Studvest nr. 05 2026 by Studvest

STUDVEST Nr. 05, 2026 . Årgang 82 . Studvest.no . Gratis magasin

Fuskesak:

«Anna» måtte vente i 15 måneder s. 8-9

Utelivet har savnet studentene s. 28–29

Hungarian student relieved post-election s. 31

LEIAR

Studvest er ei partipolitisk uavhengig avis for og av studentar tilknytta dei høgare utdanningsinstitusjonane i Bergen. Grunnlagt i 1945.

Noreg si nye kronprinsesse er student For dei fleste studentar handlar kvardagen om førelesingar, eksamen og eit sosialt studentliv. For èin student har kvardagen brått fått eit heilt anna alvor.

Mot slutten av vidaregåande står mange overfor eit vanskeleg val: Kva skal ein studere? Og kanskje endå vanskelegare: Kva skal ein bli? Nokre veit det tidleg, medan andre må prøve og feile før dei finn sin plass For kronprinsesse Ingrid Alexandra har det siste spørsmålet aldri vore nødvendig å diskutere. Ho har alltid visst kva som ventar henne: Som den første kvinna som er fødd med arverett til trona, skal ho ein dag skal ho bli dronning av Noreg. Som framtidig monark har ho difor måtte finne ei utdanning som kan førebu henne på ei rolle svært få kan førestille seg. Valet fall på ein bachelorgrad i samfunnsfag ved Universitetet i Sydney. Ho har i eit tidlegare intervju med NRK fortalt at ho sèt privatlivet høgt, og at ho har ønskt seg ein så normal oppvekst som mogleg. Før ho måtte trå til som kronprinsesse, har ho kunne skjerme seg delvis frå media, og få vere ungdom og student slik som alle andre. Valet ho gjorde, då ho flytta til andre sida av jordkloda for å studere, var kanskje nettopp for å ha eit så normalt studentliv som mogleg. Den oentlege rolla har likevel hatt sin pris. Også i Sydney har ho vore eit kjent ansikt, fulgt av paparazzi og omtalt i australske og andre internasjonale

medium. Likevel har ho på lik linje med andre studentar, jobba med innleveringar og eksamenar. Samstundes har ho balansert ein sosial studentkvardag; alt det fine studietida har å by på.

leg rolle med eit stort ansvar. Studentoppgåvene blir bytta ut med statsråd, edsavlegging til far, Kong Håkon VII, på direktesendt ernsyn, og som frontfigur i sørgeparade.

Som student kan ein relatere til ønsket om å flytte heimafrå, stå på eigne bein, finne nye venar, utforske seg sjølv og andre, og skape sitt eige liv. Den avgjerande forskjellen er at livet til kronprinsessa aldri berre er hennar eige. Det finst alltid ei oentleg interesse i alt ho føretek seg.

Sjølv om ho er student, kan ho no vere regent i Kongens fråvær, inkludert å leie statsråd og ta større osielle oppdrag.

Sjølv om ho har vore delvis skjerma frå media, endra dette seg frå 28. august. Medan eit utvekslingssemester for dei fleste studentar betyr ein ny studiestad, nye vener og kanskje litt meir festing, står Ingrid Alexandra plutseleg midt i ei historisk omvelting. Bestefar, kong Harald V, har gått bort. Etter hans bortgang, har plutseleg Kronprinsesse Ingrid Alexandra måtte ta eit stort ansvar. Allereie same dag deltok ho i det ekstraordinære statsrådet der tronskiftet blei formelt kunngjort.

Kronprinsessa går no i dei same fotspora som kong Håkon VII tidlegare har gjort, da han var både kronprins og student. Noko er likevel heilt annleis for Ingrid Alexandra. Det er ei anna tid, og ho representerer noko nytt for det norske monarkiet. Ho skal ikkje berre finne ut av kven ho ønskjer å vere privat, men også som kronprinsesse, i ei tid der kongefamilien blir fulgt tettare enn nokon gong. Dei fleste studentar brukar studietida på å finne ut kva og kven dei ønskjer å bli. Kronprinsesse Ingrid Alexandra veit allereie dette, spørsmålet er kva slags dronning ho vel å bli i framtida.

kan dermed verke som den tradisjonsrike feiringa heng i limbo», heter det i artikkelen. Medan Studvest skriv om sitat frå deira eigen rektor, er folkeopplysinga i Bulle tydeleg. Og sist, men ikkje minst, er det jo ekstremt viktig å nemne at

NYHEITSREDAKTØR Iben Lauvland Longva nyhetsredaktor@studvest.no 417 61 984 KULTURREDAKTØR Martin Larsen kulturredaktor@studvest.no 954 32 228 FOTO OG LAYOUTREDAKTØR Neri B. Shaw fotoredaktor@studvest.no 451 41 030 DAGLEG LEIAR / ANNONSAR Torbjørn Tandstad dagligleder@studvest.no 404 71 458 GRAFISK UTFORMING Stella Sofie Dahle Sigve Tillier Julia Haveland Leon Bjorøy Tine Birkeland Linus Vik ILLUSTRATØRAR Preben Sævartveit Henningsen Nora Haukedal Hammerstad Øyvår Mortenvoll Rakel Gran Karoliussen Vilja Garberg Nathaniel Williams Johanne Branting Haugseng NYHEITSJOURNALISTAR Bendik Eliassen Mats Frisk-Olsen Ida Skrunes Edon Zeqa Trym Larsen Meri Tefsemichael-Lidetu Jakob Kongsvik Håland Sander Anton Hole Ona Bovollen Helene Peterson Johanne Waage Fure Leonora Jacobsen Marie Constance Bruun Marte Østreim Martine Svendsen Mathea Berg-Berthiniussen Sander Jølstad Sigrid Låg Gausdal Solveig Bjørnebøle KULTURJOURNALISTAR Giulia Veroux Sofie Vassnes Ingeborg Trovik Tiril Werring Hanny Øiamo-Holsen Solveig Tufto Johanne Tufto Ingunn Viken Thea Juvik Nina Steinhaug Ådnøy Johs Ree Giæver Ane Steine Randen Johanne Austad Sigrid Løkstad Sigurd Nordhagen Selsjord Haldis Furuhovde Marie Neshavn Høie Andrea Nordberg Næss Emilie Helstrøm Elias Høydal Anna Wold Selma Monstad-Romarheim FASTE SPALTISTAR Mira Thune Munthe-Kaas Simon Hole FOTOJOURNALISTAR Neri B. Shaw Julie Elise Elefsen Anders Røyset Daniel Andres Gutierez Revelo Petter Sjøli Anny Helen Birkelid Sigrid Andrea Sandve Tellemann Lea Auger Jakhellen Axel Snorrason Marcus Alræk Hellesøe Agnes Skilleås Hedda Skjøtskift Johannesen Monica Mai Cao Zheng Lars Elias Bratland Hellman Kristine Hervik

Over natta vart rolla hennar ei anna. Kamera som tidlegare har vore meir på avstand, blir retta mot henne med ei heilt ny interesse. Midt i si eiga sorg, må ho samstundes tre fram i ei oent-

NESTLEIAR Noko av det artigaste ein kan drive med som journalist, er mediekritikk. Etter bortgangen til kong Harald V kunne studentavisa K7 Bulletin melde at arrangement ved utdanningsinstitusjonar blir avlyste – men hald fast i setebelta: REVERSIBEL BLIR RÅKA! «Det

ANSVARLEG REDAKTØR Malene Langeland Sulen ansvarligredaktor@studvest.no 991 53 528

BI endeleg går forbi NHH på Financial Times-rangeringa. Heilt sjukt, rett og slett. Men men, det er berre å fortsetje å leita etter nyhetssaka på Jodel sidan det funkar for dei…

ENGELSK Barbora Horáková Emma Donati Marta Coll ADRESSE redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no TRYKK Schibsted Trykk Bergen

ØMERKE ILJ T M

1 Tr y k k s a k

16. SEPTEMBER 2026 · LEIAR OG NESTLEIAR

STUDVEST

INNHOLD 16.09.26

28.

Kommentarer Nyhetssidene

– KI har ikke juridisk kompetanse

Måtte vente på fuskesak: Nå slipper «Anna» utestengelse

Sykepleierstudentene blir utbrent

Bomberommene følger ikke kravene

Studentene trives godt: – Det er hyggelig å se

Fagfolket forklarar

HVL: Femdobling i strykprosent

Kultursidene 20

Blazer, boblevest og strikkegenser

Peter Schmidt Hagerups romandebut

Kulturhausten

Oppskrift på den perfekte søndag

Anmeldelse

Utelivet har savnet studentene

Psykologispalte

English

Utenriks

Eksponert

Moro for studentene

Baksidene

Utgave 5.

22.

STUDVEST

INNHOLD · 16. SEPTEMBER 2026

Kommentar

Rabattkoden som koster mer enn du sparer Tiril Werring

Kulturjournalist werring@studvest.no

Studieåret er i gang, og rabatter, goder og gratis ting venter studentene. Et sted mellom trang studentøkonomi og gode tilbud gjemmer det seg et spørsmål vi helst ikke vil stille oss: Er dette moralsk riktig? På nettstedet Studentkortet.no, som tilbyr rabatter til studenter, har Temu fått troféplass. Temu har lenge vært kritisert for å masseprodusere svært billige produkter. Likevel har de nå fått en av de mest generøse rabattene Studentkortet.no har å tilby, med hele 30 prosent avslag til nye brukere. «Handle som en milliardær på Temu.» Slik markedsfører Studentkortet rabatten på sine nettsider. Bruk millioner på miljøsvin, usikre arbeidsforhold og giftige stoer. Fremtiden i våre hender, Norges fremste stemme innen miljø og solidaritet, selv har omtalt at er en krise for planeten. Tjenesten studentkortet skal egentlig spare deg penger, men velger i stedet å mate studentene med en god dose avhengighetsskapende shopping. Handle som en milliardær, tøm kontoen din. Som Marstein kunne sagt, for et paradoks! Studenter er langt fra milliardærer. De fleste får hjertet i halsen ved den kjente lyden av et vipps-krav. I tillegg blir ordet «handle» vagt å si, når vi snakker storhandling på steroider. Jeg stusser over at et «seriøst» studentnettsted inngår samarbeid med en sterkt kritisert aktør. Det samme gjorde Universitas i januar, men fikk til svar fra studentkortet at valget ble tatt før de kjente til kritikken mot Temu. Jaså? Kritikken har vart lenge, og nå har enda et semester gått der kritikken har økt. Akkurat den samme rabatten står. Det er tynn suppe, det der.

Er du lei av å ha penger på konto? Prøv Temu. Bivirkninger: tom lommebok og dårlig klimasamvittighet, men du får i det minste en morsom t-skjorte, en kjole med bilde av en ape med regulering, eller noe annet ræl. Min nedstøvede indre Greta Thunberg føler på et kall, dette må vi ta på alvor! Kloden brenner, og her fylles vi av glede over rabatt på en miljøversting. Jeg forstår at engasjementet blant studenter er varierende, og noen rett og slett ikke bryr seg om det (u)moralske ved Temu, eller hvorvidt det er politisk korrekt å handle der. Og det klandrer jeg dem ikke for. For det første har vi alle ulike interesser og holdninger. Og for det andre er det lett å tenke «Hvorfor skal jeg si nei til Temu når millioner av andre sier ja? Mitt forbruk er jo kun en dråpe i havet», men det er akkurat slik for mange tenker. Derfor smelter isen og havnivået stiger. Dette er selve definisjonen på et kollektivt handlingsproblem. Og det er her jeg mener studentkortet.no ikke er en hvilken som helst spiller, men en tjeneste med makt til å sette standarden. I stedet velger de å bidra til at problemet forsterkes. Temu er definisjonen på å ignorere selve FNs egne råd for å redusere klimagassutslipp: Velg produkter som har god kvalitet, og som er produsert på en bærekraftig måte. Reduser forbruket ved å ikke kjøpe ting vi ikke trenger. Jeg kunne beskrevet Temu selv, men her synes jeg FN gjør det enda bedre. Temu, mer som en Temuvane.

ILLUSTRASJON: Øyvår Mortenvoll

Svar fra Studentkortet.no: Vi anser studenter som voksne mennesker som selv kan vurdere hva de vil kjøpe og pusher ikke Temu utover at rabatten er tilgjengelig for de som vil benytte den etter behov så de kan kjøpe gjenstander til en rimeligere penge, som underbygger vårt formål med å gjøre den økonomiske hverdagen til studenter lettere.

16. SEPTEMBER 2026 · KOMMENTAR

STUDVEST

Kommentar

Det er ikke lenger mulig å bare være fulltidsstudent Trym Larsen

Hvordan skal man prestere på skolebenken når man i tillegg må bruke energi på deltidsjobb?

Som fulltidsstudent er det forventet at man skal ha en arbeidsmengde på 40 timer i uken, samtidig som man ser at husleien og matprisene øker. Likevel henger ikke studiestøtten med i samme tempo. Resultatet av dette er at studentene får mindre tid til studiene, selv om systemet forventer det av dem. Jobb ved siden av studiet er ikke noe studenter har lyst til, men noe de må.

Å kombinere jobb og studier høres fint ut på papiret. Man får god erfaring, man lærer å strukturere hverdagen din og man bygger framtiden din. Men det er en annen side man ofte ikke snakker om. Nemlig det at mange studenter føler seg utslitt. Etter en lang dag på bibiloteket i eksamensperioden, vekkes ikke livsgleden når deltidsjobben kaller. For det er ikke sånn at studenter slutter å leve selv om det er eksamensperiode.

