Studvest 2013 01

STUDVEST Kommentar

Eksperten

Anmeldelser

ANDERS SÆTRA

KVINNEKAMP

STORSLÅTT EPOS

– Digitalisering på overtid

Stemmerettsjubileum

«Les Misérables» inntar lerretet.

SIDE 3

SIDE 16

ONSDAG 16.01. Nr. 1, 2013 Årgang 69 www.studvest.no

m m agas inet

Det er ikkje stor

leiken

SIDE 29

Tvinges til å velge

det kjem an på

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

NYHET

DYRERE Å TRENE SiB hever prisen på trening med 120 kroner. Trond Fredriksen er en av de som velger bort SiB. SIDE 7

• Louise Hamran Myklebust måtte hoppe av masterstudiet for å få ektemannen Jamal til Norge, fordi hun ikke klarte å tjene nok penger som student.

• En foreslått endring i utlendingsforskriften vil gjøre det enda vanskeligere for studenter som ønsker å bli gjenforent med utenlandsk partner. SIDE 4-5

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

KULTUR

STERK FRIVILLIGHETSÅND

De frivillige mener Bergen aldri hadde hatt et så bra kulturtilbud om det ikke hadde vært for dugnadsånden blant studentene.

SIDE 24-25

2

16. januar 2013

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Yvonne Røysted

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Sondre Åkervik

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Anders Sætra Fotoredaktør: Jin Sigve Mæland Kontakt oss på studvest@uib.no

Leder. Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Sitert.

Jeg forventer en forskjell mellom Ap og Frp i asylpolitikken. Valgforsker og mangeårig Ap-stemmer Frank Aarebrot truer med å være hjemmesittende under neste valg, som en

Foto: BJØRN ERIK PEDERSEN

protest mot Aps asylpolitikk. (BT)

Politikken trenger unge mennesker som vil noe. Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG, mener ungdomspolitikerne bør få større

Smaken av ansvarsfraskrivelse En nedkorting av fadderuken vil ikke forandre på fyll og rør i bybildet. Det eneste UiB kan oppnå er at ansvaret tilskrives noen andre. Nok en gang rasles det med sablene for å endre på fadderuken. Fem dager med fyll og fanteri skaper alltid debatt, og mange universitetsansatte mener det er på høy tid at noe gjøres for å verne om Universitetet i Bergen (UiB) sitt rykte. Denne gangen er det universitetsstyret som skal ta stilling til om fadderuken bør bli fadderdagene. Det er, som vi skriver i denne utgaven av Studvest, foreslått å korte uken ned til to eller tre dager. Den største bekymringen ser ut til å være UiBs rykte. Fadderuken har åpenbart sine

Foto: DMITRY VALBERG

innflytelse. (VG)

svakheter. Hvert år kommer historier om ulike ordensforstyrrelser, politi som må kjøre hjem stupfulle studenter, og andre ting som helst ikke bør assosieres med universitetes idealer.

Det er fullt forståelig at UiB ønsker å verne om omdømmet. Det er mye vanskeligere i Bergen enn i for eksempel Oslo, der bykjernen er så stor at studentene ikke blir synlige på samme måte som her. I Bergen er de fleste som bor i nærheten av sentrum klar over at hva medio august betyr: Gater fulle av dansende vikinger, togakledde blondiner og høylytte BI-studenter. Løsningen er likevel ikke å

korte ned fadderuken. Det er lite trolig at tilstanden vil endre seg nevneverdig hvis fakultetene bare får lov til å bruke to eller tre dager i universitetets navn til å ønske studentene velkommen med fest og moro. Det eneste som forandrer seg er at UiB får mulighet til å fraskrive seg ansvaret.

Heller enn å velge den enkleste løsningen – en nedkorting av

fadderuken – bør universitetsstyret se på hva de kan gjøre for å forbedre innholdet. Som Magne Seierslund, studentrepresentant i universitetsstyret, sier til Studvest, blir man ikke kjent med hverandre av å ligge i hver sin grøftekant og spy. Den eneste måten å bli kjent på er ikke over en dram.

Innholdet kan med fordel varieres mer. Det kan bli flere kulturelle innslag, og det kan bli flere aktiviteter på dagtid. Uansett er de fem dagene de fleste fakultetene har i dag nødvendig for å gi folk mulighet til å bli skikkelig kjent med hverandre. For en 19 år gammel student som skal ut i verden før første gang vil det være vanskelig nok å bli integrert i et miljø som det er, om ikke UiB skal halvere fadderuken også.

Det er viktig at universitetsstyret lytter til studentene i denne saken. Det er vi som har kjent fadderuken på kroppen, og kan gi innsikt i både positive og negative erfaringer. Selv om vi kanskje ikke viser oss fra vår beste side ved semesterstart, er vi voksne mennesker som det er verdt å lytte til.

Nestleder.

Studvest trenger nye medarbeidere. Hvis du liker sur kaffe, nedprioritering av studiene og å bli kjeftet på hver uke, så anbefaler vi deg å søke.

Jeg hylte av glede, så ble jeg kjempesvimmel og måtte legge med ned igjen. Jeg måtte til og med slukke lyset. Cecilia Brækhus var sengeliggende med influensa da hun ble kåret til «Årets navn» under Idrettsgallaen. (BT)

Har du stemmerett når du er 18 år, må samfunnet også ha tillit til at du kan omgås alkohol på en god måte. Frp-nestleder Per Sandberg vil la

Jeg er proppfull av begrensninger. «Hver gang vi møtes»-aktuelle Ole Paus er ikke komfortabel med å synge på engelsk. (TV2)

Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Foto: BAMBLE KOMMUNE

18-åringer kjøpe sprit. (Dagbladet)

Uken som gikk. Etter juleferien har det kommet et nytt bygg på Høyden. Enn så lenge er studiefreden bevart, men 21. januar åpner den midlertidige plasseringen av Møhlenpris skole.

STUDVEST

16. januar 2013

STUDVEST.no/meninger

3

Kommentar. UiB har omsider startet et prosjekt som skal fornye undervisningen. Det er på høy tid, men det vil neppe forandre mye med det første.

Bedre sent enn aldri ANDERS SÆTRA Nyhetsredaktør

DigUiB lyder navnet på prosjektet som skal gjøre undervisning og læring ved Universitetet i Bergen (UiB) mer moderne. Det kommer ikke en dag for sent - faktum er at mange av forelesningene ved universitetet er forbausende like det de var for mange tiår siden. Med unntak av PowerPoint, som mange vil mene har vært en forbannelse heller enn et fremskritt. DigUiB skal blant annet se på podkasting av forelesninger, utvidelse av antall pensumbøker og artikler på nett, og muligheten for å innføre PC på eksamen. Det er ikke noen teknologisk revolusjon UiB har begynt på, men snarere et forsøk på å hente inn den tapte tiden. Teknologien ligger klar – det har den gjort i årevis allerede – det er bare for universitetet å finne ut hvordan de kan benytte seg av den på en hensiktsmessig og ikke altfor dyr måte. Dessverre vil trolig prislappen ha mye å si for hvilke tiltak som iverksettes. Podkasting av forelesninger er omstridt blant vitenskapelig ansatte. Mange tror at enda færre studenter vil gidde å ta turen til auditoriet for å høre de snakke, hvis de uansett kan se forelesningen i opptak senere. Den bekymringen er kanskje velfundert, men det er fortsatt ikke en god nok grunn til å droppe podkast. Å stoppe et fremskritt som kan komme mange studenter som av ulike

I disse dager Hver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

grunner ikke kan gå på forelesning til gode på grunn av foreleseres frykt for glisne saler, er ikke et argument som hører hjemme i høyere utdanning. Dessverre vil effekten av slike podkaster avhenge av foreleserens evne til å formidle stoffet. De fleste som har studert ved universitetet vet forskjellen på en foreleser som gir deg inspirasjon, og en som gjør at du mister all motivasjon. Et opptak av en dårlig forelesning er like verdiløs som den opprinnelige forelesningen. Samtidig vil det gi universitetet muligheten til å spare på forelesninger gitt av ansatte som skiller seg ut som spe-

sielt gode. Hvis en professor har holdt et glitrende kurs i mange år, vil det være tåpelig å ikke sørge for at de beste og viktigste forelesningene gjøres tilgjengelig for senere kull når

sannsynligvis helt i starten av en utvikling. Det tar tid å endre en kultur som har fått feste seg over så lang tid, men det vil ikke overraske meg om studenter flest om noen år

Et opptak av en dårlig forelesning er like verdiløst som den opprinnelige forelesningen professoren går av med pensjon, eller av andre grunner forsvinner fra UiB.

foretrekker å lese på en skjerm fremfor å drasse rundt på tunge bøker.

Mye av pensumlitteraturen som brukes ved UiB ligger allerede tilgjengelig på nett. Faktum er likevel at de fleste studentene foretrekker å ha papirutgaven fremfor å lese på en skjerm, men her er vi

Bruk av PC på eksamen er kanskje en større utfordring. Det er en formidabel logistikkoppgave å få 14 000 studenter ved UiB gjennom eksamen hvert semester, og dersom alle disse skal bruke PC vil det bli både

dyrt og vanskelig. I tillegg øker mulighetene for å jukse dramatisk. I noen fag kan fordelen ved å bruke PC være så stor at det er verdt bryet. DigUiB vil neppe munne ut i noen fundamentale endringer i undervisningen ved universitetet, i hvert fall ikke på kort sikt. Men for enkelte fagområder kan det styrke utdanningen. UiB skal ha for initiativet – også på dette området ligger norske universiteter og høyskoler langt etter de beste.

Illustrasjon: ANITA LØKKEN

Drama om røykeloven

Blå løftebrudd

Den nye røykeloven bød på problemer for studentstedene i Bergen. Hulen var bekymret for at kravene for luftkvalitet ville sette de i dyp gjeld, i tillegg til at de hele tiden måtte passe på at gjestene ikke røyket på feil avdeling. Også Kvarteret var misfornøyde med restriksjonene de ble gitt, og lederen uttalte til Studvest at det ikke var aktuelt å kaste ut røykere som ikke overholdt reglene. Rebelskheten lenge leve. 21. januar 1998

Det er ikke bare de rød-grønne som har sviktet studentene opp gjennom årene. I 2003 ga utdanningsminister Kristin Clemet Oslo fire ganger større tilskudd enn Bergen til bygging av nye studentboliger, til tross for løfter om prioritering. Fun fact: I dag ligger dekningsgraden på studentboliger i Bergen på omtrent 12,7 prosent, mens den i 2003 var på 11,7. På ti år har altså dekningsgraden gått opp med kun én prosent. 29. januar 2003

4

16. januar 2013

NYHET

STUDVEST

UIB-ANSATT FØLER SEG KJØNNSDISKRIMINERT

Da førsteamanuensis Leiv Marsteinstredet ved Institutt for sammenliknende politikk søkte på en fast still• ing som førsteamanuensis, ble han vurdert som klart bedre enn kvinnen som ble rangert på plassen bak. De

sakkyndige som rangerte kandidatene vurderte avstanden mellom kandidatene som så stor, at de ikke anbefalte å kjønnskvotere. Likevel innstilte instituttleder Lise Rakner på at den kvinnelige søkeren skulle få jobben, skriver Bergens Tidende. Marsteinstredet føler seg kjønnsdiskriminert. – Dette minner om radikal kjønnskvotering. Det kan umulig tjene kjønnskvoteringens sak, sier han til BT.

Valgte mann over master

GA OPP STUDIENE. Louise Hamran Myklebust la vekk masterstudiene i historie til fordel for kaféjobb, fordi det var eneste mulighet til å bli gjenforent med ektemannen Jalal.

Regjeringen vil endre utlendingsforskriften, slik at familier som vil gjenforenes må tjene betydelig mer enn før. Studenter blir lidene. Tekst: MARTINE MARKUSSEN & KIM ARNE HAMMERSTAD Foto: ANDREAS K. RASMUSSEN

For å få familiegjenforening i dag må den som allerede bor i Norge kunne vise til en inntekt på minst 242 200 kroner i året. I tillegg til at du må vise til tidligere inntekt, må du også vise at du vil tjene over inntektsgrensen i fremtiden. Det gjør at studenter som er i denne situasjonen kan få studielån, og så vidt holde seg under

Lånekassens inntektsgrense. Nå vil Justis- og beredskapsdepartementet øke underholdskravet til 261 700 kroner i året. Det får velferds- og likestillingsansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO), Jorid Martinsen, til å steile. – På grunn av inntektskravet blir det en håpløs situasjon for studentene, og konsekvensene blir at de ikke får mulighet til å studere ved siden av jobbingen. Forslaget er ute på høring i disse dager, men det vil trolig gå gjennom.

– Skaper urettferdighet

Louise Hamran Myklebust var godt i gang med en mastergrad i historie, da hun måtte slutte for å få sin libanesiske kjæreste til Norge. Da hadde de allerede

fått avslag på en søknad, fordi hun manglet 10 000 kroner på inntektskravet året før. Nå jobber hun på kafé, slik at hun tjener nok til å møte underholdskravet. – Inntektskravet skaper en urettferdighet, hvor det er de som tjener mest som får famil-

studiene for å kunne få mannen min hit, ble jeg veldig demotivert. Det tar nok en stund før jeg får motivasjonen og lysten igjen. Det gikk ikke bare ut over studiene, men også psyken, sier hun. Hamran Myklebust forteller om en byråkratisk runddans som dro ut i tid og kostet mye krefter. Ektemannen Jalal møtte hun De tvinges til å velge mellom på utveksling i kjærlighet og studier Libanon tilbake Jorid Martinsen, Norsk studentorganisasjon i 2009. ien sin hit, sier hun. – Det er en utrolig lang prosPå ett tidspunkt vurderte ess. For oss gikk det tre og et paret, som nå er gift, å flytte til halvt år før vi ble gjenforent, og Sverige, fordi mulighetene er da var det bare så vidt det gikk, bedre der. Studiene håper hun sier hun. å fullføre i fremtiden, men hun vet ikke om motivasjonen kom- – Håpløs situasjon NSO har sendt et høringssvar i mer tilbake. – Etter at jeg måtte avslutte et forsøk på å påvirke i student-

ers favør. Organisasjonen vil ha et unntak fra underholdskravet for studenter, som de mener rammes unødvendig. – Forslaget var aldri ment å ramme studenter, men slik det er nå gjør det nettopp det, sier Jorid Martinsen. – På grunn av inntektskravet blir det en håpløs situasjon for studentene, og konsekvensen blir at de ikke får muligheten til å studere ved siden av jobbingen. Martinsen håper og tror politikerne ser det hun mener er en urimelig behandling av studenter. – Det er opp til politikerne hva som skjer, men jeg har tiltro til at de ser hvor uheldig denne lovgivningen er for studenter. De tvinges til å velge mellom kjærlighet og studier, sier hun.

