Studvest 2008 21

tu dv es

in

t.

gl

no

En

is h

SIDE 3

s

Tre timer rå underholding

.s w

– Ord er ikke nøytrale

w

«LES MISéRABLES»

ew

Andmeldelse

w

Kommentar NORA HJELMBREKKE

N

STUDVEST

Onsdag 10. september 2008 Nr. 21 , årgang 64 Uke 37 www.studvest.no

Magasin

SIDE 24

utvekslingsboom FRA EU TIL NORGE Staten bidrar med milliarder for å få • utvekslingsstudentene til Norge.

side 6 og 7

Mellom bøker og berg

Reportasje.

Kari Kvamme og bygda si bli øde: resten av befolkningen i Fjærland nekte De fyller den r å la med bøker.

TEMA: Coen-brødrene Det tohodede trollet side 14 og 15

nyhet I KØ FOR SORGTERAPI side 4 og 5

KULTUR

STUDENTBAND TAPTE ALT I BRANNEN side 20 og 21

side 22 og 23

Studvest søker utkjører snarest! Arbeidet er lønnet, se annonse side 24.

2

10. september 2008

Synspunkt.

Leder. Studentpolitikken påvirker deg. Vil du påvirke den?

Hellig helg! Hellig krig?

Klikk på en liste

CAMILLA MICKELSON LOUS Kulturjournalist

Verden er hard og urettferdig. Vi står overfor trusselen om global oppvarming, armert med biler som skal gå på biodrivstoff bare for å bli fortalt at nettopp det samme drivstoffet vil øke verdens sultproblem. Samtidig ledes verdens stormakter av henholdsvis en buskvekst og en «president». Her til lands er de fleste av oss blitt så redde for det store utland at vi stemmer Frp. Nei, nå står ikke verden til påske, på med hjelmen! Det forbauser meg at det fortsatt kun er syklende barnehagefedre i 40-årene som ikler seg hjelm. Det er nå engang slik med oss mennesker at vi er noen egoistiske småjævler som står oss selv nærmest. Derfor er jeg bare lettere brydd av verdens tilstand, mens jeg blir kraftig irritert over stadige oppringninger fra Norstat. I helgen: tre ganger fredag kveld, to lørdag ettermiddag og én søndag formiddag. Men en jusstudent lar seg ikke pille på nesen! En liten tur på Norstats hjemmesider gir meg en mailadresse og mer ammunisjon: Norstat svarer kun på henvendelser i ukedagene. Og samtidig forventer de at jeg skal bruke min helg i telefonen og svare på deres undersøkelser?!

Det er nå engang slik med oss mennesker at vi er noen egoistiske småjævler som står oss selv nærmest.

I slutten av oktober er det valg til Studentparlamentet, UiB-studentenes eget storting. Listerepresentantene som får plass i Studentparlamentet får automatisk plass i Velferdstinget, som igjen bestemmer hvordan semesteravgiften din skal brukes. Semesteravgiften fungerer som en slags skatt for studenter. Studentpolitikernes budsjett er altså dine skattepenger. Hvordan studentpolitikerne fordeler pengene, har alle semesterregistrerte studenter mulighet til å påvirke gjennom valg til Studentparlamentet. I fjor var det kun én av fire som tok seg det lille bryet å stemme.

I fjor fikk 24 prosent av UiB-studentene bestemme for resten. Slik bør det ikke være. Dette var riktig nok en liten forbedring sammenliknet med valget for to år siden, men det er fremdeles skremmende lavt. Selvsagt kan studentpolitikerne bli mye flinkere til å synliggjøre sine listers meninger og standpunkt, men ikke la dette hindre deg fra å bruke stemmeretten din. Det er ikke politikerne du straffer ved ikke å stemme, du straffer kun deg selv: Dersom du avstår fra å stemme, vil andre studenters stemmer telle mer. I fjor fikk 24

STUDVEST

prosent av UiB-studentene bestemme for resten. Slik bør det ikke være. Fordelingen av semesteravgiften er selvfølgelig ikke eneste årsak til at studentparlamentsvalget ikke bør gå deg hus forbi: • Studentparlamentet velger en regjering som fungerer som UiB-studentenes stemme utad. Fire personer jobber på heltid for for å ivareta studentenes interesser. • Studentparlamentet velger studentrepresentanter til viktige råd og utvalg, som igjen råder universitetsledelsen i forkant av viktige beslutninger. Hvilke lister som stiller til valg er ennå ikke klart, men vi ønsker å være føre var med oppfordringen om å følge med og gjøre seg opp en mening. Når høsten setter inn, så ta deg tid til å bli kjent med de politiske listene og hva de står for. Si «ja, takk» til flyers, få med deg debatter og følg med i studentmedia.

Valget til Studentparlamentet foregår elektronisk via Studentportalen i slutten av oktober. Vi håper på stemmerekord. Klikk på en liste!

Jeg er mildt sagt forbannet. Når jeg i tillegg blir

opplyst om at jeg ikke kan reservere meg mot slike telefoner i Brønnøysundregisteret, er tiden inne for en pent formulert utskjelling per e-mail. Mandag morgen (ukedag) får jeg følgelig svar på min henvendelse med bekreftelse på at mitt nummer nå er strøket fra deres lister. Fornøyd klapper jeg meg selv på ryggen. Flink, sterk jente som sier fra, tenker jeg, og sitter igjen med en god følelse av å ha utrettet noe. Selvransakelsen begynner ikke før senere.

Foto: CHRIS RONALD HERMANSEN

Den litt flaue smaken kommer, og jeg innser at jeg kanskje, bare kanskje har hisset meg opp litt fort. Den kommer idet jeg titter innom «60 minutes». En amerikansk soldat blir intervjuet. Han står for krigsrett, mistenkt for å ha drept flere sivile i Haditha i Irak. Det er liksom noe kjent med det navnet. Haditha... Denne uken arrangerer Amnesty Bergen menneskerettighetsuke. Ta med deg hjelmen og kom.

Tips oss! Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Student­samskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avis­ omtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Nå er det ikke lenger bare masterstudentene det gjøres stas på når studiene avsluttes. For første gang i UiB-historien fikk uteksaminerte bachelorkandidater ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet vitnemålene sine overrekt under en høytidelig seremoni. Dekanus Alf Erling Risa fikk gleden av å dele ut vitnemålene sist fredag.

STUDVEST

3

10. september 2008

Kommentar. Nå er det ikke engang lov til å si [fyll inn selv] lenger..

Pass munnen din! NORA HJELMBREKKE Nyhetsjournalist

Illustrasjon: LARS- OSKAR DALE

Å luke ord ut av det allmenne ordforrådet er ingen takknemlig oppgave, men det trengs. Når vi velger å benytte oss av utdaterte ord og beskrivelser, feilskolerer vi hverandre. Ord er ikke nøytrale. Når vi gang på gang omtaler alvorlige og dødelige sykdommer på en måte som ufarliggjør dem, spiller det faktisk en rolle. La meg eksemplifisere: Uansett hva noen prøver å innbille deg: Psykiske lidelser er tabu. Det er vanskelig å snakke om, det er vanskelig å skrive om. Derfør skal vi tenke over hvilke ord vi bruker, og ikke nødvendigvis gripe etter de første ordene vi kommer på. Åpenhet hjelper lite når bildet som skapes blir helt feil. Det er ikke så lenge siden spisevegring var et godkjent ord

Hvis du tenker deg om, vet du bedre enn mange av ordene du kaster ut av deg i norske medier. Ordet holdt lenge i forhold til kunnskapen om at sykdommen var så mye mer. Vi har nå utvidet ordet til spiseforstyrrelser. Er det godt nok? Snakker vi kun om en forstyrrelse, som en liten uklarhet på skjermbildet? Kan vi si at et menneske sliter med selvmordstanker, på samme måte som du sliter med å få opp ei litt tung dør? Det er vanskelig å finne de gode ordene, og det finnes fort feil med de fleste alternativene. Det betyr ikke

at det er greit å velge å ikke forholde seg til det. Vi som putter ordene våre inn i et tastatur og får dem på trykk etterpå, skal ha et bevisst forhold til hvilke ord vi bruker i hvilke sammenhenger. For definisjonsmakten vår er stor. Større enn vi umiddelbart tenker. Også i det som ved første øyekast virker som små og uviktige aviser og tidsskrifter. Også i Studvest.

Det tar tid før fagord når hverdagsspråket.Visste du for eksempel at organisasjonene mot barnepornografi slettes ikke kaller det barnepornografi? Det heter dokumenterte overgrep mot barn.Visste du at det er lenge siden manisk/depressiv ble sett på som en beskrivelse på en lidelse? I dagligtalen høres det nemlig fort ut som en person som er deprimert på en ekstra intens måte.Visste du at pedofil ikke er riktig term lenger? Det

har ingenting med kjærlighet - fili - å gjøre. Nå vet du det. Spørsmålet er når tabloidene får det med seg. Ikke vri deg i smerte når du må

bruke et uttrykk som er en stavelse lengre enn uttrykket du brukte da du var ti. Du er smartere nå. Hvis du tenker deg om, vet du bedre enn mange av ordene du kaster ut av deg. Ord forsvinner ikke bare av seg selv, de forsvinner etter at mange

nok har vært festbremser og kommentert bruken av dem. Hvis det kan bidra til at de verste ordene forsvinner, får det heller bare være at e n ke l t e s y n e s d e t e r politisk korrekt. For min del er det to ord som sårer minimalt.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Brannen i Skuteviken er en nasjonal tragedie. Siri Myrvoll, byantikvar i Bergen. (BA)

Norske historikere må slutte å gnikke på nasjonalstaten. Jarle Simensen, professor emeritus i historie, oppfordrer til et globalt blikk på historien. (Morgenbladet)

Vi vil jobbe for å få til ulike former for øremerking her hjemme. Samtidig vil vi holde presset oppe mot EUlandene.

60 prosent av studentene er kvinner, mens bare 18 prosent av professorene er kvinner. Vi mener øremerking er nødvendig.

Tora Aasland, forsknings- og høyere ut-

Ingvild S. Reymert, leder i Norsk

danningsminister, går inn for ny ordning

Studentunion er fornøyd med at øre-

Kai A. Olsen, professor ved UiB, er

for øremerking av stillinger til kvinner i

merking. (forskning.no)

svært kritisk til Kvalitetsreformen.

akademia i 2009. (forskning.no)

De fagansvarlige ønsker ikke at deres egne emner skal komme dårlig ut. Dermed ender de opp med å lage lettere eksamensoppgaver neste år. (E24.no)

4

10. september 2008

STUDVEST

GIKK TILBAKE PÅ ANSET TELSESLØFTE

NYHET

•

Stipendiat Irene Olaussen ble lovet en midlertidig forskerstilling ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun ble oppfordret til å skynde seg med doktoravhandlingen slik at hun raskt kunne gå over i stillingen. Men to uker før Olaussen skulle begynne i jobben, bestemte UiO at stillingen skulle lyses ut. Årsaken var at fakultetet ville unngå krav om fast ansettelse, ifølge Forskerforum. Det er nemlig slik at etter mer enn fire år i sammenhengende midlertidige stillinger, stipendiatperioden inkludert, har ansatte ifølge loven rett til fast jobb. – UiO er opptatt av å beholde de gode hodene, men støter dem samtidig bort i redsel for å bli sittende igjen med arbeidsgiveransvar, sier advokat Brita Rasmussen i Forskerforbundet.

Liv Signe Navarsete svarte Ben Holan:

Studenter i sorg.

– Jeg liker ufordringer

Vente Denne uken starter studentpresten en sorggruppe for studenter som har mistet noen som har stått dem nære. Allerede før oppstarten er gruppene fulltallige. Tekst: LIV KARI BIRKELUND Foto: ELLEN HENRIETTE SUHRKE

– Akkurat nå har vi en venteliste, vi har maksimalt syv stykker på hver gruppe. Vi vil vurdere flere grupper dersom pågangen blir veldig stor, men det at vi bare har én gruppe har også med vår kapasitet å gjøre, sier studentprest Morten Lystrup. For akutte tilfeller råder han studentene til å ta kontakt med ham. – Så kan vi sette opp en samtaletime, sier Lystrup.

SVARTE FOR SEG. – Det var kjekt at vi fikk til dette møtet, sa påtroppende leder for Senterpartiet Liv Signe Navarsete da hun møtte NSU-leder Ben Holan til debatt foran rundt 20 fremmøtte studenter i forrige uke.

Påtroppende Sp-leder Liv Signe Navarsete tok endelig Ben Holans utfordring og utdypet utspillet om at hun vil sette dagsorden i utdanningspolitikken. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD Foto: ÅSE HOLTE

– Hvorfor skal Senterpartiet snakke om utdanning? spurte statsråden retorisk, med klar referanse til partiets stempel som landbruksparti. – D e t e r i k ke s l i k at Senterpartiet bare er opptatt av landbrukspolitikk. Vi er opptatt av å tenke langsiktig, og da er utdanningspolitikk viktig, fortsatte Navarsete. – ET MEDIESTUNT I juli annonserte samferdselsminister og påtroppende leder for Senterpartiet (Sp) Liv Signe Navarsete at hun vil at Sp skal bli et utdanningsparti. Ben Holan, leder for Norsk Studentunion (NSU) Bergen, reagerte med å utfordre Navarsete til å presisere utspillet. I et oppslag i Studvest for tre uker siden kalte han utspillet «et mediestunt» etter at Navarsete

ikke svarte på Studvests henvendelse om utfordringen. Torsdag i forrige uke var imidlertid samferdselsministeren i Bergen og benyttet anledningen til å møte Ben Holan til debatt på Det juridiske fakultet. – Det var veldig kjekt at vi fikk til dette møtet. Jeg liker å ta utfordringer, proklamerte statsråden.

MÅL ELLER LØFTER? I sitt innlegg fokuserte Navarsete på heltidsstudenten, studiestøtten og boligsituasjonen. – Studenter må kunne få konsentrere seg om studiene og ikke hvor de skal sove, sa Navarsete med referanse til studentboligmangelen.

Jeg skal gjøre det jeg kan for nytt odontologibygg. Liv Signe Navarsete.

– Jeg er klar over at boligsituasjonen for studenter er vanskelig. I Soria Moria lovet vi 1000 nye boliger per år. Jeg må innrømme at det er en vei å gå, fortsatte hun. – Du sier at 1000 boliger i året var et løfte, andre i regjeringen sier at det var et mål. Hva stemmer? – Alt som står i Soria Moria er mål og ikke løfter, svarte Navarsete på Studvests spørsmål.

Hun utdypet med at det er mange strukturelle endringer som kan gjøre regjeringens handlingsrom mindre, for eksempel lavkonjunkturer i økonomien. Et av de mer konkrete forslagene statsråden kom med var å fjerne formuen som grunnlag for stipend. I dag er det slik at utdanningsstipend og forsørgerstipend kan bli redusert på grunnlag av formue.

11 MÅNEDERS STØTTE Navarsete understreket at hun mener det er viktig at studenter skal ha muligheten til å studere på heltid. – Hvor mye mener du man må få i stipend for at det skal være mulig å studere på heltid? spurte Kjetil Vevle fra Sosialdemokratene. – Jeg har ingen klare tall på det. Det er et spørsmål om hvor store boligkostnader man har. Jeg tar gjerne en dialog med dere om deres erfaringer, sa Navarsete. – NSU og Studentenes Landsforbund vil ha 11 måneders studiestøtte. Hvordan stiller Senterpartiet seg til det? – I vårt programutkast så ligger det inne som et forslag. Det er en ganske god logikk i det, og et godt begrunnet forslag, svarte Sppolitikeren Studvest.

