Issuu

.s w tu es

is h

SIDE 3

– La meg slippe å vandre

Anmeldelse «WALL-E»

Kommentar MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

STUDVEST

ONSDAG 27. AUGUST 2008 Nr. 19 , årgang 64 Uke 35 www.studvest.no

Magasin

Krass karikatur av dagens samfunn SIDE 25

VIL RUSTE OPP FOR

Bill.mrk: hus fo r pus

Reportasje.

ÉN MILLION

I plastikkpose . På motorvegen kan han risiker . Dumpa på bossfy e å hamne på llinga. Når pus Tekst: JANNE gata for å døy. vert SØRGULEN . Foto: ÅSE HOLTE

ei byrde,

Tema: Retorikk

Bli en dyktig kranglefant. SIDE 14

Det vil være fullstendig krise hvis dette ikke går gjennom i UiB-styret.

NYHET

GIKK I SØVNE – FALT SEKS ETASJER

Christian Bjerke, fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen.

SIDE 4

KULTUR

FOTO: ÅSE HOLTE

For lav leseplass-standard, innrømmer UiBs • utdanningsutvalg etter befaring. Guide til kulturhøsten i Bergen

Studvest trenger deg! Nyhetsjournalister Kulturjournalister Grafisk medarbeider Utkjører

Fotografer

Søknad sendes til studvest@uib.no innen 1. september. Menn oppfordres til å søke. Spørsmål rettes til redaktørene.

SIDE 20

27. august 2008

Synspunkt.

Elite schmelite MATIAS HELGHEIM Kulturjournalist

UNDER TITTELEN «NÅ ER DET vitenskapelig bevist:

Nordmenn liker ikke finkultur» gir Trygve Riiser Gundersen i Dagbladet sitt bidrag til en debatt som fra starten av har virket avsporet, om elitisme og kulturell kapital blant nordmenn. I sin kommentar trekker han fram en undersøkelse fra Universitetet i Bergen, der et utvalg høyt utdannede individer med suksessfulle karrièrer ble intervjuet om høy og lav kultur, og dens betydning i samfunnet. Gundersen oppsummerer undersøkelsen slik: «Også norske åndssnobber og kultureliten vil den norske elitekulturen og åndssnobberiet til livs.» ’Intellektuell? Det er ikke et stempel jeg vil ha på meg,’ fnyser en jurist i statsadministrasjonen.» Det er ikke Gundersens observasjoner som er problemet. Han fortsetter med å trekke fram flere eksempler fra undersøkelsen, der leger, jurister og andre i eliten benekter at de bedømmer en person som leser Margit Sandemo på toget, og sier nei takk til å stille visse kulturprodukter over andre. Problemet med kommentaren, og med en stor del av debatten, er hva det skrives om. Det fokuseres på banaliteter, som i dette sitatet fra en overlege:

Debatten har hatt en slagside mot ladede spørsmål om hva representanter for de forskjellige «klassene» synes om ugreie begreper. «Jeg for min del kan ikke si at Dag Solstad er en bedre forfatter enn Anne Holt. Hadde en litteraturprofessor sagt det til meg, så hadde jeg tenkt at ja, kanskje er det slik etter professorens kriterier? Men etter mine egne kriterier er Gunnar Staalesen bedre enn Solstad. Og det behøver ikke bety at jeg er mindreverdig, ikke sant?» Det er da ingen hemmelighet at folk ikke vil være nedlatende, at man ikke skal dømme folk på bokomslaget og at «objektivitet» er et upassende ord i kultursammenheng. Derfor føles den bestemte konklusjonen i akkurat denne kommentaren spesielt flau: «Det er på høy tid å ta eliteskepsisen tilbake fra FrP».

STUDVEST

Leder. Du er heldig hvis du finner leseplass som laveregradsstudent.

Nå må Universitetsstyret høre på studentenes rop om hjelp.

Stolleken på laveregrad DÅRLIG FYSISK ARBEIDSMILJØ for studenter har vært en gjenganger i Studvests spalter. Denne uken skriver vi om noe som forhåpentligvis kan bli en gladnyhet for Universitetets studenter. Utdanningsutvalget har nå vedtatt klare anbefalinger til Universitetsstyret om å ruste opp og bygge flere leseplasser, spesielt på laveregrad, der dekningsgraden er lavest. La oss håpe UiBstyret tar anbefalingene til følge slik at studentene får det de burde ha krav på: et godt fysisk arbeidsmiljø. Du har kanskje lenge lurt på hvorfor det mangler leselys eller strøm der du sitter, eller hvorfor luftkvaliteten er så dårlig? Eller kanskje hvorfor du må være på skolen før åtte i eksamensperioden for å sikre deg leseplass? ET ÅPENBART SVAR er at Universitetet ikke har prioritert dette. Et mindre åpenbart svar er at vi ikke har noe uavhengig tilsynsorgan som sikrer arbeidsmiljøet. Studenter omfattes av Loven for universiteter og høgskoler. Her står det svart på hvitt at lesesalene skal ha gode lys- og lydforhold, forsvarlig luftkvalitet osv. Problemet er at det er UiB selv, gjennom sitt læringsmiljøutvalg, som har ansvaret for å bidra til at bestemmelsene etterfølges. Dette ordningen har hittil vært en fadese. Det kan mange laveregradsstudenter skrive under på. Tilsynet bør uten tvil komme utenfra. Som tidligere Norsk Studentunion-leder Per Anders Langerød sa til Studvest i februar: «Det finnes ikke noen motmakt som i realiteten kan pålegge læringsinstitusjonene å forta endrin-

gene.» I 2002 foreslo NSU at Arbeidsmiljøloven også skulle gjelde for studenter. Forslaget falt. Dessverre. PER I DAG dekker alle UiBs leseplasser behovene til kun 36 prosent av studentmassen. Det står dårligst til på Det psykologiske fakultet, der dekningsgraden er 18,5 prosent. Nå har imidlertid Utdanningsutvalget kommet med en klar anbefaling til Universitetsstyret om å prioritere studentenes arbeidsforhold. Vi håper fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen har rett når han sier at «Utdanningsutvalgets innspill veier tungt i budsjettprosessen.»

Vis hensyn Velforeningene i Bergen sentrum har fått nok. Onsdag i forrige uke fikk studentene passene sine påskrevet av sentrumsbeboerne: «Å bo i sentrum er blitt håpløst. Det er skrik og skrål hele uken.» Dette er en forståelig reaksjon, spesielt i kjølvannet av to uker med fadderfest. Samtidig tror vi at de fleste problemene av denne typen kan løses gjennom dialog. Hvis festglade studenter blir bedre til å informere naboer om fester og andre arrangement med høy musikk, samt tar større hensyn i helgene, tror vi de fleste problemene knyttet til studentbråk løser seg selv. Vi minner om at det også finnes studenter som irriterer seg over studentbråket.

ER DET DETTE debatten skal kokes ned til? Hvorvidt man skal være eliteskeptisk eller ikke, hvorvidt man skal ta litteraturprofessorers dom for god fisk eller «tenke sjæl»? I så fall har det hele kun fungert som en storslagen oppvisning i selvsagtheter og floskler. Og Dagbladet står ikke alene, hele debatten har hatt en slagside mot ladede spørsmål om hva representanter for de forskjellige «klassene» synes om ugreie begreper som «finkultur». Det blir ikke anvendelige svar av slikt. Jeg tror ikke Bourdieu, sosiologen som stadig dras inn i debatten, hadde vist særlig interesse for konklusjonene som har blitt dratt. Kanskje burde man heller spørre seg om det faktisk finnes noen kulturelite, eventuelt hvordan denne mystiske gruppen skal defineres, og om ikke deres maktbruk er en smule oppskrytt.

Foto: ÅSE HOLTE

Tips oss! studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Terje Bø var kommentator i den årlige fotballturneringen for medier i Bergen som ble arrangert i helgen. Studvest, Studentradioen og BSTV deltok, men uten nevneverdig hell. Seieren gikk til TV2 Sport, med Erik Thorstvedt i mål, som slo Norge I DAG på straffer i finalen.

STUDVEST

27. august 2008

Kommentar. Kjære usynlige politikere: Vis dere i studentmedia!

Missing in action MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

Nordmenn bryr seg om utdanningspolitikk. Det vet vi fordi partienes utdanningspolitiske plattformer er viktige når vi går til stemmeurnene. I en spørreundersøkelse fra mai, gjennomført av Sentio på oppdrag fra Norsk Studentunion og Universitas, svarte 62,6 prosent av de spurte at høyere utdanningsog forskningspolitikk er svært viktig eller viktig for hvilket parti som får deres stemme. Det er rimelig å anta at studentene har trukket opp dette prosenttallet. Ironisk nok viste den samme undersøkelsen at 92,6 prosent ikke vet hvem som er minister for høyere utdanning og forskning. For ordens skyld: Hun heter Tora Aasland og representerer SV. Men hvorfor vet nesten ingen av oss dette? For studentenes del er det kanskje fordi det er statsrådens politiske rådgiver som svarer på henvendelser fra oss i studentmedia? Slik blir Aasland usynlig for dem hun bør være mest synlig for: nemlig studentene. Studvest når ut til Bergens 25 000 studenter og er derfor et godt sted for ministeren å profilere seg, sitt parti og sin regjerings politikk på. Men Aasland viser seg sjelden. Når høyere utdanningsog forskningspolitikk i tillegg ikke er tabloidenes favoritt, er det ikke rart at kun 7,4 prosent vet hvem hun er. SV, som i dag sitter på begge statsrådspostene i Kunnskapsdepartementet, har tradisjonelt vært «utdanningspartiet» i Norge, men Aasland må ikke la dette bli en hvilepute. Spesielt ikke når Sentios undersøkelse viser at kun 15,1 prosent er fornøyde med regjeringens innsats for forskning og høyere utdanning. I tillegg er dette et politisk felt der flere og flere partier kjemper om velgernes tillit. Både Høyre, Ap og Venstre har markerte meninger, og i august an-

Illustrasjon: HANNE DALE

Nyhetsredaktør

nonserte påtroppende Sp-leder Liv Signe Navarsete at hun ville sette dagsorden i utdanningspolitikken. Feltet var trangt fra før. Nå må politikerne virkelig spisse klørne. Hvordan kan så partiene vinne

Å svare på henvendelser fra en avis som har nettopp studentene som målgruppe, er en god start. studentenes stemmer? Slik jeg ser det, handler det mye om å markere seg på de riktige arenaene. Å svare på henvendelser fra en avis som har nettopp studentene som målgruppe, er en god start. «Send en e-

mail, så kommer vi tilbake til deg,» får vi som regel høre fra politikernes pressekontakter. Svar – hvis vi får det – kommer flere dager etterpå. Sjelden fra politikerne selv, men gjennom deres rådgivere. I mai i år skrev Studvest en artikkel om spesialistkandidatene på odontologi som må jobbe 40 timer i uken uten lønn. Helse- og omsorgsdepartementet, som har ansvaret for spesialistutdanningen, fikk mer enn to uker på å kommentere påstandene i artikkelen. Etter flere purringer gikk saken i trykken uten politisk svar på tiltale. Signalet departementet og regjeringen sendte ut til leserne – altså studentene – er at saken ikke er viktig.

Ikke alle politikerne skal ha ris.

Ine Marie Eriksen Søreide (H), leder for Kirke- utdanningsog forskningskomiteen på Stortinget, gjør seg alltid tilgjengelig for kommentar når Studvest ringer. Det samme kan sies om Venstres Odd Einar Dørum. Det er en kjent sak at det er lettere å få opposisjonen enn posisjonen i tale, men sistnevntes fravær og usynlighet gjør ikke annet enn å bygge oppunder kritikken fra førstnevnte. Neste høst er det igjen stortingsvalg. Kampen om velgerne er allerede i gang, og jeg håper den snart vil nå Studvest og studentene. Det bør den, for velgerne – studentene inkludert – er langt fra trofas-

te. 40 prosent av de som stemte ved stortingsvalget i 2001, skiftet til et annet parti i 2005, ifølge Statistisk sentralbyrå. Kjære usynlige politikere: Kom igjen, vis dere i studentmedia! Vi venter på dere. Hva venter dere på? La meg slippe å vandre neste år.

Sitert. Fra media de siste dagene.

Vi mener det fortsatt er studentboligkrise i Norge.

Først og fremst må det bevilges mer penger til studentboliger.

Øistein Svelle er leder i Studentenes

Ingvild Fasting, eksternansvarlig ved

I 2008 bør det være en veldig god grunn til at tre av tre innledere er menn.

Landsforbund, og aksjonerte med å

Norges handelshøyskoles student-

Magnus E. Marsdal, Klassekampen-

sove i telt foran regjeringskvartalet i

forening, etterlyser handling fra politik-

journalist sluttkommentar til styret for

uken som gikk. (dinside.no)

erne. (BA)

Samfundet i en debatt i Trondheim. (Under Dusken)

Det er vanskelig å finne gode og rasjonelle argumenter for at 2004-nivået er det riktige for all fremtid.

Aasland har vært musestille. Det er ikke rart at studentene ikke vet hvem hun er.

Liv Signe Navarsete, samferdselsminister, vil i likhet med finansminister Kristin Halvorsen bryte Soria Moria-løftet – og heve skattene. (Dagens Næringsliv)

Høyre, og ikke helt fornøyd med forskn-

Henrik Aasheim er leder for Unge ings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. (Universitas)

27. august 2008

NYHET

STUDVEST

HÅPER BYBANEN K AN LØSE BOLIGKRISEN

•

Studentledere mener Bybanen er en gyllen mulighet til å løse boligkrisen blant studenter i Bergen, skriver BA. NSU Bergen-leder Ben Holan, leder for Studentparlamentet ved HiB, Anders Bøhn, og eksternansvarlig i NHHS, Ingvild Fasting, mener Bybanen kan gjøre det mer attraktivt for studenter å bo usentralt. – Med Bybanen kan det bli lettere å finne tomter, samtidig som det vil bli mer interessant for studenter å bo usentralt dersom Bybanen er i nærheten, sier Holan. Alle tre er enige om at det først og fremst må bevilges penger til flere studentboliger.

Fallulykken på Hatleberg.

Våknet i fritt f En førsteårsstudent (19) falt seks etasjer etter å ha gått i søvne. – Alkohol og søvnunderskudd kan øke sjansen for søvngjengeri, sier søvnforsker Bjørn Bjorvatn.

Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK og HANNE LITLESKARE FOTO: FINN ARNE MELHUS

– Han lå på bakken kun iført boxershorts og t-skjorte, sovetøy vil jeg si, forteller Kristin Hellwig. Hun bor i etasjen under NHHstudenten som natt til torsdag forrige uke falt seks etasjer fra rommet sitt i Hatleberg studentboliger.

– Det var et blodspor fra syklene og til gangfeltet. Han må ha slept seg dit for å bli sett, forteller studenten som våknet av hendelsen.

Gikk i søvne – Det vi forholder oss til nå er at han våknet av at han falt, sier politiførstebetjent Carl-Petter Leganger ved Bergen Politikammer. Politiet har ingen mistanke om at noe kriminelt har funnet sted, og har nå avsluttet etterforskingen. – Studenten hadde vært på en fest, og har så vidt vi har oppfattet gått hjem og lagt seg, sier Leganger. Han mener at det er grunn til å anta at 19-åringen hadde alkohol i kroppen.