5

16. januar 2013

NÆRMER SEG MASTER I PSYKOLOGI

NHH SENDER FLEST PÅ UTVEKSLING

med endelig frist 1. februar. Fra tidligere har Psykologisk institutt mastertilbud i arbeids- og organisasjonspsykologi, i tillegg til profesjonsstudiet i klinisk psykologi.

denter reiser ut, at majoriteten utveksler ett eller flere semester i løpet av utdanningen. I fjor reiste også 703 UiB-studenter på utveksling. Det er 40 prosent flere enn i 2008, og det er også rekord for UiB.

Arkivfoto: IDA ANDERSEN

Til høsten kan bachelorstudenter i psykologi søke seg inn på mastergrad i geI fjor reiste 439 av NHHs 3100 studenter på utveksling til utlandet. Det er flest • • nerell psykologi ved Universitetet i Bergen. Studieplanen ferdigstilles i disse dager, av alle læresteder i Norge, sett i forhold til studentmassen. Så mange NHH-stu-

Arkivfoto: IDA SKOGSTAD

STUDVEST

NEDSLITT. Selv om det har blitt gjort løpende vedlikehold av Fantoft, mener Egil Pedersen at anlegget etter så mange år vil trenge en fullstendig rehabilitering.

Studenter frykter høyere husleie SiB planlegger en fullstendig oppussing av Fantoft, men er avhengig av økonomisk støtte for at husleien ikke skal bli for høy. Tekst: NORA LINDTNER

NORSKOPPLÆRING. Jalal går for tiden på norskkurs, og håper å få seg jobb så fort det er fullført.

Rigide krav

Venstre har kastet seg inn i diskusjonen. Ingvild Boe Hornbug, sekreteriatsleder i Venstres stortingsgruppe, etterlyser større bruk av skjønn. – Vi har lenge ment at reglene om underholdskrav er for rigide, og at de slår uheldig ut, spesielt for studenter, sier Boe Hornbug. Hun legger ikke noe i mellom i beskrivelsen av kravene. – Det må være lov å bruke sunn fornuft i utlendingsforvaltningen også.

– Ikke urimelig

Justis- og beredskapsdepartementet, som behandler saken, er foreløpig ordknappe om det nye kravet, ettersom saken nå er ute på høring. – Det er for tidlig å gå nær-

mere inn på saken før den er ferdigbehandlet, sier Andreas Lorange, kommunikasjonsrådgiver i departementet. Lorange mener det generelt ikke er urimelig å stille krav ved

– Det må være lov å bruke sunn fornuft i utlendingsforvaltningen også Ingvild Boe Hornbug, stortingsrepresentant for Venstre

familiegjenforening. – Det er viktig både av samfunnsøkonomiske hensyn og av hensynet til integrering at utenlandske familiemedlemmer ikke starter oppholdet i Norge som mottakere av offentlig støtte, sier han.

FAMILIEGJENFORENING

• Tillatelse til familiegjenforening gis først og fremst til nære familiemedlemmer som ektefeller, samboere gjennom to år og barn under 18 år. • I dag er inntektskravet for å kunne hente et familiemedlem til Norge på 242.200 kroner. • Justisdepartementet ønsker nå å øke dette kravet til 261.700 kroner. • Bakgrunnen for inntektskravet er at de nyankomne skal kunne forsørges av ektefellen, og ikke av det offentlige. Kilde: UDI

De 1300 studentboligene på Fantoft ble bygget på 1970-tallet. Etter 45 år mener Egil Pedersen, administrerende direktør for Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), at det er nødvendig med en fullstendig renovering av boligene. – En total oppussing vil bli et omfattende og krevende prosjekt. Derfor er vi avhengig av å få tilskudd fra staten for at husleien ikke skal bli for høy for studentene, sier han. I fjor fikk SiB avslag på søknaden om tildeling til Fantoft. I år har de søkt igjen, og Pedersen har stor tro på at de vil få tildelt støtte denne gangen. Frykter høyere leie Til tross for at mange av studentene på Fantoft mener det er behov for oppussing, frykter de det vil føre til dyrere husleie. – Den relativt lave leien er grunnen til at så mange utvekslingsstudenter bor her. Dersom SiB øker husleien tror jeg færre studenter vil studere i Bergen, ettersom Norge allerede er det dyreste landet i Europa, sier Josefine Ha, utvekslingsstudent fra Tyskland. Hun får støtte fra Norman Krystad, som hun deler kjøkken med på Fantoft. – Det er helt klart nødvendig med renovering. Det vil ikke være et stort problem for meg med mitt norske lån og stipend, men det vil bli verre for brorparten av dem som bor her, nemlig Erasmus-studentene, sier Krystad.

På tross av at Pedersen tror at SiB vil få tildelt støtte, kan han med sikkerhet si at husleien på Fantoft uansett vil øke. – Kostnadene det vil ta å løfte anlegget opp til dagens standard vil øke leieprisene. Akkurat hvor mye, vil vi komme tilbake til. – Umoderne Et godt miljø, relativt store rom og solide møbler som det er vanskelig å ødelegge er noe den tyske studenten er fornøyd med på Fantoft. Derimot mener hun det er stort behov for nye vinduer i bygget. – På denne tiden er rommene fryktelige kalde, fordi det trekker fra vinduene, og varmeovnene hjelper lite. Ellers er alt veldig umoderne, og jeg ville ikke bodd her lenger enn mitt Erasmus-år, sier hun.

– Dersom SiB øker husleien, tror jeg færre studenter vil studere i Bergen, ettersom Norge allerede er det dyreste landet i Europa Josefine Ha, utvekslingsstudent fra Tyskland

Pedersen forteller at SiB vil rehabilitere både innsiden og utsiden av hybelbyen, i tillegg til å sette opp nybygg på det resterende tomtearealet.

6

16. januar 2013

STUDVEST

NYHET

Misjonerer uten velsignelse I lengre tid har Jehovas vitner misjonert i SiBs boliger på Alrek. – Det minnet meg om fryktpropaganda, sier beboer. Tekst: HENRIK FLØ REISÆNEN Foto: JARLE HOVDA MOE

Jehovas vitner banker jevnlig på dørene hos beboerne i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sitt boliganlegg på Alrek. Ikke alle beboerne er like fornøyde med det. Før jul mottok Jehovas vitner klager fra Alreks tillitsvalgte på at de gikk fra dør til dør inne på anlegget. Klagen har de valgt å ignorere. Senest forrige uke ble de observert i studentboligblokken, mens de misjonerte. – Man hører dem i hvert fall én gang i måneden. Det er ikke hver gang de kommer til meg, men det er alltid noen som får besøk av de, sier Thomas Karlsen, som bor i studentbolig på Alrek. Karlsen skjønner ikke helt hva de ønsker å oppnå ved å banke på alle beboernes dører. – Hvis jeg hadde vært interessert hadde jeg heller oppsøkt dem, sier han.

– Banket på hver eneste dør

Anders Sandnesaunet har bodd på Alrek i omtrent to år. I fjor høst begynte misjonærene å melde seg med jevne mellomrom. – De banket på hver eneste dør i alle etasjene, sier han. Sandnesaunet beskriver forkynnerne som høflige og blide, men sier at det føles litt påtatt. – Når de deler ut Vakttårnet skjønner jeg hva det dreier seg om, sier han. Sandnesaunet lurer på hvordan medlemmene av Jehovas vitner hadde reagert dersom

Når de deler ut Vakttårnet skjønner jeg hva det dreier seg om Anders Sandnesaunet, beboer på Alrek

han gikk rundt i deres hus og snakket om hva han trodde på. – Det blir bare unødvendig og egentlig litt komisk, sier han. Sandnesaunet tror de fleste takler det greit, men han er likevel bekymret for konsekvensene dersom de banker på døren hos feil person. – Problemet er jo om de treffer en sårbar sjel, som gir an-

DYSTRE BUDSKAP. Thomas Karlsen og de andre beboerne i boligblokken på Alrek pådyttes blader og flygeblader med dystre budskap. Som denne utgaven av Vakttårnet, der forsiden spør om en bør frykte verdens ende.

svar for livet sitt til en tro som kanskje ikke er helt sunn, sier Sandesaunet. Han er ikke særlig begeistret for bladene de deler ut. – Det minnet meg om fryktpropaganda, sier han.

Bare beboere har adgang

Egil Pedersen, administrerende direktør i SiB, forteller at Jehovas vitner i utgangspunktet ikke skal ha adgang til boligblokken. – Alle våre anlegg være låst, slik at ingen andre enn beboere og de gjester de vil ha med seg inn skal ha tilgang, sier Pedersen. Medlemmene av Jehovas vitner kan komme seg inn via telefonene ved inngangsdørene. Hvis de ringer på hos mange leiligheter, er det sannsynlig at noen til slutt slipper de inn. – Vi har sett tendenser til

at studenter ikke alltid lukker dørene ordentlig bak seg, eller at de legger noe mellom døren og dørstokken. Da er det veldig lett for uvedkommende å snike seg inn, sier SiB-direktøren. Han presiserer at studentene må være nøye med å lukke dørene skikkelig. – Det kan oppstå uheldige episoder dersom dørene ikke lukkes ordentlig, og det vil vi unngå, sier han. SiB har ikke noe spesifikt forbud mot religiøs forkynnelse i sine boliger. – Hvis en student vil prate med dem og slipper de inn, er dette lov. Men da er det også slik at de har mulighet til å gå rundt i bygget etterpå. Dette er i prinsippet ikke lov, så derfor er det viktig at studenten som slipper dem inn også låser de ut igjen etterpå.

Mener de følger reglene Etter klager fra tillitsvalgte på Alrek hevder Jehovas vitner at de har skjerpet rutinene. Jehovas vitner har mange menigheter i Bergen, og det er Nesttun menighet som har ansvar for forkynnelse i det området hvor Alrek ligger. Kenny Sæthre fra Nesttun menighet sier at Jehovas vitner er svært opptatt av å følge de regler og lover som gjelder der de forkynner. – Vi ønsker ikke å være til ulempe for andre eller å bryte noe reglement, sier Sæthre. Ifølge Sæthre er deres aktivitet på Alrek bare en liten del av et større forkynnelsesarbeid som foregår over hele verden. – Hensikten er å gjøre folk oppmerksom på den tiden vi lever i, og om guds rike og guds

navn, sier Sæthre. Han forklarer at arbeidet foregår på befaling fra Jesus. Målet er å gi et godt budskap til andre mennesker. Sæthre sier at menigheten hadde fått klage fra tillitsvalgte på Alrek på at de gikk fra dør til dør inne i studentboligen mens de drev forkynning. – Vi fikk beskjed om at vi måtte ha avtale med noen før vi kom inn. Det blir en annen ting å gå fra dør til dør. Dette har vi gjort tidligere, og det endret vi på etter at vi fikk beskjed om at det ikke var greit, hevder Sæthre, og presiserer at man etter norsk lov har rett til å drive forkynnelse. – Vi vil fortelle mennesker om den fremtiden vi har, og da må vi nå ungdommen der de holder til, sier han.

STUDVEST

7

16. januar 2013

NYHET Fem på SiB trening 1. Hva synes du om at SiB trening har blitt dyrere? 2. Har du vurdert andre treningssentre?

TOOMAI TRAN, 19, FARMASI 1.Det er dumt, men jeg skjønner at de trenger mer penger. 2. Jeg har ikke sett på andre tilbud, så nei.

KARINA ERICHSEN, 20, ÅRSSTUDIUM DRAMA 1. Det er leit. SiB skal være et billig tilbud for studentene. 2. Nei, SiB trening har et variert tilbud og flere sentre. Det er verdt pengene.

LEI AV KØ. UiB-student Trond Fredriksen trener ofte svært tidlig om morgenen, fordi han jobber mange nattevakter. Da har ikke SiB åpent, men iTrain har døgnåpne treningssentre.

Prishopp på trening SiB øker prisen på trening fra 870 til 990 kroner i semesteret. Dermed er det nesten like billig å trene hos kommersielle aktører. Tekst: ANNE SOFIE L. BERGVALL & MARTINE MARKUSSEN Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Ved semesterstart økte SiB prisen på medlemsskap ved treningssentrene med 120 kroner. Dermed blir de langt dyrere enn samskipnadene i Oslo og Trondheim. I Oslo koster medlemskap 800 kroner, og i Trondheim 830. Det er altså minst 160 kroner dyrere å være aktiv i Bergen. Nærmer seg andre aktører Med prisøkningen tettes også gapet mellom SiB og de kommersielle aktørene. Flere treningsstudio i Bergen sentrum er nå kun et par tiere dyrere, men hvilke tilbud de har varierer mye. Blant annet iTrain og Nr. 1 Fitness Express ligger i samme prisklasse som SiB, og har lokaler i Bergen sentrum. SATS Bergen

sitt billigste tilbud for studenter koster omlag 250 kroner, og har lokaler i Lars Hilles gate. Actic tar rett over 300 kroner, og inkluderer fri tilgang til Sentralbadet. Trond Fredriksen, student i informasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, velger bort SiB til fordel for iTrain. Ett av ankepunktene mot SiB er at det er

Jeg vil ikke stå på samme apparat og trene én muskelgruppe hele tiden, fordi jeg må vente på at noe annet skal bli ledig Trond Fredriksen, UiB-student

mye kø for å bruke apparatene, og at det er for lite plass. – Jeg vil ikke stå på samme apparat og trene én muskelgruppe hele tiden, fordi jeg må vente på at noe annet skal bli ledig. Med det tilbudet SiB har, mener han studentene betaler nok som det er. – Når SiB hever prisen gjør det mitt valg enda lettere, sier Fredriksen.

Tror ikke på medlemsflukt Leder for SiB Idrett, Bård Johansen, forsvarer økningen med høyere lønninger og dårligere rammevilkår fra de ulike lærestedene. – Alternativet var å redusere tilbudet. Det var ikke ønskelig for oss, og derfor måtte vi øke inntektene, forklarer han. Prisforskjellen mellom Bergen og de andre storbyene mener han ikke er helt så enkel som det kan gi inntrykk av. – Oslo har et system der studentene betaler etter hvor mye støtte lærestedet bidrar med, slik at vi i snitt er billigere. Trondheim kommer snart til å heve prisen ganske betraktelig. De har også hatt et mye enklere innhold enn vi har her i Bergen, sier Johansen. – Fortsatt best Johansen mener studentene vil fortsette å trene hos SiB tross endringen. – Vi får ros fra kundene for at vi har høy tilgjengelighet, godt utstyr og lav pris. Nå må vi dessverre øke prisen, men vi har fortsatt det beste treningstilbudet, sier han.

