TAXI-nr1-2026

Leder

Veien mot 2030 går gjennom fellesskapet

Januar er ofte måneden der retningen for året settes. Fylkesledersamlingen på Gardermoen 28. januar ble nettopp en slik start – et arbeidsmøte der vi gikk fra ord til handling. Målet var tydelig: å gjøre strategien vår mot 2030 om til noe konkret som faktisk kan brukes ute i fylkene.

Strategien er ambisiøs, og det må den være. Et av hovedmålene er at Norges Taxiforbund skal vokse til 5 000 medlemmer innen 2030. Dette handler ikke først og fremst om tall. Det handler om styrke. Jo flere vi er, desto tyngre stemme har vi – politisk, faglig og økonomisk – i en næring som endrer seg raskt.

Derfor var programmet på samlingen lagt opp som praktisk arbeid, ikke bare foredrag. Fylkesvise hjemmeoppgaver, diskusjoner om prioriteringer for 2026, status for medlemsutvikling og nye verktøy for medlemsmøter hadde ett felles mål: å gi fylkene bedre forutsetninger for å lykkes lokalt, innenfor en felles nasjonal retning.

For meg som daglig leder er dette helt avgjørende. En sterk organisasjon bygges ikke fra Oslo alene. Den bygges gjennom aktive fylkesforeninger, engasjerte tillitsvalgte og medlemmer som opplever at forbundet faktisk betyr noe i deres hverdag. Skal vi lykkes med vekst, må vi jobbe mer systematisk, mer koordinert og mer målrettet enn før – men uten å miste nærheten til medlemmene.

Medlemsvekst henger også tett sammen med gjennomslagskraft. Enten det gjelder regulering, kontroll, trafikksikkerhet eller økonomiske rammevilkår, blir vi sterkere jo flere vi representerer. Flere medlemmer gir større legitimitet – både lokalt og nasjonalt – og gjør det vanskeligere å overse oss i politiske prosesser. Samtidig gir en solid medlemsbase oss bedre økonomisk handlingsrom til å styrke tilbudet til medlemmene og følge opp sakene som betyr mest.

I dette nummeret ser du bredden i arbeidet som gjøres for medlemmene våre. Du kan lese om aktuelle politiske saker som berører drosjenæringen direkte, om møte med

Medlems- og informasjonsblad for Norges Taxiforbund. 94. årgang

Utgiver og ansvarlig redaktør: Torbjørn Brenna

Redaktør: Torbjørn Brenna

Tlf: 90 15 92 95

epost: torbjorn.brenna@nortaxi.no

Annonser: Ronny Lemoen

samferdselsministeren i Trøndelag, og om erfaringer fra Island som gir viktige perspektiver på konsekvensene av et frislipp i drosjemarkedet. Vi tar også opp mer hverdagsnære problemstillinger, som hvilke rettigheter løyvehavere har når bilen blir stående på verksted, og hvordan lokale fagog medlemsmøter styrker næringen regionalt. I tillegg løfter vi fram eksempler på samfunnsansvar og samarbeid der drosjenæringen spiller en viktig rolle utover selve transportoppdraget.

Det disse sakene har til felles, er at de viser hvorfor vi trenger en sterk og samlet organisasjon. Skal vi kunne påvirke politiske prosesser, gi faglig og juridisk støtte, bygge kompetanse og bidra til kvalitet og trygghet i næringen, krever det både ressurser og bred oppslutning.

Fylkesledersamlingen viste tydelig at viljen er der. Nå handler det om gjennomføring. Klarer vi å stå sammen, jobbe i samme retning og bruke verktøyene vi har fått, legger vi et solid grunnlag for å nå målene mot 2030 –sterkere enn vi er i dag.

Tlf: 959 54 040 epost: annonse@nortaxi.no

Opplag: 3.500 eks. Trykk: Aksell

Norges Taxiforbund: Leder: Øystein Trevland tlf: 909 04 400

Besøks- og postadresseadresse: Lindeberg Næringsvei 26, 1067 Oslo

Tlf: 23 21 04 00 e-post: post@nortaxi.no

web: www.taxiforbundet.no

Abonnement kr. 385,- pr år.

ISSN 0332-5881 (trykt utg.)

ISSN 1893-7330 (elektronisk)

Forsidefoto: Kristina R. Johnsen - Baksidefoto: Geir Netlandet

Innhold No 01| 2026

Fylkesledersamling: Hvordan snur vi trenden? Medlemsverving sto øverst på agendaen når fylkesledere fra hele landet samles. Tallene viser store forskjeller mellom fylker, men også tydelige fellestrekk: der taxisentralene praktiserer innmelding via sentralen, er oppslutningen nær 100 prosent. Samtidig peker lederne på behov for nye verktøy, bedre onboarding og større relevans – særlig i distriktene. Kan Forum for Taxisentraler og et nytt «verve-kit» være nøkkelen til 3000 medlemmer innen 2027?

4

snur vi trenden? 4-7 Når drosjebilen blir stående på verksted ... 8-9

God lesning ��

Når drosjebilen blir stående på verksted

Hva skjer med rettighetene dine når drosjen – ditt viktigste arbeidsverktøy – blir stående? Jurist Bente Tuxen og rådgiver Geir Netlandet forklarer hvorfor dokumentasjon er avgjørende, hvorfor erstatning er vanskelig å få, og hvilke praktiske grep løyvehavere kan ta for å begrense tapet.

8 12 20

Nye drosjebiler i 2025: Elbilene har tatt over Over 90 prosent av alle nyregistrerte drosjer i 2025 er helelektriske. Samfunnsøkonom Tabassum Aslam i Norges Taxiforbund har analysert tallene i en ny rapport om utviklingen i drosjenæringens bilvalg.

oppdrag i Bodø

Da 17 år gamle Lars Johan ønsket seg én ting – en Bodø/Glimt-kamp på Aspmyra – stilte Nordland Taxi opp gjennom Norges Taxiforbund sitt nye samarbeid med Make-A-Wish. Kvelden endte med historisk Bodø/ Glimt-seier og minner som varer langt lenger enn 90 minutter.

Fylkesledermøte: Hvordan snur vi trenden?

Verve-kit, kollektiv innmelding og spørsmål om nye kontingentordninger. Slik svarte fylkeslederne på hjemmeleksa.

Onsdag 28. januar stod fylkesledermøte på planen. Agendaen var medlemsverving – en sentral deI av forbundets strategiplan mot 2030. I forkant av møtet hadde fylkeslederne fått servert oversikt over andel medlemmer fordelt på antall løyver og løyvehavere i sitt fylke.

I hjemmeleksen skulle disse tallene undersøkes nærmere. Blant oppgavene var å redegjøre for hvilke forutsetninger og lokale forhold som påvirker medlemsvervingen, samt å komme med konkrete tiltak for å bedre dagens situasjon.

Tallene viste store kontraster, men fylkesledernes tanker var samlet.

«DET STORE BAKTEPPET»

Aller først, litt kontekst. Direktør Torbjørn Brenna la fram dystre tall fra SSB og FAFO for perioden mellom 2014 til 2024. På dette tiåret har det vært en nedgang i gjennomsnittlig inntjening på 33 prosent per bil – et tall

Saken oppsummert:

• Medlemsverving er kritisk for å holde budsjett og å nå målet om 3000 medlemmer innen 2027–27.

• Fylker med kollektiv innmelding via taxisentraler (som Bergen og Innlandet) har høy medlemsandel, nær 100 prosent.

• Manglende kollektiv innmelding kan forklare lave tall i Oslo og Trøndelag (17–29 prosent), forsterket av tidligere konflikter.

• Forum for Taxisentraler pekes på som en viktig aktør for å snu trenden –full deltakelse kunne gitt opptil 1200 nye medlemmer.

• Dagens medlemsmodell utfordres også av flerbilseiere og ulik kontingentstruktur, hvor noen etterlyser ny oppdeling mellom løyve og løyvehaver.

• Distrikt-by-forskjeller, kultur- og språkbarrierer og manglende medlemsfordeler utenfor byene gjør verving vanskelig, men tiltak som nye mediestrategier, vervekit, QR-innmelding og bedre «onboarding» foreslås.

som ikke er inflasjonsjustert, opplyste forbundets samfunnsøkonom Tabassum Aslam. Mindre inntjening betyr kutt i utgifter, inkludert medlemskap i interesseorganisasjoner, mente Brenna.

– Men det er jo i slike nedgangstider man burde være medlem, slår Brenna fast.

I tillegg påpekte han en lav organisasjonsgrad blant arbeidere med innvandrerbakgrunn som jobber i det private næringslivet – som særlig definerer arbeidsstyrken i byene. Denne ligger på under 20 prosent. Til sammenligning ligger den på 40 prosent hos den resterende delen av arbeidsstyrken.

Samtidig ser ikke Brenna dette som en kritikk av gruppen, men som et tydelig signal til forbundet selv.

– Skal Norges Taxiforbund lykkes med å nå målet om flere medlemmer, må organisasjonen bli enda mer relevant, tilgjengelig og treffsikker for sjåfører og løyvehavere med ulik bakgrunn og behov. Det handler om å bygge tillit, kommunisere bedre og utvikle tilbud som oppleves som nyttige i en hverdag preget av presset økonomi og raske omstillinger, fortalte Brenna.

Brenna opplyste at forbudet per januar

KONTEKST: Direktør Torbjørn Brenna satt tonen for møtet ved å presentere tall fra SSB og FAFO om inntjening og organisasjonsgrad i næringen.

2026 har 2711 medlemmer. Med et budsjett for 2026 og 2027 som legger til grunn 3000 medlemmer er verving en nødvendighet.

FASITEN?

Fylkesleder for Østfold, Bent Skogli, åpnet ballet. Han var fornøyd med medlemstallene for sitt fylke og viste til at tre av de største sentralene hadde 100 prosent medlemsoppslutning i forbudet.

– For meg er det like viktig å ta vare på de medlemmene vi har, som det er å rekruttere nye, fortalte Skogli.

Fylkeslederne for Oppland og Hedmark, Torgeir Ringsveen og Per Gjermund Talaasen, sa seg enig med Skogli. De kunne også vise til svært gode medlemstall for sitt fylke – 82 prosent av løyvehaverne i Innlandet er medlem i forbudet.

Som en av faktorene for å lykkes nevnte de et geografisk fordelt lokalt styre, slik at hele fylke er representert. Lignende ordninger fortale også Skogli om, hvor alle sentraler med mer enn 8 løyver og 40% medlemsoppslutning får en styreplass.

Innmelding via sentral ble også flittig nevnt som et effektivt tiltak. Det vil si at når en løyvehaver melder seg inn i

en sentral, får hen også mulighet til å melde seg inn i Norges Taxiforbund. Taxi03650, Halden Taxi og ikke minst 07000 Bergen er sentraler som har lykkes stort med en slik ordning.

Nils Børge Øvstedal, fylkesleder for Bergen og løyvehaver i 07000 Bergen, kan skryte av at 99,6 prosent av løyvehaverne i Bergen er medlemmer. Han la vekt på innmelding via sentral som essensielt, men også at nye løyvehavere fikk en detaljert «onboarding» i hva 07000 og Norges Taxiforbund står for.

ANDRE ENDEN AV SKALAEN Effekten av innmelding via sentral viser et mønster. På andre enden av skalaen ligger Oslo og Trøndelag med henholdsvis 17 og 29 prosent oppslutning. Fylkenes største aktører, Oslo Taxi og TrønderTaxi, har ikke innmelding via sentral.

