Vår / høst
Medlemsblad for Vestre Bærum Sportsfiskere
Nummer 1 2013
Foto: Edith Skarpsno
Innhold Oppslagstavla..................................................................................................................3 Redaksjonen har ordet.......................................................................................4 Lederen har ordet......................................................................................................5 Kjempelaks i Sandvikselva............................................................................6 Årsrapport Hamang Klekkeri 2012/13..........................................7 Referat fra julemøte den 18. desember ....................................8 Til minne om Harry Sigurd Pettersson..........................................9 En juniorkveld på Mølla..................................................................................10 VBS pilkekonkurranse......................................................................................11 “Redd Villaksen” Hva brukes pengene til?............... 12-13 Referat fra medlemsmøte 24. oktober.....................................14 Sjøørret for Oslofjorden, sesong 2..................................................15 Årskalender 2013........................................................................................ 16-17 En allsidig fisker............................................................................................. 18-19 KAR-sluk.................................................................................................................. 20-21 Gjende og sjodalen sportsfiske på klassisk grunn..................................................... 22-25 Shrimp - rekefluer, noe å prøve?........................................... 26-28 Aksjon mink......................................................................................................... 29-30 Dugnad i Sandvikselva....................................................................................30 Det å bære fiskestenger................................................................................31 Forbedre ditt fluefiske med løkkeknuten..................... 32-33 Gravlaks fra Lågen..................................................................................... 34-37 Nye hytter fra Oslofjordens friluftsråd.............................. 38-39
2 Laksnytt 2012
Oppslagstavla
Vår / høst
Medlemsblad for Vestre Bærum Sportsfiskere
Nummer 1 2013
Her er noen datoer du bør merke deg fra terminlista. Ellers finner du hele terminlista lenger bak i bladet. Tirsdag 23. april: Medlemsmøte Fredag 26. april: «After fishing» på Mølla Onsdag 22. mai: Introduksjonsmøte for nye medlemmer på Mølla kl. 1900 Dugnader Sandvikselva onsdag 8. og torsdag 9. mai Forsidefoto: Leif Johansen Lågen lørdag 25. og søndag 26. mai. Fiskekort: Lågenkortet må hentes på Mølla tirsdager innen 30.april. Fiskekort i Sandvikselva hentes tirsdager på Mølla fram til 28. mai. Husk fiskeravgift. Styret, Vestre Bærum Sportsfiskere 2013 Leder Nestleder Sekretær Kasserer Styremedlem Styremedlem Styremedlem Varamedlem Varamedlem
Trond Skarpsno Terje Halvorsen Edith Skarpsno Svein Erik Tømmernes Roy Finjarn Trond Ingeberg Sverre Hopstock dahr Thore Brandbu Gunnar Opsahl
trond.skarpsno@hotmail.no 67 13 71 15 terhalv@online.no edith.skarpsno@hp.com 67 13 71 15 sveinerik.tommernes@gmail.com 22 14 93 43 royafi@online.no trond.ingeberg@gmail.com shdahr@live.no 67 53 01 60 thibra@online.no 95 98 73 76 gu-opsa@online.no 67 13 33 82
NR. 1- 2013- 40 Årgang Vestre Bærum Sportsfiskere Boks 371, 1301 Sandvika - Tlf : 67 13 75 71
E-post til redaksjonen: laksnytt@yahoo.no Leder: Leif Johansen, mob. 966 25 867, privat 67 14 58 42, jospo@online.no Layout og trykk: Erik Tanche Nilssen AS www.etn.no
Medarbeidere Steinar Paulsen, mob. 905 44 697, arbeid 66 79 22 00, steinar.paulsen@njff.no Sverre Hopstock Dahr, mob. 911 79 091, e-post: shdahr@live.no Stig Omholt-Jensen, mob. 928 66 297, e-post: stig.omholt.jensen@gmail.com
91 83 51 25 99 21 30 43 97 05 78 78 99 47 92 37 95 25 56 24 91 30 36 78 91 17 90 91 94 97 87 59 93 20 37 70
www.vb-sportsfiskere.no
Morten Bakken, mob. 932 67 929, e-post: morten.bakken@gmail.com Tore Westgård, mob. 908 77 087, e-post: t.west@online.no
Laksnytt 2012 3
Redaksjonen har ordet I denne utgaven av Laksnytt er det litt for enhver smak. Forrige nummer var preget av alle årsrapportene for 2012, men at tur og aktivitetskomiteens årsrapport ble uteglemt, beklager vi så mye. Neste nummer av Laksnytt kommer først til høsten, så følg med på hjemmesidene og på Facebooksidene våre om det dukker opp informasjoner og nyheter i løpet av sommeren. En sak som vi er spent på, er om det er noen som blir i stand til å skrive en reportasje fra et nytt tiltak i VBS, nemlig ”After fishing” kvelden som blir avviklet på Mølla i slutten av april. Kanskje kvelden heller skulle vært kalt ”Before fishing starts” og ettersnakket til høsten? Ellers er det et arbeid i gang med å ruste opp VBS` hjemmesider og vi håper å kunne presentere resultatet en gang i løpet av høsten. Trenger stoff fra deg…. Vi som lager Laksnytt kunne gjerne tenke oss at det kommer inn noe mer stoff fra medlemmene. Det kan være alt mulig om fiske og opplevelser, eller leserinnlegg som kan være til glede og inspirasjon for mange.
Det er garantert mange av dere som er på fisketurer eller opplever ting som er verdt å dele med oss andre. Redaksjonen har blitt spurt hva de skal gjøre i sommer. Spørsmålet ble liksom stilt som om vi skulle stupe eller danse! La det det være helt klart: Vi skal fiske! Men det kan tenkes vi har med blokk og blyant samt fotoapparat(noe som sikkert alle andre har også) slik at vi alle kan få frem noe stoff til Laksnytt også i fremtidige utgaver. ”Skitt fiske i sommer” Redaksjonen
VBS ønsker følgende nye medlemmer velkommen: Per-Erik Bråthen
Harald Hjelde
Ken Tore Tallakstad
Namhee Kim
Geir Ruud
Marcus Lind
Anders Skordal Fiskum
Chris Odden Andersen
Sigbjørn Martinsen
Kristian Orskaug
Sverre Hveding
Fritz Lutcherath
Olav Sersland
Thomas Stenrud
Petter Narten
Ina Merkesdal
Hans-Henrik Frølich
Leif Gundersen
Tore Guthu
Kai Baugerød
Jan Petter Ekeberg
Alexander Gundersen
Jørgen Hveding
Joakim R. Korpberget
Are Siland
Lars Kaasin
Trygg-Arild Hayden
Christopher Paul
Olav Birkeland
Harald Sundby
Cato Tønsberg
Ove Danielsen
Per Ivar Thune
Jon Sundby
Andreas Reppen
Marius Killingmoe
Roar Sleteng
Øystein Ellingsen
Eirik Andreas Mortensbakke
Nils Steen
Philipp Alexander Notthoff
4 Laksnytt 2012
Lederen har ordet Før generalforsamlingen 2012 hadde Thomas Haueter bedt om avløsning som leder for foreningen. Jeg ble forespurt av valgkomiteen om jeg kunne være villig til å stille til valg som leder nok en gang. Da det virket som det var oppslutning om mitt kandidatur, valgte jeg å svare ja til dette. Vi er nå kommet til mars måned og årets fiskesesong nærmer seg med stormskritt, og mange av oss legger nå våre fiskeplaner for sommeren og kjenner at fiskefeberen har begynne å rive i kroppen. Når det gjelder fiskekort og priser i Sandvikselva og Numedalslågen, viser jeg til den info. som ble sendt ut sammen med medlemskontingenten og til vår hjemmeside. I Sandvikselva er det bestemt at minstemålet er 45 cm, bag limit på 3 fisk i døgnet og gjenutsettelsespåbud av all hunfisk i september. Dette sammen med historier som blir fortalt om hvordan enkelte fiskere behandlet fisk som skulle gjenutsettes, gjør at jeg på det sterkeste oppfordrer alle våre sportsfiskere til å behandle fisken som skal gjenutsettes, skånsomt for derved å øke fiskens sjanse til å overleve. I Sandvikselva er det flere planer for inngrep som kan få betydning for forholdene i elva i fremtiden. Dette er saker som: Utfylling Kadettangen, ny spillvannsledning Skuidalen-Vøyenenga, flomsikring Skui-Vøyenenga og gjenåpning av gamle bekker. Den delen av Dælibekken som ble lagt i rør i 70 åra, ble enstemmig bestemt gjenåpnet av sektorutvalget for miljø, klima og kommunalteknikk (mikk) på møte 17. januar 2013. Dette er en strekning på ca. 600 m fra Sandvikselva til Rud videregående skole. Kostnadene er beregnet til 28 millioner kroner. Man tror og mener at dette vil være til hjelp for sjøørreten i elva. I rettsbøker fra 1407 omtales en rettssak om fiskerett i Vebekk (Dælibekken). Dette viser at bekken var viktig da også.
Videre har Bærum Kommune en søknad hos NVE om tillatelse til utlegging av stein i Sandvikselva på strekningen Elvemøte-Kølabrua. Man håper å forbedre forholdene for ett- og to åringer (laks og sjøørret). Etter å ha vært ute av funksjon en stund, er nå Brukerrådet for fisk tilbake på banen. Alle saker som berører vassdragene eller på annen måte influerer på fiskeforvaltningen, skal forelegges Brukerrådet. Brukerrådet skal gi administrasjonen i Bærum Kommune faglig råd i de sakene de behandler. Våre representanter i rådet er styrets forlengede arm i saker knyttet til fiskeforvaltningen i Bærum. Dette er til stor hjelp og avlastning for styret i VBS. Jubileumsboka er nå markedsført etter beste evne i lokalpressen og via egnede personer, foreninger og institusjoner. Bibliotekene i Bærum har fått et antall bøker. Dette inkluderer også Bærumssamlingen. Leder for Bærumssamlingen har gitt tilbakemelding om at boka er et viktig bidrag til lokalhistorien. Boka selges på Mølla og hos Nordisk Fiskeutstyr på Lysaker Brygge for kr 200.-. Dugnad Jeg oppfordrer alle våre medlemmer og brukere av Sandvikselva til å møte opp onsdag 8. og torsdag 9. mai til årets dugnad i elva. Begge dager fremmøte kl. 1800 i enden av Løxaveien på Rud. Dugnaden bidrar til at alle får en hyggeligere opplevelse som brukere av elva. Til slutt vil jeg ønske alle våre medlemmer en god sommer og “skitt fiske”.
Med hilsen Trond Skarpsno Leder
Laksnytt 2012 5
Kjempelaks i Sandvikselva! Tekst/foto: Leif Johansen
Akkurat da Laksnytt (LN) skulle gå i trykken i slutten av mars sendte Morten Merkesdal LN en melding han hadde fått fra firmaet som står bak fisketelleren i Franzefoss. Firmaet har i vinter evaluert tapen som rullet og gikk i fisketelleren sommeren 2012 og kan opplyse at den 29. august passerte det en laks gjennom telleren som var anslagsvis ca. 130 cm lang. Det er stooooor laks. Såvidt LN kan erfare er det en laks som i kg er 20 +! Forøvrig er ikke tellingen ferdig når dette skrives, men LN kommer selvsagt tilbake på de resultatene i neste nr.
6 Laksnytt 2012
Det hender jo at man finner utgytte kadavre både høst og vår, så hvis noen finner finner levningene av denne store laksen i våres, f. eks under dugnaden i Sandvikselva, så prøv å samle det sammen og ta vare på det som er igjen. Der er sikkert noen som vil analysere denne ”monsterfisken”.