RISIKOGRUPPE – Søvngjengeri er en tilstand som

skjer i forbindelse med den dype søvnen. Denne typen søvn reduseres gjennom livet, og derfor er søvngjengeri vanligst blant barn og unge, sier Bjørn Bjorvatn, leder for Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer og professor ved Universitetet i Bergen (UiB). Han forklarer at på generelt grunnlag kan alkohol og søvnunderskudd øke sjansen for å gå i søvne. – Som ny student opparbeider man seg gjerne et søvnunderskudd fordi man sover urolig, og kombinert med alkohol kan dette øke risikoen, forsetter han. – Men det er selvsagt mange unge som både drikker alkohol og legger seg seint uten å falle ut av vinduer. Jeg vil tro at 19-åringen må ha hatt en bakgrunn som søvngjenger, uten at jeg kan si noe sikkert i dette tilfellet, sier Bjorvatn.

– SLAPP HELDIG FRA DET

NHH-studenten ligger nå på Haukeland Universitetssykehus med moderate skader. – Vi har ennå ikke full oversikt over skadene, men vet at han har kompliserte brudd i beina, sier Leganger. Syklene som studenten traff har mest sannsynlig dempet fallet, og han skal ikke ha nerve- eller ryggmargsskader. – Han har sluppet heldig fra det, men det er for tidlig å vite om han vil bli helt frisk, forteller politiførstebetjenten.

Han har sluppet heldig fra det, men det er for tidlig å vite om han vil bli helt frisk. Carl-Petter Leganger, politiførstebetjent ved Bergen Politikammer.

SLEPTE SEG BORT. Etter å ha truffet syklene nedenfor vinduet, som trolig reddet livet hans, skal NHH-studenten ha slept seg bort til en gangvei.

Skyldtes ikke teknisk feil Vinduene på Hatleberg var i forskiftmessig stand. – Vinduene på Hatleberg er helt vanlige husmorvinduer, som leveres til omtrent samtlige norske hjem, sier direktør i

Studentsamskibnaden i Bergen (SiB), Egil Pedersen. I dagene etter ulykken svirret ryktene om at det skulle være feil eller mangler ved vinduene i studentboligene. Dette avkreftes av Pedersen. – I tillegg til barnesikringen har vi lagt på en ekstra sikring.

For å få vinduet helt opp, er man nødt til å åpne begge sikringene, og dette må studententen ha gjort, sier Pedersen. Det var i 2003 at arbeidet med å installere ekstra sikringer på vinduene på Hatleberg startet. Årsaken var problemer med at vinduer ble forlatt åpne, og deret-

ter blåste opp ved uvær. Både nære venner av av den skadde og vitner som kom til etter ulykken skal ha blitt kontaktet av SiB med tilbud om psykisk helsetjeneste. Også andre som måtte ønske dette, vil bli prioritert av det psykiske helsetilbudet.

FALT FRA SJETTE ETASJE. Kl 04.00 natt til torsdag 21. august falt 19-åringen fra dette vinduet.

STUDVEST

27. august 2008

BY T TET NAVN – FEMDOBLET SØKERTALLENE

MANGLER DATAKUNNSK APER

SEKSDOBLET ANTALL FUSKERE

I fjor hadde 65 studenter bachelorstudiet «Offentlig styring» ved Høgskolen i Oslo (HiO) på førsteplass. Nå har studiet skiftet navn til «Administrasjon og ledelse», og søkertallet er over femdoblet, melder HiO-avisen Oslostudenten. – Endringen gjør at det er lettere for søkere å forstå hva studiet handler om og hvilke jobbmuligheter det gir, sier informasjonsrådgiver Ingvild Straume Mørland ved HiO. Hun presiserer likevel at høgskolen har markedsført studiet i sterkere grad enn tidligere.

Én av tre nordmenn har så dårlige datakunnskaper at det kan få konsekvenser for jobb og dagligliv, skriver dn.no. 27 prosent av den norske befolkningen behersker ikke dagens teknologi, ifølge undersøkelsen utført av Vox. Bruk av pc avtar med alderen, men det er en myte at mangel på digitale ferdigheter bare gjelder eldre mennesker. I undersøkelsen er det mange i alle aldersgrupper som sliter med teknologien.

Mens det i hele 2002 kun var fire studenter som ble funnet skyldig i juks ved Universitetet i Oslo (UiO), er 17 personer «fuskedømt» i perioden januarapril i år, skriver studentavisen Universitas. – Jeg tror det økte arbeidspresset som kom med kravet til progresjon i kvalitetsreformen kan gjøre at flere velger å ta snarveier, sier direktør i studieavdelingen ved UiO, Monica Bakken. Leder i Studentparlamentet Heine Skipenes mener juksing er noe som bør slås svært hardt ned på. – Fusk er en stor uting og det er respektløst og uærlig overfor medstudenter og lærere, sier Skipenes.

all

•

Underdal-utvalget.

FOTO: MARIUS NERGåRD PETTERSEN/UNIVERSITAS

•

JA TIL TURBOSTIPEND. UiO-professor Arild Underdal, leder av Underdal-utvalget, vil at masterstudenter skal få et belønningsstipend for å fullføre på normert tid.

Vil belønne masterstudentene Under halvparten av masterstudentene fullfører på normert tid. Tidligere UiOrektor Arild Underdal foreslår en ekstra pengestøtte for å få fart på sakene. Tekst: LIV KARI BIRKELUND

– Det vil være en bra sak både for studentene og for samfunnsøkonomien at masterstudentene fullfører på normert tid, sier UiOprofessor og tidligere rektor Arild Underdal. Han er leder for Underdalutvalget som har som formål å gi Høyre innspill i utdanningspolitikken etter Kvalitetsreformen.

45 PROSENT PÅ NORMERT TID Et av målene med den mye omtalte reformen var å øke andelen mastergrader tatt på normert tid. Tall fra Statistisk sentralbyrå for studieåret 2005/2006 viser at andelen har økt med åtte prosent, men likevel var det bare 45,1 prosent som fullførte mastergraden tidsnok dette studieåret. Ifølge Underdal er de fleste av dem som faller fra det ideelle studieforløpet studenter innenfor samfunnsvitenskapelige fag og humaniora. Underdal-utvalget tror at en ekstra pengestøtte til masterstudentene under deres siste studieår vil få flere til å fullføre på normert tid. Dette er imidlertid ingen ny tankegang. Før Kvalitetsreformen

fikk hovedfagsstudenter som fullførte på normert tid et ekstra stipend på 50 000 kroner. Denne ordningen forsvant da reformen ble innsatt.

– FOR NORMALSTUDENTEN Underdal tenker seg nå et system hvor normalstudenten ikke behøver å ta ekstra arbeid, og at en del av studielånet blir omgjort til stipend dersom man fullfører på normert tid.

Jeg synes forslaget er interessant. Ine Marie Eriksen Søreide (H)

– En jobb ved siden av arbeidet med masteren trenger ikke være mer enn på åtte til ti timer i uken før den begynner å stjele tid fra masterarbeidet, sier han. Normalstudenten karakteriserer han som en student som ikke faller inn under en form for sosial hjelp.

HØYRE ER POSITIVE Leder for Kirke-, utdanningsog forskningskomiteen på Stortinget, Ine Marie Eriksen Søreide (H), er positiv til forslaget fra Underdal. – Jeg synes forslaget er interessant. Poenget er jo at mange masterstudenter bruker lenger tid enn normert på denne siste delen av utdanningen, sier hun. Organiseringen av et slikt stipend-tilbud har Eriksen Søreide foreløpig ikke tatt stilling til. – Hovedpoenget må være å få til en vurdering av om et slikt

tiltak vil kunne bedre studiekvaliteten og gjennomstrømningen for masterstudentene, sier hun.

– ANDRE LØSNINGER Venstres Odd Einar Dørum sier til Studvest at han heller vil satse på å bedre veiledningen underveis, enn økonomiske goder. Der Underdal-utvalget er opptatt av å kunne heve det øverste nivået, er Dørum mer opptatt av å sikre den generelle studiekvaliteten. Viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen, Berit Rokne, vil heller ikke satse på økonomisk støtte i første omgang. – Jeg har ikke lest denne rapporten, men økonomisk støtte er ikke de virkemidlene vi har oppe til diskusjon. Vi ser etter andre løsninger, sier hun. Rokne tror heller på å jobbe for å komme tidlig i gang med veiledning, inkludere studenten i en forskergruppe og lage et omfang på oppgaven som gjør den mulig å gjennomføre. Peter Andre Schwarz er sekretær i Underdal-utvalget. Han har vært i kontakt med Lånekassen om hvor mye en ny stipend-ordning vil koste, men ifølge Schwarz er de foreløpig skeptiske til ordningen.

UNDERDAL-UTVALGET • Ledet av Arild Underdal, professor i statsvitenskap ved UiO. • Gir Høyre innspill i utdanningspolitikken innenfor høyere utdanning etter Kvalitetsreformen.

27. august 2008

STUDVEST

NYHET Utdanningutvalget anbefaler flere og bedre leseplasser:

– En seier for studentene

MÅ BLI BEDRE. – Vi vil fortsette å mane alle gode krefter til kamp for bedre fysisk arbeidsmiljø, sier fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen, Christian Bjerke. Her på en av lesesalene på Sydneshaugen.

Utdanningsutvalget har vært på lesesalsbefaring og innrømmer at kvaliteten og dekningsgraden på leseplassene ved UiB er for lav. Nå vil de ruste opp for 1 million kroner. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD Foto: ÅSE HOLTE

Nyheten faller i meget god jord hos fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU) Bergen: – Fantastisk! Dette er den viktigste saken jeg har jobbet med hele året, jubler Christian Bjerke etter et møte i Utdanningsutvalget ved Universitetet i Bergen (UiB) tirsdag.

AVGJØRES I UIB-STYRET Der vedtok utvalget at de vil anbefale

å heve kvaliteten samt øke dekningsgraden på studentarbeidsplassene ved UiB. Men Utdanningsutvalget er kun et rådgivende organ, og anbefalingene må derfor gjennom Universitetsstyret før de kan iverksettes. – Jeg kan ikke tenkte meg at dette ikke går gjennom. Det vil være fullstendig krise, sier Bjerke i NSU.

Jeg kan ikke tenkte meg at dette ikke går igjennom. Det vil være fullstendig krise. Christian Bjerke, fagpolitisk ansvarlig i NSU.

Viserektor for utdanning og leder for utdanningsutvalget, professor Berit Rokne, er ikke like sterk i ordlaget. – Jeg tror at Universitetsstyret

ser behovet, men forslagene kommer i rekken av mange gode tiltak som skal vurderes, sier hun. Bjerke sier at Utdanningsutvalgets innspill veier tungt i budsjettprosessen. – Utdanningsutvalget behandler det faglige og pedagogiske, og når de da velger å prioritere studentenes fysiske arbeidsmiljø, er det et ekstremt sterkt signal, sier Bjerke. – Dette er også en av grunnene til at vi fortsetter å trykke på alt det vi kan inn mot styret og den øverste ledelse i tiden som kommer, fortsetter studentpolitikeren.

VERST PÅ LAVEREGRAD Rokne har vært på befaring til de fleste av UiBs studentarbeidsplasser for å danne seg et inntrykk av situasjonen. Dekningsgraden for hele Universitetet er per i dag 36 prosent. Blant de ulike fakultetene varierer

dekningsgradene mellom 18,5 og 56,8 prosent, lavest på Det psykologiske og Det humanistiske fakultet. Roknes informasjonsinnsamling viser at det er laveregradsstudentene som har det verst, både når det gjelder dekningsgrad og kvalitet. – Lesesalene på laveregrad har alltid blitt glemt, kommenterer Bjerke.

studiekvalitet og Berit Rokne har gjort en kjempejobb og fortjener honnør, roser han. Ifølge Rokne vil Utdanningsutvalgets anbefalinger legges fram i budsjettsaken som behandles i Universitetsstyret i løpet av høsten.

– BRA FOR DET SOSIALE Rokne tror gode leseplasser er viktig for studentene. – I tillegg kan det være et konkurransefortrinn i kampen om studentene, og det kan føre til at studentene vil oppholde seg mer på campus enn hjemme. Det vil være bra både for det faglige og sosiale fellesskapet, sier Rokne. Bjerke understeker at han er meget fornøyd med samarbeidet med viserektoren for utdanning. – Administrasjonen, Seksjon for

BERIT ROKNE. Viserektor for utdanning ved UiB.

Å P D U B L I T E J N A P KAM

MOBILTD BREDBÅN

et i pc-en og du er em od m le lil t de g Bare plug a mobilt bredbånd. koblet til internett vi

1,NetCom USB-modem

inkl mva

Inkludert NetCom Connect Fritid nd. til kun 99,- per m

erdager, 17.00 til 08.00 på hv a fr og en lg he le he Gir fri bruk lpris 12 mnd 1 189,-. i Norge. Minste tota s netcom.no eller ho 0, 05 05 f tl på ill st Be

27. august 2008

STUDVEST

NYHET Velforeningene i Bergen sentrum:

Raser mot studentbråk Sentrumsbeboere har fått nok av høylytt festing i bykjernen. Tekst: ANINE DEDEKAM MOLDSKRED

I tillegg ble det sagt at det er problematisk at de fleste huseiere ikke bor i boligen de leier ut, og at de derfor verken vet eller forstår hva som foregår i leieboligen.

– IKKE BARE STUDENTER Jon Hauge fra Sydnes velforening er lite begeistret for sine studerende naboer: – Å bo i sentrum er blitt håpløst. Det er skrik og skrål hele uken. Onsdag 20. august inviterte Sydnes og Nordnes velforening til paneldebatt i Bergen Rådhus. Temaet var bråk i sentrum og panelet bestod av UiB-rektor Sigmund Grønmo, politidirektør Bengt Angeltveit, bystyrerepresentant Terje Ohnstad (Ap) og Bjørn Frode Schelderup (H) som representerte Byrådet. Hauge fra Sydnes velforening presenterte en lysbildefremvisning og fortalte en rekke historier om hvordan festglade leieboere i Ivar Aasens gate, der han selv bor, tar seg til rette.

HYBLIFISERING HOVEDÅRSAKEN På 1990-tallet solgte UiB en rekke av Universitetets bygninger fordi de ikke ble brukt. Et stort antall av disse byggene ble bygget om til hybler som i dag hovedsaklig leies ut til studenter.

Ungdommen i dag mangler normal folkeskikk. Sentrumsbeboer under debatten.

– Markedskreftene har fått regjere og det har blitt alt for lett å hyblifisere sentrum, sa bystyrerepresentant Terje Ohnstad. Han påpekte at det er ønskelig med flere studentboliger, og fikk ikke overraskende støtte fra resten av panelet.

De fleste deltagerne i debatten presiserte imidlertid at det ikke kun er studenter som har skyld i søvnløse netter. Studentparlamentets leder, Anders Bøhn, mente det var ansamlinger av mennesker i gatene som er det største støyproblemet. De eldre blant publikum så annerledes på saken. – Ungdommen i dag mangler normal folkeskikk. De bør lære seg å ta hensyn og lære seg å drikke, lød et innlegg.

– BØTLEGGE HUSEIERE Ordstyrer Kristin Helle-Valle fortalte at hun selv har problemer med bråk på nattestid, men at god dialog kan være vanskelig når man våkner klokken fire-fem på morgenen. Tidligere bystyrerepresentant Gunn-Vivian Eide (V) foreslo for øvrig å innføre bo- og driveplikt til huseiere. Det mest populære forslaget var tilsynelatende å bøtelegge huseiere, eller «hushaiene» som de ble kalt av en del debattanter.

UKLARE REGLER Det ble stilt en rekke spørsmål til politiet over hva ordensmakten faktisk har fullmakt til å gjøre. – Vi i politiet skulle gjerne patruljert i gatene når det er bråk, men vi mangler dessverre ressurser til dette. Vi satser imidlertid stort på å redusere alkoholinntaket og andre forebyggende tiltak, påpekte Angeltveit. – Naboloven sier ingenting om støy fra boliger, og dette er et problem, sa en kvinne som hadde fått en juridisk vurdering på boligbråk.

