Skip to main content

Arendals Tidende uke 31 - nr 55

Page 1

Arendals Tidende magasin

HELG PORTRETT:

Arendal fotballs «bonus­ mamma»

Pris: 20 kr

Uke 31 2019 | Nr. 55 | 14. årgang


Noen ting er viktige å snakke om – og viktige å skrive ned. Karen Aardal har gjort det som stadig flere av oss gjør, skrevet testament. Et testament sikrer at dine eiendeler og midler fordeles slik du ønsker, og det er derfor mange gode grunner til å skrive testament. Å gi en gave til en veldedig organisasjon, kan være én av dem. Karen har valgt å gi en slik gave. Hun har også valgt å snakke åpent med sine nærmeste om arv, noe som har bidratt til å skape forståelse, og luket bort kilder til uenighet. Nå og i fremtiden. Les mer på detgodetestament.no


Vi lager AT-Helg til deg: Redaksjonen | post@arendalstidende.no Ansvarlig redaktør Grete Helgebø | Mob: 466 97 805 gah@arendalstidende.no

Kulturredaktør (Permisjon) Linda Dyrholm | Mob: 974 39 024 ldy@arendalstidende.no

Sportjournalist Tore Abrahamsen | Mob: 975 72 101 tab@arendalstidende.no

Frilansjournalister Journalist | Helene Walle

| hwa@arendalstidende.no

Journalist | Olav Svaland | post@arendalstidende.no

Produksjon Grafisk designer / Layout Maria Åsheim | Mob: 920 69 172 maa@arendalstidende.no

Annonseproduksjon Torbjørn Lillebø | Mob: 920 47 345 tli@arendalstidende.no

Annonser |

annonser@arendalstidende.no

Salgsleder Wenche Eriksen | Mob. 410 20 737 wme@tvende.no

4 Arendals Tidende helgeutgave uke 31 2019

Innhold

Ordførerkand ­bekymret før


didaten er lokalvalget 20-25

Både «mor» og sjef i Arendal fotball

26-27

Joachim Larssen padler seg nordover

Faste spalter Heljeprat

Side 8-9

12-17 Forsidefoto: Helene Walle

Kryssord og sudoku Side 28-30 Trykk: Synkron Media AS Utgiver: Nye Arendals Tidende AS Postadresse: Postboks 383, 4804 Arendal Besøksadresse: Havnegaten 4b, Arendal Org.nr: 898 426 432 Papirutgave: Tirsdag og fredag Nettside: www.arendalstidende.no

Abonnement:

40 69 22 22 | abonnement@arendalstidende.no

5


Leder

Skam på skammen Nyordet flyskam har vært på trykk i de fleste norske aviser i sommer, mens agurkene har preget nyhetsbildet. Om vi skal skamme oss over å fly, eller nyte det en gang iblant er det store spørsmålet, og hva politikere mener om ordet er blitt tema gang på gang. Svinedokumentaren fra NRK Brennpunkt brakte også fram skam i løpet av sommeren. Og forrige uke ble temaet solskam reist - skal vi nyte varmen eller skamme oss over at varmen kan henge sammen med menneskeskapte klimaendringer? Statsministeren svarer at hun ikke har flyskam, og hun mener nordmenn som reiser på ferie en gang i ny og ne skal glede seg over å ha den muligheten. I et intervju i Kampanje uttalte påtroppende

kommunikasjonssjef ved statministerens kontor at hun ikke hadde fått svine-skam av å se griser bli kastrert uten verken smertestillende eller bedøvelse i beste sendetid. Det skal ikke bli skambelagt å grille pølser eller ha salami på brødskiva, man må kunne ta en familieferie opp i lufta en sjelden gang og når sola først er der kan man gjerne nyte den. En boicott av svinekjøtt kan være et kraftig personlig standpunkt, men bidrar lite til å endre strukturene i samfunnet. Det betyr ikke at vi skal la være å bry oss, men det er lov å nyte juli uten en skamfull klump i magen hver gang sola skinner. Økte priser for svinekjøtt og store firmaer som kutter enda mer ned på flyreiser i arbeidshver­dagen

kan bidra til at norge blir et bedre land for griser å leve i, og at vi har en klode å leve på også i framtida. Og hva kan du og jeg gjøre? Vi skal ikke avskrive skammen med et pennestrøk, men forsøke å bruke den til å bli mer bevisste og ta små smarte valg i hverdagen. Vi kan sortere søppel. Vi kan bruke handlenett. Og vi kan tenke oss om en ekstra gang før vi kaster pølser på grillen i sommervarmen.

Grete A. Helgebø Ansvarlig redaktør

Arendals Tidende arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet har medlemmer fra presseorganisasjon og allmennheten, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40. Telefax: 22 40 50 55. E-post:pfu@presse.no

6 Arendals Tidende helgeutgave uke 31 2019


7


Heljeprat Faste ansatte og frilansere i ­Arendals Tidende gir deg noen tanker idet helga skyller innover arendalittene.

Denne ukas skribent: Tore Abrahamsen

Hva er det vi ikke fatter? Å rusle i en bokhandel sommerstid kan være en drøy affære for både foreldre, lærere og resten av voksenensemblet i kongeriket. Det er nesten til å bli stresset av – og da har vi ikke engang begynt å snakke om plasthelvetet rundt jordbær i papp-emballasje. Lever i en faktisk agurktid?

De senere årene har det kommet en bråte av bøker om hvordan mor og far kan hjelpe sine arvinger med å forstå matematikk. Du vet: Nasjonens store skam. Du har sikkert lagt merke til titlene som skriker mot deg i bokhandlerne: «Hvordan fatte matte?», «Matte fra a til å», «Leksehjelp i matematikk», «Matteriks på null komma niks», «Mattehjelperen», «Hjelp barna med matte» og flere til – og da er ikke superlærer Håvard Tjoras (kjent fra TVNorge) kommersielle business med hjelp-til-skole-selvhjelpsbøker en gang nevnt.

Tilbud

Om sommeren hentes abc-bøkene fra matematikkens verden igjen frem fra lageret og settes på tilbudsdisken. «Sommertid er mattetid» sto det i en butikk jeg var innom. Nei, sommeren er ikke mattetid. For hva skjedde egentlig med nasjonens selvbilde? Til å være et av verdens beste land å bo i, takket være dyktige ingeniører i olje- og gassvirksomheten og noen kloke politikere som på 60-tallet fant ut av felles­ skap er et ålreit bekjentskap, samt en rekke andre faktorer – ispedd en velferdsstat som i de fleste tilfeller gjør det helt ålreit å være menneske i – kan det umulig være matematikken det har stått og står på. Joda, på begynnelsen av 2000-tallet kom det såkalte

8 Arendals Tidende helgeutgave uke 31 2019

PISA-sjokket, der statistikken visstnok var krystall­ klar: Vi var ikke verdensmestere i matte likevel. I kjølvannet ble krisens svar en ny læreplan som skulle ordne opp og igjen bringe nasjonen opp og frem. Matte skulle igjen løftes – hva det nå enn betyr. Nåvel. For det første står resultatene i praksis på samme sted – noen statistikere mener de samme gode, noen like elendige. Jeg gidder ikke å dvele mer med dette, utover at resultatet delvis foreligger i din lokale bokhandel. For det er ikke noe som er godt nok lenger. Vi skal alltid forbedre oss, ikke litt – men på vegne av nasjonen har vi visstnok et ansvar for at poden lærer bare litt mer om tallenes mystikk og mysterier enn det vi gjorde på skolen. Hvis ikke blir det krisestemning. Hvorfor kan en lærer som meg, tenker du kanskje – som underviser i matte, irritere seg over at tall er poppis og bokhandlerne flommer av hjelp til deg og dine?

