Issuu

STUDVEST

ONSDAG 20.03. Nr. 10, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m aga sine t

PÅ S K E M AG A Kommentar

Eksperten

KIM ARNE HAMMERSTAD

PÅSKEKRIM

– Semesteravgiften bør økes

Startet krimmen med Jesus?

SIDE 3

SIDE 12

S IN

Påskekrim • Påskegodttes t • Påskeanbefal inger • Påskeq uiz

Kultur SCIENCE FICTION

Fascinasjonen for det ukjente SIDE 24

Foto: JARLE

HOVDA MOE

SiB-hytten er klar

Foto: SESILIE BJØRDAL

NYHET

UTFORDRER PARTILISTENE To av fakultetene ved UiB stiller med egne lister til studentparlamentsvalget. De mener studentpolitikerne bryr seg for mye om ideologi, og for lite om studentene. SIDE 7

• Seks år etter at den forrige hytten til Studentsamskipaden i Bergen ble stengt, står endelig en ny klar på Kvamskogen.

• 4. april åpnes den 250 kvadratmeter store hytten med over 30 sengeplasser, som har en prislapp på 7,5 millioner kroner.

Foto: ANDERS HELGERUD

Foto: JARLE HOVDA MOE

KULTUR

VIL HA BEDRE ANMELDELSER

BT-anmelder Einar Engelstad er kritisk til dagspressens behandling av musikkjournalistikk. Han mener anmeldelser har blitt overfladiske.

SIDE 22-23

SIDE 4-5

Honningbarna

Helhus 23. mars

22. februar kl. 18.00 / 22.30

Tuba Tuba

Support: Berlingo

Fri aldersgrense / Over 18 år

Teglverket, Det Akademiske Kvarter

100 kr / 180 kr

@ Det Akademiske Kvarter

50 kr

The Good, The Bad and the Zugly Teddy Touch Audun Automat + support: Pybanen

HELHUS

www.asf.uib.no

20. mars 2013

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder. Foto: STORTINGSARKIVET

Sitert.

– Dette viser behovet for en ny regjering der Frp er med

Rektordebatt i skyttergravene Det er bra at rektorvalgkampen hardner til, men kandidatene bør fokusere på å vise hva de står for heller enn å rakke ned på hverandre.

Rektorvalget ved Universitetet i Bergen (UiB) er under

en måned unna. De to kandidatene Kuvvet Atakan og Dag Rune Olsen og deres team har drevet valgkamp i flere uker allerede, men nå begynner rivaliseringen for alvor å hardne. Den siste tiden har vi sett en rekke utspill og utbrudd i avisspalter og debatter, ikke alle like seriøse.

Frp-nestleder Per Sandberg jubler ikke for at Nathan (7) får bli i Norge. (Aftenposten)

Foto: DNS

n g -

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

STUDVEST

– Ingen har ansvar for språket

Foto: KJETIL REE

Skuespiller Helge Jordal etterlyser språklig bevissthet ved Den Nationale Scene. (Bergensavisen)

Kandidatene har kjeklet i Ber-

gens Tidende, på nettsidene til UiBs internavis På Høyden, og i Studvests spalter. Forrige uke skrev Team Atakans viserektorkandidat Gottfried Greve et lettere sarkastisk innlegg hvor han raljerte over det han mente var mangelfull kunnskap fra Dag Rune Olsens side om hvor de viktige beslutningene fattes. Vigdis Broch-Due, Team Atakans prorektorkandidat, gikk ifølge På Høyden til verbalt angrep på motstanderne i en debatt på Dragefjellet. Olsen

har svart med at Team Atakan ikke har noen valgplattform, og at Broch-Due trenger en realitetsorientering.

Det blir et problem når den offentlige skittkastingen skygger for debatten om hva rektorteamene vil at Universitetet i Bergen skal være. Flere, deriblant Bergens Tidendes politiske redaktør Sjur Holsen, har ment at de to kandidatene fremstår som utydelige og språkforvirrede. Til tross for at de skriver mange ord om hva de vil med UiB, er det vanskelig for den gjennomsnittlige student å oppfatte hva kandidatene egentlig mener. Det hjelper heller ikke at de to

kandidatene ved første øyekast kan virke til å være svært like i sin profil. Etter hvert ser man at kandidatene har forskjellige meninger i flere spørsmål, blant annet om privat finansiering av forskning, og all kjeklingen som

har kommet til overflaten i det siste tyder nettopp på at det hersker uenighet. Da burde de gjøre mer for å artikulere meningene sine på en forståelige måte.

Foreløpig fremstår språket til

de to kandidatene mer som noe tåkete og utydelig Grete Faremo kunne liret av seg i spørretimen på Stortinget, enn en tydelig retorikk som signaliserer hva de ulike rektorteamene står for i viktige spørsmål. De to lagene bør vise hva vi får dersom hver av dem blir valgt så tydelig at alle studenter som gjør et minimum av innsats vil forstå det, og kan ta et mer eller mindre velbegrunnet valg om hvem han eller hun vil stemme på.

Men nå som valgkampen går inn i sine siste uker, bør de to lagene komme seg opp av skyttergravene, og heller bruke all energi på å nå ut til studenter og ansatte. Nå beveger debatten seg vekk fra saken og over i et uheldig personfokus.

Nestleder.

Nestlederen har tatt ferie. Her har dere en påskekylling i stedet:

I utgangspunktet er det posi-

tivt at temperaturen heves litt. Det viser at kandidatene er engasjerte og dedikerte, og det kan bidra til å øke interessen for et valg som tradisjonelt ikke opplever særlig høy oppslutning.

– Det handler ikke om lover og regler, men om anstendighet Statsminister Jens Stoltenberg støtter Vær en venn, BTs nye kampanje mot mobbing. (Bergens Tidende)

– Team Atakan har ingen plattform

– Nå kommer bakrusen Forfatter Dag Solstad tror han har vært for åpenhjertig i sin nye biografi. (Morgenbladet)

Foto: JARLE HOVDA MOE

Foto: BJARNE THUNE

Rektorkandidat ved UiB, Dag Rune Olsen, kritiserer motstander Kuvvet Atakan for vage synspunkter. (Bergens Tidende)

Uken som gikk. Fredag 15. mars demonstrerte Front mot salg av kropp (FMSAK) mot Dreams Showbar. Blant de fremmøtte demonstrantene var tidligere Rødt-leder Torstein Dahle.

STUDVEST

20. mars 2013

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Semesteravgiften bør heves. Studentøkonomien er ikke så stusselig at det er urimelig med økning, når man tar i betraktning hvor mye man får igjen.

Ja takk, begge deler! KIM ARNE HAMMERSTAD Nyhetsjournalist

Å studere i Bergen er en ganske billig affære. For å studere ved byens offentlige institusjoner må man ut med 450 kroner i semesteret – penger som går inn i velferdspotten til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Semesteravgiften fungerer som en inngangsbillett til velferdstilbud som alt fra avisen du holder i hånden til et sikkerhetsnett av lege- og psykologtilbud dersom man skulle trenge det. Studenttilværelsen er med andre ord som et samfunn i miniatyr med egne velferdsordninger. Man kan sammenligne semesteravgiften med en skatt, tilsvarende skatten man betaler til staten. I året utgjør semesteravgiften i underkant av én prosent av pengene studentene får fra Lånekassen. Selv om beløpet fra Lånekassen ikke akkurat er så mye å rope hurra for er skattesatsen langt lavere enn i det «virkelige» samfunnet. Gjennomgangsmelodien både på treningsfasilitetene, psykologtjenesten og Legene på Høyden er at pågangen er stor, så stor at det til tider er lang ventetid på de ulike tilbudene. Pågangen indikerer at tilbudet er viktig for studentene, og ikke minst at studentene selv er klar over at tilbudet eksisterer. Ved å øke semesteravgiften med en liten skjerv per student, for eksempel 50, 75 eller 100 kroner, ville man hatt ressurser til å korte ned køene både hos psykologtjenesten og hos Legene på Høyden, slik at flere kan få hjelp på kortere tid.

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

Tidligere i år foreslo Blå liste ved Universitetet i Bergen (UiB) blant annet å innføre en mindre egenandel ved psykologtjenesten og fjerne refusjonsordningen til legeutgifter over 350 kroner. Dette for å kunne slippe å heve semesteravgiften. Man skal ikke eksperimentere for mye med sårbare tilbud som for eksempel psykologhelsetjenesten. Et hvert tiltak som innebærer en risiko for å heve terskelen for å oppsøke psykolog bør unngås. Ved å øke semesteravgiften kan studentene si «ja takk, begge deler». Semesteravgiften er fremdeles et stykke unna smertegrensen for hva en stu-

dent kan leve med to ganger i året – erfaringene fra Oslo, som nylig økte semesteravgiften til 550 kroner, er gode. Der har den økte semesteravgiften generert fem nye psykologstillinger og 20 prosent reduksjon i tannlegesatsene.

kan være det også i fremtiden. Like fullt har SiB og Velferdstinget en jobb å gjøre for å informere om hva semesteravgiften går til. Da jeg for en tid tilbake gikk rundt på Høgskolen og spurte studenter om

Selve grunnpillaren i en velferdsstat er at alle bidrar til felles goder. La oss håpe at studentBergen kan være det også i fremtiden Argumentet for egenandel er at man betaler for tilbud de aller færreste benytter seg av gjennom studietiden. Det er et dårlig argument – selve grunnpillaren i en velferdsstat er at alle bidrar til felles goder. La oss håpe at student-Bergen

hva de mener om en eventuell økning av semesteravgiften trodde mange at semesteravgiften gikk til utdanningsinstitusjonen direkte og ikke til studentvelferd. Velferdstinget hadde de aller færreste hørt om. Dette reflekterer det generelle problemet som råder i

studentpolitikken, nemlig den alvorlige informasjonskløften mellom den vanlige studenten og de ultraengasjerte studentene i studentpolitikken eller -mediene. Rett over påske er det valg til Studentparlamentet ved UiB, som har desidert flest stemmer i Velferdstinget. Forhåpentligvis vil flere enn Blå liste ta et standpunkt i saken når valget nærmer seg. Semesteravgiften er tross alt en sak som angår samtlige studenter under SiB. Slike saker bør man ikke ta for lett på.

Illustrasjon: SIMEN LANGELAND

Aprilsnarr!

Totalitære studenter

1. april 1998 hadde Studvest en artikkel om at UiB hadde innført en krone i pant for hvert Studvesteksemplar som ble levert til avisens lokaler, for å bli kvitt gamle utgaver slengt rundt på universitetsområdet. I saken, som må karakteriseres som en middelmådig aprilspøk, klager redaktør Øystein Vidnes på at ordningen vil ta opp for mye tid. – Vi er her for å lage avis, ikke for å fungere som pantesentral, sier han.

I 1995 la Arbeidsutvalget i det som da het Norsk studentunion (NSU) seg ut med studentbokhandelen Studia for å få de til å slutte med salg av den mykpornografiske blekka Cupido. Ekspeditørene hos Studia kunne fortelle at de aldri solgte mer enn et par utgaver i måneden av puppebladet, og lurte på om ikke studentpolitikerne hadde viktigere ting å konsentrere seg om.

1. april 1998

8. mars 1995

STUDVEST

20. mars 2013

NYHET

FRP VIL PREMIERE ELITESTUDENTER

Foto: FrPMedia

• Før Fremskrittspartiets årsmøte i mai har partiet utarbeidet ti tiltak for høyere utdanning til partiets programforslag. Blant annet ønsker de å realisere heltidsstudenten, bygge 2000 studentboliger i året, og ettergi studiegjelden for utvalgte doktorgradsstudenter. – Det er helt nødvendig å satse på de tekniske yrkene for å ha et trygt inntektsgrunnlag når olja tar slutt, sier Frps Mette Hanekamhaug til Universitas.

Her er den nye SiB-hytten Etter seks år uten hytte, er det endelig klart for åpning av den nye studenthytten 4. april. Tekst: HILDE ARNESEN Foto: JARLE HOVDA MOE

De siste årene har diskusjonene rast rundt den nye studenthytten til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) i Furedalen på Kvamskogen. Den gamle hytten, som da hadde vært i bruk i 50 år, ble ubrukelig etter en taklekkasje i 2007. Det skulle ta flere år med diskusjon før planer for den nye hytten ble vedtatt. Uenighetene gikk på alt fra størrelse, utseende og pris, til manglende involvering av studenter. Idrettssjef i SiB, Bård Johansen, sier han nå har lagt uenighetene bak seg og er godt fornøyd med det ferdige resultatet. – Den gamle hytten var alltid smekkfull, og ble savnet av studentene da den ble stengt. Jeg tror den nye vil bli minst like populær. Dette er et kraftig løft for studentvelferden i Bergen. 7,5 millioner Hytten, som er 100 prosent lånefinansiert, har kostet 7,5 millioner kroner og skal nedbetales de neste 30 årene. – To tredjedeler av de årlige utgiftene blir brukerfinansiert. Resten betales gjennom idrettsbudsjettet og semesteravgiften, sier Johansen. Studenter må betale 100 kroner hver per natt for å låne hytten. Frem til 17. mai hvert år vil det være åpent for indi-

SKINN OG LANGBORD. Foreløpig er stuen fylt av pappesker og madrasser. På åpningsdagen skal dette være byttet ut med skinnmøbler og et skikkelig langbord.

viduelle bookinger. Da kan du for eksempel leie deg et dobbeltrom. Resten av året vil det i hovedsak være større grupper som får tilgang. – Det er en fleksibel hytte vi har bygget. Fellesarealet kan deles i to med en skillevegg, slik at flere grupper kan oppholde seg på hytta samtidig. I ukedager kan det også være snakk om å leie ut til andre grupper som ikke er direkte tilknyttet SiB. – Med 900 000 kroner i år-

lige utgifter kan dette bli en fin måte å tjene inn litt penger å bruke av. De som ikke er studenter må betale 200 kroner per natt, sier han. God plass Hytten inneholder et stort fellesareal med kjøkken og stue, badstue, og åtte soverom. – Slik hytten er nå er det sengeplass til 32 personer. Ni av disse sengene kan utvides, samt en sovesofa på hemsen. Totalt kan det dermed være plass til

43 personer samtidig, forteller Johansen. Hytten er på totalt 250 kvadratmeter, og ligger plassert rett over veien fra alpinbakken i Furedalen. – Her kan man ta en dag i bakken og suse hjem for å ta en hvil i solveggen. I tillegg kan vi skryte av seks mil preparerte langrennsløyper rett utenfor døren, sier han fornøyd. Fremtidsrettet Selv før den nye hytten er åpnet

er planleggingen av fremtiden i gang. – Vi har allerede sprengt ut et område bak hytten som på sikt kan brukes til å bygge ut. Det kan også være snakk om å bygge en mindre hytte ved siden av. Vi har med andre ord mange muligheter, forteller Johansen. Han håper mange vil komme på åpningsdagen, der studentene selv skal få innvie hytten med en fest etter den offisielle åpningen. TRØNDERPARTIENE ENIGE OM STUDENTSTØTTE

Tirsdag skrev stortingskandidater fra de åtte største partiene i Sør-Trøndelag under på en avtale om å arbeide for å sikre bedre vilkår for studenter og høyere utdanning. Løftene som det ble skrevet under på å jobbe for var elleve måneders studiestøtte med en ti prosents økning i totalbeløpet. 1000 nye studentboliger i året, hvor Trondheim prioriteres blant byene. Økte basisbevilgninger til utdanningsinstitusjonene i Trondheim og bedre vilkår for studentenes psykiske helse.

SIB-HYTTEN FRA 2007-2013:

17. september 2008

STUDVEST

16. september 2009

STUDVEST

NYHET

Studenthytta.

SiB-hytta.

Nærmere hyttekosen

Studenthytta er ubeboelig

23. september 2009

NYHET

STUDVEST

23. september 2009

MER FORSKNING I VALGK AMPEN

HVA SK AL BARNET HETE?

•

Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) blir fra våren av en og samme organisasjon. Men i tillegg til å krangle om organisasjon og byråkrati må den nye gigantorganisasjonen også krangle om et navn. Denne bataljen er nå lagt ut på anbud til samtlige av landets studenter. Alle forslag bes sendes til navn@stlognsu.no innen 1. november. Det beste forslaget vinner en i-pod. Studvest venter i spenning, og gleder seg til å kunne lage en forkortelse navnet.

ROT TE I K ANTINA

•

Dette viser tall som medieanalysebyrået Retriever har hentet inn for Forskningsrådet. Tallene er basert på en gjennomgang av et utvalg på 18 papiraviser og 38 nettaviser. I 2005 ble det registrert 323 oppslag hvor partiene hadde utspill om eller nevnte forhold knyttet til forskning og innovasjon under valgkampen. I årets valgkamp ble det registrert 506 saker knyttet til forskning og innovasjon, en økning på over 60 prosent. – Analysen er i tråd med en oppfatning vi har hatt om at partiene vier forskning og kunnskap større oppmerksomhet enn tidligere, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.

•

Studentene i Trondheim må lage seg middag selv en stund fremover, melder Under Dusken. Kantina på Dragvoll ble nemlig stengt umiddelbart etter at en rotte ble observert. – Deretter tok vi kontakt med skadedyrbekjemper og Mattilsynet, sier driftsansvarlig Snorre Simonsen til adressa.no. Under en tidligere befaring i kantina skal det ikke ha vært tegn til at rotta har hatt tilhold der, men kantina vil likevel forbli stengt iallefall til Mattilsynet har gjennomført en inspeksjon. – Dragvoll er jo et åpent bygg, så vi må se på muligheter for å stenge av området mer, sier Simonsen.

Studenthytta.

Dyr og eksklusiv

– Helse er viktigere

Den nye hytta kan koste en halv million kroner per år, og antall brukere er begrenset.

Fem på gata 1. Hva syns du om å bruke så mye penger på studenthytte? 2. Er det noe du heller ville brukt pengene på?

GRAFIKK: Siv ark. Helge Christiansen AS

Tekst: KENNETH NODELAND og LASSE PATRIKAINEN

KANSKJE I 2010. Skissen viser forslaget til ny studenthytte på Kvamskogen.

Den gamle studenthytta har vært ubrukelig i flere år. Nå vil SiB bygge nytt. Tekst: IDA SANDVIK LIEN

For over ett og et halvt år siden kollapset taket på Samskipnadens studenthytte. Det vil ta minst like lang tid før en eventuell ny hytte står klar.

VIL VURDERE FORSLAGET

Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM Foto: ÅSE HOLTE

Administrerende direktør i SiB, Egil Pedersen, sier at de er villige til å se på muligheten for at studentene kan låne ansatthytta. – Vi foretar ingen kategorisk avvisning av dette forslaget, sier han. Pedersen er likevel skeptisk til om dette lar seg gjennomføre. – Min vurdering er at ansatthytta er for liten og ellers lite egnet til studentutleie, sier han.

Lederen av Norsk Studentunion (NSU) Bergen mener at studentene i mellomtiden bør få låne de ansattes hytte. Denne er i god stand og ligger kun 20 meter unna studenthytta. – SiB bør huske på at de er til for, og eies av, studentene, sier NSU-leder Ben Holan. Årlig går 93 000 kroner av semesteravgiften til vedlikehold av studentenes hytte, som i utgangspunktet kan leies av alle studenter som er medlemmer av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

SiBs idrettssjef Bård Johansen forteller at hytta i Kvamskogen har vært fullbooket med mellom 1500 og 2000 gjestedøgn i året. – Tiden har gått, og i mellomtiden har vi i SiB brukt mye tid på Studentsenteret og idrettsanleggene, forklarer Johansen. – Hytta har vært et populært tilbud. Etter at den ble stengt fikk jeg mange henvendelser fra studenter som ville ha svar på hva som skjedde med hytta deres, forteller avdelingsleder for SiB-idretten Arve Åsnes.

TRE ÅR UTEN HYTTE

Nestleder i SiB-styret, Eirik Korsnes, mener det er uheldig at det ikke er tatt noen avgjørelse i hyttesaken etter ett og et halvt år. – Ideelt sett hadde vi funnet en løsning med en gang, men saken har nok ikke vært høyt prioritert, sier han.

Ideelt sett hadde vi funnet en løsning med en gang, men saken har nok ikke vært høyt prioritert. Eirik Korsnes, nestleder i SiB-styret

Idrettssjefen har først nå i høst undersøkt alternative hytter som kan benyttes så lenge studenthytta er stengt.

HYTTE TIL FEM MILLIONER – Vi har vært på befaring på et vandrerhjem med 30-40 sengeplasser i Bordalen ved Voss. Et slikt tilbud kan være på plass ganske raskt, dersom dette går i orden, sier Johansen, som går inn for å rive

studenthytta og bygge ny. Han mener en prislapp på en og en halv million for nytt hyttetak blir for drøyt. – For denne prisen får vi bare nytt tak. Innvendig vil stue, kjøkken, soverom og dusjanlegg være like nedslitt som det er i dag, etter over 50 års bruks- og klimaslitasje, argumenterer han. En ny hytte vil ifølge idrettssjefen koste mellom fem og seks millioner kroner, og kan eventuelt stå klar tidligst i desember 2009.

– GÅR UTOVER ANNET Nestleder i SiB-styret, Eirik Korsnes, er enig i at ny hytte er den beste løsningen, men han kan ikke love noe. NSU-leder Ben Holan mener at SiB bør ha en hytte til studentene, men vektlegger at bygging av ny hytte kommer til å gå utover andre tilbud. – Bygging av ny hytte kan for eksempel føre til at den psykiske helsetjenesten mister en psykolog, eller at studentene må betale ti

kroner mer i semesteravgift, understreker han.

FREMTIDENS STUDENTHYTTE • Idrettssjefen i SiB fremmer 15.oktober i år forslag overfor styret i SiB om å bygge en ny hytte til studentene. • Velferdstinget og SiB-styret tar stilling til om ny hytte skal bygges. • En ny hytte vil koste mellom fem og seks millioner kroner. • Støtten fra semesteravgiften må økes fra 93 000 til 300 000 kroner årlig.

LITT DYRERE – Hytten kommer delvis til å bli finansiert av semesteravgiften. Vi tenker å bruke en større andel årlig enn vi har gjort før. Jeg har foreslått en økning fra 90 000 til 300 000. Men så vidt jeg vet, blir det uaktuelt å øke semesterav-

• En ny hytte vil ha plass til 32 overnattingsgjester og vil ha to fløyer slik at to grupper kan leie den samtidig. • Leie av hytta vil koste 100 proner per hode. • En ny hytte vil eventuelt kunne stå klar til bruk tidligst i desember 2009.

Studvest nr. 22 2008

2007

2008

Det oppstår en taklekkasje i den gamle SiBhytten på Kvamskogen, og takstmannen vurderer at det vil være best for SiB å bygge en helt ny hytte.

HILDE GRETLAND ANDERSEN (20), Estetiske fag 1. Det høres litt dyrt ut. 2. Jeg er litt usikker.

UENIG. Aleksander Eilertsen fra Radikal liste synes ikke SiB prioriterer riktig når de vil bruke en halv million i året på den nye studenthytta.

Eirik Tenfjord, NHHS

HØY TOTALKOSTNAD

NÅ. Slik ser den 50 år gamle studenthytten ut. Den har vært ubrukelig i to og et halvt år på grunn av et hull i taket.

giften, forteller Idrettssjef Bård Johansen. Han presiserer at mye av kostnadene også vil bli finansiert gjennom bruk. – Tidligere kostet det 40 kroner per hode per natt, men vi må nok litt opp i prisen nå. Men det er fortsatt nesten gratis, sier han og regner med rundt 80- 90 kroner per døgn. Hjellum er positiv, men advarer mot at studenthytta skal ta for

mye av semesteravgiften. – Det er viktig at det ikke går på bekosting av de andre tjenestene SiB tilbyr, legger hun til.