Nyhetsjournalist tlarsen@studvest.no

Jeg er ferdig med andre året på bachelor i sammenliknende politikk og er nyhetsjournalist for Studvest. Dette er to svært tidkrevende roller som sammen burde vært mer enn nok. Dessverre betaler ingen av dem husleien, derfor blir det nødvendig med en tredje rolle som deltidsansatt.

STUDVEST

På mange måter er det et paradoks i selve utdanningssystemet. Arbeidslivet forventer at man som student skal ha jobberfaring når man går ut fra studiet. Universitetet forventer at du skal være til stede og engasjert, og samtidig får man ikke tilstrekkelig med pengestøtte for å dekke grunnleggende behov. Jeg mener ikke at studenter skal skjermes fra alt ansvar, eller at det å jobbe ved siden av studiet er feil. Poenget er at det å jobbe er i dag ikke et valg for veldig mange studenter. En studiehverdag der man kan fokusere på å lære uten å bekymre seg for om man har råd til husleie eller mat burde være standarden. Hvis vi skal ta høyere utdanning på alvor, er det også viktig at vi tar studentøkonomien på alvor. Studenter trenger denne rammen for å kunne prestere på sitt studium. Jobb ved siden av studiet burde være et valg, ikke tvang. Vi trenger derfor en studiestøtte som faktisk gjenspeiler virkeligheten i dag, og ikke hvordan det var for ti år siden.

Deltidsjobb er ikke noe jeg har valgt fordi jeg ville ha ekstra lommepenger. Det er noe jeg måtte gjøre fordi boutgiftene i en storby som Bergen tar mesteparten av det Lånekassen gir. Det resterende som er igjen skal brukes til mat, transport, klær, uforutsette utgifter og et minimum av sosialt liv. Dyrtiden de siste årene har gjort økonomien enda trangere. Prisene på grunnleggende ting som dagligvarer, strøm og husleie har steget jevnt og trutt, mens økningen på studiestøtten er knapt merkbar. Mange studenter jeg kjenner må leve på billig mat, slik som nudler og havregryn den siste uken før studiestøtten kommer.

Mange studenter blir avhengige av den ekstra inntekten på siden. Det er ikke bare dårlig for studentene selv, men det kan ha en direkte påvirkning på utdanningsinstitusjonens kvalitet. Når mange studenter må prioritere jobb over studiet, kan dette svekke kvaliteten til akademia. Samtidig føler mange studenter stress til å prestere, noe som blir ekstra vanskelig når man heller må jobbe enn å lese pensum.

ILLUSTRASJON: Nora Haukedal Hammerstad

KOMMENTAR · 16. SEPTEMBER 2026

– KI har ikke juridisk kompetanse

JUSSPROFESSOR UTTALER SEG: – KI kan ikke brukes uten menneskelig kontroll. FOTO: Anders Røysset.

TRYM LARSEN Nyhetsjournalist tlarsen@studvest.no

Kunstig intelligens (KI) har fått fotfeste i advokatbransjen og brukes allerede aktivt i arbeidshverdagen. Samtidig advares det mot å stole blindt på teknologien.

16. SEPTEMBER 2026 · NYHET

STUDVEST

Kunstig intelligens blir stadig mer brukt i juridisk arbeid, men Jørn Are Gaski og Hans Gerhard Drage fra Advokathuset Vest advarer om å stole blindt på teknologien. KI kan eektivisere arbeidet, mener de at verktøyet fortsatt har tydelige begrensninger. – Jeg er skeptisk, så jeg bruker det med forsiktighet. Jeg dobbeltsjekker alltid at informasjonen stemmer, sier Gaski. Ifølge Gaski er problemet at KI først og fremst er et språkverktøy. – Det er ikke gitt at den tenker juridisk, for det gjør den ikke. Den setter ord sammen, derfor må man vite hvordan den fungerer, sier Gaski. Drage ser samtidig store muligheter i teknologien. Han tror at KI vil bli stadig viktigere for advokater. – KI kommer inn på flere og flere områder. Jeg tror advokater vil kunne jobbe raskere, og at det kanskje også kan bli billigere for klientene, sier Drage. Driver ikke med kundeservice Begge understreker likevel at teknologien ikke kan overta den mest krevende delen av advokatyrket. Der peker de på kartleggingen av hva som faktisk har skjedd i en sak. – Det er særlig faktaene man kan dokumentere som avgjør en sak, og hvordan de passer inn i lovverket, sier Drage. Han mener at det er juridisk forståelse og menneskelig vurdering som KI fortsatt ikke kan erstatte. – Om det er skilsmisse eller trafikkulykke, må man finne faktaene som taler til klientens fordel, og det skjer ofte gjennom samtaler. Det tror jeg ikke KI er så god på, sier Drage. Advokatene opplever at flere av klientene møter opp etter å ha spurt kunstig intelligens om hjelp på egen hånd. Dette kan skape problemer. – De har gjerne stilt KI spørsmål og vil ha bekreftelse, men de har ikke nødvendigvis stilt de rette spørsmålene, forklarer Gaski.

STUDVEST

DRAGEFJELLET: Det juridiske fakultet holder til i et signalbygg på Sydnes. FOTO: Anders Røysset.

– Overdrevet påstand Studenter trenger ikke å frykte for at teknologien kommer til å gjøre dem arbeidsløse, sier jussprofessor Malgorzata Agnieszka Cyndecka. – Selvfølgelig er det en del oppgaver som kan automatiseres, men KI kan ikke brukes uten menneskelig kontroll. Det må være mennesker som godkjenner at denne informasjonen er riktig, sier Cyndecka. Ifølge Cyndecka er påstanden om at KI kommer til å erstatte jurister overdrevet. – KI kan ikke juridisk metode, og kan heller ikke tolke lovgivningen. For å gjøre disse to tingene trenger man ganske mye kompetanse. For jurister kan feiltolkning få alvorlige konsekvenser. Derfor mener hun at fagkunnskapen fortsatt er avgjørende. – Hvis man ikke kan faget eller har den nødvendige kompetansen, så klarer man heller ikke å verifisere den informasjonen som KI produserer, sier Cyndecka. Man må faktisk bruke hjernen Cyndecka tror enkelte jobber kan forsvinne som følge av automatisering. – Spesielt jobber som består av enkle repetetive oppgaver, men samtidig kommer det nye jobber hele tiden. Hun råder studenter til å ikke unngå teknologien, men å lære seg å bruke den på en fornuftig måte. – Det er viktig å være skeptisk til hva KI leverer til oss, og passe på at man ikke blir for avhengig av den, sier Cyndecka. Hun mener at evnen til å tenke selv blir enda viktigere fremover. – Man må faktisk bruke hjernen selv for å lære noe nytt, sier Cyndecka.

ER SKEPTISKE: – Er ikke gitt at den tenker juridisk, sier Gaski (t.v.) FOTO: Julie Elise Elefsen.

NYHET · 16. SEPTEMBER 2026

Måtte vente i 15 måneder på fuskesak – nå slipper «Anna» utestengelse

Det tok over et år fra «Anna» først ble anklaget for fusk til den endelige avgjørelsen falt: – Jeg kjente på en skamfølelse.

ILLUSTRASJONSFOTO: «Anna» har vært preget av vedtaket fra UiB etter at hun ble anklaget for fusk.

ONA BOVOLLEN Nyhetsjournalist bovollen@studvest.no

NERI B. SHAW Fotoredaktør fotoredaktor@studvest.no

Våren 2025 leverte «Anna» en mappeeksamen ved Universitetet i Bergen (UiB). Det var et spesielt hektisk semester, med mange innleveringer og korte frister. – Det var bare å prøve å holde hodet over vann, forteller «Anna». Mange kjenner til den gode følelsen når alle eksamener er levert og det endelig er sommer. «Anna» hadde allerede dratt fra Bergen og startet i sommerjobb da alt plutselig endret seg. – I juni fikk jeg e-posten om at karakteren min ble holdt tilbake på grunn av mistanke om fusk. Det var langt over sensurfristen. Jeg kunne ikke forstå hva som hadde skjedd. «Anna» ønsker å være anonym. Studvest kjenner til hennes identitet. Leverte feil dokument Etterhvert fikk «Anna» se dokumentasjon på hvorfor hun ble mistenkt for fusk. – Da så jeg med én gang at: Oi, jeg har levert feil dokument. Jeg hadde levert det dokumentet jeg kladdet i. Det var en liste med gjøremål nederst i dokumentet, og flere noteringer til meg selv underveis. I tillegg var det flere feil ved kildehenvisningene, noe som var grunnen til at emneansvarlig mistenkte KI-bruk og meldte studenten inn til nemnda for studentsaker ved UiB. – Jeg hadde på ingen måte prøvd å jukse med vilje, forklarer «Anna». Hun henvendte seg til advokatfullmektig Ronny Haify i Advokatfirmaet Verito for å få juridisk bistand. I et skriftlig svar til UiB la de vekt på at innleveringen var en ren feil, og at kildefeilene skyldtes at hun med et uhell hadde levert en uferdig kladd. Fortalte ingen – Det var helt grusomt å få beskjeden om mistanke om fusk. Jeg kjente mye på en skamfølelse over at jeg er en av de som jukser. «Anna» fortalte ingen om hva som hadde skjedd, ikke engang sine egne foreldre. Etter sommeren skulle saken behandles hos UiB, der studenten innstilte seg på at semesteret kunne «bli litt rart». 1. september 2025 leverte «Anna» sin første skriftlige uttalelse til universitetet. Hun fikk beskjed om at saken skulle behandles tidlig i semesteret. – Det var helt grusomt å leve i den usikkerheten. Hvor lenge skulle jeg ha klumpen i magen? Det var vanskelig å fokusere på studiet, og det gikk utover karakterene. – En vanskelig høst Først 19. desember ble saken behandlet i UiBs Nemnd for studentsaker. Der valgte nemnda å utsette saken og ba fakultetet om mer dokumentasjon. De etterlyste også den «riktige» filen. Studentens advokat svarte samme dag at det ikke fantes ytterligere dokumentasjon å dele. Da hadde det gått et halvt år siden «Anna» fikk beskjed om at hun var mistenkt for fusk. Hun måtte til slutt fortelle om situasjonen til foreldrene sine.

STUDVEST

– Jeg var helt fra meg. Det var en veldig vanskelig høst. I mars 2026, ni måneder etter varselet, kom nemndas avgjørelse: Oppgaven ble annullert, og «Anna» ble utestengt fra UiB i to semestre. – Det er rart å si, men da jeg fikk beskjeden var jeg bare letta. Endelig fikk jeg beskjed om noe konkret. «Anna» klagde på vedtaket, og i et møte 29. mai 2026 vurderte UiB at vedtaket skulle opprettholdes. Straen har vært uvissheten «Anna» og advokat Ronny Haify klagde på vedtaket i mai 2026. Klagen har nå blitt behandlet i den nasjonale Felles klagenemnd. Dette kom de frem til: • Leveringen av feil fil kvalifiserte til å kutte utestengelsen fra to semestre til ett. • Utestengelsen strykes helt på grunn av UiBs lange saksbehandlingstid. Selv om saken måtte utsettes for å innhente mer dokumentasjon fra klageren, kan ikke dette alene forklare den lange saksbehandlingstiden. For «Anna» har ventetiden vært den reelle straen. – Jeg følte meg straet allerede før saken var avgjort. Straen for meg har vært de 15 månedene med uvisshet. Prorektor ved UiB, Sigrunn Eliassen, viser til felles klagenemds vurdering av saksbehandlingstiden. Hun påpeker at UiB ikke kommenterer enkeltsaker, men tar Felles klagenemds vurdering til etterretning. – Studentene må stå opp mot et helt system Advokatfullmektig Ronny Haify er tilfreds med at Felles klagenemnd tok saken til følge. – Vi er enige i Felles klagenemnds vurdering om at utestengelsesreaksjonen i denne saken ikke skulle opprettholdes. Allerede i desember 2025 reagerte Haify på lang saksbehandligstid i et partsinnlegg. Han mener saken viser de alvorlige konsekvensene slike vedtak har for studenter, og hvor viktig det er med reaksjoner som står i stil med det som faktisk har skjedd. – Studenter som blir møtt med mistanke om fusk, kan lett føle at hele systemet står mot dem, og at utfallet allerede er bestemt. Det er viktig å understreke at lærestedet ikke alltid har rett, og at det kan være verdt å få en konkret vurdering av saken. Kuttet i rettshjelp for studenter Fra 1. august får studenter kun dekket ni timers advokathjelp i nye utestengelsessaker. Siden «Anna» sin sak startet før lovendringen trådte i kraft, slapp hun unna kuttene. Det mener advokatfullmektig Ronny Haify var helt avgjørende. – Tidsbruk for en studentsak er generelt betydelig høyere enn disse ni timene, som da naturligvis vil gå utover kvaliteten på arbeidet. Dette er selvsagt veldig synd for studentene, sier Haify. Illustrasjonsbildene avbilder ikke «Anna».

NYHET · 16. SEPTEMBER 2026

– Studentene blir utbrent før de blir ferdige sykepleiere Belastningen som sykepleierstudenter står i akkurat nå er ganske ekstrem, sier sykepleierstudent Mats. Han stiller seg kritisk til praksisordningen slik den er nå, særlig når det gjelder studentøkonomi.

