Issuu

NYTT ELLER BRUKT. Tiden begynner snart å renne ut for å sikre seg semesterets pensum. Vi har testet markedet for kjøp og salg av bruktbøker for å hjelpe deg litt på veien. NYHET SIDE 10 - 11

EN G LI SH SE C TI O N A ,P G E 26

STUDVEST

ONSDAG 9.9. Nr. 21, 2015 Årgang 71 studvest.no

Spillet om studentstemmene

Something Mange emner har Something

pensumlister som inneholder bøker

hvor bare et fåtall av sidene er på pensum martin s. folkvord

KOMMENTAR SIDE 3

Foto: TORIL S. APELTHUN

SLAKTER SIB SITT KLATRETILBUD

NYHET SIDE 8

Illustrasjon: INA S. BERGER

CELLER SOM SCENER

• Vi har også spurt bergenspolitikerne hva de mener om tre sentrale studentsaker. SIDE 4 - 6

H O/ S T E N 2 0 1 5

Foto: VILDE L. BLOM

• Ifølge Studvests uoffisielle meningsmåling blir det de rødgrønne som går av med valgseieren.

KULTUR SIDE 20 - 21

9. september 2015

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Adrian Broch Jensen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 6000, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Bente Todnem

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Elise Kruse Foto- og layoutredaktør: Hanne Geving Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Arkivfoto: HANNE D. GEVING

Leder.

Studentenes valg I studentenes bizarroverden er Rødt, FrP og MDG enige i viktige saker, og SV er en av valgvinnerne. Kommunestyre- og fylkestingsvalget er over oss, og her

– Det er patetisk, nedverdigende og totalt umyndiggjørende

Arkivfoto: HANNE D. GEVING

Partiet Rødts listetopp, Sofie Marhaug (25), har flere år opplevd å bli seksuelt trakassert under valgkampen. (Bergensavisen)

– Jeg har politianmeldt noen brev på grunn av svært grovt innhold

Foto: JARLE VINES

AUFs 4. kandidat, Linn Kristin Engø (21), har også opplevd seksuell trakassering. (Bergensavisen)

har du som student en betydelig innflytelse. I Bergen utgjør studenter over ti prosent av befolkningen, og da sier det seg selv at stemmen din er viktig - så finn nærmeste stemmelokale og gjør din plikt. Utfallet av dette valget vil ha stor innvirkning på studenters livssituasjon og hverdag.

Det er ganske fornøyelig å se

på forskjellene over hvilke studentsaker de ulike partiene brenner for, og hvilke partier som kommer best ut i vår uoffisielle valgundersøkelse. Av i alt 721 respondenter svarer nesten femten prosent ved UiB at de kommer til å stemme SV, noe som gjør dem til valgets vinner på universitetet. Enda artigere er det at når det gjelder kollektivtransport så er

plutselig Rødt, Miljøpartiet de grønne (MDG) og FrP helt enige i en sak: å gjøre bussene i byen gratis. Mens Sosialistisk Venstreparti (SV) og Feministisk initiativ vil fjerne nattaksten.

Studentboliger er et svært hett tema i Bergen for tiden, særlig siden vi kom ut som taperen over tildelinger av nye studentboliger i årets statsbudsjett. I dag står 27 000 studenter i Bergen uten studentbolig, samtidig som vi har landets tregeste kommune når det kommer til byggesaker. Nesten alle partiene ønsker å redusere saksbehandlingstiden i byggesaker, men noen partier har mer konkrete mål for studentboligbygging enn andre. Ap, MDG, Rødt og SV har alle i sine program at Bergen kommune på en eller annen måte skal bidra med tomter til studentboliger. Rødt vil bygge

600 studentboliger i året, mens SV har 1 000 som målsetting.

Det er mange aspekter å tenke

på når det kommer til å velge sitt parti, men som student mener vi det er viktig å være solidarisk med dem som for eksempel ikke fikk den samme deltidsjobben og lave leien som deg, og stemme for den alminnelige student. Som per i dag har dårligere råd enn noensinne. Vi vil også minne om at det å finne sitt parti ikke handler om å finne det perfekte partiet, men i stedet det du er minst uenig med. Det er bedre å ta et standpunkt og være med på å gjøre noe, enn å si til seg selv at man ikke er ordentlig enig med noen, og dermed utrette nada.

som studentparlamentsvalgene ved universitetet. Det er mulig å forhåndsstemme fram til 11. september, og var du bostedsregistrert i Bergen 30. juli trenger du bare å ta med legitimasjon. Det er altså ingenting å vente på.

Nestleder.

Lei av å sitte på lesesalen med idétørke? Ta deg en tur til SiBs klatrehall. Da er du i alle fall garantert at noe faller ned i hodet på deg.

Ikke la kommunestyre- og fylkestingsvalget få like dårlig valgoppslutning blant studenter

– Jeg banka opp en gutt som var mye eldre enn meg da jeg gikk i førsteklasse

Foto: UIB

Nå er Kari Traa på jakt etter nett-troll. (Dagsavisen)

– Det virker nesten ikke til å tro

Foto: KJERSTI KRÆMMER

Foto: UIB

Psykologi-professor ved UiB, Ståle Pallesen, forstår reaksjonen til studenten som klagde på en B og fikk F. (Bergens Tidende)

– En overveldende mengde studenter oppgir karakterpress som grunn til fusk

UiB-professor, Arild Raaheim, har spurt studenter ved UiB, NHH og HiB om blant annet hvorfor de tror noen velger å fuske. (På Høyden)

Veka som gjekk. Sjøforsvarets musikkorps har gjenopptatt tradisjonen med marsjparade i Bergen og holder nesten daglig minikonsert på Torgallmenningen i September.

STUDVEST

9. september 2015

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Det skal lite til for å spare mye penger på pensum. Men da trenger vi hjelp fra Norsk studentorganisasjon.

Dyrt pensumsløseri MARTIN SORGE FOLKVORD Nyhetsjournalist

Studentlivet er, som du som leser sikkert er klar over, ikke særlig glamorøst. Om du ikke har en rik onkel i Amerika som sender penger én gang i måneden, har du sannsynligvis nok med å få det økonomiske hjulet til å gå rundt. Dette gjelder de fleste andre av oss også – vi er i en livssituasjon hvor uttrykket «penger spart er penger tjent» faktisk stemmer veldig godt. Et sted det er mulig å spare betydelige summer hvert semester er i pensumhandelen. Som eksempel kan vi bruke faget HIS101: På Akademikas nettsider koster alle bøkene på pensumlista 4939 kroner. De samme bøkene er tilgjengelige for 1450 kroner på bruktsidene iBok.no og pugg.no. Man kan altså spare tre og et halvt tusen kroner på å kjøpe pensum brukt i dette emnet. Og det er bare 15 av de 30 studiepoengene man skal ta i løpet av et semester!

kommentaren din er presset så langt ned på siden at ingen noen gang kommer til å finne den. Dette må det være mulig å forandre på. Jeg skulle gjerne sett at Norsk studentorganisasjon

å bedre tilbudet sitt. For eksempel mangler både pugg.no og iBok.no muligheten til å sortere bøker etter hvor i landet de selges. Dette skulle man tro at var mulig å gjøre noe med, særlig hvis de visste at Norges student-

Problemet er at det ikke nødvendigvis er så lett å finne hele pensum brukt. I denne utgaven av Studvest forteller flere studenter at de har problemer med nettopp dette, og derfor må kjøpe nye bøker til full pris. Dette kommer nok av at de fleste bruktbøker legges ut i diverse kjøp/salg/bytte-grupper på Facebook.

Universitetene og høyskolene burde ha en felles regel for et minimumsantall av sider som må være på pensum for at en bok kan settes opp på pensumlista

For la oss være ærlige: Facebook er bra på mange områder, men som loppemarked fungerer det rett og slett ikke. I begynnelsen av et semester tar det maks et par timer før «ønskes kjøpt»-

Dette er ikke det eneste aspektet ved pensumsituasjonen som kan forbedres. For mange emner på universiteter og høyskoler har pensumlister som inneholder bøker hvor bare et

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

(NSO) tok ansvar ved å velge seg en god bruktsalg-nettside, og prøvde å samle alle studentene på denne. Slik hadde man sluppet at bruktbøkene som folk ønsker å få solgt er spredt på ørten forskjellige sider. Om NSO har politikk på dette, vil det gi bruktsalg-sidene et insentiv for

er kom til å flokke til siden deres som belønning.

fåtall av sidene i boka faktisk er på pensum. Det er lite som er mer bittert enn å bruke fire til fem hundre kroner på en pensumbok du ender opp å lese tretti sider av. Noen emneansvarlige er flinke til å unngå dette ved å bruke kompendier og e-artikler. Andre er mindre flinke. At dette varierer fra emneansvarlig til emneansvarlig bør være mulig å unngå. Universitetene og høyskolene burde ha en felles regel for et minimumsantall av sider som må være på pensum for at en bok kan settes opp på pensumlista. Er tallet under dette, bør det være et krav at stoffet blir gjort tilgjengelig i et kompendium eller på nett. Også her skulle jeg ønske at NSO

Nei til studentposer!

Aktuell gjettekonkurranse

Ved semesterstart høsten 2006 hadde flere studenter sett seg lei på de såkalte «studentposene». – Eg meiner studentane er ignorante. De tek i mot desse pakkane med unødvendig emballasje og kjemisk mat, sier en illsint student, som klarer å få med seg tre medstudenter på en demonstrasjon. Det faktum at posene fortsatt deles ut er vel et tegn på at plakatene med: «Fristelsen er nær: Gratis søppel!», ikke hjalp nevneverdig.

Studentaviser på 80-tallet var generelt hakket mer interesserte i hva angikk resten av verden enn de er i dag. I 1881 var det unntakstilstanden i Polen som stod i sentrum, og som en artig vri på en nyhetssak lagde Studvest like så greit en gjettekonkurranse ved navn «Den polske riksdagen» (som forøvrig er synonymet til ordet «kaos» i synonymordboken). I denne konkurransen er alle svar riktige, og premien en dag med Hans Wilhelm Steinfeld.

Studvest 6. september, 2006

Studvest nr. 1/2, 1881

kom på banen. Som interesseorganisasjon for norske studenter bør det være rimelig å forvente at NSO tenker i disse baner – en ordning som stiller krav som hindrer at vi bruker penger på lesestoff som i stor grad ikke er på pensum, må absolutt sies å være i studentenes beste interesse. NSO-leder Therese Eia Lerøien messer ofte og høylytt om at studentøkonomien er for dårlig, siden studielånet er for lite. Dette har hun for så vidt helt rett i, men studentøkonomien kan også bedres om man starter i motsatt ende – lavere utgifter er i realiteten det samme som høyere inntekt. Penger spart er penger tjent. Illustrasjon: SIMEN F. ULLTANG

STUDVEST

9. september 2015

Foto: MAGNUS E. MULLIS

NYHET

UIB-STUDENT FALT I DØDEN

En 24 år gammel UiB-student fra Australia døde da hun skulle bli foto• grafert på Trolltunga i helgen. Kvinnen falt mellom 200 og 300 meter ned fra

en av sidene på Trolltunga som ligger 1100 meter over havet, og er et populært reisemål i Odda kommune. Studenten var på tur sammen med et større reisefølge av internasjonale studenter fra UiB, men turen var ikke i regi av universitetet. Les mer om saken på studvest.no.

KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSV

Tekst: MAGNUS EKELID MULLIS MINA AUGESTAD FOSSUM mem@studvest.no, maf@studvest.no

Studentboliger

Kollektivtransport

Psykisk helse

Foto: SV

Foto: MDG

Foto: HANS JØRGEN BRUN

Vi har hørt med partienes førstekandidater om tre studentvennlige saker: studentboliger, kollektivtransport og psykisk helse.

Foto: KARI BERNARDINI

Dette sier bergenspolitikerne Harald Schjelderup Arbeiderpartiet (Ap)

Martin Smith Sivertsen Høyre (H)

Sondre Båtstrand Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Mikkel Grüner Sosialistisk Venstreparti (SV)

– Vi mener kommunen bør sette i gang med å bygge Grønneviksøren 2 i stedet for å ha den pågående arkitektkonkurransen. Byrådet har ikke klart å fremskaffe tomter, slik at det fortsatt mangler altfor mange studentboliger i Bergen. Altfor mange i Bergen bor i dyre hybler i sentrum, og mange av disse er ikke engang godkjent i henhold til brannsikkerhet – så dette er et problem som går utover både tryggheten og livskvaliteten til studentene.

– Studentboliger er også viktig for oss, og vi har en god dialog med SiB om hvordan vi skal få fortgang i flere av prosjektene deres. Her lover vi å holde dialog og sørge for at SiB får realisert de eksisterende prosjektene sine så fort som mulig. I tillegg har vi ambisjoner om å utvide sentrum de neste 15 årene, og skape en «gå-by» med korte avstander mellom viktige tjenester. Her kommer det mange muligheter for studentboliger, og de skal vi sørge for at blir utnyttet.

– Grønneviksøren 2 er noe vi må få på plass. Ellers er det viktig å sette av arealer til studentboliger. Vi har en altfor dårlig dekning akkurat nå, og etter Grønneviksøren 2 er Arna og flere andre områder vi ønsker å legge studentboliger.

– Kommunen må legge til rette for ikke-kommersielle studentboliger, gjøre tomter tilgjengelige og stanse hyblifiseringen. Vi tar sikte på å bygge 1000 studentboliger innen 2020, og ønsker å forskuttere statlig støtte til studentboliger. Utbygging av studentbolig-tilbudet er en del av byutviklingen, og områdene Bygarasjen, Mindemyren og Arna er steder vi ønsker å se nærmere på. Vi vil også låne bort egnede tomter til samskipnadens flyttbare module studentboliger.

– Ap ønsker en kombinasjon av rushtidsavgift på biltrafikk og en sterk forbedring av kollektivtilbudet. Bergen trenger et busstilbud med flere direkteruter, og matebusser til bybanen (buss som korresponderer til bybanen, journ.anm). Arbeiderpartiet har også vært svært kritiske til den drastiske økningen i billettpris som Venstre, Høyre og Frp har gjennomført.

– Når det gjelder kollektivtransport er dette noe som fylkeskommunen styrer. Her har vi vært tydelige på at vi prioriterer flere avganger fremfor lavere billettpriser, slik at kollektivtilbudet blir mest mulig tilgjengelig. I tillegg synes vi det er svært positivt at SiB har hatt prøveprosjekter med nattbuss i fadderuken de siste to årene, og håper dette kan fortsette.

– Vi ønsker flere avganger og lavere priser på buss, samt utbygging av kollektivfelt på alle innfartsårer, slik at buss går fortere enn bil. Vi ønsker også at busser skal gå på lokalprodusert biogass, nå som biogassanlegget snart står klart. Når det gjelder bybanen må vi slutte å krangle og starte å bygge. Studenter flest har ikke bil, så vi vil satse på trygge sykkelveier og et godt kollektivtilbud, så blir det ikke noe problem for studenter å bo utenfor bykjernen.