LOVER STØTTE TIL AASLAND

PREST + PSYKOLOG

Både Holan og rektor ved Universitetet i Bergen, Sigmund Grønmo, benyttet anledningen til å si at de forventer at det kommer penger til nytt odontologibygg gjennom statsbudsjettet for 2009. – Jeg skal gjøre det jeg kan for nytt odontologibygg, og jeg lover å støtte utdanningsministeren i ønsket om mer penger til forskning, sa Navarsete, og understreket at hun synes Tora Aasland gjør en god jobb. – Tora har markert seg som en tydelig statsråd. – En undersøkelse viser at mer enn 90 prosent ikke vet hvem som er minister for høyere utdanning og forskning. Er det å markere seg? – Jeg tenker på hennes rolle ut fra deg jeg har sett. Hun viser autoritet og tydelighet i kollegiet. Til syvende og sist er det der kampen står. Ben Holan overlot mesteparten av taletiden til den påtroppende Sp-lederen, men understreket at han har høye forventninger til statsbudsjettet. – Jeg kunne tenkt meg en månelanding i utdanningspolitikken også, sa NSU-lederen.

Denne uken starter studentpresten opp en sorggruppe sammen med psykolog Åshild Fuglestad. Gruppen er et samarbeid mellom Engen Helsestasjon og

Psykisk helse.

– Slit ik Studentar er ikkje ei meir sårbar gruppe enn andre grupper når det gjeld psykisk helse. Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN Foto: KJELL ERIK SØVDE

Det meiner sjefpsykolog og leiar ved Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH), Frode Andreassen. Han stiller seg skeptisk til undersøkingar som konkluderer med at studentar er den gruppa som har høgast førekomst av psykiske problem.

STUDVEST

5

10. september 2008

LOVER ØREMERKING I 2009

KONGELIG BI-STUDENT

KREVER UNNSK YLDNING FR A UIB

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland lover å gjeninnføre øremerking av stillinger til kvinner i akademia i løpet av 2009, melder nettstedet kvinneriforskning.no. Ordningen med øremerking ble avsluttet i 2003 fordi den ble dømt i strid med EØS-avtalen. – Det er ikke entydig avklart hvilke grenser EØS-retten setter for tiltak som innebærer øremerking av stillinger eller økonomiske incentiver, sa Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, til nettstedet i februar. Det var øremerking av professorater EFTA-domstolen slo ned på, og derfor er det de midlertidige stillingene, som ph.d.- og postdoktorstillinger, ministeren nå vil satse på.

Kronprinsesse Mette-Marit tar i høst fatt på deltidsstudier ved Handelshøyskolen BI i Oslo, melder kongehuset.no. Hun begynner med programmet «Ledelse, makt og mening», som inngår i «Master of Management». – Det er en tillitserklæring fra Slottet at hun vil studere hos oss, sier BI-rektor Tom Colbjørnsen til VG Nett.

– Jusstudentene jukset ikke, og jeg kan ikke forstå at ansatte og studenter ved Universitetet i Bergen kan leve med en ledelse som verken respekterer studentenes grunnleggende rettigheter eller avgjørelser fra sine egne besluttende organer, skriver advokat Halfdan Mellbye i en kronikk i BT lørdag. Han mener Universitetets ledelse nå må beklage overfor studentene. Årsaken til at de 205 studentene ble frifunnet er at regelverket er så uklart at det var vanskelig for studentene å forstå, ifølge Klagenemnda.

•

•

•

eliste til sorggruppe studentpresten. Samarbeidet har pågått siden forrige semester. Lystrup har tidligere jobbet med sorggrupper sammen med psykologene i Studentsamskipnaden.

Studentene befinner seg i en spesiell situasjon siden ingen kan avlaste dem for arbeid. Studentprest Morten Lystrup.

Sorggruppen retter seg mot studenter som opplever sorg etter dødsfall. Lystrup forteller at mange av studentene som mister en av sine nærmeste også mister konsentrasjonsevne og kapasitet. – Dette er en naturlig del av sorgen. Studentene befinner seg i en spesiell situasjon siden ingen kan avlaste dem for arbeid, sier studentpresten.

– SKAMFULLT – Det er ofte flinke studenter som ikke er vant til å henge etter. De har aldri vært syke, og sorgen gir dem et tilbakeslag. De kan oppleve det som skamfullt å ikke mestre studiehverdagen, forteller Lystrup.

Fuglestad og Lystrup har ikke tall på hvor mange av studentene som trenger hjelp til bearbeidelse av sorg. – Det er jo nærmest tilfeldig hvem som blir med i gruppen.

INGEN DIAGNOSE I trygderetten står det eksplisitt at sorg ikke gir rett til sykemelding og trygderefusjoner. – Sorg er ingen diagnose, og det skal det heller ikke være, sier Lystrup. Fuglestad er enig med Lystrup. Hun ser ikke noen grunn til å sykeliggjøre sorg. Begge legger vekt på at sorg bearbeides forskjellig hos den enkelte. – Enkelte trenger litt hjelp til å komme over sorgen, men det gjelder heller ikke alle, sier Fuglestad.

HJELPER DEG MED SORGEN. – Mange av studentene som mister en av sine nærmeste mister også konsentrasjonsevne og kapasitet, sier studentprest Morten Lystrup. Her med psykolog Åshild Fuglestad.

POSITIV RESPONS Tilbakemeldingene fra de tidligere gruppene har vært positive. Gruppene gir en følelse av å være del av et fellesskap, ifølge Fuglestad og Lystrup. – Kvaliteten med en slik gruppe er at de selv er ordstyrere. Vi sitter med kunnskap og erfaring, men det er helt annerledes når

helt vanlige personer forteller at de har de samme følelsene enn når en spesialist innen feltet sier at det er helt normalt, forteller Lystrup.

Universitetet i Bergen. Hun forteller at de har mottatt et skriv fra studentpresten. Sorgtemaet har vært oppe i LMU, hvor det ble vektlagt at Universitetet skal gjøre informasjonen mer synlig, slik at studentene lettere vet hvor de kan ta kontakt. – Studentene skal føle at de

KREVER TAKHØYDE Berit Rokne er medlem i Læringsmiljøutvalget (LMU) ved

blir forstått. Vi må bruke systemet for det det er verdt. Jeg håper takhøyden er stor nok på hvert enkelt fakultet til at studenten føler seg ivaretatt, sier Rokne.

kkje meir enn andre – LETTVINT KONKLUSJON

GJEV HJELP. – Det psykiske hjelpeapparatet er mykje lettare tilgjengeleg for studentar enn andre grupper i samfunnet, seier leiar ved Studentenes psykiske helsetjeneste Frode Andreassen.

Levekårsundersøkinga frå 2005 viser mellom anna at 13 prosent av studentane i Noreg er i risikosona for psykiske lidingar samanlikna med berre åtte prosent av resten av befolkninga. – Det vert for lettvint å konkludere med at studentar er ei hypersårbar gruppe når det gjeld psykisk helse. Her må andre faktorar trekkjast inn, seier Andreassen. Ifølgje sjefpsykologen er terskelen for å oppsøkje hjelp lågare hos studentar enn hos andre grupper. I tillegg har studentane også eit hjelpeapparat som er lettare tilgjengeleg enn for andre delar av befolkninga.

Psykolog i Studenthelsetjenesten ved Universitetet i Oslo (UiO), Rune Olsen, er til ei viss grad einig med Andreassen. – Det er ikkje urimeleg å tenkje slik, men samstundes er det viktig å hugse at mange studentar ved mindre studiestader ikkje har så god tilgang til psykiske helsetenester som større lærestader, seier Olsen.

INGEN GARANTI Andreassen meiner samtidig det er viktig å erkjenne at studentar er i ein sårbar situasjon. – Som student har ein ikkje garanti for noko. Ein er i ein usikker situasjon der ein til dømes ikkje veit om ein klarer å kome

inn på den masteren ein ynskjer. Eksamenar og innleveringar gjer også at ein kontinuerleg vert vurdert. Andreassen legg også vekt på den vanskelege overgangen frå å ikkje vere student til å vere student. – Nye studentar opplever også mange utfordringar ved at dei skal bytte rammene om seg sjølv, både i forhold til det å flytte heimafrå og etablere nye vennskap. Dei står overfor ei opphoping av utfordringar innanfor ei kort tidsramme og det oppstår dermed ein del stressfaktorar som ein ikkje finn i andre grupper, seier sjefpsykologen.

6

10. september 2008

STUDVEST

NYHET Norge bidrar med milliarder til EØS-stipend:

Utvekslingsboom fra nye Stipendfond opprettet gjennom EØS-midlene har ført til en eksplosjon av utvekslings-studenter som kommer til Norge fra Sentral- og Sør-Europa. Mange av dem velger Bergen. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD Foto: ÅSE HOLTE

– Ordningen har vært godt mottatt i mottakerlandene, søkerresponsen har vært veldig god, sier Sigve S. Bjorstad, informasjonssjef i Financial Mechanism Office, som er sekretariatet for EØS-midlene. Det kommende året ventes det at mer enn 400 studenter og lærere vil innta norske utdanningsinstitusjoner gjennom EØS-midlene.

STOR INTERESSE Norge bidrar med over ti milliarder kroner i EØS-midler i perioden 2004 til 2009. Midlene går til de 12 nye medlemslandene i EU siden 2004, samt Hellas, Portugal og Spania. Hovedformålet er sosial og økonomisk utjevning i Europa. – En viktig brikke i dette samarbeidet er stipendfond som skal bidra til utveksling og samarbeidsprosjekter mellom utdanningsinstitusjonene i giver- og mottakerlandene, forklarer Bjorstad. Så langt er det etablert stipendfond i Latvia, Polen, Portugal, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn. I tillegg er nye fond under planlegging i Bulgaria, Hellas, Romania, Slovenia og Spania. – Tsjekkia og Ungarn har doblet antallet utvekslingsstudenter til Norge. Slik ser vi at stipendfondene har en betydning, sier Bjorstad. Informasjon han har fått fra det tsjekkiske stipendfondet viser at cirka halvparten av søknadene innvilges.

– Interessen er altså dobbelt så stor som tilbudet, sier informasjonssjefen.

A-HA-OPPLEVELSE Tsjekkiske Zuzana Machackova (21) er en av dem som har fått stipend gjennom EØS-midlene. Hun har nettopp kommet til Universitetet i Bergen (UiB) for å studere norsk historie og kultur, samt digitale medier. Hun forteller at det var A-ha som vekket interessen hennes for Norge. Som 15-åring ville hun vite mer om bandet, og ble slik også interessert i norsk historie og kultur. – Det ble naturlig for meg å velge Norge. I tillegg var det et godt økonomisk tilbud, sier Machackova, som kom hit sammen med en studievenn fra Tsjekkia. Foreløpige tall viser at UiB er det tredje mest populære lærestedet i Norge, bare slått av Universitetet i Oslo (UiO) og NTNU. Så langt har 25 studenter, av disse 19 tsjekkere, valgt UiB som utdanningssted gjennom EØS-midlene. – Jeg synes at dette er en veldig god attest til Universitetet. Dette er et tegn på at vi har har lyktes godt med vår internasjonale profil, sier UiB-rektor Sigmund Grønmo. – Hva har det å si for næringssamarbeidet med EU-landene? – Det har veldig stor betydning. Utvekslingsstudentene får med seg mye informasjon om Bergen som de tar med seg tilbake til sine hjemland. Dette styrker forbindelsene mellom Norge og EU-landene i en videre sammenheng enn det akademiske, svarer Grønmo. For Zuzana Machackovas del var det økonomiske årsaker til at hun valgte Bergen fremfor for eksempel Oslo. – Jeg hørte at det er billigere å bo i Bergen, sier hun. Machackova, som har bosatt seg på Fantoft, gleder seg til det hun kaller «en ny start» i Bergen.

SIU FORVENTET UTVEKSLING TIL NORGE GJENNOM EØS- • Senter for internasjonalisering MIDLENE av høyere utdanning (SIU) er et Studieåret 2008/2009 Polen: 225 Tsjekkia: 70 Ungarn: 52 Latvia: 25 Slovakia: 25 Portugal: 5 Kilde: Financial Mechanism Office

kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt samarbeid innenfor utdanning og forsking. • SIU er et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet (KD).

NYKOMMER. Tsjekkiske Zuzana Machackova (21) er en av dem som har fått stipend gjennom EØS-midlene. Hun har nettopp kommet til Universitetet i Bergen (UiB) for å studere norsk historie.

– Her må jeg starte litt på nytt, men jeg tror jeg vil få mye igjen for det, sier hun.

– INNTOG AV POLAKKER Tsjekkia og Ungarn dobler altså antall studenter til Norge som føl-

EØS OG EFTA

• Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde (EØS) er betegnelsen på et omfattende avtaleverk mellom EU (tidl. EF) og EFTA for å regulere samhandel og andre økonomiske forhold. • Undertegnet 1992. • EØS bygger i likhet med EUtraktaten på prinsippet om fri bevegelse av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft, og gir EFTA-landene tilgang til EUs indre marked. • EFTA er forkortelsen for European Free Trade Association.

ge av midlene. I Polen har de såvidt kommet i gang, men snart vil polakkene gjøre et stort inntog, ifølge Bjorstad. Som desidert største mottaker av EØS-midler har Polen også det største stipendfondet.

– Det ventes derfor at godt over 200 polske studenter og lærere vil innta norske utdanningsinstitusjoner i løpet av det kommende året, forteller Bjorstad. Margrete Søvik, rådgiver ved Senter for internasjonalisering av

NHH utkonkurrerer BI Mens åtte utvekslingsstudenter har søkt seg til NHH gjennom EØS-midlene, har kun tre valgt BI. – Disse høyskolene satser jo begge internasjonalt, men i denne delen av konkurransen ser det ut til at NHH leder klart så langt, sier Sigve Soldal Bjorstad.

Han er ikke sikker på om dette er en trend eller ren tilfeldighet. – Med fem nye stipendfond under planlegging er vi fortsatt bare i startgropen, så det blir interessant å se om det er en varig trend eller ikke at handelshøyskolestudentene i hovedsak søker seg mot NHH, sier Bjorstad. Sjef ved Internasjonalt kontor ved Norges Handelshøyskole (NHH), John Andersen, er fornøyd

STUDVEST

7

10. september 2008

NYHET For lite penger til lærerpraksis:

e EU-land Dette styrker forbindelsene mellom Norge og EU-landene i en videre sammenheng enn det akademiske. Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo.

BEKYMRET. Leder for pedagogstudentene i Bergen er bekymret for om studiet forbereder studentene godt nok for arbeidslivet.

Frykter dårligere lærere En fersk rapport viser at praksisopplæringen for lærerstudenter er for dårlig finansiert. Leder for Pedagogstudentene i Bergen frykter at resultatet kan bli svake lærere. Tekst: GISLE TVEIT GAASEMYR Foto: ÅSE HOLTE

høyere utdanning (SIU), forteller at stipendfondene forvaltes av mottakerlandene, som selv foretar utvelgelsen av studentene. Søvik presiserer at utlysningene er åpne.

med tallene, men synes det er vanskelig å mene noe sikkert om årsaken til at flere søker seg til NHH enn BI. – Vi har i alle fall vært bevisste og knyttet allianser med arbeidspartnere i de aktuelle landene. Vi har et ganske sterkt samarbeid med Ungarn, Tsjekkia og Polen, sier Andersen. Direktør for internasjonale studier ved Handelshøyskolen BI

– Meningen er at de skal nå ut til et bredest mulig publikum, sier rådgiveren.