Ser du noe? Skjer det noe? Tips oss på studvest@uib.no

UTAN LÆRAR: (Frå venstre) Vegard Rosland, Håkon Sæstad og Christian Osmundsen er så langt nøgde med ingeniørutdanninga si på HiB. - Men i år manglar me lærar i det eine faget vårt, seier Rosland.

Ingeniørstudentar i Noreg.

Minst nøgde Ingeniørkandidatane ved Høgskulen i Bergen er dei ingeniørstudentane i landet som er minst nøgde med studiet og lærestaden sin. Rektor Eli Bergsvik gir dårleg fysisk arbeidsmiljø ein del av skulda. Tekst: GUNN EVY AUESTAD Foto: KJELL ERIK SØVDE

Dette kjem fram i ei evaluering av ingeniørutdanninga utført av Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Evalueringa, kalla Kandidatundersøkinga 2007, avslører at ingeniørar uteksaminert frå Høgskulen i Bergen (HiB) er dei som er minst nøgde med lærestaden og med undervisningskvaliteten

samanlikna med Høgskulen i Oslo (HiO), Høgskulen i Tromsø (HiTØ) og NTNU.

TO AV FEM ER NØGDE – Me tek funna i rapporten på alvor og arbeider kontinuerleg med å få opp studiekvaliteten, seier rektor ved HiB, Eli Bergsvik. Ifølgje undersøkinga er under 40 prosent av dei nyutdanna ingeniørane frå HiB nøgde med undervisningskvaliteten. Til samanlikning er 60 prosent av ingeniørane ved Høgskulen i Sør-Trøndelag og over 50 prosent ved HiO det same. Bergsvik meiner opplevinga av undervisningskvalitet og tilfredsheit heng nøye saman med dei fysiske forholda ved lærestaden. – Ingeniørstudentane ved HiB studerer under dårlege fysiske rammevilkår i form av lite tenlege undervisningslokale med dårleg luft, seier rektoren.

LÆRARMANGEL Bergsvik fortel også at høgskulen i seinare tid har hatt vanskar med å rekruttere nok lærarar. At næringslivet kan tilby langt meir attraktive lønningar, er ei av årsakene til at ferdigutdanna ingeniørar vel bort lærar som eit yrkesalternativ. Vegard Rosland, Håkon Sæstad og Christian Osmundsen frå Stavanger går tredje semester på byggingeniør ved HiB. Dei har enno ikkje fått lærar i det eine faget. – Me har ikkje opplevd lærarmangel på studiet tidlegare, men lærarane me har hatt har vore av varierande kvalitet, innrømmer Rosland. Korkje Rosland eller dei to andre er særs misnøgde med lærestaden eller kvaliteten på studiet sitt. – Men det er svært få grupperom her på skulen. Det har sjølvsagt ein innverknad på inntrykket av studiet når ein må sitte heime og lese, seier Rosland.

STUDVEST

27. august 2008

NYHET Utdanningsmuligheter.

– Sosial bakgrunn teller Lav studiestøtte og høye leiepriser gjør at sosial bakgrunn kan få mer å si for hvem som kan ta høyere utdanning, hevder studentorganisasjonene. Tekst: ANDERS FEVIK

Når det gjelder ekstra studiestøtte, vil det være krevende å få gjennom på kort sikt. Kyrre Lekve, politisk rådgiver for Tora Aasland

på HiB

De frykter også et større skille mellom studentene, da de som ikke får støtte hjemmefra må jobbe så mye utenom studiene at det vil påvirke skoleresultatene.

11 MÅNEDERS STØTTE – Dette har vært et problem lenge. De høye leieprisene fører til at studentene enten må jobbe ved siden av studiene, eller basere seg på støtte fra foreldrene, sier Øistein Svelle, leder i Studentenes Landsforbund (StL). – Når husleia øker fire ganger så mye som studiestøtta setter det studentene i en vanskelig situasjon, fortsetter han. Både NSU og StL er enige om virkemidlene for å bremse utviklingen. De vil ha 1000 nye studentboliger i høst, samt studiestøtte også i juni.

Leiar for Studentparlamentet ved HiB, Anders Bøhn, trur som Bergsvik at mykje av misnøya kjem av det dårlege fysiske arbeidsmiljøet. – Bygningsmassen til høgskulebygget var i utgangspunktet ikkje meint for undervisning. Læringa blir ikkje optimal når både studentar og lærarar blir slitne etter kort tid på grunn av tung luft, eller når studentane må studera i kantina på grunn av manglande lesesalsplassar. Bøhn kan fortelja at Studentparlamentet no jobbar aktivt for å få alle avdelingane ved Høgskulen samla i eit nytt bygg på Kronstad. – Dessutan vil me oppfordra fagutvalet til å evaluera den faglege kvaliteten på ingeniørutdanninga og komma med forslag til tiltak. Det er ikkje alltid det er så mykje som skal til, seier Bøhn.

Arkivfoto: BERIT BYE

DÅRLEG LUFT

BEKYMRET FOR LEIEPRISENE – Kampen mot ulike muligheter er svært viktig for statsråden og regjeringen, sier Kyrre Lekve, politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Han sier at regjeringen ser på de økende leieprisene med bekymring, og at bygging av flere

mer STUDIESTØTTE. Nsu-leder Ingrid Reymert vil ha 11 måneders studiestøtte

studentboliger er viktig. – Statsråden har også kategorisk avvist skolepenger i høyere utdanning som jo nettopp vil ramme de som har det vanskeligst økonomisk. Når det gjelder ekstra studiestøtte, vil det være krevende å få gjennom på kort sikt, sier Lekve.

VIL BEDRE VEILEDNINGEN Venstres representant i utdanningskomiteen på Stortinget, Odd Einar Dørum, synes det er positivt at det er blitt mer vanlig å studere. Samtidig erkjenner han at sosial bakgrunn påvirker utdanningsmulighetene. – Vi må gjøre radikale grep når det gjelder studentboliger. Vi må ha flere boliger, dessuten må tilskuddet for bygging av studentboliger økes. Venstre vil også bygge rimelige utleieboliger i de store byene, sier stortingsrepresentanten. I tillegg til bolig mener Dørum det er store rom for forbedring av studieveiledningen på høyskoler

Når husleia øker fire ganger så mye som studiestøtta, setter det studentene i en vanskelig situasjon. Øistein Svelle, leder av StL

og universiteter. – Bedre studieveiledning vil gjøre det lettere å komme seg gjennom et studium, også økonomisk. Her har vi mye å hente, sier han. Dørum er klar over at studentorganisasjonene ønsker seg en ekstra måned med studiestøtte, men vil ikke kommentere dette på det nåværende tidspunkt.

Foto: BRIAN OLGUIN/ UNIVERSITAS

– Sosial bakgrunn teller. Når kostnadsnivået nå øker og studiestøtten står stille, blir det større forskjeller mellom studentene, sier leder i Norsk Studentunion (NSU), Ingvild Reymert. Studentorganisasjonene frykter at de som ikke får støtte hjemmefra vil vurdere andre muligheter enn studier.

27. august 2008

STUDVEST

SPORT Hjem fra OL. Svømmer og bergenssstudent Bård Kvale (24) representerte Norge under OL i Beijing. Slik opplevde han arrangementet. Tekst: GISLE TVEIT GAASEMYR Foto: ÅSE HOLTE

Fra Beijing til HiB – Det var utrolig gøy å komme ned der. Jeg har vært med i både EM og VM tidligere, men her var alt mye større, og alt var veldig tilrettelagt, sier Bård Kvale, som til daglig studerer idrett ved Høgskolen i Bergen. – Vi ble innkvartert i Olympic Village hvor alt var nybygd for arrangementet. Man omgikk til stadighet utøvere i verdenseliten. Da føler man seg veldig priviligert, fortsetter Kvale.

INTET KULTURSJOKK Kvale vil ikke si at det var et uventet kulturmøte som ventet det norske svømmelaget i Beijing. – Nei, det var egentlig ikke noe kultursjokk å komme ned der. Vi var i Japan før vi dro til Beijing, så vi ble litt tilvendt den sør/øst-asiatiske kulturen der. Dessuten hadde vi guider med oss, opplyser Kvale. Kvale lot seg imponere over Beijing, men tok likevel ikke alt for god fisk.

Så lite åpenbar fattigdom må bety at noe ikke er helt som det skal være. Gard Kvale, OL-deltager og HiB-student.

– Byen generelt var veldig fin. Man så aldri noe fattigdom, og byen var veldig ren og pen. Men det er jo klart at dette blir en slags propaganda, og det får en til å lure på hvor de har plassert alle tiggerne de har ryddet vekk fra gatene. Så lite åpenbar fattigdom må bety at noe ikke er helt som det skal være, konkluderer Bård Kvale. Tilbake fra Beijing. Svømmeren Gard Kvale (24) var ett sekund fra semifinalen i 200 m medley i OL. Nå venter et idrettsstudium ved HiB.

Fast treningstid på Møhlenpris Studenter som har lyst til å leie fast tid til fotballtreninger på byens flotteste kunstgress? Sportsklubben Djerv har noe ledig tid på ukedager og i helger som kan leies ut til foreninger/lag. For nærmere opplysninger om betingelser og priser, ta kontakt med Roy Tore Jensen, tlf.: 90920447 evt. roytore_jensen@hotmail.com.

slo feil, blant annet mistet jeg badehetten underveis. Likevel klarte jeg å svømme inn ett sekund under pers (og ny Norgesrekord på 200 m medley, journ. anm.). Men det var utrolig kjipt å være under et sekund i fra semifinalen, sier Kvale. – Jeg er stolt av hele laget. Det var kanskje det som overrasket meg mest under lekene, at alle de fire norske svømmerne gjorde det så bra som vi gjorde. Jeg tror dette har mye med å gjøre at vi alle er veldig mentalt sterke. Jeg var selv fast bestemt på at når jeg først ble tatt ut til OL, så skulle jeg ikke la sjansen gå fra meg, forteller Kvale.

ROMKAMERATEN Også Kvales romkamerat under lekene, Alexander Dale Oen, lot seg imponere i Beijing. – Det var ekstremt flott og reint overalt. OL var veldig bra gjennomført, kineserne var virkelig perfeksjonister. Sånn sett virket den delen av arrangementet mer vellykket enn OL i Aten, sier sølvvinneren. Dale Oen er veldig fornøyd med sølvet fra OL i Beijing, men har ingen intensjoner om å hvile på laurbærene. – Det er viktig å tenke fremover. Sølvmedaljen er glemt nå, den. Nå er det nye utfordringer som gjelder, konstaterer OLhelten.

FORNØYD MED PRESTASJONENE – Jeg er veldig fornøyd med det jeg presterte under mesterskapet. Jeg håpet det skulle gå bedre i siste løpet, men det var et par ting som

Attraktive deltidsstillinger ledig som personlig assistent for funksjonshemmet mann Funksjonshemmet mann i full jobb på universitetet søker personlige assistenter i deltidsstillinger. Arbeidssted midt i sentrum, med kort gåavstand fra universitet og høyskoler. Varierte og allsidige arbeidsoppgaver. Søkere må ha god fysikk og bør være glad i hunder. Stillingene inngår i en stab av assistenter som samlet skal dekke hjelpebehovet. Lønn etter avtale. Full opplæring blir gitt, og dine holdninger er viktigere enn dine kvalifikasjoner. Er du interessert, vennligst ta kontakt med Kristian på telefon 906 90 741 eller e-post kristiangreen@gmail.com.

Magasin

Bill.mrk: hus for pus Reportasje. I plastikkpose. På motorvegen. Dumpa på bossfyllinga. Når pus vert ei byrde, kan han risikere å hamne på gata for å døy. Tekst: JANNE SØRGULEN. Foto: ÅSE HOLTE

27. august 2008

STUDVEST

NYTT BEITE. Årleg skaffar Dyrebeskyttelsen Bergen ein ny heim til 350 kattar i året. Her er tidlegare kattefostermor Sally Dickersen vitne til at ein ny stolt katteeigar tek med seg sitt vesle nøste heim.

Vi er fem små kattungar på berre tre veker som er fødd ute. Mamma er ein «villkatt» og bur ved eit bossgjenvinningsanlegg saman med andre villkattar. Ein arbeidsmann oppdaga oss like før eit nytt lass med boss skulle dumpast rett oppå oss. Arbeidsmannen ringte til Dyrebeskyttelsen Bergen og vi vart henta av ein snill mann i ein stor, raud bil med kvite potar på. Som studentar, manglar mange kattar tak

over hovudet. Eigaren har ikkje tatt seg råd til sterilisering eller kastrering. Kullet vart for stort. Ingen ville passe katten. Ungane vart lei. Ansvaret med kos, omsorg og mating vart for mykje. Resultatet: Nok ein heimlaus katt. Saman med organisasjonar som Katteformidlingen i Vest, Kattens Vern og Hus for pus, omplasserer Dyrebeskyttelsen Bergen truleg rundt tusen kattar årleg. Sistnemnde omplasserer åleine 350 kattar kvart år. – No har vi 41 kattar, men det hender vi har oppimot 60, forklarar David Pooley ved

Dyrebeskyttelsen Bergen, og held fram: – Vi opererer med ventelister. Folk ringjer inn meldingar kvar dag.Vi må rett og slett prioritere dei mest kritiske tilfellene. I mellomtida må nokre av kattane bu i fosterheim. Forteljingane til dei heimlause kattane er langt i frå rosenraude. Vi vert fortald om kattekullet som vart plassert på Sotrabrua. Om kattemora som vart skoten. Om pusen som vart trumfa ned i ein samanknytt plastikkpose. Ein av eigarane har Dyrebeskyttelsen Bergen henta kattar frå fleire gongar. – Mannen er alkoholikar. Når han er edru kosar han med dei. Når han drikk, slår han dei. Han er frådømd å ha katt på livstid – men får stadig nye ved å svare på annonsar i avisa. I heimen hans låg kattane strødd, fortel Pooley. Dyrebeskyttelsen Bergen får ikkje noko fast stønad til å drive organisasjonen. Berre to av rundt førti har betalte stillingar. Alt arbeid er basert på frivillige krefter. – Politikarane veit det hadde vore ein forferdeleg situasjon om vi hadde slutta på dagen.

Men dei veit at vi ikkje kjem til å gjere det. At dei utnyttar dette irriterer meg, forklarar han.

Spesielt jusstudentane tek turen nedom når dei les om kveldane. Dei kan sitte i timesvis og klappe kattane, medan dei les pensum. David Pooley, Dyrebeskyttelsen Bergen

– Det statlege dyrevernet tek seg berre av dyr med eigarar. Kjem dei over eigarlause dyr, vert dei avlidne. I dyrevernet får dei tilsette betalt, men eg trur ikkje dei jobbar ut i frå hjartet. Det er mange snille damer her som steller oss, men tidvis snakkar dei med kvarandre samstundes som dei ser uroleg i vår retning. Dei lurar på om vi kjem til å klare oss sidan vi er så

små. Dag to på senteret kjem det to nye pusejenter. Dei bur i buret attmed, og vi høyrer at dei òg saknar mor si når dei pip sårt. Med blå plastikk rundt føtene for å hindre smitte frå utsida, får utanforståande oppleve innsida. Kvar dør har ei lita spritflaske festa til seg. Hendene skal vere reine før fingrar får nærkontakt med pels og mjuke potar. «Kattehotellet» har gjestar som labbar rundt i gangen, på dei ni romma eller på eit område avgrensa med gitter. Alt etter korleis dei ter seg og kor lenge dei har vore der. – Når dei kjem inn får dei ein helsesjekk, vert sterilisert, vaksinert og merka av ein dyrlege. Etter to dagar i bur, slepp vi dei ut på golvet. Etter kvart får dei større område å boltre seg på, forklarar Pooley. – Eigentleg er eg eit hundemenneske, men her til lands har hundane det bra. Kattane er meir overlatt til seg sjølve, seier han. Truleg har du aldri lagt merke til dei, men spreidd i sentrum er det 25-30 matstasjonar

STUDVEST

27. august 2008

KATTEPASSAREN. – Eigentleg er eg eit hundemenneske, men her til lands har hundane det bra. Kattane er meir overlatt til seg sjølve, seier David Pooley.

