Studvest 2010 20

Bl

Anmeldelse

Kultur

sahg

AKVARIEt

– Ideologi, ikke vitenskap

God gammeldags hardrock

50 år av og for folket

SIDE 3

SIDE 24

SIDE 20

!

Kommentar KENNETH NODELAND

magasin

Slaktar eige studium

Klubbkultur – før og no Foto: PRIVAT

• Studentar rettar krass kritikk mot utviklingsstudiar ved Universitetet i Bergen. Dei føler seg som kasteballar mellom ulike institutt.

t es dv tu 26 i S de ed si i m se

STUDVEST

Onsdag 1. SEPTEMBER 2010 Nr. 20, årgang 66 Uke 35 www.studvest.no

• – Det var aldri planen at studentopplegget skulle ha nokon klar raud tråd, seier professor i programutvalet.

NYHET

side 7

Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

Slik blir kulturhøsten Fristende værstudier 23 av 30 nye meteorologiog oseanografistudenter er ­jenter. Prosjektleder mener Siri Kalvig har inspirert dem.

side 4-5

Gode. Varierte. Aktuelle. Svært tiltalende. Dette er bare noen av beskrivelsene som brukes av eksperter som har sett på høstens program fra kulturarrangørene i Bergen. Blant dem som kommer til byen er Hurra Torpedo, Kvelertak og Bjørn Berge. Men Bergen Filmklubb venter ennå på fungerende lokale. side 22-23

Foto: IDA ANDERSEN

STUDVEST: ARKIVFOTO

kultur

PIRATEN GIKK I VANNET

Dette flotte sjørøverfartøyet var en av mange deltakere da «Ta sjansen» ble arrangert på Bryggen.

side 21

2

1. september 2010

STUDVEST

65 år

1945 - 2010

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter ved ­lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen.

STUDVEST

Ansvarlig redaktør: Kenneth Nodeland

Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 8500, og blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar.

Nyhetsredaktør: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Fotoredaktør: Emil Weatherhead Breistein

Kulturredaktør: Tore Friestad

Leder.

Synspunkt. Debatten om Hardanger har gått fra lokalt opprør til nasjonal krig.

Utvikling i feil retning

Haraball i Hardanger

I Studvest denne uken kan du lese om • at studentene på bachelorgrad i utviklingsstudier kritiserer sitt eget fag. De mener ganske enkelt at det ikke egentlig eksisterer som en bachelorgrad, men at det er et årsstudium i utviklingsstudier med to år i lite relevante fag slengt på.

I vårt globaliserte samfunn er det nød• vendig med dem som klarer å se hele bil-

det hvis de skal kunne, som UiB på sine nett­sider lover, «jobbe i norske og internasjonale organisasjoner og offentlige etater som arbeider med bistand og utvikling». Men da må disse ha en utdannelse som kan brukes til dette.

Når studenter ved faget uttaler til • Studvest at de «føler seg lurt», er dette et

klart tegn på at UiB ikke har gjort en god nok jobb, enten i å informere om at faget faktisk ikke er det det utgir seg for å være, eller å legge opp bachelorgraden slik at den tar for seg utviklingsrelaterte spørsmål gjennom hele løpet. I dag involverer utviklingsstudier hele fire forskjellige institutt. Da er det kanskje naturlig at ingen av disse føler et spesiell ansvar for å sikre en god bachelorgrad for dette studiet.

I teorien er det selvsagt lettere for uni• versitetet å sende studentene på andre-

året videre til allerede aktive fag som befinner seg noenlunde i samme krets som utviklingsstudier, som geografi, samfunnsøkonomi og sosialantropologi. For studentene som faktisk vil utdanne seg innen utviklingsstudier, blir likevel avstanden fra teori til virkelighet altfor lang. Tverrfaglighet er vel og bra, men enhver tverrfaglig utdannelse bør ha grobunn i et fag mens den henter inn impulser fra andre studieretninger, i stedet for å gå over til totalt annerledes studier. Professor Thorvald Gran mener at de 90 studiepoengene med spesialisering i et annet fag skal brukes slik at man ser utviklingsstudier i lys av dette. Å gi studentene komplett ansvar for å bruke en utdannelse til noe helt annet, virker ikke som et godt planlagt studieløp. Det virker som den billigste løsningen.

ASTRID HAUGE RAMBøL Kulturjournalist

I hele sommer har debatten rundt mastene i Hardanger rast i landets aviser. Det er ikke utenkelig at avisene har vært så gavmilde med spalteplass nettopp fordi debatten har herjet i agurksesongen, men Hardanger-folket har klart noe meget imponerende. De har klart å skape et bilde av at mastene som skal settes opp i Hardanger er ekstreme og ute av denne verden. «Monstermaster». I vårt langstrakte land har vi allerede 30 000 slike master, mellom Sima og Samnanger er det snakk om 270. Nasjonalromantikkens «Brudeferd i Hardanger» er blitt herjet med. Idyllen er ødelagt av høyspentmaster i sjøkanten, ledninger i hytt og pine og gule skilt med «høyspenning livsfare». De har klart å gjøre likningen «master + Hardanger = nasjonalt forfall» gjeldende. Regjeringens vedtak høres, etter hvert som regnestykket synker inn, helt utrolig og horribelt ut.

Motstanderne har fått oss til å tro at ledninger og master skal sprette opp langs hele den turisttrafikkerte Hardangerfjorden. Sannheten om at ledningen på ett punkt krysser en sidefjord av Hardangerfjorden har ikke blitt tydeliggjort. Debatten om Hardanger har klart å vekke og engasjere folk fra store deler av landet, og folk som lenge har holdt seg passive, har etter hvert som debatten har eskalert fremmet sine sterke meninger: PR-mannen Hans Geelmuyden og artist Herborg Kråkevik har raslet med lenkene.

Tanken på moreller og brudeferd vinner «Bevar Hardanger», sier mastmotstanderne, som om en gedigen bulldoser står klar til å rasere fjord og fjell, og gjøre hele Norges yndige frukthage om til en gravplass. Litt lenger nord, på Sunnmøre, sitter ordførerne og fortviler over planlagte kraftlinjer. De har ingen brudeferder eller andre nasjonalromantiske ess i ermet. Media er ikke interessert. Uansett hvor stolte de er

av disse «Sunnmørsalpane», er det ikke mange utenfor fylket som bryr seg. Regjeringen snur nok ikke når media og resten av landet ikke leer en finger. Ingen kjentfolk drar frem kjettingen. Hardangerfolket imponerer med sitt engasjement, men mer imponerende er det at stadig flere uten tilknytning til Hardanger hiver seg inn i kampens hete. Intet nytt fra Sunnmøre. Overalt i dette landet bygges det kraftlinjer og annen uestetisk infrastruktur. I de siste årene har intet lokalt opprør fått så massiv støtte fra andre kanter av landet som kampen mot «monstermastene». Hvorfor? Alt er lov i krig og kjærlighet, også løgn og fanteri. Både forkjempere og motstandere har forlatt virkeligheten til fordel for skrekkbilder og propaganda. Tilhengerne av mastene ser at her må man stille hardt mot hardt. «Bergen uten strøm» er skremselsbildet de ønsker å overbevise oss med. Få lar seg overbevise. Tanken på moreller og brudeferd vinner. Et mesterverk når det gjelder mobilisering av krefter, et mediesirkus uten bakkekontakt.

•

Foto: emil weatherhead breistein

Dersom Universitetet i Bergen lover sine studenter en bachelorgrad i utviklings­ studier, er det det de skal levere. Intet mindre. Seminarleder Wenche Iversen uttaler at det nå er «startet et fag som er svært relevant for utviklingsstudentene». Vel og bra. Nå mangler det bare å fylle resten av de to årene med relevant utdanning.

Uken som gikk. En stor spiral av små og store sko med med blomster i alle farger dukket opp på festplassen fredag, og forsvant like fort lørdag formidag. Et stunt fra Grønn etat.

STUDVEST

3

1. september 2010

Kommentar. Harald Eias tabloide oppgjør med kjønns- og homoforskere var underholdende fjernsyn, men av

liten politisk verdi. Man stilte nemlig feil «vitenskap» til veggs.

Hjernevaskede økonomer KENNETH NODELAND Ansvarlig redaktør

Illustrasjon: christer M. L. bendixen (fortelle.no)

Tenk deg et marked med uendelig mange produsenter, som produserer et identisk pro­ dukt. Både produsenter og kon­ sumenter betrakter prisene som gitte og upåvirkelige av egne handlinger. Alle tilbyr altså den eksakt samme prisen, for det er umulig å ta en annen pris enn den som råder i markedet – og kundene velger alltid det bill­ igste alternativet. I tillegg kan alle produkter og produksjons­ faktorer flyttes hvor som helst i markedet uten kostnader, og det er fri adgang til å opprette ny virksomhet. Minner ikke det deg ganske mye om virkelig­ heten?

Den nyklassiske økonomiske skolen fremstiller ideologi som vitenskap Selvsagt gjør det ikke det, men det er likevel dette studenter i samfunnsøkonomi bruker mesteparten av tida si på. Vordende økonomi­ studenter slår seg kanskje til ro med at en slik overfladisk behandling av økonomien er noe som hører innførings­ kursene til. Dette er dessverre feil, og utover i utdannings­ løpet vil den samme grunnleg­ gende tankegangen bestå. Det som i hovedsak skjer, er at man utvider modellen med stadig mer avansert matematikk. Dette skal tilsynelatende skape et inntrykk av vitenskapelighet. Det fins vel nemlig ikke noe mer vitenskapelig enn mate­ matikk? Hovedproblemet med dette er at det årlig utdannes sam­ funnsøkonomer som aldri har

fått noen forståelse av økono­ mien som helhet. Studvest har tidligere skrevet om hvordan finanskrisa ikke hadde ført til nevneverdige endringer i pen­ sumet i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen. I stedet gjør man som før, og regner ut det såkalte velferdstapet hver gang myndighetene blander seg inn i den frie økonomien. Det er for så vidt ikke noe galt i å ta i bruk modeller som forenkler virkeligheten. Det er derimot et problem når studentene ikke undervises i flere økonomiske skoler, eller får anledning til å sette dagens tankegang i et historisk perspektiv. Blant annet tilbys

det ikke et eneste kurs ved Universitetet i Bergen i øko­ nomisk historie. Og det på et universitet! Et annet, og like farlig pro­ blem, er at den nyklassiske økonomiske skolen frem­ stiller ideologi som vitenskap. Frikonkurransens fortreffe­ lighet gis indirekte støtte når man i modellene kan «vise» matematisk at enhver politisk innblanding fører til et vel­ ferdstap. At det fins ting som markedssvikt og eksternaliteter i modellene forandrer ikke på dette. Den samme grunn­ leggende tankegangen har ligget til grunn for frislippet i blant annet finansmarkedene,

boligmarkedet, og markeder generelt. Det er ikke tilfeldig at nyliberalismens politiske inntog, blant annet med man­ traet om privatisering, kom omtrent på samme tid som den nyklassiske økonomiske skolen tok overhånd i økonomifaget. Da finanskrisa tok de fleste på senga høsten 2008, var det en potensiell gavepakke til alle som ville konfrontere økonomi­ faget. Harald Eia og Ole-Martin Ihle valgte i stedet å angripe kjønns- og homoforskere, enda deres faktiske påvirkning på politikken og samfunnet er mildt sagt marginal i forhold til økonomenes.

Var det tilfeldig at «Hjernevask»-skaperne valgte å angripe kjønns- og homofor­ skere, i stedet for å utfordre den grunnleggende «vitenskapen» bak toneangivende aktører som Finansdepartementet, Norges Bank og Jens Stoltenberg? Dessverre ser det ut til at Eia og Ihle i jakten på festlig TV så seg ut noen lette ofre, i stedet for å skape et program som kunne reist en høyst nødvendig debatt om økonomifaget. Dersom du lurer på hvordan samfunnsøkonomi forholder seg til virkeligheten, kan jeg anbefale det talende klippet «Samfunnsøkonomi og empiri» på Youtube. Velbekomme!

Foto: KJETIL REE

Foto: Esppen Mills

Sitert. Fra media de siste dagene.

Jeg svøper meg gjerne i det norske flagget. Det er noe annet enn å binde det for øynene.

Vi kan ikke kreve at alle spiser kjøttkaker, går på ski og har røtter tilbake til Harald Hårfagre.

Torbjørn Røe Isaksen, Høyre-politiker, svarer på Christian Tybring-Gjeddes omdiskuterte kronikk om norsk kultur og innvandring (Aftenposten).

Gerd Kristiansen, LO-nestleder, kommenterer den samme kronikken (FriFagbevegelse.no).

Vi har som nasjon for lite selvtillit på vår egen kultur og egne verdier.

Eg lige ikkje arran­ge­ mentet, og eg skal aldri vera med på det.

Arbeid for alle er funda­ mentet for et rettferdig samfunn.

Ola Borten Moe, Senterpartiet-politiker, tror mange er bekymret for utviklingen av det norske fellesskapet (VG).

Per Inge Torkelsen, komiker, mener «Birken» er usunn egoisme og sammenligner det med plastiske operasjoner (NRK.no).

Trond Giske, næringsminister, om hvorfor Norge trenger konkurransedyktige bedrifter (Morgenbladet).

4

1. september 2010

NYHET

STUDVEST

STUDENTAR GJEKK FRÅ F TIL B

Bacheloroppgåva til to studentar ved journalistutdanninga i Bodø vart først vurdert til ein F av to interne • sensorar. Då dei klaga og ba om ekstern sensur, vart resultatet ein B. Det skriv Journalisten. Studentane seier

til Journalisten at dei på førehand frykta at dei skulle få dårlegare karakterar enn fortent, fordi dei tidlegare hadde mistenkt at lærarane ved utdanninga har yndlingsstudentar og går etter trynefaktor. Medan dei interne sensorane gav slakt for metode, kjeldeutval og for å vere lite reflekterte i journalistfaglege problemstillingar lot dei ekstrene sensorane seg «sjarmere av tre gode artiklar som er treffsikre og leseverdige nok til at karakteren blir B.»

Jentene 23 av 30 nye meteo­­­­ rologi- og oseano­ grafistudenter er jenter. Prosjektleder ved mat.nat. tror den høye kvinnea­ndelen kan tilskrives Siri Kalvig. Tekst: ANDERS JAKOBSEN Foto: ØYVIND S. STOKKE-ZAHL

CHAOS-KAFFI. Ksenia Lavrichenko og Henrik Jorem er godt nøgde med Buddy-ordninga og går gjerne på kafé ilag.

Slit med rekrutteringa Buddy Bergen melder om rekord i oppmeldte internasjonale studentar, men dei norske studentane let vente på seg. - Synd, meinar utvekslingsstudent. Tekst: OLE JAKOB SKåTUN Foto: JARLE HOVDA MOE

Medan det har vore ny rekord i fadderrekruttering i Bergen har det også vore rekord i talet på internasjonale studentar som ønskjer seg til Bergen. Buddy Bergen merkar auka pågang frå dei internasjonale medan dei norske studentane let vente på seg. – Det er veldig synd, seier K s e n ij a L av r i c h e n ko s o m e r ut ve k s l i n g s s t ude nt f r å Russland. Gjennom Buddy Bergen blei ho kopla saman med Henrik Jorem og sidan har dei vore eit buddy-par. Jorem er einig, og meiner nordmenn her går glipp av ei verdifull erfaring. – Dette er ein portal til å møte veldig mange interessante folk som du elles aldri ville ha møtt, meinar han.

Har ikkje tid

Tidlegare denne veka var det 356 av dei 379 oppmeldte internasjonale studentane som hadde fått ein buddy. – Mange av dei norske har meldt seg opp for å ha fleire buddyar, så om ein tek omsyn til dette er det berre 319 oppmeldte nordmenn, fortel Denise Fewtrell Flatmark, leiar i Buddy Bergen. – Eg skulle ønskje fleire nordmenn innsåg at dette er ei bra moglegheit for dei også.