RETT VED BAKKEN Den nye studenthytta skal huse mange studenter og det er foreslått blant annet trimrom og badstue. Fellesarealet legges opp slik det skal kunne være flere grupper der «med mer eller mindre støyen-

de aktiviteter samtidig», skriver SiB i skisseforslaget. Hytten skal også bli tilrettelagt for bevegelseshemmede. – Det blir også «ski in and out», sier Johansen og forklarer at slalåmbakken ligger rett utenfor døren. Dersom foretaket blir gjennomført, er målsettingen at hytta er klar til bruk 1. november 2010. Den endelige avgjørelsen faller i november- desember.

FORSLAG TIL NY STUDENTHYTTE • Bygges i Kvamskogen (45 minutters kjøretur fra Bergen) • 360 kvadratmeter. • Plass til 24 personer (12 soverom) • Trimrom og badstue • Antatt pris per student, per døgn: 80-90 kroner.

Studvest nr. 22 2009

2009

SiB-styret ber Velferdstinget om å oppnevne to studenter til et rådgivende brukerutvalg. Eirik B. Tenfjord, ett av medlemmene i brukerutvalget, lanserer sitt eget forslag til 3,1 millioner kroner, med 20 sengeplasser.

Finansieringen er foreløpig ikke klarert, og det er derfor usikkert om hytta blir helt eller delvis lånefinansiert. Det er likevel regnet med at rente- og avdragkostnadene kommer til å ligge på rundt 350 000 kroner per år i 30 år. I tillegg kan det være mulig å få støtte fra de tilknyttede utdanningsinstitusjonene, men Pedersen vil ikke tallfeste et slikt beløp. – Driftskostnadene kommer nok til å bli høyere med den nye hytta, og kan nok ligge på 150 000 kroner per år, sier Pedersen. Det gir en totalkostnad på rundt en halv million kroner per år. Til sammenligning ligger driftsutgiftene til den gamle hytta på rundt 95 000 kroner. Pedersen forklarer de økte driftskostnadene med blant annet bedre fasiliteter på den planlagte hytta. – Det er en illusjon å tro at det blir vesentlig billigere enn 20 000 kroner per kvadratmeter. Vi må revurdere hele prosjektet hvis prisen blir vesentlig høyere, sier Pedersen.

BEGRENSET ANTALL BRUKERE Da den gamle hytta ble diskutert i Velferdstinget i 2006, kom det

Foto: Siv.ark. Helge Christiansen AS

GLANSDAGENE ER FORBI. – Jeg har vært og sett på hytta, og den ser skikkelig gammel og slitt ut. Det beste er nok å bygge ny, sier nestleder i SiB-styret, Eirik Korsnes

1. Det er et bra tiltak. 2. Det er helt i orden så lenge det ikke går utover noe annet.

Det kan se ut som om de foreløpig har prioritert arkitektur og luksus.

Arkivfoto: ÅSE HOLTE

– Jeg er veldig positiv til forslaget. En hytte er viktig for et godt studentmiljø og er et veldig bra sosialiseringstiltak, mener velferd og miljøansvarlig i Norsk Studentunion ved Universitetet i Bergen (NSU-UiB), Katrine Sirnes Hjellum. Hun forteller at studentene selv har ønsket en ny hytte. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har siden midten av 1970-tallet kunnet tilby alle studenter i Bergen en fritidshytte på Kvamskogen. Men de siste to årene har den vært ubrukelig på grunn av en «ekstraordinær taklekkasje». Den gamle studenthytta var populær og hadde opp til 2000 gjestedøgn i året. Nå er det lagt frem forslag om å rive den gamle hytten for å bygge en ny. Alternativene var å rehabilitere den gamle hytten eller å selge den. Ifølge takst fra 2007 ville rehabiliteringskostnadene blitt så høye at det lønnet seg å bygge nytt. Prislappen ligger på mellom fem til seks millioner kroner.

TORMOD BEKKEVOLL (23), Juss

– Jeg tror det er urealistisk at hytta kommer til å koste mindre enn syv millioner kroner, sier Egil T. Pedersen, administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Studvest presenter te i forrige uke planene om å erstatte den gamle studenthy tta på Kvamskogen med en ny. – Sy v millioner k ro ner nær mer seg ei smer te g ren se, sier E i r i k Ten f jord fra Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS). Tenfjord og Linn Kopperdal fra Bergen Arkitektskole (BAS) ble i Velferdstinget på mandag valgt inn i et brukerutvalg som skal arbeide videre med hytteplanene.

DIGER.Det Detererikke ikkesmåtterier småtterierSiB SiBplanlegger planleggerååbygge byggepå påKvamskogen. Kvamskogen.360 360kvadratmeter kvadratmeter skal skal studentene studentene få få åå boltre boltre seg seg på. på. DIGER.

fram at antall brukerdøgn de siste årene hadde ligget relativt stabilt rundt 1600. Pedersen mener det er rimelig å anta at antall brukere lå på rundt halvparten av dette, ved at hytta stort sett var i bruk i helgene. – Det er ikke utenkelig at den nye hytta vil bli brukt mer på hverdager og i ferier, ikke minst fordi dette eventuelt blir en flott hytte i et veldig bra turområde, sier Pedersen. SiB har ikke noen oversikt over hvem som faktisk tok i bruk den gamle hytta. – Min personlige erfaring fra den gamle studenthytta, er at det var alle de forskjellige student-

organisasjonene som dominerte bruken, sier Tenfjord. Han sier han skal kartlegge hva studentene ønsker av en eventuell ny hytte, og vil se på prioriteringene som foreløpig er planlagt. – Det kan se ut som om de foreløpig har prioritert arkitektur og luksus. Et trimrom på ei slik hytte ser jeg for eksempel på som unødvendig. Jeg ville heller økt kapasiteten, sier han.

– VELFERDSTINGET VIL HA HYTTE

FORSLAG TIL NY STUDENTHYTTE

digvis som et alternativ. – Vi har foreslått hytte på grunn av tilbakemeldinger fra Velferdstinget, sier Pedersen. På mandagens møte var det flere studenter som var skeptiske til prisen på den nye hytta. Tenfjord presiserer at det er andre ting man kan bruke pengene på, og at det er viktig at ny hytte ikke går på bekostning av andre, nødvendige tilbud i studentvelferden. – Det er ikke sagt at hytta blir bygd, legger han til.

• Bygges i Kvamskogen (45 minutters kjøretur fra Bergen). • 360 kvadratmeter. • Plass til 24 personer (12 soverom). • Hytta ligger rett ved skitrekket i Kvamskogen. • Byggepris på rundt syv millioner kroner. • Totalkostnader rundt en halv million kroner per år. • De endelige byggeplanene må vedtas av Velferdsstyret.

Pedersen sier at utvidede legetjenester har vært en aktuell problemstilling, men ikke nødven-

Faksimile Studvest nr. 22, 2009

Fastlegeordningen i Trondheim koster mindre per år enn SiBs planlagte hytte. Aleksander Eilertsen fra Radikal Liste vil prioritere helse fremfor moro. – Hvis Velferdstinget går inn for ei hytte til en halv million kroner per år fremfor å opprette legetilbud, så syns jeg ikke noe om det, sier Aleksander Eilertsen fra Radikal Liste. Studvest har tidligere skrevet om legetilbudet for bergensstudentene, som i hovedsak består av en refusjonsordning der man kan få tilbakebetalt legeutgifter.

BILLIGERE LEGEORDNING Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har på sin side avtale med et legekontor som prioriterer studenter. Ordningen koster SiT 420 000 kroner i året, og blir tatt i bruk av 9000 studenter. – Fastlegeordningen er bygd opp rundt fem selvstendige fastleger som prioriterer studentene. Vi tilbyr legesenteret en leieavtale slik at det skal være attraktivt å ha det nært campus hvor studentene ferdes, sier Anders Stenvig, velferdsdirektør i SiT. Han sier videre at dette er en ordning som har gått seg til over tid, og at de får positive tilbake-

Studvest nr. 23 2009

meldinger fra både studentene og legene. – Vi mener å ha funnet en godt balansert modell mellom det offentlige systemet og studentenes behov, en vinn–vinn-situasjon, sier Stenvig.

MARIUS ULVUND (21), Kinesisk 1. Høres enormt dyrt ut ift. hvor mange som får bruke den. 2. En mer subsidiert kantine hadde vært mer fornuftig.

SKEPTISK TIL PRISEN Eilertsen viser til at flere uttrykte skepsis til hytteprisen under Velferdstingets møte på mandag, men er usikker på hvilke endringer som kan gjøres i forhold til de presenterte planene. – Det jeg er skeptisk til, er å bygge ei hytte som vi ikke vet hvordan vil finansieres. Hvis SiB fullfinansierer ei hytte til syv millioner kroner av egen lomme vil det gå drastisk utover egenkapitalen, sier han. Han forteller videre at budsjettkomiteen ikke har fått noen signaler om at ny studenthytte skal inn i neste års budsjett. Hans eget forslag fra ifjor om å utrede en fastlegeordning ble nedstemt i Velferdstinget, og kan derfor ikke komme opp i budsjettkomiteen når budsjettet for 2010 skal avgjøres. – Hvis det i budsjettet skal settes av penger til å bygge hytte i 2010, må det kuttes i andre ting, mener Eilertsen.

MIRIAM BRANDT (21), Latin-Amerikastudier 1. Det avhenger litt av hvor mange som får bruke den. 2. Subsidiert tannlege og lege hadde vært bedre bruk av pengene.

ALEXANDER KARLSTAD (22), Ingeniør 1. Det er et godt sosialt tiltak. 2. Billigere kantine ville jeg prioritert.

STUDVEST

20. mars 2013

STUDVEST RETTER

REFSES FOR FESTFILMING

SLITER MED Å REKRUTTERE NORDMENN

(UiB) har hatt tilbud om Euro-bachelor, en bachelorgrad som stiller krav om visse kriterier, siden 2010. Det stemmer ikke. Instituttet søker om å få bachelorgraden sertifisert som Euro-bachelor, men per dags dato har bachelorgraden ikke en slik status.

seetikk. K7 Minutter har flere ganger filmet fester på handelshøyskolen, og har vist klipp av åpenbart berusede personer. – Om det er slik at man følger Vær Varsom-plakaten er ikke dette grei praksis, sier Bodahl-Johansen til K7 Bulletin.

skriver Klassekampen. Ifølge Forskerforum er det en trend at nordmenn ikke vil ha stipendiatstillinger innenfor noen av landets viktigste næringer. Ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU var 95 prosent av søkerne til doktorgradsstillingene utenlandske i 2010.

I forrige utgave skrev Studvest at Kjemisk institutt ved Det Mange teknologifag får bare utenlandske søkere til stipendiatstill• • K7 Minutter, TV-kanalen til studentforeningen ved Norges • matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen Handelshøyskole, får refs av Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på presinger, og etter endt grad forsvinner halvparten av dem ut av Norge,

1. ROMSLIG. Slik ser den 250 kvadratmeter store hytten ut fra utsiden. 2. DOBBEL KOMFYR. Kjøkkenet har utsikt mot alpinbakken og gir gode muligheter for gourmetmåltider. Blir ikke hyttebeboerne enige om menyen er det ikke grunn til å fortvile - kjøkkenet er utstyrt med to komfyrer. 3. GOD SENGEPLASS. Hytten har sengeplass til 32 fjellglade studenter, fordelt på 8 rom. 4. ÅPNINGSKLAR. Idrettsjef i SiB, Bård Johansen, viser stolt frem den nye studenthytten på Kvamskogen og gleder seg veldig til åpningen.

19. mai 2010

STUDVEST

NYHET

20. oktober 2010

NYHET

STUDVEST

KJÆRLEIK LINDRAR SMERTE

20. oktober 2010

99-ÅRING TILBAKE TIL SKULEBENKEN

•

Trudde du at «Love hurts»? Det kan vere grundig feil. Forskarar frå Stanford University School of Medicine og State University of New York har funne ut at forelsking kan gjere at folk kjenner mindre smerte. Det skriv forskning.no. I forsøket fekk forelska sjå foto av sin nye flamme og blei i same slengen utsett for smerte i form av varmesonder i handflatene. Resultata viste ein vesentleg reduksjon av opplevd smerte, samanlikna med då deltakarane fekk sjå foto av ein kjenning. 15 studentar tok del i studien, åtte kvinner og sju menn, med ein snittalder på 20 år.

Bholaram Das fylte nyleg 99 år og brukte høvet til å kunngjere at han no har registrert seg som • doktorgradsstudent ved universitetet i den indiske byen Guwahati. Det melder NTB. Das vil skrive

doktorgradsavhandling om rolla som heimbyen hans spelte i utbreiinga av ei spesiell retning innanfor hinduismen. 99-åringen er på ingen måte ein fersking i akademia. Han byrja som lærar og studerte deretter juss. Etter å ha jobba som advokat vart han til slutt dommar. I 1971 vart han pensjonist. - Eg har hatt 100 givande år, seier Das.

Svein Larsen reiste spørsmål om korvidt heile dekanatet – inkludert prodekan og visedekan – no skal veljast på nytt, eller om det berre er det øvste leiarvervet som er til nyval. Larsen meinte at denne problemstillinga er noko fakultetsstyret måtte få avgjere. Det er første gong ein dekan går av midt i ei valperiode, difor manglar UiB presedens i tilsvarende saker.

JUBILEUMSFOKUS. Det nye Kjernestyret med f.v: Silje Andersen, Christian Olsen, Madeleine Tennebekk, Gisle Rognerud og Knut Olav Five Reinskou skal lede Studentforeningen inn jubileumsåret 2011. Da blir Handelshøyskolen 75 år.

– Strategien kommer senere MISFORNØYD. Eirik Tenfjord var ikke fornøyd med SiBs forslag til ny studenthytte på Kvamskogen. Han kom opp med et eget forslag på to dager.

Kritiserer SiBs hytteforslag Studentskipnadens forslag til ny studenthytte har møtt motbør blant studentene. Et nytt forslag med tre separate hytter er nå lagt fram.

PÅ EGET INITIATIV

separate hytter, slik at flere grupper

Da Tenfjord fikk se forslaget fra SiB

kan være der samtidig.

Tekst: LARS FREDRIKSSON SELVIK Foto: LINE SILSETH

Mitt forslag er betydelig billigere

det likevel ikke noe prestisje i å få

ressursutvalget, sier administreren-

sett i forhold til antall sengeplasser

bygget sin hytte.

de direktør i SiB, Egil Pedersen.

Det tok Studentsamskipnaden i

STUDENTENE FØRST På forrige velferdstingsmøte ble

bud. Dette brukte han to dager på.

både forslaget til SiB og Tenfjord

– Det var ikke noe problem å få

lagt frem. Der ble Tenfjords forslag

hytteprodusenten til å komme med

tatt godt i mot, mens SiBs eget for-

et forslag. Det måtte bare gjøres.

og nytte, sier han. Tenfjords forslag inneholder tre

dette var i tråd med studentenes ønsker.Vi oppfattet det slik at studentene ikke var misfornøyde med forsla-

tok han saken i egne hender. Han tok kontakt med en hytteprodusent og fikk dem til å komme med et til-

slag høstet mer skepsis. For SiB er

ter med å ta Tenfjords forslag som en seriøs utfordrer til SiBs eget for– Vi skal ta oss tid til å se på dette. Kan vi klare det økonomisk, er vi åpne for det. Det viktigste er at stu-

Eirik Tenfjord

dentene blir fornøyde, sier Pedersen. get da de fikk se det på møtene med

– Vi må konstatere at velferdstin-

Pedersen påpeker at SiB ikke

get ikke var fornøyd, men vi trodde

har noe prestisje i denne saken, og

Bergen nesten et og et halvt år å gjøre klart forslaget til ny studenthytte på Kvamskogen. Da forslaget først var klart i vår, var studentene selv sterkt uenig i forslaget SiB hadde Grafikk: SIV.ARK. HELGE CHRISTIANSEN AS

kommet frem til. Eirik Tenfjord er medlem i Velferdstingets ressursutvalg. Han er en av dem som er kritisk til SiBs hytteforslag. – For det første er det ikke nok sengeplasser. For det andre er prisen sett i forhold til nytten alt for høy. Treningsrom og egen arkitektur er prioritert fremfor kostnadene. For det tredje er hytten grusomt stor og stygg, sier Tenfjord.

at han ikke har noen betenkelighe-

slag.

Hytten er grusomt stor og stygg.

ARKITEKTTEGNET HYTTE. Skissen viser SiBs forslag til ny studenthytte på Kvamskogen.

STUDENTHYTTEN • SiB har siden midten av 1970-tallet kunnet tilby alle studenter i Bergen en fritidshytte på Kvamskogen. Men de siste to årene har den vært ubrukelig på grunn av en «ekstraordinær taklekkasje». • Hytten som ligger der nå skal brennes som en del av en brannøvelse for Bergen Brannvesen. • Den nye hytten skal kunne brukes av alle studenter som er knyttet opp mot SiB. • Hytten skal finansieres gjennom utleie og dekkes av semesteravgiften. Det kan bli aktuelt å bruke mer av semesteravgiftpengene.

Studvest nr. 17 2010

2010

Velferdstinget vedtar brukerutvalgets hytteforslag.

Kjernestyreblokken «SFO: Den profesjonelle lekeplassen» sto uten konkurranse da de ble valgt til å ha den daglige driften av NHHS. Tekst: HILDE M. SANDVÆR Foto: JIN SIGVE MÆLAND

– Vi ser på Studentforeningen (NHHS) som en skolefritidsordning der vi engasjerer oss etter forelesningene, og hvor vi har mulighet til å være kreative og tulle litt, forklarer markedsansvarlig Silje Andersen om blokkens navn. – Hva var de viktigste sakene dere promoterte under valgkampen? – Vi var de eneste som stilte til valg, så det viktigste for oss var å passe på at det var stor nok valgoppslutning, forteller økonomiansvarlig Christian Olsen.

Lover ingenting enda

– Dere har uttalt til K7 Bulletin at dere vil ha 100 prosent innsikt i studentforeningen før dere lover noe. Står dere fortsatt ved det? – Det er veldig lett å ha store tanker om det man vil gjøre, og når man kommer inn ser man ofte at ikke alt er gjennomførbart, sier Madeleine Tennebekk. – Føler dere at det er god prioritering? – Tidligere har vi bare sett Kjernestyret utenfra, nå kan

vi snakke med det sittende Kjernestyret om fremgangsmåte for de tre punktene vi vil jobbe innenfor, sier Olsen.

– For lite konkret

– Dere fikk en god del kritikk i valg utspørringen, hva gikk kritikken ut på? – Det er det du har spurt oss om i en halvtime nå, altså konkretisering av målsetningene, sier internansvarlig Knut Olav Five Reinskou. De tre fokusområdene studentene gjentar er langsiktighet, effektivitet og 75-årsjubileet. – 75-årsjubileet er allerede påbegynt fra det nåværende Kjernestyret, så der vil vi ta opp tråden og nedsette en komité, sier Andersen, som ikke vil si mer om saken for ikke å legge føringer for komiteen.

Effektivisering

Når det gjelder langsiktighet mener Olsen at NHHS trenger gode økonomiske planer som kan legge til rette for den økonomiske sit ua sjonen man kan komme til å være i senere. – Som markedsansvarlig vil jeg opprettholde den høye aktiviteten og pleie samarbeidsavtalene NHHS allerede har, sier Silje Andersen. Effektivitet treffer også flere av vervene, og her er internansvarlig klar på sine intensjoner. – Mange er misfornøyde med dagens interne søknads-

prosesser. I tillegg har billettsystemet til arrangementer fått en køkultur. Dette ønsker vi å effektivisere, sier Reinskou.

Bekymret

I lederen skriver NHHs studentavis, K7 Bulletin, at «flere i NHHS frykter at det nye kjernestyret ikke kjenner organisasjonen de skal lede godt nok». Kjernestyret mener derimot at det ikke er noe grunn til bekymring. – Gjennom den strategien vi kommer til å legge frem, vil det komme frem hva vi ønsker å utrette. Vi har selvfølgelig klare målsetninger, men det er vanskelig å gå frem med dem uten å ha større innsikt i studentforeningen, sier Madeleine Tennebekk. Årets valgoppslutning falt med 10 prosentpoeng sammenlignet med ifjor. 58 prosent stemte for leder Cilia Holmes Indahl, mens 22 prosent stemte mot, og 20 prosent blankt.

KJERNESTYRET 2011 • Leder: Cilia Holmes Indahl • Fagpolitisk: Madeleine Tennebekk • Intern: Knut Olav Five Reinskou • Ekstern: Anders Bjørneby • Info: Gisle Rognerud • Økonomi: Christian Olsen • Prosjekt: Anne Gursli Langesæter • Markedsansvarlig: Silje Andersen

Stemte mot Velferdsstyret

Innstillingen til Velferdsstyret i forkant av møtet var på å si nei til ny studenthytte. Leder Ole Fosse Fardal forteller at styret ikke er imot hytte som sådan, men mener prosessen var uryddig. – Alternativene var ikke klart nok presentert, og det er snakk om store investeringer som vil få store konsekvenser for SiBs økonomi, sier Ole Fosse Fardal, leder av Velferdstinget. Tenfjords opprinnelige forslag var tre hytter med rundt 50 sengeplasser, men dette ble til slutt justert ned til én hytte med 20 sengeplasser. – Dette skyldes ekstraordinær informasjon jeg fikk fra SiB rett før møtet, sier Tenfjord. Han åpner for å se på muligheten for å bygge mer på tomta, og presiserer samtidig at man med hans forslag sparer 4 millioner kroner. SiB mener på sin side at deres alternativ er det beste: – Vårt forslag er bedre tilpasset alle behov som vil være i

Illustrasjon: SALTDALSHYTTA

Tekst: KENNETH NODELAND

– SiBs forslag er kanskje et bra bygg, men det bommer helt på målgruppa. De har ikke gjort det spesielt arealeffektivt, og det er dumt når hytta skal være billigst mulig, sier Eirik B. Tenfjord, medlem av Velferdstingets brukerutvalg. St ude nt s a m sk ipn ade n i Bergen (SiB) hadde jobbet med et hytteforslag siden Velferdstinget i 2008 vedtok at de kunne starte med prosjektering. – Jeg hadde spurt SiB om flere alternativer og blitt fortalt at det var umulig. Da de ba til Velferdstinget om å øke investeringene, fant jeg ut av noe måtte gjøres, sier han. Tenfjord lanserte derfor et eget forslag, med hjelp fra en hytteprodusent, til under halvparten av prisen på SiBs hytte, og det var dette forslaget som ble foretrukket av Velferdstinget onsdag 13. oktober.

Onsdag 14. september prøver SiB igjen å få gjennom ny studenthytte til syv millioner kroner. Tidligere studentpolitikere raser.

optimalt Velferdstinget sliter med frafall på møtene. Studentleder mener manglende engasjement hos representantene kan komme av dårlig organisering.

NY HYTTE. Helt gratis fikk Eirik B. Tenfjord og Saltdals annerledes fasade med vindusflater enn den NY HYTTE. Helt gratis fikkstørre Eirik B. Tenfjord og Saltdals annerledes fasade med større vindusflater enn den

hytta utarbeidet et selvstendig hytteforslag, mens SiB brukte mellom 100 000 og 200 000 kroner på sitt forslag. Den vedtatte hytta har en litt på bildet. hytta utarbeidet et selvstendig hytteforslag, mens SiB brukte mellom 100 000 og 200 000 kroner på sitt forslag. Den vedtatte hytta har en litt

på bildet.

et slikt hyttekompleks, sier Bård Johansen, idrettssjef i SiB.

ØKONOMI • SiBs hytteforslag har en samlet, anslått kostnadsramme på 7,5 millioner kroner. • SiB foreslo å lånefinansiere hytta og nedbetale lånet over 30 år. • Brukerutvalgets alternativ har en samlet kostnadsramme på omtrent 3,1 millioner kroner. • Ifølge brukerutvalgets forslag vil deres hytte være nedbetalt i løpet av 11 år.

