Issuu

Heller utdanning enn sommerjobb

BSI uten ledere

HUMOR

Sommer på kontinentet

SPORT

UTDANNING

ONSDAG 1. MARS 2006 - NR. 7 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

Studentidretten fortviler

SIDE 14

VEKE 9

Havet, døden og tekstmeldinger Jon Fosses samlede SMS-er

SIDE 10

BAKSIDA

VÅR FOR EN DAG S. 2

OMTALAR

STUDVEST

• Capote: Motbydelig bra • Stavanger Energi: Krampeaktig smart • The Colors Turned Red: Retro-powerpop SIDE 22

Lesesaljakten Foto: GUNNAR SØRÅS / gunnar@studvest.no

Må du på skole eller universitet klokken åtte Det er store forskjeller i dekningsgrad av leseom morgenen for å finne lesesalsplass? Eller saler ved utdanningsinstitusjonene i Bergen. er du en av dem som kan komme dinglende Se hvordan ditt studiested ligger an. SIDE 4 OG 5 midt på dagen og velge og vrake?

– Stivbent system Lars-Toralf Storsand er på vei tilbake i arbeidslivet etter lengre sykefravær. Han opplever imidlertid et vanskelig system, og er frustrert over knappe satser for studiemateriell for studenter på attføring.

UtdanningsVesaas-vinner politikk for alle Slappe studenter, demokratiske valg, skolepenger, adgangsbegrensning, Kvalitetsreform og oppgitte forskere. Alt ristet sammen i en herlig blanding, så får du den siste tids studiedebatter. Studvest tegner og forklarer.

SIDE 7

MIDTEN

UiB-student Mette Karlsvik har fått Tarjei Vesaas' debutantpris. Hun håper å kunne kombinere forfatterdrømmen med studier og journalistikk. – Målet er alltid å skape relasjoner. Det er det som betyr noe, sier hun. SIDE 11

APARTE

1. mars 2006

STUDVEST

Den første vårdagen Torsdag var den varmeste februardagen i Bergen på nesten 30 år. 13,2 grader fikk bergenserne til å kaste klærne og kaste seg over utepilsen. Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE Kieran@studvest.no

REDAKSJONEN

– Det æ jo ikke vår, det æ jo sydenvær! Æ e jo klar for å flekke av mæ klærne og få på mæ solkrem! Vegar Flå er begeistret over den plutselige vårdagen. Han har faktisk flekket av seg klærne for anledningen. Men i stedet for solkrem har han iført seg et snertent fiskerantrekk. Sammen med Bjørnar Verpeide skal Vegar lage hu-

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

morinnslag for Student-tv. VÅRYRE BERGEN

Torsdag ble guffen vinterkulde, slaps og sidelengs nedbørsmønster plutselig erstattet med sol og varme. Februarsolen speilte seg i våryre blikk, det var pils i parkene og bergensere på plenene. Det solfylte scenarioet var som hentet fra en hvilken som helst sommerdag. I Nordnesparken sitter Richard Pettersen lett henslengt under et tre og nyter sol og Populærmusikk fra Vittula. – Helt kanon! Kjempegreier! Håper det blir sånn fremover, sier han entusiastisk.

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71 NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas Ingrid Dahlen Rogstad Heidi Ravnestad

VARMEREKORD

Meteorologikonsulent Magnus Anglevik ved Vêrvarslinga på Vestlandet kan fortelle at torsdag var den varmeste februardagen Bergen har opplevd siden 1978. – 13, 2 grader er den høyeste februartemperaturen i Bergen gjennom tidene, forteller meteorologikonsulenten, og stadfester at den tidligere varmerekorden på 12,9 grader herved er utkonkurrert. Ifølge Anglevik var dagen spesiell fra et meteorologisk perspektiv, også utover det rent temperaturmessige. Det var høyt trykk, veldig tørr luft og såkalte sigarskyer som dannes på lesiden av fjellene. – Det som også var spesielt var at

Sverre Stordal Marit Dorothea Bjørnstad Jon Dagsland Holgersen Astrid Iren Solheim KULTURJOURNALISTAR: Frode Andersen Geir Kristiansen Stina Steingildra Kristine Gabrielsen Anders Johansen Anette Basso

det var veldig varm luft i høyden. På Ulriken, som ligger omlag 600 meter over havet, kom temperaturen opp i over tolv grader. Anglevik har tro på flere slike dager, men det blir nok en stund til neste gang. – Etter at snøen gir seg, blir det mye bra vær. Vinterferieuken ser bra ut, og i nærmeste fremtid kan vi vente kaldt, fint vintervær. LIVSNYTING OG LITTERATURTEORI

– Dette er Institutt for livsnytelse, smiler Angunn Skeiseid. Hun har inntatt en av benkene i Botanisk hage for en studiepause i solen. – Det er ikke så ofte det er så fint vær om våren. Når det først er sånn

Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen Madeleine Bjaaland Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg

må man nyte det. – Våren? Februar, mener du. Det er herlig det, enn så lenge. Venninnen Marianne Baksjøberg ser ikke ut til å ha særlig tro på at vårværet vedvarer. Hun skal flytte til Tyskland om en uke, og får uansett en fin avrunding på bergensvinteren før hun drar. Mari Stensen har sin første dag med pensumlesing utendørs. Sammen med Joachim Solum nyter hun februarvåren med litteraturteori på en annen benk i Botanisk hage. – Fantastisk deilig, konkluderer hun. S

Finn Arne Melhus Gunnar Sørås Aslak Normann Erlend Røsjø Kieran Kolle

ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord Fredrik Rysjedal

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no

GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen Ingerid Silsand

ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST

MEININGAR

1. mars 2006

Faglig fokus •• Irriterer du deg over nitrist pensumlitteratur? Gjesper du på bakerste rad av uinspirerende forelesninger? Har det slått deg at du faktisk kan gjøre noe med det?

•• Akademia er i omstilling. Universitetene er rammet av

Illustrasjon: ÅSHLD KANSTAD JOHNSEN/ashld@studvest.no

reformiver og heseblesende hastverksinnføring av såkalt kvalitet. Vi står overfor faglige såvel som strukturelle endringer, og viktige universitetsrelevante problemstillinger preger det offentlige ordskiftet. I en slik prosess er det viktig med bevissthet omkring den akademiske utviklingen. Dette er tanken bak å sette fagkritikk i system og tildele fenomenet en egen dag.

•• Oppslutningen på instituttene som faktisk hadde fagkritiske arrangementer i fjor var svært variabel. Noen fakulteter presterte til alt overmål å arrangere eksamener denne dagen. Institutt for geografi dro på skitur. De arrangementene som fikk størst oppmøte var en variant over næringslivsdagen, hvor hovedfokus var på den allerede drøvtygde hva-skal-vi-bli-når-vi-blir-voksne-problematikken. I år viser det seg at enkelte fagutvalg ikke engang har hørt om fagkritisk dag.

•• At oppslutningen omkring fagkritisk dag har vært noe laber er ikke utelukkende noe man kan klandre universitetet for. Som studenter må også vi ta selvkritikk; engasjementet fra vår side har ikke akkurat vært overveldende.

•• Pensumlistene oppstår ikke ved en tilfeldighet. Dersom vi ikke utøver fagkritikk og konstruktiv tilbakemelding, vil Universitetet stagnere. Dialog er essensielt for et dynamisk akademia, og vi trenger kritikk- og replikkutveksling og gjensidig idémyldring omkring vår felles faglige forankring for å sikre bredde og fremgang. Fortsatt utvikling av fagmiljøene er avhengig av studentenes perspektiver og kritiske refleksjon.

•• Generelt utvises en skremmende mangel på oppfordring til selvstendig tenking i vår kvalitetsreformerte universitetshverdag. Men selv om frihet under ansvar-doktrinen tilsynelatende er en forkastet ideologi, kan det ikke hindre oss som studenter i å ta deler av ansvaret for dynamisk fagkritikk og akademisk dialog. Vær faglig bevisste. Still krav. Og vær med på å forhindre reformskolen i å redusere oss til stykkprisfinansierte nikkedukker.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Festivalprogrammet er preget av gamle storheter og lite nytenkning

Intet nytt under UKEN Walter N. Wehus, Kulturredaktør, Studvest

KOMMENTAR Torsdag 9. mars starter UKEN for fjortende gang på Norges Handelshøyskole. Nesten tre uker til ende med festing, arrangementer, ville påfunn og ikke minst konserter. Skjønt konsertdelen ser ut til å lide av en alvorlig mangel på nytenkning. Det er ikke meningen å være kravstor. Det er tross alt ikke meningen at UKEN skal «oppdage» nye band slik som Quartfestivalen pleide å gjøre på 90-tallet. Jeg forstår at det ikke er profesjonelle bookere som står bak arrangementene, og at UKEN i prinsippet er en gjeng glade amatører som gjør sitt beste for å lage festival. Men som kulturformidlere har de et stykke igjen å gå. Det virker rett og slett som om arrangørene ikke helt vet hva de driver med. For det første: Asian Dub Foundation. Et herlig knippe engelsk-indiske ungdommer som revolusjonerte musikkverdenen da de ga ut «Rafi s Revenge» i 1998. På den negative siden befinner de seg på nøy-

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN Torsdag 21.- mars hadde Studenter mot EF forskanset seg på Hulen. Målet var å fremheve det kulturelle aspektet i kampen for vår eksklusive sjølråderett. Atmosfæren av stearinlys og dempet småprat var så koselig at selv en EF-patriot måtte føle varmen i hulen. Høydepunktet, sett i et nasjonalt, høykulturelt perspektiv, kom med hardingfela, betjent på en utsøkt måte av en spelemann fra Morgedal. Dette innslaget fylte oss alle med stolthet, og på ny fikk vi bekreftet

aktig samme sted nå som de gjorde for åtte år siden. Man kunne vanskelig ha funnet et mer datert band til å være headliner. For det andre: The National Bank. Thomas Dybdahl & co har turnert med det samme albumet i tre år nå, et album som ikke var så fantastisk i utgangspunktet. Svenske Petter på sin side har ikke imponert siden albumet «Petter» i 2001, og det nyeste albumet hans er to år gammelt.

Det virker rett og slett som om arrangørene ikke helt vet hva de driver med. Og for det tredje: Er det noen som fremdeles vil betale for å høre «morogruppa» DDR synge '80-talls-slagere på tysk? Dette var en vits som sluttet å være morsom rundt årtusenskiftet. Cardigans har vel også vært nokså ihjelspilt siden den gang. For all del, programmet har lyse sider. I det minste er sjangerspredningen god, og både hip hop-folket, rockerne og de eldre har fått sitt. Jan Eggum kommer til og med, og dermed er også lokalpatriotene gjort kur til. Men tilbake til det negative. Våre venner i Sandviken har satset på mange lokale band, og det

skal de ha kudos for. Men den triste sannheten er at de fleste av disse bandene spiller i Bergen hele tiden, og det er ingen særlig grunn til å ta en lang busstur for å høre Syme eller Herr Nilsson. De er begge gode band, men de spilte begge circa fem ganger i sentrum i løpet av høsten. Den samme oppbrukte følelsen får man av Ralph Myerz & the Jack Herren Band. De spiller riktignok sammen med We denne gangen, men samarbeidet har fått lunken til direkte fiendtlig mottakelse overalt hvor de har stukket opp hodet. Det jeg ikke forstår er hvorfor UKEN, med sitt enorme apparat, ditto budsjett og to år til rådighet for å forberede festivalen, ikke klarer å overgå andre studentdrevne festivaler som for eksempel Phonofestivalen. Til sitt forsvar har de satset en del på spennende band, og metal-kvelden med El Caco, Audrey Horne og Stonegard burde bli interessant. Det samme gjelder «The Next Big Thing»-kvelden, hvor unge og lovende band får prøve seg. Men dette er en linje de burde ha fulgt mye tettere. Slik kunne UKENprogrammet ha frigjort alt potensialet det tross alt har, og gjort festivalen til en virkelig begivenhet for musikk-interesserte. Som den står nå er den mer en kuriositet. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN vår unike nasjonale egenart. Klimaks kom da trommeslageren fra Geilo akkompagnerte med kubjeller. Alle så beitende kuer på den norske landsbygda, grønne jorder og friske, subsidierte melkeprodukter. Selv så jeg eksportert Freia melkesjokolade i hyllene i godtebutikkene i Brüssel.

På Studenttingsmøtet 17. mars tok AKP (m-l) initiativ for å sparke redaktør Håvard Teigen i Studvest på bakgrunn av leiaren i forrige nummer. Leiaren handla om 8. mars og 1. mai, og støtta opp om SV-synspunkt i studentpolitikken. Redaktøren er vald som SV-ar - og alle laut oppfatte dette som rein sensur.

sasjonar kan reservere seg mot hovudparolane i toget. Dette er det same som om NSB seier at «passasjerar med ekspressen til Oslo kan reservere seg mot kjøreretninga!» På ekspressen fylgjer du NSB. I Fagleg 1. MaiFront støttar du AKP. Dette kan ikkje tverrpolitiske organisasjonar gjere.»

(Fra artikkelen «Med øl og hardingfele mot EF», Studvest nr. 5, 1991)

Frå leiaren: «Fagleg 1. Mai-Front har også ein «bondefangarparagraf» om at ulike organi-

(Fra artikkelen «Sensur: Redaktøren skulle kastast», Studvest nr. 6/7 1975)

NYHENDE

1. mars 2006

STUDVEST

Mat.Nat.-studentene er lese Det er stor forskjell på tilgangen til lesesal frå lærestad til lærestad. Mat. Nat-studentane har ti gonger meir plass enn lærarstudentane. Tekst: ARILD FÆRAAS arild@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

Dei 1800 lærarstudentane på Høgskolen må dela på dryge 100 lesesalsplassar, men er du blant 2300 studentar som studerer matematiske og naturvitskaplege fag, har du over 1500 avlukke du kan lesa i ro i, viser tal Studvest har fått. – Det har sjeldan vore fullt når eg har vore innom, utanom i eksamensperioden, seier Bjørg Kristin Selvik, dekan ved Lærarutdanninga. – Akkurat no er det ikkje areal for fleire plassar, og me har prioritert å ha klasserom. Men me synast det er viktig å vera fleksible, og til dømes gjera klasserom opne for leseplassar viss det er behov for det, seier Selvik. Leiar for studentrådet ved lærarutdanninga, Kjersti Hauso Bernes, seier at ho ikkje har høyrt nokre klager frå studentar på mangel av lesesalsplassar. – Men det er mange som seier dei ikkje får plass på grupperom når dei skal samarbeida. HØGSKOLEN HAR FÆRRAST

Lærarutdanninga kjem dårlegast ut, og det er dei to andre avdelingane ved Høgskolen, helse og sosial-utdanning

KNIVDRAMA PÅ KVARTERET En 27 år gammel mann ble arrestert av politiet etter å ha gått løs på en annen mann og truet med kniv på Kvarteret mandag. Det var flere øyenvitner til situasjonen som utspant seg i halv-fem tiden på ettermiddagen. – Jeg så plutselig at en av dem løp rundt med den digre kniven, og ble dritredd, fortalte Hanne Vasshaug som satt sammen med noen venninner på et av nabobordene. – Alle ble redde og gikk inn til veggene. Politiet kom ikke med én gang. Det virket som evigheter, men det tok nok ikke så lang tid, kunne hun fortelle Studvest like etter episoden. 27-åringen ble i fengslingsmøtet på tirsdag idømt to ukers varetektsfengsling. Politiadvokat Per Johan Askevoll sa i forkant av fengslingsmøtet til Studentradioen i Bergen at politiet ser på episoden som svært alvorlig.

og ingeniørutdanning som følgjer på nest -, og tredje siste plass. Driftsleiar ved Helse- og Sosialutdanninga, Jan Heggestad representerer dei som kom nest verst ut i undersøkinga, men meiner at tala ikkje er heilt samanliknbare. – Me har ei anna form for undervisning enn andre fag. Og på bygga våre har me god plass og fleire rom der studentane kan samlast for å arbeida, seier han. Heggestad seier og at dei har mange litt eldre studentar som går på vidareutdanning og ikkje brukar lesesalsplassane så mye. KAN KUTTA I LESESALAR

Ingeniørane har best dekning av lesesalsplassar, men dekan Ole-Gunnar Søgnen seier dei vurderer å kutta ned på dei 155 plassane dei har. – Me dobla det for eit par år sidan, blant anna på grunn av eit oppslag i Studvest kor me kom dårleg ut og etter press frå studentane. Men no verkar det som det er meir populært med grupperom, og me vurderer å møblera ned lesesalsplassar. Fakultetsdirektør ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet, Kjell A. Sælen, seier han synest det er flott at hans fakultet kjem best ut: Mens alle studentar på høgare grad har eigen lesesalsplass, har kvar tredje student på lågare grad ein plass. – Eg er stolt over at me er på topp. Og det er viktig at studentane har gode arbeidsforhold, seier Sælen. Ein av grunnane til at dei kjem

Det skal velges ny leder på landstinget til Norsk Studentunion (NSU) 24.-26. mars i år i Bergen. Foreløpig er det to kandidater til å ta over ledervervet etter Jørn Henriksen, som har hatt jobben i to perioder. Tormund H. Skinnarmo (24) representerer NSU Oslo, og har i den siste perioden sittet i arbeidsutvalget til NSU sentralt. Han studerer egentlig statsvitenskap. Jens Maseng (28) kommer fra NSU NTNU, og sitter i inneværende periode som studentrepresentant i styret til NTNU. Maseng studerer filosofi. Fra NSU Bergen stiller Kiim Størksen til arbeidsutvalget til NSU. Det kan komme kandidater til alle vervene helt frem til landstinget tar til 24. mars.

– MÅ ÒG SJÅ PÅ ANNA ENN LESESALAR

Kontorsjef ved Norges Handelshøyskole (NHH) Erik Lundberg meiner at ein ikkje berre kan sjå på lesesalsplassar når ein samanliknar studiestadene. – Behovet for lesesalsplassar må også bli sett i samanheng med tilgangen på grupperom og PC-arbeidsplassar. Dessutan kan utbygd trådlaust nett vera supplement for andre arbeidsplassar viss studentane har eigen bærbar PC. FORDEL Å VERA MASTERSTUDENT

Eit mønster som går igjen overalt er at masterstudentane og andre på høgare nivå har betre tilgang på lesesalsplassar enn studentar på lågare nivå. Utanom på Handelshøgskolen, kor det berre er nokre få prosentpoeng større dekning for studentar på høgare grad, er det store skilnader. Studentar på HF-fakultetet har til dømes tre gonger større sjanse for å finna lesesalsplass dersom dei er masterstudentar, enn om du berre tar enkeltfag eller går på bachelor. S

GOD PLASS. I Hangaren på Realfagsbygget er det god plass for laveregradsstudenter.