FRIVILLIG. Susanne Roti Svartangen (24) vurderer å verte fôrvert ved ein av dei mange matstasjonane for villkattar i byen. Hennar eigen katt gjekk vekk for eit halvt år sidan.

for villkattar. Utekattprosjektet har sidan 1996 vore løysinga for firbeinte som av ymse grunnar er for ville til å vere i hus. Blant høge bygningar nær Konsertpaleet, og i eit smau nær Marken, finn vi to av basane. – Eine morgonen fann eg ei rotte attmed motorsykkelen min. Kattane sørgjer for å halde byen rein, konstaterer ein fornøgd nabo i Marken og peikar oss i retning av tre hus, tett i tett. Matstasjonane har eit fôringshus, samt eit sovehus for kvar katt. Alle husa er isolerte og utstyrt med eit varmeteppe på golvet. – I starten hadde vi rundt 38 stasjonar, men etterkvart som kattane døyr eller det ikkje lenger er behov for husa, tek vi dei innatt. Vi merkar at problemet med villkattar har vorte redusert, seier Pooley. Mange dagar går og vi et og drikk godt. Damene som steller oss er veldig snille og vi får lov til å liggje og sove i halsgropa deira. Vi

får masse kos og dei sussar oss når vi dett overende. Inn med tomt bur. Ut med kjæledyr. I prinsip-

pet enkelt, men alle slepp ikkje gjennom nålauget. Er du student, bur i åttande etasje og vurderer eit utvekslingsår, vil andre stå høgare i kurs enn deg. Men der finst likevel eit alternativ. Leikne kattungar treng kos og aktivitet. For likesinna dyrevennar er døra hjå Dyrebeskyttelsen Bergen open. – Spesielt jusstudentane tek turen nedom når dei les om kveldane. Dei kan sitte i timesvis og klappe kattane, medan dei les pensum. Dei fortel at dei då slappar betre av og lærer meir, seier David. Vi treff på Susanne Roti Svartangen (24) på eit av katteromma. Dette er andre gong ho vitjar senteret i Jekteviken. – Eg var innom her før sommaren, fordi eg vurderer å verte fôrvert ved ein av mat-stasjonane, fortel ho.

HJARTEKNUSARt. «Min Kats Strygen mod min Kind udglatter alle Hjertesaar» (Henrik Wergeland). Ein skal i alle fall ha eit hjarte av stein om ein ikkje let seg sjarmere av desse store augo.

– Sidan eg var fem år har eg hatt katt. I fjor døydde den, men ettersom eg bur i kollektiv og har planar om å reise på utveksling om eit halvt år har det ikkje vore eit alternativ å få ny katt.

Folk ringjer inn meldingar kvar dag. Vi må rett og slett prioritere dei mest kritiske tilfellene.

det likevel berre katten Hennesey som tassar rundt. – Katten har diabetes og må ha sprøyte morgon og kveld – det er ikkje så mange andre som vil ha han, seier han, med brillene hengande under halsen. – Ein som i utgangspunktet var villeg til å ta til seg katten, let seg stogge av sprøyteskrekk. Eg har vurdert å henge opp lappar på Haukeland om at Hennesey treng ein heim. Sjukepleiarar kunne kanskje vere interesserte?

David Pooley, Dyrebeskyttelsen Bergen

Ho set seg ned på huk og lokkar til seg ein mørkhåra katt. – No som eg veit om tilbodet, kan det hende eg tek med meg bøkene for å lese her, avsluttar ho. Heime hjå Pooley, som i over sju år har jobba for Dyrebeskyttelsen Bergen, skulle ein tru det var reine dyrehagen. Innanfor veggane er

Vekene har gått og vi veks oss store. Det har til og med vore menneske her og sett på oss. Vi er alle reserverte og kjem til å flytte i ny heim snart. Men først skal vi vere med kattemor Aileen ei stund til. Ho har gjort saknet etter mamma litt mindre, men vi tenkjer jamvel på vår eiga mor og lurer på korleis ho har det. Helsing Silver og søstrene mine Jade, Perle og Gullet. Pluss Inex og Tulip.

27. august 2008

Magasin

STUDVEST

Tema. Hva har Trygve Hegnar, Cæsar, Siv Jensen og Erasmus Montanus til

felles? De behersker et av verdens eldste universitetsfag. Tekst: PIA MARTINE WOLD Illustrasjon: ANN-KRISTIN STØLAN og ÅSE HOLTE

Lær deg å krangle med stil:

Angrep er det best Har du noen gang sett Siv Jensen knuse en stakkars SV-mann i en fjernsynsdebatt? Da har du bevitnet den såkalte Frp-retorikken på sitt beste. Taktikken er like enkel som den er genial, men allikevel lett å avsløre i lengden: Angrep er det beste forsvar. Angrip først. Hvis du mot all formodning ikke setter motstanderen ut av spill, og blir angrepet selv, for all del ikke forsvar; Til angrep! Særlig intelligent er denne kampretorikken ikke, dersom formålet er å tydeliggjøre politikken, men det funker faktisk. Prøv selv. Man trenger ikke være rikspolitiker for å behøve retorisk beherskelse. Det holder i massevis å leve, enten du skal krangle med kjæresten, holde tale i bryllup, få tilbake pengene for en vare med garanti eller holde en presentasjon på skolen. Retorikk har man bruk for over alt, og vi gir deg derfor lynkurs i faget, eller kunsten, å overtale. For ja, det er nemlig fullt mulig å studere årsakene til at folk lykkes med sin kommunikasjon og andre ikke (noe Aristoteles for øvrig visste allerede 330 år f.Kr.).

Verktøyet Det eksisterer tre fagtekniske bevismidler, som den nevnte Aristoteles var den første til å introdusere. Den dag i dag brukes disse apellformene når man skal lære å beherske retorikk. Ethos, pathos og logos, eller troverdighet, sinnsstemning og det rent argumentative, er de tre kanaler der overbevisning kan finne sted. For å si det enkelt skal man fremheve sin egen ethos, avdekke logos gjennom argumentene og samtidig vekke pathos hos mottaker. For å klare det, finnes utallige hjelpemidler (Sleipe triks har blitt utarbeidet gjennom 2500 år, se faktaboks). Men først, rammene.

Retorisk leksikon Vinn diskusjonen! • Amplificatio: En forsterkning av den overbevisende kraft som saken i seg selv har. Viktig når du kjemper din sak. Eks.: Congeries, altså forsterkning ved oppregning. «Han er en tosk, en dust, en idiot, en fullstendig inkompetent fyr.» • Anafor: Flere setninger eller setningsdeler begynner med samme ord. Virker forsterkende og skaper flyt. • Antitese: Ordning av ord i parvise motsetninger, for å få frem en sammenlikning. En effektiv klappefelle hos politikere! F. eks: «Høyre vil gi store skattelettelser til dem som har aller mest fra før, og påføre store tap til dem som

Forutsetningene 1. Kairos: Alt til sin tid er det noe som heter. Det gjelder å finne det rette tidspunktet og den rette situasjonen for sitt utspill. Talesituasjonen er det bestemmende prinsipp for talerens valg av argumenter, retoriske virkemidler og stil. Alt må tilpasses publikum, stemningen og tidspunktet. Skal du for eksempel sette motstanderen ut av spill i en debatt, må du være rask på labben. Det nytter ikke å komme på de ironisk knusende kommentarene ett minutt for sent. 2. Mottaker : Hvem snakker du med? Det er noe av det viktigste i retorikken. Argumentene må være skreddersydd for mottakeren. Kjenner du til mottakerne og deres holdninger, følelser, lengsler, uvenner, standpunkter og ideologier har du alltid et overtak. Bruk det for det det er verdt! Vet du at kjæresten din er elendig til å rydde, har du argumentene klare hvis han/hun forsøker å klage på din huslighet. Skal du holde en tale i et bryllup til en venn, vet du gjerne hva vedkommende vil le av, og kan rette anekdotene dit hen. Fine fremmedord kan overkjøre en underlegen motstander i en hvilken som helst diskusjon, men prøver du deg i en samtale med en professor, blir du den tapende part. Vet du hvilke motforestillinger motstanderen sitter inne med, bruk dem og snu dem til din fordel; da skal du se det blir stille. 3. Saken og argumentasjonen: Du kan

ikke overbevise noen om noe som helst hvis dere ikke i forveien er enige om noe annet, skriver førsteamanuensis ved UiB, Jens E. Kjeldsen, i sin bok «Retorikk i vår tid». I dét ligger det at enhver argumentasjon alltid må ta utgangspunkt i de felles eller allmenne synspunktene (et felles sted, eller topos) du deler med dem du henvender deg til. Hvis du skal krangle med en venn om hvorvidt Norge

har aller minst fra før.» (Jens Stoltenberg i valgdebatt i Bergen, 2001) • Aposiopese: Avbrytelse av ens egen tale midt i en sammenheng, slik at det blir opp til mottaker å fullføre tanken. Virkningsfullt hvis du vil unngå det direkte uttrykk. • Captatio benevolentiae: Utsagn som har som mål å vinne tilhørernes sympati, f. eks. å underdrive egen dyktighet. Styrker ethos dersom det gjøres med eleganse. • Comparatio: Sammenlikning som forstørrer talerens sak, den fremstiller noe som mer betydningsfullt ved sammenlikning med noe mindre betydningsfullt. F. eks.: «Du tar aldri oppvasken, og så kjefter du på meg fordi fatet ikke er helt rent?!»

• Dilemma: Umulig valgsituasjon. I en partisk tale kan dette være et våpen, man kan tvinge motstanderen inn i en situasjon hvor han/ hun uansett vil komme i et uheldig lys. • Ellipse: Utelatelse av ledd. To typer, der den ene innebærer at et ledd sløyfes (selv om det logisk sett er nødvendig), og den andre innebærer at konstruksjonen blir stående ufullført (særlig ved at verbet utelates). F. eks.: «Paa Væggen hænger Jerusalems Ødelæggelse» (Knut Hamsun, Artikler, 1917) • Enthymem: Retorikkens syllogisme, altså en forkortet argumentasjonsrekke der et av premissene eller konklusjonen ikke er uttrykt. Bygger på sannsynlighet, og appellerer til tilhørerens holdninger, som er avhengig for overbevisningskraften.

• Ethopoiia: Karakterisering av en person ved å innføre vedkommende som talende. • Eufemisme: Forskjønnende omskriving som ofte består av en metafor (se under) eller et nøytralt uttrykk som erstatter et negativt ladet uttrykk. F. eks.: «Vi må nå justere (dvs. øke) prisene.» • Evidentia: Livaktig fremstilling av noe, slik at tilhørerne får inntrykk av selv å være vitne til det som beskrives. Her kan du virkelig appellere til folks følelser. • Indignatio: Fremkalling av harme hos mottakeren mot motparten, f. eks. gjennom beskrivelse av noens forbrytelse eller skjebne. Hvem husker vel ikke Siv Jensens «I’m deeply shocked»?

STUDVEST

Magasin

27. august 2008

te forsvar bør melde seg inn i EU, kan du for eksempel prøve følgende: Påstand: Norge bør ikke melde seg inn i EU. Begrunnelse: EU er udemokratisk. Her er det underliggende allmenne synspunktet at det som velges demokratisk er mer verdt enn det som velges av mindretallet (noe de fleste i vårt samfunn vil enes om). Slike formelle grunnlag bør alltid være grunnlaget for et overbevisende argument. Andre typer argumentasjonsmønstre som fungerer, kretser rundt hva som er: • Mulig/ikke mulig. F. eks.: Hvis den vanskeligste av to ting er mulig, er den enkleste ting det også. • Har skjedd/vil skje. F.eks.: Hvis noe som var mindre sannsynlig har funnet sted, så har det som var mer sannsynlig sikkert også funnet sted. • Større/mindre. F. eks.: det som forstandige menn/kvinner har vurdert som et stort gode, må nødvendigvis være det. Slike såkalte topos kjenner kvinner som Siv Jensen fryktelig godt til. Et lynkurs i retorikk må nødvendigvis bli preget av lynfart, og Studvest tar derfor akademisk forbehold om overhoppede emner og forbigåtte fakta som følge av populærvitenskapelig iver. Hva gjelder selve det retoriske uttrykket, kan du fråtse i sleipe triks i faktaboksen. Vinn en krangel, hold en tale, få viljen din, klag med bravur og spre ditt synspunkt: Lykke til! Kilder: Retorikk i vår tid (Jens E. Kjeldsen), I retorikkens hage (Øyvind Andersen), Retorisk leksikon (Tormod Eide) og http:// humanities.byu.edu/rhetoric/Silva.htm

På nettet gir vi 50 % rabatt til studenter som kan reise mandag til torsdag.

! s i e r g o å k k i er du p

Kllligste billettenesfeinnn.no

De bi

ystbu www.k

500 000 kunder reiser årlig med Kystbussen. De har oppdaget hvor enkelt det er, og får anledning til å nyte utsikten langs en de vakreste reisestrekningene i landet. Alle hverdager og søndager kjører vi én gang i timen fra Bergen og Stavanger. Flere av avgangene er direkteruter. Det betyr kortere reisetid for deg!

• Interrogatio: Det velkjente retoriske spørsmålet. Egnet til å aktivisere mottaker til selv å søke svaret, eller konklusjonen, til talerens resonnement. Virker fellesskapsdannende. • Ironi: Man holder en annens mening som sin egen. Innebærer at du er så trygg på din sak at du kan bruke motstanderens språk uten å risikere å bli misforstått. Kan med fordel brukes til å moderere og formilde når man kritiserer. • Metafor: Et begrep uttrykt gjennom et annet begrep som det står i et slags likhetsforhold til. Jmf. Jaglands berømte, og mislykkede, beskrivelse av regjeringsplanen «Det Norske Hus» (helt fri for konkret mening). Metaforen er en forkortet sammenlikning, og beror seg derfor på at mottaker må forstå hvilken link

det er mellom det som faktisk sies, og det som overføringen betyr. Når man kan si at noen «er en løve», må det herske enighet om hvilke egenskaper vedkommende har til felles med en løve. • Praeteritio: Når man tilkjennegir at man vil forbigå visse momenter i sin tale, uten å nødvendigvis gjøre det. Effektfullt middel til å henlede tilhørernes oppmerksomhet mot nettopp det taleren foregir å fortie. Typisk politisk debatt. • Sentens: Poengtert utsagn av etisk eller livsfilosofisk kvalitet som gjør krav på å uttrykke en allmenngyldig sannhet, og derfor kan sette en effektiv stopper på andres argumentasjon. Kilde: Tormod Eides «Retorisk leksikon»

Rutetabell og de billigste billettene finner du på nettet: www.kystbussen.no

Svar: 1. Unni

STUDVEST

27. august 2008

Eksponert. Fotografens øyeblikk.