Årsrapporter 2013
Årsrapport Hamang Klekkeri 2012/13 Klekkeriet. Før innlegging av rogn i klekkeriet ble det utført noe vedlikehold på huset. Nye vindskier og vannbrett ble montert. En lufteluke i kjøletankbua ble bygget og sikret med et lite tak. Et innbrudd i kjølerommet gjorde det nødvendig å sette på nytt låsbeslag. Den eneste form for hærverk som er registrert etter taggingen for ti år siden. Det ble utført årlig service på kompressor og trykktank. Inntaksdam. Dammen ble som vanlig renset for vegetasjon og blader for den fylles med vann. Dammen fylles lett til et visst pkt. da begynner den å lekke. Det siste kjente arbeidet med dammen var i 1973 da det ble gjennomført en lekkasjetest. I 2011 ble sikkerhetsgjerdet rundt dammen reparert, og er nå i ”forskriftsmessig” stand. Stamfisket. Skriftlig tillatelse fra Fylkesmann innhentet10 oktober. Muntlig tillatelse gitt midt i september. Fisket startet etter en fin flom 27 sept. Trappa hadde da vært stengt i tre dager. Bra med fisk, og ny flom 2.10 gjorde stamfisket meget enkelt og effektivt. Bra deltagelse av fiskere som vanlig. Det meste av fisken fanget vi i trappa, en firedel av ørreten ved Bjørum, og noen få ørret, ca 20 stk i Øverlandselva. Akerselva. Som i fjor var Dag Øyvind fra OFA med som ”hospitant”. Dag Ø. har brei erfaring med særlig ørret, og generell behandling av stamfisk, merking m.m. Etter at vi har fylt opp Hamang klekkeri, stryker vi det som er igjen av stamfisk for transport til Oset klekkeri i Akeselva. I år ble det ca 60.000 sjøørret og 40.000 laks. BKD (bakteriell nyresyke). Rognvannprøver og prøver av all melke som ble brukt til begge vassdrag ble sendt til Patogen a/s for analyse. Dette er oss pålagt, og representerer en stor utgiftspost i vårt regnskap samt merarbeid for å ta prøvene. Sannsynligheten for at vi har denne sykdommen er mikroskopisk, det er først og fremst en lidelse som gir store tap for Norsk oppdrettsnæring. OFA og undertegnede har snakket om å søke fritak fra dette pålegget.
Tilsyn. Alle som driver kultivering er underlagt flere lovverk. Vi skal bl.a. ha besøk av veterinær x antall ganger, alt etter hvor stort og omfattende anlegg man driver. Hamang klekkeri skal ha to tilsyn i løpet av en produksjon. Kjetil Hamnes er vår mann fra Mattilsynet. Undervisning. Vi har årlig besøk av flere skoleklasser, historielag, journalister m.fl. Dette krever litt tid og ekstra innsats, men er stort sett hyggelig. Det ser ut til at vi har et interessant budskap. Det nye stamfiskanlegget (2010) er trangt, men fungerer greit med grupper opp til 15 personer. Floy-merker. For første gang er samtlige ørreter som er brukt til stamfisk merket med floy-merker. Alle er hvite, og har et firesifret nr. I første omgang er det ment til internt bruk. OFA har allerede mottatt henvendelser av fiskere som har fått ørret med hvite merker. Det vil være en løpende vurdering om dette skal fortsette, og i hvilken form. Hva skal resultatene brukes til m.m.? Fisketeller. Anders Lamberg i ”Vilt og fiskeinfo a/s” leverte i 2011 et videosystem for montering i fisketrappa i Franzefoss. Det har vært en prosess med div. innkjøringsproblemer, og er ikke helt oppe å gå pr dags dato. Resultatene fra 2012 sesongen er ikke helt ferdig enda, men det arbeides med saken. Bjørn Pettersen og Petter Birkheim har vært sentrale i arbeidet med å utvikle systemet samt daglig ettersyn når undertegnede har vært på ferie. Tiskudd til driften. Det er søkt FM om driftsmidler til dekking av utgifter til analyse vedr. BKD kr 17000,- og dekking av utgifter til gjennomgang av harddisk i fisketeller, rapport av resultat ca. kr 20000. Takk til alle som har deltatt til årets 155. produksjon ved Hamang klekkeri. Morten Merkesdal PS: Resultatet fra fisketelleren i Franzefoss var ikke ferdig da bladet gikk i trykken.
Laksnytt 2012 7
Referat fra julemøte den 18. desember Tekst/foto: Stig Omholt-Jensen
Møtet ble åpnet av den nye lederen Trond Skarpsno som ga noen praktiske orienteringer om Jubileumsboka som er til salgs for kr. 200.-. Det var i alt ca. 50 fremmøtte medlemmer. Kåsør for kvelden var Børge som fortalte og viste video fra forskjellige elver i lakseseongen 2012 og hvor medlemmer av VBS var aktører. Det ble vist en rekke situasjoner hvor medlemmene hadde fast fisk og i mange tilfeller var forholdene slik at laksen forsvant utfor brekket eller det var vanskelig å lande laksen på grunn av ulendt terreng. Noen av elvene som ble omtalt var Bolstad elva, Lærdalselva, Gaula og Orkla. Flere kjente høler fra disse elvene ble vist. Man fikk også se at det ble testet en del nytt utstyr. Avslutningsvis fikk vi se hvorledes man i Suldalslågen i vintervær fisket stamfisk som ble transportert til klekkeriet. Honnør til huskomiteen som serverte kaffe, julegløgg og kaker. Det ble også i pausen solgt lodder til fine gevinster. Tilslutt ønsket man hverandre god jul og et godt nytt år. Møtet ble avsluttet ca. kl.21.15.
8 Laksnytt 2012
Til minne Harry Sigurd Pettersson Så har vi tatt farvel med Harry Sigurd Pettersson, en av de mest markante medlemmer i foreningens 76årige historie. Harry sovnet stille inn på kvelden søndag 10. februar. Han ble nesten 90 år. Harry ble født 1. mai 1923 og vokste opp i Sandvika rett ved elva, sammen med sin bror Arne og sin gode fiskekompis Sverre Olsen. Før Harry og Sverre ble gamle nok for medlemskap i Vestre Bærum Sportsfiskere, fortelles det om at fisket og de metodene som de utøvet i elva, nok var av det litt suspekte slaget, som for guttunger flest. I sin ungdom drev Harry også med friidrett. Han var medlem i Grane, senere Mode, nå kjent som Bærum Sportsklubb. Harry var utdannet verktøymaker og jobbet i over 30 år på Tomten fabrikker i Sandvika som maskinmekaniker. Han ble gift med sin Edith og de fikk to barn, Arvid og Bjørn Erik. Edith var fra Vestlandet, og det var en elv rett i nærheten av barndomshjemmet. Hun ønsket å besøke hjemstedet i feriene, og han elsket å fiske, noe som da var midt i blinken for begge to. Harry stilte opp for sine gutter da de drev med fotball og ski i Jardar, og han hadde da mange verv i idrettslaget. Han var også med i seniorgruppen “ gamlekara” som tok oppgavene med å fikse og reparere det som gikk i stykker av saker og ting på- og i klubbhuset til Jardar.
Harry var en ivrig fisker og ble medlem i Vestre Bærum Sportsfiskere som 15 åring. Harry var en omsorgsfull og omgjengelig person som sjelden eller aldri ble sint. Han kan med rette omtales som et menneske som aldri sa nei når han ble spurt om å bidra med hjelp til venner og bekjente eller til å ta et ansvar i fellesskapet. Dette gjenspeiles også i alle de verv han hadde i VBS: Kasserer: 1951-54, revisor: 1956, festkomiteen: 1956-60, sekretær: 1960-61, formann: 1961-63, kloakkomiteen: 1966-67, valgkomiteen: 1967-68. Han avsluttet sitt engasjement med verv i representantskapet fra 1978 til 1995. Han ble for sin innsats i VBS utnevnt til æresmedlem på 50 års jubileet i 1986. I dyp ærbødighet lyser vi fred over Harry Sigurd Petterssons minne. Trond Skarpsno Leder
Laksnytt 2012 9
En juniorkveld på Mølla Tekst: Leif Johansen, foto: Stig Omholt-Jensen
En torsdagskveld i begynnelsen av februar var Laksnytt på Mølla. Mange minusgrader og snø ute. Det var en litt kjent lukt, men egentlig ukjent lukt til å være på Mølla når man nærmet seg inngangsdøren i vår etasje. Etter å ha åpnet døren og kom inn så luktet det hjemmekoselig, det luktet nystekt pizza! Umiddelbart lurte LN sin medarbeider på hva som var på ferde. Men så gikk det omsider opp et lys meg; Juniorgruppa hadde møte. (Det hender LN sin medarbeider er litt sen i oppfattelsen, skjønneru!) Inne i lokalet satt det 2 gutter og gomlet pizza og drakk brus, mens de med litt fettete fingre surret på hår og fjær på noen kroker. De var ikke alene, Gunnar Opsahl og Thore Brandbu hadde ordnet pizzaen i steikeovnen, og veiledet litt ved bindestikkene. Anders Skordal (14) og Benjamin Hagstadius (13) var juniorene som satt der og testet ut VBS sitt fluebindeutstyr. Og det skal sies, det var ikke noe feil på det utstyret. Fluene som ble bundet var i høyeste grad fiskefangere, men som noen sier: det viktigste er å ha tru på flua du bruker.
10 Laksnytt 2012
Benjamin (til høyre i bildet) er allerede litt av en storfisker. Han fisker både med mark, sluk og flue i Isielva, og den største laksen han har fått er på 4-5 kg. Utenfor Sandvika har han fanget sjøørret på ca. 3 kg! Nå gleder gutta seg til at snø og is forsvinner fra elver og vann for nå vil de fange fisk på selvbundne fluer! Laksnytt ønsker guttene ”skitt fiske”.
Resultat juniorer: Anders fikk en liten abbor som teller og en gjedde som ikke teller. Anders fikk premie! Vi oppfordrer flere juniorer til å delta sammen med seniorene en annen gang.
Fra v. Anders Skordal, Thomas Larsen, Dag Petter Kleve og Ronny Johansen.
For øvrig var det tilløp til dramatikk da Rune fikk på noe svært som rettet ut mormyshkakroken og steg av. Den gjedda fortsetter sitt kulturarbeid i Steinsfjorden. Ingen av deltakerne spiser fisken vi får i Steinsfjorden. Katten sier ikke nei takk. Men det tryggeste er vel å levere den på avd. for spesialavfall på Isi?
Gunnar Opsahl får en “kjempeabbor”.
Referat v/Bjørn Evje
VBS pilkekonkurranse
på Steinsfjorden 10. mars 2013
Rikelig med kuldegrader og strålende sol møtte oss på Åsa skole. Vi var en junior, Anders og 14 seniorer. Fiskebettet var nokså moderat for mange, men en hard kjerne skjente over til vestsiden av Steinsfjorden og landet øverst på premielista.
Rapport fra pilkekonkurranse på sjøisen 10/02-13 Det var 14 VBS medlemmer som møtte på Båstøjordet for å prøve fiskelykken i Snarøysundet og på Storost. Men, slik som fisket har var på de to stedene, var det en stor utfordring i det hele tatt å få fisk. Men det var noen heldige som fikk fisk. De premierte fikk alle torsk:
Resultat seniorer (premie til de tre første): 1. Dag Petter Kleve (største fisk, abbor på 1,004 kg!)