Oslo, Helge Jensen, sier at BI har partnere i alle disse landene. – Vi vet ikke om det er en trend at studentene velger NHH fremfor BI, men vi er interessert i å få studentene til skolen, sier Jensen.

– Vår frykt er at kvaliteten på praksisen forringes. Dagens situasjon tar ikke godt nok hensyn til at øvingslærere får den opplæringen de må ha. Da risikerer også deres studenter i fremtiden å få for dårlig opplæring, sier leder for Pedagogstudentene i Bergen, Knut Eri Bjelland. En ny rapport bestilt av Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) viser at det er store forskjeller fra institusjon til institusjon på hvor mye penger som blir brukt per lærerstudent til praksisopplæring. – Jeg frykter dette vil skape kvalitetsforskjeller mellom utdanningsinstitusjonene. Dette er skummelt i forhold til at institusjonene har et mandat for å utdanne lærere for hele landet, sier Eri Bjelland.

IKKE BEKYMRET Leder for NRLU, Knut Patrick Hanevik, deler ikke Eri Bjellands bekymringer. – Jeg er tilhenger av at det er variasjoner. På den måten får de ulike utdanningsinstitusjonene en egen

profil. Men kvaliteten bør selvsagt ligge på samme nivå. Variasjonene er nok større fra fag til fag på de forskjellige institusjonene enn de er fra institusjon til institusjon, sier Hanevik. Heller ikke forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland ser problemer med variasjoner utdanningsinstitusjonene i mellom. Hun mener det viktigste er at kvaliteten på utdanningen er høy nok, og poengterer samtidig viktigheten av å la institusjonene beholde myndighet selv.

– MANGLER KOMPETANSE Allmennlærerstudent ved Høgskolen i Bergen (HiB) Eirik Berg Theie er ikke fornøyd med dagens praksisordning.

Det er veldig mye prat om det å skulle være en god lærer uten at vi egentlig får prøvd oss så mye frem. Eirik Berg Theie, lærerstudent ved HiB.

– Det er veldig mye prat om variert undervisning og det å skulle være en god lærer uten at vi egentlig får prøvd oss så mye frem, sier Berg Theie. – Det er et utsagn vi kan si oss veldig enige i. Lærerstudenter sitter i stor grad ikke igjen som den kompetente lærereren de føler de burde være, kommenterer pedagogstudentenes leder.

Programansvarlig for allmennlærerutdanningen ved HiB, Jacob Melting, mener de store forskjellene skyldes manglende øremerking av de økonomiske midlene institusjonene mottar fra staten. – Grunnbevilgningen fra staten er for lav. Vi er pålagt av staten å tilby minimum 20 uker praksis i løpet av utdanningen, og da fører det til at øvingslærerne må ha ansvar for grupper på fire studenter. Melting skulle gjerne hatt færre studenter per veileder om mer penger hadde vært tilgjengelig. Samtidig ser han også positive ting med dagens gruppeordning. – Studentene lærer av hverandre, og kan gi hverandre kritikk underveis, sier Melting.

STORTINGSMELDING PÅ VEI Kunnskapsdepartementet har tidligere varslet at det kommer en stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningen, hvor fokuset skal legges på å heve statusen til læreryrket. I tillegg er det meldt at lærerstudentenes praksisopplæring skal styrkes. Det er ventet at denne stortingsmeldingen legges frem rundt årsskiftet. – Det er viktig for oss å stille høye krav til kvalitet, og det med praksis er særdeles viktig for oss i den kommende stortingsmeldingen. Som NOKUT tidligere har påpekt er det alt for lite sammenheng mellom teori og praksis i dag, sier Tora Aasland.

8

10. september 2008

STUDVEST

NYHET KHiB og BAS står alene igjen i NSU Bergen:

Ble ryddet bort

Mens nydannede NSU UiB har skrevet statutter og valgreglement, vet ikke deres gamle medrepresentanter engang hvilken interesseorganisasjon de skal bli med i. Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK Illustrasjon: ADRIAN B. SØGNEN

– Prosessen gikk veldig fort, fortel­ ler Espen Vik, studentrepresentant ved Bergen Arkitekt Skole (BAS). Han satt som representant i NSU Bergen før Universitetet ved­ tok å melde seg ut og danne NSU UiB. Både han og representan­ ten for Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB), Gabriel Kvendseth, var imot endringen da denne ble ved­ tatt i mars i år. – Det føles litt som om storebror ikke vil leke med lillebror lenger, sier Kvendseth.

– RYDDIGERE – Å kvitte seg med KHiB og BAS var

ikke et mål i seg selv, sier Sveinung Rotevatn fra Sosialliberal liste. Han satt i organisasjonsutval­ get som jobbet med å lage statut­ ter og valgreglement for NSU UiB. Sistnevnte vil nå bestå av 19 liste­ valgte og seks representanter fra fa­ kultetene, mot NSU Bergens 17 liste­ representanter og to representanter fra henholdsvis KHiB og BAS. Ifølge Rotevatn vil det nye sys­ temet være ryddigere og mer over­ siktlig, og på den måten gjøre arbei­ det lettere for studentpolitikerne. – Da får vi mer tid til å gjøre job­ ben vår, nemlig å diskutere og vedta for studentene, fortsetter han. Rotevatn trekker frem at øk­ ning i antall representanter i nye NSU UiB vil gjøre det lettere for små lister å gjøre seg bemerket.

MØTTE SJELDEN OPP Både Rotevatn og NSU-leder Ben Holan bruker dårlig oppmøte fra KHiB og BAS for å forklare hvorfor disse ikke fikk bli med i omorgani­ seringen. – Hvis noe ble vedtatt i Studentrådet ved UiB, var det ingen­

ting KHiB og BAS kunne gjøre for å stoppe det når det gikk videre til NSU Bergen. Og fordi representan­ tene fra de to skolene derfor sjelden møtte på møtene, ble Studentrådet og NSU Bergen i realiteten det sam­ me, forklarer Holan.

Jeg har tro på at de vil gjøre en bedre jobb nå som de må ta ansvar selv. Sveinung Rotevatn, Sosialliberal Liste.

Ifølge Rotevatn var det at re­ presentantene fra KHiB og BAS ikke møtte opp problematisk for studentmassen ved de to skolene. – Da fikk de ikke utført den job­ ben de var valgt til å gjøre. Jeg har tro på at de vil gjøre en bedre jobb nå som de må ta ansvar selv, sier han.

USIKKER FREMTID Ben Holan forteller at det hele tiden har vært NSU UiBs tanke å hjelpe student- og klasserådene ved KHiB og BAS med å bli med i en ny stu­ dentunion.

– Det har aldri vært vår insti­ tusjon å ødelegge for dem. Jeg har forsøkt å kontakte dem gjentatte ganger uten hell, sier han. Gabriel Kvendseth og Espen Vik fra KHiB og BAS kjenner seg ikke igjen i dette. Begge skolene har dessuten senere semesterstart enn Universitetet og har ikke kommet igang med organisasjonsarbeid ennå. Begge opplever det dessuten som merkelig å forholde seg til Holan, som var den som fremmet forslaget om oppløsning av NSU Bergen. – Vi har opplevd det som et dob­

beltspill, sier Kvendseth. – Holan skulle i utgangspunktet tale vår sak, men nå viser det seg at grunnlaget for hans verv, nemlig å styrke fakultetene, er kontra vår interesse, forklarer han. De to skolene vil holde sammen, men har ikke bestemt seg for hvil­ ken studentunion de vil melde seg inn i. Kvendseth og Vik trekker frem Studentenes Landforbund (StL) og NSU Høyskolene i Oslo, hvor både Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo er medlemmer, som mulige løsninger.

Ser du noe? Skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no

STUDVEST

9

10. september 2008

NYHET Lånekassen.

Psykologistudenter uten lån Flere psykologi­ studenter ved UiB nektes studiestøtte fra Lånekassen. Årsaken er at enkelte fag går over flere semestre og at studiepoengene derfor lar vente på seg. Tekst: ELLEN SKILHAGEN

– Da jeg kom hjem fra ferie i august og åpnet brevet jeg trodde var innvilgelse av studielån, sto det at jeg ikke hadde rett til utdanningsstøtte, og at rentene begynte å løpe måneden etter, forteller Tuva Haarklou (25). Hun går på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB) og må denne høsten klare seg uten støtte fra Lånekassen. – Når jeg ringer Lånekassen, er det ingen som helt kan svare meg på

hvorfor jeg ikke får lån. Hadde jeg ikke kunnet låne penger av andre, måtte jeg ha tatt opp et forbrukslån, sier hun.

med studieplanen på profesjonsstudiet, sier Frode Randal, seksjonssjef ved PF.

– IKKE STUDENTENES SKYLD

Informasjonssjef i Lånekassen, Astrid Mjærum, forteller at dersom studentene på profesjonsstudiet ligger 60 studiepoeng bak, kan de risikere å ikke få lån. – Ikke alle slike ting går automatisk hos oss, sier hun og fortsetter: – Vi vil ha kontakt med PF. Hvis det er noen grunn til at vi trenger å se nærmere på denne saken, skal vi gjøre det. – Kommer de studentene det gjelder til å motta lånet sitt i nærmeste fremtid? – Jeg kan ikke love alle studenter lån, men dersom de det gjelder ikke ligger mer enn 60 studiepoeng bak, skulle det gå greit, svarer Mjærum.

Førstekonsulent Berit Fosheim ved Det psykologiske fakultet (PF) bekrefter at noen av studentene på profesjonsstudiet opplever å plutselig bli nektet studielån. – Noen fag går over flere semestre i strekk. Dette fører til at studentene får lite poeng det ene semesteret og veldig mange poeng neste semester. Slik ordningen er, har studentene ingen mulighet til å få flere studiepoeng, sier hun. Underdirektør ved PF, Ove Christian Borge, forteller at Lånekassen har blitt opplyst om oppbygningen av profesjonsstudiet i psykologi. Fakultetet kommer nå til å følge saken videre. – Når vi nå er gjort oppmerksomme på dette, vil vi igjen ta kontakt med Lånekassen og forsikre oss om at de er tilstrekkelig kjent

LOVER INGEN TING

karakterer fra grunnfag i psykologi. Dette er nå fire år siden, og hun har hatt full studieprogresjon siden den gang. – Men jeg ligger ikke så mye som 60 studiepoeng bak, og jeg har aldri strøket i noe. Når jeg har søkt om lån, har jeg hvert år angitt når jeg kommer til å være ferdig med studiet. Jeg synes Lånekassen i det minste kunne kommet med en advarsel om at jeg snart ikke fikk mer lån. Dette skal ikke kunne skje, sier psykologistudenten. Haarklou, som fortsatt ikke har fått verken lån eller svar på klagen hun har sendt til Lånekassen, ble anbefalt å ta ekstra fag for igjen å få lån og stipend. – En av de ansatte i Lånekassen ba meg ta et lett fag, som astronomi eller humanøkologi, ved siden av psykologstudiet, forteller hun.

Dette er saken • Fire fag i siste del av profesjonsstudiet i psykologi ved UiB går over to eller tre semestre. Studentene får ikke studiepoeng før fagenes avsluttende semester. Dette betyr at de ikke får 30 studiepoeng hvert semester. • Noen av disse studentene nektes lån fra Lånekassen, selv om de har rett til fullt lån og stipend.

Profesjonsstudiet i psykologi • Studenter ved profesjonsstudiet i psykologi ved UiB søker opptak på grunnlag av karakterer fra årsstudiet i psykologi. • Mange studenter tar fag fra årsstudiet på nytt for å få gode nok karakterer til å komme inn på profesjonsstudiet. Dette gjør at de ligger noen studiepoeng bak full studieprogresjon. • Lånekassen skal gi studiestøtte når studenter er inntil 60 studiepoeng forsinket.

BLE ANBEFALT ASTRONOMI Tuva Haarklou har forbedret noen

08

IDÉCUP

Senter for nyskaping høgskolen i bergen

10

10. september 2008

SPORT

STUDVEST

LOK AL PAR ALYMPICSSVØMMER RØK UT

•

Mariann Vestbøstad, som svømmer for Vestkanten og representerer Norge i paralympics, røk ut i forsøket på 100 meter fri, melder BA. - Mariann ble altfor passiv i starten. Det var det som ødela for henne, sier landslagstrener Morten Eklund til avisen. Det er imidlertid nye muligheter allerede senere i dag (onsdag), hvor hun skal svømme 100 meter rygg. Der er hun rangert som den nest beste i verden under Paralympics. - Jeg merket at hun var veldig nervøs i dag. Den nervøsiteten er vekke (sic) før hun skal svømme 100 m rygg, sier Eklund.

Stuping.

Får ikke stupe på Studentsenteret Etter gjentatte forespørsler fra studenter, ønsker Bergen stupeklubb å opprette en stupegruppe for nettopp studenter. Men SiB vil ikke låne ut svømmehallen på Studentsenteret. Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: ELLEN HENRIETTE SURHKE

– Hvert semester kommer det mange studenter til oss med ønske om å være med i stupegruppen, men vi har ikke kapasitet til å ta dem imot, sier hovedtrener i Bergen stupeklubb, Paul Joachim Thorsen. – Kapasiteten vår er svært begrenset, vi har kun plass til 8 voksne medlemmer. Av de studentene som kommer til oss, er det dessuten mange som ikke føler seg komfortable i Sentralbadet hvor vi har treningen vår. Der må de stupe sammen med barn helt ned i seksårsalderen med foreldre på tribunen, sier Thorsen. – Det beste hadde helt klart vært om vi kunne opprette en egen gruppe for studenter. Vi har trenere som har sagt seg villige til å lede et slik kurs.

– VIL BARE HJELPE Thorsen mener at en sånn gruppe må benytte seg av bassenget på Studentsenteret. – Vi har Sentralbadet bare en dag i uka og da må den stupegruppa vi allerede har benytte seg av den, sier Thorsen som kan fortelle at han hadde samtaler med SiB om dette, men uten noe resultat. – Jeg synes det er rart fordi vi bare vil hjelpe; vi har ingen baktanke med dette. Dessuten er det jo veldig mange studenter som ønsker et stupetilbud, sier Thorsen. Han tror et studentstupekurs vil være positivt for Bergen: – Jeg hadde et stup- og trampolinekurs på medisin, og det var veldig populært. Studenter ser etter lekne tilbud, og de er det få av i Bergen.

HØSTEN BLIR PRØVETID Ar ve Å s n e s e r av de l i n g s l e d e r f o r Studentsenteret. Han har snakket med Stupeklubben, men forklarer at det ikke er aktuelt å låne ut bassenget dette semest­ eret.

I SVEVET. Paul Joachim Thorsen ser på mens student Stine Blom-Andersen stuper i Bergen sentralbad.

– Vi vil bruke høstsemesteret til å vurdere bruken av svømmebassenget på Studentsenteret. Siden vi ikke startet opp før i mars, ble vårsemesteret amputert. Derfor blir høsten en prøvetid for driften av bassenget og vi får se hvor mange som bruker bassenget, sier han.

Høsten blir en prøvetid for driften av bassenget. Arne Åsnes, avdelingsleder ved Studentsenteret

– Basert på disse erfaringene, kan vi avgjøre hvilke studentidrettslag som får benytte

seg av bassenget og når disse kan få treningstid. Åsnes opplyser at flere har vært i kontakt med ham om bruk av svømmebassenget. – Det har vært stor pågang, men hittil har vi bare sagt ja til BSI svømming. Flere andre har spurt, alle med en studenttilknytning, sier Åsnes som tror det hele vil få en god løsning. – S t u d e n t i d r e t t e n ø n s ke r i a l l e fall en god og rettferdig fordeling av basseng­t iden og så mye aktivitet som mulig. Også Thorsen er villig til å komme tilbake til forhandlingsbordet når semesteret

går mot slutten: – Tilbudet vårt vil fortsatt stå ved lag. Vi er klare.

