Skip to main content

Arendalstidende 20080119 000 00 00

Page 1

Din loka

lavis

Uke 3 2008 - lør 19. jan. - man. 21. jan. - Nr. 5 - 3. årgang

«Forslaget til Norsk Transportplan 20162019 er en skandale»

LEDER SIDE 8

Løssalg kr.

14,-

Kaotisk debatt i FK Arendal

Avdekket omsorgssvikt

SIDE 20

SIDE 4

TEMA:

BIL SIDE 21-29

Dårlig inneklima på Rykene skole:

Gjør elever syke – Elevene vil følge opp saken med loven i hånd, sa rektor ved Rykene skole, Astri Hagen Krog, under onsdagens Arbeidsmiljøutvalg. Hun kan ikke akseptere at mangel på god ventilasjon gjør ansatte og elever syke. For å imøtekomme kravene som skolen påpeker, må pengesekken åpnes. Det er snakk om et beløp i overkant av 1,8 millioner kroner. – Vi kan ikke være så fattige at vi ikke kan ordne opp i et arbeidsmiljø som gjør folk syke, sa Kåre G. Knudsen, PP. SIDE 7

SYKE PÅ SKOLEN: Rektor ved Rykene skole, Astri Hagen Krog (t.h.) , orienterte onsdag Arbeidsmiljøutvalget om den dårlige ventilasjonen ved skolen som gjør elever og ansatte syke.

E18 trasé skviset ut av Nasjonal Transportplan

SIDE 3

Arendals Tidende - Lokalavisen for Arendal

www.arendals-tidende.no  post@at-avis.no


2

NYHETER

lørdag 19. januar 2008

Ring oss: 37 00 62 60 Her kan du sende inn fødsels­dagshilsener evt. med bilde.Vi tar også imot bryllups- og andre gratulasjons­annonser. NB! Husk å merke e-post med: ØYEBLIKK Tjenestene er gratis.

E-post: post@at-avis.no

Besøksadresse: Kirkegaten 5, inng. Tollbodgaten Postadresse: P.b. 203 - 4802 Arendal

Jubilanter Lørdag 19. januar

Mandag 21. januar

60 år Anne-Marie Sandberg, Bryggeveien 6, His

80 år Jorunn Anie Johansen, Furuvegen 5, Froland

40 år Bernt Knutsen, Heldalsmo, Froland

75 år Helle Wold Iuell, Sletteheia 17, Arendal Marit Osmundsen, Sagmesterveien 6, Arendal

Søndag 20. januar 60 år Anders Herman Hermansen, Bjønnes terrasse 9, Arendal Maja Asdal Ugland, Gamle Songevei 33, Arendal 50 år Viktoria Omholt Thorsen, Asdal, Bjorbekk 40 år Øyvind Gjeruldsen, Krøgenesveien 31, Arendal Kirsten Løschbrandt, Ugleveien 1, Arendal Siw Åsvoll, Stuenesveien 29, Saltrød

50 år Morteza Ronaghi Masooleh, Kveldrosvingen 6, Arendal Jonn Støylen, Helle 6, Eydehavn Sylvia Zammit, Myra, His 40 år Knut Egil Dalene, Sletteheia 64, Arendal Monica Hveding Mathiesen, Fjellveien 7, Arendal Jorunn Skjeie, Gunhildsboveien 7 C, Arendal

Velkommen til verden! v/Cathrine Ellingsen

Verneregler for torskefiske Bestanden av norsk kysttorsk har, i følge havforskerne, avtatt sammenhengende siden 1994. Fiskeri- og kystdepartementet innførte derfor etter en lengre prosess ulike vernetiltak for å begrense yrkesfisket og fritidsfisket av norsk kysttorsk gjeldende fra 1. mai 2004. Med enkelte justeringer ble disse tiltakene videreført i 2005, 2006 og 2007. Vernetiltakene vil også bli videreført i 2008, med noen justeringer.   Å opprettholde torskebestander som gyter lokalt er viktig for økosystemene langs kysten og er grunnlaget for en stor del av kystfisket. Hovedutfordringen er fortsatt å få til en regulering som reduserer uttaket av kysttorsk, men som samtidig gjør det mulig å opprettholde et tradisjonelt fiske og næringsaktiviteten langs kysten, skrives det på departementets nettsider. Endringer fra fjorårets regler er, blant annet:

• Forbud mot fiske med flytegarn innenfor fjordlinjene i første halvår. • Snurrevadfartøy kan uavhengig av fartøylengde fiske etter flyndre innenfor fjordlinjene fra og med 15. mai og ut året. Det stilles spesielle krav til utformingen av snurrevaden. • Maskevidden reduseres fra 170 millimeter til 155 millimeter.

19.01.1908 - 100 år siden

Bergens Brandforsikrikngs-Selskab – stiftet 1866 – Grundfond Kr. 2,500,000,Hvoraf indb. Kr.500,000,Reservefond Kr.600,000,Tegner Forsikringer mod Brandskade ved. A. Chr. Hein & Søn.

19.01.1883 - 125 år siden

I Anledning af Kongens Fødseldag den 21de Januar vil der blive givet Bal paa det k.l. Slot i Stockholm allerede Lørdag den 20de. Gjesterne kommer ikke til at skilles før Fødselsdagen allerede har gryet, og Kongens Skaal vil blive tømt ved Souperen den 21de Januar Kl. 1 Morgen. Søndag vil der blive givet Familiemiddag paa Slottet.

19.01.1858 - 150 år siden

TURNFORENINGEN Man tillader sig at bekjendtgjøre, at Øvelserne for Turnelever under Hr. Stockkingers Veiledning ville tage deres Begyndelse, saasnart et tilstrækkeligt Antal have tegnet sig. De Forældre eller Verger, der maatte ønske deres Børn eller Myndlinge anmeldte, ville behage snarest mulig at henvende sig til Selskabets Casserer Hr. Boghandler Omholt.

Stakkas sjugepleiåne Nå e det på høy ti at politikkårne våkknår fårr å si ifra åssen det står te på sjugejemma våre. Fræmskrittspæties Långum gikk nyli ud i avisa å fårrtalte åssen bemanninga va på Magretastiftelsen. Det heile e ei skam at ikkje kummunen klærår å bemanne stede sånn at sjugepleiårne kan ta sæ a di sjuge å eldre som trengår jelp døyne ront. Di herre vide englene løbå næmest beina a sæ når di e på jobb å føler vel at ikkje di klærår å jøre den jåbben di e satt te. Det e klæt det slidå di ud, å te slutt må je sæ. Nei, nå må dere politikkåre omprioritere slig at våre vide englår klærår jobbene sine, å at nye folk vil søge jåbbene, fårr å jåbbe slig di ska, ikkje bære fårr å slide sæ ud. Det e vel ikkje noe bedre på di andre sjugejemma hellår? Sjekk det opp når dere føst e i gang!

Monica Ziegler Bjelland, Grimstad, fikk en gutt 14.01.08. Han skal hete Luca Nicolay, og veide 3538 gram og 47 cm lang.

Ef.Te.

Arendals Tidende får jubilantinformasjon fra NTBs Personaliaredaksjon. Hvis du ikke ønsker omtale her, vennligst ta kontakt med oss. Tlf. 37 00 62 60 - post@at-avis.no

Din lokalavis! Sentralbord: ePost: Annonser: ePost:

37 00 62 60

post@at-avis.no

37 00 62 70

annonser@at-avis.no

Telefax: 37 00 62 61 Utkommer tirsdag og lørdag.

www.arendals-tidende.no

Administrasjon: Petter Reffhaug Dir. telefon: 37 00 62 63 Mobil: 41 31 15 78 ePost: pre@at-avis.no

Journalister: Camilla Glad Mitic´ Dir. telefon: 37 00 62 66 Mobil: 45 29 67 60 ePost: camilla@at-avis.no

Ansvarlig redaktør: Nils P. Vigerstøl Dir. telefon: 37 00 62 64 Mobil: 47 81 30 47 ePost: redaktor@at-avis.no

Bente Harstad Dir.telefon: Mobil: ePost

Magasinredaktør: Stein Bay Styrvold Dir. telefon: 37 00 62 65 Mobil. 92 02 61 96 ePost: steinbs@at-avis.no

37 00 62 67 91 56 59 17 bente@at-avis.no

Finn Thorstensen (frilanser) Mobil: 95 40 94 13 ePost: finn@at-avis.no

Berit Dahl (frilanser) Mobil: Privat: ePost:

93 65 72 61 37 02 73 08 post@at-avis.no

Salg: Wenche Eriksen (markedskonsulent) Dir. telefon: 37 00 62 71 ePost: wenche@at-avis.no Mobil: 41 02 07 37 Linda Christensen (markedskonsulent) Dir. telefon: 37 00 62 73 ePost: linda@at-avis.no Mobil: 95 00 91 29

Harald Hope (markedskonsulent) Dir. telefon: 37 00 62 72 ePost: harald@at-avis.no Mobil: 48 48 19 40 Trykk: Edda Trykk AS Utgiver: Arendals Tidende AS Besøksadresse: Kirkegaten 5, inngang Tollbodgaten Postadresse: Pb 203, 4802 Arendal Organisasjonsnr.: 988 847 755

Abonnementspriser for 2008:

HELÅR: kr. 748,HALVÅR: kr. 428,-


NYHETER

lørdag 19. januar 2008

3

Nasjonal Transportplan:

E18 mellom Arendal og Tvedestrand kuttet ut Ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand er ikke med i forslaget til Nasjonal Transportplan (NTP) 2010-2019. Sjefsingeniør Hans Seland hos Statens vegvesen sier han er skuffet over den sakte utviklingen av en god sørlandsk hovedvei.

prioriteringen av det han kaller små investeringstiltak. I perioden forslås det økt bygging av gang og sykkelveier, midtdeler og busslommer med universell utforming. De vil si at busslommene tilrettelegges for svaksynte, gamle og svært unge personer.

60 milliarder

– Dette tar også penger fra de store og lange strekningene. I forhold til lokal debatt så er ikke utbygging av E18 mellom Arendal og Tvedestrand inne på planen. Her er vi i godt selskap med mange andre prosjekter. Denne gang har Vegvesenet foreslått å øke drift og vedlikehold fra ca 40 til ca 60 milliarder innen den totale ramme på 150 milliarder, kroner, opplyser Hans Seland.   For Setesdal er det interessant at strekningen Tveit - Langeid skal gjøres ferdig i planperioden, noe som vil si at Setesdalspakken avsluttes. I følge Seland er lysten til å gjøre mer tilstede. Den har økt etter at bommene ble satt opp.

Drift og vedlikehold av veinettet skal styrkes i Norge. Gangog sykkelveier, busslommer og midtdelere prioriteres også.

Drift og vedlikehold

Selv om han er skuffet sier Seland det er helt nødvendig å styrke drift og vedlikehold. Kjør hvilken som helst riksveg i teleløsningen. Veiene er ofte humpete og dårlige. Skiltene er utslitte. Det er riktig å prioritere dette, sier Seland som er prosjektleder for NTP i Statens vegvesen Region sør.   Han er også fornøyd med

Midtdelere

– Hvor kan det konkret bli snakk

Det er helt nødvendig å styrke drift og vedlikehold. Kjør hvilken som helst riksveg i teleløsingen.

- Hans Seland, overingeniør i Statens vegvesen

om flere midtdelere?   – Jeg tar forbehold om at det skal lages handlingsprogram. Foreløpig er strekningen mellom Arendal og Grimstad aktuell. Her er det høy trafikk og noenlunde plass til å anlegge midtdeler. E18 øst i Aust-Agder, der veien er rimelig god, er også kandidat for prioriteringene, svarer han.   Men området midt mellom Arendal og Tvedestrand tror han det blir vanskelig å få plass til.   – Vi må leve videre med nedsatt fartsgrense der, legger Seland til.   Faglige prioriteringer er klare, men nå sendes forslaget til NTP ut på høring før det skal skrives Stortingsmelding som kommer ved årsskiftet 2008/2009. Forslag til detaljert handlingsprogram kommer så i mars 2009. Stortinget behandler NTP våren 2009.

Denne alternative planen som er utarbeidet av arkitekt Bjørn Barexstein er et bedre forslag enn planen fra Barbu Brygge, men tilfredsstiller ikke et av

Barbu Vels sentrale krav om at den kommunale eiendommen skal være felles park. Planen fra Barexstein er bestilt av Roy Paulsen i Barbu, som er opptatt av en alternativ utbygging. Fra velforeningens side har jeg hatt samtaler med Paulsen, der jeg har sagt at Barbu Vel gjerne vil ha en alternativ plan, men at vi ikke selv har råd, forteller Olsen. Tidligere har Barbu Vel sagt offentlig at de ønsker en alternativ plan.   – Men vi har ikke vært delaktige i den foreliggende planen fra Barexstein, velet mottok denne tegningen omtrent samtidig med kommunen, sier Olsen.

Sosial boligutbygging

– Vi ser at politikerne argumen-

Sen utvikling

– Hva er du mest skuffet over?   – Jeg mener at regionen trenger en god sørlandske hovedvei. Derfor er jeg skuffet over at utvik-

lingen går så sent som den gjør. Noen av de store tiltakene ligger her på Sørlandet, men forslaget innholder ikke konkrete tiltak i dette området, svarer Seland og legger til at de som savner sine prosjekter må bare jobbe for å få gehør.

Bompenger

– Hva med bomring rundt Arendal?   – I forslaget til NTP berøres ikke konkret eventuelle bompenger i Arendal, men det nevnes at bompenger blir mer og mer normalt. Initiativet må komme fra lokalt hold. Det vil si Arendal kommune i dette tilfellet.   – Jeg har hatt blikket på den store regionen fra Buskerud til Vest-Agder. Jeg er glad for at vi satser på drift og vedlikehold samt trafikksikkerhet relatert til

Velforening ikke fornøyd med alternativ Barbu-plan Den alternative pla- – nen for utbygging av Barbu som kommunen har mottatt, og som ble presentert i Arendals Tidende sist tirsdag, er ikke et uttykk for hvordan velforeningen ser for seg en utbygging. Dette sier leder av Barbu Vel, Torunn Olsen.

gang- og sykkelveier, busslommer og midtdeler, sier Seland.

terer med såkalt sosial boligutbygging, ved at man må bygge ut et såpass stort volum for at prisen på leilighetene skal være overkommelig for de fleste. Vi i Velet er enig med leder av Arendal Arbeiderparti, Gjermund Røysland, om at dette da vil ende opp i et Aker Brygge. Dette mener vi gjelder uansett om det blir den foreslåtte utbyggingen fra Barbu Brygge eller Barexsteins forslag, sier hun   Når det gjelder volumet, så kommer det fra de retningslinjene som ble gitt i anledning arkitektkonkurransen, og som ikke lenger er med i kommunedelplanen.   – Vi føler nå at kostnadene til å opparbeide parkarealer med

PROSJEKTLEDER NTP: Overingeniør Hans Seland i Statens vegvesen er den som jobber med Nasjonal Transportplan i Region Sør. FOTO: STATENS VEGVESEN

åpning av elva settes opp mot volum, og dermed brukes som et argument for flest mulig leiligheter. Da mener vi at vi får vente med de mest kostnadskrevende tiltakene som åpning av elva, dette haster ikke etter vår oppfatning. I tillegg finner vi det naturlig at også utbyggere av Kunnskapshavna vest for elva, også skal delta i opparbeidelsen av parken i området, sier hun og legger til at det for Barbu Vel ikke er snakk om åpning av elva for enhver pris.   Hun viser også til at kommunen sier at de heller ikke har råd til å betale for park nå.   – Men de tok seg råd til å bygge nytt Kultur- og Rådhus da kommuneøkonomien også var anstrengt. Derfor handler dette sett fra vår siden om politisk vilje, sier hun.

Ansvar

–Vi mener at Arendal kommune har et selvstendig ansvar i å rydde opp i sitt eget rot i Barbu,

det er tross alt kommunen som har fylt ut der, og som har anlagt den stygge parkeringsplassen. Er det da riktig at de bare skal velte problemene over på en privat utbygger, som igjen velter det over på den enkelte som skal kjøpe seg bolig?   Torunn Olsen sier at for velet virker det som om en del sentrale politikere prinsipielt har bestemt seg for lenge siden.   – De har sittet i bedømmelseskomiteen for arkitektkonkurransen og blitt fanget av bordet. Der har det utviklet seg en samforståelse mellom utbygger tidlig i prosessen. Dette er et kroneksempel på hvordan lokaldemokratiet ikke bør fungere. Debatten har vært ført på utbyggers premisser med god støtte av et fåtall politikere.   Gode argumenter og folkeviljen når ikke fram i dette systemet, sier hun til Arendals Tidende.


4

NYHETER

lørdag 19. januar 2008

AVVIK: Rapportene som tidligere var hemmeligstemplet og unntatt offentligheten i AMU, kom torsdag opp i komité for omsorg. Odd Longum, Frp, mente det var helt hårreisende at informasjonen var lagt ut. Flere av komitemedlemmene var ikke enige, men mente at det var et gode at avviksrapportene nå kom fram i lyset.

Skrekkrapporten:

Alvorlige avvik i helsesektoren I Arbeidsmiljøutvalget (AMU) var dokumentene merket gult, altså unndratt offentligheten. Men interndokumentet er likevel lagt ut på nett i all offentlighet. Torsdag behandlet komité for omsorg saken som viser flere tilfeller av overmedisinering og pasienter som har ligget på gulvet natten over etter fall.

I august i fjor etterspurte komiteen tertialrapportering på kvalitet innen omsorgsenhetene.

Avvik

I ett tilfelle falt en bruker på gulvet i løpet av kvelden og ble ikke funnet før neste morgen. Dette skyldes menneskelig svikt i rutinene og var en svært ubehagelig opplevelse for bruker. Saken er tatt opp av teamleder. For å beskytte brukere og pårørende velger avisen ikke å navngi steder og enkelte avdelinger i saken.

Av rapportene kommer det frem at en del av pasientene ikke tar medisinene og flere har også blitt feilmedisinert. I rutinene noteres det at tema er tatt opp på personalmøtene. I de tilfellene der feil medikamenter er gitt til feil bruker, har det ikke vært snakk om alvorlighetsgrad som kan skade pasienten, men anses likevel som alvorlig. Det er nå innført nye rutiner som skal begrense avvikene. Flere har også fått for sen medisinering. Det er også registrert feil i narkotikaregnskapet ved sykehjem, dårlig dokumentasjon i forhold til bruk av medikamenter og i seks

tilfeller ble to av brukerne funnet på gulvet.

Brukere glemt

Under stress og tidspress anføres merknader slik som at pasientene ikke har fått hjelp eller mat til avtalt tid. Tilbudet som gis anses som et absolutt minimumsnivå. Det er registrert seks avvik fra hjemmesykepleien som et resultat av tidspress der brukere har blitt glemt. Det er også registrert 33 avvik i forhold til medisinutdeling på institusjon og i hjemmesykepleien. 74 avvik er registrert på et sykehjem der de alvorligste knytter seg til mangelfull informasjon når ny bruker overføres fra andre steder.   For å møte utfordringene kommenteres det at et av tiltakene er å vurdere inntakskriteriene, faglig standard og nødvendige bemanningsbehov. I hjemmesykepleien skal det gjennomføres en ressursfordeling basert på tidsbruk.   Multidose er planlagt innført

på nyåret. I forhold til å forebygge fall der brukere har blitt liggende i lengre tid på gulvet, iverksettes det ringesnor på armen til utsatte pasienter, og det skal sørges for at de får bedre tilsyn og samtidig sørge for gode rullestoler som ikke er lette å falle ut av. Medisineringen skal også vurderes.

Rett eller ikke rett

Longum som bemerket saken i AMU i går, kom i dag med samme meningsytring.   – Arbeidsmiljøutvalget fikk rapportene i november måned der det sto at saken var unntatt offentlighet. Nå får vi de samme rapportene på internett, med både navn, steder og hva som skjer i

omsorgstjenesten vår. Jeg fikk sjokk og spør hvorfor?   – Hvis det er gjort en feil, beklager vi det. Jeg tror det er nyttig å ta en diskusjon om taushetsbelagte saker. Dersom vi ikke bryter taushetsplikten, har vi ikke anledning til å unndra denne offentligheten. sa kommuneleder Øystein Sangvik under møtet.   – Målet må være å få minst mulig avvik, og best mulig tjenester, sa Jan Kløvstad, V, som ikke synes saken strider med taushetsplikten.   – Dette er egnet til å ansvarliggjøre folk, og dermed gjøre forbedringer. Likevel skulle han ønske at flere episoder omtalt i avvikene aldri hadde skjedd.

Det er registrert 33 avvik i forhold til medisinutdeling på institusjon og i hjemmesykepleien.

- Utdrag fra tertialrapporten


NYHETER

lørdag 19. januar 2008

5

Vil ha et Barbu for alle Under gruppemøtet i Arendal Arbeiderparti, mandag, ble barbuplanen diskutert. Den nye tegningen fra Barbu Vel kom ikke opp til debatt engang, rett og slett fordi den ikke er økonomidyktig som plan, sier ordfører Torill Rolstad Larsen til avisen.

– Vi går inn for den reviderte planen fra Barbu Brygge som Planutvalget la ut til offentlig ettersyn i forrige møte, sier hun.

Tilrettelagt Det som er viktig for Arendal Arbeiderparti er at alle ivaretas

på den planlagte boligflaten.   – Prosjektet må være bærekraftig rent økonomisk, slik vi ser det er vi tålig fornøyd med forslaget som er lagt ut. Vi ønsker at flest mulig type mennesker skal ha råd til å bo i Barbu, også at det tilrettelegges for psykisk utviklingshemmede, sier hun.

Overlevelse Den boligsosiale profilen krever en viss bygningsmasse for at flest mulig skal få anledning til å bo i Barbu.   Derfor kom ikke den nye tegningen fremmet av Barbu Vel opp til debatt i gruppemøtet.   – Det er egentlig ikke en sak å diskutere, slik vi ser det er det ikke mulig å drifte lønnsomt med denne tegningen til grunn, uten en økonomisk konsekvensanalyse en gang, avslutter Rolstad Larsen.

Alle skal ha råd til å bo i Barbu

- Ordfører Torill Rolstad Larsen, Ap

INKLUDERENDE: – Det er viktig at alle typer mennesker skal få muligheten til å bo i Barbu, derfor må vi ha stor nok boligmasse til å drifte et nytt Barbu rent økonomisk, sier Torill Rolstad Larsen til Arendals Tidende.

Styrker FNbyen

– Må ikke ta kvelertak på kommunen

Neste år får GRID og FN-byen Arendal nærmere 25 millioner kroner i støtte.

