Studvest nr.02 2026

S TUDVEST

Nr. 02, 2026 . Årgang 82 . Studvest.no . Gratis magasin

Pizza og gyros på statens regning

s.6—7

Møt kandidatene til Studentparlamentet

s.10

Fellesadministrasjonen sin «hemmelige pengepott»

s.18

Kva skjer med tilliten i eit samfunn når dei som har makt, ikkje tek ansvar?

Den siste tida har me sett fleire saker der makthavarane i samfunnet er råka av krise, kritikk og ansvarsfråskriving.

Den siste tida har me sett fleire saker der makthavarane i samfunnet er råka av krise, kritikk og ansvarsfråskriving.

Når ein står i ein posisjon med makt, vil dette føre til mange fordelar. Det kan vere godar i form av eksklusiv tilgang, påverknad og moglegheiter som dei fleste ikkje får. Samstundes er ikkje makt berre eit privilegium, men også eit stort ansvar.

Og fallhøgda, den er stor når det først går gale.

Ansvar handlar om å stille opp, sjølv når det stormar. Å bere konsekvensar av handlingar for dei du leiar – det gjeld folkevalde og personar med viktige samfunnsroller. Dette gjeld alle roller, frå studentpolitikarar til kronprinsesser. Likevel er det viktig å ha personar med ansvar. På denne måten er det nokon som må ta byrda dersom feil skulle skje.

Det er likevel når ein ikkje kan innsjå sine feil og stå i ansvaret at det blir eit problem. Ein stor del av problemet er at det svekkjer tillit til institusjonane og samfunnsrollene rundt oss. Tillit er limet til demokratiet, og utan dette kan samfunnsstrukturen rase frå kvarandre.

Kronprinsesse Mette Marit er eit av mange døme på dette. Etter sju veker fekk NRK endeleg eit intervju med kronprinsessa. Det har seinare blitt bekrefta at ho fekk vite dei viktigaste spørsmåla på førehand. Dette er eit problem. Då er dei med på å skape eit skreddarsydd bilete på korleis dei skal representerast for det norske folk. Ja, sjølv om responsen og svara ho gav verken var konkrete eller gode. Media skal ha moglegheit til å etterprøve folk med makt, inkludert kronprinsessa. Ho er ein representant for det norske kongehuset, og dermed representerar Noreg som institusjon.

Som den erde statsmakt er Studvest, på lik linje med NRK, TV2 og Bergens Tidende, ein viktig nøkkel i samfunnet for å halde personar med makt til ansvar. Vi er ei plattform som gir studentar, utdanningsinstitusjonar og politikarar moglegheita til å ytre seg og forklare si side av saka. I staden for å bli stempla som ein utfordrar blir vi ansett som fiende.

Jobben vår som journalistar er å stille vanskelege og kritiske spørsmål. Akkurat på lik linje med dei enkle spørsmåla. Det er viktig for å setje søkelyset på korleis folk med makt opptrer og korleis dei forvaltar pengar i ein samfunnsrolle som skal representere det norske folk. Dette er ei vanskeleg oppgåve å ha. Dei tenkjer journalistar er ute etter å ta dei, men vi er berre ute etter sanninga og halde makthavarane ansvarlege.

NESTLEIAR

Både K7 Bulle og Sto nytta høvet til å melde på Studvest sitt intervju med Jonas Gahr Støre, og meinte at artikkelen like gjerne kunne vore «googla fram». Då tenkjer eg at Sto heller kunne sendt journalisten på kurs i ein av Sammen-barnehagane, når fokuset ligg meir på journalisten sjølv enn på sjølve statsministeren.

Bulle kunne også spart seg for stusselege KI-genererte bilete – miljøet vårt fortener betre. Og når vi først er inne på det, er det verdt å nemne at filmanmeldingar gjerne ikkje blir publiserte seks år etter premieredatoen.

Når personar med makt må stå til ansvar og svare for val som er tekne, men likevel kjenner seg angripne, då er der kanskje ein sjanse for at noko gale har skjedd. Gjerne noko som ikkje gagnar oentlegheita.

Å bli halden ansvarleg kan verke brutalt. Likevel er det viktig å hugse på at ingen blir tvinga inn i ei slik rolle med makt, bortsett frå Kongen. Når ein først vel å ta ein slik rolle som inkluderer mange fordelar, då må ein også kunne ta byrden. Ein kan ikkje drive total ansvarsfråskriving ved å ikkje svare media.

Det er me i media som utgjer «vaktbikkje»-funksjonen i høve med makthavarane. For å få til dette, må der vere dialog. Det hjelp lite å avdekkje brot med uhaldbare handlingar om dei ikkje ønskjer å kommentere dei.

Dette er eit sjukdomsteikn på ein maktstruktur der media og Studvest blir sett på som fienden. Likevel arbeider vi alle mot det same målet, nemleg å setje folket på dagsordenen og passe på at deira interesser blir ivaretatt. Nettopp for å ivareta tillit. Visst media ikkje tek ansvaret med å stille dei kritiske spørsmåla, kven gjer det då?

Studvest er ei partipolitisk uavhengig avis for og av studentar tilknytta dei høgare utdanningsinstitusjonane i Bergen. Grunnlagt i 1945.

ANSVARLEG REDAKTØR

Malene Langeland Sulen ansvarligredaktor@studvest.no 991 53 528

NYHEITSREDAKTØR

Iben Lauvland Longva nyhetsredaktor@studvest.no 417 61 984

KULTURREDAKTØR

Aurora Kallevåg kulturredaktor@studvest.no 986 519 52

FOTO OG LAYOUTREDAKTØR

Siri Angvik fotoredaktor@studvest.no 403 35 321

DAGLEG LEIAR / ANNONSAR

Lars Jacob Ruland Jacobsen dagligleder@studvest.no 468 64 024

GRAFISK UTFORMING

Stella Sofie Dahle

Mira Foust

Sigve Tillier

Julia Haveland

Alberte Mjøs

Leon Bjorøy

ILLUSTRATØRAR

Preben Sævartveit Henningsen

Nora Haukedal Hammerstad

Øyvår Mortenvoll

Emil Danielsen

Vilde Løvlie

Rakel Gran Karoliussen

Vilja Garberg

NYHEITSJOURNALISTAR

Karina Hong Albertsen

Martin Larsen

Sofie Skumsnes

Pernille Lie

Maria Louise Falck Bjerk

Ida Skrunes

Andrea Victoria Horne

Edon Zeqa

Bendik Eliassen

Ingrid Theminda Larsen

Mats Frisk- Olsen

Trym Larsen

Hedda Sofie Andreassen

Meri Tefsemichael- Lidetu

Thea Juvik

Maja Fuglesang Vågmo

Jakob Kongsvik Håland

Helene Sofie Tveter Kivle

Sander Anton Hole

KULTURJOURNALISTAR

Ingunn Viken

Lea Trong Johansen

Helena Haakerud

Hanny Øiamo- Holsen

Hild Una Stefansdatter

Håvard Hjelmervik

Ingeborg Trovik

Johanne Tufto

Ole Litlabø Eikenes

Sigve Haugseng

Solveig Tufto

Tiril Werring

Johs Ree Giæver

Ane Steine Randen

Johanne Austad

Nina Steinhaug Ådnøy

Brede Tolo Haugland

FASTE SPALTISTAR

Mira Thune Munthe- Kaas

Simon Hole

FOTOJOURNALISTAR

Neri B. Shaw

Julie Elise Elefsen

Anders Røyset

Daniel Revelo

Petter Sjøli

Ona Buflod Bovollen

Emilie Wilkelsen Lyngre

Anny Helen Birkelid

Sigrid Andrea Sandve Tellemann

Lea Auger Jakhellen

Axel Snorrason

ENGELSK

Hannah Clark

Luisa Claus

Aaliyah Oreoluwa Popoola

Gracie Murphy

Sevelyn Destiny Sapunar- Lahr

Elenora Rossi

Anna Breda

Maria Lisa Strasheim Duran

ADRESSE redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

TRYKK Schibsted Trykk Bergen

INNHOLD

Kommentarer

Nyhetssidene

Pizza, gyros og indisk på kveldstid: Alt på statens regning

Tar KI jobbene før du får dem?

Fagfolket forklarer

Studentparlamentet: Disse ønsker å være DIN stemme

Universitetsstyret: Dette er årets kandidater

Dette skjedde da ChatGPT tok over studentlivet mitt

– Humaniora er eit premiss for at samfunnet skal fungere

Kultursidene

Kulturbyggerne

Fellesadministrasjonen sin «hemmelige pengepott»

– Eg har eigentleg lyst til å prate endå meir dialekt

Hilde Sandvik: – Jeg har blitt et useriøst menneske

Påskekrim: Bergens beste bortføring

Anbefalinger: Guide til Bergens dansegulv

Utenriks

English

Psykologispalte

Eksponert

Moro for studentene

Baksidene

Kommentar

Standing out or tting in?

Sevelyn Sapunar-Lahr English journalist lahr@studvest.no

This historically and reliable relationship has important aspects that they have yet to learn from one another. Each country lacks something vital that the other masters.

The United States is built on the ideals of individualism and the value of freedom over anything else, a great mosaic of interwoven religions, identities, foods, and languages. Whereas Norway is built on the ideals of humility, conformity, and equality, as seen in "Janteloven" and its egalitarian roots.

There are, of course, several downsides to both approaches, as negative consequences arise from being too firmly rooted on either side of the spectrum. This phenomenon is greatly reflected in both societies. One must embrace an ambiguous approach.

Take for example, cultural norms surrounding personal space. The Norwegian method of behaving in public spaces values respecting others to a high degree. If there’s ever a choice between a seat next to someone and an empty seat next to no one, you always choose the empty seat. As well as being explicitly aware of your noise level in relation to its eect on others.

Whereas in the United States, personal space is much less "respected" in terms of the standard held in Norway. It is more uncommon than not to hear someone or several people particularly loud conversation in any given public space. In the U.S., it is perfectly normal to take a seat next to someone. In fact, you could take the empty seat next to someone and mutter a quick greeting, or wave, all without freaking anyone out, something that would never happen in Norway. Greeting strangers in public, just for the sake of greeting them and being friendly? Unheard of.

Are there cultural elements that Norway and the United States should adapt into their own? Is there something to be learned from the other? The answer: Yes.

However, I believe that there is something to be learned for both countries. American culture could do with holding the respect of people’s personal space to a higher standard as could Norwegian culture in normalizing small talk with strangers.

The American value of individualism is sometimes taken too far, but there is also great value in the concept. For example, expressing who you are is not something you should be ashamed of. And the other extreme can be dama ging when limits are imposed on how someone is able to express themselves, in other words, conformity.

The conformity in Norway is greatly reflected in clothing, hairstyles, and make-up looks. Granted, this compari son must be taken with a grain of salt as the two countries in question are quite dierent in size seeing as how Norway is smaller in land size than California or Texas. But even on a smaller scale does Norway lead in conformity.

Another notable cultural dierence is work-ethic and valuing a healthy worklife balance. Norway values working as one facet of life, as a steady support whereas the capitalist culture of the

Kommentar

Blant scrollezoombier har pressen fått en ny sjef

Tirill Werring Kulturjournalist werring@studvest.no

Det var en gang da nyheter kom i form av papir. Et konsept i ferd med å dø ut. Nå byttes de ut med sekunders lange videoer som dukker opp i sosiale mediefeeden, mellom influencere og KIhunder som danser til Gangnam Style. Det var tider det, da dagsorden ble styrt av hva folket burde få med seg, og pressen faktisk hadde frihet. Nå har pressen fått en ny sjef, også kjent som algoritmen. Den higer etter klikk som en ulv på jakt.

Får «viktige» nyheter plassen de fortjener eller havner de i skyggen av nyhetssaker pakket inn som underholdning?

Jakten fortsetter, og pressen kaster seg på! Kampen om oppmerksomheten din er hard. Scrolling på sosiale medier, som vi vet fører til at dopamin skilles ut hjernen. Det gir en lykkefølelse, og den blir vi avhengig av. For noen år siden dukket det opp en ny diskusjon: Hvordan skal unge få med seg nyheter? Konklusjonen ble sosiale medier. Alternativet er at den yngre generasjonen ikke får med seg nyheter, men kunnskap er jo næring for unge sinn. Derfor ble sosiale medier en måte å «fôre» de unge på.

Maten de serverer har ingen næring. SoMe-nyheter er som matbutikkens ultraprosesserte varer, pumpet full av kunstige midler. Korte videoer som gir et kortvarig kick. Journalister fra kjente mediehus, som Nettavisen og TV2, tar på seg kostymet, sceneteppet går opp og bakgrunnsmusikken setter stemningen. Når kortformat-videoer for eksempel handler om at saken er trist, spilles nedstemt pianomusikk. Hvis det er en glad sak, ja da er musikken hentet fra en DIY Youtube-video fra 2016. Og her er til og med statskanalen NRK skyldig, som i tillegg har tatt i bruk «memes».

Driver de med journalistikk eller blogging? Når det står om å vinne oppmerksomheten beveger journalistikk seg over til metoder som influencere benytter seg av, og tillater seg å bli uformelle. Det er useriøst å se journalister danse, gå med solbriller for å annonsere sol, eller putte papir i nesa for å illustrere en sak om neseblod. Journalister opptrer som om de skal selge et produkt. Hvorfor aksepterer vi lavere journalistisk standard bare fordi plattformen er TikTok eller Instagram?

Pressen slenger seg på trenden, men hvorfor? Må publikum lokkes med forenklede videoer, eller ønsker de tradisjonelle mediene å være «content creators»? Hvis det er det første, undervurderer pressen sitt eget publikum. Dersom det er det andre, risikerer pressen å etterligne noen de aldri vil kunne overgå.

Slutt å pakke nyheter inn i gavepapir med sløyfebånd og glans, det skygger for budskapet til saken. Eller så er ikke nyheten viktig nok i seg selv. Slutt med clickbait-titler som ikke viser hva teksten handler om. Det er nok av viktige ting å skrive om: Vi trenger ikke mer kreativitet, men fakta!

Den erde statsmakt styres av algoritmen, og dermed blir pressen presset. Hva skjer når den erde statsmakt styres av det som er mainstream? Mainstream er, ifølge SNL, forklart som hovedstrømmen. Denne strømmen formes av algoritmen som styres av en håndfull amerikanske milliardærer. Samtidig er pressens rolle å informere befolkningen, ikke bare om det som går innenfor mainstream. Hvem er egentlig den erde statsmakt da? I hvert fall ikke de som konkurrerer mot influenserne om popularitet på sosiale medier, på influenserne hjemmebane.

Snipp snapp snute, snart er aviser ute.

Pizza, gyros og indisk på kveldstid: Alt på statens regning

Foodora-leveringer, restaurantbesøk og dagligvareinnkjøp er blant det studenttillitsvalgte på Høgskulen på Vestlandet får dekket som «møtemat».

IDA SKRUNES Nyhetsjournalist skrunes@studvest.no

MATS FRISK OLSEN Nyhetsjournalist frisk@studvest.no

NERI B. SHAW Fotojournalist shaw@studvest.no

– Å ta utgangspunkt i statens retningslinjer, er ikke det samme som å være underlagt dem.