THEA JUVIK Nyhetsjournalist juvik@studvest.no

LÉA AUGER JAKHELLN Fotojournalist jakhelln@studvest.no

Mats Lauring, som er studentleder på ViD vitenskapelige høyskole, forteller at han selv har opplevd belastningen praksisperioden kan ha. Han har ofte måttet jobbe langvakt i helgene etter en full arbeidsuke i praksis. Sykepleieutdanningen, som består av 50 prosent praksis, inkludererder både vanlig turnus med dagvakter og kveldsvakter, uten lønn eller tillegg. – Det verste er at vi trenger sykepleiere, utbryter han. Dersom man må flytte i praksisperioden og betale dobbel leie, uten ekstra studiestøtte, vil ikke utdanningen lenger være tilrettelagt for alle.

byrde. I tillegg legger han vekt på at mange av studentene ikke har familier som kan hjelpe dem med å dekke dobbel leie for praksisperioden, samt at det kan være utfordrende å framleie i bare et par måneder. Likevel ønsker han ikke at sykepleierstudenter skal ha betalt praksis, men heller at politikerne skal øke studiestøtten med 1,5 G (grunnbeløpet i folketrygden). Det vil si at studiestøtten vil økes i tråd med lønns- og prisvekst. – Med litt politisk vilje tror jeg dette skal gå, sier han. Han legger til at dersom økning av studiestøtten går gjennom, vil det bli betydelig enklere for alle studenter å delta i praksis.

Kamp om plassene Han peker blant annet på Norsk Studentorganisasjon (NSO), som jobber for at studenter i praksis kan motta et ekstrastipend for å kunne dekke levekostnader. – Det skal være et stipend, men det vil bli til lån hvis man stryker. Det kan bli en fin ordning, smiler Lauring. Det er også en mangel på praksisplasser i Bergen påpeker Lauring, det fører til at studentene må flytte i praksisperioden, og får ikke dekket den doble leien de må betale. – Dersom man er student i Bergen på sykepleierutdanningen, er det en kamp om praksisplassene. På et eller annet tidspunkt vil studenter bli nødt til å reise lenger, forklarer han. Mange studenter blir nødt til å flytte under praksisperioden, noe Lauring påpeker kan være en stor økonomisk

– Rettighetene skal bli ivaretatt Lauring forklarer at for akkurat sykepleieutdanningen er det viktig å ha ubetalt praksis. – Jeg vet at i andre utdanningsretninger er det annerledes, men med sykepleie tror jeg det er viktig at vi ikke lønner studentene. Det går på at rettighetene dine som student også skal bli ivaretatt, forklarer Lauring. Han mener at det er viktig for studentene å kunne ha noen som hjelper og veileder dem, samt noen man kan stille de dumme spørsmålene til. – Hvis man skal begynne å få lønn, vil man regnes som ansatt, påpeker Lauring. Dermed vil man ikke kunne bruke like mye tid på å lære. Likevel stiller Lauring seg kritisk til ordningen slik den er nå. – Ifølge Sykepleien er det cirka 15 til

16. SEPTEMBER 2026 · NYHET

KLARE FOR PRAKSIS: Sykepleiestudentene øver seg på hverandre i forflytning av pasienter.

KRITISK: Lauring trekker frem hvor viktig det er med økt stipend for sykepleierstudenter.

STUDVEST

20 prosent av studenter som faller fra i løpet av studieløpet. Noe må endre seg, sier Lauring. Må sørge for bedre kvalitet Martine Kjenslie Lund, leder for NSF Student, påpeker at det burde skje en endring i praksisordningen slik den er i dag. – Staten må legge til rette for at det er bedre rammer rundt praksisen, at det er av god kvalitet og at det er økonomisk mulig å gjennomføre den, skriver hun i en e-post til Studvest. Lund forteller videre at NSF jobber for å få til et tillegsstipend for studenter i praksis.

STUDVEST

– Det er utfordrende å jobbe ved siden av praksisen, dermed trengs det bedre økonomiske ordninger for studentene, skriver hun. Hun peker på utdanningsinstitusjonene og staten for at dette skal kunne gjennomføres. – Det må gjøres mer forutsigbart for studenter, spesielt når de skal på ernpraksis. Hun sier at praksisplassen må legge bedre til rette for studentene, både økonomisk, og ellers.

FORBEREDELSER: Det ligger øvelsesapparat rundt om på campus.

NYHET · 16. SEPTEMBER 2026

Bomberommene ved Universitetet i Bergen følger ikke kravene Eiendomsdirektør ved UiB, Kjartan Nesset, sier at det ikke var behov for å ha gode tilfluktsrom før. – Nå er verdensbildet annerledes, sier han.

MATS FRISKOLSEN Nyhetsjournalist frisk@studvest.no LÉA AUGER JAKHELLN Fotojournalist jakhelln@studvest.no

Under en kartlegging av UiB sine tilfluktsrom ble det klart at flere av tilfluktsrommene ikke fulgte lovpålagte krav. Det viser dokumenter Studvest har fått innsyn i. I kartleggingen kommer det frem blant annet: • Minst syv av de tolv tilfluktsrommene ikke følger kravene. • Det er kun fire som følger kravene satt i forskrift. Studentpuben Straar er en av disse tolv tilfluktsrommene. Hvorvidt studentbaren følger forskriften, ble unntatt oentlighet da Studvest søkte innsyn i de aktuelle dokumentene. Leder av Juristforeningen, Eirik Sjøhelle Eiksund, kan fortelle at etter å ha vært i kontakt med eiendomsavdelingen på UiB kan det bekreftes at Straar følger byggtekniske krav. Likevel kan ikke Sigmund Dolme ved Eiendomsavdelingen kommentere om studentbaren tilfredsstiller forskriftskravene.

16. SEPTEMBER 2026 · NYHET

STUDVEST

Beskytter ikke mot kjemiske og biologiske våpen Kjartan Nesset er eiendomsdirektør på UiB, og kan fortelle at de prioriterer oppgraderinger av tilfluktsrom. Han forteller at UiB setter av omtrent to millioner kroner årlig til oppgradering av tilfluktsrom. Nesset kan videre fortelle at det er flere ting som fører til at flere av tilfluktsrommene deres ikke er i forskriftsmessig stand. – Det kan være mangler ved rommene som skal beskytte mot radioaktivt nedfall, samt biologiske og kjemiske våpen. I tillegg er det rom som trenger oppgraderte ventilasjonsanlegg, men her er det bestilt nye. Nesset forteller at noen av oppgraderingene som har blitt gjort er en fornyelse av nødstrømsaggregatet i Realfagsbygget. I tillegg er krigsventilasjonen i Nygårdsgaten 5 også fornyet. Ble brukt til andre formål – Mange av rommene har blitt brukt som oppholdsrom i en lengre periode, og har dermed forfalt. Rommene har manglet belysning og alt av utstyr, det må vi være ærlige med. Nå har vi fokus på å få dem opp og gå igjen, legger Nesset til. Nesset kan fortelle at grunnen til at tilfluktsrommene har forfalt, er fordi de over tid har blitt brukt til andre formål. – Det er ikke mer enn fire-fem år siden vi fikk avmeldt tilfluktsrom til andre formål. Dette ble gjort i kontakt med Sivilombudsmannen, forteller Nesset. – Hvorfor ble tilfluktsrommene satt til bruk for andre formål? – Vi så ikke behovet. Nå er verdensbildet helt annerledes, med alle disse krigene.

AVLUKKET: Tunge dører og stor oppbevaringsplass er viktig i et tilfluktsrom.

Skal kunne tømmes innen 72 timer Tilfluktsrommene blir i dag fremdeles brukt til andre formål. Det blir brukt til blant annet lager, sykkelgarderobe og studentpub. Nesset forklarer at det er en forutsetning for at de som bruker tilfluktsrommene klarer å gjøre det klart innen maksimalt 72 timer. – Det er et veldig viktig krav til de som bruker rommene. Om disse tilfluktsrommene må brukes i en kritisk situasjon, kan Nesset fortelle at rommene består av nødvendig utstyr. – Rommene inneholder typisk beredskapsutstyr, som for eksempel sanitetsskrin, ulltepper, vannkanner, termometer, nødradio, batterier og vannrensetabletter. – Hva med mat? – Det er ikke krav om mat i tilfluktsrommene. Hadde det vært et krav, hadde vi selvfølgelig kjøpt det inn, svarer Nesset.

Dekningsrom og ny forskrift Justis- og beredskapsdepartementet har en ny forskrift om tilfluktssteder ute på høring, med en påfølgende høringsfrist den 15. oktober. I forslaget til denne forskriften introduseres et nytt type rom, nemlig dekningsrom. – UiB har en del rom som kunne brukes som dette. Det kan for eksempel være tunneler og kulverter (tunnel som ofte brukes til å lede vann, journ.anm). Vi skal se hva kriteriene for dekningsrom blir i den nye forskriften, og deretter vil vi kartlegge hvilke arealer som kan være aktuelle som dekningsrom, forklarer Nesset. – Har du noen eksempler på dekningsrom som UiB kunne ha brukt? – Vi har en del infrastruktur som kanskje kan brukes som dekningsrom. Som nevnt har vi ikke kartlagt det helt enda, da vi venter på kravene som blir satt i den nye forskriften, svarer Nesset.

– Det er viktig for oss å trygge studenter og ansatte Kommunen har ansvaret UiB har over 24.000 ansatte og studenter. • De har til sammen 4619 tilfluktsrom • Bare 2326 av disse følger kravene Dette betyr at tilfluktsrommene på UiB kun rommer under 20 prosent av deres studenter og ansatte. Nesset understreker at det er Bergen kommune som har ansvaret for tilfluktsrom til innbyggerne i kommunen. UiB sine tilfluktsrom kommer som et tillegg til kommunen sine rom. – En periode så det ut som at det kunne komme krav om at bygg som var større enn 1000 kvadratmeter måtte ha egne tilfluktsrom. Slik er det ikke nå, men det kan komme senere. – Vi etterstreber å få tilfluktsrommene i orden, slik at de er trygge å bruke. Det er viktig for oss å trygge studenter og ansatte, avslutter Nesset med.

FREDSBRUK: Tilfluktsrommet ved NG5 blir i fredstid brukt som sykkelparkering.

STUDVEST

NYHET · 16. SEPTEMBER 2026

HJELPETILBUD: Fontenehuset holder til i Skuteviksbodene i Sandviken.

Studentene trives godt: – Det er hyggelig å se Dagens studenter har det bedre psykisk og trives bedre enn for fire år siden, viser ny undersøkelse. – Det er fortsatt folk som sliter med å finne sin plass, påpeker jusstudent Sondre. 14

16. SEPTEMBER 2026 · NYHET

MARTINE SVENDSEN Nyhetsjournalist svendsen@studvest.no ANNY HELEN SKIBENES BIRKELID Fotojournalist birkelid@studvest.no

STUDVEST

– Starten er ofte det viktigste for trivselen. Etterhvert blir det også lettere å utforske studentlivet mer på egen hånd

– Psykisk helse har blitt et større tema i media, som jeg tror har gjort det lettere for studentene å snakke om følelser og hvordan man har det. Spesielt for gutter tror jeg dette er viktig, sier Sondre Foyn Vågseter. Jusstudenten er i gang med sitt andre år, og var leder for faddergruppene på det juridiske fakultetet. Vågseter er glad for å se at studenter har fått det bedre, ifølge SHoTundersøkelsen som ble presentert på tirsdag. Åpenhet er en viktig årsak til at studentene har det bedre, mener han. Han trekker fram fadderordningen og andre lokale samlingspunkter som eektive tiltak, som kan ha påvirket studentenes velvære til det bedre. – Det viktigste er at man får en trygg møteplass når man begynner på studiene, der man føler seg ivaretatt, og møter andre som er interessert i det samme som deg. – Starten ofte er det viktigste for trivselen. Etterhvert blir det også lettere å utforske studentlivet mer på egen hånd. Tydelig bedring Årets Studentenes helse- og trivselsundersøkelse viser en tydelig bedring i studentenes psykiske helse og livskvalitet. Undersøkelsen har blitt gjennomført hvert erde år siden 2014, og viser store endringer fra forrige runde i 2022. • 73,3 prosent oppgir nå middels eller høyere livskvalitet, det høyeste nivået siden 2010. • Samtidig har andelen studenter med større psykiske plager falt fra 25 til 21,3 prosent. • Ensomheten ser ut til å være på vei ned, andelen som svært ofte savner noen å være sammen med, har gått ned fra 29 til 18,5 prosent. Viktig med inkluderende arenaer På det juridiske fakultet har fadderene bidratt med å skape godt samhold for studentene, og de har særlig jobbet for at de som ikke drikker alkohol også skal føle seg inkludert. – Det hadde vært fint med et tydeligere rusfritt tilbud hvor det var lettere for de som ikke drikker, å bli kjent med hverandre. Vi har hatt rusfrie arrangementer hver dag, slik at alle føler seg inkludert. Han understreker at på jussen har de vært opptatt av å være åpne for alle.

Alle studenter er ulike – Dette er veldig gode nyheter, sier Magni Andrine Nord når hun får høre om SHoT-resultatene. Hun er enhetsleder ved studieenheten på Fontenehuset i Bergen. De tilbyr støtte til mennesker med psykiske helseutfordringer på veien mot arbeid eller studier. De har også en egen enhet for studenter, der alle kan komme inn for hjelp med å strukturere studiehverdagen. – Hver eneste student som kommer hit, er ulik, og det er ulikt hva de strever med. For noen er det ensomhet eller psykiske helseutfordringer; for andre er det bare det å komme i gang med studiene, strukturere dagene, og å lage leseplaner. Det kan også være mistrivsel hjemme, at de bor i et kollektiv der det er vanskelig å konsentrere seg. Nord påpeker derfor at Fontentehuset er et fristed der man kan fokusere. Hun er heller ikke overrasket over tallene, og mener at det tydelig har vært en satsing fra staten på psykisk helse. – Studentene har mange lavterskel tilbud de kan benytte seg av. Det finnes gode rådgivningstjenester, og fakultetene er flinke på å tilby studieveiledning og fellesarenaer for studentene. Nord forteller at studieenheten deres har merket økning ved at de jevnlig får inn studenter gjennom samarbeidet med Sammen Psykisk helse, og at flere blir kjent med deres tilbud. Hun mener likevel at vi har en vei å gå. – Det er viktig å tenke at vi ikke må gi oss bare fordi tallene er gode nå, det er fortsatt en stor andel som har det vanskelig. Vi må bare fortsette å jobbe med å styrke studentenes psykiske helse på alle de områdene der vi kan. Inkludering er viktig Der Nord mener at statlig støtte og ressurser er viktig, er Vågseter opptatt av hva den enkelte student kan gjøre for at flere skal få det bedre. – Det kan gjøre en stor forskjell hvis man føler seg sett og inkludert. Det er mange færre som er utenfor hvis de sosiale gruppene man er med i, er flinke til å inkludere hverandre, sier jusstudenten.

