Issuu

STUDVEST Nr. 04, 2026 . Årgang 82 . Studvest.no . Gratis magasin

Fadderukespesial s.22

s.6

s.2 6

s.18

s.16

LEIAR

Kjære student, velkomen heim Studetida er ein balanse mellom fridom, ansvar og spørsmål om kvar du høyrer til. Som ny student, prøver ein å finne ut kvar ein høyrer til og mange spørsmål følgjer med. Går eg riktig utdanning? Klarer eg å finne ein studiegjeng? Korleis skal det gå i kollektiv med folk eg ikkje kjenner? Kven er eg eigentleg? Og sist men ikkje minst, er det frå no av studiebyen eg skal kalle heime? Studietida kjem med ny fridom og mange gode sider. Du kan bestemme kvar du vil ete, når du skal legge deg og korleis din eigen kvardag ser ut, utan å måtte ta omsyn til det hektiske familielivet på same måte som før. Med den nye fridomen kjem òg mykje ansvar. Ansvar for å betale straumrekninga sjølv, passe på at ein ikkje bruker opp lånekassepengane på tull, finne seg ein jobb og fikse kriser ein måtte hamne i, heilt aleine. Det er først når krisene oppstår at ein gjerne skjønar at ein har teke barndomsheimen litt for gitt. Brått er ikkje mamma der for å lage mat når du er sjuk, eller pappa for å køyre deg til trening. Knappen som rauk på skjorta må du fikse sjølv, fordi bestemor ikkje er rundt hjørnet for å kunne sy den på igjen. Det er først når ein startar på nytt, i ein ny by, der ein skal byggje opp eit nytt nettverk, vekk frå det som har vore kjend heile livet, at ein gjerne kjenner på einsemd, identitetskrise og mangel på tilhøyrsle. Dei trygge og gode rammeverka som ein alltids har kjend på, er ikkje lenger rett rundt hjørnet for å trygga deg på den same måten som før. For første gong i livet står du heilt aleine i vala du skal ta og livet du skal leve. Og det heile startar med eit smell: nemleg fadderveka. Alt er nytt og ein

skal oppleve alt for første gong. Første møtet med potensielle nye venar, første tur på Fløyen, første tur på Hectors for billeg pils, første forelesing, første seminar og første eksamen. Dette kan opplevast skummelt. Og når ting blir skummelt ønskjer ein ofte å ha ein stad å kome heim til som gir trykkleik. Men barndomsrommet er bytta ut med eit lite hybelrom med halvmonterte Ikea-møblar. Gode middagar med familien er bytta ut med nudlar. Likevel, med litt tid byrjar studentkvardagen i Bergen å gi ei kjensle av tryggleik. Sakte, men sikkert byrjar ein å kome meir på plass. Den fleksible kvardagen og friheita til å kunne fare ut på byen på ein onsdag er verdt ansvaret som følgjer med. Det er ikkje før eksamensperioda kjem at ein byrjar å glede seg til å kome heim på barndomsrommet. For som sliten student med meir og meir tid på lesesal, utan kreftar og energi til andre ting, så kan ikkje juleferien kome tideleg nok. Når siste eksamen er ferdig, er det endeleg tid for å flykte heim til barndommen igjen. Heime på bygda og barndomsrommet merkar du likevel at ting ikkje er heilt likt som før. Det er trass alt fem månader sidan sist du var der. Og det heile verkar rart. Ein får ei slags nostalgisk kjensle over det heile, der ein innser at ein faktisk ikkje skal tilbake til mamma sitt hus. Når juleferien er over, kjenner ein seg plutseleg klar til å reise heim att; noko som er rart, fordi du skal reise frå plassen som heitte heime i 18 år. Likevel gler ein seg til å kome tilbake til Bergen og gjere det same på nytt. Men denne gongen startar du ikkje heilt frå botn av.

NESTLEIAR Ikkje gå deg vill i Bergens gatar i fadderveka. Plutseleg blir du meid ned av ein leddbuss frå Høyskolen Kristiania eller sidestilt av ein spesialimportert BMW frå NHH med varsellampa permanent avskrudd.

Men spar deg sjølv for den største faren på Marineholmen, betre kjend som «Faderrullan» og låge mattekaraktera. Faderrullan meg heimover, dette begynner å likne ein massepsykose med sponsoravtale.

Litt etter litt klarer du å finne balansen mellom ro i heimbygda og studiebyen. Kollektivet har blitt din ekstra familie. Det er heilt greitt å kjenne seg splitta og ikkje heilt vite kvar ein høyrer til. Først trudde eg dette var noko vi unge måtte igjennom og at ingen kunne forstå. Seinare har eg vel lært at det er dette livet handlar om. Vi står i ulike periodar i livet. Du vil alltid ha ein ekstra tryggleik i barndomsheimen med familie som kan støtte deg, medan du gjer oppdagingar på eiga hand ute i den store verda, og søkjer etter kven du ønskjer å vere. Det handlar ikkje om å finne tilbake til den ein var, men å finne ut av kven ein er på veg til å bli, i alle nye roller livet har å by på. Viktigast av alt er å nyte, vere nysgjerrig og tørre å ta sjansar, sjølv når alt verkar litt skummelt. Etter kvar lærer ein at heime ikkje berre nødvendigvis er staden ein kjem frå. Heime kan òg vere staden ein lengtar tilbake til. Kanskje er det då ein veit at ein har funne seg til rette. Når ein ikkje lenger berre reiser heim på ferie, men også gler seg til å reise heim att til studiebyen sin.

Studvest er ei partipolitisk uavhengig avis for og av studentar tilknytta dei høgare utdanningsinstitusjonane i Bergen. Grunnlagt i 1945. ANSVARLEG REDAKTØR Malene Langeland Sulen ansvarligredaktor@studvest.no 991 53 528 NYHEITSREDAKTØR Iben Lauvland Longva nyhetsredaktor@studvest.no 417 61 984 KULTURREDAKTØR Aurora Kallevåg kulturredaktor@studvest.no 986 519 52 FOTO OG LAYOUTREDAKTØR Siri Angvik fotoredaktor@studvest.no 403 35 321 DAGLEG LEIAR / ANNONSAR Lars Jacob Ruland Jacobsen dagligleder@studvest.no 468 64 024 GRAFISK UTFORMING Stella Sofie Dahle Mira Foust Sigve Tillier Julia Haveland Alberte Oline Mjøs Leon Bjorøy ILLUSTRATØRAR Preben Sævartveit Henningsen Nora Haukedal Hammerstad Øyvår Mortenvoll Emil Danielsen Vilde Løvlie Rakel Gran Karoliussen Vilja Garberg NYHEITSJOURNALISTAR Karina Hong Albertsen Martin Larsen Sofie Skumsnes Pernille Lie Maria Louise Falck Bjerk Ida Skrunes Andrea Victoria Horne Edon Zeqa Bendik Eliassen Ingrid Theminda Larsen Mats Frisk-Olsen Trym Larsen Hedda Sofie Andreassen Meri Tefsemichael-Lidetu Thea Juvik Maja Fuglesang Vågmo Jakob Kongsvik Håland Helene Sofie Tveter Kivle Sander Anton Hole KULTURJOURNALISTAR Ingunn Viken Lea Trong Johansen Helena Haakerud Hanny Øiamo-Holsen Hild Una Stefansdatter Håvard Hjelmervik Ingeborg Trovik Johanne Tufto Ole Litlabø Eikenes Sigve Haugseng Solveig Tufto Tiril Werring Johs Ree Giæver Ane Steine Randen Johanne Austad Nina Steinhaug Ådnøy Brede Tolo Haugland FASTE SPALTISTAR Mira Thune Munthe-Kaas Simon Hole FOTOJOURNALISTAR Neri B. Shaw Julie Elise Elefsen Anders Røyset Daniel Andres Gutierrez Revelo Petter Sjøli Ona Buflod Bovollen Emilie Wilkelsen Lyngre Anny Helen Skibenes Birkelid Sigrid Andrea Sandve Tellemann Léa Auger Jakhelln Axel Snorrason ENGELSK Hannah Clark Luisa Claus Aaliyah Oreoluwa Popoola Gracie Murphy Sevelyn Destiny Sapunar-Lahr Elenora Rossi Anna Breda Maria Lisa Strasheim Duran ADRESSE redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no TRYKK Schibsted Trykk Bergen

ØMERKE ILJ T M

1 Tr y k k s a k

10. AUGUST 2026 · LEIAR OG NESTLEIAR

STUDVEST

INNHOLD 10.08.26

22. 4

Kommentarer Nyhetssidene

Politiets tips til fadderuken

Slik var fadderuken før

Tre kjappe med tre rektorer

100 studenter havnet på sovesal i or

Kultursidene

STUDVEST

Da hybel ble for dyrt kjøpte Lucie seilbåt

Fadderstyrenes tips til fadderveka

Slik lykkes du med eksamenslesingen

Katten – studentens beste venn?

Bybanen: Kosebane eller vorspielvogn?

Psykologispalte

English

Moro for studentene

Sammens vintips

Snusboksen Studvest-edition

Fadderukespesial

INNHOLD · 10. AUGUST 2026

Kommentar

Universitetet er hjemsøkt av passive spøkelsesstudenter Vi har ikke lenger ett levende campus.

Johanne Tufto Kulturjournalist

tufto@studvest.no

Studentenes blikk svever døsig mellom «Tetris» og «Clash of Clans» idet foreleseren stiller et spørsmål. Responsen blir deretter... Hvis korona har lært oss noe, er det verdien av fysisk undervisning. Unntakstilstanden er for lengst over, men jeg er redd mine jevnaldrende aldri slo av «mute»-knappen. Frykten for å bryte stillheten, eller vanen for å akseptere den, har fulgt oss inn i studietiden og gjort oss til en passiv studentmasse.

Som filosofistudent drømte jeg om en studiehverdag fylt med kontrære meninger og flammende, faglige diskusjoner. Filosofi er vel ikke faget man hodeløst kaver seg gjennom for å nå graden i den andre enden? I de mest samtaledrevne studiene har sirisslydene inntrådt. Selv de mest karismatiske professorene sliter.

Ta Exphil – et emne med mange deltagere fra ulike studier og eit overkommelig pensum. Likevel var timene preget av den samme, ubehagelige runddansen. Seminarlederen pekte nervøst på studentene i mislykkede forsøk på å få dem i snakk – eller i det minste vise at de pustet. De erne, uttrykksløse ansiktene ga følelsen av å være i et likhus, fremfor ett levende campus.

Underviserne må stadig dumme ned spørsmålene de stiller oss, men jeg tror ikke at mangelen på respons skyldes et dramatisk IQ-fall hos ungdommen.

Jeg er lei av å høre min egen stemme bable om ting jeg ikke forstår på grunn av dårlig samvittighet ovenfor professorene.

Kanskje er vi kronisk påloggede og preget av akademisk long-covid. Men verken telefonen eller korona har skåret av noens tunge. Det har bare oppstått en kultur for å holde kjeft, og kulturer kan heldigvis forandres.

I stillheten går også mer enn høflighet tapt. Hva betyr en toppkarakter om man ikke kan legge frem poenget sitt i samtale? Hva skjer med akademias kritiske samfunnsroller når studentene blir passive konsumenter framfor aktive deltakere? En generasjon som vegrer seg for å ta ordet, får konsekvenser langt utenfor seminarrommet. La oss unngå å bli en karikatur av oss selv. Til nye studenter har jeg derfor en klar oppfordring: vær til stede. Rekk opp hånden. Snakk. Vis at du har valgt å være der du er. Når fellesskapet sponser utdanningen vår, er det minste vi kan gjøre å møte blikket til de som utdanner oss.

Generasjonskritikk er ofte et enkelt oppmerksomhetsagn – det er neppe særegent for min generasjon å være opptatt av andre ting enn faglig engasjement. Jeg hører derimot den samme fortellingen hos undervisere, professorer, og hos mine medstudenter: vi oppleves som en gjeng stumme, søvnige spøkelser. Umulige å underholde, umulige å engasjere. For oss er ikke forelesninger mer enn podcaster vi kan døse av til.

