Issuu

STUDVEST

Onsdag 02.03. – 08.03. Nr. 8, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

Kommentar

Kultur

INGER MARIE LIEN

STUDIA

FILM-BERGEN

– «Better life». For kven?

Sier nei takk til Litteraturhuset

Skal satse på de yngre

SIDE 3

SIDE 24-25

SIDE 24

– Blodig urettferdig

Science fiction-ku nst

Foto: Jarle hovda moe

NYHET

REFSER RENOVERING

Ikke-studerende

Student

89 000 Leie 3954 Bostøtte 1893 Renter 0

89 000 Leie 3954 Bostøtte 0 Renter 1475

2061

Sluttpris

kultur

5429

Gjennomsnittsstudenten ville fått nesten 2000 kroner ekstra i måneden dersom de fikk bostøtte, slik andre lavinntektsgrupper i samfunnet har rett på. Leieboerforeningen er misfornøyd. SIDE 6-7

Arkivfoto: FINN ARNE MELHUS

Sluttpris

side 4-5

Inntekt

Illustrasjonsfoto: emil weatherhead breistein

Inntekt

Studentfamilier på Nattland Studentby er ikke fornøyd etter at SiB dobler husleien deres samtidig som to års op�pussingsarbeid forfaller etter bare noen uker.

IMPULSPROGRAMSLIPP

Fredag 18. mars går vårens Studentimpulser av stabelen. Studvest gir et innblikk i programmet, som blant annet inkluderer fremtidsdebatt med Johan Galtung. side 26-27

2. mars 2011

STUDVEST

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Tore Friestad

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

STUDVEST

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein Kontakt oss på studvest@uib.no

Synspunkt. I 2011 er psykiske problemer fortsatt tabu. Det må vi gjøre noe med.

Leder.

R.I.P. heltidsstudent Heltidsstudenten er død, om den i det • hele tatt noen gang har eksistert. Stipend

og lån fra Lånekassen utgjør en stadig mindre del av norske studenters økonomi, viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå. I 2008 utgjorde dette kun 41 prosent av studentenes inntekt etter skatt. Kun 6 prosent klarte seg uten yrkesinntekter i det hele tatt.

• Det er ingen grunn til å tro at yrkesinntektene har blitt mindre viktige i årene et-

ter 2008. I en hverdag med dyrere mat og økende leiepriser ser vi tydelig at studielånet ikke strekker til for studenter flest. Man kan diskutere hvorvidt det er negativt for studenter å ha deltidsjobb eller ikke, men faktum er at heltidsstudenten som kun lever på studielånet og kan vie all sin tid til studier, bortimot ikke eksisterer.

•

Årsaken til heltidsstudentens død er såre enkel. Norske studenter får for lite i lån og stipend. Å ha en deltidsjobb er for mange en nødvendighet. Man tåler ugunstige arbeidstidspunkter fordi man må. Studenter er nødt til å ha penger til leie, til mat og til pensum. Paradokset er at man har et utdan• ningssystem som legger til grunn at man

Angst – den nye pesten GINA RAANAAS TANDBERG Kulturjournalist

For to år siden veide jeg 15 kilo mindre.

Alle så det. For to år siden var livet mitt et mareritt. Ingen sa noe. Ikke til meg. Poenget mitt her er likevel ikke at det på SiBs treningssentre kryr av slike «vellykkede» jenter med 13,5 i BMI, men at beinranglene bare er en brøkdel av alle med spiseforstyrrelser. For ikke å snakke om mentale lidelser generelt. For to uker siden skrev Studvest at 14 prosent av studentene sliter med alvorlige psykiske plager. Dette er bare toppen av isfjellet. Stress, uro og angst, grensene er vage. Samtidig er det bare en av tre som søker hjelp. Er det ikke et paradoks at den mest utsatte befolkningsgruppen er underforbrukere av psykiske helsetjenester, spesielt når de er gratis? Lange ventelister kan umulig være grunn nok.

Jeg tror at tanken på å oppsøke hjelp virker skremmende. Da innrømmer man nemlig at man har et reelt problem. Uroen blir en diagnose, man blir erklært gal. Faktum er at vi alle vil oppleve en eller annen form for angst eller depresjon på et eller annet tidspunkt i livet. Problemet er bare at i et samfunn

I et samfunn der folk blogger om hva de skal ha på speltknekkebrødet og tvitrer fra do, er det tabu å ta opp det indre følelses livet. der folk blogger om hva de skal ha på speltknekkebrødet og tvitrer fra do, er det tabu å ta opp det indre følelseslivet. Flinke jenter og supermenn har det ikke vanskelig. De blir aldri syke. I hvert fall ikke mentalt. Men sannheten er at ikke alle problemer kan løses med en bøtte sjokoladeis. Så hvorfor er vi så redde for

å ta opp de vanskelige temaene? Ønsker vi å verne om de det angår, eller er det oss selv vi prøver å beskytte? Så vi skal slippe å ta stilling. Slippe å vedkjenne oss vår egen angst.

Noe har gått fryktelig galt i et samfunn

der 20-åringer blir utbrent, og «alle» trenger psykolog. Men ved økt åpenhet vil man kunne normalisere de psykiske lidelsene. Når frykten for å bli dømt avtar, tør man kanskje å sette ord på de vanskelige tankene. Og det er først da man kan gjøre noe med det. Jeg sier ikke at vi skal brette ut innsida av sjela vår til Gud og hvermann. Men at når noen spør om du har det bra, så skal «nei» faktisk være et svaralternativ. Lokalene sprengtes da Studenter samfunnet i januar avholdt foredraget «Alminnelig galskap». Et høyaktuelt tiltak. Vi er modne for mer. Jeg har delt min historie, og sender ballen videre til deg. Spørsmålet er bare: tør du å ta imot?

er heltidsstudenter, mens dette i praksis er en umulighet for de fleste. Mange forventes å gjennomføre et studieløp der man egentlig ikke har tid til en jobb ved siden av, men de blir likevel tvunget til det, for å ha nok penger til å overleve.

•

Er det muligens på tide å se på andre løsninger? Hva vil vi egentlig? Kanskje man må snu på problemstillingen og endre på utdanningssystemet, slik at studieløpet legger til rette for at studentene skal ha en deltidsjobb ved siden av studiene. Kanskje heltidsstudenten aldri var levedyktig?

•

Tips oss! tips@studvest.no

Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Tanken om at studenter skal vie sin tid utelukkende til studier er likevel ingen dum tanke. Landets studenter er en viktig gruppe som vi vil at skal få maksimalt utbytte av sine utdannelser. Det er denne samfunnsgruppen som skal definere morgendagens Norge. Men det er på tide, slik det har vært i altfor mange år, å gjøre noe med studiefinansiering, slik at heltidsstudenten kan bli en realitet, og ikke kun en urealistisk utopi. Hvis ikke bør man vurdere selve utdanningssystemet.

Uken som gikk. SAIH fyller 50 år og feiret anledningen med kake, ballonger og fiskedam på Studentsenteret tirsdag 1. mars.

STUDVEST

2. mars 2011

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. Det er naivt å tru at helseomsorgen kan leggjast ut på anbod utan at det går utover kvaliteten.

Ein visna plastblom godtar å gå doble vakter. Set ein problemet med mangel på arbeidskraft opp mot dei dårlege arbeidsforholda, ser ein fort at dette er ein vond sirkel. Det kan umogeleg freiste for framtidige studentar å velje sjukepleiarutdanning når det stadig bles opp til nye stormar med usikkerheit og korrupte bemanningsselskap innan helsesektoren. Det er på høg tid at dette blir ein attraktiv sektor utan all uroa. Det trengs nøyare overvaking av bemanningsselskapa, og sjukpleiarane burde bli meir opplyste om sine rettar og kva krav dei kan stille. Terskelen for rapportering av lovbrot må leggjast så lågt at både sjukepleiarar og avdeling føler at dei blir tatt seriøst.

INGER MARIE LIEN Nyhendejournalist

Ifølgje arbeidsmiljølova må ikkje samla arbeidstid, overtid inkludert, overstige 13 timar i løpet av 24 timar, og i løpet av sju dagar krevst det ein samla friperiode på 35 timar. Overtid skal betalast med eit tillegg på 40 prosent. Dette står i sterk kontrast til avsløringane frå NRK ved sjukeheimane i Oppegård kommune som er drivne av Adecco, det største bemanningsselskapet i Noreg. Der overnatta Adeccotilsette i bomberom for å gå doble skift, jobba heile 20 timar pr. dag utan overtidsbetaling, opp mot 100 timar i veka, og kunne gå 20 dagar i strekk utan ein einaste fridag. Det seier seg sjølv at dette går utover både kvaliteten på omsorga pasientane får, men også livskvaliteten til arbeidarane. Slagordet til Adecco, «better work, better life», blir derfor ikkje anna enn ironi, og ein faktor på kor falskt selskapet no framstår.

Illustrasjon: kamillla andersen

Det kan umogeleg freiste for framtidige studentar å velje sjuke pleiarutdanning når det stadig bles opp til nye stormar

heller at dei tener for lite. Med ei timeløn på 155 kr, er det ingenting som tilseier at dei absolutt må gå overtid for å tene nok. Problemet er at avdelingane har for lite bemanning elles, og dei få som er på jobb må jobbe meir for å få kabalen til å gå opp. Dette seier meir om helsesektoren i Noreg enn om arbeidarane som

Helse og omsorg kan ikkje behandlast som om det er ei vare, og Adecco har vist at privat isering ikkje bør gjelde helsesektoren. Det er snakk om sjuke mennesker i ein vanskeleg og så rba r sit uasjon i livet. Pasientane fortener kvalitet, ikkje utsletne sjukepleiarar. Feilskjer innan helse og omsorg kan bety forskjellen mellom liv og død, og med utsletne pleiarar er sjansen for dette betydeleg større. Adecco må, etter å ha gjennomgått sine prosedyrar, gjerne halde fram med utleige av vikarar, men å la slike selskap drive ein heil sjukeheim er ikkje vegen å gå.

– Northug er både okse og kunstner

– Erna er en no-nonsensdame fra Bergen

Løgna om at dei ikkje visste om dette, er like innlysande som mangelen på medie trening. Nyhendebilete den siste tida har vore prega av pinlege intervju med Adecco-sjefar og direktør Bård Kristiansen i spissen, som prøver så godt dei kan å forsvare seg sjølv. Løgna om at dei ikkje visste om dette, er like innlysande som mangelen på medietrening. Uansett kor mykje dei prøver å bedyre si uskyld, er det til sju-

ande og sist Adecco som taper. Avsløringane om at dei sender falske vaktlister til kommunen for å skjule kor få arbeidarar som faktisk dekker dei mange vaktene, er graverande og skaper ingen tillit. Ringverknadane har allereie begynt å vise seg med at Coop Norge har sagt opp alle sine kontrakter med Adecco. Ei kvar

bedrift med sans for samfunnsansvar burde gjere det same, og verkeleg vurdere sine kontrakter med selskapet.

Eg tvilar på at det er dei tunge l øf ta, bleiesk i f ta el ler så rbeha ndlinga ne som g jer at Adecco-sjukepleiarane ofrar fritida si for å vere på jobb. Ei

Sitert.

– Jeg går på et dop. Det kalles Charlie Sheen

– Jeg er et godt menneske

Charlie Sheen forklarer sitt høye energi-

Bernard Madoff, amerikansk storsvind-

– Da jeg så Kate Winslet for to år siden, så det så fucking lett ut

Juha Mieto, finsk langrennslegende, lar

Kaci Kullmann Five, tidligere partile-

nivå. (Dagbladet)

ler, påstår at dem han lurte ville tapt pen-

Melissa Leo brukte f-ordet i beste

seg imponere av det norske langrennses-

der i Høyre, hyllet 50 års-jubilanten Erna

gene sine uansett. (E24)

sendetid da hun takket for Oscar-prisen

set. (NTB)

Solberg. (BT)

sin. (Dagbladet)

2. mars 2011

NYHET

STUDVEST

Slutt på loddtrekkinga

Helsedepartementet foreslår å avvikla ordninga med turnusteneste for nyutdanna legar. I staden blir • det innført nybyrjarstillingar. Forslaget kjem etter at den gamle turnustenesta har ført til lange køar. Leiar

for Norske medisinstudenters forening i Bergen, Margunn Tørdal, seier til NRK at ho er redd for det vil føra til forskjellsbehandling av studentar med utanlandsk namn. Gunnar Ramstad, leiar for Den norske legeforening i Hordaland meiner likevel studentane ikkje har noko å frykta: – Men det er klart at studentane i større grad må visa at dei beherskar språk når ein går frå loddtrekking til søknad.

– SiB pr Beboerne ved Nattland Studentby mener renoveringen av boligene deres er så mangelfull at den ikke forsvarer en hus leieøkning på flere tusen kroner. Tekst: Yvonne Røysted Bjørnhild Vigerust Foto: maria bjørnsen bokneberg

Arkivfoto: Øyvind S. stokke-zahl

Artikkelserie:

SKUFFET. UiB-rektor Sigmund Grønmo er ikke fornøyd med at UH-nett Vest ikke har fått sin del av regjeringens millionkake.

Ingen penger til Vestlandet Vestlandets utdannings institusjoner får ikke nyte godt av regjering ens første millionsatsing på samarbeid. Tekst: LINDIS ÅSE

– Jeg er veldig overrasket, sier rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) Sigmund Grønmo. Både UiB og Høgskolen i Bergen (HiB) inngår i samarbeidsnettverket UH-nett Vest som har søkt om midler til utvikling og implementering av digitale samarbeidsverktøy. I første fordelingsrunde i midten av februar delte regjeringen ut hele 22,1 av de til sammen 50 millioner kronene som skal gå til å understøtte samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) ved landets universiteter og høgskoler. UH-nett Vest er ikke blant de åtte prosjektene som har fått penger. Konkrete prosjekter Statssekretær i Kunnskaps departementet, Kyrre Lekve, begrunner avgjørelsen med at UH-nett Vest ikke har kommet like langt i sine prosjekter sammenlignet med de som har fått pengestøtte. – I første omgang bevilges det

midler til de som har kommet lengst, sier han. Statssekretæren påpeker også at det i år stilles krav om mer konkrete prosjekter fra institusjonene for at de skal få nyte godt av SAKmidlene. – Vi vil se konkret hvordan man har tenkt å jobbe for samar-

av SAK-midlene skal fordeles i mars. Favoriserer fusjon Også leder av Studentparlamentet ved UiB, Tine Blomfeldt, er kritisk til fordelingen. Hun peker på at majoriteten av de prosjektene som har fått penger er fusjoneringspro-

Det kan se ut som at det er fusjonerings prosjektene som belønnes, og ikke de institusjonene som fokuserer på samarbeid og arbeidsfordeling

sier hun. Blomfeldt er heller ikke sikker på at 50 millioner kroner er nok dersom regjeringen skal nå målet om å styrke små og sårbare utdannings- og forskningsmiljøer, og savner en helhetlig satsing for hele sektoren. – Jeg er enig i tanken bak, men savner en tydeligere politikk og en langsiktig overordnet plan for hva man vil gjøre, hvorfor man vil gjøre det og hvordan man skal få det til, sier hun.

Tine Blomfeldt, leder av Studentparlamentet ved UiB

beid, arbeidsdeling og konsentrasjon når vi bevilger midler, understreker han. Han får delvis støtte av HiBrektor Eli Bergsvik. – Å etablere et nettverkssamarbeid tar tid, og vi har nok en vei å gå før vi har fått til både samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, konstaterer hun. UiB-rektoren er ikke enig. – Hvis det er departementets vurdering så tar jeg det til etterretning, men jeg vil understreke at våre prosjekter er både konkrete og interessante, sier han. Både Bergsvik og Grønmo forventer imidlertid at UH-nett Vest skal få sin del av kaka når resten

sjekter. – Det kan se ut som at det er fusjoneringsprosjektene som belønnes og ikke de institusjonene som fokuserer på samarbeid og arbeidsfordeling, sier hun. Blomfeldt mener bevilgningen kan se ut som en satsing fra regjeringens side. – Man sender et signal med den prioriteringen man gjør og det kan nå se ut som at man satser på fusjon, sier hun. HiB-rektor Bergsvik støtter Blomfeldts analyse. – Det regjeringen driver med her er soft styring. De viser at de er for fusjoner ved å bevilge midler til de som frivillig slår seg sammen,

UH-NETT VEST • Er et nettverkssamarbeid mellom Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskulen i Volda og Høgskolen Stord/Haugesund. • Skal styrke den faglige aktiviteten ved hver enkelt institusjon, og samarbeide om en tydelig regional, nasjonal, og internasjonal rolle i utdanning og forskning. • Har hovedfokus på lærerutdanning og forskningssamarbeid. Kilde: uhnettvest.no

BUSTAD-BERGEN I 2009 startet Studentsam skipnaden i Bergens (SiB) renovering av studentboligene på Nattland. Flere av beboerne Studvest har vært i kontakt med ytrer sterk misnøye over oppussingsarbeidet, og peker på flere feil og mangler. De forteller om stikkontakter som er løse, og må dekkes til for å ikke utgjøre en fare for barna i huset. Maling flasser av vegger og trappegelendere etter bare få uker, og de tidligere ganske robuste dørene i leilighetene har blitt byttet ut med pappdører som knapt tåler å bli brukt.