I 2014 legges SiB Sentrum ned. 800 til 1000 daglige besøkende må derfor trene på et av de to andre SiB-sentrene rundt Høyden. Dette fører til at sentre som allerede har til tider sprengt kapasitet blir enda mindre tilgjengelig. – Nedleggelsen av SiB Sentrum er selvfølgelig noe vi ikke ønsker, sier Johansen. Dårlig informert Leder for Velferdstinget, Anna Gjertsen, mener det er beklagelig at prisen har økt. Hun skulle ønske SiB hadde informert om endringen tidligere. – Hadde studentene fått informasjon om prisøkningen tidligere, ville det vært lettere for folk å akseptere, sier Gjertsen. Heller ikke VT-lederen tror studentene kommer til å bytte treningssenter. – Jeg håper folk ser utbyttet de får av å trene hos SiB, sier hun.

WULME DERY, 20, PETROLEUMOG PROSESSTEKNOLOGI 1. Det er ikke ideelt, men SiB har et bra opplegg med mye å velge mellom. 2. Jeg spiller fotball, og har prøvd mye annet på SiB trening. Jeg liker det veldig godt.

BEATE NYGAARD, 23, JUSS 1. Veldig dumt, ettersom stipend og lån ikke øker. Det skulle vært en fast pris. 2. Jeg har medlemskap på Elixia i tillegg. Der har de større og nyere lokaler.

STEFFEN ELSTON, 20, INTERNASJONAL MARKEDSFØRING 1. Det fører kanskje til at flere slutter, eller at færre vurderer å bli medlem. 2. Etter dette semesteret skal jeg begynne på iTrain. FOTO: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

8

16. januar 2013

STUDVEST

NYHET Fem på høyden 1. Hva synes du om at fadderuken kan bli kortet ned? 2. Er det andre måter fadderuken kunne blitt endret?

Fadderuken kan halveres

SONDRE HAGA, 21 ÅR, PSYKOLOGI 1.På en måte er det greit. Det er ikke alle som vil drikke i en uke, det blir slitsomt. Jeg er ikke kjempelei meg. 2. Vet ikke. Det blir fyll og tøys uansett.

Arkivfoto: ANDERS HELGERUD

KRISTIN STÅHL, 22 ÅR, SOSIOLOGI 1. Det er litt lite med to eller tre dager. Vi trenger tid til å bli bedre kjent med hverandre. 2. Jeg vet ikke. Folk trenger bare tid.

EMMA GERRITSEN, 20 ÅR, JOURNALISTIKK 1. Det er ganske greit, jeg tror tre dager holder. Det er mye info å ta innover seg i fadderuken 2. Jeg vet ikke.

MINDRE FADDERULLANDEI. Studentpolitikerne ønsker andre løsninger enn kortere fadderuke for å få mindre fyll og spetakkel i Bergensgatene i august. – Grøftefyll løses ikke i Universitetsstyret, sier studentrepresentant Magne Seierslund.

Universitetsstyret skal gå fadderuken etter i sømmene etter fjorårets debatt. Ett utfall kan bli kortere uke. – Veldig synd, sier tidligere fadderleder. Tekst: KIM ARNE HAMMERSTAD

JONATHAN EGELAND, 20 ÅR, FILOSOFI 1. Det er dårlig for studentmiljøet. Med en kortere uke vil det bli vanskeligere å bli kjent med hverandre. 2. Nei, ikke i farten.

EMILIE MOE GJERDE, 19 ÅR, ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI 1. Det er ikke bra. Det er viktig at fadderbarna har god tid til å bli kjent med hverandre. 2. De kan legge til rette for flere dagsaktiviteter, slik at man ikke bare bli kjent med hverandre på byen.

I fjor høst brøt det ut en større debatt i kjølvannet av fadderuken, da blant annet leder for Institutt for sammenlignende politikk, Lise Rakner, sa til Studvest at fadderuken har blitt «en ny russetid sterkt preget av fyll». I februar skal saken behandles av Universitetsstyret, og ett av de mulige utfallene av saken kan være at fadderuken på Universitetet i Bergen (UiB) blir kortet ned til to eller tre dager.

Lite tid

– Veldig synd, er reaksjonen fra Eva Berntsen, som i fjor var leder av Fadderstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Hun er kritisk til en eventuell innskrenking av fadderuken.

– Dersom uken blir kortet ned vil vi ikke rekke å gjøre særlig mye utover å semesterregistrere fadderbarna og vise dem rundt. Fem dager som vi har med dagens ordning føler vi er nok, sier hun. 28. januar skal Studentparlamentet ved UiB (SP-UiB) vedta sitt syn på saken. Yngve Høiseth, ansvarlig for velferd og læringsmiljø i SP-UiB, sier at studentene stort sett er fornøyde med fadderuken, men at den ikke er perfekt. Han tror en annen løsning enn å korte ned fadderuken er å se på innholdet i arrangementene. – Fadderstyret kan fylle fadderuken med flere kulturelle opplegg, og dermed vri oppmerksomheten vekk fra alkoholkonsum, sier Høiseth.

Mer faglige arrangementer

Studentrepresentant i Universitetsstyret, Magne Seierslund, er ikke for en eventuell forkortning av fadderuken. Han mener at man heller bør se på innholdet i fadderuken enn lengden. – Et eksempel er alkoholfokuset. Selv de som er fornøyde med fadderuken sier at uken

var at fadderuken er til skade for UiB sitt omdømme. – Vi reduserer ikke omdømmeproblemet ved å redusere lengden på uken. Det foregår fadderuker på de andre institusjonene i Bergen også, men UiB er den største. Om et fadderbarn spyr på Torgallmenningen er det ikke sikkert at det er en UiB-student, men det er ganske sikkert at det er UiB som får kritikken, sier han. Om et fadderbarn spyr på Rektor ved UiB, Sigmund Torgallmenningen er det ikke Grønmo, avsikkert at det er en UiB-student, men venter å gjøre det er ganske sikkert at det er UiB seg opp en mesom får kritikken ning om fadMagne Seierslund, studentrepresentant i Universitetsstyret deruken før fakultetene og lyttet til på møtet. studentutvalgene har levert sine – Vi har generelt mye vi høringssvar. Han håper å finne skulle ha sagt i Universitets- en løsning som alle parter kan styret, og i denne saken er det leve med. vi som har størst troverdighet. – Det ideelle er en løsning Likevel er det elleve personer i som verner om UiB sitt omrommet, og det er antallet hen- dømme i byen, og som både våre der i været under avstemmingen naboer og studentene er forsom avgjør, sier han. nøyde med, uttaler rektoren. med fordel kunne hatt mindre fokus på alkohol. Det er ingen som sier at man skal avskaffe all alkohol i fadderuken, men man blir ikke kjent med hverandre av å ligge i hver sin grøft å spy heller, sier han. Seierslund understreker at studentrepresentantene kommer til å gå i mot en kortning av fadderuken. Han tror at studentenes mening kommer til å bli

Omdømmeproblem

Ett av argumentene som ble flagget under debatten i fjor høst

Har du lyst til å jobbe i Studvest? Studvest søker nye journalister og fotografer Studvest er Norges nest største studentavis, med 33 utgivelser i året og et opplag på 8500 eksemplarer i uka. Vi dekker alle læresteder tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen, og totalt jobber det omtrent 50 personer i avisen. Flere journalister har startet sin karriere i Studvest.Vi tilbyr uvurderlig erfaring for deg som ønsker å jobbe innen journalistikk og media generelt, i et engasjerende og godt sosialt miljø. Det er store utviklingsmuligheter, og vi legger hele tiden til rette for at du skal få utfordre deg selv innen ulike stoffområder. Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og nyheter. Du bør være engasjert og idérik, og villig til å sette av tid til å arbeide frem egne saker. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera, og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning. Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.Vi etterstreber mangfold i redaksjonen, og oppfordrer studenter fra alle Bergens utdanningsinstitusjoner til å søke.

Informasjonsmøte torsdag 17. januar klokken 18.00 på Studvest­-kontoret i tredje etasje på Studentsenteret.

Søknadsfrist torsdag 24. januar. Spørsmål rettes på e-post til studvest@uib.no, eller du kan ta kontakt med: Ansvarlig redaktør Yvonne Røysted Tlf: 406 27 587 ansvarlig.redaktor@studvest.no

Nyhetsredaktør Anders Sætra Tlf: 480 48 458 nyhetsredaktor@studvest.no

kulturredaktør Sondre Åkervik Tlf: 478 97 360 kulturredaktor@studvest.no

Fotoredaktør Jin Sigve Mæland Tlf: 922 29 327 fotoredaktor@studvest.no

STUDENTKAMP 8 studentorganisasjoner - 8 barer med hver sitt tema!

• ASF • RF • Studentersamfunnet • Ad Fontes • NHH Symposiet • Studvest • BLAK • Mannskoret Arme Riddere • Studinekoret Sirene

50 kr - dørene åpner kl 21 Konkurranser, kåring av kuleste bar DJ’er og dansegulv ...rett og slett semesterets kuleste fest! www.kvarteret.no

16. januar 2013

12

DEBATT Tvitra ytringar Studentguide i Bergen @studentibergen Nytt år, nye muligheter, nye dannelsesemner, nye eskapader, nye kjærester og gamle eksamener. Belén Asri @BelenAsri På film finner alltid kvinnen et par blondetruser som avslører mannens utroskap. Men hvem er det som glemmer å ta på seg trusa før de drar? Ken Andre Ottesen @BAdesKen Har vært på juletrefest på Handelshøyskolen. Eller “årsmøte i småaksjonærforeningen”, som de kaller det der. Daniel Nygård @DaNygard Har fått drømmejobben, der jeg får høre min egen stemme og snakke i flere timer til elever som må høre på. #bergenser #studieorientering Hanne Brørs @hbrors Jan/feb: 16 t undervising i uken. Mars/april: 7 uker praksis. Mai: 4 eksamener. Skulle nesten tro at jeg gikk på HiB. #aldrihattsåmyefør Mathias Ulrik @BratzQueseth Nytt semester, nye muligheter jeg kan kaste ut av vinduet i 4. etasje på Sydneshaugen skole. Bengtassen @Bengtassen Nok en vakker dag i verdens vakreste by og Høyres giftlokk senker seg over hustakene. Gina Tandberg @Ginatandberg Tilbake i Bergen til neglesprett og ullteppeskjørt. Tenner telys for å få opp varmen. Alle studenlivets sjarmerende sider. Fredrik @FredrikBoye har sett så mye modern family de siste dagene at jeg stadig tar meg selv i å gi sånne awkward blikk inn i imaginære kameraer Pål Hafstad Thorsen @paht Minnes klagende summetone i @BA_no på 90tallet: Sint kvinne rystet over poplåten “Bulimi Bulimi”.. @mortabel #bullet #me

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 2500 tegn inkl. mellomrom. Kronikk: Maks 4500 tegn inkl. mellomrom. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på studvest.no.

Hva er ditt nyttårsforsett? STUDENTENGASJEMENT ANITA TØIEN JOHANSEN, LEDER AV STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Nytt år, nye muligheter. Mange starter året med nyttårsforsetter. I følge NRK er de mest populære å bli et bedre menneske og å begynne å trene. Dersom du ikke har funnet ut hva dine nyttårsforsetter for 2013 bør være enda, vil jeg gjerne komme med ett forslag: Engasjer deg mer! 2013 blir et viktig år for studenter på UiB. Det er rektorvalg om få måneder og Stortingsvalg til høsten. Begge kan få store konsekvenser for deg som stu-

dent. Det samme kan valg til Studentparlamentet, som foregår i april. Hvis det ikke er like åpenbart for deg som det er for oss «pampene», la meg forklare: Hvem som representerer deg som student er viktig for deg fordi de er din stemme utad og de jobber for deg. Det hjelper nemlig ikke å sitte i kantina og grine over at maten er dyr. Det hjelper ikke engang å klage til kantinedama. Hvis foreleseren bruker utdatert pensum og er fullstendig uinspirerende å høre på kan antakelig ikke mammaen din gjøre noe med det. Men det er noen studenter som har tatt på seg å høre på klagingen din og jobbe for å gjøre maten billi-

gere og undervisningen bedre. Jeg synes at ditt nyttårsforsett bør være å bli en av dem! For som tillitsvalgte på UiB blir vi hørt. Vi kan få til mye. En bedre studiehverdag for deg er målet vårt. Det er derfor vi gidder. Fordi vi vet at det vi gjør nytter. Men vi kan ikke gjøre alt alene. For alle universiteter og høyskoler i Norge er det lovfestet at 20% av medlemmene i styrer og utvalg skal være studentrepresentanter. På UiB innebærer det flere hundre plasser. Det er derfor vi trenger din hjelp. Ikke bare til å stemme ved valget, men til å fylle behovet for engasjement! I april er det valg til Student-

parlamentet på UiB. Dersom du har lyst til at din stemme skal bli hørt i 2013: Engasjer deg nå! Ta kont a k t med Studentparlamentet og bli med på moroa. For det er gøy å jobbe for å gjøre din egen utdanning bedre og brøyte vei for de som kommer etter. Særlig når man ser at det nytter. Godt nytt år!

Postapokalyptisk stress DOMMEDAG PER THORVALDSEN, INSTITUTTLEDER FOR ELEKTROFAG VED HØGSKOLEN I BERGEN

13.0.0.0.1. Mayakalenderen, bygget på astronomiske observasjoner, har gått inn i baktun 14. Til alles store overraskelse har undergangen uteblitt. Vi, min kone og jeg, de overlevende overlevningene, sitter i Syden og ser solen gå i havet. Selv filosofen Hume, som mente at årsak og virkning var tilsynelatende, måtte medgi at himmellegemenes regelmessighet innimellom hadde vekket troen på determinisme i ham. I det solen treffer havflaten viser uret 17:57 og jeg vet at tre minutter senere er solnedgangen et faktum. I det himmelen males rød snur vi oss for å beundre Jupiter som på sin vandring over himmelen har tatt turen til Tyren. Hadde vi hatt kikkert slik som Galilei, kunne vi sett Jupiters måner danse rundt planeten. Solsystemet beveger seg altså med en regelmessighet som gjør det mulig å lage nøyaktige kalendere, men vil det for alltid forbli stabilt? Kan det tenkes at solsystemet som går som et urverk, har en innebygget ustabilitet som vil vise seg på et senere tidspunkt?