Flest lesesalsplasser Selv om laveregradsstudentene på Mat.Nat. har god plass, må de tilbringe eksamensperioden i kantina. Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

– Da jeg gikk på lavere grad leste jeg i Hangaren, og der var det helt grusomt. Dårlig luft, veldig åpent og mye støy og during, sier Melina Vartdal, mastergradsstudent i geologi. STENGER I EKSAMENSPERIODEN

LEDERKANDIDATER TIL NSU

godt ut meiner han er at Mat.Nat tradisjonelt har hatt dei fleste hovudfagsstudentane. Men Sælen seier at han har gått igjennom nesten heilt tomme lesesalar, og at det er aktuelt å bytta ut tradisjonelle lesesalar med plassar kor ein kan lettare samarbeida.

Et annet problem med Hangaren, som er studentenes betegnelse på den store lesesalen i 1. etasje på Realfagsbygget, er at den stenges hvert år midt i eksamensperioden for at fakultetet skal kunne avholde eksamener der. – Det medfører at mange må lese i kantina. Det gjør folk ellers også; vi har få grupperom på bygget, så hvis man skal samarbeide, er det ofte eneste alternativ. FAST PLASS TIL FLERE

På Realfagsbygget er masterstudentene spredt over tre ulike etasjer, og hver av dem har en lesesalsansvarlig som holder orden, tar seg av utstyret

og fordeler ledige plasser. – Alle masterstudenter skal ha plass, og det klarer vi å overholde. Det siste året har vi hatt få masterstudenter, slik at vi har hatt mulighet for å tilby fast plass også til studenter på lavere grad, sier lesesalsansvarlig for geologistudentene, Terje Solbakk. – Jo lenger man er kommet på studiet, jo høyere stiger vi i gradene og i etasjene på Realfagsbygget, sier Melina. Og å stige i gradene innebærer ikke bare fast lesesalsplass, men også frynsegoder som nye datamaskiner og nytt kjøleskap sponset av Statoil og pulter som kan justeres opp og ned donert av Hydro. S

KONGELESESAL. Melina Vartdal troner i pausekroken, og er svært fornøyd med lesesalsstandarden i 3. etasje på Realfagsbygget.

STUDVEST

NYHENDE

1. mars 2006

salsvinnere

Oversikt over lesesalsplassar HANDELSHØYSKOLEN, HØGSKOLENS AVDELINGAR OG UNIVERSITETETS FAKULTET Rangert etter lesesalsplassdekning: 1. Matematisk-naturvitskapleg fakultet ved UiB 61.6 % dekning. På lågare grad: 32.5 %, 424 leseplassar på 1304 studentar På høgare grad: 100 %, 987 studentar. Alle har rett på leseplass 2. Medisinsk fakultet ved UiB 43.8 % dekning, 583 leseplassar på 1332 studentar 3. Juridisk fakultet ved UiB 38 % dekning, 765 leseplassar på 2011 studentar 4. Norges handelshøyskole 29.6 % dekning På lågare grad: 28.8 %, 528 plassar på 1833 studentar På høgare grad: 31.4 %, 241 plassar på 767 studentar 5. Odontologisk fakultet ved UiB (Tannhelse) 22.1 % dekning, 72 plassar på 326 studentar (Det er for tida berre 60, men snart blir det 12 nye.) 6. Historisk-filosofisk fakultet ved UiB 20,2 % dekning På lågare grad: 13.9 %, 409 plassar på 2941 studentar På høgare grad: 41,1 % 365 plassar på 811 studentar

Lesesalstaperne Laveregradsstudentene ved SV-fakultetet er blant dem som kommer verst ut i lesesalslotteriet. Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no

– Æ' hold på å frys ihjel. Det er helt forferdelig, sier Marianne Mork. Hun studerer psykologi grunnfag, og er prisgitt iskalde lesesaler på Ulrike Pihls hus. – Det er dessuten mye bråk her. Noen ganger

virker det som om alle skal ut og inn og sende tekstmeldinger på én gang, legger hun til. Samfunnsøkonomistudent Øystein Aardalsbakke er enig når det gjelder kuldeproblematikken, og har gardert seg med både ullsokker og ullgenser. Når det gjelder presset på lesesalsplassene har han foreløpig ikke merket noe til det. – Det har ikke vært noe problem til nå, men det merkes at vi har mistet lesesalsplassene på Tornoebygget. Og det kommer garantert til å bli ille når det nærmer seg eksamen. S

(Tala frå lågare grad er frå 2003, men det skal ikkje ha blitt gjort særlege endringar i talet på leseplassar. Men under oppussinga av HF-bygget, har ein del lesesalsplassar for lågare grad på Sydneshaugen skole vært overtatt av masterstudentar. Når byggearbeidet er ferdig, får lågare grad tilbake plassane sine. Dessutan har det nye HF-biblioteket ein del leseplassar som er meint å bli nytta av HF-studentar. Men desse plassane blir og nytta av andre studentar og privatpersonar.)

7. Samfunnsvitenskaplig fakultet ved UiB 16,5% dekning På lågare grad: 10 %, 238 plassar på 2344 studentar På høgare grad: 30 % 329 plassar på 1099 studentar (Tala er foreløpige. Når det nye SV biblioteket står ferdig, vil antallet plasser auke noko. Om ein legg saman tala frå lågare grad på Psykologisk med lågare grad frå SV, vert forholdet 6% på lågare grad) 8. Avdeling for Ingeniørutdanning ved Høgskolen 9.1 % dekning, 155 plassar for 1700 studentar 9. Avdeling for Helse- og Sosialutdanning ved Høgskolen 6.7 % dekning, 120 plassar for 1800 studentar 10. Avdeling for Lærarutdanning 5.7 % dekning På lågare grad: 5.1 %, 88 plassar for 1732 studentar På høgare grad: 22.1 %, 15 plassar for 68 masterstudentar Psykologisk fakultet ved UiB Her er dekningsgraden meir uklar. På lågare grad er 1232 studentar som delar plassar med studentar på SV. Forholdstala blir då av dei lågaste i undersøkinga på 6 % Det fins 577 master- og profesjonsstudentar på Psykologisk. Desse har 190 plassar, men frå andre avdeling i profesjonsstudiene får studenane tilbud om kontorplassar. (Tal på studentar er frå hausten 2005 frå Universitet. Frå Høgskolen og NHH er det omtrentlege tal når det gjeld studentar. Tal på lesesalsplassar er nyleg innhenta, og er så oppdaterte som mogleg. Kjelder: NHH, Høgskolens internettsider og statistikk frå Utdanningsavdelinga til Universitetet, samt dei enkelte avdelingane ved Høgskolen og fakulteta ved Universietet.)

Begraver stridsbuen Universitetsledelsen trommet sammen representanter fra buekorpsbevegelsen på Nygårdshøyden og studentpolitikere til møte i forkant av årets buekorpssesong. Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

informere om. Han mente at dialog og forståelse er den beste måten å unngå konflikter på. Geir Strøm fra Universitetsdirektørens kontor og rektor Sigmund Grønmo var enige og lovet å bringe informasjon videre til de forskjellige lærestedene som ligger i nærheten av gatene buekorpsene marsjerer i. KRIGEN ER AVBLÅST

Målet med møtet var å avverge situasjoner som har oppstått tidligere år, hvor studenter har kastet blomsterpotter og egg på marsjerende buekorpsgutter. Informasjon var stikkordet, og både universitetsledelsen og studentpolitikeren som var tilstede var innstilt på dialog. KULTURELT FENOMEN

BUEKORPSDIALOG. Fra venstre: Henning Spjeld og Hans Clausen fra gamlekarene til Sydnes Bataljon; Rektor Sigmund Grønmo; Leder i NSU-Bergen, Hermund Furu og Geir Strøm fra Universitetsdirektørens kontor møttes mandag til fredsforhandlinger.

De to tidligere buekorpsguttene Henning Spjeld og Hans Clausen representerte Sydnes Bataljon på møtet, og understreket de lange historiske røttene buekorpsene har i Bergen. – Buekorpsene i Bergen har vært her i minst 150 år. Dette er et av Bergens tilskudd til verdens felles kulturarv, kunne Spjeld

Buekorpsrepresentantene kunne fortelle at en del uniformerte nok hadde blitt provosert av egg-kastende studenter også. – I fjor stilte en del gutter seg opp foran ett av husene hvor det kom mye ut av vinduene og slo til de kom ut og ba om unnskyldning, fortalte Spjeld. I år håper imidlertid både han og studentenes representant, NSU-leder Hermund Furu, at det ikke trenger å gå så langt. – Vi håper at vi med dette har satt igang en dialog som gjør at vi unngår krigshissing i lokale avisspalter, oppfordret Furu. Møtet ble avsluttet med løfter om informasjon til studenter. Så gjenstår det å se hvordan årets sesong forløper. Lørdag 11. mars er første dag i uniform. S

NYHENDE

1. mars 2006

STUDVEST

Doktorgradsøkning i Norge

Stillstand i Bergen Doktorgrader 2003-2005 Lærested

2003

2004

2005

Universitetet i Oslo

234

266

319

Universitetet i Bergen

153

158

157

NTNU i Trondheim

195

191

218

Universitetet i Tromsø

Universitetet i Stavanger

Norges Handelshøyskole

Handelshøyskolen BI

Doktorgrader ved UiB Fakultet

2003

2004

2005

Matematikk-naturvitenskap

Medisin

Historisk-filosofisk

Samfunnsvitenskap

Psykologi

Odontologi

Jus

Tall fra NIFU STEP

Doktorgrad • Doktorgradsutdanning er en forskerutdanning og gir mulighet til å utdanne seg videre etter avsluttet mastergrad eller profesjonsstudie. • Doktorgraden blir nå kalt Ph.d.-grad og utdanningen er normert til tre år. • Ph.d.-utdanningen består av en avhandling og en undervisningsdel. • Utdanningen avsluttes med en prøveforelesning over oppgitt emne og disputas. • Man må søke stipend for å ta en doktorgrad. • Staten finansierer de fleste stipendiatstillingene til UiB. Private aktører, spesielt i oljeindustrien, og frivillige organisasjoner finansierer egne stillinger.

NYSKAPING. Magnus Jensen er avhengig av å komme opp med nye forskerresultater for at doktorgraden skal lykkes. Her viser han frem et nytt og kostbart NMR-spektroskop som skal frembringe ny informasjon om kreftmedisin.

Det gjennomføres flere doktorgrader enn noen gang tidligere ved norske universiteter og høyskoler. I Bergen har det derimot ikke vært noen vekst.

Det er i all hovedsak Universitetet i Oslo (UiO) og Norges TekniskNaturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim som står for veksten i doktorgrader.

Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

EKSTERNE STIPENDIATER BEST

– Vi er ikke fornøyd med de lave doktorgradstallene ved Universitetet i Bergen (UiB). Ulike omstendigheter gjorde at flere utsatte disputasene sine i fjor og vi fikk ikke den oppgangen vi hadde håpet på, sier Kristen Haugland, avdelingsdirektør ved Forskningsavdelingen ved UiB. 2005 var et rekordår for norske doktorgrader. 855 disputaser ble gjennomført rundt om på landets universitet og høyskoler. Dette er ni prosent mer enn året før og 18 prosent flere enn i 2003, viser tall fra Doktorgradregisteret til NIFU STEP. 6

Haugland peker i tillegg på at UiB bevilget en del stipend som ikke ble tatt i bruk med det samme. Staten finansierer de fleste stipendiatstillingene ved UiB. Haugland mener gjennomstrømningen av doktorgrader er høyere blant dem som mottar stipend eksternt, som fra Forskningsrådet og selskap innen oljeindustrien. – Det er viktig å ikke være for bombastisk her, men de eksterne stipendiatstillingene har klarere definerte rammer for stipendiatperioden enn det Universitetets stipendiater har, sier Haugland og peker på at de har en målsetning om flere eksterne sti-

pendiater. – Vi skulle gjerne hatt en større forskerproduksjon, og håper på at tallet i år vil komme opp i 180 gjennomførte disputaser. Vi vil ta opp saken på institutt- og fakultetsnivå og høre hva de tenker om den videre utviklingen innen doktorgrader, sier Haugland. – LANG TID Å BESETTE STILLINGENE

Studvest skrev i oktober i fjor at UiB trikset med forskningsmidler tildelt av utdanningsog forskningsdepartementet. Haugland uttalte da til Studvest at en del av fakultetene hadde brukt midlene til å få balanse i regnskapet i stedet for å finansiere doktorgradstipendiater. – Tror du dette har sammenheng med at UiB ikke har sett en oppgang i doktorgradsdisputaser? – Vi kan ikke utelukke at utlysning av stipendiatstillinger har vært

noe utsatt, slik at det har tatt lengre tid enn vanlig å få besatt stipendiatstillingene, vedgår Haugland. Oslo har hatt en jevn oppgang siden 2003. Haugland sier informasjonen rundt doktorgradstillinger kunne vært bedre ved UiB. – Web-presentasjonen av forskerutdanning er ikke spesielt god. Vi jobber med en doktorgradportal som skal gi fyldigere informasjon, sier han. UIO PÅ TOPP

Rådgiver i Forskningsavdelingen ved Universitetet i Oslo (UiO), Arve Aleksandersen, mener tallene er for små til å finne en god signifikant forklaring på forskjellene mellom UiO og UiB. – Veksten ved UiO kom i fjor og jeg tror Bergen vil se en økning med tiden. Politiske prioriteringer har hatt en innvirkning. Norge skal forøke å komme opp på OECD-nivå og øke

bevilgninger til doktorgrader, sier Akselsen. Han poengterer at UiO har stor fokus på gjennomstrømning. FIKK GNISTEN PÅ HOVEDFAG

Det gjennomføres flest doktordisputaser ved Det matematisk-naturvitenskapelige (Mat.nat) fakultet enn ved noe annet fakultet ved UiB. Magnus Jensen er på sitt første år i doktorgraden ved kjemisk institutt ved Mat.nat-fakultetet. Han har mottatt Universitetets stipendiat som innebærer tre år med forskning og ett år med 25 prosents undervisning. Jensen forsker på den første markedslanserte medisinen mot kreft. – Jeg bestemte meg for å drive videre med forskning da jeg tok hovedfaget. I begynnelsen var alt veldig nytt, men mot slutten fikk jeg en gnist som gjorde at jeg ville gå videre med doktorgrad, sier Jensen. S

STUDVEST

NYHENDE

1. mars 2006

FORTVILA: - Eg er på yrkesretta attføring på grunn av depresjon, men prøver å gjere det beste ut av situasjonen. Då er det ikkje til hjelp å møte eit slikt byråkratisk og stivbeint system, seier Lars-Toralf Storstrand.

Ikkje funksjonshemma nok Lars-Toralf Storstrand er student på attføring, men trass i lang veg til Universitetet og deltidsomsorg for sonen, får han ikkje støtte frå Aetat til å installere internett heime. Tekst: HEIDI RAVNESTAD heidir@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS Finn@studvest.no

Etter ti år som journalist måtte Storstrand slutte på grunn av sjukdom, og studerer no engelsk ved UiB for å bli oversetjar på fulltid. Studia har gått over all forventning, men lang reisetid frå heimstaden Frekhaug utanfor Bergen, kombinert med førti

prosent samvær med sonen, gjer ikkje alltid kvardagen like lett. TVUNGEN TIL Å VELGE

– Studiet legg opp til bruk av språkprogram som ein treng internett for å bruke, seier Storstrand. Sidan han ikkje har internett må han dei dagane han har sonen ta den times lange turen heim til Frekhaug, hente tiåringen på skulen, vente til barnevakta kjem, for deretter å reise tilbake til universitetet. – Eg skulle ønske eg kunne få internett heime, slik at eg ikkje var avhengig av å reise inn att til sentrum dei dagane eg har ansvar for son min.

På grunn av gjeldsproblema han opparbeidde seg under sjukdomsperioden får han ikkje studielån, og med 5800 kroner i året frå Aetat til å dekke skulemateriell, er det ikkje noko igjen til ekstrautgifta med å ha internett. Engelsvik søkte difor om ekstra stønad, men fekk ikkje medhald. Aetat meinte at pengane måtte hentast frå stønaden til skulemateriell Engelsvik allereie hadde fått. AVSLAG PÅ AVSLAG

– Kva skal eg då gjere? Velge mellom bøker og internett? Internett er for meg eit arbeidsverkty eg treng for å studere, ikkje eit leikety, seier ein oppgitt Engelsvik.

