Studvest 2011 05 by Studvest

STUDVEST Kommentar

Kultur

Lisa Maria breistein sølvberg

Borealis

Operacafé

Egypt post-Mubarak

Fra Grammy til Fantoft

Nytt operasamarbeid

SIDE 3

SIDE 22

SIDE 26

Onsdag 09.02. – 15.02. Nr. 5, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

magasin

Innbruddsbølgen vokser stadig

Studentmoren

Foto: ANDERS HELGERUD

NYHET

• På tre år har antallet innbrudd ved UiB økt med 170 prosent.

føler seg usynlige

De mindre lærestedene under SiB mener de blir oversett av både UiB, HiB og SiB. Nå går de sammen i håp om å få en sterkere stemme.

• I tillegg kommer andre tyveri og kriminalitet.

side 4-5

kultur

• Nå vedgår eiendomsavdelingen at det kriminelle nærmiljøet har blitt et problem de ikke klarer å hanskes med selv.

Arkivfoto: IDA ANDERSEN

Arkivfoto: STUDVEST

side 8-9

Kvarteret v2.0

5. februar var det ett år siden Kvarteret gjenåpnet. Lave besøkstall preger studentkulturhuset. – Et mysterium, sier RF-president Vegard Tryti. side 24-25

9. februar 2011

STUDVEST Leder.

Bergensstudenter – ta ansvar •

Studvest skriver i dette nummeret at man kan risikere at Velferdsstyret (VS) ikke blir fulltallig. For å oppsummere raskt, så er VS det utøvende organet, regjeringen om du vil, til Velferdstinget (VT), som igjen utgjør det øverste studentorganet i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Man kan altså risikere at studentenes stemme og innflytelse i SiB blir stadig svakere. Hvorfor er dette farlig? Man ser en urovekkende utvikling, som • dessverre har pågått lenge. Vi opplevde det

samme i fjor vår, og Studvest har skrevet flere saker om problemet. Dette kan føre til at SiB kan justere priser og tilbud i studentvelferden uten å måtte rådføre seg med studentene, fordi det ikke finnes et fungerende utøvende organ for studentene i SiB. Dyrere kantinemat, dyrere og dårligere treningstilbud, færre barnehageplasser og dyrere studenthybler er bare noe at det som kan skje, og som vil få stor betydning for de fleste studentene i Bergen.

I dette scenarioet er det dog viktig å • understreke at det ikke er SiB som er den

store, stygge ulven. Den store, late ulven er derimot studentene i Bergen som ikke evner å komme seg ut av lesesalen eller opp av sofaen for å kunne påvirke sin egen hverdag. «Politikk er å ville», sa den avdøde svenske statsministeren Olof Palme. Nå er det på tide at studentene i Bergen viser litt av denne viljen. Studenter i Bergen engasjerer seg riktignok i mange andre av byens studentorganisasjoner, men hvorfor ikke i VS?

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Anders Jakobsen

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Gerd Margrete Tjeldflåt

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Synspunkt. Samfunnet setter pressen på stadig større prøver. Er i vi i ferd med å ødelegge den fjerde statsmakt med vårt eget hysteri?

Fritt ord i fritt fall bjørnhild vigerust Nyhetsjournalist

Mye vil ha mer, og vi vil ha fler. Flere

skandaler, sterkere sjokkbilder og større overskrifter. Journalister og fotografer blir satt på ekstreme oppdrag for å tilfredsstille de krav som blir stilt til dagens mediedekning. De siste ukers opptøyer i Egypt har gitt oss flere eksempler på hva utfallet av et slikt oppdrag kan bli. Tenker vi i det hele tatt over hvor mye arbeid som ligger bak det vi får servert på papir til frokost, på Internett til lunsj og på tvskjermen til kvelds?

I Egypt kjempes det også en kamp som har lett for å bli glemt – kampen om formidlingen. Mediehus fra hele verden har satt sine representanter bokstavelig talt i skuddlinjen for å gi oss her hjemme den raskeste oppdateringen og de beste bildene. Men det

har sin pris. Angrepene mot pressen har vært brutale og systematiske, og i forrige uke måtte en av landets egne journalister bøte med livet. «Det er i praksis umulig å jobbe som journalist i Egypt i dag» uttalte Jean-Francois Juillard, leder for interesseorganisasjonen «Reportere uten grenser», til nyhetsbyrået AP. «Ikke et eneste mediehus tilstede i Egypt har unngått volden» fortsetter han.

Med direktesendte bilder av kampens hvitøye rett inn i tv-stua, konkluderer vi med at mediedekningen er for ensidig Likevel velger de utsendte å bli på sin

post. Mens den ene parten tyr til vold for å hindre formidlingen av sannheten om et styresett som går i oppløsning, kjemper den andre minst like hardt for å forbedre den. Det sier mye om

viljestyrke og hvor mye de er villige til å ofre for å nå sitt mål. Aller mest sier det om hvor farlig situasjonen da blir. For mens rapporteringen går på helsa løs, sitter størstedelen av Vesten på baken og skummer halvt engasjert gjennom det ene oppslaget etter det andre. Med direktesendte bilder av kampens hvitøye rett inn i tv-stua, konkluderer vi med at mediedekningen er for ensidig.

Egypt-ekspert Unni Wikan mener en

ensformig dekning kan være deler av årsaken til angrepene rettet mot pressen. Så kan man jo spekulere i hvem det var som startet det hele. Problemet ligger dog i hvordan det kommer til å ende. For med et stadig mer kravstort publikum, vil vi enten ende opp med et martyrkorps som heller jakter på de største overskriftene enn sannheten, eller ingen journalister i det hele tatt. Hvem gidder vel å rapportere fra noe som likevel ikke er spennende nok?

Det finnes en person hvis engasjement • bør fungere som et lysende eksempel for

andre studenter, nemlig Bjørn-Anders Hind. Han er i dag det eneste medlemmet, og dermed fungerende leder, av VS. Han har i lang tid kjempet for at studenter skal engasjere seg for studentenes rolle i SiB. Nå har han fått nok, og vurderer å trekke seg fra VS om de ikke klarer å skrape sammen et fulltallig styre under det neste VTmøtet 15. mars.

Mange studenter går sannsynligvis • rundt og tenker at deltakelse i VT og VS

Foto: hanne kristin lie

ikke er noe for dem. At det er forbeholdt disse studentpolitikerne man leser om. Dette er imidlertid feil. Plassene i VS er tilgjengelige for alle studenter som er tilknyttet SiB. Man må ikke la seg skremme, men heller se på det som en gyllen mulighet til å få ordentlig innflytelse i sin egen hverdag som student. Nå er det på tide at flere enn Bjørn-Anders Hind tar ansvar for velferden til studentene i Bergen.

Uken som gikk. Tirsdag var det frokost med Frank Aarebrot i regi av Studentersamfunnet. Temaet for møtet var opptøyene i Egypt, og det var mange som hadde tatt turen for å høre på.

STUDVEST

9. februar 2011

STUDVEST.no/meninger

Kommentar. I krisetider er det lettere å vite hva en ikke vil ha enn hva en vil ha. Det er derfor desto viktigere at

egypterne gjør seg klare til å finne svar på de vanskelige spørsmålene.

I kjølvannet av Mubarak lisa maria breistein sølvberg Kulturjournalist

Selv om Mubaraks avgang vil, og bør, bli feiret, er det viktig å huske på at morgendagen, så vel som hverdagen, kommer etterpå Hvem som skal bli Mubaraks

arvtager er et av mange spørsmål egypterne må svare på i nærmeste framtid, og Det Muslimske Brorskap (DMB) ser ut til å bli et stadig mer naturlig alternativ. DMB har vært forbudt i Egypt siden 1954, men er den største, mest populære og mest effektive opposisjonsgruppen i Egypt. Det er likevel stor uenighet om hva slags parti dette egentlig er. Ikke overraskende var Siv Jensen raskt ute med å stemple DMB som «arnested for all terror». Også forfatteren Walid al-Kubaisi er kritisk

Illustrasjon: Linn jeanette fykesnes

De siste to ukene har protestene og demonstrasjonene i Kairo preget nyhetsbildet. Det eneste som foreløpig er sikkert er hva majoriteten av egyptere ikke ønsker: Hosni Mubarak. I skrivende stund gjenstår det å se hvorvidt presidenten vil gå av før valget i september, men et politisk maktvakuum bør uansett unngås. Selv om Mubaraks avgang vil, og bør, bli feiret, er det viktig å huske på at morgendagen, så vel som hverdagen, kommer etterpå. En alternativ regjering, gjerne en overgangsregjering, bør være debattert, konstatert og klar til å tiltrå så snart presidentens avgang er et faktum.

og mener brorskapet utnytter opprøret til å starte en gradvis isla m iser i ng av M idt østen. President Mubarak prøver å virke martyraktig da han sier han ikke kan gå av i fare for kaoset som vil oppstå om DMB kommer til makten. Overnevnte meninger virker overdrevne, villedende og paranoide.

ekspert Bjørn Olav Utvik har fulgt partiet tett i 20 år og sammenligner DMB med KrF i sørlandsbygden Lyngdal på 1950tallet. Utvik framstår som en mer troverdig og objektiv kilde, og det å svartmale brorskapet vil forøvrig verken hjelpe eller reformere Egypt og landets innbyggere.

Krisesituasjoner kan være gro-

Det er viktig å ikke utnytte Vestens eventuelle frykt for DMB, men samtidig være obs på hvilke forandringer et slikt parti i regjering kan ha. Ulovliggjøringen av partiet var enkel da det er lettere å forby noe enn å akseptere

bunn for ekstreme retninger, men det virker i denne sammenhengen som om Jensen, al-Kubaisi og Mubarak prøver å skape, for å deretter utnytte, frykt for brorskapet. Midtøsten-

noe som jevnbyrdig konkurrent. Nettopp fordi DMB ikke har hatt muligheten til å vise hvilken rolle det kan spille i Egypt, er det viktig at om sjansen byr seg, må den nyttes med varsomhet. Landet vil sannsynligvis komme best ut med en gradvis endring, i stor grad fordi en da underveis vil kunne tilpasse seg forandringene og endre der en ser at endring trengs. Det viktigste vil uansett være folkets deltagelse.

Om løsningen blir en overgangsregjering fram til det planlagte valget i september, kan f r e d s p r i s v i n n e r Moh a m e d

ElBaradei være en sentral aktør. For å sikre at det kommende valget skal være fritt og rettferdig, planlegges det nå at en overgangsregjering skal samle et bredt utvalg fra opposisjonen for å re for mere v a lg s y stemet. Uansett president er det viktig at Vesten lar Egypt bygge demokrati i sitt tempo, på sin måte og med sine innbyggers tiltro. Vi bør huske at vi selv brukte et par hundre år på å bygge demokratiene vi har i dag, og at det dermed blir naivt og krampeaktig av oss om vi skal forvente en lignende prosess på en uke.

Foto: hildegunn holtet

Sitert.

– Det var et makabert syn, og ikke noe hyggelig

– Jeg har aldri vurdert å reise fra Burma

Bjarte Hjelmeland var en av fire tea-

– De gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å opptre på denne måten

Aung San Suu Kyi, vinner av Nobels

– Jeg har jo hårsveisen til Bondevik – og stemmen til Valgerd

tersjefer som fikk en død rotte i posten.

Per Sandberg, nestleder i Frp, liker ikke

fredspris i 1991, vil fortsette å arbeide for

Knut Arild Hareide, påtroppende KrF-

(Dagbladet)

protestformen til de etiopiske asylsøkerne

demokrati i hjemlandet. (NRK)

leder, har selvironien i orden. (Vårt Land)

som nekter å forlate Oslo domkirke. (VG)

– Vi politikere har lenge trøstet oss med at de eneste som er dårligere likt enn oss i befolkningen er politiske journalister Torbjørn Røe Isaksen, Høyre-politiker, er ikke overrasket over at norske medier er på tillitsbunnen i Europa. (Klassekampen)

9. februar 2011

NYHET

Fiskedød i Musèhagen

For andre år på rad har vinterkulda tatt livet av mange av gullfiskane i Musèhagen , melder BA. Ifølgje • fungerande avdelingsgartnar ligg om lag 50 fisk innfrosen i tjukk is. Likevel hevdar driftsleiar ved Akvariet,

Espen Hansen, at frosten gjerne ikkje er hovudårsaka til fiskedøden. – Når det no er kaldare enn det har vore tidlegare og det dannar seg eit lag av is, kan fiskane få mindre oksygen og døy på grunn av dette og/eller for kaldt vatn. Dei allereie døde fiskane kan igjen føra til auka forurensning i vatnet og ta livet av endå fleire, trur Hansen.

Vil ut

Studentvelferden i fare Velferdstinget risikerer å stå uten styre etter neste møte. – Kan svekke studentvelferden, advarer fungerende styreleder.

De mindre læringsinstitusjonene under SiB føler seg oversett. Nå jobber de sammen for å forbedre situasjonen.

Tekst: LINDIS ÅSE Foto: IDA helen skogstad

Studvest meldte i forrige uke at Velferdsstyrets (VS) eneste medlem og fungerende leder, Bjørn-Anders Hind vurderer å trekke seg dersom Velferdstinget (VT) ikke klarer å få valgt inn et fulltallig styre på neste møte. – For å si det forsiktig, så er det en liten katastrofe dersom styret blir stående tomt, sier velferdsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB, Erik Nyman-Apelset.

Svekker studentene

Også Bjørn-Anders Hind frykter konsekvensene av et tomt styre. – Det betyr helt konkret at studentene ikke har et utøvende organ for å fremme deres interesser i velferdssaker, sier han. Hind legger heller ikke skjul på at et tomt VS kan få merkbare konsekvenser for studentvelferden. – Det svekker SiB som studentstyrt organ og betyr for eksempel at SiB kan justere priser og tilbud i studentvelferden uten å rådføre seg med studentene, sier han.

Bør føle seg kallet

Nyman-Apelset mener at venstresiden i Studentparlamentet ved UiB bør føle seg spesielt

Tekst: JONAS FINNANGER HILDE M. SANDVÆR Foto: ANDERS HELGERUD

Organsvikt. – Uten Velferdsstyret har ikke studentene lenger noe utøvende organ i velferdssaker, advarer fungerende styreleder Bjørn-Anders Hind.

kallet til å fremme kandidater til styret. – Det er de som tradisjonelt har satt velferdspolitikk høyest, påpeker han. VT-representant fra UiB og listetopp for Sosialdemokratene, Peter Hatlebakk, er ikke enig i at Sosialdemokratene sitter med et særskilt ansvar. – Velferdspolitikk er viktig for oss, men alle som sitter i VT har stilt til valg for å fremme studentenes interesser, sier han. Hind på sin side ønsker at flere av Bergens øvrige 25 000 studenter skal engasjere seg og understreker at vervene er åpne for alle som ønsker å delta. – Det er ikke slik at tillitsverv

i VT er forbeholdt en eksklusiv klubb av studentpolitikere, sier han.

Udemokratisk

VT var i også i fjor i en lign ende situasjon. Da var ordningen slik at velferdsansvarlig i Studentparlamentet ved UiB automatisk ble innsatt som styreleder. En slik løsning er det imidlertid ingen som ønsker seg denne gangen. – Denne praksisen ble det slutt på nettopp fordi det ikke er demokratisk å sette inn en person som ikke er valgt, påpeker Nyman-Apelset. Han får støtte fra BjørnAnders Hind.

– Slik jeg ser det har vi kun ett alternativ og det er å få på plass et demokratisk valgt styre på neste møte, understreker han.

velferdsstyret

• Velferdsstyret er Velferdstingets utøvende organ. • Står for den daglige driften av Velferdstinget og har som hovedoppgave å gjennomføre vedtakene tinget fatter. • Skal bestå av fire medlemmer. En leder, en nestleder og to medlemmer. • Flere institusjoner skal være representert i Velferdsstyret. Kilde: velferdstinget.blogspot.com

Vil få orden på Velferdstinget Velferdstinget har lenge slitt med å være vedtaksdyktige på møtene. Nå skal mandatfordelingsordningen opp til vurdering. Tekst: LINDIS ÅSE

Velferdstinget (VT) vedtok på forrige møte å sette ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til endring av dagens mandatfordelingsordning med særlig fokus på situasjonen til de små utdanningsinstitusjonene.

STUDVEST

Vurderer valgkrets for de små

– Noen av skolene som er representerte i VT er så små at de i k ke ha r noe f u nge rende st udentdemok rat i å s e nde repre s e nt a nte r f ra , mener V T-representa nt fra NHH, Anders Bjørneby. L e d e r fo r S t ud e ntparlamentet ved UiB, Tine Blomfeldt ser derfor for seg at de a ller m i nste ka nskje k a n s a m le s o m e n fe l le s representant. – Dersom noen ikke ønsker å ha en egen representant i VT så kan det bli aktuelt at de sammen utgjør én valgkrets, sier hun.

Blomfeldt får støtte fra V T-repre s e nt a nt f r a N L A Høgskolen, Truls Oppheim. – Hvis enkelte skoler ikke ønsker å møte i VT, så må vi vurdere en slik løsning, sier han.

Alle skal med

Blomfeldt, Solhjem og Bjørneby avviser imidlertid at de store institusjonene ønsker å kuppe VT. – Vi ønsker å få på plass en mest mulig demokratisk ordning og det inngår i mandatet vi har fått fra VT at vi skal oppsøke alle institusjonene og innhente informasjon om

hvilke ønsker og behov de har, forklarer Blomfeldt. A lle utdanningsinstitusjonene i VT får tilbud om å delta i arbeidsgruppen og syv av ni institusjoner har allerede bekreftet sin interesse. NLArepresentant Oppheim gleder seg over det nyvunne engasjementet. – Jeg syns det er kjempebra at vi setter fokus på de små skolenes situasjon og at vi nå prøver å finne en løsning i fellesskap, sier han.

– Det er ikke til å skyve under en stol at vi blir gjemt vekk og glemt av folk som ikke vet hvem vi er, sier Camilla Hermansen, leder for studentutvalget (SU) ved NLA Høgskolen. De forteller om hendelser der st udent kor tet f ra N L A Høgskolen ikke har blitt gjenkjent ved Kvarteret. – Vi har heller ikke tilgang til Internett på Studentsenteret. Er ikke senteret for alle som betaler studieavgift, spør Hermansen. A n n a Gjer t sen, påt rop pende leder ved studentrådet ved Haraldsplass Diakonale Høyskole, sier seg enig i at det er vanskelig å føle seg inkludert når man må låne til seg et studentkort for å komme inn på toalettet.

Det blir som Davids kamp mot Goliat, der vi er David Camilla Hermansen, leder for Studentutvalget ved NLA Høgskolen

– Hvordan kan studentene føle at Studentsenteret er for alle når det kun er de fra universitetet som får gå på do, kommenterer hun.

Likeverdig stemme

Studentutvalget ved NLA mener også at Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen (HiB) trumfer gjennom sine saker i Velferdstinget, og at det ikke bare skal være de største skolene som blir hørt. – Det blir som Davids kamp mot Goliat, der vi er David, sier Hermansen. Alle er positive til at det nå settes ned en arbeidskomité som skal løse småskolenes utfordringer med å bli hørt. – Til nå har det bare vært meg, men forrige tirsdag møtte fire av de seks småskolene, forteller Truls Opheim, internasjonalt ansvarlig i SU ved NLA. Han ser lyst på utviklingen

STUDVEST

9. februar 2011

BI-studentar tissa ned barnehage

Sparar milliardar på legeutdanning i utlandet

Aker Budstikke. Studentane skal mellom anna ha sprunge gjennom sameiget med rumpa bar, og har blitt observert medan dei i samla flokk urinerte på barnehagen i sameiget . – Det er frykteleg slitsomt å bli vekt natta gjennom av bråk og spetakkel, seier tobarnsfaren Harald Aasheim til avisa. Boligstiftelsen Nydalen hevdar på si side at fleire tiltak for å dempa bråket er sett i kraft, mellom anna vektarordning og stilletid etter 23.00.

enn inntil 206 000 kroner av utdanning gjort i utlandet. Av dei 6000 som studerer medisin nett no, held meir enn 2500 til i utlandet. Dette vil spara Noreg for til saman tett på 5,9 milliardar kroner. – Det er eit paradoks at rike Noreg ikkje klarar å utdanna sine eigne legar, men at andre land tar dette ansvaret for oss, seier stortingsrepresentant Kjersti Toppe til Bergens Tidende.