En såkalt sommerfugleffekt som vil ende i kaos og kollaps. Planetenes bevegelser følger Newtons gravitasjonslov som sier at tiltrekningen mellom to himmellegemer er proporsjonal med massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden. Selv om loven er enkel, er det vanskelig å regne på hele solsystemet da det er så mange planeter involvert. Det begynner å bli kjølig på benken selv om vi holder rundt hverandre. Jeg tar opp boksen med King Oscar sardiner. Den hadde vi tenkt å dele til ære for Kong Oscar II etter at katastrofen var et faktum, men nå vil vi på restaurant istedenfor. I 1885 utlovde Kong Oscar II en pris på 2500 kr til den som kunne bevise matematisk at solsystemet som består av mange legemer var stabilt. Oscar II var opptatt av vitenskap, og da matematikeren Gösta Mittag-Leffler foreslo en slik konkurranse for å få blest om tidsskriftet Acta Mathematica stilte kongen velvillig midler til rådighet. Det var fem som leverte inn forsøk på løsninger av det såkalte n-legeme problemet. Vinneren ble den franske matematikeren Henri Poincaré. Riktignok hadde han ikke funnet noen eksakt løsning, men han hadde det beste bidraget. Han startet med å se på et system med bare to legemer. For et slikt system finnes det en eksakt løsning, nemlig at

de to legemene går i ellipsebaner rundt hverandre. Så la han til ekstra legemer og løste problemet ved å gjøre forenklinger. Han viste så at små endringer i startvilkårene bare ga små variasjoner på et senere tidspunkt. Solsystemet var altså stabilt og verden var reddet! Mens Poincarés artikkel var til trykking, ble han bombardert med kritiske spørsmål fra Edvard Pragmén angående den påståtte

systemer som atmosfære, elektronikk, økonomi og folkevekst har denne kimen til kaos i seg. Selv om en kjenner ligningene som styrer systemene, kan små endringer i startbetingelsene få uante konsekvenser. Derfor er det så vanskelig å forutsi alt fra været til økonomiske trender. Hva så med solsystemets tilsynelatende jevne gange? Når vil det kollapse? I morgen? I den senere tid har forskere regnet på sannsynligheten for at Selv om en kjenner ligningene solsystemet som styrer systemene, kan små skal desinteendringer i startbetingelsene få uante grere innen konsekvenser 5 milliarder år. Den er én stabiliteten. Poincaré prøvde å prosent, og dermed kan vi slappe forsvare seg så godt han kun- av i trygg forvissning om at domne, men innså etterhvert at han medag i hvert fall ikke er nært fohadde regnet feil. Små endringer restående. i startbetingelser kunne få store Dagen etterpå er vi på vei utslag på et senere tidspunkt. hjem i stålfuglen. Plutselig blir vi Istedenfor å bekymre seg for at oppskaket av en voldsom turbuhan hadde bevist at solsystemet lens. Er dette slutten? Turbulens kunne være ustabilt, var han mer er jo et kaotisk fenomen som inopptatt av den tapte ære ved at gen kan forutsi hvordan kan hans artikkel var gått i trykken. ende. Ti minutter senere senker Hele opplaget ble kalt tilbake og roen seg. Jeg får tid til å tenke på destruert og Poincaré måtte be- alt jeg har utsatt til etter domtale omkostningene som beløp medag i et håp om at oppgaveseg til 3585 kroner. ne skulle forsvinne av seg selv. Som så ofte i matematikk og To hundre tykke eksamensi livet ellers, er det feilene som besvarelser fra elektrostudenter fører til framgang, og med sin samt en rekke andre oppgaver korrigerte artikkel la Poincaré jeg hadde arkivert for godt i kagrunnlaget for det som i dag går talogen 20121221. under betegnelsen kaosteori. Kilder: The Solution of the n-body Visse ikke-lineære dynamiske Problem, Florin Diacu.

STUDVEST

28. november 2012

13

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

MELD DEG INN I TEKNA OG BLI

DEBATT

INNSIKT

MELD DEG INN PÅ TEKNA.NO/FUTURE

INGEN DIN. SKAFF DEG NN DA UT R FO AR SV AN G LI EVER AT DU TAR ET HELHET KR M IU D U T DER STUDIENE. L ÆR DEG S UN ER RK T S VE A TT NE IG ET M GL FA D REDE NÅ. FÅ ET SOLI DE LE O AL G G DE IG R EL FO K LE IR EL V TU AV AK G ER DE M TT SO NY ER BE SJ . E I BRAN SOM VEKKER INTERESS ER D A N K Ø S B B O J FÅR DU ALT IV A R N K S EK . T V I C M D GO LE ED EN P M OP M E O TT S Å SE G I GJENSIDIGE. IN R IK S R FO IS T A R G M SO IK SL MEDLEMSFORDELER, TURE. FU E H T F O ER T S A M IR BL ND TA I VIDESTE FORS DETTE OG MER, SLIK AT DU

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

Bli kunde og få 3 gratisklasser

Yoga - Yoga Rolig- Yoga Flyt – Mindfulness

Bokpakker Sjekk om vi har tilbudspakke på ditt pensum! • De rette bøkene • De rette prisene • Alt i én pakke

Gjelder ikke alle pensumlister. Tilbudet lar seg ikke kombinere med andre tilbud. Bokpakker kun tilgjengelig i butikk.

Tilbudsperiode f.o.m. 2/1 t.o.m. 23/2-13.

Økt energi, styrke og fleksibilitet Velg yogatype og nivå 24 klasser uka Studentpriser

Bergens beste sommerjobb Har du lyst til å jobbe i Bergenstudenten i sommer? sjekk ut bergenstudenten.no

Prosjektet Bergenstudenten søker ett kjennskap til Bergen by, og gjerne ha f kreves ingen forkunnskaper om verke

Som medarbeider i Bergenstudenten Arbeidsoppgavene omhandler å gå på synlig i media.

Vi søker en prosjektleder, som kan job som kan jobbe fra 8. juli til og med 9. på vårsemesteret.

Send søknad og CV i pdf-format til vel

Bergenstudenten: http://www.bergenstudenten.no Bergenstudenten på Facebook: http://www.facebook.com/Bergenstu

16

16. januar 2013

STUDVEST

AKTUELT

100 år med stemmerett Eksperten HILDE DANIELSEN • Kulturforsker ved Rokkansenteret. • Hun gir i år ut boken «Norsk likestillingshistorie 1814 - 2013» sammen med Eirinn Larsen og Ingeborg W. Owesen.

STEMMERETT FOR KVINNER • I 1901 fikk kvinner begrenset kommunal stemmerett, mens de i 1907 fikk begrenset stemmerett også ved stortingsvalg. • I 1910 ble det innført allmenn stemmerett ved kommunevalg, slik at kvinner kunne stemme på lik linje med menn. • I 1913 ble det vedtatt allmenn stemmerett ved stortingsvalg. Fra samme år hadde kvinner rett til å velges inn både på Stortinget og i kommunestyrer. Kilde: Store norske leksikon

MØTTE MOTBØR. Ikke alle kvinner ville ha stemmerett. Mange mente at kvinnens plass var i hjemmet, og at de ikke hadde noe i et stemmelokale å gjøre, ifølge Hilde Danielsen.

I år er det 100 år siden kvinner i Norge fikk stemmerett på lik linje med menn. Kulturforsker Hilde Danielsen forteller hvordan veien mot likestilling startet. Tekst: MALIN BREIDVIK Foto: JARLE HOVDA MOE

Hvor tidlig var Norge ute i forhold til andre land? Vi var veldig tidlig ute, og vi var faktisk det første selvstendige landet i verden som ga kvinner stemmerett. Finland og New Zealand var før oss, men de var ikke selvstendige land på den tiden. Vi inngår i en rekke av mindre stater som tok opp en stemmerettskamp knyttet til selvstendighetskamp. Vi kan også knytte kvinners stemmerett til at de gjorde en innsats for unionsoppløsningen, uten at de hadde formell rett til å stemme under folkeavstemmingen. Hvilke kvinner var sentrale skikkelser i kampen? På den ene siden var det kvinneorganisasjoner, og det var også enkeltkvinner som aktivisten Gina Krog som gjorde en formidabel innsats. Men de politiske partiene på Stortinget var de som faktisk bestemte, og de var jo menn. Det må vi ikke glemme.

I 1913 var det faktisk enstemmig at kvinner skulle få stemmerett. Hva var den utløsende faktoren? Høytstående kvinner fra borgerskapet stod i spissen for denne kampen. Samtidig var bøndene engasjerte, og arbeiderklassen kom med etterhvert, og det ble mer folkelig. Kampen foregikk i 30 år, og endret seg underveis. Det var mange ting som virket sammen, som kjønn, klasse, og større vekt på folks rettigheter. Hvor mye hadde det å si for generell kvinnekamp? Det hadde veldig mye å si, også når du sammenligner det med nyere tid. Det skapte et stort engasjement, og var båret fram av en voldsom tro på at en endring var mulig. Hvor lang tid gikk det før vi fikk vår første kvinnelige minister? Den første kvinnelige ministeren kom til i 1945. Kirsten Hansteen representerte Norges Kommunistiske parti. På hvilke andre områder var Norge ledende i likestillingskampen? Norge var ikke spesielt ledende før på 1980-tallet, da vi fikk Gro Harlem Brundtlands kvinneregjering. Jeg vil heller si vi lå litt etter når det kommer

til likestilling, utover at vi var tidlige med den allmenne stemmeretten. Ekteskapet var kraftig debattert og kritisert før det kom en ny moderne lov i 1927 som slo fast at kvinnen var økonomisk selvstendig. Før dette bestemte mannen over økonomien, og ugifte og enker hadde flere rettigheter enn hva en gift

På 1980-tallet ble det tydelig at kvinner sympatiserte med partier på venstresiden. Var det mange kvinner som var ikke ville ha stemmerett? Ja, det var det. Mange kvinner mente at kvinnens plass var hjemme, og at de skulle ta

Mange var bekymret for at de fattige kvinnene var uansvarlige og umodne, og derfor kom til å sløse med stemmen Hilde Danielsen, forsker ved Rokkansenteret

kvinne hadde. Gifte kvinner ble ikke regnet som myndige før på slutten av 1800- tallet. Samtidig fikk vi da flotte bilder av sterke frihetslengtende kvinner gjennom blant annet Ibsen, Munch og Skram.

seg av barn, hus og hjem. Det handlet også mye om klasse, og arbeiderklassen kjempet i perioder for at mennene skulle få stemmerett. I starten var det uhørt, nesten skandaløst, at kvinner skulle få stemmerett.

Hvilke kvinner var det som fikk stemme i begynnelsen?

Hvordan skal jubileet markeres ved Universitetet i Bergen?

De første som fikk stemme var rike kvinner, eller kvinner med rike menn. Mange var bekymret for at de fattige kvinnene var uansvarlige og umodne, og derfor kom til å sløse med stemmen. Men når kvinner fikk rett til utdannelse og arbeid, måtte til slutt også de fattige kvinnene få stemmerett.

Feiringen er delt opp i tre store blokker. I mars vil det være en uke med et omfattende program som Studentersamfunnet arrangerer. I juni vil det være en uke der boken min skal lanseres, og nobelprisvinner Shirin Ebadi kommer på selve jubileumsdagen. Programmet vil omhandle ting som er viktig også i dag, som kjønn, makt og vilkår om demokrati. I oktober blir det en konferanse for Ida Blom om kjennet medborgerskap. Med andre ord vil det skje mye spennende fremover.

Fikk kvinnenes stemmerett innvirkning på hvilken partier som gjorde det bra? I begynnelsen stemte kvinnene på konservative partier.

m m agasinet

Det er ikkje storleiken

det kjem an p책

18

BYEN MELLOM TO FJE

Reportasje. – Strengt tatt er det berre Løvstakken og Lyderhorn som kan kallast fjell, seier geolog Haakon Fossen om dei sju fjella som omkransar Bergen. JARLE D. HAUKELAND Tekst og Foto

Omgitt av fjell er Bergen ei hole av yrande liv, maskiner og avgassar frå trafikk og peisar, på veg bort frå maset i byen. Fjella dei lever sitt eige liv. Fjella er for dei som kjem seg bort. Haakon Fossen, geolog og professor ved Universitetet i Bergen er mannen som rokkar ved trua til bergensarane. Men det er ikkje for å provosere at han seier det: – Det er ingen universell, fast definisjon på kva eit fjell er; det vil alltid vere ei subjektiv vurdering. Verken fjell eller ein haug har ein klar definisjon, men det som skil dei to er heilt klart høgda: Ein fjelltopp skal gå nedover i alle retningar.

Lyderhorn Med sine 396 meter over havet (m.o.h.) og bratte fjellsider, har Lyderhorn ei historie bak seg som fjell. Tidlegare blei det òg nytta som seglingsmerke for skipsfarten. Fossen ser på Lyderhorn, i lag med Løvstakken som dei einaste skikkelege fjella i Bergen. Lyderhorn er eit fjell som eignar seg best for å gå vår, sommar og haust. Det er farbart vinterstid òg, men dei bratte skråningane som dei ulike stiane går opp blir lett dekka med is. Det tek ikkje stort meir enn ein time å karre seg opp til toppen. Om du berre er vand med å gå opp Fløien vil nok Lyderhorn vere hakket meir utfordrande. Lønn for strevet finn du på toppen, utsynet mot havet frå Lyderhorn er betre enn du finn på noko anna byfjell.

Damsgårdsfjellet Dette er det minste av dei sju kjende. Og med sine 317 m.o.h. ser ikkje Damsgårdsfjellet særleg ruvande ut. Dette er kanskje noko av grunnen til at det er eit av dei mindre kjende byfjella, og minst vitja. Men ein fin tur for dei som er meir glad i skog og mark, enn stein og opne landskap, er det likevel. Går du opp frå Melkeplassen og ned i Laksevåg, i tråd med sjufjellsturen, brukar du vel halvannan time. Dessutan får du sett delar av Bergen det er lite truleg du rotar deg bort i elles.

Løvstakken – Løvstakken er eit godt døme på eit fjell fordi det går ned på alle kantar; tilsvarande med Lyderhorn, seier Fossen. Med 477 m.o.h. ser Løvstakken ut som eit skikkeleg fjell. Det er òg plassert slik at det skil Årstad frå dei andre bydelane i omkrets. Dette har ført med seg at det finns iallfall seks ulike ruter opp. Sikkert ein del fleire om ein leitar litt i skogen kring fjellet. Estimert tid opp til toppen, frå Danmarksplass, er ein time. Då er det og lagt inn tid for å skli på isen som samlar seg der på vinterstid. På toppen får du kanskje den mest utfyllande utsikta, med uhindra utsikt til dei andre byfjella, bykjerna og dei vestlege bydelane.

19

ELL – OG FEM HAUGAR

Sandviksfjellet Dette er det nordlegaste av dei sju byfjella, 417 m.o.h., men må ikkje forvekslast med Sandvikspilen som er toppen like ved Stoltzekleiven. Sjølv om sistnemnde nok er betre vitja er ikkje det eit av dei sju byfjella. Sjølv om Sandviksfjellet kanskje ikkje er eit naturleg turmål i seg sjølv, kan ein gjerne stoppe innom og sjå på toppen etter å ha kava deg opp Stoltzekleiven. For å finne ut kor lang tid det tek å kome seg der til, ta persen din opp steintrappa og pluss på 20 minutt. Utsikta kan kimsast av, ein ser Sandviken og Askøy, berre litt dårlegare enn kva ein gjer frå Sandvikspilen.

