Skip to main content

Studvest nr. 07 2025

Page 1

S TUDVEST

Studentene som har kommet pÄ innsiden av et nabolag preget av eventyrlyst og tette bÄnd

S.16—17

Vi er ikke farlige, vi har bare deadline

Studentjournalister biter

Studvest merker det gang pĂ„ gang: NĂ„r vi kontakter studenter for Ă„ belyse problemer, mĂžter vi stillhet. Ikke fordi dere mangler meninger, de ïŹ‚ommer over pĂ„ TikTok, i kommentarfelt og i lukkede grupper. Ikke fordi dere ikke bryr dere. Tipsene sendes til NRK og TV2, ofte lenge fĂžr vi fĂ„r nyss om saken. Men nĂ„r vi spĂžr, en studentavis med begrenset rekkevidde, blir det plutselig skummelt.

Unge har vokst opp i en mediehverdag der man kan redigere, velge utsnitt og styre hvem som ser hva. PÄ sosiale medier eier man fortellingen sin. I mÞte med redaksjonelle medier mÄ man derimot gi fra seg litt kontroll. En journalist stiller spÞrsmÄl og velger hva som er relevant for saken. Selv om hensikten er Ä gjÞre saken tydelig og troverdig, kan det fÞles som om man mister makten over sin egen historie.

Det er forstĂ„elig at mange heller velger Ă„ «snakke ut» i egne kanaler. Der fĂ„r man applaus og stĂžtte, i alle fall fra dem som allerede er enige. Men sosiale medier er ogsĂ„ et sted der nyanser forsvinner, fakta sjelden blir sjekket og stemmer som utfordrer overdĂžves av algoritmer. Den oentligheten belĂžnner det korte, det sterke og det polariserte. Den fanger engasjement, men ikke nĂždvendigvis sannheten.

Noen velger Ä gÄ rett til riksdekkende medier, og det gir mening. De har stÞrre plattformer og mer gjennomslag. Men verdien av de mindre redaksjonene er lett Ä glemme. Vi kjenner studenthverdagen, ser hvordan smÄ problemer vokser og kan fÞlge sakene over tid, ikke bare gjennom et nyhetsdÞgn.

MĂžnsteret er tydelig: Det er lett Ă„ fĂ„ folk i tale nĂ„r temaet er hyggelig. Nye arrangementer, studentliv og fest. Men nĂ„r det gjelder vanskelige saker – kritikk mot universitetet, dĂ„rlige boforhold, psykisk helse eller interne konïŹ‚ikter, da blir det stille. Kanskje fordi man ikke vil «skape brĂ„k», eller er redd for reaksjonene. Likevel er det nettopp disse historiene som virkelig trenger Ă„ bli fortalt.

vi lover.

Redaksjonell journalistikk handler ikke om Ä «ta» noen, men om Ä forstÄ og forklare. Den gir rom til stemmer som ellers ikke slipper til, og viser at vanskelige temaer kan behandles med respekt, ikke bare bli til underholdning. Slik bygges et fellesskap basert pÄ innsikt, ikke pÄ klikk.

Neste gang du vurderer om du skal poste en video pÄ TikTok eller snakke med oss, tenk over hvor du vil at historien din skal leve. Hos oss fÄr du ikke full kontroll, men du fÄr trygghet, etterrettelighet og muligheten til Ä bli forstÄtt.

Å stille opp krever mot. Det vet vi, men Studvest er studentenes egen avis, laget for Ă„ lĂžfte deres stemmer. DĂžra stĂ„r Ă„pen. Det eneste som gjenstĂ„r, er at du tĂžr Ă„ banke pĂ„.

Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de hĂžyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Grunnlagt i 1945.

ANSVARLIG REDAKTØR Tuva Solem ansvarligredaktor@studvest.no 978 22 298

NYHETSREDAKTØR

Ingrid Lund Hovden nyhetsredaktor@studvest.no 938 02 273

KULTURREDAKTØR

Aurora KallevÄg kulturredaktor@studvest.no 986 519 52

FOTO OG LAYOUTREDAKTØR

Siri Angvik fotoredaktor@studvest.no 403 35 321

DAGLIG LEDER / ANNONSER Lars Jacob Ruland Jacobsen dagligleder@studvest.no 468 64 024

GRAFISK UTFORMING

Stella Sofie Dahle

Mira Foust

Sigve Tillier

Elisabeth Musk

Julia Haveland

ILLUSTRATØRER

Preben SĂŠvartveit Henningsen

Ingunn Viken

Nora Haukedal Hammerstad

Ea Eidslott

ØyvÄr Mortenvoll

NYHETSJOURNALISTER

Martin Larsen

Cathinka Ghosh Maisey

Lea Trong Johansen

Sofie Skumsnes

Hannah Blom

Ida Skrunes

Malene Langeland Sulen

Andrea Victoria Horne

Edon Zeqa

Bendik Eliassen

Maria Louise Falck Bjerk

Helena Haakerud

Mats Frisk-Olsen

Trym Larsen

Mariann Beausire

Elise Vermedal

KULTURJOURNALISTER

Giulia Veroux

Hanny Øiamo-Holsen

Helle Abrahamsen

Hild Una Stefansdatter

HĂ„p Haugen Viken

HĂ„vard Hjelmervik

Ingeborg Trovik

Johan Odfjell

Johanne Tufto

Johannes Tyler

Ole LitlabĂž Eikenes

Pia Fjeldstad

Sigve Haugseng

Sofie Vassnes

Solveig Tufto

Tiril Werring

FASTE SPALTISTER

Mira Thune Munthe-Kaas

Simon Hole

FOTOJOURNALISTER

Neri B. Shaw

Julie Elise Elefsen

Anders RĂžysset

Daniel Andres Gutierrez Revelo

Petter SjĂžli

Ona Bovollen

ENGELSK

Gregorio Ferreira

Hannah Clark

Julie Castan

Karina Chawla

Mae Carroll

Olivia Sutton

Zuzanna Janeczek

ADRESSE redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

TRYKK Schibsted Trykk Bergen

«Redet» under Egget pÄ Studentsenteret ble formelt Äpnet i september. Mange prominente mennesker var med pÄ Äpningen og hyllet de nye leseplassene.

Det er klart at studentene i Bergen har behov for enda ïŹ‚ere steder Ă„ lese.

Det har vĂŠrt stor mangelvare, spesielt i eksamensperioden.

Hvor ellers kan studentene ïŹnne koselige plasser, der de kan ïŹnne fyldige svar pĂ„ fagenes stĂžrste spĂžrsmĂ„l, samtidig som de fĂ„r en plastikkplante kilene i nakken.

INNHOLD

Kommentarer

Nyhetssidene

NĂ„r ytterpunktene mĂžtes

Student reagerer pÄ at UiB samarbeider med Kongsberg Discovery

– Universitetet trenger ikke vére noe bedre enn en hþyskole

Fagfolket forklarer

Studentpolitikerne sine skuer

Tidligere NHH-er: – Student fĂ„r jeg vĂŠre i et annet liv

Mystiske plakater pÄ Studentsenteret

Kultursidene

Studentene som fulgte livet pÄ vannet

– Det er bare «ass in chair»

Norges farligste komikere

Kunsten bak koppen

Kulturbyggerne

Anmeldelser: musikk og vin

Utenriks: Oktoberfest slik du (kanskje) ikke kjenner den

Psykologispalte: Motivasjon, hvor er du?

English

Eksponert

DĂ„rlig folkeskikk i selvomsorgens navn

Edon Zeqa Nyhetsjournalist zeqa@studvest.no

Mange unge prioriterer seg selv foran venner, og kamuïŹ‚erer det som mental helse. Resultatet? DĂ„rlig folkeskikk og svekkede relasjoner.

TV2 publiserte en artikkel om unge som er frustrert over at mange venner stadig kansellerer planer i siste liten. Dette er ikke bare noe intervjuobjektet Thea DÞrum opplever, men ogsÄ jeg. Altfor ofte lages planer som avlyses med beskjeder som: «jeg er sliten» eller «jeg kan ikke».

Mange forklarer kanselleringene med «self care». Sosiale medier har gjort oss unge mer bevisst pĂ„ mental helse og egenomsorg. Dette er positivt – til en viss grad. Det er viktig Ă„ lytte til kroppen og hodet nĂ„r man trenger en pause. Men konstant avlysning av planer med venner er ikke «self-care». Det er dĂ„rlig folkeskikk.

Altfor mange undervurderer verdien av relasjoner. Sosiologi-professor Aksel Tjora ved NTNU pĂ„peker at unge ofte prioriterer aktiviteter som har et «formĂ„l», fremfor tid med venner. Det kan vĂŠre trening, hobbyer, kurs eller annet som oppleves som meningsfullt. SelvfĂžlgelig er det bra Ă„ ha mĂ„l og ambisjoner, men hvis dette gĂ„r pĂ„ bekostning av relasjoner, kan det fĂžre til ensomhet og tap av sosial stĂžtte. Å ta seg tid for seg selv noen dager er nĂždvendig, men Ă„ stadig nedprioritere vennskap sender et tydelig budskap: «du og dine behov er ikke viktige for meg».

Vennskap og sosialt fellesskap er like viktig for mental helse som egenomsorg. Forskning viser gang pĂ„ gang at mennesker med et aktivt sosialt liv trives bedre, og sliter mindre psykisk, sammenlignet med de som isolerer seg. Sosiale relasjoner gir bĂ„de glede og trygghet, og er en form for omsorg som ikke kan erstattes av NetïŹ‚ix, TikTok eller alene-tid.

Skole, jobb og andre forpliktelser kan slite pĂ„ mange, men det er ingen god grunn til Ă„ stadig avlyse planer med venner. Det viser liten respekt for andres tid og innsats, og det er ikke sĂ„nn at de ogsĂ„ har de samme forpliktelsene. Å kansellere handler sjelden om ekte «self-care». Det handler ofte om latskap, forkledd som selvomsorg. I stedet for Ă„ si «orker ikke i dag», kan man vĂŠre ĂŠrlig: «jeg prioriterer egen mental helse i dag».

Dette er ikke kritikk for kritikkens skyld, men en advarsel: den som stadig avlyser, risikerer Ă„ miste venner. De som planlegger og stiller opp, vil alltid ïŹnne nye venner, men for dem som stadig trekker seg blir det vanskeligere. Det er ikke mulig Ă„ bygge dyptgĂ„ende relasjoner med mennesker som kun mĂžter opp nĂ„r det passer for dem. Mental helse krever bĂ„de egenomsorg og ekte, vedvarende kontakt med andre mennesker.

Å mĂžte opp er derfor ikke bare et spĂžrsmĂ„l om hĂžïŹ‚ighet, men ogsĂ„ om Ă„ ta vare pĂ„ egen sosial helse. SmĂ„ handlinger som Ă„ delta pĂ„ en middag, en kae eller en liten utïŹ‚ukt styrker relasjoner, gir minner og skaper stĂžtte i bĂ„de gode og vanskelige tider. Å investere tid i andre er samtidig en investering i seg selv. Det handler ikke om Ă„ ofre seg, men om Ă„ ïŹnne balansen mellom egenomsorg og omsorg for andre.

Hvis du er en person som faktisk prioriterer din egen mental helse, sÄ mÞter du opp.

ILLUSTRASJON: Julie Castan.

Bergen stenger ute de yngste fra utelivet

Giulia Veroux Kulturjournalist veroux@studvest.no

For mange unge er 18-Ă„rsdagen en milepĂŠl – man blir myndig og fĂ„r del i voksenlivet. Forestillingen om at dagen Ă„pner dĂžren til musikk, dans og fellesskap er sterk. Likevel blir entusiasmen ofte erstattet med frustrasjon: I Bergen er det nesten umulig Ă„ gĂ„ ut fĂžr man fyller 20. Mange utesteder med 18-Ă„rsgrense har lagt ned, og tilbudet som en gang eksisterte, er borte.

Bergen proïŹlerer seg som en levende kulturby med ungdommelig driv og pulserende uteliv, men for 18- og 19-Ă„ringer er realiteten en annen. Byen gjĂžr rett og slett ikke nok for Ă„ gi ungdom under 20 en ordentlig mĂžteplass. Mange havner i limbo: for gamle for ungdomsklubber, for unge for de ïŹ‚este utesteder. Problemet handler ikke om retten til Ă„ kjĂžpe en drink, men om Ă„ ha et sted Ă„ vĂŠre en del av et fellesskap.

Flere etablerte mÞteplasser har forsvunnet: fÞrst Downstairs, sÄ Duggfrisk tidligere i Är. NÄ stÄr bare Kvarteret, noen studentbarer, Hulen og enkelte utesteder som slipper inn 18- og 19-Äringer pÄ torsdager igjen. De tilbyr konserter, quiz og sosiale kvelder, men dekker langt fra behovet. NÄr mÞteplassene forsvinner én etter én, krymper valgmulighetene for unge voksne stadig mer.

For 18- og 19-Äringer i Bergen er utelivet stort sett stengt, og mange stÄr uten mÞteplasser akkurat nÄr de sÞker fellesskap.

Konsekvensene blir sÊrlig tydelige sosialt. Venner splittes etter alder: tidlige 20-Äringer fÄr adgang til utelivet, mens desemberbarna fortsatt stÄr utenfor. Fellesskapet rakner, og fÞlelsen av Ä gÄ glipp av noe blir tydelig. Helgene tilbringes ofte hjemme, akkurat i en fase der man sÞker nye relasjoner og arenaer for Ä utforske hvem man er.

Problemet gjelder ikke bare 18- og 19-Ă„ringer. Flere utesteder har hevet aldersgrensen til 23 25 Ă„r, og ekskluderer dermed ogsĂ„ mange over 20. Utelivet snevres inn til en smal aldersgruppe, mens store deler av unge voksne stĂ„r utenfor. Selv som lovlig voksen anses man ikke som «gammel nok». Mange 20-Ă„ringer vil ikke ha 40-Ă„ringer pĂ„ de samme stedene, og omvendt, men det betyr ikke at mulighetene deres skal ernes. Bergen mĂ„ ta hensyn til dem ogsĂ„.

Mangelen pÄ ansvarlige mÞteplasser svekker tryggheten. NÄr slike arenaer forsvinner, Þker risikoen for at unge trekkes mot uformelle miljÞer uten rammer. Bergen mister samtidig muligheten til Ä inkludere en gruppe som Þnsker Ä delta i bylivet pÄ en ansvarlig mÄte.

HÞye aldersgrenser reiser ogsÄ prinsipielle spÞrsmÄl. Lagmannsretten slo i 2024 fast at en 23-Ärsgrense ikke var diskriminerende, sÄ lenge den hadde et saklig formÄl. Juridisk er det greit, men politisk og sosialt stÄr dilemmaet igjen: lovlig betyr ikke nÞdvendigvis klokt. NÄr terskelen for deltakelse stadig heves, snevres byens sosiale rom inn.

Bergen liker Ä se seg som Äpen og ungdommelig. Men sÄ lenge unge myndige stenges ute, lever ikke byen opp til ryktet sitt. Skal Bergen vÊre tro mot sitt image som kulturby, mÄ ogsÄ de under 20 fÄ en plass i utelivet.

ILLUSTRASJON: ØyvÄr Mortenvoll

NĂ„r ytterpunktene mĂžtes

I Ă„rets valg ïŹkk bĂ„de FrP og RĂždt rekordmange stemmer. Det tyder pĂ„ at velgere beveger seg mer mot ytterpunktene i politikken. Stemmer det at man kan vĂŠre venner med hverandre, til tross for at man stemmer ulikt?

VICTORIA HORNE Nyhetsjournalist horne@studvest.no

TRYM LARSEN

Nyhetsjournalist tlarsen@studvest.no

NERI B. SHAW Fotojournalist shaw@studvest.no

– «Du er altfor snill til Ă„ stemme FrP».

Dette fÄr ungdomspolitiker Tiril Ekrem Hausken ofte hÞre. Sunniva Andresdottir fra RÞdt mÞter derimot fordommer om at hun gÄr i strikkegenser og rÞyker rullings.

PÄ en solrik hÞstdag mÞtes de to politiker-studentene for fÞrste gang i Muséhagen utenfor Universitetsmuseet. Etter en varm hilsen setter de seg pÄ en benk for en samtale som bÄde kan bygge og brenne broer mellom politiske motstandere.

NÄr man stÄr pÄ helt motsatte sider av politikken, kan det vÊre lett Ä ha fordommer mot hverandre.

– Som FrP-velger synes jeg det er kjipt Ă„ bli mĂžtt med mange fordommer, sĂ„ jeg prĂžver Ă„ vĂŠre Ă„pen, sier Ekrem.

– Den eneste fordommen jeg kommer pĂ„ er pĂ„ enkelte politiske felt, sier Andresdottir.

Splitta vennegrupper

Praten mellom Andresdottir og Ekrem, som stÄr pÄ vidt forskjellige sider av politikken, gÄr videre til om deres egne

vennegjenger er homogene, eller om det ïŹnnes politisk uenighet blant dem.

– Jeg vil si at vi har felles meninger fordi vi deler de samme kjerneverdiene, som engasjement for klima, Palestina og kvinners rettigheter. Jeg tror man tiltrekker seg folk som ligner seg selv, sier Andresdottir.

– Mine vennegrupper er mer splittet. Det er bĂ„de mange sosialister og antisosialister, sĂ„ i min sirkel er det variert politisk, sier Ekrem.