LEDER FOR FADDERSTYRET: Vågseter trekker fram at det er viktig med inkludering for nye studenter.

STUDVEST

NYHET · 16. SEPTEMBER 2026

Fagfolket forklarar:

Korleis unngår ein å bruke opp storstipendet?

Professor Trond Døskeland hjå NHH forklarar korleis studentar kan ha god økonomi samstundes som dei nyter studietida: – Dersom ein brukar studielån fornuftig, kan ein investere i seg sjølv og ha pengar til overs. MERI TEFSEMICHAELLIDETU Nyhetsjournalist lidetu@studvest.no

RAKEL GRANKAROLIUSSEN Illustratør karoliussen@studvest.no

Nyheitsspalten «Fagfolket forklarer» er ein fast spalte der Studvest spør fagpersonar om temaer som kan engasjere og interessere.

VI SPØR CHAT-GPT: (For å høyre kor nærme eller langt unna KI er fagfolket.)

– Kva ligg bak ei psykisk diagnose? – Det viktigaste er å late som om storstipendet aldri kom inn på konto. Set mesteparten rett inn på sparekonto, før du rekk å bli freista av ein ny garderobe, restaurantbesøk og «berre éin» tur på byen. Lag deg eit fast vekebudsjett, og hald deg til det sjølv om kontoen ser uvanleg sunn ut. Hugs at storstipendet skal vare mykje lenger enn den første månaden. Framtids-deg kjem til å vere svært takksam når november kjem.

Studielivet er ein ny måte å leve på for mange. Ein skal bli sjølvstendig, lære alt ein kan om si framtidige yrke, og midt opp i alt ha kontroll på økonomien. SSB viser at 3 av 10 studentar opplevar å ha dårleg økonomi. Kva kan studentar då gjere for å få på plass ein forståelse av deira økonomi? Professor Trond Døskeland hjå Norges Handelshøyskole har svaret studentane ventar på. – Eit godt lån å ha – Kvifor har me studielånet? Døskeland forklarar at studielånet blir gitt slik at studentar kan studere, og bruke tid og ressursar på utdanning. Deretter skal dei få seg jobb og betale studielånet tilbake. – Studielånet er eit godt lån å ha. Dersom ein brukar det fornuftig, så kan studenten invistere i seg sjølv og få pengar igjen når dei kjem ut i den jobben dei ønskjer. Professoren meiner at det er ei god investering å ta studielån, fordi ein investerer i seg sjølv. – Som student er det viktig å ha det bra både fysisk, men også psykisk. Du kan ta studielån og bruke ein god del av det med god samvittigheit.

Døskeland understrekar at det ikkje skal vere vanskeleg, ein treng berre struktur i starten. Økonomi og psykisk helse hengar saman – Kvifor er det ein pågang av studentar som opplevar at dei har dårleg økonomi? – Det kan vere fleire grunnar. Ein grunn kan vere sosiale medier og press frå andre rundt som gjere at studentar brukar pengar på meir enn dei treng. – Studietida er ein livsfase der ein har mindre inntekt. Då kan det vere lurt å akseptere at ein har dårlegare økonomi i denne perioden, men som skal opparbeide seg det i framtida. – Samfunnet har også vorte dyrare. Husleiga og matprisane går opp, som igjen gjer det vanskeleg. Det som kan vere lurt då for å ta ned stresset, er å

få kunnskap og oversikt over eigen økonomi. Professoren forklarar at økonomi ofte er knytta til identitetet, som kan gjere det vanskeleg å prate om. Men å prate om det gir folk rundt deg, slik som venner og familie, kan gi ein forståing for korleis ein har det. Han seier likevel at det er få nordmenn som har alvorlege økonomiske problem. Difor trur han at det vil gå fint med studentane i dag. Økonomi: Ein happy historie? Ei siste oppfordring frå professor Døskeland er at det kjem til å ordne seg med økonomien for dei aller fleste. -Så ta ein øl på Kvarteret og kos deg med det, og tenk at no investerer du i din eigen humankapital.

Gjekk på ein smell – Kva gjer studentar som føler på at dei ikkje har kontroll på økonomien? – Det er lett å gå på ein smell økonomisk i studietida. Eg gjekk sjøl ein gang på ein smell saman med kompisane mine. Då eg var student kjøpte eg nokon aksjar med stipendet mitt. Det vart greit i starten, men selskapet gjekk konkurs og eg tapte alle pengane. – Det verste var at eg anbefalte nokon venner å kjøpe desse aksjane, og dei tapte også pengane. Han meiner difor at det luraste å gjere som studenter å setje opp eit budsjett. – Dersom semesteret varer i fire-fem månader, kan ein fordele det ein får i stipend med dei faste utgiftane. Om ein har overskot i ein måned, er det lurt å sette det inn på konto. Det kan ein bruke når ein har underskot igjen.

16. SEPTEMBER 2026 · NYHET

STUDVEST

HVL: Femdobling i strykprosent mellom campuser I fem økonomi-emner Studvest har undersøkt på HVL, stryker under 1 av 10 studenter på campus i Bergen. På campus i Sogndal og Haugesund er tallene opp mot 5 av 10.

JAKOB KONGSVIK HÅLAND Nyhetsjournalist austad@studvest.no

Studvest har gjennomgått eksamensresultater i fem emner fra bachelorstudiet i økonomi og administrasjon på Høgskulen på Vestlandet (HVL) fra de siste fem årene. Tallene viser store forskjeller mellom campusene i Bergen, Sogndal og Haugesund. Til sammen omfatter materialet 7755 eksamensbesvarelser.

Den største forskjellen finnes i emnet BØA111. Der strøk 7,6 prosent av studentene i Bergen, mot 49,7 prosent i Sogndal og 54,5 prosent i Haugesund. Dette er imidlertid et emne som i Sogndal også inkluderer to andre studieprogram utenom økonomi og administrasjon. Mønsteret går igjen i alle fem emnene Studvest har undersøkt.

•

Vært diskutert før Problemstillingen rundt forskjeller mellom campusene er imidlertid ikke helt ny. På Studenttinget på Vestlandet (STVL) sitt møte i mars 2025 ble «overgang til høyere utdanning» diskutert etter en henvendelse fra en ØKADstudent i Haugesund. I sakspapirene står det at alle som søkte ØKAD i Haugesund og Sogndal kom inn i opptaket i 2024. I Bergen var imidlertid poenggrensen over 50 poeng på begge kvotene. Sakspapirene peker på at dette i teorien kan bety at studentene som tas opp i Bergen har et sterkere faglig utgangspunkt enn studentene ved de andre campusene.

• •

I Bergen var den samlede strykprosenten 7,8 prosent. I Sogndal var den 34,4 prosent I Haugesund var den 39,3 prosent.

– Jeg var ikke kjent med forskjellene Studvest har lagt frem tallene for Studenttinget på Vestlandet (STVL). Leder Hallgeir Mandelid Østensen skriver at han ikke var kjent med forskjellene i strykprosent før Studvest presenterte dem. På spørsmål om strykprosenten er problematisk, svarer Østensen at STVL ønsker lik studiekvalitet på alle campus. – Vi ønsker at studiekvaliteten ved HVL skal være så god som mulig, uavhengig av campus. Tiltak som forkurs i matematikk og «Matte-Drop-In» er gode tiltak som underbygger dette, forteller Østensen i en e-post til Studvest. Videre forteller han at grunnen til at en student stryker kan være kompleks, og understreker at alle skal ende opp med samme kompetanse uavhengig av hvilket campus de studerer ved. – Det er vanskelig å uttale seg om forskjellene mellom campus uten å ha kjennskap til alle tilfellene. Alle ØKAD-utdanninger ved HVL følger samme nasjonale rammeplaner og de samme emneplanene.

ILLUSTRASJON: Preben Henningsen

STUDVEST

NYHET · 16. SEPTEMBER 2026

14.–22. oktober yƋŪžī ĸŇŚŠŪźźŚīƞīŚƃīž ĥƑ ŇŘŘī ĸĘž ŢŪī čŢŢīƋ ƃƋīĥ˶ ŇŚŚīƋƋīž Ň ƃčŚĺ ɷ˶ ŪŘƋŪĝīž˸ yƋƑĥīŢƋźžŇƃ ŘŇŢŪĝŇŚŚīƋƋ ŘƑŢ ɿɻ Řž˶

ROSEBUSH PRUNING

LADY

JARIPEO

En stjernespekket svart komedie om en rik og perverst dysfunksjonell familie. Med Callum Turner, Pamela Anderson og Elle Fanning.

!Ţ ĺŪƋŇƃŘ ŘŪŠīĥŇī ŪŠ pṯŘĘƋī čžŇƃƋŪŘžčƋīž˷ ĸŪŚŘīƋŪŠŠī ĺŪĥƃ Ūĺ ƑƃƨŢŚŇĺī ŁīŢĥīž˶ Med Fleabags Sian Clifford i hovedrollen.

!Ƌ ĸčƃğŇŢīžīŢĥī ŇŢŢĝŚŇŘŘ Ň ĥīŢ ƃŘīŇƞī ƃƑĝŘƑŚƋƑžīŢ ƃŪŠ Łčž ƞŪŘƃƋ ĸžīŠ žƑŢĥƋ ŠīŘƃŇŘčŢƃŘī žŪĥīŪīž˶

PHENOMENA

DAUGHTERS OF THE FOREST

SENTIENT

ŇƃƑīŚƋ ƃźīŘƋčŘƑŚĚžī īŘƃźīžŇŠīŢƋīž ƃčƋƋ ƋŇŚ ŠƑƃŇŘŘ čƞ XŇŚƃ .žčŁŠ Ūĺ tŇƞčŚ ŪŢƃŪŚīƃ˶

!Ţ ŪźźƃŚƑŘīŢĥī˷ ŶƨīĘźŢīŢĥī ĥŪŘƑŠīŢƋčž ŪŠ ŠīŢŢīƃŘīž Ūĺ ƃŪźź˶

!Ţ ŇŢŢƃŇŘƋƃĸƑŚŚ ĥŪŘƑŠīŢƋčž ŪŠ Łƞč ƃŪŠ ƃŘŕīž Ň īƋ ĥƨžīŚčĝŪžčƋŪžŇƑŠ ̳ Ūĺ ŁƞŪžĸŪž˶

KNIFE: THE ATTEMPTED MURDER OF SALMAN RUSHDIE

ILDEN, VANNET, JORDEN, LUFTEN

AMERICAN DOCTOR

!Ţ ĝžīŢŢčŘƋƑīŚŚ ĥŪŘƑŠīŢƋčž ŪŠ ĸčƋƠčīž˷ ĥžčźƃĸŪžƃŶŘ Ūĺ ƨƋžŇŢĺƃĸžŇŁīƋ˶

!Ţ ŁĘźīĸƑŚŚ ĥŪŘƑŠīŢƋčž ŪŠ ŘŚŇŠčīŢĥžŇŢĺīž Ūĺ ĸīŚŚīƃƃŘčź Ň XŪžĥīŢ Ň īŢ ƋŇĥ ĥīž čŚƋ ƃƋĘž źĘ ƃźŇŚŚ˶

En rystende dokumentar om tre amerikanske leger som reiser til Gaza for å redde liv.

6. MAI 2026 · KULTUR

STUDVEST

Pīƃ Šīž źĘ ĝŇĸĸ˶ŢŪ ι

Tilbudsguiden

Send tips til redaksjonen@studvest.no

Hva bør Studvest skrive om?

AKVARIET

STUDVEST

KAMPSPORT

Adresser: Rodi Bergen Domkirkegaten 4 Tlf: 46156565 rodifrisor.no Rodi Frisør Åsane Rollandslia 51, 5115 Ulset rodiaasane.no Følg oss på Instagram/Facebook STUDENTTILBUD 350kr

AVIS Vi spesialiserer oss på skinfade og skjegg, men vi klipper alle hår og fasonger! Drop-in og timebestilling

TILBUDSGUIDEN

REISE

www.skyss.no

GODE REIS BILLIG MED STUDENTRABATT

NATTKLUBB

TILBUD

Som student får du 40% rabatt på enkeltbillett og periodebillett.

GOLF

TIL

Hugs gyldig studentbevis! KLATRING Arrangere fest? Kapasitet til 550 gjester Mulig å booke hele uken, også som privat arrangement i ukedager eller frem til kl. 22.00 på helg.

STUDENTER I

Send oss forespørsel: booking@biblioteketbar.no eller ring oss: Tel. 55011885

BERGEN

Hva skjer på Biblioteket? Hver lørdag kl. 16.00-18.00 Jazz:potet Live Jazz https://www.jazzpotet.no/ Fredag & Lørdag 22.00-03.15 Dj lager fest og fyller vårt store dansegulv. https://biblioteketbar.no/

PADELTENNIS

KJØRESKOLE

KINO

1 000 kr rabatt på kjøretimer på bil. Tilbudet kan ikke kombineres med andre tilbud eller rabatter. Bergens største trafikkskole!

