Studvest 2008 03

STUDVEST

ONSDAG 30. JANUAR 2008 Nr. 3 , årgang 64 Uke 5 www.studvest.no

Magasin Kommentar MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD

– Fedrekvote for studenter SIDE 3

Film. «LØNSJ»

Sårbare filmstjerner SIDE 32 og 33

Reportasje.

Kvarterets lokaler RASER SAMMEN

Maria (29) kan stikke innom alle butikkane på eit kjøpesenter, og likevel snakk idet ho seier ho berre gjer jobben e sant G. SØRGULEN sin. Foto: FINN ARNE

Tekst: JANNE

MELHUS

Sørvis-spione

n

SIDE 24 og 25

Tema: Kilde til mat og fantasier SIDE 16 og 17

NYHET Se hva semesteravgiften går til

SIDE 6 og 7

KULTUR

Foto: FINN ARNE MELHUS

UKEN-prat med Geelmuyden

SIDE 26 og 27

SiB refses av Mattilsynet • Cateringkjøkkenet på Fantoft fikk karakteren «mindre bra» i en inspeksjon før jul. SIDE 6

30. januar 2008

2

STUDVEST

Synspunkt.

Leder. De stadige Kvarteret-utsettelsene gjør at Bergen mister et av de

Død selger

største fortrinnene byen har hatt overfor de andre studentbyene.

SJUR AASERUD Kulturjournalist

En fattigere by UTBYGGINGEN AV Det Akademiske Kvarter i

IFØLGE AMERIK ANSKE Forbes magazine hadde Elvis en årsinntekt på 49 millioner dollar i 2007. Det er 270 millioner norske kroner. Helt klart imponerende med tanke på at kongen har vært død i godt over 30 år. EN ANNEN MUSIKER som tjener store penger i him-

melriket er ex-Beatle John Lennon, med en årsinntekt på 242 millioner norske kroner. Bak disse to musikklegendene jobber selskaper hardt for å presse enda mer saft ut av artistenes etterlatte frukter. CKX Entertainment, selskapet som sitter på det meste av rettighetene til Elvis Presley, pusser til stadighet opp kongens tidligere bopel Graceland. Snart kan turister og Elvis-fans fra hele verden kose seg i et nytt konferansesenter og multimedia-museum. I tilegg til dette tjener selvsagt selskapet grovt på DVD- og musikksalg. Tupac, Jeff Buckley, Aaliyah og George Harrison. Alle gode eksempler på at døden er en listetopper og et salgstriks.

Det er nok ikke alle plateselskaper som har ren samvittighet og hvitt mel i den berømte posen. DET ER EN HÅRFIN balansegang mellom det å he-

dre en avdød artist, og smi mens jernet er varmt og profittere på artistens død. Det er nok ikke alle plateselskaper som har ren samvittighet og hvitt mel i den berømte posen. HJEMME I LILLE Norge er markedskreftene tradisjonelt noe mer reserverte rundt det å tjene penger på tragedier, men død selger også her. Jan Werner Danielsen har ikke vært i nærheten av å selge like mye som etter sin egen død med albumet «Eg veit i himmelrik ei borg». Ifølge bransjebladet Farojournalen passerte albumet 100 000 solgte i midten av desember. Til sammenligning har albumene hans «All by myself» og «Inner Secrets» solgt henholdsvis 35 000 og 14 000. At Danielsens død gjorde sitt for salget er mer enn logisk.

Olav Kyrres gate er utsatt igjen. Det føles knapt nok som noen nyhet når Studvest melder dette for n’te gang. Det er trist. Ikke bare for de mange Kvarteret-medarbeiderne eller byens studenter – også for Bergen som studentby. Bergen har gjennom en årrekke vært Norges kanskje mest attraktive studentby. Én av grunnene har selvsagt vært byens mangfoldige og profesjonelle studietilbud. En annen er det fantastiske studentmiljøet. SKAL BERGEN opprettholde denne statusen, er byen

avhengig av å kunne tilby det samme velkjente tilbudet som denne statusen er basert på. Dette er ikke bare de forskjellige læringsinstitusjonenes ansvar. Det er like fullt et kommunalt ansvar. Både Universitetet og store deler av Høgskolen ligger midt i sentrumskjernen, hvor også de aller fleste studentene har bosatt seg. De mange tilbudene Det Akademiske Kvarter har gitt studentene – et steinkast utenfor fakultets- og kollektivdørene – har vært et unikt tilbud få studentbyer kan matche. Kulturhuset midt i sentrum, med plass til 1200 personer, har vært åsted for mang en fest, konsert, teateroppsetning, debatt, samtale og forelskelse. ALL HONNØR til ildsjelene i Kvarteret som har

stått på og jobbet i denne vanskelige utbyggingsperioden. Sammen med Hulen har de til en viss grad har opprettholdt et godt kulturtilbud i sentrum. Beslutningen om å bruke lille NG2 til mindre konserter og klubbkonsept var et klokt valg, men sammenlignet med det originale Kvarteretbygget er det dessverre bare et stusselig plaster på et stadig blødende sår.

Kvarterets medarbeidere savner det store samlingspunktet som gjorde Kvarteret til det sosiale huset det var, og studentene savner de mellomstore drop-in-konsertene. HVEM SOM HAR skylden for at Villaen nå på

uventet vis raser sammen, er det ikke godt å si på nåværende tidspunkt. Det eneste som er sikkert er at både kommunen, Universitetet og entreprenører nå har et samlet ansvar for å få utbyggingen tilbake på sporet raskest mulig. Å få verneverdige bygningsprosjekter gjennom byråkratikvernen i kommunen kan ta lang tid. Men om de involverte parter i kommunen forstår viktigheten av Kvarteret – noe de sier de gjør – bør dette prosjektet prioriteres som den viktigste saken akkurat nå.

Like for loven I BERGEN får man ikke lov til å klage på

Ex.phil-karakteren. Det får man i Oslo. Selv om begge universitet er underlagt samme lovverk, er det altså forskjellige regler som gjelder innen sensurklager for studentene. REGELVERKET SIER at det ikke er lov til å klage på karakteren innenfor et forkurs. Universitetet i Oslo har imidlertid konkludert med at Ex.phil ikke lenger kan defineres som et forkurs. Hvorfor skal dette være annerledes i Bergen? Retten til å klage er et viktig prinsipp i norsk lov. Det er minst like viktig at loven er lik for alle.

ET NYERE EKSEMPEL er finnmarkingen Robert Burås. Madrugada-gitaristens bortgang i fjor har stilnet en av de mest verdsatte riffmakerne i nyere norsk musikkliv. Hvordan vil hans død virke inn på salgtallene til det nye Madrugada-albumet? Hvordan vil hans død påvirke promoteringen? Madrugadas plateselskap EMI har noen etiske avgjørelser å ta. Enten kan det bli smakløst, eller så kan det bli en rettmessig dedikasjon til en dyktig gitarist. Man håper selfølgelig på det siste, men det finnes utallige utnyttbare forhold i relasjonen død og markedsføring. Døden gjør nok udødelig, ja, men ikke uten plateselskapenes hjelp.

Tips oss! Foto: FINN ARNE MELHUS

studvest@uib.no Ansvarlig redaktør: Pia Martine Wold pia@studvest.no Studvest kommer ut hver onsdag i et opplag på 7000. Studvest blir utgitt av Velferdstinget i Bergen, som står uten redaksjonelt ansvar. Grunnlagt i 1945. Studvest er en avis for og av studenter ved lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er en partipolitisk uavhengig og kritisk ukeavis. Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Uken som gikk. Ensomme tastaturer på SV-fakulteter savner sine fine dataskjermer som ble brutalt røvet bort av tyver natt til mandag 28. januar.

STUDVEST

30. januar 2008

3

Kommentar. Fars rett til fedrekvote avhenger dessverre av mors inntekt.

På tide å likestille far MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD Nyhetsredaktør DET ER BEGRENSET hva en fulltids-

Illustrasjon: INGER SOMERFELT ERVIK

studerende, gravid student har av tid og overskudd til å tjene penger. Men uten hennes inntekt, mister barnets far rett til seks ukers pappapermisjon, også kjent som fedrekvoten. Dette er ikke akkurat med på å knytte sterkere bånd mellom fedre og barn. Det var Universitas, studentavisen i Oslo, som for et par uker siden satt det svært viktige temaet på dagsorden. Studenter med barn har i dag krav på 42 ukers permisjon med full lønn. Hvis begge foreldrene har jobbet i minst 50 prosent stilling i seks av de siste ti månedene før permisjonen tas ut, får de i tillegg rett til seks ukers fedrekvote. Dette er nærmest umulig for fulltidsstudenter, som derfor går glipp av fedrekvoten. DET BET YR AT studerende foreldre får mindre tid med barna enn småbarnsforeldre i jobb. Slik burde det ikke være. Barnets behov er viktigst. Om mamma og pappa er studenter eller arbeidstakere burde ikke ha noe å si for barnets velvære.

kulturkomiteen sier til Universitas at «dette er noe som henger igjen fra da mor var hjemme og far var på jobb». Det er lenge siden mor var

hjemme og far var på jobb. Permisjonsregler som baserer seg på utdaterte kjønnsroller hører ingen steds hjemme i landet som skal være foregangslandet hva gjelder kjønnslikestilling. Manuela Ramin-Osmundsen ønsker ikke å gjøre noe med dagens forhold. Det er skuffende signaler fra barne- og likestillingsministeren. Til Universitas sier hun at det er viktig å huske på at fedrekvoten er en opptjent rettighet. Men det er ikke alle gravide som har mulighet til å jobbe ved siden av fulltidsstudier. Det ser Ramin-Osmundsen ut til å ha glemt. Når arbeidsløse som

Arbeidet er en bestilling fra Djupedal.

Vi befinner oss ikke på 90-tallet.

De står helt uten personvern.

Det går ikke an å si at dette er et politisk fond.

UiB-rektor Sigmund Grønmo er ikke i tvil om at Stjernø-innstillingen er tidligere minister Øystein Djupedals siste hilsen. (Teknisk Ukeblad)

Utvalgsleder Steinar Stjernø forsvarer sine omstridte forslag til endringer i utdannings-Norge. (Klassekampen)

Tidligere PFU-leder Sven Egil Omdal mener idrettskjendiser må tåle langt grovere sjikane enn andre kjendiser. (BT)

Finansminister Kristin Halvorsen har klare meninger om oljefondet. (DN)

Når arbeidsløse som går på dagpenger har rett til fedrekvote, burde absolutt studenter ha rett til det samme.

stor suksess. Bare noen få år etter at ordningen ble innført i 1993, tok 85 prosent av fedrene permisjonsrettigheten i bruk. Målet med fedrekvoten var og er å styrke forholdet mellom fedre og barn, samt fremme likestilling i foreldreskapet. Da er det rart at studentfedre snytes for sin kvoterte tid med barna.

Fedrekvoten handler ganske enkelt om å kvotere faren inn i barneomsorgen. I løpet av 1990-årene ble søkelyset i økende grad rettet mot fedres barneomsorg. Økt foreldrepermisjon, med permisjonskvote reservert for fedre, ble en

DETTE ER IKKE veien å gå dersom staten ønsker å stimulere folk til å ta høyere utdanning. Det er heller ikke veien å gå dersom de ønsker likestilling i foreldreskapet. Konsekvensen kan bli at blivende studentforeldre dropper studiene

under graviditeten for å få tid til å jobbe det de trenger for å få innvilget fedrekvoten. At far ikke kan ta ut fedrekvoten dersom mor ikke har rett til fødselspenger, betyr at menn ikke har en selvstendig opptjeningsrett, noe de etter min mening absolutt burde ha i 2008. Dette er definitivt et spørsmål om likestilling. ESPEN JOHNSEN (AP) i Familie- og

går på dagpenger har rett til fedrekvote, burde absolutt studenter ha rett til det samme. i Oslo Arbeiderparti gikk i forrige uke ut og sa at de ønsker at en tredjedel av foreldrepermisjonen skal settes av til far. Ifølge VG er likestillingsministeren positiv til forslaget. Men dersom dette skal bli en realitet, er RaminOsmundsen nødt til å forstå at for studenter kan ikke fars rett til fedrekvote være avhengig av mors rett til fødselspenger. Da vil i så fall studerende foreldre få enda mindre tid med barna enn det de har i dag.

KVINNENETTVERKET

Sitert. Fra media de siste dagene

Det er litt steinaldersk. Musiker og spellemannsnominerte Ane Brun om å dele opp Spellemannkategoriene i årets kvinnelige og årets mannlige artist. (VG)

30. januar 2008

4

STUDVEST

JOBBSTRESS FARLIGST FOR UNGE Stress på jobben øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, skriver den svenske avisen Dagens Nyheter. De som er under 50 år og har en stressende jobb, øker risikoen for å bli utsatt for hjerte-og karsykdommer med nesten 70 prosent i forhold til de som har roligere arbeidsforhold, viser studier utført av britiske forskere. – Min mening er at mellom fem og ti prosent av alle hjerte- og karsykdommer kommer av stress på jobben, sier epidemiologen Tarani Chandola ved University College i London til Dagens Nyheter. Chandola og hans kolleger har i 12 år fulgt mer enn 10.000 offentlig ansatte i alderen 35-55 år i Storbritannia.

NYHET Examen philosophicum.

Lesesal.

Får ikkje klage

Elendige lesefo

Oslo-studentane har rett til å klage på ex.phil-karakterane. Sjølv om Universitetet i Bergen er underlagt same lovverk, får ikkje bergensstudentene klage på sine karakterar. Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM Foto: FINN ARNE MELHUS

Då Jens Tandstad klaga på karakteren han fekk på ex.phil., blei klagen sendt i retur med melding om at han ikkje hadde rett til å få eksamen vurdert på nytt. Strykkarakter er per i dag einaste godkjende grunn for å klage. – Ex.phil.-karakteren kjem på vitnemålet, difor bør studentane ha same rettar på dette faget som på andre. Å nekte studentane klagerett er ikkje rettvist, meiner Tandstad.

Ingen initiativ – Fakultetet kjem ikkje til å ta initiativ til å utvide klageretten på ex.phil., seier Audun Rivedal, fakultetsdirektør på Humanistisk fakultet (HF). HF har overordna ansvar for ex.phil. ved UiB. Rivedal forklarer at ei utviding av klageretten ville blitt kostbar, og han synest ikkje at dette er ei sak det bør brukast verken tid eller pengar på.

Klager inn klageordninga Økonomistudenten er ikkje fornøgd med karakteren han fekk på ex.phil., og meiner det har skjedd ein feil i vurderinga. Tandstad har studert sensorrettleiinga og funnet at han har svara jamt over godt. No skal han klage inn klageordninga for faget. I Lov om universiteter og høyskoler står det at forprøver berre kan klagast på i fall der studenten har fådd karakteren F. Spørsmålet er då om ex.phil. er ei forprøve. – Røynda har endra seg.

Tidlegare var ex.phil. ei forprøve i lova si tyding, men dette er ikkje lenger tilfelle, fortel Astrid Lied, studieleiar ved Universitetet i Oslo (UiO).

Urett unntak ved UiB UiO opna hausten 2007 for full åtgang til å klage. Fyrste steg mot praksisendringa var nettopp ein student som klaga inn klageordninga. Denne veka går den aller fyrste fristen for å klage på karakteren på den filosofiske forprøva ut. Jusprofessor ved UiB, Jan Fridthjof Bernt, meiner at forhold taler for at UiO har tolka lova og forarbeidene riktig når dei har utvida klageretten. Han vektlegger det som avgjerande for saka om ex.phil.- karakteren føres på vitnemålet. – Det taler for at UiO har rett og at UiB må rette opp reglementet sitt på dette punktet, seier Bernt. Astrid Lied vil ikkje meine noko om kva UiB gjer med denne saka, men ho meiner det var riktig av UiO å innføre klageretten. Rett til å klage er dessutan eit viktig prinsipp i norsk lov. – I Noreg har vi klagerett på alle enkeltvedtak fatta av statlege forvaltningsorgan. Det følgjer av Forvaltningsloven. Det er sjølvsagt viktig at det ikkje gjøres unntak når det ikkje er grunnlag for det, seier Lied.

Ynskjer klårt svar Unntak kan gjørast. Det er framleis ikkje mogleg å klage på forprøver. Ex.phil. fell no, slik UiO ser saka, utanfor definisjonen av kva ein forprøve er, men tar du eit sommarkurs i matte kjem ikkje ein eventuell karakter på vitnemålet, og difor kan du heller ikkje klaga. Ved UiB kan ein framleis ikkje klage på ex.phil.-karakteren. Ingunn Voster, førstekonsulent ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, ynskjer ei utgreiing av klageordninga. – Det er no ulike praksisar på ulike lærestader. Dette er forvirrande for studentane, og eg ynskjer å ha eit klårt svar til dei, seier ho.

Ulike avdelinger ved UiB skyver ansvaret over på hverandre. NSU mener arbeidsmiljøloven også burde gjelde for studenter. Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN Foto: FINN ARNE MELHUS

– Hvorfor skal ikke vi kunne ha krav på samme arbeidsforhold som man har i arbeidslivet? spør Jon Vaag Eikeland, student ved Institutt for samenlignende politikk ved UiB.

– Kaldt Han er en av mange som er lei av de dårlige lesesalsforholdene ved Ulrike Pihls hus. «Upihl», som skal dekke behovet til godt over 2000 lavere grads studenter på samfunnsvitenskaplig og psykologisk fakultet, har flere mangler og problemer. Manglende leselys, dårlig isolering og støy er blant de største. – Det er kaldt, man hører alt som skjer på gangen og det er bingo om man får lys som virker. I tillegg er de nye stolene utrolig vonde. Slik har det vært så lenge jeg har lest her, sier Oda Paulsen, førsteårs-

Reiseliv.

Brukar stipendet som For reiseglade studentar er tomme lommebøker ingen hindring. Med stipend og lån på kontoen er Bangkok og andre eksotiske reisemål berre ei freisting unna. Tekst: GUNN EVY AUESTAD Foto: SEAN MURRAY

TROSSER KLAGEFORBUD. Jens Tandstad kan bidra til å endre klageordninga for ex.phil. ved UiB.

MANGELFULLT. Oda Paulsens lesesalslampe er defekt, som de fleste av de andre i dette rommet på Upihl. Kun ni av 23 lesesalsplasser har lys.

– Eg brukar ofte stipendet som kjem i januar til å betale flybillett. 16 000 kroner er jo ganske mykje pengar. Rebecca Sakshaug Hoseth går for øyeblikket andre året på ein bachelorgrad i Nye medier. Ho er bitt av reisebasilla og ser ikkje noko problem med å kombinere studentliv og hyppig reising. – Eg ofrar glatt lesesalen for

å reise. Det blir minst ein langtur kvart år, seier ho.

Slutt på charterfeber Med ei omsetningsauke på 18 prosent i 2007, opplevde Kilroy Travels AS, Noregs største reiseselskap for studentar og ungdom, ei aukande reiseaktivitet hjå nordmenn generelt.Opplevingsreiser hadde dessutan ei auke på heile 50 prosent frå 2006 til 2007. – Etterspørsla etter den spesielle opplevelsen har eksplodert, fortel Lise Haugan. Ho er marknadsføringssjef i Kilroy Norge, og kan bekrefta at nordmenn stadig vil ha lengre og meir innhaldsrike reiser. – Dei unge og reiselystne vil snorkle, klatre, dra på safari eller ta eit surfekurs. Opplevingsrike feriar med mykje fart og spenning er i vinden no, seier Haugan. Ein statistikk utført av Statistisk

sentralbyrå viser at det i 2005 blei etablert 50 nye bedrifter innan næringa opplevings-, arrangementsog aktivitetsarrangørverksemd i Noreg. Det var ei auke på 48 prosent frå 2004.

Eg ofrar glatt lesesalen for å reise. Rebecca Sakshaug Hoseth. Student.

– Charterturen til Mallorca eller Kypros er ikkje lenger det me higar etter, seier ho.

Langt for lite Thailand blei nyleg kåra til beste badeferie av VG sine lesarar, og Bangkok toppar Kilroys statistikk over dei mest populære destinasjonane. Også Sør-Amerika har blitt ein enormt populær destinasjon i løpet av dei siste åra, særleg i form av jorda rundt-reiser.

STUDVEST

30. januar 2008

5

DOK TORGR ADSREKORD VED UIB

TØFFE TIDER FOR UFAGL ÆRTE

HANDLESHØYKOLEN PÅ K VINNEJAK T

2007 Ble et rekordår for UiB med 202 avlagte doktorgrader. Dette er en økning på nærmere 30 prosent siden 2005. Tendensen har vært at flere menn enn kvinner avlegger doktorgrad. I 2007 jevnet tallene seg ut med 52 prosent menn og 48 prosent kvinner total sett. I høstsemesteret var det faktisk flere kvinner enn menn som disputerte, 39 menn og 45 kvinner. - Dette er en svært gledelig utvikling. Det gir et godt utgangspunkt for rekruttering av flere kvinner til faste vitenskapelige stillinger i tiden som kommer, sier rektor ved UiB Sigmund Grønmo.

Økende krav til utdanning og språkkunnskaper gjør det vanskeligere for ufaglært arbeidskraft å skaffe seg jobb, melder Forbruker.no. Dette gjelder også yrker som tradisjonelt har stilt lave utdanningskrav, viser en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet. Forskeravhandlingen avdekker også at ufaglærte oftere sliter med helseproblemer enn andre arbeidstagere.

NHH går nye veier for å bedre kjønnsbalansen blant de vitenskapelige ansatte ved skolen. Et utvalg ledet av Victor Norman forslår radikale tiltak. Blant grepene som skal friste kvinner inn i lærerstaben er blant annet øremerking av stillinger til kvinner, ekstra penger til avdelinger som ansetter kvinner og bedre lønn enn de mannlige ansatte. Det skriver Bergensavisen på nett. - Vi mener at fagstaben blir dårligere hvis man har skjev kjønnsbalanse, og at det dermed er lov å bruke lønn for å tiltrekke seg kvinner, sier Norman til BA.

rhold på Upihl student på sosialantropologi. Studvest har vært i kontakt med ledelsen ved UiB, fakultetsledelsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), samt studentutvalget ved samme fakultet. Hvem som har ansvaret for kvalitetssikring, vedlikehold og oppfølging virker uklart.