Som siste utveg anka han saka si inn for Trygderetten. Etter seks månader behandlingstid fekk han avslag også der. Grunngjevinga var at Engelsvik ikkje var funksjonshemma nok. – Er det berre dei med fysiske funksjonshemmingar som treng internett, spør ein oppgitt Storstrand. IKKJE OPNING I FØRESEGNA

– Det er ikkje oss det står på. Det finst rett og slett ikkje opningar i føresegnene vi har fått frå departementet til å gje støtte til internett, seier Erik Rasmussen, leiar ved økonomiavdelinga i Aetat Bergen, som også er hovudkontor for Hordaland. Han fortel

at opp gjennom åra har fleire studentar på attføring vendt seg til Aetat med søknad om stønad til internett, men Rasmussen har ikkje høyrt om nokon som har fått medhald. – Men i kor stor grad kan de vise skjønn i slike saker? – Det står klart i våre føresegn kva vi kan gi støtte til, og det er skulepengar, bøker og anna skulemateriell. Utgifter til internett må i so fall gå inn under skulemateriell og hentast frå den årlege potten på 5800 kroner, seier Rasmussen. Han meiner type funksjonhemming ikkje vil ha noko innverknad på behandlinga av slike søknader, sidan reglane er dei same. S

Studentar på minstestønad I fylgje Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom (FFOU) er det fleire studentar på attføring som slit økonomisk. HEIDI RAVNESTAD heidir@studvest.no

FFOU har ikkje tidlegare erfaring med saker som liknar Storstrand si, men jobbar mykje med andre pro-

blemstillingar knytt til studentar og attføring. – Vi får ein del henvendelsar frå studentar som tykkjer det er vanskeleg å overleve på attføringsstønad, seier Thyra Kirknes, leiar i FFOU. Sidan attføring er bygd på tidlegare inntekt, endar mange studentar opp på minstestønad. Spesielt vanskeleg er det for dei som studerer i samme by som dei bur, og dermed går glipp

av bustøtte. SKJØNNSBEHANDLING

FFOU meiner informasjonen ein får om tillegg til denne minstestønaden varierer mellom dei ulike Aetat-kontora. – Vi opplever også at folk får ulik informasjon frå kontor til kontor, og denne skjønnsvurderinga til kvar enkelt saksbehandlar skaper stor for-

skjellsbehandling, seier Kirknes. – Det er slik med skjønn. Det finst ikkje lenger noko rett eller feil, avslutter han. HÅPAR PÅ ENDRINGAR

Ei anna sak FFOU er oppteken av er den nedre aldersgrensa for attføring på 26 år. – Denne aldersgrensa gjer at unge funksjonshemma blir uføre-

trygda fram til dei når denne aldersgrensa, og difor ikkje får skoleringstiltak, seier Kirknes. Til hausten skal attføringssystemet opp til vurdering i ei Stortingsmelding, og FFOU vonar no at tilhøva skal bli betre for studentar på attføring. S

NYHENDE

1. mars 2006

STUDVEST

Tidenes yngste – Kjenn på den ligningen her. Spenningen er til å ta og føle på, fleiper Jan Martin Nordbotten. Han er 24 år, og førsteamanuensis. Tekst: LINE ADRIANA ANDERSSEN line@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

På et hjemmekoselig kontor ved Institutt for matematikk, sitter tidenes yngste førsteamanuensis og snurrer på kontorstolen. – Jeg har fått ny laptop, men får den ikke til å funke, sukker Jan Martin Norbotten. Han beklager at han ikke kan by på en av sine hjemmelagede chocolate-chip-cookies, ettersom han ganske enkelt har tømt hele boksen selv. Hvordan er det mulig å sitte med en slik tittel uten å engang ha fylt 25? Svaret er enkelt: Nordbotten har jobbet i rekordtempo. MATEMATIKKRACER

Han startet studiene ved Universitetet i Bergen høsten 2000. Omkring to år senere var både Cand.mag og hovedfag i boks. 30. april 2004 ble Nordbotten cand. scient i matematikk ved UiB. Doktoravhandlingen heter så meget som «Sequestration of Carbon in Saline Aquifers - Mathematical and Numerical Analysis». Den omhandler global oppvarming, utslipp av CO2 og mulige løsninger på problematikken gjennom injeksjon av gassen i grunnvannsbassenger. Deretter havnet han i fast stilling som førsteamanuensis. – Jeg får drevet en del med forskning, og det passer meg utmerket. Veggene er prydet med tavler

proppet fulle med det de fleste av oss ville karakterisere som uoverkommelige ligninger. Han har alltid vært en racer i matematikk, men det er ikke selve matten som driver ham. – Det er resultatene som er gøy. Ligningene kan si mye om naturen rundt oss. Vi kan for eksempel forutse hvordan en plante vil vokse, og her er matematikken bare et redskap. FRA UIB TIL PRINCETON

Under arbeidet med doktorgraden, befant Nordbotten seg to måneder ved Princeton University i USA. Nå drar han til Princeton hver høst. Her jobber han et halvt år, før han vender hjem. – Det er et veldig godt forskningsmiljø der, og i likhet med her hjemme får jeg veilede studenter, sier Nordbotten, og medgir at han ikke rekker å bli så veldig rastløs. Hva ambisjonene angår, synes den unge og lovende Nordbotten at professortittelen klinger ganske bra. – Da kan jeg fremdeles sitte her i ro og mak med forskningen min. TUBA OG ØL

Riktignok tilbringer han mye tid på kontoret, men matematikken er ikke hele livet hans. – Noe må man jo gjøre for å tjene penger til alt annet som er gøy. Selv matte-genier trenger avbrekk fra jobben i ny og ne. Da tusler like godt førsteamanuensisen til et av instituttets grupperom for å spille tuba. Deretter er det ut for å drikke øl. Vel og merke etter endt arbeidstid. – Jeg har vært borte i mang en ligning som har løsnet etter et par halvlitere, gliser Nordbotten. S

SPRUDLENDE GENI. – Vent, denne er helt feil! Før fotografering farer Jan Martin Nordbotten bort til tavlen og stryker ut et par x-er og y-er.

Studvest brings you the most important news in brief. BY Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS

Study hall survey Many students like to work in groups, but if you rather prefer peace and quiet, the study halls are your only possibility. However, when it comes to accessibility, there are major differences between the learning institutions, and also between the different faculties at UoB. The Faculty of Mathematics and Natural Sciences at 8

UoB top the list with 61.1 per cent coverage, and the Faculty of Education at Bergen University College is at the bottom with only 5.7 per cent coverage. The Dean at the Faculty of Education, Bjørg Kristin Selvik, says she rarely finds the study halls full except in the exam period. –We prioritize classrooms, but have the opportunity to turn classrooms into study halls temporarily, she says. Kjersti Hauso Bernes is the leader of the student council at the faculty, and she has not had any complaints about the small number of study hall desks compared to the number of students. Director of the Faculty of Mathematics and Natural Sciences at UoB, Kjell A. Sælen, is proud that his faculty comes in the lead in this sur-

vey, and believes that it is important that the learning conditions of the students are optimal. RISE IN PH.D.'S

FREEZING. The studyhall U. Pihl is cold and noisy according to the students.

2005 was a good year for Norwegian Ph.D.´s, but the rise is mainly due to increased activity at the universities of Oslo and Trondheim. The majority of the doctorates at UoB are state financed, and the director general of UNIFOB, Kristen Haugland, says the number of doctorates is higher for the universities that have a higher percentage of externally financed projects. -The growth at the University of Oslo mainly came last year, and UoB will probably see the same tendency in a few years, says Arve Akselsen from UoO.

LANGUAGE COURSES

If you are an exchange student wanting to improve your Norwegian or if you have a strong wish to learn Greek for some reason, UoB can help. The Faculty of Arts organize intensive courses in Greek language and culture at the Norwegian Institute in Athens, see http://www.norwinst.gr/. They also organize a course in Norwegian language and culture for foreign students who already know some Norwegian: http://www.hf.uib.no/i/ nordisk/sommer/. It is worth mentioning that these courses may be timeconsuming, as they include six hours of tutoring, and you are also expected to do some homework. S

STUDVEST

NYHENDE

1. mars 2006

Fagkritisk dag på UiB:

Sviktende oppslutning Torsdag 2. mars er det duket for fagkritisk dag ved UiB. Engasjementet rundt dagen er høyst varierende. MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no

Av de fagutvalgene Studvest lyktes å komme i kontakt med, er det kun åtte som arrangerer fagkritisk dag. Ved Institutt for biologi hadde ikke fagutvalgets leder engang hørt om dagen. JEVN FAGKRITIKK

– Fra institutt til institutt er engasjementet varierende, men enkelte fagutvalg utpeker seg med veldig gode opplegg, sier Lene Fløysand, fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion Bergen (NSU). Det har vært sviktende oppslutning rundt fagkritisk dag de siste

årene. Fløysand mener det er viktig at studentene selv tar ansvar, og tar dagen mer aktivt i bruk. – Fagkritisk dag er en gyllen mulighet for dialog mellom forelesere og studenter når det gjelder blant annet innhold, pensum og metode, sier Fløysand. Hun påpeker videre at fagkritikk ikke bare er snakk om en dag: – Fagkritikk bør bedrives hele året. Mitt tips er en jevn dialog med foreleser, sier hun. Fløysand forteller at mange studenter ikke vet hva fagkritisk dag innebærer. Derfor har NSU Bergen nå laget en brosjyre om fagkritikk som er å finne på deres nettsider.

visningsfri dag. Kristin Breivik, bachelorstudent i informasjonsvitenskap, har imidlertid forelesning midt under arrangementet ved sitt institutt. – Når Fagutvalget har lagt mye arbeid i å arrangere en interessant og nyttig dag for studentene, er det dumt at instituttet saboterer deres engasjement. Jeg har virkelig lyst til å delta, men forelesningen er for viktig til at jeg kan droppe den, sier Breivik. I fjor hadde flere studenter forelesninger og eksamener på fagkritisk dag. – Dette er noe vi i NSU selvsagt arbeider imot, sier Lene Fløysand. S

UNDERVISNINGSFRI TORSDAG

Hva skjer? • Sosiologisk Institutt: «Sosiologien i offentligheten», ons 5. april kl 12:15, Storelogen, Kvarteret • Matematisk Institutt: Debatt om utvalgsaksiomet, tors 2. mars kl 14:15, Auditorium A, Matematisk institutt • Institutt for sammenliknende politikk: «Hvorfor studere sampol?», tors 2. mars kl 12:15, Storelogen, Kvarteret • Geografi: «Natur pluss samfunn = sant?», tors 2. mars kl 10:00, rom 744, Institutt for geografi

• Adm.org og Infomedia: «En fot utenfor» - SV-studenter møter arbeidslivet\\", tors 2. mars kl 11:00, Store Auditorium, SV-bygget • Juridisk Fakultet: «Masteroppgavens betydning», tors 2. mars kl 12:15, Auditorium 2, Jusbygget

Dette er fagkritisk dag • Kritisk refleksjon rundt faglig innhold, pensum, metode osv. • Fagutvalgene ved de ulike instituttene har ansvaret for arrangementet.

Den første torsdagen i mars skal i utgangspunktet være en under-

• Nordisk Institutt: Kritisk søkelys på manglende(?) bevissthet om og undervisning i teori og metode, tors 16. mars kl 12:15, Speilsalen, Kvarteret

• Norsk Studentunion Bergen (NSU) har laget et tipshefte om fagkritikk. Last det ned her: http://www.nsubergen.no/

Fagkritikk på alvor Fagutvalget ved Institutt for sosiologi har klare formeninger om hva fagkritisk dag bør innebære. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

– Vi inviterer til en provokativ debatt med spennende sosiologer fra fagmiljøet i både Bergen og Oslo. Panelet vil inneholde kremen av norske sosiologer, som skal gjøre opp status for norsk sosiologi utifra en rekke problemstillinger, forteller en engasjert Kristian Mjåland, medlem av Fagutvalget ved Sosiologisk institutt. Mjåland ser fagkritisk dag som et viktig forum for aktuelle problemstillinger, men presiserer at Fagutvalget ønsker at det skal dreie seg om mer enn et studentarrangement. Han forteller at deres mål er å strekke seg utover et typisk «hvor får vi jobb»- tema.

soiologisk institutt ønsker å sette søkelys på. – Faglig identitet skapes gjennom gode dialoger og debatter, sier Mjåland, og tilføyer at han savner disse i dag. Han mener imidlertid at fagkritisk dag blir et spennende tilskudd til aktiviteten på instituttet. – VIKTIG MED ET VELFUNGERENDE FAGUTVALG

I følge fagutvalget ved Det Sosiologiske Institutt sine nettsider består de av 17 medlemmer, hvorav fem sitter i komitéen for fagkritisk dag. – Man må stå på og være litt tøff når man skal føre fagutvalgets sak, for det er viktig med et velfungerende fagutvalg. Fagutvalget bidrar til sunn fagkritikk hele året, sier Mjåland. Han er likevel usikker på om alle studentene riktig vet hvem fagutvalget er, og hva de arbeider med.

DIALOG OG FAGLIG IDENTITET

– Vi vil at fagkritisk dag skal være et faglig arrangement der studenter, sammen med vitenskapelig ansatte, kan drøfte vesentlige utfordringer i fagets utvikling. Det er for få faglige møtesteder for studenter og ansatte, sier Mjåland. Identitetsspørsmålet er noe av det som står i sentrum for den interne fagkritikken fagutvalget ved

ENGASJERT OPTIMIST

Mjåland forteller om en vellykket fagkritisk dag i fjor, da Storelosjen på Kvarteret var fullstappet med engasjerte studenter. – Vi i Fagutvalget har en stor ambisjon med årets fagkritiske dag. Jeg tror man vil merke virkningene av dette arrangementet, sier en optimistisk Kristian Mjåland.

FAGKRITISK ENGASJERT. «Sosiologien i offentligheten» er temaet når Kristian Mjåland og resten av Fagutvalget ved Sosiologisk institutt arrangerer fagkritisk dag. At dato for fagkritisk dag er satt til 5. april, og ikke den tradisjonelle første torsdagen i mars, forsvarer

Mjåland med behov for lenger tid til planlegging. Han presiserer imidlertid at det ikke vil være noen foreles-

ninger for sosiologistudentene denne dagen. S

SPORT

1. mars 2006

Trøstemålkalas

STUDVEST

Kampfakta BSI - LURA IL 15-4 (4-1, 5-2, 6-1) 1. divisjon Vestland herrer Fantofthallen søndag 26. februar • SKÅRINGER/MÅLGIVENDE BSI: Stian Thorsen 7/1, Christian Anderson 0/4, Børge Larsen 2/1, Klas Lindgren 2/0, Max Sørensen 2/0, Atle Kolbeinstvedt 1/1, Frode Bjørshol 0/2, Arild Håland 0/2, Frode Sætren 1/0, Kristian Haflan 0/1. Lura IL: Kenneth Karlsen 2/0, Kjetil Gunstead 1/1, Kjartan Stavland 1/0, Kenneth Løvlund 0/1, Jan Korneliussen 0/1, Bjørn E. Torgersen 0/1. • UTVISNINGER (2 min.): Christian Andersson og Arild Håland, BSI. Kjartan Stavland, Kenneth Løvlund, Kjell K. Hansen og Jan Korneliussen, Lura IL.

kom både etter nydelige driblinger og velplasserte langskudd. TRAVLE DOMMERE

MÅLFEST: Bortelaget Lura skåret først mot BSI, men var klart underlegne resten av kampen. Lura-målvakt Rolft Goa måtte til slutt plukke 15 baller ut av målet.

SPORT Med uavgjort mot Klepp lørdag glapp sannsynligvis tabelltoppen for BSI innebandy sitt førstelag. Men seier 15-4 mot Lura søndag hjalp på humøret. Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

– Det var godt med en sånn seier etter den «jättedårlige matchen» i går, sier spillende trener i BSI innebandy, svensken Christian Andersson, etter seieren sist søndag. BSI innebandy sitt førstelag hadde denne helga to lag fra Rogaland på besøk. På papiret er bergensstudentene bedre enn begge, men på lørdag ble det uavgjort 7-7 mot jærbuene fra Klepp. Etter første periode sto det 03, og Klepp ledet 3-7 på det meste.

– MISTER FØRSTEPLASSEN

Også mot Sandneslaget Lura på søndag virket BSI litt sløve i starten. Det var bortelaget som skåret først, og utlikningen kom ikke før etter nesten ett kvarter av kampen. – Det er sånn i hver kamp, i dag var starten faktisk ganske bra. Vi vet at vi er mye bedre, så vi blir ikke urolige når får mål, sier Andersson. BSI ligger nå an til andreplassen i førstedivisjon Vestland. Førsteplassen

går til Sola, hvis ikke laget kludrer det til de to siste kampene. – Det skjer nok ikke, sier Andersson. BSI utliknet til 1-1 ved kaptein Børge Larsen, som sto alene foran mål og styrte ballen inn. Da Larsen skåret igjen kort tid seinere og Stian Thorsen økte til 3-1, tok BSI fullstendig over kampen. Thorsen var for øvrig én av kampens store spillere med sju mål. Disse

BSI Volley i kvartfinale I den første av tre kvartfinalekamper mot Tromsø Volley, tapte BSIs volleyballdamer 3-1. BSI må nå vinne begge kampene som spilles i Bergen til helgen for å nå semifinalen. SINDRE ØYE HELGHEIM sindre@studvest.no

Lagleder for BSI, Ingrid Moen, tror ikke det skal bli noe problem. – Jeg vil bli forundret om vi ikke

slår Tromsø til helgen. Men vi har slitt en del med varierende prestasjoner i sesongen, og mangler rutinen i laget, så vi tar ikke seieren for gitt, sier Moen. Kampen i helgen var den første av tre kvartfinaler i sluttspillet i Eliteserien. BSI endte på fjerdeplass i grunnspillet, mens Tromsø Volley endte på plassen under med samme poengsum som BSI.

– Vi reiste til Tromsø med bare syv spillere og uten trener. Vi spilte likevel veldig bra, og hadde blant annet en settball i fjerde settet som vi burde tatt, forteller Moen. Nå venter to kamper i Bergen til helgen for å avgjøre hvem som kommer videre til semifinale, der suveren tabelltopp og regjerende mester Koll sannsynligvis venter. – En semifinale vil først og fremst bare være en bonus for oss. Koll vil

– I går skjøt vi i alle retninger. I dag traff vi mål. Vi gjorde enkle ting i stedet for å gjøre det vanskelig for oss sjøl, sier Christian Andersson. Kampen levde til en viss grad da Lura reduserte til 6-2 og 6-3 i midten av andre periode, men BSI svarte kjapt med tre nye mål. Dermed ble tredje periode uinteressant. Både i første og andre periode var kampen preget av mange avblåsinger, hvorav de fleste gikk i hjemmelagets favør. Lura pådro seg også fire utvisninger. – Det tror jeg kommer av av vi er så mye bedre enn dem teknisk. Da kommer de seint inn i nærkampsituasjonene, sier Andersson diplomatisk. S

Studentidrett denne uken bli veldig tøft å kunne gjøre noe mot, spår Moen. Det hjelper ikke at BSIs store profil, landslagsspiller og sandvolleystjerne Susanne Glesnes, har forlatt stallen for denne sesongen til fordel for strandspill i Rio de Janeiro. – Susanne står for den rutinen vi mangler i laget, og har vært teknisk og fysisk suveren i Eliteserien. Men det blir spennende å se hva laget kan få til uten henne, avslutter Moen. S

Onsdag: Håndball: NHHI damer 2 spiller borte mot Løv Ham Lørdag: Innebandy: BSI herrer spiller hjemmekamp mot Sunde Søndag: Innebandy: BSI herrer 2 spiller hjemmekamp mot HiBI. By-derby! Basketball: NHHI herrer spiller hjemme mot Landås Basketball: NHHI damer spiller hjemme mot Bønes Mandag: Håndball: NHHI herrer spiller hjemme mot Norrøna

Ingen vil lede studentidretten Avtroppende leder i Bergensstudentenes Idrettslag Olav Handeland, frykter en organisatorisk krise for studentidretten i Bergen ettersom ingen vil overta som leder og kasserer i hovedstyret i BSI. På årsmøtet i februar var det ingen som stilte til kandidaturene. Det ble innkalt til et nytt ekstraordinært årsmøte 1. mars i håp om at noen ville 10

melde seg. En dag før møtet har hovedstyret enda ingen kandidater. Avtroppende styreleder Olav Handeland er svært fortvilet over situasjonen. – FULLSTENDIG KRISE

– Det er fullstendig krise. Vi prøver nå å få folk til å innse alvoret i situasjonen, sier Handeland. Handeland går selv ut av hovedstyret i mars, og advarer mot konsekvensene om organisasjonen blir stå-

ende uten leder og kasserer. – Ingen av gruppene vil få penger og halltid, og styret vil stå uten tilgang til BSIs konto og kontorlokaler. Hele organisasjonen vil stå uten myndighet ettersom det ikke kan fattes noen styrevedtak om noe som helst, sier Handeland. ALVORLIG FOR 3000 STUDENTER

Hovedstyret er det sentrale administrasjonsorganet for Studentidretten i Bergen, og berører over 3000 studenter

i paraplyorganisasjonen BSI. Styret forvalter midler fra Studentsamskipnaden på nesten en million kroner. Rundt 10 prosent av studentmassen i Bergen er med andre ord involvert i BSI, enten gjennom de 18 undergruppene eller gjennom bruk av treningstider eller areal BSI disponerer. Det er opp til de ulike gruppene å skaffe kandidater til hovedstyret. BSI Dans er blant de største gruppene i BSI og har i år ikke stilt noen kandidater. – Vi har videresendt e-posten fra

hovedstyret om vervene, og jeg tror de fleste er klar over situasjonen, sier leder for BSI Dans, Carl Philip Wahlberg Lund. Han vil ikke spekulere i hvorfor ingen har meldt seg, men lover å gjøre mer dersom stillingene står tomme etter onsdag. I mellomtiden håper Olav Handeland at styret vil få inn kandidater før årsmøtet, som holdes i Realfagbygget onsdag klokken 19.00. S

SOMMERSKOLER. Får du deg ikke sommerjobb kan du trøste deg med akademia.

