Studvest 2003 01

STUDVEST ONSDAG 22. JANUAR 2003 - NR. 1 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

STUDVEST ØNSKJER ALLE VÅRE LESERE EIT GODT NYTT ÅR VEKE 3

– Poenglaust å klage

Strykskred på historie Studentar reagerer: Historie grunnfag toppar stryk-statistikken ved Universitetet i Bergen etter at over halvparten av studentane strauk til eksamen før jul. Studentane meiner årsaka til rekordstryket er dårlege førelesingar og snevre eksamsoppgåver. - Eg har vore på førelesingar, levert mappeoppgåver og lest mykje, likevel strauk eg, seier Jon Spence (biletet).

WWW.STUDVEST.NO

Overraska: Professor Christian Meyer, leiar i undervsningskomitéen ved historisk institutt seier at dei i haustsemesteret fekk mistanke om at fleire studentar kom til å møte veggen, likevel overraskar stryktala han. Han meiner ei av årsakene er at faget krev større arbeidsinnsats etter at dei la om for å møte reformen.

Elisabeht Kleppe har venta i over eit halvt år på ei skriftleg grunngjeving på karakteren ho fekk på psykologi grunnfag. SIDE 6

SIDE 4

Terrortrugsmål

Foto: SKJALG EKELAND

Lærarstudentane trugar med å utøve terror om du ikkje kjem og ser revyen deira. Frå scenen skal dei sjunge, skøye og sloss i ei hel veke. SIDE 13

Bakmenn- og kvinner

Eldrebølgja på skulebenken Det vrimlar av menneske framfor Logen teater. Grå hovud i lange rekkjer. Dei har alle same mål, å sikre seg ein studieplass ved Senioruniversitetet. Her går 500 se-

mesterkort unna på halvannan time. Men læring i pensjonsalder har sin pris, det hender at førelesingane endar med ein tur i ambulansen.

MIDTEN

Dei jobbar i baren, bak scena, på bortgøymde kontor, du legg kanskje ikkje merke til dei, men dei er viktigare enn du tror. Serien Ukas ildsjel er ein presentasjon av menneska bak studentorganisasjonane. SIDE 14

2

SIDE 2 22. januar 2003

KULTURREDAKTØR: Marte Bjerke studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) FOTOREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Skjalg Ekeland 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) NYHENDEJOURNALISTAR: FAX: 55 32 84 05 Silje Dyregrov ANSVARLEG REDAKTØR: Åge Avedal Grunde Grimstad Stine Helgesen Agnes Aaby Hirsch NYHENDEREDAKTØR: Roald Ramsdal Vidar Gudvangen

STUDVEST

Pål Hauff Hvattum Magnus Odéen Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Ingrid Sælensminde KULTURJOURNALISTAR: Raymond Tungesvik Mia Gill Bjørn T. Bøe Trude Løtvedt Trygve Svensson

Camilla Krogli Hansen Maria Parr Ewoud van Veen Marie Palm Bente Vatn Ingebjørn Bleie

Erik Reitan Tomas Alf Larsen Kari Dahl Henrik O. Jensen Sveinung Bokn

TEIKNAR: Christian S. Bergheim

TRYKK:

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

Mediatrykk

FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Trine Karin Flåte Anne Brun Mari Sundsbø

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Øystein Vidnes Åsta Ytre Ragnhild Thomsen

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FOTOSATS: Grafisk Forum

ROT. – Som forsker er jeg opptatt av å bruke dagsaktuelt materiale, sier Peter Dahlen. Til tross for at studentene gleder seg over spennende forelesninger, har medaljen tydelig en bakside.

Anal amanuensis Han sammenligner seg med alkoholikere og narkomane, og medgir at han frykter for helsen. Førsteamanuensis Peter Dahlen har samlemani. Tekst: PÅL H. HVATTUM pal.hvattum@student.uib.no Foto: LARS M. HOLAND headplanet_photos@hotmail.com

– Det er som en tvangstanke. Jeg må ta vare på alle ting fordi jeg er sikker på at jeg en gang vil få bruk for det. Freud kaller slike som meg en anal karakter, sier Peter Dahlen bak papirberget på pulten. Kontoret på institutt for medievitenskap kunne like gjerne vært et av Statistisk sentral-

2

byrås arkiver etter uventet besøk av vinningsforbrytere på rohypnol. Over gulv, pult og stoler ligger avisutklipp, bøker og blader i flere lag. Oppover veggene står enorme reoler med mapper og bøker. Selv hevder den svenske førsteamanuensisen at han har samlet materiale til ti fulle bøker.

ved å ikke vaske gulvet hver eneste uke. Etter at han flyttet inn på kontoret i januar 2000, må svensken innrømme at store deler av gulvet har blitt skånet for både vann og såpe. Men nå har han et forsett. Til sommeren skal han se hele gulvet. – Problemet er at jeg kan rydde en hel dag uten at det synes, medgir han vemodig.

ET HELSEPROBLEM

– Det er som en student som skal lese til eksamen, men som hele tiden utsetter lesingen. Oppgaven blir bare større og større, og det blir stadig vanskeligere å gjøre noe med det. Det tar energi å hele tiden måtte legge disse problemene til side, forsikrer førsteamanuensisen. I tillegg frykter han for sin egen og andres helse etter å ha lest en artikkel om helsefarene

MANGE BALLER I LUFTEN

- Jeg har en ambisjon om en ukonvensjonell bruk av materiale i mitt arbeide. I tillegg har jeg alltid mange baller i luften. Det blir til at man kontinuelig samler materiale og hele tiden må legge det til side, sier Dahlen og peker på pulten. For ikke så lenge siden skulle han skrive

en artikkel der han trengte en bok han visste han hadde der et sted. Etter lang tids leting måtte han bare gi opp. Mange kollegaer har tilsvarende rot, hevder han, men han savner et system i rotet. – Professor Helge Østby har et mye verre kontor enn meg, men han har struktur, sier Dahlen med et drømmende blikk. At uryddige kontorer forekommer på Høyden, får vi ytterligere bekreftet av en av Dahlens kollegaer i korridorene på SV- bygget. – Du får ta en tur ned til Frank Aarebrot. Når han ryddet ut av kontoret sitt fant han sykkelen sin under en bunke med papirer. S

L LEIAR

22. januar 2003

KOMMENTAR

Eit folk av sytarar

SULT, ANNO 2003 GRUNDE GRIMSTAD ANSVARLEG REDAKTØR

2003 er over oss, og det er igjen tid for å setje seg ned og gjere opp status. Kva er studentane sin situasjon i Noreg i dag? Korleis har vi det? Kva kan vi gjere for eventuelt å få det betre? La oss ta det fyrste fyrst: Studentane er den einaste gruppa i samfunnet som frivilleg tek på seg å leve for ein årleg sum pengar som i dag ligg under FN si fattigdomsgrense. Store delar av denne summen er i tillegg gjeld, som vi skal slite med å betale attende halve vårt yrkesaktive liv - forutsett at vi får jobb sjølvsagt. Samstundes gjeng venene våre frå ungdomsskulen, som valde yrkesfagleg linje, rundt som til dømes rørleggarar, og tener dobbelt så mykje som det ein lektor med opprykk nokonsinne kan forvente. Trass i dette er altså mange av oss studentar villege til å pine oss gjennom opp til sju år for eiga rekning, i nedslitne lokale og med

gammalt materiell. Og dessutan arbeidstider som ville fått Arbeidstilsynet til å utlyse lynsjingsvedtak. Alt dette går vi gjennom, berre for at vi ein dag skal få skrive til dømes «Læge» eller «Advokat» bak namnet vårt i telefonkatalogen. Og dei fleste gjer det faktisk utan å mukke. Kvifor mukkar vi eigentleg ikkje meir? Finnes det plausible argument for at studentar skal ha det materielt dårlegare enn andre folk i samfunnet? Eit argument som har vorte brukt, er at vi kjem til å tene så mykje betre enn andre folk når vi er ferdigutdanna. Men dette fell på si eiga urimelegheit, sidan alle veit at det er handverkarane som er den nye lønnsadelen i Noreg i dag. Noko anna, som ikkje er eit godt argument men snarare ei fastgrodd innstilling hjå folk, er at studentar bør ha det dårlegare enn andre fordi studentar alltid har hatt det dårleg. Slik har

det vore sidan Hamsun gjekk rundt i Oslos gater og hallusinerte av matmangel. Men på Hamsun si tid var det også vanleg at arbeiderfamilier budde med sju ungar, på to rom og kjøken i trekkfulle bygardar med utedo. Slik er det ikkje lenger, verda har gått framover sidan den gong. Kvifor skal ikkje ein student ha råd til å ha sin eigen bil eller bygge seg hus - reint objektivt sett? Så kva høve har vi studentane til å gjere noko for å få vår del av kaka? Den reelle makta til studentane er ytterst sparsom, om ein då ikkje tyr til sabotasje og denslags. Vi kan streike, men det vert uansett berre ei symbolhandling som kun gjeng ut over oss sjølve. Vi kan gå i demonstrasjonstog, og kanskje få litt pressedekning. Då vil nok politikarane stille opp, smile svett inn i kameralinsene og seie at dei tykkjer det er viktig å satse på utdanning. Men så går valgtider over i budsjett-

tider. Då forsvinn brått alle bevillingane til høgare utdaning, nytt studentsenter, høgare stipendandel og alle dei andre sakene som studentpolitikarane trudde dei hadde kjempa fram det siste året. Det skjer fordi oljearbeiarar, heismontørar, politikonstablar og andre med nedbetalt huslån, set makt bak krava sine og vil ha vår del av kaka. Så eigentleg kan vi berre lene oss attende, og vente på den dagen då Noregs begava ungdom ikkje lenger gidd å ta høgare utdanning. Og kvifor skulle dei eigentleg det? Med lektorlønn og studielån har dei ikkje ein gong råd til å betale rørleggarrekninga. Dedikasjon: Årest fyrste nummer av Studvest ynskjer vi å tileigne våre vener Bjarte Brandal og Kristian Aas.

Kva er gale med oss nordmenn? Har vi nokon gong hatt ein betre levestandard enn vi har no? Det er berre å tenke etter og sjå rundt seg. Nordmenn ligg på verdstoppen om ein reknar i bruttonasjonalprodukt per innbyggar. Likevel klagar og syt vi over kor vanskeleg det er å leve i Noreg, med høge renter på lån, høge matvareprisar, urimelege prisar på alkohol og ikkje minst vanvittige straumprisar. Sjølvsagt finst det grupper i samfunnet som verkeleg har grunn til å vere misfornøgde med høge prisar og trange levekår. Grupper som burde fått litt meir av samfunnskaka. Det er heller ikkje desse gruppene eg vil angripe i denne kommentaren. Det er den gjennomsnittlege rike nordmann med si syting og misnøye som provoserer meg. Korleis kan i verdssamanheng styrtrike nordmenn tillate seg å klage over at pengane ikkje strekk til? Vi har ein materiell standard og eit forbruk som saknar sidestykke. Vågar vi å sjå litt forbi vår eigen navle, oppdagar vi kanskje verda slik ho er. Med all sin urett og med ujamn fordeling. Når eg klagar over stigande prisar på elektrisitet manglar eg fullstendig perspektiv på verda. Når du syt over høge renter eller dyr leigepris for hybelen, lever du i di eiga trange livsverd, i skylappland. Media er kanskje den viktigaste eksponenten for nordmenn si misnøye, og Studvest er langt i frå noko unntak. Det er trist når tallause spaltemetrar i avisene blir fylt med ugrunna klaging, og når fjernsyn og radio gir folket av sytarar ein så sentral plass. Det er likevel eg og du som må ta eit oppgjer med våre eigne haldningar. Dette er eit spark til både meg sjølv og andre. Neste gong vi kjenner oss misfornøgde med privatøkonomien kan det vere ein idé å tenke seg om to gonger før vi startar sytinga.