Dårlig samarbeid

Høsten 2009, etter å ha jobbet med hy ttepla nene i ett å r, tok SiB-styret kontakt med Velferdstinget for å oppnevne et rådgivende brukerutvalg bestående av to studenter. Da lå en arkitekttegnet tegning allerede på bordet. Tenfjord kritiserer SiB for ikke å ha innhentet innspill fra studentene fra starten av. – Vi får ta vår del av skylda for at vi ikke tok tak i dette før, og studentene får ta sin del, sier Egil T. Pedersen, administrerende direktør i SiB. Han sier videre at SiB ikke hadde regnet med så store innvendinger fra studentene. Både Tenfjord og Johansen mener samarbeidet mellom brukerutvalget og SiB fungerte dårlig. – D et ble g jor t e n de l endringer etter det første møtet, men på det andre kom bare én student og på det tredje ingen, sier Johansen fra SiB. Tenfjord sier at han ikke hadde anledning til å komme på det andre møtet grunnet eksamen, og fikk innkallelsen til det tredje samme dag det skulle avholdes, og hadde derfor ikke anledning til å komme. – Det ble aldri innkalt til et nytt møte, og dette er klart Bård Johansens ansvar, sier han.

Studvest nr. 22, 2008

Studvest nr. 22, 2009

VELFERDSTINGET • Er det øverste studentorganet til SiB og skal ivareta studentenes interesser. • Består av valgte representanter fra de institusjonene som er med i SiB. • Velferdstinget velger fire representanter til SiB-styret, og styrets leder. • På et årlig budsjettmøte vedtar Velferdstinget neste års fordeling av velferdsmidlene de får fra SiB.

VELFERDSSTYRET

Studvest nr. 23, 2009

Studvest nr. 17, 2010

• Er Velferdstinget sitt utøvende organ. • Står for den daglige driften av Velferdstinget.

Tekst: LINN ENGESVIK

– Det er trist og tragisk at det er så lite engasjement hos de valgte representantene, sier Synnøve Mjeldheim Skaar, leder for Studentparlamentet ved UiB. Hun tror det dårlige engasjementet kan komme av dårlig organiserte møter, og et lite fungerende Velferdsting (VT) generelt. Ole Fosse Fardal, leder i Velferdsstyret, er bare delvis enig med Skaar. – VT i Bergen har aldri fungert på samme måte som i Oslo og Trondheim, men å si at vi ikke fungerer blir feil. Bergen har veldig mange små institusjoner i forhold til de andre byene, derfor møter vi andre utfordringer i organiseringen, forklarer han.

Ikke vedtaksdyktige

Onsdag 13. oktober var det kalt inn til ekstraordinært møte i VT for å diskutere studenthytten på Kvamskogen. Velferdsstyret (VS) hadde tatt mange forhåndsregler for å sørge for at de skulle bli vedtaksdyktige. Det vil si at minimum 15 representanter fra fire forskjellige institusjoner møter opp. Det hjalp imidlertid ikke. – Vi sendte ut innkalling, med påmeldingsskjema slik at folk aktivt måtte melde seg på. Problemet var at folk som var meldt på ga beskjed om frafall ti minutter før møtet,

sier Fosse Fardal. Både Skaar og Eirik B. Ten f jord, som ha r ledet brukergruppen for studenthytten, er enig med Fardal i at VS gjorde en god jobb i forkant av møtet. – Det er rett og slett uansvarlig oppførsel av medlemmene i Velferdstinget, mener Skaar.

Tekst: JONAS FINNANGER

– Dette er en omkamp. Det er en ny avstemning om en sak som har blitt vedtatt uten at vesentlig ny saksinformasjon foreligger, sier tidligere studentpolitiker og medlem av Velferdstinget (VT), Eirik B. Tenfjord. Saken om ny studenthytte skulle vært endelig avgjort høsten 2010, da VT stemte over to hytteforslag. Det ene va r fra adm in istrasjonen i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) til 7,1 millioner og et fra Tenfjord til 3,1 millioner. VT stemte for Tenfjord sitt forslag. Han ble derfor overrasket da han fikk sakspapirene for VT-møtet onsdag 14. september i en e-post. Der stod det at saken om studenthytta skulle opp igjen og at Velferdsstyret går inn for det dyreste alternativet.

Omgikk reglene

At det var vanskelig å få nok representanter til onsdagens møte, ble løst ved at man fikk tak i noen som kunne være tilstede i en halvtime. Da ble VT vedtaksdyktige, og forsamlingen vedtok å fravike regelen, og la VT fatte vedtak med 12 representanter tilstede. 13 represent a nter ble værende på møtet, og disse vedtok at det skal bygges ny studenthytte på Kvamskogen, til en verdi av omlag tre og en halv million kroner. Erik Nyman-Apelset, velferds-, miljø- og internasjonalt ansvarlig i Arbeidsutvalget, mener det var en dårlig prosess. – Det er ikke ryddig at 13 representanter setter bergensstudentene i gjeld i ti år. En så stor investering krever en større debatt, så man burde ventet med dette til budsjettmøtet neste måned, mener han. Leder Fosse Fardal ser ikke helt problemet. – Det er ikke heldig at vi vedtar en så viktig sak som dette på denne måte, men vi vet at den gamle studenthytten var populær og det var et klart flertall for å vedta forslaget fra brukerutvalget, sier han og legger til at han tror utfallet ville blitt det samme om det var flere representanter til stede.

Eget løp Tenfjord mener det går frem av sakspapirene at administrasjonen har fortsatt å jobbe med sitt eget forslag til tross for at det ikke ble vedtatt. – Jeg kan ikke fatte den illojaliteten SiB har overfor sitt eget Velferdsting og studentstyre. Her er det åpenbart at de kjører sitt eget løp, sier han. Det mener også tidligere VT-medlem og studentpolitiker

Høsten 2008: Velferdstinget vedtar «at det kan startes prosjektering av ny hytte på Kvamskogen».

Høsten 2009: SiB-styret ber Velferdstinget om å oppnevne to studenter til et rådgivende brukerutvalg.

Våren 2010: Eirik B. Tenfjord fra brukerutvalget velger til slutt å lansere et eget hytteforslag.

Forskings- og høgare utdanningsminister Tora Aasland besøkte førre onsdag Bergen og • Universitetet i Bergen (UiB). Med seg hadde ho ei pengegåve på 10 millionar kroner til opprustinga

av Bergen museum. UiB-rektor Sigmund Grønmo var svært nøgd. – Det me ikkje hadde pengar til var å rusta opp i hagen. Dette frigjer midlar og betyr at me kan bruka ti millionar på noko anna, fortalde han. Aasland kunne likevel ikkje lova midlar til å fullfinansiera muséoppussinga i det komande statsbudsjettet. – Då er det mange som skal ha eit ord med i laget, ikkje minst Sigbjørn Johnsen, kommenterte ho.

STUDVEST

14. september 2011

MANGLAR 100 BUDDYAR

Organisasjonen Buddy Bergen har i år vorte kontakta av ekstra mange internasjonale studentar. • Buddy Bergen skal kopla norske og internasjonale studentar for å skapa vennskap over kulturgrenser,

men manglar i år rundt 100 norske studentar for å få det til å gå opp. På grunn av eit manglende tilbod ved universitetet trur Buddy-leiar Hilde Hognaland til ein viss grad at Buddy Bergen har fått hovudansvaret for å gi internasjonale studentar ved UiB et sosialt tilbod, noko ho fortel at dei trivst med. – Det hadde likevel vore fint om det fanst noko som kunne komplementera tilbodet vårt, seier ho.

STUDVEST PRESISERER

Artikkelen «Unge politikere engasjerte studentene» i Studvest førre veke vart avslutta med omtale • av ei SMS-avstemming på valdebatten til Studentersamfunnet og Bergens Næringsråd. Avstemminga vart vunne overlegent av Høgre sin representant Peter Christian Frølich. Artikkelen vart avslutta med setningane:«Ikke få mumlet om juks på vei ut.» Me vil gjerne presisera at formuleringane skildrar ein faktisk situasjon frå debatten, og ikkje reflekterer verken journalisten eller Studvest sitt syn.

STUDENTHYTTA

VELFERDSTINGET

• I 2007 oppstod en taklekkasje i den gamle hytta på Kvamskogen, og takstmannen vurderte at det burde bygges en ny hytte. Dette fordi reparasjonskostnader ville oversteget «nytteverdien sammenliknet med nybygg», slik SiB beskrev situasjonen for Velferdstinget. • Høsten 2008 vedtok Velferdstinget «at det kan startes prosjektering av ny hytte på Kvamskogen». • Høsten 2009 ba SiB-styret Velferdstinget om å oppnevne to studenter til et rådgivende brukerutvalg. • SiB la frem et forslag om en hytte med 30 sengeplasser til 7,1 millioner kroner. • Eirik B. Tenfjord fra brukerutvalget valgte til slutt å lansere et eget hytteforslag med 20 sengeplasser til 3,1 millioner. • Tenfjords forslag ble vedtatt i Velferdstinget høsten 2010. • Nå skal saken på nytt opp på velferdstingsmøtet onsdag 14. september.

• Velferdstinget (VT) er det øverste studentorganet i SiB. • Det består av 21 representanter fra institusjonene tilknyttet SiB. • De forvalter den delen av semesteravgiften som går til studentkultur, studentmedia og studentidrett. • Velferdstinget velger også studentrepresentanter til alle andre råd og utvalg i SiB. • Velferdsstyret er Velferdstingets utøvende organ.

SiB gjorde på veldig lenge, sier han.

– Ingen omkamp Tenfjord v iser til hva SiBs idrettssjef Bård Johansen har gjort før hans hytteforslag ble vedtatt i VT for et år siden. – Ha n hadde sendt i n n søknad om å få bygge SiB sitt hytteforslag uten at verken brukerutvalget eller VT var med. I sakspapirene omtaler han alle utgiftene dette har medført for «sunk costs», påpeker han. Audun Kjør-stad er leder i Velferdsstyret, VTs utøvende organ. Han er uenig i at det er en omkamp. – Vi har fått Jeg kan ikke fatte den nye tall illojaliteten SiB har overfor på bordet. Dette er en sitt eget Velferdsting og såpass stor studentstyre og viktig Eirik B. Tenfjord. sak så jeg synes det er helt upromed bare 13 av 21 representanter blematisk at VT behandler den i salen. Det var dårlig, siden det i flere omganger, sier han. var den største investeringen ved Universitetet i Bergen Erik Nyman-Apelset, at SiB har gjort hittil i prosessen. – SiB har kjørt sitt løp. De har brukt over 100 000 kroner på arkitekt. Det hele ble vedtatt

Nyhetskommentar.

Ikkje gjer dette GERD MARGRETE TJELDFLÅT Nyhenderedaktør

– Ikke for studenter Kjørstad er også uenig i at SiB har jobbet på egenhånd med hyttesaken. Han mener derimot SiB sitt forslag er den hytta studentene trenger. – Jeg mener denne hytta er bedre fordi den er større. Jeg mener det behovet vi har er for en større hytte. Tenfjord mener tvert om at den hytta SiB vil bygge slettes ikke er ment for studentene. – Det virker som poenget er at hytta skal være for SiBs ansatte og andre. Det henger ikke sammen. Den skal være for studentene, sier han. Nyman-Apelset mener heller ikke at SiB har handlet i studentenes interesse i denne saken. – Det ser ut som om SiB ønsker seg et konferansesenter. Det er nok konferansesentre i Bergen, det er ikke en konkurranse vi trenger å hive oss inn i. SiB sine egne interesser skal være studentenes interesser, påpeker han.

Det er med vantru eg registrerer at SiB igjen prøver å få gjennom ei studenthytte til sju millionar kroner. Det er eit forslag Velferdstinget (VT) fleire gonger har vore negative til, og som dei ikkje minst har stemt ned for mindre enn eitt år sidan. Når det no viser seg at SiB har halde fram å arbeida med dette forslaget det siste året, vitnar det om arroganse i forhold til VT si rolle og mandat. Men nettopp difor er det med endå større vantru eg registrerer at Velferdsstyret går inn for å støtta SiB. Studvest har følgt prosessen med å planlegga ei ny studenthytte sidan 2008. Det har vore ein lang og omfattande prosess som botna ut i to forslag. Anten ei hytte til sju millionar kroner, eller ei hytte til tre millionar kroner. Saka var oppe i fjor haust, og VT gjekk for det billigaste alternativet. Det er mange gode argument for den avgjersla, men viktigast er økonomi. Studenthytta skal finansierast ved hjelp av eit lån, som igjen skal finansierast ved hjelp av semesteravgifta vår. Når VT gjekk for den billigaste hytta medfører det ei nedbetalingstid på elleve år. Det dyraste alternativet ville sett studentane i gjeld i 30 år. Det meinte VT at blei for dyrt.

Dyrt lån Tenfjord er ikke i tvil om hva som må gjøres for at hytta skal bli mer i studentenes interesse. – Prisforskjellen per sengeplasser er ikke veldig stor, men en av forskjellene på de to forslagene er nedbetalingstid på 30 mot 11 år. Det betyr at det årlig må overføres 200 000 kroner av semesteravgifter i 30 år. Det blir mye dyrere for Velferdstinget og studentene, påpeker han. Studvest følger saken. Hold deg oppdatert på studvest.no.

Stiller seg uforstående til kritikken Bård Johansen, leder for studentidretten ved SiB, mener de jobber for å ivareta studentenes behov.

STUDENTHYTTA 2007: Det oppstår en taklekkasje i den gamle hytta på Kvamskogen, og den stenges.

STUDVEST

AASLAND OPNA PENGESEKKEN

Kampen om studenthytta er ikke over

Ny til 3,1 3,1 mill. mill.kr. kr. –harVelferdstinget Ny studenthytte studenthytte til aldri fungert Da skjebnen til den nye studenthytta skulle avgjøres i Velferdstinget, ble SiBs forslag forkastet til fordel for studentenes.

14. september 2011

NYHET

MOT NYVAL VED PSYKOLOGISK

Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet ved UiB godkjende nyleg einstemmig Gerd Kvale sin søknad • om å gå av som dekan. Det skriv På Høyden. Ny fagleg leiar kan tidlegast vere på plass ved årsskiftet. Professor

– Prisen per sengeplass har nesten blitt lik i begge forslagene, sier Johansen. Derfor mener han det heller ikke er en omkamp, da det foreligger vesentlig endring i saksinformasjonen. – Den hytta vi foreslo å bygge har blitt ca ti prosent billigere i

Oktober 2010: Velferdstinget forkaster SiBs forslag og går inn for brukerutvalgets hytte.

Studvest nr. 27 2010

forhold til byggeindeksen da saken var oppe, mens Tenfjords har blitt tre prosent dyrere. Vi har fire nye sengeplasser. Med utgifter som Tenfjord ikke tok med og som vi har lagt inn i budsjettet, ble den betydelig dyrere, påpeker han. Han stiller seg også uforstående til at han skal ha vært illojal. – Vi hadde allerede byggetillatelse for SiB sitt forslag når VT gikk inn for det andre forslaget. Jeg hentet inn tilbud fra andre hytteleverandører og en repre-

sentant derfra anbefalte oss på det sterkeste å bygge SiB-hytta til en rimeligere pris, sier han Han mener ikke det blir dyrt å betale avdrag og semesteravgifter i 30 år. – Man skal være oppmerksom på at administrasjonens forslag baserer seg på 1/3 støtte og 2/3 leie fra brukerne. Tenfjords forslag er 1/2 støtte og 1/2 fra brukerne, sier Johansen. – Det har blitt sagt at hytta ikke er tegnet med studentene i tankene, men som et konferansesenter for SiB og eksterne. Er

den det? – Min mening er at administrasjonens forslag er mye bedre og ivaretakende for studentenes behov. Vi hadde erfaring med at den gamle hytta var for liten. Det er veldig mange studentgrupper som ligger mellom 25 og 35. Da kan de bruke hytta i stedet for å leie seg hotellrom for 30 000, påpeker han. – I presentasjonen din skriver du blant annet at badstua er for liten i Tenfjord sitt forslag. Tror du dette er ting studentene bryr seg om?

– Ja. Badstua er det mest populære rommet i studenthytta. Det vet vi fra erfaring med den gamle hytta. Det er dumt hvis hytta står ubrukt fra mandag til fredag året rundt. Det vil være vanskelig å få flest mulig opp dit i ukedagene hvis det er for dårlig kvalitet. Hvis forskjellige organisasjoner i SiB, barnehager og lignende kan leie den i stedet for hotell, vil det redusere prisen for studentene som vil bruke den i helgene, sier Johansen.

Planskisse: HELGE CHRISTIANSEN AS MNAL

Men eitt år har gått, og no har Velferdsstyret tydelegvis gløymt dette. Dei legg i staden vekt på Johansen sine utspel om at prisen per sengeplass er nesten lik for dei to hyttene. Det kan så vera. Men dei 20 ekstra åra med gjeld har ikkje endra seg. Då bør VT ha såpass respekt for den avgjersla som allereie er teken at dei ikkje gjer om på den. Det Velferdsstyret legg opp til i denne saka set VT som organ i eit svært uheldig lys. Det ein no held på å gjera sender signal om at SiB sin administrasjon kan få gjennom kva som helst i VT berre ein ventar til medlemmane er skifta ut. Korleis skal ein kunna stola på eit slikt organ?

BADEROMSFASILITETER. En av tingene SiBs Bård Johansen hadde å utsette på det billige hytteforslaget var for lite plass til badstu. – Badstua er det mest populære rommet, hevder han, og det er derfor prioritert i disse skissene til sjumillionershytta.

Studvest nr. 21 2011

2011

Velferdstinget tar opp saken på nytt, og går inn for SiBs forslag til 7,5 millioner kroner, med langt flere sengeplasser og badstue.

2013

4. APRIL Hytten står klar, og kan leies av alle med tilknytning til SiB.

20. mars 2013

STUDVEST

NYHET

TAR OVER? Liv Heidi Ekre (t.h.) er snart ferdig som studentrepresentant i Universitetsstyret ved UiB. Heidi Fuglesang håper på å ta over Ekres kontor etter valget. Hun og Klara Wade er foreløpig de eneste kvinnelige kandidatene til jobben.

Trenger flere jenter til valget Nominasjonsfristen for kvinnelige kandidater til Universitetsstyret er utsatt med en uke, etter at en av de foreslåtte kvinnelige kandidatene avslo nominasjonen.

Tekst: LINDIS ÅSE Foto: HANNE CECILIE SÆTRE

Fristen for å melde sitt kandidatur som studentrepresentant i Universitetsstyret gikk egentlig ut fredag 15. mars, men på grunn av at det mangler en kvinnelig kandidat måtte fristen utsettes med en uke. – Jeg syns det er veldig synd, sier Heidi Fuglesang, som sammen med Klara Wade utgjør de to kvinnelige kandidatene. – Det er uheldig at fristen må utsettes. Jeg tror det går på at valget er for lite synlig, sier Wade. Ifølge nåværende styrerepresentant, Liv Heidi Ekre, er det ingen ny trend at det er for få kvinner som melder seg. – Vi hadde den samme situasjonen i fjor, og jeg var faktisk en av kandidatene som stilte

etter at den første fristen var gått ut, innrømmer hun. Ønsker ikke kvotering I reglementet for valg til Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB) presiseres det at de to styremedlemmene som representerer studentene skal ha ulikt kjønn. Nytt av året er at studentene nå skal stemme på en kvinnelig og en mannlig kandidat, i stedet for at kvoteringen blir gjort i etterkant av valget.

sier Heidi Fuglesang. Hun får støtte fra Sindre Dueland, som sammen med Bratz-Queseth og Erlend Sand utgjør de mannlige kandidatene i valget. I og med at de tre hadde meldt seg før fredag, er fristen ute for mennene. – Det er fornuftig at begge kjønn er representert i styret, men jeg tror ikke kvotering er veien å gå, sier Dueland, som tror man det heller bør satses på å nå ut til studentene.

I bunn og grunn handler det om å fremme studentenes sak på UiB, og det tror jeg at mange studenter har gode forutsetninger for å klare Liv Heidi Ekre, studentrepresentant i Universitetsstyret ved UiB

– Det er mye ryddigere enn det man hadde tidligere, påpeker Mathias Bratz-Queseth, en av tre mannlige kandidater. Han er imidlertid ikke særlig begeistret for kvotering, uansett ordning, i likhet med flere andre av årets kandidater. – Det er uheldig med kjønnskvotering. Det er kandidatens kompetanse og det han eller hun går til valg på som bør være det avgjørende, ikke hvilket kjønn kandidaten har,

– Mange studenter vet knapt hva Universitetsstyret er, mener han. Høy terskel Fuglesang tror mange jenter føler at terskelen for å stille til valg er for høy. – Det kan kanskje virke skremmende for mange jenter å skulle drive kampanje for seg selv. Jeg tror generelt at janteloven oppleves mer tyngende på kvinner enn på menn, sier hun.

Motkandidat Klara Wade mener politikken har et større problem med å rekruttere kvinner enn studentorganisasjoner ellers i Bergen. – Det er nok av engasjerte kvinner. Hvis du ser på studentkulturen og studentmediene er det mange kvinner, mens det er færre i politikken, sier hun. Viktig valgår Bratz-Queseth mener årets valg er en sjelden mulighet for

UNIVERSITETSSTYRET

• Universitetsstyret er UiBs øverste organ. • Styret består av rektor, to faste vitenskapelig tilsatte, en teknisk og administrativt tilsatt, en stipendiat, fire eksterne medlemmer samt to studenter. • Studentrepresentantene velges i direkte personvalg mellom 17. og 24 april. • Alle semesterregistrerte studenter ved UiB kan stille til valg og har stemmerett ved valget. • Studentrepresentantene mottar både honorar og lønn for å sitte i styret på heltid. • Ny nominasjonsfrist for kvinnelige kandidater er satt til fredag 22. mars.

studentrepresentantene til å påvirke kursen videre for UiB. – Vi får ny rektor i år, så de neste representantene får mulighet til å bli med og forme UiB fra starten av, påpeker han. Til tross for at kandidatene har ulike hjertesaker, er de alle opptatte av at flere studenter skal bruke stemmeretten sin ved valget som skal avholdes mellom 17. og 24. april. Ved fjorårets valg stemte kun 10,3 prosent av studentene ved Universitetsstyrevalget. Ekre har trivdes godt som universitetsstyremedlem, og oppfordrer flere jenter til å stille. – Jeg har hatt en bratt læringskurve som styrerepresentant. Men i bunn og grunn handler det om å fremme studentenes sak på UiB, og det tror jeg at mange studenter har gode forutsetninger for å klare, sier hun. Heidi Fuglesang er enig med Ekre. – Universitetsstyret er en arena der det er meningen at man skal lære. Nå håper jeg virkelig at flere jenter melder seg, slik at vi kan komme i gang med valgprosessen, sier hun.

STUDVEST

20. mars 2013

NYHET

Utfordrer partilistene

BARE HUMANISTER. Kun HF-studenter hadde anledning til å stille på den nyopprettede HF-listen. – Vi håper at de andre fakultetene oppretter lignende lister, sier førstekandidat Mikkel Andreas Eriksen (foran).