ILLUSTRASJON: Siri Angvik

10. AUGUST 2026 · KOMMENTAR

STUDVEST

Kommentar

Hvorfor truer tofu menn? Johanne Austad Kulturjournalist

austad@studvest.no

«Får du i deg nok protein?», «Savner du ikke bacon?» og den klassiske: «Hva spiser du egentlig da?». Men det er én ting som alltid ser ut til å provosere folk mer enn noe annet: tofu. Det er fascinerende hvor mye en proteinrik blokk med soyabønner klarer å irritere folk. Og jo flere kommentarer jeg hører om tofu, jo mindre virker det som det faktisk handler om selve tofuen. For ingen blir så sinna på brokkoli. Og ingen sitter på Tiktok og lager videoer om farene ved å spise kikerter. Likevel er det tofuen som får voksne menn til å gå i forsvarsmodus. I det siste har begrepet «soy boy» blitt stadig mer utbredt på nettet. Ordet brukes nedsettende om menn som blir sett på som feminine, svake eller lite maskuline, ofte knyttet til ideen om at soyaprodukter «feminiserer» menn. Soya inneholder fytoøstrogener, noe internett har fått for seg gir deg andre egenskaper enn det som faktisk stemmer. Enkelte mener at fytoøstrogener gjør menn mindre mannlige eller til og med gir dem bryster – til tross for at dette ikke er vitenskapelig bevist i det hele tatt. Likevel lever forestillingen videre. På Tiktok, Reddit og i ulike «red pill»miljøer brukes «soy boy» som et skjellsord mot menn som blir oppfattet som for myke, emosjonelle eller progressive. Ofte handler det ikke om å spise tofu engang; ordet brukes mot menn som bryr seg «for mye», viser følelser eller ikke passer inn i den tradisjonelle idéen om hvordan en mann skal være.

Som flerårig vegetarianer finnes det omtrent ingen ende på hva slags spørsmål jeg har fått.

Og det er her hele poenget ligger. Maskulinitet virker ofte å bli definert som alt det feminine ikke er. Mannen skal være beinhard, tø og upåvirkelig. Ikke sensitiv og omsorgsfull. Og kanskje er det derfor tofu provoserer så mye.

For hvorfor blir det fortsatt sett på som teit når menn bryr seg? Hvorfor kan ikke en mann ta empatiske valg uten å bli oppfattet som svak og lite maskulin? Og hvorfor er det fortsatt en fornærmelse å bli assosiert med tradisjonelt kvinnelige egenskaper?

Kanskje problemet egentlig aldri har vært tofuen.

For det å ikke spise kjøtt symboliserer ofte det å bry seg. Om dyr. Om klimaet. Om konsekvensene for egne valg. Og det er interessant hvordan slike valg så raskt kan bli stemplet som svake eller feminine. Samtidig er hele koblingen mellom kjøtt og maskulinitet ganske absurd når man tenker over det. Hva er egentlig så mandig med å kjøpe en ferdigpakket First Price kjøttdeig? De fleste moderne menn og kvinner har hverken jaktet, slaktet eller partert eget kjøtt. Likevel har kjøtt på en eller annen måte blitt stående som det øverste symbolet på mandighet i dagens samfunn. Som om menn absorberer testosteron direkte gjennom kjøttdisken på Kiwi. Kanskje er det nettopp derfor tofu treer en så øm nerve hos enkelte. For tofu utfordrer de tradisjonelle forestillingene om hvordan en mann er og bør være. Der kjøtt forbindes med styrke, råskap og kontroll, forbindes tofu med noe helt annet. Hensyn. Refleksjon. Omtanke. Viljen til å bry seg om noe større enn seg selv.

ILLUSTRASJON: Preben Sævartveit Henningsen

STUDVEST

KOMMENTAR · 10. AUGUST 2026

HOVEDKVARTERET: Politiet holder til i sentrum nærme de fleste aktivitetene i fadderuken. De blir derfor synlige i bybildet denne uken.

Politiets tips:

Slik unngår du glattcella Fadderuka er en av de største begivenhetene i løpet av studietiden. Det merker politiet også.

MERI TEFSEMICHAELLIDETU Nyhetsjournalist lidetu@studvest.no ANDERS RØYSSET Fotojournalist roysset@studvest.no

10. AUGUST 2026 · NYHET

STUDVEST

Fadderuka er den første uken i studietiden. Den er ofte full av festing, lek og moro. De siste årene har den også for fullt startet opp igjen etter noen døsige korona-år. Fadderuken inneholder mye alkohol og drikking, som igjen kan føre til høy berusing, og da ordensforstyrrelser. –Vi opplever at fadderuka er et godt organisert opplegg, og at fadderne følger og passer på de som tilhører sin gruppe, sier seksjonsleder ved Vest politidistrikt Ole Bjørn Sveen. Bøter og forelegg Fadderuka er en viktig sosial arena for mange nye studenter. De skal bli kjent med hverandre og bygge samhold. Det som skal være en fin mulighet til å bli kjent med medstudentene og byen, kan det likevel skjære seg. Ifølge VG, ble en student slått ned på byen i ord i Stavanger. Det har også blitt rapportert en økning av rus- og overgrepspasienter under fadderuken. – I verste fall kan det begås overgrep, men det har blitt færre meldinger om slike forhold de siste årene. Det er viktig å huske at fadderuken skal være en positiv opplevelse, sier Sveen. Seksjonsleder Sveen understreker at det som er viktig for politiet er at studentene er klar over reglene, slik som at man kan få bot og forelegg dersom man drikker alkohol på et oentlig sted. Dette kan påvirke rullebladet.

STUDVEST

– Det viktigste for politiet er at det trygt Politiet forteller at deres prioritet er at det skal være godt og trygt å oppholde seg i Bergen. Responsen har vært at de fleste opplever det slik. – Det har kanskje ikke blitt noe mindre grad av drikking på et oentlig sted, men det har blitt mindre ordensforstyrrelser og rusutagering, sier Sveen. – Derfor oppfordrer jeg folk til å heller drikke inne på utesteder og på serveringssteder, istedenfor å drikke oentlig i parker og slikt.

– Det er veldig få som havner på glattcella. Det vanligste er å få advarsel og få beskjed om å dra hjem. – Det er også veldig positive program og aktiviteter som er lagt opp for studentene. I tillegg tar faddere vare på studentene som gjør at det blir betydelig mindre fyll enn det var før i tiden, sier han. Det har også Khrono vist. Det har vært en økning i flere synlige faddervakter, som skal forsikre seg at studentene får en fin og trygg fadderuke. De skal også forsikre seg om at studentene ikke havner på legevakten, men heller at det er trygt. Det nevner politibetjenten og. – Det er frivillige ute i bylivet som hjelper til, og andre i fadderukens regi som deler ut vann og mat sent på kvelden.

Det er ikke bare politiet som opplever opprykk, men legevakten også. Legevakten har opplevd at studenter kommer inn på grunn av rus, og i verste fall overdoser. –Hvis det ser ut som at personen er en fare for seg selv, så kan kan det hende vi velger å sende dem til legevakten. Senker terskelen for bøter – De to vanligste straare handlingene er å drikke på et oentlig sted og oentlige nachspiel, sier Sveen seksjonsleder ved Vest politidistrikt. For å unngå støy og oentlig berusning senker politiet terskelen for å utstede drikkebøter. Det kan også bli mye støy hvis man skal ha nachspiel etter å ha vært ute på byen, som kan forstyrre oentlige ro og orden. – Det kan derfor være lurt å dempe musikken, slå ned basstonen og lukke vinduene. Sveen minner om at det er folk som bor i sentrum som skal på jobb og har et behov for nattero. Selv om politiet ikke nødvendigvis merker så mye til bruken av falsk identifikasjon, også kjent som falsk ID, understreker Sveen at det fortsatt er straart. – Man skal ikke gi seg ut for å være andre enn den man er, det er misbruk av et oentlig utstedt dokument. Det er utestedene som bestemmer om avsløring av falsk ID blir fulgt opp.

Det som vanligvis skjer er at man enten får beholde ID-en, men blir bortvist fra utestedet. ID-en kan også bli beslaglagt og deretter overlevert til politiet. Når undertegnede spør om det er mange som havner på glattcellen svarer han: – Det er veldig få som havner på glattcella. Det vanligste er å få advarsel og få beskjed om å dra hjem. Oppfordring fra politiet Det har vært færre og færre ordensforstyrrelser knyttet til fadderuken. –Vi synes det er utrolig lite utfordringer for politiet med fadderuken, forteller Sveen. Politiets rolle er å veilede og sørge for at de som er synlig beruset får hjelp av noen de kjenner. Da har politiet talt. Det viktigste å huske på når man begynner fadderuken er å drikke med måte og passe på hverandre. Nøkkelordet er trygghet.

Slik har fadderuken forandret seg:

– Det er blitt en russetid nummer to Fadderuken er blitt en viktigere arena for å danne vennskap i studietiden, samtidig er det mye mer som skjer.

KARINA HONG ALBERTSEN Journalist albertsen@studvest.no

ONA BOVOLLEN Fotojournalist bovollen@studvest.no

Er du ny student denne høsten og skal ha ditt første møte med fadderuken? Her kan du få et lite innblikk i hva du kan forvente. Studvest har snakket med flere tidligere og nåværende studenter som forteller om hva de sitter igjen med fra fadderuken. Var mindre omfattende Leiv Marsteintredet er instituttleder for sammenlignende politikk, men er kanskje bedre kjent som professor «baddie» på sosiale medier. Han hadde sin fadderuke i 1996, da han skulle studere spansk ved Universitetet i Oslo. Professoren forteller at det var noen fester i løpet av fadderuken på den tiden, men at perioden ikke var like viktig for å knytte nye vennskap. – Fadderuken var ikke en så stor greie, det var mer fokus på den faglige og praktiske oppstarten. Så fadderuken var nok mye mindre omfattende da. Nå er det jo mye større, og ser ut som en russetid nummer to, humrer Marsteinredet. Faddergruppen hans var i tillegg en blanding av studenter fra ulike studieretninger, som kun møtte hverandre under velkomstuken.

– Jeg kan ikke huske hvem som var med i faddergruppen. Det ble nok lagt mye mindre vekt på den sosiale integreringen og man måtte ta mer intitativ selv, minnes professoren. Nye relasjoner ble heller dannet gjennom forelesninger og studentforeninger. Han har fortsatt kontakt med flere av de han gikk på samme studie med. Marsteintredet forteller at alkohol også da var en sentral del av fadderuken. – Jeg kan ikke huske at vi hadde drikkeleker eller rebusløp, men man drakk jo en del alkohol som student. Kanskje til og med litt mer enn ungdommen gjør i dag. Nå for tiden har jeg sett at det er mange ungdommer som er flinke til å begrense inntaket av alkohol, sier han. Selv om han tror dagens fadderuke hadde blitt for mye for ham selv, er han glad for at den fungerer godt for å integrere studentene og gjør det lettere for dem å få nye venner. – Noen rister vel kanskje litt på hodet over at det blir mye festing, men det viktigste er at studentene trives. Da gjør man det også bedre med studiene. Ha det gøy og ha det kjekt, men husk også at studiet er noe annet enn fadderuken!

FAGINTERESSERT: Leiv Marsteintredet forteller at fadderuken ikke var så minneverdig for ham, og at han gledet seg mer uken etterpå når fagene skulle starte.

