STUDVEST ONSDAG 5. FEBRUAR 2003 - NR.3 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO
LES STUDVEST PÅ NETT KVAR ONSDAG WWW.STUDVEST.NO
VEKE 6
- Ta avstand frå krig
SiB snudde
I går sette Velferdstinget foten ned for Studentsamskipnaden sin praksis med dobbel leige. Egil Pedersen (biletet), administrerande direktør i SiB, må no skrive nye leigekontrakter. SIDE 6
Goth i fem år
Foto: ÅSHILD STØYLEN/UNIVERSITAS
Det alternative klubbkonseptet Dominion Goth Club fyller fem år på laurdag. Eira Monstad (biletet) er ei av eldsjelene bak organisasjonen. SIDE 12
Meir enn politikk: Professor Thomas Hylland Eriksen (biletet) seier at universiteta sviktar si eiga rolle når dei ikkje vil ha noka meining om krigar. - Dette har å gjere med grunnleggande verdiar som rett til liv, ein av hovudføresetnadane for universiteta, seier den profilerte professoren i sosialantropologi. Han meiner universiteta burde ta prinsipiell avstand frå massedrap på uskuldige før ein eventuell krig.
Ei natt på Kvarteret
Ingen protest: Rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen vil ikkje ta stilling til ein krig mot Irak. Saman med leiinga ved dei andre norske universiteta, har ho vorte einig om at dei ikkje skal skrive under på opprop mot krigen. - Det blir ei uheldig rolleblanding, seier ho. Trass i dette gav universitetsleiinga for eit år sidan støtte til palestinerane i midtaustenkonflikta. SIDE 4 OG 5
Camilla Wickstrøm (biletet) er utsliten etter ei lang natt som bandansvarleg for Realistforeningen. Vi har vore bak kulissene på Kvarteret. SIDE 7, 8 OG 9
2
SIDE 2 5. februar 2003
NYHENDEREDAKTØR: Roald Ramsdal studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) KULTURREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Marte Bjerke 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) FOTOREDAKTØR: FAX: 55 32 84 05 Skjalg Ekeland
STUDVEST
PARKVEIEN 1 5007 BERGEN ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad
NYHENDEJOURNALISTAR: Silje Dyregrov Åge Avedal
Stine Helgesen Vidar Gudvangen Pål Hauff Hvattum Magnus Odéen Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Ingrid Sælensminde Frode Martin Nordvik KULTURJOURNALISTAR: Raymond Tungesvik Mia Gill
Bjørn T. Bøe Trude Løtvedt Agnes Aaby Hirsch Camilla Krogli Hansen Maria Parr Ewoud van Veen Marie Palm Bente Vatn Ingebjørn Bleie Walter Wehus
Lars M. Holand Trine Karin Flåte Anne Brun Mari Sundsbø Erik Reitan Tomas Alf Larsen Kari Dahl Henrik O. Jensen Sveinung Bokn Trond Sørås
Marina Bauer Øystein Vidnes Åsta Ytre Ragnhild Thomsen
Lars Storaas Tylden
TEIKNAR: Christian S. Bergheim
Grafisk Forum
FOTOGRAFAR:
GRAFISK UTFORMING:
VEVS-ANSVARLEG:
ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30
FOTOSATS: TRYKK: Mediatrykk
STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.
AVSLAPPET. Mens Helga og Peder undersøker en bryter som noen har tuklet med, forsøker jeg å opprettholde min alltid like avsalppede sydenstilling.
Mitt eget Blue Hawaii Nå når temperaturen i den lille hybelen din bare synker og synker, er det godt å vite at det finnes et sted på jord der solen alltid skinner, og palmene alltid er like grønne. Tekst: TOMAS ALF LARSEN tomasalf@hotmail.com Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik.jenssen@student.uib.no
Oppskriften for å oppnå fullkommen sommerlykke midt på vinteren er enkel. Det eneste du behøver å gjøre
2
er å finne fram en fluktstol og en lettere bekledning, før du vender nesen mot Nygårdshøydens øverste topp. Mens du sakte men sikkert kjemper deg framover i metervis med snø og slaps, vil etterhvert Botanisk Haves Veksthus åpenbare seg helt øverst mot himmelen. VINTERJUNGELEN
Da Studvests utsendte reisepanel ankom jungelen ble vi tatt imot med åpne armer av Peder Karlsen og Helga Bondhus. Vi forstod raskt at dette var et veksthus helt utenom
det vanlige. Kanskje det mest overraskende var den åpne og fordomsfrie holdningen vi ble møtt med fra de ansatte. Peder og Helga forklarer oss at studentene først og fremst finner veien til botanisk have i de varmere månedene. Nå om vinteren er det forbausende stille. De er begge enige med meg i at dette er nokså underlig. Det burde vært omvendt. Ikke noe virker vel mer forlokkende enn å lese pensum i tropevarme mellom bananer og appelsiner. Sammen prøver vi alle tre å komme fram til en
forklaring på hvorfor det er slik. Vi kommer ingen vei. Til slutt går samtalen helt i stå når Peder finner ut at noen har rørt en av bryterne på veggen. Vi skynder oss å påpeke at den bryteren er noe vi absolutt ikke har kjennskap til. Man tuller ikke med bryterne til Peder. – BARE LITT LYNG, TAKK!
Etter at det har gått halvannen time kommer endelig publikumeren vi har ventet på. Hovedfagsstudent Henrik Espedal skriver oppgave om lyngens utbredelse langs kysten av Norge.
Han er bare innom for å hente noen arbeidsprøver til oppgaven sin. På spørsmål om han noen gang besøker veksthuset bare for egen forlystelse, må også Henrik skuffe oss. Han har nok aldri vært her uten at han var nødt. Vi blir svært skuffet. Han prøver å rette opp det dårlige inntrykket med å fortelle oss noe om at lyngen langs vestlandskysten er iferd med å forsvinne. Vi blir ikke særlig imponert. Til slutt gir han opp og forsvinner ut døren sammen med Peder for å grave etter lyng. S
L LEIAR
5. februar 2003
KOMMENTAR
Bare bolig
Universitetet meiner:... GRUNDE GRIMSTAD ANSVARLEG REDAKTØR
Det er eit godt prinsipp at store offentlege institusjonar som universiteta, bør passe seg for å ta stilling til saker. Dette fordi dei må ta hensyn til meiningsforskjellar blant sine mange medlemer. Men på eit punkt må ein, også i slike organisasjonar, stikke fingeren i jorda og sjå til at dette hensynet ikkje glir over i det servile og tannlause. Situasjonen i dag er at USA pressar på for å få i stand ein krig mot Irak. Ein krig som dei prøvar å legitimere ved å trekke oppkonstruerte parallellar mellom fjerning av Saddam Hussein og kampen mot internasjonal terrorisme. Dei brukar FN som sine marionettar når det passar dei, og har, ut frå ein merkeleg logikk, gitt FN i oppgåve å skaf-
fe bevis for at Irak driv med lureri. Greier ikkje FN å avdekke noko slikt, så går USA til krig. Med andre ord; USA går til krig uansett. Det er ikkje vanskeleg å sjå at Bush-administrasjonen har minst ein løynd agenda her. Og språkbruken deira lyser av bondefangeri og ei type formuleringar som alltid har vorte nytta av folketalarar som vil apellere til dummskap, frykt og patriotisme. Berre det å lire av seg noko så tåpeleg som formuleringa «Ondskapens akse», vitnar om ein mangel på kulturell og menneskeleg innsikt som svært få danna menneske kan skilte med. Eit godt ordtak seier at ein intelligent fiende veit du kvar du har, det som verkeleg er farleg er dumme vener. Og når dumme vener sit i verda sitt maktsenter, burde alle med kunnskap til å gjennomskue det snarast skrike ut si meining.
Utan samanlikning for øvrig, er det også verd å påpeike at verda fleire gongar før har toa sine hender når stormakter med meir eller mindre skjulte hensikter, vel å angripe andre, meir eller mindre uskuldige land. Ved slike høve har uredde intellektuelle heva røysta mot uretten, og historia har gjeve dei rett i det. Og dersom endå fleire hadde hatt hår på brystet, og ikkje vore så redde for å trakke på tær, kunne historia kanskje sett annleis ut. For å snu på spørsmålet; kvifor skal ikkje universitetet ta stilling til den komande krigen mot Irak? Universitetet er ikkje verdinøytrale eller utan meiningar, slik dei seier. Eg kan vanskeleg tenke meg at universitetsrektor Kirsti Koch Christensen eller Universitetet i Oslo sin rektor Arild Underdal, ville stille opp i media og seie at «I spørsmålet om Benjamin Hermansen, må eg
som universitetsrektor stille meg nøytral. Uansett kva eg som privatperson måtte meine.» Universitetet har meiningar. Ein må ikkje forveksle nøytralitet med det å tilpasse seg til å stå i sentrum av meiningane, det vil seie å ta eit standpunkt der færrast mogeleg er ueinige med deg. Det er ikkje berre kjedeleg og tannlaust. Når ein har å gjere med folk med uedle baktankar er det direkte farleg. Universitetet og universitetsleiinga kan ikkje melde seg ut av samfunnet på denne måten, og tru at dei er verdinøytrale. Universiteta som er våre tempel for kunnskap kan ikkje tillate seg å sitje på gjerdet i saker som har konsekvensar for oss alle. Alle skulle no omsider ha lært at slike unnvikande holdningar får hard medfart av historia sin dom.