Jeg har lyst til å spørre SiB hvorfor de i det hele tatt får lov til å kalle Nattland for studentboliger Kristian Anker Kleba-Næss, beboer.

Rune Torheim, beboer på Nattland, mener arbeidet er amatørmessig utført. – Det virker ikke som leilighetene er pusset opp med tanke på at det er barnefamilier som skal bo her. Alle benkeplater og skapdører er i et så skjørt materiale at de etter bare et par ukers bruk har begynt å svulme opp i kantene. Bekymret for utviklingen Hovedtillitsrepresenta nt for St udentbyen Nat t la nd, Børge Johnsen, bekrefter at Tillitsutvalget har mottatt flere henvendelser fra beboerne vedrørende oppussingen. Flere av dem er bekymret for utviklingen i Nattland studentby. – Vi oppfordrer SiB til å komme opp hit på befaring. På bakgrunn av klagene bør det

STUDVEST

2. mars 2011

Skuldar studentane mange millionar

Hafslund har sidan 2003 dobbeltregistrert straumen på Kringsjå studentby, melder Universitas. • Dermed skuldar dei studentane mellom 15 og 20 millionar kroner. Hafslunds målar skal ha dobbeltregis-

trert 25 prosent av straumforbruket på Kringsjå i sju år utan at verken straumselskapet eller SiO oppdaga feilen. Avvika vart først oppdaga då SiO i fjor installerte eigne målarar for 200 000 kroner. – I etterpåklokskapens namn skulle eg ønskja at me hadde skaffa dei lokale målarane tidlegare, seier Tom Olstad, direktør for studentbustadane i SiO. I alt er det om lag 9700 studentar som har betalt for mykje i straum til SiO.

Innbrot hos Realistutvalet

Natt til torsdag førre veke braut nokon seg inn i Realistutvalet sine kontor. Kontoret ligg i første • etasje med vindauge mot baksida av Realfagsbygget, og tjuvane kom seg inn gjennom eit vindauge som

sto litt på gløtt. I alt vart det stole to bærbare datamaskiner og ein sekk med verdiar. Leiar Øystein Bakke meiner det til saman er snakk om verdiar for i overkant av 10.000. – Tilfellet er meldt til politiet, og dei har teke fingeravtrykk. Det var same natt også innbrot på eit anna kontor i Realfagsbygget, fortel Bakke.

resser ut barnefamilier

MISFORNØYDE. Beboerne på Nattland Studentby mener de må betale dyrt for dårlig oppussing. – Helt forsvarlig, mener SiB.

også være i SiBs interesse å få inn en uavhengig vurdering av arbeidet som er blitt gjort, både av entreprenør og boligavdeling, sier han. I tillegg til mangelfull oppussing, er f lere bekymret over den drastiske husleieøkningen. I høst vedtok SiB-styret å øke husleien på Nattland til 7000 kroner. Før den omfattende renoveringen startet, lå husleien på 3745 kroner. Torheim studerer ikke selv, men jobber i Nordsjøen. Han er overbevist om at de hadde slitt

økonomisk hvis han ikke hadde vært i fast jobb. – Det har helt klart blitt et for dyrt sted å bo. Mange av de som bor her har flere barn, og for meg virker det helt utrolig at studenter skal klare å håndtere denne husleien uten å ha en jobb ved siden av. Uakseptabelt tempo En av dem som bekymrer seg over husleien er Kristian Anker Kleba-Næss. Både han og samboeren er heltidsstudenter. – Jeg har lyst til å spørre SiB

hvorfor de i det hele tatt får lov til å kalle Nattland for studentboliger. For å kunne bo her, må minst én i husstanden være i fast jobb. SiB presser ut de Nattland opprinnelig var tiltenkt for – nemlig heltidsstudenter med små barn. De færreste småbarnsforeldre har tid til en jobb ved siden av studiene, og klarer derfor ikke å håndtere en så stor utgift. K leba-Næ s s mener hu sleien har økt i et uakseptabelt tempo. – Økningen er altfor høy i

forhold til det private markedet. Leiepriser har ikke for vane å doble seg på halvannet år. Alvorlige konsekvenser Erik Nyman-Apelset, velferdsansvarlig i St udent pa rla mentet ved UiB, mener husleieøkningen er kritikkverdig. – På sikt kan dette få alvorlige konsekvenser for studentene. Siden det ikke er plassmessig mulig for alle studenter å bo i en studentbolig, skal SiB fungere som en prisdemper på det private markedet. Slik skal

SiB sikre at studentene også kan ha det private markedet som et reelt, økonomisk alternativ. Ny m a n-Ap e l s et me ne r øk n i ngen ka n g i motsat t effekt. – Når SiB nå øker husleien så kraftig kan det på sikt føre til at de mest ressurssvake studentene blir presset ut av markedet. Da jobber SiB mot egen hensikt om å være der for studentene.

– Økningen er forsvarlig Boligdirektør i SiB, Thorbjørn Haug, mener husleieøkningen kan forsvares på flere måter. – I tillegg til oppussingsprosjektet, skjer det en generell økning i husleien i SiB. Sist SiB økte husleien i 2005 vedtok styret at den ikke skulle økes ytterligere de neste fem årene. Vi har derfor ikke kunnet gi en gradvis økning for å komme oss

på markedsprisnivå. En annen faktor er at SiB ikke er offentlig, og er derfor nødt til å dekke bygge- og vedlikeholdskostnader på egen hånd. Haug stiller seg også uforstående til kritikken rundt oppussingen. – Vi har selvsagt ikke kunnet ta oss råd til å velge fra øverste hylle, men er uenige i at oppus-

singen er av dårlig kvalitet. Hvis noen opplever problemer kan dette enten være en reklamasjon, eller ha oppstått ved unormalt bruk. At arbeidet er amatørmessig utført, vil ikke Haug gå med på. – Det er kompetente folk som har gjort oppussingen. Både entreprenør og prosjek-

terende er fra velrenommerte firma med sentral godkjenning. Vi oppfordrer likevel folk til å melde oppståtte feil og mangler til oss. Haug har forståelse for at beboerne føler husleieøkningen kom altfor brått på, og drar frem bostøtten som et mulig alternativ for de familiene som sliter økonomisk.

– Vi ønsker å gjøre oppmerksom på at denne muligheten finnes. Bostøtten er til for de tilfellene der man ikke greier å håndtere kostnadene. Alle som tilfredsstiller kravene til bostøtte, får det innvilget, sier han.

2. mars 2011

STUDVEST

NYHET Nyhetskommentar.

Unyanserte premisser CHRIS RONALD HERMANSEN Nyhetsjournalist

I et moderne arbeidsmarked, hvor høyere utdanning er langt på vei i ferd med å bli et selvfølgelig krav, er det rimelig å sette spørsmålstegn ved praktiseringen av bostøtteordningen. Med et regelverk som overholdes på en måte som i dag, tilfaller det en klart større økonomisk stønad til den delen av befolkningen som velger snarveien til arbeidslivet framfor den akademiske sti. Prinsippet bak dette skillet er tanken om at man ikke skal kunne motta økonomisk støtte fra flere offentlige instanser samtidig. I utgangspunktet et legitimt poeng, men nå r konsekvensen blir en direkte forskjellsbehandling i studentenes disfavør, er det tydelig at teori og praksis her ikke går som hånd i hanske. Et initiativ som bostøtteordningen er en flott del av det norske velferdssamfunnet. At vedtektene om hvem som kan motta denne støtten sa mt id ig utelu k kende baserer seg på et syn som fokuserer på en generaliserende status som student/ ikke-student, framfor heller å se på økonomisk situasjon i hvert enkelt tilfelle, er urovekkende. Anne Karine Nymoen mener at det er en fallitterklæring for hele studiestøtteordningen hvis studenter er avhengige av sosial stønad, og her er NSO-lederen inne på problemets kjerne. At studenter ikke skal få støtte fra to ulike offentlige instanser samtidig er et rasjonelt og godt poeng, men for at studenter skal stille likt med andre i det turbulente rotteracet som kalles boligjakt må studiestøtten økes. Studenter skal ha samme premisser som andre aktører på boligmarkedet. Ved å utvide studielånet vil vi unngå at de som er under utdanning alltid havner et hestehode bak, når en slik situasjon verken er rettferdig eller bærekraftig.

Går glipp av 1900 krone Studenter har ikke krav på hjelp til å betale husleien slik andre med lav inntekt har. – Blodig urettferdig, mener Leieboerforeningen. Tekst: JONAS FINNANGER Foto: IDA ANDERSEN

Artikkelserie:

BUSTAD-BERGEN Studenter med lik inntekt og leie som en som ikke studerer, betaler i realiteten en helt annen husleie. Personer som ikke studerer og har lav inntekt og høy leie har krav på bostøtte fra Husbanken. Studenter kan ikke få bostøtte, selv om de har samme inntekt og leie. For gjennomsnittsstudenten vil det utgjøre omtrent 1900 kroner i måneden. – De som får bostøtte er mennesker på trygdeordninger, pensjon og sånne ting. Studenter har jo ikke i nærheten av det en minstepensjonist har å rutte med, sier Stig Høisæter ved Leieboerforeningen i Bergen. Han mener at studenter burde fått penger når disse gruppene gjør det. – Det er blodig urettferdig at studenter ikke får den støtten. De har jo knapt råd til nudler og vann slik som det er nå. Han synes ikke man gir studentene en god start på arbeidslivet slik leiemarkedet er. – Man må huske på at studentene lever på lånte penger og at de skal betales tilbake med renter. Dette gjør det også vanskelig å etablere seg på boligmarkedet senere, sier han. Prinsipp Mabel Johansen er regiondirektør for Husbanken region vest og påpeker at vanlige studenter ikke får bostøtte. Hun forteller at

LITE PENGER. Kirstine Gyring har tatt en deltidsjobb for å få mer penger. Med bostøtte kunne hun hatt fullt fokus på studiene.

dette er en del av utdanningspolitikken. – Det er et prinsipp at man ikke skal få flere støtteordninger fra Staten samtidig. Hun sier regelen gjelder hele boligen og at det er grunnen til at de som bor med studenter ikke kan få støtte. Anne Karine Nymoen, leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO), sier de har sett på bostøtten, men ikke konkludert. – Bostøtten går til en gruppe som har veldig dårlig råd. Det som gjør det enda mer komplisert

er prinsippet om dobbel støtte, påpeker hun. Hjelpsomt med bostøtte Kirstine Gyring er student og synes det er dumt at studenter ikke kan få bostøtte. – Uten jobb er det vanskelig å få det til å gå rundt, sier hun. Hun synes ikke deltidsjobb ved siden av studiene er en ideell situasjon. – Det er ingen tvil om at jobbing i løpet av året går utover studiene. Vi trenger jo at studiene går bra for at vi skal få en god

jobb, slik at vi kan betale tilbake studielånet, legger hun til. Hun mener bostøtte ville vært til stor hjelp for henne. – Forrige semester brukte jeg alt for mye av sparepengene mine bare for å kjøpe sunn mat. Nå har jeg vært nødt til å skaffe meg deltidsjobb for at det skal gå opp. Øke studiestøtte Tommy Staahl Gabrielsen, professor ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen, mener man kan si studentene allerede får en form for bostøtte.

Dyrere å leie Tekst: JONAS FINNANGER

Tall fra hybel.no viser at gjennomsnittsleien for hybler og rom i kollektiv har økt med 5,2 prosent siden samme periode i fjor. Til sammenligning steg konsumprisindeksen bare 2 prosent det siste året. – Disse tallene tyder på en

økning som ligger over konsumprisindeksen og det fører jo til en reell prisstigning, sier Mary Ann Stamsø ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Hun mener flere studentboliger vil bedre situasjonen i Bergen. – Hvis det bygges flere stu-

dentboliger vil det gagne alle, ikke bare de studentene som bor i dem. Da blir det mindre konkurranse om de andre boligene, sier hun. Erik Nyman-Apelset, velferdsansvarlig ved Arbeidsutvalget i Studentparla mentet ved UiB, er helt enig med Stamsø.

– Flere studentboliger er en av våre topprioriteringer, sier han. Han mener det er ekstra viktig for Bergen. – NSO jobber for dette i hele Norge, men i Bergen er det spesielt viktig siden dekningsgraden av studentboliger er så lav fra før, mener han.

STUDVEST

2. mars 2011

NYHET

er i måneden

SKEPTISK. Leder av Studentparlamentet ved UiB, Tine Øverseth Blomfeldt, mener det er viktig at studentene får velge. – Jeg ser problematikken, men er ikke enig i løsningen, sier hun.

Omdiskutert kompendieløsning Studenter kan bli pålagt kjøp av digitale kompendier. – En utfordring av gratisprinsippet, mener studentleder. Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA Foto: Øyvind s. stokke-zahl

– Studenter burde kanskje jobbe for å få bostøtte. Stipendet kan jo sees på som en form for bostøtte, påpeker han. NSO-leder Nymoen vil også heller jobbe for økt studiestøtte. – Studenter har ikke så mye

penger, men vi ser på det som mer fruktbart å jobbe for å øke studiestøtten. Hvis studenter skulle være avhengige av sosial stønad, ville det vært en fallitterklæring for hele studiestøtteordningen, mener hun.

Utgifter til husleie Ikke-studerende

Student

Inntekt

89000

Leie

3954

Bostøtte

1893

Renter

1475

Sluttpris

2061

5429

Prosentforskjell 62 prosent Kilder: Lånekassens kalkulator, hybel.no, Husbanken NB: Tallene forutsetter at husleien blir betalt av lånte kroner, at man har hatt studiestøtte i fem år, og at lånet blir betalt ned over 20 år med en rente på 3,25 prosent.

Husbankens regler • Alle som ikke studerer eller er i militæret kan få bostøtte. • Kun studenter som forsørger egne barn, er på attføring, arbeidstrening eller lignende som kan få støtte. • Det er nok å ha rett på støtte fra lånekasse for ikke å kvalifisere for bostøtte. • Personer som bor med studenter kan ikke få bostøtte. Unntaket er om de er studentens foreldre.

Kopinor fremmer nå et forslag som går ut på å gjøre digitale kompendier tilgjengelige for de studenter som er oppmeldt til undervisning. Ifølge Universitas ble forslaget lagt fram på forrige ukes seminar i Universitets- og høgskolerådet. – Institusjoner som har kopiavtale med Kopinor gjennom Universitets- og høyskolerådet ønsker å profesjonalisere kompendieløsningen, sier viseadministrerende direktør ved Kopinor, Hans-Petter Fuglerud Gir bedre kontroll Fuglerud forklarer at det er behov for kontroll av spredningen av kompendiene, samtidig som studentene sikres tilgang på en brukervennlig måte. – Teknologien gir bedre kontroll. Vi tror mange har problemer med å forholde seg til de reglene som gjelder, sier Fuglerud og understreker at både kopiering og videresalg av brukte kompendier er ulovlig. Fuglerud mener digitaliseringen gjør det mulig å oppnå et bedre og billigere produkt for studentene.

– Forutsetningen er at det betales for alt materiale som gjøres tilgjengelig for studentene som er oppmeldt til undervisning. Da blir det heller ikke behov for kopisperre. I n st it usjonene v i l være ansvarlige for betalingen, og akkurat som i dag kan de hente inn betaling fra studentene. Fjerner valgmuligheten Leder for Norsk Studentorgani sasjon (NSO), Anne Karine Nymoen, er positiv til innføringen av digitale kompendier, men stiller seg kritisk til løsningsalternativet. – De ønsker å fakturere alle studenter som har møtt opp slik at de blir tvunget til å kjøpe, og dette er uheldig, sier Nymoen. Avdelingsleder for Kom pendieavdelingen i Studia, Elna Nilsen, forteller at universitetet gjennom pensumlistene bestemmer hva som skal kjøpes, men at studentene til nå har kunnet velge dette bort. – Med den nye ordningen blir alle nødt til å betale for alle kompendier som settes på pensumlisten, og dette er uheldig. Hun opplyser om at studenter gjerne velger å dele på store og dyre kompendier. Skolepenger Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Tine Øverseth Blomfeldt, forstår problematikken, men mener dette utfordrer gratisprinsippet. – Dersom man skaper en auto-

matisk link mellom det å bli tatt opp på et studieprogram og det å måtte kjøpe pensum, kan man snakke om automatiske skolepenger, mener hun. Hun hevder også at det fortsatt vil kunne foregå kopiering, noe Fuglerud mener vil forhindres ved at det blir betalt for hver nye bruker. – Det vil da ikke være noe insitament for å kopiere, sier han. Fuglerud sier seg også uenig i utsagnet om skolepenger. Vi ser det ikke som skolepenger. Studentene betaler selv for sine læremidler. Det er ingen prinsipiell forskjell på å betale kopipenger og å betale for digitale kompendier.

DIGITALE KOMPENDIER

• Kopinor er en organisasjon som representerer opphavsmenn og utgivere av materiale til bøker, tidsskrifter, aviser og andre publikasjoner. • Betalingsmodellen krever at det betales for alt som gjøres tilgjengelig for studentene på de enkelte kursene. • Kopinor mener denne betalingsmodellen vil kunne sikre kopiering og ulovlig videresalg av brukte kompendier. • Kostnader knyttet til håndtering, samt svinn og retur vil forsvinne. • De digitale kompendiene vil bli billigere enn dagens trykte. • Kompendiene vil fungere på ulike platformer, samt kunne skrives ut. • Kopinor er i dialog med NSO angående forslaget.