Dette er ein portal til å møte veldig mange interessante folk som du elles aldri ville ha møtt. Henrik Jorem

Dei peikar på tidsmangel som ein grunn mange har for å la vere å melde seg opp, men understrekar at det slett ikkje treng å vere tidkrevjande. – Mange er nok bekymra for at dei ikkje har tid, men det er sjølvsagt opp til kvar enkelt å legge opp ting slik det passar for dei, held nestleiar Heidi Saua fram. - Vi møtast ikkje så veldig

ofte, men når vi først gjer det så prøver vi å finne på noko litt spesielt, fortel Jorem om si buddyerfaring. Han og Lavrichenko fortel mel lom a n na om t u ra r på Fløyen, middagslaging eller berre samtale på russisk over ein kopp kaffi. Jorem har sjølv budd i Russland og ser på Buddy Bergen som ein fin måte å halde ved like språkkunnskapane sine.

ikkje har noko å uroe seg for. – Først var eg litt nervøs for å skulle møtast, det er jo litt som ein slags «blind date», fortel Lavrichenko, men held fram at dei har blitt veldig gode vener. – Kanskje ein er redd for å bli kopla med ein keisam person, men eg trur ikkje keisame folk melder seg opp til noko slikt uansett.

– Ikkje skummelt

Dei meinar imidlertid at prosjektet kunne vore enno betre marknadsført for dei norske studentane. – Det er synd, men eg trur mange rett og slett ikkje veit om det, seier Lavrichenko. – Nordmenn slår meg som veldig nysgjerrige, så eg trur at dersom dei hadde visst om dette så hadde dei vore meir ivrige. For dei som er redde for at dei ikkje skal kome overeins med partnaren fortel Buddy Bergen-leiaren at ein fint kan bytte dersom det skulle vere noko, men at det sjeldan blir behov for det. Lavrichenko og Jorem meiner det sjølvsagt er spennande å bli kopla opp med ein framand person, men at ein

BUDDY BERGEN • Matchar utanlandske studentar i Bergen med ein norsk student frå ein av studieinstitusjonane i byen. • Programmet tek sikte på å betre integrere utanlandske studentar i det bergenske studentmiljøet, samtidig som det gir ei moglegheit for norske studentar til dømes til å praktisere eit språk eller møte ein annan kultur. • Dei som melder seg opp går med på å treffe buddyen sin ein gong kvar veke dei første seks vekene i semesteret. • Buddy Bergen-programmet starta opp i 2008 og blir dreve av Røde Kors i samarbeid med studieinstitusjonane i Bergen. Kjelde: Buddy Bergen

­­ Harald Åge Sæthre, prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (mat. nat.) ved Universitetet i Bergen (UiB) forteller at det skjedde en omveltning på studiet rundt 2000-2001. – Det gikk fra å være det mest mannsdominerte studiet til å bli det mest kvinnedominerte studiet, og det sammenfaller veldig med da Siri Kalvig kom på fjernsynsskjermen, sier han, og forteller at denne jenteboomen kun gjelder dette ene studie­ programmet på mat.nat. Barrierebryter

Sæthre tror Kalvig har brutt en barriere for mange jenter. – Det er ikke lenger noe sosialt nederlag å studere meteorologi og oseanografi for jenter, sier han. Sæthre tror dagens ungdom ikke er så opptatt av hva de skal bli, men hvem de skal bli. – Så ser de på hvilke menne ske r s om repre s e nte re r jobben, sier han. De ferske studentene Ragnhild Borge, Malin Holm og Ingebjørg Aarvik er enig i at Kalvig kan ha bidratt til å ufarliggjøre studiet. – Jeg så Siri Kalvig på fjernsyn da jeg var liten. Du så jo opp til værdamene og tenkte at slik vil du bli, sier Aarvik. Også Borge så opp til værdamene da hun var liten. – Jeg tegnet en værdame i første klasse da vi fikk beskjed om å tegne hva vi skulle bli når vi ble store, sier hun. Alle jentene understreker imidlertid at det ikke lenger er noe mål å bli værdame. – Å være på fjernsyn ser jeg på som uaktuelt, sier Aarvik.

Interesse

Interesse for vær og realfag var hovedgrunnen til at de tre

STUDVEST

5

1. september 2010

VIL KNUSE STRIPPEHERKET

Bergens Tidende si debattspalte for unge, BTbatt, er eit forum for sterke meiningar. Nyleg rasa AU• medlem Brita Bergland mot eit nytt innslag i byen. Ifølge henne var 7. januar var ein trist dag i Bergen

si historie. Ho skriv i sitt innlegg til BTbatt at innbyggjarane i Bergen ikkje bør godta opninga av strippe­ kluppen Dreams Showbar. «Vi må vise trønderne bak Dreams at vi ikke synes det er greit at de forsøpler byen vår med bulen sin. Vi må reise oss mot og kjempe mot sexisme og mot kjøp og salg av kropp! Vi er mange, vi er sterke. Vi skal knuse strippeherket!»

REKORDINNSAMLING TIL MINEFRI SKULEVEG

•

Medan andre tulla rundt på rebusløp med faddergruppene sine, møtte førsteårsstudentar ved Det samfunnsvitskaplege fakultet opp i hopetal for å samle inn pengar til Norsk Folkehjelp Ungdom Bergen. Etter intensive ein og ein halv time med innsamling hadde studentane klart å samle inn 30 000 kr. - Det er eit fantastisk resultat som gjev 1,5 km med minefri veg i Sør-Sudan, seier Kristian Skaar, leiar i Norsk Folkehjelp Ungdom Bergen.

e overtar på meteorologi jentene valgte studiet, som inneholder mye matte og fysikk. – Jeg har alltid vært en mattejente, sier Aarvik, og får støtte av Borge. – Matte har alltid vært faget. Språk og slikt er håpløst. Jentene er forberedt på et hardt studium, men tror interessen for studiet vil gjøre det lettere å jobbe med det. – Når det er noe man vil, så skal man nok få det til, sier Aarvik.

Mål om 50-50

Borge, Holm og Aarvik hadde forventet at det var enda færre gutter på studiet, og ble positivt overrasket da de oppdaget at det var flere gutter enn forventet.

Jeg tegnet en vær­ dame i første klasse da vi fikk beskjed om å tegne hva vi skulle bli når vi ble store Ragnhild Borge

Kjønnsfordeling ved meteorologi­ studier Kvinneandel på det nyeste kullet • UiB: 76,7 prosent • UiO: 27,7 prosent

NYE METEOROLOGIKVINNER. Ingebjørg Aarvik, Ragnhild Borge og Malin Holm tror værdamene på TV2 kan ha bidratt til at mange forbinder meteorologi med kvinner. - Vær og vind handler jo om damer, kan en få inntrykk av i media, sier Borge.

Ble påvirket av gammel bygning – Det er jo veldig bra at så mange jenter studerer meteorologi og osean­o grafi, men vi trenger økt rekruttering til realfagene fra begge kjønn, sier den kjente meteorologen Siri Kalvig. Kalvig mener likevel at det bør være f lere kvinner i det offentlige rom med teknologieller naturfagsutdannelse. – Små jenter ser seg jo rundt når de skal bestemme seg for hva de vil bli, sier hun.

Da Ka lv ig beg y nte på Universitetet i Bergen tidlig på 1990-tallet, var det absolutt flest gutter. – Men det var ikke så galt som på fysikk i Oslo. Der var det helt ekstremt, sier hun. Kalvig har alltid likt realfag og begynte å studere fysikk og matte ved Universitetet i Oslo, men hun trivdes ikke på Blindern. Det var likevel litt tilfeldig at hun endte opp som

meteorolog. – Da jeg dro til Bergen for å se hvor jeg ville studere, ble jeg veldig fascinert av Geofysisk institutt, selve bygningen. Jeg følte noe var riktig da jeg gikk rundt i gangene, sier hun. – Etter å ha snakket med studieveileder og andre folk, fant jeg ut at det var noe for meg.

Arkivfoto: ida Andersen

– Det er veldig greit at det er gutter også. Man må ha litt blanding, sier Borge. Prosjektleder Harald Åge Sæthre ved mat.nat., unders t r e ke r o g s å at m å le t e r 50-50-kjønnsfordeling. – Det er best med god fordeling av kjønnene, men det er ikke noe problem så lenge det er et visst antall gutter, sier han. De få nye guttene har gjort et godt inntrykk på Borge, Holm og Aarvik, som ikke tror guttene misliker kjønnsfordelingen på kullet. – Det kan godt hende at de liker at det er så mange jenter, sier Borge. Ved Universitetet i Oslo har de imidlertid ikke sett noen tilsvarende jenteboom. Der er kun 26 av 94 nye studenter på studiet fysikk, astronomi og meteorologi kvinner.

6

1. september 2010

STUDVEST

NYHET

Kritiserer saksgang på psykologisk Psykologistudentene ble utelatt i deler av prosessen da fakultetsstyret vurderte ny opptaks­ ordning. - Lovstridig, mener studentleder. Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: emil w. breistein

– Det er tydelig at det har vært en stygg prosess før vedtaket ble bestemt i fakultetsstyret. Det er urettferdig å kjøre over studentene, som er dem som stiller svakest i slike prosesser, sier Synnøve Skaar, leder av Arbeidsutvalget (AU). Hun sikter til saken fra forrige ukes Studvest om at psykologistudenter likevel ikke trenger søke profesjonsstudium gjennom Samordna Opptak. Selv om en undersøkelse viser at 90 prosent av studentene er fornøyd med avgjørelsen som ble vedtatt i fakultetsstyret, er mange misfornøyde med hvordan saken ble tatt opp i andre organer på fakultetet. – Flere studentledere fra Det psykologiske fakultet har blant annet sagt at de ikke ble innkalt til møter der saken ble diskutert. Det er lovstridig ifølge Universitets- og høgskoleloven, som sier at studenter skal ha 20 prosent representasjon i alle råd i og utvalg, sier Skaar.

føler SEG FORBIGÅTT. Flere studentleder ved Det psykologiske fakultet er misfornøyde med saksgangen på fakultetet, i forbindelse med vurderingen av ny opptaksordning.

Skuffet

Liss Gøril Anda, student ved Det psykologiske fakultet, er også opprørt. – Jeg er skuffet over at studentene ble utelatt i deler av prosessen, sier hun. Skaar mener ledelsen ved Det psykologiske fakultet bør endre rutiner.

– De må sørge for at studentene får være med i bestemmelsene. Ikke bare fordi det er et formelt krav, men ledelsen må også sørge for at dette blir reelt, og strekke seg langt for å oppnå tillit, sier Skaar.

Optimistisk

Anda er enig.

– Det bør være selvfølgelig at en skal ha full studentrepresentasjon i alle ledd, sier hun. Samtidig håper hun at saken er ferdig en gang for alle. – Jeg håper striden om de ulike opptaksordningene forsvinner fra agendaen når det er nedstemt i fakultetsstyret, slik at vi kan bruke krefter på andre

beslutninger. Men jeg er glad for at vedtaket ble som ble, når majoriteten av studentene ønsket det slik, sier hun. Gerd Kvale, dekan ved Det psykologiske fakultet, og Jarle Eid, prodekanus for forskning ved Det psykologiske fakultet, var ikke tilgjengelige for kommentar.

Kurser om eget studium Arabiskstudent fikk for lite informasjon om studiet, og opprettet et kurs for nye studenter. - Vi burde bli flinkere til å arrangere slike, sier dekan. Tekst: KRISTINE NÆSS THORSEN Foto: ida andresen

Informerer. Linda Kjosaas og Stephan Daus mener arabiskstudentene trenger praktisk erfaring for å få jobb.

– Jeg følte ikke jeg visste hva jeg gikk til da jeg startet på arabisk. Derfor bestemte jeg meg for å fortelle nye studenter om faget, sier Stephan Daus, student på arabisk ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Det er tredje året på rad han arrangerer kurset som skal inspirere studenter til å lære det eksotiske språket, og bidra til at flere engasjerer seg i studiet. Årets kursdeltakere ble informert om utvekslingsmuligheter, jobbmuligheter og studietips. De frammøtte fikk også smake arabisk mat. Gjert Kristoffersen, dekan ved HF, er fornøyd med kurskvelden. – Det høres ut som et fint opplegg, men det er i utgangspunktet fagene selv som bestemmer hvordan de vil reklamere for studiet, sier han. Likevel innrømmer Krist­ offer­sen at dårlig økonomi­er år­­ saken til at det ikke arran­g­­eres

slike kurs i regi av Universitetet i Bergen (UiB). – Vi burde vært flinkere til å arrangere slike kurs, men det er et ressursspørsmål, sier han. Daus er ikke overrasket. – Det er ingen hemmelighet at UiB bruker mer penger på realfagsstudentene, sier han. Kristoffersen mener likevel ikke at universitetet må ta på seg hele skylden for dårlig informasjonsarbeid. – Arbeidet med å informere studentene om de ulike studiemulighetene burde i enda større grad starte på videregående. skole.

STUDVEST

7

1. september 2010

NYHET

Rettar krass kritikk mot utviklingsstudiar ved UiB Utviklingsstudiar er eit lappverk av fag, ifølgje studentar på program­ met. - Dei må sjølv sørgja for ein raud tråd, meinar professor. Tekst: GERD MARGRETE TJELDFLÅT Foto: Øyvind s. stokke-zahl

– Eg føler me har blitt lurt. Det er eit studium som ikkje finst, og kompetanse i utviklingsstudiar finst heller ikkje, hevdar Dag Inge Bøe. Han har nett gjort seg ferdig med ein bachelorgrad i ut­­vik­ lings­studiar ved Universi­tetet i Bergen (UiB), men er ikkje impo­ nert over studieopplegget. Det er heller ikkje medstudent David Seetiangtham. – Studentane på utviklings­ studiar føler seg som kasteballar mellom ulike institutt, fortel han.

Me stiller krav til at studentane finn ­vegen på eiga hand, og dei må ikkje forventa at denne blir lagt i hendene på frå læraren Thorvald Gran, medlem av programstyret for utviklingsstudiar

– Utviklingsstudiar forsvinn

Bachelorprogrammet i ut­v ik­ lings­s tudiar har to delar. Det første året tek studentane eit kurs som er spesielt for ut­v ik­ lingsstudiar, GLOB 101, samt eit kurs frå kvart av fagfelta admi­ nistrasjons- og organisasjonvit­ skap, geografi, samfunnsøko­ nomi og sosialantropologi. Etter det første året, skal studentane spesialisera seg ved å ta 90 stu­ diepoeng i eit av desse fire fag­ felta. – Faga ein får tilbod om etter det første året har for­svinnande lite el ler i ngent i ng med utviklingsrelaterte spørsmål å gjera. Utviklingsstudiar for­ svinn, meiner Seetiangtham. – Bachelorgraden er altså eit lappverk av fag utan nokon raud tråd som går gjennom stu­ dieløpet. I praksis er utviklings­ studiar berre eit årsstudium, og sjølv som det, er kvaliteten

BERRE ÅRSSTUDIUM. Dag Inge Bøe (t.v.) og David Seetiangtham er misnøgde med opplegget for bachelorgrad i utviklingsstudiar ved UiB. - I praksis er utviklingsstudiar berre eit årsstudium, og sjølv som det, er kvaliteten tvilsom, seier Seetiangtham.

tvilsom, hevdar han. Seetiangtham og Bøe pres­ iserer at dei ikkje er dei einaste som har denne oppfatninga av studiet. – Alle eg har tatt det opp med, synst det same, hevdar Bøe.