– Det gjør det dobbelt så vanskelig å rekruttere og holde på medlemmer, mente Kristian Nilsen, fylkesleder i Trøndelag.

Glenn Tuxen, fylkesleder i Oslo,

FORNØYD: Bent Skogli, leder for Østfold, er stort sett fornøyd og sier han som leder har mye kontakt med sine medlemmer.

anerkjente de lave organisasjonstallene, men pekte samtidig på de store mulighetene i et potensial på hele 2194 medlemmer. Han beskrev tidligere vervingsarbeid som noe ustrukturert, og viste til at fylkesavdelingen har stått i enkelte krevende prosesser som har påvirket arbeidet over tid. Samtidig mente han at situasjonen nå er bedret, og at samarbeidet internt og med næringen går lysere tider i møte.

«HAND I HAND OVER MJØSA VANN»: Leder for Oppland, Torgeir Ringsveen, holdt presentasjon sammen med leder for Hedmark, Per Gjermund Talaasen.

Nilsen forteller at de i Trondheim har begynt å kartlegge mulighetene for ytterligere verving og peker på Forum for Taxisentraler (FT) som en viktig aktør for å bidra her.

«ONBOARDING»: Leder for Bergen, Nils Børge Øvstedal, tok til orde for viktigheten av en god «onboarding» for nye medlemmer.

EN STOR MULIGHET

Flere pekte på FT som avgjørende. Blant dem var fylkeslederne i Rogaland og Nordland, Morten Eriksen og Tobias Lauritzen.

– Man kan hente mange medlemmer ved å skille på løyve og løyvehaver, mente Lauritzen.

Dagens medlemskap – hvor løyvehavere med flere løyver kun telles som ett medlem – bidrar til at tallene gir et skjevt bilde av virkeligheten. Samtidig er økningen i såkalte «flerbilseiere» en tydelig utvikling i markedet.

Jan Valeur, leder i Forum for Taxisentraler, la fram status for FT. FT har per januar 2026, 45 medlemmer, hvorav 13 av dem har 100 prosent medlemskap. Dersom alle sentralene i forumet hadde 100 prosent organisasjonsgrad ville det tilsvare en økning på hele 1200 individuelle medlemmer. Valeur tok også til ordet for at kontingentordningen kan endres.

Dette demonstrerer hvilke potensiale som ligger for rekruttering gjennom sentralene. I tillegg reiser dette spørsmål om en mulig endring i ulike typer medlemskap i forbudet, samt endring av pris, som er ulik på tvers av fylkene.

– BY OG LAND, MEN IKKE HÅND I HÅND

Leder i Finnmark, Bjørn-Eirik Mikkola, mente at mange av medlemsfordelene ikke er tilgjengelig i distriktene – noe som gir dårligere forutsetning for verving i disse områdene. Åsmund Alexander Karlsen, leder for Troms sier seg enig og etterspør arbeid på denne fronten.

– Vi lever i to helt forskjellige verdener,

SENTRALER: Leder for Forum for Taxisentraler, Jan Valeur, presenterer forumet som en stor rekrutteringsarena for nye medlemmer.

mente Dag-Jarle Andersen, leder for Telemark.

Han refererte ikke bare til forskjell

i medlemsfordeler, men ulike utfordringer i arbeidshverdagen og konkurransemarkedet.

Andersen foreslo også at forbundets skulle stille med et «verve-kit» for fylkeslederne. Dette, og flere forslag som QR-kode for innmelding, ble avslutningsvis demonstrert av markedog kommunikasjonsansvarlig Victoria Furu som tok lederne gjennom en ny presentasjon som skal brukes ved verving.

Andre forslag var økt synlighet i media, samt utforske mulighetene for å bruke andre språk for å trosse kultur og språkbarrierer.

VIKTIGHETEN AV FORBUNDET

Det var en unison enighet om viktigheten av forbundet.

– Det hadde ikke vært en eneste endring siden 2020 uten forbundets arbeid, mente Eriksen fra Rogaland og viste til arbeid i kjølvannet av frislippet.

Det ble rettet en takk til Glenn og Bente Tuxen for arbeidet under

koronapandemien. Andre fortalte historier hvor medlemmer har fått verdifull hjelp i vanskelige situasjoner, både i jobb og privat, gjennom forbudets juridiske bistand, forsikringer og ikke minst samhold.

– Det er disse historiene og eksemplene som må brukes for å demonstrere viktigheten av forbudet, avsluttet Nilsen fra Trøndelag.

Tekst og foto: Oskar Sterud

hvilke rettigheter har du etter kjøpsloven?

Denne artikkelen tar for seg løyvehavers rettigheter etter kjøpsloven når drosjebilen har feil eller mangler knyttet til kjøpet. Artikkelen omhandler ikke garantisaker, som i mange tilfeller kan gi rettigheter utover kjøpsloven.

Når en drosjebil er inne på verksted for å utbedre fabrikkfeil eller funksjonssvikt, og bilen er kjøpt som ledd i næringsvirksomhet, er det kjøpsloven som gjelder. Men hva har du egentlig krav på når bilen blir stående på verksted og driften stopper opp?

En drosje som blir stående på verksted over tid, kan få store praktiske og økonomiske konsekvenser for løyvehaver. Mange opplever usikkerhet rundt hvilke rettigheter som gjelder, og hvordan saken bør følges opp i praksis. Dette er også en av de sakstypene Norges Taxiforbund oftest bistår medlemmer med.

Denne artikkelen bygger på et utvalg bilsaker Norges Taxiforbund har behandlet, der drosjebiler har vært helt eller delvis ute av drift. I alle sakene er bilen kjøpt som ledd i næringsvirksomhet, og kjøpsloven kommer derfor til anvendelse. Sakene gjelder reklamasjon etter kjøpsloven, og hvilke krav løyvehaver kan gjøre gjeldende når bilen ikke fungerer som forutsatt.

GJENTATTE FEIL OG LANGVARIGE VERKSTEDSOPPHOLD

Sakene vi har behandlet i forbundet viser et gjennomgående mønster med gjentatte tekniske feil og langvarige verkstedsopphold. I flere tilfeller har feilene oppstått kort tid etter kjøp eller etter relativt begrenset bruk. Bilene har i perioder vært helt eller delvis uegnet til ordinær drosjedrift.

Årsakene til langvarige verkstedsopphold har ofte vært krevende feilsøking, manglende lokal kompetanse, venting på deler og avklaringer mot importør eller produsent. Dette har medført betydelig inntektstap for løyvehaver, samtidig som faste kostnader som finansiering, forsikring og sentralavgifter har fortsatt å løpe.

– Mange løyvehavere opplever lange behandlingstider, uklare ansvarsforhold og manglende forståelse for de reelle konsekvensene av at drosjebilen ikke er i drift. Dette bidrar til frustrasjon og en opplevelse av at regelverket ikke gir den forutsigbarheten løyvehavere er avhengige av, sier Bente Tuxen, jurist i Norges Taxiforbund.

Geir Netlandet, rådgiver i Norges Taxiforbund, forteller at mange av sakene dreier seg om forhold som ligger utenfor både verkstedets og selgerens kontroll. Han har sett flere tilfeller der nødvendige deler ikke har latt seg fremskaffe uten videre. Selv om det ikke er selgerens feil, fører endringer hos produsenten – som ny underleverandør eller endret logistikk – til at drosjeeieren blir sittende igjen med konsekvensene.

– I tillegg kan feilsøking være krevende. Etter lang venting på deler har man i noen tilfeller oppdaget at det var en helt annen feil som gjorde at bilen fortsatt ikke kunne tas i bruk, forteller han.

MER KOMPLEKS TEKNOLOGI GIR

NYE UTFORDRINGER

På spørsmål om økt teknologisk kompleksitet og overgangen til elbiler har bidratt til mer krevende verkstedssaker, peker Geir Netlandet på flere sammensatte årsaker. Han viser blant annet til omlegginger i deletilgang og logistikk, særlig i tiden etter krigsutbruddet i Ukraina, som har påvirket leveransekjedene i bilbransjen.

Netlandet forteller at kinesiske bilprodusenter etter hvert har bygget opp større reservedelslager i Europa, men at det fortsatt ofte tar lang tid å få tak i enkelte deler. Han peker også på at elbilteknologien i startfasen var ny for mange, og at det tok tid før importørenes verksteder, lager og teknikere hadde tilstrekkelig kompetanse til å håndtere feilene.

Han understreker samtidig at situasjonen gradvis har bedret seg.

– Leddene i kjeden har over tid blitt mer velsmurt, og rutiner og kompetanse er bedre enn før. Samtidig må man huske at elbilen var ny teknologi for alle. Drosjeeierne har helt andre behov for driftstid enn private bileiere, og kjører langt flere kilometer enn de fleste kan sammenligne seg med.

Disse driftsforholdene gjør drosjenæringen ekstra sårbar når teknologien er umoden eller leveransene svikter. Ifølge Netlandet ble drosjeeierne tidlig brukere av ny elbilteknologi, ofte uten at bilene var tilstrekkelig testet under norske forhold.

– Noen vil nok hevde at drosjeeierne i praksis ble prøvekaniner for produsentene. Produktene var ikke fullt ut velprøvde, og ingen hadde egentlig erfaring med elbil i storskala i et vinterland, avslutter han.

NÅR FORELIGGER DET EGENTLIG EN MANGEL?

Etter kjøpsloven foreligger det en mangel dersom bilen ikke er i den

stand, eller ikke er egnet til det formålet, som selger kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet. Dersom det foreligger en mangel, kan løyvehaver kreve retting eller prisavslag, og ved vesentlig mangel heving eller omlevering.

Praksis viser imidlertid at terskelen for heving er høy. Vurderingen beror på en helhetsvurdering, der blant annet feilens omfang, om feilen lar seg reparere, tidsbruken og hvor klart bilen avviker fra det man med rimelighet kan forvente, inngår. For drosjebiler vil lang brukstid og høy kilometerstand ofte tale mot heving, eller føre til betydelige fradrag ved omlevering og heving.

– En vanlig misforståelse er at omlevering automatisk gir rett til en helt ny bil uten fradrag. Etter kjøpsloven kan selger kreve fradrag for kjørte kilometer og slitasje, forteller Tuxen.

STRENGE VILKÅR FOR ERSTATNING Når det gjelder krav om erstatning for tapt inntekt, er vilkårene strenge. Verksted eller selger blir som hovedregel ikke erstatningsansvarlig, med mindre det kan dokumenteres brudd på konkrete løfter om ferdigstillelse eller uaktsom opptreden.

Forsinkelser som skyldes komplisert feilsøking, venting på deler eller avklaringer mot produsent gir normalt ikke grunnlag for erstatning, selv om konsekvensene for løyvehaver kan være betydelige.

På spørsmål om kjøpsloven gir drosjeeiere et tilstrekkelig vern når kjøretøyet er selve inntektsgrunnlaget, svarer Tuxen nei.

– Kjøpsloven gir ikke et tilstrekkelig vern i denne sammenhengen. Når drosjen tas ut av drift på grunn av feil eller mangler, kan de økonomiske konsekvensene bli betydelige, uten at lovverket tar høyde for dette. Reglene om retting, omlevering og prisavslag gir ikke kompensasjon for verken bortfall av inntekt eller driftsstans.

