NEVEKAMP, SIDE 10
SIDE 20 OG 21
Skrotnissene i Johan Bruns gate SIDE 13, 14 OG 15
KOMMENTAR
Hva skal du bli når du blir stor?
MIDTEN
TEMA
ONSDAG 20. SEPTEMBER 2006 - NR. 22 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO
UKE 38
Norsk åndsliv – pill råttent Petter Lønningen SIDE 3
Private utdanninger under sterkt press
APROPOS
STUDVEST
Likhetene mellom date og jobbintervju BAKSIDA
Karakterklager Bokstavkarakterene fikk gjennomgå i UiBs reformevaluering forrige uke. Nå etterlyser NSU-Bergen mindre normalfordeling og nasjonale standarder i karakterbruken. SIDE 5
Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN / marthe@studvest.no
Spar strøm
Dusj med en kompis, bruk vedovn, gardiner og TV med LCD-skjerm og inviter venner til middag. Dette er noen av rådene Natur og Ungdom gir for å overleve en kald og dyr høst. SIDE 8 OG 9
Teaterdebatt VELGER OFFENTLIG. Gunvor Rasmussen og Else Myrhe er fornøyde studenter i Visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Bergen.
•• Aldri før har det vært like •• Forbrukerrådet opplever klagemange private utdanningstilbud.
storm på kreative utdanninger.
•• Aldri før har så mange klaget •• Etterlyser bedre rettigheter for på det private utdanningstilbudet. studenter på private høyskoler. SIDE 3, 6 OG 7
nye nettsider 20. september www.studvest.no
Det er ulike oppfatninger om Bjarte Hjelmelands løfter om et mer folkelig DNS. SIDE 18 OG 19
APARTE
20. september 2006
STUDVEST
Bergens mørkeside Slummen, Slaskevåg, Bergens bakdel. Laksevåg får mange kallenavn fra onde tunger, men den grå fasaden skjuler unike severdigheter. Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no Foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no
– Her går grensen mellom byen og Laksevåg, forteller Anita Bang, innehaver av den familiedrevne Café Damsgårdstuen. Midt mellom forfallen industri og ubrukte tomter ligger en idyllisk restaurant tilsynelatende malplassert og venter. «Rart», ville noen kanskje sagt, om en ikke allerede hadde vært på oppdagelsestur blant Laksevågs underfundigheter. En rusletur senere har denne utskjelte bydelen vist seg å skjule skatter av en helt egen karakter. Grafittien rundt Laksevåg virker hakket mer kunstnerisk enn den gjør i sentrum. På en strømboks ser vi «Dolk 1994» sprayet inn; muligens de første forsøk fra en nå etablert kunstner. Kunstnerisk kreativitet i Laksevåg? Rundt oss lever et industrilandskap som må ha hatt innvirkning på alle i området. Svære maskiner kan ha stått ubrukt i tiår og ligger i nærkontakt med antikke trehus, noen steder halvveis overbygd av
En rusletur senere har denne utskjelte bydelen vist seg å skjule skatter av en helt egen karakter. blikkvegger, andre steder med sammenrast tak. Vi kikker inn vinduene på nedstøvet og bortrustet verktøy. Et uattraktivt ytre skjuler historier fra en annen tid. Hvor langt tilbake vet vi ikke, men oppdagelsene skaper undring om liv som ble levd. Kanskje finnes det aspekt også ved Laksevåg som vekker undring og kreativitet?
REDAKSJONEN
Det mangler ikke på kuriosa under en tur langs sjøsiden. Baker Bruns bakeri har et myteomspunnet «bolle-
2
STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no
bånd» som strekker seg over veien fra bygg til bygg. Ryktet forteller om boller som faller ut av luftehullene i båndet, og kommer forbipasserende til gode som manna fra himmelen. Lengre borte ved Laksevågsneset lig-
ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71
NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554
NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31
DAGLEG LEIAR: Ingrid Handeland Telefon: 470 67 641
KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09
NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Sindre Øye Helgheim Ingrid Dahlen Rogstad Heidi Ravnestad
ger ubåtbunkeren «Bruno», en gigantisk levning fra nazistene under 2. verdenskrig. Urelatert til den står en krigstanks tilfeldig plassert på taket av en container. Hvordan kan Laksevåg være kjedelig med eventyr som dette?
Sverre Stordal Marit Dorothea Bjørnstad Jon Dagsland Holgersen Astrid Aalgaard Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Anders Langeland Johannesen KULTURJOURNALISTAR: Geir Kristiansen
Hvor lenge vil de slitte, ubrukte anleggene ved vannet overleve når boligblokker tar over? Snart er trolig det spesielle tidsbildet borte, glemte bygg står i fred kun fordi det er enklere enn å rive. Men for øyeblikket
Anette Basso Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Silje Martinsen Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold Matias Helgheim Henriette K. Johansen Anemari Neple Isabell Aga Engelsen
Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Aslak Normann Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Henriette Framnes Time GRAFISK UTFORMING: Torill Henningsen
ligger særegenhetene til beskuelse for enhver som våger seg på oppdagelsesferd. Hva med en tur over Puddefjordsbroen neste søndag? S
Tonje Høyberget Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland ILLUSTRATØRAR: Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no
DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.
STUDVEST
MEININGAR
20. september 2006
Utdanning til salgs •• I dag er det like lett å åpne en privat høyskole som å starte pølsekiosk. Utdanning er blitt en vare som kan omsettes. I et overflodsamfunnet er det stadig flere som kjøper seg den fremtiden de ønsker. Det er bekymringsverdig.
•• Akkurat som du kjøper sko, eller pølse i brød, kan du nå kjøpe deg en Bachelor i Interior Architecture eller Macdesign. Utdanningsgründere har skjønt at studenter er villig til å betale mye penger for studieretninger det offentlige utdannings-Norge ikke ønsker å tilby.
•• Hvorfor har ikke UiB eller HiB kurs i for eksempel boligmegling eller dataspillutvikling? Vi har en mistanke om at samfunnet, på lang sikt, ikke kommer til å trenge horder av designere.
•• Norge har i de siste årene vært inne i en oppgangstid uten sammenligning i nyere norsk historie. I dag får alle jobb, og alle har penger. Og kanskje akkurat dette forklarer litt av den voldsomme økningen i disse tilbudene. Hvorfor kaste bort tid og energi på å utdanne seg til noe som krever studiekompetanse, når det er så enkelt å kjøpe seg en grad i noe som dessuten høres mye mer trendy ut? Jobb får man jo uansett.
•• Problemet er at en dag vil den økonomiske pilen nok en gang peke nedover. Vår ærbødige påstand er at de som vil slite først, og kanskje mest, i en slik situasjon, er privatutdannede med ekstraordinære studielån og en tittel som i beste fall er gyldig i medgangstider. Det er ikke til å komme unna at det første som rasjonaliseres bort i trangere tider er dyre reklamedesignere og avanserte butikkinnredere.
•• Som denne ukens reportasje i Studvest viser, er det imidlertid mange studenter som er fornøyd med det tilbudet de får av private aktører. Mange tar relevante utdanninger som sikkert vil bli nyttige, også i fremtiden. De private aktørene har svært ulik seriøsitet. Mange har offentlig godkjennelse, noen har ikke.
•• Vi mener høyere utdanning er en verdifull gode, og tilbyderne bør være seriøse og ha andre motiver enn kun profitt. Det er imidlertid sunt med konkurranse. Ved for eksempel økonomi-utdanningene i landet, tjener nok alle på at det er flere aktører som kniver om den samme prestisjen. Vi vil likevel oppfordre våre medstudenter til å tenke seg om før lånet fordobles på grunn av en fancy tittel. Dessuten slutter vi oss til Forbrukerrådets oppfordring om å gi studentene hos private aktører klarere klagerettigheter.
STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.
STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55
Den regjerende, norske tenkemåten er grøssende kjedelig og pill råtten.
Hvem skal redde norsk åndsliv? Petter Lønningen, Nyhendejournalist, Studvest
KOMMENTAR Kroken på døren. I sommer stengte Café Kaffaan dørene etter seks års drift. Kaféen var på sitt beste byens viktigste samlingspunkt for alternativ politisk diskurs. Kaffaan var dugnadsbasert og dermed også økonomisk sårbar, og overlevde ikke. Konsekvensene blir formidable på lang sikt; i en homogen folkeopinion vil den offentlige debatten råtne innenfra. Nå ønsker en gruppe politiske fritenkere å ta opp arven etter Kaffaan (og Huset før det igjen) med et friskt og selvstyrt kulturtilbud. Gjennom støtte til slike ideologiske alternativer kan norsk åndsliv reddes fra en sikker død. Politisk pilotprosjekt. Kaffaan fungerte som et forum for diskusjon av strategi og samarbeid mellom de ulike grupperingene. Selv om venstresiden sto sterktest, var kaféen også hyppig frekventert av liberalere, konservative og andre som ønsket å teste sine argumenter i samtale med andre. Kaféen ga også en scene til musikere og andre kunstnerspirer som blant annet søkte likesinnede til sine respektive prosjekter. Som politisk prosjekt var kaféen unik; gjennom allmøter utviklet brukerne selv kaféens profil og meny og formet selv sitt eget tilbud. Slik skal også det påtenkte kulturhuset fungere,
STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN Kjærleikslivet er in for tida. I den danske avisa «Informasjon» diskuterer ein orgasme i skrivande stund. Både kvinneleg og mannleg med lette innlegg av den informative typen, men også marxistiske med omgrepsforklaring allereie i ingressen. Folk «over there» kan også fortelje at emnet interesserer. Progressive og andre har slutta å gå i demonstrasjonstog og vie livet til hasj og marihuana. No er det kjærleikslivet
dersom fundamentet er solid nok. Alternativ kultur under press. Kaffaan stengte fordi publikum ikke støttet opp. Problemet for alle idealistiske foretak er at de opplever bølgedaler. Denne gangen var det nok til å ta rotta på kaféen. Problemet med å skaffe - og opprettholde - legitimitet er en utbredt problemstilling. Dersom man ikke klarer å kontinuerlig vise seg ver-
Nå mener jeg selvfølgelig ikke at vi skal skape rom hvor absurde avvik skal avles frem og brynes på hverandre; debatter mellom suverene ytterpunkter er gudsjammerlige greier. dig videre eksistens kan ting fort rase sammen uten offentlig stønad. Og det offentlige har vist seg lite interessert i å støtte denne typen miljøer; det var med et nødskrik at Blitz beholdt sine skanser, mens det okkuperte Ungdomshuset i København nå skal kastes ut til fordel for menigheten Faderhuset. Kulturell ensretting er aldri sunt for den offentlige debatten. Resirkulerte standpunkt. Media domineres av en ideologisk ensartet gruppe deltagere. Dette gjelder særlig kommentarspaltene. Bortimot samtlige analyser av politikk og samfunn bærer preg av at forfatteren klamrer seg til de tre søylene i den offentlige, norske
sannheten: 1) Det representative demokratiet er den beste styremåten; 2) det frie markedet er viktig (men potensielt farlig), og at 3) vi er alle sammen like mye verd. Vel og bra, men dersom en analyse skal kunne brukes til noe, må den bringe noe nytt. I dag resirkuleres det et sett offentlig anerkjente sannheter, mens de eneste dissidentene definerer seg som dissidenter av natur, og er følgelig ikke til å stole på. Bortsett fra et par hederlige unntak, er nivået på den offentlige debatten urovekkende lavt. Får som fortjent. Et samfunn får den offentlige debatten det fortjener. Nå mener jeg selvfølgelig ikke at vi skal skape rom hvor absurde avvik skal avles frem og brynes på hverandre; debatter mellom suverene ytterpunkter er gudsjammerlige greier. Derimot trenger vi stimulerende omgivelser hvor en friskere tenkemåte kan vokse seg levedyktig og tilby interessante synsvinkler. Slikt skjer ikke i den etablerte offentligheten; etterhvert som de generelle samfunnsforhold forbedres, vil alternative synspunkt virke overflødige og behandles deretter. Da råtner den regjerende diskursen innenfra av ren kjedsomhet. Dersom det nye kulturhuset overlever planleggingsfasen bør byens politikere kjenne sin besøkstid og støtte prosjektet slik de best kan. Er det paradoksalt at den regjerende tenkemåten dyrker frem sine egne utfordrere? Nei. Slik sikrer den indirekte sin egen åndsfriskhet.
STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN som spirer og gror. I ein slik situasjon er det ikkje meir enn rimeleg at vi i Noreg kjem etter. Vi kom faktisk i 1978 med boka «Kjærlighetens gleder- En håndbok i kunsten å elske». Boka har som vanleg ved slike høve fått forord av Berthold Grünfeld og god kritikk i Dagbla´. Frå artikkelen «Kjærleikens gleder og stress», Studvest nummer 15 1981
K-7Minutter, tv-kanalen ved NHH, vil få kringkastingsforbod. - Sendingane stel konsentrasjonen til studentane, meiner professor Agnar Sandmo og førsteamanuensis Rolf Jens Brunstad. K-7Minutter kringkastar studentinformasjon i pausen på onsdagsforelesingane. Sandmo og Brunstad meiner framsyningane trugar den pedagogiske kvaliteten på undervisninga, og vil ha dei ut av auditoriet.
– Mange år med idealistisk arbeid vert etter alle solemerke lagt i grus, fryktar leiar for K-7Minutter, Anders Rokstad. Han reagerer særleg på at administrasjonen går med planar om å ta dei av lufta utan å informere dei på førehand. Frå artikkelen «Student-TV blir teke av lufta», Studvest nummer 18 1996
3
NYHENDE
NYTT UNIVERSITET I TROMSØ Universitetet og Høgskolen i Tromsø skal fusjonere. Det bestemte styrene ved de to institusjonene på et felles møte torsdag 14. september.
20. september 2006
STUDVEST
Lite budsjettnytt
Universitetsrektor Jarle Aarbakke kommer ikke til å be statsråd eller departement om tillatelse til å gå videre med fusjonsplanene, selv om departementet som eier av begge institusjonene vil ha siste ord i fusjonsprosessen. Dette handler om fortløpende orientering og informasjon, sier Aarbakke til internavisen Tromsøflaket ved UiT. – Vi forventer verken et ja eller et nei fra departementet, men kanskje kan vi få signaler som kan hjelpe oss i det videre arbeidet. Uansett vil vi opprettholde sammenslåingsplanen som et eget prosjekt. Vi har en ambisjon om at det vi gjør, vil påvirke utdannings- og forskningspolitikken i Norge. Kvalitetssikringsorganet NOKUT kan imidlertid velte fusjonsplanene. NOKUT krever at minst halvparten av de ansatte som underviser på masternivå skal være førsteamanuenser eller professorer. Dette vil ikke et fusjonert Tromsø-universitet kunne oppfylle. Universitetsrektor Jarle Aarbakke sier til Tromsøflaket at han satser på tillatelse til en femårig overgangsperiode. Han avviser at kvaliteten på undervisningen vil bli lavere i en slik overgangsperiode.
BREMSER SAMMENSLÅING AV UIB-FAKULTETER På UiB-styremøtet før helgen, ble det vedtatt å opprette et eget utredningsprosjekt for sammenslåingen av Det odontologiske- og Det medisinske fakultet. Med andre ord har Universitetsstyret trukket i håndbrekken i prosessen som ble satt igang før sommeren. Da ble det vedtatt at de to fakultetene skulle slås sammen, og at en konkretisering av tidsplan skulle legges frem på oktober-møtet. Bakgrunnen for dette skal, ifølge UiBs nettavis På Høyden, være at mange har vært bekymret for det raske tempoet saken fikk etter at arbeidsgruppen leverte sine anbefalinger til sammenslåing ved årsskiftet. Det er spesielt ved Det odontologiske fakultetet man er skeptisk til sammenslåingen. Før sommeren stemte fakultetsstyret der imot forslaget om sammenslåing.
NHH-STUDENTER SNYLTER TIL SEG TURER
RIKE TANTER. Byråd for helse og omsorg Trude H. Drevland og Byråd for byutvikling Lisbeth Iversen kunne mandag presentere et budsjett med mer til alle. Det var imidlertid lite nytt for studentene.
NSU hadde håpet på mer fokus på studentene i årets budsjett fra Bergen Kommune. Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no
– I fjor fikk vi peanøtter fra budsjettet, i år ville vi se forandringer, proklamerer Hermund Furu, leder i Norsk studentunion (NSU) i Bergen. NSU sier seg likevel fornøyd på et totalplan, ettersom hovedmålet om regulering for studentboliger på Grønneviksøren kom med i budsjettet. BUSS OG BOLIG
Utspekulerte NHH studenter har funnet et smutthull i regelementet for studieturene til Paris, Madrid og Tokyo for språkstudentene ved skolen. Ved å melde seg på et språkkurs og delta halvhjertet i undervisningen, får de en sponset tur til et ettertraktet reisemål. Ved tilbakekomst melder de seg av kurset og slipper dermed unna eksamen. Det er studentavisen ved NHH, K7 Bulletin (Bulle), som melder dette.
Byrådet i Bergen la mandag fram budsjett og økonomisk handlingsplan for 2007. Der sto det klart og tydelig at Bergen skulle bli en kunnskapsby, men ordet «student» forekom kun to ganger i hele budsjettet. – Grønneviksøren blir regulert til studentboliger, det er helt sikkert og står på papiret, under-
Ekskursjonene NHH-studentene snylter til seg er subsidiert av NHH med omkring 6000 kroner per student. Spanskstudentene får for 800 kroner dermed 10 dager med alt inkludert i Madrid. Japansk-studentene har enda mer å hente. Her er hele turen til Tokyo dekket - anslagsvis 15.000-20.000 kroner, ifølge Bulle.