Foreslo endringer – Dette er et latterlig system. Problemet er at det ikke finnes noen motmakt som i realiteten kan pålegge læringsinstitusjonene å foreta endringene, sier leder i NSU, Per Langerød.

Det er kaldt, man hører alt som skjer på gangen og det er bingo om man får lys som virker. Oda Paulsen, SV-student.

Etter en kampanje gjennomført av NSU i 2002, der kvaliteten på læringsmiljøet ved universiteter og høgskoler ble evaluert, ble det foreslått at arbeidsmiljøloven også burde gjelde for studenter. Forslaget falt, men arbeidstilsynet skal likevel, ifølge regelverket, fungere som tilsynsorgan med sanksjonsmyndighet. – Jeg mener, og vi har fått kla-

re tilbakemeldinger på, at selv om Læringsmiljøutvalget gir klare tilrådinger tilbake til institusjoners styre, blir dette i virkeligheten ikke fulgt opp, sier Langerød. NSU-lederen mener at studentenes rettigheter blir bedre ivaretatt dersom de omfattes av arbeidsmiljøloven.

Stjal lesesalslys Bjørn Haukeland er velferdsansvarlig i studentutvalget ved SV. Han forteller at manglene ved Upihl ble kartlagt og levert til fakultetsadministrasjonen høsten 2007, men at kun noen av manglene senere har blitt rettet opp. – Jeg gikk en runde i november og noterte ned problemene, men fortsatt er det mye som ikke er fikset opp, sier Haukeland. Ifølge studieleder ved SV, Ingvild Greve, har lesesalsforholdene vært et gjennomgående tema hos fakultetsledelsen. Hun mener dialogen med studentutvalget er god, og at de har strukket seg langt for å rette manglene. – Det ble kjøpt opp et lager av leselys, men mange av disse ble stjålet av studentene. Fakultetet må ta sin del av ansvaret for å opprettholde god kvalitet på lesesalene, men studentene må også ta sin del av ansvaret, sier Greve. Ifølge Haukeland skyldes lyspærenes forsvinning hovedsaklig at studentene tok med seg lysrørene hjem for å sikre seg leselys.

Lovstridig I loven om universiteter og høgskoler står det at lesesalene blant annet skal ha:

flybillett – For ti år tilbake solgte me nesten ingenting til Asia og SørAmerika, men verda har blitt mindre og det har blitt veldig billig å fly. I dag kjem ein langt for ein slikk og ingenting, seier Haugan. Ju l a t i l b r a k t e R e b e c c a Sakshaug Hoseth på ryggsekkferie i Thailand, og i fjor måtte den tradisjonelle påsketuren i fjellet vike for feriering under frodige appelsintrær i solfylte Florida. – Dei fleste eg kjenner drar på lange turar. I bunn og grunn handlar det berre om prioritering. Ein lunsj til 80 kroner her i Noreg tilsvarar to overnattingar på hotell i Bangkok, seier ho, og legg til at ho likevel ikkje vil kalle seg utprega økonomisk. – Eg hadde aldri klart meg utelukkande på stipend. To til tre dagars jobbing i klesbutikk må til for å spe på i reisekassa.

Skippertak I juli drar Hoseth til Australia på utveksling, men før den tid har den reiseglade studenten planar om nok ei reise, denne gongen i Europa. Mykje fornøyelse til tross, eksamenane fryktar ho ikkje. – Det blir bestandig skippertak. Men det er absolutt verdt det, smilar ho.

TOPP 10 BYAR 1. Bangkok 2. Sidney 3. Rio de Janeiro 4. Mexico City 5. Buenos Aires 6. Johannesburg 7. New York 8. Los Angeles 9. Singapore 10.Oakland

INDIA NESTE? Å vere både student og globetrotter er ifølge Rebecca Sakshaug Hoseth ein smal sak. No draumer ho om tur til India.

• Gode lys- og lydforhold • Forsvarlig inneklima og luftkvalitet • Innredes slik at uheldige belastninger for studentene unngås

Et læringsmiljøutvalg skal bidra til at bestemmelsene blir gjennomført, og utvalget skal også «holdes informert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet». Viserektor for utdanning, Berit Rokne Hanestad, er leder for Læringsmiljøutvalget (LMU). Hun var ikke kjent med bestemmelsene rundt studentenes læringsmiljø da Studvest kontaktet henne. Hun mener likevel de enkelte fakultetene, i tillegg til Eiendomsavdelingen, må ta delansvar for kvalitetssikringen. – Vi prøver å ha en dialog med fakultetene og studentene med tanke på mulige løsninger, men fakultetene og Eiendomsavdelingen må ta sin del av ansvaret for den daglige driften, sier Hanestad.

LÆRINGSMILJØ • Studenter omfattes av Loven for universiteter og høgskoler. • Studentenes læringsmiljø skal overvåkes og reguleres av et utvalg, sammensatt av blant annet studenter og ansatte på institusjonen. • Læringsmiljøutvalget har det øverste ansvaret for at reglementet etterfølges. • Arbeidstilsynet skal fungere som uavhengig tilsynsorgan.

…diskuter på www.studvest.no!

30. januar 2008

6

STUDVEST

NYHET SiB catering.

Semesteravgift.

Fikk «mindre bra» av Mattilsynet

Slik bruke

SiB catering har liten oversikt over temperaturen på maten, skittent gulv i fryserom og ansattes arbeidstøy må utbedres, mente Mattilsynet før jul. Ennå har ikke SiB rettet alle manglene. Tekst: ELLEN SKILHAGEN Foto: MADS IVERSEN

Da Mattilsynet i perioden september – desember i fjor inspiserte cateringkjøkken i Bergen, fikk SiB catering avdeling Fanoft karakteren «mindre bra». Ifølge Helge Nordal i Mattilsynet, som utførte inspeksjonen, var det særlig mangelfull internkontroll som trakk SiB catering nedover på listen.

Kloakklukt – SiB catering hadde mangelfulle rutiner i forhold til opplæring av ansatte, manglende temperaturregistrering av mat og kloakklukt i damegarderoben. De kunne ikke vise til skadedyrkontroll på kjøkkenet, og noen kokker brukte ikke

hodeplagg, sier han. Ved Mattilsynets inspeksjon ble det i tillegg til mangelfull internkontroll pekt på skittent og overfylt gulv i fryserom, dårlig merkede matvarer, slitte fjeler og utydelig skille mellom ansattes arbeidsklær og private klær.

SiB beklager – Vi er nøye med våre rutiner og beklager at vi ikke hadde dokumentasjonen i orden. Det er klart det ikke ser bra ut å få karakteren «mindre bra», sier Arvid Moe, leder i SiB catering. Ifølge Moe er likevel ikke Mattilsynets funn like skremmende som de kan virke. – Dette ser vi for eksempel i forhold til skadedyrkontroll. Hele Fantoft blir jevnlig sjekket for skadedyr, og det er aldri påvist rotter eller andre skadedyr hos oss. Nå har vi fått avtale om skadedyrkontroll spesielt for kjøkkenet, sier han.

Forbedringspotensiale Etter Mattilsynets inspeksjon ble SiB catering varslet om at deres interne rutiner måtte forbedres. Den 24. januar i år var Mattilsynet på

et nytt og uanmeldt besøk hos SiB catering. – Slik det nå er på kjøkkenet til SiB catering, anser vi det som de har fulgt varselet, selv om det fremdeles er noen mangler som bør følges opp, sier Nordal.

God internkontroll er alfa og omega dersom man skal drive en skikkelig virksomhet. Helge Nordal, Mattilsynet.

Bruk av hodeplagg hos kokkene og rutiner ved nedkjøling av varmmat er ennå ikke på plass hos SiB catering. – Neste gang Mattilsynet kommer skal alt være i orden. I løpet av uken kommer alle kokkene våre til å bruke hodeplagg. Vi skal også investere i ny isterningmaskin, som vil sikre matvarene ekstra, lover Moe og fortsetter: – Dette gjør vi selv om Mattilsynet ikke krever det. Vi hadde vært på toppen av Mattilsynets liste dersom kontroll hadde vært i dag.

Spis trygt hos SiB – God internkontroll er alfa og omega dersom man skal drive en skikkelig virksomhet. Det er imidlertid ingen grunn til at SiB catering ikke skal klare å følge opp rutinene sine heretter. Som cateringkjøkken holder de en rimelig bra standard, og kundene kan per i dag føle seg trygge på SiBs mat, sier Nordal. Heller ikke Stine Kyllesø, p r e s e n t a s j o n s a n s va r l i g ve d Næringslivsutvalget (NU) ved NHH, er bekymret for å bestille mat fra SiB catering. – NU bestiller av og til mat fra SiB catering til arrangementer. Jeg har ikke noe å utsette på kvaliteten på maten fra dem, sier hun.

SIB CATERING • Leverer mat til catering og arrangementer ved UiB, HiB, NHH, BAS, KhiB og flere andre utdanningsinstitusjoner i Bergen. • Har også oppdrag utenfor utdanningsinstitusjonene. • Er ikke det samme som studentkafeene.

Helsetjenester tar størsteparten av semesteravgiften din, hele 149 kroner. 21 kroner går til avisen du leser dette i.

Av SiBs andel på 335 kroner, går store deler til helsetjenester for studentene. Hele 90 kroner av semesteravgiften din går til psykisk helsetjeneste, mens 59 kroner går til tannhelse og helserefusjon.

– Bevisst valg – Det er et bevisst valg å prioritere et psykisk helsetilbud. Det er noe studentene ønsker, forteller SiB-direktør Egil Pedersen, som opplyser at syv og en halv stilling er knyttet til SiB gjennom Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH). Det øvrige helsetilbudet dekkes gjennom helserefusjonen, altså tilbakebetaling av utgifter til helsetjenester. – Psykisk helse er det vanskeligere å få offentlig tilskudd til, så derfor ønsker vi å ha et godt tilbud som utgår direkte fra SiB, sier Pedersen. Kjetil Vevle, som var leder for NSU Bergen da årets semesteravgift ble vedtatt, bekrefter dette. – Psykisk helsetjeneste var noe vi mente at det burde satses på. Det er mange studenter som bruker dette, og vi ønsket å gi dem nok midler til å drive den på en tilstrekkelig måte.

42 Kroner til mediene 24 kroner av semesteravgiften går til Kulturstyret, som fordeler videre til studentorganisasjoner. Ved siden av dette, går 33 kroner direkte til de største studentmediene. Av disse får Studvest den største andelen med 21 kroner, K7 Bulletin får 5, HiBiscus 4, StudentTV 3 og Studentradioen 9 kroner. Kjetil Vevle forteller at studentmediene trolig vil få større tilskudd til høsten. – Trolig vil Velferdstinget gå inn for å likestille studentmediene i større grad. Dette kan skje ved at Studentradioen og Student-TV også får muligheten til å ha redaktører ansatt på fulltid, slik Studvest har. Dette ble diskutert i fjor, og kan fort bli vedtatt til høsten, sier Vevle.

…diskuter på www.studvest.no!

Studentmediene får uansett mindre penger fra årets semesteravgift enn hva som tidligere har vært tilfellet. Egil Pedersen bekrefter at de ikke har fått så mye penger som de har søkt om. – Studentmediene har ikke

Velferds

STL-MEDLEM: Helse- og sosialtjenester: 171 kr

Tekst: HALVOR RIPEGUTU Grafikk: FINN ARNE MELHUS

Trangt budsjett

PASSE KALDT? Kokk Jan Petter Gundersen ved SiB catering må føre nøye kontroll med temperaturen på varmmat som kjøles ned.

NSU-MEDLEM: Helse- og sosialtjenester: 177 kr

fått de midlene de har søkt om, noe som er beklagelig. Budsjettet for 2008 har vært særdeles stramt og det har kommet økte kostnader på mange områder, blant annet på lønninger til ansatte. Følgelig har det vært nødvendig å nedprioritere studentmediene. Tross økte kostnader for SiB, avviser Ben Holan, nåværende le-

Det er mange studenter som bruker psykisk helsetjeneste. Kjetil Vevle, NSU-leder i 2007.

der i NSU, at det er aktuelt å øke semesteravgiften. – Vi ønsker ikke å kreve mer fra studentene. Trolig vil det være mer aktuelt å effektivisere på det administrative plan fremfor å pålegge studentene større avgifter.

SEMESTERAVGIFTEN • Hvert halvår betaler 26 500 bergensstudenter semesteravgift til SiB. • Semesteravgiften fungerer som en slags skatt for studenter, der alle bidrar med et fast beløp i bytte mot et allment helse- og velferdstilbud. • Semesteravgiften beløper seg på 420 kroner for alle unntatt NHHstudenter, som betaler 20 kroner ekstra til NHH-aid. • Av disse 420 kronene, går mesteparten, vanligvis 335 kroner, til SiB. • Dessuten 20 kroner til veldedige formål gjennom SAIH, men dette er penger du kan få refundert dersom du vil. • 25 kroner går til utvidelsen av Kvarteret og 40 eller 50 kroner til interesseorganisasjonene Norsk Studentunion (NSU) eller Studentenes Landsforbund (StL).

Velferds

STUDVEST

30. januar 2008

7

NYHET

s semesteravgiften din sektretæriatet: 50 kr

Studentmediene: 42 kr

NSU: 40 kr

Kvarteret: 25 kr

Kulturstyret: 24 kr

SAIH: 20 kr

Karrieresenter: 20 kr

Idrett/hytte: 18 kr

Studentdemokrati: 4 kr

sektretæriatet: 48 kr

Studentmediene: 41 kr

StL: 50 kr

Kvarteret: 25 kr

Kulturstyret: 23 kr

SAIH: 20 kr

Karrieresenter: 20 kr

Idrett/hytte: 18 kr

Studentdemokrati: 4 kr

Høgskolestudentene bidrar mindre til SiB Studentene ved Høgskolen betaler mindre til studentvelferden enn universitetsstudentene. – En god prioritering, sier Anders Bøhn, leder av studentparlamentet ved HiB. Er du knyttet til Norsk Studentunion (NSU) som student ved Universitetet, går 40 kroner av semesteravgiften din til NSU. Er du derimot student ved Høgskolen, og slik medlem av Studentenes landsforbund (StL), er andelen 50 kroner. Siden alle studentene betaler like mye i semesteravgift, betyr dette i praksis at StL-medlemmer bidrar mindre til studentvelferden enn NSU-medlemmer.

Prioriterer kurs Leder ved studentparlamentet ved Høgskolen, Anders Bøhn, hevder dette er nødvendig. – StL holder mange kurs for studentene sine. Disse går blant annet ut på å bli flinkere til å presentere vårt stoff og å jobbe opp mot politikere. Dette er et tilbud som alle StL-medlemmer kan benytte seg av. – Men er det ikke problematisk at medlemmene deres bidrar mindre til velferden enn NSU-medlemmer? – Dette er en prioritering StL har gjort, og som vi synes er god, sier Bøhn.

– En kulturforskjell Leder i NSU Bergen, Ben Holan, setter spørsmålstegn ved den nåværende ordningen. – Jeg synes denne forskjellen er problematisk. Skulle vi også krevd 10 kroner mer, ville det oppleves som om vi tok penger fra studenene, selv om vi i virkeligheten bare ville ha gjort noe StL allerede har gjort over lengre tid, sier Holan. Han mener at de ti kronene viser at det er en kulturforskjell mellom de to interesseorganisasjonene. – Det viser at vi er forskjellige, og jeg synes vi bør jobbe for å nærme hverandre mer. Jeg vil derfor gå inn for at både StL og NSU i fremtiden mottar 45 kroner av semesteravgiften.

NSU OG STL • Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landforbud (StL) er to riksdekkende interesseorganisasjoner for studenter. • StL har en større medlemsmasse, men NSU er knyttet til mange av de viktigste lærestedene, blant annet de seks universitetene. • I Bergen er studenter ved Universitetet, Kunsthøyskolen og Bergen Arkitektskole tilknyttet NSU, mens studenter ved Høgskolen og Norsk lærerakademi er tilknyttet StL.

Stipend for studieopphold i Tyskland Det er mange gode grunner til å ta en del av studiet i utlandet. Det er enda flere gode grunner til å velge Tyskland! Tyskland er en av våre viktigste handelspartnere og støttespiller for Norge i europeisk og internasjonal politikk. Tyskland er et sentrum for europeisk politikk, økonomi og kultur.

E.ON Ruhrgas-stipendprogrammene E.ON Ruhrgas-stipend gis til studenter innen følgende fag: Statsvitenskap, søknadsfrister i 2008: 15. februar og 15. september Juss, søknadsfrister i 2008: 1. mars og 1. oktober Økonomi, søknadsfrist i 2008: 15. mars Studentstipend inntil kr 90.000 for inntil 12 mndr. I tillegg kommer ordinær støtte fra Lånekassen, og bla stipend til språkkurs. Les mer om E.ON Ruhrgas-stipend på Forskningsrådets nettsider under Internasjonale stipend (IS) www.forskningsradet.no/is/ Tyskland, E.ON Ruhrgas. Det bevilges også stipend til forskere inkl. PhD studenter. E.ON Ruhrgas programmene administreres av Forskningsrådet og programmene samarbeider med norske og tyske universitet og høyskoler. Kontaktperson i Forskningsrådet/Internasjonale stipend (IS): Rådgiver Kristin Eikeland Johansen, kej@forskningsradet.no tel 22037195

Norges forskningsråd er myndighetenes sentrale rådgiver i forskningspolitiske spørsmål og fordeler årlig vel 5,4 milliarder kroner til forskningsformål. Forskningsrådet skaper møteplasser for forskere,

brukere av forskning og institusjoner som finansierer forskning. Forskningsrådet arbeider med forskning og utvikling innenfor alle fagområder og bidrar til internasjonalisering av FoU-virksomheten.

30. januar 2008

8

STUDVEST

NYHET Stjernø-rapporten.

Nybygget ved NHH.

– Storuniversiteter vil styrke likestillingen Kif-leder Gerd Bjørhovde mener at Stjernø-rapportens forslag om å slå sammen utdanningsinstitusjonene vil fremme likestillingen i akademia. UiB-rektor Sigmund Grønmo stiller seg tvilende. Tekst: HALVOR RIPEGUTU

– Det er mange positive ting med Stjernø-rapporten, spesielt sett fra et likestillingsperspektiv, sier Gerd Bjørhovde, prorektor ved Universitetet i Tromsø og leder av Komité for integreringstiltak Kvinner i forskning (Kif).

Jeg kan ikke se at det skulle være noen sammenheng mellom størrelse og likestilling i denne sammenheng. Anne Marit Skarsbø. Likestillingsrådgiver ved UiB.

Bjørhovde tror at en sammenslåing av utdanningsinstitusjonene, slik det er foreslått i Stjernø-rapporten, vil styrke kjønnslikestillingen. Hun påpeker at universitetene som regel har langt større fremskritt på dette området enn høgskolene. – Universitetene har som regel hatt større midler til rådighet enn høgskolene, og har slik kunnet prioritere likestilling i større grad, sier hun. – Større og økonomisk sterkere institusjoner kan derfor være positivt for kvinner i akademia, fortsetter Bjørhovde.

Åpner for kjønnskvotering Selv om det ikke er det mest omtalte temaet i den omstridte Stjernørapporten, er et helt kapittel viet likestilling. Der foreslås det blant

annet å endre EØS-reglementet, så man kan åpne for kjønnskvotering innen høyere utdanning og forskning. Det er også foreslått forlenget stipendtid for kvinner som føder barn, samt mentor- og veilendingsordninger for å få flere kvinner til å søke opprykk til professor. – Vi registerer at Stjernø-rapporten følger opp ting Kif-komiteen har vært opptatt av, sier Bjørhovde. Hun understreker samtidig at det fortsatt er for tidlig å si hvorvidt Stjernø-utvalgets rapport vil ha reelle konsekvenser for likestillingen i høyere utdanning.

– Bidrar ikke til likestilling UiB-rektor Sigmund Grønmo har derimot liten tro på at en sammenslåing av utdanningsinstitusjonene kan bidra til bedre likestilling i akademia. – Jeg tror ikke det vil gjøre noe som helst for likestillingen, selv om mange av forslagene som er lagt frem i Sjernø-utvalgets rapport er greie nok, sier Grønmo, som mener det er andre poeng som heller bør diskuteres. – Likestilling kan ikke begrunne en sammenslåing mellom så forskjellige og komplekse institusjoner som Universitetet og Høgskolen, fortetter rektoren.

Skeptisk likestillingsrådgiver Likestillingsrådgiver ved UiB, Anne Marit Skarsbø, har heller ikke tro på større institusjoner kan føre til økt kjønnsbalanse. – Jeg kan ikke se at det skulle være noen sammenheng mellom størrelse og likestilling i denne sammenheng. Et lite institutt ved Universitetet i Tromsø fikk jo nettopp Kunnskapsdepartementets likestillingspris, sier hun. – Ellers er forslagene i Stjernørapporten gode, men disse tiltakene har Universitetet i Bergen allerede innført.

KIF • Forkortelse for Komité for intergreringstiltak- kvinner i forskning.

PROREKTOR. Gerd Bjørhovde

Foto: MAJA SOJTARIC / UiT

• En komité nedsatt av regjeringen for å fremme likestilling i akademika. • Denne komitéen leverte innstillingen til Likestillingsprisen 2007, som ble utdelt av Kunnskapsdepartemetet samme dag som Stjernø-utvalget fremla sin rapport. • Denne prisen, som er på to millioner, ble delt mellom NTNU og et institutt ved Universitetet i Tromsø.

…diskuter på www.studvest.no!

Forbereder seg NHH forbereder seg på at nybygget ved skolen kan bli forsinket etter at Statsbygg allerede før byggestart melder om utsettelser. Tekst: EIVIND DAHLE SJÅSTAD Foto: KJELL ERIK SØVDE

I høst overtok Statsbygg det videre arbeidet med det planlagte nybygget som skal stå ferdig høsten 2010. Bygget skal stå ved siden av Lehmkuhlhallen og blir en forlengelse av NHH sitt hovedbygg på Eidsvåg. Byggestart ble før jul sagt å være høsten 2008. – Jeg tviler på at vi starter da. Tidligst i 2009, senest om våren skal vi være i gang, sier prorektor ved NHH, Gunnar E. Christensen.