Neri B. Shaw

ILLUSTRASJONFOTO:

Tørre rundstykker med ost og skinke er kanskje det de fleste forbinder med maten man får servert på et møte. I studentdemokratiet på Høgskulen på Vestlandet (HVL) er den tradisjonelle møtematen av en litt annen karakter. Det er også en hel del annet som er spesielt med studentrepresentantenes matinnkjøp.

Studvest har de siste månedene gjennomgått hvordan Studenttinget på Vestlandet (STVL) bruker de statlige midlene de får tildelt. Studentdemokratiet ved HVL består av Studenttinget, i tillegg til studentfakultetsrådene og studentcampusrådene.

Vi har fått innsyn i alt som er ført under posten «møtekostnader» for studentdemokratiet de siste to årene. Studvest har også fått tilgang til ulike kvitteringer som de tillitsvalgte har levert inn for slike matutgifter.

Funnene viser at:

• Mange av innkjøpene er ikke gjort i tilknytning til møtene. Kvitteringer viser at de er gjort på ettermiddags- og kveldstid, i enkelte tilfeller mange timer etter at møtene er avsluttet.

• Det er i svært liten grad fellesmåltider under møtene. Den enkelte tillitsvalgte har stort sett kjøpt møtemat selv og fått refusjon av individuelle utgifter. Dette gjelder for 70 prosent av møtematkostnadene i or høst.

• Noen tillitsvalgte har fått dekket flere matutgifter, mens andre tilsynelatende ikke har sendt inn slike krav.

• Enkelte av innkjøpene er klassiske dagligvarer. Blant eksemplene er innkjøp av tunfisk i olje, havregryn, peanøttsmør, hamburgerbrød, syltetøy, kjøttdeig og isbergsalat.

• Noen innkjøp er hjemlevering av dagligvarer og middager fra Foodora.

• Kvitteringer viser innkjøp av et langt større kvanta enn det én person kan konsumere alene under et møte. De aktuelle bilagene dokumenterer ikke at det gjelder innkjøp til flere personer.

• Selv om møtene er på dagtid, i hovedsak fra kl. 14.15 16.00, er det flere som kjøper middag på restauranter eller take away. Kvitteringene viser innkjøp som kyllinggyros, chicken tikka, sushi og pizza på kveldstid.

• Totalt sett brukte studentdemokratiet 226.000 og 145.000 kroner på posten «møtekostnader» i henholdsvis 2024 og 2025. Til sammen utgjør dette en kostnad på 371.000 kroner.

Nektet innsyn

Studvest har over tid jobbet med å få innsyn i pengebruken til STVL. Studenttinget nektet i or høst å gi innsyn i regnskapene. Selv etter klage, mente studentorganet at de ikke er omfattet av oentleglova. Studvest fikk først tilgang til regnskapene da vi søkte innsyn hos Høgskulen på Vestlandet (HVL). Det er Høgskulen som finansierer studentdemokratiet gjennom et driftstilskudd. Totalt får Studenttinget over to millioner kroner årlig. Det er altså det oentlige som finansierer studentdemokratiet på Høgskulen.

Staten har klare regler for bevertning (møtemat). Hovedregelen i Statens personalhåndbok er at det kun dekkes møtemat når det er eksterne deltakere. Dette gjelder også for styrer, råd og utvalg.

Hevder de ikke er underlagt statens regler

Studvest har vært i kontakt med Mattis Munkvold Rovik, som siden i or sommer har vært leder for Studenttinget. Han har ikke ønsket å stille til intervju, men svarer på e-post.

På spørsmål om praksisen med å få dekket møtemat på kveldstid svarer Rovik:

– Uavhengig av tidspunkt, er dette mat knyttet til møter der frivillige studentrepresentanter deltar. Studentcampusrådene og studentfakultetsrådene bestemmer selv om de vil dekke mat under eller etter møtet, skriver Rovik.

Selv om de får statlige midler, skriver Rovik at de ikke er underlagt det statlige regelverket. Han mener at de kun trenger å forholde seg til egne retningslinjer, og at deres praksis er i tråd med disse.

Samarbeidsavtalen mellom Høgskulen og Studenttinget fastslår imidlertid at studentorganet skal utarbeide retningslinjer «med utgangspunkt i statens retningslinjer».

Rovik mener at dette gir dem frihet til å velge selv.

– Å ta utgangspunkt i statens retningslinjer, er ikke det samme som å være underlagt dem, skriver Rovik til Studvest.

Rovik mener at statens personalhåndbok er et referansepunkt for deres egne retningslinjer. Han mener også at deres ordning er strengere og mer kontrollerbar enn statens regler. Studvest har gått gjennom økonomireglementet til Studenttinget. Det er ikke klart hva i disse retningslinjene som avviker fra de statlige reglene for bevertning. Det er for eksempel ikke presisert at møtemat kan kjøpes inn av den enkelte også etter at møter er avsluttet. I et svar på et oppfølgingsspørsmål om praksisen med å kjøpe inn råvarer hjem til den enkelte, svarer Rovik at noen få slike krav er blitt godkjent.

– Økonomireglementet har ikke vært tydelig nok på at dette ikke er en akseptabel praksis. I andre tilfeller har det vært forhåndsgodkjent, for eksempel der flere studenter har sittet sammen under et digitalt møte og laget et felles måltid. Rent beløpsmessig er dette ofte rimeligere enn å følge gjeldende måltidssatser. Vi vil vurdere enkeltsaker opp mot økonomireglementet, skriver Rovik.

Han skriver også at de vil presisere dette ytterligere ved revisjonen av økonomireglementet høsten 2026.

Peker på samarbeidsavtale Det er altså Høgskulen som tildeler midlene studentdemokratiet disponerer. Det er også Høgskulen som fører regn-

skap og løpende utbetaler refusjon til studenttillitsvalgte, og de forholder seg til Statens personalhåndbok. Økonomidirektør på Høgskulen på Vestlandet, Helge Skugstad, ønsker ikke å kommentere de spesifikke funnene som Studvest har avdekket i regnskapet.

Studvest har også sendt en rekke spørsmål til Skugstad, blant annet knyttet til hvilket ansvar Høgskulen har for at midlene blir brukt i henhold til statlige regler.

Det eneste Høgskulen har svart via kommunikasjonsavdelingen er følgende:

– Som det framgår av samarbeidsavtalen mellom Høgskulen på Vestlandet og Studenttinget på Vestlandet, er det Studenttinget som utarbeider retningslinjer. De står ansvarlige for å disponere driftstilskuddet i tråd med disse og de føringer som gis i samarbeidsavtalen.

– Anser HVL dette som en forsvarlig disponering av midler?

– Vi viser til den kommentaren vi alt har gitt.

Tar KI jobbene før du får dem?

For bare få år siden ble programmering og teknologi omtalt som en av de tryggeste karrierevalgene. Nå faller søkertallene til IT-studier, antall juniorstillinger synker, og arbeidsgivere etterspør mer erfaring fremfor potensial.

SANDER ANTON HOLE Nyhetsjournalist anton@studvest.no

Samtidig som kunstig intelligens (KI) løser oppgaver som tidligere var inngangsporten til arbeidslivet, er førstegangsjobbene i ferd med å bli automatisert bort. Flytter kravene seg raskere enn studentene rekker å følge etter?

KI som vane

Jacob Hopland Bøhn går første året på det nye bachelorprogrammet i Business, Economics and Data Science ved Norges Handelshøyskole (NHH). For ham har KI allerede blitt en vane.

Det er et lite hverdagsvalg som sier mye om et større skifte. KI blir i større grad standardmåten å hente informasjon på, men også forventingene endres til hva man kan levere.

– Jeg har et helt annet syn på hvordan jobbmarkedet ser ut de neste fem årene enn da jeg begynte, sier han.

Likevel tror han ikke at utviklingen betyr at jobbene blir borte.

– Jeg tror ikke det er så enkelt som at KI bare kan ta over jobbene. Bedrifter vil fortsatt ønske å ansette folk som har peiling på det, sier Bøhn.

Tallene skaper uro

Selv om ikke alle bransjer rammes likt, peker tallene i samme retning. I januar 2025 ble det utlyst 25 prosent færre IKT-jobber enn i januar året før. Dette var det laveste nivået siden 2017.

Ifølge Samordna opptak har antall førstevalgssøkere til IKT-utdanninger falt med 27 prosent, den første nedgangen på ti år.

Samtidig varslet konsulentfirmaet Deloitte i november at de ville nedbemanne med opptil 100 ansatte i Norge. Forklaringen var at flere oppgaver i større grad kan løses av KI, og at man dermed ikke trenger like mange mennesker.

Junioroppgavene endres først Kjernen i debatten handler derfor om typiske junioroppgaver. Spørsmålet blir hva en nyutdannet skal bidra med når grovarbeidet flyttes fra menneske til maskin.

Bøhn mener det kan gjøre starten på karrieren mer relevant, ikke mindre.

NERI B. SHAW

Fotojournalist shaw@studvest.no

– Jeg er ikke bekymret for at min første jobb blir mindre relevant. Jeg tror faktisk den blir mer relevant. KI tar seg av repetitivt arbeid som ikke krever den kompetansen jeg kommer ut med, sier han.

Men han understreker at det ikke betyr at KI kan brukes ukritisk.

– KI kan gjøre ganske store feil uten å være bevisst over det selv. Derfor er det viktig at noen skjønner beslutningene og ikke bare stoler blindt på det, sier han.

Rektor: – Bransjene står foran store omveltninger

Kaen rekker knapt å bli lunken før NHH-rektor Helge Thorbjørnsen begynner å snakke om omveltningene han mener teknologien vil skape.

Han legger ikke skjul på at KI vil få store konsekvenser i bransjene mange NHH-studenter går inn i.

– De siste årene har kanskje 60 70 prosent gått til blant annet bank, finans og revisjon. En del av de bransjene får antakelig ganske store omveltninger, sier han.

Han peker på at man internasjonalt og lokalt ser tegn til press på førstegangsjobber i de store firmaene.

– I Norge har vi hatt en utvikling hos Deloitte som skrudde ned virksomheten og faktisk sa opp noen.

Thorbjørnsen er likevel ikke urolig for studentene.

– Jeg er ikke så pessimistisk på vegne av NHH-studentene. En siviløkonomgrad er en breddeutdanning, og den kan brukes til veldig mye.

– Domenekunnskap går aldri av moten Hovedbudskapet er derfor at KI ikke erstatter fagforståelse, men forsterker heller behovet.

– Domenekunnskap går aldri av moten. Du kan ikke bare sette inn en teknolog og tro at de erstatter økonomisk forståelse, sier Thorbjørnsen.

Han beskriver også et tydelig signal fra arbeidsgivere om hva de vil ha mer av.

– Ville du helst hatt en programmerer og lært dem økonomi, eller en god økonom som har lært en del teknologi?

Samtidig mener han at KI gjør menneskelige ferdigheter viktigere.

– Fem år frem i tid har KI tatt over en del oppgaver, da vil alt som har med kommunikasjon, empati og etikk å gjøre bli viktigere.

Han advarer særlig mot én fristelse.

– Vi ser at mennesker synes det er greit å delegere etiske beslutninger til KI. Det er et problem.

– Nybegynnerens fordel I et innsendt innlegg i Studvest skriver Caspar Lund, leder for kunstig intelligens i Sopra Steria, at manglende erfaring ikke nødvendigvis er en ulempe.

– I dagens teknologiske landskap er det i ferd med å bli din superkraft, skriver Lund.

Han argumenterer for at nyutdannede ofte lærer nye verktøy raskere. På KIfeltet er vi alle nybegynnere, skriver han. Spørsmålet er ikke om førstegangsjobben forsvinner, men om dagens studenter er klare for en hverdag der KI tar grovarbeidet. Som NHH-rektor Helge Thorbjørnsen oppsummerer: – Hvis du er i Norge, sitter du i utgangspunktet på den grønne greinen. Det kommer til å være mange spennende jobber fremover, men de kan være litt annerledes enn før.

Fagfolket forklarer:

Korleis kan ein student forberede seg på krig?

JAKOB KONGSVIK HÅLAND

Nyhetsjournalist haaland@studvest.no

Nyheitsspalten «Fagfolket forklarer» er ein fast spalte der Studvest spør fagpersonar om temaer som kan engasjere og interessere.

Verdsbiletet kan for mange verke å bli meir og meir uroleg. Med krigen i Iran og fullskalainvasjon av Ukraina, er det mange som vert bekymra. Nyleg uttalte forskar Magnus Håkenstad i Aftenposten at han trur det er ein reell sjanse for at Noreg er i ein krigssituasjon i løpet av tre til fem år. Men kva gjer ein eigentleg dersom det oppstår ei krise eller krig der ein bur? Kommandørkaptein og førstelektor hjå Sjøkrigsskulen, Stein Hatlem Forsdahl, forklarer kva som er det viktigaste for studentar.

– Få tak i informasjon

– Kva bør ein gjere dersom det blir krig i morgon?

– Det aller første ein må gjere er å få tak i informasjon. Utfordringa er å vite kva som faktisk kan vere relevant.

VI SPØR CHAT-GPT:

(For å høyre kor nærme eller langt unna K.I. er fagfolket.)

– Korleis kan ein student forberede seg på krig?

– Ein student kan forberede seg på krig ved å fokusere på generell beredskap og personleg robustheit. Det betyr å lære grunnleggjande ferdigheiter som fyrstehjelp, ha eit lite lager med mat, vatn og nødvendige forsyningar for nokon dager, halde seg fysisk og mentalt i god form, og byggje gode sosiale nettverk. Samstundes er det viktig å fortsetje med utdanning og utvikle kompetanse, sidan kunnskap og profesjonelle ferdigheter er viktige ressursar for samfunnet i kriser.

Kommandørkaptein og førstelektor hjå Sjøkrigsskulen, Stein Hatlem Forsdahl, forklarar korleis studenter kan forberede seg på krig og kva ein bør gjere i ein krigssituasjon.

Forsdahl forklarer at det ofte vil vere mykje desinformasjon i starten av ei krise.

– Difor må ein vere kritisk til kjeldene sine. Lytt til oentlege styresmakter og oppsøk informasjon saman med andre. Bruk nettverket ein har rundt seg og still kritiske spørsmål. Ein må forstå situasjonen før ein handlar. Deretter må ein sørgje for at kvar avgjerd ein tek, gir ein handlingsrom. Dersom ein tek avgjerder som gjer at ein får færre og færre moglegheiter, målar ein seg sjølv inn i eit hjørne.

– Start med ein drikkeleik

– Mange studentar har dårleg økonomi, bur trongt og er langt heimanfrå. Kan ein forvente at dei skal vere førebudde på krig?

Ifølgje kommandørkapteinen treng ikkje beredskap å vere komplisert. – Å ha enkelt utstyr som ein batteribank, eit enkelt førstehjelpsskrin, samt litt vatn og mat for å klare seg ei lita stund, trur eg at alle kan få til. Det treng ikkje vere noko fancy.