– Vi er opptatte av at gående og syklister skal bli hovedprioritert. Derfor vil vi tilrettelegge for å fortrenge bilen fra sentrum og satse på kollektivtransport. Vi vil ha bybanen i åpen trasé langs Bryggen.

– Vi vil styrke helsesøstertilbudet på skolene, slik at alle som trenger det kan få hjelp så tidlig som mulig. Arbeiderpartiet ønsker å forbedre tilbudet i grunnskolen og ansette skolepsykologer på de videregående skolene.

– Studenters psykiske helse er det desidert viktigste temaet for oss og studentene selv; her samarbeider vi allerede med SiB om helsestasjon for ungdom og studenter. Vi er opptatt av å tilby flere lavterskeltilbud innen psykisk helse hvor studentene er velkomne.

– Vi må styrke helsestasjoner som et viktig lavterskeltilbud. I tillegg tror vi at byromsreklame skaper et kroppspress på unge. Stor biltrafikk er noe som skaper problemer for ikke bare fysisk, men også psykisk helse – vi trenger grønne lunger. Det er viktig for psykisk helse å være i grøntarealer, slik at studenter for eksempel kan lese i parken.

– Vi ønsker å utvikle forebyggende helsevern og ha en nullvisjon på selvmord. Vi vil styrke kompetansen rundt eldre, i hjemmesykepleien, hos lærere og skolen gjennom å bemanne skolehelsetjenesten ytterligere, selvmordssikre Askøy-broen, og styrke barnevern.

STUDVEST

9. september 2015

HALVPARTEN SÅ FÅ A-ER

NYTT NORSK UNIVERSITET?

BERGEN BEST PÅ TILSLAG

fikk i gjennomsnitt 46 prosent av masteroppgavene toppkarakter. Ifølge rektor Frøystein Gjesdal beviser det nemlig at sensorene har fulgt de nye, strengere retningslinjene for karaktersetting som skolene ble anbefalt å ta i bruk fra og med våren 2015. Det skriver Dagens Næringsliv.

sitet våren 2016. I høgskolestyrets møte tirsdag 1. september orienterte rektor Curt Rice om at han har skrevet et brev til Kunnskapsdepartementet om universitetsambisjoner, skriver Khrono.

tavisen Khrono. Tirsdag 8. september la Norges Forskningsråd fram nye tall for Norges gjennomslag i det nye EU-programmet Horisont 2020. Målt i forhold til antall søknader og hvor mange av disse som faktisk har fått penger har UiB lyktes best blant universitetene så langt.

22 prosent av siviløkonomstudentene på Norges Handelshøyskole UiO høster mest penger til flest prosjekter, men Universitetet i Ber• • Den nye ledelsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vil følge • (NHH) fikk A («fremragende») på masteroppgaven i år. I 2013 og 2014 Høgskolen Sørøst-Norge og sende søknad om akkreditering som univergen har best gjennomslag i EU-programmet Horisont 2020, skriver net-

ALG 2015

Foto: SIMEN SUNDFJORD OTTERLEI

Foto: RØDT

Foto: FRP

Foto: SENTERPARTIET

Arkivfoto: HANNE KRISTIN LIE

e om studentsakene Tor A. Woldseth Fremskrittspartiet (FrP)

Ove Sverre Bjørdal Senterpartiet (Sp)

Erlend Horn Venstre (V)

Sofie Marhaug Rødt (R)

Dag Inge Ulstein Kristelig Folkeparti (KrF)

– FrP ønsker at Bergen skal få flere studentboliger, og vi kommer til å lytte til SiB og legge til rette for nye tomter. Det er imidlertid utfordrende å bygge nye studentboliger i sentrum fordi det er så tett bebygget, og vi er derfor villige til å se utover byen for nye tomter, blant annet på Laksevåg.

– Vi kommer til å arbeide for at det bygges flere studentboliger utenfor sentrum og ønsker særlig å bygge studentboliger langs bybanetraseer. Vi er positive til å bygge studentboliger i Arna, særlig med tanke på familieboliger med studenter som har et mindre aktivt natteliv. Sp er også positive til vanlige studentboliger i Arna, men kun om vi får til et godt kollektivtilbud som også går om natten.

– Skal vi nå målet med 30 prosent dekningsgrad innen 2025 må vi doble antall studentboliger. Da holder det ikke med småprosjekt slik SiB holder på med. Det må bygges stort, og da er Grønneviksøren 2 det beste alternativet. Venstre er skeptiske til de store byggeplanene i Arna, fordi dette er for langt unna sentrum for mange studenter. Jeg tror det kan bygges familieboliger der, men jeg mener det er et blindspor å tro at det blir det neste Grønneviksøren.

– Rødt ønsker en mer sosial boligbygging, og at det tilrettelegges slik at det kan bygges flere studentboliger. Her har ikke kommunen vært behjelpelig nok med å skaffe tomter til studentboliger, og jeg mener dette i hovedsak dreier seg om en prioriteringssak der kommunen ikke er villige til å prioritere ting som ikke er lønnsomme. Slik har mye areal i sentrum blitt satt av til private interesser, i stedet for til samfunnsinteresser for hele Bergen, noe vi mener er en helt uforsvarlig bruk av ressurser.

– Noe av det viktigste vi har vært med på å få til i denne perioden er studentboliger for studentene i Bergen som er flyktninger. Det gikk ut på at et gitt antall trygdeboliger på Gyldenpris ble gjort om til studentboliger, slik at de også kunne bli integrert og en del av det ordinære studentmiljøet. Når det gjelder studentboliger generelt må vi være mer realistiske, og våge å tenke på plasser også utenfor bykjernen.

– Vi vil arbeide for å utvikle og utvide kollektivtransport-tilbudene, og for at bussene skal gå når folk trenger dem. Kollektivtransporten i dag er for dyr, og vi mener busser i sentrum bør være gratis fordi det er viktig å få folk hjem – særlig på natten. Vi er imot ordningen med nattakst, og jeg mener det er urettferdig at man ikke gir studentmoderasjon for studenter etter en viss alder. Alle studenter som opprettholder studentkriteriene burde få moderasjon.

– Sp har dyttet på for å få til en bedre kollektiv dekning, og ønsker at ungdomskort på kollektivtransport i fylket skal gjelde for alle studenter med rett til studiestøtte gjennom Lånekassen. Vi ønsker også å starte bygging av bybanen, både ut til Åsane og til Fyllingsdalen, samt å ruste opp stamnettet for bussene i sentrum slik at det blir bedre og flere avganger.

– Venstre har fått gjennomslag for å øke aldersgrensen for studentkort på kollektivtransport til 33 år, og vil arbeide for å fjerne aldersgrensen helt i neste periode. Vi ønsker også å jobbe for enda flere avganger på ruter som er viktige for studenter. Dette er viktig, for jo flere ruter som går, jo mer vil studentene benytte seg av de ulike tilbudene som finnes.

– Vi har foreslått å søke til staten om støtte til en prøveordning med gratis kollektivtransport. I dag ligger det et giftlokk over Bergen. Vi mener det trengs radikale grep for å få flere folk til å bruke buss og bane. Pris er viktig, men ikke det eneste virkemiddelet som kan fungere. Rødt mener også at nattaksten på buss og bybane bør fjernes, slik som i Oslo. Det er kanskje ikke lønnsomt, men kollektivtransport skal først og fremst være samfunnsnyttig.

– KrF var med på å sette i gang byggingen av bybanen, og ønsker også å være med å få fullføre den. Dette er imidlertid ikke nok, og vi trenger flere busser og bussavganger. Kollektivtransporten slik den er i dag, er også altfor dyr, og det er et faktum at vi må få ned biltrafikken i sentrum. Men da må vi først få på plass busser og legge til rette for bedre sykkelveier i sentrum. Det nytter ikke å tvinge ned bilbruken om vi ikke tilrettelegger for andre metoder.

– FrP forholder seg til de ulike tilbudene Bergen kommune skal lage i samarbeid med universitet, og forsøker sammen med UiB og allmennlegetjenesten å fange opp de som har problemer og finne gode løsninger. Vi vil arbeide for å utvikle og gjøre tilbudene bedre både for studenter og andre, og vi mener det trengs et oppfangingsapparat blant studentene i Bergen.

– Vi har fremmet et konkret forslag om å øke antall psykologer i kommunen, og vi har foreslått å bygge flere pasientboliger. Vi kommer til å fortsette arbeidet for å styrke det generelle helsetilbudet i Bergen, og vi ønsker å samarbeide med SiB om ulike velferdstilbud, som begge deler vil komme studentene til gode. Vi vil også arbeide for flere aktivitetstilbud for folk som er psykisk syke, og som jobber med å komme tilbake i arbeidslivet.

– Venstre mener det er viktig at studentene kan beholde fastlegen sin i hjemkommunen, i tillegg til å ha en fastlege i studiebyen. Det skal være lett for nye studenter å få tilgang til fastlege. Dette er noe Venstre har foreslått, men som vi ikke ennå har fått gjennomslag for, men vil fortsette å kjempe for.

– Rødt ønsker å bruke mer, og ikke mindre penger på psykisk helse, slik byrådet har gjort. Hvis det er behov for fysisk og psykisk helsehjelp, kan man ikke overse det. Jeg mener dette bare blir å utsette problemet, og at problemene bare vil bli større. Argumentet til byrådet har vært at Bergen bruker mer enn andre kommuner på barneverntjenesten, men det spiller ingen rolle så lenge behovet for tjenesten er stort.

– Mange psykologer jeg har snakket med er frustrerte fordi det kommer unge folk inn med en lettere psykisk lidelse, men som ikke er syke nok til å få det dekket. De må dermed vente opptil tre år til lidelsen har blitt kronisk før de kan få ordentlig hjelp. Dette mener jeg er svært alvorlig, fordi de i mellomtiden verken er friske nok til å arbeide eller studere, noe som får store konsekvenser for både samfunnet og den enkelte.

9. september 2015

STUDVEST

NYHET

VA L G 2 0 1 5

Studenter går for miljøprofil % 25 35,42 %

HiB

67,41 %

NHH

15 60,42 %

10 20 %

5 0

Sk kk e

57,63 %

t ne s e An kke i al i V FI DG M

SP d Rø V F K r st r n Ve P Fr

AP re

øy

33,98 %

UiB

Regjeringspartiene

Øvrige partier

Tekst: MAGNUS EKELI MULLIS MINA AUGESTAD FOSSUM mem@studvest.no, maf@studvest.no

SV, MDG og Venstre kommer svært godt ut av Studvests uoffisielle valgmålinger, mens FrP og KrF kan se langt etter bergensstudentenes gunst.

– Det jeg legger merke til er at studentene skiller seg fra den generelle befolkningen i at partier som Venstre, Sosialistisk Venstreparti (SV), Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Feministisk Initiativ (FI) står sterkere enn det de normalt gjør, sier Sveinung Arnesen, postdoktor ved Institutt for sammenliknende politikk. Arnesen, som også er leder for lokalvalgprosjektet i Norsk medborgerpanel, mener studentenes resultater kan være et tegn

på en mer generell trend der miljøpolitiske saker har større betydning for partivalg enn tidligere. – I skolevalg ser vi gjerne at trender i befolkningen som helhet forsterkes blant de unge. Kanskje gjelder det samme for studenter, sier postdoktoren, som samtidig minner om at man skal være varsomme med å trekke for mye ut av resultatene. – Studenter er lite representative for hele befolkningen, sier Arnesen.

Rødgrønt HiB og UiB På institusjonsnivå støtter studenter fra både Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskolen i Bergen (HiB) et rødgrønt maktskifte. Hele 67,4 prosent av HiB-studentene sier de vil stemme på partiene som verken er i regjering eller er støtteparti til regjering, altså Arbeiderpartiet (Ap), SV, Rødt, MDG eller Senterpartiet (Sp). Av universitetsstudentene vil 57,6 prosent stemme på ett av de nevnte partiene. – Vi ser at Kristelig Folkeparti

(KrF) og Fremskrittspartiet (FrP) er en god del lavere enn vanlig, og da spesielt FrP, sier postdoktor Arnesen. På Norges Handelshøyskole (NHH) er tendensen imidlertid en annen: 60 prosent vil stemme på ett av regjeringspartiene eller ett av støttepartiene, som er Høyre, FrP, Venstre og KrF. Disse tallene samsvarer med tallene studentavisen STOFF presenterer i sin NHH-meningsmåling.

Fem på Høyden om valget Hva er viktig for deg som student i Bergen? Skal du stemme?

BRYNJAR SKOGASTRUP Alder: 24 år. Studerer: Master i italiensk ved UiB

ANE IMS Alder: 20 år Studerer: Markedsføringsledelse ved Handelshøyskolen BI

ELINE VIK GRØVDAL Alder: 21 år Studerer: Juss ved UiB

KRISTIAN HELLENES Alder: 19 år. Studerer: Økonomi og administrasjon ved NHH

MARIUS ANDRÉ IVERSEN Alder: 18 år Studerer: Sosialantropologi ved UiB

– Det viktigste for meg akkurat nå er at Bergen har solidaritet med flyktningene. Ellers synes jeg tilbudene som finnes i dag er helt greie, men at de har forbedringspotensial.

– Jeg er veldig overrasket over de gode tilbudene gjennom SiB, for eksempel tilbudet om tannlege. Jeg er også veldig fornøyd med kollektivtilbudet, og jeg synes den gode støtten fra Lånekassen gir mange muligheter for studenter.

– Jeg synes det burde komme flere studentboliger i sentrum og flere SiB-sentre. Jeg synes også UiB burde ha kommet enda lenger når det gjelder digitalisering av eksamen.

– Jeg synes det er viktig med et godt busstilbud, særlig på vei ut til NHH. Jeg synes også det er viktig å få bygd ut bybanen til Sandviken.

– Jeg synes det er fint som det er nå, jeg. Ingenting jeg klager på, men heller ikke noe spesielt jeg synes er viktig. Én ting jeg synes er bra er fadderuken, for det er ikke så lett, spesielt for folk som ikke er fra Bergen, å bli kjent med noen i starten.

– Ja, jeg skal stemme.

– Jeg er fremdeles usikker.

– Ja, jeg skal stemme.

SEPTEMBERFEST

Ølfestival og bakgårdsbaluba Finn fram oktoberfestkostymet og kom til Kvarteret, vi disker opp med telt, langbord og varme i bakgården. Det vil bli en spesialmeny med bl.a. speketallerken, bakt potet og spareribs. Som om ikke det var nok vil vi i tillegg få noen hyggelige bryggerier på besøk. FREDAG 18. SEPTEMBER

LØRDAG 19. SEPTEMBER

Fra 18.00 - Speilsalen Konserter

17.00 - Gangen utenfor Stjernesalen Kvarterets Ølfestival 18.00 – 22.00 – Maos Lille Røde Bryggeforedrag – Ta med nesen og smaksløkene på 3 praktiske foredrag om hhv. malt, humle og gjær sin plass innen hjemmebrygging Fra 18.00 - Speilsalen Konserter

16.00 – Gangen utenfor Stjernesalen Kvarterets Ølfestival 18.00 – 22.00 – Maos Lille Røde Bryggeforedrag – Ta med nesen og smaksløkene på 3 praktiske foredrag om hhv. malt, humle og gjær sin plass innen hjemmebrygging

Mer informasjon om Septemberfest: Eventet på facebook og kvarteret.no

9. september 2015

STUDVEST

NYHET

HELSEGEVINST. Klatring er kjempegod trening, forteller student Ingeborg Ekeland.