AVEDAL S ÅGE Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

3

N

NYHENDE

VIL GI HJEMMEBOERE STIPEND

UNIVERSITETSBYGG AS

Styret i Lånekassen ønsker å oppheve skillet mellom borteboende og hjemmeboende studenter, melder Avisa Nordland. I dag har ikke de hjemmeboende rett til stipend. – Det har vært mye triksing med tantes postadresse for å få borteboerstipend selv om man bodde hos foreldrene, sier Linda Storholm, leder i Studentorganisasjonen i Bodø. Lånekassen på sin side slipper å bruke ressurser på å kontrollere studentenes bostatus.

I en rapport til arbeids- og administrasjonsminister Victor Normann, foreslår Statsbygg å omgjøre eiendomsmassen til de fire norske universitetene til et statseid aksjeselskap. Universitetsbygg AS skal igjen leie bygningene ut til brukerne. Universitetet i Bergen stiller seg svært kritisk til planene. – Vi mener det er svært viktig å kunne ha råderett over bygningene vi bruker, sier assisterende universitetsdirektør, Sverre Spildo ved Universitetet i Bergen.

22. januar 2003

Historisk stryk Nær halvparten av grunnfagsstudentane på historie strauk på eksamen til jul. No reagerer studentar på det dei karakteriserer som dårlege førelesingar og snevre eksamensoppgåver. LUKKA OG ARROGANT

Tekst: VIDAR GUDVANGEN vidar.gudvangen@stud.hisf.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net

– Eg har vore på førelesingane, kollokvier, levert mappeoppgåver og ikkje minst lest mykje. Det seier Jon Spence, ein av mange som strauk til eksamen i historie. Han meiner han har arbeidd så mykje som ein kan forvente, og legg dårlege førelesingar og marginale eksamensoppgåver til grunn for stryk-raset. I delfaget HIS101, som er eit oversiktstudie i eldre historie, er strykprosenten på 44,2 prosent. Av dei som stod på eksamen, har 31,3 prosent oppnådd karakterar mellom 3,0 og 3,9. – Vi er overraska over den høge strykprosenten, men fekk utover haustsemesteret mistanke om at ein del studentar kom til å møte veggen. Det seier professor Christian Meyer, leiar i undervisningskomitéen ved historisk institutt.

20 %

Spence meiner særleg dei eldre førelesarane kan verke umotiverte. – I eitt tilfelle kom det faktisk til krangel mellom førelesar og studentar, fortel Spence. Studentane skal ha anklaga førelesaren for å gå langt utanom pensum. Meyer stadfestar ovanfor Studvest at instituttet frå fagutvalet har motteke formell klage på ein førelesar. – Vi har òg fått klage på eksamen frå ein student. Klagene vil verte handsama i tråd med gjeldande regelverk internt ved instituttet, seier Meyer. Historiestudenten reagerer også på at ei av eksamensoppgåvene berre var omfatta av ei enkel førelesing og 20 sider i pensum. No fryktar Spence at mange tar skrekken og hoppar av studiet. – Eg vil understreke at dette ikkje er meint å vere ein hevneaksjon frå mi side, men eg oppfattar histo-

TEK SJØLVKRITIKK: Christian Meyer ved Historiske institutt vedgår at informasjonen kan bli betre, men etterlyser sa

risk institutt, med nokre unntak, som ein lukka og arrogant institusjon, avsluttar Spence. TEK SJØLVKRITIKK

Historie grunnfag vart i haust lagt om i tråd med innføringa av kvalitetsreforma. Meyer legg ikkje skjul

på at dei har møtt utfordringar. Instituttet tek sjølvkritikk for dårleg informasjon kring innføringa av reforma. Den nye modulen krev ei langt større arbeidsmengde frå studentane. Medan ein tidlegare kunne «gamble» på eksamensoppgåvene, er

Psykologene takler eksamens

stryk høsten 2002

Når resultatene for de fleste av høstens eksamener er klare, troner psykologisk fakultet desidert høyest på strykstatistikken. Legestudentene er de flinkeste, med bare én prosent stryk.

stryk høsten 2001

15 % 10% 5%

kol ogi

Jus

SV

s

Psy

Od

ont o

log i

in dis Me

at Ma t.n

HF

Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid.salensminde@student.uib.no

4

dei nye eksamenane meir finmaska. Meyer meiner studentkulturen er ei av årsakene til den høge srtykprosenten. – Når eg føreles frå klokka åtte om morgonen uteblir ein tredel. Mange studentar tek ikkje studia alvorleg nok, meiner Meyer.

I høst strøk hele 24 prosent av studentene ved psykologisk fakultet på eksamen. Det er det klart dårligste resultatet blant fakultetene ved Universitetet i Bergen. Også i fjor toppet fakultetet den lite flatterende statistikken. Da var strykprosenten

16 prosent. Antall studenter som har strøket har altså økt med åtte prosentpoeng siden i fjor. På en klar andreplass finner vi juridisk fakultet. Med sine 14 prosent er resultatet ved dette fakultetet omtrent som i fjor. I den positive enden av skalaen finner vi medisinerne, som med bare én prosent stryk oppnådde et enda bedre resultat enn i 2001. NAKKETAK

– Mange som begynner på psykologi kommer rett fra gymnaset. De trenger litt tid til å ta seg selv i nakken og få studievaner. Dette semesteret har det for eksempel vært rela-

TV2 HJALP STUDENT MOT SIB

OPPSIKTSVEKKANDE FÅ BARNÅLER

Forrige torsdag rettet programmet «TV2 hjelper deg» søkelyset på Studentsamskipaden i Bergen sin praksis med å kreve leie fra to leietakere samtidig. Studenten Nina Sandbakk opplevde i høst at hybelen hennes ble leid ut til en annen, samtidig som hun også måtte betale leie etter at hun flyttet før fristen. Leieboerforeningen mener praksisen strider mot tapsbegrensningsplikten. SiB skal nå vurdere praksisen.

Lokalavisa for Hareid og Ulsteinvik, Vikebladet/Vestposten, melde i hovudoppslaget laurdag, at juletreet til søstrene Helene og Margrete Kleppe frå Ringstaddalen på Haddal, opprinneleg hadde nesten 200.000 nåler. Det nøyaktige talet var 191.302,40. Dermed vart det klart at Margrete hadde bomma stygt i sitt anslag i forkant, som var på minst ein million.

Fire tilfeldige 1) Har du hørt om studentportalen på internett? 2) Kommer du til å bruke den dette semesteret?

Alt på ett sted Tekst: MAGNUS ODÉEN Magnus.Odeen@for-president.com Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net

– Målet er å etterhvert gi all relevant studieinformasjon via web, forklarer prosjektleder Marianne Huse. Hjertet i denne satsingen er studentportalen (studentportal.uib.no), en felles nettside med studentinformasjon for hele Universitetet i Bergen. – Vi ønsker en mer enhetlig struktur på sidene våre. Instituttsidene er svært ulike, og det er vanskelig å navigere på dem. Nå vil du finne informasjonen om ulike fag på de samme stedene. Alt samles på ett sted, forklarer hun. MI SIDE

mstundes betre arbeidsinnsats hjå studentane.

Han er derimot optimistisk med tanke på vårsemesteret. – Dersom kvalitetsreforma skal fungere, må strykprosenten ned. Instituttet leverer langt fleire førelesingar enn tidlegare, reforma gjev betre oppfølging av studentane, og innføringa av mappeoppgåver har vore vellukka, seier Meyer. S

spresset dårligst tivt liten deltakelse på kollokvier. Slik forklarer Jon Eikehaug de nedslående resultatene på psykologi grunnfag. Selv mistet han fem vekttall på grunn av stryk. Han er heller ikke særlig begeistret for skoleeksamen som vurderingsform. – Hva du gjør i løpet av fire timer avgjør et helt semester. Folk kan ha en dårlig dag og særlig på et fag som psykologi burde det vært forståelse for dette, sier han. Ved de øvrige fakultetene er resultatene på samme nivå som i fjor. Mange fag ved Universitetet har lagt om undervisningen i høst, med blant annet mer vekt på oppgaveskriving og oppfølging av studentene underveis i semesteret. Dette ser imidlertid ikke ut til å ha hatt noen innvirkning på studentenes prestasjoner. S

Studentportalen tilbyr også «mi side», der hver student skal få informasjon om sine fag, sjekke når forelesningene er, frister og beskjeder fra forelesere. – På «mi side» ligger en oversikt over hva man er oppmeldt i. Du kan se en samlet timeplan hvor alle dine emner står oppført, forklarer Huse. Du kan også få samlet informasjon om emner du vurderer å ta i forkant av semesteret. I tillegg kan du sjekke innleveringer og beskjeder fra forelesere. Senere skal også forelesingsnotater og oppgaver legges ut her.

STUDENTENE SKAL HØRES

Det har vært studenter med i redaksjonsrådet som utformet portalen. I tillegg har gruppen brukt en responsgruppe med studenter fra alle fakultetene, og den enkelte bruker kan komme med forslag til endringer. Erfaringer fra realfagsportalen (realfag.uib.no) som har fungert i ett og et halvt år har òg vært viktige. Hovedproblemet er likevel at langt fra alle studentene disponerer egen PC, og at tilgangen varierer. – Studentene i redaksjonsrådet har gitt klart uttrykk for at vi trenger bedre tilgang til PCer. Det er snakk om enkle terminaler der studentene kan finne oppdatert informasjon. I en overgangsfase er det viktig at studentene får viktige beskjeder også utenom web, sier Huse. Foreløpig har portalen hatt moderat oppsluttning, men prosjektet regner med en stor økning etter at markedsføring og informasjon har nådd studentene.

Jonas Midtdal 22 år Litteraturvitenskap 1) Jeg leste noe om den i går på noe materiale jeg fikk på informasjonsmøtet. 2) Jeg tror det, men jeg husker ikke helt hva den skal brukes til.

Paulina Lopez 20 år Litteraturvitenskap 1) Jeg har hørt om den, men jeg vet ikke noe om den. 2) Kanskje, men jeg har ikke tilgang til internett.

S

NOK UTdanning uten kvalitet Regjeringen vil sikre at høyere utdanning i Norge og utlandet er av tilfredsstillende kvalitet. Dette er jobben til nyopprettede Norsk Komité for Kvalitet i Utdanningen (Nokut). Tekst: MAGNUS ODÉEN magnus.odeen@for-president.com

– Det er utdanningsinstitusjonen selv som har ansvaret for kvaliteten på utdannelsen. Vår oppgave er å kontrollere og evaluere, forteller direktør Oddvar Haugland i Nokut. I forbindelse med kvalitetsreformen skal all høyere utdannelse akkrediteres av dem. – Alle institusjoner skal ha gjennomtenkte opplegg for å sikre kvaliteten i tilbudet. Institusjonene må dokumentere at de arbeider mot de krav Utdannings- og forskningsdepartmentet har satt, og at de har systemer for å avdekke sviktende kva-

litet. Nokut skal kvalitetssikre dette arbeidet, forklarer han.