ADRIAN SØGNEN Fotojournalist

Dette er min oase. Når været tillater det, selvfølgelig. Ingen synlig bebyggelse, ikke noe leven. Om sommeren døser jeg i solen og svømmer i det forfriskende vannet. Stedet er det tidligere drikkevannet på Krohnegården og det ligger knappe ti minutter med buss fra sentrum. Nå begynner vel vannet å bli litt vel forfriskende, men neste sommer reiser jeg tilbake. Garantert.

DEBATT

27. august 2008

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest. no.

Debatt.

Navarsete svarer Studvest LIV SIGNE NAVARSETE NESTLEIAR I SENTERPARTIET OG LEIAR AV PROGRAMKOMITEEN I SP

Innleiingsvis vil eg seie at eg fekk e-posten

frå Studvest då eg kom attende frå ferie 18. august. I dei fire vekene eg har vore på ferie har alle som har sendt meg epost fått melding frå fråversassistenten min som seier frå om at eg er bortreist. Når studentavisa dagen etter at eg har kome attende på jobb vel å skrive at dei er skuffa over at dei ikkje har fått svar, må eg få seie at eg på mi side blir skuffa over at dei ikkje har gjeve meg sjansen til å svare. Eg er òg svært overraska over at NSU-

Bergen er kritiske til at eg ynskjer å setje utdanning på dagsorden i Senterpartiet. At fleire parti ynskjer å løfte fram utdanningspolitikken burde vere bra for studentar over heile landet – det betyr at det er fleire som ser kor viktig utdanningspolitikk er. At dette skulle tolkast som indre strid i Senterpartiet er verkeleg skivebom. På meg verker dette utspelet noko desperat og heilt uforståeleg. Senterpartiet har ein god utdanningspoli-

tikk, og eg er oppteken av å setje denne endå høgare på dagsorden internt i partiet enn det som har vore tilfelle til no. Me er no i ferd med å utforme Senterpartiets «nye» utdanningspolitikk. Eg er leiar av programkomiteen i

Senterpartiet, og brenn for utdanning, på alle nivå. Eg meiner me har gjort mykje for dei minste borna, og at fokus no bør liggje særleg på meir fleksibilitet til meir praktisk undervisning i ungdomsskolen, på drop-out-problematikken i vidaregåande skule, og på å styrkje høgare utdanning som siste viktige byggjekloss for å møte framtida. Eg meiner me bør ha sterke universitet med god fagleg kompetanse, og eit godt og spreidd høgskuletilbod. Me må satse på å utdanne kompetante folk på fagfelt der det trengst mest, kompetanse som gjev oss fortrinn når me skal bygge landet vårt vidare. Det betyr mellom anna å satse meir på forsking, og då spesielt innanfor miljø, vatn, olje og gass og det marine, der Norge har gode føresetnader.

Samstundes må vi sørgje for internasjonalt samarbeid. Senterpartiets program er snart klart for

å sendast på høyring i partiorganisasjonen. Eg vil oppfordre Studvest og leiaren i Norsk Studentunion, Bergen, Ben Holan, om å ta seg tid til å lese høyringsutkastet når det blir lagt fram. Eg lyttar gjerne til kva studentane i Bergen meiner er viktig for at Norge skal utdanne ein kompetent og konkurransedyktig arbeidsstokk også i framtida.

Kronikk.

Akademisk boikott av Israel – riktig og nødvendig MAGNE HAGESæTER PALESTINAKOMITEEN I BERGEN

studentane og akademikarane, er det lite å sjå av slik fridom i dag, då ein knapt kan snakka om noko fridom i det heile tatt.

I 2008 held Israel fram med okkupasjonen

av palestinsk jord, nektar palestinarane grunnleggjande menneskerettar og gjer det umogleg for palestinarane å leve verdige liv. Apartheidstaten Israel nektar å rette seg etter FNs resolusjonar og internasjonale lovar. Grunnleggjande fridomar vert krenkja, også fridomen til å studere og til å forske. I solidaritet med dei palestinske medstudentane bør vi ta eit standpunkt mot overgriparstaten Israel og avslutte all akademisk samarbeid med dei israelske akademiske institusjonane. Med erfaringar frå Sør-Afrika, der den akademiske og sportslige boikotten skapte eit klima som svekkja apartheidregimet, veit vi at ein slik boikott kan gje gode resultat. Motstandarane av denne boikotten hevdar den krenkar «akademisk fridom,» prinsippet som skal garantera «søking etter og formidling av sann kunnskap og forståing» som det vart definert av «The American Association of University Professors» i 1940. Men om ein ser på tilhøva for dei palestinske

Den jamne palestinske studenten eller professoren har tvert imot ingen fridom til å «søke etter og formidle sann kunnskap og forståing». På Vestbreidda, mellom om lag 500 kontrollpostar, eit apartheidvegnett med særskilte vegar (og snart jernbane) berre for jødiske settlarar og særskilte vegar for palestinarar, må palestinaren nytte mykje av dagen til å kome seg til Universitetet. Og om den israelske okkupasjonssoldaten har ein dårleg dag, kan ein fort gløyme å få passera. Om soldaten har ein god dag og vil ha det litt morosamt, finn han ein kreativ måte å audmjuka palestinaren på. Studentar ved Al Quds-Universitetet måtte tidlegare klatra over gjerde og murar for å kome seg til universitetet. No som apartheidmuren er ferdigbygga rundt dette området kan mange gløyme å gjere ferdig utdanninga si her. I Gaza er ikkje leksa noko betre: studentar med stipend vert nekta utreise, og om dei slepp ut får dei problem med å reise attende. Dei Israelske jagarflya og rakettane

skånar ikkje universitetsbygningar og heller ikkje studentar eller professorar. Om studentane på ein eller annan måte står opp imot uretten, eller berre er med i studentorganisasjonar med noko som kan likna politiske målsetjingar så er vegen kort til dei israelske fangehola der ein kan bli plassert i såkalla «administrativ internering,» eit system utan tiltale og utan rett på advokat, der ein sit på ubestemt tid. Talet på slike fangar er per i dag 800. Akademisk fridom er diverre ein utopi for palestinarane. Så kvifor israelske akademikarar få nyta denne fridomen utan noko krav om at dei ser sitt ansvar når det gjeld fridomen til sine palestinske naboar? Og kvifor bør akkurat akademia vernast mot sanksjonar og boikott? Myten om at den jamne israelske akademikaren er ein ven av Palestina står sterkt, men er nok ikkje stort meir enn ein myte. Om det så var tilfelle, kor hen er støtteerklæringane i dei akademiske institusjonane? Kor er resolusjonen om at dei palestinske kollegaene på andre sida av piggtrådgjerda og murane bør ha same rettar til å studere eller å forske som dei? Ikkje ein gong

slike moderate vedtak vart føreslått i dei israelske akademiske kretsane. I tillegg kan det nemnast at om lag halvparten av dei israelske akademikarane bidreg – direkte eller indirekte – til den store israelske militærindustrien med sitt arbeid. For å ikkje nemna dei revisjonistiske historikarane og arkeologane som arbeidar kvar dag for å skreddarsy forteljingar og «kjelder» til den sionistiske løgna som apartheidstaten er tufta på - at jødar rundt om i verda har meir tilknyting og rett til området enn dei som har budd der i fleire hundreår. Akademisk fridom er ein fridom som bærer med seg ansvar, den er vilkårsbunden. Om israelske universitet nyttar sin akademiske fridom til å stø okkupasjonen og nekte palestinarane den same fridomen, tenar dei ikkje «søking etter og formidling av sann kunnskap og forståing». Då kan dei heller ikkje sjølv gjere krav på akademisk fridom. Det er mange spørsmål knyta til denne typen boikott. Somme av svara kan ein lese i eit nytt debattheftet om akademisk boikott som kan bestillast på www.akademiskboikott.no.

Listen er dessverre lang. Når vi vet hvor viktig studenter, høyere utdanning og forskning er for at land kan skape egen utvikling kan vi ikke akseptere dette. Studenter og akademikere må stå opp i solidaritet med de som befinner seg i en mindre heldig situasjon enn oss selv. SAIH er studentenes og akademikernes egen bistands- og solidaritetsorganisasjon. Vi er stolte av at 130 000 studenter gir SAIHtierne som er med på å støtte utdanningsbistand i sørlige Afrika og Latin-Amerika. SAIHs motto er Utdanning for frigjøring , og gjennom vårt arbeid er norske studenter med på å støtte unge mennesker og aktive endringsaktørers mulighet til utdanning. Utdanning er sentralt for at vi både i Nord og Sør kan ta bevisste valg og påvirke de samfunnene vi lever i.

litikk og drive informasjonsarbeid i Norge. I høst vil SAIHs lokallag sette fokus på forfulgte akademikere og studenter. Som et ledd i dette arbeidet samarbeider vi med det internasjonale nettverket Scholars At Risk (SAR). SAR tilrettelegger for at politisk forfulgte akademikere som ikke kan gjøre sin jobb ved egen institusjon - kan få midlertidige arbeidsopphold på andre høyere utdanningsinstitusjoner. I Norge er det bare Universitetet i Oslo som er medlem av dette nettverket. SAIH vil derfor i høst oppfordre, sammen med alle studenter og akademikere i Norge, at alle høyere utdanningsinstitusjoner melder seg inn i nettverket. Som en helt konkret måte å vise solidaritet på burde alle institusjoner intensiverer innsatsen for å åpne sine læresteder og ta imot forfulgte akademikere. Gå inn på www.saih.no og les mer om kampanjen. Takk for tierne!

Kronikk.

Samfunnsfiender JONAS HOLMQVIST LEDER FOR SAIH – STUDENTENES OG AKADEMIKERNES INTERNASJONALE HJELPEFOND

Høstsemesteret er i gang. Tusenvis av studenter strømmer inn på universiteter og høyskoler over hele landet. Vi studenter får mye av kunnskapen vår fra pensumbøker og forelesninger. Men for at vi i det hele tatt skal få tilgang til denne kunnskapen, er vi avhengige av en grunnleggende frihet som vi kanskje tar for gitt; akademisk frihet. Retten til uavhengig akademisk tenkning og ytring er en av bærebjelkene i det demokratiske samfunnet, og grunnlaget for at utdanning kan bidra til å endre og utvikle samfunnet. Nye og kritiske ideer og analyser må få leve fritt for at vi skal kunne se positive utviklinger i samfunnet. Studenter og akademikere har gjennom historien stilt spørsmål ved det etablerte og utfordret det. Dette er ikke alltid populært.

Retten til fri akademisk tenkning og ytring er dessverre ikke selvfølgelig for alle. Myndigheter i altfor mange land anser studenter og akademikere som trusler og fiender, fordi de vet at deres meninger kan bidra til å endre samfunnet. Tusenvis av studenter og akademikere blir forfulgt, eller står i fare for forfølgelse, både i form av økonomisk undertrykking, arrestasjoner og i de verste tilfellene tortur og mord. I Zambia mister politisk engasjerte studenter mulighet til å studere. I Zimbabwe blir studenter arrestert og utsatt for grov vold når de fremmer sine legitime krav. I Iran må akademikere som driver kritisk forskning forlate landet eller risikere fengsling og vold. Det er ikke nødvendig å dra ut av Europa for å oppdage at denne problematikken er brennende aktuell. I Hviterussland har et helt universitet (European Humanities University) måtte gå i eksil som følge av forfølgelse av regimet.

Bistand alene kan ikke løse alle problemer,

derfor jobber SAIH også med å påvirke po-

Studentrabatt AG Byråene

kr 0

kr 500

Forsøplingsgebyr gjelder alle, også livsglade studenter og pengegriske ...haier. Vær obs! Overfylte bosspann kr 500 Boss på gaten kr 500 PS: Surt for studielånet.

27. august 2008

KULTUR

STUDVEST

ST YKKE VILLE SKIFTE NAVN

•

DNS ville egentlig kalle sitt nye stykke «Netter i Beirut» for «Netter i Bagdad», men fikk nei av stykkets forfatter Frank McGuinness . - Vi vil gjøre stykket mer relevant og nåtidig, sier teatersjef på DNS Bjarte Hjelmeland til BA. McGuinness var imidlertid ikke interessert i å spille på lag. - Vi fikk en e-post fra agenten hans om at det var uaktuelt å flytte handlingen til Irak. Stykket var skrevet med en konkret hendelse i Beirut i tankene. Dette ville han holde på, sier informasjonssjef på DNS Ole Klemsdal. På engelsk heter forøvrig stykket «Someone to Watch Over Me ». Det har premiere på DNS 5. september.

Kulturliv.

Slik blir kulturhøst Bergen byr på amerikansk politikk, pratende hunder og nekrofili de kommende månedene. Tekst: MAGNUS GRØNN REITEN

Et nytt semester er i gang, med nye forelesninger, innleveringer og, etter hvert, eksamener. Tar man vind og regn med i regningen, kan høsten fort fremstå som en nedtur etter et par måneder med sommer. Trøsten kan da være at tiden fremover kan fylles med nye kulturbegivenheter.

FOKUS På USA-VALGET Den viktigste politiske begivenheten i høst er uten tvil valget i USA. Dette lar ikke BIFF gå upåaktet hen. – USA-valget blir et viktig tema, med dokumentarfilmer om tidligere presidenter og valgkamper. Vi viser også spillefilmen «W.» av Oliver Stone, som handler om George W. Bush, forteller BIFF-leder Tor Fosse. Presidentvalget i USA får også oppmerksomhet i Studentersamfunnet, som skal ha en egen USA-uke.

«Kald måne» er en fransk film om to menn som tenner på lik. Magnus Holtermann, Filmklubben

– Blant annet kommer tidligere Urixprogramleder Bjørn Hansen som skal spå valgutfallet. Vi skal også ha en valgvake på Verftet som TV2 har sagt at de ønsker å dekke, forteller Rebekka Kvelland, leder i Studentersamfunnet. USA-uken vil også få besøk av skribent og debattant Herman Willis, som skal kåsere om forventningene og mediedekningen knyttet til valget, samt USAs ambassadør i Norge, Benson K. Whitey, som vil prate om transatlantiske relasjoner.

SPILLER PÅ HULEN. Bluesmusikeren Bjørn Berge er en av artistene på Onsdagshulen i høst.

FESTIVALLIV Har man i løpet av sommeren ikke fått nok av festivaler, finnes det flere slike å gå på de neste månedene, blant annet er Ekko- og Phonofestivalen like rundt hjørnet. Som vanlig har kunstdelen av Phonofestivalen et gjennomgående tema, og i år kombineres de to forrige temaene (flesk og boss) i temaet begjær. I denne sammenheng viser også Bergen Filmklubb «Kald måne». – «Kald måne» er en fransk film om to menn som tenner seksuelt på lik. Filmen er basert på to noveller av Charles Bukowski, og var opprinnelig forbudt i Norge, forteller Magnus Holtermann fra Filmklubben.

HOLLENDER OG HUNDER Ønsker man et avbrekk fra film og musikk, kan man ta seg en tur på teateret eller i operaen. Både Den Nationale Scene og Den Nye Opera satser nemlig på store klassikere denne høsten, førstnevnte med «Les Misérables» og sistnevnte med Wagners «Den flygende hollender».

Immaturus satser på sin side på en samtidsklassiker. Studentteateret skal nemlig sette opp sceneutgaven av tegneserien «Rocky». – Det er en stor satsning, og vi tror det blir en publikumshit. Martin Kellerman har selv skrevet manuset, og stykket har tidligere blitt satt opp i Stockholm med stor suksess, forteller Immaturus-sjef Sigve Berge Hofland. – Vi har invitert Kellerman til premieren, men siden «Rocky» har tiårsjubileum er det mange som vil ha fatt i ham, så det er usikkert om han kommer. Om ikke Immaturus får besøk av en tegneserieskaper, får i hvert fall tegneseriefestivalen Raptus det. Til årets festival kommer blant andre den anerkjente franskmannen Niko Henrichon, Andy Capp-tegner Roger Mahoney samt «Zofies Verden»-skaperne Grethe og Norunn.

