Studvest 2013 05 by Studvest

STUDVEST

ONSDAG 13.02. Nr. 5, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m agasinet

Kommentar

Kultur

Eksperten

HENRIK FLØ REISÆNEN

KJÆRLIGHET

BISTAND

– Feil med tvang

Ni om Valentine’s day

Kommer pengene til nytte?

SIDE 3

SIDE 24

DEN GAMLE MANNEN OG LITTERAT UREN

SIDE 14

Kraftig jukseøkning

Foto: SESILIE BJØRDAL

NYHET

TRENING LANDET RUNDT SiB har inngått avtale om gjestetrening med de andre studentsamskipnadene i Norge. Nå kan alle med treningskort hos SiB mosjonere gratis i andre studentbyer. SIDE 5

Foto: JONAS J. EIAN

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

KULTUR

• UiB og NHH opplevde en dobling i antall studenter tatt for juks fra 2011 til 2012. To tredjedeler av tilfellene på UiB skjedde ved Det juridiske fakultet.

• En student Studvest har snakket med følte at hun var nødt til å jukse. – Jeg hadde ikke lest nok, og var desperat, sier hun.

OFFER FOR «BERGING» Både Samfunnet og Sirenene er mest trolig blitt utsatt for «berging», en form for vennskapelig tyveri mellom studentorganisasjonene. Hos Samfunnet savner de nå to ikoniske bilder. SIDE 20-21

SIDE 4-5

FAST PÅ KVARTERET

ÅPNINGSTIDER man-ons

11:3 0 - 01: 0 0

tor-fre

11:3 0 - 0 3 :3 0

lør

17:0 0 - 03:30

VÅREN 2013

MAN

ONS

TOR

Mikromandag Jam, Debatt & Filmvisning & Konsert TIRS Quiz & Upop Kulturmøte

FRE

LØR

SØN

Stjernegulv (DJ), Helhus & Filmvisning Konsert Stjernegulv

søn

åpent når filmvisning matservering: 11:3 0 t i l 21: 0 0 alle hverdager!

13. februar 2013

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder.

Foto: STORTINGSARKIVET

Sitert.

– Vi selger ikke en eneste bjørnelabb før bjørnen er skutt, flådd og hengt på kjøleskapet

Foto: NETTAVISEN

Torbjørn Røe Isaksen (H) er forsiktig med å ta for gitt at partiet blir landets største til høsten (Klassekampen).

– Han skapte en himmel over journalistikken

Foto: ANDERS HANSON

Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum hedrer Kåre Valebrokk (Aftenposten).

– Det er noe med at det er sant. Det er et ordentlig liv

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Kristins begrepsforvirring Kunnskapsministeren ser ut til å fortsatt leve i den villfarelse at heltidsstudenten lever. Den oppfatningen er hun snart alene om. Under en konferanse om studenters levekår mandag, diskuterte Kristin Halvorsen og studentpolitiske organisasjoner hva som kunne gjøres for å forbedre studentenes hverdag. Der det ser ut til å herske enighet om at den rødgrønne regjeringen har gitt studentboligbyggingen et løft, er Kunnskapsdepartementet og studentpolitikerne desto mer uenige om hvordan studiestøtten fungerer. Norsk studentorganisasjon vil ha et løft til drøye 123 000 kroner i året, slik at studiestøtten tilsvarer 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Til Aftenposten legger Halvorsen egne premisser for hva heltidsstudenten er, og markerer slik hvordan hun nekter å innrømme en sannhet de fleste andre har sett for lenge siden. Med utsagnet «Det er ingenting i denne levekårsundersøkelsen som tyder på at han eller hun (hel-

tidsstudenten, red. anm.) ikke finnes. Det at studentene jobber ved siden av, ser ikke ut til å gå ut over studieprogresjonen. I stedet går det ut over det sosiale og hvor mye fritid man har», trekker hun slutninger på syltynt grunnlag.

går til husleie. Mange bruker store summer på byen, og har generelt vaner som ikke sam-svarer med den livssituasjonen de befinner seg i. Da blir for mange den eneste løsningen å jobbe mye for å finansiere forbruket.

I begrepet heltidsstudent ligger det at studentene skal ha tid og økonomisk handlingsrom til å bruke tilsvarende en normal arbeidsuke på studiene. Slik Halvorsen uttaler seg til Aftenposten, virker det som om hun tolker begrepet til at studenter skal klare å komme seg gjennom studiene på normert tid, ved siden av deltidsjobben og på bekostning av det sosiale livet.

Om heltidsstudenten skal leve eller ikke, er en annen diskusjon. Hvis den skal hentes tilbake fra de døde, vil det koste omtrent 1,7 milliarder kroner. At studenter har deltidsjobber er heller ikke et onde – mange får sårt tiltrengt arbeidserfaring de ikke ser snurten av i løpet av den akademiske utdannelsen. Men det skal ikke være nødvendig å jobbe så mye at det går utover studiene.

Noe av forklaringen på at mange jobber så mye ligger også i studentenes forbruk og forventninger til bosituasjon. Svært få vil bo utenfor sentrum, noe som gjør at brorparten av studielånet

I tillegg må tempoet på studentboligbyggingen økes kraftig. Regjeringen skryter av at de har bygget langt flere studentboliger enn forgjengerne, noe de utvilsomt har gjort.

Men samtidig har de opprettet tusenvis av nye studieplasser, slik at boligbyggerne ikke har klart å øke dekningsgraden nevneverdig. Halvorsen har lovet 2000 nye studentboliger i året hvis de får fornyet tillit som regjering. Det er tallet må ytterligere opp, hvis det skal monne når vi får stadig flere studenter. Uansett hvilke mål Kunnskapsdepartementet har for studentene i årene som kommer, er en ting sikkert: Heltidsstudenten er død, og Kristin Halvorsen har selv vært med på å begrave den.

Nestleder.

To tredjedeler av alle som ble tatt for juks ved UiB i fjor var jusstudenter. Pappa kan ikke hjelpe deg nå, Carl Wilhelm Oliver Maximillian III.

– I Bergen er man aldri – aldri – utelukkende alvorlig

Foto: BT

Karl Ove Knausgård sliter med ettervirkningene av å ha utlevert folkene rundt seg i «Min Kamp»-bøkene (SVT).

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

– Jeg skal gjøre dere stolt i Malmø

Foto: TOM ØVERLI, NRK P3

Frøy Gudbrandsen har bodd så lenge i Bergen at hun nå blir irritert av det østlandske gravalvoret (Bergens Tidende).

Vinneren av årets norske Melodi Grand Prix, Margret Berger, er lykkelig over seieren (NRK).

Uken som gikk. Når Muséhagehekken skal klippes, er det en tomannsjobb. Først grovklipper en motorisert hekksaks, før det hele finstusses med en mindre hekksaks.

STUDVEST

13. februar 2013

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Norge må utdanne flere ingeniører, men å påtvinge elever mer realfag blir feil vei å gå.

Motivasjon foran makt HENRIK FLØ REISÆNEN Nyhetsjournalist

Konsernsjef i IKM Gruppen, Ståle Kyllingstad, gikk nylig ut i Dagens Næringsliv og sa at Norge bør ha et behovsprøvd utdanningssystem. Bakgrunnen for uttalelsen er Norges mangel på ingeniører. Kyllingstad klager over at ungdommen «kaster bort livene sine på musikk, dans, drama og andre unyttige ting», i stedet for å jobbe for ham. Han ønsker å redusere kreative fag i videregående skole og heller tvinge ungdommen til realfag. Det hersker ingen tvil om denne mangelen. I samme artikkel anslås det at Norge mangler rundt 10 000 ingeniører. Dersom noen skulle ønske å skape insentiver innad i utdanningssystemet for å ta realfag, eller når den tid kommer utdanne seg til ingeniører, er det ingenting galt med det. Med dagens underskudd på ingeniører tatt i betraktning, er det nok både rett og rimelig. Kyllingstads forslag om et behovsprøvd utdanningssystem derimot, treffer spikeren på tommelen. For det første, fokuserer forslaget kun på utdanning hvor man kan se umiddelbar økonomisk nytte. Enhver utdanningsinstitusjon skal forberede sine elever eller studenter på arbeidsliv eller videre utdanning, men dette er ikke deres eneste funksjon. Om det er gjennom kunst og håndverk, musikk, drama eller for all del, realfag, bør skoler gi rom for kreativ utfoldelse og til dels frie tøyler i valg av fag og retning. Dette er av den enkle grunn at vi mennesker er

I disse dager

forskjellige, vi har forskjellige behov og ikke minst forskjellige talenter. For det andre forutsetter det at man vet akkurat hvilke behov landet vil ha til en hver tid, ikke bare nå, men også om fem, ti,

Folk flest har et ønske om å trives i jobben, og ikke minst har samfunnet behov for et mangfold av talent og kvalifikasjoner. Med andre ord er vi avhengige av at folk skal kunne velge sin egen sti. Det er umulig å tvinge noen til å like noe. Noe man

Det er umulig å tvinge noen til å like noe femten år og ti-femten år etter det igjen. Den slags forutsigbarhet har vel ikke arbeidsmarkedet hatt siden før den industrielle revolusjon. Å utforme ny læreplan hvert femte år ville vært svært upraktisk, for ikke å nevne umulig.

imidlertid kan gjøre er å inspirere. Det har i det siste vært mye snakk om en reform av lærerutdanningen. Vi har vel alle hatt våre eksentriske historielærere eller naturfagslærere som sporet av pensum til fordel for spennende anekdoter og forsøk. Om man legger en innsats i å

gjøre mattefagene mer levende, vil kanskje flere av oss ønske oss en realfags-utdanning. Det kan virke som om Kyllingstad karikerer nettopp det yrket han ønsker å rekruttere til. I det han klager over at typiske kreative fag lokker for mange elever, kan det tolkes til at ingeniøryrket ikke gir rom for kreativitet. Med alle nyvinninger og oppfinnelser som har kommet fra ingeniører er det opplagt at dette ikke er tilfellet. I stedet for å skrike i vest og øst om at skoler skal tvinges på mer realfag, bør man heller fokusere på hvordan man kan rekruttere kreative elever til ingeniørstudier.

Om oljebransjen sliter med å skaffe nok ingeniører nå er det ikke sikkert de vil lide noen nød i all fremtid. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen var tidlig ute og kommenterte Kyllingstads uttalelser. Hun kunne fortelle at søkning til sivilingeniørstudier og ingeniørstudier har økt med 55 prosent siden 2005. Det viser at det finnes mer fruktbare metoder enn tvang for å lokke ungdommen til ingeniørstudier.

Illustrasjon: OLE FREDRIK HVIDSTEN

Midtsidepiker

Den store, stygge staten

Studvest tar opp kjønnsproblematikk i akademia, og spør om hvorfor utviklingen mot et mer kjønnsdifferensiert universitet ikke har gått raskere. Selv om forsiden lovet midtsidepiker, er Muséplass det eneste som er avbildet på midtsidene. Uansett går kjønnsdebatten fortsatt ved UiB, 22 år etter.

Forrige uke kom beskjeden om at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) fikk tilskudd til 100 studentboliger, selv om de ville ha 850. I 2006 ba SiB om 250, og fikk bare tilskudd til å ferdigstille 33 allerede påbegynte boliger i Sædalen. Trondheim fikk 100 flere enn Bergen, noe som selvfølgelig satte sinnene i kok her i byen.

14. februar 1991

15. februar 2006

Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

13. februar 2013

STUDVEST

NYHET Dobbelt så mange tatt for BERGENSMEDIENE FLYTTER SAMMEN

• I 2016 skal Media City Bergen stå klar i Lars Hilles Gate 30, der alle de store mediene i Bergen skal ha sine lokaler. Flere av medieutdanningene til Universitetet i Bergen vil også ha lokaler i bygget. Det er først og fremst snakk om journalistutdanningen, film- og TV-produksjon, og utdanningene i medieteknologi, skriver universitetsavisen På Høyden.

bilde?

FALT FOR FRISTELSEN. Psykologistudenten Studvest har snakket med tok med en jukselapp til eksamen, da hun følte hun var for dårlig forberedt. Studenten tror slike tilfeller forekommer ofte på skoleeksamen, og at det er vanskelig for vaktene å oppdage det.

Til tross for sanksjoner opplevde UiB og NHH dobling i juksesaker fra 2011 til 2012. – Visste ikke at jeg kunne bli utvist, sier student som jukset. Tekst: JONAS TJELDFLAAT LARS E. MÅSEIDE Foto: JONAS J. EIAN

Når det nærmer seg eksamen oppdager mange studenter at de ikke har lest så mye som de burde. En jukselapp ble siste utvei for en student ved Det psykologiske fakultet, som Studvest har snakket med. – Jeg hadde ikke lest nok, og var desperat. Det var enten å jukse eller ikke møte på eksamen, sier studenten, som ønsker å være anonym. Kan bli utvist Psykologistudenten sier at hun

ikke visste at man kan bli utvist i ett år for å jukse ved Universitetet i Bergen (UiB). – Hvis jeg hadde visst om det ville jeg aldri ha turt, sier studenten. Hun sier at det var første og siste gang hun jukset, men at hun ikke har dårlig samvittighet. – Jeg er nok heller redd for å bli oppdaget. Det går jo ut over deg selv hvis du blir tatt, sier psykologistudenten. Ifølge studenten må man bruke mye energi på å jukse i forhold til utbyttet. – Man har jo ikke et ønske om å jukse i utgangspunktet, men mange blir nok desperate når eksamen nærmer seg, sier studenten. Hun sier at hun ikke kjenner til noen andre som har jukset. – Folk snakker ikke om det. Selv sa jeg det bare til noen få venner. Studenten tror det er vanskelig for UiB å ha strengere kontroller.

– Vaktene kan jo ikke bli med deg på do, sier hun. Ingen forståelse UiB hadde en oppgang fra 17 juksesaker i 2011 til 30 i 2012. Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved UiB, har ingen forståelse for studenter som velger å jukse. – Studenten må ha sin personlige integritet, og unngå slike fristelser, mener han. Atakan syns fuskeantallet fra UiB er rundt det man kan forvente ut ifra antallet studenter,

sitetet legger mye vekt på å informere studentene om etikk og konsekvensene ved å jukse, men at det helt sikkert kan gjøres mer. Flest tilfeller på jussen Tallene fra den sentrale klagenemd ved UiB viser at Det juridiske fakultet er det fakultetet der flest blir tatt for juks, med hele 21 juksetilfeller i 2012. Dette er en eksplosiv økning fra fem tilfeller året før. Leder for Juridisk studentutvalg, Øyvind Røed, tror

Jeg blir sint når studenter som åpenbart ikke har ment å jukse blir straffet for slurv Øyvind Røed, leder for Juridisk studentutvalg

men vedgår at universitetet har et problem med tanke på juks. – Jeg kan tenke meg at vi ikke fanger opp alle som jukser, men vi må i utgangspunktet stole på at studentene er ærlige og redelige. Viserektoren sier univer-

det høye antallet skyldes at fakultetet har mange flere innleveringer enn de andre fakultetene. – Samlet har jussen over tusen innleveringer i uka, så det er helt naturlig at antallet juks er så høyt. Prosentvis er ikke an-

delen så stor, mener han. Han tror økningen fra tidligere år skyldes at fakultetet systemer har blitt bedre, blant annet gjennom tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus, men også fordi det har blitt strengere regler. For strenge, i noen tilfeller. – Jeg blir sint når studenter som åpenbart ikke har ment å jukse blir straffet for slurv, sier han. Røed etterlyser mer informasjon om reglene for fusk og mer forståelse fra klagenemnda. Dekan ved Det juridiske fakultet, Asbjørn Strandbakken, hevder på sin side at fakultetet bruker mye tid på å informere studentene. – Det er gjennomganger av regelverket på nesten hvert eneste kurs, sier dekanen, som mener det er høy sannsynlighet for å bli tatt ved juks.