Tore Dyngeland 27 år Samfunnsøkonomi

IKKE ALT ER HØYERE UTDANNING

– Universitetene kan opprette studier helt opp til doktorgradsnivå uten å søke godkjenning fra Nokut. Høyskolene må imidlertid ha godkjenning for alle fag over bachelorgrad. Andre institusjoner må søke for hvert tilbud de oppretter, forklarer direktøren. Nokut får også oppgaver med kontroll av utenlandsk utdanning. – Vi vurderer den utenlandske utdanningen ut fra studiepoeng, det er nemlig ikke slik at alt kan sies å være høyere utdanning. Nokut vil vurdere om utdanningen har nivå og omfang som tilsvarer norsk nivå. Faglig godkjenning gir institusjonen selv, forklarer Haugland. S

1) Ja, jeg var med å bygge den opp. 2) Ja, den kommer til å bli bra. Det er spesielt bra med personlig side.

Silje Parr Sosialantropologi mellomfag 1) Ja. Jeg har vært inne og registrert meg. 2) Tror egentlig jeg er ferdig med den nå, jeg har ikke tilgang på internett.

5

N

NYHENDE

EIN AV TRE JUSSTUDENTAR TAR EKSAMEN PÅ NYTT

TOMME LESESALAR VED NTNU

Karakterpress fører til at ein av tre studentar ved profesjonsstudiet på juridisk fakultet i Oslo tek eksamen på nytt. 98 av 304 studentar tok i fjor opp att eksamen i fellesdelen ved profesjonsstudiet. Fakultetet håpa på redusert karakterpress etter innføringa av bokstavkarakterar, skriv Aftenposten. Prodekanus Mads Andenæs ved juridisk fakultet innrømmer at det heller ser ut til at presset har auka.

Ei undersøking utført av Teknisk avdeling ved NTNU viser at mindre enn 30 prosent av lesesalane og færre enn 40 prosent av PC-plassane blir brukt, melder nrk.no. Dette møter derimot motbør frå studentane. Leiar i Studenttinget Åge Halvorsen meiner undersøkinga er utført på feil grunnlag, og ikkje tar hensyn til sesongsvingingar. Undersøkinga blei utført i oktober. Halvorsen trur resultatet ville blitt annleis om ein hadde gjort undersøkinga i eksamensperioden.

22. januar 2003

Den forsvunnede sensoren Det er over et halvt år siden Elisabeth Kleppe søkte om skriftlig begrunnelse for karakteren hun fikk på psykologi grunnfag. Hun har enda ikke fått svar fra sensor. – Hele saken er latterlig, sier Kleppe oppgitt. Tekst: AGNES AABY HIRSCH agnes.hirsch@student.uib.no Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net

– Som grunnfagstudent på psykologi kan man lett få følelsen av at fakultetet ikke tar oss seriøst, mener Kleppe. I juni fikk hun beskjed av psykologisk fakultet om at det ville ta omtrent tre uker før sensor kunne gi henne en skriftlig redegjørelse. Da hun oppsøkte fakultetet i august hadde de enda ikke fått kontakt med sensor, og ba henne ta kontakt senere. En måned senere sendte fakultetet den første skriftlige purringen til sensoren. Etter to purringer var det fortsatt ingen respons fra sensoren. - Fakultetet burde ringt ham med en gang, det ville spart mye tid. Fakultetet burde ha oversikt og kontroll over sensorene de bruker. Men min sak kan tyde på at de ikke har det, sukker Kleppe.

jobbe for et halvt år siden. – Det burde ikke være mitt ansvar som student å følge opp sensoren, mener Kleppe. Hun har klaget på saksbehandlingen til fakultetet, og er frustrert over at alt har tatt så lang tid. I et svarbrev fra fakultetet datert 8. januar heter det at saken har kommet uheldig ut både for fakultetet og studenten. Fakultetet beklager at prosessen har tatt uforholdsmessig lang tid, men tar ikke ansvar for at sensoren er sen med å gi tilbakemelding. – Vanligvis tar det et par måneder før sensoren gir kandidaten en skriftlig begrunnelse for karakteren. I denne konkrete saken har spesielle forhold gjort at det har tatt ekstra lang tid. Ut over det kan jeg ikke kommentere noe, sier Birte Blomli, konsulent ved psykologisk fakultet. POENGLØST Å KLAGE

GAMMELT NUMMER

Fakultetet ga henne et telefonnummer så hun selv kunne ringe til sensoren og purre. Det viste seg at nummeret var til en arbeidsplass der vedkommende sensor hadde sluttet å

– Denne saken har vært utslagsgivende for at jeg velger å slutte med psykologistudiene, forteller Kleppe. Hadde hun fått svar tidligere ville hun vurdert å ta eksamen opp igjen.

VENTER. - Jeg har gitt opp psykologistudiet etter å ha ventet i over et halvt år på en skriftlig begrunnelse for karakteren, sier Elisabeth Kleppe.

– Det er ikke noe poeng å klage på karakteren hvis det tar et halvt år bare for å få en redegjørelse for karakteren. Jeg ønsket å få en slik begrunnelse før jeg eventuelt skulle klage. Selv om jeg har bestemt meg for ikke å fortsette på psykologi er

det blitt en prinsippsak å få et svar fra sensor, sier Kleppe. På muntlig redegjørelse i juni oppfordret sensoren henne til å klage på karakteren, men kunne ikke gi noen konkret begrunnelse der og da. Kleppe mener psykologisk fakultet

tar inn altfor mange grunnfagstudenter slik at de ikke takler å administrere alle studentene. Ingen i fakultetsledelsen var tilgjengelig for kommentar. S

SiB kan miste statsstøtte Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) vurderer å kutte statstilskuddet til Studentsamskipnadens (SiB) boligprosjekter i sentrum. I så fall vil student Kristian Holtan bli nødt til å finne seg et nytt sted å bo. Tekst: Pål H. Hvattum pal.hvattum@student.uib.no Foto: Trine Flåte Trine.flate@student.uib.no

Student Kristian Holtan bor alene i en av SiBs hybler i Sverres gate 28. For 4.300 kroner i måneden eksklusivt strøm får han 23 kvadratmeter med eget bad. Til tross for at han allerede synes husleia er i meste laget, kan leieprisen komme til å stige drastisk. Bakgrunnen er departementets trussel om å trekke statstilskuddet til SiBs boligprosjekter i Sverres gate 28 og Magnus Barfotsgate 27. Hvis det skjer, blir SiB nødt til å sel6

ge byggene til private investorer eller øke leia dramatisk. Uansett vil studenter som Holtan være taperene. – Blir leieprisen noe dyrere nå, blir jeg nødt til å flytte, medgir han. VIKTIG FOR STUDENTENE

– Vi forventer at ting skal gå i orden. Studentene i Bergen trenger virkelig boligene i Sverres gate og Magnus Barfotsgate, sier direktør for Studentboligene, Ivar Henriksen. I et brev datert 20. desember, krever UFD en redegjørelse for flere sider ved studentboligprosjektene som de oppfatter som kritikkverdige. Hovedkritikken gjelder svært høye kostnader for å gjøre de to byggene innflyttingsklare, samt utilfredsstillende opplysninger om hva den statlige støtten har gått til. SiBs redegjørelse ble sendt til departementet rett over nyttår, og er for tiden til deres vurdering. SiB stiller

seg uforstående til den statlige kritikken. NY BOLIGSATSNING

Studentboligprosjektene i Magnus Barfotsgate 27 og Sverres gate 28, er en del av SiBs nye boligsatsing i sentrum. Henriksen tilbakeviser departementets kritikk av de høye kostnadsrammene for boligene med at kjøp av eldre rehabiliterte anlegg har nesten samme pris som nye bygg. UFD ber også om en redegjørelse for utviklingen av leieprisen i de to byggene etter at SiB overtok som utleiere. For å få tilskudd må studentboligene utgjøre et rimelig alternativ til det private markedet. Ifølge Henriksen er SiBs leieavtale den økonomisk beste i begge de to byggene. – I vår boligpolitikk er det ingen penger som lekker ut. Det er generelt

FLYTTER. - Det er dyrt å bo her, men standarden er god og det ligger sentralt, sier Kristian Holtan. leit for studentene at det koster så mye å bo, men hvis det statlige tilskuddet uteblir vil prisene uansett stige, sier Henriksen. Både Henriksen og Holtan ven-

ter spent på UFDs avgjørelse i saken. Noen dato for beslutningen er ikke satt, og departementet vil ikke gi S noen kommentar før vurderingen er fattet.

13 STUDENTER UTVIST

VIL FJERNE ALDERSGRENSE PÅ REISESTIPEND

Av totalt 29 studenter som var mistenkt for juks ved Universitetet i Lund, ble 13 utvist ifjor. Dette er dobbelt så mye som i fjor, melder svenske Aftonbladet. I Oslo var det i fjor ti liknende saker som ble fremmet for styret ved Universitetet. Ved Universitetet i Bergen var det i fjor kun to studenter som ble mistenkt for fusk. Den ene saken er henlagt mens den andre enda ikke er avklart.

- Også studenter som er eldre enn 25 år har behov for å reise hjem. Vi ønsker å tilby reisestipend også til disse studentene, sier informasjonssjef i Lånekassen Wenche Merli, til Universitas. Hvis Lånekassens budsjettforlag for 2004 blir vedtatt i neste års statsbudsjett kan dette bli en realitet. Aldersgrensen på reisestipend ble innført i 2001, da spurte daværende utdanningsminister Trond Giske om det er statens oppgave å betale hjemreisen til folk over 25 år.

NEWS

Mandat til okkupasjon

HISTORY PREVAILS AS STUDENTS FAIL

Last autumn, only about half the students passed historie grunnfag, the first-year basic course of history. Jon Spence is one of them. - I attended classes, did the exercises and studied extensively, he says. He feels his effort has been adequate and blames poor lectures and very specific exams for his dismal result. Professor Christian Meyer says one is surprised by the failure rate in this course. Spence tells how especially the older lecturers seem to lack inspiration. In fact, at one point, there came to an argument between students and a lecturer as students felt the lectures went well beyond the syllabus. Spence says he feels there is a good amount of arrogance within the university’s historical community, which he describes as a closed one. Meyer on his side points to the students’ mentality as the main reason for the results. -When I give lectures at eight in the morning only one third of them show up, he says.