KOSEMETISK BEHANDLING

Centrum Trafikkskole har lang erfaring og gir deg personlig oppfølging fra første time av trygge og vennlige lærere. Vi dekker hele Bergensområdet og hjelper deg på veien til førerkortet! Tlf.nr 55 90 73 00 www.centrumtrafikk.no

OPTIKER YOGA & PILATES

FRISØR

TILBUDSGUIDEN _ GODE TILBUD KULTUR · 6. MAI 2026

NHH

MATNAT

Hvem hører til hvor? 20

16. SEPTEMBER 2026 · KULTUR

STUDVEST

Blazer, boblevest og strikkegenser A. Studenter Studvest har snakket med mener man kler seg på visse måter for å passe inn i de ulike studiemiljøene. De peker på et tydelig skille mellom økonomi og humaniora. Sosiologiprofessor Jan Fredrik Hovden, sier seg enig og mener det faktisk finnes empiriske bevis på at man kan se hvilket studie en person går på basert på klærne deres. – Mote er en enkel måte å signalisere gruppetilhørighet og status til andre, sier professoren.

STUDVEST

Blazerkrigerne på BI Andreas Sørlie Olsen (24) går lektor i sosiologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Han mener at de som går statsvitenskap og sosiologi har ett favorittplagg som går igjen, nemlig strikkegenseren. – Det er veldig blandet på SV-fakultetet. De som studerer økonomi har lik stil som de på BI, mens de som studerer statsvitenskap og sosiologi er mer «vanlige», mener Olsen. Ifølge Olsen har BI-studenter, som han kaller «blazerkrigere», en dyrere stil enn andre. – Finans handler om å få gevinst, og BI-studentene vil kanskje vise at de lykkes ved å ha dyrere klær. Ingrid Skilbrei (26) som selv studerer juss på UiB, mener det kan være vanskelig å se forskjell på andre jusstudenter. Ifølge Skilbrei er det til tider utydelig om de skal på studiesal eller en rettssal. – På Drageellet sier vi at vi alltid kan se om studentene der går noe annet enn juss. Selv har Skilbrei vært på utveksling i Slovenia, og merker at stilen hennes har endret seg til å bli mer alternativ etter utveksling. – Stilen på juss, NHH og BI er lite variert. Nå sier folk at jeg ikke ser ut som at jeg hører hjemme på Drageellet, sier hun.

Får komplimenter for hippie-stilen Sebastian Bettac Moos (23) studerer historie ved UiB, og mener HF er «hippie». – Det er lite boblevester og midtskill, folk er mindre mainstream, mener han. Moos skjønner at folk har lyst til å passe inn, men han mener det er fordeler ved å skille seg ut fra mengden. – Jeg får jo en del komplimenter, det er kult å ha en vennegjeng der folk er forskjellige, sier han. Sofia Maneliuk (22) er utvekslingsstudent, og studerer på BI. Hun legger merke til at studentene kler seg etter trendene. – Alle guttene ser like ut, med den samme vesten og de samme skoene. Som utvekslingsstudent har hun merket at det føles tryggere å passe inn, og tilpasse seg stilen. – Man skiller seg allerede ut som utvekslingsstudent, da vil man ikke skille seg ut på andre måter i tillegg, mener Maneliuk. En felles stil gir trygghet Jan Fredrik Hovden er professor i sosiologi ved UiB og har forsket på hvordan bergensstudentenes klesstiler henger sammen med klassebakgrunn. Han mener klesstilene er preget av at unge voksne er i en livsfase der det er viktig å finne sin identitet. – Om ti år har de ulike jobber med ulik status og ulik rikdom. Da trenger de ikke strebe så mye med å markere sin sosiale posisjon, mener Hovden. Studenter er også som oftest i samme økonomiske situasjon og rutiner. Ifølge Hovden er det slik denne trangen til å skape forskjeller i studentkulturen oppstår. – En felles stil gir muligheten til å smelte sammen i en gruppe. Dette kan gi en trygghet innad i dette fellesskapet, som også gir rom for små distinksjoner for å vise individualitet. Hovden forteller at det også finnes forskjellige typer «kulhet» innad i studentmiljøene. Han mener de ulike miljøene har egne sosiale eliter som setter trender studentene prøver å etterligne.

INGUNN VIKEN Kulturjournalist viken@studvest.no NERI B. SHAW Fotoredaktør fotoredaktor@studvest.no

– Det er lite boblevester og midtskill, folk er mer mainstream

Svar:

KULTUR · 16. SEPTEMBER 2026

A: Juss B: BI C: HF D: SV

En jusstudent endret stilen etter utveksling, og får nå høre at hun ikke lenger ser ut som om hun hører til på Drageellet.

Peter Schmidt Hagerups romandebut En samtale med den nylig antatte forfatteren om forfatterskapet, familien og det å være sin egen største kritiker.

ANE RANDEN Kulturjournalist randen@studvest.no ANNY HELEN SKIBENES BIRKELID Fotojournalist birkelid@studvest.no

16. SEPTEMBER 2026 · KULTUR

STUDVEST

Peter Schmidt Hagerup (27) har tidligere studert på Skrivekunstakademiet, og en av de som har fått en fot inn i forfatterbransjen. I anledningen av hans debutroman «Enkelhetens tid» har vi fått snakke med den nyankomne forfatteren. Han er også aktuell i forbindelse med Bergen dramatikk festival, hvor han er én av tre vinnere av «Open Call»-kategorien med sin tekst «UTENOM». «Enkelhetens tid» Vi befinner oss i Oslo anno 2025. Vår hovedperson «Johan» er i tjueårene og har et turbulent forhold til en kompis, onkelen hans er død og kjæresten har gjort det slutt. Han sliter med å ha det godt og det å skape seg selv som et fungerende menneske. – Vi møter ham i en periode hvor relasjonene han har beveger seg bort fra ham, forteller Hagerup. Romanens bevegelse ligger derimot ikke i handlingen. – Utenfor ham, er det egentlig ganske lite som skjer, legger Hagerup til. Handlingen i romanen følger ikke et narrativ med en klar dramaturgisk kurve. Ifølge Hagerup er det heller et stillbilde av et liv, og et dypdykk i hvordan et menneske beveger seg rundt i verden. Bokens viktigste bevegelser befinner seg heller på et annet plan. – Boken handler om språket den skrives i, fortellerens indre monolog, og hans måte å møte verden på gjennom sitt språk formet av en tapt barndom. En fars selvmord. Som har modifisert språket hans på måter som gjør det vanskelig for han å møte omverdenen, sier Hagerup. Dette er et gjennomgående trekk ved karakterene Hagerup skriver om. Han forteller at man kan se likhetstrekk mellom Johan og karakterene i «UTENOM», og at de alle er født gjennom samme type problematikk. – Jeg liker å skrive karakterer som rett og slett ikke forstår hvordan de skal være vanlige mennesker, forteller Hagerup med et knis. Ifølge han kan boken tree absolutt alle, fordi leseren kan kjenne seg igjen i forsøkene på å finne seg selv. Også språket og skriveprosessen er et av Hagerups største inspirasjonskilder. – Det å sitte og skrive, er ganske inspirerende i seg selv. Å kjenne på språket og at setningene «sitter». Språklige strukturer og skulpturer. Det å bare arbeide med språket, utforme og kjenne på det og se hvordan det blir bedre og vakrere. «Til mamma» Romanen dediserer han til sin mor, Linde Hagerup, som selv er forfatter. Hun var en av de aller første studentene på Skrivekunstakademiet i etableringsåret 1986. – Hun er min manager, she’s my best friend, she’s my everything!, forteller han med et stort smil. Hagerup dediserte romanen til sin mor fordi hun er viktig for hans egen skrivning og veien til å bli forfatter. Nå

STUDVEST

ET GODT DEBUT: Vi følger spent med på hva Hagerups neste prosjekt blir!

– Da jeg gikk på barneskolen og vi leste Inger Hagerup, var jo norsklæreren veldig stolt av å ha oldebarnet som elev

får hun følge ham på sidelinja, mens sønnen går i hennes fotspor. – Hun er det viktigste mennesket i mitt liv, sier han. Vel å merke er det også en tydelig beskrivelse av Johans mor i romanen. Hun drikker te, går mye turer og spiser rå grønnsaker og edamamebønner til middag. – Er dette et glimt at din egen mor? – Nei, de er veldig forskjellige. Hun spiser heller pasta med fløtesaus og bacon. Hun går ikke så mange turer heller, ler Hagerup. Kunstner-genet Hagerup og hans mor er to av flere kunstneriske etterkommere av den norske lyrikeren Inger Hagerup. På spørsmål om familien viderefører et «kunstner-gen» svarer han følgende: – Jeg har jo fått det spørsmålet hele livet. Da jeg gikk på barneskolen og vi leste Inger Hagerup, var jo norsklæreren veldig stolt av å ha oldebarnet som elev. – Praktisk talt hele befolkningen kjenner til navnet, men å tre inn i forfatterrollen, blir ikke mer forlokkende av den grunn, forteller han videre. Til tross for dette har familien motivert Hagerup til selv å bli forfatter. – Først og fremst har jeg sett at det faktisk er mulig å bli forfatter, forteller han. Tidligere i år intervjuet Studvest Skrivekunstakademiets nyeste avgangselever. Om det å leve av å skrive, anså de som nærmest umulig.

Også Hagerup erkjenner at å leve av forfatterskapet avhenger av stipender, noe som relativt få mottar. Likevel er han ikke negativ til det å løse det på andre måter. – Jeg trenger jo ikke så mye penger. Ikke så veldig interessert i det. Men ja, hvis jeg ikke får stipend, så må jeg begynne å jobbe på kafé, sier han. Vær mer selvkritisk! Hans beste tips til unge og aspirerende forfattere er noe uventet: Vær mer selvkritisk. Hagerup mener mange har et for nært forhold til det de skriver, og at dette kan virke hemmende på forskjellig vis. – Man blir så usikker og redd for å vise fram teksten fordi det blir for personlig. Hans tips er å skape en viss distanse til teksten, og heller se på det som et objekt. – Innse at teksten er et objekt som du former. Da blir det mye enklere å stille spørsmål om hvilke mangler objektet har, og hva som er objektets behov for å bli bedre. Ser man på teksten som en speiling av seg selv, blir tilbakemeldinger ofte til kritikk av egen person, mener Hagerup. – Synes du det er greit å være din egen strengeste kritiker? – Kritikeren er med meg. Jeg synes det er fint. Men det innebærer også å kunne spille den motsatte rollen, nemlig å være min egen største fan!

KULTUR · 16. SEPTEMBER 2026

MARTIN LARSEN Kulturredaktør kulturredaktor@studvest.no

Kvifor ikkje ta turen ned hit ein lat søndag og sjå om du kan plukke opp eit nytt plagg. Du er i det minste garantert noko nips.

LÉA AUGER JAKHELLN Fotojournalist jakhelln@studvest.no

Hit Happens: Lille DNS, 26. september Eit impro-musikkshow der publikum styrer kva sjanger, artistar og språk som kjem. Dette kan bli ei ugløymeleg oppleving, men kven veit: Shit happens! Wet Country line dance party: USF Verftet, 25. september Ring inn helga med dans, cowboy-hatt og countrymusikken jamrande i øyra. Hugs å snu deg i riktig retning! Kakkmaddafakka: USF Verftet, 26. september Ein kvar student i Bergen kjenner «Forever alone» etter eit og anna vors. Tvert om kjenner du deg aldri aleine når «Kakk» inntek scenen.

OKTOBER

SEPTEMBER

Bergensmarkedet: Møhlenpris, kvar søndag kl. 12-18

BIFF: 14. – 22. oktober Med studentpris til 80 kroner er dette ein gylden moglegheit til å sjå film frå heile verda, spesielt når regnet dalar ned og piskar på vindaugsrutane. Apollon 50 år: Musikkfestival, 16. oktober Velkommen til storstilt feiring av vinylsjappa som i ei årrekkje har sløkt tørsten til musikkelskarar, ein plate av gongen. Ekko festivalen: 29. oktober – 1. november Har du sakna beats og strobelys, frykt ikkje, dette er festivalen for deg som ønskjer DJ og elektronisk musikk jamrande i øyra. Dragbingo med Ivana Impeachum: Kulturhuset i Bergen, 30. oktober Dragbingo? Treng me å seie meir enn «Slay the house down boots mama».

KULTURHAUSTEN 24

16. SEPTEMBER 2026 · KULTUR

STUDVEST

NOVEMBER

Vill Vill Vest: 5. – 7. november Om du ønskjer å oppdage ein ny artist er Vill Vill Vest staden for deg. Det er litt dyrt, så kvifor ikkje vere frivillig? Pepperkakebyen: 14. november – 10. januar 2027 Ring jula inn allereie frå november og få alle juleelskarar på nakken, men i eksamenstida er det viktig å puste, eller bake da. «Hvis gud vil» med Galvan Mehidi: Forum Scene, 21. november Mehidi har hausta gode kritikkar for dette stand-upshowet. Med all respekt, kan du la vere å dra på dette? ULD Konsert: Forum Scene, 28. november

DESMBER

Frå ein spe barndom har desse damene klatra heilt til topps på hitlistane. ULD leverer indie og vise-pop på beste vis.

Eva Weel Skram julekonsert: Grieghallen, 5. desember For den noko yngre studenten er det verdt å merke seg denne konserten. Forvent «Selmas sang», her kjem snøfallet. dePresno konsert: Håkonshallen, 9. desember Sjølv om han berre tok andreplassen i Stjernekamp er han heilt «konge» i Bergen, og konserten vil vere i Håkonshallen. Love Actually live konsert: Grieghallen, 12. desember Eg har kjøpt billet allereie, kva med deg?