10. AUGUST 2026 · NYHET

STUDVEST

FADDER: Niels-Henrik Guthe var så fornøyd med sin egen fadderuke at han selv ble fadder året etterpå. FOTO: Privat

SPENT: Viktoria Monasdatter Skogseth til venstre under fadderuken sin. FOTO: Privat

VÆR MED: Linnea Helgesen synes det var verdt det å være med på mest mulig. FOTO: Privat

ALKOHOLFRI: Veronika Friborg savner flere alkoholfrie arrangement. FOTO: Privat

– Det viktigste er å være med på det man selv synes er kjekt

STUDVEST

Avgjør fremtidige vennskap Flere av dagens studenter er enige om at i dag har fadderuken mye å si for vennene man har gjennom studietiden. Viktoria Monasdatter Skogseth er ferdig med sitt første år på en bachelor i økonomi og administrasjon på NLA Høgskulen. – Jeg var jo veldig spent før fadderuken, men det hjalp å tenke at alle andre også var i samme situasjon. Høydepunktet var jo å møte de man skulle studere sammen med og bli kjent, forteller hun. Skogseth tror ikke at hun hadde hatt de samme relasjonene hun har nå, hvis det ikke hadde vært for fadderuken. – Det hadde nok ikke blitt et problem uten, men jeg tror fadderuken er viktig fordi alle er så åpne for å danne nye relasjoner, bemerker hun. Veronika Friborg studerer også økonomi og administrasjon på NLA, og er enig. Mens Skogseth deltok på det aller meste, tok Friborg det rolig og var med på to dager. Fadderuken ble likevel over all forventning for begge to. Friborg trengte derfor ikke å være med på alt for å ha en god fadderuke. – Det viktigste er å være med på det man selv synes er kjekt, oppfordrer Friborg.

Savner flere alkoholfrie tilbud Friborg synes derimot at fadderuken hadde et for stort fokus på alkohol. – Jeg drikker ikke selv og skulle ønske det var litt flere tilbud uten alkohol, forteller hun. Niels-Henrik Guthe startet på Norges Handelshøyskole (NHH) i 2019, hvor fest og alkohol også hadde en sentral rolle. – Vi er jo nordmenn som gjerne blir mer åpen av å få litt alkohol i oss. Fra fadderne sitt perspektiv var det nok et ganske stort fokus på fest, og jeg tror det kan ha vært vanskeligere for dem som ønsket å begrense alkoholinntaket, sier han. Den tidligere NHH-studenten forteller derimot at på de store fellesarrangementene var det egne områder som var alkoholfrie. Likevel opplever verken Friborg eller de andre studentene Studvest har snakket med, at fadderuken har vært preget av drikkepress de siste årene. – Jeg har aldri opplevd noe drikkepress, så det har gått veldig fint, understreker Friborg. Utgiftene varierer Mens deltakelsen blant studentene er forskjellige, er utgiftene i fadderuken det også. NLA-studentene tror ikke de brukte mer enn 1000 kroner, mens for

NHH-studenten er det gått så mange år at han ikke husker helt. På NHH har de en felles pris som gir tilgang til de aller fleste arrangementene i løpet av fadderuken. I 2019 kostet denne billetten 610 kroner, mens i 2025 kostet det 600 kroner. Mat og drikke samt ekstraordinære arrangementer kommer utenom. Linnea Helgesen skal starte på tredjeåret på en bachelor i maskiningeniør ved Høgskolen på Vestlandet. Hun antar at hun brukte rundt 5.000 kroner til sammen under hele fadderuken. – Jeg drikker ikke så mye alkohol, så den største andelen av utgiftene gikk nok til konserter og andre arrangementer, sier Helgesen. Hennes beste tips til nye studenter som skal ha fadderuke til høsten, er å være åpen og ha det gøy. – Vær sosial, og ikke drikk for mye. Det er jo slitsomt, og jeg føler man må ta noen uker fri etterpå for å komme seg, men det var verdt det å være med på mest mulig, forteller Helgesen. De andre er enige om at det viktigste tipset for fadderuken handler om å være åpen, engasjere seg og si ja. – Det kan også være lurt å fikse bolig og at du bor godt mest mulig i forkant. Ikke forvent å ha så mye energi til å fikse så mye ting i løpet av fadderuken, avslutter Guthe.

NYHET · 10. AUGUST 2026

– Du er ikke en god student hvis du ikke har det bra sosialt Studvest utfordret rektorene ved Universitetet i Bergen (UiB), Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Norges Handelshøyskole (NHH) med spørsmål om studentliv, fadderuke og en tom bankkonto.

LIVSKVALITET: Helge Thorbjørnsen mener gode opplevelser med andre, er viktigere enn ting.

10. AUGUST 2026 · NYHET

BERGEN: Gunnar Yttri vil at nye studenter skal gjøre byen til sin egen.

STUDVEST

MAJA FUGLESANG VÅGMO Nyhetsjournalist vaagmo@studvest.no

ONA BOVOLLEN Fotojournalist bovollen@studvest.no

På NHH møter vi rektor Helge Thorbjørnsen i Handelshøyskolens moderne lokaler. Et stykke unna sentrum, men med utsikt mot ellene som omkranser byen. På Muséplassen tar UiB-rektor Margaret Hagen oss imot på et kontor som ligner et herskapshus. Historien bak møblene er nesten like imponerende som utsikten mot Universitetsmuseet utenfor vinduet. Noen dager senere går turen videre til niende etasje på Kronstad, der HVL-rektor Gunnar Yttri peker utover campusområdet, og forteller om studentbygg med både egen scene og bar. De leder tre av Bergens største utdanningsinstitusjoner. Men hva ville de sagt dersom de selv var ferske studenter i Bergen i 2026? Sett Bergen i perspektiv – Hva er det første en ny student bør gjøre i Bergen? Svarene fra rektorene varierer. Thorbjørnsen ville sendt studentene opp på Ulriken. – Både for å bli kjent med byellene og for å sette Bergen i perspektiv. Yttri mener nye studenter først og fremst bør bli kjent med byen. – Det første man skal gjøre i Bergen, er å oppleve hvor vakker byen er. Gå en tur i sentrum, på begge sider av Vågen, rundt på Nordnes. Og så kan man tenke: Dette er min by. For Hagen handler starten på studielivet om mennesker. – Delta på fadderuken og bli kjent med medstudenter. Bli med på flest mulige av arrangementene i forbindelse med fadderuken, også på dagtid, ikke bare i barrunden. Selv om rådene er forskjellige, peker de alle i samme retning: Kom deg ut.

Slapp av, det går bra Da rektorene ble spurt om hva de skulle ønske noen fortalte dem da de selv var studenter, kom et annet fellestrekk fram. – Man skal ikke bekymre seg så veldig mye. Det kommer til å gå bra, sier Hagen. Hun mener mange studenter undervurderer hvor mange muligheter de faktisk har, både faglig og sosialt. Yttri skulle ønske han tidligere hadde fått oversikt over alt universitetet hadde å tilby. – Jeg manglet oversikt over alle mulighetene som fantes. Torbjørnsen trekker fram noe han senere har bygget et helt kurs rundt. Kurset heter «Lykken og det gode liv: Hvordan ta bedre beslutninger?», og tar utgangspunkt i psykologisk forskning på lykke, livskvalitet og gode valg. – Opplevelser med andre er viktigere enn materielle ting. Viktigheten av god søvn. Viktigheten av å være sjenerøs. Det mest overvurderte Ingen av rektorene trekker fram eksamenspress eller vanskelige fag som det mest overvurderte ved studentlivet. Yttri mener festing ofte får for mye oppmerksomhet. – Dette med festing tror jeg hauses opp litt for mye. Hagen peker på noe annet. – Den totale friheten, den tror jeg er overvurdert. Hun mener det er sunt å fylle studietiden med mer enn bare forelesninger. – Jeg tror veldig mye på å ha andre interesser, delta i organisasjonslivet, henge rundt. På NHH er Thorbjørnsen mest opptatt av at studentene ikke må glemme alt som skjer utenfor auditoriet. – Du er ikke en god student hvis du ikke har det bra sosialt.

Mer menneskelig enn mange tror En rektorrolle kan fort virke litt ern for nye studenter. Hagen tror mange ser for seg en person som står på talerstoler og klipper snorer. – At vi kanskje framstår litt isolerte og pompøse på en talerstol, det tror jeg er ganske misforstått i forhold til realiteten. Thorbjørnsen mener mange tenker på rektorer som de gjorde på skolen. – Du kommer til meg hvis du har gjort noe galt. Det har ikke jeg noe med. Yttri avviser på sin side forestillingen om at rektorer har spesielt god tid. – Å være rektor er å arbeide hardt og mye. En melding til nye studenter Hvis de bare kunne sendt én beskjed til alle som starter studiene i Bergen denne høsten, hva ville den vært? – Tro på deg selv, sier Hagen. – Alt med måte, sier Thorbjørnsen. – Framtiden trenger deg, sier Yttri. Store ord til nye studenter. Men da Studvest spurte hva de ville gjort med de siste hundre kronene før et vors, var svaret langt mindre høytidelig. To av tre ville kjøpt øl.

Øverst: VENNSKAP: Margaret Hagen oppfordrer studenter til å være åpne og nysgjerrige på hverandre. I midten: BERGEN: Gunnar Yttri vil at nye studenter skal gjøre byen til sin egen. Nederst: LIVSKVALITET: Helge Thorbjørnsen mener gode opplevelser med andre er viktigere enn ting.

VENNSKAP: Margaret Hagen oppfordrer studenter til å være åpne og nysgjerrige på hverandre.

STUDVEST

NYHET · 10. AUGUST 2026

SOVESAL: På Fantoft settes det opp sovesal for studenter som ikke har bolig i starten av studietiden. FOTO: Anny Helen Skibenes Birkelid

Mangel på boliger i Bergen:

100 studenter havnet på sovesal i fjor Samtidig som tusenvis av studenter gjør seg klare til studiestart, står mange fortsatt uten tak over hodet. De siste årene har Sammen tilbudt sovesal til studenter som står i boligkø som en kriseløsning. SOFIE SKUMNES Nyhetsjournalist skumnes@studvest.no

10. AUGUST 2026 · NYHET

Med forventninger om fadderuke, forelesninger og et nytt bosted pakker tusenvis av studenter koerten i august. Men for enkelte blir møtet med studielivet annerledes enn planlagt. Kampen om studentboliger er tø og boligene til Sammen fylles raskt opp. Tina Kiland (20) studerer samfunnsøkonomi på første året og søkte Sammen-bolig i or. – Jeg sendte inn en søknad, men hørte aldri noe tilbake, forteller hun. Kiland innrømmer at det nok var fordi hun var sent ute.