Studvest retter I artikkelen «Fra Beijing til HiB» for to uker siden omtalte vi svømm­ eren og HiB-studenten Gard Kvale gjentatte ganger under feil navn, nemlig Bård Kvale. Studvest beklager.

Magasin

Mellom bøker og berg Reportasje. Kari Kvamme og resten av befolkningen i Fjærland nekter å la bygda si bli øde: De fyller den med bøker.

12

10. september 2008

STUDVEST

– Welcome to Fjærland and the glacier museum, lyder beskjeden over lokalbåtens høyttalere. i FJÆRLAND HILDE SOFIE PETTERSEN Kulturjournalist ÅSE HOLTE Fotojournalist

Vi har lagt til kai i Mundal, langt inne i Fjærlandsfjorden, en avstikkerarm fra Sognefjorden. Men vi har ikke kommet hit på grunn av Jostedalsbreen. Vi er her på grunn av bøkene. Det er faktisk nærmere 300 000 av dem, her fordelt på tolv utsalg. Samtlige befinner seg langs en og samme vei som utgjør et billedskjønt sentrum mellom fjord og fjell. I Fjærland har man gått egne veier for å unngå at bygda skulle legges øde. – Det er mye forskjellig folk gjemmer i bø-

kene sine. Noen ganger er det det rene herbarium vi får inn. En gang fant jeg en bunke skilsmissepapirer. Og så har vi fått inn en del karakterbøker, men slikt noe sender vi tilbake. Kari Kvamme (75) er en av initiativtakerne og ildsjelene bak Den Norske Bokbyen som ble åpnet i 1995. Vi møter henne i full sving i utsalgene på fergeleiet, i det som før var venterom og gatekjøkken. Med årvåkent blikk og vante hender gjennomgår hun alle innkomne eksemplar, avgjør hvorvidt de fortjener hylleplass, om de er i god nok stand,

Forglemt. Kari Kvamme har lært seg at man må gjennomgå bøkene nøye før de vies hylleplass: - Noen ganger er det rene herbarium vi får inn. En gang fant jeg en bunke skilsmissepapirer.

og markerer prisen møysommelig med blyant på første side. – Vi hadde ikke så mange bøker i starten, og annonserte i lokalavisen at vi gjerne tok i mot både bøker og blader. Siden har det strømmet inn. Bare i dag har vi fått inn flere kasser. Og enda kan mye skje, sier Kari og titter på klokka. Hun er ei travel dame, bokbyens grand old lady, og må videre på styremøte. – Dere får ta dere av butikken så lenge, så sees vi nok senere, smiler hun. Butikken styrer seg imidlertid selv, takket

være plakatene med «please pay in the yellow house», og omhyggelig markerte sjangerinndelinger. Vi tusler langs veien som utgjør sentrum, forbi ei bokhylle tilrettelagt for hender utstrakt fra bilvinduer. Selvplukk, 10 kroner. Forbi det staselige sveitserbygget Mundal Hotell, som har engelske krimbøker som sin boklige spesialitet, forbi «Fjøsen» hvor litteratur fra krigens dager boltrer seg, forbi «Arnold», lokalhistorisk avdeling, forbi Straumsvågs Antikvariat, også de naturligvis i bokbransjen. Så svinger vi opp til høyre, innom turistinformasjonen som deler lokaler med «Bok og Bilde». Det er her vi møter Claudia Neubert. Fra Berlin. Og Anne Mørch, som ellers i året holder til i Bergen. De utgjør årets siste pulje av sesongarbeidere i bokbyen, og har i tillegg til gjestfrihet og turistinformering ikke så rent lite sjelesørging på agendaen. Det blir bedre tid til å snakke med folk nå som sesongen

Kaffistova. Reidun har kontroll på vaffeljernet og metervis med bøker om huslige tema. Og serverer gjerne anekdoter attåt.

går mot slutten. Claudia snakker allerede godt norsk. – Ei venninne av meg fortalte om dette stedet, og så søkte jeg det opp på internett. Og nå er jeg her, forteller Claudia. – Dere må hilse på Per, sier Anne, og før vi vet ordet av det har en eldre herremann invitert både Studvests to utsendte og de to bokby-ansatte damene til kaffe på Mundal Hotell klokken halv ni samme kveld. – Så kan jeg fortelle dere et og annet, mener Per, som vi skal få vite heter Devor til etternavn, har bakgrunn som fotograf, og har oppholdt seg regelmessig i Fjærland de siste 40 år. Men det er først senere. Den Norske Bokbyen ble til etter inspirasjon fra Richard Booth som tidlig på 60-tallet gjorde den lille landsbyen Hay-on-Wye i Wales til verdens første i sitt slag. I dag har denne over 40 utsalg, og dessuten flere gode kolleger rundtom i verden, og denne i Fjærland er altså en av dem. – Tradisjonelt kom man seg hit kun med båt. Så kom det vei til Jølster, og Fjærland blei et trafikk-knutepunkt med fergekø som strakte seg gjennom hele Mundal sentrum. Da det kom vei til Sogndal dro folk bare rett forbi oss. Vi med tilknytning til stedet så for oss at det ville bli dødt og kjedelig her, så da måtte vi finne på noe. Det er Kari Kvamme som forteller. Det var hun, sammen med ektemannen Claus, som kom på ideen om å lage bokby for å redde bygda. – Alle var jo i full jobb, så vi hadde dugnad både i påsken og syttende mai, husker hun. Kari snakker penere bergensdialekt. Det var en sommerjobb ved Mundal Hotell som i 1955 brakte henne til bygda. – De som drev hotellet den gang var begge lektorer i Bergen og pleide søke blant sine elever etter kontordame og portier for sommeren. Det ble forøvrig endel ekteskap utav den konstellasjonen, kan Kari avsløre. Hun og ektemannen Claus er bare ett av flere eksempler. Også bokbyen har fremmet en og annen romanse, og har to inngåtte ekteskap på samvittigheten så langt. Flere vil det nok bli om Kari får det som hun vil. – Vi håper at det skal komme flere tilflyttende som vil drive for seg selv, slik at det blir flere antikvariater her, sier Kari. – Er dere med han Per?

Noe overraskende er dette replikken vi blir møtt med når vi entrer Kaffistova. – Ikke det nei. Nei, jeg bare så dere snak-

Selvplukk, 10 kroner. Har man det for travelt til å forlate bilen i bokbyen, kan man alltids få med seg lesestoff fra denne reolen langs veien.

ket med ham. Å, det er dere som kommer fra avisa, ja. Reidun Øygard Sørensen bestyrer kaffistova, en oppgave som går på rundgang mellom flere, hvor man i tillegg til lett bevertning også finner bøker om huslige tema. Hun fungerer gjerne både som historieforteller og hjelpende hånd for turister mens vaffeljernet gjør seg ferdig. – I min ungdom var jeg tre år i New York, og da jeg kom tilbake, så skjønte jeg endelig hva det var alle turistene kom hit etter. Det er enda flere som kommer hit nå som det er bokby. Det blir så artig miljø av det, mener hun. – Hvis du har en cadillac i 30-40 år , så er

ikke det noe rart. Hvis du er lykkelig gift, så forblir du gift. Det er det samme med meg og Fjærland. Det er et sted som passer psyken min. Det er Per sin tur. Per Devor. Det er blitt kveld og vi sitter i hotellets bokkafè. Fire unge damer og en herremann på 86 somre som har mye å fortelle om livet, om Fjærland og ikke så rent lite om kjærligheten. Han kom til Fjærland første gang i 1969. – Jeg kom med «Vågsøy», båten som fraktet sauer, griser, kyr og folk inn til Fjærland. Å komme i land her var som å møte min kone for første gang. Jeg ble forelsket, forteller han. Den gang båten var eneste inn- og utvei bodde det 500 mennesker i bygda. Etter at veien kom har det minket til 280. – Den veien blei en vei bort herfra, mener Per. Han er glad for bokbyen. – Uten den ville enda flere reist avsted.

STUDVEST

13

10. september 2008

Boksykkelen. Claudia Neubert fra Berlin ville reise enten til Island, Norge eller Sverige for å jobbe og lære språk. Nå sykler hun rundt i Fjærland, gjerne med ei bok eller to på bæreren.

Stadig tilbake. Per ble forelsket første gang han ankom Fjærland. I plassen, altså. Sin hustru hadde han allerede funnet. - Hun jaget meg avsted hit hver gang jeg var lei av Oslo, sier han.

Bokbygater. Et av få steder i den lille bygda man har funnet det nødvendig med gatenavn er i bokutsalget «Tusund og ei natt».

14

10. september 2008

Tema

STUDVEST

Tema. Når brødrene Coen nå i sitt tjuefjerde år som regissører og manusfor-

fattere slipper sin trettende film, markerer det en tradisjon innen faget – å kunne blande alle sjangre man vil og slippe unna med det. Tekst: SVERRE Ø. EIKILL Foto: FILMWEB

Coen-filmografien:

Et Amerika for En usannsynlig hovedperson, en koffert full av penger, repeterende replikkvekslinger og voiceovers med vekslende landskapsbilder av øde, bitte små amerikanske byer og tettsteder. Noe ubeskrivelig og umiskjennelig velkjent ved fortellergrepet, regien og dialogen mellom de noe merkelige karakterene. – Vi prøver egentlig å unngå at filmene ligner så mye på hverandre, sa Ethan Coen i et intervju med den amerikanske journalisten Charlie Rose ved lanseringen av «Fargo» i 1996. – Det er rart å bli sett på som så aggressivt idiosynkratiske, supplerte Joel Coen. – Ikke at det ikke er sant. Men for oss er det en merkelig ting å i det hele tatt vurdere. Men den som har sett en Coen-film vet bedre. Brødrene Ethan og Joel Coens filmer har alltid hatt noe særegent over seg – noe som kjennetegner både plottet, dialogen og karakterene, og noe vi ikke kan beskrive med andre ord enn «det coenske grepet». Uansett om de lager film noir, screwballkomedier eller adapsjoner av kjente amerikanske forfattere, virker det hele velkjent.

DOKTORGRADSAVHANDLING Brødrenes første film het «Blood Simple» og kom i 1984. Litt halvveis og vaklende som den jo var, viste den allikevel en klar og tydelig nerve, og allerede i deres neste film, komedien «Raising Arizona» fra 1987, var det coenske til stede: det litt odde, tidvis mystiske – og rasende morsomme. – Så hva er det coenske? – Det spørsmålet er en doktorgradsavhandling verdig, mener Birger Vestmo fra NRK P3s Filmpolitiet. – Det jeg tenker mest på når jeg tenker på Coen-filmer er at de ofte beveger seg i et litt skrudd, dog gjenkjennelig univers, som befinner seg litt utenfor mainstreamen. Her finnes personer med sine problemer, fakter og særegenheter, og det blir aldri kjedelig. Det er snakk om mennesker vi til en viss grad kjenner igjen, men som beveger seg i skyggelandskaper. Også rent filmatisk har Coen-brødrene gjort leksene sine. – De er veldig flinke med filmspråket.

BRØDRENE COENS FILMER • Blood Simple (1984): En moderne film noir om utroskap og hevn. • Raising Arizona (1987): Komedie om et barnløst småkriminelt ektepar som bestemmer seg for å kidnappe en av den lokale mangemillionærens femlinger.

PENGER. Et kjent plottelement, her håndtert av Josh Brolin i «No Country for Old Men».

Med foto, klipp og bruk av musikk gjør de mye riktig. De har greid å lage en rekke filmer som i utgangspunktet er vidt forskjellige, men som allikevel føles umiskjennelig like, sier Vestmo. – Det største særpreget til Coenbrødrene er helt klart den svarte humoren, som de spiller veldig mye på, mener Geir Kamsvåg, redaktør i Film&Kino. – «Fargo» er den av Coen-filmene som tar den svarte humoren lengst. En annen ting å merke seg er at brødrene har et særpreg i tidsperspektivene sine. De legger ofte filmer til bestemte tidsperioder, men de virker alltid dagsaktuelle.

PROSEDYRE Det coenske lar seg både bemerke av det visuelle, det verbale og i form av sentrale elementer i plottet. Det er heller regelen enn unntaket at det i en Coen-film finnes et stort beløp penger, en gjennomført ond ka-

• Miller’s Crossing (1990): Gangsterthriller fra forbudstiden. • Barton Fink (1991): Skuespillforfatteren Barton Fink drar til Hollywood for å skrive for film. I hovedsak en satire over 30-tallets Hollywood, men endrer sakte, men sikkert kurs til marerittaktig surrealisme.

Tohodet. Å jobbe med brødrene Coen er som å jobbe med én person, mener mange skuespillere.

rakter (sheriff Cooley i «O Brother, Where Art Thou?», Anton Chigurh i «No Country For Old Men», Gaear Grimsrud i «Fargo»), en håndfull av de faste Coen-skuespillerne, en karikert framstilling av utvalgte steder i Amerika og flere vennlige nikk til førtitallets noir-filmer. Dessuten finner man ofte

en replikk eller to som gjentas mange ganger i løpet av filmen, eller simpelthen i løpet av den samme samtalen. – De skriver jo de fleste filmene sine selv. Coen er Coen, også når det gjelder dialog, sier Vestmo, som mener at ethvert forfatterskap vil være preget av gjentagelser.

• The Hudsucker Proxy (1994): Norville Barnes fra småbyen Muncie drar til New York for å søke jobb, og ender opp som direktøren for det store firmaet Hudsucker Industries.

hyrer to småkriminelle dagdrivere for å kidnappe sin egen kone, i håp om at hans svigerfar vil betale en stor sum i løsepenger. Vant Oscar for beste manus.

• Fargo (1996): Brødrenes kanskje mest anerkjente film, og det beste eksempelet på hva det coenske egentlig er. Bilselgeren Jerry Lundegaard

• The Big Lebowski (1998): Komedie om hasjhuet Jeff Lebowski, som deler navn med en millionær i Los Angeles, og dermed ved en misforståelse blir presset for penger av en lokal pornokonge.

STUDVEST

Tema

15

10. september 2008

gamle menn – Plottet i «No Country for Old Men» er ganske prosedyremessig, sa Ethan Coen i et lanseringsintervju. Brødrene er nemlig godt kjent med historier som omhandler menneskejakt og store pengebeløp fra før.

ALLTID KOMISK

Aggresjon. John Malkovich spiller en tidligere CIAagent i brødrenes nyeste film, «Burn after Reading».

I høst kommer brødrene Coens trettende film i sine respektive regissørstoler. Ulykkestall som det er, har de tilsynelatende valgt å kjøre den trygge linja: svart crazykomedie med Brad Pitt og George Clooney. Heldigvis har brødrene for vane å ikke ta snarveier, også når de skal lage tilsynelatende lettbeinte komedier. Helt siden «Fargo» i 1996 befestet brødrenes posisjon som seierherrer på den cinematiske slagmarken, har det tohodete regissørtrollet, som de gjerne kalles, fortsatt å kverne ut filmer av den ypperste kvalitet omtrent annethvert år. Av de mest komiske variantene bør «The Hudsucker Proxy», «The Big Lebowski» og «O Brother, Where Art Thou?» nevnes. Vestmo mener at komikken egentlig aldri ligger langt unna når det er snakk om en Coen-film. – Til og med i «Miller’s Crossing», som i utgangspunktet er en veldig mørk film, finnes svart humor i store mengder, sier Vestmo. Så når «Burn After Reading» får sin premiere i oktober, markerer den ikke simpelthen nok en film med flere av de samme skuespillerne brødrene har for vane å bruke – den markerer også en tradisjon innen mestring av filmsjangre.