– Eg har full forståing for at når ein er student, er det mykje som er kjekkare enn å begynne å tenkje på beredskap. Men dersom ein allereie sit på laurdagskvelden og drikk øl med vennane sine, går det an å starte ein slags drikkeleik der ein tenkjer «kva om». Kva om straumen går, kva gjer eg dersom det blir brann, korleis kjem vi oss ut av dette huset, og så vidare. Dersom ein har vore gjennom ein slik tankeprosess på førehand, så hjelper det. Kanskje kan ein sjå kven som kjem med den mest kreative kriseløysinga. Forsdahl meiner òg at det er mykje å lære seg i praksis.

– For å ta drikkeleiken eitt hakk lengar, kan ein jo øve seg på det. Slå av lyset og sjå kva som skjer. Men prøv å ikkje bli skadd, fortel ein humrande Forsdahl.

Enkelte studieløp kan halde fram – Vil nokre fagfelt bli prioriterte, slik at studentane kan halde fram med å studere i staden for å bli mobilisert? – Det er svært mange fagfelt som vil ha relevans i ein krig. For å byggje dronar, til dømes, trengst det folk frå teknologiske fagfelt. Dersom ein studerer fag som medisin eller ernæring, er det mykje ein kan gjere i bakgrunnen under ein krig. Det er òg viktig å halde oppe flest mogleg samfunnsfunksjonar for å få straum, mat, vatn og så vidare. Det er realistisk at nokre studium kjem til å halde fram under ein krig.

Forsdahl fortel at krigføring handlar mykje om logistikk og støttefunksjonar.

– Før ei kule har gått ut av eit geværløp, har det skjedd svært mykje. Klede må produserast, soldatar skal ha vatn og mat, og drivsto må leverast. Det er ei lang verdikjede.

Eit studentansvar å følgje med – Er det ein reell sjanse for krig i Noreg?

– Det er eit svært vanskeleg spørsmål, og det er umogleg å spå framtida. Det vi kan seie, er at verda er meir usikker no enn før. Det beste vi kan gjere er å vere godt førebudde.

– Er nokre typar krigar/krisar meir sannsynlege enn andre?

Forsdahl seier at hybrid krigføring, der aktørar brukar verkemiddel som desinformasjon, jamming av GPSsignal og andre måtar kan påverke oss.

– Utan at vi skal få ein mistenksamheitskultur og eit angivar-samfunn, noko som er veldig skummelt, kan det vere eit studentansvar å følgje litt med. Spesielt dersom ein er innanfor eit fagfelt som er interessant for andre, som til dømes høgteknologiske fagfelt. Følg med på kva slags folk som er rundt deg på studiet, ver nøye med førespurnader du får på LinkedIn, og spør ein venn dersom du er i tvil.

ILLUSTRASJON: Rakel Gran Karoliussen

Disse ønsker å være DIN stemme

Det øverste studentpolitiske organet ved UiB.

Består av 31 valgte studenter. 24 av dem velges fra studentpolitiske lister.

Resten består av én representant fra hvert fakultet.

Valget foregår hvert år. Årets valg nner sted mellom 14-23. april.

Du kan stemme på re ulike lister ved årets valg.

Visste du at det snart er studentparlamentsvalg?

Over halvparten av studentene ved Universitetet i Bergen, visste ikke at det eksisterte et studentdemokrati i det hele tatt.

Det vet du i hvert fall nå. I anledning det kommende studentvalget har Studvest tatt med kandidatene på en heistur. Hele veien fra kjelleren til åttende etasje på SV-bygget var tiden kandidatene kk til å fortelle om sin liste og sine viktigste saker i valget – sånn cirka 30 sekunder.

MATS FRISK OLSEN

Nyhetsjournalist frisk@studvest.no

HELENE SOFIE TVETER KIVLE Nyhetsjournalist tveter@studvest.no

ANDERS RØYSSET

Fotojournalist roysset@studvest.no

Venstrealliansen

Idet 2. kandidat for Venstrealliansen

Pernille Berthelsen Fosse går inn i heisen begynner Fosse å fortelle om den viktigste saken for Venstrealliansen.

– For oss i Venstrealliansen er det viktigste å fokusere på en billigere studenthverdag. Det inkluderer en panteordning på pensum, som vil si at UiB eier noe av kjernepensumet. Dette ønsker vi fordi at det letter på den finansielle byrden for studentene.

Idet heisen har kommet halvveis til toppen forteller Fosse videre om at UiB som en akademisk institusjon bør vise internasjonal solidaritet.

– Det gjelder Palestina og Iran. I tillegg ønsker vi at Scholars at Risk-ordningen styrkes betraktelig.

Før heisen når åttende etasje rekker Fosse akkurat å få med et siste punkt: – Vi ønsker flere og bedre praksisplasser, dette er viktig for studentene når de er ferdig utdannet.

3 KJAPPE

Beste studenthack?

– Skippertak; fungerer overraskende bra. Hvorfor skal folk stemme i studentparlamentsvalget?

– Fordi Studentparlamentet har reell påvirkning og makt.

Du har 200 kroner igjen på kortet en fredag, hva bruker du pengene på?

– En six-pack Tuborg, pint-størrelsen.

4. Kandidat: Knut Tornes

Studentlisten

Listeleder: Filip Rønning

– Har du noen gang lurt på hva studentparlamentet er og hva de gjør? Da er vi listen for deg, forteller Filip Rønning mens han går inn i heisen.

Han er 1. kandidat for Studentlisten som nå er i gang med sin første valgkamp ved Studentparlamentet.

– Vi har samlet en gjeng dyktige studentledere og alle på listen vår er fra forskjellige fakulteter på UiB. Fremover skal vi løpe rundt og prate med absolutt alle som vil snakke med oss.

Studentlisten har planer om å sette studentene i førersetet under valget.

– Først og fremst ønsker vi å spre informasjon til studenter samtidig som deres stemmer får bli med inn i studentvalget.

Studentlisten har fokus på å bedre både de fysiske og psykiske læringsmiljøene for studentene ved UiB. Dette vil de gjøre gjennom å kjempe for å bedre luftkvalitet, tilrettelagte læringsmiljøet og sørge for flere vannkraner.

DEBUTERER: Rønning er spent for sin første valgkamp.

3 KJAPPE

Beste studenthack?

– Gå på forelesning, du får veldig mye gratis.

Hvorfor skal folk stemme i studentparlamentsvalget?

– Fordi Studentlisten etterstreber representasjon på tvers av fakultetene, noe som har manglet. Med oss får flere en grunn til å stemme.

Du har 200 kroner igjen på kortet en fredag, hva bruker du pengene på?

– En øl på Ad Fontes, og resten til mat.

Knut Tornes går inn i heisen og er rett på sak. Han forteller at Liberal Liste vil øke studiestøtten til tolv måneder i året, istedenfor elleve slik som den er nå.

– Studentene fortjener en betalt ferie etter studieåret.

Den Liberale Listen vil også øke studiestøtten til 2G (grunnbeløpet i folketrygden).

– Mange politikere vil sikkert være fornøyd med 1,5G og nettopp derfor ønsker vi mer.

Heisen beveger seg opp mot erde etasje i SV-bygget, men Tornes forteller at han er bekymret for at mange studenter må jobbe ved siden av studiene.

– Mange får ikke engang tid til å studere eller være med i studentorganisasjoner.

På tampen av heisturen kan Tornes også fortelle at de skal jobbe for at studentene ved UiB skal få tettere kontakt med næringslivet.

– Vi har jo et sprøtt ønske om å lage et eget «Bergen House» i Oslo. Mange flytter jo til hovedstaden etter endt studietid i Bergen. Derfor er det viktig at studenter fra alle fakulteter får kontakt med både det oentlige og private næringslivet. Liberal Liste

3 KJAPPE

Hva er ditt beste studenthack?

– Dra på Ad Fontes og få gratis kae og te når studentøkonomien er trang.

Hvorfor skal folk stemme i studentparlamentsvalget?

– Rektor spør oss om mye, og hører på oss. Det er lettere for oss å få gjennomslag med mange i ryggen.

Du har 200 kroner igjen på kortet en fredag, hva bruker du pengene på?

– Øl.

Sosialdemokratisk Liste

2. Kandidat: Anna Fransson Leiksett

Leiksett går rett på sak, og understreker at deres prioritering ligger hos studentene.

– For det første vil vi i Sosialdemokratisk liste at det psykiske helsetilbudet skal bli bedre. Vi har allerede gjort mye, men vi synes det kan gjøres mer.

Hun understreker også at Sosialdemokratisk liste mener at den avsluttende eksamenen ved UiB skal telle mindre på karaktersnittet.

– Det er rett og slett fordi det ikke er en god måte å måle det generelle kunnskapsnivået til studenter på.

Halvveis i heisturen peker Leiksett på økonomisk åpenhet ved universitetet.

– Studentene må få mer informasjon om avgjørelsene som UiB tar. Nå har det for eksempel blitt kuttet hos det psykologiske fakultet, men studentene har ikke fått det med seg.

– Dette er ikke godt nok, sier hun. Avslutningsvis peker Leiksett på at leseplasser alltid er en evig kamp for sosialdemokratisk liste.

3 KJAPPE

Hva er din beste studenthack?

– Finne leseplasser andre steder enn de store lesesalene, slik som inne på Nygårdsgaten 5 der de fleste ansatte jobber.

Hvorfor skal folk stemme i studentparlamentsvalget?

– Fordi det betyr noe. Redet på Studentsenteret har blitt laget fordi folk har stemt, fordi vi har snakket med rektoratet. Biblioteket på SV er også åpent hele natten i eksamensperioden.

Du har 200 kroner igjen på kortet en fredag, hva bruker du pengene på?

– De første 100 kronene på taco i kollektivet og resten på pils.

STUDENTPRIS PÅ TEATERET DNS PÅ

NYE SCENER

Den Nationale Scene moderniserer teaterbygningen på Engen, og spiller nå teater på nye scener rundt om kring i Bergen.

Uansett spillested - som student får du alltid minst 50 % rabatt på ordinære forestillinger.

Student pris

kr 150

Ordinær kr 560

Legekunsten og de levende døde 5. mars - 25. april, Marinehagen DNS.NO

DOKTOR ARMAUER HANSEN

Student pris

kr 290

Ordinær kr 580

TIL STJERNENE FELL NED

Kjærleik i lufta. Sanning på bordet. Norgespremiere 8. mai, Skolten

Dette er årets kandidater til universitetsstyret

Mellom 14 og 21. april skal det velges to studentrepresentanter til Universitetet i Bergen (UiB) sitt øverste organ. Studvest tok en prat med kandidatene for å høre hva de ønsker å få til på universitetet.

Den andre duoen som stiller som studentrepresentanter til universitetsstyret er Yimin Dong og Eirik Pederson Furuberg. Dong stilte også i or, men da alene.

Går til valg på tre saker Dong og Furuberg har samme plan som Garang og Simonsen, og har tre saker de også går til valg på.

1: Sikre verdige arbeidsforhold for alle studentmedarbeidere ved UiB Den første saken Dong og Furuberg trekker frem, skaper engasjement blant dem selv.

– Jeg har selv opplevd å jobbe to måneder uten arbeidskontrakt fordi UiB ikke sendte den, forteller Furuberg. Han er ikke den eneste som har opplevd dette. Dong forteller at hen har selv opplevd å jobbe fire måneder ved UiB som seminarleder uten å ha mottatt verken skriftlig kontrakt eller lønn.

– Jeg har hørt lignende historier fra andre, fortsetter Furuberg. Han forteller at han har hørt om

MATS FRISK OLSEN

Nyhetsjournalist frisk@studvest.no

Styrk Garang & Hedda Simonsen

Styrk Garang og Hedda Simonsen stiller sammen for andre år på rad. I or ble Garang valgt inn som fast medlem av universitetsstyret, mens Simonsen ble valgt som varamedlem.

– Jeg er motivert for å sitte et år til. Det har vært et givende år hvor jeg har lært veldig mye, forteller Garang. Simonsen forteller at hun stiller av samme grunn som i or.

– Det virker som et veldig spennende og givende verv som jeg tror jeg kunne bidratt til.

Tre hovedsaker

Garang og Simonsen forteller at det hovedsakelig er tre saker de ønsker å jobbe for, dersom de blir valgt.

1: Et attraktivt, fysisk campus. – En av de viktigste sakene handler om at det skal være nok leseplasser. Det er et ganske stort problem i eksamensperioden, forteller Simonsen.

Hun legger til at de vil jobbe for at nye bygg skal ha nok plasser tilgjengelig. Hun understreker at det samme gjelder dersom det skal gjøres endringer i eksisterende bygg.

Garang legger til at et attraktivt og fysisk campus er viktig for trivselen til studenter, som igjen legger til rette for en høyere gjennomføringsgrad.

– Dette samsvarer godt med UiBs prosjekt om å få opp gjennomføringsgraden.

2: Et grønt universitet

– Vi ønsker å ha klima i tankene våre til enhver tid. Det kan gjennomsyre ganske mange forskjellige saker, forteller Garang. Simonsen legger til at de ønsker å være en pådriver for at UiB skal følge klimamålene de selv har satt.

– Er det noen konkrete tiltak dere tenker på?

– Det er gjerne anskaelser som man kan gjøre grønnere. I tillegg er det kjent at UiB skal redusere arealmassen ganske

Yimin Dong & Eirik Pederson Furuberg

flere som har signert kontrakter som seminarledere for to grupper, men senere fått beskjed om at de skal ha ansvar for tre. Det vil de gjøre noe med.

2: Skape rettferdige rammer for praksis I or stilte Dong med et ønske om lønnet praksis for studenter ved UiB.

– Jeg har snakket med mange fra ulike deler av universitetet, og har fått en bedre forståelse av hvordan praksis er organisert, sier hen.

Dong peker på store forskjeller mellom fakultetene, og mener økonomisk godtgjørelse fortsatt er viktig for en mer rettferdig ordning.

– Noen fakulteter tilbyr allerede lønnet praksis, men vi ønsker at dette skal være en mulighet for alle.

Hen understreker at målet er å finne rettferdige rammer, ettersom praksisordningene varierer mellom studier.

– Vi jobber for ordninger som beskytter studentenes rettigheter og gir mer frihet og bedre læringsmuligheter i praksisperioden.

Ifølge Dong handler dette blant annet om at praksisen er faglig relevant, at det er større forutsigbarhet, og at studentene får anerkjennelse og uttelling for arbeidet.

– Det er også viktig å erne hindringer. Fakultetene bør ikke kunne nekte å godkjenne en praksisplass bare fordi arbeidsplassen ønsker å lønne studenten, sier hen.

3: Kjempe for fred og klima gjennom akademisk boikott og grønn omstilling. Den siste hovedsaken til Dong og Furuberg er to saker som de har slått sammen. De ønsker å sette fokus på klimaet og at UiB skal prioritere en grønn omstilling.

– Vi støtter at UiB boikotter Israel. Vi ønsker ikke bare en akademisk boikott, men også en boikott på innkjøpsfronten, forteller Furuberg.

– Det har vært en del diskusjoner om dette i studentdemokratiet, og vi synes det er viktig å ikke glemme saken, avslutter Furuberg.

ANDERS RØYSSET Fotojournalist roysset@studvest.no

betydelig, og da må man ha mulighet til å gjøre tilpasninger i forhold til hva som er mest klimaeektivt.

