevende for alle i kommunen som skal levere like gode tjenester med litt mindre penger. Han ser positivt på resten av 2016, men mener det blir stramt økonomisk og at akkurat det er med å gjøre at ting er på rett vei i kommunen.
Gå inn på arendalstidende.no for å høre hele intervjuet.
Psykiske plager blant ungdom blir stadig vanligere. Norsk folkehelseinstitutt anslår at rundt 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. I mindre alvorlig grad regner instituttet med at mellom 15 og 20 prosent av barn mellom tre og 18 år har symptomer på psykiske lidelser. Stress og press trekkes stadig frem som årsaker. Å legge et ekstra press på barn som driver med idrett før de er fylt tolv år vil trolig kun virke som en forsterkning på denne trenden og må i så høy grad som mulig unngås. Samtidig skal barn med talent innen en idrett også få lov å utfolde seg. Og foreldre som ønsker det beste for sine barn må få lov å være med å forme måten de utøver sin idrett på. Avveiningen mellom en situasjon hvor ti år gamle idretts-enere får sette premissene i barneidretten, og en verden der barn blir tvunget inn i en samlebånds idrett hvor ingen skal utmerke seg må tas. Men linja er langt fra hårfin, og bør være lett å balansere på så lenge bevissthet rundt hva slags barneidrett vi ønsker i Norge er med hele veien.
Grete A. Husebø Ansvarlig redaktør
Trykk: Amedia Trykk og distribusjon Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Org.nr: 898 426 432 Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Papirutgave: Mandag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no
Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no
4
Mandag 22. februar 2016
Arendals Tidende
SAMFUNN Returkraft rammes av ny søppelklage Gjenvinningsselskapet brukes som eksempel når Norge igjen klages inn for det europeiske overvåkingsorganet ESA for å spre om seg med enerettsavtaler. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no
Sammen med de inter kommunale selskapene Midtre Namdal Avfallsselskap i NordTrøndelag, Bergensområdets interkommunale renovasjons selskap og renovasjonsselskapet Remiks i Troms, er gjenvin ningsselskapet Returkraft AS på Langemyr i Kristiansand trukket frem som eksempel i en klage mot staten fra industribedrift organisasjonen Norsk Industri til det e uropeiske overvåkings organet ESA. Organisasjonen har klaget inn Norge for brudd på EØSreglene om fri flyt av tjenester. Returkraft er et aksjeselskap der Arendal kommune gjennom det interkommunale avfalls selskapet Agder Renovasjon IKS eier 31 prosent av aksjene og har garantert for lån på 486 millioner kroner. Stridens kjerne er praksisen flere renovasjons selskaper i Norge har med tildeling av enerett til selskaper som håndterer avfallet.
Orientert mandag
Klagen fra Norsk Industri er datert og adressert ESA i slutten av oktober i fjor. Fredag ble de aktuelle gjenvinnings selskapene orientert om klagen fra bransjeorganisasjonen for avfalls- og gjenvinnings bransjen Avfall Norge. Mandag ble Agder Renovasjon IKS og eier kommunene gjort oppmerksomme på saken. Styreleder Ole Petter Krabberød
i Returkraft AS sier i en kommentar til Arendals Tidende at verken han eller direktør Odd Terje Døvik har hatt tid til å sette seg inn i saken siden den har vært kjent i bare kort tid og ønsker ikke å kommentere på nåværende tidspunkt. Heller ikke ordfører i Arendal, Robert C. Nordli fra Arbeiderpartiet har spesielt mye å si om klagen utover at det er en klage representantskapet i Agder Renovasjon må og skal se nærmere på. Nordli leder representantskapet i det inter kommunale renovasjonsselskapet som har flere enerettsavtaler med Returkraft.
Grønt lys i 2012
For seks år siden klaget Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i samarbeid med Norsk Industri staten inn til ESA og stilte spørsmål ved praksisen og lovligheten av tildeling av enerett for håndtering av husholdningsavfall. I denne ble også agderprosjektet Returkraft brukt som eksempel på mulig regelbrudd. To år senere, høsten 2012, k onkluderte overvåkingsorganet med at til deling av enerett ikke bryter med regelverket. Nå løfter Norsk Industri nok en gang frem Returkraft som eksempel og viser i klagen mot den norske praksisen til at Avfall Sør, den største eieren i Returkraft, i 2012 ga selskapet enerett på farlig avfall. I klagen trekkes det frem at tildelingen av enerett ble rettferdiggjort gjennom argumenter som at det vil gi større kontroll på tjenesten som leveres, gi stabil drift ved gjenvinningsanlegget, sikre investeringene og gi et positivt bidrag til selskapets økonomi. Norsk Industri representerer nær 2 500 norske industribedrifter
ENERETT PÅ SØPPEL: Agders milliardprosjekt Returkraft AS er trukket frem som eksempel i en klage til ESA. Arkivfoto: Esben Holm Eskelund
med til sammen rundt 130 000 arbeidstakere.
godt vurdert klage fra ESA, sier han.
Stadige utvidelser
–Norge er enestående
Bransjesjef for gjenvinning i Norsk Industri, Gunnar Grini, forklarer at årsaken til den nye klagen mot staten er at organisasjonen mener praksisen med å tildele eneretter oppleves som konkurransevridende. –Praksisen utvides og kommer på stadig nye områder. Det er noen som ønsker det på nærings avfall, noen på innsamling og håndtering og som Returkraft, som har enerett på farlig avfall, sier Grini. Han sier ESA i forrige klagesak mente det var akseptabelt at selskaper får enerett i noen tilfeller. –Vi ønsker å få avklart om det er greit. Denne praksisen griper om seg og finner stadig nye områder innenfor avfalls sektoren, sier han. Ifølge Grini er organisasjonens oppfatning at en del kommuner ukritisk tildeler enerettsavtaler uten å gjøre en reell vurdering av sakene. Han vil ikke spekulere i hva konsekvensene kan bli for eierkommunene, men at målet er å få en avklaring. Hvor lang tid en klagebehandling tar er ikke avgjørende, ifølge Grini. – Det vi ønsker er at vi får en
Ifølge det 30 sider lange klage brevet til ESA kommer det frem at Norsk Industri har undersøkt om det foregår tilsvarende praksis i andre europeiske land. Konklusjonen organisasjonen tar etter å ha vært i kontakt med tilsvarende organisasjoner i Sverige, Danmark, Finland, England, Irland, Italia, Tyskland, Nederland og Estland, er at ingen av disse landene har en praksis med å gi enerett i avfalls industrien i den utstrekning det gjøres i Norge.
Mer enerett
Returkraft håndterer husholdnings avfall fra 24 kommuner i de to agderfylkene, men også spesial- og farlig avfall. Senest i oktober i fjor vedtok representantskapet i Agder Renovasjon å gi s elskapet tidsbe grenset enerett på håndtering av trevirke fra husholdninger med maling, lakk og lim. Denne typen avfall går under betegnelsen farlig avfall. Retten er gitt med begren sning i tid mellom 1. november og 30. april. Det skal være da behovet for trevirke er størst og det passer godt med sesong svingninger i avfallsmengdene
som kommer inn til Returkrafts anlegg. Ifølge protokollen fra møtet i representantskapet er eneretten gitt frem til utgangen av 2018. Deretter skal det inngås en årlig avtale med Returkraft om husholdningstrevirke.
Bedre økonomi
Da styreleder Ole Petter Krabberød, nestleder Svenn Roar Larsen og styremedlem og bystyrerepresentant for Fremskrittspartiet i Arendal, Åshild Bruun-Gundersen, forleden orienterte bystyre politikerne om status for gjenvinningsselskapet ble det tegnet et positivt bilde av at selskapet er på bedringens vei. I fjor ba styret eierkommunene om godkjenning til å endre ansvarlige lån til egenkapital for å berge selskapet fra konkurs. Nå er tonen at konvertering av lån til kapital ikke lenger er nødvendig fordi pengesituasjonen er langt bedre. Styreleder Krabberød fortalte politikerne at en av årsakene er at Returkraft har fått på plass avtaler med store aktører som gir tilgang på verdifullt farlig avfall. I 2014 tok selskapet inn 500 tonn farlig avfall, i 2015 økte det til 7 000 tonn og i år er målet å omgjøre 16 000 tonn avfall til energi som fjernvarme og strøm.
Arendals Tidende
Mandag 22. februar 2016
5
FORDYPNING FRA FØRSTE: Unge Høyre-leder i Arendal, Anna Sofie Hoff, tar til orde for at elever skal kunne gå i dybden i samfunns- eller realfag allerede i førsteklasse på videre gående og mener kloke hoder må belønnes med et egnet skoletilbud. Foto: Esben Holm Eskelund
Ønsker dybde for de flinkeste Arendal Unge Høyre vil samle de klokeste ungdomsskolehodene i Aust-Agder i fordypnings klasser i Arendal når de skal gå på videregående skole.
ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no
I et årsmøtevedtak i ungdoms partiet i begynnelsen av februar ble det vedtatt at Unge Høyre skal jobbe opp mot fylket for å innføre et treårig utdanningsløp i videre gående skole med f ordypning i samfunn- og realfag og tilpasning av det øvrige pensumet fra første året. Bakgrunnen er at de unge politikerne mener faglig sterke skolelever får lite oppmerksomhet, mens tilpasset opplæring for elever med svake skoleresultater stadig er et tema. Anna Sofie Hoff er nyvalgte Unge Høyre-leder i Arendal. Hun mener det er positivt at
ungdomsskoleelever i fylket stort sett kommer inn på de videregående skolene de ønsker, men at det kan være med på å redusere motivasjonen for de flinkeste. Derfor ønsker ungdomspartiet å etablere et utdanningstilbud for de aller flinkeste, med tett og formelt samarbeid mellom skolen, Universitetet i Agder og næringslivet i regionen.
–Flinke blir forsømt
–Vi mener det kan være med på å fjerne noe av motivasjons grunnlaget når det du gjør på ungdomsskolen ikke har noe å si for hvor du kommer inn på videregående, sier Hoff. Unge Høyre-lederen mener de flinkeste er blitt forsømt ganske lenge. Skolen er god til å støtte elever som sliter med fagene de tar, men det skaper et faglig vakuum for de som er gode på skolen, mener hun. –De har ikke det målrettede studiemiljøet og det fagmiljøet de kanskje trenger og vi synes at
de på lik linje med svake elever skal ha et godt tilbud, sier hun. Hovedmålet med fordypnings klasser er å rette fellesfagene mot enten samfunns- eller realfag, etter hva elevene har valgt som treårig løp og relatere undervisningen til dagens virkelighet. –Hvis man går realfag og har historie kan man trekke inn relevante ting som har skjedd innenfor eksempelvis teknolog og som kan knyttes opp mot utviklingen man ser i samfunnet ellers, forklarer hun.
Kloke hoder
Tanken er at ungdomsskoleelever skal kunne søke seg inn i fordypningsklassen allerede til førsteklasse på videregående og at det skal skape et sammenhen gende løp i de tre årene. –Ved å gå i den samme klassen, med de samme elevene, som forhåpentligvis er like motiverte som deg, vil man få et litt annet fagmiljø enn i en vanlig klasse. Unge Høyre-lederen avviser at
klasser for de aller flinkeste skal være noen form for klasse for eliten.
smartest og det gjør vi ved å satse på de kloke hodene, sier hun.
–Vi ønsker ikke at dette skal bli assosiert med noen form for eliteklasse. Det er tvert imot et tilbud til de som ønsker ekstra utfordringer og tre år på videre gående, som kanskje er enda mer intensive og mer givende. Alle skal kunne søke seg inn til disse linjene og så vil de med best karakterer og best grunnlag komme inn, sier hun.
Hoff mener at i idretten løftes talentene frem og mener skolen også må være en arena hvor de flinke kan få lov til å være gode. –Hadde ikke langrennsjentene og for eksempel Therese Johaug hatt tilpasset trening og trent på den måten de gjør hadde ikke nådd like langt. Derfor synes jeg det er et paradoks at man ikke skal trekke frem de som er flinke i kunnskap. Alle er flinke i forskjellige ting og da synes jeg man skal dyrke talenter også når det gjelder skole, sier Hoff.
Hoff understreker at det ikke er noe galt i å gå på en vanlig skole i en vanlig klasse, men at om en er veldig skoleflink og vil strekke seg lenger, mener hun det er mer motiverende å gå sammen med andre som har samme ambisjoner og mål. –Det er ekstra viktig i en omstillingsperiode som vi har nå. Vi er ikke i et norgesmesterskap, men i et verdensmesterskap. Med tanke på det høye velferdsnivået vi har kan vi aldri konkurrere på pris, men da må vi være
Dyrke talentene
Hun gravlegger mer enn gjerne den berømmelige janteloven og mener det må være lov å være god i fag og at det er dumt og ikke utnytte et ubrukt potensial hos elever. –Skal de sitte og dingle med beina når de kunne ha brukt det til å skape nye arbeidsplasser eller å komme dit de vil i livet? Jeg synes man skal utnytte det, sier Hoff.
6
Mandag 22. februar 2016
Arendals Tidende
AKTUELT Ungdomspolitikere i Aust-Agder:
Vil samle seg på kvinnedagen Fra den ytterste høyrefløy og langt ut på venstresiden gir Arendals politiske ungdom uttrykk for at de ønsker seg en tverrpolitisk markering av kvinnedagen. GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no
Etter at tre ungdomspolitikere fra Unge Venstre i Oslo ble grovt hetset på parolemøtet før kvinnedagsmarkeringen i hovedstaden gir Arendals ungdomspolitikere uttrykk for at de vil samle seg på 8. mars. I Arendal i fjor ble de borgerlige partiene presset bort fra 8. marstoget arrangert av en gruppe med sosialistisk politisk standpunkt. I år håper ungdomspolitikerne på en mer samlet markering.