RISIKOSPORT. Thomas Fiskeseth Larsen viser hvordan man kan få brann- og bruddskader hvis man ikke sikrer riktig.

Frykter uhell i klatreveggen Nesten-ulykker, dårlig vedlikehold og egen klatreavgift gjør Ingeborg Ekeland fortvilet. Direktør i SiB trening mener samskipnaden har et av de beste klatretilbudene i landet. Tekst: STINE CHRISTENSEN HELLE KARINA JOHANSEN sc@studvest.no, hkj@studvest.no Foto: TORIL SUNDE APELTHUN tsa@studvest.no

– Dårlig sikring kan utgjøre en potensiell livsfare ved bakkefall og ukontrollerte fall, forteller student ved Griegakademiet, Ingeborg Ekeland. Hun, kjæresten Aksel Holm Jensen og masterstudent Thomas Fiskeseth Larsen har vært aktive brukere av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sine klatrevegger de siste tre årene. Vennegjengen opplever at sikkerheten i hallene ikke er god nok, og at det er for mange brukere med dårlig klatrevettsforståelse.

Vitne til nesten-ulykker Ekeland forteller at hun har vært vitne til flere nesten-ulykker som følge av at folk ikke følger de rådene de lærer på klatrekurset. – En gang så jeg to menn som klatret, og han som sikret fikk klatreren til å falle langt. Da tauet «tok» fløy de begge to veggimellom. Hos SiB kan du klatre uten brattkort, men da må følget skrive under på at de har ansvaret for deg uten brattkort. – Det er ingen her som passer på at personen som sikrer faktisk har brattkort, forteller Ekeland. Johansen i SiB trening, kjenner seg ikke igjen i kritikken. Han sier de alltid sjekker at de som skal klatre har brattkort. Ønsker vakthold Vennegjengen ønsker at noen skal være tilstede og sørge for at alle følger de samme sikkerhetsreglene i hallene mens folk klatrer. Petter Vestly, ansvarlig for sikring og vedlikehold i Bergen Klatreklubb, skriver i en melding

til Studvest at han har vært borti episoder som kunne fått fatale følger om det ikke hadde vært vakter til stede. – I mine øyne er det useriøst å drive en klatrehall ubemannet, sier han. Johansen i SiB synes det høres logisk ut å ha en vakt i hallene, men mener det vil være urealistisk å ha en egen vakt på permanent basis.

som å ta på et såpestykke, sier Ekeland. – I løpet av de tre årene jeg har klatret her, er det flere av rutene som aldri har vært skiftet ut, fortsetter hun. Johansen forteller at de bytter ut ruter med ujevne mellomrom og at rutene som byttes ut blir vasket samtidig. – Vi utfører vedlikehold i hallene, men det er sikkert ikke

Vi er mange som griper inn, men det burde vært jobben for en klatrevakt Student Ingeborg Ekeland.

– Dette er absolutt noe vi skal se på, sier han.

alle som mener det er nok, sier han.

Misnøye med vedlikeholdet Klatrerne opplever også at vedlikeholdet i hallene ikke er godt nok. De mener at det største problemet er rutene, tak og toppfester. Allerede i 2013 skrev Studvest en sak om studenter som reagerte på dårlig klatreutstyr. – Når rutene ikke blir vasket eller skiftet ut, blir det til slutt

Lurer på hvor pengene blir av For å klatre i en av SiB sine klatrehaller, koster det 40 kroner per gang for SiB-medlemmer og 60 kroner for ikke-medlemmer. Ekeland reagerer på at de som er SiB-medlemmer må betale en ekstra avgift til samskipnaden for å klatre. – Jeg skulle gjerne sett at

disse pengene gikk til vedlikehold av klatreveggene. Johansen forsikrer at pengene går til drift av klatrehallene, og han nevner at driftskostnadene kommer på rundt én million kroner i året. I 2013 sa SiB at de vurderte å innlemme klatring i treningsavgiften, men dette er fremdeles ikke gjort. – Pengene blir brukt til det de skal brukes til, forsikrer Johansen, og legger til at de har en god pris sammenlignet med resten av landet. Siden studentene fremdeles ikke er fornøyde, forteller han at de skal se på sikkerhetsrutinene på nytt. – Vi setter sikkerheten øverst, men vi har aldri hatt noen ulykker som skyldes oss, sier Johansen.

STUDVEST

9. september 2015

NYHET

UiB henger etter på innovasjon

TACOGRÜNDER. Marius Prestøy sluttet på BI for å satse som gründer. I dag er han daglig leder i to bedrifter, og fredag åpner han spisestedet La Taqueria i Vetrlidsallmenningen.

Gründervirksomhet er i vinden som aldri før, men Universitetet i Bergen har fremdeles lite å tilby studentene på dette feltet. Nå lover rektor forbedring. Tekst: MALENE INDREBØ-LANGLO mil@studvest.no Foto: SIMEN AUGUSTIN sa@studvest.no

Tall fra Statistisk sentralbyrå forteller at den typiske gründeren er en mann i 40-årene, og at én av fire nystartede bedrifter forsvinner i løpet av de fem første årene. Likevel finnes det unntak, som 26 år gamle Marius Prestøy fra Bergen. – Man skal ha litt mot for å ta alle risikoene. For det er en del av dem, sier Prestøy, daglig leder for La Taqueria og Utetrend. Det begynte med et skoleball i 2008. Skolen hadde ikke penger til å arrangere, men Marius kastet seg rundt og arrangerte en fest som mange ber-

gensere fortsatt husker. – Vi inviterte gjennom Facebook. Til slutt var det mange tusen ungdommer i kampen om 500 billetter. De ble til og med solgt på svartebørsen, sier han og ler. Slik startet han og en kompis eventbyrået MJ-Event. – Vi tapte mye penger og brukte alt på de besøkende. Men det handlet om å skape et varemerke, og det klarte vi. Taco og uteliv Prestøy startet på Handelshøyskolen BI i 2009, men sluttet før skoleåret var omme. Gründerprosjektene stod i kø. – Det er ikke mye penger i eventer og vi ville videre. Da startet vi nettmagasinet Utetrend – et magasin om hva som skjer innen musikk, kultur, mote og uteliv i Bergen, forteller Prestøy, som på fredag har nyåpning av spisestedet La Taqueria, tidligere kjent som salgsboden Tacoway. – Universitetene og høyskolene bør legge mer til rette for at studentene får prøve seg

i næringslivet. Jeg har tatt diverse eksamener underveis, og hadde en enorm fordel av å vite hvordan økonomi og markedsføring fungerer i virkeligheten. Skal studentene skape morgendagens arbeidsplasser, må det også legges opp til at det blir enklere å starte opp, mener han. UiB ligger bakpå I vår startet Høgskolen i Bergen opp masterprogrammet «Innovasjon og ledelse». 179 studenter søkte på de 20 studieplassene. Norges Handelshøyskole og BI har også flere tilbud til sine gründerstudenter. Universitetet

inspirere og hjelpe studentene til å starte for seg selv, og skape sin egen arbeidsplass, sier han og nevner at her har universiteter som NTNU og Universitetet i Oslo (UiO) vært mye flinkere enn UiB.

kreativitet og handlingskompetanse. Studentene opparbeider seg nettverk, tester ut forretningsideene sine og opplever studiene som relevante. Slike muligheter bør flere studenter få.

Savner kreativitet Dekanen får full støtte fra daglig leder i Ungt Entreprenørskap Hordaland, Gry Sæterdal. – Den norske skole er for dårlig til å utdanne ledere. Studentene utdannes til å bli arbeidstakere, og det blir lagt for lite vekt på samfunnsansvaret det er å skape morgendagens ar-

Rektor lover forbedring – Universiteter som NTNU og UiO har vært flinke å samarbeide med næringslivet, og dessverre har ikke dette vært like høyt oppe på sakskartet til UiB før nå. Studentene mangler et tilbud på innovasjon og ledelse, sier rektor Dag Rune Olsen som nå vil samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner for å bygge ut studietilbudet. – Vi trenger ikke sitte hver for oss og finne opp hjulet på nytt. Nå er det viktig at vi får studentene med på laget, og at de utfordrer universitetet på innovasjon. Vi skal legge til rette for at fremtidens arbeidsplasser blir skapt av våre studenter.

Universitetene og høyskolene bør legge mer til rette for at studentene får prøve seg i næringslivet Marius Prestøy, daglig leder i La Taqueria og Utetrend

i Bergen (UiB) har få. Dekan på matematisk institutt, Helge K. Dahle, ønsker nå en bedre kultur for å utdanne gründere. – Vi har et samfunnsoppdrag for innovasjon. Det er et ønske fra vår side å kunne opprette fag som kan være med å

beidsplasser, sier Sæterdal. Hun opplever at flere av utdanningsinstitusjonene har gode tilbud rundt innovasjon, men at studentene mangler kreativitet. – Vi i UE ser at erfaring fra studentbedrifter fører til økt

9. september 2015

STUDVEST

NYHET

Holder tritt med bruktmarke Akademika anerkjenner det ekspanderende bruktmarkedet som en reell konkurrent. Kjedelederen fremhever spesielt sosiale medier som viktig for den økte konkurransen. Tekst: MARI LUND EIDE mle@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

– Vi må konstant forholde oss til bruktmarkedet. Det er en konkurrent vi hele tiden må tenke på når vi for eksempel gjør innkjøp, sier Eli Gerhardsen, kjedeleder i Akademika. Hun forteller at kjeden har gjort flere grep for å gjøre det attraktivt for studenter å kjøpe bøker nytt. – Blant annet har vi lansert Akademika-appen som gir halv pris på hver femte bok, i tillegg har vi hatt en storsatsing på pensumpakker. – Bokpakker viktigst Gerhardsen mener at det ofte

er enklere for studenter å kjøpe nytt enn å orientere seg på bruktmarkedet. – Mange synes det er tryggere å handle i bokhandel, da vet de at de får den riktige utgaven av boken, man får bla og gjøre seg kjent med den, dessuten kan de kjøpe hele pensumet samlet i bokpakker til rabaterte priser. Gerhardsen fremhever særlig bokpakkene som viktig for kjeden. – Vi må hele tiden prøve å gjøre tilbudene våre så gode som mulig, og dessuten gjøre det så enkelt som mulig å kjøpe nytt. Når studenter kjøper bokpakker kan de gå rett inn i bohandelen å finne pakken, det er bare én strekkode, så har du alle bøkene du trenger, sier hun. Sosiale medier utfordrer Kjedelederen sier at den økte konkurransen fra bruktmarkedet har mye å gjøre med sosiale medier. – Før måtte man gjerne rundt på lærestedet og lete etter lapper folk hadde hengt opp om salg av bøker. Sosiale medier har gjort det mye lettere for folk å få tak i brukte bøker. Det må vi absolutt forholde oss til, sier hun.

PAKKER ER BILLIGST. Akademika har satset hardt på blant annet pensumpakker for å holde tritt med det stadig voksende bruktmarkedet. Kjedeleder Eli Gerhardsen forteller at bokhandlerkjeden stadig må komme opp med nye ideer for å gjøre det attraktivt for studenter å kjøpe nye pensumbøker.

Påvirker ikke omsetningen Tross fremveksten av sosiale medier mener Gerhardsen at enkelte studenter alltid kommer til å velge å kjøpe nytt pensum. – Noen ser alltid på pris og vil derfor kjøpe brukt, andre foretrekker å kjøpe nytt fordi de

vil være de første til å markere i bøkene, og gjerne beholde dem gjennom studiet, sier Gerhardsen. Kjedelederen har troen på at grepene Akademika har gjort er tilstrekkelige for å opprettholde konkurransen.

– Vi har ikke merket noen betydelig nedgang i omsetningen vår, sier hun.

Best på brukt Her finner du en oversikt over de beste sidene for kjøp og salg av brukte pensumbøker på nett.

UiB-børsen

Pugg.no

Ibok.no

Pluss: Nettsiden har en oversiktlig utforming og det er enkelt å søke etter bøker. Man får opp en oversikt over bokens tilstand, pris og hvilken utdanningsinstitusjon selgeren kommer fra. Minus: Det går ikke an å filtrere søket etter sted. Derfor får du opp selgere fra hele landet og ikke bare din aktuelle utdanningssintitusjon.

Pluss: Nettsiden har stort utvalg av bøker, og har en relativt oversiktlig og ren utforming. Via et enkelt klikk kan man også se hvilke andre bøker folk selger. Også her kan du filtrere etter bøkenes pris og tilstand, og mange er svært billige i forhold til ny pris. Minus: Det er ikke mulig å begrense søket til ditt aktuelle sted eller utdanningsinstitusjon.

Pluss: Siden har et godt utvalg og oppdateres jevnlig med nye poster. Kjøpere får gjerne tak i fullt pensum fra én enkelt selger slik at man ikke trenger å kontakte flere personer. At selger og kjøper kan kommunisere direkte via facebookchatten er også enkelt og effektivt. Minus: Siden er ikke begrenset til bare kjøp og salg av pensum, man må derfor lete gjennom mange poster for å finne aktuelle bøker. At siden oppdateres jevnlig er et pluss, men det gjør også at dine og andres poster forsvinner i et hav av nye.

Internsider for kjøp og salg Pluss: Disse facebooksidene begrenser søket til aktuelle bøker for ditt studie, det er derfor lett å finne frem til bøkene du trenger. Siden de fleste selgere allerede har tatt faget og lest bøkene kan du også få med nyttige tips til lesing og studieteknikker i faget. Det er også en fordel at du kan kontakte kjøper og selger direkte via facebookchatten. Minus: Det er færre poster her enn på UiB-børsen, og mange velger heller å bruke den for å nå flere kjøpere eller selgere.

STUDVEST

9. september 2015

NYHET

det Seks på Høyden Kjøper du nytt eller brukt? Hvor får du tak i pensum?

LUCA (22), STUDERER METEOROLOGI

– Jeg kjøper bare pensumet hvis jeg skal bruke bøkene over flere år. Dersom jeg bare skal bruke én bok ett semester kjøper jeg enten brukt eller låner på biblioteket, noe som er vanlig i Tyskland der jeg er fra.

ROMINA (20), STUDERER METEOROLOGI

– Jeg kjøper som regel brukt, det er for dyrt å kjøpe i bokhandelen, i alle fall hvis det er bøker du ikke skal bruke så mye. Jeg kjøper også bøker på internett.

THU (19), STUDERER NANOTEKNOLOGI

– Hvis jeg kjøper nye bøker er det bare fordi jeg ikke får tak i brukte. På UiB-børsen må du reagere med èn gang hvis du vil kjøpe bøker, ellers kan du risikere å være for sent ute. Jeg kjøper brukt for å spare penger, man sparer gjerne opptil 60 prosent.

IGA (19), STUDERER BIOLOGI

– Jeg gjør både òg. Hvis jeg kjøper nytt er det fordi pensumlistene har blitt oppdaterte eller inneholder en ny utgave av en bok. Hvis jeg kjøper brukt kjøper jeg via ibok.no.