STUDVEST

Over 100 studenter bodde på sovesal De siste årene har flere nye studenter sett seg nødt til å tilbringe starten av studietiden i en sovesal på Fantoft. – Det er klart det ikke er ideelt, men vi forsøker å gjøre det så bra som mulig, sier Sjur Selsvik, styreleder i Sammen. Sammen har siden 2023 hatt en nødløsning til studenter som ikke har fått husrom før studiestart. Som en del av denne nødløsningen har kafélokalet, ansattkantinen og kontorlokaler blitt gjort om til midlertidige sengeplasser. – Det var mellom ti til 20 stykker som benyttet seg av tilbudet de første årene, mens i or eksploderte det, sier Selsvik. Fra studiestart til første uken i september var omkring 100 studenter innom sovesalen på Fantoft. – Alle var ikke der samtidig, men det var første gang vi hadde sovesal inn i første uken i september, sier Selsvik. Noen reiste hjem Studentene som ikke finner seg bolig til studiestart må ta til takke med å dele kjøkken, bad og tak over hodet. – Dette er ikke et permanent boligtilbud, og en helt annen standard enn boligene våre. Det reflekterer selvfølgelig prisnivået for å ha en soveplass. Studentene som tilbringer natta på sovesal betaler 1.000 kroner for en halv måned og 2.000 for en hel måned. – Jeg tror mange likevel er fornøyd med å få en løsning på en vanskelig situasjon, sier Selsvik. Selsvik forteller at de fleste pleier

STUDVEST

å finne seg et sted å bo i løpet av velkomstuken eller uken etter. Fjoråret var derimot litt annerledes enn de tidligere årene. – Det som var litt kjipt med i or, var at jeg for første gang fikk høre om studenter som heller reiste hjem og utsatte studiestarten. Mangel på boliger Økningen i studenter som bor på sovesal de første ukene av studiene tror Selsvik skyldes for få studentboliger og en nedgang av utleieenheter. I or sto over 4.600 studenter i kø til studentbolig i Bergen. I år står 500 flere i boligkøen. Hvilke studenter som får bolig avhenger av Sammen sitt tildelingsreglement. – Internasjonale studenter har boliggaranti. Så de tar selvsagt en del av boligene våre. Mange av dem bor riktignok i en to-romsløsning som det stort sett bare er internasjonale studenter som gjør. – Ellers gjelder det å være tidlig ute. Nye studenter prioriteres også ofte, sier Selsvik. Fikk ikke Sammen bolig Helene Njå (23) opplevde også å ikke få et tilbud fra Sammen om studentbolig da hun startet på musikkterapi-studie. – Jeg søkte innen fristen, men fikk ikke noe, forteller Njå. Da fant hun seg heller bolig på det private utleiemarkedet. Njå er usikker på om hun ville benyttet

seg av sovesaltilbudet da hun startet å studere. – Hvis jeg visste at jeg hadde et sted å bo etter kort tid, så kanskje, men ikke en hel måned. Det hadde blitt for intimt, sier hun. Samtidig mener Njå at tiltaket ikke løser hovedproblemet. – Det er bra at de har tilbud for de som ikke har funnet noe innen august, men de burde jo heller bygge flere studentboliger sånn at man faktisk får et sted å bo, sier Njå. Planlegger nye boliger Om det blir like mange som tilbringer de første ukene på sovesal i år, er Sjur Selsvik usikker på. – Jeg vet ikke hvordan det blir, men vi har dessverre ikke åpnet noe nye boligenheter til studiestart, sier Selsvik. Han tror løsningen på boligmangelen for studenter er flere boliger. Sammen jobber med dette. – Vi håper på å få etablert langt over 200 nye hybelenheter på Laksevåg Verft til vårsemesteret, sier han. Hybelleilighetene som skal bygges på Laksevåg er modulleiligheter som kan settes opp raskt, som Studvest tidligere har skrevet om. – Litt lenger frem i tid håper vi på å få bygge boliger i Neumannsgate og Sydneskvartalet. Vi ser på prosjekter overalt.

KONKURRANSE: Helene Njå søkte senere bolig og fikk ikke tilbud i første omgang. FOTO: Iben Lauvland Longva

BESTEMT: Sjur Selsvik ønsker å få løst boligsituasjonen for studentene. FOTO: Sigrid Andrea Sandve Tellmann

NYHET · 10. AUGUST 2026

Bli med i

Infomøte onsdag 19. august kl. 1700 i erde etasje på Studentsenteret!

d Få re

ing! r a f r nell e o j s k a

Vi søker:

Nyhetsjournalister, kulturjournalister, fotografer, illustratører Fanta s sosial tisk t miljø og grafiske designere ink luder t !

Send epost med søknad, CV og arbeidsprøver til redaksjonen@studvest.no innen 31. august! Ingen formelle erfaringer kreves. Søknadene behandles forløpende. Se studvest.no eller følg oss på Instagram @studvest for mer informasjon.

Vil du jobbe med oss? Vi søker nye journalister, fotografer, illustratører og brekkere. Søknadsfrist 31. august. Vi søker nye medlemmer til redaksjonen – vil du være med på å lage Bergens største studentavis? Studvest er Norges nest største og eldste studentavis. Vi dekker alt fra nyheter og kultur i studentlivet. Hos oss får du muligheten til å utvikle deg journalistisk, jobbe i et engasjerende og sosialt miljø – og bli en del av studentmedia i Bergen. Vi søker frivillige journalister til nyhets-, kultur- og engelskredaksjonen. Vi søker også fotografer, illustratører og grafiske designere! Søknad, CV og arbeidsprøver sendes til redaksjonen@studvest.no innen søknadsfristen 31. august. Presiser hvilken stilling du søker på. Ingen formelle erfaringer kreves. Søknadene behandles forløpende. Mer informasjon om de ulike redaksjonene finner du lenger ned. Studvest er lokalavisen til 35.000 studenter i Bergen og dekker alle studieinstitusjonene som er underlagt studentsamskipnaden Sammen. Avisen ble grunnlagt i 1945, og har et opplag på 2500, og tre-fire utgaver i semesteret. Våren 2025 gikk vi fra avis til magasin. I tillegg til magasinet, har vi nettavis hvor vi publiserer daglig. Vi har ukentlige redaksjonsmøter hver onsdag på Studvest-kontoret, og som journalist vil det være forventet at du deltar på disse. Som frivillig i Studvest vil du bli del av en stor studentorganisasjon med et aktivt og sosialt miljø, der det skjer mye gøy utenfor deadlines. Dette er et frivillig verv der vi forventer at man leverer – men alt er tilpasset studiehverdagen, slik at det skal være overkommelig ved siden

av forelesninger og eksamen. Det spiller ingen rolle hvilket studie du går, eller hvilken institusjon du tilhører. Infomøte: 19. august kl. 17.00 på Studvests kontor, Studentsenteret, 4. etasje. Du kan også møte oss på stand i Grieghallen torsdag 13. august fra klokken 11.00 til 17.00. Journalister Som journalist kan du søke deg til enten nyhets- eller kulturredaksjonen. Du må ha lyst til å skrive og ha interesse for samfunn, nyheter og/eller student- og kulturliv. Spesifiser i søknaden hvilken redaksjon du ønsker å jobbe i. Er du engasjert i hva som skjer i studentmiljøet, og nysgjerrig på hva som får studenter til å bry seg? I nyhetsredaksjonen får du dekke alt fra politiske debatter og økonomiske utfordringer, til hendelser som skjer akkurat nå. Vi har tidligere hatt breaking newssaker som store riksmedier som VG og NRK har plukket opp – kanskje blir det deg de siterer neste gang? Brenner du for kulturjournalistikk og elsker å oppdage alt det morsomme som skjer i Bergen? I kulturredaksjonen kan du skrive portrettintervjuer med artister, forfattere og filmskapere, anmelde konserter, bøker og filmer – eller grave i utfordringer i byens kulturliv. Har du et ekstra øye for saker det er verdt å grave litt dypere i? Studvest ønsker å satse mer på undersøkende journalistikk, og jobber med å etablere en egen gravegruppe. Her vil journalister få muligheten til å bruke mer tid på større saker, følge opp tips og undersøke det som ikke alltid lar seg besvare

med én telefon eller ett intervju. Gravegruppen er et prosjekt vi ønsker å utvikle fortløpende, med mål om oppstart i løpet av semesteret. Dersom du søker nyhets- eller kulturredaksjonen og er spesielt interessert i graving og undersøkende journalistikk, skriv gjerne dette i søknaden. Du trenger ikke å ha erfaring med graving fra før – det viktigste er at du er nysgjerrig, grundig og har lyst til å finne ut hva som egentlig foregår. Journalister kan også skrive større featureartikler, guider, portretter, anmeldelser og meningsinnhold som kommentarer og den lettbeinte apropos-spalten. PS! We have an english section open for exchange students. Send your application to redaksjonen@studvest. no by the 31th of August. Fotografer Nå som Studvest har blitt et magasin, satser vi enda mer på visuell historiefortelling. Vi ser etter folk som elsker å ta bilder, eksperimentere med uttrykk og være kreative. Det er ikke et krav med tidligere erfaring, men litt fotokunnskaper kan være en fordel. Erfaring med engangskamera og mobil kan være like verdifullt som erfaring med tunge speilreflekser. Vi trenger fotografer som kan ta spennende nyhets- og reportasjebilder og portretter som skiller seg ut. Du vil få bildene publisert både på nett og i papiravisen. Du vil, gjennom tett samarbeid med journalistene, få erfaring fra blant annet portrett-, reportasje-, nyhets- og konsertfotografering. Eget utstyr er ikke nødvendig. Illustratører Liker du å tegne og formidle ideer visuelt? Vi ønsker oss kreative hoder som kan lage illustrasjoner til magasinet, nyhetssaker og meningsinnhold.

Her får du stor frihet til å komme med egne ideer som løfter sakene våre visuelt og du kan i stor grad tilpasse arbeidstiden din selv. Illustrasjoner har en sterk posisjon i Studvest og er en viktig del av sakene både på nett og i avis. Grafiske designere Som brekker jobber du med layout og design, og du bør ha en interesse for digital fortellerteknikk, grafisk utforming og ikke minst god tålmodighet. Det er en rolle for deg som liker visuell struktur, typografi og å få ting til å se skikkelig bra ut på trykk. Du må ha kjennskap til Adobe InDesign. Du vil ha som hovedoppgave å delta i utformingen av magasinet. Å jobbe som avisdesigner i Studvest er en god mulighet til å få erfaring med avisproduksjon hvor du må jobbe eektivt, presist og i tett og kontinuerlig samarbeid med flere. Stillingen som avisdesigner er honorert. Spørsmål kan rettes til: Malene Langeland Sulen Ansvarlig redaktør ansvarligredaktor@studvest.no Iben Lauvland Longva Nyhetsredaktør nyhetsredaktor@studvest.no Martin Larsen Kulturredaktør kulturredaktor@studvest.no Neri B. Shaw Fotoredaktør fotoredaktor@studvest.no Eller send oss en melding på Instagram til @studvest!

BERGEN BYS UTDANNINGSTIFTELSE Midler fra stiftelsen kan søkes av personer som er under høyere utdanning. Hvor studiene gjennomføres er ikke av betydning. Søkere til midler fra stiftelsen må derimot være folkeregistrert i Bergen. Mer informasjon om stiftelsen finner du på Bergen kommunes nettside Bergen kommune Bergen bys Utdanningsstiftelse.

Søkere må benytte stiftelsens eget søknadsskjema for 2026. I tillegg må nødvendig dokumentasjon, inkludert skattemelding, bostedsattest, bekreftelse av semesterregistrering og kontonummer vedlegges søknaden. Søknadsskjema åpnes 1. september og søknadsfrist er 30. september 2026. Du kan søke direkte i stipendportalen til høyre.

stipendportalen.no/utlysing/4990

Da hybel ble for dyrt kjøpte Lucie seilbåt

HIV OG HOI!: Eller på fransk hissez haut!

HÅVARD HJELMERVIK Kulturjournalist hjelmervik@studvest.no

Da Lucie Franssen skulle finne seg et sted å bo i Bergen, falt valget på en svensk seilbåt fra åtti-tallet. Nå bor geofysikkstudenten i Damsgårdssundet ombord i båten Iseå – med lekkasjen, stormnett og drømmer om Shetland.

En kjølig og klar ettermiddag flagrer et fargespill av flagg på de langstrakte mastene i Damsgårdssundet. Når man beveger seg langs kaien fanges blikket på båtinteriører fylt av lenestoler, potteplanter og tyrkiske tepper. Blant båtansamlingen finnes det en blåstripet perle med et vennlig ansikt på dekk. Lucie Franssen (22) er geofysikkstudent ved Universitetet i Bergen (UiB) og fordyper seg passende nok i oseanografi, som hun selv beskriver som; «læren om havstrømmer og sånt». Fra kollektiv til havneplass Hun inviterer oss om bord og vi trer inn i den smale nedgangsluken. Plutselig er vi i en hjemmekoselig lugar på størrelse med en liten studenthybel. Vi slår oss til rette ovenfor hverandre på det lille spisebordet.