Borgerlige feminister
– Det har vært sånn at de som arrangerer dette holder gjerne de borgerlige partiene utenfor, og da blir det problematisk for oss, sier Magnus Haugmoen Handegard som er nyvalgt leder i Unge Venstre i Arendal. Han og hans ungdomsparti ønsker en samlet markering av kvinnedagen, og han reagerer på måten de tre jentene fra Unge Venstre ble møtt under parole møtet i Oslo. De tre jentene fikk svært krasse kommentarer fra Kari Jaquesson som foruten å være en TV-personlighet med trening i fokus representerer kvinnegruppa Ottar, etter at de foreslo en parole for oppheving av sexkjøpsloven. Møtet har utløst en debatt om hvorvidt feminister fra venstresiden mangler respekt for feminister med borger lig standpunkt. – Jeg tenker at det viser hva slags meninger og holdninger man blir møtt med. Kanskje at folk som ikke er sosialistiske blir møtt med at de ikke er for like stilling. Jeg har også opplevd at folk har sagt til meg at jeg ikke er for likestilling fordi jeg er på den borgerlige siden, sier den nyvalgte lederen.
Generasjonsskille
Handegard tror ikke det er utfordrende for feminister med
forskjellige politiske standpunkt å gå i samme tog. – Man kan kanskje ha en hoved parole med et budskap alle kan kjenne seg igjen i, for eksempel like rettigheter eller utdanning til alle. Så kan vi gå bak vår egen parole lenger bak i toget. For eksempel «opphev sexkjøpsloven». Til tross for at de fleste ungdoms politikerne er villige til å stå samlet, ser han at den eldre generasjonen kanskje ser annerledes på saken. – Før i tiden tror jeg det var veldig mye mer skille mellom borgerlige og sosialistiske parti, og særlig når det gjelder like stilling. I den eldre generasjon var ikke kvinnerettigheter og like stilling så viktig for de b orgerlige. Det henger kanskje litt igjen.
Ønsker markering
Etter det Arendals Tidende kjenner til er det foreløpig ingen planer om et 8. mars-tog i Arendal. Handegard har vært i dialog med Unge Høyre i Arendal og deres nyvalgte leder Anna Sofie Hoff, og de har kommet frem til at dersom de borgerlige partiene ikke blir invitert med i en eventuell markering vil de arrangere sitt eget tog. Dette får de støtte på av Silje Flaten Haugli i Fremskrittspartiets ungdom i Agder. – Jeg håper vi kan samle oss om paroler alle kan være enige i. Så langt har vi ikke fått til det, sier hun til Arendals Tidende.
– Man kan velge
Marte Næss Thomassen er fylkes leder i Auf. På tross av at hun ikke er enig med alle sine ungdoms partikolleger i hvordan man skal jobbe for likestilling ønsker hun en felles markering. – Jeg er feminist, jeg har mange sterke meninger om det og like stilling er en av mine kjernesaker. Jeg vet ikke om jeg alltid kunne gått bak en Fpu-parole, men jeg føler at det kanskje ikke er det som er det viktigste på den dagen, det er rettigheter for kvinner. Ikke bare kvinner men alle. Vi skal heller fokusere på saken også kan man velge hvilke saker man vil gå bak. Hvis ikke mister man litt av essensen for selve dagen. De fleste er enige om et likestilt samfunn, det er bare
VIL SAMLES: Magnus Haugmoen Handegaard ønsker en felles markering av 8. mars i Arendal. Foto: Noemy Clori
hvordan man definerer det som er forskjellig.
Bred enighet
Thomassen har tatt emnet opp til diskusjon i en Facebookgruppe hvor ungdomspartiledere i Aust-Agder er med, og emnet ble også diskutert på AUF-møte forrige uke. I begge forum har hun fått gehør for at det er viktigere å oppmuntre til politisk engasjement enn å stå imot hverandre med steile fronter. Hun mener dette kan være en viktig årsak til at det er enklere for ungdomspartiene enn for de eldre å samarbeide. – Mange synes politikk bare handler om drittslenging og vi har prøvd å ha sosiale arrangement og blir kjent med hverandre for å komme litt bort fra det. Vi vil prøve å få frem at feminisme er for alle og hvordan feminisme faktisk er. Vi har lyst å være åpne og få mange engasjert i like stilling, sier Thomassen. Hun mener hendelsen under parolemøtet i Oslo er et eksempel på hvordan et for hardt politisk klima kan skremme ungdom fra
å engasjere seg i politikken. – Samtidig som man som kvinne ikke alltid har det like lett, så er det også kvinner som rakker ned på andre kvinner og det er også veldig skremmende, sier hun.
jeg uenig med. Samtidig synes jeg det er veldig viktig at 8. mars blir hedret som det det er. Hedre det arbeidet kvinnene har gjort for rettighetene våre. Og da kan jeg forstå at mange blir fornærmet av at ungdomspolitikere som ikke har den samme historiske – Må ha respekt forankringen til feminismen Sosialistisk ungdom i Arendal kommer med utsagn som Sv, er ledet av Guro Aasaaren. Hun Ap og andre som har vært lenge mener også at det må være med kan synes er problematiske. mulig å gjennomføre en 8. mars- Et eksempel er sexkjøpsloven. På markering med en hovedparole samme måte som at høyresiden alle kan stille seg bak, og eventuelt ber venstresiden om å respektere med egne partipolitiske paroler deres meninger og paroler, må lenger bak i toget. høyresiden respektere venstre – Selv om vi har forskjellige sidens meninger og paroler, sier synspunkt er det viktig at vi også hun. har noe felles som vi kan samles på under kvinnedagen. Noe som Andreas Stiansen som er leder kan gjelde for alle kvinner og ikke for Rød ungdom i Arendal sier bare folk som definerer seg på at de borgerlige partiene alltid venstresiden, sier hun. er velkommen på arrangement, men at de må ha respekt for at Aasaaren mener imidlertid også 8. mars tradisjonelt har vært en at de som deltar på kvinnedagen vestresidedag. må ha respekt for det historiske – Det har vært en venstre som ligger i markeringen. sidedag siden det startet, – Jeg mener at feminisme skal selvfølgelig er de andre velkomne være noe som man kan definere likevel. Vi må prøve å gjøre det selv og venstresiden skal ikke ha beste ut av det for alle sammen, enerett på å definere det, det er sier han.
Arendals Tidende
Mandag 22. februar 2016
ARRANGØR: Sportslig leder i Øyestad Fotball, Jostein Tellefsen, har allerede begynt å planlegge 2017-turneringen av Skagerak Cup.
7
Foto: Nina Dorthea Terjesen
Satser på vinteridrett for barn Manglende innendørshall gjør at en av Aust-Agders største fotballklubber må arrangere sin årlige innendørs fotball turnering i Kristiansand. NINA DORTHEA TERJESEN ndt@arendalstidende.no
Vinterversjonen av Skagerak Cup, som arrangeres lørdag i vinterferien, ble til i fjor da klubben hadde ønske om å leie Sørlandshallen for å drive med egen idrett. – Vi fant ut at vi likeså godt kunne prøve en turnering. Det gikk veldig fint og da valgte vi å ta en ny versjon i år, forteller sportslig leder i Øyestad, Jostein Tellefsen, som allerede har booket idrettshallen for turneringen i 2017.
– En nærme hall
Selv om Øyestad er hjemme hørende i Arendal blir turneringen arrangert i Kristiansand. – Vi er ikke så heldige stilt at vi har egen innendørshall for fotball i Arendal. Det finnes mange
muligheter for kunstgressbaner, selv om det fremdeles mangler mye på den biten, er det en stor forbedring fra hva som har vært tidligere. En innendørshall for fotball har det liksom ikke vært snakket noe om i Aust-Agder, men en dag så kommer det plutselig. Vi må bare få opp Start og Jerv først, sier Tellefsen optimistisk. – Sørlandshallen har egentlig blitt en ganske nærme hall og er bare 35 minutter unna med den fine veien. Det er ikke det vi tenker på, men det er fakta, legger han til.
Eneste arrangør
Den sportslige lederen mener at fotballklubbene i Aust-Agder må være mer påpasselige slik at det produseres vinterarrangementer, også i Aust-Agder. – Aust-Agder arrangerer aldri noe om vinteren i fotball. De eneste som gjør det, det er faktisk oss, sier Øyestads s portslige leder og viser til futsalserien som samlet over 20 lag og nevnte Skagerak Cup. – Vi produserer fotballspillere og fotballspillere må også få muligheten til å spille, og hvis vi
da kan klare å lage en turnering så alle kan få spille om vinteren så må vi være superfornøyde. Tellefsen mener at for de aller yngste kan det være lenge å vente til den normale fotballsesongen begynner på vårparten. – Vi ønsker å produsere idrett om vinteren istedenfor å bare glede oss til sommeren. For er det noe ungene går lei av er det å trene ute i minus ti grader og snø. Da er det istedenfor vanvittig deilig å komme inn å spille en kamp eller en turnering, sier han.
Gratisturnering
Alt i alt skal 91 lag fra Lyngdal i vest til Vegårshei i øst, inkludert 27 av arrangørklubbens egne lag, i sving under futsalturneringen i vinterferien. – Vi har rundt 50 første klassinger som begynte i august og som har trent helt frem til nå. De hadde en to ukers ferie i desember og skal ha sin første turnering, så de går jo på tuppene og venter, smiler Tellefsen. Vinterens Skagerak Cup er en av to turneringer som Øyestad arrangerer. I tillegg kommer sommerens utgave av Skagerak Cup.
– Det er mange som har lyst til å være med, men som ikke har økonomi i laget, eller i klubben. Det bekymret oss og derfor bestemte vi oss for å lage sommerturneringen som en gratisturnering og heller leve av kiosksalget, forteller Tellefsen.
Allsidige fotballspillere
Da Øyestad ble stiftet på Nedenes i 1929 ble det laget som en fot ballklubb, men da Nedeneshallen kom gjorde håndballen sin inntog. – I Øyestad har vi hatt det ganske delt, i forhold til de fleste andre klubber, for vi har ØIF Arendal og vi har Øyestad fotball i samme klubb. Nå har vi inngått ett veldig godt samarbeid hvor vi tilpasser oss hverandre, og hvor det er slutt på at 12-åringene må velge enten håndball eller fotball, sier Tellefsen som også er trener for klubbens 13-årslag. – Av mine 35 gutter er det 20 av dem som spiller håndball, forteller han, og legger til at han er veldig opptatt av at dersom guttene vil drive med flere idretter så er det mulig.
Fotballklubbene Jerv og Start har satt sørlandsfotballen på kartet. Samtidig opplever de øvrige breddeklubbene økende rekruttering. – De siste par årene har det vært utrolig bra rekruttering. Vi merker at kunstgressbanen har kommet, men samtidig har vi også vært veldig oppmerksomme på det store frafallet i ungdomsfotballen. Øyestad har nå blitt den største klubben i Aust-Agder, sammen med Grane, hvor vi per i fjor hadde 409 aktive spillere mellom 6 og 15 år. For oss er det veldig stort, avslutter Øyestads sportslige leder.
Hva er futsal? Kort forklart er futsal er den internasjonale betegnelsen på en type innendørsfotball, og utøves fra november til mars, ofte på håndballbaner og med håndballmål. Hvert lag har fem spillere inkludert målvakt. Ballen er mindre og det er ikke tillatt med sklitaklinger. I forhold til tradisjonell fotball har det fysiske mindre betydning enn tekniske ferdigheter.
8
Mandag 22. februar 2016
Arendals Tidende
A K T U E LT
Frivillige tilbake på s Omtrent 35 frivillige setter tanker om integrering ut i praksis på Arendal voksenopplæring. GRETE A. HUSEBØ gah@arendalstidende.no
Da Arendals Tidende for to år siden skrev om hvordan Arendal voksenopplæring ønsket kontakt med frivillige til å lese og snakke med innvandrere som lærer norsk på skolen dukket to damer opp i resepsjonen neste dag. To år senere er integreringsarbeidet godt innarbeidet.
Flerkulturelt
En jevn summing av nesten like mange ulike språk som stemmer fyller lokalene til Arendal voksenopplæring idet klokka forteller at midttimen er i gang. Midt imellom de mange stemmene står en gruppe eldre damer. Noen er her for aller første gang i dag, mens andre allerede har drevet med integrering gjennom frivillig arbeid i to år. – Jeg hørte om dette gjennom en venninne som hadde lest det i Arendals Tidende for to år siden, forteller Ingebjørg Fosse. Før hun ble pensjonist jobbet hun i helsevesenet, og nå synes hun det er godt å drive med noe helt annet enn den tidligere jobben. Å ta seg av mennesker er imidlertid tydelig fortsatt i fokus.
Menneskemøte
Kari Rønneberg på den annen side er en av de nyeste frivillige som trapper opp på Arendal voksenopplæring sine lokaler i Barbu for å lese, snakke og ganske enkelt møte mennesker fra andre kulturer og land. – Jeg ble pensjonist før jul og visste at flere kolleger hadde vært her ute og var veldig fornøyde. Jeg har vært innom Hove også, og blir veldig godt mottatt, forteller Rønneberg. Hildegunn Mork er en pensjonert lærer med utpreget nordlands dialekt, også hun er tydelig fornøyd med å kunne bidra til integrering på voksenopplæringen. – De er så hyggelige. De er litt
FRIVILLIGE: F.v. Grethe L. Iversen, Nina Saxlund, Bjørg Hopstock, Ingebjørg Fosse, Hildegunn Mork og Kari Rønneberg er frivillige, bak står lærer Inger
annerledes enn norske folk. Vi er mere stive.