Nydalen Kvarter-sameiget i Oslo har sett seg lei av BI-studentar som bur i nærleiken. Dei trugar no • med rettslege steg mot Boligstiftelsen Nydalen som leiger ut til rundt 660 studentar ved BI, skriv Nordre

Noreg gjer god butikk på at studentar dreg til utlandet for å studera medisin. Ifølgje Bergens Tidende • kostar ein legestudent i Noreg litt under to millionar kroner å utdanna, medan Staten slepp å betala meir

av skyggen

Diakonal dialog. De diakonale høyskolene ved Betanien og Haraldsplass har opprettet en sosialkomité for å bedre miljøet. Fra venstre: Leder for Studentrådet ved Betanien, Heidi-Anette Tessem, og påtroppende leder for Studentrådet ved Haraldsplass Diakonale Høgskole, Anne Gjertsen.

og håper småskolenes stemme vil bli styrket når komitéarbeidet settes i gang i Velferdstinget.

beider må vi ikke forandre vår identitet. Vi drømmer ikke om å være like store, bare å bli sett på lik linje.

Selvkritikk

Ikke inkludert

Gjertsen tror at dårlig arbeid og oppmøte innen studentrådene kan være noe av grunnen til den dårlige synligheten. – Vi har gjort oss selv usynlige når vi ikke kommer på møtene, sier Gjertsen. NLA tar også selvkritikk for at de har vært lite synlige og vil nå inngå et samarbeid med de andre småskolene for å bli samstemte i forhold til studentpolitikken i Bergen. – Vi tenker at det å samarbeide vil være både positivt og produktivt, og dra lærdom av hverandre slik at vi sammen kan stå sterkere, sier Opheim. – Vi har én stemme hver, men sammen har vi seks, sier Hermansen og fortsetter: – Selv om småskolene samar-

De tre siste årene har Betanien prøvd å få i gang et samarbeid med HiB om sosiale aktiviteter som fadderuke og vinterleker, uten å komme gjennom. – Selv om vi er en liten skole hadde de ikke plass til oss i fadderuken. Når det kom til vinterlekene fikk vi ikke svar, sier Heidi-Anette Tessem, leder for Studentrådet ved Betanien. Nestleder i Studentparlamentet ved HiB, Sindre Dueland, kjenner seg ikke igjen i dette. – Betanien har aldri tatt kontakt med oss. Hvis de ønsker et samarbeid er vi veldig åpne for det. Han forteller at de statlige institusjonene prøver å samarbeide, men at de private må ta initiativ selv hvis de ønsker samarbeid.

– Når det gjelder studentpolitikken har ikke studentrådene på alle de mindre institusjonene alltid vært like stabile, og det er først nå vi virkelig har fått dem med i Velferdstinget.

Mindre læresteder knyttet til SiB • NLA Høgskolen har to avdelinger, Sandviken og Breistein. Til sammen er det registrert ca. 1350 studenter. • Haraldsplass Diakonale Høgskole har ca 230 fulltidsstudenter og 200 deltidsstudenter. • Betanien Diakonale Høgskole har 340 studenter. • Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) har 325 studenter. • Bergen Arkitektskole (BAS) har 139 studenter registrert hos SiB. • Skrivekunstakademiet har 12 studenter.

Lar seg ikke endre Tekst: JONAS FINNANGER

Administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) Egil T. Pedersen forteller at det er lite de kan gjøre med mangelen på tilgang de mindre institusjonene føler. – T ilbudene er geog rafisk spredt, men det er sånn det må være. Studenter fra NHH må også inn til byen for å benytte seg av tilbudene på Studentsenteret og alle må ut

til Årstad for å gå til tannlegen, sier Pedersen. Hvorfor er det bare studenter ved UiB og HiB som har tilgang til toalettene på Studentsenteret? – Høgskolen? De har ikke tilgang. Det er det bare UiBstudenter som har. Dette er en gammel problemstilling. Det er universitetet som har ansvar for kortleserne, sier han. Hva har dere tenkt å g jøre

videre med denne situasjonen? – Hvilken situasjon? Det lar seg ikke gjøre at 500 studenter ute i Fyllingsdalen skal ha de samme tilbudene der ute som det er inne i sentrum. Det er ikke noe annet å gjøre enn å kommunisere de tilbudene vi har og sørge for at alle studentene vet hva vi tilbyr, konkluderer Pedersen.

9. februar 2011

STUDVEST

NYHET

Human Eksperter er enige om at humanister besitter viktig kunnskap. – Men de må bli mer bevisste på det, sier professor.

Illustrasjonsfoto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Tekst: GERHARD FLAATEN INGER MARIE LIEN Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

kritisk. Flertallet i Studentparlamentet anser kjønnskvotering som et uakseptabelt middel for å fremme likestilling.

Sier nei til kjønnskvotering Studentparlamentet mener kvoteringsregler kveler studentdemokratiet. – I så fall er studentdemokratiet dødt, sier professor.

direkte diskriminerende, sier han.

tering blir ikke fjernet i denne perioden, sier hun.

– Korttenkt vedtak – Virkelighetsfjernt Kjønnsforsker Ellen Mortensen Peter Hatlebakk er leder for er skeptisk til vedtaket. Sosialdemokratene og tilhører – Det er jo et demokratisk de r m e d m i n d r e t a l l e t s o m ve dt a k , men stemte nei je g ve t i k ke t i l forslaget. Tekst: JO ULRIK LIEN Vedtaket om å fjerne OLE JAKOB SKÅTUN om det er Hatlebakk representativt kjønnkvotering er en m e n e r f o rForrige uke vedtok Student- fo r s t ud e nt- høyrevridd ideologisk sl a get e r e n parlamentet ved Universitetet m a s s e n . Je g markering uten rot i avsporing i Bergen (SP-UiB) å jobbe for s y n e s d e t t e virkeligheten og p e ke r p å å fjerne all kjønnskvotering. e r kor t te n k t Peter Hatlebakk, leder Sosialdemokratene at fjerning Leder i Blå liste, Mats Engdal og vitner om av pra ksisen Johansen, mener vedtaket er dårlig innsikt i sakskomplekset, krever et Stortingsvedtak om en følge av at praksisen sjelden sier hun. endring av Universitets- og høyfremmer reell likestilling i råd Mortensen påpeker at pro- skoleloven. og utvalg ved UiB. blemet for studentpolitikken – Vedt a ket om å f jer ne – Det er et problem at folk heller ligger i svakt engasjement kjønnskvotering er en h øysom søker seg til viktige verv enn i kvoteringsreglene. revridd ideologisk markering ser lite poeng i å stille. Reglene – Det viser bare at studentde- uten rot i v irkeligheten. Vi fører til at man heller blir kvo- mokratiet er dødt, sier hun. burde slutte å diskutere tåpelige tert inn og ut, sier han. Leder i Likestillingskomitéen politiske flaggsaker og heller Ifølge Engdal blir kjønnkvo- ved Universitetet i Bergen (UiB), begynne å snakke om ting vi tering spesielt problematisk som Margareth Hagen, er overrasket kan påvirke, sier han. følge av et lavt over vedtaket L i ke s t i l l i n g s a n s v a rl i g i antall søkere. i S P - U i B o g Arbeidsutvalget (AU) ved SP-UiB, Det er et problem at – Nå r to mener det skal Livar Bergheim, erkjenner at det folk som søker seg til stillinger skal mye til for å få er en vanskelig sak å nå frem fylles og loven viktige verv ser lite pogjennomslag i med. Likevel mener han at stusier at begge eng i å stille denne saken. dentene har et stort potensiale k j ø n n s k a l Mats Engdal Johansen, leder Blå liste – I d e n n e for innflytelse på UiB sin likev æ r e r e pr e saken vil de få stillingspolitikk. sentert, kan dette føre til at kva- motstand. Det er stor enighet i – Det å ikke mene noe er i lifiserte søkere utelukkes som Likestillingskomitéen om denne hvert fall et signal om at man følge av kjønn. Dette er i praksis praksisen. Moderat kjønnskvo- ikke ønsker noen endring. Bare

det at SP har gjort seg opp en mening er av stor betydning, sier han, og forteller at AU vil jobbe for vedtaket gjennom sin representasjon i Likestillingskomitéen ved UiB og opp mot Norsk Studentorganisasjon.

I Studvest for to uker siden tok fakultetetsdekanen ved Det humanistiske fakultet på Universitetet i Bergen selvkritikk for å ha et svakt fokus på samfunnet utenfor universitetet. Studentene innrømte samtidig at de venter for lenge med å orientere seg om mulighetene sine. H i lde S a ndv i k , k u lt u rog debattredaktør i Bergens Tidende, mener det er påfallende at humanister ikke er tydeligere premissleverandører i samfunnsdebatten. – Mange humanister står midt i de store spørsmålene som virkelig preger tiden, identitetsspørsmål og store historiske omveltninger. Hvor er historikerne med sine analyser om hva som skjer i Midtøsten? Hvorfor er det samfunnsviterne som får sette agendaen i den politiske debatten, spør hun.

Mange humanister står midt i de store spørsmålene som virkelig preger tiden Hilde Sandvik, kultur- og debattredaktør i BT

Kjønnskvotering ved UiB • Studentparlamentet ved UiB vedtok i forrige uke å jobbe for å fjerne all form for kjønnskvotering til vitenskapelige og administrative stillinger, samt til råd og utvalg ved Studentparlamentet. • Et hovedproblem er ifølge flertallet regelen om at begge kjønn skal være representert i studentdemokratiets råd og utvalg. • UiB praktiserer i dag såkalt moderat kjønnskvotering. • Dette innebærer at dersom det melder seg flere søkere med tilnærmet like kvalifikasjoner, skal søkere fra det kjønn som er underrepresentert i den aktuelle stillingsgruppe foretrekkes.

Kilde: Hovedavtalen for likestilling ved UiB, Studentparlamentet ved UiB.

Studentene har hovedansvaret Det er flere som peker på at humanistene må tørre å gå nye veier. Knut Kjeldstadli, historieprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO), forteller at mange humanister drømmer om å gå rett i jobb på det feltet de studerer. – Problemet er at disse ikke alltid finnes, sier han. Kjeldstadli mener at HF-ere må bli bedre vil å vise seg frem overfor arbeidslivet. – Studentene må bli mer bevisst på hvilke egenskaper de har tilegnet seg gjennom studiene. Det gjelder ikke bare det fagspesifikke, men også den allmenne kompetansen, blant annet evnen til å jobbe mot langsiktige mål og til å forstå forskning, sier han. Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten

STUDVEST

9. februar 2011

NYHET

nister med identitetskrise

FLERE SIDER. – Humanistene sitter på kunnskap som kan være med på å forme et samfunn med mennesket i sentrum, sier Hilde Sandvik.

mener at det finnes en viss «over- Sammensatt problem produksjon» av humanister, og Sandvik mener det kan være flere presiserer at ansvaret for å velge forklaringer på at HF-studenter relevant utdannelse til syvende føler seg mistilpasset. og sist ligger hos studentene. – Et spørsmål er hvilke for – Selv om fakultetet bør ventninger nyutdannede har satse på fagtil jobben, sier tilbud og hun. Det nytter ikke å sutre utda n nelser Samtidig s a m f u n n e t om at næringslivet og peker hun på har bruk for, andre ikke ansetter nok at det har vært må studenter humanister liten tradisjon o r i e n t e r e Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i for store deler Aftenposten seg grundig i av næringslivet a rbeidsma rå se nytten av kedet både før og under studiene, den kompetansen man kan ta sier han. med seg fra studier ved HF. – Det nytter ikke å sutre Kjeldstadli peker på sin side om at næringslivet og andre på at HF-studenter kanskje ikke ansetter nok humanister. møtes med fordommer utenfor Arbeidsgivere finner nesten universitetet, noe som fører til alltid frem til de beste og mest at de ikke klarer å hevde seg på kompetente kandidatene. Mange arbeidsmarkedet. humanister er imidlertid dårlige til å markedsføre sin kompe- Ser lyst på fremtiden tanse, og også til å skrive søk- Sandvik ser imidlertid tilløp til nader. Da faller de lett gjennom åpnere yrkesvei for humanister. når konkurransen er knallhard Hun mener det er positivt at stuom attraktive stillinger, sier denter gjennom kvalitetsreformen Åmås. har mulighet til å sette sammen mer tverrfaglige mastergrader.

– Jeg var før helgen på et seminar med blant andre Adecco, Norges største bemanningsbyrå, der det også ble uttalt at de leter etter annen type kompetanse når de ser etter potensielle kandidater. Bakgrunn fra HF ble spesielt nevnt, sier hun. Åmås ser heller ikke bare mørkt på fremtidsutsiktene, men understreker at studentene må bli flinkere til å planlegge overgangen til arbeidslivet. – Humanister begynner å tenke på jobb for sent, og de humanistiske fakultetene har spesielt dårlig kontakt med arbeidslivet, sier han. – Å skaffe seg jobberfaring før man er ferdig med studiet er derfor helt nødvendig for å få en mest mulig attraktiv jobb etter endt utdannelse. Da får man også prøvd ut hva man kan ha lyst til, sier han.

REALISTISK. Knut Kjeldstadli mener humanistenes drømmejobb ikke alltid finnes.

dette er saken • 27 prosent av HF-utdannede står uten relevant arbeid etter endt utdanning. • Det tilsvarende tallet for alle høyere gradskandidater er 19 prosent. • Fakultetet ønsker å bli flinkere til å knytte utdanningene opp mot yrkeslivet. • For å oppnå dette har fakultetet innført obligatoriske praksisemner på noen fag, og flere er under utvikling.

Faksimile: Studvest nr. 3, 2011

9. februar 2011

STUDVEST

NYHET

Massiv innbruddsøkning på Lærestedene ellers i Bergen får være i fred. Men på Nygårdshøyden opplever UiB en innbruddstrend de ikke kan hanskes med. Tekst: SOFIE SVANES FLEM YVONNE RØYSTED

På tre år har innbruddsstatistikken økt med 170 prosent ved Universitetet i Bergen (UiB). Innbruddene skjer utelukkende på Nygårdshøyden, og universitetsavisen På Høyden kunne forrige uke melde at verdier for om lag 1 million kroner har gått tapt. To r e R e i g s t a d , b r a n n og sik kerhetsleder ved Eiendomsavdelingen ved UiB, er ikke i tvil om at økningen har sammenheng med rusmiljøet i Nygårdsparken.

Vi har kanskje for åpne dører, og folk er nok generelt for sløve Tore Reigstad, brann- og sikkerhetsleder ved UiB

– Det blir feil å legge all skylden på de narkomane, men det er klart at problemet hadde vært betydelig mindre hvis vi ikke hadde hatt rusmiljøet som nærmeste nabo, sier Reigstad. Han påpeker at det ikke bare er de rusavhengige som står for innbruddene, men at parken har blitt et samlingssted for flere kriminelle grupperinger. Her får han støtte fra Thomas Anthun Nielsen, ansvarlig redaktør i gatemagasinet Megafon. – Rusavhengige står nok for en del av innbruddene, samtidig kommer det også f lere aktører til Bergen for å begå k r im inelle ha ndlinger, sier Nielsen.

Omfattende problem

Tross at UiB har vært bevisst på den kraftige innbruddsøkningen som har foregått over flere år, legger ikke Reigstad skjul på at sikkerhetsrutinene

innbrudd på Uib

• Totalt ble det registrert 54 innbrudd ved UiB i 2010. • I 2008 var det tilsvarende tallet 20 innbrudd, og i 2009 var det 42 registrerte innbrudd. • Dette tilsvarer en økning i tallet innbrudd på 30 prosent fra i fjor, og 170 prosent over tre år. • Innbruddene skjer utelukkende på den delen av campus som er lokalisert på Nygårdshøyden. • Tidligere har HF- og Realfagsbygget vært mest plaget, men nå har problemet spredd seg til Jussbygget. • Studentsenteret hadde ingen registrerte innbrudd i 2010, men tyveri i åpningstiden er et stort problem.

kunne vært bedre. – Vi har kanskje for åpne dører, og folk er nok generelt for sløve. Hovedfokuset vårt nå blir å bedre egne rutiner, få flere alarmer, bedre byggteknisk sikkerhet og økt vakthold. I tillegg må alle ansatte ta mer ansvar, sier Reigstad. Han er klar på at det er UiB som sitter med hovedansvaret for å sikre bygningene, men mener problemene nå har blitt så omfattende at universitetet

høgskolen i Bergen • Ved avdeling for ingeniørutdanning, som er lokalisert nær Nygårdsparken, hadde de ca. 10 innbrudd i 2010.

ikke lenger klarer å komme frampå. – Vi bruker mye tid og ressurser på problemer knyttet til rusmiljøet. Det gjelder både innbrudd, tyveri og forsøpling av våre områder.

Maser på kommunen

Studentparlamentet ved UiB (SP-UiB) skal ifølge arbeidsprogrammet jobbe opp mot kommunen for at de skal anerkjenne at rusmiljøet i Nygårdsparken

er et problem. – Vi vil mase og mase for at kommunen skal sette i gang t i lst rek kel ig med t i lt a k på området, sier Tine Blomfeldt, leder for A rbeidsut va lget i SP-UiB. Verken hun eller Reigstad tror det vil ha noen hensikt å flytte miljøet til en annen del av byen. – Å prøve å f lytte en hel gruppe mennesker fra et område de etterhvert har knyttet tilhø-

Norges handelshøyskole • 0 innbrudd i 2010.

righet til, vil nok kun fungere for en kortere periode. Vi er nødt til å forholde oss til det faktum at det er her de har tilholdssted. Det er hos oss internt vi må finne ut hvordan vi best kan ruste oss mot innbruddene, påpeker Reigstad. E i r i k Ten f jord, pol it i sk rådgiver for helsebyråd Hilde Onarheim, mener kommunen anerkjenner problemet. Han sier de daglig jobber med å finne løsninger som kan virke for alle.

bergen arkitektskole • Én dør ble brutt opp, men ingen verdisaker stjålet.

STUDVEST

9. februar 2011

NYHET

Høyden

Faksimile: Studvest, 20.05.2009

Faksimile: Studvest, 29.04.2009

– Politiet har siden slutten av 2010 hatt større fokus på rusmiljøet, og har slått hardere ned på kriminaliteten i senere tid. Kommunen er også i hyppig kontakt med politiet, og vi skal nå samarbeide om å utarbeide en egen handlingsplan for Nygårdsparken, sier Tenfjord.

Åpent universitet

Et dilemma for UiB er særlig ønsket om å være et åpent

Haraldsplass diakonale høgskole • 0 innbrudd i 2010.

og inkluderende universitet. Førstebetjent ved Hordaland Politidistrikt, Leif Havre, mener UiB må tenke på konsekvensene av en slik praksis. – Det er attraktivt for kriminelle å oppsøke steder der de vet at dørene holdes åpne på dagtid. Da er det lettere å få et overblikk over stengerutiner og hvor det er enklest å bryte seg inn, sier Havre. Åpen het er der imot noe både Blomfeldt og Reigstad

NLA høgskolen • 0 innbrudd i 2010.

setter høyt. – Det ville vært et nederlag for oss å m åt te holde f lere dører lukket i fremtiden, men det er klart vi må vurdere å bli strengere hvis ikke utviklingen stopper opp, sier Reigstad. Faksimile: Studvest, 09.09.2009

skrivekunst akademiet • 0 innbrudd i 2010.