De mener likevel at nÄr det kommer til valg av kjÊreste, stÄr verdier enda mer sentralt.

– Det er viktigere med like verdier i et partnerforhold enn vennskap, sier Ekrem.

– Det handler mer om verdiene dine, enn politiske saker. Jeg kunne ikke vĂŠrt sammen med noen som var imot homoïŹlt ekteskap eller som vil forby abort, sier Andresdottir.

Felles mĂ„l – ulike lĂžsninger

Til tross for partipolitisk ulikhet, opplever de at mange unge deler bekymringer:

– Mange er enige i problemene, men partiene har ikke nþdvendigvis de samme lþsningene, sier Andresdottir.

– MĂ„let er et Norge som er godt Ă„ leve i for alle, og det er vi enige om, legger Ekrem til.

Begge peker pÄ at unge i dag er mer opprÞrske og Þnsker Ä utfordre eldre generasjoner, og at bÄde RÞdt og FrP prÞver Ä sette vanlige folks problemer pÄ dagsorden.

– Folk fþler seg ofte ikke hþrt fordi de store partiene har blitt for like, mener Ekrem.

– Polariseringen i Norge pĂ„virkes ogsĂ„ av amerikansk politikk, men man skal vĂŠre forsiktig med Ă„ stemple Norge som dypt splittet, sier Andresdottir.

SPLITTA: Politikerne er bÄde uenige og enige i mye.
YTTERPUNKTER: Tiril Ekrem Hausken fra FrP og Sunniva Andresdottir fra RÞdt slÄr av en prat.
ANDREA

Ulike algoritmer

Ekrem poengterer at radikale holdninger spres raskere i sosiale medier enn fÞr. Hun frykter at dette er med pÄ Ä normalisere ekstreme politiske meninger.

– I tillegg gjĂžr ekkokamre og algoritmer at vi ikke fĂ„r opp den samme informasjonen lenger, utdyper Andresdottir.

– Jeg ser Trump pĂ„ en daglig basis, sier Ekrem.

– Jeg gjþr ikke det, skyter Andresdottir inn.

Selv om de unge har ulike politiske standpunkt, kommer de frem til en enighet om hvilke likheter som ïŹnnes mellom de to partiene.

– Vi er enige om at de fattigste skal betale minst skatt, at maten bþr bli billigere og at frikortgrensen bþr opprettholdes, sier Andresdottir.

– Ja, vi Ăžnsker at det skal bli billigere Ă„ leve, supplerer Ekrem.

Venner eller ïŹender? Andresdottir og Ekrem mener at typiske Frp- og RĂždt-velgere er likere enn man tror.

– Vi har kommuner i Norge der RĂždt og Frp samarbeider. Selv om vi Ă„penbart er pĂ„ hver vĂ„r side, sĂ„ kan partiene samarbeide om de sakene som vi er enige om, sier Andresdottir. Begge er enige om at de kunne vĂŠrt venner selv om de er meningsmotstandere.

– Demokratiet er avhengig av meningsbrytning. Bare fordi man er uenig, betyr det ikke at man hater hverandre, sier Ekrem.

– Jeg har ïŹ‚ere venner under 25 fra ulike partier, enn pĂ„ min egen side som er eldre, sier Andresdottir.

Ekrem mener at unge i politikken mÄ stÄ sammen uavhengig av partiet man stemmer pÄ.

Økonomi og identitet splitter unge IfÞlge NordÞ handler mye av hÞyredreiningen blant unge menn om Þkonomi.

– De opplever at de har fĂ„tt det dĂ„rligere, og er mindre opptatt av omfordeling. De er opptatt av personlig Ăžkonomi, og fĂžler at de taper Ăžkonomisk, forklarer hun.

– Dette er med Ă„ forklare Ăžkt stĂžtte til partier som Frp, som har styrket seg i takt med Ăžkonomisk usikkerhet og hĂžy prisvekst i samfunnet.

PĂ„ den andre siden av spekteret ïŹnner vi unge kvinner som i Ăžkende grad uttrykker en mer radikal holdning til likestilling og feminisme, sier NordĂž.

– Det er en endring vi ikke har sett fĂžr, mens kvinner tidligere har vĂŠrt mer opptatt av likestilling mellom kjĂžnnene enn menn, er det nĂ„ tydeligere radikalisering blant yngre kvinner sammenliknet med de eldre, forteller hun.

Sosiale medier styrker ytterkantene

Sosiale medier spiller en stadig stĂžrre rolle i hvordan unge orienterer seg politisk. IfĂžlge en rapport fra Medietilsynet oppsĂžker halvparten av 16 24Ă„ringene ikke-redaktĂžrstyrte medier direkte i sitt daglige nyhetskonsum.

– Hvordan sosiale medier pĂ„virker politiske holdninger er noe vi vet alt for lite om, men som vi tror vil fĂ„ mer oppmerksomhet i forskningen fremover, sier NordĂž.

For at unge skal unngÄ Ä havne i ekkokamre, mener NordÞ at lÞsningen handler om Ä mÞtes ansikt til ansikt.

– Det er viktig Ă„ tĂžrre Ă„ si hva man mener, og ikke vĂŠre redd for Ă„ gĂ„ inn i en debatt selv om man har forskjellige utgangspunkt.

– Man burde lére av hverandre, stþtte hverandre og heie hverandre frem, selv om man er fra ulike partier, sier hun.

Unge trekkes mot ytterkantene – Vi ser at de yngste voksne trekker mot ytterkantene pĂ„ hver sin side, sier Åsta Dyrnes NordĂž, statsviter ved Universitetet i Bergen. Ved hjelp av Norsk medborgerpanel studerer hun nordmenns politiske holdninger.

NordĂž viser til data fra medborgerpanelet som dokumenterer et tydelig kjĂžnnsgap: unge kvinner trekkes mot venstresiden, sĂŠrlig SV, mens unge menn i stĂžrre grad orienterer seg mot hĂžyresiden.

Hun understreker betydningen av det hun kaller for et «uenighetsfelleskap» – evnen til Ă„ vĂŠre dypt uenig, men samtidig respektere andres synspunkter.

– Det tillater en oentlig samtale der ulike syn kommer til overïŹ‚aten, og det er veldig viktig i et demokrati, sier NordĂž.

Hun pĂ„peker ogsĂ„ at pĂ„ universitetet blir uenigheter normalisert. Gjennom forelesninger og seminarer lĂŠrer studenter Ă„ tillate at ulike syn kommer til overïŹ‚aten.

– Det Ă„ stĂ„ i uenigheter og ta del i debatten er noe vi mĂ„ tĂžrre, ogsĂ„ som voksne, avslutter NordĂž.

IKKE SÅ ULIKE: Selv om man stemmer pĂ„ hver sin kant, betyr det ikke nĂždvendigvis at man er sĂ„ forskjellige likevel.

– Studentene mĂ„ ogsĂ„ fĂ„ en stemme i det som skjer

EDON ZEQA

Denne sommeren ga Energidepartementet 70 millioner kroner til Universitetet i Bergen (UiB) for at de kunne skae seg en Hugin AUV undervannsrobot fra Kongsberg Discovery. Hugin AUV er en autonom undervannsrobot som kan operere selvstendig. Den skal bli brukt til dyphavsforskning.

Rektor ved UiB, Margaret Hagen, hyllet kjĂžpet og sa at det stadfester UiB som en av de fremste institusjonene for dyphavsforskning.

Skeptisk til innkjĂžp

Ikke alle er like imponert over dette kjĂžpet, blant dem er andreĂ„rsstudent i geovitenskap, Linnea Holmquist Aarvik. Hun mener denne avtalen gĂ„r imot det bĂŠrekraftige budskapet som det geofysiske instituttet stĂ„r for. – Dette virker Ă„ gĂ„ imot alt det jeg har hĂžrt frem til nĂ„. I dag pĂ„gĂ„r det mange kriger i verden. Det er krig i Ukraina, det er konïŹ‚ikt i MidtĂžsten –mer enn det har vĂŠrt pĂ„ mange, mange Ă„r. Grupper som Kongsberg, tjener pĂ„ at det er krig.

Kongsbergsgruppen er en gruppe som utvikler teknologi innenfor den maritime industrien, samt at de har en gruppe kalt Kongsberg Aerospace and Defence, som er ansvarlig for Ä utvikle vÄpensystemer. Gruppen som var ansvarlig for Ä utvikle Hugin AUV-en tilhÞrer Kongsberg Discovery, som fokuserer pÄ dyphavsforskning. Kongsberg Discovery informerer om at de opptrer uavhengig av de to andree gruppene, men dette er noe Aarvik er skeptisk til.

Hun pÄstÄr at Discovery samarbeider med Aerospace- og Defence-gruppen, for Ä utvikle vÄpensystemer.

Studenter var ikke involvert Studvest har tatt kontakt med rektor Margareth Hagen, som henviste oss videre til instituttet.

Dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Gunn Mangerud, svarer i en mail til Studvest at innkjĂžpet av AUV-en ble gjort for Ă„ tilfredsstille UiB sitt forskningsbehov.

– Kongsberg Discovery som leverandĂžr av AUV ble valgt etter en faglig vurdering knyttet til UiBs forskningsbehov av tilgjengelig utstyr i markedet pĂ„ verdensbasis, samt mulighet for utvikling og samarbeid i Norge.

NÄr det gjelder kritikken om at Kongsbergsgruppen produserer vÄpen, svarer Mangerud at UiB har utfÞrt en kartlegging av Kongsberg Discovery, der det til slutt ble bestemt at man skulle gÄ til innkjÞp.

– Hverken Kongsberggruppen eller Kongsberg Discovery er listet i noen av de kjente databasene over selskaper som bryter grunnleggende etiske normer gjennom sine produkter eller sin adferd, svarer Mangerud.

Videre forklarer Mangerud at studentene ikke har vĂŠrt en del av prosessen.

– Studenter tar ikke del i anbudskonkurranser pĂ„ store investeringer til forskning, som styres av lov om oentlige anskaelser.

– Stopp samarbeidet Selv om Aarvik anerkjenner at denne ubĂ„ten kan lede til bedre dyphav forskning, sĂ„ synes hun ikke at det er verdt det.

– Roboten kommer ikke hovedsakelig til Ă„ bli styrt av studenter. Kanskje det er noen PHD-kandidater som fĂ„r bruke den, men det aller meste av dataen som kommer inn fra den, kommer til Ă„ vĂŠre pĂ„ egne oppdrag gjort av UiB-ansatte. Det ïŹnnes mange andre muligheter for Ă„ gjĂžre forskning.

For henne er det veldig klart hva UiB bĂžr gjĂžre.

– Jeg vil at vi skal stoppe Ă„ ha et samarbeid med Kongsbergsgruppen. Jeg synes at all fremtidig samarbeid med andre selskaper mĂ„ skje pĂ„ en 'case by case basis'.

PÄ spÞrsmÄl om hva Aarvik vil si til Margareth Hagen, forteller hun at universitetet ikke er noe uten studentene.

– Vi mĂ„ ogsĂ„ fĂ„ en stemme i det som foregĂ„r pĂ„ UiB. Jeg hĂ„per avtalen kan bli tatt opp igjen til debatt innenfor instituttet.

Universitetsstyret svarer

Sigrid Vorland, studentrepresentant i universitetstyret, forteller at hun og hennes medkollega, Styrk Garang, ikke var med i prosessen med kjþpet av Hugin. – Dette har vért en prosess fþr min og Styrk sin tid, sier hun.

Grunnlaget for hvorfor UiB har valgt Ä lage avtale med Kongsberg Discovery, har ikke Vorland svar pÄ, utover at det er teknologien som passet best til forskningen, forteller hun.

– PĂ„ generell basis tror jeg man alltid er tjent med innspill fra ïŹ‚ere kanter i slike beslutninger, inkludert studenter, forteller hun.

KRITISK: Linnea Aarvik mener at UiB ikke burde kjĂžpt forskningsutstyr fra Kongsberg Discovery. FOTO: Petter SjĂžli
IKKE MED: Universitetsstyret har ikke vĂŠrt deltagende prosessen, kan Sigrid Vorland melde. FOTO: Siri Angvik
KARTLEGGING: Gunn Mangerud, dekan pÄ NTfakultetet, forteller om vurderingen fÞr innkjÞpet av undervannsroboten. FOTO: Eivind Senneset/UiB

– Universitetet trenger ikke vére noe bedre enn en hþyskole

HÞgskulen pÄ Vestlandet hÄper Ä bli universitet i 2026.

MATS FRISK OLSEN

Nyhetsjournalist frisk@studvest.no

HÞgskulen pÄ Vestlandet (HVL) sendte sin fÞrste sÞknad om Ä bli universitet allerede i 2024. Den rakk imidlertid ikke Ä bli behandlet fÞr en ny universitets- og hÞyskoleforskrift ble iverksatt i august 2024.

NĂ„ har HVL derimot sendt en ny sĂžknad om Ă„ bli universitet.

Hva mener studentene?

HVL-student Sanna Bergsland tror det kan bli sett pÄ som litt kulere Ä gÄ pÄ et universitet:

– Det Ă„ gĂ„ pĂ„ et universitet hĂžres litt kulere ut. Å gĂ„ pĂ„ en hĂžyskole hĂžres litt mer ut som Ă„ gĂ„ pĂ„ videregĂ„ende, enn det er Ă„ gĂ„ pĂ„ universitetet.

Sykepleierstudenten ser likevel ikke helt for seg de store endringene om HVL skulle bli et universitet:

– Om det kommer til Ă„ bli noen store endringer vet jeg ikke, og heller ikke hva forskjellen ville vĂŠrt, annet enn navnet.

Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som skal behandle sĂžknaden til HVL. De startet arbeidet med sĂžknaden i september i Ă„r. Den forventes Ă„ bli ferdig behandlet i april 2026, fĂžr en eventuell godkjenning av sĂžknaden hĂžsten 2026. Fra 1. januar 2025 ble det gjort endringer pĂ„ kravene for Ă„ kunne bli et universitet. Den stĂžrste endringen handlet om at utdanningsinstitusjonen nĂ„ kun trenger ett doktorgradsprogram, der de fĂžr trengte ïŹre.

Tror ikke det blir store endringer LĂŠrerstudent Mina Ali tenker ikke at HVL blir bedre av Ă„ vĂŠre et universitet: – Universitetet er ikke nĂždvendigvis noe bedre enn en hĂžyskole. Jeg studerer det jeg vil, og det er ikke sĂ„ farlig om det skjer pĂ„ en hĂžyskole eller et universitet. Noen endringer i undervisningsformen kan lĂŠrerstudenten se for seg med den eventuelle overgangen til et universitet:

ANDERS RØYSSET

Fotojournalist roysset@studvest.no

– Det kan hende vi blir litt likere Universitetet i Bergen om vi blir et universitet. Litt mer selvstendig form for undervisning og mindre obligatorisk oppmĂžte, uten at jeg skal vĂŠre helt sikker pĂ„ at det er sĂ„nn det blir.

HVL-student BĂ„rd-Halvor Risa Bakke ser heller ikke for seg de store endringene om HVL skulle bli et universitet.

– Rent praktisk for meg som student, sĂ„ vet jeg ikke om det har sĂ„ mye si om jeg gĂ„r pĂ„ et universitet eller en hĂžyskole. Men andre kan kanskje se mer positivt pĂ„ det, og det er bra for meg. Bakke tror at HVL Ăžnsker Ă„ bli et universitet for Ă„ kunne fĂ„ bestemme mer selv:

– Ved Ă„ bli et universitet sĂ„ fĂ„r de stĂžrre frihet. De kan opprette egne studieprogram og har en stĂžrre autonomi. Samtidig ligger det nok ogsĂ„ litt prestisje i det. Det er kulere Ă„ vĂŠre et universitet enn en hĂžyskole.

HVL: – Overgangen blir ikke stor for studentene

Prorektor for utdanning ved HVL Anne-Grethe Naustdal skriver i en e-post til Studvest at studentene neppe kan vente seg en stor overgang, om HVL skulle bli Universitetet pĂ„ Vestlandet. – Om studentene opplever endringer nĂ„r vi blir Universitetet pĂ„ Vestlandet, skal det vĂŠre gjennom hĂžyere kvalitet. Vi arbeider etter de samme kravene i dag som gjelder universitet. SĂ„ overgangen blir nok ikke stor for studentene.

Naustdal skriver videre at HVL skal fortsette Ă„ vĂŠre arbeids- og profesjonsrettet, selv om de skulle bli et universitet:

– Det vil si at vi skal fortsette Ă„ vĂŠre nĂŠr praksisfeltet vĂ„rt, avslutter hun.

USIKKER: Sanna Bergsland ser ikke for seg de store endringene.
ANNERLEDES: Mina Ali ser for seg noen fÄ endringer ved Ä bli et universitet.
POSITIV: BÄrd-Halvor Risa Bakke tror andre kan fÄ et bedre inntrykk av HVL.

MARIANN BEAUSIRE

Nyhetsjournalist

beausire@studvest.no

Nyhetsspalten «Fagfolket forklarer» er en fast spalte der Studvest spÞr fagpersoner om temaer som kan engasjere og interessere.

Verdensbildet preges av uro og usikkerhet, men hvordan pÄvirker det som skjer i andre deler av verden, egentlig norsk Þkonomi? Postdoktor ved Institutt for foretaksÞkonomi ved Norges HandelshÞyskole, André WattÞ Sjuve, gir oss svar.