Norsk forskning:
Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon vil ikke stenge smutthullet, til tross for at de har blitt gjort kjent med problemet. De peker på at de har tillit til kursdeltakerne sine.
www.studvest.no Nye nettsider 20. september
streker byråd Lisbeth Iversen (KrF). Noe mer å si om studentene var det ikke fra byråden sitt hold. Bortsett fra studentboligene kunne byrådet bare tilby frysing av kollektivtransportsatsene. – Det blir altfor tamt å bare fryse satsene på billetter når de sier at de vil prøve å satse på å få flere studenter til å bruke kollektivtraffiken, sier Furu. – Kollektivtilbudet i Bergen i dag er det kaoset det framstår som, mener han. INGEN SVØMMERABATT
Blant andre saker kom det fram at Sentralbadet nå introduserer årskort for de svømmeglade. Studentene blir imidertid ikke inkludert i rabattordingen som kun gjelder barn og honnør. Dermed må studentene ut med full pris, nemlig 2 500 kr imotsetning til pensjonistenes 1 250 kr. – Studenter tjener mindre enn minstepensjonister, da er det uakseptabelt at Bergen ikke gir studentene rabatter, sier Mari Helen Varøy i NSU-
Budsjettet for 2007 • Bergen fokuserer i 2007 på barn og unge. Det inkluderer ikke studentene, men innebærer et løft for grunnskolen. • Studentforeldre kan glede seg over lovnader om full barnehagedekning i 2007. • Nytt 50 meters badeanlegg skal bygges på Nygårdstangen, dermed utsettes mange andre idrettsprosjekter. • Bybanen skal påbegynnes i år, med ferdigstillelse av strekningen BergenNesttun i 2009/2010
Næringslivet svikter Norge har ikke brukt så lite på forskning og utvikling siden 1985. Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no
Foreløpige tall fra NIFU STEP viser at 1,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 2005 gikk til forskning og utviklingsarbeid, såkalt FoU. Regjeringens målsetning er å øke tallet til 3 prosent innen 2010. Ikke siden 1985 har andelen forskningsmidler vært så lav. – Det har vært en stagnasjon på mange måter. Vi kan trygt slå fast at økningen som ble lovet er uteblitt, sier undervisningsdirektør Kåre Rommetveit.
– NÆRINGSLIVET SVIKTER
Selv om FoU-utgiftene faktisk økte med 1,5 milliarder kroner fra 2003 til 2005, innebærer en omregning til kroneverdien i 2003 en realnedgang på 0,5 prosent. Nedgangen skyldes hovedsaklig utviklingen i næringslivssektoren. Her var den reelle nedgangen 6,4 prosent. – Det er synd å konstatere at næringslivet ikke tenker mer langsiktig. At norsk næringsliv svikter når det kommer til forskningsmidler bidrar til å svekke Norges kompetanse og konkurransekraft på sikt, sier Rommetveit. LITEN UTSIKT TIL BEDRING
Evalueringen av Kvalitetsreformen 4
Bergen. Det høyreledete byrådet var svært fornøyd med budsjettet, men presiserte at det er basert på at den rødgrønne regjeringen innfrir løftene om mer penger til kommunene. Ap og Frp mente på sin side at bystyret har budsjettert med alt for opitimistiske prognoser når det gjelder overføringer fra staten. S
som ble offentliggjort i forrige uke konkluderte med at forskerne ved UiB er misfornøyde med bevilgninger og tid til forskning. Tallene fra NIFU STEP viser likevel en realvekst på 8 prosent til forskning innenfor universitets- og høyskolesektoren. – En økning her skyldes delvis offentlige bevilgninger fra statsbudsjettet og delvis penger fra Forskningsfondet, forklarer Rommetveit. Undervisningsdirektøren har få forhåpninger til høstens statsbudsjett. – Det kommer ikke til å skje noen bedring over natten. Dette blir nok ikke året med den store veksten i forskningsmidler, sier han. S
Forskning og utviklingsarbeid (FoU) • NIFU STEP er et ledende og anerkjent institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning. • FoU er en samlebetegnelse på forskning og utviklingsarbeid. • Foreløpige tall fra FoUstatistikken viser at FoUutgiftene i Norge beløp seg til 28.8 milliarder kr i 2005. Dette gir en realnedgang på 0,5 prosent i forhold til 2003. • FoU-utgiftenes andel av BNP utgjør 1,5 prosent i 2005, mot 1,7 prosent i 2003. Forrige gang tallet var nede i 1,5 prosent var i 1985.
STUDVEST
NYHENDE
20. september 2006
UiB-evalueringen av Kvalitetsreformen:
Kritisk til bokstavkarakterene Utstrakt bruk av normalfordeling ved Universitetet i Bergen (UiB) slår uheldig ut for studentene. Nå krever NSU nasjonale retningslinjer for karaktersetting. Tekst: SILJE CHARLOTTE SOLSTAD siljec@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no
– På grunn av en streng normalfordeling føler studentene at det er vanskeligere å oppnå gode karakterer ved Universitetet. Dette gjelder spesielt ved mindre fag, sier fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion (NSU) Bergen, Lene Fløysand. En streng normalfordeling vil si at det statistisk sett skal være en viss prosentandel studenter på hver bokstavskala. I UiBs egen evaluering, «Kvalitetsreformen under lupen», blir det nye karaktersystemet kritisert. Komitéen som sto for evalueringen, med viserektor for utdanning Berit Rokne Hanestad i spissen, konstaterer at omleggingen fra tallkarakterer til bokstavkarakterer ikke var godt nok forberedt, verken fra departement eller fra fagmiljøene sin side. A MINUS, B PLUSS
Nå ønsker NSU tydeligere retningslinjer fra fagrådene samt en felles nasjonal bruk av bokstavkarakterene. – Problemet er at man ved bruk av normalfordeling vurderer studenter etter statistikk og ikke etter hva de faktisk presterer. Praksisen må bli lik ved de ulike utdanningsinstitusjonene når det er det samme arbeidsmarkedet vi senere skal konkurrere på, mener Fløysand. Som studentrepresentant i komitéen er Fløysland likevel fornøyd med omleggingen fra uendelige tallnyanser til kun fem bokstaver. Hun mener imidlertid det er litt for få nyanser i den nye skalaen. – Man burde vurdere å supplere bokstavene med pluss og minus. Det er forskjell på en sterk C og en svak
C, og det kommer ikke til uttrykk i det nye karaktersystemet, sier hun. EUROPEISK KARAKTERSYSTEM
Kunnskapsdepartementet på sin side viser til de nasjonale fagrådene som utarbeider retningslinjer for karakterbruken. – Det er klart det er viktig med en felles forståelse og bruk av bokstavkarakterene. Dette er noe Departementet og resten av sektoren jobber kontinuerlig med, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Per Botolf Maurseth. Statssekretæren mener det er viktig å bli integrert i en felles internasjonal bruk av karakterene, noe som den europeiske standarden gjennom Bologna-prosessen tar sikte på. – Hvis en C i Norge ikke anses som en god karakter i for eksempel USA, er norske studenter tjent med at et felles europeisk karaktersystem er kjent for universiteter verden over. Det er dette Kvalitetsreformen må bidra til. INGEN HVILEPUTE
– Vi har kommet langt i innføringen av reformen, men Universitetet må ikke se det som en hvilepute at vi til nå har vært flinkest i klassen. De må følge opp evalueringen og komitéens tilrådinger. Det er både studenter og ansatte tjent med, poengterer Lene Fløysand. S
Evaluering av Kvalitetsreformen • Tirsdag i forrige uke ble evalueringsrapporten fra Universitetet i Bergen publisert. • Rapporten viste blant annet at reformen gir for lite ressurser til forskning. • Det er spesielt blant studentene det er misnøye med bokstavkarakterene. • Førstkommende fredag blir den nasjonale evalueringsrapporten av Kvalitetsreformen i regi NIFU STEP og Rokkansenteret i Bergen publisert.
FORSKJELL I KARAKTERBRUK. – En A ved Universitetet i Bergen må være det samme som en A ved Universitetet i Oslo, sier fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen, Lene Fløysand.
– Timing var avgjørende Ikke overraskende er Norge flinkest i klassen til å innføre Bologna-prosessens målsetninger. Tekst: SILJE CHARLOTTE SOLSTAD siljec@studvest.no
– Tilfeldig, mener forsker Per Olaf Aamodt. – Bologna-prosessen var egentlig det internasjonale svaret på Mjøsutvalgets rapport om høyere utdanning i år 2000, forklarer Aamodt.
Han er tilknyttet forskningsinstituttet NIFU STEP, som fredag legger fram den nasjonale evalueringen av Kvalitetsreformen sammen med forskere ved Rokkansenteret i Bergen. Aamodt mener timingen var avgjørende for at sammensmeltingen av de to prosessene ble så vellykket. Norge og Danmark rager nemlig øverst på rankingen fra Bologna-sekretariatet om raskest å ha innført de ulike satsingsområdene i prosessen.
– Litt flaks var det nok at Bologna-prosessen var så sammenfallende med våre egne intensjoner innenfor høyere utdanning, forklarer han. – Nå framstår vi som flinkest i klassen mens det for andre land har vært vanskeligere å implementere prosessens satsingsområder. S
Bologna-prosessen mentert prosessens satsingsområder.
• I 1999 skrev utdanningsministrene fra 29 europeiske land under på Bologna-erklæringen; en visjon om utvikling av europeisk område for høyere utdanning innen 2010.
Prosessens satsingsområder:
• Utviklingen blir kalt Bolognaprosessen.
• Innføring ava studiepoeng og nytt karaktersystem (A-F).
• Norges svar på prosessen er Kvalitetsreformen.
• Fremme utveksling blant europeiske studenter.
• Norge topper rankingen som den raskeste til å ha imple-
• Fremme europeisk dimensjon i høyere utdanning.
• Innføring av felles gradssystem (bachelor- og mastergrad).
5
NYHENDE
20. september 2006
STUDVEST
Klagerush på private utdanninger Kommersielle aktører inntar utdanningsmarkedet, og Forbrukerrådet har opplevd en markant økning i antall henvendelser. De kreative utdanningene kommer dårligst ut. Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK og MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD torillse@studvest.no og marit@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS og MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN finn@studvest.no og martheha@studvest.no
– Mange ser på oss som lekestudenter som får 30 studiepoeng for å tegne på Mac'en vår, sier Marthe Christin Engh. Sammen med Cecilie Higraff og Thomas Ski, studerer hun reklame ved Norges Kreative Fagskole (NKF). – Men vi har hele tiden store prosjekter vi arbeider med og som vi får løpende tilbakemeldinger på, forklarer Cecilie. – Vi er ikke så dumme som folk tror bare fordi vi betaler oss til en utdannelse, supplerer Marthe. Hun og de andre studentene betaler 31 900 kroner per semester. Ved semesterstart forrige høst bestod reklameklassen av 22 studenter. I dag er de kun ni. – Noen undervurderer jobben de må gjøre, forklarer Marthe. VOKSENDE KLAGEBUNKER
I dagens voksende studiemarked sloss kommersielle aktører om å kunne tilby de beste utdanningene. Dette merkes tydelig i Forbrukerrådet. – Vi har gjennom flere år mottatt henvendelser knyttet til private tilbud, men det siste året har vi opplevd en markant økning, sier Helene Falch i Forbrukerrådet. Hun kan ikke vise til noe konkret statistikk, men sier at de kreative utdanningene er overrepresentert i klagebunken. I følge de tre reklamestudentene bærer utdanningen preg av å være litt uorganisert. Noe av forklaringen mener de ligger i at linjen kun er tre år gammel. – Jeg skjønner at det er vanskelig å være feilfri med et så nytt studium, men da burde prisen senkes og heller stige i takt med kvaliteten, sier Marthe. Vi sier fra når vi er misfornøyde og jeg tror de tar det til seg. – Men det blir feil at det er vi som må fortelle dem hva de skal gjøre når det er vi som betaler, skyter Cecilie inn. – OSLO ER STOREBROR
NKF har skoler i flere av de store byene, men at Oslo står i sentrum er alle tre enige om. – Vi følger litt etter Oslo. Det er de som styrer showet, sier Cecilie. 6
REKLAMEPOTETER. – Vi fungerer som et reklamebyrå med reelle kunder og deadliner, forklarer Thomas Ski, Marthe Christin Engh og Cecilie Higraff, alle reklamestudenter på andre året ved Norges Kreative Fagskole. Til våren går de ut av NKF med tittelen Brand Communicator. – De kaller oss reklamepoteter, vi lærer litt av alt, sier Cecilie.
– Oslo er vår storebror. Studentene der får større kunder og utfordringer, legger Marthe til. Thomas tok første året sitt i ved NKF i Oslo. – I Oslo synes jeg faktisk at vi fikk litt for mye å gjøre, sier han. Privatskolemarkedet er lite lovregulert, og kjøpsloven kan ikke anvendes på området. – Studentene har ingen helt klare rettigheter hvis ting ikke er som de skal. Vi mener Kjøpsloven burde brukes analogisk, altså at de samme prinsippene burde gjelde for kjøp av utdanning, sier Helene Falch i Forbrukerrådet. Videre opplyser hun om at en tredjedel av klagene på privatskoler dreier seg om kvaliteten på utdanningen. STATLIG KVALITET
Else Myhre og Gunvor Rasmussen er to av de 14 heldige som ble tatt inn på linjen for visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) denne høsten. – Jeg valgte KHiB for det første fordi skolen er statlig, og fordi jeg innbiller meg at den er mer ettertraktet enn private skoler, sier Else, og tilføyer at de høye inntakskravene
er en garanti for å ende opp i et utfordrende læringsmiljø med dyktige medstudenter. – For to år siden søkte jeg illustrasjonslinjen ved MI, men at det ikke
«Man trenger ikke vite det latinske ordet for reklame for å få seg jobb.» Thomas Ski, reklamestudent ved NKF
var noen opptakskrav skremte meg til å takke nei til plassen jeg ble tilbudt. Det er viktig å ha noe å strekke seg etter. Jeg ville ikke ende opp i en klasse der jeg var den flinkeste, forklarer Else. Likevel mener jentene at de ikke har noen fordommer mot folk som velger å betale for utdanningen sin. – Det er hardt å komme inn på Kunsthøgskolen. Om intervjuet ikke går så bra, betyr ikke det at man ikke er flink, sier Else Ser dere på NKF-studentene som reelle konkurrenter på arbeidsmarkedet? – Absolutt! Mange som søker på NKF kan mye på egenhånd, og vil
bare ha en konkret tittel på papiret, sier Gunvor.
ved universitetet, men valgte reklamestudiet fordi det gir meg et konkret håndverk, forklarer Marthe. S
– MØTER FORDOMMER HELE TIDEN
Tross lite fordommer hos KHiB-studentene, kjenner ikke reklamestudentene seg helt igjen. – Vi møter fordommer hele tiden, sier Marthe oppgitt. – Men vi har mye å tilby. Her lærer vi å tenke utenfor boksen. De oppfordrer oss til å bryte grenser og sprenge formater. Vi lærer å tørre å være annerledes, fortsetter hun. De tre poengterer viktigheten av den såkalte mappen, der de samler alle arbeidene sine: – Mappen viser til de konkrete tingene vi har gjort. Den er en slags CV. Karakterutskriften alene er ikke like interessant for mulige arbeidsgivere. På spørsmålet om de kunne tenke seg å supplere privatutdanningen med en offentlig utdanning svarer Thomas: – Jeg orker ikke en lesesal med 300 mennesker, eller en 500-siders teoribok. Jeg liker å jobbe mer kreativt. Man trenger ikke vite det latinske ordet for reklame for å få seg jobb. – Jeg vurderte medievitenskap
Viktig å tenke på når du velger privat utdanning: • Sjekk om undervisningstilbudet er kontrollert av et offentlig organ. (www.nokut.no) • Ta kontakt med tidligere studenter. • Ta rede på hvilke ekstrautgifter du må regne med i løpet av utdanningen. • Les nøye igjennom kontrakten og vit hva du skriver under på. • Må du betale dersom du trekker deg fra skolen før eller etter oppstart? • Hvilke regler gjelder når du blir syk? I nærmeste fremtid kan du finne klageveilederen «Klikk og klag» på Forbrukerrådets nettsider. kilde: www.forbrukerportalen.no
STUDVEST
NYHENDE
20. september 2006
Dyr kunnskap:
136 000 mer i gjeld
SAMME FORELESERE. Økonomistudtentene på BI og HiB har mange av de samme foreleserne fra næringslivet. Likevel betaler BI-studentene Kristian Mørk (f.v.) og Hans Henrik Stensaker 54 ganger så mye som HiB-studentene Christian Iversen og Øyvind Rasmussen gjør.
– Jeg har ikke tro på det offentlige. Jeg har gått privat hele livet. Stemmer jo Høyre, sier Kristian Mørk.
på det som en investering. Dessuten er det aldri noe kødd. Blir en forelesning avlyst, får vi SMS, sier BI-student, Kristian. LEI AV Å BLI UNDERVURDERT
Sammen med Hans Henrik Stensaker studerer Kristian økonomi og administrasjon på BI. Begge kom inn på økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Bergen (HiB), men valgte likevel privat. BILLIGERE KARAKTERER?
ILLUSTRATØRDRØM. Else Myrhe og Gunvor Rasmussen studerer visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen. Begge drømmer om å livnære seg som illustratører. Nå arbeider de med hvert sitt selvportrett.