2. mars 2011

STUDVEST

NYHET

Studenter tar mast IKKE LIKE. Leder i Sosialdemokratene, Peter Hatlebakk (nærmest), mener at studentene vil engasjere seg mer i studentpolitikk dersom konfliktlinjer mellom partiene synliggjøres.

Vil øke synligheten Studentparlamentet ved UiB vil vekke politisk engasjement med en ny profileringsplan. Rød Liste skal engasjere med høytlesning av Maos lille røde.

ansvarlig i AU, Mats Engdal Johansen, mener Hatlebakk rammes av egen kritikk. – Dette er jo Hatleba k k sitt ansvar. Som medlem i Studentparlamentet har han like mye rett til å fremme forslag som alle andre, sier han.

Tekst: JO ULRIK LIEN Foto: anders helgerud

Skarpere forskjeller

I SP-møtet fikk Hatlebakk anledPå mandag var det m øte i ning til å komme med kritiske S t u d e n t p a r l a m e n t e t v e d innvendinger. Han etterlyste en Universitetet i Bergen (SP-UiB). sterkere fagpolitisk debatt for å Et av punktene på programmet skape større engasjement. handlet om hvordan man skal – Ved valgene så ser det ut øke valgdeltakelsen og skape som at alle listene mener det bevissthet samme. Vi må omkring SP. bli flinkere til å Det er for lite fokus – Det er utarsynliggjøre forpå innholdet i politikbeidet en proskjeller mellom fileringsplan. ken og for mye organpartiene. I denne inngår isasjons-onani Det å sk i l le u l i k e t i l t a k Peter Hatlebakk, Sosialdemokratene seg ut er imidfor å øke synlertid ikke noe ligheten til Studentparlamentet. problem for Rød Liste som svarte Dette handler blant annet om med å fortelle hvordan partiet nettsider, nyhetsbrev og stands, skal skape engasjement. sier nestleder i Arbeidsutvalget – Rød liste har tenkt å arran(AU) til SP, Livar Bergheim, og gere høytlesing av Maos lille røde presiserer at dette er en vide- på Bybanen for å radikalisere reføring av arbeid fra tidligere massene, sa Jonas Tjeldflaat fra arbeidsutvalg. Rød liste til SP-forsamlingen.

Feil fokus

Peter Hat leba k k er leder i Sosialdemokratene og mener at profileringsplanen bommer på målet. – Problemet med lavt studentengasjement ligger i at vi lar være å diskutere de store og spennende sakene her i Bergen. Det er for lite fokus på innholdet i politikken og for mye organisasjons-onani. Dette fører til at studentpolitikken blir ugjennomtrengelig for studenter flest, sier han. Fagpolitisk- og forsknings-

SPS PROFILERINGSPLAN FOR 2011 • Nyhetsbrev en gang i måneden •Oppdatering av hjemmesiden • Studentpolitikkspalte eller innlegg jevnlig i Studvest • Film • Være aktive på Facebook og Twitter • Standvirksomhet • Quiz med pengepremie • Brosjyrer, foldere og drops

PLANEN KLAR. – Bachelor er for å finne ut hvilken master du skal ta. De gøye faga kommer først på master, sier NHHstudentene Torje Hegna og Martin Olsen.

Frykter for utveks En mulig endring av UiBs bachelorgrad er på høring. – Kan begrense reisemulig hetene, sier student utvalg. Tekst: NILS HENRIK NILSEN Foto: emil weatherhead breistein

Universitetet i Bergen (UiB) ser nå på bachelorgraden etter at blant annet fagmiljøene meldte behov om større faglig bredde enn tidligere. I tillegg blir det skissert at studentene er usikre på hva de skal fylle graden med, fyller den med lite relevante emner, samt at graden i dag gjør det vanskelig for universitetet å stille krav til læringsutbytte. – Forslaget vil gjøre at vi kan ivareta breddekravet fra de faglige hold, samtidig som vi bedre kan veilede studentene, sier Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved UiB. I dag er standardkravet for oppbygningen av bachelorgra-

dene ved UiB minimum 90 obligatoriske spesialiseringspoeng og 60 frie studiepoeng, i tillegg til innføringsemner og bacheloroppgave. I drøftingssaken blir det blant annet foreslått å omgjøre 30 av de frie poengene til obligatoriske valgemner. Saken skal behandles på neste møte i Utdanningstutvalget.

Ser ikke problemet

Ø y s t e i n B a k ke, l e d e r fo r Realistutvalget, studentutvalget på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, kjenner seg ikke igjen i situasjonsbeskrivelsen og vil opprettholde bachelorgraden slik den er i dag. – Dette blir å fikse på noe som funker. Det er allerede en generell holdning på fakultetet at man velger faglig dybde og spesialisering i graden sin, sier han. – Den foreslåtte ordningen kan skape hindringer på flere områder, sier Veronica Sæther, nestleder i Studentutvalget ved Det sa m f un nsv itenskaplige fakultet (SUSV).

Hun peker spesielt på bachelorgradens utvekslingsmuligheter og tverrfaglighet, samt at forslaget kan begrense individualiteten i graden. – I forhold til utveksling kan det være at den foreslåtte modellen begrenser hvor man kan reise og hvilke fag man kan ta i utlandet, sier Sæther, som tror forslaget kan skade UiBs plassering som best på utveksling av universitetene i Norge. Hun mener det er en fordel at man også kan velge om man vil utveksle ett eller to semestre.

Følger etter UiO

Viserektor Atakan mener imidlertid at den nye modellen vil virke positivt på utvekslingen. – Dette er mulig å koordinere tidsmessig i studieløpet for både inngående og utgående utvekslingsstudenter. Det er også mulig å ordne det slik at man kan ta de nye emnekombinasjonene i utlandet, sier han. Universitetet i Oslo har hatt en liknende ordning til den UiB

STUDVEST

2. mars 2011

NYHET

ter uansett Fremtidens arbeidsmarked skriker etter lavere grads økonomistudenter. De vil etter alt å dømme ikke komme fra Bergen. Tekst: GERHARD FLAATEN Foto: jarle hovda moe

Undersøkelsen Kompetanse 2020 har blant annet beregnet behovet for høyere utdanning i fremtidens arbeidsmarked. Rapporten slår fast at lavere grads økonomiog administrasjonskandidater er den gruppen som vil etterspørres mest i arbeidsmarkedet de neste 20 årene. Likevel tar de fleste bergens kandidatene innenfor feltet master. – D u få r deg jobb med bachelor, men du får ikke den jobben du vil ha, sier Torje Hegna og Martin Olsen, bachelorstudenter i økonomi og administrasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH). De to førstekullsstudentene

kjenner ikke til noen medstudenter som har gått ut i jobb etter endt bachelor. – Den generelle holdninga er at du tar masteren. Med mindre du får et sabla godt jobbtilbud før du er ferdig med bacheloren da, sier Olsen.

Klar tendens blant studentene

ta mer utdanning etter endt løp ved HiB. – Med en bachelorgrad fra HiB, litt avhengig av hvilken fordypning du tar, skal du kunne gå rett ut i arbeidslivet. Vi regner imidlertid med at minst halvparten av de som gjør ferdig bachelor hos oss fortsetter med studier, mange av disse ved NHH, sier han.

Eivind Drange, rådgiver ved NHH bekrefter tendensen som frem- Får jobb med bachelor Stig Arne Nilsen er distriktssjef i settes av økonomistudentene. – Rundt 90 prosent av de som Visma Services, og leder omtrent gjør ferdig bachelor her, fullfører 100 ansatte, hvorav mange har også mastergraden. I tillegg tar økonomisk-administrativ utdanning. Han forv i hver t å r tel ler at det opp circa 130 Jeg er ikke kjemikke er avgjøeksterne kandirende med fem dater til master peopptatt av hvilket års utdanning i økonomi og utdanningsnivå kandinår hans firma a d m i n i s t r a - datene har ansetter nyutsjon, sier han. Mona Lavik Sletten, avdelingsleder for Adecco Finans & Juridisk i Bergenn dannede. Ma nge av – Når vi interde ekster ne kandidatene som tas opp ved vjuer ser vi først og fremst etter NHH kommer fra Høgskolen i tallbehandlingsevne, og ikke Bergen (HiB). Instituttleder for teoretisk kunnskap. Vi er veldig økonomi og administrasjon Terje fornøyde med de bachelorkandiSimonsen mener det ligger i tiden datene vi har ansatt, sier han. at stadig flere studenter ønsker å Mona Lavik Sletten, avde-

lingsleder for Adecco Finans & Juridisk Bergen, leier daglig ut omlag 250 arbeidstagere fulltid og deltid innen økonomi, regnskap og finans. Flesteparten av disse har bachelorgrad. – Vi vil ha den riktige kandidaten. Det går på typen person, hvilken arbeidserfaring og hvilke krav og ønsker de har. Jeg er ikke kjempeopptatt av hvilket utdanningsnivå de har, sier hun.

Men ikke alle

Det er im idler tid ik ke a lle steder bachelorstudentene er like velkomne. Jon Haugervåg leder revisjonsavdelingen ved P r i c e w at e rh o u s e C o o p e r s i Bergen, og forteller at de stort sett bare rekrutterer masterstudenter, fortrinnsvis fra NHH. – Vi ser at masterstudentene har en større bredde, og at de har gjennomgått en modning gjennom studiet som gjør at de fortere kommer opp på et godt nivå hos oss, sier han. Dette kan passe de to førstekullsstudentene ved NHH godt. – Folk liker å studere også. Det

er mange som ikke føler seg ferdige etter tre år, sier Hegna.

KOMPETANSE 2020 • En undersøkelse av universitetsutdannelsens relevans, synlighet og samfunnets behov for høyere utdanning i fremtidens arbeidsmarked. • Med utgangspunkt i fremskrivi nger fra SSB beregnes det at etterspørselen etter personer med lavere grads utdanning innen økonomiske- og administrative fag vil øke med 87 000 kandidater de neste 20 årene. • Det tilsvarende tallet for økonomiske og administrative fag av høyere grad er 15 000. • Fra år 2000 til 2009 har Hordaland hatt en vekst i antall sysselsatte med økonomiske og administrative utdanninger på to prosent. Sysselsettingen innen samfunnsfag og jus har hatt en tilsvarende tilbakegang.

slingen foreslår siden tidlig på 2000tallet. – O rd n i n ge n mu l i g g j ø r utveksling i teorien, men mange ha r obligatoriske fag hver t semester. Det fins tverrfaglige studier hvor man på grunn av dette ikke vil ha muligheten til å utveksle, med mindre man vil ta 40 studiepoeng på ett semester,

forteller Aksel Braanen Sterri, leder ved Studentparlamentet i Oslo. Sterri tror imidlertid ikke det er noe galt med modellen i seg selv, men heller hvordan planen er lagt opp på de forskjellige fakultetene.

DETTE ER SAKEN Minimumskravet til en bachelorgrad ved Universitetet i Bergen i dag: 90 spesialiseringspoeng fastsatt på forhånd. 60 frie studiepoeng studentene kan fylle selv. 20 poeng i innføringemner (ex.phil. og ex.fac.). 10 poeng selvstendig arbeid. • I drøftningssaken foreslås det at 30 av de 60 frie poengene omgjøres til valgemner som må velges innenfor «emnekombinasjoner» foreslått av fagmiljøene ved fakulteter. • Minimumskravet til en bachelorgrad ved Universitetet i Oslo: 80 spesialiseringspoeng. 40 valgemnepoeng. 40 frie poeng. 20 innføringsemnepoeng. Kilder: Sak 53/10 Bachelorgradens struktur - videre oppfølging, Universitetets Utdanningsuvalg. www.uio.no

BEKYMRET. Veronica Sæther, nestleder i Studentutvalget ved SV-fakultetet, tror både valgfrihet og lengde på opphold i utvekslingen kan bli berørt om bachelorgraden forandres.

Siste saker fra

studvest.no

Kråkesølv bilder

Med videokanon og storslagent lysbruk satt Kråkesølv standarden for konserten de holdt i Teglverket på Kvarteret 25. februar.

Kvelertak Bilder

Haugesundsbandet Kvelertak hadde konsert på Rockefeller på by:Larm 17. februar.

Manifest bilder

Bandet som spiller musikk i grenselandet mellom daudmetall og trash, holdt konsert på Hulen 24. februar.

Helse Fonna treng Ferievikarar

Hildegunn Haugland, hjelpepleiar.

Helse Fonna ser seg no om etter ferievikarar. vi

jobbe i team saman med erfarne sjukepleiarar og legar.

Frist for å søkje er 20. mars 2011. For meir informasjon

treng hjelpepleiarar, helsefagarbeidarar og assis-

Det er behov for hjelpepleiarar og anna personell ved

eller søkje stilling som ferievikar, sjå Helse Fonna sine

tentar. Du får jobbe med meiningsfylte oppgåver i

alle sjukehusa i Helse Fonna: På stord, i odda og

nettsider: www.helse-fonna.no

eit trygt arbeidsmiljø. i møte med pasienten vil du

Haugesund.

www.helse-fonna.no

abacuskommunikasjon.no • foto: haakonnordvik.com

“Trivsel og fagleg utvikling i eit trygt miljø”

«Vi ansetter kun folk som har en master i lommen.» Asbjørn Aaheim – CiCero les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc TYNGDEN DU TRENGER

2. mars 2011

STUDVEST

AKTUELT Eksperten.

Foto: privat

Augevitne til revolusjonen

Optimistisk. – Egypt er ein av dei eldste statane i verda, og egyptarane er eit opplyst folk. Dei kan klare å byggje eit føregangsdemokrati i Midtausten, trur midtaustenekspert Nefissa Naguib.

Midtaustenekspert Nefissa Naguib var i Kairo under revolusjonen. No fortel ho om det nye Egypt. Tekst: ALICE TEGLE

Kvifor lukkast egyptarane i å kasta presidenten? I Egypt er det organiseringa som har lukkast. Dei som tende revolusjonen var unge Facebook-aktivistar frå middelklassen, men det hadde ikkje vore mogleg utan at lågtløna, arbeidsledige og marginaliserte blei med. Etter kvart slutta intellektuelle, dommarar, journalistar, legar og fagforeiningar seg til. Då regjeringa stengde Internett, måtte folk ut i gatene. Kampropet var «brød, verdigheit og rettferd». For første gong tok dei i bruk flaget som symbol på at dette gjeld heile Egypt.

Kva skjer nå med Mubarak og maktapparatet rundt han? Militæret styrer fram til valet i september. Det forhatte tryggingspolitiet skal behandlast gjennom rettsvesenet. Innanriksministeren er allereie no i fengsel. Mubarak bur trygt i Sharm el Sheikh der han får jamnleg besøk av støttespelarane sine. Vi må hugse på at han er ein gammal krigshelt, som leia landet i to viktige krigar, og han har halde fred i 30 år. Rikdommen hans er derimot ikkje trygg i Egypt. Om han ikkje blir stevna for retten, er det i alle fall mogleg at pengane kjem tilbake til staten.

vore så ordentleg og organisert. Det vaks fram ei dugnadsand. Folk kom med malespann og kost og malte over grafittien.

Korleis pregar revolusjonen egyptarane? Dei er stolte over å vere egyptarar no. Då politiet blei tatt ut av gatene, gjekk innbyggjarane ut og passa eigne nabolag. Dei byrja mellom anna å kjeldesortere søppelet. Aldri før har Kairo

Korleis skal det gå i valet når over halvparten av veljarmassen er analfabetar? Det er det ingen som veit, men under revolusjonen oppfatta eg at lågklassen òg snakka om politikk. 44 prosent av befolkninga kan ikkje lese og skrive, men eg

Kva er dei største utfordringane framover? Alle partia diskuterer korleis ein kan få ein god og fredeleg prosess fram til valet. Militæret må gi frå seg makta til ei folkevald, sivil regjering. Den økonomiske situasjonen er ei stor utfordring, men landet har ressursar ,som til dømes Suez-kanalen, turisme, bomull og noko olje. Styresmaktene må lukkast i å organisere dette, og administrere pengane rett.

såg fleire gonger nokon som sat og las avisa for ei gruppe folk. Dei diskuterte kvar ei setning. Engasjementet er der, no må dei lære korleis stemmegiving føregår. Finst det per i dag ein presidentkandidat som kan få bukt med fattigdomen, korrupsjonen og analfabetismen? Dei ulike partia er først og fremst opptatt av å byggje ein plattform å gå ut ifrå, så kjem kandidaten frå dette. Den neste presidenten kan ikkje halde fram som forgjengarane. Folk har forventningar no. Alle kjenner vegen til Tahrirplassen. Dei har gått der før, og dei går der igjen om det skulle bli nødvendig. Vil dei politiske omveltingane påverke tryggleiken for turistane? Ja, men ikkje slik folk gjerne trur. Det har vore trygt å reise til

Egypt nesten heile tida. No sender folk rundt pamflettar for å minne folk på korleis det var under revolusjonen. Det står om korleis kvinnene fekk gå fritt på gata utan å bli trakasserte. Det blir oppfordra til å ikkje køyre for fort og ikkje kaste søppel i gatene. Turistane vil merke den positive effekten av dette.