3,04 kg
2. Thomas Larsen
2,50 kg
3. Ronny Johannesen
2,42 kg
4. Tore Hunes 1,54 kg 5. Frode Kristiansen
1,24 kg
6. Rune Bjørnestøl
1,06 kg
7. Børge Iversen
1,02 kg
Nr 1: Henrik Bulling 2,5 kg. Nr 2: Dag Petter Kleve 2,2 kg Nr 3: Frode Kristiansen 0.93 kg Nr 4: Thore Brandbu 0,9 kg Videre fikk Jon Sletteng en torsk på 0,8 kg., Terje Halvorsen en ørret på 0,73 kg. og Bjørn Evje en torsk på 0,70 kg. Lite fisk, men en hyggelig tur tross alt. Avslutning med pølser og brus. For tur- og aktivitetskomiteen Thore Brandbu
Laksnytt 2012 11
Hva brukes organisasjonen “Redd Villaksen” pengene til? Svar til Laksnytt fra Gerhard Schive i Redd Villaksen. Foto: Leif Johansen
Hei. Ref. artikkel i Laksnytt høsten 2012. Hva bruker”Reddvillaksen.no” pengene de får inn på? Områdene rundt Færøyene er det viktigste oppvekstområdet for ikke minst norsk små- og mellomlaks. Merkeforsøk har vist at over 60% av fisken man fanget der er hjemmehørende i Norge. Norge besluttet for lenge siden å slutte å finansiere oppleie av sjølaksefiskerettigheter ved Færøyene. Etter at det skjedde forhandlet NASF, North Atlantic Salmon Fund v/Orri Vigfusson, seg frem til en løsning med dem, og har deretter betalt 2 mill. kroner årlig i kompensasjon for dette. Fiskeredskap ligger klar der borte i naust og sjøbuer og vil bli satt i sjøen om dette skulle opphøre. Penger til dette har Orri reist internasjonalt gjennom sine forbindelser. NASF har opp gjennom årene betalt ut ca 130 mill kroner til dette samt for oppleie av tilsvarende fiske ved Grønland dit norsk storlaks drar. Dette har spart hundretusener av norsk laks, som i stedet for å lide notdøden i de farvannene, har fått vende tilbake til sine norske hjemmeelver.
12 Laksnytt 2012
Redd Villaksen bisto i fjor -2012 og i år -2013 med samme beløp, Kr. 350 000 i støtte til dette, noe norske laksefiskere og rettighetshavere i syd- og mellom-Norge burde sette stor pris på. Reddvillaksen.no støtter NASF i alle kampanjer for å få bort det utrolig skadelige og til dels ulovlige kilenot- og krokgarnfisket der det fiskes ukritisk på blandede og andre lands bestander.(I Finnmark fisker vi store mengder russisk laks). Sjøredskap fisker ukritisk på blandede bestander, dermed ofte også på truede bestander tilhørende elver som er stengt for fiske. NASF og Redd Villaksen er også helt klare på at sjølaksefiskerne skal kompenseres av myndighetene ved bortfall av retten til å fiske. Gjennomføring av dette ville gi en vinn/vinn situasjon for alle parter, ikke minst for villaksen. Oppdrettsnæringen har seilt opp som den største nåværende trusselen mot norske sjøvandrende bestander av laksefisk, ikke minst for sjøørreten som er tvunget til å leve i en livsfarlig sverm av lakselus generert av de enorme mengdene med oppdrettslaks som til enhver tid står i sjøen langs det meste av Norges kyst.
For å demme opp mot ukontrollert videre vekst samt for å få næringen inn i mere bærekraftige driftsmetoder og samtidig jobbe budskapet om alle skadevirkninger inn mot våre politiske myndigheter, behøves det profesjonelle fagfolk. Redd Villaksens styremedlemmer består av amatører med andre fulltidsjobber og noe over gjennomsnittlig interesse for å bevare våre laksestammer. Alt arbeid utføres på medlemmenes fritid, uten økonomisk kompensasjon. Vi har verken tid eller god nok kompetanse innenfor fagfeltet og har funnet at den beste løsningen er å alliere oss med fagfolk på både villaks og oppdrett. Organisasjonen Norske Lakseelver har en utrolig kunnskapsrik og dyktig biolog som jobber på heltid for å synliggjøre skaden næringen forårsaker. Hans stilling er muliggjort ved at Redddillaksen.no delfinansierer vedkommendes årslønn med kr. 350 000. Dette har vi gjort i en 3-årsperiode og vi har i år fornyet avtalen med dem for en ny 3-årsperiode.
Som PR for «fang & slipp» og for mest mulig skånsom håndtering har Reddvillaksen.no sammen med Norske Lakseelver fått produsert et målbånd der korresponderende vekt i kg/cm kan leses av direkte mens fisken hele tiden er i vannet. 5000 eksemplarer av dette vil i år bli spredd ut til laksefiskere i våre elver og koster Reddvillaksen.no ca Kr. 50 000. Vi har ikke råd til å miste en eneste av de gjenutsatte fiskene og må derfor behandle disse skånsomt. Reddvillaksen.no har også brukt betydelige beløp til å finansiere brosjyremateriell for gjenkjenning av laks samt til materiell som viser hvilke ubotelige skader gruvedrift og annen planlagt industrivirksomhet vil påføre våre lakseelver og fjorder.
Redd Villaksen ga i fjor et tilskudd på kr. 100 000 til dekning av kostnader med utlegging av gytegrus i sjøørretbekker man restaurerer/ønsker å restaurere. Etter vår oppfatning utrolig viktige tiltak for å redde stumpene av en tragisk rest av sjøørreten i mange områder. Samme beløp er bevilget i år for videreføring av prosjektene. Disse drives i regi av NJFF. Alle søknader om støtte til slike sendes til dem. Vår kontaktmann på dette er Steinar Paulsen.
Reddvillaksen.no ønsker å være en stemme i Villaksdebatten . Betydelige beløp ble derfor i fjor brukt til oppretting av vår hjemmeside www.reddvillaksen.no. Besøk oss også på facebook og Twitter, Redd Villaksen.
Vi jobber også nå med eventuell finansiering av to større prosjekter, ett på registrering av lakselus i Sognefjorden og ett for påvising av virusspredning fra oppdrettsfisk til villfisk. Disse er ennå ikke godkjent av styret. I år er det valgår. I perioden frem mot stortingsvalget er det utrolig viktig å bruke mye tid på våre politikere og ellers i andre fora hvor villaksens fremtid er tema. Reddvillaksen.no har i år bevilget kr. 200 000 til et prosjekt med lobbyvirksomhet og informasjon til våre politikere og myndigheter for å synliggjøre hvor urimelig norsk villaksepolitikk er i dag. Prosjektet ledes av ikke ukjente Vegard Heggem og pågår helt frem mot stortingsvalget.
Reddvillaksen.no bevilget i fjor kr. 60 000 til Don Stanifords kamp og rettssak anlagt av Cermac/ Mainstream og som Don vant. (Oppdrett av atlanterhavslaks i Canada).
Barneboka om ”Villaksen Salomon” er en fantastisk bok alle barn og barnebarn burde få. Vi har bevilget kr. 5000 til spredning av denne til barnehager i Hardanger. (Noe som tydeligvis har falt mange innefor næringen svært tungt for hjertet). I år bevilger vi betydelig mer penger enn det vi netto får inn på vår auksjon. Vårt årsregnskap blir revidert av autorisert revisor og ligger åpent i Brønnøysund. Håper med dette å ha synliggjort hvorledes vi tenker og hva vi bruker innkomne midler til. Det er disse som muliggjør vårt arbeid og vi er takknemlige for ethvert bidrag til vår konto nr. 1503.24.56232 Gerhard Schive Leder Stiftelsen Nordatlantisk Villaksfond Norge, (Reddvillaksen.no)
Veiing av fisk som skal settes tilbake er unødvendig håndtering som kan minske fiskens overlevingsevne.
Laksnytt 2012 13
Referat fra medlemsmøte 24. februar
Tekst/foto: Stig Omholt-Jensen
Det var møtt frem ca. 34 medlemmer til møtet som ble åpnet av leder Trond Skarpsno som orienterte om ting som styret har arbeidet med i siste periode. Han nevnte blant annet markedsføringen av Jubileumsboka som nå er presentert for en rekke forskjellige instanser som for eksempel Budstikka, Bærum bibliotek osv. Dagens kåsør var Hjalmar Eide, som er fylkessekretær i Akershus NJFF og har arbeidet i Oslo Elveforum og fagrådet for skagerrakkysten. Allerede som gutt fikk han som hobby interesse for fiske og spesielt for tilstanden i alle bekkene i distriktet. Han innså at flere bekker allerede var ødelagt og hindret sjøørret oppgang. Etterhvert som tiden gikk, så ville flere bekker bli ødelagt eller lagt i rør og sjøørretens vandringer ble stoppet på grunn av demninger etc. hvis man ikke aksjonerte. Han deltok derfor i en rekke prosjekter for gjenåpning av bekker og innså også betydningen av den videre utvikling, trusler og muligheter. I 1992 foretok Fylkesmannen en undersøkelse i Oslo/ Akershus som omhandlet 52 vassdrag. Det viste seg at hele 22 vassdrag hadde en bestand av sjøørret og laks. Buskerud ble ikke kartlagt, men i Hurum hadde man 32 bekker hvor 29 bekker hadde en ørret bestand. I Østfold fikk man kartlagt ca. 40 bekker og på Hvaler 11 bekker. Man har ingen tall som viser bestanden av sjøørret og laks i Oslofjorden, men bare tall fra bekkene. Derfor blir det mye synsing med hensyn til bestanden i Oslofjorden. Det ble på 80 tallet satt ut store mengder med ørret i Oslofjorden i regi av Per Aas. Fylkesmannen foretok en ny undersøkelse i perioden 2007/09 men venter fortsatt på svar.
14 Laksnytt 2012
Hjalmar Eide brukte en del tid på å gjennomgå utbedringene av Ljanselva og Gjersjøelva hvor mange frivillige interessenter og kommunale etater deltok. Morsomt var det å se at inne i tunellen under E-18i Ljansbekken, er det bygget fisketrapper som gjør det mulig å få sjøørreten mange km oppover i vassdraget. Ljanselva har vært et miljøprosjekt bestående av privatfolk, bydel, VAV, Statens Vegvesen og miljøentusiaster. Resultat er bra og elva har nå god tilgang på fisk fra sjøen og gode gyteforhold. Man har fastslått at i noen av de oppdaterte elver finner man ca. 400 yngel på ca. 100kvm. Det er fastslått at vannkvaliteten i Oslofjorden er bedret og at det er mange næringsrike elver med varmt vann slik at produksjon av ørret har er god. Man har konstatert at i mange elver går hele årsproduksjonen ut hvert år. Vannkvaliteten i Oslofjorden er bedret, blant annet fordi det kommer mindre kloakk og det er mindre avrenning fra landbruket. Imidlertid er det fortsatt mange problemer som må løses. Man har for eksempel: •
Utbygging av veier (kulverter)
•
Akutte utslipp
•
Predatorer som mink, skarv, torsk, sei, havabbor, hegre, sel, gjedde, etc.
•
Ulovlig garnfiske
•
Vandringshinder
•
Dårlige gyteforhold og oppvekst forhold.