3: Styrking av studentfrivilligheten For å styrke studentfrivilligheten er det særlig et tiltak som Simonsen og Garang peker på at er viktig, nemlig opplæring. – Jeg har selv vært heldig i vervet som universitetsstyrerepresentant. Da jeg begynte i or var det mange nye representanter, og det ble arrangert seminarer hvor jeg fikk veldig god opplæring, forteller Garang. Simonsen forteller at opplæring er avgjørende for å klare å stå i verv, som er en sentral del av et godt studiemiljø. – Det er viktig at de som tar på seg oppgaver, for eksempel å starte en ny idrettsklubb eller en strikkeklubb, får den opplæringen de trenger for å kunne mestre og bli værende i vervet.

Dette skjedde da ChatGPT tok over studentlivet mitt

Kan kunstig intelligens strukturere og optimalisere studietiden min bedre enn jeg klarer selv?

KARINA HONG ALBERTSEN Nyhetsjournalist albertsen@studvest.no

Studvest har tidligere skrevet om studenter som bruker kunstig intelligens til skolearbeid, men også som en samtalepartner i private sammenhenger.

Med inspirasjon fra NRK, ble jeg nysgjerrig på hvordan det ville gått om studenter hadde blitt fullstendig avhengig av kunstig intelligens.

Derfor lot jeg ChatGPT bestemme hvordan jeg skulle leve som student i en hel uke.

Ut ifra en detaljert prompt, ba jeg «Chat» om å lage en nøyaktig plan med tidspunkter. Den skulle fortelle meg hva jeg skulle gjøre når, lage en matplan for hva jeg skulle spise hele uken, og lage et budsjett som skulle holde meg innenfor studielånet.

Undervurdering av planen

Ved første øyekast synes jeg ikke planen min virket utfordrende nok. «Chat»

hadde bestemt at jeg skulle ha mye egentid, og utenom avtalene jeg hadde på forhånd, lå det an til å bli en rolig uke. Selv da jeg prøvde å spørre den om en litt mer gøy og spennende uke, skjedde det ingen store endringer. Den ville fortsatt ha meg hjem fra torsdagsvorset klokken 2330.

Jeg var likevel veldig motivert den første dagen. «Chat» skulle ha meg til å stå opp 40 minutter tidligere enn jeg vanligvis pleier, noe som ernet morgenstresset mitt totalt.

Første halvdel av dagen virket lovende, og jeg rakk forelesningen med god margin. Det var likevel der det stoppet opp.

Etter forelesning skulle jeg egentlig rett hjem, spise lunsj og starte på bacheloroppgaven min. Viljestyrken min sviktet likevel totalt da de jeg studerer med inviterte meg med på cafe.

Slik laget jeg prompten

For at «Chat» skulle lage en realistisk plan, trengte den mye mer informasjon enn jeg først så for meg. Jeg brukte godt over to timer på å skrive ned alt sammen, og den endelige prompten endte opp på 1600 ord.

Jeg informerte «Chat» om hvordan livet mitt vanligvis ser ut, alt fra morgenrutiner til fritidsaktiviteter.

Deretter kk den vite alle avtaler jeg måtte møte opp til, og en liste med oppgaver som også måtte gjennomføres i løpet av uken.

For å gjøre planen mest mulig studentrettet, ba jeg den i tillegg om å lage et budsjett for uken som holder seg til studielånet. Da tok jeg det månedlige studielånet, trakk fra husleien og faste utgifter, og delte det til slutt på re uker. Jeg hadde dermed 1094 kroner til rådighet denne uken.

Jeg oppfordret den også til å la meg prøve mest mulig nye ting, og at «Chat» skulle være en aktiv del av hverdagen.

Ellers skrev jeg inn alt vi hadde liggende av mat, gruppetimer på treningssenteret som var tilgjengelige, og vaner jeg ønsket å innføre. Ut ifra dette kk «Chat» bestemme hvordan uken min skulle se ut.

Da jeg kom hjem var det allerede tid for å dra videre på trening.

Siden «Chat» muligens hadde misforstått og ikke hadde satt opp ukeshandlingen før fredag, tok jeg en kort tur innom butikken mellom trening og middag.

Selv om «Chat» valgte en rolig gruppetime, undervurderte jeg hvor sliten jeg kom til å bli, og sovnet på sofaen da jeg kom hjem. Det forsinket middagen og planene for resten av ettermiddagen.

Ikke den beste starten altså.

Likevel var dette en av de mer innholdsrike og produktive dagene jeg har hatt på lenge.

Den tid, den sorg

Jeg trodde jeg ville bli mer mentalt forberedt hvis jeg visste nøyaktig hva som skulle skje resten av uken. Derfor ba jeg «Chat» om å lage planen med detaljerte tidspunkt.

Det var veldig fint å slippe og tenke på alt jeg måtte gjøre i løpet av en dag og ikke minst ha en klar plan på hva jeg skulle gjøre og spise til enhver tid.

Samtidig var det veldig vanskelig å holde seg innenfor alle tidspunktene.

Jeg har alltid vært dårlig på tidsberegning, noe jeg håpet ville fikse seg denne uken. Det viste seg derimot at «Chat» ikke er noe flinkere til dette enn meg.

Flere dager ga den meg bare 40 minutter på å lage og spise middag, noe som er i korteste laget for meg. Samtidig ga den meg nesten to timer på å pakke en koert jeg vanligvis bruker 20 minutter på.

Hvis jeg rakk å gjøre en oppgave på mindre tid enn det «Chat» hadde gitt meg, tok jeg meg friheten til å gjøre andre ting resten av tiden.

I de aller fleste tilfeller, måtte jeg derimot forskyve tidspunktene for å rekke alt som stod på planen.

Det fikk konsekvenser for min stakkars samboer, som ufrivillig også måtte forholde seg til denne planen hele uken.

Ikke nok med at jeg ikke ble bedre til å disponere tiden min; jeg ble verre.

AKTIVITET: Treningstimene Chat ville jeg skulle melde meg på, var noe av det enklere å holde seg innenfor tiden på. Hvert fall når jeg kk med meg riktig starttidspunkt.

Tenke sjæl

Ellers prøvde jeg også å bruke «Chat» aktivt i løpet av uken, for å undersøke hvordan den kan bidra og påvirke studentlivet ellers.

Jeg inkluderte den i arbeidet med å skrive en apropos, og den lille bachelorøkten jeg klarte. Mine mistanker ble raskt bekreftet om at den gir bedre resultater ved akademiske tekster, til kreativ skriving.

«Chat» var flink til å gi meg skryt og bekreftelse, og den nevnte noen ting som jeg ikke alltid tenker på.

Jeg følte derimot at arbeidet ble bedre av å gjøre ting selv. Det viste seg å gjelde flere situasjoner enn bare ved tekstproduksjon.

På dag fem slo en urovekkende åpenbaring meg: selv om jeg var skeptisk til «Chat» sin tidsberegning og tekstarbeid, stolte jeg fullt og helt på at alt jeg trengte å gjøre stod der.

Det førte til at jeg kun sjekket planen, og ikke tenkte like mye på alle små oppgaver som må gjøres hver dag. Slik som å sjekke når man må kjøpe ny månedsbillett, og å melde seg på en gruppetime tidsnok.

På den måten endte jeg opp med både bot fra Skyss, og kryssanmerkning hos Sammen.

Det føltes litt som om at jeg mistet oversikten over mitt eget liv, og plutselig skjønte jeg mer av hva alle ekspertene snakker om når de sier at det er viktig å tenke selv.

Dette var punktene «Chat» mente ville avgjøre om jeg hadde hatt en vellykket studentuke:

• Møte opp til alle avtaler

• Jobbe minst fem gode studieøkter med bacheloren

• Trene minst tre ganger

• Maks en time serie hver dag Nok søvn de este nettene

Vellykket uke?

Å skrive på bacheloren har i stor grad blitt ignorert, og jeg gjennomførte kun en halvveis god økt. Jeg opplevde store deler av tiden at planen min var mislykket.

Likevel klarte jeg faktisk å oppfylle fire av de fem avgjørende punktene fra «Chat».

Det vanskeligste var nok å holde meg til alle tidspunktene i planen, selv om jeg fikk gjort det meste som stod på den. Jeg ba derimot «Chat» om nøyaktige klokkeslett, så der tar jeg selvkritikk. Matplanen var helt fantastisk å ha, og det aller beste å slippe og tenke på selv. Jeg fikk brukt opp masse mat vi allerede hadde liggende, og spist rester jeg vanligvis glemmer.

Overraskende nok klarte jeg å holde meg godt innenfor budsjettet med 504 kroner i utgifter. Det er riktignok hvis vi ser bort fra boten og tidenes restskatt fra Skatteetaten.

BUDSJETT: Selv om bussbilletten var inkludert budsjettet, informerte jeg ikke Chat om når jeg faktisk måtte kjøpe den.

Dessuten måtte jeg holde meg unna alt av fysiske og digitale butikker for å ikke bli fristet. Det fikk vente til uken etterpå.

KI-zombie

Det har vært behagelig å slippe å tenke på alle de små valgene som må tas hver dag. På den andre siden har det vært mer tidsstress å følge planen og at jeg måtte informere «Chat» hvis det skjedde noen endringer.

Ikke minst var det ganske ukomfortabelt å oppdage at jeg sakte, men sikkert ble til en KI-zombie.

Jeg har likevel innsett at jeg ofte får bedre resultater av å gjøre noe selv, sammenlignet med når «Chat» gjør det for meg.

Fremover får nok «Chat» en litt mindre aktiv rolle i livet mitt.

Det beste med studentlivet er tross alt å kunne ta frie og spontane valg selv.

ILLUSTRASJON:

Humaniora er eit premiss for at samfunnet skal fungere

Klassiske fag har vore i sterk medvind den siste tida.

– Personleg er eg ikkje så redd for at eg ikkje skal få meg arbeid, seier filosofistudent.

Det har vorte sett spørsmålsteikn ved relevansen til humanistiske fag. KineCeline Ellingsen, leiar i Vestland Unge Høgre, sa at ein må tørre å prioritere framtidsretta studiar. Høgre-politikar Peter Frølich har òg omtalt klassiske studia som «tullestudium».

Dette er studiar som blant anna inkluderer kjønn, seksualitet og interkulturelle relasjonar.

Tal frå Kunnskapsdepartementet viser likevel at 90 prosent av masterstudentar frå humanistiske fag er i relevant jobb etter få år.

Sosialantropologistudent Sondre Liven-Wetterhus meiner at humanistisk kompetanse er nødvendig i samfunnet generelt. Han understrekar at ferdigheitene ein lærer under klassiske studium kan overførast til andre jobbar.

Bidreg til framtidas tankar Ifølgje NRK kjem debatten av dei meir ustabile tidane studentar lever i. Praktiske fag har vorte framheva av politikarar som nødvendige, medan humaniorafag mistar studentar.

Liven-Wetterhus fortel at det er synd når det er eit premiss at studium skal vere samfunnsnyttige framfor å ha ein eigenverdi.

– Det er fleire som tek høgare utdanning i dag enn før, så det kan vere ein mindre marknad for dei meir klassiske studia.

Sosialantropologistudent Jonas Pedersen Solen fortel at verda er meir samanbunden enn nokon gong, samstundes som det finst polariserande krefter som skapar barrierar mellom folk.

– Dei humanistiske faga er viktige for å vise kva som gjer menneske like, òg for å skape konstruktiv debatt, seier han.

– Nøydde til å forvalte verdiane vi allereie har

Filosofistudent Frøya Lothe Flateråker seier at filosofistudiet fører til relevant arbeid.

– Eg er ikkje så redd for at eg ikkje skal få meg arbeid. Andelen filosofistudentar som får seg relevant jobb etter studiet, er mykje høgare enn ein skulle tru.

Dette understrekar medstudent Terje Eltervåg.

– Ein treng ein ikkje å skape nye verdiar, men ein må forvalte verdiane vi allereie har. Då treng ein kunnskap og kapasitet som ein får frå humanistiske fag, som filosofi. Det seier Flateråker seg einig i.

MERI TEFSEMICHAEL LIDETU Nyhetsjournalist

lidetu@studvest.no

– I ei digitalisert verd blir kommunikasjon viktigare. Å ta vare på det menneskelege og unngå det mekaniske som framandgjer oss. Dette bidreg dei humanistiske faga til.

Jusstudent Alma Luna Alnes seier at det blir skapt ein ond sirkel når politikarar behandlar humaniorafag som irrelevante, fordi haldningane kan spreie seg vidare til dei som vil studere klassiske fag. – Relevansen til eit fag kjem an på kva som blir verdsett i eit samfunn. Dersom humanistiske fag blir framheva som nødvendige, er det haldningsskapande, seier Alnes.

Ein naturleg konsekvens

– Debatten er ei naturleg følgje i dagens samfunn, der mange er opptekne av jobb. Dette skjer òg innan kjønnsstudium, der vi no har fått praksisfag, seier Kari Jegersted, som er førsteamanuensis i kjønnsforsking.

Ho forklarar at universiteta ikkje berre er ein utdanningsinstitusjon som skal sende folk ut i arbeidslivet, men òg ein stad der kritisk tenking går føre seg.

Ho viser til studium som fremjar kreativitet og kritisk tenking som viktige eigenskapar når verda blir digitalisert, noko som er i samsvar med det humaniora produserer.

– Det er likevel færre som søkar seg inn til humanistiske fag, det kan komme av diskusjonen rundt humaniora.

– Studietida er ei investering av tid og pengar. Når studentar blir fortalde at dei ikkje kan bli noko med studia, så søkar dei seg ikkje inn.

Jegersted hevdar at det er paradoksalt.

– Verda blir meir globalisert, det er eit større behov for språkstudentar, men søkartala fall.

ANNY HELEN SKIBENES BIRKELID

Fotojournalist birkelid@studvest.no

– Drivkraft i samfunnet

Jegersted understrekar at HF-studenter får jobb. Ho fortel at studium utan yrkestittel har eit større behov for å søkje på ulike typar jobbar.

Det kan ta litt lengre tid å få jobb, men studentane kjem dit.

– Kompetansen HF-studentar har er stor og nødvendig, og dei er ei drivkraft i samfunnet.

Dekanen for HF ved UiB, Camilla Brautaset, er einig i at HF-studentar får jobb.

– Vi lever i ei verd som utviklar seg raskt, og arbeidslivet er stadig i endring. Ho seier at dei humanistiske faga er viktige fordi dei gir grunnleggjande kunnskap.

– Humanistiske fag har verdifulle kvalifikasjonar gjennom tolking og analyse, og ved å vere tidlause og høgaktuelle på ein og same tid.

KULTURBYGGERNE

En trygghet for nye studenter

I et tidligere maskineri for damplokomotiv ligger studentbaren til Høgskulen på Vestlandets campus i Bergen, Kronbar.

HANNY ØIAMO HOLSEN Kulturjournalist holsen@studvest.no

KULTURBYGGERNE | I denne spalten møter vi studenter som har valgt å bruke sin tid på frivilligheten i kulturbergen. Her får du bli kjent med lederne bak ulike studentgrupper som bidrar til å skape og styrke kulturlivet mellom de syv fjell.