Leieavtale ut 2010 I 2011 går NHH sin leiekontrakt for Merinobygget ut. I det gamle fabrikkbygget som ligger nede ved sjøen disponerer skolen i dag omlag 15 000 kvadratmeter som huser mange av dagens aktiviteter. – Vi ønsker ikke å forlenge leieavtalen for Merinobygget. Det er greie lokaler, men vi ønsker at all vår bygningsmasse skal ligge på campus fra 2011, sier Christensen. En forsinkelse i byggeprosessen kan dermed skape trøbbel. Men prorektoren tror ikke Handelshøyskolen vil oppleve en situasjon lik den UiB opplevde under byggingen av Studentsenteret, hvor ferdigstillelsen stadig ble utsatt.

FORBEREDT. Prorektor Gunnar Christensen er forberedt på at det kan bli forsinkelser på nybygget. Her står han der nybygget skal reises.

Har en buffer Hvis nybygget ikke står ferdig før leiekontrakten for Merinobygget erklæres ugyldig, har prorektoren likevel forberedt en løsning. – Vi er nødt til å ha en buffer, og har løpende kontakt med Statsbygg om dette. Det er foreslått en løsning om å ferdiggjøre deler av bygget som kan huse de mest nødvendigste aktivitetene. Men dette er verken en god eller realistisk løsning. Vi vil derfor måtte sikre oss gjennom en kortsiktig forlengelse av leieavtale for Merinobygget etter 31. desember 2010, sier Christensen. Han påpeker at de har tillitt til Statsbygg selv om de gjennom bufferløsningene forbereder seg på forsinkelser.

– Ting kan skje fort Nybygget vil bli reist som et kurantprosjekt, noe som vil si at Statsbygg er utbygger og eier, mens NHH betaler årlig leie. Prosjektleder for NHH-nybygget,

NYTT BYGG: Slik ser idé- og ressursgruppen for seg at nybygget skal se ut.

STUDVEST

30. januar 2008

9

NYHET Realfag.

på forsinkelser

Stanses av dårlig økonomi Aldri før har strykprosenten vært lavere, likevel stanses realfagstudenter av manglende ressurser. Tekst: HANNE LITLESKARE Foto: ERLEND RØSJØ

– Vi har alltid forsøkt at studenter skal få gjøre det de har lyst til, men nå må kostbare fag begrenses, sier Harald Åge Sæthre, rådgiver ved Det matematisk -naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat.).

studentene får gode resultater, risikerer studentene altså dårligere opplegg på grunn av økonomi. – Det er trasig at ikke ressursene står i forhold til studentenes resultater. Departementet har en unyansert bevilgningspolitikk. For å dekke dyre kjemikalier og utstyr videre, er det nødt til å være samsvar i bevilgningene. Det er det ikke i dag, sier Sæthre. Elisabeth Lysebo, seksjonssjef ved Mat.nat., sier at den økonomiske situasjonen har vart lenge, men at de kortsiktige konsekvensene ikke direkte skal gå utover undervisningen.

Kuttet med 9,5 millioner Resultatet av trang økonomi ved fakultetet er at studenter som ønsker kostbare fag som valgfag, risikerer å få avslag på grunn av manglende ressurser. I tillegg har fakultetet vært nødt til å kutte ned på antall lab- og feltøvelser. I årets budsjetter er fakultetene kuttet med to og en halv prosent. For Mat.nat utgjør dette omlag 9,5 millioner kroner. – Biologene må for eksempel kutte en halv million på lab- og feltøvelser, og dette går på bekostning av lærere og utstyr, sier Sæthre.

Situasjonen blir prekær på fakultet som Mat.nat. Sigrid Lem, Forskerforbundet.

– Den langsiktige konsekvensen dersom nedskjæringene fortsetter, blir at vi må skalere ned vår virksomhet, men dette er en diskusjon vi ikke har tatt ennå, sier hun. – Vi har indikasjoner på at det er kuttet i felt- og labøvelser på grunn av den økonomiske situasjonen, og dette kan vi bli nødt til å kutte ytterligere i, fortsetter hun.

Kjent situasjon Lav strykprosent

Tor Tunvang i Statsbygg kan imidlertid ikke si noe helt sikkert om byggestart og ferdigstillelse. – Vi sitter midt i analysearbeidet. Det er ikke slik at vi setter spaden i jorden med en gang, men får vi et vedtak etter at analysen er ferdig kan vi starte på prosjektet og ting kan skje fort, sier Tunvang. – Har dere funnet noe som kan tyde på usikkerhet i prosjektet? – Det er forskjellige forhold som spiller inn, og det er litt langt frem i tid for å kunne si noe om det. Foreløpig er det ingen tegn på det, sier han. Tunvang vil ikke sammenligne NHH-prosjektet med byggingen av Studentersenteret. Han hevder utsettelsene av Studentsenteret hører sjeldenhetene til.

Forsinket analyse fra Statsbygg Noen ukers forsinkelse på Statsbyggs prosjektanalyse gjør at NHH kommer seinere i gang med planleggingen av hvordan bygget skal stå. – Men det er så lite at det ikke spiller noen rolle. Dessuten er vi tidlig i prosessen, sier Gunnar Christensen, som også er leder for

NHH sin idé- og ressursgruppe. Men han legger til at det ikke er særlig gunstig med forsinkelser i noen ledd av prosjektet. Kostnads o g u s i k ke r h e t s a n a l y s e n f ra Statsbygg ble før jul ventet ferdig i slutten av februar. Nå anslår Statsbygg at analysene vil være ferdig like over påske. NHH har derfor tatt en pause i påvente av resultatene i analysen.

De aller fleste studentene ved fakultetet må gjennom enten brukerkurset eller grunnkurset i matematikk. Høsten 2007 var den samlede strykprosenten i disse fagene 11 prosent. Så lav har ikke strykprosenten vært noen gang tidligere. Den forrige rekorden på 14 prosent var fra 1993. – Siden 2005 har vi krevd matematikkunnskaper tilsvarende andre klasse på videregående. Dermed starter studentene med riktige forkunnskaper, forklarer Sæthre. I en tid der realfagskompetanse er svært etterspurt og i tillegg

Assisterende generalsekretær i Forskerforbundet, Sigrid Lem, bekrefter situasjonen. Ifølge henne er manglende ressurser et problem som går igjen. – Situasjonen blir prekær på fakultet som Mat.nat. Dette går ut over de ansatte, og studentenes valgfrihet. Mangelen på folk med realfagsutdanning og den økonomiske situasjonen er et veldig stort paradoks. Realfagssatsing fra departementet følges ikke opp med ressurser, og det får konsekvenser, sier hun. Kunnskapsdepartementet har ikke hatt anledning til å kommentere Studvests henvendelser.

NYBYGGET PÅ NHH • Nybygget reises som et kurantprosjekt. Det betyr at Statsbygg er utbygger og eier mens NHH leier. • Bygget vil være tilpasset den nye kvalitetsreformen og fremtidens behov, med blant annet oppgraderte undervisnings- og grupperom. • Bygget vil ha minst 13 000 kvadratmeter til høyskolebruk. • Nye og flere auditorier, større kontorareal og innflytting av tre av skolens fem institutter er noe av det kvadratmeterne skal fylles med. • NHH anslår en årsleie på 25-30 millioner og en total prosjektkostnad på 350-400 millioner som et øvre tak.

FORLESNING. På grunn av fakultetets dårlige økonomi kan ikke studentene ved Mat. nat. alltid velge de valgfagene de ønsker.

30. januar 2008

10

STUDVEST

NYHET Studentsamskipnaden i Bergen.

Pusser opp hybler 80 millioner

•Flere oppussingspro •Studentene må ta re

Standarden på studentboligene på Hatleberg og Nattland økes. Det gjør husleia også. På Nattland må beboerne ut med over 2000 kroner mer i måneden. Tekst: ANDERS FEVIK Foto: BERIT BYE

– På et eller annet tidspunkt har man ikke noe valg. Det har med hygiene, vann- og avløpsforholdene og brannsikkerhet å gjøre. Tiden var inne nå, sier Thorbjørn Haug, boligdirektør i SiB.

Studentene må betale Familieleilighetene på Nattland ble oppført i 1968, kun normalt vedlikehold er gjort siden den gang. De gamle blokkene på Hatleberg, ved NHH, ble også oppført på slutten av 60-tallet. – De har holdt bra disse hyblene. Det er jo bare sosialboliger som har hardere belastning enn studenthybler, sier mannen som drifter oppussingsprosjektet, Frank Inderøy, eiendomssjef i SiB. Det koster å pusse opp studentboliger. 80 millioner er totalrammen for prosjektene på Hatleberg og Nattland. – Vi får kun en engangsstøtte for å bygge boliger. Når vi nå pusser opp, er det brukerne som må betale i form av høyere husleie, forklarer

Vi har som prinsipp å holde husleia så lav som mulig. Thorbjørn Haug, boligdirektør i SiB.

Haug. På Nattland vil husleien stige med over 2000 kroner, mens den på Hatleberg vil øke med cirka 800 kroner. – Vi har som prinsipp å holde husleia så lav som mulig, og selv etter oppussingen vil vi ligge under de andre store byene på pris, forsvarer Haug. Både Haug og Inderøy peker på at en heving av standarden på studentboligene er nødvendig for at studentene fortsatt vil leie hos SiB. – På Hatleberg gjennomførte

vi flere såkalte kjøkkenmøter med representanter fra tillitsutvalget og beboere. Vi la fram planene og fikk støtte fra studentene på alle de punktene vi hadde satt opp, forteller Inderøy.

Klimagevinst Boligdirektøren og eiendomssjefen mener studentene ikke vil bli skadelidende under oppussingsperioden. De som må flytte ut når leilighetene pusses opp vil få tilbud om ny bolig, fortrinnsvis på samme sted, hvis de ønsker det. – Utflyttingsprosessen er det som tar tid. Det er en kabal som skal gå opp.Vi må på grunn av dette ta inn noen færre studenter fra høsten av, sier Haug.

Når vi nå pusser opp, er det brukerne som må betale i form av høyere husleie. Thorbjørn Haug, boligdirektør i SiB.

Administrerende direktør i SiB, Egil Pedersen, mener de nye studentboligene vil bli mer klimaeffektive. – På Nattland vil vi nå kunne gjenvinne mer varme med såkalt balansert ventilasjon, og strømprisene vil derfor gå ned, sier Pedersen.

Flere Oppussingsprosjekter Foruten oppussingsprosjektene på Hatleberg og Nattland står tre nye boligprosjekter for tur: • FANTOFT Her skal det bygges 40-50 familieleiligheter. Prosjektet vil følge bybaneprosjektet da leilighetene er tenkt å ligge over bybanen. Her er finansene i orden, og byggestart står og faller på bybanen. – Fantoft vil bli revitalisert med bybanen og dette prosjektet, sier Frank Inderøy. • JEKTEVIKEN, VED JUSSEN SiB har i dag to barnehager der. Her vil de bygge en blokk med 32 studentboliger med en barnehage på toppen, foran de to eksisterende barnehagene. Planen er til regulering. Forventet byggestart er 2009.

• GRØNNEVIKSØREN Får antagelig areal av kommunen til å bygge 500 studentboliger på det attraktive området ved Store Lungegårdsvann. – Det går nok halvannet år før kommunen er ferdig med reguleringen og vi kan begynne å bygge, sier Inderøy.

STUDENTBOLIGENE PÅ NATTLAND • Alle de 147 familieleilighetene skal pusses opp. • Det blir foretatt en fullstendig rehabilitering. Kjøkken og bad oppgraderes. Innvendige vegger blir bedre isolert. Det tekniske anlegget, strøm og vann, bygges om. Leilighetene males. • Husleia på de nyrehabiliterte leilighetene økes med 2057 kroner per måned fra dagens nivå. • Tiltaket skal gjennomføres over tre og et halvt år. De første syv nyoppussede leilighetene er i dag snart innfyttningsklare. • Gjennomsnittlig kostnad per leilighet er estimert til 340 000 kroner. Det vil si at oppussingsprosjektet på Nattland totalt skal koste ca 50 millioner.

GAMMELT. Slik ser et av de gamle baderommene på Nattland ut.

STUDENTBOLIGENE PÅ HATLEBERG • Skal pusse opp tre blokker med totalt 420 studenthybler. • Bad, felleskjøkken og korridorer pusses opp. Alt skal males. Den lille gangen i hybelene fjernes for å gi en bedre planløsning. • Brannvarslingsanlegget oppgraderes. • Husleia i de nyoppussede leilighetene vil øke med 800 kroner fra dagens nivå. • Hver blokk består av to oppganger. Det pusses opp én oppgang av gangen. Beregnet oppussingstid per oppgang er åtte måneder. • Den første oppgangen skal stå ferdig til sommeren.

…diskuter på www.studvest.no!

NYTT. Nyoppusset baderom på Nattland. Disse blir det flere av.

MEDIEHUSET BERGENS TIDENDE

for sjekter for tur gningen

Mediehuset Bergens Tidende har som mål å engasjere og gi ny innsikt – hver dag! Vår viktigste aktivitet er avisen Bergens Tidende, som blir lest av en kvart million bergensere og vestlendinger hver dag. Vi er ledende på multimedia gjennom bt.no, Finn.no og lokal-tv-kanalen BTV. I tillegg driver vi en omfattende trykkeri- og distribusjonsvirksomhet og eier flere lokalaviser. Til sammen har vi over 500 ansatte og en solid økonomi, med en årlig omsetning på ca. en milliard kroner.

Ungdomsdebattansvarlig Bergens Tidende søker en ung, kreativ og kunnskapsrik person til å bygge opp ungdomsdebatt fra grunnen av i et stimulerende miljø. Debatt er et av de områdene redaksjonen satser på i årene som kommer. Stillingen innebærer daglig kontakt med skribenter og designer/illustratør, planlegging, utvelgelse, redigering og presentasjon av alt stoff og nettpublisering. Stillingen forutsetter også utstrakt oppsøkende virksomhet i ungdomsmiljøer på Vestlandet. Den vi ansetter vil også, i samarbeid med debattredaktøren, utvikle en strategi for – og ha en hånd om – nettdebatten i huset. Vedkommende må ha allsidighet nok til å jobbe med andre oppgaver i Mediehuset Bergens Tidende. Kvinner og personer med flerkulturell bakgrunn oppfordres til å søke. Spørsmål om stillingen kan rettes til debatt- og kronikkredaktør Hilde Sandvik (hilde.sandvik@bt.no - tlf. 99 73 55 75) og/eller klubbleder Rune Valderhaug (rune.valderhaug@bt.no - tlf. 99 52 30 83). Søk stillingen elektronisk på www.bt.no/stilling, Søknadsfrist: 8. februar.

30. januar 2008

12

STUDVEST

SPORT Sportspraten. Hun er fra Bergen, spiller i rød drakt og heter Mjelde til etternavn, men tror likevel ikke gullet kommer «hem» før 2009. Tekst: ROLF FRØYLAND Foto: SEAN MURRAY

Norges største talent SPARKER FRA. Maren Mjelde (foran) spilte en god kamp da Arna-Bjørnar slo Klepp 3-0 i Vestlandshallen lørdag. Her i duell med Klepps Lene Espedal.

Du er ferdig med videregående til sommeren. Hva er planen videre? Jeg har tenkt å ta idrett grunnfag her i Bergen. Men det kommer litt an på karakterene. Går fotballen ut over studiene og karakterene, kanskje? Det blir hva man gjør det til selv. Vi skal til Danmark på fredag og reiser til Chile neste uke. Så får vi en uke hjemme før vi reiser til La Manga, men jeg har avtalt med lærerne at jeg kan ta prøver og slikt når jeg er ute og reiser. Så det pleier å gå fint. Hva blir det viktigste for deg etter videregående, da? Fotball eller studier? Jeg har alltid hørt at studiene må være det viktigste. Egentlig liker jeg best fotball, men jeg er jo jente – så da må jeg tenke mest på utdannelsen. Vi tjener ikke så bra som kvinnelige fotballspillere. Du tror ikke den nye satsingen til TV 2 med eget magasin for kvinnefotball denne sesongen vil hjelpe på økonomisk? Det blir nok bra for damefotballen generelt, men har kanskje ikke like mye å si for klubbene. Det et stykke igjen der, men kanskje det kommer. Får du tid til å feire russetiden? Nei, tror ikke det blir så mye av det. Men det er prisen man må betale. Jeg får heller være sjåfør.

Hva gjør du utenom fotballen, da? Litt skolearbeid blir det. Ellers henger jeg med folk på laget og andre venner, og slapper mye av.

Hender det at du blir gjenkjent på gata nå, da? Ikke akkurat. Eller kanskje noen i Arna og litt i Bergen.

Du debuterte nylig for A-landslaget. Hvilke tanker har du om det fremover? Jeg må bare fokusere på å utvikle meg fra i fjor, så får vi se.

Hvem er ditt forbilde innenfor fotball? Si det. Gerrard kanskje. Jeg er Liverpool-fan. Eller jeg var Liverpool-fan da jeg var liten.

For å bruke en ekte sportsklisjé: Hva følte du da du ble kåret til årets unge spiller i Toppserien i fjor? Jeg ble egentlig helt paff. Alle som var nominert måtte komme til utdelingen, så vi satt der med tv-skjermer overalt. Vi hadde fått beskjed om at alle som vant måtte holde en tale, og jeg tenkte hele tiden: «ikke meg, ikke meg». Men så vant jeg, og holdt kanskje den korteste talen den kvelden. Hva sa du? Jeg vet ikke. Tror jeg sa takk til de som hadde stemt på meg. Jeg ble jo ledd av på scenen. Såpass ja. Hvem lo av deg? Alle. Javel? Alle så meg jo der oppe, så jeg fikk høre det av de som satt ved bordet da jeg kom tilbake. Det var også en del som kom bort senere på kvelden og sa «bra tale» på en ironisk måte.

Men ingen innen damefotball? Jeg var aldri opptatt av damefotball som liten. De som er unge får det ikke med seg før de er med selv. Men vi får håpe det hjelper på nå som det blir mer fokus i media. Hvor mange tar du på triksen? Å, nei, det spørsmålet håpet jeg ikke kom. Jeg ga meg med å trikse da jeg var ti år. Av og til blir jeg tvunget til å trikse på trening, og da peser treneren meg. Så jeg har vel et forbedringspotensiale der. Jeg må forresten spørre: Er du i slekt med Mons Ivar? Jeg tror ikke det. Kanskje fjernt ute.

MAREN MJELDE • Født: 6. november 1989. • Fra: Bergen, Arna. • Idrett: Fotball.

Og til slutt: Kommer gullet «hem» i år? Jeg tror ikke det blir i 2008. 2009 er det året folk har sagt vi skal ta gull. Men vi kom på fjerdeplass i fjor, så målet i år må nok være medalje.

• Klubb: Arna-Bjørnar (fjerde sesong for Alaget). • Posisjon: Indreløper. • Landslagskamper: 12 J17, 26 J19 og én Alandslagskamp. • Aktuell: Ble kåret til Årets unge spiller i 2007-sesongen.

Magasin

Reportasje. Maria (29) kan stikke innom alle butikkane på eit kjøpesenter, og likevel snakke sant idet ho seier ho berre gjer jobben sin. Tekst: JANNE G. SØRGULEN Foto: FINN ARNE MELHUS

Sørvis-spionen

14

30. januar 2008

VANSKELEGE KUNDAR. – Har butikkane vanskelege kundar, trur dei ofte det er ein observatør. Dei tek nesten alltid feil. Ein observatør skal gjere det lett for dei å gjere ein god jobb, forklarar prosjektleiar Thomas Paulsen.

JAKTA PÅ AUGEKONTAKT startar allereie når

skotuppane har skritta inn på butikkparketten. – Hei! Eg leitar etter ei kåpe. Kvar finn eg dei? Kvinna i butikken har ein god schwung på strømpelesten, men stoppar på staden då Maria tek kontakt. Det er ikkje noko spesiell grunn til at den tilsette skal leggje merke til Maria. Ho er éin i den store massen med lommeboka på gløtt. Og det er kanskje nettopp difor ho fekk jobben. Mystery shopper: Ein sørvismålar i menneskekropp – med rett til å vurdere.

Etter eg fekk denne jobben har eg starta å vurdere alt eg gjer på fritida på ein skala frå ein til fem. Maria (29), profesjonell lurekunde

– Kva slags type kåpe kunne du tenkje deg? Kva farge? Lang eller kort? gestikulerer den tilsette og set ein visuell strek over strømpelesten for å illustrere ytterjakka. Etter å ha fiska fram svaret, landar peikefingeren til motepolitiet i denimkjole på motsett side av lokalet. Og med dét vert handelen avslutta med eit smil og vidare jogging.

Magasin

STUDVEST

STIKKPRØVE. Maria (29) er ein av rundt 15 faste sørvis-spionar i Bergen.

UTSTYRT MED SKJEMA vert handleturen skalert mellom ein skammeleg éin og ein frydefull fem. Ein leikekunde må opphalde seg i overkant av ti minutt i butikken, deretter krysse ut ein av fem sirklar på ni forskjellege nivå. Ein snakkar om å ikkje kjøpe katta i sekken. Observatøren snakkar om oversiktlege lokale, dekorert med smilande og hjelpsame tilsette. – Eg gir butikken fire i plassering og oversikt. På «menneskeleg mottaking» vert det òg ein firar, konkluderer bergensarkvinna. Sørvisen vert vurdert ut i frå kva type butikk det er. I sjølvhjelpsbutikkar som Cubus, H&M, Kappahl og Vero Moda, ventar ikkje Maria å få like mykje hjelp som i ein mindre og meir eksklusiv butikk. – Etter eg fekk denne jobben har eg starta å vurdere alt eg gjer på fritida på ein skala frå ein til fem, ler handleagenten. 29-åringen utgjer eitt av over 300 namn på lønningslista til Respons, ei verksemd med personleg sørvismåling som sitt spesialfelt. I Bergen har dei ei hard kjerne på fem observatørar. Om lag 15 bidragsytarar til saman. – Eg er ikkje ein spesielt vanskeleg kunde. Er handleturen som venta får butikken ein trear. Gjer den tilsette litt meir innsats, bikkar det høgare opp, forklarar ho.