Unionsmøtet vedtar denne uken årets arbeidsprogram etter innstilling fra et arbeidsutvalg bestående av representanter for Boligaksjonen. Forslaget går i store trekk ut på at Arbeidsutvalget skal «jobbe med boligspørsmål og legge forholdene til rette for andre studenter som vil arbeide med andre studentpolitiske saker». Arbeidsutvalget ønsker altså å jobbe på heltid med boligsaker. Andre viktige saker som studentvelferd og kvalitetsreform baserer de seg imidlertid på at andre tar tak i. Dette vil være en utfordring for Unionsmøtet og studentutvalgene på fakultetene. En kan kritisere den klare nedprioriteringen av andre saker enn boligsaker. Det virker litt naivt å håpe at andre tar ansvar når det tross alt er Arbeidsutvalget som har tid og ressurser til å jobbe med saker som for eksempel Kvalitetsreformen og et nytt studentsenter. Innstillingen kommer dog ikke som en overraskelse; Boligaksjonen gikk til valg med bolig som eneste sak, og vant valget på det. Jeg håper vi får se mer til engasjementet som tok de etablerte partiene på senga under valgkampen, og innstillingen lover bra. Den inneholder en lang liste med konkrete tiltak som de håper kan bedre boligsituasjonen i byen. Det ekstraordinære Velferdstingsmøtet tirsdag kveld, hvor SiBs praksis med dobbel leie skal diskuteres, tyder også på handlingsvilje. Geir Mjaavatn i Arbeidsutvalget uttalte til Studvest at valget ville ha vært en vits om ikke boligsaken ble prioritert i ettertid. Han vet at vi er lei av politikere som lover under valgkampen og gjør noe annet når de kommer til makta. Representantene fra Boligaksjonen skylder derfor studentene som stemte på dem å jobbe for en bedre boligsituasjon. Arbeidsutvalgets innstilling er altså helt i tråd med Boligaksjonens lovnader under valgkampen. Unionsmøtet korrigerer kanskje innstillingen, men Arbeidsutvalget må få bruke sin tid til å forbedre studentenes boligsituasjon. Ellers var ikke valget mer enn en vits. S EIRIK MELING
Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon
3
N
NYHENDE
VELGER STUDIER ETTER BOSTED
ENDA ET NYTT TRENINGSSENTER
Kommer du fra et universitetsfylke, er det større sjanse for at du velger både lengre og såkalte prestisjeutdanninger, enn hvis du kommer fra andre fylker. Dette er en av konklusjonene til NIFU-rapporten «Borte bra, hjemme best?». - At de ungdommene som bor i universitetsfylkene har de lengre utdanningstilbudene i nærmiljøet sitt, kan være en forklaring på denne forskjellen, sier forskeren bak rapporten, Vibeke Opheim ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).
I løpet av det siste året har Studentidretten tredoblet kapasiteten og doblet antall mosjonister i Studentsamskipnadens regi. Men selv med de fire nye treningssentrene, Studentsentret treningssenter, Vektertorget treningssenter, Fantofthallen klatre- og treningssenter og Lehmkuhlhallen klatre- og treningssenter, er ikke etterspørselen dekket. Undersøkelser viser at studenter trener dobbelt så mye som gjennomsnittet av befolkningen. Nå planlegges det femte treningssenteret som skal åpne i løpet av 2003 i samme bygning som Det psykologiske fakultet, melder På Høydene.
5. februar 2000
UiB ikke mot krig Professor Thomas Hylland Eriksen kritiserer universitetene for å svikte oppgaven sin, når de ikke vil ta stilling til en krig mot Irak. UiB-rektor Kristi Koch Christensen er blitt enig med sine kollegaer i Oslo, Trondheim og Tromsø om at universitetene ikke bør ta standpunkt til denne typen politiske saker. Tekst: MAGNUS ODÉEN og EIRIK MELING Magnus.odeen@for-president.com eirik.meling@student.uib.no Foto: ÅSHILD STØYLEN, Universitas
– Universitetene må ta stilling til en krig mot Irak fordi dette er mer enn en politisk sak. Det har å gjøre med grunnleggende verdier som universitetene har som sin forutsetning, først og fremst retten til liv. Dette sier Thomas Hylland Eriksen ved Universitetet i Oslo. Den profilerte professoren i sosialantropologi mener det er en av universitetenes humanistiske dannelsesoppgaver å vise at alle mennesker har samme verdi. PROBLEMATISK ROLLEBLANDING
Rektor Kristi Koch Christensen vil ikke skrive under på de mange oppropene mot krig som hun blir bedt om å støtte. – Jeg har diskutert dette med
mine rektorkollegaer ved de andre universitetene, og vi er kommet frem til at det å skrive under på slikt blir en uheldig rolleblanding, sier hun. Hun mener at underskriften hennes på et opprop vil signalisere at Universitetet i Bergen (UiB) som institusjon har tatt standpunkt. – Vi må respektere dem i organisasjonen som har andre meninger, fastslår Christensen. Hun kan likevel se for seg situasjoner hvor Universitetet kan ta stilling. – Hvis det er saker som gjelder studenter eller helsepersonell kan det bli aktuelt for UiB å protestere, medgir hun. Hylland Eriksen mener at Universitetet uansett burde tatt prinsipiell avstand fra massedrap på uskyldige. UIB STØTTET PALESTINERNE
TA STILLING. – Krig er mer enn en politisk sak, sier professor Thomas Hylland Eriksen.
4
I fjor vår erklærte universitetsledelsen støtte til en resolusjon fra Norsk Studentunion (NSU) som fordømte israelske krigshandlinger mot sivile palestinere. Den gang sa Prorektor Rune Nilsen dette til Studvest: «Vi stiller oss bak NSU sin resolusjon. Den fokuserer på at det er to parter, men at det nå er den israelske okkupasjonsmakten som begår overgrepene. Dette er objektivt, og det er en del av vårt samfunnsoppdrag å sette fokus på det groteske som skjer i Midtøsten nå». I dag avviser Nilsen at dette betydde at UiB som institusjon støttet
NSU sin resolusjon. – Det er en feil formulering. Vi stiller oss ikke bak resolusjonen, men synes det er bra at det kommer en resolusjon. En skal ta del i de offentlige debatter, sier Nilsen. Han forklarer at UiB engasjerte seg ved å gi de palestinske studentene hjelp, samt å protestere mot det som skjedde ved universitetene på Vestbredden. Nilsen presiserer at han som privatperson har engasjert seg i debatten om Irak, og at han synes det er viktig at andre fagpersoner bringer sin kompetanse inn i samfunnsdebatten.
STØTTER ANGREP. – Dere vet ikke hva et diktatur er her i Norge, sier H PROFESSORER LAGER OPPROP
– Vi vil yte vår skjerv, sier førsteamanuensis Knut Vikør ved historisk institutt. Sammen med en rekke kollegaer med kunnskaper om Midtøsten og utvikling, har han og kollega Anders Bjørkelo laget et opprop mot krigen i Irak. – Vi har en kompetanse og bakgrunn som bør ut i det offentlige rom. Vi mener noe som privatpersoner, men det er klart at meninger er påvirket av den kunnskapen vi har, sier Vikør. Han synes det er greit at UiB ikke tar stilling. – UiB er ikke noen resolusjonsmaskin, men jeg synes universitetet kan ta standpunkt i eksepsjonelle saker der det eksisterer en klar opinion blant de ansatte, mener Vikør. S
- Krig eneste lø – Hvis USA angriper vil irakerne lide i en kort periode. Dette er bedre enn å leve hele livet i frykt, sier tannlegestudenten Hero Ibrahim Hassan (28). Tekst: SILJE DYREGROV silje.dyregrov@student.uib.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net
ikke redd for et mulig USA-angrep, men for Saddam Hussein. – Han er en psykopat og en tyrann. Folk lider hver dag. Familien min i Nord-Irak er redd for at han skal bruke kjemiske våpen slik han har gjort en gang tidligere, forteller Hassan. SKEPTISK TIL USAS MOTIV
Hun er kurder fra Nord-Irak og bor i Bergen med sin vestiranske mann Osman Kawkabishad (35). De har nesten daglig kontakt med familien i Nord-Irak og Bagdad. Familien er
Ekteparet avviser at Saddam kan fjernes på fredelig vis. – Det er umulig. Bare et angrep kan fjerne Saddam, sier Kawkabishad.
STUDENTER TATT FOR PIRATKOPIERING
ENORM INTERESSE FOR MIDTØSTEN
Fem NTNU studenter ble i forrige uke tatt på fersken da de distribuerte piratkopier av Ringenes Herre på Internett. Jeg har god samvittighet. Jeg har sett den på kino og kommer til å kjøpe den på DVD når den kommer til sommeren. Men jeg kan jo ikke la være å se på den på nettet i mellomtiden, sier en av studentene til Under Dusken. Filmselskapet har enda ikke bestemt seg om de skal anmelde saken.
Over 500 studenter søkte på Bachleor i Midtøsten kunnskap ved Universitetet i Bergen, som kun har 40 plasser. Også i Oslo er interessen formidalbel. Aldri før har så mange studenter meldt seg på faget Politisk islam ved Universitetet i Oslo. Jeg tror det har å gjøre med både situasjonen Irak - USA, det har å gjøre med situasjonen i Afghanistan og 11. september 2001, sier fagansvarlig på Midtøsten og Nord-Afrika kunnskap ved Universitetet i Oslo, Jacob Høigilt til NRK.
Bør Universitetet mene noe? Tekst: SILJE DYREGROV og EIRIK MELING silje.dyregrov@student.uib.no eirik.meling@student.uib.no Foto: SKJALG EKELAND og HENRIK O. JENSSEN skjalg@ekeland.net henrik.jenssen@student.uib.no
HACI AKMAN KURDER OG FØRSTEAMANUENSIS VED SEKSJON FOR KULTURVITENSKAP
HVA ER DITT SYNSPUNKT PÅ EN EVENTUELL KRIG MOT IRAK?
Det er ulike oppfatninger på krig. Krig handler om ulike konflikter, i denne sammenheng er det nødvendig å vite hva slags type konflikt
MAGNE RAUNDALEN SENTER FOR KRISEPSYKOLOGI I BERGEN
HVA ER DITT SYNSPUNKT PÅ EN EVENTUELL KRIG MOT IRAK?