Ønskedrøm

Svaret er enkelt: Livet handler om mer enn tall. Hvorfor er ikke tilbudshyllene fulle av titler som mor og far kan glede seg sammen med arvingene, som disse: «Hvordan fungerer lokaldemokratiet?», «Hvordan får sosiale medier frem det verste i oss?», «Hvordan snekrer du en lekehytte med hjelp av

verktøy?», «Slik prater du deg god i engelsk», «Slik virker kristendom inn på dine holdninger i livets store spørsmål, «Hvordan være høflig i sosiale medier», «Slik overvinner du frykten for muslimer», «En guide til politikerens pr-språk & tåkeprat før en valgkamp», «Dette er evolusjon», «Slik ble Norge verdens beste land å bo i», «Slik kan du lære ditt barn demokrati i praksis», «Slik kan du bli miljøvennlig – en guide for oss som ikke bor i Oslo», «Slik lærer du barnet ditt å glede seg over den norske historien», «Dette skjer med avfallet du sorterer», «Slik spriter du opp podens musikkglede», «Slik kan dikt bli det nye snapchat», «Bibelenes språk – en guide til forståelse», «De store sammenhenger – en guide», «Slik ønsker Donald T. å ødelegge tillitten mellom folk», «Slik hilser du en ny landsmann velkommen i nabolaget – 10 praktiske tips», «Folkeskikk: Dette forventes av deg og dine


Illustrasjonsfoto: colourbox

barn», «Ikke bli krenket, be a fighter» og kanskje «Den nye snarveien – en guide i nedstressing på vegne av ditt barn». Da hadde jeg nesten glemt tittelen som burde bli en bestselger: «Hvorfor går barnet ditt på skolen?» eller denne: «Hva bør en forelder/voksen vite og å forstå som et minimumskrav for å åpne snakketøyet i offentligheten?». Kan noen ta ballen og løfte – gud forby det ordet – frem andre ting enn tall som en utfordring i både skole og hjem?

Plast på flesk

Og da er vi over på en ligning jeg ikke får til å gå opp: Plastpose rundt jordbær i pappbeger. På denne tid i fjor lanserte flere matvarekjeder, i samarbeid med produsenter, ideen om pappemballasje rundt frukt og grønt – og i særdeleshet det norskeste av det norske: Jordbær. Honnørord som klimabevissthet,

miljø, bærekraftig og lokalt ansvar var til å ta og føle på en stund der. Men, hva gjør de butikkansatte i kassa – om du allerede ikke har tenkt på det samme selv? Jo, jordbærbegerne i papp – pakkes inn i plastposer (!), så det røde gullet ikke skal falle ut på bakke eller i plastposen som koster 1,60 kroner om dagen. Plastposene som tilbys som midlertidige frukt – og grønthjem er imidlertid av så dårlig kvalitet at det jammen ikke er rart at vi har emballasje-millionærer i Norge. Så lenge varte det engasjementet. Og skulle det ikke være nok å irritere seg over, vil du garantert tenke på denne saken når høstens bursdagsfeiringer for våre unge og håpefulle – som visstnok ikke leverer matteresultater i tråd med nasjonens selvbilde – skal feires: Hvorfor får dagens barn en full godtepose på vei ut døra fra barnebursdagen? Alt var ikke bedre før, men jeg gir min stemme til partiet som løfter

frem godtepose-problematikken og går til valg på at godteposer skal spises i barnebursdagen – ikke på kvelden samme dag. Da er det kanskje på tide å ta helg, sier du? Kanskje til boktittelen: «Slik unngår du at barnet ditt får sukker­ sjokk hver dag», eller «Slik lærer du barnet ditt å spise sunt». Men det er kanskje ikke så viktig. For vi er jo ikke gode nok i matte. Det er tross alt det som er nasjonens skam. Resten er vi jo verdensmestere i. God helg. (Red.anm: Artikkelforfatteren er lærer og journalist)

9


10 Arendals Tidende helgeutgave uke 31 2019


11


Frykter at ­nasjonale trender ­preger ­lokalvalget Anders Kylland, ordførerkandidat i Fremskrittspartiet, jobber for å formidle det partiet har fått gjennomslag for sentralt, men føler Arbeiderpartiet stadig kaster dem på båten. HELENE WALLE | hwa@arendalstidende.no

Den siste valgmålingen nasjonalt, utført av Kantar TNS for TV2 8.juli, viser at FrP rykker ned med 1,2 prosentpoeng siden forrige måling i juni, og ligger nå på 7,5 prosent. I stortingsvalget i 2017 hadde det samme partiet over dobbelt så mange prosentpoeng, 15,2. Anders vet at de nasjonale trendene ofte smitter over på de lokale, og er engstelig for det kommende valget.

og mulighetene er mange. Vi setter oss ned i den ene sofagruppen, og lar bakgrunnsmusikken stå på.   – FrP sin nedgang er regjeringsslitasje, helt klart. Sitter man i regjering må det inngås kompromisser, og å fortelle velgerne det, det er ikke lett. Det blir heller ikke lettere når du har Arbeiderpartiet på den andre siden som forteller alle hva vårt parti har gjort galt, sier han mutt.

Skeptisk

Anders tror det er tøffere å sitte og se på at målingene går dårlig sentralt under lokalvalg, fordi de sentrale målingene ofte gjenspeiler seg lokalt. Han retter ryggen litt opp og ser med ett mer bestemt ut.   – Vi er helt avhengige av at vi er flinke til å kommunisere frem hva vi har fått gjennomslag for, og ikke bare de kamelene vi svelger. Det er tøft å sitte i førersetet og måtte ta valgene sammen med andre partier. Vi har selvsagt et mål om å gjøre det best mulig, så får vi se hvor vi lander. Jeg synes uansett at det er dumt av Arbeiderpartiet å holde på som de gjør, sier han.

Anders og familien bor landlig til på Austre Moland, helt på toppen av en lang bakke har de både området og utsikten for seg selv. Det store hvite huset er pyntet med en stor plen, terrasser og planter. Anders, som egentlig er utdannet kokk, og som i dag jobber som lærer i samme yrket på Sam Eyde videregående skole, synes det er viktig å ha noe grønt rundt seg. Dessuten er det viktig å ha nok plass i hjemmet til å kunne invitere middagsgjester. Anders sitter i en av godstolene i den ene stua, hører på radio og drikker morgenkaffen idet avisa tar turen. Han reiser seg opp og hilser blidt før han byr på en kopp kaffe. Anders går mot den åpne kjøkkenløsningen, trykker på knappen på kaffemaskinen, og venter møysommelig til kaffen er klar. Han spør hvor vi skal sitte. Rundt oss er det et lite hav av sittegrupper,

12 Arendals Tidende helgeutgave uke 31 2019

Større

Ordførerkandidaten virker litt ergerlig over at han denne perioden ikke ble plassert i varaordfører-rollen som han gjorde forrige periode, og at politikken som sådan kun har vært en hobby. Etter valget håper han

ENGSTELIG: Fremskrittspartiet viser nedgang på ofte gjenspeiler seg lokalt.

at partiet får sitte i posisjon igjen, både lokalt og nasjonalt, og at han får jobbe med politikken på fulltid.   – At de små partiene sier at de kan gå begge veier er bare et spill for galleriet. Magefølelsen min sier at de går den veien der de får mest gjennomslag for makt, og at de plasserer seg der de får best betalt. Som varaordfører fikk jeg større handlingsrom til


nedgang i nasjonale målinger, og ordførerkandidat i Arendal, Anders Kylland, frykter valget i september. En av grunnene er at han vet at nasjonale trender Alle foto: Helene Walle

å drive med politikk, og jeg stod fritt til å reise inn til de sentrale politikerne omtrent når jeg ville for å påvirke nasjonalt. Den muligheten har jeg ikke nå, men jeg håper jo at det vil skje igjen, sier han. Valgkampen har tilspissa seg lokalt, og det merkes spesielt godt i sosiale medier. Anders prøver å holde

seg litt unna, men synes det er synd at andre politikere er så raske til å hive seg på ballen og komme med sterke meninger så alle kan se. Det gjelder blant annet ledelsen i hans egen lokale avdeling av Frp, men han understreker at det gjelder flere parti i Arendal. Kandidaten er bekymret for at velgerne får et feil bilde av virkeligheten.