AMERIKA. John Turturro, Tim Blake Nelson og Geroge Clooney gjør seg klar for sin ublide skjebne i « O Brother, Where Art Thou?»

Ethvert forfatterskap vil også alltid være influert av andre forfatterskap. Brødrene selv sier de er inspirert av Raymond Chandler (i «The Big Lebowski») og Dashiell Hammett (i «Miller’s Crossing»), og «O Brother, Where Art Thou?» er løselig basert på Homers

Odysseen – komplett med sirener og kyklop. Allikevel er «No Country for Old Men» en av få filmer hvor de har adaptert noen andres verk i sin fullstendighet. I «No Country...» finnes ingen Frances McDormand, John Goodman eller Steve Buscemi. Ingen lange scener med bare mu-

sikk. Historien er heller ikke brødrenes originale. Til tross for dette føles den coensk, både i dialog, oppbygning og spenningskurve. For mange var filmen et sannhetsvitne for at brødrene var tilbake i form, etter at de to forrige filmene deres ble heller lunkent mottatt av både publikum og presse.

• O Brother, Where Art Thou? (2000): Tre straffanger i Mississippi under depresjonen rømmer fra en lenkegjeng for å lete etter byttet fra et bankran. Nokså løselig basert på Homers Odysseen, som brødrene innrømmer at de aldri har lest i sin originale form.

sjef for penger etter at han finner ut at hun bedrar ham.

• The Ladykillers (2004): Remake av 1955-filmen med samme navn. En sørstatsprofessor og den kriminelle gjengen hans planlegger å rane et casino, men må først kvitte seg med professorens gamle kvinnelige huseier.

• The Man Who Wasn’t There (2001): Film noir, i svart-hvitt, om en stillfaren barberer som bestemmer seg for å presse konas

• Intolerable Cruelty (2003): Skilsmisseadvokaten Miles Massey sørger for at Marylin Rexroth taper skilsmisseoppgjøret sitt. De kjemper mot hverandre både i retten og utenfor, og ender opp gift.

• No Country for Old Men (2007): Adapsjon av Cormac McCarthys roman med samme navn. Vietnam-veteranen

Llewellyn Moss kommer over restene av et narkooppgjør, inkludert en koffert med to millioner dollar. Vant fire Oscar. • Burn After Reading (2008): En disk med sensitiv CIA-informasjon havner på et treningsstudio, med påfølgende planer om utpressing. Har norsk premiere 17. oktober.

t e h N y nter

Studentforeldrelån fra 2,00 % nom. rente (eff. rente fra 3,72 %)*

de u t s fo r d b a r n me

Med Fokus Studentforeldrelån gjør vi det lettere for deg å studere og være forelder. Du får utbetalt 1000 kroner hver måned i inntil seks år. Du får en avdragsfri periode på to år etter endt utdannelse. Vi tror fokus på familie og studier lønner seg. Hva tror du? Fokus Studentforeldrelån passer deg som: • er over 18 år • tar høyere utdannelse ved høyskole/ universitet som kvalifiserer til støtte fra Statens Lånekasse • har et foreldreansvar for barn under 18 år

For mer informasjon og søknadsskjema se fokus.no/student

*Pris per 08.09.08. Eff. rente er beregnet samlet for lånets tre faser. Utbetalingsperiode på seks år, avdragsfrihet i to år, og nedbetalingsperiode på tre år. I utbetalingsperioden og perioden med avdragsfrihet er nominell rente 2,00 %. I nedbetalingsperioden 9, 35 %. Det er ingen etableringsgebyr på lånet.

STUDVEST

17

3. september 2008

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

ELLEN HENRIETTE SUHRKE Fotojournalist

«Å være, ellers intet, uten noen videre bestemmelse og oppfyllelse.» Maupassant, fransk forfatter.

18

10. september 2008

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Debatt.

Åpenbar feil fra Farberg sTYRET I STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN Den 3. september retter nyhetsredaktør i

Bulle, Andreas L. Farberg, krass kritikk mot Studentersamfunnet i Bergen. Farberg mener vi ikke innfrir de kravene til åpenhet og demokrati som stilles til en studentorganisasjon. Selve kjernen i vår virksomhet – å samle studenter og andre akademikere til fritt ordskifte – er fullstendig betinget av åpenhet. Vi er derfor helt enige i Farbergs krav om tilgjengelig informasjon. Styret i Studentersamfunnet stiller seg imidlertid uforstående til de påstandene som kommer frem i Farbergs innlegg, og ønsker med dette å opplyse om våre valgprosedyrer og tiltak for å sikre deltakelse. Kjøper du medlemskort på et av semeste-

rets møter, blir du regnet som såkalt passivt medlem. Disse får stemmerett på lik linje med de aktive medlemmene, de som faktisk engasjerer seg i Studentersamfunnet. Derfor drev vi omfattende informasjonsarbeid (ukesplakater, annonsering på nettsiden og e-postliste over passive medlemmer, facebookgruppe) for å mobilisere de passive medlemmene til forrige generalforsamling.

At vi kontaktet mange hundre personer står i sterk kontrast til Farbergs påstand om at vi ikke informerer medlemmene om deres rettigheter. Tilstede på generalforsamlingen var det riktignok hovedsaklig aktive medlemmer (38 av 52) foruten Farberg. Sammenliknet med 100 oppmøtte av 24 003 stemmeberettigede på Kvarterets generalforsamling er ikke forholdet 39 av 1744 stemmeberettigede så verst. Vi skulle selvfølgelig ønske at enda flere studenter tok seg tid til å diskutere budsjett både med oss og Kvarteret, men har forståelse for at mange konsentrerer seg om sitt i eksamensperioden. Møter man faktisk opp på generalforsam-

lingen, kan alle stille til valg til tillitsvervene. I prinsippet kan man dukke opp uanmeldt, kjøpe medlemskort og dermed stille som kandidat til styret. Det vil nok være vanskelig å vinne et valg hvis du ikke har gjort et arbeid for Studentersamfunnet i løpet av semesteret – tidligere innsats vil åpenbart bli lagt til grunn for hvem medlemmene gir sin tillit til. For å sikre informasjon om kandidatenes engasjement og kvalifikasjoner, velger Generalforsamlingen en valgkomité som intervjuer dem som melder sin interesse på

forhånd. De gir så sine anbefalinger til generalforsamlingen basert på den informasjonen de har samlet inn gjennom semesteret. For å velges til styret i Studentersamfunnet, holder det ikke å være populær, slik som i et elevrådsvalg ved ungdomsskolen. Ei heller å ha vært på flest nachspiel. Det er et valg hvor innsats teller aller mest, noe som blant annet innebærer å ofre blod, svette og tårer på å henge opp plakater og bære stoler. Særlig lang fartstid er imidlertid ikke nødvendig. Forrige gang ble tre helt ferske medlemmer valgt inn i styret; de hadde bare fire måneder med engasjement og oppofrelse å vise til. Halve styret ble også skiftet ut, og opptil hele styrer blir gjerne byttet ut mellom hvert semester. Det hender at noen blir gjenvalgt, men det hører sjeldenheten til at noen sitter i mer enn to semestre. Utskiftningene i styret gjenspeiler en jevn gjennomstrømning av medlemmer i Studentersamfunnet. Med andre ord kan vi avvise at styret resirkuleres eller velges ut fra nachspielfrekvens. Det er heller ikke riktig at styremedlemmene utgjør rent flertall på generalforsamlingen. Vi vet ikke hvor Farberg har disse vanvittige spekulasjonene fra, men det hadde vært svært gledelig om han kunne dokumente-

re forholdene før han setter ut påstander, i samsvar med god presseskikk. Som nyhetsredaktør i en stor studentavis, bør vi kunne forvente alminnelig redelighet av ham. Basert på sine feilaktige premisser trekker Farberg slutningen at «økonomer kan demokrati bedre enn samfunnsvitere» og viser til valgordningene til NHHs Kjernestyre. Til opplysning er ikke Studentersamfunnet tilknyttet noe lærested, men en selvstendig studentorganisasjon med medlemmer fra ulike fagmiljøer; samfunnsvitere fra UiB og økonomer fra NHH så vel som ingeniører fra HiB. Å sammenlikne oss med det øverste organet for studentrepresentanter på NHH medfører en direkte nivåfeilslutning. Bruk av valgkomité er helt vanlig i norske organisasjoner og ikke iboende udemokratisk. For oss er ikke et avkrysningsskjema eller en fin tale nok informasjon for noen. Vi må vite at de som inntar styreverv har tilstrekkelig engasjement og arbeidskapasitet. Såpass fortjener medlemmene våre. Forøvrig er alle medlemmer hjertelig velkommen til å ta del i heftige diskusjoner på vår generalforsamling 22. november på Studentsenteret – med eller uten styreambisjoner.

Leserbrev.

Frikjent, men ikke av Studvest mikkel toft gimse STUDERER SOSIALANTROPOLOGI VED UIB.

Studvest vier sin førsteside og to sider av forrige nummer til den mye omtalte «juksesaken» ved det juridiske fakultet. Med overskriften «Jukserne går fri» annonserer avisen at Klagenemda har vedtatt at det påståtte jukset ikke skal få konsekvenser for de anklagede studentene.

Etter nøye vurdering og på tross av

fakultetets anbefaling om strenge reaksjoner, har altså Klagenemda kommet fram til at de anklagede er uskyldige, blant annet på grunn av uklart regelverk. Men dette er tydeligvis ikke godt nok for Studvest som fortsatt konsekvent kaller disse tidligere anklagede og nå frikjente for juksere. Hva slags presseetikk er dette? Hvordan ville det sett ut om en av de landsdekkende avisene hadde meddelt «Voldtektsmannen

frikjent», etter at en sak hadde vært igjennom rettsapparatet? Har pressen rett til å dømme og stigmatisere selv etter at andre, antatt mer kvalifiserte instanser har dømt eller frikjent? Denne saken er allerede svært belastende for alle involverte og særlig studentene. Alle jus-studenter som blir uteksaminert fra UiB i de kommende årene vil ha denne saken hengende over seg og bli mistenkt

som juksere, enten de var involverte eller ikke, lenge etter at saken er ferdig behandlet. Trenger Studvest virkelig å gjøre denne børen tyngre med ytterligere trakassering og stigmatisering?

Leserbrev.

Selvmotsigende Studvest-artikkel om vold KYRRE TANGEN ANDERSEN OG ANDREAS HOFSTAD STUDENTER VED DET JURIDISKE FAKULTET og UIB.

Det er fint at det settes fokus på voldsproblematikk blant unge. Men det må her være grunn til å reagere på det eksempelet fra virkeligheten som artikkelforfatteren bruker i sitt forsøk på å beskrive voldsproblematikken sett fra offerets ståsted. Det fremgår nemlig at den anonyme kvinnelige studenten selv er den første til å opptre fysisk krenkende mot et medmenneske. Og dette er viktig. Et sentralt poeng i en artikkel om voldsproblematikk må jo nettopp være skillet

mellom ikke-fysiske, verbale krenkelser (slik gutten kom med), og fysiske krenkelser. Dette er et kvalitativt avgjørende skille i en debatt om voldsproblematikk. Her kan kanskje enkelte mene at gutten fortjente en slik reaksjon. Dette er imidlertid fullstendig irrelevant i denne forbindelse. Poenget vårt her er jo at artikkelforfatteren ikke engang ser at også den anonyme jenta kvalitativt sett har begått en fysisk krenkelse. For øvrig skal det prinsipielt mye til før en ikke-fysisk provokasjon berettiger en fysisk krenkende reaksjon. Dette følger særlig av straffelovens §56 bokstav b, som kun unntaksvis gir grunnlag for å sette ned straffen i slike

situasjoner, når gjerningspersonen handler i «berettiget harme». I forhold til dette som er vårt poeng her, har det dermed heller ikke betydning at guttens venninner utsatte den anonyme jenta for verre fysiske krenkelser enn hun selv påførte gutten. Dette er nemlig kun en forskjell i grad, og ikke en kvalitativ forskjell i forhold til artikkelens tema om voldsbruk. Det blir da feil når forfatteren unnlater å fremstille den anonyme jentas handlinger som problematiske, og til og med skaper det inntrykk at hun nærmest ikke hadde noe annet valg enn å fysisk krenke gutten. Det eneste forfatteren skriver om dette, er nemlig henslengt

og ikke-problematiserende at jenta «måtte» putte calzonen sin i ansiktet hans for å få ham til å gå. Det sies for eksempel ingenting om at hele situasjonen kunne vært unngått ved å forlate stedet. Nora Hjelmbrekkes artikkel om vold blir selvmotsigende når den helt overser den anonyme jentas egne fysiske krenkelser mot gutten, og kun fokuserer på de fysiske krenkelsene som guttens venninner står for.

Dolly Dimple’s designelementer:

Lyst til å spise ute i kveld? Logo 1 Nå får du 25% studentrabatt.

Tilbudet gjelder pizza og annen mat ved spising i restaurant med studentkort. Mandag til torsdag ut året. Hvis du har lyst på kaffe betaler du kun kr 10,Logo 3 for påfyll, uansett hvilken type du velger. Velkommen! Foto: Sigve Aspelund/Tinagent

Brukes alltid oppe i venstre hjørne

CMYK:

PMS:

WEB hexcode:

RGB:

20

10. september 2008

KULTUR Ekkofestivalen.

Når støvet legger seg etter helgens Ekkofest trer Mari Kvien Brunvoll frem som et av festivalens høydepunkter. Tekst: CAMILLA MICKELSON LOUS Foto: ADRIAN B.SØGNEN

FINNER FOKUS Scenen på Cinemateket ga god utsikt til den sombre scenen der Brunvolls stemme tuller publikum inn i et behagelig musikalsk mørke. Fra benkeradene har en også god utsikt til Brunvolls milde overraskelse over den kraftige applausen etter første melodi. – Det handler liksom om å finne fokus før en går på scenen, mener Brunvoll. – Jeg er vel ikke egentlig nervøs, men det er viktig å samle den riktige energien.

MANGE SANGER Den musikken Brunvoll holder på med er altså selvkomponert. Fra bunnen. Hun lager de fleste lydene selv og bruker kun få og enkle instrumenter, samt elektroniske effekter og loop-pedaler. – Jeg begynner ofte med å jamme litt for meg selv, så tar jeg det opp og ser om det

DUGNADSFESTIVAL FOR SKUTEVIKSARTISTENE

•

Det vil bli arrangert en musikkfestival til inntekt for artistene som mistet utstyret og øvingslokalet sitt i brannen i Skuteviken. «Musikkmiljøet i Bergen vil nå prøve å gi noe tilbake til de artistene som er berørt av brannen», sier Bergen Rockeaktører (BRAK) i en pressemelding. BRAK kan fortelle videre at festivalen vil bestå av «både artister fra øvingssamfunnet i Skuteviken samt andre lokale, nasjonale og til og med internasjonale artister vil spille på tre scener over to dager på USF Verftet. Alle inntekter fra festivalen vil bli fordelt til artistene som øvde i Skuteviken.» The Micropops, Übertøs, Team Blitzkrieg og Manheads er blant artistene som allerede er klare.

Studentband.