STUDVEST

KULTUR · 16. SEPTEMBER 2026

Oppskrift på den perfekte søndag Søndager er vanskelige, lite er åpent og tiden går sakte. Hvis ikke Gud kan hjelpe deg denne dagen – finner du heldigvis knallgode søndagstips her. INGEBORG TROVIK Kulturjournalist trovik@studvest.no

Søndag for en friskus Det er en uskreven regel at søndagen er turens dag og dette blir intet unntak. Start med en kae på Det lille kaekompaniet, deretter kan du ta beina fatt opp til Fløyen. Man kan enten gå via Tippetue med Sandviken som kulisse, eller Fløysvingene for å nyte byutsikten og løvtrærne. Når man har kommet opp til Fløyen, ta gjerne med en bok fra lesekiosken i den gamle telefonboksen og hils på geitene. Den klassiske friskusaktiviteten er selvfølgelig å gå over Vidden til Ulriken, men det finnes også andre turer fra Fløyen for den mindre ambisiøse friskus. Det er en halvtimes fottur til Brushytten for litt påfyll av vafler, sveler eller en kald brus. For den dedikerte friskus kan man ta turen videre til både Rundemanen og Blåmanen. Om det er vinden som trekker en til ells, hvorfor ikke pakk med en drage for å fly? På veien tilbake kan man ta en kakao på Fløistuen kafe. Når man er trygt plassert nede på flatmarken igjen, er det loppemarked på programmet. Ble det en bomtur kan man hoppe seg opp i humør på trampolinene i Nygårdsparken, før dagen avsluttes med musikk på Apollon Platebar.

NORA HAUKEDAL HAMMERSTAD Illustratør hammerstad@studvest.no

For den spreke pensjonisten De unge er de nye gamle. Start dagen med grønnsaksjus og grovbrød før turen går til Nordnes Sjøbad og et forfriskende bad. Ta så en lunsj på Løvetann, her anbefales både avokado, og egg og bacon toasten. Vil man samtidig forebygge demens, ta fatt på et sudoku-hefte mens man venter på maten. Dra så til Engen hvor den ikoniske gule trikken tar turen videre til Møhlenpris. Stikk innom Bergen Tekniske Museum, eller ta turen opp til Universitetsmuseet. Her kommer UiB-studenten inn gratis, for andre besøkende koster biletten 110 kroner. Om man heller er sulten på tur, tar man turen videre til Damsgård og opp til Løvstien. Her er det relativt flatt når man først har kommet opp, og vil man pensjonist-maxxe kan man alltids ta med seg et par med vandrestaver. Innerst ved Fjøsanger ryktes det om eggutsalg hos Langegården, som kan komme godt med i neste aktivitet. Hva er det de eldre gjerne har tid til? Hjemmelaget tradisjonsbakst. Boller er både billig og sosialt – hva med litt elting og mingling? Inviter dine bekjente som ikke er velsignet med et like stort kjøkken som deg. Har man ikke bordplassen er vafler eller pannekaker en god mulighet. Server med rød saft eller kakao, og søndagen er bedre enn hos bestemor.

16. SEPTEMBER 2026 · KULTUR

For den kvalte Om ellene som omkranser byen føles mer ut som en tvangstrøye enn et nytt turmål, vend blikket mot landet der horisonten er litt lengre unna, nemlig Danmark. Grip søndagen som en københavner! Start dagen i garderoben for å finne den københavnske stilen, og ta med en venn eller bok (Ditlevsen eller Kierkegaard, måske?) til Marken Kae. Kjøp så et rundstykke med ost, en BMO (Bolle Med Ost) som danskene kaller den, med en god kae. Om lommeboken skranter, er heldigvis den danske kaféfrokosten lett å lage hjemme. Spleis på et surdeigsbrød fra Våg bakeri, kok noen egg og dander pålegget på tallerkenen. Da er man så godt som i København allerede. En sykkeltur er det neste på planen for københavneren. Sykler kan lånes hos Skattekammeret for en lengre periode, mens bysykler kan korttidsleies. Ta med niste og trå til en park man enda ikke har besøkt. Nordnesparken, Christieparken eller Gamlehaugen, kanskje? En ekte søndagsnyter drar ut dagen gjennom en «Suppe-søndag». I det man står å kokkelerer over grytene kan man høre podkasten «Norsken, Svensken og Dansken» for å utvide det tverrnordiske perspektivet. Når suppen skal serveres er det bare å fortelle gjestene at dersom de ikke snakker dansk, blir det heller ingen suppe. Hvis de blir lei av dette kan man avslutte dagen med litt dansk tv-titting. «Borgen», «Badehotellet» eller noe med Mads Mikkelsen er alltid et trygt valg.

For den skjøre og kulturelle Ble det et glass for mye og kroppen kjennes redusert, for litt for få timer siden? La bakrusen vinne og ramm inn bedagligheten i den høykulturelle livsstilen. Ta med en venn til Cafe Opera og kjøp et eksemplar av Morgenbladet på veien, en utfordrende quiz som alltid dreper stillheten. Opera-hjørnet på Engen er også et av Bergens beste til å bedrive «people watching» dersom man sitter ute. Når den svarte kaen og toasten er slukt, kan man stikke nesen til Permanenten, et av KODEs museer. Her er det kreativt verksted på søndagene i tillegg til kunsten på veggene. Vil man holde det rimeligere og kanskje enda mer kulturelt, kan man utforske noen av de mange små galleriene i Bergen. De fleste er gratis å komme inn på! Om den kulturelle apetitten ikke er mett, tar man turen til Cinemateket. Her vises som regel bare en eller to filmer, valget er derfor enkelt. Avslutt dagen med en yoga-time hos Sammen og kjenn på roen som en «happy baby».

STUDVEST

DRAMATISKE KULISSAR: Erik Poppe sin siste produksjon finn stad mellom vestlandske fjordar og fjell.

Flat kjærleikshistorie Poppe serverar kvardagslivet på beste Fosse-vis, men manglar djupe karakterar.

«KJÆRAST» Regi: Erik Poppe Drama 18. september 2026, Kino Karakter: C

SOFIE VASSNES Kulturjournalist vassnes@studvest.no

«Kjærast», regissert av Erik Poppe, er filmatiseringa av Jon Fosses første originalskrivne filmmanus. Filmen sin premiss er i grunn ein urklisjé: éain mann og éi kvinne forelsker seg mens han enda spelar i band. Seinare kjem barn inn i bilete, og han legg musikkdraumen på hylla. Han reiser til sjøs, blir fråverande frå familien, og parforhaldet forfell følgeleg. Todimensjonale karakterar At musikaren Asle tragisk nok har lagt frå seg gitaren blir understreka for sjåarane tallause gongar, alltid på ein forteljande og enkel måte. I ei scene mot slutten av filmen spør barnet hans: – Kvifor var du så lenge borte?

STUDVEST

Til det svarar Asle «Eg var på sjøen», som om ikkje heile filmen opp til dette punktet har gått til å klargjere nettopp det faktumet for sjåaren. Mykje av det som elles ville vorte rekna som dårleg manusskriving, kan veljas å heidrast som typsike Fosse-karakteristikkar. Mellom dei todimensjonale og anonyme karakterar, samt enkel og repetitiv dialog. Fotografiet er prega av idyllisk og storslått vestlandsnatur. Me synast å vere i ei tid med 70-talet sin estetikk, der TV framleis kallast «ernsyn», men Radioheads 1993-album «Pablo Honey» allereie finst. Forlet kvarandre Til å begynne med er hovudkarakterane sitt einaste karaktertrekk å vere eit nyforelska par, før dei seinare går over til kategoriane avdanka musikar og einsam mor. Ingenting byggjer opp til, eller grunngjev den plutselege forelskinga mellom Asle og kona Gerd, men det er ein standard nyforelska-montasje for å utelukke all tvil om kva veg relasjonen går. Udefinerlege karakterar kunne vore kritisert som ei årsak til publikum sin eventuelle mangel på kjenslemessig inves-

tering. Men sidan det er eit Fosse-manus, er det nok denne enkelheita folk kjem for. Fosse sin minimalistiske framstilling av kvardagslivet har sin sjarm – det skal jo vere litt sånn oppstilt og banalt. Funksjonen til karakterane blir heller universelle representantar for den menneskelege opplevinga. Fosse har i sin forfattarskap lagt vekt på det tause språket. Om denne filmen har eksemplifisert krafta i det usagte, kan diskuterast. Asle er riktignok ofte tom for ord, men det betyr ikkje at det er mange viktige og ladde pausar i handlinga. Det er heller litt for mange replikkar i forhald til kor innhaldslaus dei er, og kor lite dei tilføyer filmen.

Denne allusjonen til «Paris, Texas» blir den rørande og minneverdige avrundinga som dei langdryge scenane så sårt trungne. Samstundes blir det også ein kontrast som fremhevar resten av filmens fråver av faktisk rørande augeblikk. Ein film med tittelen «Kjærast» burde fange kjærleik og forelsking betre enn dette. Dersom man trekkes inn av Fosse, blir man nok ikkje skua. Her serveres store tema gjennom enkel minimalisme og formidla med vestlandsdialekt og nynorsk undertekst.

Minneverdig avslutning Som ein konsekvens av replikkane og eit ugunstig tempo, blir «Kjærast» tidvis svært langdryg og omstendeleg. Det er også ingenting som underbyggjer konfliktens høgdepunkt, og klimakset kjem litt ut av det blå i det som elles er flatskap. Den mest gripande og gjennomførte scenen kjem mot slutten, og speler på det velkjende sitatet frå filmen «Paris, Texas» (1984): «Eg pleide å halde lange talar til deg etter du drog».

KULTUR · 16. SEPTEMBER 2026

NY HØST: Tomme barer er byttet ut med kø, øl og studenter i Nygårdsgaten. FOTO: Martin Larsen

Utelivet har savnet studentene Når studentene reiser hjem om sommeren, fyller ukjente gjester noe av tomrommet.

JOHS REE GIÆVER Kulturjournalist ree@studvest.no

16. SEPTEMBER 2026 · KULTUR

Studentene som setter sitt preg på byens uteliv gjennom store deler av året, er savnet når eksamen er levert og studentene igjen reiser hjem. Men Bergens mange utesteder velger ikke å låse døren og rulle ned gardinene, nye gjester tar over stafettpinnen og holder liv i lokalene. Fullt av turister Lektorstudent Nilas Sager, som ble værende store deler av sommeren i Bergen for å jobbe, beskriver et uteliv som oppleves helt endret. – Utelivet i sommerferien var veldig annerledes. Jeg så for det meste videregåendeelever og godt voksne folk, sier han. Sager mener det er spesielt Nygårdsgaten som utmerker seg, hvor gatene er fylt med turister fra Europa og Asia.

Utestedene merker studentenes fravær For utestedene Legal og Rævedilter, er studenter deres viktigste kundegruppe. Dette medfører en betydelig nedgang i omsetningen under sommermånedene. – Salget fra midten av juni til tidlig august ligger på rundt en erdedel av det vi ser resten av året. Det forteller daglig leder på Rævedilter, Joachim Friele. Ifølge han er ikke omsetningen utelukkende avhengig av studentene, men han merker en betydelig forskjell om sommeren. For å kompensere for de manglende gjestene, tilbyr utestedet studentpris til medlemmer av Forsvaret om sommeren. Ifølge Friele hjelper dette med å erstatte tomrommet studentene etterlater.

STUDVEST

– Vi får ikke veldig mange turister hos oss. Som jeg tipper er på grunn av avstanden vår fra typiske «sightseeing» områder, sier Friele. Kommer ofte backpackere Tvers over gaten på utestedet Legal merker de en reduksjon i omsetning på omtrent 20 prosent om sommeren, ifølge styreleder Gard Haugland. – Ingenting erstatter studentene, men typisk for de siste årene er at en god del backpackere kommer i løpet av sommeren. Det er ofte unge voksne som likner på studentene, mener Haugland. Samtidig er det tiden etter sommeren som igjen vekker liv på Legal. – August og høsten for øvrig er alltid en god tid for oss. Studentene bekymrer seg ikke for eksamen helt enda, og de er en viktig og hyggelig kundegruppe. Fadderuken er et startskudd På en typisk torsdag er Nygårdsgaten full av studenter, men i juli står Friele som regel alene i baren på Rævedilter. Så snart studentene kommer tilbake øker antall besøkende betraktelig. – Etter fadderuken er vi fire på jobb på torsdager. På lørdager har vi to til tre ansatte på jobb om sommeren, resten av året er det gjerne fem til seks, forteller Friele. Fadderuken er en spesielt travel periode for Rævedilter. – Fadderuken er en viktig uke, både kortsiktig og langsiktig. Den er desidert vår travleste og hjelper oss med å komme i gang etter en rolig sommer. Ifølge Friele er det viktig at studentene blir kjent med baren og returnerer gjennom året. – Vi ønsker å opprettholde vår status som en populær studentbar, sier han.

TRAFIKK: For Friele er fadderuken startskuddet for den ordinære driften på Rævedilter. FOTO: Martin Larsen

FEST: Nå har studentene inntatt Bergen igjen. FOTO: Martin Larsen

STUDVEST

KULTUR · 16. SEPTEMBER 2026

Hvis man ikke er perfekt, hva er man da? Perfeksjonisme kan få deg til å prestere bedre, men samtidig kan det hende du aldri blir fornøyd.

SIMON HOLE Fast spaltist hole@studvest.no

MIRA MUNTHEKAAS Fast spaltist kaas@studvest.no

Tankespinn Mira Munthe-Kaas og Simon Hole er psykologistudenter og vil lære bort det de kan om psykisk helse. I denne spalten kan du lese om hvordan vi som unge voksne forholder oss til egen og andres psykiske helse. Send spørsmål, ris eller ros til: kaas@studvest.no og hole@studvest. no.