I det freda bygget er det murvegger og høyt under taket. Ved et av de mange bordene sitter Eva Bråten Rud, som har vært leder i baren det siste året.

Rud ble frivillig i Kronbar kort tid etter hun flyttet til Bergen for å studere. Hun kjente ingen i byen fra før av, og da hun så Kronbar under fadderuka virket det som en fin anledning til å bli kjent med noen. Et halvt år senere ble hun valgt til leder. På spørsmål om hva som var hennes motivasjon forteller hun at hun ønsket å være en trygghet for de nye studentene, fordi hun selv følte seg utrygg da hun startet.

En sosial arena

Kronbar drives av et styre på ti studenter, med «null erfaring», sier Rud lattermildt, samt de frivillige studentene.

Det er mye liv på Kronbar, og senere i kveld skal det være quiz. Rud forteller om andre arrangementer de har hatt: blant annet jam, paint n’ sip og

ANNY HELEN SKIBENES BIRKELID Fotojournalist birkelid@studvest.no

pitch a friend – hvor kjønnsbalansen på sistnevnte visstnok var god. Hun forteller at på dager de har åpent møter ansvarsvakten opp halvannen time tidlig og resten av de frivillige begynner en time før åpning.

– Da er det en eektiv time, hvor man skal rekke å rigge opp alt av bord, gjøre baren klar og fikse alt.

Det siste kvarteret før åpning har ansvarsvakten en «peptalk» med vaktlaget.

– Også åpner dørene klokka seks og da er det bare å kjøre ut kvelden.

Kronbar er en sosial arena for studentene på HVL. Rud trekker fram at den ikke er knyttet til ett fakultet, men er et sted studenter kan møtes på tvers av studieretninger.

Når hun blir spurt om hva som står ut fra året som leder, trekker hun fram fadderuka.

– Mange uker med hard jobb, også ser man at det blir skikkelig bra, sier hun.

Studentfrivillighet i konflikt med studentøkonomi?

Rud trekker fram studentfrivilligheten som en viktig sosial arena. Hun for teller at det beste med å være leder for Kronbar har vært at hun har blitt så godt kjent med resten av styret.

– Hun som er nestleder kjente jeg ikke fra før, og nå er hun den nærmeste jeg har her i Bergen.

Stadig flere studenter må kombinere fulltidsstudier med deltidsjobb - og mens

Rud selv har kjent på at det er vanskelig å ikke ha en annen inntektskilde enn studiestøtten, synes hun at det er dumt dersom dette fører til at færre bruker tid på frivillighet.

– Ting blir dyrere, man må på en måte ha jobb.

Hun forteller at det likevel var stor interesse for å bli frivillig i høst, og at de fylte alle plassene i styret på generalforsamlingen.

Det vanskeligste med å være leder, synes hun har vært å måtte ta vanskelige valg. – Og at valgene du tar kan såre noen.

Hun forteller at de i høst opplevde å måtte si nei til studenter som ønsket å ha arrangementer på Kronbar fordi de ikke hadde tid:

– Det å måtte si nei er kjipt, sier hun. I fremtiden håper Rud at Kronbar får flere frivillige – særlig nye studenter. Hun forteller at de i utgangspunktet ikke har noen begrensning på hvor mange frivillige de kan ha, og at alle som søker får rollen – selv om de må gjennom et intervju først.

Fellesadministrasjonen

sin «hemmelige pengepott»:

– Vi kan ikke se at vi har noen informasjonsplikt

Fellesadministrasjonen og rektors kontor forvalter en pengepott som noen få studentorganisasjoner får midler fra. Dokumenter

Studvest har fått innsyn i viser en trend hvor det er de eldste organisasjonene som mottar støtte.

AURORA KALLEVÅG

Kulturredaktør kulturredaktor@studvest.no

HÅVARD HJELMERVIK Kulturjournalist hjelmervik@studvest.no

ANNY HELEN SKIBENES BIRKELID Fotojournalist birkelid@studvest.no

ØKONOMIDIREKTØR:

UVITEN: Daglig leder studentradioen kjente ikke til støtteordningen.

Studentradioen i Bergen er en av byens eldste, men mottar ikke penger herfra.

Christian Engelsen er daglig leder og økonomiansvarlig for Studentradioen. Han forteller om den pressede økonomiske situasjonen organisasjonen har stått i.

– Situasjonen er jo presset. Vi søkte om støtte fra Velferdstinget, men fikk ikke det vi trengte. Derfor er vi nødt til å prøve å kompensere på andre måter, så nå skal vi også søke om midler fra Bergen kommune, noe vi også gjorde i or.

I 2023 startet radioen med tekniske oppgraderinger på et av sine innspillingsstudioer, denne gangen fra medietilsynets innovasjons- og utviklingsstilskudd. Etter flere måneders ventetid, kom endelig midlene, noe daglig leder er svært fornøyd med.

– Det var litt over 100 000 for å gjøre oppgraderingene, men da fikk vi det, heldigvis. Rett før jul. Fin julegave.

På dette punktet hadde ikke Engelsen kunnskap om Fellesadministrasjonens pengepott og blir fortvilet når Studvest informerer om den.

– Jeg skulle gjerne ha søkt.

– Føler du at dette burde vært oentlig informasjon?

– Absolutt. Jeg synes jo at alle søknader skal være for alle. Det burde være et åpent tilbud med informasjon om at du kan søke der.

Ønsker ikke å ha det som en fast ordning Økonomidirektør ved Universitetet i Bergen Per Arne Foshaug understreker at dette ikke er en søknadsordning og mener at det er grunnen til at informasjonen ikke er lagt ut oentlig tilgjengelig.

– Vi har jo vurdert om vi skulle lage en slik søknadsordning, men landet på at vi ikke ønsker det.

– Hvorfor ikke det?

– En eventuell søknadsordning vil være knyttet til en fast pott som bør knyttes opp mot et vedtak i universitetsstyret. Det er hensiktsmessig sånn som vi gjør det, det gir oss en større grad av fleksibilitet. Noen får engangs- eller fågangsstøtte, og så er det noen som årlig har fått støtte over lang tid. Det er ingen som er

garantert å få støtte neste år.

– Vi ønsker egentlig ikke å ha dette som en fast ordning.

Dokumenter Studvest har innsyn i viser at organisasjonene som jevnlig mottar støtte fra potten er blant studentbergens største og eldste. Mindre og nyere organisasjoner er svært underrepresentert. Studvest ber om kommentar på om tilgjengeligheten til ordningen spiller inn i hvorfor det kan være slik.

– Nei, det er jo ingen ordning. Det er så enkelt som å si at vi så langt ikke ønsker at det skal være en ordning. Man kan fremme det som et forslag til universitetsstyret om at det skal bli en ordning, men det gjør at vi mister noe fleksibilitet rundt det.

– Dersom universitetsstyret skulle ønske dette som en fast ordning, vil det bli en praksis som også vil ha konsekvenser for hvordan vi vil orientere om muligheten for å søke midler.

– Er det rettferdig at informasjonen ikke er tilgjengelig?

– Jeg opplever det ikke som vår plikt å informere om at det finnes en mulighet som ikke er en ordning.

– Jeg ser ingen grunn til likebehandling ved at vi skal oentliggjøre noe som egentlig ikke er en oentlighet. De kan gjøre som dere og spørre hva vi bruker pengene våre på, og da vil vi besvare som vi har gjort dere, at vi bruker pengene på de og de organisasjonene.

– Er det rettferdig at en håndfull organisasjoner vet om denne støtten, når det er andre organisasjoner den også kunne vært relevant for?

– Vi kan ikke se at vi har noen informasjonsplikt på det, i og med at det ikke er midler vi har tenkt å lyse ut. Det bør være en form for proaktivitet hos de som driver denne type organisasjoner, at det ikke er finansiørens ansvar alltid. Økonomidirektøren avslutter med at det er løsningen rundt pottens tilgjengelighet som er avgjørende for resonnementene hans og at dette ville stilt seg annereledes dersom det var en fast ordning.

– Hadde det vært en ordning, så er jeg helt enig. Da måtte vi ha lyst ut på en skikkelig måte.

Per Arne Foshaug:

– Vi ønsker egentlig ikke å ha dette som en fast ordning.

Åpen for andre løsninger

Rektor Margareth Hagen, leder for universitetsstyret, svarer i en telefonsamtale til Studvest at dette ikke er en sak universitetsstyret har diskutert i hennes tid som rektor. Hun opplever likevel at det er informasjon de fleste organisasjonene det er relevant for vet om. Studvest spør om hvordan organisasjonene kan ha denne informasjonen dersom det ikke finnes tilgjengelig informasjon.

– Det ligger i organisasjonen at de kjenner til det fordi de har søkt tidligere, det er alt. Organisasjonslivet på UiB fungerer sånn.

– Hvordan skal nye aktuelle organisasjoner finne ut av dette hvis det ikke finnes informasjon tilgjengelig?

– Det kan jeg faktisk ikke svare helt godt på. Presist hvordan informasjonen går i organisasjonslivet på UiB, det vet jeg ikke.

Hun svarer videre at det er usikkert hvordan UiB vil håndtere løsningen i fremtiden og om det burde gjøres til en fast ordning.

– Det er selvfølgelig mulig å gjøre det på en annen måte. At en setter av en del i budsjettet med et tak, og fordeler pengene etter en årlig frist med søknader. – Vi har ikke noe fastlåst standpunkt i denne saken.

Hva som er den rettferdige løsningen gir de ikke et tydelig svar på. Både økonomidirektør og rektor mener løsningens fleksibilitet er dens største styrke, hvor fleksibiliteten innebærer at det ikke er en fastlåst sum de skal fordele fra, og derfor kan dele ut penger til det de ønsker å dele ut penger til. Økonomidirektøren ønsker å beholde løsningen slik den er for å kunne fortsette å tilby denne fleksibiliteten, Rektor har ikke et fastlåst syn på hvordan det bør være.

Studvest mottok 40 000 kroner i gave fra rektor Margareth Hagen i anledning Studvest sitt 80 års jubileum i 2025. I 2023 mottok Studvest 70 000 kroner fra fellesadministrasjonen i prosjektstøtte

– Eg har eigentleg lyst til å prate endå meir dialekt

Språkentusiasten Linda Eide har trua på at dialektane består, medan studenten Marianne Mikalsen er nøgd med utvatninga av dialektane.

NINA STEINHAUG ÅDNØY Kulturjournalist steinhaug@studvest.no

– Det du snakkar er det du er, seier Linda Eide. Ho trur ikkje dialektane kjem til å døy ut. Dette fortel ho til Studvest, etter å ha delteke på Studentersamfunnet i Bergen sin panelsamtale om kva som skjer med dialekta når bygd møter by. Linda Eide arbeider som språksjovar og programleiar, og er for dei fleste kjent frå «Eides språksjov».

På andre enden av skalaen finn vi psykologistudenten Marianne Mikalsen. Ho kjem frå Kristiansand, men det kan ein ikkje høyre på dialekta hennar. Ho definerer dialekta si som ei oslodialekt med både nordnorske og sørlandske trekk, påverka av foreldra som kjem frå andre delar av Noreg. For Studvest sin utsende høyrest ho ut som ein austlending.

Dialekta si tvitydige tilhøyrsel – Det er jo klart det heng saman, svarar Eide på spørsmål om kva dialektendringane seier oss om tilhøyringa vår. Eide minner oss samstundes på at det handlar om ein eigen kjensle av kven ein er. Ho utdjupar at sjølv om ho pratar vossamål, er ho ein borgar i Bergen. Ein kan ha tilhøyrsel til fleire plassar, utan at det minimerar tilhøyringa til korkje heimstaden eller dit ein har flytta.

Studenten Marianne Mikalsen fortel at ho aldri har hatt kristiansandsdialekta, og difor føler ho ikkje på nokon tilhøyrsel til heimstaden gjennom språket.

– Eg føler ikkje at eg er frå Kristiansand og bryr meg ikkje om eg er herifrå eller derifrå. Eg føler ikkje at der der ein bur, er der ein høyrer til. Eg kunne like gjerne vore bergensar, legg ho lurt til.

NERI B. SHAW Fotojournalist shaw@studvest.no

DANIEL ANDRES GUTIERREZ REVELO Fotojournalist revolo@studvest.no

– Det finst viktigare ting enn dialektar

Ved spørsmål om korleis Mikalsen trur kristiansandsdialekta kjem til å utvikle seg, er ho sikker i saka si.

– Dei fleste pratar kristiansandsdialekt, men den har blitt veldig utvanna blant dei unge. Den djupe og blaute kristiansandsdialekta er det ikkje mange som pratar lenger.

Mikalsen synes at utvatninga av dialekta er ein god ting, men ho poengterer at ho er litt partisk.

– Eg tykkjer det er litt kleint med dialektar generelt. Viss dialekta er skikkeleg brei, og ein prøver å få ho så brei som mogeleg, då er det kleint. Men kanskje er eg litt partisk fordi eg ikkje har dialekt, så eg føler meg litt utanfor.

– Eg vil berre at alle skal bli som meg, legg ho ironisk til.

Avslutningsvis hintar ho til at oslodialekta bør ta over dialektlandskapet i Noreg, og at det berre er naturleg seleksjon om dialektar forsvinn.

Dialektsurr og sjøsjuk

Sjølv har Linda Eide ikkje lagt om dialekta, men ho kjenner folk som har tatt eit medvite val om å endre dialekta, fordi det hjelper dei i karrieren. For Eide sin del har dialekta blitt ein del av merkevara hennar.

– Folk som er veldig musikalske vert kanskje smitta av dialekt, men då skjer det meir ubevisst.

Det kan verke som at det beste alternativet alltid vil vere å køyre på med dei breiaste orda, men Eide drar litt på det.

– Viss eg snakkar til ei forsamling, skal eg seie «alle» eller «adle»? Det er eigentleg «adle» eg vil seie, men eg driv med formidling og kommunikasjon, og då må eg velje det alternativet eg trur fremjar bodskapet mitt best. Men det ville aldri ha fremja bodskapet mitt, om eg tok det veldig normert. Ved spørsmål på om ho kjenner mange vossingar som har lagt om dialekta, er svaret nei.

– Eg kjenner ikkje så mange som har gjort det med vitande vilje, men somme gjer det for enkelheitas skuld. Dei seier til dømes at på arbeidsplassen min skjønar dei ikkje dialekta.

Det kan vere enklare å bruke eit par austnorske ord, viss ein til dømes arbeidar på sjukehus, forklarar Eide. Men om ein blandar inn for mange austnorske ord kan eg verte sjøsjuk, utdjupar ho.

– Eg er ikkje fordømmande, men det er veldig synd viss folk føler at dei må leggje om dialekta for å nå lengre eller bli forstått.

Språkmedviten og sjølvoptimaliserande – Viss ein tenkjer at dialektar er ein god ressurs, så er det jo ein slags sympatisk sjølvoptimalisering. Dialekta har du jo fått gratis, og så kan du halde på ho om du vil lage ditt eige særpreg.

Kanskje neste strategi for å bli den beste versjonen av oss sjølv, er å halde på dialekta.