Faksimile: Studvest, 28.04.2010

9. februar 2011

STUDVEST

NYHET

Nøktern finansminister på N Som avslutning på Symposiet sin arbeidslivsdag oppfordra finansminister Sigbjørn Johnsen studentane til å sjå dei lange linene. Tekst: OLE JAKOB SKÅTUN Foto: ANDERS HELGERUD

Tema for foredraget til finansministeren var generasjonsrekneskapen og kor viktig det er med ein berekraftig økonomisk politikk. Finansministeren syner til situasjonen i andre europeiske land og meiner vi bør trekkje lærdom av det som skjer rundt oss. – I mange land har finanskrisa gått over i ei statsfinansiell krise som er mykje meir langvarig. Mange av desse landa må i dag kutte enormt. Dette syner at det viktigaste er å byggje opp reservar i gode tider, for då tåler vi også dei dårlege tidene, seier han til Studvest.

Det viktigaste min generasjon kan gi til dykk er økonomisk og miljømessig berekraft Sigbjørn Johnsen, finansminister

Finansministeren held fram at vi som born og pensjonistar er netto mottakarar av fellesskapsgoder medan vi som vaksne er netto bidragsytarar. Etterkvart som det blir fleire pensjonistar, blir den økonomiske by rda tyngre å bere. – Vi må legge opp arbeidslivet i framtida slik at det kan bere velferden på ryggen. Det viktigaste min generasjon kan gi til dykk er

FINANSMINISTER. Sigbjørn Johnsen snakka om generasjonsrekneskapen då han vitja NHH. – At ungdom ikkje skal få lov til å bruke seg sjølv for det dei er verdt, er det verste som kan

økonomisk og miljømessig berekraft.

Arbeidsmarknad i endring

Samfunnet og arbeidslivet er i stor endring, men Johnsen forklarar overfor Studvest at sjølv om det er vanskeleg å spå korleis arbeidsmarknaden vil bli

for dagens studentar, vil det vere nokre element som går att: – Mykje vil vere knytt til teknologi. Informasjons-, nano-, bioteknologi. Dette er enorme drivkrefter. Mange av dei jobbane folk vil ha om ti år eksisterer ikkje i dag, seier han, og meiner vi også bør vere innstilt på å vere

meir mobile i arbeidsmarknaden. – Tidlegare var det slik at når ein var ferdig utdanna fekk ein jobb, og blei gjerne i den stillinga resten av livet.

Velferd og produktivitet

I motsetnad til mange andre trur ikkje Arbeiderparti-politikaren

at den norske velferdsmodellen verkar sløvande på dei unge i dag. – Eg møter mange unge menneske i jobben min og eg trur dei ser veldig godt samanhengen mellom velferdsnivået vi har og behovet for å ha eit arbeidsliv som fungerer, seier han, og syner til at sjølv om vi har eit høgt vel-

Snusar på næringslivet Studentane fekk bryne seg på reelle problemstillingar frå næringslivet då NHHSymposiet arrangerte arbeidslivsdag. Tekst: OLE JAKOB SKÅTUN Foto: ANDERS HELGERUD

– Det har vore heilt fantastisk. Eg fekk eit innblikk i korleis ting blir gjort på ein arbeidsplass som eg ikkje får i den vanlege skulekvardagen, fortel førstekullstudent på Norges Handelshøgskole (NHH) Marte Finnevolden.

Deltakarane blei plassert i mindre grupper og under rettleiing av tilsette frå bedriftene blei dei sett til å løyse problemstillingar som gjekk på alt frå marknadsføring til k apit a l for va lting. Tilstades som rettleiarar var tilsette frå bedrifter som Statoil, Deloitte og Telenor. Andrekullsstudent Hilde Thomassen ønskjer meir av det same. – Symposiet har mange tunge samarbeidspartnerar med mykje kunnskap som det er flott for oss å lære av. Og her har vi vore 25 personar i eit lite klasserom med

5-6 tilsette frå ei bedrift, så det blei mykje nærare enn berre ein vanleg bedriftspresentasjon. Ein kunne stille «dei dumme spørsmåla», seier Thomassen.

God respons

In formasjonsa nsva rleg i Sy mposiet og NHH-student Fredrik Bruskeland fortel at tilbakemeldingane frå studentane har vore gode og at interessa har vore stor. – Vi hadde 200 pla ssa r til dette og dei blei rive vekk på ha lva n na n t i me, for tel Bruskeland.

Bedriftene som var tilstades var også nøgde med opplegget. Tilstades som grupperettleiar var mellom anna senioranalytikar Olav Chen frå Storebrand Kapitalforvalting. – Då eg var student hadde vi ikkje noko slikt, så det er godt for studentane å få sjå kva vi gjer i kvardagen, seier han.

Meir av det same

Chen fortel at sjølv om studentane til å byrje med var litt lite frampå, vart stemninga ledigare etterkvart. – Det er kanskje noko av det

beste ved eit slikt opplegg, at studentane blir pressa til å vere aktive og ikkje berre vere passive mottakarar av informasjon. I eit arbeidsliv er det alltid diskusjonar, seier han. Ifølge Bruskeland og assisterande samarbeidssjef Linn Thanh er praktisk erfaring sårt tiltrengt i eit elles teoretisk økonomistudium. Begge meiner at dagens opplegg er noko dei bør gjere meir av. – Vi er godt nøgde og håper neste symposium vil halde fram i same sporet, seier Thanh.

STUDVEST

9. februar 2011

NYHET

LIKEVERDIGE. – Universitetene og høgskolene er likeverdige institusjoner, men har ulike samfunnsoppgaver, mener leder for fag- og forskningskomiteen i NSO, Karen Golmen.

Angriper forskerutdanningen NSO vurderer å gå inn for å fjerne forskerutdanningen fra høgskolene. – Useriøst, mener leder for Studentparlamentet ved HiB.

skje, hevda han.

ferdsnivå er vi framleis konkurransedyktige internasjonalt. – Sjølv om vi har hatt eit høgt velferdsnivå så har vi klart å halde oppe produktiviteten i økonomien. Det syner jo nesten det motsette, nemleg at velferdssamfunnet underbyggjer produktiviteten.

NHH-SYMPOSIET • Er Europas nest største studentdrivne konferanse for arbeidslivet. • Vert arrangert annakvart år på NHH. • I tillegg arrangerer NHH-Symposiet fleire mindre arrangement, som næringslivsdagen dei hadde tysdag 1. februar.

Tekst: IDA KVILHAUG SEKANINA LINDIS ÅSE Foto: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Fag- og forskningskomitéen for Norsk studentorganisasjon (NSO) f rem met på la ndst yrem ø tet i ja nua r et forslag om å f lytte forskerutdanningene ved høgskolene over til universitetene. – De tradisjonelle profesjonsutdanningene ved høgskolene er viktige. Vi er redde for at disse utdanningene blir nedprioritert til fordel for å opprette kostbare doktorgradsprogrammer i jakten på universitetsstatus, sier leder for komitéen, Karen Golmen.

Svekker profesjonsutdanningene

FORNØGDE. Assisterande samarbeidssjef Linn Thanh og informasjonsansvarleg Fredrik Bruskeland i NHH-Symposiet fortel at dei 200 billettane vart rivne vekk på halvannen time.

Tanken bak forslaget er at man ikke ønsker at doktorgradsutdanningen skal brukes som ledd i en strategi for å oppnå u n iversitet sst at us. G ol men ønsker også at forskerutdanningen ska l bli så god som mulig, og trenger derfor å være tilknyttet solide fagmiljø. – Vi ønsker at de ulike institusjonene skal fokusere på det de er best på, og slik unngå at de knappe ressursene som finnes i sektoren spres, forklarer Golmen.

Universitas meldte forrige uke at forslaget vakte misnøye ved Høgskolen i Oslo. Heller ikke i Bergen er man fornøyd. Rektor ved Høgskolen i Bergen (HiB), Eli Bergsvik, avviser at doktorgradsprogrammene ved høgskolen går ut over profesjonsutdanningen. – T ver t i mot mener jeg at profesjon sutd a n n i ngene styrkes gjennom en mer forskningsbasert undervisning og studentaktiv forskning, sier hun.

likevel konsekvensene for høgskolene dersom et slikt forslag får gjennomslag. – Forskerutdanningen bidrar til å bygge robuste fagmiljø ved høgskolen. Forsvinner den, vil høgskolene tape konkurransen om studenter og fagfolk, understreker hun.

Fortsatt forskning

Bergsvik understreker også at forskningen som foregår på høgskolen er forskjellig fra universitetsforskningen. – Det er høgskolene som – Kunnskapsløst best kan drive den profesjonsLeder for Studentparlamentet utviklende forskningen som ved H i B, Ø ystei n Fi m la nd, samfunnet trenger, sier hun. mener forslaget vitner om at Golmen understreker at forNSO ikke har vokst av seg bar- slaget ikke innebærer at selve nesykdommene helt enda. for sk n i n g s a k t iv ite te n sk a l – Forslaget fjernes. gir et useriøst – Det er mye i n n t r y k k a v Forslaget gir et v i k t ig forsN S O o g j e g useriøst inntrykk av kning som antar at de som NSO foregår på Fimland, leder for Studentparlamentet representerer Øystein h ø g s ko l e n e, ved HiB u n ive r s ite t s og denne vil delen av NSO vi fortsatt ha, rett og slett ikke har tilstrek- men v i v il at forsker utda nkelig kunnskap om hva høg- ningen skal foregå ved universkolene driver med, sier han. siteter og vitenskapelige høg Golmen på sin side, mener skoler, sier hun. at komitéen har god kjennskap til sektoren. – Forslaget er ikke tatt ut av løse luften, men baserer seg på en helhetlig analyse av sektoren, sier hun, og påpeker at det sitter to høgskolestudenter i fag- og forskningskomitéen. HiB-rektor Bergsvik frykter

Annonsere i Studvest?

Retningslinjer • Bestilling må foreligge fredag kl 16.00 før ønsket innrykk. • Annonsemateriell må være mottatt av vår annonseansvarlig mandag kl 16.00 før ønsket innrykk. • Printannonser leveres i PDF eller TIF- format. Nettannonser leveres i SWF, JPG eller GIF-format. • Studvest kan være behjelpelig med utforming av enkle tekstannonser. Dette sendes da i et tekstdokument til annonseansvarlig. Studvest tar i disse tilfeller ikke ansvar om annonsen ikke svarer til annonsør sine forventninger. • Studentorganisasjoner er berettiget 25 prosent avslag på veil. annonsepriser. Ellers gir vi gode kvantumrabatter ved en lengre annonseavtale.

sid

ui z

tjeldflåt

Kommentar

Gerd MarGrete

– Tom innsats for tysk

Onsdag 02.02. – 08.02. Nr. 4, 2011 Årgang 67 www.studvest.no

sTUdVEsT

Eksperten KraftMarKedet

dyr strøm på vei ned

side 3 side 17

Månedens studentba

dIG deePer

Nygårdsgategutter på eP–kjøret

Fjerner fyllestem pel fra fadderukefe sten side 20

Rattus rattu s

nYH ET

SatSer med kutt

UiB vil satse på tyskfage men inndrar samtidig t, stilling etter stilling ved Institutt for fremmedspråk. Professorene gir satsingen det glatte lag. side 4-5

• Men ikke alle stilte seg bak dette. – Sex og alkoh ol er en del av studenttilværelsen, hevde r Peter Hatlebakk Sosialdemokrate fra ne. side 7

eNtuSIaStISk GamING

Fleire spel blei produsert i løpet av ein 48-timer s-periode under Bergen Game Jam. – Kan vere betre enn ning, hevdar spelprodutdanusent. side 22-23

Foto: JIN SIGVE

• Fadderuken er oppe til gjenn omgang ved UiB. Mandag støtte t Studentparlamentet en avtale om fremt idige fadderes ansva r.

MÆLAND

WEATHERHEAD

BREISTEIN

kUlTUr

Arkivfoto: EMIL

Kontaktinformasjon Amund Engelsen, annonseansvarlig. E-post: annonse@studvest.no Telefon: 99 15 61 33

magasin

Studentmoren

STUDVEST

Portrett. Tine Blomfeldt byta ut Uggs, boblejakke og champagne i Asker med bæsjebleier, allversjakke og sakspapir i Bergen. Sidan har ho aldri sett seg tilbake.

Det nye livet i Bergen Alice tegle Nyhendejournalist

ØYVIND S. STOKKE-ZAHL Fotojournalist

– Vil du ha vatn? Då må du seie takk. Kan du seie takk? Tine Blomfeldt stryk dottera Tiril (2,5) over dei brune lokkene. Dei ser på kvarandre og smiler. – Takk. Tusen takk, svarer Tiril, og set seg godt til rette i armkroken til mor. Vi er ikkje heime hos ein kjernefamilie på landsbygda i etterkrigstida, men på Fantoft hos Tine Blomfeldt, leiaren for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (Sp-UiB), Her bur ho med kjærast og to små barn. I dag er leikene rydda bort, bordet dekka med kaffi og druer og levande lys. Det er tid for fredagskos. – Vil du ha kaffi? spør Tine. – Nei takk. Eg drikk ikkje kaffi, svarer eg. – Det gjorde ikkje eg heller før dette året, men då eg høyrde UiB-rektor Sigmund Grønmo sa at universitetet gjekk rundt på kaffi, tenkte eg at då kan eg og klare det.

Fastlåst i Asker

Det var ikkje gitt at livet skulle ta denne vegen for Tine

då ho som tenåring vandra rundt i Asker saman med døtrene til Kjell Inge Røkke og Hallvard Flatland. – Eg kjende meg veldig låst, fekk ikkje sjansen til å vere meg sjølv. Suksess blei målt etter om du hadde Uggs -sko og Gray Goose-jakke. Eg var vel ho som var med i gjengen, men med eine foten utanfor. Tre ting var 18 år gamle Tine viss på. – Eg skulle bli skodespelar, få born ung og gå frå bornefaren, for så å finne den store kjærleiken. Dei to siste stemmer i alle fall, fastslår Tine. Ho drømde ikkje om politikk, og i alle fall ikkje studentpolitikk. – Eg stilte til val som elevrådsrepresentant ein gong, men blei nedstemt, og då tenkte eg at dette vil eg ikkje vere med på.

Blomstra i Bergen

Men noko skjedde i Bergen. Det begynte som studentleiar for Det psykologiske fakultetet. Seinare blei ho oppfordra til å stille til val som leiar for Sp-UiB. – Eg tok utfordringa, og såg det gjekk bra. Den kjensla var så god at eg heldt fram med å utfordre meg sjølv. Tine refererer ofte til psykologipensumet når hossnakkar om eige liv. – Viss du tek ei utfordring, og synest det er gøy, då veit du at det er styrken din. Tine representerer studentane i viktige avgjersler og høgtidelege doktorpromosjonar. – Eg tenkjer slik at her har jo ikkje eg noko å gjere. Samtidig er det lett å tru ein er viktigare enn andre, men

for all del. Det er viktig å tru ein kan gjere ein forskjell. Tine nyanserer seg sjølv igjen, slik ho ofte gjer etter å ha kome med ei meiningsytring. – Men eg trur det er lett å bli maktsjuk av slikt. Det er lett å få nykker. Studentane tenker kanskje «dei rare studentpolitikarane», men i møte med universitetsleiinga får vi mykje respekt. – Har du aldri kjeda deg på møte du har vore i som studentrepresentant på universitetet? – Joda. Det hender at spørsmålet om kvifor eg gjer dette, oppstår. Eg kjedar meg under opplesing av forskningsrapportar som eg opplever at ikkje angår studentane.

Nedprioriterer vener

Tine tek ein pause i pratinga, og trekk pusten seint to gonger. – Du… Tiril… Må du bæsje? Mor og dotter går inn på badet for å skifte bleie. Dei snakkar om kven som skal vere hest og kven som skal vere krokodille. Tilbake i sofaen tek Tine Tiril på fanget. Den travle 24-åringen vedgår at nokon gonger går krysspresset til hovudet på henne. – I valveka for Sp-UiB hadde eg ein draum om at det var mange rom i leilegheita mi, og i alle saman sov det framande folk. Ahhh, tenkte eg då. Det var eit teikn på at eg hadde brukt for lite tid på dei viktigaste tinga i livet. Sp-leiaren bråbremste. Ho sette seg ned ved kjøkkenbordet på Fantoft og skreiv ei prioriteringsliste. – Nummer ein var ting som har med familien å gje-

STUDVEST

Eg er ikkje bare kjip studentpolitikar og småbornsmor som går ut i Studvest og seier folk ikkje må drikke seg dritings i fadderveka.

re, nummer to Studentparlamentet og nummer tre var venner. – Det dumme er at eg ikkje har så veldig mykje sosialt liv. Eg må liksom vere den kjipe som seier «kan ikkje du bare ta bybanen opp til Fantoft då? Vi kan drikke litt vin, og vi må vere stille, men det blir kjempegøy altså».

Rastlaus festing

Med delt foreldreansvar blir det likevel litt tid å tenke på seg sjølv. Er ein heldig kan ein sjå tobarnsmora ta heile runden frå Kvarteret til Vamoose til Baran og Biskopen. – Når eg ikkje har Tiril er helgene veldig hektiske. Då har eg som regel lagt opp til noko, anten det er med kjærasten eller vener, poengterer Tine, og avbryt seg sjølv: – Eg og ein kompis gjekk faktisk heim frå sentrum til Fantoft på torsdag fordi vi var fulle og ikkje rakk siste bybanen. Det må du få med! Eg er ikkje bare kjip studentpolitikar og småbornsmor som går ut i Studvest og seier folk ikkje må drikke seg dritings i fadderveka. – Det gav den gode meistringskjensla? – Nei. He he. Det gjorde eigentleg bare vondt i beina og eg hadde sting i ribbeina, ler ho. 24-åringen er glad det livet ikkje er kvardagskost. – All festinga gjorde ikkje meg noko godt. – Kvifor ikkje? Tenkepause. – Det var veldig…. Rastlaust kanskje. Eg kjende meg så tom innvendig. Når kvar dag blir ein fest, blir det ikkje like gøy lenger.

Gløymer seg sjølv

Kvar dag er det opp klokka 7 for å lage frukost til seg og Tiril, så tek dei bybanen ned til sentrum, leverer Tiril i barnehagen før Tine går på jobb på Studentsenteret. Så reiser dei heim, handlar middag. Halv åtte er Tiril i seng, då ventar sakspapir eller ein norsk romanklassikar. – Det går slag i slag, men det er betre å fylle tida med noko ein liker å gjere. Eg pleier å seie at det er betre å ha god dårleg tid enn dårleg god tid. Det er ikkje noko eg heller ville brukt tida på. – Kva er det beste med å vere småbarnsmor? – Oi. Det må vere at uansett kor dårleg dag eg har, og uansett kor sliten og lei eg er, er det alltid noko som får meg i godt humør, og det er Tiril. Ho utdjupar, og ler litt. Igjen. – Ein slepp å dvele ved eigen smerte, det er viktigare å passe på at Tiril har det bra. Slik situasjonen er i dag ville ho ikkje ha byta livet sitt med nokon. – Eg er veldig nøgd med å kombinere så mange ulike roller. Eg kunne gått og sakna Tiril når ho er borte, og sakna fridommen nå ho er her, men viss eg innstiller meg på det motsette, så innser eg at eg har fått alt.

Tine Blomfeldt

• Født: 13.03.1986 • Studerer: Helsepsykologi og helsefremjande arbeid på Det psykologiske fakultet, men har eitt års pause for å leie Studentparlamentet ved UiB. • Sivilstand: Sambuar med Arne (28) og sonen hans Eddie (7,5). Har dottera Tiril (2,5) frå tidlegare forhold. • Beste eigenskap: Eg trur eg er veldig pliktoppfyllande, og eg veit ikkje om det er ei sterk side, men eg har ein verdi om å møte andre med eit opent sinn. • Verste eigenskap: Skulle ønske eg ikkje lot meg påverke så lett, og så snakkar eg litt for mykje, og så må eg bli flinkare å seie i frå viss noko plagar meg. • Redd for: Eg liker ikkje å vere fyllesjuk, for då klarer eg ikkje fokusere. Det skremmer meg. • Blir provosert av: Folk som kritiserer berre for å bryte ned utan samtidig å bygge opp. • Viss du blei statsminister for ein dag? - Eg burde vel fikse lovverket for papirlause flyktningar, men eg veit ikkje korleis eg gjer det. Eg ville nok gøymd meg. Tenk å måtte innfri motstridande forventningar frå alle hald. • Fun facts: Elskar å sjå MTV sine realityseriar om dating, bit neglar og er veldig dårleg til å mingle. • Om ti år? - Då er Tiril blitt såpass vaksen at ho ikkje vil ha noko med meg å gjere lenger. Huff, så då er eg karrierekvinne og bur framleis saman med Arne, som då er ferdigutdanna lege. • Karriekvinne og lege altså? - He he, ja. Kanskje eg må flytte tilbake til Asker likevel?