Aksjonister fra Boligaksjonen inntok etter nyttår Norsk Studentunion (NSU) sitt arbeidsutvalg i Bergen. Den eneste saken deres er sosial boligpolitikk. Tekst: EIRIK MELING eirik.meling@student.uib.no Foto: LARS MYHREN HOLAND headplanet_photos@hotmail.com

– Vi må representere studentene på saken vi er valgt på; vårt mandat er å jobbe for en mer sosial boligpolitikk. Gjør vi kun det samme som andre arbeidsutvalg har gjort før oss ville valget ha vært en vits, sier Geir Mjaavatn. Sammen med Siri Helle, AnneKathrine Vabø og Ståle Holgersen er han en av de fire boligaksjonistene som nå sitter i NSUs arbeidsutvalg, studentenes egen «regjering». 11 av 19 representanter i Unionsmøtet kommer fra Boligaksjonen, Sosialdemokratene har fem representanter, mens samarbeidslisten har tre. – Vi jobber godt med de andre representantene på Unionsmøtet, flere av dem har vi jobbet med før. Sosialdemokratene er fine folk på tomannshånd, men Arbeiderpartiet har mye av skylden for de problemene studenter og andre har på dagens boligmarked, sier Ståle Holgersen. – Vi tar oss av boligspørsmålet, mens andre representanter i Unionsrådet konsentrerer seg mer om andre aktuelle saker, sier Holgersen. AKSJONISME

FLERE BOLIGER. - Vår arbeidsmåte er rein aktivisme, sier Geir Mjaavatn og Ståle Holgersen fra kontoret til NSUs arbeidsutvalg. Boligaksjonen stod bak okkupasjonen av Sydneshaugen 10 i november i fjor. På spørsmål om arbeidsutvalget var med på denne aksjonen, svarer de «ingen kommentar». – Vi er ikke politikere, men aktivister, det skiller dette arbeidsutvalget fra de forrige. Vi ønsker ikke å drive lobbyvirksomhet overfor politikere, slik som kanskje har vært vanlig før, vår arbeidsmåte er rein aktivisme, sier Mjaavatn. – Det er viktig å understreke at Boligaksjonen er mer enn oss som sitter her, sier Siri Helle. Vår posi-

sjon her kan gjøre aksjonene, som er Boligaksjonens viktigste aktivitet, bedre. Målet vårt er på alle måter å arbeide for en sosial boligpolitikk, forklarer Helle. – Den nevnte okkupasjonen i november skjedde en uke før valget, er dette grunnen til at Boligaksjonen vant så klart? – Det er klart at det var bra for oppslutningen vår at Boligaksjonen okkuperte rett før valget, men en må huske at vi var de eneste med en skikkelig valgkamp. Vi skilte oss klart ut fra de andre alternativene,

Samarbeidslisten og Sosialdemokratene blir litt like, sier Holgersen. – Jeg tror også at innholdet appellerer, boligpolitikk engasjerer studentene, skyter Mjaavatn inn. – Politikerne i byen synes å ha lagt merke til vår valgseier, boligpolitikk er igjen på dagsorden. Særlig Arbeiderpartiet synest å ha skiftet kurs retorisk. Vår erfaring er dessverre at de sier mer enn de gjør, men boligsituasjonen i byen er i hvert fall på dagsorden igjen og det er bra, sier Mjaavatn. S

STUDVEST STUDVEST SØKJER NYHENDEJOURNALISTAR - Er du nysgjerrig? – Vil du påverke studentkvardagen gjennom ei slagkraftig avis? – Då treng Studvest DEG! Interesserte journalistar er innvitert til informasjonsmøte. – Foreløpig tid: Onsdag 29. januar klokka 16.00 (Endeleg tid vert kunngjort i neste nr.) – Stad: Maos Lille Røde, Kvarteret Vel møtt!

THE MISSING REPLY

Psychology student Elisabeth Kleppe asked for a written statement on her exam result last spring. Six months later there has still been no reply. In June, she was told to expect a processing time of about three weeks. Following several attempts to reach the censor there still was no response. Kleppe was given a telephone number, which turned out to be to a facility where the censor’s employment ceased half a year ago. Kleppe feels it should not be her task to chase the censor around. Birte Blomli of the department of psychology says inquiries like this usually take a couple of months to process. – In this case the circumstances have been extraordinary, she says. Kleppe, on her side, says there is no point in her considering resitting her exam now. - This has been a determining factor in my dropping out of psychology studies, she says. Psychologists’ performance poorest As the results from most of last term’s exams are ready, it is clear that the psychology students fail the most and medicine students the least. The psychology students presented a failure rate of 24 percent, up from 16 one year ago. This is clearly the poorest result within the university.

ALEXANDER KEMP 7

K T TEMA

HUNGRER ETTER UTDANNING De står i kø i flere timer med ett mål for øye: Å sikre seg et semesterkort.

MIDTEN

TRUSLER FRA SCENEN

UKAS ILDSJEL

De slåss og synger. Terrorrevyen har premiere på fredag.

Hvem står bak student kulturen? Sindre Didriksen er én av ildsjelene som driver Hulen.

SIDE 13

SIDE 14

22. januar 2003

«It’s a jungle out there!». Vi vet ikke hvem som sa det først, men utsagnet er iallfall fullt gjeldende for bergensstudentenes mediahverdag. Det er ikke måte på hvor mange meddelsomme mennesker som slåss om din oppmerksomhet. I strid med alle gode markedsføringsprinsipper løfter vi her våre konkurrenter ut av glemsel og obskuritet, og gir deg:

Guide til Bergens studentpublikasjoner

8

Injuria Redaktør: Bjørn Erik Mørkved Målgruppe: Folk med generell interesse for juss og det som skjer ved det juridiske fakultet I redaksjonen: Jusstudenter Utgis: 3 ganger i semesteret Format: Magasin Internett: www.juristforeningen.com/injuria/ Om Injuria: Inneholder både seriøse faglige artikler og rapporter fra studentlivet på Dragefjellet. Skriver også om saker i nyhetsbildet ellers som er av juridisk interesse.

AKA

K7Bulletin

Redaktør: Rullerende verv Målgruppe: Studenter generelt I redaksjonen: Åpent for alle. De fleste er studenter Utgis: Hver 5. uke (vedlegg til Studvest) Format: Magasin Internett: www.aka.uib.no Om AKA: AKA er et tverrfaglig forskningsmagasin for studenter og unge forskere. Det er også en mulighet for deg som er student eller stipendiat til å presentere ditt fagfelt utenfor lunsjrommet på instituttet, eller til å få greie på om det sitter en student et annet sted på universitetet og arbeider med det samme som du gjør, men med et annet faglig utgangspunkt.

Reaktør(er): Lars Bakke-Olsen (leder), Maria Griffin Huse, Sverre Stordal Målgruppe: Ansatte ved NHH og studenter i Bergen I redaksjonen: Redaksjonsmøtene er åpne, så i teorien kan hvem som helst skrive for avisen. Journalister med tillitsverv har første prioritet, i tillegg kommer en del frilansere Utgis: 6 ganger i semester Format: Tabloid, delt inn nyhets- og magasindel. Internett: www.nhhs.no/bulle (per 20.01.03 under oppdatering). Om K7Bulletin: K7Bulletin går inn i sin 39nde årgang og jobber med å fortsatt tale studentene ved NHH sin sak i en støyende mediehverdag. Avisen inneholder interne nyheter for NHH, noen faglige artikler, og kulturstoff av interesse for studenter ved NHH.

Atrium

Kula Kula

Redaktør: For tiden hele styret Målgruppe: HF-studenter og andre kulturinteresserte mennesker I redaksjonen: HF-studenter Utgis: 2 ganger i semesteret Format: Magasin Internett: www.hf.uib.no/andre/atrium/ Om Atrium: Atrium henvender seg til brede lesergrupper, men skal også publisere fagrelatert stoff knyttet til HF-fakultetet. Magasinet formidler studentkultur, og vil fremstå som en motvekt til mer kommersielle månedsmagasin. De vil være et samlingspunkt for folk som ønsker erfaring fra medievirksomhet. Det er rom for kreativ eksperimentering med form og innhold.

Redaktør: Hugo Torjussen Målgruppe: Alle med interesse for sosialantropologi I redaksjonen: Studenter ved institutt for sosialantropologi. Kula Kula trenger flere skribenter, ta kontakt med redaktøren Utgis: 3 ganger årlig Format: Magasin Internett: ugle.svf.uib.no/antro/default.asp?kategori=345 Om Kula Kula: Søker å reflektere noen av de faglige og sosiale aktivitetene som foregår ved instituttet, samt presentere en del av studentenes etnografiske bredde.

JAZZ PÅ KVARTERET

OM SMÅ OG STORE VITENSKAPER

Fredag starter en splitter ny jazzserie på Kvarteret. StåOppJazz er et samarbeidsprosjekt mellom Aktive Studenters Forening (ASF) og Kalleklev management. Jazzserien blir en del av helhusarrangementene på lørdager. Målet er å presentere jazz i verdensklasse, og ASF håper med dette å tilfredsstille et enda større publikum på lørdagene. Såvel rutinerte og anerkjente musikere som de unge talentfulle får slippe til. Først ut er Tarjei Strøm (trommeslager i Ralph Myerz & the Jack Herren Band) i samspill med blant andre Teddy Touch i Storelosjen lørdag 25. januar.

Studentradioen har et nytt program på lufta. Soft Science tar for seg de små og store tingene vi lurer på i verden, alt fra hva sukat er laget av til hvordan man lager blekk. Det første programmet gikk allerde mandag 13. januar, med temaer som Vanilla Coke, elektrisitet og røyking. Frekvensen er FM 104, 1 - 106,1 - 107,8, mellom 19 og 20.

Prosopopeia

QED

Redaktør: Morten Auklend Målgruppe: Alle som er interessert i litteratur I redaksjonen: Hovedsakelig hovedfagsstudenter ved litteraturvitenskap Utgis: 2 ganger i året Format: Magasin Internett: www.hf.uib.no/andre/prosopopeia/ Om Prosopopeia: Inneholder tekster av alle slag: Artikler, essays, anmeldelser, debattinnlegg og skjønnlitterære bidrag. Søker å være et frittalende litterært tidsskrift, og tar derfor med glede imot tverrfaglige bidrag. Til nettutgaven er Prosopopeia spesielt interessert i «smale» tekster; utdrag fra hovedoppgaver, semesteroppgaver og liknende.

Redaktør: Nils Henry Rasmussen Målgruppe: Studenter og ansatte ved mat.nat. I redaksjonen: Alle med tilknytning til realfag Utgis: 3 ganger om våren og 2 ganger om høsten Format: Tabloid Internett: qed.uib.no Om QED: Som fakultetsavisen for mat.nat. og søsterorganisasjonen av Bergen Realistforening, er QED sterkt myntet på realister. Men avisen er også fullt leselig for de fleste som tar høyere utdannelse, selvfølgelig i den grad man er interessert i matematikk, fisk, kjemi, meteorologi, osv. Åpne redaksjonsmøter avholdes hver torsdag kl. 20 i øverste etasje i Allégaten 36.

Replikk Redaktør: Knut Magne Aanestad Målgruppe: Alle som er samfunns- og kulturinteresserte I redaksjonen: Studenter ved HF og SV. Utgis: 2 ganger i året Format: Magasin Internett: www.uib.no/replikk/ Om Replikk: Replikk er et rom for tverrfaglig forskningsformidling og skrivepraksis knyttet til det samfunnsvitenskapelige- og historisk-filosofiske fakultet ved UiB. Formålet er først og fremst å gi hovedfagsstudenter fra disse fakultetene en felles arena. Det er et sted der studentene kan tenke høyt, et blad for refleksjon ut over det som foregår på de enkelte fags pauserom.

HiBiscus Redaktør: Siren Larsen Målgruppe: Studenter ved HiB og ellers I redaksjonen: Studenter ved HiB Utgis: 4 ganger i semesteret Format: Tabloid Internett: hibiscus.stud.hib.no Om HiBiscus: En felles avis for alle avdelingene ved Høgskolen. Fokuserer på sosiale arrangementer, interne nyheter for Høgskolen, og studentliv generelt.

Samviten Redaktør: Eirik S. Aasheim Målgruppe: Studenter generelt I redaksjonen: Stort sett SV-studenter Utgis: 3 ganger på våren, 2 ganger om høsten Format: Tabloid Internett: www.student.uib.no/samviten/ Om Samviten: Samviten har i hvert nummer en temadel, der stoff blir tatt opp med en samfunnsvitenskapelig vinkling. Det presenteres også en del nyheter, der man prøver å få frem saker fra SVfakultetet som ikke kommer frem i andre fora.

Brodd Redaktør: Ingen redaktør Målgruppe: Studenter I redaksjonen: Studenter, ingen fast redaksjon Utgis: 4 ganger i året Format: Magasin Internett: www.bamse.as/brodd/ Om Brodd: Et alternativt magasin som tar for seg saker av politisk og sosial karakter, med en sosialistisk vinkling.

Det medisinske fakultet har også egen avis og eget magasin, henholdsvis Incisura og Æsculap. Den russiske seksjonen har en nettavis ved navn Babusjka, www.babusjka.uib.no. I tillegg til alle disse kommer UiBs internavis På Høydene (http://www.uib.no/elin/nyheter/), nettmagasinet «Uhu!» (http://uhu.uib.no/2002/), og, kanskje den mest leste, Doavisa til Rosso. Mulig det også finnes andre studentpublikasjoner som vi ikke har fått med i denne oversikten. Kilder: Avisenes nettsteder og redaksjonsmedarbeidere.