OPPDRAGSGIVAREN er oftast eigaren for eit

kjøpesenter eller ein kjede. Eit senter vert vurdert to gonger i året. Fyrste gongen når omgivnadane blomar. Andre gong når lauva krasjlandar. Resultatet får eigaren i form av snittkarakteren til sjappene. – For å få eit mest mogleg sannferdig bilete sender vi kvinner og menn i forskjellege aldrar. Fem kvinner og tre menn, forklarar salssjef Lisbeth Mundheim Hofstad i Respons. – Nokre mistenkjer oss for å tilsetje narkomane og uteliggjarar, berre for å sjekke om dei får dårlegare sørvis. Det stemmer ikkje, slår salssjefen fast. Som løynd sørvis-spion er den største utfordringa å finne på truverdige scenario. Spesielt dei gongane menn må innfinne seg i dei meir lyserosa og blondekanta butikkane. I den form spionane registrerer forskjellsbehandling, er det oftast snakk om eitt stykk forfjamsa mannfolk i parfymebutikk. – Dei få gongane mannfolka forvillar seg inn på slike butikkar, veit den tilsette at han sannsynlegvis er på leiting etter noko til madammen, smiler Maria. Som leikekunde må ein halde tunga beint i munnen. Om seljaren er god, er det ikkje godt å sei kven som eigentleg har lurt kven lenger. Pengane må den overtydde handlaren grave ut av si eiga lomme. Men der fins unntak.

– Alle kjøpesenter har servering og frisørar. Når ein då har i oppdrag å teste alle butikkane, må ein naturlegvis få i seg noko mat og klyppast for å kunne vurdere, forklarar Maria.

Ein observatør opplevde at den tilsette skubba vekk kundane og sprang ut av lokalet då brannalarmen gjekk av. Thomas Paulsen, prosjektleiar for observatørar i Respons

Ikkje verst å verte betalt for å verte fôra og klypt på arbeidsgivaren si rekning. PÅ VEG INN i ein mindre butikk er Maria framleis på jakt etter ei fiktiv ytterjakke. Vi heng hakk i hel som ein taus medsamansvoren med øyra på stilk. – Dette var ein dårleg start, kjem det lågt frå Lure-Maria. Vi har kome midt inn i butikken. Velkomstkomiteen sitt blikk er festa mot ei søyle av smykke og armband. Sjølv etter å ha freista å fiske til seg augekontakt ein og to gonger, tek det si tid før reaksjonen sit der den skal. Menneskeleg mottaking: To. Å betale folk for lurehandling har vore ein realitet i mange år. Men det er fyrst i dei

STUDVEST

Magasin

15

30. januar 2008

PRODUKTKUNNSKAP: Den som spør, får svar. Sjølv om det skulle skorte på produktkunnskapar, er det gjerne genuint engasjement som har mest å sei for handelen.

siste ti sørvis-spionasje for alvor har opna auga til kjøpesenter og butikk-kjedar. Thomas Paulsen, prosjektkoordinator for dei handlelystne i Respons, fortel at arbeidet summa summarum skal motivere butikkane. – Arbeidarane får sjansen til å sjå korleis dei presterer, samtidig som dei får samanlikna seg sjølv med andre i kjeden på landsbasis. Det skal ikkje vere personfokusert, men gi ein indikasjon på arbeidet dei gjer, forklarar Paulsen. BUTIKKANE veit, ifølgje han, kva som skal til. Det handlar berre om å gjere det dei veit dei må gjere. Jobben sin. Han har vanskar med å sette fingeren på kva det vesle ekstra kan vere. Då er det lettare å stemple dårleg framferd. Tommelfingelregelen er å ikkje skravle i mobiltelefon eller råkline med kjærasten på vakt. Prosjektkoordinatoren bryt ut i latter idet han kjem på skrekkhistoria over alle. – Eine observatøren vår opplevde at brannalarmen gjekk av då ho sto i kø. Den tilsette reagerte med å dytte kundane unna og sjølv springe ut av lokalet.

MYSTERY SHOPPING Mystery shopping er eit reiskap nytta i marknadsundersøkingar. Med ein observatørar som spelar kunde målar ein sørvisen. Enten til eit heilt kjøpesenter, eller ein kjede. Der finst òg ringekundar, som testar sørvisen over telefon. For ein observatør er det derimot desse vurderingsområda som gjeld:

• kor oversikteleg butikken er • menneskeleg mottaking • opplevd ventetid • evne/vilje til å avdekke behov • produkt-/fagkunnskap • salsdugleik/engasjement • personleg meirsal • kjennskap til senteret • sals- og besøksavslutning

På engelsk går mystery shopping òg under desse namna: mystery consumer, mystery buyers, secret clients, shadow shopping, secret shopping, experience evaluation, mystery customers, spotters, anonymous audits, virtual customers, employee evaluations, performance audits, telephone checks, fulfilment assessment.

På norsk set berre fantasien grenser: observatør, testkunde, leikekunde, sørvismålar, sørvis-spion, løynd handling, opplevingsevaluering, shopping-agent.

TOPP FEM: På evalueringsskjemaet vert ikkje berre eigen handletur, men òg observasjonar testkunden har vore vitne til notert.

16

30. januar 2008

Magasin

STUDVEST

Tema. De fantaseres om, de tafses på, de speides etter, de skrikes etter, de blottes og synges om, og når Janet Jackson utilsiktet viser en, har hele verden fått det med seg. Tekst: SILJE CHARLOTTE SOLSTAD Foto: SEAN MURRAY

Puppefanatisme Søkeordet «pupper» gir 636 000 unike treff på Google. «Bryster» gir 1 260 000 treff, og de engelske ordene «breasts» og «tits» er det vel i grunn ingen vits i å google. I den vestlige kultur fremelskes og dyrkes de kvinnelige attributter som et symbol på både hore, mor og madonna. I andre kulturer gjemmes de, eller er en del av en kvinnes biologiske kropp og derfor ikke mer spesiell enn at den kan

fø en baby. Hvorfor har vårt samfunn puppedilla?

Feministisk kamp – Tradisjonelt sett har kvinnens kropp vært mannens eiendom. Både hennes seksuelle og reproduktive kropp. Dette har jo forandret seg, og kvinner har i større utstrekning tatt kontroll over sin egen kropp, sier Ellen Mortensen, faglig leder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Som del av feministenes kamp på 70-tallet kastet kvinnene bikini-overdelen og solte seg toppløse i offentligheten. De ønsket å vise omverdenen at de selv bestemte over kroppen sin. Mortensen tror et slikt forsøk på å kontrollere hvordan andre ser på kvinnekroppen er problematisk. – Kvinnens bryst har vært, og er forbundet med hennes seksuelle kropp. Å bryte ned dette tar tid, og jeg er ikke sikker på om det er et mål heller. Man vil jo ikke avseksualisere kvinnekroppen totalt, sier hun.

Aksjon pupp Om puppen tilhører det seksuelle departement i Norge, skjer det noe med puppene hos Söta Syster om dagen. De vil settes fri. Akkurat som mannepuppen får fritt skue i offentlige svømmehaller, krever nå også kvinnene at puppene skal få lov til å være nakne hvis de vil. Aksjonen «Bara Bröst» vil avseksualisere puppen i situasjoner som ikke er seksuelle. – Vårt samfunn søker likestilling, dette er en konkret situasjon hvor menn og kvinner ikke er likestilte, står det på bloggen til «Bara Bröst». Først ble de aksjonerende kvinnene som troppet opp nakne oventil kastet ut av badevaktene. Nå har svømmehallene i Sverige én etter én bestemt at kvinner skal få lov til å bade uten bikini-overdel.

Naturstridig – De svenske feministenes prosjekt er naturstridig, sier forfatter og språkforsker Helene Uri. Feministenes tese er at kvinnene eier sin egen kropp og derfor kan bestemme seg for at den ikke skal seksuelt objektifiseres. Uri mener det ikke lar seg gjøre. – Du kan ikke selv bestemme deg selv for ikke å være objekt, det er ikke så enkelt. Bryster blir

betraktet som et erotisk område av både kvinner og menn, og det er vanskelig å gjøre noe med, sier Uri. Hun synes imidlertid at svenskenes aksjon er morsom. – Men jeg tenker at det ikke vil føre frem, sier Helene Uri. Ellen Mortensen var selv en av de som gikk toppløse i Nygårdsparken på 70-tallet, men har endret litt syn på frigjøringen av brystene når hun har blitt eldre. – Da var jeg så ung. Jeg hadde vel ikke følt det samme i dag. Det var en slags ungdommelig frigjorthet som kanskje ikke er like sterk når man er 55, sier hun.

– Silikon et onde Redaktør i mannebladet FHM, Martin Thronsen, mener det er håpløst å skulle avseksualisere brystene til kvinner. – Visst har brystene en biologisk funksjon, men det strider mot halvparten av den menneskelige naturen å skulle avseksualisere brystene. Dessuten tror jeg også at majoriteten av kvinnene neppe vil ønske bort det seksuelle aspektet, sier han.

Hele samfunnet har puppedilla. Martin Thronsen, redaktør i FHM.

Thronsen påpeker at det har blitt et enormt fokus på urealistisk store bryster. Han mener at både gutter og jenter har et misforstått ideal. – Hvem har skylden for misforståelsen? – Det er muligens et resultat av seksualiseringen av samfunnet. Både gutter og jenter har skylda, sier FHM-redaktøren. – Er FHM med på å trigge et slikt ideal? – Tja, det er jo et paradoks. Og det er jo et ubehagelig paradoks, muligens. Men vi trykker jo damer med både silikonpupper og vanlige pupper. Dog har de som regel litt klær på seg, sier han.

Pornofisering Ellen Mortensen påpeker at en pornofisering av mannskulturen kanskje har hatt en innvirkning på at kvinnekroppen og spesielt brystene er seksualiserte. – Vi kan ikke kontrollere hvordan menn ser på

Fem om pupper Hvordan reagerer du hvis du ser en toppløs jente sole seg i parken?

ANE THEA GALAASEN (21) Studerer sam.pol.

ØYSTEIN BREKKE (30) Studerer historie

Helt greit. Jeg er ikke særlig interessert i andre jenters pupper, men det er sikkert ålreit for de mannlige parkbrukerne.

Reagerer ikke så veldig. Tar ikke på vei for det i alle fall.

STUDVEST

Magasin

17

30. januar 2008

oss gjennom lover og regler. Det er der problemet ligger. Hvis noe skal skje må det skje gjennom holdninger, og det tar tid å forandre, sier hun. Mortensen er imidlertid ikke sikker på om feministsaker som «Bara bröst»-aksjonen burde være en utbredt feministisk sak. – Det er ikke alle kvinner som føler at de blir diskriminerte, noen føler et behov for å dekke seg til. Det må kvinner selv få bestemme, fremholder hun. – Hensyn må veies opp mot hverandre. Vi har såpass mange feministiske saker som kanskje er viktigere.

Kjælenavn Airbags, appelsiner, behåfyll, brød, flatskjerm, flyplass, hooters, mikrochips, paier, pannekaker, rack eller vrengte bukselommer er bare noen kallenavn for bryster. I boken «Kroppsspråk» av Helene Uri kan få kroppsdeler skilte med like mange synonymer som kvinners frontparti. Bortsett fra kjønnsorganer, så klart. – Rent språklig tilhører brystene den seksualiserte delen av kroppen, i hvert fall om man ser på mengden synonym som finnes for brystene. Bryster og kjønnsorganer har flere hundre synonymord, sier språkforsker og forfatter Helene Uri. Ifølge Uri vier mennesket spesiell oppmerksomhet og gir kallenavn til tabubelagte og hemmelige «områder». – Vi leker med språket og gir navn til kroppsdeler som vi synes er spennende. Noen navn kommer også av at vi skammer oss eller er flaue på vegne av dem, sier hun.

PUPPEFAKTA

SYNONYMLISTE

• Matstasjon

• Veranda (-kasser)

• På latinsk heter bryst mamma (flertall og genitiv: mammae)

• Airbags

• Meieriet

• Appelsiner

• Melkespann

• Vrengte bukselommer

• Det kvinnelige bryst inneholder melkekjertler, fettvev og bindevev.

• Balkong

• Meloner

• Behåfyll

• Mjølkebøtter

• Hvert bryst inneholder rundt 20 melkekjertler med hver sin melkegang.

• Brød

• Mugger (mugs)

• Byste

• Myggstikk

• Barm

• Mikrochips

• Daier

• Paier

• De er unike blant pattedyr fordi de er synlige gjennom hele livet, og ikke bare under graviditet og amming.

• Doyer

• Patter (pæts)

• En real håndfull

• Pitabrød (av typen henge-)

• Det skyldes at brystene har blitt en sekundær kjønnskarakter.

• Fordeler

• Når brystene eldes erstattes kollagenet som holder brystene faste, av fett.

• Flyplass

• Det gjennomsnittlige vestlige bryst har økt med ti centimeter de siste hundre år, grunnet ernæring og mindre mosjon.

• Jenter med silikonpupper har større sjanser for å begå selvmord. Sjansen er 73 prosent høyere enn hos jenter med naturlige bryst.

• Fjell • Flatskjerm • Fylte sokker • Gelétopper • Eple

• Omtrent én av hundre kvinner kan nå klimaks ved kun berøring av brystene.

• Erter

• Puppefetisj er ansett som en psykisk lidelse.

• Hurraposer

• Den venstre puppen er større enn den høyre.

• Hyller

• Menn kan også produsere brystmelk (skjer ofte i forbindelse med tilskudd av østrogen, når for eksempel en mann går til behandling for kreft).

• Kasseapparat

• Hooters

• Jur • Kurver

• I Norge lever omtrent 20 000 kvinner med diagnosen brystkreft. • Dødeligheten er betydelig redusert de senere år takket være forskning og fokus på mammografi-undersøkelser blant kvinner. • Det finnes fortsatt ingen sikker måte å forebygge brystkreft på.

Født med dilla FHM-redaktør Thronsen forstår imidlertid hvorfor de svenske feministene ønsker å avseksualisere brystene, bare for å få litt fred fra «sexmaset». – I visse henseende er jo puppen avseksualisert, som når mor ammer på café, sier han. – Hvorfor er gutter så glad i pupper? – Jeg tror det er et biologisk innprint, at vi er født med dilla. Men det er jo ikke bare gutter som liker pupper. Hele samfunnet har puppedilla, sier Thronsen. – Har gutter et realistisk forhold til hva de forventer av en «vanlig» pupp? – Jeg tror gutter er realistiske. Det vitses av og til med å spandere puppejobber på damer, men jeg tror veldig sjeldent det er alvorlig ment.

Kilder: Helsenytt for alle, Wikipedia, Nettavisen.

FRA DEBATTEN OM AVSEKSUALISERING AV BRYSTENE: «Ja, frem med puppene. Men å forvente en avseksualisering av pupper er vel ikke hensikten. Hvis dere er bunn ærlige så er vel intensjonen å gjøre menn litt kåte?» «Hvorfor i alle dager har de et ønske om å avseksualisere kvinnebryst? Jeg synes de skal slå i bordet og kreve sin rett til å urinere stående, og med stolt mine springe rundt i nedpissede bukser. Om du går naken i gata bryr ikke meg, men å avseksualisere boobs, gedouttaheeereee.» «Hvorfor ikke gå hele veien og avseksualisere nakenhet generelt? Altså seriøst, hvis bh’en skal bort, hvorfor skal trusa bli?» Hentet fra debattsidene på Aftenposten.no

MICHAEL UNZEITIJ (22) Studerer jus

VIDAR KALSÅS (22) Studerer historie

SARA NES (20) Studerer arabisk

Jeg er fra Østerike, så jeg tåler å se nakne jenter. Helt greit.

De får gjøre som de vil. Det er et fritt land.

Jeg ville prøve å late som ingenting. Men mange ville nok oppleve det som sjenerende.

• Plastikkballer • Puppestell • Skinnfiller • Tasker • Tattar • Tits • Utlagt barm (silikonpupper)

Kilder: Research og boken «Kroppspråk» av Helene Uri.

18

30. januar 2008

Magasin

Aparte. Fire-fem år med trening og 70-80 000 kroner er hva en redningshund er verdt på papiret. I virkeligheten er Gnist uvurderlig. Tekst og foto: BERIT BYE

I redningens tjeneste DE-BRIFING. Gnist kobler av med en tyggeleke etter endt trening, mens instruktørene evaluerer innsatsen hennes

– Gnist! Langt inne Askøys skoger kaller Ragnhild Jarlsby på hunden sin. Det rasler i buskene og en sort snute og et par spisse ører kommer byksende frem i håp om en godbit. Den ni måneder gamle lapske vall-hunden er på redningshundtrening, og øver på å søke etter mennsker som gjemmer seg i skogen. Ragnhild sender henne ut i retning av en av de to medhjelperne som står 10-20 meter unna. Det gjelder å gjøre oppgavene lette og morsomme for Gnist, som ennå bare er en valp. Målet for i dag er at hun skal løpe rett bort til dem uten å bli distrahert av andre ting. Når Gnist er ferdig utdannet, kan hun og Ragnhild bli kalt ut i leteaksjoner

for å finne savnede mennesker. Det tar fire-fem år å utdanne en redningshund, og det koster mellom 70 og 80 000 kroner. Pengene kommer fra hundeførerens egen lomme, og leteaksjonene er ulønnede. Likevel er Norske Redningshunder den hurtigst voksende humanitære redningsorganisasjonen i Norge. Ragnhild studerer til mastergrad i human ernæring, men tiden sammen med hunden ville hun aldri vært foruten. Hun og samboeren har allerede bestilt en hund til, av samme rase som Gnist. Han skal hete Kvass.

UT PÅ TUR. Gnist og Ragnhild på vei til trening.

SNADDER. Godbitposen til Gnist består av blodpølse, fiskekaker, skinke og ost.

VIKTIG JOBB. Gnist er bare en valp ennå, men tar jobben på alvor

OPPDRAG UTFØRT. Gnist har funnet markøren, og returnerer til hundeføreren

STUDVEST

STUDVEST

Magasin

30. januar 2008

19

Arkivfoto: ESPEN KJELLING

Korrespondent.

Fotball og kokain JOHAN LIE HAMMERSTRØM Studerer politikk i Argentina FØR UNDERTEGNEDE FORLOT fedrelandet var medie-Norge oppslukt av det nye hverdagsdopet kokain. Kjendisene skulle tas, og Oslo-politiet startet opprullingen med å kunngjøre operasjonen med det svært tabloidvennlige navnet «hvit snø». Alt dette blekner litt når man befinner seg på kontinentet som produserer mye av kokainet som finner veien inn i norske nesebor. HER OM DAGEN SNUBLET jeg over en liten notis i hovedstadsavisen Clarin. Man skulle kanskje tro at det ville vekke litt mer oppsikt når politiet i Buenos Aires

Fra bildearkivet

deponerer 1,1 tonn kokain i nasjonalbankens hvelv, men så var dette «bare» resultatet fra ett enkelt beslag. Riktignok var «Estadio 99» et av de større beslagene av kokain som argentinsk politi har gjort. Politioperasjonen hentet navnet sitt fra det faktum at dopet skulle sendes til Europa pakket sammen med kunstgressdekke for fotballstadioner. Til sammen hadde kokainet en verdi på 25 millioner euro, ifølge Clarin. MEN SLIKE NYHETER MÅ pent belage seg på å bli avspist med noen linjer når Boca Juniors spiller årets første «Superclassico» mot erkerivalen River Plate. Da er det fint lite annet porteñoene (innbyggerne i Buenos Aires) bryr seg om, tenker på eller snakker om. Til og med Brann-fansen må nok se seg grundig slått av lidenskapen

som utspiller seg mellom supporterne til de to største klubbene innen argentinsk fotball. Boca vant, hvis noen lurte.

Til sammen hadde kokainet en verdi på 25 millioner euro, ifølge Clarin. I 2007 hadde vi en tidobling av kokainbeslag i Norge. Da ble det i løpet av hele året beslaglagt 71 kilo kokain i kongeriket Norge. Det virker lite og uanselig når man sammenlikner det med «Estadio 99». Og det er kanskje like greit. Apropos; begynner ikke tippeligaen snart?

Foto: ERLING FINSRUD

Utstudert. Debattredaktør i BT, Hilde Sandvik, var ingen typisk glad student, og synes livet har gått oppover siden den gang. Tekst: GINA JOHANSEN

Et klassisk lærerbarn Jeg er litt tett i nøtta i dag. Du får bare unnskylde meg hvis jeg virker litt treig. Hva var det du skulle spørre om igjen, sa du?

Om hvorfor du studerte nordisk. Ååå. Ja. Ja, jeg var vel et klassisk lærerbarn. Moren min var lærer. Så det ble nordisk og etter hvert kunsthistorie. Og et halvt år med midtøstenkunnskap. Så jeg har to mellomfag, nordisk og kunsthistorie. Alt dette mens jeg jobbet parallellt som journalist. Også begynte jeg jo på master i visuell kulturforståelse i London. Men sluttet etter et halvt år. Et veldig bra halvår, da. Kunne gjerne dratt tilbake dit. Okei. Men du kjenner til Knut Vikør altså? Hehe. Ja, han var der for ti år siden også. Jeg tok et par av de oversiktsemnene.Veldig førnøyd med det. Skulle gjerne hatt tatt mer av det. Hvorfor gikk du ikke journalisthøgskole? Journalistikk er et håndtverk som du like gjerne kan lære underveis. I dag skulle jeg vel egentlig ønske at jeg hadde en tyngre faglig ballast. Skulle gjerne vært mer spesialisert. Så hvis du kunne velge om igjen? Hadde jeg vel kanskje orientert meg litt mer mot SV-fag. Sammenliknende politikk kanskje. Men det behøver ikke nødvendigvis være en fordel for alle journalister å ha sammenliknende politikk. Det er for eksempel mangel på kvinnelige journalister som har studert klassisk økonomi. Var det en fin tid, da? Jeg var vel ikke en typisk sånn glad student. Det er ikke sånn at jeg går og savner studietiden. Egentlig synes jeg at livet bare har gått oppover siden den gang. Det var en utfordring å skulle drive med journalistikk ved siden av studier.

MANNELEGGER. Studentersamfunnet holdt stand under en studentfestival i oktober 1991, under temaet «For lange hår?». Knut Kristiansen, en av drivkreftene bak festivalen, hadde tydeligvis det, og blir her barbert av Studentersamfunnets formann, Johan Ratvik.

DRIVANDE SKYER av Mads Iversen

Du hadde kanskje litt for mange baller i luften? Ja, kanskje. Journalistikken tok mye tid. Ble det mye pils? Jeg var en del på Café Opera. Stor plass. Åssen typer var det som hang der, da? Hehe, ja. Nja. Vet ikke helt. Men ser at det er mange av dem som henger der fortsatt.