STUDVEST

13. februar 2013

JUSSTUDENT VIL TA JUKSESAK TIL RETTEN

HALVPARTEN PÅ NHH ER SINKER

VIL KASTE BI-LEDELSEN

erkjenner å ha tabbet seg ut med arket, men mener at straffen ikke står i stil med overtredelsen. Dersom en felles klagenemnd ikke kommer frem til et annet utfall, vurderer Seglen Baadshaug å ta saken til retten, skriver universitetsavisen På Høyden.

tin. I tillegg avslutter tolv prosent av studentene før graden er i boks. Dermed bruker 50 prosent av studentene mer enn tre år på å fullføre bachelorgraden sin. Arbeid i studentorganisasjoner og høye karakterambisjoner trekkes frem som forklaringer på tallene.

representerer omtrent halvparten av de ansatte ved BI. Bekymringene mot rektor Colbjørnsen går særlig på aggressiv lederstil. BI har blant annet lagt ned flere av de mindre skolene, og kuttet i flere utdanninger. De ansattes mistillit skal behandles 25. februar.

Jusstudent Martin Seglen Baadshaug ble utestengt fra studiet i Bare 38 prosent av studentene ved Norges Handelshøyskole (NHH) • • • Forskerforbundet ved Handelshøyskolen BI har uttrykt mistillit mot ett semester etter å ha lagt notater på pulten under en bokkontroll. Han fullfører bachelorgraden på normert tid, skriver NHH-avisen K7 Bullerektor Tom Colbjørnsen og styreleder Terje Venold. Forskerforbundet

juks ANTALL JUKSETILFELLER I BERGEN • 2011 • 2012

UiB

NHH

HiB

NLA

STORBYPILATES. Som SiB-medlem kan du nå dra til Oslo og vise frem pilatesferdighetene du har lært deg i Bergen, samt sjekke kvaliteten på Studentsamskipnaden i Oslo sine timer.

– Ødelegger for medstudentene

Åpner for gjestetrening

Seniorrådgiver ved HiB, Hildur Kleppe, mener studentene er for lojale og ikke skjønner at de ødelegger for hverandre.

g j e n k j e n n i ng s p r o g r a m m e t Ephorus, men Kleppe mener også sensorene er viktige for å avdekke juks. – Vi har opplevd at sensor har oppdaget at studenten har stjålet fra sensorens egen doktorgrad, forteller hun.

SiB har inngått gjestetreningsavtale med ni av landets største studentsamskipnader. – Endelig løsnet det, sier idrettssjef Bård Johansen.

Til forskjell fra UiB, har Høgskolen i Bergen (HiB) hatt en nedgang fra fem som ble tatt for juks i 2011 til én i 2012. Hildur Kleppe, seniorrådgiver ved HiB, frykter likevel mørketall. – Jeg går ut ifra at det er flere som jukser enn de som blir tatt, men tror ikke dette er veldig utbredt. Jeg tror de fleste studentene er ærlige.

Naturlige variasjoner Ved Norges Handelshøyskole (NHH) gikk juksetilfellene fra fire i 2011 til ni i 2012. Studiesjef ved NHH, Kjersti Berg Danilova, bekymrer seg ikke over det. – Vi ser svært alvorlig på fusk, men dette er naturlige variasjoner fra år til år som bunner i hvilken type eksamen juksesaken er knyttet til, sier hun. Hun forteller at NHH arbeider aktivt for å opplyse studentene om regelverket og konsekvenser ved juks. – Vi informerer studentene om riktig bruk av kilder og referanser, regler for samarbeid, og mulige konsekvenser av å bryte regelverket, forteller hun.

Vil ikke sladre Hildur Kleppe mener studentene er for lojale, og at de ikke vil sladre på hverandre. – De skjønner ikke at de ødelegger for hverandre, ettersom de senere skal konkurrere på det samme arbeidsmarkedet, sier seniorrådgiveren. HiB bruker i likhet med de fleste andre studiesteder tekst-

Tekst: HILDE ARNESEN Foto: SESILIE BJØRDAL

Fra 15. februar kan du trene gratis ved alle studentsamskipnadene i Norge som tilbyr trening. Eneste forutsetning er at du har kjøpt treningsmedlemsskap hos en samskipnad som er med i samarbeidet. Initiativtaker og idrettssjef i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Bård Johansen, er svært fornøyd. – Jeg har jobbet for dette i ti år. Det har vært en vanskelig prosess, men på et møte i november i fjor løsnet det endelig, sier han. Han forteller at avtalen gjelder alt av timer og treningssentere. Kommer du fra Oslo til Bergen skal du behandles på lik linje som en vanlig SiB-student, og omvendt.

Mer for pengene Bakgrunnen for ønsket om en slik avtale ligger blant annet i at studenter er en mer mobil gruppe nå enn tidligere, og dermed forflytter seg mer i løpet av semesteret. – Det er et veldig fint tiltak for studenter. Dette vil gjøre treningstilbudet mer fleksibelt, sier han. Etter bråk rundt økte treningspriser, håper Johansen avtalen vil bedre SiBs rykte. – Vi synes det er veldig fint å kunne tilby litt mer for pengene. Det vil forhåpentligvis bidra til å gi oss bedre omdømme, og er selvfølgelig også gunstig i den konkurransesituasjonen vi befinner oss i. SATS-medlemmer med gullkort kan for eksempel trene på alle treningssentre i hele landet, og nå kan vi endelig tilby noe liknende, sier han. Savner å trene Ida Smestad fra Kolbotn studerer utviklingsstudier ved Universitetet i Bergen (UiB). Hun drar

ofte til Oslo, enten for å treffe venner og familie, eller i sammenheng med arbeid i frivillige organisasjoner. – Dette semesteret har jeg planlagt fire turer til Oslo. Vanligvis trener jeg på SiB opptil fire ganger i uka, så jeg savner virkelig å kunne trene når jeg er hjemme i mer enn tre dager. Dette er et tilbud jeg absolutt vil benytte meg av, sier hun. Også Elise Hunnes fra Sandnes gleder seg over det nye tilbudet. Hun studerer meteorologi ved Universitetet i Bergen, men forteller at hun drar hjem til familie og venner noen helger i løpet av semesteret, i tillegg til i ferier. – Dette er et veldig godt tilbud. Det kommer jeg til å benytte meg av. Det er jo klart man har lyst til å trene også når man ikke er i Bergen, sier hun.

13. februar 2013

STUDVEST

NYHET

HEMMELIG FORHOLD. Tone Hellesund har mange spennende historier. I sin egen doktoravhandling har hun benyttet seg mye av en dagbok fra 1895 skrevet av Lagertha Broch. Dagboken fant hun ved en tilfeldighet, og handler om Broch som hadde et romantisk vennskap med en kvinne.

Vil være først med skeivt arkiv Universitetsbiblioteket vil samle historier om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. – Vi må bevare en viktig del av vår historie, sier prosjektleder Tone Hellesund. Tekst: MARTINE MARKUSSEN Foto: JARLE HOVDA MOE

Initiativtaker Tone Hellesund er førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen, og jobber for å starte skeivt arkiv. Det vil bli det første arkivet i Norden som ikke tilhører en organisasjon. Arkivet vil bestå av materiale som forteller om historien til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBTpersoner) gjennom tidene. Det vil bli et arkiv i utvidet forstand, hvor de vil digitalisere det som digitaliseres kan, med alt fra pasientjournaler til videointervju. Lite informasjon Hellesund håper studenter kan

tenne på å skrive om emnet, fordi det finnes lite forskning og avhandlinger gjort rundt temaet fra før. Selv er hun den eneste som har skrevet doktoravhandling om skeive kvinner. – Vi må dokumentere og bevare det som er en viktig del av vår historie, sier hun. Biblioteksdirektør ved Universitetsbiblioteket i Bergen, Ole Gunnar Evensen, sier historien til LBHT-personene er en del av norsk historie man foreløpig vet veldig lite om, som også er en viktig del av den norske kulturhistorien. – Homoseksualitet og andre «perversjoner» har blitt kriminalisert og patologisert inntil relativt nylig. I offisielle arkiver er det derfor ofte i strafferegistre, domstolsarkiver, institusjonsarkiver eller pasientarkiver man finner spor etter ikke-normative seksualiteter og kjønnsuttrykk, sier han. Ønsket i glemmeboken – Et slikt arkiv vil være med på å bevare vår historie, sier Daniel Mekki, leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) i Bergen og Hordaland.

Han sier det er et stort behov for et slikt arkiv, og at det vil bli en styrke å få historiene samlet. – Vi må også få med all hets og skam, samt homokampen som har vært en stor reise på kort tid, sier Mekki. Han mener vi må huske LHBTpersonenes historie. For bare en generasjon tilbake var det ulov-

– Historien til LHBTpersonene er en del av norsk historie man foreløpig vet veldig lite om Ole Gunnar Evensen, biblioteksdirektør ved Universitetsbiblioteket i Bergen

lig å være homofil. Han forteller om mange brev og blader som var hemmelighetsstemplet fra den tiden. Tone Hellesund sier det lenge har blitt satset stort på minoriteter som samer, kvener, romfolket og i nyere tid innvandrere. Den skeive gruppen er en stor og utflytende minoritet som er vanskelig å avgrense, i tillegg til at det er et tema som både har vært tabu og usynlig.

– Det er noe alle har et forhold til, selv om det tidligere har vært skambelagt og egentlig er historier som er ønsket i glemmeboken, sier prosjektlederen. Stort bruksområde Sammen med Hellesund har Runar Jordåen vært med på å utvikle ideen om skeivt arkiv. Han sier de vil ha et sted der materialet er samlet og ivaretatt, samtidig som det er tilknyttet et forskningsmiljø som har kompetanse på feltet. Han håper arkivet vil bli brukt på forskjellige nivåer. – Først og fremst håper vi det vil bli brukt av forskere og studenter, men også av allmenheten som ønsker informasjon, sier Jordåen. Til nå har de søkt om midler fra Kulturrådet og Fritt ord, hvor søknaden hos sistnevnte allerede er innvilget. De har fått 100 000 kroner til kartlegging og digital formidling av historiske «homofile tidsskrifter». Jordåen sier støtten vil gi en god start. – Støtten fra Fritt ord betyr en god start. Både universitetsledelsen og biblioteksledelsen stiller seg positive til ideen. Men

vi jobber videre for å sikre bevilgninger til permanent drift, sier han. Daniel Mekki mener det er et bredt bruksområde for arkivet, og tror mange kan ha nytte av og kommer til å bruke et slikt arkiv. – Vi kommer til å benytte oss av det på flere måter. Vi vil komme med eget materiell, og bruke det til å lage foredrag og utstillinger, sier han. Mekki håper at det kan bli stoff til lærebøker, og at det kan gi folk kunnskap om temaene. – I tillegg vil det bli en stor ressurs for media.

SKEIVT ARKIV

• Prosjekt ledet av Tone Hellesund, førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen. • Universitetsbiblioteket har sett behov for å opprette et skeivt historisk arkiv. • Det finnes ikke et samlet skeivt arkiv i Norden. • Det vil bestå av historier fra lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

STUDVEST

13. februar 2013

NYHET

Vil ha 225 000 mer til lønn Velferdstinget går inn for enda et lønnet verv i Arbeidsutvalget. – Semesteravgiften skal gå til studentvelferd, mener motstanderne. Tekst: LINDIS ÅSE Foto: ANDERS HELGERUD

– Mange av de som søker om penger fra Velferdstinget (VT) til studentformål får avslag, og da synes jeg at det blir feil å bruke pengene på lønninger, sier VTrepresentant fra NHH, Trygve Lehne. Han var blant mindretallet som stemte mot forslaget om å arbeide for å opprette et lønnet nestlederverv i Velferdstingets Arbeidsutvalg (VT-AU) på årets første VT-møte 5. februar. Ønsker mer tyngde Leder Anna Gjertsen er per i dag den eneste av VT-AUs to medlemmer som mottar lønn, men håper på et honorert nestlederverv fra og med neste år.

Vi hadde nok ikke fått studentrabatt på flybussen dersom ikke den forrige lederen hadde hatt mulighet til å drive med dette på heltid Anna Gjertsen, leder i VT

– Jeg tror det vil gi VT mer gjennomslagskraft dersom vi får inn en til på heltid som kan komme med innspill og tilbakemeldinger. Vi hadde nok ikke fått studentrabatt på flybussen dersom ikke den forrige lederen hadde hatt mulighet til å drive med dette på heltid, påpeker hun. Tidligere leder i VT, Audun Kjørstad, kjenner seg igjen i Gjertsens erfaringer. – Jeg merket fort at det skulle vært en stilling til. Det er begrenset hvor mye arbeid man kan legge på en nestleder som studerer på heltid, konstaterer han. Studentenes penger VT-representant fra Universitetet i Bergen, Anders Parmann, syns det er synd å gå inn for å bruke studentenes penger på betalte studenttillitsvalgte. – Stort sett all studentaktivitet i Bergen er drevet frivillig. Jeg ser ingen grunn til at flere studentpolitikere skal ha betalte

ENSOM ULV. Leder i Velferdstingets Arbeidsutvalg, Anna Gjertsen, ønsker seg en sparrepartner i politiske saker. Helst på fulltid.

verv, sier han, og får støtte fra Trygve Lehne. – Semesteravgiften bør gå til organisasjonene der studentene jobber frivillig, mener han. Gjertsen har forståelse for frivillighetsprinsippet, men påpeker at VT-AU er i en spesiell situasjon da de er avhengige av å være tilgjengelige på dagtid. – De fleste av de ni institusjonene VT representerer er høgskoler der mange tar profesjonsutdanninger med mye obligatorisk undervisning og praksis. Det lar seg dårlig kombinere med et verv i VT. Parmann tror ikke at obligatorisk undervisning nødvendigvis er et hinder for frivillig arbeid. – Jeg ser ikke annet enn at høgskolestudentene er like engasjerte som universitetsstudentene, og at de får til ekstremt mye bra, sier han. – Hadde ikke klart oss med færre I Oslo har VT hele tre fulltidsstillinger og tre deltidsstillinger på 35 prosent. I tillegg har de en organisatorisk konsulent som er ansatt på heltid. – Vi har en betydelig bedre situasjon enn Bergen, bekrefter VT-leder i Oslo, Tone Vesterhus. VT i Trondheim representerer om lag 6000 flere studenter

enn VT i Bergen, men har, i tillegg til to fulltidsstillinger, også tre personer i 15 prosent honorerte stillinger. Nestleder Vilde Coward skulle gjerne hatt enda flere. – Vi hadde ikke klart oss med færre med den arbeidsmengden vi har, konstaterer hun, og forteller at VT i Trondheim har hatt en stor debatt om å få til enda et honorert heltidsverv. – Vi merker en kapasitetsforskjell når vi jobber sammen med VT i Bergen, legger hun til. På smertegrensen Gjertsen har ambisjoner om et

VT som strekker seg lenger og tar tak i flere og større saker. Hun tror imidlertid ikke at dette vil være mulig uten flere fulltidsstillinger. – Vi er på smertegrensen nå. Hvis vi vil at VT skal ha politisk gjennomslagskraft i saker som er viktige for studentene, så trenger vi en honorert stilling til i VT-AU, konstaterer hun.