Fløifjellet Fossen er noko forsiktig med å kommentere det mest tilgjengelege av byfjella: – Eg sa til Bergens Tidende for nokre år sidan at Fløien ikkje er eit fjell, då vart det storm i kommentarfeltet. No får eg vel alle bergensarane på nakken att, for Fløien er meir ei fjellhylle: eit trappetrinn mot sjølve fjellet, som her må bli Rundemannen, seier Fossen. Turen opp frå sentrum tek ikkje særleg lang tid, ein kan rekne 30 til 40 minutt frå Skansemyren for nå toppen på 400 m.o.h. Turen er fin for dei som vil sjå på turistar. Dersom du er der på rette tida av året kan du og få eit glimt av bykjerna frå toppen av Fløibana. Men pass på så du ikkje blir trakka på tærna på turen, og ver forsiktig så du ikkje får mjukis på joggedressen din.

Rundemannen I høve til utsegnet om Fløien modererer geologen seg litt: – Ei tolking av heile dette området kring Fløien er at det er ein del av eit flatare landskap som vart skjært ned til dalar under istida. Rundemannen tek litt lengre å nå enn Fløifjellet. I retur får du meir fjell og mindre skog. Utsynet frå Rundemannen er òg langt betre enn kva du finn på Fløien, i alle himmelretningar. Dessutan blir denne turen ei langt meir imponerande historie å fortelje enn mjukis-ulukka på Fløien. Turtid på omlag ein og ein halv time på grusveg.

Ulriken 643 m.o.h. er ikkje tilstrekkeleg for at Ulriken kan kronast som kongen av byfjella. – Av same grunn som Rundemannen er heller ikkje Ulriken eit fjell, sjølv om det ser ut som eit frå sentrum. Det er snarare ei fjellmasse ettersom det strekker seg vidare og ein har eit høgare punkt i Haugsvarden, fortel Fossen. Ulriken har veldig god utsikt til bykjerna og dei andre byfjella. Det er den høgste toppen blant dei sju, og utsikta ser temmeleg bra ut også. På omlag ein time frå Montana er du oppe vel innanfor strålingsrekkevidda til kringkastingsmasta på toppen. Uansett om det er snakk om eit fjellmassiv, ein haug eller ein fjelltopp: dei ligg der og dei er tilgjengeleg heile tida. – Byfjella er spektakulere i settingen, måten dei omkransar byen på, meir enn kvart enkelt fjell. Det er heile pakken med fjell frå begge sider av byen, i fleire retningar, som gjer byfjella unike. I tillegg til at ein får dårleg luft om vinteren, seier Fossen.

20

STUDVEST

Utstudert

Hver uke snakker vi med profilerte personer om studietiden og livet etterpå.

Fett studentliv

Quiz 1. Hvilket år ble Hugo Chávez først valgt til president i Venezuela? 2. Hvilke to programledere skal lede de norske Melodi Grand Prixsendingene i år? 3. Hva heter hovedstaden i Moldova? 4. Hvor mange spiler er det i en standard paraply? 5. Hvilken kjent amerikansk countrystjerne deltok en gang i en look-alike-konkurranse om seg selv, uten å vinne? 6. «Bergen, for meg er du ikke en by, men en tilstand i min sjel», synger denne mannlige visesangeren. Hvem? 7. Hva er det offisielle navnet på Australia? 8. Hvilken populær TV-serie fra 2000-tallet er Frankie Muniz kjent fra? 9. Hvilket taliensk fotballag har tatt navnet sitt etter ungdommens gudinne?

CV Navn: Hilde Sofie Pettersen Alder: 28 Utdanning: Bachelor i språk og medievitenskap ved UiB. Master i medievitenskap ved UiB. Nåværende yrke: Desk og utenrikskoordinator hos TV2 og ansvarlig redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett. Hvilken type student var du ? Tidsbruken sto ikke alltid i stil med intensjonene. Jeg begynte som en sånn der seriøs språkstudent som satt hjemme og pugget gloser til langt på natt, også gikk jeg over til å jobbe i bar, bruke tid på å jobbe i Studvest og andre ting utenfor studiene, og da ble det harde skippertak i stedet. Hva var det beste med studietiden? Friheten, uten tvil. All den tiden til å bare henge ut og bable. Som student har man utrolig mye tid man disponerer helt fritt, og med mindre man holder på med tusen ting på si, så er det også rom for mye fritid. Jeg har også vært så heldig at jeg har fått bevart

Hva gjorde du på fritiden? Jeg jobbet i Studvest, Fett, TV 2 og på Legal, og drev ellers på i Studentradioen. Jeg arrangerte sånne latterlig langtekkelige middagsselskaper, og gikk på konserter og sånn. Egentlig litt det samme som jeg gjør nå. Bare at jeg ikke er bak baren lengre. Hvor stor betydning har utdanningen din hatt? Den har hatt en enorm betydning langt utover det rent faglige. Jeg var på utveksling i Russland og Finland, og det var sjelsettende på mange måter. Selv om det ikke nødvendigvis er en direkte link mellom studiene mine og det jeg holder på med nå sånn sett utenifra, så føler jeg at det er en naturlig sammenheng. Hvis du skulle valgt igjen, hva ville du studert i dag? Jeg ville hatt mer kjønnsstudier. Det har jeg faktisk litt for lite av. Men jeg er egentlig ganske fornøyd. Jeg kastet bort ett år på psykologi grunnfag, eller, jeg lærte jo ett og annet begrep jeg kan få bruk for i quiz eller noe, så da var det vel verdt det.

Hva er det beste med å være ferdig som student? Det aller beste med å være ferdig var liksom at man slipper det trykket, det at man konstant har dårlig samvittighet. Man føler man burde lese hele tiden, men man kan jo ikke det. For min del har trykket kommet litt tilbake, men det var greit med et opphold. Hva har du lært siden studietiden, som du gjerne skulle visst da? At man har så sykt god tid. At det er så mange timer man kan bruke. Man trenger ikke å stresse sånn oppi hodet. Jeg skulle gjerne disponert tida bedre. Jeg skreiv en gang ei oppgave som var på 12 sider eller noe på et døgn. Tror ikke jeg burde stått på den. Og så skulle jeg ønske at jeg visste at man burde spare i BSU og sånn. Hele den der økonomistyringsgreia lærte jeg i forrige uke.

Foto: BERNARDO LONDOY

litt av friheten også i ettetid, men nå er det mer disponering av tid, og ikke så mye fritid.

Foto: BRITT MARIE SOHLSTRÖM

10. Hva er koblingen mellom Nicholas Cage og Francis Ford Coppola?

Har du noen tips til studenter som vil inn i samme bransje som deg? Jeg tror det er viktig å ikke bare henge ut på lesesalen. Man skal ikke være så redd for å engasjere seg i ting.

Tekst og Foto: JIN SIGVE MÆLAND

07:00 Studentmorgen 10:00 Emomandag 10:30 Født naken 11:00 Skumma Kultur 12:00 Alternatip 13:00 Musikk fra Verden Pause 21:00 Emomandag (R) 21:30 Født naken (R) 22:00 Grenseland (R) 23:00 Tidig (R)

TIRSDAG 07:00 10:00 11:00 12:00 12:00 13:00

Studentmorgen Sivilisasjonen Hardcore /Usr Radiodokumentar Klassisk Avsporing

Pause 21:00 Skumma Kultur (R) 22:00 Kinosyndromet (R) 23:00 Vatikanet (R)

ONSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Grenseland 11:00 Offside 12:00 God glid 12:30 Radio Eldrebølgen 13:00 Fuzz Pause 21:00 MMA-revyen 22:00 Brunsj 23:00 Offside (R)

TORSDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Jentegarderoben

11:00 Kinosyndromet 12:00 Plutopop 13:00 GoRiLLa Pause 21:00 SSPR 22:00 Kvitter 23:00 Hardcore (R)

FREDAG

07:00 Studentmorgen 10:00 Nyhetsuka 11:00 Umir 12:00 Formidlende Omstendigheter 12:30 Occupy Radio Pause 21:00 Frisk Fredag 23:00 Plutopop (R)

LØRDAG

07:00 Studentmorgen (R)

10:00 Tidig 11:00 Vatikanet 12:00 Venstreparty 13:00 Kunnskapsløftet Pause 21:00 Undergrunnen 22:00 DNSRL 23:00 Alternatip (R)

SØNDAG

07:00 Studentmorgen (R) 10:00 Råmix (R) 10:30 Nytelse 11:00 Blodharry 12:00 Ordet på gaten 13:00 Jazzonen Pause 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Utenriksmagasinet Mir (R) 23:00 Kunnskapsløftet (R)

Svar: 1. 1998. 2. Erik Solbakken og Jenny Skavlan. 3. Chisinau. 4. Åtte. 5. Dolly Parton. 6. Ole Paus. 7. Commonwealth of Australia. 8. Malcolm i midten. 9. Juventus. 10. Cage er Coppolas nevø.

MANDAG

Foto: OZGUR POYRAZOGLU

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz

Student-TV.

Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

21

STUDVEST

EKSPONERT

JIN SIGVE MÆLAND Fotoredaktør

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Pause, Shanghai, Kina.

Studvest søker ny daglig leder og

ny annonseansvarlig Daglig leder har ansvar for å føre regnskap, holde orden og oversikt over økonomien, samt utvikle budsjett i samarbeid med ansvarlig redaktør. Daglig leder har en stillingsprosent på 30 prosent.

Annonseansvarlig har ansvar for å sikre hovedinntekten til Studvest. Arbeidet består i å opprettholde og skaffe nye kundeavtaler. Annonseansvarlig sin lønn er provisjonsbasert.

Det vil bli gitt opplæring til begge stillingene.

Søknadsfrist: 31. januar. FOR MER INFORMASJON, TA KONTAKT MED

ANNONSEANSVARLIG Jon V. Buchvold Tlf: 922 41 031 annonse@studvest.no

*

N BILLI

TE

* TE

S

DE

GS

K

P JØ

3 BØKER

F

Å

N B IL LIG

25% PÅ

PÅ

DE

Ø P 4 B KER F Ø J

15% PÅ

50%

K

F

Å

K

5 B Ø KER

Å

P JØ

ANSVARLIG REDAKTØR Yvonne Røysted Tlf: 406 27 587 ansvarligredaktor@studvest.no

DE

E*

DAGLIG LEDER Joakim Kyrre Myklebust Tlf: 994 55 904 dagliglederstudvest@gmail.com

N B IL LIG S

T

*Gjelder ikke nye norske bøker (iht. Bokavtalen.) Tilbudsperiode f.o.m. 2/1 t.o.m. 23/2-13.

Alt pensum på ett sted til gode priser!

24

16. januar 2013

KULTUR

STUDVEST

STUDENTKAMP PÅ KVARTERET

Komande laurdag inviterer Kvarteret og byens studentorganisasjonar til • Studentkamp. Arrangementet markerer opninga på kulturvåren på student huset der organisasjonane skal kjempe om å ha den beste baren med det beste temaet. Konseptet var ein braksuksess i fjor då nærare 1500 personar var innom. Bergen Realistforening, Aktive Studenters Forening, Studenter samfunnet, Ad Fontes og Studvest stiller lag. Dørene opnar klokka 2100.

– Bergensstudentene mer engasje

PÅ TAMPEN. Programansvarlig Ida Hegle (t.v.) i Samfunnet diskuterer og planlegger sammen med kollega Ida Storehaug. På bordet kan man se papirrester etter fortært godteri, som deles ut for å motivere.

Mens mange studenter fortsatt har ferie jobber frivillige med å spikre kulturvåren. Uten frivilligånden hadde ikke Bergen vært det samme, mener de ansvarlige. Tekst: INGELIN MOLTU FRÆKHAUG Foto: JIN SIGVE MÆLAND

– Det blir en kjempebra kulturvår. Vi kommer til å servere et variert og godt vårprogram, med alt fra debatter om islam til erotisk kultur, forteller programansvarlig for Samfunnet, Ida Hegle. Britt Kristine Ludvigsen er også frivillig i Samfunnet. Hun tror ikke at det hadde vært et særlig bredt kulturtilbud i Bergen hvis det ikke var for de

frivillige. Også Hegle mener at frivilligkulturen blant studentene spiller en sentral rolle for kulturtilbudet i byen mellom de syv fjell. – Det er så viktig! Bare se på alt som skjer på Høyden, og hvor billig tilbudet er. Bergen er en liten by, men det er likevel mye som skjer. Det er mye takket være studentene. Man er dessuten så flink til å backe hverandre opp her i byen. – Bergen bedre enn Oslo Hegle er selv fra Oslo, men har inntrykk av at bergensstudentene ofte er mer engasjert i frivillig arbeid i studietiden enn hovedstadsstudentene. – Bergen er en studentby, og det er akkurat som om det ligger litt latent hos studentene at man skal engasjere seg. Jeg har hatt planer om å flytte fra Bergen, men har blitt her på grunn av den faglige og sosiale stimulan-

sen Samfunnet tilbyr, forteller hun. Det kan også frivillig Ludvigsen bekrefte.

uten Kvarteret og Hulen. Det er så viktig med dedikerte studentsteder som tilbyr kultur, sier Ratcliff.

Jeg kan bare forestille meg hvordan tilbudet hadde sett ut uten Kvarteret og Hulen Martin Ratcliff, bookingansvarlig Realistforeningen

– Det er inn og ut med folk hele tiden. Det er et arbeid som har stor plass til det sosiale, hvor man møter mange svært ulike og samfunnsengasjerte personer med ulike politiske ståsted. Det anser jeg som veldig positivt, forteller Ludvigsen. Uvurderlig frivilligånd Bookingansvarlig i Realistforeningen (RF), Martin Ratcliff, er også overbevist om at frivillig studentarbeid betyr utrolig mye for Bergen. – Jeg kan bare forestille meg hvordan tilbudet hadde sett ut

Han forteller at åpningsarrangementet til RF dette semesteret vil være gratis, og at flere nyetablerte band skal spille. Aktive Studenters Forening (ASF) sin bookingansvarlig, Line Eidheim, beskriver frivilliginnsatsen til studentene som uvurderlig for kultur-Bergen. – Alle timene de frivillige legger ned i ulike studentorganisasjoner er absolutt grunnleggende for en stor del av kulturtilbudet, særlig for studenter i Bergen.

Åttetimersdager Hegle forteller at det i løpet av uken har vært mellom 50 og 60 frivillige innom kontoret. Dagene blir lange i disse tider. – Det blir åttetimersdager for de fleste, men vi begynner mykt klokken 11.00 med brunsj, og forsøker å ikke kjøre et for hardt regime, forklarer hun. Ludvigsen synes ikke at hun og de andre frivillige har for mye å gjøre. – Folk gjør gladelig jobben, sier hun.

STUDVEST

25

16. januar 2013

BERGENSFORFATTAR GJER SUKSESS

•

Den bergensbaserte forfattaren Pedro Carmona-Alvarez’ kritikarroste fjorårsroman «Og været skiftet og det ble sommer og så videre» skal i år lanserast på engelsk. Det er Seagull Books, som er representert i Calcutta, Chicago og London, som har sikra seg rettigheitene. Boka er første bind i ein trilogi-serie.