– Ikkje eige fag

Wenche Iversen har vore semi­ narleiar for utviklingsfaget GLOB 101 og ulike sosialantropologifag som har inngått i utviklings­ studiar. Ho har både positive og negative erfaringar med dei delane av studieopplegget ho har vore involvert i. – Vårsemesteret 2009 var eg seminarleiar for to sosialantro­ pologifag på 200-nivå, der nokre utviklingsstudentar var med. Dei vart kasta rett inn i faga, og det fungerte ikkje så bra. Men no har det blitt starta eit fag som er svært relevant for utviklingsstu­ dentar, fortel Iversen. Ho forstår at studentar synest det er ei utfordring å samhandla med fire ulike institutt, men meiner studentane må ta meir

ansvar. – Eg opplevde at dei som byrja på GLOB 101 var svært ferske. Mange forsto ikkje at dei må ta ansvar for eige studie ved å lesa pensum eller nytta seg av fag­ utvalet, fortel ho. Statsvitar Thorvald Gran sit i programstyret for utviklingsstu­ diar. Han forstår at studentane kan bli frustrerte over studieopp­ legget, men forklarar at det aldri var tanken at studieopplegget skulle ha nokon klar raud tråd. – Fagfolk på dei fire institutta som er saman om utviklings­ studiar meiner at utviklingsstu­ diar ikkje er ein eigen fagdisiplin. Me vil markera at det er eit ope tema, forklarar han.

– Eg synest det er merkeleg om det er sånn, seier han, og hevdar at studentane sjølve må sørgja for å ta med seg utviklings­ relaterte problemstillingar inn i fagmiljøa. – Det blir studentane sitt ansvar å etablera ein skilnad, og bruka utviklingstema i bachelo­ roppgåva si, seier han.

– Studentane sitt ansvar

- Ikkje feil reklame

Han fortel at meininga med at bachelorgraden har så mykje som 90 studiepoeng spesialisering i eit eige fagfelt, er at utviklings­ temaet skal sjåast i lys av desse. Han forstår ikkje at studentane opplever at utviklingsaspektet er utelukka frå desse.

Faga ein får tilbod om etter det første året har forsvinnande lite eller ingenting med utviklingsrelaterte spørsmål å gjera David Seetiangtham, student ved utviklingsstudiar

Studentane Bøe og Seetiangtham er ikkje nøgd med måten UiB pre­ senterer tilbodet om utviklings­ studiar på. – Det er vanskeleg å seia at universitetet lurer nokon, for dei informerer om at utviklings­ studiar i realiteten berre er eit

årsstudium. Men det er ikkje lett for nye studentar å orientera seg om det, meiner Seetiangtham. Thorvald Gran i program­ styret vil ikkje gå med på at det å reklamera for ein bachelor i utviklingsstudiar med dagens ordning er feil. – Tvert imot. Tverrfaglegheit er så viktig, understrekar han. – Me stiller krav til at studen­ tane finn vegen på eiga hand, og dei må ikkje forventa at denne blir lagt i hendene på dei frå læraren, seier han.

BACHELORGRAD I UTVIKLINGSSTUDIAR • Dei to første semestera har studentane felles. • Dei har då eitt fag, GLOB 101, som er spesielt for utviklings­ studiar. • I tillegg har dei eitt fag i admi­ nistrasjons- og organisasjons­ vitskap, geografi, samfunns­ økonomi og sosialantropologi. • Etterpå vel studentane mellom 90 studiepoengs spesialisering innanfor eit av fagfelta ovanfor.

8

1. september 2010

STUDVEST

NYHET

Studentenes store, skjulte pengebinge Tekst: NILS HENRIK NILSEN

– Jeg fant ved en tilfeldighet en lenke til et legat inne på internsidene til Universitetet i Bergen. Søknadsfristen var bare to dager senere, så jeg regnet egentlig ikke med å bli tildelt stipendet, sier Endre Kvam, masterstudent i administrasjons- og organisasjonsvitenskap. Han mottok kraftselskapet E.ON Ruhrgas stipend på 35 000 kroner tidligere i år. Studentene som blir tildelt dette stipendet blir også tatt opp i et eget utvekslingsprogram med Tyskland. – Selv om stipendet var lite, fikk vi veldig god oppfølging og tilretteleggelse ved universitetet i Tyskland. Vi hadde blant annet egne veiledere og leseplasser, sier Kvam, som sammen med seks andre statsvitere deltok i programmet.

Mange av legatene er snart hundre år gamle Silje Eikemo Sande, webredaktør i Kaleidoskopet

Hordaland på topp

Det finnes over 2500 legater i Norge i dag, og alle disse finnes i Legathåndboken. Over 300 av legatene er øremerket utdanningsformål, og den studenten som leter kan også plutselig finne ut at man kvalifiserer for enda flere. «Verdig trengende» og «flittig student» er nemlig de to formuleringene som brukes mest i utlysningene. – For eksempel får mange av de geografisk betingede legatene få søkere. Hvis flere studenter leter mer aktivt etter sitt hjemsted kan det hentes mye penger, sier Silje Eikemo Sande, webredaktør i Kaleidoskopet, som har ansvaret for Legathåndboken på nett. Hun forteller at Hordaland

er fylket med flest geografisk betingede legater. – Mange av legatene er snart hundre år gamle, og det var store penger i den maritime industrien på den tiden. Bergen kommune ryddet nylig opp i disse og slo legatene sammen for å gjøre det enklere å søke for folk som bor i Bergen, sier Eikemo Sande.

tigste e r likevel å være

Spesifikke kvalifikasjoner

En del legater krever svært spesifikke kvalifikasjoner av søkeren, noe som ofte fører til få søkere. Et av disse er Dirik Pihls legat for ungdom til utdannelse i England. – Man må være under 30 år og ha tatt eksamen ved Bergens Ha ndelsg y mnasium eller Høgskolen i Bergens ingeniørutdanning for å kvalifisere til stipendet, sier Søren Christian Ruus, styreleder for legatet. Han forteller at ingen har søkt hittil i år. – I fjor fikk vi en del søknader, men ingen av søkerne var kvalifiserte, sier Ruus.

– Enkelt å søke

Endre Kvam tror få er klar over mulighetene som finnes. – Har man gode karakterer og kan skaffe seg anbefalingsbrev fra professorer er det ganske enkelt å søke. Etter hva jeg har forstått varierer antall stipendmottakere hos E.ON Ruhrgas’ legat med hvor mange de finner kvalifiserte. Det er bare å gripe muligheten, oppfordrer han. Søren Christian Ruus ønsker seg gjerne flere søkere, og er klar på hva han ser etter i en søknad. – Jeg ser ikke så mye på karakterer. Derimot finner jeg søkerens fritidssysler interessant. Har man for eksempel deltatt i Røde Kors’ hjelpekorps er dette et stort pluss. Ellers er det imponerende dersom man har et handikap eller en sykdom og allikevel klart seg, sier han. Kvam legger til at det hjelper å være litt kynisk når man tenker på hva som skal med i søknaden. – Jeg skrev en del om miljø som ikke akkurat fikk plass i masteroppgaven min. Det vik-

Illustrasjon: EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Over 2500 legater deler hvert år ut millioner av kroner til «flittige studenter», «verdige trengende» og gjerne til dem som er begge deler.

PENGEDRYSS. I Legathåndboken er legatene sortert i flere kategorier, blant annet fagorienterte-, utenlands- og forsknings­ stipend og legater. Som student kan det være lurt å lete i alle.

bevisst på hva man vil med stipendet og å vise det, sier han.

DETTE ER ET LEGAT • Et legat er en pengegave som foræres til personer som oppfyller bestemte kriterier. • Et legat kan for eksempel opprettes dersom en person testamenterer en sum med penger til et bestemt formål. Pengene investeres gjerne i fond eller aksjer med lav risiko, og det er avkastningen som fordeles mellom verdige søkere. • 1435 styrer og foreninger deler ut over 2500 legater i Norge. • Over 300 legater er øremerket utdanningsformål. I tillegg til disse finnes det både sosiale- og geografisk begrensede legater som studenter kvalifiserer for. • Over 50 prosent av legatene er geografisk betinget og flest legater finner du i Hordaland. Kilder: Legathåndboken.no Wikipedia.no

FEM TIPS TIL SØKNADEN

NOEN LEGATER

1.Les nøye igjennom legatets forutsetninger. Oppfyller du ikke kriteriene går søknaden din rett i søppelbøtta. 2. Dobbeltsjekk søknadsfristen. Av og til er fristen endret, så ring legatstyreren før du begynner å skrive. Legatstyrer kan også i noen tilfeller gi gode tips til søknaden din. 3. Finn ut om legatet har et særegent søknadsskjema. Hvis dette ikke er tilfellet bør søknaden skrives i brevform, ikke bruk standardskjemaer du finner på nettet. 4. Skriver du søknaden i brevform er det lurt å skrive litt om deg selv i tillegg til det som utgjør søknadsteksten. Fortell om fritidsinteresser, personlige meritter, tillitsverv og andre ting som kan være verdt å nevne. 5. Få en språkkyndig venn til å lese gjennom søknaden din før du sender den. Skrivefeil og dårlig norsk er ikke sjarmerende.

Mulighetene er mange for den som leter:

Kilde: Legathåndboken.no

Kilde: Legathåndboken.no

Johan Eidsvågs legat: «Til poliomyelittrammede, fortrinnsvis poliomyelittrammede unge mennesker fra Bergen og Hordaland, til deres utdannelse og hjelpemidler. Beslektede sykdommer, også rheumatiske, kan komme på tale etter behov.» Lille Persille Prosjektmidler: «Til støtte for enkeltpersoner, med prosjekter som har som formål å spre gleder i hverdagen til andre.» Margit og Herman Christensens legat: «Støtte til unge, konservative studenter som er under marin teknisk universitetsutdannelse. Søknaden må bilegges attest fra NTNU, egen og foresatt likningsattest samt egenerklæring om konservativ holdning.»

Verdi kr 1.000 ,-

Si din mening – vinn GULLKORTET Hjelp oss til å bli bedre, bli med i Studentkafeenes kundepanel. Da er du med i trekningen av 10 stk. Gullkort a kr 1000,- ! Du registrerer deg som deltager ved å sende en mail til: gullkort@sib.no

VI ANSETTER KUN PERSONER SOM HAR EN MASTER I LOMMEN. Asbjørn Aaheim Forskningsleder Cicero

Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan stoppe menneskeskapte klimaendringer og om forebygging og omstilling. Masterkandidater fra Handelshøyskolen BI har et generelt høyt kompetansenivå og er dedikerte i sine roller, samtidig som deres analytiske og strukturerte arbeidsform er en viktig ressurs, sier Asbjørn Aaheim, forskningsleder hos Cicero, senter for klimaforskning. Les mer om hvilket av våre 8 masterstudier som passer deg på www.bi.no/msc

TYNGDEN DU TRENGER

fagforeningen for deg som studerer fagforeningen forfor deg som studerer fagforeningen deg som studerer naturvitenskap –har og har et hjerte for bærekraft naturvitenskap – og et hjerte forfor bærekraft naturvitenskap – og har et hjerte bærekraft

DU FÅR: DUDU FÅR: FÅR: • Både gratis PC• Både gratis PC-PCog • Både gratis ogog ulykkesforsikring ulykkesforsikring ulykkesforsikring • Jobbsøkekurs hjelp med • Jobbsøkekurs og hjelp med CV • Jobbsøkekurs ogog hjelp med CVCV • Faglig sosialt nettverk • Faglig og sosialt nettverk • Faglig ogog sosialt nettverk • Juridisk hjelp • Juridisk hjelp når dunår • Juridisk hjelp når dudu trenger det trenger detdet trenger • Medlemsblad • Medlemsblad • Medlemsblad

Ved innmelding i perioden Ved innmelding i perioden Ved innmelding i perioden 15. august -30. 30. september: 15. august - -30. september: 15. august september:

GRATIS MEDLEMSSKAP UT ÅRET! GRATIS MEDLEMSSKAP ÅRET! GRATIS MEDLEMSSKAP UT ÅRET! Gratis medlemskapUT ut året! Illustrasjon: © Anne Aagaard

Trykk: Flisa Trykkeri AS

Illustrasjon: © Anne Aagaard

Illustrasjon: © Anne Aagaard

Trykk: Flisa Trykkeri AS

Trykk: Flisa Trykkeri AS

Meld deg inn påen enav avvåre våre infostands eller påwww.naturviterne.no www.naturviterne.no Meld deg inninn påpå en av våre infostands eller påpå www.naturviterne.no Meld deg infostands eller

Du trenger ikke knuse sparegrisen for 책 abonnere p책 BT.

Bli abonnent i dag! Bestill p책 bt.no/student eller send SMS: BTSTUD til 2077 Les om fordelene p책 bt.no/btkortet

BTkortet

magasin

Foto: PRIVAT

Klubbkultur – før og no

m

14

Magasin 1. september 2010

STUDVEST

Tema. Bergen har ein stolt og ærverdig klubbhistorie å sjå tilbake på. Og sjølv om miljøet har vore nede i ein bølgedal

Illustrasjonsfoto: ÅSE HOLTE

Ei tid var, ei anna v

Sondre åkervik Kulturjournalist

Takbjelkane skin, ser våte og sveitte ut. Strobelysa streifar bjelkane i raudt, grønt, blått lys i takt med musikken. Rytmisk dunking er ikkje langt unna sanninga. Armar i været, bein som trampar, hoppar på glas og vått golv. DJ-en ser nesten euforisk ut. Klappar publikum opp mot kveldens klimaks, ser dei sveitte, dansande, drikkande menneska bygge seg opp mot den endelige takeoffen. Året er 1992. Klubbkulturen i Bergen er på full veg fram. Rave, house. Nye sjangrar. Elektronisk musikk. Ein ny subkultur. Unge menneske i fellesskap, på ei ny scene. Dop, tenkjer mange. Ein dårleg kultur, tvilsomt miljø og feil fokus, tenkjer dei også. Bergen var annleis, fortel Vegard Moberg. – I Bergen var det fokus på musikken, det var ein vital og kreativ arena der folk med felles interesser møttest og hadde det kjekt saman. Moberg er mannen bak det nye klubbkonseptet Electric Café, og har vore involvert i Bergen si klubbscene sidan tidlig 90-tal. Under namna DJ Balthazar og DJ Beam har han heilt sidan han først stod bak mixaren på konseptet «Vibe» på Garage, vore ein sentral person i klubbmiljøet.

Tida har gått, og miljøet har forandra seg. Folk har kome og gått, mista interessa. Men nokon står ved lag. Vegard Moberg er ein av desse.

Bergensk suksess

På midten av 90-talet og fram til tidleg 2000-tal var Bergen eit knutepunkt for norskprodusert elektronisk musikk. Og gode klubbkonsept var ein viktig føresetnad for den nye musikkscena. Miles Ahead og Agora var to klubbar i Bergen som over fleire år var sentrale institusjonar for den alternative klubbmusikken. – Klubbkulturen kan sjåast på som ei vidareføring frå 60-talets festivalaktivitet med hippiebevegelsen, der det visuelle inntrykket og det faktum at alle skal delta på lik linje, var sentrale aspekt ved kulturen, seier Anders Gokstad, som har skrive master om 90-åras klubbscene med utgangspunkt i Bergen, Amsterdam og Berlin. Miles Ahead opna i 1995, og blir rekna for å vere den første ordentlige og gode klubben i Bergen. Fokuset var ikkje berre på musikk, men også lokalet og interiøret var viktig for heilheitsinntrykket og opplevinga. Espen Horne, som i dag driv konseptet Jazzbox på Hotel Terminus, var heile vegen ansvarleg for booking av artistar. – Miles Ahead var ein arena som gav moglegheita til unge og lokale DJ-ar, fortel Horne.

– I tillegg kom utanlandske DJ-ar til Bergen og Miles Ahead. Dette gjenspegla også det elektroniske musikkmiljøet i Bergen, som var ei scene meir vendt mot utlandet enn Oslo – og dette førte til mange bookingar med ekstremt høg kvalitet. Då kulturen ekspanderte mot slutten av 90-talet var det fullt her nesten kvar kveld, fortel Horne. Vegard Moberg hugsar godt ein av sine spelejobbar på Miles Ahead. – Det var kø langt rundt huset, heilt smekkfullt, mimrar han.