VELFERDSTINGET

• VT er det øverste studentorganet i SiB og består av representanter fra alle utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet samskipnaden. • VT fordeler den delen av semesteravgiften som går til studentkultur, studentmedia og studentidrett. • VT-AU er VTs utøvende organ og består per i dag av leder i honorert verv og et frivillig medlem. • Ledervervet i VT-AU honoreres med 225 000 kroner i året. En eventuell nestleder vil motta samme honorar.

– Vet ikke helt hva VT er VT-AU ønsker å bruke en eventuell nestleder til å bli mer synlig. Ikke alle studentene mener at det er fornuftig bruk av semesteravgiften. – Jeg tror jeg har hørt om VT, men jeg vet ikke helt hva de gjør, sier Ida Sveinhaug. Hun er inne i sitt andre semester på administrasjon- og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Studievennin-

nene Frida Skaale og Sara Svanemyr har ikke hørt om VT tidligere, og mener det må finnes bedre formål å bruke 225 000 kroner av semesteravgiften på. – Sånne stillinger bør heller være basert på frivillighet, sier Svanemyr. Sveinhaug og Skaale er enige. – Plusspoengene slike verv gir på CV-en bør være lønn nok, og det er sikkert mange av studentorganisasjonene som kunne trengt disse midlene, mener Skaale. VT-leder i Oslo, Tone Vesterhus, tror imidlertid at lav be-

manning i VT-AU i Bergen kan være en av grunnene til at de er så lite synlige. – Det har absolutt en effekt å ha flere stillinger. Det er alltid vanskelig å være synlig blant studentene, men vi har nok mye større kapasitet enn de har i Bergen til å møte disse utfordringene, påpeker hun.

13. februar 2013

STUDVEST

NYHET

Mye bråk for lite støy I fjor ble flyttingen av Møhlenpris skole til Høyden møtt med frykt for studentenes lesero. I år virker ikke studentene plaget. Tekst: NORA LINDTNER Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Etter mye frem og tilbake i fjor vår, ble det bestemt at elevene ved Møhlenpris barneskole skulle få flytte inn i brakker like ved Sydneshaugen skole, der Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen ligger. Selv om de tillitsvalgte HFstudentene var lettet over at forslaget om flytte studentene ut i brakker for å gi plass til elevene ble skrotet, var de skeptiske til å ha støyende barn side om side med lesesaler og auditorier. – En barneskole går ikke overens med et universitet. Det vil bli mer bråk, og masterstudentene vil ikke få ro til å lese, sa Tor Sivertsen Prestegard, leder for Humanistisk studentutvalg (HSU) til Studvest i februar i fjor. Lite merkbart I en måned har Møhlenpris skole vært plassert utenfor biblioteket til HF, og få studenter virker plaget av støy. – Jeg har ikke lagt merke til noe bråk, og er ellers veldig glad i barn, sier Nina Vilde Hoff, student ved HF. Hun tilbringer mye tid på biblioteket, og det eneste hun kan klage på er at skolebygget skygger for utsikten. – Det var så deilig å kunne se ut mot fjellene i mens man jobbet, sier hun. Anne Mari Syrstad pleier å lese på Sydneshaugen skole, og har heller ikke lagt spesielt merke til skolebarna. – Flyttingen av Møhlenpriselevene har ikke gjort meg noe. Jeg synes det er bedre at barna

UFORSTYRRET. HF-studentene fryktet for leseroen på HF-biblioteket da de fikk høre at Møhlenpris barneskole skulle bli ny nabo. Bråket virker ikke til å plage studentene, men brakkene blokkerer utsikten mot fjellene.

får en ny skole, sier hun. Ikke optimalt Prestegard mener fortsatt at løsningen er langt fra optimal. – Det beste for studentene ville vært om brakkene hadde vært plassert på Møhlenpris, og ikke i de få grøntområdene på Høyden. Nå som det snart er vår, blir det synd for studentene som pleide å lese i parken, sier han. HSU-lederen frykter også at brakkene som skal stå i parken i tre år blir værende lenger enn planlagt.

– Jeg er redd for at denne midlertidige løsningen ikke er reell, sier han. Linnea Jensen, organisasjons-

Flyttingen av Møhlenpris-elevene har ikke gjort meg noe. Jeg synes det er bedre at barna får en ny skole Anne Mari Syrstad, HF-student

sekretær for HSU, forteller at de først fikk høre om saken gjennom media i fjor. Deretter arrangerte de et møte med rektor hvor de fikk høre om diskus-

MASTERSTUDIUM I NYNORSK SKRIFTKULTUR Mastergradsstudentane i Volda går inn i eit aktivt og kreativt miljø. Mastergradsstudiet i nynorsk skriftkultur er eineståande i Noreg. Det formidlar innsikt i skriftkulturen generelt og i den nynorske skriftkulturen særskilt. Studiet tilsvarar 120 studiepoeng og kan takast på heiltid eller deltid. Undervisninga er organisert i tre vekesamlingar kvart semester. Det er også opning for utanlandsopphald.

jonen mellom universitet og kommunen. – Under møtet med rektor fikk vi uttale oss om to aktuelle

Fullført mastergrad gir høve til å søkje om opptak ved doktorgradsprogram. Kontakt: Stig J. Helset | 70 07 51 59 | stig.helset@hivolda.no, Roger O. Rangsæter | 70 07 50 16 | ror@hivolda.no Les meir på www.hivolda.no

løsninger. Det første forslaget var at Møhlenpris skulle plasseres rett bak Sydneshaugen skole. Det andre var der brakkene til slutt ble plassert, utenfor HF-

biblioteket, med utearealet vendt mot byen og ikke universitetsområdet. Jensen synes heller ikke løsningen er optimal, men er likevel lettet for det kunne blitt mye verre. – Derimot har vi ikke hørt noen klager fra studentene, og selv har jeg ikke opplevd betydelig støy, sier hun.

SØKNADSFRIST: 01. MARS

O SØKaN dsfrist Søkn mars 15.

ER DU KLAR FOR NYE UTFORDRINGAR? Framtidsfylket Trainee gjev deg ein kick-start på karriera! KARRIERE UTVIKLING NETTVERK LIVSGLEDE Les meir om dei spennande stillingane: framtidsfylket.no

KOM IGANG

Hos Actic Bergen får alle studenter opptil

Tren på Actic med studentrabatt – velkommen!

på treningskort 1.2.-28.2.2013!

MED ACTIC • Svømming • Gruppetrening • Styrketrening

• Personlig veiledning & Oppfølging i hele medlemsperioden • Spinning, Cross power, Zumba m.m

20% RABATT*

TILGANG TILL 800 KVM HELSE

FOTO

YANIV C OHEN

ACTIC – Sentralbadet • Teatergaten 37 • 5010 Bergen • tlf. nr. 55 23 30 44

Tilbudet gjelder Actic Bergen ved nytegning av medlemskap/12 mnd. binding/løpende/AvtaleGiro. Innmeldingsavgift kr. 300,- kommer i tillegg.

www.facebook.com/actic

Annonsere her? annonse@studvest.no

YASGUR’S FARM TRIPPELFORESTILLING AV MELAND, GUIU & COHEN

6. – 9. & 14.- 16. FEBRUAR KL 20:00 STUDIO BERGEN Billetter: billettservice.no | dns@dns.no | tlf 55 60 70 80 www.carteblanche.no | Teatersjef Bruno Heynderickx Carte Blanche AS eies av og mottar offentlig driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune.

MELD DEG NA INN I TEK OG BLI

SIKT N N I G E D F F A EN DIN. SK G IN N DEG N A R D T Æ U L R . O E F N R IE A D V U S N ST ERK UNDER HELHETLIG A DE V T O T E T G E R A N G T I IG L U L D E G T A K F A R I R D V K RE V E SOLI T M E U I YTT DEG AV Å D N F U E . B T Å . S N FÅR DU E R E S D E S A E E N R R E E K L T AST L E IN A T M R G I E E T K D K E M VE DLEM LE FOR MELD DEG I BRANSJER SOM ER AKTUELSKRIV JOBBSØKNADER SKORING I GJENSIDIGE. SOM ME INN PÅ Å SETTE OPP EN GOD CV. IK SOM GRATIS FORSI R OF THE FUTURE. , SL STE E R A R E M L U E T IR L D U B R F D O / N F A O T S MEDLEM SLIK AT DU I VIDESTE FORS TEKNA.N G MER, ALT DETTE O

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

13. februar 2013

DEBATT Tvitra ytringar Ingrid Hovland Holm @IngHovland Høyrd på Ad Fontes: HF-student 1: “MatNat skapar ikkje nokre verdiar!” HF-student 2: “Øøøh, i motsetnad til oss?”.

STUDIEKVALITET ODDRUN SAMDAL PROFESSOR I HELSEFREMMENDE ARBEID, HELSEPSYKOLOGI OG VISEREKTORKANDIDAT FOR UTDANNING

DAG RUNE OLSEN MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET OG

Børge @bemastberg Pingvinen burde kjøre ut popcorn. Preben Sørheim @pdf I stad såg eg det som må vere Georg Johannesens gjenferd på Nygårdshøgda. Ring Arild Linneberg og sei at han må gøyme kista med metaforar. Jens Dean @Voldeilig Hva er greia med å skrive “Vil noen komme å spoone med meg?” på twitter om du liksom freaker helt ut når jeg klatrer inn vinduet ditt? Anders Lohne Fosse @Luunske Torsdag denne uken på Kvarteret: 17:00: Bifftorsdag. 19:00: Foredrag: Hvorfor vegetarianer? Marte Engelsen @marteveng Nybarberte legger i reint sengetøy > alt Yngve Garen Svardal @YngveGS Ein ting er sikkert, neste gong tyskarane invaderer Noreg, kjem dei til å nytta lokala på Banco Rotto til hovedkvarter. Fantastisk plass. Gina Barstad @ginabarstad Synes fremdeles det er litt artig at Arbeiderpartiet i Bergen, ikke kan hete Bergen Arbeiderparti fordi NKP eier navnet. sverre eikill @sveikill jeg er så glad jeg ikke kjenner dere, kjærestepar med matchende pannebånd i mariusmønster

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Hvordan kan vi bli bedre på studentaktiv læring?

PROFESSOR I MEDISINSK FYSIKK, DEKAN VED DET

Studentguide Bergen @studentibergen Den egentlige grunnen til at paven går av er at han ønsker å stille som rektorkandidat for UiB.

STUDVEST

REKTORKANDIDAT

Team Olsen som stiller til rektoratvalg ønsker gjennom den kommende fireårsperioden å prioritere tilrettelegging av studentaktiv læring. Denne satsningen går utover dagens fokus på studentaktive læringsformer, som i seg selv er viktig, men etter vårt syn ikke tilstrekkelig. I UiBs strategiplan (20112015) fremheves aktive læringsformer som et vesentlig grunnlag for god utdanningskvalitet. God eksisterende bruk av studentaktive læringsformer ved UiB er ekskursjoner og tokt innen naturfagene, klinisk ferdighetstrening innen helsefagene og feltarbeid og praksisbesøk innen samfunnsfagene. Eksempler på studentaktive læringsformer i det daglige campusba ser te u nder v isn i ngstilbudet er problembasert og teambasert læring, som ofte tar utgangspunkt i konkrete samfunnsproblem eller kliniske/ faglige utfordringer. Team Olsen vurderer alle disse eksemplene på studentaktive læringsformer som verdifulle, særlig for studentenes kunnskapsmessige læringsutbytte, men også med

tanke på utvikling av generelle kompetanser og spesifikke ferdigheter, som samarbeid og aktiv vurdering av forskningsbasert kunnskap. Vi vil derfor stimulere til at flere fagmiljø tar i bruk slike læringsformer, og vektlegge den interaktive delen som er dokumentert å være særlig læringsfremmende. Det elektroniske mediet er som skapt for slik interaksjon, og vi vil om vi blir valgt, utvikle en digital læringsarena med gode samhandlingsverktøy. Vi ønsker å bygge videre på de tekniske løsningene som nå utvikles i DigUiB ved å integrere verktøy for felles tekstproduksjon og for å lage korte video- eller talesnutter til å stimulere diskusjon i plenum eller kollokvier. Slike videoer lages i dag av flere undervisere. Talekomponenten tenker vi også kan være særlig relevant for opptak av studenters egen tale som utgangspunkt for studentsamarbeid i språkfag. Podcasting av forelesninger kan brukes til å stimulere samhandling mellom studenter gjennom å knytte gruppe- og kollokviediskusjoner til opptakene. Videre kan podcasting brukes i samarbeid mellom UiB og nasjonale eller internasjonale universitet ved hjelp Skype og Webinarteknologi. Studentaktiv læring handler om mer enn aktive læringsformer, slik det også fremhe-

ves i den nylig utgitte boken fra Uppsala universitet, Students, the university´s unspent resource (Red Johan Gärdebo & Mattias Wiggberg). Vi tenker at studentenes læringsutbytte av et emne og et studium ytterligere kan styrkes ved at studentene får en mer sentral og aktiv i rolle i planlegging, vurdering og evaluering av undervisning og læringsprosesser og ikke bare i gjennomføringen. Det er klart at underviserne må være primære bidragsytere i definering av både innhold og form for undervisningen, da de har både oversikt og innsikt i emnets forskningsbaserte teori og empiri. Studenter med økende kjennskap til et fagområde vil likevel kunne komme med velbegrunnede innspill på hvor de ønsker at tematisk hovedfokus skal legges for undervisernes bidrag til læringsprosessen, noe som forhåpentlig kan oppleves som stimulerende og utviklende også for underviserne. Likeledes kan studenter med økende studieerfaring delta aktivt i valg av hva som er gode vurderingsformer for et emne. Det er også vesentlig å få studentene aktivt på banen i evaluering av et emne. Flere fagmiljø har god erfaring med å la studentene selv ta ansvar for evalueringsprosessen, noe som også vil utvikle studentenes evne til å koordinere og administrere, som er

kompetanser som etterspørres og forventes av arbeidsgivere. Aktiv involvering av studenter i pågående forskning vil kunne være med å øke studentaktiv læring og Team Olsen ønske å stimulere slik læring på alle studienivå. Studentene gir uttrykk for at de svært gjerne vil ha flere slike muligheter ettersom ønske om tettere kjennskap til forskningens metoder har vært en viktig grunn til å velge universitetsstudier. Ofte opplever studenter involvering i forskning først på masternivå. Konkret erfaring med enkle forskningsoppgaver eller hospitering i forskningsgrupper på lavere grad kan være med på å øke interessen for faget og videre studier. Studentaktiv forskning kan slik også bidra til å forebygge frafall under bachelorstudiene. I tillegg kan studentdeltakelsen bidra til utvikling av nye forskningsideer. Team Olsen inviterer herved til gode innspill fra både studenter og undervisere på hvilke strategier og konkrete tiltak vi bør ta tak i og særlig prioritere for å fremme studentaktiv læring ved Universitetet i Bergen!