Fortryllende mørke Cinemateket er fylt til randen, folk sitter på gulvet og står i trappen. På scenen, med kryssede ben sitter Mari Kvien Brunvoll.To mikrofoner og en masse knapper og brytere. Sånn ser det i alle fall ut for en lite musikkyndig sjel. – Det var superfint publikum på Ekkofestivalen, sier Brunvoll entusiastisk. Cinemateket er et veldig fint sted å spille. – Det er veldig riktig lyd for den musikken jeg holder på med, fortsetter hun.

STUDVEST

er noe jeg kan bruke, og til slutt blir det en ferdig melodi, forklarer Brunvoll. – Jeg begynner å få en del sanger nå. Mange flere enn det jeg trodde det skulle bli da jeg begynte for et par år siden. Men jeg vet ikke helt om jeg vil ha dem på plate ennå. Nå handler det egentlig bare om å kunne gi publikum en ny sang, forteller Brunvoll.

GAMMEL BLUES Brunvoll henter mye inspirasjon i gammel blues, gjerne fra 1920-tallet. I hennes nyeste låt, som hun sier vi gjerne kan kalle «Strange Man», har Brunvoll tyvlånt et par strofer fra nettopp blues. – Jeg liker at bluestekster er så direkte, de er overflødige å forklare, forteller hun. – Men de fleste tekstene lager jeg selv. Nå har jeg så mange sanger at jeg kan legge opp en konsert slik jeg vil. – Jeg spiller de sangene jeg har lyst til slik at det blir en reise fra start til slutt, sier Brunvoll. – Også legger jeg ofte inn litt improvisasjon i melodiene slik at de blir litt forskjellige fra gang til gang. I salen på Cinemateket blir det stille mens Brunvolls stemme sakte svinner. Så klapper publikum. Mari Kvien Brunvoll smiler kledelig sjenert og lykkelig.

Mista alt i Sk Simen Krogstie Lagesen og Bjarte Baade Sandal var blant dei mange som mista både øvingslokale og musikkutstyr i brannen i Skuteviken sundag morgon. Tekst: SIRI KNAPSKOG og HALVOR RIPEGUTU Foto: KJELL ERIK SØVDE

– Alt vi har att er ein akustisk gitar og eit klokkespel, seier bassist og masterstudent på Griegakademiet Simen Lagesen. Til saman mista bandet hans musikkutstyr for 150 000 kr i brannen. Han vart vekt av kjærasten sin sundag morgon med den triste meldinga. – Då leita eg i heile leilegheita mi for å sjå etter bassgitaren og forsterkaren min, sjølv om eg godt visste kvar dei var. Det verste er likevel at vi no ikkje har nokon stad å halde til, seier han.

AVSLAG PÅ FORSIKRING Bandet Micropops, som Lagesen speler i, har i eitt års tid leigd øvingslokale i ei av Skuteviksbodene i Bergen sentrum, og er eitt av mange band som sit fortvila tilbake etter storbrannen. Nærare seksti band hadde sine øvingslokale i dei nedbrente sjøbuene, og står no utan ein plass å halde til. Truleg gjekk utstyr til fleire millionar opp i røyk, og dei fleste av musikarane var ikkje forsikra. – Bergen vert profilert som eit musikksentrum i Noreg, og då er det krise når noko slikt skjer, seier Lagesen.

MÅ LÅNE INSTRUMENT Blant dei andre studentbanda som spelte i Skuteviken var Megaphonic Thrift. Vokalist Richard Myklebust tar tapet tungt.

Vi står utan noko som helst. Richard Myklebust i Megaphonic Thrift

– Alt brant ned. Vi står utan noko som helst. Og sjølv om vi har forsikring på noko, er veldig mykje borte. Nå må vi låne alle instrumenta våre, seier Myklebust, som har funne

ein mellombels øvingsstad. – Vi har hatt ei øving i Grieghallen, men det kjem til å bli ei stund før det blir normale øvinger. Det blir ei slags nomadetilvære.

DELE TROMMIS Bandet Übertøs kom litt lettare frå det. – Eg mista gitaren min, men trass i det var vi heldige og tapte elles nesten ingenting. Men den gitaren er jo den einaste eg har, seier Übertøs-vokalist Charlotte Maury-Aveline. Ho er meir uroa for at dei har mista øvingslokala sine. – Det var veldig greit å øve der. Til dømes var det slik at om ikkje trommisen vår kunne kome på ei øving, var det alltid nokon der som kunne spele med oss, sier Maury-Aveline.

UROA FOR KONSEKVENSANE Frøydis Moberg, leiar i Bergen Rockeaktører (BRAK), uroar seg for konsekvensane etter brannen. – Det er verkeleg ikkje bra for eit musikkmiljø at slikt skjer. Den yttarste konsekvensen kan vere at band legg opp. Simen Lagesen og bandkompis Bjarte Baade Sandal, som speler saman både i The Micropops og rockebandet Voidfill, deler otta til Moberg: – The Micropops slepp ny plate allereie neste veke, og vi har mange spelejobbar i tida framover. Vi har fått to nye koristar som vi gjerne skulle øvd litt med før vi går på scenen, seier Sandal. – Å smi mens jernet er varmt er viktig dersom ein satsar innan musikkbransjen, og det er uaktuelt for dei fleste banda som held til i sjøbuene å roe ned tempoet trass den vanskelege situasjonen.

– Eit nasjonalt musikktap Kulturminister Trond Giske har allereie gjeve lovnader om å hjelpe dei husløyse musikarane i Bergen.

Riktig energi. Det handler om å finne fokus og samle den riktige energien før man går på scenen, sier Mari Kvinen Brunvoll

– Dette er eit nasjonalt musikktap, sa Trond Giske da han besøkte Bergen på tirsdagen etter Skuteviksbrannen. – I Bergen er det ei fantastisk blomstring innan pop og rock. Byen har kanskje vore leiande i Noreg til å framfostre talent som har markert seg på den nasjonale scena.

– Vi må finne både mellombels og langfristige løysingar på dette. Øvingslokale er heilt avgjerande for eit musikkmiljø, sa Giske, som håpar å gje ein million frå Statsbudsjettet til musikkmiljøet. Det kjem på toppen av to millionar, ein frå Bergen kommune og ein frå

STUDVEST

21

10. september 2008

SKRIV OM «ST YGGE» OSLO

IDA MARIA MÅT TE AVLYSE

TIDENES FORHÅNDSALG PÅ DNS

Bøygen, litteraturtidskriftet som utgis av masterstudenter i litteraturvitenskap i Universitetet i Oslo, utlyser skrivekonkurranse, opplyser Universitas. Tema skal være nettopp den byen som disse utmerkede blekkene kommer ut i, altså vår kjære hovedstad. I likhet med mange bergensere, synes Ida Hevrøy, som er medredaktør for Bøygens Oslonummer, at Oslo ikke er særlig vakker. - Oslo skildres sjelden som en spesielt vakker by. Oslo er veldig motstridende, og det er mye av det som gjør folk interessert. Den er vakker og stygg, tiltrekkende og frastøtende. Det tror jeg gjør at mange velger å skrive om Oslo, sier Hevrøy.

Ida Maria, rockejenta fra Nord-Norge som gjør det skarpt på britiske hitlister, måtte avlyse konserten som skulle holdes på Hulen under Phonofestivalen i neste uke og alle andre konserter frem mot 1. oktober. Dermed er en av de store trekkplastrene til årets Phonofestival borte. Grunnen oppgitt til avlysningen er sykdom. - Både Ida Maria og bandet synes situasjonen er forferdelig trist, og de har spesielt gledet seg lenge til sin første ordentlige headlinerturné i Norge etter å ha sluppet sitt debutalbum «Fortress Round My Heart», sier Anette Antonsen i plateselskapet Sonet til Dagbladet.no.

«Les Misérables» som hadde premiere i helgen opplever en enorm pågang fra publikum, melder BA. Allerede lørdag var 33 000 billetter forhåndssolgt. - Det er fortsatt billetter igjen. Men på bakgrunn av den pågangen som er nå, anbefaler jeg ikke folk å vente, sier informasjonssjef Ole Klemsdal ved DNS.

•

•

•

Phonofestivalen.

kuteviksbrannen

Lager festival på minibudsjett Ikke bare arrangørene jobber frivillig under Phonofestivalen. Halvparten av årets artister spiller uten å få betalt. Tekst: MAGNUS GRØNN REITEN

– Hadde det vært en rettferdig verden, skulle alle kun ha fått reise og opphold dekket, sier Aimar Alkholt, leder for Phonofestivalen. I løpet av neste ukes festival vil nesten 70 band og artister stå på ulike scener i Bergen, omtrent halvparten av dem uten å få mer enn reise- og losjipenger. Årets honorarbudsjett er på rundt 130 000 kroner. Dette gjør det umulig å gi alle artistene spillehonorar. – Vi liker ikke å gjøre forskjell på band. Men noen er mer kjente og vant til å spille for penger. Vi må ha noen kjente navn for å trekke folk til festivalen, det gjør jo også at folk får med seg de mer ukjente bandene, forklarer Alkholt.

VELVILLIGE BAND Bergenserne i The Thief er et av de mange bandene som spiller gratis under Phonofestivalen, noe de synes er uproblematisk. – Vi har aldri tatt oss betalt for spillejobber og er bare glade for å få spille og vise oss frem. Kanskje får vi en middag hvis vi er heldige, sier Anders Lygren i The Thief. I følge Aimar Alkholt møter festivalen relativt få bookingproblemer til tross for slunken lommebok. – Måten festivalen fremstår på hjelper oss veldig. Vi er en hundre prosent frivillig drevet festival, og da er det noen som godtar å spille for mindre penger enn de er vant til, sier han og legger til at de fleste honorarene er på noen få tusenlapper.

BENSINPENGER

Musikkverkstedordningen, som allereie er gjeve. Frøydis Moberg i BRAK set pris på pengane, men understrekar at finansiering er berre ein del av utfordringa. – Pengane vi har fått er jo kjempeflott og eit fint første steg. Men sjølv om det er kjekt med pengar, treng vi òg ein tomt for øvingsbrakker eller eit ledig hus. – Problemet med øvingsstader er heller ikkje ein ny problematikk. Det har vore mangel i mange år, og det er noko vi har jobba med lenge, seier ho. – Vi har til dømes eit prosjekt gåande med øvingar på Verftet, men det er tunge prosessar.

My Little Pony tar turen over fjellet fra Oslo for å spille under festivalen, og vokalist/gitarist Ola Innset legger ikke skjul på at bandet skulle ha ønsket seg mer i betaling for spillejobben. – Vi kjører egen bil og har med lydmann, så pengene vi får gjør vel akkurat at vi får dekket bensin og betaling til lydmannen. Men de må jo gå rundt de som driver festivalen også, sier Innset. – Det er uansett gøy for oss å spille andre steder enn i Oslo, og vi liker Bergen veldig godt.

VIL I NULL

Dårleg med øvingsmoglegheiter. Musikkmiljøet i Bergen har alltid vore bra, men tilgangen på øvingslokale har aldri våre god, seier Bjarte Baade Sandal (t.v) og Simen Krogstie Lagesen.

Fjorårets Phonofestival gikk med et pent overskudd, men i følge Aimar Alkholt har det ikke vært aktuelt å bruke disse pengene på årets festival. – Overskuddet fra i fjor er ikke med i årets budsjett, pengene ligger på bok som en buffer mot eventuelle underskudd. Vi satser på å gå i null i år, avslutter Phono-lederen.

22

10. september 2008

STUDVEST

KULTUR Filmfestival.

Viser stumfilmtidas South Park Tidenes første animerte spillefilm er på programmet for Bergen Animasjonsfestival. Tekst : MATIAS HELGHEIM Foto: ADRIAN B. SØGNEN

Animasjon til folket. Festivalsjef Erlend Rydning vil gjøre både historisk animasjonfilm og lokale kortfilmer tilgjengelig for det bergenske kinopublikum.

– I mellomkrigstida kom det utrolig mye eksperimentell film med utfordrende tematikk fra Tyskland, sier festivalsjef for Bergen Animasjonsfestival (BAF), Erlend Rydning, når han snakker om en av festivalens hovedfilmer, «Prins Achmed». Den ble laget i 1926, og kan regnes som den første animerte spillefilmen. – De fant opp sin egen animasjonsteknikk, en South Park-aktig utklippsvariant som gir et unikt utseende.

filmhendelsen utgivelsen av Erlend Loefilmatiseringen «Kurt koker hodet». I lokal sammenheng er utfordringen med å bli sett større. – Det lages mye bra norsk animasjon, sier Rydning, som mener den lokale produksjonen er lite tilgjengelig for publikum. – Miljøet er veldig profesjonelt, og filmene skytes i høy kvalitet. Men mangel på steder å vise frem filmene fører kanskje til at de ikke blir sett i særlig grad.

STUMME TEGNINGER

MEST PÅ TV

På BAF akkompagneres den historiske stumfilmen av pianist og kunstner Jørgen Larsson og hans flygel. – Huff, det var det da, svarer Larsson på forespørsel om å liste opp stumfilmene han har lagt toner til gjennom åra. – Nesten alt av Lang og Murnau, og Eisenstein, fortsetter han, og ramser videre opp. «Prins Achmed», basert på historier fra «1001 natt», blir imidlertid hans første animerte pianoopplevelse. – Ja, dette er nytt. Det er noe spesielt med alt det fantastiske og hvordan skikkelsene transformeres på lerretet. Selve konserten er i stor grad improvisasjon, og i følge pianisten en «flyt-prosess», men lydbildet skisseres på forhånd. – I dette tilfellet skaper filmens østlige orientasjon et dilemma. Skal man «gå i Kina-kjelleren» eller satse mer utypisk? Originalmusikken er ikke den beste jeg har hørt, og veldig preget av østlige klisjèer.

Gustav Kvaal lager tegnefilm i Bergen og stiller opp med sin egen film, «Den Gamle Mannen», under festivalen – et verk han beskriver som «en poetisk film for et voksent publikum». Kvaal anerkjenner at det er vanskelig å få korte animerte filmer til kinosalene, men mener man kan benytte seg av sjansene andre medier tilbyr. – NRK har kjøpt «Den Gamle Mannen» og også tidligere filmer jeg har laget. Med dagens sendeflater vet man aldri når de blir vist, men så lenge de liker filmen får man det ut til publikum. Selv er Kvaal en av få av den gamle skolen tegnefilmskapere i Bergen. – Det er nok ikke så mange som driver med den type klassisk animasjon jeg lager. De fleste i miljøet driver med digital 3D-animasjon.

MYE NORSK, LITE SETT

• Drives av studenter, i samarbeid med bl.a. Cinemateket.

Når festivalsjefen og resten av gjengen bak BAF denne uka byr på animasjon, er det med et filmprogram som spenner fra animasjonens begynnelse til siste års hype. Åpningsfilmen er den Cannes-nominerte israelske filmen «Waltz With Bashir», basert på hendelsene fra Israels invasjon av Libanon og de varige men soldatene sitter igjen med. I Norge blir den neste store animasjons-

Bergen Animation Festival

• Arrangert 10 ganger, tidligere som Bergen Animasjonsmønstring. • Tredelt program: Et nasjonalt konkurranseprogram, et med fokus på det vestnorske produksjonsmiljøet og et internasjonalt. • Viser blant annet Hayao Miyazakis «Nausicaä» for første gang på norske kinoer, den 3D-animerte Rocky-filmen og Disneys «Tornerose» i ny kopi.