For Eide var det ikkje eit medvite val å halde på dialekta.

– Eg har vel konservert dialekta slik ho var då eg reiste frå Voss, men gudane veit. Det kan hende eg hadde fleire a-endingar før. Eg snakkar jo ikkje som bestemora mi. Ho har ein eldre bror som har byrja å snakke mykje meir dialekt, og dermed har vendt meir tilbake til det gamle. Eide kjenner seg att i dette, og ho er oppteken av kva type ord ho nyttar.

– For eg er har jo eigentleg lyst til å prate endå meir dialekt.

Når Eide får spørsmål om korleis ho trur ståa vil vere for dialektane i Noreg om 50 år, svarar ho skjemtande. Ho trur ikkje at dei regionale dialektane som bergensk og bymålet i Oslo kjem til å dominere det norske dialektlandskapet.

– Då snakkar ein kanskje heller engelsk, avsluttar ho spøkefullt.

– Jeg har blitt et useriøst menneske

Podkaststjernen drømmer om en nordisk union, mener det er tull at nordmenn ikke forstår dansk og omtaler seg selv som Bergens kjedeligste student.

LEA TRONG JOHANSEN Kulturjournalist trongjohansen@studvest.no

DANIEL ANDRES GUTIERREZ REVELO Fotojournalist revolo@studvest.no

På vei til intervjuet går jeg gjennom et av Bergens smale smug, opp en brosteinsgate og rundt et hjørne som føles kjent. Et øyeblikk før jeg ringer på, slår det meg: det var jo her jeg var på vors forrige uke.

Et sted i trappegangen hører jeg et ernt «hallo».

Jeg tusler opp, nesten forberedt på lukten av øl og en dundrende bass. I stedet møter jeg duften av bakst, ryddig stue, og en smilende kvinne i fargerike klær.

– Hva synes du om å bo omringet av studenter?

– Jeg elsker det! sier hun, før hun legger til fra kjøkkenet, mens kaemaskinen jobber:

– Så lenge jeg ikke blir vekket av østlandske skrik klokken fire om morgenen. Hun ler. Jeg ler også, og lurer et øyeblikk på om man kan høre på latteren min at jeg er fra Oslo.

Drømmen om en skandinavisk stormakt

Hilde Sandvik er kjent som stemmen bak podkasten og radioprogrammet «Norsken, svensken og dansken», som sendes på NRK P2, Danmarks Radio

og Sveriges Radio. Hver uke diskuterer hun politikk og kultur med svenske Åsa Lindeborg og danske Hassan Preisler –på hvert sitt språk.

Forskning.no skriver at vi i Skandinavia forstår hverandre dårligere enn før. Mange unge velger engelsk.

– Hvorfor er det så vanskelig for oss å forstå hverandre?

Hun rister lett på hodet.

– Jeg tenker at det er tull. Det handler om å åpne ørene litt. I Norge har vi en milliard dialekter. Jeg ser på svensk og dansk som dialekter.

I en tid preget av krig og økende polarisering mener hun det nordiske samarbeidet er viktigere enn på lenge.

– Jeg snakker litt på tull om en nordisk union, men på en måte mener jeg det også, sier hun og teller argumentene på hånden:

– Vi har til sammen veldig stor økonomi. Finnene kan forsvare oss. Svenskene kan utvikle industrien. Danskene kan selge, ramser hun opp og legger til med et smittende smil:

– Og vi har pengene!

Smilet slipper taket. Sandvik er bekymret for verdensbildet, særlig med stormakten USA i førersetet. Skulle det oppstå konflikt, er ikke naboene bare hyggelig selskap, men helt nødvendig støtte.

– Er det frykt som driver engasjementet ditt for Norden?

– Frykt er én ting. Men alt blir også mye gøyere og interessant når vi snakker sammen!

Den usosiale studenten

I dag lever hun av samtaler. Slik har det ikke alltid vært. Sandvik beskriver sin egen studenttilværelse i Bergen som alt annet enn festpreget.

En usosial studietid på tross: Sandvik tok det senere igjen med både fest og engasjement.

– Jeg satt på lesesalen absolutt hele tiden og gjorde veldig lite sosialt.

Som ortenåring utviklet Sandvik en spiseforstyrrelse som fulgte henne i årevis. Midt i studietiden, etter nesten ti år med sykdom, la hun seg selv inn på det psykiatriske sykehuset Modum Bad.

– Spiseforstyrrelser er verdens kjedeligste sykdom, sier hun med fortvilede øyenbryn.

– Man blir så selvopptatt. Og det er jo ingenting som er kjedeligere enn folk som bare er opptatt av seg selv.

Hun beskriver hvordan kropp og følelser etter hvert smeltet sammen.

– Det er som at kroppen og følelsene dine er helt uatskilt. Hvis du er lei deg en dag, så føler du deg tjukk.

På Modum fulgte Sandvik en tydelig plan for hvor mye hun skulle spise og veie. Etter hvert oppdaget hun noe viktig.

– Jeg lærte at kroppen og følelsene ikke nødvendigvis forteller sannheten.

Hun snakker om oentlig debatt på samme måte som hun snakker om sykdom. Sterke følelser kan få definere virkeligheten hvis ingen utfordrer dem. I dag bruker hun mye av tiden sin på nettopp dette: å få mennesker med ulike erfaringer til å snakke sammen.

Sinte unge menn

– Jeg er enormt opptatt av unge gutter med innvandrerbakgrunn.

Sammen med to andre kvinner startet Sandvik initiativet «Support Not Protect». Prosjektet har som mål å redusere negativ sosial kontroll. Hun etterlyser en åpen debatt, også om kontroversielle tema. Hun mener de unge guttene hun jobber med ikke får en reell mulighet til å delta i samfunnet, dersom man ikke tør å diskutere rollen de har.

– Det er en dobbeltmoral. At man ser på folk både som oer og overgriper på en gang.

Hun forteller at mange unge menn hun snakker med, både med og uten innvandrerbakgrunn, reagerer når de blir stemplet som «toksiske» i sosiale medier. – Det tror jeg skaper et enormt sinne.

Hun mener vi undervurderer kreftene i sosiale medier som tjener på at unge menn og kvinner i økende grad driver fra hverandre politisk.

– Polarisering er «good for business.» Hvis vi ikke klarer å fange opp unge menns følelse av utenforskap eller skyld, kan vi ha skapt oss et lite uhyre.

Når kultur blir politikk I seks år var Sandvik kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende. Også i kulturfeltet er hun bekymret for økt polarisering.

– Både journalistikken og kulturlivet snakker mye om mangfold, men ekstremt lite om politisk mangfold.

Hun peker på et paradoks: flertallet av befolkningen støtter statlig kulturstøtte, men i den oentlige debatten fremstår venstresiden som kulturens forkjempere, mens høyresiden forbindes med skepsis.

– Får vi et høyrestyre, skal det veldig lite til å knekke beina på hele kulturfeltet.

For Sandvik handler det mindre om partipolitikk, og mer om at kulturfeltet ikke speiler bredden av politiske syn i samfunnet.

– Jeg tror ikke folk på høyresida er kulturfiendtlige, men kulturfeltet har beveget seg i en retning som gjør at mange føler at kultur ikke er noe for dem.

– Frykt er én ting. Men alt blir også mye gøyere og interessant når vi snakker sammen!

Et useriøst menneske

Sandvik snakker raskt og engasjert, kledd i klær som like gjerne kunne vært hentet fra garderoben til en tjueåring. Hun refererer til samtaler med mennesker flere tiår yngre enn seg selv.

– Jeg liker å diskutere og høre hva unge synes om ting. Alt for få forstår hvor stor glede det er å høre hva folk som er forskjellige fra deg selv tenker om livet og verden.

Før jeg går, spør jeg henne hva hun ville sagt til seg selv som student.

– Hvis jeg hadde vært student nå, hadde jeg gjort alle de tingene jeg ikke gjorde. Men jeg har jo gjort det etterpå: jeg har blitt et ganske useriøst menneske.

Hun stopper et øyeblikk, smiler fortsatt, men blikket blir tankefullt før hun legger til:

– Ta deg selv alvorlig, men ikke ta deg selv så seriøst.

Bergens beste bortføring...

Det var ein regnfull dag i byen mellom dei sju ell. Ein sånn dag det alltid er i Bergen.

NINA STEINHAUG AADNØY Kulturjournalist steinhaug@studvest.no

AURORA KALLEVÅG

Kulturredaktør kulturredaktor@studvest.no

EMIL DANIELSEN

Illustratør danielsen@studvest.no

Gunnar Sinkesen hadde bestemt seg for å ta ein tur på museet. Han hadde fått det for seg at det ville vere ein lur plass å finne inspirasjon til si neste bok. Han var ikkje heilt sikker på kva for ein sjanger han skulle skrive. Det hadde jo gått så godt for han derene Kanusgården, og Sinkesen drøymde óg om å bli ein del av den litterære studentkanonen.

Utenfor museet vart han møtt av ein høg skarre-r. Det var jo sjølvsagt Paal Evergood Grung som hadde fått eit nytt prosjekt. Eller, det var ikkje sjølvsagt, men Sinkesen høyrte han fortelje om det då han passerte han ved Christiestatuen.

– Eg skal finne Bergens beste bymuseum, og rykte seie at dei har

Bergens beste sjokoladekake i cafeen, pip Evergood Grung.

Sinkesen stiller seg i billettkøen og håper han får kjøpt billett før Evergood Grung kjem inn på museet. Tanken på å gå gjennom huset med ein påverkar hakk i hæl var like grufull som at kvalen i tredje etasje hadde ein mage full av plast.

– Orsak, det burde eg jo visst, seier kvinna foran han i køen.

– Alle studentar ved Universitetet har gratis inngang. Studenten ser berre ned i golvet.

Sinkesen derimot må betale 60 kroner, han får særskild forfatterpris. Museet vert så begeistra når dei skjønar at han er på inspirasjonsvitjing.

– Eg vurderer å skrive krim frå krittida. Sinkesen går inn. Han vert anbefalt å ta turen til skjelettrommet. I taket heng det eit kvalskjellett. Han har sett det før, men berre i media. Han vert utslått. Tenk at ein kval verkleg er så stor. At dei kretser uti havet rett ved oss. Støtt og stadig. Det er sjeldan ein får auge på dei. Og her, her heng han så romsleg og flott. Han går bortover medan han ser opp, og krasjar inn i arkeologistudenten. – Det beklagar eg verkeleg, seier han. – Ein får kanskje helse når ein får eit så brått fyrste møte? Gunnar Sinkesen trekkjer handa fram.

– Eg heiter Grete Grav seier ho og tek handa.

– Gunnar Sinkesen, han ser på ho med eit vonfullt blikk. Ho reagerer ikkje noko når ho høyrer namnet hans. Han spør om ho studerer noko kvalrelatert.

– Nei, eg studerer arkeologi, seier ho med eit skua stemmeleie. Ho tek fram ein arkeologikost frå baklommen og byrjar å fikle med han, før ho fortset:

– Eg likar så godt å sjå på skjelett, det er difor eg valgte arkeologi. Eg likar best skjelett frå krittida. Dinosauar er så mytiske dyr. Tenk at dei har gått på same klode som oss.

Ho ser i bakken.

– Diverre er paleontologistudie berre ein vidareutdanning for ein biolog, ikkje arkeolog. Så eg forblir berre ein skåppaleontolog.

Det breier seg ei støvsky av kalk frå kosten til Grav. Sinkesen må le, kanskje har han funne ein potensiell ny lesar. Han fortrengjer latteren sin, men smiler når han seier:

– Eg har lyst til å skrive krim frå krittida.

Ho ser han inn i auga for fyrste gong, og dei lyser. Ho opnar munnen for å svare, men det kjem ingen ord. I staden er kinna raude og ho drar halsen på sin høghalsagenser så tett opp at ho ser ut som eit svevande hovud.

Sinkesen skjønar at dette er eit menneske som likar seg best blant dei daude. Han nikker til ho, prøver å seie med auga, at eg ber om orsaking for at eg snakka til deg. Så snur han seg og går vidare.

I eit glasmonter ligg det fleire steinar langs ei lang tidslinje. Den strekk seg frå nåtida tilbake til det Sinkesen antar er den eldste tida. Det heiter Kambrium, dette har han aldri høyrt om før.

Alarmen går. Sinkesen ser rundt seg, han er heilt åleine i rommet. Eit lysande grønt skilt heng over døra. I trappa treffer han ein stressa Evergood Grung, han har ka sølt utover heile den kvite skjorta si.

– Det tek seg ikkje ut på Instagram, seier Sinkesen. Evergood Grung ler ikkje.

På Muséplassen treer dei Grete Grav. Ho sit ved Christiestatuen og et sjokoladekake.

Evergood Grung kommenterer at det tydelegvis skal vere ei av byens beste.

Grete Grav nikkar og tørkar seg med handbaken i munnvika.

Evergood Grung tek så fram mobiltelefonen.

– Brannalarm på museum, dette kan bli bra innhald.

I det han skal til å spele inn, kjem billettmannen løpande.

– Det har skjedd eit ran, skrik han. Så høyrer ein lyden av opptaksknappen. Evergood Grung har tredd inn i rolla som direktesendt reporter. Geipen frå Sinkesen sin vits er bytta ut med eit brennande engasjement. Evergood Grung sender live på Instagram, får Sinkesen eit varsel om.

Billettmannen kjem heilt bort til dei. Han har eit finurleg blikk, han ser ikkje eigentleg stressa ut. Han prøvar å formulere ei setning, men vert stoppa av sin eigen latter.

– Dei har tatt ein ting, ler han.

Sinkesen har gjennom si fartstid som forfatter møtt mange merkelege menneske, og han veit frå sitt tidligare krimførearbeid at fryktresponsar kan vere verkeleg forskjellige.

Sinkesen prøver å hjelpe han å finne orda, og stiller han eit retorisk spørsmål.

– Kva?

Evergood Grung vender mobilen mot Sinkesen.

– Dei tok T-rex hovudet.

Skåppaleontologen og Evergood Grung ser på kvarandre. Ingen av dei møter blikket til Sinkesen.

Billettmannen ler så han gret. – Av alle ting, har dei klart å ta den minst verdifulle tingen. Ein gipskopi.

Skåppaleontologen ser ned på hendene sine, og gøymer dei bak ryggen.

Evergood Grung filmer endå. Gnisten hans er bytta ut med eit andlet uten farge.

– Med andre ord, de kan berre gå inn att, og nyte utsillinga.

I det de skal til å gå inn igjen skimtar Sinkesen ein kvit skikkelse på halvannan meter. Det stikk opp frå toppen av treet. Han skjønar at dette ikkje er eit menneske, men eit avlangt hovud. Vindauget i andre etasje er ope. Han går nærmare, og klatrar opp treet. Ein kjent lukt treer nasen. Gipsen har fleire fingermerke, og Sinkesen skjønar instinktivt kven den skyldige er.

søker nye

redaktører

og daglig leder

Styret i Studvest lyser ut stillingene som: kulturredaktør, foto- og layoutredaktør og daglig leder.

Søknadsfristen er 12. april 2026.