To fakulteter stiller med egne lister til studentparlamentsvalget i april. Nykommerne vil ha mindre partipolitikk og mer studentvelferd. Tekst: JONAS TJELDFLAAT Foto: SESILIE BJØRDAL

Fredag 15. mars gikk fristen ut for å stille lister til studentparlamentsvalget ved Universitetet i Bergen (UiB). I dag har alle listene i Studentparlamentet (Sp) tilknytning til politiske partier. Det trengs imidlertid kun én person for å stille en ny liste, og nå har flere grepet sjansen. Både på Det humanistiske fakultet (HF) og Det psykologiske fakultet har det dukket opp egne fakultetslister. Vil ha ny valgordning Førstekandidat for HF-listen, Mikkel Andreas Eriksen, sier den nye listen består av folk som har engasjert seg på fakultetet, blant annet i fagutvalgene. – Vi har lyst til å bruke engasjementet og erfaringen herfra til å jobbe med praktiske problemstillinger på de forskjellige fakultetene. Mye av det vi

VALG TIL STUDENTPARLAMENTET VED UIB

• 17. til 24. april avholdes det valg til Studentparlamentetved UiB. • 19 representanter velges gjennom listevalg. I tillegg velger hvert fakultet en representant. • Listene som stiller fra før har alle partitilknytning. Det er Blå liste (Høyre), Liberal liste (Venstre), Sosialdemokratisk liste (Arbeiderpartiet) og Radikale studenter (SV og Rødt). • I tillegg stiller to nye lister uten partitilknytning: Psykologilisten og HF-listen.

har jobbet med er vanskelig å gjøre noe med på fakultetsnivå, sier Eriksen. HF-listen vil blant annet jobbe for å endre valgordningen til Studentparlamentet, slik at det blir mer rettferdig fordeling blant fakultetene. – Studentparlamentet har tidligere foreslått å fjerne fakultetsrepresentantene. Dette ville ført til at Det matematisknaturvitenskapelige fakultet og Det psykologiske fakultet ikke ville vært representert i det hele tatt, sier Eriksen. Han mener at å utvide antall fakultetsrepresentanter kan være en mulig løsning. Helst vil

HF-listen endre hele valgordningen. – Hvis hvert fakultet ble en egen valgkrets med et fast antall representanter, ville vi fått mye mer rettferdig representasjon, sier Eriksen. Ikke ideologer HF-listen legger vekt på at de er partipolitsk uavhengige. – Vi er mer pragmatikere enn ideologer og er nok friere enn de andre listene. Vi vil fokusere på ting som har reell betydning for studentene, sier Eriksen. Eriksen retter kritikk mot lister som ikke stiller opp på møter.

– Hører hjemme i bystyret Eivind Brandt, førstekandidat for Psykologilisten, mener også representasjonen i Studentparlamentet er for dårlig. – Det psykologiske fakultet er i dag kun representert ved fakultetsrepresentantene i Studentparlamentet, mens fakultetet utgjør ti prosent av studentmassen ved UiB, sier Brandt. I likhet med HF-listen, er han kritisk til lister med partipolitisk tilknytning. – Listene som er representert i dag bruker for mye tid på å diskutere partipolitikk. Vi vil heller ta opp saker som er relevante for

Listene som er representert i dag bruker for mye tid på å diskutere partipolitikk. Vi vil heller ta opp saker som er relevante for studentene Eivind Brandt, førstekandidat for Psykologilisten

– Som tillitsvalgt må man møte opp for å representere de som har valgt en. Her er det noen lister som har en brokete fortid. Dette gjelder særlig budsjettfordeligsmøtene til Velferdstinget og de regionale formøtene til Norsk studentorganisasjon (NSO).

studentene, sier Brandt. Førstekandidaten nevner sprøyterom som en sak studentene ikke burde ta stilling til. – Dette hører hjemme i bystyret, ikke i Studentparlamentet, sier han. Tiden de sparer på å ikke diskutere partipolitikk vil Psykologilisten bruke til å jobbe

for bedre forelesere og flere lesesalsplasser. – Vi vil også legge til rette for at alle fakultetene kan opprette et tilbud tilsvarende Ad fontes på HF. Det ble jo en kjempesuksess, sier Brandt. Kjenner seg ikke igjen Njaal Neckelmann, førstekandidat for Liberal liste og nestleder i Arbeidsutvalget til Studentparlamentet, kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen til Psykologilisten. – Vi har mye konkret politikk som har med universitetet å gjøre. Det er bare å se på arbeidsprogrammet. Jeg vet ikke helt hva de refererer til, sier han. Neckelmann mener at et ideologisk utgangspunkt ikke er noen ulempe. – Vi bruker våre kanaler inn i partipolitikken til å fremme studentenes interesser. Vi bruker ikke studentpolitikken til å fremme partipolitikk, sier han. Han holder fast på at sprøyterom også bør diskuteres i Studentparlamentet. – Dette har med sikkerhet på Høyden å gjøre. Studentmiljøet vil bli bedre hvis vi gjør noe med rusmiljøet i Nygårdsparken.

20. mars 2013

STUDVEST

NYHET

Krever SiB-senter på Kronstad

Studentparlamentet ved HiB er kritiske til at 7000 studenter vil være uten treningssenter når høgskolen flytter inn i nye lokaler på Kronstad. Tekst: LARS E. MÅSEIDE Foto: TORD LITLESKARE

Høsten 2014 flytter Høgskolen i Bergen (HiB) inn i nye lokaler på Kronstad. Da vil rundt 7000 studenter være uten tilknytning til et treningssenter drevet av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Dette mener lederen for Studentparlamentet ved høgskolen, Anders Kvernmo Langset, er uakseptabelt. – Vi mener at HiB må tenke på en helhetlig campus og legge til rette for et SiB-treningssenter på Kronstad. Dette er viktig både for å skape en levende campus også etter undervisningstid, og for at HiB skal bidra til studentidretten i Bergen, sier han. Prioriterer det faglige Bare 40 prosent av studentene ved HiB trener i dag ved et SiBtreningssenter, viser tall fra SiB og NSD Stat. Dette er langt mindre enn gjennomsnittet for bergensstudentene, som er 73 prosent. Høgskoledirektør Audun Rivedal sier de også er interessert i et treningssenter på Kronstad. Han mener et treningssenter på den såkalte Nordtomten, der et eventuelt treningssenter vil bli plassert,

SKEPTISK. Anders Kvernmo Langset frykter HiB ikke prioriterer et treningssenter på Kronstad. Konsekvensen blir at studentene enten går over til andre private treningssentre eller ikke vil trene i det hele tatt, mener han.

heller må komme på sikt. – Alt er avhengig av plass, og styret har prioritert å samle fagenhetene på Kronstad. Den faglige virksomheten må prioriteres, så får velferdsbygg, slik som treningssenter, komme i

være ferdig regulert i løpet av 2014. Anders Kvernmo Langset mener det er nok av plass til et treningssenter, og at HiB må legge til rette for dette nå. – Det er nå vi planlegger, så det er nå avgjørelsene må

Det er nå vi planlegger, så det er nå avgjørelsen må tas Anders Kvernmo Langset, leder for Studentparlamentet ved HiB

neste omgang, sier han. Det er Statsbygg som er ansvarlig for reguleringen av Nordtomten på Kronstad. Dette skal

tas. Det er brukerne av tomten som skal bestemme hva den skal brukes til. Derfor krever vi at HiB legger til rette for et

treningssenter på Kronstad. Mange interesser Egil Pedersen, administrerende direktør i SiB, er innstilt på å gi et tilbud til studentene ved HiB, og ønsker i tillegg å øke tilbudet når SiB Sentrum legges ned. – Vi har stort behov for å øke tilbudet, men vi er avhengige av tomter. Vi syns HiB og Statsbygg bruker urimelig lang tid på å avgjøre dette. Det er mange interesser som skal bevares, men det er plass til både treningssenter og HiB-lokaler på Nord-

tomten, sier Pedersen. Han får støtte av idrettssjefen i SiB, Bård Johansen, som forteller at de har jobbet mot et SiB-senter på Kronstad i tre til fire år allerede. – Et treningssenter på Kronstad er førsteprioritet hos oss. Kapasiteten i sentrum vil bli helt sprengt når SiB Sentrum legges ned, og det er liten tvil om at et treningssenter på Kronstad hadde løst dette problemet, sier han.

Vind i seilene for Holberg-prisen Etter offentliggjøringen av årets vinner, Bruno Latour, har Holberg-komiteen fått mye oppmerksomhet og positive tilbakemeldinger. Tekst: ANNE ROKKAN

Årets vinner av Holberg-prisen er franske Bruno Latour. Han har siden 2006 vært professor ved Sciences Po-universitetet i Paris, og har en rekke banebrytende arbeider bak seg. Latour arbeider hovedsakelig med vitenskapsstudier, eller det han selv har kalt empirisk filosofi. Hans mål er å ettergå metodene vitenskapen

skiller sannhet fra løgn på. Ivar Bleiklie, faglig leder for Holberg-prisen, forteller at vinnerne plukkes ut av en komité bestående av erfarne forskere. Under Holberg-komiteen ligger også ansvaret for Nils Klimspris, som deles ut samtidig. – I år kan vi si at vi hadde klare prisvinnere som de faglige komiteene kunne samle seg om, sier Bleiklie. Han har opplevd stor oppmerksomhet rundt årets vinnere, spesielt rundt Bruno Latour. – Det har vært større interesse enn noen gang rundt vinneren. Aviser som Aftenposten, Bergens Tidende og Klassekampen har hatt store saker, og i Frankrike har aviser som Le

Monde og Le Figaro dekket saken. Glad og overrasket Latour Til Studvest forteller Latour at han kjente godt til Holberg-prisen fra før, da flere av hans kolleger har mottatt den tidligere. Det kom likevel som en overraskelse at han ble tildelt den i år.

ken om å opprette stipender for unge forskere. – Det viktigste er å bruke disse pengene på den måten som gir best og mest langvarig avkastning til gryende forskere og deres arbeid. Det skylder vår generasjon den neste, skriver Latour. Samtidig med Holberg-prisens kunngjøring, ble også vin-

Slike priser kommer alltid som en uforventet velsignelse Bruno Latour, årets vinner av Holberg-prisen

– Slike priser kan man ikke planlegge å motta, de kommer alltid som en uforventet velsignelse, skriver Latour i en epost til Studvest. Prisvinneren leker med tan-

neren av Nils Klims-pris annonsert. Prisen på 250 000 kroner deles hvert år ut til en nordisk forsker under 35 år, som må ha vist fremragende forskning, selvstendighet og evne til nyskapning.

Oppmuntring til unge forskere Nils Klims-pris gikk i år til Ingvild Almås, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH). Hun har forsket på ulikhet, først og fremst på inntektsulikhet i et globalt perspektiv. Forskningen hennes har blitt publisert i noen av verdens mest prestisjetunge forskningstidsskrifter. – Jeg tror at slike priser generelt er viktig, og kanskje særlig priser som denne, som er øremerket forskere tidlig i karrieren. Det gir en bekreftelse på at det man jobber med har betydning, sier hun.

Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser ut stillingene som kulturredaktør og fotoredaktør i Studvest for perioden 01.08.13 til 31.07.14. Begge redaktører blir ansatt i 100 prosent stilling og blir kompensert med 114 500 kroner i året. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkernes visjoner for avisen og den daglige drift. Dette skal være på maksimalt tre sider.

KULTURREDAKTØR Har ansvaret for kulturstoffet i avisen, og redigerer selv kultursidene. Alle redaktørene må regne med vanlig journalistisk arbeid, men organiserer ellers arbeidet selv. Erfaring fra media er en forutsetning. Søkeren må også være oppdatert på kulturområdet, og hva som skjer både for og av studenter.

FOTOREDAKTØR Har som leder av fotoredaksjonen det øverste ansvaret for fotografiets plass og bruk i Studvest. Redaktøren skal fungere som faglig myndighet og være en inspirator for de andre fotojournalistene. Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgaver. Søkere bør ha klare meninger om fotografiets stilling i pressen generelt og Studvest spesielt. Kunnskaper om digital bildebehandling er nødvendig.

Spørsmål rettes til: Ansvarlig redaktør Yvonne Røysted: ansvarlig.redaktor@studvest.no / 406 27 587 Kulturredaktør Sondre Åkervik: kulturredaktor@studvest.no / 478 97 360 Fotoredaktør Jin Sigve Mæland: fotoredaktor@studvest.no / 922 29 327 Send elektronisk søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no

Søknadsfrist: onsdag 17. april

20. mars 2013

DEBATT Tvitra ytringar Hedvig Johanne @hedvigjohanne Alle burde bo i Bergen Preben Sørheim @pdf Funfact: Grungførelesinga til @Samfunnet er ikkje oppkalla etter Trine Grung, men diplomaten Geir Grung (1938—2005). #Grung Heidi Fuglesang @hfuglesang Løsningen på at du føler deg mislykket etter eksamen: se en episode Paradise Hotel. Fortsatt håp. Alexander Karlstad @Karlstad Bergen er det eneste stedet hvor det fremdeles er jævlig vær når sola skinner. Mathias Fischer @mathiasfischer Åsane Storsenter er så jævlig stygt. Erlend Horn @ErlendHorn Måtte legge fra meg Brannskjerfet i døren på Kvarteret pga skjenkereglementet jeg var med å vedta i #beby Oh the irony! Klara Wade @klarawade Vågal fyr på hf-biblioteket leser Paulo Coelho. Helt åpenlyst. Martin Årseth @MartinArseth “På HF er november den rolegaste måneden. Ingenting å gjera. Utanom å lesa til eksamen, då. Men det gjer me jo ikkje.” Ulfedott @ulfedott på treningssenteret; det er fullt, det er klamt, de spiller den Discovery Channel-låta, jeg har på meg en utvaska killerstee. Anette Basso @bassoanette Flyplassen er full av cheerleadersmåjenter. Glittermascara og joggebukser, og menn som litt skyldig sniktitter på dem bak avisen sin Christian Leffe Holt @Leffe_go_home Å kjøre med stor bil i Bergen sentrum er nærmest like vanskelig som å finne G-punktet... Hersens blindgater!

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Med felles ambisjoner om Kunnskapsbyen Bergen! REKTORVALG 2013 DAG RUNE OLSEN REKTORKANDIDAT VED UNIVERSITET I BERGEN

Gottfried Greve finner det underlig at jeg ønsker å sitte utenfor døren til Monica Mæland dersom jeg blir neste rektor ved Universitet Bergen, noe han gir klart uttrykk for i et innlegg i Studvest den 13. mars. Greve finner det nødvendig å påpeke at det neppe er hos byråden og hennes stab at premissene for norsk forskning og høyere utdanning legges. I mitt team har vi betydelig ledererfaring fra universitetssektoren og god innsikt i hvor de ulike beslutninger fattes. Byråd Monica Mæland legger ikke premissene for norsk forskning og høyere utdanning, men er likefullt meget sentral for Universitetet i Bergen.

I Dagens Næringsliv den 27. dentboliger bygges ut i byen vår nen som omgir universitetet på februar forteller prorektorkande nærmeste årene. Da må vi gå i Nygårdshøyden. Dette er svært didat Anne Lise Fimreite og jeg allianse med Monica Mæland og viktig av hensyn til våre studenom vår visjon: Kunnskapsbyen byutviklingsbyråden Filip Rygg. ter og ansattes sikkerhet og trivBergen. Skal vi lykkes med å I Bergen ønsker vi å lage en masel – og ikke minst for rusmisbrubygge kunnskapsbyen Bergen rin forskningspark – en samlokerne selv. Igjen; skal vi lykkes må det samarbeides nært og kalisering av marine forskere fra må vår dialog med Mæland og konstruktivt mellom de ulike ulike institusjoner – med mål om he n ne s fa g by råd, L i sb et h kunnskapsinstitusjonene, men å bli verdensledende innen maIversen, være nær og løpende. På kommunen må i aller høyeste rin forskning. Monica Mæland disse og mange andre områder er grad også med det viktig med en på laget. Ingen tett dialog melkunnskapsby Dersom Team Olsen blir det nye rektoratet ved lom universitetet uten tilstrek- UiB, ønsker den nye rektoren mange og lange og kommunen. kelig med stu- samtaler med byråden i Bergen og de enkelte Så ja; dersom de nt b ol i ge r. fagbyråder. Team Olsen blir Ansvaret for det nye rektoradet te l ig ge r tet ved UiB, ønprimært verken hos universiteog næringsbyråd Gunnar Bakke sker den nye rektoren mange og tet eller kommunen. Men Team og deres engasjement og entusilange samtaler med byråden i Olsen ønsker sterkt å bidra til asme vil være viktig for å få til Bergen og de enkelte fagbyråder. at byen får flere studentboliger. dette. Team Olsen ønsker også at Og jeg er sikker på at vi blir tatt Sammen med kommunen og en universitetet skal by på seg selv varmt imot, fordi vi deler samme felles visjon om kunnskapsbyen og sine fagressurser og kompevisjon: Kunnskapsbyen Bergen! Bergen kan vi være en sterk og tanse for å avhjelpe de uverdige viktig pådriver for at flere stuforholdene på den åpne russce-

Kjære rektorkandidater – Hvor er ambisjonene for utdanning ved Universitetet i Bergen? REKTORVALG 2013 INGRID FOSS BALLO MASTERSTUDENT VED UNIVERSITETET I BERGEN

Det er på tide å slå et slag for en offentlig debatt i rektorvalgkampen, som viser virkelige ambisjoner for UiB som utdanningsinstitusjon. Diskusjonene om utdanning handler foreløpig om tiltak man kan gjøre uten altfor store anstrengelser. Digitalisering, faglig-sosiale studentarealer på alle fakulteter og mer pedagogikk for undervisere? Joda, det er selvsagt viktig. Men tiltakene adresserer ikke de store utfordringene vi ser for høyere utdanning. En rektorvalgkamp bør tørre å ta de debattene om utdanning ved

UiB som er vanskelige, og som vil være omtrent umulige å formulere som enkle valgløfter. Det er nok av utfordringer å gi seg i kast med. Hvordan skal man stimulere til en kvalitetskultur for undervisning? Hvordan unngår vi at undervisning blir et «hull i CV-en» for en karriere i akademia? Gir forelesninger på to timer et tilstrekkelig læringsutbytte? Hvordan ivaretar vi studiekvali-

turelle grep fra ledelsesnivå som kan bidra til bedre utdanninger ved Universitetet i Bergen? Vi kan la oss inspirere av student og rektorkandidat Torkil Vederhus på UiO. Han kaller en spade for en spade, og kaller statsvitenskap ved UiO for «landets tynneste høyere utdanning». Videre sier hans program at «et av universitetets mest fantastiske egenskaper er den store

Jeg vil ha en rektor som tør å ta tyren ved hornene! tet i en situasjon med voksende studentkull? Får studenter bryne seg på uenigheter innen eget fagfelt? Får studenter lære mer om faget sitt gjennom diskusjon med studenter og forskere fra andre fagområder? Kan vi gjøre struk-

variasjonen i fagområder. Dette må utnyttes ved at studenter i mye større grad kan kombinere fag på tvers av fakultetsgrenser». Norsk studentorganisasjon (NSO) har også ambisjoner. NSO mener «studenter og ansatte felles

må bidra til å skape en ny kultur for læring og kritisk refleksjon i akademia, hvor studenter ses på som en ressurs som kunnskapskritiske og kunnskapsskapende aktører», og at «studentene må bli utfordret og få mulighet til å delta aktivt i fagmiljøet de er en del av». Det er åpenbart en lang vei å gå for å nå slike ambisjoner. Men uten ambisjoner kommer vi ingen vei. Det er selvsagt ikke enkelt å løse noen av de store utfordringene for høyere utdanning i dag. Men vi burde sette som minstekrav at vi tar debattene om hvordan vi på UiB kan bidra til at utviklingen går i riktig retning. Jeg vil ha en rektor som tør å ta tyren ved hornene! Så kjære Kuvvet og Dag Rune, hvem er min rektorkandidat?

NOE PÅ HJERTET? Har du sterke meninger er det rom for leserbrev og kronikker. Les flere meninger på stuvest.no

Annonsere her?

Helsesektoren trenger samfunnsvitere! Aktiviteten i helsetjenestene vil øke med 50-70 prosent fram til 2060. Dette stiller krav til profesjonell analyse- og ledelseskompetanse. Har du en BA-grad innen samfunnsvitenskap og kan tenke deg en relevant jobb innen helseadmininstrasjon og -økonomi, søk på:

Health Economics, Policy and Management

195°

165° 15

45°

° 10

eller nytt fra høsten 2013:

180°

0°

5°

European Master in Health Economics and Management 60°

0°

For mer informasjon se: http://www.med.uio.no/helsam/studier/ programmer/#to-aarig-master

0°

Landscape and Territorial Studies 31

5°

Nytt internasjonalt studie i landskapsarkitektur, Tromsø 0°

15°

345°

1. april 2013

Søknadsfrist:

Utviklingen i polarområdene skaper nye utfordringer og muligheter for arktiske byer og landskap. Bli med på å forme det fremtidige nord!

Søknadfrist 1. april 2013 – oppstart høst 2013 Les mer på www.aho.no

Studere på Svalbard? Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i biologi, geologi, geofysikk og teknologi

Søknadsfrist: 15. april Mer info: www.unis.no

Foto: Nils Petter Dale

MASTER 2013-2015

Master

285°

270°

255°

annonse@studvest.no

20. mars 2013

STUDVEST

AKTUELT

– Jesus kan ha startet krimtradisjon Eksperten

NAVN: Erling Aadland.

•

Litteraturforsker og professor i allmenn litteraturvitenskap ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen.

PÅSKEKRIM

•

Krim er underholdningslitteratur med forbrytelse som emne.

•

Krimromaner står for en svært stor andel av boksalget i Norge. Påskekrim sies å ha oppstått i 1923, etter en annonse fra Gyldendal forlag på forsiden av Aftenposten.

•

Annonsen var for en krimroman skrevet av Nordahl Grieg og Nils Lie, og lød: «Bergensbanen plyndret inat!». Kilde: Levende Historie og Store Norske Leksikon.

UTENLANDSK KRIM. Erling Aadland, professor i allmenn litteratur vitenskap, har engelske og amerikanske fortattere som sine personlige krimfavoritter.

For mange er krim like synonymt med påsken som Kvikk Lunsj, appelsiner og fjelltur. Professor Erling Aadland mener påskekrim er en kulturell tradisjon. Tekst: MARTINE MARKUSSEN

Hva er krim? Krim regnes for å være fortellinger om etterforskning og oppklaring av mord og forbrytelser. Det kan handle om så mye. Det man fort kan fastslå er at krim er en type underholdningslitteratur - dette fordi det hele tiden er spenning i bøkene. Krim er formellitteratur, altså er den sjangeroppfyllende. Derfor kan ikke krimforfatteren bryte mye med mønsteret om han vil lykkes med en fortelling. Hvor lenge har krim eksistert? Det har vært fortellinger om mord og forbrytelser like lenge som all annen litteratur, men krim slik vi kjenner den i dag har ikke eksistert så lenge. Den definisjonen av krim jeg snakker om startet på 1800-tallet med Edgar Allan Poe. På mange måter var det han som skapte den formelen forfattere følger i dag. Hvilke typiske kjennetegn har krimlitteratur? Det vi ofte ser i dagens krim er

at de personlige problemene til etterforskeren får en del plass, samtidig som både etterforskningen og oppklaringen er viktig. Gjerningsmannen har ikke noen spesielt stor rolle. Litterært sett er dagens krim realistisk; handlingen er innenfor sannsynlighetens grenser, og det er fortellinger nær virkeligheten. Historisk sett følger kriminallitteraturen to mønstre; puzzle-solving (gåteløsning) og hardkokt krim. Med gåteløsningsmønsteret bruker forfatteren gjerne én superdetektiv, og etterforskerne løser gåtene med en blanding av logisk tenking og intuisjon. Eksempler er Sher-

Foto: UIB

•

ningen, samtidig som verden ikke er velordnet. Hvorfor er krim populært i påsken? Det blir på mange måter bare spekulasjoner, men det kan ha noe med at et av historiens viktigste mord skjedde på langfredag, da Jesus ble korsfestet. Hovedsakelig tror jeg det er vellykket markedsføring som har båret frem påskekrim, og det har blitt en kulturell tradisjon. Det har sikkert også noe med at folk har tid til å lese i påsken, og mange drar på hytter uten verken TV eller internett. Da er det lett å ty til en spennende

Hovedsakelig tror jeg det er vellykket markedsføring som har båret frem påskekrim

lock Holmes og Poirot. Hardkokt krim startet på 1930-tallet med blant annet Dashiell Hammett og Raymond Chandler, og har på sin side mer action i fortellingen enn gåteløsningsmønsteret. I gåteløsningsmønsteret er det forbryteren som er uromomentet i et rolig og velordnet samfunn, mens i hardkokt krim er det en ensom og fornuftig detektiv i et urolig samfunn - med for eksempel korrupt politi og gangstervelde. I dagens krim er det en kombinasjon av de to mønstrene; den bevarer gåteløs-

bok. Noe av grunnen til at krim har blitt så populært generelt, er at det er enkle, leselige bøker, og man følger hele tiden utviklingen i oppklaringen av forbrytelsene. Er det noe som skiller påskekrim fra krim utgitt ellers i året? Det er ingen forskjell på påskekrim og krim som kommer ut ellers i året. Det er de samme forfatterne som gir ut bøker, og det er gjerne de samme leserne som leser bøker av sine favoritter.