FININnSTILLER. Fotostudentene Tri Dinh Nguyen (til venstre), Bjørn-Aslak Grimstad og Thea Rosenberg får fritt spillerom som fotojournalister i BT.

Media.

Oslostudente I to uker har fotojournaliststudenter fra Høgskolen i Oslo overtatt BTs fotoredaksjon. – Lærerikt for begge parter, sier BTs fotosjef. Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: TINA BEATE GOA FAGERHEIM

– Vi kupper jo redaksjonen, innrømmer Jon-Michal Josefsen, en av HiO-studentene som fra 1. til 12. september utgjør Bergens Tidendes fotoredaksjon. Mens de vanlige fotografene tar permisjon, får studentene fra Norges kanskje mest prestisjetunge journalistutdanning muligheten til å prøve journalistyrket i praksis. – Det er praksis vi lærer mest av, så vi er veldig fornøyde, slår en av de andre studentene, Christian Bergheim, fast.

lengre tilbake i tid. – Praksis i BT er noe fotojournaliststudenter i Oslo har gjort helt siden 1991. Tidligere har det vært annenhvert år, men fra nå av vil vi gjøre det hvert år, sier Rosenqvist som understreker verdien av et slikt opphold.

Dette oppholdet kan føre til faste ansettelser. Anne Britt Kilvik, fotosjef i BT.

DYPE RØTTER Per-Anders Rosenqvist er lærer ved Høgskolen i Oslo (HiO) og har jobbet ved fotojournalistlinjen ved HiO siden 1995. Oppholdet i BT har imidlertid røtter enda

– Ved siden av erfaringen, er det viktig å ha kontakt med bransjen. Dessuten lærer studentene å jobbe sammen som en gruppe.

STUDVEST

23

10. september 2008

Ukens navn.

Går nye veier Denne uken snakker vi med:

Tommy Haltbakk

Alder: 28 år Sivilstand: Samboer Aktuell som: Frontfigur i et nytt Royalties

er tar over BT ET VELDIG LØFT – Er det ikke et problem at alle de faste fotografene i avisen er borte? – Overhodet ikke. Men vi har en faglig samling med de faste BT-fotografene et par ganger i løpet av oppholdet hvor vi diskuterer, evaluerer og lærer av hverandre. – Hvor viktig er et opphold som dette for studentene dine? – Et opphold som dette setter jo spor, men det handler vel om å legge stein på stein. Men det er jo noen som vokser veldig på dette. Blant annet husker jeg under siste opphold for to år at en fotograf ble sendt rett til Athen og Paralymics. Han var der og tok bilder i to uker. Dette ga ham et utrolig løft som fotograf, mimrer Rosenqvist.

– EN VITALISERING Anne Brit Kilvik er fotosjef i B T. O g s å h u n h a r b a r e g o d e erfaringer med fotoutvekslingen. – Vi har hatt denne ordningen siden 1991

og den fungerer meget bra, sier hun. – Dette betyr faktisk veldig mye for avisen.Vi holdes oppdatert på hva som skjer på utdanningene, vi ser nye trender, og får inn nye tanker og ideer. Dette er rett og slett en vitalisering i to uker for oss i BT, sier fotosjefen.

KAN FØRE TIL ANSETTELSER Kilvik sier at oppholdet også kan føre til samarbeid etter disse to ukene. – Mange som har vært med på dette oppholdet knytter vi til oss som frilansere. De kjenner jo avisen og trenger ikke så mye tid på å oppdatere seg. Det kan også føre til faste ansettelser. Flere som jobber hos oss har vært med på et slikt opphold tidligere. En av disse er Gidske Stark. Hun var med på det første oppholdet i 1991, og jobber nå på fotodesken i BT. – For meg var oppholdet her alfa og omega, selv om jeg husker jeg synes det var kjempeskummelt. Men det hjalp meg jo helt klart dit jeg er i dag.

Hører det har skjedd en del forandringer i bandet? Ja! Jeg har gått fra å spille gitar og synge til å spille bass og synge i stedet. Ellers har vi fått med oss Mari Persen, som tidligere har skrevet en god del strykearrangement for blant andre Sondre Lerche. Hun skal spille synth. Vi har gått over fra å være et retrohelvete til en sympatisk synthtrio! Men ellers fortsetter vi som før!

Hva skjedde Royalties»?

med

det

«g a m l e

Det er vel den gode gamle «at vi dro i forskjellig retning». Mye på grunn av tidsprioritering rett og slett. Nå dedikerer alle bandmedlemmene tiden sin til Royalties, noe som gjør at vi kanskje har gått fra å være på studentbandnivået til å klare å «earn a living». På polsk tariff vel å merke!

Hvilke planer har du fremover? Nå legger vi snart ut på USA-turné med Sgt.Petter og Professor Pez. Vi skal spille en del i LA og New York. Det blir spennende. Professor Pez skal også spille inn ny plate

der borte, hos noen kompiser i New York. Når vi kommer hjem fra USA skal vi også spille inn ny plate!

Ny plate? Fortell! Regner med den er ferdig om cirka ett år! Den skal være ærlig ut og ærlig inn. Vi vil spille inn en plate som høres ut som Royalties i virkeligheten. Det er lett å la seg friste av alle mulighetene en har i studio, men denne gangen skal vi bruke ting som henger fast på gaffelen!

Dere skal spille på Hulen på fredag for første gang med ny line-up. Vil dere fortsatt spille de gamle låtene? Ja, vi skal nok få til de fleste! Tekst: ANNA OFSTAD Foto: ADRIAN SØGNEN

24

10. september 2008

STUDVEST

ANMELDELSER

West End på bergensk

Foto: DNS

«Les Misérables» er høstens sikreste kort på underholdningsfronten.

«Les Misérables» Regi: Lisa Kent teater

«Les Misérables» er en triumf for Den Nasjonale Scene. Den fungerer på alle plan, den vil glede både hardbarkede teatersnobber og førstegangs teaterbesøkende, og den kommer høyst sannsynlig til å slå de fleste tidligere billettrekorder på DNS. Og selv om

Onsdag 03.09

oppsetningen kanskje ikke kvalifiserer som «kunst», er det i alle fall fordømt god underholdning. Boublil og Schönbergs bearbeiding av Victor Hugos populære, men akk så endimensjonale og sentimentale mursteinsroman (som forresten nesten bare er å oppdrive i forkortede versjoner på norsk) er en impo­nerende, svulstig og effektiv schlæger­musikal. Plottet i den 1200 sider lange romanen er riktignok komprimert kraftig for å få plass i den tre ti-

Ricks presenterer:

Lørdag 13.09

STAND UP BERGEN Helene Bøksle PRESENTERER:

Lørdag 20.09

KATZENJAMMER

mer lange sceneversjonen, noe som gjør fortellingen en smule fragmentarisk, i det minste i første akt. Likevel er hovedtrekkene i historien om den godhjertede eks-straffangen Jean Valjean og den firkantede og ondsinnede politimannen Javert godt ivaretatt. Det er vanskelig å gjøre en alternativ tilnærming til et musikkstykke som dette. Hva vi får er derfor på ingen måte en banebrytende oppsetning. Den store styrken ligger i utføringen, der alle scenene er minutiøst plan-

lagt og visuelt slående og der det musikalske sitter fjellstøtt hos både sangere og orkester. Det er langt fra Engen til West End, men på premierekvelden på dette stykket føltes det ikke slik. «Les Misérables» er trolig ditt sikreste kort på underholdningsfronten i Bergen denne høsten. HALVOR RIPEGUTU

Stillingsannonse.

Studvest søker utkjører Har du bil, vil jobbe én dag i uken og spe på studielånet med sikker inntekt? Studvest trenger ny utkjører snarest. 17 ganger hvert semester kommer Studvest ut. Avisen hentes på trykkeriet og kjøres ut til fakulteter og skoler over hele Bergen i løpet av formiddagen. Har du noen timer å bruke hver onsdag, eget kjøretøy og behov for en ekstra inntekt, er du kvinnen/mannen vi søker etter.

CHRISTER TORJUSSEN ØIVIND LOVEN - GRIM MOBERG TOR INGE ULVESETH - SELDA EKIZ - PÅL RØNELV Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Dørene åpner 19.00 cc: 250/200(student),-. Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

Dørene åpner 22.00 cc: 150/120(student),Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Quiz night med Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

www.ricks.no

Opplæring vil bli gitt. Lønn utbetales månedlig, per utkjøring. Vi trenger ny utkjører snarest. Søknad sendes til, og spørsmål rettes til, ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold på 920 83 295 eller pia@studvest.no.

STUDVEST

10. september 2008

25

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkere fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

«Wanted» Regi: Timur Bekmanbetov Film

Varför gör dom på detta viset? Hollywoods favorittbeskjeftigelse har siden et par år tilbake gått ut på å kjøpe opp filmrettigheter til originale og populære tegneserier for deretter å via sin patenterte reverserte alkymi forvandle dem til oppblåste idéfattige spillefilmer blottet for enhver form for indre nødvendighet. Og? Og her kommer enda én. Filmen «Wanted» er basert på Mark Millar og J.G. Jones’ tegneserie med samme navn. I tegneserien finner kontorarbeider Wesley Gibson ut at han er sønn av verdens beste superheltmorder og bestemmer seg etter litt om og men for å gå inn i familie­ bedriften. «Wanted» representerer en av de mest påfallende trendene innen amerikanske ­mainstreamtegneserier på 2000-tallet, ­nemlig superhelter som en metafor for en høyere virke­lighet – en realisering av et iboende uutnyttet potensiale i menneskene. Superheltene skal ikke bare redde menneskene fra styrtende fly og brennende skyskrapere, de skal også redde oss fra vår stadig mer innsnevrede selvforståelse. I tegneserien «Wanted» kaster hovedpersonen seg ut i et liv bestående av supervold, supermord, supersex og superkonspirasjon. Og han elsker det. Hvis tegneserien har noen moral må det være at den best ­bevæpnede overlever, og at might ikke bare er right, det er også skikkelig, skikkelig kult. I filmen «Wanted» er alle tegneseriens mest interessante elementer byttet ut med utstrakt bullet time-misbruk, Angelina Jolies sedvanlige Nemi-posering og noe populær­ esoterisk fjas om veving. Det er tidvis morsomt og spesialeffektene er greie, men det er ikke én ting her som ikke er gjort mye i «The Matrix» eller «Fight Club» eller, for den saks skyld, tegneserieversjonen. AKSEL KIELLAND

«Snöras» Plague Waters (Fysisk Format) cd

Rock slik rock skal utøves. Jeg hadde ikke hørt om disse tidligere, men både platecoveret og bandnavnet grenser til genialitet, så det

ville jo ha vært direkte useriøst ikke å gi dem en lytt. Bandet holder til i Oslo og sysler med det som noe upresist kan kalles screamo: tabloid sagt pønk/hardcore med desperasjon i stedet for aggresjon, beslektet med emo – den opprinnelige, som ikke har noe å gjøre med My Chemical Romance eller å blogge dikt om at katten døde. Vokalister i denne sjangeren har som mandat å skrike hodet av seg, og Snöras har vært fornuftige nok til å fordele oppgaven på to personer for å forhindre at liv går tapt. Her gaules det som om morgendagen er en fiksjon, mens duellerende gitarlinjer kolliderer med bass og trommekaskader i et semikaotisk, men overraskende melodisk lydbilde. Av og til tas det hensyn til naboene med noen avdempede partier, selvsagt høyst midlertidige, men likevel egnede til å gi platen nok dynamikk til at nesten postrockaktige vibber oppstår. Vil man være gretten, kan man for eksempel påpeke at vokalprestasjonene er mikset noe lavt, samt at bandet tråkker av gårde på veletablerte stier uten å tilføre verden noe særlig nytt. Personlig mister jeg ikke nattesøvn over den slags, og konstaterer heller at «Plague Waters» er en snau halvtime med rock slik rock skal utøves: med hjertet utenpå, blodig nedslitte gitarfingre og urokkelig vilje til å kaste seg etter brødskiven som (alltid) faller med syltetøyet ned. MAGNUS REITEN

Cloetta Paris

Selvsagt er det våre naboer i Sverige som har grepet sjansen, og naturlig nok får de det til, for ørtende gang. Popjävlar! To navn har skilt seg ut: Sally Shapiro, som i 2006 bød på den storartede «Disco Romance», og nå Cloetta Paris. Cloetta Paris er «Cloetta», hva enn piken egentlig heter, og produsent / låtskriver Roger Gunnarsson. Sammen skaper de nettopp et fjærlett lydbilde bestående av synth, trommemaskin og ekstrem-naiv ungpikestemme. Poenget med det hele er at naiviteten og sukkersøtheten ikke føles som et velvitende retroglis med tilhørende ironi. Det er som om vi transporteres til en musikalsk dimensjon der nostalgi for tidløsheten feires med følelser uten filter og vill melodisans, og resultatet er ren discoskjønnhet. Forøvrig er duoens beste låt, coverversjonen av «St. Elmo’s Fire»-temaet, ikke med på plata. Last den ned fra deres Myspace og vurder deretter om du vil være med på å feire ærlig, redelig, avhengighetsskapende discopop. MATIAS HELGHEIM

jenterock. For det andre fordi det ikke kan sies å være et nytt rockevidunder om en i utgangspunktet ikke har hatt noen slike. Jenterockband fra Arna altså. For å unngå urettferdigheter kaller jeg derfor Lyd bare et rockeband. Mitt forhold til Lyd går flere dager, uker, ja til og med måneder tilbake. Til en konsert på vårt alles kjære NG2. Den gangen dessverre, med dårlig lyd. Ironisk nok. Vi skylder på NG2. Lyd er uomtvistelig et ungt band. Med all den råe energi og det pågangsmot som følger med. Det vises i låtene, som er hele to faktisk, på denne EP’en. Men Lyd leverer energisk rock og de gjør seg forbausende bra på plate, en overgang flere nye bergensband har funnet vanskelig. Dette skyldes nok erfarne bakmenn som Pytten i Grieghallen studio. De to låtene sitter som de skal, de, i den klass­ iske rockens univers. Lyd-jentene har dermed gjort en god og sikker rockedebut med denne EP’en. To spor er likevel litt lite for å nå de store høydene musikalsk. Likevel er er dette rock jeg har forventninger til. CAMILLA MICKELSON LOUS

Lyd «Best of Lyd» (Nö Records) ep

Det er kanskje urettferdig å si at Lyd er det nye jenterock-vid underbandet fra Arna. For det første fordi Lyd ikke driver med

«Secret Eyes» (Skywriting Records) cd

[ H A LV PART E N G Å R TI L S E LG E R ] Ærlig discoflørt. Italodiscosjangeren har hatt en finurlig utvikling. Når den først dukket opp var det som trommemaskin- og space synth-heavy discopop av tacky, dog herlig (italiensk) merke. Fortrinnsvis sunget med en distinkt europeisk aksent, med titler som «Ballet Dancer» og «Spacer Woman», og alltid med Giorgio Moroder som forbilde. Når den de siste år via utallige mutasjoner har fått en andre vår, er det stort sett som mer rendyrket dansemusikk, med labels som Italians Do It Better i spissen. Utmerkede norske eksempler med i det minste hint og vink til sjangeren er Lindström og Skatebård. På tide da, at sukkerpopbiten som preget sjangerens opprinnelse får en ny sjanse.