Sjøørretbørsen for Oslofjorden, sesong 2 Tekst: Hjalmar Eide/Ole-Håkon Heier
Ingen vet hvor mye sjøørret som fanges i fjorden, men mange mener noe om bestandsutviklingen. Er bestanden økende, synkende eller stabil? Får sportsfiskerne mest på flue, sluk eller meite? Er Indre Oslofjord Norges beste ørretvann eller fiskes det mer sjøørret langs Telemarkskysten? I fjor startet fylkeslagene rundt Oslofjorden, med NJFF Akershus i spissen, opp en frivillig registreringsordning for sjøørret fanget i Oslofjorden. Når vi nå går inn i sesong 2 gjør vi en rekke forbedringer. Gå inn på sjøørretbørsen og registrer fangsten din! Fangstrapporter kan enkelt legges inn både på web og på smart telefoner. Se link i høyre marg på fylkeslagenes websider, eller søk på «sjøørretbørsen» på Facebook. I år blir det premiering hvor hver innmeldt fisk teller som et lodd. Her trekker vi ut et tilfeldig lodd (innmeldt fisk) hver måned som får en premie. På slutten av året gis det ut en stor hovedpremie til den som har lagt inn flest sjøørreter. Disse registeringene gagner sjøørretfiskerne ved at
NJFF kan vise til aktivitet i kystsonen. Samtidig kan det gi oss en indikasjon på hvor stor sjøørretbestanden er i Oslofjordområdet. Målet på denne aktiviteten kan vi bruke som et argument for å hevde sjøørretfiskerens interesser ovenfor eventuelle tiltak som blir utøvet i strandsonen. Prosjektet er støttet av Fylkesmennene i Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus og Østfold. Vi har inngått et samarbeid med www.hooked.no – du som fisker kan enkelt registrere fangsten, vi kan hente ut data og følge utviklingen av bestanden og du kan følge med på hvilke redskap som fisker best, når fisken biter og hvor de fleste eller største ørretene fanges! Du finner også link til børsen på hjemmesidene til NJFF Akershus og NJFF Østfold (www.njff.no. ...velg fylke). PS: Vi var såpass sent ute i året i fjor at vi venter til 2013 er omme med å publisere en samlet oppsummering av resultater, men da kommer de!
Laksnytt 2012 15
Mandag 4. Styremøte. Kl. 19.00 Torsdag 7. Juniormøte Mølla kl.18.00 Søndag 10. Pilkekonkurranse for medlemmer Steinsfjorden Kl.0900. Sen./jun. Fremmøte: Skolen i Åsa Kr. 50 i startkontigent. Torsdag 7. Juniormøte Mølla kl.18.00 Fredag-søndag 1517. Røyetur Norheim, Varaldset. Påmeldingsliste, Mølla.
Mandag 4. Styremøte kl 19.00
Torsdag 7. Juniormøte Mølla kl.18.00
Søndag 10. Pilkekonkurranse kl.08.00 Fjordisen. Fremmøte Båtstø jordet, Høvik. Sen/jun medlemmer Kr 50 junior Kr.100 senior
Tirsdag 12. Styrets møte med BJFF.
Tirsdag 26. Medlemsmøte kl.19.00 Mølla.
Mandag 7. Styremøte kl 19.00
Mars
Februar
Januar
Fredag 26. ”After fishing” Sosialt samvær på Mølla, med litt mat og drikke.
Tirsdag 23. Medlemsmøte kl.19.00 Mølla.
Tirsdag 16. Bruktkveld. Mølla kl.19.00 Kjøp og salg av brukt utstyr blant medlemmer
Lørd/sønd.25-26. Dugnad i Lågen
Onsdag 22. Informasjonsmøte nye medlemmer kl 1900 Mølla
Tirs/onsd 14-15. Fluekastekurs. Intruktører: G. Schive-Thomas Larsen. Fremmøte. Kadettangen kl. 18.00. Kursavg. Kr.100
Onsdag 8/torsdag 9. Dugnad Sandvikselva kl. 18.00 - 21.00 Oppmøte i enden av Løxaveien
Tirsdag 7. Demokveld. Mølla kl.19.00
Søndag 5. Fisketur i ” Lomma” Juniorer. Mandag 6. Styremøte kl. 19.00
Søndag 7. Fisketur Juniorer. Fjorden. Mandag 8. Styremøte kl. 19.00
Torsdag 2. Juniormøte Mølla. Kl.18.00
Mai
Torsdag 4. Juniormøte Mølla kl.18.00
April
FERIE
Lørdag 22. Grisefest i Lågen
Lørdag 15. Sesongstart i Sandvikselva.
Lørdag 8. Åpen dag i Lågen. Mer info. Lågenkomiteen.
Mandag 3. Styremøte kl 19.00
Juni
Årskalender for alle planlagte møter og aktiviterer i 2013
FERIE
Juli
September Mandag 2. Styremøte kl 19.00 Mandag 30. Fiskeslutt Sandvikselva
August
Lørdag 10. Laksefestival Lågen
Lørdag 31. Avslutningsfest Lågen
Torsdag 24. Komitemøte. Alle komitemedlemmer møtes til evaluering av året. Kl. 19.00, Mølla. (Servering).
Søndag 20. Langåratur med Rigmor, oppmøte Rigmorkaia 08.00 Kr.100
Mandag 7. Styremøte kl 19.00
Fredag søndag 4-6. Harrtur Kvile camping
Søndag 6. Fisketur juniorer Sted ikke bestemt
Torsdag 3. Juniormøte Mølla kl. 18.00
Oktober
Søndag 8. Fisketur juniorer. Fjorden Tirsdag 17. Medlemsmøte kl 19.00 (Julekaffen)
Søndag 10. Fisketur juniorer Fjorden. Torsdag14. Møte valgkomite/styret Tirsdag 26. Generalforsamling Kl. 19.00 Mølla
Torsdag 5. Juniormøte Mølla kl.18.00
Mandag 2. Styremøte kl 19.00
Desember
Torsdag 7. Juniormøte Mølla kl.18.00
Mandag 4. Styremøte kl 19.00
November
En allsidig fisker Tekst: Stig Omholt-Jensen, foto: Stig/Knut
Knut Alfsen har vært medlem i VBS i ca. 10 år. Han bor på Hvalstad og er også medlem av Asker Jeger og Fiskeforening hvor det er lite aktivitet blantt fiskere. Foreningen het tidligere Asker Sportsfiskere. Han er svært aktiv med kultivering i Svartdalen og arbeider også med settefiskanlegget som ligger i den østlige delen av Semsvannet. En av årsakene til at han ble medlem av VBS var at fluefiskegruppa der etter hvert besto bare av tre medlemmer. Ved senere kontakt og fiske med blant annet Dag Petter Kleve, hvor de fisket sammen i Saltstraumen, Lofoten og i Årgårdselva, tok det ikke lang tid før han meldte seg inn i VBS hvor det blant annet er et bra fluefiske miljø. Knut er 53 år gammel, har gått på Dønski Videregående
18 Laksnytt 2012
skole og arbeider i dag hos bilfirma Birger N. Haug som takstmann og bilsjef hvor han har arbeidet i 31 år. Han synes det er et bra miljø i VBS og prøver som den opptatte mann han er, å besøke Mølla så ofte som mulig på tirsdager og på medlemsmøter.
Fiske har vært og er fremdeles hans store hobby. Allerede som 7 år gammel fikk han sin første tjuvfiskede ørret på flue selv om den ikke var så stor. Senere har det gått slag i slag. Han fisker over alt men ikke i Lågen. I Sandvikselva har han fisket lite men har vært der og snakket med gutta og undersøkt forholdene. Knut er en helårsfisker. Isfiske er populært men han synes at resultatene hittil i år er dårlige. Men hans fiskekollega Thomas Larsen fikk nå i vinter en torsk på 11.5 kg mellom Bjerkøya og Kongelungen. Han bruker også den kalde årstid til å fiske etter bonefish på Bahamas hvor han og hans fiskekollega har nærmest en øy for seg selv. Her slipper de å bruke guide og de går selv rundt og oppsøker de beste fiskeplassene. I den varme årstid fiskes det mye her hjemme, og i Orkla (”Handbågan”) nedenfor Storås, og i Finnmark. Det er laks som foretrekkes. Her i Oslofjorden fisker han både fra land og i båt. Når det gjelder spesielle fiskeopplevelser så er de mange, men det som han kanskje husker best er da han som 6-7 år gammel på mark og dupp fikk en abbor på 1.3 kg. Den andre hendelsen som han husker godt er da han i Saltstraumen på lakseutstyr med sluk fikk en sei på 12.5 kg. Den dro godt. Han liker godt Laksnytt som er interessant, og som stort sett leses på ”do” eller i senga. Han har vært inne på VBS hjemmesider regelmessig og er på Facebook, men er ikke helt fornøyd med det som skjer der gjennom VBS portalen. Han er litt oppgitt over hvor lite ungdom som ønsker å fiske. Dette gjelder både i VBS og i Asker Jeger og Sportsfiskeforening. Han har på følelsen at det er mer populært med jakt, men håper på mer interesse for fiske, særlig blant ungdommen. Av aktiviteter synes han blant annet at Langåraturen er topp og at miljøet i VBS er trivelig, greit og forholdsvis aktivt.
Laksnytt 2012 19
KAR-sluk Tekst: Sverre Hopstock Dahr, foto: Espen Schive
De av oss som har levet og fisket en del år har kanskje fisket med noen gamle, men meget elegante sluker som er stemplet «KAR». Noen yngre av oss har muligens arvet slike sluker fra far eller bestefars gamle fiskesaker. Om du er så heldig, så ta godt vare på dem. Disse slukene er nemlig belagt med enten gull eller sølv og er meget vakre både i form og mønstre. Det var under mine tidlige år som sjøørret- og laksefisker i Driva i Sunndalen tidlig på 1970-tallet at jeg var så heldig å bo og fiske på samme gården som Torleiv Rasmussen. Vi så hverandre lite langs elven, men hadde alle måltider, kaker og kaffekopper sammen. Min fiskeglade familie forsto fort at det var en meget erfaren, gammel fisker vi bodde sammen med. Alt han kunne fortelle ble sagt med stor ro og kunnskap. Det var ikke det minste snev av skryt og skravling slik man dessverre møter så meget av på fisketurer i dag. De årene vi var sammen med Torleiv oppe i Sunndalen var han ivrig opptatt av tørrfluefiske etter ørret og laks. Han fisket med enhånds splitkeinstang
20 Laksnytt 2012
og maken til orden i fluebokser etc. har jeg aldri siden opplevet. Han knyttet sine egne fortommer etter at hver seksjon forsiktig var blitt mattet ned med fint sandpapir for å unngå solrefleks. Deretter ble fortommene kontrollmålt med gullsmedens manometer før de ble merket og sirlig pakket i boksen for slikt. En sluk blir født Torleiv Rasmussen ble født i 1895 og ble etter hvert en sportsfisker som kan sies å ha vært meget eksperimentell og lærevillig etter datidens forutsetninger.
Fra USA fikk han i 1920-årene nyss om fiske med metallbiter med påsatt krok som kunne kastes med stenger av fjærstål eller stålrør påsatt de nye, såkalte multiplikatorsnellene med flettet bomullsnøre. Mot slutten av 1920-årene ble dette «slukfisket» som vi kaller det meget populært i USA, ikke minst fordi dette utstyret var meget billigere enn fluefiskeutstyr og fordi det var lett å fiske med for de mindre erfarne «feriefiskere». Torleiv konstruerte med sin gullsmedutdannelse snart sin egne slukdesign basert på ideene fra USA. Rett etter 2. verdenskrig satte K.A. Rasmussen A/S i gang en noe større produksjon av disse slukene slik at bedriften hadde alternativ produksjon når tilgangen på andre ordre til tider var lav. Disse vakre slukene ble enten preget eller støpt i kobber før de ble forsølvet eller forgylt. Deretter fikk noen av sluktypene påmalt en rød rygg på utsiden. Noen av slukene har vakkert fiskeskjellsmønster på den ene siden. De påsatte trebblekrokene samt ringene var i stål av god kvalitet. En variant av slukene hadde en innebygget svivel slik at den kunne bindes rett på senen. Hver sluk ble så emballert i en patentert, klar plasteske med lokk av grå mykplast. Både slukene og eskene var påført «KAR». Ikke alle slukene ble oppgitt med antall gram vekt. Produksjonen mot slutten av 1950-årene og utover på 1960-tallet var såpass stor at de også eksporterte til Europa samt USA og Canada. KAR-slukene var mye håndarbeid og derfor dyre å produsere. Nyheten om det amerikanske slukfisket med stang og multiplikatorsnelle nådde også den svenske Urfabrikken AB, senere kjent som ABU. Fluefisket som engelskmennene brakte til Skandinavia var fortsatt dyrt og også komplisert for den menige hobbyfisker. Her i Norge, Sverige og Danmark ble det for det meste brukt langbambus med eller uten snelle, avhengig av fiskerens økonomi. Etter hvert som det nye og lettere slukfisket ble kjent her hjemme, kunne AB Urfabriken, ABU, gradvis utvikle en godt automatisert storproduksjon av sluker. Samtidig utviklet de også lettere og mer spenstige glassfiberstenger samt såkalte haspelsneller. K.A. Rasmussen A/S kunne ikke konkurrere prismessig med ABU-slukene og slukproduksjonen opphørte derfor mot slutten av 1960-tallet. En dobbel KAR Foruten at KAR-slukene er vakre i form og utseende, har de en fin og rolig gange i vannet og en vekt i forhold til størrelse som gjør det lett å kaste dem langt. Mine KARsluker som er avbildet i denne artikkelen har jeg fått av Torleiv Rasmussen i løpet av 1970-årene.