– Jeg undrer meg over visse politikere, og motivasjonen for å legge seg på den linja. Det er ikke ofte jeg legger ting ut på Facebook, men det er jo de samme som henger seg på hver gang. Hadde man trodd på alt som står der hadde jo alt vært problemer, sier han.

13


FERSK: Parmesanosten er kjøpt i Frankrike, og er et «must» på mange av middagsrettene hos familien Kylland.

- Ett av problemene er at alle andre får et feil inntrykk av oss politikere. Jeg vil ikke si at det er farlig, men man får et uriktig bilde på mange ting, legger han til.

Interesse

Anders setter seg litt opp igjen, og mimrer tilbake til den gang han ble politisk aktiv. Egentlig har han bestandig vært interessert i politikk, helt siden tidlig ungdom, men det var på slutten av 90-tallet med diskusjoner om E18-utbyggingen som virkelig startet engasjementet i han.   – Jeg kan fortsatt huske TV-debattene på 70-tallet, smiler han. Anders forteller at skolepolitikk og vei stod sentralt da han engasjerte seg, og som har gjort at han har holdt seg i politikken siden. Han startet i FrP, og kunne ikke tenke seg noe annet parti.   – Det går på den grunnleggende ideologien. Jeg har stemt på partiet siden første gang jeg leverte stemmeseddel i 1985. Det er jo helheten, men kanskje skatte- og avgiftspolitikken som har fanget meg mest. Jeg tilhører ikke venstresiden, og jeg hadde ikke passa inn i Høyre, sier han.

14 Arendals Tidende helgeutgave uke 31 2019


BALL: Anders er vant til å sparke fra seg, både på fotballbanen og i politikken.

BEDRE: Å bruke sosiale medier til å diskutere politikk, ligger ikke naturlig for Anders. Han tar gjerne en diskusjon over telefon eller en kopp kaffe, men legger sjelden ut noe på nett, fordi han ofte opplever andre som skaper et uriktig bilde av den politiske virkeligheten.

SE HER: Ordførerkandidaten viser stolt frem sin helt egne chiliplante, som det ofte plukkes av.

I bystyresalen er Anders en av dem som bruker talerstolen mest flittig, og Milly Grundesen i Senterpartiet har tidligere uttalt at hun er sikker på om han gjør det bevisst. Både det å kapre talerstolen ofte og komme med krasse uttalelser for å få replikker og dermed lengre taletid. Anders er ikke så sikker på om det er riktig, men heller at det er naturlig at han er engasjert i flere saker enn andre.

15


VIKTIG: Anders, som er utdanna kokk og som i dag jobber som lærer i restaurant- og matfag på Sam Eyde videregående skole, er opptatt av å ha gode og ferske råvarer rundt seg.

– Det er litt sånn at når du har vært med i politikken en stund så er man inne i alle saker, og som gruppeleder forventes det at du sier noen ord i sakene. Dessuten handler det litt om hvordan debattene legges opp. Arbeiderpartiet, som sitter i posisjon, ordlegger seg ofte på en måte som gjør at vi er nødt til å gå opp og svare for oss, forteller han. Anders ser litt ned i gulvet, gnir seg litt i hendene, og vedgår at han nok bidrar til å hale ut møtene, men at det er noe han jobber med. Det er vanskelig å la være noen ganger, i saker som skaper et stort engasjement, selv om han vet at velgerne helst ser at sakene blir ferdig behandlet innen rimelig tid.   – Jeg trenger jo ikke å ta ordet hver gang, jeg ser jo det. Jeg vet at andre irriterer seg over det, men samtidig synes jeg det er rimelig å gjøre det, det er jo derfor vi har den arenaen, for å debattere og komme med innspill. Hvis målet er å bli fortest mulig ferdig og banke gjennom sakene burde man ha valgt en annen modell, sier han.

Fotball og mat

I tillegg til politikken er det to ting som har vekket en stor interesse i mannen. Matlagning og fotball. I sine ungdomsår var Anders en ihuga fotballspiller, og i hagen har han gjort plass til å øve seg på fine sommerdager. Med et mål på hver side av den store plenen har han og sønnen nok plass å boltre seg på. Mens Anders skyter ballen noen ganger inn i mål, dribler den litt og løper fram og tilbake, må han innrømme at sønnen har gått forbi han når det kommer til ferdigheter, men at han stort sett er klar for omkamp.   – Jeg må vise deg noe, sier han og småløper bort til verandadøra.   – Se her, det er chili. Det er ikke så mange igjen nå da, jeg har plukket en del. Her ser du det kommer flere, sier han ivrig mens han forsiktig løfter opp bladene på den lille grønne planten. Anders henter frem middagen han laget i går, en pastagryte med kylling. Han varmer den opp, legger opp litt på en stor, rund skål, drysser over litt hjemmelaget pesto, og rasper fersk parmesan fra Frankrike på toppen. Kokken er i sitt ess.   – Nå er lunsjen servert, smiler han.

16 Arendals Tidende helgeutgave uke 31 2019


SERVERT: Førstekandidaten er glad i å lage mat, kanskje spesielt til andre. Det er den lille prikken over i-en som gjør måltidene ekstra gode. Her topper han pastagryten med hjemmelaget pesto.

17


FRA ARKIVET 10 ÅR SIDEN Dårlig oljevernberedskap var tema i Arendals Tidende for ti år siden. Tema ble satt på dagsorden etter Full City-skandalen utenfor Langesund. – De ruiter har ikke gjort en dritt for å få dette på stell, sa Oddvar M. Karlsen fra det lokale rederiet Mørland og Karlsen til Arendals Tidende den gangen. Karlsen siktet til Freddy de Ruiter som den gangen var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og resten av stortingsrepresentantene som satt på tinget for Agder.

5 ÅR SIDEN De siste ukene har rektuttering av lokale fotballtalent fra Arendal vært tema i Arendals Tidende. Det var også aktuelt for fem år siden. Hisøy-trener Finn Øygarden fortalte den gang om hvordan han fryktet lokal fotballtørke, som kunne gå utover Arendal fotball i fremtiden. – For å være ærlig er jeg ikke særlig optimistisk, sa han til Arendals Tidende.

18 Arendals Tidende helgeutgave uke 31 2019


19


20 Arendals Tidende helgeutgave uke 31 2019


VANNINGSSJEF: Selv kunstgress må vannes.

Bak fasaden på Norac stadion:

– Det er ikke en ni-til-fire jobb dette her At hun er den eneste kvinnen i et mannsdominert miljø plager ikke altmuligkvinne i Arendal Fotball, Beate Mathisen. Vi har vært bak fasaden – i Beates rike – på Norac stadion. TORE ABRAHAMSEN | tab@arendalstidende.no

– Dette er en ikke en vanlig jobb, heller en livsstil, smiler koordinator, materialforvalter, kokk, ryddehjelp, vanningssjef, reservemor, hønemor, tur­ planlegger, vaskesjef og alt det andre hun gjør – men få ser – i løpet av en uke, Beate Mathisen.