Torfinn Wæthing berømmet på Arbeidsmiljøutvalgets møte brannmannskapet som håndterte brannen ved Birkenlund Skole.   – Ifølge media skulle en tro at skolen brant ned, det gjorde den ikke. Det var store røyk- og vannskader, men personalet kunne allerede dagen etter hente ut både mapper og notater intakt, sa Wæthing. Han ga også kreditt til mannskapet som tok opprydning dagen etter brannen.   En rehabiliteringsplan er nå lagt ut på anbud, dog med lang frist. Varaordfører Tormod Vågsnes som tirsdag deltok i byggekomitemøte var krystallklar.

Departementet er i sluttfasen på å lage en rammeavtale som innebærer at UNEP/GRID-Arendal vil motta en årlig ramme på 20 mill. kroner i 2008 og 2009. Det betyr en betydelig norsk satsing på FN-miljøet i byen.

Etterlyste foreldrene

– Etter brannen må vi som kommune få en ny agenda. Vi må vokte oss vel og være kritiske til nybygg og areal. Det er hyggelig å bygge, men vi må ikke ta kvelertak på kommunen. Det ligger i korta at alt som brant ned, ikke skal bygges opp, sa han. Vågsnes mente hovedhensikten var å ivareta de pedagogiske utformingene, og poengterte at Birkenlund er en av skolene som hadde størst areal før brannen. Under byggekomitemøtet mente Vågsnes det var en god dialog med de ansatte. – Vi må ikke glemme at regningene skal betales, la Vågsnes til.   Kåre Mortveit lurte på hvorfor det ikke finnes foreldrerepresentanter i Byggekomiteen under forrige AMU. Kommuneleder Øystein Sangvik svarte at det var et godt poeng som han ville ta det til etterretning.

Fornøyd

– Det er Arendal SV meget fornøyd med, sier Rune Sævre i en pressemelding.   Rammen på 20 millioner kommer i tillegg til den årlige grunnstøtten fra Miljøverndepartementet på 4,5 millioner kroner.   Sævre understreker at pengene, totalt nesten 25 millioner kroner, gir en mye mer fleksibel og forutsigbar finansiering.

Støtte

Prosjektet Global Virtual University (GVU) har vært drevet under FN-universitetet i Arendal. Dette pilotprosjektet vil ikke få videreført sine bevilgninger for 2008. De faglige vurderingene av resultatene gjør at aktiviteten

GLAD FOR RAMMEAVTALE: Sosialistisk Venstrepartis Rune Sævre er glad for at det ser ut som om UNEP/GRID-Arendal og FN-byen får nærmere 25 millioner kroner i år og neste år.

ikke støttes utover pilotprosjektperioden.   – Arendal SV ser muligheter for at det isteden utvikles en organisering av prosjektet som, blant annet, bygger på den kompetanse

som er i byen fra før, kommenterer Sævre. Han konstaterer fornøyd at det ligger en politisk støtte sentralt bak Arendals ønske om å videreutvikle seg som FN-by.

TIPS OSS: 37 00 62 60 E-post: post@at-avis.no


6

NYHETER

LØRDAG 19. JANUAR 2008

Redde og alene p løRdag 12. jaNuaR 2008

7

53 pleietrengende Alene om natten med NYHETER

6

NYHETER

løRdag 12. jaNuaR 2008

er derfor de ønsker å utvide

nat-

en nattevakt ved Margarete tevakten til to stillinger. som På natten arbeider kun – Det er ikke bare oss ansatte har ansvaret for har Stiftelsen i Arendal. Den har én nattevakt, flere hjem har samme problemet. Og Saga 53 brukere alene.

, og se på rett for også Bjorbekktunet er greit, men da må vi også er ført opp på bedret Elim på Flosta bemanningen, og få til en sakslisten som skal til behandressursstyring, sier Saga. ling torsdag. Etter at vi kontaktet teamleder I dag har Margarete Stiftelsen at de Ansatt ved Margarete StiftelSissel Saga bekrefter hun nattjenesten at hjel- et samarbeid med sen, Brit Haugeland, bekrefter kun har én stilling som skal og Solhaug. det er tøft å jobbe ved institusjope de rundt 53 brukerne tilknyttet på 48 nen også på dag og kveldstid. Margrete Stiftelsen fordelt e stressende. og Stressend hardt – Det er boenheter hver natt. å rutte med og Institusjonen har en bemanning dag og Vi har få ressurser sykemeldingepå ni til ti stillinger på for er beman- det er en grunn at hun ønsker å Få ressurser kan kveldstid. I helgene ne, sier hun uten – Det betyr at brukerne ikke er ningen nede i seks til syv. ytterligere. saken slik men kommentere få hjelp på sekundet, – Vi har ikke nok bemanning vi heller det også i forhold til hjemmesytil at på dagtid, derfor kan nåværende kepleien, sier hun og legger iva- ikke avse en av de r over hun føler brukerne er godt Saga dags- og kveldsstillinge retatt. Likevel innrømmer til nattevakt, sier hun. at det må endringer til. – Arbeidsmiljø for de ansatte få – Vi må snakke sammen og er snakk om jeg på natta er viktig, det å få to til løsninger, derfor avventer trygghet, derfor ønsker vi til saken skal opp i Arbeidsmiljø- på vakt om natten, sier teamledepå at utvalget, torsdag, sier hun. ren. Saga legger ikke skjul Saga kan tenke seg at et sam- det er travelt og at arbeidspresset er arbeid mellom andre instanser å skaper utfordringer. et en vei å gå, uten at hun ønsker På spørsmål om hvordan utdype mer før saken er kommet eventuelt branntilløp ville håndlenger. at det er nær tilhun svarer teres – Vi har hatt dette problemet kobling til hjelp og at hun ikke ALENE PÅ NATTEVAKT: like Utfordringene står i kø ved lenge, men det har ikke vært dette som et faremoment. Hun ser I flere institusjoner i Arendal. og fremst galt hele tiden. skal fastholder at det først og at det dag er det ikke bare Margarete Når det er bestemt at vi mål, trygghetsspørs et er natdet og Stiftelsen som kun har én ta imot de som kommer seg tevakt på jobb som skal ta av alle brukerne alene. Torsdagi på natta skal saken opp til behandling Arbeidsmiljø for de ansatte valget. Arbeidsmiljøut trygghet. om FOTO: Stein Bay Styrvold er viktig, det er snakk - Teamleder, Sissel Saga

Odd Longum i Frp:

– Rå bruk av ansatte gir høyt sykefravær

hogger vi samtidig arbeidsvernet ter ansatte, til ”omdømmet” sier måten. Hvor er navlestrengen omsorgssektoren og skole, til de ansatte, spør Longum som skulle gitt økt rekruttering han. bruk opprørt. til arbeidsstillinger vi har Longum tror omsorgsyrket vil syfor i fremtiden. Men hvem gir slitasje og dermed økt Kutter navlestrengen til en ”bruk og kast kefravær. Det er kommunen Han mener metoden skader søke seg selv den stersom politimener stilling” som har skylden, han bedri- brukerne i andre enden. keste må gi tapt for, spør keren som sier Arendal – Det er en evig runddans igjen. Og Frp-mannen vil fortbruk av ressurLon- ver aktivt press og rå der man aldri får nok til han får svar. Arbeidsmiljøutvalget får drive god sette å spørre se hvilke tall og ansatte. på ser i noen ende til å å snu gums sak i fanget onsdag. på å gjenstår ikke Det nytter opp, Det – gir om omsorg. De ansatte – Jeg ønsker å få svar forklarende ord konhver krone. De snakker og søker seg til hvilke kommunen, Ellen S. fordelingen mellom kortidsfra-i omprioritering av ressurser, orker ikke mer en opp- sulent i mer andre stillinger. Vi har kommer med i onsvær og langtidsfravær, gjerne å ta tak i Homdrom, men til slutt er det ikke tvalg. forhold til alder og arbeidssted igjen å omprioritere av. Han gave som politikere DRIVES TIL AVSKJED: Odd utnyt- dagens arbeidsmiljøu ar- dette. Når vi til stadighet i kommunen, sier han. Longum mener politikerne bruker Margrete Stiftelsens av som er med på å tillate misbruk beidsbudsjett og en ansatt Nå utBruk og kast bruk og kast ansatte i omsorgssektoren. et eksempel på unødvendig Vi sint. Hvem vil søke seg til en Politikeren er oppgitt og vil han ha tall på bordet som må gi av mennesker i jobb. nytting preHan sterkeste tall den trykker. ikke – Vi får blodferske viser hvor skoen stilling som selv bruker de opp, de klarer 60 mistenker at personer over sentert onsdag, det overrasker presset, igjen sitter kommunen for. at slutde tapt viser at Frp hardt tallene så Longum, hvis kjøres år - Odd Vi kan meg ikke ldt an- med økt sykefravær. ter eller blir langtidssykeme de langtidsfraværet stiger hos i ikke behandle folk på denne som et resultat av jobbkjøret satte over 60 år, som jobber vilje. utsettes for med viten og

over kommunens Frps Odd Longum er sjokkert toren. Han synes rå bruk av ansatte i omsorgssek Stiftlesen er et klasnattvaktsaken ved Margrete ikke bør være. det sisk eksempel på hvordan

Teamleder Sissel Saga har tidligere bekreftet til avisen at de kun har én stilling som skal hjelpe de rundt 53 brukerne tilknyttet Margarete Stiftelsen fordelt på 48 boenheter hver natt. To ansatte har allerede sagt opp. Rå utnytting, sier Odd Longum, Frp. Onsdag kom saken opp til debatt i Arbeidsmiljøutvalget.

– Vi har hatt dette problemet lenge, men det har ikke vært like galt hele tiden. Arbeidsmiljø for de ansatte på natta er viktig, det er snakk om trygghet, derfor ønsker vi å få to på vakt om natten, sier teamlederen. Saga legger ikke skjul på at det er travelt og at arbeidspresset skaper store utfordringer.

Nå er det nok

Frps Odd Longum er sjokkert over kommunens rå bruk av ansatte i omsorgssektoren. Han synes nattevaktsaken ved Margarete Stiftelsen er et klassisk eksempel på hvordan det ikke bør være. Han tror omsorgsyrket gir slitasje og dermed økt sykefravær. Det er kommunen som har skylden, mener politikeren, som sier Arendal bedriver aktivt press og rå bruk av ansatte. – De ansatte gir opp, orker ikke mer og søker seg til andre stillinger. Vi hogger navlestrengen til omdømmet som skulle gitt økt rekruttering til arbeidsstillinger vi har bruk for i fremtiden. Men hvem vil søke seg til en ”bruk og kast-stilling” som selv den sterkeste må gi tapt for, spør han.

Sier opp

To har allerede sagt opp stillingene ved Margarete Stiftelsen, onsdag orienterte Tora Halvorsen om situasjonen. – De er laga av noe spesielt de som tåler dette presset. Vi synes

ikke dette er greit, de ansatte føler seg utrygge og det er ikke holdbart, sa hun. – Det er sinnsykt at en skal gå alene på natten med så mange brukere, sa Pensjonistpartiets Kåre G. Knudsen, som karakteriserte situasjonen som mørke skyer i omsorgssektoren. – Nå ringer bjella høyt i AMU, det er ikke lenge før dette skjer ved andre institusjoner. De lar pasienter sove om dagen fordi de ikke har tid til dem, dermed er brukerne oppe om natta. Dette sliter også ekstra på nattevakten, hevdet Longum som krevde at noe ble gjort.

Nye midler

– Det viktigste er at inntektene til kommunen øker. Ellers blir det litt “ping pong”. Det nytter ikke å hele tiden si at vi skal ta av rammene vi har. Skal vi få til endring må vi få inn nye friske midler, ellers blir dette håpløst å styre. Men jeg er også dypt bekymret og er villig til å kjempe, sa varaordfører Tormod Vågsnes, KrF. – Hvordan kan vi få nye midler, spurte leder for komiteen, Elisabeth Edvardsen, som kom med forslag at blant annet arbeidsgiver skal sørge for at de ansatte får et forsvarlig arbeidsmiljø og ville sende saken videre til bystyret for å få penger til endring. – For svakt, sa Longum. Vi må ha det sterkere. Han ville at AMU skulle forlange to på natt.

Tenk å grue seg og kjenne på frykten hver eneste natt.

- AMU-medlem Anna Vartdal

Het debatt

– Kommuneleder Øystein Sangvik minte om de dårlige utsiktene når det gjaldt “friske midler” i fremtidens pengesekk, likevel mente han at representantene har et ansvar og at det kunne være greit å gi et klart signal om vilje. – Det må da være lov at AMU mener noe, og vi vil at det skal være minst to på vakt, sa Einar Krafft Myhren. – Tenk å grue seg og kjenne på frykten hver eneste natt, kommenterte Anna Vartdal. – Som leder av AMU kan jeg ikke sitte og se på dette, jeg vil ha en tidsfrist. Nå må vi være tøffe, sa Edvardsen – Vi må forholde oss til tertialrapporten. Vi må gripe muligheten når den kommer og da vil jeg kjempe, hvis ikke ber man om at administrasjonen går på akkord med bystyrets vedtak, da følger vi ikke spillereglene, sa Vågsnes som fikk støtte av Sangvik og dermed røk tidsfristen. – Vi må forskuttere, dette er kritisk. Vi kan ikke vente et halvt år, sa Longum.

Etter en lang diskusjon ble det likevel formulert et forslag. Vedtak: AMU mener det må være minst to på jobb for å ivareta et sikkert arbeidsmiljø, saken

oversendes omsorgskomiteen og bystyret til behandling. Vågsnes har gitt signaler om at saken ikke er avsluttet fra hans side

Bakgrunn for saken Saken som i dag kom opp i arbeidsmiljøutvalget gjelder situasjonen for ansatte som er alene på natt ved Bjorbekktunet og Margarete Stiftelse. Bjorbekktunet består av 33 leiligheter og fem hybler. Saken ble tatt opp i HMS-utvalget i Omsorg Sør første gang i oktober i fjor. Nattevaktene har fått et større behov for hjelp, samtidig som hjemmesykepleiens nattpatrulje ikke har anledning til å yte bistand i den grad som opprinnelig var planlagt. I tillegg føler nattevaktene utrygghet da det ikke lar seg gjøre å ha oversikt over hvem som går ut og inn på bygget. Det har vært en del uheldige episoder der. Men det er likevel innenfor vedtatte rammer ikke

mulig å øke bemanningen fast på natt. Det søkes å avhjelpe situasjonen på andre måter: Blant annet mer støtte fra nattpatruljen til dårlige brukere, automatisk lys på utsiden, vurdere mulighet for alarmsystemer og innleie av ekstravakt i spesielle situasjoner. Bokollektivet på Flosta for demente har 6 beboere. Det er også her ansatt en på vakt hver natt. FLOSTA bo-og omsorgssenter har 18 leiligheter i hovedbygget og 6 omkringliggende leiligheter. Nattevaktene er alene på vakt og føler seg generelt utrygge. Det er særlig tanken på at det kan oppstå akutte helsemessige problemer hos beboerne som de ansatte er redd de ikke kan takle. Teamlederne uttrykker også her bekymring for rekruttering til stillingene både ved bokollektivet og ved bo-og omsorgssenteret ved ledighet. ELIM bokollektiv


på natta

NYHETER

lørdag 19. januar 2008

7

SYKE PÅ SKOLEN: Rektor ved Rykene skole, Astri Hagen Krog, orienterte onsdag Arbeidsmiljøutvalget om den dårlige ventilasjonen ved skolen som gjør elever og ansatte syke.

SOS fra Rykene – Jeg lover at elevene vil følge opp denne saken med loven i hånd, sa rektor ved Rykene skole, Astri Hagen Krog, under onsdagens Arbeidsmiljøutvalg. Hun kan ikke akseptere at mangel på god ventilasjon gjør ansatte og elever syke.

REDDE PÅ JOBB: Tora Halvorsen informerte onsdag arbeidsmiljøutvalget om situasjonen. – De ansatte er utrygge og sier opp stillingene, vi er dypt bekymret, sa hun.

for demente har 16 aldersdemente beboere fordelt på 2 etasjer, med en ansatt på jobb om natta.   Margarete Stiftelse har 48 leiligheter. I dag blir beboerne ved bo-og omsorgssenteret betjent av hjemmesykepleien i omsorg Nord. Fra 2007 ble Margarete Stiftelse utpekt til å være et av kommunens omsorgssentre som skal ta i mot de mest pleietrengende brukere som har behov for heldøgnspleie. En avtale om fast hjelp fra nattevakten ved Solhaug er vurdert, men er ikke gjennomført. Nattevaktene opplever det som svært krevende å gå alene hele natten i et så stort bygg med så mange dårlige brukere. Det har ved flere anledninger befunnet seg uønskede personer i bygningen. Den samlede belastningen har etter hvert ført til at ansatte ønsker seg bort. Som en midlertidig ordning leies det nå inn Securitasvakter på sporadiske trygghetsoppdrag i løpet av natten. I omsorgsboligene på Plankemyra er det også en alene

på natt. Disse boligene ligger i samme bygningsmasse som sykehjemmet, hvor det er flere personer på natt. I tillegg har nattpatruljen base på Plankemyra. Men siden beboerne blir stadig mer hjelpetrengende, vil det på sikt bli behov for mer personell også her.   Arbeidsgiver har ansvar for de ansattes helse og sikkerhet. Det er derfor sterkt bekymringsfullt at kvinnelige ansatte blir utsatt både for en helsemessig og en sikkerhetsmessig risiko når de er på jobb alene om natta. De tiltak som er iverksatt for å bøte på situasjonen er i stor grad av kosmetisk karakter og løser ikke det egentlige problemer.   I 2008 skal omsorgsenhetene gjennomføre store besparelser og omstillinger.

– Vi har svært dårlige ventilasjonsforhold. Vi har valget mellom å lufte eller fryse. Det setter læreren i et evig dilemma, sa rektoren til AMUs representanter.

Pengesekken

Den dårlige lufta ved skolen utgjør et stort problem for de ansatte som plages av hodepine og luftveisplager, elevene slipper heller ikke unna billig, de blir syke.   – Det er noe alvorlig galt når ansatte haster hjem fra skolen og at de til stadighet bemerker at de ikke plages hjemme, men kun på jobb, sa Hagen Krog.   Men det er snakk om penger. Petter Nordberg skisserte kostnadene under møtet.   – Ny ventilasjon på hovedbygget koster 800 000 kroner, SFO 200 000, mens gymsalen ligger på 360 000, sa han.   For å få bukt med støyplagene som lenge har blitt påpekt av ledelsen ved skolen må kommunen legge til rundt 270 000 kroner. Hvis barnehagen skal få et sårt tiltrengt gjerde, må ytterligere 105 000 bevilges, og hvis de ansatte skal få en parkeringsplass må man plusse på 120 000 kroner.

– Når antall barn i SFO har vokst fra 14 barn til over 40, er det klart det må tilpasninger til. Støy og mangel av gjerde er et problem, sa Hagen Krog.

Folk blir syke

Pensjonistpartiets Kåre G. Knutsen var ikke snau i sine uttalelser.   – Vi kan ikke være så fattige at vi ikke kan ordne opp i et arbeidsmiljø som gjør folk syke. Dette er på kanten av lovlighet, og jeg krever strakstiltak, sa han.   Men Bente Rist som skulle ha innført AMU i økonomi var ikke til stede, Torfinn Wathing tok ordet.   – Vi har ikke noe strakstiltakskasse å ta fra, vi har 2,5 millioner til uforutsette utgifter. Derfor blir det snakk om prioritering, sa han.   Frps Odd Longum som fremmet saken for over halvannet år siden var i harnisk.   – Da vi dro på befaring til Rykene for over ett år siden ble alle sjokkerte, fremdeles er ingenting blitt gjort. Nå er det nok, sa han.   Varaordfører Tormod Vågsnes, KrF, mente det var nødvendig å se på vedlikehold.   – Det blir farlig hvis vi hele tiden skal bygge nytt, har vi gode nok rutiner og ikke minst penger nok til å holde et godt vedlikehold på ventilasjonsanleggene, spurte han.   Nordberg som synes det var et betimelig spørsmål, kommenterte at de manglet 2/3 av beløpet for å få det til å gå i hop.

Prioriteringer

– Jeg går konstant med dårlig samvittighet. Med loven i hånd har elevene rett på gode arbeidsforhold. Jeg lover at de ikke kommer til å slippe denne saken, sa rektoren.   Kommuneleder Øystein Sangvik innrømmet åpenlyst at han slettes ikke var komfertabel med ståa på Rykene. Likevel mente han det var viktig å se sammenhenger før man kastet penger hit og dit.   – Det er flere skoler som trenger et bedre inneklima, vi bør se alle under ett og deretter prioritere etter nødvendighet, sa han. Vågsnes hang seg på og støttet opp om forslaget.   Lederen Elisabeth Edvardsen så det annerledes.   – Jo mer vi sender saken rundt, jo lenger tid tar det. Et SOS har kommet fra Rykene, da må vi ta det først, sa hun.   Nordberg informerte om at det er akutte forhold på Rykene, Løddesøl og Nesheim. De andre skolene som har lignede problemer er allerede under vingene på budsjettet for ombygging, renovering og lignende.   Vågsnes forlangte at Rist skulle møte i neste møte og fortelle hvilke økonomiske løfter de faktisk kunne ha belegg for å gi i forhold til tertialrapport. Alle var enig om at problemet nå måtte tas ved roten.

Vi kan ikke være så fattige at vi ikke kan ordne opp i et arbeidsmiljø som gjør folk syke.