Fått og fått, fru Blom, -- jeg måtte for god ordens skyld alltid betale den formelle sum av 10 øre pr. stk. Torleiv ville ikke bare gi bort sluker. Dette symbolske beløpet ble betalt med stor glede og respekt og er svært morsomt å tenke på i dag. Faktisk er disse slukene nå blitt så verdifulle for meg at jeg aldri ville finne på å bruke dem. En episode fra 1978 må nevnes. Min bror Trygve og hans kone Torill fisket i favoritthølen vår i Driva. Torill fikk på en pen laks på en sølvsluk fra KAR. Dessverre gikk laksen sin vei og tapet føltes dobbelt så stort siden også den fine sluken forsvant. En uke senere var jeg selv i samme høl og kastet med en tilsvarende sluk. Det ble napp og etter en herlig runde i hølen, lå en stor laks på land. Det utrolige var imidlertid at i munnen på fisken hang fortsatt KARsluken til Torill i tillegg til min egen! Det ble både latter og tårer da jeg vel hjemme i Oslo igjen kunne gi sluken tilbake til henne. Alder ingen hindring Torleiv hadde ofte med sin fiskekamerat Åberg til Driva. Om «Åberg» faktisk hadde et fornavn, er jeg ikke helt sikker på. Han ble kun kalt ved etternavn og han hadde alltid på en rød, liten nisselue når de fisket. De var alltid formelle disse to herrene, men den lune latteren satt løst. En annen ting som også må nevnes om Torleiv var hans fabelaktige evne til å se hvor et stykke gullsmykke kom fra. Mor hadde et gullarmbånd som han ved nærmere øyensyn kunne fortelle var produsert i Hellas. Helt korrekt, -- min farmor kjøpte det til henne der nede. Det er en herlig følelse og fortsatt kunne ta med meg minnene om Torleiv på fisketurer i Sunndalen i dag. Sist vi møttes til middag på gården på slutten av 1980-tallet var han godt over 90 år. Han bilte fortsatt opp i «Sukkertøyet», en gammel Saab V4 som han hadde satt sammen av deler fra tre slike biler. Hyggelige, flinke og fingernemme Torleiv hadde intet behov for å flotte seg med fin bil selv om han sikkert hadde råd til det. Etter at konen hans døde og huset i tillegg brant ned kort tid etter, var deres husholderske ofte med opp til Driva. Hun holdt seg imidlertid hele tiden på lang avstand og sto gjerne inne skogen og overvåket at alt var bra mens Torleiv fisket. Da jeg fikk overtalt 90-åringen til å besøke meg nede i favoritthølen en dag, vadet han svært forsiktig ut med stokk. Da han så omsider fikk splitkeinstangen frem der ute i elven, så man raskt at den imponerende kasteteknikken fortsatt satt som den skulle til tross for alderen. Et vakkert skue fra en sten på elvebredden. Jeg håper jeg en gang igjen er så heldig å få fiske sammen med Torleiv Rasmussen på den andre siden...
Laksnytt 2012 21
Tekst og foto: Leif Johansen
Gjende og Sjodalen - sportsfiske på klassisk grunn Har du vært der? F. eks på Gjendeoset litt ut på sommeren når Gjendeflua svermer og fisken trekker ned på oset. Helt fantastisk å være der med Gjendes sagnomsuste blågrønne vann og Besseggen rett ovenfor deg. Dette er Norge på noe av sitt beste. Nå skal det sies at ved Gjendeoset ligger det noen hytter og en stor turisthytte, Gjendesheim. Men hus har det vært ved Gjendeoset i sikkert 150 år. Hvorfor? I tidligere tider var det villrein og reinsjakta som trakk folk til fjells, og selvsagt fiske. Det var primærbehovene som mat som trakk Vågåværinger og Gudbrandsdøler opp i 1000 m høyde for å jakte og å fiske.
under lange perioder av året, står fortsatt ved Gjendeoset. På en planke på veggen kunne man for mange år siden se årstallet 1845. Det var på den tid da bua ble satt opp. Allerede på den tiden var det briter i den norske fjellheimen, der som ved lakselvene. Visste du at ryktene forteller at det var Jo Gjende som Henrik Ibsen brukte som rollemodell da han skrev Peer Gynt?
”Gamle dager” Men det forandret seg, det kom turister. I boka ”3 i Norge ved 2 av dem(Three in Norway(by Two of Them) av J.A Lees og W.S. Clutterbuck beskriver disse to hva 3 briter opplevde i Jotunheimen for ca. 150 år siden av jakt og fiske. (nr. 3 var ikke med å skrive boka) Og ikke minst hvordan de opplevde de innfødte nordmenn som blant annet saltet ned fisk, la fisken kjølig, kanskje i en snøfonn og produserte rakfisk. Overklasse britene måtte snu seg og gå vekk fra denne ”styggdommen” når de fikk rakfisklukta i nesa.
Været og fisket Da jeg nevnte for et fremtredende medlem i VBS for noen år siden at jeg tenkte å skrive en snutt om Gjende og ørretfiske der, så vedkommende på meg og sa: ”Du må huske at VBS er en anadrom forening!” Det han egentlig mente å si med det utsagnet var kanskje at jeg måtte huske på at i VBS var det sjøørret og laksefiske som gjaldt. Men er det sånn? Ørretfiske i fjellet er noe av det flotteste jeg har opplevd som sportsfisker og hvis du ikke har prøvd det så må du bare komme deg til fjells. Men i 1000 m høyde har været mye å si. I den regnfulle og kalde sommeren 2012 var fisket elendig. Derimot i 2011 var det bra og i 2010 sånn på det jevne. Vannet er kaldt og det kan blåse, spesielt på Gjendeoset. Nedover i Sjoa tar ikke vinden så godt tak og der kan du oppleve døgnflueklekkinger som vil gi deg store opplevelser. Kanskje ikke så stor fisk,
Selvsagt må vi ikke glemme Jo Gjende(1794-1884) når vi snakker om Gjende området. Han var en sagnomsust reinsjeger fra Gudbrandsdalen og likte best å være i fjellet. Han ble kjentmann for britene og viste dem rundt i fjellheimen. Idag vil vi kalle det jakt og fiske ”guide”. Bua (ca 5 m3) som Jo Gjende bodde i
22 Laksnytt 2012
men hvis jeg får en ørret som bikker kiloen så synes ihvertfall jeg det er flott fisk. Hvis det blåser om dagen er det ofte slik at vinden legger seg litt om kvelden. Nedover i hølene, som ofte er på størrelse som et lite tjern, kan det være lønnsomt å sette på en vårflueimitasjon, speide og vente på et vak, og så kaste. Noen ganger tar ørreten flua det vi kaller ”dead drift”, dvs. uten påvirkning av strømmen og noen ganger kan det lønne seg å stripe den bortover vannflata. Den imiterer da en vårflue som kravler seg over elva. Nedover i Sjoa ligger det klassiske fiskehøler på rekke rad før du kommer til Øvre Sjodalsvann. I elva mellom Øvre og Nedre Sjodalsvann er det en kort elvestump, Stutt-Sjoa. På oversiden og på nedsiden av Stutt-Sjoa finner du fenomenale fiskeplasser, f.eks. i Grasvika. Nedover i Sjoa blir vannet litt klarere pga. tilsig fra klart fjellvann. Kanskje det gjør at du f.eks. nede ved Hindseter finner det fineste tørrfluefisket i Sjoa i lange sakteflytende loner. Ta noen kast i Russhølen hvor sidelva Russa kommer ut i Sjoa også. Der står det til tider mye fisk. På selve Gjendeoset er det helt andre forhold. Fisken slipper seg ned på oset dels pga. av en næringsvandring på søk etter Gjendeflua, dels på gytevandring.
Laksnytt 2012 23
Men det kalde vannet gjør at det er sjelden godt tørrfluefiske her. De som får mest fisk på flue ser ut til å være de som i de senere år har begynt å bruke blytunge nymfer og nappindikator. Når det blåser så ser jeg at de som bruker blysild (en form av en tung Jensen sluk, ca. 15 gr.) så er det de som får fisk. Markfiske er effektivt, men her brukes det kun 2-3 blyhagl som søkke og jeg vil kalle det et ”lett” markfiske. På stille dager kastes det også en del med spinner på oset. Det er 2-3 eksperter som ligger i hytter på oset som er helt rå med fluestanga. De bruker god, gammeldags våtflueteknikk med synkesnøre.
24 Laksnytt 2012
Hva skal vi si når disse fiskerne tar opptil 40 kg ørret i uka på flue? Er det sportsfiske? Kara selger ofte fisken til turiststasjoner i området og noe legges til rak. Ellers så lukter det stekt ørret noen ganger på sørsiden av oset. Men jeg tror at endel av framgangen til de kara kommer av at de er lommekjente. De vet nøyaktig hvor ørreten står bak de forskjellige steiner og i gropene.
Vad forsiktig Hvis du fisker på oset, så anbefales det å bruke vadestav. Det er fullt av steinblokker de første 10-15 m. utover. Du må støtte deg på vadestaven for å komme ut. Det er i dyprenna utenfor steinblokkene fisken står. Lenger oppover på oset er det grusbunn så her kan du lett vade utover et stykke, men her må du kaste langt, helst med blysilda.
Men det ser ikke ut til at selve fiskemengden på oset har avtatt nevneverdig selv om det til tider fiskes hardt.
Et ord om Gjendeflua. Når den svermer f.eks. fra midten av august og utover, kan du som fisker bli helt dekket av flua. Den kryper inn over alt. Men det gode er at selv om Gjendeflua er en knott art så stikker den ikke!
Kanskje ørreten er litt mindre nå enn gjennomsnittet var for 50 år siden da jeg besøkte Gjendeoset de første gangene. Fisken er nå på +- 500gr. i gjennomsnitt.
Norges mest kjente vandringsrute i fjellet: Besseggen. Jeg har ikke gått der, men for interesserte kan det jo være en flott tur. Ta en av Gjendebåtene innover vannet og gå av på Memurubu. Så er det bare noen timers klatring og balansering på Besseggen før du kommer tilbake til Gjendesheim med utslitt kropp, gnagsår på hæla og støle ankler! Da blir det jo ikke noe fiske dagen derpå! Jeg har sett utenlandske turister som har lagt i vei med badetøfler og shorts.