NEFISSA NAGUIB • Egyptar, fødd i Italia. • Førsteamanuensis II på Christian Michelsens Institutt med Midtausten som spesialfelt og særskilt fokus på Egypt, Palestina, Syria og Tyrkia. • Professor på Institutt for sosiala ntropologi ved Universitetet i Bergen. • Medredaktør i «Journal of Middle Eastern Women Studies». • Medlem i redaksjonen i «Journal of Middle Eastern Studies» og «Gazeto Internacia De Antropologio».

Science fiction-kunst

Kunst i 2011: ein rom

Reportasje. Dei færraste forbind kunst med Star Wars og science fiction. Men i vår kan ein besøke B SONDRE ÅKERVIK

MARIA BJØRNSEN BOKNEBERG

Kulturjournalist

Fotojournalist

– Det er ein gammal idé som eg har hatt lenge ettersom eg alltid har vore interessert i science fiction. Samtidig har eg sett korleis kunstnarar har lete seg inspirere av sjangeren også, gjennom å bruke den som eit verkty til bevisst å kritisere samtida politisk. Stina Högkvist ser engasjert ut. Det var ho som fekk i stand utstillinga som først gjekk av stabelen i Oslo. No er den altså på plass i Bergen. Ho har fått tak i 21 kunstnarar med nærare 90 verk som alle på ulike måte knyter seg til science fiction-sjangeren. – Science fiction er ikkje finkultur. Det føregår i fabelen si verd og bruker metaforar for å skildre samfunnet. Estetikken er óg viktig, og er kanskje det som har inspirert kunstnarar mest. Det å skape ei ny verd har hatt stor gjennomslagskraft, fortel Högkvist. Vel inne står eg, trippande og ventande. Inntrykket er det av mangfald. Persepsjonen er selektiv. Her er så mykje å sjå, så mykje å fordøye. Ein vert med det første nesten passivisert og handlingslamma. Teikningar og foto, konstruksjonar som på ein eller annan måte er science fiction-basert kunst – alt saman er der.

1 Prolog

Eg går ute i regnet, på den våte brusteinen, som om det skulle vore kva kveld som helst, det har rukke å bli mørkt ute, gatene er i ferd med å fylle seg med folk – det er fredag kveld. Eg skal derimot ikkje på byen for å drikke øl i ein klassisk ølhall. Nei, eg skal på kunstutstilling. Kunst og science fiction, seier du. Ja, eg skal på utstillinga «Take me to your leader! The great escape into space». Eg går forbi lysløypa av vasshol; utelivstriangelet Legal-Garage-Ujevnt, ser folka som sit ved vindauget, halvliterane står på bordet ved sida av dei. Kvelden er enno ung. Ørkeslaust vandrar eg vidare, over gangfeltet. Mot Bergen Kunstmuseum. Trakkar på dei elektroniske sensorane som opnar døra. Kvar blei det av dei gode gamle dørene, tenkjer eg. Med handtak, som du faktisk måtte ta tak i, trekkje mot deg og gå inn. Tankane sit laust, vandrar avgårde. Eg går opp trappa til andre etasje. «May the force be with you», står det på veggen. Det kanoniserte sitatet fra Star Wars gjer seg med eitt gjeldande, som for å underbyggje at dette er science fiction-influert kunst.

Folk har byrja å syde til, lokalet fyller seg snart opp. Stettglas vert fylt opp med alkohol. Så entrar Erlend Høyersten, direktør for Bergen Kunstmuseum, podiet og fortel om utstillinga. Nokre av kunstnarane er sågar tilstades for å kaste glans over opninga. Ei performancegruppe fra Sverige, Raid 1, avsluttar opningsseansen. På høgst surrealistisk vis. Ein av dei står i eit slags alien-kostyme og spelar gitar, som ein annan singer-songwriter. Medan ein av dei andre tilbyr seg å spå folk ved hjelp av tarotkort. «Kom fram og stil meg eit spørsmål om livet ditt», oppmodar han, til tonane fra førstnemnde si gitartraktering. Absurd. Ei kvinne går bort, eit par andre besøkande stiller seg i kø. Tre kort vert lagt fram. – Hei, vi kjem fra studentavisa Studvest. Vi lurte berre på kva du spurte han om? – Å, hei, eg spurte om eg ville flytte saman med nokon i 2011. Han svarte, ut fra korta, at «ja, det gjer du og det kjem til å bli bra. Og de vil ha eit fantastisk sexliv». Kvinna ser opp og trekkjer på skuldrane. – Eg vel eigentleg berre å sjå på det som ei fokuseringsmetode, der gode nyhende fra ein framand mann kan gi deg inspirasjon. Ho fortel vidare at ho er vand med høg toleranse fra kunstutstillingar i Berlin, og synest ikkje det merkverdige innslaget var heilt ute på viddene. – Det er forfriskande med slike framsyningar, meiner ho. «Reality is whatever refuses to go away when I stop believing in it.» - Philip K. Dick, science fiction-forfattar.

Kva er det med mennesket som gjer behovet for verkelegheitsflukt

så sterkt? Heile vår eksistens og historie er prega av dette, trangen til å kome unna kvardagsverkelegheita, realitetane som ein må forhalde seg til, men som ein rett og slett må unnsleppe av og til. Både science fiction og kunst er uttrykksformer som kan seiast å distansere seg frå det kvardagslege. – Science fiction er eit popkulturelt fenomen som dei aller fleste har eit forhold til. Vi er trygge på det faste publikummet vårt, men vi håper at ei positiv bi-effekt av ei slik utstilling kan vere andre og nye gjestar, fortel Erlend Høyersten Direktøren karakteriserer den nye utstillinga ved kunstmuseet som «botnsolid». – Det er viktig å utfordre publikummet vårt og gå utanfor den konforme ramma som kanskje elles vert definert som kunst. – Kva er det vanlege publikummet ved Bergen Kunstmuseeum? – Det er kvinner som er fra 40 år og oppover, og gjerne høgt utdanna. Men, det skal vere unødvendig å gå seks år på universitetet for å like alt her. Utstillinga har eit litt barnleg preg, og appellen er meir tenkande snarare enn analytisk. Det kan sikkert

modyssé

Bergen Kunstmuseum og oppleve nettopp dét.

óg vekke ei kjensle av nostalgi blant mange, trur direktøren.

Sjølv har han eit avmålt forhold til science fiction, og har ikkje nemneverdig interesse av det. Fascinerande synest han likevel det er å gå rundt i lokalet og sjå all kunsten som har utgangspunkt i sjangeren. – Sci-fi er grunnleggjande menneskeleg, det viser til noko meir enn det umiddelbare inntrykket. Det var særleg under den kalde krigen at sjangeren fekk si gjennomslagskraft, med frykten for det ukjente i møte med framandkulturar. Utstillinga varer heilt til 8. mai, og i samarbeid med Cinemateket i Bergen skal også enkelte av filmane som har vore inspirasjonskjelder til kunstverka bli vist på det store filmlerretet i næraste framtid. – Føremålet er å sjå kunst og science fiction i samanheng. Hovudvekta

ligg på samtidskunst som har brukt element fra sci-fi, men det går også andre vegen, og ser på korleis design har påverka science fiction, seier Line Daatland. Ho er konservator ved Bergen Kunstmuseeum og prosjektleiar for utstillinga. Ho har klare preferansar på det særeigne ved science fiction – og kvifor det kan vere relevant å sjå det i samanheng med kunst. Daatland utdjupar: – Det er spennande å vise sambandet mellom korleis kunst bruker sci-fi-sjangeren. Det er jo ei filmretning som har fått eit b-stempel blant seriøse filmfolk, som kanskje ikkje har skjønt dybden den faktisk

formidlar. Det ha ndla r gjerne om alvorlege fenomen, store fundamentale spørsmål i livet, og forteljingane står gjerne i skarp kontrast til verkelegheita.

Science fiction har tradisjonelt hatt to tilnær-

mingar. Den eine framstiller ein utopi; eit idealsamfunn som ein bør etterstrebe. Den syner framandgjeringa i samtida, og ønsket om å flykte til ein annan stad. Her ser ein den politiske brodden ved sjangeren, og allegoriar har blitt brukt for å mellom anna spegle rasepolitikken i USA. Den andre retninga er dystopien, som viser til skrekken og frykten for framtida, med ein sterk moral som basis. Vonde alien er eit klassisk døme på dette og underbevisst utrykker den framandfrykta i møte med det ukjente. Både den kalde krigen og hendingane rundt årtusenskiftet har vore perioder der dystopien har blomstra opp att. Idag er særleg økologiske kriser i vinden, og korleis måten vår å leve

3 1. Framtidsskuande. – Science fiction har forsøkt å vise korleis ein kan takle universets usikkerheit og framtida si elendigheit, seier Line Daatland, prosjektleiar for utstillinga. 2. Absurdisme. Performance-gruppa «Raid 1« stod for opningsnummeret. Alienkostyme og kassegitar sette standarden for kunstutstillinga. 3. Star Wars. «May the force be with you». Den banebrytande sci-fi filmen fra 1977 er ein av fleire filmar som har vore kjelde til utstillinga. 4. Samfunnskritisk. Når vi øydelegg vår eigen planet, er redninga å dra vidare, seier Katrin Plavcak. Ho er ein av i alt 21 kunstnarar som stiller ut under «Take me to your leader! The great escape into space».

på i ytste konsekvens kan føre til katastrofer for kloda og menneskeheita. – Alt i alt handlar science fiction om den ibuande nysgjerrigheita i mennesket. Da Galileo på mange måtar la grunnlaget for moderne vitskap kom vissheita om alt som er større enn vi kan fatte. Og sci-fi har forsøkt å vise korleis ein kan takle universets usikkerheit og framtida si elendigheit. Derfor har fabelen vorte brukt som svar til vitskapen, og den vågar også å sjå meir inn i framtida enn forskarar, gjennom å popularisere verkelegheita forkledd som eventyr, fortel Daatland.

Eg går rundt i lokalet, forsøker å finne eit haldepunkt. Ei kjensle av kogni-

tiv dissonans melder seg. Tankane står liksom i konflikt med kvarandre. Eg veit eg ser på noko konkret, men kva det er, kva det symboliserer, er langt vanskelegare å fatte. Det sublime i møte med kunsten trekkjer deg ned. Heldigvis får eg ved eit par tilfelle kyndig vegleiing.

På golvet framføre meg: ein soppforma gjenstand på eit gult teppe. «Denne er laga av ei gammal barneleike som no er forbode på grunn av giftstoffa i den», seier stemma. Vidare: «Den er som du ser forgylt i nikkel og den runde soppformen sitt metall reflekterer forvridde fargar og former fra rommet den står i. Ambivalensen er tydeleg – det vakre og det farlege i skjønn foreining», utdjupar vedkomande. Akkurat, tenkjer eg, og går vidare. Inn i eit rom som for dette høvet er utforma som ein kinosal – eit kvit lerret, stolar. Ord og setningar på skjermen dukkar opp med jamne mellomrom. Fraser fra science fiction-filmar, visst nok.

Den gode smak, tenkjer eg, er dette trass ein tilsynelatande folkeleg appell, likevel berre kulturelitistisk snobberi? Eg tenkjer på kultursosiologen Pierre Bourdieu og hans teoriar om sosial klasse. Kulturell kapital. Er ein til dømes fødd og sosialisert inn i en velståande kjernefamilie med villa, vil

ein ifølgje Bourdieu ha ein annan livsstil, smak og preferansar enn ein som er fødd inn i ein familie med mor som eineforsørgar i ei høgblokksleiligheit. Eg føler meg litt som i den sistnemnde kategorien – eg har aldri hengt på museum i barndommen, eg har ingen spesiell kjennskap eller preferansar til kunst generelt. Eg er vel i botn og grunn som «folk flest» – dette generaliserande uttrykket.

No står eg her. Eg innleier ein samtale med ein av kunstnarane som stiller

ut, Katrin Plavčak, fra Austerrike. Ho fortel om konstruksjonen sin, fleire pappgjenstandar som skal illudere asteroider, men som eigentleg er mobiltelefonar, som vert haldt oppe av paraplyar. Surrealistisk. Eg prøvar å forstå kva ho meiner med det, utan heilt å klare å gripe det. At språket óg legg visse hindringar gjer ikkje akkurat forståinga enklare.

Epilog

Eg ser på klokka. Er den såpass mykje? Utstillinga er ved vegs ende for min del – så også for dei andre besøkande. Lokalet, som for litt sidan var nesten fullt, er no nærast folketomt. Slik er det, menneske kjem og går, kunstverka dei består. Eg går ned trappene, ned i første etasje, stoppar opp, ser på blokka mi, notatane ber preg av nettopp det – notatar. Ingenting er handfast enno. Men for ei nydeleg utstilling, tenkjer eg, dette bør fleire få med seg. Eg går ut av lokalet, ut i mørkret, dei kalde vinternettene ser ut til å vere på tilbakemarsj. Snart er det vår.

STUDVEST

Ukens navn.

Quiz.

Svada-regissøren

1. Hva heter hovedstaden på Madagaskar? 2. Hvor spiller Everton sine hjemmekamper? 3. Hvem var norsk statsminister da Tyskland invaderte Norge 9. april 1945? 4. Hva er den høyeste fjelltoppen i Storbritannia med en høyde på 1343 m.o.h.? 5. Hvem skrev «Paa gjengrodde stier» i 1949? 6. Hvem vant Oscar for beste mannlige hovedrolle i år? 7. Hvem ga ut albumet «Rattle And Hum» i 1988? 8. Hvilket dyr har den lengste drektighetstiden (660 døgn)? 9. Når ble staten Israel proklamert? 10. I hvilket land ligger vintersportstedet Zakopane?

Denne uken snakker vi med:

Vetle Wetlesen Vedeld

studerer: Utviklingsstudier ved Universitetet i Bergen Aktuell med: Regissør for SV-revyen «Akademia som SVada på Sia», som har forestillinger 1.-5. mars.

Hvordan har arbeidet vært? Det er klart det er mye som skal på plass. Men jevnt over har det gått bra. Dette er den femte SV-revyen og det meste av det praktiske som må på plass har blitt institusjonalisert som følge av de tidligere revygruppene. Når den praktiske delen av revyen ordner seg får vi mer tid på å fokusere på den kunstneriske delen på scenen. Hva kan man forvente å se? Vi har mange utrolig gode numre. I fjor ble det sagt at den såkalte SV-humoren ikke var særlig inkludert. I år har vi mer av denne typen humor. Hva er SV-humor? Referanser til dagsaktuelle saker og kritiske kommentarer til samfunnsspørsmål. Hvorfor har dere valgt en tittel som «Akademia med SVada på Sia»? Det ligger en rød tråd gjennom hele revyen. Og dessuten rimer det. Revy-

prosessen er på en måte todelt. Akademia er én del, og svadaen er noe som kommer i tillegg. Det er kanskje denne delen vi har hengitt oss mest til. Vi har hatt det veldig gøy med svadaen. Det er viktig for oss at akademia også kan gjøres narr av. Hvem appellerer revyen til? Alle som kan krype og gå. Mye er egnet for studenter, men også for andre i det akademiske miljøet. Der er imidlertid ikke nødvendig med en akademisk bakgrunn for å se revyen. Vi har så mange forskjellige mennesker som skriver, og vi har mange former for humor som gjør at dette er egnet for alle. Noen vil synes det er drøyt, mens andre vil synes det kunne vært drøyere. Hvordan har utfordringene vært? Hele prosjektet er veldig stort og det er mye som skal klaffe sammen. Men jeg klarer ikke å peke på noen spesielle utfordringer. Vi har taklet det meste bra. I en sosial vennegruppe – som vi er – kan

det være et problem at noen føler seg utelatt, men vi har ikke opplevd noe slikt. Personlig har jeg nok brukt mer tid på revyen enn skolen, så det blir et skippertak mot slutten av semesteret. Jeg synes det hadde vært flott om vi som er med på revyen hadde fått gode karakterer av UiB som ros for å tulle og fjase. Er det fortjent? Om det er fortjent kan diskuteres. Men vi får se hva Sigmund Grønmo sier etter at han har sett stykket. Hva er det beste med stykket? Den beste delen av revyen er egentlig blikjent-prosessen. Vi er en stor gruppe og alle er gode venner. Hyttetur og fest med revygjengen er den koseligste biten. Men for oss ligger det mye stolthet og prestisje i produktet vårt, og vi gleder oss veldig til å vise det frem.

Tekst: NESLIHAN CIN Foto: Emil weatherhead breistein

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

1. Antananarivo 2. Goodison Park 3. Johan Nygaardsvold 4. Ben Nevis 5. Knut Hamsun 6. Colin Firth 7. U2 8. Elefanten 9. 14. mai 1948 10. Polen

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

STUDVEST

EKSPONERT

Hanne Kristin Lie Fotojournalist

Licht und Dunkel in Deutschland, en gammel mann, og min gebrokne tysk.

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til 책 fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Illustrasjon: HANNE DALE

Sterke meninger?

debatt@studvest.no

STUDVEST

2. mars 2011

KRONIKK

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Kronikk. Oljens gullalder forteller om dens undergang.

Foto: Helge hansen: statoil

Olje – kortvarig glede

Sort forbannelse. Oljen har lurt oss alle til å tro at den er menneskehetens velsignelse og livets kilde, men dens sorte farve og hvor den kommer fra illustrerer subtilt dens budskap, plan og forbannelse, skriver Eirik Hordnes.