ROYSTAN (19), STUDERER NANOTEKNOLOGI

– Jeg har aldri kjøpt pensumbøker i bokhandel i Norge. Jeg kjøper det som regel i utlandet eller via Amazon, det er til og med billigere enn å kjøpe brukt i Norge.

ØYVIND (20), STUDERER MEDIEVITENSKAP

– Hvis jeg kjøper nytt på Akademika er det fordi jeg ønsker å beholde bøkene i fremtiden, og da vil jeg ikke ha andres markeringer i dem. Jeg kjøper også bøker via UiB-børsen, facebooksiden til instituttet og av bekjente.

KJØTTFRITT ØNSKE. Grønn Listes Svein-Martin Stenseth mener SiB nå kan se at kjøttfri dag er noe studentene ønsker seg. Her med Camilla Cimadamore-Werthein og Eline Aresdatter Haakestad.

Dårlige prognoser for kjøttfri dag Studentparlamantet ved UiB vedtok sist møte å kjempe for en ukentlig kjøttfri dag i studentkantinen. Velferdstinget kommer imidlertid ikke til å ta opp saken igjen med det første. Tekst: SIREN GUNNARSHAUG sg@studvest.no Foto: ØRJAN ANDREASSEN

oa@studvest.no

– Dette er ikke for å få folk til å bli vegetarianere. Det handler heller om at vi ønsker å opplyse studentene om konsekvensene av kjøttproduksjon, forklarer Camilla Cimadamore-Werthein, studentparlamentarisk leder for Grønn Liste. Forrige uke fattet Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) en resolusjon om at de kommer til å kjempe for en av Grønn Listes hjertesaker, nemlig kjøttfri dag i Studentsamskipnaden i Bergens (SiB) kantiner. Parlamentsmedlem i Sosialdemokratisk liste, Khiem Duc Tran, var én av de åtte av 25 som stemte mot forslaget. – Jeg ville understreke poenget med å ta opp saker i riktig forum. At SP-UiB gjør seg selv irrelevant ved å fatte resolusjoner

som hører hjemme i Velferdstinget (VT) synes jeg er synd, understreker han. Gir ikke opp kampsaken – Ønsket var at SP-UiB skulle ha et standpunkt om temaet. I tillegg skapte vi også litt diskusjon som var med på å sette fokus på dette, sier Cimadamore-Werthein. Saken om en kjøttfri dag ble også tatt opp i VT før sommeren, men ble ikke vedtatt. – Vi kommer ikke til å legge opp til å behandle den igjen nå, da det ble brukt tid på den tidligere i år, sier VT-leder Linnea Reitan Jensen. Svein-Martin Stenseth, parlamentsmedlem fra Grønn Liste, er klar på at de ikke kommer til å gi opp kampsaken, selv om det vil ta litt lenger tid enn planlagt.

– SiB mener det viktigste er å styrke det faste vegetartilbudet alle dager. Vi må være studenttilpasset, og det er mange ønsker å ta hensyn til, sier han. Parlamentsmedlem Tran kan fortelle at han prøvde å komme med et alternativt forslag til én kjøttfri dag i uken. Han ville heller vedta en resolusjon om å ønske vesentlig billigere og mer variert vegetarmat i kantinen. – Det hadde gjort det lettere å bygge et nytt politisk vedtak på tvers av listene. Alle hengte seg imidlertid opp i «kjøttfri mandag». Taco- og raspeballtradisjon I følge Grønn Listes Stenseth er det grunnleggende med saken at én hel dag i uken skal være kjøttfri. Hvilken dag denne

Alle hengte seg opp i «kjøttfri mandag» Khiem Duc Tran, Parlamentsmedlem i Sosialdemokratisk liste

– Vi kommer til å bruke tiden vi har til å fremme saken, og skape en bevissthet rundt temaet. Styrke det faste vegetartilbudet Direktør og divisjonsleder for studentkafeene og SiB Catering, Ørjan Vågstøl, påpeker at samskipnaden har en god dialog med VT på dette temaet.

havner på, er de mer fleksible på. Det kan være opp til SiB. – Hvilken dag passer minst til å være kjøttfri? – Torsdag og fredag. Da har vi tradisjon for raspeballer med tilbehør og taco-buffet, sier direktør Vågstøl.

STUDVEST

9. september 2015

DEBATT

STUDVEST.no/meninger Leserinnlegg: Maks 2500 tegn Kronikk: Maks 4500 tegn Send til debatt@studvest.no Frist for leserinnlegg fredag kl 16

TWITRA YTRINGAR Martin Grüner Larsen ‫‏‬ @martingruner Drep meg, herre konge, men ikke med bybanedebatt.

TvitterBestemor ‫@‏‬TvitterBestemor Jeg bestilte seniortur til Syden med Bøler FrP men fikk i stedet selvbruningskrem i posten! Det var visst rimeligere å hjelpe oss der vi er.

Anna Eitrem ‫‏‬ @AnnaEitrem Ble spurt om hvilke tre kvaliteter en mann MÅ ha. Svaret: Mørk stemme, gitarfingre og dårligere humor enn meg.

prinsesse Ragnhild ‫@‏‬prinsesseR Når yogainstruktøren sier ikke pust inn i magen, pust inn i lungene.

Sveinung Rotevatn ‫‏‬ @Rotevatn Tillitsbasert betaling for kaffi og svele på ferja. Det er det beste med Noreg.

Her er heltene! REALFAG SONDRE RIISØEN PROSJEKTLEDER ENT3R, HIB

I forrige uke kunne man lese overskriften «Kor e alle helter hen?» på forsiden av Studvest. Selve saken handlet om at det ikke er teknologistudenter med i rollemodellordningen som skal inspirere unge til å velge realfagsveien. La meg begynne med å si at jeg er en stor tilhenger av all form for rekruttering til realfagsutdanningene. Realfag er Norges framtid, og jo tidligere man klarer å få barna engasjert i realfag, jo bedre er det. Ikke bare for ingeniør- og realfagsutdanningene, men også for alle de andre utdanningene man kan velge som får en stadig økende del av realfag i seg.

Arme Riddere ‫‏‬ @armeriddere Synes det er litt rart at ikke @BarackObama svarer på tweets. Det er da vanlig høflighet?

REALFAG ROYMOND OLSEN

Onsdag 2.9.2015 kunne studenter lese på forsiden av Studvest at det mangler helter i Bergen som skal rekruttere flere elever til realfagsutdanninger. Jeg ønsker å gjøre Studvest, og forøvrig resten av studentbergen oppmerksom på at dette ikke stemmer. Per dags dato har lokallagene i

Anders Lohne Fosse ‫‏‬ @Luunske – Okei folkens, vi trenger en idé til et nytt barneprogram. – Hva med to bananer? – Har det klikket for deg? – Ikledd pysjamas? – Nydelig.

kronikk140 ‫‏‬ @kronikk140 Forslag til navn på abortklinikk: Ut "R" Us

Når vi utlyste ledige mentorstillinger, hadde vi svært mange søkere per stilling, og situasjonen var enda bedre på UiB. Dette betyr at man har mulighet til å velge de absolutt dyktigste studentene når vi ansetter mentorer. Sammen med Ingrid Andersen har jeg de siste to ukene vært på skolebesøk til nesten 30 ulike ungdomskoler hvor vi har presentert prosjektet

for å rekruttere 10. klassinger. Så langt har vi på høgskolen alene 300 elever påmeldt og antallet er stadig økende. Jeg er stor tilhenger av rollemodell.no, og synes det er svært trist at det ikke er flere studenter som er med her. Vi bruker for eksempel folk fra rollemodell.no for å vise elevene våre hvordan det er å jobbe med realfag. Når det er sagt, gjør våre mentorer allerede en utrolig innsats for å gi elever mestring og motivasjon innenfor realfag, og de er også svært gode forbilder. Jeg synes det er viktig at vi også setter fokus på bredde av de gode tiltakene som finnes for å sikre realfagsrekruttering.

både Ent3r og Vektorprogrammet sammen svært mange medlemmer. Organisasjonene driver med rekrutteringstiltak for å få flere elever til å velge realfag ved å bruke studenter som veiledere og lærere innenfor realfag. Ent3r gjør dette ved å invitere elevene til institusjonen, hvor de får se ulike eksperimenter og hjelp til realfag, og Vektorprogrammet reiser ut til skolene. Både Ent3r og rollemodell o rdningen er viktig, men har ulike funksjoner. Sistnevnte skal på sin side informere om realfaglig utdanning og yrker, mens Ent3r skal bidra til

mestring i realfagene og realfagstrening. Mentorene blir på den måten rollemodeller for elevene. Mentorene i Ent3r gir også innblikk i studiehverdagen og studiemulighetene som finnes innenfor realfag. Gjennom Ent3r sine elevkvelder, hvor det er oppmøte på cirka 120 til 150 elever, gis det innblikk i studiemuligheter, og det inviteres rollemodeller fra rollemodellordningen hvor personer fra ulike bedrifter forteller hvordan realfag er nyttig for dem og bedriften de jobber for.

I tillegg til dette har Realistutvalget på Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet i vår satt i gang sitt eget rekrutteringsprosjekt som nå har tatt kontakt med rollemodell ordningen for å se på mulighetene for et samarbeid, en ordning som vi forøvrig ikke har hørt noe fra tidligere. Selv om det ikke er studenter fra Bergen med i rollemodellordningen, finnes det mange gode rollemodeller. Disse sprer engasjement om realfag, studiemulighetene, og gir et innblikk i studiehverdagen. Håper at Studvest neste

Dr. House har ingenting å gjera i førelesingssalen FORELESERE ODDRUN SAMDAL VISEREKTOR FOR UTDANNING VED UNIVERSITETET I BERGEN

Nein. @NeinQuarterly A gentle reminder that the best tweets are like the best poetry. Not found.

Som en del av prosjektet holder man også to elevkvelder hvert semester hvor man inviterer forskere, rollemodeller, og andre folk fra næringslivet til å snakke om hvordan det er å arbeide med realfag, og alle de spennende formålene man kan bruke realfagskunnskap til. I fjor tok vi med oss Ent3r-elever som ønsket det på Vil Vite-senteret i høstferien, og i år håper vi å kunne utvide høstferiesatsingen med også å kunne tilby repetisjonskurs i matte.

Det finnes mange gode rollemodeller i Bergen LEDER AV REALISTUTVALGET

Jin Sigve Mæland ‫‏‬ @jinsigve Penger til museet! Jippi!

Artikkelen kan gi et inntrykk av at det ikke gjøres så mye for å rekruttere til realfagsutdanningene i Bergen. Men, da må man ikke glemme at det finnes flere andre ordninger som jobber mot samme målet. Ent3r-prosjektet som drives på Høgskolen i Bergen (HiB) og Universitetet i Bergen (UiB) er et eksempel på et slikt tiltak. På HiB inviterer vi alle 10. klassinger i Bergen til å komme en fast dag i uken til høgskolen. Her får de to ingeniørstudenter som mentorer, og blir satt i grupper på 20. Mentorene skal vise dem hvorfor matematikk og realfag er spennende, og hvordan det er å være ingeniørstudent på høgskolen. En del av tilbudet er også å drive leksehjelp, og selvfølgelig å spre engasjement for realfag. UiB gjør akkurat det samme, bare for VGS-elever, og på universitetet kan elevene også velge å gå grupper rettet mot fysikk, matematikk og kjemi.

Eg blei rett og slett veldig trist då eg las debattinnlegget til Tord Lauvland Bjørnevik, som er internasjonalt- og læringsmiljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, i Studvest førre veke. «Eg vil helst ikkje stå her, eg har ingen interesse av å undervise, men instituttet tvinger meg», skal ein undervisar ha sagt då

han møtte studentane sine til første undervisningstime. Uavhengig av kva som ligg bak formuleringa, skal ikkje studentar måtte høyre på slikt. Dr. House har ingenting å gjera i auditoriet. Som viserektor for utdanning er eit godt læringsmiljø mitt ansvarsområde. Eg er samd med Lauvland Bjørnevik i at dersom det finst undervisarar som syns studentar er ein pest og ei plage, er det underleg at dei har valgt seg universitetet som arbeidsplass.

For å løfte fram dei gode u nder v i s a ra ne el ler fa gmiljøa som lukkast med å skape gode læringsmiljø, deler Universitetet i Bergen kvart år ut Læringsmiljøprisen. Alle studentar og studentorganisasjonar kan nominere kandidatar. Vi treng gode føredøme og vil gjerne få innspel på mange slike. Rektoratet har som mål at Universitetet i Bergen skal utdanne landets beste kandidatar. Då treng vi også dyktige og motiverte undervisarar, og dei

har vi heldigvis mange av i dag. Det er nesten noko som er meir motiverande for ein vitenskapleg tilsett enn når ein lukkast med å engasjere og aktivisere studentane! Og det ønskjer eg alle våre tilsette skal erfare. Som institusjon vil vi ta vårt ansvar for at det skal skje.

NÅR ØL BLIR EN LIV MAX ÅRSTAD KNUTSEN Tekst mak@studvest.no

LASSE ANDRÉ RAA Tekst lar@studvest.no

KATARINA P. AARSNES Foto kpa@studvest.no

Øl er ikke lenger bare den tradisjonelle Hansa-pilsneren.

MANGFOLD. – Det som kjennetegner mikrobrygg, er spekteret og mangfoldet i smaker, mener bryggemester Rune Birkeland fra Lysefjorden Mikrobryggeri.

Det pleide å være så enkelt å bestille øl. På Bergen ølfestival, som gikk av stabelen for fjerde gang i helgen, var det nok mange av de over 20 000 besøkende som led valgets kvaler. Her kunne man finne alt fra syrlige kirsebærøl og hveteøl med appelsinskall og koriander, til bitre og fruktige India Pale Ale og kaffestouter mørke som natten. Etter å ha vokst seg for stor for både Bryggen og Skostredet, ble festivalen i år for første gang arrangert på Bergenhus festning. Festivalen arrangeres på dugnadsbasis, og i år var det rundt hundre frivillige som bidro til at 35 bryggerier fra hele Norge kunne være til stede og presentere ølet sitt for et større publikum. Festivalsjef Stian Krog lener seg til et klissete bord mens han forsiktig nipper til et kirsebærbasert surøl fra Haandbryggeriet. Han er fornøyd med endelig å ha funnet en passende lokasjon for festivalen i «Bergens storstue», etter tre år med for lite plass og for mange køer. Han beskriver en utvikling som går i retning av større mangfold. – Fokuset ligger på opplevelser og smak, ikke på fyll. Jeg tror jeg kan telle antall utkastelser de siste fire årene på to hender, sier han. Årets festival ser ikke ut til å være noe unntak. På en liten spasertur gjennom området, kan man høre ivrige og interesserte gjester diskutere smaker og aromaer. Med over 300 forskjellige øltyper å velge mellom, er det noe for enhver smak, enten man ønsker seg en Black IPA med sjokolade og humlebitterhet, eller man vil utfordre smaksløkene med øl basert på sake eller rabarbra. For de som mot formodning ikke skulle være ølfantaster, finnes det andre alternativer, som cider og mjød. Den tradisjonelle pilsen glimrer stort sett med sitt fravær. Det overrasker ikke Stian Krog, som synes butikkpils er kjedelig.