– Har det som skjer i resten av verden betydning for norsk þkonomi?

– Absolutt. Norge har en liten, Ă„pen Ăžkonomi som er veldig avhengig av utlandet. Derfor pĂ„virkes vi i stor grad av det som skjer utenfor vĂ„re grenser.

– Hvordan pĂ„virker internasjonal politikk norsk Ăžkonomi?

– Det er sammensatt, men handel med utlandet er en viktig faktor. Hvis et land for eksempel innfĂžrer toll, vil det gjĂžre at utenlandske kunder mĂ„ betale mer for det vi eksporterer. Det kan igjen fĂžre til at de vil kjĂžpe mindre av oss. Vi pĂ„virkes ogsĂ„ av Ăžkonomien til vĂ„re handelspartnere. Hvis det gĂ„r dĂ„rlig, kan det fĂžre til at etterspĂžrselen deres etter norske varer reduseres, som betyr at vi fĂ„r solgt fĂŠrre varer til utlandet. I tillegg pĂ„virker global usikkerhet den norske kronen.

– Hvordan henger global usikkerhet og den norske valutakursen sammen?

– I tider med mye usikkerhet, vil det ikke vĂŠre like attraktivt for utenlandske investorer Ă„ kjĂžpe den norske kronen fordi de gjerne Ăžnsker mer trygghet. Derfor selger mange seg ut av det de har i Norge og gĂ„r heller inn i andre valutaer, som de tenker er tryggere, for eksempel euro og dollar. Det vil kunne

Hvordan storpolitikk og norsk Ăžkonomi henger sammen Fagfolket forklarer:

Postdoktor ved Norges HandelshÞyskole, André WattÞ Sjuve, forklarer hvordan norsk Þkonomi pÄvirkes av det som skjer utenfor vÄre landegrenser.

fĂžre til at kronen svekkes, som vi ser den har gjort de siste Ă„rene.

– Hva betyr det at kronen styrker og svekker seg?

– NĂ„r vi snakker om at kronen styrker og svekker seg, er det relativt til en annen valuta, typisk euro eller dollar. Valutakursene er priser pĂ„ andres valutaer. SĂ„ nĂ„r kronen svekkes, har prisene pĂ„ andre lands valuta gĂ„tt opp, og det blir da dyrere for oss Ă„ kjĂžpe andre land sine penger. En direkte konsekvens av det, er at vi mĂ„ bruke ïŹ‚ere norske kroner for Ă„ kjĂžpe den samme mengden utenlandsk valuta, som gjĂžr at det blir dyrere for oss Ă„ handle i utlandet. Det motsatte skjer nĂ„r kronen blir sterkere. Da kan man kjĂžpe mer valuta for samme pris, og har dermed mer penger Ă„ bruke i utlandet.

– Er det bare nĂ„r man er i utlandet at man pĂ„virkes av at kronen er svak?

– Nei, for nĂ„r kronen er svak, fĂžrer det ogsĂ„ til at det som importeres blir dyrere. For at bedriftene skal opprettholde lĂžnnsomheten, Ăžker de prisene. Det merker vi som forbrukere nĂ„r vi handler i butikken.

– Samtidig fĂžrer en svak krone til at oljefondet vokser. Oljefondet er kun investert i utlandet og i utenlandsk valuta, sĂ„ nĂ„r vi veksler det vi eier i utenlandsk valuta om til norske kroner, blir oljefondet mer verdt nĂ„r kronen er svak. SĂ„ en svekket krone gjĂžr at oljefondets verdi i norske kroner blir stĂžrre. Det gjĂžr igjen at politikerne kan bruke mer penger over statsbudsjettet, gjennom handlingsregelen.

– Hvordan ser du pĂ„ framtida for norsk Ăžkonomi?

– Jeg er grunnleggende optimistisk til norsk þkonomi. Vi er i en situasjon som veldig mange misunner oss for, med et sterkt demokrati og en stabil

politisk situasjon. Alle partiene pÄ tvers av spekteret er i stor grad enige om de store linjene for hvordan vi skal drive landet. Vi har hÞy grad av tillit, et godt arbeidsmarked og hÞyt utdanningsnivÄ. I tillegg har vi Oljefondet, som gjÞr at vi har en god sikkerhetsmargin om situasjonen blir ustabil og urolig.

– Er det noe som kan true norsk þkonomi?

– Vi er som jeg sa innledningsvis, en liten, Ă„pen Ăžkonomi. Dersom det som har virket positivt inn pĂ„ norsk Ăžkonomi den siste tiden, som hĂžye rĂ„varepriser og oljefondets vekst, over tid reverserer seg, kan det utgjĂžre usikkerhetsmomenter for Ăžkonomien. Hvis Oljefondet faller kraftig, vil det umiddelbart innskrenke hvor mye penger vi kan bruke i statsbudsjettet gjennom handlingsregelen. Da blir det belĂžpet vi kan bruke, mye mindre enn det vi er vant til Ă„ bruke i dag, og det igjen vil kunne fĂ„ negative konsekvenser for Ăžkonomien.

VI SPØR CHAT-GPT:

– Hvordan pĂ„virker storpolitikken norsk Ăžkonomi?

– Storpolitikken pĂ„virker norsk Ăžkonomi gjennom olje- og gassprisene, som gir store svingninger i statens inntekter, gjennom handel og eksportavtaler som avgjĂžr markedsadgangen for norsk nĂŠringsliv, og via internasjonal rente- og valutautvikling som styrer kronekurs og kjĂžpekraft. I tillegg bidrar geopolitisk uro og klimakrav fra EU og FN til Ă„ forme rammevilkĂ„rene for norsk Ăžkonomi pĂ„ lang sikt.

Handlingsregelen:

SlÄr fast hvor stor del av Oljefondet regjeringen hvert Är kan bruke over statsbudsjettet. I dag er grensa satt til tre prosent av fondet.

Kilde: Store norske leksikon.

ILLUSTRASJON: Ingunn Viken

(For Ă„ hĂžre hvor nĂŠrme eller langt unna chat er fagfolket.)
ILLUSTRASJON: Ingunn Viken.

Studentpolitikernes kontorer: Kondomer, skammekrok og «hall of fame»

Hvem er egentlig folkene som tar beslutninger pĂ„ vegne av studentene? Vi Ă„pner studentpolitikernes roteskuer, og prĂžver Ă„ ïŹnne svaret.

SIRI ANGVIK

BENDIK ELIASSEN

Nyhetsjournalist eliassen@studvest.no

«Vis meg skuen din, og jeg skal fortelle deg hvem du er», heter det kjente ordtaket. Eller – det gjĂžr det egentlig ikke. Vi bestemte oss likevel for Ă„ sjekke ut hva som skjuler seg i skuene til studentpolitikerne.

Er de bare en ïŹ‚okk karrieretĂžrste mini-byrĂ„krater, eller rommer skrivebordene deres mer enn post-it-lapper og markeringstusjer?

Sover tungt

Vi ïŹnner Velferdstinget Vest innerst i korridoren i tredje etasje pĂ„ Studentsenteret. Kontoret ser ut til Ă„ ha forberedt seg pĂ„ besĂžk, med ett unntak. Bare to av tre er pĂ„ plass.

Nestleder Siver Myksvoll-Rannestad har visstnok forsovet seg, og blir ikke Ä se i dag, kan leder Liva TÞrneng Gjeldvik fortelle. Heldigvis ligger det ikke til familien Ä hoppe over vekkerklokken, for sÞster og leder av kulturstyret, Synne Myksvoll-Rannestad, er pÄ plass.

Foto- og layoutredaktĂžr fotoredaktor@studvest.no

JordbĂŠrsmak favoritt blant studentene

De gjĂžres oppmerksom pĂ„ at det er forsvinnende lite rot pĂ„ kontoret og de forsikrer oss om at de nettopp har ryddet opp i masse panteïŹ‚asker – som vel og merke tilhĂžrte Siver.

Det stÄr ogsÄ en stor pappeske med kondomer pÄ gulvet. Selv om boksens plassering virker Ä vÊre strategisk plassert fÞr intervjuet, er Studvests utsendte ikke mer komplekse enn at det vekker interesse.

– Er de til eget bruk?

– De er til bordet som stĂ„r utenfor kontoret, sier Liva og peker oss i retning den halvfulle esken utenfor dĂžren.

– Det har vĂŠrt litt pĂ„gang. Spesielt de med jordbĂŠrsmak er populĂŠre, forteller hun.

GODT BESKYTTET: Det skal ikke stÄ pÄ mengden med kondomer pÄ Velferdstingets kontor.
MEMENTO

Velferdskunst

Hun gÄr raskt videre for Ä vise oss kontorets motivasjonsvegg, som har fÄtt det klingende navnet «Velferdskunst». PÄ ett av bildene har noen av Velferdstingets medlemmer blitt portrettert som karakterer fra «Succession».

Hva bitter maktkamp og dysfunksjonelle familieforhold har Ă„ gjĂžre med Velferdstingets interne organisasjonsstruktur, forblir uklart. Liva og Synne er enige om at det er gĂžy.

– Det er «funny»

Internhumor med uavklart symbolikk viser seg Ä vÊre en gjenganger hos studentpolitikerne. Vi stÄr og ser pÄ et bilde hvor samtlige av arbeidsutvalget til Studentparlamentets medlemmer er «morphet» inn i Siv Jensens ansikt.

– Hva betyr det?

–Ingenting annet enn at det er «funny», sier leder Kaja Sandvik.

Arvid Fauskanger Ekberg og Kristian Birkeland, begge medlemmer i arbeidsutvalget, nikker bekreftende.

– Vi liker sterke personligheter, pĂ„stĂ„r Arvid, med et lurt smil.

Dersom statsministeren skulle dukke opp

Det er imidlertid ikke veggpryden vi kommer for – det er skuene. Hva er det som gjemmer seg pĂ„ Arbeidsutvalgets kontorplasser?

– Jeg har ikke skoene mine hjemme, humrer Kaja, og viser til penskoene hun har plassert i hyllene.

– Hvis jeg mĂžter Jonas Gahr StĂžre, vil jeg helst ikke gĂ„ i joggesko.

– Det er viktig Ă„ vĂŠre beredt pĂ„ kort varsel, skyter Arvid inn.

Studentpolitikernes skammekrok

Innerst i hjÞrnet er det plassert et lite tre, med pÄskriften «Woke corner».

– Er det viktig Ă„ vĂŠre «woke» pĂ„ kontoret?

– Det er mest for humoreekten, en slags studentpolitisk skammekrok, kan Arvid fortelle.

– Men det er ikke noe problem her, den er sĂ„ og si utfaset, er han rask med Ă„ tilfĂžye.

Det er imidlertid usikkert om han sikter til skammekrokens funksjon, eller politisk korrekthet.

Universitetsstyrets «hall of fame»

Noen dager senere mĂžter vi Sigrid Vorland, Ă©n av to studentrepresentanter i universitetsstyret. Hun kommer springende fra en fysikkforelesning.

– Vi har jo begge fast leseplass pĂ„ vĂ„re institutter, sĂ„ vi sitter mest der og jobber, forteller Sigrid, som forklarer hvorfor kontoret ser sĂ„ «sterilt» ut.

Hun er likevel snar med Ä vise oss rundt, og ogsÄ her er det noe veggpynt. En hel vegg er tilegnet tidligere universitetsstyre-representanter.

– Denne burde vi kanskje ta ned, sier Sigrid, holdende i valgkampplakaten der hun selv og hennes tidligere samarbeidspartner Victor Botnevik er avbildet. Hun forteller oss at det er en tradisjon at de som kommer inn i universitetsstyret, fĂ„r plakaten sin pĂ„ veggen.

– SĂ„ var det bare det at jeg vant pĂ„ den kvinnelige siden, og Styrk Garang vant pĂ„ den mannlige siden. Kanskje vi river plakatene i to og limer dem sammen.

God utsikt til svĂžmmehallen

Foruten en samling Þlbokser pÄ bordet ved siden av kontorpultene, er det lite som tyder pÄ studentaktivitet. Etter at journalisten har fÄtt en god gjennomgang av styrets rolle og ansvar, er det etter hvert supbrett-opplÊringen i Sammens svÞmmehall som opptar alles oppmerksomhet.

Slik forlater vi studentpolitikernes innerste gemakker. Ikke mye klokere, men overbevist om at studentpolitikerne er som studenter ïŹ‚est. Selv om de av og til ïŹ‚yter litt rundt pĂ„ mĂ„fĂ„.

WOKE CORNER: Latteren sitter lÞst nÄr Kaja Sandvik, Kristian Birkeland og Arvid Fauskanger Ekberg viser oss den studentpolitiske skammekroken.
VEGGPRYD: Sigrid Vorland viser ivrig frem hva som be nner seg pÄ kontorets vegg.
I SKJØNN FORENING: Du nner bare de viktigste remedier pÄ kontoret til universitetsstyret.

–Student fĂ„r jeg vĂŠre i et annet liv

Ole AndrĂ© SĂŠvild er kun 22 Ă„r gammel, men skal Ă„pne ïŹ‚ere hotell de neste Ă„rene.

INGRID LUND HOVDEN

NyhetsredaktĂžr nyhetsredaktor@studvest.no

Det hele startet for omtrent tre Ă„r siden, da SĂŠvild investerte i en leilighet etter Ă„ ha arvet penger. Planen gikk ikke helt som forventet.

– Jeg bestemte meg for Ă„ satse mer pĂ„ Airbnb, og slo meg sammen med ïŹ‚ere. Etter rundt et Ă„r startet vi Bergen Beds, som tilrettelegger utleieprosessen for dem som Ăžnsker Ă„ leie ut gjennom Airbnb.

Fikk ansvaret for hundre nĂžkler Etter hvert begynte han Ă„ leie ut for andre, og sĂ„ tra han Calmar Eiendom. De ga ham ansvaret for en bolig de ville ha utleid. Eventyret hadde sĂ„ vidt begynt.

Da et av selskapets budget-hoteller ikke gikk etter planen, ïŹkk den unge grĂŒnderen i tidlig 20-Ă„rene ansvaret for Ă„ drifte hotellet videre.

– Hun som hadde hatt jobben tidligere sluttet pĂ„ dagen og ga meg et nĂžkkelknippe med hundre nĂžkler, som hun la over nakken min. Da begynte det for alvor, forklarer han.

Han tok over hotellet og begynte Ă„ tenke nytt:

– Jeg tok over budget-hotellet, men hadde hele tiden en plan om Ă„ utvikle det videre og skape mitt eget konsept, inspirert av erfaringene mine fra Airbnb-drift. Dette konseptet blir Breeze – med kjernen «everything you need, nothing you don’t».

PÄ fÄ mÄneder bygget de opp Breeze Hotel Victoria i Kong Oscars gate, som SÊvild beskriver som en stor suksess.

– Vi har fĂ„tt grĂžnt lys til Ă„ fortsette videre og nĂ„ skal vi bygge to-tre hoteller de neste Ă„rene. Calmar Eiendom har ogsĂ„ kjĂžpt opp 50 prosent av Bergen Beds, sĂ„ nĂ„ er det Breeze som eier det. Jeg er pĂ„ en mĂ„te daglig leder i begge selskapene, legger han til.

Skryter av teamet

Å ha sĂ„ mye ansvar i ung alder kommer med press, innrĂžmmer SĂŠvild.

– Jeg kan ikke huske sist jeg sov til ni, det er alltid noe som skjer. Det er over 30 ansatte, og det medfĂžrer ansvar. Gjestene slutter aldri Ă„ komme, sĂ„ det er et konstant kjĂžr.

SIRI ANGVIK

Foto- og LayoutredaktĂžr fotoredaktor@studvest.no

Likevel trekker SÊvild frem at han har et godt team rundt seg, som sitter pÄ mye kompetanse.

– Folkene rundt meg har gjort det mulig for oss Ă„ nĂ„ dit vi er i dag, uttrykker han.

LÊrt mer enn pÄ NHH

SĂŠvild gikk en periode pĂ„ Norges HandelshĂžyskole (NHH), men mĂ„tte avslutte studiene, fordi jobb og studier ble for mye Ă„ kombinere. PĂ„ spĂžrsmĂ„l om han har opplevd utfordringer knyttet til at han ikke ïŹkk studert ferdig, forteller han at ingen har spurt han om det.

– Jeg synes det var veldig gĂžy Ă„ vĂŠre student, men jeg fĂ„r gjĂžre det i et annet liv. NĂ„ har jeg lĂŠrt mer det siste Ă„ret, enn det jeg tror jeg hadde gjort i fem Ă„r pĂ„ NHH.

Han forteller videre at han kun var pÄ hÞyskolen rundt ti ganger i lÞpet av sine 1,5 Är.

– Det var ikke helt valget mitt Ă„ slutte pĂ„ NHH, det var bare sĂ„ Ă„penbart at det var det smarteste valget. Jeg er veldig interessert i Ă„ lĂŠre, men jeg tror ikke man nĂždvendigvis er avhengig av Ă„ studere, for Ă„ tilegne seg kunnskap. Det er gĂžy Ă„ studere og jeg vet at studier er det riktige for veldig mange, men i min situasjon sĂ„ ïŹkk jeg ikke mulighet til Ă„ prioritere det.

Satser stort

SĂŠvild har alltid interessert seg for eiendom og design. Det har lagt mye av grunnlaget for oppstarten av Bergen Beds.