Bergensbølge

Moberg er ikkje i tvil om at det blomstrande klubbmiljøet i Bergen på 90-talet gav grobotn for suksessen til bergensbasert elektronisk musikk, med blant anna Tellé Records i spissen. – Heile utgangspunktet for kulturen var det billige utstyret, slik at mange kunne gjere det. Og Miles Ahead og Agora hadde heilt klart mykje å seie for den elektronisk musikkscena i byen. Både Bjørn Torske og Erot var jo flinke DJ-ar i tillegg til å vere dyktige produsentar. Så klubbane var ein arena der desse artistane fekk sleppe til med eigen musikk før den hadde blitt gitt ut offisielt, seier Moberg. Mikal Telle er einig med Moberg i at klubbscena var avgjerande for suksessen som Tellé Records opplevde mot slutten av 90-talet, og inn i milleniet. – Miles Ahead og Agora var veldig

viktige arenaer for elektronisk musikk, saman med den store trafikken til utlandet og internasjonale DJ-ar. Vi lagde musikk og gav dei 12-tommerane våre slik at dei kunne spreie musikken vår i utlandet. Det handla om å få folk til byen. Og klubbane var også villige til å bruke litt pengar på å hente inn artistane, fortel Telle.

Solidarisk samarbeid

Men kva var det som gjorde at Bergen fekk slik ei oppblomstring på klubbfronten? Kva gjorde at bergensprodusentar fekk anerkjenning langt utanfor Norge sine landegrenser? Rett folk til rett tid? – Det var eit veldig lite miljø med ein produktiv kultur, fortel Vegard Moberg. – Folk var trygge på kvarandre, og det var lov å eksperimentere og gjere ting annleis. Det var ein nøkkelfaktor. Så eg trur ikkje det var tilfeldig at ein oppnådde suksess. Fokuset på samarbeid framfor konkurranse gjorde miljøet interessant. Anders Gokstad utdjupar: – Kjenneteiknet på klubbkulturen var at folk frå alle samfunnslag møttest og festa saman. Dette var også i tråd med det klubbideologiske mantraet Peace, Love, Unity og Respect (PLUR), seier Gokstad. Gokstad har kvalifiserte synspunkt på kva som var særeigent ved klubbscena i Bergen, og peiker mellom anna på andre preferansar enn andre byar i Norge. – I Oslo var det meir festinga og den angloamerikanske housescena som var

STUDVEST

1. september 2010 Magasin

m

15

dei seinare åra, skjer det no spennande ting.

vart

KLUBBKULTUR I BERGEN

m

• På 1990-talet vart det vanlig å bruke uttrykket rave, ikkje berre om den moderne og urbane dansekulturen, men også som eit samleomgrep for moderne, hard og elektronisk forankra dansemusikk. • Ravekulturen er nært knytta til den eksplosive utviklinga innanfor moderne informasjonsteknologi. Utviklinga på dette området sprengte dei fleste grenser for fantasi på 90-tallet. Eit ord som ofte har blitt brukt er «cyberkultur». • Dei første klubbkonsepta i Bergen starta på Café Opera og Garage. I tillegg eksisterte det illegale raveparty rundt omkring. • Etter kvart kom anerkjente klubbar som Miles Ahead og Agora i Bergen.

i fokus, medan det i Bergen vart utført meir eksperimentering på det visuelle. Dette fordi ein hadde tette band til undergrunnscena sitt miljø, og var meir orientert mot klubbscena i Benelux-landa og Tyskland, fortel Gokstad, kanskje meir kjent under DJ-namnet Anders G.

Klubbvakuum

Trendar og tendensar går i bølgedalar, akkurat som børsen. Så også med klubbkulturen i Bergen. Etter at den vart stadig meir kommersiell og populær mot slutten av 90-talet, kom til slutt krakket: Både Miles Ahead og Agora stengte lokala i 2005. Dermed mangla byens alternative scene eit fullverdig klubblokale. - Det vart eit vakuum for klubbkulturen, seier Vegard Moberg. Moberg tok derimot saken i eigne hender. I lokala til det som var Strædet Pub, bestemte han seg for å starte klubb i 2006. Det vart ein suksess. Problemet var berre at Strædet var underlagt restauranthuset Mood, tidligere Banco Rotto, som vart begjært konkurs i 2008. Dermed vart han tvinga til å stenge lokalet. – Det var sjølvsagt frustrerande og surt, sidan ting då begynte å gå av seg sjølv, seier Moberg.

Nyvunnen glede

Tilbake til notida. Det er laurdag kveld den 28. august 2010, og det har rukke å bli mørkt ute. Stripa mellom Nygårdsgaten

Illustrasjonsfoto: ÅSE HOLTE

Illustrasjonsfoto: ERLEND RØSJØ

• Miles Ahead opna i 1995, og stengte ti år seinare, i 2005. Klubben låg i det som i dag er lokala til strippeklubben Dreamz.

og Lille Lungegårdsvannet sydar av folk. Legal, Garage, Ujevnt, Landmark. Inne på den nyopna Electric Café er folk i aksjon på dansegolvet. Bak platespelaren står Annie, Bergen si popdronning, som har vore eit begrep i byen heilt sidan ho og avdøde Erot slapp discohouse-klassikaren «The Greatest Hit» i 1999. No har ho eit sjeldent DJ-sett i heimbyen. Stemninga er elektrisk, kanskje omtrent slik ein kan førestille seg det var på dei legendariske klubbkveldane på 90-talet. Ut av høgtalarane kjem det elektronisk dansemusikk. Folk dansar, vrikkar på kroppen, klappar i takt med rytmen, smiler, tar foto. Vegard Moberg er tydeleg fornøgd. – Det har vore eit behov, seier han. – Electric Café skal vere ein arena og ein klubb som vil reindyrke eit konsept – elektronisk musikk i vid forstand. Innhaldet på klubben skal være forutsigbart. Vi har ein klar og definert musikkprofil, men folk må også få seg ei overrasking innimellom, fortel Moberg.

Streng kommunalpolitikk

Som likevel synest det burde eksistert ein klubb til i byen. Han kjenner fleire folk som kunne tenkt seg å starte opp klubbdrift, men som grunna dei rigide skjenkereglane, ikkje har moglegheit til å opne, rett og slett fordi dei ikkje har kapital til å investere i kjøkken. Kommunen i Bergen har nemleg sett foten ned for reine nattklubbar, i motsetning til for eksempel

Oslo. Dei kommunale reglane i Bergen krev nemleg at 25 prosent av totalomsetninga må vere inntekter frå matservering. – Den klart største administrative utfordringa for klubbscena er Bergen sine skjenkereglar. Det er umogleg å starte ein plass der ein ikkje har matservering. Det er utruleg, men sant: Det er ulovleg å opne ein ny nattklubb i Bergen. Bystyret er på ingen måte klar over ringverknadene av den restriktive skjenkepolitikken, meiner Moberg og trekker på skuldrane. – Dette kneblar ein heil kultur som har ei stolt fortid her i byen. Emilio Sanhueza er ein av personane bak konseptet Nabovarsel, som har gjort mykje for klubbscena i Bergen dei seinare åra. Han hadde sjølv sine første speleoppdrag på Miles Ahead som 15-åring – og legg ikkje skjul på at han saknar klubben som gav han moglegheita i ung alder. Han er einig med Moberg i at matserveringskravet er øydeleggjande for klubbkulturen i byen. – Ideen har vel vore å luke ut mindre seriøse aktørarar – dei som ikkje har kapital og stor interesse – men det kommunen då ikkje er klar over, er at dei samtidig lukar ut dei små aktørane. Og i ein studentby som Bergen har desse alltid hatt ein stor kulturell verdi, seier Sanhueza. – Det burde vere ei æressak for Bergen at Trondheim med «Brukbar» per i dag har ein betre klubb. Det kan vi ikkje aksep-

• Agora opna i 1998, i lokala til dagens utestad Luux. Også Agora la ned drifta i 2005. • Lokale artistar som Bjørn Torske, Erot, Annie og Röyksopp, hadde sine første liveopptredenar på desse klubbane. Kjelde: Wikipedia.

tere, meiner han.

Lyse tider i møte

Sanhueza ser likevel lyst på framtida for klubbkulturen i Bergen. Han nemner Ekko-festivalen som ein bærekraftig arena for elektronisk musikk. – Bergen har ei stolt fortid innan klubbmusikk heilt sidan 90-talet. Utgangspunktet for dette er ein vibrerande kultur, som har ein dominerande plass i bybildet. Ikkje berre med tanke på elektronisk musikk, men også når det gjeld rock, pop og kunst. Dette har vore ei kjelde til spennande artistar. Og igjen, det at Bergen har så mange unge studentar og sterke institusjonar som legg forholda til rette, er ei holdning som gjenspeglast i klubbkulturen. På ein kafé sit Vegard Moberg og ser utover i lokalet. Det er mogleg han ser for seg klubbkveldar som har vore. Det er mogleg han tenkjer på dei som kjem. Arbeidet med Electric Café er ein heiltidsjobb som krev mykje. Og sjølv om han no har blitt familiefar og sikkert kunne via tida si til andre, meir fornuftige ting, snakkar han lidenskapleg om klubbkultur og posisjonen den har hatt i Bergen – og framleis kan ha. – Det er deilig å ha funne eit eigna lokale til klubbdrift. No gleder eg meg berre til fortsettinga.

m

16

1. september 2010

Ukens navn.

STUDVEST

Studquiz.

Med auge for tekstil

1. Kva heiter den nye serien med Atle Antonsen i hovudrolla om samlivsterapeuten som ikkje trur på kjærleiken? 2. Kva heiter den russiske republikken i Nord-Kaukasus som betyr fjel�landet? 3. Kva heiter biologen som skreiv boka «Egoisme» saman med Thomas Hylland Eriksen? 4. Kva heiter generalsekretæren som døydde i ei flyulykke i Nord-Rhodesia (no Zambia) i 1961? 5. Kva heitte 18-åringen som blogga om kreftsjukdomen sin, men døydde i desember 2009? 6. Regissøren James Mangold er for tida ute med ein ny film, kva heiter den? 7. Kva handlar Fatih Akin sin nyaste film «Soul Kitchen» om? 8. Kven av karakterane i «The Wire» elskar Newport-sigarettar og Honey Nut Cheerios? 9. Kva heiter den romerske vinguden?

Denne uken SNAKKeR VI MED:

10. Kva er «Bakkantinene?»

Kiyoshi Yamamoto Farias

Alder: 27 år. studerer: Bachelor i tekstil ved Kunsthøgskolen i Bergen. Aktuell som: Utpeikt til «Kommende stjerne» av RAFF Design 2010 saman med Jacob Lysgaard.

Gratulerer med tittelen komande stjerne! Kvifor trur du at du fekk prisen? Eg jobbar veldig mykje utanfor skulen, så det er kanskje lettare å oppdage meg enn dei andre studentane på Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB). No under RAFF, (ei vekelang vandreutstilling på gateplan i Bergen, med fokus på mote, møbel, tekstil og grafisk design) skal eg stille ut sko som eg har designa i samarbeid med Aurland skofabrikk. Kvifor valte du å byrje å studere ved KHiB ? Eg er halvt japansk og halvt brasiliansk. Tidlegare studerte eg ved School of Fine Arts i Rio de Janeiro og ved London College of Fashion. Så var eg på ferie i Bergen. Eg fann ut at dei hadde designlinje og bestemte meg for å flytte til ein mindre stad enn storbyane eg hadde budd i før. Eg sette av eit år til å studere norsk og så byrja eg på KHiB.

Kva synest du om KHiB ? Har ein eigne prosjekt og er sjølvstendig, er denne skulen perfekt. Dei er veldig opne for noko nytt. I mai laga du kostyme til ei Carte Blanche-førestilling der drag-show, sjølvmord, marokkansk vulgaritet, typisk norsk estetikk og tankane til ein fisk var nokon av ingrediensane. Korleis var det? Å lage kostyme til danseforestillinga «Try In House» var veldig gøy. Det er eit av dei mest proffe prosjekta eg har vore med på. Det var også deilig å gjere noko anna enn det eg gjer til vanleg. Saman med Marit Tunestveit Dyre har du laga paraplyskulpturen som står i byparken. Kva er tanken bak den? Vi ønska å lage noko som hylla regnet. Difor tok vi utgangspunkt i diktet «Regn» av Sigbjørn Obstfelder. Resultatet vart

900 blomar forma som ein paraply med handtak på. Det er eit eige vatningsanlegg inne i skulpturen som vatnar alle blomane. Det var veldig tidkrevjande, men også veldig kjekt. Kor ser du deg sjølv om ti år? Eg går siste året på bachelor i design no. Sannsynlegvis kjem eg til å ta master seinare, men eg må ha ein god idé først. Eg ønskjer å etablere meg her i Bergen, men det er veldig vanskeleg å seie akkurat kor eg er om ti år. For ti år sidan kunne eg aldri tenkt at eg kom til å ende opp her. Tekst: MARI-LOUISE ULDBæK STEPHAN Foto: Øyvind s. stokke-zahl

Studentradioen. www.srib.no • 96.4 & 107,8 mhz Mandag

Tirsdag

Onsdag

torsdag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding Klassisk avsporing Bulldozer Hardcore Discopolis

Morgenmusikk Frokostblanding Soft Science Venstreparty Fuzz Aggresso!

Fredag

Lørdag

Søndag

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 12:30

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

07:00 08:00 10:00 11:00 12:00 13:00

Morgenmusikk Frokostblanding DNSRL Sirkus Sirkus Radio Eldrebølgen Homegrown

Morgenmusikk Frokostblanding Aktualitetsbrunsj Akademia Vatikanet Ordet på gaten

Morgenmusikk Frokostblanding Brunsj På Lærarrommet Lydsjekk Undikken

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Morgenmusikk Frokostblanding Utenriksmagasinet Mir Kinosyndromet Plutopop Team Ingvild

Nyheter Jevnlige nyhetsoppdateringer hver ukedag mellom 08.00 og 10.00! Svar:

1.Dag 2.Dagestan 3.Dag O. Hessen 4.Dag Hammarskjöld 5.Regine Stokke 6.Knight and Day 7. Det multikulturelle miljøet i Hamburg. 8.Omar Little 9.Bacchus 10.Ei tragedie av den greske dramatikaren Euripides

Morgenmusikk Frokostblanding Alternatip Skumma Kultur Hodgepodge Jazzonen

STUDVEST

m

1. september 2010

EKSPONERT

CHRIS RONALD HERMANSEN Fotojournalist

17

Hver uke presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Urinstøv, mangel på personlig hygiene og svette teltmorgener til tross – Neste år blir enda bedre!

18

1. september 2010

DEBATT

STUDVEST

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på internett.

Hvis du ikke vet hvor du skal, havner du ofte et helt annet sted RØNNAUG TVEIT DAGLIG LEDER, KARRIERESENTERET

HVIS DU IKKE vet hvor du skal, havner du sannsynligvis et helt annet sted. Dette svaret fikk Alice i Eventyrland da hun ba om hjelp til å finne veien. «Hvor skal du da?», spurte hjelperen. «Jeg vet ikke», svarte Alice. Og som man spør, får man svar ... DET ER IKKE bare Alice i Eventyrland som ikke vet hvor hun skal. I saken «Vet ikke målet med studiene» i forrige ukes Studvest avslører et knippe ferske studenter at de ikke helt vet hvorfor de har valgt det studiet de har valgt, og at de heller ikke har tenkt på hva de skal bruke utdannelsen til.