MUSIKK OG DANS I tillegg til konsertene som arrangeres av

Ekko og Phono, har man selvsagt en mengde andre musikkopplevelser å se frem til utover høsten. – Vi fortsetter med gratiskonserter annenhver torsdag på NG2 og har folk som Njaal og Manheads klare, forteller Sindre Holm, leder av Realistforeningen, som også planlegger en rekke arrangementer på Verftet sammen med Hot!Hot!Hot!. Skulle man rett og slett ha behov for å danse, kan man ta seg en tur på et av BORGs mange klubbkonsepter. – Vi kommer til å fortsette med Definition of iLL og Neon Revolver, i tillegg til å lansere nye konsepter, som Gute Laune! og Elektroteam, sier Thomas Evensen i BORG. – Dessuten har vi for første gang utenlandsbookinger, med blant annet sveitsiske Cryptonites og engelske Atomizer som var med på å starte hele electroclash-scenen for noen år siden, avslutter Evensen.

Ønsker du å lese mer om hva de enkelte arrangørene har å tilby, kan du besøke deres hjemmesider: • Ekko: www.ekkofest.no • Phono: www.phonofestivalen.no • Bergen Filmklubb: http://www. bergen-filmklubb.no • BIFF: www.biff.no • Studentersamfunnet: samfunnet.uib. no • Den Nationale Scene: www.dns.no • Den Nye Opera: www.nyop.no • Immaturus: www.immaturus.kvarteret.no • Raptus: www.raptus.no • Realistforeningen: rf.uib.no • Aktive Studenters Forening: asf.uib. no • Hulen: www.hulen.no • BORG: weareborg.info

STUDVEST

27. august 2008

MÅ HJEM 01.30 I STAVANGER

HOLE IN THE SK Y UTSOLGT

STUDVEST RET TER

Misliker du de nye skjenketidene i Bergen? Du kan trøste deg med at du ikke bor i Stavanger. For sommeren ble det gjort vedtak slik at den alminnelige skjenketiden reduseres fra kl. 03.00 til 01.30. Samtidig åpnes det for nattklubber som kan ha åpent fra 22.00 til 3.00. Disse har imidlertid 21 års aldersgrense. – Vi vil forsøke å få til at voksne blir lenger på byen, ettersom det har kommet mye kritikk mot at den gruppen gikk tidlig hjem, sier Christine Sagen Helgø, byrådsrepresentant for Høyre i Stavanger til studentavisa Hugin.

Heavy metal-festivalen Hole in the Sky, som begynner i dag (onsdag), er allerede utsolgt. Festivalen, som ble opprettet i 2000, og fokuserer på ekstrem metal, har med tiden oppnådd et rykte som en av Europas fremste metalfestivaler og ble blant annet forhåndsomtalt med 10 sider i det ledende engelske metal-tidskriftet Terrorizer. Blant de velklingende toppnavnene til årets konsert er Carcass, At The Gates, Behemoth, Meshuggah, Possessed, Exodus, Dead To This World og Sadistic Intent. Konsertene spilles på Garage og Verftet for de som tør.

I forrige nummer siterte vi Rebekka Kvelland på at FNs tidligere generalsekretær Kofi Annen var «forråtnet». Dette er imidlertid en feilsitering. Hva Kvelland faktisk sa var at Annen var «for opptatt». Studvest beklager.

•

en i Bergen

•

Kommentar.

Hva har du gjort for bergenskulturen i det siste? AKSEL KIELLAND Kulturjournalist

ET NYTT SEMESTER på universiteter,

– Utvider helgebegrepet Bjørn Berge og Jeff Buckleys gamle kjæreste er blant artistene på Onsdagshulen denne høsten.

ARKIVFOTO: SEAN MURRAY

Tekst: MAGNUS REITEN og HALVOR RIPEGUTU

Som de to forrige semesterene, satser Aktive Studenters Forening (ASF) tungt på konserter på Hulen på onsdager. – Vi samler det som er kult og har det på Hulen på onsdager. Det er en måte å utvide helgebegrepet på, sier pressesjef i ASF Jørgen Knutsen. Enmannsorkesteret Bjørn Berge er den første store artisten som spiller på Onsdagshulen. – Bjørn Berge er jo alltid er en publikumsfavoritt. Og i november kommer The Show Is the Rainbow til Hulen. Han er en amerikaner som har også et énmannsshow. Han leker blant annet med projekt og hopper rundt og skriker og danser. Det blir et show man ikke kan gå glipp av, sier ASFs leder Gro Trae. – Dessuten har vi Siver og Jeff

Buckleys gamle kjæreste John Wasser, kjent som Joan as Police Woman, senere i høst, legger Knutsen til. Hulen-publikummet har også mer å se frem til. – Av internasjonale navn har vi blant annet Television Personalities, Staggers og Volbeat. Og av norske artister kan jeg nevne Tommy Tokyo, som er veldig spennende, sier Ingvild Husum Heggenes, leder for Hulen.

Må få inn mer penger Økonomien vil bli den største utfordringen til Kvarteret også i høst. Tekst: HALVOR RIPEGUTU

– Vi håper ikke det. Og ettersom vi gjorde så store kutt i vår, er det begrenset hva vi kan ta av. Samtidig betyr det at vi må se etter flere inntektskilder. Problemene har blitt ytterligere skjerpet av at styret ikke har en økonomiansvarlig. Nå er dette imidlertid gått i orden. – Mustafa Duale, som var økonomiansvarlig forrige semester, har sagt seg villig til å sitte i et midlertidig arbeidsutvalg, forteller Hildrestrand, som understreker viktigheten av denne stillingen. – Økonomiansvarlig følger opp alle øko-

SOM STUDVEST forrige semester kunne

«avsløre» utgjøres kjernen i Bergens kulturliv av en forholdsvis liten gruppe mennesker som sitter med fingrene (og noen ganger også andre kroppsdeler) langt ned i hverandres respektive paier. Vennskap, familiebånd, frivillige verv og lønnet arbeid krysser hverandre med en uoversiktelig og besnærende lovmessighet. Hvorvidt det i en såpass liten by er mulig - eller i det hele tatt ønskelig - å forhindre dette er en annen sak. I mange tilfeller er det nettopp inhabiliteten som får hjulene til å gå rundt. Bergen er en liten by, og kulturelt sett muligens noe incestuøs, men likevel - eller nettopp derfor - har vi et kulturtilbud og en kulturell infrastruktur som man ellers bare finner i betraktelig større byer. Kvaliteten (for ja, det finnes kultur som er bedre enn annen kultur) på kulturlivet her er bemerkelsesverdig høy tatt i betraktning byens beskjedne størrelse. MEN DET KAN JO , naturligvis, bli bedre.

Det Akademiske Kvarter.

– Utfordringene for dette semesteret ligger for det aller meste i det økonomiske. Vi skal se etter omsetningsøkende tiltak, sier Silje Hildrestrand, leder i Kvarterstyret. – Hva vil disse tiltakene gå ut på? – Det vet vi ikke ennå, men vi jobber med saken. Forrige semester var Kvarteret nødt til å gjøre enorme kutt i budsjettet for å sikre videre drift. Blant annet ble frynsegodene til de som jobber frivillig på Kvarteret skåret til beinet. Hildrestrand tror ikke på ytterligere kutt i år.

høyskoler og andre utdanningsinstitusjoner betyr også et nytt semester i Bergens kulturliv. Det vil si at mange mennesker har jobbet mye - i mange tilfeller uten lønn - for å sette sammen et tilbud til Bergensboerne. Noen har tenkt på at du skal ha det bra. Er du fornøyd? Holder det mål? Er det like bra som i Oslo?

nomirapportene. Uten noen i denne stillingen, kan vi ikke vite hvor mye penger som går ut og inn. Administrativ leder i Kvarteret, Gustav Birkeland, er i god tro foran dette semesteret. – Vi har sett en høyere aktivitet og en høyere omsetning enn i fjor, så jeg er positiv, sier han.

Og i denne byen kan man oppleve å få posisjoner og verv som man andre steder ville måtte tilkjempe seg med nebb og klør slengt etter seg. Mange av byens mest toneangivende institusjoner og organisasjoner er tross alt tuftet på frivillig (student-) arbeid. Dessuten: å bidra til byens kulturliv - være det seg via foreningsarbeid, kronikkskriving, utstillingsvirksomhet eller å kle seg gjennomtenkt og målrettet og sørge for å bli sett mye offentlig - er ikke bare berikende og sunt, det er også noe av en borgerplikt. SÅ HVORFOR IKKE gjøre noe med det? Hvorfor insistere på en tilværelse som nødtørftig kulturkonsument hvis eneste samfunnsdeltagelse består i uforpliktende surmagede kommentarer om andres utilstrekkelighet på diverse nettsteder og diskusjonsfora? Nå som de utestedene som ikke legges ned brennes ned, har det oppstått et vakuum, og veien til kulturell påvirkningskraft ligger vidåpen for alle som bare kan være brydd med å løfte interessene sine ut av hybelen og inn i offentligheten. Spørsmålet burde i så måte ikke bare hva Bergens kulturliv kan gjøre for deg, men også hva du kan gjøre for Bergens kulturliv.

27. august 2008

STUDVEST

KULTUR Cinemateket.

Viser «tidenes norske film» Denne uken viser Cinemateket filmen «Jakten» fra 1959. - Et positivt unntak i norsk filmhistorie, sier Sigurd Wik i Cinemateket. Tekst: HALVOR RIPEGUTU

– «Jakten» er trolig tidenes beste norske film. Filmen er veldig spenstig fortellermessig og er rett og slett et veldig vellykket eksperiment, sier Wik. Han hevder også at tiden «Jakten» ble laget på gjør den enda mer unik: – «Jakten» er laget på slutten av femtitallet. I Norge er det en tid dominert av folkekomedier. «Jakten» er imidlertid veldig europeisk, mer enn man noensinne har sett i Norge. Jan Langlo er leder for Cinemateket i Oslo og medforfatter av boken «1001 filmer du må se før du dør». Han er enig i at «Jakten» er et unikum i norsk filmhistorie, og trekker paralleller til den franske nye bølgen som startet samme år. Lik «Jakten» bryter nybølgefilmene regler og setter spørsmålstegn ved vanlig filmteknikk. – «Jakten» er veldig interessant, og den er definitivt laget i samme ånd som de franske nybølgefilmene. Den er et filmeksperiment, og den funker fortsatt.Vi er fremdeles med på den reisen Løchen vil ta oss med på.

MÅ TÅLE TIDENS TANN Langlo er likevel ikke overbevist over at «Jakten» er tidenes beste norske film. – Skal jeg velge en film, må det nok heller bli «Flåklypa Grand Prix». Den er veldig vellykket på alle plan og fenger femåringer såvel som voksne. Den er vel det nærmeste man har kommet en perfekt film i Norge. Langlo mener at tidenes beste filmer må vurde-

Kunstfilm er et skjellsord i Norge.

FARLIG FYLL. Flatfylla i fadderuka er både usjarmerende og farlig, fortalte Kari Lossius studentene under et foredrag i Studentsenteret

Sigurd Wik

res ut fra flere kriterier. – Man kan legge vekt på forskjellige ting, som betydning for ettertiden eller betydning innenfor en viss sjanger. Det er også et kriterium at filmen tåler tidens tann. Svært mange historisk viktige filmer virker daterte i dag.

SPØRSMÅL OM SKATTEPENGER Som eksperimentell film, er «Jakten» ifølge Sigurd Wik fremdeles et unntak i Norge. Han mener at grunnen delvis ligger i den norske filmkulturen. – Kunstfilm er et skjellsord i Norge. Det har ikke blitt noen eksperimentering med fortellermåte, slik vi finner blant annet i Danmark og Sverige. Vi har aldri riktig kommet i gang med slikt i Norge. Langlo er delvis enig: – Det har vært laget eksperimentelle filmer i Norge både på 60-70- og 80-tallet, men det har aldri riktig slått rot. Grunnen er at det er en liten produksjon der alle filmer er laget med offentlig støtte. Da vil man helst satse på filmer som når et bredt publikum. Man må jo alltid spørre seg om man bruker skattepengene riktig. Les anmeldelse av «Jakten» på side 25.

Alkoholkultur.

– Fylla er usexy Kari Lossius ved Bergensklinikkene går til frontalangrep på flatfylla – spesielt i fadderuka. Tekst: SVERRE Ø. EIKILL Foto: ÅSE HOLTE

– Studenter er den befolkningsgruppen i Norge som drikker aller mest. Dette er spesielt bekymringsverdig med tanke på fysiske og psykiske skader. Rusproblemer er et mindre problem, sa Kari Lossius ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Dette er en stiftelse for mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet. Torsdag hadde Lossius foredrag om studenters alkoholvaner i Studentsenteret.

– BØR ASSOSIERES MED ANDRE TING Fadderukene i begynnelsen av høstsemesteret representerer den form for fyll som Lossius vil til livs. – Studenter gjør seg nok tjent med å assosieres med andre ting enn de gule og rosa fadderskjortene, bærende på ølkasser, sier Lossius. – Jeg skulle ønske studenter gjorde seg mer synlige i det offentlige forøvrig, for eksempel politisk.

FOKUS PÅ ALKOHOLFRITT UiBs fadderkoordinator Per Arne Larsen understreker at årets fadderprogram har fokusert på å ha et tilbud til flest mulig studenter. – Vi evaluerer fadderuken hvert eneste år, og har god kontakt med fadderlederne. Vi har ikke tallene fra i år ennå, men i snitt svarer over 80 prosent at de er fornøyde med fadderuken, sier Larsen. Viserektor for utdanning Berit Rokne bekrefter at universitetet fokuserer på å gi et

STUDVEST

27. august 2008

Ukens navn.

Omfamnar dei nye studentane Denne uken snakker vi med:

PER ARNE LARSEN

Alder: 29 år jobbar som: Informasjonskonsulent Sivilstand: Sambuar Aktuell som: Fadderkoordinator

alternativ også til avholdsdelen av studentbefolkningen. – Jeg vet ikke hvor mye fyll det har vært i år, det er jo også utenfor vår kontroll. Men vi oppfordrer fakultetene til å sørge for at de arrangementene som planlegges legges opp slik at studenter som ikke ønsker å nyte alkohol skal kunne trives på arrangementene. Vi legger også opp til alkoholfrie arrangementer for at de studentene som ikke drikker også skal ha et alternativ, sier Rokne, som understreker at Universitetets offisielle holdning er at det ikke skal oppfordres til alkoholinntak.

Det er lov å håpe på at den norske flatfylla kan bli utrendy. Kari Lossius

– Studentene skal ha festlige arrangementer i forbindelse med studiestart, men vi ønsker ikke at det er alkohol Universitetet i Bergen skal assosieres med. Ingvild Fasting, fadderansvarlig på NHH, har samme innfallsvinkel. – Det er jo selvfølgelig vanskelig å unngå

fyll i fadderuka. Men vi har i hvert fall mye fokus på alkoholfrie arrangementer i år, sier Fasting. – I år har tilbakemeldingene utelukkende vært positive, spesielt på de alkoholfrie arrangementene, som blant annet har inkludert kinovisninger, idrettsturnering og rebusløp.