KULTUR

Side 14

• Hulen prisnominert • Huset med det rare i Side 17

Side 17

«Jeg driver geriljakrig mot humørløsheten i norsk. Norskundervisningen fra mine dager var like kjedelig som seksualundervisningen.» (Per Egil Hegge, side 15)

ELSKELIG DEBUTANT. – Jeg vil elske og være en del av samfunnet. Det er derfor jeg skriver. Alt er et prosjekt for å komme nærmere folk, sier journaliststudent og vinneren av Tarjei Vesaas' debutantpris 2005, Mette Karlsvik.

Vesaasprisen til UiB-student – Det er viktig å ikke ta det inn over seg. Da blir man fort overlegen, sier journaliststudent og vinner av Terjei Vesaas debutantpris for 2005, Mette Karlsvik. Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

I juli 2005 debuterte hun med sin første roman «Vindauga i matsalen vender mot fjorden». Boken imponerte kritikere, og etter hvert også juryen bak Terjei Vesaas debutantpris, som torsdag lot avgjørelsen falle på Mette Karlsvik. Tidligere vinnere inkluderer navn som Jan Erik Vold, Lars Saabye Christensen og Roy Jacobsen. «Vi gir Karlsvik prisen fordi hun har skapt viktig litteratur, og tar opp et viktig tema med en særegen form for vidd og språk som gjør et dypt inntrykk på leseren», heter det i juryens begrunnelse. – Jeg ville veldig mye når jeg satte i gang. Men

etter hvert lærte jeg meg å bli litt kritisk til viljen, og være mer åpen for prosessen. Det tok ikke så lang tid før jeg bare lot ting skje, sier Karlsvik. MAKTKAMP

Hovedpersonen i Karlsviks debutbok blir behandlet for anoreksia på et sykehus på Nord-Møre, og tekstene kretser rundt dialogen med psykolog, fysioterapeut og sykepleiere. «Slik kan en lett tro at dette "bare" er en fortelling om å ha spiseforstyrrelser. Men romanen forteller mest om å leve på kanten av en avgrunn, om å være redd og lengte etter kjærlighet og om motvilje til å tilpasse seg samfunnet sine normer og krav», skriver juryen videre. Karsvik er fra Frei på Nord-Møre, og har selv hatt spisefortyrrelser. – Boken handler om en maktkamp. Før var jeg kritisk til slikt. Jeg syntes sivilisasjonen var et mas, og heiet mer på naturen. Men så innså jeg at det var mer som et selvforsvar for å slippe å gå inn og handle. Jeg har ikke lyst til å bli ett bløtt, konturløst dyr.

SYNLIG BEVIS

IKKE VALGFRITT

Karsvik skrev boken mens hun fullførte en bachelor i billedkunst i Glasgow, og har i tillegg gått på skrivekunstakademiet. Selv om hun nå har fått det synlige beviset på at hun er blant landets mest lovende forfattere, frister det ikke å legge journaliststudiene på hyllen og kaste seg ut i en bohemtilværelse som heltidsforfatter. – Den svenske forfatteren Söderblom sa at når han går for lang tid i seg selv uten å møte virkeligheten, får han en kroppslig reaksjon av vemmelse. Selv opplever jeg det samme. Derfor ønsker jeg å kombinere skrivingen og studier med forfatterskap og journalistikk. – Jeg er så heldig at jeg har veldig kloke venner. En av dem sa en gang at hun var midt imellom familier, på vei bort fra kjernefamilien, og på vei til å finne en ny familie i form av kjærlighet eller vennskap. Det er dette jeg også vil. Studiet og skrivingen blir et verktøy for dette. Målet er alltid å skape relasjoner. Det er det som betyr noe.

Likevel mener Karlsvik at forfatteryrket ikke er noe man velger. Hun ber om et øyeblikk for å sortere tankene før hun forklarer hvorfor. – Selvfølgelig vil jeg ikke bli forfatter. Ingen med vettet i behold vil vel egentlig bli det. Mange tror kanskje det er kult og eksotisk, men det er ikke noe man gjør hvis man kan velge. Om jeg hadde vært i stand til å kommunisere muntlig med folk, hadde det vært nok. Men det er utrolig vanskelig. Først ønsker man å oppnå relasjoner og kommunikasjon. Så opplever man at det er vanskelig og at man ikke når gjennom. Derfor drar man hjem for å skrive, slik at man kan utvikle seg selv og komme tilbake og kommunisere bedre, sier Karlsvik. – Men så isolerer man seg jo i selve skriveprosessen, og folk tror at man ønsker å være asosial. Dette kan ofte være grunnen til at mange forfattere oppfattes som asosiale og uinteressert i andre mennesker, når de egentlig er det motsatte. S

Krangelg KVALITET

PENGER

• I februar 2006 sa professor Kai Olsen at norske studenter bør jobbe 40-50 timer i uken med studiene sine. Han fikk siden sterk kritikk fra studentorganisasjoner som mente det er umulig å jobbe så mye med dagens finansieringsordning. • Debatten om heltidsstudenten har vært oppe siden kvalitetsreformen ble innført høsten 2003. Reformen innebærer flere obligatoriske elementer i undervisningen, og tettere oppfølging. Kritiske studenter mener idealet om den frie student som kan legge opp studieløpet sitt selv forfaller, det blir dessuten mindre tid til frivillig arbeid i studentorganisasjoner. • NIFU-Step og Rokkansenteret i Bergen offentliggjør i løpet av 2006 en nasjonal evaluering av Kvalitetsreformen. De første rapportene er basert på fagpersonalets oppfatning av reformen. Resultatene peker på at de faglig ansatte mener reformen har ført til en klar nivåsenking fra det tidligere systemet med Cand.mag. og hovedfag. 93 prosent av de spurte mener reformen har ført til mindre tid til forskning. • Ved UiB har rektoratet satt i gang «Kvalitetsreformen under lupen»-prosjektet, hvor studenter og ansatte kan delta i et diskusjonsforum og fellesmøter. Målet er å få en bred gjennomgang av reformen slik den har fungert ved UiB. Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, profilerte seg under valgkampen ved å forsvare den frie forskningen. • Strykprosenten ved UiB har gått ned etter at Kvalitetsreformen ble innført. Kritikerne mener dette er en konsekvens av færre sensorer og stykkprisfinansiering. Kvantitet på bekostning av kvalitet.

• Med flere oppgaveinnleveringer og mer obligatorisk oppmøte legger Kvalitetsreformen opp til at studentene i større grad skal studere på heltid. Studentenes representanter mener dette må følges opp med økt lån og stipend, slik at en slipper å jobbe ved siden av studiene. De siste åra har studentene derimot fått mindre fra staten: Lån og stipend har ikke økt tilsvarende prisstigningen i samfunnet, og reisestipendet har blitt kuttet kraftig i. • Etter Kvalitetsreformen avhenger tilskuddene til hver enkelt utdanningsinstitusjon av antall avlagte studiepoeng. Dette fører til at høy gjennomstrømning blir prioritert foran dybdestudier, ifølge kritikerne. • Kvalitetsreformen åpner samtidig for økt bruk av sensorer fra eget lærested. Kritikerne, deriblant Kai Olsen, hevder at disse sensorene i noen tilfeller vil la være å stryke studenter for at ikke lærestedet skal tape penger. • Representanter for de vitenskapelige ansatte klager over mindre tid til orskning enn før. Dette skyldes at arbeidsmengden har økt på grunn av mer undervisning og evaluering, uten at utdanningsinstitusjonene har fått en tilsvarende økning i ressurser, hevder disse.

30. april 1998: Bondevik I-regjeringen oppnevner et utvalg ledet av professor Ole Danbolt Mjøs som skal analysere status innenfor høyere utdanning i Norge og foreslå endringer i universitets- og høgskolesystemet. 8. mai 2000: Mjøs-utvalget legger fram sin innstilling. Noen hovedpunkter er mer oppfølging av den enkelte student, klarere sammenheng mellom resultater og finansiering og eksternt flertall og ansatt rektor i styret ved hver institusjon. 12. juni 2001: Stortinget vedtar stortingsmeldingen «Gjør din plikt - krev din rett. Kvalitetsreform

av høyere utdanning», kjent som Kvalitetsreformen. Stortingsmeldinga er basert på innstillingene til Mjøs-utvalget og Aamodt-utvalget, som utredet studiefinansieringa i Norge.

Går debattene om norsk utdanning høyt over hod du på om du er for eller mot Kvalitetsreformen, e Her er de heteste stridstemaene og de viktigste k norsk utdanningsdebatt. Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE og LARS KVAMME askill@studvest.no / lars@studvest.no Foto: Arkiv

MANGE OG MIDDELMÅ Det blir stadig flere studenter i Norge. Fra 1990 til 2004 økte ifølge Statistisk sentralbyrå antallet studenter ved norske universiteter og høgskoler fra 132 359 til 211 001. Samtidig hersker det bekymring for at disse ikke lærer det de skal, og at bredden går utover nivået. Sist ut var professor Kai Olsen, som uttalte at norske studenter er «late og svake» – de holder for lavt nivå og jobber for lite med studiene (Dagbladet

14. februar).

Utspillet er bare det siste i en ere utdanning, som henger s organiseringer i universitets har handlet om alt fra oblig innleveringer til universitete funnet. Og selvsagt om peng

1. august 2003: Kvalitetsreformen trer i kraft ved alle universiteter og statlige høgskoler i Norge.

ringsform. Oppropet blir starten på organisasjonen Vox Academica/ Fritt Akademia.

nøyen gjelder obligatorisk oppmøte, dårlig veiledning og bruk av kun én sensor.

9. november 2002: Bondevik IIregjeringen legger fram forslag til statsbudsjett for 2003. Studielån og -stipend øker med 10.000 kroner, men prisjustering av studiestøtten faller bort.

22. september 2003: Ryssdal-utvalget legger fram sin innstilling. Flertallet i utvalget går inn for at rektor ved hver utdanningsinstitusjon skal være ansatt av styret, og at flertallet i styret skal være eksterne medlemmer. Flertallsforslaget åpner også for å ta betalt for høyere utdanning.

5. mai 2004: Juridisk fakultet ved UiB får utdanningsog forskningsdepartementets «kvalitetspris» for sin oppfølging av Kvalitetsreformen.

26. januar 2005: Studenter og ansatte ved Universitetet i Bergen demonstrerer mot regjeringens forslag til ny universitets- og høgskolelov. Omtrent 70 møter opp på markeringa. I Oslo demonstrerer nærmere 1000.

6. desember 2002: Regjeringen utnevner et utvalg ledet av advokat Anders Ryssdal som skal utrede og komme med forslag til nytt lovverk for høyere utdanning i Norge.

24. september 2003: Utdanningsog forskningsminister Kristin Clemet får overlevert «Professoroppropet» med underskrifter mot de foreslåtte endringene i universitetenes og høgskolenes sty-

4. juni 2004: Regjeringen legger fram sin innstilling til ny universitets- og høgskolelov, basert på Ryssdal-innstillingen. Desember 2004: Ei aksjonsgruppe ved det Juridiske fakultet ved UiB oppfordrer jusstudentene til å bruke eksamensklager som protest mot fakultetets gjennomføring av Kvalitetsreformen. Mis-

10. februar 2005: Kirke- utdanningsog forskningskomiteen på Stortinget lager det endelige forslaget til ny universitets- og høgskolelov. Komiteens flertall går mot å åpne for skolepenger, og vil la institusjonene selv bestemme hvorvidt de vil ha valgt rektor.

uiden

Disse er med: ANDERS RYSSDAL:

Partner og advokat hos advokatfirmaet Wiersholm i Oslo. Leder for lovutvalget som avga innstilling til ny lov om universiteter og høyskoler i 2003. Sitter nå som vararepresentant i Universitetsstyret i Bergen. Utnevnt sommeren 2005 av departementet i en kontroversiell beslutning hvor de så bort fra UiBs ønsker. KRISTIN CLEMET:

et på deg? Lurer eller begge deler? kranglefantene i

ÅDIGE?

n lang debatt om kvaliteten i høysammen med de siste årenes oms- og høgskolesektoren. Debatten gatoriske seminarer og oppgaveenes selvstendige posisjon i samger.

STYRING

ADGANG

• I den forrige regjeringens innstilling til ny universitets- og høgskolelov var det flere forslag som kritikerne mente truet utdanningsinstitusjonenes selvstendighet og indre demokrati. • De mest kontroversielle forslagene var eksternt flertall i styret ved hver institusjon og at rektorer og dekaner skulle ansettes, ikke velges. Disse ble endret da stortingsflertallet, inkludert Frp, vedtok den endelige loven i fjor vår. Institusjonene kan nå selv velge om de vil ansette eller velge rektorer og dekaner. • I den nye loven ble derimot demokratisk valg av instituttstyrere avskaffet, og styret ved Universitetet i Bergen (UiB) har vedtatt at disse heretter skal ansettes. Det psykologiske fakultet ved UiB søkte nylig om dispensasjon fra dette, men fikk avslag av flertallet i universitetsstyret. Fakultetet truer nå med å oppløse instituttene. • En del mener også at økt avhengighet av næringslivet truer utdanningsinstitusjonenes selvstendighet. I Bondevik IIregjeringens forskningsmelding ble det satt som mål at to tredeler av midlene til forskning i Norge skal komme fra privat sektor.

• NTNU innførte på et styremøte i slutten av januar adgangsbegrensing på alle fag. Dette betyr at alle fag ved Universitetet blir lukket, med karakterkrav for opptak. Rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes, forsvarer beslutningen med at det ble kuttet i bevilgningene, og at det dermed måtte kuttes i antall studieplasser. • I fjor høst skrev Digernes en søknad til Kunnskapsdepartementet hvor han ba om tillatelse til å lukke enkelte sivilingeniørstudier ved å innføre et karakterkrav på fire i matte. Søknaden ble avslått. Ifølge Aftenpostens nettsider var avslaget begrunnet med at «alle må få prøve seg». Professor Kai Olsen har skrytt av NTNU for sine forsøk på å sette kvalitet foran kvantitet. • Ryssdalutvalget gikk inn for å ta betalt for høyere utdanning. Dette ble ikke fulgt opp av Stortinget. I Europa er imidlertid trenden at de offentlige universitetene tar seg betalt. I Universitas, studentavisen i Oslo, har det pågått en debatt de siste ukene om hvorvidt skolepenger bør vurderes innført. En undersøkelse Sentio har gjennomført for avisen og NSU, viser at det i befolkningen generelt er en massiv motstand mot innføring av skolepenger. Hele 80 prosent sa at de var imot dette. • I Soria Moria-erklæringen heter det at alle elever med 13 års skolegang skal oppnå generell studiekompetanse. Regjeringen har fått en god del kritikk for dette forslaget, som mange mener vil utvanne kvaliteten ved høyere utdanning. Forslaget innebærer at alle med fagutdanning også skal kunne søke opptak til universiteter og høyskoler.

Utdannings- og forskningsminister fra Høyre i Bondevik II regjeringen (2001-2005). Siviløkonom fra NHH med solid fartstid i norsk næringsliv. Clemet gjorde seg bemerket ved en rekke anledninger og måtte tåle hard skyts fra mange kanter både ved innføringen av Kvalitetsreformen og den nye Universitets- og høyskoleloven. SIGMUND GRØNMO:

Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB). Vant en overlegen seier i rektorvalget våren 2005. Omtalt som en av kritikerne av Kvalitetsreformen. Professor i sosiologi ved UiB siden 90-tallet. Har en fortid som sosialist. La politikken på hyllen og viet seg til akademia på begynnelsen av 70tallet. Har nylig satt i gang prosjektet «Kvalitetsreformen under lupen», hvor Kvalitetsreformen blir evaluert på universitetsnivå. GEIR ELLINGSRUD:

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO). Vant høstens høyt profilerte valg ved UiO. Professor i matematikk ved UiO. Var en av initiativtakerene til «professoroppropet» ved UiO, som samlet over 4000 underskrifter mot Ryssdalsutvalgets innstilling til et mer markedsrettet universitet. Var også med å starte Vox Academica, som sprang ut av oppropet. KAI A. OLSEN:

Professor ved Høgskolen i Molde (HSM) og samtidig tilknyttet UiB. Forfattet rapporten «Skal alle få forsøke seg?», som omhandlet kvaliteten i norsk høyere utdanning. Rapporten ble offentliggjort gjennom den liberale tankesmien Civita i begynnelsen av februar 2006. Skapte mye rabalder med sine påstander om norske studenter. ØYSTEIN DJUPEDAL:

4. april 2005: Den nye universitets- og høgskoleloven blir endelig vedtatt av Stortinget. 14. april 2005: Sigmund Grønmo blir valgt til ny rektor ved Universitetet i Bergen, og lover en «kritisk gjennomgang» av kvalitetsreformen. 20. mai 2005: Europeiske utdanningsministre holder møte om Bolognaprosessen i Bergen. Samtidig arrangeres European Educational Forum (EEF) og demonstrasjoner mot kommersialisering av høyere utdanning. 1. august 2005: Den nye universitets- og høgskoleloven trer i kraft.

23. september 2005: Professor Peder Haug ved Høgskolen i Volda hevder i Aftenposten at sensorer ved norske høgskoler gir studenter E i stedet for stryk for å spare lærestedene for økonomiske tap. 29. september 2005: «Reformkritikeren» Geir Ellingsrud blir valgt til ny rektor ved Universitetet i Oslo 12. oktober 2005: I den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett blir indeksregulering av studielån og stipend gjeninnført. Januar 2006: UiB starter sitt arbeid med evaluering av kvalitetsreformen.

14. februar 2006: Professor Kai Olsen uttaler til Dagbladet at norske studenter er for dårlige og arbeider for lite med studiene, og at Kvalitetsreformen har ført til et enda lavere nivå.

Kilder: Dagbladet, Statistisk Sentralbyrå - Fakta om utdanning 2006, Universitas, Vox Academicas hjemmeside, UiBs informasjonsside om Kvalitetsreformen, odin. dep.no, Studvest, Aftenposten, Morgenbladet, Under Dusken, Uniforum og Civita.

Kunnskapsminister i den rødgrønne regjeringen. Politiker fra Sosialistsik Venstreparti med mange valgløfter å leve opp til. Står bak kontroversielle forslag som å la alle med fagutdanning få studiekompetanse. Er mannen som må sjonglere alt fra barnehagepolitikk til forskning. NORSK STUDENTUNION:

Studentorganisasjonen for alle universitetsstudenter i landet. NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET (NTNU):

Har vært flinkest i klassen ved alle reformene. Er per i dag eneste universitet med ansatt ledelse, som altså ikke er demokratisk valgt. Har nylig i et omstridt hastevedtak også innført adgangsbegrensning til alle fagene sine.