Hvis du nærmer deg slutten på bachelorgraden uten å ha skjenket livet etter studiene en tanke, er det på tide å våkne MEN HVOR LENGE kan man virre rundt uten å vite hvor man skal eller hva man vil med studiene? Når bør du høre varselklokken ringe, ikke fordi det ringer ut, men fordi du har sovet i timen? Hvis du nærmer deg slutten av bachelorgraden uten å ha skjenket livet etter studiene en tanke, er det på tide å våkne. Særlig hvis du har tenkt å avslutte med en lavere grad, og særlig hvis du kommer fra de mer generelle fagene som ikke peiler deg inn på ett bestemt yrke. Hører du til dem som først siste semester på master skjønner at du snart skal forlate campus og bli lønnsmottaker, begynner det å brenne under føttene dine. Ikke fordi du ikke får jobb, men fordi du trolig havner et helt annet sted enn du hadde tenkt deg. PÅ KARRIERESENTERET VIL vi ha studentene til å tenke jobb fra første dag, derfor står vi på stand ved semesterstart, deltar på karrieredager og snakker for studentgrupper så ofte vi kan. Men det aller beste tilbudet til enkeltstudenten er en

Illustrasjon: INGER SOMMERFELT ERVIK

DETTE ER IKKE det minste rart, det er faktisk ganske normalt. Å velge utdanning og fag blant hundrevis av muligheter er en kjempeutfordring. «En mur av muligheter», kalte en student det en gang, og det tror jeg mange ferskinger kjenner seg igjen i.

ERFARING. Dersom du vil ha drømmejobben etter studiene, må du skaffe deg relevant deltidsarbeid, skriver Rønnaug Tveit fra Karrieresenteret.

individuell karriereveiledning der du får presentert ønskene og drømmene dine og ikke minst luftet tvil og tro rundt studier og fremtidsmuligheter. JEG BLIR LITT oppgitt når Lise, 24 år, og snart ferdig med master, kommer på karriereveiledning to måneder før siste eksamen og vil drøfte jobbmuligheter. – Ja, hva har du tenkt på selv da? – Jo, kanskje noe med media, eller kanskje noe internasjonalt, sier Lise. I alle fall var det det Lisene sa veldig ofte for noen få år siden. – Jammen så flott, da har du sikkert skaffet deg praksis fra Studvest eller andre studentmedier da, for det må du ha hvis du skal jobbe i media, sier jeg. – Å? Nei, det har jeg ikke tenkt på, sier Lise - og ser mediatoget suse forbi. – Internasjonalt da, har du jobbet frivillig i Røde Kors eller noe kanskje? – Nei, jeg fikk aldri gjort det, men jeg har vært vakt på Kvarteret. Der forsvant sannelig det toget også ut fra stasjonen ... HVORFOR ER DET så om å gjøre å tenke

jobb allerede fra starten av på universitetet? Kan man ikke bare få studere i fred og så ta det etter hvert? Jo da, selvsagt kan man det, men det blir sannsynligvis både kjekkere og lettere å komme gjennom studiene hvis du vet hvor du skal etterpå. De færreste vil vite nøyaktig hvilken jobb de skal ha, men å finne en retning eller to makter de fleste. Hvis du er interessert i å jobbe med informasjon når du er ferdig, innretter du deg litt annerledes enn studiekollegaen som heller vil jobbe med personalspørsmål. Kanskje du heller kan tenke deg en fremtid i et departement eller i en humanitær organisasjon? Hvordan skal du komme dit? Er det spesielle kunnskaper du må skaffe deg underveis? Ferdigheter du ikke får gjennom faget ditt? Kan du lære det på annen måte gjennom verv og frivillig arbeid? Kanskje gjennom en deltidsjobb? Hvis du vil jobbe som analytiker eller i forlag, hvilke deltidsjobber er det lurt å ha da? PÅ KARRIERESENTERET HAR vi mange spennende samtaler med studenter som kommer til oss fordi de tror de ikke kan, vet eller vil noe som helst. I løpet av vei-

ledningen blir de klar over at de både har masse kompetanse og mange interesser. Vissheten om at du allerede har mye «innabords», gir også økt selvtillit. Det gir deg ekstra ballast når du skal ut og finne veien – og forhåpentligvis havner akkurat der du skal.

Studvest nr. 19, 2010

STUDVEST

19

1. september 2010

DEBATT

Leserinnlegg: Maks 500 ord. Kronikk: Maks 1000 ord. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no, og legg ved et portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte tekster, samt å publisere innleggene på internett.

Tilrettelagt Unfallenhet i boligpolitikken HANNE KVILHAUGSVIK FAG- OG FORSKINGSANSVARLEG I STUDENTPARLAMENTET VED UIB

De rødgrønne regjeringspartiene har ingen troverdighet når de diskuterer ­boligpolitikk på markeds­liberalismens premisser.

Haustsemesteret er så vidt i gong, og eksamensdagen verkar mest av alt som ei perifer hending langt inne i framtida. Det kjennest som om det er eit hav av tid mellom i dag og eksamen. Tida går likevel, som alltid, fortare enn ein skulle tru. Derfor er det ikkje dumt å setta av litt tid no med ein gong til å søkja om tilrettelegging på eksamen. Viss du er sjuk, har ei funksjonshemming eller ei skade, kan dette gjera det vanskeleg å få gjennomført eksamen på vanleg måte. Då er det godt å vita at du kan få tilrettelegging ved eksamen. Du kan til dømes få utvida eksamenstid ved skuleeksamen, utsett innleveringsfrist ved heimeeksamen og liknande prøveformar, moglegheit til å få lengre pausar, moglegheit til å nytta datamaskin eller få skrivehjelp. Sjølv om det gjerne er fleire månader til eksamen, er det viktig at du er obs på at du må søkja om tilrettelegging innan ein månad før eksamensdagen. Du må leggja ved dokumentasjon på at du treng tilrettelegging, som ein attest frå til dømes legen din. Skulle du bli skada eller sjuk etter at fristen for søknad om tilrettelegging er gått, er det sjølvsagt mogleg å be om tilrettelegging likevel. Har du dysleksi, må du leggja ved anonymisert attest for dysleksi ved eksamensoppgåva di viss dette har vore grunnlag for å få tilrettelegging.

Noe på hjertet? Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev og kronikker. Innleveringsfrist er fredager ­ kl. 15.00. Skriv til debatt@studvest.no

Boligpolitikk. – Hvis bergensstudentene vil ha et akseptabelt boligtilbud må de makte å stille politikerne til veggs nå, skriver Jonas Tjeldtflaat. På bildet ses de planlagte studentboligene ved Grønneviksøren, som skal stå helt ferdige i 2012.

JONAS TJELDFLAAT RøDT UNIVERSITETS- OG HøYSKOLELAG

Tirsdag 24. august a r ra nger te Fagforbundet en partipolitisk debatt om studentboliger, og tar man en titt på Norsk Studentorganisasjon (NSO) sin årlige studentboligundersøkelse er det tydelig at en slik debatt er sårt trengt. Studentsamskipnaden i Bergen kan tilby boliger til 12,27 prosent av byens studenter. Resten er overlatt til et uregulert og planløst privat marked hvor bolighaiene i praksis har fått frie tøyler. I tillegg regner Kunnskapsdepartementet med at det innen 2013 vil være 33 000 flere studenter i Norge. Boligmangelen vil med andre ord øke. Hvis bergensstudentene vil ha et akseptabelt boligtilbud må de makte å stille politikerne til veggs nå. Fagforbundets debatt var, som andre partipolitiske debatter i Bergen, preget av at byrådspartiene og regjeringspartiene gjensidig anklaget hverandre for utilstrekkeligheter. Høyresidens besvergelser om at markedet på egen hånd skal løse boligmangelen, krydret med FpUs forslag om å privatisere SiB og Lånekassen, faller på sin egen urimelighet. Langt farligere er derimot unfallenheten til de rødgrønne. Ved å rette oppmerksomheten mot en enda

verre høyrepolitikk kan de rødgrønne tilsløre hvor lite de selv har gjort for å bedre boligsituasjonen for studenter. I Soria Moria 2 har de rødgrønne en målsetting om å bygge 1000 nye studentboliger årlig, noe de klarte å nå i 2009. Det er bedre enn ingenting, men det er

fittbehov. Denne ordningen ble fjernet i 2000 under Stoltenbergs første regjeringsperiode. For en rødgrønn regjering burde det falle naturlig å gjeninnføre denne typen reguleringer. Selvfølgelig må også en del andre tiltak til som krever omfattende bevilgninger i statsbud-

Hvis vi sammenligner dagens boligpolitikk med den Arbeiderpartet førte på syttitallet, finner man flere ­eksempler på tiltak som burde vært selvinnlysende for en rødgrønn regjering langt fra nok til å nå NSO sitt mål om en dekningsgrad på 20 prosent. Hvis vi sammenligner dagens boligpolitikk med den Arbeiderpartet førte på syttitallet, finner man flere eksempler på tiltak som burde vært selvinnlysende for en rødgrønn regjering. Den gang hadde ikke frittstående borettslag oppløsningsrett, og leiegårder kunne ikke bli omgjort til selveierleigligheter. Det betydde i praksis at deler av leiemarkedet var vernet, og ikke kunne brukes til boligspekulasjon. En rødgrønn regjering burde ikke gå av veien for å innføre denne typen reguleringer igjen. Også prisene i det private leiemarkedet var regulert før. Ved å regne ut hvor mye det kostet å bygge og vedlikeholde en bolig kunne man etablere en rimelig leie, i motsetning til dagens markedspriser som tjener boligeiernes pro-

sjettet hvis man skal få en boligpolitikk lik den som ble ført på syttitallet. Om slike tiltak er økonomisk forsvarlige kan diskuteres. Dette er imidlertid ikke oppe til debatt. I stedet føres diskusjonen rundt bostøtte og marginale bevilgninger til studensamskipnaden, og gjør dermed lite for å utfordre markedsliberalismen som i dag har nærmest fritt spillerom. Høyresidas nyliberalistiske retorikk gjennomsyrer boligpolitikken vår, eller mangelen på sådan. De rødgrønne har vist liten vilje til å utfordre premissene for diskusjonen, og har derfor liten troverdighet i spørsmålet. Dette er et alvorlig problem for de som kjenner boligmangelen på kroppen. Bergensstudentene har ikke råd til å være like unfallende som de rødgrønne.

20

1. september 2010

KULTUR

STUDVEST

Haukeland på TV3

Dokumentarserien «Sykehuset» på TV3 gir denne høsten unike innblikk på Haukeland Sykehus, melder • Bergens Tidende. De sykehusansatte har blitt filmet av Limelight Film og TV siden mai måned. Filmteamet

følger de ansatte på Haukeland som «flue på veggen» uten å blande seg inn deres gjøremål bortsett fra noen spørsmål. – Haukeland Universitetssykehus har et landsdekkende og spennende miljø, og det ligger fint til, forteller produsent Torstein Røse. – Jeg har stor tro på at dette er en god anledning til å gi folk et lite innblikk i hvordan hverdagen er på et sykehus, sier administrerende direktør i Helse Bergen, Stener Kvinnsland.

Fiskene feirer 50 år på Akvariet I august 1960 åpnet Akvariet i Bergen, bevilget av Bergens borgere. Femti år etter drives det fortsatt uten offentlige tilskudd. Tekst: SOlveig H. Lygren Foto: Chris Ronald Hermansen

– Noe av det viktigste med Akvariet er at det er gitt av Bergens borgere, og at det er dre­ v­et uten offentlige tilskudd, sier Harald Kryvi, professor i zoologi ved Universitetet i Bergen og tid­ ligere styreleder for Akvariet. Fredag 27. august fylte Akva­ riet 50 år, og Kryvi tok del i fei­ ringen. – Det var en verdig feiring. Jeg har vært på en del slike sammen­ komster på Akvariet. Uansett hvor man sitter ser man rett inn i et akvarium. Så hvis man havner ved siden av en kjedelig person rundt bordet kan man heller se på fiskene, sier han.

Mange målgrupper

Kryvi forteller at Akvariet har to ungdomsmålgrupper: skole­ elever og biologistudenter. – I alle år har skolene i Bergen

hatt en avtale som gir gratis inn­ gang på Akvariet. I tillegg har alle biologistudenter på universitetet en ekskursjon dit, sier han. Det va r i m idler t id f lere enn bare biologistudenter som besøkte Akvariet i jubileums­ helgen. Film-og TV-student Maria Dalland Larsen synes Akvariet passer for alle. – Det gir både opplevelser og kunnskap. I sted da jeg spøkte med at grunnen til at noen av fiskene glitret var at de hadde pyntet seg for jubileet, kom det en annen besøkende bort og for­ talte meg den egentlige årsaken. Det var fordi når solen skinner på fiskene blir den reflektert sånn at eventuelle angripere skremmes bort. Om ikke bare for å gjøre noe en søndag, kan man altså lære noe her også, sier hun.

Akvariets dilemma

Kryvi er klar over at Akvariet til enhver tid må tilby noe som gjør at folk betaler. Det berører et evig dilemma for Akvariet - om en bare skal stille ut norske dyr eller også eksotiske dyr. – Akvariet må til enhver tid finne en passende balanse

FORNYER SEG. Hvert år er det nye prosjekter på Akvariet. I fjor stod en ny haitunnel ferdig.

mellom dette. En må selvsagt vise norsk fisk, men jeg synes at en skal gjøre plass til tropiske fisker også. Akvariet skal jo tjene penger og det kan de bare gjøre om fol k kom mer. Og noen kommer tross alt bare for å se på krokodillene, sier han.

AKVARIET I BERGEN • Akvariumanlegg på Nordnes som viser fisk, vannlevende dyr og annet. • Fylte 50 år forrige fredag og hadde feiring hele helgen. • Planlegging begynte i 1950, men Akvariet åpnet først 27. august 1960. • Var den gang Nord-Europas største og mest moderne akvarium. • Den nyeste attraksjonen er en haitunnel som kom i fjor.

Den som ler best Torsdag ble første semifinale i det nasjo­ nale studentmester­ skapet i stand-up (StudUp) avholdt i Bergen. Tekst: tore Friestad Foto: jarle h. moe

– Jeg har aldri vunnet noe før, så dette var veldig gøy! Arran­ gementet var utmerket, med full sal og mange flinke, nye komi­ kere på scenen. Arrangørene har gjort en meget god jobb, mener vinneren av semifinalen i Bergen, retorikkstudent Olav Svarstad Haugland.

Inkluderende underholdning

StudUp er en kampanje for å promotere Norsk Student­ orga n isasjon (NSO). A r ­r a n­ gementet i Bergen var starten på en turné som skal gå over hele Norge. For matet med stand-up ble ifølge leder for

Stu­dent­p arlamentet ved Høg­ skolen i Bergen (SP-HiB), Øystein Fimland, valgt siden dette er populært blant studenter, og fordi det blir et mer inkluderende underholdnings ­a rrangement ettersom studentene selv står på scenen.

land. – Ja, hun har jo visse ting ved seg som lett kan brukes humoristisk, så jeg får litt gratis materiale der. Samtidig kan det være en ulempe om ikke mange i publikum vet hvem hun er, mener politikersønnen.

Imponert av nykommer

Politikk foran stand-up

– Jeg er ekstremt fornøyd med arrangementet, StudUp kunne ikke hatt en bedre kick-off. Syv studenter på scenen og opp mot 250 i salen er en stor suksess. Komikerne var rett og slett impo­ nerende. Tormod Follesø som tok andreplassen hadde aldri stått på en scene før, forteller Fimland. – Jeg ble også veldig imponert over Tormod, og var egentlig sikker på at han skulle ta seieren. Det er mulig jeg hadde en fordel siden jeg stod sist på scenen, sier Olav Svarstad Haugland. En annen fordel vinneren kan ha hatt, er hans mor, KrFpolitiker Valgjerd Svarstad Haug­

Selv om StudUp ble en suksess, har ikke SP-HiB-leder Øystein Fimland planer om å gå over til underholdningsbransjen helt ennå. – Det hadde vært gøy med flere slike arrangementer, men vårt hovedfokus vil fortsatt ligge på politikken. Det er tross alt det vi er ansatt for, forteller SP-HiBlederen. Nå ser Fimland frem til å støtte Svarstad Haugland under StudUp-finalen i Oslo. – Jeg er ikke i tvil om at Olav vil være en god representant for studentene i Bergen. Han hadde et meget bra show.