HILDE SANDVIK • Født 30. april 1970 • Debattredaktør i BT siden 2006 • Journalist siden 1992 (Vårt land, Dagbladet, BT) • Cand.mag. fra UiB (Nordisk, Kunsthistorie, Midtøstenstudier)

30. januar 2008

20

DEBATT

STUDVEST

Har du sterke meninger, er det rom for leserbrev. Maks 500 ord. Er du godt inni faget ditt? Skriv en kronikk til oss. Maks 1000 ord. Vi forkorter innlegg om nødvendig. Innleveringsfrist er fredag kl. 15.00. Skriv til pia@studvest.no.

Kronikk.

ANNE GRO VEA SALVANES PROFESSOR VED INSTITUTT FOR BIOLOGI OG PROREKTOR VED UIB.

JAN PETTER MYKLEBUST UNDERDIREKTØR I FORSKNINGSADMINISTRATIV AVDELING VED UIB.

DR.SCIENT. , Dr.art., Dr.med., Dr. juris. osv. er nå historie. Nå finnes bare en doktorgrad: PhD-graden. Forskerutdanning gir helt nye muligheter som studentene må gripe. Før var doktorgrad noe en fullførte i slutten av en forskerkarriere. Nå er doktorgradsstudier starten av en yrkeskarriere. Den kvalifiserer til forskning og andre yrker som krever innsikt i forskning i næringsliv, offentlig forvaltning og industri. I motsetning til tidligere er doktorgrad lagt til rette for å være en utdanning for langt flere enn før og langt viktigere som opplæring til forskning. At dette er en viktig vei å gå ble klart alt i en innstilling som Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen kom med i 1963: «graden har fått en betydning av å være en honorær grad som tildeles etter et langvarig, selvstendig studium og forskningsarbeid. Gradens faglige nivå ligger i mange fag allikevel ikke over det som er representert ved nivået for de anglo- amerikanske PhD-grader, som imidlertid oppnås i en alder som ikke bare er betydelig lavere, men som er en rimelig alder for avslutning av en organisert universitetsutdannelse. Utvalget mener at situasjonen er blitt så alvorlig hos oss, idet vi mangler en rasjonell og effektiv utdannelse av vordende vitenskapsmenn.» I DAG E R antallet doktorgra-

der stigende. Men endringene er fortsatt preget av stor treghet. Gjennomføringstiden er fremdeles lang, alderen ved disputas er høy

og for mange slutter før graden er oppnådd. Det er dessuten fortsatt for få kvinner med doktorgrad. Dette blir det nå gjort noe med. Til nå har Bachelor- og Mastergrader i Kvalitetsreformen fått mest oppmerksomhet og studentene har fått mye bedre oppfølging underveis i studiet. Nå gjennomgår doktorgraden store endringer både i organisering og innhold. Målet er at doktorgrad skal ha et bredt nedslagsfelt i norsk forskning slik at vi kan henge med i internasjonal kunnskapsutvikling. Universitetene, forsknings- og forvaltningsinstituttene, statsadministrasjonen, men også samfunnet ellers har arbeidsoppgaver og tar beslutninger som krever innsikt i vitenskapelig arbeid. Og høyskolene trenger høyt kvalifiserte lærekrefter. Neste skritt i reformene er sterkere kobling av doktorgraden til norsk arbeidsliv utenfor akademia.

Hvileskjæret og manglende ressurser til norsk forskning har overskygget hvor spennende og utfordrende forskerutdanningen kan være. NORGE TRENGER yngre forskere

mer enn noen gang. For at Norge skal delta i å løse globale spørsmål om klima, helse, miljø og utvikling kreves mange nye forskere. Både universitetene, forskningsinstituttene, høyskolene, statsadministrasjonen, men også samfunnet ellers har arbeidsoppgaver som mer og mer krever innsikt i vitenskapelig arbeid. PhD-graden er ideell for dette. I dag opplever mange at det står dårlig til med rekruttering til

Arkivfoto: ESPEN KJELLING

Gullalder for unge doktorander?

forskning. Hvileskjæret og manglende ressurser til norsk forskning har overskygget hvor spennende og utfordrende forskerutdanningen kan være og hvilke unike karrieremuligheter den gir. Nøkkelen til å fange unge til doktorgradsstudier er kvaliteten i forskningsmiljøene. UiB legger nå større vekt på attraktive veiledningsmiljø i forskningsaktive fagmiljø som er store nok, har nok veiledere og der utdanning og forskning henger sammen. Organisering i forskerskoler foregår i økt tempo. I forskningsgrupper blir PhD- studentene lært opp til vitenskapelig arbeid, til å arbeide målrettet i team, til å arbeide tverrfaglig, til å formidle forskningsresultater. Her får de også kontakt med internasjonale forskernettverk og utenlandske forskere. De får hjelp til å finne forskningsfronten i faget, opplæring i forskningsledelse, og til å se egne forskingsresultat i lys av samfunnets behov. UiB arbeider for økte ressurser til forskerutdanninga, og arbeider med å lage tydeligere karriereveier for doktorgradsutdannede. Nettopp slike kvalifikasjoner

trengs til forskeryrket og andre yrker som krever innsikt i forskning i næringsliv, offentlig forvaltning og industri. Norske bedrifter må på banen. UKESKRIFTET «Mandag morgen» arrangerte i desember et frokostseminar i Oslo, der fokus var på rekruttering av talent til norsk næringsliv. «Norske bedrifter må utvikle kloke hoder selv. Mangel på kloke hoder er en voksende strategisk utfordring for norske bedrifter» var konklusjonen etter møtet. Direktør i Accenture Technology Jens Haaviken spissformulerte dilemmaet med å finne norske talenter slik: «Når alle vil bli personlige trenere på Sats, eller bli interiørarkitekter, har vi et problem her til lands». Fakta om hva universitetenes doktorgrader kvalifiserer for og samarbeid mellom næringsliv og universiteter var merkelig fraværende i Mandag morgens diskusjoner. Utdanning av topp kompetanse i form av samarbeid mellom næringsliv og universitet er vanlig ellers i Europa og USA. Universitetet i Bergen

tror at dette samarbeidet vil øke i årene fremover også i Norge. Doktorgradskandidatene har i dag kunnskaper med stor overføringsverdi. Næringslivet internasjonalt har derfor for alvor startet jakten på forskere. I Tyskland blir det årlig tilsatt 40 000 doktorander totalt. Men har arbeidslivet i Norge innsikt i hva doktorgraden ved universitetene kvalifiserer til? SKREMMER

HVILESKJÆRET?

Industrien etterspør akademisk arbeidskraft og mange hopper derfor av etter endt mastergrad. Hvordan kan de største talentene fanges inn til forskning og forskerutdanning? Myndighetene står overfor en vanskelig oppgave: Manglende finansiering til universitetene i 2006/2007 kan skremme unge fra å satse på en forskerkarriere. Gode norske rollemodeller må derfor skapes. Om de ikke finnes. Det springende punktet er å sikre rekruttering av talentene blant yngre forskerrekrutter. Vi kan si det med Gudmund Hernes; vi må sørge for at norsk ungdom får en besettelse for forskning! Regjeringen skal legge frem en ny melding til Stortinget om forskerutdanningen. Den må gi nye signaler til potensielle PhD-studenter om at en forskerkarriere er en investering i fremtiden som er innen rekkevidde og som vil gi utdanning til attraktive forskerstillinger og andre typer stillinger, og ikke bare ved forskningsinstitusjonene, men også til andre offentlige stillinger og til næringslivet. Handlingsplanen som Universitetet i Bergen nå lager for doktorgradsutdanningen vil legge til rette for en enda bedre forskerutdanning. Stjernø-utvalget vil kanskje gi nye premisser. Stortingsmeldingen i 2008 må gi ny optimisme.

Leserbrev.

Akademisk utdanning; yrkes- eller forskningsrettet? SINDRE UTNE LEDER I SAMFUNNSVITERNES ARBEIDSLIVSUTVALG (S.A.U.)

DE ELDSTE NORSKE universitetene har lange tradisjoner for å ivareta forskningsrelaterte tradisjoner, og er institusjoner der akademia står særlig sterkt. Årlig utdannes det studenter med lavere og høyere akademisk grad, som er tiltenkt å ivareta forskningstradisjonene, samtidig som mange av dem også ønsker å bruke utdanningen til verdiskapning i arbeidslivet for øvrig. Til tross for at det virker som universitetene som utdanningsinstitusjon ser ut til å uteksaminere stadig flere studenter, kan det virke som

universitetene er lite villige til å tilpasse utdanningen og dens retning i forhold til markedets behov. I UiBs strategiske plan for 2005-2010 hevdes det at «samarbeid med næringslivet skal både øke universitetets tilgang til eksterne forskningsmidler, gi forskningsmiljøene nye innfallsvinkler til forskningen og styrke næringslivets kompetanse og konkurransefortrinn». For å oppnå dette må vi se resultater og handling av en belyst fordeling mellom høyere forskningsrettet utdanning og markedets behov. Og vi må ikke forsømme næringslivet – det nytter ikke å styrke fagområdet innenfor forskningsbasert innovasjon foru-

ten et sterkere samarbeid med næringslivet enn det vi på mange akademiske områder ser i dag. M Y N D I G H E T E N E U T T RY K K E R i

økende grad forventinger til universitetene om ansvarlighet og service – noe som medfører at høyere utdanning i økende grad forutsettes tilpasset markedet med tilbud og etterspørsel. Dette henger selvsagt sammen med de ressurser politikerne stiller til disposisjon, og de oppgaver samfunnet ønsker at universitetene skal løse. Men resultatet kan være et misforhold mellom utdanningsinstitusjonenes evne til å tilpasse utdanningen i forhold til markedets, og kanskje også stu-

dentenes behov for kunnskap? REFORMER FOR universitetssekto-

ren er nødvendig, og viljen til fornyelse må først og fremst komme fra universitetene selv. For å ha et helhetlig perspektiv på høyere utdanning må universitetene ha kontakt med næringslivet utenfor utdanningsinstitusjonene. Arbeidsplassene i markedet er viktige læringsarenaer, og det vil etter all sannsynlighet bli mer og mer viktig i tiden fremover. Det er dermed avgjørende at utviklingen av pedagogiske metoder skjer i et strukturert samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og bedrifter og organisasjoner i markedet. Ja, universitetene skal også re-

presentere en uavhengig og kritisk røst i samfunnet, samtidig som de ivaretar den grunnleggende forskningen og kompetanseutviklingen som ikke har en umiddelbar anvendelse i markedet. Men i balanse med disse hensynene må universitetene selv ta ansvar for å medvirke til en samfunnsutvikling basert på innsikt og kunnskap som er anvendelig i markedet. Hva mener du? Paneldebatten «Akademisk utdanning; yrkes- eller forskningsrettet?» er et arrangement som avholdes i anledning Arbeidslivsdagen 2008 ved det Samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Møt opp og hevd din mening torsdag 7. februar.

STUDVEST

21

30. januar 2008

DEBATT Debatt.

Leserbrev.

Your right to party?

SiB: Elendige monopolister

ROBIN SANDBORG

ÅSE WAHL GUNDERSON

STUDENT VED KHIB OG STYREMEDLEM I BORG.

STUDERER SAMMENLIKNENDE POLITIKK VED UIB.

DET ER EN viktig debatt Sjur

SOM GOD SOSIALDEMOKRAT har

Aaserud tar opp i sin kommentar i Studvest 23/01. Landmark ønsker ikke lenger å være nattklubb, og mange frykter at dette kommer til å bli kroken på døra for Bergens enestående klubbmiljø. Likevel syns jeg Sjur setter noe urimelige forventninger til Landmark, hvem har sagt at det ikke er lov å rette seg mot de over gjennomsnittlig kunstinteresserte? Landmark har alltid vært et sted for smalere kultur enn det tilbudet vi har fått gjennom Powerblytt, HOT! HOT! HOT! og Digitalo. Hva annet skal en forvente av en café som ligger i Bergens største kunstgalleri?

jeg lyst til å tro at når universitetet i Bergen hyrer inn en aktør til å drive kantinene, drive bokhandelen, drive studentboliger, barnehager og annet velferdstilbud, velger de en som gir et godt tilbud. SIB har fått sosialdemokraten i meg til å vakle. Når man to uker etter studiestart står på Studia, og igjen ser tomme hyller der pensumbøkene skulle ha vært, begynner man å tvile. Når man får beskjed om at Studia, i stedet for å bestille bøkene i november, som de skulle, bestiller bøkene vi trenger først et par dager etter studiestart, har man ikke videre lyst til å legge igjen penger der. Når bokhandelen dessuten greier å bestille feil utgave av en bok, er det nesten så man ikke gidder å kjøpe

sin tid enestående og det er selvfølgelig synd å miste denne arenaen. Selv har jeg også vært en av de som likte å dra dit for å få med meg noe av det beste Bergen har å tilby av klubbkonsepter, likevel syns jeg et rikt og differensiert kulturliv er viktigere enn at Landmark fortsetter å tilfredstille de danseglade masser. Å arrangere klubb er noe mange steder kan klare, og det med et ganske greit økonomisk overskudd. Å tilby rom for denne lille gruppen av over gjennomsnittlig kunstinteresserte Sjur snakker om er derimot vanskeligere å gjøre ut ifra et økonomisk perspektiv. ALL ÆRE til Landmark for det de

har klart å skape, men de har på ingen måte påført seg en plikt for å holde klubb-Bergen ved like. Når Landmark slutter å være nattklubb åpner de døren for at andre kan ta over stafettpinnen. Med den posisjonen de har sittet med har det virket som en risikabel oppgave å arrangere konkurrerende konsepter andre steder i byen. Nå ser vi at Strædet både har utvidet tilbudet og pusset opp, men som Sjur påpeker fungerer ikke dette lokalet som det eneste alternativet for dette publikumssegmentet. DET JEG IKKE skjønner er hvorfor en tror at situasjonen kommer til å forbli slik. Kulturarrangøren BORG lanserer i disse dager sitt program for våren. Her finner vi både HOT! HOT! HOT!, Skatebård og mange andre navn som er fullt på høyde med tilbudet Strædet har, og det helt gratis. Landmark har på ingen måte plikt til å tilfredstille verken meg eller deg, men vi har en plikt i å ikke la det miljøet som har blitt skapt på Landmark forsvinne.

…diskuter på www.studvest.no!

ENDEN PÅ VISA blir at instituttet må kopiere opp litteratur til oss, og utsette frister på grunn av bokhandelens udugelighet. Det verste med

denne soga, er at det skjer hvert år. Hvert år er det noen studenter som får problemer på grunn av SIBs udugelighet. Det samme gjelder for kantinene. Brød som smaker papp, seige vafler og overdrevne priser. Fint for de som studerer Russland, det kan jo minne litt om Sovjet-tiden. Heldigvis er monopolet bare tilsynelatende. De smarte går på svartebørs. De smarte finner seg måter å lure systemet, fordi køen på Studia heldigvis ikke er den festligste sosiale happeningen i Bergen.

Det er nesten så man føler at man bor i et østblokkland på 80tallet.

tomme hyllen på Studia for tiende gang siden studiestart. Finn ut hva pensum er før ferien (en liten hilsen til instituttene: Hvis dere før ferien vet hvilke pensumbøker man skal bruke, kan dere ikke informere om det?). Så kan du bestille bøkene på nettet, du slipper å stå i kø, bære tunge bøker hjem, betale overpris (du kan spare ca 1000 kr i semesteret på det) eller få bøkene for seint. Gode nettadresser er: www. play.com, www.amazon.com, www. capris.no, www.bokkilden.no. Selg bøkene du brukte i fjor. Og kjøp brukte selv. Selv om affeksjonsverdien for bøker du har svettet og slitt over kanskje er stor, er det kanskje verdt å skille seg ad med de gode minnene. Om man går på universitetet for å bli lur, er det kanskje like greit å begynne med en gang.

DERFOR HAR JEG et lite tips, som

jeg selv skulle ønske jeg fant ut før jeg fant meg selv stående foran den

…diskuter på www.studvest.no!

Leserbrev.

På død og liv sentralisere? Stjernø-rapporten ynskjer å satse på det eg vil kalle enorme institusjonelle, gjennombyråkratiserte einingar. Personleg meiner eg at ein heller bør satse på kompetanse i små einingar. ERLEND SLEIRE FYLKESLEIAR FOR SOGN OG FJORDANE SENTERUNGDOM.

NOREG ER I dag det nest mest sentraliserte landet i Europa, kun slått av byråkratiets høgborg, Frankrike. Men her til lands har ein på eit av områda so langt klard å halde seg unna einsrettinga si klamme hand; Høgare utdanningssektor. Noko ein lenge har jobba for er at utdanning skal i størst mogleg grad vere tilgjengeleg for alle. Dette handlar vel so mykje om eit likestillingsprinsipp. Den norske stat og Senterpartiet har gått inn for lik rett til utdanning, noko ein del av medlemma i Stjernø-utvalet tydeligvis har gløymd. Eg meiner me skal omfamne og vere glad for det dei mange distrikthøgskulane gjer oss i form av sysselsetjing og kultur. Men det kan det no sjå ut til å vere ein slutt på. I den mykje omtala Stjernø-rapporten vert det innstilt at regionale høgskular og universitet skal smeltast saman til enorme «landsdelsuniversitet». Samanslåinga er foreslått som eit ledd i å betre forskninga og i frykt for at det skal gå inflasjon i universitetsbegrepet. Her meiner eg ein skal sjå på heilt andre løysningar. TIL DØMES har det vore snakk om ein «nettverksmodell», der universiteta og høgskulane i landsdelen knyttast saman i eit nettverk der siktemålet er å utvikle ein arbeidsdeling blant anna når det gjeld mastergradar

Foto: KETIL BLOM / UNIVERSITAS

KLUBBSCENEN på Landmark var i

de sårt trengte bøkene når de først kommer. Det er nesten så man føler at man bor i et østblokkland på 80tallet. Ingen varer i butikkhyllene, høye priser, og folk som kommer for å stå i kø, selv uten at de får kjøpt noe. For akkurat som under kommunismen, blir de ettertraktede varene utsolgt. For selv det å finne antall studenter på et studium, og bestille tilstrekkelig med bøker, blir en for vanskelig oppgave for studia. De er virkelig elendige planøkonomer. Det neste blir vel at folk legger seg i kø utenfor. Ikke like gøy som køen før Ringenes Herre-filmene, men dårlige monopolbedrifter gir sjelden bra underholdning.

UTVALGETS LEDER. Steinar Stjernø sammen med forskningsminister Tora Aasland under pressekonferansen tirsdag i forrige uke.

og doktorgradsutdanningar, mens intstitusjonane forblir sjølvstendige. Dette er alleireie sett i gong på Vestlandet mellom Universitetet i Bergen og dei omkringliggjande høgskulane. Dette er eit tiltak eg som tilhengar av levande distrikt kan applaudere. Ein annan del av rapporten som provoserar meg er det at institusjonane på Austlandet nesten ikkje vert råka, medan ein i resten av landet skal lima seg saman over enorme avstandar. Det er påfallande kor stor arroganse rapporten syner når det kjem til dei samanslåingane, dei fysiske avstandane, og logistiske utfordingane i dei berørte

regionane, er enorme. Eg tar meg sjølv i å undre meg over geografikunnskapane til utvalets medlemmer, då dei presterar å leggje fram ein universitetsmodell der me får universitet som strekkjer seg over ein tredjedel av Noreg. SOM STUDENT stiller eg spørsmål ved den byråkratiske prosessen som vil kome når alt skal verte so

stort. Til dømes må det jo verke unaturleg og vanskeleg når ein student ved høgskulen si avdeling i Sogndal skal forhalde seg til ein administrasjon i Bergen. Til slutt vil eg adoptere eit utsagn frå rektor ved Karlstad Universitet: «Det ville være katastrofalt for landets utvikling å kanalisere pengestrømmen til kun et eliteuniversitet i Oslo».

STUDVEST RET TER. I første nummer av Studvest i 2008 sto det i temasaken «Jesus lever» at prest i studentmenigheten, Morten Lystrup, er ansatt av Universitetet i Bergen. Dette stemmer ikke, Lystrups stilling lønnes av Den norske kirke. Studvest beklager.

gjensidige.no/trainee

KONSERNTRAINEE Vil du utvikle deg sammen med oss? Du vet kanskje at Gjensidige er Norges største forsikringsselskap? Men er du klar over at vi også tilbyr banktjenester, pensjon og sparing, eller at vi har etablert virksomheter i Skandinavia og Baltikum? Som konserntrainee får du tett oppfølging og reelle karrieremuligheter. Du får en egen mentor i konsernledelsen og en fadder utvalgt blant våre dyktigste unge ledere. I traineeperioden får du varierte arbeidsoppgaver og blir en del av et stort faglig og sosialt nettverk. Du vil bli utplassert i flere av våre selskaper og minst en utplassering vil bli i Stockholm eller København.

A20281/12.07/Foto: Sverre Chr. Jarild

Ønsker du å vite mer om vårt traineeprogram? Se gjensidige.no/trainee. Søknadsfrist er 20. februar 2008. Vi ser etter dyktige kandidater med en variert utdanningsbakgrunn på master eller sivil-gradsnivå. Erfaring og engasjement innen studentforeninger, frivillige organisasjoner og liknende er positivt. Vi tilbyr konkurransedyktig lønn og betingelser.

A20281_1207_246x360_Trainee.indd1 1

22-01-08 10:03:14

Jobb ved siden av studiene?

Ta kontakt med ditt nærmeste Manpower-kontor når du trenger jobb ved siden av studiene. Vi hjelper deg både med å bygge CV-en din og å fylle opp kontoen. Manpower finner du over hele landet. Registrer CV-en din på www.manpower.no

Spesia ltilbud til alle studen ter!

Du kan bestille ChessCommunity ved åklikke deg inn på www.chess.no/student Etableringspris pr. nummer ...0,Månedspris ..................................0,-

Oppstartspris ....................0,69 Minuttpris* ........................ 0,49

* Gjelder ikke utland og spesialnummer.

Du blir fakturert for minimum 69,- pr. mnd.