Har Bergen noe eget når det gjelder krim? I utgangspunktet er det ikke noen store forskjeller mellom Bergen og andre steder. En grunn til at Bergen kanskje skiller seg ut er enkelt sagt på grunn av Gunnar Staalesen. Han har omplantet en privatdetektiv etter modell av Raymond Chandler. Samtidig har han lykkes godt med de bøkene han har skrevet i forhold til det man forventer av krim, og bøkene hans har mye av essensen fra moderne krim. På en måte er fortellingene ekstremt konstruert, men han har kombinasjonen som trengs av gåteløsning og hardkokt krim. Bare navnet i seg selv, Varg Veum, forteller at fortellingene er konstruerte, samtidig som det er en gjenkjennelig virkelighet både geografisk i Bergen, og skildringer av kjente menneskekarakterer. Har du noen personlige krimfavoritter? Jeg liker egentlig lite norsk krim. Mine favoritter er P.D. James, Elizabeth George og James Lee Burke. Jeg liker utenlandsk kriminallitteratur fordi den kompenserer for at man vet hva man får før man begynner å lese, siden krim er formellitteratur. Jeg mener den beste krimforfatteren verden har hatt er Raymond Chandler. Han skriver veldig godt, og er en stor stilist.

m m agasinet

PÅSKEMAGASIN

Foto: JARLE HOVDA MOE

Påskekrim • Påskegodttest • Påskeanbefalinger • Påskequiz

HIPSTER Påskekrim. Når en litteraturstudent med mange fiender blir drept, tar en aldrende professor saken. Var det kantinedamen, stalkeren eller musikeren som kverket hipsteren?

KIM ARNE HAMMERSTAD Tekst

sitte på professorkontoret. Nå var tilbakebetalingen Eystein Kiste, professor i sosiologi, hadde allerede startet. vært på jobb i tre timer, og skulle akkurat til å begynne – Ja, rett oppe i høgget her! Du må hjelpe meg, og arbeide da dagen tok en svært uventet vending. Kiste. Det er ham. Torkel. Han er død. Den aldrende professoren hadde som vanlig brukt de Torkel Knipe var Stangskalles store, ubesvarte første timene på jobb på til å søke opp studinene på kjærlighet. Knipe var hipsteren over alle hipstere i fagene hans på diverse sosiale medier. Fangsten så Bergen. Litteraturstudent, jentefut og loppemarkedlangt var dårlig. junkie. Bassist i opptil flere bergensband. Som om Kiste sukket for seg selv. Livet hans hadde blitt en ikke det var nok, var han vegeterianer og kjent for sitt Bjørn Eidsvåg-sang. «Det var ikke sånn det skulle være, brennende dyreengasjement. Nå var han død. det var ikke sånn det skulle bli.» Kiste skulle bli krimiKiste fulgte småløpende etter Stangskalle ut naletterforsker. Drømmen ble knust da han var nær av kontoret, før han plutselig stoppet opp. Han ba ved å drukne under svømmetesten på Politihøgskolen. Det ble til at Kiste tok sosiologi i stedet, gikk gradene helt opp til professor og skummet studinefløten cirka en Han kjente adrenalinet pumpe gjennom kroppen. Nå gang i kvartalet. I det siste hadde selv det konfrontasjonstid det blitt vanskeligere. Manken hadde fått Stangskalle om å vente, og løp inn på kontoret igjen. et sølvskjær i seg, og ble tynnere og tynnere for hver I skapet hadde han et fullverdig Poirot-kostyme som gang han gredde den. han brukte på halloween og krim-conventions en gang – Herregud, det har skjedd et mord! Professor, du i året. Han røsket med seg hatten, løsbarten og stokmå hjelpe meg! ken. Resten fikk ligge. Kiste skvatt til i stolen. I døråpningen sto stipendiLiket av Torkel Knipe lå rett ved Studentsenteret, aten Stine Stangskalle som Kiste var veileder for. Hun i sidetrappen i enden mot Nygårdsparken. På veien så akkurat så hysterisk ut som man forventer at en hadde Stangskalle forklart at hun egentlig skulle møte ung stipendiat i sosiologi skal være når det har skjedd Knipe på Blom til kaffe, men at han ti minutter før hun et mord: oppjaget, blek og medium mo i knærne. fant ham, hadde sendt en tekstmelding om at de hell– Hva, et mord? Her?!? er kunne ta det på Muntlig. Stangskalle hadde stusset Kiste måtte nesten ta seg sammen for ikke å lyde litt over det, ettersom Knipe mente at SiB-kaffen var begeistret. Dette måtte være et tegn. Dette var unimainstream. versets signal til Kiste om at han fortjente mer enn å

Eystein Kiste gikk bort til liket. Ansiktet til Knipe var dekket til av «The New Wine»-bærenettet hans, som var tredd over hodet. «Hipstere altså», tenkte Kiste. «De klarer ikke en gang å dø uten å være ironiske». Ellers på kroppen hadde Knipe flere titalls dype knivstikk. Kort oppsummert var Knipe en blodig affære. – Hvem kan ha gjort dette? sa Kiste ut i luften, mens han prøvde å gjøre et triks med Poirot-stokken sin. Han mistet taket på den, og den falt skingrende ned trappene mot Parkveien. Han prøvde å late som ingenting, men fikk et tomt blikk fra Stangskalle som mest av alt sa «hvorfor i helvete har du på deg løsbart?». Heldigvis ble oppmerkvar somheten fort rettet mot en ny karakter som gjorde sitt inntog i historien. – Hva er det som foregår her?, kom det brummende bak Kiste. Han snudde seg og så rett inn i Freddy Grytebust, en av de mest toneangivende skikkelsene i det bergenske bandmiljøet. Og, ikke minst: Torkel Knipes fremste nemesis. – Ser man det, ser man det, er det ikke likets erkerival som plutselig tropper opp på åstedet? For et sammentreff! sa Kiste med sin innøvde sarkastiske privatetterforskerstemme. Legg spesielt merke til hvordan han rutinert snerret ordet «sammentreff», akkurat som proffene. Grytebust fikk ikke anledning til å svare for seg. Fra siden kom dagens andre hysteriske sosiologistudine. – HERREGUD, TORKEEEEEEEEEEL!!!! skrek

Illustrasjon: OLE FREDRIK HVIDSTEN

kvinnemennesket, så teatralsk at Immaturus hadde hennes sto det «Elfrid Flyttevik, Kokk». Kiste konkludgitt henne livstidskontrakt dersom de hadde hatt en erte med at hun var kokk i SiB. – Huff, de burde tatt den fordømte studentsenterrepresentant på åstedet, før hun deiset i bakken. Kiste visste godt hvem hun var. Det var Katinka katten når de først var i gang. Den har ingenting på Gullfjær, en av Torkels mange groupies, og i sene- et studentsenter å gjøre, fortsatte Flyttevik. Hun var re tid også stalkeren hans. Alle på Høyden visste at den første karakteren som hadde fått to replikker etter Gullfjær hadde blitt avvist av Knipe på Kvarteret for hverandre utenom Kiste. Ikke hver gang en SiB-kokk noen helger siden, noe som hadde ført til et voldsomt får det, si. – De? Har du anlegg for å si at det er flere gjernopptrinn som endte med at Gullfjær ble tvangsinnlagt ingsmenn? Jeg er ganske sikker på at vi har med én på Sandviken sykehus. Grytebust, som hadde blitt stående i en halvveis gjerningsmann å gjøre, og at vedkommende står blant måpende stilling siden Gullfjærs entré, skulle akkurat oss her nå, sa Kiste rolig, mens løsbarten ble tatt av til å svare på Kistes snerrende påstand om sammentreff da nok et menneske blandet seg inn i opptrinnet. Denne Ansiktet til Knipe var dekket til av «The New Wine»bærenettet hans, som var tredd over hodet gangen en narkoman. – Hææælvete é det som skjer h… et sterkt vindkast. Han kjente adrenalinet pumpe gjenSatan, han derre serkje god ut. Den gode observasjonen sanket anerkjennende nom kroppen. Nå var det konfrontasjonstid. – Stine Stangskalle. Hvorfor meldte du ikke fra til nikk fra forsamlingen før den løse fuglen vagget seg videre på sin ferd mot parken. Bak ham trasket det politiet, men løp til meg i stedet? Er ikke det ganske Kiste kjente igjen som Studentsenterkatten, tilsynela- irrasjonelt? Hva ville Max Weber sagt til slikt? Hysj, ikke tende uforstyrret av oppstyret rundt liket. Kiste beg- si noe, alt jeg sier nå er retoriske spørsmål. – Katinka Gullfjær. Du har jo motiver nok til å ta ynte å bli irritert over alle de forstyrrende karakterene som hele tiden blandet seg inn i det han oppfattet som livet av Knipe. Du er psykisk ustabil og fremdeles sint sin scene. Ting hadde ikke blitt bedre av Gullfjærs hys- etter avvisningen på Kvarteret. Men er det logisk å teriske opptrinn, som hadde tiltrukket seg et titalls drepe personen man stalker? Det hersket noe usikkerhet rundt hvorvidt dette skuelystne. – Kors i jøssenavn, et mord!, kom det fra en spin- også var et retorisk spørsmål, men ettersom Gullfjær kel liten dame i hvit SiB-kantineuniform. På brystet fremdeles lå tilsynelatende utslått på bakken løste det

hele seg ganske greit. – Freddy Grytebust. Jeg så deg og Knipe krangle om et vintage salongbord på Bergen Brassband sitt loppemarked i forrige uke. I tillegg er du, som nevnt, hans store erkefiende i bandmiljøet. Hadde det ikke vært deilig å rydde han av veien? Så får du salongbordet og halve kongeriket? – Og du, Elfrid Flyttevik. Har ikke Torkel Knipe flere ganger vært innom kantinen og spurt om når dere skal begynne å lage skikkelig kaffe og bli mindre mainstream? Har han ikke også gjentatte ganger klaget over vegetartilbudet i SiB-kantinene? IKKE SVAR! Kiste var fornøyd med seg selv. Han lot resonnementet han nettopp hadde proklamert synke inn hos tilhørerne. Deretter snudde han seg 180 grader mot massen av skuelystne, der en Studvestjournalist sto fremst og noterte så blekket sprutet. – Vet DU hvem som tok livet av Torkel Knipe? sa han melodramatisk til massen. Etter kort betenkningstid kommer det entusiastisk fra Studvest-journalisten: – SELVFØLGELIG! Alle som lurer kan se på side 19 i denne ukens Studvest!

HVA SKAL DU HA I EGGET? Påskesnoptest. Påsken er, som de fleste andre høytider, en tid for å spise seg enda fetere. Studvest samlet et representativt utvalg, med alt fra ukritiske godtegriser til de mer skeptiske, for å finne årets beste påskesnop.

Foto: ANDERS SÆTRA

Tekst: YVONNE RØYSTED ANDERS SÆTRA Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Gje meg nåkke E Først ut er Brynhilds Påskemix. Posen åpnes, og en sterk, altfor søtlig lukt sprer seg umiddelbart rundt bordet. Anders H: Veldig e-stoff-lukt. Jeg lukter det helt fra andre siden av bordet. Jin: Jeg syns det er litt digg, jeg da. Yvonne: Det smaker skikkelig kunstig. Anders S: Som en dårlig godterikopi. Yvonne: Utrolig kjipt pose. Og søt lakris er alltid en dårlig idé. Kim Arne: Sjokoladen er ikke så gal. Anders H: Er det E-type-godteri? Hehe. Yvonne: Jeg er glad vi trente i dag tidlig. Anders S: Det her er sånt godteri som folk som ikke spiser godis kjøper. Yvonne: Helt enig! Kim Arne: En klassisk bestemorpose. Panelet er enige i at dette ikke var noen høydare, og haster videre til marsipanen. Alle unntatt Yvonne gleder seg.

Obligatorisk marsipan Kim Arne: Marsipan er jo generelt elsk eller hat. Yvonne: Jeg liker egentlig ikke marsipan, men dette var jo ikke så ille. Alle blir enige om at marsipanen har en god og fyldig mandelsmak. Jin: Men både den med strøssel og den med gul marsipan inni, syns jeg er mye bedre. Det her er den en kleste av de alle. Panelet gir testens innkjøper tyn for ikke å ha kjøpt den marsipantypen med strøssel på. Kim Arne: Dette er marsipan for nybegynnere. Anders H: Det er klassisk, og det går rett ned. Kan spise mye mer. Anders S: Jeg får veldig fort nok av det. Jin: Du vet du skal spise det i løpet av påsken, og så har du gjort det. Ferdig med det. Anders H: Det eneste du faktisk må kjøpe, det er det her. Etter å ha liret av seg en serie mer eller mindre kloke ord om marsipan, hopper panelet videre til påskeskummet. Forventningene er så som så.

Påskegodisens saltstenger Som med Brynhilds Påskemi, brer det seg en umiskjennelig lukt av e-stoffer og sukker når posen med påskeskum åpnes og helles utover bordet i redaksjonen. Anders H: Det lukter bon-bon! Barndomsminner! Yvonne: Dette er utrolig kjedelig. Det er jo bare skum. Kim Arne: Man kan ikke spise en hel pose av dette. Det er sånt du bare kjøper for å fordele i påskeegg. Anders S: Det er litt sånn som saltstenger: Hvis det er det du har for hånden, så spiser du det til du rul ler. Yvonne: Du er full av gullkorn i dag, Anders. Etter å ha debattert hvorfor dette godteriet fortsatt er å finne i hyllene, konkluderer panelet med at påskeskummet verken var særlig godt eller særlig påskete.

Brynhilds påskemix Har en veldig kunstig søtsmak, og lukter «vond» godis. Det er ikke for ekte godterielskere. Bitene med melkesjokolade redder den noe inn. Det påpekes at den originale supermixen er bedre enn påskevarianten.

Nidars påskemarsipan Noen mener den er uoriginal, mens andre mener det er en klassiker, med en god og fyldig mandelsmak. Litt kjedelig uten strøssel på. Uansett er påskemarsipan en sikker vinner på hyttebordet.

Brynhilds påskeskum Ekstremt anonymt godis. Det er svak smak på alle bitene, og man merker nesten ikke forskjell fra farge til farge. Det er heller ingenting som skriker påske med godteriskum, selv om skummet er formet som kyllinger.

Rosinen i posen Nok en gang får innkjøper kritikk. Panelet lurer på hva i alle dager en vanlig turmiks gjør i påsketesten. Yvonne begynner på en lang avhandling om at posen er gul, og at mange går ekstra mye på tur i påsken. Hun forteller også at posen inneholder mye sjokolade, og derfor er en mer ferieaktig variant av tursnacks, men panelet har allerede tømt halve posen, og hører ikke lenger etter. Anders S: Rosinene er i veien. Yvonne: De maiskulene er sykt digge. Mmm. Sykt bra miks av ting. Du får liksom de riktige nøttene. ALLE: LOL. Anders S: Du er veldig avhengig av å få en del sjokolade i neven for at det skal være godt. Jin: Hadde det ikke vært bedre med noe papaya eller noe? Rosinen er så anonym. Anders H: Helt uenig. Slår et slag for rosinen. Yvonne: Det blir litt mye salt. Nøttene falt i smak, selv om rosinen skapte mye uenighet. Neste post på programmet er Dragéegg, en pose ingen gleder seg nevneverdig til.

Dragéegg Yvonne: Dette ser ut som det kjipeste i hele verden. Hva ER dette for noe? Kan dere bare forklare det før jeg putter det i munnen? Det blir helt stille rundt bordet. Alle er for opptatte med å tygge til å kunne si noe. Yvonne: Dette var veldig rare greier. Anders S: Spørsmålet jeg sitter igjen med er: Hvem kjø per dette over noe annet? Hvorfor er dette fort satt i sirkulasjon? Kim Arne: Det er som med påskeskummet – det er noe du kjøper for å supplere. Men jeg syns dette er en god ting å ha sammen med andre ting. Men veldig søtt, da. Kim Arne, yngst aldersmessig men eldst i sinnet, viser seg å være den eneste som ønsker å gi eggene høyere terningkast enn én. Jin: Spiser ikke mange av disse, for å si det sånn. Anders H: For et pompøst navn. Hva er Dragé? Anders S: Det er fransk for dritt, det vel. Anders H: Konsistensen er i hvert fall dritt. Etter å ha unnagjort all humbuggodisen, tar panelet fatt på nasjonalromantiske Kvikk Lunsj.

EPIC! Yvonne: Dette er en klassiker. Det er så digg. Kim Arne: Det er veldig godt. Yvonne: Det går liksom ikke an å si noe stygt om Kvikk Lunsj. Jin: Det er jevnt over godt, men det er ikke et festmåltid da, for å si det sånn. Det er ikke toppen av toppen, men det er liksom ... Anders S: Alltid en vinner. Kim Arne: Helt gjennomsnittlig god. Yvonne: Begynner å bli litt kvalm, jeg. Anders H: Det hadde vært spennende å prøve Kvikk Lunsj med litt salt på? Etter å ha spist mye svakt godteri, var gjensynsgleden med den trauste favoritten Kvikk Lunsj stor. Panelet kunne enes om at den nasjonalromantiske sjokoladen aldri skuffer, men at den heller ikke er noe fyrverkeri.

Polly turmiks Her er panelet splittet i om det det hele tatt bør betegnes som påskesnop. Man er avhengig av å få med sjokoladen når man tar en neve. Nøtteutvalget passer for de med mild nøtteallergi, sies det. En uttaler at han ville blitt sur hvis han hadde fått dette i påskeegget.

Cloetta dragéegg Det ser kjipt ut, og smaker kjipt. Det er tungvint å tygge, og bitene blir hardere og hardere i munnen underveis. Posen ser også lite innbydende ut. Dette er slikt man rasker med seg i farta fordi man bare skal ha noe det står «påske» på (som for eksempel til denne testen).

Freia Kvikk Lunsj Mild og lite kontroversiell smak. En veldig sosialdemokratisk sjokolade: Kan deles med alle, men ingen virkelig «killer». Den får pluss for turtipsene på baksiden av papiret.

Voksenpose Yvonne: Nei, se på det her a. Ikke noe for meg. Marsipan, mokkasjokolade og appelsinskum. Dette er en voksenpose. Anders H: Det vanner i munnen. Denne skal jeg suge lenge på. Yvonne: Melkesjokoladen er det eneste som er digg. Kim Arne: Du kjenner at marsipanen her er mer slagkraftig enn den forrige. Anders S: Ja, det var bedre marsipan. Jin: Appelsinkaninen var ekstremt digg. Anders S: Nei, æsj, fy faen, helvete! Kaninen smakte død og fordervelse. Kaninen spyttes ut. Yvonne: Jeg ble kvalm av den posen her. Må være en al dersgrense på 50 år, minst. Kim Arne: Jeg er den yngste, og jeg likte den veldig godt. Med unntak av Kim Arne, var panelet relativt samstemt om at voksenposen ikke var noen vinner. Når appelsinsjokoladen kommer på bordet, blir det imidlertid høy temperatur.

Appelsin og sjokolade? Yvonne: Veldig forseggjort, da. Fin innpakning. Anders S: Det er som å pakke inn dritt i gavepapir. Yvonne: Helt enig. Anders H: Hva?! Den er jo fåkkings nydelig. Det blir en intens diskusjon, hvor panelet deler seg på midten. Jin: Noe av det beste som finnes, altså. Kim Arne: Dette smaker best. De har jo rundet sjokolade med denne. Yvonne: Jeg skjønner ikke at det går å putte en hel bit med det her i munnen? Kim Arne: Det er en nippesjokolade. Smaken er som kjent som baken, og her klarte ikke panelet å finne felles grunn. Noen syns dette er toppen av lykke med en kopp kaffe til, andre ville heller spist riskaker.

Obligatoriske egg Testens ultimate høydepunkt kommer på bordet. Dessverre er panelet nå i sukkersjokk, og greier ikke lenger finne noe konstruktivt å si. Yvonne: Mmmm. Det er så digg det. Dette ER påske for meg. Men en hel pakke? Denne er også klart best når den er kald. Anders H: All sjokolade er jo best kald. Samtlige deltakere er nå kvalme. Den gode stemningen som var ved bordet, har brått blitt borte, og alle synker sammen i stolene sine. Kim Arne: Det holder med ett egg. Uansett om du er sjokoladegutt eller marsipanjente, er påsken siste mulighet til å kose deg glugg i hjel før sommeren. Så spis, drikk, og nyt høytiden du kanskje ikke vet helt hvorfor vi feirer. God påske!

Minde påskemix Det er i utgangspunktet godt med mørk sjokolade, men disse moccabitene var vonde. Mye potensiale, dårlig utførelse. Marsipanen er grei.

Freia sjokoladeappelsin Den sjokoladen som skapte størst uenighet i panelet, og terningkastene trilles til både én og seks. Dette er ikke en sjokolade for alle.

Freia påskeegg Ekstremt godt, ekstremt mektig. Dette er det du gleder deg til å spise hver påske, og er testens eneste virkelig sesongbaserte snop. Det kunne vært et tykkere lag med sjokolade, og litt mindre krem, så hadde den vært perfekt.

Påskefavoritter Usikker på hva du skal fylle påskeferien med? Studvest gir deg sine anbefalinger. GILLIAN FLYNN – «FLINK PIKE» Legg vekk pensum og ta fatt på en spenningsroman av de sjeldne: Nick og Amy har vært gift i fem år, så forsvinner Amy sporløst. I huset deres er det tydelig spor etter kamp, og politiets mistanke faller raskt på ektemannen, som selvsagt hevder han er uskyldig. Det høres ut som en helt ordinær historie, men måten trådene nøstes opp på er spektakulær. Dette er krim på sitt mest utspekulerte, og man tar seg i å lure på hvor forstyrret en må være for å finne på et plot som dette. YVONNE RØYSTED

«MYSTERIET HOLST» Å STIRRE I FLAMMENE Denne vinteren har kulden forblitt utenfor leiligheten min takket være tradisjonsrik og effektiv varmekilde. Jeg verdsetter å ha kontroll over branntrekanten, men det er synet og lyden av kaoset som gjør inntrykk, både fysisk og psykisk. Tiden forsvinner og minuttene føles som timer når gnistene spruter og flammene slynges omkring. I nærvær av dette majestetiske fenomenet eksisterer ingenting unntatt skaperkraften. ANDERS HELGERUD

CALL OF CTHULU: SIXTH EDITION

KORTSPILL

Liker du spenning i påsken (og det gjør du jo), er dette rollespillet verdt å prøve seg på. Cthulhu er et av de mest tilgjengelige rollespillene der ute, og sammen med en svært høy dødsrate, er dette noe de fleste kan (les: burde) bruke en påskekveld eller to på. Har du god fantasi, er dette et langt bedre alternativ enn både kortspill og yatzy.