DOKUMENTASJON ER OFTE

AVGJØRENDE

Sakene som har blitt behandlet i Norges Taxiforbund viser videre at manglende skriftlig dokumentasjon i stor grad svekker løyvehavers rettsstilling. Fravær av tydelig reklamasjon, verkstedsrapporter og avtaler om leveringstid gjør det vanskelig å få gjennomslag for krav etter kjøpsloven.

På bakgrunn av dette anbefales det at løyvehavere:

• reklamerer skriftlig så snart feil oppdages

• krever dokumentasjon ved alle verkstedsbesøk

• ber om konkret tidsangivelse for ferdigstillelse

• samler all kommunikasjon skriftlig

Ved gjentatte alvorlige feil på relativt nye biler bør heving eller omlevering vurderes tidlig. Samtidig er det viktig å forsøke å begrense tapet gjennom alternative driftsløsninger der dette er mulig.

DET FINNES MÅTER Å BEGRENSE

TAPET PÅ

– Med knappe marginer er det viktig å komme raskt i gang med tiltak. I noen tilfeller må man vurdere permittering, dialog med bank om midlertidige løsninger, justering av forsikring eller midlertidig erstatningsbil. Det finnes tiltak, men de krever rask handling, forteller Netlandet.

Mulighetene vil ofte variere mellom by og distrikt, og situasjonen kan være mer krevende der markedet er mindre. Uansett er god dialog med ansatte sentralt.

Når drosjebilen blir stående på verksted over tid, kan det i enkelte tilfeller være hensiktsmessig å ta opp dialogen med drosjesentralen om midlertidige tilpasninger, for eksempel knyttet til sentralavgift eller øvrige driftsforpliktelser.

Geir og Bente i kjent stil på saksbehandlermøte

Blir bilen stående lenge, bør man samtidig tidlig kontakte banken for å drøfte situasjonen.

– Det skader ikke å høre med banken om du kan begrense terminbeløpene til renter for en periode, råder Netlandet.

Slår driftsstansen negativt ut på resultatet, kan det også være aktuelt å vurdere en justering av forskuddsskatten for året. Samtidig står mange i en situasjon der det viktigste er å holde hjulene i gang mens man venter.

– Vi har hatt saker hvor løyvehaver selv har fått seg annet midlertidig arbeid, ikke bare som ansatt sjåfør, men i andre yrker. Enkelte har fått på plass en midlertidig erstatningsbil, enten ved å leie av annen løyvehaver eller via selger, sier Netlandet.

I tillegg kan det være nødvendig å se nærmere på de løpende kostnadene.

– Forsikring er dyrt, og å redusere avtalt kilometerbruk kan bidra til å kutte kostnader i en periode, påpeker Netlandet.

OPPSUMMERT

Sakene vi har behandlet viser at løyvehavere har klare rettigheter etter kjøpsloven når drosjebilen har mangler, men at disse rettighetene i stor grad avhenger av hvordan saken følges opp i praksis. Erfaringene våre tilsier at tidlig skriftlig reklamasjon, strukturert saksoppfølging og god dokumentasjon ofte er avgjørende for å få gjennomslag for krav etter kjøpsloven.

Når drosjebilen blir stående på verksted over tid, kan de økonomiske konsekvensene bli betydelige.

I slike situasjoner kan det være hensiktsmessig å vurdere både juridiske og praktiske tiltak parallelt – fra dialog med selger og verksted til midlertidige driftsløsninger og justering av løpende kostnader.

Dersom du er usikker på hvordan din sak bør følges opp, eller hvilke muligheter som finnes, anbefales det å ta kontakt med Norges Taxiforbund. Forbundet kan gi generell veiledning og bidra til at du som løyvehaver står bedre rustet i en krevende situasjon.

Artikkelen er utarbeidet av rådgiver og jurist i Norges Taxiforbund sammen med kommunikasjonsansvarlig.

Taxi på Island: – erfaringer fra et frislipp

Hva skjer når et lite land liberaliserer drosjemarkedet fullt ut? Under et besøk på Island fikk Steinar Nilsen, fylkessekretær i Norges Taxiforbund avdeling Møre og Romsdal, førstehåndsinnsikt i hvordan frislipp av løyver har påvirket sjåfører, kunder og rammevilkår i drosjenæringen.

MØTE MED ISLANDSK

FAGBEVEGELSE

Steinar Nilsen, fylkessekretær i Norges Taxiforbund avdeling Møre og Romsdal, besøkte Island i august. Der møtte han Daniel Orri Einarsson, president i FRAMI, fagforeningen for sjåfører innen taxi og leiebil. Foreningen er 92 år gammel og organiserer rundt 330 medlemmer. Daniel har sittet i styret i tolv år, vært president i snart sju år og kjørt taxi i 24 år.

FELLES MÅL OG KJENTE

UTFORDRINGER

Målsettingen for FRAMI er blant annet å holde løyvetallet på et nivå som gir forutsigbare og bærekraftige rammer for næringen. Dette kan i stor grad sammenlignes med målsettingene som Taxiforbundet arbeider for i Norge, og på flere områder er utfordringene også de samme.

Taxi på Island har i hovedsak samme eierstruktur som i Norge. Løyvehaveren eier bilen, driver sitt eget foretak og er som regel tilknyttet en sentral. Den største sentralen er Hreyfill, som også er Daniels arbeidsplass.

ET LITE MARKED MED BEGRENSET OVERSIKT

Reykjavík har rundt 136 000 innbyggere, og med forsteder bor det om lag 217 000 mennesker i hovedstadsområdet. Island som helhet har rundt 387 000 innbyggere. I dag finnes det ingen fullstendig oversikt over hvor mange drosjer som er i drift i byen, blant annet fordi det ikke stilles krav om å levere inn løyvet når man slutter å kjøre.

KONSEKVENSER AV FRISLIPPET FOR MARKED OG PUBLIKUM Island liberaliserte drosjemarkedet gradvis, og allerede i 2014 ble løyveordningen svekket ved at turistkjøring i vanlige personbiler ble tillatt. Fullt frislipp trådte i kraft 1. april 2023.

Etter frislippet økte antallet løyver

og sjåfører raskt, og klagene fra publikum kom tidlig. Det ble rapportert om varierende kvalitet på tjenestene, høye priser og manglende forståelse for kundebehandling innen persontransport. Forventningene om at studenter og andre skulle kjøre drosje ved siden av annet arbeid, slo i liten grad til.

De fleste søknadene kom fra utenlandske menn i alderen 20–30 år, ofte uten tilstrekkelige språkkunnskaper i islandsk og i mange tilfeller heller ikke i engelsk språk. Dette har skapt utfordringer knyttet til kommunikasjon, service og publikumsopplevelse.

UTVIKLINGEN ETTER FRISLIPPET

Daniel og styret i FRAMI advarte tidlig mot konsekvensene av et slikt frislipp. Erfaringer fra andre nordiske land viste hvilke utslag lave krav til løyver og svak kontroll kunne få. Bekymringen handlet særlig om publikums trygghet og kvaliteten på tjenestene.

I etterkant har antallet klager økt, og alvorlige saker knyttet til overgrep i drosjesammenheng har fått større oppmerksomhet. Slike hendelser var nærmest ukjent før endringene ble gjennomført. Selv om det formelt fortsatt kreves eksamen for å få løyve, har kontrollen vært mangelfull, og dokumentasjon har i flere tilfeller ikke blitt tilstrekkelig verifisert.

Endringene i regelverket har også ført til presset økonomi for mange sjåfører. Når mange aktører konkurrerer om få turer, blir det vanskelig å sikre tilstrekkelig inntekt for den enkelte. Dette gjør det igjen krevende å rekruttere og beholde seriøse sjåfører over tid.

POLITISK OPPFØLGING OG VIDERE ARBEID

Myndighetene har nå satt ned en arbeidsgruppe for å se nærmere på situasjonen i drosjenæringen. FRAMI har bedt om å få delta i arbeidet og bidra med erfaringer fra praksis. En ny statsråd, Eyjolfur Armannsson,

har signalisert interesse for å vurdere rammevilkårene for taxi på Island, men utfallet av dette arbeidet gjenstår å se.

Digitale plattformer som Uber og Bolt har foreløpig ikke etablert seg på Island.

NÅR FLERE AKTØRER IKKE GIR

LAVERE PRISER

Utviklingen på Island illustrerer en kjent problemstilling. Antakelsen om at flere drosjer automatisk gir lavere priser, slår sjelden til i praksis. Når det er få turer å dele på, presses sjåfører til å ta høyest mulig pris på de turene som faktisk kommer. Unntaket er etablerte aktører med sentraltilknytning og seriøs drift, der helheten gir mer stabile forhold for både sjåfører og kunder.

ISLAND SETT FRA UTSIDEN AV DROSJEN

Oppholdet ga også anledning til å oppleve Island utenfor arbeidshverdagen. Landet har en vakker og særpreget natur og ligger på sprekken mellom to kontinentalplater. Vulkaner, geysirer og varme kilder setter sitt tydelige preg på landskapet.

Fylkessekretæren og ektefellen Astrid fikk oppleve dette takket være Daniel, som tok dem med på rundtur til blant annet Faxafoss, Gullfoss og flere varme kilder. Turen gikk også til Þingvellir, stedet der islendingene samlet seg for rundt tusen år siden, i det som regnes som verdens eldste parlament. Og som det står på T-skjortene som selges i butikkene i Laugavegur, handlegaten i Reykjavík: «It’s fucking cold in Iceland and also fucking expensive.»

Likevel var besøket verdt det.

Artikkelen er skrevet av fylkessekretær Steinar Nilsen i Norges Taxiforbund, avdeling Møre og Romsdal. Teksten er redigert og tilpasset Taxibladets format.

Fylkessekretær Steinar Nilsen fra Taxiforbundet i Møre og Romsdal (t.v.) og president i islandske Frami, Daniel O. Einarssen. Foto:

Ulvestad.

Fritt Taxivalg-klistremerke

Med Norges Taxiforbunds Fritt taxivalg-klistremerke viser du tydelig for passasjerene at de alltid står fritt til å velge den taxien de foretrekker – både på holdeplass og ved bestilling.

Målet med merket er å styrke tilliten til drosjenæringen, bidra til en mer gjenkjennelig profil i hele landet, og styrke verdien av medlemskapet i Norges Taxiforbund.

BESTILL ENKELT PÅ MINE SIDER

Du kan bestille ett klistremerke per løyve. Logg inn på Mine sider på taxiforbundet.no og legg inn din bestilling der.

SEND OSS GJERNE BILDER

Vi vil gjerne se hvordan merket brukes i praksis. Send oss gjerne bilder av klistremerket på bilen din. Vær oppmerksom på at innsendte bilder kan bli brukt i Taxibladet eller i Norges Taxiforbunds kanaler i sosiale medier.

Nyregistrerte drosjebiler i 2025: Elbilene har tatt over

Nyregistreringene av drosjebiler i 2025 viser en næring i tydelig elektrisk modus. Tallene, basert på data fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) og Statens vegvesens kjøretøyregister, gir ikke bare et øyeblikksbilde av hvilke biler som velges her og nå, men peker også på hvilke trender som vil prege drosjemarkedet i årene som kommer.

Samfunnsøkonom Tabassum Aslam i Norges Taxiforbund har analysert tallene i en ny rapport om utviklingen i drosjenæringens bilvalg.

ELBILENE DOMINERER – NESTEN TOTALT

Nyregistreringene av drosjebiler i 2025 bekrefter at elektrifiseringen av drosjenæringen i praksis er fullført. Hele 90,99 prosent av alle nyregistrerte drosjebiler i løpet av året er helelektriske kjøretøy.