- Kåre G. Knutsen, PP


8

lørdag 19. januar 2008

Transportplanen – en skandale Forslaget til Norsk Transportplan 2016-2019 er en skandale. Kort og godt. Men Stortinget og regjeringen har en sjanse til å rydde opp og få samferdselspolitikken inn i dagens og morgendagens virkelighet. Det vil være nærmest utenkelig at den rødgrønne regjeringen ikke tar et større ansvar for dette, ett av samfunnets viktigste infrastrukturtiltak som samferdsel er. Både av hensyn til målsettingen om å ta hele landet i bruk og miljø. Har dagens regjeringspartier ikke den politiske viljen som skal til for bygging av vei og jernbane, vil det gå mot tidenes nederlag ved neste stortingsvalg. Nå er folks tålmodighet slutt. Det forunderlige er at Samferdselsdepartementet velger å lukke øynene fullstendig for den økte mobiliteten i samfunnet, som blant annet er resultatet av en villet politikk. Med store felles bo- og arbeidsmarkeder, økt satsing på tiltak for verdiskaping i distriktene. Samtidig som det administrativt og tjenestemessig sentraliseres distriktsvis som vi ser innen fylkesforvaltning, sykehusdrift og andre tjenester. Vi våger å tro at de aller, aller færreste av velgerne som om under to år skal gå til valgurnene rundt om i Norge, ikke forstår logikken som tilsier at vi skal gå inn i fremtiden uten å kunne vedlikeholde veinettet på en forsvarlig måte, og forestå en utbygging av nye veier av hensyn til både trafikksikkerhet og fremkommelighet. Sett mot den bakgrunnen vi har med pengemaskinen for norsk petroleumsvirksomhet, en åpen økonomi mot EU som sikrer tilgang på utenlandsk arbeidskraft og entreprenørtjenester som ikke er inflasjonsdrivende – så er de fleste proppene for økt investering i infrastruktur til stede. Før oljeformuen renner ut i sanden som følge av synkende Coca-Cola-aksjer og andre aksjer Norge har investert i med en buklanding i verdensøkonomien, har vi en historisk sjanse til å bygge landet for fremtiden. Proppen er politikere uten politiske vyer og ambisjoner, i alle fall innenfor landets egne grenser. Med rundt 50 milliarder kroner i inntekter til staten fra bil- og bilbruk, er det et forlangende fra de fleste at det brukes langt over halvparten tilbake på veibygging, vedlikehold, trafikksikring og kollektivtransport, i dag bruker vi langt under halvparten. Lokalt i Agder er det også et forlangende at regjeringen og Stortinget sørger for å få E18 og E39-utbyggingen på plass, samt en sammenkobling av Vestfoldbanen og Østfoldbanen. Til våre stortingsrepresentanter, Freddy de Ruiter, Inger Løite, Åse Gunhild Woie Duesund og Torbjørn Andersen: Det forventes at dere gjør en jobb for fylket som gir resultater og får dødsveien Tvedestrand-Arendal som ny firefelt E18 på plass i perioden 2016-2019.

MENING / DEBATT

Utbyggingen av Barbu – ny runde I Arendals Tidende 15.01.08 blir vi presentert for Barbu Vel sitt forslag til plan for Barbubukt. Planen ser tiltalende ut. Perspektivtegninger får vi riktignok ikke se. Dette har jo blitt etterlyst fra mange i forbindelse med utbyggernes planer, og da med perspektiver man kan nyte som et menneske med begge beina på jorda, uten å sveve som en måke, høyt hevet over den gemene hop av beboere, politikere, planleggere m.m. Jeg forstår imidlertid at det må være enorme kostnader forbundet med å lage slike. Når ressurssterke utbyggingsinteresser ikke har råd til å fremskaffe slike, kan man ikke vente at en liten velforening skal klare det! Det er imidlertid helt klart at det ville bidratt til å øke nivået på debatten!   Politikerne slipper også til, i hvert fall noen av dem. Arne Austenå besværer seg over at dette vil bli boliger til de rikeste. Jeg for min del er en sterk tilhenger av sosial boligbygging og nøkterne prisnivå, men her må man stikke fingeren i jorda – eller ned på asfalten. Hvilke hensyn er det som skal være de mest fremtredende her? Etter min mening må historiske, kulturelle og estetiske interesser være det som blir tillagt størst vekt. Det planlegges ganske mange boligområder for utbygging i årene framover, Frp og Austenå vil ha god anledning til å tale de mindre bemidlede sin sak i disse behandlingene. I Barbu må det kanskje bli dyrt for å bli sånn tålig for omgivelsene og befolkningen for øvrig, eller for ”folk flest” som vi også kalles? For ”folk flest” flytter ikke inn i disse boligene, så mange blir det ikke av dem!   Nils Johannes Nilsen er bekymret for finansieringen av grøntområdene, og det er vel så at kommunen ikke har så store midler å bidra med i denne sammenhengen. Dette er nok et såkalt

”realpolitisk” resonnement, men skal vi for alvor la blårussens tankegang bestemme samfunnets prioriteringer når det gjelder arealbruk i alle sammenhenger? Kanskje er det slik ”hvis det først skal bygges ut” (sitat Nilsen), men dersom en akseptabel utbygging ikke lar seg forsvare økonomisk bør det kanskje heller være? Den økonomiske verdien av en utbygging i dette området blir neppe mindre med årene, kanskje bør dette vente til det blir regningssvarende å gjøre det nøkternt?   Kommunen har for ikke så lenge siden vedtatt å bruke utbyggingsavtaler. Kort sagt er dette avtaler med utbygger om forhold som ikke egner seg så godt for å bli tatt inn i reguleringsbestem-

melsene. Dette er et verktøy som må brukes, og som politikerne må være bevisste på. Det samme må alle vi som er opptatt av arealbruken i kommunen vår – slike avtaler skal utarbeides med samme åpenhet som reguleringsplaner, og er sånn sett underlagt en demokratisk kontroll. Kommunens politiske ledelse må ikke la seg skremme av trusler om at ”da blir det ingen utbygging!”. Er områdene velegnet, så blir de nok utbygd. Men det er verdt å huske på at Tyholmen hadde vært sanert og bebygd med murgårder dersom ikke ”mi her i Æ’ndal” hadde vært litt trege…   …meinå nå e, då! Einar Krafft Myhren

Fartsregler til sjøs Endelig opplever vi noen i det politiske miljøet som protesterer mot de nylig foreslåtte endringene til fartsbegrensing i skjærgården vår. Ordføreren i Tvedestrand, Jan Dukene, protesterer mot ”flertallet” blant toppolitikere og andre byråkrater i kommunene langs kysten vår som i lengre tid har jobbet med de felles fartsreglene.   Flertallet ønsker altså en generell fartsbegrensing på maks 5 knop inntil 100 m fra land. Etter min oppfatning er dette helt meningsløst!   Forslaget fra Jan Dukene synes mer fornuftig, med maks 5 knop inntil 50 m fra land. Dette er en begrensning som jeg tror det generelt vil være lettere å oppnå forståelse og respekt på fra båtfolket. Jeg har i hvert fall ingen tro på at en grense på 100 m fra land

i det vesentligste vil bli respektert av båtfolk flest – som har mulighet til å kjøre over 5 knop… Da er det heller ingen hensikt å lage regler som gjør mange båtførere til ”lovbrytere”. Dette blir jo bare tull!   Det hevdes at hensikten med de nye reglene blant annet er å redusere faren for ulykker til sjøs. Ærlig talt – hvor naiv går det an å bli? De fleste alvorlige båtulykker skjer på nattestid, og da med båtfører som er beruset. Er det noen som virkelig tror at disse foreslåtte reglene vil hindre slike ulykker?   Hvor er miljøaspektet i denne vurderingen? Det er vel ingen tvil om at en hurtiggående båt bruker mer motorkraft, og dermed gir større utslipp ved å kjøre i 5 knop og dra hekksjøen

etter seg, i forhold til å ligge i noe større fart - i plan!?   Jeg støtter Jan Dukene i at risikoen for at ”lovlydige” båtførere heretter passerer Tvedestrand, i stedet for å dra innom, definitivt er til stede dersom de nye fartsreglene får tilslutning i det politiske miljøet.   Derfor håper og tror jeg at flertallet politikerne i de berørte kommunene er mer fornuftige enn hva deres toppolitikere og byråkratene synes å være, og heller vedtar en fornuftig fartsbegrensing på maks 5 knop inntil 50 m fra land. En slik regel vil også ivareta fritidsaktiviteter langs strandsonen på en fornuftig måte… Oddbjørn Jørgensen Eydehavn


MENING / DEBATT

lørdag 19. januar 2008

9

ARENDAL ER IKKE ARENDAL (Del Cii)

ADVARER: Stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie Duesund advarer mot en utvikling der trossamfunn mister retten til å ta konsekvensene av sine livssyn.

Inngripen i tros- og organisasjonsfrihet Ill.: camilla glad mitic´

Barbu sett fra Berlin Torsdag i denne uken sto det i Berliner Tagesblatt at byen kan være stolt av to ting – innbyggernes høye levealder og metropolens transportsystemer. Avisen har rett, iallfall når det gjelder trafikken. Mens bilene jager hverandre som bikkjer i Roma og gjør livet til et eneste pustebesvær i Paris, har Berlin klart å holde unna. Folk bruker i stedet U-Bahn eller S-Bahn. Fra vinduet i den siste kan man, hevet over gaten, men med lett tilgang til ethvert strøk via tette stasjoner som betjenes ytterst punktlig, nyte synet av et sønderrevet, men vitalt byansikt som aldri opphører å fascinere. Tar du linjen fra Alexanderplatz og til Jan Otto Johansens elskede Savigny Platz, må blikket ditt klare å veksle hurtig mellom nedtaggede gårdsvegger og praktfulle moderne palasser i glass og stål. Vi våger en sentens: ”Den som ikke har sett Potzdamer Platz, er ingen europeer.” I denne motsetningsfylthetens kakafoni støter det sammen hele tiden; rent mot urent, herjet mot

renovert, vakkert mot stygt – og stadig hele tiden, for den som husker litt: Historie mot Samtid. Av dette som for 70 år siden fortonte seg som et sivilisasjons_ uhyre, og som derfor ble rasert, har det reist seg en skjønnhet som stråler desto mer fordi den har tatt vare på sine arr, eksempelvis med Gedächtnis-kirken. Pussig nok kan en turist sitte ved Kaisersaal (Potzdamer Platz, jawohl!) med sin Glühwein og komme til å tenke på Barbu. Barbu har ikke vært, og skal ikke bli, verken noe bombeflyparadis eller noen fugl Fønix. Men Barbu har, på sitt lille lokale nivå, historie og merkesteiner det står respekt av. Og nå skal noen med rette slå på stortrommen for denne lille plett i verden!   Selvfølgelig, her kommer ingen Sony-milliardærer fra USA eller prisvinnende arkitekter fra Kina for å tegne det nye bydelsbildet. Men er det ikke like fullt all grunn til å spørre om Barbu vil komme til å bli rehabilitert i en berlinerånd, - i en ånd som for det første tar vare på historien, og som for det andre drister seg til å vise veien til fremtidig skjønnhet? Hvorfor kan man ikke tenke så stort som dette om det lille? Hvorfor kan ikke den beskjedne plett i verden som heter Barbu, få ta vare på sin identitet og samtidig prege Arendal med en ny? Jo, ja! roper du, leser, hvis du

har tatt deg tid til å følge tankegangen foran. Men hvis du altså således er enig med oss i dette berlinske stormannsgale, må du jo få ropet i halsen. For du har vel sett tegningene? Og du har vel hørt hva de sier i bystyret? Boligblokker, sier de. Næringsliv, sier de. Kontorer, sier de. Og kanskje noe grønt. Hvisker de. Etasjer, pruster de og rynker pannen. Det nye Berlin har alt dette. Men alt sammen er unnfanget og utviklet i en sammenheng. Resultatet er et enhetlig preg som skyldes ett forhold: Noen har tenkt, og fått gjennomslag for å følge, en overordnet filosofi. I Berlin har det vært ja til alt sammen – til næringsliv, blokker, kontorer, kupler og gress. Men ethvert tiltak har, siden starten for 60 år siden, måttet underordne seg ett mål: Fortid skulle henge sammen med fremtid, og skjønnhet skulle henge sammen med funksjon. Vi, Birger B., tillater oss ved hjemkomsten fra Berlin å etterlyse en overordnet tankegang hos dem som har ansvaret for den fremtidige utforming av Barbu-området. Vi har sett tegninger og lest debattinnlegg på debattinnlegg. Men vi kan ikke se at noen enkelt person har fremstått med de overordnende tankene, de som løfter seg videre fra nesetippen. I Oslo er de i ferd med å la en

av verdens mest moderne operabygninger (det gule til tross) symbolisere Østkantens gjenfødelse som en norsk sivilisasjon (det begynte som kjent for 1000 år siden). Det bør ikke komme noen opera i Barbu. Men det burde komme noen her i byen som har kraft og evne til å samle oss om en idé: Ideen om at vi skal løfte Barbu slik at denne perlen blir noe annet og mer enn nok et anonymt norsk opphopningskompleks. Tenk hva dét kunne betydd for omdømmet, alle dere ”omdømmebyggebyråkrater” i vår kommune!

Diskrimineringslovutvalget har foreslått å fjerne henvisningen i arbeidsmiljøloven som gir trossamfunn rett til å gjøre samlivsetiske vurderinger i forbindelse med ansettelser. – Jeg er bekymret for tros- og organisasjonsfriheten til trossamfunnene, sier stortingsrepresentant fra Aust-Agder, Åse Gunnhild Woie Duesund, KrF.   Hun mener dette er en utilbørlig inngripen i tros- og organisasjonsfriheten, som blant annet gjør at trossamfunn frarøves retten til å ta konsekvensen av sitt syn på samlivsetikk i sin ansettelsespolitikk. Duesund advarer regjeringen mot å gå inn for dette forslaget.   – Retten til å tro på det man vil svekkes dersom man fratas retten til å la dette prege også organisasjonens ansettelsespolitikk, sier hun.   Duesund understreker at det fremdeles er behov for å rette søkelyset mot mobbing og utfrysing på bakgrunn av kjønn, hudfarge og seksuell legning. Hun mener imidlertid at problemet er den skjulte diskrimineringen – ikke de få tilfeller der organisasjoner åpent og ærlig forteller om sitt syn på samlivsetikk.

TIPS OSS

”Birger B.”

37 00 62 60


10

mening / debatt

lørdag 19. januar 2008

Rå bruk av ansatte Rå bruk av ansatte gir høyt sykefravær sier Frp’er Odd Longum.   Endelig våknet Odd Longum. Tenk at han er sjokkert over kommunens rå bruk av ansatte i omsorgssektoren. Det er da ikke noe nytt. Husker du ikke da Agderposten skrev om at i Arendal kommune måtte gamle ligge og dø alene fordi kommunen ikke hadde råd til å lønne hjemmehjelpere. Da ble det så vidt jeg husker det sagt at kommunen ikke hadde råd til flere ansatte. Kommunen måtte bare snu flere stein for å finne flere penger, ble det sagt. Hvis en senere fant på noe lurt ble det ofte karakterisert som vin - vin sak. Under Bondevik regjeringen ble kommune-Norge enda mer fattig Så vidt jeg husker det så måtte Arendal kommune si opp 150 omsorgsarbeidere.   Du tilhører også et parti som

vil ha bort fagbevegelsen. Hvis dere hadde støttet dere til fagbevegelsen ville dere ha lært mye. Men det er dessverre ikke deres politikk. Jeg kan fortelle Odd Longum hadde han visst hvilken kamp de ansatte har stått på for igjennom LO og fagforbundene å få til brukbare arbeidsforhold i kommuner -offentlig sektor, ville du ha løftet øynebrynene dine atskillig høyre.   Du spør om hvem som vil søke seg til en bruk og kast stilling som selv den sterkeste må gi tapt for: Det kan jeg si deg, for det har jeg gjort selv. Det er etter min mening mennesker som vil bygge et godt fellesskap og har en meget høy sosial moral. I tillegg står de på i sin arbeidssituasjon som bare det.   Det er altså ikke mennesker som til stadighet kritiserer og

fremhever seg selv og sin egen lommebok.   Dette er en debatt som vi ansvarlige må ta i de ulike offentlige komiteene i forhold til den økonomien kommunen har og vil få. Og Odd Longum, den nye rødgrønne regjering vil styrke kommuneøkonomien. Det har vi også merket over 100 av de tidligere oppsagte 150 omsorgsarbeidere fra Bondevik-regjeringen sin tid er tilbake i jobb.   Det er kanskje fint å klage også når noe stadig blir bedre. Jeg er glad for at vi har en regjering som styrker offentlig sektor. Men det skal litt tid for å rydde opp etter Bondeviks privatiseringsforsøk.   Jeg kommer til å forfølge slike saker som politiker og søke råd i de fagforbund slike saker også hører hjemme. Eldrup A. Hansen, Ap

Lei av å vente på E18-planer Anders Kylland, Frp, har levert følgende interpellasjon til bystyret:

Interpellasjon

Ordføreren har ved flere anledninger i de siste årene besvart interpellasjoner om trafikksikkerhet og fremdrift i E18 planene øst for Arendal på en slik måte at det er skapt forventninger. Det er med stor skuffelse jeg registrerer at fremdriften i E18- planene så vel som utbedring og tiltak for bedre trafikksikkerhet på strekningen nærmest står i stampe.   Kommuneplanen har lagt opp til at det snarest skal bygges gangog sykkelvei på de deler av E18 som ikke holder motorveistandard gjennom kommunen. Varaordfører Tormod Vågsnes gikk i valgkampen ut å lovet penger til dette formålet, ved en form for kommunal forskuttering på om lag 13 millioner kroner siden Statens Vegvesen ikke foreløpig har de samme prioriteringene som kommunen. Kan ordføreren gi en redegjørelse på hvor denne saken står i forhold til de føringer kommuneplanen legger opp

til, og også i forhold til vedtak i sak 162/07 i driftsstyret 3. mai 2007?

Innlegg Anders Kylland Frp   I senere tid har det også dukket opp nye og farlige områder som krever ansvarlig handling fra vegmyndighetene.   E18 avkjørselen ved Brekka sandtak i Moland er av flere årsaker etter hvert blitt et belastet kryss. Velforeningen i området har ved tre anledninger skrevet brev til vegmyndighetene for å få iverksatt konkrete tiltak for å hindre at det skjer ulykker. Svarene som velforeningen har fått tilbake vekker grunn til bekymring da det utelukkende henvises til mangel på penger. Jeg mener dette er altfor enkelt – og at det er snakk om prioriteringer fremfor pengemangel. Jeg mener Statens Vegvesen prioriterer estetikk fremfor trafikksikkerhet.

Eksempler på tiltak kan være planfrie over- eller underganger for myke trafikkanter samt bedrede siktforhold for bilistene som skal ut på E18 fra vest.   Hvordan ser ordføreren for seg muligheten til å sikre dette krysset slik at veifarende her kan føle seg trygge i perioden frem til ny E18 blir realisert?   For elever i Arendalsskolen er kryssing og trafikkering av farlige og belastende veier ikke noe ukjent fenomen.   Skolebarn på ungdomstrinnet må krysse E18 morgen og ettermiddag for å komme seg til og fra skolen. For barnetrinnet er det satt inn tiltak for at dette unngås. E18 har som kjent mye tungtransport og stor trafikktetthet. Like stor trafikktetthet har riksvei 410 – her ferdes barn helt ned i 7- års alderen uten.   Vil ordføreren ta initiativ til at det lages en trafikksikkerhetsplan for skolebarn ved at det nedsettes et sammensatt utvalg som kun har fokus på trafikksikkerhet ?

•

Innlegg til: post@at-avis.no

VIL HA SVAR: Bystyrerepresentant Anders Kylland, Frp, ber ordføreren om å redegjøre hvor løftene fra valgkampen, og bystyrevedtak fa i fjor, om sikring av E18 gjennom Austre Moland blir av.

Hvem snakket om utspill, fru Blom? Hans Majestet Kongen er blitt utsatt for sjikane i Arendal driftsstyre sist torsdag. I en egen sak ble nemlig Fylkesmannen, som er Kongens representant, sjikanert.   Det er fylkesmannens oppgave å påse at de selvopptatte politikere ikke trår på enkeltmenneskers interesser og rettssikkerhet. Småkongepolitikere i kommuner er hele Norges største problem, og det største problem for det norske demokratiet. Ikke noe annet land har slikt lokalt selvstyre i samme grad.   Det er slett ikke Gjermund Røysland som er Arendals problem. Han er nemlig enkeltmenneskets mann. Det er de overdådige pressekonferanser mot fylkesmannen og enkeltmennesker i driftsstyret som er Arendals problem. Politikerne opptrer som trassige barn mot loven om habilitet og inhabili-

tet og statens plikt til å instruere politikerne om det.   Hvis det er noe politikerne skulle være ydmyke for, så er det staten i denne sammenheng.   Den grove sjikane av fylkesmannen har skadet Arendals omdømme i hele Norge.   Ufattelige graveskandaler, skoleskandaler, brøyteskandaler og økonomiskandaler ligger strødd i lokalpolitikernes vei. Nå er det på tide at Hans Majestet Kongens representant i denne vår by slår klubba i bordet så politikerne flyr veggimellom, og blir små tente lys i lydighet mot staten. Den eneste oppgave politikerne har, er å ivareta statens – statens – lover, og dessuten opptre med høflighet mot Hans Majestet Kongens representant. Helge Christophersen Arendal

Vestre Arendal Ap vil ha nytt sykehjem Vestre Arendal Arbeiderparti krever at bystyret går tilbake på vedtak. Årsmøtet går også inn for bygging av nytt sykehjem på Vakttårnheia og ishall til Myra Idrettspark.   Dette var viktige vedtak som Vestre Arendal Arbeiderlag fattet på sitt årsmøte sist mandag. Et enstemmig årsmøte krevde at bystyret går tilbake på vedtaket om å utsette byggingen av planlagt idrettshall på Asdal. Årsmøtet var også enstemmig i kravet om at Arendal Arbeiderparti går i spissen for å få bygd et nytt sykehjem, og da på Vakttårnheia hvor den videregående skolen ligger (Sjømannskolen). i dag.   Årsmøtet vedtok også en innholdsrik handlingsplan. Et av mange punkter i handlingsplanen sier at laget skal arbeide for at en eventuell ishall i kommunen blir lagt til Myra idrettspark.   Vestre Arendal Arbeiderlag er et av fem arbeiderlag som befinner sg under paraplyen til Arendal Arbeiderparti. Laget ble i sin tid dannet av tre tidligere kommunepartier. Øyestad /Hisøy og Austre Moland Arbeiderparti. Laget har over 80 medlemmer og avholder regelmessige styre og medlemsmøter .Hver onsdag kl. 1200 møtes noen av lagets medlemmer til en kaffekopp på Kroverten. Lagets aktivitet i 2008 vil i hovedsak dreie seg om Arbeiderpartiets programarbeid.   Stortingsrepresentant Freddy De Ruiter var årsmøtets innleder. Han holdt et engasjert foredrag som la opp til en god debatt i etterkant hvor mange hadde ordet.   Han var stolt over at Norge

hadde den laveste arbeidsledigheten siden 1970 tallet, og at de fleste i Norge har det svært bra økonomisk, derimot bekymret det ham at vi fremdeles har en del fattige mennesker i vårt samfunn. Han tenkte særlig på barna til de fattige, det er ikke lett å være fattig i et land hvor de fleste vasset i overflod, og hvor de fleste barn får det de pekte på.   Som medlem av Kirke- utdanning og forsknings komiteen på Stortinget bekymret det ham at norske skolebarns kunnskapsnivå er for dårlig, men mente at mye kunne gjøres for å forbedre skolen. En av flere løsninger er enda bedre samarbeid mellom foreldre, lærere, politikere og næringsliv. Han støttet dem som mener at en må se på sykehus reformen på nytt. Slik sykehusene organiseres i dag ligger alt til rette for at de kan privatiseres over natta , noe som ikke er ønskelig.   At landet manglet arbeidskraft bekymret De Ruiter. Han mente at dette medførte et ekstra press på økonomien og skrudde opp prisene. -Dette medfører at en får for lite skole, helse og vei for pengene sa han. Han ble spurt om hvordan det gikk med den mye omtalte regionenreformen. Til det kunne han svare at det ville komme noe fra regjeringen i løpet av vinteren. -Hvis det ikke blir laget ned et skikkelig arbeid med denne reformen , og regionene ikke får tilstrekkelig oppgaver har reformen ingen mening svarte De Ruiter. Ole Mikalsen, Vestre Arendal Ap


NYHETER / INNLEGG

lørdag 19. januar 2008

Vil ha slutt på urettferdig ordning Nedenes Arendal kommun mener statens inntektsutjevning mellom landets kommuner er feil. Driftsstyrets flertall sa torsdag klart i fra hvor urettferdig de synes dagens ordning fungerer. Driftsstyret behandlet torsdag et forslag til høringsuttalelse til Sørheimutvalgets rapport.   Utvalgets oppgave er å se på statens fordeling av ressurser til kommunene, og rapporten er endt til høring hos alle landets kom­ muner, med frist 28. januar i år.