Påsken er perfekt for en runde med kortstokken. Prø v deg på spillet «Gabong»: Spilles som vri-åtter, minus at man vrir med åt teren. Med unntak av: Konge snur runden; 3-er hopper over neste person i runden; 2-er må neste mann trekke to kort eller legge på en 2-er, hvorpå nestemann må trekke fire eller legge på en 2-er, osv. Når summen av kortene du har på hånden tilsvarer et kort som ligger på bordet, kaster du kortene på bordet og roper «GABONG!». Du vinner runden og får -100 poeng. De andre regner summen av sine kort.

JONAS EIAN

Noe er råttent i Milorg. Året er 1945, det er bare noen uker siden frigjøringen av Norge, og i Stockholm blir den sentrale Milorg-mannen Kai Holst funnet død. Han har skutt seg selv – eller har han det? Hvorfor skjøt han seg med høyre hånd, når han var kjeivhendt? Hvorfor har dokumentene fra etterforskningen forsvunnet? Denne dokumentaren dramatiserer Kai Holsts siste døgn i film noir-stil, og som i all god film noir involverer historien mektige menn, en dame i rød nattkjole, og solide doser korrupsjon. Men denne gangen er det på ekte. Ta en pause fra Poirot-DVD-en og få med deg denne på NRK, 2. påskedag. JONAS TJELDFLAAT

ANNE SOFIE BERGVALL

NRK NETT-TV Med 3500 ansatte og lisensfinansiering tilbyr den vernede bedriften NRK en skattekiste av radio- og T V-p ro g r amm e r p å nett. Det passer perfekt for trege påskemorgener i joggisen med kaffe og marsipan til frokost. Hvis du har planer om å ta det skikkelig piano under høytiden, kan du lete frem Geert Maks 35 episoder lange «Europa - En reise gjennom det 20. århundret». Hvis du vil gjøre noe påskete, kan du løse krimgåter med Hercule Poirot. ANDERS SÆTRA

LAMMESTEIK I vårt sekulære samfunn er det lett å gløyme at påska trass alt er til minne om Jesu Kristi liding, død og oppstode – ikkje hedonistisk fråtsing av snop og andre verdslege ting. Når det omsider er påskeaftan, er det derfor på sin plass og sette seg ned med Det Siste Måltid, og konsumere det beste Norge har å by på: nemleg ei saftig lammesteik. SONDRE ÅKERVIK

«TICKET TO RIDE» Brettspillet «Ticket to Ride» er bygget opp rundt noe så banalt enkelt som å skulle bygge en toglinje fra punkt A til punkt B. For å vinne spillet må man bygge enkle toglinjer og gjennomføre lengre oppdrag. Et av spillets fortrinn er at det ikke bygger på terninger noe som gjør at man kan spille spillet med utspekulerte stagier blandt venner eller som enkel familie underholdning. Spillet kan spilles med to til fire personer. JIN SIGVE MÆLAND

Påskequiz Fjell

Ski

Krim

1. I hvilken fjellkjede utspiller handlingen i filmen «Cliffhanger» seg?

1. Petter Northug jr. er eldst i en brødreflokk på tre. Hva heter yngstemann?

1. Hvem har skrevet hørespillet «Dickie Dick Dickens»?

2. Vestlandets høyeste fjell er også Norges tredje høyeste, hva heter det?

2. Hvilket år brakk Oddvar Brå staven og hvor ble Ski-VM holdt det året?

2. Hva het den dumme og deilige forloveden til Dickie?

3. Arcade Fire sin sang «Sprawl II» heter noe mer enn bare det, hva er det som står i parantes?

3. Lars Bystøl, Egil Gjelland og Eirik Haugo er alle fra samme tettsted, hvilket?

3. Hvor mange James Bond-bøker skrev Ian Fleming?

4. Hva heter syklisten som har vunnet klatretrøyen i Tour de France flest ganger?

4. Hvor starter og stopper Birkebeinerrennet?

4. Hvem spiller Poirot i TV-serien med samme navn?

5. Hva heter Afrikas tre høyeste fjell?

5. Hvor mange olympiske medaljer har Bjørn Dæhlie?

6. Hva heter verends høyestliggende hovedstad og hvor mange meter over havet ligger den?

6. Hva heter italieneren som spurtslo Dæhlie i OLstafetten på Lillehammer i 1994?

7. Du får ett poeng for hver av de tolv greske gudene du kan navngi som bodde på Mt. Olympus

7. Hvor langt er verdens lengste anerkjente skihopp målt til? A) 230,5 meter B) 257 meter eller C) 246,5 meter ?

8. I hvilket fjell må Frodo i «Rigenes Herre» kaste ringen? 9. Hva heter det svenske sportsmerket som produserer sekker i alle mulige farger? 10. Hva heter Nord-Europas høyeste loddrette stup og hvor høyt er det?

Musikk

8. Han har 9 medaljer fra vinter X-games og har blant annet funnet opp triksene: Hexo-flip og Kangaroo-flip. Hva heter svensken det er snakk om?

10. «Rivertonprisen» deles ut årlig til årets best krimliterærearbeid. Hvordan ser prisen ut?

Film 2. Hvem spiller hovedrollen og hva heter karakteren i «The Bourne Legacy»?

3. Hva er det egentlige navnet til Santigold?

3. Hvilken skotsk klanleder ble filmatisert i 1995, der Liam Neeson spiller hovedrollen?

7. Hvilket år ble Spotify startet opp? 8. Hva het frontfiguren i Songs: Ohia som nylig døde? 9. Hvilket år ble Tupac Shakur skutt og drept? 10. Hva heter «hip-hoperaen» til R. Kelly?

8. Daniel Radcliffe spiller Arthur Kipps i fimatiseringen av Susan Hills krimnovelle fra 1983. Hva heter den?

10. Fra hvilken kommune kommer A1s Christian Ingebrigtsen?

2. Hvilket britisk-amerikansk band kommer til Norge 20. oktober?

6. Hva er det egentlige navnet til Elton John?

7. På hvilken gateadresse bor Sherlock Holmes?

9. Fra hvilken Lars Vaular-sang kan man høre ordet «kriminiminell»?

1. Under hvilket alias er Dwayne Johnson bedre kjent som?

5. Hva heter Justin Timberlake sitt nye album?

6. I hvilket land ligger den autonome republikken Krim?

9. Hva står NTN for innen skisporten?

1. Hva står forkortelsen R.F.B.H. for, som er navnet på Gabrielles nye sang?

4. Hvilke fire norske artister fikk med hver sin sang på fotballspillet «FIFA 10»?

5. På engelsk heter serien «Midsomer Murders». Hva er den norske tittelen?

4. I hvilken film utkjemper karakterene Jack Ryan og Marko Ramius en katt-og-mus-jakt under vann? 5. Hva heter kongen hvis historie ble filmatisert i «The King’s Speech» ? 6. Du får ett poeng for hver av guttene du kan navnet på fra den første «American Pie»-filmen. 7. Hvilket lag er det Brad Pitt er General Manager for i filmen «Moneyball»? 8. En er kjent fra «The Girl With the Dragon Tattoo», den andre fra TV-serien «House of Cards». Hva heter søstrene? 9. Fra hvilken film kommer sitatet «Keep your friends close, but your enemies closer»?

Sjokolade 1. Hvilket amerikansk selskap eier Freia? 2. Hva heter de fire klassiske sjokoladeplatene til Freia? 3. Når ble Nidars Stratos-sjokolade lansert? 4. Nidar har flere ganger produsert Stratossjokolader med rød innpakning. Hva har kjennetegnet disse? 5. Hvilken svenske regisserte filmen «Chocolat» med Johnny Depp i en av hovedrollene? 6. Hvem spilte Willy Wonka i den første filmversjonen av «Charlie og sjokoladefabrikken»? 7. Hva er verdens mest solgte sjokolade i barform? 8. Hvem hadde en stor hit med låten «Sweet Like Chocolate» i 1999? 9. Hvor mange forskjellige sjokoladevarianter fins det i Freias Premium-serie? 10. Hvilket land spiser mest sjokolade i verden?

10. Hvilket fotballag følger vi i filmen «Green Street Hooligans», der Elijah Wood har hovedrollen?

Svar FJELL: 1. Rocky Mountains. 2. Store Skagastølstind, 2405 moh. 3. «Mountains beyond Mountains.» 4. Richard Virenque, 7 klatretrøyer 5. Kilimanjaro, Mount Kenya og Mawensi. 6. Quito, 2 800 moh. 7. Zeus, Hera, Poseidon, Demeter, Dionysus, Apollo, Atemis, Hermes, Athena, Ares, Aphrodite og Hephaestus. 8. Mount Doom. 9. Fjellräven. 10. Trollveggen, ca. 1700 meter. SKI: 1. Even. 2. 1982, Oslo. 3. Voss 4. Rena - Lillehammer. 5. 12. 6. Silvio Fauner. 7. C) 246,5 meter. 8. Jon Olsson. 9. «New Telemark Norm.» 10. Ski Kommune. KRIM: 1. Rolf og Alexandra Becker 2. Effie Marconi 3. 15 bøker. 4. David Suchet. 5. «Mord og Mysterier.» 6. Ukraina 7. Baker Street 221 B 8. «The Woman in Black.» 9. «Rett opp og ned.» 10. En forgyllet nagantrevolver. MUSIKK: 1. «Regn fra blå himmel.» 2. Fleetwood Mac. 3. Santi White. 4. Röyksopp, Whitest Boy Alive, Casiokids og Datarock. 5. «The 20/20 Experience.» 6. Reginald Kenneth Dwight. 7. 2008. 8. Jason Molina. 9. 1996. 10. «Trapped in the Closet.» FILM: 1. The Rock. 2. Jeremy Renner , Aron Cross 3. Rob Roy. 4. «The Hunt for Red October.» 5. King George VI. 6. Jim Levenstein, Chris “OZ” Ostreicher, Kevin Myers, Paul Finch og Steve Stifler. 7. Oakland A´s (Athletics). 8. Rooney og Kate Mara. 9. Gudfaren II. 10. West Ham United . SJOKOLADE: 1. Kraft Foods Inc. 2. Melkesjokolade, Firkløver, Helnøtt og Fruktnøtt. 3. I 1936. 4. At de inneholder nøtter. 5. Lasse Hallström. 6. Gene Wilder. 7. Snickers. 8. Shanks & Bigfoot. 9. Tolv. 10. Sveits. SVAR PÅ PÅSKEKRIM: Selvfølgelig var det SiB-kokk Elfrid Flyttevik som drepte Torkel Knipe. Ikke bare hadde Knipe irritert henne med sitt evinnelig mas om hipsterkaffe og vegetarmat, hans gode forhold til studentsenterkatten hadde også provosert Flyttevik i lengre tid. Hun oppfattet kattekosingen som en sabotasjeaksjon mot henne som person, som i lengre tid hadde jobbet for å få studentsenterkatten til å forsvinne fra Studentsenteret. Denne skjebnesvangre dagen fikk hun nok av dyrevennen og gikk til angrep på ham med filétkniven fra SiB-kjøkkenet, før hun kvelte han med bærenettet hans for å forsikre seg om at han var død.

STUDVEST

Utstudert

Korrespondent

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

– Gjorde det beste jeg kunne

Navn: Trude Drevland. Alder: 65. Utdanning: Sykepleier, Forsvarets høgskole. Karriere: Bestyrer ved Fyllingsdalen sykehjem, prosjektdirektør ved Bergen Røde Kors sykehjem, lærer ved Betanien sykepleiehøgskole, generalsekretær i Norges Musikkorps Forbund, næringspolitisk leder i Bergen Næringsråd. Nåværende yrke: Ordfører i Bergen siden 2011.

Hvilken type student var du? Jeg vil si jeg var en gjennomsnittsstudent. Aller mest nøt jeg livet, og studiene nøt jeg relativt greit. Hva var det beste med studietiden? Frihetsfølelsen. Jeg hadde flyttet fra for-

eldrene mine for første gang og følte meg voksen. I tillegg hadde jeg ønsket å studere til å bli sykepleier siden jeg var fem år, så minnene fra den tiden er nærmest utelukkende gode. Bortsett fra eksamen i anatomi. Hva gjorde du på fritiden? Jo takk, vi hadde det gøy! Det var et veldig sosialt studentmiljø i Tønsberg, og det ble blant annet mye friluftsliv. Vi dannet et meget tett fellesskap og møtes fortsatt den dag i dag. Hvor stor betydning har studietiden hatt for deg? Sykepleierstudiet har hatt stor betydning. Det kan brukes på mange andre områder enn i omsorgssektoren. Studietiden har hjulpet meg både sosialt, empatisk og yrkesmessig. Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag? Jeg ville absolutt hatt sykepleier som basis, men jeg skulle tatt en økonomiutdanning i tillegg.

Drømmen om Paris EIRIN EGGE RYAN På utveksling i Paris, Frankrike

Hva var det beste med å være ferdig som student? Den gangen tjente jeg 75 kroner i måneden som student, og fikk penger hjemmefra som jeg måtte klare meg på. Dette resulterte i at jeg satt igjen uten studielån, og da sier det seg selv hva som var best, nemlig å tjene penger. Hva har du lært siden studietiden som du gjerne skulle visst da? Jeg kan ikke fordra å tenke tilbake på den måten. Erfaring er noe man får med tiden, og den gang gjorde jeg det beste jeg kunne. Mer kan ingen forlange av meg. Har du noen tips til andre studenter som vil inn i samme yrke som deg? Det faglige er viktig, men å knytte sosiale bånd er minst like viktig. Denne tiden skal være noe av det beste i livet ditt, og skal danne grunnlaget for vennskap og felleskap, som også blir viktig i arbeidslivet. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: ALEKSANDER KARLSEN

At jeg skulle bo i Paris har det aldri vært noen tvil om. At jeg skulle bo på Montmartre har i mitt hode vært en selvskreven regel. Den franske drømmen om baguette, ost og vin på en mørk og mystisk restaurant vant mitt hjerte. Det første måneden i Paris var cirka sånn som det. Men så måtte jeg slutte på språkskolen, og måtte forholde meg til franske middelaldrende damer som ikke er like begeistret for nye landsmenn med rar aksent og dårlig vokabular, som kineserne og danskene på språkskolen. Kommunikasjonen mellom meg og universitetet har hele tiden vært litt diffus. Universitetet viser seg å ligge utenfor SaintDenis, altså utenfor den såkalte ghettoen. Utenfor ghettoen er jo hyggelig da, kanskje det er skikkelig idyllisk der? Nei, selvfølgelig ikke, det betyr bare at det er enda mer ghetto. Nok en klisjé er bekreftet, større klasseforskjeller skal man lete lenge etter. Etter en forvirret time på et universitet som ser ut som det hører til en amerikansk forstad tidlig på åttitallet, finner jeg personen jeg har hatt kontakt med. «Når universitetet begynner? Det begynte for en måned siden det!» D’accord, sier jeg og tenker på mailene jeg fikk for en uke siden hvor hun ber meg vente, og lover å komme tilbake med detaljer om velkomstuken. Og det er her det startet, fanget av det franske byråkratiet. Når et skjema er langt mer enn å fylle ut et skjema. Når det er mye vanskeligere å få et stempel fra sekretæren på de evigvarende skjemaene dine enn å lage selve stempelet selv. Når man har brukt en drøy måned på å bli godkjent som student. Det er da man har sin første eksamen og våren i Paris har offisielt startet. Det vil alltid være papirer som mangler, og søknader som skal godkjennes. Men nå som jeg er rikere både på vokabular, tålmodighet og fransk mentalitet er jeg klar for å sette meg under treet i parken sammen med Marcel Proust, en flaske vin og søte croissanter. Søknaden om den franske drømmen er herved innvilget.

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz VEK AS L ÅT

Kid Astray - Hey Sister

VEK AS ALBUM

Deniro Farrar - The Patriarch

A-LISTA

1. Kid Astray - Hey Sister 2. Deniro Farrar - Big Tookie 3. Earl Sweatshirt - WHOA ft. Tyler The Creator 4. Anja Elena Viken - I Morgen 5. Permanent Makeup - Not A Riot 6. Surfer Blood - Demon Dance 7. Paynbird - Shiny Colors and Beauty Queens 8. Web of Sunsets - Fools Melodies 9. Berlingo - Barnevakt 10. Yeah Yeah Yeahs - Sacrilege

MANDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Født Naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Tidig (R) 22:00 Født Naken (R) 23:00 Du skulle ha vært der

TIRSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Sivilisasjonen 11:00 Hardcore 12:00 God Gli 13:00 Klassisk Avsporing Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Tekstbehandlingsprogrammet

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 Radio Eldrebølgen 12:30 Radiodokumentar 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Pøbb 11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Vitenselskapet 22:30 Grenseløst 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Kesam Stasjon 11:00 Nyhetsuka 12:00 UMIR 12:30 Lydmuren Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Tidig 11:00 Førtito 12:00 Venstreparty 13:00 DNSRL Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 Trigger Bergen (R) 23:00 Ordet på Gaten (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Det Korteste Strået 11:00 Kinosyndromet (R) 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Opplysningen 99,3 23:00 Utenriksmagasinet Mir (R)

STUDVEST

EKSPONERT

H A N N E C EC I L I E SĂ† T R E Fotojournalist

Self portrait

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

20. mars 2013

KULTUR

STUDVEST

FILM PÅ FORUM IGJEN

Samstundes som soga om framtida til Bergen Kino held fram, der siste • nytt er at den nye minoritetseigaren SF Kino er delsolgt til det finske selskapet

Ratos, vaknar Forum kino til live att. Den kommunale kinoen, teikna av Ole Landmark, vart solgt i 2005. Og kinovisninane på bygget opphøyrte. No har selskapet Auxano gjort ein avtale med Forum kino Eiendom AS. Ifølge Øivind Gullberg i Auxano, gjenstår det berre at distributørane skal godkjenne det nye kinoutstyret. – Vi reknar med at vi vil få det ganske fort, seier Gullberg til BT.

Foto: FRODE INGE HELLAND

Vil ha bedre musikkjournalist Anmelderveteran Einar Engelstad mener musikkjournalistikk var bedre før. – Anmeldelser har blitt veldig overfladiske, sier han. Tekst: SONDRE ÅKERVIK PÅL KVALNES Foto: ANDERS HELGERUD

– Anmelderens rolle handler om å bringe den gode musikken frem, og holde den kjedelige og masseproduserte musikken litt tilbake, sier Turboneger-gitarist og musikkskribent Knut Schreiner. I en kommentar i fagbladet Journalisten, reflekterer Schreiner over hva musikkritikkens hensikt er. – Det handler vel om å løfte den gode musikken frem og kritisere den musikken som av ulike årsaker ikke har større verdi - enten fordi den er mangelfull i forhold til kunstneriske standarder, og av og til fordi den tjener et ideal som er moralsk-ideologisk «feil», som for eksempel Idol-artistene, utdyper Schreiner overfor Studvest. Musikeren nyanserer så hva han mener med «ideal». – Det blir politisk og handler om forestillinger om autentisitet. Det er kanskje et ekko av venstretankegods fra syttitallet og kulturlivets systemkritiske oppgaver, sier han. Seg selv i fokus Selv forsøker han å ikke være for selvsentrert når han skriver og tilbyr informasjon og innsikt rundt musikken. Likevel innrømmer han at han selv liker skribenter som kan sette seg selv i fokus. – Det kan være en tendens at de musikkjournalistene jeg liker gjør seg selv ganske sentrale, sier Schreiner. Han mener at anmeldelsespraksisen i mediene har blitt mer demokratisert. – Da vi ga ut det første Turboneger-albumet var det ingen selvfølge at noen skulle anmelde det. Siden har det blitt mer demokratisert, og alle kunne anmelde musikk uten noen spesiell kompetanse, påpeker Schreiner. Musikk som konsum Schreiner etterlyser et dypere perspektiv i norske musikkanmeldelser, men mener musikkmagasinet ENO representerer en fin utvikling. – De kombinerer en kul stil

ØRE FOR MUSIKK. ENO-redaktør Eirik Kydland (til v.) og BT-anmelder Einar Engelstad, er enige om at formkravene fra dagspressen kan gjøre musikkanmeldelser blodfattige. – De rom der tekster kan være annerledes. Jeg følte et behov for det selv, som skribent, og det var noe som ikke hørte hjemme i dagspressen, sier Kydland.

MUSIKKRITIKERNE

• Knut Schreiner er gitarist, låtskriver og musikkjournalist. Han skriver om eldre musikk og anmelder ikke nyere musikk. • Eirik Kydland er grunnlegger og redaktør i musikkmagasinet ENO ved siden av å skrive for Bergens Tidende (BT) og Dagbladet. • Einar Engelstad er konsertanmelder i BT og har over 25 år med anmelderfartstid bak seg. Han jobber til daglig ved platebaren Apollon.

med høy musikkforståelse, sier han. Eirik Kydland er redaktør og grunnlegger av ENO, i tillegg til å være anmelder i BT og Dagbladet. Han er opptatt av å bryte den tradisjonelle skillelinjen mellom kunst og kommers i musikken. – Musikk er kunst. Samtidig er den uløselig knyttet til markedet og kommersen. At anmeldelser har et element av forbrukerveiledning er derfor ikke mulig å komme utenom, mener Kydland. Kydland påpeker at de store dagsavisene skriver for leserne, og ikke musikerne. – Samtidig blir musikkritikk ganske kjedelig om den bare skal være forbrukerveiledning, sier Kydland. For menigmann Einar Engelstad har i over 25 år anmeldt konserter for BT, og forteller at musikkjournalistikken på 80-tallet virket mer intellektualisert, fordi man hadde lengre tid og spalteplass

i tidsskrifter. – Men så kom dilemmaet når tabloidmedia tok over: Du får 1000 tegn. Det betydde at man ikke hadde plass til å være grundig; man måtte spissformulere og gjøre det lesbart for menigmann, forteller Engelstad. Engelstad mener også at dette har medført mer usaklighet: – Anmeldelser har blitt veldig overfladiske, i tillegg til at

kunst, typisk har hatt en sterkere anmeldertradisjon, gjennom akademia og tidsskrifter. – Fordi norsk rockekritikk først og fremst ble så å si unnfanget i et backstagelokale på 70-tallet, har den i sitt DNA en tendens til å være rockete. Dette henger fortsatt igjen med fleisete, røff og kul stil som mange anmeldere kjører, sier Kydland. Han tror likevel ikke at popmusikkritikken hadde vært

Folk må slutte å etterlyse objektiv musikkritikk Eirik Kydland, ENO-redaktør og musikkritiker

det ofte blir en kreddgreie: visse typer musikk skal likes; andre typer skal ikke likes, sier han. «Fleisete» anmelderstil Han får støtte fra Kydland, som også påpeker hvordan dagspressens krav til aktualitet og vinkling, byr på utfordringer for musikkanmelderen. Kydland mener annen type kritikk, som i film, litteratur og

bedre om anmelderstillingene hadde vært besatt av musikkvitere. – Se bare på musikkvitere som skriver om klassisk eller jazz. Det gjøres ofte på en innforstått og kryptisk måte, sier Kydland. Umulig å vere objektiv – Hvor objektiv kan man være i en anmeldelse? – Folk må slutte å etterlyse

STUDVEST

20. mars 2013

DEN UDØDELEGE PLATA

SENSURERT AV FACEBOOK

•

Tal frå platebransjens interesseorganisasjon IFPI Norge, syner at salet av vinyl auka med 60 prosent i 2012 sammenlikna med året før. I tilsvarande periode gjekk CD-salget ned med 20 prosent. Blant vinylkundane finn ein ikkje berre dei som gjenoppdagar LP-en – også mange unge får øyrene opp for vinyl. Sjølv om streaming og nedlasting er dominerande i denne aldersgruppa, stadfestar Stian Svehagen hos platebutikken Big Dipper trenden. – Ein trend blant dei under 30 er at også jentene vil ha vinyl, seier Svehagen til Aftenposten.