I vekst
Før de frivillige får slippe til får de et innføringskurs i hva de skal unngå å snakke med deltagerne på Arendal voksen opplæring om, og de må signere en taushetserklæring. De frivillige bestemmer selv hvilke dager de ønsker å møte opp til de oppsatte tidene, og skulle noe komme i veien for å delta behøver de ikke å varsle noen. Totalt er rundt 35 personer med som frivillige og i løpet av en uke anslår lærer Inger Lill
Raundalen og enhetsleder Joanna Derdowska at rundt 25 personer er innom. De frivillige bidrar også til mer enn kun lesing, snakking og leksehjelp. Enkelte holder små foredrag i timene om noe de kan mye om, og enkelte blir involvert på forskjellige kurs hvor de kan bistå lærerne. Flere av de frivillige er pensjonerte lærere, og de har også i enkelte tilfeller påtatt seg betalte vikartimer. All hjelpen fra de frivillige kommer godt med når flyktningstrømmen som preger Europa setter sitt preg på Arendal. Siden skolestart i fjor høst har antall deltagere på
Arendal voksenopplæring økt fra 450 til 700 personer, og staben er økt fra 50 til 73 ansatte.
En og en
Etter hvert stilner summingen i voksenopplæringas lokaler og elevene, eller deltagerne som de kalles på denne skolen, finner veien til sine respektive klasse rom. De er delt inn i grupper etter bakgrunn og norskkunnskaper. På et rom setter Nina Saxlund seg ned med to kvinner. De øver på klokka og hvordan man sier klokkeslett på norsk. Nina er frivillig for aller første gang, men finner raskt tonen med damene som smiler bredt
og tydelig viser at de er fornøyde med hjelpen. Ved en pult et par rom bortenfor sitter Ingebjørg Fosse som var en av de første som meldte seg som frivillig. Hun har på rutinert vis funnet ut hvor hennes bistand trenges, og satt seg ned med Bana. Bana er helt ny i Norge og snakker enda ikke så mye norsk. En kommentar har hun likevel til journalisten: – Bra!
Satser nytt
De fleste av dem som har anledning til å bidra som frivillige på dagtid er pensjonister, og for
Arendals Tidende
Mandag 22. februar 2016
9
skolebenken NY I NORGE: Bana får lesehjelp av Ingebjørg Fosse.
KLOKKA: Anne Kjelstad og Mazkin Sido jobber med oppgaver om hvordan man sier klokkeslett på norsk.
Lill Raundalen.
mange av deltagerne på voksen opplæringa kan det være en god ting. Ifølge Raundalen skaper den aldersmessige forskjellen i mange tilfeller en trygghet, som gjør at det ikke blir så flaut å be om hjelp. Samtidig ønsker de flere yngre frivillige, og i april setter voksen opplæringa i gang et nytt tiltak i samarbeid med den nyetablerte frivilligsentralen på Tyholmen. En kveld i uka vil de ha lokalene til voksenopplæringen åpne. Hit er både nye frivillige, gamle deltagere på voksenopplæringa og de som allerede er frivillige invitert. – De menneskene som kommer skal være med på å
Alle foto: Grete Husebø
bestemme innholdet. Tidligere deltagere på skolen har utfordret oss på at vi kan sette i gang noe sånt. Vi ønsker at det skal være et likemannsprinsipp sånn at de frivillige kan hjelpe til med det de som bruker tilbudet trenger og de bestemmer innholdet selv, forteller Derdowska.
Nyttige
De frivillige damene forteller at de føler seg nyttige som frivil lige på voksenopplæringen. De forteller at de sitter igjen med mye ny kunnskap om andre kulturer og følelsen av å ha gjort noe nyttig etter et par timer som frivillige her, samtidig ser de at
innsatsen de gjør hjelper. – Hjelpen med lekser er viktig, men mange ganger vil de rett og slett prate. Det er her de snakker norsk, selv om de kan snakke noe norsk hjemme blir det mest her, sier Kari Rønneberg. Hun forteller om flere tilfeller hvor norsk kultur har vært like viktig å lære om som norsk språk. – Jeg møtte ei dame som har flyttet alene til Saltrød med fem barn, og hun fikk ikke til å ta bussen. For hun vinket til bussjåføren og da vinket jo han bare tilbake. Da endte hun opp med å måtte gå til byen og det er jo langt! Så er det sånne enkle ting som å fyre i ovnen de gjerne lurer
STØMMER TIL: Flere deltagere samler seg rundt de frivillige for å snakke norsk og øve på klokka.
på. Alle de seks damene som er møtt opp på voksenopplæringen denne dagen er klare på at de ble godt mottatt da de bestemte seg for å bli frivillige her. – De er positive, glade og
lette å få kontakt med. Jeg lurer på om de ansatte har skapt noe i veggene her, det er blitt en veldig god kultur, sier Rønneberg og får bekreftende nikk fra de andre damene rundt bordet.
10
Mandag 22. februar 2016
Arendals Tidende
Mening Kommunene i Aust-Agder trenger koding som valgfag
UTDANNING: Koding blir valgfag fra høsten. Regjeringen har satt av 15 millioner kroner til et prøveprosjekt med programmering som valgfag i ungdomsskolen. Over 30 kommuner kan bli med i prøveprosjektet. Her er det viktig at kommunene i Aust-Agder søker om å få bli med. Vi i NITO – Norges ingeniørog teknologiorganisasjon - har siden 90-tallet jobbet for å få teknologi inn i skolen. Teknologi
og design har kommet inn som et tverrfaglig emne på alle trinn, litt senere kom valgfaget Teknologi i praksis på ungdoms trinnet. Utfordringen har vært å fylle disse fagene med godt innhold. Mange skoler har verken lærerkompetanse, utstyr eller klasserom som egner seg. Læreplanen i Teknologi i praksis er uklar og undervisning i faget er derfor avhengig av lokal kompetanse. Når regjeringen starter opp et prøveprosjekt med koding som valgfag er det et skritt i riktig retning. Pirrer man interessen for teknologifag er det et godt
utgangspunkt for at elevene kan lære matematikk. I tillegg viser forskning at teknologifag kan bidra til redusert frafall på videre gående skole. NITO ønsker at alle elever skal få tilgang til denne muligheten og så aller helst at alle kommuner fikk anledning til å styrke kompetansen i teknologi i skolen. Noen kommuner har allerede satset på programmering i skolen. I høst vil alle fjerde klassinger i Oslo få tilbud om et seks ukers gratis kodekurs. Jeg vil utfordre andre lokale kommuner til å gjøre det samme. Vi står mitt i det som kalles den fjerde industrielle revolusjon der digitaliseringen øker i styrke. Vi er
omgitt av teknologi i hverdagen, og teknologi griper inn i nesten alt vi gjør både i jobb og på fritiden. Teknologikunnskap blir derfor bare viktigere på alle nivåer. For det første er det et stort behov i arbeidslivet for denne kunnskapen. Samtidig er teknologikunnskap ikke bare er viktig for de som skal bli teknologer. I dag er de fleste av oss bare konsumenter, mens det er noen få som styrer utviklinga. Vi må sørge for at dagens barn og unge kan være med på å utvikle teknologien i riktig retning. NITO oppfordrer kommunene i Aust-Agder til å benytte
sjansen og fylle realfagene med praktisk innhold samt bygge opp lærerkompetansen slik at skolen kan tilby undervisning i realfag og teknologi. Målet må være å vise elevene at realfagene er kreative og spennende, og at dette er fag å satse videre på. Frist for å søke om å være med i prøveprosjektet er 1. mars.
Jan Egil Hopen Avdelingsleder for NITO i AUST-AGDER
Arendals Tidende
Mandag 22. februar 2016
11
Send inn ditt innlegg meninger@arendalstidende.no - Legg gjerne ved bilde - Papirutgave: Mandag og fredag - Tlf. 40 69 22 22
Skitten retorikk fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre POLITIKK: De siste ukene har bompengesatsen for den nye E18 gjennom Arendal og Tvedestrand vært et omdiskutert tema. Fylkesordfører for Arbeiderpartiet, Tellef Inge Mørland, sier han er «skuffet» over den økte bompengesatsen, som forøvrig kommer til å koste 96 kroner tur/retur ArendalTvedestrand. Også Jon Olav Strand (KrF) og Jan Kløvstad (V) stiller seg også negative til den høye bompengesatsen, og sier de skal jobbe for å få den ned så lav som mulig. Det er først og fremst overraskende at de partiene som har stått fremst i fronten for bruk av bompenger, nå stiller seg kritiske til kostnaden dette vil gi til folk flest. I forslaget til budsjett for 2016 la dagens regjering opp til en kalkulasjonsrente på bompengelån på 3%, mot dagens 6%. Dette stemte Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti imot. Det er derfor svært underlig at de samme partiene lokalt skylder på FrP for den høye bompengesatsen. Hadde det vært opp til FrP, så hadde det ikke eksistert en eneste bomstasjon i
hele landet. Dessverre står alle de andre partiene på Stortinget i veien for dette. Om Aust-Agder Arbeiderparti er misfornøyd med bompengesatsen, så bør de få med seg resten av Arbeiderpartiet først. FrP kan ikke stå ansvarlig for at de andre partiene stemmer imot en lavere kalkulasjonsrente. Mørland er også skuffet over at ferdigstillingen av E18 vil ta litt lengre tid enn antatt, og at den mest sannsynlig blir ferdig i 2019. Dette skyldes at stortingsproposisjonen om bompengefinansieringen ikke er vedtatt av Stortinget, og Nye Veier AS har dermed ikke finansieringen på plass. La oss ikke glemme at den nye E18 først skulle stå ferdig tidligst i 2023 under rødgrønn regjering. Nå, med Fremskrittspartiet i regjering, og et nytt veiselskap til jobben, er det antatt at hele strekningen, HarebakkenTvedestrand vil stå ferdig minst 4 år før den ville stått ferdig under rødgrønt styre. At Mørland klager på en liten utsettelse når hans eget parti så vidt ville hatt klar én veistrekning innen 2019, er ikke bare dobbeltmoralsk, det er direkte frekt. Ikke frekt mot Fremskrittspartiet eller den blåblå regjering, men frekt mot velgerne som blir lurt til å tro at arbeidet med E18 hadde gått
fortere med Arbeiderpartiet bak roret. Dette viser en skitten retorikk fra Arbeiderpartiet, men det kommer ikke som en overraskelse. Det er derimot gledelig å høre at de andre partiene endelig tar til fornuft, og følger det Fremskrittspartiet har sagt i alle år. Høye bomavgifter er en uting, og straffer de med minst. Vi betaler allerede registrerings avgift, CO2-avgift, veiavgift, moms, vektavgift, avgift på bensin og diesel og andre bilog veirelaterte avgifter. Å kreve inn ytterlige avgifter i form av bompenger er ikke annet enn et landeveisrøveri, og det er trist at det fortsatt forekommer selv etter den store vestern-tiden på 1800tallet. Forhåpentligvis følger Mørland og co opp sin misnøye, og styrer Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i riktig retning når det gjelder bompenger.
Silje Flaten Haugli Organisatorisk nestformann Agder Fremskrittspartiets Ungdom (FpU)
AD. Heljepraten PÅ BENKEN TIL REDAKSJONEN I heljepraten PÅ BENKEN 12.februar skriver Esben Holm Eskelund et innlegg hvor han beskriver sin opplevelse i møte med Arendal helsestasjon i forbindelse med datterens førskolekontroll. Han kom sammen med sin datter og barnets mor til helsestasjonen. Han beskriver sin følelse av å falle mellom to stoler, han følte seg som en kuriositet, helt spesiell. Som leder ved Arendal helse stasjon beklager jeg at han
opplevde sitt besøk på helse stasjonen på denne måten. Bakgrunnen for opplevelsen var at det stod bare to stoler og en sofa på helsesøsters kontor. Helsesøster burde hentet en stol til når hun så at både mor og far var med. Dette var en glipp. Det er ikke uvanlig at begge foreldre kommer til helse stasjonen sammen med barnet sitt. Mange fedre kommer også alene sammen med barnet uten barnets mor. På helsestasjonen er vi opptatt av at far er like sentral og viktig for barnet som mor. Og begge
foreldre er like velkommen på helsestasjonen, sammen eller hver for seg. Vi har tatt opp stolhendelsen på vårt avdelingsmøte. Heretter vil begge foreldre og barnet få hver sin stol, både hos helsesøster og hos legen. Jeg er glad for at Esben Holm Eskelund gjorde oss oppmerksomme på den manglende stolen.Vi tar imot både ros og ris, på den måten kan vi stadig forbedre oss i møtet med brukerne av helsestasjonen vår. Aslaug Hustadnes Avdelingsleder Arendal helsestasjon
Arbeid skal aldri straffe seg POLITIKK: Når foreldre må søke om økonomisk stønad, vil jeg tro at de fleste vil mene at barns inntekt skal holdes utenfor. Sånn har det imidlertid ikke vært. Med Fremskrittspartiet i regjering gjør vi det nå slik at hvis barn tjener penger, så skal dette ikke gi redusert økonomisk stønad til foreldrene. I dag er det slik at barn som vokser opp i familier som mottar økonomisk stønad, opplever at barnets inntekt gjør at familien får mindre støtte. Akkurat det er det veldig vanskelig for barn og ungdom å forstå. Jeg bare spør? Er det rettferdig at en familie skal få det trangere økonomisk fordi barnet går med avisene? Satt på spissen lærer vi barn og unge at det ikke nytter, at det ikke er noe poeng i å tjene egne penger. Det er en uheldig og farlig lærdom, og den har jeg ikke lyst til å være med på. Jeg er glad for at vi nå endrer loven. Dette gjør vi for at alle de barn og unge som lever i familier med dårlig råd også skal gis en mulighet til å oppleve at
å tjene egne penger, det lønner seg. Vi vet at mange av de som får dårligere råd i fremtiden, er de som har vokst opp i familier som har mindre penger og rutte med. En måte å bryte ut av denne onde sirkelen, er å se at det nytter å jobbe og oppleve tilfredstillelsen av å få lønn som fortjent for sitt arbeid. Ett av de sterkeste virkemidler for å hindre at fattigdom går i arv, er nettopp å la de unge beholde sin egen inntekt, uten at dette skal gi negative konsekvenser for familien. Dette er et viktig engasjement i kampen mot barnefattigdom. Jeg og Fremskrittspartiet har som mål at færrest mulig barn skal leve i dårlige kår. Jeg mener at en av de viktigste oppgavene vi politikere har er å bekjempe og ikke minst forebygge fattigdom. Vi vil ikke straffe familier ved å gi dem redusert stønad når barnet eksempelvis går med avisen, det er en liten, men like fullt viktig del av det arbeidet.