BEGRENSET TILGANG = MINDRE KONSUM Forrige uke skrev Studvest om de nye skjenke- og stengetidene for byens utesteder, samt at flere steder har droppet halvliteren til fordel for øl i 0,4 liters glass. Kari Lossius tror dette vil være med på å begrense fylla. – Vi vet at noe virker bedre enn andre ting, og restriksjoner virker. Derfor kan man gjerne stenge tidligere og øke prisene, gjøre det mer utilgjengelig. Generelt betyr mindre tilgang på alkohol mindre konsum, mener Lossius, som påpeker at det blir absurd å forestille seg et rusfritt samfunn. – Men det er lov å håpe på at den norske flatfylla kan bli utrendy, og at den i det minste ikke eksporteres til andre land. Flatfylla er usexy, og farlig.

Er du glad fadderveka er overstått? Ja! Godt at det er ferdig. Det har gått veldig bra, og vi har heller ikkje hatt nokre problem undervegs. Kva blir høgdepunktet i løpet av veka? Det er mange ting som har utmerka seg, men spesielt jussen har fått ei veldig god oppslutning med eit bra opplegg og eit bra program. Og så er det veldig positivt at HF har starta ein ny trend, med dobbelt så mange fadrar i år enn i fjor. Så flott! Er det altså ingen av fakulteta som har stilt med færre fadrar ? Vi kom litt seint i gong med vervinga av fadrar på psykologi, så der vart det nok færre enn vi hadde håpa på. Men det seier seg litt sjølv òg, med mange som berre tek årsstudium i psykologi og forsvinn etter at det året er omme.

No er aktivitetsveka akkurat ferdig òg. Kva forskjell er det på fadderveka og aktivitetsveka ? Aktivitetsveka er delvis nytt. Fellesprogrammet vi hadde i fjor er forløparen til aktivitetsveka, som baserer seg på å samle breiare studentgrupper for å vise studentorganisa-

sjonane sine tilbod. Fadderveka handlar om å samle folk frå same fakultet, og har som mål at folk skal bli kjende med kvarandre. Medan under aktivitetsveka kan folk på tvers av fakulteta bli kjend med folk som har same fritidsinteresser som dei sjølve. Her har det heller ikkje vore noko i vegen for at eldre studentar kan hive seg med.

Til slutt, kva syns du om vervet ditt som fadderkoordinator? Det har vore veldig interessant å jobbe med, og moro å få vere med å organisere og planleggje. Eg trur det er viktig at universitetet har tilsett ein person til å spesifikt jobbe med noko slikt som dette. Det er ei viktig oppgåve å få heile opplegget sydd saman. Tekst: HALVOR RIPEGUTU Foto: ÅSE HOLTE

ÅR

IKK

NORGES STØRSTE NETTBUTIKK

NETTBUTIKK: WWW.KOMPLETT.NO

E-POSTSALG: SALG@KOMPLETT.NO

ORDRETLF: 33 47 14 00

MYE FOR PENGENE! LENOVO N200

3.995,LENOVO N200 15.4” WXGA Innholdsrik og solid maskin med dobbelkjerne prosessor, 160 GB harddisk, 2 GB minne og trådløst nettverk samt Bluetooth. Varenr: 355133

TILBEHØR NR. 1 TIL DIN PC!

THINKPAD R61i 15.4” WXGA

THINKPAD R61 15.4” WXGA

MICROSOFT OFFICE 2007 HOME &STUDENT

En robust og allsidig maskin med dobbelkjerne prosessor og trådløs tilkobling via både Bluetooth og WLAN. Leveres med Windows XP Professional.

En kraftig maskin med dobbelkjerne prosessor, Bluetooth og WLAN med ekstra god rekkevidde. Leveres med både Vista Business og XP Professional.

5.995,-

7.495,-

Ingen PC er komplett uten Microsoft Ofﬁce Home and Student 2007, den uunnværlige programvareserien som hjemmebrukere kan bruke for raskt og enkelt å lage ﬂotte dokumenter, regneark og presentasjoner.

Varenr: 365870

Varenr: 365970

995,-

Varenr: 330352

TRÅDLØST NETT

D-LINK DIR-615 N ROUTER

GARMIN FORERUNNER 205 PULSKLOKKE

NOKIA 5310 MOBILTELEFON

Trådløs router med integrert 4-ports switch. God rekkevidde, høy sikkerhet og brukervennlig oppsett!

En avansert treningspartner som lar deg forhåndsdeﬁnere treningen på forhånd og holder deg informert underveis! Kan kobles til PC for full historikk i treningsdagboka.

Syltynn og knøttliten mobiltelefon med fokus på den gode musikkopplevelsen! Anbefalt av amobil.no.

395,-

1.259,-

1.595,-

Varenr: 340639

Varenr: 325037

Varenr: 343909

Alle priser er inklusive mva og oppdateres daglig på www.komplett.no. Vi tar forbehold om feil, prisendringer og bildeavvik.

KOMPLETT.NO - rask levering - merkevarer på lager - trygt og enkelt - stort utvalg

- ﬁnansiering

- kundeanbefalinger

- døgnåpent

STUDVEST

27. august 2008

ANMELDELSER «WALL-E» Regi: Andrew Stanton film

Alene ved verdens ende. Når Wall-E etter en god halvtime av egen film forlater jorda har han opplevd alt: Utfordringer, skuffelser, vennskap, forelskelse – en innsikt i egen tilværelse. Kanskje ikke så rart, med 700 år på jorda har han hatt god tid til å tenke over livet. Mer bemerkelsesverdig er det at roboten, som ikke kan snakke, har fått kommunisert alle sine tanker til oss. Via Pixars animatører og Andrew Stantons regi, og altså uten dialog. Det finnes en eleganse i studioets ikke-verbale historiefortelling som knapt kan matches. Sofistikert slapstick har alltid vært deres forte, men i «Wall-E» tar de større sjanser. Wall-E er en oppryddingsrobot som lojalt organiserer søppelhaug etter søppelhaug på moder jord, forlatt av menneskeheten etter at den ble for forsøplet og ubehagelig. Nå bor de i et gigantisk, selvvedlikeholdt romskip, der de har blitt feite blobber og slipper å gjøre noe som helst. Imens finner roboten EVE tegn til vegetasjon på jorda, og møter samtidig på vår Wall-E. Kjærlighet oppstår. Men kan de udugelige tjukkasene dra tilbake dit? Satiren er åpenbar og fremfus. Det gjøres ingen innsats for å skjule poengene om korporasjonssamfunnets jag, om den miljøfiendtlige materialismen, om apatien som preger befolkningen. Verden vi ser i filmen er en karikatur av dagens samfunn, og det som overrasker mest er hvor sint og krass karikaturen forblir gjennom hele fortellingen. Dette er ikke livredde Disney

WALL-E

som unødig støter en sjel. Wall-E har mindre «lettbeint» humor enn tidligere Pixar-filmer, og ikler seg en dystopisk drakt som aldri slipper taket. Men det er så mange rørende, gode scener mellom Wall-E og EVE, som virkelig (og jeg føler dette må understrekes) rører ved ens innerste at man knapt kan anklage Stanton for å være nihilist. Det skader jo uansett ikke å krydre en kjærlighetshistorie med litt betimelige apokalyptiske advarsler. MATIAS HELGHEIM

DEN SISTE REVEJAKTA Regi: Ulrik Imtiaz Rolfsen film

Revejakt uten den stor e fangsten. Tjalleluja! Nå er den kommet, filmatiseringen av Ingvar Ambjørnsens roman om kompiser, hasj og hippier, med jappetida lurende i det farlig nære. Riktig så festlig til tider, uten at filmen som helhet fremstår som noe mer enn helt grei underholdning. Året er 1979, og fortellingen spinner rundt Robert (Nicolai Cleve Broch) og Karl (selvfølgelig Kristoffer Joner), to kompiser med en felles interesse: tjall. Kjøpe det, rulle det, røyke det, spise det, snakke om det og, ikke minst, selge det. Etter å ha fylt tiåret med tett røyk, får de sjansen til en superdeal når de får låne 800 000 av lånehaien Glenn (en glitrende Kåre Conradi). Pengene skal betales tilbake innen to uker, i form av å selge et gigantparti med hasj. Men mye kan skje på to uker, og det er jo selvsagt det det gjør. Regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen leverer; drivet er godt og selve formen er fin. Klipping og scenogra-

fi sitter som det skal. Det er ikke Rolfsens skyld at Kristoffer Joner til tider blir mer en parodi enn en troverdig figur. Men det som er Rolfsens skyld, er den alt for dominerende og ensformige filmmusikken (som innimellom er så høy at man ikke hører hva skuespillerne sier). Likeså det største problemet med denne filmen; nemlig at den ikke klarer å bestemme seg for hvillken sjangerhatt den vil pynte seg med. Tidvis magetrim-morsom, så mørk og tragisk, plutselig litt småmorsom, og så nitrist igjen. Det blir for flakkende, man trekkes inn og ut av historien; ergo svekkes innlevelsen, og syttitallets blom- JAKTEN strende, flagrende kulisser forblir noe fjernt og nærmest parodisk. kjent norsk kanon som «Ni Liv» Selve historien har også noen holder «Jakten» absolutt mål. svakheter, der enkelte hendelser MATIAS HELGHEIM forklares for lettvint og blir utroverdige. Gode enkeltprestasjoner MAJOR PARKINSON trekker opp, som Linn Skåbers «Major Parkinson» bittelille, men hysteriske birolle, (Degaton Records) Conradi som skikkelig skurk og Cd Cleve Brochs stødige og troverdige Robert. Men det når aldri over middels, og intet minneverdig finner sted på lerretet (med ett hederForundringslig conradisk unntak) hvis man ser pakken. Det er bort i fra filmens hyggelige moral: ikkje berre plomhasj er greit, resten suger. mer og moreller som veks i PIA MARTINE WOLD Hardanger. Musikk utan sidestykke har òg sitt opphav her. «JAKTEN» Årets kanskje mest schizofrene Regi: Erik Løchen (1959) album kjem utvilsomt frå dei fem film oddingane i Major Parkinson. Kast eit blikk på coveret, og du kan allereie ane kva som ventar deg. Krig, freakshows og flygande elefantar. Atmosfære og filmlek i norsk klassiker. Det er ikkje langt frå sanninga. Førsteinntrykket er beint fram forAt «Jakten» er et virrande. Her får du eit samansuunikum i norsk film rium av ulike musikksjangrar på ei blir åpenbart i løpet og same plate. Ein god dose rock, av filmens første ein liten dæsj med punk, ei teskjei minutter. Mens en med metal, og – tru det eller ei – ein kiste bæres vekk hører vi en fortelknert eller to med visesong. Det lerstemme med lett syrlig tone preheile er sydd saman av vokalist sentere scenen for så å ta direkte Jon Ivar Kolbotns til tider utanokontakt med politimannen som går mjordiske vokal. forbi. To menn og en kvinne har Men det går seg til etter nokre vært på fjelltur, og en er omkomrundar i spelaren. Etterkvart vert met. Løchen benytter seg av mange det lettare å skilje kakofonien frå filmtriks, og med de lykkes han å kvarandre, og det vert spennande å skape en skeiv og ukomfortabel høyre på. Mykje takka vere stjerneverden der ting ikke er helt som produsenten bak blant anna Skunk de skal. Og til tross for den brutte Anansie, Seigmen, Animal Alpha barrièren mellom filmverdenen og og System of a Down - nemleg publikum griper Løchen fra første Sylvia Massy. Den dama kan sine sekund tak med en ulmende intens ting. For best å legge merke til distemning. Vi vet ikke hvem som ligversiteten i låtmaterialet, skipp deg ger i kista og hvorfor, men vi vet at fram til spora «Casanova», «Meat vi får vite det. Me In the Disco» og «197». Desse Foruten det uunngåelige, tre er òg dei beste låtane på albuførst og fremst språket, føles ikke met. «Jakten» spesielt datert. Midtpartiet Med så solid materiale som ali filmen drar riktignok utgreiingen bumet «Major Parkinson» består om bakgrunnshistorien litt for av, er det ikkje lange vegen opp langt, og vi hadde ikke trengt å vite og fram i norsk musikkbransje for alt om de tre karakterene. Det tar desse karane. Men når det er sagt, vekk litt av mystikken, samtidig plata manglar likevel det berømte som filmens drivkraft stopper opp. vesle ekstra som må til for verkeleg Likevel, dette er både et spennende å fri til massene. og tett mysterium og en fin lek med publikums forventninger av ett KRISTIN V. HAUGLAND filmmysterium. Satt opp mot mer

DE UTVALGTE Sharon Bolton (Tiden Norsk Forlag) bok

Tusser og troll. Det byrjar fredeleg nok. Den engelske fødselslegen Tora Hamilton flyttar til Lerwick på Shetland saman med ektemannen sin. Ein dag, når Tora skal grave ned sin avdøde hest, grev ho fram eit kvinnelik. Kvinna har blitt myrda på ein oppsiktsvekkjande bestialsk og rituell måte. Det vert seinare funne andre kvinner som er drepne på same måten, samt at fleire andre er sakna utan at det har vert igongsett søk etter dei. Merkeleg nok legg politiet lokk på det heile. Tora vil ikkje finne seg i det og gjer mest mogleg for å få saka oppklart. Men ho oppdagar fort at det ikkje lønner seg å stikke seg ut på ein liten plass som dette – no er det nemleg hennar tur til å vere i fare. Bolton sin debutroman kan vanskeleg plasserast i nokon spesifikk sjanger, for her er det mykje som skjer på ein gong. Boka vert presentert som ein krimroman, men har mange aspekt som like fullt kunne ha gått føre seg i ei litt haltande sci-fi-historie. På eit tidspunkt viser det seg til dømes at drapa og forsvinningane kan knytast opp mot gamle myter om troll, og oppnøstinga av mysteriet vert ein verdsrekord i surrealisme. Som underhaldning er «De utvalgte» ein sikker vinnar for deg som set pris på spenning på papiret, samt har sansen for det okkulte. Men du må ha tunga beint i munnen. For med 500 sider og vel så det, dukkar det opp ein god del sidesprang som kan få deg til å gløyme kva det heile eigentleg handla om. KRISTIN V. HAUGLAND

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

Dolly Dimple’s designelementer:

Lyst til å spise ute i kveld? Logo 1 Nå får du 25% studentrabatt.

Tilbudet gjelder pizza og annen mat ved spising i restaurant med studentkort. Mandag til torsdag ut året. Hvis du har lyst på kaffe betaler du kun kr 10,Logo 3 for påfyll, uansett hvilken type du velger. Velkommen! Foto: Sigve Aspelund/Tinagent

Brukes alltid oppe i venstre hjørne

CMYK:

PMS:

WEB hexcode:

RGB:

0 90 100 20

201

C5351c

197 53 28

STUDVEST

27. august 2008

Apropos.

BAKSNAKK

Disse dagene, for eksempel

Baksnakk.

Frie studiepoeng

DU VEIT AT de kommer. Høstdagene. Med sitt

Sliter du med å fylle opp graden din med tilstrekkelig faglig fyllmasse? Frykt ikke. Baksnakk guider deg gjennom de letteste og minst relevante. BEVI100 – Introduksjon til bedrevitenskap:

En seig blanding av retorikk, småkrangling og grunnløse påstander uten hold. Ingen obligatoriske oppgaver, men muntlig eksamen i form av høylytt diskusjon med sensor over en lunken pils.

litet, idrett, båtbygging, blogg og indiefilm: HFs nyeste storsatsing. Et allround-kurs, hvor de fleste kan finne noe de liker. Enten det nå er kjønn, kultur, litteratur, seksualitet, idrett, båtbygging, blogg eller indiefilm. Hjemmeeksamen, men du trenger ikke levere.