– Mye av veien har blitt til ved tilfeldighet og ved hjelp av ïŹ‚aks. Jeg har alltid vĂŠrt heldig som har vĂŠrt mye ute Ă„ reist, samtidig som jeg har bodd bĂ„de i Asia og USA. SĂ„ bransjen har interessert meg lenge.

– Dette var ikke planen, men veien blir til mens man gĂ„r. Jeg har alltid hatt lyst til Ă„ skape og bygge noe, sier SĂŠvild. 22-Ă„ringen har ïŹ‚ere karrieredrĂžmmer, men fremover er det Breeze Hotels som stĂ„r i sentrum.

– FĂžrst og fremst Ăžnsker jeg Ă„ kopiere suksessen vĂ„r i Skandinavia og videre i Europa.

Mystisk plakat pĂ„ Studentsenteret – sporet fĂžrte til «Åndelig tenketank»

HELENA HAAKERUD

Nyhetsjournalist

haakerud@studvest.no

DANIEL ANDRES GUTIERREZ REVELO Fotojournalist revelo@studvest.no

Etter at Studvest oppdaget merkelige lapper pÄ toalettene ved UiB, viste det seg at de stammet fra en samfunnsÞkonomistudent med planer om Ä bygge en ny samfunnsmodell.

TOALETT: Plakatene har hengt pÄ ere steder rundt om pÄ campus.

Da en Studvest-journalist gikk pĂ„ toalettet pĂ„ Studentsenteret, ventet et uvanlig syn: En hjemmelaget plakat med en QR-kode og teksten «Bli med Ă„ grunnlegge Åndelig tenketank –formĂ„l: Ă„ stifte himmel pĂ„ jord gjennom vitenskap».

Sporet ledet til samfunnsĂžkonomistudent Peivend Ghayori (28).

Lever for fyll og tilfeldige hook-ups

– Vi baserer hele livet vĂ„rt pĂ„ Ă„ tjene nok penger til Ă„ kanskje bli fulle pĂ„ byen og fĂ„ oss et «One night stand», sier Ghayori, som mĂžter Studvest pĂ„ Studentsenteret.

Han forteller at plakatene er fĂžrste steg i Ă„ rekruttere medlemmer til en ny studentorganisasjon; «Åndelig tenketank», som han hĂ„per skal legge grunnlaget for en helt ny samfunnsmodell.

– Jeg tror vi trenger et system basert pĂ„ Ă„ndelige verdier, ikke de materielle som verden er basert pĂ„.

Et «hellig tempel» i sentrum av modellen

– Hva er Ă„ndelige verdier for deg?

– Det er ïŹ‚ere ting. Det handler om at mennesker skal kunne utfolde seg selv fritt, og at fri vilje er hellig.

For Ä kunne utnytte den frie viljen, mÄ alle overlevelsesbehov vÊre dekket, sier Ghayori.

I kjernen av Ghayoris idĂ© stĂ„r det han kaller «Det hellige tempel» – en institusjon styrt av demokratiske representanter, sĂ„kalte konsuler, valgt av akademikere og fagforeninger.

– Konsulene skal lage planer for hvordan menneskers grunnleggende behov kan sikres. MĂ„let er at alle skal ha dekket overlevelsesbehovene sine slik at de kan bruke den frie viljen fullt ut, forklarer han.

Finansieringen skal skje gjennom arbeiderstyrte bedrifter som gir 51 prosent av overskuddet til tempelet, mens 49 prosent deles mellom de ansatte.

– NĂ„r du jobber for en annen manns bedrift, gir du bort den frie viljen din, sier Ghayori.

HĂžste fruktene av eget arbeid

– Prosjektet ditt virker teknokratisk med akademikere pĂ„ toppen. IdĂ©en om fremmedgjĂžring av eget produkt gir assosiasjoner til Marx. Er dette bare et teknokratisk prosjekt med en marxistisk vri?

I modellen til Ghayori fĂ„r alle med bachelorgrad mulighet til Ă„ bli leder –samfunnets representanter i tempelet.

– Jeg vil ikke at dette skal vĂŠre teknokratisk. Hvem som helst kan utdanne seg. Dette handler ikke om venstre eller hĂžyre, jeg tror bĂ„de pĂ„ konkurranse og pĂ„ Marx’ idĂ© om fremmedgjĂžring, sier han.

En global visjon

– Det hĂžres jo ut som en slags utopisk fellesskap av smĂ„byer. Er tanken at dette skal skje pĂ„ bekostning av de statlige strukturene som eksisterer?

– I Norge skal det utfylle det statlige. Visjonen er Ă„ skape en modell som kan skaleres og brukes pĂ„ et globalt nivĂ„. Da kan kirker overalt adoptere modellen og starte det hemmelige tempelet. Dette kan skje hvor som helst.

– Men unnskyld, hva er rollen til kirkene i denne sammenhengen?

– Kirken har ingen makt i denne samfunnsmodellen, men det er viktig at alle trossamfunn kan enes om prosjektet. De er viktige av mange grunner, ikke minst fordi de har et enormt nettverk.

Inspirert av religion og politikk

Mange elementer skal altsÄ inngÄ i denne modellen for Ä fÄ det hele til Ä gÄ rundt, og Ghayori lar seg ikke stoppe av litt motstand.

ForelĂžpig har han ikke fĂ„tt svar fra noen av organisasjonene han har sendt manifestet sitt til. NĂ„ hĂ„per han Ă„ samle et studentstyre for Ă„ formelt stifte «Åndelig tenketank».

– Er det noe spesielt som har inspirert deg til Ă„ utvikle denne modellen?

– Jeg var marxist i mange Ă„r, men for to Ă„r siden leste jeg Koranen – og det fĂžltes som Gud veiledet meg. Da skjĂžnte jeg at jeg mĂ„tte realisere ideene mine, sier han.

Han erkjenner at ideene kan virke i overkant merkelig, og legger til avslutningsvis:

– Det er jo meningen, men det hþres helt sinnsykt ut. Synes du det hþres sykt ut?

NY IDÉ PÅ HØYDEN: Peivend Ghayori har utviklet en samfunnsmodell som han hĂ„per skal kunne bli en realitet innen 10 Ă„r.

Studentene som fulgte livet pÄ vannet

Et unikt ïŹ‚ytende nabolag i Puddeorden er tema for en studentdokumentar som nĂ„ vises pĂ„ Bergen Internasjonale Filmfestival.

SIGVE HAUGSENG

Kulturjournalist haugseng@studvest.no

I skarp sol og frisk bris ligger det ïŹ‚ytende nabolaget i Solheimsviken som hovedperson i en ny dokumentar, laget av studentene Jonas Leithe, SoïŹe Duvold, Maria Byrt og Adam Andersen. Tre medstudenter har ogsĂ„ deltatt i produksjonen, og sammen har de fulgt livet pĂ„ bryggekanten gjennom nesten ett Ă„r. Etter at ïŹlmingen var ferdig har personene bak dokumentaren «Det ïŹ‚ytende nabolaget» nĂ„dd et stort mĂ„l: en visning pĂ„ Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF).

BREDE TOLO HAUGLAND

Kulturjournalist haugland@studvest.no

Fra idébordet til bÄtlivet

Inpsirasjonen for ïŹlmen kom da Leithe leste en NRK-artikkel om det unike bĂ„tmiljĂžet i Bergen. Den ga studentene et Ăžnske om Ă„ utforske Puddeorden pĂ„ egenhĂ„nd.

– Det hender jeg gĂ„r forbi uten Ă„ tenke over at det ïŹnnes et helt nabolag her. De har et utrolig samhold, med sĂ„ mange morsomme og interessante mennesker, forteller Duvold.

Her lever de i et fellesskapet som hjelper hverandre, ogsÄ nÄr det oppstÄr

SKIP O' HOI: Filmstudentene har laget en lm om dem som bor pÄ havet. FOTO: Brede Tolo Haugland

feil pÄ bÄten. Flere av beboerene er helt ferske til bÄtlivet.

– Bryggen fungerer som «en gang» til forskjellige rom, sier Byrt.

Leithe legger til:

– NĂ„r vi ïŹlmet, sĂ„ kunne man plutselig hĂžre fra nabobĂ„ten at middagen snart var klar, og at naboen skulle komme over og spise, sier Leithe.

En av dem som kunne ïŹnne pĂ„ Ă„ invitere til middag er hovedrolleinnehaveren Kalle. Han hilser pĂ„ gjengen pĂ„ bryggen, og er i et strĂ„lende humĂžr. Til ïŹlmskaperne forteller han om sitt siste seilas fra Finnmark og tilbake til Bergen igjen.

Fra sommerfest til julefeiring – et helt Ă„r med ïŹlming

Den observante Bergensbeboer har kanskje lagt merke til at mastene i «nabolaget» forvandles til lysende juletrĂŠr i orden rundt juletider. For Ă„ gi et helhetlig bilde av livet pĂ„ vannet har ïŹlmskaperne valgt Ă„ fĂžlge beboerne gjennom et helt Ă„r, fra tenning av julelys til sommerfest.

– MĂ„let er Ă„ fortelle en autentisk historie og vise et nabolag hvor noen tĂžr Ă„ leve litt annerledes, sier Leithe. Filmen fremhever ogsĂ„ fellesskapets eventyrlyst, og de tette bĂ„ndene mellom beboerne.

– I dagens samfunn er det uvanlig Ă„ kjenne naboen sin. Men her ïŹnnes et fellesskap hvor man passer pĂ„ hverandre og er glad i hverandre. Det er vĂ„r hovedhistorie, sier Leithe.

Saken er Bi

Helt fra starten av var det klart for studentene at de Ăžnsket Ă„ satse hĂžyere enn kun Ă„ fĂ„ en god karakter pĂ„ studiet. MĂ„let var Ă„ komme inn pĂ„ BIFF. Det var en stor lettelse nĂ„r de endelig ïŹkk bekreftelsen.

– Alle timene brukt pĂ„ bryggen, frem og tilbake med utstyr, fĂžltes verdt det, sier Byrt.

Hun legger til:

– Jeg hadde akkurat laget middag, men meldingen om at ïŹlmen var tatt opp pĂ„ BIFF tok all oppmerksomhet. Maten ble kald fĂžr jeg rakk Ă„ spise, sier hun med et smil.

Det gÄr sjeldent knirkefritt

Overgangen fra idĂ© til produksjon var langt fra enkel. Flere praktiske utfordringer mĂ„tte overvinnes fĂžr ïŹlmen kunne ferdigstilles.

– Rent praktisk var det et helvete. Utstyret mĂ„tte transporteres fra universitetet og ned pĂ„ kaien, for deretter Ă„ ïŹlme ombord pĂ„ en trang bĂ„t. Til tider var det ekstremt kronglete, forteller Leithe.

Andersen, som sto for ïŹlmingen, beskriver hvor krevende det var Ă„ ïŹlme under seilas. Vind og temperaturer gjorde arbeidet tungt, og mange av bĂ„tene var smale med lite plass til et ïŹlmsett. Resultatet ble at enkelte ïŹlmstativer endte i sjĂžen, men det er prisen man betaler for et godt resultat, mente professoren deres.

Etter Ă„ ha ïŹlmet i nesten et Ă„r var det ikke bare ïŹlmskaperne som mĂžtte pĂ„ utfordringer med ïŹlmen.

– LĂŠrerne vĂ„re sa at vi mĂ„tte kjĂžpe nye harddisker og legge over materialet. Vi hadde tatt opp 75 prosent av alt materiale pĂ„ hele skolen. Å fĂžlge disse folkene i nesten et Ă„r hadde gitt oss ekstremt mye rĂ„materiale, sier Leithe.

Til sammen satt de igjen med ni terabyte med data fĂžr de begynte Ă„ klippe.

Mye kom ikke med Med enorme mengder rÄmateriale mÄtte mange deler kuttes.

– Vi hadde i utgangspunktet noen fĂ„ karakterer. Men etter hvert som ïŹ‚ere dukket opp, mĂ„tte vi raskt velge hvem som skulle med og hva de representerte, sier Duvold.

– Det virket nesten som om de hadde et behov for Ă„ vise seg frem, sier Leithe. Resultatet ble en ïŹlm hvor ikke alle karakterene og karaktertrekk ïŹkk vĂŠre med i sluttproduktet.

– Selv om enkelte scener fungerer godt alene, mĂ„ helheten fungere, sier Andersen med et bekreftende nikk fra Leithe.

– Det er synd at vi ikke kunne gĂ„ mer i dybden med hver karakter, for de er virkelig interessante mennesker, sier Duvold.

Veien videre

NĂ„ som gjengen er ferdig med fĂžrste storprosjekt, har de planene klare for hva de Ăžnsker Ă„ gjĂžre videre. Neste semester skal de holde pĂ„ med et prosjekt over ïŹ‚ere mĂ„neder, og da fĂ„r de for fĂžrste gang et ekte budsjett Ă„ jobbe med.

– Det skal vĂŠre ïŹksjon, men vi satser jo selvfĂžlgelig pĂ„ Ă„ lage noe jĂŠvlig bra, sier Leithe.

Hva de har pĂ„ gang videre, holder de for seg selv, men ambisjonene er tydelige: mer komplekse historier, stĂžrre prosjekter og ïŹlm som virkelig setter spor.

SPENT: Klare for BIFF. FOTO: Brede Tolo Haugland
STOLT: I forgrunnen vises Kalle, en av hovedpersonene i dokumentar lmen. FOTO: Brede Tolo Haugland

– Det er bare «ass in chair»

Den unge forfatteren av romanen Ruby Baby, April Alexandersdottir, mĂžter oss pĂ„ Det lille kaekompaniet for en prat om skriveprosessen, og mottakelsen av debutromanen.

HÅP HAUGEN VIKEN

Kulturjournalist viken@studvest.no

Forfatteren er fÞdt i Oslo, men vokste opp pÄ Nesodden. For tiden tar Alexandersdottir et emne i litteraturvitenskap pÄ Universitetet i Bergen (UiB).

Vi begynner pÄ begynnelsen:

Alexandersdottir gikk pÄ skrivelinjen pÄ Nansenskolen fÞr hun begynte pÄ Skrivekunstakademiet i Hordaland.

– Men fĂžr alt dette bodde jeg et halvt Ă„r i Berlin, hvor jeg egentlig skulle ta mange studieforberedende fag. Det endte med at jeg brukte mesteparten av tiden pĂ„ Ă„ skrive, legger en lattermild Alexandersdottir til.

Disiplinert skriving

Alexandersdottir begynte Ä skrive pÄ romanen Ruby Baby mens hun gikk pÄ Nansenskolen.

– Det var veldig intenst Ă„ skrive bok samtidig som jeg gikk pĂ„ Skrivekunstakademiet. Jeg kom i kontakt med forlaget i april 2024, men jeg begynte likevel pĂ„ skolen.

Alexandersdottir forteller at dette Äret reiste hun mye mellom Bergen og Oslo, for Ä delta pÄ mÞter med redaktÞrer.

– Har du en fast skriverutine?

– FĂžr skrev jeg nĂ„r jeg ïŹkk en impuls til det, men nĂ„ mĂ„ jeg sette meg ned hver dag og jobber som om det er en ni-til-fem-jobb. Man kan ikke vente pĂ„ Ă„ komme i siget.

Alexandersdottir peker pĂ„ et «teit» rĂ„d hun ïŹkk en gang:

– Det er bare «ass in chair». TĂžr Ă„ vĂŠre i det, selv nĂ„r det ikke skjer noe, ogsĂ„ nĂ„r det er dĂ„rlig.

– Et annet tips er Ă„ skrive der det brenner. Mange tenker: hva med karakterer og plot? Skriv heller ut det du synes er virkelig interessant i teksten, og ïŹnn ut av resten senere.

Sex selger?

Tittelen Ruby Baby er inspirert av et Björk-cover av sangen «Ruby Baby», originalt av The Drifters, som er viktig i boken.

– Hovedkarakteren het egentlig noe annet, men sĂ„ byttet jeg navn til Ruby, og da ïŹkk hele prosjektet plutselig mer kraft.

HANNAH CLARK Fotojournalist clark@studvest.no

Ruby Baby handler om nitten Ă„r gamle Ruby som jobber pĂ„ Kaebrenneriet. Hun har nettopp ïŹ‚yttet inn med typen sin, Jonas. Romanen utspiller seg over to mĂ„neder av livet hennes. Boken tar opp temaer som indre behov, oppmerksomhet og hvordan pornokulturen pĂ„virker unges seksualitet.

– Det har vĂŠrt mye fokus pĂ„ det seksuelle elementet i boken din, er dette et riktig fokus Ă„ ha?

– Jeg fĂžler at de som ser dette som hovedtema har hatt en veldig over ïŹ‚adisk lesning av den. Det blir jo ofte sĂ„nn i media at sex selger. Den handler om sex som noe helt eksistensielt, og hvordan hun bruker det destruktivt og internaliserer et mannlig blikk pĂ„ seg selv.

– Jeg har brukt sex som kapital for Ă„ vise hennes behov for grenseoverskridelse. Det har vĂŠrt litt frustrerende at sex har vĂŠrt hovedfokus, selv om det trekker oppmerksomhet. Jeg setter veldig pris pĂ„ de lesningene som har fokusert pĂ„ andre aspekter.

Alexandersdottir understreker at Ruby er hverken oer eller «Wonder Woman», men et vanlig menneske med mangler og motstridende behov – Jeg har deïŹnitivt fĂ„tt noen spĂžrsmĂ„l hvor jeg har tenkt: hadde en ung mann fĂ„tt de spĂžrsmĂ„lene?