Øltyper med særpreg – Pils smaker ganske likt uavhengig om det er Hansa, Ringenes eller Tuborg. Det er ikke noe særpreg over det, sier bryggemester hos Lysefjorden Mikrobryggeri, Rune Birkeland. Lysefjorden er ett av håndverksbryggeriene som er til stede på festivalen, med den prominente plasseringen rett ved inngangen. Birkeland ser på ølfestivalen som en god mulighet til å promotere ølene sine. Han gikk over i fulltidsstilling så sent som forrige tirsdag, og har måttet jobbe 12 timers dager frem mot festivalen. Selv om det er mye arbeid, trives han godt med sin nye tilværelse. – Det er på mange måter blitt drømmejobben, selv om jeg egentlig ikke ser på det som en jobb. Det er mer en livsstil, oppsummerer han. – Det som kjennetegner mikrobrygg er spekteret og mangfoldet i smaker, mener Birkeland. Hans forhold til India Pale Ale, en øltype med sterkt preg av humlebitterhet og -fruktighet, gjenspeiler seg i bryggeriets utvalg. – Vi har blant annet med oss tre IPAer på festivalen, og det er blant våre mest populære produkter. For øyeblikket har de en månedlig produksjon på cirka 6 000 liter, men Birkeland håper på å kunne komme opp i rundt 10 000 liter i måneden nå som han er begynt i fulltidsstilling. – For Lysefjorden sin del gjelder det å vokse, skape verdier og arbeidsplasser. Vi vil skape noe eget og unikt, rett og slett, sier han. Lysefjorden har også fått det ærefulle oppdraget å lage årets festivaløl. – Det ble en mørk engelsk mild på fire prosent, som er en tradisjonell engelsk øl som de drikker mye på pub. Det er en øl vi aldri har laget før, men det er gøy med en utfordring. Det er veldig spennende å prøve seg frem og skape noe nytt man aldri har prøvd på før, forteller Birkeland.

PUBLIKUM. Mennesker i alle aldre besøkte Bergen Ølfestival i helgen.

VSSTIL Symbiose av øl og mat – Visjonen for bryggeriet er å skape og videreføre bryggetradisjoner, og selvfølgelig lage veldig godt øl, enkelt og greit, sier Birkeland. – Vi har også stort fokus på samspillet mellom øl og mat, og har følgelig noen øltyper som er designet for å være til mat. Målet om å kombinere øl og mat, er også utgangspunktet for Bergens første bryggeripub, som lanserte sine første øl samme dag som ølfestivalen åpnet. Gareth Stewart er bryggemester for puben og restauranten som ligger på Zachariasbryggen og har fått det passende navnet «Bryggeriet». Han forteller om et konsept med inspirasjon fra Tyskland og England, der egenprodusert øl går hånd i hånd med matopplevelser. På Bryggeriet skal man kunne spise et fireretters måltid og få øl som harmonerer med hver rett. Stewart har fått positive tilbakemeldinger på sine første fire brygg: en belgisk type hveteøl, en Vienna Lager, en India Pale Ale og en havrestout. De har en kapasitet på rundt 2 400 liter i måneden, og satser på å eksperimentere med forskjellige typer. – Vi konkurrerer ikke i flaskemarkedet, og har derfor friheten til å produsere akkurat det ølet vi ønsker uten å ta hensyn til at det skal smake det samme hver gang, sier Stewart. Kategoriene vil være faste, men øltypene vil variere innenfor hver kategori. For eksempel vil de ha en hveteøl tilgjengelig, men det kan variere mellom belgisk og tysk type. Oppskriften på bryggeriets India Pale Ale vil variere fra brygg til brygg, og det vil brukes forskjellige humletyper hver gang. Slik vil han forsikre seg om at kundenes tørst etter nye ting tilfredsstilles, samtidig som det er en rød tråd sjangermessig. På sikt har Stewart seks tappelinjer til disposisjon for de egenproduserte typene, og i fremtiden ser han for seg både samarbeidsbrygg med andre norske mikrobryggerier og såkalt «keg swapping», altså utveksling av øl med andre bryggeripuber. Trenden med at mikrobrygg slår an også på «feil side av byen», eller «enemy territory», som han spøkefullt kaller det, tror han kommer til å fortsette, og nevner UNA og Barkollektivet som steder i området som satser på mangfold i håndverksøl.

VALGETS KVALER. Med over 300 forskjellige øltyper å velge mellom,

SURØL. Festivalsjef Stian Krog nyter en surøl med kirsebær fra Haandbryggeriet.

SMAKING. – Fokuset ligger på opplevelser og smak, ikke på fyll, sier festivalsjef Stian Krog.

er der noe for enhver smak.

Øl i vekst Håndverksøl er i vinden, og bare hittil i år er det kommet til 20 nye mikrobryggerier. Festivalsjef Krog er imidlertid ikke bekymret for en overetablering av bryggerier. – Det er fortsatt rom for at de små bryggeriene kan spise markedsandeler av de store, mener han. Fortsatt har mikrobryggeriene bare en andel på rundt tre prosent i det norske markedet, mot seks prosent i Danmark og 14 prosent i USA.

Birkeland ser til dels mørkere skyer i horisonten. – De som kommer inn i bransjen nå, vil slite med å etablere seg, med mindre de har et unikt produkt, mener han, og spår at veksten vil fortsette et par år til, men at antallet nyetableringer deretter vil stagnere. – Det er nok bra for markedet, sier han, det kommer et punkt hvor det blir for mye av det gode. Foreløpig ser det imidlertid ut til at det punktet på langt nær er nådd. Selv i nye og større omgivelser er det

tidvis vanskelig å bevege seg mellom bodene. Allerede tidlig lørdag formiddag var det svært folksomt på Bergenhus festning, og køene både ved inngangen, bongesalget og de enkelte bodene gikk så langt øyet kunne se. Enn så lenge kan altså ting tyde på at markedet ikke er mettet.

STUDVEST

Korrespondent

Quiz

En litt annerledes vestkyst ODA SNÄHRE på utveksling i USA.

Av Kim Arne Hammerstad

«Fasten your seatbelt. It’s going to be a bumpy quiz.». Hvilken film låner jeg sitatet fra?

Nylig fikk de ny logo, men hvilken farge har den andre o-en (fremdeles) i Google-logoen?

USAs 25. president, republikaneren William McKinley, havnet i nyhetene nylig etter en kontroversiell avgjørelse fra president Obama. Hvorfor?

14 «God Save The Queen» er en kjent nasjonalsang. Men et punkband hadde en hit med samme navn noen tiår tilbake. Hvilket?

Hvilket greskinspirert navn har Google byttet til for deler av virksomheten?

Hva har Mads Kaggestad, Katharina Flatland og Adelén til felles denne høsten?

Apropos dronningen: Når inntok Elizabeth II tronen i Storbritannia? Jeg gir deg to års slingringsmonn.

I hvilket fylke ligger Hamar?

Hvor kommer ølmerket Ægir fra?

Hva var temaet for Karlstadforhandlingene, og i hvilket år gikk de av stabelen?

I hvilken sport er den norskættede utøveren Ryder Hesjedal aktiv?

I hvilket hav renner elven Donau ut i?

Fra Storbritannia går veien ut i verdensrommet. Hvem har laget filmmusikken til Star Wars-filmene?

Vi holder oss på balløyen. I år feirer vi jubileet for undertegnelsen av Magna Carta. Gi meg årstallet, null slingring!

Hvilken av disse musikalene er skrevet av Andrew Lloyd Webber: «Chess», «Les Miserables» eller «The Phantom of the Opera»?

18 Jeg har ikke noe god overgang til neste spørsmål. Hva regnes som verdens tyngste fugl?

Kystpartiet blir stiftet, NATO går til krig mot Jugoslavia, Manchester United tar The Treble og Leger Uten Grenser tildeles Nobels Fredspris. Årstallet, takk!

«Strilekrigen» høres kanskje ut som en helt vanlig lørdagskveld på Sjøboden, men var en høyst reell krig i Bergen. I hvilket år foregikk den?

Denne mannnen hadde i det minste politisk tyngde: Nevn ett år Kåre Willoch var statsminister!

20 Fullfør rekken: Jupiter, Saturn, Uranus…??

Det er to år siden jeg bestemte meg for å dra fra lille Stavanger, hvor livet var lagt frem på senga hver morgen. Med flyttelasset i bilen skulle denne vestlandsjenta bli en vestlandsjente hele fem timer lengre nord i landet. Det er vel kanskje det man kaller en myk overgang? I halvannet år holdt Bergen rundt meg i en fuktig syvfjellsklem, før jeg fikk tilbud om å gi paraplyen en pause, og prøve ut et en vestkystby hakket lengre vekke fra hu mor. Jeg hadde fått plass som utvekslingsstudent på University of California, Berkeley. Første gangen jeg så utover San Franciscobukten mot Golden Gate Bridge - fra min egen takterrasse - gikk det opp for meg: en av verdens store kulturelle byer var bare en halvtime unna, og et av verdens beste universiteter på den andre siden av gata. Med min trofaste flaske solkrem i hånden og nye notatbøker i sekken var jeg klar for alt som måtte komme min vei. Med verden snudd på hodet var jeg forberedt på noen kultursjokk. For eksempel er det en merkelig fellesskapsfølelse i individualismens hjemland, hvor folk flest oppfører seg som om de kjenner folk flest - på godt og vondt. At noen sier «Daddy’s in the house!» før de setter seg ned i setet sitt på bussen, eller at passasjerene skriker høylytt til bussjåføren med et fargerikt ordforråd, er ting min indre nordmann synes var litt vanskelig å forholde seg til. Etter hvert ble jeg vant med at fremmede fortalte meg livshistoriene sine, ga tilfeldige råd om det meste, og kom med kommentarer ut av det blå. Det ble fort litt hyggelig at folk tok kontakt, at de som jobbet i banken spurte hvordan det gikk på skolen, og at det var veldig lett å sette seg med fremmede på forelesninger.

Svar: 1. «All About Eve». 2. Gul. 3. Alphabet. 4. Hedmark. 5. Forhandlinger om fastsettelse av blant annet grensene mellom Norge og Sverige i kjølvannet av Unionsoppløsningen i 1905. 6. Sykling.

7. 1999. 8. Obama byttet navnet på et fjell i Alaska fra McKinley til det lokale navnet Denali under en tur dit. 9. Alle deltar i «Skal vi danse». 10. Flåm i Sogn og Fjordane. 11. Svartehavet. 12. «The Phantom of the Opera». 13. 1765.

14. Sex Pistols. 15. 1952. 16. 1215. 17. John Williams. 18. Strutsen. 19. 1981 til 1986. 20. Neptun.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

ONSDAG

TIRSDAG

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Tights 11:00 Skumma Kultur 12:00 Vitenskrap 13:00 Trigger Bergen 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg 22:00 Glimt (R) 23:00 Kinosyndromet (R)

07:00 Studentmorgen 10:00 Et Rikere Sinn 11:00 Hardcore 12:00 I Grevens Tid 13:00 Klassisk Avsporing 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Funkiga Timmen (Radio Nova) 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet (Radio Nova)

07:00 Studentmorgen 10:00 Den Gode Samtalen 11:00 Ettersmak 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radioteateret 13:00 Flate Sko 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Et Rikere Sinn (R) 22:00 Kvegpels (Radio Nova) 23:00 Sitat Slutt (R) 07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben 11:00 Kinosyndromet 12:00 Offside 13:00 GoRiLLa 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Egg (R) 22:00 Nakkasleng 23:00 Offside (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sitat Slutt 11:00 Nyhetsuka 12:00 Utenriksmagasinet MIR 13:00 Plutopop 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Blah Blah Woof Woof 23:00 Klubbkveld

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Banal Politikk 11:00 Med Gandalf til Galaksen 12:00 Brunsj 13:00 DNSRL (Den nasjonale studentradio-lista) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Plutopop (R) 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Morgendagens Helter 11:00 Landet Ditt 12:00 Samfunnet 13:00 Ordet på Gaten 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 (Radio Nova) 23:00 Utenriksmagasinet MIR (R)

Studentene var både mer sosiale seg i mellom på forelesninger, men snakket også mye mer med foreleserne. At studenter rakk opp hånden og bidro under forelesningene var forventet, og veldig satt pris på. Professorene jeg hadde var engasjerte, kunnskapsrike og veldig opptatt av å passe på at hver enkelt student fikk mest mulig ut av faget. Selv om det kunne være flere hundre studenter som tok samme fag ble vi alle oppfordret til å sende e-post eller møte opp på kontoret med spørsmål og gjerne introdusere oss. Å sitte i en forelesningssal hvor studenter som ønsket å bidra ble rost og hørt var forfriskende. Kanskje den gode dialogen mellom studentene og professorene bidrar til at UC Berkeley blir ansett som et av verdens beste universiteter.

STUDVEST

EKSPONERT

KJERSTI KRĂ†MMER Fotograf

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Foto: CAMILLA NYSVEEN

Frokostrundstykker

M AT

NERD CAMILLA NYSVEEN er en av to faste matspaltister i Studvest. Følg bloggen hennes på: diamondworld.blogg.no

Hva er vel bedre enn å starte dagen med en kopp kaffe eller te sammen med deilige, varme rundstykker? Bare lukten av dem gjør det til en god morgen. Det er alltid kjekt å ha rundstykker liggende i fryseboksen, for det er raskt å varme opp, og de smaker like godt som når de er helt ferske. Denne oppskriften gir cirka 20 rundstykker som er veldig mettende. I og med at det er melk i oppskriften blir rundstykkene myke når de er helt ferske, men får en sprø og god skorpe om de fryses ned og tines i ovn seinere. Valnøtter og gresskarkjerner tilfører det lille ekstra, og gir en herlig crunchy tyggemotstand. Dersom man er allergisk kan dette selvfølgelig sløyfes eller erstattes med andre frø. Uansett om man velger å ha med eller uten frø og nøtter, er dette en oppskrift som er både enkel og god.

Ingredienser

Slik gjør du

Omtrent 20 rundstykker

Bland sammen det tørre (hvetemel, havregryn, sammalt hvete, sukker, salt, valnøtter og gresskarkjerner). Bruker du tørrgjær skal denne også blandes med det tørre. Smelt smør i en kasserolle, og tilsett så melken. Ved bruk av fersk gjær: rør den ut i litt av væsken, men pass på at temperaturen ikke overstiger 37°C. Ved bruk av tørrgjær skal væsken holde cirka 40°C når den blandes sammen med det tørre. Ved feil temperatur dreper du gjæren, og den vil ikke heve. Elt deigen, dekk bollen med plast og la den heve til dobbel størrelse på et lunt sted (30-45 minutter).