Krigen mot Irak har vart lenge. Både i form av overflyvninger og bombing med tap av sivile, og som en
Hero Ibrahim Hassan og Osman Kawkabishad.
sning – Hvis USA angriper vil irakerne lide i en kort periode. Dette er bedre enn å leve hele livet i frykt, sier tannlegestudenten Hero Ibrahim Hassan (28). Tekst: SILJE DYREGROV silje.dyregrov@student.uib.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net
KJETIL BJORVATN PROFESSOR VED NORGES HANDELSHØYSKOLE
ikke redd for et mulig USA-angrep, men for Saddam Hussein. – Han er en psykopat og en tyrann. Folk lider hver dag. Familien min i Nord-Irak er redd for at han skal bruke kjemiske våpen slik han har gjort en gang tidligere, forteller Hassan.
HVA ER DITT SYNSPUNKT PÅ EN EVENTUELL KRIG MOT IRAK?
SKEPTISK TIL USAS MOTIV
Hun er kurder fra Nord-Irak og bor i Bergen med sin vestiranske mann Osman Kawkabishad (35). De har nesten daglig kontakt med familien i Nord-Irak og Bagdad. Familien er
Ekteparet avviser at Saddam kan fjernes på fredelig vis. – Det er umulig. Bare et angrep kan fjerne Saddam, sier KawkabiS shad.
JAN OSKAR ENGENE FØRSTEAMANUENSIS VED INSTITUTT FOR SAMMENLIKNENDE POLITIK
HVA ER DITT SYNSPUNKT PÅ EN EVENTUELL KRIG MOT IRAK?
krigen mot Irak er. En av oppfatningene blant folk i Midtøsten er at konflikten handler om en vest-øst problematikk - det kan være religion eller terrorisme. En annen oppfatning av konflikten er at det handler om økonomi og politisk kamp. For eksempel olje og andre naturressurser. Det er få som snakker om menneskerettigheter. I 1988 brukte Saddams regime kjemiske våpen mot kurderne i byen Halabja. 6.000 mennesker døde. Det vil ta 40 år å rydde minene i dette området. Jeg nevner dette fordi ingen snakket om det. Generalen som ga ordre om å bombe byen
egen krig mot barna, sanksjonene. En fullstendig uakseptabel ide om å gjøre livsforholdene for folket så uutholdelige at de selv kvittet seg med tyrannen. Det negative utslaget av sanksjonene var sterkest på barnedødeligheten som ble tredoblet enkelte steder og mer en doblet for landet som helhet. I 1990 hadde Irak en barnedødelighet for barn under fem år som var den laveste i regionen. Det å «krone dette verket» med massiv bombing, er for meg en uhyrlighet. Jeg slutter meg til Gerhard Schröder som har uttrykt
Halabja har fått asyl i Danmark. Regimet i Irak må fjernes og regionen må stabiliseres, både i forhold til fordeling av naturressurser, og for å innføre grunnleggende menneskerettigheter, men dette må skje uten krig. HVORDAN BØR UNIVERSITETET FORHOLDE SEG TIL DENNE SAKEN?
Universitetene kan ikke stå utenfor når slike globale konflikter foregår. Derfor bør Universitetet satse mer på forskning på slike temaer, for eksempel globale konflikter.
alvorlig bekymring for at Bush-haukene har gått fra forstanden. HVORDAN BØR UNIVERSITETET FORHOLDE SEG TIL DENNE SAKEN?
Når det gjelder Irak-krigen bør Universitetet tenke på hvilken enorm ekspertise som hviler der, alt fra atomfysikk til kulturkunnskap, fra historie til politikk, eksperter på så vel USA som Irak, geopolitikk og olje. Vi som prøver å orientere oss i en forvirret tid trenger råd fra denne kunnskapsbasen. Hvor er dere - har hekken vokst seg kjempehøy?
Jeg har ingen illusjoner om at en amerikansk-ledet krig mot Irak er motivert utfra et ønske fra president Bush om å hjelpe det irakiske folk. Samtidig har jeg ingen illusjoner om Saddam. Han har vist gjentatte ganger hvor langt han er villig til å gå for å nå sine mål, inkludert kjemisk krigføring mot egen befolkning og krig mot nabolandene. Jeg har et pragmatisk syn på saken: Om noen er villige til å gjøre jobben med å fjerne Saddam, så tror jeg det er av
det gode for Iraks befolkning. Massedemonstrasjonene til fordel for Saddam i Bagdad er arrangerte. Befolkningen lider under hans styre.
Irakerne og resten av verden ville være best tjent med at det nåværende regimet i Irak ble skiftet ut med et nytt og mer fredelig og demokratisk innstilt regime. Helst burde et slik skifte skje på fredelig vis, men sjansene for det synes små. Dersom FN vurderer Irak som en så alvorlig trussel at det gis mandat til å gå til krig, støtter jeg FNs linje.
HVORDAN BØR UNIVERSITETET FORHOLDE SEG TIL DENNE SAKEN?
HVORDAN BØR NHH FORHOLDE SEG TIL DENNE SAKEN?
Folk må få ha forskjellige syn på hva som er rett og galt. Norges Handelshøyskole som institusjon bør ikke ta noe offisielt standpunkt til en eventuell krig i Irak.
Universitetet har tre hovedoppgaver: Forskning, undervisning og forskningsformidling. Utenrikspolitikk sorterer under storting og regjering, så UiB kan trygt overlate saken til disse instanser. S
5
N
NYHENDE
EKSAMENSJUKS MED PERSONSØKER
INTERN JUS-STRID I OSLO
Flere studenter ved Ramkhamheang-universitetet i Bangkok hadde laget et avansert juksesystem. Ved hjelp av vibrerende personsøkere gjemt i sine truser, fikk studentene signal om hvilket alternativ de skulle krysse av for i prøven. På mandag gikk det imidlertid galt. Politiet slo til mot Universitetet og pågrep 35 kvinnelige og 23 mannlige studenter, melder nyhetsbyrået AP. Studentene holdt på med avsluttende bachelor i engelsk.
Professor Carl August Fleischer er meget misfornøyd med den nye studieordningen på Juridisk fakultet i Oslo. Han synes det hele smaker for mye av Aker Brygge og Kjell Inge Røkke. - En av professorene som har sittet i komiteen er Ola Mestad, som også er partner i advokatfirmaet BA-HR. Indirekte betyr jo dette at Kjell Inge Røkkes folk sitter og bestemmer hva slags studieordning man skal ha, sier Fleischer til Universitas. Omleggingen fører blant annet til at det bli mer foretningsjus og mindre offentlig rett.
5. februar 2003
NEWS
SiB måtte snu Til høsten vil studenter som flytter fra en bolig til Studentsamskipnaden få tilbake deler av husleien hvis leiligheten blir leid ut til andre i samme måned. Tirsdag kveld endret SiB praksisen som gjorde at de kom i søkelyset til «TV2 hjelper deg». Tekst: MARIE PALM laze@rocketmail.com Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik.jenssen@student.uib.no
På Velferdstingets ekstraordinære møte tirsdag kveld ble det vedtatt at Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) skal refundere husleie i tilfeller der leietakere overlapper hverandre. Ordningen vil bli gjennomført fra første august i år, og det arbeides med å utarbeide nye husleiekontrakter. Forslaget var fremmet av SiBstyret og ble vedtatt med 15 mot 10 stemmer.
MÅ ENDRE. Egil Pedersen, direktør i SiB, og Ivar Henriksen, boligdirektør, (f.v.) må nå lage nye leiekontrakter.
ØKTE UTGIFTER
Egil Pedersen, administrerende direktør i SiB var fornøyd med resultatet. - Vi har hele tiden hatt forståelse for studentenes frustrasjon, sier SiB-direktøren. Han understreker at SiB kommer
til å tape penger på refusjonsordningen. - Dersom dette gjelder 150 studenter vil det medføre et tap på 150.000 kroner for SiB, hevder Pedersen.