Ikke rør

For det krever en tydelig kvinne for å holde styr på 25 unge herremenn og et trenerapparat, noe hun heller ikke legger skjul på når hun guider Arendals Tidende gjennom klubbhuset på Norac stadion. Hele bygget er – naturlig nok – lagt opp for å serve klubbens fotballspillere, slik at resultatene på banen blir best mulig. Beate har flere områder i brakkene som bare er hennes – og bare hennes ansvar. Overalt kan man se strenge beskjeder som «ikke rør» på kasser, på veggen og andre steder der autoritet skal markeres.   – Guttene er veldig flinke til å gjøre som jeg sier og de virker i alle fall fornøyd med jobben som gjøres, sier hun mens viser frem det siste tilskuddet på klubb­ huset, en moderne ovn et storkjøkken verdig. For ingenting er overlatt til tilfeldighetene når byens beste fotballmenn skal prestere. Før hver trening disker 46-åringen opp med lunsj til spillere, trenere og administrasjon.

– Alt må planlegges til minste detalj og systemene må respekteres av alle som er på jobb her. Hver morgen er jeg innom Brekke Sport i sentrum, mat­ butikken og Baker Jørgensen for å gjøre ting klart til både mat og trening. Å planlegge er nøkkelen til alt her, sier hun.

Overalt

En typisk dag starter klokken 10 om formiddagen. Tidspunktet har ingenting med at hun er et utpreget b-menneske, heller at arbeidsdagen sjelden er over før Dagsrevyen er over. Gjennom hele dagen durer vaskemaskinen 8-10 ganger. Tørketrommelen får også vist sin kapasitet når 25 spillere kun behøver å møte opp for å gjøre seg klar til den daglige tren­ ingsøkta. Alt av kamptøy brettes, mens treningstøyet blir hengt på en krok. Et sted mellom 100-200 plagg vaskes og tørkes hver dag. I vaskerommet står det to vaskemaskiner og tre tørketromler.   – Håndklærne som de bruker etter trening får de ordne selv, smiler hun og viser Arendals Tidende lageret av håndklær med klubbens logo på.   – De skal ikke brukes i hverdagen, sier hun strengt mens hun flytter på plagg som ligger feil i systemet hennes.

21


TRENINGSTØY: Alt av kamptøy må vaskes og brettes.

Hun erkjenner at spillerne blir litt bortskjemte når alt rundt dem alltid er på stell.   – Samtidig er det min jobb å sørge for at de kan bruke krefter der de skal brukes. Dette er jobben min, sier hun og peker ut på kunstgresset på Norac stadion.   – Men, men det hadde ikke vært noe galt om enda flere av guttene hadde følt eierskap til alt rundt. Likevel må jeg berømme dem for å høre på meg. Stort sett, smiler hun igjen. Mens spillerne gjør seg klare til å gjøre som hoved­ trener Steinar Pedersen formaner – etter lunsjen i

22 Arendals Tidende helgeutgave uke 31 2019

andre etasjen – løper Beate ut på motsatt side av anlegget for å skru på vanningsanlegget. Selv kunst­ gress må vannes, slik at ballen spretter den veien spillerne vil. Fra hun går ut av klubbhuset til hun er tilbake igjen går det ni minutter. På kampdager må hun gjøre prosedyren fire ganger.   – Slik er dagene mine. Det blir en del kilometer i løpet av uka. Trening i arbeidstida, vet du, humrer hun og fortsetter:   – Som gammel fotballspiller forstår jeg behovet for å spille på en våt bane, fremfor en tørr enn. Det er bare slik det er, erkjenner hun. Skrittelleren viser

rundt 20.000 til dagen. Bare arbeidet med å holde orden på draktparken krever sine skritt.

Fire drakter

Hjemmedrakt med kort erm, hjemmedrakt med lang erm, shorts, strømper, underdrakt, oppvarmingstøy, kamptøy, reisetøy og en korrekt trenergarderobe er hennes jobb å ha kontroll på til enhver tid. Da Arendals Tidende gjestet Beates rike, var det to dager til bortekamp mot Sola.   – Da må alt pakkes ned i kasser, flyttes og løftes på plass. Mat underveis, riktig trykk i ballene og alt tenkelig utstyr til alle mulige situasjoner må


MYE GÅING: Skrittelleren viser rundt 20.000 skritt om dagen.

ORDEN: Det er viktig for Beate og planlegge godt og ha sakene i orden. Her pakker hun drakter til bortekampen mot Sola.

planlegges, men nå begynner jeg å få kontroll på alt som skal med. Er det varmt, foretrekkes drakter med kort erm. Det er mye å tenke på, men gode systemer og rutiner er nøkkelen, sier hun mens hun viser hver spillers egen kasse som få andre får lov til hverken åpne eller rote i. Selv ikke hennes egen sønn, Stian Debess. Selv om hennes yngste sønn har fått kontrakt med a-laget, får han likevel ikke særbehandling av opphavet.   – Snarere tvert om, mener hun. For som «alle andre» var det gjennom egne barn at Mathisen ble aktiv bak fasaden på Norac stadion.

Hun var først med i det sportslige utvalget rundt klubbens daværende juniorlag i 2013, før hun etter hvert – bokstavelig talt – stod bak kameraet på Norac stadion. I fjor vår ble hun tilbudt jobben som material­forvalter i halv stilling. Det tok ikke lang tid før det ble Arendal Fotball på fulltid, og vel så det.

Livsstil

– Som jeg sa i stad er dette en livsstil. Selv om jeg ofte tusler hjem i 20-tiden på kvelden, hender det rett som det er at jeg må ned en gang eller to på kvelden. Tøyet

i vaskemaskinen ordner seg ikke selv. Arendal Fotball er en fantastisk klubb å være en del av, skryter hun. De gode arbeidsmiljøet er ikke bare herrenes ansvar. Fabian Stensrud Næss kan ikke få fullrost den opprinnelige tvedestrandskvinnen nok for tilretteleggingen, koordineringen, maten og samtalene hun byr på.   – Hun har og gjør flere arbeidsoppgaver enn noen av oss spillerne kanskje ser. Vi er uten tvil bort­skjemte, men også takknemlige for alt hun gjør for oss. Vi er superfornøyd med å ha en kapasitet som Beate i klubben.   – En slags mor?

23


BORDDEKKING: Hver eneste dag disker Beate Mathiesen opp varmmat til 35 stykker. Spillere, trenere og administrasjon nyter godt av 46-åringens husmorkunst på kjøkkenet.

– Ja, hun er der døgnet rundt. Hun passer på oss, fastslår spissen med både målteft og skadeutfordringer.

En kvinne

Det eneste Beate savner i hverdagen er flere kvinner i miljøet. Hun kan egentlig ikke forstå at kvinnene i stor grad glimrer med sitt fravær.   – For det er et veldig godt miljø her, fastslår hun.   – Guttene merker ikke at jeg er rundt dem hele tiden. Det har vært både en og to ganger der jeg plutselig står i garderoben, men de aksepterer vel at jeg bare gjør jobben min, sier hun og peker på den nye utgangsdøra hun har fått på plass for at garderobe er garderobe og hennes utstyrs- og vaskerom er hennes

24 Arendals Tidende helgeutgave uke 31 2019

utstyrs- og vaskerom. Foruten treningshåndklærne er det en ting hun ikke har i sin service. – Jeg pusser ikke fotballsko. Det er vel en myte at det fortsatt skjer i klubber som Arendal og de som er over oss i systemet. Spillerne får selv gå innom sportsbutikken og prøve seg frem til skoene de skal ha. De fleste har vel tre eller fire par hver. Å pusse alle disse hadde jeg aldri fått tid til. Journalistens telefon ringer mens hun viser oss trener Steinar Pedersens kontor. Hun ser sitt snitt til å gjøre noen småting, mens intervjuet blir avbrutt.   – Det er liten tid å miste, sier hun etterpå. For i morgen er det avreisedag til Stavanger. Da må alt være på stell.