Men jeg har også sett redningsaksjoner hvor uforstandige turister har blitt hjulpet ned av redningsmannskaper. Så vær forsiktig, ha med deg ordentlige varme og regn/vindtette klær, og ikke minst godt fottøy som passer i fjellet. Husk du skal over 1.600 m. høyde og været kan skifte fort i fjellet. Fiskekort: Fiskekort for Langmorkje almenning kjøper du på campingplasser eller turiststajoner i Sjodalen. Ved siden av Gjende og Sjoa finnes det ørret i en mengde fjellvann rundt omkring.
For ukeskort betaler du det samme som et døgnkort i en middels god lakselv! Mer info finner på hjemmesidene til Langmorkje statsalmenning/Vågå Fjellstyre. Sesongen varer til 20. september, så selv den mest ihuga laksefisker bør få tid til å prøve seg her. ”Åssen fluer biter`n på oppi der`a” får jeg en og annen gang spørsmål om. Tja, ikke spør meg for sånt noe har jeg ikke greie på. Reis opp og prøv sjøl. Tight Lines Leif Johansen
Laksnytt 2012 25
Shrimp - rekefluer, noe å prøve? I de senere år har jeg inntrykk av at den flua de fleste setter på fortommen under laksefiske er en av de såkalte tempelhundmodellene. Skandinaviske fluemodeller som utvilsomt fisker godt, er bundet med myke materialer som rev eller hundehår. Langvingede fluer med geitehår kan også komme i denne kategorien. Tekst og foto: Leif Johansen
Utrykket store fluer er jeg ikke så glad i da det minner meg om bruk av store enkeltkroker opp mot 10/0. Jeg liker heller å kalle fluene for lange, det er jo det de er enten de er de er bundet på tube eller krok. Lange og tynt dresset er ideen, men ofte er tempelhundfluene litt kompliserte å binde med mye materiale og mange bindeelementer. Dette kan medføre at fluene lett kan bli litt klumpete og overdresset. Ihvertfall har de første fluene man binder i denne stilen lett for å bli det. En annen sak er, at for mange blir dette med å sette på coner når man binder på plastslange, ofte litt tuklete. Man søler litt lim og conen sitter ikke pent osv. Det er ikke sikkert at laksen bryr seg noe om det, men for fluebinderen, fiskeren, kan slike ting avgjøre om fiskeren har tro eller ikke på den fluen som brukes. Selv har jeg brukt lange fluer siden
26 Laksnytt 2012
Sunray Shadow som slo igjennom med et brak på 70 tallet. De såkalte tempelhundfluene kom vel på 90 tallet og ble en stor hit. Litt om laksens matfat Selv syne jeg å oppleve at disse lange hårvingete fluene har mistet litt av sin aura i de senere år.. Det hender at jeg har teorier om laksefisket og min teori er at i deler av oppvekstområdene beiter laksen nå mindre på tobis, annen småfisk og åleyngel pga nedfiskede bestander. Og teorien går jo på at den ”husker” noe som var lett å fange, ga mye næring og ”smakte” godt. Men for meg, synes jeg altså å ha sett en endring de siste årene. De spesielt langvingede fluene, type SS, fisker ikke like godt (for meg) lenger. Ihvertfall ikke i Sør Norge. Dett er kun en teori, ikke underbygget med vitenskapelige forskning, hvis det i det hele tatt er mulig. På den annen side,
nå som sildebestanden (storsild) har tatt seg opp igjen bør jo det være mat for laksen, særlig storlaks. Noe som skulle tilsi at lange fluer som imiterer storsild kan være medisinen. De enorme tobisfangstene som er gjort i Nordsjøen i de siste 20 - 30 år har forsåvidt gått tilbake til laks som for i oppdrettsindustrien. Men det gavner ikke akkurat den norske villaksen. Kanskje laksen i større grad enn tidligere baserer seg på krepsdyr som reker (shrimps) i vekstperioden i havet? Er det årsaken til at jeg nå fortrekker rekefluer, shrimper, til mye av mitt laksefiske, i hvert fall på dagtid? En lang silhuett flue fisket på nattestid har selvsagt sin misjon og mange sverger til slike fluer. Langt på vei enig i dette, men nå med de mange varianter av shrimper som har kommet de siste årene, foretrekker jeg ofte shrimper til
dagfisket i de elvene jeg fisker nå for tiden. De elvene er for det meste elver med det vi kaller humusfarget vann, ikke de gin klare elvene vi finner på Vestlandet og noen steder nordover. Rekefluer, ikke akkurat nøyaktige imitasjoner: De rekefluene de fleste forbinder med shrimper er de irske rekefluene. Utover på 1930 tallet dukket det opp en shrimp som ble meget populær og satte en slags standard for hva irske rekefluer skulle være, Curry`s Red Shrimp. Det som karakteriser irske shrimper er at halen er bundet med rød eller gul Golden Pheasant brystfjær. Kroppen en ofte i 2 halvdeler, separert av et hackle. Kroppsmaterialet er ofte selull i 2 forskjellige farger, fordelt på hver sin halvpart av krokstammen, eller eventuelt med en
eller begge delene med sølv eller gull tinsel, vinger er 2 Jungle Cock fjær satt i v stil på toppen og fremme ved hodet et krave hackel. Flua ble avsluttet med et rødt eller svart hode. Fluene ble bundet på enkle eller doble flue kroker, og senere også Esmond Drury tregrenete kroker. De irske shrimpene går gjerne i rødbrune fargesjatteringer tilpasset det litt brune vannet som ofte er i de elvene. Men det forhindrer ikke at at irske shrimper også kan dukke opp i farger i sølv/blått/magenta/grått slik som fargene i en Silver Wilkinson. Nesten hver irsk elv fikk sin shrimp som var tilpasset akkurat den elva mht til farger og størrelse. Irske shrimper er skjelden store eller det jeg kaller lange. De fleste er bundet på kroker i størrelse nr. 6-14. Det jeg har plundret litt med når jeg binder irske shrimper på små ED kroker er at det blir litt liten plass til
materialet og at jeg stikker meg på fingrene! I Skottland hadde det fra ennå tidligere vært bundet og fisket med fantastiske Spey og Deefluer som også gjør en illusjom av en shrimp med sine lange, myke og bevegelige hackel. Materialene skulle bevege seg lett i vannet, og samtidig være så tynt dresset at de sank fort med de litt lange enkeltkrokene som ble brukt. Forøvrig kan disse fluene brukes med stort hell fortsatt og når man ser en flott bundet Spey eller Dee flue så får man lyst til å forsøke en sådan. I Skandinavia har det dukket opp shrimper både i Danmark og Sverige og den mest kjente er nok den rød/ orange Chillimps flua, senere også den brune/svarte Ullsocken.
Laksnytt 2012 27
Moderne rekefluer: På slutten av 1980 tallet kome den skotske laksefiskeren Allistair Gowans opp med en forenklet rekeflue som forandret laksefiskeres syn på rekefluer med hans kjente Ally`s Shrimp (forøvrig omtalt i LN for ca 10 år siden). Den kjennetegnes av en lang hale av orange buctail, en todelt kropp av rød og svart floss silke ribbet med sølv eller gull tinsel, en liten bunt av grå ekorn over og under krokstammen (eller tuben), en liten tippet fjær som vinge og avsluttes med et rød/orange hackle. Etterhvert er det blitt vanlig at man legger inn et par strå med flash i halen. Flua var bedre egnet til også å bindes på tuber for å få lengre fluer i forhold til de irske mønstrene. Enkel, rask og billig å produsere, og det var mange som har ment at det var tidenes beste lakseflue. Flua ble mest kjent i den rød/orange varianten, men kan bindes i alle farger. Etterhvert er kanskje den varianten som blir kalt Cascade blitt mest populær. Utover på 1980 - 1990 tallet var irske shrimper og Ally`s de fluene som var mitt ”hemmelige” våpen. Det gikk vel så langt at fiskekameraten bare kalte meg for ”rekekongen”. Noe som forøvrig var sant da jeg i mitt tidlige liv som laksefisker var ganske så rød på fingerne i sesongen. Joda, det hendte vel på vinteren også når jeg la ned reker på glass i glyserin ispedd rød konditorfarge. Men ideer om fluer forandrer seg med tiden. Utviklingen og tankene til fluebindere og fiskere går fremover. Det tilkommer nye materialer, kroker og tubesystemer. Da den skotske gillien Peter Whittingham kom med sin Pot Belly Pig i 2001,
28 Laksnytt 2012
så hele den laksfiskende verden lyset. Det var flua som måtte brukes. Med sin uorodokse stil med villsvinbust som var bundet inn i halen for å gi lydbølger i vannet fikk laksefiskerne litt å tenke på. Dette var forsåvidt noe nytt med laksefluer som laget trykkvibrasjoner i vannet for å tiltrekke seg laksens oppmerksomhet og utløse et laksehugg. Men kanskje var det ikke så nytt likevel? Det hadde vært laksemuddlere i bruk i nærmere 50 år og ideen i en Muddler er jo at den skal gi bevegelse og lyd i vannet. Men det var altså det med de lange følehornene som var saken i PBP. De siste årene har det jo dukket opp coner montert ved hodet på flua som er formet som en tallerken (små, ikke middagstallerkener) som også skal gi lydbølger og liv i vinger og hackle. Generelt kan det sies om disse discks`ene at jo mindre de er, jo lettere er de å kaste med, jo større de er gir de mer lydbølger i vannet, men kan være vanskelige å trekke opp av vannet og dermed kaste med. Shrimputviklingen har skutt fart igjen i de senere år. Fasanhalefjæren har mistet sin status i halen, og nå er den lange buctailhalen som er i Ally`s shrimp forsøkt erstattet med skinnremser hvor skinnet/huden er den styrende faktoren. Med riktig mobilitet i skinnet og i hårfibrene blir dette ”giftige” fluer. Men skal shrimper bestandig være små? Dette at shrimper ofte er litt små er litt av de gamle mytene som omgir laksefiske. Det som ble sagt og gjort for 50, 100,150 år siden, henger igjen ennå. Hvis du kjøper en pose med store Grønlandsreker og retter ut en reke så vil du se at med følehorna er den kanskje 15 cm lang.
Hvorfor skal ikke vi da som bruker fluer til å fiske med binde shrimp fluer med denne lengden på fortommen. Iallefall hvis vi tror på at laksen spiser store reker, og den har en ”ørliten husk” på at det den spiste der ute i havet smakte godt og ga mye næring, og dessuten var det mye reker der ute. Men det forhindrer ikke at laksen spiser småreker også! Se på sjøørretten. Den spiser reker og tanglopper. Mange steder er rekefluer den beste flua til sjøørretfiske i saltvann. Rekerfluer på krok eller tube: Fluevalget blir som med de fleste andre fluetyper under dagfisket etter laks, lange rekefluer i høyt vann, mindre fluer i lavt vann. Selv liker jeg at små rekefluer bindes på dobbelkrok, og store rekefluer bundet på tuber armeres med en en dobbeltkrok med rett øye som glir lett inn i tuben. Hvorfor? Med bruk av dobbeltkrok som er montert slik at krokspissene peker nedover reduserer vi sjansen for at en kroken som peker oppover hekter seg inn i vingen, noe som gjør at flua mister litt av fiskeevnen. Og ikke minst fmedfører dobbel kroken at den er lettere å løsne fra fiskekjeften og skader fisken mindre. Dette er et viktig argument nå som vi lever i ”catch and release” tider. Men vær sikker, dobbelkroken kroker og holder fisken godt nok! På f. eks ”YouTube” finner du en rekke oppskrifter av shrimpfluer og mange av videoene er fremragende instruksjonsfilmer for binding av små og store shrimp fluer, eller rettere sagt laaaaange reker. Tight Lines Leif Johansen
Aksjon mink Torsdag 24.1.2013 møtte vår Sandvikselvkomite prosjektleder Aksel Dvergsten fra NJFF Akershus (for øvrig også nestleder i BJFF) for å starte «Aksjon mink» i Sandvikselva. Formålet med aksjonen er å redusere antall mink for derigjennom å bedre overlevelsesmulighetene for laks og sjøørret i Oslofjorden og de tilhørende vassdrag med anadrom fisk. Tekst og foto: Sverre Hopstock Dahr
Prosjektet finansieres av Fylkesmannen og fangstene av mink forutsettes rapportert tilbake. Det ble dessuten nevnt at man også vil ha en aksjon mot minken både i indre Oslofjord og på øyer videre nedover Oslofjorden, både for å verne sjøfuglbestanden i tillegg til sjøørreten og laksen. Samarbeid med BJFF VBS har fått området fra fossen på Wøyen og helt ned til sjøen som sitt område og vi har fått 7 feller som skal plasseres ut på begge sider av elven. Fellene plasseres strategisk utfra hvor
man har observert spor etter mink. Bærum kommune har gitt tillatelse til utsetting av minkfeller der de er grunneier. På privatmanns eiendom må egne tillatelser innhentes. BJFF vil sette ut 28 feller i Lomma fra Wøyen og oppover. Aktiviteten vil være i løpet av februar i år i første omgang. Prosjektet fortsetter eventuelt frem til minkens ynglingstid. Derfra og den perioden minken har valper i reiret må det ikke settes ut feller. Ei heller under julefredningen. Siden minken er grådigst i vinterhalvåret, vil prosjektet konsentreres i denne perioden.