-STORT SETT ENIG
Boligaksjonen og Arbeidsutvalget i NSU-Bergen sto bak et annet forslag som krevde umiddelbar gjennomføring av refusjonsordningen. - Vi hadde jo håpet at det skulle skje så fort som mulig men ser jo
også det praktiske aspektet. Det viktigste er at SiB går foran som et forbilde, spesielt her i Bergen hvor det private markedet er såpass ille. De fleste av oss var enige i at det viktigste er at noe skjer, sier forslagsstiller Aimar Alkholt. S
Mer etikk? Nei takk Mappe-suksess Det hersker uenighet mellom fagmiljøer og Advokatforeningen når det gjelder etikkundervisning på Jusstudiet. Tekst: FRODE MARTIN NORDVIK s001549@stud.nhh.no
– Etikkundervisningen er stort sett bra som den er, hevder jussprofessor Erling Johannes Husabø ved UIB. – Dette blir for defensivt, sier formann i Advokatforeningen Helge Aarseth. Diskusjonen hvorvidt omfanget av etikkundervisning må økes splitter fagmiljø og advokatstand. SPILL FOR GALLERIET
Erling Husabø understreker at det er vanskelig å lære bort moral og god advokatskikk i løpet av et femårig studium. I dag utgjør den spesifikke etikkundervisningen tre dager i slutten av studiet. – Vi har et ansvar for å utdanne jurister med gode holdninger, men mye av etikkundervisningen blir for høytflyvende i forhold til det som 6
skjer ute i praksis. Det blir et spill for galleriet, forteller Husabø. Professoren mener en økning av den spesifikke etikkundervisningen har lite for seg. – Det er begrenset hva vi kan gjøre ved hjelp av mer spesifikk etikkundervisning. I dag er etikken integrert i løpet av studiet, forklarer Husabø. FOR DEFENSIVT
Formann i Advokatforeningen mener det må rettes mer fokus på etikk i undervisningen, og synes det blir for defensivt å si at en økning i omfanget ville være «et spill for galleriet». – Det er viktig med fokus på etikk i undervisningen, og jeg ser et klart forbedringspotensieal ved fakultetene. I utlandet er en kommet mye lenger med for eksempel caseundervisning som tar for seg praktiske problemstillinger enn i Norge. Dette er fremtiden, sier Aarseth. S
Ni av ti studenter med mappeevalueringen på Sosial- og samfunnspsykologi stod på eksamen. Tekst: PÅL H. HVATTUM paal_hvattum@hotmail.com
– Studentene tvinges til å arbeide gjennom hele semesteret, men slipper å engste seg for eksamen. I tillegg er vi tilgjengelige og gir tilbakemelding underveis i skriveprosessen. Slik forklarer fagansvarlig Arild Raaheim hvorfor mappeevaluering på Sosial- og samfunnspsykologi (PS 104) har forbedret resultatene. 131 av 240 studenter på Sosialog samfunnspsykologi valgte mappeevaluering. Hele 113 av disse besto, til sammenlikning gjennomførte kun 46 av studentene som valgte tradisjonelt opplegg med skoleeksamen. I tillegg fikk tre av fire studenter med mappeevaluering bokstavkarakteren C eller bedre på sine
skriftelige arbeider. Disse resultatene står i klar kontrast til resten av Psykologisk fakultet som toppet fjorårets stykstatistikk. SUNN REFLEKSJON
Studentene på Sosial- og samfunnspsykologi vurderes på grunnlag av en mappe med tre skriftelige arbeider. To av disse arbeidene tar utgangspunkt i en oppgitt problemstilling, mens den tredje og siste plukkes ut fra en utdelt temaliste. – Mappeevalueringen gjør at studentene sitter igjen med en annen type kunnskap, mener Erling Holmqvist, som tok faget i høst. – Du lærer i dybden istedenfor i bredden. Jeg har helt klart lest mindre enn jeg ville gjort med en eksamensevaluering, men de temaene man jobber med kan man virkelig stå inne for. Jeg synes dette gir et mer modent forhold til stoffet, sier Holmquist. S
UIB WON’T OPPOSE WAR Oslo professor Thomas Hylland Eriksen is critical to the lack of resolve from universities. He alleges that they disobey their purpose when they decline to take a stand on a war against Iraq. Headmistress at UiB, Kristi Koch Christensen, has made an agreement with her colleagues in Oslo, Trondheim and Tromsø that their universities should avoid making statements in this type of situations. Hylland Eriksen claims that the universities have to take a stand as this is far more than a political issue. This responsibility is a result of the universities’ core values, he says. – First and foremost the right to life, as well as one of the universities’ basic purposes: to show that all humans are of equal value, Hylland points out. Headmistress Christensen won’t sign any of the petitions she has been asked to support. She feels her signing would give the impression that the University of Bergen has taken a stand. -We have to respect those in our organisation who happen to have other opinions, she says. Hylland Eriksen, on the other side, thinks the university regardless should show its distaste for the slaughtering of innocent people. Last spring the university expressed their support for a resolution opposing Israeli military actions against civil Palestinians. Several faculty members at UiB have, privately, taken a stand in the Iraq crisis. NO MORE DOUBLE RENT Starting this autumn, surplus rent will be refunded in cases where two tenants have paid for the same period. The Student Welfare Organization (SiB) says work is already in progress. For instance, new lease forms will be issued. Egil Pedersen of SiB tells about how one always has been aware of the students’ situation. He also expressed understanding for their frustration. At a recent meeting, Pedersen took the opportunity to describe TV2’s coverage of this matter in less flattering words. Further, he stressed the cost of altering procedures, pointing out how additional computing costs will be the largest expense. Today, there are no statistics within SiB that indicate to which extent double rent payment actually takes place.
Huset med det
rare i En øl-pc, en banan-butler, en svensktalende edder kopp og et pulende par. Bli med bak kulissene på Kvarteret en nesten helt vanlig lørdag.
I FARTA. Vakt-Øyvind får beskjed om at noe skummelt har skjedd i Pøbben på Kvarteret.
Bla om 7
BANAN-MANNEN. Sturle er utdannet butler, og kan dette med servering, også av bananer. – Må jeg gå i en så stor t-skjorte?! Jeg kommer til å se ut som en sekk jo, utbryter Marry K. – En søt sekk, legger Hans Martin diskret til. Cushion t-skjortene er kommet, og alle som er på jobb på Kvarteret denne kvelden skal ha på seg en. Hans Martin Asheim er Realistforeningens (RF) hovedansvarlige i kveld, og har med seg Marry Kristin Sandstø på opplæring. Når noe går galt, må de ordne opp. Bilder av et romskip svever stødig på veggene i Teglverket. Gangen prydes av George W. og hans alter ego, sjimpansen. RF har i samarbeid med ettårsjubilanten Cushion jobbet i månedsvis med å få til denne kvelden. Cushion er et konsept som satser på å få reggae, ska og dub ut til folket.
KONSPIRASJONSTEORIER Oppe i Mezzaninen står Martin Haugland fra RF og skjenker øl. Han har tenkt litt på denne romfergedekorasjonen. Noen timer tidligere falt romfergen Columbia ned. – Det er sikkert noen gærninger som kommer til å reagere på sammentreffet. Bush sammen med apekatter, det ligger konspirasjonsteorier i lufta. Ikke det at jeg tror på det, altså, sier han. Martin tegner og forklarer og sier noe om
Israel i samme slengen. Vi forlater han midt i resonnementet for å finne Kvartermesteren. «Kvarten» er Kvarterstyret sin representant på huset, driftsansvarlig, overhode og orakel. Han heter Inge Skogheim, og han blir forstyrret hele tiden. Det er det som er jobben hans. – Hvor finner jeg skøyteledning? – Vil dere ha kaffe? spør han. – Do you have key for the toilet? En dame kikker forsiktig inn døra. – Kaffe? Inge er notorisk pessimist og tror alt kommer til å gå galt, alltid. Siden det er lørdag kommer det heldigvis snart enda en kvart; Marius Hilton. Vi blir vist inn til øl-pcen i det aller helligste. 650 liter øl er igjen. De må nok skifte tank i løpet av kvelden, tror Inge. Han stoler ikke på pcen. Han sjekker alarmen og løper ned til ølrommet, snakker om trykk og slanger og alt som kan gå galt. Tankene er enorme. Golvet er klissete. Og Inge er nervøs for at det skal bli tomt uten at han merker det.
Hjernen bak Cushion, Per Anders Hammarström, kommer innom Stjernesalen og ser ikke så avslappet ut. Det er ganske mange tråder å holde rede på. Et nanosekund senere er han som sunket i jorden. Oppe på bandrommet hos Svenska Akademien, et skånsk reggae-band, er stemningen litt ekstra spent. Det er nemlig verdenspremiere med fullt mannskap. – Vi måste ta en mag-kram, sier Lea Gärtner, en av vokalistene. Men det oppstår et aldri så lite problem: Hvordan får man mage mot mage når man er sju stykker? – Vi måste eta mer, sier trommisen og tar en munnfull potetgull. Så er det tid for konsert. Gulvet i Teglverket fylles sakte opp. Klientellet er noe annerledes enn vanlig. Kveldens reggae, ska og dub-stemning tiltrekker seg rastahår og vuggende kropper. Per Anders har tatt seg en pause og står smilende ved scenen.
EDDERKOPP OG MAG-KRAM
RASTA OG RØYKING
– Jag är som en edderkopp i nätet, som holder trådene sammen.
Kvart-Inge sjekker øl-pcen for n´te gang. 382 liter igjen på tanken.
Men ikke alle steder er det alkoholen som s sentrum. For vaktene er det de røykende gjeste som byr på problemer. – Mine damer; det er ikke lov å røyke i gan området, sier vaktsjef-Øyvind med myndig og røst til en gruppe unge, rykende mennesker. De beveger sigarettene motvillig mot askebege og de sure minene lar seg ikke gjemme bak sm ken. – Askebegeret sto her da vi kom!, klager de – Det skulle det ikke gjort, sier Øyvind. - D ikke lov til å røyke her, gjentar han, litt streng nå. Forurettede miner mumler noe om «kjipe v ter» og «er det mulig».
BRANN OG BANANER
– Dette er den kjedeligste jobben i løpet av kvelden, sier Mathias Häber som for øyeblikket ter oppe i den mørke branntrappa og gomler g teri og titter i Larssons Gale Verden. – HÆ?! Er det ikke mer godteri igjen??? Avløseren kommer brasende opp trappen. Det Martin med konspirasjonsteorien. – Det var nesten tomt da jeg kom, forklare Mathias.
står i ene
ngblid
ret, min-
e. Det er ere
vak-
v hele t sitod-
er
r
Gutten tar ingen spøk. Han står og vipper fram og tilbake og fokuserer etter beste evne på vaktene, men klarer ikke helt å holde balansen. Han tar hintet og går sin vei. Plutselig skjer alt. Noen har kastet flasker i Pøbben. Det er tomt for toalettpapir. I Stjernesalen er det enormt med folk og vanskelig å holde oversikt. I Teglverket har de kjent lukten av hasj, men det er umulig å finne ut hvor den kommer fra. I Pøbben mangler de ølglass. Stig Van Eijk prøver for tredje gang å komme seg inn på bandrommet uten å lykkes. Dommedagsstemningen som kvart-Inge har ventet på hele kvelden er endelig over oss. Han ser fornøyd ut. Vi har å gjøre med en mann som har tatt seg frem i folkemengder før, og vips er han vekk. Like plutselig er han tilbake. Vi aner ikke hva han har gjort, men han strener inn til øl-pcen og kommer panisk ut igjen. – 30 liter! roper han, og løper. Nede i ølrommet går det fort for seg. Etter en liten stund er en ny 1.000-literstank koblet på. Inge kan endelig slappe av. Det var i siste liten. Tomme kraner er krise.