Ingebjørg Godskesen Stortingsrepresentant FrP Arbeid og Sosialkomiteen
12
Mandag 22. februar 2016
Arendals Tidende
sport Idrettspolitikk:
- Bekymret for økt spesia Stein Bø-Mørland i Aust-Agder Idrettskrets liker ikke det han ser rundt om i idretts klubbene i Arendal. Han mener økt grad av tidlig spesialisering i idretten svekker folkehelsen og distriktets evne til å få frem nye toppidrettsutøvere. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no
– Holdningen til hva barne idrett bør innebære, særlig i mange idrettslag og særidretter, har endret seg de siste ti årene. Barn starter tidligere med organisert idrett, og dermed også spesialiseringen. Arendal er ikke et unntak. Klubbene har et ansvar for å snu trenden fremover, fastslår idrettsfaglig rådgiver i Aust-Agder idrettskrets Stein Bø-Mørland.
Dagsorden
Debatten rundt hvorvidt barn og unge skal sluses inn i en stadig tidligere spesialisering i idretten, eller om Norges Idrettsforbunds(NIF) kongstanke om variert, lekpreget aktivitet skal være den rådende tanken, gjentas med jevne mellom rom. Aftenposten har de siste ukene satt saken på dagsorden. Idrettspresident Tom Tvedt gikk hardt ut mot topping av lag, økt spesialisering i barne idretten og økt konkurransepress i tidlig alder. Flere aldersbestemte trenere gikk i forkant kraftig ut og forsvarte praksisen som ikke er innenfor NIFs sin forståelse av barneidrettsbestemmelsene. – Uten mestring, trivsel, trygghet og unødig press vil barns møte med idrett bli vondt for mange. Slutter venninnen med idrett, er sjansen langt større for at vennene gir seg. Vi vet også at sjansen for å holde seg i jevnlig aktivitet øker i voksen alder i forhold til hvor lenge man
VARSLER: Idrettsfaglig rådgiver i Aust-Agder Idrettskrets, Stein Bø-Mørland, er bekymret for hva mindre allsidighet og tidligere spesialisering
driver idrett utover i ungdoms årene. Det er god folkehelse i en variert barneidrett, og senere spesialisering, sier han videre. Dessuten kan idretten gå glipp av mulige toppidrettsutøvere. – Du er ganske tydelig? – Ja, det er jeg, svarer han.
Sliter
Idrettsrådgiverens daglige virke er nettopp å informere og arbeide for at lagene tilsluttet NIF utøver barneidrettsbestemmelsene i praksis. I Norge deltar åtte av ti barn i alderen seks til tolv år i én eller flere idrettsaktiviteter. Mange idrettslag har egne idrettsskoletilbud frem til barna er fem til syv år gamle. Deretter
overtar særidrettene tilbudet i idrettsklubbene. Altfor tidlig, mener Bø-Mørland. – Barneidrett skal sette barnas behov i fokus. Flest mulig skal bli med lengst mulig. Slike over ordnende tanker blir lett floskler og fine ord, om idrettslagene ikke har klare handlingsplaner om hvordan de ønsker å oppnå dette. For det er liten tvil om at idretten mister altfor mange medlemmer i ungdomsårene. Debatten er for viktig til å møte den med mer organisert trening i tidlig alder. Årsmøtene som venter i løpet av våren er en egnet sted for å starte debatten rundt om i klubbene. Frafallsproblematikken er en utfordring både NIF og de ulike
særforbundene har arbeidet aktivt med i en årrekke. Tallene er likevel ikke lystige. Bø-Mørland har i dag ingen eksempler på lokale idrettslag som driver barneidrett frem til 12 årsalderen, etter NIFs foretrukne modell. De omdiskuterte barne idrettsbestemmelsene legger vekt på fravær av lagtopping, introduksjon i mange idretter, opplevd mestring og ikke minst variert lekpreget trening på barnas egne premisser. Uorganisert aktivitet frem til fem-seks årsalderen er et gode, ikke et hinder, ifølge Bø-Mørland. – Likevel har Aust-Agder og
Arendal kommet seg ut av bakgården og blitt et fylke med mange gode utøvere på nasjonalt nivå. Hvordan henger det sammen? – De som driver idrett på toppidrettsnivå er klare på sammenhengen mellom variert trening i barneårene og sen spesialisering, svarer han og viser blant annet til ØIF-spillerne Eirik Heia Pedersen og Sondre Paulsen samt Grimstad-gutten, sprinter Even Meinseth.
Bekymret
Bø-Mørland viser også til professor ved Norges Idrettshøyskole, Yngvar Ommundsen. Han trekker frem at toppidrettsutøvere ofte
i enkeltid
Arendals Tidende
Mandag 22. februar 2016
TEMA: Spesialisering i idrett for barn
13
BOLIG - Hver uke i Arendals Tidende
alisering i barneidretten treningsfeltet. Det er der barna møter gode og dårlige holdninger om hvorfor den lokale klubben i det hele tatt har idrettstilbud, fastslår han og fortsetter: – Dessverre får vi litt for mange henvendelser fra foreldre og klubber som utfordres av ambisiøse trenere helt ned i seks-syv årsalderen, der variert trening taper i konkurransen mot spesialisering og mye organisert trening. Et grep kan være å gjenreise den uorganiserte aktiviteten i nærmiljøet. Klubber, foreldre og andre kan gå sammen og legge til rette for mer u organisert lek i nærmiljøet, som ski-lek, aktivitets løyper, balløkker og lignende, mener han. – Det er gjennom økt uorganisert aktivitet at vi virkelig kan utrette mye for folkehelsa – og samtidig legge et godt grunnlag for idretten. Det er jo ikke de to gangene i uka du er på trening som gjør deg til en fantastisk fotballspiller, sier han videre.
Ofte fedre
dretter kan føre til.
har hatt allsidig trening som en fellesnevner i barneårene. – Forskning, både i Norge og utlandet, viser at allsidig trening i barneårene øker sjansen for livslang idrettsglede – og for å bli toppidrettsutøver, dersom det er målet, påpeker han. På landsbasis er det kun 1 av 1000 som blir toppidrettsutøvere. – Idretten har et stort ansvar for folkehelsa. Derfor kan vi ikke ta lett på denne problemstillingen. Vi må styre etter den kunnskapen vi har. Barneidretten bør skje på barnas premisser, og ikke være en voksenidrett for barn, fortsetter han engasjert. Bø-Mørland ønsker å skryte av
Foto: Tore Abrahamsen
både frivilligheten og de mange trenere og foreldre som legger opp barneaktivitetene i distriktet. Under sist idrettsting ble det for øvrig vedtatt at hver klubb som driver barneidrett under tolv år, skal ha en egen kontaktperson. Formålet er å styrke kommunikasjonen i idretts lagene. Samtidig oppfordrer han de lokale idrettslagene til å sette debatten på dagsorden, gjøre grep og utarbeide planer som alle frivillige foreldre og trenere kjenner til. – Det hjelper lite om den enkelte trener ikke er enig i klubbens verdier. Verdier må forankres helt ned på
Det er ingen hemmelighet at det som oftest er engasjerte fedre som ønsker å leve ut drømmene sine gjennom døtre eller sønner. – Det er ingen myte at det ofte er fedre som har store ambisjoner på vegne av barna. Ofte skjer dette for tidlig. Så ærlige må vi være. Det er tross alt barn og unges forhold til idrett og fysisk aktivitet i et livsløp det er snakk om, sier Bø-Mørland videre. – En ukultur, også lokalt? – Som sagt drives det god aktivitet mange steder, men det er liten tvil om retningen i sin helhet går feil vei. Det er på tide å gjenreise den uorganiserte idretten i ung alder, ta dette ansvaret på vegne av barna og utsette den organiserte idretten. Verken barn eller unge bør få tilbud som retter seg mer mot voksne enn mot dem selv. Idretten i Arendal har en jobb foran seg, avslutter Stein Bø-Mørland.
Fakta Idrettens barnerettigheter
Idrettens barnerettigheter har som form barnas behov i sentrum, og uttrykker de verdiene som skal ligge til grunn for barneidretten i Norge. Rettighetene ble første gang vedtatt på Idrettstinget i 2007 og baserer seg på FNs barnekonvensjon. Barnerettighetene gjelder for alle barn, uten unntak, ifølge Norges Idrettsforbund. 1. Trygghet Barn har rett til å delta i et trygt treningsmiljø, fritt for press og utnyttelse. Barn under 6 år skal ha med seg en voksen på aktivitetene. Skader skal forebygges. 2. Vennskap og trivsel Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter der det er lagt til rette for at de skal utvikle vennskap og solidaritet. 3. Mestring Barn har rett til å oppleve mestring og lære mange ulike ferdigheter. De skal også ha muligheter for variasjon, øving og samspill med andre. 4. Påvirkning Barn har rett til å si sin mening og bli hørt. De skal ha mulighet til å være med på planlegging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenere og foresatte. 5. Frihet til å velge Barn har rett til å velge hvilken idrett, eller hvor mange idretter de vil delta i. De bestemmer selv hvor mye de vil trene. 6. Konkurranser for alle Barn har rett til å velge om de vil delta i konkurranser eller ikke. Barn som melder overgang fra en klubb innen samme idrett skal ha full rett til å delta i konkurranser for en ny klubb straks overgangen er registrert. 7. På barnas premisser Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter som er tilpasset deres alder, fysiske utvikling og modningsnivå. Utviklingsplan Alle som driver barneidrett bør følge en felles utviklingsplan for å sikre størst mulig variasjon og muligheter for stor bevegelseserfaring. Innholdet i utdanningsplanene til de enkelte særforbundene og trenernes praksis bør følge denne planen: Opp til 6-års alder Lek og varierte aktiviteter skal stimulere barnas utvikling og styrke de grunnleggende bevegelsene. 7–9 år Gode muligheter til å utforske og øve på ulike fysiske aktiviteter eller idrettsøvelser med forskjellige bevegelsesmønstre, slik at de får bred bevegelseserfaring. Dette gir et godt grunnlag for senere bevegelseslæring. Slike aktiviteter kan drives innenfor en eller flere idretter, men hver idrett har ansvaret for å gjøre tilbudet variert og tilpasset barnas utviklingsnivå. 10–12 år Idretten skal preges av varierte aktiviteter og høyt aktivitetsnivå som sikrer gode basisferdigheter. Fordypning i en eller noen få idretter kan sikre et godt teknikkgrunnlag for senere utvikling innenfor idrettsgrenen. Kilde: Norges Idrettsforbund
14
Mandag 22. februar 2016
Arendals Tidende
sport Barneidrett:
- Vi måtte bare gi etter for p Ordene tilhører mangeårig Hisøy-leder Jon Solli. Han deler idrettskretsens faglige rådgiver Stein Bø- Mørlands bekymring over at idrettens spesialisering skjer tidligere enn for få år siden. I IK Grane er idrettsskolen lagt ned. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no
Den mangeårige idrettslederen legger ikke noe i mellom om hva han tenker om den ideologiske kampen mellom idrettsforbudets definerte barneidrettsbestemmelser frem til tolv årsalderen, og den stadig tidligere spesialiseringen i de store lagidrettene. – Dette er et minefelt av en debatt, illustrerer Hisøy-leder Jon Solli overfor Arendals Tidende. Solli forteller at Hisøy har et idrettskoletilbud frem til barna er tolv år. Stikkordene er variasjon, lek og moro. Tilbudet presses fra flere kanter. – Vi hadde for inntil få år siden dette som det eneste idretts tilbudet for barn i Hisøy IL frem til og med tolv år. Slik er det ikke lenger, forteller han.
Måtte endre
Et stort press fra foreldre og trenere og utviklingen blant de øvrige klubbene, gjorde at klubben endret på tilbudet til øyas barn. – Når våre barnelag møtte de andre klubbene i serie- og aktivitets spill i ti-årsalderen, tapte de med store sifre. Dette ønsket flere og flere foreldre og trenere å gjøre noe med. Da de andre klubbene begynte med å tilby lagidretter tidligere og tidligere, måtte vi til slutt gi opp vår modell. Nå tilbyr Hisøy lagidretter helt fra barna starter i 1.-2. klasse, forteller Solli. Hisøy har fortsatt et idrettskole tilbud fra barna er fire-fem år gamle. Det blir færre og færre
MÅTTE GI OPP: Leder i Hisøy IL, Jon Solli sier klubbstyret måtte gi opp tanken om kun å tillate idrettsskole frem til medlemmene ble 12 år gamle.
barn som møter opp i barneskolealder. At det har vært tøffe diskusjoner internt i Hisøy legger han ikke skjul på.
Forstår
– Jeg forstår at foreldre og trenere ikke ønsker at barna skal tape stort mot de andre lagene. Når den ene klubben starter opp med seks-åringer, henger resten seg på. Så begynner man med fem-åringene, og slik fortsetter det. Man kan spørre seg når bunnen blir nådd. Jeg har alltid hatt tro på at frafall henger sammen med for tidlig spesialisering, økt alvor og resultatpress, fortsetter han. – Jeg forstår godt hva Bø-Mørland tenker på, og
jeg deler hans bekymring om retningen og konsekvensene dette kan få for mange barn utover i ungdomsårene. Jeg mener ungdommen trenger idretten mest, når de nettopp er ungdom. Idretten har en jobb foran seg på mange plan og nivåer, mener Solli, som for mange er best kjent som klubbens anleggsrevolusjon det siste tiåret.
– Barneidrettsbestemmelsene setter variasjon, lek og trivsel høyt. Vi har klart å holde på barneidrettstilbudet hvor dette står sentralt, men har innsett at dette må skje ved siden av lagidrettene. Jeg har ikke tall på om sjansen øker for frafall ved tidlig spesialisering, men mye tyder vel at det er slik, erfarer Jon Solli.