Mathiesen holder også styr på utstyr og materiell til samtlige av klubbens tre lag. For klubbens b-lag i 4.divisjon og juniorlaget, får hun hjelp. Men, ansvaret: det er Beate Mathisen sitt.   – Det er jobben min, som er blitt en livsstil som krever sine timer, avslutter Beate Mathiesen som ønsker avisens utsendte en god dag videre i klubb­ husdøra. Der tripper hun for øvrig utålmodig. Den store kassebilen, som hun disponerer, står ikke på sine faste parkeringsplass. For maten til ettermiddagens måltid er ikke kjøpt inn. Det krever sin bil, eller kvinne – eller Beate Mathisen.


74 dager med padleåre

NYGÅRDSSJØEN: Larssen dokumenterer hele ferden.

Foto: Privat

Joachim Larssen er på god vei mot målet skrevet om ham både før avreise og underveis. Han Kvaløya og mellom øyer og holmer ser jeg en oter, en deler også bilder og historier på bloggen sin og på sel og noen bitte små hvaler. De er ikke større enn en om å padle Norge på langs. instagram.

GRETE HELGEBØ gah@arendalstidende.no

Mandag denne uka forlot han Helnessund og padlet seg videre nordover. Siden mai har han beveget seg fra svenskegrensa, forbi Sørlandet, Østlandet og Vestlandet. Akkurat nå befinner han seg ved Lofoten og han har et stykke igjen før han ankommer målet: Å passere Kirkenes å stoppe ved grensa til Russland. Arendals Tidende har fulgt Joachim på veien, og

26 Arendals Tidende helgeutgave uke 31 2019

Med over to måneder alene på sjøen i kajakken er Joachim tydelig på at det begynner å bli slitsomt, både for kropp og for sinn. Teltet begynner å bli slitent og myggnettet holder ikke lenger alle insektene ute, musklene er slitne og utstyr blir ødelagt av regn og fukt. Han har vært på nippet til å avslutte hele turen, men drømmer fortsatt om å klare å padle Norge på langs. Her kommer et utdrag fra historiene han deler: ” Jeg konkluderer med at med mindre et mirakel skjer kan jeg ikke fortsette turen. Jeg kommer meg fra

meter. Jeg tenker at de må være barn og at mammaen sannsynligvis er rett under oss. Motivasjonen min vokser og jeg tenker at kanskje jeg kan få meg en jobb i en måneds tid og fortsette turen. “ Han forteller hvordan han får støtte fra følgerne på sosiale medier, og fra gode folk på veien som tilbyr kaffe, vafler og senger til leie når de hører at han har padlet helt fra Oslo. Han treffer erfarne padlere som gir tips og motivasjon. Når han får vaska klær og sovepose, og kjøpt seg et nytt telt er motet igjen på plass og han er klar for å fortsette eventyret.


RØDØYA: Joachim speider mot målet, men er ikke like sikker på å nå det som tidligere. Foto: Privat

PÅ VEI: Joachim Larssen, eller Shibbytraveler som han kaller seg selv, har padlet i over 70 dager. Foto: Privat

I NATUREN: Friskt vann og mulighet for en katte­vask dukker opp underveis. Foto: Privat

I HELGELANDSTRAPPA: Underveis tar han pauser for å oppleve Norge fra landsida. Foto: Privat

LANGT PÅ VEI: Joachim er kommet langt, men har fortsatt et stykke igjen før han har padlet Norge på langs. Illustrasjon: Colourbox.com

27


SPILL OG MORO KRYSSORD Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no STEMME

MINI MALE

LIKE

HELLIG

EVEN TYR FIGUR

STIVNE VANN HULL

TRE GRESK BOK STAV

Pernille Lunde

HAR HATT BÅT STOR PÅGANG I JAMRER SOMMER

PIKE NAVN VENE

ELV

PRE STERE

PLAGG

INN VIELSE

UNIKUM

PARTI

JUNIOR

UVANLIG SOMMERJOBB

JULING

MØBEL PÅ NORSKE FLY

DREIER STAT I ASIA PIKE NAVN

TETT KRATT

ERTER FUGLEN

ARTE

ELV

BYRDER PÅLEGG

KENYA HØYDE MELDER KON FLIKTRÅ DET OM

RETT

FLOKK

BIBEL NAVN FISKEN RETNING TALL

UTLØP

ARTIK KEL

RUSLET

REISTE

PLANTE

INNEN GJEN VÆR ENDE

LOKKE

OPP KLARTE

VINNERE

BUSKEN TEVLING PIKE NAVN SMERTE

INSEK TER LEGE

FÆLT

MAKTES VERDIEN

FINNES TAMP

KLOR RATT

HOVED STAD

TYSK BY

STOFF

SVUL MER

ATOMER

PLEIE PRO NOMEN

NEDBØR

HUMRE

BEHOL DERE

HISSIGE

INVI TERE HALER

PLATE

OM FATTE

YTRET EDEL GASS

SPRET TER AM. INNSJØ

ANGÅ ENDE FASIT

GASS BORDER

PÅ TROMØY 20.JULI

SKRIK PLAKAT

TONE

ENG STEL SEN

STOLT DYRET

KRYD DER

LINER

ODDE

SNOP

EIM

DIKT

DVALE

HEND ENE SKALL DYR

ØY

HOVED STAD VIK

ELV FORME

HAST TIDSROM

LIK

ANGÅ ENDE

LETTE

28 Arendals Tidende helgeutgave uke 31 2019

JEPPES VIV

ULLEN

SKREM ME KJØLIG

SVIMLE EKSAKT

LIDELSE

DYR

BLOMST

DEN 2. SMAKER UKJENTE

TOPPEN

KAPITTEL

PUSS

SOPPER HESTE HÅR MAKA RONI FIGUR

HYRER HYGGE

TALL BIBEL NAVN

GREPET

TRAN SPOR TEN

LENSE

BØR OFFISIELLE STREN DER HA

SÅR

YNDER

FOR TELLE

OLLER

PASSE

BEVE GER


7 4 2 2 7 5 4 7 2 1 3 7 8 8 5

9

For de minste 1. Hva heter hovedpersonen i Løvenes konge? 2. Hvor mange dager er det i ei uke? 3. Hvilken berømt skurk fra Dyreparken får snart sin egen animerte film? 4. Hva heter stedet i Arendal der du kan lære om forskning og leke at du er forsker? 5. Hvor mange negler har vi på kroppen?

3 8 6 8

Sørlandets største utvalg i kunstmateriell Stort kommisjons­ lager av grafikk og malerier

3 8 7 4 2 6 9 5 1

VANSKELIG 8 7 6 5 2 3 2 9 4 1 4 1 5 9 6 9 5 7 1 3 1 6 4 8 9 2 3 8 7 5 5 8 3 6 7 6 9 1 2 4 7 4 2 3 8

Utstillinger og salg av samtidskunst

5 6 9 2 7 4 1 8 3

4 7 8 1 9 3 6 5 2

MIDDELS 8 7 6 3 5 9 2 1 4 3 1 2 3 8 7 5 6 4 5 8 2 1 9 6 7 2 3 4 1 6 4 9 9 5 8 7

1 5 8 6 7 4 2 3 9 2 8 7 6 1 5 9 3 4

4 6 2 8 3 9 1 7 5 9 3 6 4 2 8 5 7 1

9 7 3 2 5 1 4 8 6

NÅDELØS 3 6 4 7 9 5 1 3 2 7 8 6 8 9 6 2 1 4 2 8 5 3 7 9 7 8 3 1 6 2 5 4 4 1 9 5

1 2 4 5 3 6 9 7 8

5 8 9 4 7 1 2 3 6

3 8 7 4 2 6 9 5 1

VANSKELIG 8 7 6 5 2 3 2 9 4 1 4 1 5 9 6 9 5 7 1 3 1 6 4 8 9 2 3 8 7 5 5 8 3 6 7 6 9 1 2 4 7 4 2 3 8

1 4 5 9 3 7 8 2 6

NÅDELØS MIDDELS 3 6 4 7 8 7 6 3 9 5 1 3 5 9 2 1 2 7 8 6 4 3 1 2 8 9 6 2 3 8 7 5 1 4 2 8 6 4 5 8 5 3 7 9 2 1 9 6 7 8 3 1 7 2 3 4 6 2 5 4 1 6 4 9 4 1 9 5 9 5 8 7