9 dl hvetemel 2 dl havregryn 2 dl grov sammalt hvete 2 ts sukker 1 ts salt 50 g gjær 2 håndfuller med valnøtter 1 håndfull med gresskarkjerner 100 g margarin 4 dl melk

Trill deigen til små baller og trykk dem litt flate. Legg «ballene» på en stekeplate med bakepapir, og la dem heve på nytt. Stek rundstykkene midt i ovnen ved 225-250°C i 8-12 minutter. De er gyldenbrune på undersiden når de er ferdige. Server rykende ferske, eller avkjøl på rist og frys dem ned. Det er alltid greit med rundstykker på lur som raskt kan tines ved en seinere anledning. Håper det smaker!

Helge Hansen

H O/ S T E N 2 0 1 5

design

Neolab by Knowit |

foto

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

BIRTHMARK

STUDIO BERGEN 16. – 19. SEPTEMBER KL. 19.30 BILLETTER: billettservice.no | 815 33 133 | 9023 6000

Husk valgdagen 14. september! OBS! På valgdagen må du stemme i den kommunen du er folkeregistrert i. Er du folkeregistrert i Bergen kommune kan du stemme i et av følgende valglokaler i Bergen: Alvøen skole Apeltun skole Bergen Rådhus Bjørndalsskogen skole Bønes skole Eidsvåg skole Fana kulturhus Frøyahallen Garnes ungdomskule Haukedalen skole Haukeland skole Haukelandshallen Haukås skole Hellen skole Hjellestad skole Hordvik skole

Kaland skole Kirkevoll skole Kringlebotn skole Kyrkjekrinsen skole Landåshallen Liland skole Lonehallen Lynghaug skole Lyshovden skole Mathopen skole Mjølkeråen skole Nordnes skole Nygårdlien skole Ny Krohnborg skole Olsvikhallen Ortun skole

Paradis skole Rollandshallen Rothaugen skole Rå skole Salhus skole Skeie skole Skranevatnet skole Slettebakken skole Sædalen skole Søreide skole Tertnes skole Vadmyra skole Vitalitetssenteret Ytre Arna skule Ådnemarka skule

Du kan forhåndsstemme til og med fredag 11. september. Alle stemmeberettigede uavhengig hvilken kommune de er manntallsført i kan forhåndsstemme i Bergen. Oversikt over alle stemmelokaler både på valgdagen og forhåndsstemming finner du på www.bergen.kommune.no/valg

HUSK Legitimasjon – ellers får du ikke stemme! Valgkort – det sparer deg for tid

www.carteblanche.no Valg i Bergen

Spørsmål? Kontakt oss gjerne: valg@bergen.kommune.no telefon: 55 56 64 00

9. september 2015

DONALD-TEGNER TIL RAPTUS

• Bergens egen Donald-tegner, Arild Midthun, kommer på Raptusfestivalen 18. til 20. september, melder Bergensavisen. Han har tegnet Donald i over tolv år, og det er ikke lenge siden tegneren bikket 100 Donald-historier, i tillegg til at han bidrar til julehefter og andre serier.

Fengslende

Foto : WIKIPEDIA

KULTUR

STUDVEST

Performance Art Bergen skaper skrekkblandet fryd i et nedlagt fengsel. Tekst: MALIN FEIRING TORRE JOACHIM KVAMME mft@studvest.no, jk@studvest.no Foto: VILDE BLOM vb@studvest.no

– Det jeg liker aller best ved performance art er at en selv er en del av kunstverket, sier kunstneren Wendelmoed Vander Veen, som er en av dem som stiller ut på PAB Open 2015. Forvirring på Festplassen Vi befinner oss på Festplassen

fredag ettermiddag. Regnskyene har akkurat lettet. Rundt oss kan vi blant annet se en kvinne som plasker rundt i en vannpytt mens hun spiller munnspill, og en annen som samler inn hårstrå fra tilskuerne og fester dem på postit lapper. – Festivalen var en suksess sist gang i 2013, og derfor vil vi prøve oss en gang til, sier daglig leder for PAB Open, Anett Haukås. Mange forbigående blir interesserte i dette surrealistiske oppstyret, og de samler seg i en sirkel rundt den åpne installasjonen. – Performance art er noe for alle, men noen må kanskje utfordre seg selv litt mer for å dra på

utstillingen, sier Haukås. Flere og flere av de du trodde var vanlige publikummere som deg selv, blir plutselig forvandlet til byorginaler som kaster brød på folk eller som ligger på bakken og rister febrilsk i en halv stol. Opptredenen blir mer og mer intens og kaotisk etter som tiden går. Mot slutten er store deler av Festplassen teipet sammen. Kunst i Kretsfengselet – Jeg vil få publikum til å tenke, og jeg vil gi dem en opplevelse. Interaksjonen mellom publikum og meg selv er det jeg liker best ved å drive med performance art, sier Sunniva Instrand, som selv er utstiller på festivalen.

En gående kvisthaug gir deg blomster, en avkledd dame lar seg male på, og en annen spiller en beruset politikvinne som ligger utenfor en av cellene. Lyset er dunkelt og det skjer noe overalt. – Performance gjør at du må gå inn i deg selv og hente ut en ektehet innenfra. Det handler om personer, tid og sted. Det er her og nå som gjelder, forteller tilskueren Hilde Witzøe. Til vanlig er hun kunststudent, så hun ser på dette som en slags studietur. En kan lett bli forvirret og bortimot redd av alt som foregår. Plutselige skrik eller sang gjennom hele bygningen gjør at opplevelsen blir enda mer intens. Det

kan nesten vekke assosiasjoner til et mentalsykehus. Kunstnerne har blitt tildelt hver sin celle, og mens noen av installasjonene er ganske proffesjonelle er det også noen som virker mer hjemmelagde. – I fjor hadde vi rundt tretti kunstnere, men i år har vi sagt ja til alle som vil delta. Derfor har vi rundt hundre kunstnere med oss i år, forteller daglig leder Haukås. Belyser usett kunst – Når jeg driver med performance kan jeg jobbe mer med rom, og det er noe jeg er veldig glad i. Det er en helt ny uttrykksform, sier kunstner Vander Veen. Studvest møter henne uten-

STUDVEST

9. september 2015

VERDENSREKORD TIL SAM SMITH

• Soulartisten Sam Smith slår alle rekorder med sitt album «In The Lonely Hour». Denne uken har det ligget på den offisielle liste-

toppen i Storbritannia i 67 uker, noe som er den lengste uavbrutte perioden noen sinne for et debutalbum, melder Universal Music Norge. Forrige rekord ble holdt av Beatles’ album «Please Please Me», og var på 62 sammenhengende uker.

KULTURNATT 2015

Fredag 11. september kommer Bergen til å syde av kulturinter• esserte mennesker ettersom mange av byens kulturarrangører i år

igjen inviterer til «Kulturnatt». Programmet, som man kan finne på www.kulturnatt-bergen.no, favner utrolig bredt og inneholder alt fra utstillinger og by-vandringer til konserter og danseforestillinger.

BIFF-MENYEN ER SERVERT

•

Mandag 7. september offentliggjorde Bergen Internasjonale Filmfestival hele det offisielle programmet for årets festival, som går av stabelen 23. - 30. september. Rundt 160 filmer skal vises fordelt på 400 forestillinger, og også i år tar festivalen i bruk både Bergen Kino, USF Verftet og Kvarteret.

1. FORNØYD. Wendelmoed Vander Veen er veldig fornøyd med oppmøtet. 2. «OUTSIDER». Tegninger som dette henger rundt omkring på veggene i Vander Veens celle. 3. PASSENDE LOKASJON. Det gamle fengselsbygget var en perfekt lokasjon til utstillingen. 5. FENGSELSCELLER. Flere av kunstnerne ble inspirert av lokasjonen da de lagde kunststykkene sine. 6. FORVIRRING. PAB vekte oppsikt da de hadde sin Performance Impro på Festplassen fredag. 7. FÅR DELTA. Kunstneren hadde satt fram maling og pensler som publikum kunne bruke til å dekorere henne.

PAB OPEN 2015

• PAB står for Performance Art Bergen. • PAB Open er Bergens største performance art festival. • Fant sted i Gamle Bergen Kretsfengsel på lørdag og søndag 5. og 6. september, og på Festplassen på fredag 4. september. • Var gratis og åpent for alle.

for en mørklagt celle. Publikum får lov til å gå inn i cella med en lommelykt. Det er et tau knyttet fast i lykten som hun holder fast i på andre siden av døren. På veggene er det enkle tegninger og publikum bestemmer selv hvor de vil lyse. – Installasjonen min heter «Outsider». Jeg ble inspirert av å tenke på hvor mye kunst som er usett der ute. Det er bare noe av det som blir belyst, forklarer hun. Hilde Witzøe er fascinert av Vander Veens installasjon. – Det var veldig spennende, jeg likte spesielt kontrastene mellom det lyse og det mørke, sier hun. Oppmøtet er stort og festiva-

len tar kun inn 120 personer av gangen. Man må gå mye sidelengs når en skal bevege seg i andre etasje. Noen steder må en til og med stå i kø for å klare å se noe av installasjonene.

Performance gjør at du må gå inn i deg selv, du må hente ut en ektehet innenfra. Det handler om personer, tid og sted. Det er her og nå som gjelder Hilde Witzøe, tilskuer

– Jeg er veldig fornøyd med oppmøtet, og alle er veldig positive. Å stille ut kunsten sin her er veldig gøy og jeg vil gjerne delta igjen, sier Vander Veen.

9. september 2015

STUDVEST

KULTUR

Børster støv av gammel propaganda

MUSKLER. Albert Janeschs «Vannsport», malt i anledning Berlin-OL 1936. Kunstverk

NAZIKUNST. Katalogen til utstillingen i Hofgarten-arkaden i München. Tema var «entartete kunst», altså den typen kunst nazis-

som dette, hvor de veltrente atletene skildres som prakteksemplarer på den ariske

tene vurderte som så degenerert at den var direkte fordervende for allmennheten, og derfor måtte fjernes.

rase, var et populært motiv i det tredje riket.

I helgen åpnet KODE utstillingen «Kunst i Kamp» hvor de har rekonstruert tysk propagandakunst fra okkupasjonstiden i Norge. Tekst: DANE LUNDBERG dl@studvest.no Foto: VILDE L. BLOM

vb@studvest.no

I årene 1942-43 ble utstillingen «Kunst og Ukunst» holdt i flere byer i det som da var Reichskommissariat Norwegen. Målet var å tydeliggjøre hva nazistene anså som degenererte og skadelige former for kunst. På KODE-utstillingen «Kunst i Kamp» kan man nå se hvordan denne sensuren fungerte i praksis, og hvordan nazistene prøvde å legge føringer for det norske kulturlivet. Det var, som konservator Frode Sandvik forklarer, ingen enkel prosess. – Nazistene hadde vanskeligheter med å klart definere

hva som skulle anses som sunn kunst, og holdningene deres til Edvard Munchs kunst er et godt eksempel på dette. I Tyskland ble den offisielle holdningen at Munch var blant de degenererte kunstnerne, og verkene hans ble fjernet fra offentlige samlinger i 1937. I Norge ble kunsten hans derimot hyllet som sunn og et uttrykk for en nordisk-germansk kultur, sier Sandvik. Han er én av totalt fire kuratorer som har arrangert utstillingen. De tre andre er kurator Line Daatland ved Kode, professor Erik Tønning ved Universitetet i Bergen (UiB) og professor Gregory Maertz ved St. John’s University i New York. Muskelspill og idyllisk natur Professor Maertz er utdannet ved Harvard og har arrangert flere lignende utstillinger tidligere. Han er mest kjent for sitt arbeid med å belyse oppdagelsen av rundt 10 000 kunstverk som ble konfiskert av det amerikanske militæret etter krigen. Det var han som foreslo

konseptet for KODE for noen år siden. – Norge var et helt sentralt land i nazistenes fremtidsplaner, hvilket forklarer at det tyske kulturdepartementet var såpass ettergivende angående Munch. Den tyske fascinasjonen av Norge var faktisk så stor at Hitler planla å etablere en tysk koloni ved Trondheimsfjorden hvor opptil 300 000 tyskere skulle bosettes etter krigen (Nordsternprosjektet, journ.anm). Ideen var at disse bosetterne, i kraft av å oppholde seg i hjertet av Norge, ville utvikles raskere i samsvar med ariske idealer, sier Maertz. Vi fortsetter praten ved Albert Janeschs «Vannsport», et stort oljemaleri laget i anledning av Berlins sommer-OL i 1936. Maleriet viser halvnakne, ekstremt muskuløse atleter i full gang med padling og roing. Maertz understreker at er dette er mer enn bare en skildring av et olympisk idrettsstevne. – Det vi ser på dette bildet er selvsagt ikke en realistisk frem-

stilling av tyske utøvere, men heller en tidløs fremstilling av ariske menneskeidealer. Kort fortalt ønsket man mest mulig store muskler og idyllisk natur, og da sier det seg selv at Munch og andre modernister ble svartelistede. – Fra pensjonister til tenåringer Anne Irene Nyborg og Susanne Berge studerer begge kunsthis-

av den. På åpningen var det alt fra pensjonister til tenåringer, det tyder på at KODE har gjort sakene sine bra, sier Nyborg. Hun er ikke videre imponert over den nazistiske vurderingen av god og dårlig kunst. – For min del var det overraskende hvor oppegående og gode mange av maleriene som ble stemplet som degenererte faktisk var, og jeg synes de fleste

Kort fortalt ønsket man mest mulig muskler og natur, og da sier det seg selv at Munch og andre modernister ble svartelistede Gregory Maertz, professor ved St. John’s University i New York

torie ved UiB, og ved siden av studiene driver de Kunstnerspirene, en undergruppe av Humanistisk Studentutvalg, stiftet i 2013. De er begge imponerte over utstillingen. – De har en veldig fin balanse mellom det visuelle og det skriftlige. Utstillingen er veldig fortellende og punktvis, og du trenger absolutt ikke å være kunststudent for å få utbytte

av dem var langt bedre enn de «gode» maleriene. Berge mener fotografier nå har overtatt rollen som den mest innflytelsesrike kunstformen. – Fotografier har en makt og en rekkevidde som fullstendig overgår for eksempel malerier, og som enkelt kan deles og spres over sosiale medier. Spesielt med tanke på hvor kort tid det

STUDVEST

9. september 2015

KULTUR

ALLE SKAL MED. – Vi har ansatt frivillige fra andre skoler tidligere, så de skal få en eierskapsfølelse til festivalen, sier UKEN-leder Mette Hole.