S Tekst: INGEBJØRN BLEIE/bleie@online.noo

9

Når de gamle våkner... ...kan en forelesning fort ende med en tur i ambulanse.

SENIORSJEFEN. – Av og til må vi beskytte foreleseren i pausen slik at han eller hun får drikke teen sin i fred og ro, sier Jakob Skarstein, leder for Senioruniversitetet.

SAMFUNNSENGASJERT. - Jeg er her fordi det er mange interessante foredrag som tar opp aktuelle ting og samfunnsmessige temaer, dessuten er programmet svært variert, forteller Odd Lossius i køen foran Logen teater.

Det vrimler. Grå hoder, blanke isser, høyt hårfeste, køen er flere meter lang, semesterkortene går som varmt hvetebrød, den gangen hvetebrød var noe å trakte etter. Med stokker, krykker og rynkete smil stavrer de seg opp trappene. – Åh, jeg visste virkelig ikke at jeg måtte komme hit halv ti for å være i tide! Joda, ja, jeg fikk semesterkort. Godt nytt år! Damen kaver forbi oss, henvendt til Jakob Skarstein som nikker og smiler til de fleste som surrer rundt i Logen teater, lykkelige over å ha fått tak i den lille røde lappen med det viktige nummeret på. Klokken er rundt halv elleve og en halv time senere er det slutt på lapper og lykke. Semesterkortene er utsolgt, noen har stått i kø siden åtte. Sjelden har vel utdanning vært mer populært.

EN HEL GENERASJON – Jeg tror det skyldes utilfredsstillet kunnskapstørst og vitebegjær. Mange av de eldre som har vært yrkesaktive har ikke hatt mulighet til å ta utdanning eller drive med slikt som dette. En del mennesker tar igjen det de ikke fikk gjort i ungdommen nå, når de har tid og anledning til det. Noe som er ekstra artig er at her finnes det folk som sier at de «bare har folkeskolen» og mennesker som har vært professorer ved universitetet. Det er aldeles utmerket, synes jeg. Jakob Skarstein er leder for Senioruniversitetet. En veltalende, elegant herre med en uforglemmelig sløyfe som det krever mot å bære. Skarstein var i sin tid journalist i NRK og BBC. Han hadde grublet lenge på å få i gang et universitet for eldre i Bergen, men rakk aldri å gjøre noe med det før han ble pensjonist. – I starten var jeg litt tvilrådig, det er så mange gode tilbud i Bergen fra før, synes jeg.

Vi hadde først en prøveforelesning i 1997 i auditoriet på Bryggens Museum. Oppslutningen var kolossal, vi måtte avvise folk ved døren. I dag tar det halvannen time å selge 500 semesterkort. Det eneste studentene har til felles er ifølge Skarstein at de er ikke-yrkesaktive. Man spør ikke en dame om hennes alder må vite. – Nei, vi spør aldri om alder, men vi har nok hele skalaen her, fra i underkant av 60 år og opp i 90-årene. Det er snakk om en hel generasjon.

MÅ BESKYTTE FORELESEREN Praten går høylytt rundt runde bord, og i en krok sitter Ingrid Owren og strikker sammen med venninen Møyfrid Døskeland. De to har fem års jubileum i år. – I høst sto jeg i kø i en og en halv time, men fikk ikke billett. I dag har jeg fått nummer 387, forklarer Døskeland. Nummerlappene skal byttes i semesterkort. Tidligere har de eldre måttet stå i kø i kulda for å stille kunnskapstørsten, nå kan de strikke og drikke kaffe inne i varmen, mens nummerrekker blir ropt opp og man henter semesterkort mot 200 kroner. – Hvorfor er dere her? – Hvis du hadde sett professorene, da skulle det være selvsagt, sier Owren, som har fysikkutdanning fra Oslo. – Det er et forsøk på å lære og tenke, selv om man har blitt gammel, fortsetter hun: – Og jeg er eldre enn du tror... «Pensum» er trykket på et rosa A4-ark. Mye å glede seg til og noe for enhver smak, med titler som «Slik ble Vetlandet til. Glimt fra den geologiske historien» og «Ibsen og Kina». Blant foreleserne er generalsekretær i Norges Røde Kors, Jan Egeland, og tidligere kringkas-

tingssjef Einar Førde. Senioruniversitetet satser på en variert og bred profil. – Hva som gjør forelesningene populære kan være like mye forelesere som tema. Det er jo noen som er mer kjente enn andre, eller så er det forelesere som har vært her tidligere og som folk vet at er flinke, forklarer Skarstein. Men det er ikke bare dyktighet og kompetanse som verdsettes på et senioruniversitet, like viktig er at man snakker høyt og tydelig og skriver på «lysarkene» med så stor skrift at de på bakerste benk kan lese. – Mange av foreleserne ser på det som en utfordring å undervise her, og sier at det er morsomt å møte en forsamling som dette. Av og til må vi nesten beskytte foreleseren i pausen så han eller hun kan drikke teen sin i fred og ro. Studentene er så ivrige etter å prate, sier Skarstein.

EN TUR I AMBULANSEN Det er tid for første forelesning i vårsemesteret. Professor Ole Didrik Lærum skal snakke om brødrene Gerhard Armauer Hansen og Klaus Hanssen. Pionerer innen forskning på spedalskhet og tuberkulose. Sykdom flere i forsamlingen har et levende forhold til. Senioruniversitetet har et gjennomgangstema dette semesteret: Det offentlige helsevesen feirer 400 år, og det må selvsagt markeres. Salen i Logen er stappfull. Lærum forteller uanstrengt og strukturert, om Edvard Grieg som nektet å bli tatt bilde av bakfra fordi han hadde pukkelrygg på grunn av tuberkulose. Lærum har likevel funnet frem et bilde av Nina og Edvard med ryggen til kamera, som han viser på storskjerm. Og så var det Alexander Kielland som var blitt så feit at Klaus Hanssen ble nødt til å legge han inn, med forbud mot å drikke mer enn en flaske

vin om dagen. Studentene humrer og koser seg over Kiellands lyst på livet. Men det er likevel historien om Bergens finere fruer frekt beskuet i et noe uheldig øyeblikk, som får salen til å gå i oppløsning. – Det var den gangen det kommunale badet hadde åpnet i Bergen, da man hadde badedager for kvinner og for menn. Dette var damenes dag, men så hadde det seg slik at en 20 år gammel gutt hadde klart å åpne luka i taket og satt og så på de som badet. Damene gjorde anskrik, og en av de mest driftige løp opp til overlegen som satt i bygget ved siden av, hun sa forstyrret til han: «Og der sto vi helt nakne foran denne skittgutten!» Overlegen svarte behersket: «Ta det helt rolig, De frue, han kommer nok ikke igjen». Det tar en stund før forsamlingen får samlet seg etter Lærums levende skildring, og for noen kan påkjenningen ved å høre morsomme og triste beretninger fra sykdommens historie bli overveldende. En spinkel mann bæres ut i ambulansen lenge før Lærum har kommet til sin henrivende suksesshistorie. – Han fikk et illebefinnende. Slikt kan skje når gjennomsnittsalderen er så høy, sier Lilli Hantho i styret.

NÅDELØS MUMLING Forelesningen nærmer seg slutten, de som må bæres ut er båret ut og gode historier har fått synke. Nå er det studentenes tur. Noen forteller fra egen barndom og noen stiller spørsmål, men forsamlingen er ikke nådig mot de som ikke presenterer seg høyt og tydelig. Da sprer en slags unison mumling seg fra første til bakerste rad: Mumle, mumle, mumle, «høyere!», mumle, mumle! Engasjementet er elektrisk. Skarstein tror en slik type motivasjon bør være tilstede hos enhver student: – Man må gå til et studium fordi man har lyst. Så lenge man har lyst er det greit. Det jeg er redd vil skje i dag, på grunn av konkurransen i samfunnet, er at de unge tar en spesiell type utdanning mer av plikt enn av lyst, med tanke på jobbutsikter. Det er selvsagt høyst forståelig, men man bør heller studere noe man har lyst til å studere. Man kan se på utdanning som intellektuell trening, nyttig i enhver sammenheng. Jeg har inntrykk av at det er mer vanlig å velge slik i utlandet. Et godt ekempel jeg kan trekke frem er fra min tid i BBC i London. Her jobbet det blant annet en journalist som var utdannet sivilagronom og en som var utdannet kjemiker. Det var almin-

DEALING. Noen har stått i kø i et par timer for å skaffe seg disse lappene som sikrer en plass ved Senioruniversitetet.

nelig at folk tok den utdannelsen de hadde trang og lyst til å ta. Jeg har aldri glemt det, hvor forbløffet jeg ble over disse journalistenes bakgrunn. Lærum har forlatt podiet, massen løser seg, halter, småløper skravlende ned trappene. Det er en uke til neste gang de møtes, eller kanskje ikke helt, myten om den sosiale stu-

dent blekner ikke med årene. Det kan Skarstein smilende bekrefte: – Det er utbredt i denne forsamlingen at man går ut etter forelesning, drikker te og har det hyggelig!

S

MARTE BJERKE/mabjerka@online.no HENRIK OMTVEDT JENSSEN/henrik.jenssen@student.uib.no

VENTETID. Praten går høylytt, kaffen glir ned og strikkepinnene smatter. Venninnene Ingrid Owren (t.v.) og Møyfrid Døskeland er her for femte år på rad.

K

KULTUR 22.JANUAR 2003

GRATIS RØYK

VRAKER CLINTON

Mens Helsedepartementet like før jul forberedte annonsekampanjen som skulle skremme vannet av røykerne, holdt Studentersamfundet Chateau Neuf fest for sine ansatte der den nye leverandøren Tiedemanns Tobaksfabrik ble presentert. På bardiskene stod glass med gratis sigaretter til festdeltakerne. – Vi fikk beskjed fra Tiedemanns advokat om at dette er fullt lovlig, sier Thore Hopperstad, ansvarlig for festen og daglig leder for Chateau Neuf servering. Dette er ikke Kari Huseby, avdelingsdirektør for avdeling tobakk i Sosial- og helsedirektoratet enig i, hun kaller utdelingen ulovlig, melder Universitas.

Bill Clintons primadonnanykker gjør at Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim, ISFiT, takker nei til besøk fra USAs tidligere president. ISFiT jobbet lenge for å få besøk av Clinton, men valgte å vrake han da han stilte urimelige krav. – Vi fikk krav om billetter på første klasse, og så krav om privat jetfly. Avstanden mellom det han sier og det han gjør ble så stor at vi ikke kunne godta det, skriver leder Øystein Mørch i ISFiT i en pressemelding til Under Dusken.

Lærerterror – Schmokk! En lærerstudent langer ut mot en annen lærerstudent. Slaget treffer med et dumpt smell. Hun faller og blir sparket mens hun ligger nede. Har lærerutdanningen gått fullstendig av skaftet? – Her går det unna! roper en ung mann inn i en mobiltelefon. Studentradioen er på tråden; de har kanskje skaffet seg et scoop? I bakgrunnen tar en kvinnelig lærerstudent noe som ligner på et karatespark på en av de mannlige og han flyr høylytt bakover etter å ha blitt... vel, ikke truffet, han later bare som. Lærerskolestudentene skal nemlig lage revy, og ikke hvilken som helst revy. Det vi har vært vitner til er forberedelsene til selveste Terrorrevyen. Og den krever litt slåssing.