Spørsmål om stillingene rettes til:

Ansvarlig redaktør Malene Langeland Sulen: ansvarligredaktor@studvest.no / tlf. 99153528

Kulturredaktør Aurora Kallevåg: kulturredaktor@studvest.no / tlf. 98651952

Foto- og layoutredaktør Siri Angvik: fotoredaktor@studvest.no / tlf. 403 35 321

Daglig leder Lars Jacob Ruland Jacobsen: dagligleder@studvest.no / tlf. 468 64 024

Fra swing til svette

Det ryktes at stive hofter er kommet som en epidemi over den nye generasjonen med utelivsnytere. Om du bare har en sving igjen i dansefoten eller tror du kan være den nye Bob Fosse, har Studvest en guide til deg.

INGEBORG TROVIK

Kulturjournalist trovik@studvest.no

PREBEN SÆVARTVEIT HENNINGSEN

Illustratør

henningsen@studvest.no

Kvarteret - vått og godt

Stikker du en modig hånd ut mot veggene som omkranser dansegulvet, vil fingertuppene dine kanskje være heldige å møte på noe fuktig. Du tenker kanskje: Oi! Visste ikke at de hadde budsjett til vannfall på veggene her? Min venn, du tar feil. Her er dansegleden så stor at den kondenseres på veggene. Bortsett fra intense dansemoves fra de som ennå ikke kommer inn andre steder, preges Kvarteret av dansing i ring med dine medsammensvorne fra studentorganisasjoner med internpris. Du som drar hit er kanskje hverken fugl eller fisk, men du er menneske (lig) .

Vaskeriet - vask vekk pretensiøsiteten Blikk møter blikk, hvilken sang hører vi egentlig på nå? På «vasken» velger man mellom ulike kanaler å danse til på silent-disco-hodetelefonene. Dette er bra for den musikksensitive, men skaper også et stopp i flyten. Å danse noenlunde koordinert med vennene dine er vanskelig når en hører på karokeversjonen av Total Eclipse of the Heart og den andre på Hotel Room Service, uansett hvor tett i ring man står. Og er valget reelt når den ene kanalen er karoke? Dette er kanskje ikke stedet for prodanseren, men trass i (eller kanskje på grunn av) dette, er stemningen alltid god når man kan tulle bort et forsøk på å danse bra.

Rommet - kulheten må bevares

Her er det seriøse miner som vrikker seg over dansegulvet. Med et romslig dansegulv og kulturelt klientell føles presset for å danse unikt. Godt for improvisatøren, men vanskelig for den rytme-utfordrete. Musikken er av den typen der man kan overhøre – jeg tror det er et sånt sted man bare kan like om man tar MDMA. Dette kan jeg bestride. Likevel er dette et sted for dem som ikke må synge med for å kose seg. Rives du ikke med av dj-ens uforutsigbare rytmer er det lett for at det blir med å svinge fra ankel til ankel. Men med sine estetiske lokaler føles den eksistensielle krisen som noe Joachim Trier kunne ha vært stolt av. Rommet et av få steder man kan oppleve at dj-ing faktisk er en kunstform og gjennom dette forglemme sine egne mekaniske bevegelser.

Biblioteket bar - bli en del av noe større Bibliotekets dansegulv virker å være preget av lange, varme vors som endelig kan eksplodere på parketten. Dansegulvet har i hvert fall en frenetisk «nå har vi det gøy» stemning, som kan være godt for deg som bare vil ta deg en rask hopperunde før du slår deg ned i sofaen. Her kan man hoppe opp og ned som om russetiden var tilbake, men er det egentlig noe galt med det? Skjult i epileptiske lys og plasttrær blir du bare et tannhjul i dansegulvets maskineri. For den sjenerte er det bare beinmuskelaturen og glassskårene på gulvet som kan sette en stopper for dansen, når det er så trangt at det ikke er mulig å tenke på dine mer uelegante lemmer.

Dagens nyhetsbilde gir inntrykk av at USA er i ferd med å rive verden av hengslene. Vestlige medier er mettet med lesing om stormannsgale ledere som synes å totalt ha mistet bakkekontakt med både virkeligheten og menneskelighet. Nyhetene avdekker faktiske hendelser som foregår i USA, og farlige faktum er svært viktige å forholde seg til. Men på vår verdensreise for fire år siden erfarte vi også at menneskers velvillighet og solidaritet er et faktum, selv i USA. Vi må ikke utsette oss selv for faren ved å ikke forholde oss til også den sannheten. I en tid mettet med mange fortellinger om et håpløst og grusomt USA, tilbyr vi derfor her en annen.

Vi hadde fått skyss til en lastebilstasjon midt i den californiske ørkenen. Planen var å haike hele veien til Texas, en kjøretur på vel tjue timer. Mørket falt på, og vi begynte å ane at vi ikke ville komme oss videre den kvelden. Vi kunne jo alltids oppholde oss på det døgnåpne kasinoet som utgjorde størstedelen av stasjonen. Vi banket på utallige lastebildører og sjarmerte etter beste evne, men i mistenksomhetens land vekket selv to nitten år gamle backpackere stor skepsis. Til slutt kom vi over en hyggelig yrkessjåfør, George, som åpenbart hadde gått livets harde skole. Han sendte forespørselen vår ut på radionettverket og fikk snarlig napp. Dagen etter skulle vi få kjøre med en minitruck hele veien til Texas. George

tilbød oss å sove i overkøyen i lastebilen hans, og etter å ha fått påspandert både dusj, middag og en hundredollarseddel hver, sovnet vi til summingen av Fox News.

Lastebilsjåfører følger gjerne solens gang. Oppvåkningen ble dermed litt vel brå og i tidligste laget for oss med en rangsnudd døgnrytme etter fire måneder på reise. Minitruckeren møtte til avtalt tid, og vi presset oss sammen i det madrasserte baksetet som til vanlig fungerte som seng. Phils minitruck var så røykfylt at det var vanskelig å skimte både motorvei og andre bilister. Mens han kjørte kjederøyket han nemlig både hasj og tobakk. Han beskrives best som en republikansk hippie. Phil var trangsynt og snill. En ordensmann og en lovbryter. Ord blir fattige. For hver mil lærte vi både ham, og de hyppig oppringte familiemedlemmene hans, bedre å kjenne. Han var usedvanlig lyttende da vi fortalte om velferdsstaten Norge, om sosialdemokrati og om forebyggende kriminalomsorg. Om våpenlover og at klimaendringer er en atmosfærisk forandring som er helt uavhengig av hva man måtte mene om de (ikke lengre så) forente statenes elbilpolitikk. Phil lurte på hva en diktator egentlig var, etter å ha kalt hele det demokratiske partiet et diktatur gjentatte ganger. Hvor skjønn er ikke meningsutveksling? Vi ble gode venner, og han lyttet gladelig til vår harmoniserende sang og ukulelespill, og André Bjerkes samlede verker resi-

tert på norsk hadde han stort utbytte av. Nattens rasteplass ble i Arizona på en godt besøkt bensinstasjon, der vi la oss til å sove under åpen himmel på det harde lasteplanet.

Vi våknet av opptøyer på parkeringsplassen. Den solfylte morgenen fikk et dramatisk preg da en forrykt mann truet og sjikanerte en forbipasserende jente, og Phil trakk frem pistolen. Hadde truslene holdt frem hadde han skutt, sa han. Med ti timer igjen var det bare å la hjulene rulle og tankene vandre. Vi fikk møte ekte cowboyer og smake den berømte sørstatlige hurtigmaten. I nordre Texas ble det en tårevåt avskjed for Phil sin del, og vi måtte love høyt og hellig å sende ham e-post med hyppige oppdateringer om sikkerheten vår videre på ferden. George og Phil var to av mange gode hjelpere på vår reise rundt jorden. Fordi alle vi møtte oppriktig fryktet for våre liv grunnet «all the bad people out there», tok de seg godt av oss. Hverken George eller Phils oppsyn ga dem noen fordel; de så heller tvilsomme ut. Enn så overraskende det kan være for dem og sikkert mange andre, med magefølelsen i god behold og den sunne fornuften likeså, er ikke alltid verden så fryktelig farlig – selv ikke sørstatene. Og «bad people» uteble. All vår erfaring tilsier at på tvers av landegrenser, etnisiteter og overbevisninger, lever barmhjertigheten videre.

ANNA BREDA English Journalist breda@studvest.no

JULIE ELISE ELEFSEN Fotojournalist elefsen@studvest.no

In Norway, since 2014, Bua has been an organization that provides equipment for all types of activities for free. Its goal? To make sports and adventures accessible to all.

Currently present in 208 Norwegian municipalities, Bua lent out 818.094 items the last year and 3,5 million since 2016. Who knows how many adventures and stories have been intertwined with these objects over the years.

The aim is to let anyone borrow equipment, regardless of budget, and to make nature explorable without increasing consumption.

– We don’t just provide stu, we provide experiences

Shahad Emad (22) likes her job. She works in one of the seven locations of Bua in the municipality of Bergen, Bua Slåtthaug.

– The thing I love most about my job is helping people, says Emad.

– We don’t just provide stu, we provide experiences.

Her colleague, Tobias Sedberg Garden (23), also values the relationship with customers.

– There are a lot of happy customers, because the service is free and they really appreciate that, he explains.

Emad and Garden see many faces, often new ones. There are families, children whose size changes in the pace of adventures, or students, especially international ones, curious with the extraordinary Norwegian nature.

– It is funny when international students come in big groups. We can spend up to an hour helping them, says Emad.

Garden explains that Norwegian adult customers are more rare. They usually have their own stu.

It almost never happens that the equipment is not returned. The free nature of the system, fuels a sense of responsibility towards the gear.

– They take better care of the equipment they rent because it’s already in such good condition, Garden explains.

Exploring a foreign nature, finding friends and new selves

They arrive in groups, still with the emotions all over them from the last experience, hoping to find what they need for the next. They are the international students; among Bua’s customers.

– Information about Bua’s existence has spread among exchange students and it's become very famous, says Viola Torma (20), an erasmus student from Hungary.

She is bringing back skis and ice skates. Torma explains that she would not be able to go skiing if it was not for Bua.

However, this time she did not find the cross-country skis she needs for next weekend rightaway. That is a common issue for international students who lack a Norwegian phone number for online bookings.

Struggle to choose their best experience

Because of Bua, Marina Batista (21), Caterina Pandella (22), and Maria De Meireles (21) – international students from Portugal – were able to go skiing for their first time.

– We were so excited and happy. We could see that Norwegians really like skiing and we loved watching three and four years old kids ski better than all of us!

Camille Racineux (21) and Lola Henry (21), from France, waiting to return their skis, struggle to choose their best experience with Bua’s equipment.

– I've been coming here almost every week since I heard of it from my flatmate, in September, a month after I arrived in Norway, says Racineux.

She talks about the time when she went cross-country skiing and snowboarding in Ål.

Henry, instead, remembers the ice skating on a frozen lake and the chill cabin trip with her friends wearing Bua's snowshoes.

These are some of the unforgettable memories that start at Bua.

VALGET STUDENT-

One Ocean Week er et årlig arrangement for debatt, erfaringsutveksling og opplevelser knyttet til bærekraftig bruk av havet.

One Ocean Week 2026 18.-24. april i Bergen

Velkommen til en uke med nettverksbygging og faglig utvikling innen aktuelle tema om havnæring, politikk, klima, ressursforvaltning og blå økonomi. www.oneoceanweek.no

Plastkonferansen One Ocean Hvilke efekter har plast på menneskekroppen, havet, og alt som bor i det?

Onsdag 22. april, klokken 08.30–12.00. OPUS XVI, Vågsallmenningen 16.

Vi må snakke om i morgen Akademia, næringsliv og politikere møtes for å utforske klimakrisen.

Torsdag 23. april, klokken 13.00. Grieghallen.

Ocean Science Bar En møteplass for alle som er interessert i temaer knyttet til havet. Hver ukedag, klokken 19.00–20.00. Statsraaden Bar & Reception.

MIRA MUNTHE KAAS Fast Spaltist kaas@studvest.no

Har du kjent på den gnagende følelsen innvendig?

Den det er vanskelig å sette ord på. Følelsen som får deg til å ville krølle deg sammen til en liten ball, og rulle vekk og ut av andres synsfelt.

Det er bedre å avvise seg selv før okken gjør det — eller?

ILLUSTRATØR:

Vilde Løvlie

Den roper til deg at du ikke er bra nok eller flink. Den har null sympati for at du prøvde ditt beste, eller hadde gode intensjoner. Den glefser etter deg som en gal hund, og den er svært vanskelig å temme. Denne følelsen kalles skam. Den gjør at du flykter inn i skammekroken, og blir værende der en stund. «Kom ut», ropes det kanskje rundt deg. «Nei!», sier du, jeg fortjener det ikke. Skam! Men hvorfor skammer vi oss, og hvordan kan vi møte denne følelsen?

Skammen er grenseløs. Den kan gi deg følelsen av å være den verste personen på planeten, kun for å ha glemt å vanne plantene. Den kan sitte på skulderen din som en djevel og ramse opp alt du har gjort feil, og hvorfor du ikke fortjener det du har. Vi er vår verste kritiker, og skam har skylden. Det er kanskje den aller kjipeste følelsen.

Skam er en sosial følelse som forsikrer at vi handler i tråd med fellesskapets forventninger. Den har utviklet seg gjennom tusener av år, og strekker seg langt for å unngå at vi avvises av flokken. Sosial avvising var før i tiden et annet ord for død. Evolusjonen kon-

kluderte derfor med at det er bedre å avvise seg selv før flokken gjør det (typisk evolusjon). Slik vil skammen gi oss informasjon om hvor vi trådte feil, og passe godt på at vi ikke begår samme feil. Skammen forsøker å passe på deg. Den er viktig for at vi skal leve i et sosialt fellesskap. Intensjonen er god, men følelsen er vond. Samtidig kan skammen bli giftig i for store doser.

Det er lett å blande skam med skyldfølelse. Forskjellen er at skam angriper selvet ditt, og kan oppleves som mer hemmende. Den forteller deg at du er feil. Skyldfølelsen på den andre siden, kritiserer handlingen din. Den kan oppleves som mer håndterbar og motivere deg til å handle annerledes, selv om det er ubehagelig.

Noen mennesker skammer seg mye, andre lite. Årsaken er sammensatt, men det er ofte en kombinasjon av arv og miljø. Noen har en genetisk sårbarhet som gjør dem mer forsiktige, og reaktive i møte med sosiale signaler. Noen har opplevd mye kritikk gjennom oppveksten. Det er som regel en blanding.

Konsekvensen av skammen er ikke bare den gnagende følelsen i brystet, eller den høylytte indre kritikeren. Det kan også føre til en innskrenkelse av selve livet. Mennesker er høyst rasjonelle vesener, på godt og vondt. Om vi har opplevd at noe gjør vondt, unngår vi det. Det samme gjelder skammen. Skammen gir mye smerte, og vi ønsker derfor å slippe å kjenne på den. Unngåelsen av skammen gir imidlertid en annen type smerte. Denne smerten er som et gnagsår – den forverres med tiden. Kanskje man ender opp med å unngå å ta plass, være med venner, eller investere tid i et nytt kreativt prosjekt, kun for å dempe skammens kritiske stemme. Til slutt lever man ikke i tråd med det man ønsker å være, og skjuler deler av seg selv fra andre, og DET er supervondt!