STUDVEST

Korrespondent.

Ukens navn.

Moralske skjær i idealistsjøen

Tilfeldig karrieresjef

ingrid eidsheim daae Jobber i Russland

«Ja, du har rett, det er gale. Det er vanskeleg for meg og, men det må til. Han forstår ikkje ord». «Natasha» ser alvorleg på meg. Det er laurdag føremiddag. Me er nesten ferdige med husvasken i min nye heim, der eg har halde til siste månaden. Denne heimen ligg i ein bitteliten russisk landsby. Her bur knappe 40 personar. Om lag halvparten av innbyggjarane har utviklingshemmingar, resten jobbar her på frivilleg basis. Mykje bra kan seiast om staden, men inntrykket er ikkje udelt positivt. Eg har akkurat vore vitne til at «Natasha», ei av medarbeidarane, har lugga og sparka «Igor», ein av dei utviklingshemma bebuarane, fordi han ikkje vaska golvet godt nok. Eg har sett tendensane heile vegen, men dette vart for mykje, tårene står i augo på meg. For ei sart sjel som har vakse opp i ein trygg norsk familie og sjølvsagt aldri har vorte lagt hand på, er dette sterk kost. Kanskje eg berre burde pakka sakene mine og reisa herifrå med det same. Men kva godt skule det føra til? Så diplomatisk som råder, har eg gjort det klårt at eg meiner dette er gale.

Denne uken snakker vi med:

Jacob Mjelde

Studerer: Økonomi ved Høgskolen i Bergen Aktuell med: Leder for Karrieredagen 2011 ved HiB

Hva skjer på HiB onsdag 9.feb? Dagen vil stort sett gå ut på at mellom 30 og 40 ulike bedrifter sprer seg utover ulike stands på skoleområdet. Her vil noen av bedriftene holde presentasjoner for studentene frem til ettermiddagen. Rundt klokken tre vil tidligere Larvik-trener Karl Erik Bøhn holde et populærforedrag, hvor han blant annet vil snakke om sin egen spennende karriere som håndballtrener. Dagen avsluttes på Banco Rotto. Hvorfor Banco Rotto ? Tanken er at det skal være en litt uformell arena for bedriftene å bli mer kjent med studentene. Kveldsdelen av arrangementet er heller ikke åpent for alle. Hver bedrift får nemlig mulighet til å invitere med seg noen av de studentene de har møtt tidligere på dagen som fanget deres interesse. Hvorfor skal studentene storme til Karrieredagen 2011? Det blir en fantastisk mulighet til å kom-

me i direkte kontakt med mange attraktive bedrifter. Selv om man kanskje ikke nødvendigvis sitter igjen med drømmejobben etter at Karrieredagen er over, kan man få en svært verdifull fot innenfor. 2011 blir tidenes største karrieredag for HiB sin del, og vi har mange attraktive bedrifter som kommer til oss. Kan du nevne noen? DnB Nor, Siemens, Rolls Royce og BKK er noen av de største navnene. Selv studerer jeg økonomi, så jeg ser fram til å komme i kontakt med DnB Nor. Har dere møtt på noen hindringer på vei mot den store dagen? Ting har stort sett gått greit, bortsett fra at noen av bedriftene vi sendte invitasjon til allerede hadde sett seg ut karrieredagen til NHH som førstevalg. Heldigvis var det stort sett bare rene økonomibedrifter som ønsket seg til NHH, så vi fikk stablet sammen en sterk bedriftsgruppe til slutt uansett. Vi er så absolutt i rute.

Hvordan havnet du i lederstolen? Det var egentlig ganske mange tilfeldigheter. Prosessen startet allerede i fadderuken for min del. Jeg hadde en fadder som på den tiden hadde lederstillingen i næringslivsutvalget, og hun var svært flink til å markedsføre stillingen til oss i faddergruppen. Jeg bestemte meg for å stille til valg, og det gikk veldig bra. For min del er det veldig viktig å gjøre noe fornuftig med studietiden min, utenom å bare studere. Som leder i næringslivsutvalget får jeg muligheten til å komme i direkte kontakt med mange arbeidsgivere som jeg kunne tenkt meg å jobbe for selv i fremtiden, og samtidig ha det veldig gøy.

Tekst: CHRIS RONALD HERMANSEN Foto: Anders helgerud

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30 21:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00 21:00

Morgenmusikk Frokostblanding Democracy Now! Smak Radio Eldrebølgen Homegrown Kollektiv trafikk

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! DNSRL Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding (R) Democracy Now! Brunsj Poprevyen Undikken Akademia

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Fotball på boks

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00!

«Natasha» forheld seg roleg og ser poenget mitt, men freistar forklåra meg at dette er naudsynt for husfreden. Det er dette «Igor» er vand med, det var slik han hadde det heime hjå foreldra, slik han har vorte handsama her. Faktisk er det dette han vil ha. Hjerneskaden hans gjer at han set pris på all merksemd, både positiv og negativ. Dessutan er det sånn ein gjer det, sånn ein alltid har gjort det, i Russland. Eg finn ikkje meining i argumentasjonen, kan ikkje seia meg einig. Om det er dette han vil ha, kvifor gi det til han når han har gjort noko gale? Dessutan er det opplagt at ingen frisk person ville ynskja mishandling av denne typen. Og kor mykje skal ein eigentleg skriva på konto for kultur? Må «Igor» leva med vald fordi han vart fødd i Russland? På den andre sida – kva er min plass i dette? Kan eg gjera noko for å endra situasjonen? Og har eg som ny, uerfaren og utlending i det heile rett til å koma hit og forventa at folk skal dansa etter mi pipe? Spørsmåla er mange. Men der eg kjem ifrå løyser ikkje vald problema. Og «Igor» høyrer til dei svakaste mellom oss. Han treng spesiell omsorg, ikkje fysisk avstraffing. Som så mange andre las eg Trine Eilertsen sin mobbekommentar i BT førre helg, der ho minna om at den som står passiv på sidelinja også er ansvarleg. I det siste har eg kjend samvitet tynga. Trass gebrokken russisk frå mi side trur eg me vart samde om å prøva utan lugging ei stund framover. Men dette gjeld ikkje berre «Natasha» og «Igor». Problemet er meir omfattande, både her og andre stader, og eg veit korkje kva eg kan eller bør gjera. Den desillusjonerande røynda er truleg at mi påverknadskraft i den store samanhengen er forsvinnande lita.

STUDVEST

EKSPONERT

Oman. Stille fĂ¸r stormen?

ida helen skogstad Fotojournalist

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

9. februar 2011

AKTUELT

STUDVEST

Studvest har lansert en ny spalte, «Eksperten». I denne spalten vil vi snakke med eksperter ved utdanningsinstitusjonene i Bergen om aktuelle temaer. Hensikten er å gi et innblikk i noe av ekspertisen som finnes i studiebyen Bergen.

Eksperten.

Nytt fokus på mobbing

SKJULT. Stig Berge Matthiesen, professor i samfunnspsykologi, har forska på mobbing i over 20 år. – I den grad mobbing har endra seg, har den blitt meir skjult, hevdar han.

Med BT-kommentaren om lærar Bjørndal kom mobbing igjen på alles lepper. Psykologiprofessor Stig Berge Matthiesen forklarar fenomenet. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLåT Foto: Linn Helmich Pedersen

Kva er mobbing?

Det er når nokon systematisk vert utsett for negative handlingar dei opplever som audmjukande over eit visst tidsspenn. Det er vanleg å skilja mellom mobbing og trakassering, som er ei enkel, grov handling. Mobbing vil vera det verste, då det er meir langvarig, og utgjer eit større trugsmål mot psykisk helse.

Alle er imot mobbing. Så kvifor skjer det likevel?

Det kan vera mange ulike årsaker til mobbing. Konflikter kan koma ut av kontroll, der dei er heilt uforsonlege. Ingrediensane i konflikta er då svært alvorlege, og ho le-

ver sitt eige liv. Eit døme på ei arbeidskonflikt som vaks seg uforsonleg er saka om Gerd Liv Valla og Ingunn Yssen frå nokre år tilbake. Men mobbing kan også skje fordi nokon ønskjer å bli kvitt ein person og ser det som eit middel, eller det kan vera eit resultat av dårleg kommunikasjon og eit dårleg arbeidsmiljø.

Kven er mobbarar, og kven er mobbeoffer?

Mobbarar utgjer eit stort spekter av menneske, både menn, kvinner, unge og gamle. Forsking me har gjort viser at statistisk sett er det størst sjanse for at den som mobbar er ein leiar. For å seia det slik: Den som vil mobba deg er din næraste leiar eller kollegaer. Ein må ha eit avhengigheitsforhold til den som mobbar. Det må vera ein etablert relasjon mellom menneske, før det kan skjera seg. Den som vert mobba kan berre vera ein som er tilgjengeleg, eller står lageleg til for hogg. Det treng ikkje vera nokon som er svake. Yssen verkar til dømes som ei robust dame, men kjente seg likevel mobba.

Kommentaren om lærar Bjørndals metode mot mobbing fekk stor merksemd i BT. Kva tenkjer du om det han gjorde?

Når det gjeld mobbing på barnefeltet, er ein svært oppteken av passive tilskodarar. For om ein er det, er ein ein del av den sosiale konteksten, og med på å auka presset. Det han gjorde var å ansvarleggjera desse ressurssterke tilskodarane. Eg trur det er viktig å auka kunnskap om mobbing, og å auka graden av empati for dei som vert mobba. Mange tenkjer ikkje over mobbinga, fordi enkeltepisodane ikkje er alvorlege. Leiinga, anten på arbeidsplassar eller på skular, bør senda ut styringssignal om at mobbing ikkje er akseptabelt, og det er jo også noko av det viktigaste Bjørndal gjorde.

Korleis har mobbing utvikla seg?

Om det har endra seg, vil eg tru det er meir skjult no. Arbeidstakarar er meir medvitne om rettane sine. Mobbing i dag vil difor gjerne ha meir preg av å vera verbal og indirekte. Me gjorde dei første studiane våre av mobbing for 20 år sidan. No driv me på med ei ny stor undersøking, og det

visar seg at mobbing førekjem sjeldnare enn før.

Føregår det mobbing også på høgskular og universitet?

Undersøkingar viser at tre til fire prosent av arbeidsstokken til ei kvar tid føler seg mobba. Så det er ingen grunn til å tru at universitetet skil seg frå dette. Når det gjeld studentar, kan dei bli mobba av både lærarar og medstudentar. Eg gjettar at i den grad det finn stad at lærarar mobbar studentar er det i mindre grad enn før. Maktdistansen i samfunnet har endra seg, slik at lærarar har mindre makt no enn tidlegare.

STIG BERGE MATTHIESEN • Professor ved Institutt for samfunnspsykologi ved UiB. • Har skrive doktoravhandling om mobbing og harde personkonfliktar i arbeidslivet. • Er ein del av forskingsgruppa for arbeidsmiljø, leiing og konflikt (FALK).

STUDVEST

9. februar 2011

DEBATT

STUDVEST.no/meninger

Her finner du lederartikler, kronikker, kommentarer og leserdebatt

Spørsmålet har ett svar K7 Bulletin MAREN SOLHJEM TIDLIGERE EKSTERNANSVARLIG I NHHS

Kulturredaktør Tore Friestad spør seg hvor K7 Bulletin vil være i 2021, og her kommer svaret.

At Bulles journalister i større grad kunne hengitt seg til arbeidet for avisen dersom stillingene var lønnet, er det ingen tvil om. Det er like enkelt som å si at man får produsert mer i en fulltidsstilling enn i en deltidsstilling. Men er det virkelig det dette handler om, og er det så viktig som Friestad skisserer? Å sjonglere frivillig engasjement i kombinasjon med studier er en kunst, og man får muligheten

til å opparbeide seg en enorm arbeidskapasitet. Muligheten til å gi studentene ved NHH denne egenskapen er mye mer verdt enn å ha en avis som primært skal være profesjonell og utdanne journalister. Den dagen målet for avisen utelukkende er å maksimere produktets potensiale, hører ikke avisen lenger hjemme i NHHS-familien. Bulle bidrar i dag til fellesskapet i Europas definitivt mest aktive studentforening, og det å identifisere seg med vår kjerneverdi av frivillig arbeid bør ligge hjertet nærmere enn å være så innmari profesjonelle.

Jeg er redd for hva som skjer med fellesskapet og den sjarmerende studentkulturen på NHH hvis også vi lar ballen begyn-

ne å rulle når det gjelder honorering av verv. Man kommer til et punkt der man må stille seg spørsmålet hva man ønsker å være, og vi – vi vil være det vi alltid har vært. Det er mye som kan og bør endres i det langsiktige løp, men er det en ting som aldri bør endres i NHHS er det vårt unike og tungtveiende frivillighetsprinsipp.

Grunnet lover og statlige retningslin-

jer kreves det sakte, men sikkert en større profesjonalisering i studentkulturen, eksempelvis vaktvirksomhetsloven som binder opp enorme ressurser til uønsket profesjonalisering. Å gjøre store profesjonaliserende grep utover det absolutt nødvendige skal en være forsiktig med. Som økonomer ønsker vi selvsagt å maksimere

nytten av resultatene vi leverer, men ikke i den grad at det strider mot vår grunnleggende tankegang gjennom alle år – frivillighetskulturen.

Ja, det legges opp til at engasjementet i

NHHS skal baseres på frivillighet, det er jo nettopp det dette handler om. Det er ikke bare «fair enough», som Friestad sier; det er beundringsverdig, motiverende og noe vi er stolte av. Det handler om at studentene får en mulighet. En mulighet til å yte noe til et fellesskap samtidig som en lærer og utvikler sine personlige evner. Dette er en verdi jeg håper NHHS aldri noensinne går vekk fra – selv ikke i så langt frem som i 2021.

EU burde få fredsprisen sikret freden mellom medlemslandene etter krigen, men også konsolidert demokrati i Sør- og Øst-Europa, kjempet for fred på Balkan og beskyttet menneskerettigheter verden over.

riksminister, med én visjon: Sikre freden. Kull og stål var ikke bare de ressursene som krevdes for å skape krig, men også de ressursene som Frankrike og Tyskland alltid har kjempet mot hverandre for, derfor var tanken lett; for å sikre vekst, velferd og fred måtte de være økonomisk avhengig av hverandre. Og det som en gang var det mest krigsherjede kontinentet er nå det mest fredelige; Vest-Europa har sin lengste fredsperiode siden Pax Romana.

Vi skal nemlig bare to generasjoner bak

Arbeidet for fred stoppet ikke på noen

EU MIKAEL POUL JOHANNESSON STUDERER EUROPASTUDIER VED UIB OG ER AKTIV I EUROPEISK UNGDOM.

Ikke bare har Den europeiske union

før vi er i den mest blodige krigen i historien, som var bare én av tre kriger mellom Tyskland og Frankrike på under hundre år. Historisk er Europa preget av én rød tråd: krig. Grunnlaget for Det europeiske kull- og stålfelleskapet, som er startskuddet for europeisk integrasjon og det som har utviklet seg til dagens EU, ble utarbeidet av Robert Schuman, en fransk uten-

måte der, da EU tar sin rolle som internasjonal tilrettelegger for fredelig utvikling alvorlig. EU engasjerer seg sterkt for demokratisering og stabilisering i for eksempel Midtøsten og Kongo, og bruker store ressurser på å legge til rette for fred og utvikling i nærområder som i Hviterussland og på Balkan.

Uten det samarbeidet som unionen i dag

representerer ville verden vært et dårligere sted. Hvordan skulle man kunne overvinne diktaturet og sikre demokratiet i Spania, Portugal og Hellas om det ikke var for den økonomiske stabiliteten som EU representerer? Demokratisk teori tilsier nemlig én sikker ting, at økonomisk velstand konsoliderer demokrati. Ved blant annet å skape et regionalfond som tilbyr store overføringer til mindre økonomisk utviklede regioner, har medlemskap i EU blitt et skinnende lys og stort håp for landene rundt, som jobber for å sikre demokratiet, rettsstaten, menneskerettigheter og beskyttelse av minoriteter for å kunne bli medlem. EU representerer på den måten det vi kan kalle myk makt, i sterk kontrast til en langt mer ueffektiv hard makt som andre internasjonale aktører benytter (les: USA). Bare i de siste månedene har vi sett hvordan EU forsøker å sikre pres-

sefrihet for folket i Ungarn ved å presse myndighetene til å trekke tilbake sensurloven, hvordan Serbia har blitt presset av EU til å starte forhandlinger med Kosovo og hvordan Tyrkia har vedtatt å lage en ny grunnlov for å komme nærmere EUs standard for demokrati, frihet og rettstat.

Det er uforståelig at vi skal være så dogmatiske at vi lar EU-debatten her hjemme hindre at fredsprosjektet får Nobels fredspris. Denne debatten burde gå på tvers av hva man mener om norsk medlemskap; vi må kunne ha en pragmatisk diskusjon om EUs rolle i verden og Europa uansett hva man mener om norsk deltakelse. La oss anerkjenne EUs arbeid for fred; la

oss presse EU til å bli enda bedre; la Den europeiske union få Nobels fredspris.

Fadderuken – ikke begrens den Fadderuken MATS ENGDAL JOHANSEN FAGPOLITISK- OG FORSKNINGSANSVARLIG I ARBEIDSUTVALGET FOR STUDENTPARLAMENTET VED UIB

Alle burde forberede seg på at det nå

kommer en skikkelig debatt om fadderuken. Fadderuken har lenge vært mye omsnakket, men etter at Universitetet i Bergen i fjor satt ned en arbeidsgruppe for å se på fadderuken, har debatten blitt mer «offisiell» enn bare løst snakk.

Det som plager meg er at folk er villige til trekke konklusjoner og komme med retoriske utspill, men de er ikke villige til å sette seg inn i saken. De mest høylytte roper om at nå vil universitetet stramme inn og sette begrensninger for fadderuken. Det er uheldig for de som tror det og de som vil

det, for det er ikke poenget; poenget er at per dags dato er fadderuken ufullstendig. Derfor er det på tide at vi tar debatten om hva som mangler. Fadderuken i Bergen er for ensidig hvis vi sammenligner med andre fadderuker. På NTNU har de en to uker lang fadderuke som har et bredt spekter av aktiviteter som dekker mye mer av universitetstlivet enn kun festing og alkohol. Ja, alkoholen er en del av studentlivet, og jeg vil ikke fjerne den, de som mener at det skal bli mindre alkoholfokus i fadderuken vil ende opp med å gjøre det motsatte. Man kan ikke fjerne fokuset fra noe, uten at man samtidig tilbyr noe som er minst like attraktivt som det man vil fjerne fokuset fra.

Derfor ønsker jeg nå en debatt som hand-

ler om hva vi vil tilføye fadderuken, og

ikke hva vi vil fjerne fra den.

Fadderuken jeg deltok på som ny student

var herlig, og jeg skal ikke legge skjul på at alkoholen var stor del av moroa. For all del må den fortsette å være det. Men i ettertid merket jeg at en del ting manglet i fadderuken. Så klart er det viktig å påpeke at fadderuken er forskjellig fra fakultet til fakultet. Men noen av de tingene jeg savnet er for eksempel omvisning på universitetet; det å få hilse på fagpersonell og en sterkere introduksjon til studentorganisasjonene. For eksempel hadde det vært gøy å få spille volleyball med BSI Volleyball, i stedet for gjøre det halvfull i Nordnesparken.