Energi EIRIK HORDNES ENERGIINGENIøRSTUDENT VED HøGSKOLEN I BERGEN

Det hele er paradoksalt. Straks vi ser oljen på sin topp, idet den spruter som kraftigst ut fra verdens utallige brønner, da kan vi være sikker på at det kun kan gå en vei – nedover. Dette fenomenet kalles «peak-oil» og dreier seg ikke om, slik mange misforstår det, at vi er tom for olje. Det er først når verdens oljetørste befolkning ikke kan forsette å slukke sin tørst med den magiske sorte substans, at gapet starter å avdekke den underliggende avgrunn. Først da ser vi at vi har latt gullalderen av billig olje legge et slør over våre øyne, først da ser vi det som egentlig burde være åpenbart for selv den ringeste molbo. Det globale samfunn, og hele verdenshandelen, har siden den industrielle revolusjon blitt stadig mer drukne på olje. Den er motoren som smører og driver global handel; den vi stoler på for å kjøre ungene til skolen; den som fôrer jordsmonnet med nok energi til å ikke utarmes i det industrielle jordbrukets klør; den som gjør oss alle til oppdagelsesreisende i fjerne, solvarme strøk, og den som lurer oss til å tro at vi kontinuerlig kan tjene et økende antall penger uten å innse at et konsept som kontinuerlig vekst i et endelig system er en umulighet. I 2006 gjennomførte oljeanalytiker Robert L. Hirsch, på oppdrag fra The US Department of Energy, en rapport om peak-oil. Hans konklusjoner lød som følger: «Verden har aldri stått

overfor et liknende problem. Uten en massiv forandring minst et tiår før dette inntreffer, kommer problemet til å være gjennomgripende og langvarig». Han skriver så at «de økonomiske, sosiale og politiske konsekvenser» av at verdens oljeproduksjon når sitt toppunkt, «ikke kommer til å likne noe annet vi har sett tidligere». Hirsch, som er en analytiker – en mann av tallene, er ingen dommedagsprofet. Men som han konkluderer, og som mange anerkjenner, er det hele en naturlig konsekvens av tallene. I september i år lekket det, ifølge det tyske tidsskriftet Der Spiegel, en tysk militærrapport om peak-oil som bekrefter Hirschs konklusjoner. Studiet ble skrevet av The Future Analysis Department, en avdeling som tilhører det tyske Bundeswehr Transformation Centre, en tenketank som har i oppgave å sørge for hvilke fremtidige valg det tyske militæret skal foreta seg. Der Spiegel skriver om rapporten: «Studiets forfattere, ledet av oberstløytnant Thomas Will, anvender til tider dramatisk språk for å avbilde konsekvensene av irreversibel uttømming av råmaterialer.» De skriver videre at rapporten «advarer om kommende forandringer i den globale maktbalansen, om dannelsen av relasjoner basert på gjensidig avhengighet, om en nedgang av viktigheten til de vestlige industrielle nasjoner, om en total kollaps i markedet og om seriøse politiske og økonomiske kriser.» Bundeswehr-studiet var ikke ment for publisering. Myndighetene ønsker ikke at et så eksplosivt politisk tema skal få offentlig oppmerksomhet

og anerkjennelse. The International Energy Agency (IEA), som hvert år utgir en rapport om verdens energisituasjon for OECD-landene, understreker dette poenget. Ifølge det britiske tidsskriftet The Guardian varsler en anonym kilde innen IEAs egne rekker om at de nylig publiserte tallene er overdrevet. Kilden forteller: «Mange internt i organisasjonen tror at det å opprettholde oljeproduksjonen på selv 90-95 millioner fat per dag er umulig, men de frykter at det vil bli panikk i finansmarkedet hvis tallene blir lagt fram. Amerikanerne frykter slutten på oljealderen fordi det vil true deres makt over tilgangen til oljeressursene». USA skal ifølge kilden ha presset IEA til å overdrive størrelsen på verdens oljereserver og legge mindre vekt på hvor raskt produksjonen fra eksisterende oljefelter faller. IEA har fått mye kritikk, og med god grunn. IEA spådde i 2005 at oljeproduksjonen kunne stige til 120 millioner fat per dag i 2030, men ble tvunget til å redusere dette gradvis til 116 millioner fat per dag. I den siste rapporten, utgitt i november 2010, går IEA kraftig tilbake og skriver at produksjonen av konvensjonell råolje aldri igjen vil nå det samme nivået som i 2006, på 70 millioner fat per dag. Disse tydelig divergente tallene IEA har oppgitt gjennom årene er ikke uten betydning. OECD-landene, som inkluderer Norge, ser på IEAs årlige studier som sin bibel. Analysene legger grunnlaget for avgjørelsene som blir tatt av statsledere og politikere verden over. Og da – når det er snakk om så viktige ting – er det elementært å kunne stole på tallene som blir utle-

vert. Man bør sjekke opp i «bibelens» fakta, gjerne gå inn i grunnteksten selv og ikke stole på oversetterne. Det var nettopp dette den undersøkende journalist fra The Guardian, George Monbiot, gjorde i 2008. Han viste blant annet til at IEA hadde basert sine tall på mange antagelser, noe også andre har påpekt gjelder selv i den nyeste rapporten. Men et mønster som går igjen er at politikerne beveger seg med musesteg, og ikke tørr å ta upopulære beslutninger som hindrer dem i å bli gjenvalgt ved neste avstemning. Musesteg kan i mange tilfeller være lurt, men når man står overfor en så dyktig fiende som vår egen grådighet, blir til slutt selv den listigste mus overrumplet når det minst ventes. Dog skal det sies at vi som individer selv har et ansvar. Vi kan ikke som frie individer støtte oss på blinde veiledere – handlingene må man visstnok utføre selv. Man få r a ltså ba re håpe at H. L. Menckens sosiale filosofi slår feil. Han mente at det lå i menneskets natur å fornekte det som er sant og ubehagelig, og å omfavne det som opplagt var usant, men trøstende. Nå som gullalderen altså er her, om ikke rett rundt hjørnet, lønner det seg ikke lenger å sove. Oljen har lurt oss alle til å tro at den er menneskehetens velsignelse og livets kilde, men dens sorte farve og hvor den kommer fra illustrerer subtilt dens budskap, plan og forbannelse.

2. mars 2011

KULTUR

STUDVEST

– Bergen er tegneseriehovedstaden

– Jeg mener at Bergen nå må betegnes som Norges tegneseriehovedstad på bakgrunn av alt som foregår her, • sier «Serienett»-redaktør Kristian Hellesund til bt.no. «Pondus» er Norges mest solgte tegneserieblad, tegner Frode Øverli kommer fra Bergen. Byen har også Raptus-festivalen og «Serienett». Lørdag var det femårsjubileum for det nettbaserte tegneserietidsskriftet «Serienett», for øvrig det eneste som eksisterer i Norge for tiden. En spesiell feiring ble det: Utgivelse av «Norsk Seriefokus», som inneholder highlights fra de fem årene «Serienett» har eksistert, og paneldebatt med Raptus-general Arild Wærness, tegneserieanmelder i BT Walter Wehus, den unge serieskaperen Eirik Andreas Vik, tegneren og animatøren Are Edvardsen og redaktøren selv, Kristian Hellesund.

Samarb by:Larm samler hvert år hundrevis av artist er og bransjefolk. Kontakter skal knyt tes, og program skal fylles. Tekst: THOMAS GEORG NORDAL

KJØR DEBATT. Bergen Kristelige Studentlag inviterer til moraldebatt i Egget. Nestleder John Andreas Susegg og PR-ansvarlig Hilde Egaas Mortensen gleder seg.

Moral på dagsorden Det blir celebert når Bergen Kristelige Studentlag inviterer til debatt om moral den andre dagen i mars. Tekst: MARTHE NøKLEBYE DEHLI Foto: jin sigve mæland

ningslinjer i våre liv? Gjennom denne debatten ønsker vi å stille spørsmål ved moral i dagens samfunn, forklarer Hilde Egaas Mortensen, PR-ansvarlig i BKS. – «Moral» kan nok oppfattes som et temmelig gammeldags begrep, og kan fort få en litt intolerant klang. Finnes det egentlig en universiell moral? Min moral er ikke nødvendigvis din moral, mener nestleder Susegg.

– Vi ønsker å skape arenaer der flere syn kan møtes, og sette fokus på tabuemner som for eksempel moral, sier nestleder Viljen er der i Bergen Kristelige Studentlag Biskop Halvor Nordhaug tror ikke (BKS), John Andreas Susegg. det finnes en universiell moral. Advokat Br y nja r Mel i ng – FNs menneskerettighetsskal på debatten i Egget på erklæring er et eksempel på at St udent senteret on sd a g 2. viljen til å lage en universiell mars representere det juridiske etisk plattform er der, og det aspektet ved skal man selmoral, og pro- Vi ønsker å skape vfølgelig forfessor Fra n k arenaer der flere søke å samle Aa rebrot det syn kan møtes, og sette o p p s lut n i n g a k ade m i s ke. om. L i kevel fokus på tabuemner Biskop i ser man at det Bjørgvin bispe- som for eksempel er krevende, dømme, Halvor moral for eksempel John Andreas Susegg, nestleder BKS Nordhaug, skal i forbindelse ta for seg kirmed rel ig ikens side, mens Anders Nyland, onsfrihet i marxistiske og islasjefsredaktør i BA, skal tale mistiske land, sier han. medias sak. Bi skopen g leder seg t i l – Hvem definerer moralen? debatten, og er spent på hvilken Hva ønsker vi å ha som ret- retning den vil ta.

– Det er veldig vanskelig å områder, men det er kulturavforutsi, men den vil nok handle hengig, mener Aarebrot. mye om verdigrunnlaget for Selv har ikke BKS diskutert moral, spår han. moral innad i organisasjonen. Samtidig håper han at mulig- – Medlemmene våre har et hetene for kristent versamarbeid vil d ig r u n n l a g , Det er gode mulig komme frem. og vi identifi heter for å sam – Det er gode serer oss med muligheter for handle på tvers av et k r istent å s a m h a nd le religion og livssyn m o r a l s y n , Halvor Nordhaug, biskop Bjørgvin bispedømme på tvers av relif o r k l a r e r gion og livssyn PR-ansvarl ig i kampen mot fattigdom, mil- Mortensen. jøkampen og i flere politiske saker. Samtidig er det en del Holder fokus områder der det er et stort sprik, BKS er en del av den landsdekfor eksempel i synet på samliv, kende organisasjonen Norges abort og dødshjelp. Jeg håper Kristelige Student- og Skole både likhetene og ulikhetene ungdomsl ag (NKSS), populært vil komme frem i lyset, forteller kalt Laget, hvis visjon er å gjøre biskop Nordhaug. Jesus kjent. – Vi er ikke en menighet, men Kulturavhengig en kristen studentorganisasjon, Professor i sammenlignende forteller Mortensen. politikk ved UiB, Frank Aarebrot, Nestleder Susegg underaner ikke hva han skal forvente streker at BKS ikke har som mål av onsdagens debatt. å påtvinge noen en kristen tro. – Det blir veldig spennende – Under debattene vi arranå se hvilken retning det hele tar, gerer er det temaet som står i men det er det ikke mulig å si noe fokus. Vi vil ikke være påtrenom på forhånd, sier han. gende, sier han. I motsetning til biskopen, tror han på en universiell moral. – D e n f i n ne s p å v i s s e

– by:Larm setter standarden for norsk musikk, og det vil vi være en del av, sier leder for Hulen, Solgunn Slåtto. For norsk musikkbransje har by:Larm en høy stjerne. Musikknorge samles for å dele erfaringer og knytte nye kontakter, og for ferske folk i bransjen kan by:Larm være en viktig erfaring. – Vi sender hele Hulens bookingteam til Oslo. For oss er dette en svært viktig læringsarena, sier Slåtto, og fortsetter: – Blant annet var Roskildefestivalens bookingsjef en av foredragsholderne, og når flere av oss er uerfarne i prosessene rundt artistbooking, kommer dette godt med. Springbrett mot utlandet For artistene på årets by:Larm h a r de t a ld r i v æ r t s t ø r r e mulighet for å få internasjonal oppmerksomhet. Både etablerte og uetablerte band får sjansen til å presentere seg for et stort publikum, som inkluderer bransjefolk fra hele verden. – I år var det over dobbelt så mange nordiske delegater som var representert hos oss i forhold til i fjor, sier pressesjef for by:Larm, Malin Kulset. Hu n ka n for tel le om en økende interesse også utenfor Norden. – by:Larm blir stadig større, og flere spennende aktører har fått øynene opp for den norske musik kscenen. USA, Japa n, England og Frankrike var noen av landene som var representert, forteller Kulset. Ansikt til ansikt – by:Larm handler mye om å treffe andre arrangører å dele erfaringer, og ikke minst kunne snakke ansikt til ansikt med agenter som vi til daglig kun kommuniserer med på e-post, sier leder i Aktive Studenters Foren i ng (A SF), Jon Håga n Fjelland. – De aller fleste arrangører og agenter i Norge er tilstede

STUDVEST

2. mars 2011

Oscar til Grieg for Facebook–musikk

Dansk Oscar-jubel

Reznor, ble brukt i en sentral scene i Facebook–dramaet «The Social Network». Ross, Reznor og vår egen Grieg ble natt til mandag hedret med den gjeveste stautetten av dem alle. Direktør Erlend Høyersten ved Kunstmuseene i Bergen, som administrerer Troldhaugen, synes oppmerksomheten rundt bergenskomponisten er stas. – Vi registrerer at Grieg har en voldsom appell. Det er interessant å se at den arven vi forvalter i høy grad er aktuell.

sa den filmskaperen Susanne Bier da hun tok imot prisen. Ellers ble «The King’s Speech» kåret til beste film og briten Colin Firth fikk Oscar for beste mannlige hovedrolle i samme film. Natalie Portman fikk Oscar for beste kvinnelige hovedrolle i den kritikerroste ballettfilmen «Black Swan». Beste mannlige og beste kvinnelige birolle gikk til henholdsvis Christian Bale og Melissa Leo, begge fra filmen «The Fighter».

I søndagens papiravis skrev BA om at Edvard Griegs velkjente «Dovregubbens Hall» var nominert • til Oscar i kategorien for beste musikk. 2010–utgaven, en elektroversjon laget av Atticus Ross og Trent

Danskene jubler etter at Hollywood belønnet «Hævnen» med Oscar for beste fremmedspråklige • film, skriver BT. – Jeg lager ikke filmer for å bli nominert til Oscar, men fordi jeg liker å fortelle historier,

beid som gagner musikknorge under arrangementet, så vi må selvfølgelig også være tilstede, sier Fjelland. ASF fikk også napp på noen av bandene som de hadde forhandlet om på forhånd, blant annet Ulver, Jenny Hval og Looptroop Rockers. – Noen avtaler gikk endelig i boks på by:Larm. Det er ofte en lang prosess, så en del av avtalen var gjort på forhånd, forteller Fjelland.

De aller fleste ar rangører og agenter i Norge er tilstede un der arrangementet, så vi må selvfølgelig også være tilstede

Lite festing For musikerne er dette mer som en vanlig dag på jobben. Matias Tellez, som blant annet spilte i Young Dreams under årets by:Larm, hadde nesten ikke tid til annet enn å spille opp til dans. – Vi er ni stykker i bandet, og flere av oss spilte i andre band under by:Larm, så det ble lite tid til festing, men vi fikk med oss flere konserter, sier Tellez. Han er glad de slipper å stresse med å gjøre konsertavtaler selv. – Managementet tar seg av bookingen og det der for oss, heldigvis, sier Tellez.

FRA BY:LARM TIL BERGEN. Et av bandene ASF fikk endelig napp på under musikkbransjetreffet var Ulver. 6. mai kommer de til Kvarteret.

Arkivfoto: jARLE HOVDA MOE

Musikkjournalistikk For flere er by:Larm en viktig arena for både læring og utvikling. Redaktør i musikkmagasinet Eno, Eirik Kydland, har klare meninger om hva det betyr for det nyetablerte musikkbladet. – For oss som driver et smalt magasin er anledninger som dette gull verdt. Vi får et innblikk i hva kollegaene våre gjør, og vi treffer interessante samarbeidspartnere. Kydla nd for tel ler v idere om det som skjer på by:Larm utenfor det vanlige publikum sin rekkevidde. – Det er flere gode debatter, møter og seminarer som blir arrangert. En bred faglig input er særdeles viktig for oss.

Arkivfoto: jARLE HOVDA MOE

Jon Hågan Fjelland, ASF

BY:LARM

• Skandinavias største kongress / showcase-arena for musikkbransjen. • Under et normalt by:Larm avvikles det over 1800 møter i forbindelse med Speed Meeting, rundt 50 foredrag, debatter og workshops og rundt 350 konserter. • Nærmere 1500 registrerte delegater og rundt 500 musikere/utøvere deltar på arrangementet. • Ble i år arrangert i Oslo helgen 17. - 19. februar.

2. mars 2011

STUDVEST

KULTUR

Litterat Litteraturhuset i Bergen får kritikk for å være et planlagt pengesluk. Nå har Studia trukket seg fra prosjektet. Tekst: NORA KRISTINA EIDE Foto: emil weatherhead breistein

SENTRALISERTE MIDLAR. I 2009 gjekk berre 9 prosent av statens midlar til filmproduksjon til regionale senter. Dette vil filmutvalet endre.