– Denne utviklingen henger tett sammen med krav og føringer fra blant annet kommuner og Pasientreiser, som i økende grad stiller krav om fossilfrie drosjebiler, forteller Tabassum Aslam.

Selv om elbilene har tatt en nærmest total dominans, finnes det fortsatt et lite innslag av diesel og ladbare dieselhybrider. Disse utgjør samlet 8,80 prosent av nyregistreringene.

– Den gjenværende andelen diesel- og hybridbiler kan i hovedsak forklares med behovet for større og mer spesialiserte kjøretøy. Dette gjelder særlig turvogner, maxi-taxi og tilrettelagt transport, der elektriske alternativer foreløpig ikke fullt

ut dekker krav til rekkevidde, kapasitet og fleksibilitet i alle bruksområder, sier Aslam.

Andelen bensinbiler og ladbare bensinhybrider er derimot nærmest utradert. Med kun 0,21 prosent av nyregistreringene, og bare én nyregistrert bensinbil som drosje i løpet av 2025, er bensindrevne løsninger i praksis på vei ut av nybilsalget i drosjenæringen.

TAXINÆRINGEN – EN DEL AV DEN GRØNNE OMSTILLINGEN

Overgangen til elbiler i drosjenæringen har ikke bare vært rask – den har også gjort næringen til en viktig bidragsyter i Norges klima- og miljøarbeid. Norge er langt fremme i elbiladopsjon globalt, og dette preger også taximarkedet.

Flere byer har innført nullutslippskrav for drosjer, noe som har ført til kraftig vekst i eltaxier de siste årene. I både Oslo og Bergen har andelen elektriske drosjer økt markant, og resten av landet følger etter med nye nullutslippsfrister og omstillingskrav.

– Det er imponerende hvordan taxinæringen har omstilt seg. Særlig i de store byene er det mange drosjer, og når disse blir elektriske, bidrar det til bedre bymiljø, mindre lokal luftforurensning og lavere klimagassutslipp, sier Aslam.

TESLA PÅ TOPP – MEN KONKURRANSEN ØKER

Ser vi på hvilke bilmerker drosjeeierne velger, er bildet tydelig: Tesla er den klart største aktøren, med 28 prosent av nyregistreringene i 2025.

På delt andreplass finner vi Toyota og Mercedes-Benz, begge med 12 prosent. Toyota har over tid hatt en sterk posisjon i drosjenæringen, særlig gjennom driftssikre løsninger og overgang til elektriske modeller.

Mercedes-Benz er fortsatt et populært valg innen komfort, kapasitet og spesialiserte drosjesegmenter.

Videre følger Volkswagen og NIO med 9 prosent hver. Dette viser at flere elbilprodusenter nå konkurrerer aktivt om drosjemarkedet, og at nye aktører har etablert seg relativt raskt blant nyregistrerte kjøretøy.

På spørsmål om hvorfor Tesla fortsatt er så dominerende, svarer Aslam:

– Hovedårsaken er at Tesla var tidlig ute med å tilby elbiler som i stor grad dekket behovene i drosjenæringen. Selskapet etablerte seg i markedet flere år før mange andre bilprodusenter kom på banen med konkurransedyktige elbilmodeller for profesjonell bruk. Denne tidlige posisjonen har gitt Tesla et forsprang når det gjelder erfaring, infrastruktur og tillit blant drosjeeiere.

XPeng og Skoda står for 5 prosent hver, mens Ford og Kia utgjør henholdsvis 3 og 2 prosent av nyregistreringene. Samlet sett viser dette at nybilsalget i drosjenæringen i 2025 er tydelig konsentrert rundt elbilprodusenter, samtidig som konkurransen mellom etablerte og nye aktører øker.

UTFORDRINGER MED ELBILER I TAXI – SÆRLIG I DISTRIKTENE

Likevel er det ikke bare rosenrødt. Elbiler stiller også nye krav til infrastruktur og drift, og noen utfordringer er spesielt tydelige for taxinæringen.

Tilgjengeligheten av hurtigladere er avgjørende for en taxi som skal være i drift store deler av dagen. Selv om Norge har et langt mer utbygd ladenett enn mange land, er kapasiteten ofte konsentrert i byer og langs hovedvegene, mens lange distanser i distriktene fortsatt kan by på logistiske utfordringer.

Samfunnsøkonom Tabassum Aslam har analysert tallene for nyregistrerte drosjebiler i 2025. Foto: Iromie Warnakulasooriya

Elbilers rekkevidde kan reduseres betydelig i kaldt klima, for eksempel under vinterforhold i Nord-Norge, noe som får praktiske konsekvenser for drosjedriften. Selv om norske bileiere i økende grad har tilpasset seg dette, påvirker det planleggingen i hverdagen fordi bilen oftere må lades enn en dieselbil ville trengt påfyll. Dette blir særlig merkbart på lengre oppdrag i distriktene, for eksempel ved pasientreiser og kjøring mellom spredte tettsteder, der både rekkevidde og tilgjengelighet på hurtigladere kan være en utfordring. Derfor blir god planlegging og logistikk ekstra viktig for å unngå driftsstans.

Overgangen til mer teknologisk avanserte elbiler har også gitt nye utfordringer knyttet til verksted og reservedeler. Omlegginger i leveransekjeder, særlig etter krigsutbruddet i Ukraina, har til tider gjort tilgangen på enkelte deler mer uforutsigbar. Selv om flere produsenter har bygget opp større reservedelslager i Europa, er ventetiden på deler ofte lang. Dette innebærer at drosjebiler i enkelte tilfeller blir stående ute av drift over lengre tid, noe som både påvirker inntektene og skaper større usikkerhet i den daglige driften.

I tillegg til disse driftsmessige utfordringene, spiller også kostnadsbildet en viktig rolle. Mange elbiler som er aktuelle for drosjedrift, har fortsatt en relativt høy innkjøpspris sammenlignet med tilsvarende fossilbiler, særlig når det gjelder større modeller med lang rekkevidde og nødvendig utstyr for profesjonell bruk. Flere løyvehavere opplever også at forsikringspremiene for elbiler kan være høyere, blant annet som følge av dyrere reparasjoner og reservedeler. Dette bidrar til økte faste kostnader, noe som kan være krevende i en næring med allerede pressede marginer.

MODEL Y SUVERENT MEST

POPULÆR

Når vi ser på konkrete bilmodeller, er bildet enda tydeligere. Tesla Model Y topper listen med rundt 27 prosent av alle nyregistrerte drosjebiler i 2025 – og befester dermed sin posisjon som den mest foretrukne drosjebilen.

På andreplass finner vi Toyota bZ4X med rundt 11 prosent. Modellen har etablert seg som et solid alternativ, særlig blant aktører som vektlegger driftssikkerhet og forutsigbare eierkostnader.

Videre følger NIO EL6 med rundt 6 prosent, tett fulgt av Mercedes-Benz Sprinter. Sistnevnte dekker fortsatt behovet for større kjøretøy innen maxi-taxi, rullestoltransport og annen spesialkjøring.

– At NIO EL6 har blitt den tredje mest solgte drosjebilen i 2025, overrasker meg. En relativt ny, kinesisk modell med så høy markedsandel tyder på at drosjeeiere har fått tillit til både kvalitet, driftsegenskaper og totalkostnader, til tross for at merket er en nykommer i Norge, sier Aslam.

Volkswagen ID.7 og Skoda Enyaq representerer et voksende mellomsegment av romslige elbiler godt tilpasset drosjedrift, mens XPeng G6, Mercedes-Benz EQB, eVito Tourer og Ford Capri også er representert blant nyregistreringene.

Samlet sett viser tallene at nybilsalget i drosjenæringen i 2025 er sterkt konsentrert rundt et begrenset antall elbilmodeller, med tydelig dominans fra SUV-er og kjøretøy som kombinerer rekkevidde, plass og effektiv drift.

HVA BETYR DETTE FOR NÆRINGEN FREMOVER?

Når over 90 prosent av nyregistrerte drosjebiler i 2025 er helelektriske, er det vanskelig å tolke det som noe annet enn

en gjennomført omstilling.

– Tallene viser en næring som både er tilpasningsdyktig og fremoverlent. Overgangen vi har sett de siste årene viser at drosjenæringen har tatt et stort ansvar i den grønne omstillingen, og det fortjener anerkjennelse, sier Tabassum Aslam.

Dette peker i retning av en stadig mer elektrifisert drosjenæring, med økt konkurranse mellom elbilprodusenter og et tydelig fokus på rekkevidde, driftskostnader og plassutnyttelse – noe som trolig vil gi et bredere og bedre utvalg av kjøretøy tilpasset profesjonell bruk.

Samtidig viser den fortsatt lille andelen diesel at enkelte segmenter foreløpig ikke er fullt ut dekket av elbiltilbudet, særlig innen større kjøretøy og spesialtransport. Utviklingen tyder likevel på at dette er et midlertidig bilde. Etter hvert som teknologien modnes, rekkevidden øker og ladeinfrastrukturen bygges videre ut, er det grunn til å forvente at også disse segmentene gradvis vil få gode elektriske alternativer.

– Dersom utvalget av store, romslige elbiler med tilstrekkelig rekkevidde og kapasitet øker, er det sannsynlig at andelen diesel- og hybridbiler vil falle ytterligere, forteller Aslam.

De neste årene vil trolig være preget av rask teknologiutvikling, flere modeller tilpasset drosjedrift og stadig bedre driftsløsninger. Sammen med et mer konkurranseutsatt marked kan dette bidra til bedre biler, mer forutsigbare kostnader og en enda tydeligere rolle for drosjenæringen i den grønne omstillingen.

Dette jobber Norges Taxiforbund med nå

Norges Taxiforbund følger utviklingen og er løpende involvert i høringer, dialog med myndigheter og oppfølging av saker som har stor betydning for næringen. Nedenfor følger en oversikt over noen av de viktigste sakene den siste tiden.

Avinor-saken:

– avtalesituasjonen ved flyplassene

Forum for taxisentraler og Norges Taxiforbund har fått på plass en parallell avtale mellom taxisentralene og Avinor, knyttet til Fast Travels nye system for taxiavvikling ved flyplassene. Avtalen slår blant annet fast at Fast Travel ikke kan bruke data de får tilgang til gjennom ordningen til å drive konkurrerende taxivirksomhet andre steder. I Stavanger og Bergen har de berørte taxisentralene valgt å inngå disse avtalene.

Trafikksikkerhet:

Vi har gitt innspill til Statens vegvesen i forbindelse med arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026–2029. Etter vår vurdering er drosjenæringen i for liten grad synliggjort i planen, til tross for at drosje er profesjonell næringstransport med høy kjørelengde, stor eksponering i trafikken og et særskilt ansvar for sårbare trafikantgrupper som barn, eldre, pasienter og personer med funksjonsnedsettelser. Samtidig består næringen i stor grad av små virksomheter, som planen selv peker

Avtalene gir samtidig taxisentralene større styring enn i den opprinnelige modellen, blant annet når det gjelder prisfastsettelse. Sentralene har valgt – og fått tillatelse til – å ikke være tilgjengelige på Fast Travel sine bestillingsautomater. Kundene kan dermed benytte automatene for andre aktører, eller bestille taxi via app eller telefon hos sentraler som ikke bruker Fast Travel som oppdragsformidler.