Utjevning

– Dette har vi jobbet med i halv­ annet år, både i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) og Sandefjord kommune, fortalte kommuneleder Bente Rist.   – Det forventes at alle landets kommuner har et likeverdig tje­ nestetilbud, det er det vanskelig å møte når fordelingen av ressurser til kommunene er slik som den er i dag. Vi fremmer derfor forslag om en større utjevning mellom kommunene. For de største og rikeste kommunene vil det bety at de må avgi noen penger. Jeg synes det var interessant at Bykle i dag mente de kunne godta ak­ kurat det, forsatte Rist.

Eiendomskatt

– 25 prosent av kommunens tilskudd fra staten får vi ved at antall eldre, antall uten arbeid, eneforsørgere og lignende, telles. Vi får der de pengene vi ”skal ha”. Men den største potten, den på 50 prosent, blir delt ut fra staten og baseres ikke på et ”rettferdig” system. Om denne ble endret, ville fortsatt de som i dag har mest hatt mye, men for­ skjellen ville ikke vært så stor. Problemet ligger i kommunene Oslo, Bergen og Stavanger, og den innflytelsen de har.   Dersom vårt forslag blir inn­ ført, ville Oslo miste flere hundre millioner kroner. På den andre si­ den, hadde de innført eiendoms­ skatt, som Arendal ble presset til,

Oppvekstforum

hadde de fått igjen disse pengene med renter, sa rådmann Harald Danielsen.

Opprør

– Jeg har aldri forstått hvorfor kommunepolitikere har så lite å si overfor sine politikere på Stor­ tinget. Hele 380 kommuner ville fått gevinst om staten utjevnet dette systemet. Antall kommune­ politikere på hvert landsmøte må jo være større enn antall andre, påpekte rådmannen.   Ordfører Torill R. Larsen, Ap, har selv arbeidet lenge med saken.   – Det virker som dette er utro­ lig vanskelig, nettopp fordi de store kommunene har så mye makt, men dette kan vi være med på å påvirke gjennom høringen, sa hun.   – Jeg synes Torill skal ta et ini­ tiativ; kontakte andre ordførere og rett og slett starte et ”ordføreropprør” og slik løfte saken frem, mente Nils J. Nilsen, Ap.

”Krauning”

Arne Austenå, Frp, syns saken bar litt preg av ”krauning”:   – Kommunene skal ha inter­ esse av å ha næringsliv, det er der­ for denne prosentandelen holdes nede. Fra vår side tas Sørheimutvalget til etteretning, men vi mener at kommuner som driver godt, skal ha fordeler av det.   – Jeg tror ikke folk jobber mindre selv om prosentsatsen minsker. Ærlig talt! Repliserte ordføreren.

Til bystyret

Tormod Vågsnes, KrF, ville støtte rådmannens forslag, samtidig som han også mente saken også måtte ”pushes på” politisk.   – KS’ landsmøte er en glim­ rende mulighet til å fremme dette, mente han.   Syv stemte for rådmannens

JOBBER MOT URETTFERDIG SYSTEM: Ordfører Torill Rolstad Larsen, Ap, og rådmann Harald Danielsen vil at staten endrer inntektssystemet til landets kommuner.

forslag, Arne Austenå og In­ gebjørg A. Godskesen stemte mot.   Saken skal også opp i bysty­ ret. Innstillingen fra driftsstyret er nå at ”bystyret slutter seg til utvalgets intensjoner om å leg­ ge til rette for et mer likeverdig tjenestetilbud i kommunene. Arendal bystyre støtter delvis utvalgets forslag til endringer i inntektssystemet. Kommunens engasjement knytter seg i første rekke til en større grad av utjev­ ning av inntekter mellom kom­ muner(…)”.

Inntekstutjevning:

– Gjennom inntekstutjevnin­ gen utjevnes variasjoner i skatt på inntekt, formue og selskaps­ skatt. – Sørheimutvalgets flertall fore­ slår at den symmetriske delen av inntektsutjevningen øker fra 55 prosent til 60 prosent. – Utvalgets flertall foreslår ingen endring i tilleggskom­ pensasjon til kommuner med skatteinntekter under 90 pro­

sent av landsgjennomsnittet. Omfordelingseffektene er slik at kommuner med skatteinntek­ ter under landsgjennomsnittet vil tjene på endringer mens alle kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet vil tape på endringen.

Konsekvenser

Utvalget har foretatt beregnin­ ger som viser økonomiske kon­ sekvenser for den enkelte kom­ mune. Beregningene er gjort på bakgrunn av skatteinntekter 2006 og innbyggertall per 1.1.2006. Samlet gevinst for Arendal kom­ mune på bakgrunn av utvalgets forslag og beregninger i 2006 priser vil utgjøre 6,6 mill. kro­ ner (med inntektsgaranti). Ved opprettholdelse av dagens over­ gangsordning er økningen på 10,8 mill. kroner i 2006-priser. Gevinsten er i hovedsak knyt­ tet til økning i symmetrisk inn­ tektsutjevningen fra 55 prosent til 60 prosent samt avvikling av selskapsskatt.

Vi trenger lønns- og prisstopp Det er på tide at regjeringen nå vurderer å innføre lønns- og pris­ stopp før vi drives utfor stupet. Nå er det slik at lønningene er steget så mye, også i forhold til andre grupper som pensjonister og trygdemottaker, slik at vi nå har mange mennesker som ikke lenger klarer å følge med i pris­ stigningen. Det er folk som ikke lenger har råd til å få utført nød­ vendige håndverkstjenester eller andre oppgaver de må kjøpe. Det koster jo en tusenlapp bare å ha

bilen en times tid på verksted. Utviklingen går så til de grader over stokk og stein, at kravet fra

Innlegg

Arvid Sjøen Nedenes

11

lønnsmottakere må stoppes. Nå hører vi fra forskjellig hold at vå­ rens oppgjør skal bli en lønnsfest. Slik jeg ser det, vil en utvikling i den retningen helt ødelegge det likhetsprisnippet som arbeider­ bevegelsen alltid har kjempet for. Det er mange år siden forskjel­ len i folks kjøpekraft har vært så stor som nettopp nå, og ved nye sterke lønnsutviklinger vil denne forskjellen mellom dem som har penger og de som ikke har penger, bare øke.

Dette med lønnsvekst gjelder også offentlig sektor. Det hjel­ per ikke å overføre stadig mer penger til for eksempel sykehu­ sene våre, når alt som bevilges av ekstrapenger forsvinner i lønnsøkninger. Dette er med på å rasere velferdsgodene vår i dag. Stopper ikke denne utviklingen, vil vi aldri lykkes i å få et bedret tjenestetilbudet verken i helse, omsorg eller skole.

Innlegg til: post@at-avis.no

•

NOF har hatt tre styremøter gjennom året, og behandlet 27 saker. I tillegg har det vært diverse møter med kommune, skole og idrettslaget (ØIF). NOF fortsatte arbeidet med å få gjennomført et tilbygg til Nedeneshallen. Flere møter med skole og kommune har ført til at tilbygget nå er under arbeid. I et av møtene med kommune og skole kom det frem at gulvet i Nedeneshallen var skadet, og farlig å bruke. Utbedring var ikke i kom­ munens budsjett. NOF var en sterk pådriver både gjennom kommunikasjon med kommu­ nen, og innslag i pressen. Dette førte frem, og nytt gulv var ferdig september 2007. NOF har gjennomført et pro­ sjekt med skilting av turstien fra Verven gjennom Barlind­ dalen og turkart over området med plantede barlindtrær, og gjennomførte en offisiell åp­ ning 2. september 2007. NOF arrangerte også Nedenesdagen 2. september i fjor. Utbedring av turstien i Barlinddalen er forsinket, men kommer i gang våren 2007. NOF har bidratt med kr. 40 000 til dette arbeidet. NOF har også søkt, og fått tilsagn om kr. 15 000 til rydding av Bjørnedalenstien. Arbeidet vil bli utført av et fotballag våren 2008. NOF var medarrangør til ”OLAbilløpet” 11. mai 2007 og har forsøkt å få bygget en gapahuk i Svenskehagen, men måtte stoppe grunnet naboprotester. ØIF utga i 2007 Øyestadpos­ ten. NOF var medarrangør på informasjonsmøte på Hisøy Ungdomsskole, hvor blant annet Politiets forebyggende enhet hadde innslag. NOF har gjentatte ganger hatt møte med Arendal kommune vedrørende farlig skolevei. Dette er et arbeid som må intensiveres i 2008, melder leder Ragnar Tellefsen.


12

NYHETER

LØRDAG 19. JANUAR 2008

Helleheia Hagela

I forrige Planutvalg luftet landskapsarkitekt ved Asplan Viak, Espen Aune Evensen, planene om Helleheia Hagelandsby for å høre om politikerne var positive til forslaget. Alle som en vendte tommelen opp, dermed går Asplan Viak videre med planen.

Samarbeidet mellom Torjus Siring og Asplan Viak startet sensommeren 2007. Det var Siring som kom til planleggingsfirmaet med tanker og ideer for skogsområdet som Siring eier på Helleheia.

Inkluderende – Vi så straks stort potensial og ønsket å legge til rette for et miljøvennlig prosjekt ved hjelp av spennende arkitektur på stedet, sa Aune Evensen. Motivasjonen til eier er å sikre fremtidig sysselsetting og binæring for sønnen som skal overta familiegården. Planen går i korte trekk ut på å bygge ut halve området til kolonihagehus som er beregnet for feriebruk med skjermet uteplass, mens halve området skal brukes til helårsstuer som får egen hageparsell. Helårsstuene i kupert terreng får naturtomt og det blir rundt 140 enheter på området. Enkelte av helårsstuene skal tilrettelegges for bevegelseshemmede, eldre og vanskeligstilte i boligmarkedet. Det skal være et gjennomført miljøvennlig byggeri. Aune Evensen mener det er på høy tid at det blir presentert alternativer for en bredere kjøpergruppe i Arendal. Prisene ekskluderer i dag mange fra å kjøpe et eget sted å bo, til tross for at Arendal ikke representerer en versting når det gjelder boligpriser på landsbasis. Men i den nye kommuneplanen konstanteres det et økt behov for enehusholdninger.

Grønne tiltak Asplan Viak ser for seg at miljømålsetningene for Helleheia Hagelandsby defineres i et eget Miljøoppfølgingsprogram (MOP). Husbanken og Arendal kommune blir støttespillere til prosjektet. Det er lagt vekt på et sosialt uterom i den moderne landsbyen der kvalitet og komfort på liten boflate er ideen. Nærhet

til naturen og gode lekeområder for barn er en konsekvens av beliggenheten. Når det gjelder miljøplanen skal drenerte myrmasser blandes med sand, stubber og trevirke som igjen skal brukes som dyrkingsjord. Husene skal terrengtilpasses, det blir felles kompostløsning og oppsamling av regnvann skal sørge for vanning av grøntområder. Asplan Viak ønsker også å bruke miljøvennlige bygningsmaterialer og det blir installert vedovn i alle bygg. – Områdene skal være bilfrie og boenheter som blir komprimert reduserer bruk av både materialer og sparer energi i forhold til oppvarming, sier Aune Evensen.

Nytenkende Helårsstuene skal være på maks 40 kvadratmeter og kolonihagehusene på maks 20 kvadrat. Det er kun helårsstuene med universell utforming som vil få parkering ved egen dør, for resten av helårsstuene og kolonihagehusene blir det en felles parkeringsplass, mens andre enheter kun vil være tilgjengelig til fots. – Vi legger vekt på å utforme gode stier og veier slik at alle boliger skal være tilgjengelig også for bevegelseshemmede der landskapet ligger til rette for det, sa landskapsarkitekten, og kom med følgende sitat fra John Beverly Nichols på storskjerm; Om alle mennesker hadde en hage å stelle med, ville verden endelig få leve i fred. – Vi lurer på om dette er en plan politikerne finner interessant før vi går videre med arbeidet, spurte Aune Evensen under Planutvalget forrige torsdag. Å leve i fred var tydelig et valgspråk som smakte godt for politikerne som ga enstemmig signaler på at det planlagte anlegget var spennende, innovativt og nytenkende. Dermed kan det se ut til at Arendal staker kurs videre mot urbane høyder og hagelandsby.

Bebyggelsesstruktur: 1: Kolonihagehus 2: Helårstuer m/hageparsell 3: Helårstuer i kupert terreng 4: Helårstuer m/universell utforming

Grafikk Asplan Viak


andsby

NYHETER

LØRDAG 19. JANUAR 2008

13

LA FREM RESULTATER: Onsdag ble resultatene fra Medarbeidertilfredshets-undersøkelsen lagt frem under Arbeidsmiljøutvalget. Ledelsestilfredshet og Internkontroll fikk dårligst skår. Barnehagesektoren stakk av med førsteplassen når det gjelder stolthet over egen arbeidsplass med 5,1.

Målte tilfredshet i kommunen Onsdag ble resultatene fra Medarbeidertilfredshets-undersøkelsen lagt frem under Arbeidsmiljøutvalget. Helhetsvurderingen lå på 4,7. Men Internkontroll HMS og overordnet ledelse fikk lavest skår med 3,6 og 3,7 uttelling der 6 er best. – Dette er ikke bra nok, sa kommuneleder Øystein Sangvik.

Undersøkelsen ble utført fra 24. oktober til 18. november i fjor. Svarprosenten var på 59, noe som er bedre enn ved sist undersøkelse. Presentasjonen ble fremlagt av Beate Petterson og Ella Pedersen.

Ikke godt nok Alle ansatte fikk 37 spørsmål om medarbeider-trivsel delt inn i temaer. Helhetsvurdering landet på 4,7

tilfredshet der 6 er beste skår. Gjenomsnittet lå på 4,4, altså det samme som forrige måling. Internkontroll HMS hadde lavest skår med 3,6, overordnet ledelse fikk også lav skår med 3,7. Fysiske arbeidsforhold var heller ikke på topp. Kommuneleder Øystein Sangvik kommenterte at resultatet ikke var godt nok. – Dette er ikke noe å være fryktelig kry av. Lederlaget kan bli

for fjernt fra de ansatte forøvrig. Vi må være mer synlige, vi skal legge frem tiltak, sa han.

Stolthet På hvor godt man kjente til Internkontrollen HMS viste svarprosenten på 3,1 i skolesektoren at dette var noe man kjente dårlig til. Stoltheten over egen arbeidsplass var det derimot ikke noe galt med. I barnehagesektoren svarte 5,1 at de var stolte over arbeidsplassen, omsorg og mestringsrehabilitering tok en andreplass med 5,0. Skolene lå på 4,5. – Allerede nå er det viktig at vi finner et fokus på hvordan vi skal arbeide videre med arbeidsmiljø, la Sangvik til. – Det er viktig at de som svarer ser at det skjer noe i etterkant, poengterte AMU-medlem, Sølvi Christensen.

Har vi råd til å ikke bygge god vei? Det er tittelen på et seminar som arrangeres på Universitetet i Agder (UiA) i dag. Næringslivets Hovedorganisasjon, Maskinentreprenørenes Forbund, Norges Lastebileierforbund, Norsk Transportarbeiderforbund, ”Bedre Stamvei på Sørlandet ” og DnBNOR har invitert til seminaret, som tar for seg infrastruktur og nasjonaløkonomi. GRØNNE SOSIALE IDEER: Landskapsarkitekt ved Asplan Viak, Espen Aune Evensen, presenterte Helleheia Hagelandsby for politikerne som var utelukkende positive til det spennende prosjektet.

Tidligere redaktør i Fædrelandsvennen, Finn Holmer-Hoven, er møteleder. Han skal blant annet

gi ordet til sjefsøkonom i NHO, Tor Steig, og lederen av Stortingets transport- og kommunikasjonskomite, Per Sandberg, Frp. Sistnevnte skal snakke over temaet ”Samferdselsløftet, gir det grunnlag for realistiske politiske vedtak i tiden fremover?”. Debatt En annen stortingsrepresentant som tar turen er Rolf Terje Klungland, Ap. Det blir ellers innlegg ved professor Sigbjørn Sødal, sjefsøkonom i Maskinentreprenørenes Forbund, Stein Gunnes, og lederen for ”Bedre stamvei på Sørlandet”, Are

Østmo. Etter alle innleggene blir det debatt ledet av Finn HolmerHoven.


14

lørdag 19. januar 2008

annonse


NYHETER

lørdag 19. januar 2008

15

Horoskop AV TORE LOMSDALEN t.lomsdalen@libero.it

Uke 3 Væren (20. mars-19. april) Ei ny uke hvor jobb og yrke står sentralt. Du synes du får gjort masse og liker deg godt i arbeidet du holder på med. Det flyter bra. Antageligvis kan du også forvente deg en liten påskjønnelse av et eller annet slag. Om du søker, kan du oppleve kjærlighet og romantikk i forbindelse med jobben. Motto: Hold det muntert. Tyren (20. april-20. mai) Forandringer på kjærlighetsfronten kan skje, spesielt hvis det ”ligger i lufta”. Om de er store eller små, kommer an på den situasjonen du er i. Antagelig har det noe med å dele resurser mellom deg og din partner. Er du singel, er svermeriske og lidenskapelig sammenkomster meget mulig. Motto: Tenk langsiktig. Tvillingene (21. mai-20. juni) Din kreativitet og fantasi er stor for tiden. Så bruk det til å skape noe konstruktivt for framtida. Du oppfatter også lett stemningene rundt deg. Her blir det en fin balansegang i hvilke du skal følelsesmessig involvere deg. Tendensen er at du lever litt i din egen verden, så pass litt på. Motto: Behold bakkekontakten.

DEN GANG DA: Et usedvanlig vakkert og levende bilde fra lokalmiljøet. Fridtjof Andersens butikk på Brekka, i nærheten av Tromøy kirke. – Dette var et av de bildene som ble skannet, da bygdeboknemnda i fjor på denne tida hadde et liknende arrangement som det nå inviteres til, forteller Gunnar Molden.

Etterlyser gamle Tromøy-bilder Tirsdag 22. januar inviteres alle som måtte ha bilder fra den midtre delen av Tromøy til å ta disse med seg til Flademoen kretslokale. Hensikten er å avfotografere og registrere bildene med tanke på bruk i bygdeboka som er under arbeid for denne delen av øya. Denne gang er det snakk om området fra Lofstad til Færvik-kilen/Tybakken.

Bokkomité

Historikeren Gunnar Molden er engasjert til å skrive hovedteksten til boka. Han arbeider tett sammen med en komité fra lokalsamfunnet som består av Jan Ommundsen, Elsa L. Nilssen, Sverre Simonsen, Jon Lindset og Eilert Skjævestad.

– De som ikke har anledning til å møte frem på Flademoen, må gjerne kontakte meg eller et av medlemmene i bygdebok-komiteen, sier Gunnar Molden til Arendals Tidende.

Historier

De som måtte ha spesielle opplysninger eller gode historier, som de mener hører hjemme i boka, må også gjerne møte opp, slik at dette kan bli skrevet ned. Bildene blir avfotografert (skannet) på stedet, så ingen trenger å være bekymret for at klenodier skal gå tapt eller bli skadet, sier Molden.

Alt av bilder

Alle slags bilder er av interesse. Gamle og nye - fotograf-bilder og amatørfotos - bilder av hus og personer - folk i arbeid, eller i festlig lag. I det hele tatt alt som kan gi et bilde av livet på den midtre delen av Tromøy - gjennom tidene. Spesielt etterlyses dessuten bilder fra byggefeltet på Tybakken fra de tidligste årene.   Arrangementet er åpent for alle interesserte - om de har bilder med seg eller ikke. Bildene som blir skannet vil bli vist på storskjerm, og kommentarer og innspill er velkomne. Da en liknende kveld ble arrangert i fjor kom det mange folk og stemningen var upåklagelig.

Den gamle femtilappen utgår Av Roy A.Alvestad Har du eksemplar av femtilappen som først kom i 1984 med Aasmund Olavsson Vinje (1818-1879) avbildet, går fristen satt av Norges Bank for å innløse disse 28. januar i år. Men i praksis går det bra å komme litt i ettertid.   Om du har eller ikke har ett eller flere slike eksemplar for fremtiden finnes det et gammelt sagn tilknyttet motivet av Hylestadportalene med tema helteskikkelsen Sigurd Fåvnesbane fra den nå revne Hylestad stavkirke. Han overlistet dragen Fåvne med styrke og kløkt for å vinne jomfruen og skatten Fåvne våket over. Hylestadportalene befinner seg nå på Historisk museum i Oslo.   Illustrert på seddelen er altså

essayist, poet, journalist og advokat Aasmund O.Vinje, kanskje mest kjent for diktet «Ved rondane» til musikk av storartede Edvard Grieg. Aasmund O.Vinje var en foregangsmann ved bruken av nynorsk og forfattet bl.a. verkene Ferdaminni fraa Sumaren (1860), A Norseman’s View of Britain and the British (1863) samt at han grunnla tidsskriftet Dølen i 1858 hvor han periodevis publiserte reisejournaler og kommenterte kunst, språk og politikk. Dølen opphørte i 1870.   Over 1,7 millioner slike femtilapper finnes i omløp, det tilsvarer 85 millioner kr. Annen foreldet valuta gyldig til å konverteres er følgende sedler: IV (1948-1976), V (1962-1987). Av mynter som

kan innløses er det: 50-øremynt med pregeår 1877-1996, 10-kronemynt med pregeår 1983-1991. (Det er forøvrig tilgjengelig å søke etter å bytte inn andre valører, da går du bare inn på Norges Banks nettadresse, www.norges-bank.no og laster ned et skjema, evt. er nok din lokale bank behjelpelig.