5 4 8 7 9 8 4 1 7 9 1 3 2 6 3 5 6 2

1 5 2 6 4 9 5 2 3 7 6 4 9 1 7 8 8 3

Se side 30

Kan du dette? 1. Hvilken dato passerte vi nettopp, og markerte med det at jordas ressurser for i år er brukt opp? 2. Hva heter virkestoffene i mariuhana som blir brukt i medisin? 3. Hvilken dato holdes valget i høst? 4. Hvor mange kommuner er det i Norge etter nyttårsaften? 5. Hvilken gren har Therese Johaug tenkt å stille i på friidretts VM?

2 8 7 4 1 5 1

8 6 5 7 9 2 4 1 3

9 7 1 3 5 4 6 8 2 1 5 8 6 7 4 2 3 9

2 4 3 1 6 8 5 9 7 4 6 2 8 3 9 1 7 5

8 6 5 7 9 2 4 1 3 9 7 3 2 5 1 4 8 6

Løsningene finner du lenger bak i avisa

Har du fulgt med i avisa? 1.Hva heter hun som er administrativ leder i Arendal fotball? 2.Hvor mye kostet Norac stadion å bygge? 3.Hva heter arendalsmannen som forsøker å padle Arendal på langs? 4.Hva heter FrPs ordførerkandidat i Arendal? 5. Og hvor kommer han fra?

LØSNING

LØSNING

Svar på neste side

Arendals Tidendes heljekviss

4 5 6

1

2 4 3 1 6 8 5 9 7

8

3

9 7 1 3 5 4 6 8 2

4

1 2 3 4 8 6 1 5 8 2

1 2 4 5 3 6 9 7 8

2 6 4 9 6 5 8 1 2 3 1 1 4 8 7 3 4 7 3 4 6 1 1 6 4 9 1 6 4 9 5 8 2 SUDOKU Sudoku - PrintGenerator 7 7 Middels Vanskelig MIDDELS VANSKELIG VANSKELIG 7 6 4 9 7 7 3 4 9 2 1 7 8 4 2 2 1 5 6 4 3 1 2 8 7 6 1 9 1 9 7 3 5 2 6 4 9 9 7 9 7 4 2 6 5 8 1 2 3 1 1 2 7 1 4 8 2 2 5 4 7 3 4 6 1 8 8 7 2 1 1 6 4 9 5 8 2 2 2 3 7 8 7 7 4 2 7 4 2 8 5 VANSKELIG NÅDELØS Nådeløs NÅDELØS 7 3 4 3 3 2 8 2 1 5 6 7 4 1 9 7 7 6 7 6 9 1 5 9 7 4 2 9 6 1 9 6 1 2 7 8 8 3 2 5 4 7 8 7 8 7 2 1 1 1 6 2 3 7 8 7 4 2 8 5 4 4 8 NÅDELØS 3 2 8 Hvor er dette? 7 4 7 6 9 1 5 9 6 1 8 3 7 8 1 6

5 8 9 4 7 1 2 3 6

5 5 8

NÅDELØS 3 6 4 7 9 5 1 3 2 7 8 6 8 9 6 2 1 4 2 8 5 3 7 9 7 8 3 1 6 2 5 4 4 1 9 5

8 3 4 9 1 2 5 6 7

7 2 1 5 6 3 8 9 4

6 9 5 7 4 8 3 1 2

5 4 9 1 8 7 6 2 3

2 1 6 3 9 5 7 4 8

3 8 7 4 2 6 9 5 1

9 2 7 8 1 7 3 6 5 1 4 5 6 9 8 3 2 4 1 5 8 6 7 4 2 3 9

2 9 4 3 3 6 1 4 6 2 8 8 5 5 9 7 7 1 4 6 2 8 3 9 1 7 5

8 1 6 4 5 5 7 9 9 3 2 7 4 8 1 2 3 6 9 7 3 2 5 1 4 8 6

3 6

Eget profesjonelt rammeverksted

Kirkeveien 182, 4817 His - Telefon 370 11 611 www.hisgalleri.no info@hisgalleri.no 35

LØSNING

https://www.nyhetsgrafikk.no/demo/sudokuNew/client/sudoku-printer/

uNew/client/sudoku-printer/

1/6


A D

E N K L E

SÅR

FOR TELLE

R O M A

Ø M

YNDER

L

I

S

OLLER

I

L E R

I

Bilredning Sør AS

HAST TIDSROM

I

L

G U L L

K E R BEVE GER

PASSE

K L E

L E E R

Løsning

Hvor er dette? Sam Eyde.

Løsning ­Arendals Tidendes heljekviss 1 5 3 8 9 4 7 2 6

37 03 39 00

V

N E V E N E

V O L D S S A K E R ANGÅ ENDE

JEPPES VIV

Har du fulgt med i avisa?1. Beate Mathisen. 2. Omtrent 60 millioner. 3 Joachim Larssen. 4. Anders Kylland. 5.Austre Moland Kan du dette? 1: 29. juli 2. THC og CBD. 3. 9. september 4. 356. 5. 10.000 meter For de minste: 1. Simba 2. 7. 3. Kaptein Sabeltann. 4. Vitensenteret 5.20