SVART DEBATT PÅ HULEN

•

Torsdag er det duka for Studentersamfunnets første møte for året - og denne gangen på Hulen. Stikkord for møtet er politikkens rolle i musikken, og kor viktig musikken er i eit større perspektiv. Til debatten kjem Lars Lønning, vokalist i Black Debbath, eit av landets mest politiske band - samt «Bare» Egil Hegeberg, i tillegg til stipendiat Torgeir Nærland og politisk journalist Mímir Kristjánsson.

KAN VINNE OSCAR

Den norske storproduksjonen Kon-Tiki, filmen om Thor Heyerdahls • dramatiske ferd over Stillehavet, har blitt nominert til Oscar i kategorien

beste utanlandske film. Oscar-utdelinga finn stad 24. februar, der KonTiki skal konkurrere mot «Amour» frå Østerrike, «En kongelig affære» frå Danmark, «No» frå Chile og «War Witch» frå Canada. Nemnte «Amour» vann for øvrig prisen for beste framandspråklege film under Golden Globe denne helga.

ert i frivillighet

MARKERING. I år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge, og i den anledning får de fire kvinnene Camilla Collett, Fredrikke Quam, Gina Krog og Fernanda Nissen pryde fasaden til Den Nationale Scene. For teatersjef Agnete Haaland var det en selvfølge at jubileet skulle få prege årets program ved DNS.

En scene for de stemmeløse Jubileet for kvinners stemmerett inntar scenene i Bergen. Tekst: PETER HATLEBAKK Foto: HANNE KRISTIN LIE LAN-PARTY. Mye skal koordineres før vårprogrammet til Samfunnet er på plass. Uten PC-er på fanget er det fare for at disse frivillige hadde følt seg rådville.

Arrangementer verdt å få med seg rundt semesterstart: • Åpningsarrangementet til Samfunnet finner sted i Grieghallen 25. januar. Jan Egeland (Europadirektør i Human Rights Watch) og Generalmajor Robert Mood (Veteraninspektør for Forsvaret og tidligere sjef for FNs observatørstyrke i Syria) kommer for å prate om humanitære intervensjoner. Dette i tillegg til korsang i regi av Studentersangforeningen og fremføring av Strauss komposisjonen Et helteliv ved Filharmonisk Orkester. • RF arrangerer torsdag Up & Coming-konsert med flere nyetablerte band. Konsertene er gratis, og består av pop/rockbandene David Flair, Tiebreaker og Aerosola.

•Filmklubben åpner sine dører 27. januar. For deg som har interesse for dokumentarfilm, intime portretter eller tegneserier er det verdt å få med seg åpningsfilmen Crumb fra 1994 - om den sære og geniale tegneserieskaperen Robert Crumb, en anerkjent kunstner og tegneserieskaper fra USA med en forkjærlighet for det satiriske og gjerne sosialrealistiske. •Hulen

presenterer konsert med Stavanger-bandet Arlie Mucks 18 januar. Gutta fra oljebyen har fått lovord kastet etter seg fra blant annet populærforfatter Tore Renberg, som et forfriskende og lovende band, med klare assosiasjoner til gode gamle The Smiths.

– Få kvinner har betydd så mye for likestilling som Nora. Det gjelder historisk, men det gjelder også i samtiden, for nye tolkninger av Ibsens «Et Dukkehjem» blir stadig samlingspunkt i kampen for kvinners rettigheter verden rundt, sier teatersjef Agnete Haaland. Årets første store oppsetning er altså Ibsens «Et Dukkehjem», som dreier seg om Nora. Hun forlater et kvelende ekteskap. – Ibsen understreker at kvinnerett er menneskerett, og viser at kvinner og menn lever med forskjellig makt og mulighetsrom, sier Haaland. Teatersjefen understreker at jubileet for kvinners stemmerett og kampen for kvinners rettigheter går som en rød tråd gjennom årets program på den Nationale Scene. – Pippi Langstrømpe er en selvsagt familieoppsetning i år. Men vi spør oss også hvilke stemmer som ikke blir hørt nå,

når vi setter opp Liv Heløes «Meet Me» om unge asylsøkere i Norge, sier Haaland. Sterke kvinner Sjef for Bergen Nasjonale Opera (BNO), Mary Miller, forteller at de ikke vektla stemmerettsjubiléet særskilt i sin programutformingsprosess for året. – Det var på den annen side ikke planlagt ikke å feire kvinners styrke. For det gjør vi, sier Miller. Den største produksjonen til BNO i år er Beethovens «Fidelio», som kommer høsten 2013. Operaen er Beethovens partsinnlegg i kampen om menneskerettigheter etter Napoleonskrigene, og handler om politiske fanger i et undertrykkende regime. Den viktigste rollefiguren er Leonora. – Leonora er en av de mest formidable kvinneskikkelsene i hele operalitteraturen. Hun er legemliggjørelsen av styrke, lojalitet, integritet og tro på kjærligheten. Vi tenkte umiddelbart på 1814-jubileet, da vi valgte å sette den opp, men det er ingen snau markering av stemmerettsjubileet, sier Miller. Også den neste oppsetningen til BNO, Janaceks «Listige lille rev», viser en sterk kvin-

neskikkelse reven.

i

den

forfulgte

Et verdig jubileum – Det er flere jubileer i år. Hvorfor vie 2013-sesongen til stemmerettsjubileet? — Fordi jeg vil det. Det er mitt privilegium som teatersjef. Og fordi det er teaterets oppgave å problematisere, sier teatersjef Agnethe Haaland. Teatersjefen mener teateret kan utgjøre en forskjell i samfunnsdebatten. – Dramaet kan endre måten vi ser ting og hjelpe oss å se nye fasetter av verden. Belysning av problemer trenger ikke å være unyansert eller propagandistisk, sier Haaland. Operasjefen er langt på vei enig, selv om hun har prioritert annerledes. – Jeg beundrer Haalands prosjekt. Scenekunsten må sette problemer under debatt – det er det som gjør underholdning til kunst. Stemmerettsjubileet er en god mulighet til å gjøre det. Men ikke all kunst må være like polemisk som «Fidelio» eller «Et Dukkehjem», sier Operadirektøren.

26

16. januar 2013

STUDVEST

KULTUR Fem om byens beste arrangør Foto: HANNE KRISTIN LIE

1. Hva syns du er den beste konsertarrangøren i Bergen?

Bergen kan vinne igjen

2. Hvorfor fortjener arrangøren prisen for beste arrangør?

ALEKSANDER SILCHENSTEDT LUND, SAMMENLIGNENDE POLITIKK 1. Hulen. 2. Det er en historisk viktig scene og en god en. Det er god booking der.

SILJE HAUKENES, PSYKOLOGI 1. Hulen. 2. Det har med at jeg har jobbet der. Det er bra konserter og et fint lokale. Ikke mange andre kan matche det.

ANDRÉ JØRGENSEN, MEDIEVITENSKAP 1. Hulen. 2. De har de beste konsertene og et mer rocka tilbud enn de andre arrangørene.

DANIEL FURRE, JUSS 1. Aktive Studenters Forening. 2. De favner bredt og det er variert. Det er mye jeg ikke liker, så det at jeg går der tyder på at de har litt bredde.

Arkivfoto: JARLE HOVDA MOE

YRLA KLEIN, PEDAGOGIKK 1. Aktive Studenters Forening. 2. Det er billig og lite. Du kan også gjøre andre ting enn å være på konserten.

GOD RESPONS. Seigmen i aksjon på Hulen i 2012. Hulen har tidligere vunnet arrangørprisen til Norsk Rockforbund for 2001 og 2011.

Norsk Rockforbund holder for tiden på med en stemmerunde for årets beste helårs konsertarrangør i Norge. Tre studentorganisasjoner i Bergen er nominerte. Tekst: PÅL KVALNES

Fra før av har Hulen vunnet arrangørprisen to ganger og ligger best an av de nominerte fra regnbyen. – Vi har sterkere konkurranse nå enn tidligere, forteller Hulenleder André Borlaug Grønningen. Hvis Grønningen, ikke skulle stemt på Hulen i kåringen som finner sted under by:Larm i februar, ville han gitt sin stemme til Konsertserien Perfect Sounds Forever, som har hatt konserter både på hulen og kvarteret. – Men jeg tror ikke de er nominert. Hvis det ikke hadde vært dem, ville jeg gått for ASF. De er

KORT OM KONKURRANSEN

• De nominerte helårsarrangørene fra Bergen er Aktive Studenters Forening (ASF), Bergen Realistforening (RF) og Hulen. • Foruten beste helårsarrangør i 2012, vil Norsk Rockforbund kåre årets festival. • Kåringen vil gå av stabelen under by:Larm i februar på Rockefeller.

ideologiske og har stor kjærlighet for sin organisasjon. Der satses det sterkt, sier han.

Alle kan jo bli nominert veldig lett Yri Helene Ljosdal, leder for Bergen Realistforening

– Lett å bli nominert

Yri Helene Ljosdal, leder for Bergen Realistforening, er takknemlig for nominasjonen til arrangørprisen. – Alle kan jo bli nominerte veldig lett. Men selv om det ikke skal mye til er det veldig fint, sier Ljosdal.

– Foruten dere selv, hvem fortjener å vinne arrangørprisen for fjoråret? – Jeg syntes det blir veldig lukket til Bergen, men jeg syntes Hulen og ASF har vært fantastisk flinke. Det hadde vært kjekt å vinne over dem, selv om de har gjort seg fortjent til å vinne, konkluderer Ljosdal.

Smal favorittarrangør

Musiker Stephan Meidell, bandmedlem i flere bergensbaserte band, har spilt på flere spillesteder i byen, men har én favorittarrangør: – Det er Utmark, selv om kanskje ikke alle har hørt om den. Denne arrangøren har holdt til på Landmark i tre-fire år. Utmark er ikke blant de forløpige nominerte, men Meidell mener det er viktig at de tar for seg litt smale konsepter så vel som større arrangementer. – Det er som oftest innenfordet smale, men også større ting. Forskjellsbehandling er det ikke,

for du betaler alltid det samme, forteller Meidell.

Mye kultur per innbygger

At det er flere nominerte fra Bergen tror Hulen-leder Grønningen kommer av frivillighetskulturen blant studentene. – Jeg tror kulturinstitusjonene er veldig viktige for bergensere. Det oppfostrer en frivillighetskultur som er ambisiøs og som resulterer i mye kultur i forhold til antall innbyggere, sier han. Hulen-lederen forteller også at han som regel åpner samtaler med folk han ikke kjenner med å spørre om hvilken organisajson de tilhører. – Jeg har en alt for høy forventning til at de skal tilhøre en eller annen organisasjon. Rett ut er jeg redd for at de ikke skal tilhøre noen. Tenk på alt de går glipp av!

STUDVEST

27

16. januar 2013

KULTUR

Hun sitter på pengesekken Som nyvalgt leder i Kulturstyret har Trine Gabrielsen det øverste ansvaret for å fordele 1,3 millioner til studentkulturen i Bergen. Tekst og Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Hvilke erfaringer hadde du før du ble leder for Kulturstyret?

Jeg var nok en av dem som kom inn uten den typiske bakgrunnen fra en studentorganisasjon. Jeg skrev for et kulturmagasin på nett som het Upop og gjennom det fikk jeg en veldig generell innsikt i kulturlivet i Bergen. Etter det har jeg sittet to år som styremedlem i Kulturstyret.

Hva gjør Kulturstyret?

Vi bevilger midler til studentorganisasjonene i Bergen gjennom driftsstøtte og prosjektstøtte. I tillegg er vi et kompetanseorgan som driver med kursing.

Hvem er det som kan søke hos dere?

I utgangspunktet alle studentorganisasjoner som driver med kultur. Hovedregelen er at det må være minst fem i styret og

var. Selv om jeg har sittet som styremedlem i to år og har vært leder for to ulike komiteer, kjenner jeg på det ekstra ansvaret som følger med ledervervet. Men med den erfaringen jeg har, og med statuttene i bakhånd, føler jeg meg rustet og klar. Vi er jo også 12 styremedlemmer som kommer til å diskutere alle søknadene og skal sammen komme frem til riktige avgjørelser.

to tredjedeler av disse må være SiB-medlemmer.

Når kan studentorganisasjoner søke penger hos dere?

Søknadsfristen for driftsstøtte er 15. februar. I forkant av søknadsfristen har vi søknadsskrivekurs. I år vil disse være på Studentsenteret 21. og 23. januar. Her går vi gjennom hva som er kriteriene for å kunne søke penger hos Kulturstyret. Nytt av året er at vi også har en egen økonomibolk der vi vil gi en bredere innføring i driftsregnskap, balanse og budsjett. Prosjektstøtte kan det søkes om gjennom hele året.

Hva satser Kulturstyret på i 2013?

Vi har ennå ikke hatt første møte og dermed heller ikke fått satt en handlingsplan, men fokus på tilgjengelighet og styrking av kursingen som vi tilbyr, er et mål.

Hvordan blir Kulturstyret med deg som leder?

Jeg tror ikke det blir så stor forskjell fra tidligere ledere. Jeg håper å ta med meg det beste fra de to tidligere lederne jeg har jobbet under, samtidig som jeg vil sette fokus på det å være tilgjengelig.

Hvor viktig er Kulturstyret og pengene derfra for studentkulturen i Bergen?

Vi betyr nok mye for alle, men spesielt for de mindre og nye organisasjonene kan vi fungere som en slags starthjelp for de som vil begynne med kulturvirksomhet. Vi får inn over 50 søknader per år og noen er veldig små, der vi utgjør en stor del av driftsinntektene.

Dere skal i år dele ut cirka 1,3 millioner kroner. Hvordan føles det å være ansvarlig for så mye penger og kultur? Det er jo et veldig stort ans-

Arkivfoto: JIN SIGVE MÆLAND

Veterankor frir til studentene

OPPTREDEN. Under den akademiskeåpningen ved UiB sto både Studentersangforeningen og Arme Riddere sammen og sang «Gaudeamus Igitur».