Den vanskelige bok nummer to Det er ikke bare bare Ă„ begynne Ă„ skrive bok nummer to, men Alexandersdottir er alt i gang.

– Ja, jeg holder pĂ„ med noe, men det er tidlig ennĂ„. Det er i en annen form og med et annet utgangspunkt.

Alexandersdottir forteller at det Ă„ skrive bok nummer to blir annerledes med tanke pĂ„ at det er ïŹ‚ere Ăžyne i skriverommet.

– Jeg tenker pĂ„ det nĂ„r jeg skriver nĂ„, hva det har stĂ„tt i anmeldelsene og hva folk forventer. Samtidig prĂžver jeg Ă„ huske at jeg ikke skylder noen Ă„ skrive pĂ„ en bestemt mĂ„te.

Alexandersdottir forteller at det Ăžkte

fokuset pÄ henne som forfatter er merkelig.

– Da jeg skrev, har det jo ikke handlet om meg og min rolle som skrivende i det hele tatt. NĂ„r jeg skriver fĂžler jeg ikke at jeg ïŹnnes.

– Men det er vel en del som drar paralleller – protagonisten er en ung kvinne, og du er en ung kvinne?

– Ja, man bruker jo det erfaringsgrunnlaget man har, men romanen er hovedsakelig ïŹksjon.

Historien bak forsiden

Beinene pÄ omslaget er Alexandersdottirs egne. Hun var misfornÞyd med forslagene redaktÞrene hadde til coveret, sÄ hun prÞvde pÄ egen hÄnd (og bein).

– Jeg gikk hjem og ïŹkk kjĂŠresten min til Ă„ ta bilde med ïŹlmkameraet sitt. Linoleumsgulvet i kollektivet er et veldig «ungt gulv», sĂ„ jeg fĂžlte det passet godt.

– Det er gĂžy Ă„ ha sine egne bein pĂ„ sin egen bok.

Alexandersdottir forteller at Ă„ gi ut en bok er en test i integritet; man mĂ„ vĂŠre ïŹ‚ink til Ă„ si nei.

– Noen av redaktĂžrene ville endre pĂ„ slutten.

Noe av det jeg har fÄtt kritikk for er slutten, men den stÄr jeg i. Den mÄtte vÊre sÄnn.

– Mange av redaktĂžrene har nok mer peiling enn meg pĂ„ mye, men det er jeg som skal stĂ„ for debuten min hele livet.

Vi avrunder med Ă„ snakke om hvorfor den nye romanen av den unge forfatteren er relevant for studenter Ă„ lese.

– Den tar opp fĂžlelsen av Ă„ ikke vite hva man vil, og selvhjelpskultur i Norge nĂ„. Ønsket om Ă„ bli sett.

BØLGER: Den unge forfatteren har laget bÞlger med debutromanen.
BOKEN: Ruby Baby handler om 19 Ă„r gammle Ruby som ytter inn med typen Jonas

Norges farligste komikere

Lars Berrum og Martin Beyer-Olsen kan nesten litt om alt, eller hvert fall om DJ-ing, meditasjon, pusteteknikk, ïŹlosoïŹ, humor og litt alminnelig livsvisdom.

PIA FJELDSTAD

Kulturjournalist

eldstad@studvest.no

Det er mye med komiker- og podkastduoen Lars Berrum og Martin Beyer-Olsen som er fascinerende. En av dem er at det ïŹnnes en DJ i Beyer-Olsen, og enda mer fascinerende er det at han spilte pĂ„ HjĂžrnet en novemberdag i 2024. Det var pĂ„ vei hjem klokken ïŹre i regnet at tanken om det som nĂ„ har blitt City Totale dukket opp.

– Hadde det ikke vĂŠrt kult Ă„ gjĂžre 24 timer med forskjellig show i Bergen, forteller Beyer-Olsen om ideen.

– Jeg noterte ideen fĂžr jeg sovnet, og reagerte med sjokk og vantro dagen etter, at det gĂ„r an Ă„ ïŹnne pĂ„ en sĂ„ ambisiĂžs idĂ© nĂ„r jeg er sĂ„ sliten. Lars bet pĂ„, og ïŹkk ideen om at dette bĂžr utvides til ïŹ‚ere byer. Studvest mĂ„ vite at det var Bergen som var opprinnelsesbyen, det er Beyer-Olsen tydelig pĂ„.

To ringrever med utdanning Berrum og Beyer har mange Ă„r og konsept bak seg.

– Vi har hatt null publikummere og fĂ„ publikummere. SĂ„ har vi vĂŠrt veldig populĂŠre. Man skal aldri tenke at noe er fast, vi gjĂžr dette for de som vil komme, og for oss selv, sier Berrum.

– VĂ„re fans er jo de beste. Vi har jo noen av de aller mest lojale og smarte tilhengerene. Der er vi ekstremt privilegerte, svarer Beyer-Olsen. PĂ„ sin vandring har guttene observert en endring i humorbransjen. Til tross for lojale fans, pĂ„stĂ„r de at bransjen generelt fortsatt lider av etterdĂžnninger fra koronatiden. Publikumsmassen har ikke kommet tilbake til salen, og prisen pĂ„ billetter lokker dem nok heller ikke inn.

Samtidig er det ïŹ‚ere muligheter i bransjen nĂ„. Folk vil ha nye es og det

er mange lette tog Ă„ hoppe pĂ„. BeyerOlsen anbefaler sten-pĂ„-sten-strategien. – Det er alltid bra, i hvert fall i standup-komikken, Ă„ ha erfaring fra studier eller jobb. Studietid og utdannelse er ikke bare det faglige, alt rundt er i praksis en mye stĂžrre del av det du sitter igjen med, og som du kan lage humor av. Berrum anbefaler ogsĂ„ alle Ă„ studere. – Bare det Ă„ se mennesker Ă„pner mange dĂžrer. Man mĂ„ vĂŠre med mennesker og ta del i livet, og ikke bare i et ïŹktivt liv som det komikerlivet litt er, sier Berrum.

Studiepoeng for eksistenstielt skrik 15. november skal altsÄ de to meritterte komikerne gjennomfÞre 10 show i Bergen. Programmet denne dagen inneholder lite av det du vanligvis ser i et komishow. Det blir blant annet frokost-

DUO: Guttene samarbeider bÄde pÄ scenen og inne i Þrene dine. FOTO: Ida BjÞrvik / pressefoto

seminar, den «Politiske partybussen» og «Gongbad og lokal perkusjon».

Spesielt for studenter er kanskje arrangementet «LĂŠre og leve», hvor Berrum og en ïŹlosof skal gi instruksjoner om hvordan den helgen, dagen og pĂ„fĂžlgende skal leves basert pĂ„ ïŹlosoïŹen til SĂžren Kierkegaard.

– Det er rett og slett en samtale forkledd som et eksistensielt skrik, forklarer Berrum.

Han beskriver det som en motpol til generelle rÄd man kan hente ut fra sosiale medier, podkaster og andre informasjonskanaler.

– NĂ„ har ikke jeg helt oversikt over studiepoeng og sĂ„nn, men jeg tror du fĂ„r 60 studiepoeng av Ă„ delta her, sier Beyer-Olsen.

– Jeg tror faktisk du fĂ„r en bachelorgrad hvis du mĂžter opp, kommer det fra Berrum.

Berrum og Beyers dagsfestival utforsker og hÄper Ä levere nye inntrykk og opplevelser til publikum. For de av oss som ikke umiddelbart forstÄr hva «Gongbad og lokal perkusjon» er, forklarer duoen at

– Dette er en meditativ reise ut i verdensrommet og sĂ„ langt inn i deg selv som du aldri har vĂŠrt fĂžr.

RINGREV: Komikerne har vĂŠrt i bransjen i mange Ă„r. FOTO: Helene Michaelsen / pressefoto

– Det er det nĂŠrmeste jeg kommer ayahuasca uten Ă„ noensinne ha tatt det, sier Beyer-Olsen. Videre forklarer han at det er et dop fra Mexico hvor man kaster opp i 24 timer, ser dĂžden og ïŹnner deg selv etterpĂ„.

En komikers plikt

Det er klart at spÞrsmÄlet om Berrum og Beyer-Olsen er mer kreative enn den Þvrige befolkningen mÄ stilles etter Ä blitt presentert for en smakebit av innholdet i City Totale.

– Vi har stor gjennomfþringsevne, svarer Beyer-Olsen ydmykt.

– I humorbransjen under ett, er vi nok i toppsjiktet av gode og dĂ„rlige ideer forteller Berrum.

– Spesielt det konseptualistiske liker vi godt. Greia med City Totale er at det er et sĂ„pass dumt konsept, at vi mĂ„ gjennomfĂžre det.

De opplever begge to at det er mange som setter pris pÄ det litt dumme og klÞnete.

– Det kjedeligste er Ă„ gjĂžre noe som er 100 prosent bra eller behagelig. Vi liker Ă„ holde oss pĂ„ 50 50, forteller Berrum. – Vi vil at publikum skal fĂ„ opplevelsen med Ă„ tenke «hvordan skal dette gÄ». Det er mye humor i risiko og farlige ideer. Norges farligste komiker, kan du si, supplerer Beyer-Olsen. Begge to sier at det Ă„ utfordre og tĂžrre Ă„ ta risiko er en slags plikt de har nĂ„r de har vĂŠrt sĂ„ heldige at de kan leve av Ă„ vĂŠre komikere.

Berrum anbefaler ogsÄ alle Ä studere.

– Bare det Ă„ se mennesker Ă„pner mange dĂžrer. Man mĂ„ vĂŠre med mennesker og ta del i livet, og ikke bare i et ïŹktivt liv som det komikerlivet litt er, sier Berrum.

Regnskap og Ă„pen skjorte

Med mye erfaringer, har duoen fÄtt god tid til Ä legge mÞnster for samarbeidet. Begge to er ja-typer og lar seg rive med av hverandres sprÞ forslag. Beyer-Olsen forteller likevel at det er typisk at Berrum kommer pÄ noe han selv anser som en glimrende idé rett fÞr, med helt manglende Þkonomiske forstÄelse pÄ hva forslaget kan komme til Ä koste.

– Jeg kan godt si at det er jeg som kommer til Ă„ knipe igjen pĂ„ de absolutt dummeste ideene, sier Beyer-Olsen. Men det er ikke uten grunn duoen har fungert i lang tid.

– Hadde vi vĂŠrt en businessduo hadde Martin tatt seg av regnskapet i dress og tenkt langsiktig, mens jeg hadde hatt Ă„pen skjorte og forklart grafer med gestikulering og gĂžts, sier Berrum.

Kunsten bak koppen

Nyt den rykende varm, utvannet med isbiter, med melk, matcha, pumpkin spice, eller i sin rene, mĂžrke tilstand. Denne drikken som for mange har blitt et viktig hverdagshjelpemiddel. Hva er sĂ„ spesielt med kae? Vi besĂžkte en barista for Ă„ lĂžse gĂ„ten.

JOHANNE TUFTO

Kulturjournalist

jtufto@studvest.no

I kollektivet sitt i Marken har musikkstudenten Annika Vanderkooij snart nok utstyr til Ă„ starte sitt eget lille kaebrenneri.

Kaeentusiast

PĂ„ veggen henger et hjemmelaget smakshjul — et fargerikt kart over kaens mange aromaer. En god illustrasjon pĂ„ hvor sterkt engasjementet til Vanderkooij har utviklet seg til Ă„ bli. I dag er Vanderkooij bĂ„de konkurransebarista og kaeentusiast pĂ„ heltid. Det hele begynte pĂ„ den fĂžrste kafĂ©jobben i LillestrĂžm.

– Det er grunnen til at jeg ikke drikker vanlig kae, mistenker hun.

For Vanderkooij er kae mer enn en oppkvikker som du fĂ„r i deg for Ă„ holde ut arbeidsdagen. PĂ„ tross av all tiden hun bruker pĂ„ kae, anser hun seg ikke som avhengig.

– Jeg prĂžver Ă„ ikke ha noe vane pĂ„ det, men jeg drikker kanskje Ă©n kopp om dagen.

Hva er egentlig kae?

KaeĂ„nden blĂ„ser forbi Marken, til Litteraturhuset sitt kaeforedrag holdt av matanmelder og kaeekspert, Madeleine Joys. Her blir det servert informasjon like nerdete som Vanderkooijs sitt utstyr. Med en kopp svart kae pĂ„ kjĂžpet. Joys stiller det retoriske spĂžrsmĂ„let «hva er egentlig kae?»

– Kae er i bunn og grunn en steinfrukt, et bĂŠr pĂ„ en busk, forteller Joys.

At det som smaker sÄ bittert og beskt egentlig er en slags varm smoothie, kommer som en aha-opplevelse.

– Du kan gjenkjenne denne fruktigheten i selve kaen. Det hele spĂžrs hvilken prosess som er brukt til Ă„ fremhever disse smaksopplevelsene.

Fruktsmaken i kaen som tidvis kan fĂ„ den til Ă„ minne om en slags te avhenger av brenningsgraden og tilbredningen. Brenner du bĂžnnene lengre og over hĂžyere temperatur blir de mĂžrkbrent, og har en hardere smak enn bĂžnner som er mindre brent, eller lysbrent, som det kalles.

SPRÅK: Hjulet hjelper til med Ă„ sette ord pĂ„ hva som skjer pĂ„ tungen. FOTO: Aurora KallevĂ„g
STUA: Et eget hjÞrne er dedikert til kaffekvernene som ikke kk plass pÄ kjÞkkenet
FOTO: Aurora KallevÄg

Pulverkaens identitetskrise

Tidlig i foredraget lover Joys Ă„ svare pĂ„ pĂ„standen om pulverkae faktisk er kae.

– Det er bare kae som har fĂ„tt skikkelig juling. I form av at bĂžnnene har blitt dehydrert, pulverisert og frysetĂžrret etter brenning. SĂ„ det er uten tvil 100 prosent som den kaen du drikker her ogsĂ„, forklarer hun.

Hos Vanderkooij er det ingen pulverkae Ă„ ïŹnne. Hun byr heller pĂ„ en kopp med lysbrente bĂžnner, et skalkeskjul for Ă„ egentlig vise frem hvordan maskinen funker.

– Det er lettere Ă„ skjule de vonde smakene nĂ„r du brenner dem sterkt. Hvis du brenner dem lyst, sĂ„ vil kaen fĂ„ sin egen art.

Men spĂžrsmĂ„let om hennes kaepreferanser gĂ„r dypere svarer hun:

– Det kommer ogsĂ„ an pĂ„ hvem som stĂ„r i kaebaren. For det er jo et hĂ„ndverk.

Kae som hobby

Vanderkooij hadde ikke jobbet lenger enn et par mÄneder pÄ kaféen fÞr hun deltok i regionsmesterskap (RM) i baristakunst. Der kom hun videre til Norgesmesterskapet (NM).

– Sjefen min spurte meg: «Du skal ikke vĂŠre med i kae-RM, da?» Skal jeg det, liksom? SĂ„ ble jeg med, og det gikk veldig bra.

Det var kanskje da hun begynte med kae som hobby.

Underveis i intervjuet, dukker det opp mer og mer «stĂŠsj» som brukes til Ă„ lage en perfekt, balansert kae. HĂ„ndkvern, kaetrakter, ïŹ‚ere maskiner og en «dripper» som brukes til hĂ„ndbrygg. NĂ„ er hun pĂ„ utkikk etter en kaebrenner for Ă„ fullfĂžre samlingen.

Hvem er du i kafédisken?

Utenom Ä fÄ lov til Ä jobbe med hobbyen sin, byr ogsÄ livet bak kafédisken pÄ en innsikt i andres menneskers valg og vaner.

– Det er litt gĂžy Ă„ tulle med kollegaene: «Å, der kommer det noen som liker kae latte.», fordi det er sĂ„ veldig gruppert, synes jeg.

Selv om kae konsumeres av alle og enhver, har Vanderkooij observert «typer» knyttet til preferanser om mengde melk i koppen.

– Jenter og damer velger ofte latte. Vil ikke si Beverly Hills Housewives, men den alderen. Er de blonde ogsĂ„, da er det garantert en latte.

Den gjennomsnittlige mannen derimot, drikker heller en cappuccino. Samtidig har statistikken bak «personlighet beregnet ut fra kaekjĂžp» ïŹ‚ere variabler enn latte og cappuccino.

– Drikker man cortado (som har sterkere kaesmak enn cappuccino), da er man kul, ler Vanderkooij.

– Hvis noen kjĂžper espresso, sĂ„ kikker jeg litt ekstra pĂ„ dem. «Hvem er det, liksom?».

Mer enn gode og dÄrlige bÞnner Utstyr som koster skjorta (baristaforkleet) er lett Ä rettferdiggjÞre nÄr det handler om lidenskap. For Vanderkooij er det tydelig at det er det baristahÄndverket har utviklet seg til Ä bli.

For det ïŹnnes ikke bare gode og dĂ„rlige bĂžnner, alt fra kverningsgrad til hvor drĂ„pene treer kannen pĂ„virker smaken. PĂ„ samme mĂ„te som det ïŹnnes vinsmaking, ïŹnnes det en kaeversjon kalt «cupping», en test hvor smaksevnene utvikles i fellesskap.