Det er viktig å presisere at vårt prinsipielle standpunkt står fast. Vi mener fortsatt at sentralene skal kunne inngå avtaler på vegne av sine tilknyttede løyvehavere. Avtalene som nå er inngått, er et resultat av press og mangel på politisk støtte, men har vært nødvendige for å ivareta kundene og opprettholde drift. Vi har forståelse for – og støtter – sentralenes vurderinger i denne saken.

på som krevende å nå med systematisk trafikksikkerhetsarbeid.

Vi anbefaler derfor at drosjenæringen tydeligere inkluderes som målgruppe og aktør i flere deler av planen. Dette gjelder særlig innen næringstransport og virksomhetsrettet trafikksikkerhet, trygg transport av barn og unge, mobilitet for eldre og universell utforming, samt teknologi, data og pilotprosjekter. Etter vår vurdering bør taxisentraler og løyvepliktig persontransport ses som naturlige

Løyvefritak – to høringer

Det har nylig vært gjennomført to høringer om lokale løyvefritak. I begge prosessene har vi vært tydelige på at løyveordningen er et sentralt virkemiddel for å sikre trygg persontransport, like konkurransevilkår og et profesjonelt og forutsigbart marked.

Vi har forståelse for at det i enkelte tilfeller kan oppleves krevende å oppfylle kravene knyttet til løyveplikt, særlig for aktører med begrenset, ideell eller kulturhistorisk virksomhet. Samtidig mener vi at hensynet til sikkerhet, ansvarlighet og likebehandling må veie tyngst.

samarbeidspartnere både i forebyggende arbeid og i utvikling og testing av nye trafikksikkerhetstiltak.

Vi støtter helheten i tiltaksplanen, men mener måloppnåelsen vil styrkes dersom drosjenæringen i større grad anerkjennes og brukes aktivt som profesjonell transportør, samfunnskritisk tjeneste og samarbeidspartner i det videre arbeidet.

På denne bakgrunn fraråder vi generelle dispensasjoner og løyvefritak. Vi mener regelverket bør være helhetlig og robust nok til å dekke ulike behov, uten å åpne for unntak som over tid kan svekke løyveordningen og skape uforutsigbare rammevilkår for seriøse aktører.

Midlertidige maksimalpriser for praiing:

– ordningen opphører

Regjeringen har besluttet å ikke forlenge forskriften om midlertidige maksimalpriser for praiing av drosje. Ordningen opphørte 15. januar 2026. Departementet har vist til at forskriften har virket over relativt kort tid, og at mange aktører i praksis la prisene tett opp mot maksimalgrensene. Dette kan ha bidratt til høyere priser og redusert reell priskonkurranse i markedet.

I vårt høringssvar høsten 2025 understreket vi at maksimalpriser ikke bør videreføres som en varig løsning, blant annet på grunn av risiko for priskoordinering og begrenset effekt. Samtidig er drosjenæringen inne i en omfattende omstilling med nye krav til både løyvehavere og drosjesentraler.

Etter vår vurdering er det viktig at vedtatte regelverksendringer får tid til å virke før nye inngrep vurderes. På denne bakgrunn støtter vi regjeringens beslutning om å avvikle ordningen.

Kontrollutrustning:

I juni 2025 vedtok Stortinget at bestilling og betaling for drosjeturer skal registreres automatisk i godkjent kontrollutrustning, blant annet for å motvirke skatte- og avgiftsunndragelser – også ved appbasert kjøring.

Samferdselsdepartementet har i etterkant varslet at regelverket må utredes på nytt. Statens vegvesen

har fått i oppdrag å gjennomgå tidligere høringsnotat i samarbeid med Justervesenet og Skatteetaten, og skal utarbeide et nytt høringsutkast innen 1. september. Først når dette arbeidet er ferdigstilt, kan tidspunkt for ikrafttredelse fastsettes. Det er derfor ikke grunnlag for å forvente innføring på kort sikt.

Vi reagerer på at sentrale deler av et nylig vedtatt lovvedtak ikke er iverksatt. Samtidig er vi bekymret for at prosessen trekker ut i tid, og for at alternative plattformløsninger uten tilstrekkelig kontroll i mellomtiden kan bli tillatt. Dette vil vi løfte tydelig i den videre politiske dialogen.

Pasientreiser:

– økende press på næringen

Pasientreiser er et område som skaper økende bekymring i drosjenæringen. Innspill fra medlemmer, erfaringer fra anbudsrunder og omtale i media peker på et betydelig press på økonomi, vilkår og langsiktig bærekraft for drosjeaktører som utfører disse oppdragene. Flere opplever at prisnivået i nye avtaler ikke reflekterer de faktiske kostnadene ved å drive drosjevirksomhet.

Drosjedrift består av langt mer enn selve bilholdet. Lønnskostnader,

administrasjon, vedlikehold og kapitalkostnader utgjør en betydelig del av totalen. Når prisene i enkelte pasienttransportavtaler legges vesentlig lavere enn dokumenterte driftskostnader, kan dette presse seriøse aktører ut av markedet og svekke både beredskap og kontinuitet – særlig i distriktene.

Vi har derfor startet et arbeid med å systematisere utfordringene, blant annet ved å se nærmere på kostnadsnivå, forutsetninger i

anbudene og hvordan regnestykker kan dokumenteres bedre. Målet er å etablere et solid kunnskapsgrunnlag for dialog med både helseforetak og politiske myndigheter, slik at pasienttransport kan være både kostnadseffektiv for det offentlige og bærekraftig for næringen som skal levere tjenesten.

Samferdselsministeren møtte drosjenæringen i Trøndelag

Tirsdag 13. januar møtte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård representanter for drosjenæringen i Trøndelag. Møtet var initiert av stortingsrepresentant Anniken Refseth som en del av et program med bedriftsbesøk i regionen, og ble gjennomført i lokalene til Trøndertaxi AS på Brøset i Trondheim.

Norges Taxiforbund avdeling Trøndelag var representert ved fylkesleder Kristian Nilsen, som fikk anledning til å løfte sentrale problemstillinger på vegne av drosjenæringen. Det var satt av om lag én time til møtet, og flere av deltakerne benyttet anledningen til å ta ordet og dele erfaringer og innspill.

BRED DELTAKELSE FRA POLITIKK, FAGBEVEGELSE OG NÆRING I tillegg til samferdselsministeren deltok statssekretær Jakob Vorren og Kristin Almhjell Jenssen fra Arbeiderpartiets partikontor. Også representanter fra Midt-Norsk Transportarbeiderforening, Fellesforbundet og LO var til stede.

Fra Trøndertaxi AS deltok flere representanter fra administrasjonen, samt styreleder. Samlet sett ga dette møtet en bred og representativ sammensetning av aktører fra politisk nivå, fagbevegelsen og drosjenæringen lokalt.

Innledningsvis ble det uttrykt takk for ministerbesøket. Samtidig ble arbeidet i Drosjeutvalget trukket frem og anerkjent som et viktig bidrag til endringer og forbedringer for drosjenæringen.

TEMAER LØFTET PÅ VEGNE AV DROSJENÆRINGEN

I sitt innlegg tok fylkeslederen opp flere forhold som berører drosjenæringen, både i Trøndelag og nasjonalt. Det ble blant annet pekt på en økende usikkerhet knyttet til næringens framtid, med bekymring for arbeidsplasser og drosjenæringens rolle i det samlede kollektivtilbudet.

Overkapasitet i byene, herunder Trondheim, ble også trukket frem som en utfordring. Fylkeslederen viste til at appbaserte selskaper vinner markedsandeler gjennom forretningsmodeller som i liten grad bygger på faste ansettelser, og som samtidig utfordrer etablerte rammer for lønns- og arbeidsvilkår.

Videre ble det understreket at sentralene bør få et større ansvar for oppfølging av tilknyttede løyvehavere. Dette er også i

tråd med varslede innstramminger som etter planen trer i kraft fra sommeren 2026.

BEREDSKAP, REGULERING OG KONTROLL

Beredskap i distriktene var et annet sentralt tema i møtet. Det ble vist til at drosjetilbudet i flere områder er redusert på kveld og helg, noe som utfordrer tilgjengeligheten for innbyggerne. I denne sammenhengen ble framtidige eneretter og anbudsordninger løftet frem som mulige virkemidler, der tydelige vilkår kan bidra til å sikre og gjenetablere samfunnskontrakten knyttet til drosjeberedskap i distriktene.

Også avskrivingsregelen for merverdiavgift, som i dag er satt til åtte år, ble tatt opp. Det ble argumentert for at denne bør vurderes justert, blant annet med henvisning til hvordan tilsvarende regler er utformet for andre kjøretøygrupper. Spørsmålet ble notert, men henvist videre til Finansdepartementet.

Videre ble det tatt til orde for økt regulering av næringen, herunder flere kontroller. Det ble pekt på at seriøse aktører tåler kontroll, og at dette kan bidra til ryddigere og mer forutsigbare forhold i bransjen. Avslutningsvis ble

det vist til den kommende høringen om kontrollutrustning, TXM, som et viktig verktøy for bedre kontroll og innsyn i pengestrømmene i drosjenæringen.

Både samferdselsministeren og statssekretæren ga uttrykk for forståelse for problemstillingene som ble løftet.

EN VIKTIG MØTEPLASS

Møtet i Trøndertaxi AS sine lokaler på Brøset viste hvor viktig direkte dialog er mellom drosjenæringen og politiske myndigheter. Samtalen tok utgangspunkt i erfaringer fra hverdagen i næringen og ga rom for å løfte utfordringer og behov slik de faktisk oppleves lokalt.

Ifølge fylkesleder Kristian Nilsen var møtet konstruktivt. Han opplevde at samferdselsministeren fremsto lyttende og mottakelig for innspill fra næringen, og særlig at spørsmål knyttet til lønnsog arbeidsvilkår ble tatt på alvor. Samlet sett bidro møtet til økt forståelse for drosjenæringens situasjon og behovet for tydelige, stabile og forutsigbare rammevilkår framover.

Artikkelen er basert på rapport fra fylkesleder Kristian Nilsen, Norges Taxiforbund avdeling Trøndelag.

Vil du oppleve Nordens-Paris, bli kjent med kollegaer og delta i et faglig og inspirerende miljø, da bør du melde deg på årets nordnorske taxikonferanse.

Drosjenæringen etter frislippet

Norges Taxiforbund avdeling Nordland, Troms og Finnmark arrangerer nordnorsk Taxikonferanse den 5. og 6. mai i Tromsø.

Påmelding innen 18. mars (Obs! vi har begrensede plasser og førstemann til mølla prinsippet gjelder).

Program dag 1 – 5. mai

10.30-11.00 Ankomst og registrering 11.00-11.10 Velkommen. Åpning v/ Åsmund Karlsen, leder NT avd Troms

11.10-11.30 Øystein Trevland, styreleder Norges Taxiforbund

11.30-11.50 Ørjan Myrland-Stensby og Tor Birger Pettersen fra Troms Taxi, Pasienttransport i distriktene

11.50-12.00 Pause

12.00-12.30 Kjetil Johansen, daglig leder Tromsø Taxi

12.30-13.00 Marianne Nilsen/Jan Egil Vassdokken Troms Fylkeskommune, Samferdselskontoret

13.00-14.00 Lunsj

14.00-14.30 Samferdselsdepartementet status drosjenæringen

14.30-15.00 Øystein Trevland

Uber og Bolt - konkurranse eller samarbeid?