SISTE ØL OG SEX PÅ DO Klokka nærmer seg to, huset er fylt til randen. Men skjenkeloven er reggae-gleden overlegen. Camilla Wickstrøm, bandansvarlig, kommer joggende ned trappene. – Nå stenger alle rom untatt Teglverket, så det kan bli litt trangt, peser hun og må gi beskjed til vaktene om at det ikke skal slippes inn flere. Samtidig kommer hun på at det er en konsert i Stjernesalen som helst ikke skal vare så mye lenger. Med myndige nikk og gestikulering får hun gitt Ground Nation Movement beskjed om å runde av showet. – It´s time to make your last orders in the bar. So make your orders now, rapper de og fortsetter ufortrødent. Vakt-Øyvind er på runde for å forsikre seg om at alle er på vei ut. Det viser seg at showet heller ikke er over på herretoalettet. Bak en av de gjennomsiktige veggene fersker han to som har tatt kveldens kjærlighetsbudskap på alvor. Kjærlighet eller ikke, Øyvind har en jobb å gjøre. Han gjør seg til kjenne og parringsakten får en brå slutt.
BRANNVAKT. – Dette er den kjedeligste jobben i løpet av kvelden, sier Mathias Häber, som har lest Larsson allerede én gang.
BANAN-ANGREP OG SPY
Martin er ikke fornøyd: – Ikke nok med at du har spist opp snopet. Det lukter vondt her også! Vi forlater den utrivelige branntrappa. Utenfor Stjernesalen står det en høy mann i flagrende mørke klær, med langt hår og et flettet skjegg. Han kutter bananer i en kjempefart, tchokk-tchokk, kaster kniven i lufta og fanger den i skaftet. Vi måper imponert. Det er butleren Sturle. – Hovedoppgaven min i kveld er å servere bananer. Og ja, jeg har gått på butlerskolen i England. Butleren er effektiv, han forsvinner før vi rekker å stille flere spørsmål.
FULL GUTT OG TOM TANK En ung mann står og vipper i døra og vil inn. Det får han ikke. – Jeg skjønner at du vil inn, men du er litt for full. Dessverre, sier vakta. – Da står jeg bare her da, sier gutten, med en tunge som ikke helt lystrer. – Du er sikkert en hyggelig fyr, men du er som sagt litt for full. Gå heller et annet sted og sjekk opp ei dame, det er vel derfor du er på byen uansett, sier vakta spøkefullt.
– Hands up! ropes det plutselig bak vaktØyvind og noe hardt stikkes mot ryggen hans. Han snur seg lynraskt og på flekken slik bare en vakt på vakt kan. En gutt med to bananer i pistol-posisjon ler en hel masse, og Øyvind smiler tilbake. Kvelden er om et øyeblikk over. – Trekk tilbake og ut, sier vakta til de som forgjeves står i kø for å komme inn. Ukvemsordene hagler ikke akkurat, men de sitter løst. – Du er den mest inkompetente vakta jeg har møtt, sier ei jente. Han bare ser på henne. Guttene som tidligere på kvelden var muntre, lystige og spøkefulle Kvarteret-vakter, er nå stramme og strenge. Klokka tre stenger serveringa og halv fire skal alle være ute. I en ideell verden. Huset har nå begynt å roe seg. Det verste er over. Kvartene Inge og Marius er glade menn. De har kontroll. Det som er mest plagsomt nå er at noen har spydd i tredje etasje. På en lørdag med mye folk skjer det to ganger, erfaringsmessig. Og når den som har gjort det har stukket av må noen andre tørke opp. Marius prøver å delegere ansvar. – Du er en mann av ære..., sier han til en av vaktene. – Er det spy nå? Ikke tale om, er det kontante svaret. Kvarten må selv fram med klut og salmiakk. Og enda er det tre timer til han skal hjem. Tekst: Agnes Aaby Hirsch, Camilla Krogli Hansen, S Maria Parr og Bente Vatn Foto: Tomas Alf Larsen og Henrik Omtvedt Jenssen
ORAKELET. Kvartermester Inge Skogheim er notorisk pessimist og tror alt kommer til å gå galt, alltid.
MAG-KRAM. Lea Gärtner (Titti Tång) vil gjerne ta en mag-kram med Ivan Olaoson (General Knas) og de andre bandmedlemmene i Svenska Akademien. For å få det til må de nok legge på seg litt først.
K
KULTUR 5. februar 2003
FLØIBANEN BLIR «OH, REALLY?»
KVASIFORSKNING PÅ DRYPPENDE VANN
Dersom du tar turen med Fløibanen torsdag kveld, er sjansen stor for at du får se noe helt annet enn Bergen by fra oven. Fra klokken seks til ti om kvelden skal hele fløibane-anlegget utnyttes i kunstprosjektet «Oh, really». Seks studenter ved Kunsthøgskolen i Bergen skal sørge for noen uforglemmelige turer opp og ned med Blåmann og Rødhette. – Vi skal la de to vognene spille opp mot hverandre i en kontrast mellom by og natur, sier kunststudentene.
Lurer du på hva et hydrologisk kompromiss er? Til helgen kan du oppleve dette på Galleri Fisk. Kunstneren Atle Selnes Nielsen har skapt et merkelig instrument, der høyttalere i vannkolber formidler lyden av dryppende vann. – Det oppstår en jevn puls av dråpene, men det er likevel kaos fordi det ikke er noen gjentakelser, sier han, og oppfordrer folk til å lytte mer. Han er nysgjerrig på hvordan tilfeldige lyder oppstår, og tenker på alle lydene rundt oss som ikke er planlagt. – Dette er en naiv innfallsvinkel til vitenskapen, eller nærmere bestemt kvasivitenskap, forklarer han.
NERVE-MINUTTA: «When the shit hits the fan»-teamet under prisutdelinga. Frå venstre Signe Roald (skodespelar), Hans Skretting, Fredrik Sivertsen, Arne Tvedt-Gundersen, Espen Skoland, Anders Futtrup og Beathe Gudmestad (skodespelar).
Kebab inn, pudding ut Er det mogleg å snakke fransk dersom ein ikkje kan fransk? Og er dessert ein spesialeffekt berre det ligg på feil type porselen? På filmgalla, kanskje. – Den einaste rolla eg har spela er mannleg neger, seier Signe Roald. Vi er på vorspiel. Frå høgtalarane durar Ricochets sin «When the shit hits the fan», og rundt oss sit slipskledde medievitarar og fortel om filmen med same namn. Det er dagen for grunnfaget sin årlege kortfilmgalla med tilhøyrande prisutdeling, og vi har fått innpass hjå eitt av filmteama. Anders Fluttrup, Espen Skoland, Fredrik Sivertsen og Hans Skretting deler broderleg produksjons-titlane mellom seg. Men hovudrolla får venninna Signe ha aleine; ho som nettopp har annonsert at hennar tidlegare skodespelarrøynsle er avgrensa til ei tolking av Morgan Freeman, på midten av nittitalet. – Signe er modig, fortel karane bak filmen. Dei visste kven dei skulle ringe.
ETANDE AVFØRING Signe spelar ei lite flatterande rolle som fransk 10
turist i Bergen. Mellom turistattraksjonane og passiarar på fransk, fortærer ho ein forderva kebab, og matforgifta rekk ho akkurat attende til toalettet på hotellet. Her kjem sjokoladepuddingen inn i biletet, fungerande som svært livaktig avføring. Nedtrekket fungerer derimot ikkje, og franske gloser blandar seg med lukta i rommet. Det endar med at den stakkars kvinna må hente resepsjonisten, ein pen, ung mann, som ikkje er så språkmektig at han skjønar problemet når ho vilt gestikulerande viser fram verket sitt, men som til gjengjeld har magiske fingrar og får trekt ned på første forsøk.
POPULÆR DOSCENE Det er eit variert kortfilmprogram, både i kvalitet, tema og utforming, som vert vist for det feststemte publikumet på Kvarteret denne kvelden. Anders les programmet i stearinlysskjæret og tviler på at puddingen passerer som spesialeffekt. Motet har sokke noko ved synet av kategoriane. Filmen deira er ein av dei siste som vert viste i det tettpakka Teglverket, og doscena, der den franske frøkna med sprellande bein og forvrengt ansikt fyller porselensskåla er utan tvil eit høgdepunkt.
– Uff, mumlar Signe, medan publikum skjer grimasar rundt alle bord. Og klappar.
– NO ER VI I GANG! Etter visinga følgjer pause med stemmeteljing og live-musikk. Signe tek seg ei runde i lokalet og kan fortelje at ho får skryt. Folk kjenner henne att. Nokre er imponerte over fransken. Men filmteamet sjølv har svært dårleg sjølvtillit på dette tidspunktet. – Det blir ikkje noko, seier Fredrik, med eit lite håp om «Beste kvinnelege». Depresjonen varer imidlertid ikkje lenge. «Det er imponerande at ei kvinne kan få ut så mykje», har juryen, beståande av folk frå instituttet, skrive på ein av dei brune konvoluttane. Så sto altså sjokoladepuddingen likevel prøven som spesialeffekt. Ikkje lenge etterpå må gruppa opp enno ein gong og ta i mot prisen for beste komedie. Juryen fall for den barnslege humoren. – No er vi i gang, ropar Espen. Beste dokumentar er det «Torgallmenningen...en lørdag i oktober» som stikk av med. Ei heil natt mellom ravande menneske gir uteljing for filmskaparane. Filmen vinn også prisen for «Beste film» og vandrepokalen «Helgeprisen», den mest prestisjetunge av dei
alle, oppattkalla etter Helge Østbye på instituttet. «Bondevikprisen», mot mobbing, går til den hjarteskjerande filmen om arbeidslause Johnny som for lenge sidan er gammal nok til å kjøpe øl, og som vert brutalt utnytta av mindreårige.