Meir fokus på unge talent

– Vi ønsker ikke å bruke studentenes penger på noe som er utenfor kjernen vår, og det er å tilby pensumbøker til konkurransedyktige priser, sier administrerende direktør for Studia, Anne Posner. Side n 20 08 h a r St ud i a vært i jevnlig kontakt med Litteraturhuset om å drive bokhandel der. På Studias styremøte tirsdag 22. februar ble det bestemt at Studia takker nei til tilbudet om å være med i konkurransen om å drive bokhandel på Litteraturhuset. – Den a kadem iske bokhandelverdenen har endret seg mye siden vi ble kontaktet av Litteraturhuset. Akkurat nå har vi begrensede ressurser, og derfor er det viktigste for oss å holde oss til campus, sier Posner.

Det viktigste for oss er å holde oss til campus Anne Posner, administrerende direktør Studia

Bergensregionen vil bli utfordraren innan film i Noreg. Kanskje blir det «Talent Vest» som avlar den neste store filmskaparen. Tekst: anette hjelle volden Foto: Linn helmich pedersen

Torsdag 24. februar la Film utvalet fram sin rapport for byråden i Bergen. Utvalet har utarbeidd forslag til bransjeutviklande tiltak som skal styrke filmbransjen i regionen. Irmelin Nordahl, dagleg leiar i Vestnorsk filmsenter, er nøgd med jobben filmutvalet har gjort. – Ofte er det veldig stort fokus på filmen og sjølve filmprosjektet. Me vil ha meir fokus på menneskene bak filmen, me vil løfte enkeltmenneske vidare, ikkje berre gå frå prosjekt til prosjekt, fortel Nordahl. Eit av tiltaka filmutvalet la fram er eit eige utviklingsprogram ved Vestnorsk filmsenter, «Talent Vest», som skal vere ei individretta ordning for kreatørane innan regi-, manus-, og produsentrollane.

– Det fins ingen ordningar for å komme inn i bransjen i dag. I kvar filmprosess burde det vere plass til fleire, slik at ein kan kople nye talent med dei som allereie er etablert i bransjen. Dette vil me forhåpentlegvis klare i «Talent Vest», seier Nordahl.

men dette er noko me må undersøke nærmare, seier Hove.

– Ofte gløymt

Ragnhild Sørheim, som studerar film- og TV-produksjon ved UiB, trur eit tiltak som «Talent Vest» blir viktig for filmmiljøet i Bergen. – Miljøet for filmskaping i Filmbyen Bergen Bergen er veldig lite, og det er Kulturbyråd Harald Victor Hove vanskelig å komme inn. Mange er imponert over filmutvalets ynskjer å vere her, men det er rapport. få som greier seg og ofte må ein – Eg synst det var ein veldig pendle til Oslo for å få jobb, seier spanande rapport. Filmutvalet Sørheim. har ein tydeleg ambisjon om å Studenten trur Bergen har løfte Bergen til nye høgder. Det potensiale for å bli ein stor var mange filmby, men r e a l i s t i s k e Bergen og Vestlandet at den ofte mål, også øko- blir ofte gløymt, fordi blir gløymt. nomisk sett, Oslo er så stort seier Hove. – Dersom eit Ragnhild Sørheim, student film- og TV-produksjon Byråden sl i k t i lta k seier at det var nokre punkt i rap- blir gjort, vil det vere lettare å porten han vart overraska over. få kontakt med dei rette folka, – Det at det var mykje fokus og treninga blir meir verkeleg, på unge filmskaparar var over- meiner Sørheim. raskande, men positivt. Det er Men om «Talent Vest» blir tydeleg at ein ynskjer å ta ansvar ein realitet er enno usikkert. Kva for unge talent. Kanskje me burde tiltak som blir vedtatt er framsatse meir på den formelle film- leis ukjent, men byråd Hove kan utdanninga i Bergen, slik at det garantere for at noko vil talentblir enda eit ledd i talentsatsinga, satsinga uansett få.

– Pengar kan eg garantere. Me skal legge fram saka for bystyret i april, og i juni veit me kva ambisjonar politikarane har, og kva tiltak som skal bli gjort, seier Hove. Dag Elgesem, leiar for Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB, ville ikkje uttale seg om saka til Studvest.

FILMUTVALET • Byråd for kultur i Bergen kommune, Harald Victor Hove, utnemnte i september 2010 eit utval som skulle gi anbefalingar om filmpolitiske tiltak. • Mandatet til utvalet var å kome med anbefalingar om kva Bergen kommune bør gjere for å sikre eit godt filmmiljø i regionen. • Torsdag 24. februar la utvalet fram rapporten sin for byråden. • Medlemmane av utvalet er: Martin Smith-Sivertsen, Jan Aksel Angeltvedt, Skule Eriksen, Anne Magnussen, Elin Sander, Kjersti Steinsbø og Gunnar Vikene.

Vil fortsatt trekke studenter

Studia-direktøren forteller at de har hatt en god tone med Litteraturhuset de siste årene. Likevel kan de ikke spe seg på flere prosjekter nå. – Dette er jo noe helt nytt i Bergen, og Studia måtte ta en vurdering på hvilken risiko vi ville ta, og vi kunne ikke ta denne, forteller hun. – Vil Litteraturhuset fortsatt være viktig for studentene? – Ja, jeg tror studenter også vil finne noe som interesserer dem der. Det handler jo om arrangementene, mener Posner.

Jeg har hvertfall ikke satt begrens ninger på hvem som skal få lov til å komme på Litteraturhuset Kristin Helle-Valle, leder for Litteraturhuset i Bergen

Ingen innvirkning

Leder for Litteraturhuset i Bergen, Kristin Helle-Valle, mener det at Studia har trukket seg ikke vil by på problemer for huset. – Dette har ingen innvirk-

STUDVEST

2. mars 2011

KULTUR

turhus i storm

Kulturkommentar.

Et hjem for hvem?

TORE FRIESTAD Kulturredaktør

De fleste er enige om at

Litteraturhuset kan være en fantastisk tilvekst til Bergens kulturliv, og det har potensiale til å bli grobunn for et enda bedre litteraturmiljø i Bergen. Men, som Tomas Espedal sa i sin kronikk i BT, er man avhengig av at Litteraturhuset blir et sted for alle i Bergen.

Studentene er sentrale i litteraturmiljøet i Bergen, både fordi de er viktige aktører innen litteraturen, og også en av de potensielt største kundegruppene til et slikt hus. Kristin Helle-Valle virker oppriktig interessert i å skape et litteraturhus for hele Bergen, også studente ne. Spørsmålet som fortsatt svever litt i luften er hvorvidt dette er praktisk mulig. Det er noe som må tas opp til debatt. Litteraturhuset har ikke råd til å ikke tiltrekke studentene, og må finne ut hvordan de kan sikre seg at denne gruppen vil bruke Litteraturhuset.

OPPUSSING. Leder for Litteraturhuset i Bergen, Kristin Helle-Valle, har fått kritikk for planleggingen av Litteraturhuset. – Vi har jo ikke åpnet engang. Vi vil være et hus for alle som er interesserte i bøker, sier hun.

ning på oss. Vi har ikke kommet så langt i planene, vi har bare pratet løst om det. I tillegg har både Tanum og Norli vist interesse for å ha bokhandel på Litteraturhuset. Til tross for at studentbokhandelen forsvinner, mener Helle-Valle at de likevel vil kunne trekke studenter. – Vi regner jo med at studentene kommer til Litteraturhuset for mer enn bare en pensumbokhandel. Vi ønsker at studentene skal være en del av huset, sier hun.

Krass kritikk

L it te r at u rhu s et h a r nyl ig , gjennom kronikker i BT og BA signert forfatterne Tomas Espedal og Erling Gjelsvik fått ,kritikk for å ha for stort fokus på kultureliten og for å være et dyrt prosjekt. Helle-Valle tar imidlertid kritikken med knusende ro. – Vi har jo ikke åpnet engang. Vi vil være et hus for alle som er interessert i bøker, forteller hun. Lederen for Litteraturhuset

mener kritikken ikke stemmer. – Vi har fått kritikk for at Litteraturhuset bare vil være for kultureliten. Ja, det vil jo være det, men det vil også være for andre som er interessert. Jeg har hvertfall ikke satt begrensninger for hvem som skal få lov til å komme til Litteraturhuset, sier Helle-Valle.

Uenighet om pris

hus andre steder, forklarer han. Lederen for Litteraturhuset er uenig med Gjelsviks innvendinger til husleia. – Forfattersentrum i Oslo sa at de betalte 1400 kroner per årlige kvadratmeter i leie, og derfor ble det samme pris i Bergen også, sier Helle-Valle.

han. Helle-Valle mener at Gjelsvik kun spekulerer. – Litteraturhuset skal jo leie ut til Colonialen. Selv om de får inntekter fra bistroen, må de fortsatt betale husleie til oss. Prisene vil være helt greie kafepriser, forklarer Helle-Valle.

Delte meninger

Gjelsvik forteller at litteratur– Jeg trenger ikke Litteraturhuset, miljøet i Bergen har ulike syn på for min del kan det droppes, Litteraturhuset, men at flere er mener forfatter Erling Gjelsvik, glade over initiativet. Personlig medlem av Forfattersentrum synes han pengene blir brukt Vestlandet, som etter planen skal feil. ha tilholdssted på huset. – Alle slike prosjekter har en Han mener bærebjelke, og det største pro- Hvis noen tror at det er inntekter blemet ligger i forfattere har råd til fra restau økonomien. ra nte n. Men å sitte på Colonialen – Forfatter og pimpe rødvin, tar de på Litteratur s e nt r u m h a r huset går pengrundig feil små midler, og gene tilba ke Erling Gjelsvik, forfatter v i må beta le til Colonialen. vanvittig høy husleie for å bli Dessuten er det for dyrt. Hvis med. Det blir kanskje et bra sted noen tror at forfattere har råd til for publikum, men folk som lever å sitte på Colonialen og pimpe av litteratur vil nok måtte holde rødvin, tar de grundig feil, sier

LITTERATURHUSET • Ble tatt initiativ til i juni 2008, og stiftet i mars 2009. • Pallas Eiendom vil begynne ombyggingen av huset i Østre Skostredet i mars. Foreløpig åpning er satt til november 2011. • Litteraturhuset blir etter planen på 2000 kvadratmeter med stort auditorium, møterom, bokhandel, Skrivekunstakademiet i Hordaland, Norsk Forfattersentrum Vestlandet, forfatterkontorer og bistroen Colonialen. • Nylig har forfatterne Tomas Espedal og Erling Gjelsvik kommet med kritikk til Litteraturhuset i BT og BA.

En studentbokhandel ville vært et klart signal om at studentene var invitert. Derfor er det synd at Studia nå sier nei takk til muligheten til å flytte inn i Østre Skostredet. Studia oppga økonomi som hovedårsaken til at de trakk seg fra konkurransen, og nettopp utleiepris er et av ankepunktene Erling Gjelsvik har mot Litteraturhuset. Per i dag har Skrivekunstakademiet en planlagt plass i huset, men i tiden vi lever i kommer alt an på pengene. Leieprisen vil øke drastisk i forhold til det de har i dag, og det er ikke umulig at de, i likhet med Studia, til slutt må takke nei av økonomiske hensyn. Forhåpentligvis f i n ner Helle-Valle og Litteratur huset i sa ma rbeid med studieinstitusjonene, Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune en løsning på hvordan man kan inkludere studenter når huset åpner. Kanskje Trond Mohn har ti millioner kroner ekstra liggende, øremerket til dette formål?

2. mars 2011

STUDVEST

KULTUR

Fremtidens soloppgang Hvilket samfunn står solen opp over i fremtiden? Årets Studentimpulser henter inn Johan Galtung og Tore Vagn Lid for å diskutere seg frem til det. Tekst: GURO HOLM BERGESEN

Studentimpulser arrangeres i vår for femte gang, og et av t rek kplaster ne v il være en debatt om hvordan samfunnet vårt kommer til å se ut i frem tiden. Debatten baserer seg på Tore Vagn Lids nyoppset ning av Gerhart Hauptmanns naturalistiske forestilling «Før Soloppgang». Det opprinnelige stykket tar for seg hvordan fattige bønder som finner kull og tjener masse penger på det, reagerer på den plutselige rikdommen, og hvordan det påvirker livet deres. – Vi bruker Hauptmann som material for et tankeeksperi ment: Gitt at samfunnet i større og større grad individualiseres, og at biologiske modeller for klares mer og mer ut fra enkelt menneskers arvematerial, hva vil det da ha å si for våre liv, vår forståelse av oss selv, og mulig heten av politisk handling, spør Vagn Lid. – Stykket er et forsøk på å tenke litt lenger. Hva står solen opp over? Da kan man enten si at det er ikke mulig å svare på, eller man kan være bevisst på de valgene og de synspunktene man har på dette. Jeg gikk rundt i Nygårdsparken forleden og tenkte «Hva vil være her om 40 år? Vil parken være privateid, vil det være flere eller færre narkomane? Hvem blir de neste tiårenes tapere?» Nettopp slike tankeeksperiment er verdifulle for studenter, mener Vagn Lid. Revolusjon i sikte? I a n le d n i n g deb at te n f ly r Studentimpulser inn samfunns forsker Johan Galtung til Bergen fra Washington DC. – Hvilke utfordringer står dagens studentgenerasjon overfor i fremtiden? – En hovedutfordring er å lære å løse konflikter uten vold. Det koster ikke penger, tvert imot, det kan spare inn enorme beløp. Men det krever en omleg ging som støter mot Vestens trang til å dominere. Det er mye å lære her, mye å frigjøre seg fra. Kanskje kommer det en dag en

IMPULSDEBATTANT. – Han har et utrolig fint språk, og har veldig mye godt inni seg. Han har moral, men er ikke moraliserende, mener Solgunn Slåtto om Johan Galtung, som kommer

ungdomsrevolt i Norge, godt hjulpet av sosiale medier, mot å la seg dirigere av USA og Israel, spekulerer Galtung. På spørsmål om hva som skjer når et land plutselig får mye penger, som i Hauptmanns fore stilling, hvordan myndighetene skal takle det, og om nordmenns bevissthet, svarer samfunns forskeren: – Vi lever i et kapitalistisk samfunn, så mye penger betyr mange investeringer for å få enda mer penger. Dette gjøres i Norge gjennom Oljefondet, unnskyld, Statens pensjonsfond utland. Langt bedre bruk ville være å løfte bunnen i samfunnet opp. Deltakelse, å være nyttig, og sel vrealisering er meget viktigere

enn lønnsomhet og effektivitet, mener Galtung. Tillit til studentene Johan Galtung er en av Norges mest kjente samfunnsforskere, og er blant annet medstifter av Institutt for Fredsforskning i Oslo. Da studentorganisasjonene som arrangerer Studentimpulser satte seg ned og begynte å kaste idéer frem og tilbake, spurte de seg «Hvem vil vi ha? Hva vil stu dentene ha?» – Galtung var den første vi tenkte på. Det viser en veldig tillit til studentene når en person som han flyr fra USA til Norge kun for å være med på et arran gement i regi av studentorga nisasjoner, sier Solgunn Slåtto,

ansvarlig for Studentimpulser. delta i. Programmet til Student – Er det én ting Galtung har impulser er satt sammen slik at gjort, så er det nettopp å forske studentene skal få en smakebit på hvordan fremtiden blir. Han på Festspillene, som blir avholdt er en mann 25. mai – 8. juni. som ka n si Hvem blir de neste – Det skjer alt noe kvalifi tiårenes tapere? for sjeldent at sert om hva Nettopp et sånt tanke de største stu s o m s t å r eksperiment er verdi dentorga n isa foran oss gitt sjonene i Bergen fullt for studenter at vi gjør det går sammen for Tore Vagn Lid og det. Det er å lage et arran risikoen i tankegangen hans jeg gement, men nå er vi 16 stykker liker, sier Vagn Lid. som er samlet om å lage dette arrangementet, som også er Mot alle odds gratis. Vi trodde jo aldri vi kom De problemstillingene som blir til å få Galtung, men han sa ja tatt opp i stykket, er utgangs med en gang, sier Slåtto. pu n k tet for deb at te n s om – Jeg har hatt så mange gode Galtung og Vagn Lid sammen erfaringer med studentsam med to andre debattanter skal funnet i Bergen, fra første gang i

STUDVEST

2. mars 2011

KULTUR

Hopper i det. «Et rockeband som spiller potensielle radiohits for de store scenene», er beskrivelsen bandet selv føler seg mest komfortable med. – Koengen neste, sier Bastian Devold, Peder Melteig, Jarle Berggraf og Anders Berg i Project W. Mikkel Nyholt var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Illustrasjon: transcend.org

London calling til Logen Teater og Studentimpulser fredag 18. mars.

1954, og gleder meg til et nytt møte, sier Galtung selv.

STUDENTIMPULSER 2011 • Arrangeres som et samarbeidsprosjekt mellom Festspillene i Bergen og en rekke studentorganisasjoner. • Går av stabelen på Logen Teater fredag 18. mars. • På programmet står, i tillegg til debatten om fremtiden, blant annet Tine Ting Quartet, Ost & Kjex, Carte Blanche, Den Danske Strykekvartett, Tomas Espedal og Festspilldirektør Per Boye Hansen.