GÅR UT: Den gamle femtilappen med bilde av Aasmund Olavsson Vinje må veksles inn innen 28. ­januar 2008. Foto: Norges Bank

Krepsen (21. juni-21. juli) Du er opptatt av deg og ditt. Alle dine følelser er sterke. Om dette er bra eller problematisk, avhenger av hvor fornøyd du er med deg selv. Er du det, er det en fin tid for å høste dine laurbær. Hvis ikke, kommer snart nye sjanser. Uansett, en tid for å gi utrykk for både tårer og latter. Motto: Alt til sin tid. Løven (22. juli-22. august) Parforhold kommer i fokus. Både personlige som yrkesmessige. Det kan hende det blir stilt krav til deg om uforutsette forandringer. En tid du kan være svært følelsesladet. Derfor unngå å ta noen store avgjørelser. For øyeblikket er det best å forbli på den linjen du allerede har staket ut. Motto: Rett kurs. Jomfruen (23. august-22. september) Du legger masse følelser i å gjøre en god jobb. Spesielt i det du holder på med til daglig. Du er både snill og hjelpsom mot andre. Derfor får du også mye ros og takknemlighet. Likevel, forvent ikke at du alltid får belønning for det du gjør. Du er noe idealistisk. Ikke ta hurtige avgjørelser. Motto. Gleden av å gi. Vekten (23. september-22. oktober) Hjem og familieforhold blir viktig denne uka. Her lønner det seg å trå litt varsomt. Krangel og maktkamp bør du unngå. Selv om du har lyst til å gjøre drastiske ting, lønner det seg å tenke seg om både to og tre ganger. Bruk heller din kraft til å sikre familienes og dine kjæres framtid. Motto: Trå varsomt! Skorpionen (23. oktober-21. november) Du tror du kan flykte fra daglige og økonomiske problemer gjennom kjærligheten. Tendensen kan være at du bruker den som maktmiddel ovenfor andre. Det kan slå tilbake om du ikke er forsiktig. Ikke bare det, men det kan også ødelegge et allerede godt og brukbart forhold. Tenk deg vel om! Motto. La kjærligheten seire. Skytten (22. november-21. desember) Lager du deg for store illusjoner i kjærlighet og romantikk, kan du fort bli skuffet. Du ønsker forandring og spenning. Husk, kjappe og raske løsninger kommer det ikke noe godt ut av. Er du single og søker partner, behøver du ikke dra på lange reiser. Du finner han eller henne i nærmiljøet. Motto: Søk sannheten. Steinbukken (22. desember-20. januar) Tenker du på å starte på studier, kurs eller videreutvikling, er dette et gunstig øyeblikk. Om du ikke akkurat gjør det nå, planlegg noe for seinere. Det er også en fin tid for å utvikle kjærligheten, - gammel som ny. Ta din kjære med på en reise eller gjør noe hvor dere har felles interesser. Motto: Riv deg løs Vannmannen (21. januar-18. februar) Det kan bli vanskelig å prioritere mellom arbeid og kjærlighet. I jobben er du både kreativ og har lyst til å gjøre det bra. Romantikken er også sterk i fokus. Nye opplevelser eller situasjoner gjør deg usikker. Det er ikke tiden for å ta de store beslutningene, så nyt heller livet som det er. Motto: Det blir bra til slutt. Fiskene (19. februar-19. mars) Du er flink til å uttrykke hva du tenker og mener. Likevel, prøv å vær så presis som mulig i dine uttalelser og formuleringer. Da unngår du unødige misforståelser. Dine oppriktige følelser kommer også godt fram. En perfekt tid for å bruke dine kreative og skapende evner til noe positivt for framtida. Motto: Grip øyeblikket!


16

NYHETER

lørdag 19. januar 2008

Jula som gikk i s På Heftingsdalen ligger restene fra jula i svære hauger. De som husket at julepapiret skulle i restavfallet og ikke i papirdunken, ga et verdifullt bidrag til fjernvarmeanlegget som snart skal forsyne sykehus og kommune- og rådhus med ren energi.

Plast blir nye produkter Husstandene i Arendal sorterer tonnevis med avfall i ulike poser, dunker og skap. Men hvorfor gjør vi det? Og kommer det til nytte?

Lønnsom sortering

Informasjonsansvarlig koordinator Hilde Hvoslef ved Agder Renovasjon har mange svar på spørsmålet. Avfallet hoper seg i hvert fall ikke opp i Heftingsdalen. Agder Renovasjon gjør butikk på kildesortert avfall fra Arendal, Froland og Grimstad. Gjenvinning av avfall er blitt en viktig næringsvei.   – Jo bedre husstandene sorterer avfallet, desto bedre priser får vi for det, sier Hvoslef. God sortering gir bedre inntjening for oss. Dette gjør det mulig for oss å holde renovasjonsavgiften nede. I tillegg til miljøgevinsten er derfor kildesortering lønnsomt også for husstandene, slår hun fast.

To fluer i en smekk

2/3 av den samlede avfallsmengden blir gjenvunnet i en eller annen form. Et omfattende nett av statlige materialselskaper sørger for den videre håndtering av henholdsvis glass/metall, plastemballasje og drikkekartonger. Egne meglere forhandler frem best mulig pris for papiravfallet som blir til nye trykksaker. Matavfallet komposteres i Heftingsdalen, og restavfallet skal nyttiggjøres til energiproduksjon lokalt.   Slik begrenses miljøfarlig utslipp, og gir besparelse i forbruket av ressurser til ny produksjon.

Det skilles ikke lenger mellom hard og myk plast i Heftingsdalen. Alle slags plastinnpakninger, hard eller myk fra plastinnpakkede produkter, plasttuber og plastbegre er god vare. Ikke all plast skal i plastdunken, bare emballasje. Ødelagte plastjenstander er restavfall.   I hardpakkede baller blir plasten sendt til Sverige, hvor Swerec skiller hard plast fra den myke. Hardplast går til produksjon av ny plastemballasje, plastfolien går til Danmark. Her sørger Danrec for at den blir vasket, sortert og granulert. Det granulerte materialet blir til nye plastposer, og til produksjon av flis-klær og flis-tepper. Hele 75 prosent av plastavfallet gjenvinnes.

Glass og metall

Landets største gjenvinningsanlegg på Onsøy i Fredrikstad, tar imot glass- og metallemballasjen, forteller Hvoslef. Ved hjelp av datateknologi skilles metall fra glass, og klart glass fra farget glass.   – Hvis folk har kastet mye keramikk, porselen og krystallgjenstander i glass- og metalldunken, får vi trekk i prisen, advarer hun. Slike gjenstander kan ødelegge maskineriet som sortererer. Krystall inneholder dessuten mye bly som er svært giftig. Dette skal i restavfallet. Knuste vindusruter skal samme vei, men må pakkes inn av hensyn til renovatørenes sikkerhet.   Metall blir til nye hermetikkbokser og annen metallemballa-

HÅNDSORTERING: I sorteringsanlegget sorterer Arnt Espen Tveit, May Britt Gundersen og Khan Hong ut papp, drikkekartonger og uvedkommende skrot fra papiravfallet i en imponerende fart.

sje ved Norsk MetallGjenvinning. Glass går til Norsk GlassGjenvinning for å omskapes til ny glassemballasje, glava isolasjon og glassbetong.   – Hvordan glassbetong ser ut, kan alle snart få se når vi til våren får satt opp det nye administrasjonsbygget. En av veggene vil bli av glassbetong, forteller Hvoslef.

Vinn kr. 100 000

Aviser, ukeblader, reklamebrosjyrer og drikkekartonger er det eneste som blir håndsortert på i Heftingsdalen. Skrot renskes ut, og papp og drikkekartonger sorteres for seg.   – Stort sett har folk vært flinke til å kaste julepapiret i restavfallet, mener hun. Dette inneholder lite papir og mye farge og kan ikke gjenvinnes til papir.   Pappen går til Peterson AS i Moss, og papiret til en papirfabrikk i Norrkjöping i Sverige. Men ”gullet” – det er drikkekartongene.   – Kvaliteten i disse er svært

god og er den ”varen” vi får best pris for, sier Hvoslef. Disse kan brukes til produksjon av finere pairvarer som brevark, konvolutter, tegneblokker og skilleark. Derfor premierer vi innlevering av drikkekartonger. Alle som stapper seks kartonger i en syvende og merker den med navn og telefonnummer, blir med i landstrekningen av pengepremier. Plastkorkene kan gjerne henge på. Hver tredje måned trekkes en vinner av 100 000 kr og 160 vinnere av 10 000 kr. Til sammen beløper premieringen seg til 2 millioner kroner pr. år.

Matjord

Omkring 3 – 4 000 tonn matavfall i året, komposteres på Agder Renovasjons eget komposteringsanlegg i Heftingsdalen.   – Det er stoltheten vår, sier Hvoslef og viser anlegget hvor matavfallet renses og blandes med kvernet treavfall, tilsettes kalk og legges ut i lange ranker under tak. Dampskyen står til værs når rankevenderen kjører

gjennom dem for å tilføre luft. Temperaturen kan komme opp i 70 grader, og tar dermed livet av uønskede mikroorganismer. Etter en tids lagring er jorda klar for salg til hager og parker.

Treavfall gir ny energi

Hageavfall uten maling blir kvernet opp og blandet med matavfallet i komposteringsanlegget. Treavfall med maling går til forbrenningsanlegg ved bedrifter. Bergene Holm trefabrikk i Åmli er en av bedriftene som bruker dette som energikilde til egen produksjon. Resten kjøres til Västerås i Sverige til nytte for svenske bedrifter. Slik energi er blitt ”big business” kan Hvoslef fortelle.

EE-avfall øker mest

Metallskrot av forskjellig slag samles opp i store containere i Heftingsdalen og transporteres videre til Skien hvor Norsk Metallretur gjenvinner metallet.   Spesialavfall sorteres og sendes til gjenvinning eller destruk-

Ledelsesutviklin

Komm Som en del av Arendal kommunes ”ledelsesutviklingsprogram” inviteres i vår flere fordragsholdere til å snakke om aktuelle tema. Seminarene går på dagtid og er åpne for alle. ORGANISASJONSSEMINAR: Kjell Sjursen og Arendal kommune inviterer denne våren til en rekke aktuelle seminarer i Kulturhuset. Arkivfoto: Rita Tvede Bartolomei


søpla

NYHETER

lørdag 19. januar 2008

17

TRYKKSAKENE: Utstyrt med strikkelue, hjelm og støvler har Hilde Hvoslef klatret opp i den ferdigsorterte papirhaugen. Fargeglade juletilbud, brosjyrer og aviser venter på å bli transportert til den papirbedriften som gir best pris.

sjon hos Renor AS i Brevik.   – Elektronisk og elektrisk avfall og hvitevarer øker mest, forteller Hvoslef. Når alle skal bytte Tv’en med flatskjerm, skifte ut kjøkkenet og kjøpe ny PC, øker tilførselen av avdanket utstyr. Småelektrisk utstyr som gamle lamper, håndmiksere og hårtørrere skal også sorteres for seg. Selv ledningene klippes av på anlegget fordi de inneholder tungmetaller som ikke bør komme inn i økosystemet vårt, forklarer hun.   – Kommer tungmetallene ut

i naturen, går den inn i maten i sjø og på land. Som øverste ledd i næringskjeden, er det vi som blir sittende med Svarteper, tilføyer hun.

Restavfallet

Restavfallet går nye tider i møte. I stedet for å havne i deponiet til ingen nytte, skal det nå gi energi som vil dekke det meste av sykehusets og kommunehusets behov.   Før lå det bare og utviklet metangass som er 21 ganger mer

skadelig for drivhuseffekten enn CO2 , kan Hvoslef fortelle. Nå skal restavfallet presses sammen uten luft, og metangassen som dannes, omgjøres til CO2 i et forbrenningsanlegg. Denne gassen skal så føres i rør fra deponiet til fjernvarmeanlegget.   Ettersom tendensen er at vi kaster mer og mer, vil produksjonen etter hvert kunne økes.

Hyttefolket

Folk er stort sett flinke til å sortere, synes Hvoslef.

Da full kildesortering startet i 1999, økte sorteringen på ett år fra 20 til 50 prosent. Men det kan bli enda bedre - fortsatt er det mye plast som havner i matavfallet.   – Hyttefolk utgjør et større problem, forteller hun. Ikke alle er vant til sortering fra sine hjemsteder, og på ferie tar man det ikke så nøye. Her har vi en stor utfordring.   Så langt Arendals Tidende har kunnet konstatere, er heller ikke folk på badestrendene skyldfrie.

Det tar vi en sjekk på til sommeren.

Web-adresser:

www.gronnhverdag.no også med nyttige lenker. www.agderrenovasjon.no Under fellesnavnet Grønt punkt AS finnes en rekke statlige materialselskaper for avfallshåndtering: www.emballasjeretur.no www.glassgjenvinning.no www.metallretur.no www.elretur.no

ngsprogrammet:

munen med forelesningsrekke Kommuneleder Kjell Sjursen har sendt ut informasjonen om vårens program. Han og arrangørene håper miniseminarene kan virke som ”vannhull” der kommuneansatte og andre kan komme for felles ”påfyll” av ny forskning, kunnskap og erfaringer. Det trengs altså ingen påmelding, for seminarene er gratis og Sjursen håper mange har anledning til å delta.

Menneskelig kapital

Onsdag 30. i denne måneden arrangeres det første ”vannhullet”

i Kulturhuset. ”Hvordan gjøre mer av det som virker?”, er dagens tema med foredragsholderen Bård Kuvaas, professor i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen BI. Kuvaas, for øvrig utflyttet arendalitt, skal snakke om hvordan forskning innen ”human resource management”, ofte forkortet HMR, viser en klar sammenheng mellom hva som gjøres av ulike tiltak innenfor organisasjonsutvikling, og hva som faktisk virker. Noe som mange

bedrifter og organisasjoner ser ut til å overse, i følge professoren. Han vil derfor, blant annet, snakke om hva som motiverer ansatte, hvordan en skal få utbytte av medarbeidersamtalene og øke forståelsen for betydningen av ”menneskelig kapital” som verdiskaper i arbeidslivet. Han er i disse dager for øvrig aktuell med boka Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser, hvor han er både redaktør og hovedforfatter.   Senere i vår kommer Dag Ingvar Jacobsen, dr. philos og

førsteamanuensis ved avdeling for økonomi og samfunn på UiA. Han tok i fjor sin doktorgrad på forholdet mellom administrasjon og politikk. Han har også tidligere utgitt flere bøker, blant annet er han medforfatter av boka Hvordan organisasjoner fungerer, men han står også selv bak ”metode-bibelen” Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode.   I april blir det filosofisk anslag på foredraget: Hans Grel-

land, filosof og professor i kvantekjemi ved avdeling for teknologi på UiA snakker over temaet ”ledelse i lys av Søren Kierkegaards tenkning”. Vårens seminarrekke avsluttes med selve Arendalskonferansen 2008, der temaet i år er satt til ”Et skritt foran”. Konferansen håper i år å bidra til et fremtidsrettet fokus på sentrale kommunale oppgaver, slik at de kommunalt ansatte kan møte fremtiden på en enda mer målrettet og offensiv måte.


18

sport

lørdag 19. januar 2008

Byens eget baske BRENNER FOR BASKET: F.v. Herves Mugemana, Øyvind Haugmoen og Ole K. Skaaland.

Trodde du at basket bare handler om å få en ball i en kurv? Da tar du feil. Spillerne i Arendals egen basketballklubb viser at det handler om både idrettsengasjement og trening. Og ”vanvittig mange regler”, skal vi tro klubbens leder.

Hver tirsdag, onsdag, torsdag og lørdag trener basketspirene i klubben Arendal Titans i Birkenlund fjellhall.

Viktig tilbud

Øyvind Haugmoen er leder i Arendal Titans og forteller at klubbens spillere utgjør både minilag, småguttelag, guttelag og seniorlag.   – Men vi savner enda flere jenter!   De jentene som i dag er med på trening må spille sammen med gutta om de skal få være med i turneringer.   Haugmoen tror basket er et viktig idrettstilbud i Arendal, og det bekreftes av treningsoppmøter i Birkenlundhallen: Her myldrer det av basketentusiaster fra ni til 23 år.

Lønnes

De eldste er både spillere på klubbens seniorlag i tredje divisjon og trenere for de yngre spillerne:   – En av utfordringene våre er å rekruttere trenere. I de

mer vanlige ballidrettene som fotball eller håndball kan man som oftest finne en forelder som kan trene laget, men i basket er det mye vanskeligere. Kan en av foreldrene trene et lag har man rett og slett litt flaks, forteller Haugmoen. Derfor bruker også klubben mye tid og krefter på å utdanne egne trenere.   – Allerede fra 14-15 års alderen sender vi de som vil på aktivitetslederkurs i samarbeid med kretsen. I tillegg støtter vi oss til basketskolen som går av stabelen i Kragerø hver sommer, og gir trener 1 kurs. Trenerne blir også lønnet. Mange av de er studenter og lønnen blir en ekstra gulrot.

Grunnteknikk

En av de som fulgte Titans opplegg, er 17-årige Ole K. Skaaland. Arendalitten går på idrettslinja i Åmli, har spilt basket siden 6. klasse og trener det yngste kullet.   – Det er en artig og entusiastisk gjeng, roser den unge treneren sine elever. Mye av treningen handler om å få inn

spillets grunnteknikker, for det finnes mange regler i basket. I følge Haugmoen, ”vanvittig mange”:   – Jeg må innrømme at jeg ikke kan absolutt alle selv, avslører han med et smil. Men like viktig som å få på plass alle reglene, er det å skape idrettsglede og godt samhold:   – Vi er veldig opptatt av at

alle skal få spille, alle skal få forsøke seg i hver kamp.

Høydepunkt

Det sosiale dyrkes også på turneringer, da som oftest lokale:   – Det finnes rett og slett få turneringsmuligheter på Sørlandet, så det blir mye spilling mot de samme lagene, sier lederen. Vårens store høyde-

punkt er dog basketcup i Bergen i april. Hele Titans-gjengen skal da til Vestlandet.   – Første helgen har vi alt bestilt buss til, da skal seniorspillerne og de yngste i ilden. To helger etterpå er det de i ”midten” som drar på Bergenscupen. Både Herve Mugemana og Ole K. Skaaland spiller på klubbens 3.divisjonslag. Men


sport

lørdag 19. januar 2008

19

SKØYTING:

Avlyser helgens norgescup

etlag

Arendal Skøiteklub og Dølemo IL avlyser helgens hurtigløp på skøyter på Arendal og omegn kunstisbane. TRENING, TRENING OG TRENING: Skal du bli god i basket må det trenes. En entusiastisk basketgjeng i Birkenlund-hallen beviser at de har tatt poenget.

Det opplyste klubbene i en pressemelding onsdag. Avgjørelsen er tatt av Dølemo IL og Arendal Skøiteklub i samarbeid med Norges Skøyteforbund. ”For å avvikle et NC stevne er vi avhengig av å kunne tilby god iskvalitet, værforholdene slik de nå er gjør dette umulig”, het det i pressemeldingen. Arrangørklubbene beklager avlysningen, men ser framover og vil neste år igjen søke om å få avvikle nasjonale skøytestevner.

INGEN NORGESCUP PÅ KUNSTISBANEN: Det blir ikke noe nasjonalt stevne på kunstisbanen i helga. Været må ta skylden. Arkivfoto av Øystein Grødum og Bob de Jong: Stein Bay Styrvold.

Tapte mot sterkt Vindbjart-lag ØIF Arendals damelag tok torsdag imot Vindbjart i Nedeneshallen. Jack Rosseland i trenerteamet forteller at resultatet til pause var 14-17 i Vindbjarts favør.   Det rutinerte Vindbjartlaget dro også i land seieren til sist, etter at ØIF en stund hadde le-

det 20-19. Allerede i morgen skal håndballdamene igjen i ilden, denne gangen mot tabelltoer Ålgård. ØIFs lag og målscorere i parentes: Liv M. Evensen, Hanne Kivle, Kristin Aaserud (3), May-Linn Mortensen (4),

Kristina Egeberg, Silje Larsen (1), Siri Østmark (3), Siri Aaserud (7), Lene Rosseland (2), Helene Svenningsen (2), Ruth Andersen (2), Karine Tveit (1), Ellen Sandland Utvisninger: ØIF: 3 x 2 min Vindbjart: 3x2 minutter

FOTBALL:

Mange unge arendalitter på kretslaget

I morgen spilles flere kretskamper mellom Buskerud og Agder. Flere lokale spillere er tatt ut på to av lagene.

BASKETKLUBB: 23 av klubbens spillere samlet under onsdagstreningen i Birkenlund-hallen.

opprykksplanene er ikke like bastante som de ofte er i 1. divisjons fotballklubber. Og skulle Titans havne på første plass ved sesongslutt, må de også søke om opprykk fra agderdivisjonen.   Nei, vi spiller mest for å ha

det gøy. Selvsagt vil vi jo også hevde oss best mulig, men et opprykk betyr mye reising og større budsjetter. I første omgang satser vi på å plassere oss høyt i divisjonen, avslutter Skaaland. Les mer på www. arendaltitans.no.

På Gutter 16 (G16)-laget er følgende spillere tatt ut: Simen Madsen, Grane Johnny Kristiansen, Randesund Tarald Fidjeland, Start Fadi Aziz, Start Sondre Vikøren, Vigør Stian Abusdal, Gimletroll Sindre Gåseland, MK Simen Ellefsen, Risør Erlend Omland, Våg Sondre Kollen, Grane Martin Bekker, Gimletroll Tor Oscar Ljosland, Lyngdal Chris Safari, Grane Jonas Werner, Start Marius Henriksen, Grane Fredrik Håheim, Grane

På Gutter 15 (G15)-laget er følgende spillere klare til Buskerud-møtet: Mats Mørch, MK Thomas Seland, Ekspress Alani Delgado, Våg Markus Byremo, Gimletroll Yonas Gaidi, Våg Sondre Kristiansen, Grane Preben Aas, Våg Magnus Bekker, Gimletroll Andreas Engedal, Våg Eskild Ås, Randesund Jens Bech, Start Diego Gomez, Start Joachim Høyland, Våg Kristian Johannessen, Start Agri Najafi, Start Mathias Øverland, Idun


20

sport

lørdag 19. januar 2008

Styrevegring i FK Arendal Varselslampene blinket lenge under torsdagens årsmøte i FK Arendal. Ved møteslutt var likevel et nytt styre på plass og moderklubbene var enige om at satsingen på byens eget lag skal fortsette. Men økonomidebatten, den går videre. – Dette var overraskende. Når jeg skal tilbake til min klubb vil jeg gjerne komme med noe mer spesifikt enn dette, jeg må vite hvem kandidatene er, sa Hisøys Geir Fredrik Sissener, drøye tre timer ut i årsmøtet. Da hadde Sven Erik Hansen og valgkomiteen foreslått å la potensielle kandidater til styret samtale med det eksisterende styret i en 14 dagers tid, før kandidatene tok den endelige avgjørelsen på om man ville tre inn i styret.