Mange studenter omtaler seg som perfeksjonister, en opplevelse de fleste av oss kan føle på fra tid til annen. Perfeksjonismen kan være en styrke, mens andre ganger bidrar den bare til stress. Et klassisk eksempel er prokrastinering. Man har så høye forventninger til eget arbeid at man vegrer seg for å begynne med det. Resultatet blir dessverre ofte ikke et godt stykke arbeid, men heller en litt for lang kveld foran tastaturet, med litt for høy puls. Kanskje blir man aldri fornøyd med egen innsats og øker kravene sine gang på gang. Utenfra kan en perfeksjonist se ganske imponerende ut, de står på og gjør ting hele tiden. På innsiden derimot kan de se ganske annerledes ut. De har gjerne en mystisk driv som ikke lar en være fornøyd med noe som helst. Perfeksjonisme ser ofte ut som et indre hamsterhjul bygget på endeløse og uoppnåelige mål. Når man endelig når målet man har satt seg, føles det bare ut som en selvfølge.

På et vis er perfeksjonisme egentlig bare en angst for å være vanlig. Er man bare gjennomsnittlig, er det lett å tro man ikke har noen verdi i det hele tatt. Dette gjør at man unngår situasjoner der mestring ikke kan garanteres. Man overbeviser seg selv til å tro at man alltid kunne prestert litt bedre, om man bare gadd å legge inn litt mer innsats. Problemet er at det å være vanlig også er et veldig subjektivt begrep. Man går da rundt og engster seg for å være noe som er vanskelig å definere. Uten angsten for å være vanlig ville man mest sannsynlig bare opplevd at man er god nok. Det sier seg selv at en perfeksjonist streber etter å oppnå perfeksjon. Men altså, hva er egentlig det? Man kan ikke akkurat strekke seg inn i Platons idérike og fiske ut den perfekte A-besvarelsen. Det er synd å måtte si det, men perfeksjon finnes nok ikke. I beste fall er det et veldig subjektivt begrep hvor én person sin «perfekt» vil være en annen persons verste utfall. Hvis det ikke egentlig er mulig å oppnå perfeksjon, hvorfor streber man sånn etter det? Her er det nok like mange forskjellige svar som det finnes perfeksjonister, men felles for mange er nok at det blir et spørsmål om verdi. Oppnår man perfeksjon, er det ingen som kan si at du eller livet du lever ikke har noe verdi. Derfor blir det viktig for en perfeksjonist å gjøre sitt ytterste for å nå målene sine, og for sikkerhets skyld øke kravene når målene oppnås.

I grunn er perfeksjonisme en form for ansvarsfraskrivelse. Uansett hva en perfeksjonist gjør, vil de alltid kunne lene seg tilbake på at de ikke er helt fornøyd. Med andre ord kan man som perfeksjonist alltid ha en behagelig emosjonell avstand til arbeidet sitt. Noe som beskytter en fra kritikk, og de vonde følelsene som kommer av det. I eksempelet med prokrastinering er det ofte dette som skjer. Ulempen er at man aldri helt kan føle på glede og stolthet over det man har gjort, men det er vel en pris verdt å betale. Perfeksjonisme kan drive folk til bedre resultater, men kostnaden blir ofte at man sliter seg ut. I så fall driver perfeksjonisten seg til grunne i frykt for å være vanlig, og for å unnslippe å faktisk ta ansvar for egne handlinger. Så hva kan man egentlig gjøre med dette? Vi foreslår at man begynner med litt god gammeldags selvransakelse. For det er vanskelig å endre på noe du egentlig ikke helt forstår hvorfor du holder på med i utgangspunktet. Her kommer «pros & cons»-listen inn. La oss si at perfeksjonisme og «å være vanlig» er to motpoler. Tenk gjennom hva som er fordelene og ulempene med begge to. Her er det viktig å være ærlig med seg selv. For ja, det finnes mange ulemper med å være perfeksjonist, men det er jammen mange fordeler også. Det er jo en grunn for at man holder på som man gjør. Samme med å skulle være vanlig. Det høres kanskje fint ut å oppleve seg selv som god nok, men det er nok grunner som hinder deg i det. Da gjenstår det bare å si lykke til, og at denne teksten hadde blitt mye bedre om vi hadde litt mer tid.

ILLUSTRASJON: Vilde Løvlie

16. SEPTEMBER 2026 · PSYKOLGISPALTEN

STUDVEST

Hungarian student happy and relieved post-election Hungarian Erasmus student, Viola Torma (20), travelled to Oslo to cast her vote in an election marked by record-high turnout. After years under Viktor Orbán’s government, she hopes the election of Péter Magyar will bring change.

AALIYAH POPOOLA English journalist popoola@studvest.no

ANNY HELEN SKIBENES BIRKELID Photo journalist birkelid@studvest.no Viola Torma voted for the first time this year.

Rays of hope and optimism have started to shine for Hungarian citizens as Péter Magyar, leader of the Tiszar Party, was sworn in as the new Prime Minister. The recent election brought about a historical turnout as former prime minister, Victor Orbán, lost; bringing an end to his 16 year long reign. Torma went to Oslo to vote along with another Hungarian student. – It was great giving it an occasion, to go to Oslo, to be there for the country, she says. The anticipation grew as results drew closer. She stayed in the capital for three days. On election day, she spent hours watching the news channels such as Telex and reading Hungarian newspapers. She kept an eye on how many people went to vote, and the result was reaching 78.94 percent. – Every two hours we checked and saw the participation rate growing higher. The total was much higher than previous years. It was very, very exciting, she says. The hours spent waiting for the results were full of excitement and joy. As the polls began to close, Torma witnessed the moments that went viral on

STUDVEST

Instagram, such as a member of parliament dancing on the stage as the country celebrated. – Family, friends, everyone that was in the country then told me that everyone was happy and relieved, she smiles. Life under Orbán’s rule Being five years old when Orbán was sworn in as Prime Minister, Torma spent 16 years with the same government in power. While watching the elections unfold, Torma reminisced about the time under the Fidesz Leader. Torma described Orbán's rhetoric as full of fear and hatred. He was always painted some kind of enemy to the Hungarian people. She viewed it as having become "used to a low standard of living". – It became a normal way of thinking. How the education system worked. Teachers were not content, doctors weren’t content. You went through the public health system, but waited for months to get in, Torma says. She thinks these standards were maintained by Orbán, but also exist due to the country's historical background.

What’s next for Hungary? Although she thinks that Mágyar has given hope for change to citizens, he still raises skepticism among some. – The former member of Fidesz is seen as "very confident", and there are still many things to reconstruct due to the past government – for example Hungary’s constitution, she explains. However, Torma sees this opportunity for change as a group eort. – I don’t think this is only a call for action to the party, but also to the civilians. We need to be more active, and take responsibility, Torma says. Péter Magyar is set to be Prime Minister for the next four years and he is also allowed to run for a second term. Even if Torma is not in Hungary to experience the buzz of the recent win, she looks forward to what the future holds. – I wish I could be in Hungary to be part of change, to take responsibility, to do something. I’m excited to be home to see that after my exchange, she concludes.

ENGLISH · 16. SEPTEMBER 2026

The World’s biggest Manchester United fan is… Norwegian? As an exchange student from the UK, I arrived in Norway with a handful of preconceptions. Most were quickly debunked – it turns out Norwegians can socialise after all! One stereotype however, held firm: Norway’s deep-rooted obsession with English football.

GRACIE MURPHY English journalist murphy@studvest.no

HANNAH CLARK English journalist clark@studvest.no

Working at Anfield, the home of Liverpool FC, almost every shift I would find myself encountering at least a couple Norwegians. So why exactly is Norway – the land of skiing, mountains, and of course the Vikings, so intimately linked to the English Football Pyramid?

were featured as the "4pm Kick-O" team that day. This wasn’t the first English team Holmeord fell for. Before becoming a United fan, his team was the lesser known Queens Park Rangers (QPR). – I picked QPR because my best friend was a fan, he admits. Loyalty to QPR didn’t last long however. After a friendship “break-up”, Holmeord was left looking to support anyone but QPR, and the rest, as they say, is history.

The hook of the “4 PM Kick-o” For Johan Holmeord (60), Bergen is technically home, but a much larger part of him resides in Manchester. From age seven his obsession with “The Red Devils” took hold and hasn’t seemed to slip. – In Norway they only had one football match on TV every week, everyone picked a team, he explains. For Holmeord that team was Manchester United, simply because they

The Football Flights Whilst his obsession began in childhood, it wasn’t until 2011 Holmeord began the long commutes to Manchester. – I am getting close to 400 trips now, he smiles.

16. SEPTEMBER 2026 · UTENRIKS

ILLUSTRASJON: Øyvår Mortenvoll.

Acquiring a ticket to a match, let alone a season ticket, is tricky business these days, but Holmeord acquired his 15 years ago and has been a regular at Old Traord since. – I was there, by the tunnel, for Alex Fergusens last game, he recalls. Holmeord is not alone in this. Norwegians currently represent the second-highest foreign fanbase in English stadiums, surpassed only by the Republic of Ireland. The popularity of English football among Norwegians, particularly in the North-West, has been so influential that it was partially responsible for altering travel routes. Back in 2011, Norwegian Air launched direct services to Manchester because of demand from Scandinavian football fans like Holmeord.

– For five years in a row I have been invited to weddings, and just two years ago I was the bestman to someone I met in Manchester

STUDVEST

FREQUENT FLYER: Johan Holmefjord has been to more than 400 Manchester fotballgames. PHOTO: Hannah Clark

A second home For Holmeord, Manchester provide more than just entertainment and a cheap pint; it provides a whole new family. – For five years in a row I have been invited to weddings, and just two years ago I was the best-man to someone I met in Manchester, he recalls. This love aair with Manchester eventually earned Holmeord a free place to stay. After countless nights in expensive hotels, the manager, and of course now friend, of a working-class pub in Manchester oered him a solution: – You are so stupid paying for hotels, you must stay upstairs for free! Holmeord admittes his closest friends now are people he has met at

STUDVEST

matches, with many hailing from not only England, but Austria, Denmark, and further a field too. A cultural parallel? Having attended matches in both Liverpool and here in Norway watching SK Brann, I have noticed a remarkable parallel between the two experiences. Whilst at home our football culture seemed distinctly "English", the Norwegian football fans have managed to reproduce a legitimate copy, so there is no wonder why the English football pyramid lends itself so well to a Norwegian fan base. The cheap beer doesn’t hurt either.

LARGE COLLECTION: Holmefjord has been collecting jerseys for years. PHOTO: Hannah Clark

UTENRIKS · 16. SEPTEMBER 2026

Kong Harald V 1937-2026 MALENE LANGELAND SULEN Ansvarlig redaktør ansvarligredaktor@studvest.no

6. MAI 2026 · EKSPONERT

Hans Majestet Kong Harald V sovna stille inn på Rikshospitalet 28. august 2026, klokka 06.35. Han vart 89 år gammal. I 35 år var han Noreg sin konge. Frå han overtok trona etter far sin, Kong Olav V, 17. januar 1991, bar han det same valspråket som faren og farfaren: Alt for Noreg. Harald var den første norske prinsen på 567 år som vart fødd i Noreg. Barndommen vart tidleg prega av andre verdskrig. Som treåring flykta han saman med mor si og systrene til USA, før familien vende heim til Noreg etter frigjeringa i 1945. Kong Harald vart for mange ein folkekonge. Varm og jordnær, med humor og evne til å møte menneske der dei var. Gjennom talane sine sette han fleire gonger ord på eit modernisert Noreg.

Særleg blir han hugsa for talen frå Slottsparken i 2016. Der fortalde han om eit Noreg med plass til alle, uansett kven ein elskar, kvar ein kjem frå eller kven ein trur på. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 viste han òg dette. Han møtte eit land i sorg, ikkje berre som statsoverhovud, men som far, bestefar og ektefelle.

– Noreg er dykk. Noreg er oss. Idretten følgde også Harald gjennom heile livet. Han var Noreg sin idrettsbeskyttar og ein lidenskapeleg supportar. Han representerte Noreg i segling i tre olympiske leikar og vart verdsmeister i 1987.

Gjennom åra vart jubelen, engasjementet og møta hans med norske idrettsutøvarar ein del av biletet på kongen. Han beskreiv seg sjølv som ein «sportsidiot», og fekk sommaren 2026 oppleve det norske herrelandslaget i VM for første gong på 28 år. Etter prestasjonane frå landslaget vart dei invitert til middag på slottet, der ein tydeleg rørt konge venta dei. Ved sida hans stod dronning Sonja. Dei måtte kjempe for å få kvarandre. I ni år var dei kjærestar før kong Olav gav sitt samtykke til at kronprinsen kunne gifte seg med ei kvinne utan kongeleg bakgrunn. Dei gifta seg 29. august 1968. Då Harald døydde, hadde dei vore gift i 58 år, minus ein dag. Som kongepar reiste dei landet rundt. Møta med menneska dei trefte undervegs, trekte Harald sjølv fram som nokon av det viktigaste med å vere konge. For mange vart han meir enn eit statsoverhovud. Han vart ein samlande figur, og for nokre, sjølve biletet på nasjonens bestefar.

STUDVEST

EKSPONERT Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Rørsle Å fanga kvardagen si evigvarande rørsle og liv

Anny Helen Skibenes Birkelid Fotojournalist

STUDVEST

EKSPONERT · 16. SEPTEMBER 2026

ILLUSTRASJON: Nora Haukedal Hammerstad

ILLUSTRASJON: Vilde Sunniva Løvlie

HOROSKOP Vannmannen

Væren

Tyren

19. februar - 20. mars

21. mars - 20. april

21. april - 20. mai

Skuer du opp på stjernehimmelen skimter du kanskje Karlsvogna. Tiden for ukeshandling er nå.