30 Arendals Tidende helgeutgave uke 31 2019

| 0072

O B

N HOVED STAD VIK

D

| 0072

ELV FORME

N E S

ULLEN

9 6 8 5 2 7 4 3 1

DVALE

ØY

S HEND ENE SKALL DYR

ODDE

2 4 7 3 1 6 5 8 9

T R U E DIKT

EIM

I

M

7 2 4 1 5 8 9 6 3

G O D T E R

O N E R

LØSNING SUDOKU

5 9 6 7 3 2 1 4 8

S T E L L

I LINER

SVUL MER

MIDDELS 6 3 4 8 7 1 8 3 2 9 5 1 9 2 6 4 4 8 7 6 3 5 1 9 8 6 3 2 1 7 9 5 5 4 2 7

S P

E R

2 7 3 9 5 8 4 6 1

I

ATOMER

9 5 8 4 1 6 7 3 2

Y R

R PLEIE PRO NOMEN

STOFF

FINNES TAMP

6 1 4 2 3 7 9 5 8

O N D E

KLOR RATT

E

1 4 6 3 9 2 5 8 7

E N S

S

D R Ø M M E R

R E N E

VANSKELIG 7 4 3 5 8 9 6 8 3 2 1 5 2 9 7 5 1 7 8 6 8 2 6 7 4 3 9 4 1 5 2 8 1 6 3 4 7 9 2 1 6 3 5 4 9

I

I

1 5 3 8 9 4 7 2 6

P R E S

N E R E N

9 6 8 5 2 7 4 3 1

Ø R E

SKREM ME KJØLIG

F L U E R

I PIKE NAVN SMERTE

2 4 7 3 1 6 5 8 9

G

SNOP

E

7 2 4 1 5 8 9 6 3

L E

TYSK BY

T T NEDBØR

R

N

5 9 6 7 3 2 1 4 8

M

LOKKE

VINNERE

MIDDELS 6 3 4 8 7 1 8 3 2 9 5 1 9 2 6 4 4 8 7 6 3 5 1 9 8 6 3 2 1 7 9 5 5 4 2 7

FÆLT

INSEK TER LEGE

BUSKEN TEVLING

L E A

U T

3 7 4 1 5 2 8 9 6

HUMRE

LETTE

O S

OPP KLARTE

RETNING TALL

K K

5 8 2 7 9 6 3 4 1

I

A T E N

LIDELSE

UTLØP

D R O

L U N D E

I

LØSNING

A V S N

LIK

S Å

E V N E S

HOVED STAD

SVIMLE EKSAKT

ARTIK KEL

E A K

PLANTE

G BIBEL NAVN FISKEN

S

1 9 6 4 3 8 5 2 7

F Ø R

S T R A K MAKTES KAPITTEL VERDIEN

E

RUSLET

S BEHOL DERE

7 2 1 5 8 4 9 6 3

MELDER KON FLIKTRÅ DET OM

B E REISTE

FLOKK

I

4 6 3 2 1 9 7 5 8

S

RETT

INNEN GJEN VÆR ENDE

OM FATTE

R E N A

HISSIGE

NÅDELØS 8 2 6 9 3 4 1 5 5 7 9 8 9 3 8 6 4 6 2 7 1 5 7 3 6 1 4 2 7 8 3 1 2 9 5 4

O N E R A

K O S

L P

KENYA HØYDE

L L N

2 7 3 9 5 8 4 6 1

BYRDER PÅLEGG

INVI TERE HALER

I

9 5 8 4 1 6 7 3 2

A N S E T T E R HYRER HYGGE

PLATE

V

6 1 4 2 3 7 9 5 8

E G L E R

ELV

1 4 6 3 9 2 5 8 7

N

TETT KRATT

6

MØBEL PÅ NORSKE FLY

VANSKELIG 7 4 3 5 8 9 6 8 3 2 1 5 2 9 7 5 1 7 8 6 8 2 6 7 4 3 9 4 1 5 2 8 1 6 3 4 7 9 2 1 6 3 5 4 9

S

ERTER FUGLEN

N A

I

1 5 3 8 9 4 7 2 6

E

ARTE

I

V R

L

9 6 8 5 2 7 4 3 1

E T A N

S

2 4 7 3 1 6 5 8 9

S

I DREIER STAT I ASIA

S A

7 2 4 1 5 8 9 6 3

I

PIKE NAVN

R

A D UVANLIG SOMMERJOBB

TONE

5 9 6 7 3 2 1 4 8

D Y

GASS BORDER

JULING

D O

7 Å P N3 E R1 2RE P 9PS OE F KA

SPRET TER AM. INNSJØ

MIDDELS 6 3 4 8 7 1 8 3 2 9 5 1 9 2 6 4 4 8 7 6 3 5 1 9 8 6 3 2 1 7 9 5 5 4 2 7

JUNIOR

N

3 7 4 1 5 2 8 9 6

U R O E N

PARTI

ANGÅ ENDE FASIT

R O P YTRET EDEL GASS

LØSNING

PÅ TROMØY 20.JULI

P P E R

TOPPEN

B U S S V E L T

M A N

5 8 2 7 9 6 3 4 1

I

UNIKUM

SKRIK PLAKAT

1 9 6 4 3 8 5 2 7

N

G

ELV

PLAGG

INN VIELSE

7 2 1 5 8 4 9 6 3

A N

ENG STEL SEN

N

I

8. Oreholt 9. Lunge 10. Voss 12. Odd 13. Ake 15. Klanner 17. Semsket 18. Treben Loddrett: 1. Rør 2. Adelsdame 3. Tehus 4. Aron 5. Talg 6. Alterert 7. Forvokst 11. Odler 13. Anke 14. Keen 16. NSB

8

BLOMST

4 6 3 2 1 9 7 5 8

K R Y

Ø S E KRYD DER

E

R

Y

NÅDELØS 8 2 6 9 3 4 1 5 5 7 9 8 9 3 8 6 4 6 2 7 1 5 7 3 6 1 4 2 7 8 3 1 2 9 5 4

Å R E STOLT DYRET

LENSE

I

DEN 2. SMAKER UKJENTE

SOPPER HESTE HÅR

DYR

2 7 3 9 5 8 4 6 1

L

T A

PRE STERE

E 6P O2 T T K E T E 7 3 9 S K E R PUSS

9 5 8 4 1 6 7 3 2

E M I PIKE NAVN VENE

MAKA RONI FIGUR

GREPET

S

6 1 4 2 3 7 9 5 8

A S K

Pernille Lunde

S K Y S S E N

TRAN SPOR TEN

TALL BIBEL NAVN

1 4 6 3 9 2 5 8 7

O S P

K A N O

BØR OFFISIELLE STREN DER HA

VANSKELIG 7 4 3 5 8 9 6 8 3 2 1 5 2 9 7 5 1 7 8 6 8 2 6 7 4 3 9 4 1 5 2 8 1 6 3 4 7 9 2 1 6 3 5 4 9

EVEN TYR FIGUR

3 7 4 1 5 2 8 9 6

HAR HATT BÅT STOR PÅGANG I JAMRER SOMMER

I

LØSNING

R

STIVNE VANN HULL

5 8 2 7 9 6 3 4 1

R Ø S T

TRE GRESK BOK STAV

LIKE

1 9 6 4 3 8 5 2 7

HELLIG

MINI MALE

7 2 1 5 8 4 9 6 3

Kryssordforfatter Ragni Maria Hafsten e-post: ragni@skrivesmurfen.no Hjemmeside: www.skrivesmurfen.no

S

STEMME

DAGENS KRYSSORD 7 LØSNING 3 1 LØSNING 2 9 6 Dagens kryssord 1 Vannrett: 1. Ratata 7. Føderal 4 6 3 2 1 9 7 5 8

LØSNING KRYSSORD

8. Skogstykke 9. Organ 10. Kommune

17. Semsket 18. Treben 2 9 i vest 12. Spiss 13. Sporte 15. Bille 6 6 2 1 17. Ruskinnsgarvet 18. Protese Loddrett: 1 1. Rør 5 2. Adelsdame Loddrett: 1. Sylinder 3. Tehus 4. 7 Aron35. Talg 9 6. Alterert 8 2. Kvinne av overklassen 3. Importfirma 6 2 7. Forvokst 11. Odler 13. Anke 4. Bror av Moses 5. Fett 6. Skremt 7. Overgrodd 11. Dyrker 13. Klage 14. 3 Keen 16. NSB 2 14. Oppsatt 16. Vy før

NÅDELØS 8 2 6 9 3 4 1 5 5 7 9 8 9 3 8 6 4 6 2 7 1 5 7 3 6 1 4 2 7 8 3 1 2 9 5 4

NÅDELØS 8 4


Historiens sus og dus

HeljeMat

Knut-Espen Misje underviser vinkelnere ved Kulinarisk Akademi, og holder også vinkurs for folk flest. Han er medforfatter på flere kokebøker. Viner importert gjennom Terroir Wines, som han er medeier i, vil ikke bli omtalt i denne spalten. FOTO: Kent Skibstad / NTB scanpix

Pepperkrabbe av kongekrabbe med hoisinsaus, lime og koriander Ingredienser 2 klør av kongekrabbe, helst rå 1 dl solsikkeolje 2 ss hoisinsaus 2 ss black bean paste (fås i asiatiske markeder) 1 ss knust, ristet svart pepper 4 ss soyasaus 4 ss vann 1 lime 2 vårløk 1 liten bunt koriander

pannen. Legg pepperen over i en morter, og knus den til grove korn. Bland hoisin, black bean, pepper, soya og vann, og sett sausen til side inntil videre. Kløyv krabben i biter på ca. 5 cm. La vann og væske fra krabben renne godt av på et kjøkkenpapir. Varm opp en panne, helst en wokpanne, med solsikke­olje til det ryker av den. Slipp oppi krabben, og la den få frese godt til krabbeskallet er rødt rundt det hele og noe av krabbekjøttet er lett karamellisert. Ta woken av varmen, og ha peppersausen oppi. La saus og krabbe få koke og frese i et par minutter, før du heller alt opp i en serveringskål. Topp med finsnittet vårløk, limebåter og revne korianderblader. Server med steam buns, loff eller annet egnet lyst brød.