Delte meninger

Valgkomiteen hadde fått ti minutter til å forberede presentasjonen av nye styrekandidater, de brukte 30.   – Vi har gode kandidater på plass. Mange av de vil veldig gjerne gjøre en innsats for klubben, men før den tid så må en del på plass. Vi foreslår derfor et ekstraordinært styremøte om 14 dager, hadde Hansen forklart, noe Sissener altså reagerte på.   – Vi i Grane synes dette har vært veldig vanskelig. Vi vil vite at det ligger et reelt fundament for videre drift av klubben. Vi ønsker ikke å kaste kortene, men vi vil heller ikke gå inn i noe som ikke kan stå på egne bein, sa Trond Madsen, som også fortalte at det i hans klubb var delte meninger om saken.   – Flere ønsker noen ideer om markedet, de vil ha noen signaler på hvilke av sponsorene som blir med videre. Denne klubben trenger et solid fundament, fortsatte Madsen.   Trond G. Hansen i FKAs markedsutvalg mente derimot det var på tid å komme i gang med arbeidet for neste år nå:   – Utsetter vi dette, tar vi en kjemperisiko. Vi har i realiteten

tre alternativ. Det første er at klubbene selv vil redusere underbalansen med 200-300 000 kroner, da viser vi vilje. Det andre er at vi går ut og spør om noen vil kjøpe FK Arendal. Det koster 2,5 millioner kroner. Hva gjør vi da? Da kan ikke klubbene sitte med rettighetene til spillerne lenger, men vi kan jo finne ut hvor mye klubben er verdt. På 14 dager får vi ikke gjort noe. Det kan ikke forlanges at Kai A. Johansen og jeg skal gå rundt til sponsorene og spørre; er du med om så visst, så fremt, så fall! Alternativ tre er å legge ned klubben, sa Hansen hardt. Til stillhet fra de fremmøtte.

Prinsippvedtak

Tre drøye timer tidligere hadde det gamle styret, ti representanter fra moderklubbene og observatør Anne Lise ­ Halvorsen fra Arendal kommune åpnet årsmøtet på Arendal Herregård. Budsjettet styret presenterte for årsmøtet la opp til en økonomisk balanse mellom driftsinntekter og utgifter i 2008. Det reagerte også flere på.   – Et budsjettforslag i balanse er i praksis å føre klubben inn i en ny redningsaksjon, mente Eylert Ellefsen, og fortsatte:   – Jeg vet at flere fra Grane er villige å sitte i styret, men med disse tallene blir det umulig.   – Jeg vil at vi får på plass et prinsippvedtak om at 400 000 kroner av underbalanse på rundt 700 000 kroner skal nedbetales neste år. 2008 må bli et dugnadsår, et positivt dugnadsår, følgte Sissener opp.   – Men er det mulig å få inn så mye penger som vi trenger neste år, spurte Ragnar Tellefsen.   – Klubbens verdi i dag ligger i spillerne. Dersom vi skal få på plass 2,3 millioner kroner er vi nødt til å gå ut og si at vi har

POSITIVE TIL SLUTT: Etter fire timer med årsmøte kom endelig det nye styret på plass. Men valg av leder ble utsatt til februar.

tro på ambisjonene våre, klubben må stå samlet, sa Trond G. Hansen.   – Men er det mulig, spurte Tellefsen igjen.   – Det blir tøft. Jeg tror vi må be moderklubbene om å være med på å bidra økonomisk. Om vi reduserer spillerlønningene, kan spillerne forsvinne. Her må det entusiasme til, vi må alle jobbe! Jeg tror det er mulig inntil det motsatte er bevist, svarte Hansen.   Etter lengre diskusjon, ble det slik at det nye styret, før dette var kommet på plass, i året som kommer skal jobbe mot å dekke inn om lag halvparten av FKAs underbalanse.

Back to basic

Men tilbake til styredebatten. Etter å ha gått fram, tilbake og fram igjen, hørt Hansens utspill om nedleggelse og overlevd den tyngende stillhet, tok Kai A. Johansen ordet:   – Jeg trodde vi som satt her var litt positive til FK Arendal? Det høres ikke sånn ut, vi kan nesten like godt legge ned klubben nå, sa Johansen noe trassig.   – Min klubb kan sikkert komme med mer penger, vi er interesserte i at FKA består. Det er veldig uheldig at vi

kommer i denne situasjonen, vi må gå ”back to basic”, tilbake til moderklubbene og hente støtte og engasjement, mente Sissener.   – Vi er inne i en kritisk fase. Alle som har blitt spurt om å sitte i styret har vært positive, men så handler det om penger på årsmøtet. Da synes jeg det er mer reelt å si at de klubbene som ikke vil satse ikke behøver å delta lenger, kommenterte Hansen.

Vegring

– Jeg, personlig, er usikker i forhold til inntektssiden i budsjettet. Jeg har selv blitt spurt om å sitte i styret, men har takket nei. Men jeg er her i dag likevel: Dersom Grane skal stå bak, må vi også påta oss ansvar. Jeg har ikke rent personlig ressurser til å ta tak i dette. Men jeg synes det er for ”gærn’t” at Grane skulle melde seg ut, forklarte Madsen, som fikk respons på at dette var et ”fair” utspill fra de andre representantene.   – Men hvis det finnes så mye vegring mot å sitte i styret, tror jeg ikke 14 dager er nok tid, innvendte Geir Øynes.   – Da vil jeg at vi skal stille oss bak forslaget slik det ligger nå, også kommer vi heller til-

Superlokalt 3. divisjonslag

Vil profesjonalisere driften

Selv om størstedelen av årsmøtet ble noe alvorstynget, ble det også tid til ros og ny positivitet.   – Jeg vil rose styret for at de kom seg gjennom høsten. FK Arendal sto med begge beina i jorda, og kom seg opp igjen, sa Ragnar Tellefsen blant annet. Og fikk støtte fra flere. Det gamle styret fikk også applaus for sin store innsats i året som hadde gått. Geir A. Øynes takket også Viggo Risholt for en enorm innsats og ikke minst, hans sportslige kompetanse og store kontaktnett. Neste år skal FKA bestå av to lag, ett A-lag og ett rekruttlag. På sistnevnte

Årsmøtet vedtok å holde medlemskontigenten uforandret, det vil si 200 kroner.   – Vi har ikke funnet noen grunn til å endre den prisen. Jeg håper flere vil betale medlemskap i året som kommer, og at klubben har et potensial til å øke på dette området, kommenterte Geir A. Øynes. Salgs- og driftsinntektene i 2007 viste ca 5,7 millioner kroner. I 2008 er det budsjettert med ca 3,1 millioner kroner. Et ønske i klubben er også å profesjonalisere driften.   ”Stor takk til alle som støttet klubben ekstra i den prekære situasjonen. Belastningen på

skal det være en klar ungdomsprofil med de lokale talentene. Og talenter finnes det nok av. Det understrekes gjennom hele årsrapporten. ”Juniorlaget gjorde en sesong som skal bli vanskelig å overgå. Suverene! U-laget vant sin avdeling i 5. divisjon og rykker opp til 4. divisjon”, skriver styret i sin beretning. Risholt sier følgende om sesongen: ”Jeg mener likevel at en ikke bør svartmale situasjonen. Fk Arendal er en klubb med masse talenter som kan bli veldig gode, de har den rette innstillingen, og sist, men ikke minst, de rette holdningene til trening og viljen til å trene”.

enkeltpersonen har vært stor og klubben trenger sårt medarbeidere på inntektsbringende tiltak. På sikte er det en nødvendighet å kunne avlønne personer for utførelse av dette arbeidet. Hvis ikke blir det vanskelig å løfte klubben ut av de økonomiske problemene og ta steget videre”, skriver styret i sin beretning. Det er daglig leder, markedsleder og sportslig leder man i fremtiden ønsker å lønne. En ny ”arendalsmodell” for samarbeidet mellom byens fotballklubber og FKA ble også presentert på årsmøtet. Denne vil Arendals Tidende presentere nærmere i en kommende utgave.

bake til en representant fra vårt styre til styret, foreslo Eylert Ellefsen.   – Og jeg og Solli stiller som kandidater, fortsatte Tellefsen. Dermed ble et nytt styre vedtatt, og stemningen skiftet igjen over på den positive siden. Styret har dog ennå ingen leder, men det skal komme på plass i det styret organiserer seg selv innen 1. februar.

Fakta Styret i 2007 besto av: Geir A. Øynes (leder) Olav Jegtvolden (nestleder/ leder økonomi) Viggo Risholt (sportslig leder) John Magne Nygård (leder arrangement) Ivar Bollmann Pedersen (medlem) Kjell Walter Sørensen (medlem) Arne Borg (medlem) Eylert Ellefsen (medlem, t.o.m. oktober) Styret i 2008: Jørgen Øiestad (ny) Geir A. Øynes Olav Jegtvolden Arne Borg Katrine Lunøe (nye) Jan Solli (ny) Ragnar Tellefsen (ny) En representant fra Grane som ennå ikke er bestemt, skal på plass innen 1. februar Anne Lise Halvorsen (fortsetter som observatør for Arendal kommune) Det nye styret skal organisere seg selv innen 1. februar. De skal også fordele varighet for den enkeltes valgperiode og oppnevne representanter til ting og møter der klubben er tilsluttet. De får også fullmakt til å engasjere ny ekstern revisor innen 15. februar. Ny valgkomité: John Magne Nygård (ny, leder) Trond G. Hansen (medlem) Anne Lise Halvorsen (medlem) Geir A. Øynes (ny, varamedlem)


TEMA : BIL

LØRDAG 19. JANUAR 2008

TIDENDES BILSIDER

21

Januar 2008

Nytt samarbeid Statens vegvesen og Meteorologisk institutt inngikk denne uken en avtale om utveksling av værdata.

NY VEI: Ny E18 mellom Grimstad og Kristiansand.

Hvordan skaffe penger til utvikling av landets veinett? Norges Automobilfor- På NAFs hjemmesider opplyses utarbeidet et politisk program. om at konferansen vil samle Her fokuseres det, blant annet, bund (NAF) arrangerer det kompetanse fra samferdselssek- på at myndighetene må vurdere 10. mars en politisk kon- toren og finans- og entreprenør- alternative finansieringsformer for landets veiutbygging. Dette feranse i Oslo. Der stiller bransjen. er en av de største sakene NAF de spørsmål om hvordan Etterslep vil arbeide for i det nye året. man skal få penger til Målet er å ta tak i det store etterden nødvendige utviklin- slepet innen både investeringer, Lavutslipp og vedlikehold av landets En annen sak NAF vil jobbe med gen av landets veinett. drift infrastruktur. NAF har også i 2008, er å utvikle forsøksord-

ningen med føreropplæring i den videregående skolen. På sikt håper NAF at ordningen gjøres permanent. De vil også videreutvikle avgiftssystemet og favorisere de trafikksikre lavutslippsbilene i systemet. Hele NAFs politiske program kan leses på organisasjonens hjemmesider.

Værprognoser På Vegvesenets hjemmesider skrives det at ”værvarslingstjenester og klimainformasjon er viktig i vårt arbeid. Værinformasjon brukes blant annet til å varsle luftkvalitet, veg- og kjøreforhold og til å forutse skred- og flomfare. Også entreprenørene er avhengige av gode værprognoser, for eksempel for å forutse når de skal brøyte og strø”. Delfinansierer Tidligere har Statens vegvesen betalt for å få tilgang til værinformasjonen fra instituttet. Men instituttet ønsker at dataen skal bli mer tilgjengelige, både for folk flest og for etater. Vegvesenet har derfor vært med på å delfinansiere tre vær-radere som Meteorologisk institutt drifter. Disse gjør det lettere å se hvor nedbøren kommer og hvor intens den er. Statens vegvesen skal i framtida også levere data fra sine 270 klimastasjoner langs vegnettet til instituttet.


22

LØRDAG 19. JANUAR 2008

TEMA : BIL

TIDENDES BILSIDER Januar 2008


TEMA : BIL

LØRDAG 19. JANUAR 2008

TIDENDES BILSIDER Januar 2008

23


24

TEMA : BIL

LØRDAG 19. JANUAR 2008

TIDENDES BILSIDER Januar 2008

For høy fart:

Kraftig økning i førerkortbeslag Nesten 650 førerkort ble beslaglagt grunnet for høy hastighet i UP-distrikt 05 Agder og Rogaland politidistrikter i 2007. Økningen er på 80 prosent i forhold til de tre siste årene. Kampanjen “Si i fra”, rettet mot yngre bilførere, skal bidra til økt trafikksikkerhet.

Distriktsleder i UP, Jon Steven Hasseldal, forteller til Arendals Tidende at det er mye stygg kjøring og at politiet derfor prioriterer å ta trafikkverstingene. Beslagene var ca 350 per år de tre årene før 2007.

Ta de verste

– Vi har analysert og prøvd å gå bak tallene. Politiet har nok i større grad gått etter de verste for bevisst å ta dem. Men det er ikke forklaringen alene. Det kjøres verre pluss at vi er flinkere til å ta verstingene, sier Hasseldal. UP registrerer det samme som operasjonssentralen, at bilister tipser om uvettig kjøring. – Det er jo slik at en del mennesker ringer for den minste sak. Folk vurderer forskjellig. Utfordringen er å skille de ulike meldingene fra hverandre, for vi har ingen kvalitetssikring på slike meldinger. Men vi forsøker å følge dette opp om det er kapasitet, legger han til.

Bra folk tipser

Mobiltelefonen har medført at slike meldinger har økt. Hasseldal synes det er bra at folk melder fra, men ser en utfordring i at noen meldinger kan være av en slik karakter at det ikke er nødvendig å foreta seg noe. Men det er ingen tvil

UP-LEDER: Jon Steven Hasseldal, distriktsleder i UP for Agder og Rogaland, konstaterer at stadig flere førerkort ryker på grunn av for høye hastigheter.

om at det foregår uvettig kjøring. – Hva sier dette om ansvarlighet i trafikken? – Dessverre er det slik at ikke alle respekterer fartsgrenser, de viser ikke tilstekkelig aktsomhet. Mange synes også det er akseptert å bryte fartsgrenser. For oss som jobber med trafikk, vet at fart er et viktig moment som kan medvirke til ulykker, svarer UP-lederen. Han peker på en annen type atferd, forbikjøring, som kan være uheldig i relasjon til trafikksikkerheten.

Egne fartsgrenser

– Dessverre, enkelte føler at fartsgrensene ikke harmonerer med hva de selv mener. De ønsker å bestemme selv. En kan ha en diskusjon om fartsgrenser, men en skal huske at

dette er nøye vurdert før fartsgrensen blir fastsatt. Det er alltid en grunn til at en fartsgrense er det den er. Det ligger en mening bak fra dem som har fastsatt den. Folk kan ikke vurdere dette selv, slår han fast og nevner enkelte forhold som kan ligge bak. Det kan være en skole eller en av- og påkjørsel. Det kan være en ulykkesstekning som har fått nedsatt fart. Hasseldal poengterer at det er viktig å ha respekt for fart og fartsgrenser.

Passasjer-brems

– Har du noen tanker om aktuelle tiltak? – Et tiltak ble satt i verk fra desember i fjor. Det er en aksjon sammen med Statens vegvesen som er rettet mot yngre bilførere. Kampanjen, som heter “Si i fra”, går i videregående skole. Den går ut på ansvar-

Dessverre er det slik at ikke alle respekterer fartsgrenser, de viser ikke tilstekkelig aktsomhet.

- Jon Steven Hasseldal, distriktsleder i UP

liggjøre ikke bare bilførere, men også andre i bilen slik at de kan “bremse” sjåføren, svarer han. Denne aksjonen har politi og vegvesen dratt et hakk videre. Den er også

flyttet ut på veien. – Når vi stopper en bil med personer i denne målgruppen, informerer vi på stedet. Føreren kan ha kjørt for fort og fått bot. Da kan vi spørre hvorfor passasje-

rene ikke sa i fra. Det viser seg at forebyggende arbeid har begrenset effekt, men med kontroll og reaksjon øker effekten. Dette har vi tro på, sier Jon Steven Hasseldal.


TEMA : BIL

LØRDAG 19. JANUAR 2008

TIDENDES BILSIDER Januar 2008

25


26

TEMA : BIL

LØRDAG 19. JANUAR 2008

TIDENDES BILSIDER Januar 2008

Bilister varsler politiet om uvettig kjøring

FÅR HJELP AV PUBLIKUM: Mange bilister ringer til politiet og melder fra om dårlig oppførsel på veiene. Illustrasjonsfoto: Nils P. Vigerstøl

Bilister ringer jevnlig til politiet og varsler om uvettig kjøring. Ifølge Svein Vassby, leder ved operasjonssentralen i Agder politidistrikt, mottar de mellom fem og ti meldinger daglig.

Politiet tar slike henvendelser på alvor og følger opp så godt de kan. Tidvis får politiet en del meldinger som kan gjelde farlige forbikjøringer, råkjøring, annen uaktsomhet kjøring og mistanke om en eller annen ruspåvirkning.

Sjekker hendelser – Alt etter meldings karakter, prøver vi å sjekke ut hendelsene. Men vi

er prisgitt hva melderen kan beskrive, om biltype og merke. Langt de fleste renner ut i havet uten at vi selv observerer kjøringen. Folk kan anmelde, men da må de stå frem og vitne, sier leder Svein Vassby ved operasjonssentralen i Agder politidistrikt. Et annet problem er at en del ringer inn anonymiserte meldinger. Da er det vanskelig å skille klinten fra hveten.

Ringer opp fører – Vi følger opp disse sakene så godt vi kan. Noen ganger er meldingene så konkrete at vi får registreringsnummeret. Vi ringer da opp bilføreren og meddeler at vi har registrert klage på kjøringen. Da får vi klarhet i omstendighetene og kan danne oss et bilde i løpet av en samtale, sier Vassby. Politiet prøver også å finne ut om det kan være andre omstendigheter som

har medført at bilistens atferd kan oppfattes som ulovlig kjøring. – Har vi biler på veien som er i nærheten med kapasitet, sjekker vi ut disse henvendelsene. Når jeg søker på “Trafikk diverse klager” ser jeg at vi har fem til ti per dag over hele politidistriktet. Noen av disse finner politipatruljer selv frem.

Beskrivelser – Om noen melder fra om et forhold, vær presise med meldingene. Beskriv ikke et kjøretøy som bare en blå trailer. Registreringsnummeret er alfa og omega. Forøvrig er det slik at bare politiet viser seg, og stopper et par biler, så legger det en demper på kjøreatferden, avslutter Vassby.

Forøvrig er det slik at bare politiet viser seg, og stopper et par biler, så legger det en demper på kjøreatferden.

- Svein Vassby, leder ved operasjonssentralen i Agder politidistrikt


TEMA : BIL

LØRDAG 19. JANUAR 2008

TIDENDES BILSIDER Januar 2008

27


28

LØRDAG 19. JANUAR 2008

TEMA : BIL

TIDENDES BILSIDER

Over 29 000 nye VW registrert

Januar 2008

Volkswagen (VW) ble Norges mest solgte bilmerke i 2007.

Markedsandel På VWs hjemmesider slås det fast at hele 29 244 nye VW-biler ble registrert i Norge i fjor. Bilmerket oppnådde med det en markedsandel på 16,1 prosent. I 2006 var markedsandelen på 14,7 prosent. Som tidligere var Passat den mest populære modellen i fjoråret, men VW gikk også til topps blant firmabileiere og nyttekjøretøyer. Volkswagen Golf inntok andreplass blant de mest populære bilmodellene i Norge, med vel 6 000 nyregistrerte biler. De to mest populære modellene står dermed alene for over ti prosent av nybilsalget her i landet.

POPULÆR FAVORITT: Passat ble landets mest populære bilmodell i 2007. Foto: Volkswagen.

Diesel Også blant dieselbilene gjorde VW seg bemerket: Totalt ble det solgt over 17 000 VW-personbiler

Avløsning med elbil

med moderne dieselmotorer. Dette utgjør 86,3 prosent av alle nye VWpersonbiler som ble solgt i fjor. Totalmarkedet for

nye personbiler registrert i 2007 ble 129195 biler. Det gir en økning på 18,3 prosent fra 2006.

Nytt dieselmonster: Audi R8 Denne uken er det bilutstilling i Detroit, USA. Der tar Audi med seg sportsbilen Audi R8. ”Monsteret” er utstyrt med en V12 TDI-motor, og er dermed historiens første gatebil med en 12-sylindret dieselmotor, skriver Audi på sine nettsider. Motoren har nært slektskap med den som lå under panseret i Le Mans-suksessen Audi R10, som for øvrig også ble den første dieselbilen som vant et racerbilløp.

Nettbuss Sør har satt i trafikk en elbil til bruk for sjåføravløsninger for de omkring 50 sjåførene som kjører på Sørlandsekspressen. En gang i timen er elbilen på vei fra Nettbuss’ garasjeanlegg i Moland Park til Harebakken og omvendt, med henholdsvis på- og avtroppende sjåfør til Sørlandsekspressen mellom Oslo og Kristiansand. Hittil har selskapet brukt en stor buss til dette formålet. I en pressemelding skriver Nettbuss Sør at elbilen er mer miljøvennlig. Mellom hver tur er det bare å sette i stikkontakten.

ELBILEN: Elbilen «Buddy» er produsert i Norge. AUDI R8: Vises i USA denne uken. Foto: Audi.

EU-KONTROLL

499,-


TEMA : BIL

LØRDAG 19. JANUAR 2008

TIDENDES BILSIDER

De mest pålitelige bilene Flere statusmerker flopper i en stor forbrukerundersøkelse som viser hvor pålitelige bilene er. Honda er best med bare 9,8 feil per 100 biler, og Land Rover tar jumboplassen med hele 47,2 feil per 100 biler Whatcar? er et britisk bilmagasin med forbrukerfokus. Hvert år lager de en såkalt pålitelighetstest i samarbeid med selskapet Warranty Direct. Gjennom sine garantiordninger får selskapet et stort statistisk materiale. Når dette materialet bearbeides, forteller det hvor mange biler per hundre fra de ulike merkene som

har feil og mangler, hvor lang tid det tar å reparere skaden og hva skaden koster. Ettersom briter kjører mange av de samme bilene som vi gjør og landet i tillegg har en varierende veistandard, kan det som handler om feil og mangler ofte overføres til norske forhold. Ja da, du har helt rett: Dette er enda en undersøkelse som bekrefter japanske bilers fortreffelighet når det gjelder pålitelighet. De fire merkene med færrest feil er alle japanske, og på sjetteplass dukker nok et japansk merke opp. Kilde: Nettavisen.no

29

Januar 2008 Her er hele lista: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 13. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26.