Til sist vil jeg ha et lite oppgjør med enkelte av studentpolitikerne som deltar i debatten. Det er enkelt å score billige poeng

gjennom å si seg uenig i alle tiltak som blir foreslått, men hvordan er det konstruktivt? Vi kan være stolte over fadderuken vår i det at den er bedre enn alle andres på sosialt og festing. Men at vi har en så ensidig fadderuke er noe vi har muligheten til forbedre. Uansett hva som skjer tviler jeg på at festingen forsvinner, så la oss derfor heller bruke tiden på hvordan vi kan forbedre fadderuken. Hvis vi vil ha muligheten til å påvirke utfallet av fadderukedebatten må vi slutte å avvise de som kommer med idéer til hva vi kan gjøre. Er man ikke enig med det som blir foreslått, så foreslå noe bedre. Å bare kverulere er å melde seg ut av en debatt som uansett er i gang, enten man ønsker den eller ikke.

9. februar 2011

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på Internett.

Dumdristig eller demokratiserende? Wikileaks ANDREAS ROALDSNES SAMFUNNREDAKTøR I STUDENTRADIOEN I BERGEN

Sist uke slo Studvest et slag mot dumdristig informasjonsspredning. «Avsløringer» og «Se & Hør for diplomatiet» er Studvests k ult ur jour na l ists oppfat n i ng av WikiLeaks. Synspunktet kan betegnes både som hyperkonservativt og snusfornuftig, men verre, uopplyst om tidsånden. Synspunktet trivialiserer et av tiårets viktigste fenomener, nemlig forsøket på en ekte demokratisering av informasjon. Man kan si mange ting om WikiLeaks, men trivielt er det ikke. Også det som virker uviktig, som deler av ambassadelekkasjene, gir uinnvidde innsyn i realpolitikk. Vi ser oftere de bakenforliggende prioriteringene hos statlige aktører, ellers kun videreformidlet gjennom andre statlige aktører og en presse som må rette seg

etter disses framstillinger. Hvem er det Studvests kulturjournalist kritiserer? Skal WikiLeaks begynne å filtrere informasjon for å kvalitetssikre viktighet, eller skal organisasjonen gi tilbake den retten til makthaverne? Poenget med en organisasjon som WikiLeaks er å demokratisere informasjon, så den kan holdes mot myndighetene, for eksempel når vi ser at de opererer mot folkets ønsker. Ikke bare kan vi protestere når vi ser at vi blir ført bak lyset. WikiLeaks øker også de mulige kostnadene for å gå bak folkets rygg. Teorien er at når sannsynligheten for at det du vil skjule snart blir oppdaget, så vil risikoen forbundet med å skjule informasjon øke. Vi lever i en tid der vi ofte slipper å vente til hendelser er foreldet med å rystes av hva som skjer i ulike maktstrukturer. Vi lever i en tid der vi kan vise motstand. På

et møte i Studentersamfunnet i Bergen om WikiLeaks kommenterte Helge Lurås fra NUPI at det WikiLeaks gir er innsikt i maktstrukturer. Han fortsatte at de samme kreftene gjerne påberoper seg et ønske om gjennomsiktighet, men det er sjelden oppriktig ment. Det er lettere å trumfe gjennom en beslutning desto færre som er involvert og som derved kan argumentere imot. Maktstrukturene vil primært ønske å markedsføre beslutninger som alt er fattet, enn å få dem demokratisk debattert. I en mediehverdag som preges mer og mer av kommunikasjonssjefer og rådgivere er organisasjoner som WikiLeaks derfor et gode for folkelig deltakelse og demokrati. De som i tidligere generasjoner meldte om maktmisbruk, korrupsjon og hykleri i maktstrukturer ble kalt varslere. De kunne risikere karrieren. Mange som har hevet stemmen har blitt kneblet og utstøtt. WikiLeaks har gitt disse tysterne – som

Studvests kulturjournalist kaller dem – en kanal. Den må vi ikke bare respektere. Den må vi bruke. På grunn av den enorme informasjonsmengden i alle lekkasjene lyktes ikke WikiLeaks før de henvendte seg til media. Integritetsbastioner som The Guardian og New York Times ledet an i å gjennomsøke dokumenter. WikiLeaks politikk om alt eller ingenting nådde ikke ut til folket alene. Mediene måtte til. Nå når tabloider mesker seg i skandaler er det en uheldig bivirkning, men en uunngåelig en. I en periode der færre og færre mediehus har penger for den gravende journalistikken og deadlinene rykker stadig nærmere, er WikiLeaks en uvurderlig kilde til informasjon om det hemmelige spillet i kulissene. Velgere blir bedre informert. Det burde også Studvests kulturjournalist kunne anerkjenne.

Historieløse Hatlebakk Studentparlamentet ERIK NYMAN-APELSET LEDER FOR LIBERAL LISTE

I sitt leserbrev i forrige ukes utgave av Studvest kritiserer Sosialdemokratenes Peter Hatlebak k, A rbeidsutvalget i Studentparlamentet for pengebruken både i forbindelse med overlappingsseminaret og engasjementsaften. Liberal Liste mener studentene fortjener å vite hvordan Sosialdemokratene fører politikk når de selv sitter i posisjon. Det er ikke så lenge

siden nemlig. Sosialdemokratene satt med nestleder i Arbeidsutvalget frem til 2010. Noe av det siste de innstilte på og som ble enstemmig vedtatt av Studentparlamentet var overlappingsseminar i Øystese i 2010 på samme hotell og med så å si samme kostnadsramme som de nå er blitt så kritiske til i 2011. Høsten 2009 var de med på å innstille på å bruke i underkant av 25 000 kroner på en engasjementsaften som skulle avholdes til våren, etter at de forsvant ut av Arbeidsutvalget ved årsskiftet. Også dette ble enstemmig vedtatt

uten noen som helst protester. Peter Hatlebakk drar gjerne linjene langt tilbake i historien i sine innlegg i Studentparlamentet. Men det blir noe historieløst av Hatlebakk når han kritiserer sittende AU for å følge opp den politikken hans egen liste førte når de satt i posisjon. Tanken med engasjementsaften er ikke å bruke penger på representantene i Studentparlamentet men å sette studentenes tillitsvalgte på institutt og

fakultetsn ivå i stand til å representere medstudentene sine på en best mulig måte. Og samtidig gjøre litt stas på dem som tar på seg ofte tidkrevende, frivillige verv. Drikken som kjøpes inn er ikke som Hatlebakk insinuerer alkoholholdig. Det blir Mozell! Når politikken til Sosialdemokratene endrer seg så drastisk fra posisjon til opposisjonstilværelse, må man undre seg om dette er Sosialdemokratenes politikk eller Peter Hatlebakk sin helt egen politikk?

Tysk – Noch Einmal Språkutdanning ASTRI ANDRESEN VISEREKTOR FOR INTERNASJONALE RELASJONER VED UIB

Takk til Gerd Margrete Tjeldflåt for i Studvest av 2. februar å ha satt søkelys på den store betydningen språkundervisning har ved et universitet som UiB. Overskriften «satser på tysk» er ikke min. Det er også verd å merke at det er et utkast til handlingsplan for internasjonalt arbeid Tjeldflåt kommenterer; det er nå ute til høring blant studenter og ansatte ved UiB. Det er Universitetsstyret som skal vedta den endelige versjonen av

handlingsplanen. Når det skjer, er tiden eventuelt inne til å legge konkrete planer for hvordan vi skal kunne fremme den saken hun tar utgangspunkt i: Hvordan få flere studenter til å reise på utveksling til land hvor tysk er hovedspråket. Slike planer må selvfølgelig legges i samarbeid både med Institutt for fremmedspråk og HF-fakultetet. For øvrig er ikke planen «rektoratets plan», som Tjeldflåt skriver. Den er utarbeidet av en handlingsplangruppe hvor studenter, vitenskapelige og administrativt ansatte er representert.

Universitetet skal ikke kimse av næringslivets behov, som Tjeldflåt mener ligger til grunn for at nettopp slik utveksling kan være et poeng, men ønsket om at flere UiB-studenter skal dra på utvekslingsopphold til tysktalende land dreier seg nok om mye mer. Særlig dreier det seg om å se forskningssamarbeid, som UiB har mye av i Tyskland, og utveksling i sammenheng – fordi det vil styrke begge deler. Det dreier seg om å vedlikeholde kontakten med Tyskland som kultur- og kunnskapsnasjon, og det dreier seg også om at tyske studenter er den største gruppen Erasmus-studenter i Bergen, mens bergensstudentene i stadig mindre grad

reiser sørover til Tyskland. Så til det akademiske faget tysk, og i særlig grad rekrutteringen til dette faget. Det er et stort, viktig og vanskelig spørsmål både ved UiB og ved andre norske læresteder – og et spørsmål som ikke kan løses med en handlingsplan for internasjonalt arbeid. Den kan bare ta fatt i noen spørsmål knyttet til UiBs forhold til andre land, og det er nettopp det utkastet har gjort. Da er det i alle fall veldig fint at utkastet skaper debatt og engasjement for språkspørsmålet, som er så viktig for universitet og samfunn.

STUDVEST

9. februar 2011

DEBATT Det prepolitiske alternativet Studentengasjement SUNNIVA KAMBESTAD BACHELORSTUDENT I FILOSOFI

ØYVIND WIIK HALVORSEN MASTERSTUDENT I NORDISK LITTERATUr

I Studvest 26. januar skriv Thomas Georg Nordal ein kommentar kalla «Generasjon demonstrasjon». I kommentaren kjem Nordal med kritikk av det han hevdar er mangel på engasjement blant norske studentar. Nordal påpeikar med rette at Noreg skil seg frå resten av Europa av di nordmenn i liten grad engasjerer seg. Ein ser få gatedemonstrasjonar i Noreg og studentane som før var uløyseleg knytt til slik aktivisme er lite synlege i samfunnsdebatten. Å trykkje «like» på Facebook har for mange vorte eit substitutt for reelt engasjement. Så langt er me samde med Nordal. Det me reagerer på er at han for lettvint set likskapsteikn mellom engasje-

ment og massedemonstrasjonar. Me kjenner alle saman til mytane om 1968 og har merka kontrastane mellom studentengasjementet no og då. Likevel vil me hevde at desse har for stor definisjonsmakt over forståinga av reelt engasjement. Historiene om sekstiåttarane har sett ein evig standard for reelt engasjement, og denne standarden verkar det som om Nordal er bunden av. Samstundes siterer Nordal Mark Grief som seier at «Det virker umulig at vi må leve i stil med fortiden igjen og igjen», og åtvarar mot å tru at historia og originaliteten er over. Dette sitatet bryt med Nordal si eiga forståing av engasjement slik det kjem fram i teksten. Å halde oppe 1968-paradigmet og gjenta kva ein ikkje får til her i Noreg, vert nettopp å leve i stil med fortida, og er neppe særleg engasjerande. «Vi er bedøvd av lykke» skriv Nordal. Er

dette ei rimeleg slutning å trekkje? Rett nok inviterer ikkje vår samfunnssituasjon til å kaste seg ut i store demonstrasjonar. Likevel svarar nordmenn i undersøkingar at dei ikkje er meir lukkelege enn før. Lukka stig ikkje parallelt med materiell auke. Dette reiser spørsmål om kva som eigentleg skal til for å skape meining i tilværet. Velferdsoverskotet gjev rom for å skape eit engasjement av ein annan type. Det har inga hensikt å demonstrere for demonstrasjonen si skuld berre for å halde oppe 1968-paradigmet. Vårt alternativ er å ta eit steg attende og reflektere over dei verdiar, idear og den hensikt som ligg til grunn for politikken. Det er dette som vert kalla det prepolitiske området. Det opnar opp for ein grunnleggande refleksjon over eigne standpunkt og rådande idear i samfunnet.

Massemediesamfunnet har gjort tilgangen på informasjon større og betre enn nokon gong, men desto vanskelegare å sortere ut den viktige informasjonen. Den fragmenterte og alltid oppdaterande mediesituasjonen gjer det nesten uråd for ein å få med seg samanhengar og setje seg grundig inn i aktuelle problemstillingar – i staden vert ein opphengt i einskildsaker og døgnpolitikk. Det prepolitiske er ein djupare refleksjon over problemstillingar som angår oss alle. Eigeninnsikt som vil klargjere føresetnadar for å nære oss det gode samfunnet, er målet her. Det er i nokre høve behov for å demonstrere, men minst like ofte behov for klargjerande debatt om prinsipielle standpunkt. Engasjement kjem også til uttrykk som fatning og refleksjon. Difor er det prepolitiske eit nødvendig og heilt naturleg alternativ i vår situasjon.

debatt@studvest.no

Illustrasjon: HANNE DALE

Sterke meninger?

9. februar 2011

KULTUR

STUDVEST

NY SPORTSKANAL SKAL SENDE FRA BERGEN

Sportskanalen skal bygges på lesten etter TV 2 Nyhetskanalen som er blitt en suksess for TV-huset på • Nøstet. Gjennom døgnet skal TV 2 servere rullerende sportsnyheter. – Den skal driftes fra Bergen og er kun

noen få måneder unna, sier kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy til bt.no. TV 2 Sporten sitter på omfattende sportsrettigheter, blant annet norsk og engelsk fotball, håndball og sykkel. Sportskanalen hjelpes frem av at TV 2 er i økonomisk medvind. Etter to tunge år hvor de slanket bort 120 årsverk, er det nå bedre tider. Siden bunnen i fjor har man foretatt 35 nye ansettelser og ytterligere 20 ansettelser er planlagt.

En mil 15. februar går fristen ut for å søke drifts støtte fra Kulturstyret. – Vårt mål er å øke studentkulturen i Bergen, sier leder Jorid Martinsen.

Foto: presse

Tekst: TORE FRIESTAD Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Avgjørelsen. Søndag 13. februar får Konono No. 1 vite om de kan titulere seg som Grammy-vinnere, når prisene deles ut for 53. gang. I mars spiller de på Fantoft.

Grammy-artist til Borealis Det Grammynominerte bandet Konono No. 1 er booket til årets Borealisfestival. Lederen for Bergen Internasjonale Musikkfestival hyller signeringen. Tekst: anders jakobsen

– De er et drittbra band. Det er en veldig kul booking av Borealis, sier Audun Humberset, leder for Bergen Internasjonale Musikkfestival (BIMF). Konono No. 1 er et kongolesisk band som har spilt musikk med hjemmelagede instrumenter etter «do it yourself»-prinsippet siden 70-tallet. I å r er de nom iner t til Grammy i kategorien «Best Pop Collaboration With Vocals» for sin versjon av John Lennons «Imagine», en låt de har gjort sammen med artister som Herbie Hancock, Pink og Seal. Andre nominerte i den samme kategorien er Eminem/Hayley Williams, Elton John/Leon Russell, Lady Gaga/Beyoncé og Kate Perry/ Snoop Dogg. Humberset tror nominasjonen vil gjøre at flere blir opp-

og pulserende atmosfære, sier merksomme på Konono No. 1. – Det er veldig gøy at en Pritchard. gruppe fra Kinshasa er tatt opp i Valg av scene for konserten faller også et slikt selskap, i smak hos sier han. - Jeg synes de er Humberset. – De har fantastiske. Det var – Det er veldig tydeligvis mange som bor truffet mange derfor vi ville ha dem Alwynne Pritchard, Borealis-sjef der oppe, og hj e r te r hv i s det er også et de har fått en publikum som kan være vanskeGrammy-nominasjon. lige å nå. Å ha konserten der oppe Konsert på Fantoft applauderer jeg, sier lederen for Alwynne Pritchard, sjef for BIMF. Borealis-festivalen, tolker nominasjonen som et bevis på at de Temafestival Tema for årets Borealis-festival er har gjort riktig booking. – Jeg synes de er fantastiske. «Tripping». Det var derfor vi ville ha dem, sier – Den umiddelbare assohun, og beskriver bandets sound siasjonen er psykedelisk narkotika, men det er viktigere å se som energisk, livlig og rå. på hvorda n – Musikken sinnet f underes er definigerer sammen tivt ikke over- De er et kjempebra med musikk, produsert, sier band som reprePritchard. senterer autentisk kon- sier Pritchard. H u n l i s t e r Bandet fra golesisk musikk v idere opp K o n g o s k a l Audun Humberset, leder for Bergen a nd re a s s o spille på Klubb Internasjonale Musikkfestival sia sjoner t i l Fa ntof t 25. mars. Borealis-sjefen har et spe- ordet. sielt forhold til byens største stu- – Man kan ta «en trip» tilbake i tid, til sjøen, eller gjøre andre dentby. – Jeg elsker den brutalistiske reiser. Man kan trippe eller danse arkitekturen der. Der er et utrolig avsted, eller man kan «trippe» interessant sted med en spesiell over noe, altså snuble.

BIMF-sjefen gleder seg til årets festival. – De har alltid mye spennende på programmet, også i år, sier han. Konserten med Konono No. 1 er ett av de store høydepunktene for Humberset. – De er et kjempebra band som representerer autentisk kongolesisk musikk. Jeg gleder meg og skal definitivt på den konserten, slår han fast.

BOREALIS 2011

• Er en av Norges ledende mønstringer for samtidsmusikk og lydkunst. • Arrangeres mellom 22. og 26. mars. • Årets tema er «Tripping». • I tillegg til Konono No. 1 står blant annet Collegiûm Mûsicûm, Rolf Borch, Gilius van Bergeijk og Casiokids på programmet.

En million kroner skal i løpet av 2011 deles ut til studentorganisasjoner i Bergen gjennom drifts- og prosjektstøtte fra Kulturstyret (KS). Selv om det fortsatt er driftsstøtte som utgjør den største posten, ønsker Kulturstyret å øke fokus på prosjektstøtte. – Det vil bety at det er nye arrangementer som kommer i gang, og det er noe som forbedrer kultur-Bergen. Men det er søknadsfristen for driftsstøtte som kommer nå. Prosjektstøtte kan man søke om hele året, og det håper jeg organisasjonene gjør, sier KS-leder Jorid Martinsen. I fjor var det 67 forskjellige organisasjoner som søkte om penger, og Martinsen håper på minst like mange i år. – Vårt mål er å øke studentkulturen i Bergen, og derfor vil vi dele ut så mye vi kan av den totalsummen vi har, sier hun.

En tredjedel av styret er fra NHH, for å sikre kontroll på budsjettet Jorid Martinsen, leder for Kulturstyret

Problemfritt KS

Kulturstyret får pengene de deler ut fra Velferdstinget (VT), som igjen får dem fra studieavgiften. Men mens Velferdsstyret (VS), VTs utøvende organ, sliter med å få nok medlemmer, opplever ikke KS slike problemer. – Nei, vi har fullt styre. Det er veldig synd med problemene i VS. Det er en viktig jobb de gjør, og engasjerte studenter burde ha lyst til å være med på dette. Forhåpentligvis ser man nå alvoret og rekrutteringen forbedres. F ra sit t eget st y re k a n Martinsen fortelle om en variert sammensetning. – Det er mange ferske i KS-styret, men vi har en god samling fra forskjellige studentforeninger som Hulen,

STUDVEST

9. februar 2011

DAGBLADET MED BARNEBOK-SATSNING

Dagbladet skal nå trappe opp sitt anmelderi av barnebøker. – Ikke et sekund for tidlig, sier forfatter • Tor Åge Bringsværd til db.no. – Det lages mange bra barnebøker i Norge. Bare se på alle de internasjonale prisene norske barnebokforfattere har fått de siste årene. Vi tror det er både viktig og på tide å gi disse bøkene mer oppmerksomhet, sier Marie Kleve, barnebokanmelder og bokansvarlig på db.no. Bringsværd sier barnebøker ikke har en høy stjerne i norsk litteratur: – Her snakker vi om virkelig kulturell lavstatus, naturligvis. Men jeg har sluttet å bry meg. Gjennom et langt forfatterliv har jeg vendt meg av med å bli irritert over kulturelle snobber.