STUDUP • Studentmesterskap i stand-up som arrangeres over hele Norge. • Arrangert av NSO sammen med Studentparlamentene ved HiB og UiB, samt Stand Up Norge. • I Bergen stod Magne Seierslund, Sindre Dueland, Anders McCauley, Jon Hægland, Ellinor Christiansen, Tormod Follesø og Olav Svarstad Haugland på scenen. • Andre arrangørsteder er Oslo, Trondheim, Narvik, Bodø, Bø, Kristian­ sand, Fredrikstad, Stavanger og Ås.

STUDUP-VINNER. – Håper ikke min mor leser dette, men jeg skal satse litt på stand-up-en nå. Studiene kan jeg ta senere, forteller Olav Svarstad Haugland.

STUDVEST

21

1. september 2010

Brakåpning for Veum

Til tross for sterk konkurranse åpnet «Skriften på veggen» med besøkstall som ligger helt i tet • blant årets norske kinofilmer. Nærmere 27 000 solgte kinobilletter første helg bekrefter at Varg

Veum med sin syvende film fortsatt har et godt tak på publikum, melder SF Norge i en presse­ melding. – Dette lover godt for den norske filmhøsten. Flere anmeldere har skrevet at dette er den beste Varg Veum filmen så langt. Regissør Stefan Faldbakken har laget en veldig god film og dette viser at det norske kinopublikummet vil se mer til den norske krimhelten vår, sier produsent Silje Hopland Eik om åpningstallene.

Seksuell trakassering av skuespillere

•

Norske skuespillere opplever seksuell trakassering mer enn dobbelt så ofte som andre yrkesgrupper, melder Bergensavisen. Det siste halvåret har hele 45 prosent av skuespillerne opplevd slik trakassering, viser en studie fra Telemarksforsking. – Tallene er så alvorlige at Norsk Skuespillerforbund har innkalt arbeids­ giverforeningene til et møte, sier leder i forbundet og nyvalgt teatersjef ved DNS, Agnete Haaland. Mest ut­ satt er kvinner og yngre menn. Over 50 prosent av kvinnene og menn under 40 år har opplevd seksuell opp­ merksomhet de ikke selv ønsket det siste halve året. Bare 18 prosent i den øvrige befolkningen har opplevd dette i samme periode.

Tok sjansen og hoppet i havet Det ble både sivilt og militært mageplask i årets mest joviale konkurranse. Tekst: Ida Roland Birkvad Foto: IDA ANDRESEN

– Det viktigste man må sørge for er minst mulig luftmotstand på vei ned sklia. Derfor har jeg vært på slankekur denne uka, sier Fredrik Finsås, jusstuden­ tene ved Universitetet i Bergens håp under «Ta sjansen»-arrange­ mentet på Bryggen. Jusstudentenes fartøy fore­ stiller et fengsel hvor Finsås, rø m l i ngen, i hv it-og-sva r t­s tripete genser forsøker å nå bjella der ute i vannet. Finsås forteller at byggingen av fartøyet for han og hans lagkamerater på jus­studiet også kan minne om et slags selvproletarisering­s ­ prosjekt. – Vi er her for å vise at også jussen kan snekre! – Er du ikke redd for å ligne en karakter på «America’s Funniest Home Videos»? – Det er i så fall bare gøy. Dess mer hjemmevideopreg, dess bedre.

Nostalgiske arrangører

Fenrik og PR-sjef i kadett­for­ enin­g en Valkyrien, Kristian Rogndal, forteller at ideen til arrangementet kom i et anfall av barndomsnostalgi. – Vi har stjålet konseptet fra statskanalen fordi vi selv husker det fra barndommen. Det var en skikkelig familiebegivenhet og noe av det morsomste man kunne se på. Vi prøver å gjen­ skape den stemningen her med vår uoffisielle etterligning, sier Rogndal.

Vi er her for å vise at også jussen kan snekre!

Fredrik Finsås, jusstudent og «Ta sjansen»deltaker

Sammenblanding av roller

Med et publikum som minner mest om panoramautsnittene fra den tv-overførte versjonen av «Allsang på grensen», og et oppstemt, dog aldrende, hus­ band fra Sjøkrigsskolen som blåser ut kjente melodier som Olsenbanden-sangen og «When the saints go marching in», settes tonen for familievennlig lørdag­ sunderholdning.

STOR VANNSPRUT. Oppholdsvær og søkkvåte deltakere trakk en stor folkemengde til Bryggen for å se mer eller mindre vellykkede fartøy sette utfor.

– Kan denne sammen­blandingen av familieunderholdning med det norske militæret, som i sitt vesen kan sies å drive med alt annet enn familie­vennlige ting, være problematisk? – Jeg kan nok se problemet, Allikevel er det viktig for For­ sva­r et å profilere seg som en organisasjon som også er noe annet enn kuler og krutt. Vi er en del av samfunnet og vi vil vise at vi også kan arrangere noe artig, sier fenrik Rogndal. Mellom gladi­ator­­kam­p­en­e og vitsinga fra dagens to programle­ dere, får publikum in­for­ma­sjon fra Forsvarets rekrutterings­ stand. Fenrik Rogndal legger ikke skjul på at «Ta sjansen»arran­g ementet er en bevisst rekrutteringsstrategi. – Det er viktig å legge til rette for et godt rekrutterings­ grunnlag. Det gjør vi ved å arran­ gere en dag som denne hvor vi viser bergensere i alle aldre hva vi driver med og hva Forsvaret handler om.

Barnevennlig militærfarkost

«Ta sjansen» på Bryggen denne lørdagen var underholdning p å b e s te « sl ap s t ic k » -n iv å , ispedd en god del barndoms­

sent i menta l itet. Sist nev nte illustreres best gjennom fenrik K ristia n Rog nda l og resten av tredje-års-studentene på Sjøkrigsskolens eget bidrag til konkurransen: et blått lokomotiv med store, tillitsfulle øyne: Thomas-toget. – Vi går definitivt etter prisen for beste konsept i dag. Vi vil vinne publikums, og ikke minst barnas, hjerter!

«TA SJANSEN» • «Ta Sjansen» var et årlig showrenn arrangert av Skiforeningen og NRK fra 1983 til 2002 i Bes­ serudtjernet ved Holmenkoll­ bakken. • Deltakere må bygge sitt eget fartøy, og målet er å nå en bøye med en bjelle ute i vannet på kortest mulig tid. • Vinnere på Bryggen i kate­ gorien «Beste tid» og «Beste konsept» ble 3. klasse ved Sjøkrigsskolens Thomas-tog. «Fiaskoprisen» gikk til Hærens krigsskole og deres oransje tanks. • Arrangementet på Bryggen ble arrangert av Valkyrien Sjøka­ dettforening med deltakelse fra blant annet Juristforeningen, Norges Handelshøyskole, BI og Bergen Studentidrett.

PÅ SKINNER. Et uskyldig utseende til tross, Thomas-toget gikk av med seieren i både kategorien beste tid og beste konsept.

22

1. september 2010

STUDVEST

KULTUR

– Aktuell kvalitet Ekspertene er svært fornøyde med høstprogrammet til Immaturus og Samfunnet. Bergen Filmklubb venter fortsatt på klartgjort lokale før de kan presentere høstens filmer. Tekst: LISA MARIA BREISTEIN SØLVBERG

Studentteateret Immaturus har denne høsten valgt å sette opp tre stykker, «Eit Draumspel» av August Strindberg, «Katt på heitt blekktak» av Tenessee Williams og «Kløft deg litt ned!» Immaturus-lederen er spent. – Jeg synes stykkene er en god miks. Vi fikk inn fem eller seks prosjektbeskrivelser i år, og når en har så mange å velge mellom blir det en kvalitetssikring, forteller Millan Persson Persdotter, leder for Immaturus. Sven Åge Birkeland, kunstnerisk leder for BIT Teatergarasjen, gleder seg til å se hvordan Immaturus sine oppsetninger blir. – De har valgt å sette opp to klassikere, og jeg er mer enn spent på å se resultatet. Stykkene de har valgt viser aktualitet og kvalitet, mener Birkeland.

– Bredt og aktuelt

Pål Andreas Sætre, leder for Studentersamfunnet i Bergen, er svært fornøyd med organisasjonens høstprogram. – Hvert eneste møte er et høydepunkt, sier Samfunnetlederen. Sætre ser spesielt fram til den litterære kvelden og feiringen av Frode Grytten. Sætre mener også at de til dette semesteret har satset på debatter som engasjerer flere. – Vi har også økt variasjonen og frekvensen på møtene, sier han. Sjur Holsen, kommentator i Bergens Tidende (BT), mener Studentersamfunnets høstprogram er lovende. – Det ser umiddelbart svært tiltalende ut, og det er mye av dette jeg kunne sett selv. Programmet er bredt og aktuelt, sier Holsen. BT-kommentatoren synes temaene Studentersamfunnet tar opp er viktige. – Det er mye på høstprogrammet som bør angå flere enn bare studentene, dette er et viktig tilskudd til byens kulturog samfunnsliv, mener Holsen.

Utsatt åpning

Bergen Filmklubb sitt høstprogram er ikke klart, men PR-ansvarlig Emilio Sanhueza forteller at det vil bli to visninger i uken når det tekniske blir ordnet på senhøsten.

Det er mye på høst­ programmet som bør angå flere enn bare studentene BT-­kommen­tator Sjur Holsen om Studenter­ samfunnet

– Vi skal ha kinorommet i Tivoli på Kvarteret, og det vil bli visninger hver onsdag og søndag når vi åpner, forteller Sanhueza. Thomas Evensen, administrativ leder for Kvarteret, ser fram til at filmvisningene kan begynne. – Vi gleder oss veldig til de kan starte filmvisningene. Vi håper det skal være klart om en måned, det burde være realistisk. Det har vært mange komplikasjoner med salen, blant annet fordi det er en flerbrukssal, forteller Evensen. Tross flere komplikasjoner, ser han positivt på situasjonen: – Jeg synes ikke vi skal dvele ved at oppstarten blir litt sein, men være glade for at det blir noe i det hele tatt.

STUDENTTEATERET ­IMMATURUS • Studentteateret i Bergen, stiftet i 1990. • Setter opp tre teaterstykker denne høsten: «Eit Draumspel» av August Strindberg, «Katt på heitt blekktak» av Tenessee Williams og «Kløft deg litt ned!». Sistnevnte er et danseteater i samarbeid med Phonofestivalen. • immaturus.kvarteret.no

STUDENTERSAMFUNNET • Studentorganisasjon som ble grunnlagt i 1934. Arrangerer foredrag og debatter innen kultur, samfunn, politikk og vitenskap. • Høstprogrammet består foreløpig av 39 møter, blant annet «Hvorfor er ikke Venstre Norges største parti?», «Hvorfor skal alle redde Afrika?» og «HBOeffekten». • samfunnet.uib.no

BERGEN FILMKLUBB • Filmklubb drevet av studenter, stiftet i 1961. • Skal etter planen vise to filmer i uken på Kvarteret fra senhøsten av. • www.bergen-filmklubb.no

Travel konserthøs Konsertarrangørene RF, ASF og Hulen er storfornøyde med denne høstens arrangementer. Tekst: OLE MAGNUS MOSTAD Foto: IDA ANDERSEN

– Jeg kommer ikke til å ha noen ledige helger dette semesteret, sier leder av Aktive Studenters Forening (ASF), Gøran Thengs. Underholdningsansvarlig hos Hulen, Thomas Digervold, samstemmer: – Du kan glemme å være student i høst, sier han. Sa m men med ny va lg t b o ok ­i nga n sva rl ig i B ergen Rea list foren ing (R F), Eilen Henriksen, ser de frem til et veldig godt konsertsemester høsten 2010.

internasjona le a r tister som preger programmet vårt, sier Gøran Thengs. H a n t re k ke r og s å f re m Kvelertak som det store norske trekkplasteret. – Dette er nok et av de bedre programmene vi har hatt, sier Thengs. Representantene fra både RF og Hulen innrømmer at de mener ASF har gjort en god jobb så langt. – Jeg er i mponer t, sier Henriksen. – At de har fått både Calexico og Grant-Lee Phillips er veldig bra, sier Digervold. Likevel er de er ikke i tvil om hvilken signering de gjerne skulle hatt selv. – Jeg tror hele byen vil ha Kvelertak nå, sier Digervold.

Hulen sjangertro

Eilen Henriksen trekker frem a r ra ngementet «Roc k for Rettigheter» torsdag 2. september som noe av det mest spennende. Ellers nevner hun et variert program, med artister som Hurra Torpedo, W.A.S.P. og Lars Martin Myhre. – Spesielt Lars Martin Myhre blir interessant. Her legger vi opp til en vise-kveld, og håper på å trekke et litt eldre publikum, forklarer Henriksen. Gøran Thengs og Thomas Digervold er positive til programmet RF har satt sammen. – Jeg synes det er modig gjort av RF å booke M.O.P. og W.A.S.P. Hvis jeg skulle velge ett band fra deres program, måtte det i god ASF-ånd blitt W.A.S.P., sier Thengs. Digervold er enig. – Det er nettopp modigheten jeg liker med programmet deres. Man legger merke til det, legger han til.

Hulen på sin side hadde programmet for hele semesteret klart allerede før ferien var over. – Vi har en veldig dyktig gjeng som styrer med bookingen, så vi er også godt fornøyde. Enkelte påstår at dette er det beste programmet siden høsten 2006, smiler underholdningsansvarlig hos Hulen, Thomas Digervold. Han fremhever at de sjangermessig holder seg innenfor Hulens tradisjonelle musikkstil, men likevel har et variert program innenfor dette. – Samtidig er nok Oh No Ono en personlig favoritt. I tillegg er ThisGoesDisco! oppvarmingsband, så det blir en sinnsykt kul kveld, sier Digervold. Gøran Thengs fremhever det gode rocketilbudet hos Hulen. – Hulen er Hulen, og gjør det de er best på. Men de har også stor variasjon i tilbudet i høst, sier han. Konsertene med Shining og Art Brut vekker mest misunnelse hos arrangørkonkurrentene. – Jeg hadde lenge Shining på blokka, men Hulen kom oss i forkjøpet, sier Eilen Henriksen.

Store navn til ASF

Typisk for studenter

Hulen er Hulen, og gjør det de er best på Gøran Thengs, leder ASF

Modig RF-program

– Vi er stolte av ASF-programet dette semesteret. Vi har fått Calexico, The Posies og Grant-Lee Phillips, som alle er store navn fra USA, i tillegg til legendariske Buzzcocks fra England. Vi er fornøyde med at det er store,

Erik Fossen, journalist i Bergens Tidende, skryter av programmene studentarrangørene har satt sammen. – Det er gode, varierte og internasjonale program. Personlig sett er jeg glad for at

IMPONERENDE PROGRAM. Gøran Thengs (ASF),

ASF har fått Calexico og The Posies til Bergen. Samtidig er det noen forutsigbare gjengangere, så jeg skulle ønske at de utfordret seg selv litt mer, gjerne med flere nye internasjonale navn. Likevel er det jo program som er veldig typisk for studenter; litt trygt, litt nytt, og generelt fornuftige bookinger, sier Fossen.