Vil til kjernen UTLÅNT. KODE har basert utstillingen på verk lånt fra blant annet Deutsches Historisches Museum i Berlin, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo, Universitetsbiblioteket i Bergen og Statsarkivet, samt egen samling. Private aktører har også bidratt.

tar før en hendelse fra motsatt side av kloden plutselig dukker opp på skjermen din, sier Berge. – Hva tenker du om Goebbles berømte tanke om at for å vinne kampen om fremtiden må man først vinne kampen om fortiden? Er det relevant også innen kunst? – Absolutt, det er jo ingen utdatert idé. Vi trenger ikke se lengre enn til hvordan IS ødelegger de eldgamle monumentene i Midtøsten, for å se hvordan man ikke bare kontrollerer fremstillinger av fortiden, men rett og slett utraderer dem, sier Nyborg. Den stuerene propagandaen Dag Solhjell er kunstsosiolog dr. philos. og lektor ved Høyskolen i Telemark. Han har bidratt til utstillingskatalogen, og påpeker at nazistene var langt ifra de første som benyttet seg av kunst som et verktøy i propaganda. – Alle autoritære stater har brukt og fortsetter å bruke kunst som propaganda. Det var ikke før 1700-tallet at kunsten frigjorde seg fra å tjene den rådende makt, og da kun i noen få

land som England, Danmark og revolusjonens Frankrike. Kunstnerisk frihet henger tett sammen med demokratisk fremgang, og da særlig ytringsfrihetens kår. – Ser du noen tendenser i dagens Norge hvor kunst underlegges en mer tydelig politisk agenda? – Vi har nok lettere for å akseptere politisk propaganda når det støtter opp under moderne, liberale verdier. Dette gjelder ikke minst minnesmerker fra andre verdenskrig, der det nye Osvald-monumentet utenfor Østbanehallen blander sammen anti-fascisme og kommunisme, og dermed setter anti-fascister i bås med tilhengere av en annen totalitær ideologi. Samtidig vet vi alle at et minnesmerke for de nordmennene som falt som frontkjempere ved Østfronten aldri vil komme på tale. Vi sliter fremdeles med å forholde oss til okkupasjonstiden, både kunstnerisk og politisk.

I 2012 arrangerte NHHfestivalen UKEN for første gang konsert på Koengen. Nå ser UKEN-styret på flere scener i sentrum. Tekst: BENJAMIN BERDOUS bb@studvest.no Foto: JULIE BJELLAND BUER jbb@studvest.no

Annethvert år går UKEN, Vestlandets største studentledede festival, av stabelen i Bergen. Etter å ha hovedsakelig vært arrangert av studenter fra Norges Handelshøyskole (NHH), forteller leder Mette Hole at de nå har begynt å ansette gruppeledere fra flere utdanningsinstitusjoner. – De siste UKEN-festivalene har utviklet seg mot av å ta inn flere fra andre utdanningsinstitusjoner. I april ansatte vi gruppeledere på flere fakulteter og skoler som ansetter egne UKENfrivillige fra sin skole, forklarer hun. UKEN-styret har flere undergrupper, blant annet booking, backline og presse, men studenter fra andre institusjoner kan for øyeblikket kun være med i PR-avdelingen. – Sånn festivalen er nå så er det nok frivillige fra NHH i de andre gruppene, sier Hole. Sisteårsstudent og leder 25-åringen fra Drøbak er sjef for

rundt 900 frivillige, samtidig som hun er på sitt siste år i siviløkonomutdanningen på NHH. – Det er klart det blir litt tungt iblant, jeg må jo prioritere litt annerledes enn før, men det har gått helt greit. Kanskje jeg hadde lest litt mer hvis jeg ikke hadde tatt på meg dette vervet, men det er ærefullt for meg å kunne være leder for dette, sier hun. Hole var med på UKEN 2012 og UKEN 2014 i andre stillinger. Hun peker på felleskapet, og gleden festivalen gir henne, som årsaker til at hun har vært med hvert år. – 16 timer med skole- og festivalarbeid går bra når jeg jobber med så mange bra mennesker og ser engasjementet deres. Å jobbe med dette øker livsgleden min og er bare helt fantastisk moro, sier hun. Vil inn i byen Enda UKEN 2014 ble utsolgt føler Hole at festivalen fortsatt har mer å gå på. – Vi ønsker at UKEN skal være til for alle i Bergen, og der er de allerede nevnte gruppelederne på de andre institusjonene et av tiltakene vi har innført, sier hun. Blant faste poster på festivalprogrammet finner man UKEN-revyen, verdensrekordforsøk og barne- og eldredager, der sistnevnte, i 2014, var en braksuksess.

– Under barnedagen blir NHH nærmest gjort om til et lekeslott, mens eldredagen tilbyr revy og dans. Billettene til eldredagen ble revet bort i fjor, sier hun. Planleggingen av programmet til neste års festival er fortsatt i startfasen, men Hole satser på et variert program som vil treffe flest mulig. – En utvikling de siste årene er at vi har arrangert konserter andre steder, ikke bare på NHH. Det er en utvikling vi ønsker skal fortsette, så nå ser vi på muligheten for å arrangere mindre konserter på scener i sentrum, forklarer hun. Sterk vekst Festivalen har vokst de siste årene, særlig etter at man tok i bruk UKEN-teltet på Koengen. I 2012 solgte festivalen 18 000 billetter, allerede to år etter forsvant hele 25 000 billetter. – Vi blir bare større og større, noe som gir oss muligheten til å ha et bredere program. Hvert UKEN-styre arrangerer kun én festival, og Hole vil derfor ikke si hva de neste styrene burde gjøre for å fortsette å vokse. – Jeg vil ikke legge føringer for dem, men heller satse på å legge et godt fundament som jeg vet de kan bygge videre på, sier hun.

9. september 2015

STUDVEST

KULTUR

Kunstnere mot kapitalisme

MANER TIL KAMP. Veronica Diesen, arrangør for symposiet «Playbour», mener også studenter burde engasjere seg i kampen mot kapitalismen. – Kapitalismen er roten til våre problemer.

Lørdag ble symposiet «Playbour» holdt av en gruppe kunstnere som har fått nok av materialisme. De setter foten ned og krever at samfunnet beveger seg bort fra kapitalisme. Tekst: LINNEA S. OSKARSEN lso@studvest.no Foto: JONAS J. EIAN jje@studvest.no

Det er lørdag, og symposiet «Playbour» arrangeres av Bergen Offentlige Bibliotek. Symposiet er et protestarrangement mot arbeidsstrategien «playbour», som i et artig ordspill forener lek og arbeid. Effektene av denne strategien er dog ikke så artige, mener arrangør Veronica Diesen. Kort sagt kan symposiet omtales som en teori- og kunstbasert kritikk av den moderne kapitalismen, solid fundamentert i klassisk klasseteori.

– Meningen med prosjektet er å knytte mennesker opp mot hverandre og skape nye offentlige rom hvor man kan diskutere ting som ikke blir diskutert ellers i samfunnet, sier Diesen. Sammen med blant andre lektor Ben Symour, ønsker hun å sende kapitalismen til galgen, en gang for alle. Likevel ytrer hun at prosjektet er ment til å gi positive vibber og appellere til håp, ikke determinisme.

ende. Men det er ideologier bak alt og man må vise sine rette farger, ellers tror jeg vi er litt fortapt. Med de typer kriser vi står overfor har man rett og slett ikke noe valg. En måte å gjøre motstand på er å eksponere de manglende sosiale strukturene som de kapitalistiske kreftene ikke ønsker at vi har, sier Diesen. Hun er glad for å kunne samarbeide med Bergen Offentlige Bibliotek og skryter hjertelig av institusjonen.

Kapitalismekritisk – Symposiets fokus er bredt, og rammer alt fra introvert problematikk, som å bli lukket inne i nettverdenen, til dirkete klassekamp, forklarer Diesen. Hun mener at det som er galt med vårt post-informasjonssamfunn skal males storslått opp, og at kapitalismen er roten til våre problemer. – Ja, det er kapitalismekritisk, absolutt, og det er kanskje noen som vil finne det provoser-

Inspirasjon fra London Diesen kan vise til erfaring som kurator, og har blant annet undervist ved Universitetet og Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Inspirasjonen til konseptet ble hentet fra England. – Da jeg jobbet ved Universitetet i London fikk jeg virkelig se hvor ille det faktisk kan bli når en institusjon blir så til de grader kommodifisert. Kunnskap og utdanning blir bare gjort til en vare, studenter er bare

kunder og det blir bare om å gjøre å skvise mest mulig ut av alt. Lektor Ben Seymour stiller «Playbour» til veggs med spørsmålet: Hvem får leke? Han legger til at det er et umoralsk maktspill om kapital som regjerer verden. Hans tilskudd til symposiet var en 30 minutter lang sci-fi-film hvor han hadde limt sammen «Gifs» – små filmsnutter av ulik kvalitet. Seymour mener dette er mye av kjernen til den moderne kapitalismen. Nettopp dette med å stjele andres verk for så å masseprodusere det med dårligere kvalitet, i en evig loop hvor systemet stadig forfaller. – Vi må vekk fra kapitalismen, hvor få vinner og denne polariserte situasjonen bare forverres. Sterke meninger Selv om Diesen og Seymour kan virke sterke i sin overbevisning om at kapitalismen kommer til å

gjøre ende på verden, ønsker de likevel ikke å påtvinge radikale tankeganger på publikum. – Jeg er fornøyd hvis dette prosjektet kan vekke noe i en del publikummere og gjøre at de går inn i en oppvåkningsprosess på egne vilkår satt ved egne betingelser, sier Diesen. – Har du et råd til studenten i disse krisetider? – Ja, unngå å ta opp unødig mye gjeld! Symposiet skal videre til London og Karl Marx Memorial Library den 18. september.

STUDVEST

9. september 2015

ANMELDESER MUSIKK Post-punk

«What the World Needs Now...» Public Image Ltd.Earth

Eksperimentell sjangerlek vers avveksles av intense og nærmest heseblesende refreng. Instrumentalt bærer det preg av enkle og repetitive strukturer, men arrangementene er kreative og fremstår til tider som improviserte. Utover på albumet opplever vi bredden i Lydons stemmeprakt, der han snakker, messer, synger og snerrer om hverandre. Tekstmessig kan det til tider oppleves repetitivt, men det blir likevel aldri kjedelig. Låtene er varierte i uttrykk, mye grunnet Lydons vokale krumspring, men også instrumentalt utvises det stor bredde. Her finner man elementer av alt fra elektronika, via post-punk, til boogierock.

John Lydon er ikke blid. Toalettet var fikset, men nå er det ødelagt igjen, messer han frenetisk på åpningssporet «Double Trouble». Den tidligere Sex Pistols-vokalisten inviterer oss inn BOK Poesi

i sitt særpregede tekstunivers allerede fra første verselinje på «What the World Needs Now...». De til tider surrealistiske linjene fremføres på velkjent Lydon-vis, der stakkato og oppstykkede

Høydepunktene er flere; i tillegg til nevnte åpningsspor, kan 70-tallsinspirerte «The One» nevnes, som kunne vært T. Rex og Big Stars musikalske avkom. Oppbygningen er enkel og repetitiv, men fengende, og

resultatet kan best beskrives som duddelidu-vennlig. I «Bettie Page», oppkalt etter den amerikanske pinup-modellen, ikler Lydon seg sin mest overbevisende amerikanske aksent, og satiriserer over religion og amerikansk eksepsjonalisme. Den western-inspirerte melodien går hånd i hånd med den herlig pretensiøse vokalen, og refrenget balanserer perfekt mellom det ironiske og det fengende. Andre halvdel av albumet utfordrer lytteren ytterligere. Elektronikaelementene blir mer fremtredende og arrangementene mer eksperimentelle, og låtene fremstår mindre strukturerte. Seige, psykedeliske «Big Blue Sky» er interessant, men klarer ikke å fange lytterens oppmerksomhet i sine åtte minutter.

70-tallsdisko, reggae og bluesrock, uten at det klarer å fenge helt. «I’m Not Satisfied» markerer et tilbakeblikk til første halvdels mer gitarbaserte rocketema, før den sjangermessige schizofrenien kulminerer i albumets siste låt, «Shoom». Alt er «bollocks», insisterer Lydon i denne oden til tysk industriell elektronika, før han avslutningsvis erklærer at verden er i nød for flere «fuck off». Dét er kanskje like mye å regne for en formålserklæring. Hvis man noen gang får tid til å tenke at man har forstått konseptet, kan man være sikker på at Public Image Ltd. allerede har hoppet videre til noe ganske annet. LASSE ANDRÉ RAA

Sjangerleken fortsetter, og på veien videre er vi innom både

«Atlaspunkt» Maria Dorothea Schrattenholz

Engasjerende og utfordrende Sci-Fi dikt eskeheten har blitt tvunget til å emigrere til Mars. En ny start med en ny rase av supermennesker.

Med sin debutbok «Atlaspunkt» bruker forfatter Maria Dorothea Schrattenholz dikt for å skildre en dystopisk fremtid. Jorden er dekket av aske, giftige gasser dominerer atmosfæren og menn-

Jeg-personen er et sånt supermenneske, og i begynnelsen av boken kan det virke som om vi følger utviklingen hennes. De første versene har et nærmest barnslig språk som skildrer en oppvåkning, men det er litt uklart om det er jeg-personen eller et annet individ som skildres til en hver tid. Indivitet utforsker sin egen kropp ned i minste detalj, og denne medisinske tilnærmingen fortsetter utover hele resten av diktet. Med korte verselinjer og enkle ord beskrives alle kroppslige funksjoner i tillegg til observasjoner av omgivelsene rundt.

NETTSIDE birdsinhats.blogspot.no

STEINTØFT. Birds in hats må være verdens beste motiver å henge opp i ditt eget lille studentkrypinn (i tillegg til alt fra bookshelfporn.com). Konseptnavnet legger ikke skjul på hva denne geniale kunsten dreier seg om - det ER nemlig bare fugler med hatter. Omtanken som ligger bak valget av hatt til hver fugl, er imidlertid helt utrolig. Det er en ren fryd å se hvor stilige disse fjærkreene er, og man tenker umiddelbart at hatter er skapt for disse fantastiske fuglene, ikke for teite mennesker. ADRIAN BROCH JENSEN

Som leser er det ikke helt lett å gripe fatt i hva man egentlig er vitne til, men det er noe som drar øynene videre og tvinger deg til å bla til neste side. Hele boken er ett eneste sammenhengende dikt med en sterk narrativ og kronologisk tidslinje. Det er rett og slett en Sci-Fi roman skrevet som dikt, noe som gjør leseropplevelsen lettere tilgjengelig også for lesere som ikke er på hjemmebane når de får lyrikk i hendene. Hele handlingen gir assosiasjoner til et mangfold av både bøker og filmer. Den gamle boken «Dagbok fra Mars» skildrer den første koloniseringen av den røde planeten. Animasjonsfilmen «Wall-E» viser en ødelagt jord med bare avfall igjen, som

man må prøve å bygge opp fra bunnen av. Fremtidsdystopien «The Road» gir en sannsynlig forklaring på hvordan en verden dekket av aske kan oppleves. Den noe ukjente boken «Genesis» tar opp spennende tema som omhandler videreutvikling av mennesket og den sterkestes rett til å overleve. Ungdomsboken «Rød revolt» skildrer på en veldig realistisk måte hvordan mennesket, etter å ha overvunnet klimautfordringene på Mars, har kolonisert resten av solsystemet. Storfilmen «Interstellar» er det nyeste eksempelet på at nedgangstider på hjemmebane tvinger menneskeheten til å se etter nye alternativer på andre planeter.