FRANSK-FAKE Det vert gjort klart for publikumsprisane. – No er det du, Signe!, seier Hans. Ho rettar seg opp på stolen og har ikkje heilt trua. Spenninga stig. Beste mannlege går til Kristian Holst for eminent tolking av rolla som ruinert student i lånekasse-infernoet. Og så vert det annonsert: Beste kvinnelege skodespelar på filmgalla 2003 er...Signe Roald! Lukka er komplett. Tre forgylte elefantar tronar mellom tomme ølglas på «When the shit hits the fan»-bordet, og natta er enno ung. Før festen tek av spør vi dronninga om ho kan oppsummere kvelden på fransk. Signe ser overraska på oss. Ho prøver eit par gonger, og gir opp. – Nei, seier den tidlegare mannlege negeren til slutt og smiler unnskyldande, – Eg kan i grunnen ikkje fransk. S MARIA PARR/maria.parr@student.uib.no SVEINUNG BOKN/sveinung@imago.no
T
TEMA
5. februar 2003
INCISURA
KATARSIS
I første nummer av Studvest i år presenterte vi studentpublikasjoner i Bergen. Dessverre har Incisura, medisinstudentenes utgivelse og Katarsis, psykologistudentenes avis, ikke kommet med. Her er de iallfall. Incisura er en avis for studenter og ansatte ved Det medisinske fakultet, den kommer ut fem ganger i året. Redaksjonen består av studenter ved fakultetet. Magasinet tar for seg fag- og kulturstoff, og gjenspeiler det som skjer ved fakultetet.
Katarsis er psykologistudentenes publikasjon. Den kommer ut fem ganger i året. Redaksjonen består av studenter ved Det psykologiske fakultet. Målgruppen er studenter og ansatte ved fakultetet og ellers alle interesserte. Tidsskriftet tar opp saker som foregår på Det psykolgiske fakultet av nyhetsinteresse, og ellers stoff skribentene er interessert i. Sakene har generelt sett en psykologfaglig vinkling.
Filmklubb med fiskelukt
De har trosset negative byråkrater, porno-aksjonister og tatt imot verdensstjerner i halvfull sal. Det startet med en vag idé etter en filmfestival i Berlin. I dag er Cinemateket ti år. FRA SARDIN TIL KULTUR. Slik så kinosalen til Cinemateket ut før åpningen i 1993. I dag er United Sardine Factory (USF) et levende kulturhus med mange ulike tilbud. Bildet under viser konstituerende styremøte i Stiftelsen Cinemateket, f.v. Per, Jan Thomas,Tonje, Asbjørn, Ole, Dag, Jon, Signe, Birgit og Arne. Foto: Cinemateket (over) og Oddleiv Vik (under).
3. februar 1993 kunne en mikstur av visjonærer, drømmere, håndverkere og politikere nyte åpningen av Cinemateket USF. De slitte lokalene til nedlagte United Sardine Factory (USF) var nylig gjort om til Kulturhuset USF. Her hadde et samarbeid mellom Bergen Filmklubb, Bergen Kino, og en engasjert byråd for kultur, ryddet plass til en flott kinosal med rom for 92 mennesker. Dette var resultatet av en møysommelig prosess som begynte ti år tidligere, i Berlin. – Jeg var på filmfestivalen i Berlin i 1983, forteller Tor Fosse, en av folkene bak Cinemateket, og nå leder for Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF). – Der hadde de et sted som het Filmbühne am Steinplatz, hvor det var kinosal og bar på samme sted. Et helt himmelsk konsept! Jeg snakket varmt om idéen for styret i Filmklubben, og hjulene begynte sakte å rulle.
KOMMUNEN NEGATIV På denne tiden hadde keramikeren Harald Nilsson flyttet inn på USF. Han trengte en ovn og et fyrrom, og den gamle fabrikken var slik sett ideell. Det slo ham at det var god plass til andre i huset også. Etter en runde med invitasjoner flyttet flere foretak inn, blant dem Filmklubben. Dette ble ikke bare sett på med blide øyne. Fosse forteller: – Bergen kommune var i utgangspunktet negativ til hele prosjektet. Bergenskulturen skulle liksom ikke holde til i noen shabby, gamle fabrikklokaler. Det var faktisk Stortingets kulturkomité som gikk i bresjen for opprettelsen av kulturhuset. For sin egen del hadde Cinemateket en stor styrke i byråden for kultur, Terje Sjursen. Han så på det som kom-
munens oppgave å drive et cinematek, og jobbet hardt for å få en kinosal i det nye huset. Ti år etter at tanken oppstod kunne kulturminister Åse Kleveland klippe over den røde snoren, både til bar, kino, og en rekke andre kulturtilbud.
APATI OG RASERI Cinemateket og Filmklubben driver ikke bare med fremvisning av sære, gamle filmer. De kjører ofte temaserier, enten på regissører eller et spesielt emne. I tillegg har de også prøvd seg på å invitere skuespillere ved spesielle anledninger. Med vekslende hell, ifølge Ole Petter Bakken, daglig leder ved Cinemateket: – En gang hadde vi Maggie Chung på besøk. Hun er en stor stjerne i Hong Kong, og da hun var i Oslo var det totalt kaos. Lang kø og masse fans. Her var det litt under halvfull sal. En annen gang hadde vi invitert en kar fra Tyskland. Da kom det ingen. Det var litt pinlig. Det var andre tilstander under visningen av temaserien «Sex på film». Den gikk våren 1999 og inneholdt blant annet «Sansenes Rike», og «Deep Throat». For sistnevnte ble Cinemateket politianmeldt fra flere hold, og en egen akjsonsgruppe ble opprettet for å stoppe visningen. Politiet måtte holde vakt under forestillingen. Til alt overmål ble filmens hovedrolleinnehaver, Linda Boreman, invitert over fra USA for å protestere mot filmen som hadde gjort henne til megastjerne. Visningen ble gjennomført som planlagt, og nå fire år senere kan vi se «Sansenes Rike» på NRK 2.
NORDENS STØRSTE Bergen Filmklubb var på 80-tallet Nordens de-
sidert største. De hadde rundt 3.000 medlemmer og svært god økonomi. Flere av de som i dag utgjør byens aktive produksjonsmiljø, fant sine første inspirasjonskilder og forbilder i klubbens program. Byggingen av Cinemateket var et stort løft for klubben, og Fosse innrømmer at det ikke er bare bare å drive en kinosal. – Cinemateket opptar en god del av økonomien til Filmklubben. Folk ser jo bare selve salen når de er der, men det ligger mye arbeid bak. Spesielt det å finne ledige kopier av filmer man kan få leie, tilpasse disse til programmet, og så videre. Det er ofte dyrere å leie inn en gammel film fra utlandet, enn å få inn en ny som likevel er i sirkulasjon på norske kinoer. Cinemateket har lenge slitt med å komme
inn på statsbudsjettet. Helt siden starten har de levd på nåde fra Bergen Kino og Bergen kommune. I tillegg bruker Universitetet Cinemateket en del i undervisningen, og betaler leie for dette. I år har denne ustabile situasjonen endelig snudd seg. – I innstillingen til statsbudsjett står det at Cinemateket «anses som veldig viktig», og at det «må styrkes», opplyser en fornøyd Ole Petter Bakken. Cinemateket har normalt visninger onsdager, fredager og søndager kl 19 og 21. Programmet finner du gratis rundtom i byen, eller på nettet: cinemateket-usf.no S INGEBJØRN BLEIE/bleie@online.no Kilder: Cinematekets program og årsberetninger.
11
K
KULTUR 5. februar 2003
UKAS ILDSJEL
ELITEKOR
PROGRAMLEDER TILSATT
Lørdag holder kammerkoret Saga konsert i Mariakirken, med Martin, Bach, Nystedt, Grieg, Jennefeldt og Rachmaninov på programmet. Sangerne er håndplukket av dirigent Ragnar Rasmussen. Koret består av musikkstudenter og musikere fra hele landet, og møtes tre til fire ganger i året. Koret har deltatt i en rekke internasjonale konkurranser, og har høstet gode kritikker.
Line Victoria Husby (20) er tilsatt som programleder i Bergen Student TV (BSTV). Hun har drevet med teater siden hun var syv år, og har blant annet tatt dramalinjen ved Skien videregående skole. De siste årene har hun jobbet for å komme inn på tannlegestudiet i Bergen. – Nå settes tannlegedrømmen på prøve, kanskje jeg ombestemmer meg og satser på journalistutdanning isteden, sier Husby. Den nyansatte programlederen har ingen erfaring med tv, men gleder seg til å ta fatt på jobben.
Møt ildsjelene bak det brede kulturtilbudet til studentene i Bergen.