Friends Friends er en tilleggstjeneste du kan bestille sammen med ditt Chess-abonnement. Med Friends kan du ringe alle Chess-kunder for kr 0,- pr. min. SMS og MMS koster også kr. 0,-. Mnd. pris kr 40,-

SMS ..............................0,49 MMS .............................1,59

30. januar 2008

24

STUDVEST

TILTALE MOT THE PIR ATE BAY

KULTUR

Torsdag denne uken tar Hans Roswall ut tiltale mot The Pirate Bay med bakgrunn i anklager om brudd på opphavsrettsloven (Åndsverksloven i Norge) og forberedelser til brudd på opphavsrettsloven. – Straffeskalaen strekker seg fra bøter til fengsel i to år. Jeg har hatt andre lignende saker der det har skjedd lovbrudd i stort omfang, og der har man blitt dømt til ett års fengsel. Det er det jeg regner med om det blir fellende dom, sier Roswall til Dagens Næringsliv. The Pirate Bay mener på sin side at den tradisjonelle opphavsretten har utspilt sin rolle.

Bergen Arkitekt Skole.

Det Akademiske Kvarter.

Arkitektstudenter med i byplanleggingen

Utbyggingen

Politikere og skoleledelse er enige: Kommunen må få et tettere samarbeid med Bergen Arkitekt Skole.

Den verneverige Villaen til Kvarteret går i oppløsning og må Tekst: KARI-ANNE JAKOBSEN og ROLF FRØYLAND Foto: FINN ARNE MELHUS

Tekst: MATIAS HELGHEIM Foto: BRYNJAR VIK

– Gjerne! utbryter Marianne Skjulhaug, rektor for Bergen Arkitekt Skole (BAS). Byråd for byutvikling, Lisbeth Iversen, har nettopp manet til økt samarbeid mellom politikere og elever på skolen. I Rådhusets foajé har masterstudentene for tiden stilt ut sine prosjekt innenfor temaet «den produktive byen» – bærekraft i urban sammenheng.

Fosfor brukes blant annet til gjødsling i landbruket, og Reppesgårds idé går ut på å filtre ut fosfor fra menneskets ekskrementer. Slik blir landet mindre avhengig av import. – Vi brukte 260 tonn fosfor i Hordaland i fjor, og halvparten av dette forbruket kan dekkes av urinutvinning.

Fra klasserom til bystyre Radikale visjoner – Studentene har gjort en radikal manøver, og etter min mening truffet spikeren på hodet, sier arkitekt Haakon Rasmussen fra arkitektbyrået 3RW. Rasmussen har vært hovedlærer for studentenes prosjekter.

Studentene har gjort en radikal manøver, og etter min mening truffet spikeren på hodet. Haakon Rasmussen, arkitekt og hovedlærer for prosjektet.

Utstillingen viste fram de 19 studentenes visjoner for et produktivt bysentrum i et økologisk perspektiv. Bror Hansen har sett seg lei på at Laksevåg-bunkeren ikke utnyttes godt nok, og ser for seg et grøntareale på taket og veksthus mellom byggverkene. Fergus Sørli vil benytte grønn vegetasjon til å støvsuge vekk luftforurensning. Det umiddelbart mest oppsiktsvekkende påfunnet står Åsulv Reppesgård bak. Ideen hans går ut på å «høste menneskets egne avfallsprodukter» – nærmere bestemt urin, og fosforet urinen inneholder. Han har tro på at prosjektet er et relevant innspill i arbeidet mot et mer miljøvennlig urbant miljø. – Fosfor er essensielt for alt levende liv, og er i ferd med å ta slutt. I Norge produseres ingenting, og med dagens forbruk er verden tom for fosfor innen 70 år, sier Reppesgård.

– Reaksjonen fra politikere indikerer at vi har satt ting på dagsorden, sier Haakon Rasmussen. Byråd Skjulhaug bekrefter dette. – Elevene har luftet flere ting vi i kommunen har fokusert på og forventet, men også bragt nye momenter på bordet. Hovedlærer Rasmussen har troen på at skolen kan få en sterkere tilstedeværelse i byplanleggingen. – Utover høflighetsfrasene har vi fått klare signaler om styrket samarbeid. 90 prosent av arbeidet vårt omhandler steder i Bergen by. En institusjonalisering mot en rolle som innspillsorgan vil være en naturlig utvikling.

«DEN PRODUKTIVE BYEN» • Masterprosjekt på Bergen Arkitekt Skole (BAS). • Prøver å vise at «byens overskudd kan gi positive bidrag til samfunnsutviklingen». • Fem hovedkategorier: Byfornyelse, Helse og Omsorg, Grønn Etat, Plan og Miljø, og Renovasjon / Vann og avløp. • Stilles nå ut på Rådhuset.

FARLIG NÆR. Den falleferdige Villaen (t.h.) ligger farlig nær Kvarteret-bygningen som skal bygges ut.

– Foreløpig tenker vi at det tidligst kan stå ferdig høsten 2009. Men det forutsetter at alt går helt enkelt, sier universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken. I forbindelse med gravearbeid som gjøres i forkant av Kvarteret-utbyggningen, raste store deler av Kvarterets kontorlokaler, Villaen, sammen. Alt videre arbeid er nå utsatt inntil videre, da det ikke er sikkerhetsmessig forsvarlig å arbeide i området. – Villaen er veldig alvorlig skadet og vi måtte stoppe utbyggingen. Slik vi vurdrerer det, kan den ikke reddes og må rives, sier

Elvbakken. Utbyggingen har tidligere blitt utsatt en rekke ganger på grunn av økonomiske- og bygningsmessige årsaker. I utgangspunktet skulle det nye bygget stå klart til semesterstart 2008.

Politisk behandling Det som gjør saken ekstra komplisert denne gangen, er at det ikke foreligger noen nye planer for Villaen. Den skulle i utgangspunktet bli brukt som før, men har nå stått tom på grunn av arbeidet ved siden av.

– Organisasjonskrise Sist helg ble Kvarterets generalforsamling avlyst for tredje gang på rad. Ordfører i Representantskapet, Tommy Holen Helland, betegner situasjonen som en organisasjonskrise.

IKKE BARE PISS? På masterstudentenes utstilling kunne man blant annet se Åsulv Reppegårds prosjekt. Han ser for seg at offentlige toaletter i sentrum kan filtrere fosfor fra urin, og slik bidra til dyrking av nye grøntområder.

Søndag prøvde Kvarteret en tredje gang å samle nok mennesker til generalforsamling, men uten hell. Kun halvparten av de hundre personene som kreves for en gyldig generalforsamling møtte opp. Dette resulterer i at Representantskapet (RS) nå må godkjenne budsjettet og ved-

ta saker som egentlig skulle vært gjort i plenum. I utgangspunktet var rollen deres å fungere som et rådgivende organ, samtidig som de skulle holde oppsyn av Kvarterstyret. I tillegg til at RS må ta seg av godkjenning og vedtakene, mangler styret til

STUDVEST

30. januar 2008

25

FOO FIGHTERS NESTEN UTSOLGT

AFROKUBANSKE BEVEGELSER I BERGEN

JASON MR AZ TIL UKEN

I løpet av fem timer mandag ble 10 000 av de 13 000 tilgjengelige billettene til Foo Fighters-konserten på Koengen 11. juni revet bort. Dette skriver Bergensavisen (BA). De melder også om at det kun er detaljer som gjenstår før Kiss er klar for samme konsertarena i månedsskiftet mai/juni. Det skal også være store muligheter for at R.E.M. tar turen til Bergen på sensommeren. Her skal visstnok både Koengen og Brann stadion være aktuelle arenaer.

Til helgen kan regn- og vintertrøtte studenter få oppleve sensuelle sydlandske rytmer og stemning under Afrokubansk helg i Bergen. Gjesteinstruktør blir Geldys Moralez, profesjonell danserinne fra Havana, Cuba, som vil undervise i afrokubanske bevegelser, rumba, son og salsa. For mer info: se Kulturuken på baksiden av Studvest.

Jason Mraz og D.D.E. er de ferskeste bookingene UKEN har offentliggjort. Samtidig informerer de om at Saybia har avlyst konserten sin på grunn av at familien til vokalist Søren Huss ble rammet av en av en alvorlig trafikkulykke like før jul. Jason Mraz er foreløpig et relativt ubeskrevet blad i Norge, mens han i hjemlandet USA har gjort seg svært bemerket de siste årene, med oppvarmingsjobber for storheter som Rolling Stones, Bob Dylan, Alanis Morissette og Dave Matthews Band. Trønderrockerne D.D.E. trenger neppe en nærmere beskrivelse.

minst ett år forsinket rives. Dette betyr ytterlige forsinkelser og betraktelig høyere pris for utbyggingen av kulturhuset.

form og detaljering, sier Takvam.

Vil ha fortgang Åge Vallestad, overakitekt ved byggesaksavdelingen til kommunen, er interessert i å få fortgang på saken. – Vi prøver så godt vi kan å være smidige. Men vi får bare forholde oss til notatene til byantikvaren som vi snart skal motta, sier Vallestad. Han sier at det er en meget spesiell og uvanlig sak som nå skal behandles.

Vi skal foreta en kartlegging av hendelsesforløpet for å klargjøre hvem som har ansvaret for dette. Kari Tove Elvbakken, universitetsdirektør.

Universitetsledelsen skal nå gå gjennom hele prosessen og vurdere hva som har skjedd og hva som skal skje videre. – Siden dette har skjedd må vi uansett få et nytt prosjekt. Da må vi ha alle detaljene klare før vi går videre, og vi er i tett dialog med kommunen, sier Elvbakken.

Tas opp i universitetsstyret RASTE UT. Veggene til Villaen begynte å rase ut etter at gravearbeidet var igang i bakgården. Nå er bygget så farlig at ingen arbeidere får lov til å bevege seg i området.

– Det var aldri oppussingsplaner for Villaen, men vi hadde en mistanke om at den var i dårlig stand, forklarer tidligere leder i Kvarterstyret, Iselin Høle, som nå er leder i det overordnede styret for Det Akademiske Kvarteret AS, SKiBAS. Men problemene stopper ikke her. Ettersom Villaen er verneverdig, må det foreligge en politisk godkjennelse, samt tegninger for et nytt bygg, før rivingen kan starte. Høle håper imidlertid at et løfte om å lage en plattning som vil stå klar til bygging skal være nok til videre fremdrift.

Kvarteret to medlemmer. Deriblant en økonomiansvarlig.

– Studentene svikter – Representantskapet må da konstituere inn folk, det er ikke heldig. Studentene svikter kulturhuset sitt. Hundre personer er cirka 0,33 promille av alle studentene, forklarer RS-leder Holen Helland, og betegner situasjonen som en organisasjonskrise for Det Akademiske Kvarter. Han er imidlertid ikke fremmed for selvkritikk. – Vi kunne selvsagt vært bedre selv. Jeg har gjort det jeg har kunnet selv ved informere media og politikerne, men selvsagt kunne markedsføringen vært bedre når vi mangler

– Vanligvis skal det leveres en prosjektering sammen med søknad om å få revet en verneverdig bygning, men i dette tilfellet er det hastesak, sier hun.

– Kjempeproblematisk Universitetsdirektør Elvebakken lover at de skal gjøre det som er i deres makt for at utbyggingen skal kunne gjennomføres raskest mulig. – Vi har søkt til kommunen om rivingstillatelse. Det som er viktigst for oss nå et at vi får et godt Kvarteret med minst mulig forsin-

50 personer. Det er noe vi må tenke på til mai, sier RS-lederen, som samtidig berømmer de personene som faktisk møtte opp. L e d e r f o r K va r t e r s t y r e t , S i l j e Hildrestrand, var også oppgitt over at bare 50 personer møtte til generalforsamlingen. – Det er synd at det ikke kom flere folk, men jeg regner med at det blir en del personer som vil være med på RS-møtet neste mandag. Vi er i samtaler med RS om en «plan H» om hva som skjer videre, sier Hildrestrand.

Savner fast møtepunkt Da det opprinnelige Kvarteret-bygget måtte stenge 23. april 2007 på grunn av oppussing, mistet de mange frivillige arbeidere. Ifølge Ingrid Solstrand, nestleder i Kvarterstyret,

kelser, samtidig som vi kan ha et godt tilbud til studentene, sier hun, og legger til: – Prosjektet er kjempeproblematisk, men handler om viktige ting for studentkulturen. Byantikvar i Bergen kommune, Tone Merete Takvam, forfatter for tiden et skriv som tar for seg rivingen av den verneverdige bygningen. Hun sier at et nytt bygg ennå ikke er blitt et tema i kommunen, da de ikke har mottatt noen planer for dette. – Det må i så fall gjennom en søknadsprosess. Skal noe oppføres på det området, må det stilles høye krav til materialkvalitet,

skyldes det at de ikke har et fast møtepunkt lenger. – Vi er spredt, og har ikke det samme faste møtepunktet vi hadde i Kvarteret. Dette har selvsagt konsekvenser for det sosiale. Men det går rette veien, og vi håper frivillige kommer tilbake etter hvert, forklarer Solstrand. Konsekvensene av mangel på frivillige resulterte i at åpningstidene til NG2, som skal være et alternativ når Kvarteret pusses opp, ble skrenket inn. – NG2 fungerer bra, og vi kunne ikke gjort det annerledes. De har gjort en fantastisk jobb de som har jobbet der det siste semesteret. Men det ble for mye arbeid på for få personer, sier Solstrand.

Hun ønsker ikke å uttale seg om prosjekteringsarbeidet var for dårlig da de la planene for utbyggingen. – Det kan vi ikke si noe om, men det er klart vi analyserer den situasjonen. Vi skal foreta en kartlegging av hendelsesforløpet for å klargjøre hvem som har ansvaret for dette. 14. februar skal universitetsledelsen behandle Kvarteret-saken, der universitetsstyret skal ta stilling til de økonomiske rammene og fremdriften i saken. – Vi gjør alt vi kan for å bidra. Vi har penger til det Kvarteret som var tenkt å bygges. Nå blir det uansett mye dyrere, og det blir en stor utfordring å få på plass dette, sier universitetsdirektøren.

50 OPPMØTTE. På Kvarterets GF sist søndag.

26

30. januar 2007

STUDVEST

KULTUR UKEN.

Rytmer.

Med trommer som livrett – Trommene er pulsen, rytmeinstrumenta er krydderet. Vi er på Paradis utanfor Bergen. Mannen i tale er Lars. Tromme-Lars.

Festsjefen UKEsjef Adrian Geelmuyden vil bevise at NHH-studentene kan være alt annet enn den mest irriterende gutten i klassen.

Tekst: JANNE G. SØRGULEN Foto: BERIT BYE

Tekst: MADELEINE BRÅTHEN BJAALAND Foto: FINN ARNE MELHUS

Det er mindre enn én måned til festivalen går av stabelen. Hvordan har du det nå? – Jeg er rolig. Vi nådde mange frister før jul, noe som gjør at vi ligger veldig godt an så langt. Mottoet deres er at UKEN ’08 forlenger livet? – Ja, vi håper at folk skal glemme bort tid og sted og ha det gøy i 17 dager til ende. Forhåpentligvis vil de se tilbake og på denne måten tenke at disse dagene var en aldri så liten forlengelse av studentlivet. Hva vil du si om årets konsertprogram? – Slik jeg ser det, representerer programmet artister fra to ytterpunkter. På den ene siden har vi Ace of Base og Rune Rudberg. På den andre siden har vi forsøkt å fange opp morgendagens store, som bluegrassbandet Ila Auto og indiepopheltene Hiawatha.

TROMME-LARS. Lars Kolstad har uendeleg mange metaforar for trommer og samspelet dei i mellom. Mannen har tross alt gjort trommer til levebrødet sitt.

Dei siste fire åra har afrikanske trommer og rytmeinstrument vore levebrødet hans. Og levebrødet er sanneleg påsmurt eit tjukt lag entusiasme. Idet vi nærmar oss «Teaterbrakken» ser vi eit handfast prov på at Lars Kolstad meiner alvor. Mannen har eigen firmabil. På nettet er han òg til stades.

Det fine med trommer er at lista vert lagt utruleg lågt for å spele feil. Lars Kolstad.

– Gi trommene ein dask. Høyr no på slapslaga! Rata-ta-ta-ta!

Trommedar Kvar tysdag utgjer Tromme-Lars eit samlingspunkt blant ungdom og vaksne i det han har døypt til å vere trommesirkel. Han er ein av to kurshaldarar i Noreg. – I motsetnad til eit afrikansk trommekurs, er det her umogleg å spele feil. Det er ikkje om å gjere å spele mest mogleg imponerande, men å snakke med dei andre via trommene, forklarar Kolstad. Speleteorien går under namnet «entrainment», tilpassing mellom forskjellege instrument i varierande tempo. – Undervegs skapar vi noko nytt. Og ein tilpassar seg ikkje fordi ein nødvendigvis har prøvd, men fordi ein lyttar.

Trom som du er Trommesirkel for ungdom og vaksne. Familietrommesirkel for vaksne og poden deira. Begge tilbod er basert på drop-in, utan krav om vidare oppmøte eller eiga tromme. Mottoet er «Trom som du er!». – Eg har hatt trommesirkel for utvi-

klingshemma, eldre og andre grupper med spesielle behov. Det fine med trommer er at lista vert lagt utruleg lågt for å spele feil, seier Kolstad. På papiret er han utdanna musikklærar. Passande nok, sidan det nettopp er lærarstudentar frå Landås han har lokka til seg denne tysdagen. Dei er fire av totalt 150-200 som har sett innsida av trommeparadiset hans. – For oss som skal vere rollemodellar for elevane er det flott å vise at vi vaksne utforskar instrumenta. Samspelet er avslappande «her og no». Ulikt mykje anna i skulen skal ikkje det ende opp i ein konsert på slutten, rosar Anette Texe Maalen konseptet. Neste haust inviterer Lars Kolstad opphavsmannen bak trommesirklar, Arthur Hull, til Bergen for å halde workshop.

Hva har vært fokus når det gjelder valg av artister? – Vi ønsker å tilby kommersielle konserter der folk kan synge med såvel som gode alternativer for det mer kresne publikummet. Vi vil uansett prøve å skape en god stemning; det viktigste for oss har aldri vært å skaffe oss mest mulig kredibilitet fra byens musikkvitere. UKEN ’06 gikk i underskudd, og fikk blant annet kritikk for ikke å appellere til publikum utenfor NHH. Hva mener du om det? – Det er historisk sett en barriere mellom NHH og sentrum. Jeg håper vi kan friste sentrumspublikummet med vårt program, og tror for eksempel trippelkonserten med The Moving Oos, The Grand og Lorraine vil fenge hos byens rockeglade. Vi vil uansett gjøre oss mer synlige i sentrum nå enn tidligere. På hvilken måte? – Vi samarbeider med Bergen Live i forhold til konserten med Kaizers Orchestra på Arenum Bergen. Vi kommer også til å ha en stand på det nye studentsenteret. For ikke å snakke om UKEbussen, som til enhver tid vil stå godt plassert på Torgallmenningen. Det er tydelig at dere har tenkt mye på nettopp dette? – Det er klart det er viktig for oss å appellere til studentene i sentrum. Alt i alt skal det selges 20 000 billetter til de ulike arrangementene, hvorav 9 000 går til konserter. Det sier seg selv at skolens 2000 studenter ikke kan dekke inn alt dette. Du gleder deg vel enormt mye til det begynner?

FORVENTNINGSFULL SJEF. – Når alt er over, blir det veldig spennende å se om vi har klart å innfri. For en festivalarrangør blir tilbakemeldingene svært direkte, da er det ikke så mye å skjule seg bak, sier UKEsjef Adrian Geelmuyden.

– Ja, det gjør jeg. Det har skjedd veldig mye de siste to årene, som nok må sies å være de største i livet mitt til nå. Hva har du lært? – Jobben min går ut på å å motivere 900 andre studenter til å dra i samme retning, uten noen form for godtgjørelse – også de dagene man kan føle at ting går ut skogen. Jeg har nok etter hvert fått ganske stor takhøyde, i forhold til det å håndtere andre mennesker. Hvordan tror du de andre i staben vil betegne årets UKEsjef? – Som en rimelig frittalende person. Og så er det nå en gang slik at de som våger å stikke seg fram, får høre det. Både på godt og vondt.

STUDVEST

27

30. januar 2007

KULTUR Det Akademiske Kvarter.

n

Når fylla og mindre lokale har skulda I helga kursa Kvarteret sine eigne tilsette jenter på situasjonar med fulle gjestar. Mindre lokale og færre vakter er ei av årsakene til initiativet. Tekst: JANNE G. SØRGULEN Foto: FINN ARNE MELHUS

– Diverre, du må nok gå heim, kjem det frå ein etter ein i jentestaben. – Heim til deg? gliser Andreas Grimne Hjortland. Medkollegaen er tildelt rolla som uønska gjest. Berre få straksar etter at den tilsette har gitt signal, er to andre jenter bak han kjappe til å stele bakkekontakten hans. Ein stykk full mann i bakken.

Alvorleg moro Latteren sit laust blant jentene frå Kvarteret som er samla på NG2. Gjennom rollespel og innføring i reglar for maktbruk og sjenkerelgar, fekk dei tilsette prøvd ut hender og hovud. – No veit eg litt meir om korleis eg skal handtere fulle gjestar. Sidan eg starta i haust har jobben gått greitt, men kurset kunne gjerne ha kome tidlegare, seier Åshild Hauso. Etter at kurshaldar Ida Bøe har fortald

Hva håper du å skape med årets festival? – Jeg håper vi klarer å lage en eneste stor fest i flere betydninger. Og ikke minst bevise at NHH-studentene kan være alt annet enn den mest irriterende gutten i klassen.

om då ho sjølv kom over ein gjest med ein fastspent kniv på leggen, forstår ein alvoret. Sjølv om det er langt mellom dei alvorlege episodane, har eit lokale med, nokre gonger, for få eller ingen vakter gjort det naudsynt for jentene å kursast.

Det beste er å innføre sjenkestopp til heile kameratgjengen. Andreas Grimne Hjortland, kurshaldar.

– Dei viktigaste er at medarbeidarane alltid støttar kvarandre. Elles må ein vere roleg, og frå før av ha lovverket innanbords. Ein skal ikkje handle på grunnlag av skjønn, fortel Bøe.