VIL SKJENKE VIN PÅ BIBLIOTEKET

•

Bergen offentlige bibliotek har søkt om skjenkeløyve. Dermed blir det anledning til å nyte et glass vin dersom søknaden går gjennom i byrådet. – Vi ønsker å servere et glass vin på noen av arrangementene vi har. Da må vi sørge for å ha det formelle i orden, sier biblioteksjef Trine Kolderup Flaten til bt.no. Gro Gaarder ved Kontor for skjenkesaker sier at søknaden fra biblioteket anbefales fra hennes side. – Det er jo en trend at det skjenkes alkohol på flere og flere arenaer, og biblioteket er en kulturinstitusjon, på lik linje med mange andre.

lion til studentkulturen

SØKEN. SAIH, her representert ved økonomiansvarlig Asta Midttun og leder Johanne Vaagland, er en av mange studentorganisasjoner som i disse dager søker om å få dekket en stor del av driftskostnadene sine av Kulturstyret.

Studentradioen, Samfunnet og Arme Riddere. I tillegg sikter vi alltid mot at en tredjedel av styret er fra NHH, for å sikre kontroll på budsjettet, sier Kulturstyret-lederen med et smil om munnen.

Sjalusi

Fungerende leder og eneste medlem i VS, Bjørn-Anders Hind, mener at det faktum at KS har god aktivitet lenge er det som gjør at de har fullt styre. – Det er lettere å opprettholde engasjement enn å skape det. I tillegg appellerer kanskje kulturarbeid til flere, siden det blir sett på som mer håndgripelig, sier han. – Er du sjalu på den gode rekrutteringen de har? – Ja, forsåvidt. Men samtidig gleder det meg veldig å se engasjementet i KS, forteller Hind.

Både Hind og Martinsen er dog enige om at en sammenslåing av de to styrene ikke er aktuelt. – KS jobber med litt andre ting og skal ha spisskompetanse på de momentene. Jeg tror dagens fordeling er fornuftig, mener Hind. – Vi har spesialkompetanse, og først og fremst interesse for KS-arbeidet. Det er gjennom å opprettholde begge disse styrene man sikrer best mulig tilbud til studentene, sier Kulturstyretleder Martinsen.

– Essensiell støtte

Else Margrete Rafoss, PR-ansvarlig i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) Bergen, sier at pengene som hennes organisasjon får fra KS er helt nødvendige. – Støtten fra Kulturstyret er essensiell siden det er vår eneste

støtte i vårsemesteret. Vi er avhengige av denne for å kunne gjennomføre arrangementer og opprettholde driften, forteller Rafoss. I fjor hadde SAIH problemer med å få inn støtten grunnet miskommunikasjon i Kulturstyret, og pengene var ikke på plass før i september. – Det var negativt for vår drift i fjor, siden vi plutselig hadde veldig lite ressurser på våren. Det var noen uheldige omstendigheter der, og jeg har full forståelse for at slikt kan skje, sier Rafoss.

Stabilisert drift

I 2007 og 2008 var Kulturstyret i fokus på grunn av mye problemer, særlig knyttet til håndteringen av ledervervet. Jorid Martinsen frykter ikke lignende trøbbel fremover.

– Charlotte Spurkeland, som har vært leder av KS de siste to årene, har gjort en formidabel innsats i forhold til systematisering av driften, kontakt med SiB og rapportfunksjoner. Jeg vil fortsette med samme stabile drift. Nyvalgt leder i SAIH, Johanne Vaagland, tror ikke det blir vanskeligheter verken i forhold til leder eller utbetaling av støtte i år. – Vi er ikke redd for at noe lignende som det som skjedde i fjor vil skje nå. Det var en spesiell situasjon som gjorde at vi ikke fikk støtten med en gang da. Skulle noe skje regner jeg uansett med å raskt opprette kontakt med KS, finne ut hva som forårsaker dette og få orden i det, sier Vaagland.

KULTURSTYRET

• Velferdstingets utøvende organ for kulturpolitikk. De skal bidra til å styrke den kulturelle aktiviteten og det sosiale tilbudet til studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. • Bevilger årlig om lag en million kroner til studentkulturen i Bergen. • Er også et kompetanseorgan som arrangerer kurs, og kan kontaktes for hjelp og støtte for organisasjoner. De tilbyr også kontor og øvingsrom. • Arbeider for å synliggjøre studentkulturen utad. De henvender seg til publikum, næringslivet, det offentlige og samarbeidspartnere for å tilrettelegge for aktiviteter og for å skape bedre vilkår for kulturen. • Kulturstyret består av tretten medlemmer og syv varamedlemmer.

9. februar 2011

STUDVEST

KULTUR

Kvarteret – ett år e Ett år har gått siden Det Akademiske Kvarter gjenåpnet. Flere tror det vil ta tid før stedet når gamle høyder. Tekst: SONDRE ÅKERVIK NESLIHAN CIN Foto: Jin sigve mæland rockestudenter. Kids In The Heat vil bli rockestjerner på deltid.

Hete talenter Nygamle Kids In The Heat levde rockedrømmen på audition i Norske Talenter torsdag 3.februar. Kritikere stiller dog spørsmål ved hvor nyttig det er å delta. Tekst: kjetil aksnes ole magnus mostad Foto: benedikte pettersen

Ser vi på tidligere vinnere som Sirius og Erlend Bratland har ikke disse oppnådd mye suksess etter seirene sine. Det er spesielt viktig å ha nok materiale i bunn også i forkant av deltakelsen, sier Halvorsen. For Kids In The Heat tror hun imidlertid en deltakelse kan være nyttig. – Norske Talenter passer bra om målgruppen din ikke er mellom 18 og 30, som ikke er kjernepublikummet for TV. Har bandet i tillegg en viss showfaktor er det nyttig, sier Halvorsen.

Med glam, singlet og norsk tekst innledet studentbandet Kids In The Heat den første auditionrunden for en ny sesong med Populært Norske Talenter. Bandets fem Norske Talenter har på sine tre medlemmer, hvorav to er mas- auditioner hatt totalt rundt 240 terstudenter i sammenliknende artister eller grupper i Bergen, politikk og én i kinesisk, gir seg Oslo og Trondheim nå i kast med drømmen om å bli Presseansvarlig for Norske Talenter, Katrine Wergeland, rockestjerner. – Manageren vår foreslo dette mener programmet er en fin måte å vise seg frem for oss. Vi på. synes det er et Showet vårt gjør seg – Vi ha r en artig konsept veldig variert og at showet bra på TV gruppe artister vårt gjør seg Joachim Laberg, gitarist Kids In The Heat som opptrer, og b r a p å T V. Samtidig har vi ikke følt oss som det er vanskelig å svare for en del av den bergensbølgen som hvilken effekt dette har gitt for har inntatt norsk musikkliv de dem som helhet. Men vi opplever siste årene, sier gitarist og back- at flere av dem ser det som en nyttig erfaring og at det bidrar til up-vokalist Joachim Laberg. For bandet er det ikke avgjø- deres karriere, sier Wergeland. rende å komme langt i Norske Gerhard Flaaten, nyhetsjournalist i Studvest, er stand-in på Talenter. – Vi vil veldig gjerne vinne og bass for Kids In The Heat i Norske vil gjøre alt for å få det til, men vi Talenter. vil også prioritere studier og våre fagfelt. Aller helst vil vi være rockestjerner på deltid, sier Laberg.

Skeptisk til konseptet

Ikke alle tror Norske Talenter k a n g i roc kest jer nest at us. Musikkjournalist Anne Gunn Halvorsen i Dagbladet stiller seg tvilende til hvorvidt det å delta i programmet gir suksess. – Det er en bra arena, men det er ingen automatikk i at en seier her vil gjøre deg til superstjerne.

NORSKE TALENTER • Talentkonkurranse på TV2, etter inspirasjon fra den engelske utgaven «Britain´s got talent». • Sendes for fjerde gang i 2011. • Avholder auditions i Oslo, Bergen og Trondheim, før utvelgelsen fortsetter via semifinaler og finaler. • Tidligere vinnere er Erlend Bratland, dansegruppen Quick og Kristian «Sirius» Rønning.

Etter en storslagen åpningshelg i februar 2010, dabbet stemningen av på Det Akademiske Kvarteret. Utover våren og høsten har huset vært preget av til tider dårlige besøkstall. – Omsetningsmessig er vi storfornøyde, men besøkstallet på Kvarteret har ikke vært på topp, sier leder for Kvarteret, Lars Arnesen. O g s å d r i f t s or g a n i s a sjo nene (dorgene) har hatt problemer. Bergen Realistforening (R F) sin dagsorden fra Generalforsamlingen for høsten 2010 viser at de i snitt hadde 800 betalende på lørdags-Helhusene i løpet av vårsemesteret, mens høstsemesteret kun hadde 600 gjester. Samtlige av torsdagsarrangementene, samt fire helhus, gikk i minus, heter det i samme skriv. – De lave besøkstallene er et mysterium sett i forhold til kapasiteten på huset, sier Vegard Tryti, president i RF.

– Yngre klientell

Joar Nicolaysen Høyvik, deleier hos Ujevnt, sier at deres klientell ligger på rundt 24 år og oppover, men at området rundt har fått et merkbart yngre publikum. – Særlig Garage med Wineyard har trukket til seg mange yngre folk. Jeg kjenner folk i slutten av 20-årene som føler seg for gamle på Garage. Slik har det ikke vært tidligere.

Lars Arnesen er ikke av samme oppfatning som Høyvik, og tror Kvarteret kun har gitt utestedene i området det eldste segmentet blant studentene. – Jeg tror at de yngste kommer til oss. Vi kunne likevel hatt flere små kveldsarrangementer i ukedagene som for eksempel quizkvelder og jam-session for å tiltrekke flere eldre, sier Arnesen. Høyvik tror ikke folk velger utesteder hovedsakelig etter hvor billig det er, og pris har ifølge han vært et insentiv for å gå på Kvarteret tidligere. – Så det er godt mulig at vi tar hverdagsgjestene, at disse har blitt vant til mindre og koseligere lokaler. Det vil nok ta et par-tre kull til før Kvarteret er på gammelt nivå, konstaterer Høyvik.

For dårlig lokale

Lars Arnesen erkjenner at bare lav ølpris ikke er nok for å lokke studentene til Kvarteret. Per dags dato synes han ikke lokalet er attraktivt nok. – Det finnes et konsertlokale i tredje etasje der gulvet ikke tåler hopp fra større folkemengder. Og dette er kjempefrustrende ettersom oppussingen tok tre år. Lokalene må forbedres i løpet av kort tid, mener Arnesen. RFs president Tryti og leder i Aktive Studenters Forening (ASF), Jon Hågan Fjelland, er enige om at nettopp lokalet kan være en medvirkende årsak til at mange av de yngre studentene velger andre alternativer. – Noe bør gjøres med lokalet. Slik som det er nå, er det bare Teglverket som holder god standard, sier Fjelland. Arnesen tror det vil ta tid før Kvarteret blir en stamplass igjen. – Et av problemene med å

Utfordring. – Det er vanskelig å drive frivillig arbe

være stengt i tre år, er pub- og kafédriften. Folk har blitt vant til andre steder, og det vil nok ta lang tid å reetablere Kvarteret sånn sett. Arnesen tror at det kommende året blir avgjørende i så måte. – I løpet av 2012 håper vi å være på det nivået vi var før vi stengte.

– Feil fokus

Kvarteret gikk med 400 000

– Borg er for umoden President i RF ser ikke nødvendigheten av å samarbeide med klubbarrangøren Borg. ASF har mer tro på sitt eget klubbarrangement. President i Bergen Realist forening (RF), Vegard Tryti har hørt lite fra Borg dette semesteret. – Vi har ingen kommunikasjon med Borg nå. Det er veldig

rart, det virker som de plutselig har gitt opp, sier Tryti. Ole Avaldsnes, leder i Borg, sier at de har kommet med ønske om å ha færre arrangementer denne perioden. – Vi har fortsatt et mål om å bli en driftsorganisasjon på Kvarteret, problemet er at vi ikke har kapasitet til det ennå. I løpet av 2010 forsvant mange medlemmer, og vi har slitt med å rekruttere f lere, sier Avaldsnes.

Kommunikasjonstrøbbel

Ole Avaldsnes, leder i Borg, synes Kvarteret har vært relativt greie å samarbeide med, men sier likevel at forholdet kan forbedres. – Forholdet til dorgene har derimot ikke vært helt optimalt. Det har vært manglende kommunikasjon, generelle misforståelser og ofte konflikter om rom under arrangementene, sier Avaldsnes. Tidligere leder i Borg, Siri

STUDVEST

9. februar 2011

KULTUR

etter gjenåpning

Kulturkommentar.

Mangfoldets tyranni GURO HOLM BERGESEN Kulturjournalist

Selv Norges nest største

by kan tidvis virke for liten. Man møter de samme menneskene, går på de samme stedene, og ser på den samme våte brosteinen. For Det Akademiske Kvarter sin del kan det derimot virke som Bergen er blitt for stor.

Fø r Kva r teret s te n g te

dørene for oppussing i 2007, var samholdet et helt annet. Kvarteret hadde, sammen me d Hu le n , t i l n æ r me t monopol på studentene. Det har imidlertid forandret seg betraktelig etter nyåpningen i februar i fjor. Kvarteret trekker ikke like mange studenter som før, mens de andre utestedene i de såkalte «lysløypene», for eksempel triangelet Legal– Ujevnt–Garage, får gjestene Kvarteret er avhengig av, nemlig hverdagsgjestene.

Studentene på sin side,

eid på et profesjonelt nivå. Det kreves mye av oss, sier ASF-leder Jon Hågan Fjelland, Kvarteret-leder Lars Arnesen og Vegard Tryti, president i RF.

kroner i overskudd etter 2010-budsjettet. Likevel har de valgt å øke prisen på internøl for de frivillige på huset fra 34 kroner til 39 kroner. – Prisøkningen kan begrunnes med at salget av internøl utgjør en vesentlig del av Kvarterets inntektskilde og vi er derfor avhengige av å øke internprisen på øl, sier Arnesen. Fjelland synes det er leit at

Kaastad, opplevde i sin tid som Borg-leder at eksternansvarlig på Kvarteret ikke var tilgjengelig. – Eksternansvarlig hadde alt ansvaret for dorgene, og det var derfor ikke mange timer igjen til henvendelser fra Borg. Jeg følte vi ble nedprioritert. Det var veldig frustrerende. Dette gjorde at alt samarbeid med Kvarteret ble ekstremt tidkrevende, sier Kaastad.

Kvarterets ølinntekter må gå utover interngodene på huset. - Det kommer an på hva en definerer som interngoder. Det går an å fokusere på andre goder enn øl. Det er fullstendig feil fokus dersom øl skal være hovedmotivasjonen. Det er i såfall et sjukdo m s te g n , r e pl i s e r e r L a r s Arnesen.

Krever stabilitet

Når Borg ikke fikk medhold i sin søknad om å bli driftsorganisasjon på Kvarterets Generalforsamling i vår, ble det begrunnet med at de måtte vise en lenger periode med levedyktighet. – Skal du bli dorg må du drive profesjonelt. Det innebærer at det må være kontinuitet og stabilitet i driften. Dette var også hovudargumentet for å ikke gi de status som driftorganiasjon.

DET AKADEMISKE KVARTER • Februar 1995: Kronprins Haakon Magnus foretar den offisielle åpningen av Kvarteret. Det tar ikke lang tid før brukerorganisasjonene innser at kapasiteten vil sprenges grunnet stor aktivitet. • 2004: Generalforsamlingen vedtar utbyggingsplaner. • August 2006: Eiendomsavdelingen ved UiB varsler at utbyggingen vil fordyres med 10 millioner, og at utbyggingen følgelig vil forsinkes. • 23. april 2007: Kvarteret stenger for oppussing. Planlagt åpning høsten 2008. • Januar 2008: Villaen, Kvarterets kontorbygning, raser sammen. Bygget er vernet, og man må vente på politisk godkjennelse for å gå videre i prosessen. • November 2008: Byggestart ved Det Akademiske Kvarter. • 5. februar 2010: Kvarteret gjenåpner.

Å bli en dorg innebærer mange forpliktelser, disse har ikke Borg oppfylt, sier RF-president Tryti. Leder i Aktive Studenters Forening (ASF), Jon Hågan Fjelland, har uttalt at man ikke kan sammenlikne Borg med driftorganisasjonene. – Det går for lang tid mellom arrangementene og derfor kvalifiserer de ikke til å bli en driftsorganisasjon, sier han. Avaldsnes vedgår at de har vært inaktive.

– Så lenge vi ikke har et stabilt medlemstall anser vi muligheten til å bli driftorganisasjon som dårlig, sier han. Foreløpig satser både ASF og RF på egne klubbarrangementer, og synes derfor ikke samarbeid med Borg er nødvendig. – Vi kan leie inn DJ-er som kan spille plater, på lik linje med Borg, konstaterer RF-president.

lever på omtrent samme månedslønn som de gjorde i 2007. De har fortsatt like mye å rutte med, mens boligprisene stiger, matvarer er relativt dyrt, og øl, vin og brennevin er betraktelig dyrere hos Kvarterets konkurrenter. Likevel velger studentene å gå dit i, i stedet for å støtte opp under studentkulturhuset.

Hva gjør Kvarteret galt?

Det kan være den nye generasjonen studenter som ikke er like solidariske, som ikke føler samme ansvar for å støtte studentkultur som før, det kan være at oppussingen tok for lang tid, og det kan være et nyfunnet behov for vannhull med særpreg.

Alt i alt er det noe som ikke

fungerer på Kvarteret etter gjenåpningen. At frivillige må betale 15 kroner mer for internøl enn frivillige på Hulen, er én ting. Verre er det med mangelen på gjester, og dermed også mangelen på inntekter. For selv en organisasjon som i følge statuttene skal gå i null, er avhengig av å tjene nok til å ikke gå i minus. 2011s store spørsmål blir derfor; hvor blir det av studentene?

9. februar 2011

STUDVEST

KULTUR

Kleskodeks: Uformelt

En smakebit. «Hoffmans eventyr» har snart premiere på Den Nye Opera. Onsdsg 2. februar gjestet de Operacafé på Kvarteret. - For operasjef Mary Miller og DNO er det viktig å få opera ut til folket, sier Geir Rege ved DNO.

Den Nye Opera og Griegakademiet vil ha opera ut til Bergens studenter. Tekst: MARTHE NøKLEBYE DEHLI og Erik Lønne Foto: ida andersen

Nylig samarbeidet Studenter samfunnet og Griegakademiets Operacafé med Den Nye Opera (DNO) for første gang, og ga Kvarterets gjester muligheten til å se deler av «Hoffmans eventyr», som skal settes opp av DNO 19. februar. – Håpet er å kunne få til flere slike kvelder, sier Ingeborg Aadland, Griegakademiets kon taktperson i samarbeidspro sjektet.

– Utrolig gøy

Når «Hoffmans eventyr» har pre miere, står fire av Griegakademiets studenter på scenen. Blant dem er Maria Therese Bersås. – Vi er med i koret, og det er veldig moro, sier Bersås entusias tisk.

– Det å få være med i en så storslått oppsetning, og å samar beide med så dyktige solister er utrolig gøy, fortsetter hun. Bersås omtaler seg selv som «veldig opera-fan» og tror at Operacafé kan være med på å åpne andres øyne for sjangeren. – Opera kan være kult, for sikrer hun.

sjef ved DNO, Geir Rege. – Operacafé er noe vi gjerne vil være en del av, vi ønsker at studentene skal få et forhold til DNO, sier han. – For operasjef Mary Miller og DNO er det viktig å få opera ut til folket.