– Hvor fikk du ideen om å flytte hit fra? – Jeg har drevet med seiling i ti år, og det var egentlig alltid en idé at jeg hadde lyst til å kjøpe meg en båt og bo i den mens jeg studerte. Tanken var å bo i kollektiv i et par år først. – Da jeg fikk studieplass i Bergen begynte jeg å se på hybler. Etter et par uker var jeg sånn: «Herregud, det er altfor dyrt». Da tenkte jeg: «Fuck det her, dette gidder jeg ikke». Hun forteller at jakten fra hybel til båt var en prosess som ikke var ferdig ved semesterstart. Derfor bodde hun først hos noen familievenner i Åsane, samtidig som søken etter den perfekte båten fortsatte. – Jeg hadde annonser ute på Finn og Facebook. Jeg ville finne en båt som ikke trengte altfor mye arbeid.

10. AUGUST 2026 · KULTUR

ANNY HELEN SKIBENES BIRKELID Fotojournalist birkelid@studvest.no

Til slutt fant hun seilbåten Juvelen i Asker. – Jeg dro på seiltur midt i semesteret for å hente den. Kalde stormnetter og mye vedlikehold Starten på det faktiske båtlivet var ikke fullt så romantisk som idéen. Franssen forteller om en brutal første vinter på vannet. – Det var sykt kaldt, og det blåste hele tiden. Det var helt forferdelig. Båten er delvis isolert og masten drar inn kulde. Det er heller ikke innebygd varme, som betyr at kulden må forebygges på andre måter. – Jeg har panelovn og parafinvarmer, men den er litt nede akkurat nå. – I vinter var det ikke akkurat badstue her inne. Jeg pleide å gå rundt med tre ullgensere samtidig.

DEKOR?: Hybelen er utradisjonell i seg selv, også det som henger på veggen.

STUDVEST

BÅTEN: - Juvelen og Iseå; Kjært barn har mange navn.

Som båteier er det også nødvendig å være aktsom. Mye av det man tar for gitt i en hybel må man være oppmerksom på i båt – Hvis en fortøyning ryker, må man opp og fikse det. Under stormen Amy røyk en bjelke på brygga. Hver gang jeg hører rare lyder om natten nå, blir jeg litt stresset. – Siden det er en gammel båt, lekker den litt. Med tiden slites også skroggjennomføringene ut. Når de ryker, kommer det vann inn og i verste fall synker båten. For Franssen kjennes vedlikeholdsstresset aller sterkest i eksamensperioden. – I eksamensperioden følte jeg at andre bare måtte stresse med matte, mens jeg måtte stresse med både matte og båt, sier Franssen med et smil om munnen. – Har du angret på valget? – Når jeg ligger våken om natten og det blåser som faen ute, tenker jeg noen ganger: «Hvorfor i helvete har jeg valgt dette her?» Men kjærligheten for livet på vannet er sterkere enn vinden. Hun forteller at, tross utfordringene, ønsker hun ikke å gi opp med det første. – Jeg er veldig glad i denne båten og har ikke lyst til å selge henne! Drømmen om et annerledes studentliv Livet i havnen har også bydd på en fin overraskelse - et godt sosialt fellesskap. – Det er veldig hyggelige folk her, man møter dem hele tiden på brygga eller ved badet. Det er noen pensjonister som bor i båten ved siden av, og hver gang jeg går ut av båten vinker de til meg. Franssens pratsomme personlighet har tilbudt flere goder enn bare koselig

STUDVEST

småprat. Befolkningen i havnen er mer enn bare gode samtalepartnere, de er også drevne sjøfolk med teft for å hjelpe en nyinnflyttet student. – Folk her er veldig hjelpsomme. Hvis jeg har spørsmål om treverk eller elektriske ting, så er det alltid noen som kan hjelpe. Båtens navn, Iseå - oversatt fra det franske hissez haut, «hiv og hoi», representerer at prosjektet handler om mer enn bare et sted å bo. Hun har ingen planer om å forlate båtlivet med det første. Tvert imot drømmer hun allerede om hvor Iseå skal ta henne videre. – Jeg har veldig lyst til å seile til Shetland. Og så vil jeg veldig gjerne inn i Sogneorden og rundt på Vestlandet. For Franssen representerer båten mer enn bare et sted å bo. Den representerer frihet, eventyrlyst og et ønske om å utforske verdens ukjente kroker. Mest av alt er dette en mulighet til å leve litt annerledes enn alle andre. – Om 20 år er det mye kulere å se tilbake på at man har bodd i en seilbåt enn i hybel eller kollektiv.

FORNØYD: Tross utfordringer ser hun ikke for seg et annet liv.

KULTUR · 10. AUGUST 2026

– Fadderveka er eit maraton, ikkje ein sprint Alkohol, nye andlet og eit hav av inntrykk – fadderveka er tø for dei fleste. Derfor har vi spurt fadderstyra ved UiB, HVL og NHH om å dele sine beste tips til korleis ein «nailar» fadderveka. SOLVEIG TUFTO Kulturjournalist tufto@studvest.no

Me har kontakta dei ulike fadderstyra på mail for å høyre korleis du best skal overleve dine første veker som student. Tipset er klart: Ver open for å bli kjent med nye folk. Fadderstyret ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet Tipsene frå SV-styret er konkrete og presise: • Hugs å ete og drikke nok vatn. • Ver open for å bli kjent med nye folk. • Inkluder andre. • Følg med på informasjon som blir gitt på sosiale medier og på nettsidene til UiB. • Drikk med måte, og ikkje ver redd for å seie nei. • Ver open og interessert. Kjernestyret ved Noregs handelshøgskole – Ver open og bli med på ting, sjølv om det kan kjennast litt utanfor komfortsona i starten. Fadderveka er ei unik moglegheit til å bli kjend med mange nye menneske, og dei aller fleste er i akkurat same situasjon som deg. – Samstundes er det viktig å hugse å ta vare på både seg sjølv og andre undervegs. Drikk vatn, et godt og lytt til kroppen dersom du treng ein pause eller ein rolegare dag. Fadderveka er eit maraton, ikkje ein sprint. – Det viktigaste er ikkje å vere med på absolutt alt, men å finne menneske og miljø ein trivst i. Møt folk med ei positiv innstilling, ver inkluderande og våg å ta initiativ. Ofte er det dei små samtalane som blir starten på gode vennskap.

Fadderkoordinator på Høgskulen på Vestlandet Aurora Tomine er fadderkoordinator på HVL, og har fleire råd på lager. – Mitt beste tips til fadderveka er eigentleg ganske enkelt: sei ja til ting (men ikkje til alt). Det er lov å ta ei pause, dra heim tidleg eller skippe ein kveld om du treng det. Du går ikkje glipp av heile studietida fordi du ikkje er med på absolutt alt første veka. – Noko av det viktigaste du må ha i bakhodet er at du ikkje treng å drikke for å være ein del av fellesskapet. Det er null skam i å takke nei til alkohol, eller å drikke brus under drikkeleikar. Dei beste folka respekterer dette utan å stille spørsmål. Fadderveka handlar mykje meir om å bli kjent med menneskene rundt deg, enn å ha fokus på kva folk har i glaset. – Ikkje minst vær åpen og nysgjerrig på folk rundt deg. Alle er eigentleg nervøse og på leit etter nye venar, sjølv om det kanskje ikkje alltid ser sånn ut. Sett deg ved sida av nokon du ikkje kjenner, bli med på den tilfeldige samtalen i køa, eller inviter til en ka dagen etter fest. Det er ofte dei små augeblikka som er starten på dei beste vennskapa. – Og så en liten ekstra nevnelse til alle dei flotte studentorganisasjonene vi har på HVL: Meld deg inn i studentorganisasjonar, idrettslag, kor, revy eller frivillige gruppar. Det er kanskje den lettaste men også mest givande måten og finne folk med same interesser som deg på! Ho avslutter og skriv: – KOS DEG MASSE! Fadderveka kan være kaotisk, klein, morosam og veldig fin. Ofte alt på same tid! Det er ingen som forventar at du skal ha full kontroll frå dag ein.

10. AUGUST 2026 · KULTUR

KONKRET: Fadderstyret på SV gir konkrete tips til korleis ein lukkast i fadderveka. FOTO: Privat

TA EIN PAUSE: Du treng ikkje sprinte. FOTO: Privat / Oskar Bondkall

SEI JA: Men viktigst av alt, kos deg! FOTO: Privat / STVL

STUDVEST

– Jeg har kjempetro på skippertak STUDIESTRATEGIER: Førsteamanuensis Kristoffer Jul-Larsen kommer med tips til studenter som leser til eksamen.

Lurer du på hvordan du skal komme deg gjennom eksamenslesingen uten å miste både fokus og forstand?

Kristoer Jul-Larsen er førsteamanuensis ved lærer- og barnehageutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Han jobber primært med norskfaget, men underviser også i akademisk skriving. I det siste har han jobbet med spørsmål rundt oppmerksomhet og lesing. Hvordan planlegge eksamensforberedelser? Jul-Larsen starter med det klassiske rådet: å begynne tidlig. Dersom du sitter midt i innspurten med eksamen om et par uker, anbefaler han å skae oversikt over emnet, og da særlig å se til emneplanen – «bruk de ressursene som universitetet eller høyskolen er pålagt å lage for studentene». – Det er en type tekster som er ganske kjedelige, og som når man møter dem i begynnelsen av semesteret oppleves litt meningsløse og tomme. Når du kikker på dem igjen, rett foran eksamen, står det formulert ganske mye der om hva man behøver å vite for å skulle gå opp til eksamen, sier han.

STUDVEST

HANNY ØIAMOHOLSEN Kulturjournalist holsen@studvest.no

SIRI ANGVIK Foto- og layoutredaktør fotoredaktor@studvest.no

Han trekker særlig fram læringsutbyttebeskrivelsene. Se hvilke deler av pensum og undervisning som knytter seg til de konkrete formuleringene. – Å bruke slike dokumenter til å styre lesingen gjør den mer meningsfull. Når du forstår hvorfor du skal lese noe, blir det lettere å bygge interesse. Motivasjonen øker, og du husker mer, sier han.

– «Jeg skal bare sjekke én ting» kan fort bli en avsporing. Han oppmuntrer til å være bevisst på hva som gjør en sårbar for å bli avsporet. Han vil ikke svartmale enkelte pauseaktiviteter, men peker på at sosiale medier ofte gir dopaminrush som tapper energi og forstyrrer fokus. – Det kan være bedre å snakke med noen, stirre ut i luften, og være litt bevisst seg selv.

Slik strukturer du studieøktene På spørsmål om hvor lenge man realistisk sett kan jobbe eektivt, sier Jul-Larsen at det varierer fra person til person, men at «en arbeidsdag er en arbeidsdag av en grunn». – Man skal vanligvis ikke forvente mer av seg selv enn de åtte timene. Det er likevel klart at når vi er i eksamensinnspurten, klarer de aller fleste å prestere høyt over tid en liten stund – men du kan ikke holde det gående lenge, sier han. Når det gjelder pauser, handler det om å finne en rytme som fungerer for deg. Han trekker fram at det er i overgangssituasjoner vi er sårbare.

Hva er de beste studiestrategiene? Jul-Larsen understreker viktigheten av å jobbe aktivt med stoet, ikke bare lese. – Det er vanskelig å huske noe etter å ha lest det én gang. Vi husker gjennom gjentakelse. Jo flere ganger du har hentet fram et faktum, jo bedre sitter det, sier han. Han minner også om at vi husker fysiske formater bedre. – Hukommelsen vår er knyttet til romfølelse. Å vite hvor i teksten noe står, hjelper oss å huske det, sier han.

Begrepene «active recall» og «spaced repetition» er populære på sosiale medier – og helt i tråd med forskningen, sier han. Men han advarer mot å gjøre teknikkene til et mål i seg selv. – Det viktigste er å knytte stoet til det faglige byggverket du bygger i emnet. Det får man ikke til kun gjennom hukommelsestekniske verktøy, man er nødt til å diskutere spørsmålene, sier han. Som sensor ser han særlig etter hvordan studenter bruker fagbegreper. – Det er flott om du kan forklare et begrep. Enda bedre er det om du kan bruke det meningsfullt. Det er noe som først og fremst øves gjennom å bruke språket på flere måter, sier han. Ikke gi opp Hvis du ligger langt bak, har Jul-Larsen en trøstende beskjed: «Skippertak kan være enormt eektivt». – Jeg har kjempetro på skippertak. Det er en av de aller viktigste arbeidsmåtene folk har. Man skal ikke gi opp, sier han.