•

Carte Blanche, det nasjonale kompaniet for samtidsdans som held til i Bergen, skulle opprette ein annonse på Facebook for førestillinga «Not here/Not ever», som er deira bidrag til Festspillene. Bildet av ein tatovert dansar i annonsa vart derimot for drøy kost for Facebook. Grunn: «Bilder kan ikke være overdrevent seksuelle, antyde nakenhet, vise for mye hud eller utringning eller fokusere unødig på kroppsdeler». – Alle medier driv ein form for sensur når dei slepp til annonsørar, Facebook er berre meir konsekvente og strenge, seier Svein Roger Stelle i reklamebyåret MK Norway til BT.

tikk Musikkomtaler Studvest har gitt Einar Engelstad og Eirik Kydland begrenset plass for å vise hvordan omtaler av eldre og nyere musikk kan utføres.

erfor startet vi ENO, for å gi musikken et alternativ

objektiv musikkritikk. Ønsker de et avansert dataprogram som måler rytmer og frekvenser og bedømmer hva som er bra og dårlig musikk, spør Kydland. Engelstad sier seg enig, og fremhever at anmeldelser hovedsakelig er personlige. – Alle musikkanmeldelser er subjektive. Det handler om at moderne musikkritikk, særlig konsertanmeldelser, takket vært teknologien har blitt som sportsjournalistikk, sier Engelstad. – Hvor viktige er referanser når man skriver musikkritikk? I couldn’t care less. Jeg kan skrive en anmeldelse full av fagmøl, men det er fremmedgjørende. Kunst og teateranmeldere bruker ofte en terminologi full av fjonge fremmedord, og jeg skjønner ikke hva som står der. Men det ser fint ut, sier Engelstad spøkefullt.

Eirik Kydland «Light Up Gold» av Parquet Courts: P a r q u e t Courts’ debutplate er så å si en ren stiløvelse. Den Brookly n - ba se rte kvartetten prøver tydeligvis å gjenreise slackeren som estetisk fenomen, den giddeløse, arbeidsledige antihelten som ikke har jobb eller kjæreste, men nok av kulturell kapital og devil-maycare-utstråling. Så hvordan går de frem? Ved å blande inspirasjon fra protopunkere som Wire og The Modern Lovers, med nittitallets største skrangleband Pavement. Men nok tilbakeskuende referanser, Parquet Courts har tross alt ikke kommet til verden for å forandre den, men for å gjøre hverdagen litt artigere og mer levelig. Det lykkes de også med, takket være melodisk snert, nok selvironi og smittende karisma. Einar Engelstad «Rumours» av Fleetwood Mac: «Rumours» fremkaller umiddelbart minner om tidløs popmusikk av det nostalgiske slaget. Det låter befriende catchy den dag i dag og er heller ikke en plate jeg har gått lei av. Kanskje fordi den ikke ble spilt i hjel på radio i sin samtid – den gang vi bare hadde en radiokanal og en tv-kanal her til lands. Og fordi punk og nyveiv var det nye og spennende den gang. Likevel: Den dag i dag er det ingen andre enn Fleetwood Mac som klarer å få frem denne spesielle sounden – mye takket være Lindsey Buckinghams særegne produksjon og stemmene til Christine McVie og Stevie Nicks. Se studvest.no for flere musikkomtaler fra de to.

SAMARBEIDER. ASF og RF samarbieder om å videreføre initiaivtaker Henning Meyer Petersens visjon om et billig og allsidig jazztilbud for Bergens studenter. På bildet fra venstre: Belén Asri (ASF), Mats Wietfeldt (RF), Jonas Sharif Hordvik (RF), Yri Helene Ljosdal (RF) og Line Yvonne Eidheim (ASF).

Feirer studentjazzen Etter ti år med StåOppJazz feirer arrangørene seg selv med en tredagers fest i april. Initiativtaker er stolt over at konseptet fortsatt lever. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: JIN SIGVE MÆLAND

For over ti år siden kom Henning Meyer Petersen og en vennegjeng fram til at Bergens studenter fortjente et fullverdig og økonomisk overkommelig jazztilbud. Som ung mann kom Petersen til Bergen med en nysgjerrighet for jazz, men fant seg ikke helt til rette i de han beskriver som et litt vel konvensjonelt miljø. – I tillegg var konsertene ganske dyre, legger han til. Nå har han lagt studentbyen langt bak seg, men fremdeles lever initiativet hans i beste velgående. – Det er utrolig gøy at konseptet ble gjenopplivet etter Kvarterets pause i 2010, og de nåværende og tidligere arrangørene kan ikke roses nok for deres arbeid. Det gjør meg stolt at StåOppJazz fortsatt lever, sier Petersen. Økende interesse Det var da Petersen ble medlem av Aktive Studenters Forening (ASF) at muligheten først åpnet seg. – Vi var en liten gjeng som startet en jazzklubb, som utviklet seg til å bli StåOppJazz, forteller han.

STÅOPPJAZZ

• Startet opp våren 2003. • Arrangeres som del av Helhus på Kvarteret. • Vant Natt&Dags Bergenprisen for «Årets klubb» i 2004. • Aktive Studenters Forening og Bergen Realistforening har siden 2011 samarbeidet om arrangementet. • Feirer i år jubileum med konserter over tre dager, fra 4. til 6. april. • Jubileumsfesten vil blant annet huse Farmers Marked, The Sweetest Thrill, Kjetil Møster og Miss Tati.

Belén Asri er nåværede StåOpp-Jazz-ansvarlig fra ASF, og mener konseptet blir mer og mer populært. – Slike ting tar lang tid å bygge opp, og vi opplever stadig at interessen og besøkstallene øker, sier hun. – Vi har holdt fast ved ideen til Petersen og fulgt med på de store endringene i jazzmiljøet.

utgangspunktet høres temmelig sært ut. Publikum tok imidlertid helt av, og det minnet mest om en rockekonsert, forteller Petersen. Han beskriver møtet mellom uerfarne jazzpublikummere og rutinerte jazzmusikere som magisk. – Det var en av hans første solokonserter, som var med på å inspirere han til å gi ut flere kritikerroste album senere. Det var altså mye som skjedde på den scenen, sier Petersen. Etter at han flyttet fra Bergen, jobbet han i flere år med jazz og musikk på profesjonelt nivå. – Mye på grunn av erfaringen fra StåOppJazz, sier Petersen. Verdifullt RF-samarbeid Bookingansvarlig ved ASF, Line Yvonne Eidheim, er stolt over den kontinuerlige satsingen på uetablerte artister. – Det er alltid et sjansespill, og vi er veldig glade for å se at

Vi var en liten gjeng som startet en jazzklubb, som utviklet seg til å bli StåOppJazz Henning Meyer Petersen, initiativtaker for StåOppJazz

Magisk møte Etter få konserter begynte Petersen å merke at en interesse var blitt tent hos studentene, og det var særlig én hendelse som sementerte følelsen av at konseptet var en suksess. – Vi hadde fått med oss Håkon Kornstad og Paal Nilssen-Love, men så viste det seg at sistnevnte var dobbeltbooket. Det endte opp med å bli en solo-saksofonkonsert, noe som i

flere band, som hadde sin første opptreden på StåOppJazz, nå er blitt etablerte musikere. At Bergen Realistforening (RF) ble med som arrangører i 2011, viser ytterligere konseptets verdi, sier Eidheim.

20. februar 2013

STUDVEST

KULTUR Fem popkulturelle verk Her er noen popkulturelle verk inspirert av det utenomjordiske. «FRA JORDEN TIL MÅNEN» JULES VERNE Denne humoristiske science fictionromanen ble utgitt allerede i 1865, og er en av de første innen sjangeren. Med fokus på det eventyrlige og mulighetene for fremtiden, er den også en av de mer optimistiske.

«1984» GEORGE ORWELL Denne dystopiske fremtidsromanen ble skrevet i 1948, og er en sterk kritikk mot sin egen samtid. Boken er skrevet i skyggen av andre verdenskrig og fremstiller en dyster verden underlagt totalstyre. En klar advarsel også for vår egen fremtid.

«LIFE ON MARS?» DAVID BOWIE Sangen som toppet listene i Storbritannia tretten uker på rad er blitt karakterisert som en krysning mellom en Broadway-musikal og et Salvador Dalí-bilde. 30 år etter utgivelsen ble den surrealistiske sangen brukt i TV-serien ned samme navn.

MANGE FAVORITTER. Rolf Enger leter frem sine personlige favoritter på Bergen Offentlige Bibliotek. – Det finnes mye god science fiction-litteratur, men utvalget her kunne gjerne vært bedre, sier han.

Fascinerende fiksjon Tirsdag 12. mars ble livets nøkkelingredienser funnet på planeten Mars. Hva gjør dette med mystikken og det ukjente? Tekst: MIRIAM OLSEN Foto: JONAS J. EIAN

«BLADE RUNNER» RIDLEY SCOTT Filmen fra 1982 kan karakteriseres som en fremtidsrealistisk fremstilling av vår egen verden. Usikkerhet og paranoia preger denne historien hvor menneskene ikke lenger kan se forskjell på seg selv og de kunstige menneskelignende androidene.

«DISTRICT 9» NEILL BLOMKAMP Denne sør-afrikanske filmen fra 2009 inneholder sterke referanser til apartheid-regimets overgrep. Et strandet romskip med utenomjordiske vesener, utsettes for undertrykkelse og vold av mennesker idet de blir sperret inne og brukt i forskningsprosjekter.

Uendelig stort og mystisk. Verdensrommet har fascinert oss mennesker siden tidenes morgen, noe også dagens populærkultur vitner om. Den enorme interessen for det utenomjordiske, har satt spor i alt fra klassisk musikk til moderne graffiti. Og ikke minst, ført til en egen litterær sjanger. – Kunsten har til alle tider søkt mot det oppsiktsvekkende, og målet er alltid å få frem følelser. I science fiction er det den paranoide følelsen av å ikke lenger kjenner seg igjen som bringes frem, sier Rolf Enger, undervisningsansvarlig ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Hakeslepp Enger er lidenskapelig opptatt av science fiction, og har flere forklaringer på hvorfor det utenomjordiske har fått en så stor plass i populærkulturen.

– Jeg synes det engelske begrepet «sense of wonder», denne hakeslepp-følelsen, er beskrivende for hvordan science fiction virker på oss. Ifølge Enger er poenget med science fiction å gå inn i noe fremmedartet og vekke nysgjerrighet, men han legger vekt på at sjangeren også har en samfunnskritisk funksjon. Fremtidsrealisme – Science fiction kan beskrives som en slags fremtidsrealisme. Den sier noe om hvordan frem-

vekker sterke assosiasjoner til apartheid-regimet, sier han. Vitenskapelig trussel? Spørsmål om menneskeverd, genforskning og klasseskille er bare noen av temaene som settes i et kritisk søkelys i science fiction-sjangeren. Men selv om samfunnskritikken står sentralt, er det først og fremst det fantasifulle – alt som er uoppdaget og som ligger forut for den verden vi lever i idag – som kjennetegner sjangeren. Men når vitenskapelige nyoppdagelser avdekker sta-

Vitenskapen kan nok til en viss grad ta knekken på gamle myter Rolf Enger, undervisningsansvarlig ved Skrivekunstakademiet i Hordaland

tiden kan komme til å se ut dersom vi fortsetter å leve slik vi gjør i dag. Den viser altså en mulig konsekvens av måten vi lever på, sier Enger. Til tross for at handlingen i science fiction-fortellinger kan virke fjern fra vår egen virkelighet, mener Enger at sjangeren setter det medmenneskelige på prøve. – Det gjøres ofte bruk av sterke metaforer for å skildre sosiale forhold. Man kan finne referanser til virkelige hendelser, som i «District 9», som

dig mer av det ukjente, ødelegger det mystikken? – Vitenskapen kan nok til en viss grad ta knekken på gamle myter, men for hvert svar, reiser det seg alltid nye spørsmål som fører til nye myter, sier Enger. Entusiastisk miljø På Outland-butikken i Bergen sitter en science fiction- og fantasyinteressert skrivegruppe. Eli Sivertsen, Siw Kjellstadli, Catrine Sandal og Cicilie Husebø er fire av gruppens ti medlemmer. For Sivertsen er det viktig

å få frem at science fiction ikke bare er en pessimistisk sjanger. Hun peker på forfatternes fokus på fremtidens mange muligheter, og trekker frem Jules Vernes «Fra jorden til månen» fra 1800-tallet som eksempel. – Da boken ble skrevet var det ikke realistisk at menneskene skulle reise til månen, og sånn fremstår nok mye av teknologien innenfor science fiction. Det som er spennende er at mange av de mest utrolige oppfinnelsene som har blitt skrevet om, senere er blitt virkelige, sier hun. Uendelige muligheter Husebø nikker. – If you can dream it, you can be it, sier hun og smiler. I likhet med Rolf Enger ser ikke jentene i skriveklubben på vitenskapelige avsløringer som en trussel mot mystikken. Slik Enger ser det kan science fiction-litteraturen og forskningen derimot drive hverandre fremover. – Det finnes flere science fiction-forfattere som også er forskere, så de står ikke i motsetning til hverandre. Science fiction-fortellinger viser oss ofte nye muligheter, så man skal ikke undervurdere sjangerens evne til å inspirere til teknologisk utvikling, sier Enger.

STUDVEST

20. februar 2013

KULTUR

Akademiske forbilder Studvest spurte ansatte og studenter ved lærestedene i Bergen om hvilken faglig skikkelse som inspirerer dem. Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL Foto: CAMILLA RYSJEDAL

1. Hvem er ditt faglige forbilde? 2. Hvorfor er disse inspirasjoner for deg?

JOHANNES HJELLBREKKE, 48, PROFESSOR I SOSIOLOGI, UNIVERSITETET I BERGEN

DAG RUNE OLSEN, 50, DEKAN VED DET MATEMATISKNATURVITENSKAPELIGE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN

CARSTEN HELGESEN, 57, INSTITUTTLEDER FOR DATA OG REALFAG, HØGSKOLEN I BERGEN

KARINA BIRKELUND JOHANSEN, 20, VISUELL KOMMUNIKASJON, KUNSTHØGSKOLEN I BERGEN

KAROLINE HAUGEN, 22, JUS, UNIVERSITETET I BERGEN

CHRISTINA GIORGIA, 27, ENERGI, NATURRESSURSER OG MILJØ, NORGES HANDELSHØYSKOLE

LUKE WHYTE, 21, INTERNASJONAL BUSINESS MANAGEMENT, NORGES HANDELSHØYSKOLE

INGUNN RINDAL, 22, BIOINGENIØR, HØGSKOLEN I BERGEN

1. Studiene og arbeidene til blant annet Max Weber, Pierre Bordieu og Norbert Elias har vært og er fremdeles viktige for meg. 2. Alle disse har arbeid som utfordrer ens eget tankesett. Rikdommen i disse arbeidene gjør at jeg stadig kommer tilbake til dem og oppdager nye ting, selv 20 år etter at jeg leste dem første gangen.

1. Typograf og grafisk designer Stefan Sagmeister. 2. Han er veldig kreativ og flink. Han hadde en utstilling i Bergen om lykke, som var veldig inspirerende og han holder på å lage en film om det samme. Jeg tror han er en som mange på visuell kommunikasjon har et forhold til.

1. En eldre student som heter Christoffer Holmøy. 2. Jeg møtte ham når han var i Australia, og han fortalte meg om skolen og studiet. Han er veldig intelligent og inspirerte meg til å dra halve verden rundt for å studere ved NHH i Bergen.

1. Jeg ble svært inspirert da jeg som guttunge leste boken «Historien om Madame Curie». 2. Det som fascinerte meg var hennes dedikasjon, kompromissløse arbeid, og hvordan hennes oppdagelser burde komme menneskeheten til gode. At jeg selv har endt opp med å forske på stråling og kreft, er kanskje ikke helt tilfeldig likevel.

1. Jeg ser veldig opp til den ene foreleseren min, Johan Giertsen. 2. Han er vanvittig engasjert og engasjerende. Han er en aktiv tilhenger av jusrevyen, og han inviterte til og med hele klassen med på skitur en gang.

1. Jarle Sidney Diesen, foreleseren vår i organisk kjemi. 2. Han har en veldig kul personlighet og er en god foreleser. Han har masse fakter, og ler ofte rått i forelesningene.

1. Jeg blir inspirert av Inge Jonassen, som jobber på Institutt for informatikk ved UiB. 2. Han kombinerer solid fagkunnskap med gode kontaktskapende evner, humor og vennlighet, og klarer med det å bygge opp et sterkt og godt forskningsmiljø. Kort sagt: en god forsker og forskningsleder, og et godt menneske.

1. Roar Ådland, professor på instituttet mitt. 2. Han har fått til alle de tingene jeg har lyst til å få til i livet, og han viser meg at det er mulig.

ØYVIND RØNNESETH, 22, ENERGITEKNOLOGI, HØGSKOLEN I BERGEN

1. Isaac Newton. 2. Hans teorier innenfor fysikk har vært viktig for utviklingen av den teknologien vi bruker i dag.

20. mars 2013

STUDVEST

KULTUR

Skal styre Kvarteret i sommar

SOLBRILLER PÅ. Yri Helene Ljosdal og Adrian Søgnen er dei nyvalte leiarane for Sommerkvarteret 2013. Dei ser fram til å gi kultur til folket gjennom sommarmånadane. – Og så er det viktig at dei unge får eit anna tilbod enn berre Exodus, seier Søgnen og ler.

Det er klart kven som skal leie Sommerkvarteret. – Vi er veldig nøgde, seier Kvarteretleiar.

SOMMERKVARTERET

• Frå 3. juni til semesterstart 12. august. • Programmet blir offentleggjort tidleg i mai. • Aldersgrensa vil vere 18 år, ein treng ikkje å vise studentbevis.

Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: ANDERS HELGERUD

Yri Helene Ljosdal er ny leiar for Sommarkvarteret 2013. Ho har det siste året vore president for Bergen Realistforening (RF). – Eg gler meg veldig. Som leiar i RF har eg fått masse verdifull erfaring, seier Ljosdal. Ljosdal vil vidareføre dei faste konsepta på huset, som «MikroMandag» og quiz. I tillegg vil ho prøve å få til ein vinkveld. – Veldig mange ulike folk går på Kvarteret, og det er viktig å vise breidde i tilbodet, seier Ljosdal. – Gode, faste konsept gir eit stabilt kundegrunnlag. Og gode kulturarrangement gjer at vi får eit godt rykte blant folk, utdjupar ho.

– Forlengar våren Med seg på laget får ho Adrian Søgnen, som blir arrangementsansvarlig. Søgnen har det siste året hatt ansvaret for konseptet «Opera Café» i regi av Studentersamfunnet. – Adrian har stor kjennskap til kulturlivet i Bergen, og eit nyttig nettverk. I tillegg er han dyktig på PR-arbeid og har god peiling på økonomi, seier Ljosdal, som ser fram til samarbeidet. Søgnen skal booke band og artistar til studenthuset i sommarmånadane. Han er klar på kvifor han meiner det er essensielt å holde drifta i gang, sjølv i ei periode der færre er studentar i byen. – Det hadde vore pro-

voserande dersom Kvarteret var stengt i sommarpausen. Sommerkvarteret blir ei forlenging av våren og ei byrjing på hausten, der nye studentar kjem til, seier Søgnen. Unngår RADAR-artistar Aldersgrensen vil som alltid vere 18 år. Søgnen trur det er nok publikum å ta av. – Det er ei myte at alle rømmar frå byen. Under TheNew Wine-konserten på Sommerkvarteret i fjor, var det rundt 400 personar innom,

aktørar, og vil ikkje booke band som nyst har spelt i byen. Når det er sagt så trur eg heller det blir ein synergieffekt av at så mykje skjer, der alle tener på det, seier Søgnen. Sjølv ber han på draumen om ein eigen festival på Kvarteret, i samarbeid med andre aktørar. Mikal Telle sin Sommerfest i fjor var ein stor suksess på huset. – Vi vil gjerne få til noko liknande i år. Det er viktig å bøte på for dei som ikkje får stikke på festival i sommar, seier Søgnen.

Veldig mange ulike folk går på Kvarteret, og det er viktig å vise breidde i tilbodet Yri Helene Ljosdal, leiar Sommerkvarteret 2013

seier Søgnen, som for øvrig er trommis i nemnde band. Den nyoppstarta RADARfestivalen på Hulen i juli, utfordrar hegemoniet til Sommerkvarteret blant dei unge. Søgnen seier at han vil tenke gjennom kva artistar RADAR har på programmet. – Vi må ta omsyn til andre

Nøgd Kvarteret-leiar Arne P. Sandvik er leiar for Kvarteret, og nemner to grunnar for kvifor sommardrifta er viktig for dei. – Den eine er det økonomiske. Kvarteret har uansett utgifter i sommarmånadane. Den andre er å oppretthalde tilbo-

det, og trekke nye studentar til huset, seier Sandvik. Han har stor tiltru til at Ljosdal og Søgnen vil gjere ein god jobb. – Vi er veldig nøgde. Dei utfyllar kvarandre godt. Det er ein fordel at dei begge har god kjennskap til Kvarteret gjennom studentorganiasjonane, seier Sandvik. Endra styremodellen Etter fleire år med raude tal, gjekk Sommerkvarteret i fjor med 80 000 kroner i overskot. Kvarteret-leiaren forklarer den positive snuoperasjonen med ei omlegging av heile Sommerkvarteret. – Vi kutta i lønna verv og avgrensa drifta til kun kveldstid i førsteetasje, fortel Sandvik. Dei to tilsette i Sommerkvarteret skal gjennom sommaren rapportere til Kvarterstyret. – Dei forvaltar huset på vegne av styret, og har derfor ansvaret for både økonomi og drift desse månadane, seier han.

sning

Ser du noe? Skjer det noe? tips@studvest.no

Studenter reiser billigere Er du student, får du gode rabatter hos oss. Barn reiser gratis i følge med voksne (ett barn pr voksen).

Flybussen kjører uansett - hverdag og høytid. Avgang hvert 15 minutt.

Detaljer om priser, rabatter og avganger finner du på flybussen.no/bergen PÅLITELIG - RASK - RIMELIG

FASTE ARRANGEMENTER man tir ons tor fre lør

HELE VÅRPROGRAMET PÅ KVARTERET.NO!