Honda 9,8 Toyota 13,1 Subaru 23 Lexus 23,2 Mini 23,9 Nissan 24,2 Ford 24,2 Citroën 24,4 Rover 26,1 BMW 26,9 Peugeot 26,9 Mercedes 28,5 Fiat 29,2 Vauxhall (Opel i resten av Europa) 29,2 Volkswagen 29,4 MG 30,1 Jaguar 30,6 Volvo 33,6 Skoda 33,7 Audi 34,7 Saab 36,7 Chrysler 39,6 Seat 41,5 Alfa Romeo 42,4 Renault 44,3 Land Rover 47,2

Lavt utslipp fra Peugeot En studie fra T&E (European Federation for Transport and Environment) viser at PSA Peugeot Citroen er den bilprodusenten som i gjennomsnitt hadde lavest utslipp av CO2 i Europa i 2006, med 142 g/km. De franske bilprodusentene kuttet i løpet av fjoråret utslippene med 1,6 prosent for nye biler, kan det leses på Peugeots hjemmesider. Innovativt Der fastslås det også at det å redusere utslippene av klimagasser, er en av Peugeots hovedoppgaver. Mellom 1976 og 2000 ble det gjennomsnittlige utslippsnivået av CO2 halvert, noe produsenten er godt fornøyd med. De mener selv at grunnen til at de plasserer seg i miljøtoppen, er innovative løsninger for både bensin- og dieselmotorene sine. HDiteknologien (dieselmotorer) kombinert med et effektivt dieselpartikkelfilter (DPF) gir en betydelig utslippsgevinst både for CO2 og partikler. Produsenten var faktisk den første bilfabrikanten som gjorde

partikkelfilter til standardutstyr for en del av sine biler, og teknologien reduserer de lokale utslippene betydelig. Ny modell Peugeot 308 er nettopp lansert i Norge, og dette er en bil som Peugeot håper vil styrke merkets miljøposisjon ytterliggere. Peugeot 308 har blant annet fått redusert luftmotstand og nyutviklede dekk fra Michelin som på enkelte modeller reduserer drivstofforbruket med 0,2 liter pr 100 km. Dekkene alene reduserer CO2-utslippet med 4 gram pr kilometer. Alle Peugeots dieselbiler kan også kjøre på B30 diesel, der 30 prosent av den vanlige autodieselen er byttet ut med biodiesel laget av raps. Peugeot Norge opprettholder fabrikkgarantien på bilen så lenge drivstoffet som fylles kommer ferdig blandet fra drivstoffleverandøren og det tilfredsstiller de europeiske standardene for drivstoff. Bruk av B30 vil ytterligere redusere CO2-utslippet.


30

NYHETER

lørdag 19. januar 2008

Premiekryssord uke 3 Hver uke trekker vi ut en vinner som premieres med en bok. Lykke til med arbeidet - løsningen er kanskje nærmere enn du tror!

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: http://www.skrivesmurfen.no VIL PLANVEIVIS UTVAL EREN GET HA

SENGE TØYET ORGAN

MÅNED STING

LURTE

STROP PEN

SLAG STED

AN TREKK

FOR KASTET

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: http://www.skrivesmurfen.no ER ETAB LERT

MED RE KORD SALG I 2007

ANTA

T

HYLLE

LAG

Ø S T R E URIN STOFF

LINSE

FOTTØY

SLETT

Z O O M

OVER FALL PRO NOMEN

U

S K O FRYSE

I

L SKRIFT TEGN BAK

MERK

AN MODER

N B

T V

T

TALL PULVER

I

A R E T L

BILDE

TALER DOKTO RER

LØER

L

ONKEL

B

I

STØTTE

I

IRETTE SETT ELSE

L E

D E L E S ROMAN

GUD

N E

B

I

LEVE ALDER

RAGE

S T Å I

A L SAND STEIN

BLE BRANN HERJET

B O

TRANG

FÆLT

A

I

S

L

TALL

I DET GUTTE NAVN

N

T

PELS VERK

ASIER

E G E N

GRET TEN

S U R

MOBBE SAK

E R T E

F

ORGA NER

R Æ R

M A U R E LIST BRUK KET

D A

T

REKKA PROTO KOLL

FISK GRUNN

I ORDEN FERSK

E

GUTTE NAVN

PÅBUD FNUG GET

TALL

EIM RETNING

G E R

I

GUTTE NAVN

N

PUSTER

RANSEL

N E E

AVTA TVILE

E D

U E R ØYBO ERNE NIKKEL

FRØ

S E R

E N G

SIDE

I ETSE

PURKE TRE

FLOK KENE TOPP KORT

HASTER

N

BRANT

SOLO

I

FROS TEN

K T

OPP KOMME

I

TIL LATER TRINN

PIKE NAVN

SLAG

S O

L O V

B R Y G G E R

I

GLIS

GITTER

VARM POSTE

FISK

Sondre Foyn Gullvåg

I

K T E

SAND STEIN TELE

I

TALL

KANT

F

3,14

TØYSE

LIKE

HELLIG

R

S M

E T

TITTE

ÅRETS GRANE REVY

TIDSROM PLANTE

S

D A S K TELE

O

I

L

S E

ANNEN RANGS

ALMIN NELIG

PIKE NAVN GUDINNE

DEMPE

KLE

Navn:_______________________________________

LEDD

PÅ AR ENDALS BANEN I 2007

KAMIN

BYRDE

PADLE

TONE ART FASE LEVE TENNE MERK ETTER LIG NINGER

DIKTENE IKKE

LOSSE BOM BRUTAL

Nils Olav Karlsen - Løddesøl Bokpremier kan avhentes i redaksjonen i Thommesengården

LEVERE LANG

ELV

MAS

VINNER AV KRYSSORD­KONKURRANSEN I ARENDALS TIDENDE NR. 3:

KNIKSE

BE HOLDER

LEASE

L A R

FATTIG

ØYNE

LIKE

I

HJELPEMIDDEL

ANTALL AV 12

VAKRE

R E N E

E N

RAM

18-ÅRS JUBI LANT

FAKTE

O S IKKE

YTRET PIKE NAVN

OPP KOMME

F

R K E N L U N D

REGEL

GÅR FRI VILLIG NED I LØNN

V Å G S N E S

Å S

O K

UKE BLAD

LOKKES

O R D F Ø R E R STEN GER

PARTI

L A

T A N K S STIMULERENDE MIDDEL

K L A T T

KLADAS ORDNER

R R

O I

M

F Y R V E R K E R

S E N G

BELEGG

MYLDRE

Y E N

MYNT DYR

GNÅL

B R

A R

STA

T E

M O R B R O R T

BED FASE

DRIKK

LOKAL POLI TIKER

F L Y F O T O

ØKS

PAR TERES

MOTE KONGE

R E T O R

L E G E R

M

S V A N E

STRIDS VOGN FINNES

MO DERNE

L A D E R

BYGGE - LAKKE KLOS PRE SER STERER

LYS I SJØEN

L E N D E T

R

MÅLET

VURDE RES

TER RENGET

Tormod Vågsnes

I

D E M O N

I

R A N

GUTTE NAVN STRØM

VIND RE SPEKT

FUGL

DJEVEL

HAST

F L A T

R U N E

A N T E

VARM

D A N S E G A L

O R G E L INSTRU MENT

H

S E FJERN SYN KARAK TER

MOT

I STUE NES HALLEN 29. DES.

KRYD DER SVINGOM STIRRE

A G D E R

U R E A UTLØP

S

TYSK LAND

REKKE SNØ DREVET

LIKE

ORDRE

SKRO TET

SKRIKE

HEVDE

Postnr./Sted:_ ________________________________ SYKDOM

Tlf.:_ _______________________________________ E-post:______________________________________ Løsningen sendes til: Arendals Tidende, Postboks 203, 4802 Arendal eller send løsningsordene inn på: post@at-avis.no Løsningen må være oss i hende innen fredag 25.1 kl. 09.00.

4 3 9 5 6 2 1 8 7

2 8 6 9 7 1 3 4 5

1 5 7 4 3 8 6 9 2

6 7 1 8 9 3 2 5 4

5 9 3 1 2 4 7 6 8

8 2 4 6 5 7 9 3 1

3 6 2 7 8 5 4 1 9

7 1 5 3 4 9 8 2 6

9

VED MARGARETE - FUGLEN STIFTEL - MEKRER SEN

MUNN

TIL LATER

RØR

ØYBOER

STRØM

2

5 7 3

FLAM MER

LIVLIG

ESKE TALL

DRIKK

TOGO

SEL SKAP

LISTET ANMODE

1 6

FISK

PLAGG INSTRU MENT

LEVEN

4 8

BEVEGE KNEISTE

TALL ORD ENSOMT

KRY

FERSK

INSEKT

DRETT

REKKE

RE SPEKT

VESEN

HERJER ARTER GUDINNE USTYR LIG

HUMRE

GUTTE NAVN

LOV

HAV NYMFEN

VEN STRE HÅND

RELIGI ONEN


nyheter / annonser / rubrikk

Nye regler sikrer innsamling av røykvarslere Avfallsforskriftens kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske (ee) produkter er endret med virkning fra 1. januar 2008, i følge en pressemelding fra Miljøverndepartementet. Røykvarslere har så langt inngått som en del av eeforskriftens produktgruppe 10- ”Overvåknings- og kontrollinstrumenter”. Behandlingskostnadene knyttet til røykvarslere er høye, særlig for ioniske røykvarslere som inneholder en liten radioaktiv kilde, i følge pressemeldingen. Returselskapenes innsamlingsforpliktelse knytter seg til de ulike produktgruppene i forskriften, og ikke til det enkelte produkt. Returselskap har som følge av dette kunnet latt være å samle inn røykvarslere, men likevel oppnådd innsamlingsforpliktelsene sine gjennom å samle inn de andre produktene i samme produktgruppe. For å sikre innsamling og forsvarlig håndtering av røykvarslerne, er røykvarslere nå skilt ut i en egen undergruppe. Endringene forventes ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Hele forskriften kan leses på Lovdata.no.

TIL SALGS

STILLING LEDIG

AEG Santo electronic kjøleskap. Lite brukt. som nytt. Simax Dampstrykesystem Til salgs. Tlf. 37 01 66 71

Frilanser søkes til tekst/ foto-oppdrag i Bomagasinet for Arendal Boligbyggelag. Bladet utgis fire ganger i året. Det er også muligheter for reportasjeoppdrag og web-redigering på boligbyggelagets internettsider. Kontakt Ove Rødal, TIBE for mer info: ove.rodal@tibe.no eller tlf. 71 20 12 03.

ANNET

lørdag 19. januar 2008

BIL

LEGER Kåre Leikanger – ­spesialist i gyne­kologi og fødselshjelp. Henvisning ikke nødvendig. Tollbodgt. 3 (ved glasmagasinet). Timebestilling tlf: 370 21 472

EIENDOMSOVERDRAGELSER Gnr 503, bnr 353, seksjon 54 er solgt for kr 395.000 fra Aust Agder Sykehus Hf til Gaute Haugenes (17.10.2007) Lilleåsveien 4 (Gnr 47, bnr 207) er solgt for kr 1.100.000 fra Eli-Ann Aasbø Evensen til Gerd-Karin Sørbo (17.10.2007) Gnr 41, bnr 355 er solgt for kr 75.000 fra Asbjørn Trollnes til Jan-Ola Hushovd (17.10.2007) Strømsbuveien 35 (Gnr 501, bnr 183, seksjon 15) er overdradd for kr 775.000 fra Christian Edvard Schou til Sissel Schou (17.10.2007) Andel av Stuenesveien 15 (Gnr 43, bnr 43) er overdradd for kr 800.000 fra Elisabeth Skaug Glad til Rolf Henning Glad (17.10.2007) Overdragelsen omfatter også Stuenesveien 15 (Gnr 43, bnr 66) Overdragelsen omfatter også andel av Skolebakken 1 (Gnr 43, bnr 67) Romstølen 13 A (Gnr 38, bnr 218) er solgt for kr 600.000 fra Jan Arild Johannesen til Rørlegger Halvorsen as (18.10.2007) Damveien 31 (Gnr 306, bnr 395) er solgt for kr 2.110.000 fra Arne Odd Bergersen til Ingrid Christensen (18.10.2007) Andel av Gnr 30, bnr 52 er overdradd fra Anny Bjørg Moen til Ole Andreas Moen (18.10.2007) Overdragelsen omfatter også e.d. i Åmli kommune Ryllikveien 21 (Gnr 428, bnr 284) er solgt for kr 1.250.000 fra Viktor Holvik til Lars Gunnar Dønnestad (18.10.2007) Grasåsen 4 C (Gnr 507, bnr 2198, seksjon 12) er solgt for kr 1.190.000 fra Silje Bergsagel til Almira Delic (19.10.2007) Gnr 503, bnr 353, seksjon 25 er solgt for kr 890.000 fra Aust Agder Sykehus Hf til Ove Birkeli Pettersen (19.10.2007) Kirkeveien 182 (Gnr 305, bnr 850) er overdradd fra Prima Invest as til Prima His as (19.10.2007) Direktør Hammonds vei 8 (Gnr 52, bnr 692) er solgt for kr 1.380.000 fra Geir Erik Andersen til Hilde Andersen Tverdal og Arthur Dag Andersen Tverdal (19.10.2007) Gnr 503, bnr 353, seksjon 15 er solgt for kr 785.000 fra Aust Agder Sykehus Hf til Masooleh Morteza Ronaghi og Sam Ashtari (19.10.2007) Gnr 503, bnr 353, seksjon 16 er overdradd for kr 775.000 fra Aust Agder Sykehus Hf til Torstein Christensen (19.10.2007) Andel av Budalen 3 (Gnr 44, bnr 529) er overdradd fra Tonje Kjenner til Rune Jensen (19.10.2007)

Andel av Hansnesveien 33 (Gnr 502, bnr 413) er solgt for kr 2.950.000 fra Gerd Wenche Berentsen Løvdahl til Jan Olaf Dukan (19.10.2007) Salget omfatter også Hansnesveien 41 (Gnr 502, bnr 1154) Salget omfatter også andel av Hansnesveien 39 (Gnr 502, bnr 1267) Stensås Terrasse 4 (Gnr 505, bnr 371) er solgt for kr 1.690.000 fra Lene Haugen og Kim Andre Haugen til Charles Spencer Gabriel og Eva May Gabriel (19.10.2007) Andel av Munkejordet 26 (Gnr 507, bnr 775) er solgt for kr 750.000 fra Arild Hansen til Vidar Hansen (19.10.2007) Andel av Munkejordet 26 (Gnr 507, bnr 870) er solgt for kr 750.000 fra Arild Hansen til Vidar Hansen (19.10.2007) Gnr 205, bnr 808 er solgt for kr 2.150.000 fra Øivind Hennum til Liv Reidun Moen (22.10.2007) Barbugårdsveien 49 G (Gnr 507, bnr 2040, seksjon 5) er solgt for kr 1.100.000 fra Alf Ronny Clausen Hestås til Daniel Bryn Larsen (22.10.2007) Høyveien 35 C (Gnr 502, bnr 798) er overdradd fra Alvilda Tellefsen til Marit Kristine Pharo, Randi Wally Pharo og Karl Thorvald Pharo (22.10.2007) Overdragelsen omfatter også andel av Høyveien 33 A (Gnr 502, bnr 800) Høyveien 35 C (Gnr 502, bnr 798) er solgt for kr 1.450.000 fra Marit Kristine Pharo, Randi Wally Pharo og Karl Thorvald Pharo til Marianne Longum Gauperaa (22.10.2007) Salget omfatter også andel av Høyveien 33 A (Gnr 502, bnr 800) Gnr 428, bnr 89 er overdradd fra Christopher Kløcker til Oscar Kløcker og Helene Kløcker (22.10.2007)

NAF-medlem? • Personlig veihjelp • Billigere forsikring • NAF Test/EU-kontroll • Gratis vårsjekk og vintersjekk*

*Gjelder ved lokale aksjoner

NAF avd. Aust-Agder Innmelding 08 505 eller www.naf.no

31


32

lørdag 19. januar 2008

Alfhild Gerd Hauland 02.03.1927 – 11.01.08 Arendal Øistein, Synnøve, Roald, Rolf, Eli Ann, Kleantis, Siw, Jonny, Jeanett, Iselin, Meria, Nora, Hedda, Helena Begraves fra Arendal kapell tirsdag 22. januar kl.12.30.

kunngjøringer

Dødsfall Anne Margith Berntsen 09.07.1915 – 14.01.08 Frivolltun Berit, Reidar, Bent Sigmund, Nanna Margrethe, Mathilde, Nieser og nevøer, Øvrige familie Begravelsen har funnet sted.

Anny Blesvik 25.12.1917 – 11.01.08 Risør Marit, Hermann, Hans Thore, Unni, Anders, Mari, Morten, Gudrun, Reidun, Jan, Håkon, Hanne, Maren, Ola, Lars, Lisa, Camilla Begraves fra Søndeled kirke 23. januar kl.13.00.

Inger Skarli Grimstveit 19.10.1936 – 13.01.08 Arendal Gunn Hilde, Klaus, Hedda Sofie, Ella Hermine, Torgny, Gerd, Arne, Wilma, Kari, Odd, Nieser og nevøer, Øvrige familie Begraves fra Filadelfia Arendal tirsdag 22. januar kl.12.00.

Torbjørg Dalene 03.11.1925 – 13.01.08 Froland Karin, Hjalmar, Øystein, Erling, Audun, Ingvild, Søsken og øvrige familie Begraves fra Froland kirke torsdag 17. Januar kl.12.30.

Michael Eliston 01.02.1944 – 11.01.08. Hjertesenteret Rikshospitalet/Arendal Mary Anne, Anton Jayanand, Joe Agenth, Søsken, øvrige familie og venner Begravelsen har funnet sted.

Tor Rock Grimsrud 04.11.1933 – 13.01.08. Skien Turid, Gro, Bjørn, Kjersti, Bjørge, Ane, Harald, Gard, Tiril, Andrea, Harald, Hedda, Thomas, Nicholas, Øvrige familie Begraves fra Nordre gravlund kapell, Skien, tirsdag 22. januar kl.10.30. Gunhild Ramse 25.08.1929 – 15.01.08 Elim Åge, Bjørg, Bergit, Tom Rune, Odd Olav, Ågoth, Bjørg, Solfrid, Svein, Barnebarn og oldebarn, Øvrige familie Begraves fra Tromøy kirke onsdag 23. januar kl.12.30. Torgny Støylen 13.11.1926 – 15.01.08 Rostøl Olga, Guttorm (bror), Øvrige familie Begraves fra Holt kirke onsdag 23. januar kl.10.30.

Annonseavdeling:

37 00 62 70

annonser@at-avis.no www.arendals-tidende.no


tv-programmet

lørdag 19. januar 2008

33

LØRDAG 19. JANUAR 07.00 Fantorangen 07.00 Mine venner Tigergutt og Brumm(r) 07.25 Pipalina(r) 07.30 Olsen 07.30 I Mummidalen(ttv)(r) 08.00 Jubalong(r) 08.30 Klar - ferdig - gå! 08.30 Klar - ferdig - gå! 08.30 Hva nå, Scooby Doo?(r) 09.00 Doktor Dog(r) 09.20 Underbuksepiratene(r) 09.30 Sauen Shaun(r) 09.45 Mini-kryp(r) 10.00 NRKs sportslørdag 10.00 V-cup kombinert: Hopp 1. omgang 10.45 Sport i dag 11.00 V-cup kombinert: Hopp 2. omgang 11.40 V-cup hopp: Kvalifisering skiflyging 12.40 V-cup skiskyting: Jaktstart kvinner 13.20 V-cup kombinert: 15 km langrenn 13.45 V-cup hopp: Skiflyging 1. omgang 14.30 Sport i dag 14.50 V-cup hopp: Skiflyging 2. omgang 15.25 V-cup skiskyting: Jaktstart menn 16.15 EM skøyter sprint 17.15 Sport i dag 18.00 Barne-tv 18.00 Jubalong(r) 18.30 Sommeren i mitt liv 19.00 Lørdagsrevyen(ttv) 19.45 Lotto-trekning 19.55 Borettslaget(ttv) 20.25 Den store klassefesten(ttv) 21.25 Med hjartet på rette staden(t) 22.10 Fakta på lørdag: Mysteriet Madeleine McCann 23.05 Kveldsnytt 23.20 Keno 23.25 Nattkino: Kven skal heim med Anne?(t) 00.55 Peep Show(t)(r) 01.20 Dansefot jukeboks med chat 04.00 Country jukeboks

13.30 Jazz jukeboks 15.00 Autofil jukeboks 16.30 Nabila(t)(r) 17.30 Eksistens(t)(r) 18.00 Trav: V75 18.45 Fantastiske fortellinger(t) 19.15 Fra Filippinene til Finland(t)(r) 19.40 Et iskaldt kappløp(ttv)(r) 20.35 Uka med Jon Stewart(t) 21.00 NRK nyheter 21.10 Dokumentar: Riot On!(t) 22.25 Du er avslørt!(t)(r) 23.20 Chick’a’bone Checkout(r)

07.00 TV 2 junior 10.00 Skippy(t)(r) 10.30 Bonanza(t)(r) 11.20 God morgen Norge - høydepunkter 12.20 60 Minutes(t)(r) 13.10 Fotball: Start - America(r) 15.00 Bare for moro skyld 15.15 Clubhouse(t) 16.00 Det vesle huset på prærien(t)(r) 17.00 Deal or no deal(ttv)(r) 18.00 Mot i brøstet(ttv)(r) 18.30 Nyhetene og Sporten 18.45 LørdagsMagasinet 19.10 Sportsnyhetene 19.20 Været 19.30 Karl & Co(ttv)(r) 20.00 It’s Showtime(ttv)(r) 21.00 Nyhetene 21.10 Været 21.15 Sportsnyhetene 21.35 Film: We Were Soldiers(t) 23.55 Ja, kjære(t) 00.20 Film: Frailty(t) 02.00 Sportsnyhetene (r) 02.15 Været (r)