UTVIDELSE AV TERRORBEGREPET – Med denne revyen tar vi terrorbegrepet, strekker det og knuser det. Terrorbegrepet er oppbrukt. Alt kan være terror, men ikke samtidig og på samme måte for alle. Slik er det med for eksempel mobiltelefoner, og slik er det kanskje med de større sakene også, sier revysjef Einar Bjarkø (22) etter at Studentradioen har fått sitt. Ifølge pressemeldingen skal terrorister kuppe aulaen på lærerhøgskolen på Landås fra 24. til 31. januar. Da skal tilsammen 60 involverte, derav ni skuespillere, fem dansere og ti musikere, utvide kultursatsningen i Årstad bydel. – Veldig mange studentrevyer og -arrangementer flytter seg til Kvarteret. Vi ønsket å knytte revyen til skolen og nærmiljøet, sier revysjef Einar.

TRUSLER OM TERROR I tillegg til særdeles realistiske slåsskamper får

TERRORISTER? Lærerstudentene Elisabeth Nielsen (f.v.), Magnus S. Sørvig og Andreas Hjelmervik er egentlig veldig snille. De bare later som om de er slemme fordi det snart er premiere på Terror-revyen. vi blant annet bevitne fryktelig humor, litt politikk og sånt, grotesk musikk, dagligdagse hendelser, søppeltømmere, bakholdsangrep fra mørkemenn og en svensktopp-duo som slett ikke er det de gir seg ut for å være. – Om noen dager er det... poff...kanon!, sier revysjefen, som i en bisetning nevner at Terrorrevyen er tidenes mest oppskrytte lærerskolerevy. Likevel står mediene i kø for å snakke med de unge terroristene, og denne uka skal de terrorisere andre bergensstudenter.

Verken univeristetsstudentene eller de på handelshøyskolen kan føle seg trygge. Så nåde deg, altså, om du ikke kommer på revyen. Revysjef Einar har et glimt av spøkefull terror i blikket: – Kommer du ikke og ser oss, er du mot oss, og da må du selv ta følgene av det. Jeg trenger kanskje ikke nevne at vi har med våpen i revyen?

TEATER TERRORREVYEN Lærerhøgskolen på Landås

24.-31. JANUAR KL. 19.00 Tekst: CAMILLA KROGLI HANSEN/

S camillakanel@hotmail.com Foto: ERIK REITAN/bilbane@hotmail.com

Unik fredspris – Hovudmålet no er å etablere prisen som eit kjent omgrep mellom studentane i Noreg, men sidan prisen er den einaste i sitt slag i verda har vi også stor tru på det internasjonale potensialet. Det seier Tryggve Eng Kielland om studentane sin fredspris som vert delt ut anna kvart år på den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim, ISFiT. 28. januar vert det for tredje gong i historia gjort offentleg ein vinnar. I samband med det pågår det no ein møteturné, og som ein lekk i denne arrange-

rer SAIH i morgon debatt på Kvarteret. Situasjonen for dei tidlegare vinnarane av fredsprisen, Antero Benedito da Silva frå AustTimor (1999) og Min Ko Naing frå Burma (2001), er tema. – Prisen i 2001 kom på eit moralsk veldig viktig tidspunkt for studentane i Burma, seier Camilla Buzzi, hovudfagsstudent i statsvitskap og ein av dei som skal ta del i debatten. Ho fortel at situasjonen i landet ikkje har endra seg stort dei siste to åra. Organisjonen All Burma Federation of Student Unions fungerer berre som undergrunnsorganisasjon, og Naing sit framleis fengsla. Likevel meiner Buzzi at prisen har hatt mykje å seie for studentane, og mint dei på at dei ikkje er gløymde. Det har

vorte auka fokus på kampen dei kjempar. Journalist og hovudfagsstudent i geografi Noralv Pedersen, samt Kai Grieg frå Raftostiftelsen er to andre som skal fortelje om stoda i dei to landa i kveld. Turneen er ei satsing for å få profilert prisen i heile landet. – Fredsprisen er ikkje eit Trondheims-prosjekt, presiserer Tryggve Eng Kielland i fredsprisgjengen til ISFiT. Kven som helst kan nominere kandidatar. I priskomiteen sit det studentar frå alle universiteta i Noreg, i tillegg til Thorvald Stoltenberg, Anne Grosvold, Gro Bækken og Stein Tønnesen. Landsomfattande organisasjonar som SAIH, NSU og StL står bak. - Vi vil at studentar over heile landet skal

MØTE STUDENTENES FREDSPRIS Speisalen, Kvarteret

23. JANUAR KL. 18.00

vite om og engasjere seg i denne prisen, seier Kielland, som altså også har tru på internasjonal interesse med tida.

S Tekst: MARIA PARR/maria.parr@student.uib.no

13

K

KULTUR 22.JANUAR 2003

UKAS ILDSJEL

KASSETT PÅ MOTEN

ENTUSIASTISKE SKOLEBARN

Royal Rooster spiller musikk forankret i 70-tallet, litt før kassettens storhetstid. Likevel slår de nå til med en kassettutgivelse som lanseres under konserten på Hulen i morgen. Bandet vant ZOOM i Bergen i fjor, og gikk dermed videre til landsfinalen i Oslo. Et annet bergensband som har mye å glede seg over for tiden er Ephemera. De slipper ny plate i februar, og er dessuten nominert til Spellemannsprisen for abumet «Balloons & Champagne».

Fotokunstner Siv Systad viser for tiden utstillingen som har fått navnet «Energi i skolen» på Galleri Fisk. Arbeidet er resultatet av et prosjekt Systad gjorde i klasse 7b ved Paradis skole vinteren 2001/2002. Hun har ønsket å fokusere på sider av skolehverdagen som sjelden kommer fram i media. Bildene formidler energi og entusiasme framfor lavt faglig nivå og dårlig innemiljø, som ofte står sentralt i debatten om den norske skolen.

Møt ildsjelene bak det brede kulturtilbudet til studentene i Bergen.

Sindre Didriksen (25) Tar litt småfag på UiB, skal tilbake til ingeniørstudier på HiB. ■ Meritter som frivillig: Har blant annet skylden for at band som Ash og Bob Hund har avlagt byen flere visitter de siste årene. Sammen med Tor Henrik Solbakken er han bookingansvarlig på Hulen. ■ Bakgrunn som frivillig: – Broren min tok meg med på Hulen på bursdagen min i 1998. Med ti i promille og sugen på personalgodene, ble jeg overtalt til å begynne å jobbe i baren. Like etter fikk Hulen økonomiske problemer, noe som økte engasjementet hos folk. Jeg var en av dem som fikk lyst til å stå på. Dermed ble det to år i styret, platesnurring, tegning av barer, fiksing av scene og hjemmeside, og sist men ikke minst jobbing med band. ■ Dette er Hulen: – Vi jobber med å ha et godt og bredt kulturtilbud for alle studentene i Bergen. Bjørn Rosenstrøm kommer ikke til å stå på scenen her, men generelt vil vi være et vanlig studentsted med fokus på musikk av høy kvalitet. ■ Aktuelt akkurat nå: – Vi er inne i en periode med utrolig mye på programmet. Det blir en blanding av musikk folk har hørt før og nykommere, Madrugada, Big Bang, Sgt. Pepper, Erlend Øye... ■ Visjoner og ambisjoner: – Hovedmålet er å få pusset ordentlig opp, så vi kan slippe å tenke penger, penger, penger hele tiden. Vi ønsker at bra band skal kunne spille her uten at vi er avhengige av alltid å

trekke fulle hus, sier Didriksen. ■ Mengde frivillig arbeid i uka: – Når jeg satt i styret og arrangerte alle konsertene ble det litt mye. Lange økter på kontorene inne i fjellet endte blant annet med bronkitt. Nå har jeg blitt flinkere til å disponere tiden, og både booking og hjemmesidejobb kan gjøres hjemme. ■ Mengde studier i uka: – Jeg prøver jo å ta noen vekttall i semesteret. Men med all tiden som går med på Hulen tør jeg ikke ta opp studielån, jeg jobber heller ved siden av. ■ Beste minne fra organisasjonslivet: – Å, det er mange. Konsertene med Ash og dugnadene om sommeren har vært enormt gøy å være med på. ■ Verste minne fra organisasjonslivet: – Egentlig ingen, men når man ikke klarer å begrense seg blir man jo litt sliten og lei av og til. Også det at Hulen holdt på å gå konk, men det snudde seg forsåvidt til å bli noe positivt. ■ Noen ord til studentene i Bergen: – Det virker som det eksisterer fordommer om «satans hule», disse må folk selvsagt ikke tro på. Det er helt vanlige studenter som kommer hit. Slipp unna Radio 1-musikken og kom på studentkro og mange bra konserter!

S

Tekst: BENTE VATN/bentemail@enter.vg Foto: THOMAS ALF LARSEN/tomasalf@hotmail.com

Stødig filmklubbskute Kva har filmklubbprogrammet til felles med partiprogrammet til Frp? Begge delar er garantert sikkert å gå rett heim hjå si målgruppe, utan vidare samanlikning, vel og merke. Spørsmålet er berre: Er programmet like spennande for folk som berre har lyst til å sjå filmar utan Tom Hanks eller Halle Berry, men som ikkje har studert den alternative filmmarknaden inngåande? Svaret er ja. Vårprogrammet til Bergen Filmklubb og Cinemateket USF er ute, og at dei som står bak dette har god peiling, er ikkje vanskeleg å skjøne. Litt for god peiling, til tider. Språket i filmomtalane blomstrar så mykje at ein skulle tru det var vårprogrammet til gartnarforeininga ein les. Det er faktisk meir boblande og sprudlande enn det brukar vere! Er det kanskje ein eller annan i den redaksjonelle staben som 14

prøvar å bevise noko? No vel. Det er velgrunna oppskryting i alle fall. For programmet er smikkfullt av godbitar. Merk spesielt stafetten med kinesiske Zhang Yimou og skrullete Pål Bang-Hansen i månadsskiftet april-mai, og eit Cinema Extraordinaire-program som er om mogleg enno betre enn i fjor. Animal Love-regissør Ulrich Seidl (BIFF 2002) hundsar blonde wannabe-modell bimboar i Models den 6. mars, i ein sterk og sær mockumentary der bodskapen ligg litt vel gøymd ifølgje programmet. Japanske Ringu 1 og 2 av Hideo Nakata er perfekt for dei som elskar det groteske men likevel utruleg vakre ved japanske skrekkfilmar. Elles i programmet kunne ikkje Harvey Keitel i Smoke og Blue in the Face kome på eit betre tidspunkt. Tenk at ein kunne røykje i kinosalen før i tida... Happy times. Alle som likar takeaway frå Avalon sine gamle lokaler skal sjølvsagt sjå Cyclo. Vi har sett den før, men Duften av Grønn Papaya-re-

FILM ANMELDELSE Bergen Filmklubb og Cinemateket USF

VÅRPROGRAM

gissør Tran Anh Hung sin fantastiske og sære film om sykkelbodet frå Ho Chi Mihn City som blir valdeleg kriminell er verdt å sjå igjen. Og medan vi snakkar om syklar, Vittorio de Sica sin Sykkeltyvene har vi i alle fall sett før. Også den verdt tilbaketuren. Eit for kjennarar raffinert program vert toppa med den geniale avgjersla om å vise Mark Frost og David Lynch sin sinnsjuke serie Twin Peaks på Filmklubben. Det forferdelege ved å vise serien i det grufulle, stygge, tunglufta og ekle Teglverket, kan knapt overdrivast. Serien er sjølvsagt ikkje meint for lerret,

men kven pokker bryr seg. Lite kulturelitisk å seie det, men dette vert likevel høgdepunktet i vår, lokalet til trass!