Studieavgifter, bachelorgrad i økonomi og administrasjon BI (privat)*
HIB (offentlig)**
Pris per studieår:
45 193 kr
840 kr
Totale studieavgifter:
135 580 kr
2 520 kr
Lånekassen
Private utdanningsinstitusjoner i Bergen • Bedrifttsøkonomisk institutt (BI) • Norges Kreative Fagskole (NKF) • Norges Merkantile Fagskole (NMF) • Handelsinstituttet (HI)
BI
HiB
Basisstøtte per studieår:
81 400,00 kr
81 400,00 kr
Ekstra lån til skolepenger i snitt per år:
45 193,00 kr
0 kr
Totalt lån etter tre studieår:
379 780,00 kr
244 200,00 kr
Totalt lån etter at samlige eksamener er bestått:
282 100,00 kr
146 520,00 kr
• Bergen Arkitekt Skole (BAS) • NOROFF Instituttet • Kunstskolen i Bergen (KiB) • Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) • Norsk Lærerakademi (NLA)
* Studieavgiften per studieår er regnet i snittpris, da den ikke er den samme hvert år. Studieavgiften dekker deltakelse i forelesninger og ordinær eksamensavgift. Kontinuasjon dekkes ikke (kilde: www.bi.no) ** Semesteravgiften ved HiB utgjør 420 kr (840 kr i året). Dette er inkludert SAIH-avgiften. Tallene gjelder skoleåret 2006/2007
– Vi kjenner mange som har sluttet på Høgskolen for å begynne på BI, sier Hans Henrik. – Det er fordi de tror de får karakterene billigere på BI, sier Christian Iversen, student i økonomi og administrasjon ved Høgskolen, og legger til at det faglige nivået ved HiB er høyere. – Her stilles det jo krav til søkeren, fortsetter han. – På Høgskolen har vi har flere obligatoriske innleveringer. Dette gir kontinuitet i lesingen. De som ikke orker slutter, legger hans medstudent Øyvind Rasmussen til. Hans Henrik innrømmer at flere innleveringer er noe de savner på BI. – EN INVESTERING
Øyvind forteller at han aldri har vurdert BI. – Hvorfor skal jeg betale når jeg kan få den samme utdannelsen gratis, spør han. – Men vi får jo ekstra lån. Jeg ser
Både BI- og HiB-studentene er kun tatt opp til et bachelorprogram. – På NHH er mastergraden integrert. Vi er nødt til å søke for å komme inn på master. Det gjør at vi ar-
– Alle tror BI-studenter er økonomistudenter som ikke kommer inn på NHH. beider mye hardere på bachelornivå, og overgangen til master blir ikke så stor, sier Christian. BI-studentene nikker enig. Også de må prestere for å komme inn på master. Når det gjelder arbeidsmarkedet i Bergen gir BI-gutta uttrykk for at de føler seg litt undervurdert. – Næringslivet i Bergen preges av gamle NHH'ere. Vi opplever at disse er negativt innstilt til BI-studenter, sier Hans Henrik. – De ansetter ofte sine egne, skyter Kristian inn. – Alle tror BI-studenter er økonomistudenter som ikke kommer inn på NHH. Man må huske på at BI er mye mer en økonomi og administrasjonslinjen, poengterer Hans Henrik. S
Norges Kreative Fagskole (NKF) • NKF er tidligere MI. • Skolepengene utgjør 31 900 kr per semester eller 63 800 kr per år. • Registeringsavgift: 1000 kr. • Utover basisstøtten gir Lånekassen ekstra lån til skolepenger. Maksimalt 50 000 kr per studieår. • NKF tilbyr kun to-årige utdannelser. En eventuell bachelorgrad må fullføres i utlandet. • Tallene gjelder skoleåret 2006/2007
7
NYHENDE
20. september 2006
STUDVEST
Høy strømpris:
– Knekker studentø Leder av Leieboerforeningen, Stig Høisæther, mener kombinasjonen av studentenes trange økonomi og en kraftig økning i strømprisen kan få katastrofale følger. Tekst: ASTRID NORVEIG AALGAARD astridn@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no
– Det kan ende med at noen blir kastet ut av boligene sine. Husleien kan bli for mye dersom man i tillegg skal dekke en stor strømregning. To utgifter av en slik størrelse kan ta knekken på studenter, sier Høisæther. STUDENTRABATT PÅ STRØM
Studentsamskipnaden i Finnmark har laget en spesiell strømavtale som sikrer alle studenter lave strømpriser, enten de bor i studentboliger eller ikke. Noe lignende finner man ikke i Bergen. Fjordkraft ser heller ikke noen grunn til å inngå en slik avtale. Høisæther synes derimot at en slik avtale kunne vært bra også i Bergen. For studentboligene til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) finnes det avtaler med strømleverandører som gjør prisene lavest mulig for leieboerne. Andre bergenstudenter har ikke tilgang på tilsvarende priser. – IKKE HELT UPÅVIRKET
SiBs studentboliger har minimum 2900 beboere. Strømmen er ikke inkludert i husleien. Ved den forventede prisøkningen vil leieboerne, i følge SiBs pressetalsmann Erik Pedersen, mest sannsynlig komme godt ut av det. – Vi har spotpriser og gode avtaler med strømleverandører. Jeg tror ikke vi vil ha noe problem med leveranse av strøm heller da vi kan importere fra utlandet om det skulle bli nødvendig. – Selv om SiBs leieboere har gunstigere priser enn de fleste andre studenter, vil heller ikke disse være upåvirket av en prisøkning, forteller Pedersen. SOSIALKONTORET SOM LØSNING
FLERDUSJERI: For en tid tilbake hadde Natur og Ungdom en strømsparingskampanje hvor slagordet var «Spar strøm: dusj med en kompis». Her billedliggjort med Tonje Høyberget og Camilla Krogli Hansen. 8
Vanligvis bruker man fire ganger så mye strøm vinterstid som man gjør i sommermånedene. Med en økning i kostnad per kilowattime kan man derfor vente en over fire ganger så stor strømregning som det man
STUDVEST
NYHENDE
20. september 2006
konomien Strømbørsen • Gir markedsprisen (spotprisen) på strøm. • 18. september i fjor lå spotprisen på 21 øre/ KWh, 18. september i år lå den på 56 øre/KWh. Økningen er på hele 166%. • Det er forventet at prisene vil stige når vinteren kommer og forbruket øker.
STRØMKLOKKE. – Ved bruk av tidsur på oljeovner kan man spare verdifulle strømkroner, sier Kyrre Sørensen i Natur og Ungdom. har hatt i sommer. En vanlig student med en sommerutgift på 500 kroner per regning, kan altså måtte punge ut med over 2000 kroner i vinter. For studenter med pengemangel, er det mulig å dele opp strømregningen hos Fjordkraft. Da kan du betale lite de månedene du har lite og mer de månedene du vet
du har mer penger. Dersom det virkelig skulle skorte på pengene, oppgir Høisæther fra Leieboerforeningen sosialkontoret som en mulig løsning. – Det beste hadde vært om studenter også hadde fått bostøtte slik som andre leieboere, mener Høisæther. Jens Maseng, leder for Norsk Studentunion, mener
Kilde: Nord Pool, www. nordpool.no
staten bør bevilge mer penger til studentene. Han ser på den høye strømregningen som nok et hinder for de som allerede lever på grensen til fattigdom. – Det er paradoksalt at en regjering med høyere utdanning som et satsingsområde, etterlater studentene med så trange levekår, sier han. S
Kutt forbruket Natur og Ungdom møtte et bokollektiv for å vise enkle og kjappe grep en student kan ta for å kutte regningen.
BRUK VEDOVN
LCD FREMFOR FRETEX-TV
Det første Natur og Ungdom bet seg merke i var en vedovn. – Har du en vedovn, bruk den, oppfordrer NU. – Dette sparer mye strøm og gir god varme. Oljeovn finner de også. Til denne type ovner har miljøentusiastene tatt med seg et tidsur. – Slike tidsur regulerer seg automatisk etter forhåndsinnstilte tidspunkt og gjør at man kan bruke mindre strømenergi når man er borte eller når man sover, opplyser NUs talsmann Kyrre Sørensen.
I kollektivet står en «monstertv», som jentene kaller det. Den har de funnet på Fretex. Kyrre gjør dem oppmerksomme på at de antakeligvis ville spart en hel del strøm på å gå til anskaffelse av en TV med LCD-skjerm. Slike TVer bruker bare halvparten så mye strøm som andre TV-er. Men så var det pengene da, og jentene tror de vil holde seg til den gamle. Ellers er det lurt å tenke strøm allerde før man inngår leiekontrakt og har funnet seg et sted å bo. – Har man andre leiligheter eller hybler under seg, trekker varmen oppover og man vil derfor også få en del gratis oppvarming. Gratis for deg i hvert fall, råder Natur og Ungdom.
OPPVARMING STØRSTE PENGESLUK
– Som regel utgjør oppvarmingen hele 60 prosent av
MILJØSPARING FØRST OG FREMST
Natur og Ungdom presiserer til slutt at de ikke primært har møtt opp for å hjelpe folk med pengesparing. – Vi ønsker jo å føre miljøets sak, sier NUs Erik Natvig. – Vi vil oppfordre folk til å generelt spare på strøm og slik også spare miljøet for unødvendig utnytting. Norge har per i dag verdens høyeste strømforbruk, og det bør vi endre. S
For tredje gang deler Universitetet i Bergen ut Holbergs internasjonale minnepris. I år er det sosiologen Shmuel N. Eisenstadt som mottar prisen på 4,5 millioner kroner. Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no
Etter de to første årene har styret for Ludvig Holbergs minnefond denne gangen valgt en vinner som er langt mindre kjent enn de to foregående. Professor Shmuel N. Eisenstadt blir imidlertid regnet som en akademisk storhet innenfor faget sitt. – Shmuel N. Eisenstadt har vært en viktig bidragsyter til samfunnsvitenskapelig teori i mer enn femti år. Hans forskning spenner tematisk vidt. Den har en uvanlig tverrfaglig tyngde, og dekker sentrale og svært aktuelle tema. Eisenstadt har også vært en aktiv og innflytelsesrik deltaker i den alminnelige samfunnsdebatt, sier professor Jan Fridthjof Bernt, styreleder for Ludvig Holbergs minnefond, i en pressemelding. Eisenstadt er født i 1923 og er i dag professor emeritus ved Hebrew University of Jerusalem. Professor Frank Aarebrot fra UiB skal sammen med kollega Björn Wittrock far Uppsala universitet lede et Eisenstadt-symposium i tilknytning til prisutdelingen. – Etter kommunismens fall så vi en tilbakevending til de glade 50-årene hvor vestlige land skulle frelse verden ved å spre sine vestlige, mo-
derne og demokratiske modeller. Eisenstadt er den som tydeligst har tatt et oppgjør med denne neoliberalistiske holdningen ved å stille provoserende spørsmål til vår modernitetsteori, og hevde at modernitet ikke har noe med en bestemt kultur eller et bestemt sett av institusjoner å gjøre, sier Aarebrot til UiBs nettavis På Høyden. Nils Klim-prisen 2006 deles
ut to dager før Holbergprisen. I år går denne til dr.art. Linda Wedlin. I styrets begrunnelse heter det: «Linda Wedlin er bedriftsøkonom og har kritisk tatt opp et upåaktet fenomen i forskning og høyere utdanning, nemlig den betydning ranking og evaluering av institusjoner har innen dagens vitenskapssamfunn». Wedlin er 31 år og jobber til daglig som førsteamanuensis i bedriftsøkonomi ved Bedriftsøkonomisk Institutt ved Universitetet i Uppsala i Sverige. S
Holbergprisen • Holbergs internasjonale minnepris for fremragende vitenskapelig arbeid innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi deles i år ut for tredje gang. • Regjeringen tok i 2003 initiativ til å opprette Ludvig Holbergs minnefond med en fondkapital på 200 millioner kroner. Den årlige avkastningen tildeles Universitetet i Bergen, som har ansvar for tildeling til prisvinneren og den øvrige disponering av midlene. • Formålet med Ludvig Holbergs minnepris er å heve fagenes status i samfunnet og å stimulere barn og unges interesse for disse fagområdene. • Tidligere vinnere er de akademiske superstjernene Julia Kristeva (04) og Jürgen Habermas (05). • Prisen er på 4,5 millioner kroner. • Styret for minnefondet deler ut prisen etter innstilling fra en fagkomité bestående av internasjonalt anerkjente forskere innen prisens fagområder. • Professorer innenfor fagfeltene til prisen fra universiteter og forskningsinstitusjoner fra hele verden har forslagsrett. • Styret for Ludvig Holbergs minnefond deler også ut Nils Klim-prisen for yngre nordiske forskere (under 35 år) innen de samme fagfeltene som Holbergprisen. Prisen har en verdi på 250.000 kroner. Årets Holbergpris vil bli delt ut i Håkonshallen i Bergen 29. november.
Foto: EMET PRIZE / HOLBERGPRISEN
Studinene Torill Henningsen, Tonje Høyberget og Camilla Krogli Hansen bor i et gammelt hus av det slaget som trekker en god del strøm. Regningen som kommer annenhver måned ligger på omtrent 2 500 kroner.
strømforbruket til en vanlig husstand, sier Magnhild Øen Nordahl fra NU. – Derfor er det også her man har mest å spare. Gardiner sparer faktisk en hel del strøm, da de isolerer for vinduene, får vi vite. Studinene har ikke særlig lyst på gardiner, og kollektivbeboer Camilla ser for seg at noen kjempemessige cordfløyelsgardiner må til for at de skal ha noen som helst isolerende effekt.
Holbergprisen til israelsk sosiolog
Strømtips • Senk innetemperaturen 5 grader. • Bruk sparepærer. • Skaff sparedusj. • Bruk lokk når du koker, og en plate som passer til kjelen. • Bruk vannkoker til matlagning. • Stopp tørketrommelen, bruk tørkesnor. • Ikke la pc og annet stå standby. • Inviter mange venner - de gir varme. • Lag middag flere sammen. Kilde: Natur og Ungdom, flere tips kan du få ved å kontakte dem på bergenstud@nu.no
EN KJEMPE. I Komitéens begrunnelse for utdelingen av Holbergprisen til Shmuel N. Eisenstadt heter det blant annet: «Eisenstadt er en usedvanlig produktiv forfatter med stor innflytelse i fag som sosiologi, statsvitenskap, historie, religionsstudier og antropologi»
9
SPORT
20. september 2006
STUDVEST
Never av stein SPORT NM-sirkuset i stein, saks, papir rullet innom Bergen forrige torsdag. Ivrige studenter braket sammen i en kamp på bare nevene. Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no
Puben på Kvarteret. Norsk forbund for stein, saks, papir (SSP) gjester Bergen for å kåre byens beste i nevekamp. SSP er nemlig ikke bare et ikke-voldelig beslutningsverktøy. Det er også
– Viktige egenskaper er selvinnsikt, pokerfjes og evnen til å lese andre. Det er viktig å psyke ut motstanderen. Men baksiden er at du blir psyket ut selv. Norges landslagstrener i SSP, Geir Arne Brevik
en sport på profesjonelt nivå. Tro det eller ei. – Viktige egenskaper er selvinnsikt, pokerfjes og evnen til å lese andre. Og du kommer ingen vei i sport uten konkurranseinstinkt, forklarer presidenten i forbundet og Norges landslagstrener, Geir Arne Brevik. NEVENYTTIGE TIPS
PRIMUS MOTOR. – Norsk forbund for stein, saks, papir har over 1200 medlemmer, forteller presidenten i forbundet, Geir Arne Brevik, som startet det hele i 2004. Nå drar han land og strand på jakt etter Norgeseliten i SSP.
Dommeren er en idiot Geir Kristiansen, Nyhendejournalist, Studvest
KOMMENTAR Hvem skal vi skylde på etter kampen hvis det blir videodømming? Akkurat det uttrykket, dommeren er en idiot, har fotballsupportere trykket til sitt bryst gjennom utallige seriekamper. Sjelden har jeg sett dommerne så dårlige som i år. Dommernes gale avgjørelser har vært avgjørende i hver bidige serierunde. Det er nok av situasjoner der dommerne har latt være å blåse, mens tv-bilder i ettertid 10
har vist at dommerne både så dårlig og utviste dårlig skjønn. Dommeren er uten tvil den mest utskjelte på banen. Ikke rart de såkalte ekspertene stiller spørsmålstegn ved dommerne. «Er det på tide å innføre videodømming i norsk fotball?» leser jeg i avisene. Men ønsker vi virkelig videodømming velkommen? Mange andre idretter har tatt i bruk videodømming for lenge siden. I amerikansk fotball avgjøres tvilsomme episoder av et dommerpanel mens kampen blir stoppet (!) og reklamen ruller over tv-skjermene. Er det fotballens fremtid? Fotballen er jo en av de idrettene som lengst har klart å styre unna den teknologiske utviklingen. Fortsatt er det
tjueto mann, en ball, to mål, og en dommer med fløyte og kortstokk. Og dommerens avgjørelser blir tatt i et brøkdel av et sekund. Skal vi nå plusse på digitale
For når det blir mål til motstanderen, er det uansett ALLTID en og samme syndebukk: Dommeren overvåkingskameraer, baller med såkalte RFID-brikker (Radio Frequency Identification) og automatisk scoringsvarsling til dommeren? Fotball skal spilles to ganger 45 minutter, med pølse og kaffe i pausen. Jeg er for å straffe spillere i etterkant
Med på laget er panteordningen for tomflasker, fordi det er like enkelt å spille SSP som å pante. Og det gjør at NM-sirkuset ruller innom flere norske byer i jakten på kongerikets beste never av stein (eller saks eller papir, da). Brevik har vært med på VM i SSP tidligere, men nå handler det om å bygge opp et nevenyttig norsk landslag som skal kjempe i VM i Toronto 11. oktober. Forbundssjefen er ivrig og brenner for sporten sin. Og noen nyttige tips deler han gjerne ut. – En ting med nybegynnere, er at de bytter tegn hver eneste gang. En annen ting, er at hvis du leder, vil den som ligger under ha en tendens til å kaste stein, sier Brevik. – Hva med det psykologiske, da? – Det er viktig å psyke ut motstanderen. Men baksiden er at du blir psyket ut selv, smiler han.
av kamper, som fotballforbundet sier de vil vurdere. Men videodømming mens tjueto spillere jager etter lærkula? Nei, ikke her i gården. Kall meg kanskje gammeldags, en nostalgiker, en idiot eller hva du vil, men det som gjør fotball så spesielt er nettopp at man som supporter av et lag kjenner på alle følelsene i løpet av en kamp: Fly forbannet i det ene øyeblikket; skuffet i det andre; og så hoppende
NESTEN, BARE NESTEN
Noen minutter senere: Jeg står på scenen foran en haug med studenter i salen. Det er rekorddeltagelse i NM-kvalifiseringen. Mens jeg står der oppe, prøver jeg å holde fokus på taktikken min, basert på Breviks nyttige tips: Ikke bytt tegn hver gang, og prøv å psyke ut motstanderen. Jeg er først ut i feltet mitt. Opplegget er klart; best av tre runder går videre. Jeg åpner med papir. Dumt trekk, 0-1 (Papir regnes som den mest defensive åpningen). Fortsetter med papir. Smart, 1-1 (Følger rådet til landslagstreneren). På tide med en stein. Stein slår saks, 2-1. Jeg vinner første runde, nå trenger jeg bare å vinne neste runde også. Spenningen er til å ta og føle på. Jeg taper neste runde. Og den siste og avgjørende. Alt gikk så fort. Jeg husker ikke hva jeg kastet. Kanskje var det en sløv saks som sendte meg på hodet ut av turneringen? Jeg er ute før jeg i det hele tatt er i gang. SSP er ikke min sport, nei. KASTET SEG TIL OSLO
– Jeg kjente det veldig tidlig, sier en selvsikker Svenn Arne Lie, rett etter at han har gått til topps i Bergensmesterskapet i SSP og kastet seg til Oslo. – Jeg så hva de andre spilte, og strategien var å spille de andre ut, fortsetter studenten med never av stein, lettere sjokket over at han nå har mulighet til å kvalifisere seg for VM og en førstepremie på hele 40 000 kroner. Men først er det NM-finalen i Oslo til helga som gjelder, selve julaften for SSP-entusiaster. S
ENKLE REGLER • Saks klipper naturlig nok papir. Stein knuser saks. Og, selv om det høres merkelig ut, så vinner papir over stein. • Vinneren kåres når tegnene er gitt. • Ved uavgjort, det vil si at de to konkurrentene viser samme tegn, tas runden på nytt. • Vær obs på noe som det syndes mye med; vertikalt papir. Papir skal ikke leveres som om man hilser med hånden, men som et papir liggende på et bord, klar for at en vertikal saks skal kunne klippe i det. Kilde: Norsk forbund for stein, saks, papir
glad et kvarter senere. Det er litt av fotballens sjarm: Å sitte på en fullstappet tribune å gi fingeren til dommeren på grunn av en håpløs avgjørelse. For når det blir mål til motstanderen, er det uansett ALLTID en og samme syndebukk: Dommeren. Fordi? Jo, fordi han - ja, akkurat - er en idiot. S
KULTUR
«Folkelig teater kan forklares på minst tre forskjellige måter.» (Knut Ove Arntzen, side 18-19)
MAKEOVER. Vi fulgte «Lillian» gjennom en ekstrem forvandling.