07.00 Interaktiv Frokost 10.40 The Planet’s Funniest Animals 11.10 The Planet’s Funniest Animals 11.40 Drømmen om Hollywood(r) 12.40 Under samme tak(r) 13.10 Under samme tak(r) 13.40 Mine beste år(r) 14.10 Liv og røre(r) 14.40 Liv og røre(r) 15.10 Grounded for Life (r) 15.40 Fresh Prince i Bel Air(r) 16.10 Sexy superstjerner(r) 17.00 Ugly Betty(r) 18.00 Aktuelt, Sporten og Været 18.20 Metro 18.30 Mr. Bean(r) 19.00 America’s Funniest Home Vid.(r) 19.30 America’s Funniest Home Vid.(r) 20.00 SOS Hundehjelpen(r) 20.30 Norges Herligste 21.30 The Big Bounce 22.30 Aktuelt, Sporten og Været 22.50 The Big Bounce 23.30 Dødens ryddegutter(r) 00.30 Killing Fields - Dødsmarkene 01.30 Aktuelt, Sporten og Været(r) 01.50 Killing Fields - Dødsmarkene 03.15 Mess-TV natt

06.30 Barnetreern 08.15 TV Shop 09.25 Dawson’s Creek 10.25 Dawson’s Creek 11.20 Tre sprø damer 13.00 Se opp for Susan 13.30 Yes, dear 13.55 Still Standing 14.25 I’m with Her 14.55 Top Model UK 15.55 Hollywood usensurert 16.25 Homsepatruljen USA 17.25 Strictly Ballroom 18.30 Menneskelige mirakler 19.30 Hollywoods skrekkeligste mord 21.30 Iskaldt bedrag 23.35 Solaris 01.20 Playboyjentene 01.55 Skygge over Rangoon 03.40 Jobb for tøffe karer 05.15 Swinging

07.00 Fantorangen 07.00 Drømmehagen 07.30 Stå opp! 07.30 Den lille røde traktoren(r) 07.40 Mumfie(ttv)(r) 07.55 Ugler i mosen(r) 08.15 Pingu(r) 08.20 Magnus og Myggen(ttv)(r) 08.40 Disneytimen(r) 09.35 SvampeBob(r) 10.00 Mánáid-tv - Samisk barne-tv: Kárenina(t)(r) 10.15 Faren bak sløret(t)(r) 11.00 NRKs sportssøndag 11.00 V-cup kombinert: Hopp sprint 11.55 V-cup kombinert 12.30 Sport i dag 12.55 V-cup skiskyting: Fellesstart 12,5 km kvinner 13.45 V-cup hopp: Skiflyging 1. omgang 14.30 Sport i dag 14.45 V-cup hopp: Skiflyging 2. omgang 15.20 V-cup skiskyting: Fellesstart 15 km menn 16.20 EM skøyter sprint 17.30 Åpen himmel: Gudstjeneste fra Fridalen kirke i Bergen(t) 18.00 Barne-tv 18.00 Kalle og Molo(ttv)(r) 18.20 Sola er en gul sjiraff(r) 18.30 Newton(ttv) 19.00 Søndagsrevyen(ttv) 19.45 Sportsrevyen 20.15 Drama på savannen(ttv) 21.05 Nordkalotten 365: Et år på tur med Lars Monsen(ttv) 21.35 Film: Finding Neverland(t) 23.15 Kveldsnytt 23.30 Keno 23.35 Kampen om sannheten(t)(r) 00.15 Juristane(t)(r) 01.00 Terjes sesongkort: Cascade Mountains(t)(r) 01.25 Norsk på norsk jukeboks

16.35 Filmklassiker: Plan 9 From Outer Space(t) 17.50 Norge rundt og rundt(ttv) 18.15 Med Kjartan Fløgstad til Svalbard(r) 18.45 Møte med Per Olov Enquist(t)(r) 19.45 Grosvold(r) 20.30 Spleisefest på Søllerød Kro(t) 21.00 NRK nyheter 21.10 Hovedscenen 22.25 Dagens dobbel 22.30 Planeten: Dyr og planter(t)(r) 23.25 Varehus nr 180(t)(r)

07.00 TV 2 junior 10.00 Skippy(t)(r) 10.30 Bonanza(t)(r) 11.20 Melrose Place(t) 12.10 I de beste familier(ttv)(r) 13.10 Alle som en(t)(r) 13.35 EM-show(r) 14.35 Film: Antz(t) 16.00 Deal or no deal(ttv)(r) 17.00 Allsang på grensen(ttv)(r) 18.00 Gudene vet (ttv)(r) 18.30 Nyhetene og Sporten 18.45 Været 18.55 Håndball-EM: Før kampen 19.10 Håndball-EM: Norge - Montenegro 1. omgang 19.50 Håndball-EM: I pausen 20.00 Håndball-EM: Norge - Montenegro 2. omgang 20.45 Håndball-EM: Etter kampen 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.45 Hundeskolen - Finale!(ttv) 22.40 Seks som oss(ttv)(r) 23.10 Arr i sjelen(t) 00.00 Statistene(t) 00.35 OP7(t) 01.25 Hjelp, vi gifter oss!(t)(r) 02.15 Sportsnyhetene (r) 02.30 Været (r)

07.00 Interaktiv Frokost 10.40 The Planet’s Funniest Animals 11.10 The Planet’s Funniest Animals 11.40 Prinsesseskolen(r) 12.40 Under samme tak(r) 13.10 Under samme tak(r) 13.40 Mine beste år(r) 14.10 Liv og røre(r) 14.40 Liv og røre(r) 15.10 Grounded for Life (r) 15.40 Ungkaren(r) 17.10 Gossip Girl(r) 18.00 Aktuelt, Sporten og Været 18.20 Uke-Aktuelt 18.40 Ginos Italia 19.10 Veronica Mars 20.00 America’s Funniest Home Vid. 20.30 Hit og dit 21.30 Åndenes makt 22.30 Aktuelt, Sporten og Været 22.50 City Homicide 23.40 Menn med pupper(r) 00.40 Supernatural(r) 01.30 Bad Boy(r) 02.00 Aktuelt, Sporten og Været(r) 02.20 Bad Boy 03.20 Mess-TV natt

06.30 Barnetreern 08.15 TV Shop 09.05 The Simple Life 3 09.30 North Shore 10.25 The Wizard 12.30 Familien Osmond 14.10 Bye Bye, Love 16.15 Miss Match 17.10 Top Model USA 18.05 ‘Til Death 18.35 How I Met your Mother 19.05 Runaway 20.00 Ekstrem oppussing USA 21.00 Heartbreakers 23.25 20 Good Years 23.55 Bones 00.55 N.C.I.S. 01.50 White Men Can’t Jump 03.45 Going for the Money

06.25 Frokost-tv 09.30 Norge rundt(ttv)(r) 09.55 Frokost-tv 12.00 NRK nyheter 12.10 En plass i livet(t) 12.40 Grosvold(r) 13.25 Åpen himmel: Gudstjeneste fra Fridalen kirke i Bergen(t)(r) 13.55 Vestindia - vårt tapte paradis: Et hus med danske minner(t)(r) 14.10 Med hjartet på rette staden(t)(r) 15.00 Newton(ttv)(r) 15.30 Kim Possible(r) 15.55 Frosk til middag(ttv)(r) 16.05 Hannah Montana 16.30 Supermusikk 17.00 NRK nyheter 17.10 Oddasat - nyheter på samisk(t) 17.25 Tid for tegn 17.40 Mánáid-tv - Samisk barne-tv: Kárenina(t)(r) 17.55 Nyheter på tegnspråk 18.00 Barne-tv 18.00 Mine venner Tigergutt og Brumm(r) 18.25 Bali(r) 18.40 Distriktsnyheter 19.00 Dagsrevyen(ttv) 19.30 Puls(ttv) 19.55 Faktor: Sjåførene(ttv) 20.25 Redaksjon EN 20.55 Distriktsnyheter 21.00 Dagsrevyen 21(ttv) 21.30 Sommer(t) 22.30 Store studio 23.00 Kveldsnytt 23.15 Keno 23.20 Miss Marple: Mord i prestegården(t)(r) 00.55 Nytt på nytt(r) 01.25 Kulturnytt(r) 01.35 Sport jukeboks 03.00 Country jukeboks

06.30, 10.00, 11.00, 12.00, 12.10, 13.00 NRK nyheter 14.00 NRK nyheter 15.00 NRK nyheter 16.00 NRK nyheter 16.50 Kulturnytt 17.00 NRK nyheter 17.10 NRK nyheter 18.00 NRK nyheter 18.03 Dagsnytt 18 19.00 Oraklene(t) 19.30 NRKs motorkveld 20.00 NRK nyheter 20.10 Mao - frå vekst til fall(ttv) 21.10 Jon Stewart(t) 21.30 Kjære dagbok 1963(ttv) 22.00 NRK nyheter 22.15 Kulturnytt(r) 22.25 I kveld 22.50 Oddasat - nyheter på samisk(t)(r) 23.05 Dagens Dobbel 23.10 Eksistens(t) 23.40 Krafttaket(ttv)(r) 00.10 Puls(ttv)(r) 00.35 Redaksjon EN(r)

06.00 TV 2 Junior 06.25 God morgen Norge 09.30 Nyhetene 09.40 FrokostQuiz 10.05 TV 2 Junior 10.10 Bare for moro skyld 10.15 God morgen Norge(r) 12.10 Villmarksliv(ttv)(r) 12.40 Hotel Cæsar(r) 13.10 Alle som en(t)(r) 13.35 Home and Away(t)(r) 14.00 Den syvende himmel(t)(r) 14.50 MacGyver(t)(r) 15.40 Home and Away(t) 16.10 Waschera 16.35 Venner for livet(t)(r) 17.05 Scrubs(t) 17.30 That ‘70s Show(t)(r) 18.00 Hotel Cæsar(ttv)(r) 18.30 Nyhetene og Sporten 18.50 Været 18.55 Tabloid 19.30 Hotel Cæsar(ttv) 20.00 Deal or no deal (ttv) 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.35 EM-studio 21.45 Wallander: Dekkoperasjonen 22.35 Reflektor: Fire bryllup og en henrettelse 23.30 Nyhetene og Sporten 23.45 Været 23.55 Borte, men ikke glemt(t) 00.45 The Dudesons(t) 01.10 Life on a stick(t)(r) 01.35 Wanted(t)(r) 02.25 Sportsnyhetene 02.40 Været(r)

07.00 Interaktiv Frokost 10.15 Date My Mom(r) 10.45 Lyst: Velvære(r) 11.15 SOS Barnevakten(r) 12.15 Glamour 12.40 The Rachael Ray Show 13.40 Date My Mom(r) 14.10 Zoey 14.40 Veronica Mars (r) 15.30 The War at Home(r) 16.00 Steg for steg(r) 16.30 What I Like About You(r) 17.00 Will & Grace(r) 17.30 OSLO-TV 18.00 Aktuelt, Sporten og Været 18.15 Bymagasinet 18.30 OSLO-TV 19.00 America’s Funniest Home Vid., år 11(r) 19.30 America’s Funniest Home Vid., år 11(r) 20.00 Ungkaren 21.30 Norges Herligste 22.30 Aktuelt, Sporten og Været 22.50 Smallville, År 7 23.45 OSLO-TV 23.55 America’s Funniest Home Vid., år 11(r) 00.25 C.S.I. (r) 01.15 The Wedding Date 02.00 Aktuelt, Sporten og Været(r) 02.20 The Wedding Date 03.10 Mess-TV natt

06.30 Barnetreern 08.30 TV Shop 09.30 Ally Mcbeal 10.25 Oprah 11.20 Dr. Phil 12.15 I gode og onde dager 13.05 I gode og onde dager 14.00 Ekstrem oppussing USA 15.00 Reba 15.30 According to Jim 16.00 The O.C. 17.00 8 Simple Rules 17.30 Alle elsker Raymond 18.00 Two and a Half Men 18.30 Kongen av Queens 19.00 Oprah 20.00 Hollywood usensurert 20.30 Top Model USA 21.30 Akutten 22.30 Sex og singelliv 23.10 Sex og singelliv 23.40 Weeds 00.15 My Name Is Earl 00.40 Kongen av Queens 01.05 Seinfeld 01.35 Eyes 02.25 Lov og orden 03.15 Nip/Tuck 04.05 Missing

kene, med politiets etterforskere haltende etter.

Genial bråkmaker.

dødsfall innad i gjengen.

Los Angeles. Han er forberedt på alt.

1996.

Lørdag kl 19.55 Borettslaget Gjerrig, grinete og sær - alt er som før med Narvestad. Han driver fortsatt borettslaget sitt med pinlig nøyaktighet, men mye har likevel skjedd siden sist.

Lørdag kl 23.20 Chick’a’bone Checkout Vi følger tilblivelsen av en helt ny trombonekonsert.

Lørdag kl 00.20 Film: Frailty FBI-agent blir oppsøkt på kontoret av en mann som kan fortelle hvem massemorderen “Guds hånd” er. Det er nemlig broren hans.

Lørdag kl 23.30 Dødens ryddegutter “Dødens ryddegutter” er en dokumentar fom de som vasker opp blod og kroppsvæsker etter lik på åsteder.

Lørdag kl 21.30 Iskaldt bedrag Amerikansk thriller fra 1991.

Søndag kl 20.15 Drama på savannen NRK sender en todelt BBC-dokumentar om en flokk gnuer på verdens største dyretrekk. Ferden går over savannene i Tanzania og Kenya, der farene står i kø.

Søndag kl 18.45 Møte med Per Olov Enquist Svensk dokumentar.

Søndag kl 18.00 Gudene vet Hva tenker buddhister, imamer, innvandrerjenter og kristne jomfruer om sex og samliv?

Søndag kl 20.30 Hit og dit Bli med Kjersti på en fantastisk Norgestur fra Vesterålen til Træna i kveldens “Hit og dit”.

Søndag kl 21.00 Heartbreakers Amerikansk komedie fra 2001.

SØNDAG 20. JANUAR

MANDAG 21. JANUAR


34

kultur / annonser

lørdag 19. januar 2008

Konsert:

Page Down og Johnny Kahlua

KRISTIANSANDSROCK: Page Down spiller på KulturCafèen i kveld. KulturCafèen inviterer i kveld til konsert med kristiansandsbandet Page Down. Bandet fra nabobyen karaktiserer selv musikken sin som ”melodiøs pop-rock”. Medlemmene har bakgrunn fra gospel, klassisk rock, folkemusikk og pop. I fronten står vokalist Randi Bakke. Hun er til vanlig dirigent i et gospelkor, men i Page Down bruker hun stemmen sin sammen med moderne gitarriff og Motown-aktige rytmeseksjoner.

Kina-turné

Page Down har opptrådt på Club Quart, Quartfestivalens klubbkonsept, barer og festivaler i hele Sørlandsregionen, nå er de klare for å satse videre: I Philip

Moes studio har de spilt inn singelen ”Now I’m gone”, den har allerede blitt vist på TV. Og i år drar de også på turné med selveste Morten Harket, senere i året til Kina med eget band.

Freak folk

Med seg på KulturCafèen har de Johnny Kahlua. Han har bakgrunn som låtskriver og gitarist i The Freeloaders, og har siden bandets oppløsning dannet seg et eget soloprosjekt der han uttrykker seg innenfor freak folk-sjangeren. Kahlua er inspirert av artister som Bob Dylan og Devendra Banhardt og Jose Gonzalez.

L E V E N D E

K L A S S I S K

P R E S E N T E R E R

ASTOR PIAZZOLLA: TANGO! LØRDAG 19. JANUAR KL 13.00 I BUEN CAFÉBAR

Atle Sponberg, fiolin

Frode Haltli, akkordeon

Sveinung Bjelland, klaver

Mats Eilertsen, kontrabass

I tillegg medvirker danserne Lene Lafosse og Moneir Bardai. Billetter à kr 240 i Kulturhuset.


kultur / annonser Kulturhuset:

Kragerø Barneteater spiller Aristokattene

lørdag 19. januar 2008

35

Sett på kino av Stephan Hergel

Kautokeino-opprøret

I ettermiddag gjester Kragerø Barneteater byen med deres versjon av Aristokattene. Disney-historien har underholdt barn og voksne siden 1970.

Landsbygda

Nå har altså det kreative barneteatret i Kragerø laget teatermusikal av historien. Forestillingen handler om aristokattemor Marion og hennes sjarmerende kattunger, som lever trygt hos den rike madame Krystall. Helt til de en dag kidnappes av den gjerrige og sleipe butleren Edgar. Han forlater dem ensomme ute på landsbygda. Edgar vil nemlig ha arven som Madame har testamentert til kattene. Marion og kattungene våkner opp redde og sultne, og vet ikke hvor de er.

Gode kritikker

Da dukker bandlederkatten Tom opp. Han skal føre dem tilbake til tryggheten... Barneteatret håper forestillingen gleder hele familien, både dem som opplever Aristokattene for første gang, og dem som har møtt kattene før, skriver de i en pressemelding. Og gledet har publikum blitt, dette skrev Kragerø Blad Vestmar etter premieren: ”Teaterbarna fanget publikums oppmerksomhet fra første stund under premièren fredag kveld. Herlige karakterer sjarmerte store og små gjennom hele forestillingen. Samtlige 26 skuespillertalenter var trygge og storkoste seg tydelig på scenen i en strålende forestilling. Publikum gledet seg over kjappe replikker og gode mimiker”.

Mikkel Gaup som Aslak Hætta i filmen om Kautokeino-opprøret. Foto/Copyright: Erik Aavatsmark for Rubicon/Sandrew Metronome Norge Det er ikke ofte jeg gleder meg stort til en norsk film, men når det er Nils Gaup som står bak regien, så er det stor grunn til å glede seg. Han hadde, som de fleste vet, sitt gjennombrudd med «Veiviseren» i 1987 - en av de få norske filmene som har blitt nominert til Oscar. Gaup kommer nå for andre gang med en film som utspiller seg i hans egne hjemtrakter. Filmen er basert på en sann historie om det faktiske Kautokeinoopprøret i 1851. Kjøpmenn lot samer drikke seg møkk fulle og kjøpe varer på kreditt. Hvis de ikke betalte for seg slaktet kjøpmennene reinsdyrene foran øynene på dem. Den svenske forkynneren Læstadius fortalte samer om synden å drikke. Mange ble vendt om og det gikk dårlig med forretningene.

Alt dette, og mer, skapte et opprør uten like, kort fortalt. Hvorvidt alle fakta i filmen er helt korrekte er vanskelig for noen å si, men det virker som at filmen er på rett spor. Nils Gaup har visstnok brukt 20 år på å få prosjektet i gang, noe den bærer preg av fordi den virker mer personlig enn hans tidligere. Selv om filmen på mange måter er episk, er den allikevel gjort enklere enn hva jeg hadde sett for meg. Men hvor mange anstrengelser trenger man å legge i det filmtekniske når du har et landskap som gjør det episk omtrent hvorhen du plasserer kameraet?

gjør en formidabel rolle som den andektige, men dobbeltmoralske, presten. Ingen andre enn Sundkvist kan gjøre slike roller bedre. Selveste Mikael Persbrandt spiller kjøpmann i filmen og briljerer stort i hans intense scener. Han og mange andre skuespillere er med på å skape et driv i filmen som gjør at den går i hundre fremover. Det kan også nevnes at en rekke av skuespillerene fra Nils Gaups «Håkon Håkonsen» er puttet inn i småroller her og der. Filmen er overraskende kort med sine 90 minutter, men det er akkurat passe. Dette er absolutt en av de vik Hovedfokuset er på karakterene. tigste norske filmene som er laget på Det er vanskelig å si hvem som har mange år. hovedrollen i dette, for man veksler nemlig mellom flere av dem. Men det som er helt klart er at man ser det fra samenes vinkel. Bjørn Sundkvist


Arendals Tidende - 37 00 62 60 - post@at-avis.no - www.arendals-tidende.no

Kent-fest fra morgen til kveld Fra tidlig torsdag morgen til sen natt kommer Arendal til å være preget av at superrockerne i Kent er i byen.

VÆRET Lørdag

Dag 6OC

Vind 10 m/s

Søndag

Dag 5OC

Arrangøren Canal Street lover allerede nå at konserten blir vinterens største rockebegivenhet

Vind 7 m/s

Mandag

Prisvinnere

Enten man er enig i det eller ei, faktum er at Kent er et av nordens største rockeband. I november hanket de inn 5-ere og 6-ere på løpende bånd fra utsolgte konserter på Sentrum Scene i Oslo. For en drøy uke siden fikk de Grammis-prisen i hjemlandet, både i klassen ”årets plate” og ”årets gruppe”. Det er ikke første gangen: Totalt 16 Gramisser har de hentet med seg hjem, i følge bandets hjemmesider. I tillegg kommer en rekke andre priser, både fra radioshows og musikkanalen MTV.

Dag 3OC

Tirsdag

Dag 0OC

Vind 3 m/s

Vanntemperatur fra Flødevigen 1m 19 m 75 m

4,4 oC 6,2 oC 7,2 oC

Sol Opp: Kl 08.58 Ned: Kl 16.13

Storproduksjon

Konserten i Arendal blir eneste turnéstopp på strekningen Oslo-Stavanger. 1000 billetter er alt revet bort, det er et godt forhåndssalg i Kulturhuset. Men ennå er det plass til 300 musikkelskere til i Store Torungen. ”Det har vært stor interesse fra hele regionen – her kommer publikum fra Kristiansand til Skien! Til og med fra Sverige er det bestilt billetter på billettkontoret”, forteller arrangøren i en pressemelding. Kents crew er heller

Vind 5 m/s

SUPERROCK FROM SWEDEN: Internasjonale, glamorøse, melankolske, mørke og svenske. Kent inntar torsdag Kulturhuset. Foto: Linell/www.kent.nu

ikke å kimse av: Rockerne kommer til byen med tre semitrailere og to nightlinere. Band og crew utgjør 30 personer.

Nachspiel

Kent har også stilt krav om nes-

ten 30 bærehjelpere. Russen på Strømsbu har sagt ja til å være med på riggearbeidet, de er på plass fra klokken 08.00 torsdag morgen. Like stolte som Canal Street er av konserten, er de av Kent-nachspielet som går av stabelen på Grand

Flo / Fjære 00.30 / 06.15 13.06 / 19.05

Scene etterpå. Der blir det dj’s, kentmusikk og kentfans i drøssevis. Canal Street ser heller ikke bort fra at noen av bandmedlemmene kommer innom festen, og kanskje til og med tar plass bak miksepulten.

Lørdag 19. januar klokken 13.00 i Buen Cafebar: Tango-café. Lørdag 19. januar klokken 16.00 i Arendal kulturhus: Kragerø Barneteater og teatermusikalen Aristokattene.

På flyende tepper Kysser dine lepper – blir svimmel – betatt, på flyende tepper – i måneskinns prakt. Kysser dine lepper – smelter på knær, på flyende tepper – dit stjernene er… FOTO: stein bay styrvold

Arendals Tidende - Lokalavisen for Arendal - utkommer tirsdag og lørdag

Hvordan hadde Norge råd til så mye før vi fant olje i Nordsjøen, når vi ikke lenger har råd til å vedlikeholde det vi da bygde opp med oljerikdommen?


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Arendalstidende 20080119 000 00 00 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende - Issuu