Eira Monstad (23) er leder for Dominion Goth Club som har femårs-jubileum på lørdag. Hun studerer logikk delfag, og er snart ferdig cand.mag. ■ Meritter som frivillig: – Som leder av Dominion har jeg ansvar for booking av band og generelt administrativt lederarbeid. Jeg har fått være med på å skape et miljø som fortsatt er levedyktig etter fem år. Det er sjelden med klubbkonsepter her i byen. ■ Bakgrunn som frivillig: – Jeg var på den første klubbkvelden Dominion arrangerte, hvor Anax Imperator spilte. Etterpå sendte jeg en mail til bandet og ble trukket med der. Jeg har alltid gjort ting jeg syntes var gøy der og da. Ble med i 1998, og tok over som økonomiansvarlig da det ble en økonomi utover en skuff med penger. Har vært leder siden våren 2000. ■ Dette er Dominion: – Dominion er et klubbkonsept med utgangspunkt i musikkstilen Goth, men inkluderer også andre musikksjangre. Det er et tilbud til folk som ikke får musikken sin på vanlige utesteder, og som ønsker å ta del i et inkluderende miljø hvor alle er velkommen. ■ Aktuelt akkurat nå: – Det er selvsagt fem-års-jubileet vi skal feire på Kvarteret lørdag. Der får vi besøk av Gothminister. De spiller en form for industrisynth. De har et veldig teatralsk uttrykk og er noe av det mest intense jeg noensinne har opplevd på en scene. Ellers så har vi de faste klubbkveldene våre. ■ Visjoner og ambisjoner: – Jeg håper vi får utvidet konseptet innenfor flere sjangre. Teater og performance er noe vi har begynt å konsentrere oss om. Miljøet teller mellom 2-400 mennesker men vi har ingen planer om å begynne å misjonere for å skaffe flere. Vil heller ha 200 som virkelig er en del av miljøet enn 600 som ikke bryr seg. Jeg tror de som ønsker å ta del i Dominion oppsøker oss. Det hender vi får mail fra folk som er nysgjerrige, men som ikke kjenner noen som går
der. De tar vi selvsagt godt imot når de kommer på klubben. ■ Mengde frivillig arbeid i uka: – Det varierer ekstremt mye. Når vi har større konserter eller utenlandske band går det veldig mye tid med på forberedelser og selve arrangementet. Noen uker blir det nærmere 20 timer, andre to-tre. ■ Mengde studier i uka: – Også det går litt i bølger. I enkelte perioder blir studiene satt litt til side, men folka i styret er stort sett flinke til å avlaste hverandre når det er mye som skjer. Tipper jeg ligger på mellom 15 og 20 timer i uka. ■ Beste minne fra organisasjonslivet: – Vanskelig å si. Kanskje mitt aller beste minne er første gangen jeg oppdaget at det faktisk fantes et miljø. Ellers er det episoder hvor noe har gått litt skeis på arrangementene, men hvor det har ordna seg til slutt. Det å være med har gitt meg mange nye erfaringer. I tillegg tipper jeg at 90 prosent av banda vi har hatt besøk av ville jeg aldri hatt en mulighet til å se andre steder i byen. ■ Verste minne fra organisasjonslivet: – Vet ikke helt, pleier å fortrenge slike minner. Det har vært perioder hvor vi har slitt økonomisk og hatt få gjester, men vi har jo kommet oss igjennom de periodene også. ■ Noen ord til studentene i Bergen: – Stikk gjerne innom jubileet eller andre arrangement hvis dere er nygjerrige. Til de som klager over at det ikke finnes ditt og datt i denne byen, er det bare én måte å få noe til på. Det er enten å gjøre det sjøl eller å bli sittende og håpe på at noen andre gidder.
Tekst: MARIE PALM/laze@rocketmail.com
S Foto: ERIK REITAN/bilbane@hotmail.com
Musikalsk festuke på Hulen – Vi oppdaget at vi tilfeldigvis hadde satt opp mange spennende konserter på kort tid, så da valgte vi å kalle det en festival. Det er styremedlem på Hulen, Ragnhild Mossige, som forklarer den noe spesielle bakgrunnen for Pop-in-festivalen som tar til på torsdag. En rekke norske og noen utenlandske 12
artister skal sørge for varierte musikalske opplevelser frem til lørdag 15. februar. – Jesse Sykes and the Sweet Hereafter spiller på åpningsdagen, og dagen etter kommer St. Thomas. I løpet av den neste uken skal Magnet, Madrugada og Big Bang spille. Big Bang vil til og med gjøre en akustisk opptreden dagen før den ordinære konserten. Dette kommer til å bli veldig bra! Det er ikke uten grunn at Ragnhild
Mossige og de andre på Hulen har store forhåpninger til festivalen. Her burde det finnes noe for enhver musikksmak. Derfor har arrangørene stor tro på at studenter og andre musikkinteresserte vil finne veien til Hulen de neste dagene. – Salget på Big Bang- og Madrugadakonsertene er allerede godt i gang, vi regner med at det blir utsolgt ganske snart. Til tross for alle de velkjente norske artis-
tene, er det likevel det amerikanske innslaget Ragnhild Mossige gleder seg mest til. – Jeg ser virkelig frem til Jesse Sykes-konserten. Jeg har hørt at han er veldig bra live. På torsdag har du muligheten til å se om påstanden om countryrockeren stemmer.
EWOUD VAN VEEN/ S Tekst: Snootlesvanveen@yahoo.com
LESARBREV
Vil du være med å sette dagsorden for studentene? Har du ord for meningene dine? Skriv et leserinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00.
Så godt at vi er best I førre utgåva av Studvest kunne vi på sidene ni til elleve lese om Ingebjørn Bleie og Raymond Tungesvik sitt besøk i det dei kallar «fiendeland»: «I fiendeland dansar jentene topplause på bardisken, mannfolka slåst og flørtar...». I ein spydig tone skildrar Bleie og Tungesvik allsang, slåsskampar og ungjenter som drikk rusbrus. Vidare gjer dei seg opp eigne meiningar om gjestane sine interesser: «Folkene her liker nok å fortelle historier, gjerne med seksuelle hentydninger, kan vi ane.» Det er mogleg Bleie og Tungesvik har meint reportasjen ironisk, men for meg står den som uttrykk for ei umoden, hovmodig og fornedrande haldning Studvest
burde halde seg for god for. I same utgåva på side to, har Agnes Aaby Hirsch ein morosam artikkel om Realistforeningens Bierstube: «Glade mennesker skal snart skåle, skråle, synge og danse på bordene. Alle har ett og samme mål for kvelden: Å supe i seg mest mulig øl, helst uten å drukne i spy.»,«...vil gjerne strippe før de heller nedpå med halvliterene.», «...en uforglemmelig aften og garantert skallebank.» Med andre ord ikkje så ulikt det som skjer i fiendeland?
50 % På all mat i vår restaurant i januar og februar!
RAGNHILD PEDERSEN
Tlf 55 32 59 00
Annonsere i Studvest?
Vi leses av over 10 000 studenter hver uke. Se våre nettsider for mer informasjon: www.studvest.uib.no/annonser
K
UKAS ALBUM
UKAS LÅT
Brokeback - «Looks at the bird»
Martin Horntvedt: - «Radio/radio/tv/sleep»
(Thrill Jockey/VME)) Sofistikerte flinkiser med tunge øyelokk fra nøkkelbandene Tortoise og Stereolab, har samlet troppene for å lage klassisk, sedat instrumentalrock. Mange referansegodbiter for Cinemateket-nerder, noen gleder for den moderne jazzentusiast med intellektuell sveis og matchende designerbriller og i tillegg nok sprakende datalyder til at også elektronika-fans finner frem q-tip i baderomsskapet. Dessuten er dette et must for alle med bassgitar-fetisj...
KRONIKK 5. februar 2003
KRONIKK
(Smalltown supersound) En gang i mellom kvitter trommis og capo fra Jaga Jazzist seg med sine storbands-consiglieri for å gå stormannsgalt amok blant knitrende og hylende elektronikk. Denne gang har han sluppet løs en karbohydratblubbe av en elefant i et tettpakket minefelt. Den danser klumsete på sine butte føtter, mens den hysterisk tuter med snabelen og forbanner bombene som smeller så gruelig høyt.
Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55 54 52 21. Kronikkar blir honorert med kr. 500.
Er det forsvarlig å gjøre høyere utdanning om til en vare som blir omsatt på et marked? Med GATS-avtalen (General Agreement on Trade in Services) har våre politikere, dels av egen vilje og dels etter press fra Verdens Handelsorganisasjon (WTO), lagt til rette for dette ved å fullstendig deregulere utdanningssektoren. I lys av dette bærer «kvalitetsreformen» tydelige bud på den kommersialiseringsperioden vi har gått inn i, skriver Egil Skogseth, medlem i GATS/Utdanningsgruppen i ATTAC Høyden.
GATS, «kvalitetsreformen» og den nyliberale ortodoksi Allerede fra etableringen av GATS i 1995 forpliktet Stortinget Norge til å ikke hindre internasjonal kapital, på noen nivåer av utdanningssystemet, å etablere seg. I løpet av de åtte årene som har gått har riktignok ikke noen av de internasjonale utdanningskonsernene etablert lokale A/S i Norge. Men alt ligger til rette for det. Og skulle for eksempel Harvard etablere seg, så tolker jeg GATS-avtalen dit hen at norske politikere har forpliktet seg til å behandle utenlandske tilbydere av undervisningstjenester likt med norske offentlige institusjoner. Harvard Norway A/S kan da kreve like mye støtte per produserte vekttall. Med sin prestisje som eliteuniversitet kan de i tillegg kreve høye skolepenger, som igjen vil tiltrekke høyt kvalifiserte lærekrefter. Resultatet blir da ett av to: De offentlige blir b-institusjoner som tilbyr den utdanningen konsernene ikke finner kommersielt interessant, eller de følger på med å innføre skolepenger for å kunne konkurrere. Men man trenger ikke å se inn i glasskulen for å se GATS-avtalens konsekvenser. Dens ideologiske ram-
meverk har allerede ført til drastiske endringer for høyere utdanning i Norge. I 2000 leverte Mjøs-utvalget sine anbefalinger til ny utdanningsreform til daværende utdanningsminister Trond Giske. Om Norges nye stilling i spørsmålet om internasjonal handel med undervisning påvirket Mjøs-utvalget direkte, er vanskelig å vite, men det er grunn til å stille spørsmål om det ble lagt noen føringer på Mjøs-utvalget for å få et samsvar mellom deres forslag og forpliktelsene som følger av GATSavtalen. Selv om Giske modererte noen av de mest deregulerende forslagene til Mjøs-utvalget, som at universitetene og høyskolene skal bli gjort om til særlovsselskaper som kan gå konkurs om de ikke er «konkurransedyktige» nok, er det all grunn til å lese det endelige resultatet «kvalitetsreformen» i den nyliberalistiske konteksten den er skapt i. «Kvalitetsreformen» handler nemlig ikke bare om positive tiltak som bedre oppfølging av studentene og mer internasjonal orientering slik universitetsledelsen og informasjonsavdelingen ensidig presenter den som. Dens hovedanliggende er å
KULTURVEKE MØTE/DIVERSE UTSTILLING Arkitekstudentene ved BAS, Speilsalen på Kvarteret ut måneden.