Terskelen skal ned

Rege forteller at det nå er aktuelt å samarbeide med Operacafé Ingeborg Aadland forteller at en gang i halvåret i forbindelse Operacafé i utgangspunktet ble med de større forestillingene startet for å gi studentene på som settes opp i Grieghallen. Da Griegakademiet en mulighet til «Hoffmans eventyr» ble presen å vise resten av studentmiljøet tert på Kvarteret andre februar, hva de driver med. At DNO nå har opptrådte en av solistene fra kommet inn i bildet, gjør at hun stykket i fullt kostyme. Sånn ser nye muligheter. blir det ikke nødvendigvis neste – Det er fint gang. å gjøre Bergens Noen kommer i – På onsdag ble studenter obs dress, andre i dongeri det hele gjen på at de kan Geir Rege, DNO nomført mest se profesjonell som en slags opera her i byen. De som setter «gig». Neste gang kan solistene opp opera er også veldig interes kanskje komme i helt vanlige serte i å møte studentene, sier klær, og på den måten bygge ned Aadland. terskelen enda mer. Det bekrefter informasjons Hos DNO er ikke opera syno

Nye muligheter

gang. nymt med stivkledd. – Man kommer som man vil til – Det kan være lurt å lese oss. Noen kommer i dress, andre synopsis, et handlingsreferat av forestillingen. i dongeri. Man E n t i me fø r kan fint gå rett Det er fint å gjøre hver forestil fra gata og inn Bergens studenter l i n g , holde s til en forestil obs på at de kan se det et intro ling, forsikrer profesjonell opera her i duksjonsfore Rege, og under drag av Gunnar streker nok en byen Danbolt som g a n g v i k t i g Ingeborg Aadland, Griegakademiet. er professor i heten av å få ned terskelen når det kommer til kunsthistorie. – I tillegg er alle forestillinger opera. på DNO tekstet på en tavle over Komiske innslag scenen, så det er mulig å følge «Hoffmans eventyr» er skrevet av handlingen selv om man ikke har Jacques Offenbach, og forteller satt seg inn i den på forhånd, lover historien om Hoffman, en poet informasjonssjef Geir Rege. som gir seg hen til den ene kjær lighetshistorien etter den andre. Dette fører til både sjalusi og OPERACAFé intriger, og Hoffmans drømmer • Konsept i regi av Griegakade miet og Studentersamfunnet. blir til slutt knust. • Avholdes tre ganger hvert – Dette er en opera med flere semester. komiske innslag, og den er ikke • Hvert arrangement baserer seg spesielt tung, sier informasjons på et spesifikt tema. sjef Rege. • Andre febuar var Den Nye Opera for første gang med på ar Han har noen råd til de som rangementet. oppsøker operaen for første

STUDVEST

9. februar 2011

KULTUR Fem på Høyden 1. Er du interessert i å gå på debatt etter at du har sett på film en lørdag ettermiddag? 2. Tror du det er marked for et slikt arrangement blant studentene i Bergen? Foto: Maria Bjørnsen Bokneberg

Foto: PRESSE

Mari Søgaard (20) Nordisk 1. Ja, absolutt. Det er et veldig godt tiltak, særlig med tanke på debatten. 2. Det er helt sikkert mange som er interessert i film og i å diskutere det de har sett i etterkant.

Debutanten. «Foxhounds: The Persuit of Bernie Madoff» var første film ut under Filmpanelets lørdagsvisning. Oppmøtet var dog skuffende, ifølge Samfunnet-leder Pål Andreas Sætre.

Vil bli best i landet Filmer så nye at ingen har hørt om dem, dagsaktuelle tema, gnistrende debatter og inspirerende foredrag. Filmpanelet har som mål å bli landets debattkino.

Tekst: GINA RAANAAS TANDBERG og anette hjelle volden

dagsordenen for samfunnsdebatt, sier Sætre.

Nøye valgt tidspunkt

Sætre forteller at tidspunktet for filmvisningen ikke er tilfeldig. – Vi ønsker å tilby en unik kombinasjon av underholdning og spennende foredrag. Ved å legge arrangementet til lørdag ettermiddag vil vi unngå konkurranse, sier han. Selv om Filmpanelet kun vil foregå en gang i måneden utelukker ikke arrangørene utvidelse. – Vi har begrenset arrangementet til første lørdag i måneden i første omgang, men dersom det er stor oppslutning, er det ikke helt utenkelig å utvide arrangementet, hevder Eikenes.

Byens nyeste arena for film og debatt er et samarbeid mellom Studentersamfunnet, Bergen Inter nasjona le Film fest iva l (BIFF) og Bergen Filmklubb. Det er de to sistnevnte som står for utvalget av filmer, mens Samfunnet har ansvar for debatten. – Filmpanelet vil først og fremst legge vekt på samfunns- Splitter nye filmer kritiske og kunstneriske filmer. Promoteringen av arrangementet Men det er i prinsippet ikke noe i lokker med filmer som er så nye at i ngen ha r veien for å vise hørt om de. Det spillefilmer, så - Av over hundre kan være både lenge de er innen fordel og en h o l d s m e s s i g plasser, var det bare ulempe, ska l interessa nte, 30 stykker som møtte vi tro Kristian forklarer Geir opp Fyllingsnes, Eikenes, daglig Pål Andras Sætre, leder for Studentersamfunnet bookinganleder i BIFF. svarlig i Bergen For P å l A n d r e a s S æ t r e, l e d e r fo r Filmklubb. Studentersamfunnet, er det – Vi er avhengige av et tilviktig å påpeke at dette ikke er litsforhold med publikum, der de kan stole på at vi leverer det et filmforum. – Filmene skal sette temaet nyeste og mest aktuelle innen for diskusjonen. Filmene er helt filmbransjen. Det vil alltid være nye i Norge, og vi ønsker å sette en utfordring å trekke folk i

oppsta r tsfasen, in n røm mer – Vi vil forsøke å være enda Fyllingsnes, og legger til at mer aktuelle. Men det må nevnes at vi satser på et annet marked, Filmpanelet er åpent for alle: – Arrangementet har et visst nemlig Bergen, sier Fyllingsnes. studentfokus, men alle er vel- H i lde S a n dv i k , k u lt u rkommen. Vi håper å nå ut til både og debattredaktør i Bergens samfunnsengasjerte mennesker Tidende, tror salene kommer til å sprenges etterhvert. og filmelskere. Forventningene til lørdagen – Denne type kunstkritiske var forholdsvis høye, men Sætre prosjekter har en tendens til å s k ap e e n g ai n for me r te i sjement, som et te rk a nt av - Vi er avhengige igjen fører til arrangementet av et tillitsforhold n y e b e h o v, om e t s k u f- med publikum, der noe ma n for fende oppde kan stole på at vi eksempel så i møte. leverer det nyeste og Oslo, sier hun. – Av over Sandvik mener hundre plasser, mest aktuelle innen at man må ta var det bare 30 filmbransjen h ø yde for at s t yk ke r s om Kristian Fyllingsnes, bookingansvarlig Bergen Berge n er en møtte opp. Vi Filmklubb mindre by, og ser i ettertid at vi har vært for dårlige til å pro- at man i mindre målestokk vil motere arrangementet utad. Å kunne se den samme effekten. bygge opp et slikt konsept tar – Når folk opplever det som nok lengre tid enn forventet, attraktivt og relevant, vil de men vi håper på at det over tid ønske å være tilstede, noe som vil komme flere, sier Samfunnets vil fylle salene på sikt, sier Sandvik. leder.

Tilbud og etterspørsel

Målet med prosjektet er, ifølge Samfunnets nettside, å bli landets debattkino. – Så vidt jeg vet, har Oslo dokumentarkino vært landets eneste rene debattkino, sier Fylllingsnes. Filmpanelet ønsker å ta opp kampen ved å tilby en friskere opplevelse og å ta opp bråaktuelle temaer.

Eirik Steine Frivåg (22) IKT 1. Ja, forsåvidt, men jeg har ikke sett noen reklame for det. Men jeg ville nok ha gått på det. 2. Folk liker film, så hvorfor ikke.

Ane Hølland (21) Psykologi 1. Ja, det hadde vært interessant. 2. Det kommer an på filmen som blir vist.

Øystein Søra (31) Biologi 1. Nei, jeg er ikke interessert i film og sånt. 2. Ja, det tror jeg absolutt. Det er mange samfunnsengasjerte studenter i Bergen.

FILMPANELET • Filmpanelet er et samarbeid mellom Bergen Filmklubb, Bergen Internasjonale Filmfestival og Studentersamfunnet. • Arrangementet foregår første lørdag i måneden, fra klokken 15-18 på Kvarteret. • Det blir vist en ny og samfunnsaktuell film, etterfulgt av foredrag og debatt. • Arrangementet er åpent for alle.

Anne-Marie Johansen (21) Førskoleutdanning 1. Nei, helt ærlig så er jeg ikke interessert i det. 2. Ja, det er sikkert noen som er interessert. Det er jo både og.

9. februar 2011

STUDVEST

ANMELDELSER

Prisen for popen CD rock John Olav Nilsen & Gjengen «Det nærmeste du kommer» (VME/Voices of wonder)

A B C D E F

melankoli mot et hardslående refreng, «Det Har Aldri Føltes Mere Riktig Å Ta Feil» er en sår ballade forkledd i undertrykt dansbarhet. I «Sangen om den røde rubin» er Ask Burlefot på fest, en gjest synger ved pianoet. Agnar Mykle skriver: «Det kom over ham et voldsomt hat mot sangere, syngende menn, amatørsangere som trodde de var noe; det slo ham plutselig, som en dyp videnskapelig sannhet, at halvgode sangere er de dummeste menn på jord; en mann må være massiv idiot for å kunne sitte sånn og skrike, og tro at han forlyster noen andre enn seg selv og sin høne av en forlovede.» Og John Olav Nilsen er jo ingen sølvgutt, akkurat, men så er heller ikke dét interessant: For ingen andre kan synge disse sangene. Autentisiteten i brosteinspoesien tangerer Joachim Nielsen. Og sannelig mytologiserer han seg selv også, på platens siste spor, brakavslutningen «Eg skal leve lenger», akkompagnert av blåsere signert Lars Horntveth fra Jaga Jazzist: «Eg vet at eg skal leve lenger / lenger enn kroppene våre / eg vet at eg skal leve lenger / lenger enn kroppen min». Vi dør alle, sakte; det gjelder å leve imens. THOMAS COOK Foto: JIN SIGVE MÆLAND

Noen ting ankrer opp i din hukommelse, og musi k k k a n ibla nt t a deg tilbake til forbigåtte gårsdager. Coldplays «X&Y» – kjøpt i en platebutikk på Gibraltar – er for meg sommeren vi kjørte gjennom det andalusiske landskap. John Olav Nilsen & Gjengens kritikerroste debutalbum «For Sant Til Å Være Godt» var lydsporet til den høsten vi kjørte rundt i en stor varebil, vi leverte noe, hentet noe annet, mens albumet gikk på repeat i bilens cd-spiller. Denne platen overgår likevel ikke den ovennevnte debuten. Uttrykket er blitt polert (det skrangles imidlertid ennå, som i høydepunktet «Svarte sko»), her er spor av stadionrock, vi hører afrikanske hint, ikke ulikt band som Vampire Weekend, som parafraseres i Kim Hiorthøys omslagsfoto. Men om noe slett ikke fester seg, finnes her også soleklare høydepunkter: I «To hestehoder» kontrasteres de lavmælte verselinjenes

Nedstemt oppsig, oppstemt støy CD indierock Akron/Family «S/T II: The Cosmic Birth And Journey of Shinju TNT» (Dead Oceans/Tuba)

Jeg setter på Akron/Family sitt ferske album «S/T II: The Cosmic Birth And Journey of Shinju TNT» og blir slått i bakken: «Hva faen? Hvorfor har ikke noen fortalt meg om dette bandet tidligere? Hvorfor har jeg ikke hørt på dette før?» Fortvilelse. Følelsen av å ha gått glipp av alt. Men følelsen går heldigvis

fort over i følelsen av velbehag. Nytelse. For kjære alle sammen: dette er jo helt eksemplarisk bra. Med fare for å ligne på min far (ikke at han er den siste jeg vil ligne på), som litt for ofte er litt for rask til å konkludere med at dagens musikk bare er en blek kopi av fordums store helter, soundtracket til hans ungdom: «Du hører jo at dette er en kopi av Stones! Aiaiai, disse gutta har hatt fedre som har spilt Steely Dan for dem.» Det er likevel fristende å på samme måte ramse opp referansene som dukker opp når jeg hører denne Brooklyn-trioen: Fleet Foxes, Yeasayer, Animal Collective, Deerhunter, Band

of Horses – det er der, alt sammen. Det likner på alt sammen, men noe er likevel annerledes. Fra den nydelige, nedstemte indieperlen «Island» til popstøylåta «So It Goes» med sine vrengte gitarer og klokkeklare koring. Fra folk og oppstemt world indie på krakilske «Another Sky» til organiske trommer og elektronisk fyrverkeri på mektige «Light Emerges». Fra den energiske lo-fi-støyen på «Say What You Want To» tas alt ned minst ti hakk på meditative «Fuji II». I løpet av de 13 sporene kastes lytteren frem og tilbake mellom popstøy, indiefolk og postrock – og Akron/Family lander alltid på beina.

Og når ny musikk slår beina under meg, pleier liksom alltid årstiden å klistre seg fast til plata og regelrett bli en del av den. Akron/Family er for meg dermed overgangen mellom vinter og vår: Is som smelter, dråper som faller, spirer som kjemper seg gjennom våt asfalt. For det er sånn denne plata høres ut: Vakker. Brutal. Avkledd. YNGVILD GOTAAS TORVIK

STUDVEST

9. februar 2011

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

CD elektronika James Blake «James Blake» (Atlas/Universal)

Etter tre kritikarroste EP-ar – som kollektivt sett står attende som noko av det beste fra plateåret 2010 – er det med høgt akkumulerte forventingar at den popelektroniske wunderkinden James Blake no debuterer med sin første fullengdar. Blake står på mange måtar i spissen for ein ny generasjon musikarar, med utspring i London si undergrunnsscene, inspirert av både dubstep, soul og r&b. «James Blake» er ei symbiose av alt dette. Hypen James Blake er nesten umogleg å komme utanom. 22-åringen har mottatt nær unison hyllest for sin eksperimentelle dubstep. Særleg gjeld dette albumet sin førstesingel – den nydelige Feist–coveren «Limit To Your Love» – som på ein særeigen måte klarer å kombinere ein konvensjonell pianomelodi med dubstepelement. Og det heile lyd duvande deilig. Det mest oppsiktsvekkande med denne coverversjonen var James Blake sin vokal. Mannen viser at han er velsigna med ei fantastisk stemme. Alt dette gjorde at forhåpningane mine var store. Likevel, ved dei første gjennomlyttingane var eg svært ambivalent, eg klarte liksom ikkje heilt å gripe låtane, og var, når sant skal seiast, litt skuffa. Bleik Blake, tenkte eg, det var ikkje heilt dette eg hadde venta meg, jamfør dei føregåande utgjevingane. I så måte er dette albumet eit godt døme på at ting ofte tar tid, og at den umiddelbare kjensla ikkje nødvendigvis stemmer med heilheitsinntrykket til slutt. For sjølv om det James Blake gjer kanskje ikkje er så unikt som mange vil ha det til, er det ingen som gjer det betre enn han kva originalitet og evner angår. Albumet vekslar mellom tidvise dubstep-rytmer, popsensibel vokal og akustisk instrumenttraktering. Høyr berre på ei låt som «Wilhelm Scream», som går frå det rolige, til ein nærast Wall Of Sound– aktig affære. Vakkert. I det heile kjennest det substansielt å lytte til James Blake; som at dette er noko viktig. Det seier noko om det enorme potensialet til 22-åringen. Sjå ikkje vekk frå at James Blake blir ein av dei store når plateåret skal oppsummerast. SONDRE ÅKERVIK

Disciplinert retur CD indierock The Disciplines «Virgins Of Menace» (VME/Voices Of Wonder)

To år etter debutalbumet «Smoking Kills» er The Disciplines endelig ute med det vanskelige andrealbumet. Skjønt, for Ken Stringfellow, kjent for bidrag til verdensband som The Posies og R.E.M., er

ikke dette noe annet enn en ny plate i en rekke av mange. Nerver og begynnervansker er derfor fraværende når tittelsporet «Virgins Of Menace» setter tonen for det resterende. Her er det full sats fra første musikalske fraspark. Året uten utgivelser har ikke gjort noen stor forskjell - det er fortsatt energiske gitarriff med en like direkte vokal. Man aner at inspirasjon er hentet fra over grensen hos söta brors store punkrockeksportvare, The Hives. Dette er i hvert fall et album Randy Fitzsimmons kunne vært bekjent av, enda Disciplines ikke er like gjennomført aggressive i sitt uttrykk som sin svenske motsats. Til eksempel glir melodiøse «Kill The Killjoy» over i rolig high school-rockpop à la 90-tallet. Det kan kanskje bli litt synonymt sangene glir over i hverandre i en rad av indieinspirerte rockesanger i en æra hvor alt som er indieinspirert gjerne automatisk blir erklært som bra. Og bra nok er det jo. Det savnes imidlertid noe som får en til å reise seg fra sofaen og legge luftgitaren til side for en stakket stund. Utradisjonelle «Fate’s A Strong Bitch» og den flotte, avsluttende «AD/HD» er unntak som bekrefter regelen. Allsangfaktor finnes mer i «Emily» (verdig singelkandidat) og «The War’s Not Over!!!» (gladsang), og kommersielt topper det seg midtveis. Mot slutten virker det som man vil bli ferdig: «Everything Forever (Pig Wars)» og «Strange One» glir over i hverandre før man ironisk rekker et verdig punktum med en sang om å slite med konsentrasjonen. Det svinger, dette. Ken Stringfellow kan synge, resten kan spille. Men til å være et av de nye, spennende norske indiebandene hadde man kanskje ventet seg enda mer. Med andrealbumet har de egentlig skapt nye, større forventninger til et endelig gjennombrudd på det tredje. KJETIL AKSNES

Elektroniske ambivalenser CD elektronika Chitty Chitty Bang Gang «Kids Love The Untz Untz» (Bolibompa Records)

«We will make you move your feet and dance to the beat», proklamerer den svensk–norske gruppa Chitty Chitty Bang Gang (CCBG) på sin MySpace-profil – en oppgave en ikke kan ta lett på og som skaper forventninger. Klar til å legge verden for sine danseføtter med elektroniske toner som, ifølge NRK Urørt, er «uimotståelig til både hjemmebruk og på dansegulvet», gir gruppa ut sitt debutalbum 7. februar – men om kidsa vil elske the untz untz med det første, er usikkert. «Kids Love The Untz Untz» er nemlig en musikalsk berg–og–dalbane fra begynnelse til slutt. Fra en meget fengende åpningslåt i «We’re Gonna Make it / We’re Naked», som ikke skal ha noen problemer med å få lytterne til å ta frem dansestegene, til en litt treg, low-fi avslutning

av skiva med sistenummeret «This Is a Scene». Mellom disse to kontrastfylte låtene melder en følelse av ambivalens seg. På den ene siden av denne følelsen serveres det friske, lette og spennende elektronika–poplåter, noen av dem («Beat» og «Fisherman’s Wharf») med definitivt hitpotensiale. Disse låtene får sine motparter i nummer som «Sweet Sensation» og «Belts Hold You Back», og dansefoten får her tid til å hvile. Ved disse og et par andre låter blir det dessverre mer chitty chitty poff og ikke så mye bang! Men selv om det fyres med litt løskrutt her og der fra denne familiebedriften (et samboerpar, et ektepar i tillegg til et brødrepar) smeller de òg til med herlige, skjeve trommerytmer, gjennomtrengende synther og gode vokalprestasjoner – med ekstra trykk på navnet Ingrid Smedstad, som forfører ørene på nevnte «Beat». En ting er nok sikkert, og det er at CCBG vel aldri blir kjent for sine poetiske kunster («Filled my head with beer, whiskey and a cheer from all my jolly friends»), men det er vel heller ikke episk lyrikk som driver denne sjangeren fremover. Untz untz! ERIK LøNNE

Små gleder SCENE teater a smith «All that is solid melts into air» BIT Teatergarasjen