Sjenkestopp Fleire scenario vert nemnd for kursdelta-

karane. Kva gjer ein om gjesten er dopa? Væpna? Trugande? Kva om resten av gjengen forsvarar den eine vanskelege gjesten? Triks éin er å snakke problemet ut av lokalet. Triks to er å ty til sjenkestopp. – Det beste er å innføre sjenkestopp til heile kameratgjengen. Knapt noko anna verkemiddel er like effektivt, stadfestar Hjortland. Etter kurset håpar han jentene ikkje er redde for å ta initiativ, men samstundes gjenkjenne situasjonar der dei skal la vere å blande seg. Luktar ein fare, må ein vete å nytte den hjelpa ein kan få frå dei rundt seg. Vere seg andre på jobb eller politiet. – Kva er årsaka til at kurset berre vert haldt for jenter? – Jenter har andre instinkt og andre måtar å reagere på i konflikt enn gutar. Dei fleste jente har òg ein annan fysikk enn gutar, avsluttar Hjortland.

UTKASTA. Då jentene som jobbar på Kvarteret i helga var på kurs, var det medkollega Andreas Grimne Hjortland som gang på gang vart kasta på dør.

UKEN • UKEN arrangeres annethvert år. Årets festival varer fra 21. februar til 9. mars. • UKEN er Bergens nest største kulturfestival, etter Festspillene i Bergen. • Den første studenterUKEN i Bergen ble satt opp i 1950. • Til sammen jobber 900 fUKENsjonærer frivillig for å lage årets festival.

Ser du noe? Skjer det noe? studvest@uib.no

30. januar 2008

28

STUDVEST

KULTUR Månedens studentband.

Syvtommer og quartsommer The Megaphonic Thrift vil helst lage klistremerker. Men først skal de spille på Quart, gi ut plate, og gjerne turnere så mye sammen at de blir uvenner. Tekst: HILDE SOFIE PETTERSEN Foto: BRYNJAR VIK

THE MEGAPHONIC THRIFT. Slik ser de altså ut, er inspirert av alt fra country til støy, og snekrer selv på en vegg av lyd. F.v. Linn Frøkedal, Njål Clemetsen, Fredrik Vogsborg og Richard Myklebust.

Hvorfor heter dere The Megaphonic Thrift?

Hva gjør dere når dere ikke spiller?

Hvor kan man regne med å få se eller høre dere

Richard: – Fordi det er vanskelig å si. Heh. Nei, altså. Det er en sangtittel fra Guided by Voices sitt sideprosjekt Acid Ranch.

Linn: – Spiller i andre band. Njål: – Alt blir på en måte bare overlevelse for å få spille. Fredrik: – Vi gjør forsøk på å studere. Richard: – Forsøk på å være lærer. Hm. Håper ingen av elevene mine leser dette. Fredrik: – Vi er vel litt av og på med studier hele gjengen. Njål: – Mest av, egentlig.

fremover?

Kan dere beskrive hva det er dere spiller?

Njål: – En vegg av lyd. Richard: – Støy med pop under. Fredrik: – Pop kamuflert i støy og gitar. Hvor henter dere inspirasjon fra?

Richard: – Fra god musikk, egentlig. Alt fra gammel country til støy. Hvor lenge har dere spilt sammen?

Linn: – Siden tidlig i høst. Richard: – August? Fredrik: – Starta vi i august? Richard: – Vi snakket om det i sommer. Men så måtte alle komme tilbake fra ferie og slikt. Fredrik: – Njål blei med over jul. Njål: – Ja.

Richard: – Vi skal spille inn en syvtommer som vi sikkert slipper før sommeren. Fredrik: – Den skal være klar før mai en gang. Richard: – Det kommer egentlig litt an på hvor fort de trykker i Tsjekkia. Njål: – Og så er vi booka til Quart.

Richard: – Å få lage et merke så folk vet hvem vi er. Njål: – Å tagge logoen vår på alle veggene i Bergen. Fredrik: – Å lage klistremerker. Njål: – Vårt overordnede mål er faktisk å lage klistremerker. Hver måned presenterer Studvest et studentband.

Jasså? Krangler dere?

Fredrik: – Det fine med å starte nytt band er jo det er så god stemning. Men vi har ikke sittet i varebil sammen på fire måneders turné i Tyskland helt ennå. Richard: – Jeg bare gleder meg, jeg.

Richard: – Vi har egentlig hatt veldig flaks. Njål: – Vi varmet opp for John & Jehn, som er så godt som husband på londonklubben Luminaire, da de spilte på Strædet. De hadde tilfeldigvis med seg han som en uke senere skulle bli den nye bookingsjefen på Quart. Og da ringte han til oss.

Hvem av dere har mest draget?

Fredrik: – Det må være Linn. Gin-Linn. Hun har draget. Linn: – Nei, Gin-Linn har ikke draget.

THE MEGAPHONIC THRIFT • Består av: Richard Myklebust (gitar og vokal, spilte i Stero21), Fredrik Vogsborg (trommer, kjent fra Syme), Linn Frøkedal (bass og vokal) og Njål Clemetsen (gitar). De to sistnevnte spiller også i The Low Frequency in Stereo . • Kommer med syvtommer mot sommeren.

Hva er ambisjonene videre?

Fredrik: – Å få gjøre et album. Å spille så mye som mulig.

• Er booka til Quart-festivalen. • Spiller indiestøypop.

STUDVEST

30. januar 2008

29

KULTUR Visuell kommunikasjon.

Fritid.

T-skjortekunstneren

Brettspill på plakaten

Ole Ivar Rudi designer t-skjortetrykk for konkurransebaserte nettsider. På Threadless har han vunnet prisen for beste trykk åtte ganger. Tekst: STINE BRITT RØSHOL Foto: BRYNJAR VIK

I et lite lokale på Vitalitetssenteret på Møllenpris sitter fire karer og spiller brettspill en onsdagskveld. Tekst: MAGNUS GULBRANDSEN Foto: KJELL ERIK SØVDE

Jeg fant frem til nettsiden Threadless da jeg lette etter et sted hvor man kunne få trykket sine egne t-skjortemotiver. Rudi har en mastergrad i visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Bergen og synes det er utfordrende å finne en relevant jobb. – Jeg designer for konkurransebaserte nettsider for å skape oppmerksomhet rundt meg selv, slik at fremtidige arbeidsgivere kan få øynene opp for hva jeg driver med.

Jeg er en kunstnertype, og ser etter en jobb hvor jeg kan gjøre det jeg selv liker og får fritt spillerom. Ole Ivar Rudi. T-skjortemann med master i visuell kommunikasjon.

– Nå er det din tur til å etablere plantasje, sier Rune Berge til Eivind Svanøe. Gutta i Bergen Brettspillforening (BB) har startet kvelden med spillet «Puerto Rico». Spillet har fått flere utmerkelser i mange ulike spillmagasin. Såvidt Studvest forstår dreier det seg om å være koloniherre, og å bygge ut plantasjer, slik at en kan sende mest mulig varer tilbake til Europa. – Bør jeg bygge et et marked, eller kanskje et stort hus? lurer Svanøe videre.

I tillegg til de nettbaserte sidene med tskjortetrykk han lager for blant annet Go Ape Shirts, Split the Atom og Shirtstain, designer han trykk for skatemerket Adio. – Noe av det jeg har gjort for dem finner du på Robot her i Bergen, opplyser Rudi.

Balansegang – Inspirasjon til trykk kan dukke opp hvor som helst. Derfor er jeg er avhengig av huskelistefunksjonen på mobilen min, forteller mannen som selv har rundt to hundre tskjorter med motiv i samlingen sin. Rudi forsøker som regel å designe tekstiltrykk som han selv ville gått med, samtidig som det må ha en bred appell. – Når jeg får en idé prøver jeg å utforme den ved å balansere mellom det kommersielle og ting som jeg selv synes er kult. Det er allikevel ikke alt han har laget han selv går med. – Men katten på rullebrettet er passe intetsigende, så den har jeg gjerne på meg, sier Rudi.

I oppstartsfasen BB har hatt ukentlige møter siden november i fjor, men hadde «stiftelsesmøte» først for et par uker siden. De har likevel rukket å opprette egen hjemmeside. På sidas egen oppmøtestatistikk kan vi lese at BB, som alle andre nystartede foreninger, trenger tid før medlemstallet blir tosifret. Christian Berge jobber aktivt for at flere skal oppdage at Bergen har fått et nytt fritidstilbud. Leif Waage vet godt hvorfor han selv dukker opp hver onsdag kveld. – Det er veien, ikke seieren, som er motivasjonen for spilling. Det sosiale rundt spillingen er viktigst, sier Waage. – Også selvfølgelig å få brynt seg, da, legger han til.

Heller kunst enn kontor Kanskje har du sett Rudi som DJ med ShakeUp eller som VJ på Landmark. Muligens fikk du med deg armhulesniffer nummer fem i «Sniffer», en kortfilm som vant Den Gyldne Palme i Cannes i 2006. Men nå er Rudi på utkikk etter en mer stabil, men likevel kreativ jobb. – Kunstnere og illustratører hører jo til en vanskelig bransje. Jeg er en kunstnertype, og ser etter en jobb hvor jeg kan gjøre det jeg selv liker og får fritt spillerom. Han nøler ikke lenge på spørsmål om hva som er drømmejobben. – Det å ha et fast oppdrag for Tank Theory. En klesprodusent som har imponerende muligheter for tekstiltrykk.

SKATEKATT. Ole Ivar Rudi jobber med motiver til tekstiltrykk og er her kledd i en egendesignet t-skjorte.

Terning=tur

THREADLESS • En konkurransebasert nettside hvor publikum stemmer på de designene de vil skal trykkes.

• Blir t-skjorten trykket får du penger. Du får også en sum hver gang de trykker opp nye opplag.

• Etter man har sendt inn forslag til design gir Threadless-samfunnet poengscore og kommenterer forslaget.

• Vinneren av konkurransen «Bestee» i Threadless Award mottar bonus.

• Disse poengsummene og kommentarene påvirker folkene i Threadless til å bestemme hvilket design som blir det neste de trykker.

• Nettside: www.threadless.com

Mens spillet går sin gang lærer vi at kompleksitet og inkluderingsevne er to viktige egenskaper til et bra brettspill. Vi forstår etter hvert også at terning på ingen måte er en nødvendig del av et godt brettspill. – Med terning blir det mer flaks, og mindre strategi og hjernetrim, forklarer Waage. Gruppa spiller flere spill i løpet av kvelden. Av praktiske årsaker spiller de ikke spill som risikerer å vare mer enn et par timer. – Vi husker aldri hvem det var som vant sist, fortsetter Waage, og mener det viser hva som er viktigst for deltakerene.

Prøv Bergens Tidende gratis i en måned!

GRATIS

prøveabonnement til studenter! BESTILL I DAG! Ring 800 84 870 eller send SMS: BTSTUDFRI til 1985

REISER - NYHETER - UTELIV - BOLIG - JOBB - REISER - NYHETER - UTELIV

btstudent

www.hulen.no

www.asf.uib.no

FFE A K T TAN ed på

INS E L E I er FR -kaffe

m å ha r ideell r, elle yttetu h g t o og tInstan urtig på bå Friele ken, n er h e k f e f s a i varmt et. K len, kokt, nskap lesesa r e e k k r g nge e i kjø ed lan an tre hjemm sert, m alt m n ; la e a o g 00 g å la og b es i 1 yldig enkel f å f r e e f n kaf med Kaffe stantpose n I s vann. m le a gr Frie t 200 mak. etters s, sam s la jon. g funks .no ams e r k g k 0 lu .friele 20 w e- og w n p w å se: isk prakt asjon

orm er inf For m

Ricks presenterer: Onsdag 30.01

STANDUP KLUBB

I SA

MA

AG R ED FR RUA 0 EB 8. F . 22:0 S KL ICK R 0,Å P : 10 CC

LI V

RB

E:

EID

KRISS IK & ER

JUICY!

LL

A

Dørene åpner 20.00 cc: 100,- + avgift Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

E

LarsLillo - Anders McAuly - Brigt Vik-Mo - Doffedutten

DJ'S CHRIS STALLION & PATSKI LOVE MIKSER DET BESTE AV HIP-HOP, R&B, SOUL, FUNK & ELECTRO PÅ 4 PLATESPILLERE & 2 MIKSERE!

LIVE: ST

SUKSESSFESTEN SOM ER KÅRET TIL ÅRETS KLUBBKONSEPT 2 ÅR PÅ RAD (KINGSIZE & AFTENPOSTEN) ANKOMMER ENDELIG BERGEN MED ET SMELL!!!

Nils Ingar Aadne - Yngve Skomsvoll

ME D

Supp: Katzenjammer

Etter Hayseed Dixies spiller “Sit on this” (AC/DC-cover) Dørene åpner 20.00 Forsalg på 815 33 133 eller billettservice.no

www.ricks.no

30. januar 2008

32

STUDVEST

ANMELDELSER Film.

Stjernelag presenterer triste s Det var bare såvidt Aksel Hennie tok rollen i «Lønsj», og han kjenner seg fremdeles ikke helt igjen i rollen som pengeløs og mislykket student. Tekst: ROLF FRØYLAND Foto: SEAN MURRAY

Aksel Hennie, Ane Dahl Torp, Pia Tjelta, Bjørn Floberg, Nicolai Cleve Broch, Anneke von der Lippe, Kyrre Haugen Sydness, Ingar Helge Gimle, Jan Gunnar Røise og Birgitte Victoria Svendsen. Sjelden har en norsk film inneholdt så mange kjente og velrenommerte skuespillere som den i den sorte dramakomedien «Lønsj». – Jeg tenkte at hvis jeg ikke har veldig gode skuespillere til denne filmen, så har jeg ikke en film. Dette er et multiplot-drama, og da kunne jeg ikke ha ett eller to store navn. Poenget er at alle karakterene skal ha lik verdi, forteller den ferske regissøren Eva Storhaug.

Vanskelige karakterer Men det var bare så vidt hun fikk med seg Aksel Hennie i debutfilmen sin. – Første gang jeg leste manus, tenkte jeg at dette ikke var en rolle jeg skulle spille, sier Hennie, som fremstiller en sårbar 25-åring med store økomiske problemer.

Jeg tenkte at denne karakteren kanskje heller burde spilles av en 16 år gammel jente i opposisjon. Aksel Hennie, skuespiller.

– Jeg tenkte at denne karakteren kanskje heller burde spilles av en 16 år gammel jente i opposisjon. Men så gjorde jeg en jobb sammen med Eva for å finne kjernen i problemene. Vi prøvde å lage en karakter som skulle få mest mulig juling emosjonelt. Resultatet ble Christer, en noe feminin, egoistisk og frustrert mann, som har droppet ut av studiene og aldri har penger til husleien. For øvrig en karakter Hennie selv ikke kjenner seg særlig igjen i. – Jeg har alltid klart meg irriterende bra – i andres øyne – økonomisk. Jeg jobbet under hele studietiden på Teaterhøgskolen. Men jeg kan kjenne meg igjen i avstanden han har til studietilværelsen. Jeg har pultangst og får noia når jeg havner bak en pult. Derfor mener jeg ordet pult alltid skal uttales med lang u.

PREMIEREKLARE. Fredag har «Lønsj» premiere på norske kinoer. Aksel Hennie, Eva Storhaug og Kyrre Haugen Sydness har vært gjennom en lang prosess for å bli kjente med de sårbare karakterene – for å presentere dem på en menneskelig måte.

Måtte forstå Odd Kyrre Haugen Sydness, kjent fra blant annet «Mongoland», «Kvinnen i mitt liv» og tv-serien «Torpedo», måtte også bruke litt tid på å finne frem til den rette «skjebnen» og sårbarheten i den noe usympatiske karakteren Ove, som både slår og voldtar kjæresten sin. – Min største oppgave var å forstå Odd. Jeg måtte finne ut hvorfor han handler som han gjør når han blir presset. Han prøver alltid å gjøre ting riktig, men tar ofte feil valg, sier bergenseren Haugen Sydness.

Ute til lønsj, nede for telling «LØNSJ» regi: Eva Sørhaug film

A B C D E F The decline of the west. «Lønsj» er et ensembledrama lagt til Oslo Vest. Og typisk nok er den breddfull av den virkelighetsfjerne menneskeforakten som gjerne ytrer seg når mennesker fra de øvre sam-

funnslag skal skildres i norske filmer. Det vil si, det dreier seg ikke om mennesker, men «skjebner». De skjortekledde velhavende er fanget i et evig jag av penge-, status- og hedonistbekymringer, og de eneste som kan redde dem er norske film- og fjernsynsarbeidere, som med sitt humanetiske klarsyn én gang for alle kan rydde opp i den syndens pøl som er Møblerte Hjem. «Lønsj» er dessuten kjønnsdiskriminerende så det holder. Mennene voldtar kjæ-

– Jeg tror ikke det finnes ren og skjær ondskap i noen mennesker – det er mer komplekst enn som så. Derfor fikk Kyrre i oppgave å finne mennesket i Odd, sier Storhaug. – Jeg håper vi har klart å fortelle en historie om et par som det har gått litt i stå for. Og som trykker på feil knapp hele tiden, legger Haugen Sydness til.

Minner om teater Selv om flere av skuespillerne har mye filmerfaring, har de alle også stått mye på tea-

restene sine i rompa, holder døtrene sine innesperret, og spekulerer i prostitusjon, tyveri og eiendomsmegling, mens kvinnene spankulerer rundt som forurettede naturvesener blottet for enhver evne til å overprøve overgrepene de blir utsatt for. Hadde «Lønsj» vært en bedre film kunne man kanskje se gjennom fingrene med mannehatingen, men slik den foreligger er det lettere å se den som symptom enn som åndsverk. «Lønsj» fortelles episodisk og fragmentert, og publikum loses avgårde av mer eller mindre hjelpfulle mellomtitler. Omlag 40 minutter ut i filmen dukker følgende mellomtit-

terscenen. Dette mener regissøren og skuespillerne kommer godt frem i måten historiene blir fortalt på. – Dette er det nærmeste teater filmspråket kommer, sier Aksel Hennie. – Det som er spesielt med denne filmen i motsetning til andre, er bruken av stille bilder og at man ikke avbryter og klipper i scenene. Det gjør at man forholder seg til et annet ansvar. Alt blir gjort innenfor den tiden som er reell, noe som gir autentisitet til scenene. Hennie, som selv har erfaring som regis-

tel opp: ‘3. Mer av det samme’. Sjelden har en film avslørt sine egne svakheter mer presist og konsist. Det forhindrer dog ikke at slutten, hvor Pia Tjelta setter babyen sin ut på verandaen for å få ansiktet spist opp av en dataanimert måke mens hun selv snakker tidsklemme-aktig på mobiltelefon, kommer som en aldri så liten overraskelse. Det har skjedd noe i norsk film; først masseslakten i «Rovdyr» og så dette. Hva blir det neste? Fornuftige filmer? AKSEL KIELLAND «LØNSJ».

STUDVEST

30. januar 2008

33

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk

SILJE NES

kjebner

«Ames Room» (Fat Cat Records) cd

A B C D E F Sanger fra soverommet. Debutplate på den solide Fat Cat-labelen, fantastisk! Det føles godt at talentfulle, unge folk kan sende inn demoer til et selskap av den størrelsen og faktisk få napp. Skjøre melodier og et talent for å blande akustisk og elektronisk lyd preger «Ames Room», og det er grunn til å tro at Silje Nes med den skaper seg et internasjonalt renommé. Tittelsporet på «Ames Room» er nydelig. Den utrolig vare stemmen til Nes møter en melodi så søt og melankolsk at jeg får lyst på en stor klem etter endt lytt. Dessuten har elektronikken en rusten, mikroskopisk klang som passer den intime følelsen sangen gir meg. Kreativ rytmelek dominerer plata, og «Drown» blir et annet høydepunkt. Bruddstykker av melodi trer fram, vokalen leder an og gitaren følger, men det forløses aldri og etterlater oss tilfredsstillende sultne på mer. Mer av denslags, takk. På en låt som «Shapes, Electric» blir det derimot målløs og tannløs pludring, lydeksperimentering for eksperimenteringens skyld. Med et par spor prøver Nes å ta musikken i en annen sjangerretning. «Giant Disguise» er mer eller mindre rock, men blir for flat og uinteressant til at vi ønsker mer av det samme. På andre låter har hun mer hell med å skape et hektisk, akustisk lydbilde som minner meg om den fantastiske New York-duoen The Books. Nes har potensialet i seg til å utforske uutprøvde stier innenfor hennes egen lavmælte sjanger. Variasjonen og utforskelsestrangen spår en vidsynt, original artist i utvikling. «Ames Room» har sine ujevnheter, men er en fabelaktig start for en av landets mest lovende debutanter. MATIAS HELGHEIM

BENEVA VS. CLARK NOVA «Sombunall» (Fenêtre Records) cd

sør av filmen «Uno», berømmer måten den ferske regissøren Storhaug taklet alle de veletablerte skuespillerne på. – Det har vært en trygg produksjon hvor det er blitt skapt et klima for at man skulle tørre. Dette har Eva klar fordi hun er den hun er, med sin autoritet og styrke i det å være seg selv.

Aksel Hennie og Birgitte Victoria Svendsen.