Kvarteret, prikker og Studvest MEDIEKRITIKK ARNE P. SANDVIK LEDER AV KVARTERET

Studvest skriver i forrige uke at Kvarteret er tildelt syv prikker for brudd på skjenkebestemmelsene. Saken blir framstilt med en dramatikk som jeg ikke kjenner meg igjen i og som ikke kan stå uimotsagt. Kvarteret er en samfunnsaktør og vi har et samfunnsansvar. I dette ligger at vi som jobber her forvalter et felles gode med felles midler, og vi er ansvarlige for å forvalte dette forsvarlig. Dette stiller høye krav til vår virksomhet. Blant annet stilles det krav til at vi følger alminnelige lover og regler, og det stilles krav til at vi tåler medienes søkelys når

kritikkverdige forhold oppstår. Samtidig har også Studvest et samfunnsansvar. De har blant annet ansvar for å framstille saker i tråd med virkeligheten. Studvest har et særlig ansvar som en studentavis. Det er studentene som finansierer avisen og den er «av og for studenter». I dette ligger etter mitt skjønn et ansvar for å opptre særlig samvittighetsfullt ved omtale av studenter og studentorganisasjoner. Kvarteret ble i høst tildelt syv prikker for brudd på skjenkeforskriften til Bergen kommune. Syv prikker har ingen praktisk betydning for drift eller for gjester. Men dersom et skjenkested får åtte prikker eller mer, vil stedet vanligvis få skjenkestopp i to uker. Disse to

ukene må tas ut innen 60 dager, og når de er overstått så begynner man på null prikker igjen. Det som er leit med saken i Studvest, er at det framstår som en nærliggende risiko at Kvarteret skal få inndratt bevilling i to måneder. To måneders inndragning er sanksjonen for tredje gangs overtredelse av forhold som er mer alvorlige enn det vi har hatt befatning med. Kvarteret har derfor ikke større risiko for det enn alle andre skjenkesteder i Bergen. Med denne framstillingen blir saken mer dramatisk enn det den er i virkeligheten. Resultatet blir at Kvarteret framstilles som en skjenkeversting. Jeg mener at når en studentavis skal trykke saker som handler om noe så grunnleggende i

en organisasjon som dens evne til å forholde seg til lover og regler, så må de helgardere seg for at fakta i saken er rett. Det kan få fatale konsekvenser for den omtalte organisasjonen hvis fakta presenteres på en uriktig måte. Når saken plasseres på forsiden skjerpes kravet til kontroll av fakta ytterligere. Som leder for en større studentorganisasjon, så må jeg si at jeg forventer mer av Studvest enn dette. Jeg ønsker Studvest velkommen til å stille kritiske spørsmål ved hendelser eller ved vår drift, men som student forventer jeg at dere framstiller saken i tråd med virkeligheten og med grundig kontroll av fakta.

STUDVEST

13. februar 2013

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

DEBATT

Korleis argumentere mot nynorsk SIDEMÅLSDEBATT PREBEN SØRHEIM STUDERER FILOSOFI VED UIB OG MEDLEM AV UPOP-KOMITEEN I STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

1) Vel din diskusjonsmotstandar med omhug. Unngå for einkvar pris å diskutere sidemål med personar som kanskje kjenner til fordelane ved å vere fleirspråkleg, spesielt lingvistar og psykologar, men også dei som les aviser der nyare forsking blir presentert. Om du likevel skulle finne deg i slikt selskap, og nokon slår i bordet med «fleirspråklegheit førebyggjer Alzheimers, gjer det lettare å lære andre språk, og kan ha enorme, uføresette kognitive fordelar», kan du til dømes late som det er nytt for deg. Sei at du vil trekkje deg tilbake for å «studere» desse funna sjølv, før du gjer deg opp ei meining. Pass også på bruken av god, gamal retorikk i Språkåret. I n for m a sjon s st rau men om språkmangfald vil truleg auke, så ver forsiktig med å seie at ein blir betre i hovudmål av å fjerne sidemålskarakteren. Det kan vere at din diskusjonsmotstan-

Arkivfoto: REBECCA SAKSHAUG HOSETH

Beinrestane i Ivar Aasens grav på Vår Frelsers Gravlund i Oslo fyller 200 år i år, noko som skal feirast med Språkåret 2013. Men sidemålsdebatten held truleg fram sjølv når det norske språkmangfaldet skal hyllast. Korleis skal ein eigentleg argumentere mot nynorsk, når nynorsken blir hylla? Det kan vere at Språkåret, med sitt fokus på mangfald og toleranse, vil skape eit vanskeleg debattklima for nynorskmotstandarar. Eg vil difor trekkje fram ei rekkje retoriske tips og forslag til argument, som kan hjelpe nynorskmotstandarar gjennom året.

dar har fått fatt i ei brosjyre frå Mållaget eller Språkrådet, som avslører slike løgner. 2) Omtal nynorsk som eit elitespråk. Det er vanskeleg å verke sympatisk når ein angrip eit mindretal på fleirtalets vegne, spesielt i jubileumsåret. For å unngå denne fallgruva, kan du hevde at nynorsk er eit elitespråk. For er det ein ting folk hatar, er det språkelitar. Meir enn alle andre elitar. Sentrale stikkord her er: Herborg Kråkevik, Frode Grytten, Jon Fosse. Sei dette mange gongar for deg sjølv, «Jon Fosse flytta inn i Grotten». Ein sikker vinnar er å printe ut eit bilete av Vidar Kvalshaug, gjerne i eit skjerf, og vise det fram til folk. Sei at han er tospråkleg—ja, du høyrde rett, tospråkleg!—bokmeldar

i Aftenposten. Blir ikkje folk provoserte av det, er dei døde på innsida. Påstå hardnakka at Dag og Tid har like stor innverknad på norsk offentlegheit som Morgenbladet. Nemn gjerne alle professorane du har hatt på universitetet som skreiv nynorsk, og alle dei nikkande nynorskhipsterane fremst i førelesingssalen. 3) Sei aldri kva du eigentleg står for. Når du har unngått den saklege, faktabaserte sidemålsdebatten og verkar sympatisk nok, kan du kaste deg uti den ideologiske diskusjonen. Men trå framleis forsiktig: språkpolitikk er også politikk, og ein god politikar seier aldri kva ho eigentleg meinar. Mange hevdar til dømes at nynorsken blir helde kunstig i live, og ikkje har livets rett.

«Nynorsk er et utdøende språk, og det må vi hjelpe til å drepe», sa ein elev ved Fagerborg vidaregåande skule under eit TVinnslag om regjeringas forslag om å fjerne sidemålskarakteren. Nynorskmotstandarar er på feil side av denne metaforen. Tenk berre på alt som blir helde kunstig i live, som til dømes spedborn i kuvøse. Og nynorsken lever framleis i beste velgåande. Einkvar tenkeleg etisk forsvarleg bruk av aktiv dødshjelp, må vel gå ut ifrå pasienten sjølv ønskjer å døy? Noreg er ein politisk korrekt tantestat der ulike typar fascisme og sosialdarwinistisk ideologi må skjulast under andre flagg. Sjølv når det gjeld noko så uviktig som språkpolitikk, identitetskjensle og lange tradisjonar.

Så gå omvegar, ver lur og legg langsiktige planar, når du skal argumentere mot nynorsk. Eit siste tips er å ta på seg edle hensikter: «Jeg er ikke språkfascist, bare opptatt av at innvandrere skal lære norsk.» Det som ikkje drep deg, gjer deg sterkare, skreiv Nietzche, som også var språkforskar. Og litt på same vis som katalansk kom styrka ut av Franco-regimet i Spania, hadde nynorsken hatt godt av liknande motstand i Noreg. Lukke til vidare i kampen. Studentersamfunnet avholder tirsdag 19. februar møtet «Ivar Aawesome», kl. 18.00 i Teglverket på Kvarteret.

13. februar 2013

STUDVEST

AKTUELT

Bistand for bedre selvbilde Eksperten

NAVN: Inge Tvedten

•

Utdannet sosialantropolog.

• Jobber nå som anvendt forsker på Christian Michelsen Institutt. •

Har hatt flere opphold i Angola og Mosambik.

• Forsker på bistand og virkning av bistand

BISTAND

• Norge gir hvert år over 30 milliarder i bistand.

• Seks milliarder går til Afrika alene.

• De siste ukene har NRK fokusert på spørsmålet rundt virkningen av bistand i serien «Den gode viljen».

• Nylig kom det også frem at Uganda måtte tilbakebetale over 20 millioner kroner til Norge etter korrupsjon i statsapparatet.

AFRIKAEKSPERT. Forsker ved Christian Michelsen Institutt, Inge Tvedten, har hatt forskningsopphold både i Angola og Mosambik, og har dermed sett med egne øyne hvordan norsk bistand fungerer i felten

Norske bistandsmillioner ble brukt av korrupte i Ugandas statsapparat. Forsker Inge Tvedten mener vi må forstå landene vi gir penger til bedre. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: JARLE HOVDA MOE

Den nye NRK-dokumentarserien «Den gode viljen» tar opp spørsmålet om hvorvidt norsk bistand skader mer enn den hjelper. Hva mener du om den problematiseringen? Bistand er en stor og komplisert sak. Erfaringene viser at noe virker, annet virker ikke. På opphold i Afrika i forbindelse med mitt arbeid som anvendt forsker har jeg sett mange som har fått hjelp av norsk bistand, men jeg har også sett at bistanden kunne vært mye bedre. I dag har den norske bistanden blitt veldig politisert. Hvor stort er bistandsbudsjettet til Norge i dag? I dag gir vi cirka seks milliarder til Afrika, og totalt ligger budsjettet på rundt 30 milliarder. Det høres mye ut, men det er for eksempel mindre enn det Norge tjener på å ha oljevirksomhet i Angola. Målet om at én prosent av statsbudsjettet skal gå til bi-

stand har fått for mye oppmerksomhet i forhold til hva midlene går til og om de gir resultater. I forhold til andre land det er naturlig å sammenligne Norge med, hvor stor andel av brutto nasjonalprodukt gir vi i bistand? Vi ligger helt i toppen, og veksler med Sverige om å inneha førsteplassen. Det er en litt underlig konkurranse som i stor grad er drevet av vår egen interesse i å framstå som «gode givere», og det er betenkelig at vi fokuserer på dette i stedet for hva mottakerlandene får ut av pengene. Hvorfor gir vi bistand? Det er en blanding av vår humanitære tradisjon, og en erkjennelse av at vi som verdens rikeste land har moralske forpliktelser med tanke på fattige land. Det er også i økende grad basert på egeninteresse – både i forhold til vårt eget selvbilde og at bistanden kan fungere som en døråpner for andre norske økonomiske og politiske interesser. Angola er et godt eksempel, der Norge først gikk inn med energibistand for senere å bli en sentral aktør i kampen om landets enorme oljeressurser. Er det mulig å si noe om virkningen av den norske bistanden? Vi må bli flinkere til å sette større krav til resultater hos landene

som mottar bistand. Samtidig lider bistandspolitikken under et «kvantifiseringshysteri», der en skal ha tall på hvor mye bedre det har blitt i mottakerlandene. Problemet er at mange av målsettingene for bistanden er vanskelige å tallfeste. Vi er også dårlige til å forfølge pengene vi sender ut for å sikre at de når

Når man driver med bistand, jobber man ofte i land der korrupsjon er satt i system den endelige målgruppen av fattige. Mye havner i systemet uten å komme de fattige innbyggerne til gode. Dessuten kan mye gjøres med tanke på å prioritere fattigdomsreduserende tiltak. I Mosambik har Norge vært tungt inne for å utvikle strømsystemet i landet, men når jeg møter fattige er det arbeid, helse og utdanning de ønsket seg mest, ikke strøm. Ofte hører vi om at bistandspenger har havnet i lommen til korrupte statsledere. Hvorfor klarer man ikke å forhindre at det noen ganger skjer? Når man driver med bistand, jobber man ofte i land der korrupsjon er satt i system. Hvis vi skal forebygge at bistandspenger havner i korrupte hender må man forstå landet man

opererer i. Vi vet at mange land er gjennomsyret av korrupsjon, og man bør gjøre alvor av trusler om å trekke seg ut av slike land. Mange argumenterer for trade, not aid. Hvorfor gjør man ikke mer investeringer i U-land i stedet for å gi bistand? Mye er viktigere enn bistand for fattige lands utvikling, som handel og tilbakeføring av penger fra migranter. Bistanden blir et supplement, målrettet mot fattige. Generell økonomisk vekst drysser ikke alltid ned til befolkningen, noe jeg ser både i slumstrøk og landsbyer der jeg jobber. I noen land, som Angola, har du regimer som rett og slett ikke er interessert i utvikling og fattigdomsreduksjon. Tror du at vi noen gang kommer til å få bekjempet fattigdom i verden? Deler av tusenårsmålene til FN er nådd, for eksempel i forhold til utdanning og mødrehelse. Men jeg tror ikke vi vil få helt bukt med fattigdomsproblemet i verden. Vi har å gjøre med klassesamfunn, der verken internasjonale eller nasjonale makthavere har interesse i at fattigfolk skal få reell innflytelse og tjene og konsumere på linje med andre.

m m agasinet

Den gamle mannen og litteraturen

SONDRE ÅKERVIK Tekst

HANNE KRISTIN LIE Foto

Portrett. Kultforfattaren, musikaren og mannen med dei småsurrelistiske tekstane: Ragnar Hovland har i over 30 år skrive seg inn i hjarta til unge og gamle lesarar.