15.00-15.45 Debatt

15.45-16.00 Pause

16.00-16.15 Kevin Gonaseelan, CenCom

16.15-16.45 June Pettersen, hovedutvalgsleder for samferdsel Fylkeskommunens plikter etter 01.01.26

16.45-16.50 Oppsummering av dagen : Jørn Indresand

Tid og sted

SCANDIC ISHAVSHOTELL TROMSØ

5. mai 10:30-17:00

6. mai 09:00-15:00

Pris

pr person

Program dag 2 - 6. mai

09.00-09.15 Bjørn Eirik Mikkola ønsker velkommen, leder NT avd Finnmark

09.15-09.45 Pasientreiser

09.45-10.15 Per Kristian Størkersen, Nordland Fylkeskommune

10.15-11.15 A-Krim

11.15-11.30 Olav Kveim, ITF

11.30-12.30 Lunsj 12.30-13.00 Geir Inge Lien Transportkomiteen

13.00-13.30 FRP, Frislipp og konsekvenser for næringen

13.30-14.00 Helse Nord Anbud pasientreiser

14.00-14.30 Utvikling i drosjenæringen

14.30-14.50 Oppsummering av dagen : Jørn Indresand

Dagpakke 5. mai Møterom inkl. lunsj 900,-

Dagpakke 6. mai møterom inkl. lunsj 900,-

3-retters selskapsmeny 1100,-

Overnatting 5.-6. mai

– inkl. frokost pr person:

Dobbeltrom 2200,enkeltrom 1900.-

Fly og annen transport til og fra arrangementet bestilles av hver enkelt deltaker.

Påmelding

Send følgende informasjon for påmelding:

• Navn:

• E-post:

• Fakturaadresse:

• Postnummer:

• Sted:

• Mobilnummer:

• Overnatting 5.-6. mai:

• Skal du ha med ledsager eller dele rom med en annen konferansedeltager?:

Bindende påmelding senest 18.03.2026

Påmelding sendes til: liv@tromstaxi.no

For ytterligere spørsmål, ta kontakt med lederne i de respektive fylkesavdelingene:

NT avd Nordland

Tobias Lauritzen

e-post: ntavdnordland@nortaxi.no

tlf: 97565278

NT avd Troms

Åsmund Karlsen

e-post: ntavdtroms@nortaxi.no

tlf: 90627572

NT avd Finnmark

Bjørn Eirik Mikkola

e-post: ntavdfinnmark@nortaxi.no

tlf: 95277262

Sentralene som motor i utviklingen

Taxisentralene har en nøkkelrolle i utviklingen av drosjenæringen – og i Norges Taxiforbunds arbeid mot 2030. Det ble igjen tydelig under fylkesledersamlingen i januar, der samarbeidet mellom forbund, fylker og sentraler sto sentralt.

Skal organisasjonen vokse og bli sterkere, er sentralene helt avgjørende. Det er de som står tettest på markedet hver eneste dag. Det er her krav, kvalitet og profesjonell drift omsettes til praksis. Og det er ofte gjennom sentralene mange løyvehavere får sitt første møte med forbundet.

Forum for taxisentraler er etablert nettopp for å samle denne erfaringen og kompetansen. Gjennom forumet har sentralene en fast arena der de kan løfte problemstillinger, dele erfaringer og gi innspill som bare de har førstehåndskunnskap om. Dette er viktig både for sentralene selv og for Norges Taxiforbund som helhet.

Medlemsvekst handler ikke bare om å få flere medlemmer, men om å bygge en organisasjon som oppleves relevant i hverdagen. Her spiller sentralene en viktig rolle. God dialog

med løyvehavere, tydelig informasjon og profesjonell drift bidrar både til bedre kvalitet i næringen og sterkere tilknytning til forbundet.

Fylkesledersamlingen viste også hvor mye som ligger i god samordning. Når sentraler, fylkesledd og forbund drar i samme retning, står vi sterkere – både overfor myndigheter og i møte med et krevende marked.

Skal vi nå målene mot 2030, må sentralene brukes aktivt som motor i utviklingen. Forum for taxisentraler er en viktig del av dette arbeidet. Sammen kan vi bygge en mer samlet og slagkraftig organisasjon til beste for hele næringen.

Mer styrker ladetilbudet for taxi

Mer tilbyr et etablert ladetilbud ved flere av de største flyplassene i Norge, blant annet på Sola lufthavn – og fra februar 2026 også på Gardermoen, med egne ladere i taxidepot.

I tillegg har Mer etablert dedikerte ladeplasser for taxi på sentrale steder, slik at du kan lade effektivt mellom oppdrag uten omveier eller kø.

I Oslo finner du blant annet dedikerte taxi-ladere her:

• Sofienbergsgate

• Skøyen drosjeholdeplass

• Peter Møllers vei

• Bøler Senter

Dine fordeler:

☑ 20 % rabatt på lading hos Mer frem til 30. juni 26

☑ Én samlet faktura for hele firmaet

☑ Enkel administrasjon og null utlegg

☑ Full oversikt over ladeforbruk og kostnader

☑ Døgnåpen kundeservice og rask støtte når du trenger det

Make-A-Wish oppdrag

i Bodø

Norges Taxiforbund har gjennomført sitt første oppdrag i samarbeid med Make-A-Wish. Med Nordland Taxi på laget fikk Lars Johan (17) oppleve en helt spesiell fotballkveld i Bodø.

MER ENN EN FOTBALLKAMP

Lars Johan er Make-A-Wish Norges nordligste ønskebarn så langt. 17-åringen fra Karasjok har spilt fotball siden han var fire år. Da han ble alvorlig syk og måtte legge fotballskoene på hylla, forsvant også noe av det som tidligere hadde gitt hverdagen retning og glede.

Da Make-A-Wish Norge kom i kontakt med Lars Johan, var ønsket tydelig. Han ville på fotballkamp. Helst med FK Bodø/Glimt på banen. Og aller helst sammen med dem som sto ham nærmest: bestekompisene Isak Ander og Michael Ande, storebror Aslak Nils og mamma Kirsten.

Lars Johan er egentlig Manchester United-supporter, men interessen for fotballen er bred. Bodø/Glimt har han fulgt tett de siste årene, og ønsket denne gangen var å oppleve dem på hjemmebane – i en kamp som allerede før avspark ble omtalt som noe helt spesielt.

ET ØNSKE MED MANGE FORBEHOLD

Lars Johan fikk diagnosen leukemi som 16-åring og har vært gjennom åtte måneder med cellegift. Behandlingen pågår fortsatt, med daglige medisiner og jevnlige kurer. Etter jul fikk han også en infeksjon, og lenge var det

usikkert om reisen i det hele tatt kunne gjennomføres.

For familier i en slik situasjon er lite gitt på forhånd. Dagsform kan variere, planer må kunne justeres, og praktisk gjennomføring krever ekstra hensyn. Samtidig var dette et ønske som ellers ville vært vanskelig å realisere. Billetter til denne Champions League-kampen kostet flere tusen kroner per stykk, i tillegg til fly, hotell og transport for hele følget.

Men denne gangen løste det seg. Gjennom Make-A-Wish kom alle

brikkene på plass.

NÅR LOGISTIKKEN MÅ FUNGERE

Tidlig en morgen reiste familien fra Karasjok mot Laksevåg. Widerøe stilte med flybilletter via Tromsø. Der ventet en uventet, men kjærkommen pause: frokost servert før åpningstid. Små øyeblikk som betyr mye på lange reisedager.

Da familien landet i Bodø, sto Nordland Taxi klare. Samarbeidet med MakeA-Wish er etablert gjennom Norges Taxiforbund, og ønskereisen til Bodø var det første oppdraget som ble gjennomført i samarbeid med Nordland Taxi.

Taxisentralen valgte å sponse alle taxiturene og stilte med sjåfør gjennom hele oppholdet. For daglig leder Lars Lundquist var beslutningen enkel.

– Vi er glade for å kunne bidra til en organisasjon som oppfyller ønskedrømmer for barn i en vanskelig situasjon. Det koster lite for oss og betyr mye for de involverte, sier han.

Han peker på at taxinæringen over tid har engasjert seg i formål som retter seg mot barn og unge, blant annet gjennom innsamlinger til barnekreftorganisasjoner og lokal støtte

til Team Rynkeby.

– Da forespørselen kom til oss, tenkte jeg med en gang at dette ville være fint å være med på.

SMÅ

DETALJER BETYR MYE

På hotellet ventet pyntede rom, og selv om hotellet i utgangspunktet var fullt, lyktes det å skaffe plass til familien. For en familie som har tilbrakt mye tid på sykehus, betyr slike detaljer mer enn man kanskje aner.

På kampdagen fikk familien formiddagen til å oppleve Bodø sentrum i eget tempo. Senere møtte de styremedlem og frivillig i Make-A-Wish, Ronny Junge-Larsen, på hotellet. Der fikk de utdelt T-skjorter og effekter, før taxisjåføren hentet dem og kjørte til Aspmyra stadion i god tid før avspark.

For Nordland Taxi handler slike oppdrag om mer enn selve transporten. – Jeg tror det er viktig å få fram bredden i det vi holder på med, sier Lundquist. – Hver eneste dag er vi hverdagshelter for mennesker som av ulike grunner ikke kan kjøre selv. Det gjelder alt fra rullestolbrukere, personer med funksjonsnedsettelser, skoletransport og eldre som trenger hjelp til og fra butikken.

EN KVELD FOR HISTORIEBØKENE

Aspmyra var fullsatt. Flomlysene var på. Stemningen tett og forventningsfull. Før kampstart fikk Lars Johan, to av guttene og storebroren oppleve spillerne på nært hold under oppvarmingen, etter invitasjon fra UEFA og PlayStation.

I VIP-området opplevde guttene også et uventet møte. Morten Gamst Pedersen la merke til at de snakket samisk, tok kontakt og slo av en prat. Slike øyeblikk kan ikke planlegges. Guttene følte seg sett og viktige.

Da kampen startet, tok det ikke lang tid før jubelen tok over stadion. Bodø/ Glimt gikk hardt ut og scoret to raske mål. Da hjemmelaget senere økte til 3–0, var det knapt til å tro for dem som satt på tribunen. Kampen endte 3–1 over Manchester City og ble Bodø/ Glimts første Champions League-seier noensinne.

For Lars Johan og følget ble det mer enn en fotballkamp. Det ble en kveld fylt av fellesskap, mestring og minner som varer.

TRYGG AVSLUTNING PÅ EN STOR OPPLEVELSE

Etter kampslutt ble en sliten, men svært fornøyd gjeng hentet av taxi og

kjørt tilbake til hotellet. Morgenen etter sørget Nordland Taxi også for transport til flyplassen – siste ledd i en reise som hadde krevd både fleksibilitet og omtanke.

Engasjementet var også tydelig hos sjåføren. Waberi Saad Moussa beskriver opplevelsen slik:

– Jeg synes Make-A-Wish er en veldig god stiftelse som støtter og står på for en god gjerning. Denne situasjonen var veldig spesiell, og for meg føles dette som noe av det beste man kan gjøre.

Lars Lundquist håper flere taxisentraler vil vurdere å engasjere seg i lignende oppdrag.

– Jeg vil oppfordre andre til å stille opp for en god sak, sier han.

NÅR TAXI GJØR EN FORSKJELL

Make-A-Wish oppfyller ønsker for barn som lever med kritisk sykdom i Norge. Ønskene gir barna noe å se frem til i en krevende hverdag, og gjennomføres i samarbeid med frivillige og bidragsytere.