Klubblederen presiserer at tilbudet som gis i klubbens undergrupper holder god kvalitet, og at han ikke kritiserer arbeidet som blir gjort av den etter hvert tallrike trenergruppen i klubben. Hisøy gjør det godt i flere idretter og anleggene blir godt brukt hver eneste kveld.
Deler
Kommunens største idretts klubb, IK Grane, tilbyr ikke lenger idrettskole for de yngste. Klubbens friidrettsgruppe har i praksis overtatt barneidretts skolens funksjon i klubben. Forøvrig tilbyr klubben lagidretter fra første klasse, hvor
barneidrettsbestemmelsene skal være førende for tilbudet som tilbys, ifølge hovedleder BårdEinar Johansson. – Vi opplevde at interessen for den tradisjonsrike barneidretts skolen dalte, og det var vanskelig å holde på barna etter at de begynte på skolen. Reduksjonen startet gradvis og til slutt var det få igjen i skolealder. Den klassiske barneidrettsskolen faller mellom to stoler, fastslår Nina Johnsson. Hun presiserer at hun uttaler seg i debatten som tidligere leder av barneidretten og som engasjert privatperson. Johnsson trekker frem utfordringen knyttet til trenerkompetanse. Det er en viktig faktor for å gi barn og
Arendals Tidende
Mandag 22. februar 2016
15
TEMA: Spesialisering i idrett for barn
presset
Tromøy:
Diskuterer problemstillingen nå Barneidrettsansvarlig i Trauma, Siri O lsen, sier til Arendals T idende at klubben vurderer hvor grensene for barneidrett og spesialisering skal gå. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no
Trauma tilbyr barneidrett i to grupper: tre- til seks-åringer og seks- til ni-åringer, organisert gjennom klubbens idrettsskole. Ifølge Olsen blir de yngste klubbmedlemmene tilbudt fotball og håndball tidligere enn for få år siden. – Det vi ser er at første klassingene ikke lenger møter opp til idrettskoletilbudet i samme omfang som tidligere. Hovedforklaringen er nok at foreldre ønsker en tidlig start i lagidrettene. Om det er klok
retning for hvordan vi skal holde flest mulig barn og unge i idretten, er noe klubben arbeider med i disse dager, sier Olsen som også sitter i klubbens hovedstyre. Hun mener debatten er viktig, også for å styre etter kunnskap og gjeldende barneidrettsbestemmelser. – For barneidrettsskolens del er hovedmålet at barn skal drive aktivitet på egne premisser, før særidrettene overtar klubbens tilbud. Det er naturlig nok delte meninger om hvor aldersgrensene skal gå, men barneidrettsbestemmelsene står uansett fast frem til barna er tolv år, fortsetter hun.
Konsekvenser
Hun trekker frem hva for tidlig spesialisering kan føre til av konsekvenser. – Barn skal ikke alltid prestere når de driver idrett, barn skal kunne kjenne på idrettsgleden
uten press om å vinne. Barn skal ikke alltid yte maksimalt. Dette er verdier som ligger til grunn for vårt arbeid blant de yngste. Alvoret kommer tidsnok, men da må barna være klare for dette, mener hun. Hun påpeker at barneidrettsskolene, for de fleste barna, er inngangen til organisert idrett.
vårt fotball og håndball, men vi er nøye på at det skal være et variert og godt tilbud. Lederen av Østre Tromøy trim- og idrettsklubb ser ingen klar sammenheng mellom denne praksisen og frafall i ungdomsårene. – Utfordringen er heller at barna har for mange valgmuligheter, tror han.
– Jeg forstår at mange foreldre og trenere er bekymret for at alvoret skal komme for tidlig. Det er nok press fra andre arenaer, som skole og ungdomstiden i seg selv. Barn må få være barn lenge nok, konstaterer Olsen.
Han presiserer at frafalls problematikken ikke er ny, heller ikke på den østre delen av Tromøy. – Jeg deler både Stein Bø-Mørland og idrettspresident Tom Tvedts bekymringer om at stadig flere barn må velge idrett tidligere og tidligere. Vi har ikke særlig debatt om dette nå. Klubbens klare holdning er at all idrett i vår regi skal være innenfor barneidrettens bestemmelser. Samtidig vil det alltid vil være trenere som utfordrer modellen vår. Idretten har et stort ansvar, avslutter Geir Støylen.
Samme tendens
På den andre siden av øya melder leder Geir Støylen om de samme tendensene. Barneidrettsskolen er under press. – Fire- til seks-åringene trener en gang i uka. Når barna begynner på skolen er tilbudet
Sørfjell:
– Det er ikke tvil om hva Sørfjell vil
Arkivfoto
unge et kvalitativt tilbud, fra man aksler Grane-trøya for første gang og gjennom ungdomsårene. – Å utvikle gode trenere som setter variasjon, lek, trivsel og barnas behov i fokus, er en selvfølge at klubber bør strekke seg mot. Det er nok ikke alltid at disse prinsippene er hva barn under tolv år møter i alle idrettslag. Jeg deler bekymringen både Stein Bø-Mørland og Jon Solli har. Jeg opplever at respekten for barneidrettsbestemmelsene er på retur. Det er en litt skummel utvikling, må jeg innrømme, avslutter Nina Johnsson.
Sørfjell-leder Merete Stokke sier til Arendals Tidende at østkant klubben ikke kjenner på bekymringen knyttet til tidlig spesialisering og en uthuling av barneidrettsbestemmelsene. TORE ABRAHAMSEN tab@arendalstidende.no
– Vi er ikke blant de aller største idrettslagene i kommunen. Derfor er det muligens enklere å fremstå som én klubb i møtet med barn og unge, tror Stokke. Etter at Sørfjells eliteserieeventyr i håndball gikk dunken på slutten av 90-tallet, satt klubben tæring etter næring – også hva spesialisering angår. Klubben satser sterkt på å utvikle sterke, sosiale miljøer. – Vi ønsker selvsagt å få frem gode lag, men ikke på bekostning av det sosiale miljøet i hvert lag og
PÅ LINJE: Samtlige trenere i Sørfjell IL må forplikte seg til å følge klubbens verdigrunnlag. Verdiene synliggjøres blant annet på treneres klubbdresser.
i klubben som helhet, presiserer hun. Sørfjell tilbyr barneidrett for førskolebarn. Tidligere varte tilbudet opp til og med syv-åringene. Slik er det ikke nå. – Lagidrett tiltrekker også de yngste barna på småskolen. I Sørfjell har lagidrettene overtatt tilbudet skolebarna møter i vår regi, sier Stokke.
– Er klubben fornøyd med en slik organisering? – Vi tror et godt sosialt miljø er nøkkelen til å hindre frafall. Klubben har utviklet egne retningslinjer, som alle trenere skal følge. Det er ekstremt viktig at medlemmene våre opplever mestring og trygghet i ung alder. Hvis ikke, mislykkes vi. Målet er at alle skal få være
med. Våre trenere skal følge barneidrettsbestemmelse. Der er vi krystallklare, sier Sørfjelllederen. Sørfjell-lederen sier at klubben opplever et oppsving i antall aktive medlemmer, og at frafallsproblematikken ikke er større eller mindre enn tidligere. Klubben tilbød forøvrig ungdom et all-idrettstilbud for få år siden, men interessen var ikke stor nok.
Mandag 22. februar 2016
16
Arendals Tidende
kultur Anna Ulrikka gråt av glede IDOL-ANNA: 18-åringen fra Nedenes fremførte sin egen sang med en svært personlig tekst for dommerne.
Da idoldommer Gunnar Greve sa at det var slike som henne som gjorde det verdt å være med som dommer, brast Anna Ulrikka Vereide i gråt. LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no
Hun fikk enstemmig ja fra et begeistret dommerpanel. Og med gullbilletten i lomma er hun ett skritt nærmere drømmen om å kunne leve av musikken.
Nervøs
Sangstrupen fra Nedenes grudde seg til å møte dommerne, og hun var fryktelig nervøs før det var
hennes tur til å gå inn den tunge døra inn til auditionen i Oslo. – Det var selvfølgelig helt forferdelig å komme inn der, og jeg kjente ikke beina mine. Jeg husker at jeg tenkte på hvordan jeg skulle klare å fingerspille på gitaren, og jeg var veldig opptatt av å se de inn i øynene når jeg sang. Jeg var kjempenervøs, men prøvde å vise at jeg ikke var det. Gunnar Greve prøvde nok å lure meg litt, for etter at jeg var ferdig satt han seg tilbake og stilte spørsmålet «vet du hvorfor jeg gidder å være dommer på Idol år etter år?». «Det er på grunn av sånne som deg», sa han, og da knakk jeg helt i sammen, beskriver Anna Ulrikka. Gledesstrålende kunne hun ta i mot gullbilletten før hun løp ut
for å klemme venninnen som var med som støtte. – Den første jeg ringte for å fortelle det til var pappa. «Nå snakker du med en Idoldeltaker», sa jeg på telefonen, forteller hun lattermildt.
Lever for musikk
I år har Idol Norge to deltakere fra Arendal. I begynnelsen av februar kunne vi se 16-åringen Torine Michelle Jensen Bjåland komme videre fra sin audition, og sist uke kom altså 18-åringen fra Nedenes videre i den gjeve konkurransen. Hun lever og ånder for musikken og alt hun vil er å drive med musikk. Med gullbilletten godt bevart er hun ett skritt nærmere målet. Selv om hun syns det er moro å være med
i TV-programmet, tar hun det hele med stor ro. – Jeg drømmer ikke om å bli en ny Beyoncé på en stor scene med dans og full pakke. Jeg ser heller for meg å spille jazz- og indiemusikk på mindre intime scener, forteller hun til Arendals Tidende.
Ikke noe å tape
Anna Ulrikka er 18 år og går media- og kommunikasjonslinja på Sam Eyde Videregående skole. Hun har drevet med sang og musikk hele livet, men har aldri deltatt på sangkonkurranser før nå. At hun hun meldte seg på Idol var heller ingen selvfølge, for etter mange år med psykiske problemer og angst har det vært vanskelig for henne å ta det store
skrittet ut i den musikalske verden. Nå var imidlertid tiden inne for å ta steget fullt ut og vise hva hun er god for. – Det var egentlig litt morsomt. Jeg satt på skolen sammen med noen venner og så på en «trailer» om Idol. Folk sa at jeg burde melde meg på, og etter å ha tenkt meg litt om, så bestemte jeg meg rett og slett bare å gjøre det. Jeg hadde jo ikke noe å tape, og jeg vet at jeg kan musikk, forteller hun.
Egne tekster
Musikk betyr alt for Nedenesjenta. Hun spiller gitar og skriver både tekster og melodi selv. – Det er min måte å utrykke meg på, og jeg vet ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg ikke hadde
Arendals Tidende
Mandag 22. februar 2016
17
BOLIG - Hver uke i Arendals Tidende
IDOL 2016: Her er Anna Ulrikka på audition i Oslo der hun fikk enstemmig ja og gullbillett videre til dommerutvelgelse. Foto: Endre Forbord/TV 2
vært vanskelig. Heldigvis har jeg fått god hjelp og er mye bedre i dag. Jeg er veldig stolt av meg selv som har klart å delta på Idol, forteller hun.
Foto: Linda Christensen
hatt musikken. Det er dette jeg vil holde på med resten av livet, sier hun bestemt. For å melde seg på TV-konseptet måtte hun sende inn en lydfil, og hun valgte å sende inn en av sine egne låter. Etter en stund fikk hun mail fra TV2 om at hun var valgt ut til å komme på precast der hun måtte fremføre sangen for at de skulle vurdere om hun var god nok til å komme videre til audition. – Det var ekstra skummelt siden det var min egen sang, men jeg fikk veldig gode tilbake meldinger. Teksten er veldig følsom, og handler blant annet om å ikke bli sett, å ikke kjenne igjen følelsene man har inni seg,
hva livet handler om og hvordan det er å være ung tenåring. På precasten gråt begge de to som hørte på, og jeg fikk også veldig gode tilbakemeldinger fra dommerne på auditionen, og det var sterkt, beskriver hun. For Anna var det en stor prestasjon bare å møte fram på precast, og da hun fikk klarsignal på at hun skulle synge foran dommerne på audition, var hun redd for at hun ikke skulle klare det. – Jeg hadde nok blitt veldig knust om jeg ikke skulle komme videre, samtidig er det viktig å tenke at det ikke er verdens undergang. Jeg tror ikke man
trenger verken Idol eller TV for å bli noe, det handler om å jobbe det hardeste du kan, mener hun.
Slitt med angst
Gjennom hele oppveksten har hun slitt med psykisk helse og følelsen av og ikke strekke til, og for å sette ord på følelsene bruker hun egne opplevelser i tekstene sine. – Jeg har slitt med mange tunge tanker om og ikke føle meg god nok og at jeg ikke er verdt noe, i hvert fall ikke i et slikt samfunn vi har i dag. Vi skal prestere på skole, familie og venner og alt skal helst være perfekt. Jeg har hatt mye angst, og det har
På grunn av sykdommen har det også vært vanskelig å gjennomføre skolen. – Det ble for mye å gå fulltid, så jeg tar tre fag i år, og tre til neste år. Jeg orker ikke så mye og blir fort sliten. Mange sier at psykisk helse har bitt en «in-greie», men gjennom sangene mine håper jeg at folk skjønner hvordan det egentlig er å være syk. Noen dager klarer jeg ikke å fungere og bare ligger i senga. For Anna er skriving en slags tilflukt, og hvis hun har en dårlig dag er det første hun gjør å skrive det av seg. – Jeg skriver ikke bare om triste ting, jeg skriver om ting som gjør meg glad også. Jeg liker å begynne teksten med de vonde følelsene for så å bygge den opp til en fin avslutning for å vise at det er håp. Derfor har jeg lyst til å dele musikken for å vise at ting kan ordne seg, forklarer hun.