Når man finner mink i fellene, må man rapportere tilbake kjønn og lengde samt fangstdato, fellenummer og sted iht. koordinater. Videre ønskes rapport om hva slags åte som ble brukt. Primært vil det bli benyttet selvdød laks og sjøørret fra siste sesong. Minkene vil bli observert og alder fastsatt av prosjektledelsen. Om man ønsker, kan minkene returneres. Det er som kjent skuddpremie på mink. Muligens kan man jo også tenke på en minkjakke til madammen ….
Laksnytt 2012 29
«Spesial-åte» Som en ytterligere attraktor til å få minken inn i fellene, vil det bli brukt urin fra hunnmink i løpetid. Urinen dryppes på bomull og puttes i en liten plastcontainer inne i fellen. Prosjektlederen hadde vært i USA og hentet en del liter med slik urin og den var ikke billig! Vinmonopolets Cognac ‘er, som for øvrig har samme farge, er vesentlig billigere enn urinen. I samme slengen kan jo også nevnes at en hanbikkje som var med på møtet på Mølla måtte flyttes ut i eierens bil da urinlukten bredte seg i lokalet. Human avliving Avlivningen av minken i fellene skjer kort og kontant med en springfjær som smeller over hode og nakke. Undertegnede opplevde en gang i Orkla at to lokale fiskere hadde en minkfelle de satte ut etter hver fisketur. Når de kom tilbake for neste fisketur og fant en mink i fellen, senket de
fellen med minken i elven før de satte i gang med fisket sitt. Den druknede minken ble så tatt ut når fisket var slutt. En ikke så trivelig observasjon fra min side av elven.Det er verdt å avslutte denne artikkelen med en spesiell honnør til to av VBS-medlemmene som vil sette ut fellene på strategiske steder der man ser spor og urinflekker i snøen samt tømme fellene og rapportere som nevnt ovenfor. Disse to aktive sjelene er Tom Johansen og Morten Nilsen. Stor takk til dere to! PS: Pr 15. mars 2013: Nå som Laksnytt går til trykkeriet, har vi fått inn den siste rapporten fra Tom Johansen og Morten Nilsen: Prosjektet avsluttet 7.3.13. Ingen mink har gått i noen av de i alt 35 utsatte fellene i Sandvikselven og Lomma. Man skal likevel ikke gråte av dette, men ta med seg den lærdom og erfaring man så langt har gjort slik at man lykkes bedre i fremtiden.
Det er blitt observert spor etter mink rundt fellene. Minken synes å ha foretrukket selv å hente levende fisk under isen. Fellene må også forbedres slik at inngangsrøret blir smalere for å hindre at minken kan gå rundt springfjæren inne i selve fellen. Revurdering av åte/ lukt og felleplassering osv. i forhold til sporobservasjoner vil også bli gjort. Fellene plasseres på motsatt side av veisiden av elven for å hindre at uvedkommende tuller med dem. En ny prosjektperiode vurderes denne våren før yngeltiden begynner. Tom og Morten har vært ute tre ganger hver uke i perioden for å se til fellene. Til tider har de måttet ta fellene inn til tining da regn hadde iset til mekanismen. Nok en stor takk til dem begge slik at en forhåpentligvis mer suksessfull fremtid vil resultere i færre mink og dermed bedrede overlevelsesmuligheter for laksen og ørreten i Sandviksvassdraget.
Dugnad i Sandvikselva Onsdag 8. og torsdag 9. mai. Kl. 18.00 til 21.00 begge dager. Oppmøte i enden av Løxaveien. Henstiller til alle Sandvikselvafiskere å delta på dugnaden, så slipper du å klage på fiskeplasser som ikke er ryddet eller greiner som henger i veien. Her får du muligheten til å få ryddet på din favorittfiskeplass. Det er ofte de samme som deltar hvert år, derfor hadde det vært hyggelig om noen av dere som er ivrige brukere av elva, men sjelden deltar på dugnaden, kunne bidra med en liten håndsrekning til fellesskapet. Fiskekort for Sandvikselva kan hentes på Mølla fra tirsdag 9. april. Huske betalt fisketrygd. Etter 28. mai vil det ikke bli utstedt fiskekort for Sandvikselva.
30 Laksnytt 2012
Husk minstemål på 45 cm for anadrom fisk. Bag limit 3 fisk kakket i hodet i døgnet. All hunfisk fredet i september. Sammen med fiskekortet vil dere i år få utlevert en brosjyre om hvordan behandle fisk som skal settes ut igjen. Dette så vi oss nødt til, etter å ha observert en del uvettig behandling av fisk som skulle ut i elva igjen. I vinter har vi hatt en Minkaksjon ledet av NJFF Akershus. To av Sandvikselvakomiteens medlemmer har deltatt, Tom Johansen og Morten Nilsen sammen med 4 medlemmer av BJFF.
Alle fikk utlevert feller i slutten av januar, disse ble satt ut forskjellige steder langs elva og ble røktet i hele februar. Det stod ikke på arbeidsinnsatsen, men resultatet ble magert, ingen mink så langt jeg har erfart. Et uforutsett problem var mus om spiste åtet. Men vi gir oss ikke, Morten Merkesdal har feller som Tom og Morten vil sette ut og røkte senere i år. Så minken går utrygge tider i møte. Ser frem til å treffe mange nye fjes på dugnaden! Arnt Bakken – Leder Sandvikselvakomiteen.
Tekst/foto: Leif Johansen
til at jeg skulle ha brukt futteralet. Av den lille episoden der for mange år siden, lærte jeg litt når det gjelder å bære fiskestang eller stenger for den saks skyld. Toppen Brekk(ch) eller tuppen bak? Det å bære fiskestenger er vel ikke så vanskelig, tenker de fleste. Nei, det er det ikke, men for å bære stang eller stenger er det noen små tips du kan ta med deg på veien.
Det å bære fiskestenger... Tekst og foto: Leif Johansen
For det første, ha stangtuppen vendt bakover når du går med oppmontert stang. Finn balansepunktet på stanga (lik vekt framover som bakover) å ha et lett grep rundt håndtaket. De få gangene jeg går med stangtuppen framover er hvis jeg f. eks skal tråkle meg gjennom tykk skog og har oppmontert stang. Da går jeg veldig forsiktig og trer stangtoppen gjennom åpninger i skogen. Hvis jeg mister balansen så slipper jeg stanga. Straks jeg igjen er i mer åpent lende, går jeg videre med stangtoppen bakover. Men hva gjør du når du bærer flere stenger? Akkurat det samme, men du legger stangbutten på den underste stanga inn i spolen på snella. Jeg ordner det dessuten slik at den tyngste stanga ligger underst. Med den metoden kan du fint bære opp til 3 stenger om gangen hvis det skulle være nødvendig. Se på bildet av Jonas hvordan han bærer stengene. Det er bra at ungdommen i hvert fall lærer. Jonas er forøvrig allerede en habil laksefisker!
Jeg stavrer og går ned lia på en smal og dårlig sti i tussmørket, uten lys. I den ene hånda bærer jeg fluestanga, i den andre en liten hank med 2-3 steikefisk. Oops, der tryner jeg og stangtuppen fyker rett inn i en granlegg. Splash, der gikk den stangtuppen. Selvsagt skulle jeg ha båret stanga med tuppen bakover og med engang jeg mistet balansen skulle jeg ha sluppet stanga. En annen sak er jo at i og med at fisket var avsluttet for kvelden burde jeg ha tatt med meg det lille bryet det er å demontere stanga og bære den i deler i hånda. Aller helst i futteral eller i en tube. Men slike tuber orker jeg ikke å dra med meg inn på skauen, så da blir det
Men hva gjør jeg når jeg skal ha med meg f. eks 2 fluestenger og 1 haspelstang? Akkurat det samme, men som regel er haspelstanga tyngst og den har en spole og sveiv som ikke er så enkelt å håndtere i linje med fluestenger så haspelstanga må ligge, eller rettere sagt, henge underst. Balansepunktet vil flytte seg litt bakover, men det finner du raskt ut av. Et annet lite tips når du bærer 2 eller flere stenger i en hånd er at du kan slå en liten skistropp rundt toppdelen av stengene så føles systemet mer stabilt å bære. Det er selvsagt mulig å gå med en stang i hver hånd. Men jeg synes at balansen i ganglaget blir best når stengene bæres i en hånd. Dessuten har du en hånd fri som du kan bruke til noe annet. De jeg fisker sammen med har ofte en tendens til å holde den frie hånden opp mot øret av en eller annen grunn, samtidig som de går og snakker. Merkelig. Men husk at skistroppen må være av den typen med nasjonalfarger i, rødt, hvitt og blått! Tight Lines Leif Johansen Laksnytt 2012 31
Forbedre ditt fluefiske med løkkeknuten For mange år siden fikk jeg et av de beste tipsene jeg noen sinne har fått for å forbedre mitt fluefiske – som vanlig av mangeårig fiskekamerat Finn. Han tenker mye og hans råd bør man lytte til. Det det dreier seg om er løkkeknuten, en fast knute der en konvensjonell øyekrok kan henge fritt og ”dingle” i en løkke i stedenfor å sitte statisk fast på fortommen. Som ved for eksempel Major Thurles styrende knute som foretrekkes av mange. Tekst: Gerhard Schive, foto: Leif Johansen
Det er allment kjent at vi under vanskelige forhold kan forbedre vårt resultat i jakten på sky ørret og sjøørret ved å gå ned i fortom dimensjon. Hvorfor? Den vanlige oppfattning synes å være at fisken ser en tykkere fortom bedre enn en tynn og dermed lettere blir skremt av den tykke. Men er det nå sånn?
32 Laksnytt 2012
Tykk eller tynn fortom? Til tross for alt som er skrevet om disse ”slu” fiskene vi går på jakt etter, er det et faktum at fisken har en hjerne mindre enn en ert og således må kunne klassifiseres som ”dum”, helt uten evne til rasjonell tankevirksomhet eller konklusjoner. Derav følger at den heller ikke kan forbinde noe som er bundet til et agn – i dette tilfelle en flue som er bundet til en fortom – med fare. Skulle
den la seg skremme av all verdens rusk og rask som kommer statisk drivende nedover elven ville den ikke fått mye fred til å ta til seg føde. Og i denne sammenheng er jeg overbevist om at fisken anser vår fortom som slikt rusk, uansett om denne er i dimensjon 0,15 eller 0,40 mm. Jeg er også fullt og fast overbevist om at fisken ser den tynne like godt som den tykke, uansett hva reklamen måtte hevde.