KULTUR

1. mars 2006

STUDVEST

Sol, sommer og studiepoeng Et internasjonalt rulleblad gir deg fortrinn i videre jobbsammenheng. Men er du klar over hvor mye du kan hente i løpet av sommerferien? MADELEINE BRÅTHEN BJAALAND madeleine@studvest.no

– Et sommerstudium kan gi deg spesialkompetanse, samtidig som det viser at du er ivrig etter å lære. På den måten kan det være det som skiller deg fra andre kandidater i en jobbsituasjon, sier ANSA-rådgiver Silje Budeng. ANSA er utenlandsstudentenes interesseorganisasjon, og representerer over 20.000 norske studenter i utlandet. Illustrasjon: TORJUS FØRRE ERFJORD / torjus@studvest.no

KAN BLI GULL VERD

Sommerkurs kan være et godt supplement til eventuelle andre utenlandsopphold, samtidig som det er et godt alternativ til å ta fulle semestre ute. Ekstra relevant vil det være for de som studerer internasjonale fag, og har behov for å kjenne til ulike utenlandske forhold. – Nordmenn som er vant til å bruke ferien sin på å jobbe, kan fort nedprioritere et studium som dette. Det kan fort bli en stor utgiftspost, dersom du ikke har gjort nødvendig research i forkant, sier Budeng. TILBUD = ETTERSPØRSEL

Antall søkere på sommerkursene Universitetet i Bergen formidler til de nordiske senterne i Kina og India, viser at studentene endelig har fått øynene opp for å studere om sommeren. Søknadsfristen for disse skolene var 15. februar, men i prinsippet kan man søke til plassene er fylt opp. – I år fikk vi faktisk inn flere søknader enn hva det er plass til, slik at de som står på venteliste blir prioritert fremfor nye søkere, sier Astrid M. Foldal. Foldal er konsulent for utreisende studenter ved internasjonal studentmobilitet på UiB. Førstekonsulent og kollega Helge Bjørlo, mener tilbudet fra Universitetets side naturlig nok følger etterspørselen fra studentene selv. – Tidligere har det ikke vært så veldig stor interesse for disse sommerskolene, men nå ser det ut til at pendelen har snudd, sier han. Hvert år får UiB inn opp mot hundre tilbud på sommerskoler fra en rekke universitet over hele verden, men det er kun en ørliten andel som formidles videre til studentene. Markedsføringen av disse sommerskolene er uten tvil noe UiB kan jobbe mer med med. UTRECHTNETTVERKET

Universitetet i Bergen er med i Utrechtnettverket,

MULIGHETENES VERDEN. Om et semester i utlandet høres mye ut, kan du prøve deg på et sommeropphold. noe som gir UiB's studenter muligheten til å delta på en rekke sommerskoler. Universitetet plukker ut de alternativene de ønsker å formidle videre til studentene. – I år er det mulig å søke på sommerkurs i menneskerettigheter i Italia; eller miljø- og ressursforvaltning i Slovenia, sier Bjørlo. Disse sommerkursene er finansiert med midler fra medlemsinstitusjonene i Utrechtnettverket, men likevel er det en kursavgift på om lag 500 euro (ca. 4000 NOK) for å delta. I denne prisen er det inkludert overnatting, halv- eller helpensjon, kursmateriell og ekskursjoner. Studenten må selv betale for reiseutgifter. HVA MED ØKONOMISK STØTTE?

Først når det ordinære studieåret er på ti måneder, kan Lånekassen vurdere maks to måneder, og minimum to uker ekstra støtte til et sommerskoleopphold, opplyser Lånekassen. – Når det gjelder disse betingelsene, er det veldig viktig å gjøre grunnarbeidet nøye, sier Foldal. Ordinær høyskole eller universitet må alltid forhåndsgodkjenne sommerskoleoppholdet som en del av den graden studenten er i gang med.

Studenter som vil ta et sommerkurs på tross av at det ikke vil bli godkjent som en del av graden, har likevel sjanser til å få hjelp utenfra. – Dersom et studium ikke er regulert i forhold til Lånekassens bestemmelser, kan studenten i enkelte tilfeller søke om støtte ved sitt eget fakultet eller institutt, fortsetter Foldal.

et utenlandsk universitet gir deg både kulturell forståelse, språkferdigheter – og ikke minst tæl. Så får de ferierende og pengetjenende holde på med sitt. S

LIVET PÅ ET INTERNASJONALT CAMPUS

Det er altså mulig å gå sine egne veier i jakten på det perfekte sommerkurset. Etter å ha funnet det landet du vil dra til, samt hva du vil lære mer om, er det rett og slett bare du selv som setter grensene for hva du vil ha ut av det. Om du ikke kan gjøre et slikt sommerkurs til en del av graden din, vil du garantert få valuta for arbeidet på andre måter. «Forelesere og medstudenter fra hele verden bidrar til et unikt internasjonalt miljø, samt at du som menneske får et innblikk i det å lære og leve som medlem av et globalt fellesskap. Dette er tilbudet for deg som vil oppleve livet på en internasjonal campus», står det i brosjyren for sommerkursene ved Universitetet i Cambridge i England. Det å ta utdanningsrelevante emner ved

UiB's sommerkurs • Sted: Ripatransone i Italia Emne: Human rights - Cultural Pluralism against Racism and Xenophobia Når: 2-15 Juli 2006 • Sted:Lubljana, Slovenia Emne: Environmental and Resource Management Når: 9-23 Juli 2006 Kursene kan gi fra 5- 7 ECTS (European Credit Transfer System), og vil kunne bli godkjent inn i en norsk grad. Søknadsfrist begge studier: 1. april, 2006. Se også www.utrecht-network.org/ for oversikt over hvilke land og universitet som er en del av denne avtalen.

Bruk ferien på språk Universitetet i Bergen (UiB) har også litt av hvert å tilby nære og fjerne studenter. Om du er utvekslingsstudent med ønske om å forbedre dine norskkunnskaper, eller bergenser med behov for å lære ny-gresk, kan UiB hjelpe deg på vei. NY-GRESK I ATHEN

Det historisk-filosofiske fakultet tilbyr intensivkurs i ny-gresk språk og kultur, i tidsrommet 19. juni - 17. august denne sommeren. 14

Studiet tilsvarer 15 studiepoeng, og undervisningen foregår ved Det Norske Instituttet i Athen. Det kreves ingen forkunnskaper i nygresk for å delta på kurset, men søkeren må forberede seg på et arbeidskrevende studium. Søknadsfrist: 1. april. Internett: www.norwinst.gr/

Kurset hadde søknadsfrist 1. februar, men det er fortsatt muligheter dersom det skulle være ledige plasser. Søkere fra Sørøst- og Østeuropa kan søke om reisestøtte i tillegg til stipendene som alle deltakerne kan søke på. Internett: www.hf.uib.no/i/nordisk/sommer/

NORSK FOR VIDEREKOMNE

NORDISK SAMARBEID

Nordisk institutt ved Universitetet i Bergen arrangerer sommerkurset «Norsk språk og kultur» fra 4 - 29. juli. Sommerskolen er myntet på viderekomne norskstuderende fra utlandet.

Gjennom Nordkurs 2006, arrangerer UiB kurs i norsk litteratur og språk for danske studenter. Sommerkurset holdes fra 6-23. juli, og det er plass til 20 deltakere. Nordisk institutt ved Det

historisk-filosofiske fakultet står som arrangør for kurset, som tilsvarer 7,5 ECTS poeng. Søknadsfrist: 15. mars 2006. Internett: www.nordiska.su.se/nordkurs/ norge.htm Det er viktig å nevne at språkkurs som dette kan være svært intensive; deltakerne må regne med inntil seks undervisningstimer per dag i tillegg til egen lekselesing. Du kan også sjekke ut lånekassens egne regler for språkstipend. S

STUDVEST

KULTUR

1. mars 2006

Spørretimen Det Sylfest Lomheim, Helene Uri og Per Egil Hegge sammen ikke kan svare deg om språk, er ikke verdt å vite.

Fransk åpning

De tre språkguruene ledet torsdag forrige uke språkquiz på Logen Bar. Det stappfulle lokalet bekreftet det vi lenge har visst: Språk engasjerer. – Språk er en viktig del av følelseslivet, er Hegges forklaring. – En som til daglig snakker et andrespråk går gjerne over til morsmålet i følelsesladde situasjoner. Min kone er dansk, og barna pleide å spørre «Hvorfor snakker du dansk når du er sint, mor?» sier Hegge. IKKE BARE UNDERHOLDNING

Den kommersielle interessen for det norske språk har eksplodert de siste årene. «Typisk norsk» gikk sin seiersgang på NRK, og Petter Schjerven smilte jovialt under sixpencen fra avisenes kultursider. Språkteigen samler ukentlig 80 000 lyttere foran radioen, og ymse triviabøker om rettskriving er populære gaver. Ingenting av dette overrasker forfatteren Helene Uri. – Det er ikke rart at det er så stort engasjement, men at det ikke har kommet før! sier hun. – Det er en forutsetning for språkets overlevelse at folk er interessert i det. Fra et strategisk ståsted er engasjementet veldig gledelig. Det er ikke bare moro, det er også viktig, supplerer Språkrådets direktør Lomheim. AKADEMIAS DILEMMA

MESTERNE. Tre av Norges ledende språkfolk samlet på ett brett: Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet (t.h.); Helene Uri, forfatter og lingvist; Per Egil Hegge, språkfantast, journalist og pensjonert Aftenposten-redaktør.

på ryggen, men det er egentlig ikke så viktig hvordan man snakker, mener hun. – Selv om sj-lyden skulle ta over for kjlyden - som ikke er sikkert - tviler jeg på at det vil bli tatt opp i skriftspråket. Skriften er konservativ, og utviklingen treigere enn talespråkets. Uri er heller ikke bekymret for at rettskrivingen skal korrumperes: – SMS, internett og chat er mellomgenre, noe de fleste er bevisste om. Vi uttrykker oss ikke på samme måte i en tekstmelding som i en skolestil.

DEN TREGE SKRIFTEN

Foreldregenerasjonen er bekymret for sine barns SMS- og chattespråk. Småbarnsmoren Uri er imidlertid ikke redd: – Det har aldri vært så mange som skriver som i dag. Utøvelse av skrift var tidligere en elitesport. Kvantitativt blir det stadig bedre. – Det mest påfallende er engelsk påvirkning. Jeg er ikke redd det, men liker det ikke. Og hvis jeg hører noen si «sjino», fryser jeg

Studerer kommunikasjon ved Nice Sophia Antipolis, Frankrike.

KORRESPONDENTEN

Tekst: STINA STEINGILDRA stina@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

Språkdebatten handler om mer enn ungdom som sjøper sjips i sjosken før de går på sjino. Uri påpeker nødvendigheten av bevisst språkbruk i akademia. Norsk eller engelsk? – I forskningen er det ikke enten eller, men både og. Engelsk er avgjørende for å nå ut internasjonalt, men forskerne plikter også å formidle kunnskap til fagmiljøet nasjonalt. Fagspråket stagnerer i det enkelte land hvis kun engelsk brukes, mener Uri. Hun skrev selv sin hovedfagsoppgave i nordisk på engelsk. – Man burde kreve at et fyldig resymmé av avhandlingen publiseres på norsk. Av hensyn til formidlingsaspektet og populærvitenskapen. Per Egil Hegge avbryter med stillferdig humring. Han begynner på nok en anekdote fra et langt liv som språkfantast og journalist. Han vil leke med språket - fordi det er morsomt. – Jeg driver geriljakrig mot humørløsheten i norsk. Norskundervisningen fra mine dager var like kjedelig som seksualundervisningen. Læreren hadde en mine som sa «Du skal faen ikke tro dette er morsomt!»

Stine Helgesen

FRA RUNEPINNER TIL SMS

– Både «skissebærtre» og «en sjapp beslutning» har stått på trykk i Aftenposten, skyter Hegge inn, men stiller seg bak Uris hypotese: – Jeg jobbet i Norsk telegrambyrå for femti år siden, og vi skrev beskjeder med forkortninger og vi brukte aldri stor bokstav. Men vi tok det aldri med inn i vanlig prosa. – Dét er tilfellet så langt tilbake som vi-

kingtiden. Også på runepinner finner vi forkortninger, sier Uri. Hun vil ikke spå for mye i den lingvistiske krystallkulen. – Framtidslingvistikk er ikke akkurat et utbredt fagfelt. Språket er uforutsigbart. Noen tendenser mener hun likevel er klare: – Når det gjelder dialektene, tyder ting på at vi får regiolekter. Folk vil snakke tilnærmet likt innen de ulike landsdelene, men vi vil ikke lenger se de store forskjellene fra bygd til bygd. Lomheim tror dialektene vil overleve: – At de vil forsvinne er en grunnløs antagelse. Talemålet lever lenger enn skrift. Selv om vi skulle slutte å skrive norsk, og gå over til engelsk, vil vi ikke slutte å snakke det. S

– Voulez-vous coucher avec moi, ce soir? spurte jeg. Han så dumt på meg og gikk. «Høvet til å bli sterk i fransk er elles ein av dei viktigaste grunnane til å reise til Frankrike», står det på Verdensrom-web'en. Det kunne like gjerne stått «høvet til å bli fransk». Vi så det for oss. Vi skulle spise foie-gras som hors-d'uvre og svømme i rosévin, promenadesprade under palmene, nasalvokaliserende og uhlala'ende, som manikyrerte mademoiseller på vei hjem fra boulangeriet. Allerede under den fisefine fiskesuppen første aften av erasmus-era'en var det åpenlyst: Vi var en forsamling frankofile fjotter. Vel var det godt å ha Dieter fra Duisburg å holde i hånda mens man var snublende, svadasamtalende språkfersking, men frykten for å fanges i den fryktelige Erasmusfellen satte snart en stopper for et hvert svermeri. For på samme måte som det å være turist kan forsvares hvis man loffer til den pittoreske periferien, kan man komme unna med å være erasmus bare man ikke oppfører seg som en. Særlig to bud stod frem som sentrale i fjellvettreglene jeg fikk fra min erfarne frankrikefarer før avreise. En: Ikke gå på internasjonale puber. Særlig ikke de med norrøne navn, vikinghjelmer som logo og fulle, finske frøkener som servitører. Og finn deg en fransk førsteelsker. Så vi vred oss ut av trygge tyskerarmer og lot nittenårige språkkurssnupper overta prisgunstig plastkruschampagne og new zealandske backpackere, mens vi gikk på safari og bivånet sydfranske sjarlataner i sitt autentiske miljø. Telefonlista forvandlet seg til et erkefransk eldorado i beste Helene og guttastil - med Laurent, Sebastien, Olivier, Fabien, Cricri d'amour på rekke og rad - og vi spydde sporenstreks ut av oss det vi kunne om sjeldne årgangsviner, solkonger og Simone de Beauvoir. Men tok guttene bølgen? Åpnet de dørene til sine franske hjem, fôret oss med pain au chocolat mens de viste bilder fra vingården og lot oss forstå hvorfor franske kyss heter nettopp franske kyss? Nei, de gjorde ikke det. For de snakket om Hennes og Mauritz. Om det lokale ishockeylaget som har åtte svenskimporterte spillere og blir sponset av Volvo. Om Ace of Base og snus og kartonger med Ahlgrens bilar. Og før jul hadde de koldtbord med svenske flagg, tomtens julegløgg og kjøttbullar fra Ikea. Så mens Dieter danser can can, fråtser i roquefort og leser Le monde diplomatique, sitter jeg med mine nyervervede, franske, skapsvenske venner og namedropper smålandske småbyer og pøser tyrkershots. Og førsteelskeren? Han kom bort dagen etter og lurte på om det var en «knullkompis» jeg var ute etter. Og om jeg ville være med hjem og teste sengen. Som het Joppe. S 15

KULTUR

1. mars 2006

STUDVEST

Menn og kreft Gå til legen hvis du: • Oppdager en kul på kroppen. • Har langvarig hoste eller heshet. • Plutselig går ned i vekt uten noen spesiell årsak. • Har en føflekk som forandrer seg eller begynner å klø eller blø. • Oppdager forandring i forbindelse med urin eller avføring. • Har unormale blødninger. • Har ett sår som ikke vil gro. Testikkelkreft rammer oftest unge menn i forplantningsdyktig alder. Risikoen for å dø av testikkelkreft er redusert. Nåværende tall tyder på høy overlevelse. Imidlertid øker antall menn som utvikler testikkelkreft.

DET NYTTER. Både Kristoffer Bogen, Kreftforeningen og Krafttak mot kreft vet alle at innsamlingsaksjoner nytter og oppfordrer derfor flest mulig til å melde seg som frivillig.

Storstilt aksjon fra kreftforeningen Flere Studentforeninger i Bergen støtter opp om kreftsaken ved å stille opp til bøssebæring. Årets tema er kreft og menn - et tema det virker som de fleste har for lite kunnskap om. Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– Ja for hvordan skal menn egentlig sjekke seg for kreft? Det er ikke så lett å oppdage det som hos kvinner, for det er ikke på nær så mye fokus på kreft hos menn som med kreft hos kvinner, sier Kristoffer Bogen, styremedlem og besøksleder i ungdomsgruppen for kreftrammede i Bergen. Han vet hva det vil si å bli rammet av kreft tidlig i livet. – Jeg fikk selv diagnosen da jeg var fjorten. Det var en svulst på hjernen og symptomene kom i form av mye kvalme og oppkast. Vi trod-

de lenge det var omgangssyke, eller at det var magesykdommen jeg samtidig var plaget med. Til sist ble det også spekulert i om jeg hadde spiseforstyrrelser, forteller han. Da diagnosen endelig kom var ikke Kristoffer redd, men heller lettet. – Det var godt å endelig få en diagnose og kunne starte behandling. At det var kreft hadde vel ingen av oss trodd. Jeg kjente ingen med sykdommen og var aldri blitt informert om symptomene heller. SLITSOM STUDIETID

Idag er Kristoffer student på NHH, og selv om han ble ferdig med behandling for kreft for seks år siden, sliter han enda med senskader. – Senskader er noe de fleste blir plaget med og de varer i de fleste tilfeller livet ut. Senskader kan være problemer med hukommelsen, konsentrasjonen eller rett og slett lite krefter til å mestre hverdagen. Behandlingen med cellegift og

stråling sitter enda i kroppen og tar mye energi, noe som gjør skolearbeid og studier tyngre enn for vanlige studenter, forteller Kristoffer. Foruten senskader, så får de fleste problemer i møtet med utdanningssystemet. Siden studietiden tar lengre tid enn normalt, fører det til at de må gå på attføring, og da mister de samtidig stipendet. – Andre studenter med dårlig økonomi kan ta seg jobb ved siden av. Det har ikke vi krefter til. En dag på skolen tar all energien og gir lite overskudd til jobb eller hobby, forteller Kristoffer. VIKTIGHETEN AV ENGASJEMENTER

Av de som har valgt å stille opp for kreftsaken er Sirenene, Arme riddere og Blæst. I tillegg har det vært positiv respons fra flere andre studentforeninger. Grace Gjuvsland, seksjonssjef i Kreftforeningen, forteller at det er forventet en stor

økning i nye krefttilfeller per år fram mot år 2020, og derfor er det viktig å legge penger i forskning som kan bremse denne utviklingen. – At så mange blir friskmeldt av sykdommen idag skyldes jo all forskningen som har blitt gjort på dette feltet. Idag blir over halvparten friskmeldt, og det er en stor økning fra tidligere år, så vi ser at forskningen nytter. Kreftforeningen vil de tre neste årene ha store aksjoner rettet mot kreft hos menn, et tema det lenge har vært for lite fokus på. I dag er det flest menn som blir rammet, og som dør av kreft. – Vi tror dette skyldes at menn generelt er flinke til å ignorere og bagatellisere symtpomer. Det kan gå lang tid før de tar beslutter å gå til lege. I tillegg snakker menn med kreft lite om sin egen sykdom. Det merker vi også på tilbudene vi har for kreftpasienter - menn benytter seg langt sjeldnere av disse enn kvinner. Det vil vi nå ha slutt på, avslutter Gjuvsland. S

Skambankt skal ta deg!

ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no

– Vi spiller en kompromissløs rock, og har derfor kompromissløse tekster, sier bassist og korist i Skambankt, Don Fist, på telefon fra den nye turnébilen deres. Skambankt har nylig kommet hjem fra fire konserter i Danmark, og nå står altså Bergen for tur. – Det som er bra med Bergen, er at her skjønner folk hva vi sier, forklarer Don Fist.

KAIZERLIG DØRÅPNER

Skambankt synger nemlig alle sine sanger på sin egen jærdialekt, noe bandets frontfigur Ted Winters ikke er direkte ukjent med. For hans egentlige navn er Terje Vinterstø, mest kjent som gitarist i Kaizers Orcherstra. – Er det på grunn av Terjes rolle i Kaizers at dere er blitt kjente? – Det er nok en av grunnene til at folk har lagt merke til oss, men folk kan ikke like oss på grunn av det. Men det har definitivt vært en døråpner for oss, sier Fist. Utenom den jærske dialekten, er det få likhetstrekk mellom Kaizers og Skambankt. Hverken på musikkstil eller turnéliv. – Jeg tror nok turneene til Kaizers er mer tilrettelagte og komfortable, sier Fist. – Men i Skambankt spiller vi primitiv mu-

sikk, og har derfor primitivt reiseliv, sier Terje aka Ted Winters i bakgrunnen fra sjåførsetet. SPILTE SKJORTA AV PUBLIKUM

Egentlig ble Skambankt opprettet i 1994, men ble oppløst etter kort tid. Ti år senere kom de likevel ut med sin første skive. – Er det sant dere ble gjenforent på et nachspiel? – Ja, det var lenge siden vi hadde spilt sammen, og vi bestemte oss for å dra noen gamle låter en sen kveld. Plutselig hoppet det 50 mann rundt oss i bar overkropp, og vi fant ut at dette vil vi gjøre mer av sier Fist. Igjen høres stemmen til Ted Winters i bakgrunnen: – I Bergen håper vi damene vil gjøre det samme.

I januar 2007 kommer de ut med ny plate, og det er ikke tvil om hva man har i vente: – Det blir fortsatt jækla rock! Skambankt spiller på kvarteret torsdag 2. mars kl. 22.30. S

PRESSEFOTO.

Med hardtslående politiske tekster og aggressive gitarriff, vil Skambankt gi deg musikalsk juling til du kaster skjorta. Torsdag entrer de scenen på Kvarteret.

STUDVEST

KULTUR

1. mars 2006

Huset som snakker HENDER FRA HELVETE

I annen etasje trer man inn i et svartmalt rom. På veggene er motiver av små og store hender satt sammen som fuglevinger, og suggererende musikk fyller rommet. Snorer fra taket går inn mot rommets sentrum, hvor det er plassert en stol dekket i aluminiumsfolie. – Hender er noe av det mest uttrykksfulle vi har, i enda større grad enn øyne, mener Torgrim Sand, skaperen bak «Taken out of hell». – Siden selve huset er temaet i utstillingen, har jeg i dette rommet forsøkt å skape et alternativt univers, forklarer han. ROM MED EGEN STEMME

INITIATIVTAKER. Skotske Murray Hillary ønsker å uttrykke husets stemning gjennom installasjoner, musikk, bilde og film.

I Østre Skostredet 3 har rommene sitt eget språk. Et knippe bergenskunstnere har inntatt huset, og med skotten Moray Hillary i spissen viser de utstillingen «The house of a thousand pleasures». Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingrid@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Det falleferdige huset er et nifst sted. Iallfall etter at åtte kunstnere har overtatt bygningen, og hver på sitt vis formidlet husets energi og dunkle atmosfære. Svartmalte rom, sparsommelig belysning og stemningsfull musikk bidrar til å forsterke gufset. GRATIS UTLEIE

Østre Skostredet 3 har i lengre tid blitt stilt til fri disposisjon for kreative krefter i Bergen. I disse dager restaureres bygget, med plan om å leies

ut som butikklokale. Jan Erik Hæve ved Pallas Eiendom synes det er fint at bygningen kan benyttes til noe positivt. – Det er primært kunsstudenter i beit for et lokale som tar kontakt med oss, og vi taper ingenting på å være litt greie, sier Hæve. – Nå brukes huset kun til lagerplass, og ved at det arrangeres utstillinger og teateroppsetninger her bidrar det til å skape liv i gaten. 5 DAGER

Skotske Moray Hillary ble umiddelbart grepet av byggets atmosfære, og mener huset snakker sitt eget språk. Han er gjesteforeleser ved blant annet Kunsthøyskolen i Bergen, og ønsket å formidle husets særegne stemning. Moray inviterte med seg syv kunstnere, både veletablerte og elever ved Kunsthøyskolen, og i løpet av fem dager hadde de reist en utstilling. – Jeg ville at hver kunstner skulle gi sin

kreative respons på atmosfæren i huset. Det at utstillingen har blitt laget på så kort tid, gjør at kunstnerne responderer fritt og impulsivt. Det gir utstillingen et spontant uttrykk, sier Hillary. DAMEN I GRØNT

Første etasje er et lyst, åpent rom. På gulvet står en krybbe, og fra taket henger en slede i usynlige nylontråder. Fra en skjult høytaler strømmer messende toner. Med ett blir man oppmerksom på kvinnen som ligger urørlig på gulvet. Hun er ikledd en mosegrønn fløyelskjole, og fra gulvplan observerer hun publikum. Performanceartisten Agnes Nedregård har sin egen måte å få huset i tale. – Agnes beveger seg rundt om i alle husets etasjer. Hun tar publikum gjenom utstillingen rom for rom, fase for fase. Man kan si at Agnes er utstillingens røde tråd; hun konkretiserer rommenes språk, forklarer Hillary.

Opp en ny trapp. Vindusglugga er tettet med en sort plastsekk som hindrer lys i å slippe inn. – Hele huset er grøssende, sier Lillian Samdal, student ved Kunstshøyskolen. Hun har tatt seg tid til å sitte ned og lytte til lydsporet «Let there be more light» av Kjetil Berthelsen. – Arbeidet her er godt å lytte til. Det har en ro, en kontrast til gufset som preger resten av huset. Tekstene til Berthelsen kretser rundt det universelle; mørket og lyset. På et vis kan man si at arbeidet kommenterer det som foregår i huset, mener Samdal. Rommet ved siden av er mørklagt, en kandelaber på gulvet er eneste lyskilde. Tilsynelatende er rommet tomt, men på toppen av et høyt skap blir man oppmerksom en skikkelse. Agnes har lagt seg til rette. Hun sier ikke en lyd. SPØKELSESLOFT

I øverste etasje ligger loftet. Rommet er iskaldt, frostrøyk står fra pusten. Fra taket henger gjennomsiktige plastduker dekorert med abstrakte menneskeportretter i sort tusj. Klagende toner bidrar til loftets nifse atmosfære. Nakne spotter lyser opp i krokene, lyden av hæler på nakent tregulv gir gjenlyd i rommet. Publikum hvisker. På vei ned fra loftet farer en grønnkledd skikkelse forbi meg i trappen. Damen klyver opp på gelenderet og lar seg gli sakte nedover. Agnes er i skapende dialog med huset. Man kan lure på hva de snakker om. S Utstillingen varer til og med søndag 5. mars.

Arbeid som blir satt pris på 25. mars deles Ildsjelprisen ut for første gang. Lokale idealistiske foreninger vil belønnes med prispenger opp til sekssifrede beløp. Blant de nominerte finner vi både Raftostiftelsen og Hulen. Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

– Begge er sterke kandidater, og vi er imponert over arbeidet deres. Det er ikke slik at vi har følt oss forpliktet til å inkludere dem blant de nominerte, forsikrer Trond Bogsnes, kontaktperson for Ildsjelprisen. INTERNASJONAL ANERKJENNELSE

Blant omtrent 200 innsendte forslag til nominasjoner, har altså en studentdrevet rockeklubb med lange tradisjoner, og en framsynt idealistisk stiftelse med egen internasjonalt anerkjent pris blitt nominert i hver sin klasse. Raftostiftelsen er nominert til prisen for «Framsyn», og ikke for Humanistisk Arbeid, som man kanskje skulle tro.

– Raftostiftelsen kunne helt klart vært nominert til prisen for Humanistisk Arbeid, men med «Framsyn»-prisen ønsker vi å omfatte kandidater fra alle klassene, som tenker bredere enn mange andre. Med sitt gode renommé utover Bergen by, viser Raftostiftelsen at de virkelig har fått det til, utdyper Bogsnes. FORFALL I BOMBEROMMET

Også de dedikerte rockerne på Hulen er mennesker som vet hva de gjør. Leder Torbjørn «Tobben» Årsland forteller om god stemning blant de frivillige på Norges eneste tilfluktsrom med ølservering. – Det er utrolig hyggelig bare å bli nominert, også med tanke på alle som har jobbet her opp i gjennom 37 år. Han påpeker at den symbolske verdien er stor nok alene, og skulle det i tillegg drysse penger over Hulen, er det nok av ting å ta tak i. – Vi holder jo til i en grotte, så det sier seg selv at forfallet her er betydelig. Akkurat nå er nye toaletter en ting jeg gjerne skulle investert

penger i. Hulen er selvfølgelig nominert i kategorien «Kunst og kultur».

ring» fra publikums side, forteller Bogsnes, som også inviterer til å foreslå kandidater for neste år, og lover at om andre studentorganisasjoner blir foreslått vil de også bli vurdert. S

FOLKETS RØST

Raftostiftelsen har også planer. I år er det 20. året Raftoprisen deles ut, og i den anledning er det planlagt stor fest, med flest mulig av tidligere prisvinner til stede. – Vi har mange ambisiøse prosjekter i 2006, og en hel del seminarer av ulik art som skal avvikles. Men det er alltid et spørsmål om de økonomiske ressursene, sier styreformann Arne Liljedahl Lynngård. Om Hulen og Rafto skal belønnes med denne påskjønnelsen for sitt arbeid, er delvis opp til folket å bestemme. På Bergens Tidendes nettsider kan man avgi sin stemme, og folkets dom vil i følge Bogsnes utgjøre en viktig del av bedømmelsen. Den satte juryen, med tidligere stortingsrepresentant Oddvar Nilsen som formann, har likevel siste ord. – Det er for å unngå eventuell «manipule-

Ildsjelprisen • Ildsjelprisen er et samarbeid mellom Kavlifondet, Sparebanken Vest, Grieg Foundation, G.C. Rieber Fondene og Bergens Tidende. • Formålet er å synliggjøre idealistisk, uegennyttig arbeid utført av ildsjeler i organisasjoner i Hordaland og Sogn og Fjordane. • Det skal deles ut priser i følgende fire kategorier: Kunst og Kultur; Sport og Idrett; Humanitært Arbeid og Lokalsamfunnet. I tillegg utdeles en egen pris for Framsyn, og en til Årets Ildsjel. • Seremonien vil finne sted på Ole Bull Scene 25. mars kl. 18:00.

&2!.: &%2$).!.$ 5+ 0,!#%"/ 5+ 3)'52 2Âť3 )3, 6/230)% & , 2! $%. 4(% 342%%43 5+ *5.) 4//, 53 2/'%2 7!4%23 5+ PERFORMING 4(% $!2+ 3)$% /& 4(% -//. +!.9% 7%34 53 !-0,)&)%2 5+ !.)-!, #/,,%#4)6% 53 #/,$#54 5+ $)3#/ %.3%-",% &). (!4%30(%2% $+ *2 %7).' . +),,, . , / # $+ ,!$9 3/6%2%)'. 5+ -!'4%.3 +/22)$/2%2 $+ /0%4( 3 */3( 2/53% 53 25-0)34/, $+ 30,%%. 5.)4%$ $+ 5.$%2 "9%. $+ *%.3 5.-!#+ $+ 6%4/ $+ 6/,"%!4 $+ 7(/-!$%7(/ $+ /' -!.'% &,%2% "!.$

12,5% rabatt pĂĽ utvalgte titler!

Norske uker 6.-17. mars Coaching og selvutvikling

.9(%4%2 (6%2 /.3$!' 0ÂŻ 777 2/3+),$% &%34)6!, $+

studentkro hver lĂ¸rdag. gratis inngang fĂ¸r 01.00. forhĂĽndssalg av billetter pĂĽ www. hulen.no og apollon.

PĂ… HULEN I MARS SV FAGFEST / TOR. 2. MARS // POPFACE + FIGHT THE PHOENIX / FRE. 3. MARS STUDENTKRO / LĂ˜R. 4. MARS // Ă…RABROT + DĹ¸SE (GER) / TOR. 9. MARS THE WHITE BIRCH / FRE. 10. MARS // STUDENTKRO / LĂ˜R. 11. MARS ZOOMURĂ˜RT 2006: THE FERNETS, HEROES & ZEROS, CATASTROPHES / TOR. 16. MARS PIGGTRĂ…DFESTIVALEN: HAUK, OBLITERATION, PICA FIERCE, THE DEVIANT / FRE. 17. MARS PIGGTRĂ…DFESTIVALEN: LUCID FEAR,OBSCURE, BATTERED, BREED / LĂ˜R. 18. MARS TORSDAGSROCK / TOR. 23. MARS // MARTE VALLE + OPHELIA HOPE / FRE. 24. MARS STUDENTKRO * LĂ˜R. 25. MARS // LADYTRON / TIR. 28. MARS MAT - NAT- FAGFEST / TOR. 30. MARS

KOMMER PĂ… HULEN: Arcturus, Purified in Blood, Bergensfest; The Grande Mothers, Sex Beat, Isobel Campbell & King Cresote++

STUDVEST

TEMA

1. mars 2006

IAAR • Den norske billedkunstneren Henrik Placht tok for tre år siden initiativ til å opprette et kunstakademi i Ramallah, Palestina, som går under navnet International Academy of Arts Ramallah (IAAR). • Prosjektet realiseres nå av Placht i samarbeid med Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO), palestinske myndigheter og Palestinian Association for Contemporary Art (PACA). På finansieringssiden har de fått med seg Utenriksdepartementet, NORAD, Office for Contemporary Art Norway (OCA), Norsk Kulturfond og UNESCO. • IAAR har ingen fast lokalitet enda, men tar sikte på å kunne tilby et fullverdig Bachelorprogram i kunst fra høsten 2007. Til nå har det blitt drevet skolevirksomhet med jevne mellomrom, med seminarer, workshops, utstillinger og utvekslingsopphold for palestinske studenter i Norge.

UTSTILLINGER. Studentene tilknyttet International Academy of Art Ramallah har hatt utstillinger sammen blant annet i FN-bygningen i New York i desember 2005 og i Oslo Kunstforening tidligere i år. I løpet av 2005 ble tre ulike workshops gjennomført i Ramallah og Gaza.

• Art Academy Without Walls er et kunstnersenter i Lusaka, Zambia, som ble startet i samarbeid mellom Visual Arts Council of Zambia og Michael O'Donnell, professor ved KHIO i 1996. AAWW koordineres av KHIO og er støttet av NORAD, slik som IAAR, men prosjektene er ikke knyttet sammen på annet vis. O'Donnell er også involvert i et prosjekt for profesjonalisering av kunstutdannelsen ved Universitet i Kabul, Afghanistan.

Ramallah-avtalen I Ramallah er en internasjonal kunsthøyskole under oppbygging, med bistand fra meklernasjonen Norge. Tekst: TORIL JOHANNESSEN toril@studvest.no Foto: KUNSTHØGSKOLEN I OSLO

Samtidskunsten er et felt som ofte refereres til som internasjonalt, men som i realiteten er preget av vestlige idealer. I kraft av å formidle ideene som danner kulturen vår, kan samtidskunsten forstås som en betydelig ideologisk maktfaktor, og opprettelsen av International Academy of Arts Ramallah som et redskap for å ekspandere dette feltet. U-hjelp, Live Aid – eller 8 som det het i fjor – tiltak der Vest intervenerer i Sør og Øst, kritiseres ofte for å være uttrykk for vår postkoloniale skyldfølelse, og i verste fall ende opp som atter nye kulturelle overgrep. NASJONSBYGGING

Er det slik at alt bistandsarbeid alltid innebærer et snev av kulturimperialisme, en botsøvelse utført av velmenende europeere som i farten glemmer at vi gjentar historien med å universalisere vårt eget verdenssyn? Eller er IAAR et prosjekt som overskrider en sedvanlig kulturrela-

tivistisk tenkemåte der angsten for å tråkke noen på tærne er så stor at all handling utover vår egen kultursfære blir umulig? Initiativtaker Henrik Placht avviser at etableringen av IAAR handler om noen form for imperialisme, og presiserer at de norske aktørene er med for å assistere etablering av en kunstutdanning, fordi det er noe palestinerne mangler i dag. En målsetting for IAAR er å skape et politisk og religiøst nøytralt rom for ytringer, der det er mulig å ivareta en palestinsk selvforståelse som favner bredere enn å ensidig se kulturen i lys av den aktuelle politiske situasjonen. Den palestinske kulturen forbindes gjerne ganske ensidig med Arafat, Hamas, okkupasjon, intifada og martyrer; de fleste områder i samfunnet er gjennomsyret av politikk og religion. En operativ kunstinstitusjon er av stor betydning for den kollektive hukommelsen, og dermed en viktig del av det palestinske nasjonsbyggingsprosjektet.