Ut å reise? Sentrum Reisemedisin Vaksinering, reisemedisinsk rådgivning Resepter på malariatabletter Salg av reiserelaterte produkter Konkurransedyktige priser/grupperabatt Strandgaten14, Inngang Fortunen 3, 5013 Bergen Tlf. 55 96 27 70, sentrum@reisemedisin.no

Vaksinasjonsklinikk midt i Bergen sentrum! www.reisemedisin.no

afo g e M

n

Nytt nummer

i salg nå! Megafon tilbyr arbeid til en gruppe som vanligvis står utenfor arbeidslivet. Dette er et lavterskeltilbud som gir økt selvbilde, selvtillit, struktur og mening. Vi håper at du vil ta godt imot våre selgere, som er på vei til et bedre liv. Nytt nummer av Megafon er i salg nå. Ansvarlig utgiver: AL F AS

Studentrabatt AG Byråene

kr 0

kr 500

Forsøplingsgebyr gjelder alle, også livsglade studenter og pengegriske ...haier. Vær obs! Overfylte bosspann kr 500 Boss på gaten kr 500 PS: Surt for studielånet.

STUDVEST

27

10. september 2008

Apropos.

BAKSNAKK

Frukt for faen!

Imageconsultationmanagement.

No logo Posten har fått ny logo, to pokemonballer ved siden av hverandre. Baksnakk har laget noen forslag til de neste i rekken som vil endre image.

Universitetet i Bergen skriker etter en

makeover. Og hva er da bedre enn å skifte ut den treige gamle ugla med herr makeover selv? Det foreslås samtidig at Mat.nat flytter til Parkveien (den andre Parkveien, den i hovedstaden) og skifter navn til noe ala «Top Model UiB».

Bulle suger! sier avhopper Mongus Rei Tan i en kommentar. Her har det tydeligvis skjedd noe feil, dette er jo raddisblekka Studvests logo slik den alltid har sett ut. - Vi e original, sjø, mener ansvarlig redaktør Pi M. Voff.

NHH bør begynne å være litt mer åpne på hvor kommers de egentlig er. En fusjon med nabokiosken er det eneste naturlige skrittet. Stikkord: bærekraftig, tilpasningsdyktig og andre floskler.

Det vil si at du skal bruke 150 kr i uken

Studentsamskipnaden i Bergen viser

endelig sitt sanne ansikt med denne lekre saken, som har kostet mange millioner. Forhåpentligvis vil studentene slutte å klage på matprisene når SiB gjør det helt klart hva de egentlig står for. Bulle har alltid minnet mye om ståkuk, både i innhold, form og kompetanse. -

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, 950,-Lystgass - Studentrabatt

Det bedre­vitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

stillinger til kvinner i akademia.

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

– Endelig blir det noe på professorene!

OMFORLADELS

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

STUDVEST

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Ansvarlig redaktør Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295 Trykk Mediatrykk

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Nyhetsjournalister

Kulturjournalister

Marit Dorothea Bjørnstad marit@studvest.no

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Tina Beate Goa Fagerheim Mari-Louise Uldbæk Stephan Torill Sommerfelt Ervik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Nora Hjelmbrekke Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr Aase Hjelde Aud Signe Steinnes Agnete Moland Klevestrand Fredrik Mandal Kenneth Nodeland Eva Myklebust Christoffer Vestli

Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous

Telefon: 959 70 718 Kulturredaktør Halvor Ripegutu halvor@studvest.no Telefon: 930 58 169 Fotoredaktør Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 584

Grafisk utforming Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Camilla Løland Sindre Holm Mona Maria Løberg

Fotojournalister:

Illustratører

Camilla Holm Birkeland Tina Beate Goa Fagerheim Adrian B. Søgnen

Hanne Dale Lars-Oskar Dale

Data- og nettansvarlig

Inger Sommerfelt Ervik

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon

Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Adrian Budal Søgnen Ellen Henriette Suhrke

Chris Roland Hermansen Hildegunn Holtet Line Andreassen Silseth

på frukt, det blir 420 kr i måneden, med andre ord 5040 kr i året. Det er ikke så mye, men mye nok. Det er uansett et altfor lavt overslag. Amerikanske forskere har nemlig oppjustert «fem om dagen» til «fem til ti om dagen». Da kan man risikere å komme opp i en sum på rundt 7 – 8000 kr i året. Og i tilegg må man ta med i betraktningen at man ikke kan spise den kjipeste frukten hele tiden, og at man må ut med litt mer for god kvalitetsfrukt. Jeg vil anslå at man må bruke i underkant av 10 000 kr i året på frukt, sånn for å være et godt menneske. Hvor i helvete er posten for dette i studielånet? En annen ting. Hvem spiser fem om

Tora Aasland lover øremerking av

studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

«Fem om dagen» sier de. Du må spise fem frukt om dagen. Minimum. Hvis ikke dør du. Seriøst. Jeg kødder ikke. Frukt er nøkkelen til alt godt her i livet. Det blir lengre, du blir lengre, formen blir finere og du kommer til å få alle damene/mennene du vil. Frukt er for livskvaliteten din hva viagra er for potensen; ren magi. Frukt er et afrodisium. Frukt er magi med god smak; som et ecstasy uten bivirkninger. Bare spør Vegard Ulvang. Problemet er bare at det er jævla dyrt med frukt, det blir en litt sånn lei tilleggsutgift, spesielt når du også må ha penger til å drikke, røyke og generelt hore rundt. Frukt varierer selvsagt i pris, det sier seg selv at det ikke er like dyrt med ei drue som det er med en vannmelon. Men kiloprisen på frukt, veldig generelt, ligger på mellom ti til tyve kroner, altså femten kroner. Og «fem om dagen», betyr i praksis at du skal spise et kilo frukt om dagen.

Kristin V. Haugland Magnus Grønn Reiten Anna Ofstad Siri Knapskog Astrid Hauge Rambøl Gry Tronvold Stian Iversen Susanne Bjørkmann

dagen? Og enda verre, fem til ti om dagen? Jeg kjenner ingen. Jeg har en relativt stor og flytende vennekrets, og ikke en eneste en av dem spiser fem frukt om dagen. Og så vidt det er meg bekjent, så er alle relativt friske også. Hvor bra vil alt egentlig bli om en spiser syv frukt om dagen? Vil jeg merke en markant økning i livskvaliteten min? Tvilsomt. Dette lukter lureri og konspirasjon fra fruktindustriens side lang vei. Jeg er nå blitt 24 år, og det er på ingen måte frukten sin fortjeneste. Til nå i livet har jeg klart meg ypperlig på rundt tre til fire frukt i uka. Nei, beklager, «fem om dagen», jeg kjøper den ikke. Jeg lanserer heller min egen, min motkandidat, litt sånn adbusters i stilen: «178 i året, det holder»

KulturUKEN

10. – 17. september 2008 Szu Szu (Polen)

PHONOFESTIVALEN:

Onsdag Hästpojken (SE) Hulen, 22:30

Klubb: Soul & Bass

Studenten, 23:00 Melodiøs drum & bass. resident DJ: ePlacebo.

Lørdag

Menneskerettighetsmarkering og gratiskonsert. Festplassen, 15:00 Nathalie Nordnes, Now we got members, Blind Stereo og Pilemil

Real Ones

Logen teater, 21:00

TIRSdag

Hanne Vatnøy Det Akademiske Kvarter – NG2, 20.30

Surrirealismen

Naked

Det Akademiske Kvarter – NG2, 21.30

Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Øystein Øzz

Wineyard

Garage, 22:00

Helene Bøksle m/Baltic Crossing

Vamoose, 22.30

Accidents Never Happen Garage, 22.30

Synthax TerrOrkester Landmark, 22.30

Rick’s, 21:00

Torsdag:

Hinsides, 22.15 Punkfestival: MT-Six, Hellhikers, Hindenburg Rock ’n’ Roll, Di Kjipe, Backstreet Braineaters og Road Kill.

Madam Felle, 22:00

Klubb:

Revolver & Bård Ose The Staggers

Hulen, 22:30 Forsvarets Musikkorps Vestlandet, sangeren Unni Løvlid og Kvammakoret opptrer.

Klubb: Bump & Grind Klubb Café Opera, 23:30

Red

BART

Sardinen USF, 22.00

Hål in the sko

Hinsides, 22.15 Punkfestival: Haggis, Ordrenekt, Beinkjør og Renneræv

Hoffmans eventyr

Sjekk det håret

Arenum, ons (10.9.) og lør 20.00. «Le Contes d’Hoffmann» av Jacques Offenbach. Dirigent: Anne Randine Øverby. Regi: Bruno Berger Gorski. Peter Bernhard i hovedrollen.

Norsk trikotasjemuseum, til 30. september. En utstilling om kulturelt mangfold. Vandreutstilling fra den kulturelle skolesekken i Hordaland.

My Hustler Cinemateket USF, ons (10.9) 20.30 Regi: Andy Warhol og Chuck Weil, USA 1967.

The King of Kong: A Fistful of Quarters

Lonesome Cowboys

Til Elise?

Med Swing Cubano og dj Paver y Jillian La Cubanita, 22:00

Digitalo

Megaphonic Thrift. Phonofestivalen, onsdag 17. september. Landmark

Edvard, 23:00

Phonofestivalen:

Søndag

Katell Keineg og Ann Scott Logen bar, 21:00

Søndagsjam Garage, 23:00

November Homecoming

Det Akademiske Kvarter – NG2, 20:30

Hypertext

Det Akademiske Kvarter – NG2, 21:30

Lok Motiv

Vamoose, 22:30

FRL presenterer Ortophono: Paul Bernard & The Fat Fucks Hinsides, 22.30

MANDAG

Voksnes Herrers Orkester m/ gjester

ONSdag Backyard

Garage, 22.30

Cinemateket USF, tir 18.00 og ons 21.00 Regi: Andy Warhol, USA 1968.

Akademiet presenterer: Andy Warhol Cinemateket USF, tir 20.00 Foredrag av Svein Inge Sæther, Cinemateket i Trondheim

Bike Boy

Mork’s Medicine

Cinemateket USF, ons (17.9) 19.00 Regi: Andy Warhol, USA 1967.

Essence of a Session

Den blå dragen

Megaphonic Trift

Magnus Barfot, 21.00 Regi: Tian Zhangzhuang, Kina 1993.

Vamoose, 23.30 Garage, 23.30

Landmark, 00.30

Samfunnet Det nordiske kulturelle felleskap

Logen Bar, ons (10.9.) 19.15 Innledere: Arne Torp , førsteamanuensis, UiO og Per Ritzler, journalist, leder i Foreningen Norden.

Logen bar, 21:00

The Lovell Sisters Band (USA) Logen teater, 00:00

Ja eller nei – Det er spørsmålet

Nordgården

Syrach

Det Akademiske Kvarter – NG2, 20:30

Studenten, tor 19.15. Innledere: Hening Olaussen, leder, Nei til EU og Liselotte Lunde, leder i Europeisk ungdom.

Garage, 22.30 Doom-metal band. 15-årsjubileum.

Lady Moscow Det Akademiske Kvarter – NG2, 21:30

Dyrisk begjær

Klubb:

Übertøs

Gute Laune!

Hulen, 22:00

Studenten, tir 18.00 Innleder: Torfinn Ørmen, museumspedagog.

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22.00

Motsol

Vestland, Vestland

Soul City

Vamoose, 22:00

Logen Bar, ons (10.9) 19.15. Innleder: Norvald Tveit, forfatter.

My Little Pony Hulen, 22:45

Le Man Avec Les Lunettes (ITA) Hulen, 23:45

The lovell Sisters Band. Logen Teater, mandag 15. september.

Tips oss: vil du ha ditt arrangement med på Kulturuken, send en mail til halvor@studvest.no innen fredag.

100 år med Bergens-arkitektur Rasmus Meyers Allé, til 21. september. Bergen Arkitektforening 100 år. Planer, offentlige bygg og private boliger.

Les Misérables

Cuban Salsa Party Zachariasbryggen,

PHONOFESTIVALEN:

Café Opera, 00.00

DNS Lille Scene, man til ons 20.00. av Yasmina Reza. Regi: Bjarte Hjelmeland.

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22:00

Madam Felle, 22.30

Krissy Matthews Band (UK/N)

Kunst

DNS store scene, man til søn 19.30. Av Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg basert på Victor Hugos roman. Regi: Lisa Kent.

Automat.piss.tool

Puma

Permanenten Vestlandske Kunstsenter, til 19. oktober. Fortellinger i porselen.

Magnus Barfot, 21.00 Christian Petzold, Tyskland 2005

The Royalties

USF Verftet. 21.00

So-Sun Kim

Rick’s Visekjelleren, fre og lør 21.00 Sommershow med Kjell Sigvart Heltorp og Rune Johnsen

Yella

Landmark, 23.30

Bare Egil Band

Gå mann

Cinemateket USF, ons (10.9) 19.00 og tir 21.30 Regi: Andy Warhol og Ronald Travel, USA 1965.

Cinemateket USF, ons (10.9) 22.00 Regi: Andy Warhol, USA 1965.

Klubb Fantoft, 22.00 Hulen, 22.30.

Scene

Screen Test # 2

Vinyl

Cryptonites

Contra Bar, 23:59 House-musikk. Hver torsdag.

Fredag

Filmklubb

Magnus Barfot, ons (10.9) 21.00

Hål in the sko

Volt, til 25. september. «Kashanti». Karol Radziszewski, Ivo Nikic, Piotr Kopik. Vindusutstilling.

Ole Bull scene, tor, fre, lør, ons 19.00 Med Ingrid Bjørnov

Netter i Beirut

DNS lille scene, ons, tor 20.00, lør 19.00. Av Frank McGuinness. Regi: Kim Bjarke.

Utstilling Asbjørn Hollerud

Hordaland kunstsenter, til 14. september. Utstillingen «When You Hunger Number One».

Annet Sjakk

Auditorium Pi, Matematisk institutt, ons 17:00 Visning på storskjerm av spillet mellom GM Veselin Topalov og GM Magnus Carlsen

Møte i initiativet mot innstrammingen av asylpolitikken Oppmøte utenfor Rådhuset, tor 19:15.

Boklansering av «Pondus: 8. divisjon» Garage, tor 20:00

Vinylmania-Platemesse Bergen internationale kultursenter, lør 10:00

Bergenshusdagene

Beur Is Beautiful

Bergenshus, lør og søn.

Galleri 3,14, til 14. september. Maghrebi-French filmmaking.

Loppemarked

Center Fold Rasmus Meyers Allé, ut året. Carl-Johan Kimell og Ragnhild Roald, BAS. Jubileumspaviljong ved Bergen Arkitektforenings 100-årsjubileum.

Glimt – Norsk kunst fra perioden 1958 til 1978 Galleri F, til 2. november.

If you destroy the image, you’ll destroy the thing itself.» Bergen Kunsthall, til 2. oktober. Endre Aalrust, Ole Martin Lund Bø, Jan Freuchen, Sterling Ruby og Tatiana Trouve.

Jeff Chien-Hsing Liao

Bredsgården, Bryggen, fre, lør, søn 10:00

Loppemarked Slettegården skole, lør 09:00-15:00, søn 11:00-15:00

Bergen Animasjonfestival Cinemateket, fra torsdag til søndag.

Quiz Det Akademiske Kvarter – NG2, tirs 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Galleri 3,14, til 14. september.

Bergen Brettspillklubb,

Mangfoldige uttrykksformer. Vielfalt in Ausdrucksformen

Nordnes bydelshus, onsdag 17:30. Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby. com/bergen

Det Hanseatiske Museum, til 15. september. Utstilling laget av elever ved Kjøkkelvik skole, Max Thau Schule i Oslo og Heimholtz Gymnasium i Heidelberg.

Litteraturlopperiet Bredsgården, Bryggen, åpent man-fre 12-20. Selvbetjent bokloppemarked.