S Tekst: BJØRN T. BØE/bjorn.boe@student.uib.no

50 % P책 all mat i v책r restaurant i januar og februar!

Tlf 55 32 59 00

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Snus

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 18.30 Aggresso! 19.00 Metal Daze

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 H Dødtid 18.00 Feita FM 19.00 Fri import

22. januar 2003

LESERBREV

H HUMOR

i IMPORT

KULTUR

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Elektrolux 14.00 Brunsj 15.00 Tirsdag Tirsdag (R)

Vil du være med å sette dagsorden for studentene? Har du ord for meningene dine? Skriv et leserinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00.

Ingen krig mot Irak! En barbarisk krig om olje nærmer seg. Flere hundretusen vil bli drept når USA etter all sannsynlighet angriper Irak. Den norske regjeringen er beredt på å støtte denne krigen og bidra med våpen dersom FNs Sikkerhetsråd sier «ja». Men selv om USA og Storbritannia skulle invadere uten godkjennelse, er det lite som tyder på at myndighetene vil gjøre noen ting som helst for å protestere. Krigsmotstandere i Norge må stole på egne krefter for å stoppe dette barbariet og vi må avvise enhver norsk deltagelse. Statsminister Bondevik (eller Bombevik på folkemunne) er den mest krigshissende statsleder dette landet har hatt i nyere tid. Han har kriget i Jugoslavia, har F-16 fly over Afghanistan og er nå, som «trofast alliert», beredt til å delta i den tredje. Samtidig har vi en forsvarsminister som nikker smilende før høyreekstreme republikanere, les for eksem-

pel Donald Rumsfeld, er ferdig med setningen. Men heller ikke FN er noen fredsorganisasjon. Iraks befolkning vil lide like mye uansett hvilket flagg som er malt på de og rakettene, som siktes inn på dem. Dessuten har folk fått smake mer enn nok av FNs 12 årige sanksjoner, som har utradert offentlige tjenester og skapt et desperat mangelsamfunn. Medisiner og selv blyanter, er svært vanskelig å oppdrive. FN har drevet terror mot sivilbefolkningen, mens regimet sitter like trygt. USA, det eneste landet som har brukt atomvåpen i krig, har sagt de er rede til å trykke på atomknappen nok en gang. Bush sier han vil gjøre dette i «selvforsvar», mot noe Saddam Hussein kanskje kan gjøre i framtiden. Men USA er jo ikke i stand til å bevise at Irak har masseødeleggelsesvåpen! Våpeninspektørene er kun spill

for galleriet. Det første USA gjorde da Irak leverte rapporten, var å stjele den for å sensurere. Blant annet har de fjernet opplysninger om hvem som i sin tid leverte kjemikalier og annet utstyr til Saddam Hussein... USAs politikk stinker av dobbeltmoral. Irak sitter på 11 prosent av verdens oljereserver og er derfor svært lukurativt, særlig i en situasjon der USA trenger flere bein å stå på enn et ikke helt pålitelig Saudi-Arabia, og der Venezuelas oljetanker er blokkert. Dessuten har andre land, som Russland, Frankrike og Kina begynt å etablere seg på Iraks oljefelt. Med andre ord; USA har dårlig tid. Forhandlingene om Iraks olje er allerde i gang. Og Saddam Hussein, uavhengig om han har masseødeleggelsesvåpen eller ikke, skal fjernes og erstattes av et USA-vennlig (og Norge-orientert) diktatur. Statoil sikler vel de også. Dette handler nem-

lig om oppdeling av verden og storjakt på profitt, så da gjelder det å være raske til matfatet. Demokrati vil dessuten være for risikabelt for USA. Da kan jo irakerne begynne å kreve oljen selv (!), og det vil «vi» ikke ha noe av. Demokrati er det bare vanlige folk i Irak som vil kjempe for. De er også de eneste som kan fjerne regimet i Bagdad. En krig vil få varige og farlige konsekvenser. Hvilket land er det neste som blir ofret for USAs stormaktsgalskap? «Ondskapens akse» inneholder hvertfall Nord-Korea og Iran. Det er slik med dagens kolonipolitikk at når én fiende forsvinner, trengs det en ny. Hva skulle USA med et gigantisk militærvesen, hvis landet ikke hadde mer eller mindre konstruerte fiender? Vinner Bush og kobbelet av Blair og «Bombevik» denne krigen uten massiv politisk motstand vil det bety en alvorlig svekkelse av alle be-

vegelser som slåss for fred og rettferdighet. Derfor er den krigsmotstanden som organiseres av stor betydning. Over hele Europa, men også ellers i verden, er arbeidet i gang med å mobilisere til demonstrasjoner 15. februar. Ifølge den engelske avisen Daily Mirror, kan utrolige ti millioner folk være på gaten denne dagen, så sett den av du også! I Norge blir det demonstrasjoner i Oslo, Bergen og Trondheim, og over 50 organisasjoner, fagforeninger, fredsaktivister, sosialister, kristne, muslimer og solidaritetsorganisasjoner, er allerede tilsluttet Fredsinitinativet Ingen Krig Mot Irak.

THORLEIF BERTHELSEN INTERNASJONALE SOSIALISTER OG ANTIKRIGSNETTVERKET

Regjeringa må seie nei til krig i Irak! Samtidig med at Norge tar på seg rolla som fredsmeklar og nøytral mellommann i mange land i verda, er vi nå på veg til å vikle oss inn i ein krig som er både meiningslaus, mållaus og håplaus. Dette kan vi ikkje godta. Vår regjering må ta klar avstand frå planane om krig i Midtausten anten det blir i FN- eller NATO-regi. Det er uklart kva målet med krigen er, våpenkontroll eller å kaste styret. Irak utgjer ingen trussel mot USA eller verdsfreden i dag. Det er ikkje noko godt å seie om Saddam Husseins diktatur, men ein krig vil ikkje føre til at eit demokratisk styresett veks fram. I staden kan det føre landet ut i langvarig kaos. Ein krig blir ikkje ført mot ein person, men mot eit land. Det internasjonale samfunnet har påført den irakiske sivilbefolkninga store lidingar i over ti år. Ein ny krig vil gjere situasjonen endå verre.

18

Ein amerikansk og europeisk krig mot Irak vil styrke oppfatninga av at Vesten er anti-arabisk og antimuslimsk. Det vil berre auke terrortrusselen. Hovudoppgåva må heller vere å få slutt på den meiningslause og øydeleggande krigen i Palestina/ Israel. Den norske regjeringa må stå imot det amerikanske krigspresset og klarare argumentere for ei fredeleg løysing. Vi som har skrive under på dette oppropet tar klart avstand frå ein angrepskrig mot Irak, og vi krev at regjeringa tar hensyn til den overveldande opinionen i Norge som seier «Nei til krig!

KNUT S. VIKØR, FOR UNDERSKRIVARANE. Anders Bjørkelo, professor Gunnar Kvåle, professor Vidar Lehmann, professor Knut S. Vikør, førsteamanuensis

Nils Anfinset, NFR-stipendiat Steinar Askvik, førsteamanuensis Anne K. Bang, stipendiat Gunnveig Grødeland, student Reidar Grønhaug, professor Siri Helle, student Ståle Holgersen, student Anne Christine Johannessen, professor Kirsten Alsaker Kjerland, forskar Ståle Knudsen, stipendiat Gro Th. Lie, professor Jørgen Christian Meyer, professor Geir Mjaavatn, student Kjersti Moe, student Richard J. Natvig, førsteamanuensis Rune Nilsen, professor Inger Marie Okkenhaug, stipendiat Nils Skaug, professor Kjell R. Soleim, førsteamanuensis Anne-Kathrine Vabø, student Anne Nordrehaug Åstrøm, førsteamanuensis

TEGNESERIEKONKURRANSE Studvest er en avis av og for studentene ved Universitetet i Bergen. Velferdstinget er utgiver men står uten redaksjonelt ansvar. Studvest kommer hver uke med et opplag på 7.000, og gir ut 31 nummer i året.

Før jul utlyste Studvest en tegneseriekonkurranse. På grunn av få innsendte bidrag kommer nå en ny mulighet til å sende striper. Alle bidragene blir vurdert av en jury bestående av Frode Øverli, Lars Lauvik, Aslak Helgesen og kulturredaktør Marte Bjerke. Premien er en fast stripe i hvert nummer, samt 1500 kroner. Alle bidrag kan komme på trykk i Studvest. I de kommende numrene vil vi presentere noe av det innsendte materialet. Adresse: Studvest, Parkveien 1, 5007 Bergen. Mer informasjon kan fås hos kulturredaktør Marte Bjerke på 55 54 52 21 / 99 53 22 24

SØKNADSFRIST 9. FEBRUAR

K

UKAS ALBUM

UKAS LÅT 01. Numbers - «We Like Having These Things»

Bonnie «Prince» Billy - «Master & Everyone»

(Tigerbeat 6) I San Francisco sysler en gjeng x-pønkere og tullekopper med plateselskapet Tigerbeat 6. De står ansvarlig for noe av det mest< spennende innen lyd om dagen, samtidig som de viser «finger-med-speil-bak» til alle andre i bransjen. Her representert ved Numbers som spiller hysterisk og hoiende bandtekno full av aggressiv keyboardtrykking og grisete gitarstønn.

(Domino Recordings/MNW) Den gamle alkostubben Will Oldham er tilbake med et nytt countryalbum i kategorien «skittenrealisme». En affære så lavmælt at du kan høre en hullete cowboyboot trampe takten og bakfulle lepper sprekke mens de hvisker ut tekster til oppmuntring for alle som har blitt dumpet ved alteret, lurt rundt barten av en dame eller simpelthen tyllet i seg for mye Upper Ten.

KRONIKK 22. januar 2003

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55 54 52 21. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

I november i fjor ble den burmesiske jusstudenten Thet Naung Soe dømt til 14 års fengsel. Hans forbrytelse? Han hadde foldet ut et flagg med bilde av en påfuglsymbolet på Burmas forbudte studentunion, utenfor rådhuset i hovedstaden Rangoon. Hans kollega, Khin Maung Win, også han jusstudent, ble dømt til syv års fengsel for å ha delt ut løpesedler med krav om politiske reformer og løslatelse av politiske fanger, skriver Camilla Buzzi, hovedfagsstudent i statsvitenskap og intiativtaker til Støttegruppen for Burma.