A B C D E F Ja, så sannelig! Dette var det riktig så fint å lytte til. Det er lett. Det er trivelig. Det er tøft. Det er rent og litt, men ikke for, krevende. Jeg hører tilbakelent elektronika, med behagelige rytmer, melodier, beats og lyder smelte sammen. Ikke tro det er et kaos. Hadde man hørt alt hver for seg, og visst at dette skulle limes sammen, hadde man fort sett for seg nettopp det. Kaos. Et ubehagelig, altfor pompøst og ambisiøst prosjekt. Frank Benjamin Finger (Beneva) og Rudi Simmons (Clark Nova) gjør det helt motsatte. Og det er ambisiøst. Blant alt som kommer ut av stereoen hører jeg Sigur Rós på flere spor. (Sjekk spesielt ut «Suppose She Was Telpathetic» og «Nothing, Only Worthwhile»). Det finnes herlige, enkle vokaler (på en ellers instrumental plate) på «His Freefloting Affection» og «With Love, etc». Ofte plukker en også opp flere likheter med Erlend Øye-prosjekt (flertall). Ikke minst høres noe som bare er Beneva vs. Clark Nova. Det er ro og harmoni, men på ingen måte kjedelig og lite utfordrene. Og det er fart. Det er ikke fest. Det er jazz. Med Sombunall («Some But Not All») i platespilleren trenger du ikke noe annet resten av kvelden. Det er bare kjempefint å sitte

og lytte. Spille enkeltsporene om igjen og om igjen. Eller bare la hele skiva flyte over i seg selv og være én helhet. Det er slett ikke lett å si hva Beneva vs. Clark har gjort, hva de har tenkt, eller hvordan resultatet høres ut. Men det er veldig bra altså. MAGNUS GULBRANDSEN

«ANTATT SKYLDIG» regi: Gavin Hood film

A B C D E F Brutal og viktig. Antatt skyldig er en politisk thriller som tar opp det omdiskuterte temaet tortur av terrormistenkte. Regissør Gavin Hodd står bak den Oscar-belønnede «Tsotsi» og har denne gangen flyttet handlingen fra sør til nord i Afrika. En selvmordsbome går av i Egypt, noe som får alvorlige konsekvenser for de ulike menneskeskjebnene vi følger gjennom filmen. En ingeniør, opprinnelig fra Egypt, men som har bodd i USA siden han var 14, ankommer USA etter en konferansetur til hjemlandet. Mistenkt for å være en av bakmennene til selvmordsaksjonen, blir han på brutalt vis ført rett fra flyplassen og tilbake til Egypt, hvor han blir torturert for å komme med informasjon. Tilbake i USA sitter den høygravide kona (Reese Witherspoon) uten nyss om hvor mannen har blitt av. Den amerikanske CIA-observatøren Douglas Freeman (Jake Gyldenhaal) overvåker tortureringen, og stiller seg stadig mer tvilende til de ekstreme metodene. Vi følger også fengselssjefen og hans problemer med datteren som har innledet et forhold til en islamistisk fundamentalist. Filmen viser noen brutale torturscener og man blir vitne til urettferdighet, hjelpesløshet og redsel som gir følelse av sinne og fortvilelse. «We don`t torture in America», sier CIAs terrorsjef Corrinne Whitman (Meryl Streep) i filmen. Nei, de frakter mennesker til hemmelige fengsler utenfor grensene for å drive med slikt. «Antatt skyldig» er viktig fordi den viser flere sider av en en selvmordsaksjon og hvordan en slik hendelse påvirker og rammer enkeltskjebner, lokalmiljøet og internasjonal politikk. Historien fortelles i en kronologisk rekkefølge frem mot en virkningsfull vri mot slutten. Filmen er realistisk med gode skuespillerprestasjoner, og hvor menneskene fra Egypt heldigvis snakker arabisk og ikke engelsk. STINE BRITT RØSHOL

«RAMBO» regi: Sylvester Stallone film

A B C D E F Born in the USA. På et eller annet punkt i min barndom forsøkte min mormor å prakke på meg en Rambofigur. Men selv om jeg på denne tiden var i overkant mottakelig for nær sagt enhver plastgjenstand som involverte bevegelige deler, avtakbare skytevåpen og struttende, velformede magemuskler, maktet jeg på tross av betydelige anstrengelser ikke å bygge opp noen form for entusiasme overfor Rambo-figuren. I motsetning til Transformers og G.I. Joe var Rambo kjedelig, endimensjonal og deprimerende begrenset. En begredelig leke for traumatiserte mennesker i et traumatisert land på den andre siden

av Atlanterhavet. Jeg var et sensitivt barn og hadde ikke tid til sånt. I ettertid er det bare å fastslå at jeg er enig med meg selv. Rambo har vært i ’Nam, han har vært i ’Stan – han har tidvis innehatt en viss kulturell relevans. Men Rambo anno 2008 er så meningsløs, så kjedelig og så grunnleggende og gjennomgripende overflødig at enhver kvalitet denne franchisen noensinne har vært i besittelse av ligger begravet under et jordskred av lunken, fortærende likegyldighet. «Rambo» er en film for mennesker som liker å betale 90 kroner for å se burmesiske soldater kaste uskyldige, kristne småbarn opp i luften og skyte på dem med flammekastere. Kroppsdelene flyr av gårde som trekkfugler, og når det hele er over sitter man igjen med en følelse av å ha opplevd mindre enn man hadde før man begynte. «Rambo» tar noe fra deg. Den uthuler deg innvendig og etterlater et svart hull der gleden, entusiasmen og livsviljen pleide å bo. Man har rett og slett ikke godt av det. AKSEL KIELLAND

«SJALUSI» regi: Lena T. Hansson teater teater

A B C D E F Satans kvinnfolk. Bjarte Hjelmelands første måned som teatersjef har vært kommersielt vellykket, men kunstnerisk skuffende. Med «Sjalusi» leverer DNS et middelmådig stykke hvis kanskje fremste attributt er at det med sin halvannen time er velsignet kort. Tre kvinner, en mann, dette er det enkle utgangspunktet for historien. Helena er 55 år. Hun blir forlatt av mannen sin til fordel for Yana (40) som igjen blir forlatt til fordel for Iris på 25. Til slutt ender Helena opp med å få sin ektemann tilbake, men da har hun oppdaget at sjalusi ikke er så aller verst tross alt. Stykket, som er skrevet av tysk-argentiske Esther Vilar, har nokså åpenbare svakheter. Hele stykket utspiller seg gjennom at de tre kvinnene kommuniserer på faks. Ellers befinner de tre seg i forskjellige «rom» på scenen hvor de leser hverandres fakser i en rekke monologer. Er målet å understreke ensomheten til de tre hovedrolleinnehaverne, fungerer dette forsåvidt. Dessverre resulterer det også i at samspillet mellom de tre kvinnene blir en smule begrenset og stykket blir følgelig unndratt en sårt tiltrengt dynamikk. Kjønnsynet kan man også sette spørsmålstegn ved dette stykket. Menn blir fremstilt som notorisk utro og upålitelige, uten at dette på noe tidspunkt blir nyansert eller i det hele tatt virkelig adressert. Kvinnene på sin side blir fremstilt som nokså patetiske, passive og begjærlige. Ikke særlig flatterende det heller, spesielt når det kan virke som om de tre kvinnene skal være representative for hele kvinnestanden. Uansett, prøver denne teksten å si noe viktig om forholdet mellom de to kjønn, klarer i alle fall ikke jeg å se det. Nå trenger ikke alt dette å bety at stykket er dårlig, det er bare svært krevende å få til å fungere. Man kan derfor hevde at den største tabben i denne oppsetningen trolig var gjort allerede ved valg av stykke. Skuespillerne er gode, men ikke gode nok til å overskride problemene med teksten. Regien er grei, men den klarer ikke bringe teksten til et nivå hvor den er interessant. Ikke noe å gå mann – eller rettere sagt: kvinne – av huse for dette altså. HALVOR RIPEGUTU

® Bergen 21. februar - 9. mars

UKErevyen 08:

XK&

:->A

Dato/tid: 21. februar - 09. mars Sted: Aulaen, NHH Studentpris: Søn-Ons/Tors-Lør 125/175 kr SUPERSTUDENTPris: 100 kr (25.02 og 27.02) Husk gyldig studentleg.

<XOVVKRQUTYKXZ Dato/tid: 1. mars kl 22:30 Sted: Aulaen, NHH Pris: 200 kr

Lorraine

Moving Oos

;UTJXK 4KXINK Dato/tid: 27. februar kl 22:30 Sted: Aulaen, NHH Pris: 180 kr Billetter kjøpes på Billettservice.no. Se også Uken.no

The Grand

STUDVEST

30. januar 2008

35

Apropos.

BAKSNAKK

Skumringstimen

PSSST.

Nytt Stjernøsjokk! Sammenslåing av læringsinstitusjoner var bare ett av flere forslag som kom på bordet da villbassene i Stjernø-utvalget tok på seg kreativitetstøflene i forrige uke. Baksnakk-redaksjonens gravende journalister har gjennom lysky virksomhet fått tak i kladden til rapporten, og kan avsløre at utdannings-sammenslåingen faktisk var det beste forslaget de hadde.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels.

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Lærerstudentene er såret og synes det er «frekt av VG å kalle dem late».

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

Hallo, det er jo nettopp derfor dere endte på lærerhøgskolen.

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

OMFORLADELS

STUDVEST studvest@uib.no Dokkeveien 10 5007 Bergen www.studvest.no

Nyhetsredaktør

Daglig leder

Annonser

Kulturjournalister

Fotojournalister:

Marit Dorothea Bjørnstad Telefon: 959 70 718

Sindre Bøgwald Sæland Telefon: 984 34 821

Johnny A. Jensen Telefon 473 03 732 annonse@studvest.no

55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhet) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05

Kulturredaktør

Grafi sk utforming

Rolf Frøyland Telefon: 996 07 571

Bjørn Hagerup Ann Kristin Stølan Trude Antonie Øvrebøe Sindre Holm Mona Maria Løberg

Anette Basso Matias Helgheim Stine Britt Røshol Sverre Ø. Eikill Guro Johansen Madeleine Bråthen Bjaaland Janne G. Sørgulen Magnus Gulbrandsen Kari- Anne Jakobsen Hilde Sofie Pettersen Aksel Kielland Sjur Aaserud

Erlend Røsjø Mads Iversen Berit Bye Sean Murray Brynjar Vik Kjell Erik Søvde

Ansvarlig redaktør Pia Martine Wold Telefon: 920 83 295

Fotoredaktør Finn Arne Melhus Telefon 907 82 165.

Anna Mikkola

Nettredaktør

Dataansvarlig

Erlend Røsjø Telefon: 934 07 773

Erlend Røsjø

Nyhetsjournalister Silje Charlotte Solstad Anders Mathias Johansen Tina Beate Goa Fagerheim Anders Fevik Hanne Litleskare Ellen Skilhagen Gunn Evy Auestad Halvor Ripegutu Gina Johansen Eivind Sjåstad

Trykk Mediatrykk

Jeg legger meg ned for å ikke gjøre noe som helst, absolutt ingenting. Helst ser jeg at jeg ikke tenker en kløyva tanke. Jeg skal bare sove, og – først og fremst – trenger dypt og inderlig å sove. Er jeg trøtt? Å ja. Klar for å vandre til vuggeland, hånd i hånd med Jon Blund? Veldig! Men så... først må jo dagen vurderes. Opp og ned. Livet går ikke i revy bare på dødsleiet, men hver eneste kveld ved leggetid. Det er et ganske svakt system. På dagtid finnes alltid anledning for å fokusere tankene på praktiske, konkrete ting. Med hodet på puta får hjernen, den rastløse jævelen, fritt spillerom. Dagen dekonstrueres. Hva var det jeg gjorde i kveld, egentlig? Sa jeg det virkelig sånn? Og så der og da? Herre. Og ellers da? Ellers var vel dagen en gigantisk waste of time? Uka, for den saks skyld? Hva har det egentlig blitt av livet? «Levd liv»? Neppe! Snart må jeg få fingern ut og oppleve alt som skal oppleves, få orden i alt som skal ordnes, få kloa i det man bør ha på dette stadiet... Forresten, hva foretrekker telefonselgere hvis man absolutt ikke er interessert, at vi legger på straks, hører på hele salgspitchen eller avbryter høflig kontant? Smitt og smule skal vurderes – fortid, framtid, tenkte scenarioer – ikke av fri vilje, men fordi dominoeffekten tilsynelatende trives best blant hjernens mange kretser. Tanker om matinnkjøp fører til tanker om helse, tanker om helse fører til tanker om sykdom og død og fordervelse – og da må man i hvert fall sørge for å leve livet fullt ut mens maskineriet ennå går! Og det var vel ikke dagen i dag et spesielt godt eksempel på? Og så videre. Om det bare var å kalle på Jon Blund og lukke lukene så ville livet vært bekymringsfritt. Mens man gjør ting så driter man jo i hverdagen som sådan. Livet, døden, kjærligheten – alt er uviktig om dagen. Det er kvelden som lurer, som tar tak i deg og spør de store spørsmålene, de eksistensielle. Forbannet være. Men så er det noe med kreativiteten rundt leggetid og... Hvordan skal jeg avslutte den teksten egentlig? Blås i det, tenk på sauer, sov... Hva blir det til middag i morgen?

Backyard

Hulen, 22:00. Veksler mellom seige wienervalser, heseblesende tramping i klaveret og pianoklimpring i duramoll. Inspirert av bl.a. Jeff Buckley, Yann Tiersen, PJ Harvey, Cocteau Twins, Portishead, Kate Bush. www. myspace.com/thereseaune (Support: List).

Therese Aune

ONSDAG

«4 feite band»

Hulen, 22:00. For første gang i historien er den unge trioen på en liten vandring ut av bartebyen til resten av det norske kontinentet for å spre den glade og frie musikk til tilhørere og velgjørere i det ganske land. www. myspace.com/turbinknark

Charlotte & The Co-Stars

FREDAG

Somebody’s Darling

Johanneskirken, 17:30. Solist: Tricia Boutté.

KLUBB Definition of Ill Det Akademiske Kvarter NG2, 22:00. DJ: hiphop & reggae vibes.

After Shopping Silver, 15:00. Hver lørdag.

Salsafest Bergen Internasjonale Kultursenter, 22:00. Fiesta Cubana.

SØNDAG Goldlog Logen Bar, 21:00.

Taus

MANDAG

Cinemateket USF, ons (30.1) og 19:00. Regi: Michael Cimino, USA, 1978.

Hjortejegeren

FILMKLUBB

«The Absence of Mark Manders»

UTSTILLING

Film fra TIFF

MB1, ons (30.1) 21:00. Regi: ukjent

Murder, My Sweet

MB1, tor 21:00. Regi: Terry Gilliam, Canada/Storbritannia, 2005.

«Pasjon og polemikk»

NO.5, Bergen Kunsthall, til 17. februar. Med en blanding av tegning og maleri, omskaper hun kulturelt forankrede elementer til nye og mangetydige historier.

Tideland

MB1, ons (6.2) 21:00. Regi: Edward Dmytryk, USA, 1944.

SAMFUNNET

Shakespeare - den første frimurer?

USF Verftet Sardinen, ons (30.1) 19:15. Innledere: Forfatter Erlend Loe og organist Petter Amundsen.

Med kunnskap i toppen

Studenten, tir 19:15. Innledere: Peter Arbo - Førsteamanuensis, Norges fiskerihøyskole, UiTø, Stjernø-utvalget, Inge Lønning - Stortingsrepresentant for Høyre, tidligere rektor ved UiO, Sigmund Grønmo - Rektor ved UiB.

Best på smak

Logen Bar, ons (6.2) 19:15. Innledere: Per Boye Hansen – Festspilldirektør, Bjarte Hjelmeland - Teatersjef, Den Nationale Scene.

SCENE

Panikk i kulissene

DNS – Store Scene, ons, tors, fre, 20:00, lør 18:00, man, tirs, ons 20:00. Av Michael Frayn. Regi: Kim Bjarke.

Sjalusi

DNS – Småscenen, ons, tor, fre 20:00, lør 18:00, man, tir, ons 20:00. Av Esther Vilar. Regi: Lena T. Hansson.

Da Hana Møtte Henne

Logen Teater, tor, fre, lør 19:00. Regi: Erik Ulfsby.

Dagfinn Lyngbø – Evolusjon

Ole Bull Scene, tor 19:30, fre og lør 19:00. Stand up-show.

Kong Oscars gate 18, fre til søn. Regn- og vintertrøtte studenter få oppleve sensuelle sydlandske rytmer og stemning i regi av I love Salsa Cubana og Timba Night. www.ilovesalsacubana.com

Afrokubansk helg

Vamoose, tir 19:00. Lær og praktiser språk. Hver tirsdag.

New Amigos Språkkafé

Vitalitetssenteret Møhlenpris, onsdag 17:00. Spilling hver onsdag på rom øving 1. www. spillby.com/bergen

Bergen Brettspillklubb

Det Akademiske Kvarter NG2, ons 18:00. Åpne møter for alle sjakkinteresserte hver onsdag.

Sjakk

Det Akademiske Kvarter NG2, tirs 20:00. Gratis quiz hver tirsdag.

Quiz

Teaterbrakken, Paradis, tir 19:00. Drop-in. Trommer kan lånes. Hver tirsdag.

Trommesirkel for voksne og ungdom

Grieghallen, fre til søn 14:00. Se og opplev dagens og morgendagens digitale teknologi.

Digital hverdag 08

Det Akademiske Kvarter Studio USF, fre 20:00. Studentteateret Immaturus i samarbeid med Filmklubben.

Grease-kveld

ANNET

Hordaland Kunstsenter, til søndag 24.2. Av Kirsti van Hoegee. Utstillingen tar utgangspunkt i tyggegummi. De svært synlige, men likevel usynlige merkene i det offentlige rom har lenge fascinert kunstneren.

«Kråken vil at alt skal være svart»

Hotell Augustin, 20:00. Columbi Egg.

TIRSDAG Spring feat. Andrea Parkins Landmark, 21:00. Den akustiske kvartetten Spring byr på viltre melodier, kantede grooves og ekspressiv improvisasjon rundt deres egne originalkomposisjoner.

Heine Totland og Gisle Børge Styve Madam Felle, 21:00. To av Norges mest lekende- og musikalske artister leverer nå et showkonsept, der de trollbinder sitt publikum med sang, humor og en vanvittig musikalitet.

Naked Café Opera, 22:00. Akustisk jam.

KLUBB Wineyard (nonlive) Garage, 22:30. Hver tirsdag.

ONSDAG Bjørn Berge Hulen, 22:00. Live er Bjørn kun bevæpnet med sine gitarer, og i tillegg til sitt eget materiale plukker han også litt av det beste fra forskjellige musikkstiler som han smelter sammen til et unikt lydbilde med høy energi og intensitet. www.bjorn-berge.com

Robert Smith-Hald Garage, 22:30.

Marte Wulff Madam Felle, 22:00. www.myspace.com/martewulff

Jam Hinsides, 20:00. Åpen scene hver onsdag.

KLUBB Silversounds Silver, 21:00. Hver onsdag.

Grieghallen, lør 21:00. Regi: Teodor Janson.

Raske menn – The Fast Show Garage, 23:00.

Rick’s Teater, ons (30.1) 21:00. Klubbkveld: Yngve Skomsvoll og Nils Ingar Aadne.

Stand Up Bergen Silver, 18:00. Hver søndag.

Soletti

KLUBB

Søndagsjam

Bergen Kunsthall, til 16. mars. Kunstneren har utarbeidet en helhetlig installasjon, som sammen med arbeider fra 1990 til 2005 danner en utførlig presentasjon av Manders’ kunstnerskap.

30. januar – 6. februar 2008

HP and the American Dream

myspace.com/officialsham69

Garage, 22:30. Rendyrket amerikansk countrymusikk, med tydelige referanser fra 40- og 50-tallet. www.myspace.com/hanspettergundersen

Avgarde Sardinen USF, 19:00. Konsertserie for ny musikk.

KLUBB

Sham 69 Hulen, 22:00. Bandet fikk snart sin første hit med Borstal Breakout, og de fortsatte å regjere punkscenen på 70-tallet med hits som Hersham Boys, Hurry Up Harry, Angels with dirty faces og If the Kids are United. De regnes som en av forløperne til oi! og streepunksjangeren, og spilte en viktig rolle under den første britiske punkbølgen. www.

Ytre Sulølen Jassensemble

Madam Felle, 22:30. Liz Tove Vespestad og Tine Valand, Det Akademiske Kvarter NG2, 22:00. Chocolate Delight, Dj Finger, Dj Wella, Djezus m. m (sentrale medlemmer i BORG) stiller selv opp og spiller god dansbar elektronisk(Electro) musikk.

We are BORG

KONSERT. Sham 69 spiller på Hulen lørdag kl. 22:00

Håkonshallen, 19:30. Forsvarets Musikkorps Vestlandet. Radiocafeen «Småsært» Det Akademiske Kvarter NG2, 20:00 Kulturredaksjonen i studentradioen arrangerer radio som viser deg det morsomme uvanlige som foregår i kultur-Bergen.

Kommandantens festkonsert

KULTURUKEN Garage, 22:30. Magnus Pettersen + The Vengeance Party + The Yeehas.

Hinsides, 22:00.

Adolf Ibsen

Sardinen USF, 22:00. Bergen Jazzforum. Marc Ribot er en av verdens mest markante og anerkjente gitarister som samarbeider med stilskapende musikere som Tom Waits, Elvis Costello og John Zorn.

Marc Ribot Spiritual Unity

Vamoose, 20:00. For første gang i historien er den unge trioen på en liten vandring ut av bartebyen til resten av det norske kontinentet for å spre den glade og frie musikk til tilhørere og velgjørere i det ganske land. www. myspace.com/turbinknark

Turbinknark

Strædet, 23:00. Indiegranskauen: Joe Howe og Lachlann Rattray har oppnådd status som Glasgows absolutte must-see act gjennom det siste årets målbindende live-opptredener og ble i bransjeguidene i NME omtalt som «the new shit». www.myspace.com/gayagainstyou

Gay Against You

Garage, 22:30. Aurorakollektivet presenterer: Roger Græsberg Anti Music Bonanza, Mayflower Madame, The Daimonic, Hindenbürg Rock & Grill. www.aurorakollektivet.com

Comedian Pharmacists Café Sanaa, Marken, 22:00. Roots, western, swing, folk.

Jam Hinsides, 20:00. Åpen scene hver onsdag.

KLUBB Silversounds Silver, 21:00. Hver onsdag.

TORSDAG Billy Childish and The Musicans of the British Empire Hulen, 22:00. Multitalentet Billy Childish har i en årrekke herjet rundt på diverse scener rundt om i Europa og USA. Den britiske poeten, kunstneren og musikeren står som et ikon innenfor garasjerocken (support: Rocket no9). www.billychildish.com

Kiss Kiss King Kong

La Bibliothéque Musicale Landmark, 20:00. En audio-visuell retro-futuristisk hyggekveld i nyoppussede lokaler, nå med enda mykere teppe!

After Work Fridays Silver, 16:00. Hver fredag.

Soul City

Det Akademiske Kvarter NG2, 22:00. Kiss Kiss King Kong har klare referanser til band som The Who, Hellacopters og Cato Salsa Experence. Musikken har elementer fra 70-tallers klassiske rock, samt den eksprementelle, melodiske indierocken fra det sene 90-tall. www.myspace.com/kisskisskingkong

Kjærlighetens symfoni – Turgangalia

Café Opera, 22:00. Teddy Touch & Mista Machine.

Låtskriverkveld Madam Felle, 21:00.

Jam Vågen Fetevare, 21:30. Hver torsdag.

KLUBB Spoon Silver, 21:00. Hver torsdag med DJ Glam Sam.

LØRDAG

Grieghallen, 19:30. Bergen Filharmoniske Orkester.

KONSERT. Billy Childish and The Musicans of British Empire spiller på Hulen torsdag kl. 22:00