Ikke tro du er i kjelleren, du går en lys tid i møte.

Et kaldt bad løser ikke alle problemer, men hopp i havet likevel.

Varmen du gir bringer lykke med seg til alle rundt deg. Heng litt mer på Festplassen så flere får glede av deg.

Tvillingene

K repsen 21. juni - 22. juli

23. juli - 23. august

24. august - 22. september

Hvis ikke det du gjør nå er riktig, så vet ikke jeg.

Dersom du plutselig hører et ekko, ikke vær redd, det er bare stemmene i hodet ditt.

Hvis alle skulle vært like, hadde livet vært mye kjedeligere. Du er i hvert fall annerledes.

De sier det er i motbakke det går oppover, men selv i motvind kommer du deg fremover.

21. mai - 20. juni

Vekten

Fiskene

20. januar - 18. februar

Skorpionen

Løven

Jomfruen

23. september - 22. oktober

23. oktober - 22. november

23. november - 21. desember

Skytten

Steinbukken

Dersom du glemmer hvor du har lagt tingene dine, kan et bilde si mer enn tusen ord.

Stjernene er helt ærlig, dette er ikke tiden for deg å være kjærlig.

Det er på tide å slippe det du har brent deg på før. Ta deg en leskende pint og chill.

Nå som mørketiden gjør sitt inntog er det viktig å ta en pust i bakken. Ikke bry deg når folk spør hva det er du driver med.

16. SEPTEMBER 2026 · MORO FOR STUDENTENE

22. desember - 19. januar

STUDVEST

Martin Larsen Quizmaster

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. STUDVEST

Kven er den nye byrådsleiaren i Bergen, og kva parti tilhøyrer personen?

Kvifor ransaka Kripos og PST hovudkontoret til Telenor?

Kor gammal vart prinsesse Astrid?

Nemn dei tre nye statsrådene som er med i den nye Støre-regjeringa

Kven av desse tre statsrådane blir ny forsknings- og høgare utdanningsminister? Kva heiter skodepelaren som er frontfigur i den mykje omtala reklamen til Novig? Kven vant 400 meter hekk i Ultimate Championship?

11. 12.

Kor mange amerikanske delstatar har forbokstaven W?

Kva er verdas tyngste bygning?

13. 14.

Kva er verdas to største selskap, dei er begge amerikanske?

15. 16. 17. 18.

Kva dato vart kong Harald krona som konge?

19. 20.

610: Du får en trøsteklem fra Pluto. 1116: Gut, bene, bon, bun, som de ville ha sagt i Sveits.

Gløym vekt, kva med areal? Kven skal byggje verdas største bygning?

Kva spådde rangering fekk Jacob Ingebrigtsen av arrangøren under same turnering?

Frå kva land kjem energidrikken Red Bull?

05: Dette resultatet er en Tsjernobyl-aktig katastrofe.

Ein av redaktørane har jobba i finansavis i sommar, derfor ønskjer me svaret på kva eit «bull market» er? I Cristian Mungiu sin siste film «Fjord» om det norske barnevernet spelar Renate Reinsve mor, men kven spelar faren? Kven vann Emmy for beste skodespelar i ein komiserie på årets prisutdeling? I kva europeisk land demonstrerer no kvinner ved å ta på seg hijab?

Kva kalles rolla som statsminister i Irland? Dette landet er kjend som «De tusen sjøers land», kor befinne me oss da?

1720: Du er en legende på nivå med Karpe.

1. Chris Jørgen Rødland frå Høgre 2. På grunn av siktinga for mogleg medvirkning til brotsverk mot menneskerettane i Myanmar. 3. Ho vart 94 år. 4. Kamzy Gunaratnam, Torgeir Micaelsen og Eileen Fugelsnes er dei tre nye statsrådane. 5. Eileen Fugelsnes 6. Sydney Sweeney 7. Alison dos Santos frå Brasil 8. 12. plass, men vann løpet. 9. 17. januar 1991 10. Austerrike 11. Fire (Washington, Wyoming, Wisconsin og WestVirginia) 12. Parlamentspalasset i Bucarest, Romania 13. Elon Musk, med eit gigantisk datasenter i Texas 14. Nvidia og Apple 15. Kjenneteiknas av at aksjar stig jamnt i verdi fordi investorane har høg optimisme i marknaden. 16. Sebastian Stan. 17. Jean Smart, for rolla som Deborah Vance i «Hacks» 18. Frankrike, som ein protest mot Marin Le Pen som vil ha hijaben heilt ut av det oentlege rom. 19. Taoiseach 20. I Finland! Sjølv om dei faktisk har nærmare 188.000 innsjøar.

Resultater:

Har du noe på hjertet? 4. Ønsker du å ytre din mening? Vi i Studvest vil gjerne høre fra deg!

Send ditt innlegg på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no Tips for innlegget ditt:

6. 7.

Lengde: helst 18002500 tegn (inkludert mellomrom), men lengre bidrag kan vurderes. Husk å gi innlegget både tittel og ingress. Legg ved et portrettbilde av deg selv vi kan bruke, og oppgi fotografens navn dersom bildet skal krediteres. Oppgi også hvilken tittel du ønsker å stå med. Vi forbeholder oss retten til å redigere innlegget ved eventuell publisering. Gi beskjed dersom innlegget allerede er sendt til andre medier.

8. 9. MORO FOR STUDENTENE · 16. SEPTEMBER 2026

Faktasjekker'n Fra de minste av bagateller til saftig sto – ryktene svirrer som ild i tørt gress i Bergens studentmiljø. Så hva er egentlig til å stole på? Studvest sjekker opp i hvilke rykter som holder vann, og hva som bare er luftige historier som har fått bein å gå på. I forrige utgave lurte vi på om UiBrektor Margareth Hagen har noen gode hotelltips i Oslo. Der var hun jo sist under kongens begravelse i følge våre beregninger, og for slike hendelser er det viktig å sove godt.

– Da kan man ta et lite møte derfra også, sier arbeidsjernet. Til neste utgave skal vi undersøke hvor mange bald caps Ruben Skattekammer har solgt før Halloween.

Hagen kan fortelle til undertegnede at hun ikke kan reklamere for spesifikke hotellkjeder, men kan likevel røpe at hun foretrekker hoteller med god frokost, som ligger sentralt med gode arbeidsmuligheter.

Annonsere i

STUDVEST? Ser du etter ei unik annonsemoglegheit? Vi gir ut tre magasin i semesteret og har kontinuerleg saker på nett.

Snoker'n Overhørt noe villt i det siste? Bussen, lesesalen, kafeen, garderoben – her er ingen trygge. Vi er veldig nysgjerrig. Send til redaksjonen@studvest.no

Bergen slo enda en regnrekord i august, med rekordvåte 221,5 millimeter nedbør i løpet av de første elleve dagene. Likevel klarer noen optimistiske østlendinger å bli vant til det aldri stilnende været.

Nå ut til 30.000 studenter i Bergen! Ta kontakt på dagligleder@studvest.no

– Jeg har bare droppet å fikse håret mitt før jeg drar hjemmefra. Men da sparer jeg i hvert fall masse tid!

TRUMP sidan sist Spøking med Island sin suverenitet, myntendring og bestikkelse. Nok ein gong har Trump trua suvereniteten til naboland. Grønnland er ingen ny spøk, men i eit KI generert kart viser han både Mellom-Amerika og Island som ein del av USA.

Til slutt har han også lova å gi 5000 dollar til alle vaksne i landet om Republikanarane får fleirtall i både Representantane sitt hus og Senatet.

Sidan dette ikkje er nok til å sikre stemmer inn mot mellomvalet i november har han også laga nye myntar prega av eit portrett av presidenten på den eine sida. Myntane blir utsendt til tross for at ein føderal lov seier at det ikkje er tillatt å prege myntar med portrett av ein levande president.

16. SEPTEMBER 2026 · BAKSIDENE

STUDVEST

Sander Anton Hole Nyhetsjournalist anton@studvest.no

Kroppen har fått ny sjef Det pleide å være sånn at kroppen fikk uttale seg om sin egen tilstand. Nå må den vente på en «second opinion». Et sted på veien sluttet vi å kjenne etter, og begynte å kikke ned på håndleddet. I forelesning sitter vi med folk som dropper treningen fordi klokka viser “body battery” på 23, og folk som drar på intervaller med sår hals fordi den viser 90. Vi har til og med gjort søvn til en målbar prestasjon. Folk legger seg tidlig for å score høyt, men ligger våken om natten av å tenke på det. Så har vi Strava. En treningsapp som for lengst har blitt et sosialt medium. Treningsøkta har ikke funnet sted før den ligger ute og kudos er mottatt. Du kan sykle Bergen rundt i motvind og hagl, men glemmer du å starte klokka, har du bare vært ute og trillet. Jeg har til gode å se noen komme opp Stoltzekleiven uten å stoppe klokka før de puster ut. Poenget er ikke at måling bare er dumt. Poenget er at det du måler, blir det du bryr deg om. Måler du kilometerne, blir de viktigere enn turen og opplevelsen. Motivasjonen flyttes dermed ut av kroppen og inn i appen. Vi tror vi har skaet oss kontroll. Egentlig har vi skaet oss en sjef. Og det er en sjef med dårlig folkeskikk som følger med om natta og har meninger om helgen din. Jeg skriver ikke dette fra utsiden. Jeg vet hvordan jeg sov i natt, og jeg vet hva sykkelturen på lørdag gjorde med formkurven min. Det jeg trøster meg med, er at jeg begynner å innse hvordan det påvirker meg. At tallene er noe jeg forholder meg til, ikke noe jeg adlyder. Bevissthet er nøkkelen, tenker jeg. En dag skal jeg våkne og finne ut helt på egen hånd hvordan jeg har det. Foreløpig får jeg beskjed.

STUDVEST

Fallskjermhoppelaget sleit med rekruttering:

Tar Sydney Sweeney-grep på Ulriken – Du må gjøre for laget, påpeker BSI-sjefen til Dustvest. BSIs sjef, Arnt Arnesen, tenkte i lang tid at kvinnesatsingen deres i fallskjermhopping aldri ville klare å ta helt av. Han spurte venner, familie, til og med høyere makter for å kunne finne ut av det han slet med som mest: Nemlig å få jentene på plass. – Ingen jenter tørr jo å hoppe fra ordentlige høyder engang, utblåser han i frustrasjon. Men Arnesen er en oppdatert type, og titter på Instagram i ny og ne. Der fikk han med seg den nye reklamekampanjen til sportsselskapet Novig, med selveste Sydney Sweeney i front. Etter noen berusende tanker av å se selve reklamefilmen, ble han med en gang inspirert. Han ringte sin bestekamerat og medsammensvorne Harald Haraldsen, og spurte om han kunne stille som modell og skuespiller til deres kommende lag i fallskjermhopping. – Jo mindre klær, jo bedre! utbryter Arnesen til kompisen sin, som nølende takket ja til reklameoppdraget.

Deretter gikk turen oppover mot Ulriken, og etter litt pust og pes var de endelig på toppen. Filmcrewet var på plass for tidenes reklamefilm for BSI Fallskjermhopping. Arnesen begynte å drømme om en fremtid som en ordentlig regissør, stor og sterk på Oscar-utdelingen. I talen hans kunne han fortelle om hvordan alt stammet fra et altfor gjenkjennelig kjønnskvoteringsproblem i lille Bergen. Men han kunne ikke bli stormannsgal enda. Først måtte de sette i gang med reklamefilmen til fallskjermhoppingslaget, og jentene skal komme løpende etter i håp om å være kule nok for laget, tenkte han. Kompisen og skuespiller Harald Haraldsen, hadde derimot slitt med nerver hele den siste uken. «Hva må jeg gjøre for at Arnesen skal bli fornøyd med innsatsen min?» spurte han seg selv, igjen og igjen. Men han skulle hoppe, han skulle ta sats. Han skulle gjøre det klart at han var villig til å gi alt for BSI Fallskjermhopping, 110 prosent.

Arnesen kom bort til han, de var klar for å skyte første scene. Men på én betingelse: Alle klær må av. Haraldsen var sjokkert - skal seerne se hans nakne rompe hoppe i fallskjerm fra Ulriken? – Du må gjøre det for laget, sier leder Arnesen. Haraldsen så ingen annen vei ut, og kledde av seg alt han hadde på, til forskrekkelse for de asiatiske turistene som hadde tatt Ulriksbanen. I stedet så de Haraldsens spinkle kropp og nakne rompe. Dustvest kan opplyse at til og med politiet ble tilkalt etter meldinger om blotting fra bekymrede ansatte. Men de kunne ikke stoppe dette nå, det var for sent. I det Haraldsen tok sats utover Ulriksellet, kunne man bare se noen spinkle ben og baller henge og slenge i det fri. – Det er bare sport! utbryter han, i det han stuper nedover mot Brann Stadion.

Det bedrevitende beltedyret Influencer Isabel Raad ønsket å selge duftlys som slettest ikke fulgte norsk lovverk. Beltedyret kunne avdekke at produktet som skulle være vegansk og av soyavoks, var egentlig av et helt annet, hvitt sto. Hva stoet er, må leseren selv spekulere i. I sitt forsvar sier Raad til nyhetskanalen TV3 at hun hverken kan bekrefte eller avkrefte at den hvite massen har vært på avveie. – Det som skjer i Dubai, blir i Dubai.

Omforladels!

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit»

BAKSIDENE · 16. SEPTEMBER 2026

Hva bør Studvest skrive om? Send tips til redaksjonen@studvest.no