KULTUR · 10. AUGUST 2026

Katten – studentens beste venn? EFFEKTIVT: På sitt raskeste kan det produseres over 30.000 eksemplarer i timen. FOTO: Malene Langelund Sulen

Det er ikke alltid like lett å oppnå kattekontakt. Du setter deg på huk og begynner å lokke; pspspsspssk. Ignorert, igjen. INGEBORG TROVIK Kulturjournalist trovik@studvest.no

NORA HAUKEDAL HAMMERSTAD Illustratør hammerstad@studvest.no

AXEL SNORRASON Fotojournalist snorrason@studvest.no

Nikola Tesla oppdaget elektrisiteten da han som tolvåring strøk hånden over katten Mačak og så lyset fra små støt mellom håndflaten og kattepelsen. Katten har kanskje flere ideer å hviske studenter i øret, så hvordan kan du komme nærme nok til å høre dem? Jeg og gode kollegaer i Studvest har kartlagt gatene i Bergen og funnet flere katter nær studentene. Noen er hykleriske og inviterer tilsynelatende til kos, før de klorer til, slik som den grå katten i Skuteviken. De aller fleste er likevel hyggelige, som den brun-grå med hvite sokker i Repslagergaten som hilser på alle. For mange studenter, uten mulighet til å ha egne dyr, er gatekattene det nærmeste man kommer. Å få kontakt med dem er derimot en egen kunst.

10. AUGUST 2026 · KULTUR

Katte-hvisking Katteelskerne og frivillige hos dyrevernsorganisasjonen Kattens Vern, Veronika Taule og Nora Hisdal, tar meg imot i adopsjonshjemmet deres på Bønes. Rundt oss er det katter i ulike stadier av tillit til verden. Noen er lekne, andre er redde. – Du merker fort om en katt vil bli klappet. Det handler om å gjøre seg trygg for katten. Katter bryr seg om lukt. Hvis jeg hadde hatt briller og ville hilst på en katt … Taule tar av seg metaforiske briller og vifter dem i luften. – Hadde jeg latt den lukte litt på brillene og blunket sakte. Nå er jeg litt «crazy cat lady», men det er nå det. Man kan også kose med luften for å vise hva man vil, men man må se det an. Får de veldig store pupiller, får du ikke kost. – Som regel stikker katten før den angriper, humrer Taule. Jeg forteller at jeg ofte opplever det motsatte: katter som stryker seg mot leggene mine, men hopper unna i det jeg prøver å klappe dem. – Du vet, når hunder legger seg på ryggen vil de ha kos på magen. Det samme

gjør katter, men de vil ikke ha kos. De viser at de er såpass trygge på deg, at de kan stolt vise fram den mest sårbare delen av kroppen, uten at du tar på. Men det kommer an på personligheten. Av og til vil de bare ha litt oppmerksomhet, smiler hun. Er man så heldig å puse seg innpå målet, burde man ikke nærme seg kattens hode ovenfra. Det kan virke truende. Taule tipser om at man burde kose i nakke- og hode-området for å nyttemaksimere kløingen. – Katter er veldig sensitive og kan lett bli overstimulerte. Så hvis du har lyst til å kose med en katt lengst mulig, hold deg fra halsen opp. Det området elsker de. Katten hennes heter Chanel. Ikke tilfeldig. – Katter liker «sj»-lyder. Så pspspsspssk fungerer. Egentlig er det bare en lyd for å få oppmerksomhet. Føler du at lokkingen din ikke nytter eller et behov for å innynde deg gjennom andre midler? Våre eksperter fraråder bestemt å mate andres katter. Katter kan ha allergier, være på slankekur, eller leve på råkost hjemme – noe din sjarmoensiv fort kan forstyrre.

STUDVEST

elund Sulen

BLID: Selvfølgelig er man blid når en robot løfter papirruller på ett tonn for deg. FOTO: Malene Langelund Sulen

PAPIR: Her ser du papiret før det blir avisen som du ser i baklommen. FOTO: Malene Langelund Sulen

KATTE-HJELPERE: Nora Hisdal (til venstre) og Veronika Taule (til høyre) bruker tid til innsatts for Vestlandets katter. FOTO: Axel Snorrason

STUDVEST

Frihetens problem Når man først går rundt og lokker på katter, kan det hende man kommer over en av de mange kattene som er bortkommende eller hjemløse. Taule og Hisdal er enig om at det er et problem med mange hjemløse katter i Bergen, og sier de får inn katter hver dag i sommersesongen – Hvordan ser man forskjellen på en katt som er hjemløs og en som ikke er det? – En bortkommen katt kan se helt fin ut, fordi den alltid blir matet av en søt gammel dame, og har blitt det i åresvis. Egentlig går katten rundt med orm og er veldig syk, men fordi den er litt rund i kantene og får mat jevnlig, så tror folk at den har et hjem, forklarer Taule. – Det er bedre å ta de inn til dyrlegen og sjekke «chip» en gang for mye, enn en gang for lite, oppfordrer Hisdal. Dagen før fikk de inn en katt som så frisk ut, bortsett fra at den var sulten og mager. Da de sjekket den elektroniske ID-brikken viste det seg at katten kom fra Haugesund. Den var i familie med Hanne Krogh, og hadde vært borte i en måned. Krogh la ut et takkeinnlegg på Facebook samme dag.

– Du må se litt på tilstanden til katten. Har den lang mattert pels, full av floker, er det større sannsynlighet for at katten ikke har et hjem, svarer Taule. Mistenker du at en katt ikke har et hjem kan du først dele dine mistanker på Facebook, før du kontakter Kattens Vern eller Dyrebeskyttelsen. Klarer du å ta den med deg, er det gratis å sjekke «chip» både hos dyrlegen og hos dyrevernorganisasjonene. – Det er ikke en menneskerett å ha dyr, sier Taule. – Så hvis du velger å få en katt, må den ha det bra: riktig mat, nok væske, og årlige helsesjekker. Du skal ha penger nok til å ta den til veterinæren i hverdagen og veterinærvakten i helgene. Jeg tenker på den risikosøkende, men kosete oransje katten i svingen i Absalon Beyers gate. På den grå katten i Skuteviksveien som lokker deg inn for så å klore. På Advokatten som mistet sin Pus.jur i or. På alle kattene i kartet mitt, som lever sine dobbeltliv mellom gatene og de menneskene som har begynt å kjenne dem. Pspspsspssk. Av og til svarer de.

KULTUR · 10. AUGUST 2026

Kosebane eller vorspielvogn? Bybanen er hovedpulsåren som frakter passasjerer til både jobb og fest. Linje 2 er en rolig rute, mens linje 1 en lørdagskveld er nærere et vorspiel enn en kollektivtransportrute. 22

10. AUGUST 2026 · KULTUR

AURORA KALLEVÅG Kulturredaktør kulturredaktor@studvest.no NERI B. SHAW Fotojournalist shaw@studvest.no

STUDVEST

Vi studenter skråler og erobrer denne byen hver august, og holder tempoet høyt store deler av året. Det er ingen tvil om at Bergen er en studentby, og vi ter oss deretter. Likevel mener en av byens skjulte tannhjul at vi ikke er så verst. Selv ikke med promille en lørdagskveld. Yngve Fauskanger Jenssen er vognfører på bybanen, og begynte i denne jobben som student med behov for en deltidsjobb. For å bli sjåfør på det røde lynet i sentrum må man ha førerkort klasse B, gjennomføre vognføreropplæring, før man til slutt må bestå oppkjøring. Jenssen forlot aldri førersetet og har nå vært vognfører i 12 år. Denne lørdagskvelden vi treer han, påpeker han at er vårens roligste lørdag. Vi sitter på med bybanens linje 2: Sentrum-Fyllingsdalen. – Kosebanen, kommenterer Jenssen. I krysningspunktet mellom linje 1 og linje 2 ved Nonneseter kan vi se fulle vogner med festglade studenter. Jenssen kaller det en vorspielvogn. – Hvor urolig skal det være før du griper inn? – Man må se det litt an, er det mange vanlige passasjerer på en vorspielvogn ber jeg de andre roe seg. Hvis det kun er de som skal på byen så nøytraliserer de hverandre ved at alle bråker uansett. – De utenfor tar ikke alltid hensyn til egen sikkerhet I vår vogn er det derimot stille. En liten gjeng med klirrende poser går av på Fløen, og etter Kronstad er linje 2 tom hele veien til endestoppet. Jenssen forteller at han må ha et skyhøyt fokus på omgivelsene uavhengig hvor stille eller bråkete vognen han frakter er. – Det er mye som skjer i sentrum, spesielt på nattestid. Veldig mange er beruset, og de tenker ikke over at banen kommer. Du vet aldri hva som skjer, så man må alltid ha en plan. Bybanen har lengre bremsetid enn en vanlig bil, og det er spesielt en gruppe myke trafikanter som er utfordrende, nemlig el-sparkesyklistene. Jenssen forteller at passasjerene sjeldent forstyrrer fokuset, og han har aldri vært involvert i en bybaneulykke. Likevel påpeker han at bybanen bruker lenger tid på å stoppe enn flere kanskje forstår. – Jeg føler at passasjerene om bord tar hensyn til sin sikkerhet. Det er heller de som er utenfor som ikke alltid tar hensyn til sin egen sikkerhet. Vi snakker litt mer om bybanen, hensyn og alkohol. Jenssen forteller at han har merket en endring de siste årene. Skrålet har roet seg ned. Noe av grunnen mener han er avlastningen som kom etter at linje 2 åpnet. – Da blir det ikke like fullt, og dermed ikke like mye støy eller situasjoner. – Men jeg tror også at det har vært en positiv utvikling som kanskje skyldes at fadderene eller fadderuken tar ansvar selv også. Han spekulerer ikke videre, men mener at studentene som kom etter korona er høfligere og skaper færre situasjoner man trenger å bryte inn i enn før.

– Min drømmepassasjer tar hensyn til andre personer, og tenker at alle rundt skal ha en hyggelig og behagelig tur. Nattmat og geitehoder De røde vognene er en synlig del av byen. I 2025 hadde bybanen 25.9 millioner påstigninger. – Føler du at jobben din betyr noe for bergenserne? – Jeg håper jo det. – Man er litt usynlig der man sitter, men det er stort sett bare positive tilbakemeldinger å få. Selv om pendlerruta kanskje kan være repetitiv for passasjerene, kjeder aldri Jenssen seg. – Når du sitter der er det så masse å ta inn over seg. – Du får en veldig rask tidsflyt om du skjønner? På spørsmål om hvordan en drømmepassasjer oppfører seg er svaret klart: – Min drømmepassasjer tar hensyn til andre personer, og tenker at alle rundt skal ha en hyggelig og behagelig tur. Han legger til: – Og gjerne ikke ha volumet på hodetelefonen så høyt at du ikke hører eventuelle meldinger på intercomen. – Hva skal man absolutt ikke gjøre? – All form for plaging eller trakassering av andre medpassasjerer er uakseptabelt. Ikke forstyrr føreren, og ikke dra i nødbremsen med mindre det er nødvendig. I løpet av intervjuet tar vi en pause i et gammelt trehus på Kronstad. Dette huset hørte en gang til Bergensbanen, og Jenssen forteller at noen deler av bybanen også er bygget på den gamle Bergensbanen. Da vi setter oss ved bordet kommer fotografen på at vi glemte nattmaten vår på bybanen. Det leder opp til et naturlig spørsmål: – Hva er det rareste dere har funnet? – Det dukker opp mye rart. I forbindelse med påsken for noen år siden fant en kollega av meg en geitehodeskalle med horn. Det så ut som en satanistisk eekt. Maten vår er borte da vi går på igjen, vi finner heller ingen obskure objekter til hittegods. Det er likevel noe som er umulig å la gå ubemerket hen. De ulike jinglene som pryder hvert stopp, noen litt finere enn andre. Før vi runder av må jeg spørre hva sjåføren selv mener om kjennetegnet: – Ettersom årene har gått har jeg mentalt plukket dem ut. Det er ikke noe galt med dem, jeg bare hører dem ikke lenger.