Vanderkooijs verden kan virke ern for mange, de fĂŠrreste tenker nok over brenningsgraden i koppen de drikker. Om du fĂ„r i deg koeinet tankelĂžst, uten sprĂ„k for smak og balanse, har hun gode nyheter:

– Det er fullt mulig Ă„ trene opp smaksevnen, forklarer hun.

Da kan det hjelpe Ä ta frem hjulet. Der fÄr man hjelp til Ä sette ord pÄ det som skjer pÄ tungen.

VALG: Melkepreferansen avslÞrer mye om et menneske. FOTO: Aurora KallevÄg
SNIFF: Det ligger mye hÄndverk bak hver bÞnne. FOTO: Aurora KallevÄg

Bli med verden rundt nÄr BIFF fyller Bergen med store filmopplevelser. Kun 85 kr per studentbillett.

e er o k b etter b . o

DrÞmmer stort med smÄ midler

Som leder for Bergen student-TV mĂ„ Jonas Leidland HĂžiby (23) navigere i en hverdag preget av stadig mer klikkdrevet medievirkelighet – og stadig strammere budsjetter.

SOLVEIG TUFTO kulturjournalist stufto@studvest.no

Kulturbyggerne

SIRI ANGVIK Foto- og layoutredaktĂžr fotoredaktor@studvest.no

I denne spalten mĂžter vi studenter som har valgt Ă„ bruke sin tid pĂ„ frivilligheten i Kulturbergen. Her fĂ„r du bli kjent med lederne bak ulike studentgrupper som bidrar til Ă„ skape og styrke kulturlivet mellom de syv ell.

Dypt nede i kjelleren under SV-fakultetet ligger TV-studioet til Bergen student-TV – bedre kjent som BSTV. To kraftige lamper lyser opp et lite sofaomrĂ„de, mens teknisk utstyr er spredt utover bordet. Ved siden av ruver en stor greenscreen -skjerm, selve kjernen i studentkanalens hovedkvarter.

Bergen Student-TV er et relativt ungt studentmedium i Bergen, etablert i 2003. Til tross for sin korte historie har organisasjonen allerede fostret frem proïŹlerte TV-personligheter som Christian Mikkelsen og Maria Stavang. Organisasjonen vil gi et lavterskeltilbud til studenter om Ă„ skape TV-innhold som distribueres pĂ„ egen nettside og diverse sosiale medium.

Jonas Leidland HÞiby (23) er ansvarlig redaktÞr i BSTV for andre Är pÄ rad. Motivasjonen er eget Þnske om Ä jobbe i mediebransjen, samt en kjÊrlighet for organisasjonen:

– Det Ă„ hjelpe BSTV og se at det gĂ„r framover, det gir meg mye.

Erfaring slÄr teori

Ved siden av ledervervet skriver han ogsÄ master i medier og kommunikasjon pÄ Universitetet i Bergen. HÞiby skryter av studiet, men mener at erfaringen fra BSTV kan vÊre vel sÄ nyttig, om ikke nyttigere.

– Medier og kommunikasjon er et bra studie, men det er ikke sĂ„ veldig praktisk. SĂ„ for meg handler det mest om Ă„ bare ha en utdanning. Det er klart at dette vervet har gitt meg verdifull erfaring jeg kan ta med meg videre i arbeidslivet.

Å vĂŠre fulltidsstudent samtidig som man leder en studentorganisasjon er ikke lett. NĂ„r tiden ikke strekker til, setter HĂžiby BSTV fĂžrst. Da han stilte som redaktĂžr for andre gang, var han til og med villig til Ă„ utsette masteren om nĂždvendig. Mandager er han i «BSTV-sonen»: – Jeg klarer ikke gjĂžre noe pĂ„ skolen pĂ„ mandager. Vervet tar jo litt tid, sĂŠrlig nĂ„r jeg har en annen jobb pĂ„ siden ogsĂ„. NĂ„ gleder jeg meg bare til Ă„ bli ferdig med studiet.

Kjemper for hĂžyere budsjett

Alle studentmediene i Bergen er avhengig av stĂžtte fra Velferdstinget Vest. Mediepotten er pĂ„ 1 915.000 kroner, hvor BSTV ïŹkk utdelt 90.000 kroner for 2025. Det tilsvarer 4.7 prosent av tilskuddet til studentmediene.

HĂžiby tror stĂžtte-forskjellene henger sammen med at BSTV er mindre etablert, og har holdt pĂ„ i kortere tid enn bĂ„de avisen og radioen. Han mener likevel BSTV trenger mer for Ă„ kunne stimulere til faglig utvikling og heve det journalistiske nivĂ„et. Videre pĂ„peker han at det ikke er engasjement eller kompetanse fra de frivillige det stĂ„r pĂ„: – Jeg tror at mange kommer inn med en visjon om hvordan fĂžrste sak skal vĂŠre, og sĂ„ ser man at det blir litt for ambisiĂžst, nesten bare pĂ„ grunn av utstyret. Vi har jo dyktige folk som setter ned mye tid, og folk blir veldig ïŹ‚inke, men utstyret er ikke det beste. Han mener at bĂ„de kameraene og lysene er utdaterte, hvilket gjĂžr det vanskelig Ă„ fĂ„ det profesjonelle preget pĂ„ produksjonene de Ăžnsker.

I or sĂžkte BSTV om tilnĂŠrmet det samme tilskuddet de andre Bergensstudentmediene fĂ„r, men da ble sĂžknaden omtalt som «useriĂžs». I Ă„r sĂžker de om langt mindre, men de vil likevel fortsette Ă„ kjempe for et hĂžyere budsjett.

– Vi utdanner de neste kamerafolkene og de neste reporterne, og da trenger vi skikkelig utstyr.

Vil gjĂžre BSTV mer tabloide En annen utfordring som bĂ„de BSTV og journalistikken generelt stĂ„r overfor, er utviklingen mot stadig kortere videoinnhold – en slags «tiktokiïŹsering» av journalistikken. For Ă„ nĂ„ ut til unge seere med stadig kortere oppmerksomhetsspenn, mĂ„ innholdet kuttes ned og engasjere umiddelbart. HĂžiby er ikke spesielt begeistret for denne utviklingen, men vil nĂždig klamre seg fast til fortiden:

– Det er dessverre sĂ„nn at hvis man kommer pĂ„ TikTok og ser en fullskjerm-video sĂ„ er sjansen for at man blar videre mye stĂžrre. Alt skal gĂ„ fort. Jeg og mange andre opplever dette som dumt. Samtidig er det sĂ„nn folk vil ha det, og da mĂ„ vi stille oss om etter det. Selv om han tror journalistikken som helhet taper pĂ„ utviklingen mot mer kortformat, tror han formatet gjĂžr det lettere Ă„ skape mer engasjement for student-TV, fordi de ikke har de samme ressursene til Ă„ gĂ„ i dybden slik som de stĂžrre mediehusene uansett:

– NĂ„ kan vi vĂŠre litt mer tabloide. Jeg tror vi vinner pĂ„ det, egentlig. Jeg hĂ„per at vi kan vĂŠre enda mer tabloide.

Kverner om natten

Om natten kan HÞiby ligge vÄken og tenke pÄ saksideer og hvilke kjendiser de kan intervjue.

– BSTV legger jeg aldri helt fra meg, pĂ„ godt og vondt. Det er jĂŠvlig kjekt Ă„ ha noe jeg brenner for pĂ„ den mĂ„ten, men det kunne vĂŠrt digg Ă„ klare Ă„ koble helt av. Hver gang samboeren min ser pĂ„ meg og spĂžr meg hva jeg tenker pĂ„, sĂ„ sier jeg: «Ja, det er bare noe BSTV-greier».

RedaktĂžren synes noe av det kule med vervet er risikoen som fĂžlger med: – Det er litt i min stillingsbeskrivelse at hvis det er noe som gĂ„r galt, sĂ„ er det jeg som tar stĂžyten. Det er noe av det jeg synes er spennende med jobben, at jeg kanskje mĂ„ ta en stĂžyt. Det er i sĂ„ fall jĂŠvlig kult Ă„ fĂ„ prĂžve det.

Han anbefaler varmt BSTV til studenter som Ăžnsker seg inn i mediebransjen. Mange i TV-bransjen har bakgrunn fra student-TV, forteller han, og mener erfaringen er verdifull.

– Plutselig kjenner du noen fra student-TV som har fĂ„tt jobb i bransjen. Da blir terskelen for Ă„ ta kontakt mye lavere. Det er en veldig god vei inn i medieverdenen.

SKJULT: I kjelleren pÄ samfunnsvitenskapelig fakultet utÞver BSTV sin TV-magi.
FORNØYD: HÞiby leder med glede organisasjonen for andre Är pÄ rad.

Nostalgi i samtiden

I overgangen fra sommerlyset til hĂžstmĂžrket, er dette et utvalg av hva musikk-Norge presenterer som sesongens nye sangtitler.

JOHAN ODFJELL Kulturjournalist

Kristi Brud«Tenk om de venter pÄ oss» Med en intro pÄ over ett minutt som for det meste bestÄr av rytmisk synth, fanger Kristi Brud oppmerksomheten til tross for at de tar sin tid. Kristis Brud «Tenk om de venter pÄ oss» skaper en rolig atmosfÊre som blir mer intens jo lenger inn i sangen du kommer. Man blir nesten litt redd for at de venter pÄ Ä ta deg nÄr slutten kommer. Bandet har sin egen lyd som gir en fÞlelse av nostalgi, samtidig som de fanger deg med god lyrikk. Den fem minutter lange, mÞrke, alternative rocke-lÄten er en god introduksjon til mer av musikken deres hvis du liker en nostalgisk mÞrk 90-talls indie-vibe.

Karakter: C

The Bundy Bunch«Bagatelle»

Denne lÄten hopper rett pÄ med energi og rytme, og kan vÊre din lÞsning pÄ et lite pick-me-up om hÞstmorgenen. Til tross for god stemning gir den ogsÄ raskt fÞlelsen av Ä vÊre en parodi pÄ 2000-tallets indie-rock, uten noe stÞrre substans. Lyrikken forteller et greit nok narrativ, men nÄr refrenget kommer klarer jeg ikke Ä tenke pÄ noe annet enn at det hÞres ut som at han synger «Burger town». Sangen funker godt nok som en oppkvikker til morgenkvisten, men hvis du leter etter et lyrisk og musikalsk mesterstykke, ville jeg fortsatt letingen. «Bagatelle» ender dessverre opp med Ä fÞles som en bagatell.

Karakter: D

Bikelane«GLUE MY EYES TOGETHER» Bikelane fanger inspirasjon fra 90-tallets og 2000-tallets grunge- og rockeband som Nirvana, Pavement og etter Ă„ ha hĂžrt denne sangen, deïŹnitivt Pixies. LĂ„ten leverer en ïŹn gitarrytme med en passende andregitar som leverer en forvrengt overtone og gjĂžr et klart tilbakekall til grungens mer tunge og skitne lyder. «GLUE MY EYES TOGETHER» forteller mer eller mindre om hverdagens problemer, og kanskje en fĂžlelse av meningslĂžshet. Alle fĂžler vel pĂ„ noen eksistensielle bekymringer en gang i blant, men med denne sangen kan du iallfall tenke pĂ„ noe annet. LĂ„ten ender opp med Ă„ fĂžles relativt bra ut, spesielt hvis du er en grungefan eller setter pris pĂ„ et tilbakekall.

Karakter: C

Sa G«GUNHILD» fra albumet «GUNHILD» Rap-lĂ„ten «GUNHILD», som ogsĂ„ er tittelsporet til albumet «GUNHILD», er et rĂ„tt eksempel pĂ„ bra «up and coming» samtidsrap. Sca G, ogsĂ„ kjent som Gunhild Roel, viser frem sin ikoniske rytme nĂ„r hun mikser opp lyrikken med Ă„ hoppe fra engelsk til norsk, og tilbake uten Ă„ skippe en beat. Hun har en rask og rytmisk ïŹ‚yt som funker godt for beaten. Hun viser virkelig at Gunhild rapper bedre enn deg. Denne lĂ„ten er bĂ„de god bakgrunnsmusikk og treningsmusikk. Eller til andre situasjoner hvor man Ăžnsker energi og rytme. Anbefales for rapfans som er lei av den samme gamle rytmen og lyrikken.

Karakter: A

COVER: Robert JĂžnnum
COVER: Mathilde SĂŠtre
COVER: Hentet fra pressemelding fra Banditt Media
FOTO: Willa Wathne

NĂ„r plastglass mĂžter de kultiverte ganer

AURORA KALLEVÅG

KulturredaktĂžr

kulturredaktor@studvest.no

SIRI ANGVIK

Foto- og layoutredaktĂžr fotoredaktor@studvest.no

Fire unge kvinner med redaktĂžrtitler ïŹkk sjansen til Ă„ delta pĂ„ vinsmaking. En eksklusiv mulighet, og en fot inn dĂžren til kultureliten vi alle strekker oss mot. Med ïŹre ïŹ‚otte champagneglass i plast, og ïŹre kaekrus, er redaksjonslokalet dandert til Ă„ ta i mot P.A Larsens utsendte vinformidler Mathias Kolberg Eriksen.

Det er en fnisete stemning i rommet. Vi samles rundt fellesskapsfĂžlelsen av at dette ikke er noe vi er kvaliïŹsert til Ă„ hverken si noe eller har kunnskap om. Samtalen gĂ„r pĂ„ rundgang for Ă„ vise frem den lille kunnskapen vi i fellesskap besitter. Joda, to har drukket vin i Italia og har noen tanker om det, mens en annen avskriver seg alt ansvar ettersom hun uansett er et Ăžlmenneske. Eriksen derimot tenker dette er nĂžyaktig derfor han ville gi oss sjansen, fordi vin er bĂ„de tilgjengelig, gĂžy og ikke nĂždvendigvis sĂ„ vanskelig som man skal ha det til.

En amatĂžrmessig vinsmaking.

Riesling Hock

Tre neser stappes ned i det hĂžye plastglasset. Det snies, og konkluderes med at det er en god lukt, som rundes av til Ă„ bli noe fruktig. En redaktĂžr er sterkt uenig, og lukten gir et tilbakeblikk til en svunnen russetid de helst ikke vil snakke mer om. Vonde minner er motsetningen til redaktĂžren som etter fĂžrste slurk anser seg selv som inhabil; dette er allerede hennes favorittvin. De andre redaktĂžrene tar over ansvaret, og hvor det er bred enighet om at fĂžrste slurk er sur.

NÄr andre slurk konsumeres legges det merke til at noe skjer inni munnen. Ganen og munnhulen er rett og slett blitt nÞytralisert, og det sure oppleves som noe mykt og rundt. Smakene som blir kastet ut i lufta er blant annet et umodnet eple, og vi ser alle spent mot Eriksen for Ä fÄ bekreftelse pÄ om vi har rett. Han smiler lurt. Det konkluderes med at dette er en tÞrr vin som er rund med snert.

COTEAUX BOURGUIGNONS BLANC

En hvitvin med druer fra hele vinomrÄdet av Burgund, et omrÄde som har blitt populÊrt, mye fordi de fostrer frem gode druer. Videre lÊrer vi at vin er en av fÄ mat og drikkevarer det ikke pÄlegges Ä oppgi hvilke ingredienser den inneholder.

Derfor kan vi verken bekrefte eller avkrefte om vinen inneholder plommer, selv om en redaktĂžr tidlig mener at hun ïŹnner en plomme nederst i glasset. Hvor den forrige var sur, er denne vinen rund og mild fra start. Slik man ser andre vinanmeldere jobbe, skal vinen surre rundt i munnen. For vĂ„r del var dette som Ă„ surre rundt pĂ„ smeltet smĂžr, det hele er mykt og rundt.

COTEAUX BOURGUIGNONGS 2022

Tross like navn, er dette ikke to like viner. De har mye til felles, med druer fra samme omrĂ„de, men det er en stor forskjell: nemlig at dette er en rĂždvin. Det presenteres som en sĂ„kalt Pop & Pour-vin, en slik som er god og lettdrikkelig for de ïŹ‚este. NĂ„r premisset alt er satt, at dette er lettdrikkelig, tĂžr ogsĂ„ en redaktĂžr Ă„ si at dette dufter litt likt som god gammeldags solbĂŠrsaft. Det innledes videre at man ikke trenger utrolige smakslĂžker for Ă„ pĂ„peke det Ă„penbare, dette er en fruktig vin, som pĂ„ tampen ogsĂ„ er litt sĂžt. Vi utfordrer hverandre til Ă„ kaste ut andre ord enn frukt. Det smattes og manes frem om en mineralsk ettersmak. Nesten som Ă„ sutte bittelitt pĂ„ en liten spiker. Panelets antirĂždvinsdrikker tar uansett en frivillig slurk nummer to.

Alle tre vinene kategoriseres fra vinformidlern til Ă„ vĂŠre i en studentvennlig prisklasse. Et sted mellom 190 230 kroner. RedaktĂžrene reïŹ‚ekterer rundt at det ikke kvaliïŹserer til Ă„ inngĂ„ i prisklassen vorsj-vin. Tross at dette er tre lettdrikkelige viner, ofte det man leter etter i et fĂžrfest-konsumeringsvalg, lander alle pĂ„ at prisen tilsier at dette er en vin man kjĂžper helgen stipendet havner i lommeboken.

VIN: Godt i (plast)glasset.