New York
Sjangermessig er hun nærmest «singer and sonwriter», «indie» og «folk». Hun drømmer om å reise til New York og reise rundt og spille jazz- og indie på kafeer og mindre scener.
– Jeg trives nok best når det bare er meg og gitaren, men samtidig er det moro å ta noen utfordringer der jeg ikke kan støtte meg til den, forteller hun. Om hun kommer videre med i Idol fremover, må hun antakeligvis nødt til å legge fra seg gitaren og stå på egne ben. – Det er en utfordring jeg eventuelt gleder meg veldig til, men om jeg kommer så langt kan jeg ikke si noe om ennå, sier hun og smiler lurt.
Moro
Opplevelsen av å være med i Idol har hittil vært en god og lærerik opplevelse. – Idol er kjempegøy, men om det er helt min greie er jeg litt usikker på. Det er ganske mye jobb og er både psykisk og fysisk tungt med lite søvn og mye øving, forteller den blide 18-åringen. Idol har likevel gitt mersmak, og hun røper at hun har meldt seg på flere konkurranser: – Jeg har meldt meg på Ungdommens kulturmønstring (UKM) for første gang. Idol har gjort meg tøffere og jeg føler at jeg kan få til alt jeg har lyst til, og jeg har forstått at det ikke er galt å feile. Jeg føler meg allerede som en vinner fordi jeg fikk gullbilletten, det var en fantastisk opplevelse, sier hun.
18
Mandag 22. februar 2016
Arendals Tidende
K U LT U R
BEST I NORGE: Thrash metallbandet Vorbid vant den nasjonale finalen i Global Battle of the Bands i Oslo. I mai reiser de til Tyskland for å delta i verdensfinalen. F.v. Daniel Emanuelsen, Marcus Gullovsen og Michael Eriksen. Foto: Linda Christensen
Arendalsband kan vinne verdensfinale Thrash metalbandet «Vorbid» stakk av gårde med seieren i lands finalen Global Battle of the Bands. Nå er de klare for verdensfinale i Berlin. LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no
Med vinnerkortet godt plassert i lomma er de klare for å e robre verden. 27. mai reiser de til Tyskland for å representere Norge i verdensfinalen i The Global Battle of the bands (GBOB).
Høyt nivå
i Oslo, der det unge arendals bandet likegod gikk hen og vant. – Det er helt utrolig at a kkurat vi vant landsfinalen. Det var 18 band i alle aldre som deltok, og det var et svært høyt nivå i konkurransen, forteller gutta idet vi treffer dem på en øvelse på Munkehaugen kultursenter.
Vil vinne
Vorbid består av 21-åringen Michael Eriksen på rytmegitar og vokal, 17 år gamle Daniel Emanuelsen på gitar og M arcus Gullovsen på trommer som også er 17 år. Michael bor i Tvedestrand mens de to andre er bosatt i Arendal. Nå øver de som besatt til verdensfinalen, der de har tro på at de kan gjøre det bra. – Vi går selvfølgelig med et håp om å vinne hele greia, vi vant jo tross alt den nasjonale finalen, men det er veldig mange gode og erfarne band med, og vi er egentlig mest glade for å få lov til å delta, sier de ivrige musikerne.
GBOB har to grunn leggende regler. All musikk må være originalt skrevet av eller for bandet og den må fremføres i sin helhet «live». Alle former for musikk kan delta, men konkurransen har vært mest preget av rockeband og finalen holdes i en typisk «Rockefeller- Dyptgående tekster stil». 14. februar gikk den De spiller hardtslående musikk nasjonale finalen av stabelen med høyt volum, og selv om de
spiller thrash metal p oengterer de tre guttene at det er mye melodiøst også. De forklarer at sjangeren ble til på 80-tallet i Amerika, og at det er en teknisk krevende sjanger å spille. – Vi er ikke bare brutale, vi legger mye melodi inn i låtene våres. Vi må ha gjort noe riktig siden vi får så mange gode tilbakemeldinger, sier Michael. Michael og Daniel skriver de fleste låtene, og de forteller at nå har de nok materiale til å lage et helt album. – Tekstene er ganske dype, og handler menneskelige følelser og om å bli stengt inne, både fysisk og psykisk, for eksempel i krig og religion, forklarer Daniel. Han forteller at han selv kommer fra et religiøst hjem, og at han som barn var svært gudfryktig. – Det er mange metaforer om at jorda skal gå under og lignende, og det er ikke alltid så lett for en seksåring å forstå. Religion gjør mye godt for mange også, det er noe vi blir født inn i, mens noen blir innestengt i den.
Vi skriver tekster fra hjertet, og hvis vi får noen til å tenke med tekstene våre, da har vi gjort vårt, sier han.
Eget album
Bandet har eksistert siden oktober 2013, da under navnet «Purgatory» og med en a nnen besetning. Etterhvert ble navnet endret til «Vorbid» og det ble gjort noen utskiftninger av bandmedlemmene. De tre guttene har utgjort bandet siden sommeren 2014. I 2015 kom de til landsfinalen i Ungdommens kulturmønstring og de vant talentkonkurransen til Rytmisk fabrikk, der de vant både penger, heder og ære. Nå sparer de penger slik at de kan spille inn et fysisk album. Alle tre har et mål om å kunne leve av musikken, og de drømmer om å reise på europaturné, men først må de tjene penger. – Vi har ikke begynt å ta honorar for spillejobber ennå, men det må vi kanskje begyn ne med. Vi er gode nok, og vi begynner å bli sultne, smiler Michael.
Hvis de vinner verdensfinalen i Tyskland kan mye av drømmen gå i oppfyllelse. – Da er vi berget. Premien er en full pakke med plate innspilling og promotering, og det hadde vært helt fantastisk hvis det skjedde, sier de.
Uten bassist
Med to gitarer og en trommis blir det mye lyd. De har derimot ingen fast bassist med seg. – Vi klarer oss egentlig greit uten, men når vi skal spille på større scener har vi med oss bassist. Det er litt forskjellig fra gang til gang hvem vi bruker, forklarer de. Bandøvelsen fortsetter med heftige gitarriff, trommespill og vokale toner som strømmer gjennom øvelsesrommet på Munkehaugen. De har et mål, og skal vi tro beslutsomheten til metalltrioen, er det slettes ikke et umulig mål. De vil vinne verdensfinalen, spille inn plate og reise på turné., og 27. mai skal de bevise at de er et av de beste thrash metallbanda i hele verden.
Arendals Tidende
Mandag 22. februar 2016
19
Lokalinspirert musikk i dempa belysning Med lyden av Lyngør og dempa belysning blir det lokalinspirert jazz i Lille Torungen når Arendal jazzklubb inviterer til konsert med jazz gitaristen Bjørn Vidar Solli med band, torsdag kveld. LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no
Project Volume 1.». – Plata var et bestillingsverk fra Lyngør Jazzklubb som ble spilt inn i New York. Vol. 1 har blitt stående som et sterkt, vitalt og ikke minst vakkert musikalsk monument over øysamfunnet. Nå er altså Solli ute med Lyngør Project Vol. 2. Både som sanger, gitarist, komponist og b andleder har Solli imponert med sitt varme, hardtsvingende uttrykk, melder Inger Haugan Aasland fra jazzklubben.
Lyngørvenn – Bjørn Vidar Sollie med band vil servere publikum en spennende aften med lokalinspirert musikk i den dempa belysningen i Lille Torungen, skriver jazzklubben i en pressemelding.
Bestillingsverk
Klubben stiftet bekjentskap med jazzgitaristen i 2014 da han ga ut albumet «Aglow: The Lyngør JAZZGITARIST: Torsdag kveld blir det konsert med jazzgitaristen Bjørn Vidar Solli i Lille Torungen for jazzklubben. Pressefoto: Ketil Hardy
Solli har gjennom flere år markert seg i jazzens «hjemland» New York. Han er utdannet ved jazz linjen ved Musikkonservatoriet i Trondheim og ifølge Aasland har han på rekordtid etablert seg blant landets fremste jazz gitarister. Som ekte lyngørvenn presenterte han sitt første lyngør prosjekt på øya i 2014. – Som den gangen har han også nå med seg et meget sterkt lag av New York baserte musikere. Foruten Solli på gitar, finner vi Seamus Blake på saksofoner Jon Wikan på trommer, Tim Collins på vibrafon og Daniel Franck på bass, står det i pressemeldingen.
En times tid med Eva Søndag inviterer organist i Barbu kirke, Leif Rino Müller, til konsert i kirken med Eva Jonassen Tung esvik. LINDA CHRISTENSEN lch@arendalstidende.no
Ifølge den engasjerte organisten hadde konsertserien «En times tid med…» stor suksess i 2015 med tilsammen seks konserter og seks forskjellige artister. – Alle konsertene var godt besøkt, og tilbakemeldingene fra publikum har vært svært positive, forteller han.
Pusterom
Konsertserien er basert på et enkelt konsept med en solist og
en pianist som sammen f remfører låter som betyr noe for dem. – Det har vært nøkkelen til denne suksessen, og mange har gitt uttrykk for at det intime og stillferdige uttrykket har vært godt å delta på. Det er rett og slett et lite pusterom i en ellers hektisk hverdag, forklarer Müller.
Bryllupssanger
Konsertserien fortsetter i 2016, og først ut er sangeren Eva Jonassen Tungesvik. Hun er et kjent navn i Arendals musikk miljø og blir blant annet brukt mye som sanger i bryllup og begravelser i tillegg til mange andre kulturelle opptredener. Våren 2015 inviterte hun til sin første solokonsert i Arendal
SYNGER I BARBU KIRKE: Søndag 28. februar synger Eva Jonassen Tungesvik i Barbu kirke sammen med organist Leif Rino Müller. Pressefoto
ulturhus. Den solgte så bra at K den måtte flyttes fra Lille til Store Torungen for å få plass til alle som
ønsket å komme. Sammen med organist Leif Rino Müller vil hun søndag kveld
resentere et variert program p med sanger av Edith Piaf, Carola, Eva Cassidy og Bjørn Eidsvåg.
20
Mandag 22. februar 2016
Arendals Tidende
kulturkalendeR Faste aktiviteter:
Hva skjer denne uka? Mandag 22. februar
Trim
«Øyestad 5 på topp» er et turopplegg i regi av Tjenna og Løbbåsens venner der man kan besøke de fem toppene; Løbbåsen, Faudåsen, Høyåsen, Valberget og Tjennaåsen. På hver topp henger det en postkasse med en bok for registrering.
Treff
Atelier S.G. er åpent mandag til torsdag kl. 12.00-16.30. Det Hvite Hus på Tromøy inviterer til salgsutstilling av kunsthåndverk. Åpent onsdag kl. 12.00-16.00, torsdag kl. 12.00-17.00 og søndag kl. 12.0016.00. Kuben viser utstillingene «Arne Vije Gunnerud Skulptur», «Barndom», «Avtrykk», «Chronica», «Utgraving UnderVEIs» og «Åpent magasin». Utstillingene er åpne tirsdag – torsdag kl. 09.00-15.00.
Kreativ Aktivitet
Treff
mandag kl. 18.00. Knivklubb på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver mandag kl. 18.00-20.00 frem til 25. april.
Temakafé i regi av Kreftforeningen i bibliotekkafeen til Arendal bibliotek hver mandag kl. 12.0014.00. Middagsservering på Tyholmen Frivilligsentral hver mandag kl. 12.3014.00.
Bridge på Tyholmen Frivilligsental hver mandag kl. 10.30-15.00 i 2. etg.
Bridge på Tromøy Frivilligsentral hver mandag kl. 11.00-13.00. Datagruppe for seniorer på Tromøy Frivilligsentral hver mandag kl. 10.3012.00.
Trim
Aust-Agder Parkinsonforening inviterer til bowling på Arendal bowling hver mandag kl. 12.00 - 14.30.
Frokostkafé på Røde Korshuset i kafe Henri hver mandag kl. 10.00.
Selvhjelpsgruppe for dem som er berørt av en annens drikking i Nedre Tyholmsvei 6, inngang i smuget mellom Poppes Plass og Thon Hotell, hver mandag kl. 19.30-21.00.
KIA norsktreningskafé i Kirkekjelleren under Trefoldighetskirken hver
Seniorkafé på Hisøy Frivilligsentral hver mandag fra kl. 10.30.
Lungetrim med LHL Arendal og omegn på Myratunet hver mandag kl. 15.00-16.00. Elrobic for damer i alle aldre på Eydehavn Frivilligsentral kl. 10.30 frem til 20. juni. Linjedans på Hisøy Frivilligsentral hver mandag kl. 19.00-21.00. Linjedans på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver mandag kl. 17.30-19.30 frem til 20. juni.
Religiøst Arendal Swingklubb inviterer til åpen dansekveld i 2. etasje på Munkehaugen kultursenter, hver mandag kl. 19.30-22.00.
Strikkeklubb «Etter skoletid» på Øyestad menighetssenter på Nedenes hver mandag kl. 14.30-16.30 frem til utgangen av mai.
Tirsdag 23. Februar Morgenkafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral mandag fredag kl. 09.00-10.00 frem til 30. juni. Kafé Katedral i Kirkebasaren inviterer til åpen kafé hver tirsdag, onsdag og torsdag kl. 11.00-15.00.
Utstilling
Utstilling med arbeider av bildekunstnere, glasskunstnere og skulptører på Galleri Fløistad mandag til torsdag kl. 11.0019.00. Atelier Gjennomskjæringa er åpent mandag til torsdag kl. 12.0018.00.
Vitensenteret Sørlandet inviterer store og små til en spennende og lærerik opplevelse. I vinterferien kan du være med å teste ut nyheten «litteBits». Et prisvinnende byggesett hvor du kan koble lysdioder, motorer, trykksensorer og lydgeneratorer sammen til konstruksjoner. To kjøringer pr. dag, påmelding i resepsjonen ved ankomst. I tillegg kan man utforske utstillingen med mage gøye eksperimenter og utfordringer. Bli med på en spektakulær 3D-reise ut i verdensrommet kl 13 (inkludert i billetten). I perioden 20.02-28.02 er det åpent hver dag klokka 11-16.