LØRDAG: Dette var ikke synet Studvest forventet seg en lørdagskveld.

TANNHJUL: Tross oransje jakke er sjåførene relativt anonyme.

STUDVEST

KULTUR · 10. AUGUST 2026

Psykologene svarer på dine spørsmål

SIMON HOLE Fast spaltist hole@studvest.no

ILLUSTRASJON: Øyvor Mortenvoll

Hvorfor får man hjemlengsel? Hjemlengsel er nok noe enhver student kjenner på i løpet av studietiden. Ja, med mindre man bor i mammas kjellerleilighet kanskje… Det er uansett ganske kjipt når den kommer krypende; ofte uten at man helt skjønner hvorfor. Uansett årsak så gir det deg en pekepinn på hva du faktisk bryr deg om. Om ikke annet så er den en fin påminner på alt fine du har i livet ditt der hjemme. Hjemlengselen kommer gjerne når man selv står på litt ustø grunn. Ikke rart at man søker til noe som er trygt og gjenkjennelig når man finner seg selv i en ny og ukjent by. Man begynner naturlig nok å lengte etter det trygge. I tillegg er det mye identitet i hvor man kommer fra. Å bli frakoblet fra hjemmet sitt kan være litt som å bli frakoblet en bit av seg selv. Hjemlengsel er en komplisert følelse og det finnes mange årsaker til den. Som alle andre følelser gir den deg mye informasjon for hvilke behov du har og hva du bryr deg om.

Hvorfor prokrastinerer jeg? Dette er et spørsmål de fleste spør seg selv litt for ofte. For eksempel når man skal skrive en spalte til Studvest… Følelsen av å bestemme seg for å utsette noe kan være ganske god. Det er som at handlingen om å la være å gjøre det du skal, på en eller annen måte er produktiv. Det som ikke er så gøy er når tidsfristen nærmer seg og panikken setter inn. En del av svaret på dette spørsmålet handler nok om kvaliteten til motivasjonen din. Dersom det du må gjøre ikke er så gøy i seg selv, men du vet det fører til noe du vil oppnå, så er det mye lettere å prokrastinere. En annen ting er at prokrastinering kan handle om å utsette ubehag. Hvis du skal gjøre noe du syns er vanskelig, eller tenker du ikke vil mestre, så er det veldig lett å ville unngå det. Hvis man unngår noe man tror vil gi ubehag, så vil vegringen man har for å gjøre det bare øke. Så for å bli bedre: len deg inn i ubehaget og gjør det!

Hva er egentlig fylleangst? Vi har alle vært der. Søndag morgen med trang hjelm, turbulent mage og tanker om alt du gjorde galt som spinner i 100km/t. Hvert minne om det flaue du gjorde kvelden før griper deg om hjertet og føles ut som det verste noe menneske noensinne har gjort. Man er jo ofte flau, men alkoholen tar angsten og skrur den opp ti hakk. Grunnen til det ligger nok mye i alkoholen sin påvirkning på hjernekjemien. Enkelt sagt så er man ikke helt i vater, hverken i kroppen eller i hodet, så de evnene man vanligvis har til å regulere følelsene sine er svekket. Det hjelper heller ikke at gårsdagens versjon av deg selv, hadde en svekket evne til konsekvenstenkning og mindre selvkontroll enn vanlig. I verste fall kan det gjøre at man handler imot de holdningene og verdiene man vanligvis har. Det slår gjerne et kraftig slag i selvfølelsen. Det er dessverre ikke så mye å gjøre med det enn å svelge stoltheten sin, akseptere gårsdagens flauser og sverge til å aldri mer drikke (frem til neste helg).

Viktigheten av fellesskap - hvorfor bør man delta? Mennesker er sosiale dyr, om du vil det eller ei. Dette er uavhengig hvor du befinner deg på ekstrovert-introvert skalaen. Vi har et grunnleggende behov for tilhørighet og identitet med dem vi omgås. Det er derfor ikke rart at isolasjon og ensomhet er usunt for oss i store mengder. Kroppen og psyken er bygd for å leve i fellesskap. Og ikke minst, det kjennes godt å være en del av fellesskapet.

10. AUGUST 2026 · PSYKOLOGISPALTEN

Tankespinn Mira Munthe-Kaas og Simon Hole er psykologistudenter og vil lære bort det de kan om psykisk helse. I denne spalten kan du lese om hvordan vi som unge voksne forholder oss til egen og andres psykiske helse. Send spørsmål, ris eller ros til: kaas@studvest.no og hole@studvest.no.

STUDVEST

I kulturen vår er det et stort fokus på at man skal klare seg alene. Vi skal være uavhengige og selvstendige! Ja, det er viktig å stå på egne bein og ha ryggmarg, men det er også viktig å kunne lene seg på andre, og spørre om hjelp. Mange kan kjenne seg som en byrde dersom de ber andre om hjelp, men hva tenker du når andre spør deg om hjelp? Kjennes det ikke litt godt? Vi må legge vekk stoltheten om at vi kan mestre alt alene, og innse at mye av endringen skjer når vi samarbeider, både inni oss selv og utenfor. Kjemi mellom mennesker, stemmer ofte førsteinntrykket? Husk tilbake! Husker du hvordan det var å møte vennen din for første gang? Hva tenkte du da om vedkommende? Stemmer det overens med hvordan du ser vennen din i dag? Førsteinntrykk oppstår med en gang vi møter noen nye. Forestillingen vi danner oss baserer seg på svært lite informasjon. Hårsveis, stil, kroppsspråk er små hint vi bemerker oss. Dette mentale bildet baserer seg på tidligere erfaringer vi har hatt med andre mennesker. For eksempel kan man tenke at en person fremstår som selvsikker dersom de tar ordet og er god på blikkontakt, da dette er noe vi tidligere har erfart. Slik kan første inntrykk gi deg en pekepinn på hvordan denne personen er. Likevel kan den ta feil! Vi mennesker er dynamiske, og endrer oss i møte med tid og setting. En person kan oppfattes som sur en dag, og glad en annen. Det er derfor viktig å ikke stole helt blindt på førsteinntrykkene sine, men heller være åpen og nysgjerrig. Folk kan overraske deg!

STUDVEST

Hvorfor er det så mange kjærestepar som ser ut som de er søsken? Godt spørsmål! Noen kjærestepar kunne nesten vært søsken. Det sies at like barn leker best. Det sies også at motsetninger tiltrekker. Hvilken påstand vinner? Vi i tankespinn lener oss mest mot den førstnevnte, da dette er det vi ofte ser ute i verden. Mennesker er trygghetssøkende, på godt og vondt. Vi søker etter det som føles gjenkjennelig, da dette kan gi oss en følelse av forutsigbarhet og kontroll, og kjennes derfor trygt. Dette kommer tydelig frem når vi velger en partner. Det kan handle om utseende, men også personlighet, interesser og utstråling, og alt mulig annet. Om vi ser det gjennom Freud sine briller, kan det også være slik at man søker den som minner deg om en av dine foreldre (til og med). Dette gir forsåvidt mening, da familien vår føles kjent. Likevel har mange innsett at det ikke alltid er like hensiktsmessig å velge noen som likner på sin far. Alt i alt er det ganske vanlig at man velger partnere som likner en selv, da dette kjennes intuitivt og trygt. Det er ikke en fasit, motsetninger kan jo også komplimentere hverandre. Du bestemmer! Kan det være bra å være sjalu? Sårt tema! Men ja, kanskje sjalusi kan være bra? Alle følelser har en funksjon, det er som regel ikke helt tilfeldig at du kjenner deg sjalu. Å være sjalu er ikke en god følelse, og mange kan skamme seg over å kjenne på den. Sjalusi kan oppstå i alle typer relasjoner, i kjæresteforhold, vennskap, familie. Men hva forteller følelsen deg? Kjenner du deg utrygg på relasjonen, eller usikker på deg selv? Er den andre personen fraværende? Det er ikke lett å vite hvordan man skal møte sjalusien, men det er viktig å anerkjenne at den er der. Et tips fra oss er å ikke forsøke å kontrollere den andre personen for å ikke føle seg sjalu. Noen ganger kan det heller hjelpe å snakke om at du føler deg sjalu med personen det gjelder, heller enn å desperat forsøke å kvitte seg med følelsen. Forhåpentligvis kan dette føre til en dypere forståelse fra begges sider, noe som i beste utfall kan medbringe en tryggere og nærere relasjon.

PSYKOLOGISPALTEN · 10. AUGUST 2026

How to dress for the rain sustainably Rain is no stranger to Bergen, experiencing rainfall almost 239 out of 365 days of the year, making it the rainiest city in Europe. How should you dress in Bergen?

AALIYAH POPOOLA English journalist popoola@studvest.no

Life in Norway’s second largest city continues on as normal with the common Norwegian saying , “There is no bad weather, only bad clothes”. To avoid getting soaked, there are essential things to remember from layering to the right gear. Keeping your wardrobe sustainable while doing this is also important. Erina Grasdal Skarpenes, General Manager of Bergen’s Clothing Swap, explains that five percent of things that people donate don’t get worn again. – Sustainability keeps a personal look to your rainwear and avoids fast fashion, she says. – So how could you keep it sustainable? – One idea could be to try attending a clothing swap. Clothing Swap Bergen have been hosting events for five years. The clothing swap allows attendees to bring seven items per person and based on the clothing and quality, they are given a card with points and can buy clothes with them. Thrifting at stores such as UFF, Episode and Fretex is also a fun and sustainable way to create your rain wardrobe while also keeping prices aordable. Grasdal Skarpenes gives three good tips on how to dress for the rainy weather.

ONA BOVOLLEN Photo journalist bovollen@studvest.no

CREDIT CARDS: The cards allow attendees to keep their points for next event.

1. Stop and think: Plan what you need and what you could make While revamping your wardrobe, think to yourself: “What do I actually need?”. Do you have a rain jacket? Do you have a sweater of good quality to keep you warm? If not, it might be a good idea to knit your own sweater or scarf. Knitting may involve buying new wool, but it’s slow fashion that ensures you control the quality and longevity of your project. – You make it in your own way, Skarpenes explains. – The handmade pieces adds that personal connection to the wardrobe and makes it less likely to stay there rather than donating it.

10. AUGUST 2026 · ENGLISH

2. Layers upon layers upon layers – Layering your clothing is a staple element when going out in the wet weather. When picking layers to add to your wardrobe, it’s important to pick things that you can mix and match with dierent clothing. You should start with a base layer to keep you warm, like a t-shirt followed by a middle layer. This can be a sweater, hoodie or anything that protects you from the cold. Finally, a waterproof, windproof and thick layer is essential to keep yourself dry and to keep the rain out.

3. Umbrellas are out and good raingear is in – You cannot use an umbrella in Bergen. With strong winds coming from every direction, the chances of your umbrella going inside out or breaking are high, Skarpenes insisted. Instead, opt for a good quality raincoat that has a strong outer shell and hood that protects you from the elements. Rainboots are also a must if you want to survive the rain in Bergen – If you think rain boots are for children, then Bergen may not be for you, she smiled

STUDVEST

REPAIR CAFÉ: The event offers help to repair or adjust clothes, both from home or bought at the event.

ERINA GRASDAL SKARPENES: the General Manager of Bergen’s Clothing Swap.

DONATIONS: The event accepts up to 10 items of clothing, shoes, purses or jewelry per person.