Midten
UKE• Varierende økonomi Side 16-17
fra • Solid Desperados Side 26
Trollmannen fra Os Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no
Andre helg i november er det igjen mulighet for de studentene av oss som aldri får nok av visuell moro, til å gå bananas. Filmkåte fanatikere bes rette oppmerksomheten mot Os. INTERN PREMIEREFEST
Det som startet som en kameratslig og svært så intern premierefest i det herrens år 1999, har vokst seg stort og hissig over årene. WT Os International Filmfestival er navnet, og det er tydelig at dette ikke lenger er noen liten premierefest for kompisgjengen. For når pågangen er så stor at avsindige 1519 filmer fra 65 land brutalt overbemanner dagene og nattefreden til programansvarlige, er det gunstig, og særdeles forventet, å iføre seg et korrekt smilefjes. – Dette er et gratisarrangement, der det er selve opplevelsen som settes i fokus. Dette er det eneste vi kan tjene på WT, slikt gjør festivalen levedyktig, sier smilefjeset Frode Sirevåg, svært så idealistisk. Sirevåg og et respektabelt kobbel med andre Osinger styrer denne filmfestivalen som skal fremme vest-norsk filmkultur og være en arena der nye filmskapere kan møte gamle bransjefolk for å utveksle idéer. NYVINNINGER
– Festival-programmet er ennå ikke spikret, men 1519 filmer skal bli til 40-50. For første gang i festivalens historie har vi måttet refusere flere filmer enn vi har godkjent til programmet. Det er tydelig at det har gått over all forventing med årets utgave av WT når Sirevåg snakker varmt og lenge om alle årets nyvinninger. –I år er en egen festival-
web-tv det store teknologiske fremskrittet. Der skal det være mulig å se filmutdrag, som forhåpentlig skal vekke interesse rundt filmprogrammet. Årets program virker spenstig med tanke på bredde. Noe alt fra den brennaktuelle israelske filmen «...More than 1000 words» til dokumentaren om det fargerike punkensemblet Pleasure Fuckers bekrefter.
En obskur indiefilmfestival i lille Os har mottatt 1519 filmer fra 65 forskjellige land. Skyldes det trolldom?
ØNSKER STUDENTER
Andre nysatsninger det er verdt å gjøre oppmerksom på er det billige Bed-and-breakfast-tilbudet på Bjørnefjorden Gjestetun, som er spesialtilpasset festivalen. I tillegg planlegges det en stor filmquiz laget av de anerkjente quizringrevene Kjetil Omdal og Kalle Løken tilknyttet Oro Film. Det lokalhistoriske alibiet blir også dekket når den tradisjonstunge sekvensen «Sild og poteter», med lokalhistoriske filmklipp fra Os, blir avholdt på søndagen. SE TIL OS
At festivalpublikumet skulle befinne seg i alderen 3-80 år er et tegn på at festivalen har et stor nedslagsfelt i den lille bygda. – WT er en inkluderende og samlende festival for bygda Os, men ønsker også å virke inkluderende for resten av det vestlandske filmpublikum. Derfor håper vi på at bergensstudenten dette året virkelig vil sperre øynene opp for den ressurssterke festivalen fra Os, sier Sirevåg. Så for de studentene som ikke får nok film gjennom BIFF, er disse begivenhetsrike dagene i Os noe som kan trollbinde ellers tunge novemberdager. Et gratisarrengement som så vidt går i pluss og bare gagner selve publikumet. Idealisme eller pur magi? Kanskje litt av begge deler... S
WT Os International Filmfestival Internasjonal filmfestival i Os. Dannet 1999 av Kjetil Fossåskaret, Frode Sirevåg og Vidar Bratlund-Mæland. Et gratisarragement fordelt over fire dager i november, fra 9. til 12. www.wt-festivalen.no/
VOKSENDE FENOMEN. Festivalsjef Frode Sirevåg og hans WT-festival opplever hissig pågang av filmbidrag. 11
KULTUR
20. september 2006
STUDVEST
Svei av lånet på øl og Eritrea En signert Brann-trøye skal auksjoneres bort til inntekt for NHH Aid. Sekunder i forveien har en Rosenborg-trøye gått for 2500 kroner. Salen sitrer av spenning. Tekst: ANDERS LANGELAND JOHANNESSEN anderslj@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no
Fredag kveld avsluttet studentene ved Norges Handelshøyskole (NHH) sin humanitæraksjon NHH Aid. Den ukelange aksjonen arrangeres av førstekullistene ved NHH, og i år har rundt 100 av dem deltatt. Den store finalen, Internaften, fyller skolens aula til randen. Showet, som er satt sammen av NHH's interessegrupper inneholder coverversjoner av «Forelska i Lærer'n» og «Sweet Child of Mine» for å stimulere givergleden i den påfølgende auksjonen. Det synes å fungere bra. En grill selges for 13.000 kroner, en signert Maradona-trøye for 10.000. Det brukes velvillig av Lånekassens penger. Noen byr nesten fire tusen for å få seks jenter til å rydde leiligheten sin morgenen etter et vorspiel. BRANN VS RBK
Spenningen blant de budvillige stiger imidlertid flere hakk når det legges opp til duell mellom en hvit og en rød fotballtrøye. – Vi begynner på latterlig lave 1000 kroner, sier auksjonarius. En signert Brann-trøye møter en signert Rosenborgtrøye til auksjons-showdown. En giverglad NHH-student har nettopp kjøpt den hvite trøyen for 2500 kroner. Nå er det opp til bergenserne i salen å overgå det. Minuttet senere står vinneren i rampelyset og applauderes av sine medstudenter, mens «Jump» med Van Halen runger i bakgrunnen. 3200 kroner fattigere, men trønder- trøyen ble i hvert fall grundig slått. – Dette er mer spennende enn på Ebay, konkluderer en tilskuer. BARN I AFRIKA
Det er et stykke fra øldrikkende studenter på
SNERTNE RYDDEJENTER. Til bruk i rotete leilighet etter vorspiel. Men det koster. NHH til Afrika. Den virkelige vinneren av auksjonen er likevel byen Derkonoq i Eritrea. Inntektene fra tidligere års NHH Aid aksjoner har finansiert byggingen av en barneskole i den øst-afrikanske byen. Nå skal skolen fylles med lærevillige barn. I år var målet å samle inn 650.000 til lærerutdanning, pulter og skolemateriell. – Selv om tallene fra hele aksjonen ikke er helt klare ennå, kan vi allerede si at vi er svært fornøyde. Auksjonen fredag var tidenes mest innbringende, sier Marta Bjørkestrand, informasjonsansvarlig i NHH Aid. – Det er først og fremst en kjempeinnsats fra førstekullistene som gjør dette mulig. De har holdt på hele uken med humørfylte, oppfinnsomme og kreative innslag for å samle inn
penger. LITT STIVERE ØLPRISER
Ikke alle tar del i verken aksjonen eller den avsluttende auksjonen. Noen har allerede funnet veien ned i kjelleren for å tjuvstarte på dansegulvet, og nyte sin åttende øl. Hver skål bidrar likevel med noen kroner til NHH Aid. Ølprisen er nemlig et par kroner stivere, og inngangspenger slipper selv ikke journalister og fotografer unna. Alt for en god sak. S
ALL IN. NHH- studentene åpnet velvillig lommeboken på fredag. Her byr Magnus Bergaplass fra roklubben ved NHH så det monner.
Complaints about private education Studvest brings you the most important news in brief. BY Sunniva Vik / sunniva@studvest.no
NEWS In Norway, private colleges and universities have mushroomed in recent years, operating mainly in the field of business/economy and arts/creative educations. Last year, the Norwegian Consumer Council experienced a sharp increase in complaints about these private institutions. The students pay a tuition fee significantly higher than those at the public colleges and universities, but they do not have any rights if things are not in order or not as they were promised. Helen Falch from the Consumer Council says one third of the complaints are about the quality of the pro-
12
grams. Many of the new institutions lack the experience to create a well-organized study program, and student Marthe Christin Engh feels that the tuition fees ought to increase in step with the quality of the education. She and her fellow students pay NOK 31,900 each semester. Private institutions generally have a freer hand in setting admission policies, and in many cases it means that it is easier to be admitted than at the public institutions. Else Myhre is one of 14 students admitted to Bergen National Academy of the Arts this autumn. She chose a public education partly because the strict admission policy is a guarantee for a challenging learning environment, and inspired fellow students.
grade system. A Gaussian distribution of grades regulates statistically the number of students on each step of the scale, and many students feel that this distribution makes it harder to achieve good results, especially for smaller subjects. The evaluation committee noted that the adaptation process from the old grade system to the new was not sufficiently prepared. The Norwegian Student Union (NSU) demands a common national standard and reacts in particular to the fact that the students are now evaluated based on statistics. The labour market is the same for all, and the current system does not reflect the students' actual performance. NORWAY TOPS RANKING LIST
DEMANDS NATIONAL STANDARD
The recent evaluation of the Quality Reform revealed that the students suffer from the new
The Quality Reform is the Norwegian followup to the Bologna Process, the main aim of which is to establish a common European
standard for education. By 2010, higher education systems in Europe should be organised in such a way that exchange of both students and academic staff becomes easier, an advanced European knowledge base is promoted, and the attractiveness of higher education in Europe is increased. Norway is currently at the top of the ranking list of countries when it comes to implementation of the process. – The Bologna Process coincided with our own intentions for changes in the higher education system, which made it easier, says Per Olaf Aamodt from NIFU STEP (Studies in Innovation, Research and Education). S
En ny sjanse Fjellklatrer, byjente, treningsnarkoman eller avslappet ÂŤcruiserÂť. I Johan Brunsgate 16 spiller det ingen rolle om du er ung eller gammel, hvit, sort, tykk eller tynn. Her fĂĽr alle en ny sjanse.
GAMMELT ER BEST. - Har jeg en ny, fin sykkel kommer noen og stjeler den. Å sykle på en gammel sykkel til og fra jobben er derfor best, mener Osman Noah.
Tekst: HENRIETTTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no
Mellom Easy-Rider, en sjarmør og ungkar av svart kaliber, og vesle, gule Merida, med tydelig kræsj i kurven, står hun vaklende, og ser ned i gulvet. Det er ikke lett å la livet rulle på, når du mangler et hjul og har mistet det som en gang drev deg fremover. – Hun var en gave, forteller eier Radoslaw Wolinski oss. For et par måneder siden ble en gammel, rusten Kombi-sykkel båret inn på Sykkelgjenvinningen. Et sted der de ved siden av å være vanlig sykkelverksted, også kjøper inn gamle vrak og fikser dem opp, samt selger second-hand slalåm-, snowboard- og annet utstyr. Skadet av manglende kjærlighet og omtanke, var den lille Kombien, som vi har valgt å døpe «Lillian», spist opp av rust og skrammer da hun ankom det store lokalet. Der gummiringer, skrutrekkere, hjul, slanger og skruer er forent i en salig blanding av orden og kaos. Der syklene står på rad og rekke langs gulvet, eller dingler, med punkterte dekk og rustne kjeder, fra taket. – Det var en ung kvinne som kom med henne. Kombi-sykkelen hadde vært hennes mors, nå ville hun bli kvitt den. Hun ville ha en «mountain-
SKROT ELLER SKATTER. Blandt skraphaugene finnes skjulte skatter. Skrot og du vil finne.
bike» i stedet for. Lillian og hennes årskull ble ikke designet for å humple rundt på steinete stier, eller rulle seg i søle. De ble designet for å være behagelige følgesvenner i det siviliserte byliv. Hun ble dumpet for en fjellgeit, og satt plassert blant «de ubrukelige»
DIRTY. Olje, skiftenøkler og skitne fingre – halvnakne damer på veggen hører med.
Radoslaw plukker frem et nytt hjul. Tross alderen har ikke Lillians små dekk gått ut av produksjon. De lages fortsatt, slik herr Wolinski uttrykker det, «mainly for jumping» med BMXer. Triksehjulet snurres rundt og det gjøres klart for operasjon. USTØDIGE
I DAG ER DAGEN
Lillians fortid er mørk. De siste årene har nok vært preget av både ensomhet og følelsen av utilstrekkelighet. Etter tre år, innelåst i en kald kjel-
– Det var en som jobbet her før som hadde for vane å glemme igjen dekkspaken inne i hjulet, humrer han. – En klassisk operasjonsfeil. ler, og tre måneders venting på «Gjenvinninga», er det endelig hennes tur. I dag får «Lillian» en ny sjanse. Daglig leder, Radoslaw Wolinski, ser på kombien som balanseres opp-ned på styret foran ham. – Jeg kan gi den noe av sin verdighet tilbake, men kan ikke love mirakler, sier han oppriktig.
Litt lenger nede i lokalet vakler en mann i tyveårene, med OAKLEY-lue og trange bukser, frem og tilbake langs slalåmutstyret. – De er litt ustødige, sier Peder Andreas Eide, og kikker ned på rollerbladesene. Det gikk rett og slett litt for langsomt å måtte gå inn og ut av byen. Nå vil han ha blades. – Det forbedrer jo balansen og. Også er det litt av plasshensyn. Jeg har ikke plass til å ha en sykkel stående i leiligheten min. Peder Andreas tar en kjapp sving ved slalåmstøvlene, runder hjørnet og suser tilbake opp langs skistavene. – Jeg klarte det i alle fall det uten å falle, smiler han. Men de er litt ustødige. – Hvis ikke jeg finner meg noen som passer, så får jeg vel se etter en liten sykkel da kanskje... LAV RISIKO
Før operasjonen. Stemningen er avslappet. Gutta
har vært med på dette før. Bortsett fra litt lapping og fiksing her og der, er dette den største overhalingen Lillian har vært med på. Finnes det noen farer, fallgruver de må unngå? - Hva er risikofaktoren i operasjonen? Yngve Instefjord serverer skrekkhistorier før stormen. – Det var en som jobbet her før som hadde for vane å glemme igjen dekkspaken inne i hjulet, humrer han. – En klassisk operasjonsfeil. Lillian ser sårbar ut her hun står, midt på gulvet, med alle sine skrupler og feil, blottet for all offentlighet. Som krittvit kropp i bikini, under årets første sommerstråler. Men Radoslaw har sykkelverksted i Polen også, så han kan sitt fag. – Du må jo vite litt om sykler for å fikse det her. – Men ellers tror jeg det skal gå temmelig smertefritt, ler Yngve Instefjord om den ekstreme forvandlingen vår kvinne skal gjennomgå denne dagen. IKKE BARE FUNKSJON
Radoslaw har funnet frem, målt opp nøyaktig lengde, og klippet til et langt, moteriktig kjede til Lillian. Med kjappe fingre monterer han kjedet
VENNLIG. Sykkelgjenvinningen er merket "Studentvennlig bedrift", og tilbyr dermed ikke bare et miljøvennlig alternativ, men også studentrabatter.
HOBBY. - Å fikse sykler er en hobby, mener Radoslaw Wolinski. Ved siden av Sykkelgjenvinningen eier han også et sykkelverksted i Polen.
inn i kjedekassa, og med drivkraften på plass, kan man nesten føle livsgnisten komme tilbake til henne. Radoslaw trykker slangen inn i dekket, former det etter hjulet. Det sitter som støpt. Og hun har gått første skritt - fra ubrukelig til brukelig. Men gutta legger ikke bare vekt på funksjon. Hun skal se bra ut også. Noah tar et fast tak, gir henne et raskt blikk, før han nådesløst vrir det gamle styret av henne. Det var til hennes eget beste. Hun måtte fornyes på noen områder. LILLY THE FLOWER
Lillian har nådd tredveårskrisa, og har en gang i et desperat øyeblikk prøvd å lakke seg litt lekrere i en lyseblå nyanse. Men med et hardt liv bak seg, hvis detaljer er uklare, har også dette laget maling blitt rustent og slitent i kantene. Mens Noah driller vekk rynkene og rusten hennes, kommer
det plutselig inn nok en engelsktalende mann på operasjonsgulvet. – Pablo! Kompis Pablo har kommet inn for å ta en titt. Han rusler direkte bort til Lillian. Lener henne litt frem og tilbake, betrakter henne fra forskjellige vinkler. – This is a nice one, bemerker han. – They even gave it a name. Lillian, that means little girl, doesn´t it, funderer Osman Noah, den eldre afrikanske herren som har jobbet på «Gjenvinninga» i ett års tid. – Maybe it comes from lillies, foreslår Pablo. – Lilly the flower, smiler Noah. LISSER
Peder Andreas skøyter rundt med Pablo i lokalet, på leting etter en liten sykkel. Etter et par runder, svinger han opp på siden min og forklarer:
– Poenget er at de ikke har lisser. Det er derfor de er så ustødige. Men det får jeg her. Det er tydeligvis ikke så mye som skal til før gamle ting blir som nye. – Så da tar du dem? – Jeg har kjøpt dem allerede, sier Peder Andreas stolt. UNIK
Noah har rullet med seg Lillian inn på vaskerommet. Han tar ansvar for siste finish. Etter siste runde med drillen, tar Noah frem en liten malekost. – Vi må male og gjøre den fin, for å reflektere skjønnheten i det nye styret, sier Noah. De hvite plasthanskene, som engang var så flotte, har falmet etter å ha blitt hilst på av svette hender i rundt tredve år. Men de forblir på. – De er originale, vi beholder dem, bestemmer Noah.