England og Wembley er det store målet for gutta i Project W. De skal bare ta Bergen og Koengen først. Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: emil weatherhead breistein

Dere kaller dere Project W – men hva er egentlig prosjektet deres? – Det startet egentlig med at vi skulle kose oss med å spille sammen, men vi innså etterhvert at vi kunne lage gode låter, og så utviklet det seg derfra, kommer det fra gitarist Anders Berg. – Det hadde vært kult å ende opp på Wembley til slutt. Det er vel det vi sikter mot – derav W’en i navnet, kvitteres det lett humoristisk. Dere har blitt omtalt som et band som spiller «stadionrock med trøkk». Hva sier dere om musikken deres?

– Poprock? Melodisk rock? Man prøver jo gjerne å sette sin egen merkelapp på musikken, siden man ikke ønsker å bli satt i bås med de vanlige sjangrene. Liker du musikk med gitarsoloer, og vokal du faktisk hører og kan synge med til, liker du oss, er svaret fra bandet. Etter en liten diskusjon blir de likevel enige om å holde på sin opprinnelige beskrivelse: – Nei, vi holder oss til å si at vi spiller potensielle radiohits. Det er vår beskrivelse. Men stadionrock er et fint ord. D ere h a r l istet opp Br uce Springsteen, U2, Tom Petty og Pink Floyd som inspirasjonskilder. Er det også der ambisjonsnivået ligger? – Helt klart! Du kunne godt tatt med både The Beatles og Muse der. Typiske stadionrockband, som vi prøver å være. Fallhøyden blir desto større, men det er ikke så farlig, flirer trommis Jarle Berggraf. – Jo større scenen er, jo

bedre er det. Det passer oss best, kommer det fra gutta. Dere var også med i toppen da Emergenza-festivalen nylig ble avholdt? – Vi kom faktisk på en fjerdeplass der, og var et av to ikkemetallband i finalen, av totalt 15. Det var dritgøy! 60 påmeldte, og vi kommer så langt. Det var jo det vi etterhvert øvde mot, da vi startet på sensommeren i fjor. Siden har vi på en måte koagulert, og forblitt et band, sier de. De fremhever oppslutningen bla nt de ma nge frem m øtte som noe av det beste med opplevelsen. – Det var et bra publikum, og god stemning. Vi var blant annet innom Garage på veien til finalen, men det var på Verftet det var best. Det var en større scene der, og det passer jo oss som kjent best, smiler de, og legger til at de nå legger ut på en slags miniturné. – Vi skal spille på både Ricks, Kvarteret og Hulen i løpet av

kort tid nå, så vi har snart rundet Bergen. Da er det bare Koengen og nevnte Wembley som står igjen. Noen formaninger til det potensielle publikummet i forkant av konsertene? – Vi gjør kanskje ikke så mye nytt, men det vi gjør er dritbra! Vi liker i hvert fall det vi gjør veldig godt selv, og som de fem oppegående personene vi er, regner vi oss selv som et representativt utvalg, flirer vokalist Peder Melteig.

MåNEDENS STUDENTBAND Mars: Project W • Består av Bastian Z. Devold (bass), Mikkel Nyholt (gitar), Peder Melteig (vokal), Jarle Berggraf (trommer), Anders Berg (gitar). • Spiller i Teglverket på brukerorganisasjonenes Helhus på Det Akademiske Kvarter lørdag 5. mars.

2. mars 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Pressefoto: STIAN ANDERSEN

Popsensible bergensarar

CD poprock Real Ones «First Night On Earth» (Warner)

Bergensgruppa Real Ones er no ute med sin tredje fullengdar. Gruppa er på mange måtar eit klassisk «slitarband», og i jungelen av bergensband har Real Ones kanskje ikkje vore av dei som har fått mest merksemd. Men historia er full av døme på band som ikkje har fått den anerkjenninga dei fortener. I desse Spellemann-

tider, kan det derfor vere på sin plass å nemne at gruppa fekk prisen for beste popband i 2008. Tre år etter er dei altså tilbake. Og landskapet dei opererer i ber ikkje preg av eit musikalsk hamskifte – det er framleis pop/rock som er sjangeren. 60-talsinf luert som sådan, og inspirasjonskjeldene fra fordoms musikalske epokar gjer seg gjeldande. Deler av albumet har visstnok blitt spelt inn i India. «Do It Anyway» ber preg av det orientalske møtet: Sitar-traktering innleier låta, som har eit gjennomgåande austleg preg. Førstesingelen «Sister To All» med Susanne Sundfør som gjeste-

vokalist (som først og fremst er artist, dernest kvinne også denne gongen), står fram som albumets beste spor. Utover desse låtane er referansane til 60-talet det kanskje mest iaugefallande. «Evolution» gir umiddelbare assosiasjonar til Love anno «Forever Changes», og det psykedeliske preget over plata berre forsterkar heilskapssinntrykket av eit album som har røter i fortida. Både gitartraktering og vokalharmoniar er på plass, og det heile lyd fint. Midtpartiet framstår derimot som litt for anonymt til at underteikna klarer å elske det – joda, det er pent, men noko av det følest litt

«safe». Dronerocken i siste låt, den ti minutt lange «Endless Night», blir som tittelen kan implementere litt for langtekkelig til at den blir interessant. Det er først og fremst dei tidlegaste spora som er mest tonegjevande på ei alt i alt fin plate, som likevel manglar litt på å nå dei heilt store høgdene. Real Ones er umiddelbart popsensibelt, lett å bli glad i, men i blant får ein likevel ei kjensle av at det er einsformig - og det store særpreget uteblir. SONDRE ÅKERVIK

Forglemmelighetens klang CD rock Beady Eye «Different Gear, Still Speeding» (Beady Eye Records)

Få øyenbryn ble hevet da Oasis takket for seg for drøye halvannet år siden. Gnisningene innad i bandet (les: mellom brødrene Liam og Noel Gallagher) virket for åpenbare og dyptgående til at det kunne fortsette. Nå har bandet på sett og vis gjenoppstått. Riktignok med nytt

navn, et litt annet lydbilde og – først og fremst – uten storebror Noel. Resten er ved det gamle. Musikalsk virker det umiddelbart som om Liam Gallagher og resten av gutta i Beady Eye har gått et halvt århundre tilbake i tid. Med produsent Steve Lillywhite ved sin side har de tatt et skritt vekk fra Oasis-soundet, og byttet inn et forsøk på å gjenskape tøff, R&B–drevet pop anno sent sekstitall. På sitt mest vellykkede, i det minste. Referansene til 60–tallet er hørbare, nærmest påfallende; «Beatles And Stones» er nærmest plagiat av The Whos «My Generation»

(dobbel referanse i spornavnet), mens «Standing On The Edge Of The Noise» er bygget over samme lest som The Beatles’ «Get Back». At de gamle, engelske helter fortsatt er heltene for Beady Eye, synes åpenbart. Problemet er bare at det bare delvis fungerer. De beste låtene, med unntak av sistesingelen «The Roller», er nettopp de nevnte «Beatles And Stones» og «Standing On The Edge Of The Noise». Når det beste allerede høres gammelt ut, burde varsellampene blinke. Ikke at resten er direkte dårlig, men det blir for intetsigende. En fastgroddhet i en

svunnen tid. Det er mulig savnet etter en primus motor, som Noel Gallagher var for Oasis, er ankepunktet for Beady Eye på deres debutskive. En kreativ sjef som kan ta et større ansvar for selve snekringen og håndverket på bakrommet. Nå blir det litt mye inspirasjon, og litt lite nyskaping og selvstendighet. All kudos til britpopen, men dette ble «same shit, old wrapping» i litt for stor stil. Dessverre. OLE MAGNUS MOSTAD

STUDVEST

2. mars 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD pop Jenny Hval «Viscera» Rune Grammofon

Jenny Hvals første album under eget navn, «Viscera», har ikke direkte beveget seg vekk fra det tidligere konseptet hennes, «Rockettothesky». Kropp, tannbørste og klitoris er fortsatt essensielle deler av Hvals tekster. Derimot har lydbildet blitt enda mørkere, folkpopaktig og har et eventyraktig preg over seg. Kassegitaren i bakgrunnen og en nynnende Hval på «Golden Locks» minner om en folkevise. Vise for de voksne. Med stadige vokalsamples klarer Hval å fly oss over fjell omgitt av ekko. «This is a Thirst» er kanskje den eneste låten som ikke umiddelbart fikk meg til å tenke på Lynch-aktige bilder av skyer og røde fløyelsgardiner, men det snek seg ganske raskt inn. Noe unødvendig lange instrumentale pauser fra Hvals vokal fremstår som litt pompøst, og albumet kan virke som Hvals forsøk på å personliggjøre musikken. I så fall likte jeg henne bedre når hun ikke var seg selv. Allikevel er det en sjarm ved hennes konfronterende og direkte måte å uttrykke seg på. Hvals tekster har blitt omtalt som sære. Og ja, dette albumet er sært. Det kan høres ut som bakgrunnsmusikk på en KHiB-utstilling. Men en skal møte kunsten naken, og med det i bakhodet har Jenny Hval laget en sterk billedlig reise gjennom kroppens organer – som «Viscera» betyr – og et album som er litt mer anstrengt enn det hadde trengt å være. NESLIHAN CIN

Sart magi CD jazz Mathias Eick «Skala» (ECM)

Mathias Eick gir meg følelsen av sene sommerkvelder. Å lene seg tilbake i halvskyggen mens solen går ned, og nyte den siste varmen for dagen. Stirre på den blodrøde himmelen og makrellskyene. Kjenne lukten av kaprifoler. Høre lyden av gresshopper, og skimte det grønne lyset fra sankthansormene. Tre år tilbake i tid: Mathias Eick står en vakker julikveld på scenen ved Tøihuset i Gamlebyen, Fredrikstad. Mens de fleste gjestene på Månefestivalen venter på headlinerne som kommer senere, overværer jeg Eick, i et forsøk på å utforske noe nytt og ukjent. «Tror ikke jazz er helt min greie, men ok», tenker jeg på forhånd. Mannen fortjente en sjanse. Til tross for å være bare 30 år, har Mathias Eick allerede vært et av landets største talenter i en liten evighet, men er nå for alvor i ferd med å etablere seg som en av Nordens desidert beste musikere. Jazztrompetisten, som er tildelt en rekke

priser og stipender, samt fått invitasjoner til flere av verdens mest anerkjente jazzfestivaler de siste årene, er nå aktuell med oppfølgeren til det kritikerroste debutalbumet «The Door» på det innflytelsesrike plateselskapet ECM. Potensialet er til å ta og føle på. Etter noen gjennomly ttinger av «Skala», er det heller ikke vanskelig å forstå hvorfor Eick er så bejublet. Gjennom hele albumet, fra det klassisk-slashpopinspirerte åpningssporet med samme navn som skiva, til det motsetningsfylte avslutningssporet «Epilogue», der Eicks sarte trompetspill møter Torstein Lofthus’ intense trommespill, er det en innlevelse, musikalitet og kvalitet som treffer deg og ikke gir slipp. Verdt å nevne er også «Day After», den mest livlige låta på albumet, med en gjennomgående fengende popgroove. Tre låter nevnt, ingen glemt – et fantastisk album fra ende til annen. Den overveldende musikalske gleden gjorde konserten i 2008 til et absolutt høydepunkt den sommeren. Den samme gleden som kommer øyeblikkelig tilbake når «Skala» settes på, og holder seg fra første til siste tone. En umiddelbar vinner, og en utvetydig toppkarakter. OLE MAGNUS MOSTAD

Kildesortering CD rock ...And You Will Know Us By The Trail Of Dead «Tao of the Dead» (Superball Music)

Jeg er i utgangspunktet en svoren tilhenger av resirkulering, og forserer stadig byen på kryss og tvers for å kvitte meg med avfall på riktig sted: papir her, glass her, plast der. Og det er verdt det, all den tid prinsippet om å gjenbruke et produkt i materialets levetid fremfor å kaste noe potensielt brukbart til fordel for energikrevende nyproduksjon er viktig. Skjønt, et produkt kan bare resirkuleres et visst antall ganger før kvaliteten forringes. Trail of Deads syvende studioalbum – et slags konseptalbum – har vi hørt før, i langt bedre utgaver: det er en resirkulering av de siste studioalbumenes nokså fantasiløse oppgulp. Fra først å ha vært et hardcoreband har Texas-bandet utviklet lydbildet sitt gradvis («Source Tags & Codes» er en perle); først mot noe i retning av alternativ indierock med såvel progressive som symfoniske tendenser (men ikke uten å bære med seg sin fortid som en vesentlig del av bagasjen – «World’s Apart» viser bandet ved dette veiskillet, i god form); deretter stadig mer pompøst, mer grandiost, glattere og med innslag av stormannsgalskap. 2006-albumet «So Divided» gjorde vondt å høre på. «Tao of Dead» også. Og ikke fordi ørekanalene tortureres av støyete gitarfuzz eller trommeståk – snarere fordi det er en slags rendyrkelse av alle bandets dårligste egenskaper. Man hører fem av tolv spor, skrur av. Resten sier seg selv. På disse fem sporene gjentas alle de samme triksene bandet har i ermet, uten noen som helst form for innovasjon

(«never change a winning team», greit nok, men om laget taper, kan man godt forandre noe). Lavmælt hvisking her, skriking der, støtvise cymbalaksentueringer bygger seg opp mot et mektig crescendo, pianoet stilner stormen, stormen øker på igjen. Litt pop, litt hardcore, litt prog, litt indierock. Og omslaget, utført i manga-aktig pirat-møter-science-fiction-tegneseriestil: «Booklet contains 11 pages of the graphic novel «Strange News From Another Planet – The Voyages Of The Festival Thyme» from singer / guitarist Conrad Keely». Det kunne vært en god spøk, men er nok et pinlig stykke alvor. THOMAS COOK

Gripende om galskap BOK roman «I dag ville jeg helst ikke ha møtt meg selv» Herta Müller (Tiden forlag)

Herta Müller fikk i 2009 Nobelprisen i litteratur. Blant verkene som lå til grunn for dette var «I dag ville jeg helst ikke ha møtt meg selv». Utgitt i Tyskland i 1997 tok det hele fjorten år før boken ble oversatt til norsk. Det var for lenge å holde en slik skatt skjult for ikke-tysktalende. I romanen møter vi en kvinne i kommunistiske Romania som utkjemper en daglig kamp for å holde ut. Holde ut avhør med sikkerhetstjenesten, holde ut ekteskapet med en forfyllet ektemann, holde ut savnet etter de som har forsvunnet og holde seg selv sammen i en innesperret verden hun vil ut av så fort som mulig. Som syerske ser hovedpersonen en mulighet til å kontakte vestlige ved å sy lapper med kontaktinformasjon inn i dresser sendt til Italia, noe som kan skaffe henne en vei ut av regimet. Dette blir oppdaget, og siden er vår følgesvenn til enhver tid under overvåking av staten. Mentalt sliter det på hovedpersonen, som balanserer på grensen av paranoia og mistenksomhet overfor dem hun møter på sin vei. Det er ikke store ord bak Müllers roman. For sitatforfekterne finnes det ikke de voldsomme høydarene. Det er en lettfattelig, direkte metode som fungerer utrolig bra rundt temaet hverdagslige problemer i et diktatur. Hvor man lett kunne opphøyd virkeligheten for å tilpasse den til ønsket dramaturgi, holder Müller det nært bakken og lar historien tale for seg selv. Herta Müller ble født i Romania og vokste opp i den tysktalende delen Banat, før hun dro i eksil til Tyskland i 1987. Denne romanen er derfor en historie som, selv om den ikke er selvopplevd, noe hun naturlig kan relatere seg til og skrive om med troverdighet. Det gjør hun på fabelaktig vis. Man blir grepet av slitet mot flere fronter og uretten i situasjonen hun har havnet i. Takke seg til at man har vokst opp i Norge. KJETIL AKSNES

Vi må slå opp FILM komedie «Gullivers reiser» Regi: Rob Letterman

Jeg har alltid elsket Jack Black. Han er morsom, spiller gitar og har så animerte øyenbryn at til og med Jack Nicholson må se langt etter dem. Alle ingredienser som er kjærlighet liv laga. Derfor gjør det ekstra vondt å se at han har kommet med en ufattelig dårlig film. Jeg tar det personlig. Denne gangen tar Black på seg rollen som Gulliver i enda en filmatisering av Jonathan Swifts litterære klassiker «Gullivers reiser». I utgangspunktet har filmen flere forutsetninger for å bli underholdende. Idéen er kanskje ikke revolusjonerende, men temaet gir muligheter for ny moro med en gammel historie. Skuespillerne er heller ikke å kimse av. Her er både Golden Globe–vinner Emily Blunt, sympatiske Jason Segel fra «How I Met Your Mother» og Amanda Peet, som vi alle husker fra den kortliva serien «Jack and Jill», hvor hele greia gikk ut på at det var hun som het Jack. 90-tallet, altså. Men, til tross for flere lovende kvaliteter, blir «Gullivers reiser» kun et fuktig bremsespor i filmhistoriens store, hvite truse. Historien er tynnere enn toppblogger Linnéa Myhres midje, humoren er ikke–eksisterende og Black gjør sitt livs mest adekvate prestasjon. Filmen skifter mellom å være ulidelig kjedelig og grusomt klein, og å putte «Gullivers reiser» under sjangeren «komedie» blir dermed tidenes største overdrivelse. Iblant glimter filmen til, og Blacks fordums storhet skinner igjennom. Likevel er det for langt mellom perlene, og resultatet blir to timer av mitt liv jeg aldri vil få tilbake. Jeg får lyst til å grine, for i utgangspunktet elsker jeg denne mannen. Men Jesus, hvor mye tror egentlig Black at min udødelige kjærlighet kan bære? Skal mitt hjerte tåle at han får truserøsk av en robot? At han bryter ut i spontan dans i mangel på en bedre punchline? At han insisterer på alltid å spille den samme stakkarslige, klassisk rock–diggende, personlig hygiene– struntende guttemannen med et hjerte av gull? Nei. Nok nå. Jack Black: Det er slutt. NORA KRISTINA EIDE

Foto: PRESSE

Trolsk om kroppen

Gullivers reiser. – Til tross for flere lovende kvaliteter, blir «Gullivers reiser» kun et fuktig bremsespor i filmhistoriens store, hvite truse, mener Studvests anmelder.