Noen konsert­ arrangører i Bergen Program finner du her: • Hulen: www.hulen.no • Bergen Realistforening: www. rf.uib.no • Aktive Studenters Forening: www.asf.uib.no • BORG: www.weareborg.info • Garage: www.garage.no • Bergen Live: www.bergenlive. no • Stageway: www.stageway.no

STUDVEST

23

1. september 2010

KULTUR KULTUR

st for bergensstudentene

Thomas Digervold (Hulen) og Eilen Henriksen (RF) har bare gode ord å si om hverandres konserter denne høsten.

Risikosport for konsertarrangører Da Bergen Realistforening (RF) holdt konsert med M.O.P. gikk de med et betydelig underskudd, ifølge RFs booking­ ansvarlig. Hva skal til for å gjøre en vellykket konsertbooking? Tekst: GURO HOLM BERGESEN

– Det er mange faktorer som spiller inn når man skal booke en artist. Det viktigste er selvfølgelig at du har en bra artist. Men du må også være trygg på at dette er noe enten publikum

kjenner til og vil gå på, eller at du har et så bra PR-opplegg at det er mulig å få overbevist publikum om at artisten er verdt å sjekke ut, sier Frank Nes, daglig leder for Bergen Live.

Farlig spill

M.O.P.-konserten endte i underskudd for RF. Bare 42 billetter ble solgt på forhånd, samt noen flere i døren. 13. oktober skal heavy metal-bandet W.A.S.P. spille for dem på Kvarteret. Billettprisen ligger på 400 kroner per hode, 20 kroner dyrere enn M.O.P. var. – Hvis vi skulle gå i underskudd på W.A.S.P. også, så vet

jeg ikke hva som skjer. Jeg håper jo at alt går bra. Men om det skulle skje, så tror jeg ikke RF går konkurs av den grunn, men at vi da kan søke om støtte fra diverse støtteorganisasjoner, forteller Eilen Henriksen, bookingansvarlig i RF. – Alle som har drevet med booking har gått på trynet med enkeltkonserter, det har jeg gjort til de grader selv også. Da er det viktig å ta lærdom av de feilene som ble gjort ved forrige korsvei, forteller Frank Nes, mannen bak bookinger som Rolling Stones, Bruce Springsteen, Coldplay, Muse og Metallica.

- Risikabelt, men modig

Gøran Thengs, leder for Aktive Studenters Forening (ASF), håper på RFs vegne at W.A.S.Pkonserten går bra. – Det er alltid risikabelt å selge så dyre billetter, men jeg synes det er modig gjort av RF, sier han. – Personlig synes jeg man bør ta risker hver gang, for å sikre høy kvalitet. Man tar den risikoen som må til for at publikum blir fornøyd, mener RFs Henriksen. Frank Nes sier at det viktigste rådet han kan gi til en konsertarrangør er å gjøre hjemmeleksen sin.

– Vær veldig nøye med å sjekke markedet før en legger inn bud på en artist. Deretter starter jobben med å promotere arrangementet. Jeg opplever det slik at ferske studentbookere til tider undervurderer at arrangementet faktisk skal promoteres, og det er en vesentlig del av jobben, faktisk den viktigste. Det må settes av både penger og ressurser til dette. Det holder ikke å legge ut en melding på Facebook.

24

1. september 2010

ANMELDELSER Barndomstragedie FILM drama «The Kid» Regi: Nick Moran

Kevin Lewis’ bestselgende selvbiografi lå på toppen av britiske lister i flere uker da den ble utgitt i 2003. «The Kid» er historien om en gutt som vokser opp med en alkoholisert far og en heks av en mor. Han blir brutalt mishandlet, både fysisk og psykisk. Man forventer at en slik historie vil både skremme og engasjere, dette klarer filmen bare delvis. Første del av filmen skildrer Kevins grusomme barndom. Han blir sperret inne, banket opp og utskjelt. Søsknene står hjelpesløse og ser på hvordan familiens svarte får får gjennomgå. En observant lærerinne blir Kevins reddende engel. Etter gjentatte forsøk hos ulike fosterfamilier, der Kevin blir brutal og aggressiv, er det først på et barnehjem han finner roen og får noen lykkelige barneår. Men foreldrene klarer å få ham tilbake, og Kevins skjebne blir stadig verre. Han blir mobbet på skolen, og mishandlet hjemme. Det er ikke før han havner på sykehus etter at moren har slått ham med et metallrør, at han nok en gang slippes fri. Den nå 16-17 år gamle gutten blir tatt godt imot av et aldrende ektepar. Mannen i huset var tidligere bokser, en kunst han lærer videre til sin nye sønn. Men etterhvert som den videre handlingen utspiller seg, skifter Kevin fra supernaiv og puslete, til tøff bokser uten like. Siste halvdel av filmen er som en eneste stor personlighetsforstyrrelse, og det er vanskelig å si om det er skuespiller Rupert Friend som ikke riktig finner rollen, eller om dette er et planlagt grep fra regissør Nick Moran. Det funker dessverre dårlig. Det er naturligvis merkelig å beskylde en film som er basert på en sann historie for å virke virkelighetsfjern, men det er nettopp det som er tilfellet her. Fra å bli grepet av historien om gutten det er så uendelig synd på, skyves sympati og medfølelse bort av den økende skuffelsen jo nærmere vi kommer slutten. Og med en passe pinlig avslutning er det ikke mye ros denne filmatiseringen av den engang så populære boken kan hente hjem. ASTRID HAUGE RAMBøL

Husmorsbrosjyren BOK novellesamling «Hjem til jul» Laila Stien (Tiden Norsk Forlag)

Laila Stien har skrevet boka om mødrene våre. Eller rettere: alle de karikerte forestillingene vi har om hvordan mødrene våre blir når vi f lytter hjemmefra.

STUDVEST

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter. F: Stryk

Damene i begynnelsen av 50-årene som ofte har en jobb i det offentlige, som liker jordfargede, ikke altfor tettsittende klær, litt sånn artig møbeldesign og rødvin med venninnene. Laila Stien har ord på seg for å være den norske, kvinnelige forfatteren med øye for det nære, det hverdagslige, det ofte oversette. I «Hjem til jul» har hun samlet en rekke små fortellinger om livene til en venninnegjeng i alderssjiktet der småborgerligheten har rukket å sette seg i kroppen. Stiens prosjekt synes å være å sette fokus på de ikke fullt så dramatiske, men like fullt viktige tingene som skjer når livet etter at barna har flyttet ut, begynner. Den første novellen setter an tonen i boka. Leseren sitter og lurer intenst på hvorvidt Stien er ironisk idet fortelleren i novellen betror seg til en: «Finnes ikke noe koseligere enn vedfyring (…) Og stearinlys overalt. Stjerneklart ute, knitrende snø under skoene (…) Prate og kose seg (…) Veldig hyggelig og fortrolig liksom». Stien bruker mye tid på beskrivelser av hva venninnegjengen snakker om: strømregningen, de nye støvlettene til den ene, luftveisplagene til en annen. Når mennene deres er utro finner de trøst i hagestell og kjælne katter. Og selvfølgelig vin. For «vin må til», som Stien skriver. Boka er tidvis overfylt med vel- og oppbrukte klisjeer for å understreke det hverdagslige. Stiens noveller får en til å lure: ironiserer forfatteren bevisst eller ufrivillig over denne aldersgruppen som så ofte legger seg lagelig til hugg når ungdommen ler av foreldregenerasjonen? Er Stiens novellesamling skrevet for gjenkjennelsesfaktoren, så virkelighetens middelaldrende damer kan nikke anerkjennende fordi de også har en sånn venninne? Anmelderen er positivt innstilt til at den store litteraturen også ligger i de små ting, men det er måte på hvor kjedelig hverdagen skal være. Forslitte venninner og kvinnelige karikaturer gir leseren en matt følelse i kroppen. Dessuten er ikke mamma så ille. IDA ROLAND BIRKVAD

En vedvarende fest CD indiepop/elektronika !!! «Strange Weather, Isn’t It?» (Warp)

Ni år har gått siden amerikanerne med det innovative bandnavnet !!! (for øvrig uttalt chk chk chk) slapp sitt selvtitulerte debutalbum og slik markerte sin inntreden blant andre dancepunk-band som The Rapture og de noe senere LCD Soundsystem. På sin fjerde plate baserer de seg på samme oppskrift som tidligere: raske, rytmiske spor, basert på en stramt sammensatt og fengende miks av disco, elektronika, funk og rock. Det suggererende åpningssporet «Am/Fm» er på mange måter en god indikator på de ni følgende sporene - groovy rytmikk og funk-bass som driver frem under lav, mørk vokal. Tempoet er gjennomgående

jevnt, men aldri hektisk, og sporene glir nærmest over i hverandre og bidrar dermed ytterlige til illusjonen man tidlig får om å overvære et DJ-sett på en ganske kul, men ikke så veldig trendy klubb. For der «Strange Weather, Isn’t it?» synes å være et produkt av bandets lojalitet mot eget uttrykk, blir resultatet i blant litt vel ensformig, særlig da lydbildet ikke har blitt merkbart fornyet siden sist. Og mens dette uthalende, repetative spiller en stor del av det umiskjennelige ved nevnte lydbilde og i blant kan ha en riktig fin, nærmest hypnotisk effekt, kan det også fort vippe over i det mer kjedelige. I «Wannagain Wannagain» og «The Most Certain Sure» fungerer dette optimalt. I den noe svakere «Hollow» gjør det imidler­tid ikke det. At !!! har stålkontroll på utformingen av sounden sin er imidlertid godt merkbart, og dermed er det kanskje heller ikke å trekke på skuldrene over den manglende progresjonen fra forrige bragder til «Strange Weather, Isn’t It». I så måte kan vel også avslutningssporet «The Hammer» være som et slags imperativ å regne, tydeliggjort gjennom harde houserytmer som bygger under vokalens budskap, et gjentakende, messende «don’t stop!». Så lenge det finnes publikum, er det da heller ingen grunn til å tro at !!! kommer til å stoppe med greia si med det første. LIVE ØRA DANIELSEN

Yes, she can! CD jazz Esperanza Spalding «Chamber Music Society» (Heads UP International)

Esperanza Spalding er for de fleste i Norge mest kjent for å være Barack Obamas valg av underholdning til Nobelpris-konserten. I ettertid har hun også spilt hos Fredrik Skavlan og på en rekke norske festivaler. Spalding er noe så sjeld­ent som en kvinn­ elig jazzsangerinne som i tillegg trakterer kontrabassen, et instrument som er omtrent dobbelt så stort som henne. Med «Chamber Music Society» kan Spalding feire å ha deltatt på sin tiende studioinnspilling, derav tre soloplater. Jazzen ligger hele tiden i bunn for denne platen, men en hører inspirasjoner fra kubanske rytmer, folketoner, funkrytmer og, som tittelen tilsier, klassisk kammermusikk. Mens hennes to andre soloplater er i et mer tradisjonelt lydbilde med piano, trommer og bass, har «Chamber Music Society» i tillegg et lite strykeorkester, melodica, spansk gitar og diverse perkusjonsinstrumenter. Dette er med på å gi et rikt og varmt lydbilde, som gir platen en behagelig nostalgisk fremtoning, samt et særpreg som skiller denne platen fra tidligere utgivelser. Spalding har skrevet, komponert og arrangert de fleste av sangene, med unntak av noen coversanger. Hun leker seg med rytmer, og veksler mellom å synge teks­ter på engelsk og å bruke stemmen som et utelukkende tonalt instrument. Når stemmen ikke dobler strykerne eller

pianoet, følger den etter i en slags katt-ogmus-lek, med trommene og bassen som rytmisk og stødig bakteppe. Måten Spalding bruker stemmen på, kan på mange måter minne om Bobby McFerrin, lekent og ofte uten ord. Dette blir enda mer synliggjort ved at co-produsenten til «Chamber Music Society» tidligere har jobbet med McFerrin på albumet «Beyond Words», som på samme måte jobber med jazzen opp mot andre musikkarter. Det er flott å vite at neste album allerede er planlagt og vil få navnet «Radio Music Society», for «Chamber Music Society» er blitt et herlig album fra en liten dame med en stor følgesvenn, kontrabassen, som gjerne kan bidra med mer lekende jazz i fremtiden. EMIL WEATHERHEAD BREISTEIN

Motorsahg CD metal Sagh «III» (Indie Recordings)

Sahg har tidligere blitt sammenlignet med gamle 70-tallskonger som Black Sabbath, og det er ikke så vanskelig å forstå. Dette er nemlig god, gammel hardrock. Det er sånn sett godt å se at det fins norske band som driver med noe annet enn en eller annen black metal-avart. Lydbildet er, naturlig nok, langt mer moderne og mer i gata med Mastodon. Det samme gjelder riff og tromming, som har mer til felles med moderne metal enn de nevnte herrene i Sabbath. Sånn sett minner Sahg til tider mye om Heaven & Hell, den godt voksne Black Sabbath-versjonen med Dio i spissen. «III» har litt mer fart på seg enn de foregående albumene, og hardere og moderne inspirasjonskilder er mer naturlig å sammenligne med enn tidligere. Selv sier Sahg at inspirasjonen delvis kommer fra thrash metalen de hørte på da plata ble til. Albumet starter med et nærmest mekanisk driv, og det er mye gull i første halvdel av plata. Totalt sett fins det flust av referansepunkter. «Baptism of Fire» starter med et sahgisk Mastodon-riff, mens «Mortify» til tider minner om både Thin Lizzy og Motörhead. Et av albumets høydepunkter kommer på spor fire, «Hollow Mountain», med et refreng som umiddelbart setter seg. Det er i denne versjonen «nye» Sahg fungerer best, med en perfekt miks av melodi og headbangingspotensial. Hovedproblemet er derimot at det fins flere relativt anonyme låter som ikke setter igjen særlige spor, selv ikke etter flere gjennomlyttinger. Jeg er også umiddelbart tilhenger av folk som slår et slag for gitarsoloen, men her finnes det for mange middelmådige soloer som tilsynelatende har blitt med fordi gitaristene har ønsket å slå seg løs. De bør også være tydeligere i miksen dersom de skal ha den funksjonen som gitarsoloer bør ha. Alt i alt starter «III» forrykende, men det renner dessverre litt ut i sanden etter hvert. KENNETH NODELAND

Ricks presenterer:

Hver torsdag og fredag fra 20.30

www.standupbergen.no presenterer

LIVE STAND UP

Quiz night med

HVER ONSDAG & HVER FREDAG Dørene åpner 20.00 cc: 120,- inkl avgift -Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Antony Hill Dørene åpner 19.30 cc: 30,-

www.ricks.no

Følg Studvest på:

studvest.no

Annonsere her? annonse@studvest.no

Bli med i Bergens største studentavis! Studvest søker nye medarbeidere. Journalister og fotografer

Som skrivende journalist må du ha god språkføring, samt interesse for journalistikk og ­nyheter. Av en fotojournalist kreves det et godt blikk, eget speilreflekskamera og kjennskap til grunnleggende fototeknikk. Erfaring er en fordel for søkere til alle redaksjoner, men ingen forutsetning.

Layout

Som layoutmedarbeider vil du være med på mandag- og tirsdagskvelder for å lage avisas ­sider. Du må beherske Adobe InDesign og gjerne øvrig programvare fra Adobe. Layoutjobben er ­lønnet.

Illustratører og grafikere Illustratører leverer illustrasjon til en fast spalte på rotasjon en gang i uken og bør ha god evne til å tolke budskapet i teksten på en klar måte. Som grafiker forventes det at du leverer en ­tydelig grafisk utformet illustrasjon til saker når det skulle være behov. Send søknad med CV og arbeidsprøver til studvest@uib.no. Dersom du søker på jobb i flere redaksjoner, må du sette disse opp i prioritert rekkefølge.