SMÅPLUKK. - Jeg liker å plukke ting fra hverandre, se hvordan de virker, og prøve å få dem sammen igjen, sier Yngve Instefjord.
Hun begynner å bli riktig så lekker der hun står. Nysgjerrige ansikter lener seg inn for å se på henne. – Så, hva mangler? Spør Noah. – Ringeklokke? Lykt? – Nei, det er teknisk. Noah plukker frem bøtte og klut. En vask selvfølgelig. – Vakre kvinner vil ikke ha noe middels. Dette er en unik sykkel, og det er det dere vil ha, jeg kjenner dere nok, humrer Noah. – Yeees. Another bike finished, klapper han. Og her står hun foran oss. Lillian. På et par timer har hun gått fra ubrukelig gammel dame, til en attraktiv kvinne i sin beste alder. Hun har gått fra null til 1200 kroners-klassen - og føler kanskje at alt i alt var det verdt oppoverbakkene. S
KULTUR
20. september 2006
STUDVEST
Foto: UKA i Ås
Må tjene millioner
ÅS I OVERSKUDD. På uka i Ås stilles et overskuddskrav på 20 prosent.
Mens studentforeningen ved NHH dekker UKEN-underskuddet, må UKEN-arrangører andre steder finansiere studentorganisasjonen. Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingridmh@studvest.no
UKEN 06 på Norges Handelshøyskole (NHH) ble i år avsluttet med over 300 000 kroner i minus, og studentorganisasjonen må dekke tapet. I en sammenligning Studvest har foretatt av ulike UKEN-arrangører setter dette NHH i en ganske særegen posisjon. Både UKA i Ås og UKA i Trondheim må sørge for studentsamfunnets daglige drift.
20 PROSENT I OVERSKUDD
UKA i Ås er en sikker inntektskilde for studentsamfunnet. UKA finansieres av Hus- og finansstyret, en stiftelse som primært består av tidligere økonomisjefer fra studentsamfunnet. – Samfunnet og UKA er selvstendige organer, men etter en nedgangsperiode rundt årtusenskiftet har det blitt stilt krav til 20 prosent overskudd. Omsetningen av UKA går til daglig drift av samfunnet, og overskuddskravet har ført til en mer profesjonell drift av samfunnet, påpeker Tor Einar Lundteigen, sjef for UKA i Ås 2006. – I år opererer vi med et overskuddskrav på 1,9 millioner. Dette er et minimum for hva vi
skal tjene inn. Vår estimerte omsetning er på mellom 6 og 8 millioner, sier Lundteigen. – Hvordan kan dere kalkulere med et så stort overskudd? – Prinsippet er å budsjettere inn alle utgifter vi kan støte på, og kun de inntektene vi vet vi får. Problemet med slike arrangement er at man aldri vet inntektene sikkert før man har dem, og da er det for sent å gjøre endringer i forhold til utgifter, sier Lundteigen Ifølge UKAsjefen er underskudd ikke et alternativ. – Om vi skulle gå i underskudd ville Hus- og finansstyret dekke dette. Men vi har aldri gått i underskudd. Til forskjell fra UKEN på NHH, er
altså nullpunktet vårt på 1, 9 millioner, og dette skal vi ikke gå under, sier Lundteigen. GÅR I MINUS HVER GANG
StudentUKA i Tromsø har gått med underskudd samtlige år bortsett fra ett. Overskuddet på omtrent 150 000 kroner i 2005 gikk til å dekke noe av gjelden fra tidligere arrangements underskudd. Tove Myklevoll, styreleder på DRIV, studenthuset i Tromsø, mener tallene ville vært annerledes om UKA hadde fått støtte fra næringslivet. – UKA får hverken støtte fra kulturfond eller næringslivsponsorer. Riktignok kan man
Rock for mat Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no
Fredag er det klart for veldedighetskonsert på Garage. Under banneret «All for Charity» går hele seks større og mindre band og artister på scenen til inntekt for «Veien Videre»-prosjektet. Artister som Robert Post og Akeron burde være kjent for de fleste. I tillegg spiller Mors
16
Rebeller, Morning Star Orchester, Pony the Pirate og Jostein Berge. Alt dette for kun en hundrelapp, som i tillegg går uavkortet til et godt formål. – Det var Ruben O. Nesset i Royal Events og jeg som fant ut i mai at vi ville arrangere en konsert, forteller Eric Løvaas, eier i Emerge Clothing. Han mener en veldedighetskonsert viser litt av hva klesdesignfirmaet står for, og
liker å støtte «Veien Videre». – Det dreier seg om skolebarn i Phuket, som ble hardt rammet av tsunamien. Pengene går til mat til barn som definitivt heller burde gå på skole enn å måtte arbeide for maten. De har en vennskapsklasse her i Bergen, som også arrangerer konsert for dem, men den er mer for de yngre, da. «All for Charity»-konseptet, på sin side, er
ikke uløselig knyttet til «Veien Videre». – Vi ønsker å arrangere veldedighetskonserter på årlig basis, lover Løvaas, som allerede i år har litt av et arrangement. Lokale krefter har vært villige til å sponse konsertlokale, trykksaker - og ikke minst premien i kveldens lotteri: to gratis limousineturer. S
STUDVEST
KORRESPONDENT
20. september 2006
på UKA Yngve Garen Svardal ikke skylde UKA-underskuddet for dette, men det er vanskelig å få til vellykkede arrangement når man må bruke halvparten av tiden på å få inn penger. Nå jobber StudentUKA med å få til avtaler med institusjoner og næringsliv utenfor Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø, sier Myklevoll. Også NTNU arrangerer UKA annethvert år, og da går Studentsamfundet alltid i millionoverskudd. Årene de ikke får inntekter fra UKA, går de derimot i underskudd. – I Trondheim er hele byen med på UKA, ikke bare studentene, og de får en masse støtte fra næringslivet, påpeker Myklevoll. UKA BETALER DRIFTEN
– UKA i Trondheim finansieres av fem faste samarbeidspartnere fra næringslivet, sier Lise Alund Skjølås, sjef for UKA 07. – Arrangementet er en godt forankret tradisjon i Trondheim, og det er aldri noe problem å skaffe sponsorer. I fjor fikk vi inn 7 millioner kroner bare i reklameinntekter, sier Skjølås. Overskuddet fra UKA skal finansiere studentsamfunnets daglige drift. I motsetning til UKA i Ås, stilles det ikke krav til en spesifikk prosentandel, men arrangementet må levere overskudd. – Hvem ville dekket et eventuelt underskudd? – Det vet jeg ærlig talt ikke, vi har aldri gått i underskudd tidligere, fastslår Skjølås BUDSJETTERER BALANSE, IKKE OVERSKUDD
Høgskulen i Sogn og Fjordane arrangerer VEKA hvert år. Overskuddet fra arrangementet går direkte til studentsamfunnet, men i motsetning til andre UKA-arrangement, er utgangspunktet
her å gå i null. – I 2005 hadde vi et lite overskudd på nært 50 000, melder Jarle Grevstad, sjef for VEKA. – Eventuelle overskudd går direkte til studentsamfunnet, og det er også de som må dekke et eventuelt underskudd. Studentsamfunnet og VEKA støttes av seks faste hovedsponsorer, og det er dermed ikke VEKAs oppgave å sørge for samfunnets daglige drift. – Vårt mål med VEKA er å sørge for så gode arrangement at vi kan forsvare det, for da går vi
akkurat i null, forklarer Grevstad. – Vi budsjetterer med andre ord for å gå i balanse, og ikke i overskudd. S
KORRESPONDENTEN UKA-arrangement i Norge • Arrangeres annenhvert år, på Universitetet for Miljø og bioteknologi (UMB). Neste UKA er i oktober 2006. • Finansieres av Hus- og finansstyret. • Må presentere et overskudd på 20 %, som skal dekke studentsamfunnets daglige drift. • Har aldri gått i underskudd.
UKEN i Bergen
UKA i Trondheim
• Arrangeres annethvert år på Norges Handelshøyskole (NHH). Neste UKEN er i 2008.
• Arrangeres annenhvert år av NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet). Neste UKA er i 2007.
• UKEN er underlagt NHHS, Studentforeningen ved NHH.
• Krav til overskudd, gjennomsnittlig på 4-5 millioner.
• UKEN - 06 gikk med et underskudd på 350 000 kroner. NHHS må dekke underskuddet.
• Finansieres av samarbeidspartnere i næringslivet.
• UKEN har et overskuddskrav på mellom 400 000 og 500 000 kroner
StudentUKA i Tromsø
• UKA 2005 tok inn et overskudd på 6,9 millioner. • Har aldri gått i underskudd.
VEKA ved Høgskulen i Sogn og Fjordane
• Arrangeres og finansieres annenhvert år av Høgskolen i Tromsø, Universitetet i Tromsø, studentdemokratiene og studentsamskipnaden. Neste arrangement er i 2007.
• Arrangeres hvert år.
• Har gått i underskudd samtlige år bortsett fra 2005.
• Har intet krav til overskudd.
• Finansieres av 6 hovedsponsorer, som også sponser studentsamfunnet.
VEKA SOM GJEKK KULTURNATT. Slitne musikantar venter på transport etter ein konsert i Grieghallen under Kulturnatta som markerte BT sin overgang til tabloidformat på laurdag. Foto: FINN ARNE MELHUS / finn@studvest.no
Studerer blant annet politikk og journalistikk i Hong Kong.
Du store kinesar Etter litt over to veker i Hong Kong kan ein vel slå fast at noko slikt ikkje finnest. Ein stor kinesar, altså. Men jammen har både eg (200 cm) og mitt reisefølgje Magnus (198 cm) fått merke korleis det er å vere på utstilling. Mang ein unge har me påført både blåmerker og kul i panna då dei med store auge ser bakover på oss, mens dei samstundes prøver å gå framover. Me har påførd både jenter og gutar pustebesvær når dei ser oss kome ut av heisar og inn i klasserom, og me har vorte påspandert mang ei øl på grunn av storleiken vår. Me synest alt berre er storveis og trivest med merksemda me får. Før eg fôr ned til Hong Kong hadde eg ein fordom og den har eg fått bekrefta. Det var at alle her nede syng karaoke. Ikkje nok med at skulen min har tre karaokerom på campus; fleire netter tilbrakt på den lokale karaokebaren har også bekrefta dette. Her kjem fleire generasjonar kinesarar saman for å radbrekke både europeiske og meir lokale slagarar. Her samlast både bestemor,
Enkelte får karaokesøndagene på Zachen til å høyrast ut som gode konsertar. unge vaksne, samt rike forretningsmenn for å synge med den stemma dei fekk utdelt. Alle saman syng det dei er gode for, men enkelte får karaokesøndagane på Zachen til å høyrast ut som gode konsertar. Men fascinerande er det. Tyskaren Martin, som me er vorten godt kjend med her, er så fascinert at han over ei øl på karaokeklubben betrudde meg at: «I don't wanna ztudy finanze any more. I am gonna change my major to karaoke!» Så er det to myter om kinesarane som berre må knusast med ein gong. 1: Alle kinesarar er så høflege. Berre tull. Nokon større køsnikarar enn kinesarane har eg ikkje opplevd maken til. Om det er i kø heisen, på butikken eller i trafikken, så skal dei forbi. Koste kva det koste vil. Om ikkje alle her nede er i slekt med Bruce Lee, så trur eg at alle her har eit Michael Schumacher-gen i seg. Fort går det med dei. 2: Kinesarane har rar mat. Tydelegvis feil. For sjølv om dei her nede serverer heilsteikt fugl med nakke, hovud og nebb fortsatt på, et tørka skillpadder og synest at hund og katt er ei delikatesse, så såg dei svært rart på meg då eg fortalde dei om smalahove. «Ale you kidding me? You can't eat that fol leal?» var reaksjonen eg fekk. Det er mangt og mykje ein må vende seg til.. Dette kan verte eit svært bra år!
17
KULTUR
20. september 2006
STUDVEST
På sporet av det folkelige teater Ingen vet foreløpig hvilke stykker Bjarte Hjelmeland kommer til å sette opp på DNS. Men mye tyder på at det blir morsomt på hovedscenen i årene fremover. Tekst: ANEMARI NEPLE anemari@studvest.no Foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no
Etter mye turbulens den siste tiden, har nåværende teatersjef Morten Borgersen erklært at han ønsker å fratre sin stilling, 16 måneder før åremålet hans går ut. Inn på scenen kommer hele Bergens Bjarte Hjelmeland, som i alle medier har lovet et mer folkelig teater fra og med januar 2008. HVEM ER FOLKET?
Men hvem er folket, og hva er folkelig? Hvor går Den Nationale Scene nå, og hva kan vi vente oss av Hjelmelands repertoar? Disse spørsmålene er det mange som stiller seg i disse dager - og svarene er på ingen måte gitt.
Skal vi trekke et stort publikum, må vi først og fremst produsere kvalitet. Det er tross alt kunst og ikke pizza vi selger. Ole Klemetsdal, info. leder DNS
– Det blir nok ikke komedie på alle scener til enhver tid. Så mye kan jeg si, sier Ole Klemsdal, som har vært ansatt som informasjonsleder ved Den Nationale Scene siden mai i år. Personlig husker han særlig Robert Wilsons oppsetning av Ibsens «Peer Gynt» som et stort øyeblikk i DNS' historie, og for tiden gleder han seg til «Samson & Roberto». Klemsdal har i det siste har vært travelt opptatt med å besvare spørsmål knyttet til Borgersens avgang og Hjelmelands bebudede inntog. – Når Hjelmeland har sagt at han ønsker et teater med flere komedier, har han nok i første omgang hatt hovedscenen i tankene, forteller han. HVEM ER SMAL?
– Jeg synes det er viktig å presisere at det nåværende repertoaret ikke er smalt. Høstens liste inkluderer Ibsen, Shakespeare, Staalesen og Ambjørnsen, og disse er alle forfattere med bred appell. Vi må heller ikke glemme at en braksuksess som komedien «Den stundesløse» er produsert under den nåværende teatersjefen, sier
DNS, QUO VADIS? Hvor går DNS når Bjarte Hjelmeland tar over roret? Klemsdal. – Hva slags type stykker tror du komme til å falle bort fra spilleplanen når profilen skal bli bredere? – Foreløpig er det umulig å si noe konkret om repertoaret på DNS fra 2008. Det må vi vente med til Bjarte Hjemleland legger planene fram. Jeg kan si så mye som at det repertoaret som Morten Borgersen opprinnelig hadde planlagt for 2008 nå er lagt på is. Det er ikke dermed sagt at ingen av disse stykkene blir satt opp, men det er det opp til Hjelmeland å bestemme. Klemsdal frykter ikke konkurransen fra showteatre som Ricks. – Tvert imot. Jeg tror at et stort teater- og revytilbud i Bergen genererer et enda større publikum til byen, noe som vil komme DNS til gode. Billettsalget er selvsagt alltid umulig å forutse, men skal vi klare å trekke et stort publikum, må vi først og fremst produsere kvalitet. Samtidig må vi forsatt ha rom for å prøve og feile. Det er tross alt kunst og ikke pizza vi selger, avslutter Ole Klemsdal. S
Det går opp, det går ned... Høyt og lavt på DNS: Noen populære:
..og ikke fullt så populære:
• Folk gikk mann av huse for å se Helge Jordal i «Spelemann på taket» i 1998-99. Forestillingen ble sett av hele 57.814.
• Det gikk ikke særlig bra da «Dogville» ble satt opp på Store Scene tidligere i år. DNS måtte både kutte spilledager og tilby billetter til sterkt reduserte priser.
• Rift om plassene var det også da Herborg Kråkevik spilte hovedrollen i «My Fair Lady» (1996-1997), og da Dagfinn Lyngbø & co kastet klærne i «I blanke messingen» (2003). Disse forestillingene ble sett av henholdsvis 46.747 og 39.577 tilskuere. • Foruten de mest populære musikalene, er det «Jan Herwitz» (1998), «Romeo og Julie» (1998), «Splint» (1989) og Gunnar Staalesens «1900» (2002/2003) og årets komet «Den Stundesløse» som er på listen over de mest sette teaterstykkene ved Den Nationale Scene.
18
• «En midtsommernattsdrøm» (2004) klarte heller ikke å trekke de store publikumsmassene til hovedscenen. Bare 7153 løste billett. • Musikalene «Kiss me, Kate» og «Sugar» ble sett av henholdsvis 17.413 og 16.669 tilskuere, hvilket regnes som skuffende tall i denne ellers så populære generen. Kilde: Bergens Tidende.
Slaget på Store Scene Anemari Neple, Kulturjournalist, Studvest
KOMMENTAR Når Bjarte Hjelmeland inntar sjefsstolen på Den Nationale Scene i januar 2008, vet han nøyak tig hva han må gjøre: Han må seire på Store Scene. Det er hovedscenen det står og faller på når DNS skal gjøres opp regnskap hvert år. Det er her man må lykkes for at tallene skal gå i pluss. Og det er nettopp her resultatene har svingt mer enn hva godt er på DNS det
Men folkelig, hva er nå det? Om vi prøver å lage en liten syntese basert på Hjelmelands uttalelser, kan vi foreløpig slå fast at «folkelig» betyr fullt hus og stormende jubel. siste året. Det har gått opp og ned, med hensyn til både presse og publikum, med «Den stundesløse» i den ene enden av skalaen, og «Den skjebnesvangre», også kalt «Dogville», i den andre.
Mer komedie og et mer folkelig teater, er Hjelmelands oppskrift på suksess. Men folkelig, hva er nå det? Om vi prøver å lage en liten syntese basert på Hjelmelands uttalelser, kan vi foreløpig slå fast at «folkelig» betyr fullt hus og stormende jubel. Det blir garantert Ibsen, det blir kanskje mindre Jon Fosse – og hva angår bergensernes yndlingsstykke «Jan Herwitz», har den nye teatersjefen uttalt at han må i tenkeboksen. «Det viktigste er at vi skal lage kvalitetsteater, og at folk skal se DNS som et kraftsenter i byen,» sa Hjelmeland til Bergens Tidende, i sin tiltredelseserklæring in spe. Videre har han uttalt at han gjerne vil få noen av Bergens rike onkler til å sponse store og kostbare forestillinger på den sårbare hovedscenen. Så får vi kanskje Kvalitetsteater også»? Bjarte Hjelmeland har tidligere vist at han evner å skape begeistring, både som skuespiller og instruktør. Kan han også klare det som teatersjef? Det gjenstår å se. S
SLIK, BJARTE! Fullt hus og stormende jubel under den historiske åpningen av DNS i 1909. FOTO: DNS.