Annonsere her? annonse@studvest.no

STUDVEST

2. mars 2011

Apropos.

BAKSNAKK

Klokkesurr

Baksnakk ser baklengs Baksnakk har denne uken hatt Oscar-feber, og som alle vet er det bare en måte å kurere Oscarfeber på: Å se et utvalg av vinnerfilmene. Baklengs. Under følger vårt forsøk på å gjengi denne underfundige opplevelsen så nøyaktig som mulig. /! ÅPENBAR SPOILER ALERT /! Black Swan baklengs er en film om en gal ballerina som blir frisk ved å ligge med Mila Kunis.

The Social Network baklengs er en feelgood-film om en hatet, ung gründer som bruker flere år på å bryte ned verdens største sosiale nettverksside slik at han kan begynne på skolen igjen og skvære opp med bestekompisen. 127 Hours baklengs handler om en enarmet mann som finner en brukt arm under en stein i ørkenen og bruker 127 timer på å gro den fast på seg selv. Alice in Wonderland baklengs portretterer en djevelsk jente som

reiser inn i Eventyrland, hvor hun syr hodet på en drage og hjelper en tyrannisk dronning å innføre diktatur, før hun blir jaget tilbake til virkeligheten av en kanin.

Inception baklengs er et actiondrama hvor hovedpersonen drar

fra barna sine, hjelper en desillusjonert konsernarving ved å bryte seg inn i drømmene hans, sier opp jobben sin hos en japaner, og lever resten av livet som internasjonalt ettersøkt drømmespion.

The King’s Speech baklengs er en tragisk historie om en konge som blir kastet fra tronen og daglig blir trakassert av en logoped til han mister taleevnen.

Baksnakk tok seg også friheten til å se et assortement av andre filmer baklengs. Under følger et kort sammendrag av dem.

The Green Hornet baklengs er en film om en maskert riking som

overlater byen til mafiaen før han trekker seg tilbake i en villa, hvor han tvinger sin beste venn til å jobbe i kjelleren som bilmekaniker og kaffemaker.

Ringenes Herre baklengs handler om en liten mann som finner en ring i en vulkan, og bruker så tre filmer på å traske hjem for å gi den til onkelen sin som har bursdag.

Pretty Woman baklengs er en kampfeministisk film om en mann som prostituerer kona si. Good Will Hunting baklengs handler om et mattegeni som blir overtalt av en professor til å si opp jobben sin og heller drikke og sloss med kompisene sine. Rain Man baklengs er et drama med Tom Cruise, som gradvis blir så lei av sin autistiske bror at han setter ham på anstalt.

Shawshank Redemption baklengs handler om en rømling som

krabber baklengs tilbake til fengselet gjennom en elv av dritt for å sone resten av straffen sin.

Baksnakk tok seg også friheten til å se et assortement av pornofilmer baklengs. Vi fant ut at stort sett alle handler om velutstyrte menn som bruker sine magiske peniser til å hjelpe brystfagre kvinner med fuktproblemene deres.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Stella Mwangi er dårlig på ski og skøyter, skriver Dagbladet. – Utlending... OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Kulturredaktør

Annonser

Fotojournalister

Sofie Svanes Flem

Anette Hjelle Volden

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63

Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Vilde Grimelid Oppedal

Thomas Georg Nordal

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Yvonne Røysted

Yngvild Gotaas Torvik

Jarle Hovda Moe

Bjørnhild Vigerust

Erik Lønne

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Anders Helgerud

Jonas Finnanger

Nora Kristina Eide

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Bernt Humberset Hagen

Jin Sigve Mæland

Ida Sekanina

Gina Raanaas Tandberg

Hedvig Elisabeth Andersland

Linn Helmich Pedersen

Jo Ulrik Lien

Kjetil Aksnes

Turi Reiten Finserås

Maria Bjørnsen Bokneberg

Gerhard Flaaten

Marthe Nøklebye Dehli

Bjørnhild Vigerust

Bendikte Pettersen

Chris Ronald Hermansen

Neslihan Cin

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Khiem Tran Bolormaa Algaa Illustratører Christer M.L. Bendixen Linn Jeanette Fylkesnes Kamilla Andersen Nina Bergheim Dahl Annfrid Jensen

Ida Helen Skogstad Hanne Kristin Lie

Kulturjournalister Thomas Cook

Nyhetsjournalister

Astrid Hauge Rambøl

Ole Jakob Skåtun Nils Henrik Nilsen

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Hilde Mortensen Sandvær

Sondre Åkervik

Inger Marie Lien

Guro Holm Bergesen

Lindis Åse

Ole Magnus Mostad

Nå er det mars. Men klokken rundt håndleddet mitt viser datoen 29. Klokken min har visst ikke helt kontroll på tiden, den vet ikke at det ikke finnes en slik dato som 29.02.2011, for den har ikke måneder, bare sekunder, minutter, timer, og datoer. Tikk takk. Tiden går, men nå er det verken i dag eller i går. Det er ingen dag som helst. Kan jeg ikke stole på klokken min? Tenk om jeg kunne det. Ha en dag som ikke eksisterer, men som eksisterer likevel, en ekstra dag mellom 28. februar og 1. mars. Et skuddår bare for meg, en fridag hemmelig for alle andre. 24 timer hvor jeg kan gjøre akkurat det jeg vil, og likevel rekke i morgen etter det. I morgen blir i overimorgen. Jeg kan rømme byen for en dag, hoppe på toget, velge et ukjent stopp akkurat passe langt borte. Rusle rundt i tykk jakke og utforske, spise middag på en ukjent restaurant. Rusle og ha all verdens med tid, for jeg har en ekstra dag. Eller jeg kan dra på ski. På fjelltur, inn i det hvite, vakre, uskyldige. Naturen er fredfull og stille, jeg kan høre mine egne tanker der. Kanskje kan jeg bare bli hjemme. Ignorere alt som venter på å bli gjort bare én dag til. La skittentøyet være og støvsugeren få stå i fred. La pensumbøker ligge urørte, bla i andre bøker, lese dikt, lytte til musikk. Slappe av, tenke. Jeg kan gjøre akkurat det jeg vil, og ingen andre vil merke det. For denne dagen eksisterer ikke for dem. Jeg kan synge av full hals, og ingen vil holde seg for ørene. Jeg kan kle meg i rødt, rosa og oransje – uten å tenke på at det ikke matcher – og danse bortover gaten. Å leve er som å føre inn direkte med penn uten å kladde først. Gjort er gjort, skrevet er skrevet, og ingenting kan viskes ut. Jeg gjør feil, men kan ikke slette dem: Bare lære av dem, forsøke å gjøre det godt igjen, eller forsøke å glemme. Leve videre. Men denne dagen, 29.02.2011, skriver jeg med blyant, for den eksisterer jo ikke i tid. Jeg kan viske ut om jeg gjør feil. Det føles deilig, befriende. Tid er en merkelig ting. Tid er alt vi har, alt vi har fått. Vi blir født og vi dør, og alt imellom de to er livet. Hvorfor vil jeg egentlig ha en dag ekstra? I bunn og grunn er det vel jeg som bestemmer hva jeg vil bruke tiden min til, livet mitt til. Jeg stiller klokken min. Skrur minuttviseren rundt i sirkler; én time fram, tolv timer og tolv timer til. Dato: 30. Skrur videre til 31., og omsider begynner den på nytt på 1. En ny måned. Går jeg inn i den nye måneden som slave av tiden, eller som sjef over egen tid?

ONSDAG: LØRDAG: ONSDAG: Bergen Beat Club Nøsteboden, 2000.

Lindesnes Trekkspillklubb Grieghallen, 1800.

Tone Lise Moberg Dyvekes Vinkjeller, 2100.

FILMKLUBB: Blade Runner – director’s cut

Fjorden Baby! Landmark, 2100.

BalkaNatt USF Cinemateket, ons (2.3.) 1800, tirs 2000.

Welcome to the Dollhouse Kvarteret, ons (2.3.) 2000.

Things to Come

USF Cinemateket, ons (2.3.) 2015, tirs 1800.

Incident at Loch Ness

USF Cinemateket, tors 1800, søn 1800.

Tatt av vinden

Electric Café, 2300. Kvarteret, fre 1700.

SUFJAN STEVENS

GRIEGHALLEN FRE29APR1930

LØRDAG 12. FEBRUAR KL 20.00

THESALEMREAL GROUP KONFERANSESENTER

JOAN BAEZ

GRIEGHALLEN ONS27APR1930

MARINA & THE DIAMONDS

THE FIX � DAGSPASS LØR30APR2000�0230

BTkortet

RAPHAEL SAADIQ HÅKAN HELLSTRÖM LOS LOBOS IMELDA MAY KYLESA TRC OPHELIA HOPE LES TRIABOLIQIUES SKA CUBANO VALKYRIEN ALLSTARS DAVE CLOUD & THE GOSPEL OF POWER THE SWORD DYST HARRYS GYM THE CUBICAL OTIS GIBBS KORT: KURT WAGNER & CORTNEY TIDWELL CRISTINA BRANCO VIDAR BUSK & HIS TRUE BELIEVERS THE MIGHTY STEF SAMUEL JAMES ERIK MONGRAIN CANCER BATS LOS LONELY BOYS REAL ONES SIERRA MAESTRA TÔG CORINNE WEST & KELLY JOE PHELPS WOLFRAM GOLD PANDA YOUNG DREAMS ++++ MANGE FLERE

ÉN BILLETT OVER 30 KONSERTER

DAGSPASS

IDA JENSHUS GIANT SAND THE DUKE & THE KING GARAGE JASON ISBELL & 400 UNIT LEVELLERS ONSDAG 1. DESEMBER LARS HÅVARD HAUGEN BLOOD COMMAND KL 21.00 ANDRE HOLSTAD DRY THE RIVER DEL CASTILLO PULLED APART BY HORSES EVA & THE HEARTMAKER STONE RIVER BOYS IMAGINE DRAGONS SWERVEDRIVER WOLVES LIKE US JIM JONES REVUE RAZIKA GEMMA RAY THE MATTOID THESE UNITED STATES ++++ MANGE FLERE

THE STRANGLERS GLEN MATLOCK & THE PHILISTINES JOE BONAMASSA

ÉN BILLETT OVER 30 KONSERTER

DAGSPASS

OLE BULL SCENE ONS27APR2100

NIGEL KENNEDY’S HENDRIX PROJECT

B E RG E N F E ST 2011 ONSDAG 27 A PR I L � SØN DAG 1 M A I

2. mars - 9. mars 2011

Hordaland Kunstsenter, til 12.3.

Len Lye

Dedikert/lobotomert

Filmpanelet Kvarteret, lør 1600.

The Materiality

Urban Jungle

EMMYLOU HARRIS

GRIEGHALLEN SØN1MAI1930

BILLETTER

BILLETTER PÅ BERGENFEST.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

Send info til kulturredaktor@studvest.no

Vil du ha ditt arrangement her?

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT BERGENFEST.NO

Lost in translation – språk i akademia

Landmark, tirs 1700.

Slippfest Fett

Studentsenteret, man 1000.

Livet etter doktorgraden

Studentsenteret, lør 1400.

Studentsenteret, fre 1400.

Studentsenteret, ons (2.3.) 1900. Brynjar Meling, Frank Aarebrot, Halvor Nordhaug, Anders Nyland.

Nynorskkurs

Rick’s, tors 2100.

Slippfest Natt&Dag

Café Sanaa, ons (2.3.) 2000.

Fortellerkveld

Bergen Museum, ons (2.3.) 1900.

Kloster og kunnskap

Moral – fremdeles et spørsmål?

Metro, ons 2200.

Think Twice

Pachas Nightclub, ons 2100.

Salsa Night

Calibar, ons 2030.

Timba Night

Vitalitetssenteret, ons 1800. Filmverksted

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Bergen brettspillklubb

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Annet

Bergen Museum, til 21.12

Fragment fra fortida

Hanseatiske Museum, til 15.5.

Kjøpmannsstuen

Bryggens Museum, til 14.5.

Arven etter Nansen

Bergen Kunstmuseum, til 8.5.

Take me to your leader!

Kafé Magdalena, til 28.3.

Kjerstin Elise Thomassen

Bergen Kunsthall, til 27.3.

Joan Joans

Bergen Kunsthall, til 27.3.

Cerith Wyn Evans

Galleri Parken, til 20.3.

Bodil Heggø

USF, til 20.3.

Norges Kreative Fagskole stiller ut

Kvarteret, til 13.3.

TID

Nobel Bopel, til 13.3.

Linda Kjosaas - språkforsker

Pop, politikk og feminisme Landmark, tirs 1915. Eirik Kydland - Redaktør musikktidsskriftet ENO, Arild Linneberg - Forfatter og professor Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier UiB, Annlaug Børsheim – Artist, Lars Vaular – Artist, Uje Brandelius - Artist og pressetalsmann for Vänsterpartiet

Flyktningleiren – en utrygg havn

Kvarteret, ons (9.3.) 1915. Maja Janmyr – stipendiat Det juridiske fakultet UiB

SCENE:

Stand Up Bergen

Rick’s, ons (2.3.) 2000. Özz Nujen, Anders Dale, Rune Lothe, Thomas A. Nielsen, Vidar Hodnekvam

Stand Up Bergen

Rick’s, fre 2000. Özz Nujen, Anders Dale, Rune Lothe, Thomas A. Nielsen, Vidar Hodnekvam

Christine Weber

Studio Bergen, lør 1100.

SV-revyen 2011 Kvarteret, til 5.3.

Toni går i Kloster Kosmo, til 12.3.

Blå jakt

DNS, til 12.3.

Skjønnheten og husdyret Logen Teater, til 12.3.

Et bedre sted Ylvis 4

SAMFUNNET:

DNS, til 18.3. Kvarteret, ons (2.3.) 1915.

Ole Bull Scene, til 19.3.

UTSTILLING: Stiftelsen 3.14, til 6.3.

Stories, in Between

Studentsenteret, til 4.3.

Rom for mitt møte med ukjende

Peder Påske DNS, til 26.3.

Kommentatorveldet

Kjetil Møster

Kvarteret, ons (2.3.) 2200.

Jazztrip

Leif Jonny Mandelid – leder for videreutdanning i psykosebehandling Helse Bergen, Lasse Tuastad – stipendiat Griegakademiet, Steinar Sekkingstad – kurator Bergen Kunsthall

Rusa på musikk

USF Cinemateket, ons (9.3.) 2000.

Godzilla

USF Cinemateket, ons (9.3.) 1800.

Blindpassasjer

Landmark, tirs 1600.

Teeth

Kvarteret, lør 1600.

Filmpanelet: The Green Wave

Powerblytt

SØNDAG: MANDAG:

TIRSDAG:

Doktor Kosmos + Albert og Elise

Logen Bar, 2100. Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, Yngve Moe, Thomas Dahl

Voksne Herrers Orkester

Augustin, 2000.

Ablaye Cissoko & Volker Goetze

Ingen konserter denne dagen

Landmark, 2300.

Young Dreams DJs

Madam Felle, 2230.

Another Band

Garage, 2200.

Wire

Banco Rotto, 2100.

Ole Ivars

Hulen, 2100.

Café Sanaa, 2100.

Saka

Kvarteret, 1900. Brukerorganisasjonene arrangerer

Helhus

Len live Hordaland Kunstsenter, 1900.

TORSDAG: Espen Jørgensen og Cikada Trio Korskirken, 1930.

The Australian Pink Floyd Show Grieghallen, 2000.

Don’t Stop release party Banco Rotto, 2000.

Pocket Corner USF Verftet, 2100.

Jazzaften Hulen, 2100.

MasterX Banco Rotto, 2200.

Real Ones Café Opera, 2200.

Up&Coming Kvarteret, 2200. Alkorock, Midnight Boogaloo, Bondegaard, Blackout Dreams

Bloody Beach Rick’s, 2300.

FREDAG: Kaizers Orchestra Grieghallen, 2100.

The Lionheart Brothers Hulen, 2100.

Datarock Kvarteret, 2200.

Osgood Skarbø/Audun Kleive USF Verftet, 2200.

Nu-Teq og Teddy Touch Kvarteret, 2200.

Salvador Sanchez Garage, 2230.

Landmark, 1700.

Kvarteret, tors 1800. Marie Simonsen - Politisk redaktør Dagbladet. Per Valebrokk - Ansvarlig redaktør E24, Martin Eide - Professor Institutt for informasjons- og medievitenskap UiB

ARTGARDEN