Så hvordan skal vi møte følelsen som biter hver gang vi nærmer oss? Det er viktig å minne oss selv på at vi er mennesker, og mennesker føler på skam. Det er en del av vårt følelsesrepertoar. Problemet er ikke følelsen i seg selv, men hvordan man møter den. Skam på skam blir komplisert.

Det tøeste man kan gjøre er verken å flykte fra eller angripe sine indre demoner (om vi drar den så langt), men å sende en varm invitasjon til demonene, og drikke te med dem. Det tøeste er ikke å stå på scenen å si alt riktig, men å stå der med svette rennende nedover panna, skjelvende hender, og fremdeles eie det.

Med andre ord, gi plass og omsorg til skammen, og tør å være sårbar <3

Tankespinn

Mira Munthe-Kaas og Simon Hole er psykologistudenter og vil lære bort det de kan om psykisk helse. I denne spalten kan du lese om hvordan vi som unge voksne forholder oss til egen og andres psykiske helse.

Send spørsmål, ris eller ros til: kaas@studvest.no og hole@studvest.no.

EKSPONERT

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Arrangere fest?

Kapasitet til 550 gjester Mulig å booke hele uken, også som privat arrangement i ukedager eller frem til kl. 22.00 på helg.

Send oss forespørsel: booking@biblioteketbar.no eller ring oss: Tel. 55011885

Hva skjer på Biblioteket? Hver lørdag kl. 16.00-18.00 Jazz:potetLive Jazz https://www.jazzpotet.no/

Fredag & Lørdag 22.00-03.15

Dj lager fest og fyller vårt store dansegulv. https://biblioteketbar.no/

TILBUDSGUIDENFOR STUDENTER I BERGEN

KJØRESKOLE

1 000 kr rabatt på kjøretimer på bil.

Tilbudet kan ikke kombineres med andre tilbud eller rabatter.

Bergens største trafikkskole!

Centrum Trafikkskole har lang erfaring og gir deg personlig oppfølging fra første time av trygge og vennlige lærere. Vi dekker hele Bergensområdet og hjelper deg på veien til førerkortet!

Tlf.nr 55 90 73 00 www.centrumtrafikk.no

Tilbudsguiden

FRISØR

Adresser: Rodi Bergen Domkirkegaten 4 Tlf: 46156565 rodifrisor.no

Rodi Frisør Åsane Rollandslia 51, 5115 Ulset rodiaasane.no

Følg oss på Instagram/Facebook STUDENTTILBUD 350kr

Vi spesialiserer oss på skinfade og skjegg, men vi klipper alle hår og fasonger!

Drop-in og timebestilling

KLATRING

TILBUDSGUIDENFOR STUDENTER I BERGEN

PADELTENNIS

ILLUSTRASJON: Vilja Garberg

ILLUSTRASJON: Luisa Claus

Vannmannen

20. januar - 18. februar

Jeg ville holdt meg borte fra afterski denne påsken, risikoen er stor for at du blir myrdet i årets påskekrim.

T v illin g en e

21. mai - 20. juni

Akkurat som tvillingene kommer de i par. Ski altså. Du trenger to for å komme deg bortover med god glid.

HOROSKOP

Fiskene Væren

Ser du opp på himmelen skal det være et stjernebilde formet som en fisk. Det betyr noe.

K r epsen

Vi vet du lengter etter sommeren, men vær takknemlig for det lyset som allerede er kommet.

Det er ikke kannibalisme selv om du skal spise påskelam.

Tyren

For å komme i balanse er det greit å minimere alkoholinntaket ditt.

Lø v e n Jomfruen

Turen hjem er litt dyr, men husk hvor mye penger du sparer på å spise middag hos mamma og pappa.

Vi er halvveis i semesteret nå.

Vekten Skorpionen Skytten Steinbukken

23. september - 22. oktober

Mars har gått en ekstra runde rundt månen, det er derfor du har så innmari lyst på sjokolade.

oktober

Det er gift på enden av halen din, vær bevisst når du svinser rundt.

Du er naturlig god i skiskyting, påsken er tiden for å tree blink X5.

Du bør allerede nå lage den quizen dere skal ha etter middag på påskeaften.

Det blir litt om MetteMarit i denne quizen også. Hvilken kronisk sykdom fikk hun påvist i 2018?

Hun ga 19. mars et intervju til NRK for å svare på spørsmål rundt sin relasjon til Jerey Epstein. Hvor mange uker var det etter de såkalte Epstein-filene ble sluppet?

Den dagen intervjuet ble sluppet viet NRK hele Nyhetsmorgenflaten til det, til og med mellom 07.45 og 08.00 hvor hvilket tradisjonsrikt program vanligvis sendes hver hverdag?

Tidligere samme uka meldte mange norske medier om et ekstraordinært statsråd på en onsdag, hvor det ble behandlet en gradert sak. Hvilken dag foregår vanligvis statsråd?

Hva slags dessert er en «sundae»?

Hva heter appen og nettsiden som kan brukes til å bestille alle togreiser og mye annen norsk kollektivtransport?

Hvem vant årets sesong av Mesternes mester?

Den udiskutable stjernen Veronica Maggio ga ut nytt album sist fredag. Hva heter det legendariske albumet hun utga i 2011, med hits som «Jag kommer» og «Snälla bli min»?

Hvor ligger Dronning Maud Land? 1. 3. 6. 7. 5. 9. 2. 4. 8. 11. 13. 16. 18. 19. 20. 12. 15. 14.

I hvilket fylke befinner bygda Morgedal seg, som regnes som «skisportens vugge»?

Hva heter mannen som regnes som pioneren for moderne skisport, og som kom derfra? Hint: Han deler fornavn med to popartister og har et friluftslivklesmerke som etternavn.

Hvor ligger den største virksomheten til våpenprodusenten Nammo?

Jo Nesbøs mest kjente krimfigur har fått egen Netflix-serie. Hva heter etterforskeren?

Hvem spilles han av? Skuespilleren er kjent fra Exit og Kon-Tiki.

Hvem var den opprinnelige besetningen i NRK-programmet Nytt på nytt?

Hvor langt er Birkebeinerrennet, som fant sted tidligere i mars?

Mellom hvilke to steder i Innlandet fylke går rennet?

Hvilken norsk blivende konge ble som baby fraktet nettopp denne strekningen av birkebeinerne, ei historie som har gitt inspirasjon til rennet?

Omtrent hvor mange mennesker bor i Bergen?

Hva er Bergens høyeste ell?

Resultater:

0 5: Kun et skikkelig godt kjernekraftverk kan løse dette katastrofale resultatet.

6 10: Du fikk cirka like mange poeng som antall ganger navnet ditt er nevnt i Epstein-dokumentene.

11 16: Dette resultatet fortjener en bronsemedalje og en utroskapserklæring.

17 20: Nå kan du være fornøyd. Kos deg med et skikkelig godt pauseshow.

Vannrett:

2. Familieaktivitet

5. Pseudonymet bak den første påskekrimen

8. UV 10. Ferjemat

Loddrett:

1. Langfredag

3. -tid

4. Gammelt navn på Bergen

6. Ikke Grønland

7. Kolibriegg

9. Lunsj

+ Hemmelig ord i gule ruter!

Faktasjekker'n

Fra de minste av bagateller til saftig sto – ryktene svirrer som ild i tørt gress i Bergens studentmiljø. Så hva er egentlig til å stole på? Studvest sjekker opp i hvilke rykter som holder vann, og hva som bare er luftige historier

I forrige utgave lurte vi på hvor ofte Professor Baddie går på spinning. I en telefonsamtale med Studvest forteller han at han foretrekker tirsdagsspinningen, men er av og til å finne på mandagsspinningene. Dette tilsier med andre ord en til to spinninger i uken, han går óg som oftest alene og er lett å kjenne igjen – han påpeker selv at han går i en «uniform», nemlig sampol sin egenproduserte Stoltzen Opp-skjorte. Professor Baddie er derfor en levende reklameplakat.

Til neste utgave skal vi finne ut om Jason Derulo ble påvirket av dårlig luftkvalitet, primært forårsaket av E39 ved siden av UKEN-teltet, og hvorvidt dette påvirket .

Snoker'n

Overhørt noe villt i det siste? Bussen, lesesalen, kafeen, garderoben – her er ingen trygge. Vi er veldig nysgjerrig. Send til redaksjonen@studvest.no

Å hoppe rett inn i en samtale er ikke alltid like lett, konteksten er tross alt ganske viktig.

– Det står ikke i bibelen, men det står i hvert fall mellom linjene.

TRUMP sidan sist

Donald Trump gjekk til val på å ikkje drive krigføring.

Likevel har han gjort det motsatte. For sjølv om han fekk det til å framstå som at USA var i fredsforhandlingar/ atomvåpen forhandlingar med Iran, var dette berre ei skodespeling og ein måte å hale ut tida. Masterplanen var tvert i mot å drive forhandling.

28. februar gjennomførte nemleg USA og Israel eit omfattande angrep mot mål i Iran. Da angrepet drepte leiaren av Iran, Khomeini, vart det også drept minst 165 personar ved ein jenteskule i Minab.

Trump meiner det var verd trusselen for å stanse atomvåpen utbygginga til Iran, for dette hadde vore ein stor trussel. Men kven er den eigentlege trusselen for verda?

25.

Først Venezuela, så Iran og no ver kar det som Cuba står for tur. Likevel sit resten av verdsmaktene og ser på medan Trump får herje fritt og bryte folkeretten.

Annonsere i STUDVEST?

Ser du etter ei unik annonsemoglegheit? Vi gir ut tre magasin i semesteret og har kontinuerleg saker på nett.

Nå ut til 30.000 studenter i Bergen!

Ta kontakt på dagligleder@studvest.no

Karina Hong Albertsen Nyhetsjournalist albertsen@studvest.no

Jeg trodde strikking var trendy

Etter å ha hatt et av-og-på-forhold til strikking siden jeg var fem år, har jeg igjen blitt gjenforent med mine kjære pinner og garnnøster.

Denne gangen med intensjonen om at det skal vare livet ut.

Jeg er igjen helt nyforelsket, men det virker dessverre ikke som at alle er like begeistret for min store kjærlighet.

Da jeg ikke ville skilles fra strikketøyet mens jeg dro på kino, tok jeg det like gjerne med. Det fikk samboeren min til å løfte øyebrynene og stille spørsmål om mitt nye forhold måtte være med ut i oentligheten.

Han lot det gå for den gang, men allerede uken etterpå måtte han sette ned foten da jeg ville ta med strikkingen på et foredrag vi skulle på.

Jeg trodde først problemet bare var menn som ikke skjønner seg på kreativt arbeid. Sosiale medier har jo gitt meg inntrykket av at strikking er trendy. Men tydeligvis er motstanden større enn som så.

En uformell spørreundersøkelse blant vennene mine, viste at en skuffende tredjedel ikke synes det er innafor å strikke i slike situasjoner –inkludert personer jeg trodde var mine medstrikkere.

Kanskje et tegn på hvilke venner jeg burde prioritere?

Den samme kritikken om at det er forstyrrende og tar vekk konsentrasjonen er gjengangerne. For ikke å snakke om hvor lite respekt det viser.

Jeg har dessverre en hjerne som ikke fungerer så godt hvis jeg må sitte i ro for lenge. Da vil jeg påstå at det er mindre respektløst å strikke, enn å ikke få med seg noe som helst.

Kritikken lager tross alt mer støy enn strikkepinnene mine gjør. Men jeg antar at et bærekraftig og trendy forhold ikke er for alle.

Den siktede studenten forteller om motivasjonen bak narkotikabesittelsen

– Det er viktig å ha kunnskap om det internasjonale markedet!

Denne uken meldte Bergens Tidende at en student ved Handelshøyskolen er siktet for befatning av uhorvelig store mengder narkotika. Den unge studenten kunne by på en buet av kokain, hasj og amfetamin.

I et anonymt intervju med Dustvest forteller den siktede om motivasjonen bak.

– Som vi alle vet er arbeidsmarkedet for tiden svært begrenset.

Vedkommende forteller at de søkte seg inn til NHH med en lovnad om en trygg og stabil fremtid. I løpet av studietiden kom det likevel frem at det er stor konkurranse om inngangsjobbene. De med mest erfaring slipper inn først. Dette ga grobunn for en ny forretningsmodell.

Kokain er et eksempel på et narkotikum som har lang reisevei før det havner i Norge. Å holde styr på dette krever en aktiv og tett koordinering. Å leve på kanten av loven gir også en god innføring i det gjeldende lovverket. På denne

måten har studenten med andre ord tilegnet seg innsikt og kunnskap om hvordan man driver en vellykket internasjonal forretning i 2026.

Det var store kvantum av narkotika, og studenten forteller videre om hvordan de har opprettet et såkalt ENK –enkeltmannsforetak. Gjennom enk´et har de opprettet en bedriftskonto og tilkoblet et bedriftskort. Deretter har de gått til innkjøp av ulike oppbevaringsbokser, tilpasset livet i en studentleilighet. Eektiv plassbesparing og muligheten til å avskrive summen på skatten er hva studenten peker på som to fluer i en smekk. Det har også blitt en god innføring i bedriftsøkonomi og skattekort.

Professor i bedriftsdannelse ved Handelshøyskolen roser intensjonen til studenten.

– Å mestre et internasjonalt nettverk er uvurdelig kunnskap på arbeidsmarkedet i dag.

Den siktede studenten står nå i fare for å ikke kunne ta eksamen, fordi

det kræsjer med rettssaken. Professoren støtter studentens krav om å utsette pågripelsen og tilrettelegge for eksamen.

– Tross alt er dette en student med et øye for business, de fortjener papirer på det også.

Politiet har gått med på å innfri ønsket i bytte mot studentens mobilkode. Det lyder i pågripelsen at studenten også besitter store mengder med kryptovaluta, men summen forblir ukjent så lenge politiet ikke får tilgang til mobilens innhold.

Dustvest fikk tre forsøk på å gjette studentens kode, og vi kan avkrefte at det er de klassiske kombinasjonene 0000 og 1234. Studenter opplyser selv at de har en femsifret kode, ettersom dette øker tallkombinasjonen fra 10.000 til 100.000.

Dustvest har likevel opplyst politiet om en mulig løsning da flere hint fra studenten kan tyde i retning tallkombinasjonen 69420, eventuelt 42069.

På Høgskolen på Vestlandet melder beltedyret om et aldri så lite forsøk på fusk fra en stipendiat og deres veileder.

Slik beltedyret har forstått det, skal de ha sittet bøyd over PC-en og skrevet en vitenskapelig artikkel ord for ord etter Harald Eias «Født sånn, eller blitt sånn?». Kort tid etter var de visst også dypt inne i «Marcus og Martinus: Vår historie».

Saken har nå havnet i det forskningsetiske systemet. Beltedyret har likevel forståelse for dragningen mot sterke og gripende fortellinger. Det var Khrono som først omtalte saken.