Publikum sitter helt stille og venter. Vi skal meditere forsiktig over tilværelsen. Performancekunstneren, hvis egentlige navn er Andy Smith, kommer gående over det svarte gulvet. En eneste stol, en stor ragget mann og en flaske vann er hva som møter oss. Han setter seg med et smil om munnen: «Følg meg». a smith forteller om hans evne til å glede seg over de små tingene som er til. Den daglige koppen med te. Frokosten. At det regner, eller at han kan sove så lenge han vil. Sånn fortsetter han, å fortelle om hverdagens små gleder. De gledene som gjør de vanskelige dagene ikke fullt så vanskelige. «Følg meg». Salen blir bedt om å være helt stille. Et virkemiddel som ikke krever noe, av noen. «Vi skal sammen forandre verden», sier a smith. Den eldre mannen på raden foran meg ser uvel ut. Snur seg halvt til side, for å se på oss andre, men uten å egentlig se skikkelig etter. Mannen på scenen retter på brillene mens han skuer utover de fremmøtte. Han bruker stillhet som et bevisst virkemiddel. «Følg meg». Tar man profetien ned på individnivå (noe som helt opplagt er målet for kunstneren), vil man skjønne at det er vår egen verden vi blir oppfordret til å redde. Om mulig gjøre bedre. Altså de små tingene vi kan gjøre på dagsorden. «Snakk med flere mennesker på bussen», oppfordrer han. Den ne forsi k t ige med ita sjonen sammen med a smith var over på en halv time. Mannen på raden foran meg som tidligere hadde sett noe uvel ut, kunne

fortelle meg at han følte det som at han holdt på å bli kvalt av sjokoladen han spiste, men hvorpå han ikke fikk seg til å gå ut under forestillingen. Av respekt for publikum og for a smith. Det gikk fint. Gikk gjorde også a smith. «Følg meg», oppfordret han. Alle ble sittende. THOMAS GEORG NORDAL

Kongelig underholdning

Når man tenker på taler under andre verFILM drama «The King’s Speechr» Regi: Tom Hooper

denskrig, er det ofte Adolf Hitler som kommer til sinn. Si hva du vil om politikken hans, men en engasjerende public speaker, det var han! Så også Mussolini, Churchill, Chamberlain, Roosevelt og Stalin. «The King’s Speech» er historien om hvordan en annen viktig stemme under andre verdenskrig ble til – Kong George VIs. Vi er i England i 1930-årene. Bertie, som den kommende kongen kalles av den nære familien, stammer. Med den teknologiske nyvinningen radio får kongen plutselig ansvar for å snakke direkte til folket, i stedet for, som gamlekongen sier: «å se respektabel ut i uniform og unngå å falle av hesten», som frem til da har vært en konges forhold til sine undersåtter. Dette er et stort problem, fordi en leder av folket nå må ha store oratoriske evner, noe Bertie ganske enkelt ikke har. Han har søkt hjelp hos flere spesialister, men ikke funnet noen som kan hjelpe. Før han møter Lionel Logue. Sammen skaper de en konges stemme. Veien fra en nervøs, lettsint og skamfull mann til rollen som konge og inspirator for et Storbritannia under andre verdenskrig, er en interessant historie, og regissør Tom Hooper har virkelig, gjennom et utsøkt manus fra David Seidler, skapt liv og engasjement i denne filmen. Den inneholder en varme og en typisk underfundig britisk humor som på fabelaktig vis beskriver hvem mannen George VI var. Hovedrolleinnehaver Colin Firth gjør en fantastisk jobb i en utfordrende rolle som Kong George VI, og samspillet mellom ham og logopeden Lionel Logue, spilt av Geoffrey Rush, er det som gjør «The King’s Speech» til en virkelig severdig film. Vi får et glimt inn i et merkelig vennskap mellom to menn som er på hver sin side av den sosiale skalaen, en kommende konge og en australsk immigrant. Sammen med et skuespillergalleri hentet fra øverste hylle, gjør de «The King’s Speech» til en utrolig fin film. TORE FRIESTAD

Foto: PRESSE

Wonderboy

Foto: Øyvind Hjelmen

t t a b a r % 0 5 il t n In mandag – torsdag!

Studenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag – torsdag.

w w w. k yst bussen. no

Siste saker fra Norske talenter Video

Tv 2 sitt underholdningsprogram Norske Talenter holder for tiden audition i Bergen.

Focus på Garage Bilder

Det nederlandske 70-tallsbandet Focus spilte på Garage 29. februar.

Bilder

Finansminister Sigbjørn Johnsen på NHH Sigbjørn Johnsen holdt foredrag om «Generasjonskontrakten» i aulaen på NHH første februar.

STUDVEST

9. februar 2011

Apropos.

BAKSNAKK Selvskadingstrend fester grepet Mandag kveld inntok en gruppe etiopiere Oslo domkirke og igangsatte en sultestreik. Nå har blant andre narkomane, gatemusikanter og Morten Harket kastet seg på bølgen. Etiopiere blir ansett som trendsettere i aksjonistmiljøet, og

andre aktivister har nå begynt å okkupere bygninger og satt igang flere former for selvskading. Rusavhengige narkomane med avhengighetsproblemer og uhemmet trang til å bruke narkotiske stoffer plukket raskt opp trenden og oppholder seg for øyeblikket i flere av Universitetet i Bergens (UiB) lokaler på Høyden. Der har de begynt å påføre seg selv ryggskader ved å stjele så mye tungt datautstyr som mulig. – Vi er lei av at CIA, KGB, PST, og MI6 overvåker oss, mann. Jeg ble neddopet og bortført i forrige uke, og da jeg våknet kjente jeg en chip inne i hjernen min. Det er derfor jeg har på meg denne aluminiumsfolie-hatten, sånn at de ikke skal høre hva jeg tenker, sier aksjonsleder Klaus Johnny Flettevik, idet han løfter en pc-skjerm med strake ben.

Feliz Navidad

Øst-europeiske gatemusikanter har inntatt byens gatehjørner i protest mot sure tryner. De tar en indre vri på selvskadingen og forsøker å påføre seg selv psykiske lidelser. – Hvis ikke folk begynner å bli hyggelige mot oss kommer vi til å spille «Fugledansen» og «Feliz navidad» på repeat til vi blir innlagt på psykiatrisk avdeling, sier Mihai Ceauşescu, en rumensk trekkspillspiller som sitter lenket fast utenfor 7-Eleven.

Noen kvartaler sørover har emokids okkupert Den blå stein. De protesterer mot at livet er for kjipt, og klorer seg selv litt i armen. Ingen bryr seg nevneverdig om det.

Sex og fyll

Studentlisten sa i forrige uke at det er for mye sex og fyll i fadderuka. Etter å ha blitt hengt ut som pripne festbremskristne har de nå satt seg fore å påvise skadevirkningene av for mye sex og fyll. – Vi følger etiopiernes eksempel, og har okkupert Egget på Studentsenteret. Her skal vi pule og skamdrikke en hel uke, så studentene ser hvor farlig det er, sier Tine MILFeldt, Studentparlamentsleder ved UiB. Flere tilskuere har samlet seg i salen.

– Ønsker mer mindre mest

Nå prøver også flere kjendiser å nå frem med sine budskap på denne måten. På taket til Operaen i Oslo står en avdanket a-ha-vokalist Morten Harket. Han forsøker å skade sitt image ved å snakke forståelig uten å få det til. Ingen vet hva han protesterer mot. – Dette er helt uakseptabelt! Har det noensinne faktisk i det hele tatt vært noen i nærheten av å beslutte å bruke som å gå og ville gjøre ser mer ut som? Nei, det tror jeg ikke, sier en tydelig sint Harket.

Følg Studvest på:

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Mira Craig venter barn, melder VG. – Endelig har hun en støtdemper når hun skal stagedive.

studvest.no

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Anders Jakobsen anders.jakobsen@studvest.no Telefon: 45 63 37 00 Trykk Mediatrykk Nyhetsredaktør Gerd Margrete Tjeldflåt gerd.tjeldflaat@studvest.no Telefon: 41 16 33 54

Kulturredaktør

Annonser

Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:41 51 68 63

Amund Engelsen Telefon 99 15 61 33 annonse@studvest.no

Fotoredaktør

Grafisk utforming

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 95 70 40 81

Bernt Humberset Hagen

Annfrid Jensen Fotojournalister Ida Andersen Øyvind Sundfør Stokke-Zahl

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 93 40 77 73 Daglig leder Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 99 45 59 04

Hedvig Elisabeth Andersland Turi Reiten Finserås Bjørnhild Vigerust

Jarle Hovda Moe Anders Helgerud Jin Sigve Mæland Linn Helmich Pedersen

Khiem Tran

Maria Bjørnsen Bokneberg

Bolormaa Algaa

Bendikte Pettersen

Illustratører Nora Hjelmbrekke

Ida Helen Skogstad Hanne Kristin Lie

Christer M.L. Bendixen

Nyhetsjournalister

Linn Jeanette Fylkesnes

Ole Jakob Skåtun

Kamilla Andersen

Nils Henrik Nilsen

Nina Bergheim Dahl

Hilde Mortensen Sandvær

Inger Marie Lien

Sondre Åkervik

Lindis Åse

Guro Holm Bergesen

Sofie Svanes Flem

Ole Magnus Mostad

Vilde Grimelid Oppedal

Anette Hjelle Volden

Yvonne Røysted

Thomas Georg Nordal

Bjørnhild Vigerust

Yngvild Gotaas Torvik

Jonas Finnanger

Erik Lønne

Ida Sekanina

Nora Kristina Eide

Jo Ulrik Lien

Gina Raanaas Tandberg

Gerhard Flaaten

Kjetil Aksnes

Chris Ronald Hermansen

Marthe Nøklebye Dehli

Kulturjournalister Thomas Cook Astrid Hauge Rambøl Kristoffer Antonio Skinlo Lisa Maria Breistein Sølvberg

Neslihan Cin

Tanker tenkt en søndags aften Jeg kunne tenkt meg fri i en uke. Hvor jeg kunne være våken om natta. For da er alt så stille. Følelsen av å være alene blir så mye sterkere. Som jeg og mine venner gjorde mye av på denne tiden i fjor. Vi brukte stillaset på museet til å ta oss på byens tak. Vi hadde med oss vårt mobile musikkanlegg, noen kalde pils, tjukke jakker og en tynn, ferdigrullet. Sånn satt vi, lo, skuet, utover og innover, drømmende. Jeg tenkte på når mor lærte meg om tulipaner. De holder seg visstnok best hvis du tar et par teskjeer med potetmel i et glass vann, lar de stå sånn noen timer, før du setter dem i sine respektive vaser. Har vår moralske sans en darwinistisk opprinnelse? Dette var noe jeg leste om, så naturligvis gjorde jeg mine tanker rundt spørsmålet. Det ledet meg inn på Gud, som igjen ledet meg inn på farmor. En herlig dame. I Syvde er hun kjent for sine fantastiske lefser. Hun er svært overtroisk. Det viser seg at farmor bare baker lefser i «voksende måne». Tenk dét. Kunne ønske jeg begynte med ishockey når jeg var liten. Eller turn. Hadde vært sjefs. Jeg skulle blitt sykt god. Kombinasjonen av turn og hockey må være den ultimate moderne krigers oppskrift. Jeg vil skrive som Turéll, tenkte jeg. Jeg vil leve som Walden. Jeg vil dyrke hans enkle liv. I skogen. Primitivt. Samtidig rikt. En annen som fascinerer meg er «Lille Tre». Gutten hvis bestefar var indianer. Han lærte alt om skogen og dens liv. Skildringene i boken husket jeg luktet av mose. Jeg vil reise mer, tenkte jeg. I sommer skal jeg atter en gang gå med lett bagasje gjennom noen av Europas fineste gater. Ung hvitvin. Gode sko skal ta meg dit jeg vil. Toget skal frakte meg gjennom natten. Frokost i en ny by. Lange kvelder. Nye lukter. Sval vind mot solbrune ben. Hvor mye jeg savner deg min lille venn, tenkte jeg. Du inderlige varme, myke mennesket mitt. Hele meg er omsvøpt av tanken på deg. Sånn overlever jeg, en liten vår. Burde begynne dagen, tenkte jeg. Den har jo begynt. Jeg ringer den kinesiske restauranten ved siden av. Mest fordi det er fint å kunne gå ti meter bortover gaten, så inn på restauranten. Nest fordi jeg er sulten. Vi dør så sakte at vi tror vi lever. Jeg skriver det.

ONSDAG: LØRDAG:

FILMKLUBB: USF Cinemateket, ons (9.2.) 1800.

Crimson Gold

Salem, 2000.

The Real Group

Nøsteboden, 2000.

Novelty Sounds

The Last Hurrah Madam Felles Nystemte Landmark, 2100.

SAMFUNNET:

Kvarteret, til 13.3.

Palmyrena

Haakon Sheteligs plass 10, til 28.2.

Stories, in Between

NM Brass

Grieghallen, fre og lør fra 1030.

Nord/sør-seminar Kvarteret, man 1900.

Sex og religion – lovlig og forbudt kjærlighet

The Age of Uncertainty

Studentsenteret – Egget, ons (16.2.) og tors 1000. Climate change, water systems and social development

EILEN JEWELL

“T-SHIRT”

“IMPOSSIBLE”

“PERFECT NIGHTMARE”

ONSDAG 23. MARS KL 21.00

USF VERFTET

BIG BANG

USF VERFTET TORSDAG 10. FEBRUAR KL 21.00

SHONTELLE

LØRDAG 12. FEBRUAR KL 20.00

THESALEMREAL GROUP KONFERANSESENTER

I LJUSET AV

CORNELIS

HANS-ERIK DYVIK HUSBY

JACK VREESWIJK M.FL

GRIEGHALLEN SØNDAG 27. FEBRUAR KL 20.00

MELD DEG PÅ NYHETSBREV FOR INFORMASJON OM FLERE KONSERTER OG SISTE NYTT!

MADAM FELLE ONSDAG 16. FEBRUAR KL 21.00

BERGENHUS FESTNING – PLENEN FREDAG 19. AUGUST KL 19.30

& GJENGEN MED GJESTER

JOHN OLAV NILSEN

9. februar - 16. februar 2011

Norges Kreative Fagskole stiller ut

TID

arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UiB

Arven etter Nansen

ANNET: Urban Jungle

Boklansering

GEP vårkonferanse

Kari Smith og Marit Ulvik: Veiledning av nye lærere, nasjonale og internasjonale perspektiver

Studia, tors 1500.

Bokdiskusjon

Jan Ove Ekeberg: I sverdets tid

Dyveke vinkjeller, ons (9.2.) 1900.

Metro, ons 2200.

Think Twice

Pachas Nightclub, ons 2100.

Salsa Night

Calibar, ons 2030.

Timba Night

Filmverksted

Vitalitetssenteret, ons 1800.

Nordnes bydelshus, ons 1730.

Bergen brettspillklubb

Garage, tirs 2000.

Wineyard

Bergen Museum, til 21.12.

Fragment fra fortida

Bryggens Museum, til 14.5.

Bergen Kunsthall, til 27.3.

Cerith Wyn Evans

En hvit aften Kvarteret, ons (16.2.) 1915. Bjørn Johnsson – vinkelner og eier Pergola Mat & Vinbar

SCENE: Stand Up Bergen

Rick’s, ons (9.2.) 2000. Andy Taffs, Jon Hægland, Henrik Overaa Bjørnsson, Ole Soo, Anders McAuley

Stand Up Bergen Rick’s, fre 2000.

Andy Taffs, Jon Hægland, Henrik Overaa Bjørnsson, Ole Soo, Anders McAuley

All you need is love?

Kafé Knøderen, man 2000.

Skjønnheten og husdyret Logen Teater, til 12.2.

Knock Out

Logen Teater, til 24.2.

Blå jakt

DNS, til 12.3.

Et bedre sted DNS, til 18.3.

Ylvis 4 Ole Bull Scene, til 19.3.

Peder Påske DNS, til 26.3.

UTSTILLING:

NHH – Dag Cowards aud., tors 1600. Pygmalion, til 13.2.

Øivind Holm Kvarteret, tors 1800.

«Hvordan trygge den nordiske modellen og velferdssamfunnet etter 2020?» med Erna Solberg, Dag Terje Andersen, Frank Aarebrot

Made By Me

Vlata Horvat No. 5, til 20.2.

Temakveld med Espen Stueland

Oljeepilogen

Leif Ove Larsen – førsteamanuensis Institutt for informasjons- og medievitenskap UiB

Kvarteret, ons (9.2.) 1915.

Klar for en klassiker?

Kvarteret, ons (16.2.) 2000.

Filmen jeg ikke prater om lenger

USF Cinemateket, ons (16.2.) 2000.

Le Mépris

USF Cinemateket, tirs 2000, ons (16.2.) 1800.

Til siste åndedrag

Kvarteret, fre 1700.

Gimme Shelter

USF Cinemateket, tors 2115, søn 1800.

Weekend

USF Cinemateket, tors 1800, søn 2000.

Gudfaren

Kvarteret, ons (9.2.) 2000.

Hvem er redd for Virginia Woolf?

Outsiderbanden

Madam Felle, 2100. USF Cinemateket, ons (9.2.) 2000, tirs 1800.

BalkaNatt Hulen, 2100.

Café Sanaa, 2100.

Sanjally Jobarteh, Sankung Jobareth

TORSDAG: Kvarteret, 2100.

Cajun Gumbo

SØNDAG: MANDAG:

TIRSDAG:

S12, til 20.2.

Kvarteret, lør 1915.

Press play – kunsten i dataspill

Johnny Haglund – frilansfotograf og adventurejournalist

Stiftelsen 3.14, til 6.3.

Len Lye

Skrivekunstakademiet, tors 1900.

Hallvard Bakke – tidl. statsråd Ap, Ådne Cappelen – økonom SSB, Kjell Erik Lommelund – professor Institutt for økonomi UiB, Tor Steig – sjefsøkonom NHO

Debattskolen: Kronikkurs Kvarteret, fre 1915.

ONSDAG:

I skuggen av olja

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 20.2.

Madam Felle, 2100.

Kvartertet, tirs 1915.

Hope Lake

Bernhoft

Hordaland Kunstsenter, til 12.3.

Hilde Sandvik - kultur- og debattredaktør BT

USF Verftet, 2100.

Tore Grønlie – professor Jan Heiret, førsteamanuensis ved Institutt for

Lydgalleriet, til 26.2.

Silje Nes

Haglund eksponert

Garage, 2200.

Eilen Jewell

Ingen konserter denne dagen

Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, Yngve Moe, Thomas Dahl

Logen Bar, 2100.

Voksne Herrers Orkester

Ingen konserter denne dagen

Scruffy Murphy’s, 2300.

Glade Rosenkrantz, 2200.

Strilebandet

Garage, 2100.

The Paradise Garage

Helhus

Grieghallen, 1930. Alexander von Mehren, Ine & Peder, Dakari, Aristillus, Spøkelsestimen

Bergen Filharmoniske Orkester Bierstube med Lungegaarden Tyrolerorkester Kvarteret, 2000.

Elly Marvellous – release Nobel Bopel, 2000.

William Hut Madam Felle, 2100.

Torsdagsrock Hulen, 2100. Gulkins, The Essential Ether, Curly Tankard

Donkey Monkey USF Verftet, 2100.

Thelma & Clyde Landmark, 2100.

Shontelle USF Verftet, 2100.

FREDAG: Lucky Dragons Landmark, 2100.

Susanna and the Magical Orchestra Hulen, 2100.

Bloody Beach – release Garage, 2100.

Dig Deeper - release, Tim Tygg Kvarteret, 2100.

Needlepoint USF Verftet, 2200.

Strilebandet

Glade Rosenkrantz, 2200.

Fordrekord Kosmo, 2230.

Cajun Gumbo

Scruffy Murphy’s, 2300.

artgarden

BERGENHUS FESTNING – PLENEN

& Kjukken

SØNDAG 31. JULI KL 20.00

gjester

Pogo Pops

Kim Larsen

PLENEN LØRDAG 6. AUGUST 2011 KL 19.30

BJØRN EIDSVÅG BO KASPERS ORKESTER

BTkortet

BERGEN LIVE PARTNER

PLENEN TORSDAG 18. AUGUST KL 19.00

BILLETTER

BILLETTER PÅ BERGENLIVE.NO BILLETTSERVICE 81533133, POSTEN GRIEGHALLEN 55216150, NARVESEN 7-ELEVEN, APOLLON 55315943 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901