Fra kongelig bryllup til folkefest: Oktoberfest

slik du (kanskje)

ikke kjenner den

KARINA HONG ALBERTSEN Nyhetsjournalist albertsen@studvest.no

(Stuttgart, Tyskland) Oktoberfest forbindes ofte med dansing pÄ bordene, store Þlglass og festglade mennesker som har tatt én enhet for mye, ikke ulikt en lÞrdagskveld pÄ Heidis i Bergen. Men festivalen er mye mer enn nordmenns stereotypiske bilde av en tysk Þlfest.

Mer enn en drikkelek

Verdens stĂžrste folkefest har rĂžtter tilbake til oktober 1810, da kronprins Ludwig av Bayern giftet seg. Hele MĂŒnchen ble invitert til et hesteveddelĂžp for Ă„ feire bryllupet, og festivalen vokste raskt til Ă„ bli en folkefest som samlet byens innbyggere i alle aldre. Selv om hestelĂžpene forsvant pĂ„ 1960-tallet, er hester fortsatt et innslag under nĂ„tidens Oktoberfest.

Festivalen har ogsÄ beholdt elementer fra bryllupsfeiringen. Det er ikke uvanlig Ä stÞte pÄ utdrikningslag blant besÞkende, men Oktoberfest tilbyr langt mer enn enlitersglass med Þl. Karuseller, utsalgsboder, tradisjonell tysk mat og livemusikk skaper en bred opplevelse, som minner mer om et gigantisk marked enn en ren drikkefest.

Oktoberfest er mer enn store Ăžlglass og festing – det er en feiring av kultur, historie og fellesskap som samler millioner av mennesker hvert Ă„r.

Partytelt med plass til tusenvis

Selv om partyteltene, som mer ligner store lagerbygninger, er en kjent del av festivalen, oppleves de overraskende romslige. Under livemusikk fra storband eller DJ kan ïŹ‚ere tusen mennesker samles uten Ă„ fĂžle klaustrofobi. Over syv millioner liter Ăžl konsumeres under festivalens 16 dager, men det er ogsĂ„ mulig Ă„ nyte et skikkelig mĂ„ltid midt i folkehavet.

Amelie og Mia som er deltakere pÄ den store feiringen trekker frem maten som et av hÞydepunktene:

– Det tyske kjþkkenet er virkelig det beste med Oktoberfest, sier Amelie og Mia.

– Det er mange mennesker pĂ„ ett sted samtidig, og det kan vĂŠre vanskelig Ă„ bevege seg rundt, men det er verdt Ă„ oppleve, legger de til.

Oktoberfest er for alle

PĂ„ Cannstatter Volksfest i Stuttgart, delstaten Baden-WĂŒrttembergs versjon av Oktoberfest, understrekes det at festivalen er en opplevelse for alle. SĂžstrene Jill og Lya Hempel deltar hvert Ă„r, og fremhever

bÄde musikken og stemningen i teltene.

– Den ekte festen skjer i partyteltene, sier Jill.

De anerkjenner at Oktoberfest kan vÊre intens til tider, og at det naturlig nok er ukomfortabelt nÄr noen blir for fulle.

– Forrige helg var det en mann som var fullstendig naken i et av teltene, forteller Lya.

De opplever likevel at det er mange som ikke har et helt korrekt bilde av Oktoberfest.

– FĂžrst og fremst handler det ikke bare om alkohol, men det er ogsĂ„ folk som tenker at Oktoberfest er synonymt med Tyskland. Det er egentlig kun tradisjonelt fra delstaten Bayern og omrĂ„det Bavaria, forklarer Jill.

Selv i Stuttgart har festivalen tilpasset seg lokale tradisjoner, sÊrlig nÄr det gjelder mat, men den gir fortsatt et innblikk i tysk kultur. Hovedpoenget er Ä samle mennesker for Ä feire felles identitet.

SÞstrene synes derimot det er gÞy at andre land feirer Oktoberfest, og at de ogsÄ fÄr en bit av Tyskland.

Fra bryllup til nasjonalfĂžlelse Oktoberfest startet ikke bare som kjĂŠrlighetsfeiring, men ogsĂ„ med et politisk mĂ„l: Ă„ styrke samhold og nasjonalfĂžlelse i det unge kongedĂžmmet Bayern. Den gangen, i 1810, var Bayern kun ïŹre Ă„r gammelt. NĂ„tidens Oktoberfest trekker rundt seks millioner besĂžkende til MĂŒnchen hvert Ă„r og har ogsĂ„ inspirert lignende feiringer over hele verden. For Ă„ beskytte festivalens unike kulturarv, ïŹkk Oktoberfest juridisk status som immateriell kulturarv av EU i 2021. Dette sikrer at tradisjonene ikke kan kommersialiseres fritt, og understreker betydningen av festivalen for tysk kultur.

Oktoberfest er dermed langt mer enn en drikkefest. Den kombinerer historie, kultur og fellesskap – med þl.

I EKTE HEIDIS-STIL: Det var ere festglade mennesker som stod pÄ benkene enn pÄ gulvet. FOTO: Karina Hong Albertsen

BRATWURST: Amelie (t.v) og Mia synes den tyske maten er det beste med Oktoberfest. FOTO: Karina Hong Albertsen

WILKOMMEN: Til Oktoberfest. FOTO: Karina Hong Albertsen

GODIS: Dette er noe av det du kan fÄ med deg pÄ Oktoberfest. FOTO: Karina Hong Albertsen
PÅ FEST: Jill (t.v.) og Lya Hempel anbefaler sterkt partyteltene. FOTO: Karina Hong Albertsen

BERGEN INTERNASJONALE FILMFESTIVAL

23. oktober

HONEY DON’T

En leken lesbisk detektivfortelling fra Ethan Coen og Tricia Cooke.

17. okt. 21:45 | 20. okt. 16:00 | 21. okt. 21:30 | 22. okt. 21:30 | 23. okt. 19:45 to o kk o t t . 85 k t t tt.

ERUPCJA

Et friskt og sjarmerende relasjonsdrama fra Warszawa med Charli XCX i en av hovedrollene.

17. okt. 19:15 | 18. okt. 16:30 | 19. okt. 18:45 | 20. okt. 18:15

SPLITSVILLE

En «uromantisk komedie» om utroskap og Äpne ekteskap.

16. okt. 16:15 | 19. okt. 18:00 | 20. okt. 18:00 | 21. okt. 16:00 | 23. okt. 15:45

OBSERVER

En film som vil fÄ deg til Ä se pÄ det Ä se med nye Þyne.

16. okt. 17:15 | 17. okt. 12:45 | 19. okt. 20:45 | 21. okt. 17:00

BLAME

En spennende dokumentar om covid, forskning og konspirasjonsteorier.

16. okt. 14:45 | 19. okt. 11:45 | 20. okt. 15:30

THE SHADOW SCHOLARS

Hvordan hadde vestlig akademia sett ut uten dÄrlig betalte kenyanske skyggeforfattere?

18. okt. 12:15 | 19. okt. 18:45 | 23. okt. 18:45

Motivasjon,

hvor er du?

Leter du etter noe som driver deg, eller mangler du motivasjon i hverdagen?

Hei!

Du som leser. Ja, du.

Hva skjedde egentlig med de mÄlene du satte deg ved semesterstart? Skulle ikke du bli en superstudent? Du vet, en av de som jobber, leser alt pensum og sitter i styret til tre forskjellige studentorganisasjoner. PÄ toppen skulle du vel ogsÄ tre inn i rekken av de lÞpevestkledde? Vel, hvis du ikke har nÄdd det mÄlet, er du ikke alene. For oss i Tankespinn er det et kjent fenomen at motivasjonen som bygde seg opp over sommerferien, ofte blir slÄtt i stykker noen mÄneder inn i semesteret.

Men hva legger vi egentlig i begrepet motivasjon? KjĂŠrt barn har mange navn: driv, lyst, engasjement og initiativ, for Ă„ nevne noen. I bunn og grunn er motivasjon det som gir retning og driv til handlingene vĂ„re. AltsĂ„: Du fĂ„r lyst pĂ„ en kae fordi det smaker godt og gjĂžr deg mindre trĂžtt (driv), og du vet at hvis du gĂ„r til kantinen, kan du fĂ„ tak i det (retning).

I psykologien skiller vi ofte mellom indre og ytre motivasjon. Enkelt sagt: GjĂžr du noe fordi du har lyst til Ă„ gjĂžre det i seg selv, eller fordi du vil oppnĂ„ noe annet? Ytre motivasjon er lett Ă„ identiïŹsere. Alt man gjĂžr for Ă„ fĂ„ lĂžnn, en god karakter eller et kyss pĂ„ kinnet, drives til en viss grad av Ăžnsket om Ă„ oppnĂ„ mĂ„let.

Indre motivasjon er derimot litt mer svevende. NĂ„r man gjĂžr noe som i seg selv gir glede, er dette indre motivasjon. Hva dette ser ut for deg – om det er Ă„ synge karaoke med stamgjestene pĂ„ Skipperstuen eller bli Norgesmester i rumpeldunk – skal vi ikke legge oss opp i.

Å bli motivert innenfra regnes gjerne som gullstandarden. Da er livet pĂ„ sitt mest interessante og spennende, og tiden ïŹ‚yr av gĂ„rde. Dessverre kan livet til tider vĂŠre bĂ„de lite interessant og grusomt kjedelig. Her kan en god belĂžnning vĂŠre gull verdt, bĂ„de bokstavelig og i overfĂžrt betydning. For som oftest havner ting et sted midt imellom. Hvis man skal skrive en oppgave man syns er engasjerende, blir innsatsen styrt av dette – men ogsĂ„ av Ăžnsket om en god karakter. Å vĂŠre bevisst pĂ„ hva som motiverer innsatsen din kan vĂŠre nyttig for Ă„ gjĂžre noe med det.

Slik kan altsĂ„ motivasjon se ut, men det gjenstĂ„r fortsatt Ă„ forstĂ„ hvor den faktisk kommer fra. Her mĂ„ vi ty til psykologiens yndlingsfrase: Det er komplisert. Eller, noen deler er ganske enkle. Grunnleggende behov som mat og drikke er Ă„penbart sterkt motiverende. Sult = ska deg mat. Det som blir mer krevende, er Ă„ ïŹnne ut hva som driver de store valgene i livet. Identitet, verdier, forventninger og mening blandes i en rotete, ofte selvmotsigende suppe. Ut fra dette oppstĂ„r behov og Ăžnsker som driver handlingene vĂ„re i mange retninger, noe som ofte ender i indre konïŹ‚ikt. Drivkraften kan bli veldig sterk, men retningen vanskelig Ă„ ïŹnne.

SĂ„ hva kan man egentlig gjĂžre? Hvordan blir man motivert? Det ïŹnnes like mange svar pĂ„ dette som det ïŹnnes coacher og treningsinïŹ‚uensere, men vi prĂžver oss. Det er ikke revolusjonerende, men vi foreslĂ„r Ă„ bruke mĂ„l og delmĂ„l. Enten det gjelder trening eller studier, hjelper det Ă„ vite hva hovedmĂ„let er og bryte det ned i konkrete steg.

Med det du nÄ vet om motivasjon, kan du spe pÄ med litt ekstra belÞnning ved de stegene som ikke kommer naturlig. Her er det selvsagt viktig at du setter realistiske delmÄl.

Vi vil ogsÄ foreslÄ Ä stille seg litt undrende til egen motivasjon. Kanskje grunnen til at du ikke klarer Ä bli superstudenten vi skisserte i starten, egentlig er at du ikke har noe sÊrlig interesse av Ä vÊre slik. Det er vanskelig Ä motivere seg til Ä passe inn i et ideal man egentlig ikke kjenner seg igjen i. Begynn derfor neste semester med Ä spÞrre deg selv: Hva er det jeg vil oppnÄ, og hvorfor?

Tankespinn

Mira Munthe-Kaas og Simon Hole er psykologistudenter og vil lĂŠre bort det de kan om psykisk helse. I denne spalten kan du lese om hvordan vi som unge voksne forholder oss til egen og andres psykiske helse.

Send spÞrsmÄl, ris eller ros til: kaas@studvest.no og hole@studvest.no.

ILLUSTRASJON: Preben SĂŠvartveit Henningsen
Simon Hole Fast spaltist hole@studvest.no

Local Bergen businesses take a stand for Palestine

Several Bergen businesses have joined the Apartheid-Free Zone initiative, committing not to sell products linked to the Israeli government and expressing solidarity with Palestine.

HANNA CLARK

English journalist clark@studvest.no

In Bergen, several small businesses have chosen to publicly support Palestine by joining the Apartheid-Free Zone initiative. Shops and cafĂ©s displaying this sticker show that they do not sell products that support the Israeli government, taking an active stance in response to the ongoing conïŹ‚ict in Gaza.

Politics on the menu

At MĂžllendal Fetevare, this commitment is valued highly by sta, bringing their morals into the workplace. Head chef Stine Storksen explains the importance of their approach:

– Food and drink are deeply political. Individuals’ voices, principles, and money matter. We make sure that all produce used in the restaurant is not proïŹting the Israeli government, which is causing unfairness in Gaza.

The restaurant follows the Boycott, Divestment and Sanctions (BDS) boycott list and has replaced Coca-Cola with Palestine Cola, which donates 100 percent of its proïŹts to humanitarian eorts in Palestine. Storksen remembers a previous interaction with a customer:

– A group of mums and young kids came in asking for a Coke Zero. After explaining why we oer Palestine Cola, one of the mums exclaimed it was «snillcola», which means «nice-cola».

– Allyship is incredibly important, says Stine Storksen.

An easy decision

Heim, located near the harbor, joined the initiative over a year ago. Co-owner

Eirik Hitland Johannessen described the decision as straightforward:

– It was an easy decision. I hope the genocide and suering will soon come to an end.

Heim sells Scandinavian design and interior products and emphasizes both local craftsmanship and support for humanitarian causes.

Symbolic action

Nobel Bopel, a café and workspace in Bergen, joined the Apartheid-Free Zone initiative, making minimal changes to its stock. Co-owner Marte Teigen described the decision as a «no-brainer», noting that the only adjustment was stopping the sale of Coca-Cola, as the café did not carry other Israeli products.

The café’s sta express their solidarity with Palestine in several ways. Co-owner Lorena Bustos Reksten sells merchandise, including Stop the Genocide T-shirts and tote bags, with proceeds going to Palestinian aid. She is also active on social media, speaking out about the conïŹ‚ict.

– Our sta often wear these T-shirts at work to make our stance known, Teigen added.

Nobel Bopel is a popular spot for social gatherings and study sessions. Teigen highlighted the café’s atmosphere and oerings:

– It is important that we use our platform to bring awareness and action to what is happening in Gaza.

The businesses encourage customers to use apps such as No Thanks to check

which products are included on the BDS boycott list. Some also participate in events such as the annual Christmas market for Gaza in Bergen, which combines holiday shopping with fundraising for Palestinian humanitarian eorts.

SODA: Several shops show solidarity with Palestine by choosing Palestine Cola instead of Coca-Cola. PHOTO: Hannah Clark
SOLIDARITY: Eirik Hitland Johannessen thought it was important to show solidarity.
PHOTO: Hannah Clark
POPULAR: Nobel Bopel is a popular spot among students. PHOTO: Hannah Clark
EASY: For Marte Teigen, doing anything else was out of the question. PHOTO: Hannah Clark

«Scandi style» is taking over – but is it real?

Scandi style is trending worldwide, but many who try to copy it abroad just don’t get it right, Norwegians say.

On TikTok and Pinterest, «Scandi style» is everywhere. Hashtags like #StockholmStyle and #CopenhagenStyle appears in hundreds of thousands of posts, featuring pinstripe shirts, chunky knits, oversized totes, and endless layering. The look has become synonymous with chic minimalism in American media. But how accurate are these portrayals, and what do Scandinavians themselves think?

On a sunny afternoon in Bergen, it doesn’t take long to ïŹnd women in tailored coats, wool scarves, and dark denim.

— It’s modern and simple, says Hanne Gill-Iversen, a Bergen local.

— Just a pair of jeans and a sweater, and you’re good to go.

Blind spots in the translation

But American attempts at «Scandi style» aren’t always accurate. A quick search on Pinterest shows most outïŹts have baggy jeans, even though Norwegians seem to prefer straight pants.

— They get the pants wrong. So many posts show baggy jeans, but that’s not really it, says Gill-Iversen.

Scrolling through Pinterest reveals «Scandi trends» that are unfamiliar to actual Scandinavians.

— I see a lot of posts with the hashtag «Scandinavian style», so I feel like Americans are picking up on the trends here, says Vera Folkestad, another Bergen resident.

Her friend, Margit Reikvam, disagrees.

— There’s a lot of labeling. It’s like, this is Scandinavian, and we’re just like, «What? I’ve never seen this before in my life». But online, it’s trending.

It’s about blending in with the crowd Observers argue that the trend reïŹ‚ects a Western homogenization of the «Scandi girl», ïŹ‚attening cultural nuance into a single aesthetic. Where Americans celebrate individuality, Scandinavians are known for their egalitarian sameness often summed up by «Janteloven»,

the social norm discouraging people from standing out.

The result is a paradox: while Americans seek exclusivity, in Norway it is common to see many people carrying the same bag. Louis Vuitton’s Neverfull tote in cerise, Longchamp’s Le Pliage, and UGG Tasman slippers are everywhere on Norwegian streets.

In the U.S. people want what no one else has. Here, it’s the opposite. Everyone ends up with the same things.