Religiøst Messe i Den Katolske Kirke kl. 18.30, tirsdag til torsdag.
Treff
Håndarbeidsgruppe på Tyholmen Frivilligsentral fra kl. 14.30 annenhver tirsdag. Seniortreff på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl. 10.00-13.00 frem til 28. juni.
Lesetreff for flerspråklige kvinner i kaféen på Arendal bibliotek hver tirsdag kl. 15.00-16.00 frem til 15. desember. Kveldsåpent «bibliotek» på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl. 18.00-20.00 frem til 28.juni. Bakedag på Hisøy Frivilligsentral hver tirsdag i vedfyrt bakerovn kl.10.00.
Barneklubb Studio 38 i Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver tirsdag kl. 17.30-19.30. Her møtes barn fra 2. til 7. klasse.
Uteliv Shuffleboard-turnering på No. 1 Sportsbar hver tirsdag fra kl. 20.00.
Barn og unge
Arendal bibliotek inviterer Strikkekafé på Tromøy til DrumFun kl. 13.00 på Frivilligsentral hver tirsdag Scenen. Trommesirkus ved kl. 11.00-14.00. Kirsten Hirte-Milkereit. Lekende lett rytmelek og Hobbykveld på Eydehavn trommespill med innslag Kuben Frivilligsentral hver av sjongleringslek. Varighet tirsdag kl. 18.00-21.00 frem ca 45 min. For barn fra 6 til til 28.juni. 12 år.
Trim
er til vedlikeholdstrening, svømming og boccia i gymsalen på Moltemyr skole hver tirsdag kl. 18.00-20.00 frem til 3. mai. Arendal Tangoklubb inviterer til tangokafé for nybegynnere i sine lokaler på Malmbryggen (inngang Torvgaten) hver tirsdag kl. 20.00-22.00 frem til 23. februar. Seniordans på Hisøy Frivilligsentral hver tirsdag kl. 18.00.
Elrobic for herrer på Eydehavn Kuben Frivilligsen- Formiddagstrim med tral hver tirsdag kl. 10.30- Tromøy Helselag og 11.30. Tromøy Frivilligsentral på Tromøy menighetshus Hjertetrim med LHL Ar- på Tybakken hver tirsdag endal og omegn på Myra kl. 11.00-12.00. grendehus hver tirsdag og fredag fra kl. 16.30 frem til Bassengtrim med LHL 17. juni. Arendal og omegn hver tirsdag på Bjorbekktunet Seniorbowling med Ty- kl. 15.00-16.00. holmen Frivilligsentral hver tirsdag med oppmøte Klubbtrening for alle fra i bowlinghallen kl. 12.00. Birkenlund skole med Grane orientering kl. Helsesportslaget inviter- 17.30-19.00.
Hold deg oppdatert på hva som skjer i Arendal! Har du et arrangement som du vil ha i Kulturkalenderen? Send mail til: kultur@arendalstidende.no
Arendals Tidende
Mandag 22. februar 2016
En times tid med... Onsdag 24. Februar Treff
Relgiøst Babysang i Arendal frikirke i Fredens vei hver onsdag kl. 11.30.
Trim
Norskundervisning Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver onsdag kl. 18.0020.00 frem til 15. juni.
Bridge på Hisøy Frivilligsentral hver onsdag kl. 11.00.
Uteliv Barnas svømmeskole «Trygg i vann» på Birkenlund skole. Arendal Tangoklubb inviterer til practica/øvingskveld i klubbens lokaler på Malmbryggen (inngang fra
Konsert
Turgruppe i regi av Eydehavn Kuben Frivilligsentral med gåturer i nærområdet med start fra Torvet på Eydehavn hver onsdag kl. 10.00 frem til 22. juni. Gåturer med Tromøy Frivilligsentral med fremmøte på sentralen hver onsdag kl. 10.00. Rusletur med LHL Arendal og omegn på Hove hver onsdag kl. 12.00 hele året.
Kafé med «Hjemmelaget» bakverk hver onsdag på Arendal bibliotek kl. 11.00-15.00
Hjemmelaget middag serveres på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver onsdag kl. 12.30-14.00 frem.
Torvgaten), hver onsdag kl. 19.30-22.00.
Arendal jazzklubb inviterer til konserten «Med lyden av Lyngør» med jazzgitaristen Bjørn Vidar Solli med band i Lille Torungen, Arendal kulturhus klokka 20.00.
Quiz Show på Castelle Bar med livemusikk etter quizen hver onsdag fra kl. 20.30. Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00.
Torsdag 25. Februar Treff Italiensk språkkurs med italiensk lærer på St. Franciskus skole på Tyholmen hver torsdag kl. 19.00. Arendalsbanens Venner inviterer til åpent venterom på Rise stasjon hver torsdag kl. 19.00-21.30. Vaffelhjertene steker vafler eller serverer kake i stua på Færvik bo- og omsorgssenter kl. 14.30. Hjemmelaget mat på Tyholmen Frivilligsentral fra kl. 11.00 – 1300. Strikkekafé på Eydehavn Kuben Frivilligsentral hver torsdag kl. 10.00-14.00 frem til 30. juni. Kafé hver torsdag på Arendal bibliotek kl. 11.0015.00. Variert meny av europeiske og asiatiske retter. Strikkekafé på Tromøy Frivilligsentral hver torsdag kl. 16.00-19.00. Angstringens selvhjelpsgruppe inviterer til treff der alle som sliter med angst kan møte andre med angst i Røde Kors-huset hver torsdag kl. 18.00-20.00.
Kunst Tone Minde holder tegnekurset «Finn din strek!» med forskjellige teknikker
og uttrykk på Prana kafé på Tyholmen hver torsdag kl. 18:00 fram til og med 17. mars. Vi tar fri i skolens vinterferie.
Trim Gjerstadvannets Venner ved Tromøy Frivilligsentral inviterer til dugnad ved Gjerstadvannet på Tromøy hver torsdag med fremmøte ved vannet kl. 09.00-12.00. Turgruppe samles på Hisøy Frivilligsentral for å gå samlet tur hver torsdag kl. 11.00.
KULTURKVELD
MAT PÅ 1700-TALLET Onsdag 24. februar kl 19.00 på KUBEN Med utgangspunkt i tollistene fra Aust-Agder vil Ragnhild Hutchison fortelle om hvordan økt handel på 1700-tallet brakte nye matvarer og spisetrender til Norge, og hvordan dette påvirket og forandret samfunnet. Fri entré. Salg av kaffe og kake. Velkommen!
Mer informasjon finner du på www.kubenarendal.no, eller vår facebookside. NB: Parkering inn fra Ragnvald Blakstadsvei
VEL BEVART GODT FORTALT AUST-AGDER MUSEUM OG ARKIV IKS
Elrobic-trim i regi av Tyholmen Frivilligsentral for alle 60+ på Kilden med Eldrup Hansen kl. 10.30. Hjertetrim med fysioterapeut i Hisøyhallen kl. 15.00-16.00.
Uteliv Livemusikk og underholdning på Madam Reiersen kl. 22.00-02.00. Shuffleboard-turnering på No 1 Sportsbar hver torsdag fra kl. 20.00.
Relgiøst Morgensang i Barbu kirke hver torsdag kl. 09.00 frem til 16. juni.
Parkveien 16 | 4838 Arendal | tlf 370 17 900 | www.kubenarendal.no
EVA JONASSEN TUNGESVIK L E I F
O G R I N O M U L L E R
BARBU KIRKE
SØNDAG 28. FEBRUAR KL 19 .30 INNGANG KR 100,-
21
22
Mandag 22. februar 2016
Arendals Tidende
Tømrer ledig for oppdrag
Nybygg, tilbygg, rehabilitering, kontormøbler i heltre, finsnekring, kjøkken, parkett, kompassroser og dører og vinduer.
Øigaren Bygg & Eiendom – Tlf. 994 40 110
www.byglands.no
m up ress iekn taererl e n
T ro l lFmraa n n e n
OZ
To r s d a g 7 . a p r i l Fre d a g 8 . a p r i l Lø rd a g 9 . a p r i l
B i l l e t te r k j ø p e r d u p å Are n d a l Ku l t u rh u s w w w. a re n d a l k u l t u rh u s. n o eller tlf: 37 00 60 60
Arendals Tidende
Mandag 22. februar 2016
Kunngjøring
23
Arendal Elektro AS Alt av installasjoner for bolig, næring og industri.
Tlf: 98 89 89 70
post@arendalelektro.no
ARENDAL BLIKKENSLAGERMESTER AS Pipebeslag, takrenner, snøfanger og div. beslag. Jonny Kjos, tlf.952 34 083
TAKSTMANN
Roy Paulsen Uavhengig kontrollør Jens Gjerløwsvei 14 4841Arendal
tlf. 915 85 038
Vinterferie
På Vitensenteret Sørlandet
www.roypaulsen.no
Velkommen til en spennende og morsom VitenOpplevelse for hele familien! 20.-28. februar, alle dager Kl. 11.00-16.00
Slaattene Begravelsesbyrå a.s
Test ut “littleBits på Vitensenteret i Vinterferien!
Etablert 1927
Kystveien 151 - 4842 Arendal
Telefon 37 05 91 65 Døgnvakt
Verdighet og enkeltmennesket i sentrum.
www.vitensor.no, post@vitensor.no, Tlf: 37 00 67 67
Bilredning Sør AS
Cornys hjørne TIPS OSS: 40 69 22 22
37 03 39 00 Det skjedde på denne dag: Mandag 22. februar 1281: Martin IV blir pave. 1288: Nicholas IV blir pave. 1495: Kong Karl VIII av Frankrike går inn i Napoli for å kreve byens trone. 1797: Franske styrker forsøker å invadere de britiske øyer. Forsøket mislykkes. 1845: Den danske kolonien Trankebar i India ble solgt til Det britiske Ostindiske kompani 1848: Februarrevolusjonen i Frankrike starter. 1924: Calvin Coolidge blir den første amerikanske presidenten som sender en tale via radio fra Det hvite hus. 1942: Andre verdenskrig: Den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt beordrer general Douglas MacArthur ut av Filippinene idet det amerikanske forsvaret kollapser. 1956: Elvis Presley kommer inn på hitlistene for første gang med låta «Heartbreak Hotel». 1958: Egypt og Syria slår seg sammen og danner Den forente arabiske republikk. 1979: Saint Lucia blir uavhengig fra Storbritannia. 1995: Det tyske partiet Freiheitliche Deutsche Arbeiterpartei blir forbudt. 1997: I Roslin, Skottland, annonserer en gruppe forskere at de har klonet en voksen sau ved navn «Dolly». 1998: Vinter-OL i Nagano, Japan, avsluttes. 2002: Et MH-47E Chinook helikopter styrter i sjøen nær Filippinene. Alle de 10 ombord omkommer. 2011: 185 mennesker omkom i jordskjelvet i Canterbury. 2014: Ukrainas parlament stemmer for å avsette president Viktor Janukovytsj. Oleksandr Turtsjynov ble valgt til ny president, mens tidligere statsminister Julija Tymosjenko blir løslatt fra fengselet. 1756: Tjelle-skredet i Nesset kommune, 32 omkomne. 1946: Samferdselsdepartementet opprettes ved kongelig resolusjon. Samtidig blir Arbeidsdepartementet nedlagt. 1975: Trettenulykken: Et tog fra Oslo kolliderer med et tog fra Trondheim. 27 mennesker omkommer. 2005: Det blir kjent at Statoil har blitt dømt til å betale en bot på 50 millioner svenske kroner for ulovlig prissamarbeid i Sverige. 2010: Episode nr 2000 av den norske såpeoperaen Hotel Cæsar ble sendt, noe som gjør seriens til den lengste såpeserien i Skandinavia noensinne. 2011: Seilbåten «Berserk» forsvinner i Antarktis.
Født på denne dagen: 1973: Claus Lundekvam, norsk fotballspiller 1977: Mads Kaggestad, norsk syklist 1985: Erlend Storesund, norsk fotballspiller Kilde: Wikipedia
Norges eneste firma innen skadedyrkontroll sertifisert ihht. ISO-9001 for skadedyrkontroll/bekjempelse
• • • •
På forsiden for 10 år siden:
Været Mandag
Onsdag 22. februar 2006
Sykehuset snart friskmeldt
5º
5 m/s
0 mm
Tirsdag
5º BEHANDLER FLERE: Ledelsen ved Sørlandet Sykehus kan se tilbake på et år med betydelig økning i antall behandlinger, selv etter økonomiske innstramninger og nedbemanning. (F.h.) Administrerende direktør Jan Roger Olsen, styrets leder Ingar Pettersen og kommunikasjons direktør Cathrine Bryne.
Sykehuset i Arendal behandler nå flere, mens underskuddene går dramatisk ned. Hardt arbeid fra ansatte og ledelse over flere år har gitt resultater. Til tross for omstillinger og nedbemanninger, har tallet på pasientinnleggelser og poliklinisk behandling gått opp. Effektiviteten og resultatene er så gode at økonomien i seg selv bidrar til å trygge tilbudene ved sykehuset. Det skjedde på denne dag:
3 m/s
0 mm
Onsdag
4º
På forsiden for 5 for år50siden: år siden
for 5 år siden 5 ÅR SIDEN
Onsdag 23. februar 2011
Redder unge fra dropout Målet med pros jektet «Ny Giv» er nullvisjon for dropout i videre gående skoler i Aust-Agder. Åtte ungdoms skoler i Arendal og Froland er med i p rosjektet. Innen 2013 skal prosjektet invol vere alle skolene i UNIKE ELEVER: Rådgiver i skoleutvikling, Halvard Berg, tror på endring. fylket. For å få det til, må skolen gi rom for annerledeshet, mener Berg.