Bleke utsikter for Burmas studenter to år etter fredsprisen Det er gått to år siden den fengslede studentlederen Min Ko Naing og All Burma Federation of Student Unions (ABFSU) ble tildelt Studentenes Fredspris under den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim for sin modige og ikkevoldelige kamp mot ett av verdens mest brutale styresett. Situasjonen til Min Ko Naing har kommet sterkere i fokus siden 2001, og kravene om at han skal løslates er entydige. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Burma og FNs spesialutsending for Burma har gjentatte ganger tatt opp hans sak i møter med burmesiske myndigheter. Likevel er Min Ko Naings dom - som utløp i 1999 - regelmessig blitt forlenget, senest for ett år siden. Forholdene for landets studentbevegelse har også forblitt uendret. Etter lang tids internasjonalt press mot Burma, kom en dialog endelig i gang høsten 2000 mellom landets militærjunta og opposisjonslederen Aung San Suu Kyi. Men samtalene har ikke munnet ut i for-

handlinger om Burmas fremtid, slik mange hadde ventet etter at Aung San Suu Kyi ble løslatt fra husarrest i mai i fjor. Lite tyder på at Burma er på vei mot et snarlig demokrati. Studentene i Burma har alltid hatt sterke tradisjoner for politisk engasjement. ABFSU ble dannet i 1936 som ledd i frigjøringsbevegelsen mot det britiske koloniveldet. Da borgerkrigen brøt ut ved selvstendigheten i 1948, utgjorde studentene kjernen i Burmas fredsbevegelse. Siden 1962, året da militæret tok over makten, har studentene dannet spydspissen i kampen mot diktaturet. I dag er studentene, både i Burma og i eksil, blant de mest trofaste støttespillerne for Aung San Suu Kyi og Den nasjonale liga for demokrati (NLD). Studentene er derfor blitt hardt rammet av myndighetenes undertrykkelse. ABFSU ble kjent ulovlig, og studentunionens bygning ved Universitetet i Rangoon ble jevnet med jorden kort etter maktovertagelsen i 1962. Studentenes utdanningsmuligheter er i sterk grad blitt

ofret for myndighetenes behov for å sikre egen overlevelse, og universiteter og høyskoler er blitt stengt med jevne mellomrom. I dag blir få ressurser satt av til utdanningssektoren. For studentene har myndighetenes ønske om å komme på godfot med verdenssamfunnet hittil hatt liten innvirkning. Fortsatt blir studenter trakassert og arrestert for sitt samfunnsenga-

blitt løslatt siden 2001 som ledd i tillitsbyggingen mellom juntaen og NLD. Likevel sitter mer enn 1.200 politiske fanger fortsatt i burmesiske fengsler, deriblant minst 150 studenter, ifølge Amnesty International. Svært få studenter er så langt blitt løslatt. Studenter med tilknytning til ABFSU soner i dag noen av de lengste dommene som er avsagt i Burma.

«Studentenes utdanningsmuligheter er i sterk grad blitt ofret for myndighetenes behov for å sikre egen overlevelse, og universiteter og høyskoler er blitt stengt med jevne mellomrom. I dag blir få ressurser satt av til utdanningssektoren.»

sjement. Mens NLD har gjenåpnet en rekke partikontorer siden 2001 og Aung San Suu Kyi har vært på reisefot for å treffe partimedlemmer, overlever ABFSU dels som en undergrunnsorganisasjon, dels i eksil. Og i august i fjor ble et tyvetalls studenter arrestert i Rangoon fordi de tilhørte en forbudt litteraturklubb. Rundt 500 politiske fanger er

Den 31 år gamle Thet Win Aung ble dømt til 59 års fengsel for å ha deltatt i ikkevoldelige studentdemonstrasjoner i 1998. Samme år ble hans kollega Aung Htun dømt til 17 års fengsel for å ha skrevet den burmesiske studentbevegelsens historie. Aung Htun hadde da allerede sonet fire år, deriblant to år i isolat, tidlig på 1990-tallet for sitt politiske enga-

sjement. Ingen av disse to er hittil blitt satt fri. Studentenes mulighet til å påvirke den politiske situasjonen er i dag begrenset. Men aksjonen til Thet Naung Soe og Khin Maung Win viser at kampviljen fortsatt er tilstede. Den dagen juntaen åpner for politiske reformer, vil sannsynligvis studentene på nytt stå i første rekke i kampen for demokrati og menneskerettigheter i Burma. For studentene i Burma er det til stor oppmuntring å vite at medstudenter verden over kjenner til deres kamp. De opplevde tildelingen av Studentenes fredspris i 2001 som et viktig håndslag. Men vi som er studenter i Norge har mange muligheter til å vise vår solidaritet med en studentbevegelse som overlever under svært vanskelige kår. Ikke minst kan vårt kontinuerlige press mot det burmesiske regimet bidra til å få Min Ko Naing og andre politiske fanger løslatt, og tvinge frem politiske reformer i landet. Det nytter tar du utfordringen?

LYSTEGNING: CAPITOLIO Foto: Sveinung Bokn

19

APROPOS

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55545221. Frist: Måndag klokka 12.00.

S

Minner fra kjøkkenet Da jeg var liten hendte det at jeg hjalp til hjemme. Jeg dekket bordet til middag, eller tok ut av oppvaskmaskinen. Da laget jeg ofte min egen lille lek. En lek på ramme alvor. Jeg fikk et nært og personlig forhold til kopper, fat, kniver og gafler. De var vennene mine. Alle glass av samme type måtte stå ved siden av hverandre i hylla, ellers kunne de føle seg ensomme. Stakkar lille gule tekoppen, helt alene innimellom alle de fremmede blå kaffekoppene. Alle måtte stå med hanken samme vei, på rad og rekke. Knivene vi hadde var stort sett hvite eller svarte. De svarte var finest. Derfor valgte jeg ofte heller de hvite når jeg dekket på, slik at de skulle føle seg litt bedre. Det verste var én hvit kniv innimellom alle de svarte. Stakkar lille stygge, hvite kniven. Jeg fortalte det aldri til noen, min hemmelige omsorg for de svake og utstøtte i kjøkkenhylla. Siden ballet det på seg. Jeg er glad i rødbeter på leverposteiskiva. Rødbeter er ikke alltid så lette å få tak på, særlig ikke med kniv. De glipper lett unna. Ikke rart, siden de snart skal dø. Jeg peker meg ut en liten rødbete. Den faller ned igjen i glasset i siste liten. Jeg prøver å få opp en annen, en som er større. Denne klarer ikke å stå imot, jeg har spiddet den med kniven. Men vent litt... Den store rødbeten skulle jo egentlig leve litt lenger! Den trodde for noen sekunder siden at jeg hadde valgt en annen. Det var stygt gjort. Bump nedi glasset igjen, unnskyld. Jeg må finne den lille rødbeten igjen. Det tar litt tid, jeg roter rundt blant 30 rødbeter. Men det var jo meningen fra begynnelsen av. Noen ganger klarer jeg ikke å rette opp igjen mine feiltrinn. Da har jeg en utvei, en kriseløsning. Jeg teller til tre, tre ganger. Det blir ni til sammen. En to tre, en to tre, en to tre. Det kan ikke bøte skaden fullstendig, men det hjelper litt. Eller jeg tar noen strafferunder rundt spisebordet. Tre eller ni runder. Aldri fire eller seks. Å stoppe midt i er verre enn alt. Da må straffen dobles, til tre ganger ni eller noe. Jeg gikk en del rundt spisebordet som barn. De siste årene har jeg blitt litt slapp. Kanskje har jeg det for travelt. Tankene flyr så lett bort fra det jeg driver med. Da er det lettere utendørs. På vei fra et sted til et annet trenger jeg ikke å tenke på stort annet enn å gå, å bevege beina framover. Da har jeg overskudd til å konsentrere meg. Enda godt. Bare gå på strek, bare gå på strek, bare gå på strek... Sabla store steinheller her. Men det går akkurat med store steg. Strek, strek, strek, strek, rute... Neijj!

KULTURVEKE MØTE/DIVERSE OPPSTARTMØTE Verftet, onsdag kl. 19.30. Arr.: Mediaverkstedet

STUDENTKRO Hulen, lørdag kl. 22.

POPFACE, TØYEN, LOCOTRONIC, TALENTET

PHOTOSHOP-KURS

Helhus på Kvarteret, lørdag kl. 21. Arr.: ASF

Verftet, tirsdag kl. 18. Arr.: Mediaverkstedet

DIAL M FOR MURDER Cinemateket, onsdag og fredag kl. 19.

TEATER

BIBELGRUPPEOPPSTART Allégaten 40, onsdag kl. 19.30. Arr.: Bergen Kristelige studentforb.

FREDSPRISMØTE

FILM

MUSIKK

VERTIGO Cinemateket, onsdag og fredag kl. 21.

TERRORREVYEN

Speilsalen, Kvarteret, torsdag kl. 18. Arr.: ISFiT og SAIH

ROYAL ROOSTER Hulen, torsdag kl. 23

Lærerhøgskolen på Landås, hver dag kl. 19.

BIERSTUBE

KARI RUESLÅTTEN

INFOFEST

RIKET Bergen Filmklubb, torsdag kl. 19.

Teglverket på Kvarteret, torsdag kl. 22. Arr.: RF

Teglverket på Kvarteret, fredag kl. 23. Arr.: ASF

Storelosjen på Kvarteret, onsdag kl. 20. Arr.: Studentteatret Immaturus

VINDU MOT BAKGÅRDEN

ÅPNINGSMØTE, UGLEZ

DOMINION GOTH CLUB

AUDITION

NORTH BY NORTHWEST

Speilsalen på Kvarteret, lørdag og søndag kl. 12. Arr.: Studentteatret Immaturus

DE FORTAPTE BARNS BY

Storelosjen på Kvarteret, fredag kl. 19.

Hulen, fredag kl. 22.

Cinemateket, søndag kl. 19.

Cinemateket, søndag kl. 21.

Bergen Filmklubb, mandag kl. 21.

reikestolen Horoskop for 2003 Du vil byrje semesteret med mykje pågangsmot og svært gode planar for det faglege opplegget. Dei første vekene får du med deg det meste av undervisinga, men dårleg vêr i byrjinga av februar vil imidlertid gjere at du vert forhindra i å møte på mange av forelesingane. Du vil då hamne litt etter dei andre på faget, men ikkje verre enn at du meiner du kan greie å lese deg inn att. Under ein ny periode med dårleg vêr i mars vil du finne ut at det er betre for eg å lese heime. Sjølv om dette gjekk dårleg i fjor, trur du at ELLES HAR VI REGISTRERT SIDAN SIST AT:

■ Av grunnar ukjende for oss har radiokanalen P4 hatt ein drastisk auke i andelen barneprogrogram, nyheiter på samisk og fokusering på utkant-Noreg, dei siste vekene. ■ Skandalejournalist Gerhard Helskog gjer alt for å kome tilbake i varmen. Sist observert i

Teikneseriekonkurranse: Vi presenterer bidraga her. Først ut er Francois Picot.

Etter gjentatte oppmodingar har vi eit gjensyn med astrologi her på bakerste side. Studvest gir deg ditt horoskop for vårsemesteret 2003. det no skal gå betre. Men uventa mykje tid gjeng med til å sortere og katalogisere CDane dine alfabetisk, og å finne ut kva som eigentleg er på alle dei umerka videokassettane. Neste gong du er på forelesing skriv læraren ein bokstav på tavla som du aldri har sett før i heile ditt liv. Siste del av april vil Bergen oppleve ei heitebølge som varer ut mai. Alle jentene i heile byen vil i dette tidsromet sole seg topplause i parken. Diverre vil du opphalde deg på lesesalen krampeaktig bøygd over ei bok.

På eksamen vil du likevel synes at det ikkje gjeng så aller verst. Men i gangen utanfor eksamenslokalet vil du møte ein mann med stålbriller. Han fortel deg at han har fått anna svar enn deg på alle oppgåvene, og han vil syne deg notatar som kan indikere at han har rett. I det du kjem ut skyar det over, og vi vil få ei lenger periode med mykje nedbør og ein del vind.

baksetet på ein svart Cadillac saman med Vazelina Bilopphøggers.

■ Torgeir Stensrud og Trond G. Kristoffersen i Finance Credit har forklart oss at grunnen til milliardunderskotet var dei store cateringutgiftene dei hadde.

■ Det ikkje skal svært mykje til for å kuppe valet i Velferdstinget. Vi gratulerer Bustadaksjonen som har flytta inn vegg i vegg med Studvest-redaksjonen.

Det var alt for denne gong.

■ Kjelder som vi ikkje kan avsløre, har fortalt oss at noko av grunnen til at det gjekk så dårleg med firmaet, var at Stensrud og Kristoffersen skal ha spist opp rekneskapsføraren sin.