For første gang på 40 år har Studentersangforeningen igjen begynt med aktiv verving blant studentene. Tekst: JUDITH DYBENDAL

– Vi ser at det er rom for å begynne mer systematisk rekruttering blant studenter og akademiske ansatte igjen, sier Guttorm Vik, formann i Studentersangforeningen. Sangforeningen, som ble stiftet i 1935, består hovedsake-

lig av universitetsansatte og akademikere, men er åpen for alle som har vært immatrikulert ved universitetet, så sant du er hankjønn. – De siste årene har vi økt kontakten med studentkorene og pleiet våre røtter ved universitetet. En studentgjeng begynte i koret nå i høst, sier Vik. Vik forteller at koret har et stort og bredt repertoar av profan musikk som spenner seg helt fra gamle studentsanger og nasjonalromantiske verker til store klassiske korverk. Han understreker at også det sosiale aspektet er viktig. Akademisk møteplass – Sangforeningen er veldig sosialt, det er en møteplass for akademikere på tvers av fagdisipliner og aldre, sier Vik. På tross av Sangforeningens forsøk på å verve flere studenter, tror ikke Vik at de representerer noen konkurranse for studentkor som Arme Riddere og Blandede Akademikere. – Vi konkurrerer nok ikke

så mye om sangere. Arme Riddere er jo mest et showkor, og er ganske få. De er jo bare 24, mens vi nå er rundt 60 aktive. Vi kan godt ha opptil 100 sangere, sier Vik. Noe for en hver smak Aksel Sinding, medlem av Arme Riddere, syns det er bra med engasjementet rundt mannskor og tror at Studentersangforeningen bidrar positivt til dette. — Vi pleier dessuten å anbefale de som ikke kommer inn hos oss til å søke hos andre mannskor. De som synger i Arme Riddere søker nok en litt annen koropplevelse enn medlemmene i Studentersangforeningen. Samtidig oppfordrer vi Ridderne til å søke seg inn i Studentersangforeningen når de ikke lenger er studenter, sier Sinding. Jusstudenten Andreas Carlblom begynte forrige høst, og er så langt fornøyd med å være medlem av Studentersangforeningen. – Jeg ble skikkelig forelsket i repertoaret. Det er fantastisk

musikk som gir en følelse av hvor man kommer fra som akademiker. Drikkeviser på latin – det blir ikke kulere enn det! Carblom legger ikke skjul på at et av høydepunktene ved medlemskapet er korets månedlige langbord og musikalske mat- og drikkelag. – Sosialt er sangforeningen genial. Det er en skikkelig bergensk institusjon, avslappet og munter, sier Carlblom. Carlblom tror at Arme Riddere og Studentersangforeningen appellerer til ulike grupper. – Arme Riddere er et studentkor, vi er et universitetskor. Vi vrikker mindre på rumpa. I Studentersangforeningen er det ingen fare for tap av borgerlig anseelse, sier jusstudenten og ler.

STUDENTKOR I BERGEN

• Mannskoret Arme Riddere (MAR). • Studinekoret Sirenene. • Studentersangforeningen i Bergen. • Blandede Akademikere (BLAK).

28

16. januar 2013

STUDVEST

KULTUR Fem om biblioteksbruk 1. Kor ofte brukar du offentlege bibliotek?

– Viktigare enn nokon gong

2. Har du tenkt å nytte deg av søndagsope tilbod?

SANGEETA VISTER HESSEN (20), SOSIALANTROPOLOGI. 1. Ikkje så ofte, men eg skulle gjerne brukt det meir. Faktisk har eg nyst vore innom biblioteket og lånt ei bok. 2. Ja, det trur eg. Det er greit at det er ope på søndagar med tanke på lesing.

YUN EINAR ANDERSEN (22), PSYKOLOGI. 1. Ein gong i veka, cirka. 2. Det er i alle fall veldig greit at det er helgeope ettersom det ikkje skjer noko på søndagar.

KVILEDAG. Barnefamiliar utgjer det meste av trafikken når Bergen Offentlege Bibliotek no har søndagsope. Opplesning og teaterstykker er populære arrangement

MUSTAFA SALEH (22), KJEMI. 1. Nei, vi har universitetsbiblioteket. Det er nok for meg. 2. Nei, eg ser ikkje poenget i det. Eg nyttar biblioteket dei dagane eg er på universitetet.

Trass ropet om privatisering gjer Bergen Offentlege Bibliotek suksess med søndagsope. – Må vere tilgjengelege for flest mogleg, seier bibliotekssjef. Tekst: SONDRE ÅKERVIK Foto: HANNE KRISTIN LIE

KATHRINE LIISBERG AUNE (23), FILM- OG TV-PRODUKSJON. 1. Veldig lite. Eg har tenkt på det, men det er vel rundt fem år sidan eg har vore på biblioteket. 2. Som student har det lite å seie, men for småbornsfamiliar og yngre er nok søndagsope veldig positivt.

I oktober i fjor byrja Bergen Offentlege Bibliotek med søndags ope. Satsinga har vore ein suksess med kring 500 vitjande i gjennomsnitt kvar søndag. Bibliotekssjef Leikny Haga Indergaard er nøgd med trenden. – I ein travel kvardag er det viktig at vi kan vere tilgjengelege for flest mogleg. Både gjennom lengre opningstider og helgeope, seier Indergaard.

Når ikkje studentar

SILJE KVELV (25), JUSS 1. Fint lite. Eg får dei bøkene eg treng gjennom pensumlitteraturen. 2. Om eg skulle nytta meg av biblioteket er søndag ein fin dag å gå dit.

Det er primært småbarnsfamiliar som har omfamna det nye tilbodet på søndagar. Studentane er meir fråverande. Indergaard seier dei ikkje er flinke nok til å nå denne målgruppa. – Vi har studentvenlege arrangement kvar tirsdag, som fagmøter og debatt, men vi er ikkje gode nok på promotering mot studentane, seier Inder-

BERGEN OFFENTLEGE BIBLIOTEK

• Norges nest største folkebibliotek. Noverande institusjon vart oppretta i 1872. • Har seks fililar i Bergen: Fana, Landås, Loddefjord, Oasen, Ytre Arna og Åsane.

gaard, som er open for samarbeid med eksterne aktørar som Studentersamfunnet. Trass i suksessen med søndagsope, viser likevel tala frå 2012 at færre vitjar Bergen Offentle bibliotek enn før. Tala viser ein nedgang på mellom fem og ni prosent samanlikna med 2011. – Det er vi ikkje glade for. I fjor hadde vi nedskjæringar i budsjettet; filialen vår på Landås måtte mellom anna innskrenke opningstida.

– Har utspelt si rolle

Fleire har dei seinare åra fremja kritikk mot det offentlege biblioteket. I haust retta den liberal-konservative tenketanken Minerva eit kritisk blikk mot biblioteket; under tittelen «Bibliotekene står for fall» etterlyste tidsskriftet ei større satsing mot den digitale plattforma. FpU har

også vore kritisk, og har tala til orde for privatisering av biblioteket. – Det er viktig at rollene til offentlege tilbod blir diskutert. Poenga frå Minerva er viktige; om vi ikkje akkurat er «hellige kyr», som skribenten påstår, er eg einig i at biblioteka må halde følge med tidsalderen, seier Indergaard.

Lite digitalsatsing

Ho fortel at biblioteka er i endring. Digitalisering kopla med stillstand i budsjettet byr på utfordringar. – Vi er nødt til å satse meir på den digitale plattforma med fleire e-bøker, men førebels er forlaga lite villige til å satse nok på dette.

Færre og færre bibliotek

Sidan 1995 har det blitt 355 færre bibliotek i Norge, ein reduksjon på 30 prosent. Det er i hovudsak dei mindre biblioteka i perifære strøk som har vore skadelidande. – Det er bekymringsverdig at små bibliotek blir lagt ned. Samstundes er det viktig at vi har store, ressurssterke bibliotek på dei større stadane, seier sjefen ved Bergen Offentlege bibliotek. Ruth Ørnholt, fylkesbib-

liotekssjef i Hordaland, er ikkje bekymra over utviklinga. – Sett i lys av auka mobilitet i samfunnet og av at utlånet har auka sidan 1995, er ikkje nedlegginga bekymringsverdig. Dei nedlagte filialane hadde liten opningstid og lågt utlån, seier Ørnholt. I likskap med Indergaard trur Ørnholt det er meir berekraftig å satse på nyare, sentrale bibliotek med lengre opningstid og høgare bemanning.

Viktig samfunnsoppdrag

– Samfunnsoppdraget til biblioteka er å jamne ut forskjellar mellom folk i tilgangen til informasjon, kunnskap og kultur. Dette oppdraget er viktigare enn nokon gong når Google styrer informasjonsinnhentinga vår, seier Ørnholt. – Det er naivt og kunnskapslaust å tru at folkebiblioteka sine oppgåver blir erstatta av Internett. Nyare forsking viser at biblioteka spelar ei viktig rolle i ei digital og fleirkulturell tid, forklarar fylkesbibliotekssjefen.

STUDVEST

29

16. januar 2013

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

FILM Musikal

ANMELDELSER

«Les Misérables» Regi: Tom Hooper

De fantastiske

Det er en av de virkelig store fortellingene, Victor Hugos epos fra 1800-tallets Frankrike. Og etter å ha fått den fortalt atter en CD Alternativ/indie rock

gang, denne gangen i en nesten tretimers storproduksjon, er det lett å bli overbevist om at det er den største av dem alle. «Les Misérables» rommer synd, straff, skam og grusomhet, men også tilgivelse, kjærlighet og håp i all elendigheten. Jean Valjean soner 20 år som slave for å ha stjålet brød til sin søsters utsultede barn. Han rømmer, men den hevngjerrige politi mannen Javert sverger å forfølge ham i lovens hellige navn. Valjean blir siden rik og vellykket borgermester, og godhjertet

som han er, tar han fattigjenten Cosette under sine vinger da hennes mor Fantine dør. Men fortiden forfølger ham stadig, og krever sitt oppgjør. Regissør Tom Hooper har mildt sagt prestert en verdig tolkning av Hugos klassiker. Filmen er en av de få som gir gåsehud over halvparten av tiden. Det skyldes først og fremst det bunnsolide stjernegalleriet. Hugh Jackman og Russell Crowe gjør glimrende hovedroller som henholdsvis Valjean og Javert, om enn ikke superbe vokal-

prestasjoner. Andre som imponerer er Isabelle Allens unge Cosette og Samantha Barks’ hjerteknuste Éponine. Filmens musikalambisjoner lykkes. Tre timers replikker levert per sang kunne blitt slitsomt, men det bærer tvert i mot historien frem på en levende, fantastisk måte. Imponerende er det òg at skuespillerne synger live. Et høydepunkt er Fantines (Anne Hathaway) fremføring av «I Dreamed A Dream». Dette er ekte talent og ekte følelse, foreviget på lerretet. Ikke en en-

este øyekrok kan være tørr etter hennes kraftprestasjon! Måten de ulike skjebnene flettes sammen på i en større sammenheng; individenes roller i et fordervet (og svært realistisk fremstilt) samfunn, og deres høyaktuelle kamp for å bedre det; fornemmelsen av at det er de største, mest eksistensielle menneskehetens spørsmål Hooper stiller oss. alt tilsier at «Les Misérables» burde etterlate publikum et krater i sjelen dypere enn Bastillens fangehull. GJERT HERMANSEN

«Push/Pull» While You Slept (WYS Music)

Har ikke sovet i timen

«Push/Pull» gir fort en godfølelse. Etter å ha lyttet gjennom platen sitter jeg igjen med mange fine tanker om musikken på debutplaten til Oslo-bandet. CD Rock

innehar flere dimensjoner som gjør låten spennende og skaper inntrykk av at man ikke bare har lyttet til én låt i løpet av de fire siste minuttene, men at man faktisk har hørt tre ulike og fengende komposisjoner. Vokalene til Jones og Wallace er harmoniske og utfyller hverandre. Hopper man over til låt nummer to «Spineless» serveres man en mer åpenbar, rett frem rockelåt. Og selv om jeg har følelsen av at denne er mer kommersiell og lik noe jeg har hørt før, er det helt i orden, for den er

likevel utrolig god. While You Slept svever, som andre allerede har påpekt, mellom det myke og det råe. De serverer deg en pose med godt og blandet og gir assosiasjoner til andre storheter som Radiohead og A-ha. Likevel blir de aldri for like noen andre. De har sin egen spesielle sound, vakre harmoni, og heftige gitarriff. Den nyeste singelen «Havoc» er en vakker perle, som tar seg opp og blir deilig støyende mot slutten. Låten «Moments Gone» har

såkalt hit-potensiale, og minner om en kul James Bond låt. Den er definitivt mer kommersiell enn «Havoc» og andre låter på platen, men det hurtige tempoet er en fin veksling fra det drømmende lydbildet. Støyende, skurrete lyder står som passende motsetning til harmoniske vokaler, og et velfungerende skifte mellom lavmælte og energiske låter gjør «Push/Pull» til et helstøpt album. INGELIN MOLTU FRÆKHAUG

«Searching For Sugarman Soundtrack» Rodriguez (Columbia/Sony Music)

Gammel ferskvare

Gammel folkrock spas opp i kjølvannet av dokumentarfilmen «Searching For Sugarman» som går på kino i disse dager. Du lurer BOK Biografi

All slags positivt ladede ord kommer til hodet, fra melankolsk, fengende og atmosfærisk, til rått, pulserende og energisk. Det er deilig å lytte til en plate for første gang og føle at det bare stemmer. Kanskje har det noe med humøret ditt å gjøre, været utenfor, eller hvilke hodetelefoner du bruker. Men uavhengig av disse faktorene vil jeg påstå at While You Slept har kommet med et svært akseptabelt førstealbum. Førstesporet «To No Avail»

kanskje på hvorfor det er aktuelt å bringe det på banen nå, musikk som ble gitt ut på 70-tallet? Jo, fordi dokumentaren omhandler folkesangeren Sixto Rodriguez fra Detroit og hvorfor han aldri slo gjennom som artist, i hvert fall i hjemlandet. Filmen er rørende god og musikken temmelig uopp daget for andre deler av verden enn Sør-Afrika. Men hvor godt er egentlig albumet som forsøkes relanseres i disse dager? Ved første gjennomlytting kan det konstateres at det er knakende godt. Det er faktisk så

godt at det er vanskelig å skrive om musikken samtidig som man hører på. Dette er langt fra det beste som noensinne har truffet anmelderører, men det er noe med den ufattelig melankolske stemningen og de gripende tekstene om Detroits fattigdom og elendighet som ikke slipper taket. De fire første sporene, «Sugar Man», «Crucify Your Mind», «Cause» og «I Wonder» kan stå som skinnende eksempler på godt låtskriverhåndverk med tekster og arrangementer som er akkurat der de skal være. Albumet

slipper litt taket midtveis, men mister aldri den stemningen som lytteren introduseres for. I dokumentaren sammenlignes Rodriguez med Bob Dylan, og med god grunn. En fra platebransjen går så langt i sin sammenligning at han nevner at Rodriguez skrev bedre tekster. Hvorvidt dette stemmer, blir kanskje noe subjektivt, men musikken innehar absolutt mange av de samme kvalitetene. Det som gjør albumet interessant, er derimot ikke at det minner om Bob Dylan, men at det høres ut som noe

genuint originalt og, muligens, to hakk mer melodiøst enn den nevnte sammenligningen. Med en touch av psykedelisk instrumentering og orkesterinnslag blir dette noe helt for seg selv. Et album som både gleder og setter en melankolsk, tung stemning. Som en lettere bør. Dokumentarfilmen har et poeng: Hvorfor i all verden er ikke denne mannen mer kjent? PÅL KVALNES

«An American Life» John Lewis Gaddis (Penguin, NY)