Gjennom samarbeidet mellom Norges Taxiforbund og Make-A-Wish Norge kan taxisentraler over hele landet bidra til at ønskereiser lar seg gjennomføre. Når lokale aktører stiller opp, blir transport en støtte, ikke en hindring.

Historien om Lars Johan viser nettopp det. Når rammene fungerer, kan opplevelsen få fullt fokus.

Vi kjemper for å gi deg gode lønns og arbeidsvilkår.

Vi tilbyr juridisk bistand i vanskelige saker.

Vi tilbyr svært gode forsikringsavtaler både til deg og dine ansatte.

Vi snakker din sak i taxidebatten.

Vi tilbyr gode drosjeforsikringer.

www.taxiforbundet.no

Vi tilbyr gode medlemsrabatter innenfor redning, bil, dekk og ruter.

Når hjulene stopper

For en taxi i drift teller hvert minutt. Enten det er morgenrush, helgekø eller langkjøring, er pålitelig fremdrift viktig for både sjåfør, løyvehaver og passasjer. Gjennom sin avtale med Viking Redningstjeneste sørger Norges Taxiforbund for at medlemmene har tilgang til veihjelp når uhellet er ute.

EN ORDNING TILPASSET

TAXINÆRINGEN

Veihjelpsordningen er løyvebasert og kan bestilles som et tillegg til medlemskapet i Norges Taxiforbund. Den gjelder for kjøretøy med tillatt egenvekt inntil fem tonn og følger løyvenummeret. Avtalen gjelder i både Norge og Sverige, og veihjelpen er tilgjengelig 24 timer i døgnet, hele året.

For mange i taxinæringen bidrar dette til økt forutsigbarhet i en arbeidshverdag der driftsstans raskt kan få økonomiske konsekvenser. Ordningen har ingen egenandel.

VANLIGE ÅRSAKER TIL DRIFTSSTANS

Viking redningstjeneste håndterer hvert år et betydelig antall assistanser for drosjer over hele landet. Tallene viser at startproblemer og flatt startbatteri står for om lag 30 prosent av oppdragene. Punktering utgjør rundt 13 prosent og kan være særlig utfordrende, ettersom mange nyere biler ikke lenger er utstyrt med reservehjul.

Utviklingen i bilparken, med mer elektronikk, færre reservehjul og en økende andel el- og hybridbiler, bidrar til at behovet for profesjonell veihjelp har blitt mer fremtredende i taxihverdagen.

HVA ORDNINGEN OMFATTER

Gjennom veihjelpsordningen får medlemmene blant annet tilgang til:

• Reparasjon på stedet der dette er mulig

• Starthjelp ved flatt batteri

• Hjelp ved driftsstans, elektrisk feil eller kollisjon

• Assistansetjenester ved utelåsing, mistet eller ødelagt bilnøkkel

• Hjelp ved punktering

• Transport til merkeverksted innen 50 kilometer, eller til nærmeste verksted ved behov

• Telefonbasert feilsøking der det er mulig

• Digital bestilling av veihjelp

• Sporingsløsning med estimert ankomsttid på redningsbilen

FORUTSIGBARHET I HVERDAGEN

For løyvehavere kan en veihjelpsordning bidra til å redusere konsekvensene av uforutsette hendelser og gjøre det enklere å komme raskt tilbake i drift. Når kjøretøyet stanser, kan rask og riktig assistanse være avgjørende for å holde driften i gang.

Medlemspris

Taxiforbund

Bent Skogli M: 909 02 020

E: ntavdostfold@nortaxi.no

ØSTFOLD OSLO

Glenn Tuxen M: 928 80 112

E: glenn@tuxen.no

AKERSHUS

Ole Emil Johansen

M: 482 67 570

E: ntavdakershus@nortaxi.no

HEDMARK

Per Gjermund

Talaasen M: 971 93 376

E: ntavdhedmark@nortaxi.no

OPPLAND

Torgeir Ringsveen M: 468 81 493

E: ntavdoppland@nortaxi.no

Kjell Ar. Andersen M: 901 01 851

E: ntavdbuskerud@nortaxi.no

Ilir Neziri M: 468 40 254

E: ntavdvestfold@nortaxi.no

Dag-Jarle Andersen M: 908 73 888

E: ntavdtelemark@nortaxi.no

Kjell Frode

Sørensen M: 413 13 138

E: ntavdagder@nortaxi.no

Morten Eriksen

M: 930 91 856

E: ntavdrogaland@nortaxi.no

Nils Børge Øvstedal M: 926 38 350

E: ntavdbergen@nortaxi.no

Svein Harald Solberg M: 934 99 071

E: ntavdhordaland@nortaxi.no

John Terje Hamre M: 908 40 787

E: ntavdsognogfjordane@nortaxi.no

Linda Sæter M: 906 99 517

E: ntavdmoreogromsdal@nortaxi.no

Kristian Nilsen M: 480 63 073

E: ntavdtrondelag@nortaxi.no

LEDER:

Øystein Trevland

M: 909 04 400

Kjell Frode

Sørensen

M: 413 13 138

E: oystein.trevland@nortaxi.no E: ntavdagder@nortaxi.no

NESTLEDER:

Nils Børge Øvstedal M: 926 38 350

E: ntavdbergen@nortaxi.no

Anne Karlsen

Hove

M: 464 43 323

E: ntavdoslo@nortaxi.no

Morten Eriksen

M: 930 91 856

E: ntavdrogaland@nortaxi.no

Bent Skogli M: 909 02 020

E: ntavdostfold@nortaxi.no

NORDLAND TROMS

Tobias Lauritzen M: 975 65 278

E: ntavdnordland@nortaxi.no

Åsmund Alexander

Karlsen

M: 906 27 572

E: ntavdtroms@nortaxi.no

FINNMARK

Bjørn-Eirik

Mikkola

M: 952 77 262

E: ntavdfinnmark@nortaxi.no

Sentralstyret

STYREMEDLEMMER: 1. VARA

Kristian Nilsen M: 480 63 073

E: ntavdtrondelag@nortaxi.no

Jan Valeur M: 911 32 840 Forum for Taxisentraler Taxisentraler i Bergen AS

E: jan.valeur@bergentaxi.no

Taxi AS

E: svein@rogalandtaxi.no

Lauritzen M: 975 65 278

E: ntavdnordland@nortaxi.no

AGDER

Norges Taxiforbund

I18 Harnes, Glenn Anders05.03. 60

K42 Kanda, Surjit Singh 14.03. 65

I30 Nielsen, Reidar Johan 14.04. 65

I29 Knudsen, Per 21.04. 65

AKERSHUS

C217 Eikeland, Jon Henrik 22.03. 70

VI2392 Singh, Bhupinder 29.03. 65

C5019F Sylejmoen, Rizaj 30.03. 60

BERGEN

R605 Røe, Bengt Gerry 22.03. 65

R510 Rasmussen, Per-Arild 25.03. 60

Markussen, Thor 30.03. 85

R410 Ulveseter, Helge 03.04. 65

Ugulen, Jan Henrik 04.04. 80

R563 Sandvåg, Geir Rune 10.04. 65

R579 Balic, Mili 14.04. 65

R388 Grongstad, Siv 18.04. 60

R562 Nøstdal, Rune 27.04. 60

BUSKERUD

VI2183 Zia, Arif 06.03. 60

BU28 Cederløf, Rune 17.04. 65

FINNMARK

Y22 Johansen, Tor Egil 05.04. 65

HEDMARK

D163 Verket, Knut 22.04. 70

HORDALAND

R309 .... Engelsen, Irene..........17.03. .... 60

Krag, John-Jakob 11.04. 70

MØRE OG ROMSDAL

T223 Sætherø, Tonny 05.04. 60 Unhjem, Finn Ståle 13.04. 80

T433 Eid, Laila 17.04. 60

NORDLAND

NO2204 Ketil, Svenningdal 13.03. 60

W240 Kristiansen, Erlend Vidar 20.03. 50

Nystad, Kurt Inge 22.04. 80

OPPLAND

E47 ....... Hagen, Dagfinn H. ...26.03. .... 60

E39 Pettersen, Jan Olav 08.04. 65

E16 Jonsson, Ivar 12.04. 65

E59 Olsen, May-Britt 30.04. 60

OSLO

A398 Mehdi, Sajid 01.03. 70

A1184 Kristiansen, Atle 16.03. 65

Hande, Svein 11.04. 80

OS11160 Abdi, Harun Abdullahi 12.04. 50

Wilden, Karin Gjertrud 17.04. 75

A653 Hellstrøm, Bjørn-Eirik 21.04. 65

ROGALAND

RO3880 Fredrik, Øvrevik 25.04. 60

Knutsen, Egil 24.04. 80

L2132 Khan, Shamshad 24.04. 50

RO3362 Hassan, Mohamed Yussuf 08.04. 50

Paulsen, Sven 22.04. 70

TELEMARK

H87 Dolva, Gunnar 12.04. 65

TROMS

X32 Hrafnsson, Bjørgvin Ingvi 21.03. 65

X1022 Paulsen, Geir 29.03. 75

TRØNDELAG

TR203 Sigholt, Harald 26.04. 65

VESTFOLD

Z409 Hole, Ivar 12.03. 60

ØSTFOLD

B114 Skjelfoss, Glenn Cato 14.03. 50

B280 Thorvaldsen, Per Skau 14.03. 65

VI814 Hyseni, Afrim 25.03. 60

B187 Bergland, Dawod 03.04. 50

B200 Khan, Nasrullah 14.04. 60

B65 Johannessen, Thor Jørgen 16.04. 60

Øysteins

Felles blikk fremover

Som politisk valgt styreleder er det mitt ansvar å ha blikket både på detaljene og på helheten. Fylkesledersamlingen i januar minnet meg tydelig om hvor viktig det er at vi står samlet og trekker i samme retning. Strategiplanen mot 2030 er ikke laget for å ligge i en skuff – den er ment som et felles veikart for hele organisasjonen.

Medlemsvekst handler om mer enn tall og statistikk. Det er et politisk spørsmål. Skal Norges Taxiforbund ha tyngde i møte med myndigheter, må vi faktisk representere bredden i næringen. Jo flere vi er, desto sterkere står vi når vi løfter saker som regulering, kontroll, seriøsitet og fremtidens drosjetilbud.

På fylkesledersamlingen brukte vi tid på å diskutere hva som må være likt i hele landet, og hva som bør tilpasses lokale forhold. Denne balansen er helt avgjørende. Et sterkt forbund bygger på lokal forankring – samtidig som vi har en tydelig nasjonal retning. Det er styrets oppgave å sørge for at denne helheten fungerer.

Jeg opplever at fylkeslederne tar sitt ansvar på alvor. Mange gjør allerede en stor innsats for å samle næringen lokalt, nå ut til nye grupper og bygge tillit. Samtidig må vi være ærlige på at konkurransen om både oppmerksomhet og tilhørighet har blitt hardere. Da kan vi ikke bare gjøre som vi alltid har gjort.

Medlemsvekst handler også om demokrati. Et forbund som faktisk speiler næringen, står sterkere – både internt og eksternt. Det gir legitimitet til beslutningene vi tar, og trygghet for at forbundet virkelig taler medlemmenes sak.

Styret vil fremover være tydelige på retning og forventninger. Strategiplanen gir oss et felles mandat. Nå handler det om å gjøre ord om til handling – ute i fylkene, i sentralene og i møte med hver enkelt som vurderer medlemskap.