STUDVEST

VOLUNTEER RAN: The event is made possible by a team of volunteers.

ENGLISH · 10. AUGUST 2026

Tilbudsguiden

Send tips til redaksjonen@studvest.no

Hva bør Studvest skrive om?

AKVARIET

DANS

Adresser: Rodi Bergen Domkirkegaten 4 Tlf: 46156565 rodifrisor.no

TILBUDSGUIDEN

Rodi Frisør Åsane Rollandslia 51, 5115 Ulset rodiaasane.no Følg oss på Instagram/Facebook STUDENTTILBUD 350kr

AVIS Vi spesialiserer oss på skinfade og skjegg, men vi klipper alle hår og fasonger! Drop-in og timebestilling

REISE OPTIKER

www.skyss.no REIS BILLIG MED STUDENTRABATT

NATTKLUBB

Som student får du 40% rabatt på enkeltbillett og periodebillett. Hugs gyldig studentbevis! KLATRING

TILBUDSGUIDEN

Arrangere fest? Kapasitet til 550 gjester Mulig å booke hele uken, også som privat arrangement i ukedager eller frem til kl. 22.00 på helg.

Send oss forespørsel: booking@biblioteketbar.no eller ring oss: Tel. 55011885

TRENING

GODE

Hva skjer på Biblioteket? Hver lørdag kl. 16.00-18.00 Jazz:potet Live Jazz https://www.jazzpotet.no/

TILBUD

Fredag & Lørdag 22.00-03.15 Dj lager fest og fyller vårt store dansegulv. https://biblioteketbar.no/

KJØRESKOLE

TIL KINO

STUDENTER 1 000 kr rabatt på kjøretimer på bil. Tilbudet kan ikke kombineres med andre tilbud eller rabatter.

Bergens største traﬁkkskole!

BERGEN

Centrum Traﬁkkskole har lang erfaring og gir deg personlig oppfølging fra første time av trygge og vennlige lærere. Vi dekker hele Bergensområdet og hjelper deg på veien til førerkortet! Tlf.nr 55 90 73 00 www.centrumtraﬁkk.no

FRISØR

PADELTENNIS YOGA & PILATES

GOLF

Liv Mari Lia Quizmaster

Resultater: 05: Dette resultatet er en Tsjernobyl-aktig katastrofe.

2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. STUDVEST

Hva er Nikola Tesla mest kjent for å ha funnet på? Hint: det finnes i en Tesla. Hvilket grunnsto skal vi fram til? Det er et metall, flytende i romtemperatur og har et annet metall i navnet. I matte, hva får du hvis du deler sinus på cosinus?

Hva er subjektet i setningen: «Hvor er mormors pistol?» Hvilken rolle spiller Harald Heide-Steen når han sier setningen over, i en sketsj som er mest kjent for sitatet: «Vi kan ikke se den grense under vann»? Hva var Mette-Marits fulle navn før hun ble kronprinsesse?

I hvilken kommune ligger Farrisvannet? Nevn et av bandmedlemmene i Coldplay som ikke er Chris Martin. Hva er hovedstaden i Chile?

11. 12.

Hva het New York da byen ble grunnlagt?

Hvem er ordfører i New York?

13.

Hvor mange år feirer USA som selvstendig nasjon 4. juli i år?

14.

Hva får du hvis du dypper loskiver i egg, melk, sukker, kanel og kardemomme, og så steiker dem?

15.

1. Chirag Rashmikant Patel og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid. 2. 62. 3. På Ekebergsletta i Oslo. 4. Dvergplanet. 5. Han vil at Pluto skal bli planet igjen. 6. Rikmannsstyre. 7. Anton. 8. LIS. 9. Lege i spesialisering. 10. 16. mai. 11. Tuva Fellmann og Ronny Brede Aase. 12. Irak. 13. 40. 14. En sarkofag. 15. Hieroglyfer. 16. Fire (tysk, fransk, italiensk og retoromansk). 17. Colombia. 18. Astrid Lindgren. 19. Frigjøringsdagen. 20. Obsessive compulsive disorder.

Hva er egentlig stoet lin?

610: Du får en trøsteklem fra Pluto. 1116: Gut, bene, bon, bun, som de ville ha sagt i Sveits. 1720: Du er en legende på nivå med Karpe.

FadderukeKryssord

Hva heter hotellkjeden Petter Stordalen eier?

16. 17. 18. 19. 20.

Og hva valgte han å døpe Friends Arena i Stockholm, etter han kjøpte den i 2024?

9 6

Hva heter Norges største garnprodusent? Med navn etter en norsk by, hva heter forsvarsavtalen Norge og Frankrike inngikk i vår? Hvilket sto oppstår i kroppen under anaerob trening? Hva kaller vi treningsøvelsen som kalles «wall sit» på engelsk?

Vannrett:

3. Rockeklubb 4. Lite av i Bergen 7. Bergen Lufthavn 8. Bare OK å rope i folkemengde i Bergen 10. Gluten, kanel og sukker 11. Studentsamskipnaden

Loddrett:

1. Byens beste nattmat 2. Militant speider 5. Koengen 14. august 6. Lokalt bryggeri 7. En godt nytt søndag 9. Rute 19

MORO FOR STUDENTENE · 10. AUGUST 2026

Sommerfest i kjeft Sjur Selsvik er for mange kjent som ansiktet til Sammen, og bærere tittelen styreleder. Det mange kanskje ikke vet er at han er Studentsenterets egen vinentusiast.

PERLER PÅ EN SNOR: Det perler både på bordet og

i munnen. FOTO: Vinmonopolet

4. 3.

1. 5.

Jeg har fått den store æren av å gjeste Studvests vinspalte i anledning velkomstuken, fadderuken, studiestart eller hva en måtte kalle det. Det er en viktig uke for mange nye studenter og oppgaven tas på største alvor. 1. Pongrácz Pris: 199,90kr Sør-Afrika 75cl Selv om denne helflasken bobler kommer helt fra Sør-Afrika er den laget på samme metode, Méthode Traditionelle (du skjønner hva det betyr selv om du ikke hadde fransk på VGS), som champagne! Her får du altså sammenlignbar vin til halvparten av literprisen. Den er en tørr, anvendelig og deilig vin som vil gjøre seg godt både i parken når solen steker og som en night cap på en veranda på Nordnes. Det kan jeg garantere, ettersom jeg har forsøkt begge to. Den er alt det en flaske musserende vin til 200kr skal være, med god munnfølelse og frisk smak av epler og sitrus. PS: Desto mer unik vinflaske, desto mer unik lysholder for ditt nye kollektiv.

2. Rosaura Pris: 149,90kr Italia 75cl Det finnes ikke dårlig vær i fadderuken, det finnes bare dårlig drikke. Rosaura er ikke dette. Når vi har etablert at det ikke finnes dårlig vær er jo været godt, da frister det selvsagt med en rosévin. Med Rosaura får du en rimelig rosé som gir det du vil ha av en sommerrosé. Dufter av røde bær, frisk og ukomplisert og tror du jammen ikke du smaker jordbær også. I fadderukens tjas og mas tilbyr Rosaura en trygg havn, det er jo fint det også. Kombiner dette med muligheten til å si at du ros(aurafarmer) så har du skaffet deg en sikker vinner. 3. Matua Lands and Legends Marlborough Sauvignon Blanc 2025 Pris: 99,90kr New Zealand 75cl Studiestarten er komplisert med nye venner, nytt studie og en ny by. Er dette tiden for kompleks vin man må jobbe med? Tja… Er det tiden for en duftbombe av en syrlig munnfest? Om du tenker ja, er Matua veien å gå.

10. AUGUST 2026 · BAKSIDENE

Dette er erketypisk Sauvignon Blanc fra New Zealand. Der Martin Kolberg sa «fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen» sier denne «syre, syre, syre». Mens munnhulen overfylles av spytt, rekker du også å kjenne duften av gul og grønn frukt. Det er en sommerfest i kjeft, en fest jeg jevnlig besøker. Ukomplisert, leskende og kompromissløst sommer. Jeg sier bare kos dere! 4. Ioppa Colline Novaresi Nebbiolo Pris: 149,90kr Italia 75cl Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for et glass rødvin en varm sommerkveld. Kanskje er det samsvaret i farge mellom himmel og glassinnhold, eller kanskje er det at utetemperaturen ligger og lurer på ideell rødvinstemperatur når vi nærmer oss midnatt? Deler du samme romantiske syn på kveldssommerrødvinen er denne nebbioloen en fin variant. Den er sval og leskende, ikke tung og kraftig. Dufter av kirsebær og en fin studiestart. I tillegg vil den gjøre seg godt ved siden av den pizzaen du får levert til Nygårdsparken.

5. A. Clouet Grande Réserve Brut Pris: 259.90kr Frankriket 37,5cl De som overbeviste folk om at bobler skal drikkes på 17. mai, nyttårsaften og blandet ut i appelsinjuice, har gjort mang en ung student en grov urett. Onde tunger vil kanskje ha det til at det er for råflott å stille med champagne i velkomstuken, men de tungene befinner seg ikke i min munn. Denne lille champagnen tilbyr luksus, ranement og fantastisk smak. Den bærer preg av autolyse, det som gir champagne sitt særegne smakspreg av brioche og kjeks. Hele munnen fylles opp av smak, nyanser og du kjenner et utall frukt, både tørket og fersk. Samtidig er den syrlig og knuskende tørr. Her får du en nokså rimelig (koster samme som en halvliter Kalinka og du får en bedre morgen etterpå) smakebit på hvorfor det faktisk er noe helt spesielt med champagne. PS: Du drikker ikke denne fra plastkopp i parken, spar den til et vorspiel hvor du vet de har skikkelige vinglass.

STUDVEST

STUDVEST Special Edition

Snusboksleken Fadderukeedition No.4

Den som er med på leken, må tåle streken! Studvest har laget en egen snusbokslek, fadderuke-edititon. Ikke la det går over stokk og stein, husk å kom deg trygt heim.

1. Her er det ingen grunn til å være trist, kast snusboksen til den som kom sist.

13. Sister or mister, hvem her vil du ha med på naken-Twister?

14. Snakk til meg, selv om du er luta lei, kast snusboksen til den som aldri hadde fått deg.

2. Kast snusboksen til noen som må bytte plass, med den som var sist på dass.

12. Her er det ingen grunn til å være sur, gi boksen til den du tror kan slå et bra hjul.

15. Noen i rommet er bedre enn andre til å lage mat, men hvem lager best salat?

3. På vors blir det alltid mye skrål, kast boksen til den som oftest vil på bar-crawl.

11. Dere har alle deres sjarm, men hvem her har hatt besøk i sin endetarm?

16. Vi sitter ikke her i pysjen, men hvem her tisser oftest i dusjen?

4. Det går ikke alltid i vedkommendes favør, men hvem er mest sjarmør?

10 spørsmål - SKÅL!

17. Nå er det bare å holde på sussebassen, hvem her blir oftest god i gassen?

5. Enten det går i pils eller Bayer, kem har best daier?

10. Kjenner du noen med liberal kanal, for hvem i rommet har hatt anal?

18. Bare å drikke, kjapt og pronto, hvem har allerede null på konto?

6. En i dette rommet insjer alltid til babb, men hvem her hadde sist skabb?

9. Det er fadderuka dag fem, hvem vil du helst her i rommet ha med hjem?

19. Jentene i hjørnet fniser, fordi hvem her drikker bare Breezer?

7. Her er det ingen grunn til å være diskré, men hvem av gutta har hatt gonoré?

8. Kast snusboksen til jenta i rommet du synes er flott, hun skal spandere en liten shot.

20. Hvis du enda ikke har fått boksen, er du ingen skurk, men du ta en STOR og heftig slurk.

STUDVEST

BAKSIDENE · 10. AUGUST 2026

Hva bør Studvest skrive om? Send tips til redaksjonen@studvest.no