STUDVEST
KULTUR
20. september 2006
Delte meninger i teatermiljøet Ansettelsen av Bjarte Hjelmeland og hans uttalelse om et mer folkelig DNS, har vakt reaksjoner. Aktører i teatermiljøet i Bergen har delte meninger. Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM tina@studvest.no Foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no
Knut Ove Arntzen, førsteamanuensis i teatervitenskap ved Universitetet i Bergen, er kritisk til DNS sine ansettelsesprosedyrer. – DNS handlet feil da de ikke lyste ut stillingen. Dette har departementet innrømmet, men ansettelsen er likevel godkjent, sier han. AMBIVALENS
Nora Marie Lehne, teatersjef ved studentteateret Immaturus, synes avgjørelsen om at DNS skal få teatersjef kom veldig plutselig. – Vi hørte ikke om andre alternativer i forkant. Det er lenge siden teateret hadde et sjefsskifte, så DNS ønsker nok forandring nå. Det er spennende at den nye teatersjefen er en erfaren skuespiller. Som skuespiller har nok Hjelmeland et annerledes perspektiv på ting. Lehne setter som kriterium for å kalle et teaterstykke folkelig at det skal underholde tilskueren. – Et folkelig teater kan trekke flere til teateret, og gjøre folk generelt sett mer interessert i teater. Lehne mener media i den pågående debatten har vært for negativt innstilt til det folkelige, men hun er likevel litt urolig. – Vi må prøve å se dette fra flere sider. DNS har jo allerede mange folkelige stykker. Men det er ikke bra dersom ny dramatikk og eksperimentering skal forsvinne fra DNS. Men vi har jo heldigvis Teatergarasjen. – GI MANNEN TID!
Thorleif Linhave Bamle er regissør, instruktør og leder for Bergen prosjektteater. – Hva det folkelige teater er? Det kommer an på hvem som tolker. Linhave Bamle er ikke interessert i å spekulere så mye på hva som kommer til å skje med DNS under Hjelmeland. – Gi Hjelmeland tid og rom. Pressen er for kjapp på avtrekkeren. Det er vanskelig å si noe om hvorvidt det fra og med Bjarte vil bli satset
mindre på det smale. Jeg er spent på Hjelmeland, men nå må han få jobbe i fred. Bergen prosjektteaters forrige forestilling ble fremført på Lille Scene ved DNS med stor suksess. Frykter lederen at slike samarbeidsprosjekter skal bli mindre prioritert nå fremover? – DNS har vært meget imøtekommende i forhold til Bergen prosjektteater i Morten Borgersens periode. Jeg er supertakknemlig for det. Jeg tror at slike samarbeidsprosjekter vil fortsette med Hjelmeland, sier Linhave Bamle. – BØR REFLEKTERE
Knut Ove Arntzen er enig i at Hjelmeland må få arbeidsrom. Men han oppfordrer også den kommende teatersjefen til å reflektere mer over hva han sier når han melder om et mer folkelig teater. – Folkelig teater kan forklares på minst tre forskjellige måter, opplyser Arntzen. Folkekomedien er tradisjonelt en dramatisk genre som forholder seg til de lavere klassers eller middelklassens selvforståelse i forhold til de øvre sjikt i samfunnet, i tillegg til at den tar opp folkelige emner og problemstillinger. Den tradisjonelle folkekomedien ble oppført på Komediateateret fra 1933 til 1964. Siktemålet er å underholde vanlige folk. Folkeparkteateret i Sverige er et annet alternativ som kan knyttes til begrepet «folkelig teater». Dette var en folketeaterbevegelse som tok sikte på å nå et folkelig publikum fra arbeiderklasse og mellomsjiktet. Et tredje alternativ er det folketeateret som var knyttet til arbeidermiljøbevegelsene, folkescenebevegelsene og det politiske teateret. Arntzen påpeker at når begrepet om et folkelig teater kan knyttes til så mye forskjellig, er dette uklare signaler fra Hjelmeland. – Det er mest sannsynlig at Hjelmeland refererer til folkekomedien. Denne tradisjonen har DNS forsøkt å ivareta gjennom oppsetninger som «Jeppe på Bierget». Helge Jordal er en skuespiller som har spilt mye folkekomedie på DNS, slik som i «Bruredansen» av Nordvald Tveit i 1991. Det snakkes også om «den moderne folkekomedie», for eksempel i forbindelse med «Ungkarsfesten» på Det Norske Teateret i Oslo.
LES DEG LUR En splitter ny utgave av «Replikk» foreligger denne uken. Tirsdag var det slippfest for høsten første nummer, det tjueandre totalt, av det tverrfaglige akademiske tidsskriftet. I «Replikk» får masterstudenter og andre demonstrere, og trene, sine skriftlige og faglige evner. Nummer 22 har en egen temadel kalt «Reiseskildringer» som består av fem bidrag av forskjellig karakter. I tillegg kan leseren meske seg med Nietzsche-oversettelser og -analyser, og dyptpløyende artikler/essay om tema som Disneyfisering og «den engasjerte forfatteren». Når det hele toppes med en samtale med David Harvey om kapitalisme,
FOLKELIG? Mange kulturaktører er skeptiske til et mer «folkelig» DNS. Men hva er egentlig folkelig? Elgen spiller i stykket «Samson og Roberto» som settes opp i høst. TEATERETS FREMTID
Hva er så problemet med det folkelige teateret? Arntzen antyder at noe av motivasjonen for å satse på et folkelig teater er kravet til inntjening. Kanskje aner vi en nyliberalistisk posisjon. Dette kan hemme noe av friheten, som igjen er nødvendig for fornyel-
marxisme og geografi, skjønner man at dette er noe for enhver kunnskapstørst sjel.
BACK IN BLACK Progrocken er langt fra død - nå gis den nytt liv med Bergen Rock & Prog. Tre band, Smygerne, Inner Child og Oscillator, er initiativtakere til minifestivalen som avvikles lørdag kveld på Teknikerkroen. 1970-tallsgenren med lange sirlige gitarpromenader, kvalitetsmusikere i alle ledd og inspirasjon fra klassisk musikk er fortsatt elsket av en liten menighet som på lørdag endelig kan nyte sin favorittgenre hele kvelden igjennom.
sen i teateret. – Det er vanskelig å lokalisere nøyaktig hvor fornyelsen kommer fra, men den kommer ikke fra satsing på det folkelige og folkekomediene. Arntzen mener hybridformene står for mye av nyskapningen, med Transit-teateret og Bergen prosjekt-
teater som viktige aktører. – Den kulturpolitiske situasjonen er i dag slik at departementene setter nasjonalteatrene under press til å ta inn ovenfor nevnte initiativer. Dette bidrar kanskje til å fortsatt sikre fornying, sier han. S
KUNNSKAPSBYEN
EN MUSIKER I MAGEN?
Forskningsdagene 2006 går av stabelen fredag 22. september. Dermed skal forskning og kunnskap stå i fokus i regnværsbyen de nærmeste ti dagene. Den nasjonale, årlige festivalen arrangeres i år i Bergen, med byens universitet som vertskap. «Med viten og vilje» er tittelen på årets festival, som har etikk som hovedtema, i tilegg til Ibsenjubileet som deltema. Foruten den omfattende kunnskapsfesten på lørdag, der små og store bergensere selv kan bestemme hvordan de vil utvide sitt vidd, rommer programmet geologisk vandring og debatter om bioetikk og om helseinformasjon i Norge.
Fristen for å sende inn demo til Bergen Bandstand går ut fredag 22. september. Konkurransen, som er et samarbeid mellom ASF og de største studentmediene i byen, har som formål å finne frem til et uoppdaget band som fortjener å nå ut til allmuen. Fire band vil bli plukket ut til å spille på selve arrangementet 6. oktober, der det igjen vil kåres en endelig vinner. Det beste up-and-coming-bandet i byen vil bli belønnet med egen konsert, og tilbud om musikkvideoinnspilling og fotoshoot. Av tidligere vinnere kan Professor Pez og Fenrik Lane nevnes.
19
TEMA
20. september 2006
STUDVEST
Livet etter skole Yrkeslivet kan føles som en fjern realitet i studenthverdagen. Vi har møtt fire studenter og fire yrkesutøvere. Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD og MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN ingridr@studvest.no og mari-louise@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no
Den kunstneriske frihet Kunststudenten: Cecilie A. Størkson
ninger på videregående og folkehøyskole. Nå er det fotolinja ved Kunsthøyskolen i Bergen (KHIB) som står for tur. – Skolen virker profesjonell og seriøs, samtidig som den er åpen og fri. Vi får mye faglig input, men siden studiet er såpass fritt må vi jobbe mye selv og ta ansvar for egen læring. Slikt krever selvdisiplin, sier hun. Cecilie er klar over at det blir vanskelig å komme ut i arbeidslivet. Jobbmulighetene står ikke akkurat i kø for studenter fra kunstneriske
Som ung jobbet Grethe Unstad både på barnehjem og som aktivitør. Ingen av yrkene fristet i det lange løp. Et opphold på Nansenskolen i Lillehammer ga henne ny inspirasjon. Siden den tid har Grethes fokus vært på det visuelle. I tillegg til sin egen kunsteriske aktivitet, er hun i dag rektor ved Kunstskolen i Bergen (KIB) Det viktigste du kan ha med deg som kunstner er engasjement, forteller Unstad ivrig. Du kommer ikke langt med bare talent. Det handler i stor grad om innstilling og vilje til å jobbe. Det er klart at noen tar ting lettere enn
andre, men det tekniske kan i stor grad læres underveis. Grethe setter stor pris på den friheten som kunsterlivet bringer. Hun oppfordrer fremtidige kunstnere til å stole på magefølelsen når de vurderer fremtiden. – Gjør det du har lyst til. Mange i dag er urolige for at de ikke blir noe. Men det er ikke det det handler om. Det handler om å være.
FORNUFT OG FØLELSER. – I dette faget finnes det ingen oppskrifter, sier kunstner Grethe Unstad. Hun oppfordrer kunststudentene til å stole på magefølelsen.
Mange i dag er urolige for at de ikke blir noe. Men det er ikke det det handler om. Det handler om å være. Grethe Unstad, rektor ved Kunstskolen i Bergen
GIVENDE. Fotograf/kunster er et veldig givende yrke, tror fotostudenten ved KHIB, Cecilie Størkson Cecilie har alltid visst at hun ville jobbe med noe kreativt, men at det skulle bli foto, fant hun ut etter å ha prøvd ut forskjellige kunstret-
utdanninger. – Å tjene penger på kunst er veldig vanskelig. De aller fleste i denne bransjen har andre jobber i tillegg. Slik er det bare. Men det viktigste for meg er at jeg studerer noe jeg interesserer meg for og at jeg får drive med det jeg liker aller best. Kunstneren: Grethe Unstad
Fortidsfascinasjon
VERDIFULL ERFARING. – Sommerjobb på museum eller i fylkeskommunen er en gylden mulighet til å få en fot innenfor yrkeslivet, mener masterstudent i arkeologi, Sigrun Wølstad. Arkeologistudenten: Sigrun Wølstad Sigrun har vært interessert i historie fra hun var bitteliten, spesielt den eldste historien. Historieinteressen i kombinasjon med den lille mystikken rundt det hele, var nok det som førte henne til arkeologien. Masterstudenten i arkeologi er godt for-
20
nøyd med studiet, men nå når studietiden nærmer seg slutten, synes hun den praktiske delen gjerne kunne ha vært mer omfattende. – Tre ukers feltpraksis er litt lite. Jeg har jobbet en god del på museum og i fylkeskommunen i sommerferiene, så jeg har dermed fått ekstra praksis underveis. Men for andre arkeo-
logistudenter som ikke har tatt sommerjobb, blir det vanskeligere. Det er veldig viktig å få en fot innenfor yrkeslivet, poengterer Sigrun, spesielt hvis du vil jobbe som feltarkeolog. Sigrun er forberedt på at det kan bli vanskelig å få jobb. Spesielt en fast jobb. – Ofte må du ta på deg prosjekter i ulike deler av landet. Det blir gjerne mye reising. Men det trenger jo ikke å nødvendigvis være negativt. Man blir jo kjent med andre i miljøet og får sett nye steder. Arkeologen: Asle Bruen Olsen Arkeolog og seksjonsleder for kulturminnevern ved Bergen Museum, Asle Bruen Olsen liker faget sitt. Han ser på det som utrolig spennende, fascinerende og viktig, og er derfor glad for at så mange har interesse for faget. Likevel synes han at noe er galt. – Det blir rett og slett utdannet for mange arkeologer i forhold til det samfunnet har behov for. Kvaliteten på studiet er heller ikke som den en gang var, det er for lite praksis i arkeologistudiet. Olsen hevder at problemet blant annet skyldes Kvalitetsreformen. – Når reformen belønner universitetet for hvor mange masterstudenter som kommer ut, ender vi desverre opp med for mange og for dårlig skolerte arkeologer. Arkeologen vil likevel ikke svartmale situasjonen. – Uansett hvordan utdanningssystemet virker, mener jeg at fremtiden byr på gode mulig-
heter for arkeologistudentene. De som er oppriktig interessert i faget sitt, vil alltid klare seg. Det er ikke sikkert at jobbene ligger klar der ute, men mulighetene er mange, for eksempel innen formidling. Her gjelder det å være kreativ. Å skape sin egen arbeidsplass med andre ord.
VANSKELIG VEI. – Dagens arkeologistudenter må være forberedt på en forholdsvis kronglete vei, sier arkeolog Asle Bruen Olsen.
STUDVEST
TEMA
20. september 2006
benken Vil jobbe med mennesker Legen: Guri Elvebakk
LEGE VIA OMVEIER. Guri Elvebakk har danset ballett i mange år, og studert både teater og litteratur ved Universitetet. Hun endte opp som lege.
– Jeg begynte på medisin fordi jeg ønsket en profesjonsutdanning, sier lege, Guri Elvebakk.
Etter flere år med teater- og litteraturvitenskap på Universitetet i Bergen begynte hun på medisinstudiet som 24-åring. Nå er hun spesialist i allmennmedisin og jobber ved Sandviken legesenter. – Jeg vet aldri hva dagen vil bringe; å jobbe som allmennlege er utrolig variert. Jeg kan møte mennesker med alt fra fotvorter til alvorlig kreft i løpet av en dag, sier Elvebakk. Hun var i en periode usikker på om hun ville bli allmennlege eller psykiater. – Men jeg savner ikke å jobbe på et sykehus. Som allmennlege jobber man mer selvstendig. Elvebakk synes det meste med legeyrket er positivt, men innrømmer at det kan bli lange dager, og litt for mye papirarbeid. – Det er jo den kjedelige delen av jobben, smiler hun, og forteller at det hun fryktet mest da hun var student var å ende opp med en kontorjobb. Medisinstudenten: Tiina Vidarsdatter Klami – Jeg ønsker å ha et yrke hvor jeg kan hjelpe mennesker, dessuten har jeg alltid likt realfag best. Det er grunnen til at jeg vil bli lege, sier Tiina Vidarsdatter Klami, som er helt fersk medisinstudent ved Universitetet i Bergen. – Legeutdannelse gir dessuten varierte ar-
Gikk på handelsgym
beidsmuligheter, sier Oslo-jenta som gjerne kan tenke seg å jobbe for «Leger uten grenser» når hun er ferdigutdannet. – Men det er jo åtte år til, og det er umulig å vite om det passer inn i livssituasjonen min da, sier Klami. Hun vurderte å utdanne seg til både ingeniør og ernæringsfysiolog, men valget valt på medisin. Mest fordi hun synes kontakt med
mennesker er helt avgjørende i sitt fremtidige yrke. – Mange sier at det er kjedelig, men jeg kan gjerne tenke meg å bli allmennlege, sier 19-åringen, som drømte om å bli både jordmor, advokat og fysioterapeut da hun var liten.
ET LESEFAG. – Det blir nok mye lesing på meg de neste årene, men det var jeg forberedt på, sier Tiina Vidarsdatter Klami, som er helt ny på medisinstudiet i Bergen.
Foto: MADS IVERSEN / madsi@studvest.no
Siviløkonomen: Lars Løtvedt – Jeg håpet i det beste på å ha denne jobben om fem år, sier fersk siviløkonom Lars Løtvedt. Tjuefireåringen ble uteksaminert fra Norges Handelshøyskole (NHH) i vår og hadde egentlig fått seg jobb i firmaet Eindomsfinans, men så ble han headhuntet til Bergen Banking. – Jeg måtte gjennom intervjuer og personlighetstester herfra og til månen, sier Løtvedt om ansettelsesprosessen. Nå sitter han på et blankpolert kontor seks etasjer over Torgallmenningen. Kledd i slips, mørk dress og blå skjorte. – Det er veldig utfordrende å finne de riktige løsningene til hver enkelt kunde. Vi driver med skreddersøm, sier Løtvedt, som bestemte seg for at han ville utdanne seg innen økonomi allerede på ungdomsskolen. Før det var det fotballspiller som var drømmeyrket. – Det kan bli lange dager på kontoret i denne jobben, men jeg drømmer ikke om å sitte på en strand med en paraplydrink i hånden. Det kan man gjøre i ferien, sier siviløkonomen.
Siviløkonomstudenten: Hedvig Røsberg Gjerde – Som siviløkonom har man veldig mange muligheter. Alle trenger jo økonomer, sier Hedvig Røsberg Gjerde, som er helt fersk førstekullist ved Norges Handelshøyskole (NHH). Hun begrunner valget av utdanning med interesse for økonomiske fag. Fra før av har hun ett år med medievitenskap fra Universitetet i Bergen og handelsgym. – Jeg tror det blir mye å gjøre de neste årene på NHH. Det er flere forståelsesfag der enn på universitetet, sier Gjerde.