Universal seasons

Some aspects of Scandinavian fashion do overlap with global trends. Students Mille Morken and Maria Hartvigsen at the University of Bergen say their current favorites are tied to the season.

— We’re obsessed with brown, suede, and polka dots. Just fall fashion and colors, says Morken.

Hartvigsen adds:

— The colors are timeless. Every fall, it’s the same palette.

Indeed, seasonal wardrobe, reds, neutrals, and jewel tones are familiar worldwide.

Fashion shaped by climate

Scandi style is constantly evolving, making it dicult to deïŹne as a single look.

In a Vogue article titled What Is Scandi Style Today?, writer Lucy Maguire highlights how Scandinavian fashion adapts to both climate and lifestyle.

— Much of Scandi fashion is rooted in practicality, Maguire writes.

Things like biking in Copenhagen or rainy days in Bergen inïŹ‚uence what people wear.

On the streets, this is evident in the prevalence of layered outïŹts. Many women, for example, wear skirts over jeans rather than skirts alone combining style with functionality in cold weather. But on a Saturday night, practically every girl is in a mini skirt, regardless of the weather.

The social media eect

The global surge in interest may have less to do with the clothes themselves and more to do with who’s championing the style. Swedish inïŹ‚uencer Matilda Djerf helped deïŹne the «Scandi chic» aesthetic when she launched her brand, Djerf Avenue, in 2019. Her minimalist basics quickly went viral, though the company has since faced criticism for high prices and alleged workplace issues.

It’s clear that Scandinavians are well aware that their style is constantly under the social media microscope. Like everyone else, they follow trends, yet often, they are the trendsetters themselves. Despite the hype, certain classic pieces never go out of fashion, and perhaps that’s the essence of «Scandi style»: simple, timeless, and eortlessly chic.

The trend shows no signs of slowing in the U.S. Scandi style is here to stay, or at least, whatever version of it is currently going viral.

OLIVIA SUTTON
English journalist sutton@studvest.no
JULIE ELISE ELEFSEN Photographer elefsen@studvest.no
FALL: Mille Morken and Maria Hartvigsen are ready for this fall's trends.
FASHION: Vera Folkestad and Margit Reikvam disagree on whether Americans understand «Scandinavian style».
CLOTHES: Have Americans managed to understand how real Scandinavians prefer to dress?

EKSPONERT

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til Ă„ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Etter stormen

Anders RĂžysset Fotograf

AKVARIET

Nordnesbakken 4 www.akvariet.no

Dykk inn i en verden av magiske opplevelser! Akvariet i Bergen en av byens flotte attraksjoner.Her utforsker vi havets mysterier og lar deg bli kjent med fascinerende skapninger fra bÄde nÊrt og fjernt.

Vi er her for Ă„ skape LĂŠreLyst om livet under havoverflaten – perfekt for bĂ„de eventyrlystne studenter og nysgjerrige sjeler.

Student? Nyt rabatterte priser eller skaff deg et Ă„rskort og bli en del av Akvariet-familien.

FÞlg oss pÄ Instagram, Facebook og TikTok for unike innblikk i livet pÄ Akvariet.

Ekte dyr. Ekte opplevelser.

AVIS

NATTKLUBB

Arrangere fest?

Kapasitet til 550 gjester Mulig Ä booke hele uken, ogsÄ som privat arrangement i ukedager eller frem til kl. 22.00 pÄ helg.

Send oss forespĂžrsel: booking@biblioteketbar.no eller ring oss: Tel. 55011885

Hva skjer pÄ Biblioteket?

Hver lĂžrdag kl. 16.00-18.00 Jazz:potetLive Jazz

https://www.jazzpotet.no/

Fredag & LĂžrdag 22.00-03.15

Dj lager fest og fyller vÄrt store dansegulv. https://biblioteketbar.no/

RESTAURANT

Avdeling: Bergen & Kokstad Tlf: 96 97 18 86

Deal for whole day: Offer is Butter chicken +one plain naan: 250 Chicken tikka masala + one plain naan: 250

Timing from 14:00 to 16:00 in restaurant. After 16:00 takeaway only.

Best Indian Restaurant in Bergen FRISØR

Adresser: Rodi Bergen Domkirkegaten 4 Tlf: 46156565 rodifrisor.no

Rodi Frisþr Åsane Rollandslia 51, 5115 Ulset rodiaasane.no

FÞlg oss pÄ Instagram/Facebook

STUDENTTILBUD 350kr

Vi spesialiserer oss pÄ skinfade og skjegg, men vi klipper alle hÄr og fasonger!

Drop-in og timebestilling

HOROSKOP

Vannmannen

I lÞpet av oktober vil det tennes et lys. Fra den dag fÄr du klarhet i det som har preget hjernen din i det siste.

v illin g en e

20. januar - 18. februar 21. mai - 20. juni

HurtigkjÞp med vipps pÄ nett er ikke den beste taktikken til Ä takle stress. Et dypt pust er gratis.

Arbeidsmengden din for tiden er usedvanlig hÞy, kanskje snakk med en venn ogsÄ. Det hjelper.

Du er ikke et overmenneske selv om du har Ärskort pÄ bysykkel.

Et skjerf i halsen holder influensaen borte.

23. september - 22. oktober

En nÊr deg har lenge Þnsket Ä fÄ en klem fra deg.

Inni en god ullgenser gjemmer det seg et stort hjerte som er Ă„pnet for deg.

Alt hÞres kulere ut om man sier det med eyeliner pÄ.

Stjernene anbefaler deg Ä ta bybanen pÄ morgenen den 15. oktober.

oktober - 22. november

Den telefonangsten kan du egentlig bare legge fra deg.

Vannet under sengen din burde vĂŠre fra beredskapslageret ditt, alt annet er ïŹ‚aut.

desember - 19. januar

Familien din blir veldig glad om du ringer dem pÄ sÞndag ettermiddag.

«STUDENTKOSTEN PÅ FULL MÅNE», Preben SĂŠvartveit Henningsen
«RETT (STUD) VEST, VOL.2», Nora Hammerstad

1.

2.

Vi starter med et treningsspÞrsmÄl: Hvilket engelsk ord brukes om kuleformede vekter med bÞyle over?

I hvilken by gikk byrÄdslederen av i begynnelsen av oktober?

3.

Hvor mange norske byer har et byrÄd?

4.

Og siste spÞrsmÄl om kommunepolitikk (jeg lover), hva heter denne styreformen?

5.

Til hvilket av disse landene har IKKE Norge en direkte strĂžmkabel til: Nederland, Storbritannia, Finland

6.

Norge hadde et kullkraftverk som var i drift fram til 2023. Hvor?

Hvilke to aktĂžrer driver yr.no? 11.

Hvem ga ut albumet «The Life of a Showgirl» tidligere denne mÄneden? 12.

13.

I hvilket land, ikke sÄ langt fra oss, er hele albumet spilt inn?

Hva kaller vi laget med denaturerte proteiner som legger seg oppÄ kakaoen nÄr den har vÊrt oppvarmet og blir kald? 14.

PĂ„ Universitetet i Bergen er det ikke mulig Ă„ studere statsvitenskap. I stedet er faget oppdelt i to retninger og institutter, som heter hva? 15.

Hvem er det osielt som bestemmer om Norge skal boikotte Eurovision? 16.

7.

PĂ„ hvilken halvĂžy i TrĂžndelag ligger vindkraftverket det viste seg at brĂžt menneskerettighetene?

8.

Hvem er programleder i TV 2-programmet «Spillet»?

9.

Hvem var gjest i hĂžstens fĂžrste episode av NRKprogrammet A-laget?

10.

Hvor mange bein hadde Odins hest Sleipner, ifĂžlge norrĂžn mytologi? 17.

Hva er det som beveger seg 300.000 kilometer i sekundet? 18.

Hvilket grunnsto skal vi fram til? Det er et metall, ïŹ‚ytende i romtemperatur og har et annet metall i navnet. 19.

Og vi avslutter med et treningsspÞrsmÄl: Hva kjennetegner «bikram yoga»? 20.

Liv Mari Lia Quizmaster

Resultater:

0 5: Du gjorde det ikke sÄ bra, men du ble i hvert fall ikke tatt av et kvikkleireskred. Gratulerer!

6 10: Du krabbet deg opp pÄ nest laveste nivÄ. Gratulerer!

11 16: Du vant ikke stortingsvalget, men ïŹkk en ganske stor representantgruppe. Gratulerer!

17 20: Du er som en kvĂŠï€‰ordkake. Gratulerer! 1 2 3 4 5

Halloween

Vi har nettopp blitt kjent med uvÊret «Amy». Hvorfor har «hun» ikke et norsk navn? 9 6 7 8 10 11 12

Vannrett: 2. Engelsk ord for en gruppe hekser

5. Engstelig mesterverk

6. Stereotypisk halloweenkostyme

7. Morder med ishockey-maske

10. Harry Potter sin favoritt professor

11. Hunden til Jack Skeleton

12. Forfatter av "Frankenstein"

Loddrett: 1. Byen der "Twilight tar sted"

3. Mystisk vesen malt av Theodor Kittelsen

4. Gotisk ïŹlmskaper

8. Greven fra "Nosferatu"

9. Bekjente av Lilli Bendriss

SVAR: 1. Kettlebell. 2. Trondheim.
3. Tre (Oslo, Bergen og Trondheim). 4. Byparlamentarisme. 5. Irland. 6. Svalbard. 7. Fosen. 8. Ingen (programmet har ingen programleder,
9. bare et sÄkalt «ekspertpanel»).
10. Erling Braut Haaland.
11. Fordi stormen ble navngitt i Storbritannia, og vi er nĂ„ en del av en europeisk ordning med felles navn. 12. Metorologisk institutt og NRK. 13. Taylor Swift. 14. Sverige. 15. Snerk. 16. Sammenliknende politikk og Politikk og forvaltning. 17. NRK. 18. Åtte. 19. Lyset. 20. KvikksĂžlv.
21. Det foregÄr i et rom oppvarmet til 38 grader.

Faktasjekker'n Snoker'n

Ryktene svirrer som ild i tĂžrt gress i Bergens studentmiljĂž – fra smĂ„, trivielle ting til saftig sto. Men hvordan skal man vite om historiene som sirkulerer er ekte?

I denne spalten tar Studvest pÄ seg oppgaven om Ä sjekke sannheten. Vi vil avdekke hvilke rykter som holder vann, og hvilke som bare er luftige historier som har fÄtt bein Ä gÄ pÄ.

I forrige utgave lurte vi pĂ„ om Noah Sellevoll i Vestland AUF er i slekt med artist og reality-proïŹl Adrian Sellevoll. Vi ringte Noah Selevoll og spurte. Slik ïŹkk vi bekreftet at de er i slekt – brĂždre faktisk.

Til neste utgave skal vi ïŹnne ut av om poeten Trygve Skaug sin hĂ„rfarge er naturlig?

TRUMP siden sist

Trump gir Det hvite hus Mar-a-Lago-makeover

President Donald Trump har bestemt at Det hvite hus trengte et «Mar-a-Lago-touch». Det ovale kontor er nÄ innhyllet i gull, sÄ skinnende at besÞkende trenger solbriller, og Rose Garden fÄr hardscaping som minner om en luksusklubb i Florida.

HÞydepunktet er en ny ballsal pÄ 20.000 kvadratfot med plass til 900 gjester, nesten 40 prosent stÞrre enn opprinnelig plan. «Vi gjÞr det litt stÞrre. Det blir toppklasse, bedre enn noe annet sted i verden», sier Trump stolt.

Etter Ä ha slitt med stoppende rulle trapper og telepromptere som ikke vil le samarbeide i FN-bygget, hÄper han nÄ Ä trives bedre i sitt nye «hotell» i Washington. Sammenlignet med Mara-Lago, er det nye Det hvite hus nÄ nesten like glitrende, men med mindre sjÞsprÞyt og fÊrre badekÄper i gangen.

I denne spalten kan alt skje – her er ingen trygge. Vi Ăžnsker oss det villeste du har overhĂžrt pĂ„ en stund. Send til redaksjonen@studvest.no. Hva sa han fyren pĂ„ bussen for noen mĂ„neder siden, eller hun jenta pĂ„ andre siden av lesesalen? Vi gleder oss til Ă„ hĂžre.

En torsdag morgen utenfor Ulrikke Pihls hus ser en fyr skamfullt ned i bakken. Beskjeden han fÄr er direkte:

– Du kan fortsatt bli invitert, selv om du drikker breezer... Men da mĂ„ du drikke Ăžl ogsĂ„.

Gregorio Ferreira Journalist ferreira@studvest.no

When a quesadilla costs more than your pride

The other day, after having my one (and only) class at the law faculty and realizing that the cafeteria there closes earlier than my will to study, I found myself starving. Too lazy to cook, yet cursed with a foreign phone number that won’t let me use delivery apps, I was left with the prehistoric solution: going outside.

After a dramatic internal debate, I picked «Los Tacos». With a name like that, what other cuisine could they possibly serve? It also felt timely: Mexico had just celebrated its 215th Independence Day. Surely, this was destiny, and an excuse to eat my feelings in tortillas.

I entered the restaurant like a celebrity and rehearsing my best Mexican accent for the big moment
 only to realize there was no one to impress. Self-service only. Tragic. Still, the menu looked promising: burritos, quesadillas, «street tacos» (aka tacos). My heart said yes.

My wallet, however, said absolutely not. How Norwegians are okay with paying almost 200 kroner for A SINGLE quesadilla? Are you also thirsty? No worries! That would be an extra 70 kroner for an authentic Mexican soda.

And yet, I’ll confess the food was actually good. But will I ever emotionally recover from paying 250 kroner for what would’ve cost me 25 kroner back home in Mexico?

So, dear Norwegians let me tell you: you deserve better. Part of the beauty of Mexican food is that it is aordable, easy to make in most cases, and delicious. In my opinion, you guys should unionize or something considering it’s seemingly a part of your Friday culture.

But the story doesn’t end here, though. Much to my pleasure, and my bank account®s horror I®ve discovered TWO more Mexican restaurants in town. Rumor has it, one is even more expensive.

Stay tuned!

Drag-Erna og Drag-Sylvi tar hallovween

Ungdomspolitikerne sliter mer med halloweenkostyme enn partiprogram og ender opp med drag-duo, fruktfat og full kronikkfrykt.

NÄr ungdomspartiene inviterer til halloweenfest pÄ Chateau Neuf, er spÞrsmÄlet ikke «hva skal du kle deg ut som?», men «hvordan unngÄr du Ä havne i en kronikk?». Ola Svindelby (Unge HÞyre) og Simen VrÊle (Fpu) har likevel bestemt seg for Ä satse alt: De gÄr som drag-duoen «Erna & Sylvi».

– Jeg Ăžnsker Ă„ gi «Big Erna Energy». Parykk, blĂ„ blazer med glitter og en veske fylt med aksjefond, sier Svindelby. Og midt pĂ„ kvelden planlegger jeg en dramatisk «avgang» der jeg legger meg pĂ„ gulvet og later som jeg trekker meg som partileder.

VrĂŠle nikker og legger til: – Jeg blir «Sylvi Spice». Planen er Ă„ gĂ„ rundt med en Bibel i den ene hĂ„nden og en bĂžtte godteri i den andre.

Litt sÄnn «knask eller knep, men helst knep».

At de to partiene i utgangspunktet hater hverandre, ser de ikke som noe problem.

– Halloween handler om Ă„ vĂŠre skummel, og hva er vel skumlere enn tanken pĂ„ at HĂžyre og Frp faktisk samarbeider igjen? spĂžr Svindelby.

Hos AUF prĂžver Gutte SkerpĂž Ă„ late som han er den fornuftige. Men ifĂžlge kilder har han bestilt et gigantisk tutti frutti-kostyme.

– Han mener det symboliserer «det brede, fargerike fellesskapet».

Problemet er bare at det fremstÄr like realistisk som at Ap, SV, MDG, RÞdt og Sp skulle bli helt enig i hvordan man lÞser klimakrisen.

Reaksjonene pÄ duoen fra hÞyresiden lar seg ikke vente fra de andre ungdomspartiene.

– Dette er jo bare wokeamerikanisering, fnyser en representant fra Rþd Ungdom, som selv skal stille som Karl Marx med glitter i skjegget.

Senterungdommen insisterer pĂ„ Ă„ mĂžte kollektivt som traktorer. – Vi vurderte Ă„ ta med ekte diesel, men arrangĂžrene sa nei, sier en av dem oppgitt. GrĂžnn Ungdom har snekret sammen kostymer av resirkulert gress og stiller som «smeltende isbjĂžrner», mens KrFU har meldt totalboikott. – Halloween er djevelens bursdag, forklarer de i en pressemelding.

ArrangĂžrene har for sikkerhets skyld avlyst prisen for «beste kostyme». I stedet deles det i Ă„r ut premie for «antrekk, minst sannsynlig Ă„ utlĂžse kronikk». Hovedfavoritt: reïŹ‚eksvest.

NÄr vi rydder opp skadene etter Amy, bÞr vi allerede nÄ legge en beredskapsplan fÞr den neste stormen fra Skottland.

Det meldes i langtidsvarselet om faren for at Steven ankommer den 23. oktober. BrannbÞttehatten bÞr fylles med grÄstein, for det meldes om vindkast opp mot likt antall fotballkamper Gerrard har spilt for Liverpool.

695 m/s for Ă„ vĂŠre presis.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: and more. Sign up and create your flipbook.