– De må avgjøre selv i hvilken grad de vil ta opp i seg vestlig kunsthistorie og vestlige perspektiver. Vi skal ikke bare komme inn og overstyre ting. Placht vil ikke sammenligne IAAR med det norske engasjementet ved kunstutdanningene i Afghanistan og Zambia. – De har vist resultater vi ønsker å unngå, sier Placht, og viser til at disse prosjektene bruker vestlige ressurser og forholder seg til den internasjonale kunstscenen i stedet for å benytte seg av de lokale kreftene. Også ved IAAR har det vært brukt overveiende norske lærere, men Placht forteller at det arbeides med å skaffe flere lokale. I følge Placht kjennetegnes den palestinske kunstscenen i dag av kunst som illustrerer den politiske situasjonen i området. Noen av kunstnerne benytter seg av medier som video og fotografi, men hovedvekten ligger på håndverksbaserte uttrykksformer, der maleri og skulptur, poesi og tradisjonell arabisk ornamentikk dominerer.

LOKALE LÆREKREFTER

– Det er noen stemmer som mangler på den internasjonale kunstscenen, sier Placht, men understreker at skolen ikke skal bli et vestlig kunstakademi.

KRITIKK OG SELVKRITIKK

Strategiene den vestlige samtidskunsten benytter seg av virker umiddelbart å stå i motsetning til den palestinske, ved at den er preget av

en orientering bort fra det estetiske kunstobjektet og over til en idébasert kunst der provokasjon og protest står sentralt. Sammen med utøvelse av selvkritikk og selvrefleksjon er dette noen av samtidskunstens særlige kjennetegn. I dokumentaren «Ti dager i Ramallah», som ble vist på NRK i desember 2005, forteller billedkunstneren Lars Ramberg at han til å begynne med fikk sterke motreaksjoner på det kunstsynet han presenterte for studentene under kurset han holdt ved IAAR. Ramberg ønsket blant annet å formidle viktigheten av å vende kritikk innover mot sin egen kultur, ikke bare utover. Publiseringen av karikaturtegningene av profeten Muhammed har satt kulturelle motsetninger som gjelder bildetolkning og ytringsfrihet på spissen, og vi synes å stå midt inne i en av vår tids store stridsspørmål, mellom det vestlige, sekulære demokratiet og politisk islam. I en kommentar i Dagbladet 25.02.06 skriver Gudleiv Forr at styrken ved vår kultur er evnen til å innta en kritisk posisjon mot vårt eget. Evnen til selvrefleksjon som brukes som et redskap for å forstå oss selv – kan, og bør, også brukes til å forstå andre. En vanlig kritikk mot vestlig bi-

stand og intervensjoner har vært at organisasjonsstrukturer og praktiske løsninger har blitt eksportert uten en erkjennelse av at ideene bak strukturene innføres på samme tid. I motsetning til dette kan Rambergs budskap i undervisningen ved IAAR sees som et åpent forsøk på å påvirke kulturen innenfra, ved å introdusere noen idealer for kommunikasjon som kan øke forståelsen av «de andre» – begge veier. GJENSIDIG SYMPATI

For det er selvfølgelig ikke bare palestinere som har behov for å bli forstått. Etter flaggbrenningen og de voldelige demonstrasjonene mot publisering av karikaturtegningene kom det sympatierklæringer til Norge fra palestinske intellektuelle og kunstnere som hadde kjennskap til at tegningene ikke var uttrykk for en offisiell norsk holdning. Bak denne aksjonen sto Reem Fadda i Palestinian Association for Contemporay Art, en av IAAR's samarbeidspartnere. Henrik Placht understreker at opprettelsen av et kunstakademi i Ramallah er et bilateralt prosjekt, blant annet ved gjensidige utvekslingsavtaler med Norge. – Dette kommer også Norge til gode, avslutter Placht. S 19

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

www.kvarteret.no

DET AKADEMISKE KVARTER UKEPROGRAM UKE 09

Foredrag/Debatt

01.03: Arkitekten bak Det tredje riket?

Hva visste Albert Speer om massedrapene under Holocaust? Følte han oppriktig anger, eller var hans forsvarsposisjon taktiske knebøyninger for å redde sitt eget skinn? Teglverket kl. 19:15, 30,-

02.03: Statoils etikk Burde Statoil bedrive virksomhet i land som kan beskrives som korrupte og udemokratiske, der brudd på menneskerettighetene, undertrykkelse av politisk opposisjon og bruk av tortur er en del av hverdagen? Storelogen kl. 19:15, 30,-

07.03: Bilagsjungelen Fram til 1980-tallet hadde avisene en politisk identitetsrolle ved å være tilknyttet partier. Kan mediebilagene gjenskape denne identitetsfunksjonen, om ikke partipolitisk, så i alle fall på andre verdimessige grunnlag? Teglverket kl. 19:15, 30,-

Realistforeningen Aktive Studenters Forening

Immaturus

Konsert

02.03: Skambankt

Annet

03.03: Tapaskveld

Lyden av torden og lyn, sprukne lepper og blodtrimma tanks! Hardrock fra Jærens dunkle, revolusjonære undergrunn.. Teglverket kl. 22:30, 110,-

02.03: Bjoergvin Metal Pub og Murder Island

På fredag serverer vi tapas i forskjellige former. Stjernesalen kl. 20:00.

04 & 05.03: Avspark! Vi viser Premier League-kamper lørdag fra 13:45 & søndag fra 14:30 Puben

Premierevisning av splatterfilmen Murder Island fra Regain Records - etterfulgt av musikk v/ utvalgte metallDJs Speilsalen kl. 20:00

05.02: Student-tv

04.03: Helhus

Visning av student-tv hver søndag Puben kl. 20:00.

StåOppJazz: Peloton; Storelogen kl. 21:00 Skanksters; Landets kanskje beste skaband kommer til Teglverket igjen! Teglverket kl. 22:30 ASF SUB: Youth Pictures of Florence Henderson + Morfar; Speilsalen kl. 00:00 Alt sammen for kun 30,-

Stjernesalen kafè man.- ons.11.30 - 23.00 tor. 11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

07.03: PubQuiz Allmenn quiz, flotte premier. Puben kl. 20:00.

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor. 19.00 - 02.00 fre. - lør. 19.00 - 03.00

Halvtimen vinbar tor. 22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00

STUDVEST

DEBATT

1. mars 2006

Forfatterinnens død? – Replikk til Lars Sandåker STUDENTERSAMFUNNET. Etter lesningen av ditt innlegg i forrige ukes Studvest, kunne jeg ikke unngå å godte meg en smule. Det var flere grunner til det. For det første: det later faktisk til at Giskemos intensjon nådde gjennom til deg via hennes tekst. Forfatterinnen later altså til å være høyst levende, på tross av at heseblesende franske essay-genera-

torer og andre intellektuelle inntrengere har løyet om det motsatte siden 1977. For det andre: Du later ikke til å ha innsett at s.k. «postmodernisme» i snever og sterk forstand (PMS) er en logisk konsekvens av positivismen, grunnet dens (og tilsynelatende din) likegyldighet ang. bestemmelsen av begrepet «subjektivitet», og du begår i så fall en klassisk performativ inkon-

sekvens. For det tredje: Ditt eget innlegg har en argumentativt sett, impotent karakter og det preges mer av vrangvilje enn av egentlig klar tanke (sml. pkt. 1). Dermed bekrefter du, sannsynligvis i uvitenhet, Giskemos høyst relevante påminning om sammenhengen mellom PMS og det som er i bunnen av Platons hule. For det fjerde: Repetér den 6. meditasjonen

i Husserls Logiske Undersøkelser, og dann deg så en selvstendig oppfatning av påstanden om kategorial anskuelse som nødvendig betingelse for seriøs tenkning og argumentasjon. For det femte: Ditt innlegg er et erke-eksempel på argumentasjon ad – skal vi si – homina. Det er uansett upassende – i hvert fall innenfor campus på dagtid i uken. For det sjette: Handling vil

alltid veie tyngre enn ord, og det å velge å avtjene sin tid i studentfellesskapets beste er uansett en høyverdig og i seg selv laudabel aktivitet. Med vennlig hilsen

som indignasjon på vegne av eit omgrep. Det eg seier i leiarartikkelen er at relativisme kan vere moralsk avvæp-

gjande hovudbodskap: 1) Menneskeleg forståing er berre mulig gjennom språket, og 2) eikvar forståing er avhengig av historisk, sosial og kulturell kontekst. Med utgangspunkt i dette spør eg Sandåker; på kva måte kan du hevde at eit slikt innhald ikkje kan føre til relativistiske haldningar? Sandåker kallar leiarartikkelen for meiningslaus. Kva er meining for deg, Sandåker? I følgje ein postmodernistisk ståstad vil meining avhengje av den enkelte sine oppfatningar, og å dømme noko som meiningslaust misser difor relevans. Då eg trur at omgrepet «meining» har eit innhald, vil derimot ikkje avskrive kritikken din som irrelevant, men svare med å gjenta bodskapen i leiaren:

Relativisme kan fungere som eit skalkeskjul for dei som vil sleppe å føreta kvalitative vurderingar, det vere seg i privatlivet, i samfunnet dei lever i, som forskarar o.l.. Kan vi vere einige om at dette i så fall er negativt? Eg trur Sandåker forstår godt kva eg meiner i leiaren, men som mange andre heng han seg opp i detaljar. Kom igjen, sett inn giret. Bilen går ikkje framover så lenge han står i fri.

EGIL H. OLSVIK STIPENDIAT, FILOSOFISK INST.

Sett inn giret! STUDENTERSAMFUNNET. I Studvest 22. februar uttrykkjer Lars Sandåker irritasjon over leiarartikkelen min i vårprogrammet til Studentersamfunnet, «Alt er ikkje relativt». Kjernen i lesarbrevet hans er at eg har misforstått postmodernismen. Det er veldig kjekt å få respons, og det er hyggeleg at Sandåker har lese leiaren min, og Studentersamfunnet sitt program. Engasjement er jo nettopp det vi forsøker å skape, og eg er gjerne med på debatt. Når det gjeld premissane lesarbrevet legg til grunn, har eg ei innvending. Teksten det her dreier seg om er ein leiarartikkel, ikkje eit debattinnlegg. Det å skildre teksten ved å samanlikne han med debatt med

éin deltakar, er difor lite treffande. Og her må eg få spørre: Vil Sandåker heller ha ein intetsigande leiarartikkel

Sandåker kallar leiarartikkelen for meiningslaus. Kva er meining for deg, Sandåker? I følgje ein postmodernistisk ståstad vil meining avhengje av den enkelte sine oppfatningar, og å dømme noko som meiningslaust misser difor relevans. med mykje svadaprat om kor viktig det er at studentar engasjerer seg? Det er grenser for kor mykje 300 ord kan romme. Lesarbrevet til Sandåker tolkar eg

nande og føre til feigheit og mangel på ansvarstaking. Og eg meiner at ein postmodernistisk tankegang kan føre til relativisme. Ei vanleg oppfatning av postmodernismen er at han har føl-

GUNHILD GRAM GISKEMO LEIAR, STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

Beskyldninger, studenters rettsvern og retten til advokat Åpent brev til universitetsdirektøren BESKYLDNINGER. Jeg må minne universitetsdirektør Kåre Rommetveit om den konflikten som eksisterer på grunn av beskyldningene som er rettet mot meg fra tidligere ansatte ved kunsthistorie-seksjonen. Det er til skade, både for meg og for universitetet, at et slikt forhold vedvarer i semester etter semester. Det er på høy tid at direktøren tar et initiativ. Håper dette brevet kan fungere som en vekker. Her en kort repetisjon av hovedpunktene: To lærere ved seksjonen hadde den dårlige idé å rette stygge beskyldninger mot meg i interne brev – typisk nok bak min rygg ( jeg skulle åpenbart holdes i uvitenhet lengst mulig). Jeg fremstilles som en farlig og aggressiv person, psykisk labil og med mangelfull selvkontroll, som

«over flere år opptrådte truende overfor enkelte av instituttets ansatte»; jeg skal ha «regelrett slått ned» en navngitt professor og ha gått til «fysisk angrep» på en annen universitetsansatt (med mere). Ikke det beste skussmål, altså. Og neppe direkte karrierefremmende for offeret, undertegnede. Dessverre for forfatterne av smedeskriftene – og for universitetet – er ingenting av dette i overensstemmelse med sannheten. Etter at saken kom til universitetsdirektøren, er det da også kommet noen halvhjertede tilbaketog og delvise innrømmelser fra den ene av forfatterne, i form av «tillegg» eller «rettelser» til de opprinnelige anklageskriv. Den andre har ikke latt høre fra seg, til tross for seks-syv brev fra meg med krav om at han enten legger

frem dokumentasjon for påstandene, eller trekker dem tilbake. Jeg mener det fremgår av hele saken at beskyldningene er konstruert. Og at hensikten har vært å sverte og stigmatisere meg. Jeg nekter å ha disse beskyldningene sittende på meg, jeg ønsker å bli renvasket. Beskyldningene er til skade for meg, jeg mener derfor å ha krav på renvasking. Universitetsdirektørens «saksbehandling» fortoner seg imidlertid for meg som innrettet på å beskytte anklagerne. Universitetsdirektøren har for eksempel nektet å innføre rettelser i selve dokumentene. Han har ingenting gjort for å bringe på det rene om påstandene er spredt, ei heller – såvidt jeg vet – gjort noe for å stoppe dem. I praksis betyr dette at studenter er fritt vilt for forskrudde

universitetsansatte. Jeg nekter å akseptere dette. Det er et godt prinsipp at den som skitner til, også plikter å vaske ren. Beskyldningene er fremmet fra universitetet, de er skadelige for meg, og de er falske. Jeg er student, innskrevet og registrert ved universitetet, da må universitetet også sørge for å renvaske meg – fullstendig. Og siden universitetsdirektøren allerede har påtatt seg saken – oversendt ham av anklagerne – må det være hans plikt å administrere den på en slik måte at denne hensikt oppnås. Direktøren er tydeligvis av en annen oppfatning: henviser meg til å kontakte advokat. Men det er vel ikke gratis? Jeg pådyttes altså utgifter for å oppnå noe som bør være en selvsagt rett! Helt uakseptabelt, etter

min mening. Når universitetsdirektøren vil ha det slik, bør universitetet – eller Rommetveit selv – bære omkostningene. Men det er selvsagt fremdeles et alternativ for universitetsdirektøren, nemlig å søke å underbygge påstandene i anklageskrivene. I så fall bør han legge frem undertegnede bekreftelser fra personer som mener å ha opplevd at student Røssaak har oppført seg truende (o.s.v., o.s.v.), med opplysning om dato og nærmere omstendigheter. Jeg imøteser som sagt et initiativ.

TOR E. RØSSAAK STUDENT KUNSTHISTORIE

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er mandag klokka 14:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

OMTALAR

1. mars 2006

A B C D E F PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no

Her er filmen om mannen som må være en av de mest merkverdige og merkelige kjendisene som noen gang har solt seg i amerikansk rampelys. Truman Capote, foregangsmann i jetset-livet, åpent homofil og forfatter av den senere filmatiserte kortromanen «Breakfast at Tiffany's», forlater i 1959 en behagelig tilværelse som kronikør for fiffen i New York, for å skrive om en brutal drapssak i Kansas. Ettersom Capote kommer under huden på en av drapsmennene, styrkes hans instinkter i sikkerheten om at denne tragedien kan bli såkornet til et nytenkende og fantastisk hybrid, i grenseland mellom dokumentar og skjønnlitterært verk. Sjelden har jeg sett en film som bæres så til de grader av hovedrolleinnehaveren alene. Den

pia@studvest.no

The Colors Turned Red «All the way up» CCAP

A B C D E F

MUSIKK

Powerpop fra sildabyen

GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

Tar vi fram kalenderen, litt teip og lim, så kan vi skrive 1988; året da Lillehammer ble tildelt vinter-OL, Tom Cruise mikset drinker i «Cocktail», og Kylie Minogue sang «I Should Be So Lucky». Men langs kyststripa, i et ingenmannsland mellom Bergen og Stavanger der Marilyn Monroe senere kom til å vokte over havnebassenget, dukket det opp fem unge gutter rett fra gymnaset som faktisk got lucky . Vi snakker om et kritikerrost album som fikk Torgrim Eggen til å si at de spiste A-Ha til frokost, opptreden på statskanalen, norgesturné på kryss og tvers, og ikke minst; gutta stod på Kalvøya-programmet sammen med Leonard Cohen og A-Ha.

The Colors Turned Red hadde tatt kongeriket med storm. Men plutselig ble det stille. Bandet ble oppløst, og nok et lovende musikkprosjekt var historie. Så skjedde det noe; haugesunderne gjenoppstod ved juletider i 2004, og i fjor ga gamlegutta ut en sommer-EP, holdt konserter og skrev kontrakt med etiketten CCAP i Stavanger, selskapet som har wonderboy Thomas Dybdahl i stallen. Og nå, hele 18 år senere, er det klart for en ny langspiller, «All the way up». Låtskriver og gitarist Haakon Larsen vet å snekre gode tekster om jenter og kjærlighet, med referanser til popmusikken på slutten av 60-tallet. Og det er noe nostalgisk over hva The Colors Turned Red serverer. Det er lystig popmusikk med litt kraft i. Powerpop . Musikken er lett å bli glad i, og det eneste som mangler er et kutt som virkelig treffer deg gjennom høytalerne; et must i disse Topp 20-dager der singler selger plater. S

Stavanger Energi «Det Amerikanske Valget»

A B C D E F

MUSIKK

Regi: Bennett Miller

(til nå evige birolleinnehaveren) Philip Seymour Hoffmans prestasjon er vel verdt den Oscar- statuetten for beste mannlige hovedrolle han mest sannsynlig kan plassere på peishylla søndag 5. mars. Den selvopptatte og usympatiske forfatteren med den karakteristiske pipestemmen er farlig levende i Hoffman, som skildrer rollefiguren sin med en innlevelse som til tider er så sterk at man krymper seg i kinosetet over hans ubehagelige vesen. Dessverre har filmen et aldri så lite problem; Den har ikke bestemt seg for hva den egentlig ønsker å fortelle. Er «Capote» historien om forfatterens indre konflikt mellom ambisjon og medmenneskelighet, problematiske grenser mellom litteratur og virkelighet, en kollisjon mellom et todelt USA, eller rett og slett en biografi om forfatteren Capote, og tilblivelsen av boken som gjorde ham berømt? Resultatet blir en fragmentert fortelling som står igjen som verken fugl eller fisk, men en imponerende enmanns-affære. S

Snill og smart MARIUS HELGE LARSEN marius@studvest.no

Etter å ha hørt Tore Renberg synge som en kyllingtransvestitt på de elendige poptekstene han skrev til «Alt for Egil»-plata, må jeg inrømme at jeg var svært skeptisk til debutalbumet til Stavanger Energi. Godbok-forfatteren Renberg vil gjerne være flink til det meste. Som rockevokalist og låtskriver i Stavanger Energi er han sånn akkurat passe. «Det amerikanske valget» er en leken og finurlig plate. Til tider låter det som et vittig garasjeprosjekt fra et knippe ungdomsskolegutter, noe som for all del ikke trenger å være negativt. Bandet tar ingredienser fra nærmest alt av sjangre, og blander det sammen til en svært hjemmelaget suppe : Melodiøs og lystig nyveiv-mu-

sikk, med fengende rytmer og morsomme synthog gitarriff. Noen ganger kan det minne om en litt mindre funky versjon av Talking Heads på norsk. Nærmere bestemt Stavangersk. Renberg bruker en ny og merkelig form for Stavangerdialekt (b.la. er alle E-er er byttet ut med Æ-er). Unektelig komisk, men helt OK. Stavanger Energi hevder å ha løftet norsk rock tilbake på et lyrisk anstendig nivå med denne plata. Kanskje ikke. Tekstene er lekne og naive, og pirker litt inn i samme spor som DeLillos. DeLillos-tekstene er bare mer geniale. Noe av problemet til Renberg, er at han aldri nøyer seg med å være utelukkende naiv. Han er i nærheten av å fomidle gode poeng, men forstyrrer med å være overtydelig og krampeaktig smart. Ekte, enkle og klare føleleser blir forpestet med gråtung og intellektuell veslevoksenhet (noe som strengt tatt hører hjemme på kronikksidene til Studvest). S