BENTE TODNEM

Selv om den ikke er veldig origi-

LYDBOK BOK «Presidentene» av Hans Olav Lahlum

MEKTIG OM MAKT. Noen vil kanskje plassere det å kunne den amerikanske presidentrekka på rams under kategorien «bortkastet tid». Men når det er Hans Olav Lahlum som styrer skuta, er åtte drøye timer med fakta om beboerne av Det Hvite Hus alt annet enn bortkastet. Og hvorfor lese boken, når du kan lukke øynene og la Lahlum selv fortelle? Undertegnede hører lydboken for andre gang på en uke i skrivende stund. Så bra er den faktisk. LIVE VEDELER NILSEN

nal i sitt valg av tema klarer likevel «Atlaspunkt» å fenge med et gripende språk, bra rytme og hastighet, og et dyptliggende ønske om å utgjøre en forskjell. Spørsmålene diktet stiller er mye større enn ordene som blir brukt, og dette gjør det hele spennende. Alt som ikke sies kan leseren selv fylle inn med sine egne tanker, idéer, meninger og drømmer. Med sitt dagsaktuelle tema og avbalanserte språk er «Atlaspunkt» spennende lesning, selv om det ikke alltid er like lett å forstå hva man leser til enhver tid.

APP «Storytel»

GOD, GAMMALDAGS. Savner du den tiden da Stephen Fry leste for deg på sengekanten om den lille gutten med arret i klesskapet? Den tiden er ikke nødvendigvis forbi. Storytel lar deg lytte online til en hel haug med forskjellige bøker i alle mulige kategorier. Du kan også laste dem ned offline og høre dem på bussen eller på joggetur. LIVE VEDELER NILSEN

9. september 2015

STUDVEST

ENGLISH

Integration event proves popular

VIKING CHESS. A mixture of competitiveness and friendly atmosphere as two teams battle it out in a game of Kubb.

Third time is the charm as Faculty of Humanities hosts social event. – An example to be followed, says Student Parliament executive. Tekst: MATHIAS ULSTEIN mu@studvest.no Foto: ROBERT NEDREJORD rn@studvest.no

– The first time we hosted such an event, we were five employees who were met by a single student. The second attempt was just prior to an exam period, so we were met by between ten and fifteen students. Learning from experience, we decided to host the third event closer to the start of the semester, says Study Adviser, Thomas Brendefur. This new strategy, combined with an unusually sunny day, resulted in about eighty students hiking up the winding roads of Fløyen on September 2nd. They were met by free barbecue and an introduction to the Scandinavian game of Kubb, which is known to some as «Viking Chess».

Inclusion of exchange students But the joint effort between the Department of Foreign Languages and the Department of Linguistic, Literary and Aesthetic Studies has to do with more than fun and games. – Many of the exchange students live at Fantoft student housing. It is located away from the city centre and houses relatively few Norwegians. We want these events to be an opportunity for the exchange students to meet with their Norwegian counterparts in an informal setting. They should feel at home and have a good experience, says Brendefur. Executive for international affairs, equality and environment at the Student Parliament, Tord Lauvland Bjørnevik, describes the event as an example to be followed. – It is a great initiative that we hope other departments and faculties will draw inspiration from. Improving the integration of international students does not have to cost much in terms of resources. But despite the focus on international students, also

Norwegians could benefit from these types of events. – For Norwegian students interested in studying abroad, this is a great opportunity to meet people who have already gone through with that decision. It can be very inspiring, says Higher Executive Officer at the Department of Foreign Languages, Jarko Tijssen. The students play a role Spanish exchange student, Berta Sahuquillo Pou, is one of many who are pleased with the initiative. But she also points out that international and Norwegian students need to make an effort if they want to expand their social networks. – The event only helps if the students want to meet new people. Local students often talk Norwegian, which makes it difficult for us to join in the conversations. But I think that we are guilty of the same. When I am with a Spanish person we often end up talking in Spanish instead of English, says Pou. Jarko Tijssen believes the situation can improve with time. – We have two different

HAPPY WITH UIB. Berta Sahuquillo Pou thinks that the University handles student integration well, and instead points a finger at the students themselves.

groups who tend to do their own things, but socializing will get easier the more we meet. Still room for improvement The University already has several measures in place to integrate international students. These include Tandem Language Learning, Mentor Week and Student Organizations and Activities. But Student Parliament Executive, Tord Bjørnevik, thinks more can still be done. – The fact that many stu-

dents live outside of the city centre means that public transport is very important. Skyss launched a pilot project this year with night buses during the Mentor Week. We need them to make it permanent.

STUDVEST

9. september 2015

Apropos.

BAKSNAKK

Treff i livmoren

Sofavelgerguiden Ingenting er viktigere enn å bruke stemmeretten 14. september. INGENTING. Fremdeles ikke funnet ditt parti? Tradisjonen utro håper vi baksnakkredaksjonens enkle pros/cons-liste kan hjelpe deg. Rødt + Kjekk partileder. LEKSEFRI! – Risikerer at Bergen omdøpes til Sofiengrad. Sosialistisk Venstreparti kjekkere partileder. Alltid to åpne knapper i skjorten og akkurat passe mye brysthår. – Partilederen er gift og SV kommer til å dø ut.

+ Enda

Arbeiderpartiet + Kjekk partileder (for de over 30). – Også hallelujakristen partileder. Etter opptredenen i Sa(u)rons Dal er det bare å vente på at Gahr Distørbing vifter med sine varme hender for å øke eiendomsskatten. Senterpartiet + Langedrag og rømmegrøten får bli. – Navarsinne (DU VEIT IKKJE KVA DU SNAKKAR OM).

Kristelig folkeparti + Gratis brus og kondomer. Ganske kjekk partileder. – Du må komme overens med familien din. HELE TIDEN. Gladkristne mennesker overalt. HELE TIDEN. Ingen angremulighet etter one night stands. Venstre Mer narkotiske stoffer. Det er jo gøy. FRIHET! – Mer nynorsk. Blæ.

Høyre + Gratis cruise til Venezia. FOR ALLE! – Herregud. Trude Drevland. Trude Dreveland hater vann. Akvariet forsvinner. PINGVINENE DØR!

hvor få syriske flyktninger Bergen har tatt i. Miljøpartiet De Grønne + Gress er bra. Alt slags gress. Mer gress til folket! Du trenger kanskje ikke dø på vei over Danmarksplass lenger. – Har de noe som helst seriøs politikk som ikke er grønn? Nope, ser ikke sånn ut. Feministisk Initiativ + MASSE rosa. Rosa er gøy! – Ingen flere lettkledde damer på reklameplakatene.

Fremskrittspartiet + Gratis buss. Også på natten! Omgomgomg! Hjelper deg der du er. – Hjelper deg BARE der du er. Om to år må vi forholde oss til en skrytevideo om

Noen mennesker treffer deg rett i hjertet. Det trenger ikke være et menneske du har møtt, det kan være et menneske du har hørt eller et menneske du har sett. Mennesker som utstråler noe sjeldent, noe varmt, noen som gir deg lyst til å være en bedre person. Slik som for eksempel Martin Luther King eller Mor Teresa. Eller det kan være mennesker som Leonardo DiCaprio. Han traff i alle fall hjertet til storesøsteren min midt på nittitallet, på samme måte som Idol-David traff meg et tiår senere. De traff nok også andre steder, men som de prestedøtre vi er, snakker vi helst ikke høyt om det. Nå er det et nytt menneske som har truf-

fet meg. Et menneske jeg ikke kjenner, aldri har møtt og nok heller dessverre aldri kommer til å møte. Men jeg føler jeg kjenner ham, og jeg føler han kjenner meg. Når jeg er trist eller lei meg, er den beste terapien å se på bilder av ham, og noen ganger tar jeg meg selv i å felle en rørt tåre når jeg tenker på hvor fin han er.

Jeg liker ham best i snekkerbukse, med

sleiken til side og det skøyeraktige blikket bare han kan ha. Men jeg liker ham også når han henger med leppa eller kniper munnen sammen i det lure smilet sitt. De yndige, kastanjebrune øynene og de rosa bollekinnene gjør at jeg kan gå rundt med et drømmende blikk en hel dag.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Jeg trodde det var lenge til noen skulle gi meg den følelsen. Herregud, jeg er jo bare 23 år gammel. Det skal faktisk ikke begynne å rykke i livmoren ennå, uansett hvor mye svigermor prøver å overbevise meg om at tiden er inne. Jeg så for meg at dette skulle skje en gang i 2020-årene. Men så skulle det altså skje allerede en

Petter Stordalen gir bort 5000 overnattinger til flyktninger. – PR-kåt rik jævel.

OMFORLADELS

Ina Sæther Berger

Linnea Skare Oskarsen

Malene Indrebø-Langlo

Lasse André Raa

Stine Christensen

Malin Feiring Torre

Hege Kristensen

STUDVEST

Kulturredaktør

Annonser

redaksjonen@studvest.no

Bente Todnem

Mehrvan Emami

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

kulturredaktor@studvest.no Telefon: 90 21 41 03

Telefon: 41 48 81 27 annonse@studvest.no

Foto- og layoutredaktør

Grafisk utforming

Ørjan Andreassen

Ansvarlig redaktør

Hanne Geving

Robert Nedrejord

Katarina P. Aarsnes

Nyhetsjournalister

Adrian Broch Jensen

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 62 67 72

Jonas J. Eian

Tone Mari Måseidvåg

Helle Karina Johansen

Veronika Schjerverud

Kjersti Kræmmer

Harald Christian Hoff

Webansvarlig Preben Vindholmen

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Vilde L. Blom

Martin Sorge Folkvord

Marte Teigen

Toril S. Apelthun

Siri Flatlandsmo

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 45 21 45 36 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Elise Kruse nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 99 44 89 97

Daglig leder Eirik Lieng daglig.leder@studvest.no Telefon: 41 29 88 66

Yngvild Åm Sognnes

Fotojournalister Jonas J. Eian Julie Bjelland Buer

Kulturjournalister

Illustratører

Live Vedeler Nilsen

Øystein Birkenes

Ina Christine Eide

Frida Løfoll

Joachim Åsen Kvamme

Simen F. Ulltang

Max Årstad Knutsen

Vetle Nes O`Shaughnessy

Benjamin Berdous

Dane Lundberg Janne Merete Bøyum

Siren Gunnarshaug Robert Nedrejord Magnus Ekeli Mullis Mina Augestad Fossum Mari Lund Eide Michelle S. Fredriksen

dag i juli 2013. Og det skulle ikke mer til enn en rojal liten rakker fra de britiske øyer. Som jeg ikke en gang har sett på ordentlig, men som jeg aldri blir lei av å se på bilder av.

Det var med tungt hjerte jeg nylig leste at Kate og William nå ber britisk presse slutte å forfølge sønnen deres med kameraene sine. Jeg forstår det selvsagt, men det kniper litt rundt hjerteroten uansett. For det kommer til å bli lenge til noen igjen treffer meg slik som prins George Alexander Louis av Cambridge.

9. - 15. september

In Cold Blood*

Kvarteret, 11. september

USF Verftet, 10. og 13. september

Søndagsjam

Der Vindane møtes

Quiz med quizmaster Stanko

Kvarteret, 2000

The Sound of Nations

Kvarteret, 1900

USF Verftet, 1900

Burrows & Fargion

Café Opera, 1900

Quiz

Mikromandag

USF Verftet, 13. 15. og 16. september

Stromboli

Kvarteret, 13. september

Håvard Wiik Trio Brettspillkveld Kvarteret, 1900

Mandagsquiz Garage, 2000

Quiz Café Opera, 2100

TYSDAG: Impro-tirsdag

Kvarteret, 1800

Sjøvegen til ein sivilisasjon Kvarteret, 1800

Ricks, 2100

Erlend Osnes: Av familiære årsaker - work in progress

Nobel Bopel, 1800

USF Verftet, 2000

deLillos

USF Verftet, 1900

Burrows & Fargion

Apolloppis

USF Verftet, 9. september

Kvarteret, 2030

FILM: Monday*

*in English

Kong Oscars gate 26, til 1. desember

Verneverdig vandalisme

NO. 5, til 18. oktober

Anna-Bella Papp

Bergen Kunsthall, til 18. oktober

Painting into the Fold

Kode, til 4. oktober

Myke monumenter

USF Verftet, til 12. september

Entrée presenterer Øystein Klakegg

UTSTILLING:

Cornerteateret, til 20. september

Sound of Music

Den Nationale Scene, til 19. september

Birthmark

SCENE:

USF Verftet, 16. og 20. september

Rapsodi i august

USF Verftet, 15. 17. 20. og 22. september

Miss Zombie

Bergen kino, premiere 11. september

Wendyeffekten

Ad Fontes, 2000 Kvarteret, 1700

Tilbake

Fin fredag Garage, 2200

Bergen kino, premiere 11. september

SØNDAG:

Kulturmøte Ad fontes, 1000

Quiz

FREDAG:

Kvarteret, 1800

Alumnusdagene Hectors Hybel, 2000

Grbavica

ONSDAG: Brettspillkveld Kvarteret, 1800

MÅNDAG:

Samklangfunnet Kinesisk: Ordspillenes kruttkammer USF Verftet, 2000

Kvarteret, 2000

Valgvake

Kvarteret, 2000

Klubbkveld Standup

Stjernegulv,

Kvarteret, 1800

Skrivekunstakademiet: Temakveld med Kjersti Rorgemoen

Humorlaboratoriet Ricks, 2000

Kvarteret, 2100

Standard og latin og salsa

Logen Teater, 2000

Joan Armatrading

USF Verftet: 1900

Ole Bull Scene, 2100

Sosialdans med grunnkurs av BSI Dans Kvarteret, 2100

Shakanaka

Kvarteret, 2300

Hulen, 2100

Litterær lunsj med Eline Fjæren

TORSDAG: Bergen Offentlige Bibliotek, 1200

Britain in Labour Kvarteret, 2000

Brenner og bøkene

Undergrunnen

Retrorocket

Børning

Litteraturhuset, 1900

Hulen, 2100

Bergen Offentlige Bibliotek, 1300

LAURDAG:

Frøder

Kosmopol

Spellbound*

Møhlenquiz

Kvarteret, 2100

Hulen, 2100

USF Verftet, 9. og 10. september

Quiz

Jam med husbandet

DJ Olle Abstract

Apollon Platebar, 1200

Café Opera, 2330

Lysverket, 2200

FÅ MED DEG: I anledning ledervalget til det britiske arbeiderpartiet Labour nå på torsdag kommer Hans Olav Lahlum og journalisten Annette Groth til Kvarteret for å diskutere partiets historie og fremtid. Et av verdens største arbeiderparti står (muligens) for fall, og det blir spennende å se hva Lahlum og Groth, som er høyt kompetente på området, mener dette innebærer. Både for England, og europeisk arbeiderbevegelse forøvrig. JOACHIM KVAMME, KULTURJOURNALIST

spesiell gjest

s!vAs

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Lars VauLar

gArAge

lørdAg 26. september

FredaG 28. auGust berGenhus FestninG - bastionen

Seigmen lørdaG 29. auGust berGenhus FestninG bastionen

usf verftet 12. september

BILLETTSERVICE.NO • TLf 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

mELd dEG På NyHETSBREV fOR INfORmASjON Om fLERE KONSERTER OG SISTE NyTT!

lille ole bull 2. oktober

usf verftet 3. oktober

Peer Gynt salen GrieGhallen 22. oktober

usf verftet 9. oktober

mew

loGen teater FredaG 30 oktober

Bergen Live Partner