Spørsmål rettes på e-post til studvest@uib.no, eller du kan kontakte ­redaktørene:

Kenneth Nodeland, ansvarlig redaktør, 959 33 217 Mari-Louise Uldbæk Stephan, nyhetsredaktør, 979 70 752 Tore Friestad, kulturredaktør, 415 16 863 Emil Weatherhead Breistein, fotoredaktør, 957 04 081

Søknadsfrist: fredag 3. september klokken 12.00

27

1. september 2010

STUDVEST

Apropos.

BAKSNAKK

Oppslukt

Misforstår fadderordning Buddy Bergen sliter med å rekruttere norske studenter som kan integrere de internasjo­ nale studentene. – Vi norske trenger vel ikke flere venner, sier Kristen Kristensen. Baksnakk har tatt en prat med flere av de norske studentene i Bergen for å finne ut hvorfor ikke flere melder seg på Buddy Bergen-opplegget. Der kobles en norsk student sammen med en internasjonal student, og så møtes disse ukentlig i seks uker. Rekordmange internasjonale studenter har meldt seg på, men tidligere denne uken var det bare 356 av de 379 påmeldte som hadde fått en såkalt buddy. – Vi norske trenger vel ikke flere venner. Jeg har 824 venner på Facebook, og synes det er litt vanskelig å holde styr på alle, jeg, sier sørlandssstudent Kristen Kristensen.

SOTRØR

Han og studiekameraten Kris Kristoffersen er samstemte. Ifølge dem er det ikke behov for en ordning som sikrer norske studenter tilgang til venner. – Det står vel i Bibelen at man ikke kan kjøpe venner. Da synes jeg heller ikke disse Buddy-folka skal prøve å gi oss ekstra nettverk. For all del, tanken er hyggelig, men jeg føler de kanskje misforstår hele opplegget her, sier Kristoffersen. – Ja, det hele er egentlig litt pinlig for deres del. De kan jo

like gjerne legge ned hele ordningen. Jeg har hvert fall ikke, per dags dato, snakket med noen som trenger internasjonale studenter som følger etter seg, forteller Kristensen. – Poenget er vel at dere skal vise dem rundt, og gjøre det lettere for dem å finne seg til rette i Bergen? – Jaha? Det finnes vel nok av sotrør i denne byen som kan vise pakket rundt?

BENYTTER SEG

Rektor The Stigmund Grømmo forteller med stort enga­ sjement om Buddy Bergen når Baksnakk møter ham i badstuen på Studentsenteret. – Dette er et av de bedre tilbudene studentene i Bergen har. Jeg benytter meg selv ganske ofte av dette. – Så du er fadder for en internasjonal student? – Hm? Nei...? Jeg fikk nettopp to asiatiske studenter til å gi meg en oljemassasje i kantinen. Og senere i dag skal noen spansktalende vaske bilen min. Utrolig grei deal, sier han, og retter litt på speedoen sin. – Du vet, jeg setter også alltid pris på å få litt flere venner på Facebook.

RADAR BOOKING PRESENTERER

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

SUPPORT: ENTOMBED OG THE KANDIDATE USF-VERFTET

ONSDAG 20. OKTOBER KL. 20:00, BILLETT 325,- (+ BILL. AVGIFT)

Fire israelere skutt og drept på Vestbredden, skriver VG. – Bare 7,6 millioner igjen!

BILLETTER PÅ POSTEN ELLER WWW.BILLETTSERVICE.NO

OMFORLADELS WWW.VOLBEAT.DK

STUDVEST studvest@uib.no

Nyhetsredaktør

Data- og nettansvarlig

Illustratører

Nyhetsjournalister

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Nora Hjelmbrekke

Gerd Margrete Tjeldflåt

Kulturjournalister Thomas Cook

Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Mari-Louise Uldbæk Stephan mari.stephan@studvest.no Telefon: 979 70 752

Christer M.L. Bendixen

Kristine Næss Thorsen

Kristoffer Antonio Skinlo

Daglig leder

Linn Jeanette Fylkesnes

Anders Jakobsen

Lisa Maria Breistein Sølvberg

Andreas Servan

Linn Engesvik

Live Ø. Danielsen

Kamilla Andersen

Ole Jakob Skåtun

Astrid Hauge Rambøl

Nils Henrik Nilsen

Sondre Åkervik

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Kulturredaktør Tore Friestad tore.friestad@studvest.no Telefon:416 94 690

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Kenneth Nodeland

Emil Weatherhead Breistein emil.breistein@studvest.no Telefon: 412 31 903

kenneth.nodeland@studvest.no Telefon: 959 33 217 Trykk Mediatrykk

Joakim Kyrre Myklebust Telefon: 994 55 904 Annonser

Fotojournalister:

Amund Engelsen Telefon 991 56 133 annonse@studvest.no

Ida Andersen

Grafisk utforming

Jarle Hovda Moe

Bernt Humberset Hagen

Marie Havnen

Hedvig Elisabeth Andersland Birgit Hove

Øyvind Sundfør Stokke-Zahl Ronald Hermansen

Solveig Helene Lygren Guro Holm Ole Magnus Mostad Ida Roland Birkland

Facebook har blitt ein velkjend arena for utpøsing av personleg glede og gugge. Det folk er opptatt av kjem ut som ein evig straum av pussige, kleine eller tåpelege meldingar. Og folk ser ut til å vere oppslukt i dei merkelegaste ting. Nyleg fann ven­n­­ inna mi det for godt å fortelje at ho «found som Uncommon Brown Mystery Egg to share with her friends». Ein annan dag kunne ho stolt fortelje at «senga var montert og klar». Ein annan lurte fælt på «Kva gjer ein når klestativet er fullt, og det er meir som skal til tørk», og ei av dei mange heimanfrå som har fått seg småttisar ønska lik så godt å legge legging av barna ut på anbud. Sånn heilt ut av det blå går eg ut frå at folk tenkjer at det dei sjølv skriv i statusfeltet er av stor interesse for andre. Statusoppdateringsfeltet er trass alt offentleg for vennene dine (og fleire til om du har feil innstillingar). Men om eg tenkjer meg litt om, er det slettes ikkje sikkert at dei 354 «vennane mine» er supergira på å høyre om det eg er oppslukt av. Sk a l eg vere hei lt ærleg er det kanskje ikkje like interessant for mine kjøteta nde venner at eg heile tida «whinar» om dei nyaste tilskota på mi store stoltheit, Veggisbloggen. Vennane mine som verken er studentar eller bur i Bergen er vel heller ikkje særleg interessert i at eg treng nye journalistar og at vi har infomøte. Det finnast likevel nokon som evnar å utnytte statusoppdateringsfeltet til det fulle (og som for øvrig aldri hadde klart seg spesielt godt på dei 140 teikna ein har tilgjengeleg på Twitter). Eg tillet meg å ta med ei oppdatering frå i går. «Thomas Stokkeland Cook nyter timer helt uten gjøremålenes tyngende overbygning (riktignok skrives såvel anmeldelse som kronikk, men denne gang snarere i frivillighetens lune favn enn bak pliktens tvangstrøye), og fyller disse med et spekter av trivsel: Oscar Wilde, liten presskanne med kaffe, utsikt, tanke­rekker, ullsokker (tre er jo et levende materiale, og parkettens kropps­ temperatur har nå sunket ned på et helsetruende lavt nivå).» Slik kan det altså gjerast. Det er noko å tenke på neste gong du vurderer å skrive «sovna vekk en del tima på sofaen» eller «I hate school, blæ.»

Goliathon Inside, 2200.

Miami Vice Machine Rick’s, 2200.

lØrdag Dan Fägerquist Logen Bar, 1830.

Jan Toft Rick’s, 2000.

Miami Vice Machine Rick’s, 2200.

søndag mAndag

Think Twice Metro, 2200.

scene

Stand Up Bergen

Anne-Eva Bergman

Søt søndag

Vågen fetevare, søn 2100. Nystartet åpen mik-konsept.

Lisa Williams

Grieghallen, tirs og ons (8.9.) 1930.

Menneskerettighetsuken – Arbeidsinnvandrere i Saudi-Arabia

Uphil, ons (8.9.) 1800. Marie Palm fra UiO

Bergen brettspillklubb

Nordnes bydelshus, ons 1730. Spilling hver onsdag. www.spillby. com/bergen

Phonofestivalen – Radiocafé

Kvarteret – Tivoli, man 2100.

Vilvite, Bergen Vitensenter, frem til 8.10.

Uphil, tirs 1800. Professor i Midtøstens historie, Knut Vikør, og postdoktor fra UiO, Yadullah Shahibzadeh.

http://ungdom.ntl.no

NTL er det største LO-forbundet i staten. 865000 LO-medlemmer sørger for å bli hørt!

TRYGG OG ENGASJERT I LO

Blir noe stjålet eller ødelagt hjemme?

Brenner du for noe og vil påvirke?

Problemer i deltidsjobben?

Nytt vitenshow

Menneskerettighetsuken – Sharia, menneskerettigheter og dødsstraff

Menneskerettighetsuken – Selskaper i konfliktområder

Stenersen, Bergen Kunstmuseum, frem til 12.9. Maleri

BLU

No.5, Bergen Kunsthall, frem til 26.9. Kurt Johannessen, video og tegning

Uphil, man 1800. «Hva gjør norsk næringsliv i okkuperte Vest-Sahara?» Erik Hagen fra Framtiden i våre hender.

Just a thought

Bocca Bar, frem til 1.10. Søren Wammen, maleri

No more bad girls?

Stiftelsen 3,14, frem til 3.10.

You only tell me you love me when you’re drunk

Hordaland Kunstsenter, frem til 3.10. Lutz-Reiner Müller og Stian Ådlandsvik, skulptur

Ole Bull & Edvard Grieg

Edvard Grieg Museum, Troldhaugen, frem til 19.12.

Str. 42 – tallet som rommer alt KNOT, frem til 23.12 Kunst, design og håndverk

Clarion Hotel Admiral, frem til 31.12. Oljemaleri

Elisabeth Gallefoss Kvarteret – Tivoli, man 2000

annET

Audition Immaturus – Katt på heitt blekktak

Turistinformasjonen, daglig 1500. Hør om slaget på Vågen og bøddelens hus, og se verdensarvstedet Bryggen sammen med guide

Byvandring

Omvisninger på Bryggen. Daglig kl. 10 (tysk) kl. 11 og 12 (engelsk) og kl. 13 (norsk).

Bryggen Guiding

Felieke van der Leest – Smykkesirkus

Permanenten, Vestlandske Kunstindustrimuseum, frem til 9.1. Smykkekunst

Min familie

Den Nationale Scene – Småscenen, til 11.9. Av Arild Brakstad. Regi: Jonas Digerud

Svartediket

Stand Up Bergen

Rick’s – Visekjelleren, ons (8.9.) 2100. Yannis Pappas, Olav Haugland, Pål Rønelv, Stian Blipp Glopholm Konferansier: Per Erik Skogan

Phonofestivalen – PrøveRommet

Rick’s – Visekjelleren, fre 2100. Grim Moberg, Tor Inge Ulveseth, Jan Tore Kristoffersen, Ellinor Christiansen Konferansier: Vidar Hodnekvam

Stand Up Bergen

Grieghallen – Griegsalen, tors 1930 Bergen Filharmoniske Orkester

Nordisk sesongåpning med Järvi

Rick’s – Visekjelleren, ons (1.9.) 2100. Bjørn Daniel Tørum, Tor Inge Ulveseth, Eivind Salen, Ellinor Christiansen Konferansier: Terje Sporsem

Logen teater, ons (1.9.) tors og fre 1900. Danseforestilling

Karen Foss Quiet works: TO

1. - 8. september 2010

Filmklubb Yom Yom Cinemateket USF, tirs 2115, ons (1.9.) 1900. Regi: Amos Gitai, 1998 Cinemateket USF, ons (1.9.) 2100, ons (8.9.) 1900. Regi: Amos Gitai, 1999

Kadosh – De Hellige

Kvarteret, fra 2000. Go Fandago!, Autonomia, Øzz

Synnøve Solbakken

Filmskapere på vei

Phonofestivalen – ODDSAC Kippur

samfunnet

Den Nationale Scene – Store scene, til 9.10. Av Tracy Letts. Regi: Kim Bjarke

utstilling Trude Klyve

Kvarteret – Tivoli, tors 1800. Innledere: Gaute Wahl - Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Ole Arve Misund - Havforskningsinstituttet

Kvarteret – Storelogen, ons (1.9.) 1800 og Speilsalen, fre 1800.

Salsa Night

Pachas Nightclub, ons 2100.

Menneskerettighetsuken – Mødredødelighet

Nygårdshøyden

TBA, fre 1800. Patricia Kaatee fra Amnesty forteller om deres nye kampanje Bergen Arkitekt Skole, frem til 8.9. Diplomutstilling

Dubliner pub, søn 2000.

Karaoke nights

Guitar Hero Rock Off

Løven, Muséplass, søn 1400. Byvandring med Bergen By Expert Kvarteret - Storelogen, lør 2130.

Mette Tronvoll - At Eye Level Stenersen, Bergen Kunstmuseum, frem til 12.9. Fotoutstilling

This Could Be Your Gateway

Tårnsalen, Lysverket, frem til 5.9. Heidi Kennedy Skjerves, strikkearbeider

Herfra – Til Hit

Bergen Kjøtt, 4. og 5.9.

Marked Kjøtt

Galleri Neptun, frem til 3.9. Oljemaleri

Kvarteret – Tredje etasje, ons (8.9.) 1800. Innledere: Helge Lurås - NUPI, Jan Omdahl – Dagbladet, Jan Gunnar Furuly - SKUP/Aftenposten

Gjennomsiktighetens pris

Kvarteret – Teglverket, tirs 1800. Innleder: Benedicte Fasmer Waaler – IKT-Noreg

Phonofestivalen – Teknologisk kløft

Olje i matfatet

Landmark, ons (1.9.) 1915. Innleder: Rune Blytt, Whiskypedia

Fra Jack and Coke til single malt – en dannelsesreise

Cinemateket USF, ons (8.9.) 2100. Regi: Amos Gitai, 2000

Kvarteret – Tivoli, ons (8.9) 1800. Regi: Danny Perez, 2010

Cinemateket USF, tirs 2100. Regi: Margreth Olin, 2009

The Angel

Cinemateket USF, tirs 1900.

Cinemateket USF, tors og søn 2100. Regi: John W. Brunius, 1919

Ung Film Filmfestival 2010 USF Verftet, tors til søn fra 1800.

tIRsdag Naked

Onsdag

Inside, 2100.

A Jumping Jamboree of Shocking Fun!

Garage, 2230.

Wineyard

Café Opera, 2230.

Kvarteret, fra 2100. Gulkins, Parker Lewis

Phonofestivalen

Lille, 2100.

Lille live

Logen Bar, 2100.

Voksne Herrers Orkester med gjester

Phonofestivalen

Ingen arrangementer denne dagen.

kulturUKEN Onsdag A Jumping Jamboree of Shocking Fun! Inside, 2100.

Think Twice Metro, 2200.

torsdag Rock for rettigheter Inside, 2200.

Yellow Pearl – A Tribute to Thin Lizzy

Kvarteret, fra 2100. Thomas Anthun Nielsen, The Shitsez, Tom Stockman, DJ SoundSAM Hulen, 2200.

Voi Voi Sahg, supp. Ribozyme Helhus

Electric Café, 2200.

Velferd + DJ Terje Bakke og Njaal

Kvarteret, fra 2100. Lucky Lew, Jenny Be Good, Snobe

Garage, 2230. Releaseparty

Landmark, 2200.

Rockaften

Oh No Ono, supp. ThisGoesDisco! Hulen, 2200.

Spoon Lille, 2300.

fredag Oddjob USF Verftet – Sardinen, 2100.

Bjørn Hellfuck Ole Bulls Scene, 2200

Valkyrien Allstars, supp. Annlaug Børsheim Hulen, 2200.

AKKS presenterer Girls Ball vol. 3 Garage, 2200.

Lycky lew. Kvarteret lørdag fra klokken 2100.

Foto: presse