TRIVI104 – Quiz-trivia: En hel haug med di-

verse fakta. Pensum er utelukkende nettbasert og består blant annet av Wikipedia, IMDB og Kjendis.no. Ingen obligatoriske forelesninger, men faste tirsdagskvelder på Gjestehuset. HIS9000 – Oversikt over verdens framtidige historie: En litt forvirret professor guider deg gjennom framtiden. Forelesningene består mye av ren gjetting, skuldertrekking og grafer med spørsmålstegn på. Pensum er foreløpig ubestemt. LING214 – Innføring i kaudervelsk: Lær deg

tullespråk. Eksamen er helt uforståelig, men det er lett å jukse. KVIK215 – Kjønn, kultur, litteratur, seksua-

PUB101 – Samtaler i natten: Konversasjonskunst i utelivet. Fortrinnsvis på en brun pub, over en brun øl og et brunt backgammonbrett. Eksamen går ut på å holde en pubsamtale lengst mulig uten å trekke paralleller til Foucault, Bourdieu eller «Brødrene Karamasov». JUS250 – Moral og etikk i juridisk offentlig-

het: Tor Erling Staff foreleser om vanskeligheter rundt dette med å skulle forsvare lov og rett og samtidig være en ravende gal småguttentusiast. Eksamen handler mye om trynefaktor, kan man si. PHYS400 – Fysikk og fitness: Obligatoriske

aktiviteter innebærer å bedømme fysikken

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, 950,-Lystgass - Studentrabatt

og fitnessen til alle som besøker bassenget i Studentsenteret på en skala fra en til ti. Poenggivingen foregår fra Studvests kontorlokaler. Pensum: «Pornopung». FADD103 – Faddere, individ og samfunn:

Kurset tar sikte på å fange opp evighetsfadderne ved SV, HF og spesielt Mat.nat, og styre dem over på riktig kurs – altså rett ut i arbeid, eller over på et program som faktisk betyr noe i framtiden. På introduksjonsforelesningen får alle som går med fadderskjorter et par saftige slag med spanskrøret (en lenge etterlengtet avstraffelsesmetode i høyere utdanning). SOL069 – Status og lynsjekking: Kurset gir en grundig innføring i hvordan man ter seg og kler seg for å få pult. Går du rundt med tanker om hvordan sex kan oppnås uten for mye anstrengelse, får du her innsikt i blant annet hvordan du ignorerer og håner jentene for å gjøre dem skikkelig kåte. Kun menn opptas. Kursavgift: 20 000. Bilde legges ved søknad grunnet høy popularitet.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

– Endelig et fornuftig grep fra kvinnefronten!

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto)

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Marit Dorothea Bjørnstad marit@studvest.no

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Stein Aaserud Telefon 922 68 387 annonse@studvest.no

Telefon: 959 70 718 Kulturredaktør Halvor Ripegutu halvorri@studvest.no Telefon: 930 58 169

Ansvarlig redaktør

Fotoredaktør

Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Åse Holte aase@studvest.no Telefon: 414 52 585

Trykk Mediatrykk

Data- og nettansvarlig Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Grafi sk utforming Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Camilla Løland Sindre Holm Mona Maria Løberg

Fotojournalister:

Illustratører

Tina Beate Goa Fagerheim Mari-Louise Uldbæk Stephan Torill Sommerfelt Ervik Anders Fevik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad

Hanne Dale Lars-Oskar Dale Inger Sommerfelt Ervik Anders Emil Sommerfeldt Ylve Thon

Brynjar Vik Kjell Erik Søvde Adrian Budal Søgnen Nyhetsjournalister

PLUTSELIG BLIR DET tungt å stå opp, ikke så

lett å se hvor fint det er rundt en, hvor mange fine mennesker man har der eller hvor interessant det man leser egentlig er. Oppgaver må leveres inn, og helst inneholde et par hundre eller tusen av dine egne, helst noe veloverveide, ord. Forelesninger og seminarer må overværes. Selv de som begynner klokken nullåtte femten dagen etter en øl for mye eller etter netter du ikke har fått sove, for eksempel fordi du har kranglet med kjæresten eller noe annet som dagen etterpå, når du trasker i regnet på vei mot forelesningssalen, synes meningsløst. SAMTIDIG KOMMER eksamener til å nærme

seg, det kommer fortsatt til å regne, og du kommer kanskje ikke til å vite helt hva du kan vente deg, hva som ventes av deg, og plutselig er dagen der og du sitter på bussen på vei mot en idrettshall på Landås, for eksempel, og kjenner at du er litt sulten og litt trøtt og at skoene er litt blaute og lurer litt på hva det var den sa, den der teorien, for eksempel om at folk flest tror de er flinkere enn de egentlig er, mens du krysser fingrene og håper den uansett ikke gjelder for deg. OG NÅ TENKER DU kanskje at det er ubarm-

Den danske sektlederen Ruth Evensen tvang sine medlemmer til sex og ekteskap, skriver Dagbladet.

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

øsende regn, pøsende regn. Mot lesesalvinduet. Mot asfalten. Mot deg i det du for eksempel er på vei hjem fra butikken, med en bærepose som er akkurat nok overlastet til at den revner. Regn som bare fortsetter å strømme, sammen med sitronen, kaffen, brødet og gudene-veit-hva som har funnet veien ned til den blaute asfalten og obsternasig triller avgårde fra deg der du står og føler deg nokså hjelpeløs og gjennomblaut og innser at favntak er eneste løsning og at veien hjem fortsatt er tilnærmet lang.

Nora Hjelmbrekke Anine Dedekam Moldskred Liv Kari Birkelund Gisle Tveit Gaasemyr

Kulturjournalister Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Janne G. Sørgulen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Håvard Ringen Camilla Mickelson Lous Kristin V. Haugland

hjertige skriverier, at det hadde vært bedre med en oppmuntring. Men du veit at for eksempel disse dagene, eller dager som ligner, kommer. Studietiden kommer allikevel mest sannsynlig til å bli den beste i ditt liv. Du kommer til å glemme disse dagene. Når noe er over er det som regel det fine ved det man husker. Du veit at det også kommer andre dager enn disse dagene.

Doug Stanhope

Hoffmans eventyr

Kanskje aller helst der

Arenum, lør 20:00 og ons (3.9.) 20:00 «Le Contes d’Hoffmann» av Jacques Offenbach. Dirigent: Anne Randine Øverby. Regi: Bruno Berger Gorski. Peter Bernhard i hovedrollen.

Rick’s Visekjelleren, fre og lør 21:00 Sommershow med Kjell Sigvart Heltorp og Rune Johnsen.

Gå mann

Rick’s teater, tor 20:00 Stand-up med den berømte amerikanske komikeren.

27. – 3. september 2008

FILMKLUBB

KULTURUKEN ONSDAG deUSYNLIGE

Magnus Barfot, ons (27.8.) 21:00 Regi: Erik Poppe, Norge 2008

John Olav Nilsen & Gjengen, The Thief og The Fall Aparts Hulen, 22:00

En helt kommer hjem

Motforestilling

Studio Bergen, tor 19:00, fre 19:00, lør 19:00 og 21:30, søn 19:00 Some People I Know (Norge / England). BIT Teatergarasjen.

UTSTILLING

BAS, til 7. september.

Diplomutstilling på Bergen Arkitektskole Cinemateket, tir 19:00 Diverse, Norge 2008.

Beur Is Beautiful Galleri 3,14, til 14. september. Maghrebi-French filmmaking.

Center Fold

Rasmus Meyers Allé, ut året. Carl-Johan Kimell og Ragnhild Roald, BAS. Jubileumspaviljong ved Bergen Arkitektforenings 100-årsjubileum.

Mangfoldige uttrykksformer. Vielfalt in Ausdrucksformen

Det Hanseatiske Museum, til 15. september. Utstilling laget av elever ved Kjøkkelvik skole, Max Thau Schule i Oslo og Heimholtz Gymnasium i Heidelberg.

Naboskap

Gamle Bergen Museum, til 7. september. Stig Rostrup Christiansen (maleri), Torill Nøst (foto), Kurt Johannessen (lakktrykk), Syn-

neva Heradstveit (akvarell), Inger Marit Saastad (maleri), John Audun Hauge (skulptur), Olav Herman-Hansen (akvarell og grafikk).

Per Spook - Norsk motedesigner i Paris

Permanenten Vestlandske Kunstindustrimuseum, til 31. august. Utstillingen viser kolleksjoner fra Per Spooks eventyrlige karriere som haute couture-designer.

Vill natur

Stenersen, til 31. august. Norske og sveitsiske landskapsmalerier fra romantikken.

Szu Szu (Polen)

Volt, til 25. september. «Kashanti». Karol Radziszewski, Ivo Nikic, Piotr Kopik. Vindusutstilling.

ANNET

Infofest med studentteateret Immaturus

Det Akademiske Kvarter – NG2, ons 20:00 Her blir det presentasjon av høsten program og Immaturus’ aktivitetsgrupper. Denne kvelden gir deg muligheten til å møte andre teaterinteresserte og snakke med medlemmer, samt kose deg med underholdning og dansegulv.

Festkveld: Seks forfattarar om Olav H. Hauge

Politiets sykkelauksjon

Falck Norge, tor 17:00. Ca 100 sykler fremlegges for salg.

Programslipp Phonofestivalen

Landmark, fre 21:00.

Informasjonsmøte Kvarteret

Det Akademiske Kvarter – NG2, tor og ons (3.9.) 19:00 Få med deg en presentasjon av Kvarterets arbeidsgrupper, med sosial happening etterpå og vinkveld etterpå.

Quiz

Det Akademiske Kvarter – NG2, tirs 20:00 Gratis quiz hver tirsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00 Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Bergen Brettspillklubb

Nordnes bydelshus, onsdag 17:30. Spilling hver onsdag i andre etasje. www. spillby.com/bergen.

Litteraturlopperiet

Bredsgården, Bryggen, åpent man-fre 12-20. Selvbetjent bokloppemarked.

Lørdag 20.09

KATZENJAMMER

Lørdag 13.09

www.ricks.no

Quiz night with Antony Hill fra 21.00 DJ St. Tropez snurrer plater fra 22.30

Helene Bøksle

Dørene åpner 22.00 cc: 150/120(student),Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Ricks presenterer:

Nordli Galleriet, tor 20:30 «Tid for å hausta inn». Bodil Cappelen, Ronny Spaans, Ruth Lillegraven, Sigmund Løvåsen, Einar Økland, Tor Obrestad.

Torsdag 28.08

DOUG STANHOPE

Dørene åpner 19.00 cc: 250/200(student),-. Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

Studentkveld - Hver Torsdag

Dørene åpner 20.00 cc: 300,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

PRESENTERER:

STAND UP BERGEN

ABC-galleriet, til 7. september. Høstutstilling. 12 kunstnere. Olje og akryl.

ABC-Galleriets kunstgruppe

Asbjørn Hollerud Fabel

Annie Hall

SAMFUNNET

SCENE Rick’s, ons 20:00 Dag Sørås, Vegard Hoel, Christoffer Schjelderup, Sjur Hjeltnes, Vidar Hodnekvam.

Stand Up Bergen

Logen Bar, ons (3.9.) 19:15. Innledere: Tomas Espedal, Helge Baardseth

«Møt et menneske, eller to kanskje?»

Studenten, tir 19:15 Innleder: Gunnel Helmers, seniorrådgiver Datatilsynet.

Datalagringsdirektivet – de gode hensikters diktatur?

Sardinen, USF Verftet, ons (27.8.) 19:15. Innledere: Helge Iberg, Torgny Skogsrud.

Åpningsmøte: Hva er dannelse?

Magnus Barfot, ons (3.9.) 21:00 Regi: Woody Allen, USA 1977.

Cinemateket USF, ons (3.9.) 21:00 Regi: Jan Erik Düring, Norge 1980.

Hordaland kunstsenter, til 14. september. Utstillingen «When You Hunger Number One».

Filmskapere på vei

Cinemateket USF, søn 21:00 og ons (3.9.) 19:00 Regi: Woody Allen, USA 1984.

Broadway Danny Rose

Cinemateket USF, tor 21:00 og søn 19:00 Regi: Jan Erik Düring, Norge 1973.

Knut Formos siste jakt

Cinemateket USF, ons (27.8.) 21:00 og tor 19:00 Regi: Erik Løchen, 1972.

Jakten

Magnus Barfot, tor 21:00 Regi: Thomas Vinterberg, Danmark 2007

SØNDAG MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

Backyard

Studenten, 23:00

Soul & Bass

KLUBB:

Garage, 22:30

Hulen, 22:00

Bjørn Berge

Landmark, 21:00

Brötsman/Kondo/Pupille/NilssenLove

Café Opera, 22:00 Akustisk jam med Renette Marshall og Yngvar Flatøy med gjester.

Naked

USF Verftet, 21:00

The Hidden Cameras (CAN)

Garage, 23:00

Søndagsjam

Digitalo

Garage, 20:00 Skinned Alive: Dismember, Toxic Holocaust, Urgehal, OLD, Inquisition.

The Smell

Miami Vice Machine Rick’s teater, 23:59

KLUBB: The Kidz Want House

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22:00

Edvard, 23:00

KLUBB:

Hole in the Sky - Bergen Metal Fest

HIDDEN CAMERAS. Cafe Opera, mandag kl 22:00

LØRDAG

Hole in the Sky - Bergen Metal Fest

Garage, 14:00 Hits for Kidz: Municipal Waste, Sworn, Stillborn. Fri aldersgrense.

Hole in the Sky - Bergen Metal Fest

Hulen, 22:00 Fanfarlo (UK) + Thornhill Et Cetera + DJ Line Ira og DJ Henning Tomren.

Indiegranskauen presenterer:

Garage, 22:00

High Voltage

Logen Bar, fre 21:00 Legal feirer femårsjubileum i samarbeid med Fredrik’a Wonderful Evening: DJ Bjørn Torske, DJ Kahuun, DJ Hestejazz, VJ AgO, Denga Denga (live) featuring Sound of Sotra.

Legal feirer femårsjubileum

Det Akademiske Kvarter – NG2, 22:00

Get Shakes (UK)

KLUBB:

Cinemateket USF, ons (27.8.) 19:00 og tir 21:00 Regi: Erik Løchen, Norge, 1959.

Silversounds Silver, 22:00

Soul & Bass Studenten, 23:00 Melodiøs drum & bass. Resident DJ: ePlacebo.

TORSDAG The Gilded Lines, Rune Vandaskog og Empty Bottles Broken Hearts Hulen, 22:30

Hole in the Sky - Bergen Metal Fest Garage, 20:00 Metal Command: Exodus, 3 Inches of Blood, Dead to This World, Tyrant, Lobotomize

KLUBB: Bump & Grind Klubb Café Opera, 23:30 Pastor & Alicia. 2. og 4. torsdag i mnd.

Red Contra Bar, 23:59 House-musikk. Hver torsdag.

Spoon Silver, 22:00

FREDAG 22 Hulen, 22:30

Hole in the Sky - Bergen Metal Fest USF Verftet, 17:00 Symphonies of Sickness: Carcass, Meshuggah, Behemoth, Municipal Waste, Asphyx, Brutal Truth.

USF Verftet, 17:00 The Red in the Sky: At The Gates, Possessed, Keep of Kalessin, Primordial, Electric Wizard, Gehenna, Sadistic Intent. Landmark, 21:00

Skrambibi

Café Sanaa, 21:00 Live kaféfunk. Skram (piano, vokal), Bjørn Blomberg (saksofon).

Madam Felle, 22:00

Kim Hiorthøy

Bergen Blues & Roots Club: Hard Rock Blues Band Madam Felle, 22:00

Josefin Winther

Garage, 22:30 Release for «Be Proud Or Stay Out Of It».

Miami Vice Machine Rick’s teater, 23:59