« – Kva er det som skal til for å redde verda? sa eg. – Har du noka oppskrift? – Det trengst skrujern, sa Munk. – Ei mengd skrujern. Så må vi kommunistar gripe makta og skyte alle faens jævlar som vil ha verda slik ho er, og så må litteraturen bli betre. Forfattarane må skrive betre bøker. Det er mykje det det står og fell med» – Eg håper alle har fått kaffi, det er noko av det viktigaste med søndagsskule. Og denne var jo førsteklasses. Ragnar Hovland sit godt i stolen inne på Litteraturhuset. Det er søndag ettermiddag, Den utvandra vestlendingen har dei siste 20 åra budd i Oslo, men er tilbake der han er fødd og seinare studerte. Arrangementet «Signe din søndag» skal utover våren invitere profilerte forfattarar til å gjere sin vri på «søndagsskulen», denne vestlandske institusjonen. «Hovudsaka er at det blir snakka. Og eg er utpeikt av Gud til å gjere det» Er Ragnar Hovland ein religiøs person? – Nei, på ingen måte, eg trur ikkje på Gud ein gong. – Men eg plar seie at eg var ein av dei trufaste benkeslitarane på søndagsskulen, seier han. Ragnar Hovland ser ut i lokalet, mannen med den underfundige humoren fylte 60 år i fjor. Håret har blitt gråare og rynkene tydelegare, men forfattaren som debuterte i 1979 er stadig like aktiv. Meir enn 40 bøker, innanfor dei fleste litterære sjangrar, har han på samvitet. Tilbake til Munk si oppskrift. Kan litteraturen vere eit verktøy for å redde verda? Ragnar Hovland tenker seg om. – Det er veldig få tilfelle der ein kan peike på det, men enkelte bøker har hatt stor betydning politisk og samfunnsmessig. Som bøkene til Charles Dickens, dei ville betre livet til fattige i Storbritannia. Eller «Onkel Toms hytte». Desse var samfunnsomveltande. Så når Munk meiner at litteraturen må bli betre så er det meir ein kritikk av middelmådige forfattarar? Ragnar Hovland nikkar. – Ja, det er meir det. Det glade 70-tal «Eg hugsar at alltid når noko gjekk til helvete så skulda vi det på Arbeidarpartiet og på Gerhardsen. Når ein veg raste saman så sa vi at no hadde Gerhardsen vore her att. Og når det regna i førti dagar og førti netter utan stans, så sa vi at nå får nokon ta og gjere noko med han Gerhardsen. Og når det var ei jente som var på tjukken og ikkje var gift, så sa vi at no har Gerhardsen vore her med sakene sine att» Ragnar Hovland var student i Bergen på 70-talet, ei radikal periode i heile landet. Det var meir enn legitimt å kalle seg kommunist, folk trudde på store forandringar i verda, og den anti-autoritære tidsånda låg som eit teppe over universitetsområdet i byen. I mange år kalte ein området berre «Lenin-Høyden». – Ja, det var ei veldig raud periode, med veggaviser på Studentsenteret og masse demonstrasjonstog. Raude flagg. Dei konservative hadde det ikkje lett, utbasunerer Hovland. Hovland nippar til raudvinsglaset, lener seg tilbake. Vi sit inne i bokhandelen på Litteraturhuset i etterkant av møtet. Han held fram:

SVE O

DEN NYE KAPELLANEN. Ragnar Hovland las høgt frå eigne tekstar til humring, latter og begeistring då han heldt Litteraturhusets første søndagsskule har ikkje så enormt mange lesarar, men dei er til gjengjeld enormt trufaste, seier Hovland.

den dei fleste av lesarane mine har lese. Og det er den mange av dei vil eg skal skrive om att. Gjerne kvart år». – Ja, hadde eg visst kva som gjer den så populær ville eg skrive den om att. Den har truffe eit eller anna som eg ikkje hadde oversikt over. Eg skulle berre skrive Den store studentromanen? ei bok der eg brukte opplevingane mine frå studietida, «Det var ein fyr som hadde sagt til meg: Kvifor begynner seier Hovland. du ikkje på universitetet? Der kan du gå i år etter år og «Sveve over vatna» er lagd til Bergen og universitetet. likevel ikkje bli til noko når du er ferdig» Meir enn 30 år seinare er boka framleis like aktuell: Ein ung gut frå ei lita bygd på Vestlandet flyttar til Det tok si tid, men eg hadde ei slags drivkraft i meg frå tidBergen for å byrje på unileg alder. Livet som forfattar kan vere frykteleg keisamt, ein sit versitetet. Men studiane blir ikkje det viktigaste, ofte og stirrar i ein tom veg snart møter han komRagnar Hovland, forfattar munistleiaren og legenda Munk. Puling, uløyseleg kjærleikssorg, festar på dei Ragnar Hovland skriv i forordet i den nyaste utgråaste hyblane, langpils, fyll, tungsinn, ablegøyer gjevinga av «Sveve over vatna»: «Stundom – særleg og bakrus, er viktige ingredienser for den unge hovpå enkelte kveldar med eit heilt spesielt lys – får eg ei udpersonen. kjensle av at eg berre har skrive ei bok. Denne. Det er – Eg var aldri medlem av AKP-partiet, men tilhøyrde absolutt venstresida, då kanskje meir som anarkist. Ein rettruande.

VEVAR FRAMLEIS OVER VATNA Eg har brukt han mykje sjølv òg, både i for- og etterord i andre bøker, seier Hovland. Korleis følest det å ha skapt eit popkulturelt ikon? – Det følest bra det, ikkje alle får gjort det, svarar Hovland lakonisk.

for vaksne. Salen vart fort fullsett og fleire tilhengarar måtte snu i døra. – Eg

– Det er vanskeleg å seie i prosent kor mykje som er sant, men ein del av det er sjølvopplevd. Boka er meir enn parodi over det politiske livet, sjølv om det var mykje fint med den tida: det var liv og røre, kraftige diskusjonar. Folk meinte noko. Popkulturelt ikon med eigen Wiki Karakteren Munk blir ein slags mentor for den unge hovudpersonen. Ein sliten kommunist som kallar seg «doktor», pratar om «når revolusjonen kjem» og som ikkje er framand for å ta i bruk psykoterapi for å løyse kjærleikssorg. – Mange trur Munk er basert på ein sann person, og hevdar dei kan peike på konkrete personar. Han er meir ei blanding av litterære figurar og reelle figurar. Folk eg har kjent. Mange trur det er Georg Johannesen, det er det iallfall ikkje, seier Hovland. I åra som har gått sidan «Sveve over vatna» har Munk-karakteren nærast levd sitt eige liv. På internett har Munk fått sin eigen Wikipedia-artikkel. – Han er litt utanfor min kontroll. Det er spesielt.

Kunne aldri skrive boka idag På trass av ønsket om å ville skrive «Sveve over vatna» fleire gonger, er Hovland usikker på om han ville evna å forfatte romanen idag. – Eg ville antakeleg ikkje klart å skrive den. Den er veldig prega av samtida. Det er annleis idag, meiner Hovland. – Kva var annleis i di tid? – Det var ikkje så viktig å gjere det så godt på alle eksamenar. Jobb fekk ein uansett. Etter åtte år som student tok Ragnar Hovland hovudfag i fransk. Men at han skulle bli forfattar var lenge ein fjern tanke. – Det tok si tid, men eg hadde ei slags drivkraft i meg frå tidleg alder. Livet som forfattar kan vere frykteleg keisamt, ein sit ofte og stirrar i ein tom veg, seier Hovland. – Det tok fire-fem bøker før eg våga å kalle meg forfattar, legg han til – Kva kalla du deg før det? – Då var eg mister Nobody, seier Hovland og ler. Nynorskmann og kultperson « – Du som er slik ein språkekspert, sa eg. – Det er noko eg har lurt på. Det der med krikar og krokar. Eg veit jo kva ein krok er, men kva er ein krik? Munk peikte på ein krik. -Det er ein krik, sa han. – Det burde du ha visst. Eg skjemdest, og skunda meg å kome inn på noko anna» Når ein snakkar om forfattaren Ragnar Hovland er det vanskeleg å kome utanom det vestlandske av det vestlandske, nemleg nynorsken. – Då eg starta å skrive skifta eg mellom bokmål og nynorsk. Så gadd eg ikkje meir og landa på nynorsken. Eg fann ut at dei bøkene eg ville skrive måtte ha det vestlandske språket under, seier han.

Sidan debuten har Hovland fått mykje heider. I fjor fekk han den gjeve Aschehoug-prisen. Kva tenker han om alle desse prisane? – Du meiner at det byrjar å nærme seg slutten? Nei, Aschehoug-prisen er ikkje noko du får for eit avslutta livsverk. Forfattarar skriv ofte sine beste bøker når dei rundar 50, statistisk sett har eg kanskje ei tiårsperiode att. – Godt å vite? – Jo, det er det. Bluesmusikarar er jo på sitt beste rundt 90-årsalderen. Hovland har klart kunststykket å vere kultforfattar samstundes som han har vore med i bokklubbar. Den surrealistiske humoren, lagt til vestlandske omgjevnader, med eit rikfoldig persongalleri har gitt han kultstatus. – Eg plar seie at eg ikkje brukar humor. Anten kjem det, eller så kjem det ikkje. Eg sit ikkje og prøver å vere morosam, det er ubehageleg. Kanskje med unntak av revytekstar, då er det litt vekkasta å ikkje tenke på å vere morosam, seier han. «Vi skulder alle Gud ein død, slik vi skulder Lånekassen eit semester vekttal» 60 år har han altså blitt, denne vestlendingen, mannen med dei småsurrealistiske tekstane, som med bandet «Dei nye Kapellane» også har turnert som musikar. – Vi tenkte først på å heite «I'm Gonna Be a Country Girl Again», men det vart for langt. Så kom vi på det andre. Du seier du kanskje har ti år att å skrive. Kva tenker du om det å bli eldre? – Det er eit helvete. Som å leve i ein permanent skrekkfilm. Alderdommen, som alle peikar på, er motsetninga mellom det indre livet og det fysiske forfallet. I hovudet er eg framleis 24 år. «Mennesket, tenkte eg, dette underlege dyret som svevar over vatna. Det går både opp og ned med det, men ein sjelden gong når det heilt svimlande høgder av stordom» (Alle utdraga er henta frå «Sveve over vatna»)

STUDVEST

Utstudert

Quiz

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

– Eg er dei bøkene eg les

1. Hva er det syvende bud i bibelen? 2. Hva heter skolebyråden i Bergen, som har etternavn lik en festival på sørlandet? 3. Hvilket år brøt den franske revolusjonen ut? 4. Hvilken skuespiller har spilt rollen som James Bond i kun én film? 5. Hvem har laget det kjente motivet av en banan på omslaget til The Velvet Undergrounds debutalbum? 6. Hvor mange seire har Norge i New York Marathon? 7. Hva heter Se og Hørs sjefredaktør? 8. Hvilken eksfotballspiller leder programmet «Skal vi stupe?» på TV 2? 9. Når har Kina nasjonaldag? 10. Hvilket kallenavn brukes om det italienske fotballandslaget?

Namn: Siri Hustvedt Alder: 56 Utdanning: Doktograd i engelsk litteratur frå Columbia University, New York. Bachelorgrad (major) i historie frå St Olaf’s College i Minnesota. Karriere: Har skrive romanane «Med bind for øynene», «Lily Dahls fortryllelse», «Det jeg elsket» og «Sommeren uten menn». Har også utgitt diktsamlinga «Reading to You» og essaysamlingene «Yonder», «Mysteries of the Rectangle: Essays on Painting» og «A Plea for Eros». Har også publisert akademiske tekstar innan nevrovitskap, i tillegg til sjølvbiografen «Shaking Woman or A History of My Nerves» Noverande yrke: Forfattar

Kva slags type student var du? – Eg studerte veldig lenge, og enda til slutt opp med ein doktorgrad. Eg var nok heile

Kva er det beste med å vere ferdig som student? – Nyleg var eg tilbake på Columbia University og såg på biblioteket. Då slo det meg: den beste tida, då eg var lukkelagast, var då eg var inne her og las. Eg var mindre lukkeleg sosialt, kanskje, for eg elska biblioteket - det å utforske, lese og tenke var det beste med studentlivet. Kva gjorde du på fritida? – Av aktivitetar dreiv eg med svømming, springing og teikning. Det var avslappande. Men eg var ikkje vennelaus, og hadde det sjølvsagt også kjekt med vener. Kor viktig har utdanninga vore for deg? – Det er eit veldig godt spørsmål. Eg har aldri blitt professor, trass doktorgraden min, men har brukt feltet mitt på ein anna måte. Eg er veldig interessert i det akademiske og les mykje både innan vitskap og filosofi. Eg er dei bøkene eg les. Om du skulle valt igjen, kva ville du studert i dag? – Mest truleg ville eg studert gresk eller latin

Kva er det beste med å vere ferdig som student? Ingen fleire eksamenar. På andre områder er eg framleis som ein student - søkande, lesande og undrande.

Foto: REDNINGSSELSKAPET

- det klassiske - fordi den vestlege sivilasjonen er så forankra i dette.

Kva har du lært sidan studietida, som du gjerne skulle visst då? – Eg skulle gjerne ha visst kor viktig det var for meg å lære gresk eller latin. I tillegg ville eg nok tatt emne innan nevrovitskap. Eg hadde nok valgt andre fagområde dersom eg skulle studert i dag. Skriving er yrket mitt, og eg les like mange bøker som då eg studerte, så på den måten er ikkje livet mitt så forskjellig frå studietida. Har du nokre tips til studentar som vil inn i same bransje som deg? – Du kan ikkje skrive utan å lese, og du kan ikkje skrive frå utsida, det må vere frå innsida og ut.

Svar: 1. «Du skal ikke stjele» 2. Harald Victor Hove. 3. 1789. 4. George Lazenby. 5. Andy Warhol. 6. Ti. 7. Ellen Arnstad. 8. Freddy Dos Santos. 9. 1. oktober. 10. «Gli Azzuri»

vegen ein irriterande student, ein som alltid sette i gang med oppgåvene allereie første dagen. Eg elska å lese bøker, og brukte mykje tid på biblioteket.

Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: ANDERS HELGERUD

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz A-LISTA

1. Razika - På Tide 2. Grandmas Teaparty - Lyrebird Song 3. Billie Van - On My Knees 4. Backfeet Braves - Misery Loves Company 5. Sigurd Ytre-Arne og Natalie Sandtorv - The Open Heart 6. Put Your Hands Up For Neo-Tokyo Breaking Through 7. Cold Mailman - Recurring Dream 8. Dvnny Seth - Flow 9. The Strokes - One Way Trigger 10. Vinnie Who - The Wiggle

MANDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Studentmorgen Født Naken Skumma Kultur Trigger Bergen Musikk fra Verden

TIRSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Studentmorgen Sivilisasjonen Hardcore God Gli Klassisk Avsporing

ONSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:30 13:00

Studentmorgen Grenseland Offside Radio Eldrebølgen Radiodokumentar Fuzz

TORSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Studentmorgen Pøbb Kinosyndromet Plutopop GoRiLLa

FREDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:30

Studentmorgen Kesam Stasjon Nyhetsuka UMIR Lydmuren

LØRDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Studentmorgen (R) Tidig Førtito Venstreparty DNSRL

SØNDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Studentmorgen (R) Det Korteste Strået Blodharry Ordet på gaten Jazzonen

STUDVEST

EKSPONERT

TO R D L I T L E SK A R E Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

«The devil is in the details.» Potsdamer Platz, Berlin 2012.

13. februar 2013

KULTUR

STUDVEST

DEI FØRSTE NATTJAZZ-ARTISTANE

Dei tre første artistane til årets Nattjazz er no offentleggjort. Jazzvokalist • Dee Dee Bridgewater, soulartist Michael Kiwanuka og singer-songwriter Bon-

nie «Prince» Billy er dei førebelse namna på plakaten. Etter at fjorårets Nattjazz måtte holdast utandørs i Skostredet grunna oppussing, er festivalen i år tilbake på USF Verftet. Førre festival var ein braksuksess i strålande sol, og nyleg vann Nattjazz prisen for «årets festival» under Natt&Dag sin årlege Bergenpris.