– Det er ikke bare pappagutter som går på NHH, slik man kanskje tror. Det er like mye forskjellige folk der som andre steder, sier 20-åringen, som drømte om å bli veterinær da hun var yngre. – Men da måtte jeg nok ha tatt hele utdannelsen i utlandet og det hadde jeg ikke så lyst til, sier Bergensjenta. Hun vet ennå ikke hva som er drømmejobben. – Det finner jeg forhåpentligvis ut i løpet av de neste fem årene.
KONKURRANSE. – Det eneste jeg kan se som er negativt med å utdanne seg til siviløkonom er at det er stor konkurranse om de beste jobbene, sier førstekullist ved NHH, Hedvig Røsberg Gjerde.
OVERGANG. Lars Løtvedt kan ikke fortelle om det rareste han har opplevd som siviløkonom. – Nå i begynnelsen er alt rart, sier han. 21
THE AMNESTY NHH BUSINESS CONFERENCE '06
KONFERANSENS HOVEDSAMARBEIDSPARTNER
AMNESTY NHH KONFERANSENS ØVRIGE SAMARBEIDSPARTNERE
"...damage our cars, threaten our lives and even assault the police officers..." John Richmond jobbet som non-profit advokat for å fri mennesker fra slavekontrakter 4. oktober kl.10.00, meld deg på allerede idag!
BILLETT: LUNSJ: MIDDAG:
0,0,0,-
HØYSKOLEFONDET
Kontakt Martin for påmelding: Mail: leder.amnesty@nhhs.no Tlf: 976 04 889 www.nhhs.no/interesse/amnesty/
Studvest søker omsetjar Vi søker ein person som har innblikk i journalistikk og er stødig i skriftleg engelsk. Kjennskap til engelsk avissjargong er eit føremon. Arbeidet føregår kvar tysdag kveld i studiesemesteret, og tar kring ein til to timar. Alt frå to til fire artiklar skal bli korta ned og omsett frå norsk til engelsk.
Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE
Arbeidet er honorert med 300 kroner per gong. For meir informasjon, kontakt ansvarleg redaktør Eirin Eikefjord, telefon 926 38 471, epost eirin@studvest.no. Send kortfatta søknad med cv og gjerne arbeidsprøver til same epostadresse. Søknadsfrist: Fortløpande
www.studvest.no Nye nettsider 20. september.
w w w. fo k u s . n o
ÓI n n b ofo r s i k r i n g o g r e i s e fo rs ikr ing ? I k k e e i e r j e g n o e , o g r e i s e fo rs ikr ing k j ¿ p e r j e g v e l l i k e g r e i t s amt id ig s o m jeg best iller reisen!Ó (To ne, 2 6 r. Hovedfag informat ikk)
S tud e n te r e i e r m e r e n n n l a i v eg g e n Ð d e r fo r e r
i nnb ofo r s i kr i ng i n k l u d e r t i S tu d e n t P l u s s D i ne for de le r : + + + + + F u ll pa kke fo r k r 2 0 , - i m n e d e n !
ingen rsavgif t for kort eller nettbank ingen gebyrer p betaling av regninger i nettbanken og v ia kontofon ingen gebyrer p varekj¿p over 200 kroner med VISA kort MasterCard med kreditt inntil kr 10 000,innboforsikring med dekning inntil kr 100 000,reise- og avbestillingsforsikring
= kr 20,- i m neden
www.fokus.no ..... tlf 815 44 230 ...... sms: send <student>t il <2240> ..... e-post: fokus@fokus.no .....
Realistforeningen Aktive Studenters Forening
www.kvarteret.no
Foredrag/Debatt 19.09 UPOP
Reiseskildringer - Slippfest for Replikk Landsstrykere er et velkjent begrep, men hvem var de egentlig, og hva søkte de i reisene sine? Vi tar for oss reiseskildringer som en dobbeltdiskurs. Tirsdag 19. september, kl.19.15 Teglverket, Det Akademiske Kvarter
20.09 Kultur / Bataille
Øker krig og økologisk ubalanse i omfang og intensitet når det ikke innsees at døden hegner om livet? Onsdag 20. september, kl. 19.15 Teglverket, Det Akademiske Kvarter
06.09 Hvordan kritisere israel?
Debatt. Jostein Gaarder ble etter sin kronikk i aftenposten sterkt kritisert for at den kunne bidra til å bygge opp under jødehat ved at den ikke skilte mellom Israel som sekulær stat og jødedommen. Torsdag 21.September, kl. 19.15 Storelosjen, Det akdamiske kvarter
Konsert
Annet
21.09 Matias Tellez + Kakkmaddafakka
Matias Tellez er en blanding av Mozart og argentinsk syttitallsrock. med seg på scenen har de Kakkmaddafakka som vil gi folk god musikk som de kan ha det gøy til. Teglverket 22.30 CC:70 kr”
22.09 Hanne Hukkelberg
Det er ikke jazz, ikke pop, ikke elektronika, men en tidløs blanding av alle sjangrene. Teglverket 22.30, cc: 100,-
22.09 ASF SUB: Los Fastidios (ITA) + Bitches and Bastards : Los Fastidios er aktuelle med zapatist-hyllest-
platen “Rebels N Revels”, her blir det allsang, liv og røre! Speilsalen 23.30, cc: 50,-
23.09 Helhus: alt for kun 30kr. :
Definition of iLL: Mixtape release Stjernesalen 21.00-03.00 StåOppJazz: Sort Mel Førsteklasses plyndremusikk fra mystisk, norsk duo. Storelosjen 22.00 Desperado + I.O.U To av landets aller beste hardcoreband på én kveld, denne konserten bør du få med deg! Teglverket 22.30 ASF SUB: Slaves Of Dr. Ironhead Et av verdens mest energiske band live, melodiøst bråk som sparker skikkelig fra. Speilsalen 23.30
Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,eller mer og bill. er kjøpt i døren før kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.
Immaturus
Stjernesalen kafè man.- ons. 11.30 - 23.00 tor. 11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00
21.09 Boller&Bayer!
Endelig har noen vært smarte nok til å kombinere disse to fantastisk gode, og viktige, matgruppene. Kom og smak! Speilsalen 20.00
Jam i Puben
Hver mandag kl. 21.00 i Grøndahls pub
Pub Quiz
Hver tirsdag kl. 20.00 i Grøndahls pub
Fotball i puben
Fotballkamper på storskjerm i Grøndahls Pub. Vi viser hovedsaklig Premier League, men også noen Tippeliga og landskamper.
Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor. 19.00 - 02.00 fre. - lør. 19.00 - 03.00
Halvtimen vinbar tor. 22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00
Annonse studvest.ai
04-09-06
15:35:58
STUDVEST
DEBATT
20. september 2006
Ubalansert om Studentkafeenes tilbud STUDENTKANTINENE. I siste nummer av Studvest er SiBs kafétilbud omtalt i artikkelen «Spis til enhver pris». Det trekkes her frem en del enkelteksempler som bidrar til å gi et skjevt bilde av tilbudet i studentkafeene. Som forberedelse til artikkelen fikk undertegnede oversendt en del spørsmål som ble besvart og sendt til journalisten. Svært lite av dette er
Artikkelen «Spis til enhver pris» trekker frem en del enkelteksempler som bidrar til å gi et skjevt bilde av tilbudet i studentkafeene.
kommet med i artikkelen, tilsynelatende fordi grunnlaget for Studvest sin kritiske vinkling da ville falle bort. Studentkafeenes fremste oppgave er å gi studentene et godt og rimelig tilbud av mat og drikke. Det er derfor viktig for oss at studentene er trygge på at vi til enhver tid har dette for øyet. Vi refererer derfor de aktuelle spørsmål og svar som ville ha gitt et mye mer helhetlig og riktig bilde av Studentkafeene: 1. Hvem er det som tar avgjørelsen om hva som skal serveres på de ulike kafeene? Hvilke kriterier tas disse avgjørelsene ut i fra? Svar fra SiB: Avgjørelsen om hva som skal serveres på kafeene tas av studentene selv
på bakgrunn av brukerundersøkelser, innspill fra-SiB styret, NSU m.fl. samt individuelle tilbakemeldinger fra studentene. Vi baserer selvsagt utvalget mye på hva studentene faktisk kjøper hos Studentkafeene. Kriteriene for hva vi tilbyr er etterspørsel, pris, kvalitet, ernæring og praktisk egnethet. 2. Hvorfor er det så store forskjeller i åpningstid? Svar fra SiB: Som på alle andre salgssteder er det kundegrunnlaget, eller behovet om du vil, som avgjør åpningstidene. Vi har ofte prøveprosjekter med utvidet åpningstid når studenter som sogner til en bestemt kafé mener det er behov for det. I tillegg tester vi ut fra i år å holde ekstra åpent i eksamenstiden. Slik tilpasses åpningstidene behovet kontinuerlig.
3. Er det mulig å gi svar på hvor stor inntjening kafeene har på for eksempel SiB-frokost med tre rundstykker og drikke, stor SiB-lunsj og på varm middag på vekt til 9,-/hg? Svar fra SiB: På disse produktene tjener vi ikke penger, men det er et velferdstilbud som vi finansierer gjennom for eksempel kaffeprisen på kr. 8,- per kopp. 4. Hvorfor betaler man en fast pris for grøt og middag noen steder, mens det andre steder er hekto-pris? Svar fra SiB: Det er fordi vi ikke har rukket å gå over på salg på vekt alle steder ennå. Dette er den mest rettferdige ordningen. 5. Er det forskjeller i pris når det gjelder kaker, påsmurte mat, og i så fall, av hvilken grunn? SiB: Prisene
skal være identiske, med unntak for kaffebaren på UB som holder litt høyere priser. 6. Kan en middag til 69,- kalles studentpris? Sammenliknet med middag til 9,-/hg ser dette unektelig dyrt ut. SiB: Ja!! Raspeballer med salt kjøtt og kålrabi til kr. 69,- kan definitivt kalles studentpris! Sett i forhold til spesielt råvarekostnaden og for så vidt markedspris, er dette relativt sett det billigste produktet du kan finne i Studentkafeene. Vennlig hilsen
BJØRN A. JOHNSEN DIREKTØR STUDENTKAFEENE
Uinteressant Shakespeare? MACBETH. Det er med misnøye, dyp indignasjon og raseri jeg leser den vesle notisen om DNS' oppsetning av MacBeth i Studvest av 13. september («Vekas godbit»). Her slås det fast at de komplekse karakterene i MacBeth fremstår som både interessante og evige i akkurat denne oppsetningen,
Er det nødvendig å fortelle mennesker med en viss allmennutdannelse at en skal ha en rimelig utførlig begrunnelse før en kan kalle noe verk av Shakespeare «uinteressant»? og det har jeg ikke vanskelig for å tro. For øvrig er det som følger etter denne
betraktningen en uttalelse som blir litt vanskeligere å svelge. Uten noen for-
anledning eller begrunnelse avfeies selve stykket MacBeth som «uinteressant råmateriale». Behøver jeg egentlig si noe mer? Er det nødvendig å fortelle mennesker med en viss allmennutdannelse at en skal ha en rimelig utførlig begrunnelse før en kan kalle noe verk av Shakespeare «uinteressant»? Når
MacBeth i tillegg er et av hans virkelig store verker, er det ikke annet for meg å gjøre enn å anta at notisen i Studvest ble skrevet i tung rus (eller i et anfall av tankeløshet). Fy.
OLE JOHAN SKOGSEIDE
VIL du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. INNLEVERINGSFRIST er mandag klokka 15:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.
Quiz
for kvasse studenter av Jan Arild Breistein
HISTORIE (HVILKET ÅR?)
SPORT
POPULÆRKULTUR
NORGE
1
Dette året er det opptøyer i Oslo etter filmen Rock around the clock. Mari Boine og Berit Aunli blir født, og Agnar Mykle gir ut Sangen om den røde rubin?
Marit Bjørgen kombinerte kjærlighet og trening før OL i Torino. Hvem var hennes olympiske flamme?
Faren til Marilyn Monroe var en norsk slabbedask. Hva var hans etternavn?
2
Dronning Viktoria dør, og Edvard V11 blir konge?
Hvilken film har Travis Bickle og John Hinckley til felles?
3
Falklandskrigen brøt ut dette året?
4
Hvilken bragd var det Løytnant Phillip Mountbatten sto for i 1947, som gjorde ham verdensberømt?
5
James Dean forlot vår verden i sin Posche. I hvilket år?
Bente Skari var favoritt til å vinne mange gull i OL i 2002. Hun fikk noe skuffende bare en, i hvilken øvelse? To nordmenn er blitt avbildet på forsiden av Time Magazine med skøyter på beina. Johan Olav Koss er den ene, hvem er den andre? Kjetil André Aamodt ble historisk og tok sitt fjerde gull i OL i Torino. Han har tatt tilsammen 8 medaljer i olympisk sammenheng. Hvor mange av dem tok han i Nagano? Hva heter dansen som går i 4/4 takt, og er oppkalt etter paret som lanserte den i 1923?
Planten Artemisia vulgaris har styrkende og fordøyelsesfremmende virkning, og en lang tradisjon som medisinplante. Plagene som dens pollen påfører store deler av befolkningen er imidlertid store. Hva er det norske navnet på planten? Hvor mange av Norges fylker har ikke kystlinje?
White Christmas er en av verdens mest innspilte låter. Hva het mannen som skrev låta? Hvilket motefirma sto i 1947 bak kolleksjonen New Look?
Norge har 3 store seilskip; Christian Radich, Statsraad Leemkuhl og?
Hvilken låt: You try to scream, but terror takes the sound before you make it?
Hvor mange klør har en norsk huskatt?
Hva ble de kalt, motstanderne som ledet av Oslobiskopen Nikolaus Arnesson gjorde opprør mot den gjenstridige Kong Sverre?
SVAR: Historie 1. 1956. 2. 1902. 3. 1982. 4. Han giftet seg med den kommende dronning Elisabeth I. 5. 1955 Sport 11. Fred Børre Lundberg. 2. 10 kilometer klassisk. 3. Sonja Henie. 4. Ingen. 5. Charleston. Populærkultur 1. Mortensen. 2. Taxi Driver. 3. Irvine Berlin. 4. Christian Dior. 5. Thriller Norge 1. Burot. 2. 2, Hedmark og Oppland. 3. Sørlandet. 4. Baglerne (bispestavene). 5. Atten klør.
25
OMTALAR
20. september 2006
A B C D E F
Animasjonsfilmen har noen intensive år bak seg. Vi har sett blasse farger bli skinnende, dyr bli levende, pennestreker bli til kunstverk og detaljer og effekter tar pusten fra deg. Så selv om «Over Hekken» holder et høyt visuelt nivå og er sjarmerende på mange punkter, når ikke denne halvmoraliserende dyra-møter-menneskenehistorien helt opp. Skilpadden Verne og resten av flokken våkner fra dvalen, og ser at det i løpet av vinteren har vokst opp et ukjent element i skogen. Det steiler en helt rett og endeløs busk foran dem. På andre siden av det som egentlig «bare er en hekk» venter noe helt annet enn bærbuskene og eiketrærene som var der året før. Herfra kommer vår mann RJ glisende inn i familieidyllen, med svar på alle deres problemer,
og et pokerfjes så vaskeekte som bare en vaskebjørn kan ha. Men egentlig har han problemer selv, og har sett ut kjerneflokken til å hjelpe ham ut av knipa. Med en pose nachos lurer han hele dyregjengen med på mat-tokt. Dette utvikler seg fra bær og bark, til energydrinks og cookies. Samtidig som RJ ser matlageret fylles opp, og problemet svinne hen, får han smaken på det søte familieliv, og problemene og intrigene utløses nådesløst. Dette utvikler seg til kjent kaos, med mange actionfylte scener og høyt spenningsnivå. I begge Shrek-filmene leverte DreamWorks de voksne skjulte godbiter, og løftet med dette den tilsynelatende barnefilmen til et nytt nivå. I «Over Hekken» feiler de med dette. For en voksen etterlater filmen en skuffet følelse av at du ikke får ta med deg dyra hjem i kosedyrklubben, men at de forblir tegnet i en halvgod animasjonsfilm. Tekst: HENRIETTTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no
(Dead letter records)
A B C D E F
MUSIKK
«Thugs»
Regi: Ronny Yu
A B C D E F
«Fearless» er den fiksjonaliserte beretningen om kampsport-legenden Huo Yuanjia (Jet Li). Som ung var han en rastløs gutt med ett ønske: Å kjempe som sin far. Når han senere som ubeseiret mester tar livet av en uskyldig motstander, faller Yuanjias liv sammen. Han flykter fra byen og ender opp hos en blind skjønnhet på landsbygda, der han får nye tanker om de reelle verdiene og feilstegene han har tatt. Med «Fearless» forsøker regissør Ronny Yu å kombinere hektiske kampscener på liv og død med tanker om livet, døden og ydmykhet. Hørt den før? Det er i det hele tatt svært lite nytt å oppdage der vi følger Jet Li gjennom kamp etter kamp etter kamp. Filmen åpner med en tilsynelatende endeløs serie motstandere som skal be-
seires, og fortsettelsen byr ikke på stort mer. Vi har vært vant til avansert kung-fu-korreografi i en del år nå, og det kan ikke bære en film alene - spesielt når alt som ligger bak er svevende insisteringer på at «styrken er inni deg». Bildene av praktfullt kinesisk landskap er flotte, men problemet ligger i at visuelt snacks er alt filmen har, om det er i storslåtte panoreringer eller fiks slow-mo. Det må være mulig å lage en østlig kampsportfilm uten å falle hen til alle de klassiske klisjéene. I «Fearless» fungerer karakterene kun som talerør for sirlig formulerte visdomsord som skal forandre livene til de som hører etter. Det skaper kjedelig film. Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no
Serietegneren Hemingway
Nikkefin Desperado
Fearless
FILM
Regi: Tim Johnson og Karey Kirkpatrick
Uoppfinnsom kampsport
Desperado seiler i medvind. For eksempel mot Storbritannia. Der slippes deres første album i oktober – samme måned som deres omfattende Europaturné starter. Her i Norge er vi med «Thugs» kommet til den tredje utgivelsen. Bandet startet i Trondheim i 2003, og er i dag et godt profilert undergrunnsband med over 110 konserters erfaring. De er uinteressert i platekontrakter og vil heller gjøre alt rundt musikken sin selv. Derfor gir de like greit ut plata på et av bandmedlemmenes eget plateselskap «Dead letter records». «Thugs» er en nikkefin punkrockplate. Desperado spiller hardt, og presenterer et tett og heldigvis skittent nok lydbilde. Likevel er lyden rund nok til at den blir behagelig. «Thugs» handler om høyt tempo, voldsom energi, og intens,
brutal vokal. Til tider blir dette krevende og kanskje litt masete. Men, de viser også i små glimt at de kan kunsten å spille tungt. Dette kommer frem i «Fehu» og enkelte partier i de andre låtene. Gitaren står gjennomgående for tempo- og energinivået, bortsett fra i «A Tribute to the Living Dead», som rett og slett er tvers igjennom seig. Sistnevnte er en solid låt som vil være forførende på konsert, særlig dersom mannfolka makter å holde tempoet nede. Platas første singel «Broken Hearts, Broken Bones» er ikke den mest interessante av de elleve kjappe sporene, men den er absolutt fengende; typisk singellåt. Desperado er kreative nok og har større bredde enn hva tydelig er ved første lytting. Låtene kan være krevende med all sin intensitet, men dette er et poeng i seg selv. «Thugs» er et godt album som gir energi, positiv stemning og høy nikkefaktor. Desperado spiller på Kvarteret lørdag 23. september. Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM tina@studvest.no
Hemingway Jason (Schibsted-Forlagene)
SERIE
Over Hekken
FILM
Visuell barnefilm
STUDVEST
A B C D E F Det er ikke vanskelig å forstå Jasons internasjonale suksess: Hans rene strek og distanserte karakterstudier skiller seg fra mye av produksjonen i Norge og ellers. Jason lar bildene kommunisere mye av budskapet. Tomrom og stillhet forsterker uttrykket til hans karakterer like mye som dialogen. «Hemingway» er en beretning om Ernest Hemingway og andre storheter som Pound og Fitzgerald fra deres dager i Paris på 20tallet. Boka er basert på Hemingways egne Parismemoirer «A Moveable Feast», om dagliglivet som forfatterspire. Bortsett fra det faktum at forfatterne er blitt serietegnere, er situasjonene hentet fra denne boka Fram til andre del, der hele historien tar en uventet retning og blir
A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk
en slags kriminaltragedie. Det at scenene er kopiert såpass direkte kan først virke litt enkelt. Er dette bare illustrasjoner til fortellingen? Som så ofte før ligger innholdet først og fremst i detaljene. Subtile endringer i karaktertrekk knytter dialogen til underliggende stemninger og relasjonene får ny mening gjennom dveling ved enkelte handlinger og ansiktsuttrykk. Jason får fram hvordan forfatterne slites mellom å være selvkritiske, kreative utøvere og å leve et tilbakelent kunstnerliv med drømmer om å bli som deres idoler. Den fiktive og svært dramatiske andre delen fungerer som en konklusjon på scenene vi har blitt presentert for tidligere. I tillegg til å være finurlig presentert, tydeliggjør den karaktertrekkene til de forskjellige involverte. Det blir på et snodig vis en fin og sår vinkling midt i actionscenene, og oppsummerer nok et solid verk fra Jason. Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no
Les flere anmeldelser på www.studvest.no
CAMPUS AV DAVID SKAUFJORD
26
STUDVEST
KULTUR
20. september 2006
Kulturveka
20-26. SEPTEMBER 20-26.OKTOBER
ONSDAG
TORSDAG
Small – Medium - Xlarge
FREDAG
Rick's teater 20:30
Bergen Jazzforum: Gjerstad/ Nilssen + Love/ Friis/Mateen
Torsdagsrock Hulen 22:00
Matias Tellez og Kakkmaddafakka
Landmark 21:00
Kvarteret 22:30 Café Opera 23:30
Hulen 22:00
Bergen filmklubb: Overraskelse
Spellbound Cinemateket USF, 19:00
Magnus Barfot 21:00
Reisen til Italia Cinemateket USF, 21:00
Kodakmoment
Aguirre – Guds vrede
Hvordan kritisere Israel?