Hva kan vi hjelpe deg med? Sanering / forebyggende
• Husbukk • Biller Stokkmaur • Duer • Veps Maur • Fluer • Mus Borebiller • Sopp og råte • Rotter Kakerlakker Ellers alt innen skadedyrkontroll Ring: Tor Ole Dalen - 37 02 47 90 / 906 57 906 For gratis og uforpliktende befaring
3 m/s
0 mm
Torsdag
3º
3 m/s
0 mm
BOLIG Aust-Agders største boligmarked - Hver uke i Arendals Tidende
SIDER ANNONSER Annonsebilag
Slik tar du i bruk 足trendfargene Side 23
2
Uke 8 2016
uke 8 2016
3
ÅRETS FIRMABIL! Ledende motorteknologi
Peugeot 308 SW fra
276.000,-
KLASSELEDENDE AUTOMAT
4.900,Vi Menn Bil Uke 35/2015
Klikk.no
Aftenposten.no
BT.no
20.01.2015
11.11.2014
05.02.2015
Pris er inkl. frakt og leveringsomkostninger levert Forhandler. CO2 utslipp fra 96 g/km. Drivstofforbruk blandet kjøring 0,37 l/mil. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike.
Agder Bil A/S, Frolandsveien 14, 4847 Arendal, Telefon: 37005120, www.agderbil.no
TILBUD 20%
20%
På hele Shift-serien
20
På hele Purasana serien
Tilbudet gjelder fra 22-27. februar
Life Arendal Helsekost Tlf. 37 02 25 20 www.life.no
Hold deg naturlig frisk
4
Uke 8 2016
Renault CAPTUR LIMITED EDITION
Leasingtilbud: Kun kr 1490,- pr. mnd.
Renault CAPTUR LIMITED EDITION
1,95% i rente
Smarte løsninger og 20 cm bakkeklaring Inkluderer vinterhjul på alufelg
Renault CAPTUR LIMITED EDITION inkluderer Extended grip, besky˜ elsesplater foran og bak, innstigningslister i krom. Flammerød metallic lakk/sort tak. Navigasjon 7” touchskjerm, Bluetooth handsfree/USB, audiostreaming, 17” aluminumsfelger, Cruise Control, regn- og lyssensor. Startleie/etabl. geb.: kr 49 990,-. Månedsleie: kr 1 490,- og totalpris: kr 103 540,- vil variere med rentenivået. 3 års bindingstid, kjørelengde: 45 000 km. Forbruk blandet kjøring fra 0,51 l/mil. Utslipp fra 113 g/km. 5 års garanti /100 000 km. Tilbudet gjelder kun lagerbiler. Avbildet modell kan ha avvikende farge og utstyrsnivå fra pristilbud. Pris inkl. mva., frakt /levering Arendal.
renault.no
MANDAG, TIRSDAG, ONSDAG, FREDAG: 08.00-16.00 TORSDAG: 08.00-19.00 LØRDAG: 10.00-13.00 www.facebook.com/jmautoas
firmapost@jmauto.no • www.jmauto.no renault.no
uke 8 2016
Nye Renault ZOE
Beste elbilen i klassen med 240 km rekkevidde!
Pris fra
209.900,Prisen inkl. hjemmelader og montering i tillegg til frakt/levering i Arendal
Bli med og Renaultver Norge! Skrot den gamle bilen din og få kr 25 000,-** ved kjøp av nye Renault ZOE. Nå gir vi også tilsvarende tilbud i tillegg ved innbytte. Les mer på www.renault.no
Renault ZOE – Eneste elbil med wallbox og montering inkl. i prisen. I tillegg får du 1 års gratis lading på Fortum ladepunkter. For optimal og sikker lading tilbyr Renault to ladeløsninger inkl. i prisen. Ladetid med 3,6 kW wallbox er ca. 5 t. og 40 min. og kun 100 min. med 11 kW wallbox (0–80 %). ZOE Intens Easy Charge fra kr 237 900,- (inkl. 3,6 kW wallbox). ZOE Intens Supercharge fra kr 257 900,- (inkl. 11 kW wallbox). Se renault.no for mer info vedr. vilkår for montering av wallbox. *240 km rekkevidde på en lading i følge NEDC (New European Driving Cycle). **Renaultver-kampanjen gjelder så langt beh. rekker. Ta kontakt med nærmeste Renault-forhandler så hjelper vi deg med alt det praktiske. Les mer om tilbudet på www.renault.no renault.no
MANDAG, TIRSDAG, ONSDAG, FREDAG: 08.00-16.00 TORSDAG: 08.00-19.00 LØRDAG: 10.00-13.00 www.facebook.com/jmautoas
firmapost@jmauto.no • www.jmauto.no
5
6
Uke 8 2016
uke 8 2016
7
8
Uke 8 2016
uke 8 2016
9
10
Uke 8 2016
SALG`s suksessen fortsetter med -40% Kjøkken med best kvalitet til lav pris !
Norges beste pris på granitt & quatz www.arrex.it Vi vet, vi har det suverent beste kjøkken i kvalitet, finish til lav pris. Unn deg det beste kjøkkenet. Unn deg en bit av ITALIA.
Vi kommer gjerne hjem til deg for et besøk for måltaking og planløsning, helt uforpliktende.
Et italiensk kjøkken gir boligen best verdiøkning, og deg et bedre kjøkken !
v/Fargerike Christensen / Møbelringen.
Levering 3-6 uker. Montering 1-2 dager
Åpent 9-17(10-14) 37037900 post@italiakb.no www.italiakb.no
uke 8 2016
11
12
Uke 8 2016
uke 8 2016
13
14
Uke 8 2016
uke 8 2016
15
16
Uke 8 2016
uke 8 2016
17
18
Uke 8 2016
uke 8 2016
19
20
Uke 8 2016
MOSKUS TWELVE BRUN EIK MT4187
MOSKUS EIGHT Lysbrun eik ME3415
148 per m2 / 8 mm 1-stav- og 3-stav laminat Moskus laminat
Moskus Eight laminat Enstavs- og trestavslaminat med naturtro overflater, og tidsriktige dekorer. Gulvet har høy slitasjeklasse.
MOSKUS TWELVE BEIGE EIK MT4192
MOSKUS EIGHT Beige teak ME4352
278
MOSKUS EIGHT Lysegrå eik ME4606
per m2 12 mm 1-stav laminat Moskus laminat
MOSKUS EIGHT Brun furu ME5274
Moskus Twelve laminat Enstavslaminat i lange lengder. naturtro dekorer og preging i overflaten. Moskus Twelve er 12 millimeter tykk, og har v-fas på alle fire sider. Gulvet har høyeste slitasjeklasse.
MOSKUS EIGHT Gråtonet eik ME4683
Kjøp nå og spar kr 100,per m2!
Ådnøy plank eik hvit En vakker plank med struktur som er helt i tråd med dagens interiørbilder. Produsert for nordiske forhold – tidløs og elegant.
MOSKUS TWELVE HVIT EIK MT4280 MOSKUS TWELVE GRÅ EIK MT4289 MOSKUS TWELVE BRUN EIK MT4687 MOSKUS TWELVE NATUR EIK MT5263
498 Før kr 598
per m2 Ådnøy plank eik hvit Tarkett
6 Følg oss på fargerike.no, facebook.com/fargerike, Instagram @fargerike_norge
ÅDNØY PLANK EIK HVIT
21
Be st se
lg er !
uke 8 2016
Landås Eik Hvit Fast lav pris! 3-stavsparkett i god kvalitet. En pen parkett som finnes i flere utførelser og flotte farger. Glatt overflate.
Lyefjell 1-stav eik
per m2 Landås 3-stav eik hvit parkett
Vårt helt nye og vakre 1-stavsgulv, med hardvoksolje i elegant utførelse. gulvet har et enkelt låsesystem som gjør det lett å legge. Dette er ekte håndverk av høy kvalitet, til en god pris – et riktig valg for den stilsikre.
LYEFJELL 1-STAV EIK TON
298
598 Spar 100 pr kvm per m2 Lyefjell 1-stav eik
LYEFJELL 1-STAV EIK GRÅ
Storhaug 1-stavs parkett
Vår mest solgte 1-stavs parkett, designet av Fargerike, produsert av Tarkett. God kvalitet til riktig pris. En pen og slank parkett med tidsriktig farge.
Atelier Elegance
per m2 Storhaug Hvit Eik 1-stav parkett Tarkett
Vår mest eksklusive plank, med en overflate i hardvokset olje som gir gulvet en vakker glød. ekstra tykkelse og bredde forsterker uttrykket, og lar naturen spille en sentral rolle. Det anbefales å lime gulvet til underlaget, alternativt kan det skrus direkte på bjelkelaget.
ATELIER ELEGANCE EIK
398
1298 per m2 Atelier elegance
ATELIER ELEGANCE LIMESTONE
7
22
Uke 8 2016
www.volkswagen-nyttekjoretoy.no
Radio Composition Media med App-Connect
990,-*
eks. mva
Ryggekamera
990,-*
eks. mva
Vinterkampanje hos Volkswagen Nyttekjøretøy. Vurderer du ny arbeidsbil bør du ta turen innom oss. Med Norges beste utvalg av varebiler finner du alltid en modell som passer din arbeidshverdag, og frem til 31. mars får du gode priser på attraktive utstyrspakker. For eksempel Radio Composition media med App-connect til Transporter som gir deg muligheten til å speile mobiltelefonen til radioen. Besøk oss for prøvekjøring og se alle tilbudene på volkswagen-nyttekjoretoy.no. Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul. * Tilbudene gjelder ved kjøp av ny Transporter frem til 31.03.2016. Transporter fra kr 289.450,- eks.mva. Veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring: 6,0 - 9,4 l /100 km. CO2-utslipp 157-220 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.
TILBUD 20% Nå 88,-
25%
BIDRAR TIL ET NORMALT IMMUNFORSVAR D-Pearls er små perler med 20 μg D3-vitamin. D-Pearls er oppløst i kaldpresset olivenolje som sikrer god opptakelighet. Godt for tenner og bein. Gelatinen er halal og koshersertifisert.
Nå 159,EKSTRA STERK TRANEBÆR Life tranebær er ekstra sterk og hjelper mot lett blærekatarr. Tranebær er naturlig rik på C-vitaminer og flavonoider, som begge er gode antioksidanter.
Nå 159,HØYKONSENTRERT OMEGA-3 Life omega-3 70 % er høykonsentrert omega-3 som er bra for hjertet, hjernen og leddene.
Tilbudet gjelder fra 8. - 27. februar
Life Arendal Helsekost Tlf. 37 02 25 20 www.life.no
Hold deg naturlig frisk
uke 8 2016
23
Slik tar du i bruk trendfargene Stadig blir nye trendfarger presentert. Årlige kåringer og interiørguruenes spådommer bestemmer hvilke farger som er inn for øyeblikket. I fjor var det oransje. I år er det rosa og gult. Men hvordan kan du ta i bruk disse fargene hjemme? Tekst: Mari Andersen Rosenberg/ifi.no Foto: Nordsjö, Flügger
Årets farger kåres hvert år, og nye trendfarger blir derfor satt på kartet. I år var det gult og rosa som stakk av med seieren, kåret av henholdsvis Nordsjö og Fargerike. De tøffeste av oss våger kanskje å male entreen knall rosa og de fire stueveggene gule. Men hva med resten av «bønsjen»? Hvordan kan vi få være med på moroa?
Trendfarger til stort format
– Jeg synes det er spennende å utfordre det å lage trendfarger i bransjen vår. Hvor brukbare er de for de store veggflatene i boligene? Som rådgivere må vi tilpasse oss forbrukerne, vi kan ikke bare lene oss på trendforskere som sier at noe er en kommende fargetendens, sier Lone Bjørslev Kisbye hos Flügger.
Hun mener at det er viktig å tilpasse trendfarger til forbrukernes behov. – Vi ønsker å tolke fargene for våre forbrukere, og sørge for at de får farger som de kan bruke på store flater. Dette kan være farger som springer ut fra de overordnede trendene, men som er mer nøytrale og holdbare til store veggflater i lengden. Dette er en utfordring vi i Flügger har valgt å ta fatt i, og vi vil gjøre en innsats for å tolke fargene til de store flatene. Årets trendfarger har vi for eksempel tolket til mer duse og rolige farger, den gule Distant Sunlight og den rosa Cosy Cover, sier hun.
I kombinasjon med nøytralt
Én måte å ta i bruk trendfargene på er altså å finne mer dempete
toner som kan brukes på de store flatene. En annen måte er å kjøre på med trendfarger på mindre flater, i kombinasjon med andre, mer nøytrale farger. Nordsjö var tidlig ute med å kåre Ochre Gold som årets farge. Mette Dahl hos Nordsjö mener at dette er en trendfarge som er svært anvendelig, særlig i kombinasjon med andre farger. – Ochre Gold er en dempet farge med gråskjær. Den kan kombineres med mange andre farger, og fungerer veldig fint ved siden av blant annet grått og blått, sier hun. I norske hjem er det mange hvite, grå og greige vegger. De kulørsterke trendfargene passer utmerket i kombinasjon med disse, mener Dahl. – Gjennomsnittsnordmannen
SPRITER OPP: Trendfarger kan tas i bruk ved å kombinere dem med andre farger. Her er Ochre Gold fra Nordsjö brukt i kombinasjon med en mørkere farge.
er forsiktig, og det er mye hvitt og grått i norske boliger. Hvis man ønsker å freshe opp stua og prøve seg med litt farger, kan man jo ta i bruk en trendfarge på én vegg, for å komplementere de nøytrale fargene man allerede har, foreslår hun, og legger til at Ochre Gold
også passer godt i kombinasjon med mørkere farger, for å sprite opp og få inn litt lys. Det er altså flere måter du kan ta i bruk trendfargene på, selv om du ikke ønsker knall rosa kjøkkenvegger.