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

Mao og Marx på ville veier

FØR. Historien sitter godt i veggene hos Studentersamfunnet. I lokalene er bildene av Karl Marx og Mao Zedong en naturlig del av dekoren og historien til studentorganisasjonen.

Fenomenet «berging» skal være et vennskapelig tyveri mellom studentorganisasjonene. I Bergen har det gått for langt, mener flere. Tekst: MADELEINE JOYS ANDERSEN INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

19. januar forsvant to bilder av Karl Marx og Mao under studentkampen på Kvarteret. Bildene tilhører Studentersamfunnet og har hengt på kontoret siden 1960-tallet. Selv om verdien i kroner er uviss, er affeksjonsverdien enorm. – Berging er en måte å erte de som ikke passer godt nok på klenodiee sine ved å «stjele» de. Men nå vurderer vi å politianmelde saken, for det er svært viktig for oss å få igjen bildene, sier Klara Wade, Helhus-ansvarlig i Samfunnet. – Hvis det faktisk er snakk om berging, er det bare å komme å levere dem tilbake, vi skal

ikke sette noen i gapestokken, forklarer hun. Erting, ikke stjeling Det er vanlig kutyme blant studentorganisasjonene å hinte om at man kan bli utsatt for berging. Det er gått én måned siden Samfunnet mistet bildene, og ifølge Wade begynner det å se mørkt ut. – Siden det var et arrangement med mange studentorganisasjoner, trodde vi det var snakk om berging. Vi forventet å få et hint i form av et bilde på nett som kunne bekrefte mistanken, sier Wade. Hun forteller at det ikke er uvanlig at noe forsvinner et par ganger i semesteret, men da fungerer bergingen som en form for erting. Forsvunnet Sirenefane Eksempelet fra Samfunnet er ikke enestående, rett før jul forsvant også Sirenenes fane, og kvinnekoret har lett i over en måned uten hell. – Vi hadde en liten mistanke om at det kunne være Arme Riddere. Vi har pleid å berge notemappene til hverandre hvis noen glemmer dem igjen, men

de leveres alltid tilbake, sier Ania David-Andersen, PR- og faneansvarlig i Sirenene. – Hvis dette er et fenomen, noe som i seg selv hadde vært morsomt, har det nå gått over streken, legger hun til.

– Vi skal ikke sette noen i gapestokken Klara Wade, Studentersamfunnet

Fanen er ikke dyr, men har likevel stor verdi for koret fordi den har vært med Sirenene siden oppstarten. Berget 30 fyrstikkesker Kristian Houge er rittmester i mannskoret Arme Riddere. Han forteller at bergingsfenomenet er noe koret kjenner godt til, men at de ikke berger fra andre studentorganisasjoner. – Så vidt jeg vet har vi ikke stjålet noe av historisk verdi fra andre studentorganisasjoner. I fjor var jeg lagersjef og såvidt meg bekjent kom det ikke inn noe som ikke var koret sitt. Selv har vi derimot fått uvurderlige

frakker berget fra oss, sier han. Houge forteller at det helst er verdiløse ting som berges. – Vi var for eksempel i Gøteborg i 2009 på en bar som het Rumpan, og det synes Arme Riddere var veldig morsomt. Derfor berget vi 30 fyrstikkesker fra Rumpan Bar, forteller rittmesteren. Fra morsomt til meningsløst Houge synes denne typen berging kan være morsom, men ser ikke humoren i å berge verdifulle gjenstander. – Jeg kan ikke forstå at det er så gøy for dem som tok en frakk fra oss å beholde den. For de kan ikke gå med den, vi ville jo kjent den igjen. Så da må de bare beholde den som et slags trofé. Meningsløst spør du meg. Houge forteller at han håper at de som har stjålet fra studentorganisasjonene, returnerer tingene. – Jeg håper bare tingene kommer til rette, for de har stor affeksjonsverdi for organisasjonene. Dette er ting som har blitt verdifulle over tid.

Venter på et tegn David-Andersen i Sirenene mener at hvis fanen er berget burde de skyldige snart gi en lyd fra seg. – Legg ut et bilde på Facebook som gjør det synlig for oss! Vi har ingen fiender som vi vet om, så dette er ganske spesielt, sier hun. Sirenene har konserter og arrangementer på trappene der fanen kommer til å være dypt savnet. – Tenk et 17. mai-tog uten fanen, sier David-Andersen med et sukk.

BERGING OG STUDENTORGANISASJONER

• Berging er en vennskapelig form for tyveri, ofte studenorganisasjoner imellom. • Etter at bergingen har funnet sted er det vanlig å gjøre eierne oppmerksom på bergingen. • Man berger gjerne gjenstander som representerer eller symboliserer organisasjonen. • Studentorganisasjoner som Sirenene, Studentersamfunnet og Mannskoret Arme Riddere er kjente med fenomenet.

STUDVEST

13. februar 2013

HULEBUARAR PÅ BY:LARM

•

Onsdag denne veka går by:Larm, årets store bransjetreff for musikk-Norge, av stabelen. Forutan fleire bergensband i aksjon, skal konsertinstitusjonen Hulen bemanne samtlege scener på Rockefeller under arrangementet. I alt 16 frivillige frå Hulen skal arbeide som artistvertar og sceneriggarar. – Ei vinnvinn løysing for begge partar. For by:Larm sin del kan vi tilby eit ferdig handplukka og godt innarbeidd team. For Hulen vil det slå heldig ut med tanke på PR, og dei interne som får bryne seg på større utfordringer i litt andre omgjevnader, seier Yngvild Kristensen, gruppeleiar for artistvertar i Hulen.

STUDVEST PRESISERER

I artikkelen «Det Akademiske Kvarter kan bli tørrlagt», går det fram at Kvarteret er éin prikk unna • stengte ølkraner. Det er korrekt, men betyr i første omgang to veker skjenkestopp. Studvest presiserer derfor at ein mogleg skjenkestopp på to månadar, som blir nemnd som ein ytste konsekvens, først kan inntreffe om Kvarteret for tredje gong gjer svært alvorlege brot på skjenkereglementet.

SER FREM TIL SOMMERJOBB: Silje Tombre og bandet Blood Command, er booket til omlag 16 festivaler i sommer. - Det er min form for ferie, sier Tombre

Balanserer studier og musikk Hver og en har sin tidskabal. Desto færre kombinerer studier med å være artist. ETTER. Her skulle bildene hengt, men nå står veggen tom. Wade begynner å bli pessimistisk.

Berging på tvers av fylkesgrenser I kormiljøet på Ås finnes det en hybel dekorert med «bergede» gjenstander. – For oss handler berging om å berge gjenstander som står et sted der vi tenker de ikke hører hjemme, sier Wilhelm Telneset, kormedlem i studentkoret Lærken ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. Koret har over de siste 20 årene berget gjenstander til en infamøs hybel som er i korets besittelse. Hybelen bærer navnet Bohemen. – Vi vil ikke kalle det stjeling, det er et veldig ladet ord. Vi berger oftest ikke verdifulle gjenstander. Hun forklarer at det har vært eksempler hvor «bergede» objekter har blitt vist frem på revy ved UMB, men deretter levert tilbake til sin rettmessige eier. Telneset forteller at hun ikke kjenner til noen faste bergings-

regler, men at eksemplene med tyveriene av Sirenenes fane og Samfunnets bilder ikke er noe hun kjenner igjen ved UMB. – Jeg regner nesten med at folk leverer tilbake ting som har høy verdi, sier Telneset. Telneset forteller at studentforeningene ved UMB synes det er flaut å innrømme at noe har blitt frastjålet dem. – Hvis noen stjeler vår fane, noe som har skjedd, er vi raske med å berge den tilbake, sier hun. Når det kommer til berging av Lærkens gjenstander har de opplevd å miste en kjærkommen and. – Anden har en stor rolle i koret. Den er en av mange maskoter. Vi tror kanskje orkesterkolleger ved Norges Handelshøyskole i Bergen har berget anden, vi har sett noen bilder.

Tekst: PÅL KVALNES Foto: HANNE KRISTIN LIE

– Å kunne drive med musikk på heltid er selvfølgelig ambisjonen, men i denne sjangeren kan man ikke belage seg på at musikken gir noe særlig avkastning, sier gitarist og tangentmann i Línt, Mads Aleksander Svee. Sammen med Blood Command er Línt et av flere band fra Bergen som nå er på vei til by:Larm i Oslo. – Nå ligger motivasjonen veldig på musikk, men jeg savner veldig studiene. Det å bruke den «hjernehalvdelen» for å koble av, forteller vokalist i Blood Command, Silje Tombre. Tombre har for tiden permisjon fra studiene ved Bergen Arkitektskole (BAS) for å kunne konsentrere seg om musikk på heltid. Ofrer det sosiale Hva er nøkkelen til å kunne balansere studier og musikk? – Å si takk og farvel til sosialt liv. Neida. Jeg kjenner folk som går hardere studier enn meg og driver mer med musikk enn hva jeg gjør. Men jeg ser ikke noe

særlig til de ute, sier Svee. Selv om Tombre har permisjon fra studiene sine kan hun si seg enig i noe av det Svee sier. Må man ofre sosialt liv for å få til både studier og musikk? – Ja, det vil jeg si. Det kommer også litt an på hvilke studier man har også da, sier Blood Command-vokalisten. Mer enn musikk – Jeg er ikke på det nivået at jeg kunne ha studert musikk. Hvis jeg hadde kommet inn ville jeg helt sikkert gjort det, sier Líntgitaristen. Han studerer for tiden pedagogikk ved NLA, men om han vil bli musikklærer er han derimot noe usikker på.

Det er absolutt en sammenheng mellom arkitektur og musikk Silje Tombre, vokalist i Blood Command

– Det har jeg tenkt litt på, men det vil jeg ikke. Det måtte blitt på videregående, sier Svee. Silje Tombre er heller ikke så interessert i en musikkutdannelse. – Man lærer regler innen musikk. Jeg tror det hadde satt sperrer for min del, sier Tombre. Musikalsk arkitektur – Det er absolutt en sammen-

heng mellom arkitektur og musikk, sier Tombre. Vokalisten mener det er samme måte å jobbe på ved at man komposisjonsmessig starter med en idé, for å så detaljere den mer og mer. – BAS kjører jo også kurs på parallellen mellom musikk og arkitektur, forteller Tombre. Hun mener også disse arkitekturen fungerer som en god avkobling fra andre ting. – Det er noe jeg ikke nødvendigvis deler med andre. Altså på den måten man deler ting i et band da, sier hun.

FRA BERGEN TIL BY:LARM

• by:Larm går av stabelen i Oslo 13. februar og holder koken til den 16. februar. • Death pop-bandet Blood Command og postrockbandet Lint er blant flere bergenske band på vei til festivalen i Oslo. • Det bergenske plateselskapet Klangkollektivet har fredag egen labelkveld med konserter.

13. februar 2013

STUDVEST

KULTUR Fem på Høyden 1. Hva er ditt forhold til museum? 2. Hva synes du om at Universitetsmuseet stiller ut fantasidyr?

Splittet syn på museets sa

KRISTOFFER WHITTAKER, 27, PSYKOLOGI 1. Jeg har ikke noe forhold til museene i Bergen, men når jeg er i utlandet går jeg på naturhistorisk museum. 2. Jeg synes det er bra at de har et vidt spekter.

BJØRN KRISTIAN DANBOLT, 25, SAMMENLIKNENDE POLITIKK 1. Jeg har vært på flere museer her i Bergen, og synes det er et bra tilbud. 2. Det er bare fint med litt bredde. Jo Nesbø er en kjent person, så utstillingen kan kanskje skape litt blest.

JONAS WIIK, 21, JUS 1. Jeg har ikke noe forhold til museene i Bergen, men har lyst å besøke noen av dem. 2. For meg er det ikke problematisk at Universitetsmuseet stiller ut fantasifigurer. Det kan være kunst det også.

EILEEN OSMO, 21, NYE MEDIER 1. Jeg har ikke noe forhold til museene i Bergen. 2. Jeg synes det er positivt.

MARTHE OLSEN, 23, SPANSK 1. Jeg har vært på Ai Wei Wei og VilVite. 2. Jeg synes det er bare gøy. Det er bra at museene tilbyr litt forskjellig.

SKJØNN FORENING: Fantasi blir til virkelighet når Jo Nesbøs barnebokfigurer stilles ut på Universitetsmuseet. Blant dem er den Tasmanske Rødryggen på en haug av sigarettstum

Jo Nesbøs fabeldyrutstilling har inntatt Universitetsmuseet i Bergen. De lærde strides om betydningen av dagens museum. Tekst: MIRIAM OLSEN Foto: ALEKSANDER KARLSEN

«Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes», er nå å finne på Universitetsmuseet i Bergen. Utstillingen er basert på Jo Nesbøs barnebøker om Doktor Proktor. – I overført betydning handler utstillingen om det å være museum. Ved å systematisere sine funn gjør fantasifiguren Doktor Proktor det ukjente til noe kjent, og dermed til noe mindre farlig, sier Jo Høyer, rådgiver ved Universitetetsmuseet i Bergen.

Ufarliggjøring seene en sentral rolle i viktige – En av Universitetmuseets kunnskaps- og utdanninghovedoppgaver er å formidle sprosjekter. Denne rollen har kunnskap om den verden vi gått tapt, sier hun. omgir oss med, sier Høyer. Høyer er enig i at UniverHan legger til at folk ofte sitetsmuseets rolle har forandret frykter det som er ukjent for seg, men mener at kvaliteten er dem, og mener at forskning på den samme. det ukjente kan endre men– Tidligere var Universitetsneskers innstilling til ommuseet det faglige utgangspunkverdenen. – Som eksempel kan jeg nevne endringen i synet – Museet skal være kritisk og på de fremmede egge folk til å stille spørsmål kulturene som er ved det de ser blitt formidlet i Henrik Von Achen, direktør ved Universitetsmuseet. våre etnografiske utstillinger, sier han. tet for Universitet i Bergen. Alt forskningsmaterialet som ble – Museene var bedre før samlet inn kom hit til museet, Anne Erikstad er professor i sier han. kulturhistorie ved Universitetet Han viser til at museet i dag i Oslo (UiO). Hun mener at mubare er ett av mange fakulteter, seene var bedre for 200 år siden. og mener at dette er én av flere – Den gang spilte mugrunner til endringen.

– Det materialet som befinner seg på Universitetsmuseet er fortsatt både viktig og relevant i forskningssammenheng. Forskning er en evig prosess som er like viktig og interessant i dag som for 200 år siden, sier han. Dette er ikke en pipe Direktør ved Universitetsmuseet, Henrik Von Achen, mener også at museene fortsatt er viktige. – Det materialet og kunnskapsnivået som befinner seg på Universitetsmuseet tilsier at det fortsatt skal kunne ha en sentral rolle i samfunnet i dag, sier han. Ifølge Von Achen skal museet gjøre mer enn å bare forklare. Det skal også få folk til å reflektere. – Museet skal være med å gi folk en opplevelse, og bidra til å stimulere fantasien, sier han. Han håper at fantasidyrutstillingen kan bidra til reflek-

STUDVEST

13. februar 2013

KULTUR

amfunnsrolle

KARISMATISK. Dirigent Baldur Brönnimann startet samarbeidet mellom BIT20 og Griegakademiet i 2011. Hans utstråling og engasjement gikk ikke ubemerket hen.