Men om fisken ikke bryr seg om fortomtykkelsen, hvorfor bedrer jeg da min fangststatistikk med en tynnere fortom enn en tykk? Forklaringen må ligge i at en tynn fortom er mykere og gir fluen mer rom for å oppføre seg livaktig og fristende i vannet enn om den sitter på en tykk og dermed stivere fortom som vil gi fluen en mye mer statisk, kjedelig og kanskje mindre livaktig gange i vannet. Ikke minst i stille vann. Og spesielt om fluen er liten. Under vanskelige forhold vil de fleste gå ned i fortomstykkelse. Du bedrer riktig nok dine sjanser for fisk, men øker samtidig også uheldigvis risikoen for fortomsbrudd om troféfisken skulle finne på å ta. Det er her løkkeknuten er genial. La fluen ”dingle” livaktig og løst på en liten løkke, noe som vil gi den masser av liv og enda bedre odds for at fisken vil la seg friste – på en fortom som er tykkere og mer forsvarlig å fiske med. Jeg har brukt knuten i mange år og kan garantere at den er sikker, forutsatt at den bindes riktig.
Etter å ha fisket litt her og der rundt i verden, ofte med erfarne guider, både i saltvann og ferskvann, har jeg erfart at disse uten unntak bruker og anbefaler en eller annen variant av løkkeknuten. Her er oppskriften: Lag en vanlig vindknute (kjerringknute) litt løst på fortommen, før du trer på fluen. La det være en god tamp ut fra knuten og mot enden av fortommen. Tre på fluen og før deretter tampen inn i og gjennom vindknuten. Gå inn i knuten fra samme side som tampen kom ut. Du har nå en løkke som fluen henger på. Trekk i tampen så løkken minskes til et minimum og vindknuten er helt inntil krokøyet. Hold over knuten, løkken og krokøyet med tommel- og pekefinger. Lag deretter en helt vanlig slukknute, ovenfor vindknuten. Trekk til forsiktig mens du fortsatt holder over løkken, til slukknuten nesten har dradd seg ned mot løkken ved krokøyet. (Jeg tar tak i tampen mellom fortennene da jeg bare har 2 hender og snøret må holdes stramt under denne operasjonen).
Slipp vindknuten nede ved krokøyet mens du fortsatt holder fast i fluen og stram til ved å trekke i fortommen. Vindknuten vil da straks dra seg opp til slukknuten. Du har nå fått din fine lille løkke som fluen henger løst i. Det er særdeles viktig at du fukter fortommen godt før du strammer skikkelig til. I begynnelsen kan det være litt vanskelig å beregne størrelsen på l økken, men med litt trening går det greit. Farvel til Major Thurles styrende knute. Den har overlevd seg selv. Løkke til og slutt å bekymre deg når storfisken tar - på tykk nok fortom. PS: Om du er av den late typen så finnes Mustads ”fluesnapper” fortsatt i handelen. Den gjør akkurat samme nytten men er helt unødvendig om du lærer deg løkkeknuten. Hilsen Gerhard Schive
Laksnytt 2012 33
Gravlaks fra Lågen ”Man tager hva man haver” sto det i en kokebok moren min hadde. I dette tilfelle hadde jeg en mellomlaks fra Lågen som i og med at den lå i fryseren så måtte den fortæres. Det at fisken du skal grave ligger i hvert fall noen dager godt nedfryst er viktig. Dette pga. at det kan være parasitter i fiskekjøttet som kan forårsake ubehag, feber og vondt i magen, hvis du ikke har tatt knekken på disse under ordentlig nedfrysing. Tekst og foto: Leif Johansen
Med større fisker benytter jeg midtstykke, på mindre fisk(smålaks) hele fisken, dvs. fileten. Men du kan grave all fet fisk som ørret, harr, uer, sild, makrell, men for meg er det laksen jeg graver. Først tines fisken og du tar ut maven og blodrand. Deretter stikkes en skarp kniv inn ved ryggbenet bak hode, skjærer ned til ryggbenet og fører kniven langs ryggbenet bakover mot halen. Dette gjøres på begge sider av fisken. Da har du fått 2 fileter. På fisker du bare vil bruke midtstykket så kan du skjære et snitt ned i fisken etter den lengden du ønsker. Eller rettere sagt, etter den lengden du har på den formen du skal grave fisken i. Deretter tar du en liten nebbtang og drar ut ben som sitter igjen fra ryggbenet. Så trenger du en skarp filetkniv for å få bort side bena i fileten. Dra kniven forsiktig rett under sidebena bakover mot halen.
34 Laksnytt 2012
Nå har du 2 fileter som nesten er ferdig til graving, men ta en skarp kniv og skjær bort finner og litt av buklista. Skinnet skal sitte på. Tørk av filetene med tørkepapir. På forhånd har du funnet en form du skal grave fisken i. Det kan være hva som helst som har litt høye kanter. En stekeform fra komfyren er fint. Dekk formen med såkalt ”gladpack”, dvs plastfolie, og pass på at lengdene på flikene er lange nok til at de kan omslutte fiskefileten, for den skal etter hvert pakkes inn. Når filetene er ferdige, veier du fiskefiletene. For hver kilo fisk lager du en blanding bestående av: -- ½ dl salt -- ½ dl sukker -- 8-10 grovstøtte hvitpeppekorn, dill, minst 50 gr. pr. kg fisk
Dillen er best fersk, men kan brukes selv om den er tørket eller frosset. Dillen klippes opp i småbiter med en saks. Salt/sukker/pepper blandes godt og du strør blandingen over formen du skal grave fisken i slik at du får dekket bunnen i formen. Du kan gjerne legge litt dill i formen. Gni inn fileten med salt/sukker/pepper blandingen, mest der filetene er tykkest. Deretter legger du ned fiskefileten i formen med skinnsiden ned. Ta den opphakkede dillen og legg over fileten. Hele fileten skal være dekt av et tykt lag med dill. Ta den neste fileten som også er gnidd godt inn med salt/sukkerblandingen og legg den over den første fileten med skinnsiden opp. Hvis du har igjen litt av salt/sukkerblandingen så strø det over skinn siden. Hvis det er igjen noe dill så legg det oppå. Etter min smak så kan det gjerne brukes mer dill enn oppskriften tilsier.
Laksnytt 2012 35
Brett ”gladpacken” over fiskefiletene og sett den inn i kjøleskapet. Legg på en plate, eller ren planke over formen og legg den i press. 3-4 brusflasker er ofte nok. Snu pakken med fiskefiletene en gang i døgnet. Det vil danne seg litt lake i bunnen av formen, eller i plast omslaget. Hell av laken etter dag en eller to. Etter min smak vil det bli en smak av spekelaks hvis filetene blir liggende lenge i laken. Dessuten blir den litt for fuktig etter min smak. Tykke fileter av stor/mellom laks bør
36 Laksnytt 2012
ligge gjerne opp til 4 døgn i formen i kjøleskapet. Smålaks klarer seg med 2-3 dgr. Når du skal servere gravlaksen tar du den ut av plastomslaget og skraper av dillen og skjærer laksen i tynne skiver. Forøvrig får jeg aldri lov til å gjøre dette. Det må min bedre halvdel gjøre for hun sier at jeg skjærer for tykt og skjelver på hånda! Det som kanskje smaker best er at gravlaksen anvendes til middag med
varme dillstuede poteter og en sennepssaus. Sennepssausen kan du lage selv og du kan da blande deg din egen smak, sterk eller mild. Men av lettvinthets skyld kan du kjøpe en sennepssaus (Idun) i butikken. Den er som regel medium sterk. Det du ikke spiser opp av gravlaksen med en gang, kan gjerne legges inn i kjøleskapet igjen med et plastomslag over. Da har du til en middag eller to til, eller du kan bruke laksen til pålegg over et stykke grovt brød,
også med litt sennepssaus på. Gravlaksen holder seg i kjøleskap i hvert fall opp til 8-12 dager, men med meg i nærheten så går ikke det. Selvsagt kan den fryses, men da har jeg inntrykk av at den taper seg litt i smaken. Men skal det ikke være litt cognac på laksen vil nok mange si. Jo gjerne noen få dråper på hver filet, men jeg foretrekker å bruke cognacen til kaffen etter det kjempegode måltidet som gravlaks er. Hva skal man drikke til gravlaks? Et glass eller to av en halvtørr hvitvin kan være godt, eller øl og en ”lille en”. Ryggbenet med hode, hale finner og avskjær legger du til side for det skal vi bruke til noe annet, nemlig fiskesuppe. Men mer om det en annen gang. ”Smakligt måltid”, velbekomme. Leif Johansen
Laksnytt 2012 37
Nye hytter fra Oslofjordens friluftsråd Året 2012 var et meget aktivt år for Oslofjordens Friluftsråd og mange nye hytteprosjekter ble fullført. Blant disse har vi plukket ut to, dvs egentlig tre prosjekter på Hvaler, nemlig Homlungen fyrstasjon, Steinhoggerhytta og tvillinghytta Klyven. Tekst: Stig Omholt Jensen
Beliggenheten er ideell for fiske både fra land og båt. Nå på våren kan sjøørretfisket på Hvaler være meget godt. Medlemmer som kan være interessert i å besøke stedene kan orientere seg på hjemmesidene til Oslofjordens Friluftsråd/hytteinfo. Der ligger det også info om hvor man får opplysninger om ankomst, fasiliteter på hyttene og fyrstasjonen samt priser og åpningstider. Husk at VBS er medlem og har spesialpriser!
38 Laksnytt 2012
Forøvrig minner vi om at de fleste andre hytter er tidligere omtalt i Laksnytt. Her er litt mer om de nye hyttene: Homlungen Det gamle trefyret fra 1867 ligger på en liten holme ca. 1 km spasertur fra Skjærhalden på Hvaler. Selve holmen er adskilt fra Kirkøy med et lite sund på bare 10-12 meter, og ligger innenfor grensene for Ytre Hvaler nasjonalpark. Robåt følger med når man leier fyret.
Her er det totalt 10 sengeplasser fordelt på Uthuset med 4 og Fyrhuset med 8 sengeplasser. Enhetene kan også leies separat - da deler man uteareal og bad. Begge husene har fult utstyrt kjøkken med kjøleskap og komfyr. Det gamle hønsehuset er bygd om, med wc og dusj. Det er mulig å legge til med egen båt. Klyven og Stenhoggerhytta De to små hyttene ligger ved Sjelsbusundet på Spjærø på
Hvaler. Hyttene har begge 4 sengeplasser. Bilvei helt frem. Hyttene ligger inne på et område preget av steinhoggervirksomheten far tidligere tiders Hvaler. Blant annet ligger amfiscene «Brottet» rett ved. Her er det hver sommer diverse forestillinger. Mer om kystleden og booking av hytter finner du altså på www.oslofjorden.org
Laksnytt 2012 39
B
RETURADRESSE Vstre Bærum Sportsfiskere Boks 371 1301 Sandvika
HELSEARTIKLER EMBALLASJE KONTOR & DATA STORHUSHOLDNING KONTORMØBLER DESIGN GRAFISK PRODUKSJON WEBUTVIKLING PROFILERING
www.etn.no Norengros Erik Tanche Nilssen AS Hagebyvn. 26. Pb. 2560, 3702 Skien – 35 90 40 00
Vi sponser skigutta!