Fremgangsmåte Legg svart pepper i en tørr stekepanne, og rist den på medium varme til den begynner å poppe litt i

Stjernekokken Even Ramsvik (34) vil gjøre det enkle perfekt – med en personlig vri. Ramsvik har vært innehaver av en Michelin-stjerne med restauranten Ylajali, og har høstet mange gullmedaljer både alene og sammen med Kokkelandslaget. I dag er han daglig leder for Lava Oslo, et kokkekollektiv med 15 restauranter i Oslo og omegn. Even Ramsviks bok «Ny Norsk Mat» ble kåret til Årets beste kokebok i 2017. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Årganger er viktig i vinens verden, og i 2018 spilte værgudene på lag med vindruene. Knut-Espen Misje / NTB

Smaksbildet i ukas rett er trendy asiatisk og sursøtt, med rikelig med pepper som kler den sødmefulle, rike krabbesmaken perfekt. Til dette er det ingen tvil – en ung riesling fullender opplevelsen. Det er rikelig med riesling i Vinmonopolets lister, og som tidsånden tilsier FOTO: Produsenten er de fleste tørre – og fra Tyskland. At en vin er tørr, betyr at så å si alt druesukkeret er gjæret ut til alkohol. I en tid der sukker og kalorier er ansett som farligere enn både automatvåpen og narkotika, er det mange som etterspør slike viner. Nå blir riesling på grunn av sin meget høye syre sjelden helt tørr. Ukas vin er laget etter en formel de fleste vinmakere i Rheingau følger: cirka 7 gram sukker per liter med syre. Da smaker det akkurat passe «tørt» og godt. De 7 grammene med sødme, kombinert med vinenes relativt lave alkoholnivå, gjør underverker i møtet med den peprede krabben. Schloss Johannisberges Riesling Gelblack 2018 (varenr. 5235901, kr 194,90, bestillingsutvalg) er laget i slottskjelleren på toppen av den sagnomsuste vinmarken Johannisberg. Produsenten hevder selv at deres eiendom var verdens første som lagde vin av nettopp druen Riesling. Vinen nyter godt av den solrike knallårgangen 2018. Den deilige smaken av epler og fersken har akkurat nok vekt til å smelte sammen med krabben, pepperen og de asiatiske smakene. Etter en munnfull renser vinens knivskarpe syre ganen, og en behagelig ettersmak av solmoden sitron ønsker mer krabbe velkommen. Selv om vinen tilhører en av de «enkleste» kvalitetene som produseres fra denne vinmarken, er den veldig god. Samlere kan gjerne lagre den i seks til åtte år, andre kan drikke den i dag.

31


VELKOMMEN TIL ARENDALSUKA 2019

12.-17. AUGUST ARRANGEMENTER | STANDS | ÅPENT FOR ALLE GRATIS INNGANG | INGEN BILLETTER MANDAG 12. AUGUST 11.30: Global Outlook 14.00: Åpningsfest – Arendalsuka 2019 15.30: Partitime – Høyre 17.00: Partitime – Kristelig folkeparti 18.00: 100 år med stemmerett for alle? Hva blir neste reform, hvor skal det ende? 18.00: Konsert – Fliflet/Hamre med Knut Reiersrud 18.30: Hva skjedde egentlig? Analyse av stortingsvalget 2017 21.20: Partilederdebatten TIRSDAG 13. AUGUST 10.00: Er Norge fortsatt et tillitssamfunn? 10.00: Bærekraft og business – tåler havet den belastningen vi nå utsetter det for? 12.00: Kollapser kommunehelsetjenesten når fastlegene ikke orker mer? 13.30: Partitime – Senterpartiet 15.00: Partitime – Arbeiderpartiet 16.30: Bompenger – tar det livet av oss? 18.00: Partitime – Rødt 19.00: Ungdomspartilederdebatten 20.00: “Harald i Bakgården”: USA – klar for nytt presidentvalg 21.30: Konsert – Sigrid Moldestad Trio ONSDAG 14. AUGUST 10.00: Er klimapolitikken rettferdig, eller blir lavutslippssamfunnet bare for de pengesterke? 11.00: Digitaliseringen treffer arbeidslivet. Er vi forberedt? 12.00: By og land – mann mot mann 13.30: Partitime – Venstre 15.00: Partitime – Miljøpartiet de grønne

16.30: Lager vi gagns mennesker i skolen, eller tar prøver og prestasjonspress all tid? 18.00 Partitime – Sosialistisk Venstreparti TORSDAG 15. AUGUST 08.30: Grenser i det grenseløse – debatt om ny E-lov 10.00: Klarer vi oss best sjøl? Er EØS-avtalen død og internasjonalt samarbeid truet? 12.00: Hvordan blir framtidas universitet? 13.30: Partitime – Fremskrittspartiet 15.00: Har vi gitt opp kampen mot kjeltringene? 15.00: Urix 18.00: Two women, two continents – one world 19.30: Dannelse og ytringsfrihet 21.15: Konsert – Anbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch FREDAG 16. AUGUST 11.00: Gir ny kunnskap om bioteknologi et sorteringssamfunn? 15.00: Livet, døden og kjærligheten. En samtale om fremtiden. 18.00: “Harald i Bakgården”: FN og vår mann i Syria 20.00: Konsert – Tine Thing Helseth Trio LØRDAG 17. AUGUST 12.00: “Harald i Bakgården”: Alt du ikke visste om Munch og Munchmuseet 13.00: Konsert – “Le grand finale” med Kristiansand symfoniorkester Oppdatert pr. 9. juli. Forbehold om endringer i programmet.

ARENDALSUKA UNG For barn og ungdom som vil delta og vise engasjement! På en gøy, ærlig og forståelig måte kan barn og ungdom bli med å delta, diskutere og lære litt om politikk og samfunnet vi lever i. • Onsdag 14. august ønsker vi spesielt velkommen til alle 4-10 åringer • Torsdag 15. august ønsker vi spesielt velkommen til alle 10-14 åringer • Fredag 16. august ønsker vi spesielt velkommen til alle 11-19 åringer Mer informasjon og fullt program på arendalsuka.no/ung

Åpningstider for stands Mandag 12. august kl. 14:00 - 18:00 Tirsdag 13. august kl. 11:00 - 17:00 Onsdag 14. august kl. 11:00 - 17:00 Torsdag 15. august kl. 11:00 - 17:00 Fredag 16. august kl. 09:00 - 14:00 Sentrumsgatene fylles opp med over 200 stands av frivillige foreninger og politiske partier. Stortingspartiene er samlet i «Stortingsgata», som er en del av Kanalplassen.

Se fullt program og mer informasjon på arendalsuka.no

Følg Arendalsuka på sosiale medier

#arendalsuka #arendalsukaung @arendalsuka

Praktisk informasjon: Sentrum åpnes opp for myke trafikanter under Arendalsuka. Se arendalsuka.no/trafikk for oppdatert informasjon om trafikkmønster. Se arendalsuka.no/transport for informasjon om transport og parkering under uka. Vi oppfordrer dere som kan til å bruke Arendalsukas parkeringsplass på Høgedal, kollektivtransport eller sykkel til sentrum.


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Arendals Tidende uke 31 - nr 55 by Sørlandsavisen og Arendals Tidende - Issuu