Vil ufarliggjøre samtidsmusikk Med Frank Zappa på repertoaret og studenter fra Griegakademiet i ensemblet, ønsker BIT20 å svekke det de mener er et ufortjent rykte. Tekst: ADRIAN BROCH JENSEN Foto: HANNE KRISTIN LIE

mper.

sjoner om skillet mellom virkelighet og fantasi. – Museet skal være kritisk og egge folk til å stille spørsmål ved det de ser, sier Von Achen. Når ut til flere Ifølge rådgiver Høyer jobbes det med å kommunisere det store kunnskapsnivået på Universitetsmuseet til en større gruppe enn bare de som driver forskning. Han forklarer at det i dag stilles andre krav til formidling av kunnskap enn det som var vanlig før. – Man skal ikke lenger bare formidle med hodet, men også med hjertet, sier han. For Høyer er det viktig å få frem at museene har mye å tilby. – Dagens museer er ikke bare for dem som driver med forskning. De er for alle som ønsker å hente inspirasjon og lærdom, sier han.

DOKTOR PROKTORUTSTILLING

• Utstillingen varer fra 8. februar-5. mars. • Holder til i Østre skostredet 5-7. • Sted: De kulturhistoriske samlinger, Haakon Sheteligsplass 10. • Produsert av Aschehoug forlag.

– Samtidsmusikk har et rykte på seg for å være vanskelig å forstå. Dette synes vi er ufortjent, sier Trude Bruket. Hun er daglig leder for BIT20 Ensemble, et av Nordens ledende samtidsmusikkensembler, og forklarer det hun beskriver som hovedkjernen for den kommende helgas konsert. – Vi vil gjøre musikken mindre farlig, noe vi også har forsøkt ved tidligere konserter med BIT20. Førstkommende lørdag vil ensemblet, i samarbeid med studenter fra Griegakademiet, ta for seg komposisjoner av musikklegenden Frank Zappa, samt en av hans store forbilder: Edgar Varése. – I Bergen er Zappa lite fremført, og for kjennere vil det bli ekstra interessant å få oppleve linken til den mindre kjente Varése, forteller Bruket. Gjennom hele livet var Zappa en dedikert fan. De snakket så vidt over telefon, og Varèse inviterte den unge entusiasten hjem til seg, men de møttes aldri. Zappa skrev blant annet en len-

BIT20 OG GRIEGAKADEMIET

• BIT20 er et samtidsmusikkensemble dannet i 1989. • Baldur Brönnimann er kunstnerisk leder og hoveddirigent. • Han startet opp samarbeidsprosjekt med Griegakademiet (GA) i 2011. • I år deltar 30 elever fra GA. • BIT20 har bestilt og urfremført nærmere 100 verk, samt medvirket på 23 plateinnspillinger. • Driver også med moderne musikkteater, opera og dans. • Kammermusikkgruppene BIT20 Jugband, BIT20 Duo og BIT20 Percussion er integrert i ensemblet. • Lørdag 16. februar holdes konserten på Bergen Kjøtt.

gre artikkel i Stereo Review i 1971, for å prøve å gjøre komponisten mer kjent. Skummelt samarbeid For studentene ved Griegakademiet er samarbeidet med BIT20 en sjelden og verdifull opplevelse. – Dette er en forsmak på livet som musiker. Å spille med erfarne musikere gir en stor inspirasjon. Samtidig er det temmelig skummelt, sier Line Tvedt, som studerer samtidsmusikk ved Griegakademiet. Hun legger til at det er en spesiell opplevelse å sitte ved siden av lærerne sine og spille. – Dette er også en gyllen mulighet til å knytte kontakter i et profesjonelt musikkmiljø, som er noe av det viktigste en gjør som musiker, sier Tvedt.

Dragning til dirigenten Tvedt var med i 2011, da samarbeidsprosjektet startet. Den gang fikk BIT20 ny dirigent og kunstnerisk leder med en forkjærlighet for utvikling av unge, framtidige musikere. Dirigenten heter Baldur Brönnimann, og etterlot seg den gang et kraftfullt førsteinntrykk. – Jeg fikk en dragning til ham med en gang han åpnet munnen. Det var veldig lett å ta til seg alt han sa, forteller Tvedt. I år har samarbeidet vokst til å inkludere 30 studenter, i tillegg til BIT20. Produsent ved Griegakademiet, Olav Tveitane, påpeker viktigheten av å få samlet linjene ved instituttet. – Det er sjelden vi klarer å integrere jazz og klassisk, og ikke minst får stablet på beina et så stort orkester. Dette er en vinnvinn-situasjon, siden ensemblet får muligheten til å spille komposisjoner de ellers hadde vært for få til.

Dette er en forsmak på livet som musiker Line Tvedt, student ved Griegakademiet.

Tveitane forteller videre at samarbeidet så langt ser lovende ut, og at en gjentakelse av sammenslåingen mellom linjene er sterkt ønskelig. – Dette er imidlertid vanskelig grunnet ulike undervisningsopplegg, legger han til.

13. februar 2013

STUDVEST

KULTUR

Handelstandens eller kjærlighetens dag? Studvest tar tempen på valentinsdagen. Vi har spurt ni mannlige studenter om deres meninger og erfaringer knyttet til den populære kjærlighetsdagen. Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG og MADELEINE JOYS ANDERSEN Foto: JIN SIGVE MÆLAND

1. Hvorfor bør man eller bør man ikke feire valentinsdagen? 2. Hva er din verste eller beste valentinsopplevelse? 3. Hva er det første du tenker på når du hører ordet valentinsdag?

SIMON OLSEN, ØKONOMI, KJÆRESTE

TORGEIR BLESVIK, FYSISK OSEANOGRAFI, SINGEL

MARKUS KLEPPE, ØKONOMI PÅ BI, SINGEL

HANS EKEROLD, JUSS, SINGEL

HAAKON STAURI BEGBY, JUSS, KJÆRESTE

DANIEL KJELBY, MEDIEVITENSKAP, KJÆRESTE

LARS HAAVI, BIOLOGI, SINGEL

JØRGEN SKALMERUD, JUSS, KJÆRESTE

CHRISTIAN UTIGARD, LITTERATURVITENSKAP, SINGEL

1. Det er greit å ha en dag som er viet til den du er glad i, litt det samme som med morsdag og farsdag. 2. Har ikke så mange valentinsopplevelser, men jeg er veldig glad for at kjæresten min er i byen nå. Det verste er at hun drar hjem på valentinsdagen. 3. Hjerter!

1. Det kommer litt an på, men du bør feire hvis det har en betydning for deg og når du har noen å feire dagen med. 2. Ingen verste minner, men det mest spennende minnet var å få valentinskort fra en ukjent. 3. Rødt hjerte med konfekt inni, og blomster med kort.

1. Har ikke så mange sterke meninger, men det er helt greit at man vil feire. 2. Vanskelig å si, pleier ikke å gjøre så mye ut av det, så det er ikke noen opplevelser som skiller seg ut. Bortsett fra at jeg har fått kort noen ganger. 3. Sjokolade i en hjerteboks.

1. Jeg har ikke noen voldsomme meninger om den dagen, jeg føler det er opp til hver enkelt. 2. Jeg har ikke noe forhold til dagen, men hvis jeg skulle feiret ville jeg tatt med meg en jente opp på Fløien eller en annen fin fjelltopp. 3. Kjærlighet. Date.

1. Synes det er fint å gjøre stas på sin kjære, og ha en spesiell dag for dette. 2. Dette er mitt første år med kjæreste på valentinsdagen, så i år blir den beste. Vi skal på kino og se «Les Miserablés». 3. Stort hjerte med «jeg er glad i deg» på.

1. Har ikke et veldig forhold til dagen, men pleier å feire nå som jeg har kjæreste. 2. Vi hadde en valentinsfest i fjor for både single og par som var veldig kjekk. 3. Kjærlighet. Gaver og sjokolade.

1. Hvis man har kjæreste er det en fin anledning til å feire, men det er en klissete feiring. Særlig hvis man er singel. 2. Vet ikke. Har ikke noen særlige minner, men pleide å lage en bedre middag da jeg hadde kjæreste. 3. Hjerter, faktisk. Amerikansk.

1. Jeg og kjæresten har ikke feiret på grunn av det kommersielle, men vi pleier å feire årsdagen vår som er 15. februar. 2. Vi laget kort på barne- og ungdomsskolen, men det var ikke så spesielt. 3. Ikonene og symbolene. Hjerter, roser og alt annet vi ser på TV.

1. Dagen er ganske amerikanisert, så derfor er jeg ikke så for feiringen selv om den sikkert har lange historiske røtter. Det er en dag for handelsstanden, ikke for kjærligheten. 2. Jeg har ikke feiret, så jeg vet ikke helt. 3. Rosa hjerter og Amors piler. Amerika.

STUDVEST

13. februar 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD Indiepop

ANMELDELSER

«Hanens Død» «Waiting For Something To Happen» Veronica Falls (Slumberland/Import)

Fra indie-boller til shoegaze-burritos

Veronica Falls fra London havnet innenfor hos de rette musikkfolkene etter den selvtitulerte og CD Bluegrass

kritikerroste debuten i 2011. Siden den gang har kvartetten blitt litt mykere i kantene og spiller litt mer forsiktig på gitarene sine, men essensen er den samme. Det er fortsatt velspilt shoegaze med vennlige nikk til 60-tallets popmusikk. Melodiene står i fokus med lite annet akkompagnement enn trommer, bass og den alltid tilstedeværende gitaren. Det synges om ung kjærlighet på søtt og friskt vis, men samtidig berører tekstene denne berømte kjed-

somheten som alle hippe mennesker pines av. Enkelte numre er rett og slett nydelige, som for eksempel tittelsporet «Waiting For Something To Happen» og «If You Still Want Me», der sistnevntes vokaldialog går rett til hjerterota. Andre spor det er verdt å nevne er «Tell Me». Eller var det «Broken Toy»? Mon tro om det ikke var «Buried Alive»? Eller kan det ha vært...? Det er nettopp her problemet ligger: Selv etter flerfoldige – riktignok hyg-

gelige – gjennomlytt, sliter jeg fortsatt med å skille låtene fra hverandre. «Waiting For Something To Happen» lyder tidvis veldig oppskriftsbasert. Samtlige 13 spor, med unntak av ett, starter med et gitarriff. Deretter kommer de kule og smått apatiske vokalene inn i verset. Så er det refreng. Det må understrekes at det hele tiden er snakk om veldig fine gitarriff, vers og refreng, og det er ingen tvil om at guttene og jentene i Veronica Falls er begavede

låtskrivere. Det er imidlertid lite som stikker seg ut ved hver sang når de presenteres i et helhetlig albumformat. Sporene drukner litt i hverandre, og jeg merker et savn etter noe gjenkjennbart og unikt som skiller dem. Veronica Falls vil gjøre lurt i å kikke litt opp fra indiepop/shoegaze-kokeboka iblant, og heller lete fritt i den musikalske krydderhylla. MARIANNE TØRAASEN

«Recipe» Julie and the New Favorites (Just for the records/Musikkoperatørene)

Avhengighetsskapende

Selv om Bluegrass som sjanger langt fra er min favoritt, er det noe meget forlokkende med de-

butplata til Julie and the New Favorites. Fra første sekund får vi høre Julie Moe Sandbøs skjøre og vakre stemme som siden blir akkompagnert av dempet banjospill, samt en gitar som gir assosiasjoner til Magnet. Her ligger nok noe av det som gjør «Recipe» til en så lyttervennlig plate for min del. I tillegg til å tangere country og folk har den nemlig også låter med pop-kvaliteter som virkelig fenger. Leder for Norges største bluegrassfestival, Dagfinn Pedersen, kaller låtene

jeg sikter til for moderne bluegrass og påpeker samtidig at bandet behersker, med den største selvfølgelighet, mer tradisjonelt materiale. Et eksempel på dette er «Heading Home» hvor medlemmene virkelig får vist sine musikalske talenter. Soloene er som de villeste berg-og-dal-baner uten å bli for lange og «skrytete». Låtens heseblesende tempo er en av flere friske pust på en tilfredsstillende variert plate. «I’ll Get There» er nok et eksempel på at bandet noen ganger

beveger seg mot flere sjangere. Her er det nærmest banjoen alene som røper at dette ikke er en tradisjonell pop-låt, og en meget vakker som sådan. Plata som helhet har òg et umiskjennelig slør av Amerika. Bandets medlemmer har bakgrunn fra jazzlinjen i Trondheim, og inspirasjonskildene Alison Krauss og Bill Monroe, skinner gjennom på flere av låtene. Grunnen til at plata ikke får toppkarakter, er at den godt kunne ha vært noe kortere. Selv

om brorparten av låtene glir over i hverandre på sømløst vis og utfyller hverandre, er det likevel er par som er litt for like. Som helhet er uansett «Recipe» en strålende debutplate fra en gjeng meget dyktige musikere. Julie and the New Favorites har klart å lage en avhengighetsskapende plate, selv for en som ikke er fan av sjangeren de operer i. ADRIAN BROCH JENSEN

«What’s Life Without Losers» Mikhael Paskalev (Pretty Boy Floyd/Universal)

CD Indiepop

Skitten gutt

Mikhael Paskalev albumdebuterer i god stil. Som en leken stuing

av Mamas and the Papas, The Beatles og Ray Lamontagne, behersker han og bandet det meste. Og heldigvis, da det blir i overkant sukkersøtt, dukker det opp én og annen gitar som høres utstemt og jævlig ut. Jævlig bra altså. Noen her har forstått noe Jack White også forstod i sin tid: Obskurt og skittent kan òg være fint. Det som gjør at Paskalev skiller seg ut i indie-mengden er i stor grad hans meget spesielle stemme og hans meget spesielle

band. Ingen poplåt høres helt ut som en helt vanlig poplåt når den fremføres av Paskalev-orkesteret. Akkurat idét et spor står i fare for å avfeies som sengekantmusikk introduseres det noe nytt. Dynamikken er det dermed ikke noe å utsette på. Som en svale skiftes det retning uten å mukke, og som en sleip fisk er det til tider vanskelig å helt få tak i låtene. Det kreves et par gjennomlytninger, men det blir til gjengjeld ingen gjennomlytning til besvær.