Veien mot 2030 formes av fellesskapet. Det er sammen vi avgjør hvor langt vi kommer.

Det komplette system

• Regnskap • Etterbehandling • Årsoppgjør m/selvangivelse

”

formes

Veien mot 2030

av fellesskapet. Det er sammen vi avgjør hvor langt vi kommer.

Øystein

Trevland Styreleder

Norges Taxiforbund Medlemsmøte i Hedmark

Fredag 28. november 2025 samlet fylkesforeningen i Hedmark rundt 20 deltakere til fagdag og sosialt samvær på Elgstua hotell i Elverum. Fylkesleder Per Gjermund Talaasen ønsket velkommen og ledet møtet gjennom en dag med faglige innlegg, diskusjoner og uformell prat mellom postene.

TAXI 03650 – UTVIKLING OG ORGANISERING

Første post på programmet var Taxi 03650. Avtroppende daglig leder Ingunn Tilleraas Snipe presenterte påtroppende daglig leder Rita Irene Stenersen, som kort fortalte om sin bakgrunn fra næringslivet. Ingunn ga også et tilbakeblikk på utviklingen i selskapet etter sammenslåingen av tidligere Taxi Hedmark og flere mindre sentraler rundt 2019–2020.

I dag har Taxi 03650 om lag 500 biler fordelt på rundt 120 løyvehavere, organisert i flere lokale avdelinger i fylket med hovedbase på Hamar.

DRIFT I ET STORT FYLKE

Taxi 03650 er organisert slik at de lokale avdelingene har stor frihet i den daglige driften, samtidig som sentralen ivaretar overordnede avtaler, kvalitet og samordning på tvers av fylket.

Pasienttransport ble trukket frem som et eksempel, og det ble orientert om at sentralen nylig har vunnet en ny delavtale. Ingunn gikk også gjennom temaer fra den operative hverdagen, som turtildeling, telefonkø,

markedsarbeid og håndtering av nattestengninger.

Hun ga ros til løyvehavere, sjåfører og administrasjonen ved kundesenteret på Hamar for innsatsen som legges ned i et stort og geografisk krevende fylke. Det var god dialog mellom medlemmene og ledelsen, og diskusjonene bar preg av engasjement – deltakerne på møtet kom i hovedsak fra Taxi 03650.

NORGES TAXIFORBUND

ORIENTERER

Rådgiver Geir Netlandet fra Norges Taxiforbund fulgte opp med en gjennomgang av forbundets arbeid. Han orienterte om det politiske arbeidet knyttet til rereguleringen av drosjenæringen og understreket betydningen av bred medlemsforankring.

Leder i NT avd Hedmark, Per Gjermund Talaasen

Han gikk også gjennom forbundets tilbud innen faglig og juridisk bistand, samt medlemsfordeler knyttet til kjøretøy, drivstoff, lading, løyvegaranti, bedriftshelsetjeneste, forsikringer og fond.

PENSJON OG LANGSIKTIGHET

Nordea deltok digitalt på storskjerm og presenterte pensjonsavtalen som medlemmene har tilgang til gjennom forbundet. Ordningen er tilpasset drosjeeiere og taxisjåfører, og gir betingelser som vanligvis er forbeholdt større virksomheter.

Pensjonsavtalen har lave forvaltningskostnader – fra rundt 0,24 prosent – noe som betyr at mer av innbetalingene går til pensjon fremfor gebyrer. Deltakerne i Elverum fikk også en praktisk gjennomgang av fondsforvaltning og bruk av nettportalen.

SJÅFØRENS ARBEIDSMILJØ

Fagdagen ble avsluttet med et innlegg fra Falck, ved fysioterapeut, om taxisjåførens fysiske arbeidshverdag. Det ble snakket om ergonomi, kosthold og hverdagsvaner, og hvordan små endringer kan gjøre en stor forskjell over tid.

Falck er forbundets samarbeidspartner på bedriftshelsetjeneste (BHT) og HMS, med et tilbud tilpasset drosjenæringen og i tråd med kravene i arbeidsmiljøloven. Avtalen gir tilgang

til faglig rådgivning innen helse, HMS og sykefravær, døgnåpen beredskap ved vold, trusler og kriser, samt digitale verktøy som støtter systematisk HMSarbeid.

Dette gir en helhetlig støtte i en arbeidshverdag som stiller særlige krav til både sjåfører og arbeidsgivere.

ET GODT LOKALT MØTE

Fagdagen i Elverum ble gjennomført som planlagt, med en god blanding av faglig innhold og uformell

Har du byttet mobilnummer, adresse eller e-postadresse?

Logg deg inn på Min Side og oppdater opplysningene dine, eller send oss en epost: medlem@nortaxi.no

erfaringsutveksling. Deltakerne fikk både nyttig påfyll og mulighet til å diskutere egne erfaringer og utfordringer.

Møtet viser hvordan fylkesforeningen i Hedmark legger til rette for møteplasser som styrker både kompetanse og fellesskap lokalt. Slike samlinger bidrar til å samle medlemmene, dele erfaringer og skape en felles forståelse av utfordringer og muligheter i næringen – noe også andre fylkesforeninger kan hente inspirasjon fra.

● Automatisk import og kontering av skift fra CenCom, Megtax, TDS, ITF, m.fl.

● Detaljert rapportmulighet gir deg full oversikt

● Bilagsregistrering, Statistikk, Årsoppgjør

● Lønn - provisjon, fast, forskudd, m.m.

● A-melding og Mva-rapport til Altinn

Norges Taxiforbund

FALCK NORGE AS

Bedriftshelsetjeneste

Lovpålagt verne- og helsetjeneste.

I tillegg inneholder avtalen enkel telefonisk rådgiving ved f.eks sykefravær og arbeidsrelaterte helseproblemer, formidling av helsetjenester til lege, fysioterapeut, kiropraktor og psykolog ved arbeids- og livsstilsrelaterte plager, veiledning og telefonstøtte ved vold, ran, trusler og krise.

MÅ BESTILLES

UNO-X MOBILITY NORGE AS

Landsdekkende rabattavtale på lynlading, Svanemerket bilvask og drivstoff med Uno-X Mobility Norge AS.

SÖDERBERG & PARTNERS

Gjennom samarbeidet med Söderberg & Partners tilbys medlemmer:

• Løyvegaranti

TELENOR

Norges Taxiforbund har inngått rammeavtale med Telenor. Som medlem vil du få svært gunstige priser på mobiltelefoni, mobilt bredbånd, mobilt bedriftsnett, M2M datapakker og kommunikasjon. (Gjelder BEDRIFTS-løsninger).

VIKING

Løyvebasert veihjelp med starthjelp, driftsstans, utforkjøring, kollisjon, utelåsing, nøkkel mistet, tom for drivstoff, feilfylling av drivstoff og punktering.

MÅ BESTILLES

• Lovpålagt Yrkesskadeforsikring

• Gruppelivsforsikring

• Vertikal Helseforsikring

MÅ BESTILLES

ESSO

Landsdekkende rabattavtale på diesel (pumpepris), bensin (pumpepris). Svært god rabatt på diesel (maxi-taxi) (etter avtale) Veldig bra rabatt på vask (i tillegg hver 6.vask gratis lokalt) og rekvisitarabatt. Sentralavtale m/provisjon kan inngås, ved 100% medlemskap i NT.

STOREBRAND FORSIKRING

Taxiforsikring for medlemmer med minst 12 mnds medlemskap

MÅ BESTILLES

BERTEL O. STEEN

Rabattavtale på kjøp av Mercedes, Peugeot personbiler og Expert, Citroen og DS personbiler, KIA personbiler og Opel personbiler.

XPENG

Rabattavtale på bilkjøp fra Xpengs sortiment.

EVINY

Avtale om lading for Norges Taxiforbunds medlemmer.

VOLVO CAR NORWAY AS

Ramme- og rabattavtale med Volvo Car Norway og Bilia om billeveranser og verkstedtjenester for medlemmer i Norges Taxiforbund.

RIIS BILGLASS

Reparasjon av steinsprutskader og bilglass. Bestill ditt ruteskift på www.bilglass.no eller ring Riis på telefon 09009.

RECHARGE

Avtale om lading for Norges Taxiforbunds medlemmer.

Medlemsfordeler

JURIDISK OG FAGLIG BISTAND FOR FORBUNDETS MEDLEMMER

- jurister og rådgivere til disposisjon for forbundets medlemmer

Bistand ytes innenfor fagfelter som:

• Arbeidsrett og arbeidsforhold

• Bilsaker (kjøp, garantier og reklamasjoner)

• Løyveforhold

• Forsikringssaker

• Selskapsforhold

• Krav- og erstatningssaker

• Kontraktsforhold

• Gratis juridisk bistand er som hovedregel begrenset til konsultasjoner, rådgivning og korrespondanse i denne sammenheng.

• Bistand til forliksråd-saker.

NT FONDSMIDLER

- Fond opprettet for medlemmene i Norges Taxiforbund

Fond for sluttvederlag og etterlønn ved dødsfall for ansatte

Dekker medlemmenes utlegg på 2 måneders lønn i.h.t.

Taxioverenskomsten

• §8 Heltidsansatt som faller bort etter minst 3 års ansettelse

• §9 Heltidsansatt som blir oppsagt eller må slutte uten egen skyld. etter fylte 50 år, etter 10 års ansettelse i bedriften.

VECTIO ADVOKATFIRMA MNA

Avtale om juridisk bistand for NTs medlemmer til fast timepris. Juridisk bistand i alle saker, både næring og privat hvor forbundet ikke kan hjelpe medlemmene.

GARASJETID BEDRIFT

Rabattavtale for Norges Taxiforbunds medlemmer for kjøp av et bredt spekter av bilpleie-produkter. Kjøp forutsetter at du har organisasjonsnummer.

Høybakken-fondet Økonomisk støtte til medlemmer som blir tiltalt som følge av trafikkulykker.

Fondet yter økonomisk støtte til dekning av utgifter til advokat, sakkyndige og utgifter forbundet med rettsbehandling.

Fond for etterlatte

Ved aktive medlemmers dødsfall, utbetales det kr 30.000,- i støtte til de etterlatte.

Fond for ran- og voldsofre

Det ytes en umiddelbar engangsstøtte på kr 12.000,- til medlemmer som har vært utsatt for ran og/eller overfall, når forholdet er anmeldt til politiet og det foreligger sykemelding.

Fond for markedsføring og informasjon

Yter støtte til informasjons- og markedsføringstiltak rettet mot myndigheter, oppdragsgivere, media og medlemmer . Organisasjonsutvikling, produktutvikling og fylkeslederkonferanser.

MER

Mer og Norges Taxiforbund har inngått en avtale om lading på alle Mers offentlig tilgjengelige ladestasjoner.

NORDEA

Norges Taxiforbund har inngått en ny samarbeidsavtale med Nordea for å tilby medlemmene en skreddersydd pensjonsordning. Denne avtalen er utviklet spesielt for taxibransjen og tar hensyn til de ulike behovene blant både ansatte og selvstendige næringsdrivende.

MIMMIS.NO

Rabattavtale på markedets beste utvalg av bilsikring.

DEKKTEAM

Dekk, dekkhotell, felger, oljeprodukter, batterier, kjettinger og hengere til sterkt rabatterte priser.

Returadresse: Norges Taxiforbund Lindeberg Næringsvei 26 1067 Oslo