BOND. JAMES BOND Teglverket på Kvarteret, onsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet
legge til rette for en omgjøring av et tradisjonelt, ganske konservativt dannelsesuniversitet til det Arild Tjeldvoll, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, kaller et serviceuniversitet under et globalt kapitalistisk regime. Reformens forsterkede fokus på at pengene skal følge studentenes vekttallsproduksjon, institusjonenes «frihet» til å nedlegge «ulønnsomme» institutter og vekt-
prosessen i gang ved at instituttstyrerne ikke skal velges, men ansettes), et tydelig tegn på at det heller ikke er ønskelig at det blir diskutert her. Men i et demokratiperspektiv blir WTOs GATS-avtale selve kroneksempelet på mangel på åpenhet og diskusjon. Fram til nylig har Utenriksdepartementet (UD), på tvers av alle demokratiske spilleregler hemmeligholdt både krav til Norge,
«Reformens forsterkede fokus på at pengene skal følge studentenes vekttallsproduksjon, institusjonenes «frihet» til å nedlegge «ulønnsomme» institutter og vektleggingen av viktigheten av at man skal gå til næringslivet for å finansiere forskning og undervisning, er alle ideologiske, politiske valg som man i et reelt demokratisk samfunn burde diskutere og ikke bare la passere.» leggingen av viktigheten av at man skal gå til næringslivet for å finansiere forskning og undervisning, er alle ideologiske, politiske valg som man i et reelt demokratisk samfunn burde diskutere og ikke bare la passere. Selv i studentmediene har disse problemstillingene i svært liten grad vært debattert. Videre er utkoblingen av universitetenes egne demokratiske fora (på Mat.Nat-fakultetet er
og krav fra Norge til andre land i reforhandlingen av avtalen. Etter press fra fagbevegelsen, Sør-Trøndelag fylkesting og Attac lettet likevel UD den 22.01. noe på sløret i forhold til hvilke krav som er blitt stilt til Norge. Ser man på kravlisten er det liten tvil om at avtalen ligger an til å bli en brekkstang for internasjonale storselskaper inn i langt mer enn utdanningssektoren. Norsk offentlig
Har du eit arrangement du meiner bør stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55545221. Frist: Måndag klokka 12.00.
MUSIKK JESSE SYKES & THE SWEET HEREAFTER + UNKNOWN JOE
MADRUGADA
FILMSKAPERE PÅ VEI
Hulen, søndag kl. 23.30.
Cinemateket, torsdag kl 19.
MAGNET
SYKKELTYVENE
Hulen, mandag kl. 23.
Bergen Filmklubb, torsdag kl. 21.
JOMFRUKILDEN
Hulen, torsdag kl. 23.
TUNGTVANN & RAGGABALDER SOUNDSYSTEM
Cinemateket, fredag kl. 19.
TEATER TEMAFEST
Kvarteret, fredag kl. 19
PLYSTREKONSERT
Storelosjen på Kvarteret, fredag kl. 20. Arr.: Immaturus
RADIOKAFÉ
Teglverket på Kvarteret, fredag kl. 23.30. Arr.: ASF
Speilsalen på Kvarteret, fredag kl. 17 - 20. Arr.: Studentradioen
FOLKEKJØKKEN, VEGANSK MAT Ungdomshuset 1880, søndag kl. 12 - 19. Arr.: NOAH og BAF
GALSKAPENS SI HISTORIE Kvarteret, tirsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, upop
ST. THOMAS Hulen, fredag kl. 23.30.
DOMINION 5 ÅR Kvarteret, lørdag.
MADRUGADA, EKSTRAKONSERT Hulen, lørdag kl. 23.30.
LE MÉPRIS Cinemateket, fredag kl. 21.
Teglverket på Kvarteret, torsdag kl. 23. Arr.: RF
UGLEZ TUR/SPILLKVELD
tjenesteyting innen sektorer som helse, kringkasting, post og renovasjon blir etter alt å dømme deregulert. Men om ikke GATS og «kvalitetsreformen» var nok, har utdanningsminister Kristin Clemet nylig fulgt opp ved å revitalisere Mjøs-utvalgets forslag om at «konkurranseudyktige» institusjoner skal kunne gå konkurs. Hun har foreslått å privatisere universitetenes bygningsmasse og å innføre skolepenger, sånn for å komme utdanningskonsernene i forkjøpet. Og byråkratene følger opp: Ved NTNU utreder nå ledelsen muligheten for å gjøre institusjonen om til et A/S. I denne prosessen går studentene fra å være brukere til å bli konsumenter av utdanning styrt av markedet. GATS/Utdanningsgruppen i Attac høyden ønsker at studentene skal bli deltagere i et demokratisk utdanningssystem som er skjermet fra kapitalens spekulasjonssfære. Et første steg kan være, slik Utdanningsforbundet har foreslått, at regjeringen utreder mulighetene for å reservere norsk utdanningssektor fra GATS-avtalen.
APOKALYPSE NÅ! - REDUX Cinemateket, lørdag kl. 19.
BLINDPASSASJER Cinemateket, søndag kl. 19.
FILM
ONDT BLOD I VESTEN Cinemateket, søndag kl. 21.
JEANNE D´ARC
STATE OF THE NATION
Cinemateket, onsdag kl. 19.
Bergen Filmklubb, mandag kl. 21.
UTKANTFOLKET
TWIN PEAKS
Cinemateket, onsdag kl. 21.
1. sesong, episode 2 - 8 Bergen Filmklubb, tirsdag kl 18.
APROPOS
S
Hårsår Jeg synes egentlig at jeg er et ganske anstendig menneske. Jeg dusjer nesten hver dag, klærne mine er for det meste rene og ikke så veldig fillete, og kroppsholdningen min går aldri under en seksti graders vinkel. Problemområdet har alltid vært håret. Du har kanskje hørt om uttrykket «Bad hair day», dager da håret ditt øyensynlig har blitt tuklet med av rabiate mongolske horder og får det til å se ut som en såtebrann fanget i øyeblikket. Jeg har ikke slike dager, jeg har slike år. Problemet begynte vel da jeg sluttet å gå til frisøren. Jeg har alltid vært redd for frisører. For det første tar de uanstendig mye penger for å stusse luggen til lettlurte mennesker. Hvordan kan det være verdt nesten tre hundre kroner å få en fremmedarbeider til å klippe av ørene dine mens de mumler besvergelser om balsam? Og nei, jeg har ikke lyst til å få noen «frekke striper» over midten av skalpen. For det andre vet jeg aldri hva jeg skal snakke med dem om. Må jeg snakke med dem overhodet? Tenk om de synes jeg er et nek og finner ut at de skal straffe meg ved å gi meg en Forrest Gump-frisyre? Eller hva om de kjeder seg om jeg ikke snakker med dem og begynner å gjøre sære eksperimenter med håret mitt i ren vanvare. Det blir vanligvis til at jeg sier «kort ved ørene og kort ved siden», og de resterende 45 minuttene består av en trykkende taushet. Det siste, og verste, er speilet. Som om det ikke er ille nok å våkne om morgenen og bli nødt til å innse den grusomme sannheten om utseendet sitt hver eneste dag, blir man her nødt til å sitte i en time og suge inn sin egen utilstrekkelighet. I tillegg er det fluoriserende lyset spesiallagd til å få alle, uansett kjønn, til å se ut som Derrick. Så sitter man og leter etter grunner til ikke å ta livet av seg mens en middelaldrende dame grafser i hodebunnen din og sier at du kanskje bør vurdere en flassjampo. Til slutt stoppet jeg å gå til frisøren. Det fungerte en stund, men etter at par måneder tilsa hårmanken min at jeg het KjellBarry, bodde i Vennesla, og kjørte en spesialtrimmet Lada med fartsstriper. Så jeg kjøpte en elektrisk hårklipper. Mens jeg stod på badet og prøvde å få den infernalske saken til å virke slo det meg plutselig hvorfor frisører trenger to års skolegang. Etter to timer så jeg ut som en krysning mellom punker og nynazist og min egen far ville tilkalle en eksorsist for å «drive demonen ut fra badet vårt!». Etter et par år med mye bruk av lue har jeg endelig klart å få dreisen på det, og nå tar det meg bare halvannen time å klippe håret akkurat passe. På den annen side kan selv de verste skader dekkes over med rikelig bruk av hårgelé. Kanskje jeg kan begynne å gå til frisør igjen om jeg later som om jeg er døvstum og blind.
Kulturveke: se side 14
reikestolen Fra Institutt for Bedrevitenskap kommer en oppfordring. Det er en generell oppfordring rettet mot alle sutrere, klagere, kritikere, menere og amatørbedrevitere. Instituttledelsen har sett seg lei av at plebeier tar til orde for de mest horrible saker, som oftest for å bedre sine mediokre liv, som de ikke er fornøyde med. Problemet grunner i at så snart en eller annen begynner å syte, kommer det sporenstreks responser fra andre sytere som ber vedkommende slutte å syte, på en særdeles sytete måte. Instituttet har sett seg lei på at folk som faktisk er kvalifiserte til å klage og mene, må lide seg igjennom den ene klagesangen etter den andre. Oppfordringen er å la være å syte og klage over hva det nå skulle være, og la lamenteringen foregå av kvalifisert personell.
På forskingsfronten registrerer vi at: ■ Amerikanarane har i ei undersøking utført av det prestisjetunge MIT (Massachusetts Institute of Technology), kåra tannbørsten til tidenes viktigaste oppfinning. Denne enkle plastikinnretninga danka ut både elden, hjulet, skriftspråket, dampmaskina og elektrisiteten. På andre plass kom bilen. ■ Anna viktig forsking: Amerikanske vitskapsmenn har, blant anna ved å granske skrifta, funne ut at Jesus og disiplane hans sannsynlegvis brukte cannabis. Forskingsresultata har møtt motbør i kristne kretsar, og dei uttalar at «vi veit det, men vi likar det ikkje». ■ Også norske vitskapsmenn er bekymra om dagen. Grunnen er at eit av Noreg sine viktigaste kulturminne på Sørpolen, ei hytte frå 1899, er i ferd med å forsvinne i pingvinmøkk. Det var polarpionéren Carsten Borchgrevink som bygde det som truleg var kontinentet sitt første byggverk.
Teikneseriekonkurranse: Vi presenterer bidraga her. Denne gongen Ann Beate Nordbø.