Svært sjeldent vil du høre Paskalevs vokal uten backingen av en korjente. Om det gjør noe? Neida. Det blir et særpreg det og. Kanskje vil bulgarer-sunnmøringen finne på noe nytt ved neste utgivelse, men foreløpig fungerer dette. Det er mange høydepunkter på dette albumet. Foruten den obligatoriske ompa-indielåten «I Spy», finnes «I Remember You» og «Jailhouse Talk», som overgår den førstnevnte. Ved siden av de mange høydepunktene finnes det

omtrentlig to gjespespor: «Hey Joseph» og «Only You». Resten av albumet er langt fra perfekt, men det er heller ikke noe å måle musikk etter. Dette fungerer i lange baner. Det er bare å dra på seg buksa og komme seg ut på turné for denne karen, for nå er absolutt materialet på plass. Spennende blir det òg å se hvordan dette løses i en livesetting. For albumet er absolutt noe å leve opp til. PÅL KVALNES

Studvest anbefaler NETTSIDE

BOK

uglybelgianhouses.tumblr.com

«Boktyven» Av: Martin Zusak

AKTUELL: Du trodde kanskje humor basert på hus var forbeholdt arkitektstudenter? Vel, det kommer tumblren Ugly Belgian Houses til å gjøre noe med. Konseptet er enkelt: En misfornøyd belgier samler sammen bilder av arkitektoniske makkverk fra hjemlandet (det er mange av dem!) med sarkastiske kommentarer til. Resultatet er overraskende underholdende og vanedannende. MARIANNE TØRAASEN

TIDLØS: Den unge boktyven Liesel Meminger mister på tragisk vis sin lillebror og blir like etter plassert i fosterfamilie rett utenfor München. Med andre verdenskrig som bakteppe og døden som forteller griper Zusak leseren med fast hånd og geleider oss gjennom en fargerik og varm, men ikke minst sørgmodig historie, båret frem av rike, levende og troverdige karakterer i Himmelgaten. En sterk bok som jeg har lest mer enn én gang. INGELIN MOLTU FRÆKHAUG

FILM Django Unchained Regi: Quentin Tarantino

AKTUELL: Quentin Tarantinos nye film innfrir høgt akkumulerte forventingar. Mesteren sine sedvanlege element er på plass (djevelen er i detaljane). Det er originale pastisjar over filmhistorien (her: spaghetti-western med slaveriet som bakteppe), subtile referansar til andre filmar (mellom anna «Inception»), eit eminent skodespelargalleri (Samuel L. Jackson er ekstraordinær), og eit deilig blodbad kopla med strålande humor. Alt i alt ei høgst Tarantino-esque oppleving. Nærare tre timar flyg som ein vind, utan eit dødpunkt! SONDRE ÅKERVIK

Følg med på www.studvest.no

Machine Birds på Landmark, lørdag 9. februar.

Landmark-åpning, lørdag 2. februar

Datarock på Kvarteret, fredag 1. februar

Studvest @studvestno Facebook/studvest

ÅPNINGSTIDER

UKESPROGRAM

man-ons

11:3 0 - 01: 0 0

tor-fre

11:3 0 - 0 3 :3 0

lør

17:0 0 - 03:30

søn matservering

åpent når filmvisning 11:3 0 t i l 21: 0 0 alle hverdager!

SJEKK UT FULLT VÅRPROGRAM PÅ KVARTERET.NO!

STUDVEST

13. februar 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Pose til besvær Som deltidsansatt student i bokhandel er jeg ute for diverse merkelige spørsmål og situasjoner på en uke. Enkelte ting går igjen, andre ikke.

Kort prat med studentsenterkatten Avdeling for Uetisk Dyreforskning ved UiB har i disse dager gjort et massivt gjennombrudd i sitt arbeid for å forstå huskattens kommunikasjon. Seniorforsker, Maja-Jannicke Aust-Undset, har i disse dager utviklet apparatet «Maximus Pussy Interpreter 2013», en liten og håndholdt maskin, som kan oversette kattens kommunikasjon til norsk. I stedet for å snakke med den dørgende kjedsommelige seniorforskeren, har Baksnakkredaksjonen knabbet apparatet fra avdelingen for å teste det på «Studentsenterkatten», et dyr som til stadighet sniker seg inn på Studentsenteret. Vår journalist finner omsider katten sittende på bakenden mellom bokhyllene inne på den nesten konkursrammede bokhandelen Studia i første etasje. – Å helvete. Ikke faen om du løfter meg nå. Har nettopp satt meg til her, sier katten og myser med et par gulbrune øyne. Vår journalist er litt forbauset over kattens krasse tone, men forsøker å få i gang en samtale med katten. – Om jeg kommer hit ofte? Hva faen? Sjekker du meg opp? Du har ikke engang klødd meg på magen før du vil bolle kat-

teskinnet. Sånne som deg… Å, helvete ja. Akkurat der. Baksnakkredaksjonens journalist har på dette tidspunktet gitt opp forsøket på smalltalk og gått rett inn for baksiden av kattens høyre øre med to fingre. Katten ser ut til å sette pris på dette og journalisten tar sjansen på å trekke tilbake hånden. – Greit, greit, greit. Jeg gir deg åtte minutter på seminarrom E. Ikke et minutt over. Går det ett jævla minutt over skal jeg hugge tak i snabelen og sparke den med bakpotene så hardt jeg føkkings kan. Da skal jeg love deg at det ikke blir allværsjakkemus på deg engang, sier katten med smale øyne. Det går opp for journalisten at katten kan ha misoppfattet hensikten med tilnærmelsen og forsøker derfor å endre samtaletema. Å holde oppmerksomheten til katten viser seg derimot å være lettere sagt enn gjort. – Hva kan jeg si? Jeg forsøker bare å få dagene til å gå. Sniker meg inn, blir kastet ut, og sniker meg inn igjen. Jeg har blitt jævla god på det nå. Å, fytti helvete som jeg digger sånne cordfløyelsbukser. To sekunder. Skal bare bort og gni meg på den leggen der.

Quiz

STANDUP KLUBBKVELD

with

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Anthony Hill

RIS ENTP STUD DAGER ONS 0,10

VIDAR HODNEKVAM

+ flere

LIVE STANDUP HVER ONSDAG OG FREDAG 130,PÅ RICKS 150,DØRENE ÅPNER: 20.00

www.standupbergen.no

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

LØRDAG 23. MARS

KL 20.00

NB! NB! MERK NY TID!

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

Katten er borte om lag to minutter før kommer slentrende tilbake og slenger seg ned på ryggen. Etter å ha slikket seg på brystet i noen sekunder ser den opp på journalisten igjen. – Å ja. Det var deg ja. Skulle bare … Sleike meg på ... Jeg har aldri måttet forklare dette for noen før. Har du noe hyssing? Vår journalist sjekker etterrettelig lommene sine og slenger ut litt lommelo på gulvet. – Hva faen er det der? Lo? Hva … Vinden tar tak i loet og trekker det langs gulvet. Dette får katten til å skyte fart mellom reolene og glemme alt annet. Uheldigvis for katten har loet nå forsvunnet under en av hyllene. Katten ligger nå på siden og vifter febrilsk med potene for å nå loet. – Morrapulte lo. Kom hit, din lille dritt. Jeg skal tygge deg i fillebiter og gulpe deg opp på teorikapitler om sosial mobilitet. Måtte Johs Hjellebrekke radbrekke bestemora di. En av butikkmedarbeiderne på Studia finner det best løfte opp katten og ta den med seg ut igjen. Intervjuet er dermed over.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

nights

ONSDAG 16. JANUAR

Noen situasjoner (håper jeg) jeg bare

www.ricks.no

Det er altfor trangt på avdelingen for nyfødte, mener barneombud Anne Lindboe. – Akkurat passe, ifølge Jimmy Savile.

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

OMFORLADELS

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Martine Markussen

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Malin Breidvik

Jarle Hovda Moe

Henrik Flø Reisænen

Anders Helgerud

Lindis Åse

Fotoredaktør

Grafi sk utforming

Hanne Kristin Lie

Jonas Tjeldflaat

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Hedvig Elisabeth Andersland

Andreas Kleven Rasmussen

Hilde Arnesen

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

Turi Reiten Finserås

Tomasz A. Wacko

Lars Måseide

Kristine Turøy

Sesilie Bjørdal

Vera Gomes

Hanne Cecilie Særte

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Data- og nettansvarlig

Julie Elise Hauge

Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Catrine Kooyman Krogseth

Aleksander Karlsen Camilla Rysjedal

Illustratører

Jonas J. Eian

Daglig leder

Simen Langeland

Tord Litleskare

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes Anita Løkken

Ofte føler jeg meg som en deltidspsykolog der kunden forventer at jeg skal ha et svar på alt. Gjerne på hva man kan gjøre med gikta, eller hvilken penn som vil gi best resultat på ex.phil, for kunden har ikke hatt tid til å lese. Festingen var viktigst. Jeg kan jo gjerne bli med om jeg vil. Enkelte ting går igjen. Det vil alltid være noen som klager på prisen, og det vil alltid være flertallet som gir meg skylden. Jeg velger ikke hva ting skal koste, og jeg

kan ikke gi deg rabatt bare fordi du har lyst på den. Jeg undrer meg stadig over hva som gjør at folk mener de skal få rabatterte varer bare fordi de mener varen er for dyr.

En annen ting som er en evig diskusjon for oss bak kassen, er de som høylytt gir uttrykk for at de ikke ønsker å betale for posen. Enten med et høyt sukk eller en kommentar àla «det er da voldsomt så gniten du er, da». Nei jeg er ikke det, pengene går ikke i min lomme. Og den ene kronen posen betaler er en av veldig mange poser som blir solgt den dagen, som ender opp som en fin sum i enden av dagen. Noen tar en spansk en, og sier de ikke vil

ha pose. Så betaler de og plutselig vil de ha posen likevel. Men når jeg spurte tre ganger rett før du trakk kortet trengte du ikke pose.

Og dessuten, om du har råd til å kjøpe varer du egentlig ikke har behov for til mange hundre kroner, har du råd til å betale den kronen for posen også. For det er ikke vi bak kassen som har valgt at posene skal koste penger, det er kjeden. Ta det opp med de.

Og du kan jo alltids bruke den til å samle

boss i når du kommer hjem. Poser er alltid et manko når leiligheten skal ryddes.

STUDVEST studvest@uib.no

kommer til å oppleve en gang. Som barnet som tisset på gulvet mitt. Moren var opptatt med å skjelle meg ut fordi det skjedde, for så å storme ut med ungen og la meg være igjen med dammen.

Kulturjournalister Pål Kvalnes Adrian Broch Jensen Ingelin Moltu Frækhaug Madeleine Joys Andersen Anne Sofie Bergvall

Nyhetsjournalister

Miriam Olsen

Kim Arne Hammerstad

Ingelin Bergvall

Nora Lindtner

Marianne Tøraasen

Anne Rokkan

Trine Epland

ONSDAG: Studentersamfunnet: Kunstens samfunnsrolle Kvarteret, 1800.

13. februar – 20. februar

Quiz m/ Jan Arild Breistein Café Opera, 2100.

Friday Vorspiel med Anthony Hill Finnegan’s Irish Pub, 2000. Kvarteret, 2000.

TYSDAG:

ONSDAG:

SCENE:

DNS, til 11.05.

Pippi Langstrømpe

Ole Bull scene, til 21.03.

Bjarte Hjelmeland – Gu kor gøy!

DNS, til 02.03.

Et dukkehjem

Rick’s, til 23.02.

Margot får besøk

Studio Bergen, til 16.02.

Carte Blanche: Yasgur’s Farm

DNS, til 16.02.

Mørketid

DNS, til 16.02.

Førstereis

Biblioteket Bar i Kjøttbasaren, 2000.

Onsdags Herrene

Cafe Opera, 2000.

Operamints: JazzSnop

Kvarteret, 2000.

The Sound of Jazz to Come

Litteraturhuset, 1900.

Bok&Storting

Kvarteret, 1800.

Stueren husmorporno

Apollon, 1800.

AKKS presenterar: Rocke-Bingo

Chagall, 2100.

Bergen Bonanza

Kvarteret, 1900.

Overbefolkning: Vårt største problem - og vårt største tabu

Kvarteret, 1800.

Studentersamfunnet: Ivar Aawesome

Mikromandag

Shattered Society + Ashowa + Abode Hulen, 2200.

Aura Noir + support: Vinterbris Kvarteret, 2230.

Bergen Filmklubb: Solaris Kvarteret, 1900. Cafe Opera, 2330.

LAURDAG:

SØNDAG: MÅNDAG:

Aspendos Café, 1800.

Backgammonturnering

Litteraturhuset, 1400.

Signe din søndag

Rick´s 2355.

U2 Experience

Café Opera, 2330.

Club Eliassen med DJ Slugg

Østre, 2200.

EKKO klubbscene

Kvarteret, 2100.

Grandma’s Teaparty og Brighton

Hulen, 2100.

PopOut (DJ)

Kosmo, 2000.

Bare Moro Impro

Grieghallen, 2000.

Kaizers Orchestra

Bergen Kjøtt, 2000.

BIT20 & Griegakademiet - Zappa

Grieghallen, 2000.

The Show Must Go On

Nobel Bopel, 2000.

Utstillingsopning: «Et annet sted» av Frida Maureen

Klubbmisjonen

Nanovitskap ved UiB – om forsking og utdanning Naturhistoriske samlinger, 1930.

Operamints / Poesidigg ved Henning H. Bergsvåg Café Opera, 2000.

criMePRO Chagall, 2000.

Inside Quiz Inside Rock Café, 2100.

TORSDAG: Studentersamfunnet: Islam i Norge Kvarteret, 1800.

Rådhuset: Løsningen bak styret Litteraturhuset, 1900.

Hvorfor vegetarianer? Kvarteret, 1900.

Quiz m/ Anthony Hill Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2000.

Stein Urheim & Mari Kvien Brunvoll duo: Release party «Daydream Twin» Chagall, 2000.

Open scene Kvarteret, 2000.

Up & Coming: Ramasjang, Curly Tankard og Nukes of Hazzard Kvarteret, 2100.

Torsdagsrockjubileum: Casiokids + Stöv + Ole Torjus Hulen, 2200.

Jam Session ved HP Gundersen Café Opera, 2200.

FREDAG:

Johanneskirken, 1800.

Studentes Spillforening

Café Opera, 1900.

Quiz m/ Jan Arild Breistein Bergen Filmklubb: Jurassic Park

USF Verftet, 1900.

Filmklubben HUFF: Chihiro og heksene

Kvarteret, 1900.

UTSTILLING:

Anne-Gry Løland: Overstrykninger Galleri Format, 24.02.

Ine Harrang

S12 Galleri og Verksted, til 10.03.

Magne Vatneødegård: Malerier og monotypier Galleri Allmenningen, til 10.03.

Plastic Reef av Maarten Vanden Eynde Hordaland kunstsenter, til 10.03.

Project Pripyat

Bryggens museum, til 07.04.

Doktor Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes De Kulturhistoriske samlinger, til 05.05.

Sko

Bryggens museum, til 14.05.

BIGBANG USF VERFTET LØRDAG 6. APRIL

USF VERFTET TORSDAG 4. APRIL

USF VERFTET 9. MARS

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

GARAGE 23. FEBRUAR

BJØRN BERGE

GARAGE 1. MARS

USF VERFTET 6. MARS

LOGEN TEATER 15. MARS

STEFAN SUNDSTRÖM

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901