Magnus Barfot 21:00
Kvarteret 19:15
Kvarteret 22:30
Los Fastidos + Bitches and Bastards
Ane Lan – «Migrating Birds» BIT teatergarasjen 21:00
Cinemateket, USF 18:00
Bourbon Flames + Ribozyme NHH 18:00
The Ultimate Edition Remastered Galleri 3,14
Bergen Rock & Prog
SUNDAG
Teknikerkroen 20:00
Macbeth DNS, Store scenen 19:30
Macbeth
Marit Voldsæter – med ræven i fatle
DNS, Store scene 19:30
Marit Voldsæter – med ræven i fatle!
Ole Bull scene 20:00
Ane Lan – «Migrating Birds»
Ole Bull scene 19:00
Ole Bull scene 20:00
The Ultimate Edition Remastered
The Ultimate Edition Remastered
Galleri 3,14
DNS, Småscenen 19:30
Kvedetreets glød Høstsonaten
DNS, Store scenen 19:30
Small – Medium - Xlarge
Galleri 3,14
Forskningdagene 2006: Kunnskapsfest!
Under jorden Cinemateket, USF 20:00
Cinemateket, USF 21:00
Lille Eyolf DNS, Småscenen 19:30
Macbeth DNS, Store scene 19:30
Vågsallmenningen/MOOD 11:00
FunnySorryJesus BIT Teatergarasjen 19:00
Marit Voldsæter – med ræven i fatle! Macbeth DNS, Store scenen 18:00
Macbeth
Naked: Akustisk jam
Cinemateket, USF 19:00
MÅNDAG
FunnySorryJesus BIT Teatergarasjen 19:00
Hva kan Norge lære av India? Kvarteret 19:15
Ole Bull scene 18:00
Lille Eyolf
Garage 22:00
Garage 23:00
Ninjaspark
BIT teatergarasjen 19:00
Marit Voldsæter – med ræven i fatle
Entombed + Helheim
Søndagsjam
Cinemateket, USF 18:00
Rick's teater 19:30
DNS, Store scene 19:30
Bikubens ånd
Cinemateket, USF 20:00
Small – Medium - Xlarge
Macbeth
Café Opera 22:30
Helhus: Sort Mel, Desperado, I.O.U. Slaves of Dr. Ironhead
Hulen 22:30
Kvarteret 19:15
DNS, Småscenen 19:30
TYSDAG
Kvarteret 22:00
Høstsonaten
Lille Eyolf
LAURDAG
Under jorden Georges Bataille
www.studvest.no
Hanne Hukkelberg
Kvarteret 23:30
Kvarteret, torsdag 21. september Glem konserter og kvasiobskure filmer. Glem tv-programmet og DNS. Torsdag er det duket for «en åpen og ærlig debatt om Israels krigføring», i regi av Studentersamfunnet i Bergen. Finn frem passende plagg til halsregionen, kvass ditt Ockhamske barberblad, supplér med Humes gaffel, og bestill en passende mengde øl i baren. Slå deg ned med et knippe medstudenter og gå i gang med konstruktiv debattering, og leten etter løsninger på dagsaktuelle verdensproblemer sammen med Bertholt Grünfelt og Lars Gule. Ta også med kameraet - du kommer aldri til å gjøre noe mer erkestudentsk igjen.
Garage 22:00
Galleri 3,14
En aften med Pyro
Operamints
VEKAS GODBIT
All for charity (Robert Post m.fl.)
The Ultimate Edition Remastered
ForskningsFish (ex Marillion) dagene 2006: Vitenskapskafé Rick's 20:00 Klar Bar 19:30
Dead Moon Rick's 22:30
Rick's teater 21:15
Uteliv
STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o
Filmklubb
107,8
•
104,1
•
Møte
Scene
Utstilling
Søndager, kl. 23:15 på TVNorge
106,1Mhz
Spelelista
Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studetradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.
VEKAS LÅT
Lupei Fiasco «I gotcha» (Atlantic)
Georgia Anne Muldrow
VEKAS ALBUM
Lupei Fisaco I Gotcha Georgia Anne Muldrow Wrong Way Bonde Do Role Caldinho Radio Citizen Everything Dani Siciliano Didnt nobody tell you Most valuable players Marco Polo Luke Vibert Clikilik U-Ziq Wergle The Proud Junior Boys Equliser 10. Dr. Dog I’ve Just Got To Tell You
«Olesi: Fragments of an Earth» (Stones Throw)
RADIO PROGRAM
MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen
TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze
ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!
TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Konsentrat 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending
FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset
LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Jarman og A-laget
SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!
StudNytt og Sport
Stormfulle Høyden
Hvorfor er Bergen så dårlig når det kommer til resirkulering, og vil vi få en mer miljøvennlig by i framtiden? Studentene er utropt til vinnerne av kvalitetsreformen, men hvor fornøyde er studentene – egentlig?
Studio StudKult Denne uken følger vi Medisinernes Seksualopplysning i Bergen på oppdrag på Gimle ungdomsskole. Mathias får med det snakke så mye sex han bare orker, og alle hjerter gleder seg. Vi ser også nærmere på studentkoret for folk som ikke kan synge. Det musikalske nivået heves imidlertid med premieren på vår nye musikkspalte, hvor Stig Bruhjell, banjospiller i The Foggy Few, lar oss bli bedre kjent med nettopp banjoen.
I søndagens episode forsvinner Junes ørering på mystisk vis mens hun er på jobb i Stjernesalen, og uglene vokser i mosen. Noen er ute etter June, og jammen er ikke noen ute etter Henrik også. Magnus bestiller nok en gang en espresso. Skjenkeinspektøren slår til med en storrazzia på Kvarteret, og resultatet blir ikke som forventet. Har du ikke klart å få med deg plotet enda, er dette episoden du bør få med deg!
27
APROPOS
S
Gjengangere Lukk øynene, og forestill deg følgende scenario: Du møter opp til avtalt sted, gjerne fem minutter for tidlig. Det har tatt en evighet å velge et antrekk som ser akkurat passe laidback-formelt ut. I dagevis har du nøye tenkt ut hva du skal si – men akkurat nå kan du ikke huske noen verdens ting. Du er svett på hendene og tørr i halsen. For ærlig talt vet du ikke om du orker å bli avvist en gang til. Høres det kjent? Da har du enten vært på date i det siste - eller på jobbintervju. Hvis en date foreslår at et vellykket møte resulterer i et betalt engasjement, er det nok en stor misforståelse ute og går. Jobbintervjuet på sin side følger sjelden oppskriften «dinner and a movie». Men ellers er det jammen meg en god del fellestrekk mellom jobbsøking og dating. Det begynner med at du er (mer eller mindre ufrivillig) ledig på markedet. Deretter følger en periode med sjekking, hvor du sannsynligvis tilbringer mye tid på henholdsvis Garage eller aetat.no. Her gremmes du over det magre utvalget, før du endelig får øyekontakt med en potensiell partner/jobb. Den påfølgende søknaden er alltid en flaskehals, enten det er variasjoner over temaet: «Ehem, skal-vi-ta-en-kaffe-en-dag?» eller: «Jeg passer bare SÅ bra til denne stillingen!» Avhengig av om du har spilt dine kort riktig, får du enten ja eller nei. Ofte opplever du å få avslag fordi stillingen (i begge tilfeller) alt er besatt. Men er du heldig, blir du invitert på date - eller var det intervju? Og der sitter du, og vil så gjerne gjøre et godt inntrykk. Du hører deg selv si usannsynlige ting som: «Selvsagt ser jeg alle kampene i tippeligaen!» eller: «Jeg bare elsker å jobbe i et hektisk miljø!» Det hele er vellykket eller mislykket, alt ettersom, og det avrundes på noenlunde samme måte, enten med: «Jeg ringer deg» eller, for intervjuets del: «Du hører fra oss i slutten av neste uke.» I påvente av tilslag eller avslag, har du rikelig med tid til å føle på hvor sårbart det hele faktisk er. Et vellykket møte er ingen garanti, verken i arbeid eller kjærlighet. Og du vet ikke om du orker å bli avvist en gang til. Ble det en suksess? Gratulerer! Det er få ting som slår det å lykkes på arbeids- eller kjærlighetsfronten. Fikk du derimot nok et nei, er det bare å børste av seg skuffelsen og gå på med nytt mot. For dette er nok en likhet mellom jobbsøking og dating: De er begge gjengangere. Det kommer flere intervjuer, flere dater – og mange flere opp- og nedturer – før du endelig finner those special someones.
Ekspander intelligensen!
Visste du at… dialekt kan høres på lang avstand, særlig om det befinner seg sterkt sminkede fjortenåringer med hylbleket år i passasjersetet (hvilket det ofte gjør).
■ Famulus er betegnelsen på en uvettig kvinne og bygger på verbet «å famle», her: i mørket. En kunnskapsløs kvinne er ergo en famulus. Altså kan kjælenavnet benyttes både vel og ofte.
■ Sweck har man dersom man eier den riktige etikette i enhver sammenheng. Man tar seg utmerket godt ut, både i tale, manerer og oppsyn. Universitetet er ikke et fora for særlig sweck. Institutt for bedrevitenskap besitter imidlertid sweck i betydelige mengder. Det kan kanskje du også oppnå dersom du leser videre.
■ Lapidarisk er solidaritetens onde motstykke. Å være lapidarisk er rett og slett å nyte andre menneskers nederlag. Lapidariske tendenser forekommer ofte i begynnelsen av jule- og sommerferier, samt når eksamenssensuren faller. Når nerden ringer deg og spør hvordan det gikk, og du spør tilbake, hvorpå vedkommende responderer stolt at hun/han fikk A, er vi ved et klassisk tilfelle. Man utgir seg i en vennskapelig tone for å være nysgjerrig på hvordan det gikk med noen man antar er mindre smart enn en selv, mens man i realiteten kun er ute etter å nyte sin egen overlegenhet.
■ Adipositas er en heftelse som henger ved mange kvinner over førti, ifølge den uintelligente «boken» Pornopung allerede etter fylte 22,5: En synkende bakdel. Kan visselig observeres ofte, på slektstreff så vel som på forelesning, for ikke å glemme bak kantinedisken. Et stadig hyppigere fenomen, som er et sørgelig resultat av kvinnens nedprioritering av vedlikehold for sin mann, til fordel for egen livsnytelse. En skammelig utvikling.
■ Karbunkel er en bil, ofte fra Åsane, som kjører sakte i gatene, gjerne opp og ned den samme i lange perioder. Bilen er ofte senket, har neonfarge, og inneholder et musikkanlegg som overgår bilen i både pris og lyd. Kan ved tvilstilfeller gjenkjennes på sjåføren, hvis bekledning består av trailercaps, ørebling fra H&M, såkalt saggebukse og noe som kan minne om en grilldressjakke som rekker til knærne. Smektende strile-
■ Ukunstlet kan man kalle den store gruppen mennesker som ikke akkurat sto fremst i køen da utseendet ble utdelt. De sto faktisk ganske langt bak. Noen sto der kanskje ikke i det hele tatt, kan det virke som. «Før»-bildene i TV-serien Ekstrem Forvandling holder som dugelige eksempler. Ukunstlethet kan i noen tilfeller overkommes med kirurgi, hårfarging, sminke, trening og nye klær. Penger kan imidlertid ikke hjelpe alle.
Etter forrige ukes upåklagelige suksess, holder Professor Prostata fremdeles fram med sin bedrevitenskapelige berikelse av stupide studenters uvitende små liv. Takknemligheten bør renne over av denne utfyllende «hjelp til selvhjelp»- guiden for uerfarne, uintelligente ungdommer. Ikke tro du er smart. Innse heller din begrensning, og følg med når professoren snakker. Les og lær. VISSTE DU AT...
■ Klandestin er et substantiv man tar i bruk når man vil refse noen for deres utilstrekkelige innsats. Ubrukelig, jammerlig, fullstendig defekt, annenrangs, beskittet, gebrekkelig, nedslående, insuffisient og nederdrektig er eksempler på klandestiner. Bør benyttes ofte, og i rikelige mengder, for å befeste sin posisjon som en ubestriden bedreviter - med en intelligens som selvsagt overgår alle andres. Opplyser man andre om deres dumhet ofte nok, vil de til slutt være (om mulig) enda mer klar over det enn deg. Lykke til!
De gir seg ikke:
Kvinner gjør ting kvinner ikke kan
I dag: ledelse Tekst: DR DÜNSTER bedrevitenskap@studvest.no Foto:PROFESSOR PROSTATA bedrevitenskap@studvest.no
Lisbeth Jørgensen, 24 år og fortsatt barnløs, er redaktør i BSTV. Til tross for at hun, som kvinne, er psykisk ustabil, og uten fornuft er hun overhode for.. tja, hvor mange ansatte er det i BSTV? – Nei, en 50-60 stykker tror jeg. Unge frøken Jørgensen har ikke helt oversikten.
Den veldreide brunetten ler og fjaser stort sett på de fleste spørsmål hun blir stilt, og det er tydelig at hun ikke har helt bakkekontakt. Til tross for at hun besitter en lederstilling i en mediebedrift ligger lønnen hun har forhandlet seg frem til under fattigdomsgrensen. Likevel har hun ikke funnet seg en mann som kan forsørge henne, og må dermed låne flere tusen kroner hver eneste måned. Inkompetansen til lederarbeid skinner også klart i gjennom. – Jeg har en bachelor i medievitenskap da, er svaret på sprørsmål om hva slags utdanning hun har. Lederrelatert eller teknisk utdanning derimot, har hun sluntret unna. Lederen i den middels store mediebedriften går faktisk rundt og bærer på en ødelagt mobiltelefon. Her prioriteres andre ting. – Jeg har alltid med meg sminke på jobb - du vet, det er viktig å ta seg bra ut! Heldigvis vet Lisbeth å søke råd hos fornuftsbaserte mennesker. – Jeg klarer meg godt som sjef på grunn mitt høye energinivå - og ved hjelp av gode råd fra mannlige kolleger, innrømmer hun. BSTV har både i arbeidssituasjon og på innholdssiden fått merke at det er en kvinne som regjerer i lokalene. – Det er nok ikke tilfeldig at vi endelig fikk vår egen såpeserie, nei, ler hun. – Intriger innad i organisasjonen er også gøy.
Vi himler med øynene og takker for intervjuet.
Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»
Mannsoverskudd i Asia og Afrika vil føre til en ny underklasse av seksuelt frustrerte og aggressive menn, viser ny britisk-kinesisk forskning. Sånn går det når alle godsakene eksporteres via postordre.
ØMERKE ILJ T M
OMFORLADELS 24
59
1 Trykksak
9