Mikromandag Quiz + Upop Jam + Kulturdebatt Bifftorsdag + Debatt + Konsert Stjernegulv + Konsert Stjernegulv

ÅPNINGSTIDER man-ons tor-fre lør søn

11:30-01:00 (mat: 11:30-21) 11:30-03:30 (mat: 11:30-21) 14:00-03:30 (mat: 14-17) åpent når filmvisning

ONSDAG 20. MARS

TOR SDAG 21. M A R S

LØRDAG 23. MARS

PÅ SK EN

KULTUR: INGEN KRIM, INGEN KOS

MØT HAUGESUND-REGIONEN I BERGEN

AUDUN AUTOMAT

MAN 25. - ONS 27

Fored r ag 1 8 : 0 0 Te glve r k e t

S em i n a r 18:00

CAPTURING THE FRIEDMANS K ino 1 9 : 0 0 Ti vo li

ONSDAGSSAMTALEN: LIVET SOM KRISTEN Deba tt, Mø te 1 9 : 0 0 Sp e i lsale n

JAM 2 1 : 0 0 Te glve r k e t

FREDAG 22. MARS HONNINGBARNA - DOBBELKONSERT + SUPPORT: BERLINGO K o n s ert 17:00 Teg l v erket

KULTUR: SO YOU THINK YOU CAN SPEAK Fo re d ra g 20:00 Ti v o l i

STJERNEGULV Klubb 23:00 S t j ern es a l e n

K o n s e rt 22:00 S t o rel o g en

På skest eng t

TUBA TUBA

TORS 28. - LØR 30

K o n s e rt 22:30 Te g l v e rk e t

PÅSKEKVARTERET

TEDDY TOUCH Klubb 23:55 S p e i l s a l e n

THE GOOD THE BAD AND THE ZUGLY + SUPPORT: PYBANEN K o n s e rt 23:55 Ti v o l i

Pub 20: 00 - 03. 30 Grønda hls fly g el- og pia nola g er

20. mars 2013

STUDVEST

ANMELDELSER SCENE Revy

«Edvard (Hubro/Grappa Musikkforlag) «Mens viLygre venterMøster» på LarsMøster! Å» Jusrevyen 2013

Vittige advokatspirer innen pausen mellom de to aktene står stemningen allerede i taket. Til tross for et par sure toner, er skuespillernes prestasjoner svært gode. De utallige sceneskiftene går knirkefritt, og overgangene fylles av et velspillende band med variert repertoar. Skuespillernes stemmer bærer godt, men sangstemmene blir til tider overdøvet av musikkinstrumentene. Kostymevalgene er kreative og beskrivende for rollene og de mange skiftene går unna i et forrykende tempo. Den effektive bruken av lys og lyd er godt synkronisert med alt som foregår på scenen, og bidrar til det sterkte helhetsinntrykket. Humoren er uanstrengt og appellerer bredt, så enten du er fast inventar ved jusbyggets lesesaler eller ikke, er dette en gyllen anledning til å trimme lattermusklene. MIRIAM OLSEN

Foto: JONAS J. EIAN

Latteren runget fra Dragefjellet under premieren på jussens årlige revyforestilling. Et uomtvistelig bevis på at jusstudentene kan mer enn bare tørre lovtekster. Lars Å har bursdag, og vennene hans venter forgjeves på at han skal ankomme sitt eget surpriseparty. Her stopper imidlertid referansene til Becketts «Mens vi venter på Godot» – det er ingen som tenker noe mer på Lars Å. Ventetiden fylles med våryre kjendisadvokater, frigjorte feminister, en spagettikokende kommunistdiktator og mye, mye mer. Forestillingen har en samfunnskritisk brodd, og verken byråkrater eller sigøynere slipper unna jusstudentenes satiriske vitser. Etter en OK start tar forestillingen seg raskt opp. Seks engasjerte revyartister med smittende entusiasme, sørger for en morsom opplevelse. Det tar ikke lang tid før latteren sitter løst hos publikum, og

MUSIKK Pop

«That 20/20 Experience» Justin Timberlake (RCA / Sony Music)

Tilbake med penstasen på

Da jeg var ung, var det bare én Justin som gjaldt. «Justified» traff mitt da tolv år gamle hjerte som ei kule, og jammen har ikke sanger

som «Cry Me A River» og «Rock Your Body» vært med meg hele veien fra pikerommet og inn i voksenlivet. Det er ikke bare jeg som har blitt voksen. På «That 20/20 Experience» møter vi en selvsikker og dresskledd Timberlake, akkompagnert av strykearrangementer og den åtte minutter lange «Pusher Love». «Strawberry Bubblegum» er både nedstrippet og fengende. Idet du tror den er ferdig, skifter låten ham og fortsetter et par minutter til.

Dette grepet bruker Timberlake mye gjennom hele albumet. Det synges om den store kjærligheten i enda større ord, og det er tydelig at Justin er i syvende himmel med sin kjære Jessica Biel (hehe). Timberlake har roet ned både ungkarslivet og tempoet siden sist vi hørte fra ham. Et unntak er «Let The Groove Get In» som er et kjærkomment innslag etter kjedelige «That Girl» (jada, du er så lykkelig, atte). Den deilige førstesingelen «Suit and Tie» indikerte at min

ungdoms tapte kjærlighet hadde muligheter for å blomstre opp igjen, og er platas høydepunkt. Nivået er jevnt over bra på resten av albumet også, men det er dessverre ingen av de andre låtene som får meg til å rødme som en ungjente igjen. Kompanjongene Timberlake og Timbaland leier lanke gjennom hele albumet, og får fortsatt ut det beste i hverandre. Det hender dog at de boltrer seg litt i overkant mye, når de stadig strekker sangene ut i det uendelige. Resultatet er et album med

normal lengde, men med unormalt få sanger. Det er lov å eksperimentere, men Justin har alltid vært en mester på radiovennlige popsanger. Dersom det hadde blitt kuttet litt i låtenes lengde, kunne «That 20/20 Experience» hatt plass til flere av de gode poplåtene jeg forbinder med Justin. Men misforstå ikke, det er et lykkelig gjenhør, selv om litt av gnisten er borte. MARIANNE TØRAASEN

STUDVEST

20. mars 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

ANMELDELSER

«Vidde» Atlanter (Jansen plateproduksjon)

MUSIKK Rock

Enormt potensial

Jens Carelinus og Arid Hammerø sitt nye bandprosjekt er både oppfinnsomt og groovy. Vokalen, som sjeldent tilfører låtene annet enn mild irritasjon, trekker imi-

dlertid ned, dog med et par hederlige unntak. Musikken kan klassifiseres som rock inspirert av ørkenblues, tysk krautrock og gammel deltablues. Det utgjør kort sagt en forfriskende og original kombo. Bandet har et meget godt og lekent samspill. Som et kontrollert rot, av mangel på en bedre beskrivelse. Låtene drives frem av et kreativt, insisterende og fengende trommespill. Til tider kan denne bli noe masete, men for det meste er det en fryd å høre på. Låtene tar uventede vending-

er med takt- og atmosfæreskift, til tider mot det psykedeliske. Ved første gjennomlytting kan det virke som om kontinuiteten på albumet har måttet vike for utallet av musikalse ideer, men låtene vokser på en og fremstår etter hvert mer helhetlig. «Vidde» er absolutt et passende navn, for assosiasjonene går mot et vidstrakt, kupert landskap man suser over i stadig økende tempo. Til tider er det veldig opplivende. Låten «Pike» er et godt eksempel på hva bandet gjør best. Det begynner med svake, forlok-

kende toner, før trommene setter opp en meget groovy rytme, mens det hintes til psykedelisk rock fra tid til annen. En avslappet vokal leverer på enkelt og fengende vis, før låten tar nye vendinger med et eksprimentalt parti hvor alle bandets medlemmer tar helt av. Uheldigvis følges denne strålende låten av den noe svakere og mindre inspirerte «Walking». Den bygger seg imidlertid opp til å bli meget vakker mot slutten. Det finnes altså ingen gjennomgående svake låter på dette

likhetstrekk med Björk i «Tigers Net», og til tider kan man høre et hint av Regina Spektor, minus piano. Sanden får besøk av flere anerkjente musikere, blant annet Thomas Dybdahl, Victoria Winge og Susanna Wallumrød, noe som løfter flere av låtene. Særlig duetten med Dybdahl, «In Your Embrace», er en vakker og lidenskapelig sang. Singelen «The King in My Kingdom» er en åpenbar hitlistelåt, og havnet naturlig nok

på P3s A-liste. Men med høy popfaktor mister den særpreg og ender opp med å høres ut som alle andre «indie-pop-låter» P3 spiller. Låten som derimot burde nådd topplisten er «Come a Day». Godt trommespill, variert stemmebruk kombinert med lette danserytmer, gjør dette til det nærmeste Sanden kommer noe nytt og særegent. Climbing the Rainbow er ikke et veldig originalt album, men er absolutt behagelig å høre på. Låtene er stemningsfulle og mys-

albumet, men de partiene som ikke fungerer like godt, står i sterk kontrast til partiene som virkelig er fylt av kreativitet og energi. Helhetsinntrykket blir dermed noe ujevnt. Jeg håper imidlertid dette bandet vil fortsette å spille sammen i lang tid fremover, for potensialet her er enormt. ADRIAN BROCH JENSEN

«Climbing the Rainbow» Synne Sanden (Aspén)

MUSIKK Pop

Kunne vært Florence and the Machine

«Climbing the Rainbow» er Synne Sandens andre studioalbum. Mens det første albumet fikk ros og god kritikk for sin melankolske MUSIKK Drømmepop

stil, har Sanden her gått en helt annen vei. Med albumet satser hun på å gå pop, mens hun samtidig prøver å opprettholde et nivå av melankoli og stemning i en del av låtene. Sanden har en vakker stemme, men du kommer ikke fra å tenke «har jeg ikke hørt dette før?». Joda, og det har du. Innimellom er du nemlig ikke helt sikker på om du hører på Sanden eller om Florence and the Machine har kommet med nytt album. I tillegg finner man store

tiske, samtidig som de beholder poppreget. Det er ikke noe å utsette på verken stemme, gjennomføring eller lyrikk. Fordelen med å gå på konsert med Sanden må jo være at du slipper å legge ut store summer for Florence, Björk eller Regina Spektor. Hun må gjerne komme tilbake når hun har noe nytt å komme med. ANNE SOFIE L. BERGVALL

«Det bruse forbi me» Ekkolodd (Klangkollektivet)

Svigermors melankolske drøm

Ekkolodds myke, svevende og melankolske lydbilde, kan varme enhver frossen krabat. Slik navnet antyder er de også ganske så glade

i ekko i musikken sin. Men frykt ei, ingen drukner i det nevnte ekkoet her. Dette er gutter som foretrekker en passelig dose dramatikk, melankoli og pretensiøse tekster på norsk. Vokalisten må jo være svigermors melankolske drøm. På Urørt-siden deres kategoriseres musikken som drømmepop, og det viser seg å stemme på en såkalt prikk. Kategorien drømmepop er som skapt for dette bandet. De klarer å unngå en popgruppereferanse à la Cold-

play ved å låte mer autentisk, og mer inspirert enn noen overprodusert popgruppe, selv om «Enveisglass» nesten bikker over i den kategorien. Resten av albumet høres betydelig mer prog ut, i retning av Radiohead, Dungen og Field Music. Godsaker for ører som er svake for progressiv pop med andre ord, selv om det aldri tar helt «av». Og så har du «...og du ga avstanden et navn», som rett og slett er et godt stykke musikkhåndtverk. Minuset er at uttryk-

ket repeteres litt mye, også på spor som ikke lever opp til det nevnte musikkhåndverket. Du kan høre deg litt mett på denne melankolien. Kan de ikke bare bråke litt mer? Om bare for å bryte opp litt? Suget etter noe mindre pent og pyntelig kan bli uutholdelig. «Vinternatt», som åpner i ren Jaga Jazzist-stil ender opp med å bli alt for pen og kjedelig. Ikke før instrumentpartiet mot slutten skjer det noe. Og sånn er det med flere av sporene på denne utgivelsen, at det først mot slutten

skjer noe. Ved siste spor, «Hubur», er derimot håndtverket jeg har mast så mye om tilbake. Her fungerer det bare. Alt i alt er dette et veldig godt album, som aldri tar helt av, men som til gjengjeld leverer ved de fleste sporene. En blir mettet av melankolien, men så er det så trivelig allikevel. PÅL KVALNES

Studvest anbefaler FILM

ANNE SOFIE L. BERGVALL

«Louie» Regi: Louis C.K

«Far Cry 3» (Ubisoft, 2012)

«Silver Linings Playbook» Regi: David O. Russel

AKTUELL: Vi er alle gale. Noen er galere enn andre, men ikke alle blir oppdaget. Dette er budskapet i den kritikerroste filmen «Silver Linings Playbook». Pat Solitano kommer ut av galehuset på leiting etter sin ex-kone. På veien blir vi kjent med foreldrene hans, vennene hans og den nylige enken Tiffany Maxwell, som han deltar i en dansekonkurranse med mot at hun hjelper ham å få tilbake kona. Filmen fremstiller på en morsom måte hvordan alle er litt gale. Men at det går greit.

SPILL

AKTUELL: Flotte landskap, finpusset spillmekanikk og fantastisk stemmeskuespill; dette spillet får til det meste. Spillet er flust med steder å utforske, og hvert sted er spennende takket være den varierte og vakre tropeøya det hele foregår på. Det er alltid noe å finne på, enten det er å ta over en fiendtlig base eller jakte på sjeldne dyr. Karakterene er dypere enn i de fleste skytespill, og for det meste er de også splitter pine gale. Og det er helt herlig. JONAS EIAN

AKTUELL: Fredag 22. mars kjem komikaren Louis C.K til Norge. For dei av oss som ikkje fekk billett til liveshowet, kan vi i det minste trøste oss med den eminente TV-serien same mann står bak. Som ein moderne Seinfeld, bruker han eigne erfaringar frå kvardagslivet i eit slags «show about nothing». Det går på alt frå midtlivskrise («the key is really wanting a shitty body») til dameproblem («women are nonviolent but they will shit inside of your heart»). Perfekt tidsfordriv. SONDRE ÅKERVIK

Det beste påskesnopet får du PÅ

Hulen!

TORSD

G F RAN

S R A AG 21 M

D N D I S L A RS

KRR E D AKO AG 2 3 M A R M T O W + SUPP SOLSTO L:

I R DA G 4 A P ET

F R R D E N S RO M M L I EDA R ZE G 5 AP ER

TORS R O M A N C VELD K D O A A G K FES T 1 FRE A 1 K : A L P I R DA E G 1 2 A L: H U N D P RI

For mer godteri: www.hulen.no // www.facebook.com/hulenbergen www.twitter.com/hulen // Instagram: @HulenBergen

Følg med på www.studvest.no

Hellbillies på USF Verftet, fredag 15. mars

Wolves Like Us på Kvarteret, fredag 15. mars

Studvest @studvestno Facebook/studvest

Juss-revyen i Fjøset, fredag 15. Mars

STUDVEST

20. mars 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Kvinnelig alibi Kanskje har alt snakket om kvinnedag

Livet som studentavisjournalist Baksnakkredaksjonen har fått liksomjournalistene i dasspapiret Dustvest til å fortelle om skyggesidene ved livet i en studentavisredaksjon. Når man blir journalist på frivillig basis er det noen ting man må forsake, som for eksempel studier. Heldigvis får man mye igjen, som fri tilgang til kaffe som smaker motorolje, og et etter hvert nesten familieaktig forhold til de ansatte i kantinen på Studentsenteret. Dog må man også leve med visse andre skjær i sjøen. Akademikere Det finnes to typer akademikere: professorer og Frank Aarebrot. Førstnevnte gruppe kan ofte være vrien å få tak i. Jordlige sysler som telefonering og utveksling av elektrisk post har verken første-, andre- eller syttiende-prioritet. Når man først får tak i dem, tror de at blir intervjuet av et tidsskrift for kjempehøyere utdanning, ettersom det er det de leser når de skal koble ut. Dette fører til svar lange som natten, og svært sjelden forekommer det komma eller

punktum i svarene. Derfor ringer de fleste journalister Frank Aarebrot. Aarebrot kommer også med lange svar uten komma, men han legger til gjengjeld inn gøye ord som «sex» eller «skandale» (noen ganger også «sexskandale») i svarene sine, ord som ofte tar seg godt ut i overskrifter. Å finne noen å intervjue Det beste hadde selvsagt vært å lage en hel avis der journalister intervjuer andre journalister om hvordan det er å være journalist. Dessverre kan vi ikke gjøre det hver uke, derfor må vi ofte finne andre å intervjue. Det innebærer blant annet å maltraktere ditt sosiale nettverk ved å spørre samtlige av Facebookvennene dine om de kjenner en lesbisk ingeniørstudent som liker kneippbrød, men ikke cola. Noen ganger må man også prøve å få finne noen på jussen som kan uttale seg om noe, men det er

Quiz

STANDUP KLUBBKVELD

with

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Anthony Hill

RIS ENTP STUD DAGER ONS 0,10

VIDAR HODNEKVAM

+ flere

LIVE STANDUP HVER ONSDAG OG FREDAG 130,PÅ RICKS 150,DØRENE ÅPNER: 20.00

www.standupbergen.no

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

LØRDAG 23. MARS

KL 20.00

NB! NB! MERK NY TID!

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

Sitatsjekk Noen ganger vil de du har intervjuet lese igjennom sitatene sine før du trykker det i avisen. Fair enough. Noen velger å ta blokken ut av hendene på deg for å ta konfrontasjonen ansikt-til-ansikt, mens andre skriver like godt en ny artikkel for deg. Noen tar den helt ut, og krever å lese sitatsjekken til intervjuer de ikke har vært med i selv engang. Andre bare slår ut med hendene og sier at «nå har jeg sagt så mye dumt at jeg ikke orker å lese gjennom det en gang til». Det er våre favorittmennesker.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

nights

ONSDAG 16. JANUAR

rett og slett en glemmesak. Jusstudentene er allerede lysskye før de har fått advokatlisensen sin. Heldigvis kan man noen ganger intervjue kjendiser. De er ofte ganske lette å finne, det er bare å finne et møte i Studentersamfunnet.

www.ricks.no

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

Utenriksminister Espen Barth Eide krever fortgang i opprettelsen av en palestinsk stat, og mener tiden renner ut for Israel på Vestbredden. – På tide med en endelig løsning. OMFORLADELS

STUDVEST Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Martine Markussen

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Malin Breidvik

Jarle Hovda Moe

zLindis Åse

Anders Helgerud

Jonas Tjeldflaat

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Hanne Kristin Lie

Hilde Arnesen

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Hedvig Elisabeth Andersland

Andreas Kleven Rasmussen

Lars Måseide

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Turi Reiten Finserås

Tomasz A. Wacko

Kristine Turøy

Sesilie Bjørdal

Raquel Maia Marques

Hanne Cecilie Særte

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Data- og nettansvarlig

Julie Elise Hauge

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Catrine Kooyman Krogseth

Aleksander Karlsen Camilla Rysjedal

Illustratører

Jonas J. Eian

Daglig leder

Simen Langeland

Tord Litleskare

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes Anita Løkken

Kulturjournalister Pål Kvalnes Adrian Broch Jensen Ingelin Moltu Frækhaug Madeleine Joys Andersen Anne Sofie Bergvall Miriam Olsen

Nyhetsjournalister

Ingelin Bergvall

Kim Arne Hammerstad

Marianne Tøraasen

Nora Lindtner

Trine Epland

Anne Rokkan

og kvinnekamp og kvinnesak gått til hodet på meg. Kanskje jeg ble en litt ekstra sint kvinne etter å ha lest intervjuet med Charlotte Myrbråten i Natt&Dag. Eller kanskje det ligger i ryggmargen min. Uansett grunn kan jeg ikke få meg fra å irritere meg over den enorme mankoen på damer på NHH. Og ikke fordi de er få. Det er ikke problemet. Problemet er at av de rundt femten kvinnene som er faglig ansatt på høyskolen er det ikke mulig å få tak i en eneste!

Min antagelse er derfor at de ikke eksisterer. Navnene og numrene er fiktive og ligger på nettsiden deres som deres kvinnelige alibi, for å slippe å få Front mot salg av kropp (FMSAK) eller Kvinnefronten på nakken. Noe som forsåvidt er fullstendig forståelig. Forrige uke hørte jeg en gjeng av dem rope noe med knusing og kamp mot stripping. Jeg ser ikke helt problemet med at noen har lyst til å gnikke seg inntil en stang til hviterussisk extacytrance, mens gamle gubber drar laksen. Men anywho. Tilbake til de antatt eksis-

terende fine fruene i Sandviken. Om du ikke tror på teorien, falsifiser med dette: I høyblokken på NHH finner man flere av de ulike instituttene. Resten ligger et stykke unna. Inngangsdøren til hvert institutt er låst, og du må ringe til personen du skal ha tak i for å komme inn. Så her er det som skjer: Du står utenfor døren og ringer til hver av damene på listen for å komme inn. Men ingen svarer. Så du setter avgårde på en wild goose chase gjennom 13 etasjer før du må over i det neste bygget og gjøre samme reglen om igjen. Innen da har du garantert gitt opp. Og jeg har fått rett!

Det gjør meg altså ikke noe at det ikke er ansatt nok kvinner i faglige stillinger. Gamle gubber kan være like gode som gamle kjerringer. Så lenge alle styrer består av mist førti prosent kvinner, hvor alle er ansatt gjennom en kvoteringsprosess der kjønn går foran kompetanse, så bryr jeg meg ikke. Men det nærmeste du kommer en liten kvinnebastion der ute er kontordamen.

ONSDAG: Studentersamfunnet: Ingen krim, ingen kos Kvarteret, 1800.

Bergen Filmklubb: Capturing the Friedmans Kvarteret, 1900.

Studentersamfunnet: Sax on fire! Kvarteret, 2000.

AKKS presenterar: Rocke-Bingo Apollon, 2000.

Inside Quiz Inside Rock café, 2000.

CrIMePRO Chagall, 2000.

TORSDAG:

TYSDAG:

ONSDAG:

DNS, til 11.05.

Pippi Langstrømpe

DNS, til 27.04.

Kalenderpikene

DNS, til 06.04.

Shakespeares Samlede Verker (lett forkortet)

Rick’s, til 22.03

Klubbkveld med Stand Up Bergen

Ole Bull scene, til 21.03.

Bjarte Hjelmeland – Gu kor gøy!

SCENE:

Ingen førestillingar denne dagen.

Hulen, 2200.

Heyerdahl + support: Foreground

Chagall, 2100.

Bergen Bonanza

Café Opera, 2100.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Wave, 2000.

Girls Quiz

Johanneskirken, 1800.

Studentes Spillforening

Aspendos Café, 1800.

Backgammonturnering

20. mars – 27. mars

FREDAG: Honningbarna + support: Berlingo Kvarteret, 1700.

Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Studentersamfunet: Spoken karaoke Kvarteret, 2000.

Klubbmisjonen Cafe Opera, 2330.

LAURDAG: Wenche Myhre Grieghallen, 1900.

Kjøtta & Dybfisk #4 Nobel Bopel, 2000.

Helhus: Tuba Tuba, Audun Automat, Teddy Touch, The Good the bad and the zugly

Bifftorsdag Kvarteret, 2100.

Kvarteret, 1700.

Landmark, 2200.

SØNDAG:

MÅNDAG: Kvarteret, 1700.

Mikromandag

Ingen førestillingar denne dagen.

Nabovarsel: Intertwine

Studentersamfunnet: Fengsel forbryterskole eller rehabiliteringsanstalt? Litteraturhuset, 1800.

Møhlenquiz! Nobel Bopel, 1930.

Drap som motiv Litteraturhuset, 2000.

Bergen Brass Band og Jakob Buchanan USF Verftet, 2000.

Quiz m/ Anthony Hill Finnegan’s Irish Pub, 2000.

Humorlaboratoriet Klubb Kosmo, 2000.

Grand Island Hulen, 2100.

RE:ACT inviterar: Bærekraftig middag Lagshuset, 1800

UTSTILLING:

Espen Sommer Eide/Dead Language Poetry Bergen Kunsthall, til 31.03.

Stephen Cornford/Binatone Galaxy Østre, til 31.03.

Project Pripyat

Bryggens museum, til 07.04.

Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes De Kulturhistoriske samlinger, til 05.05.

Tony Matelli: A Human Echo Bergen Kunstmuseum, til 05.05.

Sko

Bryggens museum, til 14.05.

200 års-jubilanten Ivar Aasen Universitetsbiblioteket, til 27.05.

BERGENHUS FESTNING LØRDAG 10. AUGUST

PRESENTERT AV

PORTENE ÅPNER KL 18.00. BILLETTER KR 650 + AVGIFT. INFO: BERGENLIVE.NO

BILLETTER VIA BILLETTSERVICE.NO / TLF 815 33133 / HOTELL & BILLETT TLF 09901