En annerledes amerikaner

John Lewis Gaddis er nestor blant amerikanske kald krig-historikere. I denne offisielle biografien om

George F. Kennan (1904-2005), skriver han en velskrevet og sober bok om en av det 20. århundres nøkkelpersoner. Som diplomat og som offentlig intellektuell var Kennan med å omdefinere USAs utenrikspolitikk etter 2. verdenskrig. Frem til etter krigen var USA isolasjonistisk, nærmest fiendlig innstilt mot politisk innblanding i resten av verden. Fra 1946 førte USA en utenrikspolitikk med globalt utsyn, ikke minst ved å skape institusjoner som knyttet USA permanent til Europa. Kennan var karriérediplomat. Han bodde i Tyskland deler av barndommen, og var bilingual. Etter

Princeton reiste han på loffen i ØstEuropa og lærte seg flytende russisk, og erhvervet dyp kunnskap om (og kjærlighet til) russisk litteratur og historie. Kennan var en av de to diplomatene som etablerte USAs ambassade i Moskva i 1936 – USA hadde jo ikke hatt diplomatiske relasjoner med Sovjet etter revolusjonen. Den tidlige etterkrigstiden ble Kennans mest innflytelsesrike periode. Han var X, ambassaderåden i Moskva som anonymt skrev det «lange telegrammet» i 1946. Her advarte Kennan mot sovjetisk fiendlighet og opportunisme, og bidro til å snu amerikanernes seiersrus og

storsinnede solidaritet med Stalinregimet til avmålt mistenksomhet. Knapt et halvt år senere lanserte Kennan Containment-doktrinen, som ble bærebjelken i amerikansk utenrikspolitikk under den kalde krigen. Gaddis sin bok viser at Kennan også var en nøkkelperson ved etableringen av NATO og Marshall-hjelpen. Kennan forlot UD ved republikanernes maktovertagelse i 1952, og ble professor ved Harvard. Fra elfenbenstårnet var Kennan en kritisk observatør av amerikansk utenrikspolitikk: Mest høylydt i protest mot Vietnamkrigen. Gaddis biografi er først og fremst et intellektuelt por-

trett. Kennan var en kompleks mann: Han skapte mye av det mentale verdenskartet som informerer amerikansk politikk til denne dag. Ikke desto mindre var han politisk radikal, og følte seg fremmed fra USA. Europa var Kennans hjem, og hans bakgrunn som student av europeiske strateger som Metternich og Bismarck var kjernen i den politiske realismen han penset strategiavdelingen til amerikansk UD inn på. PETER HATLEBAKK

Ser du noe? Skjer det noe? FOTO

YANIV C OHEN

tips@studvest.no

BDS er støttet av:

BDS driver etter NoDas retningslinjer

Bergen dansesenter

starter undervisningen 21.januar Danset du som barn/ungdom? BDS er stedet du kan fortsette! Vi har mange kurs for studenter, fra nybegynner til avansert. Vi har kurs i:

JAZZ, MODERNE/SAMTIDSDANS, KLASSISK, HIPHOP, IMPROVISASJON OG PILATES Koreografiworkshops / fire lørdager / vises 8.-9. juni Åpne klasser / høyt nivå Alle våre pedagoger har høyere dansefaglig utdannelse og er aktive i dansemiljøet bl.a. i Carte Blanche, thud! og Schang dp.

Påmelding via tlf: 55 32 08 66 eller www.bergen-dansesenter.no Bergen Dansesenter

a: bergen dansesenter, USF verftet, inngang e, e:post@bergen-dansesenter.no

YASGUR’S FARM TRIPPELFORESTILLING AV MELAND, GUIU & COHEN

6. – 9. & 14.- 16. FEBRUAR KL 20:00 STUDIO BERGEN Billetter: billettservice.no | dns@dns.no | tlf 55 60 70 80 www.carteblanche.no | Teatersjef Bruno Heynderickx Carte Blanche AS eies av og mottar offentlig driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune.

STUDVEST

31

16. januar 2013

Apropos.

BAKSNAKK

Livet som kvasiintellektuell Pseudo-intellectual:

– Utdanning er farlig for Norges håpefulle Norsk moteblogger advarer andre unge mot å ta utdanning. – Høyere utdanning hylles uten motforestillinger, sier hun. Den siste uken har tilsynelatende ufarlige ting blitt omtalt som farlige. Den svenske teaterregissøren Sofia Jupither startet haraballet ved å si at «Folk og røvere i Kardemomme by» er farlig for barn. Deretter ble også Ronja Røverdatter, Emil fra Lønneberget og Pippi Langstrømpe trukket frem som farlige forbilder for barn i NRK.no sitt kommentarfelt, som for øvrig ikke har blitt omtalt som farlig, enn så lenge. Nå rykker motebloggeren Mette Piggsveisdal ut og advarer mot de fullstendig fraværende motekunnskapene blant vitenskapelig ansatte i høyere utdanning. I verste fall frykter hun at høyere utdanning kan være farlig. – Med det økende utdanningsnivået i Norge frykter jeg at vi får en generasjon med motetapere i Norge. Jeg har hørt flere steder at humøret påvirkes av hvordan de

vi omgir oss med går kledd. Dersom stilen som professorer fører blir standard, frykter jeg at vi alle sammen før eller siden tar kollektivt selvmord, skriver bloggeren i en kronikk i bladet Kamille. Piggsveisdal hoppet i fjor av ernæringsfysiologiutdanningen for å satse på sosiale medier. Nå har hun en blogg om mote som «veldig mange pleier å lese» og en Instagramkonto med mer enn 50 følgere. I kronikken skildrer hun hvordan hun under en ex.phil-forelesning innså hvor farlig utdanning kan være. – Foreleseren hadde på seg en grønnaktig blazer med en aldeles grusom genser inni. Det var helt tydelig at han ikke hadde peiling på fashion. Jeg snudde meg rundt og så 300 mennesker på min alder som smilte og så helt uanfektet ut. Jeg lurte på om jeg hadde forlatt mitt elskede Norge og

Quiz

STANDUP KLUBBKVELD

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

nights with

ONSDAG 16. JANUAR

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Anthony Hill

RIS ENTP STUD DAGER ONS 0,10

VIDAR HODNEKVAM

+ flere

LIVE STANDUP HVER ONSDAG OG FREDAG 130,PÅ RICKS 150,DØRENE ÅPNER: 20.00

www.standupbergen.no

havnet i fantasiriket Lulu-land. Noen uker senere hadde Piggsveisdal en lignende opplevelse da hun forvillet seg inn på HiBs område på Nygård. – Jeg så ikke noe annet enn allværsjakker. De var overalt. Jeg var dypt rystet og kunne ikke tro at dette var mine medborgere i dette vidunderlige landet, landet som fikk Milano og Hollywood til å skake da Staalnacke lanserte Moods of Norwaydressen. Sammen med en som har kommentert mye på bloggen hennes skal nå Piggsveisdal jobbe steinhardt for å få realisert faget Motevitenskap på Universitetet i Bergen. – De har jo Medievitenskap fra før, da skjønner jeg ikke at de ikke kan ha Motevitenskap også, avslutter hun kronikken sin med.

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

LØRDAG 23. MARS

KL 20.00

NB! NB! MERK NY TID!

GIRLSQUIZ PÅ WAVE MANDAGER - 20.00

www.ricks.no

Barnas utseende avslører deg, melder Dagbladet. – Det avslører i hvert fall hva promillen til pappa var da han pulte morra di.

BILLETTSALG: POSTEN / NARVESEN / 7-ELEVEN WWW.BILLETTSERVICE.NO

OMFORLADELS

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Hanne Kristin Lie

Gjert Hermansen

Sondre Åkervik kulturredaktor@studvest.no Telefon: 47 89 73 60

Hedvig Elisabeth Andersland

Andreas Kleven Rasmussen

Ida Juklestad

Turi Reiten Finserås

Jarle D. Haukeland

Ingelin Moltu Frækhaug

Tomasz A. Wacko

Judith Dybendal

Sesilie Bjørdal

Madeleine Joys Andersen

Fotoredaktør

Ansvarlig redaktør

Jin Sigve Mæland

Yvonne Røysted

fotoredaktor@studvest.no Telefon: 92 22 93 27

ansvarlig.redaktor@studvest.no Telefon: 40 62 75 87 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Anders Sætra nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 48 04 84 58

Aiaiai, ein ganske nådelaus definisjon dette. Ingen originale tankar? Eg likar å tru at eg i det minste har eit snev av originalitet, men, om eg skal vere smertefullt ærleg med meg sjølv: den ovannemnde definisjonen treff kanskje eit sårt punkt. La oss ta det litt tilbake til start, til

oppveksten. Å vekse opp på ein forblåst utpost i havgapet med ein sosio-kulturell bakgrunn i det nedre sjiktet fordrar at ein tek snarvegar. Det vil seie, dersom ein ønskar å gjere den mykje omtalte klassereisen.

Dette rørar ved kjerna i livet som kvasi-

intellektuell, nemleg parafraseringa av litterære, poetiske eller akadamiske tekstar - den intellektuelle eliten sitt fremste verktøy for å distingvere seg frå «folk flest» - utan å eigentleg ha lest verket.

Eg kan til dømes gjengi opninga i Prosessen av Kafka: «En eller annen må ha ført falskt vitnesbyrd mot Josef K, for en morgen ble han arrestert uten å ha gjort noe galt», men om du ber meg utdjupe meir av boka hadde eg vore på tynn is. Då ville eg umiddelbart kontra med eit utdrag frå På sporet av den tapte tid: «The question is not as for Hamlet to be or not to be, but to belong or not to belong». Eg har sjølvsagt ikkje lest dette megalo-

manske verket heller (kven har eigentleg det?), men alt ligg i inntrykksstyringa, iscenesettinga av deg sjølv på scena: det handlar om å vere ein god skodespelar og spele ut karakteren på ein overbevisande måte.

Det er sjølvsagt problem med denne

HVER TORSDAG OG FREDAG PÅ FINNEGANS

STUDVEST studvest@uib.no

Someone who uses flashy words and quotes from intellectuals to make them sound a bit more clever than they really are because they don’t have original thoughts for themselves (Kilde: Urban Dictionary).

Data- og nettansvarlig Juan Pablo Pinochet Zuñiga Telefon: 99 38 81 66

Kristine Turøy Vera Gomes Julie Elise Hauge Catrine Kooyman Krogseth Illustratører Simen Langeland Ole Fredrik Hvidsten Kjetil Golid Linn Jeanett Fylkesnes

Daglig leder

Anita Løkken

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Fotojournalister

Annonser

Jarle Hovda Moe

Jon Vikanes Buchvold Telefon 92 24 10 31 annonse@studvest.no

Anders Helgerud

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Yngvild Gotaas Torvik

Hanne Cecilie Særte Nyhetsjournalister Kim Arne Hammerstad Nora Lindtner Anne Rokkan Anne Sofie Bergvall Martine Markussen Malin Breidvik Henrik Flø Reisænen Kulturjournalister Peter Hatlebakk Pål Kvalnes Adrian Broch Jensen

metoden - den gjer at du heile tida må vere på vakt for ikkje å bli avslørt - men hittil har den fungert overraskande bra. Dette høyrest kynisk ut, eg vedgår det, men eg veit eg ikkje er åleine. Eg er sikker på at det sit opp til fleire kvasi-intellektuelle rundt om på ulike kaffibarar i byen, og inngår i ein borgerlig rasjonalitet (den akademiske unnskyldninga for å drikke store mengder kaffi) - medan dei strør om seg med artikulerte parafraseringar frå ein eller annan filosof.

Så er vi vel alle ein del av det Tarjei Vesaas kallar Det store spelet (der kom det igjen, gitt). Og berre så det er sagt: ein eller annan dag skal eg få lest heile Prosessen.

SCENE

16. januar - 22. januar 2013

LAURDAG

Bryggens museum, til 14.05.

Sko

Bergen Kunstmuseum, til 03.02.13

Real Life Stories

UTSTILLING

Bjarte Hjelmeland – Gu kor gøy!

DNS, til 16.02.

Mørketid

Førstereis

Et dukkehjem

ONSDAG DNS, til 16.02.

Retrorocket + Studvest-quiz! Hulen, 2030. DNS, til 16.02.

criMePRO Chagall, 2000. Kvarteret, 2100.

Rick’s, ons 2030.

SØNDAG

MÅNDAG

TYSDAG

ONSDAG

Chagall, 2000.

criMePRO

Kvarteret, 1500.

Immaturus audition

Kvarteret, 2030.

Quiz

Kvarteret, 2000.

MikroMandag

Café Opera, 1930.

Quiz m/ Jan Arild Breistein

Johanneskirken, 1800.

Studentes Spillforening

Aspendos Café, 1800.

Backgammonturnering

Kvarteret, 1630.

Offisiell åpning av Kulturvåren 2013

Kvarteret, 1600.

Immaturusaudition

Østre, 2200.

Studentkamp

Kvarteret, 2030.

Ole Bull scene, til 21.03.

Quiz Klubbkveld med Stand Up Bergen

EKKO presenterar: Asel, Tobii, Powerlars (Powerblytt), Velferd, Admir Kenan, Romskip og Planeter, Mario Urban.

Jam Kvarteret, 2100.

TORSDAG BIFF-torsdag Kvarteret, 1700.

Infofest, Immaturus Kvarteret, 2000.

Studentersamfunnet: Svart Debatt Hulen, 2030.

Up & Coming Kvarteret, 2100.

Black Debbath Hulen, 2200.

Quiz m/Anthony Hill Rick’s Café & Finnegan’s Irish Pub, 2030.

FREDAG Åpning: Preparert skog av Egil Paulsen Galleri Tre, 1800.

Quiz m/Jan Arild Breistein Café Opera, 1900.

Calyx & Teebee Kvarteret, 2230.

Stjernegulv Kvarteret, 2230.

Michelle Owens (AUS) + support: Erik Sterv Klubb Kosmo, 2200.

Arlie Mucks + Berlingo Hulen, 2200.

The Barbacans + Anja Kløve Garage, 2200.

Klubbmisjonen Cafe Opera, 2330.

LIVE NATION BY ARRANGEMENT WITH THE AGENCY GROUP PROUDLY PRESENTS

BERGEN FREDAG 19. JULI

FREDAG 26. JULI BERGENHUS FESTNING – KOENGEN

MUSE.MU

BRANN STADION

THE 2ND LAW DET NYE ALBUMET I SALG NÅ!

GARAGE 23. FEBRUAR

BERGENHUS FESTNING

LØRDAG 31. AUGUST 2013

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

USF VERFTET 6. MARS

USF VERFTET 9. MARS

LOGEN TEATER 15. MARS

STEFAN SUNDSTRÖM

USF VERFTET FREDAG 15. MARS

BERGEN LIVE PARTNER

BILLETTER

BILLETTSERVICE.NO, 815 33 133 GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, POSTEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901