Grei tidtrøyte The New World Regi: Terrence Malick

A B C D E F

FILM

Capote

FILM

Truman in love with Truman

STUDVEST

INGRID M. HAFREDAL ingrid@studvest.no

Regissør Terrence Malick byr her på en alternativ, mer voksen versjon av kjærlighetshistorien mellom indianerjenta Pocahontas og sjøfareren John Smith. Samtidig skildres det første møtet mellom indianere og hvite. Grunnpilarene i historien er uendret; i 1607 legger tre skip med de første europeerne til land ved det amerikanske kontinentet. Møtet mellom engelske nybyggere og indianere er preget av nysgjerrighet og en gjensidig forståelse om å la hverandre i fred. Slikt blir det derimot lite dramatikk av, og John Smith (Colin Farrel) blir tatt til fange av en nabostamme. Umiddelbart slår det gnister mellom Smith og høvdingdatteren Pocahontas (Q'Orianka Kilcher), og mens

det dødsdømte forholdet utvikles, tilspisses relasjonen mellom indianere og nybyggere. «The New World» bærer preg av å skulle formidle to historier samtidig, og Malick burde ha holdt fokus ved en av dem. Den forbudte kjærligheten mellom purunge Pocahontas og John Smith er tragisk, men klarer ikke riktig å engasjere. Farrel takler ikke overgangen fra bråkjekk actionhelt til lidende elsker, og selv om Kilcher er en nydelig indianerprinsesse, er hun for idealisert til å fremstå troverdig. I skildringen av innfødte og engelskmenn blir man sittende igjen med en flau smak i munnen: Lojale, spirituelle og opphøyde indianere kontra svikefulle, grådige og ignorante briter. Det hele blir litt vel kulturpolitisk korrekt. Klarer man derimot å legge det kritiske blikket til side, byr filmen på en underholdende historie. Visuelt sett er filmen spekket med fantastiske naturbilder og poetiske skildringer av møtet mellom Smith og Pocahontas. «The New World» blir ingen klassiker, men er helt greit tidsfordriv. S

The Cramps «STAY SICK!» Vengeance Records

KLASSIKER

MUSIKK

Deilig psykotisk PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no

Jasså, så du er en rocker du? Du tilbringer hver eneste helg på Garage? Du har farget håret svart og kjøpt ferdig opprevne bukser til tusen kroner paret? Er skoene dine enten av typen Dr. Martens eller Converse, og t-skjortene dine er prydet med opptrykk av gamle LP-covere? Du har nok det meste, men du mangler sannsynligvis det viktigste: Peiling på god musikk. Plateanmeldelser kan være så mangt. I kategorien «Klassiker» kan man til stadighet finne snodige oppkok som gjerne består av en del

hvor anmelderen lovpriser en obskur, liten perle som ingen andre enn han eller hun har hørt om, og en del hvor man gjerne rakker ned på alle dem som ikke er i besittelse av det aktuelle mesterverket. Hvem er vel jeg til å bryte med en slik suveren formel? La oss ta det morsomme først: Dersom du ikke har «STAY SICK!» (på vinyl) i samlingen din, så er du ikke bare en mislykket rocker; du har automatisk ekskludert deg selv fra enhver rockrelatert diskusjon - for resten av ditt liv. Hvorvidt du er arrogant eller bare ignorant spiller liten rolle, det koker uansett ned til at du bør sette deg i en mørk, skitten krok og virkelig skamme deg. Har du ikke denne? Fy for skam, hører du? På slutten av 70-tallet fant sosiale utskudd innen rockabillysjangeren kunstnerisk inspira-

sjon i nå legendariske kultfilmer så som «Alice in Acidland», «Return of the Living Dead» og «Teenagers from Outer Space». De kombinerte dette med pønkens umiskjennelige fandenivoldskhet, og resultatet ble Psychobilly. Dette er kvintessensen av alt som er galt med verden, og det er sannsynligvis også derfor det føles så godt.

Har du ikke denne? Fy for skam, hører du? «STAY SICK!» er en eneste lang oppvisning i raske riff, morbid humor og pervers galskap. Blant høydepunktene finner vi «Bop Pills,» «Journey To The Center Of A Girl,» «Bikini Girls With Machine Guns» og «Her Love Rubbed Off»

(sistenevnte er forøvrig den eneste sangen Carl Perkins skammet seg over å ha skrevet). Jovisst er det en del coverlåter på denne platen, men perversitetene og dophelvetet kommer først virkelig til sin rett i de utgavene vi serveres her. Hvert eneste spor på denne platen bærer i seg et budskap om emosjonell ruin, misforstått seksualitet og løpsk dopavhengighet. Se for deg Elvis på en dopcocktail fra Helvete, klar for å gyve løs på det første og beste hullet han måtte komme over, så aner du kanskje konturene av hvilket misfoster du står ovenfor. Som du sikkert har forstått nå, så har jeg mitt på det tørre når jeg sier at dette er en lekkerbisken du ikke kan være foruten. Du vet hva du har å gjøre. Pell deg ut og kjøp den med en gang. S

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Konsertpaléet, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 22

STUDVEST

KULTUR

1. mars 2006

Kulturveka

1.-7. MARS 20-26.OKTOBER

ONSDAG

TORSDAG

FREDAG

Dogville DNS Store Scene, 19:30

SUNDAG

DNS Lille Scene, 19:00

LAURDAG Akustisk aften

Stavanger Energi

Gammeltnymalt Logen Teater, 20:30

Landmark, 22:00

Kamelon, 22:00

SV-fagfest: The Sheriff

Claudia Scott trio + Jamming with Edward

Jordbær og sjokolade

Beezewax

Skambankt

Klubb Tempo: Bloksberg spesial

Kvarteret, 22:30

Café Opera, 22:00

Ras

Klubb: Reggae, soul og ska

DNS Lille Scene, 19:00

Macumba, 22:00

Lillelord

Batagraf

DNS Småscenen, 19:30

Sardinen USF, 22:00

Dogville

Klubb: Let there be rock

Hulen, 22:00

Kamelon, 21:00

VEKAS GODBIT

Cinemateket USF, 19:00

Euterpe: Terra de Sienna

Studentkro

Kafé Baran, 20:00

DNS Store Scene, 19:30

Garage, 22:30

Gjenferd Magnus Barfot, 21:00

Tårnsalen-Lysverket, 13:00

Hulen, 21:00

Digitalo Landmark, 21:00

Definition of Ill: Tungtvann slippfest Kvarteret, 21:00

Kamelon, 22:30

Cinemateket USF, 21:00

Murder Island + metalkveld Kvarteret, 20:00

Ras

Angsten eter sjelen

DNS Lille Scene, 19:00

Samfunnsmakt eller markedsmakt?

Madam Felle, 20:00

Grand selskapslokaler, 18:30

Søndagsjam

Club Eliassen presenterer Dj Slugg

Combo Tango Logen bar, 21:00

StåOppJazz: Peloton

It’s all true

Kvarteret, 22:00

Cinemateket, 19:00

Skanksters

Mirakelet i Havana

Kvarteret, 22:30

Dogville

Evolusjonsteori vs. religiøse skapningssoger

DNS Store Scene, 19:30

Kvarteret, 17:30

Naked: Akustisk jam Opera, 22:00

Ungdomskulen

Garage, 22:30

It’s all true

Garage, 22:30

Cinemateket, 19:00

Popface + Fight the Phoenix

Klubb: Shake

Trær som faller

Hulen, 22:30

Kamelon, 22:30

Galleri Fisk, 19:00

Jordbær og sjokolade

Youth Pictures of Florence Henderson + Morfar

Cinemateket USF, 19:00

Kvarteret, 23:45

DNS Småscenen, 19:30

Mirakelet i Havana Cinemateket, 21:00

MÅNDAG

Bilagsjungelen

Quiz

El Dorado

Kvarteret, 19:15

Café Opera, 21:00

Cinemateket USF, 21:00

Statoils etikk

Kvarteret, 18:00

Landmark, 20:30

Adam Green – Nat King Cole Band of Horses – The Funeral Rockettothesky – Cigars Hot Chip – Over and Over Doctor– Gotta Man Arab Strap – Speed-Date Kobert – Wade in Liberty Jel – WMD Johnny Boy – You are the Generation That Bought More Shoes and Now Get What You Deserve

104,1

•

Ras

Garage, 21:00

Ras DNS Lille Scene, 19:00

Dj Loopez

Dogville

Metro, 22:00

DNS Store Scene, 19:30

Lillelord DNS Småscenen, 19:30

Teater

Thom Pain Logen teater, 21:30

Møte

Utstilling

106,1Mhz

VEKAS LÅT

Spelelista

Flaggfabrikken presenterer

Rock Quiz DNS Lille Scene, 19:00

DNS Lille Scene, 19:00

Uteliv

•

DNS Store Scene, 18:00

Ras

Albert Speer - Arkitekten bak det tredje riket?

107,8

Dogville

Kvarteret, 19:15

Hot Chip «Over and over» (EMI)

Gutane i Hot Chip kler seg i rare klede og store briller og lagar smart electropop. Høyrt det før? Ver ikkje så sikker! Om dei manglar styrke i brillene sine, tek dei det att i musikken. Gutane lagar musikk i same gata som LCD Soundsystem og DFA, men seier sjølv at dei ynskjer å skilje seg frå andre elektronisk musikkspelande grupper ved minst mogeleg bruk av pc. Hot chip har vakse opp frå undergrunnen i London, og med sin coole sound har dei hausta begeistra lovord. Likevel har det ikkje vore mykje blest rundt dei i Noreg. Det vonar vi vil bli forandra når dei i vår slepp sitt andre album. Låta frå dette albumet, «Over and over», tek deg ved fyrste gjennomlytting, og gjev ikkje slepp før repeatknappen er slitt ut.

The Knife «Silent Shout» (Rabid/Bonnier Amigo)

VEKAS ALBUM

Allmøte, Bergen sosiale forum

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

På sitt tredje album leiker den svenske electroduoen seg med 90tals technoen. Skummel, suggererande trance(!) og hypnotiserande ambient ligg under dei enda skumlare og forvrengte stemmene til Karin og Olof Dreijer. Lydbildet er tightare, nifsare og kjøligare enn før, men kjærleiken til den dansbare technoen skin gjennom og kjennes i hoftene. Denne gongen har duoen droppa popinnpakkinga, og seier dei har laga musikk for seg sjølve meir enn for andre. Og det kan verke som om dei på «Silent Shout» har funne lyden dei kjenner seg heime i. Plata vil krevje eit par rundar i spelaren, men når du gjev han det, vil du sjå forbi det kjølege og nifse ytre og kjenne varmen du òg.

Radioprogrammet TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

TYSDAG

Cinemateket, 21:00

Beezewax

Lillelord

Film

MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

Virksomme ord Kvarteret, 19:15

Magnus Barfot, 21:00

Kvarteret, 19:15

STUDENTRADIOEN

Evans Jazzclub: Lisa Moberg band + jam

Garage, 21:00

Segrov El Dorado

Mossegutta i gruppen Beezewax har rukket å summe i lang tid uten å få den helt råe oppmerksomheten. Kritikerne har kalt dem alt fra «En oversett juvel» til «Norges mest sjarmerende indie-gutter», uten at det store publikummet har fulgt etter. Helter som Weezer og The Posies har hele veien hatt mye å si for musikken til Beezewax, og siden debutalbumet «A Dozen Summits» har østfoldingene gått fra fuzzpop og det melodiøse, over til et langt mer rocka preg. Det nylig slupne albumet «Music To The Life Of The Late Olivia Mordecai» er en hyllest til kunstsyslingen, ifølge gutta selv. Gjennom utallige konserter i inn- og utland, har gruppa klart å tilegne seg fans fra Ås såvel som i Kina, og nå er det bergenspublikummet som skal sjarmeres. Dette er altså en oppfordring til alle honningsøte studenter. Få ut voksen og kom dere på konsert. S

DNS Store Scene, 19:30

Café Opera, 22:00

Illusjoner

Fredag 3. mars klokken 22:30, Garage.

Dogville Klubb Rektum: Jori Hulkkonen (dj) + Sex Tags

Bill Bentley Pub, 19:00

Ras

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Konsentrat 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

Bli med på kino søndag morgen! Denne uken tar vi en titt bak lerretet på Bergen kino, og hva som egentlig skjer i maskinrommet. Samtidig kan du få med deg: • Vi tar en titt på glemte konflikter. • Flasketuten peker på busstur - hvor bringer den oss? • Filmklubben Øst har etablert seg, hva er veien videre?

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl. 11:30 på TV-Norge. Reprise lørdag kl 11:30. Visning på Kvarteret, søndag kl 20:00. 23

APROPOS

Gaper vi for høyt?

Fremtidens litterære klassikere På Bedrevitenskaplig forlag ligger de ikke på latsiden. I år lover forlaget opptil flere bøker, en pamflett og eget julehefte!

lede SMS-er; «Revvolusjon», Dag Solstads kodede meldinger; og «Dra til Helvete - jeg elsker dere alle!», Vigdis Hjorths samlede fyllerør. UTDRAG FRA «LAGNAD.»:

I samarbeid med den reformerte kampanjen «!sitt ned!hold kjeft!les» (tidligere !les), nøyer ikke forlaget seg med å utgi norske forfatteres brev. På vårt faxnummer 55 32 84 05 kan du nå blant annet bestille «Lagnad», Jon Fosses sam-

«Eg inviterar T ein liten samankomst i kveld. For Samlaget. I kveld. D blir ost, kjeks. Djupe samtalar om døden. Og ost og kjeks. Døden. På samankomsten. Vonar nokon kjem til å komme. JF. PS: Ost & kjeks!» UTDRAG FRA «DRA TIL HELVETE - JEG ELSKER DERE ALLE!»:

«Nei nå skal du faen meg høre! Du sitter her og drikker min rødvin, og da skal du faaaaen ikke gå når jeg schnakker om intimbarbering som politisk statement.» UTDRAG FRA «REVVOLUSJON»:

«Grevvlingen har forlatt Greystoke, som forøvrig er Tarzan, denne lendekledde villmannen,

SMS. «Mørkt, og stort sett under 160 tegn» lyder dommen fra kritikerne.

MOT MAKTA. Dag Solstad utfordrer med sin nye tekstsamling. ANNONSE:

✁

Akademikernes sjekketriks V Charles Bukowski sa en gang «What a man has to go through for a piece of ass in the modern age is highly ridiculous». Det kan så være, og ingen steder er konkurransen hardere enn blant alfa-hanner på høyere utdanning. Derfor vil vi gjerne ha sjekketriks fra dere. Send dem som sms til 1933 (kodeord Studvest), eller til bedrevitenskap@studvest.no.

Institutt for fysikk og teknologi: «Bli med meg hjem, ellers stenger jeg deg inne i en uendelig dyp potensialbrønn» (kan tolkes som en trussel).

1 Trykksak

KLIPP HER

VERDIKUPONG

FYLLSTOFF. En absolutt nødvendig utgivelse fra Vigdis Hjort.

Matematisk Institutt: «Hva sier du til at jeg og du konvergerer mot sengen min?».

DOGVille - suksessﬁlmen er blitt teater

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Teaterbillett til kinopris kr. 90,Tilbudet gjelder Dogville-forestillinger på Den Nationale Scene i perioden 24. februar t.o.m. 8. mars. Spilles hverdager kl. 19.30, lørdager kl. 18.00. Kupongen må fremvises ved kjøp.

Statistikk: «Blir du med meg hjem, får du en opplevelse langt over forventningsverdien».

ØMERKE ILJ T M

kjent fra tegneserier, bøker, film, ja de mange popkulturelle* genre, i disse postmoderne dager, sitt arvegods, ring meg på en bettaltelefon før hanen galer. * ) «Jeg har nå aldri likt popkultur noe særlig, for hva er vel egentlig det annet enn en betegnelse på den gemene hops dårlige smak. Bortsett fra kamerat Tarzan selvfølgelig. Tarzan er bra.»

FOTO: BENT SYNNEVÅG

Stadig flere som lever i parforhold gir uttrykk for at de ikke blir sett av den andre, og her forleden slo det meg hvilket interessant fenomen vi her har med å gjøre. Jeg satt på et lokalt gatekjøkken med avisen foran meg og munnen full av pommes frites. Med ett valset det inn en velkledd mann, og jeg kunne ikke unngå å registrere at han bestilte en 190 grams bacon cheese med alt tenkelig tilbehør. Han satt og konsentrerte seg om å fortære godbitene, da ekspeditøren lett rødmende kunngjorde at han hadde glemt å legge hamburgeren inn i brødet. Den tilsynelatende plettfrie mannen kikket uforstående opp. Det hadde virkelig gått ham hus forbi, gitt. Det var jo så mye annet der! Først satt jeg med åpen munn og prøvde å fordøye det jeg nå var vitne til. Deretter sendte jeg en medfølende tanke hjem til kona. Jeg mener, når fyren kan jafse i seg et måltid uten å ane at hovedingrediensen er fraværende, er det ikke godt å vite hvor mye oppmerksomhet han tildeler sine nære omgivelser. Min andre medfølende tanke gikk til mannen selv, for det gikk i samme øyeblikk opp for meg at forvirringen faktisk er forståelig. Tallerkenen hans var en katastrofe. Den øvre delen av brødet strevde for å holde ballansen over et tårn av salat, dressing, mais, løk, bacon, tacosaus og ikke minst en ananas-ring. Og midt i dette tårnet er det altså tildelt en plass til selve burgeren, som nå viser seg å ikke være av fullt så stor interesse lenger. Hvor ble det av den enkle hamburgeren, som etter min mening var helt grei i utgangspunktet? Jeg kan ikke annet enn å undre meg over om det er sånn mange forhold har utviklet seg. Kan det være at vi strever så hardt etter det perfekte, at vi glemmer å se det som er viktig? Jeg brettet sammen avisen, spankulerte bort til disken og bestilte en 100 grams hamburger. Ekspeditøren var straks i sving. Jeg gav ham et skinnende smil idet jeg sa: «Bare salat og dressing, er du snill!»

– Om man ser en død fugl må man ikke røre den, sier staten. De forbyr jo pokker meg alt som er gøy! OMFORLADELS